Februar

Lønnskampen drar seg til 

Side 8-9-10-11-12 

Dramatiske bilforskjeller 

Side 14-15-16-17 

Livsfarlig halsgrep 

Side 18 

15.02 .2008 

løssalg 

kr 55,- 

Nr 2 

et samfunn 

uten politi 

Kjøpmann Vien Van Le mener det er noe 

grunnleggende galt med samfunnet når Oslo S ikke har 

synlig politi, og må benytte seg av vektere 

i kampen mot kriminalitet. 

Side 6-7

Dir. for samfunnssikkerhet 

og beredskap 

Domstol- 

administrasjonen 

Forsvaret 

Forsvarsbygg 

Justis- og 

politidepartementet 

Ë 

Kriminalomsorgen 

Kripos 

Nasjonal 

sikkerhetsmyndighet 

Politidirektoratet 

Politihøgskolen 

En betrodd it-partner 

for store virksomheter 

Forspranget ligger i måten vi tenker og jobber på 

sammen med våre kunder 

Det er nesten umulig for en utenforstående å se forskjell på it-selskaper. 

Hva er det som gjør Steria unik? Våre kunder sier det er vår kultur, måten vi 

tenker og jobber på sammen med dem. Vi har samarbeidet med store og krevende 

oppdragsgivere i 50 år og har erfaring fra tallrike it- og omstillingsprosjekter. 

Vår arbeidsform kjennetegnes av at vi legger vekt på å gi våre kunder tre ting: 

pålitelighet, kompetanse og verdiøkning. Det betyr at våre kunder skal kunne 

stole på at vi leverer det vi lover, og at vår kompetanse skal bidra til løsninger 

som gir reell verdi. Enkle prinsipper. Men det er slik vi vil ha det. Våre kunder også. 

Våre tjenester omfatter alt fra forretnings- og it-rådgivning til prosjektledelse, 

systemutvikling og infrastrukturleveranser, til driftsstøtte og vedlikeholdsservice. 

Hele Steria er ISO 9001- og ISO 27001-sertifisert. 

Ë Rådgivning Ë Systemintegrasjon Ë Drift 

Politiets data- og 

materielltjeneste 

Skatteetaten 

Statens 

innkrevingssentral 

Tollvesenet 

Utenriks- 

departementet 

Ë Kontakt 

Odd Myklebust 

Kundeansvarlig i Steria AS 

Epost: okm@steria.no 

Mobil: 918 66 529 

www.steria.no 

PHOTO: SCANPIX

EN VOND LÆRDOM 

De har vært igjennom 18 måneder med vonde tanker og en massiv medieoppmerksomhet. 

Og de har lært noe du aldri lærer på Politihøgskolen. 

AVHØRSKURSET K.R.E.A.T.I.V. 

Monica Rygh skriver om avhør og metodeutvikling og 

hvilke erfaringer de har fått fra England. 

UHEMMET SKRYT 

Etter 365 dager er konklusjonen klar. Politiposten i Moelv 

har vært en suksess. 

40 

26 

22 

INNHOLD 

8 | Lønnskampen drar seg til 

14 | Dramatiske bilforskjeller 

18 | Livsfarlig halsgrep 

40 | Avhør av mistenkte personer 

FASTE SIDER 

28 | Stillingsannonser 

29 | Politijuss 

42 | Innlegg og debatt 

46 | Arne meinar 

49 | Folkestads hjørne 

50 | PFFU 

ındex 

FINSIKTER SIVILE GRENSEKONTROLLØRER 

Nå kommer de sivile grensekontrollørene ved den nye 

flyplassen på Rygge. Endelig vil mange si. 

GÅR NYE VEIER I JAKTEN PÅ FREMTIDIGE LEDERE 

Noen ganger må man bare ta tingene i egne hender. 

Resultatet har blitt en egen lederutdanning i Haugland og 

Sunnhordland. 

20 

20 

FEBRUAR 02|2008 POLITIFORUM 3

KroniKK Kolofon 

Katastrofen leder rammer 

Utgiver 

Politiets fellesforbund 

storgt. 32, 0184 oslo 

tel: 23 16 31 00 

fax: 23 16 31 40 

AnsvArlig redAktør 

ole martin mortvedt 

mobil: 920 52 127 

redaktor@pf.no 

JoUrnAlist 

thomas Berg 

tel: 23 16 31 64 

mobil: 419 19 015 

thomas.berg@pf.no 

MArkedskonsUlent 

trond erik de flon 

tel: 23 16 31 66 

mobil: 976 64 567 

trond@pf.no 

bidrAgsyter 

stig Kolstad 

sti_kol@yahoo.no 

ÅrsAbonneMent 

for Politiforum kr 550,ta 

kontakt med vår markedskonsulent 

for bestilling 

internettside 

www.politiforum.no 

Frister 

innlevering av stoff til nr. 03 | 2008 

sendes på mail til redaksjonen 

innen 03.03.08 

AdresseForAndringer 

ann.may.olsen@pf.no 

design, prodUksJon 

upstruct berlin oslo 

trykk 

aktietrykkeriet 

redAksJon AvslUttet 07.02.08 

ettertrykk kun tillatt mot 

kildeangivelse 

tips til innhold 

redaktor@pf.no 

98. ÅrgAng 

forside: et samfunn uten politi 

foto: Julia skorupska 

issn: 1500-6921 

PFU er et klageorgan oppnevnt av 

Organet som har medlemmer fra 

og fra allmennheten, behandler k 

i presseetiske spørsmål (trykt pre 

og nettpublikasjoner). 

PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 S 

Tel. 22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55 

Epost: pfu@presse.no 

4 POLITIFORUM FEBRUAR 02|2008 

Bonus til 

politiansatte i 

Vestfinnmark 

Vestfinnmark politidistrikt har de 

senere år hatt store utfordringer med 

å få besatt ledige stillinger. Nå er dette 

i ferd med å snu. Etter siste utlysing 

i Politiforum har de fått godt med 

søkere til ledige politistillinger ved 

Hammerfest politistasjon. Ryktet om 

et ungt og et godt arbeidsmiljø har 

begynt å spre seg med jungeltelegrafen 

– slikt trekker folk. 

Politidistriktet har gjort enkelte grep, 

og nye koster har kommet til. Og det 

er i ferd med å bli en mer optimistisk 

holdning i Isbjørnbyen, særlig etter at 

de fikk økonomi til å lyse ut 6-7 nye 

stillinger i politidistriktet. Innad er det 

en engasjert stå-på-vilje som kommer 

til syne gjennom godt humør på jobben, 

og gode resultater for oppklaringsprosenten 

for hele politidistriktet. 

ligger i ForkAnt Av Utviklingen 

Politistasjonssjef Jørn Schelderup 

innførte straksetterforskning på politistasjonen 

da han tiltrådte i 2006. 

Oppklaringsprosent har gått opp fra 

47 til 52 prosent, og tiden med å få 

påtaleavgjort en sak har gått fra 172 

til 113 dager. Fokuset på å behandle 

sakene i første linje som straksetterforskning 

har gitt resultater. Nå kjøper 

Schjelderup inn MP-3 spillere som 

personlig utstyr til samtlige ansatte for 

å gi de mulighet til å sikre lydopptak 

av erkjennelser og forklaringer ute på 

åsted. Opptaket brenner de over på 

CD og legger det ved saken. Åpenbart 

vil muligheten til å sikre forklaringer 

umiddelbart etter noe har skjedd gi 

langt bedre og riktigere forklaringer, 

uten etter tvilsomme råd fra enda mer 

tvilsomme advokater som har mantraet 

«ingen forklaring» som læresetning. 

Når så politimester Arild Aaserød i tillegg 

etterkommer ønsket fra avtroppet 

PF-lokallagsleder Grete Rugland om å 

gi en økonomisk påskjønnelse til samtlige 

ansatte for vel utført jobb i 2007, 

bekrefter det en ny giv. Summen var 

ikke stor. Men symboleffekten er desto 

større. For første gang i politiet har 

en politimester synliggjort med hard 

valuta at han setter pris på jobben som 

er gjort. Nå er det ikke bare politimestrene 

som får resultatlønn, men også de 

ansatte. De som kjenner til hvordan de 

få på politistasjonen har arbeidet det 

siste året, vet at det er ærlig fortjent. 

Rekrutteringsmessig er dette et smart 

grep som det legges merke til. Det 

holder ikke lenger å vise til vakker 

natur og godt fiske. Gjennom å bruke 

Hovedtariffavtalens pkt. 2.3.4 har 

politimesteren med PFs hjelp funnet 

frem til en god måte å gjøre dette på. 

killengreen Med oMsorg pÅ dAnsk 

Bladet Politi som utgis av det Danske 

politidirektoratet har i siste utgave 

et intervju med politidirektør Ingelin 

Killengreen under tittelen «Ingen som 

Ingelin». På spørsmålet fra journalisten 

om hva de viktigste egenskapene 

i jobben som sjef for et samlet politi 

svarer Killengreen blant annet - «og 

vise omsorg for den nærmeste ledelse 

i form av politimestrene. Det er en 

vanskelig jobb de har, og det skal være 

noen som støtter de».

elisabeth eidsvik i Haugesund innrømmer at hun ikke hadde startet 

på lederutdanning nå hvis den ikke hadde vært i nærområdet. nå 

legges forholdene til rette for politiet i Haugland og sunnhordland. 

Etterspørselen etter lederutdanning i 

Haugland og Sunnhordland er så stor 

at politiet når tilbyr kommende og 

fremtidige ledere en egen utdannelse på 

høgskolen Stord-Haugesund. 

– Dette er en mulighet jeg ikke vil 

at skal gå fra meg. Når arbeidsgiver 

legger alt til rette for at vi skal ta denne 

utdannelsen, mener jeg det blir for passivt 

å takke nei. Jeg er ung i tjenesten 

og kursene som arrangeres på PHS har 

begrenset med plasser, og dermed blir det 

vanskelig å få plass for de som ikke har 

så lang fartstid. Nå får vi et tilbud lokalt 

på lik linje med alle andre, uansett alder 

og ansiennitet, sier Elisabeth Eidsvik. 

– Ser du for deg selv som en fremtidig 

leder? 

– Det er for tidlig å svare på, men jeg 

gleder meg til å begynne. Tror det kommer 

til å bli lærerikt, svarer EidsvikFremtidige 

ledere skal nå bryne seg på ledelse, 

organisasjon og strategi fordelt på tre 

semester. Utdannelsen tilsvarer LOU I på 

Politihøgskolen. 

Ifølge lokallagsleder Bernt Norvalls skjer 

kompetanseutviklingen for sent på grunn 

av for lite opptak på Politihøgskolen. 

– Dette er vår måte å tenke kreative 

tanker på for å få flere gjennom studiet 

Av | Thomas Berg 

på en billigere måte, og bedre tilpasset 

familier med små barn, sier Bernt 

Norvalls. 

Politiet i Haugland og Sunnhordland 

har med andre ord nærmest laget sin 

egen lederopplæring. 

På venteliste 

Pågangen har vært stor og ved første 

«opptak» måtte politiet søke i konkurranse 

med andre. Likevel fikk vi 16 deltakere 

fra politidistriktet plass, noe som 

betyr 27 prosent av deltakerne kommer 

fra politiet. 

– Totalt ble det tatt opp 60 studenter, 

Men fortsatt står 10 håpefulle på venteliste 

fra oss, sier personalkonsulent og HMSrådgiver 

i Haugland og Sunnhordland 

politidistrikt, Hilde Stange. 

Stange mener Haugland og 

Sunnhordland har hatt et større behov 

til å videreutdanne ledere enn det som 

har vært mulig å få til via LOU 1 på 

Politihøgskolen. 

– Ved å benytte oss av dette utdanningsopplegget, 

blir det enklere for blant 

annet småbarnsforeldre å ta etterutdanning. 

Det er ofte vanskelig å være borte 

fra familien i to uker når man har små 

barn hjemme, sier Hilde Stange. 

videreutdanning 

viktig signal. elisabeth eidsvik 

(t.v) og Hilde Stange mener det 

er et viktig signal til de ansatte i 

distriktet at ledelsen vil satse på 

lokale krefter. 

Foto | Sylvia Meek Mikkelsen 

Går nye veier i jakten på 

FreMtiDiGe leDere 

Undervisningen foregår som sagt ved 

høgskolen Stord-Haugesund og det skal 

undervises i: 

• Organisasjon og arbeidsliv 

• Ledelse og endring 

• Coaching og relasjonsbygging 

satser På interne 

Ifølge Hilde Stange er det et viktig signal 

til ansatte i distriktet at de vil satse på 

lokale krefter med tanke på fremtidige 

ledere. I tillegg får deltagerne dekket 

alle utgifter og arbeidsgiver forsøker å 

tilpasse det slik at de som går skift får 

anledning til å delta på undervisningen 

som foregår på kveldstid. 

– For oss er det selvsagt positivt at det 

er så mange som har vist et personlig 

engasjement i forhold til denne utdannelsen, 

sier Stange. 

– Hva koster denne utdannelsen per 

person? 

– Sammenlignet med LOU1 på 

Politihøgskolen, så er dette en rimeligere 

løsning. Totalt vil kostnadene ligge et 

sted mellom 5000 og 6000 kroner per 

deltaker. 


essurs 

Hvordan kan Norges mest 

trafikkerte knutepunkt og 

gjennomfartssted stå uten 

politi? 

Et samfunn 

UTEN POLITI 

Oslo S. Det kryr av mennesker i alle 

aldere. Og vektere. Men politiet er ikke 

å se. Daglig passerer nærmere 209.000 

personer Oslo Sentralstasjon. Med andre 

ord – et mekka for kriminelle. 

Antall anmeldelser har økt med 1000 

siden politiposten på Oslo S ble nedlagt. 

– Vi ønsker tilstedeværelse og nærvær 

fra politiets side. Det er klart at vi 

merker at det ikke lenger er politi på 

Oslo S. Derfor har vi snakket om at det 

må gjøres et fremstøt for å få opp synligheten 

igjen. Et alternativ kan være et 

sted hvor politiet kan spise matpakkene 

sine, gå på toalettet og samles. Et slags 

møtepunkt. For det er liten tvil om at vi 

ønsker mest mulig sikkerhet på Oslo S, 

og da spiller politiet en viktig rolle, sier 

Jernbaneverkets stasjons- og eiendomssjef 

i stor-Oslo, Henning Bråtebæk. 

NSB og Rom Eiendom er helt enige 

med Jernbaneverket. 

– Vi vil gjerne ha politiet tilbake i lokalene 

våre igjen. Faktum er at vi har tilbudt 

de gratis lokaler inne i selve ankomsthallen 

med ulik plassering. De har til og med 


Tekst og foto 

Thomas Berg 

fått tilbud om vask av lokalene. Men vi 

får svar tilbake om at de ikke har ressurser 

nok. Jeg synes det er forunderlig 

at Norges største knutepunkt ikke prioriteres 

av politiet. For det er liten tvil om 

at dette er belastet område hvor det blant 

annet omsettes narkotika åpenlyst, sier 

regionsjef i Rom Eiendom, Rune Løberg. 

Dypt savnet 

Etter at politiposten på Oslo ble nedlagt, 

har det vært sterke reaksjoner innad i 

Oslo-politiet på avgjørelsen. Flere som 

Politiforum har vært i kontakt med, 

mener det var en tragedie at posten ble 

skrinlagt. Nå mener altså Jernbaneverket 

og NSB det samme. 

– Det er en fallitterklæring at vi ikke er 

tilstede. Vi er krysstallklare på politiet skal 

være synlig i gatebildet. Og når vi ikke 

klarer å være det på et sted som Oslo S, ja 

hvor skal vi da være det, spør leder i Oslo 

Politiforening, Sigve Bolstad, og legger til: 

– All statistikk viser at Oslo S er det 

området i hovedstaden hvor det begås 

mest kriminalitet. I tiden som satsingen 

vil ha politi tilbake. 

Vektere fra Hafslund 

har ansvaret for 

sikkerheten på Oslo 

s etter at politiet ikke 

lenger er til stede. 

og aktiviteten rundt politiposten på Oslo 

S har vært stor, har dette gitt positive 

utslag. Et godt signal på nettopp dette er 

knivaksjonen i oktober 2002. 

Ifølge kilder som Politiforum har vært 

i kontakt med, ønsket NSB i forkant av 

nedleggelsen av politiposten, et mer synlig 

politi inne på selve stasjonsområdet. Når 

Oslo-politiet ikke klarte å tilfredsstille de 

kravene på grunn av ressurssituasjonen, 

ble nærmest NSB tvunget til å «kaste» 

politiet ut av sine lokaler på sjøsiden av 

Oslo S og få inn andre leietakere. Etter at 

politiet forsvant, har ytterlige tre vektere 

blitt ansatt som et ledd i vaktholdet med 

patruljerende vektere. På mange måter 

kan man si at samfunnets maktapparat 

styres av den private kapitalen. 

Det paradoksale i denne saken, er 

at alle aktørene på Oslo S, inkludert 

Hafslund Sikkerhet som står for vaktholdet, 

ønsker politiet tilbake. Men når 

politiet selv ikke prioriterer nærpolitiet 

på landets mest trafikkerte område, blir 

det hele en står gåte.

Slått ned. Kjøpmann Vien Van 

Le ble slått ned på jobb men 

fikk ikke hjelp av politiet. 

Taper penger fordi 

POLITIET IKKE ER DER 

Kjøpmann Vien Van Le ble slått 

ned fordi han prøvde å forhindre 

en «kunde» å stjele fra butikken 

sin. Politiet tok aldri affære. 

– Jeg savner politiet på Oslo S. Helt 

klart. Folk blir redde for å komme og 

handle her på grunn av at de ikke føler 

seg trygge. Oslo S er et belastet område, 

og da mener jeg absolutt at politiet burde 

være her. Jeg taper penger fordi politiet 

ikke er her, sukker Vien Van Le. 

Kjøpmannen driver en Narvesen kiosk 

i Østbanehallen på Oslo S. Han har flere 

ganger opplevd innbrudd og vold på 

arbeidsplassen, men politiet har han aldri 

møtt etter at politiposten ble nedlagt. 

– Jeg har anmeldt alle sakene, men 

hver gang får jeg et brev fra politiet om 

Lite effeKtiVt 

– Politiets Fellsforbund har sett på forholdene 

ved Oslo S etter at politiposten 

ble nedlagt. I forhold til registrerte kriminelle 

handlinger, har tallet gått fra 8130 

saker i 2006 til 8854 saker i desember 

2007. Normalt er desember den travleste 

måneden, og med forsikte beregninger vil 

tallet garantert være over 9100 anmeldte 

saker. Dette viser viktigheten av politiets 

tilstedeværelse over tid, sier Torill Sorte, 

forbundssekretær hos PF. 

Når det gjelder kontakt i nærmiljøet 

i forhold til lokale utfordringer, mener 

at saken er henlagt, sier Vien Van Le og 

viser frem slagmerket han fikk i ansiktet 

da en kriminell ranet butikken hans. 

– Jeg brukte over tre timer på å reise 

bort til politihuset og få anmeldt saken. 

Men saken kommer garantert til å bli 

henlagt den også, akkurat som alle de 

andre episodene jeg har opplevd, sier 

Vien Van Le. 

Han mener det er noe logisk galt 

med samfunnet når Norges mest trafikkerte 

sted ikke har synlig politi og må 

benytte seg av vektere i kampen mot 

kriminalitet. 

– Vekterne her gjør en kjempejobb. 

Men jeg hadde selvsagt følte meg enda 

tryggere om politiet hadde vært her også. 

Før politiposten ble lagt ned, kunne politiet 

være her i løpet av noen få minutter. 

Nå er situasjonen helt håpløs. 

Politiets Fellesforbund at ved bruk av 

rus og samhandling med andre etater, så 

kreves det en tilstedeværelse. Erfaringer 

fra Oslo viser at når knutepunktet blir 

borte, så kommer ikke innbyggerne eller 

næringslivet med sin kunnskap. Resultatet 

blir et lite effektivt politi som i stor grad 

overvåker og rykker ut på oppdrag, uten 

mulighet til å være i forkant med tiltak ut 

fra kjente utfordringer, sier Sorte. 

RESSURS 

«Vi må prioritere 

med de midlene vi 

har» 

Stasjonssjef Kåre Stølen ved Grønland 

politistasjon i Oslo medgir at politiet 

kunne vært mer synlig på Oslo S. Nå 

tar han grep. 

– Jeg forstår frustrasjonen til alle de 

som nærmest roper at politiet må 

komme tilbake på Oslo S. Politiet bør 

være mer synlig på Oslo S, sier Kåre 

Stølen. 

