2004 - Bergen skog

byfjellskogene.no

2004 - Bergen skog

Bergens Skog- og Træplantningsselskap

Beretning om virksomheten i 2004 – Selskapets 136. år


Bergens Skog- og

Træplantningsselskap

2004

Beretning om virksomheten

Selskapets 136. år

Sidene 3–13

Årsberetning


Side 14

Styrets beretning


Sidene 15–17

Regnskapet 2003


Side 19

Revisjonsberetning


Side 20

Byfjellsforvaltningen i

samarbeidets ånd


Side 21

Skogen vokser


Side 25–30

Sitkagran – til begjær

eller besvær?


Sidene 33–49

Dambruddet i Kvitursdiket

i 1717


Sidene 50–51

Erik Næsgaard trer tilbake


Sidene 53–52

Stormen 23. januar 1994 -

sett i et 10 års perspektiv


Side 56–58

«Reysen til Lyderhorn»


Forsiden:

Fra Sandviksbatteriet. Foto: AI

SAGEN

ØvRE BLEKEN GÅRD

Tlf. 55 31 49 90


Postadresse:

POSTBOKS 3139, ÅRSTAD

5829 BERGEN


Skogmester:

AxEL INGvALDSEN


Redaksjon:

JO GJERSTAD

AxEL INGvALDSEN

ØIvIND ØvREBOTTEN


Opplag: 3.000


Fotografer:

AI: Axel Ingvaldsen

BL: Børre Liland

ØØ: Øivind Øvrebotten

SS: Sjurd Skutlaberg

DS: Dag Sletten

SALG FRA SAGEN

Fra Sagen selges det bl.a.

ved, materialer, benker og hoggestabber.

vi har også et utvalg

i diverse emner for treskjæring

etc, og T-skjorter med

Selskapets emblem.

Salget gir Selskapet inntekter

som brukes i Naturparken,

samtidig som ressursene

utnyttes best mulig.

Grafisk tilrettelegging: Jo Gjerstad

Produksjon: BODONI HUS


OM vIRKSOMHETEN I 2004

Årsmøtet ble avholdt torsdag 29. april på Fløirestauranten. Styrets leder

ønsket de 60 fremmøtte velkommen og takket redaksjonskomiteen

og andre bidragsytere til åreberetningen for vel utført arbeid. Bjarne Gunnar

Eide ble valgt til møteleder og Axel Ingvaldsen til referent. Årsberetning og

regnskap for 2003 ble enstemmig vedtatt. Det var ingen innkomne saker til

behandling. valgkomiteens leder Tor Samuelsen ledet valget. Styrets leder

Erik Næsgaard ble gjenvalgt for ett år. Styremedlemmene Gunnar J. Alsaker,

Bernt-Håvard Øyen og Ida Bjerke Olsen ble gjenvalgt for 2 år. Martin Smith-

Sivertsen ble valgt til nytt styremedlem for 2 år etter Børre Liland som gikk

ut av styret etter 8 år. I valgkomiteen ble Ingrid Haukeland gjenvalgt for ett år.

Etter Tor J. Samuelsen, som ønsket avløsning, ble Børre Liland valgt. valgkomiteens

tredje medlem blir utnevnt av styret. KPMG ble gjenvalgt som revisor.

Etter årsmøtet holdt botaniker Bjørn Moe lysbildeforedrag om floraen på

Byfjellene.

Etter årsmøtet har styret bestått av:

Styreleder Erik Næsgaard, styremedlemmene Åse vaag, Einar Johan

Grieg, Bernt-Håvard Øyen, Gunnar J. Alsaker, Arne Sælen, Ida Bjerke Olsen,

Martin Smith-Sivertsen og Bergen kommunes representant Erling Birkeland

med personlig varamedlem Anne Christine Flø.

Planting

I 2004 ble det plantet 950 gran (Picea abies). All planting i 2004 foregikk

onsdag 12. mai. Om formiddagen plantet flere skoleklasser fra Christi Krybbe

skole 450 planter i dalen øst for Fløyfjellet. Dette som erstatning for et felt

med blågran (Picea pungens) som var i ferd med å dø ut. Om kvelden plantet

Bergenhus og Åsane Rotary klubber de resterende 500 i et område øst for

Revurtjern på Fløyen. Flere av de eldre plantefeltene på Fløyen viser tegn til

elde. Særlig gjelder dette blågran, som har mange døde trær, og buskfuru med

mange rotvelter og brekkasje. Selskapets eget strategidokument «Mål og retningslinjer

for skogskjøtsel i Bergens Naturpark» peker på at det spesielt når

det gjelder buskfuru er nødvendig med fornyelse gjennom skjøtsel. Anbefalt

behandling er å la det stå igjen 8-10 buskfuruer per dekar og satse på naturlig

foryngelse med suppleringsplanting av vanlig gran og furu. De tidligere

buskfuruplantningene hadde som formål å forbedre jordsmonnet med tanke


Byfjellsforvalter Jan Robert Brandsdal ved Bjørnebu. Foto: AI

på ny skog. Hensikten er nå oppnådd og det er ønskelig med en innsats med

hogst og utskiftning gjennom naturlig foryngelse og nyplanting. De siste års

plantetall med ca 1000 per år bør derfor økes i årene fremover.

Skogskjøtsel

Beretningsåret har vært preget av store nedbørsmengder særlig mot

avslutningen av året. Bortsett fra en kortere periode i februar/mars var ikke

vinteren snørik og kald. Skogsdriften har derfor også i år måttet foregå i nærheten

av allerede eksisterende veier. Behovet for nye skogsveier i Naturparken

har derfor økt i takt med de stadig mildere vintrene. Der er derfor gledelig

at vårt planlagte veiprosjekt i våkendalen er påbegynt og nesten fullført

i løpet av året. Støtte fra Grieg Foundation, Bergen kommune og inntekter

fra tømmeret felt i veitraséen, har gjort det mulig å realisere prosjektet. På

grunn av de store nedbørsmengder mot slutten av året ble arbeidet midlertidig

stanset i påvente av bedre og tørrere vær. ved årsskiftet gjenstår ca. 200

meter av den 1000 meter lange veien. Entreprenør Øystein Lyssand har stått

for arbeidet med veien og Os Skog ved Øystein Hansen har stått for hogst og

utkjøring av ca 500 m 3 tømmer fra veitraséen. Tømmeret har bestått av gran

og sitkagran samt noe furu. I Isdalen fortsetter egne ansatte hogsten i granfeltet

ved Rådmann Mohrs vei samt hogst av lerk til blant annet grindverksbygg


Uttak av tømmer i våkendalen.

Foto: AI

på Fløyen. I forbindelse med det pågående

kulturprosjektet i våkendalen er

det ryddet i og rundt ruinene på Skinntvedt

og Hardbakka samt langs stien

fra Hardbakka mot Hardbakkedalen og

Hardbakkehaugen. I Munkebotten er det hogget en del stor furu til materialer

for grindverksbygging. Etter ønske fra beboerne i Breistølen er noen store bøk

og eiketrær fjernet langs stien fra Fjellveien mot Tippetue. Langs kraftledningen

i Skredderdalen er det også fjernet en del furu i samarbeid med BKK.

ved krysset på Fløyen mellom Kamveien og veien fra Skansemyren er det

hogget en del større grantrær samt lauvskog. Omkring og øst for Revurtjernet

er det tynnet og ryddet i buskfuruen. Mye av dette arbeidet har vært utført

av dugnadsgjengen. Nederst i Tippetueveien har egne ansatte startet opp med

avstandsregulering i ung lauvskog. Dette er et viktig arbeid som må prioriteres

fremover. Tynning av eldre granskog ved Nedrediket har fortsatt og er

avsluttet i løpet av året. vi vil følge utviklingen i bestandet i årene fremover

med tanke på tilsvarende skjøtsel i andre deler av Naturparken. Opprydding

av vindfall og snøbrekk er en del av det stadig pågående arbeid for Selskapets

skogsgjeng. Snøbrekk av eldre buskfuru og yngre bjørkeskog har vært den

vanligste årsaken til skader i løpet av året. Som vanlig ble det mot slutten

av året høstet noen juletrær både for salg og for eget bruk i våre juletrefelt på

Fløyen og i Isdalen.

Selv om arbeidsoppgavene innenfor egen skog er mange, vil det fra tid til

annen av budsjettmessige årsaker være nødvendig å utføre arbeidsoppgaver for

andre. Selskapet leiet derfor ut noen av de ansatte til en hogst og ryddejobb i

forbindelse med utbygging i Eidsvåg. På tross av redusert bemanning deler av

året grunnet permisjon, mener vi at det har vært et godt år for skogskjøtselen i

Naturparken.

Det ble tatt ut 100 m 3 til vedproduksjon

for salg av 2000 sekker

ved, og 250 m 3 til produksjon av

trelast på eget sagbruk både for salg

Wilfred og Harald Brundtland i full sving

i løekjelleren. Foto: BL


Dugnadsgjengen på plass ved Revurstjernet. Foto: BL

og til bruk i ulike egne prosjekter. I tillegg er det hogget ca. 500 m 3 i forbindelse

med skogsveien i våkendalen, til sammen 850 m 3 .

Dugnadsgjengen

Dugnadsgjengen i Selskapet har i 2004 utvilsomt hatt sitt hittil mest

aktive år. Ledet av Børre Liland er det innkalt til 24 organiserte dugnader

med fra 8 til 16 personer til stede hver gang. Omsatt til arbeidstimer utgjør

innsatsen ca. 835 timer. Arbeidet med vedlikehold og utbedringer av bygningene

på Øvre Bleken som ble startet i 2003, har fortsatt med full styrke også

i 2004. Utvendig maling av nytt uthus, hovedhus og løe er kommet i gang,

men er ikke helt fullført. Reparasjon av utvendige murer på løe og hovedhus

samt et større arbeid med de innvendige murene i løekjelleren er også langt

på vei fullført. Det utvendige vedlikeholdsarbeidet er avhengig av perioder

med tørt vær slik at resten av dette arbeide må utstå til våren 2005. Dugnadsgjengens

største prosjekt i 2004 har utvilsomt vært arbeidet med tilrettelegging

av området rundt Revurtjernet. I samarbeid med Rieberfondene står

Selskapet for en enkel tilrettelegging av området rundt tjernet. Det er lagt ned

en stor innsats med bygging av grusstier, ulike treklopper, trapper samt rydding

og oppkvisting i skogen rundt tjernet. Noe arbeid gjenstår, men området

fremstår allerede nå som en perle til glede for publikum, og vi har fått gode

tilbakemeldinger på det arbeidet som er utført.


Fløibanen har i løpet av høsten arrangerte flere familiesøndager med de

nye rasteplassene på Fløyen som samlingssted. Dugnadsgjengen var med og

hjalp til med arrangementet på Bjørnebu ved Revjutjern 12. desember. I tillegg

til de faste dugnadene har enkeltpersoner også i 2004 gjort en stor innsats for

Selskapet og Naturparken. Hanne Liland har fortsatt sitt viktige arbeid med

ajourhold av Selskapets medlemsarkiv. Gunnar Opheim har, i tillegg til de

faste dugnadene, egne prosjekt med tynning, avstandsregulering og rydding

av ulike felt på Fløyen. Svein Træland er stadig på farten med saks og sag og

fjerner busker og greiner for å bedre fremkommeligheten for turgåerne. Andre

hjelper til med å holde grøftene åpne ved store nedbørsmengder eller plukker

rusk og rask som de finner langs sine turer i Naturparken. Både Selskapet og

byens befolkning er disse hjelperne stor takk skyldig. Forsiktig anslått utgjør

dugnadsinnsatsen en verdiskapning for Selskapet i overkant av kr. 140.000, et

beløp som i dag ikke kommer til uttrykk i regnskapene.

Veier og stier

Været i beretningsåret har ikke vært gunstig for Selskapets mange veier.

Store nedbørsmengder har ført til mange mindre skader på veiene. Mye av

vedlikeholdsinnsatsen har derfor vært å holde grøfter og stikkrenner åpne,

spesielt der hvor erfaringen viser at flaskehalsene er. Behovet for en ekstra

innsats for oppgradering av turveiene våre er på ny dokumentert.

I 2001 startet arbeidet med å restaurere og reparere de mange dårlige eldre,

men fine jerngjerdene som pryder flere av våre turveier. Arbeidet startet med

Skogsveien på Kobbeltvedt under anleggelse. Foto: AI


Tippetueveien i 2001. I 2002 ble gjerdene i Hestebergveien reparert. Det siste

av gjerdene som trengte fornying var gjerdet langs Blåmannsveien fra Brushytten

mot Utsikten. Her ble deler av gjerdet flyttet, det ble laget en ny støpekant

langs deler av veien. 96 stolper ble påsveiset nye ender og alle rør ble skiftet.

Arbeidet ble utført av Bydrift i Bergen kommune, et arbeid vi er svært tilfreds

med. Arbeidet med restaurering av de gamle gjerdene har kostet ca. 600.000

kr. Midlene er skaffet gjennom tilskudd fra Byfjellsforvaltningen, Grønn etat,

Bergen kommune, vestenfjeldske Bykredits stiftelse og Bjørneseths fond. Til

våren vil samtlige gjerder få et strøk med maling. Arbeidet med istandsetting

av de gamle jerngjerdene vil da være fullført.

I forbindelse med at Fløibanen, Fløirestauranten og Granebo barnehage

fikk offentlig vann til Fløyen, ble Nordre Kamvei fra Fløyen til barnehagen

gravet opp for å få lagt ned vannrørene. Som en del av arbeidet ble det lagt på

ny toppgrus på veien. I veikrysset ved øvre stasjon ble lagt en ny kum med

nytt avløp for å hindre tidligere stadige oversvømmelser mot plassen utenfor

Fløibanestasjonen. Dette arbeidet ble betalt av Fløibanen.

Selskapets målsetting for skogskjøtselen i Naturparken krever et årlig

hogstkvantum på 1100 m 3 . For at denne hogsten skal kunne skje der det er

nødvendig, må det bygges noen skogsveier. Det er derfor gledelig at en slik vei

er realisert i løpet av året. Den nye veien er kalt Tennebekkveien og går fra

Kobbeltvedt i våkendalen og ca. 1000 meter oppover lien mot Tennebekksvannet.

I området som veien utløser står det ca. 8000 m 3 med tømmer. veien

er bygget i skogsvei klasse 7-8, traktorvei. ved årsskiftet er ca. 800 meter av

veien ferdig. På grunn av vann og avløpsetatens anleggsarbeid med fjellhall

ved Svartediksdemningen fikk Selskapet tilgang på svært rimelige steinmasser

til bygging av deler av veien. ved veiens start på Kobbeltvedt er det laget

en velteplass for tømmeret som bringes ut av skogen. Her kan tømmerbilene

hente tømmeret som leveres til industri og sagbruk over hele landet.

