Fra forsiktig til frampå

FOTO: ANDERS MINGE
PLUSS
FREDAG 11. NOVEMBER 2011
Helge-turen
I MOTVIND
Aktuelt
URINNOVASJON
Da 50 var
gammelt
Navn i nyhetene
HET PÅ ISEN

PLUSS FREDAG 11. NOVEMBER 2011
SJEFREDAKTØR:
MAGASINANSVARLIG:
3 Smak og behag
4
6 Marit Fjellanger Bøhm
8 Hele klassen blogger
12 50 før og nå
18 Festpærer
20 Motvind ved Lysefjorden
22 Jentene på første
23 Elisabeth Faret
26 Kvinnens stilling på do
28 Eirik Tjelta Tuftedal
29
30
31 Per Inge Torkelsen
32
34
36
44
46
Send ditt
gullkorn til
2 FREDAG 11. NOVEMBER 2011
og hverdagsliv, hvordan
man kler seg og innreder sitt hjem, forteller oss mye
om tiden vi lever i. Mindre synlige er tanker og følelser
knyttet til oppvekst, opplevelse av alder, identitet og
livsstil.
Erfaringer vi gjør oss gjennom livet har mye å si for
vår opplevelse av å bli eldre. Denne ukens hovedsak
handler om å være 50 åring på 1950-tallet,
1970- tallet og i 2011. Vi har møtt fire mennesker
som deler sine tanker og følelser omkring det
å være kommet halvveis til hundre.
Ekteparet Torhild Anfinsen og Kenth Johannessen fylte begge femti i år, men opplever
12 milepælen litt forskjellig. (Foto: Anders Minge)
Line Noer Borrevik
l.n.borrevik@aftenbladet.no
Tommas Torgersen Skretting
tommas.t.skretting@
aftenbladet.no
Ola Fintland
ola.fintland@aftenbladet.no
Reidun Gudmestad
reidun.gudmestad
@aftenbladet.no
Lina Førsund Larsen
lina.f.larsen@aftenbladet.no
Geir Vestre
geir.vestre@aftenbladet.no
Elisabeth Helberg Lund
elisabeth.lund@aftenbladet.no
pluss@aftenbladet.no
ludvig.lorentzen@
aftenbladet.no
storby@aftenposten.no
Tlf. 22 86 43 68
Lokalkontakt: Magnus Arnesen
magnus.arnesen@
aftenbladet.no
Tlf. 92 68 09 47
Tlf. 05150
abonnement@aftenbladet.no
Aftenbladet Trykk AS

12 FREDAG 11. NOVEMBER 2011

ALDER
Espressomaskinen putrer i et koselig kjøkken i
en lys og romslig enebolig på Klepp. Sterk, mørk
kae serveres i keramikkopper, og i en kurv på
det kombinerte kjøkken- og spisebordet i lyst
tre ligger nystekte pizzahorn. Firebarnforeldrene
Torhild Anfinsen og Kenth Johannessen, som
begge fylte 50 år i sommer, sitter på en enkel
benk polstret i grått sto. På veggen bak dem
henger et abstrakt maleri i hvitt og gråtoner.
Smilene fra ekteparet er alt annet enn abstrakte.
– Det var kjekkere å bli 50 år enn jeg hadde
trodd, men jeg jobbet nok med tanken i underbevisstheten
en stund. 50 har alltid hørtes
gammelt ut, men så blir en 50, og egentlig
er det ikke noen stor forskjell, sier Torhild.
dagen med full oppvartning på en
fiskerestaurant på en strand på Bali, sammen
med ektemannen og barna, som er i alderen 8
til 22 år. Kenth ble feiret i Singapore med familie,
venner og kolleger noen uker tidligere.
– Det er ganske stor forskjell på hvordan det
feires i dag i forhold til da mine egne foreldre
fylte 50. Da var feiringen relativt seriøs og full
av taler, og aldri i «tenna i tapeten»- stil. Vi har
tekst, styling og rekvisitter styling foto
forsiktig
Fra
til
Å fylle 50 år er en milepæl.
