Untitled - Selvhjelp Norge

selvhjelp.no

Untitled - Selvhjelp Norge

INNHOLD

1 INNLEDNING – BAKGRUNN FOR KONFERANSEN 2

1.1 Konferanseprogram 3

2 ÅPNING AV KONFERANSEN 4

2.1 Knutepunktet Selvhjelp Norge 4

2.2 Selvhjelp – forståelse og særpreg 4

3 INNLEDNINGER MED SPØRSMÅL OG KOMMENTARER 5

3.1 Utfordringer i arbeidet med selvhjelpsgrupper for ungdom 5

3.2 Tanker og muligheter for selvhjelpsgrupper over Internett 6

3.3 Erfaringer fra etablering av Link Lyngen v/Gunn Anita Vang 6

3.4 Ny norsk forskning på selvhjelpsgrupper i rusfeltet 8

4 GRUPPEARBEID 9

4.1 Gruppearbeidene oppsummert i plenum 10

5 OPPSUMMERING AV KONFERANSEN 11

5.1 Veien videre mot neste konferanse 12

5.2 Avslutning 12

VEDLEGG: REFERAT FRA GRUPPEARBEIDENE 13

5.3 Gruppe 1– Forskning 13

5.4 Gruppe 2 - Forskning 13

5.5 Innledning til nettverksdiskusjonene 15

5.5.1 Nettverksarbeid 15

5.5.2 Selvhjelpsnettverk – særpreg og egenskaper 17

5.6 Gruppe 1 - Nettverk 19

5.7 Gruppe 2 - Nettverk 20

5.8 Deltakerevaluering 21

Arbeidskonferanse II – Januar 2007 - Selvhjelp Norge 1


1 Innledning – bakgrunn for konferansen

Den 15. januar 2007 arrangerte Selvhjelp Norge den andre arbeidskonferansen

knyttet til knutepunktets virksomhet. Disse konferansene er

verktøy for å bidra til å oppfylle Knutepunktets målsettinger. Den første

arbeidskonferansen ble arrangert 08. juni 2006. Målsetting med konferansene

vil være å utveksle erfaringer og dele kunnskap om selvhjelpsarbeidet.

Kort om organisering av prosjektet Selvhjelp Norge

Norsk selvhjelpsforum har fått i oppdrag av Sosial- og helsedirektoratet

(SHdir) å etablere og drive et nasjonalt knutepunkt for selvhjelp som er

beskrevet i ”Nasjonal Plan for selvhjelp”. Selvhjelp Norge er et

utviklingsprosjekt som i prosjektperioden har en rekke bidrag og oppgaver

innenfor selvhjelpsfeltet definert i den nasjonale planen.

Oppdragsgiver: Sosial- og helsedirektoratet

Oppdragstaker: Norsk selvhjelpsforum (NSF)

Prosjektets navn: Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp, kalt Selvhjelp

Norge.

Styringsgruppe: Sosial- og helsedirektoratet ivaretar

styringsgruppefunksjonen i kraft av å være prosjekteiere.

Referansegruppe: Sosial- og helsedirektoratet har nedsatt en

referansegruppe for prosjektet, se oversikt over

referansegruppen på Selvhjelp Norges hjemmesider.

Arbeidskonferanse II – Januar 2007 - Selvhjelp Norge 2


1.1 Konferanseprogram

Åpning og velkommen

Om knutepunktet – presentasjon og status

v/Solbjørg Talseth, Knutepunktet

Konferansens formål - plan for dagen

v/konferanseleder Tellef Raustøl, TRR

Selvhjelp – forståelse og særpreg

v/Torbjørn Alveng, Knutepunktet


Prosjektinformasjon – kunnskapsdeling

Gruppearbeid

Plenum

Utfordringer i arbeidet med selvhjelpsgrupper for

ungdom

v/Ingunn Notøy og Jan Steneby, Voksne for barn

Tanker og muligheter for selvhjelpsgrupper over

Internett

v/Stein Conradsen, 1.konsulent, Kompetansesenter for

pasientinformasjon og pasientopplæring

Erfaringer fra etablering av et senter for selvhjelp og

mestring i en liten kommune, Link Lyngen

v/Gunn Anita Vang

Ny norsk forskning på selvhjelpsgrupper i rusfeltet

v/John-Kåre Vederhus, sykepleier/helseinformatiker,

Sørlandet Sykehus, avd. Rus – og avhengighetsbehandling

Spørsmål og kommentarer til innleggene.

Oppsummering av gruppearbeidet

Samtale i plenum

Oppsummering av hovedinntrykkene

Tilbakemeldinger på konferansen

Arbeidskonferanse nr. 3 – innspill til innhold

Veien videre sammen med Knutepunktet etter dagens

konferanse

Arbeidskonferanse II – Januar 2007 - Selvhjelp Norge 3


2 Åpning av konferansen

Knutepunktets leder, Solbjørg Talseth, ønsket deltakerne velkommen til knutepunktets

andre arbeidskonferanse. Hun refererte kort til bakteppet for opprettelsen av

knutepunktet og understreket det viktige i å se på nedslagsfeltet for arbeidet i et

perspektiv av helseforståelse og med selvhjelp som fundament.

Talseth presiserte hva Selvhjelp Norge ser på som grunnleggende selvhjelpsforståelse:

"Alle mennesker har ressurser – selvhjelp er å ta dem i bruk!”

2.1 Knutepunktet Selvhjelp Norge

Solbjørg gikk videre med en kort presentasjon knyttet til det som er beskrevet som

knutepunktets oppgaver i Nasjonal plan for selvhjelp.

• Koordinator og møteplass for nettverksarbeid.

• Informasjonsformidling – hva er selvhjelp og hvordan kan det brukes? Dette skal

gjøres ift.:

- frivillige organisasjoner

- helse- og sosialvesenet, undervisningssektoren og andre offentlige etater

- allmennheten

• Bidra til opplæring av igangsettere av selvhjelpsgrupper og etablering av nye

grupper på ulike arenaer.

• Bidra til oppfølging og veiledning av igangsatt virksomhet

• Innhenting, systematisering, utvikling og videreformidling av kunnskap – både

erfaringsbasert og forskning.

• Stimulere til selvhjelpsvirksomhet ved hjelp av nettbaserte løsninger.

2.2 Selvhjelp – forståelse og særpreg

Innlegg ved Torbjørn Alveng, Selvhjelp Norge, presentasjonen med kommentarer er

vedlagt referatet.

