Norden i Rygge nr 97 - Forsiden - Foreningen Norden

www2.norden.no

Norden i Rygge nr 97 - Forsiden - Foreningen Norden

Spesialutgave F i n l a n d Spesialutgave

Maleriet av Akseli Gallen-Kallela viser scener fra Kalevala. Aino var av broren Joukahainen lovet bort til den gamle vismannen

Väinämöinen etter en sangkonkurranse som han tapte. Da Aino hørte dette, så ville hun drukne seg.

Til venstre det første møte med Väinämöinen i skogen. Til høyre lytter Aino gråtende til Vellomos piker, som leker i vannet.

Midtpanelet viser sluttscenen. Väinämöinen bruker sin magi til å fiske etter Aino i vannet hvor hun druknet. Han fanger en

liten fisk, men den synes for liten til å være forloveden. Da han kaster den ut igjen, blir hun til Aino og forsvinner for alltid.

Svenskenes korstog invaderte

(kristnet) de finske stammefolkene på

1100- og 1200 tallet fram til Karelen,

og landet ble en del av Sverige. Det

var stadig strid med Novgorod

(Russland). Med Gustav Vasa og

reformasjonen (1527) kom økt

kongemakt, økonomisk framgang,

ekspansjon østover og kriger.

Befolkning 5 255 000

og 15,5 innb./km 2

Areal 338 000 km 2

hvorav vann 9,4%

Tid 1 time før Norge

Språk 5,4% svensk

Nasjonaldag 6. desember

Religion 80% Luthersk

NORDEN I RYGGE

MEDLEMSBLAD FOR FORENINGEN NORDEN I RYGGE. NR. 97– 16. ÅRGANG JUNI 2011

Finlands historie

Under og etter Karl XII på 1700-tallet

herjet russerne fryktelig, og tidvis

besatte de landet. I Napoleonskrigene

erobret Russland hele Finland, og

Finland ble i 1809 et autonomt

Storhertugdømme under Tsaren. Finske

skatter gikk til eget land og Tsaren fikk

en vennligsinnet buffer mot Sverige.

Velstanden økte , og kulturen blomstret.

Facts om Finland

Fire jevnstore (~20%) partier i Riksdagen

etter valget 11. april med deltakelse 70%:

Samlingspartiet (Høyre) 44 rep.

Sosialdemokrater 42

Sannfinner (innv.fiendtlig/sos.) 39

Centerpartiet 35

Svensk folkeparti 10

Andre 30

Fra midt på 1880-åra ble autonomien

redusert og en russifisering påtrykket.

Etter Tsarens fall i 1917 ble det en brutal

borgerkrig som resulterte i en selvstendig

republikk den 6. desember 1917.

Vinterkrigen i 1939 mot Russland førte

til samarbeid med tyskerne og senere

kamp mot tyskerne i 1944, og det sluttet

med store krigserstatninger til Sovjet.

Velstandsindex 0,871 (rangering nr. 16)

(Norge 0,938 rangering nr. 1)

Levealder 83 år 76 år

Skoleprøver (PISA): Top ten i verden

Export: Elektroteknisk, metaller, transportutstyr,

skogprod., kjemikalier

Import: Råvarer, investeringsgods,

energi, konsumvarer (biler, textiler)

Denne avis finner du på http://www.norden.no/rygge.php?categories=Medlemsblad


Suomi Kalevala -

Våre vedtekter sier at vi skal … spre

kunnskap om nabolandenes samfunnsforhold,

næringsliv og åndsliv. I

våres har Finland stått i fokus, både i

denne avis, i en studiegruppe og i

reisekomiteen til vennskapsstevnet.

Fra studiegruppen har vi valgt å

gjengi Anne Marie Raades bidrag om

Kalevala og dens tilblivelse. Dette

temaet gjenspeiler litt av finnenes

sjel. Disse eldgamle myter fikk gjødsel

og ny grobunn ved hjelp av Elias

Lønnrot. Det bidro til finnenes nasjonsbygging

slik det ble brukt av

diktere, malere og komponister. Vi

må huske på at Finland var svensk

omtrent fra tidenes morgen, og de

fikk en viss selvstendighet under Tsaren,

men ble selvstendig først i 1917.