Men det føles annerledes nå enn for 40 og 60 år siden.
50-ÅRINGER
GJENNOM TIDENE
Gutter: 54 år, jenter 57 år.
Gjennomsnittlig netto årsinntekt
(bruttoinntekt minus fradrag) pr. innbygger
i 1950 (målt i kroneverdi fra 2008): 40.500
Gutter 55 år,
jenter 58 år.
netto årsinntekt pr.
innbygger i 1970 (målt i kroneverdi
fra 2008): 74.500
Gutter 71 år, jenter 76 år.
netto årsinntekt
pr. innbygger i 2008 (målt i det årets
kroneverdi): 195.100
Kilde: Statistisk sentralbyrå
vært i forskjellige 50-årslag, også med taler og
underholdning, men de har nok vært mer festpreget
enn våre foreldres feiringer, sier Kenth.
– Det har også vært fester av den mer finslige
«gamle måten», med veldig mye taler, legger
Torhild til.
– For oss er samvær med familie og gode venner
viktigst, og vi behøver ikke å gjøre så voldsomt
mye ut av det. Kanskje kunne en temafest
være noe, den dagen vi finner en helg det passer
å ta en felles 50- års feiring her hjemme, sier
Kenth.
har kona vært mentalt 50 år en del
lenger enn ham, noe hun er helt enig i.
– Jeg jobber mye med unge folk, og det er klart
at man glemmer å se seg selv i speilet av og til,
sier Kenth.
– Alder er i større grad en mental tilstand, og
det tror jeg har mye med oppvekst og personlighet
å gjøre. Jeg blir nok aldri helt voksen mentalt
sett, og jeg håper at jeg blir gammel. En ting
er at kroppen forfaller, men det finnes jo «gamle»
trettiåringer og «unge» syttiåringer. Likevel,
det er jo alltid noen som overdriver, og det
blir litt patetisk.
Da Kenth var 40 år, syntes han at 50 år hørtes
gammelt ut, men i dag virker selv ikke 60
➳
FREDAG 11. NOVEMBER 2011 13

Alder er i større grad en mental tilstand, og det tror jeg har
mye med oppvekst og personlighet å gjøre.
Jeg blir nok aldri helt voksen mentalt sett.
år så mye. Den dagen han pensjonerer seg, vil
han ikke ha problemer med å fylle dagene. Kenth
tror at de store aldersmilepælene ikke er like
markert i dag som før.
– Vi flytter nok noen grenser etter hvert. En
annen ting er jo hvordan andre oppfatter deg. En
får gjerne noen tilbakemeldinger, men en vet jo
aldri hvor ærlige de er, humrer han.
tra hverandre i 1979, da de var 18
år og snart russ. De giftet seg i 1984. Familien
kom nylig hjem fra ett års opphold i Singapore
i forbindelse med Kenths jobb. Siviløkonomen
jobber i dag som spesialist innen risikostyring i
oljebransjen. Kona er utdannet bedriftsøkonom,
og har nettopp begynt i ny jobb som HR- konsulent
etter to år som hjemmeværende.
– Jeg valgte å være hjemme da vår yngste datter
begynte på skolen og det påfølgende året i
Singapore. Det var to fine år, men det var godt å
komme i jobb igjen.
Torhild har stort sett jobbet innenfor personal,
i perioder i halv stilling på grunn av barna.
I flere år før friperioden jobbet hun fulltid. Det
gjør hun også i dag.
Mens en stor andel av 1970- og 80-tallets
kvinnelige 50-åringer var hjemmeværende husmødre,
finnes slike nesten ikke lenger blant dagens
jenter på 50.
professor i sosiologi ved Universitetet
i Stavanger, påpeker at kvinners inntog
i yrkeslivet har betydd en enorm forskjell
mellom disse generasjonene.
– Den store endringen inntra da dagens kvinnelige
50- åringer stormet inn i velferdsstatens
yrker på 1970- og 80- tallet. De fleste av disse er
i dag yrkesaktive, men også i noen tilfeller i deltidsstillinger.
