Untitled

More documents

Recommendations

Info

'" "= Hva kan støvet i landbruket inneholde? Støvet som bonden kan utsettes for stamer fra planter, dyr, mioorgansmer, sprøytemidler og jordsmonnet. Det kan ineholde stoffer som påvirker imunapparatet f.eks. alergener, sprøytemidler, bakteriegifer som endotoksin og muggsoppgifer som kales mykotoksiner. Ved håndtering av fôr og strø, som er angrepet av mioorganismer kan støv fra muggsopp, bakterier og midd frigjøres i store mengder. Spesielt gjelder dette om det har vært varmgang i fôr og strø. (Varmgang skyldes mikrobiell vekst i det organiske materialet.) Organk støv Organsk støv kan ineholde organsk-kjemiske produkter og støv som stammer fra planter, dyr og mioorganismer. De viktigste organisk-kjemiske produkter som anvendes i landbruket er sprøytemidler. De aktive stoffene i sprøytemidler er kjemisk meget forskjellge og kan ha ule og ofte sterke helseeffekter. Sprøytemidler er blitt viet spesiell oppmerk- somhet i andre publiasjoner og omtales derfor ike nærmere her. Støv fra planter, dyr og mioorgansmer kalles også biologisk støv for å skie dette støvet fra f.eks. sprøytemidler. Bakterier Bakterier fines i store mengder i gjødsel og i midre mengder på hudpartiker og i humus. Bakterier formerer seg meget hurig når vekstbetingelsene er gunstige: høy fuighet, varme og god næringstigang. Bakterier formerer seg ved deling. Det kan gå bare 20 min mellom Figur 2 Støvprøve fra hønsehus. Bakterier er merket med et fluorescerende stoff hver deling. Således kan en bakterie bli til 1.000.000 bakterier etter ca 7 timer hvis vekstforholdene er gunstige. Når vekstforholdene bli ugunstige, dør bakerie- . ne eller daner sporeL Sporene kan overleve til vekstforholdene forbedrer seg. En spesiell type bakterier er de såkalte aktinomyceter som vokser som muggsopp, f.eks. på korn og høy. De kan 4 utvike meget store mengder av sporer som lett frigjøres ved håndtering av ((mugne)) materialer. Innånding av bakterier kan gi helseeffekter som følge av at immunforsvaret reagerer selv om bakteriene er døde. Flere bakteriearer, som vokser under oksygenfattige forhold, ineholder gifstoffet endotoksin. Bakterier kan også skie ut gifstoffer og enzymer i materialet som bakteriene vokser i. Muggsopp Muggsopp stiler noe mindre krav til vanninhold enn bakterier. Den vokser på plantematerialer som korn, høy og kraffôr hvis vann- inoldet er ;: 18-20%. Muggsopp formerer seg også raskt. På midre enn 24 timer kan en spore vokse til en koloni og produsere mio- ner av sporer. Først vokser muggsopper som trives ved omgivelsestemperatur. U~der veksten produseres varme som ike lett føres bort gjennom tykke lag med korn eller høy. Ved høyere temperatur hemmes veksten. Men så overtar muggsopparter som foretrekker høyere temperatur. Ved temperaturer over 40 °e kan bare noen få såkalte termoile muggsopper og aktinomyceter leve og formere seg. Veksten stoppes opp helt når temperaturen når 60 0e. Da kan det være produsert gass som kan antennes. De termoile organismene vokser hurtigst. Hvis det har vært varmgang i korn eller høy, dominerer sporer fra disse arter ekspo- Figur 3 MuggsoppenAspergillus fumigatus etter vekst i et døgn i laboratoriet. neringen ved håndtering. Muggsopper kan også produsere sterke gifstoffer, mykotoksiner, som skies ut i korn eller høy. Disse gifstoffer kan fies også i muggsoppen eller sporene. Helserisiko knyttet til mykotoksinene gjelder mest drektige dyr som kan abortere hvis de spiser muggent fôr. Midder Midder er små edderkoppdyr som er ca 0.1-1 mm store. Midder lever av muggsopp, korn- kier og andre midder. Middens livssyklus varer ca to uker. Krvene til luffuktighet og temperatur varierer for de ulike artene. Relativ luftfuktighet ligger omtrent på 60% eller
