Metaforisk barnelitteratur - Universitetet i Stavanger

More documents

Recommendations

Info

1.1.Studiens relevans I barnehagen kan personalet oppleve at de mangler gode verktøy til å få i gang gode samtaler med barn som strever med vanskelige følelser. Det finnes få studier som retter seg mot bruk av metaforisk barnelitteratur til bearbeiding av vanskelige følelser i barnehagen. Eksempler på bruk av barnelitteratur som kan være aktuelt i en slik sammenheng er en bok Kirsti Ramfjord Haaland har skrevet, en bok om skilsmisse for de eldste barna i barnehagen (Haaland & Landsem, 1996), og på dansk finnes det også en bok om fordreskilsmisse (Kirchberg, 1986). Skeie og Færevåg har skrevet og illustrert en bok om døden (1985). Andre barnebøker om døden er ”Farvel, Rune” (Kaldhol & Øyen, 1986), ”Tror du pappa gråter?”(Kommedal & Lileng, 2008) og ”Farvel, herr Muffin” (Nilsson, Tidholm, & Rasmussen, 2003). Ellers finnes det en dansk bok om døden for førskolebarn (Justesen, 1998), en svensk som er oversatt til norsk (Hammar, Sandler, & Uthaug, 2006) og en engelsk som er oversatt til norsk (Nystrom, Large, & Garum, 1991). De samme engelske forfattere har skrevet en bok om adopsjon (Nystrom, Baum, & Garum, 1990) og en bok om skilsmisse (Nystrom, Baum, & Garum, 1988). Wassberg, Hedenstrand og Armand har skrevet og illustrert en bok om barn og følelser som er oversatt til norsk (Wassberg, Hedenstrand, & Armand, 1994). Barneboken ”Mari og monstermammaen handler om konflikter i hjemmet og prøver også å sette ord på relasjoner og følelser til de nære omsorgspersonene, i dette tilfelle mor (Appelgren, Savolainen, & Scheen, 2003). Gro Dahle og Svein Nyhus skriver flere bøker om vanskelige følelser, i boka ”Sinna mann”(2003) og ”Håret til mamma”(2007) tas det opp psykisk sykdom. Bøkene om Simon og Kaia tar opp forskjellige følelser, deriblant sinne i boka ”Simon og Kaia tisser” (Dahle & Ribe, 1994). Bøkene om Karsten og Petra tar opp ulike temaer som en del av historiene om barnas liv. De beskriver blant annet nye erfaringer barna har, og fordi de oppleves for første gang så er det litt spennende og noen ganger litt skummelt, som å begynne i barnehagen for eksempel, og at barn vokser opp i ulike familier. Pappaen til Petra er død, og de besøker gravstedet hans i en av Karsten og Petra bøkene (Bringsværd & Holt, 1995, 1996a, 1996b, 1996c). Selv om det fins en del litteratur, er det ikke så veldig mye god litteratur for de aller yngste barna. Det er mer for barn som har begynt i skolen og for ungdom. Flesteparten av bøkene som er nevnt passer kanskje best for de aller eldste barna i barnehagen, men den voksne kan justere og legge til rette slik at de passer bedre 8
til litt nedover i barnehagealder. Bambi-prosjektet skal ende med blant annet en barnebok til bruk for å snakke om vanskelige følelser i forbindelse med at foreldrene går fra hverandre. Det er tydeligvis behov for mer barnelitteratur innen noen tema, og da spesielt for de aller yngste. Dette er derfor relevant å se nærmere på. 1.1.2 Små barn og vanskelige følelser Barn i førskolealder er sårbare i forhold til sterke følelsesmessige påkjenninger. De har enda et forholdsvis lite utviklet begrepsapparat, og har begrensede erfaringer. Derfor blir den voksne en viktig støttespiller for å hjelpe barnet i denne prosessen, og metaforer kan være til hjelp i denne prosessen. Gjennom metaforer lar en barnet være med på å formulere sine tanker og følelser på en distansert måte som kan gi trygghet på til å ta inn informasjon, åpne seg og sette ord på egne tanker og følelser (Øvreeide, 2000). 