– Betyr det at dere tar selvkritikk 

på at politiposten ble lagt ned? 

–Vi må være der publikum er, og 

patruljerer området. Men vi bør være 

mer synlige enn det vi er i dag. Vi må 

tenke annerledes og nytt i forhold den 

gamle politiposten som lå på sjøsiden 

av Oslo S. En løsning kan være mobil 

politipost med mobil terminal, sier 

Stølen, og legger til: 

– Det er opp til oss selv hva vi prioriterer. 

Og det er liten tvil om at Oslo 

S er et område publikum skal forvente 

å finne politiet. Vi må prioritere med 

de midlene vi har, og finne de beste 

løsningene slik at vi i langt større grad 

blir synlige også på Oslo S, påpeker 

han. 

Stølen sier at politiet er i dialog 

med NSB angående plassering av 

en ny politipost. Målet er å få en 

så sentral plassering som mulig, 

og aller helst rett under den store 

informasjonstavlen i ankomsthallen. 

– Her kan vi ta i mot beskjeder om ting 

som er stjålet, gi informasjon og hjelpe 

folk som trenger det. Plasseringen av 

den gamle politiposten var langt fra 

ideell, og hvis vi skal ha en fast post 

bør det ligge «midt i smørøyet». Men 

om dette blir løsningen er for tidlig å 

si, sier Stølen. 


lønn 08 

Arne Johannessen er forberedt på en het lønns-vår. 

– Aldri før har jeg som PF-leder følt et lignende 

trykk. 

Eksplosiv 

KAMPVILJE 

– Trykket har ikke vært i nærheten av 

å være så stor siden 1990-tallet, da vi 

sto skulder ved skulder og kjempet for 

streikeretten. Mange mente vi kjempet 

en håpløs kamp mot både justisminister 

Grethe Faremo og administrasjonsminister 

Nils Totland. Det skulle rett og slett 

ikke være mulig for oss. Men vi som satt 

på makten vant, sier Arne Johannessen. 

Han viser til at PF-medlemmene nå 

er kommet til et punkt der det må skje 

noe med den enorme frustrasjonen over 

lønnsnivået i norsk politi. 

– Det er mange grunner til det. 

Belastningen i yrkesrollen har aldri vært 

større. Særlig presset mot hver enkelt er 

formidabelt. Det er ingen yrkesgruppe 

som lever under den frykten og det presset 

som politiansatte kontinuerlig opplever 

når de er på jobb. Den yrkesgruppen som 

ofrer så mye på vegne av fellesskapet må 

oppleve at de blir verdsatt. I dag opplever 

de det motsatte, sier Johannessen. 


Lønn 08 

Han forteller at politiansatte opplever 

at mange andre grupper har hatt en bedre 

lønnsutvikling. 

– Men selv om politiet har hatt positiv 

lønnsutvikling, henger de ikke med. Det 

er det nivået det dreier seg om. Samfunnet 

må verdsette politijobben med mer enn 

de 320.000 kronene som er gjennomsnittslønnen 

i politiet. I tillegg har vi et 

landsmøtevedtak som er krystallklart. 

Forbundsledelsen tok tak i vedtaket 

umiddelbart etter landsmøtet. 

Vi har lagt en strategi inn mot hovedtariffoppgjøret 

og etter hovedtariffoppgjøret 

som er rettet mot risiko. Denne 

strategien har mange element i seg. Media 

og PR-delen som nå dras i gang er en liten, 

men viktig del av en samlet strategi for å 

skape aksept for kravet. Vi satser mye på 

å få en maksimal uttelling på hovedtariffoppgjøret 

innenfor de rammene som er 

i et slikt oppgjør. Risiko og yrkesrollen 

i samfunnet vil være viktige argumenter 

fra vår side, sier Johannessen. 

Tekst | Ole Martin Mortvedt 

Foto | Thomas Berg 

Møter hersketeknikker 

– Våre forventninger er at den som får 

mest i årets oppgjør skal få 50.000 kroner 

når de endelige uttellingene er gjort etter 

hovedtariffoppgjør, sentralt- og lokalt 

oppgjør. Og vi har sagt at vi må lage en 

opptrappingsplan hvor gjennomsnittslønnen 

økes fra 320 til 400.000 kroner 

i løpet av denne tariffperioden på to år. 

Noen vil mene at dette er ublue krav. Men 

det er en del av hersketeknikker som jeg 

er velkjent med. Mitt svar tilbake er at 

kravet er verken ublu eller urealistisk. 

Fordi jeg har latt meg inspirere av statsrådene 

sin lønnskamp. Statsrådene fikk i 

2007 6,8 prosent påslag på lønnen, noe 

som utgjør ca. 70.000 blanke kroner mer 

på ett år. Og jeg synes statsrådene hadde 

en fantastsk god argumentasjon som jeg 

støtter fullt ut. De hadde et stort etterslep 

og de har en utrolig viktig jobb. Det er jeg 

enig i. Og de fortjener den lønnsveksten. 

Men da har de også et moralsk ansvar for 

å sørge for at vi de nærmeste 20 år har

«Hvilke sentrale politikere 

vil med hånden på hjertet 

anbefale egne barn å søke 

politiyrket når de nå kjenner 

gjennomsnittslønnen, 

spør Johannessen.» 

et velfungerende politi. Som skal stå for 

ro og orden i et demokratisk samfunn, 

og som er samfunnets maktapparat, sier 

Johannessen. 

Han viser til en lang rekke meldinger 

fra medlemmer over hele landet som 

melder om kolleger som slutter. 

– Jeg er alvorlig bekymret for rekruttering 

av nye politifolk, og ikke minst politiets 

evne til å beholde godt kvalifiserte 

ansatte. I verste fall kan vi miste en «hel 

generasjon» politifolk. Vi hører ungdom 

som egentlig kunne tenkt seg en jobb i 

politiet si: 

– Med den lave lønnen politiansatte får, 

er det uaktuelt å søke politiet. Hvilke sentrale 

politikere vil med hånden på hjertet 

anbefale egne barn å søke politiyrket når 

de nå kjenner gjennomsnittslønnen, spør 

Johannessen. 

Ifølge undersøkelser PF har gjort, 

støtter over 50 prosent av befolkningen 

polititilsattes påstand om at de tjener for 

lite i forhold til yrkesrollen. 

Lønn 08 

Godt fornøyd 

– så langt 

– Årets lønnsoppgjør blir svært 

spennende! at Politiets Fellesforbund 

nå satser på aktiv bruk 

av media er positivt. 

Tekst og foto | Ole Martin Mortvedt 

Jeg synes PF har gjort grep som er godt 

forankret ute hos oss på grunnplanet. Nå 

håper jeg at arbeidsgiver skjønner alvoret, 

slik at vi slipper å miste flere gode 

kolleger ut til andre aktører, sier Kenneth 

Rastad ved Bergen Sentrum politistasjon. 

Han var en av flere hundrede 

PF-medlemmer som på slutten av fjoråret 

sendte inn forslag til hvordan PF skulle 

argumentere for mer lønn, og hvordan 

arbeidsgiver skal overbevises. Gjennom 

en kreativ prosess i samarbeid med PF 

og reklamebyrået Ludens, fikk lokallagsledere 

i hele landet lagt frem en rekke 

alternativer som medlemmene hadde 

sendt inn. Forslaget fra Rastad var et av 

fem som ble stemt frem, og som i disse 

dager brukes i PFs lønnskampanje. 

– At det er så stort engasjement gleder 

meg, og det viser hvilken dybde og trykk 

det er foran vårens lønnsoppgjør. Det er 

fint at kampanjen har så god forankring 

hos medlemmene. Og det viser at det 

– Når vi nå kjører så tøft i lønnskampen 

er det rett og slett at vi kommer til et 

punkt hvor nok er nok. Nå har vi kommet 

dit, advarer Johannessen, kampklar som 

aldri før. 

Forbannelse 

– Etter landsmøtet har vi hatt tett dialog 

med medlemsmassen om hvordan vi 

skal drive lønnskamp i forhold til tiltak 

og virkemiddel. Vi har fått svært mange 

tilbakemeldinger på virkemiddelbruk 

som går i alle retninger og som går svært 

langt. Når jeg leser tilbakemeldingene, 

blir jeg nesten skremt. Jeg leser uttrykk 

som er en forbannelse over at våre medlemmer 

er så lite verdsatt. De synliggjør 

en frustrasjon som de nå vil ta ut mot 

oppdragsgiveren. De er klare for alt. Det 

er rett og slett ikke den ting de ikke er 

villig til å sette i verk. Aldri før har jeg 

sett et slikt engasjement og fått inn så 

mange innspill, forteller Johannessen. 

Takst. Kenneth Rastad vant frem med 

sitt forslag om å synliggjøre en takst 

på politiansatte. – Den taksten er for 

lav, sier Rastad. 

ikke er lang avstand fra oss medlemmer 

på grunnplanet via lokallaget til PF sentralt, 

sier Kenneth Rastad. 

– Er du fornøyd med hvordan de har 

utviklet i ditt forslag? 

– Ja, jeg synes de har gjort en god jobb. 

Annonsen er effektfull, og den bør kunne 

åpne øynene for arbeidsgiver. Dagens takst 

på politifolk er etter mitt syn alt for lav. 

Jeg er veldig fornøyd med annonsen, men 

er mest opptatt av at det var flere hundre 

forslag som ble sendt inn enn at akkurat 

mitt forslag ble valgt. Dette bekrefter min 

opplevelse av at engasjementet blant PF 

medlemmene er svært stort. 

– Jeg føler at engasjementet er så kraftig 

nå, og frustrasjonen så stor, at det skal 

veldig mye til for å få roet ned denne situasjonen 

som har bygd seg opp over tid. 

Hovedtariffoppgjøret i 2006 ga et kraftig 

nei-flertall i PF, og siden har den negative 

stemningen rundt politilønnen bygd seg 

opp. Jeg går inn i vårens vakreste «eventyr» 

med ett mål for øyet. Det er å finne 

en løsning. Men jeg er godt forberedt på 

at det kan bli tøffe tak med konflikter og 

forskjellig virkemiddelbruk. Tøffe tak er 

også PF-medlemmene forberedt på. Når 

landsmøtet har sagt at lønnskampen er 

så viktig at de er villig til å ofre tilliten 

mellom publikum og politi for å oppnå 

resultat i lønnsoppgjøret, er det litt av 

et signal fra en av de mest engasjerte 

og lojale yrkesgruppene som finnes, sier 

Arne Johannessen. 


lønn 08 

– Hvilke andre yrker vet du 

at mennesker aktivt forsøker 

å skade deg, spør Terje 

magnussen. 

Terje Magnussen er hundefører, ved 

Bergen Sentrum politistasjon som etter 

15 år i politiet får lønn i lønnstrinn 46. 

Han synes at lønnen ikke avspeiler den 

risiko og ansvar som stillingen som politimann 

innebærer. Som en av Hordalands 

hundeførere rullende på hjul hele arbeidstiden, 

er han en av de som rutinemessig 

brukes til de farlige oppdragene. 

– Når jeg er på jobb, tenker jeg hele 

tiden taktisk for å minske risikoen for å 

bli skadet av mennesker som vil politiet 

vondt. Går jeg inn en dør på en ordinær 

husbråk situasjon, beveger jeg meg spesielt. 

Stanser jeg en bil på veien, må jeg hele 

tiden tenke på om føreren er bevæpnet, 

om han vil forsøke å kjøre meg ned. Nå 

vil jeg ha betalt i forhold til den risikoen 

vi operative tar, sier Magnussen. 

skremmer meg 

Han har klare forventninger til at PF 

klarer å dra i land et oppgjør hvor politiansatte 

kan dra mer enn det vanlige 

oppgjøret som alle statsansatte får. 

– For det som skremmer meg, er alle de 

meget kompetente kollegene som nå slutter 

i bøtter og spann. Til syvende og sist er 

det publikum som blir skadelidende. Det 

vil bli enda flere oppgaver politiet ikke 

kan løse på en profesjonell måte. Som 

operativ hundefører er det ikke noe jeg 

heller vil gjøre enn å fortsette i politiet. 

Lojaliteten til politiet er sterk. Men det er 

10 POLITIFORUM F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 8 

Lønn 08 

Alle som slutter 

SKREMMER 

helt klart ei grense for min lojalitet. Nå 

nærmer den grensen seg raskt, før også 

jeg begynner å vurdere andre arbeidsgivere. 

Jeg kommer ikke til å nøle med å 

følge PFs strategi nå fremover våren. Sier 

Arne Johannessen hopp, så hopper jeg. 

Tenker taktisk. når jeg er på jobb 

tenker jeg hele tiden taktisk for å 

minske risikoen for å bli skadet av 

mennesker som vil politiet vondt, 

sier politibetjent Terje Magnussen. 

Foto | Ole Martin Mortvedt 

Og jeg kommer ikke til å lande før han 

ber meg om det, sier Magnussen. Han 

har en kamerat som dagen lang står og 

sløyer fisk. 

– Vi tjener det samme, sier 

Magnussen.

LØNNSSLIPPEN 

Truetpålivetogsparketihodet. situasjonen sett fra grunnplanet. Det er 

nettopp grunnplanet som kan formidle 

– Jeg gjorde meg følgende tanker mot hvordan det føles å jobbe i politiet. For vi 

slutten av ei nattevakt like før jul. Mens må gjøre de som vurderer lønna vår kjent 

andre familier var i ferd med å pynte med hverdagen til politiet, og lønna vi 

juletre og få julestemningen i hus, var får. Det er ikke uten grunn at i teksten jeg 

min førjulsidyll helgejobbing med natt- sendte PF, takker samboeren for at vi har 

vakt. Natt til 23. desember ble jeg skjelt råd til hjem, bil og sønn. Men etter å ha 

ut, truet på livet og sparket i hodet. jobbet i politiet i 11 år, så jeg er usikker 

Teksten i radioannonsen PF bruker er på om de som bestemmer lar seg påvirke. 

reelt gjengitt fra ei nattevakt. Slett ikke Jeg tviler på om de bryr seg om hvordan 

noe oppspinn fra min side. Det var vi blir betalt for den utfordrende og kre- 

akkurat det som skjedde denne natta, vende politijobben. Derfor tror jeg heller 

sier politibetjent Ole Petter Ustad ved ikke det er tilstrekkelig med kun ord og 

seksjon for problemorientert politiarbeid tekst for å få mer lønn. Jeg tror vi må 

ved Sør-Trøndelag politidistrikt. 

bruke hardere virkemidler for å lykkes, 

sier Ustad. 

Også han en av de som engasjerte Han svarer et ubetinget ja på spørsmål 

seg da PF på slutten av 2007 ba om om han stiller opp på de tiltak PF vil bruke 

innspill til hvordan organisasjonen som virkemidler under lønnskampen. 

burde argumentere i forkant av vårens – Men PF må være veldig klare på hva 

hovedtariffoppgjør. 

de venter av oss medlemmer. Og da må 

også vi medlemmer være 100 prosent 

– Jeg synes det er veldig positivt at PF lojale mot det som blir sagt fra forbun- 

engasjerer medlemmene på denne måten. dets side, sier en kampklar Ole Petter 

Kampanjen gir et riktig inntrykk av Ustad. 

Lønn 08 

Sparketihodet.Julehelgen 

ble for politibetjent Ole Petter 

Ustad innledet med drapstrusler 

og spark i hodet. 

Foto | Helge Hovin 

– Provosert når jeg ser 

Krav:350.000– 

400.000igrunnlønn 

Elin Tufts grunnlønn er 280.000 i året 

etter 18 måneder som politikvinne på 

Os lensmannskontor. Full av energi 

og pågangsmot som andre nyutdannede 

politifolk. Men hun har klare 

forventninger til at begynnerlønnen i 

politiet må være 350.000 – 400.000 

kroner. 

– Ta i betraktning belastningen vi 

tar på vegne av samfunnet, da synes 

jeg kravet er beskjedent, sier Tuft. 

Hun legger ikke skjul på at hun 

ikke kan la være å tenke på andre 

yrker hvis ikke lønnen blir mer 

konkurransedyktig. 

– Jeg kommer til å følge alle råd fra 

PF nå utover våren. Nå gjelder det at 

vi står samlet for å flytte politilønnen, 

sier den unge politikvinnen bestemt. 

Skjerperkonkurransenomnyutdannedepolitifolk 

Hordaland politidistrikt har tatt 

rekrutteringsproblemene i politiet på 

alvor, og tilbyr nå nyutdannede politifolk 

minimum 300.000 kroner i startlønn. 

Det er 20.000 kroner høyere 

enn det standard begynnerlønn i 

politiet er. Avtalen har kommet i stand 

etter samarbeid mellom politimester 

Ragnar Auglend og PF lokallagsleder 

Ivar Hellene. 

– Jeg er særlig godt fornøyd med 

at politimesteren har tatt i bruk 

Hovedtariffavtalens punkt 2.3.8 for 

kunne gi mer lønn for å rekruttere 

nye folk. Og at han har vært villig til å 

bruke samme avtales punkt 2.3.4 for å 

tilby mer lønn til de som får lukrative 

tilbud hos andre arbeidsgivere. Det er 

bare på denne måten vi kan unngå å 

miste godt kompetente medarbeidere, 

sier Hellene til Politiforum. 


lønn 08 

FAQ 

Hva har PF hittil gjort 

omkring temaet LØNN 08? 

Vi har forberedt lønnsarbeidet i samarbeid 

med alle lokallagslederne og i 

henhold til et ambisiøst landsmøtevedtak. 

18. februar starter en omfattende 

mediekampanje for å synliggjøre behovet 

for et høyere lønnsnivå i Politi og lensmannsetaten. 

Samtidig skal lokallagene 

og medlemmene mobiliseres til kampen 

for bedre lønn. 

I tillegg har vi fremmet våre innspill til 

Unio for årets hovedtariffoppgjør, og 

jobber bredt for å øke forståelsen for 

det som må gjøres for å skape en ny giv 

i politiet. 

Hva går kravene ut på? 

De endelige kravene er ikke ferdig utformet, 

men våre ambisjoner er at sentrale 

og lokale forhandlinger i 2008 skal gi 

lønnsøkning på minst kr 50.000 til de som 

får mest, og at en lønnsopptrappingsplan 

for politiet skal øke gjennomsnittslønnen 

fra kr 320.000 til ca kr 400.000 innen 

2010. 


Lønn 08 

Hva skal skje før 1.mai? 

Da skal staten og hovedsammenslutningene 

forhandle om de overordnede rammene 

for hovedtariffoppgjøret, det som 

kalles den den økonomiske rammen for 

oppgjøret. Her bestemmes hvor stort det 

generelle tillegget skal være, hvor mye 

penger som skal gå til sentrale justeringer 

av lønnsrammer og –spenn, og hvor mye 

som skal settes av til årlige forhandlinger 

lokalt. Samtidig skal selve hovedtariffavtalen 

reforhandles. 

Ambisjonen på kr 50.000 kan ikke nåes 

den 1. mai. Både sentrale justeringer og 

lokale forhandlinger må gjøres ferdig. 

Lokale forhandlinger er vanligvis ikke 

ferdig før i slutten av november før vi vet 

hvordan oppgjøret i har gått. 

Hvordan kan PF være sikre på at 

Unio taler «politiets sak»? 

Unio taler PFs sak, og har bredde og 

kraft nok til å snakke for både lensmann, 

prest og forsker med mange flere. Arne 

Johannessen er forhandlingsleder for 

Unio stat, og klarer nok å få fram PFs 

argumenter også. Sykepleiere, lærere, 

fysioterapeuter er hovedsakelig på andre 

tariffområder, og konkurrerer ikke 

direkte med våre krav. 

Og hvis partene ikke kommer 

til enighet i mai? 

Dersom partene ikke kommer til enighet 

innen 1. mai, blir det megling. Blir det 

ikke enighet blir det streik. Om det ikke 

blir streik på direkten, skal resultatet ut til 

uravstemning, slik at Unio-medlemmene 

kan få ta stilling til oppgjøret. 

Noen har snakket om «kollektiv 

oppsigelse» dersom man ikke får 

innfridd sine krav. Er det lovlig? 

Nei, det er ulovlige virkemidler og kan 

ikke initieres av en fagforening. Like fullt 

vet vi at mange har søkt seg jobb i andre 

etater og private virksomheter, og trenden 

er økende. 

Hva hvis det likevel skjer? 

Politifolk er ansvarlige og lovlydige, men 

forbanna. Vi skal ha en god dialog med 

våre tillitsvalgte og medlemmer og gjøre 

vårt til at de kan få utløp for forbannelsen 

uten å gjøre noe ulovlig. 

