Nr. 2, 2008 - Norsk Yrkeshygienisk Forening

nyf.no

Nr. 2, 2008 - Norsk Yrkeshygienisk Forening

Yrkeshygienikeren

Nr. 2, 2008

Kjemisk og biologisk

arbeidsmiljø i

forbindelse med

avløpsarbeid

Erfaringer fra målinger i avløpsrelatert

aktivitet i Trondheim 2003-2006

Side 3


Leder:

Hva er en risikovurdering?

Ser at dere leser lederen i bladet vårt. Det er bra. Da har jeg en kanal til å lufte

meninger i. Jeg har i den siste tiden kommet bort i flere tilfeller hvor jeg har diskutert

risikovurderinger av kjemisk arbeidsmiljø med andre. Det har vært i en bedrift, med

en HMS-medarbeidere i en bedriftshelsetjeneste og ved retting av ekamensoppgaver

til NYS.

Min frustrasjon er at NHO-modellen (ROS-modellen) for beregning av risiko brukes

også om kjemisk arbeidsmiljø. Vi er alle enige om at risiko er en funksjon av

konsekvens og sannsynlighet for at noe skal skje. Det siste, nemlig sannsynlighet for

at noe skal skje, er når vi snakker om kjemisk eksponering helt avhengig av

eksponering. Og da ikke om man overhode er eksponert eller ikke, men hvor høy

eksponeringen er. Og det er her problemet kommer inn for meg. Hvordan vurderer

dere eksponering? For meg blir dette spørsmålet nesten hele problemet og

utfordringen ved kjemisk eksponering og risikovurdering. Du kan ikke utrykke

risiko med noen grad av sikkerhet og faglighet uten å angi grad av eksponering på

en transparent og faglig måte.

Dette behøver nødvendigvis ikke innbefatte målinger. Hvis du er erfaren og tør å

angi med faglig sikkerhet at nivåene er under det man i dag regner med at kan

forårsake helseskade, så kan man det, under forutsetning av at man forteller hvordan

man har kommet fram til dette. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig å angi at det er

under norm. Normer forandrer seg etter hvert som ny kunnskap genereres, dette må

vi ha i bakhodet når vi gjør risikovurderinger. Det er heller ikke tilstrekkelig å si at

det er lavt, middels eller høyt. Hva er lavt for deg? Dette tilsier at vi må gi et visst

kvantitativt mål på eksponering.

Vi har en publikasjon fra Arbeidstilsynet, denne bygger på EN689. Burde ikke dette

vært en norsk standard, ikke en publikasjon? Kjemikalieforskriften krever at

arbeidsgiver skal dokumentere at eksponering er på et fullt forsvarlig nivå. Hvordan

gjør vi det uten å angi både kvalitative og kvantitative mål på eksponering? Hvis

dere bruker NHO–modellen og sammen med de ansatte klarer å plassere risiko for

en situasjon i gul faregruppe. Hva betyr det? Kan arbeidsgiver i ettertid bruke det for

å dokumentere at eksponering er på et fullt forsvarlig nivå?

Mitt budskap er: bruk Arbeidstilsynets orientering nr. 450 når dere vurderer risiko –

eksponering - kjemisk arbeidsmiljø. Det er ikke bare prøvetaking som omtales der,

den forteller grundig hva som skal gjøres før man gjør målinger, og dette er ofte nok

for å dokumentere eksponering. Og hvis det ikke er det, ja så skal det gjøres

målinger.

God risikofri sommer!

Vennlig hilsen

Kristin Svendsen

Leder Norsk Yrkeshygienisk Forening

Kristin.Svendsen@iot.ntnu.no

Neste: hvorfor skal det være vanskelig å bli sertifisert…

Yrkeshygienikeren

Nr. 2, 2008

Innhold:

Kjemisk og biologisk arbeidsmiljø i

forbindelse med avløpsarbeid . . . . 3

Arbeidsmiljøarbeid i renseanlegg

i Larvik – målinger/analyser

og praktisk risikovurdering . . . . 13

Hvordan bør bedriften/BHT ha

karlagt sitt kjemiske arbeidsmiljø

når Arbeidstilsynet

kommer på inspeksjon? . . . . . . . 16

HMS-økonomi – Verktøy for

å bedre prioriteringene og

kommunikasjonen . . . . . . . . . . . 18

Lokallagssamling på Lillestrøm . 20

IOHA 2008 . . . . . . . . . . . . . . . . 21

Aktuelt fra STAMI . . . . . . . . . . . 22

Velkomen til NYF Kurshelg og

Årskonferanse i Bergen . . . . . . . 23

Aktuelle kurs og konferanser . . . 24

Rutiner for utlevering av

navn på medlemmer . . . . . . . . . . 24

Fra tidsskrifthylla . . . . . . . . . . . . 25

Nye medlemmer . . . . . . . . . . . . . 26

ISSN 0802-2763 Nr. 2 - 2008

Norsk Yrkeshygienisk Forening

- NYF

Markaplassen 369

7054 Ranheim

Tlf.: 932 41 609

NYF på nettet:

http://www.nyf.no

Redaktør: Anna Nordhammer

Utforming: Eirik Moe, Stavanger

Trykk: Allservice A.s

Opplag: 390

Alle bidrag til Yrkeshygienikeren

leveres i Word 2000 for Windows

format på diskett eller e-mail.

Annet må avtales. Ta gjerne en

telefon og si i fra om hva du

sender. Redaktøren forbeholder seg

retten til å gjøre endringer.

Årsabonnement: Kr. 220,-

Annonsepriser i

Yrkeshygienikeren:

1/3 side 1.000,-

1/2 side 1.200,-

1/1 side 2.600,-


Kjemisk og biologisk

arbeidsmiljø i forbindelse

med avløpsarbeid

Erfaringer fra målinger i avløpsrelatert aktivitet i Trondheim 2003-2006

Av Åse Dalseth Austigard,

Yrkeshygieniker SYH/siv.ing, Arbeidsmiljøenheten, Trondheim kommune.

Sammendrag

Det er i perioden 2003 til 2006 utført målinger i tre typer

avløpsrelatert aktivitet i Trondheim. Målingene er utført

for Trondheim Renholdsverk AS og Trondheim Bydrift.

Fordeling av målingene mellom type arbeid er vist i tabell

1.

g

Hva Antall prøver Norm/vurderingsgrunnlag

Avløp Fettavfall Septikk Totalt

Endotoksin 49 29 8 86 Erfaringsdata, NL norm

Bakterier og sopp 36 11 8 55 Erfaringsdata

Tungmetaller 3 - - 3 Norsk norm, bly i luft

Ammoniakk (NH3) 34 - 4 38 Norsk norm, NH3 i luft

Hydrogensulfid (H2S) - 18 - 18 Norsk norm, H2S i luft

Tabell 1: Oversikt over utførte målinger

Målingene påviste varierende grad av behov for

vernetiltak, fra ingen tiltak til friskluftforsynt

åndedrettsvern. Rengjøringsoppdrag er det som i

hovedsak utløser eksponering i et slikt omfang at

åndedrettsvern må brukes, og det finnes sannsynligvis

flere typer rengjøringsoppdrag enn måleoperatør får rede

på under forberedelsene til måling.

Erfaringer viser at det er målinger av endotoksiner som i

hovedsak vil avdekke behov for åndedrettsvern. Unntaket

er der det viser seg å være særlig aggressive bakterieog/eller

soppkulturer. Sopp- og bakterieprøvene bør derfor

typebestemmes dersom man velger å utføre slike målinger.

Måleoperatør bør bruke verneutstyr ved alle målinger

hvor det virvles opp vanntåke eller støv. Svært høye

eksponeringer for endotoksin kan forekomme. Samtidig

er det mulighet for eksponering for bakterier og sopp som

kan gi sykdom.

Eksponeringsnivå for H2S over takverdi kan forekomme

ved håndtering av fettavfall. Slike topper ble ikke funnet

ved annet arbeid.

Det ble ikke påvist NH3 i konsentrasjoner som krever

oppfølging.

Innledning

Fra 2003 til 2006 har Bedriftshelsetjenesten/

Personaltjenesten i Trondheim kommune foretatt målinger

av biologisk arbeidsmiljø i forbindelse med arbeid med

avløpsanlegg, septikk og fettavfall. Målingene ble foretatt

for enhetene Trondheim Renholdsverk AS og Trondheim

Bydrift. Dette har skjedd på bakgrunn av at arbeidsmiljøet

var for lite dokumentert, og i tillegg var det uttrykt

bekymring fra de ansatte for hva de ble utsatt for.

For de eksponeringer hvor det ikke er etablert norsk

norm, er måleresultatet relatert til dokumentert

utenlandsk norm eller erfaringsdata oppgitt fra

analyselaboratoriet.

Yrkeshygienikeren

3


Yrkeshygienikeren

4

Prøvene for endotoksin og mengde bakterier og sopp er

analysert ved Pegasus Lab AB i Sverige.

Kjemiske målinger er foretatt av ammoniakk (NH3,

Dräger-rør) og hydrogensulfid (H2S, direktevisende

utstyr). Fettprøver ble sendt til analyse hos

Næringsmiddelkontrollen i Trondheim, nå

Analysesenteret. Det ble satt opp et regnestykke der det

ble sett på et worst case scenario over innånding fra

oppvirvling av fettavleiring.

Måleoppsett ble gjort i henhold til bestillingsnummer 450

fra Direktoratet for arbeidstilsynet [1] og presentert for

bedriftene. De første målingene ble bestilt av de respektive

arbeidsmiljøutvalg i 2003.

Norm- og vurderingsgrunnlag

Endotoksiner

Endotoksiner er giftstoffer fra gram-negative bakterier, og

befinner seg på overflaten av disse. Stoffene er løselige i

vann. For vurdering av helseeffekter knyttet til biologisk

eksponering, kan måling av endotoksinnivå være

hensiktsmessig i stedet for, eller i kombinasjon med, telling

av kolonier/celler av sopp og bakterier. Dette gjelder

spesielt ved forhold hvor det foregår stor oppvirvling eller

tåkedannelse som kan spre sporer.

Det er ikke etablert normer for akseptabelt

eksponeringsnivå i Norge. Måleresultater sammenlignes

derfor med de empiriske sammenhengene som benyttes

ved Akademiska Sjukhuset i Uppsala. Det er her prøver

sendt til Pegasus Lab AB analyseres. Pegasus Lab AB

oppgir følgende:

20 ng endotoksin/m 3 luft kan gi lettere

luftveisinfeksjoner

>100 ng endotoksin/m 3 luft kan lede til symptom som

feber og frostfølelse.

Endotoksinmålingene sammenlignes også med normen

som er satt i Nederland. Det finnes en utfyllende rapport

som grunnlagsdokumentasjon for fastsettelse av normen

[2]. Normen er satt til 50 EU/m 3 (EU er Endotoxin Units),

tilsvarende ca 5 ng/m 3 for 8-timers dag. Normen ble

gjeldende fra 01.07.2003. Fra 01.07.2001 var normen

200 EU/m 3 (ca 20 ng/m 3 for 8-timers dag). Planen for

innskjerping av normen var kjent fra begynnelsen.

Omregningsfaktoren kan være fra 7 til 17, men med 10

som det alminnelig brukte om man ikke har en spesifikk

bakterie som kilde.

Mikrobiologisk analyse, Bakterier og sopp

Vurderingen av luftkvalitet ut fra antall bakterier/sopp

som er funnet, bygger på laboratoriets tilbakemeldinger.

Det foretas analyser slik at antall bakterier og sopp i

prøvene kan telles, både totalantall og antall levende

organismer. Antallet kan gi informasjon om sannsynlighet

for negativ helseeffekt.

Bakgrunnsnivået av mikrobielle partikler (bakterier og

sopp) i uteluften når det ikke er en særskilt

forurensningskilde til stede, varierer fra 30.000 til

200.000 organismer per kubikkmeter luft (#/m3). Det

vanligste er likevel nivåer rundt 50.000 organismer. Det er

totalantallet som relateres til disse verdiene. Dette skyldes

at organismene ikke trenger å være levende for å gi

helseeffekt. Innendørs eller i nærkontakt med en

forurensningskilde vil nivåene øke. Pegasus Lab oppgir

følgende skala for vurdering av luftens kvalitet i

industrimiljø med tanke på mikrobielle partikler:

Totalantall mikroorganismer/m 3 luft Bedømning for industrimiljø


Lab, Uppsala). Casella-pumper (egne og Arb.med.avd)

med luftgjennomstrømning 1-2 L/min ble benyttet.

