Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

ISSN 1891-2230 RETUR 

UKE 4 

Et utEnriksmagasin fra flyktninghjElpEn 04/2011 kr. 79 

krigens tapere 

PERSPEKTIV har laget regnskapet som viser 

hvem som er krigens desidert største taper. 

ANGELINA JOLIE 

Humanitær 

superstjerne 

AL JAZEERA 

Troverdig 

nyhetskonkurrent

UNN BEDRIFTEN 

DIN SKADEOPPGJØR 

SLIK DET 

BURDE VÆRE. 

Det aller viktigste med en forsikring er det som skjer etter at en skade har skjedd. Hvordan du blir møtt 

av forsikringsselskapet, hvor smidig det fungerer, og hvor raskt du kan få i gang virksomheten igjen. Det 

er dette som er vår spesialitet, skadeoppgjør slik det burde være: 

1. Du melder enkelt fra om skaden på vår hjem 

me side (vil du heller ringe, går det selvfølgelig 

like bra). 

2. Vi tar over ansvaret. Vi løser mer enn halvparten 

av alle saker innen 24 timer, og ved 

en større skade er vi på plass innen tre timer. 

Dessuten får du en egen kontakt person som 

tar hånd om saken din hele veien. 

www.if.no/bedrift 

02400 

3. Vi kontakter de spesialistene du trenger og 

sørger for at de kommer til deg. Ettersom vi tar 

hånd om flere skader enn noen andre (1,4 millioner 

i året) har vi skaffet oss bransjens aller 

beste partnere. 

4. Du får hele tiden informasjon om hva som 

skjer og kan konsentrere deg om bedriftens 

egentlige virksom het i ro og mak.

Innhold 0411 

PERSPEKTIV – ET uTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 

10 intervjuet: 

jAn eGeLAnD 

Jan Egeland er tilbake på barrikadene. 

Nå som leder for 

Europakontoret til Human 

Rights Watch. 

24 profiLen: 

AnGeLinA joLie 

36 

Holliwood-stjernen forteller 

til PERSPEKTIV om sine ti år i 

tjeneste som ambassadør for 

FNs høykommissær for flyktninger 

(UNHCR). 

32 coLomBiA 

Visepresident Angelino 

Garzón lover nye takter i intervju 

med PERSPEKTIV. 

AL jAZeerA 

Kanalen fremstår som en troverdig 

nyhetsformidler og er 

blitt unnværlig for vestlige 

politikere og nyhetskonsumenter. 

46 ArGentinA 

Juntaens tidligere ledere 

fremstilles for retten og må 

svare for drap og kidnapping 

av barn. 

56 

tintin pÅ 

tiLtALeBenKen 

Den belgiske tegneseriehelten 

stilles nå for retten i hjemlandet, 

anklaget for rasisme. 

12 BArn i KriG 

Når regjeringer og opprørsgrupper sloss om makt og landområder, 

er det barna som blir de store taperne. 

PersPektiv 

NR. 04.2011 

3 

Foto: Scanpix

Leder 

Barna = krigens tapere 

n I vår tid gjør vi opp regnskap for det 

meste, enten det dreier seg om finanskrisens 

sviende tap, milliarder av kroner verden 

har brukt på å bekjempe terror eller 

erstatningsbeløpene etter 22. juli. 

PERSPEKTIV har sett på hvordan vår tids 

kriger og væpnede konflikter rammer 

barn og satt opp et regnestykke. Svaret er 

at barna er de store taperne. Her er noen 

av fasitsvarene for de ti siste årene. 

• 2 millioner barn drept. 

• 6 millioner barn alvorlig skadde. 

• Én million foreldreløse barn. 

• Nærmere 300 000 barnesoldater. 

• 28 millioner barn nektes skolegang. 

• 20 millioner barn på flukt. 

n Til tross for at verden blir fredeligere 

og færre sivile blir drept i krig, er det de 

sivile, og særlig barna, som betaler den 

høyeste prisen. Dette skyldes i stor grad 

at krigens karakter er endret. Hensynet 

til sivile står svakt, og i noen tilfeller blir 

sivile legitime mål. Selv FN, Røde Kors og 

humanitære hjelpeorganisasjoner blinkes 

ut som militære mål, som for eksempel 

Afghanistan, som er verdens farligste 

land for hjelpearbeidere. 29 hjelpearbeidere 

ble drept og 71 kidnappet i Afghanistan 

i fjor. 

n FN spesialrepresentant for barn i væpnede 

konflikter, Radhika Coomaraswamy, 

kom så sent som i august i år med en rapport 

hvor hun tegner et dystert bilde av situasjonen: 

Stadig flere barn blir rekruttert 

til å tjenestegjøre i ulike opprørsstyrker, 

bruk av nye våpentyper rammer i stor 

grad barn, økte krigshandlinger i boligområder, 

utstrakt bombing med fly i stor 

høyde, bruk av droner, bruk av såkalte 

night raids, uproporsjonal bruk av våpen 

samt fengsling og avstraffing av barn som 

knyttes til væpnede grupper. 

4 PersPektiv 

NR. 04.2011 

n Utdanning i krigs og konfliktområder er 

heller ikke prioritert av internasjonale donorer. 

Kun to prosent av den humanitære 

hjelpen går til utdanning. Samtidig vet vi 

at det beløpet verdens land bruker på våpen 

og militæret i løpet av en uke, tilsvarende 

mer enn 100 milliarder kroner, er 

nok til sikre alle barn skolegang. 

n Tallene taler for seg. Spørsmålet er: 

hva gjør vi for å bøte på situasjonen. Det 

internasjonale lovverket foreligger og FN 

vedtar resolusjoner på rekke og rad. Problemet 

er fremdeles å få de stridende partene 

til å respektere disse. Det er en viss 

vilje til i større grad å beskytte barn i krig, 

men evnen mangler. Konkrete tiltak og 

økt internasjonalt press er én vei å gå. 

n Derfor er det prisverdig at den norske 

regjeringen nå går foran, slik den gjorde 

i arbeidet med å forby klasebomber, for å 

få til et forpliktende internasjonalt samarbeid, 

som kan iverksette flere forpliktene 

tiltak for å tvinge de som kriger til å ta 

større hensyn til sivilbefolkningen. 

n n 

Til tross for at verden 

blir fredeligere og færre 

sivile blir drept i krig, 

er det barna som betaler 

den høyeste prisen. 

Perspektiv er et utenriksmagasin 

fra Flykninghjelpen, 

som ble stiftet i 1946 og er i 

dag Norges største humanitære 

organisasjon med 2600 

ansatte i over 20 land. 

Utgiver 

Flyktninghjelpen 

Postboks 6758 St. Olavs Plass 

0130 Oslo 

www.flyktninghjelpen.no 

Ansvarlig redaktør 

Erik Giercksky 

Redaktør 

Roald Høvring 

roald.hovring@nrc.no 

Produksjonssjef 

Erik Tresse 

Redaksjon 

Richard Skretteberg 

Olaf Gunnar Alteren 

Harriet Rudd 

Rolf A. Vestvik 

Linda Jeanette Gresslien 

Ragnhild Holmås 

Distribusjonsansvarlig: 

naweed.ahmed@nrc.no 

Annonsesalg 

Linda Jeanette Gresslien 

Tlf. 930 63 284 

Design 

Teft Design as 

Trykk 

Gamlebyen Grafiske 

Opplag 

58 000 

Forsidefoto: Scanpix 

For spørsmål om Flyktninghjelpens 

arbeid, kontakt 

kommunikasjonssjef Rolf A. 

Vestvik rolf.vestvik@nrc.no 

Perspektiv er trykket på G- 

Print, som står på listen over 

miljømerket papir og er EMASgodkjent. 

Det benyttes naturgass 

i produksjonen, og opplagene 

fraktes i container på tog. 

Trykkeriet er Svanemerket.

Vi støtter Flyktninghjelpen 

17. desember stiller vi opp med et helt callsenter i forbindelse med TV 2s artistgalla 

til inntekt for Flyktninghjelpen. I tillegg gir vi i Opplysningen 1881 bort hele 

omsetningen vår den kvelden. Sammen kan vi hjelpe barn på fl ukt.

Kronikk 

Vi må sørge for at det ikke er barna som må betale den største 

prisen i dagens voldelige konflikter. 

Beskytt barna! 

De satt tynnkledde rett på snøen som 

hadde blåst inn i teltene, barna jeg møtte 

i en leir i utkanten av Kabul. Frosne, små 

hender sorte av skitt markerte kontrast 

til den hvite snøen. Utenfor teltåpningen 

stod foreldrene og skrek til hverandre i 

desperasjon. Ikke hadde de mat, og ikke 

hadde de kull å fyre med. Den isende vinterkulda 

hadde allerede tatt livet av mannen 

i naboteltet. Der de kom fra var det 

krig og i Kabul var det ingen hjelp å få. Så 

hva skulle de gjøre nå? 

Søskenparet i teltet er to av over 20 

millioner barn i verden, som i dag er på 

flukt fra krig og konflikt. De siste 10 årene 

er to millioner barn blitt drept i ulike 

konflikter og mer enn seks millioner er 

skadet. Overalt hvor jeg reiser i verden 

som generalsekretær i Flyktninghjelpen 

møter jeg barn og ungdom som hver dag 

våkner opp til en tilværelse preget av 

usikkerhet og meningsløs lidelse. Mine 

medarbeidere i felt er vitne til bunnløs 

sorg og fortvilelse, men de ser også håp 

og muligheter for å gjøre hverdagen litt 

bedre. 

REDDE LIV 

Akkurat nå handler det om å få ut mat 

til konfliktområder i Somalia, der situasjonen 

er katastrofal spesielt for barn på 

flukt. Titusener av barn har allerede sultet 

i hjel de siste månedene. I de nærmeste 

ukene fremover står over 100 000 barn 

under fem år i fare for å dø av sult hvis 

ikke mer hjelp kommer frem. 

Det er alltid barna det går verst utover 

når en krise rammer. Også ved sultkatastrofen 

på Afrikas Horn er det barna som 

6 PersPektiv 

NR. 04.2011 

er de mest sårbare, fordi organene deres 

ikke er ferdig utviklet. De påføres derfor 

langvarige skader, når de små barnekroppene 

ikke får tilstrekkelig næring. Barn 

er også mer utsatt for sykdom, som oppstår 

i situasjoner med matmangel, tørke 

og regn. Mange av barna er for svake til 

å overleve uker og måneder på flukt fra 

sulten. Ved portene til flyktningleirene 

i Kenya kommer mødre frem med døde 

barn på ryggen, som legges i umerkede 

barnegraver dekket av kvister så ikke 

gribbene skal gå løs på dem. 

MAN

PersPektiv 

NR. 04.2011 

7

Brennpunkt 

1 Somalia: farlig kenyansk innblanding 

3 

2 Syria: isolert regime 

3 Sør-Sudan/Sudan: blodig nabostrid 

4 Jemen: fare for borgerkrig 

syria 

ISOLERT REGIME 

En maskert syrisk demonstrant protesterer utenfor hovedkvarteret 

til Den arabiske liga i Egypts hovedstad 

Kairo 12. november for å få de andre arabiske landene 

til å legge større press på Syrias president Bashar al-Assad. 

Ligaen svarte med å utestenge Syria, inntil syriske 

myndigheter oppfyller punktene i fredsplanen, som 

ligaen la fram tidlig i november og som Syria den gang 

sluttet seg til. I følge FN skal mer enn 3 500 mennesker 

ha mistet livet i konflikten dette året. 

Ligaen varsler også at den vil iverksette økonomiske 

og politiske sanksjoner mot Syria, og oppfordrer 

Syrias hær til å stanse drapene på sivile. 

8 PersPektiv 

NR. 04.2011 

somalia 

FARLIG INNBLANDING 

Kenyanske regjeringssoldater nær 

Liboi i Somalia forbereder seg på å 

avansere videre inn i landet på jakt 

etter væpnede somaliske opprørere, 

som har kidnappet utenlandske turister 

og gjennomført terrorangrep i 

Kenya denne høsten. 

Den kenyanske intervensjon, som 

begynte i midten av oktober, har fått 

kodenavnet Operasjon Linda Nchi (kiswahili 

for «Beskytt landet») og er koordinert 

med Somalias nasjonale hær. 

2 

4 

1 

Foto: Scanpic Foto: Scanpic

242 HJELPEARBEIDERE BLE DREPT, KIDNAPPET ELLER ALVORLIG SKADD PÅ JOBB I 

2010. DETTE ER EN NEDGANG FRA 2009: 290 ANGREP OG 2008: 278 ANGREP. 

KILDE: Aid Worker Security Report 2011 

2008 278 

sØr-sUDaN/sUDaN 

BLODIG NABOSTRID 

Økt spenning og flere trefninger 

mellom væpnede styrker 

fra begge sider i konflikten 

gjør jobben stadig vanskeligere 

for den internasjonale 

FN-styrken (UNMIS). 10. november 

ble en flyktningleir i 

delstaten Unity i Sør-Sudan angrepet 

av bombefly og 12 mennesker 

mistet livet. Regjeringen 

i Sudan har avvist at den 

står bak angrepet. 

Hjelpeorganisasjonene har 

problemer med å opprettholde 

sine aktiviteter i enkelte områder. 

Den britiske hjelpeorganisasjonen 

Oxfam måtte nylig 

evakuere sine medarbeidere fra 

grensedelstaten Øvre Nilen. 

Foto: Scanpic 

2009 290 

242 

2010 

jemeN 

FARE FOR 

BORGERKRIG 

48 

FÆRRE 

HJELPEARBEIDERE 

ANGREPET I 2010 

Demonstranter i Jemens hovedstad 

Sanaa krever at president Ali Abdullah 

Saleh går av og stilles for retten. 

Uroen i landet har pågått siden januar. 

I mai brøt det ut væpnede kamper 

i landet. President Saleh nektet 

å godta en plan for maktoverføring, 

forhandlet fram av representanter for 

regjeringen og opposisjonen. 

Hovedstaden Sanaa er nå delt mellom 

tilhengere og motstandere av 

presidenten. Minst 1 480 mennesker 

har blitt drept siden opprøret startet 

i februar. 

PersPektiv 

NR. 04.2011 

9 

Foto: Scanpic

■ Intervjuet Jan Egeland 

Jan Egeland er tilbake på barrikadene. I august ble nordmannen, 

som Times Magazine har kalt «verdens samvittighet», direktør i 

Human Rights Watch i Europa. 

Tilbake på barrikadene 

AKTUELL 

Nybakt leder for Human Rights 

Watch Europa 

MERITTER 

FN: Han har hatt to toppjobber i FN: 

visegeneralsekretær for humanitære 

spørsmål og nødhjelpskoordinator, 

samt spesialutsending for FNs 

generalsekretær i Colombia. 

UD: Som statssekretær i Utenriksdepartementet, 

var han sentral i 

forhandlingene som førte frem til 

Oslo-avtalen mellom palestinerne 

og Israel i 1993. 

RØDE KORS: Egeland har både vært 

generalsekretær og leder av utlandsavdelingen 

i Norges Røde 

Kors. 

AMNESTY: Han har også vært styreleder 

i Amnesty International i 

Norge, samt nestleder i Amnestys 

internasjonale styre. 

NUPI: Egeland var direktør for 

Norsk utenrikspolitisk institutt 

(NUPI) fram til august 2011. 

STATSVITER: Egeland er utdannet 

statsviter ved Universitetet i Oslo. 

BOK: I 2008 ga han ut boka om 

sine år i FN: «Det nytter: Rapport fra 

frontlinjene». 

TIME: Han er blitt kåret til en av de 

hundre mest betydningsfulle personer 

i vår tid av TIME Magazine. 

10 PersPektiv 

NR. 04.2011 

TEKST: Marianne Alfsen/ Felix Media 

– Den største menneskerettslige utfordringen 

i Europa i dag, er økt fremmedfrykt 

og diskriminering av migranter og minoriteter, 

sier Jan Egeland, og viser at han allerede 

er komfortabel i sin nye aktivistrolle. 

Det var tanken på å komme tilbake på 

barrikadene og kjempe for det han har 

trodd på hele sitt liv, nemlig menneskets 

ukrenkelige rettigheter, som fristet ham 

ut av direktørstolen ved Norsk Utenrikspolitisk 

Institutt og inn i en ny, internasjonal 

lederstilling. 

Den nye europadirektøren i Human 

Rights Watch har en lang, internasjonal 

karriere i bak seg. Det hele startet da han 

som 23-åring ble tidenes yngste nestleder 

i Amnestys internasjonale styre. Siden 

den gang har han kjempet menneskeverdets 

sak, på parti med ofrene for 

overgrep, krig og fattigdom. Han har vært 

sentral i fredsprosesser og ledet an hjelpearbeidet 

i humanitære kriser. Internasjonalt 

har Egeland satt særlige spor etter 

seg som visegeneralsekretær for humanitære 

spørsmål og nødhjelpskoordinator 

i FN. 

IKKE REDD FOR BRÅK 

Jan Egeland er ikke en mann som skygger 

unna litt bråk. Han har ofte kastet brannfakler 

inn i internasjonale debatter, og lar 

seg ikke skremme av titler når han leverer 

sin presist formulerte kritikk. Som resultat 

har han mang en gang utsatt seg for 

mektige menns vrede. 

– Jeg har hatt den blandede fornøyelsen 

det er å personlig bli skjelt ut av flere 

statsoverhoder, blant annet USAs tidligere 

president George W. Bush, Sudans president 

Bashir, Ugandas president Musveni 

og den nå avsatte president Gbagbo i Elfenbenskysten. 

For ikke å snakke om Zimbabwes 

president Mugabe. Han kalte meg 

en løgner, hykler og banditt, da jeg beskrev 

Zimbabwe som et land i full kollaps 

når det gjelder levekår og menneskerettigheter, 

forteller Egeland. 

Som Human Rights Watch’ fremste talsmann 

i Europa, har han ingen planer om 

å besinne seg for å unngå kritikk. 

– Du må bare sørge for at du har orden 

på faktaene dine og står på trygg folkerettslig 

grunn, sier han. 

FRISTET MED BASE I OSLO 

Egeland stod på Flesland flyplass, da han 

først fikk spørsmålet om å bli europadirektør 

for Human Rights Watch. Først 

takket han nei. Et liv på reisefot i internasjonale 

organisasjoners ærend er tøft for 

familielivet. Han trivdes i Oslo, som NUPIdirektør. 

Da Human Rights Watch fristet 

med Oslo som base for den nye stillingen 

som organisasjonens europadirektør og 

leder for kontorene i London, Brüssel, 

Berlin og Paris, sa han ja. 

– Human Rights Watch er en moderne 

og fleksibel organisasjon, som har tilpasset 

seg en ny digital verden. Hvor man 

bor betyr ikke like mye lenger. Fordelen 

er at vi kan rekruttere dem vi synes 

er best, uansett hvor de ønsker å bo, sier 

Egeland. 

VIL UTFORDRE NYE AKTØRER 

Ansettelsen av Egeland vitner om en ny 

æra i den amerikanske menneskerettighetsorganisasjonen, 

som opprinnelig het

AKTIVISTEN: Jan Egeland har hatt på seg mange ulike hatter opp gjennom årene, men hatten har aldri klart å skjule aktivisten Jan Egeland: den uredde, 

pågående og aldri hvilende aktivisten. Nå er han tilbake på barrikadene – der han ser ut til å trives best. FOTO. Fredrik Neumann/ Felix Media. 

Helsinki Watch og ble startet i 1978. Ti år 

senere ble America Watch, Asia Watch og 

Africa Watch opprettet, før det hele ble til 

Human Rights Watch – med et globalt fokus. 

Med den nyopprettede europadirektørstillingen, 

ønsker Human Rights Watch 

å styrke sitt arbeid i Europa, og ytterligere 

befeste organisasjonens internasjonale 

perspektiv. 

– USA er fortsatt viktig, men Europa og 

EU er også viktige, for ikke å snakke om 

de fremvoksende stormaktene i øst, sier 

Egeland. 

Han peker på at det globale Sørs vilje til 

å la Vesten beslutte og diktere – det være 

seg i Afghanistan, Somalia eller Libya – 

synker i takt med at deres politiske og 

økonomiske makt øker. Verdens maktbalanse 

er i endring. Land som Kina og India 

er blitt «stormakter», som krever sin 

plass i førersetet. 

– Hovedutfordringen for oss som jobber 

med menneskerettigheter, er å overbevise 

de nye supermaktene om at de må leve 

■ ■ Verden har gått 

fremover når det gjelder 

menneskers rettigheter. 

opp til sitt ansvar og håndheve menneskerettighetene. 

Til nå har de vært mest opptatt 

av å bryte sin egen befolknings rettigheter, 

sier Egeland. 

LIBYA: «EN TAPT MULIGHET» 

– Libya var interessant. I starten så verden 

ut til å enes om at noe måtte gjøres. I begynnelsen 

av mars hadde det internasjonale 

samfunnet en reell mulighet til å, for første 

gang, gjøre en felles muslimsk og vestlig 

inngripen for å fremme menneskerettigheter. 

Dessverre ble det som startet som et 

initiativ fra den Arabiske liga, raskt en ren 

Nato-operasjon, med kun et par arabiske 

alibier igjen. Dermed er Libya blitt nok et 

eksempel på vestlig innblanding i manges 

øyne, mener Egeland, og kaller Den arabiske 

våren for en «tapt mulighet», når det 

gjelder å få det globale Sør med på laget i 

kampen for menneskers rettigheter. 

Tross verdens massive menneskerettslige 

utfordringer, er Egeland optimist. 

– Verden har gått fremover når det gjelder 

menneskers rettigheter, mener han. 

– Dårlig lederskap i USA og feighet i Europa 

i kjølvannet av terrorangrepene 11. 

september 2001, har imidlertid ført til alvorlige 

tilbakeslag. Plutselig begynte USA 

og Europa å tolerere tortur og fengsling 

uten lov og dom, påpeker Egeland, og understreker 

at det er et alvorlig problem 

at bare laverestående tjenestemenn og – 

kvinner er blitt stilt til ansvar for overgrepene 

i kjølvannet av «krigen mot terror». 

Verden vil uten tvil høre mer om hva 

Jan Egeland mener om menneskerettigheter 

i tiden som kommer. ■ 

PersPektiv 

NR. 04.2011 

11

■ Barn i krig 

krigens tapere 

Regnskapet over krigens kostnader 

viser at barna betaler den største prisen. 

TEKST: Roald Høvring 

12 PersPektiv 

NR. 04.2011

AFGHANISTAN: I følge FN (UNAMA) ble 346 barn drept i fjor som en 

direkte følge av krigshandlinger i Afghanistan: 131 ble drept av jagerfly og 

22 i såkalte nights raids av internasjonale spesialstyrker. 128 ble drept i 

selvmordsangrep og andre angrep fra væpnede opprørsgrupper. 

Foto: Scanpix 

PersPektiv 

NR. 04.2011 

13


E 

tter Den kalde krigen er verden 

blitt fredeligere: antallet kriger 

og voldelige konflikter er gått 

ned og sivile ofre i krig er kraftig 

redusert. 

