Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

flyktninghjelpen.no

Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

ISSN 1891-2230 RETUR

UKE 4

Et utEnriksmagasin fra flyktninghjElpEn 04/2011 kr. 79

krigens tapere

PERSPEKTIV har laget regnskapet som viser

hvem som er krigens desidert største taper.

ANGELINA JOLIE

Humanitær

superstjerne

AL JAZEERA

Troverdig

nyhetskonkurrent


UNN BEDRIFTEN

DIN SKADEOPPGJØR

SLIK DET

BURDE VÆRE.

Det aller viktigste med en forsikring er det som skjer etter at en skade har skjedd. Hvordan du blir møtt

av forsikringsselskapet, hvor smidig det fungerer, og hvor raskt du kan få i gang virksomheten igjen. Det

er dette som er vår spesialitet, skadeoppgjør slik det burde være:

1. Du melder enkelt fra om skaden på vår hjem ­

me side (vil du heller ringe, går det selvfølgelig

like bra).

2. Vi tar over ansvaret. Vi løser mer enn halvparten

av alle saker innen 24 timer, og ved

en større skade er vi på plass innen tre timer.

Dessuten får du en egen kontakt person som

tar hånd om saken din hele veien.

www.if.no/bedrift

02400

3. Vi kontakter de spesialistene du trenger og

sørger for at de kommer til deg. Ettersom vi tar

hånd om flere skader enn noen andre (1,4 millioner

i året) har vi skaffet oss bransjens aller

beste partnere.

4. Du får hele tiden informasjon om hva som

skjer og kan konsentrere deg om bedriftens

egentlige virksom het i ro og mak.


Innhold 0411

PERSPEKTIV – ET uTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN

10 intervjuet:

jAn eGeLAnD

Jan Egeland er tilbake på barrikadene.

som leder for

Europakontoret til Human

Rights Watch.

24 profiLen:

AnGeLinA joLie

36

Holliwood-stjernen forteller

til PERSPEKTIV om sine ti år i

tjeneste som ambassadør for

FNs høykommissær for flyktninger

(UNHCR).

32 coLomBiA

Visepresident Angelino

Garzón lover nye takter i intervju

med PERSPEKTIV.

AL jAZeerA

Kanalen fremstår som en troverdig

nyhetsformidler og er

blitt unnværlig for vestlige

politikere og nyhetskonsumenter.

46 ArGentinA

Juntaens tidligere ledere

fremstilles for retten og må

svare for drap og kidnapping

av barn.

56

tintin pÅ

tiLtALeBenKen

Den belgiske tegneseriehelten

stilles nå for retten i hjemlandet,

anklaget for rasisme.

12 BArn i KriG

Når regjeringer og opprørsgrupper sloss om makt og landområder,

er det barna som blir de store taperne.

PersPektiv

NR. 04.2011

3

Foto: Scanpix


Leder

Barna = krigens tapere

n I vår tid gjør vi opp regnskap for det

meste, enten det dreier seg om finanskrisens

sviende tap, milliarder av kroner verden

har brukt på å bekjempe terror eller

erstatningsbeløpene etter 22. juli.

PERSPEKTIV har sett på hvordan vår tids

kriger og væpnede konflikter rammer

barn og satt opp et regnestykke. Svaret er

at barna er de store taperne. Her er noen

av fasitsvarene for de ti siste årene.

• 2 millioner barn drept.

• 6 millioner barn alvorlig skadde.

• Én million foreldreløse barn.

• Nærmere 300 000 barnesoldater.

• 28 millioner barn nektes skolegang.

• 20 millioner barn på flukt.

n Til tross for at verden blir fredeligere

og færre sivile blir drept i krig, er det de

sivile, og særlig barna, som betaler den

høyeste prisen. Dette skyldes i stor grad

at krigens karakter er endret. Hensynet

til sivile står svakt, og i noen tilfeller blir

sivile legitime mål. Selv FN, Røde Kors og

humanitære hjelpeorganisasjoner blinkes

ut som militære mål, som for eksempel

Afghanistan, som er verdens farligste

land for hjelpearbeidere. 29 hjelpearbeidere

ble drept og 71 kidnappet i Afghanistan

i fjor.

n FN spesialrepresentant for barn i væpnede

konflikter, Radhika Coomaraswamy,

kom så sent som i august i år med en rapport

hvor hun tegner et dystert bilde av situasjonen:

Stadig flere barn blir rekruttert

til å tjenestegjøre i ulike opprørsstyrker,

bruk av nye våpentyper rammer i stor

grad barn, økte krigshandlinger i boligområder,

utstrakt bombing med fly i stor

høyde, bruk av droner, bruk av såkalte

night raids, uproporsjonal bruk av våpen

samt fengsling og avstraffing av barn som

knyttes til væpnede grupper.

4 PersPektiv

NR. 04.2011

n Utdanning i krigs og konfliktområder er

heller ikke prioritert av internasjonale donorer.

Kun to prosent av den humanitære

hjelpen går til utdanning. Samtidig vet vi

at det beløpet verdens land bruker på våpen

og militæret i løpet av en uke, tilsvarende

mer enn 100 milliarder kroner, er

nok til sikre alle barn skolegang.

n Tallene taler for seg. Spørsmålet er:

hva gjør vi for å bøte på situasjonen. Det

internasjonale lovverket foreligger og FN

vedtar resolusjoner på rekke og rad. Problemet

er fremdeles å få de stridende partene

til å respektere disse. Det er en viss

vilje til i større grad å beskytte barn i krig,

men evnen mangler. Konkrete tiltak og

økt internasjonalt press er én vei å gå.

n Derfor er det prisverdig at den norske

regjeringen nå går foran, slik den gjorde

i arbeidet med å forby klasebomber, for å

få til et forpliktende internasjonalt samarbeid,

som kan iverksette flere forpliktene

tiltak for å tvinge de som kriger til å ta

større hensyn til sivilbefolkningen.

n n

Til tross for at verden

blir fredeligere og færre

sivile blir drept i krig,

er det barna som betaler

den høyeste prisen.

Perspektiv er et utenriksmagasin

fra Flykninghjelpen,

som ble stiftet i 1946 og er i

dag Norges største humanitære

organisasjon med 2600

ansatte i over 20 land.

Utgiver

Flyktninghjelpen

Postboks 6758 St. Olavs Plass

0130 Oslo

www.flyktninghjelpen.no

Ansvarlig redaktør

Erik Giercksky

Redaktør

Roald Høvring

roald.hovring@nrc.no

Produksjonssjef

Erik Tresse

Redaksjon

Richard Skretteberg

Olaf Gunnar Alteren

Harriet Rudd

Rolf A. Vestvik

Linda Jeanette Gresslien

Ragnhild Holmås

Distribusjonsansvarlig:

naweed.ahmed@nrc.no

Annonsesalg

Linda Jeanette Gresslien

Tlf. 930 63 284

Design

Teft Design as

Trykk

Gamlebyen Grafiske

Opplag

58 000

Forsidefoto: Scanpix

For spørsmål om Flyktninghjelpens

arbeid, kontakt

kommunikasjonssjef Rolf A.

Vestvik rolf.vestvik@nrc.no

Perspektiv er trykket på G-

Print, som står på listen over

miljømerket papir og er EMASgodkjent.

Det benyttes naturgass

i produksjonen, og opplagene

fraktes i container på tog.

Trykkeriet er Svanemerket.


Vi støtter Flyktninghjelpen

17. desember stiller vi opp med et helt callsenter i forbindelse med TV 2s artistgalla

til inntekt for Flyktninghjelpen. I tillegg gir vi i Opplysningen 1881 bort hele

omsetningen vår den kvelden. Sammen kan vi hjelpe barn på fl ukt.


Kronikk

Vi må sørge for at det ikke er barna som må betale den største

prisen i dagens voldelige konflikter.

Beskytt barna!

De satt tynnkledde rett på snøen som

hadde blåst inn i teltene, barna jeg møtte

i en leir i utkanten av Kabul. Frosne, små

hender sorte av skitt markerte kontrast

til den hvite snøen. Utenfor teltåpningen

stod foreldrene og skrek til hverandre i

desperasjon. Ikke hadde de mat, og ikke

hadde de kull å fyre med. Den isende vinterkulda

hadde allerede tatt livet av mannen

i naboteltet. Der de kom fra var det

krig og i Kabul var det ingen hjelp å få. Så

hva skulle de gjøre nå?

Søskenparet i teltet er to av over 20

millioner barn i verden, som i dag er på

flukt fra krig og konflikt. De siste 10 årene

er to millioner barn blitt drept i ulike

konflikter og mer enn seks millioner er

skadet. Overalt hvor jeg reiser i verden

som generalsekretær i Flyktninghjelpen

møter jeg barn og ungdom som hver dag

våkner opp til en tilværelse preget av

usikkerhet og meningsløs lidelse. Mine

medarbeidere i felt er vitne til bunnløs

sorg og fortvilelse, men de ser også håp

og muligheter for å gjøre hverdagen litt

bedre.

REDDE LIV

Akkurat nå handler det om å få ut mat

til konfliktområder i Somalia, der situasjonen

er katastrofal spesielt for barn på

flukt. Titusener av barn har allerede sultet

i hjel de siste månedene. I de nærmeste

ukene fremover står over 100 000 barn

under fem år i fare for å dø av sult hvis

ikke mer hjelp kommer frem.

Det er alltid barna det går verst utover

når en krise rammer. Også ved sultkatastrofen

på Afrikas Horn er det barna som

6 PersPektiv

NR. 04.2011

er de mest sårbare, fordi organene deres

ikke er ferdig utviklet. De påføres derfor

langvarige skader, når de små barnekroppene

ikke får tilstrekkelig næring. Barn

er også mer utsatt for sykdom, som oppstår

i situasjoner med matmangel, tørke

og regn. Mange av barna er for svake til

å overleve uker og måneder på flukt fra

sulten. Ved portene til flyktningleirene

i Kenya kommer mødre frem med døde

barn på ryggen, som legges i umerkede

barnegraver dekket av kvister så ikke

gribbene skal gå løs på dem.

MAN


PersPektiv

NR. 04.2011

7


Brennpunkt

1 Somalia: farlig kenyansk innblanding

3

2 Syria: isolert regime

3 Sør-Sudan/Sudan: blodig nabostrid

4 Jemen: fare for borgerkrig

syria

ISOLERT REGIME

En maskert syrisk demonstrant protesterer utenfor hovedkvarteret

til Den arabiske liga i Egypts hovedstad

Kairo 12. november for å få de andre arabiske landene

til å legge større press på Syrias president Bashar al-Assad.

Ligaen svarte med å utestenge Syria, inntil syriske

myndigheter oppfyller punktene i fredsplanen, som

ligaen la fram tidlig i november og som Syria den gang

sluttet seg til. I følge FN skal mer enn 3 500 mennesker

ha mistet livet i konflikten dette året.

Ligaen varsler også at den vil iverksette økonomiske

og politiske sanksjoner mot Syria, og oppfordrer

Syrias hær til å stanse drapene på sivile.

8 PersPektiv

NR. 04.2011

somalia

FARLIG INNBLANDING

Kenyanske regjeringssoldater nær

Liboi i Somalia forbereder seg på å

avansere videre inn i landet på jakt

etter væpnede somaliske opprørere,

som har kidnappet utenlandske turister

og gjennomført terrorangrep i

Kenya denne høsten.

Den kenyanske intervensjon, som

begynte i midten av oktober, har fått

kodenavnet Operasjon Linda Nchi (kiswahili

for «Beskytt landet») og er koordinert

med Somalias nasjonale hær.

2

4

1

Foto: Scanpic Foto: Scanpic


242 HJELPEARBEIDERE BLE DREPT, KIDNAPPET ELLER ALVORLIG SKADD PÅ JOBB I

2010. DETTE ER EN NEDGANG FRA 2009: 290 ANGREP OG 2008: 278 ANGREP.

KILDE: Aid Worker Security Report 2011

2008 278

sØr-sUDaN/sUDaN

BLODIG NABOSTRID

Økt spenning og flere trefninger

mellom væpnede styrker

fra begge sider i konflikten

gjør jobben stadig vanskeligere

for den internasjonale

FN-styrken (UNMIS). 10. november

ble en flyktningleir i

delstaten Unity i Sør-Sudan angrepet

av bombefly og 12 mennesker

mistet livet. Regjeringen

i Sudan har avvist at den

står bak angrepet.

Hjelpeorganisasjonene har

problemer med å opprettholde

sine aktiviteter i enkelte områder.

Den britiske hjelpeorganisasjonen

Oxfam måtte nylig

evakuere sine medarbeidere fra

grensedelstaten Øvre Nilen.

Foto: Scanpic

2009 290

242

2010

jemeN

FARE FOR

BORGERKRIG

48

FÆRRE

HJELPEARBEIDERE

ANGREPET I 2010

Demonstranter i Jemens hovedstad

Sanaa krever at president Ali Abdullah

Saleh går av og stilles for retten.

Uroen i landet har pågått siden januar.

I mai brøt det ut væpnede kamper

i landet. President Saleh nektet

å godta en plan for maktoverføring,

forhandlet fram av representanter for

regjeringen og opposisjonen.

Hovedstaden Sanaa er nå delt mellom

tilhengere og motstandere av

presidenten. Minst 1 480 mennesker

har blitt drept siden opprøret startet

i februar.

PersPektiv

NR. 04.2011

9

Foto: Scanpic


■ Intervjuet Jan Egeland

Jan Egeland er tilbake på barrikadene. I august ble nordmannen,

som Times Magazine har kalt «verdens samvittighet», direktør i

Human Rights Watch i Europa.

Tilbake på barrikadene

AKTUELL

Nybakt leder for Human Rights

Watch Europa

MERITTER

FN: Han har hatt to toppjobber i FN:

visegeneralsekretær for humanitære

spørsmål og nødhjelpskoordinator,

samt spesialutsending for FNs

generalsekretær i Colombia.

UD: Som statssekretær i Utenriksdepartementet,

var han sentral i

forhandlingene som førte frem til

Oslo-avtalen mellom palestinerne

og Israel i 1993.

RØDE KORS: Egeland har både vært

generalsekretær og leder av utlandsavdelingen

i Norges Røde

Kors.

AMNESTY: Han har også vært styreleder

i Amnesty International i

Norge, samt nestleder i Amnestys

internasjonale styre.

NUPI: Egeland var direktør for

Norsk utenrikspolitisk institutt

(NUPI) fram til august 2011.

STATSVITER: Egeland er utdannet

statsviter ved Universitetet i Oslo.

BOK: I 2008 ga han ut boka om

sine år i FN: «Det nytter: Rapport fra

frontlinjene».

TIME: Han er blitt kåret til en av de

hundre mest betydningsfulle personer

i vår tid av TIME Magazine.

10 PersPektiv

NR. 04.2011

TEKST: Marianne Alfsen/ Felix Media

– Den største menneskerettslige utfordringen

i Europa i dag, er økt fremmedfrykt

og diskriminering av migranter og minoriteter,

sier Jan Egeland, og viser at han allerede

er komfortabel i sin nye aktivistrolle.

Det var tanken på å komme tilbake på

barrikadene og kjempe for det han har

trodd på hele sitt liv, nemlig menneskets

ukrenkelige rettigheter, som fristet ham

ut av direktørstolen ved Norsk Utenrikspolitisk

Institutt og inn i en ny, internasjonal

lederstilling.

Den nye europadirektøren i Human

Rights Watch har en lang, internasjonal

karriere i bak seg. Det hele startet da han

som 23-åring ble tidenes yngste nestleder

i Amnestys internasjonale styre. Siden

den gang har han kjempet menneskeverdets

sak, på parti med ofrene for

overgrep, krig og fattigdom. Han har vært

sentral i fredsprosesser og ledet an hjelpearbeidet

i humanitære kriser. Internasjonalt

har Egeland satt særlige spor etter

seg som visegeneralsekretær for humanitære

spørsmål og nødhjelpskoordinator

i FN.

IKKE REDD FOR BRÅK

Jan Egeland er ikke en mann som skygger

unna litt bråk. Han har ofte kastet brannfakler

inn i internasjonale debatter, og lar

seg ikke skremme av titler når han leverer

sin presist formulerte kritikk. Som resultat

har han mang en gang utsatt seg for

mektige menns vrede.

– Jeg har hatt den blandede fornøyelsen

det er å personlig bli skjelt ut av flere

statsoverhoder, blant annet USAs tidligere

president George W. Bush, Sudans president

Bashir, Ugandas president Musveni

og den nå avsatte president Gbagbo i Elfenbenskysten.

For ikke å snakke om Zimbabwes

president Mugabe. Han kalte meg

en løgner, hykler og banditt, da jeg beskrev

Zimbabwe som et land i full kollaps

når det gjelder levekår og menneskerettigheter,

forteller Egeland.

Som Human Rights Watch’ fremste talsmann

i Europa, har han ingen planer om

å besinne seg for å unngå kritikk.

– Du må bare sørge for at du har orden

på faktaene dine og står på trygg folkerettslig

grunn, sier han.

FRISTET MED BASE I OSLO

Egeland stod på Flesland flyplass, da han

først fikk spørsmålet om å bli europadirektør

for Human Rights Watch. Først

takket han nei. Et liv på reisefot i internasjonale

organisasjoners ærend er tøft for

familielivet. Han trivdes i Oslo, som NUPIdirektør.

Da Human Rights Watch fristet

med Oslo som base for den nye stillingen

som organisasjonens europadirektør og

leder for kontorene i London, Brüssel,

Berlin og Paris, sa han ja.

– Human Rights Watch er en moderne

og fleksibel organisasjon, som har tilpasset

seg en ny digital verden. Hvor man

bor betyr ikke like mye lenger. Fordelen

er at vi kan rekruttere dem vi synes

er best, uansett hvor de ønsker å bo, sier

Egeland.

VIL UTFORDRE NYE AKTØRER

Ansettelsen av Egeland vitner om en ny

æra i den amerikanske menneskerettighetsorganisasjonen,

som opprinnelig het


AKTIVISTEN: Jan Egeland har hatt på seg mange ulike hatter opp gjennom årene, men hatten har aldri klart å skjule aktivisten Jan Egeland: den uredde,

pågående og aldri hvilende aktivisten. Nå er han tilbake på barrikadene – der han ser ut til å trives best. FOTO. Fredrik Neumann/ Felix Media.

Helsinki Watch og ble startet i 1978. Ti år

senere ble America Watch, Asia Watch og

Africa Watch opprettet, før det hele ble til

Human Rights Watch – med et globalt fokus.

Med den nyopprettede europadirektørstillingen,

ønsker Human Rights Watch

å styrke sitt arbeid i Europa, og ytterligere

befeste organisasjonens internasjonale

perspektiv.

– USA er fortsatt viktig, men Europa og

EU er også viktige, for ikke å snakke om

de fremvoksende stormaktene i øst, sier

Egeland.

Han peker på at det globale Sørs vilje til

å la Vesten beslutte og diktere – det være

seg i Afghanistan, Somalia eller Libya –

synker i takt med at deres politiske og

økonomiske makt øker. Verdens maktbalanse

er i endring. Land som Kina og India

er blitt «stormakter», som krever sin

plass i førersetet.

– Hovedutfordringen for oss som jobber

med menneskerettigheter, er å overbevise

de nye supermaktene om at de må leve

■ ■ Verden har gått

fremover når det gjelder

menneskers rettigheter.

opp til sitt ansvar og håndheve menneskerettighetene.

Til nå har de vært mest opptatt

av å bryte sin egen befolknings rettigheter,

sier Egeland.

LIBYA: «EN TAPT MULIGHET»

– Libya var interessant. I starten så verden

ut til å enes om at noe måtte gjøres. I begynnelsen

av mars hadde det internasjonale

samfunnet en reell mulighet til å, for første

gang, gjøre en felles muslimsk og vestlig

inngripen for å fremme menneskerettigheter.

Dessverre ble det som startet som et

initiativ fra den Arabiske liga, raskt en ren

Nato-operasjon, med kun et par arabiske

alibier igjen. Dermed er Libya blitt nok et

eksempel på vestlig innblanding i manges

øyne, mener Egeland, og kaller Den arabiske

våren for en «tapt mulighet», når det

gjelder å få det globale Sør med på laget i

kampen for menneskers rettigheter.

Tross verdens massive menneskerettslige

utfordringer, er Egeland optimist.

– Verden har gått fremover når det gjelder

menneskers rettigheter, mener han.

– Dårlig lederskap i USA og feighet i Europa

i kjølvannet av terrorangrepene 11.

september 2001, har imidlertid ført til alvorlige

tilbakeslag. Plutselig begynte USA

og Europa å tolerere tortur og fengsling

uten lov og dom, påpeker Egeland, og understreker

at det er et alvorlig problem

at bare laverestående tjenestemenn og –

kvinner er blitt stilt til ansvar for overgrepene

i kjølvannet av «krigen mot terror».

Verden vil uten tvil høre mer om hva

Jan Egeland mener om menneskerettigheter

i tiden som kommer. ■

PersPektiv

NR. 04.2011

11


■ Barn i krig

krigens tapere

Regnskapet over krigens kostnader

viser at barna betaler den største prisen.

TEKST: Roald Høvring

12 PersPektiv

NR. 04.2011


AFGHANISTAN: I følge FN (UNAMA) ble 346 barn drept i fjor som en

direkte følge av krigshandlinger i Afghanistan: 131 ble drept av jagerfly og

22 i såkalte nights raids av internasjonale spesialstyrker. 128 ble drept i

selvmordsangrep og andre angrep fra væpnede opprørsgrupper.

Foto: Scanpix

PersPektiv

NR. 04.2011

13


■ Barn i krig

E

tter Den kalde krigen er verden

blitt fredeligere: antallet kriger

og voldelige konflikter er gått

ned og sivile ofre i krig er kraftig

redusert.

– Mellom 2008 og 2010 er antallet voldelige

konflikter redusert med neste 20

prosent. Antallet konflikter i 2010 var 30,

dette er det laveste siden 2003. Antallet

fullskalakrig, krig som resulterer i minst

1 000 drepte i strid under ett år, går også

ned: fra seks i 2009 til fire i 2010, sier

Therése Pettersson, som er prosjektleder

for Human Security Project ved universitet

i Uppsala.