1.1.3 Barnehagens rolle Barnehagen spiller i dag en stor rolle i mange barns liv. Det er lovfestet at alle barn over 1 år og under skolepliktig alder har rett på tilbud om barnehageplass fra 1.1. 2009. Dette gjelder i praksis ikke alltid 1åringene, da retten bare gjelder de som fyller 1 år før 1. august det året de søker. De vil derfor bli nesten to år før de får tilbud om plass. Barna har ofte et tilbud om 9 timers dag i barnehagen, og mange utnytter dette tilbudet fullt ut hvis de har full arbeidsdag. Dette betyr at barna tilbringer stor del av sin hverdag i barnehagen. Barnehagen tilrettelegger pedagogisk aktivitet både i gruppe og individuelt med hensikt for å støtte og hjelpe barn i deres lærings- og utviklingsprosess. Den enkelte avdelings tilrettelegging bør skje som følge av observasjon og kartlegging av enkeltbarn og barnegruppen (Grindal, 2008). De kreative uttrykksformene lek, forming og drama kan være gode hjelpemidler til å bearbeide følelser. Det kan også bruk av barnelitteratur, metaforer og samtaler rundt disse være. I Lov om barnehager (Kunnskapsdepartementet, 2005) står det blant annet at barnehagen har ansvar for omsorg og lek og å fremme læring og allsidig utvikling i nært samarbeid med barnets hjem. De skal også fremme barnets fysiske og psykiske helse. 9
Page 1 and 2: Trine Anda Master i spesialpedagogi
Page 3 and 4: F O R O RD Gjennom egen praksis som
Page 5 and 6: INN H O L DSF O R T E G N E LSE FOR
Page 7: 1.0 INN L E DNIN G I følge Statist
Page 11 and 12: Metaforer: fra gresk betydde uttryk
Page 13 and 14: forskningslitteratur, som jeg ser i
Page 15 and 16: sammen med andre barn, og/eller sam
Page 17 and 18: konflikter, anstrengelser, og seier
Page 19 and 20: som er med på å hjelpe barna i de
Page 21 and 22: Kjell- Henrik Henriksen (1997) rede
Page 23 and 24: Bronfenbrenner ser på utvikling ti
Page 25 and 26: deres. Vi leser fordi det er hyggel
Page 27 and 28: Når et barn fungerer bra på tross
Page 29 and 30: 3.0 M E T O D E I det følgende bli
Page 31 and 32: I denne studien benyttes et strateg
Page 33 and 34: 3.7 Analyseplan 3.7.1 F ra tale til
Page 35 and 36: Metoden IPA tilsier at ikke hele an
Page 37 and 38: som påføres informanten er bruk a
Page 39 and 40: Omsorg Bursdag og dødsfall Bruk av
Page 41 and 42: De snakte om følelser som sorg, sa
Page 43 and 44: To av informantene har lest boken
Page 45 and 46: 45 ”I rollelek så tror eg de bea
Page 47 and 48: elasjon. En informant fortalte at e
Page 49 and 50: 49 ”Så klart historiene gjorde i
Page 51 and 52: Den ene av informantene mente det v
Page 53 and 54: Nå har jeg lagt frem en del utsagn
Page 55 and 56: pedagogiske verktøy og at de funge
Page 57 and 58: En av informantene savnet bøker om
Page 59 and 60:
kan føle seg utrygge, trives dårl
Page 61 and 62:
opplevelser. Bae (2004) antar som t
Page 63 and 64:
aktiviteter og sa at slik var det h
Page 65 and 66:
grad av disse informantene. Det ble
Page 67 and 68:
6.0 OPPSU M M E RIN G I denne studi
Page 69 and 70:
Dahle, G., & Nyhus, S. (2003). Sinn
Page 71 and 72:
Pianta, R. C., Hamre, B.,& Stuhlman
Page 73 and 74:
Forespørsel om å delta i intervju
Page 75 and 76:
Tittel på prosjektet: Metaforisk b
Page 77:
Vedlegg 3
show all

Metaforisk barnelitteratur - Universitetet i Stavanger

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?