Anbefalt total luftmengde: 60-240 l for

mikroorganismer og 500-700 L for endotoksiner.

Luftgjennomstrømningen ble testet med rotameter før

og etter hver måling. Målingene er foretatt personbåret

i innåndingssonen og som stasjonære målinger.

Ammoniakk:

Dräger-rør nr. 6733231 med måleområde 2 til 30 ppm.

5 pumpeslag. Håndpumpe som ble tetthetstestet før

hver prøveserie. Dobling av antall pumpeslag gir

halvering av måleområdet. Ingen fargeendring tolkes

som eksponering under 1/10 av administrativ norm

(AN). AN for ammoniakk er 25 ppm.

Hydrogensulfid og metan:

Målt delvis med de ansattes eget utstyr. Verdier for

metan og hydrogensulfid er ikke systematisk notert av

de ansatte.

Fettavleiringer i avløpsnett:

Materialprøve lagt i beholder og analysert for

kadmium (Cd), bly (Pb), kvikksølv (Hg) og andel

tørrstoff.

Måleoppsett

Målinger ble foretatt som hele og halve dager, med

innslag av måling kun i eksponert tid.

Rengjøringsoperasjoner ble målt for selve

arbeidsoperasjonen. Andel eksponert tid ved arbeid som

innebærer mye kjøretid (ikke-eksponert tid) varierer

mellom 25 og 50 % avhengig av om det oppstår

problemer og i hvilket område man er. Dette er

sammenfallende for alle de tre gruppene.

Målingene er spredt over hele året. Unntaket er

hovedrenhold av avsilingskonteiner. Dette skjer kun om

sommeren.

Mange rengjøringsoperasjoner utføres kun ved

utstyrshavari, det vil si at kammer, utstyr og/eller

gulvoverflater må rengjøres før reparasjonsarbeider kan

gjennomføres.

Del 1: Fettavfall

Prosessbeskrivelse

Trondheim Renholdsverk (TRV) håndterer fettavfall fra

bedrifter og institusjoner som har fettavskiller i

forbindelse med sitt avløp. Tømmehyppigheten varierer

fra bedrift til bedrift, men minimum er en gang i året. De

ansatte som utfører dette arbeidet har stort kjennskap til

problempunkter, og det ble gitt beskrivelser av hvor de

opplever plager.

Yrkeshygienikeren

5


Tankbilen som henter fettavfall bemannes av to personer.

Håndteringen av fettavfall skjer ved at slange må kobles

til fettavskilleren. Noen steder gjøres dette ved tilslutning

på utvendig kran. Andre steder må slangen strekkes inn i

bygg og festes på fettavskiller, eventuelt settes oppi

fettavskiller for å suge opp massen. I denne prosessen skal

fettavskilleren spyles for at ikke fettkaker skal bygge seg

opp. Dette skjer noen steder automatisk.

Når tankbilen er full kjøres det til Spesialavfallsmottaket

hvor massen pumpes over i avsilingskonteiner. Den

blandes da med polymer for å phnokke (flokkulere) fettet.

Dette gjøres for å kunne sile av fettet som partikler.

Henting og tømming er målt under ett.

Konteineren er plassert i et presenningstelt i enden av

spesialavfallsmottaket. Det oppleves luktproblemer i

sorteringshall i forbindelse med tømming i og spyling av

konteiner. Det ble derfor foretatt stasjonære målinger i

lokalene. Måling i tømmehall er posisjonert ved fryserom

for vilt (påkjørte dyr), i sorteringshall ved arbeidspunkter

sentralt i lokalet.

Konteineren tømmes på deponi to ganger i uken. Etter

tømming spyles konteineren inni med høytrykkspyler før

den igjen tar imot fettavfall. Rengjøringen foretas av en

person. Hele prosessen fra man gjør seg klar til det er

ryddet opp etterpå tar ca 45 minutter, noen ganger mindre

tid. Denne spylingen skjer gjennom luker på oversiden av

konteineren. Personen som utfører arbeidet står da på

taket av konteineren. Avløpet fra avsilingskonteineren er

koblet til fettavskiller som tømmes ofte.

En gang per år er det hovedrenhold på

avsilingskonteineren. Dersom demontering og montering

Sted n

Endotoksin (ng/m 3 )

gj.snitt min maks

SD *

går greit, tar arbeidet i overkant av 4 timer. Arbeidet

innebærer demontering av filtrene i konteineren for å

fjerne fettkaker som tetter for filtrering. Det brukes

høytrykkspyler med varmt vann. Arbeidet skjer inne i

konteineren. Midtdeleren i konteineren er ikke mulig å

rengjøre fullstendig. Denne er derfor svært tung å få både

opp og ned. Det har blitt benyttet kjetting festet i

traktorskuffe for å hjelpe til med senking og heving. I

tillegg til kjemisk-/ biologisk eksponering, er arbeidet

varmt og fuktig, og innebærer fare for å skli. Tunge løft

kan unngås ved bruk av nødvendig løfteutstyr.

Opplevde plager og problem

Ved innhenting av avfall rapporteres at de noen steder har

opplevd kvalme og svimmelhet i etterkant. Det har hendt

at de har tatt en halv til en times pause for å komme seg.

De opplyste også at de verste punktene nå tømmes av

annen transportør.

De rapporterer ikke om feber eller influensalignende

symptomer, men fettsmak i munnen forekommer ved

rengjøring. Etter hovedrengjøringen ble det beskrevet

fettsmak som overdøver alle andre smaksinntrykk i 2-3

dager etter arbeidet, og at partner beskriver fettlukt av

hele kroppen selv etter dusjing.

Ut over dette beskriver arbeidstakerne i liten grad

helseproblemer.

Måleparametere

Det er foretatt målinger for endotoksiner, bakterier og

sopp (tot. antall og delvis artsanalyse) og H2S.

Måleresultater og vurdering

Alle måleverdiene var noe lavere i 2005 enn i 2003.

Vurdering

Henting/tømming 10 2,4 2,3 0,8 6,0 Periodiske målinger er nødvendig

Rengjøring 6 64 35 34 120 Overstigelse av norm. Åndedrettsvern (P2)

med dråpefilter er nødvendig

Hovedrengjøring 4 287 378 45 850 Friskluftforsynt åndedrettsvern er nødvendig

Tømmehall 4 1,3 1,1 0,2 2,5 Videre målinger er ikke nødvendig

Sorteringshall 4 0,4 0,3 0,2 0,9 Videre målinger er ikke nødvendig

3

Tabell 1.1: Måleverdier for endotoksin

Laveste verdi under hovedrengjøring (45 ng/m 3 ) ble målt i

en prøve hvor personen i liten grad oppholdt seg inne i

den høyeksponerte sonen inne i konteineren. Laveste

verdi utover dette var 102 ng/m 3 .

* Standardavvik


Mikrobiologisk aktivitet (#/m 3 )

Henting/tømming n=5

Arter av sopp Vurdering

Bakterier 2,1*10

gj.snitt SD

6

3,7*10 6

Bakterier maks 8,7*10 6

Sopp

gj.snitt SD

7,5*10 5

7,5*10 5

Sopp maks 1,6*10 6

Aspergillus versicolor De målte mengder er

Blandingsflora, Cladosporium, ”Bra”(2), ”Forhøyet” (2) og

Fusarium, Gjær, Penicillum ”Bra, men artene gjør at

chrysogenum, Penicillum Spp,

Penicillum variabile,

Streptomyces

luften bedømmes som

mindre bra” (1)

Rengjøring n=4

Bakterier 3,1*10

gj.snitt SD

6

4,7*10 6

Bakterier maks 1,0*10 7

Sopp 9,2*10

gj.snitt SD

5

1,0*10 6

Sopp maks 2,0*10 6

Hovedrengjøring n=1

Bakterier 4,9*10 5

Sopp 2,8*10 6

Tabell 1.2: Måleverdier for mikrobiologisk aktivitet

Dyrkbar andel sopp ligger i målingene normalt under 1-2 %.

For henting/tømming er det ikke store forskjeller i

gjennomsnitt og standardavvik mellom sommer og vinter

(oktober til mars mot april til september), men de laveste

nivåene ble målt om vinteren. For rengjøring ble både

laveste og høyeste verdi funnet om sommeren.

Måleverdier for prosessmålte prøver samsvarer med

heldagsprøver korrigert for eksponert tid ved samme type

arbeid.

Takverdi for H2S ble oversteget i ett tilfelle ved henting.

Dette skjedde et sted de angir som en versting. Ellers var

nivåene under 1/10 av norm.

Blandingsflora, Chrysosporium,

Gjær, Oidiodendron,

Penicillum chrysogenum,

Penicillum glabrum, Penicillum

Spp, Sterilt mycel

De målte mengder er

”Bra”(3), ”Forhøyet” (1)

Penicillum Spp De målte mengder er

”Bra”, men dyrkbar andel

sopp 39 %

Sted n Hydrogensulfid

(ppm)

Vurdering

gj.snitt

SD

min maks

Henting/tømming 8 0,1 0,2 0 13 Takverdi var oversteget i én måling.

Rengjøring 4 0,1 0,1 0 0,8 Tidligere data ikke slettet. Eksponeringen har

ikke oversteget 0,8 ppm.

Tømmehall 3 0 0 1 Inneholder vasking av konteiner etter at versting

var tømt foregående arbeidsdag.

Sorteringshall 3 0 0 0

Tabell 1.3: Måleverdier for hydrogensulfid

Konsekvenser for verneutstyr og

sikkerhetstiltak

Det ble som konsekvens av målingene anbefalt bruk av

trykkluftforsynt åndedrettsvern ved hovedrenhold av

avsilingskonteiner. Operatørene sa i etterkant av at dette

var innført og at de ikke lenger smakte fett i flere døgn

etter arbeidet.

Åndedrettsvern i form av filtermaske P2 (dråpefilter) er

innført i forbindelse det jevne renholdet.

For henting og tømming er det ikke innført krav om

åndedrettsvern, men det er påpekt at de ansatte må ha

Yrkeshygienikeren

7


Yrkeshygienikeren

8

filtermasker tilgjengelig, slik at dette kan tas i bruk på

steder de erfaringsmessig vet at forholdene er ille

(kombinasjon av P2 og filter mot H2S). De gir ikke en

generell beskrivelse som på forhånd kan peke ut de verste

stedene, dette baserer seg på erfaringer. Det kan imidlertid

se ut som om fiskeavfall og kanskje slakteri peker seg ut,

men det må antas at produksjonsvolum og

oppbevaringsforhold i tanken kan påvirke muligheten for

høy eksponering. Kummer som det er fare for å falle ned

i, må sikres.

Hånddesinfeksjon må være tilgjengelig, også i bilene.

De stasjonære målingene i sorteringshall var så lave at det

ikke anses å være behov for oppfølging, med mindre det

skjer prosessendringer som kan forverre situasjonen.

Oppfølging

De ansatte som jobber med farlig avfall har årlig

oppfølging med målrettet helseovervåking. Dette er ut fra

deres samlede eksponering, ikke bare fettavfall.

Det er behov for periodiske målinger av endotoksin for å

følge med på eksponerings-forholdene. Ut fra måledata er

det angitt behov for målinger hvert andre år, med 2

prøver for hver av arbeidssituasjonene henting av

fettavfall, rengjøring av avsilingskonteiner og

hovedrengjøring av avsilingskonteiner.

Sted n

Endotoksin (ng/m 3 )

gj.snitt min maks

SD *

Del 2: Septikktømming

Prosessbeskrivelse

Trondheim Renholdsverk håndterer tømming av

septikktanker i hele Trondheim kommune.

Tømmeintervallene varierer. De fleste har overløp for

væske, men noen steder er det helt lukkede tanker for

avløpsvannet. Tankene tømmes ved at sugeslange

senkes/stikkes ned i massen, hvorpå den suges inn i

tankbilen. Ved full tank kjøres det til inntakstunnel like

ovenfor Sluppen bro. Denne tunnelen fører kloakk til

Høvringen renseanlegg. Uhell med søl kan forekomme i

prosessen med å koble slangen til og fra.

Opplevde plager og problemer

Det er ikke gitt opplysninger om plager som kan skyldes

luftforurensning, men arbeidet ble antatt å gi eksponering.

Måleparametere

Det er foretatt målinger for endotoksiner, bakterier og

sopp (tot. antall og delvis artsanalyse) og NH 3 .

Måleresultater og vurdering

Målingene er foretatt i oktober/november og februar. Det

var varmt helt frem til målingen i oktober.