Hvor lenge kan PF streike? 

Vi har bygget opp et solid streikefond over 

mange år. Sammen med Unio og gjennom 

medlemsskap i Nordisk politiforbund har 

vi ressurser i massevis. Regjeringen kan 

på sin side varsle at de vil fremme forslag 

om tvungen lønnsnemnd i Stortinget. Da 

blir streiken avblåst. 

Hva skal til for at det blir streik? 

At forhandlingsutvalget i Unio sier nei til 

forslag fra meglingsmannen, eller medlemmene 

sier nei i en uravstemning.

PF Private Skadeforsikring 

Prisgarantien gjelder også i 2008. 

Dette betyr at det kan lønne seg å kontakte 

PF Forsikring når du skal fornye bilforsikringen din. 

Visste du at du kan beregne premien på bilen din på 

www.pf.no/minside 

Info: tlf 23 16 31 00 | epost forsikring@pf.no | web www.pf.no 

stor 

konkurranse! 

Se www.pf.no/forsikring!

iler 

Dramatiske bilforskjeller 

i politi-Norge 

Det er enorme forskjeller i politiets bilpark. 

Ansatte i Salten er bekymret for at bilene 

ikke holder mål, mens i Asker og Bærum og 

UP er tilstanden en helt annen. 

Tekst og foto | Thomas Berg 

– For å si det på en pen måte er det helt klart rom for forbedringer 

i bilparken vår. Flere ansatte i distriktet har uttrykt 

bekymring for slitasjen og standarden på bilene. Vi har blant 

annet en gammel og slitt 1995 modell som har gått 260.000 

kilometer som burde vært byttet ut for mange herrens år siden, 

sier lokallagsleder i Salten, Jan Tore Hagnes. 

I Asker og Bærum politidistrikt er situasjonen en helt annen. 

– Vi har en policy at vi alltid ønsker å ha så nye og så god standard 

på bilene våre som mulig. Dette krever at vi opprettholder 

utskiftingstakten og hele tiden ligger litt foran problemene før 

bilene går ut på dato. I lengden sparer vi mye på det, sier politioverbetjent 

Reidar Vifstad i Asker og Bærum politidistrikt. 

Burde vært parkert 

Jan Tore Hagnes er ikke i tvil om at det er store forskjeller i 

bilparken til politi-Norge. Selv mener han flere av bilene i dis- 


Bredt glis. Arvid Friis og Jørn 

Skilleås er godt fornøyde med 

bilparken i Asker og bærum. 

triktet aldri burde vært i tjeneste. Til det er bilene for slitte og i 

for dårlig stand. 

– Ideelt sett burde ikke bilene vært i tjeneste i mer enn tre til 

fem år, avhengig av hvor mye de brukes og ikke minst hvordan 

de brukes. Det er liten tvil om at de bilene som har gått mye 

utrykning og blitt utsatt for stor slitasje, bør skiftes ut hyppigere 

enn andre biler som står mer parkert i garasjen. Men når vi 

får tilbakemeldinger fra de operative om at de føler seg utrygge 

i enkelte biler, sier Jan Tore Hagnes. 

Hagnes er av den klare oppfatning at dersom distriktet hadde 

hatt nok penger, burde en politibil aldri gått mer enn 150.000 

til 200.000 kilometer før den ble pensjonert. Han innrømmer 

likevel at det blir lang tid til noe slikt vil skje. 

– Ledelsen i distriktet skjønner vår frustrasjon, men når budsjettene 

ikke er større enn hva de er, er det lite å gjøre, sier Hagnes, 

som mener bilparken i Salten er på et absolutt minimumsnivå. 

I løpet av det siste halve året, har politiet i Salten opplevd to 

episoder hvor de rett og slett har måttet avbryte utrykninger, slå 

av sirenene og kjøre inn til siden fordi bilene har kollapset. 

– Med de budsjettene vi har i dag, har vi ingen muligheter 

til å kjøpe de bilene vi trenger å bytte ut. Foreløpig er det ikke 

bestilt flere enn to biler i 2008. Ønsket er selvsagt mye høyere, 

poengterer Jan Tore Hagnes. Hovedvekten av kjøretøy i Salten

Slitne biler. – Flere ansatte i distriktet 

har uttrykt bekymring for slitasjen og 

standarden på bilen, sier lokallags leder 

i salten, Jan Tore Hagnes 

Foto: ståle Nylund 

er fem til sju år gamle og med dagens budsjetter vil utskiftingstakten 

bli en stadig ond sirkel, ifølge Hagnes. 

4-5 nye 

I Asker og Bærum er målsetningen å skifte ut mellom fire og fem 

biler i løpet av 2008. Lokallagsleder i Politiets Fellesforbund, 

Audun Buseth har ikke fått en eneste tilbakemelding om at de 

ansatte føler seg utrygge når de er på utrykning. 

– Bilen må være et redskap som fungerer. Sikkerheten må prioriteres. 

Heldigvis har vi en bilpark som er moderne og sikker. 

Men i utgangspunket burde det jo vært en selvfølge. Dessverre 

er det tydeligvis ikke slik i hele landet, sier Buseth. 

Et glimrende eksempel på at bilparken i distriktet holder mål, 

er fra en episode for et par år tilbake. En hundepatrulje, i en 

ny Volvo V70, sto i et veikryss og skulle krysse veien. Plutselig 

smalt en eldre Ford Mondeo (biler som tidligere har vært mye 

brukt i politiet, red. anmerk) inn i politiets bil bakfra i 60 kilometer 

i timen. Begge politifolkene som satt i bilen, samt hunden 

bak i, kom helt uskadet fra ulykken. Politibilen ble totalskadet 

og senere kondemnert. 

– Jeg tør ikke tenke på hva som kunne ha skjedd hvis bilen 

de to satt i var i dårlig stand, sier bilansvarlig i Asker og Bærum 

politidistrikt, Arvid Friis. 

Snuoperasjon i 

Sør-Trøndelag 

ressurs 

Sør-Trøndelag politidistrikt var kjent for å være 

på bilbunnen i politi-norge. Så startet snuoperasjonen. 

nå er antall biler redusert fra 115 biler til 

95. Fasit er nyere biler, lavere reparasjonsbudsjett, 

tryggere sjåfører og større evne til å løse 

oppdrag «på veien». 

Av | Ole Martin Mortvedt og Thomas Berg 

I stedet for å ha en stor flåte med gamle ihjelkjørte biler, har 

politiet i Sør-Trøndelag politidistrikt siden 2004 snudd om på 

policyen. Bort med gamle og utslitte kjøretøyer, og vekk med 

de fleste av leasingbilene. Resultatet er nyere biler og bedre 

økonomi på bilholdet. 

I politidistriktet har man i gjennomsnitt de siste årene avsatt 

ca fire prosent av budsjettet til materialinvesteringer, herunder 

biler og verneutstyr. Innenfor investeringspotten lages et investeringsbudsjett 

hvor det bestemmes hvilke biler som skal byttes 

ut. Investeringsbudsjettet inngår i en rullerende femårsplan 

for materiellinvesteringer. De årlige investeringene drøftes 

med arbeidstakerorganisasjonene i forbindelse med den årlige 

budsjettdrøftingen. 

– I 2008 har vi planer om nye innkjøp av 13 nye biler. 

De bilene som skal bort er mellom åtte og 12 år gamle, 

med en kilometerstand på 120–250.000. Utløsende faktorer 

for utskifting er alder, kjørelengde, teknisk tilstand, 

sikkerhetsnivå og hvilken bruk de har vært utsatt for, sier 

politioverbetjent Fred Nilsen, sjef for Driftsavdelingen 

ved Administrativ enhet i Sør-Trøndelag politidistrikt. 

Han mener at biler som har gått 150.000 utrykningskilometer 

bør byttes ut. 

– Det går ikke an bare å vurdere antall kilometer og år, også 

slitasjen de er utsatt for må tas med i betraktning når vi skal 

bytte. Etter at vi utarbeidet et dataverktøy for administrasjon 

av alle bilene for hele distriktet under et, kan vi nå rullere bilene 

mellom de forskjellige driftenhetene, og vi optimaliserer i forhold 

til alder og kjørelengde. Og det beste av alt er at vi har 

redusert utgifter til bilvedlikehold fra kr 7 740 000 i 2004 til kr. 

6 610 000 i 2007, sier Nilsen 

KoSTbare leaSingbiler 

Justisminister Knut Storberget har gjentatte ganger argumentert 

for at politiet må avslutte bruken av leasingbiler ut fra at dette 

er for kostbart. Argumentet støttes av Fred Nilsen. 

– Leasingbilavtalene vi har å forholde oss til løper i tre år. Hvis 

du tar en standard VW Passat uniformert bil, så koster den oss 

ca kr 11 000 pr. mnd. Samlet blir det da ca kr 400 000 etter tre 

år. I tillegg kommer årsavgift med moms på toppen. Og når vi 

leverer bilen tilbake, følger det ofte med en stor regning for småskader 

og riper, det er ikke uvanlig at denne regningen er på 20 

– 30 000 kroner eller mer. Hadde vi gått inn og kjøpt den samme 

bilen, hadde vi hatt færre utgifter, og vi hadde sittet igjen med en 

restverdi vi kunne lagt i potten ved kjøp av neste bil, sier Nilsen. 

Han opplyser at politidistriktet i 2004 hadde 43 leasingbiler. 

Nå er de nede i 14, og tallet skal enda lavere. 


Farlige. – Hvis hundene skal inn i 

burene som underleverandørene til 

Volkswagen leverer, er jeg redd for 

at hundene kan bli skadet, sier Jørn 

Skilleås. 


Passaten fungerer 

ikke for hundefolket 

Etter at den nye bilavtalen 

ble innført, er det spesielt en 

gruppe i politiet som ikke har 

vært fornøyd. 

Hundefolket er mildt sagt ikke imponert 

over Volkswagen Passat. 

– Dessverre klarer de ikke å levere en 

bil etter vårt behov. Spesielt merkbart 

blir det hvis det skal være to hunder i bur 

bak i bilen. Burinnredningen som leveres 

til Passaten er rett og slett for dårlig og 

like brukervennlig. Det er ikke tilfredsstillende. 

Meg bekjent er det bare Volvo 

som kan levere fabrikk-konstruerte burløsninger, 

sier hovedverneombud og hundemann 

i Asker og Bærum politidistrikt, 

Jørn Skilleås. 

Skilleås mener hundeførere ikke kan 

kjøre rundt i «hva som helst», og han 

frykter for sikkerheten til hundene. 

– Hvis hundene skal inn i burene 

som underleverandørene til Volkswagen 

leverer, er jeg redd for at hundene kan bli 

skadet, sier Skilleås. 

Han mener Politiets data og materielltjeneste 

(PDMT), ikke har gjort en god 

nok jobb i kravspesifikasjonen til bilavtalen. 

Ifølge Skilleås er det ikke tatt høyde 

for spesialbiler for hundetjenesten. 

– PDMT har ikke hørt på oss og tatt 

våre krav og innspill til vurdering. Jeg 

mener de har opptrådt arrogant, sier 

Skilleås. 

Tross alt arbeidsplassen 

vår 

UPsjef Odd Reidar Humlegård 

mener flere politidistrikter bør 

se på hvordan de disponerer 

budsjetter til innkjøp av biler. 

– For vår del var det helt klar en fordel 

å flytte penger fra vedlikeholdsbudsjettet 

til investeringsbudsjettet. En bil som 

står for mye på verksted, blir fort en 

stor kostnad. Vi byttet girkasse på en bil 

som hadde gått 270.000 kilometer og 

betalte 60.000 kroner for reparasjonen. 

Like etterpå måtte bilen skiftes ut. Det 

sier seg selv at det ikke var en spesielt 

god investering, sier UP-sjef Odd Reidar 

Hummelgård. 

Hummelgård presiserer at de som 

arbeider i utrykningspolitiet bruker bilen 

som et kontor og må derfor ha biler 

deretter. 

– Bilen er tross alt arbeidsplassen vår. 

Vi har ikke råd til å ha dårlige biler hvis 

vi skal få flinke folk til å jobbe for oss. 

HMS-perspektivet er også selvsagt et 

viktig element i denne prosessen, understreker 

UP-sjefen.

Mener det 

må innføres 

avgiftsfritak 

Lokallagsleder Audun Buseth 

(bildet) i Asker og Bærum mener 

det finnes en enkel måte å 

løse avgiftsproblematikken på 

innkjøp av politibiler på. 

– Selvsagt bør politiet få avgiftsfritak 

på lik linje med ambulanse og begravelseskjøretøy 

som er omhandlet i forskrift 

om engangsavgift på motorvogner §§ 

4-1 og 4-2. I praksis innebærer dette at 

våre kjøretøy kan kjøpes uten avgifter og 

selges etter tre år - uten at det påløper 

avgifter, sier lokallagsleder i Asker og 

Bærum, Audun Buseth. 

Han tror forslaget tidligere har strandet 

på grunn av økonomi. 

– Det finnes mange gode grunner for 

at besparelsen knyttet til avgiftsfritak 

burde styrke politibudsjettet. Uavhengig 

av det er de viktigste fordelene knyttet 

direkte til drift, sikkerhet og funksjonalitet, 

mener Buseth. 

Han mener en ny avtale 

• Vil sikre jevnlig utskifting av kjøretøy 

• Reduserte drifts og vedlikeholdsutgifter 

(serviceavtale) 

• Bidra til å fjerne leasingavtalene 

• Bedre sikkerhetsnivå 

• HMS - Risiko forbundet med 

ferdsel i trafikken – øker ved 

utrykningskjøring 

• Arbeidsplassen for svært mange – 

over lang tid 

Avgiftsberegningen påvirker hva man 

kan kjøpe: 

• Egenvekt 

• Ytelse (HK) 

Anstendig sikkerhetsnivå. Audun 

Buseth mener det er ikke for mye 

forlangt å kreve et anstendig sikkerhetsnivå 

og funksjonalitet. 

• Co2 utslipp 

• Registreringsdato 

Et eksempel på dette er at prisforskjellen 

på de to alternative Passater med 4x4 er 

ca. kr 320 000 med avgifter og ca. kr. 

55 000,- uten avgifter. Med et avgiftsfritak 

kan politiet i større grad velge biler ut 

fra et definert bruksbehov. 

– Det er ikke for mye forlangt å kreve et 

anstendig sikkerhetsnivå og funksjonalitet. 

Bilen er arbeidsplassen for mange i 

politiet, og en av politiets viktige oppgaver 

er å jobbe for trafikksikkerhet. Da 

bør vi ha en bilpark som er sikker – og 

gir riktig signaleffekt, mener Buseth, og 

legger til: 

– Dette er et tiltak som kan iverksettes 

med en gang (2009) og handler bare om 

å gi politiet bedre arbeidsvilkår og nødvendig 

verktøy til å utføre jobben. Det 

handler ikke om penger – men i tilfelle 

om unødvendig byråkrati. 

Eksistert siden 1955 

– Engangsavgiften har som hovedformål 

å skaffe staten inntekter. Avgiften 

er også søkt utformet for å ivareta 

miljø- og sikkerhet, og fordelingspolitiske 

hensyn. Satsstrukturen i avgiften 

og de ulike fritakene må ses på denne 

bakgrunn. I engangsavgiftssystemet 

er næringskjøretøy skjermet. Blant 

annet ved at tunge lastebiler er fritatt 

for avgift, mens varebiler, kombinerte 

biler og drosjer betaler avgift med 

redusert sats, skriver statssekretær 

Geir Axelsen i Finansdepartementet i 

et svar til Politiforum. 

I e-posten Finansdepartementet 

kommer det også blant annet frem 

følgende: 

Fritaket for ambulanser har eksistert 

siden engangsavgiften ble innført 

i 1955. I budsjettdokumentene fra den 

gangen fremgår ingen begrunnelse for 

fritaket. Det ser imidlertid ut som om 

fritaket er en videreføring av tilsvarende 

fritak i de øvrige bilavgiftene 

som gjaldt på den gangen. 

Midler til anskaffelse av kjøretøy 

inkludert i den ordinære bevilgningen 

til politidistriktene, og politidistriktene 

må derfor vurdere anskaffelse 

av nye biler i forhold til samlet 

ressursbruk. 

Spørsmålet om avgiftplikt og fritak 

for offentlige virksomheter, herunder 

politiet, må ses i vid sammenheng. 

Statlige budsjetter og regnskap bygger 

på bruttoprinsippet. Dette innebærer 

for det første at utgifter og inntekter 

skal føres hver for seg. Videre skal 

alle utgiftsposter gjenspeile de reelle 

kostnader, det vil si inklusive avgifter. 

Dette prinsippet legges til grunn 

ved de årlige budsjettbehandlinger 

og avgiftene er således medregnet 

når budsjettet vedtas. På denne bakgrunn 

er det verken konsekvent eller 

hensiktsmessig at staten opererer 

med spesielle avgiftsfritak for egne 

innkjøp. Dette betyr også at dersom 

politiet skal fritas for engangsavgift, 

må dette ses i sammenheng med den 

ordinære bevilgningen. 

– Selv med endringene 

Finansdepartementet krever - et 0 

oppgjør - så gir dette viktig gevinst i 

forhold til drift og vedlikeholdskostnader, 

sikkerhetsnivå (nyere bilpark), 

bedre logistikk, utskiftingstakt på bilparken 

og fjerning av leasingavtalene, 

svarer Audun Buseth. 


halsgrep 

Livsfarlig 

HALSGREP 

– Jeg må si at jeg ble ganske rystet når 

jeg ble klar over hvor kort tid det tar fra 

grepet er festet til det svartner, sier lokallagsleder 

i Politiets Fellesforbund Tommy 

Flåten i Vest-Finnmark politidistrikt, og 

legger til: 

– Dette var en alvorlig vekker for alle 

de operative i distriktet som var med på 

opplæringen. John Arild Svendsen lærte 

oss hvordan vi skulle klare å frigjøre oss 

fra et halsgrep og han hadde flere ulike 

teknikker for å komme seg løs. 

Viktig trening 

Politiet skal som kjent ikke benytte seg 

av slike grep. Likevel kan aldri politiet 

forsikre seg om at kriminelle vil ta i bruk 

det livsfarlige halsgrepet. 

Og nettopp derfor har John Arild 

Svendsen blitt leid inn som instruktør av 

politiet i Vest-Finnmark for å lære politiet 

hvordan de skal klare å frigjøre seg 

fra slike situasjoner. 

Svendsen har selv blitt utsatt for halsgrep, 

og etter 26 år som treningsinstruktør 

vet han nøyaktig hvordan man skal 

opptre for å komme fra et halsgrep med 

livet i behold. 

– Hvis man blir utsatt for et halsgrep, 

har man utrolig dårlig tid på å komme 

seg løs. To-tre sekunder er alt som skal til 

for at det svartner og man havner i koma. 

Etter å ha gjennomført treninger med 

politiet, er tilbakemeldingene at dette var 


de ikke klar over. Mange tror at når en 

person som blir utsatt for halsgrep begynner 

å sprelle, er det fordi han eller hun 

prøver å komme seg løs. Virkeligheten 

er en helt annen. Sprellingen betyr at 

vedkommende holder på å miste bevisstheten, 

blir desperat og er i sjokk. I slike 

situasjoner er det viktig å løsne grepet og 

ikke stramme til enda mer slik de fleste 

gjør, sier Svendsen. 

– Hva skal man gjøre hvis en person 

som har blitt tatt halsgrep på havner i 

koma? 

– Det må umiddelbart settes i gang 

hjerte-lunge redning. Det er faktisk det 

beste å gjøre, men er ingen garanti for at 

det vil ende bra, svarer Svendsen. 

Står Sterkere 

Tommy Flåten har selv jobbet i politiet 

siden 1981 og ser på seg selv om en rutinert 

politimann. Men verken han eller de 

andre operative i distriktet var klar over 

konsekvensene av halsgrepet. 

– Jeg hadde aldri trodd halsgrepet 

var så farlig som det er. For å si det på 

min dialekt, så går det «jævelsk fort» fra 

grepet er festet til det kan være over, sier 

Flåten. 

– Hva synes du om opplegget til John 

Arild Svendsen? 

– Veldig bra og ikke minst preventivt 

for oss som jobber i politiet. Tror dette vil 

gjøre politiet mer bevisste i valg av måter 

trippel verdensmester i tae kwon 

do, John Arild Svendsen, lærer 

opp politiet i Vest-Finnmark hvor 

farlig konsekvensene av et halsgrep 

kan være. Mellom to og tre 

sekunder er nok til å en person til 

å besvime. Politifolk er sjokkert 

over resultatet. 

