Vedlegg 1 - Høgskolen i Vestfold

Studieplan for 

Avdeling for helsefag 

Jordmorutdanning 

120 studiepoeng(ECTS) 

Fagplanen bygger på Rammeplan 

for jordmorutdanning - høring.

Innhold 

1.0 Innledning 

1.1 Rammebetingelser 

1.1.1 Opptakskrav 

1.1.2 Autorisasjon 

1.1.3 Definisjon av jordmor 

1.1.4 Jordmorvirksomhet/funksjon 

1.2 Idégrunnlag 

2.0 Mål for jordmorutdanning 

2.1 Mål for jordmorutdanningen ved Høgskolen i Vestfold 

2.2 Målsetting for jordmorstudenten 

3.0 Studiets organisering 

4.1 Studiets innhold 

Modul I: Kvinnliv i endring 

4.2.1 Målsetting 

4.2.2 Forventet kompetanse 

4.2.3 Tema/emneområdet 

4.2.4 Arbeidsmåte og organisering 

4.2 Modul 11: Jordmorfag 



4.2.3 Tema / emneområder 


4.3 Modul III: Jordmors kompetanse knyttet til svangerskapet 





4.4 Modul IV: Jordmors kompetanse knyttet til fødselen 





4.5 Modul V: Jordmors kompetanse knyttet til barseltiden 





4.6 Modul VI: Jordmors fagutviklende funksjon 





5.0 Studieformer 

5.1 Metodisk tilnærming 

2

5.2 Teoretiske studier 

5.2.1 Hensikten med teoretiske studier 

5.3 Kliniske studier 

5.3.1 Hensikten med klientrettede studier 

5.3.2 Ansvarsforhold og funksjonsfordeling i kliniske studier 

6.0 Vurderingsformer og studiedeltaking 

6.1 Vurderingsformer 

6.1.1 Obligatoriske studiekrav 

6.1.2 Dokumentasjon av obligatoriske studiekrav 

6.1.3 Eksamen 

6.1.4 Vurdering av student i praksis 

6.2 Studiedeltaking 

7.0 Pensum 

7.1 Obligatorisk pensum 

7.2 Anbefalt pensum 

3

1.0 Innledning 

Fødselshjelp er en eldgammel kunst, overført fra generasjon til generasjon gjennom hele 

menneskets historie. Kunnskapen og visdommen om fødsel er kvinners arv, og det var 

kvinner, hjelpekoner, som bisto sine medsøstre i fødsel. Dette var før utdanning av jordmødre 

ble satt i system, og før formell kunnskap ble et krav. 

Det moderne jordmoryrket er basert på medisinsk og samfunnsvitenskapelig kunnskap, men 

jordmødre har sin identitet knyttet til sin helt spesielle historiske bakgrunn, og den 

jordmorfaglige filosofien er bevart. 

I 1818 ble den første norske jordmorutdanning opprettet i Kristiania. Bergen fikk 

jordmorutdanning i 1861, Tromsø i 1987. 

Fra 1948 har sykepleieutdanning vært vilkår for opptak til jordmorutdanning. 

1.1 Rammebetingelser 

Jordmorutdanningen reguleres av Forskrifter for utdanning av jordmødre av november 1980 

og av Lov om universiteter og høgskoler av 12.mai 1995 nr. 22, sist endret 2002-06-28-62. 

Jordmødre har siden 1898 hatt egen yrkeslov. Denne ble revidert i alt 12 ganger. Fra januar 

2001 ble Lov om jordmødre av 26.april 1985 nr. 23, erstattet av Lov om helsepersonell av 

2.juli 1999 nr. 64. 

Aktuelle nasjonale og internasjonale helsepolitiske og utdanningspolitiske krav vil være med 

å prege jordmorutdanningens innhold. Dessuten skal jordmorutdanningen tilfredsstille EØSkravene 

til utdanningens innhold og organisering. 

1.1.1 Opptakskrav 

Jordmorutdanningen ved Høgskolen i Vestfold kan også organiseres som et deltidsstudium 

hvis det er ønskelig. For å bli tatt opp til jordmorstudiet kreves 3-årig grunnutdanning i 

sykepleie( bachelor i sykepleie), samt minimum 1 års klinisk praksis som sykepleier. 

Studiet går over 4 semester. Studiet gir 120 studiepoeng (ECTS). 

1.1.2 Autorisasjon 

Jordmorutdanningen skal føre fram til kvalifikasjon som jordmor. 

For å få godkjenning som jordmor i Norge stilles det krav om fullført utdanning, beståtte 

eksamener, bestått fordypningsoppgave. Godkjenning som jordmor gis av Statens 

autorisasjonskontor for helsepersonell. 

4

1.1.3 Definisjon av jordmor 

ICM (Internasjonal Confederation of Midwives), FIGO (Internasjonal Federation og 

Gynecologists and Obstetricans) og WHO (Verdens helseorganisasjon) beskriver felles 

internasjonale krav til en jordmor: 

En jordmor er en person som har fullført og bestått landets 

offentlige jordmorutdanning, og har ervervet seg de forskrevne 

kvalifikasjoner for å bli godkjent og eller autorisert til å utøve 

jordmorvirksomhet. Hun må være i stand til å yte den nødvendige 

overvåkning, omsorg og rådgivning til kvinnen i løpet av 

svangerskapet, fødselen og barseltiden, til å lede fødsler på eget 

ansvar, til å ha omsorg for den nyfødte og spedbarnet. 

Denne omsorgen omfatter forebyggende tiltak, observasjon av 

patologiske tilstander hos mor og barn, tilkalling av nødvendig 

legehjelp eller i mangel av denne kunne påta seg å gi førstehjelp. 

Hun har en viktig oppgave i helserådgivning og undervisning, 

ikke bare for kvinnen, men også for familien og samfunnet. 

Arbeidet bør omfatte undervisning av gravide og vordende foreldre 

med forberedelse til fødselen og kan utvides til visse grener av 

gynekologi, familieplanlegging og spedbarnspleie. Hun kan 

praktisere i sykehus, fødestuer, helsesentra, ved hjemmefødsel og ved 

andre former for jordmorvirksomhet. 

1.1.4 Jordmorvirksomhet / funksjon 

Jordmors arbeidsområde er knyttet til den reproduktive og familiedannende fasen i 

menneskets liv. Den jordmorfaglige innsats tar sikte på å styrke, støtte og bistå kvinnen og 

familien gjennom hele dette forløpet. I arbeidet sitt tar jordmor hensyn til individuelle fysiske, 

psykiske, sosiale, kulturelle og religiøse forhold som er av betydning for 

familiedannelsesprosessen. Jordmødre ivaretar selvstendig omsorgen for kvinner og deres 

familie og samarbeider med lege ved erkjent sykdom og komplikasjoner. Jordmoren inngår i 

tverrfaglige team når de arbeider i forhold til kvinner og familier som har spesielle behov. 

Jordmødre har sin funksjon både i og utenfor institusjon. Hensikten med utdanningen er å 

utdanne kvalifiserte jordmødre som gjennom jordmortjenesten kan gi brukerne av denne 

tjenesten et godt omsorgstilbud gjennom svangerskap, fødsel og barseltid. Derfor vil 

endringer i samfunnets/brukernes behov ha innvirkning på utdanningens innhold. 

