Alternativ behandling i praksis - Fagbokforlaget

Kapittel 7 

Alternativ behandling i praksis 

Dette kapitlet kunne ha blitt til flere bøker, og jeg har vært nødt til å velge noen få tilnærminger for å 

illustrere hvordan metodene kan brukes i praksis og supplere vanlig behandling innenfor helsevesenets 

rammer. For mer informasjon viser jeg til til de mange selvhjelpsbøkene på markedet og til bøker om 

hvordan vanlige komplementære metoder kan brukes. 

De temaene jeg har valgt ut til dette kapitlet, er de jeg oftest har fått spørsmål om av helsearbeidere, 

pasienter og pårørende. Jeg har lagt vekt på å gi en grunnforståelse og vise enkelt gjennomførbare til- 

tak – hjelp til selvhjelp. 

I tillegg får du som har kjøpt boken, tilgang til en jevnlig oppdatert database der jeg samler viten 

om praktiske, enkle og trygge selvhjelpsmetoder. Du kommer inn i databasen via Fagbokforlagets 

hjemmesider, www.fagbokforlaget.no/myskja, eller www.livshjelp.no (klikk på ikonet På vei mot en 

integrert medisin). Bruk koden som står på baksiden av boken. 

Hvordan styrke vår selvhelbredende evne? 

Jeg har sett mange kronisk syke lete etter det ene som kan ta bort alle deres plager, enten det er en na- 

turterapeut, et urtepreparat fra et fremmed land, en vaksine utviklet på et kreftsykehus, en omreisende 

healer eller en ny diett. Det er en forlokkende tanke. Visesangeren Leonard Cohen har uttrykt den i en 

verselinje: 

«… looking for the card that is so high and wild, he’ll never need to deal another …» 

En av mine pasienter, Maren, som lette i alternativmedisinens jungel etter noe som kunne hjelpe mot 

hennes kroniske utmattelse, sa det slik: 

Jeg er overbevist om at hvis jeg bare kan finne dette ene som går til roten, som finner sakens kjerne, da vil alle mine pla- 

ger forsvinne på et øyeblikk. 

Hun har et poeng: Mye av det vi driver med, både i helsevesenet og i alternative terapimiljøer, er i stor 

grad symptombehandling. Hvis vi kan finne årsaken til et problem, vil vi ha helt andre muligheter til å 

helbrede. Likevel vil jeg hevde at de tilfriskningene jeg faktisk har sett ved alternativ behandling gjen-

nom årene, har vært preget av at pasientene gjorde flere riktige valg over tid, snarere enn av et mo- 

mentant mirakel. Da jeg traff Maren igjen tjue år etter vår første kontakt, hadde hun fortsatt ikke fun- 

net det eneste ene som kunne helbrede. Jeg tenkte at dersom hun hadde villet følge ett selvhelbredel- 

sesprogram, dag for dag gjennom tjue år, ville nok utsiktene til bedring vært større. 

De som har lyktes i å bedre helsen sin, har som regel gjort noe med kostholdet, med bruken av 

kroppen, med livsvanene, med arbeidssituasjonen, med de nære relasjonene, med selvbildet, med troen 

sin. Ofte har de fulgt terapeuter og terapier over tid, etter en indre rød tråd som kan være vanskelig for 

andre å følge. Én har sluttet i jobben, fulgt de gamle inkaenes helbredelsesritualer, brutt ut av ekteska- 

pet og blitt healer. En annen har fordypet sitt forhold til jobben og familien, lært å ta bedre vare på seg 

selv og nyte livet. En tredje har sluttet å røyke og begynt å spise grønnsaker. Fellesnevneren er at de 

reduserer helseskadelige faktorer og foretar helsefremmende valg som varer over tid. 

La oss derfor se nærmere på noen områder der du kan arbeide med selvhelbredelse. 

Ernæring som terapi 

Det er økende holdepunkter for at vi i mange tilfeller kan forebygge sykdom ved å endre ernæringsva- 

nene våre. Et grunnspørsmål for temaet i denne boken er følgende: 

Er det forskjell på alternativ og konvensjonell ernæringsveiled- 

ning? 

For noen tiår siden var svaret definitivt ja. Helsevesenets interesse for ernæring var generelt lav. De få 

kostrådene vi lærte i løpet av medisinerstudiet, var basert på kalorier og tilstrekkelig tilførsel av protei- 

ner, fett og karbohydrater. I de alternative miljøene jeg møtte, var det råkost og vegetarianisme som 

gjaldt – den generelle holdningen var preget av skepsis mot alt som ikke var «naturlig». Forskjellene 

har blitt mindre det siste tiåret. Medisinen har fått større forståelse for den helsemessige betydningen 

av våre kostholdsvalg, og nyere ernæringsforskning har bekreftet de fleste av helsepåstandene til hel- 

sekostprofeter som Bircher-Benner, 1 Vogel, 2 Nolfi 3 og Waerland, 4 samtidig har mange alternative 

kostholdsretninger har blitt mer liberale overfor inntak av animalsk protein. Nyere kostholdsretninger 

som Atkins-dietten, 5 steinalderdietten, 6 blodtypedietten 7 og kosthold basert på glykemisk indeks 8 er 

verken konvensjonelle eller alternative. De bryter med etablert viten og konvensjonelle anbefalinger, 

men bygger likevel på forskning snarere enn personlige erfaringer, slik den tidligere helsekostbølgen 

stort sett gjorde. 

Det er likevel mulig å skissere noen forskjeller:

1. Tilsetningsstoffer. Alternative miljøer er generelt skeptiske til alle syntetiske eller fabrikkframstilte 

tilsetningsstoffer, 9 mens ernæringsveiledere i helsevesenet har en mer pragmatisk holdning. Det 

samme gjelder genmanipulert mat: Alternative miljøer avviser lettere slik mat kategorisk. I helse- 

vesenet anbefaler ernæringsveiledere gjerne lettprodukter til diabetikere og overvektige. Alternati- 

ve ernæringskretser er preget av skepsis til hvordan de kunstige søtningsmidlene oppfører seg i 

kroppen, og fraråder alle typer kunstige søtstoffer. 

2. Gjærbakst. Alternative kretser har generelt vært skeptiske til alt som er laget av hvitt mel og gjær, 

mens helsevesenet mener at små mengder av dette er noe de fleste bør kunne unne seg. I min egen 

praksis har jeg lagt merke til at de fleste pasienter som har vært hos naturterapeuter, har fått råd om 

å unngå hvitt mel, sukker og gjærbakst. Vanlige ernæringsveiledere er generelt mer positivt innstil- 

te til brødmat enn naturterapeuter er. 10 

3. Melkeprodukter. I det norske helsevesenet har melkeprodukter vært regnet som en del av sikrings- 

kosten. I alternative kretser har anbefalinger om å kutte ut alle melkeprodukter blitt stadig vanlige- 

re. Jeg har det siste tiåret merket at så å si alle med mageplager og barn med allergier og andre kro- 

niske plager blir anbefalt å utelate alle melkeprodukter i tillegg til gjærbakst/brødmat. Dietetikere 

mener at dette blir for drastisk der ikke laktoseintoleranse eller allergi mot kasein er sikkert fast- 

slått, mens mange alternative terapeuter hevder at en slik kostrestriksjon er en forutsetning for å få 

tilfriskning over tid. 11 

4. Animalske proteiner. Vanlige dietetikere tilrår at de fleste bør spise rikelig med fisk og kjøtt i varia- 

sjon og i moderate mengder. Alternativmiljøet deler seg til en viss grad i to: vegetarianere og kjøtt- 

etere. De fleste vegetarianere jeg har truffet i det alternative miljøet, har en blandet begrunnelse for 

sitt valg, og ofte spiller etikk og økologi en større rolle enn helse. Kjøtteterene mener at vi er gene- 

tisk bestemt til å være jegere, samt at animalske proteiner er de mest høyverdige og derfor knapt 

kan erstattes av plantekilder. Nylig traff jeg en pasient som hadde vært hos en alternativ terapeut og 

fått anbefalt å spise en pakke bacon til frokost hver dag for å rette opp blodsukkeret. Et slikt råd vil- 

le vært utenkelig i alternative kretser for bare få år siden og er fortsatt en sjeldenhet. 

5. Vekt på spesielle matslag. Hvetegress, spirede frø, misosuppe og japanske sjøgrønnsaker har i man- 

ge år vært kjennetegn på tilknytning til alternative miljøer. Den dag i dag er «levende føde» basert 

på spirede frø og korn en hjørnestein i toneangivende alternative helsekurer. 12 I vanlig ernærings- 

veiledning er anbefalingene av mer generell art, med vekt på balanse mellom ulike matslag. 13 

6. Vekt på restriktive dietter. Når det gjelder kostveiledning, forordner alternative terapeuter oftere di- 

etter med restriksjon på en del matvarer, mens dietetikere i helsevesenet legger mer vekt på å finne 

mat som smaker og skaper nytelse, i tillegg til å være «sunn». Denne forskjellen kommer i min er- 

faring særlig til syne i kostveiledningen av kreftpasienter. 14

7. Spesialisering på kliniske problemstillinger. Blant alternative behandlere kan vi se en økende ten- 

dens til spesialisering innenfor ernæringsveiledning. Noen eksempler på særlig aktuelle problem- 

stillinger er matvareallergi og -intoleranse, tarmfloraforstyrrelser/candidasyndrom og blodsukker- 

problemer. I helsevesenet er slik spesialisering mindre vanlig og knyttet til spesielle sykdommer 

som diabetes og urinsyregikt. 

8. Typebaserte dietter: I gamle høykulturers medisin, som den indiske og kinesiske, var dietter basert 

på ulike konstitusjonstyper en del av behandling og forebyggende medisin. Slike typebaserte dietter 

har fått et nytt oppsving i alternative kretser de siste tiårene. Dels har urgamle indiske og japansk- 

kinesiske retninger som ayurveda og makrobiotikk fått en renessanse, dels har nyutviklede syste- 

mer som blodtypedietten fått stor betydning. Innen vanlige ernæringsfysiologiske fagkretser er det 

generelt liten forståelse for slike typebaserte kosthold. 

9. Utheving av enkelte elementer i kostholdsbalansen. Et eksempel her er blodsukkerbalansen, som er 

en viktig del av vår appetittregulering og vårt instinkt for føde. Alternative miljøer har vært opptatt 

av svingende blodsukker fra 1970-tallet. Kostanbefalingene har hele tiden dreid seg om matvarer 

som i minst mulig grad skaper svingende blodsukker, som animalske proteiner, bønner og linser. 

De siste årene har disse retningene fått et mer vitenskapelig skjær gjennom innføringen av begrepet 

glykemisk indeks, et mål som opprinnelig ble utviklet for å hjelpe diabetikere til å vurdere ulike 

matvarer i kostholdet sitt. Konvensjonell medisinsk forskning er ikke avvisende til teorien, men 

mener at mange alternative behandlere trekker for sterke og ekstreme konklusjoner med tanke på 

det daglige kostholdet. 15 

10. Vekt på spesielle balanser. Syre–base-balansen og pluss–minus-balansen (etter den danske ernæ- 

ringsveilederen Julia Vøldan) er sentrale kompetanseområder for mange alternativt orienterte kost- 

veiledere. 16 . Konvensjonell ernæringsveiledning stiller seg avvisende til betydningen av slike ba- 

lanser i et helsefremmende kosthold. 

Noen grunnprinsipper for et helsefremmende kosthold er det imidlertid stor grad av enighet om: 

lokalt dyrkede grønnsaker i variasjon 

bær, urter, planter og røtter som vokser i det geografiske nærområdet 

fullkornsprodukter som ris, hirse, spelt, havre og bokhvete i individuelt tilpassede mengder 

riktig fett (olivenolje og andre uraffinerte oljer, marine oljer) 

høykvalitets proteiner (nøtter, frø, bønner, linser, fisk, kjøtt, egg i moderasjon og variasjon, ut fra 

konstitusjon og overbevisning)

sjøgrønnsaker (tang og tare) 

frukt etter årstid og lokalt dyrket, tørket frukt, honning og malt som søtstoffer 

melkeprodukter i moderasjon, helst kefir/yoghurt 

syltede grønnsaker som surkål, umeboshi og pickles 

urter til krydder og te (stort fagområde i seg selv) 

Det går an å sette sammen et kosthold som inneholder store mengder «næringsbomber»; supermat som 

kan bidra til å forebygge sykdom, og som er gunstig å få i seg når sykdom rammer. Eksempler er: 

spirer av alfalfafrø (spirede frø, rå grønnsaker, rå frukt og frø inneholder levende enzymer, som er 

viktige for maksimalt næringsopptak og god helse) 

spirer av mungbønner, mungbønner, gresskarfrø 

avokado, squash (svært basisk), tomat, brønnkarse, artisjokk, aubergine 

tang og andre sjøgrønnsaker 

tomater, stangselleri, reddiker, gulrot, sellerirot, persille, fennikel, paprika 

hvitløk, løk, vårløk, purre, gressløk 

asparges, nesle, karse, lakrisrot, pastinakk 

rødbeter (generelt er alle grønnsaker med gilde farger noe av det beste du kan få i deg, så lenge du 

tåler det) 

grønnsaker i korsblomstfamilien, som kål, blomkål, spisskål, rødkål, grønnkål, rosenkål og brokko- 

li 

andre bladgrønnsaker, som kruspersille, spinat, salat, rød og grønn salat 

soyaprodukter, som soyamelk, soyabønner, tofu og røde, gule og grønne linser 

havrekli, riskli, hirse, bokhvete, kikerter, brun ris, villris, havre 

valnøtter, mandler, kokosnøtt, solsikkefrø, sesamfrø 

pærer, granateple, epler, kiwi, aprikoser, ananas, papaya, rød grapefrukt, lime, mango, fersken, dru- 

er, svisker

ingebær, blåbær, bjørnebær, solbær, nyper 

shiitake-sopp, spirulina, sopp, oliven 

oljer fra fet fisk, som laks (ikke oppdrett), sild og makrell 

planteoljer, som olivenolje, linfrøolje og rapsolje 

saue- og viltkjøtt, kylling (obs: levekår), egg (obs: levekår) 

krydderurter, som rosmarin, timian, oregano, basilikum, karri, paprika, gurkemeie, nellik, karde- 

momme, kajennepepper, chilipepper, kanel, koriander, spisskarve, ingefær, muskatblomme og pep- 

perkorn 

kefir og andre melkesyregjærede matslag 

Hva du bør unngå 

De følgende er suspekte, potensielt eller faktisk helseskadelige stoffer. Unngå å utsette deg for dem i 

den grad du kan. 