Av | Thomas Berg 

trener på 

løsrivning. John 

arild svendsen 

setter halsgrep 

på Kim Flakstad. 

Oppgaven er å 

komme seg løs. 

Foto | asgeir aule 

å forsvare seg på i situasjoner hvor det 

oppstår basketak, sier Flåten. 

– Kan dette være noe for andre politidistrikter 

i Norge? 

– Absolutt. Når vi ser hvor farlig det er 

og hvilke konsekvenser det kan få, mener 

jeg alle i politi-Norge bør gå på kurs slik 

at de vet hvordan de skal komme seg fri 

fra et halsgrep. Konsekvensene av å ikke 

komme seg løs, kan selvsagt bli fatale, 

konkluderer Tommy Flåten. 

LoV i nødVerge 

Politiet skal ikke benytte halsgrep i pågripelsessituasjoner. 

Dette blir det derfor 

ikke undervist i ved Politihøgskolen. 

Men ifølge høgskolelektor Anders Lohne 

Lie, som underviser i arrestasjonsteknikk 

ved Politihøgskolen, er det kun der situasjonen 

kan defineres som nødverge at det 

er tillatt å bruke halsgrep. Dette er i tråd 

med politidirektoratets rundskriv. 

– For å si det på enkel måte, så er det 

ulovlig som en pågripelsesteknikk, men 

kan være lovlig i nødverge. Når det er 

sagt så trener også vi på teknikker der vi 

skal frigjøre oss fra ulike halsgrep. Disse 

frigjøringsteknikkene er beskrevet i den 

nye læreboka i arrestasjonsteknikk fra 

2007, sier Anders Lohne Lie.

Ved å være tillitsvalgt får du anledning 

til å søke på kurs med svært variert 

faglig innhold. 

Klikk deg inn på www.pf.no 

og se hele tilbudet. 

Det lønner seg å være 

tillitsvalgt i PF! 

Kurseksempler: 

- Basiskompetanse, tillitsvalgtsrolle, 

organisasjonslære, m.m. 

- Opplæring lønn og tariff 

- Unios likestillingskonferanse 

- Kommunikasjon, alliansebygging 

og politiske prosesser 

- Fagsamlinger for sivilt ansatte og 

ledere i etaten.

egrenset politimyndighet 

Finsikter sivile 

GRENSEKONTROLLØRER 

I går var det offisiell åpning av den nye 

internasjonale flyplassen på Rygge. Men 

de sivile grensekontrollørene er ikke på 

plass ennå. 

– Vi skal ansette to sivile grensekontrollører 

på Rygge. 49 søkere har meldt 

sin interesse, så jeg føler meg veldig trygg 

på at vi får inn dyktige folk, sier lensmann 

John Kasper Hermansen. 

Det har lenge versert en debatt i Østfold 

politidistrikt hvor temaet nettopp har 

vært sivile eller ikke sivile grensekontrollører 

ved flyplassen på Rygge. 

– For meg spiller det ingen rolle om det 

er sivile eller politiutdannede som jobber 

som grensekontrollører. Jeg må vite at 

jobben blir skikkelig gjort og at det er 

kvalitet på de menneskene som jobber 

her, sier Hermansen. 

Flere Fordeler 

Både John Kasper Hermansen, leder for 

sivilutvalget i Politiets Fellesforbund, Gry 

Mossikhuset og politimester i Østfold, 

Otto Stærk, er enige om at det er flere 

fordeler med å ha sivile grensekontrollører 

ved en flyplass. 

– Det er mangel på politifolk. Ved å 

ha sivile grensekontrollører kan vi la 

politifolkene ha større fokus på politiarbeid. 

I tillegg må vi ikke glemme at de 

sivile grensekontrollørene har begrenset 

politimyndighet som er et viktig verk- 


tøy for sivile grensekontrollører, sier 

Hermansen. 

Gry Mossikhuset sier det slik: 

– Jeg er sikker på at det blir et bedre 

arbeidsmiljø med å la sivile og operative 

politifolk arbeide og samhandle om oppgavene. 

Vi har en god blanding av ulik 

kompetanse som er viktig for å utføre en 

god jobb, sier Gry Mossikhuset, og legger 

til: 

– Vedtaket om å ansette sivile grensekontrollører 

gir gode muligheter for 

skape en helhetlig arbeidskultur som 

involverer alle stillingsgrupper. 

Solid utdanning 

I den allerede pågående ansettelsesprosessen 

av sivile grensekontrollører blir 

blant annet språk en viktig faktor. Derfor 

vil det bli lagt stor vekt på følgende 

kriterier. 

• Språkdyktig 

• Gjerne utdanning innenfor 

• 

kulturforståelse 

Utdanning/kurs 

utlendingskontroll 

innenfor 

• Utdannelse innen kriminologi eller 

sosiologi 

– I tillegg er det selvsagt viktig å ha et 

overvåket blikk, sier Hermansen. 

Ifølge Hermansen er det ansatt 

seks politiutdannede ved flyplassen 

som er gitt ytterligere utdannelse (11 

lensmann John Kasper Hermansen i rygge 

er positiv til at Østfold politidistrikt har 

valgt å ansette sivile grensekontrollører ved 

rygge lufthavn. og nå får den nye flyplassen 

ekstra millioner til drift. 

Tekst og foto | Thomas Berg 

ukers kurs) i grensekontrolloppgaver. 

Grensekontrollør er en egen sivil stilling. 

– De seks er ansatt som politibetjenter 

og politioverbetjenter, og har også rene 

politioppgaver på lufthavna, sier 

Hermansen. 

På Gardermoen er praksisen nå at de 

nyansatte først får være i en fadderordning 

med en annen grensekontrollør for å 

se hvordan de jobber. Etter noen uker er 

det et to ukers kurs, igjen etterfulgt av en 

ny fadderordning. Nå har Østfold opprettet 

en egen utdanning som går over 11 

uker. Så langt har tilbakemeldingene vært 

gode fra de som har deltatt. Hensikten er 

også at de sivile grensekontrollørene får 

ta del i opplæringen når de er ansatt, litt 

avhengig av hva slags kompetanse de 

som blir ansatt har med seg. 

Inger Lise Ålesve Storvold har sammen 

med Svend Roger Gundersen vært 

ansvarlig for den nye utdannelsen. 

– Vi har fått stor hjelp av ansatte ved 

Gardermoen og Torp og spisset utdannelsen 

i mot lufthavn. Da ledergruppa 

og politimesteren i Østfold sa ja til rammeplanen, 

startet vi å lage en timeplan. 

Av de 11 ukene undervisningen pågår, 

er fire av de på lufthavn for å få testet 

ut mannskapenes teoretisk kunnskap 

i praksis. Undervisningen er delt opp i 

moduler, sier Inger Lise Ålesve Storvold 

og Svend Roger Gundersen.

11 ukers utdanning. Førstebetjent Inger Lise Ålesve Storvold 

og kontorsjef Svend Roger Gundersen har vært ansvarlig for 

utdanningen for grensekontrollørene ved Rygge. 

Klare for oppgaven 

Politimester Otto Stærk tror det må ansettes enda 

flere sivile grensekontrollører ved Rygge om kort 

tid. 

I mars i fjor skrev Politiforum om situasjonen rundt ansettelsen 

av sivile grensekontrollører i Østfold. Den gang reagerte Gry 

Mossikhuset på at det kun var politifaglig bakgrunn som ble 

etterspurt når Østfold politidistrikt lyste ut ledige stillinger ved 

den nye flyplassen på Rygge. 

– Med dagens store problemer med å rekruttere politifolk, 

er vi nødt til å benytte sivil kompetanse der det er mulig, sa 

Mossikhuset den gang. 

Otto Stærk tilbakeviser at det har vært motstand i ledergruppa 

i distriktet med tanke på ansettelsene rundt sivile 

grensekontrollører. 

– Det har aldri vært snakk om vi har vært imot sivile grensekontrollører. 

Grunnen til at dette har dratt ut så lenge i tid, er at 

vi har hatt en intern prosess hvor vi har vurdert frem og tilbake. 

Det har gått mye tid til å bli enige med seg selv. Det har vært mye 

usikkerhet rundt avganger og antall flyinger til og fra flyplassen. 

Fra å være i en situasjon med usikkerhet har vi fått orden, sier 

Otto Stærk. 

Begrenset politimyndighet 

Den sentrale bestemmelse om begrenset politimyndighet 

finnes i politiloven § 20, tredje ledd. Den gir hjemmel for å 

tildele personer utenfor politiet begrenset politimyndighet. 

• Begrenset politimyndighet kan gis til tilsatte i politiet 

for å utføre bestemte oppdrag. Dette gjelder for 

arrestforvarere, passkontrollører, grensekontrollører 

og administrativt personale. 

• En person som blir tildelt begrenset politimyndighet 

får samme myndighet som en polititjenestemann 

innen sitt saklige og geografiske område. 

• Begrenset politimyndighet skal gjelde for et begrenset 

tidsrom, et begrenset geografisk område og omfatte 

nærmere bestemte saksområder eller funksjoner. 

• Begrenset politimyndighet kan også gis til Kystvakten, 

til oppsynsmenn i statsalmenninger, til de som driver 

lakseoppsyn og oppsyn ved de store saltvannsfiskeriene, 

til oppsynspersonell i det statlige naturoppsyn. 

• Personell som tildeles begrenset politimyndighet skal 

utstyres med tjenestebevis. 

• Den som tildeles begrenset politimyndighet har taushetsplikt 

og skal underskrive en taushetserklæring. 

Rapportering til oppdragsgiver om straffbare forhold 

med personopplysninger er å anse som brudd på 

taushetsplikten 

• Personell med begrenset politimyndighet må ikke 

drive kontroll under utøvelse av private oppdrag eller i 

fritiden, eksempelvis når han selv er på jakt. Han bør i 

slike tilfeller kun gripe inn ved alvorlige overtredelser. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


obiorasaken 

En vond lærdom 

Belastning. Jobben som politimann 

ble en enorm belastning for de 

involverte politifolkene. også for 

familien 

22 POLITIFORUM F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 8

– At riksadvokaten ikke la skylden på oss for at 

Obiora døde, var en enorm lettelse, sier politimennene 

som var involvert i pågripelsen. 

De har vært igjennom 18 måneder med vonde tanker og en 

massiv medieoppmerksomhet. Og de har lært noe du aldri lærer 

på Politihøgskolen. 

Den 7. september 2006 innløp det til politiet en tilsynelatende 

rutinemessig anmodning om å fjerne en uønsket person fra NAV 

kontoret på Østbyen servicesenter i Trondheim. Hundepatruljen 

var som vanlig lett å spørre, de tok oppdraget som hørtes ut som 

et helt rutinemessig oppdrag for operative politifolk. 

Dra nytte av 

Det som senere skjedde er omfattende dekket av både media og 

Spesialenhetens egen etterforskning. Eugene Obiora døde, og de 

involverte politifolkene ble utsatt for en voldsom oppmerksomhet 

fra media. Media og enkelte miljøer tok helt av og advokat 

Abid Q. Raja og Akhenaton De Leon i OMOD mente at riksadvokatens 

beslutning om «å henlegge saken som intet straffbart 

er funnet bevist» var selve beviset på at politifolk kan ta liv uten 

at det får konsekvenser. 

Tre av de fire politifolkene som var omfattet av Spesialenhetens 

etterforskning sitter foran meg i et møterom politihuset i 

Trondheim. Sindige karer med et rolig blikk. Et rolig blikk som 

har fått trening i å lynkvikt vurdere situasjoner, og i et brøkdel 

av et sekund ta avgjørelser under stort press og kaos. Avgjørelser 

som bokstavelig talt handler om liv og død. 

De ønsker ikke å få bilde av seg selv i Politiforum. Det har 

vært så mye fokus på deres egen person. Nå ønsker de å få 

avstand til det som har vært en lang vond opplevelse. Både de 

og familien fortjener det. Men grunnen til at de lar seg intervjue 

i Politiforum er at de mener de har gjort erfaringer andre 

politifolk kan dra nytte av til senere anledninger. Som de sier. 

Det er ikke spørsmål om hvis, men om når politiansatte igjen 

kommer opp i situasjoner som blir personlig vanskelig, og som 

inkluderer et enormt mediekjør. 

personlig belastning 

– Selve beskyldingen om å ha forårsaket en annens persons død 

har vært meget belastende. Derfor var det godt da riksadvokaten 

før jul offentliggjorde den påtalemessige beslutningen som 

syneligjorde at politifolkene ikke kunne tiltales for at Obiora 

døde, sier mennene. 

– Vi har vært godt ivaretatt internt i politidistriktet av våre 

nærmeste sjefer og kolleger. Men vi har savnet politimes- 

Av | Ole Martin Mortvedt 

teren i media i forhold til å få frem de fakta som forelå, sier 

trekløveret. 

De viser til hvordan politimester Gjengedal i Oslo gikk ut i 

etterkant av volden mot Ali i Sofienbergparken. Hele mediekjøret 

mot politiet og de involverte politifolkene stilnet så snart 

Gjengedal gikk ut med politiets versjon. 

– Det skulle i større grad vært gjort i denne saken også. Det 

klare rådet fra vår advokat var at vi ikke offentlig skulle kommentere 

saken i media så lenge saken var under etterforskning av 

Spesialenheten for politisaker. Begrunnelsen var at vi i ettertid 

ikke skulle bli beskyldt for å forsøke å påvirke vitner. Det synes 

vi var et godt råd, selv om vi ikke har hatt noe å skjule, og vært 

opptatt av åpenhet om fakta i saken. Men så snart Spesialenheten 

var ferdig med sin etterforskning, lot vi oss intervjue av media. 

Det føltes faktisk godt å komme ved våre fakta. Nesten med 

en gang vi gjorde denne avtalen, merket vi en endring i medias 

forhold til oss. Den helt ensidige kritikken ble straks mildere i 

formen, og etter at vi gikk ut med vår beskrivelse i saken, dreide 

mediabildet radikalt til å bli mer objektiv i sin fremstilling av 

saken, sier politifolkene. 

«Usynlig» politiDirektør 

De er opptatt av at politiet i slike saker selv ikke er et etterforskerorgan, 

det er det Spesialenheten som håndterer. Derfor 

burde politiet som en av partene kunne gå ut med sin versjon 

– det ville gitt mye mer balanse på et tidligere tidspunkt i saken. 

Og politiet burde gått ut med mer detaljert begrunnelse for foranledningen 

til det som skjedde. Da hadde opinionen fått et helt 

annet inntrykk av hendelsen. 

Og de er klare på en ting. Det var politiet som var på åstedet. 

Da burde det være politiet – i utgangspunktet representert av 

politimesteren som stod frem og frontet media og samfunnet. 

I stedet ble det en veldig fokusering på enkeltpersonene som 

hadde vært på stedet. 

Når jeg så til de grader blir kjørt frem i media av advokater 

og musikkartister hadde jeg forventet mer støtte fra egen politimester. 

Hadde bare alle de gode ordene jeg hørte internt blitt 

sagt utad, hadde dette vært mye lettere å leve med, sien en av 

de tre. 

Alle tre påpeker at «Obiorasaken» etter hvert fikk så stor nasjonal 

oppmerksomhet, at det hadde vært helt naturlig at politidi- 


obiorasaken 

rektøren engasjerte seg i å få frem politiets versjon på et tidlig 

tidspunkt. For på den måten å få korrigert det ensidige bildet 

som media kom opp med. 

– Men hun var aldri synlig med noen støtte eller fakta, sier 

de lakonisk. 

– Lærdommen er at media uansett skriver om saken. Hvis 

kildene kun er på den ene siden av en sak, må det naturlig nok 

bli en ensidig fremstilling. Det tjener ikke politiet til gode, og 

det blir til en unødvendig belastning for de involverte politifolkene 

og deres familier. Vi er ikke betalt for å ta denne ensidige 

negative belastningen, er de tre enige om. 

Ikke suspensjon, men skjermIng 

Ingen av de involverte polititjenstemennene ble suspendert fra 

polititjenesten. Alle fikk fortsette som før i jobben. Men alle 

fikk tilbud om å gå inn i annen skjermet tjeneste. Av forskjellige 

grunner er det bare en av de fire tjenestemennene som i dag er 

ute i ordinær operativ tjeneste. De gir honnør til politimester 

Per Marum for at han holdt ryggen rak, og ikke etterkom krav 

fra særgrupperinger om å gå til suspensjon. 

– Fordi en suspensjon indikerer at det er sannsynlig at noe 

straffbart og kritikkverdig har skjedd. Vår erfaring er at en 

frivillig omplassering til annen tjeneste helt rutinemessig bør 

tilbys når det skjer episoder som er av en slik alvorlig karakter. 

Da blir det forventet, og det ligger ikke noe ekstraordinært i 

en midlertidig forflytting til annen tjeneste. Og det ligger ingen 


innrømmelse av at noe galt har skjedd. Alle politidistrikt bør på 

forhånd utarbeide en policy som er velkjent når noe slik skjer, 

er trekløverets klare råd. 

For en suspensjon nærmest isolerer mennesker bort fra den 

daglige kontakten som er så viktig når ting er vanskelige. Alle 

tre berømmer det interne arbeidsmiljøet. 

– Ja, det var faktisk slik at når jeg hadde hatt langfri, var det 

godt å komme tilbake på jobb, møte kolleger som kjente saken 

og få oppmuntrende kommentarer, er omkvedet. 

Alle tre skryter av hvordan deres egen divisjonsleder 

Morten Sandstad og også politistasjonssjef Ove Sem personlig 

har engasjert seg, og hvordan de har blitt invitert hjem på 

privatbesøk, hvordan hele familien har blitt ivaretatt i forhold 

til informasjon og støtte. 

FamIlIen 

– Jeg har lært fra tidligere saker at det er helt nødvendig at 

ektefelle får detaljert informasjon rett og slett for at hun skal 

forstå hva som har skjedd. Hvis medias ensidige fremstilling 

blir lest nok ganger, kan nok de fleste begynne å tvile. I tillegg så 

vi at det var godt at våre ektefeller fikk snakke uforstyrret seg 

i mellom. De hadde tross alt et skjebnefellesskap, som sammen 

ga styrke. 

Politiforum får høre eksempler på spørsmål rettet til en av 

ektefellene fra en kollega der hun jobbet: «du han (navn), er 

han egentlig rasist??». Og de ble også utsatt for gjentatte opp-

ingninger av journalister som ville snakke med ektefellen. Ikke 

alle tok inn over seg at ektefellen faktisk var borte på jobb, 

men ringte kontinuerlig på hjemmetelefonen, til stor sjenanse 

for ektefellen som hele tiden ble forstyrret. 

Også for de involverte politifolkenes del var det en fordel å 

være flere som var involvert. 

– Fellesskapet vi har hatt, har gjort det lettere å takle all den 

negative oppmerksomheten. Det hadde vært langt tyngre å være 

alene om dette, sier de til Politiforum. Flere av politifolkene har 

barn i lesekyndig alder. 

– Vårt råd er å informer barna så tidlig som mulig om det 

meste – tilpasset deres alder. De leser selv, og de hører fremstillinger 

i sitt eget miljø. Da er det viktig at de har hørt fra familien 

hvordan ting henger sammen. Da 

blir ungene også bedre rustet til å møte 

virkeligheten og hardkjøret som blir, er 

lærdommen fra de tre. 

– For min del har saken gjort at jeg 

nok går med hevet beredskap når jeg er 

ute på handletur med ungene der det er 

mye folk. Hele tiden holder jeg et våkent 

blikk med folk rundt meg, sier den erfarne 

politimannen. 

Hårreisende advokatetikk 

Advarselen er sterk og klar fra de tre 

foran meg. De opplevde at advokat Raja 

ba om innsyn i tidligere saker der de var 

anmeldt i tjenesten. Når Raja fikk dette 

fra Spesialenheten, tok det ikke lang tid 

før VG hadde tilgang til de samme sakene. 

Og like kort tid tok det for journalistene 

å kontakte de fornærmede i de tidligere 

sakene for å få frem en helt ensidig kritikk 

mot de fire. Og ikke lang tid etter at Raja 

fikk oversendt lydopptaket fra avhørene 

av politifolkene, ble lydfilen spilt på radio. Og bildene som ble 

tatt på rekonstruksjonen ble også offentliggjort. 

– Heldigvis nektet vi å stille opp til videoavhør. Hadde vi 

gjort det, er jeg sikker på at vi hadde fått avhøret avspilt på TV, 

sier en av politifolkene fortørnet. 

Konsekvensen må være at politiet etter hvert dekker seg til 

under rekonstruksjoner slik det ble gjort etter ranet på Jessheim. 