Utøvende entreprenør for veien er Øystein Lyssand, som også denne gangen

leverer arbeid som vi er godt fornøyd med. vi må også takke skogsjef i Bergen

kommune Tormod Jacobsen, for god hjelp under planlegging av veien. vi

takker landbrukskontoret i Bergen kommune og Grieg Foundation for tilskudd,

som har gjort det mulig å realisere veiprosjektet. Det vises forøvrig til

omtale av ny sti rundt Revurtjern og rydding og utbedring av eksisterende

stier, omtalt under avsnittet «Dugnadsgjengen» foran.

Styrets arbeid

Det har i løpet av året vært avholdt 7 styremøter og en befaring. Tirsdag

15. juni var styret på befaring i Fløyenområdet. Hensikten med befaringen


var å se på resultatet av de siste års tilrettelegging for økt bruk av Fløyen. De

5 nye rasteplassene ble besøkt, likeledes Fløysletten og Skomakerdiket med

bålplasser, griller og nye bord/benker. Selskapet har følgende komiteer som

rapporterer til styret:

Medlemskomite

Mandat: Arbeide med medlemsverving og medlemstiltak, herunder dugnader

og guidede turer. Medlemmer: Einar Johan Grieg (leder), Børre Liland,

Arvid Rolland, Sverre Jørgensen.

Skogkomite

Mandat:

a) Komiteen skal være styrets rådgiver i skogfaglige spørsmål.

b) Sammen med skogmester skal komiteen se til at Selskapet følger vedtatte

standarder for et bærekraftig skogbruk, slik de fremgår av Levende Skogsamarbeidet.

c) Komiteen skal utarbeide forslag til områdevise driftsplaner i tråd med Selskapets

overordnede strategier og skogbruksplan.

Medlemmer: Bernt-Håvard Øyen (leder), Martin Smith-Sivertsen, Ingrid Haukeland,

Axel Ingvaldsen og Tormod Jacobsen.

Kulturminnekomite

Mandat: Arbeide med registrering, vern og restaurering av kulturminner i

Selskapets forvaltningsområde, herunder bygningsrester, veianlegg, demninger

og andre spor av menneskelig aktivitet. Utarbeide kostnadsoverslag og

forslag til finansiering og fremdrift for de enkelte prosjekter.

Medlemmer: Gunnar J. Alsaker (leder), Åse vaag, Erling Birkeland, Dag

Sletten, Øivind Øvrebotten.

Øvre Bleken komite

Mandat: vern og restaurering av den historiske bygningsmassen som Selskapet

eier: hovedbygning og løe på Øvre Bleken, lade (løe) skogmesterbolig i

Fjellveien og stallen på Fløyen, samt foreslå bruk av bygningene som er i tråd

med Selskapets ånd og formålsparagraf. Utarbeide kostnadsoverslag og forslag

til finansiering og fremdrift for de enkelte prosjekter.

Medlemmer: Astrid Mohn (leder), Lasse Bjørkhaug, Jo Gjerstad, Børre

Liland og Arne Sælen.


Friluftlivskomiteen

Mandat: Arbeide med friluftslivsrettede tiltak med særlig vekt på turveier/

stier og rekreasjonsmuligheter. For barn skal det spesielt arbeides med muligheter

for lek på ski og med akebrett.

Medlemmer: Arne Sælen (leder), Ida Bjerke Olsen, Gunnar Opheim og

Øivind Øvrebotten.

Medlemskomiteen har også i 2004 vært meget aktiv med en rekke dugnader

(omtalt annet sted i beretningen) og guidede turer. Antall turer var redusert

fra 8 til 5 i forhold til året før. Årets turer ble imidlertid meget populære med

til sammen 335 deltakere, dvs. et gjennomsnitt på 67 per tur. Flest deltakere

hadde turen 11. mai fra Stadsporten via Forskjønnelsen og Fjellveien til Øvre

Bleken med hele 115 betalende deltakere. Søndag 5. september ble den årlige

byfjellsdagen arrangert og Selskapet deltok ved Infosenteret på Fløyen. På tross

av dårlig vær kom det mange besøkende. Skogkomiteens viktigste gjøremål

i løpet av året har vært rådgivning og oppfølging av oppstart og gjennomføring

av ny skogsvei i våkendalen. Kulturminnekomiteen avventer igangsetting

av nye prosjekt til det pågående arbeid i våkendalen er ferdig. I løpet av

året er mesteparten av det planlagte arbeid med rydding og istandsetting av

10

Det er i beretningsåret ryddet rundt flere av de

gamle hustuftene i våkendalen. Øverst til venstre;

Hardbakkehaugen etter rydding, til høyre Hardbakke

og til venstre Skintvedt før rydding.

Foto: AI


stiene og ruinene i området fullført. Løekomiteen er i løpet av året omorganisert

til Øvre-Bleken-komiteen og har dermed fått utvidet sitt mandat etter

at arbeidet med restaurering av løebygningen nå nærmer seg fullførelse. Friluftlivskomiteen

avventer tilbakemelding fra Bergen kommune på rapporten

om veienes tilstand i Naturparken. Komiteen er opptatt av at det må arbeides

med barns lek på ski og med akebrett. Det krever at en del områder åpnes og

ryddes, spesielt i området ved Skomakerdiket.

ved markering av Fjellveiens 125 års jubileum 12. september holdt styreleder

tale ved Irgens-statuen.

Mannskapssituasjonen og nytt utstyr

I september kom vår faste skogsarbeider Yngve Nymark tilbake etter ett års

permisjon. Den faste staben på 4 er dermed fulltallig ved årets utgang. Foruten

skogmester består nå arbeidsstyrken av Jan-Eirik Nyborg som er formann og

sagmester, skogsarbeiderne Yngre Nymark og Rune Eriksen. Øyvind Olsen

fortsetter sitt gode arbeid som assistent på sagbruket og som altmuligmann

på Øvre Bleken. Jan Christian Pedersen fullfører sin læretid som skogsarbeider

og skal opp til fagprøve i løpet av 2005. Torstein Handeland er en av flere

som gjør en god jobb i vår vedproduksjon. Taiman Agid har hatt praksisplass

i et halvår og deltatt i vårt daglige arbeid. Magnus Halland har brukt skolearbeidsuken

i Selskapets tjeneste. Einar Holmefjord og Torbjørn Skjold med

flere avsluttet det krevende arbeidet med oppsetting av de nye rasteplassene

på Fløyen i løpet av vinteren.

På grunn av budsjettsituasjonen med redusert tilskudd og mindre finansinntekter

har det vært nødvendig å utføre prosjektoppgaver, som tidligere er

utført med innleid arbeidskraft, ved hjelp av egne ansatte. Selskapet har fornyet

sin maskinpark med en helt ny valtra-traktor til erstatning for den gamle og

utslitte Massey Ferguson traktoren. Dette har for de ansatte vært svært gledelig

idet vi nå har fått en ny traktor tilpasset skogsdrift. Denne gir en både bedre

og ikke minst sikrere arbeidsplass. Det er også innkjøpt en ny totromlet radiostyrt

vinsj. Dette gir også sikrere og lettere arbeid ved fremdrift av tømmer.

Dette har vært mulig ved salg av gammelt utstyr samt gode kjøp. I tillegg

er det anskaffet en brukt fliskutter. Året har derfor vært et gledens år for de

ansatte som gjennom vesentlig bedre utstyr kan se frem til en lettere hverdag.

Samarbeid med andre

Samarbeid er viktig i forbindelse med tilrettelegging for friluftsliv. Som

et resultat av Forvaltningsplanen for byfjellene er større midler stilt til dis-

11


posisjon for tilretteleggingstiltak.

I Byfjellsrådet blir bruken av

midlene diskutert og prioritert

etter innstilling fra Grønn etat og

byfjellsforvalter. Også i 2004 er en

stor del av midlene brukt innenfor

Selskapets forvaltningsområde.

Planlegging av tilretteleggingstiltakene er i hovedsak utført av byfjellsforvalter/Grønn

etat i Bergen kommune. Selskapet har stått for den praktiske

gjennomføring av tiltakene. Utbedringer på Fløysletten, Skomakerdiket, reparasjon

av gjerder i Blåmannsveien og bygging av gapahuker er blitt realisert i

løpet av 2004. Bygging av rasteplasser på Fløyen, i samarbeid med Fløibanen

ble avsluttet i løpet av året. Drøftelser er kommet i stand i løpet av året med

tanke på et fremtidig nærmere samarbeid for bedre tilrettelegging på Fløyen.

Ulike grupper/institusjoner har også i år bidradd med gratis arbeid i forbindelse

med deres behov for arbeidstrening etc. På Øvre Bleken fortsetter vårt

årelange samarbeid med pleie og omsorgsgruppen, under ledelse av Eirik Eide,

som tar hånd om Selskapets vedproduksjon. Kalfarkollektivet fortsetter med

sitt vedprosjekt på Fløyen. Nytt av året er et samarbeid med Friomsorgen som

under ledelse av Torbjørn Skjold utfører arbeid med bygging av gapahuker og

produksjon av bord/benker på Fløyen. BLIMA, som driver med kartlegging og

trening av arbeidskraft med tanke på retur til arbeidsmarkedet, utførte grøfterens

og rydding av utsikter med en større gruppe i første halvår.

Sammen med dugnadsarbeidet tilfører dette gratisarbeidet Selskapet store

verdier. Dette er per i dag ikke synlig i Selskapets regnskap.

Også i år har vi hatt et godt samarbeid med Sigurd Sondre Trepleie, veientreprenør

Øystein Lyssand og Os Skog v/Øystein Hansen.

1

Medlemstallet

På Fløisletten er det bl.a. satt opp en gapahuk

i samarbeid med Friomsorgen.

Foto: AI

Selskapet har i 2004 fått 85 nye medlemmer fordelt på 73 årsbetalende og 12

livsvarige. Avgangen har vært på 74 medlemmer fordelt på 52 årsbetalende og

22 livsvarige. vårt nye medlemstall er nå 2109 fordelt på 1225 årsbetalende,

inkludert 26 bedriftsmedlemmer, og 884 livsvarige medlemmer. En del medlemmer

faller årlig ut på grunn av manglende melding om adresseendring.


Kommunens bidrag og mottatte gaver

Kommunens bidrag for 2004 var på kr. 550.000 som er 310.000 mindre enn

i 2003. Fra Bergen Bys nyttige og voksende fond er det mottatt kr. 5000. Fra

Grieg Foundation er det også i år mottatt en gave, kr. 100.000 til drift/avvirkning

av skogen. Fra G.C. Rieberfondene er det mottatt kr. 70.000 til tilretteleggingstiltak

ved Revurtjernet på Fløyen. Til kulturarbeidene i våkendalen

er det mottatt kr. 28.000, fra Det Nyttige Selskap, kr. 50.000 og fra Oluf Bjørneseth

og hustru Marie Bjørneseth, født Knutzon’s fond til Bergen bys vel,

og kr. 30.000, fra O. Kavli og Knut Kavli’s Almennyttige Fond, til sammen

kr. 108.000. Fra Westfal-Larsen og hustru Anna Westfal-Larsens Almennyttige

Fond er det mottatt kr. 50.000 til løekjelleren på Øvre Bleken. Christian

Rieber har bidratt til avslutningssammenkomst for dugnadsgjengen.

Økonomi

En reduksjon av kommunens tilskudd med kr. 310.000 fra 2003 satte Selskapet

i en meget vanskelig situasjon. Innstrammingstiltak og økt prosjektfinansiering

har ikke vært nok til å unngå et driftsunderskudd på kr. 423.421.

Det lave rentenivået har ytterligere forverret situasjonen slik at årets resultat

etter finansposter ble et underskudd på kr. 253.343.

På grunn av de senere års uforutsigbare situasjon med hensyn til det kommunale

tilskuddet, har styret utarbeidet et notat om behovet for en ny organisering

av samarbeidet mellom Selskapet og Bergen kommune. Notatet er

oversendt Byrådet sammen med rapportene om skogskjøtsel og behovet for

opprustning av turstier og veier. Selskapets økonomiske situasjon er også presentert

i møte med Komite for miljø og byutvikling.

Styret takker

Styret takker alle ansatte for godt utført arbeid. våre mange ulønnede

medlemmer i dugnadsgjengen, våre gode hjelpere i vedprosjektet, Friomsorgen

og andre som gjør en innsats i Naturparken takkes spesielt. våre samarbeidspartnere

i Bergen kommune, Bergen Turlag, Fløibanen og Fløirestauranten

takkes for hjelp og godt samarbeid. For tilskudd og gaver takker vi

Bergen kommune, våre annonsører, Bergen Bys nyttige og voksende fond,

Grieg Foundation, G.C. Rieberfondene, O. Kavli og Knut Kavli’s Almennyttige

fond, Oluf Bjørneseth og hustru Marie Bjørnesth, født Knutzon’s fond,

Det nyttige selskap, Westfal-Larsen og hustru Anna Westfal-Larsens Almennyttige

Fond og Christian Rieber.

1


STYRETS ÅRSBERETNING FOR 2004

Bergens Skog- og Træplantningsselskaps formål er å sikre og forvalte de områder som

Selskapet disponerer til beste for Bergen by, blant annet ved å

• foreta planting og drive skogskjøtsel

• verne, tilrettelegge og vedlikeholde områdene som rekreasjonskilde for befolkningen,

som viktig del av landskapsbildet og som livsmiljø for planter og dyr

• ivareta landskapets egenart og arbeide for vern av kulturminnene i området.

Selskapet er etablert 6.august 1868 og registrert som stiftelse.

Oppgavene er omfattende, og behovet for innsats er stort i hele naturparken. De

økonomiske ressurser setter imidlertid klare begrensninger for hva som kan gjennomføres.

Selskapet hadde ved beretningsårets slutt 4 fast ansatte.

Selskapets virksomhet utøves under nødvendige miljøhensyn. Arbeider i nedslagsfelt

for drikkevannsforsyningen gjennomføres i samsvar med pålegg fra kommunale

myndigheter.

Styret har etter årsmøtet bestått av styreleder Erik Næsgaard, styremedlemmene

Erling Birkeland (oppnevnt av Bergen Kommune), Gunnar J. Alsaker, Åse vaag, Ida

Bjerke Olsen, Arne Sælen, Bernt-Håvard Øyen, Einar Johan Grieg og Martin Smith-

Sivertsen. Børre Liland gikk ut av styret på årsmøtet 29. april. varamedlem for Bergen

Kommunes representant har vært Anne Christine Flø. Det er avholdt 7 styremøter og

en befaring. I tillegg er det avholdt diverse møter i komitéer knyttet til prosjekter og

spesielle arbeidsoppgaver. Styret mottar ikke godtgjørelse for sitt arbeid.