Jordmorvirksomhet omfatter i tillegg også administrasjon og ledelse, undervisning og 

veiledning på forskjellige nivåer i helsetjenesten. Jordmorens arbeid omfatter også evaluering 

5

av jordmorvirksomheten, samt forskning og utviklingsarbeid innen det jordmorfaglige 

område. 

Jordmorvirksomhet i sykehus 

er knyttet til fødeavdelinger, barselavdelinger, observasjonsavdelinger, poliklinikker og 

ultralydlaboratorier og neonatal avdelinger. 

Jordmorvirksomhet i kommunehelsetjenesten 

er knyttet til helsestasjon. 

Jordmortjenesten i kommunen ble fra 1.1.95 en lovpålagt, obligatorisk tjeneste. Det 

kommunejordmor har ansvar for, innbefatter primært svangerskapsomsorg og hjemmebesøk 

etter fødsel, ammeveiledning og etterkontroll av kvinner som har født. 

Privat jordmorvirksomhet / jordmorvirksomhet i fødestuer 

er knyttet til svangerskapsomsorg, hjemmefødsler og arbeid i fødestuer. 

Jordmødre har anledning til å drive privat virksomhet. Virksomheten kan omfatte 

svangerskapsomsorg, fødselshjelp, veiledning etter fødsel, ammeveiledning og annen form for 

jordmorvirksomhet. Godtgjørelse for fødselshjelp og ledsagertjeneste betales etter 

Normaltakster for jordmorhjelp og refunderes av Rikstrygdeverket gjennom det lokale 

trygdekontor. 

1.2 Idégrunnlag 

Høgskolen har en fagprofil rettet mot helsefremmende og forebyggende arbeid, og skal 

fremme forståelse for det dialektiske forhold som eksisterer mellom mennesket, miljø, helse, 

sykdom, helsefag og utdanning. 

Syn på mennesket: 

Avdeling for helsefag legger til grunn et helhetlig menneskesyn. Dette innebærer en 

oppfatning av mennesket som vektlegger et samspill av fysiske, psykiske, sosiale, kulturelle 

og åndelige dimensjoner. Mennesket står i et kontinuerlig samspill med omgivelsene. Sett i 

forhold til dette må helsearbeidere forstå pasienten både ut fra eksistensielle, personlige, 

mellommenneskelige og samfunnsmessige sammenhenger. 

Ansvarlighet, likeverd, nestekjærlighet, respekt og solidaritet er sentrale verdier for alle 

helsearbeidere. 

Syn på kunnskap og læring: 

Vårt kunnskapssyn får konsekvenser for utøvelse av helsefaglige yrker, undervisning og 

læring av helsefag. Avdeling for helsefag betrakter teoretisk og praktisk kunnskap som ulike, 

men likeverdige. Den erfaringsbaserte og personlige kunnskapen vil alltid være viktig i 

helsefagutdanninger. Kunnskap i helsefag er i tillegg knyttet til verdi og moral. Det vil si at 

våre handlinger må vurderes ut fra etiske overveielser. 

Vårt samfunn preges av kunnskapsavhengighet samtidig som vi har en kunnskapseksplosjon. 

Utdanningen skal derfor legge grunnlaget for livslang læring, for stadig å kunne utvikle 

kunnskaper, ferdigheter og holdninger. 

6

Syn på helse: 

Menneskers forestilling om begrepet helse er knyttet til den kultur og det samfunn det lever i. 

Dette innebærer at helse er relatert til individ, kultur/samfunn, tid, sted og situasjon. 

Helsearbeidere skal fremme helse, funksjonsevne og velvære, forebygge sykdom og lindre 

lidelser. Ved aktiv bruk av ressurser i og rundt brukerne, og påvirkning av fysiske/biologiske 

og psykososiale faktorer, ønsker vi å bedre eller holde ved like helse for individ, gruppe og 

samfunn. 

Vårt idégrunnlag uttrykker de verdier som vi ønsker at ansatte og studenter skal forplikte seg 

på. Vi skal virkeliggjøre verdiene både i forhold til pasienter og pårørende, i samhandling 

med kolleger, studenter og i kontakt med eksterne samarbeidspartnere. 

7

2.0 Mål for jordmorutdanning 

• Kan utføre svangerskapskontroll, samt vurdere og gripe inn når svangerskapet avviker 

fra det normale. 

• Har innsikt i kvinnens fysiske og psykiske behov og reaksjoner under svangerskapet, 

fødselen og barseltiden. 

• Kan lede en normal fødsel, samt vurdere og gripe inn når fødselen avviker fra det 

normale. 

• Kan vurdere og pleie nyfødte friske barn i nyfødthetsperioden. 

• Kan veilede og undervise: 

1. kvinnens og hennes familie i sykdomsforebyggende og helsefremmede 

tiltak, herunder familieplanlegging 

2. elever/studenter og hjelpepersonell. 

• Kan skape et terapeutisk, trygt miljø omkring kvinnen og barnet. 

• Kan anvende ressurser samfunnet har tilgjengelig for å fremme mor og barns helse og 

velvære. 

• Har innsikt i betydningen av konstruktivt samarbeid, faglig og tverrfaglig. 

• Forstår betydningen av å holde seg faglig à jour etter utdanningen for å kunne yte den 

service som samfunnet til enhver tid har behov for. 

2.1 Mål for jordmorutdanningen ved Høgskolen i Vestfold 

I tillegg til det som følger av rammeplen for jordmorutdanning er målet å utdanne jordmødre 

som: 

• Kan praktisere jordmoryrket i ulike jordmorvirksomheter. 

• Reflekterer over jordmortjenestens organisering på de ulike nivå i helsetjenesten. 

• Utfører omsorg som bygger på kvinnens selvbestemmelse, integritet og likeverd. 

• Ser sitt ansvar som selvstendig utøver av yrket, og bidrar til å ivareta det særegne i 

faget. 

• Viser evne til refleksjon og etisk vurdering i fag og yrke. 

• Kan ivareta undervisning og veiledning om helsefremmende og forebyggende tiltak til 

kvinner/familier i ulike livsfaser. 

• Bidrar aktivt til å fornye jordmorkunnskapen i tråd med nasjonale og internasjonale 

krav og i et globalt perspektiv. 

• Ser både nytten og begrensningene i å utvikle jordmorfaget på basis av 

forskningsbasert kunnskap. 

• Kan utøve jordmoryrket i samsvar med Etiske retningslinjer for jordmødre. 

• Ivaretar de lovpålagte yrkesmessige plikter. 

8

2.2 Målsetting for jordmorstudenten 

Jordmorstudenten skal gjennom studietiden kontinuerlig og bevisst utvikle og vise: 

• Teoretisk kunnskap som er relevant og tilstrekkelig som grunnlag for å analysere, 

forstå, begrunne og utvikle god jordmorpraksis. 

• Praktisk kunnskap og håndverksmessige ferdigheter som grunnlag for å utøve, forstå, 

begrunne og utvikle sin egen jordmorpraksis i ulike situasjoner. 

• Personlig kunnskap og evne til å kommunisere som grunnlag for å inngå i samspill og 

samarbeid med kvinnen, familien, kollegaer og andre samarbeidspartnere, og å utvikle 

seg selv som menneske og samarbeidspartner. 

• Etisk kompetanse som grunnlag for å forstå, begrunne og forbedre egne handlinger og 

holdninger, på et etisk og reflektert grunnlag. 