Da oppgav politifolkene kun tjenestenummer i avhør, og de var 

anonymisert under rekonstruksjonen for å verne om identiteten. 

For vår tjenestehandling er det politiet som må fronte. Vi 

mener at det ikke er vår identitet som skal være i fokus så lenge 

saken er under etterforskning, og det ikke er bevist at vi har 

gjort noe galt. 

ikke rasisme 

Beskyldningene om rasisme har vært vonde for politifolkene, og 

ikke minst deres familier. De har opplevd en dreining i saken fra 

å ha et saksorientert innhold til å dreie seg om rasisme. 

– Det føles utrolig urettferdig når vi selv vet hva vi står for. 

Vi har blitt tillagt egenskaper vi ikke har. Vi frykter at de som 

roper høyest ut om rasisme er med på å skape større avstand. 

Faktisk har vi blitt tiltalt av representanter fra minoritetene med 

oppmuntrende ord. Overfor oss har de sett seg lei av påstandene 

om rasisme. Deres budskap var at minoriteter som ikke følger 

norsk lov ødelegger for de som seriøst er opptatt av å integreres 

i det norske samfunnet, sier en av politifolkene til Politiforum. 

– Glad jeG er PF-medlem 

– Jeg er fryktelig glad jeg medlem av Politiets Fellesforbund. 

Uten PF hadde jeg vært sjanseløs. PF har vært helt uunnværlig, 

sier karene rundt bordet. 

De gir enslydende honnør til lokallagsleder Bjørn Enge som 

har vært tilgjengelig 24 timer i døgnet. 

– Han har vært vår talsmann og frontet media med det vi 

mener politimesteren burde ha sagt. Han har på våre vegne deltatt 

i TV-debatter og presset på for å komme med vår versjon. 

Og da spørsmålet om advokat raskt meldte seg, var meldingen 

fra Enge klar. PF tar regningen! Det har vært en enorm lettelse 

å slippe å tenke økonomi og advokatregning oppe i dette. Jeg 

er sikker på at advokatregningen er på flere hundrede tusen 

kroner. Og vi har ikke sett en faktura. 

Enge insisterte faktisk på at advokathjelpen 

ikke skulle begrenses på grunn av 

pengemangel. PF-medlemskapet er den 

beste forsikringen politifolk kan ha til de 

spesielle situasjonene som politiansatte 

kan dukke opp i, lyder det fra de tre 

politimennene. 

– er det verdt det? 

– Det er en fare for å bli mer reservert i 

jobben etter dette, og jeg vil nok bruke 

mer tid på å tenke. Og det er ikke sikkert 

jeg er den første som melder meg hvis det 

blir spørsmål om å fjerne mørkhudete fra 

offentlige steder. Det jeg hele tiden vurderer 

er om jeg skal utsette meg selv for å 

komme i samme type situasjon igjen. Men 

som politimann vil vi oppleve situasjoner 

hvor det er utenkelig å trekke seg tilbake. 

Under situasjonen på NAV-kontoret med 

Obiora, ga vi hele tiden han mulighet til 

å selv velge å spasere ut av lokalet. Først 

ved vårt stille nærvær etter at betjeningen hadde bedt han om 

å gå ut. Da det ikke hjalp, ba vi han om å forlate lokalet, og på 

kort tid eskalerte hele situasjonen som endte så tragisk. 

I slike situasjoner er det umulig å trekke seg tilbake. Vi kunne 

selvsagt ha sprunget unna, men hadde vi unnlatt å gripe inn, 

hadde vi hvertfall blitt kritisert eller i verste fall blitt straffet 

for tjenesteforsømmelse. Hadde noen blitt skadet som følge av 

at jeg som politimann løp fra i stedet for å hjelpe til, hadde det 

vært helt uakseptabelt. Helt siden vi begynte på Politiskolen, 

har jobben gått ut på å hjelpe folk i nød. Slik var det også denne 

gangen. De ansatte på NAV-kontoret trengte vår hjelp. Det var 

aldri en tanke på å gå i fra oppdraget selv om det ble vanskelig, 

sier en av de tre stille. 

Det er i hvert fall en som er glad for at jeg ikke ble suspendert 

etter at Obiora døde. 14 dager etterpå kom det på politiradioen 

en forespørsel ut til samtlige om noen hadde anledning til å 

hjelpe til med å lete etter en 76-årig mann som var savnet. Det 

var bare oss to som hadde anledning til å strekke ettermiddagen 

utover arbeidstiden. Etter et lengre søk med hunden fant 

vi den gamle som hadde lagt seg i fosterstilling på bakken ute 

i skogen, helt nedkjølt. Hadde vi i stedet dratt hjem til middag 

og familien, hadde han frosset ihjel. At vi reddet et menneskeliv 

føltes så godt og var en god betaling for alle treningstimene ute 

med hunden. Selv om det ikke førte til noen reaksjon – da var 

det helt stille. 


essurs 

Første året med politiposten i moelv betegnes 

som en suksess. etter at det lokale lensmannskontoret 

ble fjernet i 2005, vokste det frem et 

folkekrav om å få politiet tilbake. 

Justisministerer storberget lyttet. 

Og bladde opp en million til prosjektet. 

Politiposten i Moelv 

- EN SUKSESSHISTORIE 

Men i februar neste år er prosjektet med 

ekstrapenger fra justisministeren over. 

Spørsmålet er nå om noen har mot til å 

legge ned et så populært tiltak. 

– Politiposten har fungert veldig bra. Vi 

har fått politiet tilbake i tettstedet, og vi 

er kjempefornøyd med de to uniformerte 

karene som bemanner politiposten. Hele 

prosjektet har svart til forventningene med 

en sjarmoffensiv fra politimester Tormod 

Bakke og lensmann Terje Krogstad og 

deres betjenter, sier Kjell Pettersen, leder 


Tekst og foto: Ole Martin Mortvedt 

av handelsstandsforeningen i tettstedet 

Moelv. Nå krever han at politinærværet 

i Moelv blir gjort fast. 

Uhemmet skryt 

Politifraværet toppet seg i romjulen 

2006, da gullsmed Lene Jægersborg ville 

anmelde tyveri fra butikken. Beskjeden 

fra det lokale politiet var at de ikke 

kunne ta i mot anmeldelse samme dag, 

langt mindre reise ut til de kjente gjerningsmennene 

og beslaglegge tyvegodset. 

tilstede. 

Politiposten i Moelv 

gir tilstedeværende og 

synlig politi. Det setter 

Grethe Bakaas pris på. Her 

i sam tale med politioverbetjent 

Arne roar Danielsen. 

«Det er ikke lett å drive butikk når 

tyver får forsyne seg uten at det får konsekvenser», 

sa hun i fjor. Saken fikk nasjonal 

nyhetsinteresse. 5000 underskrifter, 

sterkt lokalt engasjement fra innbyggere, 

handelsstand og kommunepolitikere ville 

det annerledes. 

Pettersen skryter uhemmet av de to 

politioverbetjentene som bemanner politiposten 

i lokaler betalt av kommunen. 

– Vi ser at de ved sin tilstedeværelse og 

sitt engasjement oppnår kontakt med folk 

ute i tettstedet. Denne kontakten er uvurderlig. 

De utgjør en trygghet i nærmiljøet 

her som vi setter pris på, sier Pettersen. 

Han advarer mot å glatt overse denne 

trygghetsfølelsen, selv om den basert på 

statistikker er irrasjonell. 

– Følelsen av trygghet er faktisk noe 

politiet skal levere til velferdssamfunnet. 

Justisministeren sørget for å opprette politiposten. 

Nå må han sørge for at dette blir 

gjort permanent, er Pettersens budskap. 

Pendelen svinger tilbake 

Lensmann Terje Krogstad ved Ringsaker 

lensmannskontor er fornøyd når han 

hører hvilken ros hans mannskaper blir 

tildel. Statistikken viser et solid økning i 

antall registerte saker etter at politiposten 

ble etablert. 

I perioden 1. mai 2006 til 31. desember 

samme år ble det registrert 216 straffbare 

forhold i tettstedet Moelv. I samme 

periode året etter var tallet øket med 34

prosent til 291 saker. Hele økningen kan 

for en stor del tilskrives økt politinærvær 

og politiaktivitet. Det ble en dobling av 

trafikksaker, og en tredobling av narotikarelaterte 

saker. Trafikk og narkotikatall 

er gjerne tall som viser politiaktiviteten 

ut fra at anmeldelser på disse områdene 

er noe politiet selv må sørge for gjennom 

egen aktivitet. Tallet på vinningsforbrytelser 

var likt for sammenligningsperioden. 

– Statistikken viser at det er ikke bare 

opprettelse av politiposten alene som 

gjør at folk er fornøyde. Men jeg har 

fått udelt positive tilbakemeldinger på 

lensmannskontorets mer synlig tilstedeværelse. 

Og en av våre ansatte har gått 

i direkte kontakt med en av de verste 

gjengangerne som tidligere nesten daglig 

begikk lovbrudd. Etter mannen kom ut 

fra soning i desember, har han falt utpå 

bare en gang. Den tette oppfølgingen har 

involvert ny arbeidsgiver, ny bolig og 

helsevesen i et samarbeid initiert av vår 

mann, og er så langt en suksess. Nå krysser 

vi fingrende for at dette fortsetter og 

kan utvides til også andre gjengangere i 

distriktet. Samtidig har vi for lensmannskontorets 

del fått frigjort mer ressurser 

ved at vi nå i større grad patruljerer eget 

distrikt, og ikke avgir så mange vaktsett til 

andre steder i politidistriktet. I tillegg har 

vi vridd mer ressurser til patruljekjøring 

og tilstedeværelse. Det har gitt mer synlig 

politiaktivitet, da blir folk fornøyde, sier 

Krogstad. 

TryggheTsfølelsen Tilbake i 

senTrum 

Politioverbetjent Arne Roar Danielsen 

jobbet tidligere ved det nedlagte lensmannskontoret. 

Nå er han tilbake på 

gamle tomter i kommunehuset, bare etasjen 

over der lensmannskontoret tidligere 

holdt hus. Politiposten er samlokalisert 

med det kommunale servicekontoret som 

dermed er bemannet med to politifolk og 

en kommunalt ansatt. 

– For min egen del er ringen sluttet. Og 

jeg trives med å være generalist igjen. 

Her er jeg i gangavstand til sentrum, og 

løper ned til butikkene når handelsstanden 

trenger hjelp til å håndtere naskere 

og andre typer kriminelle. Og her er 

jeg tilgjengelig hver dag for å ta i mot 

anmeldelser og fortrolige samtaler. Jeg 

tror faktisk folk setter pris på å komme 

til et kontor, lukke døra bak seg, og 

deretter kunne snakke fortrolig med en 

politimann om det som opptar de. Jeg 

mener det er langt bedre enn å gjøre den 

samme samtalen gjennom et bilvindu. 

Med politiposten har vi lagt vekt på stor 

tilgjengelighet, da blir vi i større grad satt 

i stand til å gjøre jobben som forventes 

av oss i politiet. Det er faktisk noe av det 

jeg har savnet tidligere – det å kunne gi 

innbyggerne i tettstedet den bistand de 

ønsker. Her kommer jeg i kontakt med 

menneskene i lokalsamfunnet. Det setter 

jeg selv pris på ved at jeg da får en svært 

variert arbeidsdag. Vi to som er her fordeler 

arbeidsoppgavene slik at jeg holder 

fortet her på kontoret og tar oppdukkende 

oppdrag, mens kollega Ivar Solum 

er dyktig på å holde den utadrettede 

kontakten med samarbeidspartnere som 

handelsstanden, folk i sentrum, skoler og 

kommunen, sier Danielsen. 

Politiposten fungerer slik at det er førstelinjes 

tjeneste ut mot publikum, mens 

mer ressurskrevende oppgaver overlates 

til lensmannskontorets egen etterforskningsavdeling. 

I tillegg har Danielsen 

administrativt ansvar for lensmannskontorets 

tjenestelister for 31 ansatte, 

forkynnelser og våpensøknader. 

Kripos inviterer med støtte fra 

vil ha poliTiposT også andre sTeder 

– Prosjektet med politiposten har fungert 

så bra at jeg kommer til å jobbe for å gjøre 

dette som en fast ordning. Engasjementet 

til de to politifolkene vi har der har gjort 

dette til en god løsning. Denne satsingen 

viser at det viktigste er polititilgjengeligheten 

på et tilpasset nivå, og at vi bruker 

ressursene på en hensiktsmessig måte. Nå 

vil jeg undersøke om dette er en modell 

vi kan bruke også andre steder i politidistriktet. 

Samarbeidet med kommunens 

servicekontor har fungert meget bra, og 

politiposten er et godt supplement til 

den tyngre polititjenesten vi har i bakhånd, 

sier politimester Tormod Bakke i 

Hedmark politidistrikt. Han mener det 

ville være en nedtur for alle involverte 

helt opp til statsrådsnivå hvis det ikke er 

mulig å finansiere politiposten. 

– Jeg forutsetter at det tas hensyn til 

dette vellykkede prosjektet når budsjettene 

i fremtiden legges, sier Bakke. 

Taktikk i avhør av 

mistenkte personer 

Politidirektoratet til seminar 7.–9. april 2008 

Invitasjon med mulighet for påmelding er sendt til 

politidistriktene 

FEBRUAR 02|2008 POLITIFORUM 27 

Annonse_avhør.indd 1 01.02.08 13:01:48

www.ludensreklame.no 

Foto: Sveinung Bråthen 

Verdi: 

Årslønn på kr 310.000,- 

etter 3 års utdannelse ved 

Politihøgskolen og 10 års 

ansiennitet i politiet. 

Alt dette får du for 310.000,- 

Ville du takket ja til denne jobben for samme lønn? Vi tipper at svaret er blankt nei. Det er også svaret fra stadig flere politifolk. 

Tålmodigheten hos våre medlemmer er definitivt slutt. Nesten daglig utsetter vi oss for fare. Du kan velge å stikke av. Det kan ikke vi. 

Belastningen ved f.eks. alvorlige trafikkulykker er tunge å leve med. Hva sier man til ei 5 år gammel jente som spør hvor mamma er, 

mens andre holder på med opplivningsforsøk på moren? Vi gjør vårt beste og alt for ofte blokkerer opplevelsene for nattesøvnen. 

Det uverdige lønnsnivået resulterer i at færre vil inn i politiet, og det er stadig flere som vil ut. Det forstår alle. 

Bortsett fra de som bestemmer lønna vår. 

Jens Stoltenberg synes tydeligvis at politifolk ikke er mye verdt. 

Se politifilm på www.politilønn.no 

Spark 

Slag 

Fri uniform 

Hjernerystelse 

Risikofylt arbeid uten økonomisk kompensasjon 

Bedriftsidrettslag 

Trusler mot deg selv og familien 

Spytt i ansiktet 

Gratis legehjelp ved yrkesskade

Rasisme i 

Obiora-saken? 

Jens-Ove Hagen 

Advokat 

Eugene Obiora, fra Nigeria, ble pågrepet 

av politiet i Trondheim 7. september 

2006. Han satte seg voldsomt til motverge, 

og det er et beklagelig faktum at 

han døde i forbindelse med pågripelsen. 

Bistandsadvokat Abid Q. Raja og andre 

har fremsatt påstander om at politiets 

tjenestehandling var rasistisk motivert. 

Jeg har bistått de fire polititjenestemennene 

under etterforskningen av saken og 

vil nedenfor knytte noen kommentarer 

til de, etter min oppfatning, ubegrunnede 

påstandene. 

Den aktuelle dagen hadde Eugene 

Obiora avtale med to saksbehandlere ved 

Østbyen servicekontor. Han hadde allerede 

fått økonomisk støtte til livsopphold 

for den aktuelle måned og var derfor ikke 

berettiget til å motta ytterligere støtte. 

Møtet utviklet seg slik at de ansatte ble 

redde og følte seg truet, hvilket resulterte 

i at politiet ble tilkalt. 

En patrulje med to tjenestemenn 

ankom kontoret mens Obiora fortsatt 

satt i samtale med en saksbehandler. 

Politimennene tok ikke kontakt med 

Obiora, men satte seg ved et bord i publikumsområdet. 

Dette ble gjort i håp om at 

Obiora skulle oppfatte deres ankomst, og 

at han derfor frivillig ville forlate kontoret, 

uten inngripen fra politiet. 

Etter hvert tok imidlertid Obiora selv 

kontakt med politibetjentene og spurte 

om det var han som hadde forårsaket 

deres tilstedeværelse. Overfor politiet ga 

Obiora uttrykk for at han ikke var ferdig 

med sin samtale med saksbehandleren 

og politiet sørget derfor for at vedkommende 

saksbehandler ble tilkalt. Nok en 

gang ble Obiora fortalt at vedtaket sto 

fast, denne gang med politiet til stede. På 

ny ble han informert om retten til å klage, 

samt igjen fortalt at han måtte forlate 

lokalet. Da han ikke ville etterkomme 

denne oppfordringen, besluttet tjenestemennene 

å følge ham ut av kontoret. 

Det var da gått ca. et kvarter fra politiets 

ankomst. Mesteparten av tiden hadde 

gått med til samtale mellom Obiora og 

politiet, til dels sammen med ansatte. 

I sitt henleggelsesvedtak uttaler riksadvokaten 

at bevismaterialet gir «et klart 

inntrykk av at tjenestemennene tok seg 

god tid og forsøkte å håndtere Obiora 

med et minimum av virkemidler, før det 

kom til de håndgripeligheter som fikk 

den tragiske utgangen». 

Én av saksbehandlerne på servicekontoret 

uttrykker seg slik i sin vitneforklaring: 

«Det er kommet frem rasisme i media. 

Hun sier at hvis det på noe tidspunkt 

spilte noen rolle at han var utlending, så 

var det motsatt rasisme. Det ble tatt ekstra 

hensyn til han. For polititjenestemennene 

ville være sikker på at han hadde forstått, 

slik at de ikke ba han gå fra stedet uten at 

han hadde fått lagt frem saken sin». 

Vitnet la videre til at hun opplevde tjenestemennene 

som veldig rolige og at de, 

i likhet med henne, la til grunn at saken 

var løst etter den samtalen som hadde 

funnet sted. 

Det videre hendelsesforløp utviklet 

seg ganske dramatisk. Obiora satt seg 

voldsomt til motverge da politiet forsøkte 

å geleide ham rolig ut av lokalet. 

Hans fysiske motstand er beskrevet som 

kraftfull og effektiv, der han blant annet 

påførte en av tjenestemennene et ribbensbrudd. 

Vitner har beskrevet Obiora som 

rabiat, at han sparket og slo og at han 

«danset rundt» med politifolkene. 

politijuss 

Etter påsetting av håndjern ble han ført 

ut og lagt i mageleie, tidvis fortsatt under 

sterk motstand. En slik plassering er i 

overensstemmelse med hva tjenestemennene 

er opplært til. 

Det er et tragisk og beklagelig faktum at 

Obiora avgikk ved døden som følge av 

konfrontasjonen med politiet. Etter alt 

å dømme var dødsårsaken surstoffmangel. 

Den var forårsaket av Obioras egne 

anstrengelser for å motsette seg politiets 

lovlige pågripelse, kombinert med pusteproblemer 

etter press mot halsen, og ikke 

minst som følge av at han ble plassert i 

mageleie over en viss tid, kombinert med 

utøvelse av makt fra polititjenestemennenes 

side i denne stillingen. 

Det er først i ettertid at man ved 

Politihøgskolen og Politidirektoratet har 

fått kunnskap om farene ved såkalt leiebetinget 

kvelning, og det er nå utarbeidet 

rundskriv som endrer den opplæring og 

praksis som hittil har vært benyttet. 

Mitt ærend med denne artikkelen er å 

sette søkelyset på de mange uoverveide og 

ubegrunnede påstander om rasisme som 

har kommet i saken, og som massemediene 

har gitt store oppslag. Slike påstander 

blir ikke riktige selv om de gjentas ofte. 

Det er grunn til å uttrykke bekymring 

over at påstandene om rasisme i Obiorasaken 

ser ut til å festne seg ukritisk som 

en sannhet i den offentlige debatt. Dette 

er ingen tjent med. Advokat Abid Q. Raja 

bør være seg mer bevisst på sin ordbruk 

om et svært viktig tema. Særlig når han 

kun fremfører slike argumenter i sin 

offentlige omtale, men er konsekvent taus 

om det samme tema i korrespondanse 

mellom partene. Hvis ikke, kan effekten 

på sikt bli ganske negativ. At en person 

tilfeldigvis er mørkhudet, kan ikke hindre 

at politiet griper når det er behov. 