Og som Anne Marie sier til slutt:

Kalevala er også i dag til stede, både

i hverdag og i fest.

Finland er også en moderne stat, på

mange måter preget av energi, av

sisu. Arbeidet i skolen gir topp resultater,

og forskning har brakt dem i

teten teknologisk. Innsats og innovasjon

har skapt verdens største produsent

av mobiler. De er en stor eksportør

av miljøteknologi. Kjernekraften

skaffer dem 28% av elkraftforbruket,

og deres femte og verdens største

reaktor er nå under bygging. Et permanent

lager for radioaktivt avfall er

under bygging, og dette er det eneste

i verden som anses trygt og sikkert.

Historisk har de vært gjennom tøffe

tak med tilbakebetaling av krigsgjeld

til Sovjet, og de reiste seg raskt etter

den dype økonomiske krisen på nittiåra.

De er pragmatiske med engasjement

i EU. De organiserer regjeringssamarbeid

på tvers av skillelinjer

i ”Regnbuekabinetter” med både

røde, grønne og blå deltakere.

Av store finner kjenner vi Mannerheim,

Sibelius, Kekkonen og Nurmi.

Noen har hørt om Nordenskiöld og

Zacharias Topelius, Johan Ludvig

Runeberg og Vainö Linna. Få vet at

Frans Eemil Sillanpää fikk nobelprisen

i litteratur i 1939, men alle kjenner

mor til Mumitrollet, Tove Jansson,

som er Finlands mest oversatte

forfatter.

Det er også mye vi ikke vet.

Red.

Elias Lønnrot

KALEVALA er et mektig diktverk bygget

rundt gamle folkeviser fra Karelen.

Disse visene eller kvadene ble samlet og

skrevet ned av Elias Lönnrot i perioden

1828-1849.

Elias Lönnrot ble født i 1802 i Sammatti

sogn i nærheten av Ekenäs i Sør-Finland.

Faren var skreddermester og hadde 9

barn. Man oppdaget tidlig at Elias var

begavet. Som 5-åring lærte han seg å

lese og skrive. På tross av at foreldrene

var fattige, besluttet de å sende ham til

skole i Ekenäs da han var 12 år. Han

snakket da bare finsk og måtte fortest

mulig lære seg svensk. Men den energiske

og kunnskapstørste gutten klarte dette

og fikk fortsette skolegangen ved katedralskolen

i Åbo i 1816. For å få penger

til skolegangen måtte han innimellom ta

fatt med skreddersaks og nål. Kapellanen

i hjemsoknet hans hjalp ham slik at han

kunne fullføre skolen og melde seg inn

ved Åbo Akademi i 1822.

Elias Lønnrot studerte mange ulike fag,

slik det var vanlig på den tiden. Foruten

medisin leste han latin, gresk, historie og

litteratur. På Universitetet ble han kjent

med en liten krets av lærere og studenter

som tenkte i nasjonale baner og hadde

som målsetning å fremme det finske

språkets stilling.

Under studietiden fordypet Elias Lønnrot

seg i Henrik Gabriel Porthans arbeider.

Porthan skrev den første finske historien

og brakte studier av finsk mytologi og

poesi opp på et internasjonalt nivå. Arbeidene

til Porthan inspirerte mange

studenter og forfattere og fikk stor betydning

for den alminnelige interessen

for Kalavalapoesi og finsk mytologi. I

den vestre delen av Finland var denne

spesielle folkelige poesien mer eller

mindre forsvunnet. Under hele studietiden

hadde Elias Lønnrot tatt sommerjobber

som huslærer ute på bygdene. I

løpet av slike sommermåneder traff han

på vandrende kramkarer fra Karelen.