Revisor er KPMG AS. Revisjonshonorar er utbetalt med kr 8.060,-.

Styret mener det er riktig å legge forutsetning om fortsatt drift til grunn ved avleggelse

av årsregnskapet.

Regnskapet viser et driftsunderskudd på kr. 423.421,-. Netto finansinntekter er tilført

med kr. 170.078,- hvoretter årets underskudd blir kr. 253.343,-.

Underskuddet, kr. 253.343,-, foreslås dekket av egenkapitalen.

Styret takker de ansatte for innsatsen i beretningsåret og våre bidragsytere for økonomiske

tilskudd til virksomheten.

Bergen, 1. mars 2005.

Erik Næsgaard

styreleder

Gunnar J. Alsaker Erling Birkeland Einar J. Grieg Ida Bjerke Olsen

1

Martin Smith-Sivertsen Arne Sælen Åse vaag Bernt-Håvard Øyen

Axel Ingvaldsen

skogmester


Resultatregnskap pr. 31. desember 00 00

DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER

Inntekter

Salgsinntekter m.v. ............................................................ 183,303 344,669

Andre inntekter .....................................................note 5 1,933,141 1,751,537

Sum driftsinntekter ........................................................... 2,116,444 2,096,206

Kostnader

Lønninger, folketrygd og personalkostnader .................. -1,139,814 -1,249,379

Andre kjøp, tilvirkning, salgs- og adm.kostnader .......... -1,400,051 -1,163,755

Sum driftskostnader .......................................................... -2,539,865 -2,413,134

Driftsresultat ...................................................................... -423,421 -316,928

Finansinntekter og finanskostnader

Aksjeutbytte ....................................................................... 318 0

Renteinntekter ................................................................... 71,759 184,667

Andre finansinntekter....................................................... 104,018 105,489

Andre finanskostnader ...................................................... -6,017 -6,712

Netto finansposter ............................................................. 170,078 283,444

Året resultat ....................................................................... -253,343 -33,484

1


Balanse pr. 31. desember 2004 2003

EIENDELER

Varige driftsmidler

Bygninger ............................................................................ 2 2

«De Blå Hestene» ...................................................note 1 1 1

Transportmidler, maskiner o.l. ........................................ 4 4

Sum anleggsmidler ............................................................ 7 7

Finansielle anleggsmidler

Obligasjoner ............................................................note 2 259,000 294,000

Aksjer .................................................................................. 1,985 1,985

Sum finansielle anleggsmidler ......................................... 260,985 295,985

Omløpsmidler

Kunder og tilgodehavende ................................................ 75,808 92,580

Bankinnskudd (herav bundet 44,561)............................. 4,280,346 4,580,043

Sum omløpsmidler ............................................................ 4,356,154 4,672,623

Sum eiendeler .................................................................... 4,617,146 4,968,615

GJELD OG EGENKAPITAL

Egenkapital

Selskapskapital 01.01 ........................................................ 4,529,056 4,562,540

Årets resultat underskudd ................................................ -253,343 -33,484

Selskapskapital 31.12 ............................................note 3 4,275,713 4,529,056

Kortsiktig gjeld ..................................................................

Leverandører ....................................................................... 93,433 28,737

Skyldig folketrygdavgift og skattetrekk .......................... - 42,522

Annen kortsiktig gjeld .................................................... 221,000 268,300

Øremerkede prosjekter .........................................note 4 27,000 100,000

Sum kortsiktig gjeld .......................................................... 341,433 439,559

Sum gjeld og selskapskapital 4,617,146 4,968,615

Bergen, 1. mars 2005

Erik Næsgaard

Martin Smith-Sivertsen Ida Bjerke Olsen Åse vaag Erling Birkeland

Arne Sælen Bernt-Håvard Øyen Gunnar J. Alsaker Einar Johan Grieg

1


Noter til regnskapet 31.12.2004.

1. Selskapet er gitt eiendomsrett til kunstverket «De blå hestene» som er plassert på

Fløyen.

2. Obligasjoner er oppført til pari verdi

3. Grunnfond 2 416 713

Testamentariske gaver:

Bonnevie Angells Fond 350 000

Bonnevie Angell og hustrus gave 80 000

Hildur og Harald Utnes Fond 90 000

Johan Thesens legat 10 000

A.B. Halvorsens Fond 10 000

H. A. Michelsens Fond 275 000

Konsul J.C. Isdahls Legat 24 000

D.H. Griegs Fond 20 000

K.Thisted og h. G.Bentzon Thisteds Fond 250 000

Birger Olav Jaasunds Fond 150 000

Jørn B. Erlandsens minnefond 600 000 1 859 000

Selskapskapital 31.12 4 275 713

4. Ikke benyttede tilskudd til øremerket prosjekt

Avsatt til prosjekt “Kirsebær” 27 000

5. Andre inntekter.

Tilskudd Bergen kommune 550 000

Tilskudd Skogsvei våkendalen 250 000

Tilskudd skogstraktor 100 000

Tilskudd Hardbakkedalen 108 000

Tilskudd Bjørnebu 20 000

Tilskudd tilbygg Løen 110 000

Tilskudd rasteplasser 185 000

Tilskudd Fløysletten 108 250

Tilskudd Blåmannsveien 34 000

Tilskudd Revurtjern 50 000

Tilskudd infopunkt Fløyen 25 000

Bergen Bys nyttige og voksende fond (benker) 5 000

Kontingenter 196 760

veiavgift 50 000

Leieinntekter 79 800

Annonseinntekter 45 500

Medlemsaktiviteter (turer) 14 211

Salg jubileumsbøker, merker 1 620

1 933 141

1


De «Graaskaldede Bierge» - Fra Langelien Foto: ØØ

Værdige, gamle graaskaldede Bierge

I som omgierde min Fædrende-Bye,

I som saa mangen en Torden afværge

1

Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne

annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til

KPMG as

Og sønderbryde electriske Skye,

Yndig er Dalen I henge mig ind,

Og Foraar og Dalen oplive mit Sind

Slik beskrev dikterpresten Johan Nordahl Brun de bergenske byfjell i

andre vers av «Udsigter fra Ulrikken», i dag bedre kjent som «Jeg tog

min nystemte».

Når Johan Nordahl Brun skrev dette diktet vet man ikke sikkert. Det ble

første gang trykt i «Samling af mindre Digte» fra 1791, og kan ikke være

eldre enn 1787. Det året fikk nemlig Tromsø, Hammerfest og vadsø kjøpstadsrettigheter,

byer Nordahl Brun ønsket «i luften maa gaae» i 8. vers.

Og når han tenkte på brennende bauner og «Mandskap mot Fienden

op», gikk tanken hans til krigen mot Sverige i 1788/89. Han var tydelig

lettet over at det endelig var blitt fred etter den farsepregete konflikten

der Preussen og England hadde diktert fredsvilkårene. Han bokstavelig

talt «Følende freden» og grep med «legende Haand» til sin cithar for å

markere dette.


REvISJONSBERETNING FOR 2004

Ledelsens ansvar og revisors oppgave

Vi har revidert årsregnskapet for Bergens Skog- og Træplantningsselskap

for regnskapsåret 2004, som viser et underskudd på kr 253.353.

vi har også revidert opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet og

forslag til dekning av underskuddet. Årsregnskapet består av resultatregnskap,

balanse og noteopplysninger. Årsregnskapet og årsberetningen er

avgitt av stiftelsens styre. vår oppgave er å uttale oss om årsregnskapet og

øvrige forhold i henhold til revisorlovens krav.

Grunnlag for vår uttalelse

Vi har utført revisjonen i samsvar med revisorloven og god revisjonsskikk

i Norge. God revisjonsskikk krever at vi planlegger og utfører revisjonen

for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder

vesentlig feilinformasjon. Revisjon omfatter kontroll av utvalgte deler av

materialet som underbygger informasjonen i årsregnskapet, vurdering av

de benyttede regnskapsprinsipper og vesentlige regnskapsestimater, samt

vurdering av innholdet i og presentasjonen av årsregnskapet. I den grad det

følger av god revisjonsskikk, omfatter revisjon også en gjennomgåelse av

selskapets formuesforvaltning og regnskaps- og interne kontrollsystemer.

vi mener at vår revisjon gir et forsvarlig grunnlag for vår uttalelse.

Uttalelse

vi mener at

• årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskifter og gir et uttrykk

for stiftelsens økonomiske stilling 31. desember 2004 og for resultatet i

regnskapsåret i overensstemmelse med god regnskapsskikk i Norge.

• styret har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering

og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i samsvar med lov og

god regnskapsskikk i Norge.

• opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet og forslag til dekning

av underskuddet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med

lov og forskrifter.

Bergen, 1. mars 2005

KPMG as

Dag Magne vedvik

Statsautorisert revisor

1


0

BYFJELLSFORvALTNINGEN

I SAMARBEIDETS ÅND

av byråd for Byutvikling

Lisbeth Iversen

E tter vedtaket av forvaltningsplanen

for byfjellene i år 2000, har kommunens

fokus på forvaltningen av Byfjellene

blitt styrket. Kommunen fikk opprettet en

byfjellsforvalterstilling og avsatt budsjettmidler til drift og skjøtsel av byfjellene.

Fløyen-området hører til kjernen blant byfjellene, og har en tradisjonsrik

historie. Området har mange besøkende, både bergensere og turister, og er i

løpet av de senere år blitt rustet opp. Flere turveistrekninger er rehabilitert

med nye rekkverk, nytt veidekke og nye grøfter. Rastehytter og gapahuker

er reist, og områdene ved Skomakerdiket og på Fløysletten har fått en etterlengtet

ansiktsløftning. Bergen kommune har planer om å gjennomføre flere

tiltak for å gjøre Fløyenområdet mer anvendelig og opplevelsesrikt for byens

befolkning og andre besøkende. Området ved Brushytten skal rustes opp, og

en aktivitetsløype skal tilrettelegges på Fløysletten.

Det er viktig å finne en riktig balanse mellom bevaring av det biologiske

mangfold og viktige kulturminner,samtidig som byfjellene tilrettelegges for

rekreasjon,ulike aktiviteter og undervisning.

Den konstruktive samarbeidsånd har vært svært viktig for de resultater

som er oppnådd på Fløyen. I denne sammenheng vil jeg fremheve samarbeidet

med Bergens Skog- og Træplantningsselskap, tuftet på et felles ønske om

å verne om områdets kvaliteter, forvalte disse på en god måte og gjøre dem

tilgjengelige for brukerne. Bruksplan for Fløyenområdet, som bystyret vedtok

29. september 2003, er et godt grunnlag for en videreutvikling av samarbeidet

med skogselskapet om forvaltningen av Fløyen. Bl a vil denne planen

legges til grunn når kommunen nå vil gå i gang med å revidere den snart 50

år gamle forvaltningsavtalen mellom Bergens Skog- og Træplantningsselskap

og Bergen kommune.


SKOGEN vOKSER

av styreleder Erik Næsgaard

Skogen som ble plantet i første halvdel av forrige århundre dominerer de

nære byfjellsområder. Trærenes alder og størrelse tilsier et stort behov for

hogst og tynning. Ressursmangel og vanskelig tilgjengelighet gjør imidlertid

at vi ikke kan foreta hogst i det omfang vi ønsker.

Tilveksten er merkbar fra år til år, og behovet for hogst er noe av det som hyppigst

blir kommentert når jeg treffer turgåere på mine ukentlige vandringer

i naturparken. En ny skogsvei i våkendalen åpner mulighetene for et av de

større hogstprosjekter de senere år. Tilfresstillende adkomst er nødvendig for

å kunne ta ut tømmeret. Det skal stilles strenge krav til slike inngrep som en

ny skogsvei representerer. Men når god skogskjøtsel kan åpne for nye turmuligheter,

er det et eksempel på hvordan målrettet skogsdrift og friluftsliv kan

gi gjensidig nytte.

Skogskjøtselsplanen som ble utarbeidet i 2003, viser at vi står overfor store

oppgaver i årene fremover. Med dagens veinett vil det på anslagsvis tredjeparten

av arealet ikke være aktuelt med hogst eller pleietiltak. På de mest uveisomme

arealene vil skogen dermed avsettes til fri utvikling. Skogens verdi

som naturpark setter også begrensinger for skogsdriften. Hensyn til friluftslivet

gjør at rasjonelle hogstformer mange steder ikke er aktuelle.

Der hvor tilveksten og gjengroingen merkes sterkest er ved de mange utsiktspunkter

i naturparken. Dette ønsker Selskapet å gjøre noe med. Her kan det

med relativt enkle tiltak gjøres grep som vil glede mange. Men utsiktsplassene

er tallrike, og det må prioriteres for å gjøre oppgaven overkommelig.

Derfor innbyr vi våre medlemmer til å «stemme på» sin utsikt, dvs foreslå

en utsikt som bør prioriteres i den forestående kvisting, felling og rydding.

Og denne forslagsretten er eksklusiv for Selskapets medlemmer. Send et kort

med din utsiktskandidat til Selskapets adresse. Utsiktene med flest stemmer

vil bli prioritert i det forestående arbeid.

1


«Der løb fra Svartedig skummende Aae» – ved Svartediket Foto: ØØ

Tæt ved mig Alrikstads dobbelte Slette,

Kongeborg fordum og brugbar til Strid,

Skiøn af Naturen om Fortrin vil Trætte

Med selve Nyegaard, som prunker ved Fliid;

Der løb fra Svartedig skummende Aae,

Der saae jeg møllehiul flittig at gaae.

sa Johan Nordahl Brun i 4. vers av sin «Udsigter fra Ulrikken». Fra toppen

av fjellet skuet han ned på Årstadvollen, Svartediket og Møllendalselven

hvor møllene lå tett i tett. Lengre mot nordvest så han det vakre Nygård

i all sin glans.

«Den nystemte» er den rareste topografiske skildring noensinne skrevet

om Bergen. Med dette diktet ga Nordahl Brun den by han elsket en sang

som får enhver bergensers hjerte til å svulme hvor og når han hører den.

Dermed oppnådde han, uten å vite det selv, alle forfatteres høye drøm. Å

være et levende navn i århundrer etter sin bortgang.

Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne

annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til


SELSKAPETS ÅRSMØTE

holdes torsdag 28. april 2005 kl. 19.00

PÅ FLØIEN FOLKERESTAURANT

Gratis Fløibane klokken 18.30 og 18.45 fra nedre stasjon mot fremvisning

av årsberetning i billettluken og utdeling av billett.