Vurdering

Henting/tømming 8 0,8 0,3 0,3 1,2 Under av norm. Kun kontrollmålinger

anbefales.

Tabell 2.1: Måleverdier for endotoksin

Mikrobiologisk aktivitet (#/m 3 )

Henting/tømming n=8

Arter av sopp Vurdering

Bakterier 5,3*10

gj.snitt SD

4

3,2*10 4

Bakterier maks 1,0*10 5

Sopp

gj.snitt SD

1,0*10 5

1,7*10 5

Sopp maks 5,3*10 5

Bacillus mycosides,

De målte mengder er

blandingsflora, Cladosporium, ”Bra”(7) og ”Bra, men

Gjær, Penicillum Spp, Sterilt

mycel, Streptomyces

artene gjør at luften

bedømmes som mindre

bra” (1)

Tabell 2.2: Måleverdier for mikrobiologisk aktivitet

Sted n Måleverdi (ppm) Vurdering

gj.snitt

SD

min maks

Ammoniakk 4 0 0 0 Målt med rør for måleområde 2-30 ppm. Ikke utslag

selv ved 4*luftmengden som er foreskrevet og for

målinger før utpumping starter.

Tabell 2.3: Måleverdier for ammoniakk


Arbeid med septikktømming viste seg å gi mye mindre

eksponering enn forventet. Dette skyldes sannsynligvis den

store innsuging av friskluft som skjer ned i kum under

arbeidet. Det er derfor en kontinuerlig strøm av frisk luft

forbi operatøren. Bilen står gjerne parkert minimum 10

meter unna, og med utblåsing av overskuddsluft over tak

på bilen.

Konsekvenser for verneutstyr og sikkerhetstiltak

Det er ikke innført krav om åndedrettsvern under arbeidet.

Hånddesinfeksjon skal være tilgjengelig på bilene.

Oppfølging

De ansatte følges opp i målrettet helseovervåking hvert 3.

år. De anbefales vaksine for difteri og stivkrampe.

Vurderingen må oppdateres jevnlig i samarbeid med

smittevernansvarlig i kommunen eller folkehelseinstituttet

ut fra lokal smittesituasjon.

Eksponeringen for endotoksiner var under ¼ av norm.

Eksponeringen er akseptabel. Det er ikke behov for

periodiske målinger, men det kan være hensiktsmessig å

foreta kontrollmålinger av og til. Som et estimat f.eks 2-3

målinger hver 2. år. Perioden kan strekkes slik at alle

årstidene dekkes.

Del 3: Avløpsanlegg

Prosessbeskrivelse

Arbeidet med avløpsanlegg er sammensatt. Det består av

alt arbeid i nett, med pumpestasjoner og ved renseanlegg.

Dette innebærer også arbeid i rom under bakken, hvor

kloakken føres åpent eller er i lukket basseng.

Arbeid i avløpsnettet er blant annet spyling og slamsuging

ute på ledningsnettet for å holde dette åpent. Det brukes

vann ved 200 bar trykk for å drive spyleslangen fremover. I

noen tilfeller brukes da slamsuger i samme ende under

spylingen. På grunn av trykket vil det ved dette arbeidet

oppstå vanntåke ved kummen hvor det arbeides. Det

arbeides i par: En har ansvar for slamsuging, den andre for

spyling. Den som suger slam står som regel nærmere enn

den som spyler.

Rundt om i byen er det overløpsrenner som må spyles med

jevne mellomrom. Tilsvarende er det også pumpestasjoner

hvor utstyret må spyles rent, både som rutine og i tilfeller

av motorvedlikehold og -havari. Det er også to

spylemagasin. Disse fungerer som oppsamlingsrom for å gi

trykk til å presse kloakken under Nidelven og over i tunnel

til Høvringen renseanlegg. Et magasin i gangen slipper

kloakk over i tunnelen.

Siste ledd er renseanlegg. Her er det mange

arbeidsoperasjoner med rengjøring som kan medføre høy

eksponering på grunn av at det virvles opp vanntåke eller

skjer brudd i utstyr som medfører åpen eksponering. Av

generelt renhold er det planlagt at alle gulv skal rengjøres

en gang per uke. I tillegg kommer disse

arbeidsoperasjonene:

• Behandling av sand og ristgods, inkludert transport til

konteiner. Operasjonene skjer lukket, men brudd på

utstyret/gjentetting forekommer, og da må det åpnes,

renses, vaskes og ev. repareres.


Yrkeshygienikeren

10

• Sand- og fettfang. Lukket basseng. Ukentlig spyling av

avløpsrenne for å hindre fett i å bygge seg opp,

hovedrengjøring med total tømming en gang per år.

Manuell inspeksjon etterpå.

o Basseng for kjemisk rensing/sedimentering må spyles

dersom det skal skje vedlikehold eller reparasjon i

bassenget. Dette skjer noen ganger per år

• Pasteuriseringsanlegg. Anlegget er endret i ettertid, og

skal det skal gjøres målinger her når resterende

ombygginger er gjort i anlegget.

o Gammelt anlegg: Tank som varmes opp til 70°C.

Tanken må spyles fra innsiden (prosessen er senere

endret til et lukket system med pluggkjøring for

rengjøring, sistnevnte ennå ikke målt). Separat

varmeveksler etter tanken. Må åpnes og spyles når

den går tett.

o Nytt anlegg: Rørsystem med oppvarming og

varmegjenvinner i ett. Renseplugg kjøres daglig

gjennom anlegget. Pluggen håndteres manuelt.

Måleresultater og vurdering

3.1: Måleverdier for endotoksin

• Sentrifugering av slam. Skjer i lukket prosess.

• Håndtering av ferdig råtnet slam er ikke målt.

Målingene er foretatt ved renseanlegget på

Ladehammeren. Målinger er foretatt som særskilte

oppgavemålinger og som generelle rommålinger.

Opplevde plager og problemer

De ansatte som jobber på ledningsnettet beskriver ubehag

ved tilbakekomst til arbeid etter ferier. Det dreier seg om

urolig mage og/eller feber. Nyansatte får reaksjoner ved

oppstart. Dette er mindre utpreget i renseanleggene, men

var merkbar på Høvringen før ombygging.

Måleparametre

Det er foretatt målinger for endotoksiner, bakterier og

sopp (tot. antall og delvis artsanalyse) og NH 3.

Endotoksin (ng/m 3 Sted n

)

gj.snitt SD * Vurdering

min maks PM = Periodisk måling med intervall

Slamsuging 6 17 29 0,3 74 Åndedrettsvern P2 med dråpefilter

ved spyling. PM 64 uker

Spyling 6 11 19 0,1 48 Åndedrettsvern P2 med dråpefilter

ved spyling. PM 64 uker

Spyling av overløp 4 87 74 22 192 Åndedrettsvern P3 med dråpefilter

og spylemagasin

ved spyling. PM 64 uker

Spyling av

3 20 16 9,1 38 Åndedrettsvern P2 med dråpefilter

pumpestasjoner

Rengjøring av

kjemisk basseng

Rengjøring av tank,

utenfor

Rengjøring av tank,

inni

Rengjøring av

varmeveksler

Stasjonær måling

kjemisk

fellingsbasseng

Stasjonær måling

pasteuriseringsanlegg

Stasjonær måling

slamavvanning

ved spyling. PM 64 uker

3 31 13 21 46 Åndedrettsvern P2 og hel

beskyttelsesdrakt. PM 1. hendelse

etter 64 uker

4 1,7 0,7 1,1 2,7 Åndedrettsvern P2 + kullfilter for lukt

og mulig sprut. PM 64 uker

1 4,3 Åndedrettsvern P2 + kullfilter og hel

beskyttelsesdrakt. PM 64 uker

3 3,3 0,7 2,5 3,9 Åndedrettsvern P2 med dråpefilter.

PM 64 uker

3 1,0 0,6 0,5 1,6 Kontrollmålinger hvert 2. år

8 0,5 0,4 0,2 1,1 Kontrollmålinger hvert 2. år.

Åndedrettsvern P2 ved spyling etter

oppskumming fra kum.

8 1,1 2,1 0,1 6,4 Kontrollmålinger hvert 2. år.

Åndedrettsvern P2 ved spyling etter

oppskumming fra kum.


Tabell 3.2: Måleverdier for mikrobiologisk aktivitet

g

Mikrobiologisk aktivitet (#/m 3 ) Arter av sopp Vurdering

Slamsuging n=6

Bakterier

4,7*10

gj.snitt SD

5

8,1*10 5

Bakterier maks 1,9*10 6

Sopp

1,4*10

gj.snitt SD

5

2,1*10 5

Sopp maks 5,1*10 5

Spyling n=6

Bakterier

2,5*10

gj.snitt SD

5

3,3*10 5

Bakterier maks 8,6*10 5

Sopp

1,1*10

gj.snitt SD

5

1,1*10 5

Sopp maks 2,9*10 5

Spyling av overløp n=4

*

Standardavvik og spylemagasin

Bakterier

2,1*10

gj.snitt SD

6

8,8*10 5

Bakterier maks 3,0*10 6

Sopp

1,6*10

gj.snitt SD

6

8,6*10 5

Sopp maks 2,7*10 6

Spyling av

pumpestasjoner

n=3

Bakterier

4,2*10

gj.snitt SD

5

5,9*10 5

Bakterier maks 1,1*10 6

Sopp

2,7*10

gj.snitt SD

5

2,4*10 5

Sopp maks 5,2*10 5

Rengjøring av

kjemisk basseng

n=2

Bakterier

1,1*10

gj.snitt SD

5

2,0*10 4

Bakterier maks 1,2*10 5

Sopp

7,6*10

gj.snitt SD

4

2,3*10 4

Sopp maks 9,2*10 4

Rengjøring av tank n=3

Bakterier

3,3*10

gj.snitt SD

4

1,5*10 4

Bakterier maks 4,2*10 4

Sopp

4,8*10

gj.snitt SD

4

1,1*10 4

Sopp maks 6,1*10 4

Rengjøring av

varmeveksler

n=2

Bakterier

8,1*10

gj.snitt SD

4

5,5*10 4

Bakterier maks 1,2*10 5

Sopp

1,1*10

gj.snitt SD

5

9,1*10 4

Sopp maks 1,7*10 5

S j åli 3

Blandingsflora,

Cladosporium, Gjær, Ikke

dyrkbart, Penicillum

variabile, Sterilt mycel

Blandingsflora,

Cladosporium, Ikke

dyrkbart, Penicillum Spp,

Penicillum variabile, Sterilt

mycel

Aspergillus ochraceus grp,

Aspergillus Spp, Aspergillus

versicolor, Blandingsflora,

Cladosporium, Penicillum

chrysogenum, Penicillum

Spp, Penicillum variabile,

Sterilt mycel, Streptomyces

Aspergillus Spp, Aspergillus

versicolor, Blandingsflora,

Cladosporium, Gjær,

Penicillum chrysogenum,

Penicillum Spp, Penicillum

variabile, Sterilt mycel,

Streptomyces, Eurotium,

Scopulariopsis

Aspergillus versicolor,

Blandingsflora,

Cladosporium, Penicillum

Spp

Aspergillus Spp, Aspergillus

versicolor, Blandingsflora,

Cladosporium,

Streptomyces, Trichoderma

Aspergillus fumigatus,

Aspergillus Spp,

Blandingsflora, Mucor,

Penicillum Spp,

Streptomyces

Luftens kvalitet er god

mhp bakterier og sopp

Luftens kvalitet er god

mhp bakterier og sopp

Luftens kvalitet er god

mhp antall bakterier

og sopp. Bedømmes

likevel som mindre

god på grunn av

sammensetningen

Luftens kvalitet er god

mhp antall bakterier

og sopp. Bedømmes

likevel som mindre

god på grunn av

sammensetningen

Normale mengder

Luftens kvalitet er god

mhp antall bakterier

og sopp. Bedømmes

likevel som mindre

god på grunn av

sammensetningen

Luftens kvalitet er god

mhp antall bakterier

og sopp. Bedømmes

likevel som mindre

god på grunn av

sammensetningen

Yrkeshygienikeren

11


Yrkeshygienikeren

12

Tabell 3.2: Måleverdier for mikrobiologisk aktivitet (forts.)