Jordmorstudenten må i tillegg fylle kravene til skikkethetsvurdering jamfør rammeplanens 

forslag. Det betyr blant annet at jordmorstudenten har vist evne og vilje til å samarbeide med 

veiledningsjordmor og øvrig personale, har vist seg ansvarsbevisst og lærevillig og at det 

samtidig er utvist forståelse for egen og andres grenser og kompetanse. Jordmorstudenten må 

også ha vist seg å være til å stole på, at taushetsplikten er praktisert konsekvent og at det er 

utvist nødvendig respekt for kvinnen, barnets og familiens integritet. 

Personlig egnethet i jordmorfaglig sammenheng betyr også at jordmorstudenten har vist seg 

tilstrekkelig kyndig i forhold til forventet faglig nivå, og er i stand til å gi jordmorhjelp og 

veiledning på kvinnens og familiens premisser i likeverdige relasjoner. 

9

3.0 Studiets organisering 

Studiet er organisert i 6 moduler, fordelt på 4 semester. Det faglige innholdet fordeler seg 

mellom det jordmorfaglige kunnskapsområde, det medisinsk faglige, og det samfunnsfaglige 

kunnskapsområde. Inkludert i de ulike modulene er både teoretisk og klientrettede studier 

(praksisstudier). 

Teoretiske studier foregår ved Høgskolen i Vestfold, og utgjør ca. 60 studiepoeng. Den 

resterende del er kliniske studier knyttet hovedfaget ca.60 studiepoeng. Samlet pensum er 

4000 sider. 

Praksisstudiene foregår i aktuelle praksisfelt. I de klientrettede praksisstudier tilstrebes 

kontinuitet for å sikre den nødvendige kvalitet. 

10

4.0 Studiets innhold 

Studiet er organisert i 6 moduler. Modulene er bygget opp omkring temaer som vil bli belyst 

fra ulike perspektiv, både jordmorfaglige, medisinskfaglige og samfunnsvitenskapelige. Hver 

modul avsluttets med en karaktergivende eksamen eller oppgave. 

I modul II, III og IV er praktiske studier integrert. Det er i disse modulene lagt opp til en 

veksling mellom teoriperioder og praksisstudier. 

4.1 Modul I: 

Kvinneliv i endring 


Hensikten med modulen er å gi en oversikt over aktuelle områder knyttet til de ulike faser i 

kvinnelivet. Tema belyses ut fra perspektivene ungdom og pubertet, kvinnen i fertil alder og 

den modne og aldrende kvinne. 


• Jordmorstudenten forventes å utvikle grunnleggende kunnskaper knyttet til de aktuelle 

livsfaser. 

• Jordmorstudenten skal på denne bakgrunn kunne veilede og intervenere i 

helsefremmende arbeid innen området. 

4.1.3 Tema/emneområder 

Kvinneliv og helse i et historisk og samfunns/helsepolitisk perspektiv 

Innvandrerkvinner liv og helse 

Funksjonshemmede kvinners liv og helse 

Ulike ståsteder for forståelse av kvinnehelse 

- Den medisinske vitenskapen 

- Helsevesenes praksis 

- Kvinners egen erfaring og innsikt 

Seksualitet 

4.1.4 Arbeidsmåter og organisering 

Studentene har obligatoriske oppgaver knyttet til tema 

Praksisstudier, med fokus ”Kvinner i ulike livsfaser”. Aktuelle praksisstudier kan være 

svangerskapsomsorgen ,føde/barselavdelinger, helsestasjon for ungdom, poliklinikker, 

ungdomsklubb/fritidsklubb, videregående skole/ungdomskole. 

Teoretisk perspektiv på tema : 4 studiepoeng 

Praktisk perspektiv på tema : 4 studiepoeng 

11

Dokumentasjon for godkjenning av modul 1: Bestått prosjektoppgave 8 studiepoeng 

( ECTS) 

Modulen er åpen for andre yrkesgrupper og kan tas uavhengig av de andre modulen. 

4.2 Modul II 

Jordmorfag 

4.2.1Målsetting 

Hensikten med modulen er at studenten: 

• Utvikler innsikt i jordmorfaget, fagets historiske utvikling og grunnlagstenkning 

• Har innsikt i jordmors funksjon og ansvar, og har kjennskap til den lovgivning som 

regulerer jordmortjenesten 


• Jordmorstudenten forventes å utvikle grunnleggende teoretisk og personlig kunnskap 

knyttet til jordmorfag og jordmorvirksomhet. Herunder refleksjon i forhold til 

jordmorrolle, identitet og personlig utøvelse av faget. 

• Jordmorstudenten skal vise kunnskap og evne til refleksjon angående etikk og 

omsorgsarbeid. 

• Jordmorstudenten skal vise respekt og forståelse for andre yrkesgrupper og forstå 

betydningen av tverrfaglig samarbeid. Studenten skal vise kunnskap angående ledelse 

og administrasjon, og ha kjennskap til arbeidsfordeling og samarbeidsformer mellom 

forvaltningsnivå i helsetjenesten med fokus på perinatal omsorg. 

4.2.3Tema / emneområder 

Tema: Jordmorfagets grunnlag 

• Historie 

• Menneskesyn - kvinnesyn 

• Omsorgsfilosofi og omsorgsteorier 

• Etikk, etiske prinsipper / begreper, yrkesetikk 

• Prinsipper om utøvelse av jordmorfag 

• Yrkesfunksjon og ansvar, yrkesidentitet 

• Pedagogikk og administrasjon 

Tema: Perinatal omsorg 

• Forebyggende og helsefremmende arbeid 

• Syn på svangerskap, fødsel og barseltid 

• Lovgivning (samfunnsfaglige-, humanistiske- og juridiske aspekter ved jordmorkunnskap) 

12


Studentene har obligatorisk oppgave knyttet til tema for modulen. 

Teoretisk perspektiv på tema: 8studiepoeng ( ECTS) 

Dokumentasjon for godkjenning av modul I: Individuell skriftlig hjemmeoppgave etter 

nærmere gitte retningslinjer. 

4.3. Modul III: 

Jordmors kompetanse knyttet til svangerskapet 



• Utvikler faglig innsikt i endringer graviditeten medfører for både kvinnen og familien, 

fysiologisk, emosjonelt og sosialt 

• Får grunnleggende erfaring fra jordmorarbeid knyttet til svangerskapsomsorgen 

• Utvikler kliniske ferdigheter i møte med den gravide 


• Jordmorstudenten forventes å utvikle grunnleggende teoretisk, praktisk og personlig 

kunnskap slik at hun/han kan utføre svangerskapskontroll. Jordmorstudenten skal også 

kunne gi støtte, yte omsorg og gi veiledning til kvinner og familien under 

svangerskapet. 

• Jordmorvirksomheten skal utføres på en forsvarlig måte og praktiseres i samsvar med 

etiske retningslinjer for jordmødre. 

• Studenten skal utvikle forståelse for betydningen av kontinuitet i omsorgen. 

• Jordmorstudenten skal vise evne til omsorg for kvinner og hennes familie ved 

kompliserte forløp og ved forløp som krever ekstra oppmerksomhet. 

• Jordmorstudenten skal også utvikle sine ferdigheter og evner til å oppdage unormale 

forhold og tilstander hos ufødte og nyfødte barn, slik at hun/han kan handle relevant 

og iverksette tiltak, herunder tilkalle hjelp og/eller henvise videre. 