tobakksrøyk 

petrokjemiske forbindelser 

preserverende nitrater i bacon, pølser og andre ferdigvarer 

kraftig røkt fisk eller kjøtt 

fett som har vært oppvarmet til høye temperaturer (150 ºC) 

mettet fett i store mengder 

rester av pesticider og insektmidler 

forkullet kjøtt 

mugg på nøtter og korn 

røntgenstråler 

solbestråling 

rusmidler

«Fy-mat» 

Er det mat du ikke bør spise? Er du en «kakemons», kan du sikkert ha mye glede av å unne deg en li- 

ten godbit i ny og ne, særlig hvis du sliter med vekttap og redusert matlyst. Vær imidlertid klar over at 

alle produkter med hvitt mel og hvitt sukker – loff, søte kaker, polert ris – er matsorter med liten næ- 

ringsverdi. De tar opp plass i kostholdet ditt som kunne vært brukt til verdifulle næringsstoffer. Hvitt 

sukker har flere negative virkninger på kroppen, og vi får uansett rikelig med sukkerstoffer i kosthol- 

det dersom vi spiser et variert utvalg frukt. Er du en «søtmons», vil honning og tørkede frukter gi mye 

av den samme effekten som sukker og samtidig gi deg en rekke næringsstoffer som sukkeret mangler. 

Generelt er mat i mest mulig naturlig tilstand bedre enn overbehandlet mat og ferdigmat, i og med 

at vi er usikre på helsevirkningen av en rekke stoffer som brukes i tilberedningen av ferdigmat. 

Her er en oversikt over mat som bør brukes i mindre mengder, reduseres eller ved medisinsk kost- 

hold utelates helt: 

raffinert sukker i enhver form 

raffinert mel som hvitt mel og gjærprodukter 

pasteuriserte og homogeniserte melkeprodukter, unntatt kefir og yoghurt 

kunstige søtningsmidler og alt som inneholder slike (lett-leskedrikker) 

kaffe, svart te, alkohol og andre stimulantia 

raffinert salt 

sterke krydderier 

syntetiske oljer og fettstoffer som margarin 

frityrstekt mat 

dypfrossen, mikrobølgeoppvarmet og industrielt framstilt ferdigmat 

Kosttilskudd 

Skal, skal ikke … 

Mange opplever forvirring rundt spørsmålet om de skal ta tilskudd eller ikke. Noen mener at vi bør ta 

vitamin- og mineraltilskudd, uavhengig av om det foreligger definerte mangeltilstander. 17 Andre me- 

ner at de færreste trenger det, i og med at vi ikke vet sikket hvor stort vårt daglige behov er, og om vi

får tilført tilstrekkelig vitaminer og mineraler på annet vis. 18 De senere årene har også medisinske fag- 

miljøer dreid i retning av større aksept av en mulig helsegevinst for kosttilskudd også til friske. 19 Det 

er mulig å måle nivåene av noen få stoffer som jern og vitamin B12 i kroppen – ellers er vi henvist til 

en skjønnsmessig vurdering. 

Mange naturmedisinere undersøker mineralbalansen ved hjelp av en håranalyse eller spektralanaly- 

se, urinprøver eller hudprøver. Som oftest blir prøvene sendt til laboratorier i utlandet. Slike prøver er 

sannsynligvis blitt stadig mer pålitelige, i tråd med vår økende viten om kroppens ernæringstilstand og 

den teknologiske utviklingen. Men per i dag er de fortsatt ikke kvalitetssikret, de er generelt kostbare, 

og det er usikkert om de munner ut i kliniske råd som er pålitelige nok. Likevel er det grunn til å håpe 

at slike undersøkelser av ernæringsstatus blir en del av standardscreeningen av pasienter med en rekke 

typer plager i nær framtid. Et eksempel på nytteverdien av slik screening finner vi i professor Karl 

Reichelts screening av peptider i urinen, 20 som gjør det mulig å avdekke tilfeller av psykiske lidelser 

som skyldes intoleranse for visse mel- eller melkeprodukter (glutenallergi). 21 

Det er viktig å poengtere at vitaminer og mineraler slik de naturlig forekommer i mat, er lettere til- 

gjengelige for kroppen og gir mindre risiko for overdosering eller forgiftning enn syntetiske vitaminer 

og mineraler. Det er også mulig å legge opp kostholdet slik at du får i deg en rekke matvarer som også 

kan fungere som tilskudd. Det gjelder for eksempel aloe vera som drikke, hvitløk i alle former, blåbær 

og nyper, rødbetsaft, gulrotsaft, druesaft, grønn te, gul te (en japansk blanding som fås i helsekostbu- 

tikker) og en rekke urter med særlig høyt antioksidantinnhold. Hvis du samtidig sørger for å få i deg 

fiskeoljer gjennom kost eller som tilskudd og rikelig med bladgrønt, er du godt dekket med tanke på 

mulige vitamin- og mineralmangler. Det viktigste med en slik tilnærming er at du gjennom denne 

«kraftmaten» får i deg en rekke mikronæringsstoffer i balansert sammensetning som gir mer enn om 

du tar noen få vitaminer og mineraler ut av basiskostholdet. Et eksempel på det sistnevnte er bruk av 

betakaroten fra gulrøtter i kreftbehandling: Mange kreftpasienter har fått betakaroten som tilskudd i 

kjempedoser. De senere årene har det imidlertid kommet undersøkelser som tyder på at tilskudd av be- 

takaroten i høye doser kan øke risikoen for enkelte kreftformer, samt at det finnes andre stoffer i den 

samme gruppen – karotenoidene – som sannsynligvis er mer effektive krefthemmere enn betakaro- 

ten. 22 

Spørsmålet er likevel om et ekstra inntak kan gi en tilleggsgevinst. Mange kreftleger fraråder inn- 

tak av vitaminer og mineraler under aktiv behandling, andre mener at tilskudd av visse vitaminer og 

mineraler kan være gunstig ved stråling og kjemoterapi. Professor Kedar Prasad har samlet 

forskningen på dette området og hevder at det er holdepunkter for at inntak av antioksidanter under ak- 

tiv kreftbehandling både kan forbedre resultatet av behandlingen og minske risikoen for bivirkninger. 23 

Dette understøttes av en studie fra 2007 som viste at tilskudd med blåbær økte virkningen av den van- 

lig brukte cellegiften 5-FU og reduserte bivirkningene, også på cellene i kroppens forsvarssystem. 24

Kan kosttilskudd påvirke forløpet av sykdommer? Dette er et område det forskes intenst på. Spørs- 

målet er et av de mest kontroversielle i debatten om KAM, og det mange pasienter og pårørende er al- 

ler mest interessert i. Derfor ville det kreve en egen bok å gå skikkelig gjennom alle aktuelle tilskudd 

samt den dokumentasjon og de erfaringer som finnes. 

I utgangspunktet skal vi få i oss de næringsstoffene vi trenger, gjennom kosten. Innholdet av mik- 

ronæringsstoffer i kosten er imidlertid blitt fattigere i den industrialiserte verden, sannsynligvis på 

grunn av ensidig drift av jorden. Dermed får vi i oss tilstrekkelig av noen næringsstoffer og mindre av 

andre. Eksempelvis vet vi at selen er et av de mineralene som har antioksidant virkning og kan virke 

forebyggende ved flere kreftformer. Innholdet av selen i jordsmonnet varierer betydelig fra region til 

region, slik at korn som er dyrket i ett geografisk område, kan gi mye selen, mens korn dyrket i selen- 

fattig jordsmonn, kan ha lavere innhold. De skandinaviske landene har selenfattig jord, men vi har tro- 

lig klart å opprettholde en god balanse ved å spise mye fisk (rik på selen) opp gjennom tidene. I mo- 

derne tid har vi imidlertid fjernet oss mer fra en slik naturlig balanse og må kanskje sørge for økt til- 

førsel gjennom tilskudd. 

Noe som taler for bruk av tilskudd, er det reduserte matinntaket som vår stillesittende livsstil fører 

med seg. Det samlede kaloriinntaket vårt er blitt betraktelig redusert de siste tiårene. En kroppsarbei- 

der kan daglig ta inn opptil 5000 kilokalorier gjennom kosten for å holde vekten, mens en bilkjørende 

kontorfunksjonær kan ha behov for mindre enn 2500 kilokalorier per dag. En kreftpasient som orker 

lite og sliter med matlysten, vil kunne ligge enda lavere. I en slik situasjon blir det en utfordring å få i 

oss de næringsstoffene vi trenger gjennom kosten. Klarer du å få i deg ikke bare de anbefalte «fem om 

dagen», men «ni om dagen», som er den nye anbefalingen, tar inn høykvalitets proteiner som soya, 

fjærkre og viltkjøtt og i tillegg får i deg godt fett som olivenolje og fiskeolje, har du sannsynligvis et 

minimalt behov for tilskudd. Men ved helsesvikt er kroppen din i en nedbrytingsfase der du trenger 

næringsstoffer som kan sikre at de naturlige biokjemiske prosessene går sin gang. 25 

Råd om kosttilskudd 

Jeg har bedt ernæringseksperten dr. Paul Clayton gi noen råd om kosttilskudd, vel vitende om at dette er et område der både 

mulighetene og meningene er mange. Dr. Clayton mener det kan være grunnlag for å ta en kombinasjon av følgende til- 

skudd: 26 

1. For å være rimelig sikker på at du får i deg nok mikronæringsstoffer, kan du ta et balansert næringstilskudd som innehol- 

der så mange vitaminer, mineraler og sporstoffer som mulig, i form av et multivitamin-/mineraltilskudd. Flere av disse er 

kombinert med urteuttrekk som kan øke virkningen. Mange hevder at et daglig tilskudd på minst 1000 mg vitamin C vil 

gi helsegevinst, men her er det delte meninger. 

2. Opptaket av næringsstoffer fra tarmen er også viktig og kan være nedsatt ved kreftsykdom. Probiotika (tilskudd av «de 

gode tarmbakteriene» i form av kapsler eller probiotisk yoghurt) kan sikre opptaket, men husk å velge et preparat som in-

neholder flere av de ulike bakteriestammene. Aloe vera tatt som innvortes tilskudd har vist evne til å øke opptaket av vi- 

taminer fra tarmen betydelig. For å sikre opptaket kan du ta én eller begge av disse som tilskudd i anbefalte doser. 

3. Vår kunnskap om betydningen av antioksidanter for å motvirke sykdom øker fra år til år. Det kan være vanskelig å få i 

seg tilstrekkelig av de «gode» grønnsakene, særlig ved nedsatt appetitt. Du kan derfor ta et balansert tilskudd av flavono- 

ider, eksempelvis fra blåbær. 

4. Det er økende interesse for ulike virkinger av fiskefett for å hindre en rekke sykdomsframkallende prosesser i kroppen. Et 

omega-3-tilskudd kan være gunstig, ikke bare for hjerte og kar, men også ved kreft. Spesielle dypvannsfisker, som hav- 

mus (Chimera monstrosa), inneholder virkestoffer som alkylglyseroler og steroidet skvalamin, som kan stimulere immun- 

systemets aktivitet. 

5. Vårt moderne urbane miljø og bruken av kunstgjødsel gir lett mangel på grønt og kan gi forstyrrelser i kroppens biokje- 

miske balanse. Tilskudd fra alger, som Spirulina, Sun-Chlorella eller andre tang- og algeprodukter kan bidra til naturlig 

balansering og avgiftning. 

Det vil være uenighet om bruken av kosttilskudd i all overskuelig framtid. Disse tilskuddene er trygge og relativt rimelige i 

bruk, og vi har holdepunkter for at de ikke gir skadelige interaksjoner med vanlig behandling. 27 

Av andre spennende naturlige stoffer som muligens kan ha en spesifikk sykdomsbeskyttende effekt, 

kan jeg nevne kurkumin, et virkestoff i krydderet gurkemeie (fås som tilskudd i helsekostforretninger), 

og betaglukan, som blant annet utvinnes fra gjær og alger, som utforskes som støttebehandling mot en 

rekke sykdommer, og som også er kommet i handelen. 

Som hovedregel vil jeg si: Bruk sunn fornuft og forhold deg til behandlere du har tillit til. 

«Positiv tenkning» – kan sinnets kraft gjøre deg frisk? 

«D’er tankjen, som gjerer da meste.» 

Ivar Aasen 

Forskjellige kulturer har utviklet ulike tradisjoner for behandling av sykdom og plager. I vår mer utad- 

vendte og fysisk rettede vestlige kultur er det naturlig at kirurgi og medisiner gjennom tidene har vært 

de dominerende terapeutiske hjelpemidlene. I andre kulturer har legene vært mer opptatt av tankens 

kraft og sinnets muligheter, også til å påvirke sykdom. I det gamle India og Kina var det naturlig å 

supplere urter og massasjeteknikker med mentale øvelser. Ifølge denne tradisjonen er sinnet den ska- 

pende delen av oss, der alle muligheter ligger. Det er vi som setter begrensninger. Kroppen har sine 

egne lover. I India snakker man om karma, i vår kultur snakker vi om gener. Uansett hvilket perspek- 

tiv vi har, er kroppen underlagt en del lovmessigheter som er vanskelige å endre. 