Stasjonær måling,

kjemisk

fellingsbasseng

n=3

Bakterier

4,0*10

gj.snitt SD

4

1,2*10 4

Bakterier maks 5,1*10 4

Ikke dyrkbart Normale mengder

Sopp

3,2*10

gj.snitt SD

4

9,0*10 3

Sopp maks 2,5*10 4

Stasjonær måling,

pasteuriseringsanlegg

n=3

Bakterier

2,2*10

gj.snitt SD

4

3,1*10 3

Bakterier maks 2,5*10 4

Sopp

gj.snitt SD

2,2*10 4

3,1*10 3

Sopp maks 2,5*10 4

Aspergillus Spp,

Normale mengder

Blandingsflora, Ikke

dyrkbart, Penicillum Spp,

Streptomyces

Mindre god pga arter

samme dag som

oppskumming

/rensearbeid

Stasjonær måling,

slamavvanning

n=3

Bakterier

2,3*10

gj.snitt SD

4

6,2*10 3

Bakterier maks 3,0*10 4

gj.snitt

Sopp

SD

2,3*10 4

6,2*10 3

Sopp maks 3,0*10 4

Aspergillus fumigatus, Normale mengder.

Aspergillus Spp,

Cladosporium, Penicillum Mindre god pga arter

Spp, Sterilt mycel,

Streptomyces

samme dag som

oppskumming

Dyrkbar andel sopp ligger i målingene normalt under 1-2

%.

Det er ikke dokumentert topper av H2S som er i

nærheten av takverdi. Fra andre renseanlegg vet man

imidlertid at dette kan være tilfellet. Det er derfor aktuelt

å foreta kontinuerlig logging over lengre tid og over

forskjellige rengjøringsoperasjoner for å få en sikrere

vurdering på H2S-nivået.

Det ble foretatt beregning på mulig oppvirvling av

tungmetaller i fettavleiringer. Dette ble vurdert slik at det

ikke utløses noen krav til oppfølging.

Konsekvenser for verneutstyr og sikkerhetstiltak

Det ble som en konsekvens av målingene gitt beskjed om

at det er behov for bruk av åndedrettsvern og støvler ved

alle rengjøringsoperasjoner. Rengjøring i basseng og

tanker krever i tillegg heldekkende vanntett dress.

Det er nødvendig med mulighet for håndvask jevnlig, og

fullt klesskift med kroppsvask før man skal spise og før

man går hjem. Anlegg som dette må ha toaletter

tilgjenglig i både ren og skitten sone.

Oppfølging

De ansatte som arbeider med disse arbeidsoperasjonene

har behov for målrettet helseovervåking. For tiden er dette

intervallet i Trondheim kommune vurdert til ca hvert 2.

år. Det er ut fra dagens smittesituasjon i området vurdert

nødvendig å gi tilbud om vaksiner mot difteri/stivkrampe,

men ikke mot hepatitt A, polio og tuberkulose.

Vurderingen gjøres i samarbeid med

smittevernoverlege/folkehelseinstituttet. Hepatitt A og

polio gis likevel dersom arbeidsgiver og den ansatte

ønsker det.

For spylemagasin er det behov for bygningsmessige tiltak i

form av ventilasjon for å redusere eksponeringsnivået.

Avslutning

Måleoperatør bør huske å bruke verneutstyr ved alle

målinger hvor det virvles opp vanntåke eller støv. Svært

høye eksponeringer for endotoksiner kan forekomme.

Samtidig er det mulighet for eksponering for bakterier og

sopp som kan gi akutt sykdom.

Det er i ettertid gjort vurdering i forhold til gravide

arbeidstakere. Vår vurdering var da at gravide ikke skal

utføre aktivt arbeid med rengjøring, spyling eller

slamsuging.

Litteratur

1 Kartlegging og vurdering av eksponering for kjemiske stoffer og biologiske

forurensninger i arbeidsatmosfære, Direktoratet for arbeidstilsynet, Bestillingsnummer

450, Oslo 2002.

2 Health Council of the Netherlands: Dutch Expert Committee on Occupational Standards

(DECOS): Endotoxins. Rijswijk: Health Council of the Neterlands, 1998. Publication no.

1998/03WGD. ISBN: 90-5549-22-1

3 Eduard, Wijnand (red.), 139. Fungal spores, The Nordic Expert Group for Criteria

Documentation of Health Risks from Chemicals. Trykket som Arbete och Hälsa nr

2006:21, ISBN 978-91-7045-825-5

4 Direktoratet for arbeidstilsynet, Administrative normer for forurensning i

arbeidsatmosfære, Oslo 2001, Bestillingsnummer 361


Arbeidsmiljøarbeid i

renseanlegg i Larvik

– målinger/analyser og

praktisk risikovurdering

Av HMS-rådgiver/yrkeshygieniker Kai Gustavsen,

Personal/HMS-avdelingen i Larvik kommune

Faktaopplysninger:

Larvik kommune er ISO-sertifisert etter standardene 9001

og 14001. Lillevik Renseanlegg tilhører resultatenheten

Kommunalteknikk i Larvik kommune. Byggeperiode

1998-2001, totalkostnad 180 millioner kroner.

Renseanlegget skal redusere tilførsel av forurensing til

Larviksfjorden. Anlegget er også driftssentral for

kommunens pumpestasjoner og øvrige renseanlegg. Det

rensede avløpsvannet slippes ut på 40 meters dyp utenfor

Lillevik. Anlegget behandler 9,5 millioner kubikk vann pr.

år og har 14 ansatte.

Våren 2005 var støvproblemene fra slamtørka så store at

det ble tatt opp i HMS-utvalget på Lillevik renseanlegg.

Tørka hadde vært problematisk helt siden tørkeanlegget

ble startet, men nå merket ansatte det på kroppen. Det

kom muntlige tilbakemeldinger om følgende symptomer:

• utslett

• såre øyne

• svie i hals

• kvalme

• svimmelhet

• tretthet

• hodepine

Slamtørka ble stoppet, og symptomene forsvant. Støvet

var vekk, men ansatte begynte å lure på om

eksponeringen kunne ha ført til skadevirkninger. Noe

måtte gjøres!

Kunnskap om arbeidsmiljø:

Ledelse, verneombud og ansatte opplevde symptomene så

alvorlige at det ble besluttet å søke bistand hos

kommunens HMS-tjeneste. Kommunens bedriftslege og

yrkeshygieniker utarbeidet en løsningsbasert

kartleggingsmetode for dette komplekse

arbeidsmiljøproblemet.

Bedriftslegen kjente alle ansatte fra rutinemessige

helseundersøkelser og vaksinasjoner. Bedriftslegen og

yrkeshygieniker gjennomførte en befaring på renseanlegget

slik at legen kunne bidra aktivt i det forebyggende

arbeidet. Det er et mål at kjennskap til arbeidsmiljøet og

ansattes arbeidssituasjoner skal gi ny kunnskap som kan

benyttes ved den årlige helseundersøkelsen.

Planer ble utarbeidet av HMS-tjenesten. Disse ble

forankret hos resultatenhetsleder for enheten

kommunalteknikk slik at det ble felles aksept for det

videre arbeid. Ledelsen var klar, det skal ikke stå på

penger for å bedre arbeidsmiljøet.

STAMI (Statens arbeidsmiljøinstitutt)

ble kontaktet:

Vi ønsket å utføre en kartlegging av hvilke biologiske

faktorer ansatte ble eksponert for. Kartlegging ville gi oss

kunnskap til å påvirke/endre eksponeringskildene. Dette er

et område som krever spisskompetanse innen helse og

kjemi. Verken utstyret eller kompetansen var i egen

organisasjon. I slike situasjoner er eksterne HMS-nettverk

av uvurderlig betydning. Jan Vilhelm Bakke ble

kontakten. Bakke er spesialist i arbeidsmedisin og overlege

i Arbeidstilsynet. Han hadde kjennskap til at STAMI ved

forsker Kari Heldal jobbet med å kartlegge arbeidsmiljøet

til ansatte ved renseanlegg. Da Kari Heldal ble kontaktet,

så hun at Lillevik-prosjektet kunne integreres i andre

arbeidsmiljøprosjekt på renseanlegg som var i gang. Vårt

lokale HMS-prosjekt ble en del av et større

forskningsprosjekt som kunne få nasjonal nytteverdi.

STAMI utarbeidet prosjektskissen: Kartlegging av helse og

eksponeringsforhold ved Lillevik renseanlegg.

STAMI-prosjektet inneholdt aktivitetene:

• Prøvetaking med personlige prøvetaking

• Måling av eksponering for mikroorganismer

• Måling av eksponering for hydrogensulfid

• Helseundersøkelser (bistand til å forbedre egen

helseundersøkelse)

• Spørreskjemaer for å kartlegge helseplager hos

ansatte

Yrkeshygienikeren

13


Yrkeshygienikeren

14

Prosjekt Lillevik:

Prosjektforslaget fra STAMI ble vedtatt iverksatt av

kommunens prosjektgruppe. Det ble utarbeidet

fremdriftsplan som viste de ulike aktivitetene og ansvar

for gjennomføring.

Det var satt av en dag til å rigge opp måleinstrumenter på

renseanlegget og i tørka. En dag ble benyttet til feltarbeid

og helseundersøkelse av ansatte. For at de medisinske

undersøkelser og målinger skulle skje under realistiske

forhold, startet vi slamtørka dagen før STAMI-teamet

ankom Larvik.

Helsesjekk før og etter:

Før ansatte kunne begynne å jobbe i tørka ble det utført

en helsesjekk av alle. Grunnen til det var å kartlegge

ansattes helsesituasjon før arbeidet i tørka startet opp.

Etter endt arbeidsdag ble den samme sjekken utført. Data

fra helseundersøkelsene vil danne grunnlag for å

bestemme hvordan arbeidsmiljøet i tørka påvirker helsen.

Helsesjekken bestod av prøvene:

• Nitrogen monoksid (NO) i utåndingsluft

• Lungefunksjonsundersøkelser (Spirometri) for å måle

lungekapasiteten

• Akustisk rhinometri for å måle hevelser i nesa

Eksponering for hydrogensulfid

ble målt med elektrokjemisk sensor (Odalog). Utstyret er

bærbart og logger eksponeringsdata ved valgte intervaller.

Elektrokjemisk logging av hydrogensulfid ble satt til

måling av intervaller på 15 minutter ved utvalgte

arbeidsoperasjoner. Utstyret ble brukt både stasjonært ved

at de ble plassert i tørka og i renseanlegget og ansatte ble

utstyrt med personbårne måleapparater.

Etter endt arbeidsdag i tørka måtte alle operatørene

gjennom ny helseundersøkelse. Dette for å se hvordan

arbeidsdagen i et støvfylt miljø hadde påvirket helsa.

Rapport ble lagt frem, og vi fikk ny kunnskap om:

• Bakterier

• Sporer fra sopp og actinomyceter

• Endotoksiner

• Hydrogensulfid

• Betydningen av god personlig hygiene

• Rene og urene soner

• At arbeidsklær skal være på jobben

Risikovurdering med bruk av bilder:

Ledelsen og personalet var motivert å se hva som kunne

gjøres av forbedringer på arbeidsplassen. Erfaringer fra

praktisk arbeidsmiljøkartlegging viser at det er viktig at

ansatte kartlegger eget arbeidsmiljø med tanke på risiko.

Ledere som inviterer ansatte aktivt med å risikovurdere

arbeidsmiljøet, kan oppnå flere forbedringer og økt

sikkerhet med relativt enkle midler og liten ressursbruk.

De vil se at ansattes erfaringskompetanse er en ressurs når

arbeidsmiljøet skal bedres. Uskreven kunnskap om de

ulike arbeidssituasjoner og hva som kan gå galt, har vi

kalt for ”taus” HMS-kunnskap.

En metode for å frigjøre ”taus” HMS-kompetanse er å få

oversikt over hvilke arbeidsoperasjoner/aktiviteter som

utføres i virksomheten. I dette prosjektet utarbeidet leder

og verneombud en oversikt som viste de ulike

arbeidsoperasjoner/aktiviteter på renseanlegget.

Verneombudet fikk i oppgave å fotografere de ulike

arbeidsoperasjonene som var beskrevet. Digitalt

fotoapparat ble benyttet slik at bildene kunne bearbeides

senere. Verneombudet kjenner de ulike

arbeidsoperasjonene og områder der det ”nesten gikk

galt”. Gjenkjennbare bilder fra ulike arbeidsområdene ble

innarbeidet i en presentasjon slik at de kunne benyttes på

et internmøte med ansatte fra de ulike miljøer tilstede.

Til hvert bilde/arbeidsoperasjon ble spørsmålene:

• Hva kan gå galt?

• Hva kan vi gjøre for å hindre at noe går galt?

Da bildene ble vist, ble det stort engasjement blant

deltakerne.

