Februar - Politi forum

politiforum.07.no

Februar - Politi forum

Lønnskampen drar seg til

Side 8-9-10-11-12

Dramatiske bilforskjeller

Side 14-15-16-17

Livsfarlig halsgrep

Side 18

15.02 .2008

løssalg

kr 55,-

Nr 2

et samfunn

uten politi

Kjøpmann Vien Van Le mener det er noe

grunnleggende galt med samfunnet når Oslo S ikke har

synlig politi, og må benytte seg av vektere

i kampen mot kriminalitet.

Side 6-7


Dir. for samfunnssikkerhet

og beredskap

Domstol-

administrasjonen

Forsvaret

Forsvarsbygg

Justis- og

politidepartementet

Ë

Kriminalomsorgen

Kripos

Nasjonal

sikkerhetsmyndighet

Politidirektoratet

Politihøgskolen

En betrodd it-partner

for store virksomheter

Forspranget ligger i måten vi tenker og jobber på

sammen med våre kunder

Det er nesten umulig for en utenforstående å se forskjell på it-selskaper.

Hva er det som gjør Steria unik? Våre kunder sier det er vår kultur, måten vi

tenker og jobber på sammen med dem. Vi har samarbeidet med store og krevende

oppdragsgivere i 50 år og har erfaring fra tallrike it- og omstillingsprosjekter.

Vår arbeidsform kjennetegnes av at vi legger vekt på å gi våre kunder tre ting:

pålitelighet, kompetanse og verdiøkning. Det betyr at våre kunder skal kunne

stole på at vi leverer det vi lover, og at vår kompetanse skal bidra til løsninger

som gir reell verdi. Enkle prinsipper. Men det er slik vi vil ha det. Våre kunder også.

Våre tjenester omfatter alt fra forretnings- og it-rådgivning til prosjektledelse,

systemutvikling og infrastrukturleveranser, til driftsstøtte og vedlikeholdsservice.

Hele Steria er ISO 9001- og ISO 27001-sertifisert.

Ë Rådgivning Ë Systemintegrasjon Ë Drift

Politiets data- og

materielltjeneste

Skatteetaten

Statens

innkrevingssentral

Tollvesenet

Utenriks-

departementet

Ë Kontakt

Odd Myklebust

Kundeansvarlig i Steria AS

Epost: okm@steria.no

Mobil: 918 66 529

www.steria.no

PHOTO: SCANPIX


EN VOND LÆRDOM

De har vært igjennom 18 måneder med vonde tanker og en massiv medieoppmerksomhet.

Og de har lært noe du aldri lærer på Politihøgskolen.

AVHØRSKURSET K.R.E.A.T.I.V.

Monica Rygh skriver om avhør og metodeutvikling og

hvilke erfaringer de har fått fra England.

UHEMMET SKRYT

Etter 365 dager er konklusjonen klar. Politiposten i Moelv

har vært en suksess.

40

26

22

INNHOLD

8 | Lønnskampen drar seg til

14 | Dramatiske bilforskjeller

18 | Livsfarlig halsgrep

40 | Avhør av mistenkte personer

FASTE SIDER

28 | Stillingsannonser

29 | Politijuss

42 | Innlegg og debatt

46 | Arne meinar

49 | Folkestads hjørne

50 | PFFU

ındex

FINSIKTER SIVILE GRENSEKONTROLLØRER

Nå kommer de sivile grensekontrollørene ved den nye

flyplassen på Rygge. Endelig vil mange si.

GÅR NYE VEIER I JAKTEN PÅ FREMTIDIGE LEDERE

Noen ganger må man bare ta tingene i egne hender.

Resultatet har blitt en egen lederutdanning i Haugland og

Sunnhordland.

20

20

FEBRUAR 02|2008 POLITIFORUM 3


KroniKK Kolofon

Katastrofen leder rammer

Utgiver

Politiets fellesforbund

storgt. 32, 0184 oslo

tel: 23 16 31 00

fax: 23 16 31 40

AnsvArlig redAktør

ole martin mortvedt

mobil: 920 52 127

redaktor@pf.no

JoUrnAlist

thomas Berg

tel: 23 16 31 64

mobil: 419 19 015

thomas.berg@pf.no

MArkedskonsUlent

trond erik de flon

tel: 23 16 31 66

mobil: 976 64 567

trond@pf.no

bidrAgsyter

stig Kolstad

sti_kol@yahoo.no

ÅrsAbonneMent

for Politiforum kr 550,ta

kontakt med vår markedskonsulent

for bestilling

internettside

www.politiforum.no

Frister

innlevering av stoff til nr. 03 | 2008

sendes på mail til redaksjonen

innen 03.03.08

AdresseForAndringer

ann.may.olsen@pf.no

design, prodUksJon

upstruct berlin oslo

trykk

aktietrykkeriet

redAksJon AvslUttet 07.02.08

ettertrykk kun tillatt mot

kildeangivelse

tips til innhold

redaktor@pf.no

98. ÅrgAng

forside: et samfunn uten politi

foto: Julia skorupska

issn: 1500-6921

PFU er et klageorgan oppnevnt av

Organet som har medlemmer fra

og fra allmennheten, behandler k

i presseetiske spørsmål (trykt pre

og nettpublikasjoner).

PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 S

Tel. 22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55

Epost: pfu@presse.no

4 POLITIFORUM FEBRUAR 02|2008

Bonus til

politiansatte i

Vestfinnmark

Vestfinnmark politidistrikt har de

senere år hatt store utfordringer med

å få besatt ledige stillinger. Nå er dette

i ferd med å snu. Etter siste utlysing

i Politiforum har de fått godt med

søkere til ledige politistillinger ved

Hammerfest politistasjon. Ryktet om

et ungt og et godt arbeidsmiljø har

begynt å spre seg med jungeltelegrafen

– slikt trekker folk.

Politidistriktet har gjort enkelte grep,

og nye koster har kommet til. Og det

er i ferd med å bli en mer optimistisk

holdning i Isbjørnbyen, særlig etter at

de fikk økonomi til å lyse ut 6-7 nye

stillinger i politidistriktet. Innad er det

en engasjert stå-på-vilje som kommer

til syne gjennom godt humør på jobben,

og gode resultater for oppklaringsprosenten

for hele politidistriktet.

ligger i ForkAnt Av Utviklingen

Politistasjonssjef Jørn Schelderup

innførte straksetterforskning på politistasjonen

da han tiltrådte i 2006.

Oppklaringsprosent har gått opp fra

47 til 52 prosent, og tiden med å få

påtaleavgjort en sak har gått fra 172

til 113 dager. Fokuset på å behandle

sakene i første linje som straksetterforskning

har gitt resultater. Nå kjøper

Schjelderup inn MP-3 spillere som

personlig utstyr til samtlige ansatte for

å gi de mulighet til å sikre lydopptak

av erkjennelser og forklaringer ute på

åsted. Opptaket brenner de over på

CD og legger det ved saken. Åpenbart

vil muligheten til å sikre forklaringer

umiddelbart etter noe har skjedd gi

langt bedre og riktigere forklaringer,

uten etter tvilsomme råd fra enda mer

tvilsomme advokater som har mantraet

«ingen forklaring» som læresetning.

Når så politimester Arild Aaserød i tillegg

etterkommer ønsket fra avtroppet

PF-lokallagsleder Grete Rugland om å

gi en økonomisk påskjønnelse til samtlige

ansatte for vel utført jobb i 2007,

bekrefter det en ny giv. Summen var

ikke stor. Men symboleffekten er desto

større. For første gang i politiet har

en politimester synliggjort med hard

valuta at han setter pris på jobben som

er gjort. Nå er det ikke bare politimestrene

som får resultatlønn, men også de

ansatte. De som kjenner til hvordan de

få på politistasjonen har arbeidet det

siste året, vet at det er ærlig fortjent.

Rekrutteringsmessig er dette et smart

grep som det legges merke til. Det

holder ikke lenger å vise til vakker

natur og godt fiske. Gjennom å bruke

Hovedtariffavtalens pkt. 2.3.4 har

politimesteren med PFs hjelp funnet

frem til en god måte å gjøre dette på.

killengreen Med oMsorg pÅ dAnsk

Bladet Politi som utgis av det Danske

politidirektoratet har i siste utgave

et intervju med politidirektør Ingelin

Killengreen under tittelen «Ingen som

Ingelin». På spørsmålet fra journalisten

om hva de viktigste egenskapene

i jobben som sjef for et samlet politi

svarer Killengreen blant annet - «og

vise omsorg for den nærmeste ledelse

i form av politimestrene. Det er en

vanskelig jobb de har, og det skal være

noen som støtter de».


elisabeth eidsvik i Haugesund innrømmer at hun ikke hadde startet

på lederutdanning nå hvis den ikke hadde vært i nærområdet. nå

legges forholdene til rette for politiet i Haugland og sunnhordland.

Etterspørselen etter lederutdanning i

Haugland og Sunnhordland er så stor

at politiet når tilbyr kommende og

fremtidige ledere en egen utdannelse på

høgskolen Stord-Haugesund.

– Dette er en mulighet jeg ikke vil

at skal gå fra meg. Når arbeidsgiver

legger alt til rette for at vi skal ta denne

utdannelsen, mener jeg det blir for passivt

å takke nei. Jeg er ung i tjenesten

og kursene som arrangeres på PHS har

begrenset med plasser, og dermed blir det

vanskelig å få plass for de som ikke har

så lang fartstid. Nå får vi et tilbud lokalt

på lik linje med alle andre, uansett alder

og ansiennitet, sier Elisabeth Eidsvik.

– Ser du for deg selv som en fremtidig

leder?

– Det er for tidlig å svare på, men jeg

gleder meg til å begynne. Tror det kommer

til å bli lærerikt, svarer EidsvikFremtidige

ledere skal nå bryne seg på ledelse,

organisasjon og strategi fordelt på tre

semester. Utdannelsen tilsvarer LOU I på

Politihøgskolen.

Ifølge lokallagsleder Bernt Norvalls skjer

kompetanseutviklingen for sent på grunn

av for lite opptak på Politihøgskolen.

– Dette er vår måte å tenke kreative

tanker på for å få flere gjennom studiet

Av | Thomas Berg

på en billigere måte, og bedre tilpasset

familier med små barn, sier Bernt

Norvalls.

Politiet i Haugland og Sunnhordland

har med andre ord nærmest laget sin

egen lederopplæring.

På venteliste

Pågangen har vært stor og ved første

«opptak» måtte politiet søke i konkurranse

med andre. Likevel fikk vi 16 deltakere

fra politidistriktet plass, noe som

betyr 27 prosent av deltakerne kommer

fra politiet.

– Totalt ble det tatt opp 60 studenter,

Men fortsatt står 10 håpefulle på venteliste

fra oss, sier personalkonsulent og HMSrådgiver

i Haugland og Sunnhordland

politidistrikt, Hilde Stange.

Stange mener Haugland og

Sunnhordland har hatt et større behov

til å videreutdanne ledere enn det som

har vært mulig å få til via LOU 1 på

Politihøgskolen.

– Ved å benytte oss av dette utdanningsopplegget,

blir det enklere for blant

annet småbarnsforeldre å ta etterutdanning.

Det er ofte vanskelig å være borte

fra familien i to uker når man har små

barn hjemme, sier Hilde Stange.

videreutdanning

viktig signal. elisabeth eidsvik

(t.v) og Hilde Stange mener det

er et viktig signal til de ansatte i

distriktet at ledelsen vil satse på

lokale krefter.

Foto | Sylvia Meek Mikkelsen

Går nye veier i jakten på

FreMtiDiGe leDere

Undervisningen foregår som sagt ved

høgskolen Stord-Haugesund og det skal

undervises i:

• Organisasjon og arbeidsliv

• Ledelse og endring

• Coaching og relasjonsbygging

satser På interne

Ifølge Hilde Stange er det et viktig signal

til ansatte i distriktet at de vil satse på

lokale krefter med tanke på fremtidige

ledere. I tillegg får deltagerne dekket

alle utgifter og arbeidsgiver forsøker å

tilpasse det slik at de som går skift får

anledning til å delta på undervisningen

som foregår på kveldstid.

– For oss er det selvsagt positivt at det

er så mange som har vist et personlig

engasjement i forhold til denne utdannelsen,

sier Stange.

– Hva koster denne utdannelsen per

person?

– Sammenlignet med LOU1 på

Politihøgskolen, så er dette en rimeligere

løsning. Totalt vil kostnadene ligge et

sted mellom 5000 og 6000 kroner per

deltaker.

FEBRUAR 02|2008 POLITIFORUM 5


essurs

Hvordan kan Norges mest

trafikkerte knutepunkt og

gjennomfartssted stå uten

politi?

Et samfunn

UTEN POLITI

Oslo S. Det kryr av mennesker i alle

aldere. Og vektere. Men politiet er ikke

å se. Daglig passerer nærmere 209.000

personer Oslo Sentralstasjon. Med andre

ord – et mekka for kriminelle.

Antall anmeldelser har økt med 1000

siden politiposten på Oslo S ble nedlagt.

– Vi ønsker tilstedeværelse og nærvær

fra politiets side. Det er klart at vi

merker at det ikke lenger er politi på

Oslo S. Derfor har vi snakket om at det

må gjøres et fremstøt for å få opp synligheten

igjen. Et alternativ kan være et

sted hvor politiet kan spise matpakkene

sine, gå på toalettet og samles. Et slags

møtepunkt. For det er liten tvil om at vi

ønsker mest mulig sikkerhet på Oslo S,

og da spiller politiet en viktig rolle, sier

Jernbaneverkets stasjons- og eiendomssjef

i stor-Oslo, Henning Bråtebæk.

NSB og Rom Eiendom er helt enige

med Jernbaneverket.

– Vi vil gjerne ha politiet tilbake i lokalene

våre igjen. Faktum er at vi har tilbudt

de gratis lokaler inne i selve ankomsthallen

med ulik plassering. De har til og med

6 POLITIFORUM FEBRUAR 02|2008

Tekst og foto

Thomas Berg

fått tilbud om vask av lokalene. Men vi

får svar tilbake om at de ikke har ressurser

nok. Jeg synes det er forunderlig

at Norges største knutepunkt ikke prioriteres

av politiet. For det er liten tvil om

at dette er belastet område hvor det blant

annet omsettes narkotika åpenlyst, sier

regionsjef i Rom Eiendom, Rune Løberg.

Dypt savnet

Etter at politiposten på Oslo ble nedlagt,

har det vært sterke reaksjoner innad i

Oslo-politiet på avgjørelsen. Flere som

Politiforum har vært i kontakt med,

mener det var en tragedie at posten ble

skrinlagt. Nå mener altså Jernbaneverket

og NSB det samme.

– Det er en fallitterklæring at vi ikke er

tilstede. Vi er krysstallklare på politiet skal

være synlig i gatebildet. Og når vi ikke

klarer å være det på et sted som Oslo S, ja

hvor skal vi da være det, spør leder i Oslo

Politiforening, Sigve Bolstad, og legger til:

– All statistikk viser at Oslo S er det

området i hovedstaden hvor det begås

mest kriminalitet. I tiden som satsingen

vil ha politi tilbake.

Vektere fra Hafslund

har ansvaret for

sikkerheten på Oslo

s etter at politiet ikke

lenger er til stede.

og aktiviteten rundt politiposten på Oslo

S har vært stor, har dette gitt positive

utslag. Et godt signal på nettopp dette er

knivaksjonen i oktober 2002.

Ifølge kilder som Politiforum har vært

i kontakt med, ønsket NSB i forkant av

nedleggelsen av politiposten, et mer synlig

politi inne på selve stasjonsområdet. Når

Oslo-politiet ikke klarte å tilfredsstille de

kravene på grunn av ressurssituasjonen,

ble nærmest NSB tvunget til å «kaste»

politiet ut av sine lokaler på sjøsiden av

Oslo S og få inn andre leietakere. Etter at

politiet forsvant, har ytterlige tre vektere

blitt ansatt som et ledd i vaktholdet med

patruljerende vektere. På mange måter

kan man si at samfunnets maktapparat

styres av den private kapitalen.

Det paradoksale i denne saken, er

at alle aktørene på Oslo S, inkludert

Hafslund Sikkerhet som står for vaktholdet,

ønsker politiet tilbake. Men når

politiet selv ikke prioriterer nærpolitiet

på landets mest trafikkerte område, blir

det hele en står gåte.


Slått ned. Kjøpmann Vien Van

Le ble slått ned på jobb men

fikk ikke hjelp av politiet.

Taper penger fordi

POLITIET IKKE ER DER

Kjøpmann Vien Van Le ble slått

ned fordi han prøvde å forhindre

en «kunde» å stjele fra butikken

sin. Politiet tok aldri affære.

– Jeg savner politiet på Oslo S. Helt

klart. Folk blir redde for å komme og

handle her på grunn av at de ikke føler

seg trygge. Oslo S er et belastet område,

og da mener jeg absolutt at politiet burde

være her. Jeg taper penger fordi politiet

ikke er her, sukker Vien Van Le.

Kjøpmannen driver en Narvesen kiosk

i Østbanehallen på Oslo S. Han har flere

ganger opplevd innbrudd og vold på

arbeidsplassen, men politiet har han aldri

møtt etter at politiposten ble nedlagt.

– Jeg har anmeldt alle sakene, men

hver gang får jeg et brev fra politiet om

Lite effeKtiVt

Politiets Fellsforbund har sett på forholdene

ved Oslo S etter at politiposten

ble nedlagt. I forhold til registrerte kriminelle

handlinger, har tallet gått fra 8130

saker i 2006 til 8854 saker i desember

2007. Normalt er desember den travleste

måneden, og med forsikte beregninger vil

tallet garantert være over 9100 anmeldte

saker. Dette viser viktigheten av politiets

tilstedeværelse over tid, sier Torill Sorte,

forbundssekretær hos PF.

Når det gjelder kontakt i nærmiljøet

i forhold til lokale utfordringer, mener

at saken er henlagt, sier Vien Van Le og

viser frem slagmerket han fikk i ansiktet

da en kriminell ranet butikken hans.

– Jeg brukte over tre timer på å reise

bort til politihuset og få anmeldt saken.

Men saken kommer garantert til å bli

henlagt den også, akkurat som alle de

andre episodene jeg har opplevd, sier

Vien Van Le.

Han mener det er noe logisk galt

med samfunnet når Norges mest trafikkerte

sted ikke har synlig politi og må

benytte seg av vektere i kampen mot

kriminalitet.

– Vekterne her gjør en kjempejobb.

Men jeg hadde selvsagt følte meg enda

tryggere om politiet hadde vært her også.

Før politiposten ble lagt ned, kunne politiet

være her i løpet av noen få minutter.

Nå er situasjonen helt håpløs.

Politiets Fellesforbund at ved bruk av

rus og samhandling med andre etater, så

kreves det en tilstedeværelse. Erfaringer

fra Oslo viser at når knutepunktet blir

borte, så kommer ikke innbyggerne eller

næringslivet med sin kunnskap. Resultatet

blir et lite effektivt politi som i stor grad

overvåker og rykker ut på oppdrag, uten

mulighet til å være i forkant med tiltak ut

fra kjente utfordringer, sier Sorte.

RESSURS

«Vi må prioritere

med de midlene vi

har»

Stasjonssjef Kåre Stølen ved Grønland

politistasjon i Oslo medgir at politiet

kunne vært mer synlig på Oslo S. Nå

tar han grep.

– Jeg forstår frustrasjonen til alle de

som nærmest roper at politiet må

komme tilbake på Oslo S. Politiet bør

være mer synlig på Oslo S, sier Kåre

Stølen.

– Betyr det at dere tar selvkritikk

på at politiposten ble lagt ned?