– Mellom 2008 og 2010 er antallet voldelige 

konflikter redusert med neste 20 

prosent. Antallet konflikter i 2010 var 30, 

dette er det laveste siden 2003. Antallet 

fullskalakrig, krig som resulterer i minst 

1 000 drepte i strid under ett år, går også 

ned: fra seks i 2009 til fire i 2010, sier 

Therése Pettersson, som er prosjektleder 

for Human Security Project ved universitet 

i Uppsala. 

Den generelle trenden, at færre mennesker 

dør i konflikter, fortsetter og fra 

2009 til 2010 ble antallet stridsrelaterte 

dødsfall redusert med 38 prosent, eller 

fra nesten 31 000 til 19 000. 

– Så selv om konflikten i Afghanistan er 

intensivert og har forårsaket flere dødsfall 

de senere årene, så har det totale antallet 

døde i væpnede konflikter gått ned, 

fastslår Pettersson. 

En fersk rapport fra Brown University 

viser likevel at krig rammer sivile i stor 

grad. Rapporten fastslår at så mange som 

137 000 sivile er drept i Irak og Afghanistan 

de ti siste årene. Til sammenligning 

har om lag 6 000 amerikanske soldater 

mistet livet. 

ENDRET KRIGSBILDE 

De siste ti årene ser vi at krig og væpnet 

konflikt har herjet 35 land. Et fellestrekk 

er at de aller fleste landene er fattige, 

uten demokratisk styresett og konfliktene 

er langvarige. I de 35 landene har konflikten 

var i gjennomsnitt 12 år. 

Vi ser også at krigens karakter har endret 

seg: Krigene utkjempes ikke i samme 

grad mellom stater, men mellom regjeringer 

og ulike opprørsgrupper. Dagens 

konflikter er langt mer komplekse – der 

både aktørene og frontene er uklare. Et 

økende problem er at krigshandlinger eller 

en stridende part hindrer hjelpeorganisasjoner 

tilgang til sivilbefolkningen. 

Dette er tilfelle i store deler av Afghanistan 

og Somalia. 

Også hensynet til sivile står svakt, og i 

noen tilfeller blir sivile legitime mål. I andre 

tilfeller ser vi også at regjeringer, som 

i utgangspunktet er forpliktet til å beskytte 

sin egen befolkning, begår massemord 

på egne borgere, som for eksempel i Darfur 

i Sudan. 

14 PersPektiv 

NR. 04.2011 

BARNA BETALER PRISEN 

Til tross for at antallet kriger og drepte 

sivile er gått ned ser vi at krigs- og voldshandlinger 

i stor grad rammer barna. To 

millioner barn er drept og seks millioner 

er blitt lemlestet eller alvorlig skadd i krig 

de ti siste årene. I tillegg kommer de mange 

millionene som lider og dør som følge 

av krigens ødeleggelser. 

Barn er mindre rustet, både fysisk og 

psykisk, til å stå imot krigens lidelser, og 

de rammes hardere av sult og sykdommer. 

Det er sykdommer og ikke kuler som er 

mest dødelig, når voldelige konflikter utspiller 

seg i fattige land. I konfliktrammede 

land er dødeligheten for barn under 

fem år dobbelt så høy som for andre fattige 

land, henholdsvis 12 og 6 prosent. 

Røde Kors (ICRC) anslår at mellom 

1998 og 2007 døde 5,4 millioner mennesker 

som et resultat av krigen i DR Kongo. 

Én av ni var sivile ikke-stridende ofre. 

Og barn under fem år utgjorde nærmere 

halvparten av disse, selv om de kun utgjorde 

en femtedel av befolkningen. 

I Den sentralafrikanske republikken 

og Tsjad hersker det kronisk matmangel 

og halvparten av alle barn under fem år 

lider av veksthemming på grunn av for 

lite mat. 

HØYE DRAPSTALL 

I fjor ble over 2 700 sivile drept i krigen i 

Afghanistan, 486 av disse var barn. I følge 

FN (UNAMA) ble 346 barn drept som 

en direkte følge av krigshandlinger: 131 

ble drept av jagerfly og 22 i såkalte nights 

raids av internasjonale spesialstyrker. 128 

ble drept i selvmordsangrep og andre angrep 

fra væpnede opprørsgrupper. 

I de palestinske områdene på Gaza og 

Vestbredden er om lag 3 000 sivile drept 

de siste ti årene. Av disse var mer enn 1 

300 barn, ifølge den israelske menneskerettighetsorganisasjonen 

B'Tselems. I 

følge FN førte Israels Operation Cast Lead 

i slutten av 2008 og begynnelsen av 2009 

til 350 drepte og 1 815 skadde barn i Gaza. 

I 2010 ble mer enn 4 000 sivile drept i 

Irak; 3 570 i Pakistan og 2 100 bare i Somalias 

hovedstad Mogadishu. Mange av 

ofrene var barn. Både i Darfur-provinsen 

i Sudan og i Sør-Sudan er flere tusen sivile 

drept de siste tre årene. 

En undersøkelse av irakiske flyktningbarn 

i Jordan i 2007 viser at 39 prosent 

av barna hadde mistet en pårørende eller 

noen som stod de nær, og 43 prosent

■ ■ To millioner barn er drept og 

seks millioner er blitt lemlestet eller 

alvorlig skadd i krig de ti siste årene. 

SRI LANKA: En lankesisk soldat bærer et barn bort fra slagmarken 

under krigens avsluttende fase våren 2009. Både regjeringshæren 

og opprørshæren ble beskylt for ikke å ta nok hensyn til 

sivile liv under kamphandlingne. Foto: Scanpix. 

PersPektiv 

NR. 04.2011 

15


■ ■ Barn som for 

eksempel har vært 

tvunget til å tjenestegjøre 

som barnesoldater 

eller er blitt 

seksuelt misbrukt 

er ofte påført store 

skader som det aldri 

helt går an å lege eller 

tar tid å lege. 

INGvILL C. MOCHMANN ved GESIS-Leibniz 

Institute for Social Sciences 

BARNESOLDATER: Nærmere 300 000 barne i 22 ulike land er tvunget til å tjenestegjøre som soldater, både i opprørshærer og regjeringshærer. Å sikre 

barn på flukt skolegang er også et viktig tiltak for å hindre at barn rekrutteres til militære styrker. Foto: Scanpix. 

hadde vært vitne til krigs- og voldshandlinger. 

BARNESOLDATER 

I dag finnes det mellom 250 000 og 300 

000 barnesoldater i verden. I fjor rapporterte 

FNs generalsekretær om 22 land 

som ble anklaget for rekruttering av barnesoldater, 

drap og lemlesting av barn, og 

voldtekt og andre former for seksualisert 

vold. Blant de verste eksemplene trakk 

han fram overgrepene utført av regjeringshærene 

i Tsjad, DR Kongo og Sudan. 

Men de fleste overgrepene ble utført av 

ikke-statlige aktører. 

I følge rapporten til organisasjonen 

Coalition to Stop the Use of Child Soldiers 

fra 2008 gjorde regjeringsstyrker eller 

væpnede grupper i 19 land seg bruk 

av barnesoldater i løpet av perioden 

april 2004 til oktober 2007. Disse landene 

var: Afghanistan, Burundi, Den 

sentralafrikanske republikken, Tsjad, 

Colombia, Elfenbenskysten, DR Kongo, 

India, Indonesia, Irak, Det okkuperte 

palestinske området, Myanmar, Nepal, 

Filippinene, Somalia, Sri Lanka, Sudan, 

Thailand og Uganda. 

Fredsavtalene i Indonesia i 2005 og i 

Nepal i 2006 samt et sterkere press fra 

FN har virket positivt, og regjeringen i 

Tsjad undertegnet i juni en avtale med 

FN om å fjerne alle barn fra sine militære 

styrker. 

16 PersPektiv 

NR. 04.2011 

MISBRUKES SEKSUELT 

Seksualisert vold er et økende problem 

og rammer i stor grad barn. I flere kriger 

de siste to tiårene har vi sett at denne 

type vold er blitt brukt som en del 

av krigføringen. Dette var tilfellet både 

i Jugoslavia og i Rwanda på 90-tallet. Og 

vi ser det i dag blant annet i DR Kongo, 

der opptil 40 prosent av kvinnene i enkelte 

områder er blitt voldtatt. Idag blir 

over 1 100 kvinner voldtatt i Kongo hver 

dag. 

Barn rammes i særlig grad. FN rapporterte 

i 2009 om til sammen 2 360 voldtekter 

av barn i tre provinser nordøst i landet. 

Amnesty har også rapportert om at regjeringsstyrker 

og milits har drevet systematisk 

voldtekt mot befolkningen i Darfur-provinsen 

i Sudan. 

MISTER UTDANNING 

I følge UNESCO nektes 28 millioner grunnskolebarn 

skolegang på grunn av krigshandlinger. 

UNHCR regner med at kun 2 

av 3 barn i flyktningleirer får skolegang. 

Utdanning i krigs og konfliktområder 

er heller ikke prioritert av internasjonale 

donorer. Kun to prosent av den humanitære 

hjelpen går til utdanning. 

Samtidig vet vi at det beløpet verdens 

land bruker på våpen og militæret i løpet 

av seks dager (16 milliarder USD) er nok 

til sikre skolegang til alle de som i dag faller 

utenfor. 

ANGREP PÅ SKOLER 

FN spesialrepresentant for barn i væpnede 


rapporterte i fjor om angrep på skoler 

og sykehus i 22 ulike land. Listen hennes 

innbefatter: Afghanistan, Burundi, Den 

sentralafrikanske republikken, Colombia, 

Elfenbenskysten, DR Kongo, Filippinene, 

Haiti, India, Irak, Jemen, Libanon, Det 

okkuperte palestinske området, Pakistan, 

Somalia, Sri Lanka, Sudan, Thailand, 

Tsjad og Uganda. 

I følge organisasjonen Watchlist on Children 

in Armed Conflicts er dette en økende 

trend. I 2008 ble det rapportert om 

347 angrep fra ulike væpnede opprørsgrupper 

på skoler i Afghanistan. Året etter 

var dette antallet nesten doblet. Og i fjor 

var 450 av landets skoler stengt på grunn 

av sikkerhetsrisikoen, ifølge UNESCO. 

– Angrep mot skoler, elever og lærere 

er en bekymringsfull trend, advarer direktør 

Eva Smets i Watchlist on Children 

and Armed Conflict. 

Da Israel angrep Gaza vinteren 2008- 

2009 ble over 300 barnehager, skoler og 

universiteter helt eller delvis ødelagt. 

Smets viser også til at et stort antall 

skoler er okkupert av stridende parter, 

noe som fører til at skolebygningene bor 

direkte angrepsmål. I fjor var omlag 60 

skoler stengt i Somalias hovedstad Mogadishu, 

mens et titalls var okkupert av 

væpnede styrker. Siden midten av 2007

KRIGSREGNSKAPET 

OPPGAVE: 

Krig og 

konflikt har 

herjet 35 land 

de siste ti 

årene. Regn ut 

hvem som er 

krigens tapere. 

DREPTE: 2 millioner barn er blitt drept i 

væpnede konflikter bare i de siste 10 årene. 

+ SKADDE: 6 millioner barn er enten blitt 

lemlestet eller alvorlig skadet. 

+ BARNESOLDATER: 

250 000 barn er barnesoldater. 

+ TAPT SKOLEGANG: 28 millioner 

grunnskolebarn mistet skolegang 

+ BARNEDØDELIGHET: det er dobbelt så stor 

risiko for at barn i konfliktområder vil dø 

før fylte fem år, som i andre fattige land. 

+ ANALFABETER: kun 79 % av barn og 

unge i konflikt rammede land kan lese, 

sammenlignet med 93 % i andre fattige 

land. 

+ PÅ FLUKT: 

mer enn 20 millioner barn er på flukt. 

+ MENNESKEHANDEL: én million barn offer for 

menneskehandel. Mange kommer fra land i 

krig og konflikt. 

+ FORELDRELØSE: om lag 500 000 barn i 

krigsområder er foreldreløse. 

= BARNA 

PersPektiv 

NR. 04.2011 

17


AFGHANISTAN: Barna rammes hardt 

av krigens redsler i Afghanistan. 22 

prosent av skolebarn mellom 11 – 

15 år har tegn på psykiske forstyrrelser. 

Jentene er hardes rammet. 

Foto: Scanpix. 

18 PersPektiv 

NR. 04.2011

■ ■ Seksualisert vold er et økende 

problem og rammer i stor grad barn. I 

flere kriger de siste to tiårene har vi sett 

at denne type vold er blitt brukt som en 

del av krigføringen. 

har 144 skoler i Mogadishu blitt helt eller 

delvis stengt på grunn av krigshandlinger. 

I Jemen er 220 skoler helt eller delvis 

ødelagt som følge av krigshandlinger de 

tre siste årene. 

I tillegg til de menneskelige kostnadene 

påføres også fattige lokalsamfunn store 

omkostninger. 

– Mer enn 40 prosent av alle barn som 

nektes skolegang bor i fattige land, som 

herjes av krig og konflikt. Dette har store 

samfunnsmessige kostnader på sikt, samtidig 

som knappe ressurser må brukes på 

gjenoppbygging av skoler og utstyr, sier 

presserådgiver Rebecca Foldham i Unicef. 

PÅ FLUKT 

Barn på flukt utgjør den mest sårbare 

gruppen og er den største bekymringen 

til FNs høykommissær for flyktninger 

(UNHCR). Flyktninghjelpen anslår at om 

lag 20 millioner barn er på flukt, enten i 

eget land eller utenfor landets grenser. 

– Med en usikker fremtid, følelsesmessig 

stress, begrenset mulighet til skolegang og 

matmangel er barn sårbare og risikerer å 

bli; seksuelt misbrukt, utnyttet som billig 

eller gratis arbeidskraft og rekruttert som 

barnesoldater, sier seniorrådgiver Monika 

Sandvik-Nylund i UNHCR. 

– For barn som lever i et samfunn preget 

av krigs- og voldshandlinger eller er 

på flukt, er det av avgjørende betydning 

å sikre skolegang. Et skoletilbud gir barna 

og unge en tryggere ramme og beskyttelse 

mot overgrep og mot rekruttering til 

kriminell eller voldelig aktivitet. Samtidig 

får barna en meningsfull hverdag, som 

kan gi dem både nødvendige ferdigheter 

og tro på fremtiden, sier spesialrådgiver 

Helge Brochmann i Flyktninghjelpen. 

Brochmann viser også til at det i land 

som har vært herjet av krig over tid, er 

det viktig at den unge generasjonen har 

de ferdighetene og den ballasten som 

skal til for å sikre fred og sosial og økonomisk 

utvikling. 

– Flyktninghjelpen satser derfor særlig 

på å fange opp barn, men også ungdom 

som har mistet skolegang på grunn av 

krig og konflikt, og gi dem en mulighet til 

å ta igjen tapt skolegang og gi dem en yrkesrettet 

utdanning, sier Brochmann. 

LANGvARIGE SKADER 

Barn er også en utsatt gruppe etter at 

krigs- og voldshandlingene er avsluttet eller 

etter at barna har kommet seg i sikkerhet 

utenfor krigsområdene. 

– Barn som for eksempel har vært 

tvunget til å tjenestegjøre som barnesoldater 

eller er blitt seksuelt misbrukt 

er ofte påført store skader som det aldri 

helt går an å lege eller tar tid å lege. 

Mødre og barn av mødre som har vært 

tvunget til å tjenestegjøre i en opprørshær 

kan ha vanskelig å for å bli akseptert 

og reintegrert i lokalsamfunnet, 

PersPektiv 

NR. 04.2011 

19


GAZA: 2 av 3 barn i Gaza og på Vestbredden har ikke tilgang til trygge områder for fritidsaktiviteter. Foto: Scanpix 

forteller professor Ingvill C. Mochmann 

ved GESIS-Leibniz Institute for Social 

Sciences. 

En studie av 215 flyktninger i Hamburg, 

bestående av barn og ungdommer mellom 

ni og 20 år som hadde flyktet fra Afghanistan, 

Bosnia og Hersegovina og Kosovo, 

viste at: en tredel hadde diagnosen depresjon, 

14 prosent led av posttraumatisk 

stress og vel 11 prosent led av alvorlig angst. 

ØKT KRAv OM BESKYTTELSE 

Både Genevekonvensjonen og FNs barnekonvensjon 

skal beskytte barn i krig. FNs 

sikkerhetsråd har også vedtatt en rekke 

resolusjoner for å styrke rettsvernet og 

bedre beskyttelsen av barn som rammes 

av væpnede konflikter. Senest i juli i år slo 

Resolusjon 1998 fast at det enkelte med- 

20 PersPektiv 

NR. 04.2011 

lemsland har et spesielt ansvar for å beskytte 

barn i væpnede konflikter. 

FN spesialrepresentant for barn i væpnede 


kom så sent som i august i år med en 

rapport hvor hun tegner et dystert bilde 

av situasjonen: Stadig flere barn blir rekruttert 

til å tjenestegjøre i ulike opprørsstyrker, 

bruk av nye våpentyper rammer 

i stor grad barn, økte krigshandlinger i 

boligområder, utstrakt bombing med fly 

i stor høyde, bruk av droner, bruk av såkalte 

night raids, uproporsjonal bruk av 

våpen samt fengsling og avstraffing av 

barn som knyttes til væpnede grupper. 

POSITIvE TEGN 

– Det finnes enkelte tegn til positiv endring, 

men initiativene til dette kommer 

ikke fra de stridende partene, men heller 

som et resultat av et økt press utenfra, 

særlig fra FNs spesialrepresentant for 

barn i væpnede konflikter, sier Eva Smets. 

Dette har ført til økt internasjonal 

oppmerksomhet og partene har følt seg 

presset til å avstå fra rekruttering av barnesoldater, 

seksuelt misbruk av barn, 

drap og lemlesting, kidnappinger, angrep 

på skoler og sykehus og å nekte humanitær 

hjelp. 

– Dette resulterte for eksempel i at regjeringen 

i Afghanistan i 2010 iverksatte 

en handlingsplan for å bedre situasjonen 

for barn som ble utsatt for overgrep. 

Også opprørsgrupper, som APRD i Den 

sentralafrikanske republikken, har de siste 

årene forpliktet seg til å avstå fra å bruke 

barnesoldater, opplyser Smets. ■

EKSEMPLER: 

LAND I KRIG 

SOMALIA 

2,3 millioner på flukt 

2 000 barnesoldater 

62 % analfabeter 

18 % barnedødelighet 

50 år: forventet levealder 

■ ■ De rekrutterer barnesoldater med tvang, men de 

lokker også med seg barn ved å tilby dem penger 

eller mobiltelefoner. Sosialarbeider i hovedstaden Mogadishu. 

AFGHANISTAN 

DR KONGO 

3,5 millioner på flukt 

486 barn drept i 2010 



44 år: forventet levealder 

1 av 4 barn dør før fylte 5 år 

■ ■ Barn helt ned i 7-årsalderen blir rekruttert som 

selvmordsbombere. Human Right Watch 

2, 2 millioner på flukt 



48 år: forventet levealdrer 

■ ■ En stor del av voldtekstofrene er barn under 10 år. 

Unicef 

PersPektiv 

NR. 04.2011 

21

■ verden i dag 

■ ■ Jeg tror ikke kvinnene som har deltatt i disse 

revolusjonene, vil akseptere at noen rokker ved deres 

rettigheter. Vi vil ha en felles verden og et borgerskap. 

freDsprisViNNer tawaKKol KarMaN til Aftenposten 13. november. 

VerDeNs MeKtiGste: Demonstranter protesterer mot G20-møtet i november i Nice, der mektige ledere 

som Barack Obama, Angela Merkel, Vladimir Putin og Nicolas Sarkozy diskuterte den økonomiske 

krisen. De fire står alle på listen over verdens mektigste personer. Foto: Scanpix 

VerDeNs befolKNiNG 

I 2011 passerer befolkningen 7 milliarder. FN 

venter at det vil være 9,3 milliarder mennesker 

på jorda i 2050 og 10 milliarder i 2100. 

Verdens årlige befolkningsvekst ligger nå på 

80 millioner. Forventet levealder har gått opp 

fra 48 år midt i forrige århundre til 68 år i begynnelsen 

av dette. Barnedødeligheten falt i 

samme periode med to tredeler. 

VerDeNs befolKNiNGsVeKst 

Tall i milliarder. 

Kilde: FNs befolkningsfond (UNFPA) 

22 PersPektiv 

NR. 04.2011 

7 

6 

5 

4 

3 

2 

1 

0 

1800 

1804: 1 000 000 000 

1850 

forbes-liste 

Verdens 

mektigste 

USAs president Barack Obama 

topper Forbes’ nye liste over verdens 

mektigste personer. 

Tidsskriftet Forbes la i høst fram sin liste 

over verdens mektigste personer. Her tar 

Obama over førsteplassen fra Kinas president 

Hu Jintao, mens Russlands statsminister 

Vladimir Putin kommer på andreplass. 

Hu følger på tredjeplass, mens den 

tyske statsministeren Angela Merkel ligger 

på fjerde. Hun kåres imidlertid igjen 

til verdens mektigste kvinne. 

10 MeKtiGste: 

1. Barack Obama 

2. Vladimir Putin 

3. Hu Jintao 

4. Angela Merkel 

5. Bill Gates 

6. Abdullah bin Abdul 

Aziz al Saud 

7. Pave Benedict XVI 

8. Ben Bernanke 

9. Mark Zuckerberg 

10. David Cameron 

Kilde: Forbes 

1900 

1927: 2 000 000 000 

1950 

1959: 3 000 000 000 

1974: 4 000 000 000 

1987: 5 000 000 000 

1999: 6 000 000 000 

2000 

Foto: Wikimedia 

2011: 7 000 000 000

7 000 000 000 VERDENs BEFOLKNING HAR NÅ PAssERT 7 MILLIARDER. 

1 

VerDeN 

Verdensborger 

nr. 7 milliard 

FN har beregnet at folketallet i 

verden mest sannsynlig passerte 

syv milliarder i oktober. 

Jentebabyen Danica fra den filippinske 

hovedstaden Manilla var allerede på forhånd 

plukket ut av FN til å bli verdensborger 

nummer 7 milliarder. 

Her hjemme markerte FN-sambandet 

begivenheten med et seminar, der Miljø- 

og utviklingsminister Erik Solheim fremhevet 

fire hovedutfordringer knyttet til 

befolkningsvekst: Fortsatt høye fødselstall 

i afrikanske land, en økende andel eldre i 

rike land, klimautslipp og matvaremangel. 

■ Befolkningsveksten har avtatt noe siden 

vi rundet seks milliarder i 1999 og FN 

peker på en rekke positive faktorer, som 

lover godt for fremtiden: 

■ Verdens befolkning vokser langsommere 

enn den gjorde før. 

■ Fertilitetsraten i utviklingsland har falt 

fra nesten 6 barn per kvinne på starten 

av 1960-tallet, til 2,6 i dag. 

■ Siden 1968 har det vært anerkjent som 

en menneskerettighet å selv kunne bestemme 

hvor mange barn man vil ha. 

■ Kvinner som har gått på skole og fått en 

utdannelse får generelt færre barn. 

Malaria: 1,1 MillioN liV spart 

I Afrika sør for Sahara er 1,1 millioner liv 

reddet det siste tiåret, viser ny rapport fra 

Roll Back Malaria Partnership (RBM). 

