Metaforisk barnelitteratur - Universitetet i Stavanger
Metaforisk barnelitteratur - Universitetet i Stavanger
Metaforisk barnelitteratur - Universitetet i Stavanger
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
deres. Vi leser fordi det er hyggelig og spennende. Alt det andre får man på kjøpet<br />
(Spurkland, 1996)<br />
Spurkland (1996) har også skrevet om å lage bøker sammen med barn ned i tre til fire års<br />
alderen. Etter at du har lest en del litteratur om vanskelige følelser som f. eks. sjalusi kan en<br />
lage en bok om sjalusi sammen med barnet. Barnet kan f.eks. tegne, og den voksne kan<br />
skrive ned det barnet forteller. Hun skriver også om at barna kan lage dikt om seg selv, som<br />
for eksempel: Jeg er sterk, jeg hopper høyt, jeg springer fort, jeg kan tegne og liknende.<br />
2.5 De viktige samtalene<br />
I Barne- og likestillingsdepartementet (2009) sin veileder til barnevernet ”Snakk med meg”<br />
skriver de blant annet at samtalen kan være styrkende for barnets psykiske helse. Den voksne<br />
er den ansvarlige i samtalen, og barn har ofte ikke forutsetninger for å finne mening og<br />
kontinuitet i det som har skjedd på egen hånd. De trenger også hjelp av voksne til å forstå sine<br />
egne følelser og reaksjoner. Det kan bli avgjørende for resten av livet at de blir snakket med<br />
om hvordan de har det. Alle søker uavbrutt å forstå og skape mening i det vi opplever. Når en<br />
ikke forstår noe, fyller vi på med egne forestillinger og ofte fantasier. Barn har færre<br />
erfaringer og trenger derfor hjelp av voksne til å retusjere og gi nyanseringer til å forstå det<br />
som har skjedd.<br />
Videre i veiledningen fra departementet til barnevernet sies det at det å lytte er mer enn å<br />
høre. En må være oppmerksom på ordene, men like viktig er det å lytte til intensjonene og<br />
følelsene bak. Det å lytte innbærer å kunne være stille, vente og følge barnet. Både verbale og<br />
det nonverbale i kommunikasjonen er viktig. Er vi for kvikke til å kommentere, kommer våre<br />
egne vurderinger, forslag, gode råd og egne løsninger frem. Det kan lukke for videre dialog.<br />
Lytting innebærer en aktiv og skjerpet oppmerksomhet, men også en åpen og avventende<br />
holdning. Vi må vente til den andre har uttrykket seg og får tenkt før vi kommer med våre<br />
innspill.<br />
Disse gode rådene til barnevernet gjelder i høy grad alle typer for kommunikasjon, ikke minst<br />
samtaler mellom voksne og barn i barnehagen om følelser og forhold som kan være<br />
vanskelige.<br />
25