Disse karene kunne mange strofer fra de

gamle folkesangene og Lönnrot kunne i

møte med dem bruke hele netter til å

nedtegne deres muntlige overleveringer.

For Elias Lønnrot ble det tydelig at den

gamle, folkelige kulturen fortsatt var

levende i den østlige delen av Finland og

på russisk side i Hvitehavskarelen. I

1827 skrev han sin doktoravhandling

om finsk mytologi og om Väinämöinen,

helten i de gamle folkesangene.

Elias Lönnrot brukte sommeren 1828 til

en lengre innsamlingsreise til Savolax i

det østre Finland og til Karelen. Han

ville se seg omkring og lære å kjenne de

ulike dialekter og samle ”disse forunderlig

vakre rester av folkediktning”, som

han uttrykte det. I disse områdene i øst

fant han flere flinke sangere og fikk

oppleve hvor levende den folkelige tradisjonen

med sanger, besvergelser og

episke eller runor, som de ble kalt, var.

Høsten og vinteren brukte Lønnrot til å

redigere og ferdigstille det innsamlede

materialet for trykking.

Elias Lønnrot ble ferdig lege i 1831.

Han var med og stiftet Finsk litteraturselskap.

I 1832 foretok han en innsamlingsreise

til Hvitehavskarelen. I 1833

ble Lønnrot lege i det lille avsidesliggende

stedet Kajana. Stedet lå i nærheten

av traktene i Hvitehavskarelen hvor

de gamle sangtradisjonene fortsatt var

levende. I disse traktene fikk han gode

råd om hvordan de ulike motivene skulle

sammenstilles. Elias Lønnrots arbeid resulterte

i en samling av disse folkelige

kvadene eller runor. Og i 1835 var Kalevala

klar for utgivelse. Dette verket

fikk straks en stor leserskare. Elias

Lönnrot kom til å dra på mange innsamlingsreiser

både i finsk og russisk Karelen

og også i Estland i de neste årene.

Det viste seg at det var mye å finne ute

på landsbygdene, der de gamle muntlige

sang- og fortellertradisjonene fortsatt var

levende. I 1849 kom en ny, utvidet og

bearbeidet versjon av Kalevala. Lønnrot

beskrev etter hvert sin arbeidsmåte ved å

si at han var overbevist om at de fleste

sangerne ordnet versene ettersom de

passet til hverandre. Eller sagt med runor:

”jag ansåg mig för en sångare, likagod

som de sjelfva”.

Kalevala består av et muntlig versemateriale.

De ble ofte fremført av to sangere

som gynget fram og tilbake i trokeisk

verserytme. Hver verselinje består av

fire ord med en trykksterk stavelse etterfulgt

av en trykksvak stavelse.

Innsamling av folkediktning opptok Elias

Lønnrot hele livet og flere andre samlere

fulgte i hans fotspor. Karelene ble

etter dette et område hvor mange kunstnere

lette etter det ekte finske og fant inspirasjon

for sin kunst.


Det Finske Nasjonalepos

Kalevala

Kalevala betyr ”Kalevas land”. Kaleva

var en mytologisk kjempe og faren til

Väinämöinen som er hovedhelten i

eposet.

I den første av sangene i Kalevala får vi

høre om hvordan hele verden ble skapt.

Det er en skapelsesmyte og kan sammenlignes

med klassiske greske skapelsesmyter

som Hesiods ”Theogonia”

(Gudenes skapelse) og de eldste norrøne

skapelsesmyter som beskrives i

”Edda”.

Hovedpersonen i Kalevala er Väinämöinen,

høvding, vismann, sjaman og

etter sagnet den første skaperen av det

særegne strengeinstrumentet som heter

kantele. Väinämöinen er både trollmann,

skald og sanger. Kantele er for

øvrig Finlands nasjonalinstrument.

I Kalevala møter vi til å begynne med

Ilmatar, luftens jomfru, som senker seg

ned i havet og blir til vannets mor. Havets

and bygger rede og legger seks egg

på kneet hennes. Eggene faller ned og

går i stykker og av bitene oppstår himmel,

jord og stjerner.

