27.07.2013 Views

Da tsumaien rammet Rennesøy - GEO365

Da tsumaien rammet Rennesøy - GEO365

Da tsumaien rammet Rennesøy - GEO365

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Bjarne Røsjø<br />

Det er tverrfaglig forskningsinnsats<br />

som ligger bak avsløringen av den ca.<br />

11.000 år gamle tsunamien. Det som<br />

skulle til var en god blanding av arkeologer,<br />

matematikere, geologer, geoteknikere<br />

og bølgemekanikere.<br />

- Jeg er veldig glad for at dette mysteriet<br />

nå har fått en løsning. Vi kan for<br />

øvrig ikke vite om det gikk menneskeliv<br />

tapt, eller om boplassen allerede var forlatt.<br />

Men hvis det oppholdt seg mennesker<br />

på boplassen da tsunamien skyldte<br />

inn over strendene her, må den ha fått<br />

katastrofale følger, sier Lisbeth Prøsch-<br />

<strong>Da</strong>nielsen ved Arkeologisk Museum i<br />

Stavanger.<br />

Det langvarige detektivarbeidet, som<br />

nå har ført fram til en konklusjon, ble<br />

innledet da det omkring 1990 skulle bygges<br />

ny E39 fra Stavanger og nordover<br />

over <strong>Rennesøy</strong>. Byggevedtaket utløste en<br />

rekke arkeologiske undersøkelser langs<br />

den nye veitraséen, og det ble blant<br />

annet gravd ut flere steinalderboplasser<br />

på nordspissen av <strong>Rennesøy</strong>. Alle boplassene<br />

var fra den eldre delen av steinalderen,<br />

men det var særlig lokaliteten<br />

Galta 3 som vakte arkeologenes interesse.<br />

Her ble det nemlig funnet til sammen<br />

17.500 pilespisser, økser av flint og<br />

andre gjenstander, spredt ut over et<br />

område på hele 1000 m 2 .<br />

- Det var påfallende at gjenstandene<br />

lå spredt ut over et så stort område. Det<br />

var også påfallende at gjenstandene lå<br />

på forskjellige nivåer i strandsedimentene.<br />

Vi fant gjenstander fra samme periode<br />

spredt rundt omkring i en opptil én<br />

meter tykk lagpakke, forteller Prøsch-<br />

<strong>Da</strong>nielsen.<br />

Undersøkelsene viste snart at Galta 3<br />

var den eldste lokaliteten som er funnet<br />

til nå ved kysten i Sør-Norge. Redskapene<br />

på boplassen kom fra Ahrensburgkulturen,<br />

som ellers er mer vanlig på<br />

kontinentet. For ca. 10-11.000 år siden la<br />

menneskene som tilhører denne kulturen<br />

ut på vandring fra området rundt<br />

det nåværende Ahrensburg i Tyskland.<br />

De dro over Jylland og ut til Nordsjøfastlandet,<br />

som nå er oversvømt. Derfra padlet<br />

de over Norskerenna i skinnbåtene<br />

sine.<br />

En lun havbukt<br />

Galta 3 befinner seg i dag delvis i en<br />

kløft inne på tørt land, men for 11.000 år<br />

siden var landhevingen etter siste istid<br />

28 GEO Juni 2006<br />

<strong>Da</strong> isen smeltet<br />

omkring Boknafjorden<br />

hevet landet<br />

seg meget<br />

raskt, opptil to<br />

meter i løpet av<br />

hundre år. Dette ga<br />

opphav til store<br />

spenninger i jordskorpen,<br />

som utløste<br />

en rekke større<br />

og mindre jordskjelv.<br />

En kartlegging<br />

av havbunnen<br />

viste blant annet en<br />

stor undersjøisk<br />

skredgrop i løsmassene<br />

mellom<br />

Vestre Bokn og<br />

<strong>Rennesøy</strong>.<br />

Ca. 28 millioner m 3 løsmasser raste ut i en bratt skråning med ca. 12 graders helning<br />

og beveget seg i retning mot boplassen på <strong>Rennesøy</strong>.<br />

bare så vidt begynt. <strong>Da</strong> boplassen var i<br />

bruk, sto havet derfor om lag 18 meter<br />

høyere enn i dag.<br />

Arkeologene fant tydelige merker<br />

etter en kraftig erosjon ved Galta 3. I tillegg<br />

bar noen funn tydelige spor av å ha<br />

vært brukt om igjen på et senere tidspunkt.<br />

- Det kan tyde på at boplassen på<br />

<strong>Rennesøy</strong> har vært brukt i minst to<br />

omganger, med et langt opphold imellom,<br />

forteller Prøsch-<strong>Da</strong>nielsen.<br />

Arkeologene grublet først på om den<br />

Illustrasjon: NGI<br />

merkelige fordelingen av funn kunne<br />

skyldes at en kraftig storm hadde ødelagt<br />

boplassen og kastet alt utover. Men<br />

en storm kunne neppe forklare at de<br />

arkeologiske funnene for det første var<br />

spredt ut over et så stort område, og for<br />

det andre var fordelt i en metertykk lagpakke<br />

nedenfor selve boplassen – i et<br />

område som attpå til måtte ha ligget to<br />

meter under havoverflaten da bosetningen<br />

var aktiv. Så hva i all verden var det<br />

som hadde skjedd?<br />

Kart: Haug & Heidni

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!