Mange har gjort flotte karrierer og
er blitt ledere på ulike nivå. De bruker mindre tid
til husarbeid enn generasjonen før dem, og mer
tid i yrkeslivet. påpeker Knudsen.
Denne høsten har familien Anfinsen/Johannessen
en au pair som skal hjelpe til i huset. Begge
arbeider fulltid, og de trenger litt avlastning.
– Da er det også en i huset når vi går og når
den yngste kommer hjem. Det er også kultur-
og språkutveksling, så vi slår jo flere fluer i én
smekk. Det er blitt vanligere og mer akseptert
at man får inn en eller annen form for hjelp i huset,
påpeker Torhild.
som Torhild og Kenth,
ble voksne i en periode da det postindustrielle
samfunnet, med vekt på kunnskap og kultur, er-
14 FREDAG 11. NOVEMBER 2011
stattet industrisamfunnet. Denne generasjonen
har også jobbet i et arbeidsliv som stadig har
blitt mer globalisert. De har også blitt preget av
1970-årenes utdanningsrevolusjon og studentopprør,
og ikke minst kvinneopprør og økt fokus
på likestilling.
Torhild og Kenth er klare i sitt syn på utdanning
og barnas framtid.
– Valget har ikke vært hvorvidt de skal ta utdannelse
eller ei, men hvilken utdannelse de skal
ta av alle valgmulighetene som finnes, sier Torhild.
– I dag er det nærmest en selvfølge at man tar
en form for utdannelse. Vi er opptatt av å motivere
barna til å ta egne valg, slik at de erfarer at
det er kjekt å gå på skolen, og at det er viktig for
framtiden, følger Kenth opp.
Ifølge Knudsen har nåtidens 50-åringer også
fått mindre bindinger til religion og partipolitikk.
Den store veksten i moderne og kapitalistiske
økonomier har i tillegg sikret en materiell
basis som gjør at interesser for kultur, miljø,
media, fritid og reiser får sterkere plass. I dag
glir også generasjonene lettere over i hverandre.
For dagens 50-åringer betyr alder ikke så mye,
og kanskje heller ikke for deres barn. I tillegg
har dagens 50-åringers erfaringsbakgrunn hatt
en annerledes innflytelse på forbruk og livsstil,
enn hos den forrige generasjonen av «slitere».
– De var ennå sparsommelige, og nøkternhet
var fortsatt dyd. For dem var eksempelvis
nye klær noe man kjøpte når de gamle var slitt
ut. I dag slår de seg nok mer løs. De har fått
full uttelling av Kina-eekten, med kraftig importvekst
og lave priser på klær og sportsutstyr.
Som svært reiseføre får dagens 50-åringer også
full uttelling av billigere reiser med fly: Den som
planlegger godt, og bruker Internett systematisk,
kan fly jorden rundt for en slikk og ingenting.
slapper av med håndarbeid, og hun leser
mye skjønnlitteratur. Hun jogger jevnlig for å
holde seg i form, ofte sammen med barna. Kenth
har en forkjærlighet for surfing på Jærstrendene,
noe han og ungene
titt og ofte gjør. Han
er en ihuga sykkelen-
tusiast og deltar i ulike
ritt, og om vinteren er
det snowboard og ski
som gjelder. Familien,
som både byttelåner
klær, deler hobbyer, låner
hverandres tekno-
logiske duppeditter og tipser hverandre om musikk
og litteratur, anser det som viktig å ha et
kameratskap innad i familien.
– Vi elsker å reise sammen, og vi bruker mye
tid og ressurser på det. I forbindelse med pappaperm
tok vi ungene ut av skolen en måned og
reiste rundt i middelhavsområdene. Året i Singapore
var også et fantastisk utgangspunkt for turer
i Asia. Verden har blitt mye mindre. Tidligere
måtte du være flyvertinne eller dra til sjøs for
å komme deg rundt. I dag er der nesten ingen
barrierer for noe, påpeker Kenth.
5
som alltid plukket ut
alle sukatene, for det var det verste han visste,
sier Gudrun Larsen (92) og serverer kae og
Ambrosiabrød på aldershjemmet Alders Hvile
på Storhaug.
