Kulturminnegrunnlag for Kommunedelplan ...

Kulturminnegrunnlag for 

Kommunedelplan Puddefjorden 

Byantikvaren 2003

FORORD 

Kulturminnegrunnlag for Kommunedelplan Puddefjorden 

Det foreliggende kulturminnegrunnlaget er en del av Byantikvarens arbeid med å kartfeste og 

sikre informasjon og kunnskap om det historiske kulturlandskapet i Bergen kommune. 

Kulturminnegrunnlagene er en integrert del av Bergen kommunes planlegging på kommune- 

og kommunedelplannivå, og utarbeides også i forbindelse med konsekvensutredninger og 

store reguleringsplaner. For reguleringsplaner innen det historiske Bergen, der man har 

særskilte kulturminneverdier, vil det også være aktuelt å utarbeide kulturminnegrunnlag på 

reguleringsplannivå. Kulturminnegrunnlagene utarbeides etter en fast standard, med identisk 

disposisjon og innholdsrekkefølge 

Kulturminnegrunnlagene utarbeidet hos BMBY, Byantikvaren, benyttes som 

underlagsmateriale for videre planarbeid. Det skal også ligge som vedlegg til disse planene 

frem til politisk behandling og vil være grunnlagsmateriale for senere saksbehandling innen 

planområdet. Byantikvaren benytter kulturminnegrunnlagene som underlag for 

kulturminneplanlegging og saksbehandling knyttet til vern av kulturminner og kulturmiljø. 

Alle kulturminnegrunnlag blir utarbeidet etter samme mal og med utgangspunkt i samme 

tema. Forskjeller innenfor de ulike planområdene fører likevel til en viss grad av individuell 

behandling og vektlegging. I Kulturminnegrunnlaget for Kommunedelplan Puddefjorden er 

det først og fremst boligarkitekturen fra 1920 og utover som har stått i fokus. I arbeidet med 

Kommunedelplan for Puddefjorden er byformproblematikken et viktig element. Dette 

kulturminnegrunnlaget fokuserer på de arkitektoniske miljøverdiene i de ulike 

utbyggingsområdene, for på den måten å kunne gi konstruktive innspill til byfornyelsesplanene 

og forbvaltningen i denne delen av byen. Områdets tidligere historie med 

opprinnelige gårdsstrukturer, lystgårdene og industriutviklingen er også behørig belyst i 

Kulturminnegrunnlag for Næringskorridoren, utarbeidet hos Byantikvaren i 1997. 

Tekst og kart er utarbeidet av Byantikvaren ved spesialkonsulentene Marianne Knutsen og 

Rigmor Huus. Cand. Filol Ingfrid Bekken har vært prosjektansatt og bidratt med informasjon 

om de ulike boligprosjektene. 

BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING 

Oktober 2003 

Siri Myrvoll 

byantikvar

INNHOLDSFORTEGNELSE 


INNLEDNING................................................................................................................. 2 

Grunnlag og kilder .................................................................................................................................................. 2 

Avgrensning............................................................................................................................................................ 2 

Særtrekk .................................................................................................................................................................. 2 

KAP 1. TOPOGRAFI OG TIDLIG HISTORIE ........................................................................ 4 

Gårdsbebyggelsen ................................................................................................................................................... 5 

Lystgårdene............................................................................................................................................................. 6 

Føringer for videre planarbeid ................................................................................................................................ 7 

KAP.2. BEBYGGELSESSTRUKTUR.................................................................................. 9 

Industriarkitektur..................................................................................................................................................... 9 

Tidlige boliger....................................................................................................................................................... 10 

Enhetlige bygningsgrupper ................................................................................................................................... 10 

Delområder ........................................................................................................................................................... 20 

Føringer for videre planarbeid .............................................................................................................................. 30 

KAP. 3. KOMMUNIKASJONSLINJER................................................................................32 

Gateløp som er konstituerende for området .......................................................................................................... 32 

Broer ..................................................................................................................................................................... 33 

Annen kommunikasjon ......................................................................................................................................... 34 

Føringer for videre planarbeid .............................................................................................................................. 35 

KAP 4. ENKELTOBJEKT OG ANLEGG .............................................................................36 

Monumentalbygg .................................................................................................................................................. 36 

Tekniske kulturminner .......................................................................................................................................... 37 

Fredete bygg.......................................................................................................................................................... 37 

Bygg og områder som bør reguleres til spesialområde bevaring etter Plan og bygningslovens § 25,6 ............... 38 

KILDER .......................................................................................................................39 

1

INNLEDNING 


Grunnlag og kilder 

Dette kulturminnegrunnlaget baserer seg i stor grad på det tidligere utarbeidete 

kulturminnegrunnlaget for Kommunedelplan Næringskorridoren fra 1997. Kulturminnegrunnlaget 

for Næringskorridoren var en av de første kulturminneutredningene som ble laget av 

Byantikvaren i forbindelse med innspill til kommunedelplaner. Det er derfor i dag nødvendig å 

oppdatere kartmaterialet slik at det stemmer med den aktuelle malen for kulturminnegrunnlaget. 

I Bergen kommunes digitale kartbase finnes nå en rekke historiske kart som sammen med 

Grunnkart Bergen kan gi viktige historiske opplysninger og informasjon om områders utvikling 

basert på historiske strukturer. I dette arbeidet er det først og fremst historiske kart fra 1883, 

1907, 1910, 1921, 1927, 1943 og 1957 som har vært kilder til informasjon om områdets 

utvikling. 

Befaring i området er også et viktig grunnlag for kjennskapen til de eksisterende historiske 

strukturene i området. 

I tillegg til oversiktslitteratur som Lakesvågs Historie, Bergen Byleksikon og Aarstads Historie 

har det blitt foretatt arkivsøk i blant annet Årstad herred forhandlingsprotokoll 

Årstad herred byggeanmeldelser og Årstad herreds reguleringsvesen(Byarkivet). 

Avgrensning 

Planområdet strekker seg langs begge sider av den innerste delen av Puddefjorden og opp i 

fjellsiden på Løvstakken. Planen tar i nord med seg deler av havneområdene på Møllenpris og 

følger deretter Thormøllensgate rundt Marineholmen og Høyteknologisenteret, og omfatter også 

gamle Nygårdsbroen. I øst tar den med seg Solheimsviken og følger Fjøsangerveien langs 

Kronstadhøyden, samt deler av Kronsminde. Det vil si at Danmarksplass med karrE bebyggelsen 

og krysset er del av planområdet. I sør-øst skjærer plangrensen rett av i strak linje like før 

Fjøsanger gravplass og følger deretter fjellsiden litt overfor byggegrensen fram til den skjærer 

gjennom Gyldenprisområdet og ned mot Puddefjordsbroen i vest. 

Særtrekk 

Planområdet preges i stor grad av havneområdene med industribedrifter på begge siden av 

fjorden. Et særtrekk er også de ulike boligområdene som strekker seg mellom Damsgårdsveien 

og fjellsiden. De ulike områdene viser i bebyggelsens form og detaljer hvordan området har 

vokst fram med ulike bebyggelsesstrukturer i løpet av hele 1900-tallet. 

Hoveddelen av området ble bygget ut i løpet av 1900-tallet. Her finnes svært få eneboliger, og i 

all hovedsak er det bygget ut med utleiebebyggelse av ulikt slag, som arbeiderboliger, 

kommunale boligprosjekter, boligbyggelag og borettslag. Strøket er et av få sentrumsnære 

områder som viser hele spekteret av utviklingen av utleiebebyggelse frem til slutten av 1900tallet, 

bortsett fra 1800-tallets leiegårdsbebyggelse. Karakteristisk for bebyggelsen fra 1920-tallet 

og utover er at nesten alle blokkene har små forhager. Forbildene finner vi i de engelske hagebyidealene, 

som kom til å prege norsk boligbebyggelse på 1920- og 30-tallet. Leilighetene skulle 

være gjennomgående (noe som også er vanlig i dette området) for å få mest mulig lys og luft, og 

det ble lagt vekt på hager og grøntstrukturer. 

2


Frem til midten av 1800-tallet besto bebyggelsen langs Puddefjorden av eldre gårds-og 

lyststedsbebyggelse. Rundt 1850 begynte industrietableringen innerst i Solheimsviken, og da 

startet også boligutbyggingen i området. Den aller tidligste boligbebyggelsen lå langs 

Solheimsgaten, i nærheten av industriområdet. Fremover mot 1910 vokste det opp en god del 

bebyggelse i dette strøket, samt langs Løbergveiens nordlige del, H. Lunds vei, Bøhmergaten, 

Granbakken og Furubakken. Denne bebyggelsen besto i all hovedsak av ulike typer 2 og 2 1/2 – 

etasjes utleieboliger i tre, noe som fortsatt preger dette strøket. Fremover mot 1920 ble 

bebyggelsen i dette området stadig tettere. Det kom også opp noe spredt bebyggelse langs 

Puddefjorden, men fortsatt hadde dette området et landlig preg. Byggeselskapet ”Fremad” sto for 

den til da største utbyggingen i Årstad herred, med sine utleieboliger i Lien fra rundt 1914. 

”Fremad” var også ansvarlig for de fire funksjonærboligene for A/S Bergens Bliktrykkeri som 

ble bygget i Nordre Skogvei i 1916. Den største utviklingen skjedde på eiendommen Gyldenpris, 

som fra 1916 ble utbygget med boligbrakker for de husløse etter brannen i 1916. 

På 1920-tallet ble Bergen sentrum gjenreist etter brannen i 1916, slik at ressursene var bundet 

opp i dette arbeidet. Bortsett fra noen få enkelthus, var det kun de fem kommunale 

boligprosjektene som ble reist i området i denne perioden; i Lotheveien, Nordre Skogveien 

(revet), Bøhmergaten, Hordagaten og Løbergsveien. På 1930-tallet skjøt imidlertid utviklingen i 

området fart. En rekke tomter ble skilt ut fra de gamle eiendommene og bygget ut. En rekke av 

de gjenværende tomtene langs Lien og Bøhmergaten ble bebygget, det samme ble området langs 

Nordre og Søndre Skogveien og Blekenberg. Disse strøkene preges fortsatt av karakteristisk 

blokk- og rekkehusbebyggelse fra 1930-tallet. Den eneste gården som ikke ble solgt ut var 

Stranden, som beholdt sitt landlige preg. Den neste utbyggingsperioden fant sted etter krigen. Da 

ble Stranden bygget ut, samt områdene i Løvstakkveien og Løvstakklien. Blokkbebyggelsen fra 

1960- og 70-årene øverst i området, langs Gyldenprisveien og Solheimslien, representerer siste 

hovedfase i utbyggingen. På 1980- og 90-tallet er det dessuten kommet opp noe spredt 

bebyggelse på en del rivningstomter. 

Flyfoto fra 1951 

3

KAP 1. TOPOGRAFI OG TIDLIG HISTORIE 


Planområdet ligger i det skrånende terrenget langs Løvstakkmassivet ned mot innerste delen av 

Puddefjorden. Tidligere var terrenget mer kupert og preget av dalsøkk og elveleier, men 

elveleiene er i dag lagt i rør og ujevnhetene med dalsøkk er planert. Området var relativt fattig på 

naturgitte ressurser, og deler av område er beskrevet som en steinrøys. Store kampesteiner kunne 

sees ved Damsgårdsveien så sent som på slutten av 1800-tallet. 

Forutsetningene for landbruk var heller ikke de beste. Planområdet dekker sentrale deler av den 

tidligere Solheimsbygden, som utgjorde den vestlige delen av Årstad herred. Foruten Store 

Solheim gård, som lå like sør for det aktuelle planområdet, bestod bygden i 1776 av gårdene 

Solheimslien, Uren, Solheimsbakken, Solheimsviken, Lille Solheim og en nylig ryddet gård som 

senere fikk navnet Krohnviken. 

I siste halvdel av 1700-tallet ble utmark i området stukket ut og solgt til velstående bergensere 

som bygget sine lystgårder på rekke og rad fra Solheimsviken til Gravdal. I kontrast til den 

stedlige gårdsbebyggelsen var lyststedene preget av nyklassisistisk arkitektur og terrasserte 

hageanlegg med trebeplantede hageganger. Av selve lysgårdsbygningene er det kun ”Uren” som 

fremdeles eksisterer, men deler av eiendomsgrensene kan fremdeles leses i dagens 

bebyggelsesstruktur. Det finnes også noen få rester rester av steingjerder som markerte grensene 

mellom de ulike gårdene og mellom innmark og utmark. Noen steder ligger også elvene eller 

bekkene som markerte grensene, fremdeles framme i dagen. 

Fra middelalderen førte landeveien fra Bergen til Damsgård, Gravdal og Alvøen, rundt Store 

Lungegårdsvann via Møllendal og Solheimsviken. Ferdselsåren som hadde navnet Strandveien, 

fulgte strandlinjen langs Puddefjorden. Damsgårdsveien følger i store trekk dette veifaret i dag. 

Fra innerst i Viken ble det i siste halvdel av 1700-tallet etablet et veifar mot sør, langs vestsiden 

av Bergensdalen mot Fjøsanger og Fana. Denne veiforbindelsen fikk senere navnet Løbergsveien 

og videre mot sør, Løbergsalleèn. Skillet mellom ”veien” og ”alleèn” går ved den gamle 

herredsgrensen mellom Årstad og Fana. Rundt midten av 1800-tallet ble også det østlige løpet, 

Solheimsgaten, etablert som en hovedferdselsåre ut av byen mot sør. 

Puddefjorden var tidligere mer åpen og strandlinjen mer uregelmessig. Det er først og fremst 

rundt Marineholmen og i Solheimsviken de store utfyllingene har funnet sted i denne indre delen 

av Puddefjorden. Nedsiden av Damsgårdsveien er også fylt ut og rettet ut i forhold til 1883 

kartet. 

Dreiers prospekt fra 1820årene 

viser hvor spredt-bebygd 

området var. Det viser også at 

gårdshus og lystgårdsbebyggelse 

befant seg i 

hovedsak i området ned mot 

strandlinjen og Damsgårdsveien, 

mens området opp mot 

fjellet var beitemark. De 

forskjellige eiendommene var 

avgrenset med steingjerder og 

trerekker. 

4


Gårdsbebyggelsen 

Den første bebyggelsen i området var først og fremst knyttet til gårdsdriften i området. Denne 

tidlige utbyggingen av området er beskrevet i Kulturminnegrunnlaget for Næringskorridoren, så i 

dette arbeidet vil det fokuseres på å beskrive og kartfeste de gårdsstrukturene som fremdeles 

eksisterer. 