Innspillene ble notert fortløpende på tavle slik at alle

kunne se hva som ble foreslått. I alt ble 47 områder

risikovurdert. Som representant for kommunens HMStjeneste

synes jeg prosessen gav optimisme for det

systematiske HMS-arbeidet. Bilder fra gjenkjennbare

arbeidssituasjoner fikk frem den ”tause” HMSkompetansen.


Risikovurdering og prioritering av tiltak:

Materiellet dannet grunnlag for en risikovurdering.

Ledelsen på renseanlegget innarbeidet innspillene i en mer

systematisk ramme for risikovurdering. De ulike

problemer/observasjoner ble gradert i forhold til

sannsynlighet for at uheldige forhold skal oppstå, og

konsekvens dersom noe går galt. Resultater fra

risikovurderingen dannet nå grunnlag for prioritering. De

ulike tiltakene ble deretter prioritert i henhold til risiko,

økonomi osv, og vi sto da igjen med et antall tiltak som

gjennomføres innen en frist, og med hvem som er

ansvarlig for tiltaket. Det kvitteres når tiltaket er utført.

KLP Skadeforsikring har vært en viktig støttespiller for

undertegnede ved gjennomføring av praktisk

risikoanalyse. Forsikringsselskapet synes det er veldig

viktig at skadeforbygging blir satt i system og omsatt til

skadeforebyggende handling. Geir Grønsholt i KLP

Skadeforsikring ønsker å videreføre samarbeidet med

Larvik kommune om praktisk risikovurdering i andre

enheter.

NORVAR ble med

Risikovurderingen og det praktiske HMS-arbeidet på

Lillevik renseanlegg ble lagt merke til utenfor Vestfold. Av

NORVAR ble vi invitert til å utforme prosjektsøknad slik

at erfaringer og metode kunne gjøres tilgjengelig for alle

renseanlegg i Norge.

Internkontroll:

Det er et mål at prosedyrer som utarbeides av ledelsen i

samarbeid med ansatte skal inngå i virksomhetens

internkontroll. Prosedyrene inneholder tekst, bilder og

piler som pekte på bryter/kraner osv. Prosedyrene skal

henges opp godt synlig ved de ulike arbeidsstasjonene.

Originalene innarbeides i internkontrollmappa og vil årlig

revideres/ajourføres.

Til nå er følgende driftsprosedyrer med HMS-momenter

tilgjengelig fra NORVARs hjemmeside:

1. Drift av rister

2. Drift av septikkmottak

3. Drift av sand og fettfang

4. Drift av ventilasjonsrom

5. Små pumpestasjoner

6. Drift av Fyrrom

7. Kjemikalierommet

8. Drift av ventilasjonsrom

9. Bruk av kantina

Metoden videreføres nå til andre kommunale enheter:

Arbeidet som ble gjennomført på Lillevik renseanlegg har

vært et viktig bidrag for å omsette kvalitetssystem,

internkontroll og gjeldende lover og forskrifter til praktisk

handling. Metoden for praktisk risikovurdering der bilder

og de ulike yrkesgrupper er deltakere, gjennomføres nå i

andre kommunale enheter. Først ute er omsorgssektoren.

Undertegnede og Geir Grønsholt i KLP-Skadeforsikring

har bistått Lardal kommune med å gjennomføre praktisk

risikovurdering med bruk av bilder av virksomhetsområde

teknisk drift og vedlikehold. Aktiviteten skapte nytt

engasjement i kommunens HMS-arbeid.

Ønskes opplysninger om prosjektet kan undertegnede

kontaktes per telefon eller e-post.

Telefon: 33 17 1261 / 98231261

e-post: kai.gustavsen@larvik.kommune.no

Kildehenvisninger:

• Resultatrapport. Kartlegging av helse og

eksponeringsforhold ved Lillevik renseanlegg, forsker

Kari Kulvik Heldal, Statens arbeidsmiljøinstitutt

• Rapport praktisk risikovurdering, HMSrådgiver/yrkeshygieniker

Kai Gustavsen,

Personal/HMS-avdelingen i Larvik kommune

Norsk Vann, http://norskvann.no/arbeidsmiljo/forside

Yrkeshygienikeren

15


Yrkeshygienikeren

16

Hvordan bør bedriften/BHT ha

karlagt sitt kjemiske arbeidsmiljø

når Arbeidstilsynet

kommer på inspeksjon?

Av Wijnand Eduard,

Statens arbeidsmiljøinstitutt

Innledning

Egentlig er svaret på spørsmålet i overskriften enkelt,

Arbeidstilsynets orientering best. nr. 450 (AT 450)

inneholder etter revisjonen fra september 2002 en

systematisk oversikt over kartleggingsprosessen. Jeg gir

derfor en kort oversikt av kartleggingsprosessen slik som

den er beskrevet i AT 450 samt noen tips.

Kartleggingsstragien i AT 450

Strukturen i kartleggingsstrategien er at informasjon

samles inn og vurderes og deretter trekkes en av følgende

konklusjoner:

o Eksponering så lav at kartleggingen kan avsluttes og

rapporteres

o Eksponering er så høy at tiltak må gjennomføres og

følges opp med ny kartlegging

o Mer informasjon om eksponeringsnivå er nødvendig.

Fortsett til neste trinn i kartleggingsprosessen.

Kartleggings- og vurderingsprosessen består av fire trinn

og for hvert trinn øker kravet til dokumentasjon:

1. Innledende vurdering

2. Forundersøkelse

3. Detaljert undersøkelse

4. Periodiske målinger

Figur 1 viser en oversikt over kartleggingsprosessen.

Innledende vurdering

Den innledende vurderingen baseres på følgende type

informasjon:

o Brukes helsefarlige stoffer?

o Dannes helsefarlige stoffer?

o Foreligger arbeidsrelaterte plager?

o Frigjøres forurensninger til arbeidsatmosfæren?

o Jobber operatøren nær eksponeringskilder?

o Hvor lenge oppholder operatøren seg i forurenset sone?

o Tidligere kartleggingsrapporter

o Planlegges endringer i prosessen?

Tips:

Litteratursøk er spesielt viktig dersom

yrkeshygienikeren ikke har erfaring med den type

bedrifter som skal kartlegges.

Biblioteket på STAMI har linker til relevante litteratur

baser, låner ut bøker og kan bestille artikler (se

www.stami.no/ ?nid=55&lcid=1044).

Forundersøkelsen

Forundersøkelsen bygger på den innledende

undersøkelsen og søker å inkludere kvantitativ

eksponerings informasjon fra ulike kilder, som målinger


fra lignende bedrifter og/eller arbeidsoperasjoner,

beregninger, stikkprøver og målinger nær

eksponeringskilder.

Tips:

I tillegg til litteratursøk kan eksponeringsbaser gi viktig

informasjon, f. eks. Expo basen ved STAMI. Dessuten

kan arbeidsmedisinske forsknings¬institutter ha nyttig

erfaring fra bransje-rettede prosjekter.

Direktevisende utstyr gir raske måleresultater som er

egnet for stikkprøver og kildekartlegging (STAMI leier

ut utstyr for CO, NO2 og SO2). Dessuten kan

stikkprøver sammenlignes med administrative normer

som vist i Tabell 1.

Konklusjon hvis stikkprøven viser

Prøvetaking Eksponering ingen konklusjon Eksponering

under ADN* forsett med kartleggingen over ADN*

Worst case < ADN

Representativ < 1 > ADN og 1 >1 ADN

/10 ADN og ADN

*ADN: administrativ norm

T

Tabell 1: Vurdering av stikkprøver i henhold til AT 450

Detaljert undersøkelse

Den detaljerte undersøkelsen utføres hvis eksponering

ligger nærmere ADN. En slik vurdering forutsetter at et

tilstrekkelig antall målinger blir utført på en gruppe

arbeidstakere med minst 2 målinger per person slik at en

statistisk holdbar vurdering kan bli foretatt (se tabell 3 i

AT 450).

Vurderingen omfatter først en vurdering om gruppen er

homogent eksponert, d.v.s. at individuelle måleresultater

er gyldig for alle arbeidstakerne i gruppen. Det er

utarbeidet en tommelfingerregel for vurdering av

homogeniteten av gruppen som kan brukes i stedenfor

statistisk analyse:

Gruppen er homogen dersom gjennomsnittet av

måleresultatene for hver person i gruppen ligger

mellom ½ og 2 ganger gjennomsnittet for hele

gruppen. Hvis ikke må gruppen deles opp og

sannsynligvis suppleres med flere målinger.

Det er også en tommelfingerregel for sammenligning av

måleresultatene med administrativ norm, se Tabell 2.

Gjennomsnitt av alle

måleresultater i gruppen Vurdering

ADN og ADN

normen er overskredet, tiltak må i

verksettes og ny kartlegging utføres

Tabell 2: Vurdering av resultater fra detaljerte målinger

utført på en homogen gruppe.

Tips:

Bruk statistikk for analyse av homogenitet og

sannsynlighet for overskridelse av ADN kan noen

ganger gi klarere konklusjoner enn

tommelfingerreglene.

Det kan være fornuftig å prioritere forebyggende tiltak

fremfor å utføre periodiske målinger når

eksponeringen er >¼ADN og


Yrkeshygienikeren

18

HMS-økonomi

–Verktøy for å bedre

prioriteringene og

kommunikasjonen

Av Christian Skibsted-Larsen

HMS-økonomi er et viktig tema, spesielt fordi de

tilgjengelige ressursene i forebyggende HMS-arbeid er

varierende. Enkelte får lett gjennomslag for å bruke

penger på HMS-tiltak, mens andre ikke har noen

ressurser tilgjengelig. Dette kan gi store forskjeller i det

forebyggende arbeidet til virksomhetene. Men det er ikke

alltid større ressursbruk betyr at det blir en større gevinst

for helse og miljø. I mange tilfeller iverksettes HMS-tiltak,

uten egentlig å ha verifisert effekten av tiltakene. Slikt

HMS-arbeid kan være verdiløst, og i verste fall skade

arbeidsgivers oppfattelse av nytteverdien av å prioritere

HMS.

Et vanlig problem er at det legges for liten vekt på å gjøre

prioriteringene av HMS-tiltak systematisk.

Innen dette arbeidet kan man tenke seg to former for

prioritering:

1. Prioritere mellom fagfeltene/temaene man vurderer å

jobbe med. Bør man for eksempel fokuserer på

belastingslidelser eller inneklima? Hvor er problemene

størst? Hvilke problem koster mest dersom det ikke

gjøres noe?

2. Prioritere mellom ulike tiltak innen et gitt fagfelt. For

eksempel ved fokus på sikkerhet; skal vi sende de

ansatte på brannkurs? Eller skal vi prioritere å sette

inn overrislingsanlegg? Med andre ord; må vi finne

hvilket konkret tiltak som mest effektivt løser de

utfordringene som er valgt å satse på i punkt 1.

Økonomiske analysemetoder er spesielt egnet for

prioriteringer av type 2, men kan også gi viktige innspill

til prioritering av type 1. Innenfor type 1 vil det ofte være

aktuelt å kombinere økonomiske analyser med

risikoanalyser, eller benytte så kalte ”cost-of-illness

analysis”. Økonomiske analyser for å prioritere tiltak

under punkt 1 forteller oss imidlertid ikke hva vi bør

gjøre, bare at her er det eventuelt et felt der risikoen eller

helseeffekt-kostnadene er på et gitt nivå. Vi snakker med

andre ord om en første grovsortering av hvor en bør rette

oppmerksomheten i HMS-arbeidet. Dette kan være viktig

for å få bedriften til å jobbe med de riktige HMS-feltene.

Den største jobben med økonomiske HMSmodeller

er å få HMS-fagpersonellet og

bedriftshelsetjenester til å tørre å ta verktøyene

i bruk!


vårkonferansen

fikk også

økonomene slippe

til med sine

risikobriller

Mange har nok forsøkt seg på ulike økonomiske

HMS-modeller, fra enkle modeller som kan beregne

kostnadene ved sykefravær, til detaljerte

kostnadsbilder av en konflikt, mv.

Problemene dukker opp når en ikke klarer å få

tallene til å passe sammen med HMS-budskapet.

Dermed blir modellene arkivert, og de vanlige

fremgangsmåtene blir tatt tilbake, fordi de er trygge,

kjente og vante.