Vi er på rommet til Ingfrid Gundersen (92),
som nikker entusiastisk. Det skal vise seg at disse
to fruene har mer til felles enn alder og ektemennenes
angst for kandisert skall fra sitrusfrukt.
fylte hun og Ingfrid 50 år, i
1969. Størstedelen av 1970-tallet var de i 50-årene.
Det er ikke få år de har vært igjennom siden
da. Ektemennene lever ikke lenger, og barna har
blitt voksne med egne familier og barnebarn. Etter
hvert som vi prater kommer minnene tilbake,
i rykk og napp.
– Jeg hadde et stort selskap der jeg samlet alle
venninner og svigerinner. Da hadde vi det kjekt.
Jeg har mange koselige bilder fra denne dagen
som jeg kikker på i blant. Bildene hjelper meg
til å huske, forteller Gudrun.
Ingfrid erindrer sin 50-årsfeiring som veldig
lik Gudruns. De syntes begge at 50 år hørtes så
gammelt ut, og at årsdagen føltes som en overgang
i livet.
– Vi syntes vi var halvveis gamle, det var på en
Vi syntes vi var halvveis
gamle, det var på en måte
halve livet.
➳

50 år på 1970-tallet: Torhild
Anfinsen og Kenth Johannessen
som ektepar på vei til fest.
FREDAG 11. NOVEMBER 2011 15

De er ikke direkte frekke, men mer frampå,
og de har lettere for å snakke og si sin mening.
måte halve livet. Ikke sant Ingfrid? sier Gudrun
og ser spørrende på venninnen.
– Ja, og tiden gikk så fort fra vi giftet oss og
til vi ble 50, men 50-årsalderen var en fin tid. Vi
rundet tross alt et stort tall og hadde opplevd
mye. Barna var begynt å bli voksne, de gikk på
skole, og vi fikk mer tid til venner og oss selv,
svarer Ingfrid.
i teak som Ingfrid
trekker ut fra under fjernsynet, står eldre blomstrete
kaekopper og et fat med påsmurte skiver.
I det ene hjørnet står rosa vaser på en liten
duk på et gammelt skap i lakket nøttetre. Veggene
er prydet med gamle oljemalerier av kystkultur,
familieportretter i svart-hvitt og nyere foto
av barnebarn og olderbarn.
har vært venninner siden
de var små og vokste opp i Østre bydel. Etter at
de stiftet familie, mistet de den hyppige kontakten,
men de siste 25 årene har de vært bestevenninner.
For dem er det fint å være sammen også
på aldershjemmet.
– De kaller oss Tuppen og Lillemor her, men
det er bare på løye. Vi er gamle, men vi er ikke
eldre enn vi gir oss ut for å være, smiler Gudrun.
professor i sosiologi, trekker
fram at erfaringer fra oppvekst og voksenliv har
bidratt til å forme dagens 80- og 90-åringer. Disse
var 50-åringer på 1970- og 80-tallet.
– De var barn og ungdom på vei til å bli voksne
da andre verdenskrig brøt ut, og Norge ble
hærtatt. Okkupasjonen, etterkrigstiden og den
senere kalde krigen mellom Sovjet og USA merket
dem sterkt. Trusselen om atomkrig mellom
stormaktene lå over deres voksne liv, selv om tøværet
kom på slutten av 1980-tallet. Kapprustningen
mellom Øst og Vest skremte mange, sier
Knudsen.
Under andre verdenskrig var Gudrun og Ingfrid
tidlig i 20-årene. Selv om krigstiden var en
påkjenning, led familiene ikke den verste nøden
som mange andre.
– Vi klarte oss godt med mat og klær, både under
og etter krigen, sier Ingfrid, som stolt kaller
seg husmor.
– Jeg stelte i huset, bakte, kokte og tok meg
av våre to sønner, mens min mann arbeidet som
maskinist i DSD. Hjemmearbeidet og samværet
med familien var alle tiders synes jeg. I dag er
16 FREDAG 11. NOVEMBER 2011
JOBB OG KJØNN
Det er om lag
2,56 millioner sysselsatte mellom 15 og 74 år
i Norge. Kvinner utgjør omtrent 1,2 millioner
av disse. Syv av ti kvinner og nesten åtte
av ti menn er i arbeidslivet.