Av og til forekommer spontanhelbredelse av sykdom. Finnes det noe mønster i dette? Det som er 

rimelig sikkert, er at vi hittil ikke har funnet noe naturmiddel eller noen enkeltstående alternativ be-

handlingsmetode som isolert sett kan helbrede sykdom. Men hva med kombinasjoner av tiltak? Det er 

én fellesnevner ved de tilfellene av spontan, uventet tilbakegang av sykdom som jeg har observert: Pa- 

sientene har brukt et spektrum av støttetiltak, med vekt på bearbeiding av følelser og relasjoner, mental 

og fysisk trening, kostholdstiltak og behandling hos ulike terapeuter. De har gjort det over tid. Ofte har 

de prøvd seg fram gjennom ulike terapeuter og terapier – for en tid. Men de har ikke vært «shoppere». 

Når de har funnet noe som passer, har de sagt: «Dette er for meg! Dette vil jeg gå for.» Og de har gått 

for det, ikke bare i en uke, men uke etter uke, år etter år. Deres mentale innstilling kan ha hatt betyd- 

ning. Holdningen har vært: «Jeg vil leve, jeg vil bli frisk, jeg vil klare meg. Og jeg er villig til å gi det 

som kreves. » 

«Tenk positivt» har blitt et slagord, til dels en klisjé. Jeg har ikke tall på hvor mange bøker og artik- 

ler jeg har sett gjennom de siste tiårene som hevder at vi kan fri oss fra psykiske problemer, overvekt, 

kreft og andre plager hvis vi kan snu negative tanker til positive. 

Det kan være en kjerne av sannhet her: Sykdom og plager fører med seg endrede tankemønstre. 

Kroniske smerter skaper for eksempel over tid en endring i bruken av nervebaner og reseptorsystemer, 

slik at evnen til å tenke konstruktive tanker og lære nytt blir nedsatt. I stedet får vi det som kalles 

«smertelæring»: Den tiden og de kreftene vi skulle ha brukt til å tenke konstruktivt og lære, brukes i 

stedet til å sanse smerten. 28 Slik blir negative tanker et nesten automatisk resultat. Det er derfor smerte- 

behandling de senere årene har fokusert mer og mer på mestring og bearbeiding av måten vi tenker på. 

Likevel er den delen av oss som «bestemmer seg for å tenke positivt», kun en liten del av vår be- 

vissthet. Tankene våre dikteres i realiteten av mange faktorer. Du kan selv konstatere det ved å utsette 

deg for en rekke stressende oppgaver, samtidig som du hopper over et måltid og verken smaker mat el- 

ler drikke på flere timer. Mest sannsynlig blir du irritabel og begynner lett å tenke destruktive tanker 

om deg selv og omgivelsene dine – et eksempel på at biokjemisk ubalanse kan overstyre de forsettene 

du hadde om å tenke positivt to timer tidligere. Blir sulten avløst av en stor treretters middag, sitter du 

gjerne igjen med en diffus velvilje til livet og omverdenen, men har vansker med å tenke skjerpede, lo- 

giske tanker. Det er magen som styrer tankene. 

I stedet for å gi allmenne oppfordringer om å tenke positivt kan det derfor være mer fruktbart å se 

på noen forutsetninger for at tankene skal kunne bidra til å endre liv og helse: 

1. Tankekvernen. Hverdagsbevisstheten består av en serie tanker. Noen har anslått at vi produserer 

50 000–60 000 tanker per dag eller mer, de fleste av dem uproduktive. Hvis du, midt inne i denne 

tankestrømmen, slenger på noen «positive tanker» for å få bedre helse, vil det ikke kunne påvirke 

sinnets retning.

2. Betydningen av et fokus. Hvis du skal tenne opp et bål uten fyrstikker på en solfylt dag, er den let- 

teste måten å få fyr på bålet på, å fokusere solas stråler gjennom et forstørrelsesglass. De spredte 

strålene gir ikke tilstrekkelig energi til å sette fyr på bålet, men når de samles i et fokus, skapes det 

en betydelig energiøkning. Slik er det også i tankelivet. Tankene må samles fra sin vanligvis spred- 

te tilstand. 

3. Vektorprinsippet. Det er ikke likegyldig hvor du retter oppmerksomheten. Noen klarer lettest å 

samle tankene om destruktive budskap som «jeg er ikke verdt noe» eller «det nytter ikke uansett». 

En vektor betegner den retningen du gir tankene. Positive vektorer er for eksempel «jeg vil leve» 

og «jeg skal lykkes». 

4. Fordypning. For at en tanke skal kunne skape endring, må den oppstå i fordypning. Du kan stoppe 

opp, sette deg ned i stillhet og begynne å reflektere. Tanken er frøet, stillheten er jorden. Jo mer du 

klarer å stilne hverdagsbevisstheten, desto lettere er det å synke ned til det nivået av sinnet som kan 

skape endring. 

5. Nuet er nøkkelen. De kreftpasientene jeg har snakket med som har erfart at tankene har endret seg, 

og at denne endringen har bedret helsen deres, bruker lignende uttrykk om nuet: Noen snakker om 

en intens følelse av nærvær, andre om å være intenst til stede i øyeblikket, på en annen måte enn 

det de opplevde før sykdommen stilte dem overfor et ultimatum. Nærværet er veien og målet. 29 

6. Følelsesstyrke. Tanken må være ledsaget av en intens følelse, slik at kroppen din vet at dette er noe 

du virkelig føler for og brenner for, noe du virkelig begjærer. 

7. Terapeutiske bilder. For de fleste av mine pasienter som har hatt hjelp av visualisering, har fordyp- 

ningen, nærværet av de dype følelsene, vært ledsaget av klare bilder. De «positive tankene» har 

ofte vært bilder mer enn tanker i vanlig forstand. 

8. Opplevelse av innsikt. En annen fellesnevner har vært følelsen av at brikkene faller på plass, av å få 

ny innsikt, en aha-opplevelse. Én av pasientene mine sa engang: 

Jeg fikk en intens følelse av noe som steg i meg … liv, ja, jeg kan ikke kalle det noe annet. Og jeg fikk et bilde av meg 

selv som en grønn kjempe som sto der, leende, med vinden i håret. Og det kom en klar innsikt til meg: «Det her kommer 

til å gå bra.» 

9. Intensjon. Tanken må være tydelig, slik at underbevisstheten lett kan oppfatte den. Vår underbe- 

vissthet er avhengig av det den blir servert, og kan ikke argumentere logisk. Hvis du serverer en 

uklar beskjed, kan ikke underbevisstheten skape endring, men hvis beskjeden er tydelig, kan under- 

bevisstheten arbeide for å virkeliggjøre ordspråket «Det som er vanskelig, gjør vi med én gang. Det 

som er umulig, tar lengre tid.» Fellesnevneren er en styrket tro, uansett objektet for troen. Dette er 

også logisk hvis vi ser på hvordan tanker kan skape forandring. En positiv tanke om å bli frisk, som

så utraderes av andre tanker som sår tvil om det samme prosjektet, kan ikke skape endring. Dersom 

du bestemmer deg for å gå i én retning, men så stadig snur, vil du neppe komme fram. Hvorfor 

skulle det være annerledes med tankelivet? 

10. Tro. Pasienter jeg har hatt kontakt med, har hatt forskjellige former for tro, alt fra en inderlig religi- 

øs holdning, via en mer diffus åndelighet, til erklært ateisme. Likevel har tro vært en fellesnevner. 

Hos noen har prosessen i forbindelse med sykdommen ført til en sterkere gudstro. Hos andre har 

troen tatt andre former. Én sa: 

Sykdommen gjorde meg klar over hvor glad jeg er i livet, og det er blitt min tro. Jeg tror fullt og fast på livet. 

En annen måte å formulere tro på kom fra en selvusikker pasient: 

Jeg har alltid holdt meg selv tilbake og manglet tro på meg selv. Da jeg sto så ribbet tilbake med sykdommen og det hele, 

var det som om jeg møtte meg selv i døra. Og jeg fant faktisk at jeg likte denne personen. Jeg har fått en ny tro på meg 

selv. Jeg tror jeg skal klare det. 

Ut fra disse grunnelementene kan vi skissere en tilnærming til å nyttiggjøre seg tankens kraft: 

Øvelse i å skape positive tanker 

1. Avspenning. Finn en behagelig kroppsstilling. Avspenning gjør det lettere å danne positive tankebilder. 

2. Åndedrett. La pusten bli roligere og mer avslappet. Et oppjaget åndedrett hindrer fokus av tankelivet. 

3. Nullstilling. La kropp og sinn falle til ro. Legg fra deg byrder og bekymringer og synk dypere ned i din indre verden. 

4. Logg på. Åpne deg for den uendelige kraften som ligger i ditt eget sinn. Hvis du er religiøs eller har en åndelig tro, kan 

du påkalle det du tror på, og åpne deg for å få hjelp. 

5. Formuler tankene: «Jeg er fri fra smerter, jeg har ubegrenset energi.» Gjenta tanken noen ganger. 

6. Bilder. Finn et bilde som ledsager tanken, for eksempel et bilde av deg selv som frisk og smertefri. Det beste er om bildet 

oppstår spontant i øyeblikket og ikke blir for «villet». 

7. Innprenting. Gjenta budskapet flere ganger, slik at det blir prentet inn i underbevisstheten. 

8. Avslutning. Lukk døren til dit indre rom og vend langsomt tilbake til hverdagen. Ta med deg en positiv følelse, et forsett 

om at du vil lykkes med det du har satt deg fore. 

Indre bilder springer fram av den dypere bevisstheten i oss. En fare ved å legge opp til faste visualise- 

ringer er at vi kan stenge for de spontante bildene som kommer når vi er i kontakt med indre stillhet og 

dypere følelser. Det forutsetter en vilje til refleksjon, til å prøve å nullstille de vanlige sinnsbevegelse- 

ne. Du kan åpne for dette nivået med en øvelse knyttet til musikk.

Øvelse: Fordypning ved hjelp av musikk 

Bruk et stykke med rolig musikk, for eksempel MusiCure 1 av Niels Eje eller Lyden av lys / Videre av Anders Rogg / Audun 

Myskja. Finn en avslappet stilling og et dypere, roligere åndedrettsmønster. Prøv å komme i kontakt med din selvhelbredende 

evne. La den uttrykke seg i et symbol eller et bilde som har mening for deg. Prøv å finne et symbol knyttet til dine dypere fø- 

lelser, din livsvilje, din trang til å leve. Samle tankene om dette symbolet og kjenn hvordan det samler oppmerksomheten. 

Av og til kommer det ikke et bilde, bare en følelse. Én pasient jeg var i kontakt med, var av den typen 

som hadde hundre jern i ilden og alltid stilte opp for andre menneskers behov og krav. Da hun skulle 

lære seg selvhelbredende meditasjoner under forløpet av brystkreft med usikker prognose, opplevde 

hun en sorgfornemmelse: 

«Jeg er så stappfull av forestillinger og forventninger om andres behov, om ting jeg har hørt, om ting jeg bør gjøre. Jeg 

kan forestille meg behagelige bilder, men det er akkurat som om det bare blir rot i et allerede overfylt rom.» 

Jeg fikk en innskytelse: 

«Kanskje du rett og slett trenger å tømme deg? Kanskje ditt symbol er tomheten?» spurte jeg. Da 

jeg traff henne igjen på gaten for to måneder siden, stoppet hun meg og sa: 

«Jeg har lyst til å gi deg en klem.» 

Hun så gjorde, og sa: 

«Det du sa til meg sist vi møttes, er en av de største gavene jeg har fått. Jeg føler at jeg har fått ryddet til side alle forestil- 

lingene, alle forventningene jeg har fylt livet mitt med. Jeg trodde tomheten skulle være skremmende og angstfylt, men 

tomheten har gitt meg et møte med meg selv. Nå vil jeg leve, ikke for å være høflig, men fordi jeg elsker livet mitt.» 

Avspenning – en viktig ferdighet 

Avspenning kan finne sted på flere nivåer av sinn og kropp. Jeg har arbeidet mye med avspenning 

både med enkeltpersoner og i grupper de senere årene, og jeg har funnet at det er noe «alle» har prøvd, 

men som få mestrer. De fleste kommer sjelden lenger enn til de mest overflatiske lagene. Prøv deg 

fram og gjør systematiske observasjoner av hva som i særlig grad fungerer for deg. 

Avspenning har flere varianter eller stadier: 

Avspenning knyttet til åndedrettet 

Åndedrettet er kanskje din beste hjelp til avspenning bare du lærer deg å bruke det riktig. Her er en øv- 

else som kan hjelpe deg på vei.

Finn et behagelig, hardt eller fast underlag og ligg på ryggen med beina litt fra hverandre, ikke i kryss. Armene ligger slapt 

langs siden, med håndflatene opp. (Ved angst, uttrygghet eller «dårlig jording» kan det være grunnlag for å ha håndflatene 

vendt ned.) Finn en rolig pusterytme der innpusten går dypt ned i lungene og utpusten tømmer lungene dypt og behagelig, 

uten at du presser. Etter et par minutter kan innpusten utvides til å fylle både lunger og bekken. 

På innpust forestiller du deg at du drar inn lys, som en følelse av avspenning, utvidelse og fordypning. På utpust forestil- 

ler du deg at du slipper spenninger og bekymringer – alt du holder fast i. 