Den generelle trenden, at færre mennesker

dør i konflikter, fortsetter og fra

2009 til 2010 ble antallet stridsrelaterte

dødsfall redusert med 38 prosent, eller

fra nesten 31 000 til 19 000.

– Så selv om konflikten i Afghanistan er

intensivert og har forårsaket flere dødsfall

de senere årene, så har det totale antallet

døde i væpnede konflikter gått ned,

fastslår Pettersson.

En fersk rapport fra Brown University

viser likevel at krig rammer sivile i stor

grad. Rapporten fastslår at så mange som

137 000 sivile er drept i Irak og Afghanistan

de ti siste årene. Til sammenligning

har om lag 6 000 amerikanske soldater

mistet livet.

ENDRET KRIGSBILDE

De siste ti årene ser vi at krig og væpnet

konflikt har herjet 35 land. Et fellestrekk

er at de aller fleste landene er fattige,

uten demokratisk styresett og konfliktene

er langvarige. I de 35 landene har konflikten

var i gjennomsnitt 12 år.

Vi ser også at krigens karakter har endret

seg: Krigene utkjempes ikke i samme

grad mellom stater, men mellom regjeringer

og ulike opprørsgrupper. Dagens

konflikter er langt mer komplekse – der

både aktørene og frontene er uklare. Et

økende problem er at krigshandlinger eller

en stridende part hindrer hjelpeorganisasjoner

tilgang til sivilbefolkningen.

Dette er tilfelle i store deler av Afghanistan

og Somalia.

Også hensynet til sivile står svakt, og i

noen tilfeller blir sivile legitime mål. I andre

tilfeller ser vi også at regjeringer, som

i utgangspunktet er forpliktet til å beskytte

sin egen befolkning, begår massemord

på egne borgere, som for eksempel i Darfur

i Sudan.

14 PersPektiv

NR. 04.2011

BARNA BETALER PRISEN

Til tross for at antallet kriger og drepte

sivile er gått ned ser vi at krigs- og voldshandlinger

i stor grad rammer barna. To

millioner barn er drept og seks millioner

er blitt lemlestet eller alvorlig skadd i krig

de ti siste årene. I tillegg kommer de mange

millionene som lider og dør som følge

av krigens ødeleggelser.

Barn er mindre rustet, både fysisk og

psykisk, til å stå imot krigens lidelser, og

de rammes hardere av sult og sykdommer.

Det er sykdommer og ikke kuler som er

mest dødelig, når voldelige konflikter utspiller

seg i fattige land. I konfliktrammede

land er dødeligheten for barn under

fem år dobbelt så høy som for andre fattige

land, henholdsvis 12 og 6 prosent.

Røde Kors (ICRC) anslår at mellom

1998 og 2007 døde 5,4 millioner mennesker

som et resultat av krigen i DR Kongo.

Én av ni var sivile ikke-stridende ofre.

Og barn under fem år utgjorde nærmere

halvparten av disse, selv om de kun utgjorde

en femtedel av befolkningen.

I Den sentralafrikanske republikken

og Tsjad hersker det kronisk matmangel

og halvparten av alle barn under fem år

lider av veksthemming på grunn av for

lite mat.

HØYE DRAPSTALL

I fjor ble over 2 700 sivile drept i krigen i

Afghanistan, 486 av disse var barn. I følge

FN (UNAMA) ble 346 barn drept som

en direkte følge av krigshandlinger: 131

ble drept av jagerfly og 22 i såkalte nights

raids av internasjonale spesialstyrker. 128

ble drept i selvmordsangrep og andre angrep

fra væpnede opprørsgrupper.

I de palestinske områdene på Gaza og

Vestbredden er om lag 3 000 sivile drept

de siste ti årene. Av disse var mer enn 1

300 barn, ifølge den israelske menneskerettighetsorganisasjonen

B'Tselems. I

følge FN førte Israels Operation Cast Lead

i slutten av 2008 og begynnelsen av 2009

til 350 drepte og 1 815 skadde barn i Gaza.

I 2010 ble mer enn 4 000 sivile drept i

Irak; 3 570 i Pakistan og 2 100 bare i Somalias

hovedstad Mogadishu. Mange av

ofrene var barn. Både i Darfur-provinsen

i Sudan og i Sør-Sudan er flere tusen sivile

drept de siste tre årene.

En undersøkelse av irakiske flyktningbarn

i Jordan i 2007 viser at 39 prosent

av barna hadde mistet en pårørende eller

noen som stod de nær, og 43 prosent


■ ■ To millioner barn er drept og

seks millioner er blitt lemlestet eller

alvorlig skadd i krig de ti siste årene.

SRI LANKA: En lankesisk soldat bærer et barn bort fra slagmarken

under krigens avsluttende fase våren 2009. Både regjeringshæren

og opprørshæren ble beskylt for ikke å ta nok hensyn til

sivile liv under kamphandlingne. Foto: Scanpix.

PersPektiv

NR. 04.2011

15


■ Barn i krig

■ ■ Barn som for

eksempel har vært

tvunget til å tjenestegjøre

som barnesoldater

eller er blitt

seksuelt misbrukt

er ofte påført store

skader som det aldri

helt går an å lege eller

tar tid å lege.

INGvILL C. MOCHMANN ved GESIS-Leibniz

Institute for Social Sciences

BARNESOLDATER: Nærmere 300 000 barne i 22 ulike land er tvunget til å tjenestegjøre som soldater, både i opprørshærer og regjeringshærer. Å sikre

barn på flukt skolegang er også et viktig tiltak for å hindre at barn rekrutteres til militære styrker. Foto: Scanpix.

hadde vært vitne til krigs- og voldshandlinger.

BARNESOLDATER

I dag finnes det mellom 250 000 og 300

000 barnesoldater i verden. I fjor rapporterte

FNs generalsekretær om 22 land

som ble anklaget for rekruttering av barnesoldater,

drap og lemlesting av barn, og

voldtekt og andre former for seksualisert

vold. Blant de verste eksemplene trakk

han fram overgrepene utført av regjeringshærene

i Tsjad, DR Kongo og Sudan.

Men de fleste overgrepene ble utført av

ikke-statlige aktører.

I følge rapporten til organisasjonen

Coalition to Stop the Use of Child Soldiers

fra 2008 gjorde regjeringsstyrker eller

væpnede grupper i 19 land seg bruk

av barnesoldater i løpet av perioden

april 2004 til oktober 2007. Disse landene

var: Afghanistan, Burundi, Den

sentralafrikanske republikken, Tsjad,

Colombia, Elfenbenskysten, DR Kongo,

India, Indonesia, Irak, Det okkuperte

palestinske området, Myanmar, Nepal,

Filippinene, Somalia, Sri Lanka, Sudan,

Thailand og Uganda.

Fredsavtalene i Indonesia i 2005 og i

Nepal i 2006 samt et sterkere press fra

FN har virket positivt, og regjeringen i

Tsjad undertegnet i juni en avtale med

FN om å fjerne alle barn fra sine militære

styrker.

16 PersPektiv

NR. 04.2011

MISBRUKES SEKSUELT

Seksualisert vold er et økende problem

og rammer i stor grad barn. I flere kriger

de siste to tiårene har vi sett at denne

type vold er blitt brukt som en del

av krigføringen. Dette var tilfellet både

i Jugoslavia og i Rwanda på 90-tallet. Og

vi ser det i dag blant annet i DR Kongo,

der opptil 40 prosent av kvinnene i enkelte

områder er blitt voldtatt. Idag blir

over 1 100 kvinner voldtatt i Kongo hver

dag.

Barn rammes i særlig grad. FN rapporterte

i 2009 om til sammen 2 360 voldtekter

av barn i tre provinser nordøst i landet.

Amnesty har også rapportert om at regjeringsstyrker

og milits har drevet systematisk

voldtekt mot befolkningen i Darfur-provinsen

i Sudan.

MISTER UTDANNING

I følge UNESCO nektes 28 millioner grunnskolebarn

skolegang på grunn av krigshandlinger.

UNHCR regner med at kun 2

av 3 barn i flyktningleirer får skolegang.

Utdanning i krigs og konfliktområder

er heller ikke prioritert av internasjonale

donorer. Kun to prosent av den humanitære

hjelpen går til utdanning.

Samtidig vet vi at det beløpet verdens

land bruker på våpen og militæret i løpet

av seks dager (16 milliarder USD) er nok

til sikre skolegang til alle de som i dag faller

utenfor.

ANGREP PÅ SKOLER

FN spesialrepresentant for barn i væpnede

konflikter, Radhika Coomaraswamy,

rapporterte i fjor om angrep på skoler

og sykehus i 22 ulike land. Listen hennes

innbefatter: Afghanistan, Burundi, Den

sentralafrikanske republikken, Colombia,

Elfenbenskysten, DR Kongo, Filippinene,

Haiti, India, Irak, Jemen, Libanon, Det

okkuperte palestinske området, Pakistan,

Somalia, Sri Lanka, Sudan, Thailand,

Tsjad og Uganda.

I følge organisasjonen Watchlist on Children

in Armed Conflicts er dette en økende

trend. I 2008 ble det rapportert om

347 angrep fra ulike væpnede opprørsgrupper

på skoler i Afghanistan. Året etter

var dette antallet nesten doblet. Og i fjor

var 450 av landets skoler stengt på grunn

av sikkerhetsrisikoen, ifølge UNESCO.

– Angrep mot skoler, elever og lærere

er en bekymringsfull trend, advarer direktør

Eva Smets i Watchlist on Children

and Armed Conflict.

Da Israel angrep Gaza vinteren 2008-

2009 ble over 300 barnehager, skoler og

universiteter helt eller delvis ødelagt.

Smets viser også til at et stort antall

skoler er okkupert av stridende parter,

noe som fører til at skolebygningene bor

direkte angrepsmål. I fjor var omlag 60

skoler stengt i Somalias hovedstad Mogadishu,

mens et titalls var okkupert av

væpnede styrker. Siden midten av 2007


KRIGSREGNSKAPET

OPPGAVE:

Krig og

konflikt har

herjet 35 land

de siste ti

årene. Regn ut

hvem som er

krigens tapere.

DREPTE: 2 millioner barn er blitt drept i

væpnede konflikter bare i de siste 10 årene.

+ SKADDE: 6 millioner barn er enten blitt

lemlestet eller alvorlig skadet.

+ BARNESOLDATER:

250 000 barn er barnesoldater.

+ TAPT SKOLEGANG: 28 millioner

grunnskolebarn mistet skolegang

+ BARNEDØDELIGHET: det er dobbelt så stor

risiko for at barn i konfliktområder vil dø

før fylte fem år, som i andre fattige land.

+ ANALFABETER: kun 79 % av barn og

unge i konflikt rammede land kan lese,

sammenlignet med 93 % i andre fattige

land.

+ PÅ FLUKT:

mer enn 20 millioner barn er på flukt.

+ MENNESKEHANDEL: én million barn offer for

menneskehandel. Mange kommer fra land i

krig og konflikt.

+ FORELDRELØSE: om lag 500 000 barn i

krigsområder er foreldreløse.

= BARNA

PersPektiv

NR. 04.2011

17


■ Barn i krig

AFGHANISTAN: Barna rammes hardt

av krigens redsler i Afghanistan. 22

prosent av skolebarn mellom 11 –

15 år har tegn på psykiske forstyrrelser.

Jentene er hardes rammet.

Foto: Scanpix.

18 PersPektiv

NR. 04.2011


■ ■ Seksualisert vold er et økende

problem og rammer i stor grad barn. I

flere kriger de siste to tiårene har vi sett

at denne type vold er blitt brukt som en

del av krigføringen.

har 144 skoler i Mogadishu blitt helt eller

delvis stengt på grunn av krigshandlinger.

I Jemen er 220 skoler helt eller delvis

ødelagt som følge av krigshandlinger de

tre siste årene.

I tillegg til de menneskelige kostnadene

påføres også fattige lokalsamfunn store

omkostninger.

– Mer enn 40 prosent av alle barn som

nektes skolegang bor i fattige land, som

herjes av krig og konflikt. Dette har store

samfunnsmessige kostnader på sikt, samtidig

som knappe ressurser må brukes på

gjenoppbygging av skoler og utstyr, sier

presserådgiver Rebecca Foldham i Unicef.

PÅ FLUKT

Barn på flukt utgjør den mest sårbare

gruppen og er den største bekymringen

til FNs høykommissær for flyktninger

(UNHCR). Flyktninghjelpen anslår at om

lag 20 millioner barn er på flukt, enten i

eget land eller utenfor landets grenser.

– Med en usikker fremtid, følelsesmessig

stress, begrenset mulighet til skolegang og

matmangel er barn sårbare og risikerer å

bli; seksuelt misbrukt, utnyttet som billig

eller gratis arbeidskraft og rekruttert som

barnesoldater, sier seniorrådgiver Monika

Sandvik-Nylund i UNHCR.

– For barn som lever i et samfunn preget

av krigs- og voldshandlinger eller er

på flukt, er det av avgjørende betydning

å sikre skolegang. Et skoletilbud gir barna

og unge en tryggere ramme og beskyttelse

mot overgrep og mot rekruttering til

kriminell eller voldelig aktivitet. Samtidig

får barna en meningsfull hverdag, som

kan gi dem både nødvendige ferdigheter

og tro på fremtiden, sier spesialrådgiver

Helge Brochmann i Flyktninghjelpen.

Brochmann viser også til at det i land

som har vært herjet av krig over tid, er

det viktig at den unge generasjonen har

de ferdighetene og den ballasten som

skal til for å sikre fred og sosial og økonomisk

utvikling.

Flyktninghjelpen satser derfor særlig

på å fange opp barn, men også ungdom

som har mistet skolegang på grunn av

krig og konflikt, og gi dem en mulighet til

å ta igjen tapt skolegang og gi dem en yrkesrettet

utdanning, sier Brochmann.

LANGvARIGE SKADER

Barn er også en utsatt gruppe etter at

krigs- og voldshandlingene er avsluttet eller

etter at barna har kommet seg i sikkerhet

utenfor krigsområdene.

– Barn som for eksempel har vært

tvunget til å tjenestegjøre som barnesoldater

eller er blitt seksuelt misbrukt

er ofte påført store skader som det aldri

helt går an å lege eller tar tid å lege.

Mødre og barn av mødre som har vært

tvunget til å tjenestegjøre i en opprørshær

kan ha vanskelig å for å bli akseptert

og reintegrert i lokalsamfunnet,

PersPektiv

NR. 04.2011

19


■ Barn i krig

GAZA: 2 av 3 barn i Gaza og på Vestbredden har ikke tilgang til trygge områder for fritidsaktiviteter. Foto: Scanpix

forteller professor Ingvill C. Mochmann

ved GESIS-Leibniz Institute for Social

Sciences.

En studie av 215 flyktninger i Hamburg,

bestående av barn og ungdommer mellom

ni og 20 år som hadde flyktet fra Afghanistan,

Bosnia og Hersegovina og Kosovo,

viste at: en tredel hadde diagnosen depresjon,

14 prosent led av posttraumatisk

stress og vel 11 prosent led av alvorlig angst.

ØKT KRAv OM BESKYTTELSE

Både Genevekonvensjonen og FNs barnekonvensjon

skal beskytte barn i krig. FNs

sikkerhetsråd har også vedtatt en rekke

resolusjoner for å styrke rettsvernet og

bedre beskyttelsen av barn som rammes

av væpnede konflikter. Senest i juli i år slo

Resolusjon 1998 fast at det enkelte med-

20 PersPektiv

NR. 04.2011

lemsland har et spesielt ansvar for å beskytte

barn i væpnede konflikter.

FN spesialrepresentant for barn i væpnede

konflikter, Radhika Coomaraswamy,

kom så sent som i august i år med en

rapport hvor hun tegner et dystert bilde

av situasjonen: Stadig flere barn blir rekruttert

til å tjenestegjøre i ulike opprørsstyrker,

bruk av nye våpentyper rammer

i stor grad barn, økte krigshandlinger i

boligområder, utstrakt bombing med fly

i stor høyde, bruk av droner, bruk av såkalte

night raids, uproporsjonal bruk av

våpen samt fengsling og avstraffing av

barn som knyttes til væpnede grupper.

POSITIvE TEGN

– Det finnes enkelte tegn til positiv endring,

men initiativene til dette kommer

ikke fra de stridende partene, men heller

som et resultat av et økt press utenfra,

særlig fra FNs spesialrepresentant for

barn i væpnede konflikter, sier Eva Smets.

Dette har ført til økt internasjonal

oppmerksomhet og partene har følt seg

presset til å avstå fra rekruttering av barnesoldater,

seksuelt misbruk av barn,

drap og lemlesting, kidnappinger, angrep

på skoler og sykehus og å nekte humanitær

hjelp.

– Dette resulterte for eksempel i at regjeringen

i Afghanistan i 2010 iverksatte

en handlingsplan for å bedre situasjonen

for barn som ble utsatt for overgrep.

Også opprørsgrupper, som APRD i Den

sentralafrikanske republikken, har de siste

årene forpliktet seg til å avstå fra å bruke

barnesoldater, opplyser Smets. ■


EKSEMPLER:

LAND I KRIG

SOMALIA

2,3 millioner på flukt

2 000 barnesoldater

62 % analfabeter

18 % barnedødelighet

50 år: forventet levealder

■ ■ De rekrutterer barnesoldater med tvang, men de

lokker også med seg barn ved å tilby dem penger

eller mobiltelefoner. Sosialarbeider i hovedstaden Mogadishu.

AFGHANISTAN

DR KONGO

3,5 millioner på flukt

486 barn drept i 2010

70 % analfabeter

20 % barnedødelighet

44 år: forventet levealder

1 av 4 barn dør før fylte 5 år

■ ■ Barn helt ned i 7-årsalderen blir rekruttert som

selvmordsbombere. Human Right Watch

2, 2 millioner på flukt

33 % analfabeter

20 % barnedødelighet

48 år: forventet levealdrer

■ ■ En stor del av voldtekstofrene er barn under 10 år.

Unicef

PersPektiv

NR. 04.2011

21


■ verden i dag

■ ■ Jeg tror ikke kvinnene som har deltatt i disse

revolusjonene, vil akseptere at noen rokker ved deres

rettigheter. Vi vil ha en felles verden og et borgerskap.

freDsprisViNNer tawaKKol KarMaN til Aftenposten 13. november.

VerDeNs MeKtiGste: Demonstranter protesterer mot G20-møtet i november i Nice, der mektige ledere

som Barack Obama, Angela Merkel, Vladimir Putin og Nicolas Sarkozy diskuterte den økonomiske

krisen. De fire står alle på listen over verdens mektigste personer. Foto: Scanpix

VerDeNs befolKNiNG

I 2011 passerer befolkningen 7 milliarder. FN

venter at det vil være 9,3 milliarder mennesker

på jorda i 2050 og 10 milliarder i 2100.

Verdens årlige befolkningsvekst ligger nå på

80 millioner. Forventet levealder har gått opp

fra 48 år midt i forrige århundre til 68 år i begynnelsen

av dette. Barnedødeligheten falt i

samme periode med to tredeler.

VerDeNs befolKNiNGsVeKst

Tall i milliarder.

Kilde: FNs befolkningsfond (UNFPA)

22 PersPektiv

NR. 04.2011

7

6

5

4

3

2

1

0

1800

1804: 1 000 000 000

1850

forbes-liste

Verdens

mektigste

USAs president Barack Obama

topper Forbes’ nye liste over verdens

mektigste personer.

Tidsskriftet Forbes la i høst fram sin liste

over verdens mektigste personer. Her tar

Obama over førsteplassen fra Kinas president

Hu Jintao, mens Russlands statsminister

Vladimir Putin kommer på andreplass.

Hu følger på tredjeplass, mens den

tyske statsministeren Angela Merkel ligger

på fjerde. Hun kåres imidlertid igjen

til verdens mektigste kvinne.

10 MeKtiGste:

1. Barack Obama

2. Vladimir Putin

3. Hu Jintao

4. Angela Merkel

5. Bill Gates

6. Abdullah bin Abdul

Aziz al Saud

7. Pave Benedict XVI

8. Ben Bernanke

9. Mark Zuckerberg

10. David Cameron

Kilde: Forbes

1900

1927: 2 000 000 000

1950

1959: 3 000 000 000

1974: 4 000 000 000

1987: 5 000 000 000

1999: 6 000 000 000

2000

Foto: Wikimedia

2011: 7 000 000 000


7 000 000 000 VERDENs BEFOLKNING HAR NÅ PAssERT 7 MILLIARDER.

1

VerDeN

Verdensborger

nr. 7 milliard

FN har beregnet at folketallet i

verden mest sannsynlig passerte

syv milliarder i oktober.

Jentebabyen Danica fra den filippinske

hovedstaden Manilla var allerede på forhånd

plukket ut av FN til å bli verdensborger

nummer 7 milliarder.

Her hjemme markerte FN-sambandet

begivenheten med et seminar, der Miljø-

og utviklingsminister Erik Solheim fremhevet

fire hovedutfordringer knyttet til

befolkningsvekst: Fortsatt høye fødselstall

i afrikanske land, en økende andel eldre i

rike land, klimautslipp og matvaremangel.

■ Befolkningsveksten har avtatt noe siden

vi rundet seks milliarder i 1999 og FN

peker på en rekke positive faktorer, som

lover godt for fremtiden:

■ Verdens befolkning vokser langsommere

enn den gjorde før.

■ Fertilitetsraten i utviklingsland har falt

fra nesten 6 barn per kvinne på starten

av 1960-tallet, til 2,6 i dag.

■ Siden 1968 har det vært anerkjent som

en menneskerettighet å selv kunne bestemme

hvor mange barn man vil ha.

■ Kvinner som har gått på skole og fått en

utdannelse får generelt færre barn.

Malaria: 1,1 MillioN liV spart

I Afrika sør for Sahara er 1,1 millioner liv

reddet det siste tiåret, viser ny rapport fra

Roll Back Malaria Partnership (RBM).

