27.07.2013 Views

Metaforisk barnelitteratur - Universitetet i Stavanger

Metaforisk barnelitteratur - Universitetet i Stavanger

Metaforisk barnelitteratur - Universitetet i Stavanger

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

deres. Vi leser fordi det er hyggelig og spennende. Alt det andre får man på kjøpet<br />

(Spurkland, 1996)<br />

Spurkland (1996) har også skrevet om å lage bøker sammen med barn ned i tre til fire års<br />

alderen. Etter at du har lest en del litteratur om vanskelige følelser som f. eks. sjalusi kan en<br />

lage en bok om sjalusi sammen med barnet. Barnet kan f.eks. tegne, og den voksne kan<br />

skrive ned det barnet forteller. Hun skriver også om at barna kan lage dikt om seg selv, som<br />

for eksempel: Jeg er sterk, jeg hopper høyt, jeg springer fort, jeg kan tegne og liknende.<br />

2.5 De viktige samtalene<br />

I Barne- og likestillingsdepartementet (2009) sin veileder til barnevernet ”Snakk med meg”<br />

skriver de blant annet at samtalen kan være styrkende for barnets psykiske helse. Den voksne<br />

er den ansvarlige i samtalen, og barn har ofte ikke forutsetninger for å finne mening og<br />

kontinuitet i det som har skjedd på egen hånd. De trenger også hjelp av voksne til å forstå sine<br />

egne følelser og reaksjoner. Det kan bli avgjørende for resten av livet at de blir snakket med<br />

om hvordan de har det. Alle søker uavbrutt å forstå og skape mening i det vi opplever. Når en<br />

ikke forstår noe, fyller vi på med egne forestillinger og ofte fantasier. Barn har færre<br />

erfaringer og trenger derfor hjelp av voksne til å retusjere og gi nyanseringer til å forstå det<br />

som har skjedd.<br />

Videre i veiledningen fra departementet til barnevernet sies det at det å lytte er mer enn å<br />

høre. En må være oppmerksom på ordene, men like viktig er det å lytte til intensjonene og<br />

følelsene bak. Det å lytte innbærer å kunne være stille, vente og følge barnet. Både verbale og<br />

det nonverbale i kommunikasjonen er viktig. Er vi for kvikke til å kommentere, kommer våre<br />

egne vurderinger, forslag, gode råd og egne løsninger frem. Det kan lukke for videre dialog.<br />

Lytting innebærer en aktiv og skjerpet oppmerksomhet, men også en åpen og avventende<br />

holdning. Vi må vente til den andre har uttrykket seg og får tenkt før vi kommer med våre<br />

innspill.<br />

Disse gode rådene til barnevernet gjelder i høy grad alle typer for kommunikasjon, ikke minst<br />

samtaler mellom voksne og barn i barnehagen om følelser og forhold som kan være<br />

vanskelige.<br />

25

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!