Fra begynnelsen av 1970-tallet
og fram til slutten av 1980-tallet økte
kvinners yrkesaktivitet betraktelig.
Mennene er omtrent like yrkesaktive i dag
som de var på midten av 1970-tallet.
Fra 1980-tallet og fram til i dag har
spesielt kvinner i alderen 25-40 år blitt mer
aktive på arbeidsmarkedet. Dette har
sammenheng med økende barnehage-
dekning og gode velferdsordninger som
gjør det enklere å kombinere arbeid med
familieliv. Mange kvinner jobber fortsatt
deltid.
Kilde: Statistisk sentralbyrå
det blitt annerledes. Mange menn stiller opp
og hjelper til med husarbeid og matlaging. Det
skjedde ikke i vår tid.
Dagens 80- og 90- åringer gikk inn i arbeidslivet
under krigen og i gjenreisningsfasen etter
krigen, en tid der samhold og fellesskap var viktig.
– Disse erfaringene var nok avgjørende for
hvordan denne gruppen opplevde livet i femtiårsalderen.
De var barn av industrisamfunnet, og
klassebakgrunn, egen yrkesposisjon, kjønn, hvor
du kom fra, og hvordan du snakket, var sterke
identitetsmarkører. Da de var i 50-årene, tilhørte
de en generasjon som ble ansett som mye eldre
enn i dag. Alderskillene, særlig i forhold til
tenåringer, framstod for dem markert sterkere.
Det var nok større mental forskjell mellom generasjonene,
sier Knudsen.
– Da vi var unge, var det større avstand mellom
foreldre og barn. Vi hadde et godt, men annerledes
forhold til foreldrene våre. I dag er de
mer venner og rollene er utydeligere. Det kan
være både positiv og negativt, sier Ingfrid.
har begge tilhørt arbeiderklassen.
Som tenåringer mistet de fedrene sine
og måtte hjelpe mødrene økonomisk. På den tiden
var det ingen stønader for enker. Det gjaldt
å få seg arbeid. I tiden fram til de giftet seg jobbet
Ingfrid på hermetikkfabrikk og Gudrun hadde
en formiddagsjobb på Svela kolonial- og fiskebutikk
i Pedersgaten.
I 1944, 25 år gamle, giftet de seg og fikk raskt
barn. Begge var nå hjemmeværende husmødre,
men kun Ingfrid var det gjennom hele ekteskapet.
Da Gudruns eneste sønn begynte på skolen,
begynte hun å jobbe igjen.
– Det er jammen ikke greit å være ung i dag,
med alle utfordringene de har; krav og forventninger
til framtiden, og påvirkning fra fjernsyn,
internett og moteblader. I dag venter man også
lenger med å etablere seg, begge jobber, og har
man barn, ja så må man skae barnehageplass.
tilbake på egen ungdomstid.
– Vi hadde, som ungdom flest, følge med gutter
og lette etter «den rette», ler Gudrun.
Pene kjoler og oppsatt hår, nye strømper hver
lørdag og hjem på sokkelesten fra Bjergsted til
Storhaug, med skoene i hendene.
– Vi dro mye på dans og kom ofte hjem med
såre føtter og hull i sokkene. Vi kunne nesten
ikke gå! forteller Ingfrid.
– Du hvor vi hadde det morsomt! utbryter Gudrun.
Det var så kjekt; alt var jo bare «glitter»,
lett og lyst og ingen store sorger og bekymringer,
men så var vi igjennom krigen, sier Gudrun.
Da damene var i 50-årsalderen var barna flyttet
ut for å gå på skole. Ingfrid og Gudrun hadde
erfart at tidene forandret seg, og det ble viktig
for dem at ungene fikk seg en god utdannelse.
– Ja, det måtte de, og det hadde de selv lyst til.