Vannets mor føder Väinämöinen. Han

fullbyrder skapelsen. Sampsa Pellervoinen

sår ut trær. Et eiketre skyter opp så

frodig at den skygger for både sol og

måne. En liten mann stiger opp av havet

og feller dette treet. Nå kan igjen sol og

måne lyse.

Joukahainen utfordrer Väinämöinen,

men han taper og må ofre søsteren Aino

(se illustrasjon på forsiden).

Väinämöinen gir seg i vei til Pohja,

landet langt mot nord, for å fri til Pohjas

jomfru. Den hevngjerrige Joukahainen

treffer Väinämöinens hest med sin pil.

Väinämöinen styrter i havet. En ørn

redder ham og bærer ham til stranden i

Pohja. Pohjas herskerinne får ham på

fote igjen. For å få vende hjem lover

Väïnämöinen å sende himmelsmeden

Ilmarinen til Pohja for å smi Sampo,

kvernen som kan skape lykke for den

som eier den. Pohjas terne utloves som

belønning til himmelsmeden.

De eldste delene av disse versene eller

kvadene (finsk runor) representeres av

de mytiske diktene som handler om en

skapelsesdåd i en fjern fortid, om verdens

og den menneskelige kulturens

skapelse. Himmelsmeden Ilmarinen har

smidd den magiske kvernen Sampo.

Den er Kalevalafolkets mystiske

lykkegjenstand. Den maler rikdom og

lykke for dronningen i det nordlige

Pohja-landet. Men lenger sør, i Karelen,

bor helten Väinämöinen – og

han har også lyst til å eie dette underfundige

smedstykket.

Her er også krigeren Lemminkäinen,

som bekjemper Pohjas herskerinne

for å vinne hennes datter, og rivalen

Joukahainen og hans søster Aino.

De episke runenes hovedperson er

ofte en mektig sanger, en shaman, en

visman, stammens åndelige leder,

som forflytter seg til dødsriket for å

skaffe kunnskap. Sangenes helter er

også ute på eventyr i landet bortom

havet, i Kalevalas Pohja, på frierferd,

på røvertokt eller på flukt.

Tradisjonene

De lyriske sangene tolker menneskenes

personlige stemninger. Ritenes

folkediktning er først og fremst knyttet

til bryllup og bjørnefester. De kalevametriske

besvergelsene er ordmagi

også for menneskenes hverdagslige

gjøremål.

Den gamle sangtradisjonen var levende

i hele Finland helt fram på

1500-tallet. Etter reformasjonen forbød

den lutherske kirke disse sangene

og stemplet hele den gamle tradisjonen

som hedensk.

Da Kalevala kom ut, førte det til en

veldig oppblomstring for den finskspråklige

kulturen. Eposet fikk stor

betydning for det finske folkets selvforståelse

og bidro til dannelsen av en

spesiell finsk identitet. Den løftet

fram et ukjent, lite folk inn i det øvrige

Europas bevissthet. Man begynte å

kalle Kalevala for Finlands nasjonalepos.

Det finske språkets stilling sto svakt

under det svenske veldets tid. Svensk

og latin var språkene som ble bruk i

skole, universitet og i administrasjon.

Finsk ble bare snakket av folket og

det fantes ikke andre tekster på finsk

enn lovtekster og religiøse tekster.

Da Finland ble russisk styrt fra 1809,

fikk landet en spesiell stilling. Finnene

kunne, takket være landets autonome

stilling, kjenne seg som en frittstående

nasjon og fikk utvikle sitt

språk og sin egen kultur. Under denne

nasjonale oppvåkningen betydde Kalevala

mye for utvikling av finsk

identitet.