• Jordmorstudenten skal utvikle kunnskaper og vise ferdigheter til å utføre 

jordmoroppgaver knyttet til kommunehelsetjenesten og forebyggende helsearbeid, 

herunder svangerskapsomsorg, svangerskapskontroll og prevensjonsveiledning, samt 

omsorg til kvinner og grupper av befolkningen med spesielle behov i samarbeid med 

andre helsearbeidere. 

• Jordmorstudenten skal ha kunnskap om, og vise respekt og forståelse for behov og 

ønsker hos kvinner og familier som følger av skikker og tradisjoner i andre kulturer, 

etniske grupper og religioner. 

13


Tema: Å være gravid 

• Embryologi 

• Anatomisk/fysiologisk perspektiv 

• Psyko-sosialt perspektiv 

• Foreldreforberedelse 

• Forberedelse til fødsel og amming 

Tema: Svangerskapsomsorg 

• Bakgrunn for dagens ordning 

• Omfang og innhold 

• Fremtidens svangerskapsomsorg 

• Pedagogikk/veiledning og kommunikasjon 

• Etiske dilemma 

• Ultralyd 

• Screening 

• Svangerskapsavbrudd 

Tema: Helsefremmende og forebyggende aspekter i møte med den gravide 

• Graviditet og arbeid 

• Trygdeytelser i forbindelse med graviditet 

• Levevaner/ Ernæring 

• Risikofaktorer i svangerskapet 

• Røyking 

• Rusmiddelbruk 

• Prevensjonskunnskap 

Tema: Graviditet og sykdom 

• Svangerskapsrelaterte komplikasjoner 

• Blødninger 

• Hypertensjon/Preeklampsi 

• Hyperemesis 

• Bekkenrelaterte smerter 


Studentene har obligatorisk oppgave knyttet til tema for modulen 

Praksisstudier i svangerskapsomsorgen 1 dag pr uke i 12 uker. 

Praksisstudiene er lagt til helsestasjon, privat jordmortjeneste og ungdomshelsestasjon. 

Teoretisk og praktisk perspektiv på tema: 15studiepoeng (ECTS) 

Dokumentasjon for godkjenning av modul III: Godkjente praksisstudier og skriftlig 

hjemmeoppgave individuelt eller i gruppe. 

14

4.4 Modul IV: 

Jordmors kompetanse knyttet til fødsel 



• Får innsikt i fenomenet fødsel ut fra ulike perspektiv 

• Utvikler faglig innsikt i, og kunnskap om det normale og patologiske fødselsforløpet 

• Får grunnleggende erfaring fra jordmorarbeid knyttet til forløsningsarbeid 

• Utvikler jordmorskjønn og handlingskompetanse 



kunnskap i jordmorfaget, slik at hun/han kan yte vanlig fødselshjelp. Jordmorstudenten 

skal også kunne gi støtte, yte omsorg og gi veiledning til kvinner og familien under fødsel. 

• Det forventes at jordmorstudenten er i stand til å støtte kvinnen gjennom fødselsforløpet 

og er i stand til å overvåke, vurdere tiltak og dokumentere et ukomplisert forløp. Dette 

innebærer å bidra til å bevare naturlige prosesser og gi veiledning i forhold til 

smertelindring både naturlige og medikamentelle, samt administrere smertelindring i ulike 

faser i fødselen. 

• Jordmorstudenten skal vise evne til omsorg for kvinner og hennes familie ved kompliserte 

forløp, og forløp som krever ekstra oppmerksomhet. 

• Jordmorstudenten forventes i løpet av modulen å ha tilegnet seg jordmorfaglige 

kunnskaper i forhold til bruk av medisinskteknisk utstyr, skal kunne utføre relevante 

undersøkelser korrekt og presist, vise praktiske ferdigheter, vurderingsevne og overblikk 

over en situasjon. 

• Jordmorstudenten skal også utvikle sine ferdigheter og evner til å oppdage unormale 

forhold og tilstander hos ufødte og nyfødte barn, slik at hun/han kan handle relevant og 

iverksette tiltak, herunder tilkalle hjelp og/eller henvise videre. 



• Jordmorstudenten skal ha kunnskap om, og vise respekt og forståelse for behov og ønsker 

hos kvinner og familier som følger av skikker og tradisjoner i andre kulturer, etniske 

grupper og religioner. 

• Studenten skal få grunnleggende erfaring fra jordmorarbeid knyttet til fødselshjelp, med 

vekt på å utvikle grunnleggende praktiske ferdigheter knyttet til sanser, håndgrep og 

vurderingsevne. 

15


Tema: Fødsel 

• Fødselsfysiologi/fødselsmekanisme 

• Fødselens ulike faser/fremgang 

• Fødestillinger 

• Smerter/smertelindring 

• Fenomenet fødsel utfra ulike perspektiv 

• Naturlig/naturlighet 

• Normalt/unormalt 

• Risiko/sykdom 

• Sosial/kulturell begivenhet 

• Jordmorhjelp og overvåkning ved normal fødsel 

• Jordmoromsorg/observasjoner i etterbyrdsfasen 

Tema: Møte mellom jordmor og fødekvinne/paret 

• Organisering av fødselsomsorgen 

• Interaksjon mellom jordmor og fødekvinne/paret i fødselsforløpet 

• Ledsagers medvirkning og reaksjoner 

• Fødselsopplevelse kvinnen/ledsager 

• Post-partum samtale 

Tema: Kvinne og fødekompetanse 

• Synet på fødekvinnen ut fra ulike perspektiv 

• Den medisinske modell 

• Den sosiale modell 

• Hvem er dagens fødekvinne 

• Kulturell arv 

• Autonomi 

• Utfordringer i møtet med fødekvinner fra andre kulturer 

• Å føde 

• Fødekompetanse, kropp og følelser 

• Fødelyst 

• Fødekrefter 

Tema: Jordmorfaglige ferdigheter 

• Fødselstekniske håndgrep 

• Suturering 

• Teknologi og tekniske hjelpemidler 

• Bruk, misbruk, nytteverdi og etisk dilemma 

• Ulike dokumentasjonsformer 

Tema: Jordmorkompetanse i møtet med det nyfødte barnet 

• Vurdering av det friske nyfødte barnet 

16

• Bonding / mor-barn-far kontakt 

• Barnestell/omsorg 

Tema: Avvik under fødselen – konsekvenser for mor, barn og familie 

• Omsorg og behandling i avvikende fødselssituasjoner 

• Preeklampsi/eklampsi/hellp 

• Ulike kompliserte fødselsforløp og operative forløsninger 

• Avvikende leie/seteleie 

• Tang/Vacuumforløsning 

• Sectio caesarea 

• Traumatisk fødselsopplevelse 

• Post-partumsamtale 

• Oppfølging/tverrfaglig samarbeid 

• Førstehjelp og gjenopplivning av nyfødt 

• Neonatale komplikasjoner 

• Asfyxi 

• Hypoglycemi 

• Hyperbilirubinemi/Immunisering 

• Infeksjoner 

• IRDS 

• Å få et barn med misdannelse/avvik 

• Når møtet blir avskjed – dødfødsler – kriser 


Studentene har obligatorisk oppgave knyttet til tema for modulen 

Praksisstudiene legges til fødeavdelinger i sykehus og evt. observasjon ved hjemmefødsler. 