Antall malariadødsfall har sunket med

over 50 prosent i 43 land,

11 av dem i Afrika, de siste ti årene.

■ Millioner av liv er blitt reddet.

■ 28 milliarder kroner satses i den internasjonale

kampanjen mot malaria.

■ Det er mulig å reduseres antall malariadødsfall

til nesten null innen 2015.

■ Malaria er helt utryddet i ti land.

NUMMer 7 000 000 000: lille Danica hviler på moren Camilles bryst mens faren Florante Galura

kommer med fødselsdagskaken på sykehuset i Manilla på Filippinene. Foto: Scanpix

Det er fortsatt en stykke igjen til det

målet nåes: Malaria kan ramme nesten

halvparten av verdens befolkning.

Sykdommen drepte 781 000 mennesker

i 2009.

éN MRD.

FLERE PÅ

12 ÅR

VERDENs 5 MEsT FOLKERIKE LAND:

Kina

Indonesia

India

Brasil

PersPektiv

NR. 04.2011

USA

23


■ Profilen Angelina Jolie

Filmen Tomb Raider gjorde Angelina Jolie verdensberømt.

Tiden hun brukte på filminnspillingen i Kambodsja resulterte

også i et sterkt engasjement for flyktninger.

En humanitær

superstjerne

TEKST: Harriet Rudd

I 2001 ble Angelina Jolie utnevnt til Goodwill-ambassadør for

FNs Høykommissær for Flyktninger (UNHCR). Dette var starten

på det som har blitt en imponerende karriere som forkjemper

for verdens flyktninger. I forbindelse med hennes tiårsjubileum

som Goodwill-ambassadør, fikk Perspektiv et intervju med superstjernen.

Jolie er høyt respektert og beundret - ikke bare av publikum,

men også av den humanitære bransjen, for engasjementet hun

har vist som Goodwill-ambassadør. Hun har opparbeidet seg et

godt rykte som ikke bare en av de mest

aktive, men også som en av de mest inn-

flytelsesrike Goodwill-ambassadørene i

FN-familien. Når vi spør hva som motiverer

henne til å vise så mye engasjement i

jobben, svarer Jolie:

IKKE BARE TALL

– Det er flyktningene selv som motiverer

meg. Gjennom mine reiser har jeg hatt

æren og privilegiet av å møte tusener av

flyktninger, og tilbringe tid sammen med

dem. Flyktninger er noen av de mest sårbare,

men samtidig de aller sterkeste. Jeg

vil at verden skal forstå at disse menneskene

ikke bare er tall, understreker hun.

I snitt reiser skuespilleren på fire feltreiser

i året, og hun har besøkt noen av de farligste og minst

gjestmilde steder i verden. Blant landene hun har besøkt de seneste

årene er Pakistan, Afghanistan, Irak, Sudan og Haiti.

Jolie står også fram som en uredd talskvinne på den politiske

arenaen. I 2007 fikk hun medlemskap i den prestisjetunge tankesmien

Council on Foreign Affairs, hvor man også finner Bill

Clinton, Jimmy Carter og Condaleezza Rice på medlemslisten.

Rådet hadde fine ord å si i begrunnelsen om sitt nye medlem:

«Angelina Jolie er bevandret i sitt felt og har vist seriøs interesse

i områder som Darfur, internasjonal utdanning og flyktnin-

24 PersPektiv

NR. 04.2011

■ ■ Det er

flyktningene selv

som motiverer meg.

Gjennom mine reiser

har jeg hatt æren

og privilegiet av å

møte tusener av

flyktninger.

ger. Derfor passer hennes profil veldig godt med de andre unge

profesjonelle, som vi har utpekt som vår neste generasjon med

utenriksledere.»

I KRIGSSONEN

I august 2003, to dager etter bombingen av FN-kontoret i Irak

som tok livet av 22 FN-ansatte, skulle Jolie etter planen reise til

det konfliktfylte Kaukasus-området. Dagen før avreise fikk hun

imidlertid en telefon fra UNHCR, som advarte om at ekstremister

kanskje ikke ville se positivt på hennes besøk. Reiseruten

hennes hadde blitt lekket, og hun hadde høy profil - et åpenbart

terrormål. Ønsket hun å avlyse turen,

spurte UNHCR? «Nei», svarte Jolie.

Dette var ikke første, og langt fra siste,

gangen Jolie reiste til et område med høy

risiko. Når hun nå reiser i felt for UNHCR,

insisterer hun på å ha samme type innkvartering

og arbeidsforhold som de lokale

UNHCR-ansatte. Hun understreker

alltid hvor viktig arbeid de gjør, og hvor

mye de inspirerer henne.

– De jobber i fjerne strøk, langt fra familie

og venner, og arbeider under harde og

ofte akutte vilkår. De er faktisk villige til å

ofre sitt eget liv for å hjelpe andre. Jeg er

stolt av å kunne bli assosiert med dem.

Hun fremhever at mange flyktinger er

helt avhengig av hjelp utenfra, og derfor

er det avgjørende å sikre tryggheten til hjelpearbeidere for å

kunne gi støtte og beskyttelse til millioner av flyktninger og internt

fordrevne.

– Derfor må vi kreve større respekt for prinsippene selvstendighet,

upartiskhet og nøytralitet, for å beskytte livene til humanitære

arbeidere, understreker Jolie.

ØNSKE OM Å LÆRE

Jolies forpliktelse til å hjelpe flyktninger startet like etter at hun

hadde fullført filminnspillingen til Tomb Raider, filmen som


PersPektiv

NR. 04.2011

25


■ Profilen Angelina Jolie

AFGHANISTAN: Jolie har vært på mer enn 40 feltturer for UNHCR, og har

besøkt noen av verdens farligste land. I mars i år besøkte hun hjemvendte

flyktninger som hadde søkt tilflukt i et nedlagt varehus i den afghanske hovedstaden

Kabul. Foto: UNHCR/L. Taylor

gjorde henne til en stor stjerne også utenfor USA. Tomb Raider

ble spilt inn i Kambodsja, et land med dype sår etter årene med

krig og terrorregimet til Røde Khmer. Under oppholdet i Kambodsja

ble Jolie dypt imponert av det kambodsjanske folkets

evne til å klare seg under svært krevende omstendigheter. Dette

ga henne et sterkt ønske om å lære mer, og det gikk ikke lenge

før hun oppsøkte UNHCR.

Jolie kom til UNHCR med et brennende ønske om å lære mer

om deres arbeid, og i de første månedene av 2001 reiste hun flere

ganger for å møte flyktninger over hele

verden. I august samme år ble hun offisi-

elt utnevnt til UNHCRs Goodwill-ambassadør

i en seremoni i Geneve.

Skuespilleren har besøkt Kambodsja

flere ganger gjennom det siste tiåret, og i

2005 ble hun tildelt kambodsjansk statsborgerskap

for sitt omfattende arbeid

med å hjelpe landets befolkning.

NÆR OG PERSONLIG

Ingen som har sett Angelina Jolie i aksjon

i felt kan tvile på hennes dyptfølte interesse og omsorg for menneskene

hun møter.

– Flyktningene jeg møter er ekstraordinære mennesker med

unike livshistorier som vitner om styrke. Når du spør barna hva

de vil bli som voksne, svarer de «lege, ingeniør eller pilot, fordi

jeg vil ha fred og fordi jeg vil gjenoppbygge landet mitt, og hjelpe

folket mitt».

Angelina Jolie er - som alle vet - en ekstremt suksessrik skue-

26 PersPektiv

NR. 04.2011

spiller, og mor til seks. Dette gjør hennes omfattende arbeid for

flyktninger desto mer imponerende. Jolie insisterer på at flyktningene

virkelig har forandret livet hennes.

– De har lært meg så ubegripelig mye. De har vært fabelaktige,

de har vist meg hva det betyr å være tapper – hva det betyr

å være mor, far, eller søster i svært vanskelige tider. De har gitt

meg indre styrke, sier hun.

EN VERDEN I ENDRING

■ ■ Flyktninger er

noen av de mest

sårbare, men

sam tidig de aller

sterkeste.

TANZANIA: I løpet av de siste ti årene har Angelina Jolie med selvsyn fått

erfare de største flyktningkrisene i verden. Her treffer hun kongolesiske

flyktninger i en leir i Tanxania. Foto. UNHCR/N. Behring-Chrisholm.

I løpet av de siste ti årene har stjernen

personlig vært vitne til de humanitære

konsekvensene krig bærer med seg. Siden

hun ble Goodwill-ambassadør for ti år siden,

har landskapet av konflikt og fordrivelse

forandret seg. Synes hun at verden

har blitt til et bedre sted?

– Nei, dessverre. Verden har ikke blitt

til et bedre sted, den har bare blitt et annerledes

sted, sier hun, og legger til: -

Selvfølgelig, situasjonen for flyktninger er

ikke hva den var for ti år siden, eller til og

med for 60 år siden, da UNHCR ble etablert. På den tiden var

det rundt to millioner europeiske flyktninger, mens i dag er det

snakk om mer enn 43 millioner fordrevne verden over.

Den store forskjellen, understreker Jolie, er imidlertid at 60

år etter Den andre verdenskrig er ikke lenger Europa stedet

med størsteparten av verdens flyktninger. I dag er 80 prosent av

dagens flyktninger å finne i utviklingsland.

– I de rike landene i dag er det mange misoppfatninger om at det


IRAK: I 2007 besøkte Jolie Irak for å skape oppmerksomhet om den humanitære krisen

forårsaket av konflikten i landet. Som hennes skuddsikre vest indikerer, er Irak et av de

farligste landene for internasjonale hjelpearbeidere.

Foto: UNHCR/Morris Bernard.

skal komme bølger av flyktninger. Resultatet er at hovedbyrden

legges på de fattige landene, som må ta kostnadene, sier Jolie.

– Majoriteten av de som flyktet fra Libya dro faktisk til Tunisia

og Egypt. Disse landene holdt grensene åpne og innbyggerne

åpnet sine hjem. Vi trenger virkelig å insistere på å i økende

grad dele byrden internasjonalt, og vise større solidaritet.

Hun ønsker også å påpeke at mange av dagens flyktninger har

vært fordrevet i mange år, til og med i flere tiår.

– Konfliktens natur er forandret. Noen kriger har blitt endeløse.

Dette er spesielt tilfellet i steder som Afghanistan, Somalia

og DR Kongo. Flere gamle kriger er ikke en gang i nærheten

av en løsning, i stedet går de bare i glemmeboken - i likhet

med flyktningene. Den endeløse volden forhindrer millioner av

mennesker i å returnere til sine hjem, sier Jolie.

STERKEST INNTRYKK

Jeg spør Jolie hva som har gjort sterkest inntrykk på henne i hennes

tid som Goodwill-ambassadør.

– På en nylig tur til Malta og Tunisia møtte jeg familier som

flyktet fra Nord-Afrika. Mange hadde tidligere vært på flukt fra

andre konflikter, som Somalia, for å finne sikkerhet i Libya. Da

Libya eksploderte måtte de igjen flykte. Jeg prøvde å forestille

meg hvordan det må være – for eksempel for en mor med barn.

Hva for et liv må det ha vært for henne at hennes beste alternativ

for seg selv og barna var å risikere drukning og kvelning,

bare for å komme seg til nok et land, hvor hun kunne bli avvist

og sendt tilbake over havet, undrer Jolie.

– Svært få av oss kan i det hele tatt forstå en slik smertefullt tilværelse.


ANGELINA JOLIE

NAVN: Angelina Jolie

FØDT: 4. juni 1975

FAMILIE:

Samboer med Brad Pitt, som hun har seks barn med.

KARRIERE: Gikk på Lee Strasberg Theatre Institute, og

dukket opp i filmer og TV-produksjoner på midten av

90-tallet. Hennes store gjennombrudd kom i 1999 med

filmen Girl Interrupted, og hun ble en verdensstjerne med

Tomb Raider i 2001. Hun vant en Oscar for Girl Interrupted,

og har også vunnet en Golden Globe og prisen A

Screen Actors Guild Award.

HuMANITÆRT ARBEID: UNHCRs Goodwill-ambassadør

siden 2001. Sammen med Brad Pitt støtter hun flere andre

humanitære saker, og har dannet humanitære hjelpefond.

Jolie-Pitt-fondet gir sjenerøst til flere humanitære

formål.

HuMANITÆRE PRISER:

Citizen of the World Award (2003) av United Nation’s

Correspondents’ Association Global Humanitarian

Award (2005) av det amerikanske FN-Sambandet og

the Business Council for the United Nations.

KAMBODSJANSK STATSBORGERSKAP (2005)

Freedom Award (2007) Sammen med FNs Høykommissær

for flyktninger, António Guterres, av The International

Rescue Committee.

Angelina Jolies egne refleksjoner

I 2003 ga Jolie ut sine tanker i Notes from My Travels: Visits with Refugees

in Africa, Cambodia, Pakistan and Ecuador, og hun har også gitt ut dagbøker

fra mange av sine andre feltreiser. Utklippet under er fra hennes besøk

til Ruweished-leiren i Jordan i 2003. De fleste flyktningene i leiren er

palestinere, men det er også flyktninger fra flere andre land, som Somalia.

■ ■ Nestemann snakker på gebrokken engelsk. Hendene skjelver

mens han forteller. «Vi har mistet familiene våre – vi reiser nå

fra land til land for å finne en måte å overleve på som mennesker.

Vi begynner å miste håpet.»

■ ■ En liten jente ivrer etter pennen og notatblokken min. Jeg

gir dem til henne. En mann med tårer i øynene forteller at han

mistet to barn i krigen. Han finner fram gamle, støvete bilder

og bretter dem ut. Den lille jenta gir notatblokken min tilbake til

meg. Hun har skrevet et brev på arabisk. Senere, når jeg er hjemme,

får jeg det oversatt.

■ ■ Vi skynder oss tilbake til helikopteret før solen går ned. Jeg

møter venninnen min Holly, som jeg reiste hit sammen med. Hun

sier hun har gått gjennom det samme som meg de siste timene.

Hun har også tårer i øynene. Det er så trist. Hvorfor finnes det så

mye lidelse? Det er stillhet hele veien hjem.

■ ■ Hjemme søkte jeg opp ordet «Menneskerettighetsdagen»,

som ledet meg til FNs Menneskerettighetserklæring. Den begynner

slik: «Anerkjennelsen av menneskeverd og like og umistelige

rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget

for frihet, rettferdighet og fred i verden.» Jeg oppfordrer alle

som leser dette til å finne fram erklæringen, hvis du ikke har gjort

det allerede. Og hvis du har, kanskje du bør lese den igjen, slik jeg

gjorde.

PersPektiv

NR. 04.2011

27


■ MENNESKERETTIGHETER I AFRIKA

28 PersPektiv

NR. 04.2011

Afrikansk

papirtiger?

Folkemord, barnesoldater, massevoldtekter,

diktatorer, HIV/AIDS, sultepidemier

og undertrykking av minoriteter: En overflatisk

oppsummering av mediadekningen

av kontinentet Afrika tegner et dystert bilde

av situasjonen for kontinentets én milliard

innbyggere. Nyere afrikansk historie

er en historie om brutal undertrykkelse

og fattigdom, men også om forsøk på stabilisering

og forbedring. Allerede i 1981

ble den afrikanske menneskerettighetskonvensjonen,

Banjul-charteret, vedtatt.

Den var laget av afrikanske jurister, og

gav rettigheter ikke bare til individer, men

også til folkeslag, stammer og familier. I

tillegg inneholdt konvensjonen plikter for

alle afrikanere; plikt til å sørge for familien

og foreldre, plikt til å arbeide og fremme

solidaritet og afrikansk kultur.

– Det har vært veldig viktig at Banjulcharteret

var et afrikansk initiativ, og at de

afrikanske menneskerettighetene har vært

tilpasset afrikansk kultur, sier kenyaneren

Maina Kiai, den forhenværende lederen for

For 25 år siden fikk Afrika egne menneskerettigheter.

Siden har de blitt brutt i stor skala, og fortsatt straffes

nesten ingen. Nå håper mange at en ny domstol for

menneskerettigheter kan gi bedre vern.

TEksT: Agnete Moland Klevstrand

tenketanken International Council of Human

Rights Policy i Genève og initiativtaker

til Kenya Human Rights Commission.

Han forklarer at FNs menneskerettigheter,

selv om de er ratifisert av mange

afrikanske land, ikke vektlegges - verken

politisk eller juridisk. Banjul-charteret

har blitt det langt viktigste verktøyet aktivister

kan bruke overfor afrikanske lands

myndigheter.

– Den letteste måten en afrikansk stat

kan frita seg for ansvar, er ved å si at reglene

er vestlige, mener Kiai.

FORsIkTIG FREMGANG

Faktum er at én milliard afrikanere skulle

ha vært beskyttet av menneskerettighetene

siden charteret trådte i kraft i 1986.

Siden har verden vært vitne til massive

menneskerettighetsbrudd både overfor

individer og store folkegrupper i Afrika.

Har Banjul-charteret gjort noen forskjell?

– Forskjellen har vært moralsk. Regler

kan ikke stoppe ugjerninger, det er det

politiet som gjør. Vi har reglene, men vi

har ikke hatt noe effektivt internasjonalt

politi, sier Kiai.

Han synes det er vanskelig å si noe om

charteret har gitt noen faktisk beskyttelse

mot overgrep. Likevel mener Kiai at charterets

betydning har økt de siste årene,

fordi den jevne afrikaner i dag kjenner

sin ytringsfrihet og andre grunnleggende

menneskerettigheter.

– Det har vært en lang prosess, men nå

snakker selv vanlige folk om menneskerettigheter.

Problemet er at det er vanskelig

å få rett, selv om man har det, sier Kiai.

Fram til nå har rettighetene vært håndhevet

av en kommisjon og en domstol.

Kommisjonens uttalelser har vært av varierende

kvalitet, og avgjørelsene har ikke

vært juridisk bindende for statene. Mange

har kritisert kommisjonen for å være en

formell institusjon uten noen reell betydning

– en papirtiger. Fra 2004 har også

en domstol, African Court of Human and

People´s Rights (ACJHR), kunnet håndheve


kENYA: Demonstrasjoner Kenyas hovedstad Nairobi 18. januar 2011 til støtte for Den internasjonale straffedomstolen (ICC), som har etterlyst seks mistenke

for volden etter valgene i 2008. Foto: Scanpix.

charteret, men det skulle ta fem år før den

avsa en dom. Allerede samme år som domstolen

trådte i kraft, bestemte Den afrikanske

union at domstolen skulle slås sammen

med en annen domstol. Sammenslåingen

har skapt store forsinkelser for driften av

den første domstolen. Den nye domstolen,

African Court of Justice and Human Rights

(ACJHR), trenger ratifisering fra 15 afrikanske

land for å tre i kraft. Foreløpig har kun

tre stater ratifisert, og det er uvisst når den

nye domstolen vil være i funksjon.

NY GIV?

Njål Høstmælingen og Andreas Kravik

ved International Law and Politics Institute

i Oslo mener Norge og andre stater må

støtte opp om den nye domstolen.

– Mekanismen er på plass. Nå må andre

stater bidra, slik at det blir en effektiv mekanisme,

sier Høstmælingen.

Han nevner diplomatisk press, juridisk

rådgivning og økonomisk støtte fra land

som Norge som nødvendige bidrag.

■ ■ Det har vært

en lang prosess,

men nå snakker selv

vanlige folk om menneskerettigheter.

Problemet er at det

er vanskelig å få rett,

selv om man har det.

MAINA kIAI initiativtaker til Kenya Human Rights

Commission

– Mange saker er politisk sensitive. Derfor

er det viktig at nasjonale domstoler

kan gjemme seg bak, eller vise til, internasjonale

domstoler ved upopulære avgjørelser,

sier Kravik, som idag er rådgiver

i rettsavdelingen i UD.

Høyesterettsdommer og tidligere president

ved FNs straffedomstol for Rwanda,

Erik Møse, er i utgangspunktet positiv til

den nye domstolen ACJHR.

– På den ene siden skal man være optimistisk

og idealistisk, og gripe den politiske

viljen når den er der, sier Møse.

Han håper den nye domstolen vil gi en

ny giv til arbeidet for menneskerettigheter

i Afrika.

– Men så spørs det da, hvordan det blir

når hverdagen melder seg. Vi er jo redde

for at dette skal bli en ny papirtiger.

Møse tror det er færre krenkelser i dag

enn for et halvt århundre siden, men påpeker

at menneskerettighetssituasjonen

varierer sterkt fra land til land. Fra Rwanda

kan han fortelle at volden er klart re-

PersPektiv

NR. 04.2011 29


■ MENNESKERETTIGHETER I AFRIKA

khARTOUM: Tilhengere av Sudans president Omar al-Bashir viser sin støtte til presidenten og protesterer

mot Den internasjonale straffedomstolen (ICC), som har anklaget presidenten for krigsforbrytelser

og forbrytelser mot menneskeheten under konflikten i Darfur. Foto: Scanpix.

dusert fra tiden før folkemordet i 1994,

og at de har færre angrep fra militser.

– Spørsmålet i Rwanda er ikke lenger

beskyttelse mot massedrap. Nå er spørsmålet

om regimet er tilstrekkelig demokratisk

og om det kan kalles en rettsstat,

sier Møse.

spØRsMål OM TId

Det er fortsatt vanskelig å spå hvilken

virkning den nye domstolen vil ha. Ved

godkjenningen av domstolen, kan statene

velge om de vil tillate klager kun fra

staten, eller om også individer og organisasjoner

skal kunne henvende seg til

domstolen. Jo flere stater som kun tillater

klager fra staten selv, jo dårligere blir

rettssikkerheten for folk flest. Da vil individer

få liten beskyttelse av den internasjonale

domstolen. Mange stiller også

spørsmål ved om statene vil godta å bli

dømt av en internasjonal institusjon. Ju-

30 PersPektiv

NR. 04.2011

rist Njål Høstmælingen mener domstolen

får større aksept, fordi den er afrikansk:

– Jo nærmere domstolen er, jo lettere er

det å akseptere kritikken. Å dømmes lokalt

av sine egne er langt mer akseptabelt

for en afrikansk statsleder enn å dømmes

i Europa, mener Høstmælingen.