Prøv å gjøre pusten dypere mens du lar brystkassen utvide seg og senke seg naturlig. La innpusten bli litt lengre, samtidig 

som den vider seg ut i alle retninger, slik at du får større rom i kropp og sinn. Du lar deg synke lenger inn med innpusten. 

Vær oppmerksom på pausen mellom inn- og utånding og la så utpusten strømme naturlig ut, som om du gir slipp på noe. La 

det gjerne bli en ny pause mellom ut- og innånding dersom du klarer det uten å skape press. Kjenn hvordan du for hvert ånde- 

drett skaper et større rom, samtidig som du synker dypere og lenger inn i kropp og sinn. Bruk gjerne musikk til øvelsen. La 

da musikken være i og rundt det hele, som en naturlig støtte som på én og samme tid drar deg dypere inn i kroppen og frigjør 

deg fra kroppen. La pusterytmen bygge seg opp naturlig til den går av seg selv. 

Du lar deg nå synke dypere innover og nedover i kropp og sinn. Kjenn at du synker og smelter ned mot underlaget, som 

om alt blir mykt og utvider seg. Prøv ikke å slåss mot smerter eller spenninger, men la spenningen eller smerten smelte lang- 

somt. Ta utgangspunkt i åndedrettet ditt. La det langsomt bli dypere og roligere enn vanlig, uten at du presser. Kjenn at inn- 

pusten synker lenger og lenger innover og nedover i kroppen, samtidig som den vider deg ut. På utpusten slipper du tanker, 

spenninger, begrensninger, alt du holder fast i. La hver innpust bli en fordypning, en utvidelse, og gi hver utpust en følelse av 

å slippe begrensninger. Prøv å finne en rytme der åndedrettet gradvis blir dypere og lettere på samme tid. Kjenn at du vider 

deg ut i alle retninger, samtidig som kroppen blir gjennomstrømmet av en behagelig varme. 

Fysisk avspenning 

Fysisk avspenning gjør bruk av sinnets evne til å fokusere oppmerksomhet på forskjellige kroppsdeler. 

Du gir deg selv mentale instruksjoner. Metoder som Jacobsons progressive dybdeavspenning eller au- 

togen trening begynner tradisjonelt med at du tar mental kontakt med tærne og føttene, mens du gir 

mentale instruksjoner som: 

Du kjenner at denne kroppsdelen føles tung, synker, blir gjennomstrømmet av en behagelig varme, vider seg ut og slipper alle 

spenninger. Du kjenner at spenningene smelter og renner ut av deg. Du synker langsomt og blir mer og mer rolig og avspent. 

De samme tre trinnene gjentas for følgende deler av kroppen: knærne, lårene, lendene, baken, genitaliene, bekkenet, bu- 

ken med magegropen, brystet, skuldrene, korsryggen, brystdelen av ryggen, skuldrenes bakside, hendene, underarmene, albu- 

ene, overarmene, skuldrene og nakken, halsen, kjeven, munnområdet, nesen, øynene og øyehulene, pannen, tinning- og øre- 

området, bakhodet og kronen. 

I og med at mange mennesker i dag er preget av spenninger i ansiktet, kjeven, nakken og skuldrene, 

kan det i noen tilfeller være nyttig å starte ovenfra og gå nedover: 

Kjeven synker og vider seg ut, den blir myk og behagelig, varm og åpen …

Nøkkelen til en dyp avspenning ligger i å finne den riktige rytmen, eller pulsen, i bevegelsen fra 

kroppsdel til kroppsdel. Det er viktig at instruksjonene blir del av en fordypning, slik at du ikke bruker 

intellektet. Øvelsene kan med fordel utføres til musikk. 

Utvidet avspenning 

Her gjentar du den fysiske avspenningen, men lar deg selv synke dypere. Selv har jeg gjort denne øv- 

elsen i tre trinn: 

1. Se for deg leggene med ditt indre blikk, slik du ønsker å se dem, som fullkomne. Få en følelse av at du «synker inn i leg- 

gen», slik at bevisstheten smelter inn i kroppen og blir mer kroppslig. 

2. Du får en følelse av at vevet «smelter», slik at leggen vider seg ut, blir lysere og varmere. Hos enkelte kan det ta form av 

en tyngdefornemmelse, som om de synker ned i underlaget. Hos andre kan det gi en følelse av åpning, som å gå inn i et 

større rom hvor de ikke har begrensninger, og hvor kropp og sinn ikke er spaltet. 

3. Du kan gi deg selv indre kommandoer som: «Jeg godtar meg selv, jeg har det godt i kroppen min,» «jeg er nå fri og føler 

meg totalt avslappet», «jeg blir varm, avspent, søvnig, sovner» og så videre. 

De samme tre trinnene gjentas for de ulike kroppssegmentene (se over). 

Vi vet at kroppsbildet (body image) er en viktig del av avspenning. Dersom du aksepterer kroppen din 

og har et godt forhold til den, er det lettere å oppnå avspenning. Jeg pleier derfor å starte med å skape 

et indre bilde av hver kroppsdel. 

Forestill deg at kroppsdelen er fullkommen, slik du ønsker den, slik at kroppen på denne måten blir 

innlemmet i sinnet og ikke ubevisst avvist. Prøv deretter å la kropp og sinn smelte sammen. Du får en 

behagelig følelse av å være i kroppsdelen, som om du tar den i besittelse, blir «herre i eget hus». Kjenn 

deretter at kroppsdelen vider seg ut. Du kan få en behagelig følelse av gjennomstrømning og varme, 

samtidig som spenninger slipper, og du synker nedover samtidig som du kjenner en utvidelse. 

Mange får på én og samme en følelse av noe som synker, og noe som løftes. Med trening klarer de 

fleste ganske lett å få til opplevelsen av å synke, bli gjennomstrømmet, utvidet og løftet på samme tid. 

Om du blir søvnig, er ikke det noe problem, men et tegn på at du kommer ned i en dypere avspen- 

ning. 30 

Mental avspenning 

Overgangen mellom fysisk og mental avspenning er glidende. Mental avspenning er en naturlig vide- 

reføring av avspenning med bruk av åndedrettet og fysisk avspenning, og en naturlig bevegelse i ret- 

ning av meditasjon. Én variant av mental avspenning er å spille rolig musikk i bakgrunnen og la sinnet

naturlig synke innover med musikken, mot dybde og ro. Forestill deg at kropp og sinn vider seg ut, og 

at du synker, som i en behagelig, myk og dyp hvilestol eller seng. Du kan forsøke å komme inn i et 

dypt, rolig åndedrett og finne et fokus midt i hodet, som et lysende, rolig punkt. Du lar dette punktet 

utvide seg i alle retninger, samtidig som du kjenner at du synker nedover og bakover, stille og trygt. 

Enkelte kursdeltakere har opplevd dette som å gå inn i en dyp stillhet. Én beskrev det som å være 

«omfavnet av dun». 

Fantasireise – «mitt sted» 

Også mellom mental avspenning og fantasireiser er det en glidende overgang. Jeg bruker ofte en in- 

struksjon som starter med mental avspenning og går over i fantasireise, eksempelvis på instruksjons- 

CD-en Videre avspenning: 

Når du har kommet inn i en dyp avspenning, tillater du deg selv å reise til et sted du forbinder med fred, styrke, påfyll, nye 

krefter. Det kan være et fantasisted, et sted du ønsker å reise til, eller et sted du er glad i. Det kan være stedet der du vokste 

opp, hytta, et feriested du er glad i – eller et spontant fantasiblide som kommer fram i øyeblikket. Det viktige er at det er et 

sted du har positive assosiasjoner til, et sted du forbinder med oppladning. Finn de minnene og bildene som appellerer til deg. 

Ofte er det minner fra stunder da alt virket perfekt. Vær i disse indre bildene og følelsene til du kjenner en naturlig mestring. 

Vend så langsomt tilbake til normalbevisstheten ved å bli oppmerksom på kroppen din og omgivelsene. 

Jo dypere du har vært i avspenning, desto viktigere er det å vende gradvis tilbake, ellers kan du være 

ute av balanse etter avspenningen. Du bør derfor ta deg litt tid til å avslutte kontakten med stedet du 

har vært på, si farvel og mentalt lukke døren til ditt helbredende sted, samtidig som du gradvis vender 

tilbake til din normale kontakt med kropp og sinn. Forsøk gjerne å bli mer aktivt oppmerksom på mu- 

sikken, etter hvert på din egen pust og deretter på din egen kropp. En god måte å vende tilbake til nor- 

mal kroppsbevissthet på er rolig å strekke på lemmene, vifte med fingre og tær og deretter tøye krop- 

pen forsiktig – katten er den store læremesteren på dette feltet. Reis deg langsomt opp, og beveg deg 

litt rundt til du er sikker på at du er i normal bevissthetstilstand før du tar opp igjen daglige aktiviteter. 

Musikk og selvinnsikt 

Bruk av sang og musikk som terapi for ulike pasientgrupper gir ikke bare avspenning. En vel så viktig 

virkning er at det gir selvinnsikt og åpner for kontakt med nye muligheter. Mange har bedt meg anbe- 

fale musikk som egner seg til fordypning og egenutvikling. En slik liste blir uunngåelig subjektiv og 

preget av egne erfaringer, men her er i alle fall noen musikkstykker som har gitt god respons ved ut- 

prøving på både grupper og enkeltpersoner:

Forslag til musikk for avspenning og visualisering 

Niels Eje: MusiCure 1–4. Gefion records 2000–5. 

Audun Myskja / Niels Eje: MusiCure avspenning. Aion/Gefion 2005. 

Audun Myskja: Videre avspenning. Kirkelig kulturverksted 2006. 

Anders Rogg: Lyden av lys. Kirkelig kulturverksted 2001. 

Anders Rogg / Audun Myskja: Videre. Kirkelig kulturverksted 2005. 

Pushkar: Inner Harvest. Fønix musikk 2001. 

Donal Lunny: Coolfin. Hummingbird Records 2000. 

Planet Soup: Ellipsis Arts 1995. 

Shulamit & the Drepung Gomang Buddhist Monks: Vibration. Soulsongs & Drepung Gomang Monastery 2001. 

Tony O’Connor: Mariner. Studio Horizon Productions 1999. 

Water Sounds from Bhote Kosi. Fønix musikk 1993. 

Keith Jarrett: Köln Concert. ECM 1975. 

Polol Vuh: Das Hohelied Salomos. Tempel 1992. 

Petrucciani, M., Gadd, S. og Jackson, A.: Trio in Tokyo. Blue Note / Dreyfuss 1997. 

Lau Laursen: Gentle Rain. Quest 1989 / Fønix musikk 1997. 

Enya: Paint the Sky with Stars. Best of Enya. Warner 1997. 

Anugama: Shamanic Dream. Nightingale Records 2003. 

Global meditation: Authentic music from meditative traditions of the world. Ellipsis Arts 1992. 

She moved through the fair. Fønix musikk 1999. 

Georgia Kelly: Seapeace/Tarashanti. www.georgiakelly.com 

Seven metals: Singing bowls of Tibet. Benjamin Iobst 1999. 

Arve Tellefsen: Pan. Norsk plateproduksjon 1988. 

Relax with the Classics: Adagio. Lind records 1998. 

Naxos’ Blå (klassisk antologi). Naxos 2000. 

Anne-Sophie Mutter og Herbert von Karajan: Die Großen Violinkonzerte. Polydor International 1982. 

Ave Maria (samling av korsang). Delta Music 1997.

Biber: The Mystery Sonatas. Virgin Classics Limited 1990. 

Choir of the Moscow Patriarchate: Russian Chant. Koch International Classics 1995. 

Bach: Goldberg variations (Glenn Gould, piano). Sony 2003. 

Bach: Sonaten für Viola da Gamba und Cembalo. J. Savall og T. Koopmann Alia Vox 2000. 

Vivaldi: Gloria, RV 589. Magnificat, RV 611. Konsert for strykere og spinett, RV 128. Konsert nr 2 for trompet og obo, RV 

563. 

Mozart: Piano Duets. Naxos 1995. 

Satie: Piano music. Virgin 1990. 

Rimski-Korsakov: Sheherazade. Borodin: Polovtsian Dances. Beecham, Angel 1997. 

Gorecki: Symphony # 3. Elektra Nonesuch 1995. 

Vaughan Williams: Fantasia on a theme by Thomas Tallis. Mariner/Brown, Argo 1972. 

Palestrina: Tallis Scholars sing Palestrina. Gimell 2005. 

Fantasireise til musikk – 1 

Velg musikk som gir sinnet utvidelse og avspenning. 

Du puster gradvis litt langsommere, litt dypere, litt roligere. Du kjenner at du blir rolig og utvider deg, som om du blir tyngre 

og større med innpusten og slipper alle tanker og plager med utpusten. Kjenn at du er rolig og gjennomstrømmet av en beha- 

gelig varme. La deg synke dypere med hvert åndedrett. 

Tillat deg å reise i fantasien til ditt eget helbredende sted. Det kan være et sted du ønsker å dra til, et sted i naturen som du 

er glad i, eller et rent fantasisted. Tillat deg å dra til dette stedet. Vær der og ta inn opplevelser, sansning, velvære, fred og ro, 

nye krefter. Du er helt fjern fra dine daglige tanker og fra din vanlige bevissthet om deg selv. Ta opp i deg alt det ditt helbre- 

dende sted har å gi deg. 

For å avslutte lar du deg gradvis lede tilbake til dagsbevisstheten. Legg særlig vekt på å avslutte kontakten med opplevel- 

sen, og vend tilbake til vanlig kroppsbevissthet ved forsiktig å strekke på lemmene, puste dypt med spesielt fokus på utpust, 

tøye grundig og sette eller reise deg langsomt opp. 