Teoretisk og praktisk perspektiv på tema: 45 studiepoeng(ECTS) 

Dokumentasjon for godkjenning av modul IV: Godkjente praksisstudier og skriftlig 

hjemmeoppgave, individuelt eller i gruppe. 

4.5 Modul V: 

Jordmors kompetanse knyttet til barseltiden (puerperiet) 



• Får innsikt i aktuelle områder innen barselomsorg og har kunnskap om de endringer 

foreldrerollen medfører 

• Får grunnleggende erfaring fra jordmorarbeid knyttet til barselomsorg 

17

• Utvikler kliniske ferdigheter i forhold til mor, barn og familie 



kunnskap i jordmorfaget, slik at hun/han kan utføre nødvendig barselpleie, gi 

ammehjelp og utføre spedbarnsstell. Jordmorstudenten skal også kunne gi støtte, yte 

omsorg og gi veiledning til kvinner og familien under forløpet barseltiden. 

• Studenten skal også være i stand til å gi nødvendig og individuell omsorg, støtte, 

undervisning og veiledning til kvinnen og familien på barselavdelingen ut fra 

retningslinjene for Mor- Barn vennlig/familievennlig sykehus. 

• Jordmorstudenten skal vise evne til omsorg for kvinner og hennes familie ved forløp 

som krever ekstra oppmerksomhet, og ved kompliserte barselforløp. 



• Jordmorstudenten skal ha kunnskap om, og vise respekt og forståelse for behov og 

ønsker hos kvinner og familier som følger av skikker og tradisjoner i andre kulturer, 

etniske grupper og religioner. 


Tema: Barselkvinnen 

• Sosiokulturelle perspektiv på barselkvinne og barseltid 

• Endringsprosesser fysisk, emosjonelt og sosialt 

• Amming 

• Bearbeiding av fødselen 

• Sykdom/fødselskomplikasjoner – spesielle behov 

• Svangerskapsdepresjoner/psykoser 

Tema: Barselomsorg 

• Ulike modeller for organisering 

• Tverrfaglig samarbeid 

• Utvikling og framtidsvyer 

• Hjemmebesøk 

Tema: Det nyfødte barnet 

• Fysiologisk tilpasning til ekstrauterint liv 

• Det nyfødt barnets kompetanse 

• Ernæring/diing 

• Observasjoner og barnestell 

• Det syke nyfødte barnet / barn med spesielle behov 

Tema: Den nyfødte familien 

• Tilknytning/bonding 

• Psyko-sosialt perspektiv 

18

• Foreldrerolle, far- og morsrolle 

• Ulike familiestrukturer 

• Søsken – søskensjalusi 

• Samliv – seksualliv – prevensjonsmåter/prevensjonsveiledning 

• Trygde- og sosiale ytelser og rettigheter 

Tema: Jordmors pedagogiske kompetanse 

• Undervisning og veiledning til individ og grupper 


Studentene har obligatorisk oppgave knyttet til tema for modulen. 

Praksisstudier legges til barselavdelinger i sykehus. 

Teoretisk og praktisk perspektiv på tema: 15 studiepoeng(15ECTS) 

Dokumentasjon for godkjenning av modul V: Godkjente praksisstudier og skriftlig 

hjemmeoppgave, individuelt eller i gruppe. 

. 

4.6 Modul VI: 

Jordmors forskning og fagutviklende funksjon 



• Får ulike perspektiver til å forstå faget, slik at jordmor i den kliniske hverdagen får 

redskaper til å analysere sin egen praksis 

• Får innsikt i ulike forskningsmetoder 

• Videreutvikler sin kritiske og analytiske evne 

• Videreutvikler sin evne til skriftlig fremstilling og dokumentasjon 


• Jordmorstudenten forventes å utvikle grunnleggende teoretisk kunnskap knyttet til 

vitenskapsteori og forskningsmetoder. 

• Jordmorstudenten skal medvirke til faglig utvikling og ha kjennskap til jordmorfaglig 

forskning. 

• Jordmorstudenten forventes å utvikle kritisk og konstruktivt blikk på jordmorfag og 

jordmorvirksomhet. 

• Jordmorstudenten skal utvikle evnen til å kunne gjennomføre et større individuelt 

skriftlig arbeid. 

19


Fagutvikling 

• Vitenskapsteori 

• Forskningsmetoder/tilnærmingsmåter 

• Dokumentasjon 

• Jordmorfaglig forskning - nasjonalt og internasjonalt 

Oppgaveskriving 

• Retningslinjer/ fordypningsoppgave 

• Skriveprosessen 


Modulen vil ha varierte arbeidsformer. Det vil bli lagt stor vekt på egenaktivitet i tilknytning 

til innlæring da fagstoffet tradisjonelt har et større innslag av teori. 

Modulen vil danne grunnlag for et den avsluttende skriftlige fordypningsoppgave (14 ECTS) 

med obligatoriske veiledninger. 

Teoretisk perspektiv på tema tilsammen: 22 studiepoeng(ECTS) 

Dokumentasjon for godkjenning av modul V: Bestått avsluttende fordypningsoppgave.. 

20

5.0 Studieformer 

5.1 Metodisk tilnærming 

Utgangspunktet for arbeidsmåter og undervisningsformer er at jordmorstudenter betraktes 

som selvstendige og motiverte. Arbeidsformene krever at studentene forholder seg aktive og 

oppsøkende i forhold til utdanningens mål, læresituasjoner og egen målsetting, og at de tar 

ansvar for egen læreprosess. Et overordnet mål i studiet er å aktivisere studentens tanker, 

kunnskaper og erfaringer og knytte dette til jordmoryrke og jordmorfag. 

Høgskolen kan understøtte og bidra til å gjøre læring mulig. Høgskolen er i følge lov om 

universiteter og høgskoler ansvarlig for at undervisningen er basert på det fremste innen 

forskning og erfaringskunnskap på det aktuelle fagfeltet. Høgskolen benytter 

undervisningspersonell med formell kompetanse og erfaring fra de aktuelle fagområdene. 

Det legges opp til ulike pedagogiske tilnærmingsmåter. Et viktig element i studiet er bruk av 

studentaktive undervisningsmetoder. Det er også satt av perioder til selvstudium i studieåret. 

Det forventes at studenten leser og bearbeider pensumlitteratur og arbeider med fagrelevante 

oppgaver/problemstillinger individuelt og i grupper. 

Å bli en dyktig jordmor forutsetter en læringsprosess som er preget av en veksling mellom 

teoretisk og praktisk kunnskapsbearbeidelse. I studiet vil det derfor bli lagt vekt på en 

vekselvirkning mellom teoretiske og kliniske studier for å synliggjøre det gjensidige 

avhengighetsforholdet mellom disse kunnskapsformene. Det vektlegges at jordmorstudenten 

får et bredest mulig erfaringsgrunnlag i jordmorfaglig arbeid og virksomhetsområder, og får 

praktisere svangerskapsomsorg, fødselsomsorg og barselomsorg på forskjellige nivåer. 

Det vil bli lagt vekt på utvikling av jordmorfaglig yrkesidentitet gjennom veiledning, egen 

erfaring, handling og refleksjon. Det skjer både i dialog med kvinner, familien og gjennom 

refleksjon over den erfaringsbaserte jordmortradisjonen og kritisk vurdering av 

forskningslitteratur. 

