Lek og lær - Under Dusken

Under Dusken 

studentavisa i Trondheim 07/2003 

Lek og lær 

Nyhet: Legevakten overså blodforgiftning 

Kultur: Gatas galleri

LEDER 

Flere universiteter 

- flere muligheter 9 Origo på nullpunktet 

10 Ideer til salgs 

Norge fikk sitt første universitet i 1811. På nesten 200 år har 

Norge til sammen fått fire universiteter. Nå vil Høgskolen i 

Stavanger (HiS) etter all sannsynlighet få innvilget sin søknad 

om å få bli universitet. Til forskjell fra de fire politisk vedtatte 

travere vil HiS bli den aller første høyskolen i Norge som får 

universitetsstatus. 

Å bli universitet har lenge vært en strategi for HiS, så dette 

er tydeligvis ingen overilt beslutning. Det vitner snarere om at 

HiS virkelig ønsker å satse på forskningen sin. For å kunne søke 

om universitetsstatus må en høyskole ha fire doktorgradsutdanninger. 

Nylig fikk HiS sin fjerde, i spesialpedagogikk. 

I tillegg tilbyr HiS doktorgrader i petroleumsteknologi, 

offshoreteknologi og samfunnssikkerhet, og alle fire er moderne 

fag og viktige forskningsområder i dagens utdanningssystem. 

En av oppgavene et eventuelt universitet i Stavanger bør 

prioritere den første tiden er å bli en tydelig del av Stavangers 

identitet og gjøre krav på statusen som et nytt tilskudd i norsk 

akademia og forskning. De må vise at de virkelig satser på sine 

spesialfelter. 

Det første spørsmålet som reiser seg i denne sammenhengen 

er om midlene til forskning øker i takt med opprettelsen av nye 

institusjoner. Dét er den viktigste forutsetningen for å få nok 

et fullverdig universitet. Derfor bør det være en selvfølge at posten 

for forskningsmidler blir større på neste statsbudsjett. 

Studentavisa i Oslo, Universitas, melder at både nåværende 

rektor Arild Underdal og forhenværende rektor Kaare Norum 

ved Universitetet i Oslo, bekymrer seg over det nye universitetet 

nettopp på grunn av dårlige økonomiske rammevilkår. Det har 

de god grunn til. Men de burde også ønske et nytt universitet 

velkommen i stedet for å fastslå dets skjebne allerede før det 

er opprettet. Som akademikere bør de være begeistrede for 

utstrakt forskning og ikke frykte konkurranse uten grunn. 

Foruten argumentet om utilstrekkelige forskningsmidler 

finnes ingen gode argumenter for å være skeptisk til et universitet 

i Stavanger. Universitetet som tusenårig tradisjon er jo uansett 

en saga blott. 

Dårlig kommunikasjon 

Menneskene ved anvendt språkvitenskap har hatt vanskelig for 

å kommunisere den siste tiden. Skal vi tro studentene har Institutt 

for språk og kommunikasjonsstudier startet en nye evalueringsform 

uten å gi tilstrekkelig informasjon. I tillegg har det 

vært stor forvirring rundt vårens eksamenstidspunkt. 

Som med så mye annet i Kvalitetsreformen, har instituttet 

forhastet seg med å innføre endringer uten å ta seg tid til grundig 

forarbeid. Noen må nødvendigvis være de første til å få mappene 

sine vurdert, og at det skal fungere knirkefritt fra første semester 

er ren utopi. Men det er ikke for mye forlangt at instituttet i 

det minste har planene klare for å begrense studentenes rolle 

som prøvekaniner. 

NYHETER 

11 Slik blir høsten din 

13 Ringreven går 

14 Forskernes mediemakt 

19 En reise i Trondheims underliv 

24 Mattementor Lisa Lonrentzen 

32 Mer enn bare et spill 

34 Knut Nærum om sjørøvertida 

34 Farvel til dalstrøka innafor 

28 

Eksplosiv eksport 

De norske F-16-flyenes internasjonale engasjement øker stadig. Og 

ønsker fred på jord med hilsen fra nord. 

KULTUR 

INNHOLD 07/2003 

7Språkfag med kommunikasjonsvansker 

Ved anvendt språkvitenskap har studentene stort sett opplevd 

uklarheter og mangelfull informasjon etter at ett av fagene begynte 

med mappeevaluering. Det lover ikke bra for ett av Kvalitetsreformens 

kjerneområder. 

39 Folkelig stuntvold med Jackass 

41 UKA, PedRock og dyrere kino 

42 Brilliante scenografer 

44 Anmeldelse: Norsk Rodeo 

45 Anmeldelse: Kurt koker hodet 

47 Anmeldelse: Thulsa Doom 

48 Bølgeblikk: Beatpoetenes renessanse 

REPORTASJE 

36 

Kunst på gatenivå 

På Stuntgalleriet kan kunstnerspirer få utløp for sine kreative innspill. 

Galleriet drives på luft og kjærlighet, og skal være samlingspunkt for 

ensomme kunstnersjeler. Og kanskje et springbrett videre.


studentavisen i Trondheim siden 1914 

ansvarlig redaktør 

nyhetsredaktør 

reportasjeredaktør 

kulturredaktør 

fotoansvarlig 

grafisk ansvarlig 

redaksjonssekretær 

internettansvarlig 

økonomiansvarlig 

maskinansvarlig 

annonseansvarlig 

sivilarbeider 

Karen Moe Møllerop 

Harald S. Klungtveit 

Gøril Forbord 

Anniken K. Eid Kjeserud 

Eivind Yggeseth 

Ragnhild Ask Torvik 

Karoline Hegstad Flåm 

Lene Bertheussen 

Per Anda 

Nicolas Mendoza 

Marte Relling Uri 

Vegard Eide Dall 

Journalister 

Leif Haraldson Aksnes, Dronning Margrethe Assev, Lene 

Bertheussen, Tommy Halvorsen, Jan-Are Hansen, Erlend 

Spreng Brekke, Ingvild RusBruce, Birger Manuellsen, Karoline 

Rykteflåm, Marianne Garvik, Erlend Langemann Haugen, 

Marit Schou Hauger, Michael Jones, Simen (hiv og hoi og en 

flaske med) Rom-metveit Halvorsen, Solveig Knudsen, Beate 

Løwald Solberg, Nita Steinung, Christian Skare Stendal, Eivind 

Blir litt Stram, Rannveig Windingstad og Samna Zia. 

Fotografer 

Siv Solberg Dolmen, Anders Aasbø, Ranveig Holden Bøe, Silje 

Kurt Frantzen, Birger Jensen, Kristian Krog og Espen Nersveen. 

Grafiske medarbeidere 

Ingunn Kristin Forfang, Einar Hallgren, Heidi Johansen, Solveig 

Twist og Erich M. de Vasconcelos. 

Tegnere 

Eir M. Husby, Ingvild Stensheim og Vegard Stolpnessæter. 

Annonse og markedsføring 

Ane Elgesem, Kristin Lien og Janne Ringnes. 

Data 

Johannes A. Daleng, Andreas Fredhøi, Øystein Handegard, Jan 

Roald Haugland, Ronnie Nesa og Ingar Saltmat 

Omslag 

Siv Solberg Dolmen (Foto) 

Solveig Vist (Grafisk utforming) 

Korrektur 

Erlend Engh Brekke, Tommy Halvorsen, Erlend Langeland 

Haugen og Sæba Bajoghli 

telefon 73 53 18 13 

73 89 96 70 

73 89 96 10 

telefax 

e-post 

nettadresse 

73 89 96 71 

ud@underdusken.no 

www.underdusken.no 

adresse Under Dusken 

Postboks 6855, Elgeseter 

7433 Trondheim 

kontortid 

trykk 

Hverdager 09-16 

Grytting 

Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt 

i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut 

gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. 

Under Dusken kommer ut åtte ganger i 

semesteret. Opplaget er 10 000. Storsalen i Studentersamfundet 

velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger 

selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar 

med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. 

Pass deg for store skumle menn 

(gutter) med stiftemaskin - de setter 

seg på deg og kaster stoler - mens 

andre bare bryr seg om å bryte 

håndbak 

NYHETER 

USERIØST: Kristin Halse er sjokkert over behandlingen hun fikk da hun oppsøkte legevakten med alvorlig sykdom. 

(Foto: Eivind Yggeseth) 

Sendt hjem med blodforgiftning 

Kristin Halse (20) hadde over 40 i 

feber da legevakten sendte henne 

hjem med beskjed om at hun var 

stresset. 

AV ERLEND ENGH BREKKE 

erlenden@underdusken.no 

Det var et privat legesenter som påviste 

blodforgiftning hos trondheimsstudenten 

Halse. Før det hadde allmennlegevakten i 

Trondheim to ganger sendt henne hjem. 

– Tirsdag 25. mars ble jeg plutselig dårlig. 

Jeg var kvalm, hadde ryggsmerter, og var 

så svimmel at jeg hadde problemer med å 

stå oppreist. På legevakten ble jeg bedt om 

å legge meg ned, før den vakthavende legen 

insinuerte at jeg hadde brukt narkotika. Så 

spurte han om jeg selv visste hva som feilet 

meg. Hadde jeg visst dét, hadde jeg neppe 

vært på legevakten, forsikrer Halse. 

Hun er sjokkert over den slepphendte 

behandlingen hun fikk da hun oppsøkte 

den kommunale legevakten. 

– Etter blod- og urinprøver, konkluderte 

han at jeg hadde magekatarr grunnet stress, 

selv om magen omtrent var det eneste 

stedet jeg ikke hadde vondt. Legen tok ikke 

engang temperaturen, husker Halse. 

Sendt hjem 

Hun ble sendt hjem med resept på 

syrenøytraliserende tabletter. Da hadde 

hun 40,5 graders feber, som steg utover 

kvelden. I 22-tiden var Halses tilstand blitt 

så dårlig at romkameraten hennes ringte 

etter ambulanse. I all hast ble hun kjørt til 

legevakten, hvor hun i tur ble plassert på 

venterommet. 

– Jeg var så svimmel at jeg ikke klarte 

å sitte på stolen, og havnet langflat på 

gulvet. Da kom straks en sykepleierske som 

strengt sa at der fikk jeg ikke lov til å ligge. 

Jeg husker at jeg forsøkte å reise meg opp 

og kjente at jeg måtte kaste opp, før jeg 

mistet bevisstheten. 

Legen fortalte Halse at han ville ta 

grundige prøver for å fastslå hva som feilte 

henne. Dette begrenset seg imidlertid til 

analyse av blod- og urinprøvene som hadde 

blitt tatt tidligere samme dag, samt 

gynekologisk undersøkelse, forteller Halse. 

Vakthavende lege den aktuelle ettermiddagen 

uttaler til Under Dusken at det 

ut fra de opplysninger som ble gitt og de 

tester som ble tatt, ikke var grunnlag for 

å påvise blodforgiftning. Han forteller at 

Halse ble sendt hjem med beskjed om å ta 

kontakt dersom tilstanden hennes ble verre. 

Blodforgiftet 

– Du stoler jo på at legen din vet best, og 

det er vanskelig å protestere på det legene 

sier. Men når jeg kom hjem tok det helt av 

med hodepine, svimmelhet, mageproblemer 

og oppkast, forteller Halse. 

Febernedsettende medisin hadde fått 

feberen ned i respektable 39,5 grader, men 

utover onsdagen steg den igjen. Torsdag 

morgen henvendte Halse seg til et privat 

legesenter i midtbyen. Der diagnoserte 

man blodforgiftning, og Halse ble 

umiddelbart innlagt på St.Olavs hospital. 

Hun ble liggende seks dager i isolat med 

antibiotika intravenøst før hun igjen var 

noenlunde oppegående. 

– Legevaktene er jo helt på trynet. At 

de kaller meg narkoman i stedet for å gjøre 

jobben sin, er nå én ting. Men det verste 

er å ikke bli tatt seriøst av menneskene som 

er ment å skulle passe på deg. 

Vanskelig å fastslå 

Når Halse ble innlagt foretok man en CRPprøve, 

som er en rask og enkel test for å 

påvise infeksjon i blodet. Mens normalverdien 

er under 8, gir CRP-verdier over 50 

en klar indikasjon på at infeksjon foreligger. 

Halses verdi var 240 da hun ble innlagt. 

– Slike CRP-verdier kan være lave for 

så å stige senere i sykdomsforløpet. Derfor 

er det ikke overraskende at privatlegen 

kunne oppdage blodforgiftningen to dager 

senere. Hadde Halse først henvendt seg til 

den private og så til den kommunale 

legevakten, ville kanskje situasjonen vært 

omvendt, mener kommuneoverlege Helge 

Garåsen i Trondheim kommune. 

Han kjenner ikke detaljene i saken, og 

uttaler seg derfor kun på generelt grunnlag.UD 

Nyheter 

3

Studentene må kjøpes 

Politikerne snakker om 

borgerperspektiv og engasjement, 

men studentene vil ha penger for 

å melde flytting til Trondheim. 

AV SOLVEIG KNUDSEN 

OG NITA STEINUNG 


Siden 1. november 2001 har studenter 

hatt muligheten til å folkeregistrere seg 

i studiekommunen. Det er imidlertid få 

som benytter seg av denne muligheten. 

I forrige utgave skrev Under Dusken at 

Arbeiderpartiet nå går inn for å lokke med 

penger i engangsutbetaling til studenter 

som endrer folkeregistrert adresse til 

Trondheim. 

Latterlig 

Anders Attramadal, som studerer teknisk 

kybernetikk ved NTNU, får mellom åtte 

og ti tusen kroner i reisestipend i året. 

Han regner ikke med å se noe til en 

kompensasjon hvis han endrer sin folkeregistrerte 

adresse. 

– Jeg synes det er latterlig, og kommer 

ikke til å melde flytting fordi jeg taper 

penger på det, sier Attramadal, og mener 

at pengelovnader har en tendens til å 

forsvinne ut i det store intet. Han yter ikke 

særlig stor tiltro til vage løfter fra politikere 

på stemmefiske. 

– Jeg funderer litt over tidspunktet dette 

forslaget kommer på, og det kommende 

kommunevalget, sier Attramadal. 

Økonomisk spørsmål 

Linn Palm, som studerer fysikk og 

psykologi dette semesteret, mottar langt 

mindre i reisestipend enn Attramadal, og 

kommer til å vurdere flytting dersom 

hun tjener på det. 

– For meg er det kun et økonomisk 

spørsmål. Vi har ikke mye å rutte med i 

utgangspunktet, så gir de meg et fordelaktig 

tilbud er det klart jeg tar det. 

Hvis du i dag er folkeregistrert i en 

annen kommune enn Trondheim, og 

melder flytting, kan du miste så mye som 

7000 reisestipendkroner i året, i tillegg 

til mulighet for innboforsikring gjennom 

foreldrene dine. 

– Dersom vedtaket går gjennom, må 

det gjelde alle, også de som ikke melder 

flytting, mener Attramadal, og påpeker 

at et slikt vedtak kan bli dyrt for 

Trondheim kommune fordi mange vil 

kunne dra nytte av ordningen uten å 

melde flytting. 

Borgerplikt 

– I dag er studentene gratispassasjerer, sa 

ordfører Anne Kathrine Slungård i forrige 

utgave av Under Dusken. 

Slungård mente studentene burde 

melde flytting uten noen form for kompensasjon 

for økonomisk tap i henhold 

til dagens ordning. Slungård pekte på 

borgerperspektivet, og mente det hele er 

et spørsmål om demokrati. Hun mente 

man først som fullverdig borger kan 

4 Nyheter 

SKEPTISK: Anders Attramdal har liten tro på løftene om gull og grønne skoger hvis han 

folkeregistrerer seg som trondheimsbeboer. (Foto: Eivind Yggeseth) 

komme med krav. 

Palm er bare delvis enig med Slungård. 

– Det er ikke slik at studentene bare 

nyter godt av velferdstilbudene, og ikke 

gir noe tilbake. Studentene legger igjen 

et ikke ubetydelig beløp i form av det vi 

får fra Lånekassen hver måned. Dessuten 

bidrar studentene sterkt i byens kulturelle 

liv, sier hun. 

Oppslagspolitikk 

Stian Gårdsvoll, bystyrekandidat for 

Høyre i Trondheim og masterstudent i 

økonomi, mener forslaget til Ap er ren 

og skjær «oppslagspolitikk». 

– Arbeiderpartiets initiativ er forsåvidt 

prisverdig, men nokså urealistisk. Et 

engangsbeløp på 3000 kroner og litt 

billigere buss er ikke nok til å få studenter 

til å gi fra seg opptil 7000 kroner per år, 

sier Gårdsvoll, som peker på at gjennom 

et femårig siv.ing.-studium vil dette for 

enkelte bety et tap på over tredve tusen 

kroner. 

– Eneste konsekvens vil sannsynlig 

være at studenter fra Trondheims om- 

kringliggende bygder vil melde flytting 

til byen. 

Gårdsvoll mener ordningen fremfor alt 

må være frivillig, og at Arbeiderpartiets 

forslag ikke er veien å gå. 

– Det må en total omstrukturering av 

studiestøtten til. Reisestipendordningen 

er bygget på et prinsipp om likebehandling. 

Fjerning av reisestipendet vil 

kun resultere i forskjellsbehandling, 

mener bystyrekandidaten. 

Lokal innflytelse 

I Oslo har bystyrekandidat Rune Gerhardsen 

gått i bresjen for å oppmuntre 

studenter til å melde flytting til hovedstaden. 

Gerhardsen mener at studenter som 

gruppe kan innøve innflytelse i Oslo og 

andre steder og trakk frem kollektivtilbud 

og andre velferdstilbud som typiske 

studentsaker. Gerhardsen avviste også 

sterkt at utspillet var et kamuflert stemmefiske. 

– Utgangspunktet er at flest mulig bør 

ta ansvar ved å engasjere seg lokalt. Så 

håper vi selvfølgelig at studenter stemmer 

på oss, sier han. 

Nasjonale strømninger 

– Jeg tror man ville bli vitne til vilkårlig 

stemming, som i langt større grad ville 

fulgt de nasjonale strømningene, hevder 

Linn Palm. 

Studentene Palm og Attramadal ser på 

oppholdet i Trondheim som midlertidig. 

De tror at svært få ville stemt ved 

kommunevalgene i Trondheim, siden 

det krever at man setter seg inn i lokalpolitikken. 