Dagsorden:

1.

valg av møtedirigent og referent

2.

Styrets beretning for 2004

3.

Årsregnskap for 2004

4.

Fastsettelse av kontigent.

5.

Innkomne saker.

6.

valg av styreleder og styremedlemmer.

På valg er:

Styreleder Erik Næsgaard (kan ikke gjenvelges)

styremedlemmene Arne Sælen,

Einar Johan Grieg, Åse vaag

7.

valg av valgkomité

8.

valg av revisor

I tilknytning til årsmøtet holder

Fagdirektør i vann- og avløpsetaten i Bergen kommune

Ivar D. Kalland

foredrag om:

«De nye klausuleringsbestemmelsene

for drikkevannsforsyningen i Byfjellene»

VELKOMMEN


» … den Skaal som mig Ulrikken skienkte» – ved Langelivannet Foto: ØØ

Jeg drak den Skaal, som mig Ulrikken skienkte

Drikker den samme, I, som have Viin!

Hver som oprigtig mod Fødebye tænkte,

Lod denne Munterheds Skaal være sin.

Held for vort Bergen, for Fødeland Held!

Gid allting maa blomstre, fra Fiere til Fjeld

«Synge og drikke, skader os ikke», skrev Nordahl Brun. Synge kunne

dikterpresten ikke. «I det høyeste kun meget ilde» sa han selv. Men han

var det fødte festmenneske og en velsett gjest i de bergenske hjem hvor

det til tider ble konsumert ikke så rent lite. Det var vanlig på Nordahl

Bruns tid at drikkebrødre bar hjem som trofeer korkene av de fl asker de

hadde tømt. Dikterpresten var selv en habil begersvinger.

I selskapene ble det sunget. Nordahl Brun mente at sangen, mer enn vinen,

gjorde gjestene glade. Sangen var imidlertid ikke alltid for «høviske ører»

for å bruke hans egne ord.

Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne

annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til


SITKAGRAN – TIL BEGJÆR ELLER BESvÆR?

av Bernt-Håvard Øyen

Forsker, Norsk institutt for skogforskning – Bergen,

styremedlem Bergens Skog- og Træplantningsselskap.

I

Bergens naturpark har det siden 1868 vært plantet nærmere 40 utenlandske

treslag, og i fra 1895 har sitkagran vært benyttet. I den siste tiden

har bruken av sitkagran i kyststrøk vært kritisert, spesielt fra naturvernorganisasjonene.

Blant annet har følgende påstander vært fremsatt:

• Sitkagran er et fremmedelement i norsk natur

• Sitkagranen sprer seg naturlig og vil konkurrere ut andre treslag

• Sitkagranen ødelegger kystlandskapet

• Sitkagranen produserer bare kvist og dårlig tømmer

I artikkelen drøftes påstandene og sitkagranens rolle – med spesiell referanse

til plantningene i Bergens naturpark.

Et veltilpasset kyst-treslag

Sitkagrana stammer opprinnelig fra vestkysten av USA og Canada – og

utgjør her store naturskoger langs den ytre kyststripe, fra California i sør til

Alaska i nord. Sitkagran er den største av våre granarter – i Washington er det

målt trehøyder på 90 meter, og med diameter i brysthøyde på ca. 3 m. I naturskogene

er den både å finne i renbestand og i blandingsskoger. Den observante

og interesserte turgåer i byskogene vil sikkert ha merket seg små og store

tømmertrær med en blågrå farge på granbaret, etasjert greinstilling, spisse

nåler, skallende barkskjell og kraftige, dyptgående rotgreiner; da er det gjerne

en sitkagran man har fått et glimt av. Sitkagran ble først innført til Norge på

1880-tallet. På Tippetue står fortsatt rester av de første plantene og som ble

innført via frøimport i 1895. For Bergensere og andre gjester som legger spaserturene

hit vil nok gigantene gi et mektig inntrykk. Største målte trehøyde

i 2003 var på 43 m og diameter i brysthøyde 140 cm. Om trærne får stå i fred

for fremtidige vinterstormer vil de raskt kunne bli Norges største. Flere steder

på Fløyen og i Bergens omland finnes det plantninger etablert på 1920-tallet,

og som i dag er imponerende tømmerskog, selv for nordamerikanere.

Fra 1950-tallet kom sitkagran vanlig i bruk til skogplanting, da den viste


Uttak av sitkagran fra Fjellveien ved Hoffmannsgård. Foto: AI

svært gode egenskaper; god etablering, rask vekst, lite skader og rimelig god

tømmerkvalitet. Den ble i første rekke treslaget for de mest utsatte kystområdene;

eksponerte kystfjell, strandflaten, holmer og øyer. I de mer beskyttede

fjord- og dalstrøk var det vanlig gran som ble det viktigste kulturtreslaget.

Hovedtyngden av frøet fra sitkagran som er importert til Norge stammer fra

sørøstlige deler av Alaska. Totalt regner man med at det i Hordaland er plantet

sitkagran på ca. 50 000 dekar, først og fremst i de ytre kyststrøkene. Mesteparten

av plantingen ble gjort på 1970-tallet, dvs. at plantefeltene er fortsatt

unge. Om den fortsatt skal kalles et fremmedelement kommer an på øyet

som ser - den fremstår i alle fall som et svært godt tilpasset kysttre: Hardfør

mot vind og saltdrev, og den vokser også svært godt på sure jordsmonn, f.eks.

på gammel lyngmark og på grøftet myr. For et økonomisk fundert skogbruk

i kyststrøk har det lenge vært en ledetråd at man er nødt til å benytte arter

med god vekst, med liten risiko for skader og som er hardføre mot vind og

salt. I sitkagran fant man et treslag som forente disse egenskapene. Men ikke

alle egenskaper hos sitkagran er like ønskelige fra et forstlig ståsted. På svært

næringsfattig lyngmark kan det oppstå veksthemming – hvilket innebærer

at trærne vokser sakte de første 20-30 år, for deretter å skyte raskt i været.

Grov kvist, som særlig utvikles hos trær i fri stilling, er også mindre ønskelig,


om man da ikke ønsker seg tette lebelter. I hager og gardstun blir den fort for

prangende. vannris, småkvister som utvikles fra sovende knopper i barken, er

en annen mindre heldig egenskap, fra et treteknologisk synspunkt.

Konsekvenser av sitkagran for jordsmonn og vegetasjon

Mange har vel erfart at de unge plantningene med sitkagran er tette og

svært lite egnet for ferdsel. Årsakene til at en slik stor utgangstetthet benyttes

er at gjennom å holde en høy tetthet i ungdommen vil kvistutviklingen bremses,

årringene blir smale og virkeskvaliteten forbedres sammenlignet med

lysåpne bestand. Det er også viktig å være klar over at utskyggingen i granskogene

ikke er permanent. ved aktiv skogskjøtsel i form av tynningshogst

kan man etter hvert øke lysinnstrålingen slik at omsetningen i skogbunnen

øker, og man får fremmet utviklingen av blomsterplanter og mose. De nye

retningslinjene for skogskjøtselen i Bergens naturpark har tetthetsregulering

som et viktig element – for å skape attraktive skoger for ferdsel samtidig som

man produserer verdifullt tømmer. Det er et interessant trekk at man nå får

inn stadig flere observasjoner av sjeldne arter av mose, lav og sopp i kystgranskogene.

I skog som får lov til å bli gammel vil vind og snø føre til stormfellinger

med åpninger, med dødved og etter hvert med skyggetålsom bakkevegetasjon.

Undersøkelser fra Skogforsk viser at en mosaikk av skogtyper og med

granskogandel på ca. 40% i et landskap gir høyest antall arter av fugl – her er

godt om mat og skjul. I Bergens naturpark er granskogandelen på ca. 30% - og

med en spennende mosaikk av ulike bestand, aldersklasser og strukturer.

Totalt dekker granskogene i Hordaland ca. 500 000 dekar, eller en andel

på 16 % av den produktive utmarken. Andelen av granskog er fallende ettersom

gjengroingen av furu- og lauvskog er formidabel samtidig som det skjer

lite nyplantning og hogsten av middelaldrende granplantefelt forseres. Hva så

med skogens langsiktige næringsstatus? All skogvekst medfører en midlertidig

forsuring av rotsjiktet, og vi kan observere at når det plantes sitkagran

på arealer hvor det tidligere vokste bjørkeskog vil pH bli lavere. Men jorda

i kystfuruskog og gammel lyngmark er som regel like sur eller surere enn i

plantefelt med sitkagran. Mer interessant er det å studere hva som skjer med

næringsstoffene i skogøkosystemet i et perspektiv på flere tregenerasjoner.

Det foreligger så langt ingen undersøkelser som har påvist noen næringsmessig

utarming ved å dyrke barskog fremfor lauvskog, når greiner og kvist forblir

i skogen ved hogst. Gjennom en stedstilpasset skogbehandling, gode driftstekniske

løsninger og god veitetthet kan en skånsom hogstføring gjennomføres

– og næringskapitalen vil forbli stabil.


Naturforyngelse, naturalisering og trusselbildet

Forsøk og plantetakseringer som Skogforsk har foretatt ved våre eldste

plantefelt viser at sitkagran er veltilpasset til kystklimaet, setter modent

frø med korte intervaller, og har et potensial for å spre seg fra plantefeltene.

Potensialet for naturlig foryngelse og trusselbildet i dette må ikke overdrives.

Spredningen som er observert skjer langsomt, spesielt på lyngmark og i tett

lauv- eller furuskog. Rik oppkomst av småplanter er sporadisk observert på

forlatte beiter, i veikanter og på brannflater. De samme erfaringer har i mange

tiår vært høstet i Bergens naturpark. På mindre hogstteiger i den umiddelbare

nærhet av eldre sitkagranbestand kommer småplantene villig opp, og man

har flere steder fått opp vellykket lukeforyngelse.

Naturforyngelse er et tveegget sverd. Det er viktig å fremheve at man gjennom

en rimelig grad av skjøtsel med skogbruk og beitebruk i utmarken kan

holde sitkagranen effektivt borte fra de arealer hvor den ikke ønskes. At den

setter modent frø gir imidlertid skogeiere muligheter for å få opp nye generasjoner

av trær til lave kostnader. I et perspektiv på flere hundre år er slikt økonomisk

fordelaktig – og var da også definert som ønskelig da man var på leting

etter egnede treslag for kyststrøkene. Det er også viktig å betone at tilskogingen

i våre kyst- og fjordstrøk er et fenomen som i svært liten grad kan knyttes

opp til sitkagran. I første rekke er det bjørk, rogn, osp og furu som dominerer

i pionerfasen og som gradvis endrer landskapene. Både gammel beitemark

i fjordlandskapet, stølsmarker og lyngheiene gror i dag til med skog – noe

som fra en forstlig synsvinkel ikke er ubetinget negativt. Lyngheiene har etter

hvert fått en nokså ufortjent status som det vestnorske referanselandskap.

De mest ivrige «nudister» mener landskapet anno 1900-1950 skal ivaretas,

nærmest koste hva det koste vil. Det er flere grunner til å advare mot at et

slikt ensidig landskapssyn får bre seg uten særlige motforestillinger. Kampen

mot «fotosyntesen» og tilskoging kan med dagens beitetrykk av husdyr og

med det begrensede hogstregime ikke vinnes - uten at tilskuddene til landbruket

mangedobles fra dagens nivå. Den manuelle arbeidsinnsats som pleie

av landskapene etter hvert vil kreve er det neppe heller mulig å oppdrive. At

skoglandskap er mindreverdige står i sterk kontrast til at Hordaland i svært

liten grad er selvforsynt med trevirke, bare om lag 15 % av trebruken dekkes

i dag opp med lokalt råstoff . Samtidig blir kun fjerdeparten av bruttotilveksten

i skogene høstet. I et lengre tidsperspektiv er et slikt regime verken

ønskelig eller kan neppe fortjenes å kalles bærekraftig. En samfunnsmessig

oppgave bør være å definere hvordan man effektivt frembringer både nyttige

og vakre fremtidsskoger langs våre kyster og fjorder. I et slikt bilde vil sitkagran

kunne fylle viktige roller lokalt – særlig i forhold til lebelter og i utsatte


Sitkatømmer i våkendalen klar for transport til Sunnfjord Sag. Foto: AI

kystområder. Et slikt syn er ikke noe unikt vestnorsk. Sitkagran er i dag det

økonomisk viktigste treslaget i Skottland, Wales, Irland, deler av Danmark

og Nord-Tyskland. Undersøkelser av virkeskvalitet hos den norske sitkagranen

viser at denne er førsteklasses til en rekke formål, spesielt til innvendige

paneler, gulv og smekre konstruksjoner. virket er lett, men har samtidig stor

spenst. Til papirfremstilling er den også utmerket, og mindreverdig virke kan

bli til energi. Det foregår i disse dager et viktig arbeid for å få standardisert

virkesleveransene av sagtømmer – i egne kvalitetsklasser.

Fra skogreising til høsting

Skogreisingen på Vestlandet som startet for ca.150 år siden, er på vei inn i

en ny fase; høstingsfasen. Den første tiden fra århundreskiftet og frem til 1950

var preget av stor entusiasme, inklusive stor forsøksaktivitet og utprøving

av ulike treslag – men i praktisk sammenheng skjedde det liten nyplanting.

Bergens naturpark er på mange måter unik fordi man her startet skogreisingen

tidlig – og man har således fått høstet en rekke erfaringer med sitkagran

og andre eksoter. I perioden fra 1950 og frem til cirka 1980 ble skogreising i

kyststrøkene blant de viktigste samfunnsøkonomisk virkemidler for å kunne

øke den langsiktige verdiskaping i distriktene. Aktiviteten i planting og pleie

av plantefeltene var da også rimelig stor. Perioden fra 1980 og frem til i dag


Jan-Erik Nyborg ved kjempesitkastreet

på Hesteberget. Foto: AI

har vært dominert av laber aktivitet, miljøkonfrontasjoner og omfattende

strukturendringer i landbruket. Fortsatt er det et definert mål at bruken av

utmarken og skogene skal bidra til å sikre bosetning og bondens inntekter og

gi råstoff til skogindustrien. En effektiv arealutnyttelse skal balanseres mot

en rekke hensyn – f.eks. allmennhetens ferdsel. At man i kystskogbruket har

brukt sitkagran for at kystbonden skal ha flere økonomiske ben å stå på, og le

for de verste stormbyger, bør forstås i en riktig kontekst. Fra de eldste plantninger,

bl.a. på Fløyen, foreligger kalkyler som viser at det er få investeringer

som har gitt så høg realrente som skogkultur med sitkagran, gjerne syv til åtte

fold det stedegne treslag kan yte. Lokal produksjon – og foredling bør få en bred

plass i tiden som kommer, og målet bør være å øke verdiskapningen fra våre

kystskoger. Sitkagran representerer en grunnressurs i dette arbeidet, og det er

sentralt at skogeierne tar ressursene i bruk – når de er modne for høsting etter

ca. 50-80 år. Om klimaet blir varmere og fuktigere (og mer stormutsatt) kan

det fremføres argumenter for at sitkagran i fremtiden bør ha en bredere plass

i kystskogene enn den har i dag. De siste års skogpolitiske holdninger har

vært å følge en restriktiv linje i forhold til bruk og nyplanting av utenlandske

treslag. Tilsvarende strategi ble valgt av selskapet i «Mål og retningslinjer for

skogskjøtselen i Bergens naturpark». Man kan også, dersom man fjerner seg

fra puritanismen, velge å se utenlandske treslag som et eksotisk supplement

og en mulighet snarere enn et potensielt problem. Det er jo f.eks. interessant

at få ivrer etter å bekjempe korn- eller potetdyrkningen i Norge !