Antall malariadødsfall har sunket med 

over 50 prosent i 43 land, 

11 av dem i Afrika, de siste ti årene. 

■ Millioner av liv er blitt reddet. 

■ 28 milliarder kroner satses i den internasjonale 

kampanjen mot malaria. 

■ Det er mulig å reduseres antall malariadødsfall 

til nesten null innen 2015. 

■ Malaria er helt utryddet i ti land. 

NUMMer 7 000 000 000: lille Danica hviler på moren Camilles bryst mens faren Florante Galura 

kommer med fødselsdagskaken på sykehuset i Manilla på Filippinene. Foto: Scanpix 

Det er fortsatt en stykke igjen til det 

målet nåes: Malaria kan ramme nesten 

halvparten av verdens befolkning. 

Sykdommen drepte 781 000 mennesker 

i 2009. 

éN MRD. 

FLERE PÅ 

12 ÅR 

VERDENs 5 MEsT FOLKERIKE LAND: 

Kina 

Indonesia 

India 

Brasil 

PersPektiv 

NR. 04.2011 

USA 

23

■ Profilen Angelina Jolie 

Filmen Tomb Raider gjorde Angelina Jolie verdensberømt. 

Tiden hun brukte på filminnspillingen i Kambodsja resulterte 

også i et sterkt engasjement for flyktninger. 

En humanitær 

superstjerne 

TEKST: Harriet Rudd 

I 2001 ble Angelina Jolie utnevnt til Goodwill-ambassadør for 

FNs Høykommissær for Flyktninger (UNHCR). Dette var starten 

på det som har blitt en imponerende karriere som forkjemper 

for verdens flyktninger. I forbindelse med hennes tiårsjubileum 

som Goodwill-ambassadør, fikk Perspektiv et intervju med superstjernen. 

Jolie er høyt respektert og beundret - ikke bare av publikum, 

men også av den humanitære bransjen, for engasjementet hun 

har vist som Goodwill-ambassadør. Hun har opparbeidet seg et 

godt rykte som ikke bare en av de mest 

aktive, men også som en av de mest inn- 

flytelsesrike Goodwill-ambassadørene i 

FN-familien. Når vi spør hva som motiverer 

henne til å vise så mye engasjement i 

jobben, svarer Jolie: 

IKKE BARE TALL 

– Det er flyktningene selv som motiverer 

meg. Gjennom mine reiser har jeg hatt 

æren og privilegiet av å møte tusener av 

flyktninger, og tilbringe tid sammen med 

dem. Flyktninger er noen av de mest sårbare, 

men samtidig de aller sterkeste. Jeg 

vil at verden skal forstå at disse menneskene 

ikke bare er tall, understreker hun. 

I snitt reiser skuespilleren på fire feltreiser 

i året, og hun har besøkt noen av de farligste og minst 

gjestmilde steder i verden. Blant landene hun har besøkt de seneste 

årene er Pakistan, Afghanistan, Irak, Sudan og Haiti. 

Jolie står også fram som en uredd talskvinne på den politiske 

arenaen. I 2007 fikk hun medlemskap i den prestisjetunge tankesmien 

Council on Foreign Affairs, hvor man også finner Bill 

Clinton, Jimmy Carter og Condaleezza Rice på medlemslisten. 

Rådet hadde fine ord å si i begrunnelsen om sitt nye medlem: 

«Angelina Jolie er bevandret i sitt felt og har vist seriøs interesse 

i områder som Darfur, internasjonal utdanning og flyktnin- 

24 PersPektiv 

NR. 04.2011 

■ ■ Det er 

flyktningene selv 

som motiverer meg. 

Gjennom mine reiser 

har jeg hatt æren 

og privilegiet av å 

møte tusener av 

flyktninger. 

ger. Derfor passer hennes profil veldig godt med de andre unge 

profesjonelle, som vi har utpekt som vår neste generasjon med 

utenriksledere.» 

I KRIGSSONEN 

I august 2003, to dager etter bombingen av FN-kontoret i Irak 

som tok livet av 22 FN-ansatte, skulle Jolie etter planen reise til 

det konfliktfylte Kaukasus-området. Dagen før avreise fikk hun 

imidlertid en telefon fra UNHCR, som advarte om at ekstremister 

kanskje ikke ville se positivt på hennes besøk. Reiseruten 

hennes hadde blitt lekket, og hun hadde høy profil - et åpenbart 

terrormål. Ønsket hun å avlyse turen, 

spurte UNHCR? «Nei», svarte Jolie. 

Dette var ikke første, og langt fra siste, 

gangen Jolie reiste til et område med høy 

risiko. Når hun nå reiser i felt for UNHCR, 

insisterer hun på å ha samme type innkvartering 

og arbeidsforhold som de lokale 

UNHCR-ansatte. Hun understreker 

alltid hvor viktig arbeid de gjør, og hvor 

mye de inspirerer henne. 

– De jobber i fjerne strøk, langt fra familie 

og venner, og arbeider under harde og 

ofte akutte vilkår. De er faktisk villige til å 

ofre sitt eget liv for å hjelpe andre. Jeg er 

stolt av å kunne bli assosiert med dem. 

Hun fremhever at mange flyktinger er 

helt avhengig av hjelp utenfra, og derfor 

er det avgjørende å sikre tryggheten til hjelpearbeidere for å 

kunne gi støtte og beskyttelse til millioner av flyktninger og internt 

fordrevne. 

– Derfor må vi kreve større respekt for prinsippene selvstendighet, 

upartiskhet og nøytralitet, for å beskytte livene til humanitære 

arbeidere, understreker Jolie. 

ØNSKE OM Å LÆRE 

Jolies forpliktelse til å hjelpe flyktninger startet like etter at hun 

hadde fullført filminnspillingen til Tomb Raider, filmen som

PersPektiv 

NR. 04.2011 

25

■ Profilen Angelina Jolie 

AFGHANISTAN: Jolie har vært på mer enn 40 feltturer for UNHCR, og har 

besøkt noen av verdens farligste land. I mars i år besøkte hun hjemvendte 

flyktninger som hadde søkt tilflukt i et nedlagt varehus i den afghanske hovedstaden 

Kabul. Foto: UNHCR/L. Taylor 

gjorde henne til en stor stjerne også utenfor USA. Tomb Raider 

ble spilt inn i Kambodsja, et land med dype sår etter årene med 

krig og terrorregimet til Røde Khmer. Under oppholdet i Kambodsja 

ble Jolie dypt imponert av det kambodsjanske folkets 

evne til å klare seg under svært krevende omstendigheter. Dette 

ga henne et sterkt ønske om å lære mer, og det gikk ikke lenge 

før hun oppsøkte UNHCR. 

Jolie kom til UNHCR med et brennende ønske om å lære mer 

om deres arbeid, og i de første månedene av 2001 reiste hun flere 

ganger for å møte flyktninger over hele 

verden. I august samme år ble hun offisi- 

elt utnevnt til UNHCRs Goodwill-ambassadør 

i en seremoni i Geneve. 

Skuespilleren har besøkt Kambodsja 

flere ganger gjennom det siste tiåret, og i 

2005 ble hun tildelt kambodsjansk statsborgerskap 

for sitt omfattende arbeid 

med å hjelpe landets befolkning. 

NÆR OG PERSONLIG 

Ingen som har sett Angelina Jolie i aksjon 

i felt kan tvile på hennes dyptfølte interesse og omsorg for menneskene 

hun møter. 

– Flyktningene jeg møter er ekstraordinære mennesker med 

unike livshistorier som vitner om styrke. Når du spør barna hva 

de vil bli som voksne, svarer de «lege, ingeniør eller pilot, fordi 

jeg vil ha fred og fordi jeg vil gjenoppbygge landet mitt, og hjelpe 

folket mitt». 

Angelina Jolie er - som alle vet - en ekstremt suksessrik skue- 

26 PersPektiv 

NR. 04.2011 

spiller, og mor til seks. Dette gjør hennes omfattende arbeid for 

flyktninger desto mer imponerende. Jolie insisterer på at flyktningene 

virkelig har forandret livet hennes. 

– De har lært meg så ubegripelig mye. De har vært fabelaktige, 

de har vist meg hva det betyr å være tapper – hva det betyr 

å være mor, far, eller søster i svært vanskelige tider. De har gitt 

meg indre styrke, sier hun. 

EN VERDEN I ENDRING 

■ ■ Flyktninger er 

noen av de mest 

sårbare, men 

sam tidig de aller 

sterkeste. 

TANZANIA: I løpet av de siste ti årene har Angelina Jolie med selvsyn fått 

erfare de største flyktningkrisene i verden. Her treffer hun kongolesiske 

flyktninger i en leir i Tanxania. Foto. UNHCR/N. Behring-Chrisholm. 

I løpet av de siste ti årene har stjernen 

personlig vært vitne til de humanitære 

konsekvensene krig bærer med seg. Siden 

hun ble Goodwill-ambassadør for ti år siden, 

har landskapet av konflikt og fordrivelse 

forandret seg. Synes hun at verden 

har blitt til et bedre sted? 

– Nei, dessverre. Verden har ikke blitt 

til et bedre sted, den har bare blitt et annerledes 

sted, sier hun, og legger til: - 

Selvfølgelig, situasjonen for flyktninger er 

ikke hva den var for ti år siden, eller til og 

med for 60 år siden, da UNHCR ble etablert. På den tiden var 

det rundt to millioner europeiske flyktninger, mens i dag er det 

snakk om mer enn 43 millioner fordrevne verden over. 

Den store forskjellen, understreker Jolie, er imidlertid at 60 

år etter Den andre verdenskrig er ikke lenger Europa stedet 

med størsteparten av verdens flyktninger. I dag er 80 prosent av 

dagens flyktninger å finne i utviklingsland. 

– I de rike landene i dag er det mange misoppfatninger om at det

IRAK: I 2007 besøkte Jolie Irak for å skape oppmerksomhet om den humanitære krisen 

forårsaket av konflikten i landet. Som hennes skuddsikre vest indikerer, er Irak et av de 

farligste landene for internasjonale hjelpearbeidere. 

Foto: UNHCR/Morris Bernard. 

skal komme bølger av flyktninger. Resultatet er at hovedbyrden 

legges på de fattige landene, som må ta kostnadene, sier Jolie. 

– Majoriteten av de som flyktet fra Libya dro faktisk til Tunisia 

og Egypt. Disse landene holdt grensene åpne og innbyggerne 

åpnet sine hjem. Vi trenger virkelig å insistere på å i økende 

grad dele byrden internasjonalt, og vise større solidaritet. 

Hun ønsker også å påpeke at mange av dagens flyktninger har 

vært fordrevet i mange år, til og med i flere tiår. 

– Konfliktens natur er forandret. Noen kriger har blitt endeløse. 

Dette er spesielt tilfellet i steder som Afghanistan, Somalia 

og DR Kongo. Flere gamle kriger er ikke en gang i nærheten 

av en løsning, i stedet går de bare i glemmeboken - i likhet 

med flyktningene. Den endeløse volden forhindrer millioner av 

mennesker i å returnere til sine hjem, sier Jolie. 

STERKEST INNTRYKK 

Jeg spør Jolie hva som har gjort sterkest inntrykk på henne i hennes 

tid som Goodwill-ambassadør. 

– På en nylig tur til Malta og Tunisia møtte jeg familier som 

flyktet fra Nord-Afrika. Mange hadde tidligere vært på flukt fra 

andre konflikter, som Somalia, for å finne sikkerhet i Libya. Da 

Libya eksploderte måtte de igjen flykte. Jeg prøvde å forestille 

meg hvordan det må være – for eksempel for en mor med barn. 

Hva for et liv må det ha vært for henne at hennes beste alternativ 

for seg selv og barna var å risikere drukning og kvelning, 

bare for å komme seg til nok et land, hvor hun kunne bli avvist 

og sendt tilbake over havet, undrer Jolie. 

– Svært få av oss kan i det hele tatt forstå en slik smertefullt tilværelse. 

■ 

ANGELINA JOLIE 

NAVN: Angelina Jolie 

FØDT: 4. juni 1975 

FAMILIE: 

Samboer med Brad Pitt, som hun har seks barn med. 

KARRIERE: Gikk på Lee Strasberg Theatre Institute, og 

dukket opp i filmer og TV-produksjoner på midten av 

90-tallet. Hennes store gjennombrudd kom i 1999 med 

filmen Girl Interrupted, og hun ble en verdensstjerne med 

Tomb Raider i 2001. Hun vant en Oscar for Girl Interrupted, 

og har også vunnet en Golden Globe og prisen A 

Screen Actors Guild Award. 

HuMANITÆRT ARBEID: UNHCRs Goodwill-ambassadør 

siden 2001. Sammen med Brad Pitt støtter hun flere andre 

humanitære saker, og har dannet humanitære hjelpefond. 

Jolie-Pitt-fondet gir sjenerøst til flere humanitære 

formål. 

HuMANITÆRE PRISER: 

Citizen of the World Award (2003) av United Nation’s 

Correspondents’ Association Global Humanitarian 

Award (2005) av det amerikanske FN-Sambandet og 

the Business Council for the United Nations. 

KAMBODSJANSK STATSBORGERSKAP (2005) 

Freedom Award (2007) Sammen med FNs Høykommissær 

for flyktninger, António Guterres, av The International 

Rescue Committee. 

Angelina Jolies egne refleksjoner 

I 2003 ga Jolie ut sine tanker i Notes from My Travels: Visits with Refugees 

in Africa, Cambodia, Pakistan and Ecuador, og hun har også gitt ut dagbøker 

fra mange av sine andre feltreiser. Utklippet under er fra hennes besøk 

til Ruweished-leiren i Jordan i 2003. De fleste flyktningene i leiren er 

palestinere, men det er også flyktninger fra flere andre land, som Somalia. 

■ ■ Nestemann snakker på gebrokken engelsk. Hendene skjelver 

mens han forteller. «Vi har mistet familiene våre – vi reiser nå 

fra land til land for å finne en måte å overleve på som mennesker. 

Vi begynner å miste håpet.» 

■ ■ En liten jente ivrer etter pennen og notatblokken min. Jeg 

gir dem til henne. En mann med tårer i øynene forteller at han 

mistet to barn i krigen. Han finner fram gamle, støvete bilder 

og bretter dem ut. Den lille jenta gir notatblokken min tilbake til 

meg. Hun har skrevet et brev på arabisk. Senere, når jeg er hjemme, 

får jeg det oversatt. 

■ ■ Vi skynder oss tilbake til helikopteret før solen går ned. Jeg 

møter venninnen min Holly, som jeg reiste hit sammen med. Hun 

sier hun har gått gjennom det samme som meg de siste timene. 

Hun har også tårer i øynene. Det er så trist. Hvorfor finnes det så 

mye lidelse? Det er stillhet hele veien hjem. 

■ ■ Hjemme søkte jeg opp ordet «Menneskerettighetsdagen», 

som ledet meg til FNs Menneskerettighetserklæring. Den begynner 

slik: «Anerkjennelsen av menneskeverd og like og umistelige 

rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget 

for frihet, rettferdighet og fred i verden.» Jeg oppfordrer alle 

som leser dette til å finne fram erklæringen, hvis du ikke har gjort 

det allerede. Og hvis du har, kanskje du bør lese den igjen, slik jeg 

gjorde. 

PersPektiv 

NR. 04.2011 

27

■ MENNESKERETTIGHETER I AFRIKA 

28 PersPektiv 

NR. 04.2011 

Afrikansk 

papirtiger? 

Folkemord, barnesoldater, massevoldtekter, 

diktatorer, HIV/AIDS, sultepidemier 

og undertrykking av minoriteter: En overflatisk 

oppsummering av mediadekningen 

av kontinentet Afrika tegner et dystert bilde 

av situasjonen for kontinentets én milliard 

innbyggere. Nyere afrikansk historie 

er en historie om brutal undertrykkelse 

og fattigdom, men også om forsøk på stabilisering 

og forbedring. Allerede i 1981 

ble den afrikanske menneskerettighetskonvensjonen, 

Banjul-charteret, vedtatt. 

Den var laget av afrikanske jurister, og 

gav rettigheter ikke bare til individer, men 

også til folkeslag, stammer og familier. I 

tillegg inneholdt konvensjonen plikter for 

alle afrikanere; plikt til å sørge for familien 

og foreldre, plikt til å arbeide og fremme 

solidaritet og afrikansk kultur. 

– Det har vært veldig viktig at Banjulcharteret 

var et afrikansk initiativ, og at de 

afrikanske menneskerettighetene har vært 

tilpasset afrikansk kultur, sier kenyaneren 

Maina Kiai, den forhenværende lederen for 

For 25 år siden fikk Afrika egne menneskerettigheter. 

Siden har de blitt brutt i stor skala, og fortsatt straffes 

nesten ingen. Nå håper mange at en ny domstol for 

menneskerettigheter kan gi bedre vern. 

TEksT: Agnete Moland Klevstrand 

tenketanken International Council of Human 

Rights Policy i Genève og initiativtaker 

til Kenya Human Rights Commission. 

Han forklarer at FNs menneskerettigheter, 

selv om de er ratifisert av mange 

afrikanske land, ikke vektlegges - verken 

politisk eller juridisk. Banjul-charteret 

har blitt det langt viktigste verktøyet aktivister 

kan bruke overfor afrikanske lands 

myndigheter. 

– Den letteste måten en afrikansk stat 

kan frita seg for ansvar, er ved å si at reglene 

er vestlige, mener Kiai. 

FORsIkTIG FREMGANG 

Faktum er at én milliard afrikanere skulle 

ha vært beskyttet av menneskerettighetene 

siden charteret trådte i kraft i 1986. 

Siden har verden vært vitne til massive 

menneskerettighetsbrudd både overfor 

individer og store folkegrupper i Afrika. 

Har Banjul-charteret gjort noen forskjell? 

– Forskjellen har vært moralsk. Regler 

kan ikke stoppe ugjerninger, det er det 

politiet som gjør. Vi har reglene, men vi 

har ikke hatt noe effektivt internasjonalt 

politi, sier Kiai. 

Han synes det er vanskelig å si noe om 

charteret har gitt noen faktisk beskyttelse 

mot overgrep. Likevel mener Kiai at charterets 

betydning har økt de siste årene, 

fordi den jevne afrikaner i dag kjenner 

sin ytringsfrihet og andre grunnleggende 

menneskerettigheter. 

– Det har vært en lang prosess, men nå 

snakker selv vanlige folk om menneskerettigheter. 

Problemet er at det er vanskelig 

å få rett, selv om man har det, sier Kiai. 

Fram til nå har rettighetene vært håndhevet 

av en kommisjon og en domstol. 

Kommisjonens uttalelser har vært av varierende 

kvalitet, og avgjørelsene har ikke 

vært juridisk bindende for statene. Mange 

har kritisert kommisjonen for å være en 

formell institusjon uten noen reell betydning 

– en papirtiger. Fra 2004 har også 

en domstol, African Court of Human and 

People´s Rights (ACJHR), kunnet håndheve

kENYA: Demonstrasjoner Kenyas hovedstad Nairobi 18. januar 2011 til støtte for Den internasjonale straffedomstolen (ICC), som har etterlyst seks mistenke 

for volden etter valgene i 2008. Foto: Scanpix. 

charteret, men det skulle ta fem år før den 

avsa en dom. Allerede samme år som domstolen 

trådte i kraft, bestemte Den afrikanske 

union at domstolen skulle slås sammen 

med en annen domstol. Sammenslåingen 

har skapt store forsinkelser for driften av 

den første domstolen. Den nye domstolen, 

African Court of Justice and Human Rights 

(ACJHR), trenger ratifisering fra 15 afrikanske 

land for å tre i kraft. Foreløpig har kun 

tre stater ratifisert, og det er uvisst når den 

nye domstolen vil være i funksjon. 

NY GIV? 

Njål Høstmælingen og Andreas Kravik 

ved International Law and Politics Institute 

i Oslo mener Norge og andre stater må 

støtte opp om den nye domstolen. 

– Mekanismen er på plass. Nå må andre 

stater bidra, slik at det blir en effektiv mekanisme, 

sier Høstmælingen. 

Han nevner diplomatisk press, juridisk 

rådgivning og økonomisk støtte fra land 

som Norge som nødvendige bidrag. 

■ ■ Det har vært 

en lang prosess, 

men nå snakker selv 

vanlige folk om menneskerettigheter. 

Problemet er at det 

er vanskelig å få rett, 

selv om man har det. 

MAINA kIAI initiativtaker til Kenya Human Rights 

Commission 

– Mange saker er politisk sensitive. Derfor 

er det viktig at nasjonale domstoler 

kan gjemme seg bak, eller vise til, internasjonale 

domstoler ved upopulære avgjørelser, 

sier Kravik, som idag er rådgiver 

i rettsavdelingen i UD. 

Høyesterettsdommer og tidligere president 

ved FNs straffedomstol for Rwanda, 

Erik Møse, er i utgangspunktet positiv til 

den nye domstolen ACJHR. 

– På den ene siden skal man være optimistisk 

og idealistisk, og gripe den politiske 

viljen når den er der, sier Møse. 

Han håper den nye domstolen vil gi en 

ny giv til arbeidet for menneskerettigheter 

i Afrika. 

– Men så spørs det da, hvordan det blir 

når hverdagen melder seg. Vi er jo redde 

for at dette skal bli en ny papirtiger. 

Møse tror det er færre krenkelser i dag 

enn for et halvt århundre siden, men påpeker 

at menneskerettighetssituasjonen 

varierer sterkt fra land til land. Fra Rwanda 

kan han fortelle at volden er klart re- 

PersPektiv 

NR. 04.2011 29

■ MENNESKERETTIGHETER I AFRIKA 

khARTOUM: Tilhengere av Sudans president Omar al-Bashir viser sin støtte til presidenten og protesterer 

mot Den internasjonale straffedomstolen (ICC), som har anklaget presidenten for krigsforbrytelser 

og forbrytelser mot menneskeheten under konflikten i Darfur. Foto: Scanpix. 

dusert fra tiden før folkemordet i 1994, 

og at de har færre angrep fra militser. 

– Spørsmålet i Rwanda er ikke lenger 

beskyttelse mot massedrap. Nå er spørsmålet 

om regimet er tilstrekkelig demokratisk 

og om det kan kalles en rettsstat, 

sier Møse. 

spØRsMål OM TId 

Det er fortsatt vanskelig å spå hvilken 

virkning den nye domstolen vil ha. Ved 

godkjenningen av domstolen, kan statene 

velge om de vil tillate klager kun fra 

staten, eller om også individer og organisasjoner 

skal kunne henvende seg til 

domstolen. Jo flere stater som kun tillater 

klager fra staten selv, jo dårligere blir 

rettssikkerheten for folk flest. Da vil individer 

få liten beskyttelse av den internasjonale 

domstolen. Mange stiller også 

spørsmål ved om statene vil godta å bli 

dømt av en internasjonal institusjon. Ju- 

30 PersPektiv 

NR. 04.2011 

rist Njål Høstmælingen mener domstolen 

får større aksept, fordi den er afrikansk: 

– Jo nærmere domstolen er, jo lettere er 

det å akseptere kritikken. Å dømmes lokalt 

av sine egne er langt mer akseptabelt 

for en afrikansk statsleder enn å dømmes 

i Europa, mener Høstmælingen. 