Fantasireise til musikk – 2 

La musikken spille i bakgrunnen. Bruk den som en støtte til reisen og til de indre bildene som oppstår. 

Du går på en sti en vårmorgen. Det er dugg i gresset rundt deg. Det har regnet i natt, men regnet har lagt seg og skyene lettet. 

Luften er frisk og klar.

Du går langs en sti som åpner seg. På den ene siden ligger en vakker innsjø med lett dis over vannet. På den andre siden 

ser du åkrer med vaiende korn, skoger med friskgrønne nåle- og løvtrær avbrutt av enger med gress og markblomster som 

nettopp har sprunget ut. Du er lett og klar i sinn og kropp, føler deg sterk og spenstig, rolig og åpen. 

Stien smalner og blir langsomt brattere oppover en fjellskråning. Der innsjøen har vært, er det nå en sildrende fjellbekk 

med små fosser av friskt, klart fjellvann. På den andre siden ser du bergrabber, lyng og fjellbjørk. Du kjenner at du har krefter 

til å fortsette oppover. Du fylles av forventning: I dag skal jeg nå toppen! Svetten renner, og du får en god følelse av å bli sli- 

ten etter hvert som du nærmer deg toppen, steg for steg. På toppen har du utsyn over landskapet, med fjell, daler, innsjøer og 

havet i det fjerne. Alle bekymringer er borte, og du er i en tilstand der problemer og ubesvarte spørsmål får komme fram, løf- 

tes og avklares. 

Du snur deg rundt, og på platået ser du en liten hytte. Du går inn, og i den enkle hytta møter du en vis person som kan gi 

deg svar på ubesvarte spørsmål, helbrede deg, velsigne deg. Legg fram dine ønsker, bekymringer, håp, sorger, behov og pla- 

ger. Vit at du vil få hjelp, og at du vil bli tatt vare på. Etter en stund takker du hjelperen og springer nedover fjellsiden, tilbake 

samme veien som du kom. 

Du legger alt bak deg, lukker døren til opplevelsen, går over til hverdagen og kommer langsomt tilbake til din normale 

bevissthet om kroppen og den ytre verden. Tøy langsomt, og vær oppmerksom på pusten. 

Denne ledede fantasireisen er bare én av utallige varianter. Prøv deg fram – vi har ingen dokumenta- 

sjon på eller erfaring med at det finnes én «riktig» måte å bygge opp fantasireiser eller bruke terapeu- 

tiske indre bilder på. Det viktigste er at bildene springer ut av de dypere lag i sinnet og uttrykker dine 

behov og innerste følelser. 

Selv er jeg tilbakeholden med å bruke ledede fantasireiser som forteller deltakerne hvilke indre bil- 

der de skal få. Vi har en naturlig evne til å danne spontane bilder. De terapeutiske bildene er som oftest 

individuelle og melder seg etter indre lover som intellektet ikke kan overskue. Kanskje kan motfore- 

stillingene mine mot ledede fantasireiser best uttrykkes av responsen jeg fikk fra en tannlege da jeg 

holdt en liten impromptu samlingsstund med avspenning til musikk under et miniseminar på Den nor- 

ske tannlegeforenings landsmøte: 

Jeg var så glad for at du lot oss få danne våre egne indre bilder. Jeg har vært med på noe lignende én gang før. Da fikk jeg 

beskjed om at jeg skulle sitte på stranden på en sydhavsøy … Hva i alle dager skulle jeg på en sydhavsøy å gjøre? Jeg ble 

bare irritert. 

Mange av pasientene mine har hatt særlig utbytte av en enkel visualisering knyttet til pusterytmen og 

musikkens rytme: 

Du finner en rolig pusterytme. Du spenner av i muskulaturen, fra kroppsdel til kroppsdel. Når du er helt avspent, forestiller 

du deg at du er på et helbredende sted der du har alt du trenger for å bli frisk. Du kan forestille deg at du er et sted i naturen 

med behagelig temperatur, vakre synsinntrykk og behagelige følelser.

Du forestiller deg nå at du sender terapeutiske stråler inn i kroppen med innåndingen. Innpusten er fylt av næring, godhet, 

helbredelse. På utpusten lar du all forurensning, negativitet og alle plager bli skylt ut. 

Denne instruksjonen legger vekt på forestillingen om en helbredende strøm som skyller gjennom krop- 

pen. 

Forskning tyder på at det finnes forutsetninger for terapeutiske indre bilder som særlig ofte utløses 

av musikk. Slike bilder er ikke det samme som dagdrømmer, som for eksempel kan komme når vi øns- 

ker å flykte fra en situasjon, når vi kjeder oss eller mangler stimulering. Forutsetningene for terapeutis- 

ke indre bilder er: 

1. Indre stillhet. De vanlige hverdagstankene, «bakgrunnsstøyen i hjernen», må stilne. 

2. Avspenningsresponsen. Den kjennetegnes av at puls, blodtrykk og elektrisk spenning i huden – alle 

de fysiologiske tegnene på alarmresponsen – senkes. Spenningsnivået i muskulatur og vev synker, 

stramminger erstattes av mykhet, de vanlige tankemønstrene som løper løpsk i sinnet, stilner. Følel- 

seslivets kraftige svingninger roer seg, slik at følelsesklimaet blir kjennetegnet av stille tilfredshet, 

ro, mykhet, velbehag og velvære. 

3. Fravær av distraksjon. Du kan bli distrahert enten av indre sinnsbevegelser eller av ytre signaler 

som drar oppmerksomheten bort. Når vi danner de terapeutiske indre bildene, er det karakteristisk 

at både indre og ytre distraksjoner er fraværende. Ytre lyder kan være der, men vi registrerer dem 

ikke lenger, eller kun i utkanten av sinnet. 

4. Fordypning. Den vanlige dagsbevisstheten fordyper seg, og sinnet er klart til å ta imot signaler fra 

et annet nivå. 

5. Spontane bilder. De indre bildene ledsages av følelser og en opplevelse av en dypere bevissthet. 

Enkelte føler seg forandret etter en slik kontakt. 

Øvelser i å bearbeide følelser 

En generell regel jeg har funnet for arbeid med følelser, er: Godta det som er, og det som er, forandrer 

seg. 

Det finnes mange retninger innenfor psykoterapien og mange måter å arbeide med egne følelser på. 

For de fleste av mine pasienter har det viktigste imidlertid vært å bevisstgjøre følelser. Én av dem sa: 

Jeg har i mange år gått rundt i en døs av stress og undertrykt fortvilelse. Nå da jeg fikk kniven på strupen, var det som om 

noe våknet: Opplevelser og emosjoner sto klarere for meg, som en viten: Dette føler jeg! Det handler om å oppdage hvem 

jeg er.

Øvelse i å uttrykke vanskelige følelser 

Sitt overfor en person du har tillit til, og ta opp et problem du har. Prøv å uttrykke akkurat de følelsene du har, sett ord på 

dem uten å dømme, prøve å endre eller forskjønne. Den andre prøver å lytte, ta imot og være til stede for deg uten å gi råd el- 

ler prøve å «hjelpe deg». La følelsene komme fram fritt. Tillat deg å uttrykke de samme følelsene, de samme setningene flere 

ganger, til du føler at noe har tømt seg ut. Synk deretter inn i stillhet og prøv å finne de dypere følelsene. 

Prøv å kjenne at du favner den delen av deg som lider, og godtar følelsene dine og deg selv akkurat slik du er. Synk inn i 

en dyp aksept for deg selv. Hvis det kommer opp nye følelser og tanker, skal du på tilsvarende måte uttrykke dem uten å sen- 

surere, til de har løpt sin bane. Prøv igjen å synke inn i en total aksept av følelsene dine, av deg selv, av alt som er. 

Tillat deg å føle at du puster ut alle vanskelige følelser som du har holdt inne. Synk innover og nedover i sinnet og la opp- 

merksomheten din vide seg ut i alle retninger. La frihet – både ordet frihet og følelsen av frihet – fylle rommet i deg og uten- 

for deg. 

Emosjon betyr «i bevegelse», og vi snakker om å «bli beveget». Det finnes god hjelp for følelsesmes- 

sige vansker, og du kan også gjøre mye selv. Den viktigste nøkkelen til å endre vanskelige følelser er 

aksept. Du kan ikke forandre følelser uten at du godtar dem – og deg selv – slik de og du er. 

Øvelse i å favne følelser 

Sitt eller ligg i en behagelig stilling. Trekk fram en vanskelig følelse eller ubehagelig episode. Kjenn hva følelsen gjør med 

deg, om den gjør deg fortvilet, rasende, redd eller håpløs, og synk inn i følelsestilstanden uten å pynte på eller prøve å flykte. 

Finn gjerne et uttrykk for følelsen. La deg deretter finne en del av deg som ikke er preget av denne følelsen, en større, visere 

del som kan se det hele i fugleperspektiv. La denne delen strømme inn og favne den delen som lider. 

Skriving og stemmebruk 

Mange følelser blir liggende uuttrykt i kropp og sinn. En god måte å arbeide med følelser på er å skri- 

ve. Når du skriver, får du mange ting på én gang: Skriving er indre og ytre, subjektivt og objektivt, fy- 

sisk og metafysisk på samme tid. Den amerikanske psykologen James Pennebaker har utført studier 

som viser at både fysisk og psykisk helse blir bedre når mennesker skriver i 20–30 minutter 3–5 dager 

i uken. 31 Mange har opplevd at det å skrive om sin prosess kan gi forløsning i en vanskelig situasjon. 

Det samme gjelder pårørende: Jon Magnus’ bok Veien til Karlsvogna, som har engasjert mange, var 

opprinnelig en dagbok skrevet for å få ut følelser, sette hendelser i perspektiv og dokumentere det som 

skjedde, også for at det skulle være lettere å få brikkene til å falle på plass etterpå. At denne dagboken 

fikk så stor betydning for andre, illustrerer både de sterke følelsene sykdom vekker, og det behovet vi 

har for å bli tatt imot med våre dypere følelser. Hans Jægers oppfordring «Du skal skrive ditt liv!» er 

sjelden mer på sin plass enn når du eller dine nærmeste sliter med sykdom eller plager.

Skriveøvelse 1 

Finn fram skrivesaker, gjerne også tegne- og malesaker og sett deg ned. Skriv ned det som kommer til deg, uten å sensurere. 

La bare pennen fare uten å tenke på hvor riktig, rettferdig eller presist det er. Hvis det føles naturlig, kan du tilsvarende tegne 

følelsen med farger. 


Ta for deg livet ditt, særlig hendelser som sitter fast i kropp og sinn. Skriv om en slik hendelse, fra så mange vinkler som mu- 

lig. Du trenger ikke alltid å beskrive bare det som er vanskelig. Ofte er det lettest å skrive om det du har brydd deg om, det du 

er glad i, det som har vekket dypere følelser hos deg, for husk: Det hjertet er fullt av, løper pannen over med. Mange kreftpa- 

sienter som tar et oppgjør med livet sitt, har fått en slags dybdeterapi ved å skrive seg gjennom alle de følelser og innsikter 

som dukker opp. 


Denne øvelsen er særlig verdifull for å arbeide seg gjennom uforløst sorg. Skriv et brev til et menneske du har uoppgjorte sa- 

ker med. Skriv som om vedkommende fortsatt er i live, enten det stemmer eller ikke. Skriv i nåtid, og skriv bare om følelsene 

dine, uten å dømme deg selv eller andre. La følelsene komme fram nøyaktig slik de er, i brevet. 

Finn en venn som du leser opp brevet til. Når du har lest ferdig, kan den andre gjerne gi deg en anerkjennelse i form av et 

nikk eller en klem, eller en annen respons dersom det føles riktig. Etterpå kan du velge om du vil arkivere brevet, brenne det 

eller sende det. 

Mange av pasientene mine har hatt særlig utbytte av å bearbeide følelser via stemmen, ved hjelp av en 

teknikk som kalles toning. 

Toning – din terapeutiske stemme 

Toning er terapeutisk bruk av egen stemme. Metoden baserer seg på det usensurerte uttrykket fra 

stemmen, altså slik stemmen naturlig uttrykker seg ut ifra sine behov i et gitt øyeblikk. Toning kom- 

mer av ordet tonus, som betyr «spenning». I det ligger at toning blant annet er en regulering av vår 

indre og ytre spenning. 

Hypertoni er overspenning, hypotoni er underspenning. Hvis du har en ugunstig overspenning i 

form av stramninger, stivhet, press eller at du er for «gira», kan du forsøke å ta tak i det med stemmen. 

Begynn eventuelt med å la tilstanden få komme til uttrykk, og dra den så gradvis inn mot en roligere 

form ved hjelp av myke, dype melodivendinger. Omvendt kan du også bruke stemmen til å arbeide 

med den hypotone tilstanden, slik vi kjenner den ved slapphet, dvaskhet eller livløshet. Først lar du 

kanskje stemmen uttrykke tilstanden som sukk eller stønn og dype lyder, så finner du etter hvert krafti- 

gere lyder, eventuelt utstøtende lyder som «ha!» eller «ka!», rockeriff-lignende temaer, utrop som «hiv 

og hoi» eller rytmisk sang med kroppsbevegelser, for eksempel der du «rister» lydene ut mens krop- 

pen beveger seg spontant.

Slik kan du regulere din kroppslige tonus. Har du «høye skuldre», kan du finne rolige, faste eller 

oppmuntrende toner. Føler du deg dvask, kan du massere hud og vev mens du lar spontane, kraftige 

lyder støte seg naturlig ut. Ett eksempel er å slå seg på brystet med «Tarzan-lyder». 

Også følelsesmessig tonus kan reguleres ved hjelp av toning. Hvis du er stresset og anspent (emo- 

sjonell hypertoni), kan du finne musikk som taler til de dypere følelsene, og langsomt finne ro på den 

måten. Du kan også gjøre det med din egen stemme. La din spontane og naturlige stemme prøve å tale 

til de dypere følelsene. Slik kan du gradvis la uro og agitasjon falle til ro. 