De små gårdene langs Puddefjorden var opprinnelig husmannsplasser. Mens Gyldenpris og 

Stranden lå under Damsgård, lå de øvrige under Store Solheim gård. Både Stranden, Viken og 

Lien (senere Solheimslien) ble ryddet på slutten av 1600-tallet, mens flere ble ryddet i løpet av 

1700- og tidlig på 1800-tallet. På slutten av 1700-tallet ble de første eiendommene langs 

Puddefjorden kjøpt opp av rike byborgere og omgjort til lyststeder. Etter at Fjæreveien (senere 

Damsgårdsveien) ble opparbeidet i 1808 ble stadig flere av gårdene omgjort til lyststeder, mens 

gårdsdriften ble satt bort til en forpakter. Dette gjelder imidlertid i første rekke gårdene langs 

Puddefjorden. Gårdene sørover i Bergensdalen, som for eksempel Store Solheim, Nye Solheim 

og Lille Solheim, ble ikke i samme grad omgjort til lyststeder. Dette gjelder trolig også 

Blekenberg/Ny-Krohnborg. 

Granbakken, (Lien 81) 

Granbakken ligger på eiendommen Stranden nordvest for Uren. I 1796 ble eiendommen kjøpt av 

Clamer Meltzer, som anla sitt lyststed her. Huset hadde eksteriørmessige likhetstrekk med 

hovedbygningen på Alvøen. Hagen ble anlagt omkring 1810, og hadde en enkel beplantning med 

alléer og terrasser. Lyststedet ble revet i 1987. 

I 1873 kjøpte Johan Martens Kahrs 

eiendommen. Han benyttet 

hovedbygningen til sommerbolig og 

drev trelasthandel, sag og høvleri langs 

sjøen. Gårdsanlegget ble forpaktet. I 

1879 bygget han et nytt våningshus 

nærmere fjellet som han kalte 

”Granbakken”. Selv om huset en 

periode ble benyttet som sommerbolig 

er huset for ungt til å bli betegnet som 

lyststed. Bygningen er et enetasjes 

trehus med liggende panel og saltak. 

Det har et fremskutt inngangsparti mot 

Lien, og en stor fremskutt veranda mot Puddefjorden. Verandaen går over 2 etasjer, og er åpen i 

første, mens den er innebygget i andre etasje. Stilistisk har huset preg av en enkel sveitserstil 

med få dekorative elementer. Bygningen har bevart det opprinnelige panelet, og en del av 

vinduene er også originale, mens taket er nytt. Fremfor det gamle våningshuset ligger de siste 

restene av markene på Stranden, og sikten fra huset ned mot Puddefjorden er bevart. 

Ny-Krohnborg, (Løvstakkveien 34a) 

Hovedhuset er en sveitserbygning med glassveranda i to etasjer og rik dekor. Fremdeles ligger 

det fritt i terrenget, og rester av den gamle trebeplantete veien som førte opp til våningshuset, 

finner vi i dag som gangvei mellom Løvstakkveien og Blekenberg. Uthuset lå like nord for 

våningshuset og grunnmuren står igjen foran de nyere blokkene (se foto fra delområde 

5


Løvstakklien). Denne gårdsstrukturen har også blitt nevnt som gården Blekenberg, men utfra 

historiske kart kan det se ut som om Blekenberg gård lå der Ny-Krohnborg skole ligger i dag. 

På kartet fra 1907 sees en klynge med trehus langs fotstien til Løvstakken, som svinger seg opp i 

fjellsiden. (Stien eksisterer fremdeles) Deler av husene er sannsynligvis fra slutten av 1800tallet. 

Kartene fra 1880 og 1883 dekker ikke dette området. Det er litt uvisst hvilken funksjon 

disse husene har hatt. De kan ha vært knyttet til gården Blekenberg eller Ny-Krohnborg, men de 

kan også være tidligere boliger knyttet til industrutviklingen i området, eller også til ferdselen i 

dette området. 

Firdagaten 17? 

Løvstakkveien 34a 

Nye Solheim (Løbergsveien 43) 

Da Store Solheims eier, Dankert Krohn, døde i 1808 ble store deler av eiendommen delt mellom 

hans arvinger og solgt ut av Krohnfamilien. Nye Solheim (opprinnelig Nordre Solheim) var blant 

de nye gårdsanleggene. Våningshuset står fortsatt, mens driftsbygningen er revet. Hovedhuset 

ble bygget på begynnelsen av 1800-tallet. Det er et enetasjes trehus med liggende panel og 

saltak. Fasaden er symmetrisk bygget opp med et sentralt inngangsparti som krones av en gavl. 

På hver side av døren er to vinduer. Huset er karakteristisk for den bergenske trearkitekturen, og 

er arkitektonisk nært beslektet blant annet med lystedet Frydenlund. Muligens har huset en gang 

vært benyttet som lyststed. I 1869 ble gården kjøpt av Halvar Lund og et av de første veiløpene i 

området fikk navn etter ham. 

Lystgårdene 

Av de mange lystgårdene som preget hele dette området langs den sørlige bredden av 

Puddefjorden, er det kun ”Uren” som fremdeles eksisterer. Opprinnelig var Uren en plass under 

Store Solheim, som fra 1774 ble eid av kjøpmann og hoffagent Dankert Krohn. (NB! I følge 

Trumpy ble Uren utskilt fra Damsgård i 1797 – men kart i Harris fra 1776 viser at den lå under 

Solheim) På 1800-tallet hadde gården flere eiere. På slutten av 1800-tallet ble eiendommen kjøpt 

av Frida og Olav Rusti, som fornorsket navnet til Urdi, og gjorde bygningen til et senter for 

norskdomsbevegelsen. 

Bygningen slik den står i dag er trolig tegnet av stadskonduktør Høegh, som arbeidet i Bergen 

mellom 1834 og 1848. Bygningen regnes for å være et av de beste og mest gjennomførte 

eksemplarer på senempire i Bergensområdet. Bygningen en rektangulær hovedform, med en 

etasje, pannetekt valmtak og høye empirevinduer. Fasaden mot Puddefjorden markeres med en 

6


fremspringende tampelgavl med fire doriske søyler. Hjørnene er markert med pilastre og rundt 

hele bygningen løper en markant gesims med klassiske motiver. I fasaden er panelet lagt slik at 

de danner en glatt flate som kan illudere en pusset overflate, noe som ikke er vanlig for 

arkitekturen i Bergen. Hageanlegget foran huset er borte, men var preget av enkelthet og 

symmetri. Bak hovedbygningen er det fremdeles bevart en del av det opprinnelige hageanlegget, 

om enn i en meget forfallen tilstand. Hageanlegget utgjør en viktig del av det verdifulle 

kulturminnet og bør behandles som en del av det fredete anlegget. 

Bygningen ble fredet allerede i 1927. Med en av byens mest trafikkerte gateløp som nærmeste 

nabo har den vakre og særpregete bygningen tapt sin glans. Michael Krohns gate skjærer seg 

tvers gjennom det tidligere parkanlegget. Tre tilsynelatende uforståelige og malplasserte 

lindetrær mellom Michael Krohns gate og Damsgårdsveien vitner om at her en gang har vært 

anlagt en allé. 

Grensene mellom de ulike lystgårdene kan i noen grad leses i dagens bebyggelsesstruktur. Det 

finnes blant annet steingjerder, murer og elver som vitner om hvor grensene gikk, og også ved å 

se på dagens utbyggingsmønster kan vi lese hvordan deler av eiendommene er blitt solgt og 

utbygget i løpet av 1900-tallet. 

Det er for eksempel et ganske klart skille mellom eiendommene Stranden og Uren. Mens store 

deler av Uren ble utbygd mellom 1920 og 1940, begynte ikke utbyggingen av Stranden før etter 

2. verdenskrig. Skillet mellom blokkene fra 50-tallet i Olav Rustis gate og Strandlien, og 

bebyggelsen fra 1920- og 30-årene i Lotheveien og Nordre Skogveien markerer ganske nøyaktig 

den gamle grensen mellom Stranden og Uren. 

Det kommunale boligprosjektet i Lotheveien ligger akkurat innenfor de gamle grensene til Uren, 

mens eiendommene Lien 36-58 ligger akkurat innenfor grensene til Solheimslien. Mellom disse 

to boligprosjektene gikk altså grensen mellom gårdene Uren og Solheimslien. 

Grensen mellom Solheimslien og Solheimsbakken markeres av to utbyggingsprosjekt. De to 

blokkene i Lien 31-39 og Michael Krohns gate 38-46, tegnet av Torgeir Alvsaker i 30-årene 

ligger på Solheimsliens eiendom. På den andre siden av grensen ligger boligbyggelagsprosjektet 

”Fremad”, i Lien 24-30 og 27-29 samt Michael Krohns gate 34-36. Denne grensen gjenfinnes 

dessuten i gangveien mellom Lien og Nordre Skogveien, som tar av mellom Lien 30 og 32. 

I 1910 representerte grensen mellom eiendommene Uren og Stranden også grensen mellom 

Årstad herred og Laksevåg sogn. I 1915 ble Årstad innlemmet i Bergen kommune og i 1921 ble 

Stranden og Gyldenpris utskilt fra Laksevåg herred og innlemmet i Bergen kommune. 

Føringer for videre planarbeid 

Den innerste delen av Puddefjorden har i løpet av de siste 50 årene blitt sterkt utfylt. 

Strandlinjen må ikke fylles ut ytterligere. Mindre justeringer i utformingen av kaifronten kan 

aksepteres. 

Tidligere var Damsgårdsveien en ferdselsåre som lå helt ned til vannkanten. Denne situasjonen 

bør søkes reetablert enkelte steder. 

7


I dag finnes det kun rester etter tre (fire?) gårdsanlegg i området. Ingen driftsbygninger er 

bevart, men på Ny-Krohnborg/Blekenberg er det bygget nytt på den gamle driftsbygningens 

grunnmurer. De få gjenstående gårdshusene bør reguleres til speialområde vern med 

bestemmelser som regulerer mulige tiltak. 

Lystgårdsbygningen ”Urdi” ble fredet så tidlig som i 1927, og det var da kun selve bygningen 

som ble omfattet av fedningsbestemmelsene Hageanlegget bak den fredete bygningen ”Urdi” 

bør fredes som en del av lystgårdsanlegget. Anlegget inngår dessuten i området som bør 

reguleres til spesialområde bevaring etter Plan og bygningsloven. 

8

KAP.2. BEBYGGELSESSTRUKTUR 


Den første industrietableringen langs Puddefjorden vokste fram nær sagt i harmoni med 

eksisterende gårdsbebyggelse. Ved begynnelsen av 1900-tallet gikk det fremdeles sauer på beite 

i området, og både bebyggelse og ferdselsårer knyttet til lystgårdene var det viktigste trekket 

langs Damsgårdssundets sørlige bredd. Rundt 1920 begynner situasjonen å endre seg radikalt. 

Det vokser fram et belte av industri langs strandlinjen, og nye veianlegg raserer gårdsstrukturene. 

På 1920-tallet øker også boligbyggingen i området sterkt, og snart har hele området forandret 

karakter. 

Industriarkitektur 

Langs sjølinjen vokste det fram industribedrifter allerede rundt midten av 1800-tallet. Wingaards 

Jernstøperi ved Store Strømmen, og Bergen Mekaniske Verksted i Solheimsviken var blant de 

første. Se Kulturminnegrunnlag for Næringskorridoren for nærmere beskrivelse av den historiske 

utviklingen. I det følgende vil det fokuseres på de bygningene som fremdeles eksisterer. 

Damsgårdsveien 35 

I Krohnviken etablerte det seg tidlig en en kjemisk industri som kan sies å ha vært enestående i 

norsk målestokk. Kjemisk Fabrikk (1915) og A/S Norsk Skips Composition har hatt tilhold i 

denne bygningen. Fasaden består av delvis pusset og delvis upusset tegl, med enkle dekorative 

elementer. 


Union(DeNoFa) og Vestlandske Motorfabrikk har hatt tilhold i denne bygningen fra tidlig på 

1900-tallet. Bygningen er en upusset tegsteinsbygningn i to etasjer med enkle dekorative 

elementer som svakt buede vinduer og hvite lister mellom dem i 2. etasje. 


Dette bygningskomplekset er det næringsbygget i området som er bevart. Trebygningen med det 

karakteristiske arkutspringet ble opprinnelig bygget for Krohnviken Bryggeri, og har gjennom 

årene huset en rekke ulike aktiviteter. Den høye grunnmuren som utjør 1. etasje er preget av to 

store synlige murankre på veggen mot nr. 52. Bygningen er i dårlig teknisk stand, men innehar 

høy historisk verdi. Deler av komplekset innehar også arkitektonisk verdi. Deler av 

bygningskomplekset, som ”steinkjelleren”, bør søkes bevart og integrert i ny bygningsmasse. 

Det foreligger en antikvarisk registreringsrapport over dette komplekset. 

Damsgårdsveien 60-62 

Denne store teglsteinsbygningen ble bygget i 1913 og huset tidligere Blikktrykkeriet A/S. 

Karakteristisk for bygningen er pipekonstruksjonen og de vakre detaljene i fasaden. Den 120 

meter lange bygningen tegnet av Schak Bull imponerte samtiden både med sitt eksteriør med 

overlys og vakre stenrosetter, og med sine lyse fabrikklokaler. Bygningen har i dag som 

representant for denne type industribygg, høye arkitektoniske kvaliteter. 

9



Dette bygget som ligger i svingen opp nederste del av Lotheveien, er et tidstypisk funkisbygg 

med pussede buede murvegger og geometriske rene former. Bygget representerer et 

produksjonsbygg med et klart funksjonalistisk uttrykk, noe som er relativt sjeldent i Bergen. 


I deler av dagens Damsgårdsveien 82 holdt Damsgaards Støperier til fra slutten av 1800-tallet. I 

1904 ble støperiet inkludert i Huun Laxevaag Værk, og i 1911 tok eierne initiativ til å stifte 

Norsk Motor A/S i Damsgård Jernstøperis tidligere lokaler. Det gamle støperiet er i dag det 

eneste bevarte bygget fra Huunverkenes storhetstid på Stranden. (1894) 

Tidlige boliger 

Den første boligbyggingen fant sted langs de eksisterende veiløpene. I Solheimsviken ble det 

bygget boliger for de ulike bedriftenes ansatte. I 1910 var store deler av gatene Halvor Lundsvei, 

Bøhmergaten, Granbakken og Furubakken bebygget. Solheimsviken nærmet seg en 

sammenhengende bymessig bebyggelse og Bergens første, kanskje eneste, arbeiderbydel begynte 

å finne sin form. 

De aller eldste eksisterende boligene som ble bygget for arbeiderne ved BMV i siste halvdel av 

1800-tallet ligger i dag i Damsgårdsveien 24 –34. 

De første bolighusene var enkle og fordringsløse, gjerne i nøktern sveitserstil. Dette kan vi se 

eksempleler på i nordre del av Løbergsgaten. De litt senere boligene i tre var gjerne enklere som 

husene ved Møregaten. 

Løbergsgaten 

Møregaten 

Enhetlige bygningsgrupper 

Et av områdets særpreg er de mange boligprosjektene, både kommunale og private. I dette 

kapittelet er det satt fokus på en rekke av disse for å peke på spesielle arkitektoniske kvaliteter. 