0

Bernt-Håvard Øyen som omviser i sitkaskogen

på Fløyen. Foto: AI


vI RYDDER UTSIKTER

I løpet av våren/sommeren vil vi rydde noen av de utsiktsplassene som

har grodd til de senere år. Hvilke utsiktsplasser ønsker du vi skal prioritere?

Send en stedsbeskrivelse til Selskapets adresse:

Postboks 3139 Årstad, 5029 Bergen

ETTERLYSNING

Har du verktøy som ikke lenger brukes?

Etablering av snekkerverksted i Løens kjeller.

Restaureringen av Løens kjeller er på det nærmeste ferdig. Planene om et

snekkerverksted i løekjelleren begynner å ta form og innredningsarbeidet

pågår. For å få et snekkerverksted hvor det meste kan lages, trengs verktøy

av forskjellig slag. vi er sikre på at rundt om i hjemmene ligger der mye

godt verktøy som ikke har vært brukt på lenge, og kjanskje heller aldri vil

bli benyttet igjen.

Kunne du tenke deg å forære dette verktøy til Skogselskapet? Selv om

verktøyet er gammelt, er det ganske sikkert brukbart, og gammelt verktøy

har som regel en bedre kvalitet enn dagens.

Selskapets økonomi er dessverre ikke slik at vi er i stand til å kjøpe

alt vi trenger, så vi er takknemlig for det vi måtte få. våre dugnadskarer

kommer å henter det du har lyst til å avse. vi garanterer at det vil komme

til nytte!

TA KONTAKT PÅ TLF. 55 31 49 90

1


Fra Langelien mot Heggjebotsskaret Foto: ØØ

Utsikten fra Langelien er vakker. På området i bakgrunnen, «Hyttelien»

eller Heggjebotsskaret som det offisielt heter, ønsket foregangsmannen

Johan Blytt i mellomkrigstiden å bygge opp et bergensk skisenter etter

modell av Holmenkollen. Bl.a. skulle der komme et stort hotell.

Det er høst, noe Nils Collet vogt i 1917 beskrev med strofer som disse:

… fra høifjellsluften blank og yr

til drømmestillhet under løv,

fra myr og lyng til yppig jord-.

Til venstre skimtes «Bergensbakken». Det var snø i «gamle dager», og

store renn ble arrangert her i lien under Rundemanens topp. Det manglet

verken på tilskuere eller store navn på deltakerlisten. 14. november 1937

var tusenvis av bergensere møtt frem for med selvsyn se verdensmester

Birger Ruud i svevet.

Men bakken hadde flere svake punkt. Unnarennet var for flatt – og verre,

det blåste ofte en farlig vind på tvers av skaret som gjorde hoppingen livsfarlig.

I 1948 ble hoppbakken nedlagt. I dag kan man bare ane profilen av

et anlegg som det i sin tid var knyttet store forhåpninger til.

Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne

annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til

MALERFIRMA EGIL KNUDSEN A/S


DAMBRUDDDET I KvITURSDIKET I 1717

Av Dag Sletten

1708 ble det bygget en demning i det vatnet som vi i dag kaller Blåmanns-

I vatnet, men som den gangen ble kalt Kvitursdiket. vatnet ligger mellom

Søre Midtfjellet og Blåmannen. Det er mulig at det også før denne tiden en

liten stemme her oppe. Hensikten med å stemme vatnet var å skaffe et reservemagasin

for møllene i Møllendalen. Det skulle brukes i perioder da frost

og tørke ga vassmangel for møllebrukene. Sannsynligvis var det mølleeieren

Hermann Moritz i Store Tyskemøllen i Møllendal som sto bak arbeidet. Han

hadde i 1697 fått bygsel fra Lungegårdens eier Anna Juell på denne husgrunnen.

I 1701 kjøpte sognepresten i Korskirken, Ole Storm, gården Årstad av Blanceflor

Scott og mannen hennes Henrich Kortz på Lungegården. Storm var en

betydningsfull person i Bergen. Han ble i 1705 forfremmet til sogneprest i

Domkirken, og han satt i mange år i Domskapittelet, en kirkelig rettsinstitusjon

i Bergen. Fattig var han ikke. Under hans nye gård Årstad hørte underbrukene

Øvre og Nedre Møllendal, og det var i tiden mellom år 1600 og 1900 om

lag femten møller ved elven mellom Svartediket og Lungegårdsvatnet. Med

et gjeldsbrev mot Scott og Kortz på 100 riksdaler var Storm ute etter å ta til

seg også selve Lungegården, men den fikk han ikke. 1

Forholdet mellom møllerne i Møllendalen og eierne av

Lungegården og Årstad

Da gården Årstad fram til 1701 hørte under Lungegården, hadde mange

møllere før Storms tid fått bygsel på møllegrunner og rett til utnyttelse av

Møllendalselven, som da oftest ble kalt Årstadelven. Og under en stadig svakere

styring av Lungegården hadde leilendingene langs elven tatt seg til rette

som om de selv var grunneiere. Noen av dem hadde uten lov skjøtt både

møller og grunner over til andre brukere. Som ny gårdeier på Årstad går Ole

Storm til felts mot møllerne. Og i en rettssak i 1705 får han kontroll med

dem. 2

Allerede da Årstad lå under Nonneseter (etter 1528 kalt Lungegården), var

gården Møllendal gård delt mellom to bygselsmenn. Todelingen ble opprett-


Kart: Dag Sletten.

KART OVER SVARTEDIKSFJELLET

De mørkeblå områdene viser opprinnelig vannstand

i de to vatnene Blåmannsvatnet (Kvitursdiket)

og Svartediket/Isdalsvatnet.

Lyseblått felt i Blåmannsvatnet angir hvor høyt

vatnet sto da stemmen brast i 1717. I Svartediket

viser lyseblått felt hvor høyt vatnet går i dag.


Rester etter bondekvern på Tarlebø. Disse ligger

like nord for vannverkets trykkreduksjonshus

ovenfor Tarlebøbroen. I forgrunnen sees grunnmuren.

Bakenfor er en av stabbene som vassrennen

kvilte på. Dette kan ha vært kvernen som Blancheflor

Bildt tillot Tarlebøbonden å bruke etter 1664.

Det lå sannsynligvis enda en kvern like ovenfor

Tarlebøbroen. Foto: DS 1994.

Rester etter bondekvernen på Kobbeltveit.

Den lå nedenfor veien som fører

fra Hardbakkplasset til naustet innerst

i Svartediket, om lag 50-100 m nedenfor

veikrysset mot Isdalen.

Foto: DS 2004.

holdt også da gården ble skilt ut fra Årstad i 1810. Fra 1701 til dette året ble

det altså eierne av Årstad som gav grunnbygsel både til de to leilendingene og

til møllerne i Møllendal. Årstadgården hadde en egen, liten gårdskvern med

grunnflate på 5,5 x 4 m. Den het Årstadmøllen og var i 1731 i dårlig stand. 3

I 1707 gav Storm fornyet grunnskjøte til Hermann Moritz på Store Tyskemøllen,

som var en viktig kornmølle. 4 Moritz hadde allerede siden 1700

bygslet den ene halvdelen av Møllendal gård. 5 De to Tyskemøllene lå tett

sammen like ved tunet til Øvre Møllendal, omtrent der Møllendalsbakken

nå går på bro over jernbanen. Dette var de største møllene langs elven. I dokumentet

fra Storm sto at Moritz hadde rett til bruken av Svartediksvassdraget

og til stemmene i fjellet. Det er ut fra dette grunn til å tro at disse to mennene

sto på god fot med hverandre på denne tiden.

Mens Blanceflor Bildt eide Lungegården, Kalfaret, Årstad og Møllendal

fram til 1674, hadde hun gitt de bygslende møllerne lov til å bygge demninger

i fjellet. Leilendingene på gårdene Tarlebø og Kobbeltveit i våkendalen hadde

fra før hatt små bondekverner i Storelven mellom Tarlebøvatnet og Svartediket.

Murrester fins ennå etter tre slike kverner. Men oppstemmingene av

fjellvatnene hindret Isdalsbøndenes frie bruk av kvernene sine. I 1664 aksjonerte

de mot møllernes reguleringer. På stemmen ved ett av vatnene i fjellet

slo de i stykker skytten, det vil si luken som åpnet for vatnet ved tapping. 6

Blancheflor Bildts reaksjon var streng. Hun gikk til sak mot bøndene og laget

en omstendelig forordning om hvordan vatnet i vassdraget skulle brukes.

Nøkkelen til stemmen i Svartediket skulle Lene Knudsdotter på Tyskemøl-


Stemmen i Langelivatnet. Avtrappingen kan ha vært gjort for å forsterke stemmen, hvis da

ikke den øvre delen er en nyere påbygging. Det var møllerne i Møllendalen som satte opp

stemmen. I bakgrunnen Borgeskaret. Foto: DS 1994.

len ha i sin varetekt. I våkendalen var det fra nå av bare bonden på Tarlebø

som fikk tappe fra Tarlebøvatnet til møllen sin.

Hermann Moritz overtok Store Tyskemøllen fra Lene Møllendal, som

hadde sittet der i alle fall siden 1653. Han hevdet da å ha overtatt også retten

til å bestyre nøkkelen til låsen på demningen i Svartediket. Og Moritz ble nå

den mest innflytelsesrike av møllerne ved denne elven på begynnelsen av

1700-tallet. Sammen med ham på Store Tyskemøllen, men i en bolig for seg

sjøl, bodde Ane, enke etter mølleren Jørgen Elfring. Det er først og fremst hun

og Moritz som hadde økonomiske interesser i den nye stemmen i Kvitursdiket,

for i tillegg til at de sjøl brukte vatnet, tjente de på å avstå møllevatn til

andre bedrifter i vassdraget. Storm kan nok ha betraktet påbyggingen som

berikende også for seg selv og Årstadgården. For gårdene nær Bergen var nå

blitt viktige investeringsobjekter for rike byborgere, og gårdene skiftet ofte

eiere ved salg og auksjoner.

I rettssaken etter dambruddet i Blåmannsvatnet i 1717 nevnes fire andre

vatn som var stemmet opp i Møllendalsvassdragets tilsig oppe i fjellet. Disse

blir i det første rettsmøtet etter skredet kalt Tenne- eller Tellevatnet, Nydiget,

Sætervandet og Langeli vandet. Det førstnevnte er nok det vi i dag kaller Store


Tinnevatnet. Navnet Nydiget kan før 1717 ha vært brukt om Lille Tinnevatnet,

men etter skredet i Kvituren ble navnet brukt om Isdalsvatnet. Sætervatnet

var våkendalsbøndenes eget navn på det vi i dag kaller Tarlebøvatnet. 7 I en

rettssak i 1779 om rettighetene til bruken av Møllendalselven blir de samme

fire vatnene nevnt i tillegg til Svartediket. 8

Oppstemmingen av Kvitursdiket i 1708

Kvitursdiket var det som lå nærmest bebyggelsen av de fem vatnene som

ble stemmet opp av møllerne i fjellene omkring Svartediket. Årsaken til at

dette likevel ble regulert sist, kan ha vært de uklare eiendomsforholdene i

fjellet der vatnet ligger. I rettssaker mellom byen og ulike eiere av gården Kalfaret

fra 1714 til 1779 ble utmarksgrensene her oppe heftig omtvistet. Storm

må likevel ha betraktet Kvitursdiket som sitt eget da han lot det demme opp

i 1708.

Stemmen i Blåmannsvatnet ble bygget der bekken i dag renner ut gjennom

et lite søkk fra den store, flate myren sør for det nåværende vatnet. Over bekkeosen

går stien mellom Fjellhytten og Utsikten like innenfor der stemmen

Stedet der stemmen i Kvitursvatnet sto fra 1708 til 1717. Sparsomme rester av stemmen sees

i det vesle brakefeltet midt i bildet. Stemmen gikk herfra og over til en bratt skrent der nå

granene står. I bakgrunnen er myren som fører inn til det nåværende Blåmannsvatnet.

Foto: DS september 1976.


Høsttåke Foto: ØØ

De som ferdes i de bergenske byfjell kan selv velge rammen for sine

utsikter – og innholdet i dem. variasjonsmulighetene er mange, som her,

på vei mot Fløyens topp. Den gamle hansastad Bergen ligger begravet

under tåkens dyne.

Karrer du deg tidlig opp og søker til fjells kan du komme til å møte en

langsomt seirende sol som lar teppet gradvis gå opp for et fargesprakende

naturspill.

Å du som elsker livet vet

at høsten er dets beste venn,

at hver et blad blir virvlet hen

av visdom og av kjærlighet

skrev lyrikeren Louis Kvalstad en gang i svunnen tid.

Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne

annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til

BERGENS TIDENDE


lå. Tett på begge sidene av dette søkket er det små koller som er 6-7 meter

høyere enn utløpet. Mellom disse kollene ble stemmen lagt. På østsiden er

det et bratt berg, og inn mot dette støttet det østlige damhodet seg. Stemmen

fra 1708 var om lag fire meter høy og anslagsvis 15 meter lang. Den gjorde at

vatnet la seg langt innover myrene på nord- og vestsidene av Blåmannsvatnet

og utvidet strandlinjen i betydelig grad.

Fra utløpet av Blåmannsvatnet renner Kvitursbekken ned den bratte lien.

Den følger et trangt skar som har hett Kvilesteinsgjelet eller Kvitesteinsgjelet.