Emosjonell hypotoni kan blant annet komme til uttrykk i resignasjon, matthet eller depresjon. Dette 

kan du ta tak i med sorgtunge klagetoner, lange ul og klynk. La tonene uttrykke den nedstemte følel- 

sen uten å prøve å forbedre tilstanden. Etter en stund vil du oppdage at tilstanden endrer seg. Ved de- 

presjon blir du ikke beveget – du sitter fast. Stemmen kan sette i gang en bevegelse, slik at du får nye 

muligheter. 

Du kan altså se på toning fra to grunnleggende innfallsvinkler: 

1. Kropp/sinn-systemet. Stemmen forener sinn og kropp. Du er særlig fokusert på hvordan bevissthe- 

ten uttrykker seg som energi både i kropp og sinn, og prøver å lokalisere hvor energien har satt seg 

fast eller er i ubalanse. Du prøver å sette den fri og få den i balanse via stemmen. Denne innfalls- 

vinkelen er mest beslektet med Østens energitankegang, slik vi for eksempel finner den i akupunk- 

turfilosofien og qi gong. 

2. Den følelsesmessige tilnærmingen. Du går inn i kroppen og prøver å kjenne hvilke følelser som blir 

framkalt på forskjellige steder i kroppen eller ut fra forskjellige pustemønstre, eller rett og slett den 

naturlige tilstanden i øyeblikket. Du prøver å lytte til de følelsene du får, og gi disse et uttrykk via 

stemmen. Stemmen kan både dra fram, klargjøre, åpne og endre følelsene. Den letteste måten å 

starte med toning på er å forlenge det vanlige utpustet og gjøre det hørbart. Prøv deretter å lytte til 

de følelsene som kommer fram, og uttrykke disse i lyd. 

Stemmeøvelse 1 

Finn en vanskelig følelse. La den uttrykke seg i lyd, med eller uten ord. Uttrykk som «å nei, å nei» eller «grrr» kan gi lyd til 

følelser som sitter fast. 


La bevisstheten bevege seg gjennom kroppen til du finner en følelse av ubehag, eller en ubehagelig følelse. La den finne et 

uttrykk i lyd. Se også hvordan du kan bruke lyd til å endre denne følelsen.


Synk ned i et dypt åndedrett. Føl tilstanden din akkurat nå. Prøv å favne den med lyd. La lyden utvide seg og bli et uttrykk for 

dine kvaliteter og din medfølelse. Tenk gjerne på det som et «kjærtegn via lyd». 

Ta vare på kroppen. Trening og energiøvelser 

Det finnes faktisk mennesker som får en helsegevinst av kronisk sykdom. Jeg har selv truffet flere som 

i årevis har hatt en usunn livsstil med mye stress, lite søvn og mosjon og et usunt kosthold. Så blir de 

syke, og det fører til at de endrer livet sitt på mange fronter. De begynner å gå tur hver dag, får rikelig 

med frisk luft og mosjon, sover mer enn de har gjort på flere år, hviler, gjør øvelser som yoga, pilates 

og qi gong, begynner å ta en rekke kosttilskudd, spiser rikelig med grønnsaker og sunt fett og slutter 

helt med ferdigmat. Det er sannsynligvis grunnen til at flere av de friskere pasientene har sagt til meg: 

«Det er underlig å være syk. Jeg har ikke vært i så god form siden ungdomsårene.» 

Andre er preget av sykdommen allerede fra tidlig i forløpet og har kraftige symptomer og funk- 

sjonssvikt før diagnosen blir stilt. Uansett funksjonsnivå er det mulig å tilpasse fysiske øvelser. Noen 

enkle øvelser som jeg har funnet særlig nyttige for å løfte allmenntilstanden, er: 

Diagonaløvelsen 

Diagonalbevegelsen gir forener hode og kropp og hjelper både på energinivået, koordinasjonen og balansen. 

Diagonal 1 – «den pedagogiske»: Stående løfter du opp venstre fot og slår med høyre håndbak eller albue rett over kneet. 

Gjør det samme med høyre fot og venstre hånd. Kom inn i en langsom, god rytme, som du kan justere opp til det du føler er 

et ideelt tempo. 

Diagonal 2 – «den styrkende»: Kom inn i en fast marsjrytme der du gir og får kraft og disiplin. Ha et fast, bestemt gang- 

lag, gjerne kombinert med rytmiske rop som «Ha! Ha!». 

Diagonal 3 – «den forløsende»: Løp på stedet, samtidig som du rister lett på lemmene. Kjenn den naturlige gleden ved å 

bevege seg. 

Øvelser for skuldre (og alt det andre) 

Gå på stedet i diagonalgang, men bare med små utslag, slik at hælene løfter seg fra bakken, mens tærne bevarer kontakten 

med bakken. Armene svinger løst og ledig, men med små utslag. Prøv å komme inn i en naturlig, uanstrengt flyt. 

«Lyspæreøvelse» 1 

Mens du lar beina fortsette å gå i sin naturlige rytme, retter du armene strakt ut foran deg, parallelt ut fra skuldrene og i skul- 

derhøyde. Hold hendene løst og lett bøyd, som om du holder to store lyspærer. Skru innover fra begge sider, slik at hele ar- 

men blir med i bevegelsen og du kjenner en bevegelse også inne i skulderleddet og i skulderbuen. Du skal ikke stramme, men 

la det bli en naturlig bevegelse. Når du har kommet til slutten av det du naturlig klarer, vrir du motsatt vei, utover på begge

sider med håndens skrubevegelse som utgangspunkt, slik at du drar med deg hele armene. Vri så innover igjen fra begge si- 

der, og gjenta bevegelsen inntil tolv ganger. 


Gå tilbake til diagonalgang og la føttene fortsette sin bevegelse i sin naturlige rytme. Løft nå armene ut fra siden til de er 

maksimalt strukket ut fra kroppen i skulderhøyde og i 90 graders vinkel mot flankene på hver side. Skru på samme måte de 

imaginære lyspærene innover på hver side, deretter utover på hver side. Finn en naturlig, langsom rytme som virker uan- 

strengt og naturlig. Gjenta inntil tolv ganger. 


Fortsett å gå på stedet. Løft armene parallelt over hodet og strekk dem så høyt du kan. Igjen fester du hendene om de imagi- 

nære, store lyspærene og skrur innover og utover på samme måte som tidligere. Du kan gjerne bøye deg litt ekstra ned for å 

få en tilleggseffekt av øvelsen, slik at du svikter i knærne og går dypere under diagonalgangen. Gjenta inntil tolv ganger. 

Skyv ut negativitet 

Stå rakt og hold hendene med håndflatene mot hverandre i brysthøyde. Forestill deg at du skyver ut negativitet i en bevegelse 

der din rette rygg skyves framover mot 45 graders vinkel mens du strekker armene ut så langt du kan, og står med strake 

knær uten å stramme. La deretter hendene bevege seg ut fra hverandre så langt de naturlig kommer, og gå tilbake til utgangs- 

stillingen i en harmonisk bue. Gjenta inntil tolv ganger. 

Svømmeturen 

Stå rett. På innånding starter du fra utgangsstillingen med hendene i kryss inntil brystet. Fold dem ut og før dem fra hverand- 

re så langt ut de kommer. Ryggen skal være rak og bøye seg framover i 45 grader. Gjør en harmonisk svømmebevegelse med 

en lang bue ut til hver side. På utpust lar du så deg selv komme tilbake til utgangsstillingen med hendene i kryss på brystet. 

La innåndingen pågå til du har foldet ut hender og armer så langt du kan. Pust ut mens du gjør svømmebuen tilbake til ut- 

gangsstillingen. Gjenta inntil tolv ganger. 

Vuggen 

Stå med føttene pekende rett fram, noe fra hverandre og med god svikt i knærne, med rak rygg og løftet hode. Stå løst og le- 

dig, og vær avslappet i skuldre, hofter, knær og ankler. Beveg hele kroppstyngden framover mot det fremre beinet og la 

kroppstyngden hvile der. Pust inn. Mens du holder pusten, beveger du kroppstyngden bakover til det bakre beinet med god 

svikt. Hvil der, pust ut. Finn en god rytme i denne bevegelsen fram og tilbake. 

Mens de foregående øvelsene primært virker stimulerende, virker denne først og fremst beroligende og gir en kraftig sti- 

mulering av de dypere sansene som er så viktige for kontakten med vår egen kropp: den proprioseptive sansen (muskel- og 

leddsansen), den vestibulære sansen (balansen mellom hode og kropp i forhold til bevegelsene våre) og den taktile sansen 

(den dypere følesansen knyttet til berøring). 

Bølgen 

Still deg med parallelle føtter og bøyde knær, med føttene et stykke fra hverandre. Finn en god balanse, og kjenn at du har 

god svikt i ankler, knær, bekken og skuldre. Vær oppreist, men ledig. Beveg kroppsvekten i langsom rytme over mot høyre 

side. La gjerne armene bevege seg mer, slik at de slenges langsomt ut mot høyre. Når du har kommet til slutten av pendelbe- 

vegelsen, beveger du deg som i en bølge over mot midtlinjen og derfra helt ut mot venstre, slik at kroppsvekten blir forskjø-

vet over til venstre. Pass hele tiden på å være i likevekt, slik at du ikke mister balansen når du kommer ut mot ytterpunktene. 

Finn en langsom, god rytme, som du etter hvert kan øke til et optimalt tempo. 

Bølgen med åttetall 

Gjør den foregående øvelsen. Legg inn en åttetallsbevegelse med hender og armer. Det gir en kraftig stimulering av hjernen 

og kroppens balanse. 

De tibetanske ritene 

Det finnes også andre øvelser som kan gi stort utbytte på kort tid. Selv er jeg glad i de tibetanske rite- 

ne, urgamle øvelser til stimulering og balansering, som har fått stor utbredelse de senere år. 32 De fleste 

som utfører disse øvelsene, vil i løpet av kort tid merke økt energi og føle seg i bedre form. I begyn- 

nelsen kan du gjøre øvelsene tre ganger, og etter hvert øker du til 21 runder på hver øvelse. 

Her er en rask gjennomgang av ritene: 

Rite 1 

Du står i en rank og avslappet stilling, vendt mot nord. Hev armene i skulderhøyde og begynn å rotere 

mot høyre så raskt som det føles naturlig. 

Rite 2 

Ligg på ryggen i utstrakt stilling med armene langs sidene. På innpust løfter du hodet mot brystet og 

beina opp i loddrett stilling. Prøv å holde beina så strake som mulig. På utpust går du langsomt tilbake 

til utgangsstillingen. 

Rite 3 

Sitt med rak overkropp, med knærne i bakken og tærne som støtte bak. Hold hendene øverst på forsi- 

den av lårene. På innpust drar du hodet, nakken og hele overkroppen bakover så langt du kommer. På 

utpust beveger du deg tilsvarende framover, slik at du bøyer både nakke og overkropp så langt du na- 

turlig kommer. 

Rite 4 

Sitt med rett overkropp, strake ben og hendene i bakken parallelt med overkroppen. På innpust bruker 

du kroppen som vektstang og løfter bekken, overkropp og knær slik at du blir stående i bro. Hold ar- 

mene i samme stilling og prøv å unngå å spenne dem bakover. På utpust vipper du tilbake til utgangs- 

stillingen.

Rite 5 

Hold overkroppen oppe på strake armer, med bekken og knær i gulvet og bøyde tær. Vipp bekkenet og 

baken opp i været på innpust. Håndflatene og tærne skal være i kontakt med gulvet, og vekten skal lig- 

ge på dem. På utpust senker du kroppen slik at bekkenet vippes ned mot gulvet og overkroppen og ho- 

det vippes opp. På den måten beveger du deg tilbake til utgangsstillingen. 

Rite 6 

Stå med parallelle bein og hendene plassert på øvre del av lårene. Pust ut og hold pusten. Dra buken 

inn og opp så langt du kommer mens du løfter hendene opp på hoftene, og hold så lenge du klarer. 

Slipp så pusten langsomt ut. 

Alle disse øvelsene tar i underkant av en halvtime hvis du klarer å gjøre hver av dem 21 ganger. Men 

husk at én gang er bedre enn ingen ganger, og at selv om du bare får øvelsene halvveis til første gang, 

er sjansen stor for at du klarer dem bedre hvis du praktiserer dem regelmessig. 

Egenmassasje og akupressur 

Du kan gi deg selv lindring og bedre kontakt med din egen kropp ved å sette av litt tid til å massere 

områder som virker stive eller lite belivede. 

Helkroppsmassasje 

1. Masser deg gjennom kroppen fra topp til bunn, du kan bruke fingertupper, håndflater eller knoke- 

ne. Start i hodebunnen, beveg deg ut til ansikt og nakke, deretter masserer du skuldre og armer, 

rygg og bryst, buk og bekken, lår, legger og føtter. Bruk mer tid på de punktene der du merker øm- 

het. 

2. Dunking. Gå gjennom kroppen som i punkt a, men slå lett med fingertupper – eventuelt knoker. 

Finn en fast god rytme, bruk noe kraft, men ikke slik at du påfører smerte. 

3. Magemassasje. Mange som sliter med kvalme og uvelhet, har hatt god effekt av egenmassasje på 

magen. En måte å gjøre det på: Start i navlen og beveg deg motsols utover i stadig større sirkler. 

Beveg deg inn igjen til navlen, og hold den ene hånden på navlen. Den andre hånden kan du holde 

på pannen, der du finner to «balansepunkter» knyttet til mental mestring av sterke emosjoner. Å 

holde på disse punktene gir større balanse, særlig knyttet til det autonome nervesystemet. Punktene 

finner du på de små framspringene øverst på hver side av pannen.