Maina Kiai fra Kenya tror mange afrikanske

ledere er nervøse for Den internasjonale

straffedomstolen (ICC) i Haag,

fordi de ikke har noen mulighet til å kontrollere

beslutningene derfra. Kiai håper

nervøsiteten vil gjøre at den nye afrikanske

domstolen kommer raskt i gang.

– Om statene vil følge opp straff de blir

idømt av en internasjonal menneskerettighetsdomstol?

Det er et spørsmål om tid,

overtalelse og aktivisme. En dom har liten

funksjon i seg selv. Det er myndigheter og

politikere som må gjennomføre sanksjonene.

Vår oppgave som afrikanere er å fortsette

å legge press på statene, sier Kiai. ■

FAkTA

RETTssIkkERhET I AFRIkA

■ Alle afrikanere kan dømmes etter nasjonale

domstoler. I de fleste tilfeller er

dette nasjonale regler, kun enkelte domstoler

bruker menneskerettighetene.

■ De afrikanske menneskerettighetene

i Banjul-charteret håndheves per i dag av

den internasjonale African Commission of

Human and People´s Rights, og African

Court of Human and People´s Rights.

■ Denne domstolen skal slås sammen

med African Court of Justice. Den nye

domstolen, African Court of Justice and

Human Rights (ACJHR) skal kunne dømme

både menneskerettighetsspørsmål og

andre spørsmål om internasjonal rett. Det

er foreløpig usikkert hva sanksjonene vil

bli. Dersom statene ikke følger opp sanksjonene,

kan de straffes med økonomiske

og politiske tiltak fra Den afrikanske union.

■ Afrikanere kan også dømmes for brudd

på internasjonal strafferett. Dette gjør International

Criminal Court i Haag (ICC).

Per i dag er nesten utelukkende afrikanere

tiltalt av ICC. Dette har vakt sterke

reaksjoner hos flere afrikanske stater, og

flere statsledere har uttalt at de har liten

tillit til ICC.

■ FNs menneskerettigheter er ratifisert

av flere afrikanske land, men FN har ingen

sanksjonsmuligheter.

sENTRAlE hENdElsER sOM

hAR påVIRkET MENNEskERETTIGhETENE

I AFRIkA:

1960- OG 70-åRENE: Militærkupp, diktaturer

og geriljaer gjør situasjonen prekær for

millioner av afrikanere. Afrikanske menneskerettigheter

og en institusjon som

kan håndheve dem etterspørres.

1981: Banjul-charteret med afrikanske

menneskerettigheter vedtas.

1986: Banjul-charteret trer i kraft.

1987: African Commission of Human and

People´s Rights blir opprettet.

1998: African Court of Human and

People´s Rights blir vedtatt som den første

afrikanske menneskerettighetsdomstol.

1994: Folkemord i Rwanda. Ifølge FN blir i

nærheten av en million mennesker drept. I

Sør-Afrika avsluttes apartheid-regimet.

2004: Domstolen åpnes. Samme år vedtar

Den afrikanske union å slå domstolen

sammen med African Court of Justice, til

African Court of Justice and Human Rights.

2011: Det er fortsatt uvisst når den nye

domstolen ACJHR vil åpnes. Femten stater

må godkjenne domstolen før åpning.

Per i dag er det kun tre stater som har ratifisert

den nye domstolen.


Myndighetene omgjorde landområdet deres til rubin-gruver og nasjonalpark

for safariturisme. Nå kan Endorois-folket i Kenya vinne landet sitt tilbake.

Nytt håp for

Endorois-folket

I flere århundrer holdt Endorois-folket til

i området rundt Lake Bogoria i Kenya. De

var nært knyttet til innsjøen, både for landbrukets

skyld og fordi de anså innsjøen for

å være hellig. Så lenge de kunne huske hadde

stammen på om lag 60 000 personer

levd på dyrehold, birøkt og landbruk. Men

på 1970-tallet ble Endorois-folket tvangsflyttet

fra regionen av kenyanske myndigheter,

uten forhåndsvarsel, kompensasjon

eller noen alternativer til bosted.

spA OG sAFARI

I dag gir et enkelt internettsøk på Lake

Bogoria tilbud om safariturer, spa-hoteller

og reiseguider. Lite fortelles om

stammen som har mistet livsgrunnlaget

og mulighetene til å forsørge seg selv. De

fleste av stammemedlemmene lever nå i

dyp fattigdom, langt fra rent vann og nok

mat til dyrehold. De færreste har råd til

utdanning. De kan heller ikke fortsette

med religiøse seremonier på steder som

er hellige i deres religion.

Siden 1993 har Endorois-folket søkt juridisk

rådgivning, og arbeidet for å få bo i

og bruke Lake Bogoria via rettssystemet.

At Endorois-folket hadde levd i området

i mange århundrer, var ifølge kenyansk

høyesterett ikke tilstrekkelig grunnlag

for å oppnå eiendomsrett. Dermed tapte

Endorois-folket i de kenyanske domstolene,

til tross for at Kenya har forpliktet seg

til å overholde de afrikanske menneskerettighetene

i Banjul-charteret.

hIsTORIsk

Men etter å ha tatt saken videre til den internasjonale

African Commission on Human

and People’s Rights, ser situasjonen

nå lysere ut. Kommisjonen uttalte i februar

2010 at kenyanske myndigheter hadde

krenket Endorois-folkets eiendomsrett,

rett til naturressursene i området og ret-

FEIRER: Eldre fra Endorois-stammen feirer med en rituell handling etter at African Commission on

Human and People’s Rights har slått fast at kenyanske myndigheter har krenket Endorois-folkets

rettigheter. Foto: Scanpix

ten til helse, kultur og religion. Kommisjonen

bestemte at stammen måtte gis økonomisk

kompensasjon og rett til å flytte

tilbake til området. Det er første gang en

internasjonal kommisjon har tatt stilling

til en afrikansk stamme og deres landrettigheter.

– Endorois-avgjørelsen, som den første

i sitt slag, kan hjelpe mange andre som

har blitt forvist fra sine landområder, uttalte

juridisk rådgiver i Human Rights

Watch, Clive Baldwin, som bisto Endorois-folket

i saken.

lITE hAR skJEdd

Men avgjørelsen er ikke juridisk bindende.

Slaget er ikke vunnet før politikerne

følger opp avgjørelsen fra den overnasjonale

kommisjonen. Og lite har skjedd mer

enn ett år etter at kommisjonen krevde at

Kenya ga landområdet tilbake til Endoro-

is-folket. De siste årene har stammen

mottatt fire prosent av inntektene fra turismen

i området: Om lag 17 000 kroner

fordelt på 60 000 stammemedlemmer

per år. Det tilsvarer tredve øre per person.

Myndigheter og representanter for

stammefolket er i forhandlinger om hvordan

saken kan løses, men partene har

ikke meldt om framgang. Kommisjonen

kan heller ikke straffe Kenya for å unnlate

å følge opp saken.

Hvis Endorois-saken eller lignende

saker kommer opp for den nye African

Court of Justice and Human Rights, vil

statene være juridisk bundet til å følge

opp domstolens beslutning. Domstolen

vil også, med mandat fra Den afrikanske

union, kunne gjennomføre økonomiske

og politiske sanksjoner overfor stater.

Inntil videre kan ikke Endorois-folket gjøre

annet enn å håpe på politisk velvilje. ■

PersPektiv

NR. 04.2011

31


■ COLOMBIA

Colombia er verdens farligste land for fagorganiserte. Nå er den

tidligere lederen for landets største fagorganisasjon, Angelino Garzón,

blitt ny visepresident og lover store endringer.

Ensom svale

eller ny trend?

TEKST: Richard Skretteberg/COLOMBIA

Få trodde på større endringer da Juan Manuel

Santos tok over etter president Álvaro

Uribe i august 2010. Det lå i kortene

at Santos ville holde samme kurs som

forgjengeren og det kom som en overraskelse

da Angelino Garzón ble valgt til visepresident.

Garzón hadde tidligere vært

leder av Colombias største fagorganisasjon,

CUT.

Det er mulig Garzón også ble overrasket.

To dager etter innsettelsen ble han

rammet av hjerteinfarkt. Men den tidligere

guvernøren i Valle del Cauca og arbeids-

og sosialminister under regjeringen

til Andrés Pastrana Arango fra 2000

til 2002, kom raskt på beina, og har siden

vært en utradisjonell stemme i det colombianske

regjeringsapparatet.

Kontrolltiltakene både ved innkjørselen

til og inne i presidentpalasset i Bogota

er relativt diskrete og effektive. Utenfor

ser man like mange i dress eller skjørt

som i uniform. Fristelsen til å la dette bli

et bilde på endringer kommer snikende.

Men etter lang fartstid i landet har jeg

lært at man skal ikke skue hunden på hårene,

aller minst i Colombia.

UTfordringEr i Kø

Den 63 år gamle visepresidenten tar imot

Perspektiv med et smil og et fast håndtrykk.

Han spiller opp til sitt folkelige ima-

32 PersPektiv

NR. 04.2011

ge og praten kommer raskt i gang, da jeg

innledende spør om hva president Santos

har oppnådd etter vel ett år ved makten.

– Vi har jobbet med å finne helhetlige

løsninger for å konsolidere situasjonen.

Første prioritet er økonomien. Vårt mål

er en økonomisk vekst på fem prosent.

Vi hadde seks prosent vekst første halvår,

mens tallet for 2010 var 4,4 prosent, forteller

Garzón.

Før jeg rekker å problematisere tallrekken

er Garzón rask til å trekke frem noen

sosiale utfordringer: Arbeidsledigheten

på nær 12 prosent skal reduseres. Det

samme skal antallet fattige, som ifølge FN

utgjør omlag 21 millioner, eller mellom

40 og 50 prosent av befolkningen.

– I tillegg må vi få til en rettferdig løsning

på den væpnede konflikten, men

for å lykkes må menneskerettighetene og

internasjonal humanitær rett integreres i

det politiske arbeidet, sier han.

«VicTimS Law»

Dette har jeg hørt colombianske politikere

si siden 1980-tallet, men ingen jeg har

snakket med tidligere har sagt det med

større engasjement. Garzón viser til Victims

Law. Loven ble sett på som så viktig

at selveste FNs generalsekretær Ban Kimoon

var til stede, da den ble vedtatt av

det colombianske senatet i juni i år.

Victims Law skal gi kompensasjon og

jord tilbake til konfliktens ofre, en enorm

utfordring både juridisk, politisk og økonomisk.

Loven innebærer at regjeringen

erkjenner at det pågår en væpnet konflikt

og at også den colombianske staten og

dens aktører har begått brudd på menneskerettighetene

og internasjonal humanitær

rett.

Garzón vet at gjennomføringen av denne

loven er avgjørende for regjeringens

omdømme og jeg spør ham derfor om

han kan kommentere flere analytikeres

skepsis til at loven i det hele tatt lar seg

gjennomføre.

– Loven representerer et viktig budskap

både til det colombianske og internasjonale

samfunnet om at staten skal være

mer sensitiv med hensyn til voldens ofre

og hardere mot de som utøver volden.

Loven representerer en fremgang for ofrenes

søken etter sannhet, rettferdighet,

forsoning og fred, og den er utformet for

å fremme erstatningskrav og tilbakeføring

av jord innen 10 år.

miLLionEr på fLUKT

Utgangspunktet er at fire millioner mennesker

er drevet på flukt i Colombia, noe

som tilsvarer omlag én million familier.

Kvinner, urfolk og afro-colombianerne

er spesielt sårbare grupper og de utgjør

også en uforholdsmessig stor andel av de

internt fordrevne. Dette betyr at man må

gi erstatning eller tilbakeføre jord til om

lag 100 000 familier i året, 8500 per må-


ViSEprESidEnT: Det kom som en overraskelse da Angelino Garzón ble utnevnt til visepresident. Nå varsler den tidligere fagforeningslederen store endringer

og lover å jobbe hardt for å finne en mer helhetlig løsning på landets problemer. Han er særlig opptatt av å hjelpe de mange som er forevet fra sine

hjem. Foto: Edgar Montero Rodriguez.

ned eller 350 familier per dag. Dette vil

kreve nær dialog med lokale myndigheter

og ulike sektorer i sivilsamfunnet. Den

colombianske regjeringen har budsjettert

med 25 milliarder dollar over 10 år.

– Dette er en formidabel oppgave, men

regjeringen har vilje til å klare utfordringen,

med eller uten internasjonal hjelp.

Vi har innenfor rammen av Victims Law

anerkjent at det pågår en væpnet konflikt

i Colombia. Nasjonen har hatt en uavbrutt

voldsspiral de siste 50 årene, der

gerilja, kriminelle bander, narkokarteller,

paramilitære grupper og vanlige gatekriminelle

har operert. Narkopengene har

lagt grunnlaget for korrupsjon og straffefrihet.

Vi skal bekjempe disse gruppene

ved hjelp av både militære, politiske og

juridiske midler, sier Garzón.

anErKjEnnEr KonfLiKTEn

At den colombianske regjeringen erkjenner

at det pågår en væpnet konflikt er

svært positivt og representerer noe nytt.

Garzón forsetter med å si at døren til fred

ikke er stengt, men at geriljaen først må

løslate alle gisler. Han mener bruken av

landminer og tvangsrekruttering av barn

må stoppes umiddelbart, før han med en

retorisk snert legger til: – Den mest revolusjonære

beslutningen de illegale gruppene

kan ta er å slutte med bruk av vold.

Deretter legger han med en selverkjennende

undertone til: – Vår konstitusjon

garanterer befolkningens rett til å leve i

fred og staten plikter å garantere disse

rettighetene.

Garzón understreker at menneskerettighetsforkjempere,

lokale ledere for

sivilsamfunnet, journalister og andre

utsatte grupper må beskyttes samtidig

som den sosiale profilen må styrkes. Han

forteller at det planlegges en stor konferanse

i november 2012, der myndighetene

og representanter for det sivile og

det internasjonale samfunnet er invitert.

Målsettingen er å finne mekanismer for å

styrke menneskerettighetene og internasjonal

rett, slik at Colombia kan fremstå

som en moderne stat.

nyE TonEr

– Vi må skape en kultur som fremmer

menneskerettighetene og som utvikler

den sosiale dialogen. Alle har rett til å

komme med kritikk av regjeringen, understreker

Garzón.

Dette representerer noe nytt i forhold

PersPektiv

NR. 04.2011

33


■ COLOMBIA

til forrige president Uribe, som kjørte en

retorikk overfor befolkningen der man

enten var med eller mot myndighetene.

Høsten 2003 kom Uribe med blant annet

harde utfall mot frivillige organisasjoner

og menneskerettighetsaktivister som han

beskyldte for objektivt sett å støtte marxistene

i geriljagruppen FARC. Det slår

meg at argumentasjonen og tonen nå er

en helt annen.

Hva med myndighetenes ansvar får å

sikre arbeidernes rettigheter og fagforeningenes

handlingsrom?

– Fagforeningene er en del av demokratiet

og vi forsvarer retten til streik og forhandlinger,

sier Garzón med et blikk om

å bli trodd.

– Vi ønsker dialog mellom arbeiderne

og arbeidsgiverne, sier han og trekker

frem frihandelsavtalene Colombia har

fremforhandlet med en rekke land. – Dette

er en vinn-vinn situasjon, som vil skape

økonomisk vekst, økt velferd og for

bedre menneskerettighetssituasjonen,

sier Garzón.

27.000

lesere!

Han fortsetter med å fortelle at den colombianske

staten har investert 75 millioner

dollar i et program som skal beskytte

journalister, fagforeningsfolk og menneskerettighetsforkjempere,

til sammen 11

000 personer, og legger til at myndighetene

også har etablert et eget arbeidsdepartement

for å styrke arbeidstakernes

rettigheter.

frihandELSaVTaLE og norgE

– Vårt håp er at også den norske regjeringen

vil ratifisere frihandelsavtalen, det

vil styrke vårt samarbeid også med tanke

på menneskerettighetene, sier Garzón.

– Den rette veien fremover er mer demokrati,

sosial dialog og respekt for menneskerettighetene.

Vi må også sette inn

større ressurser for å oppklare kriminelle

forhold.

Hva med maktpersonenes nære forhold

til paramilitære grupper som har

pågått i årevis?

– Vi avviser alle illegale væpnede grupper.

Offentlige tjenestemenn skal ikke

Litt mer enn krig

og katastrofer…

Er du opptatt av utviklingslandenes situasjon?

Er du interessert i å lese om den økonomiske og

politiske utviklingen? Om de mange små skrit-


tene for å unngå sult-katastrofer og krig? Nå

har du muligheten.

Navn

JA, jeg vil ha et

gratis-abonnement

på fagbladet

Bistandsaktuelt.

Gate- og/eller leilighetsadresse (etasje og leilighetsnummer, hvis mulig)

Postboks

Postnummer Poststed

NB! Vennligst oppgi gate-/leilighets- og evnt. postboksadresse.

Hoveddelen av opplaget distribueres med avisbud.

Du kan også tegne abonnement direkte på www.bistandsaktuelt.no

under noen omstendighet være innblandet

i slik virksomhet. Hvis så likevel skjer,

må de stilles for retten. Colombia trenger

fred og vi tror Norge kan spille en positiv

rolle i en slik prosess, ikke minst fordi

Norge er et symbol på fred og arbeid for

menneskerettighetene. Dessuten har

Norge tidligere hatt en rolle i arbeidet for

fred i Colombia.

Det er ikke mange med røtter fra grasrota

som har tråkket sine sko i det colombianske

presidentpalasset tidligere,

og mange colombianere er usikre på om

dette vil få noen reell betydning i arbeidet

med å bedre menneskerettighetssituasjonen

og gjennomføre sosiale reformer.

Flere av visepresident Garzóns

utsagn i dette intervjuet kan også i høyeste

grad diskuteres, men de representerer

en ny tone. Da Garzón tidligere i

høst uttalte seg svært kritisk om den offisielle

fattigdomsgrensen i Colombia,

endte det med korreks fra presidenten.

En ensom svale gjør kanskje ingen sommer.


PORTO

bistands-

aktuelt

Norad

Postboks 8034 Dep.

0030 OSLO


Analyse

15 måneder og ett lokalvalg etter at Juan Manuel Santos inntok presidentstolen i

Bogota, kan vi slå fast colombiansk politikk er mer spennende enn på mange år.

Muligheter og utfordringer

Utviklingstendensene er motstridende og

veien videre ble enda mer uviss etter at

lederen i FARC, Alfonso Cano, ble drept

4. november. Utviklingen under president

Santos har imidlertid flere positive

trekk. Det svært anstrengte forholdet til

nabolandene Ecuador og Venezuela er

forbedret og tilnærmet normalisert. Dette

har styrket Colombia politisk i regionen

og fått landet ut av den økende isolasjonen

de var i ferd med å vinkle seg inn i

under president Uribe.

øKonomiSK USiKKErhET

Grensehandelen med nabolandene har

også stor betydning for økonomien. Colombia

ligger an til fem prosent vekst i

2011 og frihandelsavtaler har blitt signert

med en rekke nye land, deriblant USA.

Men med et snevert fokus kun på økonomisk

vekst, er det lett å miste helheten

av syne. Fra 2001-2009 vokste colombiansk

økonomi årlig med 4,1 prosent. I

samme periode falt Colombia 17 plasser

på FNs indeks for menneskelig utvikling

(Human Development Index). En dyster

utvikling sett med vanlige colombianeres

øyne. Veksten i økonomien er også i stor

grad knyttet til gruve- og plantasjedrift

der strid om eiendomsrett til land og dårlige

arbeidsforhold er utbredt. Småbøndene

i Colombia frykter billig import av

subsidierte amerikanske jordbruksvarer.

Den britiske hjelpeorganisasjonen Oxfam

finansierte en studie i 2009, som viste at

småbøndene i Colombia må beregne et

inntektstap på 10,5 prosent hvis en frihandelsavtale

inngås. Dårligere priser på

råvarer vil også innvirke på mange bøn-

ders vilje til å slutte med dyrking av kokabusken.

arVEn ETTEr UriBE

Det er på det juridiske området Santosregjeringen

har best resultater å vise til.

Korrupsjonsskandaler og saker der innflytelsesrike

enkeltpersoner og statsinstitusjoner

har samarbeidet med paramilitære

har stått i kø og er en del av arven etter

president Uribe. DAS (Departamento Administrativo

Nacional de seguridad), som

arbeidet med etterretning og sikkerhet,

er oppløst og Bogotas tidligere ordfører

sitter fengslet på grunn av korrupsjon.

Bogotas nyvalgte ordfører Gustavo Petro,

tidligere medlem av M-19 geriljaen, gikk

til valg under slagordet «Nulltoleranse for

korrupsjon» og vant på det.

Men svært mye gjenstår. De paramilitære

strukturene eksisterer fremdeles og

fortsatt likvideres et stort antall fagforeningsmedlemmer

og ledere for lokale,

sosiale bevegelser.

ErSTaTning TiL fordrEVEnE

Santos-regjeringens egentlige eksamen

blir gjennomføringen av Victims Law- loven

som skal gi kompensasjon og land

tilbake til Colombias millioner av internt

fordrevne. For første gang på mange år

har vi en regjering som kan møte motstand

fra deler av den etablerte elite. Uribe

klarte å holde en allianse mellom den

urbane eliten og de store landeierne på

landsbygda. Det var en sterk og aggressiv

allianse som gjorde alt for å parkere sivilsamfunnets

organisasjoner på sidelinjen.

Gjennomføringen av Victims Law vil bli

richard SKrETTEBErg

er spesialrådgiver

i Flyktninghjelpen.

utfordret av landeiere som har utvidet

sine eiendommer gjennom fordrivelse av

bønder i ly av den væpnede konflikten.

Disse Uribe-tro gruppene satset alt på lokalvalget

30. oktober, vel vitende om at

de statlige institusjonene er svake og at

ansvaret for gjennomføringen av Victims

Law i stor grad vil bli lagt på lokalt nivå.