– Mange, som jeg, har verken tidskapasitet 

eller ønske om å sette oss inn 

i lokalpolitikken i Trondheim. Mange 

opplever dette som lite vesentlig siden 

de både skatter og stemmer i hjemkommunen. 

Det er der de føler tilhørighet 

og dermed ønsker å engasjere seg både 

økonomisk og politisk, sier Palm 

Fristen for å melde flytting før 

kommunevalgene i år er 1. mai. Aps 

forslag kommer opp til vurdering på neste 

bystyremøte 24. april.UD

FAKTA FLYTTING 

Omlag 13 000 av studentene i Trondheim 

har folkeregistrert adresse et annet sted. 

Kommunene får tilskudd fra staten etter 

antall personer med folkeregistrert adresse. 

Hvert år taper Trondheim 67 millioner 

kroner på manglende endring av 

folkeregistrert adresse av studentene. 

Arbeiderpartiet og Studentrådet går inn for 

en ordning der de tilbyr studentene en 

engangsutbetaling på 3000 kroner og halv 

pris på busskort ved meldt flytting. 

De foreslår også å føre kommunens 

«inntekter» fra flyttemelderne inn i et fond 

som skal disponeres av studentene. 

Ved endring av folkeregistrert adresse taper 

du reisestipend på opptil 7000 kroner i 

semesteret og «gratis» innboforsikring 

gjennom foreldrene dine. 

Studenter som melder flytting til Trondheim 

vil avlegge sin stemme i kommunen. 

- Stemmene teller lite 

Studentene vil utgjøre knapt en 

femtedel av Trondheims 

velgermasse dersom alle melder 

flytting. Dette vil imidlertid ikke 

utgjøre noen stor endring i 

bystyrets sammensetning, tror 

valgforsker Anders Todal Jenssen. 

Dersom byens studenter melder flytting 

til Trondheim kommune, vil de også 

kunne stemme i kommunen ved valg. 

Studentene vil på den måten kunne 

påvirke lokalpolitikken. 

Lite utslag i bystyret 

– Mest sannsynlig vil partiene med størst 

oppslutning blant ungdom med høyere 

utdanning tjene på det. Det vil si SV og 

Høyre, og kanskje også Venstre. Ap og 

Krf vil sannsynligvis tape mest på det, 

forteller professor i statsvitenskap, Anders 

Todal Jenssen. Han tror imidlertid ikke 

kommentar 

Harald S. Klungtveit 

Kommunevalg 2007, Trondheim: Fremskrittspartiet 

tar til orde for lovfestet 

studentrabatt på øl, Høyre vil senke 

studielånsrenta og SV lover gratis buss. 

Så langt vil det neppe gå (heldigvis). 

Men folkeregistrerte studenter er velgere 

og byborgere. Nå er de bare studenter. 

Sett fra kontorene i rådhuset er 

studentene i dag «gratispassasjerer» – de 

utøver ikke pliktene som følger rettighetene 

i systemet vi kaller kommuner. Det 

er selvsagt korrekt, men et noe snevert 

utgangspunkt for en konstruktiv debatt. 

Studentene i Trondheim, som utgjør 

rundt femten prosent av byens befolkning, 

er husmenn uten formell 

påvirkningskraft. 10-15 000 «borteboende» 

vil nok ikke føre til noe valgskred 

for det ene eller andre partiet. Alle 

at sammensetningen i bystyret vil endre 

seg nevneverdig. 

Det dreier seg om 13 000 studenter 

som kan komme til å melde flytting. 

Antall stemmeberettigede i Trondheim er 

cirka 120 000, og av disse stemte 67 000 

ved forrige kommunevalg. Dersom alle 

studenter melder flytting og benytter 

stemmeretten sin, vil de utgjøre nesten 

en femtedel av hele velgermassen. Todal 

Jenssen mener det politiske mønsteret 

blant studentene må være veldig 

avvikende før stemmene deres vil gi 

utslag. 

– SV har nærmere dobbelt så stor 

oppslutning blant studentene som i resten 

av befolkningen. Men siden Høyre også 

er overrepresentert blant studentene, vil 

ikke maktbalansen mellom blokkene i 

Trondheim bystyre bli vesentlig endret, 

sier Todal Jenssen. 

Valgforskeren tviler imidlertid på at 

studentene kommer til å flytte. 

– Forutsetningen er helt feil. Hvorfor 

Byens problem, 

statens oppgave 

studenter stemmer ikke SV. Men dette 

handler kanskje mer om symbolkraften 

i at miljøet som framheves i hver eneste 

festtale om Trondheim by faktisk er 

tilknyttet kommunen med bånd som er 

selvfølgelige for alle andre. Studentene 

må bli politiske aktører, både ved 

stemmeurnene og i partiene. Om de da 

blir en massiv pressgruppe eller mange 

friske skudd i en forgubbet kommunepolitikk 

er ikke det sentrale. 

I praksis er dette vanskeligere å ta tak 

i. Det vil bli mildt sagt vanskelig å få en 

førstesemesterstudent fra Ålesund til å 

oppsøke et statlig kontor og endre adresse 

i folkeregisteret, så lenge den eneste 

umiddelbare konsekvensen for henne 

blir tap av reisestipend og innboforsikring. 

Oppfinnsomme lokkeordninger kan 

skulle de melde flytting? Forslaget blir 

mer interessant for studenter dersom de 

tjener økonomisk på det, men jeg tviler 

på at eventuelle økonomiske overføringer 

fra staten til kommunen vil gå tilbake til 

studentene i sin helhet, sier Todal 

Jenssen. 

Viktig med valgfrihet 

Kamil Azhar, leder for Norsk Studentunion 

(NSU), vil ikke oppfordre studenter til å 

melde flytting, men mener det er viktig 

at studenter er klar over muligheten. Han 

synes det er positivt dersom Trondheim 

kommune gir studentene økonomisk 

motivasjon til å flytte. 

– Jeg vil gjerne at studentene skal bli 

mer aktive i lokalpolitikken, sier Azhar, 

og mener det er viktig å ansvarliggjøre 

politikerne overfor studentene. 

– Dersom mange studenter blir 

velgere i kommunen, blir studentene en 

maktfaktor som politikerne ikke kan 

overse, fastslår NSU-lederen.UD 

derfor være på sin plass i en startfase. 

Men på sikt er det meningsløst at 

kommunen skal måtte markedsføre 

flyttemelding – «du bor her – bli folkeregistrert, 

da vel!» Regeltullet som gjør 

studentene i de store byene til en slags 

offentlig hemmelighet må endres. Trolig 

må man fjerne behovsprøvingen i 

reisestipendordningen samtidig som alle 

automatisk blir folkeregistrert i bostedskommunen 

etter en gitt tid. Men det 

viktigste er at dette ikke er kommunenes 

oppgave. Staten bør snarest mulig se 

kollisjonene mellom forskjellige ordninger 

som hver for seg ser flotte ut, og gjøre 

studentene i Trondheim til byborgere. I 

dag studerer en sivilingeniørstudent 

minst fem år i en by han ikke er registrert 

i. Sånn kan det ikke fortsette. 

Nyheter 

5

Påske- 

lek +e 

Påska nærmer seg på raske føtter. 

Snøen glimrer med sitt fravær. 

Mao prima forhold for avkobling av det rolige slaget. 

Utvalget vårt av hobbybøker, påskenøtter, krim og spenning er stort. 

Og finner du ikke eska med pynt fra ifjor har vi det også. 

Ta en tur innom butikken og se på utvalget. 

Tid for påskelektyre! 

Tlf. 73 59 84 00 Fax. 73 59 84 95 www.tapir.no 

Handle på Internett: gnist.no

Mapper får pepper 

Mappeevaluering med 

fødselsvansker, manglende 

pensumlister og full 

eksamensforvirring. Nå etterlyser 

studentene på muntlig 

kommunikasjon klar tale. 

AV ERLEND ENGH BREKKE 

erlenden@underdusken.no 

– Alt surret var forvirrende og frustrerende. 

Vi visste ingenting om hvordan mappeevaluering 

skulle fungere, og det var vi 

ikke alene om. Vi ble forespeilet at vi var 

de heldige utvalgte som skulle få benytte 

framtidas evalueringsform, men vi endte 

snarere opp som prøvekaniner, forteller 

Helene Kristiansen (20) og Cecilie Neset 

(20). 

De to begynte på anvendt språkvitenskap 

i vår, et lite grunnfag med store 

problemer. Faget er ett av få på NTNU 

som har tjuvstartet med mappeevaluering, 

en av hovedpilarene i kvalitetsreformen. 

– Når vi kom som ferske på faget var 

det ingen som kunne fortelle oss hvordan 

vi skulle sette sammen mapper. Allerede 

etter to uker skulle vi levere vår første 

oppgave, uten peiling på hvordan de 

ville bli evaulert. Det finnes jo de som 

er ute etter gode karakterer, og da er det 

greit å vite hvilke kriterier man vurderes 

etter. 

Senere på våren skrev jentene en 

oppgave de ikke trodde måtte inkluderes 

i mappene sine. Først i ettertid fikk de 

greie på at den var obligatorisk, og måtte 

med. 

– Hadde vi visst dét, hadde vi nok lagt 

litt mer arbeid i den, sukker de to. 

FORVIRRET: For Helene Kristiansen (20) og de andre studentene på muntlig 

kommunikasjon bød mappeevalueringen på flere spørsmål enn svar. (Foto: Eivind 

Yggeseth) 

Vrien overgang 

– Muntlig kommunikasjon er et fag der vi 

alltid har brukt mye oppgavelevering. 

Overgangen skulle dermed ikke være så 

altfor stor, sier førsteamanuensis Ellen 

Andenæs ved Institutt for språk og kommunikasjonsstudier. 

Som foreleser i muntlig kommunikasjon 

ble hun sittende alene med 

ansvaret for å finne opp kruttet. 

– Jeg syntes i grunnen jeg hadde 

rustet meg nokså godt. Jeg leste noen 

artikler og meldte meg på et seminar om 

mappeevaluering. Men det var ikke nok 

til å utforme et system for dette konkrete 

emnet. 

– Hvordan er det tenkt at mappe- 

Stavanger får universitet 

Høsten 2004 blir Stavanger etter 

alt å dømme den femte 

universitetsbyen i Norge. Det er 

første gang en høyskole 

kvalifiserer seg til 

universitetsstatus. 

AV HARALD S. KLUNGTVEIT 

klungtve@underdusken.no 

– Vi er i ferd med å realisere en over 40 

år gammel visjon for regionen, sier rektor 

Per Dahl ved Høgskolen i Stavanger (HiS) 

til forskning.no. 

Storstilt satsning 

Det skjer etter at en fagkomité gikk inn 

for å tildele HiS doktorgrad i spesialpedagogikk. 

Høyskolen har doktorgradsutdanning 

i petroleumsteknologi, offshoreteknologi 

og samfunnssikkerhet fra 

før. Dermed er kvalitetskravet om fire 

doktorgradsutdanninger oppfylt, og 

høyskolen kan søke om universitetsstatus. 

– Jobben slutter imidlertid ikke med den 

formelle godkjenningen av universitetet. 

Vi skal også videreutvikle institusjonen, 

innholdet i den, tilliten til den og bli en 

enda bedre og mer moderne institusjon for 

ansatte, studenter og omgivelsene i årene 

framover, er Dahls ambisjon. 

Rektoren forteller at man nå ser 

resultatet av et målbevisst arbeid for å 

bidra til ny nasjonal utdanningspolitikk 

evaluering skal fungere? 

– Det er tenkt at det skal fungere godt, 

selvsagt! repliserer Andenæs med en god 

latter. 

For mappeevaluering fungerer nemlig 

ikke alltid godt. Derom er studenter og 

foreleser skjønt enige. 

– Det er klart at det kan ta litt tid før 

slike nye løsninger finner sin rette form. 

Det var kanskje naivt å anta at dette 

skulle fungere sånn uten videre, medgir 

Andenæs, som kunne ønsket seg bedre til 

til å å lage et gjennomarbeidet opplegg. 

Uheldige omstendigheter 

Mappeevalueringen var imidlertid ikke 

det eneste som bød på frustrasjon for 

og å få et finansielt grunnlag for universitetsutvikling. 

Ingen applaus fra Oslo 

Ordningen med at høyskoler kan kvalifisere 

seg til å bli universiteter er imidlertid langt 

fra ukontroversiell. ved Universitetet i 

Oslo er rektor Arild Underdal bekymret. 

– Tendensen er allerede at ressursene 

blir smurt tynt utover. Det nye systemet 

betyr at flere studenter kan få flere 

forskjellige tilbud, men kvaliteten på 

tilbudene kan komme til å lide, sier han 

til Universitas. 

Rektoren frykter for fordelingen av 

forskningsmidler, og tror høyskolene på 

sikt vil bli presset til å ligne universitetene 

på forskningsfronten. 

kommunikasjonsstudentene. 

– Det var for eksempel ingen som 

kunne fortelle oss om vi i det hele tatt 

skulle ha noen skriftlig eksamen, om 

den skulle droppes helt, eller om den 

skulle inngå i mappen. Eksamen skulle 

avholdes medio mai sa noen, mens andre 

mente vi måtte utvide semesteret til 

midtsommers for å bli ferdige med 

mappene, forteller Kristiansen og Neset. 

– Og pensumlista, den fikk vi først i 

slutten av mars. 

Til slutt tok forvirringen overhånd. Det 

endte med det studentene beskriver som 

et oppvaskmøte, Andenæs som et strategimøte. 

– Det var en masse forvirring, og det 

skjønner jeg godt. Ikke alt hadde med 

evalueringformen å gjøre. Studentene 

har vært utsatt for en rekke uheldige 

omstendigheter som tårnet seg opp. Det 

er godt de sier fra; som lærer klarer man 

jo ikke helt å ta studentenes perspektiv, 

sier Andenæs. 

Dyre mapper? 

Kommunikasjonsstudentene er ikke de 

første til å ta i bruk mapper. Allerede 

høsten 2000 eksperimenterte geografistudentene 

med mappeevaluering. Resultatet 

var over all forventning, uttalte 

Geografisk institutt den gang. Rett nok 

hadde prosjektet en ekstra prislapp på 80 

000 kroner. 

– Hvorvidt mappeevalueringen blir en 

suksess, er selvsagt avhengig at man får 

tilstrekkelige midler. Merarbeidet for 

sensor er jo betraktelig. Likevel, man må 

se dette i sammenligning med den 

tradisjonelle skriftlige eksamen. Da 

kommer mappeevalueringen godt ut, 

avslutter Andenæs.UD 

– Det kan gå ut over høyskolens 

tradisjonelle oppgaver med å utdanne 

studenter innen kortere profesjonsstudier 

som tradisjonelt ikke har vært forskningsbaserte, 

men som fungerer til dels 

utmerket, understreker Underdal. 

Det er ventet at flere høyskoler vil følge 

i Stavangers fotspor. Høgskolen i Agder 

er blant lærestedene som trolig vil ivre for 

universitetsstatus i tida framover.UD 

Nyheter 

7


Young Summer 

Call Center: 026 33 ** 

** kr 0,55 + kr 0,39 pr. min. 

www.kilroytravels.com 

Free 

Flypass i Europa! 

3 byer til prisen av 1, f.eks: 

Oslo - Amsterdam - Barcelona - Praha - Oslo fra kr.2.804,- 

Oslo - Praha - Ljubljana - Zurich - Oslo fra kr.2.769,- 

Øyloffing i Hellas! 

Startpakke i Athen med fly og 

2 netter overnatting fra kr.3.353,- 

Fly & Drive! 

Nice Fly, 2 netter overnatting 

og leiebil 1 uke fra kr.3.420,- 

Barcelona Fly, 2 netter 

overnatting og leiebil 1 uke fra kr.3.427,- 

Hot Offer! 

Sydney/Melbourne t/r fra kr.6.998,- 

Prisene gjelder fra Oslo for ungdom under 26 år og studenter under 33 år, inkl. skatter og 

avg. pr. 17.03.03. Best. omkost. kommer i tillegg. Spesielle betingelser gjelder, og vi tar 

forbehold om evt. endringer og ledig kapasitet. 

Trondheim: Jomfrugata 1 

NTNU, Gløshaugen 

studentavisa i Trondheim 

Hva synes du om 

Under Dusken? 

Delta i Under Duskens store leserundersøkelse og bli med i 

trekningen av mange kinobilletter. Undersøkelsen vil foregå på 

internett. For deltagelse, følg med på www.underdusken.no eller 

sjekk innboksen din hyppig. 

! 

nyheter reportasje kultur tips oss 

>Utdanning og studier 

> Lån og stipend 

> Opptak og søknadsfrister 

> Studentboliger og studentliv 

utdanning.no – alt på ett sted 

Utdanning.no vil bli lansert 31.03.03

Frykter for framtiden 

I VILLREDE: Elin Steen, Gro Sivertsen og Ane Bjørsvik etterlyser samarbeid mellom SiT og NTNU. – Det går fint i Oslo, 

hvorfor skulle Trondheim være dårligere? spør Sivertsen. (Foto: Kristian Krog) 

Etter mye bråk og diskusjon rundt karriére- og 

veiledningssenteret Origo, frykter de ansatte 

for tilbudets fremtid. I Oslo går samarbeidet 

mellom universitet og samskipnad smertefritt. 

AV CHRISTIAN SKARE STENDAL 

skareste@underdusken.no 

– Vi er i villrede. Hva skjer? Hva har skjedd? Hva kommer 

til å skje? undrer student og Origo-ansatt Elin Steen. 

Det var i januar 2002 Studentsamskipnaden i 

Trondheim (SiT) overtok ansvaret for Origo sammen 

med NTNU. I avtalen som da ble inngått knyttet SiT til 

seg senteret frem til 2005. Nå, et drøyt år inn i avtalen, 

ønsker SiT å kvitte seg med dette ansvaret. Suzette 

Paasche sa til Under Dusken i forrige utgave at dette 

var fordi konsernstyret mente forretningsplanen var for 

usikker. 

– Det jeg har problemer med å skjønne er at man 

kan gå tilbake på avtaler på den måten, sier Ane H. 

Bjørsvik, student og ansatt ved Origosenteret. 

Velferdstilbud eller ikke? 