Gjennom arbeidsmåter og undervisningsformer er det viktig å stimulere studentene til å 

utvikle personlig, praktisk, kritisk og forskningsbasert kunnskap som grunnlag for utøvelse av 

jordmoryrket. Studentene har tilgang til moderne IKT og forventes å tilegne seg kunnskaper 

og ferdigheter i bruk av dette. 

Jordmorens ansvar og selvstendige yrkesrolle fordrer at studentene gjennom utdannelsen 

utvikler evne til å ta stilling i situasjoner, utvikler sine kritiske og analytiske evner og gradvis 

handler på selvstendig grunnlag. 

5.2 Teoretiske studier 

Teoretiske studier er obligatoriske jamfør rammeplan. 

I ukene med teoretiske studier vil metodene veksle mellom arbeid i studiegruppene og 

forelesninger. Arbeidet i studiegruppene er forpliktende og resultater fra gruppene presenteres 

i plenum. Det legges opp til rollespill, øvelser/ferdighetstrening, diskusjoner, 

litteraturseminar, prosjektarbeid og forelesninger. Valg av tilnærmingsmåte gjøres på 

bakgrunn av tema som blir behandlet. Det gis veiledning i studiegruppene. 

21

5.2.1. Hensikten med teoretiske studier 

Gjennom teoretiske studier og fordypning skal studenten videreutvikle sin innsikt og 

kunnskap knyttet til medisinske og samfunnsvitenskapelige fag. Integrering av jordmorfaglig 

tenkning og kunnskap vektlegges, slik at studenten utvikler forståelse for den betydning 

jordmorfaglig utøvelse har i forebyggende og helsefremmende perspektiv. 

De teoretiske studier skal gi grunnlag for å analysere, forstå, begrunne og utvikle god 

jordmorpraksis, både gjennom kjennskap til jordmorfaglig forskning og ved selv å bidra til 

fagutvikling. 

5.3 Klientrettede studier 

I de praktiske studiene arbeider studentene med jordmorfaglige problemstillinger og 

utfordringer de møter i det praktiske felt. Studenten skal oppøve den nødvendige 

funksjonsdyktighet og funksjonsberedskap. 

Veiledning på egen yrkesutøvelse vil bli gitt både individuelt og i gruppe. 

Kontaktjordmor er studentens praksisveileder. 

Høgskolelektor er studentens pedagogiske veileder i praksisstudiene. 

5.3.1. Hensikten med klientrettede studier 

1. Studenten skal gjennom praksisstudiene få øvelse i å anvende kunnskap (teori). I dette 

ligger at studenten må få øvelse i å se sammenhenger mellom teoretisk lærestoff og den 

virkelighet de møter i det kliniske felt. Det innebærer også at studenten må få øvelse i å 

praktisere handlingsstrategier og metoder som er gjennomgått i teoretiske studier. 

2. Studenten skal gjennom praksisstudiene bevisstgjøres i å ”hente” kliniske kunnskaper. Mye 

viktig kunnskap i det kliniske felt er ikke nedtegnet, men viser seg som tradisjoner og 

erfaringsstoff hos jordmødre i praksis. 

Det er viktig at studentene gjennom utøvelse av jordmorfunksjonen gjør seg erfaringer, og får 

øve seg i å samle og systematisere klinisk kunnskap. 

3. Studenten skal gjennom praksisstudiene oppøve ferdigheter. Ferdigheter av den kliniske 

jordmorfunksjonen er av både mellommenneskelig, praktisk og kunnskapsmessig karakter. 

Under veiledning må studentene få lære og øve seg i aktuelle ferdigheter på en slik måte at 

viktigheten og nyansering og individualisering av arbeidsprinsipp fremkommer. 

Det må dessuten vektlegges respekt for kvinnen, likeverd og medbestemmelse. 

4. Studenten skal gjennom praksisstudiene få oppleve yrkets karakter og utfordringer. 

Studenten skal utdannes til å ivareta og videreutvikle jordmors funksjonsområde og 

yrkesrolle. Dette krever at studenten får innblikk i dybden og bredden i jordmorfunksjonen. 

Til dette trengs det nærhet over tid i praksisfeltet. 

Yrkeserfaring i samarbeid med pasient/klient, pårørende og ulike yrkesgrupper er en viktig 

erfaring i læringsprosessen. Dessuten er det viktig at studenten gjennom praksisstudiene får et 

realistisk bilde av de krav det stilles til jordmorfunksjonen både i dagens situasjon og i 

fremtidens helsevesen. 

5. Studenten skal gjennom praksisstudiene oppøves i ansvarlighet. 

22

Jordmors funksjons- og ansvarsområde stiller yrkesutøveren overfor store utfordringer, både 

på det kunnskapsmessige, menneskelige og det etiske område. Det er viktig at studenten blir 

seg bevisst de krav som stilles til funksjonsdyktighet som jordmor. Det forutsetter at 

studenten oppøves i å ta ansvar for egen læring og for den omsorg som utøves i forhold til 

kvinnen/familien. 

Skal hensikten med praksisstudiene oppnås er det viktig at 

- praksisstudiene er planlagt og målrettet 

- studenten får veiledning før, under og etter praksisstudiene 

- studenten får regelmessig veiledning av lærer i praksis og kontaktjordmor 

- studenten tar ansvar for å fylle studiekravene 

5.3.2 Ansvarsforhold og funksjonsfordeling i kliniske studier 

For at studentene skal få et best mulig læringsutbytte av tiden i praksis, er det viktig at 

høgskole, student, praksisfelt og kontaktjordmor arbeider som et fellesskap, og har hver sine 

ansvarsområder. 

Høgskolens ansvar: 

• utdanning av jordmødre som tilfredsstiller utdanningens mål og krav 

• evaluering av studentene i samarbeid med kontaktjordmor 

• informere studenter og praksisfelt om utdanningens mål og program 

• drøfte og tilrettelegge praksisstudier i samarbeid med praksisfelt og studenter 

• gi veiledning og støtte til kontaktjordmor i forhold til vurdering og veiledning av 

studenter, og ta initiativ til at et tilstrekkelig antall konferanser finner sted 

• planlegge tid for evalueringssamtaler i samarbeid med kontaktjordmor og student 

• medvirke til å opprettholde et faglig og sosialt miljø for studentene i praksis 

Praksisveileders ansvar: 

• gi studentene informasjon om avdelingens mål og arbeidsoppgaver 

• ta medansvar for å utdanne jordmødre som tilfredsstiller utdanningens mål og krav 

• ta medansvar for å skape og opprettholde et faglig og sosialt stimulerende miljø for 

studentene 

• tilrettelegge for aktuelle læresituasjoner i samarbeid med studenten 

• gi studenten regelmessig veiledning i løpet av praksisstudiene 

• ta opp spørsmål og evt. problemer i forhold til praksisstudiene både med 

høgskolelærer/lektor, student og evt. avdelingsjordmor 

• være medansvarlig for evaluering av studenten 

Studentens ansvar: 

• utarbeide veiledningsgrunnlag og egne mål for praksisstudiene 

• gi beskjed til avdelingen ved sykdom, annet fravær eller forandring av vakter 

• utnytte læresituasjonene i praksis slik at målene nås 

• søke veiledning hos kontaktjordmor og høgskolelektor 

• medvirke til å skape et faglig og stimulerende miljø mellom høgskole og praksisfelt 

23

6.0 Vurdering og studiedeltaking 

6.1 Vurderingsformer 

Studiet vektlegger en jevn progresjon i læringsprosessen og sammenheng mellom studiemål, 

arbeids- og vurderingsformer. Arbeidsformen er en kombinasjon av obligatoriske studiekrav 

og eksamen. 