Maina Kiai fra Kenya tror mange afrikanske 

ledere er nervøse for Den internasjonale 

straffedomstolen (ICC) i Haag, 

fordi de ikke har noen mulighet til å kontrollere 

beslutningene derfra. Kiai håper 

nervøsiteten vil gjøre at den nye afrikanske 

domstolen kommer raskt i gang. 

– Om statene vil følge opp straff de blir 

idømt av en internasjonal menneskerettighetsdomstol? 

Det er et spørsmål om tid, 

overtalelse og aktivisme. En dom har liten 

funksjon i seg selv. Det er myndigheter og 

politikere som må gjennomføre sanksjonene. 

Vår oppgave som afrikanere er å fortsette 

å legge press på statene, sier Kiai. ■ 

FAkTA 

RETTssIkkERhET I AFRIkA 

■ Alle afrikanere kan dømmes etter nasjonale 

domstoler. I de fleste tilfeller er 

dette nasjonale regler, kun enkelte domstoler 

bruker menneskerettighetene. 

■ De afrikanske menneskerettighetene 

i Banjul-charteret håndheves per i dag av 

den internasjonale African Commission of 

Human and People´s Rights, og African 

Court of Human and People´s Rights. 

■ Denne domstolen skal slås sammen 

med African Court of Justice. Den nye 

domstolen, African Court of Justice and 

Human Rights (ACJHR) skal kunne dømme 

både menneskerettighetsspørsmål og 

andre spørsmål om internasjonal rett. Det 

er foreløpig usikkert hva sanksjonene vil 

bli. Dersom statene ikke følger opp sanksjonene, 

kan de straffes med økonomiske 

og politiske tiltak fra Den afrikanske union. 

■ Afrikanere kan også dømmes for brudd 

på internasjonal strafferett. Dette gjør International 

Criminal Court i Haag (ICC). 

Per i dag er nesten utelukkende afrikanere 

tiltalt av ICC. Dette har vakt sterke 

reaksjoner hos flere afrikanske stater, og 

flere statsledere har uttalt at de har liten 

tillit til ICC. 

■ FNs menneskerettigheter er ratifisert 

av flere afrikanske land, men FN har ingen 

sanksjonsmuligheter. 

sENTRAlE hENdElsER sOM 

hAR påVIRkET MENNEskERETTIGhETENE 

I AFRIkA: 

1960- OG 70-åRENE: Militærkupp, diktaturer 

og geriljaer gjør situasjonen prekær for 

millioner av afrikanere. Afrikanske menneskerettigheter 

og en institusjon som 

kan håndheve dem etterspørres. 

1981: Banjul-charteret med afrikanske 

menneskerettigheter vedtas. 

1986: Banjul-charteret trer i kraft. 

1987: African Commission of Human and 

People´s Rights blir opprettet. 

1998: African Court of Human and 

People´s Rights blir vedtatt som den første 

afrikanske menneskerettighetsdomstol. 

1994: Folkemord i Rwanda. Ifølge FN blir i 

nærheten av en million mennesker drept. I 

Sør-Afrika avsluttes apartheid-regimet. 

2004: Domstolen åpnes. Samme år vedtar 

Den afrikanske union å slå domstolen 

sammen med African Court of Justice, til 

African Court of Justice and Human Rights. 

2011: Det er fortsatt uvisst når den nye 

domstolen ACJHR vil åpnes. Femten stater 

må godkjenne domstolen før åpning. 

Per i dag er det kun tre stater som har ratifisert 

den nye domstolen.

Myndighetene omgjorde landområdet deres til rubin-gruver og nasjonalpark 

for safariturisme. Nå kan Endorois-folket i Kenya vinne landet sitt tilbake. 

Nytt håp for 

Endorois-folket 

I flere århundrer holdt Endorois-folket til 

i området rundt Lake Bogoria i Kenya. De 

var nært knyttet til innsjøen, både for landbrukets 

skyld og fordi de anså innsjøen for 

å være hellig. Så lenge de kunne huske hadde 

stammen på om lag 60 000 personer 

levd på dyrehold, birøkt og landbruk. Men 

på 1970-tallet ble Endorois-folket tvangsflyttet 

fra regionen av kenyanske myndigheter, 

uten forhåndsvarsel, kompensasjon 

eller noen alternativer til bosted. 

spA OG sAFARI 

I dag gir et enkelt internettsøk på Lake 

Bogoria tilbud om safariturer, spa-hoteller 

og reiseguider. Lite fortelles om 

stammen som har mistet livsgrunnlaget 

og mulighetene til å forsørge seg selv. De 

fleste av stammemedlemmene lever nå i 

dyp fattigdom, langt fra rent vann og nok 

mat til dyrehold. De færreste har råd til 

utdanning. De kan heller ikke fortsette 

med religiøse seremonier på steder som 

er hellige i deres religion. 

Siden 1993 har Endorois-folket søkt juridisk 

rådgivning, og arbeidet for å få bo i 

og bruke Lake Bogoria via rettssystemet. 

At Endorois-folket hadde levd i området 

i mange århundrer, var ifølge kenyansk 

høyesterett ikke tilstrekkelig grunnlag 

for å oppnå eiendomsrett. Dermed tapte 

Endorois-folket i de kenyanske domstolene, 

til tross for at Kenya har forpliktet seg 

til å overholde de afrikanske menneskerettighetene 

i Banjul-charteret. 

hIsTORIsk 

Men etter å ha tatt saken videre til den internasjonale 

African Commission on Human 

and People’s Rights, ser situasjonen 

nå lysere ut. Kommisjonen uttalte i februar 

2010 at kenyanske myndigheter hadde 

krenket Endorois-folkets eiendomsrett, 

rett til naturressursene i området og ret- 

FEIRER: Eldre fra Endorois-stammen feirer med en rituell handling etter at African Commission on 

Human and People’s Rights har slått fast at kenyanske myndigheter har krenket Endorois-folkets 

rettigheter. Foto: Scanpix 

ten til helse, kultur og religion. Kommisjonen 

bestemte at stammen måtte gis økonomisk 

kompensasjon og rett til å flytte 

tilbake til området. Det er første gang en 

internasjonal kommisjon har tatt stilling 

til en afrikansk stamme og deres landrettigheter. 

– Endorois-avgjørelsen, som den første 

i sitt slag, kan hjelpe mange andre som 

har blitt forvist fra sine landområder, uttalte 

juridisk rådgiver i Human Rights 

Watch, Clive Baldwin, som bisto Endorois-folket 

i saken. 

lITE hAR skJEdd 

Men avgjørelsen er ikke juridisk bindende. 

Slaget er ikke vunnet før politikerne 

følger opp avgjørelsen fra den overnasjonale 

kommisjonen. Og lite har skjedd mer 

enn ett år etter at kommisjonen krevde at 

Kenya ga landområdet tilbake til Endoro- 

is-folket. De siste årene har stammen 

mottatt fire prosent av inntektene fra turismen 

i området: Om lag 17 000 kroner 

fordelt på 60 000 stammemedlemmer 

per år. Det tilsvarer tredve øre per person. 

Myndigheter og representanter for 

stammefolket er i forhandlinger om hvordan 

saken kan løses, men partene har 

ikke meldt om framgang. Kommisjonen 

kan heller ikke straffe Kenya for å unnlate 

å følge opp saken. 

Hvis Endorois-saken eller lignende 

saker kommer opp for den nye African 

Court of Justice and Human Rights, vil 

statene være juridisk bundet til å følge 

opp domstolens beslutning. Domstolen 

vil også, med mandat fra Den afrikanske 

union, kunne gjennomføre økonomiske 

og politiske sanksjoner overfor stater. 

Inntil videre kan ikke Endorois-folket gjøre 

annet enn å håpe på politisk velvilje. ■ 

PersPektiv 

NR. 04.2011 

31

■ COLOMBIA 

Colombia er verdens farligste land for fagorganiserte. Nå er den 

tidligere lederen for landets største fagorganisasjon, Angelino Garzón, 

blitt ny visepresident og lover store endringer. 

Ensom svale 

eller ny trend? 

TEKST: Richard Skretteberg/COLOMBIA 

Få trodde på større endringer da Juan Manuel 

Santos tok over etter president Álvaro 

Uribe i august 2010. Det lå i kortene 

at Santos ville holde samme kurs som 

forgjengeren og det kom som en overraskelse 

da Angelino Garzón ble valgt til visepresident. 

Garzón hadde tidligere vært 

leder av Colombias største fagorganisasjon, 

CUT. 

Det er mulig Garzón også ble overrasket. 

To dager etter innsettelsen ble han 

rammet av hjerteinfarkt. Men den tidligere 

guvernøren i Valle del Cauca og arbeids- 

og sosialminister under regjeringen 

til Andrés Pastrana Arango fra 2000 

til 2002, kom raskt på beina, og har siden 

vært en utradisjonell stemme i det colombianske 

regjeringsapparatet. 

Kontrolltiltakene både ved innkjørselen 

til og inne i presidentpalasset i Bogota 

er relativt diskrete og effektive. Utenfor 

ser man like mange i dress eller skjørt 

som i uniform. Fristelsen til å la dette bli 

et bilde på endringer kommer snikende. 

Men etter lang fartstid i landet har jeg 

lært at man skal ikke skue hunden på hårene, 

aller minst i Colombia. 

UTfordringEr i Kø 

Den 63 år gamle visepresidenten tar imot 

Perspektiv med et smil og et fast håndtrykk. 

Han spiller opp til sitt folkelige ima- 

32 PersPektiv 

NR. 04.2011 

ge og praten kommer raskt i gang, da jeg 

innledende spør om hva president Santos 

har oppnådd etter vel ett år ved makten. 

– Vi har jobbet med å finne helhetlige 

løsninger for å konsolidere situasjonen. 

Første prioritet er økonomien. Vårt mål 

er en økonomisk vekst på fem prosent. 

Vi hadde seks prosent vekst første halvår, 

mens tallet for 2010 var 4,4 prosent, forteller 

Garzón. 

Før jeg rekker å problematisere tallrekken 

er Garzón rask til å trekke frem noen 

sosiale utfordringer: Arbeidsledigheten 

på nær 12 prosent skal reduseres. Det 

samme skal antallet fattige, som ifølge FN 

utgjør omlag 21 millioner, eller mellom 

40 og 50 prosent av befolkningen. 

– I tillegg må vi få til en rettferdig løsning 

på den væpnede konflikten, men 

for å lykkes må menneskerettighetene og 

internasjonal humanitær rett integreres i 

det politiske arbeidet, sier han. 

«VicTimS Law» 

Dette har jeg hørt colombianske politikere 

si siden 1980-tallet, men ingen jeg har 

snakket med tidligere har sagt det med 

større engasjement. Garzón viser til Victims 

Law. Loven ble sett på som så viktig 

at selveste FNs generalsekretær Ban Kimoon 

var til stede, da den ble vedtatt av 

det colombianske senatet i juni i år. 

Victims Law skal gi kompensasjon og 

jord tilbake til konfliktens ofre, en enorm 

utfordring både juridisk, politisk og økonomisk. 

Loven innebærer at regjeringen 

erkjenner at det pågår en væpnet konflikt 

og at også den colombianske staten og 

dens aktører har begått brudd på menneskerettighetene 

og internasjonal humanitær 

rett. 

Garzón vet at gjennomføringen av denne 

loven er avgjørende for regjeringens 

omdømme og jeg spør ham derfor om 

han kan kommentere flere analytikeres 

skepsis til at loven i det hele tatt lar seg 

gjennomføre. 

– Loven representerer et viktig budskap 

både til det colombianske og internasjonale 

samfunnet om at staten skal være 

mer sensitiv med hensyn til voldens ofre 

og hardere mot de som utøver volden. 

Loven representerer en fremgang for ofrenes 

søken etter sannhet, rettferdighet, 

forsoning og fred, og den er utformet for 

å fremme erstatningskrav og tilbakeføring 

av jord innen 10 år. 

miLLionEr på fLUKT 

Utgangspunktet er at fire millioner mennesker 

er drevet på flukt i Colombia, noe 

som tilsvarer omlag én million familier. 

Kvinner, urfolk og afro-colombianerne 

er spesielt sårbare grupper og de utgjør 

også en uforholdsmessig stor andel av de 

internt fordrevne. Dette betyr at man må 

gi erstatning eller tilbakeføre jord til om 

lag 100 000 familier i året, 8500 per må-

ViSEprESidEnT: Det kom som en overraskelse da Angelino Garzón ble utnevnt til visepresident. Nå varsler den tidligere fagforeningslederen store endringer 

og lover å jobbe hardt for å finne en mer helhetlig løsning på landets problemer. Han er særlig opptatt av å hjelpe de mange som er forevet fra sine 

hjem. Foto: Edgar Montero Rodriguez. 

ned eller 350 familier per dag. Dette vil 

kreve nær dialog med lokale myndigheter 

og ulike sektorer i sivilsamfunnet. Den 

colombianske regjeringen har budsjettert 

med 25 milliarder dollar over 10 år. 

– Dette er en formidabel oppgave, men 

regjeringen har vilje til å klare utfordringen, 

med eller uten internasjonal hjelp. 

Vi har innenfor rammen av Victims Law 

anerkjent at det pågår en væpnet konflikt 

i Colombia. Nasjonen har hatt en uavbrutt 

voldsspiral de siste 50 årene, der 

gerilja, kriminelle bander, narkokarteller, 

paramilitære grupper og vanlige gatekriminelle 

har operert. Narkopengene har 

lagt grunnlaget for korrupsjon og straffefrihet. 

Vi skal bekjempe disse gruppene 

ved hjelp av både militære, politiske og 

juridiske midler, sier Garzón. 

anErKjEnnEr KonfLiKTEn 

At den colombianske regjeringen erkjenner 

at det pågår en væpnet konflikt er 

svært positivt og representerer noe nytt. 

Garzón forsetter med å si at døren til fred 

ikke er stengt, men at geriljaen først må 

løslate alle gisler. Han mener bruken av 

landminer og tvangsrekruttering av barn 

må stoppes umiddelbart, før han med en 

retorisk snert legger til: – Den mest revolusjonære 

beslutningen de illegale gruppene 

kan ta er å slutte med bruk av vold. 

Deretter legger han med en selverkjennende 

undertone til: – Vår konstitusjon 

garanterer befolkningens rett til å leve i 

fred og staten plikter å garantere disse 

rettighetene. 

Garzón understreker at menneskerettighetsforkjempere, 

lokale ledere for 

sivilsamfunnet, journalister og andre 

utsatte grupper må beskyttes samtidig 

som den sosiale profilen må styrkes. Han 

forteller at det planlegges en stor konferanse 

i november 2012, der myndighetene 

og representanter for det sivile og 

det internasjonale samfunnet er invitert. 

Målsettingen er å finne mekanismer for å 

styrke menneskerettighetene og internasjonal 

rett, slik at Colombia kan fremstå 

som en moderne stat. 

nyE TonEr 

– Vi må skape en kultur som fremmer 

menneskerettighetene og som utvikler 

den sosiale dialogen. Alle har rett til å 

komme med kritikk av regjeringen, understreker 

Garzón. 

Dette representerer noe nytt i forhold 

PersPektiv 

NR. 04.2011 

33

■ COLOMBIA 

til forrige president Uribe, som kjørte en 

retorikk overfor befolkningen der man 

enten var med eller mot myndighetene. 

Høsten 2003 kom Uribe med blant annet 

harde utfall mot frivillige organisasjoner 

og menneskerettighetsaktivister som han 

beskyldte for objektivt sett å støtte marxistene 

i geriljagruppen FARC. Det slår 

meg at argumentasjonen og tonen nå er 

en helt annen. 

Hva med myndighetenes ansvar får å 

sikre arbeidernes rettigheter og fagforeningenes 

handlingsrom? 

– Fagforeningene er en del av demokratiet 

og vi forsvarer retten til streik og forhandlinger, 

sier Garzón med et blikk om 

å bli trodd. 

– Vi ønsker dialog mellom arbeiderne 

og arbeidsgiverne, sier han og trekker 

frem frihandelsavtalene Colombia har 

fremforhandlet med en rekke land. – Dette 

er en vinn-vinn situasjon, som vil skape 

økonomisk vekst, økt velferd og for 

bedre menneskerettighetssituasjonen, 

sier Garzón. 

27.000 

lesere! 

Han fortsetter med å fortelle at den colombianske 

staten har investert 75 millioner 

dollar i et program som skal beskytte 

journalister, fagforeningsfolk og menneskerettighetsforkjempere, 

til sammen 11 

000 personer, og legger til at myndighetene 

også har etablert et eget arbeidsdepartement 

for å styrke arbeidstakernes 

rettigheter. 

frihandELSaVTaLE og norgE 

– Vårt håp er at også den norske regjeringen 

vil ratifisere frihandelsavtalen, det 

vil styrke vårt samarbeid også med tanke 

på menneskerettighetene, sier Garzón. 

– Den rette veien fremover er mer demokrati, 

sosial dialog og respekt for menneskerettighetene. 

Vi må også sette inn 

større ressurser for å oppklare kriminelle 

forhold. 

Hva med maktpersonenes nære forhold 

til paramilitære grupper som har 

pågått i årevis? 

– Vi avviser alle illegale væpnede grupper. 

Offentlige tjenestemenn skal ikke 

Litt mer enn krig 

og katastrofer… 

Er du opptatt av utviklingslandenes situasjon? 

Er du interessert i å lese om den økonomiske og 

politiske utviklingen? Om de mange små skrit- 

✗ 

tene for å unngå sult-katastrofer og krig? Nå 

har du muligheten. 

Navn 

JA, jeg vil ha et 

gratis-abonnement 

på fagbladet 

Bistandsaktuelt. 

Gate- og/eller leilighetsadresse (etasje og leilighetsnummer, hvis mulig) 

Postboks 

Postnummer Poststed 

NB! Vennligst oppgi gate-/leilighets- og evnt. postboksadresse. 

Hoveddelen av opplaget distribueres med avisbud. 

Du kan også tegne abonnement direkte på www.bistandsaktuelt.no 

under noen omstendighet være innblandet 

i slik virksomhet. Hvis så likevel skjer, 

må de stilles for retten. Colombia trenger 

fred og vi tror Norge kan spille en positiv 

rolle i en slik prosess, ikke minst fordi 

Norge er et symbol på fred og arbeid for 

menneskerettighetene. Dessuten har 

Norge tidligere hatt en rolle i arbeidet for 

fred i Colombia. 

Det er ikke mange med røtter fra grasrota 

som har tråkket sine sko i det colombianske 

presidentpalasset tidligere, 

og mange colombianere er usikre på om 

dette vil få noen reell betydning i arbeidet 

med å bedre menneskerettighetssituasjonen 

og gjennomføre sosiale reformer. 

Flere av visepresident Garzóns 

utsagn i dette intervjuet kan også i høyeste 

grad diskuteres, men de representerer 

en ny tone. Da Garzón tidligere i 

høst uttalte seg svært kritisk om den offisielle 

fattigdomsgrensen i Colombia, 

endte det med korreks fra presidenten. 

En ensom svale gjør kanskje ingen sommer. 

■ 

PORTO 

bistands- 

aktuelt 

Norad 

Postboks 8034 Dep. 

0030 OSLO

Analyse 

15 måneder og ett lokalvalg etter at Juan Manuel Santos inntok presidentstolen i 

Bogota, kan vi slå fast colombiansk politikk er mer spennende enn på mange år. 

Muligheter og utfordringer 

Utviklingstendensene er motstridende og 

veien videre ble enda mer uviss etter at 

lederen i FARC, Alfonso Cano, ble drept 

4. november. Utviklingen under president 

Santos har imidlertid flere positive 

trekk. Det svært anstrengte forholdet til 

nabolandene Ecuador og Venezuela er 

forbedret og tilnærmet normalisert. Dette 

har styrket Colombia politisk i regionen 

og fått landet ut av den økende isolasjonen 

de var i ferd med å vinkle seg inn i 

under president Uribe. 

øKonomiSK USiKKErhET 

Grensehandelen med nabolandene har 

også stor betydning for økonomien. Colombia 

ligger an til fem prosent vekst i 

2011 og frihandelsavtaler har blitt signert 

med en rekke nye land, deriblant USA. 

Men med et snevert fokus kun på økonomisk 

vekst, er det lett å miste helheten 

av syne. Fra 2001-2009 vokste colombiansk 

økonomi årlig med 4,1 prosent. I 

samme periode falt Colombia 17 plasser 

på FNs indeks for menneskelig utvikling 

(Human Development Index). En dyster 

utvikling sett med vanlige colombianeres 

øyne. Veksten i økonomien er også i stor 

grad knyttet til gruve- og plantasjedrift 

der strid om eiendomsrett til land og dårlige 

arbeidsforhold er utbredt. Småbøndene 

i Colombia frykter billig import av 

subsidierte amerikanske jordbruksvarer. 

Den britiske hjelpeorganisasjonen Oxfam 

finansierte en studie i 2009, som viste at 

småbøndene i Colombia må beregne et 

inntektstap på 10,5 prosent hvis en frihandelsavtale 

inngås. Dårligere priser på 

råvarer vil også innvirke på mange bøn- 

ders vilje til å slutte med dyrking av kokabusken. 

arVEn ETTEr UriBE 

Det er på det juridiske området Santosregjeringen 

har best resultater å vise til. 

Korrupsjonsskandaler og saker der innflytelsesrike 

enkeltpersoner og statsinstitusjoner 

har samarbeidet med paramilitære 

har stått i kø og er en del av arven etter 

president Uribe. DAS (Departamento Administrativo 

Nacional de seguridad), som 

arbeidet med etterretning og sikkerhet, 

er oppløst og Bogotas tidligere ordfører 

sitter fengslet på grunn av korrupsjon. 

Bogotas nyvalgte ordfører Gustavo Petro, 

tidligere medlem av M-19 geriljaen, gikk 

til valg under slagordet «Nulltoleranse for 

korrupsjon» og vant på det. 

Men svært mye gjenstår. De paramilitære 

strukturene eksisterer fremdeles og 

fortsatt likvideres et stort antall fagforeningsmedlemmer 

og ledere for lokale, 

sosiale bevegelser. 

ErSTaTning TiL fordrEVEnE 

Santos-regjeringens egentlige eksamen 

blir gjennomføringen av Victims Law- loven 

som skal gi kompensasjon og land 

tilbake til Colombias millioner av internt 

fordrevne. For første gang på mange år 

har vi en regjering som kan møte motstand 

fra deler av den etablerte elite. Uribe 

klarte å holde en allianse mellom den 

urbane eliten og de store landeierne på 

landsbygda. Det var en sterk og aggressiv 

allianse som gjorde alt for å parkere sivilsamfunnets 

organisasjoner på sidelinjen. 

Gjennomføringen av Victims Law vil bli 

richard SKrETTEBErg 

er spesialrådgiver 

i Flyktninghjelpen. 

utfordret av landeiere som har utvidet 

sine eiendommer gjennom fordrivelse av 

bønder i ly av den væpnede konflikten. 

Disse Uribe-tro gruppene satset alt på lokalvalget 

30. oktober, vel vitende om at 

de statlige institusjonene er svake og at 

ansvaret for gjennomføringen av Victims 

Law i stor grad vil bli lagt på lokalt nivå. 