Torbjørn snakket om den reflekterte praktiker i eget liv som ser verdien av å bruke sin

erfaringsbaserte kunnskap. Egne og andres erfaringer kan oversettes til et språk som

gjør den brukbar for egen del. Selvhjelp er å våge å ta ressursene i bruk – ressursene

som ligger i den erfaringsbaserte kunnskapen til hver enkelt.

Arbeidskonferanse II – Januar 2007 - Selvhjelp Norge 4


3 Innledninger med spørsmål og kommentarer

Oppsummeringene er en blanding av innledernes presentasjon og synspunkter, med

deltakernes spørsmål som kommentarer.

3.1 Utfordringer i arbeidet med selvhjelpsgrupper for ungdom

v/Ingunn Notøy og Jan Steneby, Voksne for barn

Voksne for Barn (VfB) ble kort presentert. Ingunn og Jan tok en refleksjonsrunde knyttet

til det å drive selvhjelpsgrupper for ungdom. Jan tok utgangspunkt i en vanlig

pedagogisk måte å tilnærme seg barn på: ”Det å putte kunnskap i barn” – med voksnes

mål som fokus, vitner egentlig om liten respekt for hva barn kan få til selv. Voksne har

brukt lite ressurser på å bli kjent med barn ”innenfra og ut”. Hvordan driver vi da

grupper for ungdom? Hvordan tar vi erkjennelsen av dette – og hva betyr det når vi skal

bidra til igangsetting av selvhjelpsgrupper for ungdom? Hvilke muligheter har vi og hvilke

begrensninger finnes? Og hvem skal være igangsetter? Det er liten erfaring på dette

feltet, så VfB har en innstilling om at ”vi får bare starte”. Tanken er å starte grupper for

ungdom fra 15 år, 2-3 steder og i tillegg starte grupper for foreldre.

Prosjektet, som er finansiert med selvhjelpsmidler fra SHdir, skal favne både ungdom

som sliter med egen psykisk helse og ungdom er sliter i form av å være pårørende til

noen med en psykisk lidelse.

Det er tenkt å bruke unge voksne (20-22 år) som igangsettere for gruppene.

Igangsetters rolle må diskuteres. Det er antakelig en fordel at gruppene igangsettes av

en person de unge kan identifisere seg med, altså en som i alder er nærmere dem selv

enn deres foreldre. Antakelig må gruppene styrkes gjennom at igangsetteren har en

annen rolle enn i tradisjonelle selvhjelpsgrupper. Gruppene skal ikke være

likemannsgrupper over et antall ganger med på forhånd bestemte temaer, men likne

selvhjelpsgrupper i sitt vesen. Utfordringen er å integrere en selvhjelpsforståelse i

ledede/styrte grupper.

Tanken om nettbaserte løsninger var også oppe, men det må være løsninger som

fungerer som noe annet enn steder med oppskrifter for å ”å lære seg noe selv”.

Eventuelt som en støtte til ungdom som har gått i grupper.

Kommentarer:

• Hva finnes allerede av nettbaserte løsninger? Er det behov for noe nytt eller kan det

gjøres gjenbruk?

• Kan det være at ungdom har større spontanitet, dvs. færre filtre å plukke bort i

arbeidet i gruppene?

Svar: Kanskje, men mange ungdommer mangler et språk eller mot til å uttrykke sine

problemer og livssituasjon (eller: voksne har problemer med å forstå dem...) Derfor

er trygghet i gruppene en viktig forutsetning for godt arbeid.

• Ungdom er ustabile mht. oppmøte, noe som bl.a. kan skyldes manglende aksept for

behovet fra foredrene. Svar: det er gjort noen høringer vedr. Barn med psykisk syke

foreldre hvor det bl.a. kommer frem at barna tror de er alene om å være i den

situasjonen de er i og at det gir styrke å møte andre med samme erfaringer.

Kommentar: Forøvrig den samme følelsen som mange voksne opplever.

Tips og lenker:

• Tromsø – Telemedisin – Nettbaserte selvhjelpsgrupper for studenter www.telemed.no

• Arbeidernes Edruskapsforbund driver ulike prosjekter rettet mot barn og ungdom, der

selvhjelpsprinsippet ligger til grunn: www.arbeidernesedruskapsforbund.no

Arbeidskonferanse II – Januar 2007 - Selvhjelp Norge 5


3.2 Tanker og muligheter for selvhjelpsgrupper over Internett

v/Stein Conradsen, 1.konsulent, Kompetansesenter for pasientinformasjon og

pasientopplæring, presentasjonen er vedlagt referatet.

Stein delte med oss litt om bakgrunnen og arbeidet med å starte selvhjelpsgrupper over

nett. Det startes opp en pilotgruppe nå i januar og det planlegges start av to grupper i

mars. Gruppene forutsetter at deltakerne har en PC og bredbånd, men ikke mye teknisk

innsikt. Teknologien baserer seg på bruk av Skype og konferansemodulen Festoon.

Stein presiserer at det er mulig at prosjektet teknologisk er litt tidlig ute og at

teknologien ennå ikke er helt moden. Det viser erfaringer fra arbeid i prosjektgruppen.

Hva er forskjellig med å drive selvhjelpsgrupper via nettet fra tradisjonelle grupper?

Den største forskjellen er noe de fysiske rammene. Men det betyr også at andre faktorer

i læring og dynamikk også påvirkes, særlig arbeidsmåten.

Kommentar: Når vi tenker nye måter å arrangere selvhjelpsaktivitet på, hva er det vi da

trenger for å beholde den viktige læringen innenfra og ut?

Svar: Dette må erfares, men Selvhjelp Norge skal i dette prosjektet bidra med

igangsettere for å ivareta erfaringer fra ”personlige” grupper.

Linker:

• Prosjektet ”Selvhjelp på videokonferanse/IP”:

www.helse-midt.no/templates/Page____68244.aspx

• Ung med fibromyalgi: health.groups.yahoo.com/group/Ungmedfibromyalgi/

Norsk fibromyalgiforbund: www.fibromyalgi.no/text/view/3848.html

• Nasjonalt senter for telemedisin ved Universitetet i Tromsø har ulike erfaringer med

samhandling over nett, bla for ungdom: www.telemed.no

• Eksistensiell slanking på Internett: betydningen av IKT-medier identitet i

rehabiliteringsprosessen for rusmisbrukere. Prosjektet skal studere fordeler og

ulemper ved selvhjelpsgrupper for rusmisbrukere, som praktiseres ansikt-til-ansikt og

på Internett. www.telemed.no/nergaard-bjerke-trond.234765-4549.html

3.3 Erfaringer fra etablering av Link Lyngen

v/Gunn Anita Vang

Et senter for selvhjelp og mestring i en liten kommune

Lyngen kommune ligger i Nord-Troms og er fra gammelt av en flerkulturell kommune,

både språklig, etnisk og religiøst. I tillegg har vi ca 30 flyktinger bosatt på Lyngseidet.