Akupressur 

Et av de nyttigste verktøyene jeg har funnet for å mestre symptomer og bedre energinivået ved kreft- 

sykdom, er akupressur. 33 På de over tjue årene jeg har lært opp pasienter i å bruke denne teknikken, 

har jeg aldri sett bivirkninger eller skader, men har fått en jevn strøm av positive tilbakemeldinger. Jeg 

mener derfor at akupressur er en ferdighet alle bør få mulighet til å lære. 

Det finnes mange instruksjonsbøker om akupressur, og her er det bare plass til å foreta et lite ut- 

snitt. Jeg vil trekke fram noen få akupressurpunkter som utgjør et generelt helseprogram og bør masse- 

res hver dag. Trykk med roterende bevegelser på hvert av punktene – ømhet er et tegn på at punktet 

trenger oppmerksomhet. Vær imidlertid forsiktig med å bruke trykkpunkter i buken dersom du har 

kreft i mage eller buk. Vær også forsiktig ved betente sår eller infeksjoner. Etter daglig massasje over 

en tid vil punktene bli mindre ømme. Mange pasienter spør meg: «Hva om jeg gjør for mye?» Da må 

jeg svare: «Den dagen jeg treffer en pasient som har gjort slike øvelser ‘for mye’, skal jeg ta problemet 

opp til seriøs vurdering!» I min erfaring er problemet med slike øvelser å klare å følge dem opp over 

tid. 

De åtte forebyggende punktene 

Et enkelt system som mange har hatt utbytte av, tar utgangspunkt i åtte akupressurpunkter som kan 

masseres som et forebyggende tiltak for å holde kroppen i balanse (se figur 7). 34 

Finn hvert enkelt punkt – prøv deg fram med fingrene. Når du treffer et punkt, vil du normalt kjen- 

ne en karakteristisk ømhet eller smerte. Du kan massere med en finger i en roterende bevegelse i 1–2 

minutter på hvert punkt. Som oftest vil du merke når det er nok – den følelsen jeg kaller «no nok- 

punktet». Dette er en betegnelse jeg har kommet fram til etter å ha sett barna mine die ved brystet: 

Spedbarnet griper brystet og suger begjærlig, så kommer et metningspunkt der det uttrykker «no nok!» 

og slipper brystet. Slik er det også med massasjen på punktet: Når du har fått trening, vil du merke et 

metningspunkt som gjør det naturlig å gå videre. Prøv å massere hvert punkt daglig, i alle fall så lenge 

du har plager eller punktene er ømme. 

1 LI-4. Mellom tommel og pekefinger, på håndryggsiden, cirka 

midt i svømmehuden. Kan lindre kvalme og uvelhet hvis du 

masserer dette punktet før, under og etter en cellegiftkur. 

Sett inn figur 7.1 

2 TW-5. På håndryggsiden, cirka fire fingerbredder fra håndled- 

det. Kan motvirke revmatisme og andre smerter og styrker 

motstandskraften. 

3 P-6. På håndflatesiden, cirka tre finger- 

bredder fra håndleddet. Dette punktet kan 

motvirke smerte, kvalme og søvnløshet. 

Sett inn figur 7.2

4 St-36. Cirka fire fingerbredder fra kneleddet, på utsiden av 

skinnebeinskanten. Dette punktet kan masseres med finger- 

tuppene eller med hælen på motsatt fot. Styrker tonus og 

motstandskraft; motvirker tretthet. 


6 K-3. I fingerbredde over beinkanten, rett ut fra ankelleddet. 

Gir økt energi, motstandskraft og «oppdrift». 


7 Sp-6. Tre fingerbredder over ankelleddet ved overgangen til 

leggmuskelen. Blir oppfattet som et immunstyrkende punkt 

som motvirker tretthet. 

Andre nyttige punkter 

5 Liv-3. I mellomrommet mellom stortåens og 

andre tås fotrotsben, litt over tre fingerbred- 

der fra leddet. Styrker motstandskraft, lind- 

rer trette øyne og hodepine. 

8 GV-20. Fontanellepunktet, i midtlinjen, midt 

oppe på hodet. Dette punktet samler energi, 

og motvirker tretthet og nedstemthet. 


B 36. På utkanten av skulderbladenes øvre rand. Roterende massasje rundt dette punktet på begge si- 

der kan styrke motstandskraften og hjelpe immunforsvaret. 

B 23 / B47. Disse to punktene ligger ved siden av hverandre, utenfor 2.–3. lendevirvel i ryggraden. De 

kan styrke immuniteten og lindre svakhetsfornemmelse. De gir også enkelte en opplevelse av å få støt- 

te. 

K 27. Ligger i gropen under midten av kragebeinet, et av de viktigste energigivende punktene, som 

kan lindre angst og pustevansker og gi økt fighting spirit. 

CV 6. Finnes to fingerbredder under navlen, i midtlinjen. Roterende massasje på dette punktet kan 

lindre fordøyelsesvansker, tretthet og svakhet. 

LI 11. På utsiden av albuene. Oppfattes som et immunpunkt som også motvirker feber og forstoppelse. 

CV 17. Midt på brystbeinet, tre fingerbredder opp fra den nedre spissen, i «dumpen». Kan styrke mot- 

standskraft, motvirke engstelse og depresjon.

Sett inn figurer 7.6, 7.7 og 7.8. 

Akupressurpunkter for konkrete plager 

Hodepine 

Sett inn figur 7.9 Tett nese 

Sett inn figur 7.10 Vektreduksjon, drenasje 

Sett inn figur 7.11 Vitalisering 

Sett inn figur 7.12 Stressreduksjon, synsforbedring 

Sett inn figur 7.13 Søvnløshet 

De tre dunk 

Den enkleste og mest effektive øvelsen jeg har gitt pasientene mine de senere årene, er de såkalte tre 

dunk. 35 Jeg har sett særlig sterke virkninger der «ånden er villig, men kjødet er skrøpelig» – hos men- 

nesker som har arbeidet iherdig med seg selv og sitt liv, men som sliter med tretthet. Som en av dem 

sa: «Jeg vil så mye, jeg, men kroppen min er ikke med meg.» 

For å arbeide med punktene må du sitte eller stå i en avslappet stilling. Du puster litt dypere og 

langsommere enn vanlig og holder denne pusterytmen mens du utfører «dunkene». 

Sett inn figur 7.14. 

(Illustrasjonen er hentet fra nettstedet http://www.tapintoheaven.com, siden 

http://www.tapintoheaven.com/2stuff/stufboost.shtml) 

1. Finn akupunkturpunktet K 27, rett ned i dumpen under midten av kragebeinet. Dunk på dette punk- 

tet på hver side, helst med motsatt sides hånd, i cirka ett minutt. 

2. La fingrene gli til midten av brystbeinet (akupunkturpunktet CV 17), der du finner en liten grop. 

Dunk på dette punktet med pekefinger og langfinger på hver hånd, i cirka ett minutt.

3. La fingrene gli ut til brystvortene, deretter rett ned til brystets utspring. Gli så ned i neste mellom- 

rom, der du vil kjenne en grop, som om fingeren synker inn naturlig. Dette er et balansepunkt rela- 

tert til milten. Dunk på dette punktet på hver side, helst med motsatt sides hånd, i cirka ett minutt. 

Denne øvelsen kan du gjøre flere ganger daglig, når du føler deg sliten. 

Jeg har stadig blitt forundret over hvor stor forbedring en slik enkel øvelse kan gi. Her er ett eksempel: 

Margrete hadde blitt operert for brystkreft etter en periode med mange livskriser og belastninger. Hun var erklært frisk etter 

operasjonen, men klarte ikke å komme seg opp fra en bølgedal der hun manglet energi og pågangsmot til å gå tilbake til sitt 

tidligere arbeid som sykepleier. Terskelen ble stadig høyere, selv om hun hadde gått til psykolog ukentlig i over et år. Da vi 

møttes første gang, sa hun at hun egentlig hadde gitt opp å bli bedre, men hun var villig til å prøve hvis jeg hadde noen for- 

slag. Hun var en hyggelig person, som ikke virket deprimert, men «død» og energiløs. 

Jeg satte henne på et program som omfattet kostholdsendringer inkludert tilskudd med fiskeoljer, blåbærkonsentrat, aloe 

vera og blomsteressenser, tibetanske riter, daglig meditasjon og «de tre dunk». Da hun kom tilbake neste gang, fortalte hun: 

«Det er utrolig å merke, for første gang siden året før jeg ble syk, at jeg kan ha energi og pågangsmot. Det er som om en ond 

sirkel er blitt brutt. Særlig har det vært disse dunkene du lærte meg. Jeg merket tydelig forskjell i tilstanden min allerede etter 

få dager. Nå er jeg blitt hekta!» 

Margrete er nå tilbake i arbeidslivet. Det er nok ikke bare disse øvelsene som har æren for bedringen, men som hun selv 

sier: «Det gir en utrolig psykologisk virkning å merke at endelig er det noe som virker! Da får det være det samme hvorfor 

det virker.» 

Å styrke livsviljen – rytme og meditasjon 

Øvelser får sterkest virkning når de ikke bare blir mekanisk trening, men knyttes til livsholdningene 

våre. Livsvilje er ikke gitt én gang for alle, men formes av mange omstendigheter. Det som skjer med 

kroppen ved sykdom, kan skape tretthet, uvelhet og andre ubalanser som truer noe av den grunnleg- 

gende livsviljen, i alle fall der og da. Men noen faktorer kan heldigvis også styrke livsviljen direkte: 

Rytme og mantra 

Når stammens krigere skal bygge opp styrke og mot, danser de til de dumpe lydene av trommer. 

Trommenes rytme virker direkte inn på et rytmesenter i den forlengede marg i hjernen – retikulærsy- 

stemet – som kan kalles vår indre kriger. 36 Når dette systemet aktiveres, når den samme rytmiske pul- 

sen ut til lemmene og opp til hjernen, der den stilner vanlig tankevirksomhet. Vi blir klare til dyst. 

Dansen gir respons til hjernen om at «nå er vi i gang, dette går bra». 

Dette er noe av det mange pårørende observerer med forundring under samlinger med sang, musikk 

og dans på sykehjem. Nedslåtte, energiløse beboere sitter bleke, med hengende hode i stolene sine. Så

kommer det en danselåt som treffer kroppen deres. Plutselig er de ute på dansegulvet med blussende 

kinn og med en motorikk og koordinasjon de ikke har hatt på flere år. Derfor er et av mine beste råd 

for å vinne overlevelsesvilje: Finn rytmen! Lytt på rytmisk musikk som gjør deg godt, som gjør at du 

finner din rytmiske puls. 

Det er ikke alltid vi er i humør til å danse. Mange av mine pasienter har fått høre en plate som heter 

Shamanic Dream og har en langsom, dyp, suggererende rytme. Mange liker å ligge og høre på den. De 

føler at det gir dem en stille styrke, samtidig som de føler en puls gjennom kroppen. 

En annen måte å bruke rytme på, er gjennom rytmisk gjentatte lyder, ord eller stavelser. I Østen er 

det tradisjon for å meditere over mantraer, gjentatte stavelser – i Vesten kjent som transcendental me- 

ditasjon (TM) og i Norge særlig som Acem-meditasjon. Her er det rytmiske prinsippet av særlig be- 

tydning: Noe som gjentas og gjentas, prenter seg inn i kropp og underbevissthet. Jeg har oppdaget at 

mange av mine pasienter spontant har laget seg sine egne mantraer for å styrke håp og livsmot: 

«Du klarer det, du klarer det, du klarer det.» 

«Styrke, styrke, styrke.» 

«Jeg er frisk, jeg er frisk, jeg er frisk, jeg er frisk.» 

Flere lager spontane småsanger av slike strofer og nynner dem til seg selv når ingen hører dem. 

Positive suggesjoner 

Mange har brukt lignende setninger til en form for selvhypnose. Franskmannen Emil Coué regnes av 

mange som en moderne opphavsmann til teknikken selvhypnose, som går ut på at du skaper en dyp, 

transelignende avspenning og i denne tilstanden gir deg selv positive beskjeder som kan bidra til å 

endre destruktive mønstre. Coués grunnøvelse var som følger: 

Emil Coués selvhypnose 

Ligg eller sitt i en avslappet stilling. Finn en rolig åndedrettsrytme, og synk ned i en fredfull tilstand. Tillat deg å bli avslap- 

pet inntil det døsige – underbevisstheten er best mottakelig når du ikke er hypervåken. Gjenta langsomt og fast for deg selv: 

«Dag for dag går det meg bedre og bedre.» 

En annen variant er å kombinere selvinstruksjonene med indre bilder og sansestimulering: 

Positiv selvsuggesjon 

Ligg på et komfortabelt underlag i et rom med passelig temperatur, gode dufter, vakre farger og behagelig musikk i bakgrun- 

nen. La deg nære av sanseinntrykkene, og velg helst farger, dufter og musikk som virker beroligende heller enn opphissende.

La et rolig, gradvis fordypende åndedrett ta deg dypere ned. Gjenta en positiv setning som føles naturlig, langsomt og rytmisk 

for deg selv, for eksempel: «Styrken min vokser» eller «Jeg skal klare det». 

Meditasjon 

Mange pasienter har fått styrke og mot av åndelig praksis. Den kan være mer aktivt rettet, som i bønn, 

eller mer lyttende, som i meditasjon. For mange gir det en opplevelse av støtte og trøst, av at det finnes 

en større virkelighet, som favner oss. Andre har konkrete opplevelser i forbindelse med sykdommen. 