–Vi må være der publikum er, og

patruljerer området. Men vi bør være

mer synlige enn det vi er i dag. Vi må

tenke annerledes og nytt i forhold den

gamle politiposten som lå på sjøsiden

av Oslo S. En løsning kan være mobil

politipost med mobil terminal, sier

Stølen, og legger til:

– Det er opp til oss selv hva vi prioriterer.

Og det er liten tvil om at Oslo

S er et område publikum skal forvente

å finne politiet. Vi må prioritere med

de midlene vi har, og finne de beste

løsningene slik at vi i langt større grad

blir synlige også på Oslo S, påpeker

han.

Stølen sier at politiet er i dialog

med NSB angående plassering av

en ny politipost. Målet er å få en

så sentral plassering som mulig,

og aller helst rett under den store

informasjonstavlen i ankomsthallen.

– Her kan vi ta i mot beskjeder om ting

som er stjålet, gi informasjon og hjelpe

folk som trenger det. Plasseringen av

den gamle politiposten var langt fra

ideell, og hvis vi skal ha en fast post

bør det ligge «midt i smørøyet». Men

om dette blir løsningen er for tidlig å

si, sier Stølen.

FEBRUAR 02|2008 POLITIFORUM 7


lønn 08

Arne Johannessen er forberedt på en het lønns-vår.

– Aldri før har jeg som PF-leder følt et lignende

trykk.

Eksplosiv

KAMPVILJE

– Trykket har ikke vært i nærheten av

å være så stor siden 1990-tallet, da vi

sto skulder ved skulder og kjempet for

streikeretten. Mange mente vi kjempet

en håpløs kamp mot både justisminister

Grethe Faremo og administrasjonsminister

Nils Totland. Det skulle rett og slett

ikke være mulig for oss. Men vi som satt

på makten vant, sier Arne Johannessen.

Han viser til at PF-medlemmene nå

er kommet til et punkt der det må skje

noe med den enorme frustrasjonen over

lønnsnivået i norsk politi.

– Det er mange grunner til det.

Belastningen i yrkesrollen har aldri vært

større. Særlig presset mot hver enkelt er

formidabelt. Det er ingen yrkesgruppe

som lever under den frykten og det presset

som politiansatte kontinuerlig opplever

når de er på jobb. Den yrkesgruppen som

ofrer så mye på vegne av fellesskapet må

oppleve at de blir verdsatt. I dag opplever

de det motsatte, sier Johannessen.

8 POLITIFORUM FEBRUAR 02|2008

Lønn 08

Han forteller at politiansatte opplever

at mange andre grupper har hatt en bedre

lønnsutvikling.

– Men selv om politiet har hatt positiv

lønnsutvikling, henger de ikke med. Det

er det nivået det dreier seg om. Samfunnet

må verdsette politijobben med mer enn

de 320.000 kronene som er gjennomsnittslønnen

i politiet. I tillegg har vi et

landsmøtevedtak som er krystallklart.

Forbundsledelsen tok tak i vedtaket

umiddelbart etter landsmøtet.

Vi har lagt en strategi inn mot hovedtariffoppgjøret

og etter hovedtariffoppgjøret

som er rettet mot risiko. Denne

strategien har mange element i seg. Media

og PR-delen som nå dras i gang er en liten,

men viktig del av en samlet strategi for å

skape aksept for kravet. Vi satser mye på

å få en maksimal uttelling på hovedtariffoppgjøret

innenfor de rammene som er

i et slikt oppgjør. Risiko og yrkesrollen

i samfunnet vil være viktige argumenter

fra vår side, sier Johannessen.

Tekst | Ole Martin Mortvedt

Foto | Thomas Berg

Møter hersketeknikker

– Våre forventninger er at den som får

mest i årets oppgjør skal få 50.000 kroner

når de endelige uttellingene er gjort etter

hovedtariffoppgjør, sentralt- og lokalt

oppgjør. Og vi har sagt at vi må lage en

opptrappingsplan hvor gjennomsnittslønnen

økes fra 320 til 400.000 kroner

i løpet av denne tariffperioden på to år.

Noen vil mene at dette er ublue krav. Men

det er en del av hersketeknikker som jeg

er velkjent med. Mitt svar tilbake er at

kravet er verken ublu eller urealistisk.

Fordi jeg har latt meg inspirere av statsrådene

sin lønnskamp. Statsrådene fikk i

2007 6,8 prosent påslag på lønnen, noe

som utgjør ca. 70.000 blanke kroner mer

på ett år. Og jeg synes statsrådene hadde

en fantastsk god argumentasjon som jeg

støtter fullt ut. De hadde et stort etterslep

og de har en utrolig viktig jobb. Det er jeg

enig i. Og de fortjener den lønnsveksten.

Men da har de også et moralsk ansvar for

å sørge for at vi de nærmeste 20 år har


«Hvilke sentrale politikere

vil med hånden på hjertet

anbefale egne barn å søke

politiyrket når de nå kjenner

gjennomsnittslønnen,

spør Johannessen.»

et velfungerende politi. Som skal stå for

ro og orden i et demokratisk samfunn,

og som er samfunnets maktapparat, sier

Johannessen.

Han viser til en lang rekke meldinger

fra medlemmer over hele landet som

melder om kolleger som slutter.

– Jeg er alvorlig bekymret for rekruttering

av nye politifolk, og ikke minst politiets

evne til å beholde godt kvalifiserte

ansatte. I verste fall kan vi miste en «hel

generasjon» politifolk. Vi hører ungdom

som egentlig kunne tenkt seg en jobb i

politiet si:

– Med den lave lønnen politiansatte får,

er det uaktuelt å søke politiet. Hvilke sentrale

politikere vil med hånden på hjertet

anbefale egne barn å søke politiyrket når

de nå kjenner gjennomsnittslønnen, spør

Johannessen.

Ifølge undersøkelser PF har gjort,

støtter over 50 prosent av befolkningen

polititilsattes påstand om at de tjener for

lite i forhold til yrkesrollen.

Lønn 08

Godt fornøyd

– så langt

– Årets lønnsoppgjør blir svært

spennende! at Politiets Fellesforbund

nå satser på aktiv bruk

av media er positivt.

Tekst og foto | Ole Martin Mortvedt

Jeg synes PF har gjort grep som er godt

forankret ute hos oss på grunnplanet. Nå

håper jeg at arbeidsgiver skjønner alvoret,

slik at vi slipper å miste flere gode

kolleger ut til andre aktører, sier Kenneth

Rastad ved Bergen Sentrum politistasjon.

Han var en av flere hundrede

PF-medlemmer som på slutten av fjoråret

sendte inn forslag til hvordan PF skulle

argumentere for mer lønn, og hvordan

arbeidsgiver skal overbevises. Gjennom

en kreativ prosess i samarbeid med PF

og reklamebyrået Ludens, fikk lokallagsledere

i hele landet lagt frem en rekke

alternativer som medlemmene hadde

sendt inn. Forslaget fra Rastad var et av

fem som ble stemt frem, og som i disse

dager brukes i PFs lønnskampanje.

– At det er så stort engasjement gleder

meg, og det viser hvilken dybde og trykk

det er foran vårens lønnsoppgjør. Det er

fint at kampanjen har så god forankring

hos medlemmene. Og det viser at det

– Når vi nå kjører så tøft i lønnskampen

er det rett og slett at vi kommer til et

punkt hvor nok er nok. Nå har vi kommet

dit, advarer Johannessen, kampklar som

aldri før.

Forbannelse

– Etter landsmøtet har vi hatt tett dialog

med medlemsmassen om hvordan vi

skal drive lønnskamp i forhold til tiltak

og virkemiddel. Vi har fått svært mange

tilbakemeldinger på virkemiddelbruk

som går i alle retninger og som går svært

langt. Når jeg leser tilbakemeldingene,

blir jeg nesten skremt. Jeg leser uttrykk

som er en forbannelse over at våre medlemmer

er så lite verdsatt. De synliggjør

en frustrasjon som de nå vil ta ut mot

oppdragsgiveren. De er klare for alt. Det

er rett og slett ikke den ting de ikke er

villig til å sette i verk. Aldri før har jeg

sett et slikt engasjement og fått inn så

mange innspill, forteller Johannessen.

Takst. Kenneth Rastad vant frem med

sitt forslag om å synliggjøre en takst

på politiansatte. – Den taksten er for

lav, sier Rastad.

ikke er lang avstand fra oss medlemmer

på grunnplanet via lokallaget til PF sentralt,

sier Kenneth Rastad.

– Er du fornøyd med hvordan de har

utviklet i ditt forslag?

– Ja, jeg synes de har gjort en god jobb.

Annonsen er effektfull, og den bør kunne

åpne øynene for arbeidsgiver. Dagens takst

på politifolk er etter mitt syn alt for lav.

Jeg er veldig fornøyd med annonsen, men

er mest opptatt av at det var flere hundre

forslag som ble sendt inn enn at akkurat

mitt forslag ble valgt. Dette bekrefter min

opplevelse av at engasjementet blant PF

medlemmene er svært stort.

– Jeg føler at engasjementet er så kraftig

nå, og frustrasjonen så stor, at det skal

veldig mye til for å få roet ned denne situasjonen

som har bygd seg opp over tid.

Hovedtariffoppgjøret i 2006 ga et kraftig

nei-flertall i PF, og siden har den negative

stemningen rundt politilønnen bygd seg

opp. Jeg går inn i vårens vakreste «eventyr»

med ett mål for øyet. Det er å finne

en løsning. Men jeg er godt forberedt på

at det kan bli tøffe tak med konflikter og

forskjellig virkemiddelbruk. Tøffe tak er

også PF-medlemmene forberedt på. Når

landsmøtet har sagt at lønnskampen er

så viktig at de er villig til å ofre tilliten

mellom publikum og politi for å oppnå

resultat i lønnsoppgjøret, er det litt av

et signal fra en av de mest engasjerte

og lojale yrkesgruppene som finnes, sier

Arne Johannessen.

FEBRUAR 02|2008 POLITIFORUM 9


lønn 08

– Hvilke andre yrker vet du

at mennesker aktivt forsøker

å skade deg, spør Terje

magnussen.

Terje Magnussen er hundefører, ved

Bergen Sentrum politistasjon som etter

15 år i politiet får lønn i lønnstrinn 46.

Han synes at lønnen ikke avspeiler den

risiko og ansvar som stillingen som politimann

innebærer. Som en av Hordalands

hundeførere rullende på hjul hele arbeidstiden,

er han en av de som rutinemessig

brukes til de farlige oppdragene.

– Når jeg er på jobb, tenker jeg hele

tiden taktisk for å minske risikoen for å

bli skadet av mennesker som vil politiet

vondt. Går jeg inn en dør på en ordinær

husbråk situasjon, beveger jeg meg spesielt.

Stanser jeg en bil på veien, må jeg hele

tiden tenke på om føreren er bevæpnet,

om han vil forsøke å kjøre meg ned. Nå

vil jeg ha betalt i forhold til den risikoen

vi operative tar, sier Magnussen.

skremmer meg

Han har klare forventninger til at PF

klarer å dra i land et oppgjør hvor politiansatte

kan dra mer enn det vanlige

oppgjøret som alle statsansatte får.

– For det som skremmer meg, er alle de

meget kompetente kollegene som nå slutter

i bøtter og spann. Til syvende og sist er

det publikum som blir skadelidende. Det

vil bli enda flere oppgaver politiet ikke

kan løse på en profesjonell måte. Som

operativ hundefører er det ikke noe jeg

heller vil gjøre enn å fortsette i politiet.

Lojaliteten til politiet er sterk. Men det er

10 POLITIFORUM F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 8

Lønn 08

Alle som slutter

SKREMMER

helt klart ei grense for min lojalitet. Nå

nærmer den grensen seg raskt, før også

jeg begynner å vurdere andre arbeidsgivere.

Jeg kommer ikke til å nøle med å

følge PFs strategi nå fremover våren. Sier

Arne Johannessen hopp, så hopper jeg.

Tenker taktisk. når jeg er på jobb

tenker jeg hele tiden taktisk for å

minske risikoen for å bli skadet av

mennesker som vil politiet vondt,

sier politibetjent Terje Magnussen.

Foto | Ole Martin Mortvedt

Og jeg kommer ikke til å lande før han

ber meg om det, sier Magnussen. Han

har en kamerat som dagen lang står og

sløyer fisk.

– Vi tjener det samme, sier

Magnussen.


LØNNSSLIPPEN

­Truet­på­livet­og­sparket­i­hodet. situasjonen sett fra grunnplanet. Det er

nettopp grunnplanet som kan formidle

– Jeg gjorde meg følgende tanker mot hvordan det føles å jobbe i politiet. For vi

slutten av ei nattevakt like før jul. Mens må gjøre de som vurderer lønna vår kjent

andre familier var i ferd med å pynte med hverdagen til politiet, og lønna vi

juletre og få julestemningen i hus, var får. Det er ikke uten grunn at i teksten jeg

min førjulsidyll helgejobbing med natt- sendte PF, takker samboeren for at vi har

vakt. Natt til 23. desember ble jeg skjelt råd til hjem, bil og sønn. Men etter å ha

ut, truet på livet og sparket i hodet. jobbet i politiet i 11 år, så jeg er usikker

Teksten i radioannonsen PF bruker er på om de som bestemmer lar seg påvirke.

reelt gjengitt fra ei nattevakt. Slett ikke Jeg tviler på om de bryr seg om hvordan

noe oppspinn fra min side. Det var vi blir betalt for den utfordrende og kre-

akkurat det som skjedde denne natta, vende politijobben. Derfor tror jeg heller

sier politibetjent Ole Petter Ustad ved ikke det er tilstrekkelig med kun ord og

seksjon for problemorientert politiarbeid tekst for å få mer lønn. Jeg tror vi må

ved Sør-Trøndelag politidistrikt.

bruke hardere virkemidler for å lykkes,

sier Ustad.

Også han en av de som engasjerte Han svarer et ubetinget ja på spørsmål

seg da PF på slutten av 2007 ba om om han stiller opp på de tiltak PF vil bruke

innspill til hvordan organisasjonen som virkemidler under lønnskampen.

burde argumentere i forkant av vårens – Men PF må være veldig klare på hva

hovedtariffoppgjør.

de venter av oss medlemmer. Og da må

også vi medlemmer være 100 prosent

– Jeg synes det er veldig positivt at PF lojale mot det som blir sagt fra forbun-

engasjerer medlemmene på denne måten. dets side, sier en kampklar Ole Petter

Kampanjen gir et riktig inntrykk av Ustad.

Lønn 08

Sparket­i­hodet.­Julehelgen

ble for politibetjent Ole Petter

Ustad innledet med drapstrusler

og spark i hodet.

Foto | Helge Hovin

– Provosert når jeg ser

Krav:­350.000­–­

400.000­i­grunnlønn­­

Elin Tufts grunnlønn er 280.000 i året

etter 18 måneder som politikvinne på

Os lensmannskontor. Full av energi

og pågangsmot som andre nyutdannede

politifolk. Men hun har klare

forventninger til at begynnerlønnen i

politiet må være 350.000 – 400.000

kroner.

– Ta i betraktning belastningen vi

tar på vegne av samfunnet, da synes

jeg kravet er beskjedent, sier Tuft.

Hun legger ikke skjul på at hun

ikke kan la være å tenke på andre

yrker hvis ikke lønnen blir mer

konkurransedyktig.

– Jeg kommer til å følge alle råd fra

PF nå utover våren. Nå gjelder det at

vi står samlet for å flytte politilønnen,

sier den unge politikvinnen bestemt.

Skjerper­konkurransen­om­nyutdannedepolitifolk

Hordaland politidistrikt har tatt

rekrutteringsproblemene i politiet på

alvor, og tilbyr nå nyutdannede politifolk

minimum 300.000 kroner i startlønn.

Det er 20.000 kroner høyere

enn det standard begynnerlønn i

politiet er. Avtalen har kommet i stand

etter samarbeid mellom politimester

Ragnar Auglend og PF lokallagsleder

Ivar Hellene.

– Jeg er særlig godt fornøyd med

at politimesteren har tatt i bruk

Hovedtariffavtalens punkt 2.3.8 for

kunne gi mer lønn for å rekruttere

nye folk. Og at han har vært villig til å

bruke samme avtales punkt 2.3.4 for å

tilby mer lønn til de som får lukrative

tilbud hos andre arbeidsgivere. Det er

bare på denne måten vi kan unngå å

miste godt kompetente medarbeidere,

sier Hellene til Politiforum.

FEBRUAR 02|2008 POLITIFORUM 11


lønn 08

FAQ

Hva har PF hittil gjort

omkring temaet LØNN 08?

Vi har forberedt lønnsarbeidet i samarbeid

med alle lokallagslederne og i

henhold til et ambisiøst landsmøtevedtak.

18. februar starter en omfattende

mediekampanje for å synliggjøre behovet

for et høyere lønnsnivå i Politi og lensmannsetaten.

Samtidig skal lokallagene

og medlemmene mobiliseres til kampen

for bedre lønn.

I tillegg har vi fremmet våre innspill til

Unio for årets hovedtariffoppgjør, og

jobber bredt for å øke forståelsen for

det som må gjøres for å skape en ny giv

i politiet.

Hva går kravene ut på?

De endelige kravene er ikke ferdig utformet,

men våre ambisjoner er at sentrale

og lokale forhandlinger i 2008 skal gi

lønnsøkning på minst kr 50.000 til de som

får mest, og at en lønnsopptrappingsplan

for politiet skal øke gjennomsnittslønnen

fra kr 320.000 til ca kr 400.000 innen

2010.

12 POLITIFORUM F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 8

Lønn 08

Hva skal skje før 1.mai?

Da skal staten og hovedsammenslutningene

forhandle om de overordnede rammene

for hovedtariffoppgjøret, det som

kalles den den økonomiske rammen for

oppgjøret. Her bestemmes hvor stort det

generelle tillegget skal være, hvor mye

penger som skal gå til sentrale justeringer

av lønnsrammer og –spenn, og hvor mye

som skal settes av til årlige forhandlinger

lokalt. Samtidig skal selve hovedtariffavtalen

reforhandles.

Ambisjonen på kr 50.000 kan ikke nåes

den 1. mai. Både sentrale justeringer og

lokale forhandlinger må gjøres ferdig.

Lokale forhandlinger er vanligvis ikke

ferdig før i slutten av november før vi vet

hvordan oppgjøret i har gått.

Hvordan kan PF være sikre på at

Unio taler «politiets sak»?

Unio taler PFs sak, og har bredde og

kraft nok til å snakke for både lensmann,

prest og forsker med mange flere. Arne

Johannessen er forhandlingsleder for

Unio stat, og klarer nok å få fram PFs

argumenter også. Sykepleiere, lærere,

fysioterapeuter er hovedsakelig på andre

tariffområder, og konkurrerer ikke

direkte med våre krav.

Og hvis partene ikke kommer

til enighet i mai?

Dersom partene ikke kommer til enighet

innen 1. mai, blir det megling. Blir det

ikke enighet blir det streik. Om det ikke

blir streik på direkten, skal resultatet ut til

uravstemning, slik at Unio-medlemmene

kan få ta stilling til oppgjøret.

Noen har snakket om «kollektiv

oppsigelse» dersom man ikke får

innfridd sine krav. Er det lovlig?

Nei, det er ulovlige virkemidler og kan

ikke initieres av en fagforening. Like fullt

vet vi at mange har søkt seg jobb i andre

etater og private virksomheter, og trenden

er økende.

Hva hvis det likevel skjer?

Politifolk er ansvarlige og lovlydige, men

forbanna. Vi skal ha en god dialog med

våre tillitsvalgte og medlemmer og gjøre

vårt til at de kan få utløp for forbannelsen

uten å gjøre noe ulovlig.

Hvor lenge kan PF streike?

Vi har bygget opp et solid streikefond over

mange år. Sammen med Unio og gjennom

medlemsskap i Nordisk politiforbund har

vi ressurser i massevis. Regjeringen kan

på sin side varsle at de vil fremme forslag

om tvungen lønnsnemnd i Stortinget. Da

blir streiken avblåst.