Innfelt i avtalen står det også at SiT skulle videreutvikle 

tjenesten. 

– I avtalen står det at man skal få to til fire nye ansatte, 

forteller Gro Sivertsen ved Origo. 

Steen utdyper dette. 

– Samskipnaden har lovet å videreutvikle Origo, men 

hvordan kan dette skje uten at man tilfører midler? spør 

hun. 

Velferdstinget (VT) har tidligere gitt klar beskjed om 

at det ikke er aktuelt å bruke penger fra semesteravgiften 

på Origo. I forrige nummer av Under Dusken 

uttalte nestleder Sverre Midthjell at Origo ikke er et 

velferdstilbud slik VT ser det. Elin Steen er helt uenig. 

– Jeg synes dette er et velferdstilbud. Man er aldri 

så alene som når man skal gå fra studiene og ut i jobb, 

sier hun. 

Drøfter innad 

De Origoansatte frykter en lang og omstendelig prosess 

før senterets skjebne blir avgjort. 

– Vi håper helt klart på en rask løsning, sier Sivertsen, 

som frykter at tilbudet blir dårligere. 

Trond Singsaas i organisasjonsavdelingen til NTNU 

sier at universitetet ennå ikke har tatt stilling til hvordan 

de vil imøtekomme henvendelsen fra SiT. 

– Det har vært så mye frem og tilbake med tanke på 

Origo, og vi vil derfor bruke tid på å finne en løsning 

man kan leve med over tid, sier han. 

NTNU skal ha et internt møte denne uken der de 

kommer til å drøfte universitetets ståsted. Et møte med 

Samskipnaden vil ikke finne sted før over påske. 

Etterlyser samarbeid 

Steen kritiserer de to store institusjonene for manglende 

vilje til kollaberasjon. 

– Det er synd dersom samarbeidsproblemer skal føre 

til et svekket tilbud for studentene, synes hun. 

Ved karriéresenteret i Oslo samarbeider Studentsamskipnaden 

i Oslo (SiO) og Universitetet i Oslo (UiO) 

om driften. 

– Driften er organisert som et spleiselag der utgiftene 

deles omtrent likt, forteller Vidar Grøtta ved senteret. 

Han ønsker ikke å legge noen føringer for hvordan 

saken bør håndteres i Trondheim, men opplyser at de i 

Oslo har positive erfaringer. 

Ane Bjørsvik skjønner ikke hvorfor samarbeidsklimaet 

skal være kjøligere i Trondheim. 

– I Oslo jobber UiO og SiO fint sammen. Der har 

man kommet til at tilbudet er for viktig til å krangle 

om.UD 

FAKTA ORIGO AS 

Origo AS er et karriére- og veiledningssenter for studenter. 

Senteret var tidligere drevet av NTNU, men fra 1. januar 2002 

overtok Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) driften. 

SiT Velferd avgjorde deretter å gjøre Origo om til et eget 

aksjeselskap. 

Nå har konsernstyret i SiT bestemt at Origo er for risikofylt, 

og ønsker å overføre Origo tilbake til NTNU. 

Under Dusken 6/2003 

Under Dusken 11/2002 

Nyheter 

9

– Problematisk lovendring 

BEKYMRET NYSKAPER: – Hvis NTNU ønsker å tjene penger på patentene, er min spådom at dette vil gå rett i grøfta, sier professor Olav Egeland. (Foto: Eivind Yggeseth) 

Fra nyttår mistet forskere ved 

universitetene eieretten til ideene 

sine. Nå er det opp til NTNUledelsen 

å begrave skepsisen blant 

de vitenskapelig ansatte og 

stimulere til økt nyskaping. 

AV GØRIL FORBORD 

gorilf@underdusken.no 

– Jeg finner den nye loven problematisk, 

sier professor i teknisk kybernetikk Olav 

Egeland. 

Ved en lovendring fikk NTNU fra 

årsskiftet rett til å kommersialisere oppfinnelser 

gjort av de vitenskapelig ansatte. 

Før dette hadde forskerne eierett over 

ideene, og alle inntekter fra en kommersialisering 

tilfalt forskeren. Flere av de 

vitenskapelig ansatte er skeptiske til 

NTNUs løfte om at lovendringen er gjort 

for å stimulere til økt nyskaping. 

Professor Egeland har selv to patenter 

10 Nyheter 

og tror at lovendringen kan føre til at det 

blir mindre attraktivt å søke om patent. 

– Det kommer helt an på hva slags 

holdninger NTNU har. Hvis de ønsker å 

hjelpe gründeren, kan dette bli en bra 

greie. Men hvis de ønsker å tjene penger 

på patentene, da er min spådom at dette 

vil gå rett i grøfta, forklarer Egeland. 

Ledelsen understreker at loven er til 

for å hjelpe nyskapere som har en idé de 

vil lage butikk av. Mye tyder på at 

informasjonen fra ledelsen har vært 

mangelfull. Førsteamanuensis og nyskaper 

Egil Tjåland mener nemlig også at den 

nye loven er uheldig. 

– Det at vi ansatte hadde full rett på 

patenter var et gode som jeg satte pris 

på. Jeg frykter at man i framtiden vil gå 

gjennom private selskaper i stedet. 

Kjennskap til loven har jeg kun gjennom 

media, forteller Tjåland. 

Sterke motsetninger 

Nå raser debatten om hvordan NTNU skal 

forholde seg til loven. Første skritt på veien 

gikk universitetet tirsdag 1. april. Da 

vedtok et enstemmig NTNU-styre å opprette 

NTNU Techonology Transfer AS, et 

aksjeselskap som har som oppgave å forvalte, 

foredle og selge rettighetene til 

oppfinnelser gjort av de vitenskapelig 

ansatte. 

– Det kan virke som om det er sterke 

motsetninger her og jeg er urolig på 

vegne av målet, uttalte styremedlem 

Christian Thommessen i møtet. 

Motsetningen han siktet til er uenigheten 

rundt hvordan NTNU skal forholde 

seg til samarbeidspartnere. Fram til nå 

har Leiv Eriksson Nyfotek (LEN) vært de 

NTNU-ansattes hjelpende hånd når det 

gjelder blant annet etablering av bedrifter 

og patentsøknader. Noen mener at NTNU 

Technology Transfer AS skal fortsette å 

benytte seg primært av LEN, mens andre 

mener LEN bare må være en av mange 

aktører. 

– Slik jeg ser det er NTNU tjent med 

et AS som står på egne ben og ikke i et 

avhengighetsforhold til en mulig leverandør, 

sa Thommessen. 

Næringslivslederen ba om å få renset 

luften og alle kortene lagt på bordet. 

– Jeg kjenner et behov for det på vegne 

av NTNU, forklarte han. 

Understreket uavhengighet 

Flere andre av styrets medlemmer mente 

også at et NTNU-eid aksjeselskap må 

være uavhengig av andre interesser. 

– Vi la premisser og viste at vi ønsket 

et uavhengig aksjeselskap. Dermed må 

administrasjonen ta hensyn til det, 

forklarer Utgård. 

Studentorganisasjonen Start NTNU er 

en av de ivrigste forkjemperne for økt 

nyskaping ved NTNU. Leder Børre 

Tingstveit mener at fri konkkuranse 

definitivt vil være det beste for universitetet. 

– NTNU vil tjene på det, og vi kan ikke 

forskjellsbehandle noen, uttaler han.UD

Nye studieprogram klare 

Kvalitetsreformen har gjort slutt på 

tilfeldige fagkombinasjoner. 120 

studieprogram på NTNU står nå klare til 

å strukturere utdannelsen for 

trondheimsstudentene. 

AV MARIT SCHOU HAUGER 

maritsch@underdusken.no 

På Historisk-filosofisk fakultet puster fakultetsdirektør 

Ivar Østerlie ut etter å ha jobbet natt og 

dag for å få studieprogrammene i havn. 

– Vi ville ta kvalitetsreformen på alvor og har 

omorganisert studieoppleggene fra bunnen av. 

Vi måtte bygge et helt nytt hus, forteller fakultetsdirektøren. 

Planleggingsarbeidet begynte allerede høsten 

2001. Likevel har de siste ukene vært hektiske. 

– Omstillingen innebar en helt ny måte å tenke 

på. Det har vært en stor utfordring for fakultetet, 

sier Østerlie. 

Han lover at alt skal være klart til semesterstart. 

– Det som gjenstår er å begynne undervisningen, 

proklamerer fakultetsdirektøren. 

– Og å få informasjonen ut til studentene, gjøre 

Tre ting på én gang 

Med studieprogrammet Europakunnskap 

med fremmedspråk håper NTNU å lokke 

studentene til språkfagene. 



Søknadstallene til tradisjonelle språkfag som fransk, 

engelsk og tysk har lenge vært lave. Nå går 

fakultetet nye veier for å fylle forelesningssalene. 

Studieprogrammet Europakunnskap med 

fremmedspråk skal kombinere statsvitenskap 

og Europakunnskap med fordypning i tysk, 

fransk eller engelsk. 

– Vi håper at dette programmet skal gjøre 

språkfagene mer interessante, sier Arne Halvorsen, 

professor på Historisk-filosofisk fakultet. 

klar emnebeskrivelser og fastsette pensumlister 

legger han forsiktig til. 

Til de uinnvidde 

Et studieprogram som leder til en bachelorgrad. 

Bachelorgraden har en normert studietid på tre 

år og gir rom for to fordypninger. I stedet for 

fordypning nummer to kan man imidlertid velge 

ulike emner fra andre fakultet. Alle studieprogrammene 

inneholder Emne 1, 2 og 3 som 

tilsvarer dagens ex.phil./ex.fac. 

Eksempelet er hentet fra bachelorgraden i 

samfunnsvitenskap med fordypning i statsvitenskap. 

Semester 1-2: Eksamen i Emne 1 og 3, i tillegg 

til eksamen i faget du skal fordype deg i. 

Semester 3-4: Eksamen i Emne 2 i tillegg til å 

begynne med et nytt fag/nye emner. 

Semester 5-6: Gjør du deg ferdig med fagene. 

Dette året er tilrettelagt for utenlandsopphold. 

Rekkefølgen i fagkombinasjonen varierer. Man 

kan ofte velge å gjøre seg ferdig med sin første 

fordypning før man begir seg videre inn i jungelen 

av ulike emner eller begynner med neste fordypningsfag.UD 

Emnene i Europakunnskap skal gå parallelt 

med fordypningen i statsvitenskap og språk. I det 

siste semesteret skal studenten ta for seg Europa 

sett fra språklandets ståsted. Her tilrettelegges det 

for utenlandsophold. 

Utdannelsen peker ikke i retning av et spesielt 

yrke, men kvalifiserer for arbeid innen internasjonale 

organisasjoner, økonomi, statsforvaltning 

og diplomati. 

– Programmet vil nok være spesielt interessant 

hvis vi blir medlem av EU, tror Halvorsen. 

Han regner med at det vil bli opprettet en 

mastergrad som svarer til programmet. Ingen av 

de andre universitetene tilbyr et lignende 

program. Fakultetet regner derfor med store 

søkertall og har satt et opptakstak på 30 

plasser.UD 

75 år siden 

25 år siden 

10 år siden 

under dusken for 

Ny formann 

«Ingen kan bebreide Studentersamfundets 

nuværende 

formann at han er «uøvet og 

således ny». Det skal heller 

ikke være så at bestyrelsesrutine 

absolutt skal være 

nødvendig utstyr for en 

formannskandidat. Har han 

alle de andre kvalifikasjoner 

som kreves, så er det ikke så 

nøie om han ikke i detaljer 

kjenner skikk og bruk i samfundet. Når der blev vinglet 

ikke så lite m. h. t. annonsering av akademiske dekorasjoner 

etc. ved festforestillingen i Ibsen-jubileet, kan 

man derimot bebreide formannen at han ikke benytter 

sig av sin viceformann når det gjelder slikt. Vårt råd til 

formannen, hvis tilhenger vi fremdeles er, lyder derfor: 

La Semmelmann få slippe til!» 

Etterpåspill 

«Stakkars (Harald, red. anm.) 

Sæverud. Ikke bare det at han 

ble bortført på det brutaleste 

til Under Duskens kontor, hvor 

han ble sittende og gnage 

fenalår en hel natt, men så ble 

han attpåtil fulgt hjem av 

formannen. Og ikke bare det 

heller, for dagen deretterpå 

måtte han også tilbringe 

sammen med selvsamme for 

mann. Og ikke bare det heller engang, for sekretæren 

var også med, og i fire stive timer satt de i Palmen og 

der brukte de opp et snes speilegg og to liter kaffe og 

Sæverud brukte opp resten av stemmen sin.» 

Protestbrennerne 

«Somme brenner bruer. Andre 

heime. Nero sette fyr på Rom. 

Utan at vi dermed vil påstå at 

denne fiolinspelande (eller var 

han eigentleg det?) keisaren 

var den første protestbrennaren. 

Abraham gjorde som 

kjent eit mislykka forsøk på å 

brenna Isak men fekk trøbbel 

med lighteren sin, eller korleis 

det no var. Det har sikkert vori 

mange, men Nero var den første store.» 

Nyheter 

11

Maudal har gjort SiT 

I 20 år har Per Ivar Maudal stått 

støtt på Samskipnadens trone. Til 

nyttår klyver han ned. 



Da Maudal i 1983 ble administrerende 

direktør for Studentsamskipnaden i 

Trondheim (SiT), ble det avtalt at han 

skulle slutte ved fylte 60 år. Nå har tiden 

kommet. 

Siste vers 

– Jeg trodde jeg aldri at jeg skulle bli 

sittende så lenge, sier Maudal. 

– Prinsipielt sett synes jeg det er 

uheldig at folk blir sittende for lenge i 

toppstillinger. 20 år som direktør innebærer 

en stor risiko for å stivne i tankemønster, 

fortsetter han. Topplederen 

kommer ikke til hige etter direktørstillinger 

andre steder. 

– Jeg vurderte å skifte jobb for fem 

år siden. Da jeg valgte å bli i Samskipnaden, 

bestemte jeg meg samtidig for å 

trappe ned da jeg ble 60 år. 

Til tross for gode etterlønnsvilkår er 

det imidlertid ikke aktuelt å trekke seg 

tilbake til en rolig pensjonisttilværelse. 

– Nå ønsker jeg blant annet å sette 

krefter inn på å få Student.no på bena, 

sier den avtroppende direktøren. 

Maudal har også mange planer før han 

pakker seg ut av SiT-kontoret. 

– Jeg skulle gjerne satt i gang utbyggingen 

av idrettsbygget , forteller han. 

Tøft og spennende 

– Å lede Studentsamskipnaden har vært 

spennende, og til tider svært tøft. Man 

skal ha en sterk mage for å tåle rekken 

av hindringer og motforestillinger. Jeg 

trives imidlertid i spenningsfelt, sier 

Maudal. Han føler at han har fått utrettet 

mye som direktør. 

Det er ikke mange næringslivstopper 

forunt å styre skuta i et kvart århundre. 

Maudal har vært med på drastiske 

omlegginger, en svulmende egenkapital 

og medieoppslag om svært kontroversielle 

investeringer. 

– Jeg etterlater meg en organisasjon 

med mye entusiasme, kompetanse og 

penger. Det er ikke noe dårlig utgangspunkt 

for min etterfølger. 

Det ligger likevel nok av oppgaver 

igjen på sjefsstolen. 

– Morgendagens utfordring blir å 

skaffe SiT større omdømmekapital. Det 

har vært vanskelig å forklare bedriftens 

dobbeltrolle utad. Samskipnaden skal 

være både et velferdsorgan for studentene, 

et forvaltningsorgan for staten og 

drive forretningsvirksomhet. Vi har ikke 

vært flinke nok til å formidle årsakene 

til våre valg ved denne balansegangen. 

Det har resultert i mye misnøye og kritikk, 

sier Maudal. 

Stilling ledig 

Stillingen er allerede utlyst. Konsernstyret 

har engasjert et rekrutteringsselskap for 

å plukke ut direktøremner. Deretter skal 

en intern innstillingskomité velge ut en 

kandidat til godkjenning av styret. 

Maudal tror det mange som ønsker seg 

direktørstillingen i SiT. 

– Da jeg så utlysningsteksten ble i 

hvert fall jeg fristet, avslutter Maudal, 

som altså garantert ikke søker på 

jobben.UD 

...og har SiT på det tørre 

SiT hadde i fjor et årsresultat på 

22,2 millioner kroner. Det vil både 

treningsnarkomane og boligløse 

kanskje nyte godt av i tida 

framover. 

AV HARALD S. KLUNGTVEIT 

klungtve@underdusken.no 

– Vi er tilfredse, sier viseadministrerende 

direktør Else Naustdal. I 2001 var resultatet 

på 9,479 millioner. Studentsamskipnaden 

er spesielt stolte av at de i år har 

kunnet sette av penger til «Fond for 

idrettsformål» og «Fond for 

utbyggingsformål». 

Øremerket idrett 

Det betyr blant annet at SiT har lagt til side 

8 millioner som sannsynligvis vil bli brukt 

til nytt idrettsbygg på Gløshaugen. Det er 

helt i tråd med viljen til Velferdstinget 

(VT), studentenes formelle påvirkningsmakt 

opp mot SiT. 

– Det er veldig viktig at de setter av 

så mye penger til idrett, sier leder i VT 

Kjersti Marie Stensrud. Det er fremdeles 

ikke avklart hvorvidt NTNU vil bidra til 

byggingen. 

I tillegg til idrettspotten er 12,2 

millioner av årets resultat disponert til 

studentboligbygging. Det er penger som 

kommer fra overskuddet etter salg av 

leiligheter på Søndre Berg i 2002. Til 

sammen regner SiT med å tjene rundt 48 

millioner kroner totalt på det kontroversielle 

byggeprosjektet. 

– Det er viktig at de pengene faktisk 

blir brukt til studentboliger. Jeg håper vi 

får en synlig satsning på studentboliger 

framover. Og her er jo SiT og Velferdstinget 

på linje, tror Stensrud. 

Også tap 

Men alt var ikke bare fryd og gammen i 

2002. 

– Vi hadde jo håpet at Oslo Børs skulle 

snu, sier Naustdal. Det hun sikter til er 

at SiT hadde en verdinedgang på mer enn 

11,3 millioner kroner på plasseringene 

konsernet har i obligasjoner og aksjefond. 