Kullervo (av Akseli Gallen-Kallela) er

den eneste uforbederlig onde og tragiske

figur i Kalevala (Kap. 31-36)

Den syngende og kantelespillende

Väinämöinen ble sammenliknet med

Orfeus i gresk mytologi, som liksom

Väinämöinen kunne trollbinde sine

tilhørere og bringe både lykke og

ulykke over dem.

Kalevala i kunsten

Kalevala ble en kilde til inspirasjon

og motiv for mange kunstnere på

1800-tallet og begynnelsen av 1900tallet.

Perioden er blitt kalt kunstens

gullalder i Finland, og mange kunstnere

fant inspirasjon i Kalevala og

søkte til Karelen for det ekte finske.

Kalevala i dag

Kalevala interesserer også nåtidsmennesket

i Finland. Selve eposet,

liksom folkediktningen og folkemusikken,

er stadig gjenstand for aktiv

forskning. Dagens kunstnere anvender

seg av Kalevala, ikke bare for å

fortelle om dens innhold eller illustrere

den. Man vil framfor alt ved hjelp

av Kalevalas mytiske verden ta opp

menneskehetens evige spørsmål: livet,

døden, kjærligheten og overlevelsesstrategier.

Kalevala er også i dag

til stede, både i hverdag og i fest.

Kalevalas innflytelse kommer i det

daglige til uttrykk i navneskikker.

Aino er for eksempel et av de mest

vanlige jentenavn gjennom flere generasjoner.


Finsk energi og Næringsliv

Det holder ikke med sisu for å holde næringslivet

i gang. De trenger også elektrisk,

termisk og mekanisk energi.

Finland har ikke forekomster av fossilt

brensel, og må importere brenselstoffer.

Industri og byggevirksomhet står for 51%

av landets energiforbruk, 13% til transport

og 23% til oppvarming. Fossilt brennstoff

(olje, kull og gass) sørget for mer enn

halvparten av forbruket. Fornybare energikilder

leverer ca. 30% , men skogen skal

utnyttes bedre ved bruk av GROT (Grener-

ROt- Topp).

Elkraftforbruket på 87 TWh er rundt

av Norges forbruk og kommer fra atomkraftverk

(28%), vannkraft (16%), import

(15% - hovedsaklig fra Russland) og fossil

kraft. Vannkraften er fullt utbygd

Det er to kjernekraftverk i Finland med

to reaktorer hver: Loviisa øst for Helsinki

og Olkilouto nord for Åbo. Ved Olkilouto

er den 3. reaktoren under bygging og ventes

ferdig i 2012. Finland har en målsetting

om å bli selvforsynt med elektrisitet. Regjeringen

vurderer nå bygging av en 4.

reaktor ved Olkilouto og et nytt kjernekraftverk

med en reaktor oppe i nordvest,

begge ferdigstilt i 2020. Med ny Riksdag

og flere grønne der og sporene etter Fukushima

kan diskusjonene bli harde.

Radioaktivt avfall er et stort globalt problem.

I 2004 begynte en utgraving av tunneler

i det solide granittfjellet noen km fra

Olkilouto. I år regner de med å komme ned

til 500 meters dyp. Anlegget er planlagt

ferdig til å tas i bruk i 2020.

Da vil dette bli et permanent lager for

avfallet fra de finske kjernekraftverkene.

Grundige studier og refleksjoner er gjort,

og det vil ikke bli fullt før etter 100 år i

2120. Da vil tunnelene fylles igjen og

forsegles. Lageret regnes som sikkert i

hvert fall i 100 000 år. Denne oppbevaring

anses som den beste og sikreste i hele

verden, og lignende finnes ikke, så det er

mange som har mye å lære av finnene.

Finland har en høyt industrialisert og

blandet økonomi. Økonomiens største sektor

er service med 66% fulgt av produksjon

og raffinering 31%. Primærproduksjonen

er 2,9 %.

De største industrier er elektronikk 22 %

(Nokia), mekanisk og engineering 21 %,

skogindustri 13 % og kjemikalier 11%.

Stor-Helsinki genererer ca, 1/3 av BNP.