høyere. Temperaturen kan variere mellom 5 og 35 0e. Selv om midder formerer seg betydelig saktere enn mioorgansmer, kan store bestander utvikes når forholdene er gunstige. Under midre gunstige forhold utvikes hvilestadier som tåler større påkjenninger. Figur 4 Midd Midden og spesielt ekskrementene fra midden ineholder alergener som er en viktig årsak til plager hos alergikere. Jordstøv Jordstøv frigjøres ved arbeid på åkeren eller ved handterig av avlig som ineholder jordrester, f.eks. sortering av poteter og rotvekster. Jordsmonnet kan ineholde leire, kvarts, kalk og humus.Av disse komponenter har kvars størst yrkeshygienisk betydnig. Administrative normer Risikoen for å få yrkessykdom er avhengig av støvmengden som man bli utsatt for, og for mange stoffer kjenner vi ti nivåer som kan føre til sykdom. På grag av sli kunnskap har Arbeidstisynet fastsatt såkalte admstrative normer. Dersom nivået i arbeidsmijøet ike overskrider den admistrative norm for det aktuelle stoffet vuderes forholdene som akseptable. For flere støvtper som er akelle i landbruet fines normer, se tabell. Admistrative normer gjelder vanigvis for gjennomsnittet aven 8 timers arbeidsdag. Det fines også normer for vurdering av eksponering i kortere perioder, hvile er mer anvendelig i landbruket. Disse er også angitt i tabellen. For biologisk støver våre kunnskaper for begrenset til å sette slie grenser. Ved vurderig av eksponerig for biologisk støv må man pr. i dag benyte den admstrative normen for organisk støv. Denne normen tar ike hensy til at biologisk støv kan ineholde aktive stoffer og er antagelig for høy i vurderigen av støvbelastnigen i landbruet. Normen for bomulstøv ligger betydelig lavere enn normen for organsk støv fordi dette støvet som ineholder bakterier og endotoksin kan forårsake lufeissykdommer hos . bomulls- 5 Admstrativ norm, mg/m' Støvtpe middelverdi middelverdi over 8 timer :: 15 mi Sjenerende støv, totalstøv 10,0 20,0 Sjenerende støv, respirbelt 5,0 10,0 Kvars, totalstøv 0,3 0,9 Kvars, respirbelt 0,1 0,3 Organsk støv, totalstøv 5,0 10,0 Trestøv fra tropiske treslag, Eik og bøk, totalstøv 1,0 3,0 K Trestøv fra nordiske treslag, Unntatt eik og bøk, totalstøv 2,0 4,0 K Råbomullsstøv, støv o( 15 mm 0,2 0,6 K = kreftremkallende arbeidere. Denne normen gir derfor en pekepin om at man bør tilstrebe et betydelig lavere eksponeringsnivå i landbruket enn normen for organsk støv antyder. Eksponering for støv i landbruket Bonden utfører mange ulie arbeidsoppgaver der han kan bli utsatt for støv. I tilegg til dyrestell er kornhåndtering, fôr- håndtering, sorterig av løk og poteter aktuelle arbeidsoppgaver hvor en må tenke på støveksponering. Støvpartiker frigjøres lett ved handtering av tørre plantematerialer som korn og høy. Støvutvikgen avtar med økende vannold. Men høyt vanold i korn, hal og høy kan også føre til tilvekst av mioorgansmer under lagring. Hvis det har gått varmgang i fôret bli sporemengden særdeles høy. Dyr avgir støv fra hud og hår som stadig fornyes. Naturgjødsel ineholder store mengder tarmbakterier. Støv kan utvikes ved håndterig av tørrgjødsel, og fra flytende gjødsel når forstøvede dråper tørker in. Figur 5 DyrestelI er et eksempel på en arbeidsoppgave som utsetter bonden for biologisk støv:
Page 2 and 3: ~va'fd1~i~_'l~,,;1 ~~ìltl!liJIl:l~
Page 6 and 7: \. "= STØV FRA Arbeids- actiomyopp
Page 8 and 9: 'i.. .=l STØVKORN (MUGGSPORER EL)
Page 10 and 11: '.. ,~ merkbart, men etter hvert so
Page 12 and 13: Universaltørka er den tørketypen
Page 14 and 15: \,~- .=! Figur 22 Fleksibelopplasti
Page 16 and 17: ,~ '=1 Grisehus Støv i grisehus ko
Page 18 and 19: \~. r~ ansiktet for å ungå lekkas

Untitled

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?