RINGREV: Per Ivar Maudal 

har hatt en løang karriere i 

Studentsamskipnaden i 

Trondheim. Her i 1983. 

(Arkivfoto) 

Dermed er også studentsamskipnaden 

rammet av stupet i børskurvene. 

– Vi har en langsiktig plasseringsstrategi, 

og vi sitter på aksjene. Jeg håper 

vi kan få tilbake mye av det tapte når det 

går oppover igjen, understreker Naustdal. 

Datterselskapene hadde imidlertid et 

godt år i fjor. SiT Reiser AS, som blant 

annet innbefatter Flyspesialisten, hadde 

et resultat på over 2 millioner kroner, mot 

764 000 kroner i fjor. SiT Tapir AS, 

bokhandeldriften, snudde et tap på 760 

000 kroner i 2001 til et plussregnskap på 

2,027 millioner kroner i 2002.UD 

Nyheter 

13

14 Nyheter 

forskning 

I ekspertenes vold 

KOMMENTERER I SØVNE: – Det er klart det er en maktposisjon å være med å definere agendaen, sier Espen Barth Eide. Etter at Saddam 

kom i søkelyset har også NUPI-forskeren vært en ettertraktet mann. (Foto: Eivind Yggeseth)

Hver natt ringer norsk presse 

Espen Barth Eide. Først og fremst 

for å forstå hva som skjer. 

AV SAMNA ZIA 

OG INGVILD BRUCE 


– Vi er klar over at vi er med på å sette 

premissene for debatten. Det er klart det 

er en maktposisjon å være med å definere 

agendaen, sier forsker Espen Barth Eide 

ved Norsk utenrikspolitiske institutt 

(NUPI). Han er trolig den aller travleste 

av dagens samfunnskommentatorer. Den 

siste tiden har mediekanalene brukt ham 

og andre eksperter til å geleide oss fra krise 

i FN til krig i Irak. 

– I flommen av nyheter er det viktig 

med ekspertkommentatorer. Vi alene har 

rett og slett ikke kapasitet til å dekke 

behovet for dybde i samtlige sendinger 

i radio og tv, sier utenriksredaktør Gro 

Holm i Dagsrevyen. 

Daglig leder Kristin Hoff i analyseinstituttet 

Opinion mener mediene har en 

takknemlig jobb. 

– Slik blir journalistene referenter, 

mens ekspertene blir ansvarlige, sier Hoff. 

– I dagene før krigsutbruddet jobbet 

jeg og andre NUPI-representanter tett 

opp mot redaksjonene og kom med utspill 

om hvilke vinklinger som var viktige å 

få frem, forteller Barth Eide. 

– Setter ekspertkommentatorene 

dagsorden for mediene? 

– Nei, det gjør de ikke. Vi bestemmer 

tema og vinkling, sier Holm. 

– Men det er klart at gode forskere har 

stor innflytelse på sine områder, noe de 

alltid har hatt, legger hun til. 

Snever informasjon? 

Til tross for at bruken av ekspertkommentatorer 

øker, er det ofte de 

samme ansiktene som dukker opp på tvskjermen. 

– Er det uheldig at en så stor del av 

informasjonen kommer fra en så liten 

krets? 

– Vi forsøker å variere kildebruken og 

på denne måten få frem ulike synspunkter. 

Men miljøet i Norge er lite, og derfor blir 

det gjerne de samme personene som går 

igjen, sier nyhetssjef Knut Andreas 

Skogstad i TV2. 

I NRK brukes derimot faste ansikter 

om igjen, og Holm mener denne gjenkjennelsen 

har en positiv effekt på seerne. 

– Det er også viktig at folk snakker 

forståelig og enkelt, og derfor er det ikke 

alle som egner seg på tv, påpeker hun. 

Barth Eide mener de mest brukte 

ekspertene er de som evner å få mest 

mulig ut av tiden de er tildelt. 

– På tv har man ikke det alminnelige 

to ganger 45 minutter-formatet som 

akademikere vanligvis forholder seg til. 

Man har kanskje bare ett minutt og 30 

sekunder, og da gjelder det å destillere 

poenget til dette formatet. Da lærer man 

det journalister er bedre til enn forskerne, 

nemlig å si ting kort og klart. 

Mediesirkus 

Barth Eide har vært synlig i media både 

som forsker og tidligere statssekretær i 

Utenriksdepartementet. Han mener en 

viktig forskjell mellom disse to rollene er 

at forskeren er den som samarbeider 

med journalisten om å lage et opplysende 

program. 

– Politikere, derimot, skal utfordres 

og gjerne overraskes. Sånn sett er det jo 

en mye behageligere posisjon å være 

forsker enn politiker, mener han. 

– I hvilken rolle hadde du mest makt? 

– Som politiker hadde jeg mer 

umiddelbar beslutningsmakt, men ettersom 

agendamakten betyr veldig mye vil 

jeg ikke utelukke at vi har en mer 

langsiktig strukturell innflytelse fra NUPI, 

sier Barth Eide, men understreker at 

forskeren først og fremst skal bidra til god 

opplysning. 

Universitetene utfordres 

Lurt på hvorfor professoren din 

ikke er å se i rekken av eksperter 

som uttaler seg på tv? TV 2 

utfordrer universitetene til å bli 

mer aktive i rollen som 

samfunnskommentatorer. 

– Det ligger en utfordring til universitetene 

i å bli mer aktive i den offentlige 

debatt og rollen som analytikere, mener 

nyhetssjef Knut Andreas Skogstad i TV 2. 

– Norske medier benytter seg av 

ekspertise fra institusjoner som NUPI og 

PRIO (Institutt for fredsforskning, red. 

anm.) i større grad enn fra universitetene, 

tror han. 

– Vi er klar over at vi må bli bedre på 

allmennrettet informasjon, innrømmer 

dekanus Jan Morten Dyrstad ved Fakultet 

for samfunnsvitenskap og teknologi-ledelse 

(SVT). Han forteller at de har jobbet mye 

med problemstillingen, og mener de allerede 

er langt mer aktive enn tidligere. 

Vil ikke synse 

Dyrstad ser likevel farer ved å innta 

rollen som ekspertkommentator i mediene. 

Medieformatet gir ikke rom for de 

forbehold man kan ta i en forelesningsrekke 

eller en fagartikkel. 

– Man kan lett bli dratt inn i en karusell 

der man ender som synser mer enn 

ekspert. En slik holdning vil kunne svekke 

anseelsen som forsker, påpeker han. 

Også Espen Barth Eide tror formatet 

er blant årsakene til at mange forskere 

er forsiktige med å uttale seg i media. 

– De liker seg ikke fordi de er redde 

for at deres komplekse resonnementer 

drukner i den korte tiden, mener han. 

Men heller ikke NUPI-forskeren vil 

være synser i ordets negative forstand. 

Han tror tvert i mot at forskningen kan 

bli bedre av å måtte presenteres på de 

180 sekundene tv-nyhetene tilbyr. 

– Man blir tvunget til å være klar og 

konsis. Man kan ikke begynne med alle 

forbeholdene, men må få fram det poenget 

du ønsker å tilføre debatten, sier han. 

Handler om markedsføring 

– NRK har ikke opplevd at det er 

vanskelig å få universitetsansatte inn i tv- 

Når irakiske og amerikanske myndigheter 

på hver sin side har opplagte 

interesser i medienes fremstilling av krigen, 

byr dette på store utfordringer både for 

journalister og eksperter. 

– Vi er ikke upåvirket av mediebildet, 

men prøver å være et politisk korreks til 

mainstream-inntrykket man får fra 

irakiske og amerikanske kanaler, mener 

Barth Eide. 

Tenketank 

– Andelen av høyt utdannede øker hele 

tiden og fører derfor med seg behovet for 

mer ekspertise, forklarer Hoff fra Opinion. 

Det amerikanske fenomenet «think 

tanks», eller tenketanker, har vært med 

på å sette en trend for flere forskningsinstitutter. 

– Slike institusjoner har kommet mer 

fram på 1990-tallet, som ved siden av å 

skrive akademiske artikler også driver 

med høyttenkning om aktuelle spørsmål, 

forklarer Barth Eide. 

Utviklingen i media med flere kanaler 

og mer tid som må fylles mener NUPIforskeren 

også er en årsak til økende 

tilfang av eksperter i media. 

– Forutsatt variasjon i kildebruken så 

tror jeg bruken av forskere på denne 

måten er positivt for demokratiet, sier 

Hoff fra Opinion.UD 

studioet, forteller nyhetssjef i Dagsrevyen 

Ingrid Andersgård. 

Skogstad i TV 2 tror likevel universitetene 

kan bli flinkere til å markedsføre 

seg selv, men understreker at dette ikke 

er noen unnskyldning fra deres side. 

– Andre forskningsinstitusjoner 

jobber selv aktivt opp mot mediene, her 

ligger utfordringen for universitetene, tror 

han. 

Og denne utfordringen tar SVT på 

alvor. I 1999 vedtok de en strategiplan 

der målet er at hver vitenskapelig ansatt 

skal ha gjennomsnittlig to populærvitenskapelige 

tiltak rettet mot allmennheten 

innen 2005. 

– Vi er på god vei, og skal bli enda 

bedre, sier Dyrstad optimistisk.UD 

Nyheter 

15

16 Debatt 

kronikk 

Berge Solberg 

Har et post.doc. i bioetikk ved Filosofisk institutt og 

er koordinator for Bioetisk forskergruppe ved 

NTNU. Forsvarte 29. mars avhandlingen «Sortering 

av liv? Etiske hensyn ved å lage barn med og uten 

genetisk risikoinformasjon» for dr.art.- graden. 

Sorteringssamfunnet – en norsk 

Nylig besøkte den britiske sosiologen og 

bioetikeren Tom Shakespeare NTNU. 

Han har viet mye av sitt liv til studier av 

fosterdiagnostikken og den nye genetikkens 

innvirkning på mennesker med 

funksjonshemminger. Men sorteringssamfunnet 

hadde han aldri hørt om før 

han kom til Norge. Bedrives det ikke 

sortering av liv i andre land? 

Den nye Bioteknologiloven er snart på 

plass. I likhet med sin forgjenger blir den 

trolig en av verdens strengeste bioteknologilover. 

Gjennom arbeidet med både 

denne loven og loven av 1994, er det 

redselen for «sorteringssamfunnet» som 

fungerer som et slags skrekkens fyrtårn 

vi må styre unna. Ordet «sorteringssamfunnet» 

kommer inn i den norske 

debatten om medisinsk bruk av bioteknologi 

på 1980-tallet. Den såkalte nye 

abortdebatten overtar på denne tiden for 

debatten om selvbestemt abort. Det 

brennbare spørsmålet dreier seg ikke 

lenger om å velge barn eller ikke barn. 

Valgmulighetene som den medisinske 

teknologien nå frembyr er knyttet til valg 

av type barn. 

Prøver man å oversette «sorteringssamfunnet» 

direkte til engelsk får man 

«the sorting society». Men dette gir ingen 

mening for en engelsktalende. Ord som 

«selection» eller «discrimination» vil 

bringe oss nærmere fenomenet, men er 

samtidig så generelle termer at de ikke 

synes å si noe særskilt om fosterdiagnostikken. 

Sier vi «eugenics» vet de 

engelsktalende utmerket godt hva vi 

snakker om. Problemet er bare at vi 

nordmenn ikke synes å referere til 

eugenikk når vi snakker om sorteringssamfunnet. 

Men hva er det vi da mener? 

Og hvem er det vi mener eventuelt 

rammes av medisinsk-genetiske «sorteringsteknologier»? 

Sorteringssamfunnet som 

forskjellsbehandling av fostre 

I fosterdiagnostikken handler det om 

fostrene. Derfor er det nærliggende å 

tenke at det må være fostrene som 

eventuelt rammes av sorteringssamfunnet. 

Den norske forfatteren Elin Brodin 

uttalte en gang at fosterdiagnostikk var 

ren fascisme i teori og praksis. Brodin 

hadde kanskje de tyske konsentrasjons-

oppfinnmelse? 

leirene i tankene hvor legene silte ut de 

arbeidsuføre og sendte dem til gasskammeret, 

på samme måte som den 

medisinske teknologien siler ut mulige 

«arbeidsuføre» på fosterstadiet i dag. 

Det problematiske med en slik 

forståelse er at «menneskene» som 

eventuelt forskjellsbehandles med døden 

til følge i fosterdiagnostikken, ser ut til 

å være fostrene. Det er jo ikke eksisterende, 

det vil si fødte, funksjonshemmede 

mennesker som blir drept. Et foster 

har ikke et absolutt rettsvern før det 

antas å være levedyktig, ifølge abortloven. 

Det kan enten bety at man mener fosteret 

ikke er å anse som en person. Eller det 

kan bety at man anser fosteret som en 

person, men at plasseringen i mors mage 

gjør fosterets rett til liv underordnet 

kvinnens råderett over egen kropp. 

Det er nettopp slike fortolkninger som 

gjør at vi som samfunn kan akseptere at 

15 000 friske fostre aborteres hvert år. 

Men hvis vi mener at en abort av et friskt 

foster ikke nødvendigvis representerer en 

urett mot det friske fosteret, så blir det 

vanskelig å skulle mene at abort av et sykt 

foster representerer en urett mot det syke 

fosteret. Sortering kan ikke være galt 

ene og alene fordi fosterliv går tapt. 

Sortering forstått som krenkende 

livskvalitetsbetraktninger 

Sorteringssamfunnet kan forstås som å 

handle om de vurderinger som ligger til 

grunn for et tilbud av fosterdiagnostikk, 

preimplantasjonsdiagnostikk eller arvebærerscreening. 

Det er vurderingene av 

hvilke liv som ikke er verdt å leve, som 

er farlige, hevder en slik posisjon. I en 

slags overført betydning vil mennesker 

som nettopp lever liv med den type 

funksjonsnedsettelser det screenes for, 

ville måtte føle at staten og helsevesenet 

gir en bedømmelse av hvilke liv de lever. 

Og den bedømmelsen er forferdelig å ha 

hengende over hodet. Satt på spissen er 

det en vurdering av at det er bedre å være 

død enn funksjonshemmet. Et funksjonshemmet 

menneske kan komme til å bli 

betraktet som en levende abort. 

Dette ekspressivistiske argumentet 

(engelsk; express – å uttrykke) er forsøkt 

avvist av en rekke internasjonale bioetikere. 

Det hevdes at abortbeslutning- 

en til en enkelt kvinne kun viser til 

kvinnens situasjon og ikke sier noen ting 

om hennes forhold til eller oppfatning av 

fødte mennesker med tilsvarende 

funksjonsnedsettelse. Denne innvendingen 

treffer antakeligvis best der man 

har å gjøre med familier som allerede 

sliter med store omsorgsbyrder, for 

eksempel fordi de har ett funksjonshemmet 

barn fra før. En selektiv abort 

kan handle utelukkende om å velge bort 

en overveldende omsorgsbelastning. 

Men samtidig synes det som om det 

i mange tilfeller vil eksistere en viss 

sammenheng mellom tilbudet av diagnostikk, 

kvinnens abortbeslutning og livskvalitetsvurderinger 

av eksisterende 

mennesker. Kvinnen må kunne danne seg 

et riktig bilde av omsorgsbelastningen. 

Hun må vite noe om hva slags liv og 

livskvalitet dette avviket er forenelig 

med. En selektiv abort av et foster med 

ryggmargsbrokk, behøver selvsagt ikke 

bety at kvinnen har noe i mot et bestemt 

menneske med ryggmargsbrokk. Men 

det virker urimelig å hevde at beslutningen 

ikke uttrykker noe som helst om 

hvordan kvinnen tror et liv med ryggmargsbrokk 

arter seg, enten for barnets 

del, for familiens del eller begge deler. 

Sortering uavhengig av fosterets 

moralske status? 

Tilhengerne av den ekspressivistiske 

posisjonen forsøker iblant å fremstille 

sortering som radikalt atskilt fra abortproblemet. 

Siden det er de krenkende 

livskvalitetsvurderingene som er hovedproblemet, 

spiller det liten rolle når i 

svangerskapet en abort foretas. Beskjeden 

er den samme uavhengig av om aborten 

foretas tidlig eller sent i svangerskapet. Selv 

kunstig befruktning med DNA-testing før 

implantering for å unngå alvorlige arvelige 

sykdommer, er akkurat like mye sortering 

som en senabort. Dette mente i alle fall 

stortingsflertallet da de nylig besluttet å 

forby preimplantasjonsdiagnostikk i 

Norge. 

Trolig må stortingsflertallet sies å ha 

vært litt unyansert her. Det er ikke 

livskvalitetsvurderingene som er krenkende 

i seg selv. Først når livskvalitetsvurderingene 

legitimerer etisk problematiske 

handlinger, kan de uttrykke ting som 

oppleves som krenkende av mennesker 

med funksjonshemminger og deres 

familier. Men siden det vil være stor 

enighet både i allmennmoralen og i 

lovverket om at en senabort i 22. uke er 

etisk sett mer problematisk enn at noen 

befruktede egg destrueres, så synes det 

vanskelig å forsvare ideen om at de to 

handlingene representerer «like mye 

sortering». 

Sorteringssamfunnet som 

innskrenking av menneskers 

reproduktive frihet 

Sorteringssamfunnet kan også ramme 

dem som har eller skal unnfange et barn. 

Eugenikken (gr. eu= god, genos=slekt) 

i Skandinavia i mellomkrigs- og etterkrigstiden 

representerte åpenbart et 

sorteringssamfunn. Redselen for en 

dårligere genpool var ett av motivene for 

en politikk som i verste fall ledet til 

tvangssteriliseringer. Redselen for samfunnsøkonomien 

var ett annet motiv og 

redselen for de dårlige foreldrene ett 

tredje. Det siste motivet kjenner man igjen 

i Bioteknologiloven i dag ved at man skal 

stille betydelig strengere krav til omsorgsevnen 

til par som ønsker assistert befruktning. 

De fleste vil nok være enig i 

prinsippet om at hensynet til barnets 

beste må veie tyngst. Problemet er bare 

at når barnet ikke finnes, gir det heller 

ikke mening i å snakke om hva som er 

til barnets beste eller ei. 