Vi kan tilby: 

• Gode muligheter for 

kompetanseheving med bl.a 

planmessig tjenestegjøring 

• Stipend på inntil 75.000 mot 

binding i 1-2 år på enkelte 

tjenestesteder 

• Flyttegodtgjørelse 

• Statens Virkemiddelordning 

herunder også nedskriving av 

studielån 

• 2 årlige hjemreiser 

• Gode fritidsmuligheter og fri 

benyttelse av våre 16 politi 

hytter 

• Behjelpelig med bolig 

• Garantert barnehageplass i 

alle kommuner 

• Tjenestegjøring/erfaringsutveksling 

på andre tjenestesteder 

i pd 

• Statens pensjonsordning 

gjelder - Norges beste? 

Politidistrik 

Politidistri

ktet tet for deg som ønsker 

Utfordrende arbeidsoppgaver • Allsidig arbeidserfaring • Profesjonelle kollegaer 

Godt arbeidsmiljø • Fremtidsrettede arbeidsmetoder 

Gode resultater 

Vestfinnmark politidistrikt 

Se www.politijobb.no for våre stillinger. 

Vi oppfordrer også 3-års studenter å søke. 

Kontaktinfo: Jan Rudi Pedersen 

tlf 78 42 80 00 

www.a-reklame.no, Hammerfest, Tlf: 918 35 943

Ledig? 

Er du ledig og har lyst på utfordringer i et av Norges 

mest spennende politidistrikter? 

Vi søker 20 engasjerte medarbeidere som er tent på å 

bidra til å videreutvikle politiet i Telemark. 

Det er godt å leve det gode liv i Telemark. Samtidig har 

politiet et bredt spekter av utfordrende oppgaver, i 

spennet fra Hardangervidda til Jomfruland. Vi ønsker å 

sette mennesket i sentrum av hele vår virksomhet, og er 

på jakt etter deg som kan hjelpe oss til å lykkes med det. 

Vi har scooter, bil og båt. Vi har stilling ledig. 

Det er veldig bra om du er kvinne. 

Nysgjerrig? Bittelitt? 

Ta kontakt med personalsjef Gry Sagli Solstad, 

tlf 905 37 168, e-post gry.solstad@politiet.no 

Du finner stillingene på www.politijobb.no

Lyst?

Politisambandsmann i London og Islamabad

Politisambandsmann i London og Islamabad

• 

 

• 

 

• 

 

 

 

 

• 

 

• 

 

• 

 

• 

 

•

Vestfold 

JOBB I VESTFOLD 

Vi er 470 målrettede medarbeidere i landets 5. største 

politidistrikt som ønsker oss nye kollegaer. 

Se våre ledige stillinger på: 

politi.no/vestfold eller nav.no 

Vestfold politidistrikt 

 

 

 

 

 

 

 

 

*Du betaler kun 

kr. 250,- i måneden. 

MELD DEG INN I 

FEBRUAR, 

så får du en bag** 

Medlemmer i Politiets Fellesforbund trener på SATS og utvalgte 

Spenst sentre* for kun kroner 250 pr. måned. 

* Begrenset antall Spenst sentre, oversikten finner du på pf. no. 

** Gjelder kun på SATS sentre. 

Medlemsbevis fra PF, samt gyldig legitimasjon 

må fremvises. 

www.sats.no

Kripos – Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet 

Søker du nye utfordringer? Ved Kripos og Taktisk 

etterforskningsavdeling kan vi tilby flere spennende stillinger 

Taktisk etterforskningsavdeling er en operativ avdeling som bistår 

politidistriktene og etterforsker og i rettefører egne saker innen 

organisert og annen alvorlig kriminalitet. 

2 stillinger som politiinspektør (SKO 0290) (seksjonsleder) hhv 

Etterforskningsseksjonen og Etterretnings- og analyseseksjonen 

1 stilling som seniorrådgiver/rådgiver (SKO 1364/1434) - 

fagansvarlig for strategisk analyse 

Kripos er tillagt flere nye oppgaver innen internettrelaterte overgrep 

mot barn. Avdelingen har derfor flere nye stillinger innen dette 

fagområdet: 

2 stillinger som politioverbetjent (SKO 0287) 

2 stillinger som politioverbetjent/politiførstebetjent (SKO 

0287/0285) 

I tillegg har Kripos økt satsning på fagområdet særskilte internasjonale 

forbrytelser, og avdelingen har derfor flere nye stillinger innen dette 

fagområdet 

2 stillinger som politioverbetjent/politiførstebetjent (SKO 

0287/0285) 

Flere opplysninger om stillingene finner du på www.politi.no under 

Kripos «ledige stillinger». Søknadsfrist 29.02.08. 

Brynsalléen 6, Postboks 8163 Dep, 0034 Oslo, Tlf: 23 20 80 00, www.politi.no/kripos 

Samleannonse.indd 1 06.02.08 12:27:15 

NYE UTFORDRINGER? 

Politiets sikkerhetstjeneste kan 

tilby oppgaver som er unike i 

politisammenheng. 

Stillinger lyses jevnlig ut på 

www.pst.politiet.no 

PST forebygger lovbrudd knyttet 

til terrorvirksomhet, spionasje, 

kontraproliferation og voldelig 

ekstremisme.



Politimann kastet klærne. 

Før: Verdi kr 300.000,- 

Hadde 3 års utdannelse fra Politihøgskolen 

og 7 års ansiennitet i politiet. 

Nå: Verdi kr 480.000,- 

Begynte i et rådgivningsfirma. 

Tjente 180.000,- 

Politifolk er attraktive hos arbeidsgivere. Synd at vi ikke er det hos vår egen. Dette lønnsnivået gjelder alle i politiet, ikke bare de du ser 

i gatebildet. Ofte er det vi som må oppsøke familier og fortelle om dødsfall, og naturlig nok reagerer de både med sinne og fortvilelse. 

Når du skal trøste en liten som forteller at far slår mor er det ikke bare barnet som har tårer i øynene. Vår hverdag er ikke som andres. 

Både de fysiske og psykiske belastningene setter varige spor. 




Se politifilm på www.politilønn.no

fagartikkel 

Avhørskurset K.r.E.A.t.I.v ble 

utviklet ved oslo politidistrikt 

og tatt i bruk i 2002. Siden 

oppstarten har Politihøgskolen 

utdannet 66 avhørsinstruktører, 

og over 1000 etterforskere har 

gjennomført kurset. nå er ny 

kunnskap tilgjengelig. 

Avhør og metodeutvikling 

– erfaringer fra engelsk avhørskurs 

monica rygh, 

taktisk etterforsker kripos 

Ulike arbeidsgrupper og utredninger¹ har 

understreket behovet for fortsatt fokus på 

metodeutvikling innen avhørsmetodikk. 

Med dette i tankene deltok fire 

avhørsinstruktører og en politijurist på 

tre ulike avhørskurs i Sverige og i England 

i 2007. Selv deltok jeg på et treukers 

videregående kurs i avhør av mistenkte 

personer ved Investigative Training Unit 

hos politiet i Sussex, England. 

I dette og i de to neste utgavene av 

Politiforum vil vi dele noen erfaringer fra 

kursene. 

PEACE-modEllEn 

England fikk sin første strukturerte 

avhørsmodell «PEACE» i 1992. Denne 

ble innført etter omfattende kritikk av 

de eksisterende avhørsmetodene. Det 

opprinnelige PEACE-kurset gikk over 

én uke og omhandlet alle typer avhør. 

Kreativ-kurset er en videreutvikling av 

dette opplegget. 


Flere evalueringer av PEACE utover 

90-tallet viste at opplæringen ikke hadde 

de resultatene man ønsket. I avhør av 

mistenkte så man at opplæringen generelt 

sett økte avhørernes kompetanse, 

men at de ikke var flinke nok til å få 

frem informasjon som kunne brukes som 

bevis. Dette kom i tillegg til at flere og 

flere valgte å ikke forklare seg. 

For å motvirke denne tendensen ble 

det i 1996 i England innført et tillegg i 

bestemmelsen om den mistenktes rett til å 

ikke forklare seg. Hvis en mistenkt velger 

å ikke svare på spørsmål under avhøret, 

men svarer på de samme spørsmålene i 

retten, kan tausheten – «no comment» 

– under avhøret bli brukt som bevis mot 

vedkommende. Hvis en mistenkt ikke vil 

forklare seg, må han/hun allikevel høre 

alle politiets spørsmål. Denne bestemmelsen 

har stor innvirkning for valg av 

avhørstaktikk, og vil bli nærmere berørt 

senere i artikkelen. 

I 2001 innførte man en femtrinnsmodell 

for avhørsutdanning. Trinnene er kalt 

«Tier». Tier 1–2 er ukeskurs beregnet på 

etterforskere av henholdsvis hverdagskriminalitet 

og mer alvorlig kriminalitet. 

Tier 3 varer i tre uker og er et mer avan- 

sert kurs i avhør av enten mistenkte eller 

vitner/fornærmede i de alvorligste sakene, 

som grove voldssaker, kidnapping og seksuelle 

overgrep. Utdannelsen jeg deltok i 

Tier 4–5 er knyttet til koordinering, veiledning 

og kvalitetssikring innen avhør, 

og heter «Advanced Suspect Course». 

«AdvAnCEd SuSPECt CourSE» 

Kursdeltagerne er plukket ut på bakgrunn 

av en opptaksprøve og tidligere beståtte 

eksamener. Etter tre intensive uker med 

teori og praktiske øvelser må alle opp 

til en eksamen hvor man får i oppgave 

å avhøre en profesjonell skuespiller som 

spiller en person mistenkt for en alvorlig 

forbrytelse. Strykprosenten er hele 40–50 

prosent. Kun de som består, blir sertifisert 

til å ta avhør av mistenkte personer 

i særlige alvorlige saker, og får tittelen 

«Advanced Interviwer». 

Målet med kurset er å gi deltakerne 

inngående kunnskap om gjennomføring 

av avhør med fokus på etikk, kommunikasjon 

og taktikk. Behovet for å være 

fleksibel som avhører blir understreket 

og repetert. Det forventes at avhøreren 

skal beherske mange «verktøy», og man 

skal ut i fra situasjonen være i stand til å

vurdere hvilke verktøy som er hensiktsmessige 

for å innhente mest mulig pålitelig 

informasjon. 

I løpet kurset går man grundig inn 

i hver fase i avhørsmodellen, som på 

mange måter har samme faseoppbygning 

som K.R.E.A.T.I.V. Kurset krever stor 

involvering fra deltakerne, mer enn det 

som kreves på Kreativ-kursene, og det 

er lange dager. Under øvelsene kreves 

det at alle gir grundige tilbakemeldinger 

på de andres prestasjoner. Man blir også 

målt på evnen til å gi konstruktive tilbakemeldinger 

og til å evaluere sin egen 

prestasjon. 

Avhørerne blir trent til å ta en aktiv og 

styrende rolle i informasjonsinnsamlingen 

fra avhørets start. Man kaller dette 

«conversation management», det vil si 

evnen til å håndtere og styre en vanskelig 

samtale. Siden mange mistenkte i utgangspunktet 

er motvillige til å forklare seg for 

politiet, handler det om å styre samtalen 

slik at man får belyst relevante momenter. 

«Conversation management» handler 

om avhørerens evne til å motivere, og 

til å håndtere informasjonsstrømmen. 

Avhøreren skal påvirke retningen, sørge 

for progresjon i temaer og ha oversikt 

over detaljer. Dette gjelder både verbal og 

nonverbal informasjon. Det tas for øvrig 

lyd- eller videoopptak av alle mistenktavhør 

i England. 

Man forventer at en viderekommende 

(«advanced») avhører er en god lytter 

som kan identifisere relevante bevistema 

og spørsmål underveis uten bruk av notater. 

I planleggingen av et avhør finner 

man fram til temaene som skal belyses. 

Ut i fra kunnskap om hva som er viktig 

å få frem, skal avhøreren ved å lytte til 

det som blir sagt, vite hvilke spørsmål 

som skal stilles, og hvilke temaer som 

skal tas opp. Faren med en detaljert 

momentliste er at avhøreren følger den i 

stedet for å lytte til det som faktisk blir 

sagt, som igjen kan føre til at man ikke 

får med seg sentral informasjon. Fokuset 

på fleksibilitet gjenspeiles også her. Gode 

lytteferdighet og hukommelse kreves, og 

man har daglige øvelser/tester for å forbedre 

disse egenskapene. 

Taktikkmodellen 

Det som skiller denne modellen fra 

K.R.E.A.T.I.V, er at man i begynnelsen av 

avhøret gir flere opplysninger om hvilke 

bevis som taler mot den mistenkte. 

Hvis den mistenkte har en forsvarer, må 

politiet levere et dokument («pre disclosure») 

som forteller hva saken gjelder, 

og hva man har tenkt å avsløre av bevis i 

avhøret. Bestemmelsen om at det kan tale 

mot den mistenktes sak dersom vedkommende 

ikke forklarer seg, fordrer at den 

mistenkte har tilstrekkelig informasjon 

til å vurdere om han/hun bør avgi forklaring 

eller ikke. 

Oppfatningen innenfor rettsvesenet synes 

å være at det er forståelig at en gjerningsperson 

ikke inkriminerer seg selv hvis 

politiet ikke har noen bevis. Derimot 

oppfattes det mistenkelig at en mistenkt 

etter å ha blitt gjort kjent med opplysninger 

som taler mot ham/henne, velger 

å ikke forklare seg. En forsvarer vil ut i 

fra opplysningene som gis gjennom «pre 

disclosure» og fra klienten vurdere hva 

som lønner seg for sin klient – forklaring 

eller «no comment». 

En vesentlig del av taktikken handler 

således om å få den mistenkte til å forklare 

seg. Man må vurdere hvilke bevis 

man skal gjøre vedkommende kjent med 

innledningsvis i avhøret, og hva man skal 

holde tilbake til en avsluttende konfronteringsfase, 

slik at man får mulighet til 

å kontrollere forklaringen. Fordi mange 

i utgangspunktet ikke ønsker å forklare 

seg, må informasjonen man gir innledningsvis 

være av en slik karakter at den 

motiverer til forklaring. Gir man for lite 

informasjon, vil man tro at politiet har 

dårlige bevis og kun er på «fisketur». 

Hvorfor skal man forklare seg da? 

Forteller man innledningsvis for mye, 

kan det føre til at den mistenkte tenker 

at politiet har en så god sak at det ikke 

er noen gevinst i å forklare seg. Det er 

ingen bestemmelser om strafferabatt ved 

tilståelser i England. 

På kurset trener man i stor grad på å 

identifisere potensielle bevis, vurdere hva 

man skal si innledningsvis, og hvordan 

man skal ordlegge seg for å være mest 

mulig overbevisende. Avhørerens innledning 

til fri forklaring består av et resonnement 

om hva saken gjelder, og hvilke 

bevis som taler mot den mistenkte (av 

dem man innledningsvis vil avsløre). I 

arbeidet med å bygge opp resonnementet 

er man svært bevisst hvilke konsekvenser 

måten å ordlegge seg kan få, hva man 

sier, og hvordan man stiller spørsmål. 

Dette er for øvrig et gjennomgående tema 

i kurset. 

Dette er kun et lite utdrag fra et lærerikt 

og spennende kurs. Kurset ga mange 

gode ideer til videreutvikling av metoder 

i Norge. I tillegg føler jeg at jeg som 

avhører kan putte et nytt «verktøy» i 

beltet mitt. 

I neste utgave av Politiforum følger en 

artikkel om avhør av sårbare vitner. 

¹ Se bl.a. «Fornærmede i strafferettspleien» / 

NOU:6, rapporten fra voldtektsutvalget / NOU 

2008:4 samt evalueringen etter Fritz Moensaken 

/ NOU:2007:7. 


debatt 

TILLIT 

Av | Rolf-Arne Kurthi, lokallagsleder i 

Politiets Fellesforbund – Øst-Finnmark 

Hvilke forventninger har våre 

borgere i fylket Finnmark til politiet? 

Forventningen er nok større en det vi 

som politi klarer å levere til daglig i et 

meget stort fylke. Tilliten er svekket 

etter alt for mange negative saker som 

er omtalt både i presse og media. 

Hovedsaklig dreier det seg om følgende 

faktum: Hvorfor kommer ikke politiet 

når vi trenger dem? Eller – Hvorfor 

tar det så lang tid før politiet forfølger 

sakene? Eller – På hvilket tidspunkt 

kan vi få hjelp av politiet? Grensen er 

for lengst nådd – tilliten er svekket og 

det er alvorlig for et politi som virkelig 

er avhengig av ordet «tillit» 

Jeg møter daglig mennesker i min egen 

kommune Sør-Varanger som virkelig 

lurer på hva som er i ferd med å skje 

med vår etat. Spørsmålene er mange og 

av ulike karakter. Det som går igjen er 

at folk ikke skjønner hvorfor politiet 

ikke er til stede og hva som er årsaken 

til det? 

For å være helt ærlig – og det skal vi 

politifolk virkelig være. Jeg syns det er 

direkte pinlig å stadig få slike spørsmål 

og det er pinlig å svare på slike spørsmål. 

Etter alle spørsmålene man får må 

en kunne stille følgende spørsmål – har 

vi nødvendig tillit i samfunnet eller har 

folket begynt å få et feil inntrykk og 

oppfatning av hva politiet kan og bør 

gjøre? 

Dagens situasjon for politiet i 

Finnmark er ikke mye å skryte 

av. Hovedsaklig er politiberedskapen 

bygd opp per 

telefonisk kontakt med 

en polititjenestemann 

som enten sitter alene 

på operasjons sentralen 

i Hammerfest eller i 

Kirkenes. I byene Kirkenes, 

Vardø, Vadsø, Hammerfest 

og Alta vil det hoveds akelig 

finnes politifolk på jobb frem til midnatt. 

Resten av politiberedskapen er 

basert på reservertjeneste hvor terskelen 

for uttrykning er omtalt som 

«fare for liv, legeme og helbred» 

Utrykningstiden kan i enkelte tilfeller 

variere fra 1 til 2 timer. 

Vi merker at folket i fylket ikke lengre 

kontakter politiet. Vi merker også at 

folket ikke lengre møter opp hos politiet 

for å gi opplysninger eller be om hjelp. 

Vi har hørt utsagn som – hvorfor skal 

vi ringe til et politi som ikke kommer? 

Frustrasjonen taes ut gjennom mange 

negative oppslag i ulike aviser hvor 

politiet får skarp kritikk for ikke å være 

tilstede. Med andre ord – folket mener 

FokUs PÅ LØNNskaMPEN 

Av | Stig Ledaal, 

plasstillitsvalgt PF-Rogaland 

Medlemmene har gjennom vedtak på 

Landsmøtet gitt vårt forbund en utfordring 

som kan bli svært vanskelig utover 

våren og sommeren. 

ÅRETS KAMP ER LØNN! Etatens 

øvrige skavanker og ressursmangelen 


må også løses, men bland ikke dette inn i 

lønnskampen. 

Er vI kravsTorE? 

Publikum og myndighetene krever et 

bedre og mer synlig politi, noe som også 

er vårt høyeste mål. Vi krever kun lønn 

på et akseptabelt nivå. Vi blir bedre når 

lønna kan konkurrere med andre etater 

og den private næring. Vi beholder 

at politiet ikke gjør jobben de er satt 

til å gjøre. Dette er svært uheldig. Det 

blir ikke bedre at vi i politiet prøver 

å bortforklare oss med mangel på 

ressurser og penger til drift. Det går 

heller ikke an å si til folket – vent 

noen timer eller dager – så 

kommer vi. Alt handler 

om å være profesjonell 

og ta folket på alvor. 

månedens 

innlegg 

Den generelle beredskapen 

i samfunnet er 

i ferd med å forsvinne 

for de som bor ute i distrikts 

Norge. Over tid har 

vi sett hvordan myndighetene 

har redusert helse tilbudene til et minimum 

for de som bor i distriktet og nå 

følger de opp med samme linje innenfor 

politietaten. Det er faktisk slik pr. i dag 

at justisministeren mener at vi er for 

mange politifolk i «lille» Finnmark. 

Fylket er stort, men det bor jo ikke 

folk der. Med ca. 72 000 mennesker 

boende i fylket blir vi et offer for politikk. 

Myndighetene kalkulerer etter 

sine beregningsmodeller på hvilken 

beredskap vi skal ha og hvilken tjeneste 

politi og helsevesen skal levere til 

folket. 

kompe tansen og får tilbake mange dyktige 

kollegaer som i dag velger andre 

jobber. Ergo blir vi bedre! 