Vurdering av student i praksis gjøres to ganger i hver praksisperiode som midtevaluering og 

sluttevaluering. Det holdes en skriftlig eksamen i hver modul. Det er utarbeidet 

passeringskrav for å få gå opp til eksamen. 

6.1.1 Obligatoriske studiekrav 

I hver modul skal studenten gjennomføre mindre obligatoriske arbeider. Antall og omfagn av 

obligatoriske studiekrav varierer fra modul til modul. Det kan være individuelle eller 

gruppebaserte hjemmeoppgaver/prosjektoppgaver, refleksjon rundt gitte temaer - skriftlig 

eller muntlig fremlegg, skriftlig skoleeksamen og godkjente praksisstudier. 

6.1.2 Dokumentasjon av obligatoriske studiekrav 

Den samlede dokumentasjon vurderes etter nærmere fastsatte kriterier. Obligatoriske 

studiekrav må være vurdert til bestått for å gå opp til eksamen i neste modul. 

6.1.3 Eksamen 

Hjemmeeksamen/prosjektoppgave 

Skoleeksamen 

Fordypningsoppgave 

6.1.4 Vurdering av student i praksis 

Midtevalueringen gjennomføres midtveis i praksisperioden, den foregår som en 

trekantsamtale mellom jordmorstudenten, veiledningsjordmor og lærer med utgangspunkt i 

studentens selvevaluering. 

Ved midtevaluering eller senest 3 uker (15 virkedager) før praksisperiodens avslutning, skal 

studenten få skriftlig beskjed hvis det er tvil om at studenten vil kunne oppfylle kriteriene for 

bestått praksis i løpet av den perioden som er igjen. Hensikten med dette er at studenten skal 

få en reell mulighet til å nå målene for praksisperioden i løpet av den resterende 

praksisperioden. Den skriftlige beskjeden skal inneholde hva studenten må oppfylle for at 

praksisperioden skal vurderes til bestått. 

En student som ikke har mottatt skriftlig vurdering / melding om dette, kan likevel få sin 

praksis vurdert til ikke bestått på sluttevalueringen dersom det foreligger grunner for det. 

Oppstår en slik situasjon skal veiledningsjordmor, avdelingsjordmor eller lærer ta kontakt 

med studieleder, og følgende regler skal da gjelde: 

24

• Det innkalles til et møte hvor studieleder, lærer og en representant for praksisstedet 

deltar. 

• Det utarbeides protokoll fra møtet som studenten skal få en kopi av senest innen 

utgangen av tredje virkedag etter møtet. 

Sluttevaluering skal holdes i praksisperiodens siste uker. Den gjennomføres som en samtale 

mellom jordmorstudent, veiledningsjordmor og evt. lærer, med utgangspunkt i studentens 

selvevaluering, personlige målsetting og forventet nivå. 

Studenten skal i praksis vurderes i forhold til: 

• Utvikling og nivå i forhold til det jordmorfaglige kunnskapsområde, forventet nivå og 

modulens målsetting samt personlig målsetting 

• Praktiske ferdigheter og håndverksmessig dyktighet 

• Evne til refleksjon over praksiserfaringer 

• Samarbeidsevner og interesse 

• Etisk bevissthet og kompetanse 

• Evne til kritisk og analytisk tenkning 

• Evne til problemformulering og problemløsning 

• Evne til nytenkning og kreativitet 

• Personlig egnethet 

6.2 Studiedeltaking 

Ifølge rammeplan for jordmorutdanning må fravær utover 10 % tas igjen. All undervisning er 

obligatorisk. 

25

7.0 Pensum 

7.1 Obligatorisk pensum 

Berggren, G. (red.) (1994): Den skjulte lidelse : beretninger om fødsels- 

depression og fødselspsykose. 

København: Frydenlund, 1994. 

ISBN: 87-88762-92-0 

Bergsjø, P. et al. (1997): Gynekologi. 2. utgave. 

Oslo: Universitetsforlaget, 

ISBN: 82-00-42175-9 (h) 

Blåka,Gunhild: Grunnlagstenkning I et kvinnefag. Fagbokforlaget.2002. 

Breastfeeding counselling (1993): A training course : Participant’s manual 

Geneva: WHO 

Brudal, Lisbeth Psykiske reaksjoner ved svangerskap, 

fødsel og barseltid. Oslo: Fagbokforlaget ISBN: 82-7674-557-1 

Endresen, E.H. og N. Biørnstad (1999): Fødsel – kraft – kjærlighet. 

Oslo: Cappelen akademiske forlag 

Enkin, Murry, et al (2.utg. 1995): A guide to effective care in pregnancy and childbirth 

Oxford: Oxford University Press, 1995 

Eriksen, T.H. (1999): Kulturforskjeller i praksis : perspektiver på det 

flerkulturelle Norge. 

Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1999 

ISBN: 82-417-1056-9 

Fjeld, T.I. (red.) (1998): Naturlighetens posisjoner : Nordiska kulturforskare om födsel 

Och föräldraskapÅbo: Nordiskt nätverk för folkloristik, 1998. ISBN: 952-1-20225-4 

Frith, Lucy (1996): Ethics and midwifery, issues in contemporary practice. 

Oxford: Butterworth – Heinemann, 1996. ISBN: 0-7506-3056-6 

Gotved, Helle (1992): Bækkenbund og seksualitet. 3. udgave. København: Munksgaard, 1992 

Nylander, Gro: Mamma for første gang. Gyldendal Norsk forlag A/S. 2002. 

Mosbæk, C. (1996): Det nyfødte barn - de nye foreldre : Om fødselens psykologi. 

København: Hans Reitzel,1996 

Rådestad, I. (1998): När barn föds döda. 

Stockholm: Studentlitteratur,1998 

26

Sandvik, Gunnhild Blåka (1997): Moderskap og fødselsarbeid : Diskurser i reproduktivt 

arbeid. 

Bergen: Fagbokforlaget,1997 

Sjögren, Berit (1998): Förlossningsrädsla. 

Lund: Studentlitteratur, 1998 

ISBN: 91-44-00445-1| 

Sweet, Betty R. (1997) : Mayes`Midwifery, a textbook for midwifes 

London: Baillière Tindall, 12th ed. (minus Part seventeen ), 1997 

ISBN: 0-7020-1757-4 

Tommerup, N. (1997): Medicinsk genetik : Basisbog. 4. udgave. 

København: Munksgaard, 1997 

ISBN: 87-16-11827-8 

Tveiten, Sidsel (1998): Veiledning : mer enn ord 

Bergen – Sandviken: Fagbokforlaget , 1998 

ISBN: 82-7674-360-9 

WHO: Safe motherhood : Å ivareta den normale fødselen : En praktisk 

veiledning 

Geneva: WHO 

Øian, P. Og Backe, B. (1997): Jern og gravide – retningnslinjer på ville veier. 

Tidskrift for den norske lægeforening. 117 ( 13), 1939 – 1941. 

Aadland, E. (1997): "Og eg ser på deg..." : Vitenskapsteori og metode i helse- 

og sosialfag 

Oslo: Tano Aschehoug, 1997 

ISBN: 82-518-3546-1 

7.2 Anbefalt litteratur 

Austveg, B. (1993). Genital mutilering av kvinner : en ny utfordring i helsevesenet. 