Det er store utfordringer knyttet til spredt bosetting i kommunen, lange avstander og

vanskelig klimatiske forhold vinterhalvåret.

Senter for selvhjelp og mestring Link Lyngen (www.linklyngen.no) er et møtested for

mennesker som ønsker informasjon og kunnskap om selvhjelp, og/eller har behov for å

delta i selvhjelpsgruppe.

Link Lyngen er et pilotprosjekt og derfor noe helt nytt i kommune-Norge. Link Oslo

danner grunnlaget for modellen Link Lyngen. Mens Link Oslo alltid har vært fullfinansiert

av Oslo kommune er pilotprosjektet Link Lyngen direkte finansiert av staten, ved Sosial

og helsedirektoratet, gjennom selvhjelpsmidler fra Opptrappingsplanen for psykisk helse.

Lyngen kommunen delfinansierer dette pilotprosjektet gjennom gratis disponering av

lokaler og inventer. Satsingen i Lyngen er derfor både et lokalt og et statlig prosjekt.

Knutepunktet, Selvhjelp Norge v/ daglig leder Solbjørg Talseth er faglig ansvarlig for

prosjektet. Rapporteringen fra pilotprosjektet Link Lyngen skal være tilgjengelig for

Knutepunktet, Selvhjelp Norge.

Arbeidskonferanse II – Januar 2007 - Selvhjelp Norge 6


Hvorfor Link i Lyngen?

Målsettingen med Link Lyngen er å etablere et "nøytralt" treffsted som gjør informasjon

om selvhjelp og igangsetting av selvhjelpsgrupper mer tilgjengelig for menneskene i

kommunen. Link Lyngen er utviklet i samarbeid med Selvhjelp Norge og kan brukes som

modell for mindre kommuner ellers i Norge.

Hvordan Link Lyngen?

I en oppstartsperiode er det knyttet mange oppgaver til den praktiske tilretteleggingen

så som å finne egnede lokaler, informasjon og markedsføring, brosjyrer, hjemmesider og

annonsering.

Prosjektstarten ble offisielt markert ved et arbeidsseminar 14. september 2006 med

høytidlig åpning ved varaordfører og TV-team (Nordnytt) til stede. På seminaret var det

50 inviterte fra lag, foreninger og frivillige organisasjoner. Målet var å informere om

prosjektet, bygge nettverk og invitere til samarbeid om informasjonsspredning. Det ble

senere holdt et åpent med tema selvhjelp. Også dette med dekning av lokalavisen.

Link Lyngen drives ved hjelp av en 20 % stilling og hovedaktiviteten er ”Åpent hus” hver

tirsdag kveld.

Vi møtes for å snakke sammen

Vi ønsket at folk skulle møtes for å snakke samme om hva de ønsket å bruke Link

Lyngen til. Startfasen var preget nyhetens interesse, entusiasme og nysgjerrighet over

hva dette nye tiltaket var for noe. Vi måtte prøve og feile litt for å finne ut av en riktig

form og et innhold å bygge videre på. Det var kanskje for åpent og uklart å invitere til

åpne møter i Link Lyngen for ”å snakke sammen”, når ingen av deltakerne har

selvhjelpserfaring fra før. Ut av dette har vi lært at det kan være lurt å gå en ekstra

runde for å avklare mål og mening, noe som ble gjort på det åpne folkemøtet. Dette

førte til etableringen av Møteplassen Link Lyngen, en arena for selvhjelpsarbeid.

Vi har erfart at det nødvendigvis ikke er lettere å samle mennesker om et felles arbeid

med utgangspunkt i egen problemer og egen livserfaring, men arbeidet har fått en form

og et innhold mer i tråd med målsettingen. Det var viktig både for oss og menneskene

rundt oss å få noen lokale erfaringer å bygge videre på. Vi fikk tak i hva folk tenker og

forventer å få med et slik tiltak, som ikke skal være et nytt tilbud om hjelp men en plass

å bearbeide egne problemer. Det er viktig også sett i sammenheng med de andre

utfordringene som finnes ved å drive et slikt senter i kommunen. Link Lyngens første

"frie" selvhjelpsgruppe startet opp i Link Lyngen 23.november 2006.

Utfordringene i oppstart og drift av Link Lyngen

Liten kommune, alle kjenner alle, kulturbakgrunn, tid, lange avstander og fordommer er

utfordringer i seg selv. Det har vist seg at annonser, avisartikler, brosjyrer og andre

markedsføringstiltak har vært nødvendig for å gjøre Link Lyngen kjent, men vi ser også

at det kreves noe mer for å få folk til å ta i bruk Link Lyngen. Selv om dette er en liten

kommune hvor "alle kjenner alle" er ikke det ensbetydende med at vi snakker sammen

om det vi opplever som vanskelig i hverdagen. Alle har en stresset og krevende

arbeidshverdag, mange fritidsaktiviteter og verv.

Vi har lang erfaring med at det er viktig å komme i dialog med menneskene for å nå fram

med budskapet. Lange avstander og tid er utfordringer i seg selv, og ikke minst krever

det tid å snu om på inngrodde tankemønstre og gamle fordommer. Vi har en

kulturbakgrunn som vi vet sitter dypt i folket og det er uvant for folk å gå i grupper for å

snakke sammen om sine problemer, de holder vi som regel inne i familien. En

utenforstående ses nok lettere som en ressurs i den sammenhengen, noe som også ble

synlig på folkemøtet. At ressursen sitter inne i oss selv er nok en mer ukjent tankebane.

Arbeidskonferanse II – Januar 2007 - Selvhjelp Norge 7


Utfordringene fremover?

Vi er kommet et stykke på vei med prosjektet i det knappe halvåret vi har arbeidet

intenst med dette. Vi har fått etablert Møteplassen Link Lyngen og startet en

selvhjelpsgruppe. Vi har nådd fram med våre markedsføringstiltak for å gjøre Link

Lyngen kjent og vi har så smått begynt på veien med å forankre Link Lyngen i Lyngen

kommune, det er enda mye som må gjøres for å få tiltaket og modellen på plass. Vi

arbeider også med å få til kurs for de ansatte i Selvhjelpsdynamisk tenkning, men

økonomi og tidspress er faktorer som synes å stenge veien. Vi ser at vi må derfor jobbe

mer med å få forankret tiltaket i tjenesteapparatet og i Lyngen kommune generelt.