«Barnets beste» har også stor slagkraft 

i fosterdiagnostikken. Noen arvelige 

sykdommer er av en så alvorlig karakter 

at mange har ment at det er til fosterets 

eller det fremtidige barnets beste ikke å 

bli til. Men det innebærer igjen at risikopersoner 

for disse sykdommene, i det 

minste moralsk, fratas sin rett til å reprodusere 

seg, dersom man ikke aksepterer 

fosterdiagnostikk underveis. Og gravide 

som får påvist alvorlige uhelbredelige 

fosteravvik på rutinekontroll, vil kunne 

oppleve at de ikke har noen valgfrihet 

også til å velge å bære frem slike barn. 

Hensynet til «barnets beste» tilsier at de 

må abortere. Dette er også en type 

sorteringssamfunn hvor det å få lov til 

å reprodusere seg eller å bære frem et 

barn, er nøye kvalitetskontrollert. 

Det speilvendte 

sorteringssamfunnet 

Det siste versjonen av sorteringssamfunnet, 

er det «speilvendte» sorteringssamfunnet. 

En versjon av dette samfunnet er det hvor 

mennesker med funksjonshemming gis 

adgang til medisinsk behandling for å få 

barn med funksjonsavvik. Det ble stor 

oppstandelse verden over da en døv, 

lesbisk kvinne fra New York i 2002 fødte 

en døv gutt etter sæddonasjon fra en døv 

donor. Det lesbiske paret hadde altså med 

viten og vilje skapt et døvt barn. 

Et slikt samfunn oppleves nok ikke 

som krenkende av mennesker med 

funksjonshemming. Man velges ikke 

bort. Problemet er imidlertid at man er 

utvalgt. Man er designet. Og et samfunn 

av designede mennesker som har fått 

programmert sin genetiske identitet, 

fortjener vel trolig også betegnelsen 

sorteringssamfunn. 

Sorteringssamfunnet – en norsk 

oppfinnelse? 

Sorteringssamfunnet er, som jeg har 

forsøkt å vise, et rikt begrep. Det er mer 

enn diskriminering og det er mer enn 

eugenikk. Dessverre har «sorteringssamfunnet» 

i norsk politikk ofte vært 

brukt som et retorisk middel til å 

demonstrere verdimessig overlegenhet. 

Det er på tide å erkjenne at vi allerede 

befinner oss i sorteringssamfunnet. Men 

siden det finnes en rekke ulike typer 

sorteringssamfunn, bør politikkens oppgave 

være å styre mot det best mulige 

av dem. Slik sett kan man anse «sorteringssamfunnet» 

som et begrepsmessig 

verktøy som kan klargjøre hvem som er 

den utsatte og eventuelt lidende part 

under ulike politikker. Om begrepet er 

en norsk oppfinnelse så kan det jo i 

fremtiden eventuelt bli en norsk eksportartikkel. 

(Illustrasjon: Vegard Stolpnessæter) 

Debatt 

17

18 Debatt 

leserbrev 

Engasjert, provosert eller indignert? Send leserbrev 

på maks 3500 tegn til meninger@underdusken.no. Vi 

forbeholder oss retten til å forkorte og redigere. Du finner 

flere innlegg på www.underdusken.no. 

Desinformasjon om musikkvitenskap 

Under Dusken hadde i forrige nummer 

en artikkel om musikkvitenskap under 

rubrikken «Umusikalske musikkvitere» 

som har skapt stor forvirring i miljøet. 

Spørsmål er blitt stilt om vi med overgangen 

til bachelor-programmet har tenkt 

å legge ned undervisningen i sin 

nåværende form. Ved hjelp av denne 

tendensiøse overskriften, samt en iver 

etter å konstruere en god historie ved 

hjelp av intervjusitater, sitter leserne 

igjen med et feilaktig inntrykk. 

Hvem er feige? 

Per Inge Mathisen i fredsinitiativet «Dragvoll mot krig» 

siteres i siste Under Dusken med følgende uttalelse: « – 

Det hjelper ikke akkurat på engasjementet når NTNUs 

styre er så feigt at det ikke tar initiativ til å fronte en 

oppfatning av krigen,» og trekker inn bergensstudentene 

engasjement mot det som utspiller seg i Irak i disse dager. 

Hvorvidt NTNU bør fronte en mening eller ikke, er i 

og for seg uinteressant i denne sammenhengen. Det kan 

innvendes at det slett ikke er sikkert at en uavhenging 

utdanningsinstitusjon bør ha noe politisk standpunkt i det 

hele tatt. 

Studentenes eget og mest slagkraftige våpen, Studentersamfundet, 

har imidlertid også unndratt seg fra 

noen konklusjon i forbindelse med denne krisen. Under 

lørdagens møte i Storsalen, der medlemmer var samlet 

til debatt om «Bush vs. Saddam, del II», ble det fremmet 

resolusjonsforslag om Samfundets offisielle mening. Det 

kom tydelig frem at langt de fleste i salen var mot krigen. 

Men fordi forslaget – i følge flere mer eller mindre 

tilfeldige talere – hadde én uheldig formulering, ble det 

ikke vedtatt av Storsalen. Resultatet er at Samfundet ikke 

mener noe som helst om krigen i Irak. Hvis Storsalsmøtene 

helt og holdent skal domineres av folk som i det lengste 

ønsker å kverulere over petitesser og elsker å høre sin egen 

stemme på et anlegg til 900 laken, da er drømmen om 

Det Levende Samfundet død og begravet. 

Hvis Samfundets leder Håvard Hamnaberg – en 

politisk oppegående og dyktig fanebærer for Samfundets 

ånd – blir intervjuet i P3s Kaliber i morgen, kan han bare 

vise til lørdagens nedstemte resolusjonsforslag og si at 

«Samfundet kan eventuelt ta opp saken på nytt.» Hva slags 

I stedet for å kommunisere fakta på 

en nøktern måte, kan man spørre seg om 

journalisten har en skjult agenda, nemlig 

å skape inntrykk av et motsetningsforhold 

mellom studenter og institutt, hvilket 

ikke er tilfelle. 

Følgende fakta om faget mislyktes 

artikkelen å gjøre klinkende klart: Høsten 

2003 gjelder for bachelor presis samme 

tilbud som nåværende grunnfag og 

mellomfag, dvs. en teoretisk-praktisk 

fordypning med opptakskrav. Enkelte 

emner, for eksempel musikkhistorie, kan 

imidlertid leses fritt og separat, uten 

opptakskrav. Fra høsten 2004 utvides 

tilbudet uten opptakskrav med et teoretisk 

fordypningsemne. Dermed åpnes instituttet 

også for «alminnelige» humaniorastudenter, 

hvilket bl.a. er motivert av det 

økede kravet på tverrfaglig forskning. Selv 

om et slikt teoretisk fordypningsemne kan 

leses uten opptakskrav, forutsetter det 

likevel en basiskunnskap i musikk (for 

eksempel notelesning) for å kunne til- 

studentengasjement er det? For en utenforstående må 

Samfundet fortone seg mer byråkratisk enn en middels 

norsk kommune. Både UKA og ISFiT er organisasjoner 

av tilsvarende størrelse som ikke har noen problemer med 

å uttale seg med klare meninger og utfordrende holdninger. 

Hvilken kultur er det som har vokst frem i den runde, røde 

når man helst vil være seg selv nok? Er det rart at 

engasjementet for og interessen i selve Huset er dalende, 

mens eksterne arrangementer med utspring fra Samfundet 

tiltrekker seg folk som aldri før? Den introverte kulturen 

et flertall av Samfundets faste funksjonærer adopterer 

etter en viss tid hører ikke noe sted hjemme, minst av alt 

i et miljø der ALLE er engasjerte, der ALLE jobber gratis, 

der ALLE forsaker skole og fritid i kjærlighet til Huset, til 

UKA, til ISFiT. 

Samfundet skal være trondheimsstudentenes talerør 

til resten av verden, og har potensiale til å kunne bli en 

toneangivende stemme i norsk samfunnsliv. Men da må 

vi tørre å mene noe! 

Huset har en unik posisjon som samlingspunkt for – 

i hvertfall ønsker vi å tro det – Norges mest engasjerte 

studenter, og sitter på en lang og betydningsfull historie. 

Studentersamfundet i Trondhjem betyr mye for svært 

mange i hele landet. Vi – studentene i Trondheim – har 

muligheten til å tilkjennegi vårt syn på en utmerket måte, 

uten å måtte binde oss til universitet eller høyskoler. 

Samfundet er vårt hus, vår institusjon. La det også tale 

vår sak! 

Jo Eikeland Roald 

Medlem av Studentersamfundet i Trondhjem 

godegjøre seg undervisningen. 

Disse nyhetene forandrer imidlertid 

ikke det faktum at basisen for vår 

rekruttering også i fortsettelsen vil være 

det journalisten omtaler som «musikalske» 

studenter. 

Valgflesk 

Leif Jonsson 

professor 

Registerer at Ap sammen med studentpolitikerpamper 

frister studentene med 

3000 kroner for å melde flytting til 

Trønderhovedstaden. Hva om fraflytterkommunene 

går til mottiltak? I stedet 

for melde flytting fra Ørlandet vil kanskje 

Ap i hjemkommunen bevilge kroner 

6000 til dekning av svinedyre bussbilletter 

i Trondheim? 

Det flyter en god del ressurser til 

kommunekassa fra staten for hver 

innbygger som er folkeregistert der. 

Dersom Trondheim sponser studenter 

ved innflytting, hvorfor skulle ikke fraflytterkommunene 

sponse de som velger 

å ikke flytte? Da får man rett til reisestipendet 

også. 

Studentting og studentpolitikere - 

vær så snill å tenk helhetlig og ikke tenk 

på de kortsiktige pengene. Det eneste 

riktige er å få studentene til å måtte 

melding om flytting uten økonomisk 

kompensasjon. I alle fall ikke bli Aps 

valgflesk – det tjener hverken studentene 

eller dere på. 

Håvard Ravn Ottesen

REPORTASJE 

2003: 

En alternativ odyssé 

Trondheim har en verden hvor «nei» betyr «slå hardere» 

og bordreservasjoner gjøres gjennom åndelige 

kommandoer. Denne byen har også et underliv. 

▲

SE SÅ FLINKE VI ER: Yoga hjelper mot alt unntatt 

tørsten. Og skal vi tro de lærde får du bedre karakterer 

på eksamen. Under ser du noen av øvelsene som kan 

hjelpe deg. 

FISKEN 

Ligg ned på ryggen. Legg bena i kors eller i 

lotusstilling. Løft opp hodet (ved å støtte 

albuene i gulvet og løfte kroppen opp) og bøy 

det bakover med issen mot gulvet. Grip tak i 

tærne. Stirr på nesetippen. Hold stillingen 

halvparten av tiden til skulderstanden. Pust 

normalt. Praktiseres tre ganger annenhver 

gang med skulderstanden. 

20 Reportasje 

SKULDERSTANDEN 

Ligg ned på ryggen. Løft gradvis kroppen opp i 

en vertikal stilling med vekten på skuldrene. 

Haken skal berøre brystet og stortærne skal 

berøre hverandre. Støtt kroppen opp med 

armene. Stillingen holdes i et minutt med 

normal pusting. Praktiseres tre ganger 

alternativt med fisken. 

FISKEN SKULDERSTANDEN 

– HUN KOMMER SEG IKKE UT! Døren er gått i vranglås! 

En kvinne har ved et uhell låst seg inne på toalettet 

i pausen. Det er trøbbel i gjære og farefulle ånder på 

ferde i Trahna-senterets sterile lokaler denne 

tirsdagskvelden. 

Knut Victor Eklund titulerer seg som eksperimentell 

forsker, og nå skal han innføre oss i den farefulle 

verdenen vi ikke ser. Men først må kvinnen hjelpes ut 

fra den ufrivillige toalettcellen. Det ryktes at onde ånder 

har en finger med i spillet. 

– Her er det nok ikke mye jeg kan gjøre. Dette ser 

ut til å være en mer mekanisk feil, konkluderer 

spøkelsesjegeren. 

“ 

Latex kan gjøre underverker med 

en menneskekropp 

Sol og Måne-medlem Svein 

En håndfull trosfeller puster lettet ut, og etter litt 

bestrevelse er den innelåste kvinnen igjen fri. Og hun 

flakser i retning pult fire fra venstre. Foran henne står 

en tålmodig herr Eklund og veiver med hendene. Det 

hele smaker av påfugl, men en godt stekt en sådan. 

For foredragsholderen viser til årelang forskning, med 

tall både fra sitt eget arbeid og fra selveste Princeton 

University i USA. 

– De sjelelige og åndelige energier har bygget opp 

materien og gir den liv og høyere organisering. Ved å 

forstå den fysiske materien kan vi også forstå den 

åndelige. 

Dette er god fisk, selv for skeptikere, og utsagnet 

tillegges den nødvendige tyngde av alle de anatomiske 

kart og oversikter veggen er tapetsert med. Vektskålen 

tipper i Eklunds retning. Men det var før han snakket 

om åndelige kommandoer og behandlingsplater for 

mennesker og dyr. For det er nemlig slik at om du 

behersker den åndelige verden kan du bruke dette til 

å skaffe deg små fordeler. Du kan for eksempel sende 

ut en åndelig kommando idet du forlater hjemmet, og 

når du kommer fram til uterestauranten på Solsiden 

er det alltid et bord ledig. Eksempelet kommer fra salen, 

og Eklund nikker bekreftende. 

Men det finnes også onde ting der ute, og det er 

disse onde åndene spøkelsesjegeren vil til livs. De kleber 

seg til deg, gjør deg deprimert og grinete. I noen 

tilfeller også fysisk syk. Eklund sitter på løsningen: 

Behandlingsplaten. Behandlingsplaten er på størrelse 

med et kredittkort, hvitt og fint og bærer logoen 

«Comthesy» i vakre, blå bokstaver. Det får plass i 

lomma, og beskytter deg mot det meste. 

«Behandlingsprogrammet i platen aktiviserer ditt 

ubevisste sinn gjennom resonans. Det skaper en ny 

tankeinformasjon som korresponderer med en høyere 

åndelig intelligens, som igangsetter en behandling i 

samsvar med behandlingsprogrammet.» 

Og dette behandlingsprogrammet laster herr Eklund 

inn for fattige 1500 norske kroner. Et gavetips til 

kvinnen som har alt. 

– Å FJERNE ONDE ÅNDER ER SOM Å SKRELLE EN LØK, 

messer Eklund. 

Behandlingsprogrammet skreller av lag på lag med

BRUTALITETENS BARM: Hestepisk og håndjern, lek og lær og et aldri så lite korsett. Man må lide for skjønnheten. 

onde klebeånder. Men du må belage deg på at dette 

kan ta en stund. 

– En sykdom som har bygget seg opp i tyve år, 

fjernes ikke over natten, forklarer han. 

– Det kan ta lang tid? 

– Selvsagt, det er viktig å skrelle lag for lag. Og hvert 

lag kan være tungt å få av. Men frisk blir du til slutt. 

– Helt sikkert? 

– Helt sikkert. 

En slik garanti er ikke til å kimse av. Men det finnes 

andre metoder for å oppnå sjelelig renhet, må vite. Så 

ond ånd får være ond ånd. Vi svever mot Trondheim 

yogasenter for å finne Nirvana. Og for å stå på 

prøvelsene i mai. 

BLÅTT, HARMONISK OG LEVENDE. Rommet er rent. Det 

er fylt av alt det gode i verden. Jørund Finborud er i 

ferd med å si noe helt essensielt. 

– Du er aldri alene eller hjelpeløs. Kraften som leder 

stjernene leder deg også, lyder dagens visdomsord. 

Jørund er yogi og instruktør ved Trondheim 

yogasenter. Han er mild i målet og taler villig vekk med 

avmålt autoritet. Yoga er ikke lenger noe skummelt 

og syndig undergrunnsfenomen, mener han. Yoga er 

et krydder for alle og enhver som vil utvide bevisstheten. 

– Yoga er mer et alternativ, enn noe alternativt, sier 

han og beveger hendene i runde sirkler. 

– Det er et alternativ for alle som har blitt sand i 

det materialistiske maskineriet. Det vestlige rotteracet 

gjør oss ulykkelige. Jeg tror vi er leie av det hele. Vi 

er tomme inni oss fordi vi ikke lenger har kontakt med 

kraften som leder stjernene, mener Finborud. 

– Det er naturlig for mennesket å søke opplevelser. 

Jeg tror mange oppfatter tiden vi lever i som et vakuum. 

Vi lengter etter dybde, enhet i eget sinn og harmoni 

med kosmos, presiserer han. 

“ 

Yoga gjør at du husker bedre hva 

du leser 

Yogi Jørund Finborud 

SVEVENDE ORD, FLYVENDE BETEGNELSER. Yoga er litt 

rart. I bølgekammeret utøver en liten ansamling 

mottagelige studenter de østlige ritualene i praksis. De 

danser, ser det ut til. Vugger luftig fra side til side, 

henholdsvis mot høyre og venstre. Det ser riktig 

hyggelig ut, men er ikke noe å bli klok på. Tilbake til 

teorien. 

– Menneskesinnet er en løk, begynner Jørund, han 

ler litt, lener seg fremover og fortsetter 

– Og yoga er en slags raffinert kniv, velegnet for å 

skrelle lag for lag, ned til kjernen. 

– Kjernen? 

– Nirvana – en vidunderlig tilstand av bunnløs 

kjærlighet. 

Yogien puster ut. Det gjelder å fange tanken før den 

flyr avsted. 

– Det er som å fylle bensin på en tom tank. 

Gevinsten er energi og overskudd, reklamerer han stolt. 

– Dere er jo studenter. Eksamen er noe grusomme 

greier, ikke sant. Perioden før det braker løs er intens, 

det er stress, angst og puggehjerne. Du blir utbrent, 

nedbrutt, og mister perspektivet i tilværelsen. Eksamen 

spør om hovedtrekkene i et tema, mens blodpuggingen 

fører til skylapper og innsnevret tankegang. Når vi vet 

at sensor vil ha helhet og hovedtrekk, er det nok mange 

som går på en stygg smell, selv om de har jobbet 

steinhardt. De gjør seg selv en bjørnetjeneste, mener 

han. 

– Yoga gjør at du husker bedre hva du leser. 

Bevisstheten utvides og du ser helheten i pensum. 

– Ta et par yogatimer og stå på eksamen? 