Valgresultatet viste at Uribes støttespillere 

er sterkt svekket. Kampen om Colombias 

jord har alltid vært blodig. Victims Law 

gir håp om at jussen etter hvert blir viktigere 

enn våpnene. 

SVEKKET gEriLja 

Mange spår at Farc står foran et endelig 

nederlag etter at deres øverste leder, Alfonso 

Cano, ble drept i begynnelsen av 

november. Det er ingen tvil om at geriljaen 

er svekket etter å ha mistet fem fremtredende 

ledere de siste fire årene. Men 

de er ikke slått. Det siste året har deres 

aktivitet økt betydelig, men hærens vellykkede 

angrep på Cano er et strategisk 

nederlag. Faren nå er at veien frem til forhandliger 

kan bli enda lenger. Cano var 

organisasjonen ideolog og en av de siste 

gjenværende ledere som kunne virke 

samlende internt og som samtidig ønsket 

forhandlinger. Det vil ta tid å få en ny leder 

med samme tyngde og det er fare for 

splittelser og fraksjonsdannelser. Frontene 

som er mest involvert i narkotrafikken 

kan bli fristet til å la den kriminelle agendaen 

stå over den politiske. 

Utviklingstendensene i Colombia er motstridene. 

Det eneste som er sikkert er at 

det meste er usikkert. ■ 

PersPektiv 

NR. 04.2011 

35

■ Al jAzeerA 

ANKERKVINNE: Ghina Fakhry i Al Jazeeras 

studio i Qatars hovedstad Doha like før hun 

går på lufta for å presentere nyhetene. Den 

engelskspråklige kanalen startet med å dekke 

verdensbegivenhetene allerede fra starten. 

TV-kanalen har planer om nyhetssendinger 

på flere språk. 

36 PersPektiv 

NR. 04.2011

Al Jazeera 

inn i 

varmen 

Al Jazeera blir ikke lenger betraktet som den hissige, 

småskumle lillebroren i det internasjonale medielandskapet. 

Kanalen er blitt en nyhetsformidler som 

lyttes til. Også i vesten. 

tEKst: Marianne Alfsen/Felix Media 

foto: Tom Pilston/Panos/Felix Features 

I desember 2010 endret det amerikanske 

utenriksdepartementet sin mediepolicy 

overfor Al Jazeera. Resultatet er at stadig 

flere amerikanske diplomater, offentlige 

talsmenn og politikere har uttalt seg i 

kanalen dette året. På agendaen denne 

våren var særlig USAs syn på protestbølgen 

i Nord-Afrika og Midtøsten – der Al 

Jazeera spilte en viktig rolle i å bringe folkets 

krav ut til verden og dykke dypt ned 

i årsakssammenhengene. 

– Hvis vi ikke er med i diskusjonen, så 

vil folk snakke for oss eller om oss. Vi må 

sikre at vi er der ute og snakker for oss 

selv, sa Dana Shell Smith i det amerikanske 

utenriksdepartementets mediesek- 

sjon til Los Angeles Times i februar, da 

opprøret var i full gang. 

Policyendringen vitner om at Al Jazeera 

er blitt en faktor å regne med i det internasjonale 

medielandskapet. 

På lAg mEd djEVElEN? 

Vestlige TV-seeres første møte med den 

arabiske nyhetskanalen Al Jazeera, var da 

kanalen i 2001 kringkastet videoen med 

Osama bin Laden, der han på vegne av Al 

Qaida påtar seg ansvaret for terrorangrepene 

11. september. Nederst i hjørnet lyste 

Al Jazeeras snirklete, gule logo. Få uker 

senere var Al Jazeera eneste nyhetskanal 

på bakken da amerikanske og britiske 

styrker, i samarbeid med den Taliban-kritiske, 

afghanske Nord-Alliansen, angrep 

Afghanistan og tok Kabul. 

PersPektiv 

NR. 04.2011 

37


UtVIdER: Satelittskjermer på taket til Al Jazeeras bygning i Doha. Ikke alle 

TV-seere i vestlige land er i stand til å motta sendingene fra Al Jazeera. I 

USA for eksempel er det kun et utvalg av kabel- og satelittselskaper som 

tilbyr kanalen til sine kunder. 

Den gang var Al Jazeera en ren regional, 

arabisktalende kanal, med de 22 landene 

i den Arabiske liga som målgruppe. 

Forholdet mellom USA og Al Jazeera var 

iskaldt. USA opplevde kanalen som antiamerikansk 

i dekningen av landets interesser. 

– USA var særlig misfornøyd med dekningen 

av invasjonen i Irak i 2003. De 

syntes irakiske seire ble blåst opp og at 

det var for mye fokus på sivile tap, forteller 

Tine Ustad Figenschou ved Institutt 

for medier og kommunikasjon ved Universitetet 

i Oslo. Medieforskeren har fulgt 

Al Jazeera i 10 år, og avlagt både hovedoppgave 

og doktorgrad om kanalen. 

Tidligere forsvarsminister Donald H. 

Rumsfeld beskyldte i 2004 Al Jazeera for 

å spre «ondskapsfull, feilaktig og utilgivelig» 

informasjon om USAs invasjon i Irak, 

etter at kanalen rapporterte at USAs angrep 

på opprørsbastionen Falluja gikk 

hardt ut over sivile. Al Jazeera på sin side 

beskyldte USA for bevisst å bombe tvkanalens 

hovedkvarter i Kabul og Bagdad 

under invasjonene i henholdsvis 2001 og 

2003. 

Men nå er det tøvær mellom Al Jazeera 

og amerikanske myndigheter. I dag er 

38 PersPektiv 

NR. 04.2011 

forholdet preget av «en sunn spenning», 

ifølge Shell Smith. Tony Burman, som 

inntil nylig var Al Jazeeras strategiske 

rådgiver overfor USA, har på sin side uttalt 

at: 

– Den kalde krigen som eksisterte mellom 

Bush-administrasjonen og Al Jazeera 

er helt slutt. I dag er det et profesjonelt 

forhold mellom en aggressiv regjering og 

en aggressiv nyhetsorganisasjon. 

Til og med utenriksminister Hillary 

Clinton roste i mars 2011 Al Jazeera for 

å servere «ekte nyheter», som bidrar til 

å «endre folks tanker og oppfatninger» 

– med referanse til hendelsene i Nord- 

Afrika og Midtøsten og med klar adresse 

til amerikanske mediers slette innsats i 

samme region. 

globAl oVER NAttEN 

Al Jazeera gikk på luften første gang 1. 

november 1996, og er etter 15 år blitt en 

regional maktfaktor i en splittet region – 

elsket og hatet i omtrent like stort monn 

i de 22 statene i Midtøsten og Afrika som 

har arabisk som hovedspråk. Kanalen 

skulle bidra til å korrigere måten den arabiske 

verden ble beskrevet på i vestlige 

medier. 

ØKt stAtUs: Også vestlige politikere har fått øyne opp for Al Jazeeras seriøse 

og viktige nyhetsformidling. På bildet ser vi NATOs generalsekretær, 

Anders Fogh Rasmussen, flankert av sikkerhetsvakter, mens han er i ferd 

med å forlate Al Jazeeras arabiske redaksjon. 

Før Al Jazeera hadde folk flest i regionen 

kun tilgang til regimetro dekning av 

sine egne land. Al Jazeera fikk raskt ry 

som en uavhengig og kritisk nyhetsformidler 

– og folk flokket seg om skjermen. 

Mange av kanalens journalister hadde 

hatt sin læretid i BBC Arabic, som ble 

nedlagt året før Al Jazeera så dagens lys. 

Eierne er den autokratiske lilleputtstaten 

Qatars regjering, som til dags dato spytter 

inn brorparten av kanalens driftsmidler. 

I 2006 ble søsterkanalen Al Jazeera 

English lansert. Nå skulle Al Jazeera ikke 

lenger bare formidle nyheter fra og for 

den arabiske verden, men bli en utfordrer 

til CNN og BBC internasjonalt. Ifølge 

Al Jazeeras hjemmesider, formidles de i 

dag til 220 millioner hustander i 100 land 

og har 65 landkontorer. Kanalen har 3 

000 ansatte, hvorav 400 er journalister. 

Det vakte oppsikt da internasjonale 

medieprofiler, som den legendariske 

BBC-journalisten Sir David Frost, meldte 

overgang til den kontroversielle kanalen. 

Hele ledergruppen ved oppstart bestod 

av anerkjente mediefolk fra britiske ITN, 

og journalister fra både BBC, Sky og ITN 

var å finne i staben da den første sendingen 

gikk på luften 1. november 2006.

■ ■ Den kalde krigen som eksisterte mellom Bushadministrasjonen 

og Al Jazeera er helt slutt. I dag er det 

et profesjonelt forhold mellom en aggressiv regjering 

og en aggressiv nyhetsorganisasjon. 

toNy bURmAN, Al Jazeeras tidligere strategiske rådgiver overfor USA 

PersPektiv 

NR. 04.2011 39


REdAKsjoNEN: Oversiktbilde av den engelske redaksjonen hos Al Jazeera. 

40 PersPektiv 

NR. 04.2011

■ ■ Vi i vesten har kringkastet våre 

synspunkter til den ikke-vestlige verden i 

årevis. Det er bare rett og rimelig at disse 

ikke-vestlige områdene skal få en sjanse til 

å gjengjelde komplimentet. 

sIR dAVId fRost The Guardian, 12 februar 2006 

Kanalen slo på stortromma fra første 

dag. Der CNN og BBC bygde seg opp internasjonalt 

over tid, klinket Al Jazeera til 

med globale sendinger 24 timer i døgnet 

fra første stund. 

gRAsRotKANAl 

Al Jazeera English’ dekning av verdensbegivenheter 

skiller seg fra CNN og BBC på 

flere måter, konkluderer medieforsker Figenschou 

etter kanalens fem år på luften: 

– For det første har de større fokus 

på det globale sør. For det andre har de 

stort sett lokale journalister som jobber 

for dem på landkontorene. Det at de rekrutterer 

lokalt, snarere enn å sende inn 

utenlandske korrespondenter på kortidsoppdrag, 

gjør at de over tid har fått et annet 

kildenettverk, sier hun, og påpeker 

at det sivile samfunn er mer synlig i Al Jazeeras 

dekning enn i BBCs og CNNs – som 

har større fokus på toppene i posisjon og 

opposisjon enn grasrota. Al Jazeera har 

også tendens til å vise en visuelt mindre 

tilslørt versjon av virkeligheten, i form av 

tøffere, mer grafiske tv-bilder. 

Al Jazeera har fått vidtrekkende anerkjennelse 

for sin dekning av protestbølgen 

i Nord-Afrika og Midt-Østen det siste året. 

– Opprøret skjedde midt i deres kjerneområde. 

Al Jazeera hadde fra første dag 

gode kilder og mange folk på bakken, så 

de kunne videreformidle budskapet fra 

gata. De forstod tidligere enn de andre 

nyhetsformidlerne konsekvensene av det 

som skjedde og hadde lenge fokusert på 

behovet for reform, sier Figenschou, og 

fortsetter: 

– Det var Al Jazeera folk kontaktet for 

å formidle sine historier og videodokumentasjon 

av det som skjedde. Al Jazeera 

ble en viktig plattform for opprøret, 

sammen med sosiale medier og det som 

skjedde på gata. 

EN Ny VåR 

Den anerkjente tidligere BBC-journalisten 

Barnaby Phillips var blant dem som tok 

en profesjonell sjanse, og sluttet seg til Al 

Jazeera English noen måneder før kanalen 

gikk å luften. 

– Navnet Al Jazeera vekker alltid sterke 

følelser for eller mot, sier Phillips, og forteller 

om hvordan folk kan gi ham tommelen 

opp og si at «vi hater USA også». 

– Da må jeg svare at, nei, vi hater faktisk 

ikke USA. 

Barnaby Phillips hadde 15 år bak seg 

som journalist i BBC, åtte av dem som 

korrespondent i blant annet Nigeria og 

Sør-Afrika, da han takket ja til jobben som 

Europakorrespondent for Al Jazeera. 

Han stikker ikke under en stol at han 

gikk noen runder med seg selv først. Han 

følte seg imidlertid trygg på at Al Jazeera 

var et godt valg, basert på det sterke 

teamet av folk fra kanaler som ITN, Sky 

News, BBC og ABC som hadde gått foran 

ham, og av ambisjonene og ideene de 

brakte med seg. Han likte også tanken på 

å dekke særlig de østlige delene av Europa, 

med Athen som base. 

– Det er ikke ofte man får sjansen til å 

være med på noe helt fra starten, sier 

Phillips, som berømmer Al Jazeeras 

«umettelige interesse» for det som skjer 

i verden og for villigheten til å legge ressurser 

i nyhetsformidlingen. 

PersPektiv 

NR. 04.2011 

41


smINKE: Et lett anstrøk sminke, så er nyhetsanker 

Ghina Fakhry klar for en ny sending. 

– I Kosovo i 2008 [da Kosovo erklærte 

sin uavhengighet, red. anm.] la vi flere 

ressurser i dekningen og gjorde en bedre 

jobb enn både CNN og BBC. Da var det 

frustrerende å komme tilbake til hotellet 

og oppleve at vår dekning ikke var tilgjengelig, 

forteller Phillips. 

Al Jazeera har siden fått innpass i kabel-TV- 

og satellittpakkene i stadig flere 

europeiske land, inkludert Norge, men er 

fortsatt kun tilgjengelig via nett enkelte 

steder. 

Et tRoVERdIghEtsPRoblEm 

– Lenge tok mange store forbehold når de 

videreformidlet nyheter fra Al Jazeera. 

Jeg husker en reportasje på NRK, tidlig i 

Afghanistan-krigen, der journalisten i en 

«voiceover» nærmest underkjente informasjonen 

om sivile tap som kom fra Al Jazeera. 

I dag advarer man ikke lenger mot 

kanalens troverdighet, sier Figenschou. 

Barnaby Phillips bekrefter at det «ikke 

42 PersPektiv 

NR. 04.2011 

moRgENmØtE: Produksjonssjef Carlos Van Meek (i midten) går gjennom dagens aktuelle saker til Al Ja 

akkurat har åpnet dører» å si at man er 

fra Al Jazeera, slik det gjorde da han hadde 

BBC-hatten på. 

– I begynnelsen ble folk forvirret. Det 

hendte folk trodde du sa du var fra Al 

Qaida. Særlig i USA ble vi møtt med mistenksomhet 

og regelrett fiendtlighet, 

forteller Phillips, og legger til at folk ofte 

skifter mening når de faktisk får se Al Jazeera, 

og opplever at det er uavhengig 

journalistikk på høyt nivå. Ikke verden i 

henhold til Qatars eneveldige emir. 

– Holdningen til Al Jazeera har sakte 

men sikkert endret seg, selv om vi fortsatt 

sliter med å få den tilliten journalistikken 

vår fortjener, mener Phillips. 

Han beskriver hvordan også britiske 

myndigheter i større grad ser på Al Jazeera 

som en viktig plattform. 

– Nå kan jeg få telefoner fra kontorene 

til [utenriksminister] William Hague eller 

[visestatsminister] Nick Clegg, med 

beskjed om at de har noe på hjertet. Det 

skjedde ikke i starten, forteller Al Jazeeras 

Europakorrespondent. 

Men Al Jazeera sliter fortsatt med å bli 

kvitt stempelet som «emirens kanal» i 

Vesten. 

Det er lite reklame på Al Jazeera. Kanalen 

finansieres fortsatt nesten fullt og helt 

av Qatars eneveldige regime, og mange 

spør seg om kanalen virkelig tilbyr uavhengig 

dekning eller om den er emirens 

forlengede utenrikspolitiske arm. 

– For å si det slik, jeg har aldri fått noen 

telefon fra emiren, der han ber meg dekke 

én sak eller la være å dekke en annen, 

sier Phillips. 

– Jeg tror det er i Qatars regjerings interesse 

å opprettholde kanalens redaksjonelle 

uavhengighet. De ser at kanalen 

på den måten vil få en sterkere stemme 

og større gjennomslag, fortsetter han. 

– Det har alltid vært en diskusjon om 

Al Jazeeras troverdighet, men de samme 

spørsmålene kan stilles om BBC og CNN,

zeeras engelske nyhetssending. 

mener Tine Udstad Figenschou, og påpeker 

at BBC og CNN rapporterer ut fra et 

vestlig ståsted, på samme måte som Al Jazeera 

kan sies å rapportere fra et arabisk. 

– Vi er kategorisk anti ingenting og pro 

ingenting, understreket Al Jazeera English’ 

administrerende direktør, Al Anstey, 

på CNN i februar. 

Han påpekte at Al Jazeera Arabic har et 

arabisk publikum, der Al Jazeera English 

har et globalt, og at den redaksjonelle 

agendaen derfor naturlig nok skiller seg 

fra hverandre. Han påpekte også at Al Jazeera 

English er redaksjonelt uavhengig 

av den arabiske søsterkanalen. 

Figneschou understreker imidlertid at 

det finnes ett felt, der verken den arabiske 

eller den engelske Al Jazeera-kanalen 

forholder seg uavhengig. 

– Al Jazeera dekker nesten ikke Qatar, 

og det som dekkes er verken uavhengig 

eller kritisk, påpeker hun. 

I 2022 skal Qatar være vertskap for fot- 

hoVEdKVARtER: Al Jazeera holder til i Qatars hovedstad Doha. Kanalen er hovedsakelig finansiert av 

regjeringen i landet, noe som har skapt tvil om kanalens evne til å dekke forhold som berører Qatars 

regime på uavhengig og kritisk måte. 

ball-VM. Før den tid skal det bygges arenaer 

og investeres i infrastruktur. 

– Da vil det trengs kritisk økonomisk 

journalistikk, fokus på korrupsjon og 

gjennomføring. I hvor stor grad Al Jazeera 

får rapportere om dette, blir en viktig 

test av myndighetene i Qatar. Om ti år vil 

vi ha sett mer enn i dag om det går i retning 

av at Al Jazeera blir et talerør for 

myndighetene, eller om det fortsatt er en 

uavhengig, journalistisk stemme, mener 

Figenschou. 

VIl tIl UsA 

I mellomtiden skorter det ikke på ambisjoner. 

Akkurat som BBC og CNN kringkaster 

på en rekke ulike språk, ønsker Al 

Jazeera å utvide med nye språkversjoner. 

Med tanke på USA, har Al Jazeera fortsatt 

en vei å gå. Ingen av de store kabel-TV- eller 

satellittleverandørene har inkludert Al 

Jazeera i sin pakke. På hjemmesiden har Al 

Jazeera et opprop: «Krev Al Jazeera i USA». 

Figenschou mener det ikke ligger noe 

mer dramatisk bak, enn at det er vanskelig 

å skyve ut de etablerte til fordel for Al 

Jazeera. 

Barnaby Phillips mener også en av 

årsakene kan være at et amerikansk 

publikum ikke er så lystne på enda en 

nyhetskanal, men tror også kanalen fortsatt 

sliter litt med sitt image i USA. Huffington 

Post skriver at Al Jazeera drasser 

med seg et «busemann-stempel» fra 

Bush-dagene. 

Etter alle lovordene om deres dekning 

av den arabiske våren, og med massiv 

tilstedeværelse i sosiale medier, håper 

imidlertid Al Jazeera at dørene skal åpne 

seg til USA. Allerede i slutten av januar 

2011, bare et par uker inn i opprøret som 

felte president Mubarak i Egypt, uttalte 

New York Times’ mediereporter, Brian 

Stelter, at dette var «Al Jazeeras øyeblikk» 

og at det er på tide at et amerikansk publikum 

får se Al Jazeera på tv. ■ 

PersPektiv 

NR. 04.2011 

43

Landsorganisasjonen 

i Norge støtter 

Flyktninghjelpens arbeid! 

LO er Norges største arbeidstakerorganisasjon, med rundt 870.000 medlemmer 

i 21 fagforbund. Arbeid til alle er LOs hovedkrav, og nøkkelen til å løse felles 

samfunnsoppgaver og velferd til alle.

Slugger’n 

USA beveger seg inn i hva John Steinbeck har betegnet 

som «Vår misnøyes vinter». 

USA: Vår misnøyes vinter 

Det handler ikke om noen litterær tilstand, men 

om en dyp og lammende frustrasjon i folkedypet. 

Med en arbeidsledighet på over 9 prosent, en økonomi 

på randen av ”double dip” – et dobbelt tilbakeslag 

– og en politisk situasjon som ikke viser vei 

ut av uføret, føler de fleste amerikanere at landet 

beveger seg i gal retning. To kriger som ennå ikke 

er avsluttet, en statsgjeld som nærmer seg verdien 

av alt hva landet skaper i løpet av ett år (BNP) og en 

stigende kløft mellom ”haves” og ”have nots” bidrar 

til en politikerforakt som landet ikke har opplevd 

i nyere tid. 

EttEr rEpublikanErnEs valgsEiEr i fjor der de erobret 

et solid flertall i Representantenes Hus har 

systemet sluttet å fungere. Republikanerne nekter 

å godta noe forslag som kommer fra president Barack 

Obama, og Obamas forsøk på å forhandle og 

kompromisse med sine motstandere har endt i ydmykende 

nederlag for presidenten selv. Presidentens 

tidligere styrke i forhandlingssituasjoner er 

blitt hans svakhet, fordi han forsøker å forhandle 

med en motstander som ikke ønsker løsninger, 

men konfrontasjon. 

ingEn har sagt dEt tydEligErE enn David Brooks, 

en intellektuell, konservativ republikaner som er 

skremt av den ytterliggående Tea Party bevegelsens 

innflytelse: ”Det republikanske partiet er 

overtatt av fanatikere som ikke har noen sans for 

moralsk verdighet”. Og han har rett. Tea Party 

øver en innflytelse i partiet som går langt ut over 

bevegelsens røtter blant velgerne. I dag har Tea 

Party synkende oppslutning, trolig under 20 prosent, 

nesten alle republikanere. Men bevegelsen 

makter likevel å lamme samarbeid og beslutninger 

i Kongressen. Da presidenten for et par måneder 

siden la frem sin såkalte ”jobbpakke” med sikte på 

å stimulere næringsliv og sysselsetting, svarte re- 

tEkst: Bjørn Hansen, 

tidligere journalist og 

korrespondent i NRK 

publikanerne med å legge pakken i skuffen. Med 

sitt flertall hindrer de ganske enkelt at forslaget 

kommer opp til behandling. Alle som har litt rede 

på fotball kjenner uttrykket: Obstruksjon. 

hos amErikanErE flEst gir dette seg utslag i et sinne 

og en forakt for selve det politiske systemet. Tydeligst 

markerer denne protesten seg gjennom ”Occupy 

Wall Street”, et ungdomsopprør preget av indignasjon 

over klasseskiller og manglende håp for 

fremtiden. Mange av disse ungdommene har god 

utdannelse, de ønsker å gjøre gagns arbeid, men 

møter veggen i samfunnet. De har selv ikke noe 

politisk program utover protestene, men vekker likevel 

sympati i store deler av befolkningen. Det er 

middelklassens barn som viser sin rasende avmakt 

mot rikfolkets grep om samfunnet og overfor den 

velfinansierte, lobbyinfiserte politiske elite. 

ingEn går fri av dette raseriet, heller ikke president 

Obama, som nå er marginalt mindre populær enn 

populær (oppslutning ca. 45 %). Men hva skal man 

si om Kongressen? Bare vel 12 prosent mener den 

gjør jobben den er satt til å gjøre. Bare 6 prosent 

ønsker gjenvalg av den sittende Kongressen. Tidligere 

var det alltid slik at velgerne uttrykte misnøye 

med Kongressen, men var fornøyd med sin egen 

representant på Capitol Hill. Nå er det bare hver 

femte velger som ønsker gjenvalg av egen representant. 