Vi har erfart at uten samarbeid med tjenesteapparatet og frivillige organisasjoner, lag og

foreninger er det vanskelig å nå fram med budskapet. Vi trenger spredningskanaler for å

nå fram med informasjon til innbyggerne. Vi har også fått erfare gjennom arbeidet at vi

heller ikke har mange aktive frivillige pasientorganisasjoner i Lyngen. Flere har lagt ned

aktiviteten på grunn av at folk ikke vil ta på seg denne typen verv.

Hvordan gjøre selvhjelp til et akseptert verktøy?

Informasjon, holdningsendring, erfaringsbasert kunnskap og erfaring med at det lønner

seg å snakke sammen er kanskje stikkordene...

3.4 Ny norsk forskning på selvhjelpsgrupper i rusfeltet

v/John-Kåre Vederhus, sykepleier/helseinformatiker, Sørlandet Sykehus, avd. Rus- og

avhengighetsbehandling. Presentasjonen er vedlagt referatet.

Vederhus tok utgangspunkt i en artikkel om sitt forskningsprosjekt på selvhjelpsgrupper i

rusbehandling. Han er opptatt av hvilke innfallsvinkler man skal ha for forskning på

selvhjelpsfeltet, hvordan kan effekt måles, og er det kvantitative eller kvalitative mål

som er relevant for denne type forskning.

I hvilken grad helse- og sosialpersonell oppfordrer til deltakelse i selvhjelpsgrupper er

veldig avhengig av deres kunnskap om hvordan grupper arbeider og hva den enkelte kan

oppnå med deltakelse i selvhjelpsgrupper. Det er skrevet en god del, men publisert

materiale er dårlig kjent. Det er blant annet skrevet en artikkel om helsepersonells

motforestillinger til og praksis ved å sende folk i grupper. Helsepersonell trenger evidens

for å anbefale og vite at det virker og hvordan. Hvordan kan forskning i selvhjelpsfeltet

bidra til å belyse hva som er virksomme faktorer og gjennom det skape dokumentasjon

som kan tas i bruk også i helsevesenet.

Linker:

Les artikkelen om forskningsrapporten her:

www.pubmedcentral.nih.gov/articlerender.fcgi?artid=1574294

www.tidsskriftet.no/pls/lts/PA_LT.VisSeksjon?vp_SEKS_ID=1273986

Arbeidskonferanse II – Januar 2007 - Selvhjelp Norge 8


4 Gruppearbeid

Målsettingen med gruppearbeidene er både å bidra til bevisstgjøring om hva som er

nødvendig for å få nettverk til å fungere og hva nettverk skal brukes til på forskjellige

nivåer i arbeidet. Dette med bakgrunn i at nettverksarbeid er én av Knutepunktets

arbeidsmetoder for å komme i samhandling med samarbeidende aktører på.

Før gruppene som skulle arbeide med nettverk gikk hver til sitt var det en samling i

plenum med kort innledning til nettverk ved Eli Vogt Godager og Tellef Raustøl. Tellef

Raustøls innledning ble delt ut på konferansen og er tatt inn som vedlegg i avsnitt Feil!

Fant ikke referansekilden.. Eli V. Godagers innlegg er gjengitt i vedlegg, avsnitt 5.5.2.

Gruppen som arbeidet med forskning skulle se nærmere på behov og områder for

forskning. I tillegg til de overordnede diskusjonen var det av stor viktighet for

Knutepunktet at gruppearbeidene skulle bidra til å konkretisere arbeidet fremover,

eksempelvis hvordan Knutepunktet skal kommunisere.

Forsamlingen ble delt i 4 grupper hvorav 2 grupper diskuterte Selvhjelpsnettverket og 2

grupper diskuterte forskning. Kort oppsummering av gruppearbeidene foreligger som

vedlegg.

Gruppeoppgaver:

1. Forskning og utredning på selvhjelpsfeltet

• Hvilke behov for forskning og utredning foreligger innenfor selvhjelpsfeltet?

• På hvilke områder innenfor selvhjelpsfeltet er det behov for forskning og

utredning?

• Hvordan skal disse behov/områder formidles til Sosial- og helsedirektoratet?

2. Selvhjelpsnettverk – særpreg og egenskaper

• Hva forstås med nettverksarbeid?

• Hvilke egenskaper har et nettverk som gir fruktbare resultater?

• Hva er særpreget til et selvhjelpsnettverk i forhold til andre nettverk?

Hva er deltagernes erfaringer?

Hva ønsker deltagerne å vite mer om?

Arbeidskonferanse II – Januar 2007 - Selvhjelp Norge 9


4.1 Gruppearbeidene oppsummert i plenum

Det oppsto en viss forvirring med hensyn til spørsmålene for gruppearbeidene. Dels var

det ikke helt klart hva Selvhjelpsnettverk var – grupper eller aktører og dels er

forskningsområdet preget av en terminologi som mange ikke er kjent med. Knutepunktet

tar med seg disse erfaringene videre i arbeidet. Det var allikevel slik at det foregikk

mange viktige og interessante diskusjoner i gruppene. Under er en kort oppsummering

av disse fra plenum etterpå.

Nettverk

Gruppediskusjonene ble ikke så tydelige som vi kunne ønsket. Oppsummert sitter

Knutepunktet igjen med følgende:

• Det må tydeliggjøres forskjellene mellom den enkelte selvhjelpsgruppe som et

nettverk for den enkelte deltaker, og nettverk av ulike aktører/organisasjoner som

driver med selvhjelpsarbeid og bruk av etablerte nettverk som informasjonskanaler.

Uten avklaring på dette i innledningen av en diskusjon vil de ulike partene sitte med

veldig ulike behov og ulik erfaring i forhold diskusjoner om nettverks betydning i

selvhjelpsfeltet.

• Det må presiseres hvordan og til hva man skal bruke nettverkene.

o Informasjonsformidling.

o Kunnskapsdeling og erfaringsutveksling.

o Samarbeid på konkrete prosjekter.

Forskning

• Forskning er sentralt i forhold til å drive informasjonsarbeid overfor helsepersonell.