Økonomiske HMS-modeller kan bidra med store

fordeler for HMS-personell, for eksempel til å vise at

eget HMS-arbeid har effekt og er lønnsomt, og det

kan sikre bedre forståelse og kommunikasjon mellom

de ulike partene i en organisasjon. Men det fordrer at

HMS-personellet tør å bruke modellene videre, selv

om det ikke fungerte første gangen. Samt at

modellene brukes sammen med virksomhetene og

innefor rammen av HMS-personellets kompetanse.

I Norge har man omfattende erfaring med bruk av

økonomiske analyser innen; olje-, energi-, vei- og

jernbanesektoren. Også innen sektorer som naturvern

(Direktoratet for naturvern mf.) og

forurensningsbekjempelse (SFT mf) er økonomiske

prioriteringsmetoder tatt i bruk i Norge.

Fra ”hokuspokus” til ”beina på jorda”

I mange tilfeller kan økonomiske modeller bli en lek

med tall hvor ekspertene kan ”konstruere” de tallene

som passer best. Men analysene innefor HMSsektoren

må brukes med omhu, og med medvirking

fra HMS-peronell, arbeidere og besluttingstakere, slik

at analysene kan få legitimitet og aksept fra flere enn

dem som kan å bruke modellene.

Nøkkelen til å få svevende og urealistiske tall ned på

jorda, er å skape eierskap og felles forståelse hos

eierne av innholdet (tallene, forholdene, mv.) som blir

vurdert i modellene.

I modellen som blir presentert under, vil du se

eksempel på en økonomisk risikomodell som er

designet som et refleksjonsverktøy, hvor eiere må

medvirke. Her kan deltagerne, med faglig veileding

fra HMS-personell , selv bli enige om hva innholdet

skal være.


Økonomisk HMS-risikomodell

Økonomiske HMS-risikomodeller kan være alt fra enkle

regneark som man setter opp selv i Excel, til ferdige

modeller som finnes å få kjøpt på markedet.

Proaktiv HMS har utviklet en visuell økonomisk HMSrisikomodell

som vises her som et eksempel på en slik

økonomisk modell som finnes på markedet.

Modellen er laget enkel med kun de viktigste

konsekvensforholdene, for at alle skal kunne følge med og

terskelen for bruk er lav. Modellen visualiserer risiko, om

HMS-tiltakene har effekt, og om tiltakene evt. er

bedriftsøkonomiske lønnsomme, og gir hjelp til å

prioritere hva slags HMS-arbeidet som bør velges.

Modellen er bygget på en total kartlegging av all aktivitet

som gir potensial til å finne risikosituasjoner.

Risikosituasjonene blir risikovurdert med å vurdere

økonomiske, menneskelige og miljømessige konsekvenser,

for så å vurdere sannsynligheten for at situasjonene skal

skje. Enten innefor gitte intervaller, eller statistisk om

sannsynligheten er kjent.

Når den økonomiske risikoen er vurdert, visualiseres

lønnsomhet og HMS-effekten i en kombinert kost-nytte

analyse.

Verktøyet ender opp i et totalriskobilde, som hjelper

besluttingstakere til å prioritere hvilke forhold som skal

arbeids videre med. Samtidig som det er sporbarhet til

HMS-tiltak med ulike risiko-effekter.

Analysen kan for enkelte små virksomheter bli litt for

omfattende. Men risikoverktøyet er likevel et godt verktøy

for å visualisere potensielt tap. Der hvor det kan være

vanskelig å få oppdragsgiver til å forstå hvordan et

potensielt tap kan innvirke i hverdagen.

Analysen er ikke den beste innefor ergonomiske

vurderinger. Men den kan brukes som en

risikogrovmodell, som kan belyse behov for nøyere

vurderinger innefor dette temaet.

Grunnpoenget er å kunne prioritere

De økonomiske modellene kan bevege seg fra grovmodell

som vist ovenfor, til svært detaljrike modeller som kan ta

med seg nærmest alle forhold innefor et gitt tema. Mye

detaljer i modellen, kan gi mer sikre og troverdige svar.

Styrken til de grove modellene er at du ofte får raske svar

og et signal om nivå. Ikke nøyaktig, men godt nok til å

kunne velge og prioriterer riktigere om det ikke er gjort

noen analyse.

Mange av de økonomiske modellene mangler ofte

effektstudier, for å kunne sikre enda bedre kvalitet og

troverdighet. Men effektstudiene er noe HMS-personell

selv må utvikle, eller hente fra nasjonale og internasjonale

effektstudier som finnes. Effektstudier i kombinasjon med

de økonomiske modellene, vil gi et unikt verktøy for en

besluttingstaker, til å ta enda bedre besluttinger.

I et samfunn med økende krav til effektivitet, er det bare

et tidsspørsmål om når HMS-personellet må kunne bevise

at HMS-tiltakene har effekt og hva slags effekt de har, og

at de systematisk må benytte seg av både, egne, nasjonale

og internasjonale effektstudier, som støtte i kost/nytte

beregninger.

Men til slutt handler HMS-økonomi om å kunne

prioritere de HMS-tiltakene som har størst og mest effekt

per brukte krone, som gir mest helse og miljø igjen for

den innsatsen vi legger inn.


Yrkeshygienikeren

20

Lokallagssamling

på Lillestrøm

Av Lise-Mette Bekkengen,

Glåmdal HMS-tjeneste

Lokallaget Indre Østland fikk til en

samling 15. januar 2008, etter å ha

måttet avlyse et par ganger på grunn av

for liten deltagelse. Denne dagen var vi

invitert av Audhild Bøe til Dynea AS på

Lillestrøm. Vi skulle først få en liten

omvisning på området, før Hans

Fjerdingstad skulle lære oss mer om støy

og støydemping.

Dynea AS er en kjemisk fabrikk med ca 230 ansatte. Det

startet i 1908 med etablering av en cellulosefabrikk med

virksomhet fram til 1940. I 1949 etablerer Norske

Kunstharpikser A.S. seg med 90 ansatte, på området. Dyno

blir til Dynea i 2001, ved sammenslåing av Dyno Kjemi og

Neste Chemicals.

Dynea produserer 285 produkter til over 300 kunder i 61

land. Hovedproduksjonen er lim, herder og formaldehyd.

Ved besøket ble vi vist rundt på fabrikkområdet, fikk se de

store tårnene og alle rørene som slynger seg rundt på

arealet. Vi var også en tur innom kontrollrommet hvor

prosesser styres og overvåkes fra. Selv om det meste foregår

via overvåkning på skjerm, hender det jo at man må ut i

området for å sjekke, vedlikeholde og reparere.

I tillegg til produksjon av flytende produkter, produseres

det også pulver. Vi så også denne produksjonen.

Det er mange yrkeshygieniske utfordringer ved Dynea

ettersom en bruker og produserer mange ulike kjemiske

stoffer og produkter. Vi som var med på turen spurte en del

spørsmål rundt dette, og fikk gode svar tilbake.

Det er strenge sikkerhetsregler på Dynea. Vi måtte alle

bruke hjelm når vi var ute på fabrikkområdet, og vi fikk

utdelt sikkerhetsrutiner til gjennomlesing.

Det var en spennende gjennomgang vi fikk av Audhild.

Etter rundturen var vi klare for mer påfyll i form av støy

og støydemping. Hans Fjerdingstad hadde tatt på seg den

oppgaven. Fjerdingstad har arbeidet med dette temaet i

mange år, senest hos Teknologisk Institutt. Han bruker en

del tid til å holde kurs og fordrag om støy.

I tillegg har han utarbeidet en CD med god informasjon

om støy; frekvens og dB, hørsel, helse, målinger,

lydproduksjon, etc. Dette er et flott

informasjonshjelpemiddel til oss yrkeshygienikere.

Vi ble loset igjennom støy og helse, lydforplantning og

dempning. Ut i fra engasjementet var dette en vellykket

seanse som vi kunne brukt mer tid på.

Etter å ha arbeidet med støy i mange år, tror man kanskje

at man kan det meste, men disse timene med Hans

Fjerdingstad viste at det stadig er noe nytt å snappe opp.

Jeg synes vi hadde en flott

ettermiddag på Lillestrøm, både

sosialt og læringsmessig.

Det er viktig med lokale

samlinger, der knytter en

kontakter som er viktig i sitt

nettverk.

Aktuelt fra STAMI

Av Syvert Thorud

Statens arbeidsmiljøinstitutt

syvert.thorud@stami.no

Mer informasjon

finner du på

www.stami.no

Sveiserøyk og biologiske effekter

For å få bedre forståelse for de biologiske effektene av

sveiserøyk har STAMI i samarbeid med det ungarske

arbeidsmiljøinstituttet (HIOH) i Budapest startet et arbeid

for bedre å kunne beskytte sveisearbeidere mot helsefare.

Sveising har en dokumentert innvirkning på helsen. Det er

fysisk krevende og sykefraværet er relativt høyt, i

gjennomsnitt ca. 160 timer pr. sveiser. Helseeffekter er

lunge- og respirasjonssykdommer som kronisk bronkitt,

lungefibrose, yrkesastma og lungekreft. Nevrologiske

sykdommer som manganisme kan også opptre foruten

hjerte- karsykdommer. Biotilgjengeligheten i lungene vil

være avhengig av sveiserøykens løselighet i luftveier og

lunger, og dette vil bli vurdert i løselighetsforsøk ved bruk

av vann og lungevæske. Partikkelstørrelse og distribusjon

vil også bli studert for fire ulike sveiseteknikker (MMA-,

MIG-, TIG- og MMA/TIG-sveising).

Kontaktperson på STAMI: Yngvar Thomassen

Eksponering for kornstøv

og mulige helseeffekter

STAMI skal kartlegge eksponering for kornstøv blant

ansatte i kornsiloer, møller og forblanderier, og samtidig

skal eventuelle helseeffekter relatert til denne

eksponeringen undersøkes, bl.a. skal rhinometri og

lungefunksjon undersøkes før og etter jobb. Man vet at

kornstøv kan inneholde både sopp og bakterier, og

mengden av sopp og bakterier og deres giftstoffer

mykotoksiner og endotoksiner i støvet skal bestemmes for

å se om det er sammenheng mellom eksponeringsnivå og

eventuelle luftveisplager. Det skal dessuten tas blodprøver

som skal analyseres på markører for

betennelsesreaksjoner i luftveiene/lungene.

Kontaktperson på STAMI: Anne Straumfors Halstensen

Helseproblemer blant ambulansepersonell

STAMI har i samarbeid med Universitetet i Oslo sett på

helseproblemer i den norske ambulansetjenesten.

Resultatene av den landsomfattende norske studien viser

at norsk ambulansepersonell har et lavt nivå av angst- og

depresjonssymptomer sammenlignet med den generelle

befolkningen og viser at det er lite hold i antagelsen om

omfattende helseproblemer i den norske

ambulansetjenesten. Nivået av angst- og

depresjonssymptomer var lavere enn i den generelle

befolkningen i Norge, mens nivået av somatiske smerter

var moderat og innenfor rammen av det man ville

forvente i den generelle befolkningen. Dette er i kontrast

til flere internasjonale studier som viser at

ambulansepersonell er utsatt for en rekke helseproblemer.

Det mest konsistente funnet ved gjennomgang av nyere

litteratur var den høye forekomsten av posttraumatiske

stressymptomer, angstsymptomer og generelt psykologisk

stress.

Kontaktperson på STAMI: Tom Sterud


IOHA 2008

Internasjonal Yrkeshygienisk Konferanse (IOHA), Taipei, 18-22 februar 2008

Av Gunvor Hesla-Halvorsen

Yrkeshygieniker Forsvarets Sanitet

Som reiseglad yrkeshygieniker ble jeg veldig begeistret da

min sjef innvilget søknaden min om å delta på

Internasjonal Yrkeshygienisk konferanse i Taiwan. Jeg

måtte slå opp i atlas for å finne ut hvor Taipei ligger, og

siden dette ikke er noe vanlig reisemål gledet jeg meg over

muligheten til å reise til dette eksotiske landet.

Konferansen ble arrangert av

International Occupational

Hygiene Association (IOHA),

Taiwan Occupational Hygiene

Association (TOHA) og Institute of

Occupational Safety & Health

(IOSH) og den ble åpnet av selveste

presidenten av Taiwan.

Yrkeshygienikere fra 34 forskjellige

land deltok på konferansen og fra

Norge var vi 8 deltagende.

Konferansen

“Vi er stolte av å arrangere IOHA

konferansen i Taipei i år. Dette er en

internasjonal anerkjennelse og tillit til

Taiwans forpliktelse innenfor dette

feltet" sa Chang Cheng-ping, direktør

av Statens Arbeidsmiljøinstitutt i

Taiwan.