Kanskje er Obama den heldigste. n 

n n 

Det er 

middelklassens 

barn som 

viser sin 

rasende 

avmakt. 

PersPektiv 

NR. 04.2011 

45

■ argentina 

I retten: De tidligere diktatorene Jorge Rafael Videla (til høyre) og Reynaldo Bignone, da rettssaken mot dem startet i Buenos Aires. Begge risikerer 

livstidsdommer dersom de blir funnet skyldige. Foto: Scanpix. 

Barnerøvere 

for retten 

Et av de mørkeste kapitler i argentinsk historie ble brutalt 

brakt til live igjen da sju høyere militæroffiserer og en lege, iført 

håndjern, ble ført inn i en rettssal i Buenos Aires sist vinter. 

46 PersPektiv 

NR. 04.2011 

tekst: Erik R. Selmer

t 

o av dem var generalene 

Jorge Rafael Videla og Reynaldo 

Bignone, den første 

og den siste lederen av 

militærjuntaen som styrte 

Argentina med jernhånd i 

årene 1976-1983 - en tid da menneskeliv 

ikke sto høyt i verdi. De åtte gamle og gråhårede 

mennene er tiltalt for kanskje den 

mest avskyelige av alle forbrytelser under 

diktaturet, for planmessig å stjele nyfødte 

barn fra mødre som deretter «forsvant». 

Ifølge tiltalen var de ansvarlige for å stå 

bak bortføringen av 34 småbarn, og for å 

ha forfalsket barnas identitet. 

den skItne krIgen 

De 34 ble alle født av mødre som ble 

holdt fanget i blant annet de to mest sentrale 

fangeleirene under militærdiktaturet, 

Marinens mekaniske skole (ESMA), 

og militærbasen Campo de Mayo, begge 

i hovedstaden Buenos Aires. 370 vitner 

skal høres i rettssaken, som blir overført 

på argentinsk fjernsyn, og som var ventet 

å vare i minst åtte måneder. 

Den nå 86 år gamle Videla regnes som 

arkitekten bak Argentinas «skitne krig» for 

å ta livet av venstreorienterte motstandere 

av regimet. I desember 2010 ble han 

dømt til livsvarig fengsel for forbrytelser 

mot menneskeheten. 83 år gamle Bignone 

fikk en dom på 25 år i april samme år for 

bortføringer og tortur i Campo de Mayo, 

som han ledet i juntaens første år. Av de 4 

000 som satt fanget i Campo de Mayo, var 

det bare 50 som var i live da juntaen falt. 

Videla sier selv han føler seg «forhåndsdømt», 

og at «domstolen mangler jurisdiksjon 

og kompetanse for hendelser 

som hæren utførte i krigen mot subversiv 

terrorisme». 

500 stJÅLne Barn 

Kanskje så mange som 500 spedbarn ble 

stjålet fra mødrene sine under militærdiktaturet, 

ifølge menneskerettighetsgruppen 

Bestemødrene på Mai-plassen. 

Gravide kvinner som var motstandere av 

militærjuntaen, ble holdt fanget i militærleire 

og tortursentre inntil de fødte. Deretter 

ble de drept, mange av dem døde 

da de ble kastet levende ut fra militærhelikoptre 

over elven Rio de la Plata. Men 

selv for den brutale juntaen gikk det trolig 

en grense ved å ta livet av barn. Løsningen 

ble å la barna få ny identitet og gi 

dem til militæroffiserer, eller deres slektninger 

og bekjente. 

I dag er barna blitt voksne. Bestemødrene 

på Mai-plassen har når dette skrives, 

klart å identifisere 105. Noen av dem er 

politikere, andre menneskerettsaktivister. 

Det har ikke vært like lett for alle å få vite 

at deres biologiske foreldre ble drept, eller 

at deres «far» var med på militærjuntaens 

grusomheter. Og ikke alle vil se sannheten 

i øynene, selv om en ny lov tvinger 

alle som det er reist tvil om identiteten til, 

til å ta DNA-test for å få sikkerhet i om deres 

biologiske foreldre ble henrettet. 

dna-testes 

To som ikke ønsker å vite er Marcela og 

Felipe Noble Herrera, adoptivbarna til Ernestina 

Noble Herrera, eieren av avishuset 

Clarin, Argentinas største. De ble adoptert 

like etter militærkuppet i mars 1976, og to 

ulike familier forsøker gjennom rettssystemet 

å bevise at de ble stjålet fra fengslede 

slektninger. Men søskenparet protesterte 

mot at de ikke får ha privatlivet i fred, 

ikke minst etter at politiet i en razzia mot 

Noble-familiens hjem tok DNA-prøver fra 

tannbørster og hårbørster for testing. – 

Vår identitet er vår. Den er en privatsak, 

og det er ikke opp til staten å komme og 

fortelle oss hva som er vårt, sier Marcela 

Herrera. Men i juni måtte arvingene krype 

til korset, etter at en domstol hadde bestemt 

at de måtte gå med på at skikkelige 

DNA-prøver ble foretatt. Marcela er forberedt 

på at hun kan være ulovlig adoptert. – 

Hvis det virkelig er sant, er det opp til oss 

å ta det inn over oss, sier hun. 

Bestemødrene på Mai-plassen er av en 

annen oppfatning. For dem er retten til 

å vite sannheten et grunnleggende etisk 

spørsmål. Og den retten gjelder hele 

samfunnet, sier viseminister for menneskerettigheter, 

Luis Alén. Ikke bare har de 

bortførte barna denne retten, men også 

familiene de biologisk tilhører. 

– De ønsker også å vite hvem som er deres 

barns barn. Derfor blir DNA-testing 

foretatt av beinrester fra graver over hele 

Argentina. Så langt har 600 skjeletter 

blitt sammenlignet med blodprøver fra 

slektninger av forsvunne opposisjonelle. 

BesteMor esteLa 

Estela Carlotto, den 81 år gamle lederen 

for Bestemødrene på Mai-plassen, hadde 

to døtre, Laura og Claudia. De gikk begge 

under jorda da forsvinningene økte i omfang. 

Men i november 1977 ble Laura tatt. 

– Vi lette, visste ikke hva vi skulle gjøre, 

hvilken dør vi skulle banke på for å spørre 

PLaZa de MaYo: En gruppe mødre demonstrerer 

på Mai-plassen i Argentinas hovedstad Buenos 

Aires og krever at de militære må stilles for retten 

for sine kriminelle gjerninger. Foto: Scanpix 

fortId: Tidligere general og president, Reynaldo 

Bigone (til venstre), og sjefen for den militære 

juntaen i Argentina, Jorge Rafael Videla, er innhentet 

av sin kriminelle fortid og risikerer strenge 

straffer. Foto: Wikimedia 

■ ■ Gravide kvinner 

som var motstandere 

av militærjuntaen, 

ble holdt 

fanget i militærleire 

og tortursentre inntil 

de fødte. Deretter 

ble de drept. 

PersPektiv 

NR. 04.2011 

47

■ argentina 

BesteMødrene: Lederen for Bestemødrene på Maiplassen, Estela de Carlotto (til venstre) og grunnleggeren av Mødrene på Maiplassen, Tati Almeida, 

legger fram et foto som bevis på mord og grusomheter begått av militære tilknyttet Cordoba-garnisonen i 1986. Fotografiet er det de militære selv som 

har tatt, og de fleste av ofrene er identifisert. Foto: Scanpix 

hvor hun var. Logikken sa, spør biskopen, 

men han viste seg å være medskyldig, forteller 

Carlotto under et møte i Oslo. 

– Jeg gikk fra dør til dør, fortsetter hun. 

– Jeg snakket med general Bignone, 

den siste presidenten, da han var sekretær 

for general Videla. Jeg ba ham om 

Lauras liv, om at de ikke skulle drepe 

henne. Da ble han nærmest gal, sa nei, 

og at de skulle drepe alle. Men hun var i 

live, sammen med mannen sin, i en konsentrasjonsleir. 

Det var flere hundre av 

dem i Argentina, nær La Plata. De drepte 

mannen hennes nesten med en gang. 

De lot henne leve fordi hun var gravid. 

Da jeg ba om hennes liv, var hun i live. 

Men jeg visste det ikke, sier Carlotto, 

som har fått FNs menneskerettighetspris 

for sitt arbeid. 

I denne prosessen traff Carlotto andre 

kvinner som lette etter barna sine. 

– De bar på en dobbel smerte, de visste 

48 PersPektiv 

NR. 04.2011 

■ ■ Jeg snakket 

med general Bignone, 

den siste presidenten, 

da han var sekretær 

for general Videla. 

Jeg ba ham om Lauras 

liv, om at de ikke 

skulle drepe henne. 

Da ble han nærmest 

gal, sa nei, og at de 

skulle drepe alle. 

esteLa CarLotto,

Kidnappet som barn 

Horacio ble kidnappet 

som baby under «den 

skitne krigen» i Argentina. 

Det skulle gå 27 år før 

han i 2003 ble kjent med 

sin virkelige identitet. 

tekst: Erik R. Selmer 

For Horacio Pietragalla Corti ble livet aldri 

mer det samme etter at han fikk vite at de 

militære stjal ham som baby og tok livet av 

begge hans foreldre. Et halvår etter at han 

fikk vite hvem han var, gravla han restene 

av sin biologiske far, som var funnet noen 

uker før. Farens levninger ble funnet etter 

at etterforskere oppdaget den til da største 

massegraven etter militærdiktaturet i Córdoba-provinsen. 

Om lag 40 ofre ble funnet 

i graven. En av dem var Horacios far, som 

var en av lederne i den venstreorienterte 

peronistbevegelsen Montoneros. Han ble 

drept i 1975 av en dødsskvadron fra terroristorganisasjonen 

Triple A. Også moren 

var aktivist i Montoneros. 

Henrettet etter fødseLen 

Faren ble drept da moren var gravid i fjerde 

måned. Moren, Liliana Corti, gikk under 

jorda og fødte på det hun trodde var 

et sikkert sted. Men hun ble oppsporet, og 

statsterroristene tok livet også av henne, 

samtidig som de stjal Horacios identitet i 27 

lange år. 

Fem måneder gammel ble Horacio gitt 

til Lina og Adriano Castillo, enkle folk med 

landsens bakgrunn. Hun arbeidet som hushjelp 

hos en oberstløytnant, han var snekker. 

De ga gutten navnet Cesar Sebastian, 

og oppdro ham som sin egen sønn inntil 

han med hjelp fra menneskerettighetsorganisasjonen 

Bestemødrene på Mai-plassen 

fikk vite hvem han i virkeligheten var. 

– Etter at du har fått vite sannheten, kan 

du rekonstruere ditt liv, sa dommeren 

Cristina Garzón de Lascano til ham da han 

fikk overlevert resultatene av DNA-analysen 

som viste at levningene fra et av ofrene 

i Córdoba tilhørte hans biologiske far. 

– Nå er han der vi alle vil han skal være. 

Dette retter opp fortiden, jeg får igjen 

kIdnaPPet: I ti år tvilte Horacio på om han var «mamma» og «pappas» gutt. Nå viser det seg at han 

hadde grunn til å tvile. Foto: Laura Tannchen 

min identitet og historien om min far, 

sa Horacio, da han holdt urnen, drapert 

med et argentinsk flagg, i hendene. 

Horacio la til at han allerede en stund 

hadde vært i tvil om sin egen identitet før 

han oppdaget at foreldrene var blant de 

mange som forsvant under militærdiktaturet. 

– Jeg har vært mentalt forberedt på 

denne stunden. Inne i meg hadde jeg en 

merkelig følelse som bare fortsatte å øke 

i styrke, sa han. Den to meter høye mannen 

liknet ikke på «foreldrene», og han 

fikk aldri noe tilfredsstillende svar av 

Lina og Adriano, når han spurte om hvorfor 

de var så ulike. 

kaMPen Ikke over 

Litt etter litt har Horacio klart å nøste opp 

historien om seg selv og sine virkelige foreldre. 

To dager etter at moren var henrettet, 

ble Horacio fjernet på ordre av oberstløytnant 

Hernan Tefzlaff. Offiserens svoger 

ønsket å adoptere gutten, men da kona 

hans fikk høre om planen, satte hun seg på 

bakbeina og nektet å ta imot babyen. Men 

hushjelpen Lina fikk nyss om det som pågikk, 

og tilbød seg å oppdra gutten, som 

hun døpte Cesar og ga en ny fødselsdato. 

Horacios far, Horacio «Chacho» Pietragalla, 

var det tredje liket i massegraven 

som ble identifisert av rettsmedisinerne. 

De slo fast at liket var gjennomhullet av kuler, 

at det ble brakt til likhuset 8. november 

1975, og først begravd i all hemmelighet 

sammen med flere titalls andre lik året etter, 

på ordre fra hærens tredje armékorps. 

En antar at kanskje så mange som 500 

barn ble kidnappet under militærdiktaturet. 

Horacio var den 75. i rekken som fikk 

vite hvem han virkelig var. 

Historien om hvordan Horacio oppdaget 

sin rette identitet ble kjent samtidig 

med at Argentinas daværende president, 

Néstor Kirchner, bestemte seg for å ta et 

oppgjør med et av de mørkeste kapitler i 

landets historie. I 2003 fikk han landets 

nasjonalforsamling med seg til å oppheve 

to lover fra 1986-87 som ga amnesti til alle 

de militæroffiserene som var innblandet 

i bortføringer, forsvinninger og drap på 

opptil 30.000 av militærdiktaturets motstandere. 

Horacio arbeider i dag sammen med 

Bestemødrene på Mai-plassen for å avsløre 

overgrepene og uretten som ble begått 

i juntatiden og bringe de ansvarlige 

for retten. ■ 

PersPektiv 

NR. 04.2011 49

■ TRAFFICKING 

Menneskehandel, kjent som trafficking, er nåtidens slavehandel. 

Menneskehandel antas å være verdens tredje største illegale 

økonomi etter våpen og narkotika. Halvparten av ofrene er barn. 

Barn som 

handelsvare 

fakTa 

OmfanG: Utgjør i dag verdens tredje 

største illegale økonomi - etter våpen 

og narkotika. Underestimerte 

anslag fra 2005 viser at over 2,4 

millioner mennesker er ofre for 

menneskehandel, omkring halvparten 

av disse er barn. 

GUTTer: Utnyttes først og fremst i 

landbruk, gruveindustri og i væpnede 

konflikter. 

JenTer: Utnyttes først og fremst i 

sex-industrien og som hushjelper. 

lOv OG reTT: Det viktigste globale 

instrumentet mot menneskehandel 

er Palermo-protokollen fra 2000. 

Dette er en protokoll for å forebygge, 

bekjempe og straffe handel med 

mennesker, særlig kvinner og barn, 

som supplerer FNs konvensjon mot 

grenseoverskridende organisert kriminalitet. 

I Norge bygger Straffelovens 

§ 224 på Palermo-protokollen 

og menneskehandel kan straffes 

med inntil 10 års fengsel. 

andre vikTiGe kOnvensJOner Om 

barn OG menneskehandel: 

■■FNs konvensjon om barnets 

rettigheter 

■■Europarådets konvensjon mot 

menneskehandel 

■■FNs kvinnekonvensjon, 

■■FNs barnekonvensjon og 

tilleggsprotokollen om salg av 

barn, barneprostitusjon og 

barnepornografi 

■■ILOs konvensjon nr 182 om 

verste former for barnearbeid 

(Kilde: ILOs Child trafficking 

essentials, Regjeringen.no og 

Bufetat.no) 

50 PersPektiv 

NR. 04.2011 

TeksT: Lisbet Jære 

Trafficking er et uttrykk som opprinnelig 

betegner salg og frakt av illegale varer som 

våpen eller narkotika. Men på 90-tallet ble 

det satt søkelys på at også levende mennesker 

fraktes og selges som handelsvarer 

i kriminelle nettverk. Menneskehandel 

skjer av en enkel grunn: Behovet for billig 

arbeidskraft til det som kalles 3D-jobber 

(dangerous, demanding, degrading). 

Menneskehandel er en milliardindustri. 

Ifølge ILO (International Labour Organization) 

sto denne illegale og lysskye 

virksomheten for en inntjening på 32 milliarder 

dollar i 2005. 

– Menneskehandel kom først for alvor 

på den internasjonale dagsorden på 

midten av 90-tallet. Sammen med andre 

FN-organ har ILO bidratt til å legge fokus 

på at menneskehandel ikke bare omhandler 

sexindustrien, men at det også 

omfatter alt fra tvangsarbeid i jordbruk, 

til husslaver, og fra barnesoldater til organisert 

stjeling, sier Hans van de Glind. 

Han jobber i ILOs International Programme 

on the Elimination of Child labour 

(IPEC), og er en av verdens fremste 

spesialister på trafficking av barn. Van de 

Glind viser til at menneskehandel er et 

globalt problem som ikke kun angår fattige 

land. 

– Alle land er berørt, enten som sender-, 

mottaker- eller transittland, understreker 

han. 

Over én milliOn barn 

– Å tallfeste illegal aktivitet er en vanskelig 

oppgave, men vi jobber for å få bedre sta- 

tistikker. Legger vi til grunn våre tall fra 

2005 estimerer vi at 2,4 millioner mennesker 

er ofre for menneskehandel, omkring 

halvparten av disse er barn. Vi vet 

at tallet er underestimert, medgir van de 

Glind. 

– Det vi derimot vet er at barn som er 

ofre for menneskehandel lever under 

uverdige forhold. De er fratatt alle sine 

rettigheter og blir holdt i et jerngrep av 

psykisk og/eller fysisk terror. I mange tilfeller 

blir barna også utsatt for seksuelt 

misbruk av menneskehandlerne. 

ILO definerer det som menneskehandel 

når et barn (under 18) forflyttes fra 

et sted til et annet, enten internt i landet 

eller til et annet land, inn i en situasjon 

hvor barnet utnyttes på det groveste for 

sitt arbeid (av en tredje part) og at barnets 

rettigheter brytes. Det at barnet forflyttes 

fra familie og nærmiljø setter det i 

en spesielt sårbar situasjon, og er et element 

som skiller menneskehandel fra for 

eksempel barnearbeid. 

– Rekrutteringen skjer på ulike måter, 

forklarer van de Glind. Barn kan kidnappes, 

tvinges eller lures inn i det, i noen 

tilfeller blir de også solgt av familien eller 

lurt av voksne som de stoler på. Menneskehandlerne 

er gjerne organiserte i 

kriminelle nettverk som det er vanskelig 

å slå hull på. 

afrikanske barn i faresOnen 

På grunn av usikkert tallmateriale er det 

vanskelig å si hvorvidt det er flere barn 

som er ofre for menneskehandel nå enn 

før, og hvor i verden problemet er størst. 

Ifølge ILOs rapport fra 2005 var Asia den

afGhanisTan: Flere hundre tusen barn er fordrevet fra sine hjem i Afghanistan, slik som disse barna i en leir i utkanten av Kabul. FNs høykommissær 

advarer mot at mange blir ofre for menneskehandel, tvangsarbeid eller selges som barnebruder. Foto: Scanpix. 

verdensdelen hvor flest barn ble utsatt 

for menneskehandel. I flere land med høy 

økonomisk vekst i Asia har trafficking gått 

ned, mens Sør-Asia henger etter. 

ILO mener det er grunn til å være spesielt 

observant med tanke på utviklingen 

i Afrika. Mellom 2010 og 2020 vil antall 

barn mellom 10 og 14 år øke med 27 millioner. 

Van de Glind har forsket på sammenhengen 

mellom migrasjon og menneskehandel. 

– Det trengs et enormt antall skoler og 

lærere for å møte befolkningsveksten i 

Afrika. Mange av de barna som vokser 

opp i rurale områder der det verken er 

skole eller arbeid vil trekke inn til byene. 

Barn som migrerer alene er spesielt utsatte 

ofre for menneskehandel, sier van 

de Glind. 

Andre grupper i faresonen er illegale 

flyktinger uten papirer og etniske minoriteter, 

der barna ikke en gang har fødselsattest. 

– Uten papirer, hvordan skal de da ha 

tilgang til skole eller komme inn i det offentlige 

systemet? Sørr van de Glind. 

faTTiGdOm OG kUlTUr 

Ifølge Redd Barna er menneskehandel et 

sosialt problem som i stor grad er skapt 

av fattigdom, konflikter og katastrofer. De 

melder om at barn på Haiti er blitt mer 

utsatt for menneskehandel etter jordskjelvet. 

Fattigdom er en bakenforliggende årsak 

til menneskehandel, men må ses i 

sammenheng med andre risikofaktorer, 

som for eksempel familiesituasjon. Foreldreløse, 

hjemløse og barn vokst opp i 

familier med vold, alkoholisme og seksuelt 

misbruk, er spesielt sårbare. Korrupsjon 

og forhold i lokalsamfunnet spiller 

en stor rolle. 

– En gang gjorde jeg et casestudium 

av to like fattige landsbyer i samme område. 

I den ene hadde lokalbefolkningen 

et godt samarbeid med de lokale myndighetene 

som jobbet for befolkningens 

beste. Her var ikke menneskehandel et 

problem. I den andre landsbyen var myndighetene 

korrupte og samarbeidet med 

kriminelle nettverk som drev med menneskehandel, 

forteller van de Glind. 

Også holdninger i kultur og religion 

kan forklare hvorfor menneskehandel 

med barn er mer utbredt noen steder. 

Barn fra lavkastefamilier i India er spesielt 

utsatte. I andre kulturer blir barn i 

sexindustrien sett på som et privat anliggende 

og ikke noe illegalt. 

– Nøkkelen til å bekjempe menneskehandel 

ligger i å sørge for at det ikke er 

lønnsomt, gjennom streng lovgivning og 

konfiskering av inntektene til menneskehandlerne. 

I tillegg må ulike tiltak som 

sørger for økt beskyttelse av barn slik at 

deres sårbarhet for å bli ofre for menneskehandlere 

reduseres, sier van de 

Glind. ■ 

PersPektiv 

NR. 04.2011 

51

2 

0In the right 

place at the 

right time. 

years 

Name: Charles-Arthur Pierre-Jacques 

AGE: 38 From: Canada / Norway 

Expertise: Specialist, Peacekeeping Operations 

Last assignement: Liason Officer 

UN Joint Monitoring Teams MONUSCO, 

DR Congo, August 2009 / August 2011 

NORCAP er verdens mest brukte beredskapsstyrke, og har siden 

1991 støttet mer enn 7000 oppdrag over hele verden. 850 kvinner 

og menn fra en rekke ulike yrker og nasjonaliteter utgjør styrken. De 

er klare til å reise ut til internasjonale operasjoner på 72 timers varsel. 

Charles er en av dem. 