For å få til at profesjonelle anbefaler/forteller om selvhjelp som en mulighet må de

vite hva det er og hvorfor det virker så bra.

• Hva er det som får gruppene til å leve?

• Hva er det som virker i selvhjelpsarbeidet (hva og hvorfor).

• Forskning betinger at det er mange grupper i virksomhet, slik at erfaringsbredden blir

synlig også gjennom forskning.

• Det er viktig at forskning bidrar til å synliggjøre overførbarheten i kunnskap og

kunnskap fra en arena til en annen.

• Skal det forskes med eller på selvhjelpsgrupper?

Selvhjelpsgrupper er en håndfast størrelse å forske på. Det er mulig å finne fram til

former for målbarhet.

• Hva er tilstrekkelig dokumentasjon av effekten av selvhjelpsarbeid? Viktig med

språkbruken – ikke intellektualisere.

• Invitere forskningsmiljøene inn i selvhjelpsgruppene. Kan hende kan det enklere

synliggjøre måter å forske på?

• Det er sentralt å finne fram til/identifisere og dokumentere virksomme faktorer i

selvhjelpsarbeidet. Når man har klargjort hva som er virksomme faktorer, er det

sannsynlig at man også finner fram til forskning som er gjort, som kan understøtte

dette.

Arbeidskonferanse II – Januar 2007 - Selvhjelp Norge 10


5 Oppsummering av konferansen

Arbeidskonferansen avdekket et behov for kunnskapstilførsel. Mange aktører vil komme i

gang med selvhjelpsarbeid, og ønsker derfor å vite mer om hvordan man arbeider med

dette på ulike arenaer. Knutepunktet vil følge opp dette i form av informasjonskonferanser

eller ulike former for læringstilbud i samarbeid med de enkelte aktører og

organisasjoner. Konferansen synliggjorde også et behov for informasjonsmateriell. Vi

oppfordrer derfor alle deltakerne på arbeidskonferansen til å sende inn erfaringer knyttet

til selvhjelp og egen kunnskap knyttet til selvhjelp. Dette sammen med aktuelt materiell

vil kunne publiseres på www.selvhjelp.no og bli tatt i bruk i utforming av nytt informasjonsmateriell

om selvhjelp. Vi vil selvsagt også gjerne ha tips om viktige steder vi

bør sette opp lenker til fra knutepunktets hjemmesider. Det er for eksempel stort behov

for kunnskap og erfaringer om etablering og drift av selvhjelpsgrupper og om igangsetting

av grupper. Erfaringene og kunnskapen som kommer er viktig for synliggjøringen

av selvhjelpsarbeidet som gjøres på ulike områder og arenaer. Kontakt oss på

post@selvhjelp.no eller telefon 23 33 19 00.

Det er viktig at Knutepunktet navigerer i forhold til hva som er satt på dagsorden

gjennom den nasjonale planen for selvhjelp: å skape varige nasjonale strukturer for

selvhjelpsarbeid og synliggjøring av selvhjelp som verktøy på ulike arenaer, også

gjennom å bidra til at nye grupper/aktører tar i bruk verktøyet.

Knutepunktet skal være en partner for utviklingsarbeid, samtidig med at man har

operative oppgaver i forhold til å spre informasjon og kunnskap.

Innspill fra salen:

• Mange deltakere hadde ønsket å få presentert et ”oversiktsbilde” over

selvhjelpsfeltet og innholdet i selvhjelpsarbeidet. Erfaring viser at deltakere på en

slik konferanse har ulikt ståsted, slik at man ikke bør ta for gitt at folk vet hva

selvhjelpsarbeid dreier seg om.

• Vi har fått et forum for fellesskap i all vår forskjellighet.

• Forvirringen var unødvendig – burde vært knyttet opp mot er faringer og praksis

• Kunne vært ønskelig med mer konkret ”bilde” både på forskning og på nettverk,

før diskusjonene i gruppene.

• Mer konkret på innhold (informasjon på konferansen)

o Tydeliggjøring av hva man gjør i en selvhjelpsgruppe

o Synliggjøring både av forskjellighet og likheter i de ulike aktørenes

selvhjelpsarbeid,

• Hvordan kan vi bidra til å gjøre selvhjelp mer stuerent?

• Begrepsavklaring – konkretisering – ikke teoretisering.

Sammenhengen mellom teori og praksis.

• Hvordan kan selvhjelp være et verktøy for helsepersonell?

• Synliggjøring av den samfunnsøkonomiske besparelsen.

• Tydeligere på formålet med konferansen.

• Mer frukt og lengre pauser. Ble for liten tid til å knytte kontakter og snakke

sammen

• Få forvirringer ned i ”trakten” som bør utløse en fordypning i noen områder

• Sitat: ”Det er viktig å få et forum for deltakere i selvhjelpsgrupper”.

• Få dette ut til helse- og sosialpersonell

• Bedre forberedte begrepsavklaringsoppgaver.

• Mer praksistilknytning.

• Hente inn en profesjonell hjelper med hjerte for selvhjelp

• Legge vekt på den samfunnsøkonomiske besparelsen økt bruk av selvhjelp er.

Arbeidskonferanse II – Januar 2007 - Selvhjelp Norge 11


5.1 Veien videre mot neste konferanse

Det nedsettes to forpliktende arbeidsgrupper som skal arbeide videre med temaene

forskning og nettverk. Arbeidsgruppene møtes første gang 13.3.07, kl. 17.00.

Det er viktig at Knutepunktet også i disse arbeidsgruppene tar hensyn til det nasjonale

perspektivet i selvhjelpsarbeidet.

Deltakerne ønsket at neste konferanse skal ha tydeligere innhold, gjerne med en

prinsipiell tilnærming. Det er også ønskelig at temaene bidrar til at selvhjelp blir et mer

anerkjent alternativ og supplement. Det er også et behov for informasjons- og

kunnskapsformidling til helsepersonell/profesjonelle slik at disse får vite mer om hvordan

selvhjelp kan benyttes som verktøy.

5.2 Avslutning

Solbjørg Talseth av sluttet dagen med noen kommentarer rundt arbeidet på konferansen.

Selvhjelpsarbeidet handler om prøving og feiling og læring ut fra det. Selvhjelp Norge,

det nasjonale knutepunktet, er et utviklingsprosjekt. Vi har med oss mange erfaringer,

gjort av ulike miljø, inn i arbeidet. Disse erfaringene skal suppleres og styrkes gjennom

nye erfaringer. Konferansen bekrefter tidligere forskningsresultater om at det er

nødvendig med kompetansesentrum/knutepunkt som kan fungere som et nav i sentrale

deler av arbeidet på selvhjelpsfeltet.