Dette vil imidlertid ikke si at de husene som ikke blir trukket fram i denne sammenheng ikke har 

arkitektoniske kvaliteter. 

1. ”Halvpermanentbyen”, Gyldenprisveien 9-17 og Lien 85 

Den såkalte ”halvpermanentbyen” på Gyldenpris besto av brakker som ble bygget for å avhjelpe 

bolignøden etter bybrannen i 1916. Allerede i 1912 hadde Bergen kommune kjøpt inn 

10


eiendommen Gyldenpris. Med den akutte boligmangelen som oppsto etter brannen ble det 

vedtatt å bygge en midlertidig brakkeby på området, bestående av dobbelthus på 2 eller 3 etasjer. 

De første brakkene sto ferdig allerede i 1917, men på grunn av økonomiske overskridelser tok 

utbyggingen av området tid og det måtte store ekstrabevilgninger til. De første brakkene var i tre, 

men senere ble det bygget mer permanente murhus. Allerede i 1919 var 253 leiligheter ferdig, 

mens 72 var under arbeid. På bare noen få år opplevde Gyldenpris en veldig omveltning fra 

landlig til bymessig bebyggelse. Mens det i 1916 kun bodde en håndfull mennesker her, var 

antallet steget til 1250 i 1917 og til rundt 1700 i løpet av 1920. Fra 1. juli 1921 ble Gyldenpris og 

naboeiendommen Stranden innlemmet i Bergen kommune. 

Gyldenprisveien 9-17 

Lien 85 

Brakkene på Gyldenpris ble stående til 1950-årene, 

men de fleste er nå revet. Seks av brakkene står 

imidlertid fortsatt. Bebyggelsen består av et 

enkelthus og fem dobbelthus i tre. Enkelthuset 

ligger i vinkel mot de andre. Det har en etasje, 

liggende panel, valmet mansardtak og en ark på 

begge langsidene. Opprinnelig var huset dobbelt så 

langt med to arker på hver side, men halve huset er 

revet. 

De fem dobbelthusene har stående panel. De er 

enkle uten dekorative elementer, men artikuleres 

ved ulik utforming av tak og gavler. Tre av dem har 

2 etasjer og valmet tak med svai. Inngangspartiet og 

en spissgavlet ark er plassert midt på fasaden mot 

Puddefjorden. To av husene har 1 ½ etasje, 

halvvalmet tak og en ark med saltak. Det ene er 

senere påbygget med to spisse arker. De litt massive 

og kompakte bygningskroppene med mansard- eller 

valmtak er tidstypiske og inspirerte av nybarokken. 

2. Lotheveien 2-20, Olav Rustis gt. 5 og Michael Krohns gt. 64 

Anlegget i Lotheveien var det første av de kommunale boligprosjektene i området. Det var 

dessuten det siste kommunale boligprosjektet som ble tegnet av en privatpraktiserende arkitekt. I 

ettertid var det den kommunale boligarkitekten som hadde ansvar for all kommunal 

boligbygging. Bygningskomplekset er tegnet av arkitekt Daniel Muri i 1920 og sto ferdig i 1923. 

Daniel Muri er en av de kjente bergensarkitektene fra de første tiår av 1900-tallet. Han har tegnet 

en rekke bygninger både i Bergen og andre steder, og er mest kjent for sin arkitektur med trekk 

fra jugend og nybarokk. 

11

Anlegget i Lotheveien består av 5 

bygninger; tre lameller med adresse til 

Lotheveien, og to enkelthus, det ene med 

adresse til Olav Rustis gate, det andre med 

adresse til Michael Krohns gate. Den 

midterste lamellen har fire leilighetskomplekser, 

mens de to andre har tre. 

Inngangsfasadene vender mot øst, mens 

bakfasadene vender ut mot Lien. 

Bygningene har både for- og bakhager. 

Husene har to etasjer, samt en relativt høy 

pusset grunnmur. Fasadene er glattpusset. I 

underkant av vinduene i 2. etasje løper et 

smalt, glattpusset bånd rundt hele 

bygningen. Veggen avsluttes av en gesims 

med tannsnittbord. Bygningene har valmtak 

med svai. Bygningene har fått nye vinduer 

og dører. De små rundbuete vinduene over 

bakdørene er imidlertid bevart. Det samme 

er vinduene i gangen og gavlen i Olav 

Rustis gate 5 og inngangsdøren og vinduene 

over i Michael Krohns gate 64. På baksiden 

har husene fått påbygget en skjemmende 

arketasje. 


Fra Lien 

Vinduene er plassert i en jevn rytme på fasadene. 

Alle inngangspartiene har enkle omramminger i 

teglstein, som har stått i kontrast til den 

glattpussete fasaden. I dag er teglsteinen malt, og 

det er kun Michael Krohns gate 64 som har 

beholdt det opprinnelige preget. Omrammingene 

veksler mellom en rundbuet portal markert med 

en sluttstein øverst, eller en portal med 

teglsteinspilastre kronet av en spiss gavl. På 

samme måte veksler utformingen av 

Lotheveien 2-20 

trappevinduene over døren, og bruken av smale 

eller brede gavler. Noen av inngangspartiene er 

dessuten trukket frem fra murlivet for øvrig. Den ene lamellen har små avrundete 

hjørnekarnapper i 1. etasje. Vekslingen mellom de ulike inngangspartiene og gavlene gir 

bygningene et variert uttrykk til tross for det enkle preget. Baksiden er identisk utformet på alle 

lamellene. I første etasje er en utgangsdør men en rundbuet teglportal. Over denne er en 

rundbuet luftebalkong trukket inn i husveggen. Stilistisk er arkitekturen inspirert av nybarokken. 

De to enkelthusene har det samme formspråket som de tre lamellene. Huset i Olav Rustis gate 

har imidlertid et lite halvtak over inngangsdøren, og stukkdekorasjoner rundt gangvinduet. 

3. Lien 36-58 

Lien 36-58 består av 6 identiske dobbelthus i tre og må behandles samlet som et anlegg. I alle 

fall to av bygningene hadde samme byggherre. Husene er tegnet av arkitekt Fredrik G. Meyer i 

12

Lien 46 


1929, og de siste sto ferdig i 1933. På grunn av det bratte terrenget ligger husene relativt høyt i 

forhold til gateplanet, og forhagene er bygget opp med høye natursteinsmurer. 

Bygningene har to etasjer, pusset grunnmur og 

liggende panel. Husene har valmtak med svai, 

og er tekket med skifer. Stilistisk hører 

bygningen til ny-empiren. Hjørnene er markert 

med pilastre med et enkelt geometrisk 

ornament på kapitelet. Inngangspartiene er 

plassert på kortsidene. Dørene er rammet inn 

av klassiserende pilastre og krones av en 

arkitrav båret av volutter. Over arkitraven er 

enten et rektangulært felt eller en rundbuet 

gavl. Noen av husene har imidlertid fått nytt 

inngangsparti. 

Mot gaten har husene 6 vindusfag i hver etasje. Vinduene var opprinnelig høye firefags 

krysspostvinduer med klassiserende listverk, i første etasje kronet av en arkitrav. I nr. 46 er de 

opprinnelige vinduene og vindusomrammingen bevart. For øvrig er alle vinduene skiftet. 

4. Lien 31-39 og Michael Krohns gate 38-46 

De to boligblokkene i Lien 31-39 og Michael Krohns gate 38-46 ble tegnet av arkitekt Torgeir 

Alvsaker. Lien 31-39 ble tegnet for byggmester Alf Akselsen, og byggeanmeldt 1933-35. De sto 

ferdig i 1936. Blokken i Michael Krohns gate ble tegnet i 1934 for Alf Akselsen og Torgeir 

Alvsaker. Den ble byggeanmeldt i 1936 og sto ferdig i 1937. Blokkene er ikke identiske, men har 

stilistiske likhetstrekk. De fleste vinduene er skiftet ut. 

Blokken i Lien 36-39 har tre etasjer, samt en 

kjelleretasje. På grunn av terrenget ligger de 

enkelte husene avtrappet i forhold til 

hverandre. Bygningene har glattpussete 

fasader og valmtak med svai. Fasadene 

domineres av det markante inngangspartiet. 

Det har en kraftig rettvinklet 

teglstensomramming som også trekkes opp 

langs vinduene i trappeoppgangen. Den 

vertikale virkningen av inngangspartiet 

kontrasteres av den horisontale markeringen i 

tredje etasje, der smale glattpussete bånd løper 

Lien 31-39 

mellom vinduene. For øvrig markeres vinduene kun med en enkel pusslist i underkant. 

Blokken i Michael Krohns gate 38-46 har fire etasjer, og husene er likeledes avtrappet i forhold 

til hverandre. Også disse husene har glattpussete fasader og valmtak med svai. Her løper en smal 

pusslist i underkant av vinduene, som binder dem sammen. Som i blokken i Lien preges fasadene 

av en kontrast mellom de horisontale vindusfeltene og vertikale inngangspartier. 

13

Lien 22a-b 


5. Lien 20a-b og 22a-b, Bøhmergaten 4-6 og 8-10 

Alle disse bygningene er tegnet av arkitekt Peder Opheim, og har omtrent identisk utforming, 

bortsett fra inngangspartiene og vindusomrammingen. De er tegnet og oppført omtrent samtidig 

(ferdig 1932), men har forskjellige oppdragsgivere. 

Bygningene er dobbelthus i mur, med en stor 

rektangulær bygningskropp og valmtak med 

svai. De har glattpussete fasader nesten uten 

dekorative detaljer, men en kraftig gesims. 

Inngangspartiene har en klassiserende 

pussomramming, mens vinduene kun 

markeres av en skiferlist i underkant. Mot 

gaten er to karnapper. Bøhmergaten 10 har 

bevart de opprinnelige smårutete vinduene. 

6. “Fremad” A/S – Lien 24-30 og 27-29, samt Michael Krohns gate 34-36 

Byggeselskapet ”Fremad” A/S hadde siden 1912 hatt planer om utbygging på Solheim 

Trevarefabrikks eiendom 

Solheimsbakken, som strakte seg fra 

Puddefjorden til Nordre Skogveien. 

Etter oppkjøp av tomteareal og 

behandling i Årstad herredsstyre ble 8 av 

de opprinnelige 11 planlagte bygningene 

oppført. Dette var den første prosjekterte 

utbyggingen av større omfang i Årstad 

herred. 

Bygningene er forholdsvis store 

leiegårder i tre på 2 ½ etasje med 

halvvalmet mansardtak. De fleste har 

Lien 24-28 

fire 

små takarker mot gaten, mens Lien 27 og 

29 har en stor gavl og to små takarker. Bygningskroppene er kompakte og massive, og ligger helt 

i gatelinjen uten forhager. Husene har symmetrisk oppbygde fasader. De har liggende panel, og 

listverket rundt dører og vinduer har en enkel utskåret dekor. Vinduene er av jugendtypen med 

smårutete glass i øvre del av vindusåpningen. Som helhet er bygningene inspirert av nybarokken. 

Noen av bygningene har fått vinduer og dører skiftet, men husene har i stor grad beholdt sitt 

opprinnelige utseende. De fleste bygningene har bevart det gamle listverket. I Lien 24 er den 

opprinnelige døren bevart, og Lien 28 har originale vinduer. 

7. Nordre Skogveien 40, 42, 44, 46 

14


Nordre Skogveien 40-46 er bygget av byggeselskapet ”Fremad” som funksjonærboliger for A/S 

Bergens Bliktrykkeri, og er tegnet av arkitekt Jens Bull i 1916. Bygningene er frittliggende med 

relativt store hager, og har et nybarokk formspråk. De to ytterste husene er identiske, det samme 

er de to i midten. Alle husene har 1 ½ etasje, samt kjelleretasje. Husene har tette, kompakte 

Boliger bygget for funksjonnærer ved A/S Bergen 

Blikktrykkeri. Tegnet av Jens Bull i 1916 

bygningskropper og tak med sterk svai. Fasadene er utført i grovpusset mur, med glattpussete 

vindus- og døromramminger. For øvrig har bygningene ingen dekorative elementer. Vinduene 

var opprinnelig smårutete, og vinduene i andre etasje hadde skodder. Hjørnekarnappet på søndre 

side var opprinnelig en altan med rundbuet åpning. 

Mens de to ytterste bygningen har mansardtak med 1/3 valm, har de to i midten halvvalmet 

mansardtak. Takene er bratte med kraftig svai, noe som gir husene et elegant preg, til tross for de 

kompakte bygningskroppene. Bygningene har trekk både fra nybarokk og jugend, noe som var 

vanlig på denne tiden. Fasadene er til dels asymmetrisk oppbygget, noe som er karakteristisk for 

begge disse stilartene. Den innebyggete altanen er også typisk for denne arkitekturen. 

8. Bøhmergaten 27-41 

Bøhmergaten 27-41 ble tegnet av den kommunale boligarkitekten Jon Knudsen i 1923. Knudsen 

(1880-1943) hadde bodd flere år i Tyskland før han flyttet tilbake til Bergen, og i 1920 ble han 

byens første boligarkitekt. Komplekset i Bøhmergaten sto ferdig i 1924. Det består av en 

bygningsrekke med 8 hus. Seks av husene har 4 leiligheter. Endehusene har to leiligheter hver, 

med inngang fra kortsidene. Bygningen har både for- og bakhager. 

Enden av Bøhmergaten prosjektet, ferdig 1924 

Husene har pusset grunnmur, en sammenhengende 

fasade med liggende panel, og valmtak med svai. 

Vinduene er av kryssposttypen, og er plassert i 

grupper på to. Opprinnelig hadde vinduene to 

tverrsprosser i nedre del. Både vinduer og dører er 

skiftet. Den lange fasaden er oppdelt med risalitter 

foran trappehusene. Disse fremtrukne partiene er 

markert med pilastre med base og kapitel og krones 

av en gavl. Inngangspartiene har fått en 

omramming i ny-empire med pilastre og en arkitrav 

med utskåret dekor inspirert av eldre 

bergensarkitektur. Trappevinduet i 2. etasje har buet 

avslutning. Bygningen har en enkel gesims og 

15

hjørnene er markert med pilastre. 


Stilistisk hører bygningene til ny-empiren. Dette var en stilretning tidlig på 1900-tallet, som tok 

utgangspunkt i den lokale arkitekturen fra begynnelsen av 1800-tallet. Den kalles derfor ofte 

”bergensstil”. Husene var symmetrisk oppbygget, og de dekorative elementene var hentet fra den 

bergenske empiren, med rosetter, sløyfebånd, tannsnitt, søyler og pilastre. Ny-empiren ble svært 

vanlig i 1920-årenes villaarkitektur, men er langt sjeldnere i denne type blokkbebyggelse. 

Opprinnelig ser bygningen ut til å ha vært hvitmalt. Dette stemmer godt overens med det empireinspirerte 

uttrykket. I dag har de enkelte husene ulik farge, som følge av en senere seksjonering i 

enkelte eiendommer. 