Lønna bidrar til stabilitet og søker massen 

vil stige igjen. Aldri før har antallet søkere 

til yrket vært så langt nede – aldri før har 

så mange nyutdannede sluttet og satset 

på alternative karrierer. Aldri før har så 

mange gått over til andre jobber, og snart

er det ingen som lenger står tiden ut. Så 

snart våre seniorer kan gå av, forsvinner 

de med sin kompetanse ut dørene i 

samtlige politidistrikt 

Selvfølgelig ville vi hatt mer tilgjengelige 

og synlige politifolk hvis 

lønna kunne konk urrert med resten av 

arbeidsmarkedet! 

Er dEt misunnElsEn som rår? 

Nei, det er summen av mange faktorer, 

men ikke minst rettferdighetssansen som 

er godt utviklet i vår etat. Etter mange 

tålmodige år, lojalitet til en god arbeidsplass, 

håpet og lovnader om bedre tider, 

stoltheten og dugnad, så er grensen nå 

nådd. Det går dessverre utalige årsverk 

bort i frustrasjon og fokus på lønn, motivasjonen 

faller, og ingen føler for å stå på 

ekstra fordi arbeidsgiveren viser raushet. 

Fakta er en arbeidsgiver som ikke verdsetter 

oss, men er mer opptatt av å spare 

oss fattige. 

Det er ikke misunnelse, men vi forstår 

ikke, og kan heller ikke rettferdiggjøre at 

vi skal ha betaling i form av «knapper og 

glansbilder»! 

Vi er også fagfolk – og alle vet at fagfolk 

koster. 

Stoff til Politiforums debattsider merkes Politidebatt, 

og sendes på epost til: redaktor@pf.no. 

Innlegg over 4000 tegn (med mellomrom) 

vil bli kortet ned eller refusert. 

Navn og telefonnummer må oppgis. 

Politiforum betinger seg retten til å lagre og utgi alt 

innsendt stoff i elektronisk form. 

Lærlingen på 20 år tar sitt fagbrev og 

fortjener sin lønn, men mor eller far som 

har jobbet halve livet sitt i politiet kan 

ikke forstå at 20 åringen begynner på ei 

lønn som gir ham eller henne kr 68.000 

mer i måneden enn foreldrene. 

Det er også uforståelig at vår arbeidsgiver 

kan behandle ansatte så ulikt. Nylig 

fusjonerte vårt statseide oljeselskap med 

et annet, og i dag leser jeg at ansatte her 

over 58 år mottar 70 % lønn hvis de skifter 

jobb. Disse statsseniorene har allerede 

en snittlønn som er det dobbelte av 

ansatte i politiet. Kostnadene med denne 

avtalen på 34 milliarder er velsignet av 

vår arbeidsgiver – vilje og prioritering vil 

kunne løfte oss også! 

Er det vår lønn som er feil, eller er det 

resten av A/S Norge som bommer på 

lønnsnivået? 

Vi skal holdE fokus – dEt har aldri 

Vår arbEidsgiVEr klart! 

Vårt fokus er lønn og motstanden blir 

stor. Allerede nå hører jeg tåkepratet som 

forsøker å dreie fokus fra lønn til ordkunsten 

om hvor fortreffelige beslutninger 

som er fattet, og de store bevilgninger 

som er gitt etaten. Med all respekt for 

politikere, enten det er i lokalsamfunn 

hVorfor og hVordan EtablErE En 

stratEgisk lEdElsE i politidistriktEt? 

Av | Steinar H Flom, 

medlem i PF Søndre Buskerud 

Arne Johannessen skriver i et utsendt 

notat fra romjula 2007 om Lønsarbeidet 

i 2008 og framover bl.a: 

«Me har ein betydeleg utfordring med 

lønsnivået på ein del leiarstillingar, kanskje 

me bør plukka ut nokre strategisk viktige 

funksjonar som leiarane på dei største 

driftseiningane og ein del operative leiarstillingar 

for å skapa nye nivå.» 

PFlederen bringer her på banen tanker 

om viktige strategiske lederposisjoner. 

Dette ser jeg som svært interessant. Er det 

noe vår etat ikke er gode nok på, så er det 

strategi. Begrepet «strategi» er normalt 

brukt i betydningen av en langsiktig plan 

for å oppnå ett eller flere mål, eller velge 

den retning som en organisasjon ønsker 

å bevege seg for å oppnå eller komme til 

en ønsket tilstand. Hvor vil vi? Hvordan 

kommer vi dit? Hva er vår handlingsplan 

for å komme dit? 

eller på Tinget, se fakta i øynene og hør 

på oss og publikum. Det er tross alt vi 

som kjenner på skoen som gnager, og 

publikum som ser hvor vi setter våre 

føtter! 

Jeg vil heller ikke høre om økte budsjetter 

og ressurstildeling – det er et eget 

tragisk kapittel i vår politihistorie som 

må løses parallelt. Det har heller ingenting 

med debatten om rett lønnsnivå å 

gjøre! 

Utfordringen er formidabel og fokuset 

må ene og alene være LØNN. Alle ansatte 

og tillitsvalgte over hele landet må være 

bevisst på fokuset. Vi snakker også 

grunnlønn for normal arbeidsuke, som er 

eneste sammenlignbare med andre som 

tross alt bruker kvelder, netter og helger 

sammen med familien til å styrke familielivet 

og gi seg selv bedre livskvalitet. 

Til slutt kommer oppfordringen som 

utover våren vil bli gjentatt mange ganger: 

«Vær like lojal, pågående, utholdende og 

samlende i årets lønnskamp som du har 

vært i ditt ansettelsesforhold til en sviktende 

arbeidsgiver gjennom mange år!» 

Kun sammen er vi sterke nok! 

Begrepet «strategisk ledelse» kan grovt 

deles inn i 3 kategorier/nivåer – strategisk 

– operativt – taktisk. Strategisk er hva 

som skal velges for å oppnå mål – operativt 

er hvordan det skal jobbes for å oppnå 

mål – taktisk er hvor og når dette skal skje. 

Dersom det ikke er klart hva som er valgt, 

er det komplisert å utarbeide gode handlingsplaner 

for hvordan, hvor og når. 

Mange politidistrikter blir i dag ledet 

av ledergrupper med alt for mange 

deltakere. 

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. 

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene 

og fra allmennheten, behandler klager mot pressen 

i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn 

og nettpublikasjoner). 

PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo 

Tel. 22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55 

Epost: pfu@presse.no 


debatt 

Mange politidistrikt blir i dag ledet uten 

at det foreligger noen langsiktig plan(les 

strategi) – det er stort sett ut fra kortsiktige 

planer på det operative/taktiske 

plan. 

Mange politidistrikt bedriver mer 

administrasjon enn ledelse i sine 

ledergruppermøter. 

Dette er jo useriøst vås vil nok noen 

hevde. Greit det, men etter mer enn 35 

aktive år i etaten vet jeg at mange kjenner 

seg igjen i mine påstander. 

Mye av årsaken til at det er som det er 

i noen politidistrikt, er mangel på lederkompetanse 

og for mange ledere. Det blir 

for mange kokker og mange av kokkene 

kjenner ikke oppskriften godt nok til å 

lage en god rett. 

Politidistriktene har med få unntak 

organisert seg i funksjonelle og geografiske 

driftsenheter. Denne organiseringen 

ligger vel til rette for å etablere en strategisk 

ledergruppe som igjen skal velge hva som 

skal velges. 

Politidistriktet kan struktureres etter 

følgende fagfelt (les funksjonelle driftsenheter): 

Administrasjon, forvaltning/ 

namsmann, påtale, politioperativt. 

Mange politidistrikt har en tilnærmet slik 

organisering i dag. Lederne for disse 

funksjonelle driftsenhetene (les fagfeltene) 

inngår i politimesterens strategiske leder - 

gruppe som igjen utmeisler realistiske 

strategiske mål for det operative nivå 

(les geografiske driftsenheter) og i til- 

Replikk til ARne J – om denne sutRingen 

Av | Asle J Giske 

For ordens skyld. Jeg har ikke hevdet at 

verken den ene eller andre er sutrete eller 

bedrevitende. Men jeg har sagt at dere 

lett kan oppfattes slik med den retorikken 

og medielinjen som dere åpenbart har 

valgt å følge. 

Akkurat dette er det ikke bare 

Gottschalk og jeg som synest. Dagbladet 

tar dette opp på lederplass den 11.01.08, 

hvor dere blir omtalt som tårevåte 

gråtekoner. 

En skal vel ikke se vekk fra at det kan 

være noen poeng her som kan være greit 

å merke seg for PF. 

Jeg har selvfølgelig ikke studert alle 

dokumenter som gjelder reformering av 

politiet siden 2000, og det har ikke «folk 

flest» heller. Det er sikkert korrekt at 

PF over år har gjort en god jobb også på 

dette området. 

Men det er ikke det som er poenget, 

hva dere har gjort eller ikke gjort, eller 

hvor mange tanker dere har i hodet 

samtidig. 

Poenget er hvordan dere fronter 

debatten i media. Og her kommer stort 

sett denne «sutringen» (for å bruke det 

uttrykket) frem om hvor ille alt er. Lønna 

er dårlig, de ansatte er frustrerte og 

man er sterkt underbemannet. Og som 

jeg forsøkte å poengtere i mitt forrige 

innlegg. En hver kritisk mening til denne 

toppledeRe og peRsonAlpolitikk 

Av | Politimester Per Kleverud, fristilt 

politimester i POD siden 2001. 

Jeg vil gi honnør til redaktøren og PF 

som har klart å løfte bladet opp til et flott 

forum for meningsytringer og informasjon. 

Fagbladenes skjebne har lenge bekymret 

meg, men unntaket er PFs blad. Jeg har 

tegnet eget abonnement, etter at jeg er 

etablert med hjemmekontor og uten sosialt 

miljø og tid til å studere fagbladene. 

Etter 44 år i etaten er det meget som 

opptar meg og lite som overrasker meg. 

Imidlertid er jeg ikke overrasket over 

den svake personalpolitikken i politiet og 

særlig for topplederne. 


Det overrasker som sagt ikke meg at 

prosessen omkring de åremålsutnevnte 

politimestere er kritikkverdig. Det skyldes 

flere forhold og har egentlig pågått i 

mange år. 

Jeg undres over at ingen snart reagerer 

på den behandling de åremålutnevnte 

politimestere har måttet finne seg i. 

De ble lokket inn i POD og for de som 

ikke stakk av i tide har de opplevd at 

ingen åremål er forlenget. Seniorrådgiver 

på beskjeden lønn er fremtiden. Det 

samme gjelder skjebnen til de assisterende 

politidirektører. De som virkelig skulle 

forme etatens fremtid. Ingen av dem har 

stått løpet ut. Alle har sluttet. De fleste 

legg utøver den overordnede ledelse i 

politidistriktet. 

På denne måten kan en nødvendig 

strategisk ledergruppe bli etablert og 

Arne Johannesen sitt lønnspolitiske 

ønske om å «plukka ut nokre strategisk 

viktige funksjonar som leiarane….» blir 

også oppfylt. 

Når jeg først er inne på strategi ønsker 

jeg å gi leseren en praktisk oppgave: 

Prøv å finn via Intranett/Internett politidirektoratets 

strategi(er) for inneværende år. 

Tips – det er ikke sikkert du finner 

strategien(e) på samme sted. 

markedsføringen, og et hvert innspill til 

«annerledestenking» blir i media tilsynelatende 

avvist. 

Etter min oppfatning (og kanskje 

andres også), tror jeg at PF hadde tjent på 

å dempe retorikken sin noe, samt bedre å 

få frem nyansene i PFs arbeid for politiets 

ve og vel. For eksempel ved å synliggjøre 

PFs innsats over tid når det gjelder 

kompetanseutvikling, modernisering og 

effektivisering av etaten. Dette arbeidet 

kommer fullstendig i skyggen av denne 

«sutringen». 

Ved å synliggjøre at en har evne og 

vilje til nødvendig omstilling at etaten, vil 

en også samtidig kunne skaffe seg nødvendig 

goodwill for å bedre både lønnen 

og bemanningen i politiet. 

har riktignok fått seg noen bein, men 

kontinuiteten har blitt skadelidende. 

Det samme gjelder de fristilte politimestere 

som fikk hederstegnet, rosende 

omtale og en avtale som de fleste kunne 

misunne dem. Hvordan er det gått? De 

fleste har funnet seg til rette etter hvert 

og fått oppgaver som passer den enkelte. 

For mange er det sosiale nettverket borte. 

Her har arbeidsgiveren sviktet totalt. Vi 

blir ikke innkalt til samlinger, flere av oss 

har problemer med IT-tilknytning osv. 

Ingen av oss har fått nye jobber og derfor 

sendte jeg ut en liten prøvestein i høst da 

jeg søkte på et av de ledige embetene av 

prinsipp. Jeg ble ikke innkalt til intervju 

en gang.

Dette overrasker ikke meg. 

Mange rykter har nådd meg 

opp gjennom årene at jeg 

ikke kan tas alvorlig 

Jeg blir visst betraktet som 

løs kanon på dekk. 

Imidlertid er de fleste fristilte 

politimestrene forbannet på 

politikere og arbeidsgiver. Vår 

«gullkantede» avtale er ikke 

verdt papiret det er skrevet 

på en gang. 

Lønnen er blitt hengende 

betydelig etter og lønnsforskjellen 

på en sammenliknbar 

politimester med og uten land 

er på et sted mellom 150.000,- 

og 200.000,-kroner. 

Dette har mye å si for 

pensjonsgrunnlaget. 

Et lyspunkt fikk jeg her om 

dagen da jeg hørte at man 

overveide å fjerne den absolutte 

aldersgrensen på 70 

år. Så se for dere unge herr 

Kleverud med rullator med 

«bært» gående i POD om 20 

år på full lønn. 

For å ta de som ble utnevnt 

i 2001 har heller ikke de 

hatt det lett. En dårlig betalt 

jobb på åremål og såkalt 

resultatlønn skaper ikke den 

helt store tryggheten. Hvem 

vil ofre seg for en så utrygg 

jobb? Jeg bare spør. Svaret 

er gitt. Flere har sluttet 

frivillig eller ufrivillig før 

tiden. Tre fikk rødt kort i siste 

omgang, en til og med siste 

natten før planlagt utnevnelse. 

En går nå sykmeldt etter lang 

pressehets. 

Redaktøren spør om 

dette har vært en fiasko. 

Selvsagt har det vært det. 

Topplederkursing har vært 

en fiasko og rekrutteringen 

det samme. 

Kan vi rette dette opp. Selvsagt 

kan vi det. 

Toppledelsen bør sette i 

gang en skikkelig arbeidsmiljøundersøkelse. 

Denne bør initieres 

av Justisdepartementet 

og bør omfatte toppledere 

som har sluttet, de fristilte 

politimestere og de nåværende 

politimestere. Jeg skal 

love at arbeidsgiver skal få 

ærlige svar. 

Så Storberget sett i gang. 

Kanskje må noen ta sin hatt og 

gå. Her trengs det forbedringer 

på flere områder hvis en 

skal få til bedre rekruttering. 

Hvis ikke bør dette bekymre 

Riksrevisjonen, Stortinget og 

Regjeringsadvokaten. Her er 

det mye advokatmat og vitnelisten 

vil bli lang. Imidlertid 

ønsker jeg ikke etaten en slik 

skjebne. Vi bør rydde opp 

internt. 

VAKTER ELLER PRIVAT POLITI? 

Av | Kay Olav Winther d.e. 

Etter hvert som politiet har 

demonstrert sin utilstrekkelighet, 

har private vaktselskaper 

rykket inn og fylt 

opp tomrommet. Det er ingen 

ønskelig utvikling. 

At de som eier, vil ha noen 

til å passe på eiendommen 

er forståelig. Å vokte privat 

eiendom ligger utenfor det 

politiet naturlig skal ta seg av. 

Vakthold er en sak for eierne, 

og vil de leie inn folk til å 

holde vakt for seg, bør de få 

lov til det. 

Noe helt annet blir det når 

vaktmannskapene opptrer 

som ordensmakt. Det er en 

betenkelig utvikling som bør 

stanses kontant. Straks. 

Egentlig burde utglidningen 

vært stanset for lenge 

siden. For trenden er ikke ny. 

Utviklingen har pågått lenge, 

og burde ha vært synlig for 

alle. Stortingsrepresentanter, 

politiet, domstolene, lokalpolitikerne, 

allmennheten - alle 

må ha sett og forstått hva 

som var under oppseiling, 

men ingen har satt foten ned. 

Det er blitt med hoderisting. 

Og prat. 

For en gangs skyld kan 

ikke ansvaret skyves over på 

media. Verken i fortid eller 

nåtid. Media har avslørt, 

skildret og kommentert, men 

ingen har tatt opp hansken. 

Det fortelles at en stortingsrepresentant 

fra Østfold, 

holdt et eneste innlegg fra 

Stortingets talerstol. Det var 

kort og konsist. Han sa: «Noe 

må gjøres!» 

I denne sammenhengen 

ville det vært en betimelig og 

vel plassert uttalelse. For noe 

må gjøres. Før situasjonen 

kommer helt ut av kontroll. I 

den grad det ikke allerede er 

skjedd. 

Når private vaktmannskaper 

- eller vektere som de liker 

å kalle seg - tar personer og 

gjenstander i arrest, er de langt 

utenfor det de er autorisert til. 

De skal ikke kunne ta kontroll 

over andre mennesker, 

ikke sperre dem inne og ikke 

hindre at de forlater et sted - 

verken med vold, avstengning 

eller mer lindrige tiltak. 

Det en vekter skal kunne 

gjøre, er å henstille, advare, 

overtale, observere - og varsle 

politiet. Når vektere innhenter 

en person og legger vedkommende 

i bakken, utfører de 

en rettsstridig voldshandling. 

Hvor langt synderegister den 

angrepne har, er irrelevant. 

Legemsfornærmelse er forbudt 

for vektere så vel for oss 

andre. Den som tyr til korporlige 

inngrep er uskikket som 

vekter. Den vekteren som 

ikke forstår det, er dobbelt 

uskikket. 

VG fortalte for et par uker 

siden at vektere på Oslo S 

hadde krevd penger for ikke 

å anmelde tre flaskeknusere 

til politiet. Prisen for å slippe 

unna var 3500 kroner per 

mann. En videofilm bekrefter 

tilsynelatende påstanden. 

Slik oppførsel er ikke bra, 

sier direktør Tore Nordermoen 

i Hafslund Sikkerhet Vakt. 

Ikke bra? Direktøren burde 

gått i taket av forargelse. 

Vekternes oppførsel er uhørt. 

Og absolutt utålelig. Det burde 

vært reagert umiddelbart. 

Lederen av politiets fellesforbund, 

Arne Johansen, 

uttaler seg også. Han er uvan- 

lig mild i sin dom. Han mener 

at når sånt kan skje, skyldes 

det for dårlig opplæring. 

Dette har ingen ting med 

opplæring å gjøre. Det er 

ren, bevisst maktmisbruk. 

Og forsøk på svindel. Når 

slikt kommer for en dag, må 

vaktselskapet stilles til ansvar. 

Vektere i uniform er ikke 

privatpersoner. De er der på 

vegne av vaktselskapet som 

har - og må ta - ansvaret. 

Deretter må selskapet i egenskap 

av arbeidsgiver ordne 

opp. Selskaper som rekrutterer 

personer med manglende 

kunnskaper og vurderingsevne, 

har ikke noe i bransjen 

å gjøre. 

Vektere bør være uniformerte. 

Det tjener både oppdragsgiverne, 

vekterne og publikum 

på. Men når uniformene 

likner combat-utstyr, bidrar 

de til å underbygge en uønsket 

machokultur. Vektere bør 

være kledd som togpersonell - 

i trauste, ukledelige hodeplagg 

og vide langbukser, eller 

skjørt. Ikke som kampsoldater 

eller medlemmer av politiets 

beredskapsavdeling. Men som 

servicepersonell. Vektere skal 

ikke være stridende. Og ikke 

tro at de er det. 

Å sette grenser for vaktbransjen, 

er justisministerens sak. 

Og Stortingets. Storberget 

brummer advarende, men går 

for stille i dørene. Vi savner 

handlekraft. Vi trenger ikke 

mer alvorlige episoder enn 

dem vi har sett, for å forstå 

alvoret. Grip inn før uvesenet 

blir umulig å fjerne. 


arne 

meinar 

Lønskampen 

har starta 

Forbundsstyret har i lag med lokallagsleiarane 

lagt strategien for ein tøff 

lønskamp. Første fase var å få innspell 

frå medlemmar og tillitsvalte på ulike 

profileringstiltak, faktainformasjon og 

verkemiddel. Me fekk mange gode og 

kreative innspell, som også direkte vert 

nytta i reklamekampanjen. 