Arbeidskonferansen har bidratt til å avdekke områder der det hersker forvirring. Det er

en oppgave for Selvhjelp Norge å ta tak i dette, ved å bidra til tydeliggjøring og

presisering der det er nødvendig og riktig, og ved å ”ta vare på forvirringen” og bruke

den konstruktivt for å finne fram til ny kunnskap.

Knutepunktet er et knutepunkt i ordets rette forstand, et sted der ting skal samles inn,

kobles sammen og spres ut igjen. Det er viktig at vi fremover er tydelige på å formidle

selvhjelpsarbeidets betydning som supplement til velferdssamfunnet. Selvhjelpsarbeidet

er med på å bidra til at flere blir aktive deltakere i eget liv og dermed også i samfunnet.

Selvhjelpsarbeidet representerer bevegelsestenkning, og skal ikke tilrettelegges slik at

det aktive elementet blir borte. Da vil også det genuine i selvhjelpsarbeidet forsvinne. Vi

skal bidra til og sørge for at vi alltid bevarer det grunnleggende i selvhjelpsarbeidet – at

den enkelte bærer i seg erfaringer, kunnskap og muligheter for endring.

Vi er mange som arbeider med selvhjelp på ulike områder og på ulike måter. Det er

viktig å bli kjent med hverandres forståelse og praksis – og gjennom det finne fram til

minste felles multiplum. Det nettverket Selvhjelp Norge bidrar til å bygge opp og samle

skal være med på å synliggjøre informasjonskanaler og veier, kanskje nye veier, for

kunnskapsspredning.

Jeg vil til slutt takke dere alle for raus deltakelse på denne arbeidskonferansen – og

avslutte med en selvhjelpsbeskrivelse av noen deltakere i en gruppe i Oslo. På

utfordringen om å beskrive hva selvhjelp er for dem, kom de fram til følgende setning:

Selvhjelp er å våge å være sammen med meg selv, når jeg er

sammen med andre.

Arbeidskonferanse II – Januar 2007 - Selvhjelp Norge 12


Vedlegg: Referat fra gruppearbeidene

5.3 Gruppe 1– Forskning

Punkter fra diskusjonen:

• Løfte frem enkelt-historiene. Narrativ (fortellende) tilnærming. Hvordan kan disse

være med i forskning om selvhjelp?

• Avveiing om det skal være diagnose-spesifikt og/eller ha en

organisasjonstilknytning som utgangspunkt for forskning/evaluering.

• Deltakende. Forske MED, ikke forske PÅ selvhjelpsgrupper.

• Hva er de virksomme elementene?

• Resultatet av en gruppedeltakelse er viktigere enn hvordan det virker?

• Overførbarheten er det vesentlige.

• Loggføring som nyttig verktøy.

• Trekke inn Nasjonalt senter for telemedisin/Tromsø

Selvhjelpsbegrepet må ikke miste sin kraft i sin iver etter å hegne om alle.

• Språk. Det er viktig å ikke intellektualisere selvhjelp som forståelse. Vil miste sitt

særpreg. På den annen side – formidlingen er vesentlig.

• Hvor finnes teorien? Søke teori etter erfart praksis.

• Må det på død og liv være så vitenskapelig?

• Skal det inn et regnskap? Etisk regnskap?

• Formidling til SHdir – ja takk begge deler. Både kvantitativt, loggføring og

narrativt. Den gode historien.

5.4 Gruppe 2 - Forskning

Punkter fra diskusjonen

• Viktig å dokumentere at selvhjelp fungerer og hva som fungerer.

- for å få miljøer og profesjoner til å samarbeide

- og helsepersonell trenger dokumentasjon for å fremme selvhjelpsmuligheten på sitt

sted

• Fokus for dokumentasjon

- hva gjør at selvhjelpsgrupper lever?

- hva gjør at grupper dør?

• Hvordan forske på en måte som "tjener oss"? Glem spørsmålet om det virker?

Fokuser på: Hva virker? og Hvorfor virker det? (begrunnelse for at kvalitativ

forskning kan/skal brukes)

• Hvordan dokumentere (uten forskning) en selvhjelpsgruppe på en bra måte?

Hvordan få helsearbeidere til å akseptere selvhjelp som verktøy?

• Vi trenger å spre informasjon til sykehusvesenet (men en ting er "bevis", en annen er

forankring for arbeidet)

• Viktig å gjøre informasjon tilgjengelig!

• Stimulere til igangsetting av selvhjelpsgrupper

• Viktig å peke på effekter i en samfunnsmessig sammenheng som et alternativ til

behandling

• Viktig å jobbe med handling, for å endre holdninger, for å oppnå handling

• Det er behov for en metodebok, hvordan forske på selvhjelp.

Hvordan spre informasjon og forståelse?

• Viktig å få opp erfaringer om hva og hvordan for å få til aktivitet.

• Hvordan få til trygghet i prosessen?

• Kan vi sammenligne oss med andre arenaer (fotball, barselgrupper)?

• Viktig med internasjonal kunnskap inn i vår virkelighet (som basis for informasjon og

forankring).

Arbeidskonferanse II – Januar 2007 - Selvhjelp Norge 13


Spørsmål

• Hvordan implementere arbeidet i forskjellige organisasjoner?

• Kan selvhjelpsgrupper fungere like godt innenfor alle områder i feltet? Det finnes

ingen universalmidler for problemer.

Lenker til steder/aktiviteter som dukket opp i diskusjonen:

• Jan Stensland Holte, høgskulen i Hedmark:

http://www.kompetansetjenesten.net/cv/utskrift/sokcv.php?bid=564&cid=160&uid=

0&custom=true

Selvhjelpsgrupper i Tyskland: http://www.nakos.de/site/

Arbeidskonferanse II – Januar 2007 - Selvhjelp Norge 14


5.5 Innledning til nettverksdiskusjonene

5.5.1 Nettverksarbeid

Innspill fra Tellef Raustøl, TRR til arbeidsgruppen

• Hva forstås med nettverksarbeid

• Hvilke egenskaper har et nettverk som gir fruktbare resultater?

• Hva er særpreget til et selvhjelpsnettverk i forhold til andre

nettverk?

Nettverksarbeid

Nettverksarbeid er en arbeidsform som handler om arbeidet som gjøres for å ”koble”

personer og/eller grupper eller institusjoner sammen som kan ha nytte av å samarbeide

og av hverandres kunnskap og erfaringer.

