BARNS FUNKSJONELLE SYN - Høgskolen i Bergen

Forord
Hvem har ikke opplevd å gå på trilletur med en to-åring som konstant peker på dyr,
biler, trær og folk med et begeistret ”se!”? Kommentarene fra de voksne bidrar til å gi
barnets visuelle inntrykk et verbalt innhold. Selv mer abstrakte eller flyktige
fenomener som skyer, måne, tåke og sommerfugler blir et visuelt fenomen med et
språklig innhold. Situasjonen er en felles opplevelse som skaper kommunikasjon og
utvikler følelser for et sosialt fellesskap.
Dette er bare ett av uendelig mange eksempler på hvordan synet bidrar til et
barns helhetlige utvikling. Synet er i endring gjennom hele barndommen. Spørsmålet
er om vi har et tilstrekkelig fokus på hvordan de sensoriske, motoriske og
perseptuelle sidene av synet utvikles og formes. Vet vi nok om hvordan barns
visuelle kvaliteter fungerer? Kjenner vi til om barna vi omgås har de nødvendige
visuelle forutsetningene for forventet kognitiv, motorisk og sosial funksjon? Hvem har
spesielle visuelle utfordringer? Hvordan virker disse inn på deres utvikling?
Prosjektet ”Barns funksjonelle syn” ble gjennomført for å søke mer innsikt i
barns syn. Den synspedagogiske tilnærmingen har hatt som mål å vurdere om barn
med synsforstyrrelser, som ikke passer inn i ICD-10-kriteriene for synshemmede, kan
ha behov for tjenester knyttet til sine visuelle utfordringer.
Noen av barna som presenteres i denne rapporten vet godt at synsfunksjonen
forstyrrer dem i ulike aktiviteter. Andre har ikke tidligere fått avdekket sine visuelle
problemer og verken foreldre, pedagoger eller barnet selv er bevisste på at disse
forstyrrelsene gjør hverdagen mer krevende.
Håpet er at data og kommentarer i denne rapporten, selv om den langt fra er
dekkende for alt som burde vært belyst og diskutert, kan være et bidrag til at vi
skaffer oss bedre innsikt i barns funksjonelle syn slik at vi kan etablere nyttige tiltak.
Barn bør ikke oppleve nederlag og frustrasjon på grunn av mangelfulle visuelle
forutsetning til å oppfylle oppgavene de blir stilt overfor.
Data som framkommer i dette prosjektet indikerer at det er behov for økt fokus
på konsekvensene av visuelle forstyrrelser både innen forskning og klinisk arbeid.
Målet må være at helsevesen og opplæringsansvarlige får en mer nyansert
tilnærming til tematikken.
3