Hva skal til for at det blir streik?

At forhandlingsutvalget i Unio sier nei til

forslag fra meglingsmannen, eller medlemmene

sier nei i en uravstemning.


PF Private Skadeforsikring

Prisgarantien gjelder også i 2008.

Dette betyr at det kan lønne seg å kontakte

PF Forsikring når du skal fornye bilforsikringen din.

Visste du at du kan beregne premien på bilen din på

www.pf.no/minside

Info: tlf 23 16 31 00 | epost forsikring@pf.no | web www.pf.no

stor

konkurranse!

Se www.pf.no/forsikring!


iler

Dramatiske bilforskjeller

i politi-Norge

Det er enorme forskjeller i politiets bilpark.

Ansatte i Salten er bekymret for at bilene

ikke holder mål, mens i Asker og Bærum og

UP er tilstanden en helt annen.

Tekst og foto | Thomas Berg

– For å si det på en pen måte er det helt klart rom for forbedringer

i bilparken vår. Flere ansatte i distriktet har uttrykt

bekymring for slitasjen og standarden på bilene. Vi har blant

annet en gammel og slitt 1995 modell som har gått 260.000

kilometer som burde vært byttet ut for mange herrens år siden,

sier lokallagsleder i Salten, Jan Tore Hagnes.

I Asker og Bærum politidistrikt er situasjonen en helt annen.

– Vi har en policy at vi alltid ønsker å ha så nye og så god standard

på bilene våre som mulig. Dette krever at vi opprettholder

utskiftingstakten og hele tiden ligger litt foran problemene før

bilene går ut på dato. I lengden sparer vi mye på det, sier politioverbetjent

Reidar Vifstad i Asker og Bærum politidistrikt.

Burde vært parkert

Jan Tore Hagnes er ikke i tvil om at det er store forskjeller i

bilparken til politi-Norge. Selv mener han flere av bilene i dis-

14 POLITIFORUM F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 8

Bredt glis. Arvid Friis og Jørn

Skilleås er godt fornøyde med

bilparken i Asker og bærum.

triktet aldri burde vært i tjeneste. Til det er bilene for slitte og i

for dårlig stand.

– Ideelt sett burde ikke bilene vært i tjeneste i mer enn tre til

fem år, avhengig av hvor mye de brukes og ikke minst hvordan

de brukes. Det er liten tvil om at de bilene som har gått mye

utrykning og blitt utsatt for stor slitasje, bør skiftes ut hyppigere

enn andre biler som står mer parkert i garasjen. Men når vi

får tilbakemeldinger fra de operative om at de føler seg utrygge

i enkelte biler, sier Jan Tore Hagnes.

Hagnes er av den klare oppfatning at dersom distriktet hadde

hatt nok penger, burde en politibil aldri gått mer enn 150.000

til 200.000 kilometer før den ble pensjonert. Han innrømmer

likevel at det blir lang tid til noe slikt vil skje.

– Ledelsen i distriktet skjønner vår frustrasjon, men når budsjettene

ikke er større enn hva de er, er det lite å gjøre, sier Hagnes,

som mener bilparken i Salten er på et absolutt minimumsnivå.

I løpet av det siste halve året, har politiet i Salten opplevd to

episoder hvor de rett og slett har måttet avbryte utrykninger, slå

av sirenene og kjøre inn til siden fordi bilene har kollapset.

– Med de budsjettene vi har i dag, har vi ingen muligheter

til å kjøpe de bilene vi trenger å bytte ut. Foreløpig er det ikke

bestilt flere enn to biler i 2008. Ønsket er selvsagt mye høyere,

poengterer Jan Tore Hagnes. Hovedvekten av kjøretøy i Salten


Slitne biler. – Flere ansatte i distriktet

har uttrykt bekymring for slitasjen og

standarden på bilen, sier lokallags leder

i salten, Jan Tore Hagnes

Foto: ståle Nylund

er fem til sju år gamle og med dagens budsjetter vil utskiftingstakten

bli en stadig ond sirkel, ifølge Hagnes.

4-5 nye

I Asker og Bærum er målsetningen å skifte ut mellom fire og fem

biler i løpet av 2008. Lokallagsleder i Politiets Fellesforbund,

Audun Buseth har ikke fått en eneste tilbakemelding om at de

ansatte føler seg utrygge når de er på utrykning.

– Bilen må være et redskap som fungerer. Sikkerheten må prioriteres.

Heldigvis har vi en bilpark som er moderne og sikker.

Men i utgangspunket burde det jo vært en selvfølge. Dessverre

er det tydeligvis ikke slik i hele landet, sier Buseth.

Et glimrende eksempel på at bilparken i distriktet holder mål,

er fra en episode for et par år tilbake. En hundepatrulje, i en

ny Volvo V70, sto i et veikryss og skulle krysse veien. Plutselig

smalt en eldre Ford Mondeo (biler som tidligere har vært mye

brukt i politiet, red. anmerk) inn i politiets bil bakfra i 60 kilometer

i timen. Begge politifolkene som satt i bilen, samt hunden

bak i, kom helt uskadet fra ulykken. Politibilen ble totalskadet

og senere kondemnert.

– Jeg tør ikke tenke på hva som kunne ha skjedd hvis bilen

de to satt i var i dårlig stand, sier bilansvarlig i Asker og Bærum

politidistrikt, Arvid Friis.

Snuoperasjon i

Sør-Trøndelag

ressurs

Sør-Trøndelag politidistrikt var kjent for å være

på bilbunnen i politi-norge. Så startet snuoperasjonen.

nå er antall biler redusert fra 115 biler til

95. Fasit er nyere biler, lavere reparasjonsbudsjett,

tryggere sjåfører og større evne til å løse

oppdrag «på veien».

Av | Ole Martin Mortvedt og Thomas Berg

I stedet for å ha en stor flåte med gamle ihjelkjørte biler, har

politiet i Sør-Trøndelag politidistrikt siden 2004 snudd om på

policyen. Bort med gamle og utslitte kjøretøyer, og vekk med

de fleste av leasingbilene. Resultatet er nyere biler og bedre

økonomi på bilholdet.

I politidistriktet har man i gjennomsnitt de siste årene avsatt

ca fire prosent av budsjettet til materialinvesteringer, herunder

biler og verneutstyr. Innenfor investeringspotten lages et investeringsbudsjett

hvor det bestemmes hvilke biler som skal byttes

ut. Investeringsbudsjettet inngår i en rullerende femårsplan

for materiellinvesteringer. De årlige investeringene drøftes

med arbeidstakerorganisasjonene i forbindelse med den årlige

budsjettdrøftingen.

– I 2008 har vi planer om nye innkjøp av 13 nye biler.

De bilene som skal bort er mellom åtte og 12 år gamle,

med en kilometerstand på 120–250.000. Utløsende faktorer

for utskifting er alder, kjørelengde, teknisk tilstand,

sikkerhetsnivå og hvilken bruk de har vært utsatt for, sier

politioverbetjent Fred Nilsen, sjef for Driftsavdelingen

ved Administrativ enhet i Sør-Trøndelag politidistrikt.

Han mener at biler som har gått 150.000 utrykningskilometer

bør byttes ut.

– Det går ikke an bare å vurdere antall kilometer og år, også

slitasjen de er utsatt for må tas med i betraktning når vi skal

bytte. Etter at vi utarbeidet et dataverktøy for administrasjon

av alle bilene for hele distriktet under et, kan vi nå rullere bilene

mellom de forskjellige driftenhetene, og vi optimaliserer i forhold

til alder og kjørelengde. Og det beste av alt er at vi har

redusert utgifter til bilvedlikehold fra kr 7 740 000 i 2004 til kr.

6 610 000 i 2007, sier Nilsen

KoSTbare leaSingbiler

Justisminister Knut Storberget har gjentatte ganger argumentert

for at politiet må avslutte bruken av leasingbiler ut fra at dette

er for kostbart. Argumentet støttes av Fred Nilsen.

– Leasingbilavtalene vi har å forholde oss til løper i tre år. Hvis

du tar en standard VW Passat uniformert bil, så koster den oss

ca kr 11 000 pr. mnd. Samlet blir det da ca kr 400 000 etter tre

år. I tillegg kommer årsavgift med moms på toppen. Og når vi

leverer bilen tilbake, følger det ofte med en stor regning for småskader

og riper, det er ikke uvanlig at denne regningen er på 20

– 30 000 kroner eller mer. Hadde vi gått inn og kjøpt den samme

bilen, hadde vi hatt færre utgifter, og vi hadde sittet igjen med en

restverdi vi kunne lagt i potten ved kjøp av neste bil, sier Nilsen.

Han opplyser at politidistriktet i 2004 hadde 43 leasingbiler.

Nå er de nede i 14, og tallet skal enda lavere.

FEBRUAR 02|2008 POLITIFORUM 15


Farlige. – Hvis hundene skal inn i

burene som underleverandørene til

Volkswagen leverer, er jeg redd for

at hundene kan bli skadet, sier Jørn

Skilleås.

16 POLITIFORUM F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 8

Passaten fungerer

ikke for hundefolket

Etter at den nye bilavtalen

ble innført, er det spesielt en

gruppe i politiet som ikke har

vært fornøyd.

Hundefolket er mildt sagt ikke imponert

over Volkswagen Passat.

– Dessverre klarer de ikke å levere en

bil etter vårt behov. Spesielt merkbart

blir det hvis det skal være to hunder i bur

bak i bilen. Burinnredningen som leveres

til Passaten er rett og slett for dårlig og

like brukervennlig. Det er ikke tilfredsstillende.

Meg bekjent er det bare Volvo

som kan levere fabrikk-konstruerte burløsninger,

sier hovedverneombud og hundemann

i Asker og Bærum politidistrikt,

Jørn Skilleås.

Skilleås mener hundeførere ikke kan

kjøre rundt i «hva som helst», og han

frykter for sikkerheten til hundene.

– Hvis hundene skal inn i burene

som underleverandørene til Volkswagen

leverer, er jeg redd for at hundene kan bli

skadet, sier Skilleås.

Han mener Politiets data og materielltjeneste

(PDMT), ikke har gjort en god

nok jobb i kravspesifikasjonen til bilavtalen.

Ifølge Skilleås er det ikke tatt høyde

for spesialbiler for hundetjenesten.

– PDMT har ikke hørt på oss og tatt

våre krav og innspill til vurdering. Jeg

mener de har opptrådt arrogant, sier

Skilleås.

Tross alt arbeidsplassen

vår

UP­sjef Odd Reidar Humlegård

mener flere politidistrikter bør

se på hvordan de disponerer

budsjetter til innkjøp av biler.

– For vår del var det helt klar en fordel

å flytte penger fra vedlikeholdsbudsjettet

til investeringsbudsjettet. En bil som

står for mye på verksted, blir fort en

stor kostnad. Vi byttet girkasse på en bil

som hadde gått 270.000 kilometer og

betalte 60.000 kroner for reparasjonen.

Like etterpå måtte bilen skiftes ut. Det

sier seg selv at det ikke var en spesielt

god investering, sier UP-sjef Odd Reidar

Hummelgård.

Hummelgård presiserer at de som

arbeider i utrykningspolitiet bruker bilen

som et kontor og må derfor ha biler

deretter.

– Bilen er tross alt arbeidsplassen vår.

Vi har ikke råd til å ha dårlige biler hvis

vi skal få flinke folk til å jobbe for oss.

HMS-perspektivet er også selvsagt et

viktig element i denne prosessen, understreker

UP-sjefen.


Mener det

må innføres

avgiftsfritak

Lokallagsleder Audun Buseth

(bildet) i Asker og Bærum mener

det finnes en enkel måte å

løse avgiftsproblematikken på

innkjøp av politibiler på.

– Selvsagt bør politiet få avgiftsfritak

på lik linje med ambulanse og begravelseskjøretøy

som er omhandlet i forskrift

om engangsavgift på motorvogner §§

4-1 og 4-2. I praksis innebærer dette at

våre kjøretøy kan kjøpes uten avgifter og

selges etter tre år - uten at det påløper

avgifter, sier lokallagsleder i Asker og

Bærum, Audun Buseth.

Han tror forslaget tidligere har strandet

på grunn av økonomi.

– Det finnes mange gode grunner for

at besparelsen knyttet til avgiftsfritak

burde styrke politibudsjettet. Uavhengig

av det er de viktigste fordelene knyttet

direkte til drift, sikkerhet og funksjonalitet,

mener Buseth.

Han mener en ny avtale

• Vil sikre jevnlig utskifting av kjøretøy

• Reduserte drifts og vedlikeholdsutgifter

(serviceavtale)

• Bidra til å fjerne leasingavtalene

• Bedre sikkerhetsnivå

• HMS - Risiko forbundet med

ferdsel i trafikken – øker ved

utrykningskjøring

• Arbeidsplassen for svært mange –

over lang tid

Avgiftsberegningen påvirker hva man

kan kjøpe:

• Egenvekt

• Ytelse (HK)

Anstendig sikkerhetsnivå. Audun

Buseth mener det er ikke for mye

forlangt å kreve et anstendig sikkerhetsnivå

og funksjonalitet.

• Co2 utslipp

• Registreringsdato

Et eksempel på dette er at prisforskjellen

på de to alternative Passater med 4x4 er

ca. kr 320 000 med avgifter og ca. kr.

55 000,- uten avgifter. Med et avgiftsfritak

kan politiet i større grad velge biler ut

fra et definert bruksbehov.

– Det er ikke for mye forlangt å kreve et

anstendig sikkerhetsnivå og funksjonalitet.

Bilen er arbeidsplassen for mange i

politiet, og en av politiets viktige oppgaver

er å jobbe for trafikksikkerhet. Da

bør vi ha en bilpark som er sikker – og

gir riktig signaleffekt, mener Buseth, og

legger til:

– Dette er et tiltak som kan iverksettes

med en gang (2009) og handler bare om

å gi politiet bedre arbeidsvilkår og nødvendig

verktøy til å utføre jobben. Det

handler ikke om penger – men i tilfelle

om unødvendig byråkrati.

Eksistert siden 1955

– Engangsavgiften har som hovedformål

å skaffe staten inntekter. Avgiften

er også søkt utformet for å ivareta

miljø- og sikkerhet, og fordelingspolitiske

hensyn. Satsstrukturen i avgiften

og de ulike fritakene må ses på denne

bakgrunn. I engangsavgiftssystemet

er næringskjøretøy skjermet. Blant

annet ved at tunge lastebiler er fritatt

for avgift, mens varebiler, kombinerte

biler og drosjer betaler avgift med

redusert sats, skriver statssekretær

Geir Axelsen i Finansdepartementet i

et svar til Politiforum.

I e-posten Finansdepartementet

kommer det også blant annet frem

følgende:

Fritaket for ambulanser har eksistert

siden engangsavgiften ble innført

i 1955. I budsjettdokumentene fra den

gangen fremgår ingen begrunnelse for

fritaket. Det ser imidlertid ut som om

fritaket er en videreføring av tilsvarende

fritak i de øvrige bilavgiftene

som gjaldt på den gangen.

Midler til anskaffelse av kjøretøy

inkludert i den ordinære bevilgningen

til politidistriktene, og politidistriktene

må derfor vurdere anskaffelse

av nye biler i forhold til samlet

ressursbruk.

Spørsmålet om avgiftplikt og fritak

for offentlige virksomheter, herunder

politiet, må ses i vid sammenheng.

Statlige budsjetter og regnskap bygger

på bruttoprinsippet. Dette innebærer

for det første at utgifter og inntekter

skal føres hver for seg. Videre skal

alle utgiftsposter gjenspeile de reelle

kostnader, det vil si inklusive avgifter.

Dette prinsippet legges til grunn

ved de årlige budsjettbehandlinger

og avgiftene er således medregnet

når budsjettet vedtas. På denne bakgrunn

er det verken konsekvent eller

hensiktsmessig at staten opererer

med spesielle avgiftsfritak for egne

innkjøp. Dette betyr også at dersom

politiet skal fritas for engangsavgift,

må dette ses i sammenheng med den

ordinære bevilgningen.

– Selv med endringene

Finansdepartementet krever - et 0

oppgjør - så gir dette viktig gevinst i

forhold til drift og vedlikeholdskostnader,

sikkerhetsnivå (nyere bilpark),

bedre logistikk, utskiftingstakt på bilparken

og fjerning av leasingavtalene,

svarer Audun Buseth.

FEBRUAR 02|2008 POLITIFORUM 17


halsgrep

Livsfarlig

HALSGREP

– Jeg må si at jeg ble ganske rystet når

jeg ble klar over hvor kort tid det tar fra

grepet er festet til det svartner, sier lokallagsleder

i Politiets Fellesforbund Tommy

Flåten i Vest-Finnmark politidistrikt, og

legger til:

– Dette var en alvorlig vekker for alle

de operative i distriktet som var med på

opplæringen. John Arild Svendsen lærte

oss hvordan vi skulle klare å frigjøre oss

fra et halsgrep og han hadde flere ulike

teknikker for å komme seg løs.

Viktig trening

Politiet skal som kjent ikke benytte seg

av slike grep. Likevel kan aldri politiet

forsikre seg om at kriminelle vil ta i bruk

det livsfarlige halsgrepet.

Og nettopp derfor har John Arild

Svendsen blitt leid inn som instruktør av

politiet i Vest-Finnmark for å lære politiet

hvordan de skal klare å frigjøre seg

fra slike situasjoner.

Svendsen har selv blitt utsatt for halsgrep,

og etter 26 år som treningsinstruktør

vet han nøyaktig hvordan man skal

opptre for å komme fra et halsgrep med

livet i behold.

– Hvis man blir utsatt for et halsgrep,

har man utrolig dårlig tid på å komme

seg løs. To-tre sekunder er alt som skal til

for at det svartner og man havner i koma.

Etter å ha gjennomført treninger med

politiet, er tilbakemeldingene at dette var

18 POLITIFORUM F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 8

de ikke klar over. Mange tror at når en

person som blir utsatt for halsgrep begynner

å sprelle, er det fordi han eller hun

prøver å komme seg løs. Virkeligheten

er en helt annen. Sprellingen betyr at

vedkommende holder på å miste bevisstheten,

blir desperat og er i sjokk. I slike

situasjoner er det viktig å løsne grepet og

ikke stramme til enda mer slik de fleste

gjør, sier Svendsen.

– Hva skal man gjøre hvis en person

som har blitt tatt halsgrep på havner i

koma?

– Det må umiddelbart settes i gang

hjerte-lunge redning. Det er faktisk det

beste å gjøre, men er ingen garanti for at

det vil ende bra, svarer Svendsen.

Står Sterkere

Tommy Flåten har selv jobbet i politiet

siden 1981 og ser på seg selv om en rutinert

politimann. Men verken han eller de

andre operative i distriktet var klar over

konsekvensene av halsgrepet.

– Jeg hadde aldri trodd halsgrepet

var så farlig som det er. For å si det på

min dialekt, så går det «jævelsk fort» fra

grepet er festet til det kan være over, sier

Flåten.

– Hva synes du om opplegget til John

Arild Svendsen?

– Veldig bra og ikke minst preventivt

for oss som jobber i politiet. Tror dette vil

gjøre politiet mer bevisste i valg av måter

trippel verdensmester i tae kwon

do, John Arild Svendsen, lærer

opp politiet i Vest-Finnmark hvor

farlig konsekvensene av et halsgrep

kan være. Mellom to og tre

sekunder er nok til å en person til

å besvime. Politifolk er sjokkert

over resultatet.

Av | Thomas Berg

trener på

løsrivning. John

arild svendsen

setter halsgrep

på Kim Flakstad.

Oppgaven er å

komme seg løs.

Foto | asgeir aule

å forsvare seg på i situasjoner hvor det

oppstår basketak, sier Flåten.

