Vilt og lam - Coop Norge

Finansminister Per-Kristian Foss:
Unner oss salt i maten
- men er egentlig litt imot
Han har nok en gang fått godkjent et nasjonalbudsjett.
Han har vært frontkjemper i slaget om skattereformen.
Han har pådratt seg jubel og vrede for omfattende
endringer i pensjonsreglene.
Per-Kristian Foss er på alle måter på
hjemmebane. Vi befinner oss i Oslo, der
han er født og oppvokst. Vi er i gangavstand
fra regjeringskvartalet, der han har
styrt landets økonomi siden oktober 2001.
Og - ikke minst - vi er på restaurant.
Foss har sakte, men sikkert, markert seg i
folkets bevissthet som en av de fremste
mat- og vinelskere i den sittende
regjeringen. Så vi lar de politiske triumfer
og nederlag ligge i dag. Vi vil snakke om
noe viktig. Vi vil snakke om mat.
Usnobbete forhold til mat
- Et
karbonadesmørbrød
kan være en
nytelse, sier
Foss. - Men
det forutsetter
at det
inneholder
kjøtt, eller i
det minste
ser ut som
det gjør det.
Jeg har ikke
overdreven
sans for
løvbiff og
Foss tok en karbonade med løk.
pommes
frites på et
gatekjøkken, men det kan sikkert duge det
også, bare det brukes skikkelige råvarer
og det fins flinke folk på kjøkkenet. Jeg har
i det hele tatt et lite snobbete forhold til
mat og vin. Er det godt, så er det godt.
Liker du rødvin til knekkebrød, er det greit
for meg, sier Foss.
Gode råvarer
- Jeg syns vi er blitt mye flinkere med mat i
Norge, sier Foss. Likevel kan vi bli bedre,
både hjemme, på restaurantene, på
veikroa og i butikkene. På noen områder
har vi råvarer i verdensklasse, men vi bør
kanskje bli flinkere til å utnytte dem. Vi er et
lite land som vanskelig kan hamle opp
med de store, internasjonale
produsentene når det gjelder mengde og
leveringsdyktighet. Da må vi satse på
kvalitet og lønnsomme nisjer. Jeg tilhører
dem som savner barndommens
fiskebutikk og slakterforretning, så det er
bra hvis de store butikkene etablerer
spesialavdelinger og bemanner disse med
kyndige folk, sier Foss.
- Burde ikke en finansminister bekymre
seg over prisene på nisjeprodukter?
- Folk vil ikke betale mer enn nødvendig for
vaskepulver, toalettpapir og øl, sier Foss. -
Men vi er et "lørdagsfolk". Nordmenn går
ikke av veien for å betale for kvalitet i
matveien når de skal lage seg noe godt.
Så jeg registrerer med glede at mange
entusiaster allerede er godt i gang med
produksjon av høyverdige
kvalitetsprodukter. Disse kjøper jeg gjerne
selv, også om de koster litt ekstra.
Kunnskap i glemmeboken
Statsråden er selv ektefødt bymenneske,
og har ingen problemer med å forstå at
stadig færre mennesker kan skjelne
mellom baug og akterende på en torsk.
- Vi er blitt mer urbane. Maten kjøpes
ferdig forberedt for kjøkkenet. Dermed er
mye gammel fisker- og bondekunnskap
gått i glemmeboken. Synet av et helt lam
Finansministere får sjelden gleden av å fatte beslutninger
som tilfredsstiller alle. Noen må betale for at andre skal få.
Sånt blir det bråk av. Og matlyst. Foss tar en karbonade
med løk.
eller en
usløyet fisk er
nok til å
skremme
vettet av de
fleste. Vi
trenger rett
og slett
fagfolk som
holder
gammel
kunnskap i
hevd, så de
kan hjelpe
oss og gi
gode råd.
Fisk skal
renses og
fileteres, kjøtt
skal stykkes
opp og
kanskje
Finansministeren er varsom
med saltbøssa, men bedyrer at
han unner folket salt i maten og
mer til!
marineres. Det er befriende å møte
butikkmedarbeidere som åpenbart kan
faget sitt, sier Foss.
Det er typisk norsk å
være fisk
- Hva er best på det norske matfatet?
- Vi har jo en kystlinje og flere havområder
som overgår det meste. Fisk og skalldyr
fra våre farvann er utsøkte råvarer, sier
Foss. - Tenk bare på hummeren! Du finner
ikke maken noe sted, kanskje med unntak
av den amerikanske svogeren som fanges
utenfor Maine. Og piggvar! En av de beste
hvite fiskene. Hakk den rå, bland med urter
og krydder, og servér den som tartar
med varm saus til. Nydelig. I tillegg har vi
krabbe og et utall delikate fiskeslag
…(fortsetter neste side)
31