– Det høres sikkert magisk ut, men er såre enkelt. 

For å frigjøre sinnet må du kaste lenkene og slynge 

deg ut i livet, avslutter Jørund Finborud, og hever 

armene mot himmelen. 

KASTE LENKENE, SIER DU? Ikke så lenge Trondheims 

organiserte sadomasochister har et ord med i laget. 

I en dublett på Moholt sitter Helene, Svein og 

Wilhelm. Etternavnet vil de ikke ut med, fordi det kan 

skade yrkeskarrieren. De er aktive medlemmer i Sol 

og Måne, en losje for SM-ere i Trondheim. 

Sadomasochister med andre ord. De seksuelle 

undertonene danner skitne symfonier. Helene er raskt 

ute og arresterer fantasien, før den løper løpsk i 

Reportasje 

21 

▲

sansenes rike. 

– Vi er ikke en gjeng med sexgale psykopater. Vi har 

ikke noen «dungeon» for hemningsløse orgier og okkulte 

overgrep hinsides kristelig fatteevne. Vi er helt normale, 

sunne mennesker, insisterer hun. 

“ 

Trekløveret med den litt uvanlige hobbyen, fremstår 

tilsynelatende som en trivelig gjeng. De byr på fersk 

marsipan og smiler nesten hele tiden. Og de ønsker veldig 

gjerne åpenhet om det de driver med, men verden er 

nok desverre ikke moden for oss ennå, sier de. 

– Vi er ikke ute etter å sjokkere, men ønsker å 

utfordre den norske seksualmoralen som er 

stigmatiserende og undertrykkende. Vi vil fjerne SM som 

psykiatrisk diagnose. Det er et sykt system i en syk verden, 

som gjør friske folk syke. Målet er åpenhet og 

avmystifisering, forklarer Svein, som får hjelp av Wilhelm. 

– Det er bare tragisk at seksuelle preferanser skal 

oppfattes som en trussel, at folk må verne om privatlivet 

for ikke å bli uglesett. Skal seksuallivet virkelig være 

relevant for den jobben du gjør? fnyser Wilhelm med 

forakt. 

– Er nordmenn litt puritanske og besteborgelige? 

– Ja. 

22 Reportasje 

Det overrasker meg at mennesker 

vil innrømme at de vet så lite 

om laiv 

Laiventusiast Tim Torvatn 

LIVET UTEN LATEX: Under de 

mange lagene med lakk og lær, 

kjettinger og nagler finner du helt 

normale mennesker. – Det ene 

utelukker ikke det andre, mener 

den engasjerte gjengen fra Sol og 

Måne. 

– I hvertfall på papiret, legger han til. 

Gjengen fra den eneste SM-klubben nord for Dovre 

innrømmer at det hadde vært kjekt med en fargerik 

frontfigur. Noe i retning Per Kristian Foss eller Madonna. 

Miljøet trenger noen som tør å stikke hodet fram. 

I Sol og Måne står det sosiale i sentrum. Å legge til 

rette for hygge mellom likesinnede. Derfor arrangerer 

de fester. Lukkede SM-fester. Alle kan komme, men kravet 

er at du deltar på minst ett kafémøte først, som går av 

stabelen en gang i måneden på Choco Boco. 

– Vi vil helst unngå overnysgjerrige «kikkere», 

kommenterer Helene. 

– Jassågitt, er det såpass spennende? 

– Hehe. Du skulle bare sett noen av damene som 

kommer hit! De er mer enn middels dristig kledd. Latex 

kan gjøre underverker med en menneskekropp, knegger 

Svein spøkefullt, og legger til: 

– Det vi har på festene våre, er ingenting mot de gamle 

damene som flakser rundt i de elegante lakk-oglærgevantene 

sine. De har ingen anelse om hvor kinky 

de ser ut. 

Alle presiserer at festene ikke er sexorgier. Alt er 

frivillig, diskresjon er en selvfølge og SM er først og fremst 

noe man krydrer privatlivet med. Alle må prøve seg fram 

selv. 

MEN DET MÅ DA GJØRE FORBANNET VONDT. De dasker 

og klasker tross alt hverandre. Hardt. 

– Det er forskjell på smerte og smerte, klargjør 

Helene. 

– Javel? 

– Jeg får ikke tenning av å sparke tåa i en stol. 

Følsomheten for smerte er betinget av konteksten. 

– Men man blir vel tøffere med åra? 

– Som SM-er får du etterhvert en større toleranse for 

smerte, absolutt. Strikken tøyes lengre for hver gang. Det 

er akkurat som å koke frosken. 

– Hva behager? 

– Hvis du slenger frosken oppi en gryte med kokende 

vann, hopper den ut med en gang. Men legger du den 

oppi det kalde vannet og setter plata på blir den kokt. 

Slik kan du strekke nytelsen svært langt, gestikulerer 

Svein. 

Om de yndige prinsessene kokte sine frosker før de 

kysset dem vites ikke. Noe må de likevel ha gjort, for 

opp fra Trondheims grunnvoller har det av en eller annen 

grunn steget opp en rekke prinseemner. Men ulikt sine 

likemenn fra gamle dager blir medlemmene i Trondheims 

laivmiljø frosker igjen før helgen er omme. 

“ For 

RINGENES 

KAMMERHERRE: 

Historien om O, her 

representert ved en 

ring, er umistelig 

lektyre i SM-miljøet. 

SUBMISSION OG 

DOMINANS: Det er 

klart definert forhold 

mellom hersker og 

slave. Men nytelsen er 

ofte forbeholdt den 

underkuede. 

KAMPKLAR I 

KOSTYME: 

Førsteamenuensis Tim 

Torvatn legger få 

fingre imellom når 

han trer inn i sine 

forskjellige roller. 

å frigjøre sinnet må du kaste 

lenkene og slynge deg ut i livet 

Yogi Jørund Finborud 

EN DISTINGVERT HERREMANN skriker ut en besvergelse 

i gammelmodige vendinger før han hever sverdet og 

hugger ned en bebrillet dverg. Et annet sted føres det en 

intens samtale mellom kjøper og selger på landsbytorget. 

– Denne brynjen du solgte meg holder slett ikke mål, 

anklages det strengt fra den forsmådde kunden. 

– Du får det du betaler for, pareres det elegant. 

Det er disse bildene som flommer rundt i hodet på 

en etter å ha hørt Tim Torvatn fortelle fra laivens verden. 

For de uinvidde kan det nevnes at laiv, eller live, er et 

rollespill gestaltet i den verden vi trår og går i. Det er en 

horde av dedikerte mennesker som spiller ut sine roller 

mot hverandre, i egenproduserte gevanter og sverd, med 

iver og glød. Det er rett og slett friteater uten tilskuere. 

Og skal vi tro Torvatn er det noe mange mennesker i

FAKTA LAIV 

Arcadia ser på levende rollespill som underholdning, og forsøker 

å skape best mulig underholdning for flest mulig av 

spillerne. 

De mener at åpen kommunikasjon mellom spillere og 

arrangører og en felles forståelse av spillet er viktig for å få et vellykket 

arrangement. 

De arrangerer relativt små laiver; lav deltageravgift og kort 

varighet. Hensikten er at flest mulig skal få mulighet til å delta. 

Kilde: http://www.arcadia.laiv.org 

FAKTA YOGA 

Yoga er et sentralt begrep i indisk religion med betydningen: (1) 

psyko-fysisk teknikk med pusteøvelser, kroppsstillinger, (2) en av 

hinduismens ortodokse filosofiske skoler, som gir det teoretiske 

grunnlaget for de praktiske yoga-teknikker. (Caplex) 

Kursene i regi av Trondheim yogasenter gir en bred innføring i 

de ulike aspektene ved yoga, med hovedvekt på yoga-asanas (yogaøvelser). 

Kilde: norge.amps.org/trondheim 

FAKTA SADOMASOCHISME 

Sol og Måne er en losje for sadomasochister i Trondheim med 

faste møter cirka en gang måneden og større fester med jevne 

mellomrom. De er omtrent 60 aktive personer i miljøet, i alderen 20 

til 70. Medlemstallet er stadig økende. 

Det å være sadomasochist betyr at man tenner seksuelt på 

tankene og fantasiene om dominans/underkastelse og det dette 

innebærer. Det være seg tanken på spanking (ris på rompa), 

bondage (bindeleker), rollespill, dominering, disiplin og mye mer. 

Man kan anse seg selv som en sadomasochist selv om man bare 

tenner på én av grenene; man trenger ikke like alt. 

Kilder: www.sologmaane.org, 

www.smil-norge.no 

Trondheim lar seg lokke med på. 

– Det er vanskelig å si akkurat hvor mange som er 

aktive laivere i Trondheim, men vi har hatt laiver hvor 

det har deltatt over hundre mennesker. Mennesker i alle 

aldre, med alle mulige interesser. 

Selv er initiativtaker og aktiv laiver Torvatn 

førsteamenuensis på NTNU, på Institutt for industriell 

økonomi og teknologiledelse. Men stillingen legges til 

side når han trer inn i laivens verden 

– Det er noen elever av meg som er og har vært 

aktive i miljøet. At de ser meg i en annen rolle er ikke 

problematisk for meg, forsikrer han 

– Men om du da skulle hatt en rolle som står i en 

lavere rang enn en av dine elever, ville det vært et 

problem? 

– Nei 

– Selv om han er herre og du tjener? 

– Nei 

ROLLESPILLENDE 

SYKLUBB: I hjemmesydde 

gevanter gjør rollespillerne 

i Trondheim seg klare til 

strid. Én helg 

av gangen. 

Torvatn drar ikke engang på det. Det er tydelig at 

man legger seg selv igjen når man bekler de forskjellige 

rollene. Og det er nettopp dette som er essensen. På 

et nettsted kan man lese at «en laiv er et møte mellom 

mennesker som gjennom sine roller forholder seg til 

hverandre i en fiktiv verden.» Torvatn er imidlertid på 

pletten og legger vekt på at der finnes mange fasetter 

innen miljøet. 

– Det er mange som snakker høyt, og har sine 

meninger om dette og hint. Det viktigste er likevel at 

dette er å ha det gøy sammen med andre. Det er en 

hobby rett og slett, avmystifiserer han. 

EN HOBBY MED store ting på gang. I Saltdal har 

laivfolket leid et dalsøkk for 50 år. Ja, 50 år. Og der 

skal de bygge opp en middelalderlandsby fra grunnen 

av. Målet er å skape en mest mulig autentisk omgivelse 

for framtidens rollespill. Dette viser et sterkt ønske 

om å skape en annen verden. Men Torvatn benekter 

at det er virkelighetsflukt laivere er ute etter. 

– Alle disse fordommene går rett og slett ut på at 

folk ikke har begrep om hva de snakker om. Det 

overrasker meg at mennesker vil innrømme at de vet 

så lite om laiv, avslutter han med en litt forsmådd mine. 

VI SKULLE ALTSÅ UT og finne de sidene av Trondheim 

som ikke tålte dagens lys. Vi endte opp med et knippe 

sadomasochister, en spøkelsesjeger og folk som kledde 

seg opp i middelalderkostymer og sloss med latex-sverd. 

Og ja; en idiotsikker metode for å stå på eksamen. 

Av Eivind Biering Strand, 

Birger Emanulesen 

og Siv Solberg Dolmen (foto) 

Reportasje 

23

24 Portrett 

portrettet 

Lisa Lorentzen 

59 

Eksamenstiden nærmer seg, og høy strykprosent i 

matematikk truer atter en gang... 

Lisa går i skolen 

Som en vitenskapens verge står 

professor Lorentzen klar til å 

fostre framtidas tallgenier. 

– NEI, HVA ER DET DU SIER? Den vakreste kvinnen på 

NTNU? 

– Ja, du leder avstemmningen med hele 33 prosent. 

Kvinnen i teten blir stum av forferdelse. For hun 

som til daglig jobber med logikkens selvfølgeligheter, 

gir dette ingen mening. Hun setter seg lenger ut på 

stolen, undrer et øyeblikk på om det fortsatt er 1. april. 

Men nei, kybernetikkstudentene som har lagt voteringen 

ut på nettet, spøker ikke. Foreløpig er kun et tredvetalls 

stemmer registrert, men det er tross alt flisespikkeri. 

Lisa Lorentzen er vakrest, om ikke i landet her, så i 

hvert fall på Gløshaugen og Dragvoll til sammen. 

– Uff, det går jo bare ikke an. Hun er stille et 

øyeblikk, før latteren triller som et perlekjede utover 

lokalet. 

– Nei, nå vippet du meg virkelig av pinnen, altså! 

“ 

Heldigvis er jeg to mennesker 

TIL VANLIG HAR matematikkprofessor Lisa Lorentzen 

full kontroll. Hun er sindig, strukturert, og har en 

bemerkelsesverdig evne til å fokusere. Omverdenen 

stenger hun ute, lar intellektet ta plass på avsatsen for 

så å ta svalestup ned i tallenes magiske verden. Hun 

kan gå i årevis med matematiske problemer under 

hjernebarken, komplekse knuter som lengter etter 

løsning. 

– Og i motsetning til mange andre fag, hjelper det 

ikke all verden med studier og undersøkelser i 

matematikken. Veldig mye avhenger av ens egen 

tankekapasitet, forklarer hun. 

Lisas kapasitet er stor, det hersker det ingen tvil 

om. Sifrenes forunderligheter har alltid tiltrukket 

henne, helt fra hun var tre år gammel og telte 

regndråpene som rant nedover vindusruten. Nå er det 

kompleks funksjonsteori og kjedebrøk som gjelder. 

Iveren stråler gjennom brilleglassene idet hun med 

barnlig lyst forteller hvordan det hele henger sammen. 

– Matematikk er et vidunderlig språk. Du kan få 

sagt så mye med så lite. Og ofte er de enkleste ideene 

de vakreste. Enkle, men åhh, så geniale! 

Hun blir salig i blikket. Som en nyforelsket. Men 

er det ikke fare for at det hele tipper over? Grensen 

mellom genialitet og galskap kan som kjent være 

hårfin. 

– Nei. Heldigvis er jeg to mennesker. 

Latterperlene triller igjen. 

– Jeg er den personen som tenker, er logisk og 

strukturert, og så er jeg det personen som føler. I hytt 

og vær. Disse to henger ikke sammen i det hele tatt. 

Hvis den ene prøver å styre den andre, går det skrekkelig 

dårlig. Men det gjør livet ganske morsomt, da. 

Hun tier et øyblikk, før hun innser at svaret ikke 

helt overbeviste. 

– Nei, jeg tror jeg er et stykke fra å være gal, altså. 

MEN ANNERLEDES, det er hun. «Hadde det ikke vært 

for henne, hadde jeg ikke kommet meg opp om 

morgenen», forteller en gløshaugensliter om sin tidligere 

mattementor. Gjetordene om Lisas særegne 

undervisningsmetoder florerer i Trondheims 

studentmiljø. Hennes imitering av sinusbølgen er en 

sagnomsust klassiker. 

– Huff, det bare blir sånn. Jeg har en referansegruppe 

som skal hjelpe meg til å bli en flinkere pedagog, men 

når jeg begynner å forelese glemmer jeg alt, og gjør 

akkurat de samme feilene som før. Men det er fantastisk 

morsomt å stå der framme. Jeg blir så ivrig at jeg 

glemmer alt rundt meg. 

Men å ha Lorentzen som frøken er slett ikke bare 

skjemt og skøy. Hun vet å stille krav til sine håpefulle. 

Det ligger til familien. «Studentene skulle lese russisk», 

mente faren, sivilingeniøren. Og slett ikke gå, men løpe; 

fram og tilbake mellom forelesningene. Noen annet var 

tegn på overflod av fritid. Datteren bedyrer at hun på 

langt nær er så streng. Men bak den milde 

solskinnsstemmen skjuler fars gamle gener seg. Litt 

press har ingen noensinne tatt skade av. 

– Som lærerinne er det mitt ansvar å sette krav til 

studentene. Det er fryktelig synd at ikke alle benytter 

tiden til å lese. En skal trene seg opp til å være 

nysgjerrig, være aktiv på annet enn bare fest og fjas, 

maner hun. 

Pekefingeren er ikke langt unna. 

– Ja, for det er flere aspekter ved tilværelsen enn 

bare festing. 

DET VET HUN ALT OM. Før fylte 27 hadde hun rukket 

å bære fram fire barn og bli kone og husmor. Da ble 

det ikke mye tid til «fest og fjas» utenom studiene. Men 

så klatret hun da også til topps og ble professor. Ikke 

trailersjåfør, slik det først var snakk om. 

– Dette med lastebiler var veldig spennende, vet 

du. Da jeg var liten, altså. 

Nå drar hun på matematiske konferanser, verden 

rundt. Sør-Amerika, Asia, Afrika. Ofte som eneste 

kvinne. 

– Femti menn og meg. Det er i grunnen rart, for 

matematikk passer jo godt for jenter. Hjernen vår er 

▲

iktignok ulik mannens, det vet vi. Men at kvinnen ikke kan tenke matematisk, 

det er bare tull. 

ENTUSIASMEN LYSER OPP universitetets ellers så grå korridorer. Furene rundt 

øynene vitner om årevis med søken, smilerynkene om et vel levd liv. Men bare 

smil og latter er det ikke. Gestikuleringen blir hissigere når dagens fallende 

realfagskompetanse kommer på banen. Hun satt selv i kommiteen som foreslo 

ekstra studiepoeng for å ta realfag i videregående skole. Nå ønsker hun seg 

strengere opptakskrav til ingeniørstudiene. 

– Det er umoralsk av NTNU å ta inn så mange som de gjør nå. Det må jo 

være en forferdelig følelse å studere noe du absolutt ikke får til. 

En ukjent følelse for professor Lorentzen, skulle en tro. Hun som lærte lillebror 

å lese så godt at han tok pokalen i skolens opplesningskonkurranse. Nå synger 

han «dum og deilig juba juba» med formidabel artikulasjon. Hun får virkelig frem 

evnene i folk, Lisa. 

En skikkelig flinkis, rett og slett. Kunstnerisk anlagt, med brennende lidenskap 

for fotografi. Også i friidrett skal hun ha vært et naturtalent. I sportsklubben 

Freidig innehar hun rekorden på sekstimeteren. Syv komma åtte, det sier sitt. 

– Alle sammen lå klar i utgangsposisjon, sånn på huk, vet du. 