Underveis passerer bekken den store Kvituren, som det oppstemte vatnet

hadde sitt gamle navn fra. Kvituren er en røys med lys stein som skiller seg

tydelig ut fra bergartene omkring. 9 Bekken hadde utløpet sitt helt innerst i

det som den gangen var Svartediket. Dette var betydelig mindre enn det er i

dag. Innenfor Svartediket lå en stor myrflate der elvene fra Isdalen og våkendalen

møttes før de gjennom noen små loner snodde seg nokså flatt utover

til Svartediket. Disse myrene var gode beitemarker for Årstad gård. Gården

Garmannslund var ennå ikke ryddet her inne, den kom først i 1812. 10

Påbyggingen av stemmen sommeren 1717

På vårparten i året 1717 ble bonden Mikkel Sæterstøl kontaktet av Hermann

Moritz og Jokkum Schaale. Sistnevnte hadde hatt bygsel på Kornmøllen

ved Steinen fra 1703. 11 De to møllerne bad Mikkel om å mure demningen

i Blåmannsvatnet høyere. Det var nok Moritz som var pådriveren i byggeprosjektet.

Hvor vidt Årstads eier Ole Storm hadde godkjent planene eller

var uvitende om dem, var det ulike meninger om etter dambruddet. Mellom

pinse og St. Hans ble påbyggingen gjort. Dammen skulle forhøyes med halvannen

meter og ville dermed bli fem-seks meter høy. Å dømme ut fra de

sparsomme restene av stemmen i dag var den nye dammen omtrent seks

meter brei og damkronen bortimot tretti meter lang. Den var en fyllingsdam

som besto av to parallelle murer med jord- og grusfylling mellom. Slik var de

fleste stemmene på Byfjellene på denne tiden, også bøndenes stemmer. Ingen

av dem hadde innovergående, forsterkende bueform. vatnet som den påbygde

Kvitursdammen kom til å stemme opp, hadde en flate på anslagsvis 60-70

mål. Det strakte seg nordover til det lille tjernet rett sør for der Brushytten

ligger i dag, og myrene helt i sør og sørøst ble også oversvømte. Det ble sagt at

dette magasinet ved Søre Midtfjellet, som i rettssaken ble kalt Svartediksfjellet,

kunne gi vatn til åtte dagers maling på Store Tyskemøllen.

I tingretten etter skredet kom det fram at Mikkel Sæterstøl hadde blitt

betenkt mens han holdt på med arbeidet. Det regnet mye, og vatnet steg ham


Utsikt Foto: ØØ

Du vet så vel at noen av dine likesinnede søker mot de lukkede idyller,

mens andre fi nner større glede frem til utsynssteder hvor blikket kan

favne vidt, som her ved Grønetua på tråkket mellom vareggen og Ulriken.

Fra dette punktet er mulighetene til videre vandring mange. Skiltet

viser vei.

Han du selv gått i dette området? Hvis ikke, følg kallet og lytt til vårt bysbarn

Kristofer Janson (1841-1917). Gutten fra Småstrandgaten som ble en

av Norges ledende nynorskforfattere huskes i dag best for dette verset:

Hu hei! Kor er det vel friskt og lett

uppå fjellet!

Her leikar vinden i kåte sprett

uppå fjellet!

Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne

annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til

0

Og foten dansar, og augat lær,

og hjartat kveikjande hugnad fær!

uppå fjellet.


opp mellom føttene. Men Moritz nektet ham å slippe vatn ut av magasinet.

«Det kan ikke løpe i sjøen for intet,» skal mølleren ha sagt, og han tenkte

nok på tap av vassavgifter fra andre møllere. Noen overløpsrenne på selve

damkronen ble ikke laget, noe det heller ikke hadde vært på den opprinnelige

stemmen. Og ikke ble det gravd noe utløp på sidene for å hindre overvatn

på stemmemuren. Det hjalp ikke at Mikkel advarte mølleren mot at dette

kunne føre til at løsmassene mellom murene i stemmen ikke ville sette seg

skikkelig.

En ukes tid etter at arbeidet var gjort, gikk Moritz og Schaale til fjells og

så på arbeidet. De var godt fornøyde og berømmet Mikkel for arbeidet, som

Schaale betalte ham 13 riksdaler for. Sommeren gikk. Midt i august ville de

to møllerne opp i fjellet igjen for å se til den påbygde stemmen. Men de måtte

snu på grunn av uvær. Et vitne i rettsaken hevdet at de to likevel hadde vært

der oppe, og at det da ikke skulle ha kommet mye vatn i magasinet. Men

det kommer òg fram at diket ikke hadde vært «trukket» (åpnet) denne sommeren.

Stemmen i Kvitursdiket bryter sammen

Da stemmen brast, hadde det ifølge vitner i saken regnet «overflødigt» i

flere dager. Søndag den 5. september tidlig på ettermiddagen kunne folk på

Årstad og i Møllendalen høre et kraftig bulder fra Svartediksfjellet. Beboerne

langs Møllendalselven må fort ha forstått hva som var i ferd med å skje.

Da ingen så stemmen bryte sammen, er

det uvisst om hele demningen plutselig

revnet. Men dette er ikke usannsynlig.

Den østre murenden lå an mot en bergvegg

90˚ på damretningen, noe som kan

ha gitt dammen samme svakhet som en

mur med et felt uten overlappende steiner

i hele murens høyde. Like sannsynlig er at

vasstrømmen over damkronen rev steinlag

for steinlag i stykker. Og etter hvert

som de øverste steinene raste ut, fikk den

Tarlebøveien krysser Kvilesteingjelet ved Solhaugen.

Her kom vannmassene ned da Blåmannsdemningen

brast i 1717. Foto: DS

1


Søre Midtfjellet fotografert fra Storfjellet ved Borgeskaret. Midt i lien ser vi Kvilesteinsgjelet

der skredet gikk. Foto: DS 2005.

økende vasstrømmen i så fall stadig sterkere kraft til å rive de underliggende

steinlagene ut. Uansett hvordan dammen brøt sammen, må den ha blitt feid

bort på kort tid.

Skredstrekningen ned til Svartediket er på 330 meter, og fallet er 30 grader.

Fra stemmen går elveleiet nokså slakt om lag hundre meter før det stuper

bratt ned i Kvilesteinsgjelet. Flommen må her ha fått en voldsom kraft. Det

var lite vegetasjon i fjellet den gangen, men vatnet dro med seg svære mengder

av løsmasse ned forbi Kvituren til bekkens utløp innerst i Svartediket. Det

må ha vært noe av et syn å se vassmassene, blandet opp i grått slam, grus

og stein, kaste seg skummende utfor den bratte fjellsiden og bli tatt imot av

Svartediket.

Fjellene rundt må ha gitt en sterk gjenlyd av larmen fra skredet. Svartediksstemmen

hadde den gangen et overløp på 61.5 m mot i dag 77 m. Det var på

1700-tallet dermed nokså åpen sikt fra området nedenfor stemmen og innover

mot Isdalen. Og mange vitnet seinere om at straks de oppdaget hva som gikk

for seg i Kvituren, rømte de fra møllene ved elven i frykt for en flodbølge. En


slik kunne komme til å knuse stemmen i Svartediket og skape ødeleggelser

nedover mot Møllendalen. Enken Kistine i Grynmøllen 12 var den som bodde

nærmest Svartediket. Hun fortalte at straks hun oppdaget skredet, forlot hun

hjemmet sitt og sprang i sikkerhet. Men «Sorte diget tok imot vandet», fortalte

Jokkum Schaale i tingretten etter ulykken.

Flodbølgen fra utløpet av Kvitursbekken kan ha vært stor, men hovedretningen

gikk nok mot Garpeklubben og fjellnakken Heimste Ristene under

Ulriken. Herfra kan sjøene ha blitt kastet tilbake over Svartediket mot strendene

under Knatten og vassleitet. Og istedenfor en kraftig førstebølge mot

demningen i Svartediket, kan interferensen mellom innbyrdes motgående

bølger ha spredt energien i en rotete stampesjø som sparte demningen og

dermed også dalføret ned mot Lungegårdsvatnet. Siden stemmen var nokså

lav, kan Schaales ord ha betydd at vatnet ikke slo over demningen. var der

lav vannstand i Svartediket da skredet gikk, må også dette ha hatt betydning

for at flommen ikke gikk videre. Rettsforhandlingene etter skredet nevner

uansett ikke skader på møllebrukene, boliger, eng eller annen eiendom langs

elven.

Rettsoppgjøret om ansvarsforholdene etter skredet

Det første rettsmøtet etter skredet ble holdt som åstedsrett på Årstad gård

28. september 1717. Det var stiftsbefalingsmannen ved byadvokat og prosessfører

Biering som hadde reist tiltale mot Hermann Moritz etter begjæring fra

presten Ole Storm på gården Årstad. Storm vil ha erstatning for oversvømmelsen

av den beste utmarken sin. Innstevnet på vegne av skomakerne og

andre møllere er Jokkum Schaale, Ditmer Kochum og Henrik Barner, og

Joakim Friele er sakfører for dem. Også enkene Kistine, Lucie og Sara som

alle bodde ved Møllendalselven må vitne. Men beskrivelsene i tingretten av

det som skjedde denne søndagen i 1717, er likevel knappe. Mest er retten

opptatt av hvem som skal tillegges ansvar for ulykken og skredets framtidige

skadevirkninger for beiting og nydyrking i Isdalen.

Innledningsvis blir det kjørt en runde med tretten spørsmål til Jokkum

Schaale og seks andre vitner. De svarer nokså likt på spørsmålene om realforhold

ved den første stemmen i Kvitursdiket og om påbyggingsarbeidet.

Det meste av innholdet i vitneopplysningene er allerede nevnt ovenfor. At

Hermann Moritz er hovedmannen bak damanlegget i Kvitursdiket, kommer

klart fram. Noen møllere hevder at de bare hadde diltet med ham på ferden.

Men andre sier at de var sterkt imot påbyggingen. Disse hevdet å ha ment at

den gamle stemmen gjorde nytten og heller burde repareres enn heves.


Den midtre delen av Svartediket under nedtappingen i 1976. De to landtungene er skredfoten

fra 1717. Like ovenfor krysser Tarlebøveien det trange Kvilesteinsgjelet der vannmassene kom

ned fra Blåmannsvatnet. Foto: DS 1976.

Retten går så ut i marken og synfarer restene av Kvitursstemmen og skadene

i Isdalen. ved Svartediket finner de at skredfoten er om lag 40 m brei, 10

m høy og 100 m lang. Som fotografiet fra 1976 viser, gikk løsmassene utover

i to atskilte tunger. Bak skredet, som la seg helt over til motsatte siden av

dalbunnen, samlet det seg et nytt vatn. Det ble på folkemunne snart kalt

Nydiket, men på kart fra 1900-tallet har det hett Isdalsvatnet. vasspeilet står

fem meter over markene innover bunnen av Isdalen, og postveien mot Arna

ligger helt under vatn fra skredfoten til bortunder Renneberget. Nydiket har

dessuten demt ned mye beitemark og en del skog. Tretoppene på de grunneste

stedene står ved befaringen ennå opp over vassflaten. 13 Det nye vatnet

har nesten like stort flatemål som Tveitevatnet ved Slettebakken. Men det

nye vatnet får møllerne ingen glede av, for det ligger bare ubetydelig høyere

enn Svartediket og lar seg ikke lett tappe ut.

Rettssaken fortsetter 16. oktober. Nå blir skyldsspørsmålet det eneste

anliggende. På Hermann Moritz’ vegne hevder advokat Bagge at det er gårdeier

Ole Storm som har bedt bonden Mikkel Sæterstøl om å bygge på stemmen

i Kvitursdiket. Mikkel bekrefter dette på rettsmøtet, men sier at også

Herman Moritz og Joccum Schaale var oppdragsgiverne hans. Han forteller


om arbeidet sitt og om at Moritz nektet ham å slippe ut vatn under muringen.

videre sier han at ikke alle brukerne av vatnet var informerte om påbyggingen

på forhånd, men at samtlige var fornøyde da arbeidet var gjort. Moritz hadde

ikke ønsket noe permanent overløp på damkronen, men ville at overvatnet

skulle renne ut gjennom en grøft i en myr nær ved. At en slik grøft ikke ble

laget, er et viktig punkt i rettsforhandlingene.

Ole Storms advokat Bierig hevder at Storm ikke har gitt møllerne lov

til å forhøye stemmen i Kvitursdiket, og heller ikke hyret inn Mikkel til et

slikt arbeid. Men Herman Moritz påstår det motsatte. Han mener at presten

ønsket seg dette diket som reservebasseng i tider med tørke og vinterfrost,

og påstår at det er Storm som har betalt for å få demningen forhøyd. videre

sier han at Storm skriftlig har bedt Moritz om å få dette arbeidet gjort, og at

presten hadde ønsket Mikkel lykke til. Men på vegne av klienten sin benekter

Bierig alt dette.

Om skadene på engene i Isdalen vitner Rasmus Harebakke. Han sier at det

var den beste utmarken til Årstad som var blitt borte. Her var dessuten gått

med en del skog, og kyrnes «skiunesteder» 14 ved elven var tapt. Han mener

at bunnen av Isdalen kunne ha egnet seg godt for et nytt gårdsbruk. vitnene

Nils og Anders Kobbeltveit sier det samme.

Etter en tørr sommer og høst lå Svartediket sterkt nedtappet i 1976. vi ser her Isdalsvatnet

omtrent slik det så ut før den nye Svartediksstemmen kom i 1954. Skredfoten fra dambruddet

i 1717 går som to lange nes ut fra høyre der vatnet er smalest. Foto: DS 1976.


Mellom Svartediket og Isdalsvatnet ble det i 1875 anlagt vei inn til det nye Krutthuset som

Militæretaten bygde i Isdalen. Broen over eidet krysset kanalen mellom vatnene. Denne

kanalen prøvde Ole Storm på Årstad å tappe Isdalsvatnet gjennom. Seinere har vannverket

utdypet løpet. I forgrunnen skredfoten fra 1717. Foto: DS 1976.

I den videre saksgangen fortsetter partene å skylde på hverandre. Ole Storm

kan ikke riktig huske om han bad om å få den første stemmen bygget i 1708,

men nekter uansett for å ha godkjent påbyggingen, - han sier at han ikke

engang visste om den. Samtidig trekker han fram at «hans beste Kast udi Sortediget»

er ødelagte av skredet. 15 Jokkum Schaale sier at han på sin side ikke

hadde noen myndighet til å sette opp demninger, men at han hadde betalt

Sæterstøl for jobben «allene for fredelighets skyld». Moritz ber om å få kalle

inn et nytt vitne, og saken blir derfor utsatt.