9. Hordagaten 1-10, samt flere adresser i kvartalet 

Også dette anlegget ble tegnet for Bergen 

kommune av boligarkitekt Jon Knudsen. Det ble 

tegnet i 1923 og bygget i 1925. Komplekset 

består av syv bygninger plassert i bratt terreng. 

Nederst ligger to rekker med tre og fem hus. 

Ovenfor disse ligger tre enkle hus, det ene i vinkel 

med de andre. Ovenfor ligger en bygning med fire 

hus i vinkel og øverst et dobbelthus i vinkel. I 

likhet med anlegget i Bøhmergaten hører også 

disse bygningene til ny-empiren, men formspråket 

er noe 

enklere. 

Bygningene har pusset grunnmur, liggende panel og 

valmtak med svai. De har en enkel gesims, og hjørnene 

er markert med pilastre. Vinduene har profilert listverk, 

og i første etasje er en del av vinduene utstyrt med 

skodder. Inngangsportalene er markert med pilastre og 

arkitrav. 

10. Hordagaten 20-22 og 24-26, Rogagaten 23-25, 

27-29, 28-30, 32-34 

De seks dobbelthusene i Hordagaten og Rogagaten er 

Hordagaten 5 

bygget rundt 1921/22, og er trolig tegnet av samme 

arkitekt eller byggmester. Bygningene har 1 ½ etasje, 

liggende panel og et tungt halvvalmet mansardtak med kraftig svai. Over inngangspartiene her 

de en liten gavl med en særpreget utforming og et rundbuet vindu. Gavlen har form som en slags 

knekt spissgavl med svungen avslutning, omtrent som et mansardtak. På hver side av gavlen er 

en ark med pulttak. Ved siden av dørene er små runde vinduer. 

Bygningene er inspirert av nybarokken, noe det massive, litt tunge uttrykket viser. Den spesielle 

utformingen av gavlen er et trekk som finnes både i jugend og nybarokk, og er ikke uvanlig på 

16


denne tiden. Det har vært foretatt en del vindusutskiftningeer, men de rundbuete gavlvinduene er 

bevart. Bygningene har i all hovedsak bevart sitt karakteristiske uttrykk. 

11. Zinken Hoppsgate 

Zinken Hoppsgate 6 og 7 ble bygget i perioden mellom 1915 og 1920 for Bergens mekaniske 

verksteds funksjonærers byggeselskap. Blokkene hadde opprinnelig adresse til Fjøsangerveien. 

De lave blokkene med mansardtak og nybarokke detaljer er typiske for funksjonærboliger 

oppført i denne perioden. 

12. Gyldenprisveien 2-4 og Strandlien 1-3, 5-7, 9-15 og 2-8 

Strandlien borettslag av 1949 

Denne bygningsgruppen i Gyldenprisveien og 

Strandlien består av 6 lameller av ulik størrelse. 

Bygningene er tegnet i 1948 av Trygve Knutsen og 

Georg Fredrik Fasting for Stranden borettslag av 

1949. Blokkene er i glattpusset mur og har to etasjer 

samt en forholdsvis høy pusset kjelleretasje. I 

Gyldenprisveien 2-4 er det butikklokaler i 

kjelleretasjen. Bygningene har saltak og er tekket 

med røde panner. Denne takformen er typisk for 

bebyggelsen på slutten av 40- og på 50-tallet. 

Fasadene er enkle uten vesentlige dekorative detaljer, 

noe som er karakteristisk for etterkrigsarkitekturen. En pusslist markerer overgangen mellom 

kjelleretasjen og fasaden over, og veggen avsluttes av en enkel gesims. Vinduene veksler mellom 

kvadratiske og rektangulære, og grupperingen av vinduene kombinert med altanene gir 

bygningene en lett variert, men klar rytme. De små altanene har bevart sitt opprinnelige uttrykk 

der fronten er kledt med grønne plater. 

Inngangspartiene er plassert på baksiden. De små lamellene har et eget trappehus, og dørene er 

rammet inn av enkle pusslister. De øvrige blokkene har et enkelt, men dekorativt utformet 

inngangsparti med pusslisener som føres opp gjennom alle etasjene, og rammer inn både 

inngangsdøren og det høye, smale gangvinduet. 

Denne formen for enkel etterkrigsarkitektur har vært lite anerkjent, men er en viktig del av vår 

arkitekturhistorie. Bortsett fra vindus- og dørutskiftninger er disse blokkene godt bevarte, og 

anlegget har beholdt sitt enhetlige og opprinnelige preg. Husene har gode proporsjoner og en klar 

fasadeoppbygging. 

13. Olav Rustis gate 7, 9 og 11 

De tre blokkene i Olav Rustis gate er bygget i henhold til reguleringsplanen fra 1947, som 

”frittliggende punkthus i 6 etasjers høyde (kjeller ikke medregnet).” Husene er tegnet av 

arkitektene Målfrid og Jo Svenninssøn for Vestlandske Boligbyggelag (Vestbo) i 1948. De sto 

ferdig i 1952. De tre blokkene har identisk utforming. De er svært tidstypiske og har høy 

arkitektonisk kvalitet. Bortsett fra nye vinduer er de svært godt bevarte. 

17

Olav Rustisgate 7-11 

Nordre Skogvei 

Nordre Skogvei 41-45 


Bygningene har kvadratisk grunnflate. 

De har seks etasjer, samt underetasje og 

kjeller, og fasadene er utført i glattpusset 

mur. De har et relativt flatt saltak, noe 

som er karakteristisk for arkitekturen i 

perioden. Vinduene er kvadratiske og 

jevnt plassert på fasaden, noe som gir 

fasadene en karakteristisk, geometrisk 

rytme. På inngangsfasaden mot Olav 

Rustis gate brytes vindusrytmen av 

vinduene til trappeoppgangen, som er 

hevet i forhold til de øvrige. Vinduene er 

plassert rett inn i murlivet uten noen 

form for omramming. 

Mot Michael Krohns gate er hjørnene 

trukket inn i bygningskroppen, og utstyrt med påsatte balkonger. Disse har en avrundet, 

asymmetrisk form og stikker noe ut fra bygningskroppen. Både de tilbaketrukne hjørnene og den 

avrundete formen på balkongen står i kontrast til det stramme, rettvinklete utrykket for øvrig. 

Formen på balkongene er dessuten svært karakteristisk for 50-årenes formspråk. På sidefasadene 

er det små luftebalkonger med åpent rekkverk, som også bryter den jevne vindusrytmen. 

14. Gyldenprisveien 10a-d og 12a-d 

Disse to rekkehusene, hvert med fire 

leiligheter, er tegnet av arkitektene Myklebust 

og Simonnæs. Bygningene sto ferdig i 1958. 

De er karakteristiske og tidstypiske, og de er 

godt bevarte, til tross for utskiftning av 

vinduer. Bygningene har to etasjer, med 

pusset mur i første og stående panel i andre 

etasje. 

Gyldenprisveien 10a-d, 12a-d 

Vindusbåndene i første etasje er satt sammen 

av kvadratiske vinduer, og brytes av den 

sentralt plasserte døren. I andre etasje har 

hvert hus et lite kvadratisk og et større 

rektangulært vindu. Plasseringen er 

asymmetrisk på hver enkelt hus, men symmetrisk for rekkehuset som helhet. Dette gir fasadene 

en variert rytme. 

15. Rekkehusbebyggelse fra 1930- og 40-tallet 

(”Stor variasjon over enkelt tema”) 

Fra 1930-årene ble deler av planområdet er bygget ut 

med rekkehusbebyggelse i mur. Dette gjelder til dels i 

området rundt og langs Nordre og Søndre Skogveien, 

18



samt i Blekenberg, Hordagaten, Løbergsveien og Skrivergaten. Enkeltvis er ikke alle disse 

bygningene nødvendigvis av særlig høy arkitektonisk kvalitet, men samlet sett viser de 

karakteristiske trekk ved periodens ny-klassisistiske arkitektur fra slutten av 1920-tallet, frem til 

ut på 1940-tallet. Mens noen av bygningene er lave rekkehus, har andre mer karakter av 

lamellbebyggelse. De lave rekkehusene med sine små forhager gir ofte en fin virkning i 

gatebildet, noe som gir husene stor miljøverdi, som for eksempel i Nordre Skogveien og 

Blekenberg. For de fleste bygningene er det karakteristisk at ornamentikken konsentreres om 

inngangspatiet, som gis klassiserende omramminger av forskjellig art. Vinduene settes enten rett 

inn i murlivet, eller gis en markering med pussbånd, pusslister eller en enkel skiferlist i 

underkant. Noen av bygningen er av en anen type, der fasadene deles opp ved hjelp av pussbånd. 

Nordre Skogveien 50-78 og Strandlien 10 og 19-33 

Dette anlegget består av en tomannsbolig og to 

lange lameller, og er tegnet av Harald Tønjum. 

Nordre Skogveien 50-78 i 1936. Det sto ferdig 

kort tid etter. Strandlien 19-33 ble tegnet i 1939, 

men ikke bygget før etter krigen. Strandlien 10 

ble tegnet i 1949, og sto ferdig i 1950. 

Formspråket er det samme i alle bygningene. 

Bygningene har to etasjer i tillegg til en relativt 

høy kjelleretasje. De har glattpussete fasader, en 

enkel gesims og valmtak tekket med røde panner. 

Norde Skogvei 50-78 

Husene har rektangulære, liggende vinduer og 

murte altaner. Over og under vinduene løper glatte pussbånd som også trekkes over balkongene 

og binder alle husene sammen. Bygningene representerer en enkel, stilisert ny-klassisisme, der 

fasadene artikuleres hovedsakelig ved hjelp av pussbånd og pusslisener. Et tilsvarende formspråk 

finnes i Bøhmergaten 1, tegnet av Hals Frølich i 1934. 

Nordre Skogveien 23-47, 49-55 og 67-71 

Disse tre rekkehusene på nedsiden av Nordre Skogveien er av en annen type 30-talls klassisisme 

enn anlegget tegnet av Tønjum. Den lave rekkehusbebyggelsen på to etasjer med små forhager er 

svært tidstypisk. Fasadene er glattpussete, og vinduene er satt inn i murlivet uten omramming. 

Selv om alle tre husene representerer ny-klassisismen på 1920- og 30-tallet, har de likevel 

forskjellig uttrykk. 

Nummer 23-47 er tegnet av arkitekt Fredrik G. 

Meyer, og sto ferdig i 1934. De har en enkel 

klassisistisk døromramming med pusslister og 

arkitrav. Vinduet over døren er kvadratisk, mens 

de øvrige er rektangulære. Opprinnelig hadde de 

to- og trefags vinduer med tre tverrsprosser. De 

enkle fasadene har en lett variert rytme som gir en 

19


fin virkning i gateløpet. Husene har nye dører og vinduer. Den originale døren er bevart i nr. 29. 

Husene i nummer 49-55 er også tegnet av 

arkitekt Meyer, og sto ferdig i 1937. De har en 

svært enkel utforming med vekslende 

kvadratiske og rektangulære, liggende vinduer, 

og en svært enkel pussomramming rundt 

inngangsdørene. Husene i nr. 67-71 synes å 

kunne være noe eldre, men arkitekt og årstall er 

ukjent. De har rektangulære, stående, smårutete 

vinduer (de originale vinduene er bevart i første 

etasje i nr. 67), mens dørene har en kraftig 

klassisistisk omramming som består av pilastre 

med pusskvadre som krones av en arkitrav. 

Løbergsveien 40-46 


Dette anlegget ble tegnet av kommunens boligarkitekt Jon Knudsen i 1929, og sto ferdig i 1930. 

Det består av to toetasjers rekkehus plassert etter hverandre, det ene med 8 og det andre med 5 

hus. Bygningene har glattpussete fasader og saltak. Hjørnene er markert med kvadre i pussen. 

Oppbygningen av fasaden minner om Nordre Skogveien 23-47, men inngangspartiene har en 

enklere utforming, med en glattpusset list og kronet av et lite sirkelornament. Vinduene er enten 

kvadratiske tofags- eller horisontale trefagsvinduer med tverrsprosser. En del dører og vinduer er 

skiftet. 

Delområder 

Beskrivelse av struktur og arkitektoniske-, historiske- og andre kulturelle verdier. 

Avgrensingen av de ulike delområdene er baser på tidligere eiendomsgrenser, reguleringsplaner 

og eksisterende utbyggingsmønster. Inndelingen er gjort for å kunne beskrive et mindre område 

der det innad er en viss enhet i struktur og miljø. Formålet er å kunne gi områdene en historisk 

og arkitektonisk identitet 

Solheimsviken BMW 

En god gjennomgang av BMWs bedriftens utvikling og historie finnes i Kulturminnegrunnlaget 

for Næringskorridoren, og vil derfor ikke bli behandlet her. 

Som vi ser av de historiske kartene er området ikke fylt ut i veldig stor grad de siste hundre 

årene. Kaiarealene er tilpasset ny bruk og dokken er fylt igjen. Området oppleves i dag som 

ganske lukket både mot Michael Krohns gate og Fjøsangerveien. Områdets industrihistorie kan 

fremdeles til en viss grad oppleves dersom man beveger seg inn på området, men selve 

bygningsmassen er i hovedsak fra nyere tid. 

20

Gyldenpris 

Området har fått navnet etter det tidligere 

lyststedet som lå her, men var opprinnelig en 

plass under Damsgård, som ble solgt til Danckert 

D. Krohn i 1795. Lystgårdens hovedhus, oppført 

på slutten av 1700-tallet, hadde adresse 

Gyldenprisveien 14, og ble revet i 1955 i 

forbindelse med byggingen av Puddefjordsbroen. 

Området preges i i dag i stor grad av 

tunellinnslaget og broanlegget fra 1950-årene. I 

skråningen, like over veianlegget, ligger de 6 

gjenstående ”halvpermanent” boligene, som ble 

oppført her av Bergen kommune etter bybrannen i 

1916. Bergen kommune hadde kjøpt området 

allerede i 1912 på grunn av mangel på tomter til 

boligutbygging. 

Langs strandlinjen var det siden slutten av 1800tallet 

utviklet et industriområde, og i perioden 

1914-50 drev Kristian Høye produksjon av norsk 

fruktvin i Gyldenprisveien 16. Bygningen har 

tjent som interimkirke for St. Markus menighet 

fra 1924 – 39, og har også huset Bergen offentlige 

skole for døve. 

Stranden 


Gyldenprisveien 85 

Gyldenprisveien 16 

Stranden var opprinnelig et bruk under Damsgård, og ble solgt til Clamer Eberhardt Meltzer i 

1796. Han oppførte en ènetasjers hovedbygning med saltak og midtark, og anla hage ned mot 

Puddefjorden. Lyststedets hovedbygning ble lenge brukt til ulike næringsvirksomheter, men ble 

revet i 1987 etter langt forfall for å gi plass til kontorbygget som i dag har adresse Michael 

Krohns gate 99. 