Valgresultatet viste at Uribes støttespillere

er sterkt svekket. Kampen om Colombias

jord har alltid vært blodig. Victims Law

gir håp om at jussen etter hvert blir viktigere

enn våpnene.

SVEKKET gEriLja

Mange spår at Farc står foran et endelig

nederlag etter at deres øverste leder, Alfonso

Cano, ble drept i begynnelsen av

november. Det er ingen tvil om at geriljaen

er svekket etter å ha mistet fem fremtredende

ledere de siste fire årene. Men

de er ikke slått. Det siste året har deres

aktivitet økt betydelig, men hærens vellykkede

angrep på Cano er et strategisk

nederlag. Faren nå er at veien frem til forhandliger

kan bli enda lenger. Cano var

organisasjonen ideolog og en av de siste

gjenværende ledere som kunne virke

samlende internt og som samtidig ønsket

forhandlinger. Det vil ta tid å få en ny leder

med samme tyngde og det er fare for

splittelser og fraksjonsdannelser. Frontene

som er mest involvert i narkotrafikken

kan bli fristet til å la den kriminelle agendaen

stå over den politiske.

Utviklingstendensene i Colombia er motstridene.

Det eneste som er sikkert er at

det meste er usikkert. ■

PersPektiv

NR. 04.2011

35


■ Al jAzeerA

ANKERKVINNE: Ghina Fakhry i Al Jazeeras

studio i Qatars hovedstad Doha like før hun

går på lufta for å presentere nyhetene. Den

engelskspråklige kanalen startet med å dekke

verdensbegivenhetene allerede fra starten.

TV-kanalen har planer om nyhetssendinger

på flere språk.

36 PersPektiv

NR. 04.2011


Al Jazeera

inn i

varmen

Al Jazeera blir ikke lenger betraktet som den hissige,

småskumle lillebroren i det internasjonale medielandskapet.

Kanalen er blitt en nyhetsformidler som

lyttes til. Også i vesten.

tEKst: Marianne Alfsen/Felix Media

foto: Tom Pilston/Panos/Felix Features

I desember 2010 endret det amerikanske

utenriksdepartementet sin mediepolicy

overfor Al Jazeera. Resultatet er at stadig

flere amerikanske diplomater, offentlige

talsmenn og politikere har uttalt seg i

kanalen dette året. På agendaen denne

våren var særlig USAs syn på protestbølgen

i Nord-Afrika og Midtøsten – der Al

Jazeera spilte en viktig rolle i å bringe folkets

krav ut til verden og dykke dypt ned

i årsakssammenhengene.

– Hvis vi ikke er med i diskusjonen, så

vil folk snakke for oss eller om oss. Vi må

sikre at vi er der ute og snakker for oss

selv, sa Dana Shell Smith i det amerikanske

utenriksdepartementets mediesek-

sjon til Los Angeles Times i februar, da

opprøret var i full gang.

Policyendringen vitner om at Al Jazeera

er blitt en faktor å regne med i det internasjonale

medielandskapet.

På lAg mEd djEVElEN?

Vestlige TV-seeres første møte med den

arabiske nyhetskanalen Al Jazeera, var da

kanalen i 2001 kringkastet videoen med

Osama bin Laden, der han på vegne av Al

Qaida påtar seg ansvaret for terrorangrepene

11. september. Nederst i hjørnet lyste

Al Jazeeras snirklete, gule logo. Få uker

senere var Al Jazeera eneste nyhetskanal

på bakken da amerikanske og britiske

styrker, i samarbeid med den Taliban-kritiske,

afghanske Nord-Alliansen, angrep

Afghanistan og tok Kabul.

PersPektiv

NR. 04.2011

37


■ Al jAzeerA

UtVIdER: Satelittskjermer på taket til Al Jazeeras bygning i Doha. Ikke alle

TV-seere i vestlige land er i stand til å motta sendingene fra Al Jazeera. I

USA for eksempel er det kun et utvalg av kabel- og satelittselskaper som

tilbyr kanalen til sine kunder.

Den gang var Al Jazeera en ren regional,

arabisktalende kanal, med de 22 landene

i den Arabiske liga som målgruppe.

Forholdet mellom USA og Al Jazeera var

iskaldt. USA opplevde kanalen som antiamerikansk

i dekningen av landets interesser.

– USA var særlig misfornøyd med dekningen

av invasjonen i Irak i 2003. De

syntes irakiske seire ble blåst opp og at

det var for mye fokus på sivile tap, forteller

Tine Ustad Figenschou ved Institutt

for medier og kommunikasjon ved Universitetet

i Oslo. Medieforskeren har fulgt

Al Jazeera i 10 år, og avlagt både hovedoppgave

og doktorgrad om kanalen.

Tidligere forsvarsminister Donald H.

Rumsfeld beskyldte i 2004 Al Jazeera for

å spre «ondskapsfull, feilaktig og utilgivelig»

informasjon om USAs invasjon i Irak,

etter at kanalen rapporterte at USAs angrep

på opprørsbastionen Falluja gikk

hardt ut over sivile. Al Jazeera på sin side

beskyldte USA for bevisst å bombe tvkanalens

hovedkvarter i Kabul og Bagdad

under invasjonene i henholdsvis 2001 og

2003.

Men nå er det tøvær mellom Al Jazeera

og amerikanske myndigheter. I dag er

38 PersPektiv

NR. 04.2011

forholdet preget av «en sunn spenning»,

ifølge Shell Smith. Tony Burman, som

inntil nylig var Al Jazeeras strategiske

rådgiver overfor USA, har på sin side uttalt

at:

– Den kalde krigen som eksisterte mellom

Bush-administrasjonen og Al Jazeera

er helt slutt. I dag er det et profesjonelt

forhold mellom en aggressiv regjering og

en aggressiv nyhetsorganisasjon.

Til og med utenriksminister Hillary

Clinton roste i mars 2011 Al Jazeera for

å servere «ekte nyheter», som bidrar til

å «endre folks tanker og oppfatninger»

– med referanse til hendelsene i Nord-

Afrika og Midtøsten og med klar adresse

til amerikanske mediers slette innsats i

samme region.

globAl oVER NAttEN

Al Jazeera gikk på luften første gang 1.

november 1996, og er etter 15 år blitt en

regional maktfaktor i en splittet region –

elsket og hatet i omtrent like stort monn

i de 22 statene i Midtøsten og Afrika som

har arabisk som hovedspråk. Kanalen

skulle bidra til å korrigere måten den arabiske

verden ble beskrevet på i vestlige

medier.

ØKt stAtUs: Også vestlige politikere har fått øyne opp for Al Jazeeras seriøse

og viktige nyhetsformidling. På bildet ser vi NATOs generalsekretær,

Anders Fogh Rasmussen, flankert av sikkerhetsvakter, mens han er i ferd

med å forlate Al Jazeeras arabiske redaksjon.

Før Al Jazeera hadde folk flest i regionen

kun tilgang til regimetro dekning av

sine egne land. Al Jazeera fikk raskt ry

som en uavhengig og kritisk nyhetsformidler

– og folk flokket seg om skjermen.

Mange av kanalens journalister hadde

hatt sin læretid i BBC Arabic, som ble

nedlagt året før Al Jazeera så dagens lys.

Eierne er den autokratiske lilleputtstaten

Qatars regjering, som til dags dato spytter

inn brorparten av kanalens driftsmidler.

I 2006 ble søsterkanalen Al Jazeera

English lansert. Nå skulle Al Jazeera ikke

lenger bare formidle nyheter fra og for

den arabiske verden, men bli en utfordrer

til CNN og BBC internasjonalt. Ifølge

Al Jazeeras hjemmesider, formidles de i

dag til 220 millioner hustander i 100 land

og har 65 landkontorer. Kanalen har 3

000 ansatte, hvorav 400 er journalister.

Det vakte oppsikt da internasjonale

medieprofiler, som den legendariske

BBC-journalisten Sir David Frost, meldte

overgang til den kontroversielle kanalen.

Hele ledergruppen ved oppstart bestod

av anerkjente mediefolk fra britiske ITN,

og journalister fra både BBC, Sky og ITN

var å finne i staben da den første sendingen

gikk på luften 1. november 2006.


■ ■ Den kalde krigen som eksisterte mellom Bushadministrasjonen

og Al Jazeera er helt slutt. I dag er det

et profesjonelt forhold mellom en aggressiv regjering

og en aggressiv nyhetsorganisasjon.

toNy bURmAN, Al Jazeeras tidligere strategiske rådgiver overfor USA

PersPektiv

NR. 04.2011 39


■ Al jAzeerA

REdAKsjoNEN: Oversiktbilde av den engelske redaksjonen hos Al Jazeera.

40 PersPektiv

NR. 04.2011


■ ■ Vi i vesten har kringkastet våre

synspunkter til den ikke-vestlige verden i

årevis. Det er bare rett og rimelig at disse

ikke-vestlige områdene skal få en sjanse til

å gjengjelde komplimentet.

sIR dAVId fRost The Guardian, 12 februar 2006

Kanalen slo på stortromma fra første

dag. Der CNN og BBC bygde seg opp internasjonalt

over tid, klinket Al Jazeera til

med globale sendinger 24 timer i døgnet

fra første stund.

gRAsRotKANAl

Al Jazeera English’ dekning av verdensbegivenheter

skiller seg fra CNN og BBC på

flere måter, konkluderer medieforsker Figenschou

etter kanalens fem år på luften:

– For det første har de større fokus

på det globale sør. For det andre har de

stort sett lokale journalister som jobber

for dem på landkontorene. Det at de rekrutterer

lokalt, snarere enn å sende inn

utenlandske korrespondenter på kortidsoppdrag,

gjør at de over tid har fått et annet

kildenettverk, sier hun, og påpeker

at det sivile samfunn er mer synlig i Al Jazeeras

dekning enn i BBCs og CNNs – som

har større fokus på toppene i posisjon og

opposisjon enn grasrota. Al Jazeera har

også tendens til å vise en visuelt mindre

tilslørt versjon av virkeligheten, i form av

tøffere, mer grafiske tv-bilder.

Al Jazeera har fått vidtrekkende anerkjennelse

for sin dekning av protestbølgen

i Nord-Afrika og Midt-Østen det siste året.

– Opprøret skjedde midt i deres kjerneområde.

Al Jazeera hadde fra første dag

gode kilder og mange folk på bakken, så

de kunne videreformidle budskapet fra

gata. De forstod tidligere enn de andre

nyhetsformidlerne konsekvensene av det

som skjedde og hadde lenge fokusert på

behovet for reform, sier Figenschou, og

fortsetter:

– Det var Al Jazeera folk kontaktet for

å formidle sine historier og videodokumentasjon

av det som skjedde. Al Jazeera

ble en viktig plattform for opprøret,

sammen med sosiale medier og det som

skjedde på gata.

EN Ny VåR

Den anerkjente tidligere BBC-journalisten

Barnaby Phillips var blant dem som tok

en profesjonell sjanse, og sluttet seg til Al

Jazeera English noen måneder før kanalen

gikk å luften.

– Navnet Al Jazeera vekker alltid sterke

følelser for eller mot, sier Phillips, og forteller

om hvordan folk kan gi ham tommelen

opp og si at «vi hater USA også».

– Da må jeg svare at, nei, vi hater faktisk

ikke USA.

Barnaby Phillips hadde 15 år bak seg

som journalist i BBC, åtte av dem som

korrespondent i blant annet Nigeria og

Sør-Afrika, da han takket ja til jobben som

Europakorrespondent for Al Jazeera.

Han stikker ikke under en stol at han

gikk noen runder med seg selv først. Han

følte seg imidlertid trygg på at Al Jazeera

var et godt valg, basert på det sterke

teamet av folk fra kanaler som ITN, Sky

News, BBC og ABC som hadde gått foran

ham, og av ambisjonene og ideene de

brakte med seg. Han likte også tanken på

å dekke særlig de østlige delene av Europa,

med Athen som base.

– Det er ikke ofte man får sjansen til å

være med på noe helt fra starten, sier

Phillips, som berømmer Al Jazeeras

«umettelige interesse» for det som skjer

i verden og for villigheten til å legge ressurser

i nyhetsformidlingen.

PersPektiv

NR. 04.2011

41


■ Al jAzeerA

smINKE: Et lett anstrøk sminke, så er nyhetsanker

Ghina Fakhry klar for en ny sending.

– I Kosovo i 2008 [da Kosovo erklærte

sin uavhengighet, red. anm.] la vi flere

ressurser i dekningen og gjorde en bedre

jobb enn både CNN og BBC. Da var det

frustrerende å komme tilbake til hotellet

og oppleve at vår dekning ikke var tilgjengelig,

forteller Phillips.

Al Jazeera har siden fått innpass i kabel-TV-

og satellittpakkene i stadig flere

europeiske land, inkludert Norge, men er

fortsatt kun tilgjengelig via nett enkelte

steder.

Et tRoVERdIghEtsPRoblEm

– Lenge tok mange store forbehold når de

videreformidlet nyheter fra Al Jazeera.

Jeg husker en reportasje på NRK, tidlig i

Afghanistan-krigen, der journalisten i en

«voiceover» nærmest underkjente informasjonen

om sivile tap som kom fra Al Jazeera.

I dag advarer man ikke lenger mot

kanalens troverdighet, sier Figenschou.

Barnaby Phillips bekrefter at det «ikke

42 PersPektiv

NR. 04.2011

moRgENmØtE: Produksjonssjef Carlos Van Meek (i midten) går gjennom dagens aktuelle saker til Al Ja

akkurat har åpnet dører» å si at man er

fra Al Jazeera, slik det gjorde da han hadde

BBC-hatten på.

– I begynnelsen ble folk forvirret. Det

hendte folk trodde du sa du var fra Al

Qaida. Særlig i USA ble vi møtt med mistenksomhet

og regelrett fiendtlighet,

forteller Phillips, og legger til at folk ofte

skifter mening når de faktisk får se Al Jazeera,

og opplever at det er uavhengig

journalistikk på høyt nivå. Ikke verden i

henhold til Qatars eneveldige emir.

– Holdningen til Al Jazeera har sakte

men sikkert endret seg, selv om vi fortsatt

sliter med å få den tilliten journalistikken

vår fortjener, mener Phillips.

Han beskriver hvordan også britiske

myndigheter i større grad ser på Al Jazeera

som en viktig plattform.

– Nå kan jeg få telefoner fra kontorene

til [utenriksminister] William Hague eller

[visestatsminister] Nick Clegg, med

beskjed om at de har noe på hjertet. Det

skjedde ikke i starten, forteller Al Jazeeras

Europakorrespondent.

Men Al Jazeera sliter fortsatt med å bli

kvitt stempelet som «emirens kanal» i

Vesten.

Det er lite reklame på Al Jazeera. Kanalen

finansieres fortsatt nesten fullt og helt

av Qatars eneveldige regime, og mange

spør seg om kanalen virkelig tilbyr uavhengig

dekning eller om den er emirens

forlengede utenrikspolitiske arm.

– For å si det slik, jeg har aldri fått noen

telefon fra emiren, der han ber meg dekke

én sak eller la være å dekke en annen,

sier Phillips.

– Jeg tror det er i Qatars regjerings interesse

å opprettholde kanalens redaksjonelle

uavhengighet. De ser at kanalen

på den måten vil få en sterkere stemme

og større gjennomslag, fortsetter han.

– Det har alltid vært en diskusjon om

Al Jazeeras troverdighet, men de samme

spørsmålene kan stilles om BBC og CNN,


zeeras engelske nyhetssending.

mener Tine Udstad Figenschou, og påpeker

at BBC og CNN rapporterer ut fra et

vestlig ståsted, på samme måte som Al Jazeera

kan sies å rapportere fra et arabisk.

– Vi er kategorisk anti ingenting og pro

ingenting, understreket Al Jazeera English’

administrerende direktør, Al Anstey,

på CNN i februar.

Han påpekte at Al Jazeera Arabic har et

arabisk publikum, der Al Jazeera English

har et globalt, og at den redaksjonelle

agendaen derfor naturlig nok skiller seg

fra hverandre. Han påpekte også at Al Jazeera

English er redaksjonelt uavhengig

av den arabiske søsterkanalen.

Figneschou understreker imidlertid at

det finnes ett felt, der verken den arabiske

eller den engelske Al Jazeera-kanalen

forholder seg uavhengig.

– Al Jazeera dekker nesten ikke Qatar,

og det som dekkes er verken uavhengig

eller kritisk, påpeker hun.

I 2022 skal Qatar være vertskap for fot-

hoVEdKVARtER: Al Jazeera holder til i Qatars hovedstad Doha. Kanalen er hovedsakelig finansiert av

regjeringen i landet, noe som har skapt tvil om kanalens evne til å dekke forhold som berører Qatars

regime på uavhengig og kritisk måte.

ball-VM. Før den tid skal det bygges arenaer

og investeres i infrastruktur.

– Da vil det trengs kritisk økonomisk

journalistikk, fokus på korrupsjon og

gjennomføring. I hvor stor grad Al Jazeera

får rapportere om dette, blir en viktig

test av myndighetene i Qatar. Om ti år vil

vi ha sett mer enn i dag om det går i retning

av at Al Jazeera blir et talerør for

myndighetene, eller om det fortsatt er en

uavhengig, journalistisk stemme, mener

Figenschou.

VIl tIl UsA

I mellomtiden skorter det ikke på ambisjoner.

Akkurat som BBC og CNN kringkaster

på en rekke ulike språk, ønsker Al

Jazeera å utvide med nye språkversjoner.

Med tanke på USA, har Al Jazeera fortsatt

en vei å gå. Ingen av de store kabel-TV- eller

satellittleverandørene har inkludert Al

Jazeera i sin pakke. På hjemmesiden har Al

Jazeera et opprop: «Krev Al Jazeera i USA».

Figenschou mener det ikke ligger noe

mer dramatisk bak, enn at det er vanskelig

å skyve ut de etablerte til fordel for Al

Jazeera.

Barnaby Phillips mener også en av

årsakene kan være at et amerikansk

publikum ikke er så lystne på enda en

nyhetskanal, men tror også kanalen fortsatt

sliter litt med sitt image i USA. Huffington

Post skriver at Al Jazeera drasser

med seg et «busemann-stempel» fra

Bush-dagene.

Etter alle lovordene om deres dekning

av den arabiske våren, og med massiv

tilstedeværelse i sosiale medier, håper

imidlertid Al Jazeera at dørene skal åpne

seg til USA. Allerede i slutten av januar

2011, bare et par uker inn i opprøret som

felte president Mubarak i Egypt, uttalte

New York Times’ mediereporter, Brian

Stelter, at dette var «Al Jazeeras øyeblikk»

og at det er på tide at et amerikansk publikum

får se Al Jazeera på tv. ■

PersPektiv

NR. 04.2011

43


Landsorganisasjonen

i Norge støtter

Flyktninghjelpens arbeid!

LO er Norges største arbeidstakerorganisasjon, med rundt 870.000 medlemmer

i 21 fagforbund. Arbeid til alle er LOs hovedkrav, og nøkkelen til å løse felles

samfunnsoppgaver og velferd til alle.


Slugger’n

USA beveger seg inn i hva John Steinbeck har betegnet

som «Vår misnøyes vinter».

USA: Vår misnøyes vinter

Det handler ikke om noen litterær tilstand, men

om en dyp og lammende frustrasjon i folkedypet.

Med en arbeidsledighet på over 9 prosent, en økonomi

på randen av ”double dip” – et dobbelt tilbakeslag

– og en politisk situasjon som ikke viser vei

ut av uføret, føler de fleste amerikanere at landet

beveger seg i gal retning. To kriger som ennå ikke

er avsluttet, en statsgjeld som nærmer seg verdien

av alt hva landet skaper i løpet av ett år (BNP) og en

stigende kløft mellom ”haves” og ”have nots” bidrar

til en politikerforakt som landet ikke har opplevd

i nyere tid.

EttEr rEpublikanErnEs valgsEiEr i fjor der de erobret

et solid flertall i Representantenes Hus har

systemet sluttet å fungere. Republikanerne nekter

å godta noe forslag som kommer fra president Barack

Obama, og Obamas forsøk på å forhandle og

kompromisse med sine motstandere har endt i ydmykende

nederlag for presidenten selv. Presidentens

tidligere styrke i forhandlingssituasjoner er

blitt hans svakhet, fordi han forsøker å forhandle

med en motstander som ikke ønsker løsninger,

men konfrontasjon.

ingEn har sagt dEt tydEligErE enn David Brooks,

en intellektuell, konservativ republikaner som er

skremt av den ytterliggående Tea Party bevegelsens

innflytelse: ”Det republikanske partiet er

overtatt av fanatikere som ikke har noen sans for

moralsk verdighet”. Og han har rett. Tea Party

øver en innflytelse i partiet som går langt ut over

bevegelsens røtter blant velgerne. I dag har Tea

Party synkende oppslutning, trolig under 20 prosent,

nesten alle republikanere. Men bevegelsen

makter likevel å lamme samarbeid og beslutninger

i Kongressen. Da presidenten for et par måneder

siden la frem sin såkalte ”jobbpakke” med sikte på

å stimulere næringsliv og sysselsetting, svarte re-

tEkst: Bjørn Hansen,

tidligere journalist og

korrespondent i NRK

publikanerne med å legge pakken i skuffen. Med

sitt flertall hindrer de ganske enkelt at forslaget

kommer opp til behandling. Alle som har litt rede

på fotball kjenner uttrykket: Obstruksjon.

hos amErikanErE flEst gir dette seg utslag i et sinne

og en forakt for selve det politiske systemet. Tydeligst

markerer denne protesten seg gjennom ”Occupy

Wall Street”, et ungdomsopprør preget av indignasjon

over klasseskiller og manglende håp for

fremtiden. Mange av disse ungdommene har god

utdannelse, de ønsker å gjøre gagns arbeid, men

møter veggen i samfunnet. De har selv ikke noe

politisk program utover protestene, men vekker likevel

sympati i store deler av befolkningen. Det er

middelklassens barn som viser sin rasende avmakt

mot rikfolkets grep om samfunnet og overfor den

velfinansierte, lobbyinfiserte politiske elite.

ingEn går fri av dette raseriet, heller ikke president

Obama, som nå er marginalt mindre populær enn

populær (oppslutning ca. 45 %). Men hva skal man

si om Kongressen? Bare vel 12 prosent mener den

gjør jobben den er satt til å gjøre. Bare 6 prosent

ønsker gjenvalg av den sittende Kongressen. Tidligere

var det alltid slik at velgerne uttrykte misnøye

med Kongressen, men var fornøyd med sin egen

representant på Capitol Hill. Nå er det bare hver

femte velger som ønsker gjenvalg av egen representant.