I slutten av februar 1718 er retten på nytt satt på Årstad gård. Nå vil enken

Ane Elfring i Tyskemøllen ikke lenger vite av sine tidligere kompanjonger

Moritz og Schaale. Også Ole Storm setter isfront mot Moritz; presten kan nok

ha ment å stå sterkere aleine i et krav om uskyld og erstatning. I et rettsmøte i

mars fortsetter krangelen. Og nå blir Moritz skjøvet fram som hovedsynderen

i saken. De andre møllerne hevder igjen at det er han som har vært pådriveren

i dambyggingen, og at de sjøl «ligsom har maattet følge Herman Moritz.» Og

at Moritz ikke fikk laget en veit gjennom myren til tapping av overvatn, blir


nå hovedpunktet i skyldsspørsmålet. Det blir i tillegg til disse rettsmøtene

avhørt vitner for Lagtinget i Bergen.

Dom i Skjold skipreides tingrett faller 15. mars 1718. Den lyder at alle

møllerne er medskyldige i og med at de visste om den ulovlige påbyggingen

og hadde betalt for arbeidet. De må sørge for at skredfoten blir åpnet slik at

Nydiket kan tømmes. Dessuten pålegges de sammen å betale en erstatning

på 120 riksdaler til Ole Storm. Men året etter stevner møllerne inn denne

dommen for Bergen laugting, og nå blir møllerne frikjent. Dommeren slår

fast at dambruddet «er foraarsaget af en u-løkelig Hendelse af ofverflødigt og

langvarig Regn og haarde vinde, da ingen kunde komme paa fieldet at tedde

Diiget.» Ole Storm får som salve på sårene nedsatt skatt på grunn av skadene

på beiter og skog i Isdalen. Seinere brukte Ole Storm over 60 riksdaler til å

åpne skredfoten og tømme Isdalsvatnet, men uten å lykkes.

Stemmen som sto fra 1708 til 1717, ble aldri bygget opp igjen. De utrivelige

stemningene som dambruddet må ha skapt på Årstad og i Møllendalen, kan

ha vært en grunn til dette. Men også det at eiendomsforholdene i fjellet her

oppe ikke ble avklarte før 1779, må ha vært medvirkende årsak. 16

Om prest og magister Ole Storm fikk skader på eiendommen sin, led han

neppe stor nød. Og han synes å ha vært en velholden og stridslysten herre som

Tinnevatnene på Blåmannen. Tjernet til venstre er den sørlige hopen i Lille Tinnevatnet. Den

lille muren midt på bildet kan være rester av stemmen som møllerne ulovlig bygde omkring

1730. I bakgrunnen Store Tinnevatnet, og Tv-masten på Ulriken i det fjerne. Foto: DS 1994.


Stemmen for Lille Tinnevatnet. I bakgrunnen går Rundemannsveien over uttaket fra Store

Tinnevatnet. Her sprengte mølleeier Hagelsteen en dyp kanal i 1820 for å få vatnet over til

Småmøllen i Sandviken. Foto: DS 1994.

dukker opp i flere rettssaker på begynnelsen av 1700-tallet. Han nøt likevel

respekt i byens øvre sosiale lag. På sommertinget på Hop i 1705 tituleres

han av sorenskriveren som «den Welærværdige Mand» og «Hederlige og Høylærde

mand», mens motparten hans, den bygslende mølleren på Møllendal

Jørgen Elfring, står aldeles uten slike attributter. Men i 1721 sitter Ole Storms

enke Ane Schreuder aleine på gården Årstad med sønnen amtmann Michael

Storm som verge.

Mølleren Hermann Moritz gikk det ikke bare godt for. På tinget i 1730

leverer Kobbeltveits eier Hans Christian Gartner en skriftlig klage over at

Moritz urettmessig har tilegnet seg retten til demninger og vassdrag i Kobbeltveits

fjellmark på Rundemannen og Blåmannen. Det førte to år etter til

rettssak, der både Moritz og sønnen hans Claus må forklare seg om ulovlig

oppstemming i et tidligere ustemt vatn, som antakelig var Lille Tinnevatnet.

Claus var ikke lenge etter innblandet i en sak om ulovlig bruk av Skomakerdiket

på Fløyen, som forsynte møllene på Kalfaret med vatn. 17 Gamle Moritz

kom etter hvert i pengevansker og ble saksøkt av flere kreditorer for misligholdte

pantelån. I 1743 måtte han selge Tyskemøllen til Jean von der Lippe,

som da eide gården Årstad. 18 Men han kan heller ikke bare ha vært regnet


som en upålitelig mann, for omkring 1730 var han av fogden oppnevnt som

lovrettemann på tinget for Skjold Skibrede.

Sårene etter skredet i Kvituren er for lengst grodd. Men vatnet som ble

demt opp i Isdalen, var i over 230 år et synlig minne om hendelsen. Navnet

Nydiket ble brukt av bøndene i våkendalen helt til gårdene ble fraflyttet tidlig

på 1900-tallet. Da vannverket i 1954 hadde bygd ny Svartediksstemme, ble de

to vatnene ett. Hadde Moritz og de andre på Årstad lyttet til bonden Mikkel

Sæterstøls råd i 1717, kunne stemmen i Blåmannsvatnet ha holdt. Den lille

gården Garmannslund, som ble ryddet ved bredden av Isdalsvatnet i 1812,

kunne da ha blitt den største av gårdene i denne fjelldalen.

NOTER

1 Just Bing: Årstads Historie, særtrykk Bergens Historiske Forenings Skrifter, 1922,

s. 45.

2 Samme sted.

3 Nordhordland sorenskriveris tingbok nr 36, fol 243: Besiktigelse og taksasjonsforretning

på gården Årstad 5. juni 1731.

4 Navnet Tyskemøllen kommer av at de to møllene brukte såkalte tyske møllesteiner

eller «rhinske steiner».

5 Johan Hagelsteen: «Gamle møller i Bergen», BHFS nr 52 1946, s. 121.

6 Dette må ha vært Tarlebøvatnet der bøndene tidligere hadde hatt sin egen

stemme.

7 Folk i Jordalen brukte navnet Sætervatnet om det som i vår tid kalles Øvre Jordals-

vatnet.

8 Ikke i noen dokumenter fra denne tiden har jeg funnet belegg for at Skomakervatnet

på Ulriken har vært stemmet opp og brukt til mølledrift. Det fins heller

ikke synlige spor etter stemme her oppe. Navnet på dette vatnet har heller ikke

nødvendigvis hatt noe med yrkesgruppen skomakere å gjøre. Det kan ha endret seg

ved påvirkning eller «smitte» fra navnet Skomakervatnet på Fløyen, men opphavlig

kan navnet på Ulriken ha hatt et helt annet betydningsgrunnlag enn navnet på det

mer kjente vatnet på Fløyen.

9 Kvituren er ikke lett å se i dag. Men på K. Knudsens foto fra 1870-årene, gjengitt på

s. 53 i Skogselskapets beretning for 1999, kommer den nedre delen av uren tydelig

fram.

10 vannverket laget i 1868 et dybdekart over Svartediket og Isdalsvatnet. Dette viser

hvordan markene i Isdalen var før 1717. Magnus Fantofts materiale på Bergen Byarkiv.

11 Møllen ved Steinen lå mellom nåværende Haukeland skole og gangbroen fra Årstadveien

til parkeringsplassen til Haraldsplass sykehus.

12 Grynmøllen lå omtrent der krysset mellom Stemmeveien og Bjørndalsbroen er i

dag. Eiendommen fikk fra slutten av 1700-tallet navnet Nordbø.

13 Dybdekartet som vannverket lagde i 1868, viser at Isdalsvatnet på det dypeste var

ca 4 m dypt, og at det før skredet bare var et par småtjørner og en smal lon i elven

her inne.

14 Dette er «skjenesteder», dvs steder der krøtter kan gå ut i vatn eller på andre steder

søke ly mot varme og insekter.

15 Et kast var et sted der man kastet fiskenøter.

16 Dag Sletten: «Om eiendommer og møllebruk ved Kalfaret», BHFS nr 99, 2004.

17 Som noten ovenfor.

18 Johan Hagelsteen: «Gamle møller i Bergen», BHFS nr 52 1946, s. 87.


0

ERIK NÆSGAARD TRER TILBAKE

en kort samtale med Selskapets avgående styreleder

av Jo Gjerstad

E tter å ha kledd styreledervervet siden 1997 trer Erik Næsgaard til-

bake på kommende årsmøte, 28. april.

Den avtroppende styreleder er en aktiv person med styreverv i flere organisasjoner.

«Jeg er et organisasjonsmenneske og har nok alltid hatt en interesse

for å være der avgjørelsene taes», sier Erik med et smil. Bakgrunnen hans for

friluftsarbeidet er speiderbevegelsen og Bergen Turlag. Han gir imidlertid Carl

O. Gram Gjesdal æren for at han spesifikt fikk interesse for Bergens Skog- og

Træplantningsselskaps arbeid. «Gram Gjesdal var en fabelaktig inspirator.

Overfor ham var det umulig å si nei da han ytret ønske om noe», er styrelederens

konklusjon når vi går ham inn på klingen om hvorfor han har engasjert

seg så sterkt for Byfjellenes ve og vel..

I Erik Næsgaards perioder har Skogselskapets organisasjon gjennomgått

en total revidering og fornyelse. En egen strategiplan er utarbeidet. Utgangspunktet

var; enten gjør man noe aktivt ellers må man gradvis trappe ned.

Styrets medlemmer har, sammen med andre interesserte, engasjert seg i prosjektarbeid,

definert gjennom strategiplanen. Dette er arbeid som ellers aldri

kunne latt seg gjennomføre. Opprustningen av kulturminnene i våkendalen

er et slikt prosjekt, restaurering av «Løen» på Øvre Bleken et annet. Prosjektene,

som til dels har krevd store summer, er finansiert eksternt.

Som siviløkonom er det at naturlig at Erik Næsgaard har hatt spesiell fokus

på Selskapets økonomi. Han har arbeidet aktivt mot byens politikere og fått

dem i dialog. «Lobbyvirksomhet kalles dette på godt norsk», sier han. Det er

viktig at de styrende organer i byen får forståelse for Skogselskapets sak. Han

føler også at han har vunnet frem i mange sammenhenger, om enn det har

vært år med reduksjon i tilskuddene. Tilskuddene fra Bergen kommune er

imidlertid «alfa-omega» for Selskapets drift. Det bør være klart for alle.

Samarbeidet med den kommunale grønne avdeling har også fungert godt

i hans styreledertid. Selskapet engasjerte seg i forvaltningsplanen for Byfjellene,

og bruksplanen for Fløyen-området er utarbeidet etter direkte press fra

Skogselskapet. Det har også skjedd mye i Naturparken de siste årene; konser-


Erik Næsgaard ser tilbake på en rekke givende år i Selskapets tjeneste. Foto: SS

ter på Fløysletten, billedkunst i naturen, teaterforestillinger og en rekke andre

aktiviteter kan nevnes.

Slitasjen på området er imidlertid høy og vedlikeholdskostnadene store.

Tanken om at det burde være en form for avgift på Fløibanens billetter, øremerket

Skogselskapet, er for Erik ikke fremmed. Hadde dette blitt en realitet

ville man kunne fått utført en rekke større og krevende oppgaver. Slik det er

i dag er det dessverre for mye «førstehjelp», sier Erik.

Da nå Erik Næsgaard trer tilbake vil han ha mange positive minner fra sin

ledertid i Bergens Skog- og Træplantningsselskap. Samarbeidet i styret har

vært godt og givende, det samme har det vært med skogmester Axel Ingvaldsen

og de øvrige ansatte.

Om han nå trer ut av styret vil Erik Næsgaard ikke miste interessen for

Naturparken av den grunn. Ivrige turgåere vil treffe ham jevnlig på sine turer

i skog og mark, kanskje for å se etter Rododendronhagen på Rundemanen, et

prosjekt som står hans hjerte nært.

1


Mot Ravnehaugen Foto: ØØ

For noen er kanskje dette motivet vanskelig å identifisere. Fotolinsen

forsøker å bedra deg. – Men vi er på Rundemanen og skuer i nordvestlig

retning. Hytten på kammen i bakgrunnen er Torodd, oppført av gutter

fra Skuteviken og innviet med brask og barm 24. november 1909. Ravnehaugen

er det gamle navnet på fjellkammen hvor hytten har stått i snart

hundre år. Om veggene dens kunne tale ville mye kunnet blitt berettet,

om lek og lyst, om mennesker som for lengst har forlatt oss – om livet.

De hvite vidder og den døde sne

som lot seg legge over alt i natt,

har omforandret hvert et havens tre

til rare skikkelser med hatt og frakk.

Herman Wildenveis dikt fra 1919 passer god på et motiv som dette.

Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne

annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til

Rett på smak


STORMEN 23. JANUAR 1994 -

SETT I ET 10 ÅRS PERSPEKTIv

Av skogmester Axel Ingvaldsen

D a stormen 23. januar 1994 traff Bergensområdet, ble det i løpet av en

halv times tid gjort store skader på skogen i deler av Naturparken. Stormen

kom fra vest og nordvest og hadde orkans styrke i kastene. Størst skade

gjorde stormen i Isdalen øst for Svartediket og i Skredderdalen. I området ved

Malerskaret nord for Storediket ble et mindre område sterkt skadet.

På grunn av vindretningen slapp Selskapets skog på Løvstakksiden heldig

fra stormen. Det samme kan sies om store deler av Fløyenområdet og i Munkebotten.

Selskapets styre besluttet raskt at nødvendig hogst og opprydding

i de mest skadete områdene måtte iverksettes umiddelbart. Os Skog sto

for hogst av 2400 m 3 i Isdalen og 1500 m 3 i Skredderdalen. Selskapets egne

ansatte avvirket 1000 m 3 fra andre steder i Naturparken. Til sammen ble det

tatt ut ca. 5000 m 3 med tømmer etter stormen. Som en følge av driften var

det aktuelt å bygge noen korte traktorveier i Isdalen og Skredderdalen samt

utvide Rådmann Mohrs vei i Isdalen til skogsveistandard.

Styret ga skogmesteren i oppdrag å utarbeide en plan for tilplantning av

de frigjorte områdene. Planen inneholdt behov for 16,500 planter fordelt på

treslagene eik, bøk, fuglekirsebær, furu, douglas, lerk og gran. Plantingen ble

i hovedsak utført av Selskapets ansatte i løpet av 1995. En befaring av de tilplantede

områder i dag viser at plantingen var vellykket. Feltene virker sunne

med bra tetthet og god tilvekst. Unntaket er fuglekirsebær som de første årene

ble nedbeitet av sau. Sett i det korte perspektiv av 10 år er det bemerkelsesverdig

hvor fort naturen har leget sårene fra 1994. Nyplanting og naturlig foryngelse

har allerede etablert en levende skog. Tilgroing langs veikantene har

sørget for at de nye veiene er blitt en naturlig del av omgivelsene. Kritikken

fra enkelte hold som ble rettet for måten hogst, opprydding, veibygging ble

gjennomført på, føles i dag som urimeli og forhastet. Klimaforskerne hevder

at stormer lik den i 1994 vil bli hyppigere i fremtiden. I 10-års perioden har

uvær ført til store skader på skogen i flere europeiske land.