21


I 1879 bygget daværende eier Johan Martens Kahrs et nytt våningshus nærmere fjellet og kalte 

det ”Granbakken”. Våningshuset eksisterer fremdeles i dag med adresse Lien 81. Eiendommen 

har også en del av hageanlegget og sikten bevart fra huset og ned mot Puddefjorden. 

Fra 1880-årene ble den delen av 

eiendommen som lå langs Damsgårdsveien 

utparsellert til ulike industriformål, blant 

annet Laxevaag Værk. Når vi ser på kart fra 

begynnelsen av 1900-tallet ser vi at denne 

eiendommen sammen med Kronviken var 

de eiendommene som hadde mest 

industribebyggelse langs Puddefjorden. 

I motsetning til de andre gårdene i området, 

ble ikke Stranden videre utbygget før etter 

krigen. Da ble det oppført en rekke 

lavblokker og lamellbebyggelse som i dag 

viser det enkle, rene arkitektoniske utrykket 

som særpreger gjenreisningsarkitekturen fra denne perioden. 

22


Stranden med Strandlien Borettslag av 1949 i fokus Punktblokker i Olav Rustiesgate fra 1950-tallet 

Saneringsområdet 1975 

Området i Solheimsviken som allerede på 

begynnelsen av 1900-tallet var utbygd med 

boliger for arbeiderne som jobbet ved det 

mekaniske verkstedet og andre bedrifter 

langs Puddefjorden, ble sanert i 1975. 

Området innehar i dag ingen arkitektoniske 

kvaliteter som tilsier at bygningene har 

antikvarisk verdi. Noen av gangveiene i 

området ser imidlertid ut til å kunne vise til 

tidligere veier i området. 

Solheimslien 

Området langs Solheimslien helt oppunder Løvstakkmassivet, ble bygget ut etter planer fra 

begynnelsen av 1960-tallet. Lamellblokkene i ca. 7 etasjer dominerer overgangen mellom 

bebyggelse og fjellside. Både fra blokkene og fra diverse utsiktspunkt fra veien er utsikten mot 

Puddefjorden spektakulær, og utgjør en viktig kvalitet i området. Arkitektonisk er blokkene 

typiske, men tilsynelatende ikke av spesiell god kvalitet. Lukkede, innebygde altaner. 

Løvstakklien 

Området er utbygd etter plan fra slutten av 1940-årene. I perioden 1945 til 1960, den såkalte 

gjenreisningsperioden, preges boligprosjektene i Norge i stor grad av enkle ”sukkerbithus”. 

Husene var gjerne i halvannen eller to etasjer med tilnærmet kvadratisk grunnflate og saltak. 

23

I planområdet finner vi bygninger som 

er preget av dette enkle arkitektoniske 

uttrykket som også kan sees på som et 

funksjonalistisk stilutrykk. I 

planområdet er det først og fremst doble, 

to etasjers blokker som representerer 

arkitekturen fra denne perioden. Det 

arkitektoniske uttrykket er enkelt og 

blokkene ligger plassert med langsiden 

mot Puddefjorden og mot Minde dalen. 

Det er en forholdsvis åpen bebyggelse 

med relativt store grøntarealer. En av 

hovedkvalitetene ved boligene er 

utsikten mot fjorden, byen og fjellene. 


Løvstakkveien, men grunnmur til den tidligere 

driftsbygningen tilhørende Ny-Krohnborg gård 

I området ligger dessuten det gamle 

hovedhuset på gården Ny-Krohnborg (Løvstakkveien 34a). Det er en sveitserstilbygning som 

skiller seg ut fra den øvrige blokkbebyggelsen i området. 

Løvstakkveien/Blekenberg 

Dette området preges hovedsakelig av rekkehus og lamellbebyggelse i mur fra 1930- til ut på 

1950-tallet. I tillegg ligger det en klynge eldre trebygninger mellom Søndre Skogveien og 

Løvstakkveien. Tre av dem er preget av sveitserstilen og må være bygget på slutten av 1800tallet, 

mens de to øvrige er bygget tidlig på 1900-tallet. Gruppen lå langs veien som førte opp til 

gården Ny-Krohnborg, og deler av veien finnes fremdeles her som en gangvei. Denne gruppen 

skiller seg sterkt ut fra den øvrige bebyggelsen i området, både med hensyn til arkitekturen og 

bebyggelsesstrukturen. 

For øvrig kan området deles i to hovedstrøk. Det ene karakteriseres av lavblokker og rekkehus 

fra 1930-tallet i Blekenberg og Søndre Skogveien. Arkitekturen er enkel, med ulik form for 

klassiserende detaljering, særlig konsentrert omkring inngangspartiene. Stigningen i terrenget 

24


gjør at de enkelte husene er avtrappet i forhold til hverandre. Sammen med de små forhagene gir 

dette strøket et variert gatebilde. 

Blekenberg/Søndre Skogvei 

Løvstakkveien 

Løbergsveien/Bøhmergaten/Søndre Skogvei 

Det andre hovedstrøket preges av litt senere 

blokkbebyggelse langs Løvstakkveien og 

Solheimslien. Det er noe usikkert når dette 

området ble bygget ut, enten sent på 1930tallet, 

eller kort tid etter krigen. Det 

karakteriseres av toetasjes blokker av ulik 

størrelse, med et enkelt uttrykk på grensen 

mellom ny-klassisisme og funksjonalisme. 

Dette strøket representerer den delen av området som har den eldste bymessige 

bebyggelsesstrukturen. Det var her utbyggingen av området skjedde frem mot 1920, og her 

finner vi den eldste boligbebyggelsen. Den er konsentrert rundt Løbergveiens nordlige del, samt 

Halvard Lunds gate (i dag gangveien mellom Rogagaten og Firdagaten), Bøhmergaten, 

Furubakken og Granbakken. Denne bebyggelsen er hovedsakelig fra før 1910. I tillegg ble det 

bygget ut en del boliger mellom 1910 og 1920 både i disse gatene og i Rogagaten og 

Hordagaten. Bebyggelsen karakteriseres hovedsakelig av 2 og 2 ½ etasjes utleieboliger i tre. 

I området finnes dessuten to interessante kommunale boligprosjekter fra 1920-tallet, i 

Bøhmergaten og Hordagaten. 

25

Lien/Nordre Skogvei 


Lien går fra Michael Krohns gate til Gyldenprisveien og het opprinnelig Solheimslien. 

Nåværende navn er fra 1916. Gateløpet er preget av ulike boligprosjekter fra perioden 1914 til 

rundt 1940, og karakteriseres derfor av en svært variert arkitektur. Bygningene til 

boligbyggelaget ”Fremad” i Lien 36-58, fra 1914, 

er et av de tidligste utbyggingsprosjektet i 

området, og i Lotheveien ligger et større 

kommunalt boligprosjekt fra begynnelsen av 20årene. 

Langs Nordre Skogvei og Skoglien ligger en god 

del interessant boligbebyggelse fra 1930-tallet, 

blant annet flere lameller med enkle nyklassisistiske 

murhus som er svært tidstypiske. I 

tillegg ligger her noen enkle toetasjes 

boligblokker i tre fra samme periode, tegnet av 

arkitekt Olai Schumann Olsen. I tillegg til denne 

blokkbebyggelsen finnes det noe spredt eldre 

bebyggelse i dette området. De fire nybarokke 

husene i Nordre Skogvei fra 1916 (nr. 40-46) er 

svært karakteristiske, og skiller seg sterkt ut fra 

den øvrige bebyggelsen i området. I Skoglien 

ligger dessuten en del eldre trehus fra omtrent 

samme tid, til dels sterkt påbygget og ombygget. 

Utsikt fra Lien ned mot fjorden mellom Olav 

Rustiesgt. 14 og 16 

Bekk som markerer grensen mellom de 

tidligere eiendommene Uren og Solheimslien. 

Ellers er bekkene/elvene stort sett lagt i rør 

26

Møhlenpris 

Trikkebyen og trikkehallen ved Møhlenpriskaien 


Området består i hovedsak av kaiarealene mellom Mølhenpris-høyden og Puddefjorden. Kun et 

lite areal er utfylt i forhold til kaifronten i 1910. Utfyllingene har skjedd etter 1957. 

Havnestrukturene som befinner seg på kaiene i dag er av nyere dato, men kan inneholde eldre 

deler. 

Wolffsgate er en viktig struktur som bør få 

tilknytning til sjøen. Fergetrafikken fra 

Laksevågssiden kom til kai her, og gaten fungerte 

som forbindelsen mot byen. 

Mjellem & Karlsen Verft A/S, (Thormøhlens gate 

35/55) Bedriften ble grunnlagt i 1891 og i 1894 

overtok selskapet Møhlenpris Mekaniske 

Verkstedsted. Verftet spesialiserte seg i byggingen 

av små jerndampskip og drev også service verksted. 

Verftet overtok Marineholmen i 1962, og i denne 

perioden ble kanalen rundt Marineholmen utfylt. 

Området innehar i dag få bygninger med 

verneverdi. Thormøllens gate 45 finnes på 1921 

kartet, 1913 og 1907 kartet, men på 1880 og 1883 

kartet er dette området ikke utfylt ennå. Dette er det 

eldste bygget i dette delområdet innenfor 

plangrensen. 

Kaifront og trapp ved Wolffsgate 

Møhlenpris kaien ble oppført i 1901 –03 og var 

opptakten til et større planlagt havneanlegg. 

Kaien ble bygget med stein og var opprinnelig 

120 m lang og 18 m bred. 

Kaifronten har antikvarisk verdi, og bør ikke 

utbygges ytterligere. 

Hele området med den fredete Trikkehallen, 

boligene som ble bygget for trikkeførerne, 

Møhlenpris skole og kaianlegget foran, bør 

reguleres til spesialområde bevaring etter Plan 

og bygningsloven. 

27

Marineholmen 


Området i dag kalt Marineholmen het opprinnelig Koholmen, og var en øy i Nygårdsstrømmen 

som ble brukt til beitemark av gården Møhlenpris. Ved lavvann var det mulig å gå over til den 

fra nord. I 1818 leide Marinedepartementet en del av holmen og lot oppføre 11 skur for 

kanonjoller, samt et åpent båtskur og et vakthus. I 1836 vedtok Stortinget å kjøpe hele holmen og 

opprettet Bergens Marineetablissement i 1837. I 1839 kom skipsbyggeriet i gang, og i 1844 ble 

navnet endret til Bergens Værft. En trebro var fastlandsforbindelsen til den ble erstattet med en 

steinbro i 1850. På grunn av utvikling innenfor militærteknologi ble Marineholmens krigsflåte 

uten særlig verdi, men i 1894 ble kanon- og torpedobåter stasjonert her, og en rekruttskole ble 

opprettet. Først i 1905 fikk området nye utstikkere for torpedobåter og moderne fartøyer, og i 

1912 ble et større utbyggingsprogram igangsatt. Fra denne perioden mellom 1910 og 1921 ble 

den lange moloen på langs av fjorden bygget. En ny administrasjonsbygning tegnet av arkitekt 

Einar Oscar Schou, ble tatt i bruk i 1915. I 1940 overtok tyskerne området og 8. mai samme år 

ble hele anlegget nærmest jevnet med 

jorden i en eksplosjonskatastrofe. På kartene 

fra 1943 og 1957 ser vi at holmen står 

markert uten bygninger. I 1957 hadde 

området fremdeles beholdt hovedformen 

med molo og kanal rundt nordsiden av 

området. Etter krigen var området imidlertid 

hovedkvarter for Sjøforsvarskommando 

Vestlandet til den nye hovedbasen 

Haakonsvern ble tatt i bruk i 1962. 

Redningskorpset Falken hadde deretter 

området til 1987, da byggingen av 

Høyteknologisenteret tok til. I dag er både 

moloen og kanalen bygd inn i nyere Marineholmen 

kaiarealer, og området har i stor grad mistet 

sin historiefortellende verdi og opprinnelige karakter som holme. 

Området vurderes i dag til å ha liten antikvarisk verdi hva bygningsmassen angår. Kaifronten og 

området som sådan er imidlertid viktig som del av byens havneområde med verftshistorie. 

Plasseringen mot Nygårdsparken og Møllenprisområdet er av stor betydning for videre utnyttelse 

av området. Ut i fra antikvariske interesser ville det være interessant å gjenopprette noen av de 

opprinnelige konstituerende elementene, som for eksempel kanalen på nordsiden av ”holmen”. 

Ytterligere utfylling av Puddefjorden bør ikke foretas. 

Damsgårdsveien 

Området mellom Michael Krohnsgate 

og Puddefjorden preges av industri, 

lager og verksteder langs begge sider av 

Damsgårdsveien. Området er godt 

behandlet i Næringskorridoren, så 

historien i området vil ikke bli grundig 

gjennomgått her. Det vil imidlertid bli 


28


pekt på de historiske kvalitetene som eksisterer i dag og som bør videreføres i utviklingen av 

området. 

Damsgårdsveien viser hovedferdselsåren som gikk fra byen, rundt Store Lungegårdsvann og 

videre ut langs fjorden til Damsgård, Gravdal og Alvøen. Dette er av stor viktighet. Ferdselsåren 

gikk opprinnelig stort sett helt nede i 

vannkanten. Dette er et trekk som man med 

fordel kan trekke fram igjen enkelte steder. På 

noen strekk er veien også beplantet med trær. 

Denne kvaliteten som allé bør også bevares. 

Den tidlige industriarkitekturen forteller om 

området som et av områdene i Bergen der 

industrien vokste fram og tok form fra slutten 

av 1800-tallet. Gateløpet med bygninger på 

begge sider, representerer i dag en viktig del av 

byens industrihistorie. 



Danmarksplass/Fjøsangerveien 

Damsgårdsveien mellom nr. 50 og 62 

En del av industribyggene innehar store 

arkitektoniske kvaliteter og er av høy antikvarisk 

verdi. 

Langs Damsgårdsveien ligger i dag de eldste 

bevarte boligene for arbeidere knyttet til Verftet i 

Solheimsviken. Lenger ut i Damsgårdsgaten finner 

vi også noen andre interessante bygningsstrukturer 

sannsynligvis knyttet til boligfunksjon for arbeidere 

ved industibedriftene på eiendommen Uren. 

Bygningen med adresse Damsgårdsveien 76-80 er 

av antikvarisk interesse og bør bevares som en del 

av bygningsmassen knyttet til industrihistorien 

langs Damsgårdsveien. 

Spor etter lystgårdene kan også forekomme og er av 

stor antikvarisk verdi. Dette gjelder f eks 

steingjerder og veifar. 

Den eksisterende bebyggelsen er stort sett så lav at 

boligområdene bak, har utsikt mot fjorden og 

vannspeilet. Dette er en viktig kvalitet i hele 

området. 

29


Delområdet er først og fremst preget av Fjøsangerveien og trafikknutepunktet ved 

”Kronstadtorvet”/Ibsensgate. Bebyggelsen langs veien er sammensatt og kommet til i løpet av 

hele 1900-tallet. 