– Kan dette være noe for andre politidistrikter

i Norge?

– Absolutt. Når vi ser hvor farlig det er

og hvilke konsekvenser det kan få, mener

jeg alle i politi-Norge bør gå på kurs slik

at de vet hvordan de skal komme seg fri

fra et halsgrep. Konsekvensene av å ikke

komme seg løs, kan selvsagt bli fatale,

konkluderer Tommy Flåten.

LoV i nødVerge

Politiet skal ikke benytte halsgrep i pågripelsessituasjoner.

Dette blir det derfor

ikke undervist i ved Politihøgskolen.

Men ifølge høgskolelektor Anders Lohne

Lie, som underviser i arrestasjonsteknikk

ved Politihøgskolen, er det kun der situasjonen

kan defineres som nødverge at det

er tillatt å bruke halsgrep. Dette er i tråd

med politidirektoratets rundskriv.

– For å si det på enkel måte, så er det

ulovlig som en pågripelsesteknikk, men

kan være lovlig i nødverge. Når det er

sagt så trener også vi på teknikker der vi

skal frigjøre oss fra ulike halsgrep. Disse

frigjøringsteknikkene er beskrevet i den

nye læreboka i arrestasjonsteknikk fra

2007, sier Anders Lohne Lie.


Ved å være tillitsvalgt får du anledning

til å søke på kurs med svært variert

faglig innhold.

Klikk deg inn på www.pf.no

og se hele tilbudet.

Det lønner seg å være

tillitsvalgt i PF!

Kurseksempler:

- Basiskompetanse, tillitsvalgtsrolle,

organisasjonslære, m.m.

- Opplæring lønn og tariff

- Unios likestillingskonferanse

- Kommunikasjon, alliansebygging

og politiske prosesser

- Fagsamlinger for sivilt ansatte og

ledere i etaten.


egrenset politimyndighet

Finsikter sivile

GRENSEKONTROLLØRER

I går var det offisiell åpning av den nye

internasjonale flyplassen på Rygge. Men

de sivile grensekontrollørene er ikke på

plass ennå.

– Vi skal ansette to sivile grensekontrollører

på Rygge. 49 søkere har meldt

sin interesse, så jeg føler meg veldig trygg

på at vi får inn dyktige folk, sier lensmann

John Kasper Hermansen.

Det har lenge versert en debatt i Østfold

politidistrikt hvor temaet nettopp har

vært sivile eller ikke sivile grensekontrollører

ved flyplassen på Rygge.

– For meg spiller det ingen rolle om det

er sivile eller politiutdannede som jobber

som grensekontrollører. Jeg må vite at

jobben blir skikkelig gjort og at det er

kvalitet på de menneskene som jobber

her, sier Hermansen.

Flere Fordeler

Både John Kasper Hermansen, leder for

sivilutvalget i Politiets Fellesforbund, Gry

Mossikhuset og politimester i Østfold,

Otto Stærk, er enige om at det er flere

fordeler med å ha sivile grensekontrollører

ved en flyplass.

– Det er mangel på politifolk. Ved å

ha sivile grensekontrollører kan vi la

politifolkene ha større fokus på politiarbeid.

I tillegg må vi ikke glemme at de

sivile grensekontrollørene har begrenset

politimyndighet som er et viktig verk-

20 POLITIFORUM F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 8

tøy for sivile grensekontrollører, sier

Hermansen.

Gry Mossikhuset sier det slik:

– Jeg er sikker på at det blir et bedre

arbeidsmiljø med å la sivile og operative

politifolk arbeide og samhandle om oppgavene.

Vi har en god blanding av ulik

kompetanse som er viktig for å utføre en

god jobb, sier Gry Mossikhuset, og legger

til:

– Vedtaket om å ansette sivile grensekontrollører

gir gode muligheter for

skape en helhetlig arbeidskultur som

involverer alle stillingsgrupper.

Solid utdanning

I den allerede pågående ansettelsesprosessen

av sivile grensekontrollører blir

blant annet språk en viktig faktor. Derfor

vil det bli lagt stor vekt på følgende

kriterier.

• Språkdyktig

• Gjerne utdanning innenfor


kulturforståelse

Utdanning/kurs

utlendingskontroll

innenfor

• Utdannelse innen kriminologi eller

sosiologi

– I tillegg er det selvsagt viktig å ha et

overvåket blikk, sier Hermansen.

Ifølge Hermansen er det ansatt

seks politiutdannede ved flyplassen

som er gitt ytterligere utdannelse (11

lensmann John Kasper Hermansen i rygge

er positiv til at Østfold politidistrikt har

valgt å ansette sivile grensekontrollører ved

rygge lufthavn. og nå får den nye flyplassen

ekstra millioner til drift.

Tekst og foto | Thomas Berg

ukers kurs) i grensekontrolloppgaver.

Grensekontrollør er en egen sivil stilling.

– De seks er ansatt som politibetjenter

og politioverbetjenter, og har også rene

politioppgaver på lufthavna, sier

Hermansen.

På Gardermoen er praksisen nå at de

nyansatte først får være i en fadderordning

med en annen grensekontrollør for å

se hvordan de jobber. Etter noen uker er

det et to ukers kurs, igjen etterfulgt av en

ny fadderordning. Nå har Østfold opprettet

en egen utdanning som går over 11

uker. Så langt har tilbakemeldingene vært

gode fra de som har deltatt. Hensikten er

også at de sivile grensekontrollørene får

ta del i opplæringen når de er ansatt, litt

avhengig av hva slags kompetanse de

som blir ansatt har med seg.

Inger Lise Ålesve Storvold har sammen

med Svend Roger Gundersen vært

ansvarlig for den nye utdannelsen.

– Vi har fått stor hjelp av ansatte ved

Gardermoen og Torp og spisset utdannelsen

i mot lufthavn. Da ledergruppa

og politimesteren i Østfold sa ja til rammeplanen,

startet vi å lage en timeplan.

Av de 11 ukene undervisningen pågår,

er fire av de på lufthavn for å få testet

ut mannskapenes teoretisk kunnskap

i praksis. Undervisningen er delt opp i

moduler, sier Inger Lise Ålesve Storvold

og Svend Roger Gundersen.


11 ukers utdanning. Førstebetjent Inger Lise Ålesve Storvold

og kontorsjef Svend Roger Gundersen har vært ansvarlig for

utdanningen for grensekontrollørene ved Rygge.

Klare for oppgaven

Politimester Otto Stærk tror det må ansettes enda

flere sivile grensekontrollører ved Rygge om kort

tid.

I mars i fjor skrev Politiforum om situasjonen rundt ansettelsen

av sivile grensekontrollører i Østfold. Den gang reagerte Gry

Mossikhuset på at det kun var politifaglig bakgrunn som ble

etterspurt når Østfold politidistrikt lyste ut ledige stillinger ved

den nye flyplassen på Rygge.

– Med dagens store problemer med å rekruttere politifolk,

er vi nødt til å benytte sivil kompetanse der det er mulig, sa

Mossikhuset den gang.

Otto Stærk tilbakeviser at det har vært motstand i ledergruppa

i distriktet med tanke på ansettelsene rundt sivile

grensekontrollører.

– Det har aldri vært snakk om vi har vært imot sivile grensekontrollører.

Grunnen til at dette har dratt ut så lenge i tid, er at

vi har hatt en intern prosess hvor vi har vurdert frem og tilbake.

Det har gått mye tid til å bli enige med seg selv. Det har vært mye

usikkerhet rundt avganger og antall flyinger til og fra flyplassen.

Fra å være i en situasjon med usikkerhet har vi fått orden, sier

Otto Stærk.

Begrenset politimyndighet

Den sentrale bestemmelse om begrenset politimyndighet

finnes i politiloven § 20, tredje ledd. Den gir hjemmel for å

tildele personer utenfor politiet begrenset politimyndighet.

• Begrenset politimyndighet kan gis til tilsatte i politiet

for å utføre bestemte oppdrag. Dette gjelder for

arrestforvarere, passkontrollører, grensekontrollører

og administrativt personale.

• En person som blir tildelt begrenset politimyndighet

får samme myndighet som en polititjenestemann

innen sitt saklige og geografiske område.

• Begrenset politimyndighet skal gjelde for et begrenset

tidsrom, et begrenset geografisk område og omfatte

nærmere bestemte saksområder eller funksjoner.

• Begrenset politimyndighet kan også gis til Kystvakten,

til oppsynsmenn i statsalmenninger, til de som driver

lakseoppsyn og oppsyn ved de store saltvannsfiskeriene,

til oppsynspersonell i det statlige naturoppsyn.

• Personell som tildeles begrenset politimyndighet skal

utstyres med tjenestebevis.

• Den som tildeles begrenset politimyndighet har taushetsplikt

og skal underskrive en taushetserklæring.

Rapportering til oppdragsgiver om straffbare forhold

med personopplysninger er å anse som brudd på

taushetsplikten

• Personell med begrenset politimyndighet må ikke

drive kontroll under utøvelse av private oppdrag eller i

fritiden, eksempelvis når han selv er på jakt. Han bør i

slike tilfeller kun gripe inn ved alvorlige overtredelser.










FEBRUAR 02|2008 POLITIFORUM 21


obiorasaken

En vond lærdom

Belastning. Jobben som politimann

ble en enorm belastning for de

involverte politifolkene. også for

familien

22 POLITIFORUM F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 8


– At riksadvokaten ikke la skylden på oss for at

Obiora døde, var en enorm lettelse, sier politimennene

som var involvert i pågripelsen.

De har vært igjennom 18 måneder med vonde tanker og en

massiv medieoppmerksomhet. Og de har lært noe du aldri lærer

Politihøgskolen.

Den 7. september 2006 innløp det til politiet en tilsynelatende

rutinemessig anmodning om å fjerne en uønsket person fra NAV

kontoret på Østbyen servicesenter i Trondheim. Hundepatruljen

var som vanlig lett å spørre, de tok oppdraget som hørtes ut som

et helt rutinemessig oppdrag for operative politifolk.

Dra nytte av

Det som senere skjedde er omfattende dekket av både media og

Spesialenhetens egen etterforskning. Eugene Obiora døde, og de

involverte politifolkene ble utsatt for en voldsom oppmerksomhet

fra media. Media og enkelte miljøer tok helt av og advokat

Abid Q. Raja og Akhenaton De Leon i OMOD mente at riksadvokatens

beslutning om «å henlegge saken som intet straffbart

er funnet bevist» var selve beviset på at politifolk kan ta liv uten

at det får konsekvenser.

Tre av de fire politifolkene som var omfattet av Spesialenhetens

etterforskning sitter foran meg i et møterom politihuset i

Trondheim. Sindige karer med et rolig blikk. Et rolig blikk som

har fått trening i å lynkvikt vurdere situasjoner, og i et brøkdel

av et sekund ta avgjørelser under stort press og kaos. Avgjørelser

som bokstavelig talt handler om liv og død.

De ønsker ikke å få bilde av seg selv i Politiforum. Det har

vært så mye fokus på deres egen person. Nå ønsker de å få

avstand til det som har vært en lang vond opplevelse. Både de

og familien fortjener det. Men grunnen til at de lar seg intervjue

i Politiforum er at de mener de har gjort erfaringer andre

politifolk kan dra nytte av til senere anledninger. Som de sier.

Det er ikke spørsmål om hvis, men om når politiansatte igjen

kommer opp i situasjoner som blir personlig vanskelig, og som

inkluderer et enormt mediekjør.

personlig belastning

– Selve beskyldingen om å ha forårsaket en annens persons død

har vært meget belastende. Derfor var det godt da riksadvokaten

før jul offentliggjorde den påtalemessige beslutningen som

syneligjorde at politifolkene ikke kunne tiltales for at Obiora

døde, sier mennene.

– Vi har vært godt ivaretatt internt i politidistriktet av våre

nærmeste sjefer og kolleger. Men vi har savnet politimes-

Av | Ole Martin Mortvedt

teren i media i forhold til å få frem de fakta som forelå, sier

trekløveret.

De viser til hvordan politimester Gjengedal i Oslo gikk ut i

etterkant av volden mot Ali i Sofienbergparken. Hele mediekjøret

mot politiet og de involverte politifolkene stilnet så snart

Gjengedal gikk ut med politiets versjon.

– Det skulle i større grad vært gjort i denne saken også. Det

klare rådet fra vår advokat var at vi ikke offentlig skulle kommentere

saken i media så lenge saken var under etterforskning av

Spesialenheten for politisaker. Begrunnelsen var at vi i ettertid

ikke skulle bli beskyldt for å forsøke å påvirke vitner. Det synes

vi var et godt råd, selv om vi ikke har hatt noe å skjule, og vært

opptatt av åpenhet om fakta i saken. Men så snart Spesialenheten

var ferdig med sin etterforskning, lot vi oss intervjue av media.

Det føltes faktisk godt å komme ved våre fakta. Nesten med

en gang vi gjorde denne avtalen, merket vi en endring i medias

forhold til oss. Den helt ensidige kritikken ble straks mildere i

formen, og etter at vi gikk ut med vår beskrivelse i saken, dreide

mediabildet radikalt til å bli mer objektiv i sin fremstilling av

saken, sier politifolkene.

«Usynlig» politiDirektør

De er opptatt av at politiet i slike saker selv ikke er et etterforskerorgan,

det er det Spesialenheten som håndterer. Derfor

burde politiet som en av partene kunne gå ut med sin versjon

– det ville gitt mye mer balanse på et tidligere tidspunkt i saken.

Og politiet burde gått ut med mer detaljert begrunnelse for foranledningen

til det som skjedde. Da hadde opinionen fått et helt

annet inntrykk av hendelsen.

Og de er klare på en ting. Det var politiet som var på åstedet.

Da burde det være politiet – i utgangspunktet representert av

politimesteren som stod frem og frontet media og samfunnet.

I stedet ble det en veldig fokusering på enkeltpersonene som

hadde vært på stedet.

Når jeg så til de grader blir kjørt frem i media av advokater

og musikkartister hadde jeg forventet mer støtte fra egen politimester.

Hadde bare alle de gode ordene jeg hørte internt blitt

sagt utad, hadde dette vært mye lettere å leve med, sien en av

de tre.

Alle tre påpeker at «Obiorasaken» etter hvert fikk så stor nasjonal

oppmerksomhet, at det hadde vært helt naturlig at politidi-

FEBRUAR 02|2008 POLITIFORUM 23


obiorasaken

rektøren engasjerte seg i å få frem politiets versjon på et tidlig

tidspunkt. For på den måten å få korrigert det ensidige bildet

som media kom opp med.

– Men hun var aldri synlig med noen støtte eller fakta, sier

de lakonisk.

– Lærdommen er at media uansett skriver om saken. Hvis

kildene kun er på den ene siden av en sak, må det naturlig nok

bli en ensidig fremstilling. Det tjener ikke politiet til gode, og

det blir til en unødvendig belastning for de involverte politifolkene

og deres familier. Vi er ikke betalt for å ta denne ensidige

negative belastningen, er de tre enige om.

Ikke suspensjon, men skjermIng

Ingen av de involverte polititjenstemennene ble suspendert fra

polititjenesten. Alle fikk fortsette som før i jobben. Men alle

fikk tilbud om å gå inn i annen skjermet tjeneste. Av forskjellige

grunner er det bare en av de fire tjenestemennene som i dag er

ute i ordinær operativ tjeneste. De gir honnør til politimester

Per Marum for at han holdt ryggen rak, og ikke etterkom krav

fra særgrupperinger om å gå til suspensjon.

– Fordi en suspensjon indikerer at det er sannsynlig at noe

straffbart og kritikkverdig har skjedd. Vår erfaring er at en

frivillig omplassering til annen tjeneste helt rutinemessig bør

tilbys når det skjer episoder som er av en slik alvorlig karakter.

Da blir det forventet, og det ligger ikke noe ekstraordinært i

en midlertidig forflytting til annen tjeneste. Og det ligger ingen

24 POLITIFORUM F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 8

innrømmelse av at noe galt har skjedd. Alle politidistrikt bør på

forhånd utarbeide en policy som er velkjent når noe slik skjer,

er trekløverets klare råd.

For en suspensjon nærmest isolerer mennesker bort fra den

daglige kontakten som er så viktig når ting er vanskelige. Alle

tre berømmer det interne arbeidsmiljøet.

– Ja, det var faktisk slik at når jeg hadde hatt langfri, var det

godt å komme tilbake på jobb, møte kolleger som kjente saken

og få oppmuntrende kommentarer, er omkvedet.

Alle tre skryter av hvordan deres egen divisjonsleder

Morten Sandstad og også politistasjonssjef Ove Sem personlig

har engasjert seg, og hvordan de har blitt invitert hjem på

privatbesøk, hvordan hele familien har blitt ivaretatt i forhold

til informasjon og støtte.

FamIlIen

– Jeg har lært fra tidligere saker at det er helt nødvendig at

ektefelle får detaljert informasjon rett og slett for at hun skal

forstå hva som har skjedd. Hvis medias ensidige fremstilling

blir lest nok ganger, kan nok de fleste begynne å tvile. I tillegg så

vi at det var godt at våre ektefeller fikk snakke uforstyrret seg

i mellom. De hadde tross alt et skjebnefellesskap, som sammen

ga styrke.

Politiforum får høre eksempler på spørsmål rettet til en av

ektefellene fra en kollega der hun jobbet: «du han (navn), er

han egentlig rasist??». Og de ble også utsatt for gjentatte opp-


ingninger av journalister som ville snakke med ektefellen. Ikke

alle tok inn over seg at ektefellen faktisk var borte på jobb,

men ringte kontinuerlig på hjemmetelefonen, til stor sjenanse

for ektefellen som hele tiden ble forstyrret.

Også for de involverte politifolkenes del var det en fordel å

være flere som var involvert.

– Fellesskapet vi har hatt, har gjort det lettere å takle all den

negative oppmerksomheten. Det hadde vært langt tyngre å være

alene om dette, sier de til Politiforum. Flere av politifolkene har

barn i lesekyndig alder.

– Vårt råd er å informer barna så tidlig som mulig om det

meste – tilpasset deres alder. De leser selv, og de hører fremstillinger

i sitt eget miljø. Da er det viktig at de har hørt fra familien

hvordan ting henger sammen. Da

blir ungene også bedre rustet til å møte

virkeligheten og hardkjøret som blir, er

lærdommen fra de tre.

– For min del har saken gjort at jeg

nok går med hevet beredskap når jeg er

ute på handletur med ungene der det er

mye folk. Hele tiden holder jeg et våkent

blikk med folk rundt meg, sier den erfarne

politimannen.

Hårreisende advokatetikk

Advarselen er sterk og klar fra de tre

foran meg. De opplevde at advokat Raja

ba om innsyn i tidligere saker der de var

anmeldt i tjenesten. Når Raja fikk dette

fra Spesialenheten, tok det ikke lang tid

før VG hadde tilgang til de samme sakene.

Og like kort tid tok det for journalistene

å kontakte de fornærmede i de tidligere

sakene for å få frem en helt ensidig kritikk

mot de fire. Og ikke lang tid etter at Raja

fikk oversendt lydopptaket fra avhørene

av politifolkene, ble lydfilen spilt på radio. Og bildene som ble

tatt på rekonstruksjonen ble også offentliggjort.

– Heldigvis nektet vi å stille opp til videoavhør. Hadde vi

gjort det, er jeg sikker på at vi hadde fått avhøret avspilt på TV,

sier en av politifolkene fortørnet.

Konsekvensen må være at politiet etter hvert dekker seg til

under rekonstruksjoner slik det ble gjort etter ranet på Jessheim.

Da oppgav politifolkene kun tjenestenummer i avhør, og de var

anonymisert under rekonstruksjonen for å verne om identiteten.