I skrivende stund har orkanen Gudrun lagt store skogsområder flate i Danmark,

Sverige og Estland. verst har det gått ut over Syd-Sverige hvor hele 100

mill. m 3 med tømmer er stormskadet. Dette tilsvarer mer enn 10 ganger det

årlige hogstkvantum i Norge.


Det samme område i Isdalen i tre stadier. Øverst; umiddelbart etter stormen. I midten; etter

opprydningen og nederst i dag. Foto: AI


Fremtidig skogskjøtsel må i større grad enn tidligere ta hensyn til faren for

nye store stormer. valg av riktige treslag, størrelse på enkeltbestand, hogstformer,

veitetthet, vindretning, jordsmonn og tidspunkt for sluttavvirkning er

viktige stikkord i denne sammenheng.

Skredderdalen 10 år etter stormen, både lerk og eik trives utmerket. Foto: AI


«REYSEN TIL LYDERHORN»

Av Jo Gjerstad

I

årene 1794-1797 utkom i Bergen ukeavisen «Den snaksomme Bergenser».

Redaktør og utgiver var Bernt Børresen (1762-1817), senere sogneprest

i Etne.

Børresen var en begavet kar med høy stjerne hos Johan Nordahl Brun. Dikterpresten

hadde oppdaget ham i elevfl okken på Christi Krybbe og sørget for

at han fi kk ta både Latinskolen og det teologiske studium. Lærerstilling på

Christi Krybbe fi kk han også

Børresen litterære evner var bedre enn hans økonomiske. Han var konstant

i pengenød. For å tjene noen ekstra skillinger forfattet han leilighetsdikt og

sanger. «Jeg skriver kun for penge», sa han kynisk. I avisen sin hudfl ettet han

alt hva han fant galt og urettferdig i byen. Særlig myndighetene og Bergens

høyere klasser fi kk gjennomgå. Børresen selv var sønn av en enkel arbeidsmann

fra Nordfjord og visste hva sosial urettferdighet var.

I ettertid er Bernt Børresen mest kjent for sin skildring i poesi og prosa om

den turen han selv og 15 andre herrer, bl. a. Johan Nordahl Brun selv, tok til

Lyderhorn 11. september 1794. 17 tjenere var også. De bar opp stoler, bord,

mat og vin.

For ordens skyld må det tilføyes at det ikke var første gang noen har hyllet

utsikten fra Lyderhorn. Johan Nordahl Brun besteg fjellet fi re år tidligere, i

august 1790, sammen med løytnant Tycho Diderik Castberg og major Carl

von Kühle. Brun sang fra Lyderhorn lyder slik

Kühle og Castberg og Nordahl var oppe

paae Lyederhorn og Dagen var bliid

Bergen og Havet og Klippernes Toppe

Saae vi rundt os, den Udsigt var bliid

For kjennere av «Jeg tok min Nystemte» er det lett å

oppdage at biskopen har brukt samme melodien til

dette diktet, opprinnelig en fransk menuett.

Men tilbake til Børresens skildring i «Den snaksomme

Bergenser» nr. 35. Den er et morsomt tidsbilde

og den første skikkelige beretning om en fjelltur

vi har i Bergensområdet. Den franske revolusjon

var nettopp ebbet ut, noe han også kommenterer.

Forsiden til «Den snakksomme

Bergenser».


Det skulle nå være frihet, likhet og brorskap. Det er bakgrunnen. Og så lar vi

Børresen få ordet, i en sterkt forkortet utgave

Nordmænd! Brødre! Fielde udgiøre vort Fødeland. – vor Øyenslyst – vort Mod, som trodser

Slettens, hvis Sønner, vore Brødre, aldrig blive vor Tverdragts Formaal.

Besieælet , nesten til Entusiasme av disse tanker, besteg et Selskab af 16 personer og 17

Drabantere Lyderhorn, det høyeste av Bergens 7 Fielde, den 11te September 1794. Allerede

kl 9 ¼ Time Formiddag bøde de hverandre velkomne paa dets Top, hvor man straxt giorde

alle paa det Sted muelige Indretninger til det mest glæderige Maaltid, de eenstemmigen

erklærede at have oplevet.

Imidlertid gikk F. B. og Berent Børresen et Lidet til Siden, hvor den eene komponerede

Musiqve og den Anden skrev Ordene til følgende Sang:

Høyt steg vor Aand paa Fjeldets Ryg

Og glad og froe den var.-

Som Fieldet Freden blive tryg

For dem, hvis Krop det bar.-

For Fødeland,

For hver en Stand

vor Stemme høyt nu lyde:

De Livets Gode nyde!

vi sværge, Brødre og vor Eed

Er sande Nordmænds Pagt,

Som trodse skal en Evighed,

Brudt, lønnes med Foragt,

Bliv Nordmand! Kiæk,

Tyranners Skræk!

vor Sønne-Søn med Glæde

Herr om sin Frihed qvæde.

Den Landets Fader, som med Lyst

Os styrer til vort Hæld,

velsignes fra vort hulde Bryst

Paa dette høye Field.

Hans løn bliv Roe

Og vi Ham troe!

Hans Throne Fieldet ligne

Hvor vi Ham høyt velsigne.

Denne blev da først over Bordet siunget af Selskabet, opreyst staaende paa sit sæde med blottede

Hoveder, og hvert vers honoreret med 3de Glædes-Raab fra alles Munde, og Hattenes

henkastelse langt ned at Fieldet ved det sidste. Hærnæst ble Selskabets Skaal drukket efter

følgende Stropher:

Brødre! venner! Her vi findes

Første, maaske sidste Gang,

Men vor Glæde vist skal mindes,

Nu for fælles vel vi sang.

Gid at rig paa Hæld og Hæder

Hver sig tænke maae de Glæder

Han i Dag paa Fieldet nøed.

Siden diverterte man sig med Musikk, Dands og sang til henimod Klokken 2 Eftermiddag,

da man bleve eenige om at forlade Fieldet, men forinden det skeede, klavrede trende af

Selskabet med Pen, Blæk og Papiir op til Baunens øverste Spidse, hvor de af Berent Børresen

bleve tilsagde en saadan Afskeeds-Sang:

Brødre! Som paa baunen sad,

Kom nu ned, vi vil drikke for Fødelands Hæder,

Saa vil vi hiemvandre glad

Denne dag har forskaffet os Glæder.


Lyderhorn slik salig tegnemester Johan F. L. Dreier skildret det i 1818, 26 år etter Børresen

og hans kamerater besteg toppen.

Brødre. Hun som hiemme sad,

Og vort Afkom, som nu vort Ønske modtage,

Altid see vi Hende glad!

Børn tælle de blideste dage!

Hver god Mand i vores Nord

Nyde Lykke paa vor Jord!

Indtil dette Field blir Gruus,

Faaer ey nogen her meere slig ruus.

Selskabet delte saavel Byrder som fornøyelser med sine Opvartere, og den heele Reyse var et

lignende Gienskin af den Frihed og Likhed, for hvilke de Franske stride og døe. Man følede

med Overbeviisning, at En og selv samme Person kan paa engang viise sig som overmand og

ligemand uden at tabe aktelse og Tienestevillighed hos hans Undermænd, og behøver kun

at handle retskaffent, for at blive elsket og æret af alle Stræder.

Klokken 4 vare alle ved Fieldets Fod i Gravdal, hvorfra Selskabet begav sig straxt til

Damsgaard, hvor de siden fornøyede sig til silde paa aftenen, da enhver kom siæleglad til sit

Hjem. Naturen svarede paa denne uforglemmelige Dag til vor blide Adfærd, og Dagen saae

os alle, hengled og forlod os med Fryd.

Saaledes endtes denne Lystreise, som man ey kan undlade at bekiendgiøre for sine Medborgere,

for at berøve Bagvaskere al videre Anledning til fornærmelig Omtale.


Bergens Skog- og Træplantningsselskaps

guidede turer sesongen 2005

Tirsdag 3. mai.

Historie langs gamle veier: Stadsporten – Forskjønnelsen – Fjellveien

Guide er lokalhistoriker Jo Gjerstad.

vi gjentar suksessturen som var ny i fjor. Fra Stadsporten går turen via Assistentkirkegården,

Kalfarbakken, Forskjønnelsen, og til Fjellveien som følges til Fløibanen. vi passerer en rekke steder og

bygninger med en spennende og delvis glemt historie, som her blir fortalt på nytt.

Turen avsluttes ved Fløibanen, men til Sagen og Løen er alle velkommen til skogskaffe.

Torsdag 12.mai.

Mannskap og skogsmaskiner i arbeid på Fløyen

Guide er skogmester Axel Ingvaldsen.

Skogselskapets skogsarbeidere vil demonstrere trefelling og bearbeiding av tømmer, samt bruk og

anvendelse av skogstraktor og annet utstyr. vinsjing av tømmer i bratt og vanskelig terreng. vi ser også

bruk av båndsag for skjæring av store dimensjoner. vi går og oppholder oss i terreng, vær skodd deretter.

Fremmøte ved Fløipilen kl. 18.20. Bane fra sentrum kl. 18.00 eller tidligere.

Torsdag 26. mai.

Gjennom Fjellveien, fra Munkebotn til Øvre Bleken Gård.

Guide er lokalhistoriker Jo Gjerstad.

En av våre klassiske vandringer er turen gjennom Fjellveien fra nord. Fjellveiens historie er

full av spennende opplevelser som vi her får ta del i.

Turen avsluttes med skogskaffe og sosial sammenkomst på Sagen.

Fremmøte ved Fjellveiens begynnelse i Sandviken kl. 18.00. (ved Munkebotnsvei )

Torsdag 2.juni.

Våkendalen – Krutthuset. – Gård og folk – Beplantninger.

Guide er lokalhistoriker Dag Sletten, og skogmester Axel Ingvaldsen

Fra steinbruddet, blir vi med på en vandring i en dal hvor det på det meste var

hele 12 gårdsbruk og husmannsplasser. Historien om dette lille og den gang så isolerte samfunn, er

utrolig fascinerende. Mange av tuftene er fortsatt godt synlige, og en del er også delvis restaurerte.

Turen går rundt Svartediket frem til «Ole Bull stenen» og Krutthuset. På tilbakeveien går vi over den

flotte utkragebroen som fører frem til den gamle husmannsplass Nilsaplasset.

Underveis vil vi også se på plantinger foretatt etter stormen i 1994.

Fremmøte inne i dalen ved steinbruddet kl. 18.00.

Torsdag 9. juni.

Fløyfjellets botanikk.

Guide er biolog Magne Sætersdal.

Hvilke planter, blomster, og vekster trives og vokser i en typisk vestlandsskog?

Biologen tar oss med rundt blant både kjente og ukjente små vekster som vi ofte ser på vår vei i skog og

mark. Livet på skogbunnen inne blant trærne er nok mer mangeartet enn hva vi

vanligvis tenker over på våre turvandringer. Turen går i terreng.

Fremmøte på Fløyen. Bane fra sentrum kl. 18.00

Turene har ingen forhåndspåmelding og er åpen for alle, både medlemmer og ikke-medlemmer.

Turene gjennomføres uansett vær.

Kle deg etter været og ta gjerne med matpakke. Skogskaffe koker vi på de fleste

turene på rasteplassene. Turenes varighet vil være rundt tre timer.

Alle turene starter kl. 18.00.

Pris pr. tur kr. 50.-. som betales underveis.

Skogselskapet ønsker alle hjertelig velkommen.


Stille stemning ved Skomakerdiket Foto: ØØ

Skomakerdiket ligger idyllisk og vakkert til, omkranset av planteskog og

fine spaserveier. Stemmen, opprinnelig bygget i 1643, fikk sitt nåværende

utseende i 1877 av bryggerieier Hans Isdal på Kalfaret. Skomakerdiket ga

nemlig den gang vannet til, «Det Sembske Bryggeri» som senere endret

sitt navn til «Hansa».

Navnet bærer diket etter byens skomakere. De oppførte i 1643 en barkemølle

på Elvebakken under Starefossen, i dag lokalisert til veikrysset

Kalvedalsveien/Gamle Kalvedalsvei. Møllen forsynte skomakerne med

malt bark som de brukte i garveprosessen.

Vann i Norge, vann i renhet

sa vårt bysbarn Nordahl Grieg i diktet «vann» fra 1929. var det Skomakerdiket

han da hadde i tankene?

Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne

annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til

0

A.S J. LUDWIG MOWINCKELS REDERI


Chemlab

Services A/S

ALT I ELEKTRISK ARBEID

Foto: ØØ


INSTANES A S

Landskapsarkitekter og anleggsgartnere

som støtter Selskapets arbeid


variasjon Foto: ØØ

Naturopplevelser byr Byfjellene på til alle døgnets tider. Tåken – vinterdisen

– kan ligge tungt over byen, med tekniske installasjoner på en kolle

stikkende opp, som en øy i et gråhvitt hav.

Så bryter solen frem – og skoddeteppet synes å smelte langsomt og lydløst

bort. Det gir de store opplevelsers øyeblikk. Du har vært vitne til

en skapelsesprosess, og tankene går til Henrik Ibsen. I «Høifjeldsliv»

utbryter han:

Men over tåkebølgens brand

i glans av gull og rav,

der høyner seg et fredlyst land

lik øflokk spredt i hav.

Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne

annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til

STAR SHIPPING AS


vinter på Blåmanen Foto: ØØ

Landet som omkring sig skuer,

og med hav og høifjæll truer,

vinterkoldt og sommerblekt,

skrev Bjørnstjerne Bjørnson.

korte smil og aldri vekt,

det er jætten, som skal tæmmes,

for at det vi vil kan fremmes.

vi er på Blåmanen, på omkring 500 meters høyde. Det er vinter, mektige

skyformasjoner driver avsted. Rester etter okkupasjonsmaktens store

flakbatterier troner mot himmelen som sukkertopper.

De tyske planene for forsvaret av luftrommet over Bergen gikk ut på å

anlegge en ring av tyngre batterier utenfor bykjernen. Arbeidet startet

allerede i 1940 og varte krigen ut. I dag er disse 65 år gamle byggverkene

å regne historiske minnesmerker fra en tid ingen ønsker skal komme

tilbake.

Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne

annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til

WESTFAL-LARSEN MANAGEMENT AS

More magazines by this user
Similar magazines