Meditasjon er blitt stadig mer utbredt også i vår kultur. For kreftpasienter og pårørende kan meditasjon 

hjelpe til ro i sinnet og til å komme i kontakt med ukjente ressurser. Forskjellige meditasjonsteknikker 

kan bidra til å gi nye krefter. 

Interessen for å arbeide med å styrke det mange kaller livsenergi, qi eller ki, har vokst sterkt i de 

senere år. Ulike meditasjonsteknikker og øvelser for å aktivere og balansere energibaner opptar stadig 

flere. Selv har jeg interessert meg for dette området siden ungdomsårene, og gjennom mer enn tjue år 

lærte jeg meditasjonsmetoder for å stimulere og balansere energistrømmene i kropp og sinn av den 

kjente irske healeren og meditasjonslæreren Bob Moore, som bodde i Danmark. Essensen i disse me- 

todene er energiøvelser som kan brukes til selvhelbredelse og egenutvikling. 

Etter å ha arbeidet med meditasjonsøvelser i rundt ti år ble jeg på 1980-tallet bedt om å holde kurs 

for å lære bort teknikkene, noe jeg nå har drevet med i over tjue år. Jeg har vært så heldig å få lære 

bort meditasjonsteknikker til et tusentalls mennesker og har også hatt langtidsoppfølging med mange 

av dem. Ved siden av terapeutisk arbeid med egen stemme er disse øvelsene sannsynligvis den dypeste 

form for selvhelbredende teknikker jeg har vært borte i. Med enkle meditasjoner kan du sette fastfros- 

ne følelser i bevegelse og på annen måte skape endringer i kropp og sinn. 

Rammen for denne boken gjør det umulig å gi en detaljert framstilling av meditasjonsteknikkene 

her, men jeg kan gi et par eksempler på enkle øvelser som mange kreftpasienter har brukt med gode 

resultater når det gjelder energinivå og personlig forløsning. Disse enkle øvelsene styrker den selvhel- 

bredende evnen og gir en opplevelse av økt energi, uansett hvor mye eller lite de kan virke inn på sel- 

ve sykdomsforløpet. 

Meditasjonsøvelse – livgivende åndedrett 

Sitt eller ligg i en avslappet stilling. Hvis du sitter, prøver du å holde ryggraden rett, uten at du stram- 

mer eller spenner. 

Vær oppmerksom på åndedrettet. La innpusten vide seg ut, som et stort rom som åpner seg, mens 

du synker nedover i kropp og sinn. På utpusten kan du forestille deg at du slipper alt du holder fast i:

frykt, bekymringer, stress, anspenthet, slitenhet. Du synker dypere innover og nedover. Ved hvert inn- 

pust kjenner du at vevet mykner, slik at du vider deg ut i kropp og sinn. 

Opplev at du puster i et rom som blir større og større, åpnere og åpnere. Bli oppmerksom på pausen 

mellom inn- og utpust, mellom ut- og innpust, og tillat deg å synke inn i stillheten etter hvert som dis- 

se pausene utvider seg. 

Etter hvert vil du merke at pusten blir roligere uten at du «prøver å puste dypt». Synk inn i denne 

roen og la deg nære av den. Vær oppmerksom på tanker og følelser som dukker opp. 

Meditasjonsøvelse – indre styrke 1 

Synk dypere inn i kroppen. Prøv å føle helbredende energi, som lys eller stråler, strømme gjennom 

hver celle i kroppen, oppover og nedover. 

Meditasjonsøvelse – indre styrke 2 

Sitt i en behagelig stilling med rak rygg og løftet hode. La åndedrettet vide seg ut og gradvis bli dypere 

og langsommere. Kjenn at den vanlige tankestrømmen faller til ro, og åpne deg for dypere deler av 

sinnet. 

Du lar oppmerksomheten synke ned til halebeinet i tuppen av korsbeinet, nederst i ryggraden. Fore- 

still deg at livsenergi i form av lys eller kraft beveger seg oppover på baksiden av ryggraden, opp 

langs alle nivåer av ryggraden i midtlinjen, helt opp til skallebasisen. Du lar oppmerksomheten bevege 

seg inn til midten av hodet. La den hvile her, og forestill deg at lyset ekspanderer i alle retninger. 

Beveg oppmerksomheten deretter nedover på forsiden av ryggraden, i midtlinjen ned til halebeinet. 

Ta en pause og prøv å kjenne en puls, eller en pulserende bevegelse, som går oppover ryggraden, med 

utgangspunkt i halebeinet. Beveg oppmerksomheten tilbake opp langs forsiden av ryggraden og opp til 

senteret av hodet. Ta en ny pause og prøv å merke at noe utvider seg, med større rom, glede og kraft. 

Beveg så oppmerksomheten langsomt nedover på baksiden av midtlinjen til halebeinet. Forestill 

deg en spiralbevegelse oppover ryggraden som bærer deg opp til midten av hodet. La deretter opp- 

merksomheten bevege seg nedover som en lysende spiral langs ryggraden til halebeinet. 

Øvelsen øker styrke og balanse og bør gjøres daglig. 

Å mestre sitt liv 

Mange føler at plager og problemer bringer fram en eksistensiell avgrunn: «Hvis jeg har uviss og kort 

tid igjen å leve, hva er livet mitt da verdt? Hva vil jeg med livet mitt? Hva er mine skjulte drømmer?»

Psykoterapi og åndelig veiledning kan hjelpe deg å ta tak i slike skjulte drømmer. Det finnes mange 

personer og indre øvelser som kan hjelpe deg i denne prosessen. Den indiske vismannen Ramana 

Maharshi mente at spørsmålet «Hvem er jeg?» kan føre oss til sannheten om oss selv, ikke fordi vi 

noensinne finner et rasjonelt svar på spørsmålet, men fordi det i seg selv hele tiden vil bære oss inn 

mot vår dypere identitet. 

Øvelse. Hvem er jeg? 

Sitt med rak rygg og rolig, avspent åndedrett. Synk inn mot stillhet. 

La spørsmålet «Hvem er jeg?» fylle deg. Vær oppmerksom på det som kommer fram av tanker, følelser, innsikter og be- 

hov. Hva er din identitet? Hvem har formet den? Hva er din drivkraft? Hva er det du virkelig bryr deg om? 

Sitt i denne frie meditasjonen i 20–30 minutter, og skriv ned de innsiktene som kommer fram. 

Forholdet til naturen 

En av mine pasienter sa engang: «Jeg vet ikke hvordan det går. Jeg lever et liv med sverdet over hodet 

hele tiden, men når jeg er desperat eller bare rådvill, går jeg til havet eller til trærne. Der får jeg svar.» 

Mange har hatt utbytte av naturmeditasjon der de prøver å forene seg med naturen og dens krefter. 

Du kan prøve å gjøre det systematisk: 

Naturøvelse 

Finn deg et fast sted, et utsiktspunkt eller et sted som gir deg gode følelser, helst med både trær, fjell og vann. Forestill deg at 

kraften i vannet, i horisonten, i himmelen, i trærne, i fjellet blir sugd inn i kroppen din. La kraften strømme gjennom deg og 

skylle med seg innestengte følelser, sykdom og ubalanser. La friske krefter strømme gjennom kropp og sinn. 

Til syvende og sist handler alle tilnærmingene kanskje om mestring. Mange får nye erfaringer og opp- 

dager muligheter i sitt indre som endrer deres perspektiv på seg selv og livet. 

Noter 

1 

Bircher, A.J. (2002). Das Bircher-Benner Handbuch. Basel: Bircher-Benner. 

2 

Vogel, A. (1984). Den lille doktor. Teufen: Vogel. 

3 

Nolfi, K. (1944). Råkostens betydelse för hälsa och sjukdom. Stockholm: Svenska 

vegetariska föreningens förlag. 

4 

Balch, J.F., Balch, P.A. (1997). Prescription for Nutritional Healing. London: Avery 

Publishing Group. 

5 

Aarskog, D., Bjerknes, R. (2004). Effekt av Atkinsdietten og andre lavkarbohydratdietter på 

vekttap, lipid- og glukosemetabolismen. Pediatr Endokrinol 18:86–91.

6 Burenhult, G. (2002). Det ofullkomliga djuret. Stockholm: Natur och Kultur. 

7 Meltzer, H. et al. (2002). Blodtypedietten – visjonær vitenskap eller tull? Tidsskr Nor 

Lægeforen 122:1402–1405. 

8 

Lindberg, F. (2001). Naturlig slank med kost i balanse. Oslo: Gyldendal Fakta. 

9 

Øgaard, A. (2000). Hyperaktive barn – kosthold og tilsetningsstoffer. Oslo: Noras Ark. 

10 

Sandstrøm, B., Aro, A., Becker, W., Lyhne, N., Pedersen, J.I., Porsdottir, I. (1996). 

Nordiska Näringsrekommendationer. 

11 

Farup, P. (2007). Matintoleranse – en diagnostisk nøtt. Tidsskr Nor Lægeforen 127:3056. 

12 

Kulvinskas, V. (1976). Survival Into the Twenty-First Century. Wethersfield, CT: Omangod 

Press. 

13 Se Birketvedt, G.S. (2008). Sunn og usunn slanking. 

http://www.helsenytt.no/artikler/sunn_slanking.htm (lastet ned 21.03.08). 

14 van Hauen-Drucker, O., van Hauen-Drucker, S. (2001). Kræft, videnskab, helbredelse og 

bevidsthed. Valby: Borgen. 

15 

Kolset, S. (2003). Glykemisk indeks. Tidsskr Nor Lægeforen 123:3218–3221. 

16 

Andersen, L. (1996). Hvad Julia Vøldan lærte mig. Aarhus: Caluna. 

17 Poleszynski, D.V. (2002). Trenger vi kosttilskudd? Mat og helse 9:6–8. 

18 

Meltzer, H.M., Haugen, M., Alexander, J. et al. (2004). Vitamin- og mineraltilskudd – 

nødvendig for god helse? Tidsskr Nor Lægeforen 124:1646–1649. 

19 

Bøhmer, T. (2004). Kosttilskudd eller ikke? Tidsskr Nor Lægeforen 124:2798–2799. 

20 Se intervju med Reichelt i tidsskriftet Mat og helse, mars 2004: 

http://www.matoghelse.no/norsk-pioner-innen-ernaering-og-medisin.309884-48928.html 

(lastet ned 20.03.08). 

21 Reichelt, K.L., Ekrem, J., Scott, H. Gluten (1990). Milk proteins and autism: Dietary 

intervention effects on behavior and peptide secretion. J Applied Nutr 42:1–11. 

22 

Wang, X.D., Russell, R.M. (1999). Procarcinogenic and anticarcinogenic effects of betacarotene. 

Nutr Rev 57:263–272. 

23 

Prasad, K.N. (2004). Multiple Dietary Antioxidants Enhance the Efficacy of Standard and 

Experimental Cancer Therapies and Decrease Their Toxicity. Integrative Cancer Ther 3:310– 

322. 

24 

Choi, E.H., Ok, H.E., Yoon, Y. et al. (2007). Protective effect of anthocyanin-rich extract 

from bilberry (Vaccinium myrtillus L.) against myelotoxicity induced by 5-fluorouracil. 

Biofactors 29(1):55–65. 

25 

Simone, C.B., Simone, N.L., Simone, C.B. (1999). Nutrients and Cancer Treatment. Int J 

Integrative Med 1:20–24. 

26 Clayton, P. (2005). Helseguiden. Oslo: Forlaget Press. 

27 Yen, P. (2005). Food and Supplement Safety. Geriatr Nurs 26:279–280. 

28 Brookoff, D. (2000). Chronic Pain: A New Disease? Hosp Practice 35:45–48. 

29 Tolle, E. (2005). The power of now. London: Hodder & Stoughton. 

30 Fra EEG-forskning vet vi at aktivitet på betanivået for EEG (13–22 Hz) er knyttet til 

oppmerksomhet mot den ytre verden. Aktivitet i dette bioelektriske båndet er ikke forenlig 

med avspenning. Om du klarer å fokusere oppmerksomheten innover, vil bevisstheten naturlig 

vise større aktivitet i alfaområdet (8–12 Hz), mens en søvnig, døsig, transelignende tilstand 

ofte er knyttet til aktivitet i thetaområdet (4–7 Hz). Thetaområdet er knyttet til dypere 

avspenning og endret kroppsfølelse. Derfor er søvnighet som oftest et godt tegn, særlig for 

mennesker som sliter med stress, søvnløshet og anspenthet. 

31 Pennebaker, J.W. (1993). Putting stress into words: Health linguistic and therapeutis 

implications. Behav Research Ther 31:539–547.

32 I Norge ble disse øvelsene for alvor kjent gjennom boken Ungdomskilden av P. Kelder 

(Oslo: Ex Libris 1995). De er også beskrevet og illustrert i boken Kampen om håpet av B. 

Vinnes og A. Myskja (Bergen: Fagbokforlaget 2003). På Internett finner du en god 

illustrasjon på nettsiden http://www.lifeevents.org/5-tibetans-energy-rejuvenationexercises.htm 

og den norske hjemmesiden http://www.johnnybrenna.net. 

33 Algotsson, S. (2002). Akupressur: bedre helse og helbredelse. Oslo: Damm. 

34 En god nettside for å lokalisere akupressurpunkter eksakt er http://www.acuxo.com. 

35 Denne øvelsen er blitt gjort kjent gjennom Donna Edens bok Energy medicine (New York: 

Tarcher 1999) og er illustrert i hennes videosamling Energy medicine kit. Du kan se 

illustrative videoklipp der hun viser de tre dunk og flere lignende energiøvelser på 

www.youtube.com. Søk på «Donna Eden». 

36 Thaut, M.H. (2005). Music, rhythm and the brain. New York: Routledge.

Alternativ behandling i praksis - Fagbokforlaget

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?