Hun demonstrerer med never og innbitt blikk hvordan de andre gjorde det, 

gutta som virkelig kunne det. 

– Jeg sto rett opp og ned, jeg. Men jeg kom ofte først i mål, faktisk. Akkurat 

det er jeg i grunnen litt stolt av, friidrett var også en slik ting som jenter ikke 

skulle drive med. 

En foregangskvinne, altså. Et lysende eksempel på stå-på-vilje og ambisjoner. 

Men det må da være mangler ved denne framgangsrike, pent-talende 

trondhjemspigen? Alt kan da virkelig ikke ha gått hennes vei? 

“ Det 

er umoralsk av NTNU å ta inn så mange 

som de gjør nå 

DA KOMMER INNRØMMELSEN. Lisa Lorentzen spiller i korps. Etter å ha stått 

mang en 17. mai med lange blikk mot heldiggrisene som fikk utbasunere sin 

musikalitet, ble lengselen til slutt for stor. Det fantes nemlig bare guttekorps på 

barneskolen til Lisa. Så da doktorgraden var overstått, tok hun affære - hun 

marsjerte til byen og kjøpte seg et instrument. Samt Lær å spille fløyte, bind en 

og to. 

– Det slo meg at, kjære deg, det er da virkelig bare å begynne. Så jeg satte 

meg til i et lydtett kjellerrom, og omsider ble jeg altså tatt opp i et korps. De var 

veldig tålmodige med meg, smiler hun. 

Den rakryggede kvinnen med skulderputer i dressjakken, virker plutselig en 

anelse brydd. 

– Jeg er definitivt sistefløytist. 

SKJØNT FULLT SÅ GALT kan det umulig være. Sammen med sin ektemann 

skal hun tross alt representere Strinda Ungdomskorps når Norgesmesterskapet 

avholdes i Olavshallen. De har flere ting til felles, hun og den baritonspillende 

ektemannen. Han er matematiker, han også. Dermed blir det nødvendigvis en 

del samtaler rundt integraler og teoremer, for ikke å snakke om tre fjerdedelstakt. 

Men ekteparet vet å legge inn pauser. 

– Ja, når vi kommer hjem, litt trette og slitne etter spilleøving, setter vi oss 

ned og koser oss med Friends på TV2. Det hører med. 

Etter en slik avsløring er det på tide å presisere: 

– Men det beste er jo å se programmer der jeg lærer noe nytt. 

Selvfølgelig. Intellektet først. Ypperstedommeren i ungdomsskolenes Abelkonkurranse 

kan tross alt ikke nære sinnet med store mengder amerikansk tvsøppel. 

Skal man premiere unge spirer for deres kløkt og klokskap må man saktens 

gå foran som et godt eksempel. 

Det gjør Lisa Lorentzen. Som den vitenskapskvinnen hun er, har hun ingen 

tid å miste. Hun vrir seg i stolen og kaster et kjapt blikk på klokken. 

– Hektisk timeplan? 

– Ja, den er jo det. Eller, altså, egentlig har jeg bare lyst til å komme meg 

opp på kontoret og undersøke denne nett-avstemningen du snakket om, 

innrømmer hun lattermildt. 

– Og hvis det viser seg å stemme, så skal jeg ringe hjem til min mann og spørre 

«Vet du hvem du er gift med egentlig»? 

Som om hun ikke har bragder nok å skryte av. 

Av Karoline Flåm 

og Silje K. Frantzen (foto) 

LOWE ALPINE distribueres av 

VERTIKAL A/S 3560 HEMSEDAL, 

telefon: 32 05 52 50, fax: 32 06 05 01 

e-post:info@vertikal.no 

Mye mer enn 

Mountain Cap 

Lowe Alpine er en verdensleder i 

utviklingen av funksjonelle klær og 

ryggsekker. Nye stoffer og produkter 

utvikles hele tiden. For å få 

det optimale ut av det du driver 

med er det viktig at klær og utstyr er av beste 

kvalitet, og at det passer deg. Derfor spesialdesigner 

vi modeller både til kvinner og menn.

Master of Science, 

International Fisheries Management 

Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø, tilbyr studieplasser 

for norske studenter på Masterstudiet «Internasjonal Fisheries 

Management». 

Studiet er en tverrfaglig toårig internasjonal utdanning. 

Studiet tar opp 15 studenter fra hele verden samt 5 fra Norge. 

På studiet kan du fordype deg i følgende felt: 

- Ressursbiologi 

- Ressursøkonomi 

- Fiskeriforvaltning og organisering 

Studiet vil gi deg 

- Kunnskap om akvakultur og internasjonale fiskerier 

- Feltarbeid i tredje verden 

- Kontakt til samarbeidsinstitusjoner ute 

- Spennende ekskursjoner og tokt 

- Internasjonal atmosfære, studenter fra hele verden 

- Fremtidige internasjonale karrieremuligheter 

- All undervisning på engelsk 

Vi ønsker 

studenter både med og uten tidligere erfaring fra fiskerisektoren. 

Opptakskrav og søknadsfrist 

- Cand mag. grad eller tilsvarende i realfag eller samfunnsfag 

- Minimum treårig høgskoleutdanning 

- Introduksjonskurs i statistikk eller matematikk 

For mer informasjon kontakt 

Norges fiskerihøgskole, 

Universitetet i Tromsø, 

Breivika, 9037 Tromsø 

Telefon 77 64 60 00 

E-post: eksped @ nfh.uit.no 

Søknadsfrist: 15. april 

Dette er et meget godt tilbud til deg som vil 

jobbe med norske og internasjonale 

fiskerispørsmål. 

Gå ikke glipp av denne muligheten! 

Søknad sendes: 

Studieavdelinga studentopptaket, 

Universitetet i Tromsø 

Breivika, 9037 Tromsø

Å reise ut er in. Siden krigen i Kosovo 

har forsvaret sendt flere styrker 

utenlands enn noen gang tidligere. 

MINISTERFLYET: Forsvarsminister Kristin Krohn 

Devold har landet på Ørland Hovedflystasjon for å 

hedre flystyrkens innsats i Afghanistan. 

28 Reportasje 

Operasjon 

dagsverk

– POLITIKERNE SKJØNNER IKKE hvor 

vanskelig det er å skape fred. Det kan virke som 

om de alltid velger de hotteste konfliktene for 

å få en fjær i hatten. 

Kevin Skarholt er på en lynvisitt i Trondheim. For 

tiden bor han i Kabul. Der gjør statsvitenskapstudenten 

unna siste rest av plikttjenesten. Etter 

tretten år som yrekesmilitær ga han for to år siden 

fra seg offisergraden mot betalt videreutdanning. 

Men kontrakten hans innebærer å bli kalt ut på 

utenlandsoppdrag et par år til. 

Nå er han altså i Kabul. Byen som for knapt ett 

år siden ble bombet sønder og sammen. Da 

amerikanerne viste muskler overfor Taliban og 

startet hodejakten på Osama. 

– Det ser ikke så ille ut som det gjorde i Kosovo. 

Der var store områder pulverisert, fortsetter 

Kevin. 

Han tjenestegjorde der for tre år siden. Etter 

krigen i Kosovo har Norge blitt mer involvert i 

▲

FORTELLER OM KABUL: Kevin Skarholt er for tiden i 

Kabul. Men akkurat nå legger han fram oppgaven sin i 

statsvitenskap om Afghanistan på Dragvoll. 

PRESSEN FØLGER MED: Interessen er stor for de norske 

styrkenes utenlandsoperajoner 

BYGGER NETTVERK: Forsvarsminister Kristin Krohn 

Devold prøver å sjarmere den amerikanske Nato-toppen 

Giambastiani 

30 Reportasje 

internasjonale aksjoner enn tidligere. 

Det eksploderte i sånne oppdrag etter Kosovo. Da 

jeg gikk krigskolen var det bare Libanon folk kunne 

reise til, forteller Kevin. 

“ Det verste er barna 

Kevin Skarholt 

tjenestegjør i Afghanistan 

DET BLÅSER. Kanskje er det kuling i kastene. På den 

andre siden av fjorden fra Trondheim, rundt noen skjær 

og inn til venstre, ligger Ørland Hovedflystasjon. 

– Hadde det ikke vært for Nato-basen hadde det 

ikke bodd folk her, sier drosjesjåføren. 

Det er her F-16-flyene bor. Herfra tok de av da Norge 

skulle være med på å rydde opp etter Taliban. Men 

dette er dagen. Forsvarsminsiteren er her for å takke de 

norske styrkene for innsatsen under operasjonen 

«Enduring Freedom» i Afghanistan. Dessuten skal hun 

møte en av toppene i Nato, admiral Giambastiani. 

– Mens de norske styrkene har vært der, har de hatt 

førti prosent av alle oppdragene, sier Devold og presiserer 

hvor godt lys det stiller styrkene i. 

Det er pressekonferanse. Kristin Krohn sitter med 

pilotjakke. «Devold» lyser fra borrelåsmerket på brystet. 

På hennes høyre side sitter sjefen for hele basen, samt 

en av gutta som har styrt F-16-flyene over Afghanistan. 

Han er en av dem som fikk beskjed om å slippe bomber 

over Afghanistan. Han er en av dem som fikk store deler 

av opposisjonen i Stortinget til å angre på at de hadde 

stemt for å sende norske fly av gårde. 

– De norske styrkene har ikke begått en eneste feil. 

Vi kan ikke, på dette tidspunktet, si om det har vært sivile 

ofre. Når det gjelder militære ofre vil vi komme med en 

rapport om dette ved en senere anledning, sier Devold. 

Men selv om pressen er opptatt av dette, er det ikke 

derfor forsvarsministeren er her. Hun skal blæste flybasen 

for den amerikaske Nato-toppen Giambastiani. Han skal 

se hva Ørland Hovedflystasjon kan tilby alliansen. 

Mange håper at dette skal bli et internasjonalt 

treningsenter for Nato. 

I MESSA SITTER grenader Thomas Angelvik. 

– Hadde dere problemer med å komme dere inn på 

basen? I dag er det Bravo, skjønner dere. Det er på grunn 

av den amerikanske admiralen. Sikkerheten er høyere 

enn vanlig. 

– Hva er Bravo? 

– Det beskriver hvor nøye bevoktet det er her. Alfa 

er det roligste. 

– Når blir det Delta? 

– Ja, da må det vel være krig, tror Angelvik. 

For et år siden var han ferdig med førstegangstjenesten. 

Men han ville mer. 

– Jeg var stasjonert i Bardufoss og fikk gjøre det jeg 

hadde mest lyst til, å være i stormtroppen. Det er de som 

ligger i fronten under kamp. 

Grenader Angelvik har skrevet kontrakt med forsvaret 

for to år. På Ørland passer han blant annet på at flyene 

ikke blir angrepet mens de står på bakken. Men det han 

ønsker mest av alt, er å bli sendt utenlands. 

– Det må være den største utfordringen, sier Thomas 

Angelvik. 

– DET VERSTE ER BARNA, sier Kevin Skarholt. 

Han har to dager igjen i Trondheim før det bærer 

tilbake til Kabul. 

– Det er trist å se de som er landets framtid halte 

rundt, gjennomskitne og med sandfluebitt i ansiktet. 

I begynnelsen tagg de en del, men selv om vi ikke kan 

gi dem noe, følger de like ivrig etter oss. Det er 

tydeligvis voksenkontakt de er mest sultne på, fortsetter 

Kevin. 

I motsetning til dem Kristin Krohn Devold takket 

på Ørlandet, er ikke Kevin en del av Nato-styrken. Han 

er en av tjue nordmenn som jobber under FN-mandat 

i den afghanske hovedstaden. 

– Det er helt vanvittige forhold på skolene. På en 

skole i Kabul, som i Norge kanskje ville rommet seks 

hundre elever, går det tolv tusen elever i tre skift. Ett 

rom har stoler. 

Kevin og resten av nordmennene som er stasjonert 

i Kabul skal finne ut hva landet trenger av hjelp og 

utstyr. 

Den lille visitten han har i Norge har han brukt på 

Dragvoll. Semesteroppgaven i statsvitenskap skriver 

han om Afghanistan. Om et par dager skal han tilbake. 

– Det er mye jeg ikke skjønner når det gjelder norske 

politikeres holdning til operasjoner utenlands. Jeg 

mener det er rart at mange i opposisjonen på Stortinget 

reagerte så sterkt da norske F-16-fly slapp bomber i 

Afghanistan. Hadde det vært vanlige fly Nato trengte 

kunne de vel sendt ett med propeller, mener Kevin. 

Han dunker pekefingeren forsiktig i bordet flere 

ganger før han sier: 

– De norske politikere må stå for de valgene de tar. 

Hvordan vil de reagere hvis de hundreogfemti norske 

soldatene som er sendt til Afghanistan for å spore 

Taliban skyter noen? 

Kevin mener likevel han må stole på dem som sitter 

på tinget. 

– Jeg må ha tillit til at det norske demokratiet 

fungerer. Alternativt kunne jeg ikke vært med på 

dette. Men hvis jeg skulle bli sendt til en konflikt jeg 

er imot, måtte jeg tenkt at det kanskje ville vært verre 

der nede hvis jeg ikke hadde vært der. 

– Hvordan ville du reagert hvis du hadde blitt sendt 

til Irak nå? 

Han lener seg bakover og krysser føttene. 

– Vi kan ikke velge hvilken konflikt vi skal være 

med i. Men personlig ville jeg hatt store problemer med 

å bli sendt til Irak, mener Kevin. 

“ De 

norske styrkene har ikke begått 

en eneste feil 

Forsvarsminister 

Kristin Krohn Devold 

PÅ ØRLANDET HOVEDFLYSTASJON er Nato-toppen 

Giambastiani og forsvarsminister Kristin Krohn Devold 

på demonstrasjonvising. Det drønner i luften over jordet 

der de to toppene står bak sandsekkene. Ved sin side 

har de en soldat og en bærbar pc. Et F-16-fly stuper ned 

mot lav høyde og en bombe treffer en stabel med paller 

ute på åkeren. Med det fikk de sett hvor presist en kan 

treffe hvis bare kommuniksjonene mellom fly og bakke 

er optimal. Det er en ny tid for det norske forsvaret. Og 

den handler mye om utlandet. 

Av Beate Løwald Solberg 

og Anders Aasbø (foto)

Tapir Uttrykk. Foto: Synlig.no 

Vår konsernsjef går av for avtalt aldersgrense og vi søker derfor ny 

Konsernsjef/ 

adm.direktør 

Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) står 

overfor store utfordringer for å skape studentvelferd 

i det spennende skjæringspunktet 

mellom de ideelle og kommersielle interessene 

i utdannings-Norge. SiT skal videreutvikle en 

effektiv organisasjon og befeste samarbeidet 

med utdanningsinstitusjonene i regionen, 

samt forsterke kontakten og samarbeidet med 

offentlige myndigheter og andre studentsamskipnader 

i Norge og i utlandet. 

Vi søker en samlende og tydelig leder som kan 

ta et helhetlig ansvar for SiTs totale virksomhet 

og som bidrar til å styrke samskipnaden strategisk, 

administrativt og markedsmessig. 

Stillingen krever høyere akademisk utdanning 

og bred erfaring fra ledelse av kunnskapsbedrift 

eller tjenesteytende virksomhet. Rett kandidat 

kan vise til oppnådde resultater fra virksomheter 

i omstilling og utvikling, har en bred 

samfunnsmessig orientering og trives med å 

skape resultater gjennom teamarbeid og 

samhandling. Søkere må ha svært gode 

kommunikasjons- og fremstillingsevner, trives 

med å arbeide med dagens studenter og være 

en relasjonsbygger. Kjennskap til offentlig forvaltning 

er en fordel. Tiltredelse 1. januar 2004. 

Ta gjerne uforpliktende kontakt med styreleder 

Bjørn Johan Bye i Studentsamskipnaden i 

Trondheim, tlf. 924 56 923 eller 

Siv Hallgren/Magnus Kræmer i ISCO Group, 

tlf. 22 06 87 00. 

Søknad merket «konsernsjef/adm.direktør» 

vedlagt ditt CV sendes innen 24. april til 

ISCO Group, Postboks 7193 Majorstuen, 

0307 Oslo eller pr e-post til sit@iscogroup.no. 

www.iscogroup.no 

www.sit.no 

Studentsamskipnaden i 

Trondheim (SiT) skal bidra til en 

trygg og effektiv studiesituasjon 

for de 28 000 studentene i 

Trondheim. Dette omfatter 

bygging og drift av boliger og 

barnehager, spisesteder, helse- 

tjeneste, idrettsanlegg, forlag, 

trykkeri, fagbokhandel, storkiosk 

og reisebyrå. Konsernet har nær 

400 ansatte og omsetter for over 

600 millioner kroner i året. 

For mer informasjon se 

www.sit.no

Ruud van Nistelrooy har nettopp 

scoret hattrick. I et kollektiv på 

Nardo. 

– EN 

DAG UTEN 

CM, er som å 

spise spagetti uten 

kjøttdeig, utbasunerer 

Fredrik Røsand. 

Etter måneder med nedtelling, 

en tilsynelatende uendelig 

rekke utsettelser og mye 

hemmelighetskremmeri fra utviklerne 

er endelig dataspillet Championship 

Manager 4 kommet. Blant de aller første 

til å skaffe seg helligdommen, eller «CM4» 

som de innvidde kaller det, var tre helfrelste 

fans med adresse Nardo. 

Den av gutta som har managerlooken mest 

inne er den 20 år gamle studenten Fredrik Røsand. 

Med sixpence, pipe og glimt i øyet kunne han fort 

ha gått for å være en klassisk britisk 

søttitallsmanager. Hans favorittlag er Southampton, 

en av de mindre klubbene i engelsk Premier League. 

Nå kan han takket være Cm4 endelig føre klubben i 

sitt hjerte til topps. 

Best uten ball 

AMBISJONENE ER DET i hvert fall ingenting å utsette 

på. Fredrik går for gull både i serien og Ligacupen. Per 

Istre (20) og Eskil Lie (19) er litt mindre originale i sine 

valg av favorittlag og har valgt å styre henholdsvis 

Liverpool og Manchester United. Det er ingen tvil om 

at disse to lever under et sterkere press enn Southampton-sjef 

Røsand. I deres pengesterke klubber forventes 

intet annet enn gull fra både styret og supporterene, 

og dette er begge to fullstendig klare over. 