Kanskje er Obama den heldigste. n

n n

Det er

middelklassens

barn som

viser sin

rasende

avmakt.

PersPektiv

NR. 04.2011

45


■ argentina

I retten: De tidligere diktatorene Jorge Rafael Videla (til høyre) og Reynaldo Bignone, da rettssaken mot dem startet i Buenos Aires. Begge risikerer

livstidsdommer dersom de blir funnet skyldige. Foto: Scanpix.

Barnerøvere

for retten

Et av de mørkeste kapitler i argentinsk historie ble brutalt

brakt til live igjen da sju høyere militæroffiserer og en lege, iført

håndjern, ble ført inn i en rettssal i Buenos Aires sist vinter.

46 PersPektiv

NR. 04.2011

tekst: Erik R. Selmer


t

o av dem var generalene

Jorge Rafael Videla og Reynaldo

Bignone, den første

og den siste lederen av

militærjuntaen som styrte

Argentina med jernhånd i

årene 1976-1983 - en tid da menneskeliv

ikke sto høyt i verdi. De åtte gamle og gråhårede

mennene er tiltalt for kanskje den

mest avskyelige av alle forbrytelser under

diktaturet, for planmessig å stjele nyfødte

barn fra mødre som deretter «forsvant».

Ifølge tiltalen var de ansvarlige for å stå

bak bortføringen av 34 småbarn, og for å

ha forfalsket barnas identitet.

den skItne krIgen

De 34 ble alle født av mødre som ble

holdt fanget i blant annet de to mest sentrale

fangeleirene under militærdiktaturet,

Marinens mekaniske skole (ESMA),

og militærbasen Campo de Mayo, begge

i hovedstaden Buenos Aires. 370 vitner

skal høres i rettssaken, som blir overført

på argentinsk fjernsyn, og som var ventet

å vare i minst åtte måneder.

Den nå 86 år gamle Videla regnes som

arkitekten bak Argentinas «skitne krig» for

å ta livet av venstreorienterte motstandere

av regimet. I desember 2010 ble han

dømt til livsvarig fengsel for forbrytelser

mot menneskeheten. 83 år gamle Bignone

fikk en dom på 25 år i april samme år for

bortføringer og tortur i Campo de Mayo,

som han ledet i juntaens første år. Av de 4

000 som satt fanget i Campo de Mayo, var

det bare 50 som var i live da juntaen falt.

Videla sier selv han føler seg «forhåndsdømt»,

og at «domstolen mangler jurisdiksjon

og kompetanse for hendelser

som hæren utførte i krigen mot subversiv

terrorisme».

500 stJÅLne Barn

Kanskje så mange som 500 spedbarn ble

stjålet fra mødrene sine under militærdiktaturet,

ifølge menneskerettighetsgruppen

Bestemødrene på Mai-plassen.

Gravide kvinner som var motstandere av

militærjuntaen, ble holdt fanget i militærleire

og tortursentre inntil de fødte. Deretter

ble de drept, mange av dem døde

da de ble kastet levende ut fra militærhelikoptre

over elven Rio de la Plata. Men

selv for den brutale juntaen gikk det trolig

en grense ved å ta livet av barn. Løsningen

ble å la barna få ny identitet og gi

dem til militæroffiserer, eller deres slektninger

og bekjente.

I dag er barna blitt voksne. Bestemødrene

på Mai-plassen har når dette skrives,

klart å identifisere 105. Noen av dem er

politikere, andre menneskerettsaktivister.

Det har ikke vært like lett for alle å få vite

at deres biologiske foreldre ble drept, eller

at deres «far» var med på militærjuntaens

grusomheter. Og ikke alle vil se sannheten

i øynene, selv om en ny lov tvinger

alle som det er reist tvil om identiteten til,

til å ta DNA-test for å få sikkerhet i om deres

biologiske foreldre ble henrettet.

dna-testes

To som ikke ønsker å vite er Marcela og

Felipe Noble Herrera, adoptivbarna til Ernestina

Noble Herrera, eieren av avishuset

Clarin, Argentinas største. De ble adoptert

like etter militærkuppet i mars 1976, og to

ulike familier forsøker gjennom rettssystemet

å bevise at de ble stjålet fra fengslede

slektninger. Men søskenparet protesterte

mot at de ikke får ha privatlivet i fred,

ikke minst etter at politiet i en razzia mot

Noble-familiens hjem tok DNA-prøver fra

tannbørster og hårbørster for testing. –

Vår identitet er vår. Den er en privatsak,

og det er ikke opp til staten å komme og

fortelle oss hva som er vårt, sier Marcela

Herrera. Men i juni måtte arvingene krype

til korset, etter at en domstol hadde bestemt

at de måtte gå med på at skikkelige

DNA-prøver ble foretatt. Marcela er forberedt

på at hun kan være ulovlig adoptert. –

Hvis det virkelig er sant, er det opp til oss

å ta det inn over oss, sier hun.

Bestemødrene på Mai-plassen er av en

annen oppfatning. For dem er retten til

å vite sannheten et grunnleggende etisk

spørsmål. Og den retten gjelder hele

samfunnet, sier viseminister for menneskerettigheter,

Luis Alén. Ikke bare har de

bortførte barna denne retten, men også

familiene de biologisk tilhører.

– De ønsker også å vite hvem som er deres

barns barn. Derfor blir DNA-testing

foretatt av beinrester fra graver over hele

Argentina. Så langt har 600 skjeletter

blitt sammenlignet med blodprøver fra

slektninger av forsvunne opposisjonelle.

BesteMor esteLa

Estela Carlotto, den 81 år gamle lederen

for Bestemødrene på Mai-plassen, hadde

to døtre, Laura og Claudia. De gikk begge

under jorda da forsvinningene økte i omfang.

Men i november 1977 ble Laura tatt.

– Vi lette, visste ikke hva vi skulle gjøre,

hvilken dør vi skulle banke på for å spørre

PLaZa de MaYo: En gruppe mødre demonstrerer

på Mai-plassen i Argentinas hovedstad Buenos

Aires og krever at de militære må stilles for retten

for sine kriminelle gjerninger. Foto: Scanpix

fortId: Tidligere general og president, Reynaldo

Bigone (til venstre), og sjefen for den militære

juntaen i Argentina, Jorge Rafael Videla, er innhentet

av sin kriminelle fortid og risikerer strenge

straffer. Foto: Wikimedia

■ ■ Gravide kvinner

som var motstandere

av militærjuntaen,

ble holdt

fanget i militærleire

og tortursentre inntil

de fødte. Deretter

ble de drept.

PersPektiv

NR. 04.2011

47


■ argentina

BesteMødrene: Lederen for Bestemødrene på Maiplassen, Estela de Carlotto (til venstre) og grunnleggeren av Mødrene på Maiplassen, Tati Almeida,

legger fram et foto som bevis på mord og grusomheter begått av militære tilknyttet Cordoba-garnisonen i 1986. Fotografiet er det de militære selv som

har tatt, og de fleste av ofrene er identifisert. Foto: Scanpix

hvor hun var. Logikken sa, spør biskopen,

men han viste seg å være medskyldig, forteller

Carlotto under et møte i Oslo.

– Jeg gikk fra dør til dør, fortsetter hun.

– Jeg snakket med general Bignone,

den siste presidenten, da han var sekretær

for general Videla. Jeg ba ham om

Lauras liv, om at de ikke skulle drepe

henne. Da ble han nærmest gal, sa nei,

og at de skulle drepe alle. Men hun var i

live, sammen med mannen sin, i en konsentrasjonsleir.

Det var flere hundre av

dem i Argentina, nær La Plata. De drepte

mannen hennes nesten med en gang.

De lot henne leve fordi hun var gravid.

Da jeg ba om hennes liv, var hun i live.

Men jeg visste det ikke, sier Carlotto,

som har fått FNs menneskerettighetspris

for sitt arbeid.

I denne prosessen traff Carlotto andre

kvinner som lette etter barna sine.

– De bar på en dobbel smerte, de visste

48 PersPektiv

NR. 04.2011

■ ■ Jeg snakket

med general Bignone,

den siste presidenten,

da han var sekretær

for general Videla.

Jeg ba ham om Lauras

liv, om at de ikke

skulle drepe henne.

Da ble han nærmest

gal, sa nei, og at de

skulle drepe alle.

esteLa CarLotto,


Kidnappet som barn

Horacio ble kidnappet

som baby under «den

skitne krigen» i Argentina.

Det skulle gå 27 år før

han i 2003 ble kjent med

sin virkelige identitet.

tekst: Erik R. Selmer

For Horacio Pietragalla Corti ble livet aldri

mer det samme etter at han fikk vite at de

militære stjal ham som baby og tok livet av

begge hans foreldre. Et halvår etter at han

fikk vite hvem han var, gravla han restene

av sin biologiske far, som var funnet noen

uker før. Farens levninger ble funnet etter

at etterforskere oppdaget den til da største

massegraven etter militærdiktaturet i Córdoba-provinsen.

Om lag 40 ofre ble funnet

i graven. En av dem var Horacios far, som

var en av lederne i den venstreorienterte

peronistbevegelsen Montoneros. Han ble

drept i 1975 av en dødsskvadron fra terroristorganisasjonen

Triple A. Også moren

var aktivist i Montoneros.

Henrettet etter fødseLen

Faren ble drept da moren var gravid i fjerde

ned. Moren, Liliana Corti, gikk under

jorda og fødte på det hun trodde var

et sikkert sted. Men hun ble oppsporet, og

statsterroristene tok livet også av henne,

samtidig som de stjal Horacios identitet i 27

lange år.

Fem måneder gammel ble Horacio gitt

til Lina og Adriano Castillo, enkle folk med

landsens bakgrunn. Hun arbeidet som hushjelp

hos en oberstløytnant, han var snekker.

De ga gutten navnet Cesar Sebastian,

og oppdro ham som sin egen sønn inntil

han med hjelp fra menneskerettighetsorganisasjonen

Bestemødrene på Mai-plassen

fikk vite hvem han i virkeligheten var.

– Etter at du har fått vite sannheten, kan

du rekonstruere ditt liv, sa dommeren

Cristina Garzón de Lascano til ham da han

fikk overlevert resultatene av DNA-analysen

som viste at levningene fra et av ofrene

i Córdoba tilhørte hans biologiske far.

– Nå er han der vi alle vil han skal være.

Dette retter opp fortiden, jeg får igjen

kIdnaPPet: I ti år tvilte Horacio på om han var «mamma» og «pappas» gutt. Nå viser det seg at han

hadde grunn til å tvile. Foto: Laura Tannchen

min identitet og historien om min far,

sa Horacio, da han holdt urnen, drapert

med et argentinsk flagg, i hendene.

Horacio la til at han allerede en stund

hadde vært i tvil om sin egen identitet før

han oppdaget at foreldrene var blant de

mange som forsvant under militærdiktaturet.

– Jeg har vært mentalt forberedt på

denne stunden. Inne i meg hadde jeg en

merkelig følelse som bare fortsatte å øke

i styrke, sa han. Den to meter høye mannen

liknet ikke på «foreldrene», og han

fikk aldri noe tilfredsstillende svar av

Lina og Adriano, når han spurte om hvorfor

de var så ulike.

kaMPen Ikke over

Litt etter litt har Horacio klart å nøste opp

historien om seg selv og sine virkelige foreldre.

To dager etter at moren var henrettet,

ble Horacio fjernet på ordre av oberstløytnant

Hernan Tefzlaff. Offiserens svoger

ønsket å adoptere gutten, men da kona

hans fikk høre om planen, satte hun seg på

bakbeina og nektet å ta imot babyen. Men

hushjelpen Lina fikk nyss om det som pågikk,

og tilbød seg å oppdra gutten, som

hun døpte Cesar og ga en ny fødselsdato.

Horacios far, Horacio «Chacho» Pietragalla,

var det tredje liket i massegraven

som ble identifisert av rettsmedisinerne.

De slo fast at liket var gjennomhullet av kuler,

at det ble brakt til likhuset 8. november

1975, og først begravd i all hemmelighet

sammen med flere titalls andre lik året etter,

på ordre fra hærens tredje armékorps.

En antar at kanskje så mange som 500

barn ble kidnappet under militærdiktaturet.

Horacio var den 75. i rekken som fikk

vite hvem han virkelig var.

Historien om hvordan Horacio oppdaget

sin rette identitet ble kjent samtidig

med at Argentinas daværende president,

Néstor Kirchner, bestemte seg for å ta et

oppgjør med et av de mørkeste kapitler i

landets historie. I 2003 fikk han landets

nasjonalforsamling med seg til å oppheve

to lover fra 1986-87 som ga amnesti til alle

de militæroffiserene som var innblandet

i bortføringer, forsvinninger og drap på

opptil 30.000 av militærdiktaturets motstandere.

Horacio arbeider i dag sammen med

Bestemødrene på Mai-plassen for å avsløre

overgrepene og uretten som ble begått

i juntatiden og bringe de ansvarlige

for retten. ■

PersPektiv

NR. 04.2011 49


■ TRAFFICKING

Menneskehandel, kjent som trafficking, er nåtidens slavehandel.

Menneskehandel antas å være verdens tredje største illegale

økonomi etter våpen og narkotika. Halvparten av ofrene er barn.

Barn som

handelsvare

fakTa

OmfanG: Utgjør i dag verdens tredje

største illegale økonomi - etter våpen

og narkotika. Underestimerte

anslag fra 2005 viser at over 2,4

millioner mennesker er ofre for

menneskehandel, omkring halvparten

av disse er barn.

GUTTer: Utnyttes først og fremst i

landbruk, gruveindustri og i væpnede

konflikter.

JenTer: Utnyttes først og fremst i

sex-industrien og som hushjelper.

lOv OG reTT: Det viktigste globale

instrumentet mot menneskehandel

er Palermo-protokollen fra 2000.

Dette er en protokoll for å forebygge,

bekjempe og straffe handel med

mennesker, særlig kvinner og barn,

som supplerer FNs konvensjon mot

grenseoverskridende organisert kriminalitet.

I Norge bygger Straffelovens

§ 224 på Palermo-protokollen

og menneskehandel kan straffes

med inntil 10 års fengsel.

andre vikTiGe kOnvensJOner Om

barn OG menneskehandel:

■■FNs konvensjon om barnets

rettigheter

■■Europarådets konvensjon mot

menneskehandel

■■FNs kvinnekonvensjon,

■■FNs barnekonvensjon og

tilleggsprotokollen om salg av

barn, barneprostitusjon og

barnepornografi

■■ILOs konvensjon nr 182 om

verste former for barnearbeid

(Kilde: ILOs Child trafficking

essentials, Regjeringen.no og

Bufetat.no)

50 PersPektiv

NR. 04.2011

TeksT: Lisbet Jære

Trafficking er et uttrykk som opprinnelig

betegner salg og frakt av illegale varer som

våpen eller narkotika. Men på 90-tallet ble

det satt søkelys på at også levende mennesker

fraktes og selges som handelsvarer

i kriminelle nettverk. Menneskehandel

skjer av en enkel grunn: Behovet for billig

arbeidskraft til det som kalles 3D-jobber

(dangerous, demanding, degrading).

Menneskehandel er en milliardindustri.

Ifølge ILO (International Labour Organization)

sto denne illegale og lysskye

virksomheten for en inntjening på 32 milliarder

dollar i 2005.

– Menneskehandel kom først for alvor

på den internasjonale dagsorden på

midten av 90-tallet. Sammen med andre

FN-organ har ILO bidratt til å legge fokus

på at menneskehandel ikke bare omhandler

sexindustrien, men at det også

omfatter alt fra tvangsarbeid i jordbruk,

til husslaver, og fra barnesoldater til organisert

stjeling, sier Hans van de Glind.

Han jobber i ILOs International Programme

on the Elimination of Child labour

(IPEC), og er en av verdens fremste

spesialister på trafficking av barn. Van de

Glind viser til at menneskehandel er et

globalt problem som ikke kun angår fattige

land.

– Alle land er berørt, enten som sender-,

mottaker- eller transittland, understreker

han.

Over én milliOn barn

– Å tallfeste illegal aktivitet er en vanskelig

oppgave, men vi jobber for å få bedre sta-

tistikker. Legger vi til grunn våre tall fra

2005 estimerer vi at 2,4 millioner mennesker

er ofre for menneskehandel, omkring

halvparten av disse er barn. Vi vet

at tallet er underestimert, medgir van de

Glind.

– Det vi derimot vet er at barn som er

ofre for menneskehandel lever under

uverdige forhold. De er fratatt alle sine

rettigheter og blir holdt i et jerngrep av

psykisk og/eller fysisk terror. I mange tilfeller

blir barna også utsatt for seksuelt

misbruk av menneskehandlerne.

ILO definerer det som menneskehandel

når et barn (under 18) forflyttes fra

et sted til et annet, enten internt i landet

eller til et annet land, inn i en situasjon

hvor barnet utnyttes på det groveste for

sitt arbeid (av en tredje part) og at barnets

rettigheter brytes. Det at barnet forflyttes

fra familie og nærmiljø setter det i

en spesielt sårbar situasjon, og er et element

som skiller menneskehandel fra for

eksempel barnearbeid.

– Rekrutteringen skjer på ulike måter,

forklarer van de Glind. Barn kan kidnappes,

tvinges eller lures inn i det, i noen

tilfeller blir de også solgt av familien eller

lurt av voksne som de stoler på. Menneskehandlerne

er gjerne organiserte i

kriminelle nettverk som det er vanskelig

å slå hull på.

afrikanske barn i faresOnen

På grunn av usikkert tallmateriale er det

vanskelig å si hvorvidt det er flere barn

som er ofre for menneskehandel nå enn

før, og hvor i verden problemet er størst.

Ifølge ILOs rapport fra 2005 var Asia den


afGhanisTan: Flere hundre tusen barn er fordrevet fra sine hjem i Afghanistan, slik som disse barna i en leir i utkanten av Kabul. FNs høykommissær

advarer mot at mange blir ofre for menneskehandel, tvangsarbeid eller selges som barnebruder. Foto: Scanpix.

verdensdelen hvor flest barn ble utsatt

for menneskehandel. I flere land med høy

økonomisk vekst i Asia har trafficking gått

ned, mens Sør-Asia henger etter.

ILO mener det er grunn til å være spesielt

observant med tanke på utviklingen

i Afrika. Mellom 2010 og 2020 vil antall

barn mellom 10 og 14 år øke med 27 millioner.

Van de Glind har forsket på sammenhengen

mellom migrasjon og menneskehandel.

– Det trengs et enormt antall skoler og

lærere for å møte befolkningsveksten i

Afrika. Mange av de barna som vokser

opp i rurale områder der det verken er

skole eller arbeid vil trekke inn til byene.

Barn som migrerer alene er spesielt utsatte

ofre for menneskehandel, sier van

de Glind.

Andre grupper i faresonen er illegale

flyktinger uten papirer og etniske minoriteter,

der barna ikke en gang har fødselsattest.

– Uten papirer, hvordan skal de da ha

tilgang til skole eller komme inn i det offentlige

systemet? Sørr van de Glind.

faTTiGdOm OG kUlTUr

Ifølge Redd Barna er menneskehandel et

sosialt problem som i stor grad er skapt

av fattigdom, konflikter og katastrofer. De

melder om at barn på Haiti er blitt mer

utsatt for menneskehandel etter jordskjelvet.

Fattigdom er en bakenforliggende årsak

til menneskehandel, men må ses i

sammenheng med andre risikofaktorer,

som for eksempel familiesituasjon. Foreldreløse,

hjemløse og barn vokst opp i

familier med vold, alkoholisme og seksuelt

misbruk, er spesielt sårbare. Korrupsjon

og forhold i lokalsamfunnet spiller

en stor rolle.

– En gang gjorde jeg et casestudium

av to like fattige landsbyer i samme område.

I den ene hadde lokalbefolkningen

et godt samarbeid med de lokale myndighetene

som jobbet for befolkningens

beste. Her var ikke menneskehandel et

problem. I den andre landsbyen var myndighetene

korrupte og samarbeidet med

kriminelle nettverk som drev med menneskehandel,

forteller van de Glind.

Også holdninger i kultur og religion

kan forklare hvorfor menneskehandel

med barn er mer utbredt noen steder.

Barn fra lavkastefamilier i India er spesielt

utsatte. I andre kulturer blir barn i

sexindustrien sett på som et privat anliggende

og ikke noe illegalt.

– Nøkkelen til å bekjempe menneskehandel

ligger i å sørge for at det ikke er

lønnsomt, gjennom streng lovgivning og

konfiskering av inntektene til menneskehandlerne.

I tillegg må ulike tiltak som

sørger for økt beskyttelse av barn slik at

deres sårbarhet for å bli ofre for menneskehandlere

reduseres, sier van de

Glind. ■

PersPektiv

NR. 04.2011

51


2

0In the right

place at the

right time.

years

Name: Charles-Arthur Pierre-Jacques

AGE: 38 From: Canada / Norway

Expertise: Specialist, Peacekeeping Operations

Last assignement: Liason Officer

UN Joint Monitoring Teams MONUSCO,

DR Congo, August 2009 / August 2011

NORCAP er verdens mest brukte beredskapsstyrke, og har siden

1991 støttet mer enn 7000 oppdrag over hele verden. 850 kvinner

og menn fra en rekke ulike yrker og nasjonaliteter utgjør styrken. De

er klare til å reise ut til internasjonale operasjoner på 72 timers varsel.

Charles er en av dem.