Taiwan er et av det mest industrialiserte

landet i Asia og var tidlig ute med

innføring av arbeidsmiljølov. Selv om

oppfølging av loven er noe ymse, prøver

de å ha fokus på HMS og yrkeshygieniske

problemstillinger, noe Shuh Woei Yu,

Professor ved National Central University i

Taiwan, ga uttrykk for.

Konferansen hadde mye å by på og sørget

for nyttig oppdatering innen det

yrkeshygieniske fagfeltet. Viktig var også

kontaktene man knyttet til andre

deltagende, som man forhåpentlig kan dra

nytte av i andre sammenhenger. Man møtte

kolleger i inn- og utland for å diskutere og

kunne lære av deres erfaringer og danne et

nasjonalt og internasjonalt faglig nettverk.

Utvalg av berørte tema under konferansen:

Risikovurdering av eksponeringsforhold

Målemetoder

Sikkerhet i forbindelse med fallulykker

Aerosoler

Biologisk monitorering

Nanopartikler og luftkvalitet

Tungmetaller, bly og nikkel

Støy og vibrasjon

Verdens høyeste bygning:

Taipei 101

Brann og eksplosjonsfare

Kjemisk helsefare

Ergonomi og psykososiale faktorer

Epidemiologi og toksikologi

Verneutstyr

Åpning av

konferansen

IOHA 2008

Grand Hotell: Enorm bygning i

kinesisk byggestil

Taoistisk tempel vi

besøkte i Taipei.

De mange ulike temaene på konferansen ble

presentert som både forelesninger, debatter,

workshops og posters. Det var flere av de

norske deltagerne som bidro både med

foredrag og poster.

Kulturelle opplevelser

I tillegg til å delta på konferansen fikk vi

se og oppleve deler av Taiwan.

Konferansen arrangerte utflukter som

man kunne melde seg på i forkant. Vi var bl.a.

på sightseeing i Taipei og besøkte

National Palace Museum og Taiwans

landemerke, Taipei 101. Det er verdens

høyeste bygning med sine 508 m! Det var

også lett å reise rundt i Taipei på egenhånd.

Metrosystemet var utrolig moderne og

effektivt, og det var informasjon både på

engelsk og taiwansk. Så vi tok med oss

guidebok og besøkte flotte templer og

bygninger rundt om i Taipei. Det ble også tid

til shopping på de mange markedene.

Selv om Taiwan har vært uavhengig fra

Kina i mange år, deler de fortsatt en del

av de samme tradisjoner og skikker. Blant

dem er feiringen av kinesisk nyttår og

lanternefestivalen. Lanternefestivalen

feires ved å skrive ønsker for det nye året

på lanternelamper, og deretter sende de

opp i luften. Deltagerne fra konferansen

dro til Pinshi, et landlig område i

nordøstlige Taiwan, for å feire

lanternefestivalen. Vi laget

lanternelamper med oljepapir og

bambus, skrev på ønsker og sendte dem

opp i luften. Det var veldig

stemningsfullt og en fin måte å feire

kinesisk nyttår.

En uke går fort, spesielt når den er full av

opplevelser både faglig og sosialt. Reisen

var lang og det er mange timers

tidsforskjell, men faglig påfyll, inspirasjon,

nye kontakter og flotte kulturelle

opplevelser var et uvurderlig utbytte.

Neste IOHA konferanse arrangeres i Roma i 2010.

Mange nye opplevelser venter, håper mange

yrkeshygienikere finner veien dit!

Yrkeshygienikeren

21


Yrkeshygienikeren

22

Bli med på en spennende nordisk

arbeidsmiljøkonferanse!

Kom til Holmenkollen Park hotell i Oslo

24.-27.august 2008

Her får du presentert aktuelle arbeidsmiljøtema:





setjeneste














-










nettsider:


VELKOMMEN TIL

NYF KURSHELG OG

ÅRSKONFERANSE

I BERGEN 1. TIL 5. NOVEMBER 2008

Kurshelg 2008

1. november: Kartlegging av kjemisk helsefare (teori

og praktiske øvelser)

Faglig arrangør: Seksjon for arbeidsmedisin,

Universitetet i Bergen.

Felles middag for de som ønsker det.

2. november: Termisk klima og fukt i bygninger

(teoretisk grunnlag og praktiske demonstrasjoner).

Forelesere fra Sintef/Byggforsk og NTNU

Felles middag for de som ønsker det.

* Det blir arrangert eksamen i regi av NYS

Årskonferansen 2008

3. november:

• Biologisk helserisiko - både folkehelse og

yrkeshygiene!

(Giardia Lamblia, Legionella Pneumophilia,

muggsopp og melstøv)

• Nanopartikler (definisjon, eksponeringskilder,

prøvetaking, helseeffekter og forebygging)

• Utflukt m. aktiviteter & mat

4. november:

• Hudeksponering (hudens fysiologi,

opptaksmekanismer og hanskematerialers

barrierefunksjon) Forelesere: Dr. John Cherrie,

Environmental & Occupational Medicine,

University of Aberdeen og Technical Director Mr.

Guido Van Duren, Ansell Belgia.

• Tre parallelle sesjoner:

1. Frie foredrag – Meld deg på og del dine

kunnskaper, få poeng og tenk resertifisering!

2. Elektromagnetisk stråling (fysisk grunnlag,

helseeffekter ”Kvikk saken” og en praktisk førevar-strategi

i StatoilHydro)

3. Ytre miljø (hvordan møte klimautfordringen –

råd fra en klimaforsker, Arbeidsmiljø og ytre

miljø – to sider av samme sak?, Miljøledelse

–hva er det?)

• Æresforedrag, årets yrkeshygieniker 2007,

Oddbjørg Viko

• Årsmøte NYF

• Vorspiel og festmiddag!

5. november

• Regelverksprosjektet i Arbeidstilsynet, nye

rammevilkår for Bedriftshelsetjenesten, syntetiske

mineralfibre – ny klassifisering

• Ny kunnskap om risikoutsatte grupper,

Petroleumstilsynet

• Spennende tall fra Nasjonal overvåking av

arbeidsmiljø og helse (NOA)

• Stor paneldebatt om yrkeshygieneprofesjonen år

2020

Mer informasjon om program og påmelding vil du

finne her: http://kongress.no/kongresser/kongresser-

2008/nyf-konferansen-bergen--3--5-n/

Arrangør: NYF Vestlandet: http://www.nyf.no/

Kurshelg og årskonferanse avholdes på Grand Hotel

Terminus, Bergen (medlem av de historiske hotell &

spisesteder) http://www.grand-hotelterminus.no/CDA/homepg.aspx

HOLD AV DATOENE!

Håper vi sees i Bergen!

Yrkeshygienikeren

23


Yrkeshygienikeren

24

Aktuelle kurs og konferanser

Dato Arrangør Tittel Sted Mer informasjon på nettet

JUNI 2008

31.5- 5.6 American Industrial

Hygiene Association AIHce’08 Minneapolis, USA http://www.aiha.org/aihce08/default.htm

12. STAMI HMS i teori og praksis - et lederansvar Oslo www.stami.no

JULI 2008

29.6 - 2.7 ILO, ISSA, KOSHA XVIII World Congress on Safety and Health at Work Seoul, Korea www.safety2008korea.org

AUGUST 2008

17. - 22. DTU Indoor Air 2008 København, Danmark http://www.indoorair2008.org/

17. – 22. NIVA Occupational dermatoses Kuopio, Finland http://www.niva.org

18. – 22. NIVA Chemical hazards at the workplace

- Occupational exposure limits and implications of REACH Sätra Brunn, Sala, Sverige http://www.niva.org

24. – 28. STAMI og NIVA Nordisk arbeidmiljømøte Oslo http://www.stami.no/?nid=15906

SEPTEMBER 2008

22. – 24 + NTNU EVU-kurs i kjemiske arbeidsmiljøfaktorer Trondheim http://videre.ntnu.no (eller via www.nyf.no)

20.10 – 23.10

OKTOBER 2008

13. – 15. NIVA Safety and risks of nanotechnologies

and nanoparticles to workers and citizens København, Danmark http://www.niva.org

15. – 17. Arbeidsmiljøsenteret Arbeidsmiljøkongressen 2008 Bergen http://www.arbeidsmiljo.no/

22. Lyskultur HMS og riktig lys på arbeidsplassen Tromsø www.lyskultur.no

23. Lyskultur HMS og riktig lys på arbeidsplassen Oslo www.lyskultur.no

NOVEMBER 2008

1. – 2. NYF Kurshelg Bergen www.nyf.no

3. – 5. NYF Årskonferanse 2008 Bergen www.nyf.no

6. STAMI Strøm og strømskader Oslo www.stami.no

Forandring på rutiner for utlevering

av navn på medlemmer

Av Kristin Svendsen, leder for NYF

Vi har ofte henvendelser fra personer og virksomheter

som ønsker å komme i kontakt med yrkeshygienikere

og tidligere har vi derfor hatt en praksis med å selge

medlemslista vår til de som har ønsket å komme i

kontakt med oss alle eller enkeltpersoner. Dette har

vært en liten inntektskilde samtidig som vi har spredd

informasjon om hvem vi er og hvem som er

sertifisert.

Dette er det nå slutt på. Styret har undersøkt litt

angående denne praksisen og i henhold til

Datatilsynet, er dette ikke lov. Hvis vi skal oppgi navn

på medlemmer til tredjeperson må vi innhente

samtykke fra hver enkelt som står på lista. Dette har

vi ikke kapasitet til å gjøre hver gang slike

henvendelser kommer, så derfor blir det ikke mulig

for oss å bistå på denne måten heretter. Dette betyr

også at dere ikke får medlemslistene trykket i bladet i år,

de vil ikke bli lagt ut på nettet og de vil ikke bli solgt til de

som skulle ønske disse listene

Vi får en del henvendelser fra bedriftshelsetjenester og

lignende som ønsker å komme i kontakt med

yrkeshygienikere som kan ta på seg oppdrag for dem.

Dette kan være en henvendelse som noen av oss ønsker at

vi skal fortsette å svare på. Dette krever imidlertid at hver

enkelt som ønsker å stå på en slik liste gir tilbakemelding

til fagsekretær om at de ønsker det. Det er derfor mulig at

vi ved neste medlemsutsendelse sender med en

henvendelse som må sendes inn for de av dere som ønsker

å stå på lista.

Dette til informasjon.


Fra tidsskrifthylla

Forsker Erik Bye

Statens arbeidsmiljøinstitutt

Nanopartikler, eksponering, helserisiko, Nordisk rapport,

risikoscenarier.

Tomas Schneider og en lang rekke nordiske kollegaer har

levert en nordisk rapport om risiko knyttet til nanopartikler:

Evaluation and control of occupational health risks from

nanoparticles, TemaNord 2007:581. Rapporten er på hele 96

sider og gir omfattende beskrivelse av det det er mulig å si

noe om, når det gjelder nanopartikler, eksponering og

helsersiko. Alle er enige om at slike små partikler (< 100 nm i

diameter) representerer en mulig risiko. Ikke vet vi hvilke

egenskaper som er viktig for å estimere risikoen, ikke vet vi

hvordan eksponeringen skal måles, ikke har vi adekvate

normer og ikke har vi måle- eller analyseutstyr for dette

formålet. Dette blir oppsummert i rapporten, samtidig som

begreper blir klarlagt og partikkelegenskaper som størrelse,

utseende, overflate blir drøftet. Materialer som nanotuber,

nanoclustere, fullerener, nanofibrer og dendrimerer blir

beskrevet på en slik måte at det gir god innsikt i de

utfordringene arbeidsmiljøfeltet står overfor. Det som kanskje

er mest interessant er at eksperten tar i bruk den

”behandlingsmodellen” som brukes for respirable partikler.

Dermed er det mulig å skissere tentative problemstillinger,

uten at det foreligger data. For de som er nysgjerrig på

fremtidens aerosoler – meget nyttig lesning for oppdatering.

Rapporten kan leses og lastes ned her: http://www.divaportal.org/su/opus/survey.xml?year=2007&faculty=186&org

anisation=69&output=SS038207

Eksponering, inhalasjon, trender, review

I artikkelen ”Trends in inhalation exposure – A review of the

data in the published scientific literature”, Ann occup hyg,

2007;51:665-678, gir KS Creely et al. en oversikt over

tidstrender i eksponering. I denne studien ses det på kortere

trender som ledd i studier av langtids-trender. Reviewteknikker

er benyttet for å plukke ut relevante artikler. Der

resultatene ikke anga noe relativ årlig trend, ble data

reanalysert ved hjelp av regresjonsmetoder. I mange artikler

er det signifikante reduksjoner i eksponering ved inhalasjon,

helt opp til 32% årlig. I mange studier ble det ikke angitt

hvilke faktorer som kunne forklare redusjonen. Generelt blir

det pekt på nye standarder, nye prosesser og nye reguleringer

som årsaker til de observerte reduserte eksponeringsnivåene.