For vår tjenestehandling er det politiet som må fronte. Vi

mener at det ikke er vår identitet som skal være i fokus så lenge

saken er under etterforskning, og det ikke er bevist at vi har

gjort noe galt.

ikke rasisme

Beskyldningene om rasisme har vært vonde for politifolkene, og

ikke minst deres familier. De har opplevd en dreining i saken fra

å ha et saksorientert innhold til å dreie seg om rasisme.

– Det føles utrolig urettferdig når vi selv vet hva vi står for.

Vi har blitt tillagt egenskaper vi ikke har. Vi frykter at de som

roper høyest ut om rasisme er med på å skape større avstand.

Faktisk har vi blitt tiltalt av representanter fra minoritetene med

oppmuntrende ord. Overfor oss har de sett seg lei av påstandene

om rasisme. Deres budskap var at minoriteter som ikke følger

norsk lov ødelegger for de som seriøst er opptatt av å integreres

i det norske samfunnet, sier en av politifolkene til Politiforum.

– Glad jeG er PF-medlem

– Jeg er fryktelig glad jeg medlem av Politiets Fellesforbund.

Uten PF hadde jeg vært sjanseløs. PF har vært helt uunnværlig,

sier karene rundt bordet.

De gir enslydende honnør til lokallagsleder Bjørn Enge som

har vært tilgjengelig 24 timer i døgnet.

– Han har vært vår talsmann og frontet media med det vi

mener politimesteren burde ha sagt. Han har på våre vegne deltatt

i TV-debatter og presset på for å komme med vår versjon.

Og da spørsmålet om advokat raskt meldte seg, var meldingen

fra Enge klar. PF tar regningen! Det har vært en enorm lettelse

å slippe å tenke økonomi og advokatregning oppe i dette. Jeg

er sikker på at advokatregningen er på flere hundrede tusen

kroner. Og vi har ikke sett en faktura.

Enge insisterte faktisk på at advokathjelpen

ikke skulle begrenses på grunn av

pengemangel. PF-medlemskapet er den

beste forsikringen politifolk kan ha til de

spesielle situasjonene som politiansatte

kan dukke opp i, lyder det fra de tre

politimennene.

– er det verdt det?

– Det er en fare for å bli mer reservert i

jobben etter dette, og jeg vil nok bruke

mer tid på å tenke. Og det er ikke sikkert

jeg er den første som melder meg hvis det

blir spørsmål om å fjerne mørkhudete fra

offentlige steder. Det jeg hele tiden vurderer

er om jeg skal utsette meg selv for å

komme i samme type situasjon igjen. Men

som politimann vil vi oppleve situasjoner

hvor det er utenkelig å trekke seg tilbake.

Under situasjonen på NAV-kontoret med

Obiora, ga vi hele tiden han mulighet til

å selv velge å spasere ut av lokalet. Først

ved vårt stille nærvær etter at betjeningen hadde bedt han om

å gå ut. Da det ikke hjalp, ba vi han om å forlate lokalet, og på

kort tid eskalerte hele situasjonen som endte så tragisk.

I slike situasjoner er det umulig å trekke seg tilbake. Vi kunne

selvsagt ha sprunget unna, men hadde vi unnlatt å gripe inn,

hadde vi hvertfall blitt kritisert eller i verste fall blitt straffet

for tjenesteforsømmelse. Hadde noen blitt skadet som følge av

at jeg som politimann løp fra i stedet for å hjelpe til, hadde det

vært helt uakseptabelt. Helt siden vi begynte på Politiskolen,

har jobben gått ut på å hjelpe folk i nød. Slik var det også denne

gangen. De ansatte på NAV-kontoret trengte vår hjelp. Det var

aldri en tanke på å gå i fra oppdraget selv om det ble vanskelig,

sier en av de tre stille.

Det er i hvert fall en som er glad for at jeg ikke ble suspendert

etter at Obiora døde. 14 dager etterpå kom det på politiradioen

en forespørsel ut til samtlige om noen hadde anledning til å

hjelpe til med å lete etter en 76-årig mann som var savnet. Det

var bare oss to som hadde anledning til å strekke ettermiddagen

utover arbeidstiden. Etter et lengre søk med hunden fant

vi den gamle som hadde lagt seg i fosterstilling på bakken ute

i skogen, helt nedkjølt. Hadde vi i stedet dratt hjem til middag

og familien, hadde han frosset ihjel. At vi reddet et menneskeliv

føltes så godt og var en god betaling for alle treningstimene ute

med hunden. Selv om det ikke førte til noen reaksjon – da var

det helt stille.

FEBRUAR 02|2008 POLITIFORUM 25


essurs

Første året med politiposten i moelv betegnes

som en suksess. etter at det lokale lensmannskontoret

ble fjernet i 2005, vokste det frem et

folkekrav om å få politiet tilbake.

Justisministerer storberget lyttet.

Og bladde opp en million til prosjektet.

Politiposten i Moelv

- EN SUKSESSHISTORIE

Men i februar neste år er prosjektet med

ekstrapenger fra justisministeren over.

Spørsmålet er nå om noen har mot til å

legge ned et så populært tiltak.

Politiposten har fungert veldig bra. Vi

har fått politiet tilbake i tettstedet, og vi

er kjempefornøyd med de to uniformerte

karene som bemanner politiposten. Hele

prosjektet har svart til forventningene med

en sjarmoffensiv fra politimester Tormod

Bakke og lensmann Terje Krogstad og

deres betjenter, sier Kjell Pettersen, leder

26 POLITIFORUM F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 8

Tekst og foto: Ole Martin Mortvedt

av handelsstandsforeningen i tettstedet

Moelv. Nå krever han at politinærværet

i Moelv blir gjort fast.

Uhemmet skryt

Politifraværet toppet seg i romjulen

2006, da gullsmed Lene Jægersborg ville

anmelde tyveri fra butikken. Beskjeden

fra det lokale politiet var at de ikke

kunne ta i mot anmeldelse samme dag,

langt mindre reise ut til de kjente gjerningsmennene

og beslaglegge tyvegodset.

tilstede.

Politiposten i Moelv

gir tilstedeværende og

synlig politi. Det setter

Grethe Bakaas pris på. Her

i sam tale med politioverbetjent

Arne roar Danielsen.

«Det er ikke lett å drive butikk når

tyver får forsyne seg uten at det får konsekvenser»,

sa hun i fjor. Saken fikk nasjonal

nyhetsinteresse. 5000 underskrifter,

sterkt lokalt engasjement fra innbyggere,

handelsstand og kommunepolitikere ville

det annerledes.

Pettersen skryter uhemmet av de to

politioverbetjentene som bemanner politiposten

i lokaler betalt av kommunen.

– Vi ser at de ved sin tilstedeværelse og

sitt engasjement oppnår kontakt med folk

ute i tettstedet. Denne kontakten er uvurderlig.

De utgjør en trygghet i nærmiljøet

her som vi setter pris på, sier Pettersen.

Han advarer mot å glatt overse denne

trygghetsfølelsen, selv om den basert på

statistikker er irrasjonell.

– Følelsen av trygghet er faktisk noe

politiet skal levere til velferdssamfunnet.

Justisministeren sørget for å opprette politiposten.

Nå må han sørge for at dette blir

gjort permanent, er Pettersens budskap.

Pendelen svinger tilbake

Lensmann Terje Krogstad ved Ringsaker

lensmannskontor er fornøyd når han

hører hvilken ros hans mannskaper blir

tildel. Statistikken viser et solid økning i

antall registerte saker etter at politiposten

ble etablert.

I perioden 1. mai 2006 til 31. desember

samme år ble det registrert 216 straffbare

forhold i tettstedet Moelv. I samme

periode året etter var tallet øket med 34


prosent til 291 saker. Hele økningen kan

for en stor del tilskrives økt politinærvær

og politiaktivitet. Det ble en dobling av

trafikksaker, og en tredobling av narotikarelaterte

saker. Trafikk og narkotikatall

er gjerne tall som viser politiaktiviteten

ut fra at anmeldelser på disse områdene

er noe politiet selv må sørge for gjennom

egen aktivitet. Tallet på vinningsforbrytelser

var likt for sammenligningsperioden.

– Statistikken viser at det er ikke bare

opprettelse av politiposten alene som

gjør at folk er fornøyde. Men jeg har

fått udelt positive tilbakemeldinger på

lensmannskontorets mer synlig tilstedeværelse.

Og en av våre ansatte har gått

i direkte kontakt med en av de verste

gjengangerne som tidligere nesten daglig

begikk lovbrudd. Etter mannen kom ut

fra soning i desember, har han falt utpå

bare en gang. Den tette oppfølgingen har

involvert ny arbeidsgiver, ny bolig og

helsevesen i et samarbeid initiert av vår

mann, og er så langt en suksess. Nå krysser

vi fingrende for at dette fortsetter og

kan utvides til også andre gjengangere i

distriktet. Samtidig har vi for lensmannskontorets

del fått frigjort mer ressurser

ved at vi nå i større grad patruljerer eget

distrikt, og ikke avgir så mange vaktsett til

andre steder i politidistriktet. I tillegg har

vi vridd mer ressurser til patruljekjøring

og tilstedeværelse. Det har gitt mer synlig

politiaktivitet, da blir folk fornøyde, sier

Krogstad.

TryggheTsfølelsen Tilbake i

senTrum

Politioverbetjent Arne Roar Danielsen

jobbet tidligere ved det nedlagte lensmannskontoret.

Nå er han tilbake på

gamle tomter i kommunehuset, bare etasjen

over der lensmannskontoret tidligere

holdt hus. Politiposten er samlokalisert

med det kommunale servicekontoret som

dermed er bemannet med to politifolk og

en kommunalt ansatt.

– For min egen del er ringen sluttet. Og

jeg trives med å være generalist igjen.

Her er jeg i gangavstand til sentrum, og

løper ned til butikkene når handelsstanden

trenger hjelp til å håndtere naskere

og andre typer kriminelle. Og her er

jeg tilgjengelig hver dag for å ta i mot

anmeldelser og fortrolige samtaler. Jeg

tror faktisk folk setter pris på å komme

til et kontor, lukke døra bak seg, og

deretter kunne snakke fortrolig med en

politimann om det som opptar de. Jeg

mener det er langt bedre enn å gjøre den

samme samtalen gjennom et bilvindu.

Med politiposten har vi lagt vekt på stor

tilgjengelighet, da blir vi i større grad satt

i stand til å gjøre jobben som forventes

av oss i politiet. Det er faktisk noe av det

jeg har savnet tidligere – det å kunne gi

innbyggerne i tettstedet den bistand de

ønsker. Her kommer jeg i kontakt med

menneskene i lokalsamfunnet. Det setter

jeg selv pris på ved at jeg da får en svært

variert arbeidsdag. Vi to som er her fordeler

arbeidsoppgavene slik at jeg holder

fortet her på kontoret og tar oppdukkende

oppdrag, mens kollega Ivar Solum

er dyktig på å holde den utadrettede

kontakten med samarbeidspartnere som

handelsstanden, folk i sentrum, skoler og

kommunen, sier Danielsen.

Politiposten fungerer slik at det er førstelinjes

tjeneste ut mot publikum, mens

mer ressurskrevende oppgaver overlates

til lensmannskontorets egen etterforskningsavdeling.

I tillegg har Danielsen

administrativt ansvar for lensmannskontorets

tjenestelister for 31 ansatte,

forkynnelser og våpensøknader.

Kripos inviterer med støtte fra

vil ha poliTiposT også andre sTeder

– Prosjektet med politiposten har fungert

så bra at jeg kommer til å jobbe for å gjøre

dette som en fast ordning. Engasjementet

til de to politifolkene vi har der har gjort

dette til en god løsning. Denne satsingen

viser at det viktigste er polititilgjengeligheten

på et tilpasset nivå, og at vi bruker

ressursene på en hensiktsmessig måte. Nå

vil jeg undersøke om dette er en modell

vi kan bruke også andre steder i politidistriktet.

Samarbeidet med kommunens

servicekontor har fungert meget bra, og

politiposten er et godt supplement til

den tyngre polititjenesten vi har i bakhånd,

sier politimester Tormod Bakke i

Hedmark politidistrikt. Han mener det

ville være en nedtur for alle involverte

helt opp til statsrådsnivå hvis det ikke er

mulig å finansiere politiposten.

– Jeg forutsetter at det tas hensyn til

dette vellykkede prosjektet når budsjettene

i fremtiden legges, sier Bakke.

Taktikk i avhør av

mistenkte personer

Politidirektoratet til seminar 7.–9. april 2008

Invitasjon med mulighet for påmelding er sendt til

politidistriktene

FEBRUAR 02|2008 POLITIFORUM 27

Annonse_avhør.indd 1 01.02.08 13:01:48


www.ludensreklame.no

Foto: Sveinung Bråthen

Verdi:

Årslønn på kr 310.000,-

etter 3 års utdannelse ved

Politihøgskolen og 10 års

ansiennitet i politiet.

Alt dette får du for 310.000,-

Ville du takket ja til denne jobben for samme lønn? Vi tipper at svaret er blankt nei. Det er også svaret fra stadig flere politifolk.

Tålmodigheten hos våre medlemmer er definitivt slutt. Nesten daglig utsetter vi oss for fare. Du kan velge å stikke av. Det kan ikke vi.

Belastningen ved f.eks. alvorlige trafikkulykker er tunge å leve med. Hva sier man til ei 5 år gammel jente som spør hvor mamma er,

mens andre holder på med opplivningsforsøk på moren? Vi gjør vårt beste og alt for ofte blokkerer opplevelsene for nattesøvnen.

Det uverdige lønnsnivået resulterer i at færre vil inn i politiet, og det er stadig flere som vil ut. Det forstår alle.

Bortsett fra de som bestemmer lønna vår.

Jens Stoltenberg synes tydeligvis at politifolk ikke er mye verdt.

Se politifilm på www.politilønn.no

Spark

Slag

Fri uniform

Hjernerystelse

Risikofylt arbeid uten økonomisk kompensasjon

Bedriftsidrettslag

Trusler mot deg selv og familien

Spytt i ansiktet

Gratis legehjelp ved yrkesskade


Rasisme i

Obiora-saken?

Jens-Ove Hagen

Advokat

Eugene Obiora, fra Nigeria, ble pågrepet

av politiet i Trondheim 7. september

2006. Han satte seg voldsomt til motverge,

og det er et beklagelig faktum at

han døde i forbindelse med pågripelsen.

Bistandsadvokat Abid Q. Raja og andre

har fremsatt påstander om at politiets

tjenestehandling var rasistisk motivert.

Jeg har bistått de fire polititjenestemennene

under etterforskningen av saken og

vil nedenfor knytte noen kommentarer

til de, etter min oppfatning, ubegrunnede

påstandene.

Den aktuelle dagen hadde Eugene

Obiora avtale med to saksbehandlere ved

Østbyen servicekontor. Han hadde allerede

fått økonomisk støtte til livsopphold

for den aktuelle måned og var derfor ikke

berettiget til å motta ytterligere støtte.

Møtet utviklet seg slik at de ansatte ble

redde og følte seg truet, hvilket resulterte

i at politiet ble tilkalt.

En patrulje med to tjenestemenn

ankom kontoret mens Obiora fortsatt

satt i samtale med en saksbehandler.

Politimennene tok ikke kontakt med

Obiora, men satte seg ved et bord i publikumsområdet.

Dette ble gjort i håp om at

Obiora skulle oppfatte deres ankomst, og

at han derfor frivillig ville forlate kontoret,

uten inngripen fra politiet.

Etter hvert tok imidlertid Obiora selv

kontakt med politibetjentene og spurte

om det var han som hadde forårsaket

deres tilstedeværelse. Overfor politiet ga

Obiora uttrykk for at han ikke var ferdig

med sin samtale med saksbehandleren

og politiet sørget derfor for at vedkommende

saksbehandler ble tilkalt. Nok en

gang ble Obiora fortalt at vedtaket sto

fast, denne gang med politiet til stede. På

ny ble han informert om retten til å klage,

samt igjen fortalt at han måtte forlate

lokalet. Da han ikke ville etterkomme

denne oppfordringen, besluttet tjenestemennene

å følge ham ut av kontoret.

Det var da gått ca. et kvarter fra politiets

ankomst. Mesteparten av tiden hadde

gått med til samtale mellom Obiora og

politiet, til dels sammen med ansatte.

I sitt henleggelsesvedtak uttaler riksadvokaten

at bevismaterialet gir «et klart

inntrykk av at tjenestemennene tok seg

god tid og forsøkte å håndtere Obiora

med et minimum av virkemidler, før det

kom til de håndgripeligheter som fikk

den tragiske utgangen».

Én av saksbehandlerne på servicekontoret

uttrykker seg slik i sin vitneforklaring:

«Det er kommet frem rasisme i media.

Hun sier at hvis det på noe tidspunkt

spilte noen rolle at han var utlending, så

var det motsatt rasisme. Det ble tatt ekstra

hensyn til han. For polititjenestemennene

ville være sikker på at han hadde forstått,

slik at de ikke ba han gå fra stedet uten at

han hadde fått lagt frem saken sin».

Vitnet la videre til at hun opplevde tjenestemennene

som veldig rolige og at de,

i likhet med henne, la til grunn at saken

var løst etter den samtalen som hadde

funnet sted.

Det videre hendelsesforløp utviklet

seg ganske dramatisk. Obiora satt seg

voldsomt til motverge da politiet forsøkte

å geleide ham rolig ut av lokalet.

Hans fysiske motstand er beskrevet som

kraftfull og effektiv, der han blant annet

påførte en av tjenestemennene et ribbensbrudd.

Vitner har beskrevet Obiora som

rabiat, at han sparket og slo og at han

«danset rundt» med politifolkene.

politijuss

Etter påsetting av håndjern ble han ført

ut og lagt i mageleie, tidvis fortsatt under

sterk motstand. En slik plassering er i

overensstemmelse med hva tjenestemennene

er opplært til.

Det er et tragisk og beklagelig faktum at

Obiora avgikk ved døden som følge av

konfrontasjonen med politiet. Etter alt

å dømme var dødsårsaken surstoffmangel.

Den var forårsaket av Obioras egne

anstrengelser for å motsette seg politiets

lovlige pågripelse, kombinert med pusteproblemer

etter press mot halsen, og ikke

minst som følge av at han ble plassert i

mageleie over en viss tid, kombinert med

utøvelse av makt fra polititjenestemennenes

side i denne stillingen.

Det er først i ettertid at man ved

Politihøgskolen og Politidirektoratet har

fått kunnskap om farene ved såkalt leiebetinget

kvelning, og det er nå utarbeidet

rundskriv som endrer den opplæring og

praksis som hittil har vært benyttet.

Mitt ærend med denne artikkelen er å

sette søkelyset på de mange uoverveide og

ubegrunnede påstander om rasisme som

har kommet i saken, og som massemediene

har gitt store oppslag. Slike påstander

blir ikke riktige selv om de gjentas ofte.

Det er grunn til å uttrykke bekymring

over at påstandene om rasisme i Obiorasaken

ser ut til å festne seg ukritisk som

en sannhet i den offentlige debatt. Dette

er ingen tjent med. Advokat Abid Q. Raja

bør være seg mer bevisst på sin ordbruk

om et svært viktig tema. Særlig når han

kun fremfører slike argumenter i sin

offentlige omtale, men er konsekvent taus

om det samme tema i korrespondanse

mellom partene. Hvis ikke, kan effekten

på sikt bli ganske negativ. At en person

tilfeldigvis er mørkhudet, kan ikke hindre

at politiet griper når det er behov.

FEBRUAR 02|2008 POLITIFORUM 29


Vi kan tilby:

• Gode muligheter for

kompetanseheving med bl.a

planmessig tjenestegjøring

• Stipend på inntil 75.000 mot

binding i 1-2 år på enkelte

tjenestesteder

• Flyttegodtgjørelse

• Statens Virkemiddelordning

herunder også nedskriving av

studielån

• 2 årlige hjemreiser

• Gode fritidsmuligheter og fri

benyttelse av våre 16 politi

hytter

• Behjelpelig med bolig

• Garantert barnehageplass i

alle kommuner

• Tjenestegjøring/erfaringsutveksling

på andre tjenestesteder

i pd

• Statens pensjonsordning

gjelder - Norges beste?