Finland har en ledende rolle i bygging av

isbrytere, cruiceskip og andre spesialfartøy.

Finland har streng utslippskontroll og

strenge miljølover. Finsk industri har spesialisert

seg på utstyr for miljøteknologi.

Mye av dette brukes i den lokale treforedlingsindustrien.

Finland er en av Europas største produsenter

av nikkel, gull, kopper, sink og kromitt.

Gruvedrift er dog bare 0,2% av BNP.

Outokompo har vært den store metallprodusenten,

men de har solgt deler av gruvevirksomheten

sin til Canada.

Skogen, papirfabrikkene og jordbruket er

politisk sensitivt for distriktene. Jordbrukssektoren

får årlig 24 mrd kr av skattebetalerne.

Finland har 60% av alt dyrkbart

land i verden nord for 60 o nordlig

bredde.

Skogen er viktig i landets økonomi. Finland

er en av verdens ledende skogprodusenter

og skaffer råstoff til konkurransedyktige

priser til den viktige treforedlingsindustrien.

Som i jordbruket, har regjeringen

lenge hatt en ledende rolle i

skogbruket ved å regulere avvirkning,

støtte teknisk utvikling og etablert langtidsplaner

for å få bærekraftige leveranser

til landets treforedlingsindustri.

Andelen yrkeskvinner er høy. Andelen

med deltidsarbeid er den laveste i OECD

i 1999. Arbeidsløsheten var 6,8% i 2008

og 8,4% i 2010. 18% er utenfor yrkeslivet

ved 50 år og med 61 år er mindre enn en

tredel av befolkningen yrkesaktiv. I 2009

hadde 92% mobiltelefon og 83,5% hadde

internett-tilgang hjemme.

Adolf Erik Nordenskiöld Nokia

Denne store finnlandsvenske polarforskeren

var den første gjennom Nordøstpassasjen

med Vega i 1878.

Han var mislikt av tsarens folk for sin

agitasjon for Finlands frigjøring fra

Russland under krimkrigen og måtte

senere flykte til Sverige.

Nordenskiöld var gift med tanta til Mannerheim.

I Sverige ble han professor i

mineralogi, adlet som baron (1880) og

valgt som medlem av Det Svenske Akademi

(1893).

Byen Nokia (30.000), litt vest for Tampere,

er Vennskapsbyen til Moss. Nokia er nok

mer kjent som verdens største mobilprodusent

med 132.000 ansatte, hvorav 23.000 i

Finland og hovedkvarter i Espoo.

Med de nye smarte mobiler, som er små

datamaskiner, er Nokia nå sterkt truet av

Apples iPhone og ikke minst Googles Android.

Nokia og Microsoft har i år alliert

seg for å møte konkurransen, men henger

nok litt etter i kjapphet og eleganse

Styret

Leder

Johs Sjølie 69 26 09 59

Skoleveien 5b, 1580 Rygge

jsjolie@online.no 920 14 295

Nestleder

May-Lis Skaug Rinnan

p: 69 26 79 67, m: 916 28 498

May-Lis.Skaug@Moss.kommune.no

Sekretær og redaktør

Kåre Sørby 69 26 69 34

Baugsåsen 17, 1525 Moss

kaasoerb@online.no

Kasserer

Kari Horntvedt 977 01 683

r-horn@online.no 69 26 02 05

Styremedlem

Erling Charles Olsen

ecol@frisurf.no 69 28 45 93

Styremedlem

Arild Nilsen 416 78 806

a-nil@online.no 69 26 01 51

Styremedlem

Fredric Nygård 480 27 352

fredric.nygard@hiof.no

Vara

Reidun Bugge

m: 482 82 048, j: 69 26 44 85

reidun.bugge@rygge.kommune.no

Vara

Carl S. Solberg 69 26 55 24

carl-sol@online.no

Vår hjemmeside:

http://www.norden.no/rygge.php


To hårde stener

maler ikke godt mel.

Finsk ordspråk

More magazines by this user
Similar magazines