I veke 8 og 9 vert det ein stor kampanje 

i ulike media, reklamefilm på kino og 

nett, annonser i aviser over heile landet 

og reklame på radio. Den gode filmen me 

har utvikla, får me dessverre ikkje nytta 

på TV-2, for den vert stoppa av forbodet 

mot politisk reklame. Målet med mediakampanjen 

er å få fram fakta om politiet 

sin kvardag ,og ikkje minst den låge løna 

som våre medlemmer vert «verdsett» 

med. 

Hovedtariffoppgjeret til våren vert svært 

viktig og spennande. PF er ein av dei 

organisasjonane som har gått høgaste på 

bana og flagga dei største økonomiske 

krava. Me har skrive i vårt kravbrev til 

Unio at kravet må ligga langt opp 6 talet 

(prosent), og at dei av våre medlemmer 

som får mest i år må ha ca kr 50 000,- 

(inkludert alle 3 elementa – sentralt 

tillegg, justeringsforhandlingar og lokale 

forhandlingar). Vårt krav er også å endra 

gjennomsnittsløna for politiutdanna frå 

dagens kr 320 000,- til kr 400 000,-. 

Skal me koma i mål med forhandlingar 

og mekling, må det koma eit bidrag som 

er svært synleg. Det er eit politisk ansvar 

å ha eit politi som fungerar. Politiske leiarar 

med Statsministar og Justisministar i 

spissen, kan ikkje lena seg tilbake og legga 

heile ansvaret på «partane i arbeidslivet» 

som ein normalt utrykkjer seg. 


Mange yrkesgrupper i offentleg sektor 

har rettmessige krav på betre løn. Mange 

har gode argument og støtte hos folk 

flest. Det har ikkje minst politiet. Langt 

over 50 prosent av folk flest støttar at 

politiet må få høgare løn syner ei MMI 

måling. 

Det er ingen andre yrkesgrupper 

enn politiet som har plikt til å gå inn i 

alle farlege situasjonar og nytta makt i 

fredstid. Mange utset seg svært ofta for 

stor risiko og lever med betydeleg frykt i 

arbeidssituasjonar. 

Andre yrkesgrupper som har stor risiko i 

samband med oppdrag i utlandet får eige 

risikotillegg. Tida er inne for å sjå heilt 

konkret på utforming av eit risikotillegg 

for operative polititilsette, som dagleg 

utset seg for minst lika stor fare som 

mange andre, men som har risikotillegg. 

PF er ein organisasjon som har mange 

resultat å syna til opp igjennom historia. 

Mange er vunne fram med god dialog 

og samhandling med politikarar og våre 

øverste faglege leiarar. 

PF har ein grunnleggande filosofi 

om at samhandling, alliansebygging og 

dialog er vår arbeidsform, og som gjev 

resultat. 

PF har også ei historie som syner at me 

meistrar å vera kamporganisasjon. Mange 

hugsar framleis at me vant kampen for 

streikeretten i 1994, sjølv om Regjeringa 

var sterkt i mot. 

PF sat på makta, nytta den og vant 

fram. Streikeretten vart nytta i 1995, 

utan at det umiddelbart gav resultat, men 

det gav resultat i dei neste lønsoppgjera. 

PF har tradisjon og kultur for å stå 

saman og nytta kampmiddel når det er 

nødvendig. 

Våre medlemmer er vant til å kjempa for 

rettferd og tryggleik på vegne av samfunnet 

(på vegne av politikarane), det er meir 

uvant å kjempa for eigne rettar og goder. 

Men Jens Stoltenberg og hans venner i 

Regjeringa skal vera heilt trygge på at 

«.. så kjempar ein med dei 

verkemiddel ein må, og så lenge ein må 

for å vinna kampen. » 

om nødvendig kan også tilsette i politiet 

kjempa mot politikarane, og setta eigne 

vilkår i fokus. 

Bestemmer verkeleg PF seg for å 

kjempa, og det har ein no gjort, så kjempar 

ein med dei verkemiddel ein må, og 

så lenge ein må for å vinna kampen. 

Lønskampen har starta – om nokon 

skulle vera i tvil. Dette er ein kamp for 

våre medlemmar sine løns- og arbeidsvilkår, 

men ikkje minst ein kamp for 

kvaliteten på politiet i framtida.

Jubilanter i mars 

60 Steen Sverre 

3/10/1948 Oslo Politiforening 

60 Osen Sturla 

3/2/1948 KRIPOS` Forening 

60 Sønsterud Gerd Irene 

3/29/1948 Follo 

60 Solvik Turid Henriette 

3/24/1948 Agder 

60 Ellingsen Steinar 

3/7/1948 Salten 

60 Hallonen Are 

3/28/1948 Øst-Finnmark 

50 Løvberg Thor Henning 


50 Øvregård Knut 


50 Andersen Hege Elisabeth 


50 Storemark Tommy 


50 Hansen Sissel Ellinor 


50 Jacobsen Victor Johan 


50 Haavik Leif Harald 

3/18/1958 Politihøgskolen 

50 Baietta Lise-Lotte Palm 

3/14/1958 Follo 

50 Haugberg Arnfinn 

3/17/1958 Østfold 

50 Engøy Harald 

3/22/1958 Romerike 

50 Rygh Geir Olav 

3/3/1958 Hedmark 

50 Øwre Anne Margrethe 

3/5/1958 Hedmark 

50 Elvestad Erik 

3/24/1958 Hedmark 

50 Solberg Elise 

3/8/1958 Søndre Buskerud 

50 Baklie Berit M 

3/26/1958 Vestfold 

50 Thorsrud Thov 

3/11/1958 Nordre Buskerud 

50 Evensen Lars Kristian 

3/13/1958 Nordre Buskerud 

50 Tollehaugen Arne G 

3/4/1958 Telemark 

50 Larsen Inger Marie Tra 


50 Sandvik Ole Jørgen 


50 Berntsen Trond Olav 

3/3/1958 Agder 

50 Wallestad Preben 

3/15/1958 Hordaland 

50 Steine Anne 

3/21/1958 Hordaland 

50 Stiklestad Åge 

3/15/1958 Sunnmøre 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

vi gratulerer 

50 Rolland Alf Rune 

3/20/1958 Nordmøre og Romsdal 

50 Kulseth Morten 

3/13/1958 Sør-Trøndelag 

50 Hassel Terje Johan 


50 Waltin Eva 


50 Flatås Per Einar 


50 Kveli Oddvin 

3/20/1958 Nord-Trøndelag 

50 Klevmo Tor G 


50 Breivik Reidar 


50 Berg Rune Paul 

3/26/1958 Salten 

50 Hagenlund Britt Johnsen 

3/21/1958 Hålogaland 

50 Lorvik Oddbjørn Alstad 

3/1/1958 Helgeland 

50 Eilertsen Tor Einar 

3/5/1958 Troms 

50 Flåten Tommy Aron 

3/22/1958 Vestfinnmark 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


På tv er vold en halvtimes 

skuddveksling på trafi kkerte 

gater og folksomme torg. 

I virkeligheten er vold en kniv 

og krangel om en dame. 

ETTERLYST 

Virkeligheten er skremmende nok 

MANDAGER KL. 21.35

Staten må ta opp 

konkurransen om 

politifolk 

Eg blar i eit par av mine eigne lokalaviser. 

Her er mangt nytt, men også gammalt 

nytt. I distrikts-Noreg er det ikkje 

uvanleg med oppslag om fråflytting. Om 

ungdom som reiser ut, tar utdanning, og 

alt for sjeldan vender dei heimatt. 

Denne gongen handlar det om politi- og 

lensmannsetaten. 

– Vi får ikkje søkjarar, melder den 

lokale lensmannen. Og legg til: 

– Vi har annonsert og annonsert, men 

stillingar står framleis ledige. Situasjonen 

har forverra seg, og fleire stader i distriktet 

har opplevd og opplever det same. 

Slik er det nok i store delar av politi- 

Noreg. Og det blir ein vond sirkel. Når 

det manglar folk, aukar arbeidspresset. 

Vaktomfanget blir tøffare, og ein må 

gjere meir – helst på kortare tid, og ofte 

Vinteren har kommet. De flotte høstfargene 

er borte. Et flott medmenneske og 

kollega er også borte. Politimannen, friluftsmennesket, 

idrettsutøveren og familiemannen 

Joar Thun tapte kampen mot 

kreftsykdommen, og ble bare 52 år. Han 

hadde så mye ugjort både i arbeidslivet 

og på fritiden. 

Joar gikk ut av Politiskolen i 1979. Etter 

å ha jobbet noen måneder i Oslo, ble han 

ansatt ved Inntrøndelag politikammer 1. 

september 1979. Frem til 1990 tjenestegjorde 

han ved Ordensavdelingen, avbrutt 

av tjeneste ved Kriminalavdelingen 

er ein åleine om krevjande oppgåver. 

Avstandane er store. Og kanskje verst 

av alt, med lang utrykkingstid og stram 

prioritering maktar ein ikkje å møte innbyggjarane 

sine forventningar til ei god 

polititeneste. 

Sjølvsagt gjer det seg bra i stillingsannonsane 

å framheve fin natur, gode vilkår for 

friluftsliv, byggjeklare tomter og trivelege 

kollegaer. Men det er ikkje alltid nok når 

kampen om kompetansen spissar seg til. 

Når næringslivet og andre etatar lokkar 

med lønningar som sprengjer både lønnsrammer 

og budsjett, er det ikkje å undrast 

over at folk flytter ut, også frå politi- og 

lensmannsetaten. 

Politiyrket skulle vere uvanleg interessant 

og gjevande viss etaten ikkje skulle merke 

konkurransen frå ein arbeidsmarknad 

Joar Thun 

og Utrykningspolitiet. Siden ble det 

jobb i Politiets overvåkingstjeneste, 

Utlendingskontoret, og Politiets 

Sikkerhetstjeneste. I 2003 ble han ansatt 

som politioverbetjent/funksjonsleder ved 

Utlendingsenheten ved Felles operative 

enhet i Nord-Trøndelag PD. 

Som politimann var Joar bunnsolid. 

Han var faglig dyktig, og viste alltid 

omtanke for både kolleger og publikum. 

Han var lett å samarbeide med og hadde 

godt og smittende humør. Hans lune smil 

og veloverveide innspill kunne skape 

både latter og diskusjon. Han utgjorde 

en positiv og viktig del av arbeidsmiljøet 

på jobben. 

Også innenfor bedriftsidretten var Joar 

en ener. Bordtennis, friidrett, ski, fotball, 

håndball og volleyball. Han behersket 

alt. Han var i flere år også med og sprang 

halvmaraton i Oslo. 

I sin aktive fotballkarriere ble det spill 

i øverste serie for Lyn mens han gikk 

folkestad 

som no jaktar intenst på kompetanse. 

Politifolk har kompetanse – utdanning 

og erfaring – som mange arbeidsgjevarar 

jaktar på, og ein god del lukkast. Taparar 

er politietaten, eller rettare, folk flest, 

publikum. 

Det er sjølvsagt bra at vi her til lands 

har ei politiutdanning og ein politikompetanse 

som fleire arbeidsgjevarar set 

høg pris på. Spørsmålet no er: Kor lett 

match vil dei «nye arbeidsgjevarane» 

få framover? Vil staten, som trass alt er 

ansvarleg for at vi har ei kompetent og 

velfungerande polititeneste i heile landet, 

ta opp konkurransen? Ingen er i tvil om 

kva det handlar om: Betre lønn, betre 

bemanning. 

Utan politiet stoppar Noreg – også 

distrikts-Noreg. 

minneord 

Politiskolen. Joar var også i mange år en 

svært sentral spiller for Steinkjer fotballklubb 

i den øverste og nest øverste serie. 

Han spilte flere år på politilandslaget i 

fotball. Joar hadde også bakgrunn som 

aktiv skihopper. 

Savnet av en kjær kollega og et varmt 

og godt medmenneske er stort. Ved hans 

bortgang har Nord-Trøndelag politidistrikt 

mistet en dyktig og innsiktsfull 

medarbeider som hadde kompetanse 

det vil ta lang tid å erstatte. Vi kolleger 

har mistet en god kamerat som etterlater 

seg mange gode minner. Selv om Joar er 

borte, vil alle de gode minnene vi har leve 

videre. 

I en tung tid, så går våre tanker spesielt 

til Margaret, Kristian og Martin, som har 

mistet en kjær ektemann og pappa. 

Vi lyser fred over Joar sitt gode minne. 

Lars Letnes, plasstillitsvalgt FOE 


pffu 

Purken 

Her beskriver journalisten alt på en 

gang: Å drive med en operasjon krever 

en viss tjenestetid. Eller alder, som det 

også gjerne kan kalles i vår etat. 

(Aftenbladet.no) 

«SISTE: Advokat Abid Q. Raja 

skal ha snakket positivt om norsk politi. 

Det skal ha skjedd da han sammenlignet 

norsk politi med pakistansk politi. Står 

verden til påske?» 

Krever sin alder Overuoverlagt 

forsettlig! 

RUTETID 


Ja, her snakker vi innsikt, kompetanse 

og kunnskap hos journalistene, konstaterer 

PFFU. Ikke ante dette utvalg 

at uoverlagt var sterkere enn forsettlig. 

Men har det stått på trykk, så er 

det vel sant. 

(VG Nett) 

PFFU 

– utvalget som 

slår tilbake mot 

tøys, vissvass og 

vås om politiet i 

mediene. 

Da må de vaskes? 

Bilførere kan fort bli forstyrret av 

innholdet i sine handleposer, kvitrer 

PFFU. 

(Hitra-Frøya)

ikke «hæstkuk»! 

Politiets 

skjeve 

verden 

PolitietS Skjeve verden. 

Av: Ismail Adam Hindise 

For ikke så lenge siden 

jobbet jeg i ett av våre 

største politidistrikt 

i forhold til areal. Det 

var lange avstander 

mellom de ulike driftsenhetene 

og mange mil å kjøre. Det 

tok over ett år før jeg var innom de fleste 

lensmannskontorene og hilste på de som 

jobbet der. 

En dag bestemte jeg meg for å besøke 

et av lensmannskontorene. Jeg var uniformert 

med politiets bukse med refleks 

og skinnjakke. For øvrig er jeg en svart 

mann og har notert en del artige historier 

i tjenesten både imellom kolleger og blant 

publikum. 

Tilbake til besøket mitt. Jeg kom inn 

via hovedinngangen og møtte en av de 

tjenestemennene som jobbet der. 

Tjenestemannen, som aldri tidligere har 

sett en svart mann med politiuniform, 

utbrøt «jøss, du ser jo ut som en hæstkuk». 

Det tviler jeg ikke på svarte jeg, og 

la til, «jeg ser i hvertfall ikke ut som en 

kamelkuk». Det har du kanskje rett i det, 

men æ har aldri sett hvordan en kamelkuk 

ser ut, og kan ikke uttale meg om 

det, svarte han. 

Siden jeg opprinnelig kommer fra et land 

med masse kameler, bestemte jeg meg 

for å hjelpe denne tjenestemannen med 

å beskrive for ham hvordan en «kamelkuk» 

ser ut. Beskrivelsen ble da at den er 

lang, hvit og tynn. Akkurat som du ser ut, 

oppsummerte jeg. 

Tjenestemannen svarte da: «Jøss, da ser 

æ ut som en kamelkuk da, en lærer noe 

nytt så lenge en lever». 

Stafettpinnen sender jeg videre til Ståle 

Jensen ved Vadsø politistasjon. 

Fotballpoliti 

EU skal lage sitt eget fotballpoliti, og 

planen er at enheten skal være klar 

til EM i fotball, skriver Aftenposten. 

Enheten skal settes inn mot fotballpøbler; 

hooligans, casuals og ultras og hva 

de enn måtte kalle seg, de som går på 

fotballkamp i tilfelle det skulle utarte 

seg til slåssing med andre supportere. 

Bare sikkerhetstiltakene under EM i 

fotball i Østerrike og Sveits i sommer, 

vil beløpe seg på 280 millioner kroner! 

Fotballpolitiet skal settes sammen av 

politifolk fra flere europeiske land. 

Enheten skal styres av politiorganisasjonen 

Europol. Ett av målene er å 

forhindre kjente hooligans å bevege 

seg mellom land. Hvordan enheten 

skal finne folk som kjører bil i Europa 

i disse Schengen-tider, sier historien 

ingen ting om. Fordi dette vil være et 

EU-samarbeid, og ikke ha en Schengentilknytning, 

vil norsk politi ikke være 

aktuelle i EUs fotballpoliti-enhet. 

«Søger seg væk» 

Trodde du at det bare var i Norge at 

politibetjenter kan velge og vrake 

i godt betalte jobber i det private 

næringsliv? Da gikk du i så fall på 

en smell. I Danmark skriver avisen 

JydskeVestkysten en sak om at politiansatte 

«søger væk» ved å be om «orlov». 

(Er du dårlig i dansk, så betyr det altså 

permisjon). Årsaken skal være frustrasjon 

rundt politireformen i Danmark. 

Også der ble distrikt slått sammen og 

vaktregionene ble større. 

Reformen får skylden for at få politibetjenter 

er på vakt i de store distriktene 

og at det er få igjen til å etterforske 

straffesaker. 

117 politifolk fikk permisjon i fjor, 

«mot normalt» 76 i året, i følge avisen, 

som har sine tall fra politiforbundet. 

Vanligvis kommer politifolkene tilbake 

til politiet etter endt permisjon, men 

politiforbundet tror nå at de færreste 

av de 117 vil vende tilbake. 

Rigspolitiet – dansk svar på 

Politidirektoratet – er ikke bekymret. 

utenlandsnytt 

Ved stig Kolstad 

Var det noen som så noen likheter 

med forhold her hjemme i denne 

artikkelen? I så fall gikk du ikke på en 

smell. 

Borte bra, men… 

Denne spalte ønsker å fremstå som 

ytterst pertentelig og prippen med 

å blande seg inn i straffesaker, og 

skal gjøre et solid forsøk på å unngå 

det også med disse linjer, men: Vi må 

nesten få hjemmel til å kommentere 

en «narkodømt-som-rømte-til-sol-ogvarmere-strøk» 

men noen få linjer. 

Ordtaket «borte bra, men hjemme 

best» ser nemlig ut til å passe en 

Østfold-mann perfekt. Han forsvant 

plutselig fra Norge i 2004, tross en 

dom på to år han burde ha sonet først 

- og norske myndigheter hørte ikke et 

kvekk fra karen, tross stor interesse for 

dette. Han pådro seg nemlig en tiltale 

for utpressing og ett narkotikaforhold 

til, etter at han forsvant. Tausheten fra 

38-åringen, som hadde funnet sitt nye 

eldorado i Rio de Janeiro, var altså 

øredøvende. 

Men så ble han arrestert. Han ble 

puttet i et fengsel som slett ikke kan 

sammenlignes med norske forhold. 

Her deler han celle med 14 andre, og 

det må soves på skift fordi antall senger 

ikke står i forhold til antall mann. Det 

skal også vanke slag fra fangevokternes 

køller. Nå trygler 38-åringen om å få 

komme hjem, men brasiliansk justisvesen 

sliter med mange saker og sendrektighet, 

ifølge Fredriksstad Blad. 

Mannens advokat Øyvind Bergøy 

setter fingeren på noe viktig: 

– Jeg er selvsagt inneforstått med 

at man løper en risiko så lenge man 

velger å være på rømmen i et land som 

Brasil. 




Returadresse: Storgata 32, 0184 Oslo 

Adresseendring sendes Ann May Olsen 

Epost: ann.may.olsen@pf.no 

Tel 23 16 31 00 

Det er avholdt takst på 

politibetjent Kari Ottesen 

Verdi: Kr 280.000,- 

Etter 3 års utdannelse på Politihøgskolen. 

B-BLAD 

Det er nesten utrolig å begynne så lavt etter 3 års høgskoleutdannelse. Det i seg selv er ille, men når man tar i betraktning den jobben 

som gjøres, blir verdifastsettelsen uforståelig for de fleste. Vanlige politifolk har ikke risikotillegg, selv om vi blir bedt om å hente våpen 

og ta på skuddsikre vester. Vår jobb er å sørge for din og andres sikkerhet. Da får det så være at vi blir stukket av en sprøytespiss, truet 

med kniv eller spydd på. Vi liker jobben vår og går med hevet hode. Det er når noen spør hva vi tjener at vi ser ned. 




Se politifilm på www.politilønn.no

Februar - Politi forum

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Februar - Politi forum

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?