Politidistrik

Politidistri


ktet tet for deg som ønsker

Utfordrende arbeidsoppgaver • Allsidig arbeidserfaring • Profesjonelle kollegaer

Godt arbeidsmiljø • Fremtidsrettede arbeidsmetoder

Gode resultater

Vestfinnmark politidistrikt

Se www.politijobb.no for våre stillinger.

Vi oppfordrer også 3-års studenter å søke.

Kontaktinfo: Jan Rudi Pedersen

tlf 78 42 80 00

www.a-reklame.no, Hammerfest, Tlf: 918 35 943


Ledig?

Er du ledig og har lyst på utfordringer i et av Norges

mest spennende politidistrikter?

Vi søker 20 engasjerte medarbeidere som er tent på å

bidra til å videreutvikle politiet i Telemark.

Det er godt å leve det gode liv i Telemark. Samtidig har

politiet et bredt spekter av utfordrende oppgaver, i

spennet fra Hardangervidda til Jomfruland. Vi ønsker å

sette mennesket i sentrum av hele vår virksomhet, og er

på jakt etter deg som kan hjelpe oss til å lykkes med det.

Vi har scooter, bil og båt. Vi har stilling ledig.

Det er veldig bra om du er kvinne.

Nysgjerrig? Bittelitt?

Ta kontakt med personalsjef Gry Sagli Solstad,

tlf 905 37 168, e-post gry.solstad@politiet.no

Du finner stillingene på www.politijobb.no


Lyst?


Politisambandsmann i London og Islamabad


Politisambandsmann i London og Islamabad




















Vestfold

JOBB I VESTFOLD

Vi er 470 målrettede medarbeidere i landets 5. største

politidistrikt som ønsker oss nye kollegaer.

Se våre ledige stillinger på:

politi.no/vestfold eller nav.no

Vestfold politidistrikt









*Du betaler kun

kr. 250,- i måneden.

MELD DEG INN I

FEBRUAR,

så får du en bag**

Medlemmer i Politiets Fellesforbund trener på SATS og utvalgte

Spenst sentre* for kun kroner 250 pr. måned.

* Begrenset antall Spenst sentre, oversikten finner du på pf. no.

** Gjelder kun på SATS sentre.

Medlemsbevis fra PF, samt gyldig legitimasjon

må fremvises.

www.sats.no


Kripos – Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet

Søker du nye utfordringer? Ved Kripos og Taktisk

etterforskningsavdeling kan vi tilby flere spennende stillinger

Taktisk etterforskningsavdeling er en operativ avdeling som bistår

politidistriktene og etterforsker og i rettefører egne saker innen

organisert og annen alvorlig kriminalitet.

2 stillinger som politiinspektør (SKO 0290) (seksjonsleder) hhv

Etterforskningsseksjonen og Etterretnings- og analyseseksjonen

1 stilling som seniorrådgiver/rådgiver (SKO 1364/1434) -

fagansvarlig for strategisk analyse

Kripos er tillagt flere nye oppgaver innen internettrelaterte overgrep

mot barn. Avdelingen har derfor flere nye stillinger innen dette

fagområdet:

2 stillinger som politioverbetjent (SKO 0287)

2 stillinger som politioverbetjent/politiførstebetjent (SKO

0287/0285)

I tillegg har Kripos økt satsning på fagområdet særskilte internasjonale

forbrytelser, og avdelingen har derfor flere nye stillinger innen dette

fagområdet

2 stillinger som politioverbetjent/politiførstebetjent (SKO

0287/0285)

Flere opplysninger om stillingene finner du på www.politi.no under

Kripos «ledige stillinger». Søknadsfrist 29.02.08.

Brynsalléen 6, Postboks 8163 Dep, 0034 Oslo, Tlf: 23 20 80 00, www.politi.no/kripos

Samleannonse.indd 1 06.02.08 12:27:15

NYE UTFORDRINGER?

Politiets sikkerhetstjeneste kan

tilby oppgaver som er unike i

politisammenheng.

Stillinger lyses jevnlig ut på

www.pst.politiet.no

PST forebygger lovbrudd knyttet

til terrorvirksomhet, spionasje,

kontraproliferation og voldelig

ekstremisme.


www.ludensreklame.no

Foto: Sveinung Bråthen

Politimann kastet klærne.

Før: Verdi kr 300.000,-

Hadde 3 års utdannelse fra Politihøgskolen

og 7 års ansiennitet i politiet.

Nå: Verdi kr 480.000,-

Begynte i et rådgivningsfirma.

Tjente 180.000,-

Politifolk er attraktive hos arbeidsgivere. Synd at vi ikke er det hos vår egen. Dette lønnsnivået gjelder alle i politiet, ikke bare de du ser

i gatebildet. Ofte er det vi som må oppsøke familier og fortelle om dødsfall, og naturlig nok reagerer de både med sinne og fortvilelse.

Når du skal trøste en liten som forteller at far slår mor er det ikke bare barnet som har tårer i øynene. Vår hverdag er ikke som andres.

Både de fysiske og psykiske belastningene setter varige spor.

Det uverdige lønnsnivået resulterer i at færre vil inn i politiet, og det er stadig flere som vil ut. Det forstår alle.

Bortsett fra de som bestemmer lønna vår.

Jens Stoltenberg synes tydeligvis at politifolk ikke er mye verdt.

Se politifilm på www.politilønn.no


fagartikkel

Avhørskurset K.r.E.A.t.I.v ble

utviklet ved oslo politidistrikt

og tatt i bruk i 2002. Siden

oppstarten har Politihøgskolen

utdannet 66 avhørsinstruktører,

og over 1000 etterforskere har

gjennomført kurset. nå er ny

kunnskap tilgjengelig.

Avhør og metodeutvikling

– erfaringer fra engelsk avhørskurs

monica rygh,

taktisk etterforsker kripos

Ulike arbeidsgrupper og utredninger¹ har

understreket behovet for fortsatt fokus på

metodeutvikling innen avhørsmetodikk.

Med dette i tankene deltok fire

avhørsinstruktører og en politijurist på

tre ulike avhørskurs i Sverige og i England

i 2007. Selv deltok jeg på et treukers

videregående kurs i avhør av mistenkte

personer ved Investigative Training Unit

hos politiet i Sussex, England.

I dette og i de to neste utgavene av

Politiforum vil vi dele noen erfaringer fra

kursene.

PEACE-modEllEn

England fikk sin første strukturerte

avhørsmodell «PEACE» i 1992. Denne

ble innført etter omfattende kritikk av

de eksisterende avhørsmetodene. Det

opprinnelige PEACE-kurset gikk over

én uke og omhandlet alle typer avhør.

Kreativ-kurset er en videreutvikling av

dette opplegget.

40 POLITIFORUM F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 8

Flere evalueringer av PEACE utover

90-tallet viste at opplæringen ikke hadde

de resultatene man ønsket. I avhør av

mistenkte så man at opplæringen generelt

sett økte avhørernes kompetanse,

men at de ikke var flinke nok til å få

frem informasjon som kunne brukes som

bevis. Dette kom i tillegg til at flere og

flere valgte å ikke forklare seg.

For å motvirke denne tendensen ble

det i 1996 i England innført et tillegg i

bestemmelsen om den mistenktes rett til å

ikke forklare seg. Hvis en mistenkt velger

å ikke svare på spørsmål under avhøret,

men svarer på de samme spørsmålene i

retten, kan tausheten – «no comment»

– under avhøret bli brukt som bevis mot

vedkommende. Hvis en mistenkt ikke vil

forklare seg, må han/hun allikevel høre

alle politiets spørsmål. Denne bestemmelsen

har stor innvirkning for valg av

avhørstaktikk, og vil bli nærmere berørt

senere i artikkelen.

I 2001 innførte man en femtrinnsmodell

for avhørsutdanning. Trinnene er kalt

«Tier». Tier 1–2 er ukeskurs beregnet på

etterforskere av henholdsvis hverdagskriminalitet

og mer alvorlig kriminalitet.

Tier 3 varer i tre uker og er et mer avan-

sert kurs i avhør av enten mistenkte eller

vitner/fornærmede i de alvorligste sakene,

som grove voldssaker, kidnapping og seksuelle

overgrep. Utdannelsen jeg deltok i

Tier 4–5 er knyttet til koordinering, veiledning

og kvalitetssikring innen avhør,

og heter «Advanced Suspect Course».

«AdvAnCEd SuSPECt CourSE»

Kursdeltagerne er plukket ut på bakgrunn

av en opptaksprøve og tidligere beståtte

eksamener. Etter tre intensive uker med

teori og praktiske øvelser må alle opp

til en eksamen hvor man får i oppgave

å avhøre en profesjonell skuespiller som

spiller en person mistenkt for en alvorlig

forbrytelse. Strykprosenten er hele 40–50

prosent. Kun de som består, blir sertifisert

til å ta avhør av mistenkte personer

i særlige alvorlige saker, og får tittelen

«Advanced Interviwer».

Målet med kurset er å gi deltakerne

inngående kunnskap om gjennomføring

av avhør med fokus på etikk, kommunikasjon

og taktikk. Behovet for å være

fleksibel som avhører blir understreket

og repetert. Det forventes at avhøreren

skal beherske mange «verktøy», og man

skal ut i fra situasjonen være i stand til å


vurdere hvilke verktøy som er hensiktsmessige

for å innhente mest mulig pålitelig

informasjon.

I løpet kurset går man grundig inn

i hver fase i avhørsmodellen, som på

mange måter har samme faseoppbygning

som K.R.E.A.T.I.V. Kurset krever stor

involvering fra deltakerne, mer enn det

som kreves på Kreativ-kursene, og det

er lange dager. Under øvelsene kreves

det at alle gir grundige tilbakemeldinger

på de andres prestasjoner. Man blir også

målt på evnen til å gi konstruktive tilbakemeldinger

og til å evaluere sin egen

prestasjon.

Avhørerne blir trent til å ta en aktiv og

styrende rolle i informasjonsinnsamlingen

fra avhørets start. Man kaller dette

«conversation management», det vil si

evnen til å håndtere og styre en vanskelig

samtale. Siden mange mistenkte i utgangspunktet

er motvillige til å forklare seg for

politiet, handler det om å styre samtalen

slik at man får belyst relevante momenter.

«Conversation management» handler

om avhørerens evne til å motivere, og

til å håndtere informasjonsstrømmen.

Avhøreren skal påvirke retningen, sørge

for progresjon i temaer og ha oversikt

over detaljer. Dette gjelder både verbal og

nonverbal informasjon. Det tas for øvrig

lyd- eller videoopptak av alle mistenktavhør

i England.

Man forventer at en viderekommende

(«advanced») avhører er en god lytter

som kan identifisere relevante bevistema

og spørsmål underveis uten bruk av notater.

I planleggingen av et avhør finner

man fram til temaene som skal belyses.

Ut i fra kunnskap om hva som er viktig

å få frem, skal avhøreren ved å lytte til

det som blir sagt, vite hvilke spørsmål

som skal stilles, og hvilke temaer som

skal tas opp. Faren med en detaljert

momentliste er at avhøreren følger den i

stedet for å lytte til det som faktisk blir

sagt, som igjen kan føre til at man ikke

får med seg sentral informasjon. Fokuset

på fleksibilitet gjenspeiles også her. Gode

lytteferdighet og hukommelse kreves, og

man har daglige øvelser/tester for å forbedre

disse egenskapene.

Taktikkmodellen

Det som skiller denne modellen fra

K.R.E.A.T.I.V, er at man i begynnelsen av

avhøret gir flere opplysninger om hvilke

bevis som taler mot den mistenkte.

Hvis den mistenkte har en forsvarer, må

politiet levere et dokument («pre disclosure»)

som forteller hva saken gjelder,

og hva man har tenkt å avsløre av bevis i

avhøret. Bestemmelsen om at det kan tale

mot den mistenktes sak dersom vedkommende

ikke forklarer seg, fordrer at den

mistenkte har tilstrekkelig informasjon

til å vurdere om han/hun bør avgi forklaring

eller ikke.

Oppfatningen innenfor rettsvesenet synes

å være at det er forståelig at en gjerningsperson

ikke inkriminerer seg selv hvis

politiet ikke har noen bevis. Derimot

oppfattes det mistenkelig at en mistenkt

etter å ha blitt gjort kjent med opplysninger

som taler mot ham/henne, velger

å ikke forklare seg. En forsvarer vil ut i

fra opplysningene som gis gjennom «pre

disclosure» og fra klienten vurdere hva

som lønner seg for sin klient – forklaring

eller «no comment».

En vesentlig del av taktikken handler

således om å få den mistenkte til å forklare

seg. Man må vurdere hvilke bevis

man skal gjøre vedkommende kjent med

innledningsvis i avhøret, og hva man skal

holde tilbake til en avsluttende konfronteringsfase,

slik at man får mulighet til

å kontrollere forklaringen. Fordi mange

i utgangspunktet ikke ønsker å forklare

seg, må informasjonen man gir innledningsvis

være av en slik karakter at den

motiverer til forklaring. Gir man for lite

informasjon, vil man tro at politiet har

dårlige bevis og kun er på «fisketur».

Hvorfor skal man forklare seg da?

Forteller man innledningsvis for mye,

kan det føre til at den mistenkte tenker

at politiet har en så god sak at det ikke

er noen gevinst i å forklare seg. Det er

ingen bestemmelser om strafferabatt ved

tilståelser i England.

På kurset trener man i stor grad på å

identifisere potensielle bevis, vurdere hva

man skal si innledningsvis, og hvordan

man skal ordlegge seg for å være mest

mulig overbevisende. Avhørerens innledning

til fri forklaring består av et resonnement

om hva saken gjelder, og hvilke

bevis som taler mot den mistenkte (av

dem man innledningsvis vil avsløre). I

arbeidet med å bygge opp resonnementet

er man svært bevisst hvilke konsekvenser

måten å ordlegge seg kan få, hva man

sier, og hvordan man stiller spørsmål.

Dette er for øvrig et gjennomgående tema

i kurset.

Dette er kun et lite utdrag fra et lærerikt

og spennende kurs. Kurset ga mange

gode ideer til videreutvikling av metoder

i Norge. I tillegg føler jeg at jeg som

avhører kan putte et nytt «verktøy» i

beltet mitt.

I neste utgave av Politiforum følger en

artikkel om avhør av sårbare vitner.

¹ Se bl.a. «Fornærmede i strafferettspleien» /

NOU:6, rapporten fra voldtektsutvalget / NOU

2008:4 samt evalueringen etter Fritz Moensaken

/ NOU:2007:7.

FEBRUAR 02|2008 POLITIFORUM 41


debatt

TILLIT

Av | Rolf-Arne Kurthi, lokallagsleder i

Politiets Fellesforbund – Øst-Finnmark

Hvilke forventninger har våre

borgere i fylket Finnmark til politiet?

Forventningen er nok større en det vi

som politi klarer å levere til daglig i et

meget stort fylke. Tilliten er svekket

etter alt for mange negative saker som

er omtalt både i presse og media.

Hovedsaklig dreier det seg om følgende

faktum: Hvorfor kommer ikke politiet

når vi trenger dem? Eller – Hvorfor

tar det så lang tid før politiet forfølger

sakene? Eller – På hvilket tidspunkt

kan vi få hjelp av politiet? Grensen er

for lengst nådd – tilliten er svekket og

det er alvorlig for et politi som virkelig

er avhengig av ordet «tillit»

Jeg møter daglig mennesker i min egen

kommune Sør-Varanger som virkelig

lurer på hva som er i ferd med å skje

med vår etat. Spørsmålene er mange og

av ulike karakter. Det som går igjen er

at folk ikke skjønner hvorfor politiet

ikke er til stede og hva som er årsaken

til det?

For å være helt ærlig – og det skal vi

politifolk virkelig være. Jeg syns det er

direkte pinlig å stadig få slike spørsmål

og det er pinlig å svare på slike spørsmål.

Etter alle spørsmålene man får må

en kunne stille følgende spørsmål – har

vi nødvendig tillit i samfunnet eller har

folket begynt å få et feil inntrykk og

oppfatning av hva politiet kan og bør

gjøre?

Dagens situasjon for politiet i

Finnmark er ikke mye å skryte

av. Hovedsaklig er politiberedskapen

bygd opp per

telefonisk kontakt med

en polititjenestemann

som enten sitter alene

på operasjons sentralen

i Hammerfest eller i

Kirkenes. I byene Kirkenes,

Vardø, Vadsø, Hammerfest

og Alta vil det hoveds akelig

finnes politifolk på jobb frem til midnatt.

Resten av politiberedskapen er

basert på reservertjeneste hvor terskelen

for uttrykning er omtalt som

«fare for liv, legeme og helbred»

Utrykningstiden kan i enkelte tilfeller

variere fra 1 til 2 timer.

Vi merker at folket i fylket ikke lengre

kontakter politiet. Vi merker også at

folket ikke lengre møter opp hos politiet

for å gi opplysninger eller be om hjelp.

Vi har hørt utsagn som – hvorfor skal

vi ringe til et politi som ikke kommer?

Frustrasjonen taes ut gjennom mange

negative oppslag i ulike aviser hvor

politiet får skarp kritikk for ikke å være

tilstede. Med andre ord – folket mener

FokUs PÅ LØNNskaMPEN

Av | Stig Ledaal,

plasstillitsvalgt PF-Rogaland

Medlemmene har gjennom vedtak på

Landsmøtet gitt vårt forbund en utfordring

som kan bli svært vanskelig utover

våren og sommeren.

ÅRETS KAMP ER LØNN! Etatens

øvrige skavanker og ressursmangelen

42 POLITIFORUM F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 8

må også løses, men bland ikke dette inn i

lønnskampen.

Er vI kravsTorE?

Publikum og myndighetene krever et

bedre og mer synlig politi, noe som også

er vårt høyeste mål. Vi krever kun lønn

på et akseptabelt nivå. Vi blir bedre når

lønna kan konkurrere med andre etater

og den private næring. Vi beholder

at politiet ikke gjør jobben de er satt

til å gjøre. Dette er svært uheldig. Det

blir ikke bedre at vi i politiet prøver

å bortforklare oss med mangel på

ressurser og penger til drift. Det går

heller ikke an å si til folket – vent

noen timer eller dager – så

kommer vi. Alt handler

om å være profesjonell

og ta folket på alvor.

månedens

innlegg

Den generelle beredskapen

i samfunnet er

i ferd med å forsvinne

for de som bor ute i distrikts

Norge. Over tid har

vi sett hvordan myndighetene

har redusert helse tilbudene til et minimum

for de som bor i distriktet og nå

følger de opp med samme linje innenfor

politietaten. Det er faktisk slik pr. i dag

at justisministeren mener at vi er for

mange politifolk i «lille» Finnmark.

Fylket er stort, men det bor jo ikke

folk der. Med ca. 72 000 mennesker

boende i fylket blir vi et offer for politikk.

Myndighetene kalkulerer etter

sine beregningsmodeller på hvilken

beredskap vi skal ha og hvilken tjeneste

politi og helsevesen skal levere til

folket.

kompe tansen og får tilbake mange dyktige

kollegaer som i dag velger andre

jobber. Ergo blir vi bedre!

Lønna bidrar til stabilitet og søker massen

vil stige igjen. Aldri før har antallet søkere

til yrket vært så langt nede – aldri før har

så mange nyutdannede sluttet og satset

på alternative karrierer. Aldri før har så

mange gått over til andre jobber, og snart


er det ingen som lenger står tiden ut. Så

snart våre seniorer kan gå av, forsvinner

de med sin kompetanse ut dørene i

samtlige politidistrikt

Selvfølgelig ville vi hatt mer tilgjengelige

og synlige politifolk hvis

lønna kunne konk urrert med resten av

arbeidsmarkedet!