Foto: Truls Brekke / AD: Erik Tresse

stAtsFiENDE i Fritt 

FAll: 2010 var året 

Wikileaks forårsaket et 

journalistisk jordskjelv, 

som skapte rystelser langt 

inn i det amerikanske 

diplomatiet og militæret. 

Nå, kun ett år senere, 

trues varslernettstedets 

eksistens. 

FOR ETT ÅR SIDEN hadde verdens diplomater 

hendene fulle med å rydde opp i kaoset 

WikiLeaks stelte i stand ved å lekke 

250 000 amerikanske diplomatmeldinger. 

De hemmeligstemplede dokumentene 

avslørte hva USAs ambassadører 

virkelig tenkte om verdens ledere: Russlands 

statsminister Putin ble omtalt som 

«Batman»; Frankrikes president Sarkozy 

var en «keiser uten klær»; Nord Koreas 

Kim Jong-il var en «blekfeit gamling», og 

Afghanistans president Karzai – forøvrig 

en nær partner til USA – ble karakterisert 

som »paranoid og svak». 

Tidligere samme år hadde WikiLeaks 

publisert en video av amerikanske soldater 

som skjøt på ubevæpnede irakiske 

journalister og barn fra et helikopter, 

mens de sa «Oh yeah, se på de døde jævlene.» 

Bildematerialet, i tillegg til lekkasjen 

av hemmelige militærlogger fra 

Afghanistan og Irak som avdekket kritikkverdig 

amerikansk oppførsel, forårsaket 

en solid hodepine for det amerikanske 

utenriksdepartementet. Enkelte amerikanske 

politikere krevde til og med at 

WikiLeaks’ hovedmann Julian Assange 

måtte bli henrettet, mens organisasjonens 

antatte informant Bradley Manning 

Amnesty International EttErspillEt ■ 

ble satt i isolasjon og trolig mishandlet. 

Den mektige Assange var hatet og elsket, 

og leserne i TIME Magazine kåret ham til 

Årets person 2010. 

EN SEX-SKANDALE og en hel del trøbbel senere, 

er WikiLeaks og Assange kun en 

skygge av seg selv. Den hvithårede Assange 

er dømt til å utleveres til Sverige, der 

han er etterlyst for seksuelle overgrep; 

og organisasjonen hans, som er fullstendig 

avhengig av donasjoner, er regelrett 

pengelens. Visa, MasterCard og PayPal – 

selv om de tillater pengegaver til Ku Klux 

Klan – blokkerer 95 prosent av donasjonene, 

og ignorerer at de ikke har juridisk 

grunnlag for dette. Det intense livet til 

WikiLeaks kan være på vei mot stupet, 

men organisasjonen har utvilsomt satt 

sine spor i debatten om frihet til informasjon. 

TEKST: Ragnhild Holmås 

PersPektiv 

NR. 04.2011 

53

■ verdens fattige 

To tredeler av verdens fattige bor ikke lenger i fattige land. 

Hva betyr det for framtidig uhjelp? 

Verdens fattige 

bor ikke lenger 

i Afrika 

TeksT: Grete Gaulin 

Det blir sagt om generaler at de alltid 

kjemper siste krig om igjen. Men kan 

samme kritikken rettes mot bistandsmiljøene? 

Ja, antyder økonom og fattigdomsekspert 

Andy Sumner ved det britiske Institute 

of Development Studies. I november 

i fjor la han fram studien Global Poverty 

and the New Bottom Billion, som setter 

ord på et forbløffende paradigmeskifte i 

fattigdomsutviklingen. 

Det er nemlig ikke sånn at de fattige 

bor i Afrika sør for Sahara lenger. Ei heller 

er det sånn at de bor i fattige land. To 

tredeler av alle som lever under 1,25 dollar 

dagen er nemlig borgere av såkalte 

middelinntektsland (MIC). Og mønsteret 

er det samme uavhengig av hvilke fattigdomsmål 

man legger til grunn. 

Bare 28 prosenT i afrika 

Det er en helt ny historie om fattigdom, i 

den forstand at den ikke kunne påbegynnes 

før rundt århundreskiftet. Tallene er 

helt klare: 

Hele 51 prosent av verdens 1,37 milliarder 

aller fattigste – The Bottom Billion, 

54 PersPektiv 

NR. 04.2011 

ifølge Paul Collier – bor i Sør-Asia. Resten 

fordeles på 28 prosent i Afrika sør for Sahara, 

15 prosent i Øst-Asia og stillehavsområdet, 

tre prosent i Latin-Amerika og 

Karibia, én prosent i det gamle sovjetområdet 

og to prosent i arabiske land. Det 

betyr at Sør-Asia har mer enn dobbelt så 

mange fattige som Afrika, og at åtte stater 

i India har like mange fattige (421 millioner) 

som de 26 fattigste landene på det 

afrikanske kontinentet (410 millioner). 

Går man fra geografi til status, viser 

studien at hele 72 prosent av verdens fattige 

bor i middelinntektsland, og at 61 

prosent av disse endog bor i stabile middelinntektsland. 

Bare 28 prosent av dem 

bor i lavinntektsland (LIC), hvorav 12 

prosent bor i ustabile lavinntektsland. 28 

prosent bor i konfliktfylte stater, en definisjon 

som omfatter både middelinntektsland 

og lavinntektsland. 

endreT Bilde 

Det er en dramatisk endring bare siden 

1988-1990, da man anslo at 93 prosent av 

verdens fattige bodde i lavinntektsland. 

Mer interessant er det at man ser samme 

omfordeling selv om man unntar Kina 

og India. Uten disse inne i ligningen, har 

andelen globale fattige i middelinntektsland 

økt fra syv til 22 prosent, mens den 

har falt fra 31 prosent til 28 prosent i lavinntektsland. 

Det innebærer at skiftet i 

fattigdomsbildet ikke bare skyldes at den 

økonomiske utviklingen i disse to landene 

har løftet flere hundre millioner ut av fattigdom 

– formelt, og antakelig reelt. 

I løpet av de siste tjue årene har andelen 

fattige som Kina og India har ansvaret 

for, blitt redusert fra to tredeler til om lag 

halvparten. Men først og fremst har altså 

de fattige «flyttet seg» fra fattige til rikere 

land, uavhengig av om man inkluderer 

eller ekskluderer de to. 

ressurssTerke faTTigland 

Mye av denne metamorfosen skyldes endrede 

rammer og definisjoner. I løpet av 

de siste ti årene har antall lavinntektsland 

i verden falt fra 60 til 39, mens 27 nye 

land har fått status som MIC. Fire av disse 

landene heter India, Nigeria, Pakistan 

og Indonesia, mens et femte – Kina – fikk 

denne statusen i 1999. Til sammen står de 

for nesten hele «overflyttingen» av 1,25 

dollarsegmentet fra fattige land og over 

til de langt rikere og framvoksende gigantene 

i Asia.

Dagens fattige bor med andre ord i 

land med svære faktiske og potensielle 

ressurser. Det reiser alle slags spørsmål 

knyttet til framtidig fattigdomsbekjempelse, 

uhjelp og utviklingspolitikk, mener 

Sumner. For hvordan skal verden drive 

dette arbeidet når hele problematikken 

er knyttet mer til nasjonal fordeling enn 

til fattigdom per se? 

nyTT fokus? 

I dag går det ikke særlig mye uhjelpspenger 

til de 27 nye middelinntektslandene. Likevel 

befinner to tredeler av verdens fattige 

seg her, mens halvparten bor i de to landene 

Kina og India. Det er land som scorer 

henholdsvis 41.5 og 36.8 på Gini-indeksen, 

noe som betyr at verdiene er sterkt skjevfordelt 

internt. I tillegg kommer at et land 

som India har 69 milliardærer, en økonomisk 

vekst på 9,7 prosent i 2010 og dollarreserver 

på 200 milliarder. Pluss at det har 

en tredel av verdens fattige. 

For Sumner betyr alt dette at bistandsmiljøet 

står overfor følgende dilemma: 

Skal verden bidra til å redusere fattigdommen 

der de fattige faktisk befinner 

seg, eller skal man sluse all hjelpen til en 

fattig tredel i Afrika? ■ 

fakTa og Tall 

Gini-koeffisienten måler ulikheten i verdifordelingen i et land. 0 betyr at alle 

innbyggerne har like stor inntekt og formue, mens 1 betyr at én person sitter 

på all inntekt og formue. Gini-indeksen uttrykker samme verdier i prosent. 

Tallene er hentet fra CIA World Factbook, og daterer seg fra 2007 (Kina) og 

2004 (India). Ifølge China Daily har Kina i dag en Gini-koeffisient på 0.47. 

gloBal fordeling av verdens faTTige (1.25 dollar) i prosenT; 2007-2008 

72+ + 

Middelinntektsland (MiC): 

MIC FCAS (fragile and 

conflict-affected states): 

11+ + A 

MIC NON-FCAS: 

61+ + A 

MIC minus Kina og India: 

A 28+ + A 

lavinntektsland (liC): 

72 % 28 % 

11 % 

61 % 

asia: 72 prosent av verdens fattige 

bor i dag i såkalte middelinntektsland. 

De fleste av disse landene 

finner vi i Sør-Asia og ikke i 

Afrika. Foto: Scanpix 

LIC FCAS (fragile and 

conflict-affected states): 

12+ + A 

LIC NON-FCAS: 

16+ + A 

22+ + A 

12 % 

16 % 

22 % 

kilde: Global Poverty and the New Bottom Billion, november 2010. 

PersPektiv 

NR. 04.2011 

55

■ tintin 

Samtidig som Tintin får sitt Hollywood-gjennombrudd med Steven Spielbergs 

filmatisering av «Enhjørningens hemmelighet», blir den belgiske tegneseriehelten 

stilt for retten i hjemlandet, anklaget for rasisme. 

Tintin i 

tiltaleboksen 

tekst: Birgit Vartdal, Brussels 

Er tegneserieheftet «Tintin i Kongo» rasistisk 

og bør forbys, eller er det et viktig 

historisk dokument som illustrerer det 

kolonialistiske synet på Kongo og på afrikanere 

som var vanlig på 1930-tallet? 

Det er dette spørsmålet det belgiske 

rettsapparatet skal ta stilling til denne 

høsten. Etter et utall utsettelser på grunn 

av prosedyrespørsmål, startet rettsaken 

30. september. Det er kongoleseren Bienvenue 

Mbutu Mondondo, bosatt i Belgia 

de siste 20 årene, som saksøker rettighetshaver 

Moulinsart og utgiver Casterman 

for rasisme. 

kReNkeNDe 

– De svarte blir i «Tintin i Kongo» fremstilt 

som både late og dumme. Det er de hvite 

som lykkes, sier han. 

Likevel understreker Mondondo at han 

ikke opptrer på vegne av det kongolesiske 

folket i denne saken. Han sier han 

har personlige grunner til å gå til sak mot 

verdens mest kjente belgier, den unge 

tegneseriehelten Tintin, skapt av Georges 

Remi under pseudonymet Hergé for over 

80 år siden. 

Vi møtes på en bar på Matonge, Brussels 

afrikanske nabolag, oppkalt etter en 

markedsplass i Kinshasa. Det er ikke første 

gang Mondondo møter utenlandske journalister. 

Nyheten om den kommende rett- 

56 PersPektiv 

NR. 04.2011 

saken har gått verden rundt og har lenge 

vært et samtaleemne blant tegneserieentusiaster. 

Mondondo mener at tegneserieheftet 

er en krenkelse mot det kongolesiske 

folket. Han vil ha salget stanset, men sier 

han kan godta videre salg dersom en advarsel 

blir lagt inn i forordet, slik som i 

Storbritannia. 

eGNe eRFARINGeR 

Bienvenue Mondondo forteller at foreldrene 

kjøpte «Tintin i Kongo» til ham som 

barn hjemme i Kongo. 

– De sa aldri til meg at denne tegneserien 

er rasistisk. Jeg forsto det heller ikke 

før jeg leste boken på nytt etter at jeg 

hadde gjort meg egne erfaringer med rasisme 

her i Europa, sier han. 

Som eksempel nevner han arbeidere 

under hans ordre som nekter å gjøre det 

han ber dem om fordi han er svart, vanskeligheter 

med å få leid leilighet eller 

med å få en arbeidskontrakt med lenger 

varighet enn seks måneder. 

– Det er mange som ikke lever lykkelige 

liv her i landet på grunn av rasisme. Jeg 

har opplevd at jeg ikke har tilgang på de 

samme rettighetene som andre, fordi jeg 

har en annen hudfarge. I gamle dager var 

rasistiske drap vanlig, men den rasismen 

vi har i dag er en slags moderne rasisme. 

For å takle denne formen for rasisme, må 

man prøve å påvirke holdningene til folk. 

Jeg vil vise at rasisme ikke under noen 

omstendigheter kan tolereres. «Tintin i 

Kongo» bidrar til å skape negative holdninger 

til afrikanere, mener Mondondo. 

UtsOLGt I NORGe 

«Tintin i Kongo» er hefte nummer to i serien 

«På eventyr med Tintin». I Norge har 

ikke dette heftet vært til salgs som enkeltutgave 

siden det ble utgitt første gang av 

Egmont Serieforlaget i 1990. Da heftet senere 

ble gitt ut som del av en større samling 

i 2003, var det, i følge sjefredaktør 

Svein Erik Søland, utstyrt med et forord 

som setter det inn i den rette historiske 

sammenhengen. 

Som forgjengeren, «Tintin i Sovjet», ble 

«Tintin i Kongo» først publisert som føljetong 

mellom juni 1930 og juni 1931 i barnebilaget 

i den belgiske dagsavisen «Le Vingtiéme 

Siècle». Dette var en høyreorientert 

avis drevet av den katolske kirke. Handlingen 

tar utgangspunkt i at den unge reporteren 

reiser fra Antwerpen til belgisk Kongo, 

for å rapportere hjem om situasjonen 

i landet. Endelig framme i Afrika, møter 

han ulike utfordringer med ville dyr, sinte 

innfødte og amerikanske skurker som vil 

starte diamantsmugling fra landet. 

Eksemplene på hvordan kongoleserne 

blir latterliggjort er i følge Mondondo mange. 

En av sekvensene som har vært mest 

kritisert, beskriver hva som hender når 

Tintin får i oppdrag å undervise i geografi

PersPektiv 

NR. 04.2011 

57

■ tintin 

ved en lokal skole: «Kjære venner», sier 

han til de kongolesiske barna. «I dag skal 

jeg fortelle dere om landet vårt: Belgia.» 

Det er koloniherren som er på besøk. I den 

nye fargelagde versjonen av «Tintin i Kongo», 

som kom i 1946, fjernet Hergé de kolonialistiske 

referansene og geografitimen 

ble byttet ut med en mattetime. Men dette 

gjorde saken ikke så mye bedre, mener 

Mondondo. Holdningene er fremdeles nedlatende: 

«Hvem kan fortelle meg hvor mye 

to pluss to er? Ingen?» spør Tintin. 

FORsØkt stANset FØR 

Rasismeanklagene fra Mondondo i Belgia 

er ikke de første mot dette tegneserieheftet. 

På grunn av det kontroversielle 

innholdet, nølte engelske utgivere lenge. 

Først i 1991 kom heftet ut der, som den siste 

i serien «På eventyr med Tintin». Men 

i 2007 ble salget forsøkt stanset av Kommisjonen 

for raselikhet (Commission for 

Racial Equality). Dette førte til at «Tintin 

i Kongo» nå blir solgt med en advarsel i 

forordet om at noe av bokens innhold kan 

være krenkende. Samtidig ble boken i 

noen butikker flyttet fra hyllene med barnebøkene 

til voksenbøkene. 

Tegneserieskaperen selv kalte på sine 

eldre dager dette tegneseriealbumet for 

en ungdomssynd og unnskyldte seg med 

at han lå under for de samme fordommer 

som det borgerlige miljø han levde i. 

«Det var 1930, og det eneste jeg kjente til 

Kongo var hva jeg hadde hørt folk fortelle: 

Negrene er som store barn... Så heldig 

for dem at vi er kommet! osv. Og så tegnet 

jeg disse afrikanere ut fra disse forutsetningene 

og i den faderlige beskyttende 

■ ■ Man kan ikke 

sensurere boken, 

for da burde man 

sensurere 99 

prosent av alle 

publikasjoner om 

Kongo og Afrika fra 

denne tiden. 

ZANA etAmbALA, Kongolesisk historiker, som 

underviser ved universitetet i Leuven. 

58 PersPektiv 

NR. 04.2011 

ånd som hersket på den tiden i Belgia», 

sier han i Benoît Peeters biografi: «Hergé 

– boken om Tintin og hans skaper». 

mOt seNsUR 

I påvente av at saken blir avgjort i rettsvesenet, 

ønsker ikke rettighetshaver Moulinsart 

å kommentere søksmålet overfor 

Perspektiv. Men i retten benektet, i følge 

avisa Le Soir, selskapets advokater beskyldningene 

fra Mondondo om rasisme 

og sa at «Tintin i Kongo» bare reflekterer 

den tidsånden som hersket da den ble 

skapt. Advokatene uttalte at de ville avvise 

alle forsøk på å forby tegneserieheftet 

eller påbud om å innlemme en advarsel 

til leseren i forordet. I tillegg ville de kreve 

15 000 euro i erstatning fra saksøker. 

Heller ikke direktør for tegneseriemuseet 

i Brussel, Willem de Graeve, mener 

salget bør stoppes. 

– Å forby bøker er en farlig vei å gå, mener 

han. De Graeve ønsker heller ikke at 

boken skal selges med en advarsel. - Det 

vil være å undervurdere leserne etter min 

mening. Alle lesere, til og med barn, vil 

forstå at dette er en humoristisk bok. Jeg 

mener likevel at boken inneholder stereotyper 

som kan bli sett på som rasistiske i 

dag og bør unngås. Men Hergé var ingen 

rasist. Hans formål var å skape underholdende 

historier. Samtidig var han et barn 

av sin tid. I dag, fordi vi har både internett 

og TV, er det lettere å skape seg et balansert 

verdenssyn, men på den tiden da Tintin 

i Kongo ble skapt, var dette vanskelig. 

Hergés eneste kilder var gjerne historiene 

folk fortalte da de kom tilbake til Belgia etter 

å ha besøkt landet, forteller han. 

Selv ikke Senteret for like muligheter og 

mot rasisme i Belgia (Centre pour l'égalité 

des chances et la lutte contre le racisme) 

ønsker å samarbeide med Bienvenue 

Mbutu Mondondo om denne saken. 

Koordinator i avdelingen for diskriminering, 

Patrick Charlier, sier at de er uenige 

med Mondondo i at «Tintin i Kongo» 

bryter belgisk lov på området. 

– Dette vil likevel ikke si at tegneserieheftet 

«Tintin i Congo» ikke formidler et 

fordomsfullt, paternalistisk og kolonialistisk 

syn på kongoleserne. Men når vi 

ikke ønsker å støtte Mondondo, er det 

også fordi vi mener det er mange andre 

saker som fortjener høyere prioritet. For 

eksempel saker der du har å gjøre med 

folk som er blitt direkte offer for rasistisk 

diskriminering, gjennom vold eller andre 

kriminelle handlinger, sier Charlier. 

sAksØkeR tINtIN: Bienvenue Mbutu Mondondo er opprinnelig 

for den negative holdningen mange har til svarte mennesker i B 

FÅR sYmPAtI 

Men i Frankrike får Mondondo støtte fra 

den franske anti-rasistiske organisasjonen 

CRAN (Conseil Representatif des Associations 

Noires). 

– Ja, vi har bestemt oss for å gi vår støtte 

til Mondondo i denne saken. Selv om vi 

ikke er enige om alle de grunnleggende 

spørsmålene rundt rettsaken, så forstår 

vi hvorfor han har bestemt seg for å gå til 

dette ekstreme skrittet. Vi er ikke for sensur, 

fordi «Tintin i Kongo» er et uerstattelig 

vitnemål fra en tid som vi har lagt 

bak oss og som er en del av historien til 

både Frankrike og Belgia. Likevel ønsker 

vi at man skal gripe denne muligheten 

til å lære spesielt de unge hva rasisme er. 

Vi støtter derfor kravet om et forord som 

setter disse karikaturene av kongoleserne 

inn i den rette historiske sammenhengen, 

og forstår ikke hvorfor Casterman og 

Moulinsart er så sterkt imot dette. Dette 

er ikke en rettssak mot Tintin eller Hergé. 

Men vi ønsker ikke at det i dag skal være 

mulig å publisere slike stereotyper uten 

at en tar noe som helst ansvar for hvilke 

holdninger man da risikerer å skape, sier 

Patrick Lomés, som er president i CRAN. 

Hos Mondondos landsmenn i Belgia fin

fra Kongo, men har vært bosatt i Belgia de siste 20 årene. Han hevder at tegneserien om Tintin er delvis ansvarlig 

elgia. Foto: Birgit Vartdal. 

ner man også sympatisører. I et intervju på 

TV Brussel i forbindelse med jubileumsfeiringen 

for Kongos uavhengighet i fjor, legger 

Henri Mova Sarkinyi, Kongos ambassadør 

til EU og Benelux, ikke skjul på at han 

mener tegneserieheftet levner kongoleserne 

liten ære. Men han synes likevel det er 

problematisk å forby heftet: 

– Vi bør ikke dømme en tidsepoke som 

er forbi med nåtidens argumenter. Det blir 

alt for enkelt for oss som har opplevd en 

utvikling, men man bør kanskje sette historien 

inn i rette sammenheng, for eksempel 

ved å innlemme en introduksjon som forklarer 

de mer eller mindre injurierende karakteristikkene 

i boken. På den måten kan 

det negative bildet bli modifisert og man 

får en sunnere lesning, sier han. 

GRAtIs RekLAme 

Den kongolesiske historikeren Zana Etambala, 

som underviser ved universitetet i 

Leuven, er langt på veg enig. 

– Man kan ikke sensurere boken, for da 

burde man sensurere 99 prosent av alle 

publikasjoner om Kongo og Afrika fra denne 

tiden. Hele tidsånden i Europa var kolonialistisk 

og rasistisk. Europeerne så på seg 

selv som et overlegent folk. Om noen had- 

de uttrykt seg sånn som Hergé gjør i dag, 

hadde det vært noe annet, mener han. 

Etambala mener rettsaken er bortkastet 

energi. - Man må se framover og ikke tilbake. 

Det dumme med denne rettsaken er at 

den vil gi dette tegneserieheftet gratis reklame, 

og flere vil kjøpe det. Derfor prøver jeg 

heller å benytte anledningen til å forklare 

mine studenter hva kolonialisme og rasisme 

er. Bare på den måten kan man hindre 

at slike holdninger får utvikle seg igjen. 

Dette er tiltak som ligger innenfor det 

saksøker Bienvenue Mbutu Mondondo 

også kan godta. 

– Vel, i begynnelsen ville jeg stoppe boken, 

men da jeg så reaksjonene som kom, 

tenkte jeg at man bør utnytte denne saken 

til å lære folk hva rasisme er. Hvis 

ikke boken blir stanset, bør man i alle fall 

få en belgisk og en kongolesisk historiker 

til å skrive en innledning sammen og setter 

tegneserieheftet inn i en større sammenheng. 

Belgia oppfører seg som om de 

var turister i Kongo. Hvis ikke Belgia integrerer 

sin koloniale fortid i undervisningen 

på skolen og i sin kultur, så vil den alltid 

ligge der som et problem, mener han. 