Foto: Truls Brekke / AD: Erik Tresse


stAtsFiENDE i Fritt

FAll: 2010 var året

Wikileaks forårsaket et

journalistisk jordskjelv,

som skapte rystelser langt

inn i det amerikanske

diplomatiet og militæret.

Nå, kun ett år senere,

trues varslernettstedets

eksistens.

FOR ETT ÅR SIDEN hadde verdens diplomater

hendene fulle med å rydde opp i kaoset

WikiLeaks stelte i stand ved å lekke

250 000 amerikanske diplomatmeldinger.

De hemmeligstemplede dokumentene

avslørte hva USAs ambassadører

virkelig tenkte om verdens ledere: Russlands

statsminister Putin ble omtalt som

«Batman»; Frankrikes president Sarkozy

var en «keiser uten klær»; Nord Koreas

Kim Jong-il var en «blekfeit gamling», og

Afghanistans president Karzai – forøvrig

en nær partner til USA – ble karakterisert

som »paranoid og svak».

Tidligere samme år hadde WikiLeaks

publisert en video av amerikanske soldater

som skjøt på ubevæpnede irakiske

journalister og barn fra et helikopter,

mens de sa «Oh yeah, se på de døde jævlene.»

Bildematerialet, i tillegg til lekkasjen

av hemmelige militærlogger fra

Afghanistan og Irak som avdekket kritikkverdig

amerikansk oppførsel, forårsaket

en solid hodepine for det amerikanske

utenriksdepartementet. Enkelte amerikanske

politikere krevde til og med at

WikiLeaks’ hovedmann Julian Assange

måtte bli henrettet, mens organisasjonens

antatte informant Bradley Manning

Amnesty International EttErspillEt ■

ble satt i isolasjon og trolig mishandlet.

Den mektige Assange var hatet og elsket,

og leserne i TIME Magazine kåret ham til

Årets person 2010.

EN SEX-SKANDALE og en hel del trøbbel senere,

er WikiLeaks og Assange kun en

skygge av seg selv. Den hvithårede Assange

er dømt til å utleveres til Sverige, der

han er etterlyst for seksuelle overgrep;

og organisasjonen hans, som er fullstendig

avhengig av donasjoner, er regelrett

pengelens. Visa, MasterCard og PayPal –

selv om de tillater pengegaver til Ku Klux

Klan – blokkerer 95 prosent av donasjonene,

og ignorerer at de ikke har juridisk

grunnlag for dette. Det intense livet til

WikiLeaks kan være på vei mot stupet,

men organisasjonen har utvilsomt satt

sine spor i debatten om frihet til informasjon.

TEKST: Ragnhild Holmås

PersPektiv

NR. 04.2011

53


■ verdens fattige

To tredeler av verdens fattige bor ikke lenger i fattige land.

Hva betyr det for framtidig uhjelp?

Verdens fattige

bor ikke lenger

i Afrika

TeksT: Grete Gaulin

Det blir sagt om generaler at de alltid

kjemper siste krig om igjen. Men kan

samme kritikken rettes mot bistandsmiljøene?

Ja, antyder økonom og fattigdomsekspert

Andy Sumner ved det britiske Institute

of Development Studies. I november

i fjor la han fram studien Global Poverty

and the New Bottom Billion, som setter

ord på et forbløffende paradigmeskifte i

fattigdomsutviklingen.

Det er nemlig ikke sånn at de fattige

bor i Afrika sør for Sahara lenger. Ei heller

er det sånn at de bor i fattige land. To

tredeler av alle som lever under 1,25 dollar

dagen er nemlig borgere av såkalte

middelinntektsland (MIC). Og mønsteret

er det samme uavhengig av hvilke fattigdomsmål

man legger til grunn.

Bare 28 prosenT i afrika

Det er en helt ny historie om fattigdom, i

den forstand at den ikke kunne påbegynnes

før rundt århundreskiftet. Tallene er

helt klare:

Hele 51 prosent av verdens 1,37 milliarder

aller fattigste – The Bottom Billion,

54 PersPektiv

NR. 04.2011

ifølge Paul Collier – bor i Sør-Asia. Resten

fordeles på 28 prosent i Afrika sør for Sahara,

15 prosent i Øst-Asia og stillehavsområdet,

tre prosent i Latin-Amerika og

Karibia, én prosent i det gamle sovjetområdet

og to prosent i arabiske land. Det

betyr at Sør-Asia har mer enn dobbelt så

mange fattige som Afrika, og at åtte stater

i India har like mange fattige (421 millioner)

som de 26 fattigste landene på det

afrikanske kontinentet (410 millioner).

Går man fra geografi til status, viser

studien at hele 72 prosent av verdens fattige

bor i middelinntektsland, og at 61

prosent av disse endog bor i stabile middelinntektsland.

Bare 28 prosent av dem

bor i lavinntektsland (LIC), hvorav 12

prosent bor i ustabile lavinntektsland. 28

prosent bor i konfliktfylte stater, en definisjon

som omfatter både middelinntektsland

og lavinntektsland.

endreT Bilde

Det er en dramatisk endring bare siden

1988-1990, da man anslo at 93 prosent av

verdens fattige bodde i lavinntektsland.

Mer interessant er det at man ser samme

omfordeling selv om man unntar Kina

og India. Uten disse inne i ligningen, har

andelen globale fattige i middelinntektsland

økt fra syv til 22 prosent, mens den

har falt fra 31 prosent til 28 prosent i lavinntektsland.

Det innebærer at skiftet i

fattigdomsbildet ikke bare skyldes at den

økonomiske utviklingen i disse to landene

har løftet flere hundre millioner ut av fattigdom

– formelt, og antakelig reelt.

I løpet av de siste tjue årene har andelen

fattige som Kina og India har ansvaret

for, blitt redusert fra to tredeler til om lag

halvparten. Men først og fremst har altså

de fattige «flyttet seg» fra fattige til rikere

land, uavhengig av om man inkluderer

eller ekskluderer de to.

ressurssTerke faTTigland

Mye av denne metamorfosen skyldes endrede

rammer og definisjoner. I løpet av

de siste ti årene har antall lavinntektsland

i verden falt fra 60 til 39, mens 27 nye

land har fått status som MIC. Fire av disse

landene heter India, Nigeria, Pakistan

og Indonesia, mens et femte – Kina – fikk

denne statusen i 1999. Til sammen står de

for nesten hele «overflyttingen» av 1,25

dollarsegmentet fra fattige land og over

til de langt rikere og framvoksende gigantene

i Asia.


Dagens fattige bor med andre ord i

land med svære faktiske og potensielle

ressurser. Det reiser alle slags spørsmål

knyttet til framtidig fattigdomsbekjempelse,

uhjelp og utviklingspolitikk, mener

Sumner. For hvordan skal verden drive

dette arbeidet når hele problematikken

er knyttet mer til nasjonal fordeling enn

til fattigdom per se?

nyTT fokus?

I dag går det ikke særlig mye uhjelpspenger

til de 27 nye middelinntektslandene. Likevel

befinner to tredeler av verdens fattige

seg her, mens halvparten bor i de to landene

Kina og India. Det er land som scorer

henholdsvis 41.5 og 36.8 på Gini-indeksen,

noe som betyr at verdiene er sterkt skjevfordelt

internt. I tillegg kommer at et land

som India har 69 milliardærer, en økonomisk

vekst på 9,7 prosent i 2010 og dollarreserver

på 200 milliarder. Pluss at det har

en tredel av verdens fattige.

For Sumner betyr alt dette at bistandsmiljøet

står overfor følgende dilemma:

Skal verden bidra til å redusere fattigdommen

der de fattige faktisk befinner

seg, eller skal man sluse all hjelpen til en

fattig tredel i Afrika? ■

fakTa og Tall

Gini-koeffisienten måler ulikheten i verdifordelingen i et land. 0 betyr at alle

innbyggerne har like stor inntekt og formue, mens 1 betyr at én person sitter

på all inntekt og formue. Gini-indeksen uttrykker samme verdier i prosent.

Tallene er hentet fra CIA World Factbook, og daterer seg fra 2007 (Kina) og

2004 (India). Ifølge China Daily har Kina i dag en Gini-koeffisient på 0.47.

gloBal fordeling av verdens faTTige (1.25 dollar) i prosenT; 2007-2008

72+ +

Middelinntektsland (MiC):

MIC FCAS (fragile and

conflict-affected states):

11+ + A

MIC NON-FCAS:

61+ + A

MIC minus Kina og India:

A 28+ + A

lavinntektsland (liC):

72 % 28 %

11 %

61 %

asia: 72 prosent av verdens fattige

bor i dag i såkalte middelinntektsland.

De fleste av disse landene

finner vi i Sør-Asia og ikke i

Afrika. Foto: Scanpix

LIC FCAS (fragile and

conflict-affected states):

12+ + A

LIC NON-FCAS:

16+ + A

22+ + A

12 %

16 %

22 %

kilde: Global Poverty and the New Bottom Billion, november 2010.

PersPektiv

NR. 04.2011

55


■ tintin

Samtidig som Tintin får sitt Hollywood-gjennombrudd med Steven Spielbergs

filmatisering av «Enhjørningens hemmelighet», blir den belgiske tegneseriehelten

stilt for retten i hjemlandet, anklaget for rasisme.

Tintin i

tiltaleboksen

tekst: Birgit Vartdal, Brussels

Er tegneserieheftet «Tintin i Kongo» rasistisk

og bør forbys, eller er det et viktig

historisk dokument som illustrerer det

kolonialistiske synet på Kongo og på afrikanere

som var vanlig på 1930-tallet?

Det er dette spørsmålet det belgiske

rettsapparatet skal ta stilling til denne

høsten. Etter et utall utsettelser på grunn

av prosedyrespørsmål, startet rettsaken

30. september. Det er kongoleseren Bienvenue

Mbutu Mondondo, bosatt i Belgia

de siste 20 årene, som saksøker rettighetshaver

Moulinsart og utgiver Casterman

for rasisme.

kReNkeNDe

– De svarte blir i «Tintin i Kongo» fremstilt

som både late og dumme. Det er de hvite

som lykkes, sier han.

Likevel understreker Mondondo at han

ikke opptrer på vegne av det kongolesiske

folket i denne saken. Han sier han

har personlige grunner til å gå til sak mot

verdens mest kjente belgier, den unge

tegneseriehelten Tintin, skapt av Georges

Remi under pseudonymet Hergé for over

80 år siden.

Vi møtes på en bar på Matonge, Brussels

afrikanske nabolag, oppkalt etter en

markedsplass i Kinshasa. Det er ikke første

gang Mondondo møter utenlandske journalister.

Nyheten om den kommende rett-

56 PersPektiv

NR. 04.2011

saken har gått verden rundt og har lenge

vært et samtaleemne blant tegneserieentusiaster.

Mondondo mener at tegneserieheftet

er en krenkelse mot det kongolesiske

folket. Han vil ha salget stanset, men sier

han kan godta videre salg dersom en advarsel

blir lagt inn i forordet, slik som i

Storbritannia.

eGNe eRFARINGeR

Bienvenue Mondondo forteller at foreldrene

kjøpte «Tintin i Kongo» til ham som

barn hjemme i Kongo.

– De sa aldri til meg at denne tegneserien

er rasistisk. Jeg forsto det heller ikke

før jeg leste boken på nytt etter at jeg

hadde gjort meg egne erfaringer med rasisme

her i Europa, sier han.

Som eksempel nevner han arbeidere

under hans ordre som nekter å gjøre det

han ber dem om fordi han er svart, vanskeligheter

med å få leid leilighet eller

med å få en arbeidskontrakt med lenger

varighet enn seks måneder.

– Det er mange som ikke lever lykkelige

liv her i landet på grunn av rasisme. Jeg

har opplevd at jeg ikke har tilgang på de

samme rettighetene som andre, fordi jeg

har en annen hudfarge. I gamle dager var

rasistiske drap vanlig, men den rasismen

vi har i dag er en slags moderne rasisme.

For å takle denne formen for rasisme, må

man prøve å påvirke holdningene til folk.

Jeg vil vise at rasisme ikke under noen

omstendigheter kan tolereres. «Tintin i

Kongo» bidrar til å skape negative holdninger

til afrikanere, mener Mondondo.

UtsOLGt I NORGe

«Tintin i Kongo» er hefte nummer to i serien

«På eventyr med Tintin». I Norge har

ikke dette heftet vært til salgs som enkeltutgave

siden det ble utgitt første gang av

Egmont Serieforlaget i 1990. Da heftet senere

ble gitt ut som del av en større samling

i 2003, var det, i følge sjefredaktør

Svein Erik Søland, utstyrt med et forord

som setter det inn i den rette historiske

sammenhengen.

Som forgjengeren, «Tintin i Sovjet», ble

«Tintin i Kongo» først publisert som føljetong

mellom juni 1930 og juni 1931 i barnebilaget

i den belgiske dagsavisen «Le Vingtiéme

Siècle». Dette var en høyreorientert

avis drevet av den katolske kirke. Handlingen

tar utgangspunkt i at den unge reporteren

reiser fra Antwerpen til belgisk Kongo,

for å rapportere hjem om situasjonen

i landet. Endelig framme i Afrika, møter

han ulike utfordringer med ville dyr, sinte

innfødte og amerikanske skurker som vil

starte diamantsmugling fra landet.

Eksemplene på hvordan kongoleserne

blir latterliggjort er i følge Mondondo mange.

En av sekvensene som har vært mest

kritisert, beskriver hva som hender når

Tintin får i oppdrag å undervise i geografi


PersPektiv

NR. 04.2011

57


■ tintin

ved en lokal skole: «Kjære venner», sier

han til de kongolesiske barna. «I dag skal

jeg fortelle dere om landet vårt: Belgia.»

Det er koloniherren som er på besøk. I den

nye fargelagde versjonen av «Tintin i Kongo»,

som kom i 1946, fjernet Hergé de kolonialistiske

referansene og geografitimen

ble byttet ut med en mattetime. Men dette

gjorde saken ikke så mye bedre, mener

Mondondo. Holdningene er fremdeles nedlatende:

«Hvem kan fortelle meg hvor mye

to pluss to er? Ingen?» spør Tintin.

FORsØkt stANset FØR

Rasismeanklagene fra Mondondo i Belgia

er ikke de første mot dette tegneserieheftet.

På grunn av det kontroversielle

innholdet, nølte engelske utgivere lenge.

Først i 1991 kom heftet ut der, som den siste

i serien «På eventyr med Tintin». Men

i 2007 ble salget forsøkt stanset av Kommisjonen

for raselikhet (Commission for

Racial Equality). Dette førte til at «Tintin

i Kongo» nå blir solgt med en advarsel i

forordet om at noe av bokens innhold kan

være krenkende. Samtidig ble boken i

noen butikker flyttet fra hyllene med barnebøkene

til voksenbøkene.

Tegneserieskaperen selv kalte på sine

eldre dager dette tegneseriealbumet for

en ungdomssynd og unnskyldte seg med

at han lå under for de samme fordommer

som det borgerlige miljø han levde i.

«Det var 1930, og det eneste jeg kjente til

Kongo var hva jeg hadde hørt folk fortelle:

Negrene er som store barn... Så heldig

for dem at vi er kommet! osv. Og så tegnet

jeg disse afrikanere ut fra disse forutsetningene

og i den faderlige beskyttende

■ ■ Man kan ikke

sensurere boken,

for da burde man

sensurere 99

prosent av alle

publikasjoner om

Kongo og Afrika fra

denne tiden.

ZANA etAmbALA, Kongolesisk historiker, som

underviser ved universitetet i Leuven.

58 PersPektiv

NR. 04.2011

ånd som hersket på den tiden i Belgia»,

sier han i Benoît Peeters biografi: «Hergé

– boken om Tintin og hans skaper».

mOt seNsUR

I påvente av at saken blir avgjort i rettsvesenet,

ønsker ikke rettighetshaver Moulinsart

å kommentere søksmålet overfor

Perspektiv. Men i retten benektet, i følge

avisa Le Soir, selskapets advokater beskyldningene

fra Mondondo om rasisme

og sa at «Tintin i Kongo» bare reflekterer

den tidsånden som hersket da den ble

skapt. Advokatene uttalte at de ville avvise

alle forsøk på å forby tegneserieheftet

eller påbud om å innlemme en advarsel

til leseren i forordet. I tillegg ville de kreve

15 000 euro i erstatning fra saksøker.

Heller ikke direktør for tegneseriemuseet

i Brussel, Willem de Graeve, mener

salget bør stoppes.

– Å forby bøker er en farlig vei å gå, mener

han. De Graeve ønsker heller ikke at

boken skal selges med en advarsel. - Det

vil være å undervurdere leserne etter min

mening. Alle lesere, til og med barn, vil

forstå at dette er en humoristisk bok. Jeg

mener likevel at boken inneholder stereotyper

som kan bli sett på som rasistiske i

dag og bør unngås. Men Hergé var ingen

rasist. Hans formål var å skape underholdende

historier. Samtidig var han et barn

av sin tid. I dag, fordi vi har både internett

og TV, er det lettere å skape seg et balansert

verdenssyn, men på den tiden da Tintin

i Kongo ble skapt, var dette vanskelig.

Hergés eneste kilder var gjerne historiene

folk fortalte da de kom tilbake til Belgia etter

å ha besøkt landet, forteller han.

Selv ikke Senteret for like muligheter og

mot rasisme i Belgia (Centre pour l'égalité

des chances et la lutte contre le racisme)

ønsker å samarbeide med Bienvenue

Mbutu Mondondo om denne saken.

Koordinator i avdelingen for diskriminering,

Patrick Charlier, sier at de er uenige

med Mondondo i at «Tintin i Kongo»

bryter belgisk lov på området.

– Dette vil likevel ikke si at tegneserieheftet

«Tintin i Congo» ikke formidler et

fordomsfullt, paternalistisk og kolonialistisk

syn på kongoleserne. Men når vi

ikke ønsker å støtte Mondondo, er det

også fordi vi mener det er mange andre

saker som fortjener høyere prioritet. For

eksempel saker der du har å gjøre med

folk som er blitt direkte offer for rasistisk

diskriminering, gjennom vold eller andre

kriminelle handlinger, sier Charlier.

sAksØkeR tINtIN: Bienvenue Mbutu Mondondo er opprinnelig

for den negative holdningen mange har til svarte mennesker i B

FÅR sYmPAtI

Men i Frankrike får Mondondo støtte fra

den franske anti-rasistiske organisasjonen

CRAN (Conseil Representatif des Associations

Noires).

– Ja, vi har bestemt oss for å gi vår støtte

til Mondondo i denne saken. Selv om vi

ikke er enige om alle de grunnleggende

spørsmålene rundt rettsaken, så forstår

vi hvorfor han har bestemt seg for å gå til

dette ekstreme skrittet. Vi er ikke for sensur,

fordi «Tintin i Kongo» er et uerstattelig

vitnemål fra en tid som vi har lagt

bak oss og som er en del av historien til

både Frankrike og Belgia. Likevel ønsker

vi at man skal gripe denne muligheten

til å lære spesielt de unge hva rasisme er.

Vi støtter derfor kravet om et forord som

setter disse karikaturene av kongoleserne

inn i den rette historiske sammenhengen,

og forstår ikke hvorfor Casterman og

Moulinsart er så sterkt imot dette. Dette

er ikke en rettssak mot Tintin eller Hergé.

Men vi ønsker ikke at det i dag skal være

mulig å publisere slike stereotyper uten

at en tar noe som helst ansvar for hvilke

holdninger man da risikerer å skape, sier

Patrick Lomés, som er president i CRAN.

Hos Mondondos landsmenn i Belgia fin


fra Kongo, men har vært bosatt i Belgia de siste 20 årene. Han hevder at tegneserien om Tintin er delvis ansvarlig

elgia. Foto: Birgit Vartdal.

ner man også sympatisører. I et intervju på

TV Brussel i forbindelse med jubileumsfeiringen

for Kongos uavhengighet i fjor, legger

Henri Mova Sarkinyi, Kongos ambassadør

til EU og Benelux, ikke skjul på at han

mener tegneserieheftet levner kongoleserne

liten ære. Men han synes likevel det er

problematisk å forby heftet:

– Vi bør ikke dømme en tidsepoke som

er forbi med nåtidens argumenter. Det blir

alt for enkelt for oss som har opplevd en

utvikling, men man bør kanskje sette historien

inn i rette sammenheng, for eksempel

ved å innlemme en introduksjon som forklarer

de mer eller mindre injurierende karakteristikkene

i boken. På den måten kan

det negative bildet bli modifisert og man

får en sunnere lesning, sier han.

GRAtIs RekLAme

Den kongolesiske historikeren Zana Etambala,

som underviser ved universitetet i

Leuven, er langt på veg enig.

– Man kan ikke sensurere boken, for da

burde man sensurere 99 prosent av alle

publikasjoner om Kongo og Afrika fra denne

tiden. Hele tidsånden i Europa var kolonialistisk

og rasistisk. Europeerne så på seg

selv som et overlegent folk. Om noen had-

de uttrykt seg sånn som Hergé gjør i dag,

hadde det vært noe annet, mener han.

Etambala mener rettsaken er bortkastet

energi. - Man må se framover og ikke tilbake.

Det dumme med denne rettsaken er at

den vil gi dette tegneserieheftet gratis reklame,

og flere vil kjøpe det. Derfor prøver jeg

heller å benytte anledningen til å forklare

mine studenter hva kolonialisme og rasisme

er. Bare på den måten kan man hindre

at slike holdninger får utvikle seg igjen.

Dette er tiltak som ligger innenfor det

saksøker Bienvenue Mbutu Mondondo

også kan godta.

– Vel, i begynnelsen ville jeg stoppe boken,

men da jeg så reaksjonene som kom,

tenkte jeg at man bør utnytte denne saken

til å lære folk hva rasisme er. Hvis

ikke boken blir stanset, bør man i alle fall

få en belgisk og en kongolesisk historiker

til å skrive en innledning sammen og setter

tegneserieheftet inn i en større sammenheng.