Tema/formål, områder og aktører må klargjøres. Her er to tilfeldig valgte eksempler:

Funksjon Tema/formål Områder Aktører

Barnehagens innhold og

barns læring og

Nettverksbygging

Praksisrettet FOU i

barnehagesektoren

Nettverksgrupper Styrke det sosiale

nettverk

utvikling

Barnehagen som

organisasjon

Yrkespraksis og

førskolelærerutdanning

Eldre som har mistet sin

ektefelle

Tema/formål og områder er eksempel på at det alltid er tre parter i et nettverk. Personer

og samhandlingen dem imellom er ikke tilstrekkelig. Kirkebøen (2006:9) understreker

dette slik:

”Mennesket må møte i noko tredje, ei formidling, ein felles sak/felles fokus som

opptar og interesserer begge. Det betyr ikkje at ein er enig og deler same syn,

men at ein pratar om – og møtes i same sak.”

Å etablere partnerskap er en relevant arbeidsform innen nettverksarbeid.

Partnerskap forutsetter:

• avtale mellom selvstendige parter

• gjensidig nytte og interessefellesskap

• felles ressursinnsats

• tillit

• åpenhet

• forutsigbarhet

Partnerskap skaper:

• felles refleksjons – og læringsprosesser

• kulturell forståelse

• kunnskapsdeling

Nettverk

Nettverk er kontakt og bytteforum for varer og tjenester, verdsetting og stimulering,

materielle ressurser, erfaringer og kunnskap, sosial støtte og anerkjennelse, følelser og

vurderinger.

Arbeidskonferanse II – Januar 2007 - Selvhjelp Norge 15


Nettverk er ikke et entydig begrep. Det kan være nødvendig å skille mellom ulike

varianter. Det kan etableres innenfor organisasjoner og mellom dem. For det andre kan

det bestå av personer og/eller organisasjoner. Et annet skille går mellom formaliserte og

mer spontane nettverk.

Kjennetegn ved et spontant nettverk:

• Deltagerne er med fordi de ser seg tjent med det

• Forholdet mellom dem preges av gjensidighet

• Samarbeidet er lite formalisert og bygget på kontrakter og rettigheter

• Nettverket har intet sentrum og blir slik sett ikke styrt av noen bestemt

• Samarbeidet bygger på tillit mellom deltagerne

• Gjensidigheten innebærer gjerne en form for komplementaritet

• Nettverket styrkes eller svekkes avhengig av bruken

Et sosialt nettverk kan defineres som et sett av relativt varige relasjoner mellom

mennesker. Nettverk er definert ved to mengder: En mengde aktører og en mengde

relasjoner mellom disse. Men i tillegg kommer en tredje part slik det er skissert foran.

Fire kjennetegn ved sosiale nettverk:

• Det dreier seg om uformell organisering av frivillige organisasjoner

• De er resultat av spontane, sosiale prosesser, ikke planlagte

• De kan ikke treffe beslutninger som har konsekvenser for sine omgivelser

• De er ikke nødvendigvis knyttet til bestemte andre sosiale system, men kan være

uavhengig av dem, gå på tvers av dem eller binde dem sammen

Hvilke egenskaper har et nettverk som gir fruktbare resultater?

Spørsmålet handler om og eventuelt på hvilken måte ulike egenskaper ved nettverk

virker inn på resultatene som skal oppnås? Hvem bestemmer hva som er fruktbart?

Hva foreligger av dokumenterte sammenhenger innen selvhjelpsfeltet?

Foreligger tydelige dokumenterte sammenhenger mellom nettverk og helse?

Litteratur:

Higdem, U.(2006) Forlesningsnotat om partnerskap

PP-presentasjon

Kirkebøen, H.(2006) Fri-rom

forbindinga mellom form og innhold

Om det å møtes i ein felles sak som gir rom for det

tredje: den tre-ledda relasjon som forutsetning for frirom

UIO 2006

Martinussen, W. (1991) Sosiologisk analyse

En innføring

Universitetsforlaget

Nylehn, B.(1997) Organisasjonsteori

Kritiske analyser og refleksjoner

Kolle forlag

Arbeidskonferanse II – Januar 2007 - Selvhjelp Norge 16


5.5.2 Selvhjelpsnettverk – særpreg og egenskaper

Innspill fra Eli Vogt Godager, Selvhjelp Norge

Nettverk er et formelt forum der ulik arbeidsform forenes og der bevisst utnyttelse av

forskjellighet foregår. Gjerne med et felles mål. De fruktbare resultatene kommer

gjennom en forenet innsats ("Sammen er vi sterke"). Samarbeid bl.a. på områdene

formidling, kunnskapsdeling, markedsføring, informasjon, dialog, struktur.

Nedenfor presenteres kort Knutepunktets innledning om selvhjelpsnettverk.

Knutepunktet ønsker å fremheve at en selvhjelpsgruppe i seg selv er et nettverk, og at

den for mange deltakere fungerer som en arena der man arbeider med eget jeg, slik at

man igjen blir i stand til å ta i bruk sine naturlige nettverk.

Arbeidskonferanse II – Januar 2007 - Selvhjelp Norge 17


Knutepunktet legger vekt på at det vi i denne sammenheng tenker på som

selvhjelpsnettverk er nettverk av og mellom ulike aktører som driver selvhjelpsarbeid

og/eller legger en selvhjelpsforståelse til grunn i sitt arbeide.

Gjennom de enkelte aktørenes egne nettverk (se eksempel fra Frivillighetssentralene) vil

kunnskap om selvhjelp kunne spres til stadig nye aktører.

Selvhjelpsnettverkenes særtrekk og gevinster?

- På tvers av arbeidsområder og fagfelt. (Mange nettverk har det særtrekket.)

- På tvers av frivillighet og offentlighet.

- På tvers av roller (som bruker og hjelper).

- Kunnskap og erfaringsformidling går nye veier.

- Nye forbindelseslinjer for samhandling.

Hva er utfordringene i nettverksarbeidet:

• Informasjonsflyt i nettverkene

– Å identifisere ny kunnskap

– Å dele/videreformidle erfart kunnskap i til nettverket

• Utvikle nettverk sikrer at kunnskapen får en mulighet til å leve, som en del av et

system, og blir tatt vare på uavhengig av enkeltpersoner.

• Styrke enkeltmennesker til å ta i bruk/relatere selvhjelpsforståelse inn på (nye)

arenaer i egen hverdag.