Er dEt misunnElsEn som rår?

Nei, det er summen av mange faktorer,

men ikke minst rettferdighetssansen som

er godt utviklet i vår etat. Etter mange

tålmodige år, lojalitet til en god arbeidsplass,

håpet og lovnader om bedre tider,

stoltheten og dugnad, så er grensen nå

nådd. Det går dessverre utalige årsverk

bort i frustrasjon og fokus på lønn, motivasjonen

faller, og ingen føler for å stå på

ekstra fordi arbeidsgiveren viser raushet.

Fakta er en arbeidsgiver som ikke verdsetter

oss, men er mer opptatt av å spare

oss fattige.

Det er ikke misunnelse, men vi forstår

ikke, og kan heller ikke rettferdiggjøre at

vi skal ha betaling i form av «knapper og

glansbilder»!

Vi er også fagfolk – og alle vet at fagfolk

koster.

Stoff til Politiforums debattsider merkes Politidebatt,

og sendes på epost til: redaktor@pf.no.

Innlegg over 4000 tegn (med mellomrom)

vil bli kortet ned eller refusert.

Navn og telefonnummer må oppgis.

Politiforum betinger seg retten til å lagre og utgi alt

innsendt stoff i elektronisk form.

Lærlingen på 20 år tar sitt fagbrev og

fortjener sin lønn, men mor eller far som

har jobbet halve livet sitt i politiet kan

ikke forstå at 20 åringen begynner på ei

lønn som gir ham eller henne kr 6­8.000

mer i måneden enn foreldrene.

Det er også uforståelig at vår arbeidsgiver

kan behandle ansatte så ulikt. Nylig

fusjonerte vårt statseide oljeselskap med

et annet, og i dag leser jeg at ansatte her

over 58 år mottar 70 % lønn hvis de skifter

jobb. Disse statsseniorene har allerede

en snittlønn som er det dobbelte av

ansatte i politiet. Kostnadene med denne

avtalen på 3­4 milliarder er velsignet av

vår arbeidsgiver – vilje og prioritering vil

kunne løfte oss også!

Er det vår lønn som er feil, eller er det

resten av A/S Norge som bommer på

lønnsnivået?

Vi skal holdE fokus – dEt har aldri

Vår arbEidsgiVEr klart!

Vårt fokus er lønn og motstanden blir

stor. Allerede nå hører jeg tåkepratet som

forsøker å dreie fokus fra lønn til ordkunsten

om hvor fortreffelige beslutninger

som er fattet, og de store bevilgninger

som er gitt etaten. Med all respekt for

politikere, enten det er i lokalsamfunn

hVorfor og hVordan EtablErE En

stratEgisk lEdElsE i politidistriktEt?

Av | Steinar H Flom,

medlem i PF Søndre Buskerud

Arne Johannessen skriver i et utsendt

notat fra romjula 2007 om Lønsarbeidet

i 2008 og framover bl.a:

«Me har ein betydeleg utfordring med

lønsnivået på ein del leiarstillingar, kanskje

me bør plukka ut nokre strategisk viktige

funksjonar som leiarane på dei største

driftseiningane og ein del operative leiarstillingar

for å skapa nye nivå.»

PF­lederen bringer her på banen tanker

om viktige strategiske lederposisjoner.

Dette ser jeg som svært interessant. Er det

noe vår etat ikke er gode nok på, så er det

strategi. Begrepet «strategi» er normalt

brukt i betydningen av en langsiktig plan

for å oppnå ett eller flere mål, eller velge

den retning som en organisasjon ønsker

å bevege seg for å oppnå eller komme til

en ønsket tilstand. Hvor vil vi? Hvordan

kommer vi dit? Hva er vår handlingsplan

for å komme dit?

eller på Tinget, ­ se fakta i øynene og hør

på oss og publikum. Det er tross alt vi

som kjenner på skoen som gnager, og

publikum som ser hvor vi setter våre

føtter!

Jeg vil heller ikke høre om økte budsjetter

og ressurstildeling – det er et eget

tragisk kapittel i vår politihistorie som

må løses parallelt. Det har heller ingenting

med debatten om rett lønnsnivå å

gjøre!

Utfordringen er formidabel og fokuset

må ene og alene være LØNN. Alle ansatte

og tillitsvalgte over hele landet må være

bevisst på fokuset. Vi snakker også

grunnlønn for normal arbeidsuke, som er

eneste sammenlignbare med andre som

tross alt bruker kvelder, netter og helger

sammen med familien til å styrke familielivet

og gi seg selv bedre livskvalitet.

Til slutt kommer oppfordringen som

utover våren vil bli gjentatt mange ganger:

«Vær like lojal, pågående, utholdende og

samlende i årets lønnskamp som du har

vært i ditt ansettelsesforhold til en sviktende

arbeidsgiver gjennom mange år!»

Kun sammen er vi sterke nok!

Begrepet «strategisk ledelse» kan grovt

deles inn i 3 kategorier/nivåer – strategisk

– operativt – taktisk. Strategisk er hva

som skal velges for å oppnå mål – operativt

er hvordan det skal jobbes for å oppnå

mål – taktisk er hvor og når dette skal skje.

Dersom det ikke er klart hva som er valgt,

er det komplisert å utarbeide gode handlingsplaner

for hvordan, hvor og når.

Mange politidistrikter blir i dag ledet

av ledergrupper med alt for mange

deltakere.

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene

og fra allmennheten, behandler klager mot pressen

i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn

og nettpublikasjoner).

PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo

Tel. 22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55

Epost: pfu@presse.no

FEBRUAR 02|2008 POLITIFORUM 43


debatt

Mange politidistrikt blir i dag ledet uten

at det foreligger noen langsiktig plan(les

strategi) – det er stort sett ut fra kortsiktige

planer på det operative/taktiske

plan.

Mange politidistrikt bedriver mer

administrasjon enn ledelse i sine

ledergruppermøter.

Dette er jo useriøst vås vil nok noen

hevde. Greit det, men etter mer enn 35

aktive år i etaten vet jeg at mange kjenner

seg igjen i mine påstander.

Mye av årsaken til at det er som det er

i noen politidistrikt, er mangel på lederkompetanse

og for mange ledere. Det blir

for mange kokker og mange av kokkene

kjenner ikke oppskriften godt nok til å

lage en god rett.

Politidistriktene har med få unntak

organisert seg i funksjonelle og geografiske

driftsenheter. Denne organiseringen

ligger vel til rette for å etablere en strategisk

ledergruppe som igjen skal velge hva som

skal velges.

Politidistriktet kan struktureres etter

følgende fagfelt (les funksjonelle driftsenheter):

Administrasjon, forvaltning/

namsmann, påtale, politioperativt.

Mange politidistrikt har en tilnærmet slik

organisering i dag. Lederne for disse

funksjonelle driftsenhetene (les fagfeltene)

inngår i politimesterens strategiske leder -

gruppe som igjen utmeisler realistiske

strategiske mål for det operative nivå

(les geografiske driftsenheter) og i til-

Replikk til ARne J – om denne sutRingen

Av | Asle J Giske

For ordens skyld. Jeg har ikke hevdet at

verken den ene eller andre er sutrete eller

bedrevitende. Men jeg har sagt at dere

lett kan oppfattes slik med den retorikken

og medielinjen som dere åpenbart har

valgt å følge.

Akkurat dette er det ikke bare

Gottschalk og jeg som synest. Dagbladet

tar dette opp på lederplass den 11.01.08,

hvor dere blir omtalt som tårevåte

gråtekoner.

En skal vel ikke se vekk fra at det kan

være noen poeng her som kan være greit

å merke seg for PF.

Jeg har selvfølgelig ikke studert alle

dokumenter som gjelder reformering av

politiet siden 2000, og det har ikke «folk

flest» heller. Det er sikkert korrekt at

PF over år har gjort en god jobb også på

dette området.

Men det er ikke det som er poenget,

hva dere har gjort eller ikke gjort, eller

hvor mange tanker dere har i hodet

samtidig.

Poenget er hvordan dere fronter

debatten i media. Og her kommer stort

sett denne «sutringen» (for å bruke det

uttrykket) frem om hvor ille alt er. Lønna

er dårlig, de ansatte er frustrerte og

man er sterkt underbemannet. Og som

jeg forsøkte å poengtere i mitt forrige

innlegg. En hver kritisk mening til denne

toppledeRe og peRsonAlpolitikk

Av | Politimester Per Kleverud, fristilt

politimester i POD siden 2001.

Jeg vil gi honnør til redaktøren og PF

som har klart å løfte bladet opp til et flott

forum for meningsytringer og informasjon.

Fagbladenes skjebne har lenge bekymret

meg, men unntaket er PFs blad. Jeg har

tegnet eget abonnement, etter at jeg er

etablert med hjemmekontor og uten sosialt

miljø og tid til å studere fagbladene.

Etter 44 år i etaten er det meget som

opptar meg og lite som overrasker meg.

Imidlertid er jeg ikke overrasket over

den svake personalpolitikken i politiet og

særlig for topplederne.

44 POLITIFORUM F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 8

Det overrasker som sagt ikke meg at

prosessen omkring de åremålsutnevnte

politimestere er kritikkverdig. Det skyldes

flere forhold og har egentlig pågått i

mange år.

Jeg undres over at ingen snart reagerer

på den behandling de åremålutnevnte

politimestere har måttet finne seg i.

De ble lokket inn i POD og for de som

ikke stakk av i tide har de opplevd at

ingen åremål er forlenget. Seniorrådgiver

på beskjeden lønn er fremtiden. Det

samme gjelder skjebnen til de assisterende

politidirektører. De som virkelig skulle

forme etatens fremtid. Ingen av dem har

stått løpet ut. Alle har sluttet. De fleste

legg utøver den overordnede ledelse i

politidistriktet.

På denne måten kan en nødvendig

strategisk ledergruppe bli etablert og

Arne Johannesen sitt lønnspolitiske

ønske om å «plukka ut nokre strategisk

viktige funksjonar som leiarane….» blir

også oppfylt.

Når jeg først er inne på strategi ønsker

jeg å gi leseren en praktisk oppgave:

Prøv å finn via Intranett/Internett politidirektoratets

strategi(er) for inneværende år.

Tips – det er ikke sikkert du finner

strategien(e) på samme sted.

markedsføringen, og et hvert innspill til

«annerledestenking» blir i media tilsynelatende

avvist.

Etter min oppfatning (og kanskje

andres også), tror jeg at PF hadde tjent på

å dempe retorikken sin noe, samt bedre å

få frem nyansene i PFs arbeid for politiets

ve og vel. For eksempel ved å synliggjøre

PFs innsats over tid når det gjelder

kompetanseutvikling, modernisering og

effektivisering av etaten. Dette arbeidet

kommer fullstendig i skyggen av denne

«sutringen».

Ved å synliggjøre at en har evne og

vilje til nødvendig omstilling at etaten, vil

en også samtidig kunne skaffe seg nødvendig

goodwill for å bedre både lønnen

og bemanningen i politiet.

har riktignok fått seg noen bein, men

kontinuiteten har blitt skadelidende.

Det samme gjelder de fristilte politimestere

som fikk hederstegnet, rosende

omtale og en avtale som de fleste kunne

misunne dem. Hvordan er det gått? De

fleste har funnet seg til rette etter hvert

og fått oppgaver som passer den enkelte.

For mange er det sosiale nettverket borte.

Her har arbeidsgiveren sviktet totalt. Vi

blir ikke innkalt til samlinger, flere av oss

har problemer med IT-tilknytning osv.

Ingen av oss har fått nye jobber og derfor

sendte jeg ut en liten prøvestein i høst da

jeg søkte på et av de ledige embetene av

prinsipp. Jeg ble ikke innkalt til intervju

en gang.


Dette overrasker ikke meg.

Mange rykter har nådd meg

opp gjennom årene at jeg

ikke kan tas alvorlig

Jeg blir visst betraktet som

løs kanon på dekk.

Imidlertid er de fleste fristilte

politimestrene forbannet på

politikere og arbeidsgiver. Vår

«gullkantede» avtale er ikke

verdt papiret det er skrevet

på en gang.

Lønnen er blitt hengende

betydelig etter og lønnsforskjellen

på en sammenliknbar

politimester med og uten land

er på et sted mellom 150.000,-

og 200.000,-kroner.

Dette har mye å si for

pensjonsgrunnlaget.

Et lyspunkt fikk jeg her om

dagen da jeg hørte at man

overveide å fjerne den absolutte

aldersgrensen på 70

år. Så se for dere unge herr

Kleverud med rullator med

«bært» gående i POD om 20

år på full lønn.

For å ta de som ble utnevnt

i 2001 har heller ikke de

hatt det lett. En dårlig betalt

jobb på åremål og såkalt

resultatlønn skaper ikke den

helt store tryggheten. Hvem

vil ofre seg for en så utrygg

jobb? Jeg bare spør. Svaret

er gitt. Flere har sluttet

frivillig eller ufrivillig før

tiden. Tre fikk rødt kort i siste

omgang, en til og med siste

natten før planlagt utnevnelse.

En går nå sykmeldt etter lang

pressehets.

Redaktøren spør om

dette har vært en fiasko.

Selvsagt har det vært det.

Topplederkursing har vært

en fiasko og rekrutteringen

det samme.

Kan vi rette dette opp. Selvsagt

kan vi det.

Toppledelsen bør sette i

gang en skikkelig arbeidsmiljøundersøkelse.

Denne bør initieres

av Justisdepartementet

og bør omfatte toppledere

som har sluttet, de fristilte

politimestere og de nåværende

politimestere. Jeg skal

love at arbeidsgiver skal få

ærlige svar.

Så Storberget sett i gang.

Kanskje må noen ta sin hatt og

gå. Her trengs det forbedringer

på flere områder hvis en

skal få til bedre rekruttering.

Hvis ikke bør dette bekymre

Riksrevisjonen, Stortinget og

Regjeringsadvokaten. Her er

det mye advokatmat og vitnelisten

vil bli lang. Imidlertid

ønsker jeg ikke etaten en slik

skjebne. Vi bør rydde opp

internt.

VAKTER ELLER PRIVAT POLITI?

Av | Kay Olav Winther d.e.

Etter hvert som politiet har

demonstrert sin utilstrekkelighet,

har private vaktselskaper

rykket inn og fylt

opp tomrommet. Det er ingen

ønskelig utvikling.

At de som eier, vil ha noen

til å passe på eiendommen

er forståelig. Å vokte privat

eiendom ligger utenfor det

politiet naturlig skal ta seg av.

Vakthold er en sak for eierne,

og vil de leie inn folk til å

holde vakt for seg, bør de få

lov til det.

Noe helt annet blir det når

vaktmannskapene opptrer

som ordensmakt. Det er en

betenkelig utvikling som bør

stanses kontant. Straks.

Egentlig burde utglidningen

vært stanset for lenge

siden. For trenden er ikke ny.

Utviklingen har pågått lenge,

og burde ha vært synlig for

alle. Stortingsrepresentanter,

politiet, domstolene, lokalpolitikerne,

allmennheten - alle

må ha sett og forstått hva

som var under oppseiling,

men ingen har satt foten ned.

Det er blitt med hoderisting.

Og prat.

For en gangs skyld kan

ikke ansvaret skyves over på

media. Verken i fortid eller

nåtid. Media har avslørt,

skildret og kommentert, men

ingen har tatt opp hansken.

Det fortelles at en stortingsrepresentant

fra Østfold,

holdt et eneste innlegg fra

Stortingets talerstol. Det var

kort og konsist. Han sa: «Noe

må gjøres!»

I denne sammenhengen

ville det vært en betimelig og

vel plassert uttalelse. For noe

må gjøres. Før situasjonen

kommer helt ut av kontroll. I

den grad det ikke allerede er

skjedd.

Når private vaktmannskaper

- eller vektere som de liker

å kalle seg - tar personer og

gjenstander i arrest, er de langt

utenfor det de er autorisert til.

De skal ikke kunne ta kontroll

over andre mennesker,

ikke sperre dem inne og ikke

hindre at de forlater et sted -

verken med vold, avstengning

eller mer lindrige tiltak.

Det en vekter skal kunne

gjøre, er å henstille, advare,

overtale, observere - og varsle

politiet. Når vektere innhenter

en person og legger vedkommende

i bakken, utfører de

en rettsstridig voldshandling.

Hvor langt synderegister den

angrepne har, er irrelevant.

Legemsfornærmelse er forbudt

for vektere så vel for oss

andre. Den som tyr til korporlige

inngrep er uskikket som

vekter. Den vekteren som

ikke forstår det, er dobbelt

uskikket.

VG fortalte for et par uker

siden at vektere på Oslo S

hadde krevd penger for ikke

å anmelde tre flaskeknusere

til politiet. Prisen for å slippe

unna var 3500 kroner per

mann. En videofilm bekrefter

tilsynelatende påstanden.

Slik oppførsel er ikke bra,

sier direktør Tore Nordermoen

i Hafslund Sikkerhet Vakt.

Ikke bra? Direktøren burde

gått i taket av forargelse.

Vekternes oppførsel er uhørt.

Og absolutt utålelig. Det burde

vært reagert umiddelbart.

Lederen av politiets fellesforbund,

Arne Johansen,

uttaler seg også. Han er uvan-

lig mild i sin dom. Han mener

at når sånt kan skje, skyldes

det for dårlig opplæring.

Dette har ingen ting med

opplæring å gjøre. Det er

ren, bevisst maktmisbruk.

Og forsøk på svindel. Når

slikt kommer for en dag, må

vaktselskapet stilles til ansvar.

Vektere i uniform er ikke

privatpersoner. De er der på

vegne av vaktselskapet som

har - og må ta - ansvaret.

Deretter må selskapet i egenskap

av arbeidsgiver ordne

opp. Selskaper som rekrutterer

personer med manglende

kunnskaper og vurderingsevne,

har ikke noe i bransjen

å gjøre.

Vektere bør være uniformerte.

Det tjener både oppdragsgiverne,

vekterne og publikum

på. Men når uniformene

likner combat-utstyr, bidrar

de til å underbygge en uønsket

machokultur. Vektere bør

være kledd som togpersonell -

i trauste, ukledelige hodeplagg

og vide langbukser, eller

skjørt. Ikke som kampsoldater

eller medlemmer av politiets

beredskapsavdeling. Men som

servicepersonell. Vektere skal

ikke være stridende. Og ikke

tro at de er det.

Å sette grenser for vaktbransjen,

er justisministerens sak.

Og Stortingets. Storberget

brummer advarende, men går

for stille i dørene. Vi savner

handlekraft. Vi trenger ikke

mer alvorlige episoder enn

dem vi har sett, for å forstå

alvoret. Grip inn før uvesenet

blir umulig å fjerne.

FEBRUAR 02|2008 POLITIFORUM 45


arne

meinar

Lønskampen

har starta

Forbundsstyret har i lag med lokallagsleiarane

lagt strategien for ein tøff

lønskamp. Første fase var å få innspell

frå medlemmar og tillitsvalte på ulike

profileringstiltak, faktainformasjon og

verkemiddel. Me fekk mange gode og

kreative innspell, som også direkte vert

nytta i reklamekampanjen.

I veke 8 og 9 vert det ein stor kampanje

i ulike media, reklamefilm på kino og

nett, annonser i aviser over heile landet

og reklame på radio. Den gode filmen me

har utvikla, får me dessverre ikkje nytta

på TV-2, for den vert stoppa av forbodet

mot politisk reklame. Målet med mediakampanjen

er å få fram fakta om politiet

sin kvardag ,og ikkje minst den låge løna

som våre medlemmer vert «verdsett»

med.