Dom i saken er ventet i midten av februar 

neste år. ■ 

beLGIA I kONGO 

I 75 år, fra 1885 til 1960, var Kongo 

under belgisk herredømme. I de første 

23 årene, som Fristaten Kongo, 

personlig koloni under Kong Leopold 

II. Under dekke av at han ville befri 

befolkningen fra arabiske slavedrivere 

og innføre kristendommen i 

landet, skaffet kongen seg en privat 

koloni i Afrika, Fristaten Kongo, der 

han tjente store penger på elfenben 

og gummi. Varene ble hentet ut ved 

hjelp av grusomme metoder. Blant 

annet skal han ha igangsatt masseavkutting 

av hender og føtter på 

slaver som ikke produserte nok av 

varene belgierne hadde pålagt dem 

å levere. Selv satte han aldri sine ben 

i landet. Men rapporter om gjentatte 

overgrep mot lokalbefolkningen 

nådde til slutt Europa og ledet opp til 

en internasjonal protestbevegelse. I 

1908 grep regjeringen inn og Leopolds 

privateide slavestat ble omgjort 

til en belgisk koloni med parlamentarisk 

innsyn, som først i 1960 fikk sin 

uavhengighet. 

HeRGé OG tINtIN 

Den belgiske tegneserieskaperen og 

forfatteren Hergé, mest kjent for serien 

Tintin, het egentlig Georges Prosper 

Remi. Han ble født i 1907 og 

døde i 1983. I alt laget han 23 Tintin-album 

fra 1929 til 1976. Et 24. 

ufullført album ble utgitt etter hans 

død. Som tegner var Hergé en stilskaper 

i europeisk tegneseriekunst, 

først og fremst gjennom Tintin-seriens 

strengt realistiske, minutiøst utformede 

bakgrunnstegninger. Tintin 

har vært filmatisert flere ganger, første 

gang i 1947. Årets film, laget av 

Steven Spielberg, er basert på de tre 

albumene «Krabben med de gyldne 

klør», «Enhjørningens hemmelighet» 

og «Rakcham den Rødes skatt». 

seNsUR I LItteRAtUReN 

NRKs Barnetimen for de minste endret 

i 2006 Astrid Lindgrens bok, 

slik at Pippis pappa ikke lenger var 

omtalt som «negerkonge», men «sydhavskonge». 

Etter den påfølgende 

debatten valgte Thorbjørn Egners familie 

å trekke «Visen om vesle Hoa» 

der han forteller om «en liten negergutt» 

fra sangboka «Kaptein Sorte 

Bill og 40 andre kjente Egner-viser». 

I 2011 valgte det amerikanske forlaget 

NewSouth Books å fjerne alle 

nigger-ordene i Mark Twains «Huckleberry 

Finn» og erstatte dem med 

ordet slave. 

Kilder: De Morgen, Le Soir, Dagbladet 

og Store norske leksikon. 

PersPektiv 

NR. 04.2011 

59

n NORGE I VERDEN 

n n Vi vil ta til orde for at man gradvis letter 

sanksjonene, men selvsagt i takt med at den 

positive utviklingen fortsetter. 

MiLJØ- OG UtViKLiNGsMiNistER ERiK sOLHEiM kommenterer Norges forhold til Myanmar (Burma). Kilde: NTB 

POPULÆR VÅPENKUNDE: Libyas styrtede diktator, Muammar Gaddafi, var en populær kunde for både 

norske og andre vestlige våpenselgere. Foto: Scanpix. 

fN 

Norsk nei til FN-styrker 

Norge har siden 2006 sagt nei 

til 20 av 25 forespørsler fra FN 

om militært personell. 

FNs spesialrepresentant 

i Sør-Sudan, Hilde Frafjord 

Johnson, sier til Bistandsaktuelt 

at hun er skuffet over at 

de rødgrønne ikke prioriterer 

bidrag til FN-operasjoner 

høyere. 

Det var FNs forespørsel til 

denne operasjonen Norge sa 

60 PersPektiv 

NR. 04.2011 

nei til i begynnelsen av september 

i år. For øyeblikket ser 

det ut til at heller ingen andre 

vestlige land er villige til å bidra 

med soldater. 

I Soria Moria 1, fra desember 

2005, heter det blant annet: 

«Regjeringen vil trappe 

opp den norske sivile og militære 

deltakelsen i FNs fredsbevarende 

arbeid, med særlig 

vekt på Afrika.» 

Libya 

Norsk våpenstøtte 

til Gaddafi 

NORsK bistaND 

Mangler menneskerettighetskrav 

Norsk bistand mangler et 

overordnet system for å sikre 

at menneskerettigheter blir en 

prioritert del av samarbeidet 

med mottakerlandene. Det viser 

rapporten «Evaluation of 

Norwegian Development Cooperation 

to Promote Human 

Rights», som er utarbeidet av 

Scanteam på vegne av Norad. 

I følge Bistandsaktuelt er rapporten 

kritisk til at det ikke fin- 

Norsk UD ga høsten 2009 tillatelse 

til eksport av et norsk utviklet 

dataprogram som skulle styrke 

Gaddafis elitebrigade. 

I følge Aftenposten var programvaren, 

som er utviklet av det norske selskapet Teleplan 

Globe, en del av et britisk kommunikasjonssystem 

som skulle eksporteres 

fra Storbritannia av General Dynamics UK. 

Gaddafi hadde bestilt utstyret for å oppgradere 

stridsvognene til den såkalte Khamis-brigaden, 

som var Gaddafis viktigste 

våpen i forsøket på å slå ned opprørshæren. 

Leveransene ble imidlertid stoppet 

noen uker før norske jagerpiloter gikk 

på vingene for å tilintetgjøre de samme 

stridsvognene som skulle oppgraderes 

med norsk teknologi. 

– Dersom norske myndigheter visste at 

Khamis-brigaden var sluttbruker for militært 

materiell, synes jeg det var ansvarsløst 

å tillate eksport av det, sier Midtøstenforsker 

Kjetil Selvik. 

Avdelingsdirektør ved seksjon for eksportkontroll 

i UD, Jan Bugge-Mahrt, viser 

til taushetsplikten og ønsker ikke å kommentere 

eksporten overfor Aftenposten. 

nes en systematisk mekanisme 

for å rettighetsbasere det generelle 

utviklingssamarbeidet ved 

å henvise til samarbeidslandenes 

traktatforpliktelser. Menneskerettigheter 

er heller ikke 

nedfelt i UDs tildelingsbrev til 

ambassadene som forvalter bistanden. 

Norge har gitt 10 milliarder 

kroner i bistand for å 

fremme menneskerettigheter i 

løpet av ti år fram til 2009. 

Foto: SV

10 000 

UNEscO 

Norge støtter 

palestinerne i FN 

Norge stemte for vedtaket om 

å gi den palestinske selvstyremyndigheten 

fullt medlemskap 

i UNESCO. 

FNs kulturorganisasjon er den første av 

FN-organisasjonene som har gitt palestinerne 

fullt medlemskap på linje med 

andre stater, etter at palestinernes president 

Mahmoud Abbas i september i år leverte 

en søknad om å bli fullverdig medlem 

i FN. 

I følge NTB var Norge blant de 107 landene 

som 31. oktober stemte for vedtaket. 

– Gjennom vår stemmegivning bekrefter 

vi at de palestinske forventningene og behovene 

når det gjelder beskyttelse av deres 

nasjonale kulturarv, er legitime, sier utenriksminister 

Jonas Gahr Støre. 

Norske myndigheter understreker at 

støtten til palestinernes UNESCO-medlemskap 

ikke er noen formell norsk anerkjennelse 

av Palestina som stat. 

USA, som skulle bevilge 60 millioner dollar, 

omkring 330 millioner kroner, til FNs 

kulturorganisasjon i november, svarte med 

å stoppe all økonomisk støtte til UNESCO. 

DR KONGO 

Norge sletter Kongo-gjeld 

Regjeringen har vedtatt å slette 

all gjeld til Den demokratiske 

republikken Kongo. Dette 

utgjør omlag 143 millioner kroner 

og følger opp et internasjonalt 

vedtak om gjeldssletting. 

Verdensbanken har også 

gått med på å slette 79 milliarder 

kroner av Kongos statsgjeld. 

Aldri før har Verdensbanken 

og Det internasjonale 

pengefondet (IMF) slettet så 

mye gjeld siden det globale 

gjeldsslettingsprogrammet 

ble lansert i 1996. 

I følge Utenriksdepartementet 

ble gjelden til Norge 

slettet uten at noe annet budsjett 

ble belastet og gjeldsslettingen 

har derfor ikke gått utover 

u-hjelpen til andre land. 

I følge FNs levekårsundeersøkelse 

ligger Konge på sisteplass. 

ViL sØKE asyL i ÅR 

De ni første måneDene 

i år søkte 6 900 personer 

asyl i norge, ifølge 

statistikk fra UDi. Det 

er 7 prosent færre enn i 

samme perioDe i 2010. 

HELLas 

Norsk asyl-hjelp til Hellas 

Norge bevilger 150 millioner 

kroner for å støtte flyktning- 

og asylpolitikken i det kriserammede 

Hellas, som sliter 

med å håndtere den voldsomme 

strømmen av flyktninger 

som kommer over landets 

grenser. Samtidig som Hellas 

kjemper mot gigantiske økonomiske 

problemer, tyder lite 

på at flyktningbølgen vil avta. 

Landet har ikke et egnet ap- 

7 % 

FÆRRE 

ASYLSØKERE 

TIL NORGE I 

2011 

UNEscO: Palestinernes utenriksminister, Riyad al-Malki, er fornøyd med at palestinerne har lykkes 

med ytterligere aksept i FN. Foto: Scanpix. 

parat for å ta imot immigrantene. 

I følge VG er ett av målene 

til den norske regjeringen å 

stoppe de tallrike bruddene 

på menneskerettigheter og internasjonale 

regler. 

- Manglene er betydelige. 

Situasjonen vi nå stor overfor 

kan ikke fortsette, sier statssekretær 

Pål K. Lønseth i Justisdepartementet 

til VG. 

PersPektiv 

NR. 04.2011 

61

20 spørsmål 

HVIlkET FlAGG ER DETTE?

■ ■ Det representerer en trussel mot ytringsfriheten, 

når kritiske stemmer i samfunnet bringes til taushet 

på denne måten. 

AFTENPOSTEN kommenterer på lederplass hvordan Visa og andre kjente betalingsselskaper nekter å 

formidle betalinger til Wikileaks, som er totalt avhengig av frivillige bidrag fra publikum. 

CAPE TOWN: er også kjent som Kappstaden og er med sine rundt 3 millioner 

innbyggere den tredje mest folkerike byen i Sør-Afrika. Byen er 

også sete for den sørafrikanske nasjonalforsamlingen. 

Foto: Andres de Wet/Wikimedia. 

BOk-INTERVjUET 

TOMM KRISTIANSEN 

«Cape Town – I regnbuens tid» 

I denne boken gjør Tomm Kristiansen det 

han kan aller best, fortelle historier fra 

Afrika. Leserne blir med på tur til hans 

andre hjem: Cape Town i Sør-Afrika. 

– Jeg hadde så mange historier å fortelle. 

Stadig traff jeg folk i Cape Town som 

var der for å spille golf eller drikke vin eller 

begge deler. Noen visste knapt hvor 

de var, og de entusiastiske ville høre alle 

mine fortellinger om hva som skjedde i 

denne byen. Gatene er fulle av historie, 

forteller Tomm Kristensen. 

Leseren får ta del i maten, vinen, musikken 

og litteraturen. Dette er en kulturhistorisk 

reiseskildring der politikk og 

geografi står sentralt. Cape Town inneholder 

også historien om menneskets 

vugge og slaget om apartheid. 

Han blir aldri lei av å fortelle historier 

fra Afrika. 

– Hvem gjør vel det? De historiene jeg 

har kommet over, og levd i og med er 

dertil så fantastiske, så såre, grusomme, 

flotte og rørende at jeg sitter med tårer i 

øyenkroken hver gang jeg gjenforteller 

dem. 

Kristensen mener at nordmenns forståelse 

av Afrika har endret seg siden første 

gang han satte sin fot på kontinentet. 

– Jeg har hatt mange lesere som har 

fått både ord som mangfold og rikdom 

knyttet til Afrika. Mange har også reist til 

Afrika og oppdaget at den generelle elendighetsbeskrivelsen 

mediene leverer er 

ufullstendig. Journalister er vel de siste 

som vil oppdage at Afrika er bedre enn 

sitt rykte. 

FORlAG: Cappelen Damm 

KULTUR OG MEDIA ■ 

BOkTIPSET 

«The fall of 

public man» 

Forfatter: Richard Sennett 

Utgivelsesår: 2003 

Forlag: Penguin 

BOkTIPSET: 

Anne-Cecilie Kaltenborn, 

ny leder i Leger 

Uten Grenser. 

Boken skildrer 

hvordan livet 

blir frarøvet gleden 

av å sameksistere 

med 

sine medborgere. 

Forfatteren 

beskriver hvordan 

fremmede 

er blitt truende 

mot ens eget 

privatliv, hvordan stillhet og observasjon 

er blitt den eneste måten å være 

en del av samfunnet på, samt retten individet 

mener å ha til å få være i fred i 

det offentlige rom. Noe forfatteren mener 

gjør at vi som mennesker blir mer 

og mer selvsentrert. 

– Jeg leste den da jeg studerte idéhistorie. 

Den ga meg selvinnsikt og samfunnsforståelse. 

Er man interessert i 

menneskers tankesett og mentalitetsendringer, 

politikk og media, er denne 

boken en gullgruve, forteller Kaltenborn. 

Hun mener at det kanskje ikke akkurat 

er boken som gir avkobling i julestria 

eller romjula, men absolutt en 

bok hvis man ønsker noe å tygge på. 

PersPektiv 

NR. 04.2011 63 

Illustrasjon: Wikileaks

sKråBlIKK 

MED kOMIkER DAG SØRÅS 

pilotløs strategi 

Under fjorårets middag for journalister som dekker det Hvite Hus 

vitset Barack Obama om at døtrene hans var forelsket i ungdomsbandet 

The Jonas Brothers, som selv var gjester under sammenkomsten. 

Presidenten kunne informere at om de skulle prøve seg 

på døtrene hans, hadde han to ord til dem: «predator drones». 

Med tanke på at droner har drept hundrevis av barn akkurat like 

uskyldige som Obamas døtre, er det en passende hyllest til vår patologiske 

dyrking av makt at hans smakløse banalitet gikk nærmet 

upåaktet hen. 

TIl SAMMENlIGNING kom det nok av kritikk da George W. Bush under 

et liknende arrangement noen år tidligere lo mens han lette etter 

irakiske masseødeleggelsesvåpen under sofaen på kontoret sitt. 

Budskapet er tydelig: krigen i Irak bør ikke vitses med, fordi den 

også førte til at vestlige mennesker mistet livet, mens Obamas droneangrep 

utelukkende dreper folk uten betydning. I disse dager 

starter for øvrig rettssaken mot 38 demonstranter som i april ble 

arrestert i den amerikanske byen Syracuse under en aksjon mot en 

flybase som sender droner til Afghanistan. De må stå til rette for å 

ha utvist den type borgerplikt og moral som Obama sårt trenger. 

Vinnersjanse toppremie: 1:500 000 

kOMIkER DAG SØRÅS har skråblikk på verden og bidrar til nye perspektiver. 

I BOkEN WIRED FOR WAR beskriver P.W. Singer hvordan det som engang 

var fascinerende fiksjon i filmer som The Terminator nå kan 

bli en realitet på fremtidens slagmarker. Droner er bare en komponent 

i en stadig mer avansert høyteknologisk militærindustri 

som i fremtiden kan føre til at de med mest makt og overtak ender 

opp med å risikere lite annet enn maskineri i voldelige konflikter. 

Og dette vil gi effekter, da det er et trist faktum at det er lettere å 

mobilisere folk mot krig om deres egne landsmenn risikerer livet 

i konflikten. Og selv et nøytralt tidsskrift som Scientific American 

har stilt spørsmålstegn ved om personene som sitter i Nevada ørkenen 

og styrer droneangrep på andre siden av kloden ikke selv 

er legitime militære mål, når de kjører hjem fra jobben for å hjelpe 

ungene med leksene. 

OM jONAS-BRØDRENE FAkTISk BlE DREPT i et droneangrep, fordi de 

tilfeldigvis befant seg i nærheten av en person som amerikanske 

myndigheter så det fortrinnsmessig å myrde, så ville omsider flere 

enn demonstrantene i Syracuse fått øynene opp for realiteten bak 

landets tilnærming til uskyldige i land som Pakistan, Afghanistan 

og Jemen. Og da USA allerede har våpen oppkalt etter indianerstammen 

Tomahawk, så er det vel bare et spørsmål om tid før vi 

får en drone med navn Waziristan. 

Nytt Flax-lodd med 

10 vinnersjanser 

til deg og støtte til 

humanitære 

organisasjoner. 

Norsk Tipping har inngått et samarbeid med humanitære 

organisasjoner i Norge om å tilby spill der overskuddet 

øremerkes humanitære formål. Det første på markedet 

er skrapeloddet VinnVinn, der man spiller med hjertet og 

vinner ved å skrape frem et eller fl ere hjerter. Du har 10 

vinnersjanser og kan vinne opptil 500 000 kroner – altså en 

vinn-vinn situasjon for både deg og humanitært hjelpearbeid.

Diplomaten 

I snart 50 år har ETA kjempet for baskisk uavhengighet med vold og terror. 

Mange uskyldige liv er ødelagt. Nå har ETA lagt ned våpnene. 

Historisk høst i Spania 

FRykTEN FOR TERROR OG VOlD, truslene, hatet, 

ofrene og deres familier har satt dype spor i 

Baskerland og i Spania. Ikke noe tema i spansk 

politikk er mer følelsesladd enn den baskiske 

venstrenasjonalismen, deres kamp for uavhengighet 

og den militære terrororganisasjonen 

ETA. I Baskerland har konflikten lenge satt baskere 

opp mot baskere. 

NæRMERE 900 MENNESkER ER DREPT i ETAs terroraksjoner, 

men de siste årene har normaliteten 

gradvis kommet tilbake. ETA har mistet både 

styrke og støtte, organisasjonen har overholdt 

sin ensidige våpenhvile, utpressingen av baskiske 

foretningsfolk er opphørt og etter vårens 

lokalvalg fikk den venstrenasjonalistiske alliansen 

Bildu politisk makt i flere baskiske kommuner. 

I disse kommunene skal venstrenasjonalister 

nå levere på «vann og kloakk» etter 

demokratisk seier i valg. 

PÅ TROSS AV FREDlIG UTVIklING har frykten for ETA 

aldri sluppet taket. Politikere, foretningsfolk, 

politi og dommere har stadig livvakter. Når jeg 

som ambassadør har besøkt Baskerland er også 

jeg blitt fulgt av sikkerhetsvakter, noe det forhåpentligvis 

snart blir slutt på. Det den store 

majoriteten baskere – og spanjoler – har ventet 

på skjedde i oktober. ETA erklærte betingelseløst 

at organisasjonen oppgir sin væpnede 

kamp. Prosessen fram mot denne erklæringen 

var lang. Forhandlinger som har brutt sammen, 

effektivt politiarbeid og sikkerhetssamarbeid 

mellom Frankrike og Spania. Et siste utløsende 

skritt var Gro Harlem Brundtland med på tre 

dager før erklæringen kom. 

I SAN SEBASTIAN DElTOk GRO sammen med blant 

andre Kofi Annan på en konferanse der et knip- 

pe tidligere internasjonale ledere ba ETA legge 

ned våpnene. En kontroversiell konferanse i 

Spania. Gro fikk kraftig pepper i deler av pressen 

her, men nå, etter erklæringen, har det stilnet 

betraktelig. Likevel er reaksjonene stadig 

delte. Flertallet – begge Spanias store politiske 

partier, baskiske representanter og de fleste 

kommentatorer er enige om at erklæringen representerer 

et vannskille. Men mange stoler 

stadig ikke på ETA, krever at organisasjonen 

unnskylder seg overfor terrorofrenes familier 

og leverer inn sine våpen. Støttespillerne til 

ETA krever på sin side at den spanske stat kommer 

organisasjonen i møte, letter på soningsvilkårene 

til ETA-innsatte og innleder forhandlinger 

med ETA om konfliktens konsekvenser. Det 

meste har imidlertid vært stilt i bero etter ETAs 

erklæring på grunn av valgkamp. Det var nasjonale 

valg i Spania 20. november – og ny regjering 

er ikke på plass før nærmere jul. 

NOE HAR IMIDlERTID ENDRET SEG allerede. Kampen 

mot ETA og terroren har tidligere vært et hett 

tema i spanske valgkamper. Slik var det ikke i 

år. I ulike målinger rangeres ETA og terroren 

nå langt ned på listen over nasjonens viktigste 

utfordringer. Den økonomiske krisen Spania 

er inne i – med langt over 20 prosent arbeidsløshet 

– er en del av forklaringen. Men noe er 

skjedd. Frykten er i ferd med å slippe taket. 

Sårene er ikke grodd, men håpet i Baskerland 

er endelig at politikken og dialogen vil ta over 

- for godt. De neste par årene vil vise om dette 

stemmer. ■ 

TORGEIR lARSEN er 

Norges ambassadør 

i Spania. 

■ ■ 

Noe er skjedd. 

Frykten er i ferd 

med å slippe 

taket. 

I hvert nummer av PERSPEKTIV 

skriver norske ambassadører hjem. 

Innleggene er også publisert på 

Regjeringens bloggsider: 

www.regjeringn.no/norgeiverden 

PersPektiv 

NR. 04.2011 

65

TAKK FOR HJELPEN! 

www.speideraksjonen.no || www.speiding.no 

Tusenvis av speidere over hele landet er involvert når Norges 

speiderforbund i samarbeid med Flyktninghjelpen arrangerer 

den årlige Speideraksjonen. Under årets aksjon ble det samlet 

inn over 1,4 millioner kroner til Flyktninghjelpens arbeid for 

utdanning i Liberia. 

Vi ønsker å takke alle som bidro i årets aksjon, og håper enda 

flere vil bidra når speidere nok en gang arrangerer Speideraksjonen 

23.–29. april 2012. Gjennom Speideraksjonen viser 

speidere selvstendighet og at de aktivt tar ansvar. Interessert i å 

vite mer om speiding? På speiding.no kan du lese mer om oss. 

Fordi vi 

bryr oss!

BEDRIFTSGAVER SOM 

GIR HÅP OG GLEDE 

FOR DE SOM 

TRENGER DET MEST 

I dag er det 22 millioner barn 

på flukt fra krig og konflikt. 

Flyktninghjelpen hjelper over 

3 millioner flyktninger hvert år. 

Kjøper du julegaver fra oss, 

er du med og hjelper. 

sterk– engasjert 

solidarisk– profesjonell

Foto: Linda Gresslien/NRC 

AKKURAT NÅ eR deT 22 millioNeR bARN pÅ flUKT fRA KRig 

Send sms ‘fadder’ til 1960 i dag. 

Se Artistgalla på TV2 lørdag 17. desember.

Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template ?