Fjøsangerveien ble anlagt på den tidligere jernbanetraseen fra Nygårdsbroen og sørover gjennom 

Bergensdalen. Den sentrale delen av den nye veiforbindelsen fikk navnet Fjøsangerveien i 1916, 

og i 1922 ble det vedtatt at Fjøsangerveien skulle være en hovedtrafikkåre sørover fra Bergen. På 

1930-tallet fungerte Fjøsangerveien og krysset med Ibsensgate og Michael Krohnsgate som torg, 

og like etter ble den åpne karrè bebyggelsen av arkitekt Ole Landmark, oppført. 

Muren med bebyggelsen over, representerer den første utbyggingen av den nye viktige 

ferdselsåren sørover fra Bergen. Bygningene har verdi som representanter for den aktive 

virksomheten de ulike byggeselskapene hadde på denne tiden spesielt i denne delen av byen og i 

Sandviken, og bygningene har også en arkitektonisk verdi. 

Selve muren har verdi som en viktig del av den tidlige utviklingen av Danmarksplass, og har 

derfor historiefortellende kvaliteter. Muren ble forsterket/utbedret på 1930-tallet, ogslik den 

framstår i dag har den mistet en del av sine opprinnelige kvaliteter som natursteinsmur. 

Ole Landmarks karrè bebyggelse fra 1940-tallet, er preget av funskjonalismens idealer, og 

sammen med hans noe senere Forum kino utgjør disse blokkene et viktig arkitektonisk miljø. På 

andre siden av veien, mellom Fjøsangerveiens sør-vestre side og Solheimsgaten, ble 

høyblokkene med lavblokker i hver ende, oppført fra 1963. 

Krohnsminde idrettsplass ble anlagt der Berles Gartneri lå tidligere. Området ble drenert på 

1920-tallet, og idrettsplassen ble innviet i 1947. 

Bergen Yrkesskole ble opprettet i 1963, og ”Teoribygget ” ble oppført samme året, mens 

”Verkstedbygget” ble oppført 1971-72 (ark Per Lingås) 


Bygningsmassen langs Damsgårdsveien innhar enkelte industribygg med viktige arkitektoniske 

kvaliteter. Ved å bevare disse byggene og innkorporere dem i ny bygningsmasse, kan området få 

unike kvaliteter. Samtlige nevnte industribygg langs Damsgårdsveien bør reguleres til 

spesialområde vern, med detaljerte bestemmelser som regulerer mulige tiltak. 

De tidlige bolighusene knyttet til industriframveksten i området representerer en viktig del av 

byens historie, og har stor antikvarisk verdi. Bygningene bør søkes bevart med sitt enkle uttrykk 

og hovedform. Ved tiltak bør man søke å tilbakeføre fasadene til sitt opprinnelige utrykk i 

detaljutforming og materiale. Tilbygg og påbygg som endrer hovedformen bør ikke tillates. 

Boligene langs Damsgårdsveien bør reguleres til spesialområde bevaring. 

Felles for alle bygningsruppene er at enkle detaljer spiller en vesentlig rolle for bygningene og 

bygningsmiljøets spesielle arkitektoniske og historiske kvaliteter. Tilbakeføring av detaljer i 

vindu, dører og fasadeutsmykning er derfor å anbefale. 

Det spesielle ved arkitekturen i området er blant annet at det er stor variasjon over enkle tema. 

Spesielt gjelder dette gruppen med rekkehusbebyggelse fra 1930- og 40-tallet. Det er viktig at 

disse rekken får beholde sitt ensartede uttrykk. Tiltak må vurderes i forhold til hele 

bygningsrekken eller gruppen. 

30


Fasademateriale er en viktig del av bygningenes uttrykk. Glatte, enkle fasadevegger er typisk for 

lavblokkene fra 1950-tallet. Fasademateriale må derfor ikke endres. Utbedring og utskiftinger 

bør gjøres i samsvar med byggets opprinnelige uttrykk og materialbruk. 

Hageby-idealet er også et viktig trekk ved bebyggelsen i området. Hagene må ikke utbygges. 

Arkitektoniske detaljer og særegenheter i arkitekturen fra 1920-40- tallet er som regel 

konsentrert ved inngangspartiet. Det er derfor viktig at dette får beholde sin opprinnelige form, 

og at tilbygg/utbygg/vindfang ikke tillates på fasaden. Tiltak kan tillates på baksiden av husene 

dersom dette ikke er synlig fra offentlig rom eller gate, og dersom det ikke endrer byggets 

hovedform og uttrykk. 

Taklandskapet er en viktig del av kulturlandskapet. Takform og takmateriale er derfor en viktig 

del av bygningenes verneverdi. Takvinduer, takterrasser og arker tillates derfor i utgangspunktet 

ikke. Balkonger, takopplett og andre påbygninger kan generelt ikke anbefales, med mindre de 

kan underordnes eksisterende volumer og formuttrykk. 

31

KAP. 3. KOMMUNIKASJONSLINJER 


Utbyggingen av veinettet hadde sammneheng med bilens inntog i mellomkrigstiden. I 1921 var 

det stort sett samme veinettet som i 1910, men det var et betydelig antall planlagte veier. En del 

av disse var utført i 1927, men både Lien og Michael Krohnsgate stoppet på grensen til Stranden 

eiendom. Veiene i området ble i stor grad til ”mens man gikk” og veiløpene har nok eksistert før 

de ble regulert inn på kartene. 

Gateløp som er konstituerende for området 

Solheimsgaten 

Et av de eldste veifarene sørover i Bergensdalen. 


Damsgårdsveien viser hovedferdselsåren som gikk fra byen, rundt Store Lungegårdsvann og 

videre ut langs fjorden til Damsgård, Gravdal og Alvøen. Dette er av stor viktighet. Ferdselsåren 

gikk opprinnelig stort sett helt nede i vannkanten. Dette er et trekk som man med fordel kan 

trekke fram igjen enkelte steder. Et særpreg ved veiløpet var beplantningen langs veiløpet. Dette 

eksisterer fremdeles enkelte steder. 

Michael Krohnsgate 

På kartet fra 1921 kan vi se at veiløpet på sørsiden og parallelt med Damsgårdsveien var planlagt 

helt fram til Stranden eiendom. Her gikk fram til 1921 grensen mellom Bergen kommune og 

Laksevåg. Kartet fra 1927 viser at veiløpet nå er regulert. 

Søndre Skogveien/Nordre Skogveien 

Veiløpet kan sees som planlagt på kart fra 1921, men eksisterer ikke i 1927. Sees på kart fra 

1943 med bebyggelse på begge sider. Både Søndre- og Nordre Skogvei følger i stor grad linjen 

for steingjerdet som kan sees på kartet fra 1910. Dette steingjerdet markerte sannsynligvis 

opprinnelig gårdenes grense mellom innmark og utmark. 

Gyldenprisveien 

Ble etablert etter de store bro- og tunellprosjektene på slutten av 1950-tallet. 

Løbergsveien 

Gateløpet, som lenger sør for planområdet går over til å hete Løbersalleen representer det gamle 

veifaret sørover gjennom Bergensdalen. I Solheimsviken var veiløpet knyttet til Damsgårdsveien 

, og tidligere Strandveien som fulgte sjølinjen lang fjorden. 

32

Gangsti mellom Søndre Skogvei og Blekenberg 

Tidligere viktig ferdselsåre opp mot Ny- 

Krohnborg gård. 


Lien 

Gateløpet som går fra Michael Krohns gate til Gyldenprisveien het opprinnelig Solheimslien, 

Nåværende navn fra 1916. På kart fra 1927 kan vi se at Lien, på samme måte som Michael 

Krohnsgate, er ført fram til grensen mellom Uren og Stranden. Gateløpet er preget av ulike 

boligprosjekter fra perioden 1914 til 1940. 

Alléer og gårdsveier 

Tre lindetrær mellom Michael Krohns gate og Damsgårdsveien er som nevnt rester etter en av 

alléene som førte fra Damsgårdsveien til Urdi. Grensen mellom gårdene Krohnviken og Viken 

var også en allé som førte oppover fra Damsgårdsveien. Trærne er borte, men veien gjenfinnes i 

Brochbakken mellom Bøhmergaten og Damsgårdsveien. En gangvei mellom Blekenberg og 

Løvstakkveien er en rest etter veien mellom Blekenberg og Ny-Krohnborg. 

Broer 

Veifar etablert som ferdselsåre opp mot tidlig 

bebyggelse i Skoglien, 1910-20 

Puddefjordsbroen 

Allerede i 1903 hadde det eksistert planer for en bro over Puddefjorden. Økt befolkning i 

Laksevåg, Bergen kommunes utbygging av Gyldenpris etter Bybrannen i 1916, førte til at 

debatten rundt brospørsmålet ble gjenopptatt. En bro over Puddefjorden ville føre til en 

nedkorting av reisetid for fastboende og hyttefolk i både Laksevåg, Fana og Fjell. I 1920 ble det 

lagt fram to alternativer for bro over fjorden. Puddefjordsbroen tapte imidlertid kampen med 

Nygårdsbroen på 1920-tallet, og først i 1938 ble planene tatt opp igjen. Krigen førte til at 

planenene måtte utsettes, men i 1950 ble det fortgang i planene, og i 1956 kunne broen åpnes. 

Den nye broen og tunellen mellom Gyldenpris og Fyllingsdalen førte til store omlegginger i 

Gyldenpris-området. 

33


Nygårdsbroen 

Byggingen av en bro over Store Strømmen, 

eller Nygårdsstrømmen førte raskt til et nytt 

trafikkmønster i sørlig retning, og gjorde 

kommunikasjonen mellom Bergen by og 

Bergensdalen og Laksevåg adskillig kortere 

og lettere. Planene om en bro over 

Strømmen var gamle, allerede i 1790 hadde 

saken kommet opp. Eieren av Nygård, 

Friedrich Fosswinckel, var motstander av 

prosjektet og var nok hovedårsaken til at det 

skulle ta mange år før broen ble realisert. 

Broen fungerte i de første årene mellom 

1851 og 1870 som en bompengestasjon. (I Nygårdsbroen 1938 

1851 kostet det 1 shilling for èn person med 

hest og kløv). Dette var den første bompengestasjon i Norge etter engelsk mønster (kilde 

Veivesenet). 

Jernbanebroen fra 1882 var 97 meter lang , med 7 spenn over 6 pillarer. Èn av disse er fremdeles 

synlig over vannflaten. På foto fra 1888 kan det se ut til at den bevegelige delen av broen 

svingte om denne pillaren. Man vurderte en periode å bruke jernbanebroen til trikk, men den ble 

i stedet revet i 1917. 

Allerede i 1913 hadde kommunen planer om at det skulle bygges ny bro over Strømmen. 

Kommunen forpliktet seg til å bygge ny bro, dersom staten besluttet å utdype selve strømmen. I 

1926 ble det holdt en stor idèkonkurranse, ”det store prosjektet av 1926”, og i de påfølgende 

årene jobbet kommunen og veivesenet videre med noen av forslagene som var kommet inn. 

Økonomiske forhold, samt usikkerhet rundt Store Lungegårdsvanns fremtid som havn, gjorde at 

man utsatte å ta en avgjørelse på hva slags prosjekt man skulle satse på. Forslagene spente fra det 

å utbedre den gamle broen, og kun gjøre enkle utskiftninger, til å bygge en helt ny høybro. Et av 

Veivesenets prosjekt var å utvide den eksisterende broen ved å mure på den eksisterende broen 

på vestsiden, og å erstatte den gamle svingbroen med en moderne klappbro. Dette prosjektet ble 

bifalt av formannskapet i 1931, men i 1935 fikk byrådet framlagt en beslutningsforslag om å kun 

utvide den eksisterende broen med konsoller, og utskifting av den bevegelige broen med ny 

klappbro. I dette forslaget ville broen kun utvides med èn meter. Man så nok på dette som en 

midlertidig løsning, inntill man fikk bygget en høybro som de fleste mente var det beste 

alternativet. Det kan imidlertid synes som om en variant av forslaget godkjent i 1931 er det man 

faktisk gikk inn for til slutt. 

Klappbroen var i bruk fram til 1960, og i 1978 stod den nye høybroen ferdig. 

Annen kommunikasjon 

Jernbane 

En smalsporet jernbaneforbindelse mellom Bergen og Voss ble åpnet i 1883. Endestasjonen i 

Bergen lå på sørvestre bredd av Lille Lungegårdsvann, og linjen ble lagt i tunnel fra 

Nygårdsgaten og med bro over Strømmen mellom Store Lungegårdsvann og Puddefjorden. 

Første stoppested var Solheimsviken stasjon. Etter omleggingen av Bergensbanens trasé til 

østsiden av Store Lungegårdsvann, ble stasjonsbygningen som lå på norvest siden av senere 

34


Danmarksplass, overtatt av Bergen kommune og brukt som postkontor. Bygningen ble revet i 

1961. 

Jernbanen spilte en betydelig rolle i kommunikasjonsplanleggingen i 1920 årene, og man mente 

at det før eller senere måtte bygges en bane mellom Bergen og Lakevåg med sidespor til den 

planlagte frihavnen i Mathopen. Banen skulle være en enkel, bredsporet forstadsbane på totalt 

30 km, som skulle gå på vest siden av Puddefjorden til Gravdal, Bjørndal, Strømme, Ytrebygda 

og Stend der den skulle korrespondere med den smalsporete Osbanen. Både Bergen og Laksevåg 

gikk inn for planen, og det var ikke problemer med å finne en brukbar trasé, men økonomiske 

hindringer gjorde at den ikke ble realisert. De første 30 årene av 1900-tallet spilte nok planene 

om et slikt spor en betydelig rolle i planleggingen og utbyggingen av kommunikasjons-systemet, 

også innenfor det aktuelle planområdet. 

Ferge 

Laksevågs gamle bebyggelse lå langs sjøen, og sjøverts kommunikasjon var lenge det mest 

hensiktsmessige og naturlige, blant annet over Damsgårdssundet. Fergeforbindelse her ble tatt 

opp til drøfting i 1917 i forbindelse med utbyggingen av Gyldenpris. Man gikk inn for drift av to 

linjer, Uren-Wollfsgate og Karensfryd-Dokken. Fergeselskapet hadde i 1918 kjøpt dampfergen 

”Framnæs” (Uren) til ruten mellom Uren/Stranden og Møhlenpris, men folk klaget over at fergen 

var både langsom, dyr og ubekvem, og ofte tok folk heller robåtene til de gamle fløttmennene. 

Forbindelsen ble likevel ikke innstilt før i 1957. 


Som kart 3.1 viser eksister deler av veinettet fra 1910 fremdeles i dagens veinett spesielt i 

området rundt Ny-Krohnborg skole. Det er også langs disse veiløpene at de tidlige boligene 

knyttet til de tidligere industribedriftene befinner seg. Disse gateløpene med tilhørende 

bebyggelse er viktige historiske strukturer og bør oppgraderes på en måte der det blir lagt vekt 

på forholdet mellom fasader og gate. 