Belgia oppfører seg som om de

var turister i Kongo. Hvis ikke Belgia integrerer

sin koloniale fortid i undervisningen

på skolen og i sin kultur, så vil den alltid

ligge der som et problem, mener han.

Dom i saken er ventet i midten av februar

neste år. ■

beLGIA I kONGO

I 75 år, fra 1885 til 1960, var Kongo

under belgisk herredømme. I de første

23 årene, som Fristaten Kongo,

personlig koloni under Kong Leopold

II. Under dekke av at han ville befri

befolkningen fra arabiske slavedrivere

og innføre kristendommen i

landet, skaffet kongen seg en privat

koloni i Afrika, Fristaten Kongo, der

han tjente store penger på elfenben

og gummi. Varene ble hentet ut ved

hjelp av grusomme metoder. Blant

annet skal han ha igangsatt masseavkutting

av hender og føtter på

slaver som ikke produserte nok av

varene belgierne hadde pålagt dem

å levere. Selv satte han aldri sine ben

i landet. Men rapporter om gjentatte

overgrep mot lokalbefolkningen

nådde til slutt Europa og ledet opp til

en internasjonal protestbevegelse. I

1908 grep regjeringen inn og Leopolds

privateide slavestat ble omgjort

til en belgisk koloni med parlamentarisk

innsyn, som først i 1960 fikk sin

uavhengighet.

HeRGé OG tINtIN

Den belgiske tegneserieskaperen og

forfatteren Hergé, mest kjent for serien

Tintin, het egentlig Georges Prosper

Remi. Han ble født i 1907 og

døde i 1983. I alt laget han 23 Tintin-album

fra 1929 til 1976. Et 24.

ufullført album ble utgitt etter hans

død. Som tegner var Hergé en stilskaper

i europeisk tegneseriekunst,

først og fremst gjennom Tintin-seriens

strengt realistiske, minutiøst utformede

bakgrunnstegninger. Tintin

har vært filmatisert flere ganger, første

gang i 1947. Årets film, laget av

Steven Spielberg, er basert på de tre

albumene «Krabben med de gyldne

klør», «Enhjørningens hemmelighet»

og «Rakcham den Rødes skatt».

seNsUR I LItteRAtUReN

NRKs Barnetimen for de minste endret

i 2006 Astrid Lindgrens bok,

slik at Pippis pappa ikke lenger var

omtalt som «negerkonge», men «sydhavskonge».

Etter den påfølgende

debatten valgte Thorbjørn Egners familie

å trekke «Visen om vesle Hoa»

der han forteller om «en liten negergutt»

fra sangboka «Kaptein Sorte

Bill og 40 andre kjente Egner-viser».

I 2011 valgte det amerikanske forlaget

NewSouth Books å fjerne alle

nigger-ordene i Mark Twains «Huckleberry

Finn» og erstatte dem med

ordet slave.

Kilder: De Morgen, Le Soir, Dagbladet

og Store norske leksikon.

PersPektiv

NR. 04.2011

59


n NORGE I VERDEN

n n Vi vil ta til orde for at man gradvis letter

sanksjonene, men selvsagt i takt med at den

positive utviklingen fortsetter.

MiLJØ- OG UtViKLiNGsMiNistER ERiK sOLHEiM kommenterer Norges forhold til Myanmar (Burma). Kilde: NTB

POPULÆR VÅPENKUNDE: Libyas styrtede diktator, Muammar Gaddafi, var en populær kunde for både

norske og andre vestlige våpenselgere. Foto: Scanpix.

fN

Norsk nei til FN-styrker

Norge har siden 2006 sagt nei

til 20 av 25 forespørsler fra FN

om militært personell.

FNs spesialrepresentant

i Sør-Sudan, Hilde Frafjord

Johnson, sier til Bistandsaktuelt

at hun er skuffet over at

de rødgrønne ikke prioriterer

bidrag til FN-operasjoner

høyere.

Det var FNs forespørsel til

denne operasjonen Norge sa

60 PersPektiv

NR. 04.2011

nei til i begynnelsen av september

i år. For øyeblikket ser

det ut til at heller ingen andre

vestlige land er villige til å bidra

med soldater.

I Soria Moria 1, fra desember

2005, heter det blant annet:

«Regjeringen vil trappe

opp den norske sivile og militære

deltakelsen i FNs fredsbevarende

arbeid, med særlig

vekt på Afrika.»

Libya

Norsk våpenstøtte

til Gaddafi

NORsK bistaND

Mangler menneskerettighetskrav

Norsk bistand mangler et

overordnet system for å sikre

at menneskerettigheter blir en

prioritert del av samarbeidet

med mottakerlandene. Det viser

rapporten «Evaluation of

Norwegian Development Cooperation

to Promote Human

Rights», som er utarbeidet av

Scanteam på vegne av Norad.

I følge Bistandsaktuelt er rapporten

kritisk til at det ikke fin-

Norsk UD ga høsten 2009 tillatelse

til eksport av et norsk utviklet

dataprogram som skulle styrke

Gaddafis elitebrigade.

I følge Aftenposten var programvaren,

som er utviklet av det norske selskapet Teleplan

Globe, en del av et britisk kommunikasjonssystem

som skulle eksporteres

fra Storbritannia av General Dynamics UK.

Gaddafi hadde bestilt utstyret for å oppgradere

stridsvognene til den såkalte Khamis-brigaden,

som var Gaddafis viktigste

våpen i forsøket på å slå ned opprørshæren.

Leveransene ble imidlertid stoppet

noen uker før norske jagerpiloter gikk

på vingene for å tilintetgjøre de samme

stridsvognene som skulle oppgraderes

med norsk teknologi.

– Dersom norske myndigheter visste at

Khamis-brigaden var sluttbruker for militært

materiell, synes jeg det var ansvarsløst

å tillate eksport av det, sier Midtøstenforsker

Kjetil Selvik.

Avdelingsdirektør ved seksjon for eksportkontroll

i UD, Jan Bugge-Mahrt, viser

til taushetsplikten og ønsker ikke å kommentere

eksporten overfor Aftenposten.

nes en systematisk mekanisme

for å rettighetsbasere det generelle

utviklingssamarbeidet ved

å henvise til samarbeidslandenes

traktatforpliktelser. Menneskerettigheter

er heller ikke

nedfelt i UDs tildelingsbrev til

ambassadene som forvalter bistanden.

Norge har gitt 10 milliarder

kroner i bistand for å

fremme menneskerettigheter i

løpet av ti år fram til 2009.

Foto: SV


10 000

UNEscO

Norge støtter

palestinerne i FN

Norge stemte for vedtaket om

å gi den palestinske selvstyremyndigheten

fullt medlemskap

i UNESCO.

FNs kulturorganisasjon er den første av

FN-organisasjonene som har gitt palestinerne

fullt medlemskap på linje med

andre stater, etter at palestinernes president

Mahmoud Abbas i september i år leverte

en søknad om å bli fullverdig medlem

i FN.

I følge NTB var Norge blant de 107 landene

som 31. oktober stemte for vedtaket.

– Gjennom vår stemmegivning bekrefter

vi at de palestinske forventningene og behovene

når det gjelder beskyttelse av deres

nasjonale kulturarv, er legitime, sier utenriksminister

Jonas Gahr Støre.

Norske myndigheter understreker at

støtten til palestinernes UNESCO-medlemskap

ikke er noen formell norsk anerkjennelse

av Palestina som stat.

USA, som skulle bevilge 60 millioner dollar,

omkring 330 millioner kroner, til FNs

kulturorganisasjon i november, svarte med

å stoppe all økonomisk støtte til UNESCO.

DR KONGO

Norge sletter Kongo-gjeld

Regjeringen har vedtatt å slette

all gjeld til Den demokratiske

republikken Kongo. Dette

utgjør omlag 143 millioner kroner

og følger opp et internasjonalt

vedtak om gjeldssletting.

Verdensbanken har også

gått med på å slette 79 milliarder

kroner av Kongos statsgjeld.

Aldri før har Verdensbanken

og Det internasjonale

pengefondet (IMF) slettet så

mye gjeld siden det globale

gjeldsslettingsprogrammet

ble lansert i 1996.

I følge Utenriksdepartementet

ble gjelden til Norge

slettet uten at noe annet budsjett

ble belastet og gjeldsslettingen

har derfor ikke gått utover

u-hjelpen til andre land.

I følge FNs levekårsundeersøkelse

ligger Konge på sisteplass.

ViL sØKE asyL i ÅR

De ni første måneDene

i år søkte 6 900 personer

asyl i norge, ifølge

statistikk fra UDi. Det

er 7 prosent færre enn i

samme perioDe i 2010.

HELLas

Norsk asyl-hjelp til Hellas

Norge bevilger 150 millioner

kroner for å støtte flyktning-

og asylpolitikken i det kriserammede

Hellas, som sliter

med å håndtere den voldsomme

strømmen av flyktninger

som kommer over landets

grenser. Samtidig som Hellas

kjemper mot gigantiske økonomiske

problemer, tyder lite

på at flyktningbølgen vil avta.

Landet har ikke et egnet ap-

7 %

FÆRRE

ASYLSØKERE

TIL NORGE I

2011

UNEscO: Palestinernes utenriksminister, Riyad al-Malki, er fornøyd med at palestinerne har lykkes

med ytterligere aksept i FN. Foto: Scanpix.

parat for å ta imot immigrantene.

I følge VG er ett av målene

til den norske regjeringen å

stoppe de tallrike bruddene

på menneskerettigheter og internasjonale

regler.

- Manglene er betydelige.

Situasjonen vi nå stor overfor

kan ikke fortsette, sier statssekretær

Pål K. Lønseth i Justisdepartementet

til VG.

PersPektiv

NR. 04.2011

61


20 spørsmål

HVIlkET FlAGG ER DETTE?


■ ■ Det representerer en trussel mot ytringsfriheten,

når kritiske stemmer i samfunnet bringes til taushet

på denne måten.

AFTENPOSTEN kommenterer på lederplass hvordan Visa og andre kjente betalingsselskaper nekter å

formidle betalinger til Wikileaks, som er totalt avhengig av frivillige bidrag fra publikum.

CAPE TOWN: er også kjent som Kappstaden og er med sine rundt 3 millioner

innbyggere den tredje mest folkerike byen i Sør-Afrika. Byen er

også sete for den sørafrikanske nasjonalforsamlingen.

Foto: Andres de Wet/Wikimedia.

BOk-INTERVjUET

TOMM KRISTIANSEN

«Cape Town – I regnbuens tid»

I denne boken gjør Tomm Kristiansen det

han kan aller best, fortelle historier fra

Afrika. Leserne blir med på tur til hans

andre hjem: Cape Town i Sør-Afrika.

– Jeg hadde så mange historier å fortelle.

Stadig traff jeg folk i Cape Town som

var der for å spille golf eller drikke vin eller

begge deler. Noen visste knapt hvor

de var, og de entusiastiske ville høre alle

mine fortellinger om hva som skjedde i

denne byen. Gatene er fulle av historie,

forteller Tomm Kristensen.

Leseren får ta del i maten, vinen, musikken

og litteraturen. Dette er en kulturhistorisk

reiseskildring der politikk og

geografi står sentralt. Cape Town inneholder

også historien om menneskets

vugge og slaget om apartheid.

Han blir aldri lei av å fortelle historier

fra Afrika.

– Hvem gjør vel det? De historiene jeg

har kommet over, og levd i og med er

dertil så fantastiske, så såre, grusomme,

flotte og rørende at jeg sitter med tårer i

øyenkroken hver gang jeg gjenforteller

dem.

Kristensen mener at nordmenns forståelse

av Afrika har endret seg siden første

gang han satte sin fot på kontinentet.

– Jeg har hatt mange lesere som har

fått både ord som mangfold og rikdom

knyttet til Afrika. Mange har også reist til

Afrika og oppdaget at den generelle elendighetsbeskrivelsen

mediene leverer er

ufullstendig. Journalister er vel de siste

som vil oppdage at Afrika er bedre enn

sitt rykte.

FORlAG: Cappelen Damm

KULTUR OG MEDIA ■

BOkTIPSET

«The fall of

public man»

Forfatter: Richard Sennett

Utgivelsesår: 2003

Forlag: Penguin

BOkTIPSET:

Anne-Cecilie Kaltenborn,

ny leder i Leger

Uten Grenser.

Boken skildrer

hvordan livet

blir frarøvet gleden

av å sameksistere

med

sine medborgere.

Forfatteren

beskriver hvordan

fremmede

er blitt truende

mot ens eget

privatliv, hvordan stillhet og observasjon

er blitt den eneste måten å være

en del av samfunnet på, samt retten individet

mener å ha til å få være i fred i

det offentlige rom. Noe forfatteren mener

gjør at vi som mennesker blir mer

og mer selvsentrert.

– Jeg leste den da jeg studerte idéhistorie.

Den ga meg selvinnsikt og samfunnsforståelse.

Er man interessert i

menneskers tankesett og mentalitetsendringer,

politikk og media, er denne

boken en gullgruve, forteller Kaltenborn.

Hun mener at det kanskje ikke akkurat

er boken som gir avkobling i julestria

eller romjula, men absolutt en

bok hvis man ønsker noe å tygge på.

PersPektiv

NR. 04.2011 63

Illustrasjon: Wikileaks


sKråBlIKK

MED kOMIkER DAG SØRÅS

pilotløs strategi

Under fjorårets middag for journalister som dekker det Hvite Hus

vitset Barack Obama om at døtrene hans var forelsket i ungdomsbandet

The Jonas Brothers, som selv var gjester under sammenkomsten.

Presidenten kunne informere at om de skulle prøve seg

på døtrene hans, hadde han to ord til dem: «predator drones».

Med tanke på at droner har drept hundrevis av barn akkurat like

uskyldige som Obamas døtre, er det en passende hyllest til vår patologiske

dyrking av makt at hans smakløse banalitet gikk nærmet

upåaktet hen.

TIl SAMMENlIGNING kom det nok av kritikk da George W. Bush under

et liknende arrangement noen år tidligere lo mens han lette etter

irakiske masseødeleggelsesvåpen under sofaen på kontoret sitt.

Budskapet er tydelig: krigen i Irak bør ikke vitses med, fordi den

også førte til at vestlige mennesker mistet livet, mens Obamas droneangrep

utelukkende dreper folk uten betydning. I disse dager

starter for øvrig rettssaken mot 38 demonstranter som i april ble

arrestert i den amerikanske byen Syracuse under en aksjon mot en

flybase som sender droner til Afghanistan. De må stå til rette for å

ha utvist den type borgerplikt og moral som Obama sårt trenger.

Vinnersjanse toppremie: 1:500 000

kOMIkER DAG SØRÅS har skråblikk på verden og bidrar til nye perspektiver.

I BOkEN WIRED FOR WAR beskriver P.W. Singer hvordan det som engang

var fascinerende fiksjon i filmer som The Terminator nå kan

bli en realitet på fremtidens slagmarker. Droner er bare en komponent

i en stadig mer avansert høyteknologisk militærindustri

som i fremtiden kan føre til at de med mest makt og overtak ender

opp med å risikere lite annet enn maskineri i voldelige konflikter.

Og dette vil gi effekter, da det er et trist faktum at det er lettere å

mobilisere folk mot krig om deres egne landsmenn risikerer livet

i konflikten. Og selv et nøytralt tidsskrift som Scientific American

har stilt spørsmålstegn ved om personene som sitter i Nevada ørkenen

og styrer droneangrep på andre siden av kloden ikke selv

er legitime militære mål, når de kjører hjem fra jobben for å hjelpe

ungene med leksene.

OM jONAS-BRØDRENE FAkTISk BlE DREPT i et droneangrep, fordi de

tilfeldigvis befant seg i nærheten av en person som amerikanske

myndigheter så det fortrinnsmessig å myrde, så ville omsider flere

enn demonstrantene i Syracuse fått øynene opp for realiteten bak

landets tilnærming til uskyldige i land som Pakistan, Afghanistan

og Jemen. Og da USA allerede har våpen oppkalt etter indianerstammen

Tomahawk, så er det vel bare et spørsmål om tid før vi

får en drone med navn Waziristan.

Nytt Flax-lodd med

10 vinnersjanser

til deg og støtte til

humanitære

organisasjoner.

Norsk Tipping har inngått et samarbeid med humanitære

organisasjoner i Norge om å tilby spill der overskuddet

øremerkes humanitære formål. Det første på markedet

er skrapeloddet VinnVinn, der man spiller med hjertet og

vinner ved å skrape frem et eller fl ere hjerter. Du har 10

vinnersjanser og kan vinne opptil 500 000 kroner – altså en

vinn-vinn situasjon for både deg og humanitært hjelpearbeid.


Diplomaten

I snart 50 år har ETA kjempet for baskisk uavhengighet med vold og terror.

Mange uskyldige liv er ødelagt. Nå har ETA lagt ned våpnene.

Historisk høst i Spania

FRykTEN FOR TERROR OG VOlD, truslene, hatet,

ofrene og deres familier har satt dype spor i

Baskerland og i Spania. Ikke noe tema i spansk

politikk er mer følelsesladd enn den baskiske

venstrenasjonalismen, deres kamp for uavhengighet

og den militære terrororganisasjonen

ETA. I Baskerland har konflikten lenge satt baskere

opp mot baskere.

NæRMERE 900 MENNESkER ER DREPT i ETAs terroraksjoner,

men de siste årene har normaliteten

gradvis kommet tilbake. ETA har mistet både

styrke og støtte, organisasjonen har overholdt

sin ensidige våpenhvile, utpressingen av baskiske

foretningsfolk er opphørt og etter vårens

lokalvalg fikk den venstrenasjonalistiske alliansen

Bildu politisk makt i flere baskiske kommuner.

I disse kommunene skal venstrenasjonalister

nå levere på «vann og kloakk» etter

demokratisk seier i valg.

PÅ TROSS AV FREDlIG UTVIklING har frykten for ETA

aldri sluppet taket. Politikere, foretningsfolk,

politi og dommere har stadig livvakter. Når jeg

som ambassadør har besøkt Baskerland er også

jeg blitt fulgt av sikkerhetsvakter, noe det forhåpentligvis

snart blir slutt på. Det den store

majoriteten baskere – og spanjoler – har ventet

på skjedde i oktober. ETA erklærte betingelseløst

at organisasjonen oppgir sin væpnede

kamp. Prosessen fram mot denne erklæringen

var lang. Forhandlinger som har brutt sammen,

effektivt politiarbeid og sikkerhetssamarbeid

mellom Frankrike og Spania. Et siste utløsende

skritt var Gro Harlem Brundtland med på tre

dager før erklæringen kom.

I SAN SEBASTIAN DElTOk GRO sammen med blant

andre Kofi Annan på en konferanse der et knip-

pe tidligere internasjonale ledere ba ETA legge

ned våpnene. En kontroversiell konferanse i

Spania. Gro fikk kraftig pepper i deler av pressen

her, men nå, etter erklæringen, har det stilnet

betraktelig. Likevel er reaksjonene stadig

delte. Flertallet – begge Spanias store politiske

partier, baskiske representanter og de fleste

kommentatorer er enige om at erklæringen representerer

et vannskille. Men mange stoler

stadig ikke på ETA, krever at organisasjonen

unnskylder seg overfor terrorofrenes familier

og leverer inn sine våpen. Støttespillerne til

ETA krever på sin side at den spanske stat kommer

organisasjonen i møte, letter på soningsvilkårene

til ETA-innsatte og innleder forhandlinger

med ETA om konfliktens konsekvenser. Det

meste har imidlertid vært stilt i bero etter ETAs

erklæring på grunn av valgkamp. Det var nasjonale

valg i Spania 20. november – og ny regjering

er ikke på plass før nærmere jul.

NOE HAR IMIDlERTID ENDRET SEG allerede. Kampen

mot ETA og terroren har tidligere vært et hett

tema i spanske valgkamper. Slik var det ikke i

år. I ulike målinger rangeres ETA og terroren

nå langt ned på listen over nasjonens viktigste

utfordringer. Den økonomiske krisen Spania

er inne i – med langt over 20 prosent arbeidsløshet

– er en del av forklaringen. Men noe er

skjedd. Frykten er i ferd med å slippe taket.

Sårene er ikke grodd, men håpet i Baskerland

er endelig at politikken og dialogen vil ta over

- for godt. De neste par årene vil vise om dette

stemmer. ■

TORGEIR lARSEN er

Norges ambassadør

i Spania.

■ ■

Noe er skjedd.

Frykten er i ferd

med å slippe

taket.

I hvert nummer av PERSPEKTIV

skriver norske ambassadører hjem.

Innleggene er også publisert på

Regjeringens bloggsider:

www.regjeringn.no/norgeiverden

PersPektiv

NR. 04.2011

65


TAKK FOR HJELPEN!

www.speideraksjonen.no || www.speiding.no

Tusenvis av speidere over hele landet er involvert når Norges

speiderforbund i samarbeid med Flyktninghjelpen arrangerer

den årlige Speideraksjonen. Under årets aksjon ble det samlet

inn over 1,4 millioner kroner til Flyktninghjelpens arbeid for

utdanning i Liberia.

Vi ønsker å takke alle som bidro i årets aksjon, og håper enda

flere vil bidra når speidere nok en gang arrangerer Speideraksjonen

23.–29. april 2012. Gjennom Speideraksjonen viser

speidere selvstendighet og at de aktivt tar ansvar. Interessert i å

vite mer om speiding? På speiding.no kan du lese mer om oss.

Fordi vi

bryr oss!


BEDRIFTSGAVER SOM

GIR HÅP OG GLEDE

FOR DE SOM

TRENGER DET MEST

I dag er det 22 millioner barn

på flukt fra krig og konflikt.

Flyktninghjelpen hjelper over

3 millioner flyktninger hvert år.

Kjøper du julegaver fra oss,

er du med og hjelper.

sterk– engasjert

solidarisk– profesjonell


Foto: Linda Gresslien/NRC

AKKURAT NÅ eR deT 22 millioNeR bARN pÅ flUKT fRA KRig

Send sms ‘fadder’ til 1960 i dag.

Se Artistgalla på TV2 lørdag 17. desember.

More magazines by this user
Similar magazines