Tidsskrift for den norske lægeforening, 113 (21), s. 2704-2707 

Bergström, S. (1993): Kvinnelig omskjæring - en lemlestelse av kvinnen. 

Tidsskrift for jordmødre, 99 (9), s. 17-19, 31 

Biørnstad, Nanna. (1992): Bekkenet på kryss og tvers. 

Oslo: Cappelen, 1992. ISBN: 82-02-13864-7 

Blom, I. (1988): "Den haarde dyst" : fødsler og fødselshjelp gjennom 150 år. 

Oslo: Cappelen, 1988. ISBN: 82-02-11669-4 

27

Borelius, M. (1994): Du har født : hvordan ta vare på seg selv.Oslo: Gyldendal, 1994. ISBN: 

82-05-22133-2 

Broden, M. (1991): Mor og barn i ingenmansland : intervention under spädbarnsperioden. 

Kbh. : Hans Reizel, 1991 

ISBN: 87-412-2985-1 

Brudal, L. (1989): Psykiske kriser i et nytt perspektiv. 

Oslo, Tano, 1989 

ISBN: 82-518-2646-2 

Brudal, L. (1996): Ventetiden. 

Oslo: Universitetsforlaget, 1996 

ISBN: 82-00-22596-8 

Bråten, Stein (1998): Kommunikasjon og samspill : fra fødsel til alderdom. 


ISBN: 82-518-3545-3 

Campbell R. (1986): Place of delivery: a review. 

British Journal of Obstetrics and Gynaecology, 93 (7), s. 675-83 

Christoffersen, Svein Aage (1997): Handling - person - samfunn : en innføring i 

grunnlagsetikk for helse- og sosialfagene 


ISBN: 82-518-3548-8 

Dalland, O. (1997): Metode og oppgaveskriving for studenter. 2. utgave. 

Oslo: Universitetsforlaget,1997 

ISBN: 82-00-42022-1 

Larsen, J. Falck et al. (1993): Obstetrik. 

København: Munksgaard, 1993 

ISBN: 87-16-06797-5 

Fastvold, M. (1990): Fødsels- og omsorgsrett for foreldre : juss og verdier ved svangerskap, 

fødsel og omsorg. 

Oslo: Grøndahl, 1990 

Faxelid, E. et al. (1993): Lärobok för barnmorskor. 

Lund: Studentlitteratur, 1993 

ISBN: 91-44-31151-6 

Fjell, Tove (1998): Fødselens gjenfødelse : fra teknologi til natur på fødearenaen. 

Kristiansand: Høyskoleforlaget, 1998 

ISBN: 82-7634-165-9 

Hogg, B. et al. (1989): Fødsel på kvindens vilkår : erfaringer fra en alternativ 

fødeafdeling i Ystad. København: Hans Reitzel 

28

Høyteknologisk sentralisert fødsel - en nødvendighet for lav perinatal dødelighet og 

sykelighet? 

Oslo: Nasjonalforeningen for folkehelsen (Nasjonalforeningens vårsymposium 1992) 

Ingemarsson, I. (1987): Elektronisk forsterövervakning. 

Lund: Studentlitteratur 

Isaksen, L.W. (1996): Den tabubelagte kroppen : kropp, kjønn og tabuer i dagens 

omsorgsarbeid. 

Bergen: Universitet i Bergen, Sosiologisk institutt, 1996 

ISBN: 82-578-0136-4 

Kjølsrød, Lise (1993): Jordmor der mor bor: en sosiologisk studie av jordmoryrket etter 1945. 

Oslo: Universitetsforlaget, 1993 

ISBN: 82-00-41120-6 

Klaus, M.H. (1982): Parent-infant bonding. 2nd edition. 

London: Mosby 

Kvinnelig omskjæring : en felleserklæring fra WHO/UNICEF/UNFPA (1998). 

Oslo: FN-Sambandet i Norge 

Lindemann, Rolf (1990): Nyfødtomsorgen i Norge : utredning for Helsedirektoratet 

Oslo: Helsedirektoratet (Helsedirektoratets utredningsserie; 2/90), 1990 

Martinsen, K. (1993): Fra Marx til Løgstrup : om etikk og sanselighet i sykepleien. 

Oslo: Tano 

NOU 1984:17: Perinatal omsorg i Norge : helsearbeid blant svangre og fødende kvinner, samt 

nyfødte barn. Oslo: Universitetsforl., 1984 

NOU 1993:33: Helsepersonells rettigheter og plikter : utkast til lov med motiver. 

Oslo: Statens forvaltningstjeneste, 1993 

NOU 1998:18: Det er plass for alle 


NOU 1999:13: Kvinners helse i Norge 


Lov om pasientrettigheter. Lov 2003,-08-29-87. 

Oakley, A. (1990): Helpers in childbirth : midwifery today. 

New York: Hemisphere, 1990 

Oakley, A. (1984): The captured womb : a history of the medical care of pregnant women. 

Oxford: Blackwell 

Odent, M.: (1994): Birth reborn : what childbirth should be. 2nd ed. 

29

London: Souvenir Press, 1994 

ISBN: 0285-63194-2 

Olsen, O. (1994): Hjemmefødsler og videnskabelighed. 

Lægeforening og samfund, 156 (9), s. 1344- 

Raphael-Leff, J. (1991): Psychological processes of childbearing. 

London: Chapman & Hall 

Renfrew, M. et al. (1990): Bestfeeding : getting breastfeeding right for you. 

Berkeley: Celestial Arts 

Sandvik, G.B. (1995): Fra distriktsjordmor til institusjonsjordmor : fremveksten av en 

profesjon og en profesjonsutdanning. 

Bergen, Universitetet i Bergen, Inst. For praktisk pedagogikk, Psykologisk fakultet, 1995 

Sosialdepartementet (1993): Om mennesker og bioteknologi. 

Oslo: Sosialdepartementet, 1993 (St.meld. nr 25 (1992-93)) 

Søvig, Karl Harald (1999):Tvang overfor gravide rusmiddelmisbrukere 

Oslo : Kommuneforlaget, 1999-11-16 ISBN: 82-446-0665-7 

Tew, M. (1986): Do obstetric intranatal interventions make birth safer? 

British journal of obstetrics and gynaecology, 93 (7), s. 659-675 

Trier Mørch, D. (1996): Vinterbarn. 

Oslo: Bokklubben Dagens Bok, 1996 

ISBN: 82-7350-455-7 

Ulvund, S.E. et al. (1992): Lettvektere : om for tidlig fødte barn. 

Oslo: Universitetsforlaget 

Wagner, M. (1994): Pursuing the birth machine. 

Camperdown: ACE Graphics 

Walton, I. (1995): Midwives and changing childbirth. 

Hale: Books for Midwives Press 

Wisløff, E.M.S. (1998): Det handler om å lære : om ansvar, kreativitet, frigjøring og 

reflekterende fortellinger 


ISBN: 82-518-3692-1 

Öberg, L. (1996): Barnmorskan och läkaren : kompetens och konflikt i svensk 

förlossningsvård 1870-1920 

Stockholm: Ordfront, 1996 

ISBN: 91-7324-518-6 

30

Vedlegg 1 - Høgskolen i Vestfold

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?