Gatenavnene forteller ofte om områdets tidlige historie og bør ikke endres før en har vurdert det 

eksisterende navnets historiebærende verdi. 

Alleér som viser tidligere veitraseer eller som viser kvaliteter ved eksisterende veiløp, bør 

opprettholdes. 

Tidligere var Damsgårdsveien en ferdselsåre som lå helt ned til vannkanten. Kontakten mellom 

veien og sjøen bør søkes reetablert enkelte steder for å gjeskape denne viktige kvaliteten ved 

ferdselsåren. 

Tidligere eksisterte det fergeforbindelse mellom de to breddene av Puddefjorden. I tillegg fraktet 

fløttmenn passasjerer kontinuerlig over fjorden. Man bør søke å skape flere forbindelser over 

fjorden, fortrinnsvis broforbindelse. 

35

KAP 4. ENKELTOBJEKT OG ANLEGG 

Monumentalbygg 


Ny Krohnborg skole, Rogagaten 9 

Ny-Krohnborg skole er en barne- og ungdomsskole, Skolen ble oppført 1921 – 24, og var tegnet 

av arkitekt Kaspar Hassel. Han var på den tiden ”stadsarkitekt” (fra 1924 Byarkitekt) med ansvar 

for den kommunale nybyggingen. Hassel tegnet i løpet av sin tid i kommunen flere større 

skolebygg bla Rothaugen skole, Sydneshaugen skole og ikke minst prestisjeprosjektet Nygård 

skole, som i dag er fredet. Nygård skole ble tatt i bruk i 1922-23 og er dermed samtidig med Ny- 

Krohnborg. Ny-Krohnborg er, i likhet med de andre skoleprosjektene fra denne perioden, et 

monumentalt bygg, selv om den ble gitt en mer nødtørftig utforming enn Nygård.. Fasadene er 

pusset, med enkel detaljering. Taket er et bratt valmtak med skifer. Skolen er anlagt rundt 

skoleplassen, som opprinnelig var delt mellom en skoleplass for piker og en for gutter. Antagelig 

den første skolen i Bergen som fikk eget svømmebasseng. 

Møhlenpris skole, Thormøhlens gate 25 

Skolen ble oppført i 1912. Allerede i 1899 ble behovet 

for ny skole i dette store utbyggingsområdet konstatert, 

og tomt ble innkjøpt av kommunen. Som tilfellet var for 

Ny-Krohnborg skole, var stadsarkitekt Kaspar Hassel 

ansvarlig for nybygget. Skolen ble bygget med 21 

klasserom, med fasader i fuget klinker og pusset mur. 

Også denne skolen er bygget som et ”lukket” anlegg 

rundt skoleplassen, og har mange likhetstrekk med 

Rothaugen skole, men har en åpnere karakter. 

St. Markus kirke, Lien 45 

Kirken som ble innviet i 1939 er en enskipet langkirke i 

upusset tegl. Arkitektene var Sverre Losnedahl og 

Nicolay Brøndmo. Taket er skifer kledt saltak og apsisen 

er dekket med kobber 

Solheim kirke, Hordagaten 28 

Ble oppført i 1956 og tegnet av ark. Peter Andersen. 

Kirken er enkel med rektangulert grunnplan og pusset 

murverk. 

Møhlenpris skole 

St. Markus kirke, innviet 1939 

36

Høyes Vinfabrikk, Gyldenprisveien 16 

På begynnelsen av 1900-tallet (1913) ble det bygget 

et anlegg for Kristian Høyes Vinfabrikk på 

Stranden eiendom. Den to etasjes bygningen er 

symmetrisk oppbygget med to gavler på sidene og 

en fløy med 5 rundbuete vinduer i mellom. De to 

gavlbygningene har bratt saltak med en ark med 

saltak. Hjørnene på gavlbygningen er markert med 

pilastre med pusskvadre. Anlegget ligger noe 

tilbaketrukket fra veien, og eiendommen er 

avgrenset med en mur, opprinnelig i naturstein og 

puss. 


Høyes vinfabrikk, fra begynnelsen av 

1900-tallet 

Tekniske kulturminner 

Alle de avmerkede byggene under industribygg i kapittel 2 er å betrakte som tekniske 

kulturminner. Se under kap. 2. 

Fredete bygg 

”Urdi”, Michael Krohns gate 62. 

Av de mange lystgårdene som preget hele dette området langs den sørlige bredden av 

Puddefjorden, er det kun ”Uren” som fremdeles eksisterer innenfor planområdet. Den enetasjes 

bygningen som ble fredet allerede i 1927 viser en herskapelig senempirstil, karakterisert av fire 

doriske søyler i fronten mot gaten, rektangulær hovedform, enkelt pannetekt valmet tak, og høye 

empirevinduer. Bak hovedbygningen er det fremdeles bevart en del av det opprinnelige 

hageanlegget, om enn i en meget forfallen tilstand. Dette er i dag en viktig del av det fredete 

anlegget. 

Trikkehallen 

Trikkehallen ble bygd for Bergen Sporvei i 1912 og arkitekten var Schak Bull. Bygningen ble 

fredet i 1992 og huser i dag Bergen Tekniske Museum. 

Apoteket Bien 

Interiøret preget av funkis-stilen er fredet. Dette er imidlertid i dag delvis demontert. 

Forum Kino 

Kinobygget i funksjonalistisk stiluttrykk er et av Ole Landmarks hovedverk. Kinoen er en 

integrert del av Landmarks plassarkitektur på ”Kronstadtorget” (i dag Damnarksplass), men 

markerer seg også som en monumental offentlig bygning. Både plassering, form og detaljering 

gjør bygget til den mest monumentale kinoen fra funksjonalismen i Norge. 

Kinoen ble oppført i 1946 

37


Bygg og områder som bør reguleres til spesialområde bevaring etter Plan og 

bygningslovens § 25,6 

Noen bygg og områder er av en slik karakter at de bør reguleres til spesialområde bevaring i 

tillegg til andre reguleringsformål. Dette innebærer imidlertid ikke at det kun er i disse områdene 

det befinner seg verneverdige strukturer. 

• Området rundt Ny Krohnborg skole og Bøhmergaten 

• Damsgårdsveiens industribygg. 

• Bebyggelse og hageanlegg langs Lien. 

• Hageanlegget til Urdi 

• De gamle gårdshusene 

• ”Torget” på Danmarksplass 

• Møhlenpris skole og Trikkehallen. 

Området bør innbefatte tilhørende Trikkebyen boligkompleks fra 1913 og kaianlegget 

foran. 

• Gamle Nygårdsbroen 

Broen er foreslått regulert til spesialområde vern i reguleringsplan for Bybanen (2003) 

38

KILDER 


Litteratur: 

Bergen bys historie, bind II, Anders Bjarne Fossen. 

Bergen havn gjennom 900 år, Anders Bjarne Fossen. 

Bergen Byleksikon, Gunnar Hagen Hartvedt. 

Årstad, en historisk vandring i en ny bydel, Stein Thowsen/Harald Garmannslund. 

Aarstads Historie, Just Bing (1922) 

Sosial boligbygging i Bergen 1910-1930, hovedfagsavhandling i kunsthistorie, Petter Tønder 

Jakobsen, UiB 1990 

Kulturminnegrunnlag næringskorridoren, Byantikvaren 1997 

Kulturminnegrunnlag Store Lungegårdsvann, Byantikvaren 2002 

Arkiv: 

Bergen kommunes byggesaksarkiv 

Årstad herred forhandlingsprotokoll, (Byarkivet) 

Årstad herred byggeanmeldelser, (Byarkivet) 

Årstad herreds reguleringsvesen, (Byarkivet) 

Historiske kart: 

Disse kartene finnes digitalisert og er mulig å hente fram på grunnkart Bergen. Kartene fra 1907, 

1910, 1921, 1927 og 1943 ved henvendelse til Byantikvaren. 

Kartene fra 1983, 1957 kan også hentes fram via Bergen kommunes internett sider. 

• 1883 

• 1907 

• 1910 

• 1921 

• 1927 

• 1943 

• 1957 

39

ingsveien 

nbøveien 

ne 

Riplegå rden 

Utsikten 

Riplegården 

lly Valentinsens v. 

Karensfryd 

G.Tischendorfs vei 

Øvre Riplegården 

Frydenbølien 

Frydenbøveien 

Tverrveien 

Frydenbø 

Carl Konows gate 

Frydenbølien 

1921 


Gyldenpris 

Laksevåg 

Bergen 

Til Solheimslien 



Gyldenprisv. 


1910 

O. J. Brochs gt. 

O.J.Brochs g. 

Michael Krohns gate 

Laksevåg 

dalsmarken 

keveien 

Lien 

Strandlien 

Møhlenp 

Olav Rustis gate 

Strandlien 

Solheimslien 

Joachim Fr 

Tullins gate 

Konsul Børs' gate 

Møhlenprisbakken 

Møhlenpriskaien Fjordgaten 

Stranden 

Årstad 

Thormøhlens gate 

Stubs gate 

Nordre Skogv. 

Ole Vigs gate 

Prof. Hansteens gate 

Wessels gate 

O.J.Brochs g. 

Uren 

Lothev. 

Olaf R 

Villaveien 

Olaf Ryes vei 

Storms gate 

Lothev. 

Zetlits'g. 

Parkveien 

Welhavens gate 

Wolffs gate 

Solheimslien 

Skoglien 

g. 

Allégaten 

Parkveien 

Bjerregårds g. 


Nordre Skogveien 

Skoglien 

swinckels gate 

Frederik Meltzers gate 

Solheimsbakken 

Lien 

Jonas Reins g. 


B|hmergaten 

Solheimslien 

Hans Tanks gate 

L|vstakkveien 

Johs.Bruns g. 

Borgerm.Platous g. 

Allegaten 

Jahnebakken 

Damsg}rdsv. 

Krohnviken 

g. 

Furubakken 

Søndre Skogveien 

L|vstakkveien 

L|vstakklien 

Brochbk. 

Granbakken 

Blekenberg 

Lars Hilles gate 

kaien 

Nygårdsgaten 

Vike ns g. 

Blekenberg 

Bøhmergaten 

Rogagaten 

Møregaten 

Hordag. 

Firdag aten 

Grønnlien 

Hordagaten 

Rogagaten 

Vikens gate 

Sygnagaten 

Søndre Sk 

Løbergsveien 

Garverg. 

Hordagate n 

Rogagaten 

So lheimsgaten 

Løbergsveien 

Lærerbk. 

Jørgen Moes gate 

Zinken Hopps g. 

Skrivergaten 


Solheims tverrg. 

Møllendalsv. 

Ibsens gate 

Fjøsangerveien 


Asbjørnsens g. 

Edv. Griegs v. 

Klaus Hanssens vei 

Kanalveien 

Kronstadv. 

Kiellands gate 

Ibsens gate 

Bjørnsons gate 

Fabrikkgaten 

Jonas Lies vei 

Elsters g. 

Seiersbjerget 

Pinnelien 

Ole 

Pinnelie 

Laura 

Sivles g. 

Krohnha 

KULTURMINNEGRUNNLAG 

BERGEN KOMMUNE MILJØ OG BYUTVIKLING 

P.1733.00.00 

PUDDEFJORDEN 

Byantikvaren 

Gårdsgrenser 1910 

Grense innmark - utmark (1910) 

Grense mellom Årstad Herred og Laksevåg Sogn 

samt mellom Stranden og Uren. Kilde: 1910-kartet 

Veiløp fra1780 som eksisterer i dag 

Kystlinje 1883 

Kystlinje 1910 

Grense mellom Laksevåg og Bergen, 1921 

Eldre gårdshus/lyststeder 

Topografi og tidlig historie 

N 

1:7000 

Arbeidsområde 

KART 1.1

lingsveien 

nbøveien 

ne 

Rip legården 

Utsikten 

illy Valentinsens v. 

Riplegården 

Karensfryd 



Fryden bølien 


Tverrveien 


Frydenbølien 




O.J.Brochs g. 




Gyldenprisv. 


edalsmarken 

keveien 

Lien 

Strandlien 

Møhlenp 


Strandlien 

Solheimslien 

Joachim Fri 

Tullins gate 





Stubs gate 

Nordre Skogv. 

Ole Vigs gate 


Wessels gate 

O.J.Brochs g. 

Lothev. 

Olaf R 

Villaveien 

Olaf Ryes vei 

Storms gate 

Lothev. 

Zetlits'g. 

Parkveien 


Wolffs gate 

Skoglien 

g. 

Allégaten 

Parkveien 




Skoglien 

sswinckels gate 


Lien 



B|hmergate n 

Solheimslien 


L|vstakkveien 

Johs.Bruns g. 


g. 

Allegaten 

Jahnebakken 

Damsg}rdsv. 

Furubakken 


L|vstakkveien 

L|vstakklien 

Brochbk. 

Granbakke n 

Blekenberg 


kaien 

Nygårdsgaten 

Vike ns g. 

Blekenberg 

Bøhmergaten 

Rogagaten 

Møregaten 

Hordag. 

Firdag aten 

Grønnlien 

Hordagaten 

Vikens gate 

Rogagaten 

Sygnagaten 

Søndre Sk 

Løbergsveien 

Garverg. 

Hordagate n 

Rogagaten 


Løbergsveien 

Lærerbk. 



Skrivergaten 



Møllendalsv. 

Ibsens gate 

Fjøsangerveie n 



Ed v. Grieg s v. 


Kanalveien 

Kronstadv. 


Ibsens gate 


Fabrikkgaten 


Elsters g. 

Seiersbjerget 

Pinnelien 

Ole 

Pinnelie 

Laura 

Sivles g. 

Krohnhau 



P.1733.00.00 

PUDDEFJORDEN 

Byantikvaren 

Boliger i tilknytning til industriframveksten, 1910 

Industri/Verksted/Naust 

Bebyggelsesstruktur: 

Tidlig industri og bolig 

N 

1:7000 


KART 2.1

ingsveien 

nbøveien 

ne 

Riplegå rden 

Utsikten 

Riplegården 


Karensfryd 



Frydenbølien 


Tverrveien 


Frydenbølien 




O.J.Brochs g. 




Gyldenprisv. 


dalsmarken 

keveien 

Lien 

Strandlien 

Møhlenp 


Strandlien 

Solheimslien 

Joachim Fr 

Tullins gate 





Stubs gate 

Nordre Skogv. 

Ole Vigs gate 


Wessels gate 

O.J.Brochs g. 

Lothev. 

Olaf R 

Villaveien 

Olaf Ryes vei 

Storms gate 

Lothev. 

Zetlits'g. 

Parkveien 


Wolffs gate 

Skoglien 

g. 

Allégaten 

Parkveien 




Skoglien 



Lien 



B|hmergaten 

Solheimslien 


L|vstakkveien 

Johs.Bruns g. 


g. 

Allegaten 

Jahnebakken 

Damsg}rdsv. 

Furubakken 


L|vstakkveien 

L|vstakklien 

Brochbk. 

Granbakken 

Blekenberg 


kaien 

Nygårdsgaten 

Vike ns g. 