Det har vist seg at det var bra. Vi ville dem jo alt
godt, og var veldig opptatt av dem, sier Ingfrid.
– Tenk bare på hvordan de blir utdannet i dag.
For oss var det ikke et krav for å klare oss. Hverdagen
var fredeligere og roligere, ikke så oppjaget
og krevende. Og alt forbruket i dag! Folk kjøper
nytt på nytt, bytter stadig ut og reiser som
aldri før. Vi hadde fine ting av god kvalitet, håndsydd
eller som vi sparte til, og aldri i store mengder.
Skulle vi reise tok vi båt til øyene. Likevel, i
dag har jo folk råd og anledning, legger Gudrun
engasjert til.
i at dagens 50-åringer er mer
«freidige» enn de var.
– Vi var mer rolige og forsiktige, sier Gudrun
og demonstrerer med å krympe seg litt sammen
og folde hendene i fanget.

Torhild Anfinsen og Kenth Johannessen viser hygge i husmorens gullalder. Bildet er tatt i Stavanger museums
50-tallsleilighet i Gamle Stavanger.
– De er ikke direkte frekke, men mer frampå,
og de har lettere for å snakke og si sin mening.
i 1952 og er to år eldre enn
Kari. Henne tra han på dans og giftet seg med
i 1925, etter to års følge. Da var de 21 og 23 år,
og fikk siden to sønner og en datter.
Kari feiret 50-årsdagen sin en sommerdag i
1954, med slekt og venner i familiens nye rekkehusleilighet
i Bekkefaret. Her serverte hun aspik,
smørbrød, kae og kaker. Ola holdt en fin
tale og leste et kjærlighetsdikt. Senere på kvelden
danset gjestene til musikk fra den nye platespilleren.
da barna var små, bodde
familien på Storhaug, i en gammel og trang
leilighet, uten innlagt vann. Arbeiderlønnen
Ola hadde som mekaniker på Rosenberg verft,
strakk akkurat til familiens livsopphold. Nå,
etter krigen, er han blitt formann med høyere
lønn. Boligsituasjonen i byen har bedret seg, og
han og Kari har fått muligheten til å bo litt romsligere.
Nå har de innlagt vann og et pent lite bad.
Kari har også fått ny komfyr. Økonomien er likevel
trang. Alt forbruk er nøye gjennomtenkt
og planlagt.
har husmoren Kari vært travel. Hun har
handlet fisk, egg, kjøtt og grønnsaker på torget.
Hun har drukket kae, strikket og planlagt neste
forening sammen med en venninne. Kari har
også gått tur med barnebarnet Hedvig og datteren
Klara.
Når Ola kommer hjem fra jobb, har Kari ryddet
og stelt hjemme. Hun har vasket og strøket
klær, dekket på bordet og gjort middagen klar.
Olas favoritt er kjøttkaker, slik bare Kari kan lage
dem. Etter middagshvilen pleier de å lese aviser
eller høre på radio, mens de tar seg en kopp kaffe.
Om kveldene går de
gjerne en tur rundt nullen.
fått mer tid
både sammen og til seg
selv. Kari merker det
spesielt godt. Hun går
jevnlig i venninneforening,
og Ola er aktiv i
Stavanger Turistfore-
ning. Hun føler seg litt ensom uten barna hjemme,
men hun har mye å gjøre på dagtid, og de
kommer tross alt på besøk. Likevel tenker hun
av og til på at det kunne vært kjekt med en formiddagsjobb.
Kari og Ola føler seg litt gamle. 50
år er mye, synes de. Tenk at de allerede har nesten
helt grått hår! Alt for tidlig, spør du Kari. Likevel,
de har levd lenge og opplevd to verdenskriger.
Hverdagen i dag føles trygg. Familien har
klart seg bra, økonomien er blitt bedre, ungene
har klart seg godt på skolen, og Kari er lettet
over at det er arbeid for Ola og barna.
egentlig veldig lys ut for dem
alle.
Vi er gamle, men vi er ikke eldre
enn vi gir oss ut for å være.
FREDAG 11. NOVEMBER 2011 17