Forfatterne peker på at det foreligger mange undersøkelser i

andre halvdel av det 20. århundre. Dette gir muligheter for å

studere trender over lengre tid. De stresser betydningen av at

longitudinelle data samles inn, knyttet til informasjon om

arbeidsmiljø, teknologiske installasjoner, prosesser,

materialvalg, slik at eventuelle fremtidige endringer også kan

vurderes.

Eksponering, kjeramiske fibrer, tidsstudie,

konsentrasjonsendring

I artikkelen ”Changes in workplace concentrations of

airborne respirable fibres in the European ceramic fibre

industry 1987-1996”, Ann occup hyg, 2007;51;501-507,

rapporterer BG Miller et al om endringer i

fibrekonsentrasjon fra 1987 til 1996. Strategien var basert på

personlige full-skiftprøver, ved tverrsnittsundersøkelser og

prospektive kartlegginger. I hovedtrekk kan resultatene

oppsummeres slik: For primære og sekundære

produksjonsarbeidere varierte gjennomsnittsverdiene fra 0.1

til 0.4 fibrer/mL, avhengig av bedrift og yrkesgruppe. Det var

svært liten individuell variasjon. For bearbeiding og

sluttføringsarbeid varierte nivåene mellom 0.3 og 1.25

fibrer/mL. Verdiene var nær halvert for de bedrifter som lå

høyt i 1987. De som lå lavt den gang hadde nærmest uendret

eksponeringsnivå.

Aerosoler, bærbar direktevisende monitor (aktiv),

størrelses-seleksjon adaptere (passiv), sammenlikning

A Thorpe og PT Walsh har sammenliknet direktevisende

måleutstyr (aktive) og passive størrelse-selektive adaptere i

artikkelen ”Comparison of portable, real-time dust monitors

sampling actively, with size-selective adaptors, and passively.

Ann occup hyg, 2007;51:679-691. Testene er utført i rolig

luft i tunnel med flere typer industristøv og to typer Al2O3.

Følgende direktevisende utstyr ble testet: Split 2, Microdust

Pro og DataRam. Adapterne GS-3 syklon og IOM-inlet

(inhalerbar fraksjon), og Higgins-Dwell syklon og CISsampler

(inhalerbar fraksjon) ble testet på henholdsvis Split-2

og Microdust Pro. Dataram ble kun undersøkt med GK 2.05

syklon. Responsen var lineær ved for respirabelt støv, for

både aktiv og passiv sampling, med bruk av syklon. Syklonadaptere

medførte høyere støvnivåer ved aktiv sampling, enn

ved passiv sampling. Inlet-skum-adapterne ga ytterlige lavere

støvnivåer. Størst spredning ble obsert for inlet-skumadapterne.

Responsen til adapterne var sensitiv for endring

av partikkelstørrelse, og både for respirabelt og inhalerbart

støv er det viktig å være klar over undersampling.

Aerosoler, eksponeringsgrenser, thorakal, respirabel,

inhalerbar, metallarbeid

DK Verma rapporterer forholdet mellom ulike

partikkelfraksjoner i artikkelen: ”Relationships between

inhalable, thoraciic and respirable aerosols og metalworking

fluids”. J ocuup eviron hyg, 2007;4:266-271. Respicon ble

benyttet, fire bedrifter i Canada er undersøkt, i alt 37 prøver.

Følgende forhold ble funnet mellom inhalerbar/thorakal –

1.38; inhalerbar/respirabel

– 1.51; thorakal/

respirabel – 1.13.

Forholdet mellom

thorakal og

respirabel gir seg

selv, her har

forfatteren oppgitt

1.13, noe for den

skarpe detektiv.

Yrkeshygienikeren

25


Yrkeshygienikeren

26

Nye medlemmer

Norsk Yrkeshygienisk Forening ønsker våre nye medlemmer

velkommen i foreningen!

Ulf Skogen, Bedriftshelsen AS, Stathelle

Helena Leknes-Kilmork, Fredrikstad Kommune HMS avd, Fredrikstad

Bjørn Maur, Arbeidstilsynet Midt Norge, Kristiansund

Solveig Juløy Johansen, Arbeidstilsynet Indre Østland, Follebu

Ole-Jørgen Hansen, Kokstad Bedrifthelsetjenste AS, Kokstad

Petter Flo, Arbeidstillsynet Vestlandet, Bergen

Geir Fladseth, OHS, Oslo

Lars Jordbekken, Help24 BHT, Oslo

Steffen Skogland, StatoilHydro Kårstø, Haugesund

Abdulqadir M. Suleiman, Arbeidstilsynet, Oslo

Hege E. Hansen, Arbeidstilsynet, Oslo

Knut Andresen, Diakonhjemmet Sykehus AS, Oslo

Sissel Terese Vollan, Bedriftshelsetjenesten Vestnes/Rauma,

Åndalsnes

MUSKAT. Foto: Tove Elin Berg

OHS er et av landets største fagmiljø innen teknisk arbeidsmiljø og utfører vurderinger

av arbeidsmiljø- og helseforhold. Selskapet utfører rådgivingstjenester,

utvikler egne webapplikasjoner for risikovurderinger. OHS har som mål å levere

gode og praktiske verktøy for risikovurdering av arbeidsmiljøforhold, samt kurs og

opplæring knyttet til disse. OHS leverer tjenester til både landbasert og offshore

basert industri og er lokalisert i Trondheim, Bergen, Stavanger og Oslo.

Norske bedrifter etterspør stadig flere av våre tjenester

og produkter. OHS søker derfor etter nye medarbeidere

med kompetanse innen:





Potensielle søkere kan kontakte Maria Bakken, e-post: mb@ohs.no,

mob: 400 05 207. Les mere om OHS på våre nettsider: www.ohs.no.


INVITASJON TIL KURS

KURS 1: RISIKOVURDERING AV ARBEID MED KJEMIKALIER

VED HJELP AV INTERNETTBASERT DATAVERKTØY

ChemiRisk er et verktøy for risikovurdering av arbeid med kjemikalier. Verktøyet gir virksomheter

en mulighet for å kommunisere kjemisk helserisiko til sine ansatte. ChemiRisk er utviklet i nært

samarbeid med yrkeshygienikere i norsk oljeindustri. Verktøyet kan brukes av HMS-personell i små

og store virksomheter.

KURS 2: RISIKOVURDERING AV ARBEID I HØRSELSSKADELIG STØY

VED HJELP AV INTERNETTBASERT DATAVERKTØY

NoiseRisk er et verktøy for risikovurdering av arbeid i områder med høye støynivåer. Verktøyet gjør

det mulig på en unik måte å kommunisere risiko for støyskade basert på bruk av egne støy data,

samt erfaringsdata knyttet til støyende arbeidsoperasjoner. Verktøyet gir hjelp til å vurdere behov

for hørselsvern og oppholdstidsbegrensninger i støyende områder.

NOISE

Kursavgift kr 1 500,-. Påmelding til Kjetil Jacobsen tlf. 402 47 631 og e-post : kjetil.j@ohs.no.

Ytterligere informasjon om kursene vil være tilgjengelig på våre hjemmesider www.ohs.no.

KURS-AGENDA HØSTEN 2008

STED DATO/TID PÅMELDINGSFRIST KURS

Sola Strandhotell, Stavanger

Rica Nidelven Hotell, Trondheim

Homenkollen Park Hotell, Oslo

01.09.2008

02.09.2008

16.10.2008

17.10.2008

10.11.2008

11.11.2008

15.08.2008

15.08.2008

02.10.2008

02.10.2008

28.10.2008

28.10.2008

Kurs 1: ChemiRisk

Kurs 2: NoiseRisk

Kurs 1: ChemiRisk

Kurs 2: NoiseRisk

Kurs 1: ChemiRisk

Kurs 2: NoiseRisk

OHS ER EN LEDENDE LEVERANDØR

AV YRKESHYGIENISKE RÅDGIVNINGS-

OG FOU-TJENESTER

OHS har som mål er å levere gode og praktiske verktøy for

risikovurdering av arbeidsmiljøforhold, samt kurs og opplæring

knyttet til disse. OHS leverer tjenester til både landbasert

og offshore basert industri og er lokalisert i Trondheim,

Bergen, Stavanger og Oslo.

ADRESSE:

Occupational Hygiene Solutions AS, Innovation Park, Ullandhaug

Prof. Olav Hanssensvei 7A, Postboks 8034, 4068 Stavanger.

Tel: 400 05 207. www.ohs.no


Norsk Yrkeshygienisk Sertifisering

RETUR: Norsk Yrkeshygienisk Forening

Markaplassen 369, 7054 Ranheim

Stiftelsen Norsk Yrkeshygienisk Sertifisering (NYS) foretar sertifisering av yrkeshygienikere etter kriterier

vedtatt av Norsk Yrkeshygienisk Forening.

Stiftelsens formål er å sikre yrkeshygienisk kompetanse ved å gjennomføre sertifisering av yrkeshygienikere.

NYS forplikter seg til å gjennomføre sertifisering av yrkeshygienikere i henhold til anerkjente prinsipper for

kvalitetssikring.

For nærmere informasjon kontakt:

Norsk Yrkeshygienisk Sertifisering

Pb. 230

3301 HOKKSUND

Tlf: 32 75 45 00

Norsk Yrkeshygienisk Forening

Markaplassen 369

7054 Ranheim

Tlf.: 932 41 609

Leder i NYF:

Kristin Svendsen

NTNU

7491 Trondheim

Tlf.: 73 59 35 69

Kristin.Svendsen@iot.ntnu.no

Leder Stiftelsen Norsk

Yrkeshygienisk Sertifisering

Oddbjørg Viko

Eiker BHT

Pb. 230

3301 HOKSUND

Tlf: 32 75 45 00

eikerbht.ov@pdo.no

Kontaktperson Fagrådet

Reidar Bjerke

Bærum Kommune HMS

67 50 34 65

reidar.bjerke@baerum.

kommune.no

adresser

Lokalkontakter:

Oslo/Akershus/Østfold

Lena Blomdahl

Hjelp24 HMS

Akersgaten 55

0180 OSLO

Tlf: 909 43 316

lena.blomdahl@hjelp24.no

Indre Østland

Lise-Mette Bekkengen

Gyldenborg,

Kongsvinger Festning,

2213 KONGSVINGER

Tlf: 900 21 169

lise-mette@glomdalhms.no

Vestfold/Buskerud/Telemark

Saskia Wanders, Sykehuset

Telemark, Seksjon for

Arbeidsmedisin, 3719 Skien,

Tlf. 35 00 31 03,

saskia.wanders@gmail.com

Agder

Anne Mette Amdahl

Agder Arbeidsmiljø iks

Rykeneveien 85

4824 Bjorbekk

Tlf: 97 05 09 59

E-post: ama@aa-miljo.no

Rogaland

Helene Anda Nilsen

SAMKO

Pb 44, 4358 Kleppe

Tlf. 51 78 83 40

handa@online.no

Vestlandet

Hilde Ridderseth

Occupational Hygiene

Solutions AS

Øyjordsvn 75B,

5038 Bergen

Tlf: 90 77 90 86

hilde@ohs.no

Møre og Romsdal

Har ikke lokallag.

Kontaktperson:

Jonny A. Strømme

Glamox ASA

Birger Hatlebakks v. 15

6405 Molde

Tlf: 71 24 60 00

Fax: 71 24 60 01

jonny.stromme@glamox.com

Trondheim

Rikke Bramming Jørgensen

Institutt for industriell

økonomi og teknologiledelse

NTNU

7491 Trondheim

Tlf. 73 59 35 95

Fax: 73 59 31 07

Rikke.B.Jorgensen@iot.

ntnu.no

Nordland/Sør-Troms

Har ikke lokallag.

Troms/Finnmark

Har ikke lokallag.

Kontaktperson:

Ann-Helen Olsen

Arbeids- og miljømedisinsk

avdeling, UNN

Pb 16, 9038 Tromsø

Tlf. 77 62 73 62

ann-helen.olsen@unn.no

More magazines by this user
Similar magazines