Blekenberg 

Bøhmergaten 

Rogagaten 

Møregaten 

Hordag. 

Firdag aten 

Grønnlien 

Hordagaten 

Rogagaten 

Vikens gate 

Sygnagaten 

Søndre Sk 

Løbergsveien 

Garverg. 

Hordagate n 

Rogagaten 


Løbergsveien 

Lærerbk. 



Skrivergaten 



Møllendalsv. 

Ibsens gate 






Kanalveien 

Kronstadv. 


Ibsens gate 


Fabrikkgaten 


Elsters g. 

Seiersbjerget 

Pinnelien 

Ole 

Pinnelie 

Laura 

Sivles g. 

Krohnha 



P.1733.00.00 

PUDDEFJORDEN 

Byantikvaren 

1. Gyldenpris, "halvpermanentbyen" 

2. Lotheveien 

3. Lien 36 - 58 

4. Michael Krohnsgate/Lien 

5. Lien/Bøhmergaten 

6. Fremad 

7. Nordre Skogvei 40-46 

8. Bøhmergaten 

9. Hordagaten 

10. Hordagaten/Rogagaten 

11. Zinken Hoppsgate 

12. Strandlien 

13. Punkthus 

14. Rekkehus, ca 1960 tallet 

15. Stor variasjon over enkelttema. Ca 1930 - 1940 

N 

1:7000 



Stilmessig enhetlige bygningsgrupper 

KART 2.2

ingsveien 

nbøveien 

ne 

Riplegå rden 

Utsikten 

Riplegården 


Karensfryd 



Frydenbølien 


Tverrveien 


Frydenbølien 




O.J.Brochs g. 




Gyldenprisv. 


dalsmarken 

keveien 

Lien 

Strandlien 

Møhlenp 


Strandlien 

Solheimslien 

Joachim Fr 

Tullins gate 





Stubs gate 

Nordre Skogv. 

Ole Vigs gate 


Wessels gate 

O.J.Brochs g. 

Lothev. 

Olaf R 

Villaveien 

Olaf Ryes vei 

Storms gate 

Lothev. 

Zetlits'g. 

Parkveien 


Wolffs gate 

Skoglien 

g. 

Allégaten 

Parkveien 




Skoglien 



Lien 



B|hmergaten 

Solheimslien 


L|vstakkveien 

Johs.Bruns g. 


g. 

Allegaten 

Jahnebakken 

Damsg}rdsv. 

Furubakken 


L|vstakkveien 

L|vstakklien 

Brochbk. 

Granbakken 

Blekenberg 


kaien 

Nygårdsgaten 

Vike ns g. 

Blekenberg 

Bøhmergaten 

Rogagaten 

Møregaten 

Hordag. 

Firdag aten 

Grønnlien 

Hordagaten 

Rogagaten 

Vikens gate 

Sygnagaten 

Søndre Sk 

Løbergsveien 

Garverg. 

Hordagate n 

Rogagaten 


Løbergsveien 

Lærerbk. 



Skrivergaten 



Møllendalsv. 

Ibsens gate 






Kanalveien 

Kronstadv. 


Ibsens gate 


Fabrikkgaten 


Elsters g. 

Seiersbjerget 

Pinnelien 

Ole 

Pinnelie 

Laura 

Sivles g. 

Krohnha 



P.1733.00.00 

PUDDEFJORDEN 

Byantikvaren 

1884 - 1907 

1908 - 1910 

1911 - 1921 

1922 - 1927 

1928 - 1943 

1944 - 1957 

1958 - 1980 

1980 - 2003 

Før 1883 

Ikke registrert 


Alder på utvalgt bebyggelse 

N 

1:7000 


KART 2.3

ingsveien 

nbøveien 

ne 

Riplegå rden 

Utsikten 

Riplegården 


Karensfryd 



Frydenbølien 


Tverrveien 


Frydenbølien 




O.J.Brochs g. 




Gyldenprisv. 


dalsmarken 

keveien 

Lien 

Strandlien 

Møhlenp 


Strandlien 

Solheimslien 

Joachim Fr 

Tullins gate 





Stubs gate 

Nordre Skogv. 

Ole Vigs gate 


Wessels gate 

O.J.Brochs g. 

Lothev. 

Olaf R 

Villaveien 

Olaf Ryes vei 

Storms gate 

Lothev. 

Zetlits'g. 

Parkveien 


Wolffs gate 

Skoglien 

g. 

Allégaten 

Parkveien 




Skoglien 



Lien 



B|hmergaten 

Solheimslien 


L|vstakkveien 

Johs.Bruns g. 


g. 

Allegaten 

Jahnebakken 

Damsg}rdsv. 

Furubakken 


L|vstakkveien 

L|vstakklien 

Brochbk. 

Granbakken 

Blekenberg 


kaien 

Nygårdsgaten 

Vike ns g. 

Blekenberg 

Bøhmergaten 

Rogagaten 

Møregaten 

Hordag. 

Firdag aten 

Grønnlien 

Hordagaten 

Rogagaten 

Vikens gate 

Sygnagaten 

Søndre Sk 

Løbergsveien 

Garverg. 

Hordagate n 

Rogagaten 


Løbergsveien 

Lærerbk. 



Skrivergaten 



Møllendalsv. 

Ibsens gate 






Kanalveien 

Kronstadv. 


Ibsens gate 


Fabrikkgaten 


Elsters g. 

Seiersbjerget 

Pinnelien 

Ole 

Pinnelie 

Laura 

Sivles g. 

Krohnha 



P.1733.00.00 

PUDDEFJORDEN 

Byantikvaren 


Gyldenpris 

Lien/Nordre Skogvei 


Områdeinndeling 

Løbergsveien/Bøhmergt./Søndre Skogvei 

Løvstakklien 

Løvstakkveien/Blekenberg 

Marineholmen 

Møhlenpris 

Saneringsommråde 1975 

Solheimsviken 

Solheimslien 

Stranden 

Danmarksplass/Fjøsangerveien 

N 

1:7000 


KART 2.4

ingsveien 

nbøveien 

ne 

Riplegå rden 

Utsikten 

Riplegården 


Karensfryd 



Frydenbølien 


Tverrveien 


Frydenbølien 




O.J.Brochs g. 




Gyldenprisv. 


dalsmarken 

keveien 

Lien 

Strandlien 

Møhlenp 


Strandlien 

Solheimslien 

Joachim Fr 

Tullins gate 





Stubs gate 

Nordre Skogv. 

Ole Vigs gate 


Wessels gate 

O.J.Brochs g. 

Lothev. 

Olaf R 

Villaveien 

Olaf Ryes vei 

Storms gate 

Lothev. 

Zetlits'g. 

Parkveien 


Wolffs gate 

Skoglien 

g. 

Allégaten 

Parkveien 




Skoglien 



Lien 



B|hmergaten 

Solheimslien 


L|vstakkveien 

Johs.Bruns g. 


g. 

Allegaten 

Jahnebakken 

Damsg}rdsv. 

Furubakken 


L|vstakkveien 

L|vstakklien 

Brochbk. 

Granbakken 

Blekenberg 


kaien 

Nygårdsgaten 

Vike ns g. 

Blekenberg 

Bøhmergaten 

Rogagaten 

Møregaten 

Hordag. 

Firdag aten 

Grønnlien 

Hordagaten 

Rogagaten 

Vikens gate 

Sygnagaten 

Søndre Sk 

Løbergsveien 

Garverg. 

Hordagate n 

Rogagaten 


Løbergsveien 

Lærerbk. 



Skrivergaten 



Møllendalsv. 

Ibsens gate 






Kanalveien 

Kronstadv. 


Ibsens gate 


Fabrikkgaten 


Elsters g. 

Seiersbjerget 

Pinnelien 

Ole 

Pinnelie 

Laura 

Sivles g. 

Krohnha 



P.1733.00.00 

PUDDEFJORDEN 

Byantikvaren 

Veiløp som eksisterte i 1780 

(kilde: kommunedelplan Næringskorridoren) 

Veiløp som eksisterte i 1883 

(kilde: kommunedelplan Næringskorridoren) 

Kommunikasjonslinjer: 

Tidlige ferdselsårer 

N 

1:7000 


KART 3.1

ingsveien 

nbøveien 

ne 

Riplegå rden 

Utsikten 

Riplegården 


Karensfryd 



Frydenbølien 


Tverrveien 


Frydenbølien 




O.J.Brochs g. 




Gyldenprisv. 


dalsmarken 

keveien 

Lien 

Strandlien 

Møhlenp 


Strandlien 

Solheimslien 

Joachim Fr 

Tullins gate 





Stubs gate 

Nordre Skogv. 

Ole Vigs gate 


Wessels gate 

O.J.Brochs g. 

Lothev. 

Olaf R 

Villaveien 

Olaf Ryes vei 

Storms gate 

Lothev. 

Zetlits'g. 

Parkveien 


Wolffs gate 

Skoglien 

g. 

Allégaten 

Parkveien 




Skoglien 



Lien 



B|hmergaten 

Solheimslien 


L|vstakkveien 

Johs.Bruns g. 


g. 

Allegaten 

Jahnebakken 

Damsg}rdsv. 

Furubakken 


L|vstakkveien 

L|vstakklien 

Brochbk. 

Granbakken 

Blekenberg 


kaien 

Nygårdsgaten 

Vike ns g. 

Blekenberg 

Bøhmergaten 

Rogagaten 

Møregaten 

Hordag. 

Firdag aten 

Grønnlien 

Hordagaten 

Rogagaten 

Vikens gate 

Sygnagaten 

Søndre Sk 

Løbergsveien 

Garverg. 

Hordagate n 

Rogagaten 


Løbergsveien 

Lærerbk. 



Skrivergaten 



Møllendalsv. 

Ibsens gate 






Kanalveien 

Kronstadv. 


Ibsens gate 


Fabrikkgaten 


Elsters g. 

Seiersbjerget 

Pinnelien 

Ole 

Pinnelie 

Laura 

Sivles g. 

Krohnha 



P.1733.00.00 

PUDDEFJORDEN 

Byantikvaren 

Allé fra Urdi som man ser rester av i dag 

Ferje over Puddefjorden 

Jernbanelinje 1883 

Veiløp fra 1910 og tidligere som eksisterer 

i dag (2003) 

Veiløp som var ploanlagt eller eksisterte i 1921 

Kart fra 1910 ligger under dagens situasjon. 

Det er enkelte avvik på grunn av feilmarginer 

i forbindelse med rektifisering. 

Kommunikasjonslinjer 

N 

1:7000 


KART 3.2

ingsveien 

nbøveien 

ne 

Riplegå rden 

Utsikten 

Riplegården 


Karensfryd 



Frydenbølien 


Tverrveien 


Frydenbølien 




O.J.Brochs g. 




Gyldenprisv. 


dalsmarken 

keveien 

Lien 

Strandlien 

Møhlenp 


Strandlien 

Solheimslien 

Joachim Fr 

Tullins gate 





Stubs gate 

Nordre Skogv. 

Ole Vigs gate 


Wessels gate 

O.J.Brochs g. 

Lothev. 

Olaf R 

Villaveien 

Olaf Ryes vei 

Storms gate 

Lothev. 

Zetlits'g. 

Parkveien 


Wolffs gate 

Skoglien 

g. 

Allégaten 

Parkveien 




Skoglien 



Lien 



B|hmergaten 

Solheimslien 


L|vstakkveien 

Johs.Bruns g. 


g. 

Allegaten 

Jahnebakken 

Damsg}rdsv. 

Furubakken 


L|vstakkveien 

L|vstakklien 

Brochbk. 

Granbakken 

Blekenberg 


kaien 

Nygårdsgaten 

Vike ns g. 

Blekenberg 

Bøhmergaten 

Rogagaten 

Møregaten 

Hordag. 

Firdag aten 

Grønnlien 

Hordagaten 

Rogagaten 

Vikens gate 

Sygnagaten 

Søndre Sk 

Løbergsveien 

Garverg. 

Hordagate n 

Rogagaten 


Løbergsveien 

Lærerbk. 



Skrivergaten 



Møllendalsv. 

Ibsens gate 






Kanalveien 

Kronstadv. 


Ibsens gate 


Fabrikkgaten 


Elsters g. 

Seiersbjerget 

Pinnelien 

Ole 

Pinnelie 

Laura 

Sivles g. 

Krohnha 



P.1733.00.00 

PUDDEFJORDEN 

Byantikvaren 

Vedtaksfredede kulturminner etter 

Kulturminneloven § 15 

Midlertidig fredede kulturminner etter 

Kulturminneloven § 22 

"Monumentale bygg" 

Teknisk kulturminne 

Enkeltobjekt og anlegg: 

Kulturminner 

N 

1:7000 


KART 4.1

ingsveien 

nbøveien 

ne 

Riplegå rden 

Utsikten 

Riplegården 


Karensfryd 



Frydenbølien 


Tverrveien 


Frydenbølien 




O.J.Brochs g. 




Gyldenprisv. 


dalsmarken 

keveien 

Lien 

Strandlien 

Møhlenp 


Strandlien 

Solheimslien 

Joachim Fr 

Tullins gate 





Stubs gate 

Nordre Skogv. 

Ole Vigs gate 


Wessels gate 

O.J.Brochs g. 

Lothev. 

Olaf R 

Villaveien 

Olaf Ryes vei 

Storms gate 

Lothev. 

Zetlits'g. 

Parkveien 


Wolffs gate 

Skoglien 

g. 

Allégaten 

Parkveien 




Skoglien 



Lien 



B|hmergaten 

Solheimslien 


L|vstakkveien 

Johs.Bruns g. 


g. 

Allegaten 

Jahnebakken 

Damsg}rdsv. 

Furubakken 


L|vstakkveien 

L|vstakklien 

Brochbk. 

Granbakken 

Blekenberg 


kaien 

Nygårdsgaten 

Vike ns g. 

Blekenberg 

Bøhmergaten 

Rogagaten 

Møregaten 

Hordag. 

Firdag aten 

Grønnlien 

Hordagaten 

Rogagaten 

Vikens gate 

Sygnagaten 

Søndre Sk 

Løbergsveien 

Garverg. 

Hordagate n 

Rogagaten 


Løbergsveien 

Lærerbk. 



Skrivergaten 



Møllendalsv. 

Ibsens gate 






Kanalveien 

Kronstadv. 


Ibsens gate 


Fabrikkgaten 


Elsters g. 

Seiersbjerget 

Pinnelien 

Ole 

Pinnelie 

Laura 

Sivles g. 

Krohnha 



P.1733.00.00 

PUDDEFJORDEN 

Byantikvaren 

Forslag til områder som bør reguleres til 

spesialområde bevaring, Pbl. § 25,6 

Enkeltobjekt og anlegg: 

Spesialområde bevaring 

N 

1:7000 


KART 4.2

Kulturminnegrunnlag for Kommunedelplan ... - Bergen kommune

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Kulturminnegrunnlag for Kommunedelplan ... - Bergen kommune

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?