Hovedtariffoppgjeret til våren vert svært

viktig og spennande. PF er ein av dei

organisasjonane som har gått høgaste på

bana og flagga dei største økonomiske

krava. Me har skrive i vårt kravbrev til

Unio at kravet må ligga langt opp 6 talet

(prosent), og at dei av våre medlemmer

som får mest i år må ha ca kr 50 000,-

(inkludert alle 3 elementa – sentralt

tillegg, justeringsforhandlingar og lokale

forhandlingar). Vårt krav er også å endra

gjennomsnittsløna for politiutdanna frå

dagens kr 320 000,- til kr 400 000,-.

Skal me koma i mål med forhandlingar

og mekling, må det koma eit bidrag som

er svært synleg. Det er eit politisk ansvar

å ha eit politi som fungerar. Politiske leiarar

med Statsministar og Justisministar i

spissen, kan ikkje lena seg tilbake og legga

heile ansvaret på «partane i arbeidslivet»

som ein normalt utrykkjer seg.

46 POLITIFORUM F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 8

Mange yrkesgrupper i offentleg sektor

har rettmessige krav på betre løn. Mange

har gode argument og støtte hos folk

flest. Det har ikkje minst politiet. Langt

over 50 prosent av folk flest støttar at

politiet må få høgare løn syner ei MMI

måling.

Det er ingen andre yrkesgrupper

enn politiet som har plikt til å gå inn i

alle farlege situasjonar og nytta makt i

fredstid. Mange utset seg svært ofta for

stor risiko og lever med betydeleg frykt i

arbeidssituasjonar.

Andre yrkesgrupper som har stor risiko i

samband med oppdrag i utlandet får eige

risikotillegg. Tida er inne for å sjå heilt

konkret på utforming av eit risikotillegg

for operative polititilsette, som dagleg

utset seg for minst lika stor fare som

mange andre, men som har risikotillegg.

PF er ein organisasjon som har mange

resultat å syna til opp igjennom historia.

Mange er vunne fram med god dialog

og samhandling med politikarar og våre

øverste faglege leiarar.

PF har ein grunnleggande filosofi

om at samhandling, alliansebygging og

dialog er vår arbeidsform, og som gjev

resultat.

PF har også ei historie som syner at me

meistrar å vera kamporganisasjon. Mange

hugsar framleis at me vant kampen for

streikeretten i 1994, sjølv om Regjeringa

var sterkt i mot.

PF sat på makta, nytta den og vant

fram. Streikeretten vart nytta i 1995,

utan at det umiddelbart gav resultat, men

det gav resultat i dei neste lønsoppgjera.

PF har tradisjon og kultur for å stå

saman og nytta kampmiddel når det er

nødvendig.

Våre medlemmer er vant til å kjempa for

rettferd og tryggleik på vegne av samfunnet

(på vegne av politikarane), det er meir

uvant å kjempa for eigne rettar og goder.

Men Jens Stoltenberg og hans venner i

Regjeringa skal vera heilt trygge på at

«.. så kjempar ein med dei

verkemiddel ein må, og så lenge ein må

for å vinna kampen. »

om nødvendig kan også tilsette i politiet

kjempa mot politikarane, og setta eigne

vilkår i fokus.

Bestemmer verkeleg PF seg for å

kjempa, og det har ein no gjort, så kjempar

ein med dei verkemiddel ein må, og

så lenge ein må for å vinna kampen.

Lønskampen har starta – om nokon

skulle vera i tvil. Dette er ein kamp for

våre medlemmar sine løns- og arbeidsvilkår,

men ikkje minst ein kamp for

kvaliteten på politiet i framtida.


Jubilanter i mars

60 Steen Sverre

3/10/1948 Oslo Politiforening

60 Osen Sturla

3/2/1948 KRIPOS` Forening

60 Sønsterud Gerd Irene

3/29/1948 Follo

60 Solvik Turid Henriette

3/24/1948 Agder

60 Ellingsen Steinar

3/7/1948 Salten

60 Hallonen Are

3/28/1948 Øst-Finnmark

50 Løvberg Thor Henning

3/7/1958 Oslo Politiforening

50 Øvregård Knut

3/25/1958 Oslo Politiforening

50 Andersen Hege Elisabeth

3/26/1958 Oslo Politiforening

50 Storemark Tommy

3/26/1958 Oslo Politiforening

50 Hansen Sissel Ellinor

3/27/1958 Oslo Politiforening

50 Jacobsen Victor Johan

3/28/1958 Oslo Politiforening

50 Haavik Leif Harald

3/18/1958 Politihøgskolen

50 Baietta Lise-Lotte Palm

3/14/1958 Follo

50 Haugberg Arnfinn

3/17/1958 Østfold

50 Engøy Harald

3/22/1958 Romerike

50 Rygh Geir Olav

3/3/1958 Hedmark

50 Øwre Anne Margrethe

3/5/1958 Hedmark

50 Elvestad Erik

3/24/1958 Hedmark

50 Solberg Elise

3/8/1958 Søndre Buskerud

50 Baklie Berit M

3/26/1958 Vestfold

50 Thorsrud Thov

3/11/1958 Nordre Buskerud

50 Evensen Lars Kristian

3/13/1958 Nordre Buskerud

50 Tollehaugen Arne G

3/4/1958 Telemark

50 Larsen Inger Marie Tra

3/17/1958 Telemark

50 Sandvik Ole Jørgen

3/25/1958 Telemark

50 Berntsen Trond Olav

3/3/1958 Agder

50 Wallestad Preben

3/15/1958 Hordaland

50 Steine Anne

3/21/1958 Hordaland

50 Stiklestad Åge

3/15/1958 Sunnmøre

















vi gratulerer

50 Rolland Alf Rune

3/20/1958 Nordmøre og Romsdal

50 Kulseth Morten

3/13/1958 Sør-Trøndelag

50 Hassel Terje Johan

3/18/1958 Sør-Trøndelag

50 Waltin Eva

3/21/1958 Sør-Trøndelag

50 Flatås Per Einar

3/22/1958 Sør-Trøndelag

50 Kveli Oddvin

3/20/1958 Nord-Trøndelag

50 Klevmo Tor G

3/21/1958 Nord-Trøndelag

50 Breivik Reidar

3/25/1958 Nord-Trøndelag

50 Berg Rune Paul

3/26/1958 Salten

50 Hagenlund Britt Johnsen

3/21/1958 Hålogaland

50 Lorvik Oddbjørn Alstad

3/1/1958 Helgeland

50 Eilertsen Tor Einar

3/5/1958 Troms

50 Flåten Tommy Aron

3/22/1958 Vestfinnmark
















FEBRUAR 02|2008 POLITIFORUM 47


På tv er vold en halvtimes

skuddveksling på trafi kkerte

gater og folksomme torg.

I virkeligheten er vold en kniv

og krangel om en dame.

ETTERLYST

Virkeligheten er skremmende nok

MANDAGER KL. 21.35


Staten må ta opp

konkurransen om

politifolk

Eg blar i eit par av mine eigne lokalaviser.

Her er mangt nytt, men også gammalt

nytt. I distrikts-Noreg er det ikkje

uvanleg med oppslag om fråflytting. Om

ungdom som reiser ut, tar utdanning, og

alt for sjeldan vender dei heimatt.

Denne gongen handlar det om politi- og

lensmannsetaten.

– Vi får ikkje søkjarar, melder den

lokale lensmannen. Og legg til:

– Vi har annonsert og annonsert, men

stillingar står framleis ledige. Situasjonen

har forverra seg, og fleire stader i distriktet

har opplevd og opplever det same.

Slik er det nok i store delar av politi-

Noreg. Og det blir ein vond sirkel. Når

det manglar folk, aukar arbeidspresset.

Vaktomfanget blir tøffare, og ein må

gjere meir – helst på kortare tid, og ofte

Vinteren har kommet. De flotte høstfargene

er borte. Et flott medmenneske og

kollega er også borte. Politimannen, friluftsmennesket,

idrettsutøveren og familiemannen

Joar Thun tapte kampen mot

kreftsykdommen, og ble bare 52 år. Han

hadde så mye ugjort både i arbeidslivet

og på fritiden.

Joar gikk ut av Politiskolen i 1979. Etter

å ha jobbet noen måneder i Oslo, ble han

ansatt ved Inntrøndelag politikammer 1.

september 1979. Frem til 1990 tjenestegjorde

han ved Ordensavdelingen, avbrutt

av tjeneste ved Kriminalavdelingen

er ein åleine om krevjande oppgåver.

Avstandane er store. Og kanskje verst

av alt, med lang utrykkingstid og stram

prioritering maktar ein ikkje å møte innbyggjarane

sine forventningar til ei god

polititeneste.

Sjølvsagt gjer det seg bra i stillingsannonsane

å framheve fin natur, gode vilkår for

friluftsliv, byggjeklare tomter og trivelege

kollegaer. Men det er ikkje alltid nok når

kampen om kompetansen spissar seg til.

Når næringslivet og andre etatar lokkar

med lønningar som sprengjer både lønnsrammer

og budsjett, er det ikkje å undrast

over at folk flytter ut, også frå politi- og

lensmannsetaten.

Politiyrket skulle vere uvanleg interessant

og gjevande viss etaten ikkje skulle merke

konkurransen frå ein arbeidsmarknad

Joar Thun

og Utrykningspolitiet. Siden ble det

jobb i Politiets overvåkingstjeneste,

Utlendingskontoret, og Politiets

Sikkerhetstjeneste. I 2003 ble han ansatt

som politioverbetjent/funksjonsleder ved

Utlendingsenheten ved Felles operative

enhet i Nord-Trøndelag PD.

Som politimann var Joar bunnsolid.

Han var faglig dyktig, og viste alltid

omtanke for både kolleger og publikum.

Han var lett å samarbeide med og hadde

godt og smittende humør. Hans lune smil

og veloverveide innspill kunne skape

både latter og diskusjon. Han utgjorde

en positiv og viktig del av arbeidsmiljøet

på jobben.

Også innenfor bedriftsidretten var Joar

en ener. Bordtennis, friidrett, ski, fotball,

håndball og volleyball. Han behersket

alt. Han var i flere år også med og sprang

halvmaraton i Oslo.

I sin aktive fotballkarriere ble det spill

i øverste serie for Lyn mens han gikk

folkestad

som no jaktar intenst på kompetanse.

Politifolk har kompetanse – utdanning

og erfaring – som mange arbeidsgjevarar

jaktar på, og ein god del lukkast. Taparar

er politietaten, eller rettare, folk flest,

publikum.

Det er sjølvsagt bra at vi her til lands

har ei politiutdanning og ein politikompetanse

som fleire arbeidsgjevarar set

høg pris på. Spørsmålet no er: Kor lett

match vil dei «nye arbeidsgjevarane»

få framover? Vil staten, som trass alt er

ansvarleg for at vi har ei kompetent og

velfungerande polititeneste i heile landet,

ta opp konkurransen? Ingen er i tvil om

kva det handlar om: Betre lønn, betre

bemanning.

Utan politiet stoppar Noreg – også

distrikts-Noreg.

minneord

Politiskolen. Joar var også i mange år en

svært sentral spiller for Steinkjer fotballklubb

i den øverste og nest øverste serie.

Han spilte flere år på politilandslaget i

fotball. Joar hadde også bakgrunn som

aktiv skihopper.

Savnet av en kjær kollega og et varmt

og godt medmenneske er stort. Ved hans

bortgang har Nord-Trøndelag politidistrikt

mistet en dyktig og innsiktsfull

medarbeider som hadde kompetanse

det vil ta lang tid å erstatte. Vi kolleger

har mistet en god kamerat som etterlater

seg mange gode minner. Selv om Joar er

borte, vil alle de gode minnene vi har leve

videre.

I en tung tid, så går våre tanker spesielt

til Margaret, Kristian og Martin, som har

mistet en kjær ektemann og pappa.

Vi lyser fred over Joar sitt gode minne.

Lars Letnes, plasstillitsvalgt FOE

FEBRUAR 02|2008 POLITIFORUM 49


pffu

Purken

Her beskriver journalisten alt på en

gang: Å drive med en operasjon krever

en viss tjenestetid. Eller alder, som det

også gjerne kan kalles i vår etat.

(Aftenbladet.no)

«SISTE: Advokat Abid Q. Raja

skal ha snakket positivt om norsk politi.

Det skal ha skjedd da han sammenlignet

norsk politi med pakistansk politi. Står

verden til påske?»

Krever sin alder Overuoverlagt

forsettlig!

RUTETID

50 POLITIFORUM F E B R U A R 0 2 | 2 0 0 8

Ja, her snakker vi innsikt, kompetanse

og kunnskap hos journalistene, konstaterer

PFFU. Ikke ante dette utvalg

at uoverlagt var sterkere enn forsettlig.

Men har det stått på trykk, så er

det vel sant.

(VG Nett)

PFFU

– utvalget som

slår tilbake mot

tøys, vissvass og

vås om politiet i

mediene.

Da må de vaskes?

Bilførere kan fort bli forstyrret av

innholdet i sine handleposer, kvitrer

PFFU.

(Hitra-Frøya)


ikke «hæstkuk»!

Politiets

skjeve

verden

PolitietS Skjeve verden.

Av: Ismail Adam Hindise

For ikke så lenge siden

jobbet jeg i ett av våre

største politidistrikt

i forhold til areal. Det

var lange avstander

mellom de ulike driftsenhetene

og mange mil å kjøre. Det

tok over ett år før jeg var innom de fleste

lensmannskontorene og hilste på de som

jobbet der.

En dag bestemte jeg meg for å besøke

et av lensmannskontorene. Jeg var uniformert

med politiets bukse med refleks

og skinnjakke. For øvrig er jeg en svart

mann og har notert en del artige historier

i tjenesten både imellom kolleger og blant

publikum.

Tilbake til besøket mitt. Jeg kom inn

via hovedinngangen og møtte en av de

tjenestemennene som jobbet der.

Tjenestemannen, som aldri tidligere har

sett en svart mann med politiuniform,

utbrøt «jøss, du ser jo ut som en hæstkuk».

Det tviler jeg ikke på svarte jeg, og

la til, «jeg ser i hvertfall ikke ut som en

kamelkuk». Det har du kanskje rett i det,

men æ har aldri sett hvordan en kamelkuk

ser ut, og kan ikke uttale meg om

det, svarte han.

Siden jeg opprinnelig kommer fra et land

med masse kameler, bestemte jeg meg

for å hjelpe denne tjenestemannen med

å beskrive for ham hvordan en «kamelkuk»

ser ut. Beskrivelsen ble da at den er

lang, hvit og tynn. Akkurat som du ser ut,

oppsummerte jeg.

Tjenestemannen svarte da: «Jøss, da ser

æ ut som en kamelkuk da, en lærer noe

nytt så lenge en lever».

Stafettpinnen sender jeg videre til Ståle

Jensen ved Vadsø politistasjon.

Fotballpoliti

EU skal lage sitt eget fotballpoliti, og

planen er at enheten skal være klar

til EM i fotball, skriver Aftenposten.

Enheten skal settes inn mot fotballpøbler;

hooligans, casuals og ultras og hva

de enn måtte kalle seg, de som går på

fotballkamp i tilfelle det skulle utarte

seg til slåssing med andre supportere.

Bare sikkerhetstiltakene under EM i

fotball i Østerrike og Sveits i sommer,

vil beløpe seg på 280 millioner kroner!

Fotballpolitiet skal settes sammen av

politifolk fra flere europeiske land.

Enheten skal styres av politiorganisasjonen

Europol. Ett av målene er å

forhindre kjente hooligans å bevege

seg mellom land. Hvordan enheten

skal finne folk som kjører bil i Europa

i disse Schengen-tider, sier historien

ingen ting om. Fordi dette vil være et

EU-samarbeid, og ikke ha en Schengentilknytning,

vil norsk politi ikke være

aktuelle i EUs fotballpoliti-enhet.

«Søger seg væk»

Trodde du at det bare var i Norge at

politibetjenter kan velge og vrake

i godt betalte jobber i det private

næringsliv? Da gikk du i så fall på

en smell. I Danmark skriver avisen

JydskeVestkysten en sak om at politiansatte

«søger væk» ved å be om «orlov».

(Er du dårlig i dansk, så betyr det altså

permisjon). Årsaken skal være frustrasjon

rundt politireformen i Danmark.

Også der ble distrikt slått sammen og

vaktregionene ble større.

Reformen får skylden for at få politibetjenter

er på vakt i de store distriktene

og at det er få igjen til å etterforske

straffesaker.

117 politifolk fikk permisjon i fjor,

«mot normalt» 76 i året, i følge avisen,

som har sine tall fra politiforbundet.

Vanligvis kommer politifolkene tilbake

til politiet etter endt permisjon, men

politiforbundet tror nå at de færreste

av de 117 vil vende tilbake.

Rigspolitiet – dansk svar på

Politidirektoratet – er ikke bekymret.

utenlandsnytt

Ved stig Kolstad

Var det noen som så noen likheter

med forhold her hjemme i denne

artikkelen? I så fall gikk du ikke på en

smell.

Borte bra, men…

Denne spalte ønsker å fremstå som

ytterst pertentelig og prippen med

å blande seg inn i straffesaker, og

skal gjøre et solid forsøk på å unngå

det også med disse linjer, men: Vi må

nesten få hjemmel til å kommentere

en «narkodømt-som-rømte-til-sol-ogvarmere-strøk»

men noen få linjer.

Ordtaket «borte bra, men hjemme

best» ser nemlig ut til å passe en

Østfold-mann perfekt. Han forsvant

plutselig fra Norge i 2004, tross en

dom på to år han burde ha sonet først

- og norske myndigheter hørte ikke et

kvekk fra karen, tross stor interesse for

dette. Han pådro seg nemlig en tiltale

for utpressing og ett narkotikaforhold

til, etter at han forsvant. Tausheten fra

38-åringen, som hadde funnet sitt nye

eldorado i Rio de Janeiro, var altså

øredøvende.

Men så ble han arrestert. Han ble

puttet i et fengsel som slett ikke kan

sammenlignes med norske forhold.

Her deler han celle med 14 andre, og

det må soves på skift fordi antall senger

ikke står i forhold til antall mann. Det

skal også vanke slag fra fangevokternes

køller. Nå trygler 38-åringen om å få

komme hjem, men brasiliansk justisvesen

sliter med mange saker og sendrektighet,

ifølge Fredriksstad Blad.

Mannens advokat Øyvind Bergøy

setter fingeren på noe viktig:

– Jeg er selvsagt inneforstått med

at man løper en risiko så lenge man

velger å være på rømmen i et land som

Brasil.

FEBRUAR 02|2008 POLITIFORUM 51


www.ludensreklame.no

Foto: Sveinung Bråthen

Returadresse: Storgata 32, 0184 Oslo

Adresseendring sendes Ann May Olsen

Epost: ann.may.olsen@pf.no

Tel 23 16 31 00

Det er avholdt takst på

politibetjent Kari Ottesen

Verdi: Kr 280.000,-

Etter 3 års utdannelse på Politihøgskolen.

B-BLAD

Det er nesten utrolig å begynne så lavt etter 3 års høgskoleutdannelse. Det i seg selv er ille, men når man tar i betraktning den jobben

som gjøres, blir verdifastsettelsen uforståelig for de fleste. Vanlige politifolk har ikke risikotillegg, selv om vi blir bedt om å hente våpen

og ta på skuddsikre vester. Vår jobb er å sørge for din og andres sikkerhet. Da får det så være at vi blir stukket av en sprøytespiss, truet

med kniv eller spydd på. Vi liker jobben vår og går med hevet hode. Det er når noen spør hva vi tjener at vi ser ned.

Det uverdige lønnsnivået resulterer i at færre vil inn i politiet, og det er stadig flere som vil ut. Det forstår alle.

Bortsett fra de som bestemmer lønna vår.

Jens Stoltenberg synes tydeligvis at politifolk ikke er mye verdt.

Se politifilm på www.politilønn.no

More magazines by this user
Similar magazines