• Synliggjøring av kunnskapen i nettverkene, eksternt.

• Å ta hverandres kunnskap i bruk

Innledningene dannet grunnlag for diskusjon i gruppene.

Arbeidskonferanse II – Januar 2007 - Selvhjelp Norge 18


5.6 Gruppe 1 - Nettverk

Selvhjelpsnettverk – særpreg og egenskaper

Hva forstås med nettverksarbeid?

Nettverksarbeid er en type arbeidsform.

I et nettverk kan man bevisst utnytte erfaringene som nettverket representerer.

I et nettverk kan man benytte fleres erfaringer.

I et nettverk kan man benytte de ulike erfaringene.

Nettverksarbeid handler om å etablere nye kontakter.

Hvilke egenskaper har et nettverk som gir fruktbare resultater?

Et nettverk er formelt (møtene er ikke tilfeldige, men avtalte).

Et nettverket har en struktur.

Et nettverk har et formål og en agenda. Felles målsetting bidrar til styrket profil utad.

Et nettverk er dialogbasert.

Et nettverk handler om å dele og bytte erfaringer.

Et nettverk kan produsere kunnskap.

Som en oppsummering av disse punktene;

Sammen står vi sterkere – og det kan gi fruktbare resultater!

Hva er særpreget til et selvhjelpsnettverk i forhold til andre nettverk?

Er et selvhjelpsnettverk noe annet enn et hvilken som helst annet nettverk? Gruppen

stilte seg undrende og tvilende til om selve nettverksarbeidet er annerledes i

selvhjelpsfeltet enn et annet sted. Gruppen uttrykte at et nettverk er et nettverk uansett

i hvilken forbindelse det etableres, og at et selvhjelpsnettverk således ikke innehar andre

egenskaper enn et annet nettverk. Et selvhjelpsnettverk er etablert på bakgrunn av et

felles tema/område/mål, slik også andre nettverk er.

Gruppen diskuterte ordet ”selvhjelpsnettverk”, som kan forstås på ulike måter. Noen

definerer det som selve selvhjelpsgruppen, andre definerer det som et mer overordnet

nettverk av aktører som arbeider innenfor feltet. Gruppearbeidet tydeliggjorde at det er

viktig å snakke sammen om de ulike begrep som brukes, på denne måten kan vi unngå

misforståelser i vår formidling. Gruppen uttrykte også at

selvhjelpsfeltet/området/arbeidet kan miste sin verdi hvis man knytter det opp mot ordet

”nettverk”, som er i bruk i mange sammenhenger.

Flere deltakere i gruppen uttrykte et behov for å klargjøre hvem vi er, hvilken bakgrunn

vi har, hvorfor vi er på arbeidskonferansen, for på denne måten å klargjøre

diskusjonstema. Det ble uttrykt forvirring over at deltakerne representerte ulike

innfallsvinkler og nivåer i arbeidet med selvhjelp, og dette skapte utfordringer i forhold til

diskusjon av det definerte tema.

Flere av deltakerne opplevde det både utfordrende og lite hensiktsmessig å skulle

diskutere strategiplan i forhold til nettverksarbeid i knutepunktet.

Arbeidskonferanse II – Januar 2007 - Selvhjelp Norge 19


5.7 Gruppe 2 - Nettverk

Selvhjelpsnettverk – særpreg og egenskaper

Innledningene i plenum tydeliggjorde at begrepsavklaringer er nødvendig for en fruktbar

diskusjon.

Gruppearbeid nettverk – momenter fra diskusjonen og forsøk på konklusjoner

Hva er selvhjelpsnettverk?

Et nettverk omkring selvhjelp krever en felles forståelse av innholdet i selvhjelpsarbeidet.

Selvhjelpsnettverk kan forståes på minst to måter:

o Det nettverket en selvhjelpsgruppe representerer.

Som støtte og gjensidig deltakelse rundt noe som er vanskelig.

o Nettverk av/mellom ulike aktører som driver selvhjelpsarbeid.

Inkludert nettverk av selvhjelpsgrupper som samarbeider.

Dette handler altså både om enkeltpersoner og om organisasjoner som arbeider

sammen. Nettverk er vanligvis en enhet som har felles mål – i en selvhjelpsgruppe deltar

vi i kraft av oss selv med behov/ønske om å dele noe med andre. Erfaringer den enkelte

gjør i gruppene bringes videre og omsettes også utenfor gruppa.

Skal vi bidra til å tydeliggjøre hva selvhjelpsnettverk er vil det være viktig å tydeliggjøre

avgrensningene mot andre arbeidsområder.

Hva kan et nettverk av aktører som på ulike vis arbeider med selvhjelp brukes til:

- Bevisst utnytting av hverandres erfaringer.

- Selvhjelpserfaringer fra ulike arenaer vil bidra til å fremme selvhjelp videre – vi vil

alle kunne være som ambassadører for arbeidet det vi selv er.

- Samle erfaringer som kan være viktige å publisere på Internett:

o Hva gjør jeg for å komme i gang der jeg er?

o Ideer og tips

o Eksempler på hvordan grupper har kommet i gang.

o Eksempler på personlige historier.

- Dokumenterte virkninger/erfaringer som en støtte i nettverksbyggende arbeid.

o Tydeliggjøring av virksomme faktorer skaper både legitimitet og bidrar til

begrepsavklaringer.

Det må bli mer kjent at selvhjelp er noe som kan nytte. Blir dette mer kjent, blir

verktøyet også mer brukt.

Momenter det er viktig at Knutepunktet arbeider videre med å tydeliggjøre og spre

informasjon om:

- I hvilke livssituasjoner er det man går inn i en selvhjelpsgruppe?

Det handler om å finne et fellesskap, når noe er vanskelig. De erfaringene man gjør

seg i dette fellesskapet, de ressursene man henter ut av seg selv gjennom deltakelse

i gruppa, er ressurser vi bruker også utenfor gruppa.

- Hva er en selvhjelpsgruppe?

o Praktiske problemer vs mentale og følelsesmessige problemer

o Egendefinering av hva som er en selvhjelpsgruppe?

o Hva er forskjellene på hvordan man bruker en selvhjelpsgruppe og hvordan

man bruker et ”vanlig nettverk”

Arbeidskonferanse II – Januar 2007 - Selvhjelp Norge 20


5.8 Deltakerevaluering

Arbeidskonferanse II – Januar 2007 - Selvhjelp Norge 21

More magazines by this user
Similar magazines