Stemningen i rommet er til å ta og føle på. Dette er 

høytid. Dette er Championship Manager 4. 

Det er tydelig at spillet betyr mye for gutta. 

– For meg som ikke har dame er spillet bra åha. 

Faktisk vil jeg gå så langt som å si at det fungerer 

som et emosjonelt surrogat, filosoferer Fredrik. 

– Ja, det kan jeg godt forstå, istemmer Eskil. 

– Ingenting kan gjøre meg så sint eller glad 

som CM4. 

I sesongens første uker er det to ting 

som står i fokus som manager. 

Spillerne du har skal trene virkelig 

hardt, mens du selv skal saumfare 

markedet etter forsterkninger 

som skal heve laget ditt opp til 

vinnernivå. Som i 

virkeligheten, er det også 

i spillet forskjell på 

de økonomiske 

ressursene i 

de ulike 

32 Reportasje 

klubbene. Manchester United-manager 

Eskil er den klart rikeste av våre tre håpefulle, med 

23 millioner pund å handle for. Liverpool-sjef Per har 

også en god del i banken, nærmere bestemt 12 

millioner pund. Southampton har også et budsjett 

som står i stil med størrelsen. Lusne 1,8 millioner er 

alt manager Fredrik har å hente inn forsterkninger 

for. Men selvtilliten hans er høyere enn noensinne, 

og optimismen råder i godstolen. 

– Jeg trenger ikke mer penger å kjøpe for, jeg har 

så bra lag uansett, utbasunerer han. 

ETTER NOEN UBETYDELIGE TRENINGSKAMPER er det 

endelig klart for sesongens første obligatoriske kamp. 

Per og Liverpool skal møte regjerende seriemester 

Arsenal, og som alltid er det nerver ute og går før 

sesongens første kamp. Men Per er nervøs uten grunn, 

og leder laget til en komfortabel 3-1-seier over sterke 

Arsenal. Han gliser og er tydelig fornøyd, men får 

ingen støtte fra sine motspillere. 

– Flaks og fanteri, fnyser Eskil og Fredrik nærmest 

i munnen på hverandre. 

Eskil og United sliter seg til en 1-0-seier over Leeds 

på hjemmebane, mens Fredrik går på et 0-1-tap borte 

for Tottenham. Men han mister ikke troen av den 

grunn og tar fram Peach Canei-flaska han har kjøpt inn 

for å feire seriemesterskapet. 

– Vinner jeg neste kamp, tar jeg seieren på forskudd 

og åpner den, truer han. 

Og jammen slår ikke Southampton til og vinner neste 

kamp. Fornøyd skjenker manageren seg et velfortjent 

glass av den søte vinen. 

Slik går det slag i slag utover kvelden og natta. Alle 

tre har både sine oppturer og nedturer, men uansett 

tabellposisjon de respektive lag innehar, er det alltid 

lokaloppgjørene mot hverandre som teller mest. Når 

Per og Liverpool slår Eskil og United 2-0, er stemningen 

mildt sagt anspent mellom dem en god stund fremover. 

SESONGENS EMOSJONELLE HØYDEPUNKT kommer 

da Fredrik og Southampton vinner 2-0 mot Liverpool. 

Muligens er det søvnunderskuddet som slår inn, kanskje 

er det kaffen. Den unge manageren greier ikke styre 

sin glede, og ender opp utendørs i bare Southamptondrakta 

og boxershortsen. 

– Det er slike øyeblikk som gjør CM så 

vanedannende, hoier en kraftig nedkjølt guttevalp når 

han endelig kom seg inn i varmen igjen. 

Til slutt ender alle tre managerspirer opp meget 

fornøyde med hendelsenes forløp i den virtuelle 

fotballverdenen. Eskil leder Manchester United til 

andreplass i Premier League og vinner Champions 

League etter en jevn 2-1-kamp mot Inter Milan i finalen. 

Per og Liverpool ender opp som nummer tre i serien, 

og vinner ligacupfinalen med overlegne 4-0 mot 

Blackburn Rovers. Isbader Røsand vinner kanskje ikke 

Premier League med sitt kjære Southampton, men 

karrer seg til en høyst respektabel sjetteplass. 

– Bare vent til neste år, da 

skal 

jeg vinne 

alt, sier han 

innbitt. 

Og da får det bare 

være at morgendagens 

forelesning er et par timer 

unna. 

– Ja, eksamen er jo ikke før i mai, 

smiler Eskil og går i gang med å 

forberede neste sesong. 

Av Michael Jones 

og Kristian Krog (foto)

TAR EN KLINSMANN: Fredrik feirer 

med stil. 

DATANERDER: Eskil Lie (foran) 

trøster seg med pils etter tap for Per Istre 

og Liverpool. 

ALKOHOL OG IDRETT: Og schå schkal jeg vinne scherien, 

snøvler Southhamptonmanager Fredrik Røstad 

FAKTA CHAMPIONSHIP MANAGER 

Championship Manager- spillene 

er fotballmanager-simulatorer 

Det fjerde spillet i serien kom ut 

28. mars etter flere utsettelser 

Championship Manager 4 vil 

kanskje føre til at strykprosenten hos 

mannlige studenter fyker til værs 

denne våren. 

Reportasje 

33

min studietid blekksprut 

Navn: Knut Nærum 

Stilling: Forfatter, og han fyren i 

Nytt på nytt på NRK 

Alder: 42 år 

Utdannelse: Cand.mag. (engelsk, 

norsk, u-landsstudier) 

– Hvordan var studietida? 

– Fylt av utenomfagligheter. De eksamenene jeg 

bestod, klarte jeg ved hjelp av skippertakmetoden. 

– Vil du si at du var en morsom eller en 

kjedelig student? 

– Definitivt en kjedelig student. Og jeg er glad for at 

jeg ikke hadde sosial omgang med morsomme 

studenter, det lyder slitsomt. 

– Hva var det verste med studiene? 

– Fonetikk, det har jeg aldri klart å få grep om. 

– Hva gjorde du utenom skoletida? 

– Jeg trente ballett, var med i band (det legendariske 

De Stundesløse), og spilte studentteater. Dessuten 

spiste jeg sene og lange frokoster med stort utvalg i 

pålegg. Noen ganger i skoletida. 

– Hvordan var tilgangen på studiner i din tid? 

– Jeg aner hvor du vil, men siden jeg ikke liker ordlyden, 

velger jeg å late som om jeg ikke forstår spørsmålet. 

– Har du noen gang vært på Studentersamfundet 

i Trondheim? 

– Jepp. Jeg har fått omvisning av en slektning med 

nøkkel, og dessuten stått på scena under et 

Bokbadarrangement høsten 2001. Fint, det. 

– Tror du det er annerledes å være student 

idag? 

– Det er alltid annerledes. 

– Har du noen tips til dagens studenter? 

– Jeg har mange: Hermetikk kan varmes rett på 

kokeplata. Dessuten kan du lage kaffe med pulver og 

varmtvann rett fra krana. Unngå skippertakmetoden. 

– Noe morsomt å si helt til slutt? 

– Jeg leste i avisa i går at norske fly har bombet 

mennesker i Afghanistan, og at norske offiserer «tror 

det var Taliban». Det er jo litt artig. 

Av Vegard Eide Dall 

– VI PROTESTERER, sa en fyr fra politet i Oslo for 

et halvt år siden. De var leie av å holde vakt utenfor 

den amerikanske ambassaden. Politiet i Oslo mente de 

ikke lenger klarte å gjennomføre sin viktigste oppgave. 

– Publikum lider under dette, fortsatte fyren. 

Politiet er statlig drevet. Deres oppgave er å sørge 

for at landets befolkning, altså borgerne, får leve lenge 

i landet. Samt at de føler seg trygge mens de holder 

på med det. Men hvem pokker er dette publikummet? 

Er det de som ser på kriminelle handlinger? Eller 

kanskje de som titter på politiet? Er det de som ikke 

bor her i landet? Er det svenskene? 

D E T G I K K E T P A R M Å N E D E R etter at politiet 

protesterte på vegne av publikum. Da kom 

finansminster Per Kristian Foss for å kutte ut 

investeringsavgiften. 

– Dette vil komme forbrukerne til gode, sa Per 

Kristian, den sniken. 

Han sa det kanskje ikke akkurat på den måten, men 

meningsinnholdet var slik. For ved å kutte i avgiftene, 

ville det bli lettere å satse på ny industri. Det ville bli 

flere arbeidsplasser, og folk, eller forbrukerne om du 

vil, ville kunne gjøre mer av det forbrukere gjør. 

Det hele dreier seg altså om at vi som bor i dette 

landet ikke lenger kalles borgere. Tidligere fortalte 

politikere og andre oss stadig om vår plikt og vårt ansvar 

som borgere. Nå har vi fått et utvalg av merkelapper 

som vi kan velge, eller ikke velge, å henge på oss. Presis 

når det skjedde, er det ingen som vet. Kanskje var det 

Syse-regjeringen som hentet hammeren for å spikre 

borgerens edle sarkofag på begynnelsen av 90-tallet. 

Kan hende var det også NRK da de fikk «Einar i tre 

kanalar». Folk kunne med ett velge å være kulturelite, 

politisk interesserte eller rett og slett bare unge. Det 

var i alle fall en gang på den tiden vi sluttet å oppføre 

oss som en helhet i dette landet. Vi forsvant i hver 

vår retning, alt etter interessefelt. Og nå har vi fått ulike 

merkelapper. Forbrukere, publikum eller konsumenter. 

Vi var i alle fall ikke lenger borgere, med alt det 

innebærer av plikter og ansvar. 

Finansminsteren kaller oss altså forbrukere, 

landbruksminsteren kaller oss konsumenter. Etter at 

Sponheim lente seg bakover i kontorstolen i 

regjeringskvartalet, har han ikke liret av seg annet en 

matprat. 

– Landbruksminister Lars Sponheim (V) gratulerer 

Charles Tjessem med seieren, og sier at han håper at 

Tjessems seier åpner opp en internasjonal interesse for 

norsk mat og norsk kokkekunst, og at seieren stimulerer 

nordmenn til økt matglede, kunne Dagbladet melde i 

januar. Og siden har ingen verken sett eller hørt fra 

skinke-Lars. Landet hadde gått fra å ha medisterminister 

pølse-Hansen til skinke-Lars. 

DET TOK SIN TID å få folk i dette landet til å fatte at 

de bodde i samme stat. Da Olav den hellige ble drept 

på Stiklestad var det slett ikke ulovlig. Det var hjemlet 

I dette kåseriet skriver vi så blekket spruter. 

Meningsinnholdet representerer ikke nødvendigvis 

Under Duskens syn. 

Da Hårfagre snudde seg 

i graven 

Noe skjedde rundt 1994. Kanskje var det fem år før, muligens et par år senere. 

Det var da dette landet, nasjonen Norge, mistet alle sine borgere og fikk en gjeng 

forbrukere. 

i Lagatingslovgivningen. 

– Jasså, tror du ikke vi har en konge fra før? Ta den 

og den, du, ropte forfedrene til dagens trøndere. Og 

så drepte de ham. Kongen. De ga blaffen i om Harald 

Hårfagre hadde slitt med tugger i manken og samlet 

Norge til ett rike hundre år tidligere. 

For det er ikke slik at vi alltid har følt oss som et 

helt folk. Spørsmålet er om vi ved å være konsumenter, 

forbrukere og publikum til alt av statlig organisering 

får følelse av å være en enhet. For det handler faktisk 

om å være bevisst på at vi er et stort land med en hel 

haug av ulike mennesker. Slik det er blitt kan man bo 

i Tigerstaden uten å ane hva været utsetter kystfolket 

for. 

TIDLIGERE KUNNE MAN høre værmeldingen på 

radioen titt og ofte i kringkastingen. Nå sendes den 

bare til ukristelige tider. Der de forteller om været i 

det ganske land og kanskje spesielt utenfor kysten. 

Selvfølgelig gir de beng i fiskerne, de som titter ut 

av vinduet i hovedstaden om morgenen. 

– Mon tro om det kommer noen dråper i dag. Skal 

jeg ta med en plastpose til sykkelsetet? tenker de 

kanskje. 

For selvsagt bryr det ikke dem om det blåser stiv 

kulig sør for Stadt. De vet ikke engang hvor Stadt er. 

Langt mindre hvor Nasira er plassert. Det sendes ikke 

slike værmeldinger på radioen lenger. Vi byforbrukere 

sitter ikke med kaffen på kjøkkenet, tenker på om det 

ville komme noen dråper og sender noen tanker til 

Dalstrøka innafor, fiskebankene eller Stadt. Hvor 

pokker disse stedene måtte befinne seg. For de som 

er interessert i været der ute, de har sin egen radio, 

Kystradioen. 

Det er blitt en trend, kanskje mest blant politikere, 

å bruke andre uttrykk for å karakterisere befolkningen. 

Og verst er det at akkurat de gjør det. Jeg vil tro at de 

som styrer etter borgertanken gjør det annerledes enn 

de som styrer etter konsumenttanken. 

– Folk har flere og nye krav vi må etterkomme, 

begynte plutselig alle å si. 

Antakelig visste ikke folk flest om dette. Men i løpet 

av 90-tallet ble de heldigvis klar over det. De nye 

kravene gjaldt visst aller mest skolen. 

– Vi må etterkomme foreldre og elvers nye krav. 

Derfor må vi endre ordningen med enhetsskole, 

mente Clemet. 

Dermed sa hun det ingen visste, men som alle snart 

skulle bli klar over. Vi er forbanna ulike. Barna i 

Kirkenes har helt andre krav til skolen enn barna i 

Halden. Hva nå enn dét måtte innebære. De sa det var 

enhetsskolen som skulle endres. Men egentlig var det 

siste spiker i kista til enhetsfølelsen. Borgeren er død. 

Med det setter vi over til markedskreftene. 

Av Beate Løwald Solberg, 

Vegard Stolpnessæther(ıllustrasjon)

36 Kultur 

KULTUR 

Gatas galleri 

Nåløyet til det etablerte kunstmiljøet er vanskelig å trenge gjennom. Men 

Stuntgalleriet gir amatørkunstnere mulighet til å vise fram arbeidene sine. 

– Å få avslag på avslag, som mange ofte opplever, kan 

ta piffen fra en. Da er det godt at det faktisk finnes et 

alternativ som fanger deg opp og gir deg et dytt videre. 

Det er et kick å få vise det man driver med, sier kunstner 

Torkill Lademoe strålende fornøyd. 

Det å drive med kreativitet, fantasi og kunst er ikke 

alltid bare fryd og gammen. Lademoe stiller ut sin 

datagrafikk på Stuntgalleriet denne måneden. Han forteller 

av egen erfaring at kunstnerlivet lett kan bli veldig 

ensomt. 

To andre kunstnersjeler, Elisabeth Akselsen og Roger 

Sandin, ville gjøre noe for sine uetablerte kunstnerkolleger. 

Etter iherdig innsats skapte de Stuntgalleriet med deres 

egne bilder på veggene. Siden åpningen i november i fjor 

har det vært mye å gjøre. 

Støtte og springbrett 

– Og det er nettopp det som er meningen, sier Elisabeth 

Akselsen. 

– Vi ønsker å være en støtte og et springbrett for de 

som vil formidle det de holder på med bak lukkede dører, 

forteller hun videre. 

Etter en litt seig start har stadig flere kunstnerspirer 

dukket opp og tatt kontakt med galleriet. 

– Jeg håper at Stuntgalleriet etter hvert kan bli et 

samlingspunkt for ensomme kunstnersjeler, sier Akselsen. 

Vernissage for Jørgen Hattemaker 

Hver eneste måned kan man se en ny utstilling gjennom 

de store vinduene mot Innherredsveien. Utstillingene 

åpnes med en ekte vernissage. 

– Det er ikke noe tull. Jeg synes det er viktig å gjøre 

litt stas ut av det hele, selv om man ikke nødvendigvis 

er profesjonell. Det er tross alt ganske stort å få stille ut 

sine egne produkter til åpent skue. 

– Hvor flink må man være for å få vise fram kunsten 

sin hos dere? 

– Er du hobbykunstner eller søndagsmaler og har noe 

på lur, er det bare å ta kontakt. På Stuntgalleriet får alle 

stille ut, lover Akselsen. Ordningen er slik at utstilleren 

selv spytter inn 1000 kroner som er månedsleien for lokalet, 

og sitter vakt i åpningstidene. 

– Galleriet drives kun på luft og kjærlighet. Vi er helt 

uavhengige, og mottar ingen støtte. Derfor blir det slik at 

kunstnerne selv må ta i et tak i forbindelse med en 

utstilling, poengterer Akselsen. 

Frie spilleregler 

Torkill Lademoe synes gevinsten er større enn innsatsen. 

– Det er alltid viktig å få vise frem det man styrer med 

på egenhånd. Det er jo da man kommuniserer med folk, 

og det er jo mye av poenget med kunsten. Samtidig gjør 

det godt å kunne arbeide mot et mål, og ikke minst sette 

punktum etterpå, mener Lademoe. 

På Stuntgalleriet finnes ingen kriterier eller rammer 

man må holde seg innenfor. Alt fra tradisjonelle maleri 

til grafikk og datakunst har vært innom dørene, og 

Akselsen har et brennende ønske om å få utvidet 

gallerifunksjonen ytterligere. Først med installasjon, 

deretter kan han tenke seg klesdesign, kostymer og dans 

som mulige tema. 

– Jeg synes det er viktig at folk utvider horisonten sin 

og oppfatningen om hva kunst er, konkluderer Lademoe. 

Av Marianne Garvik 

og Silje K. Frantzen (foto) 

ÅPNER DØRENE: Stuntgalleriet vil la unge 

kunstneramatører få utløp for seg og sitt. 

Drivhus for kunstnerspirer 

Også Isaksenteret har tatt amatørkunsten på 

alvor. Der har man laget ateliér for unge 

håpefulle. 

En gruppe på åtte bruker hva de har av fritid til å la 

penselen fly over lerretet i fjerde etasje på Isak, 

Trondheim kommunes senter for kultur. Siden både 

Isaksenteret og Stuntgalleriet arbeider for de uetablerte 

har de etter hvert utviklet et samarbeid. 

– Det er flott og ha kontakt med et tilbud som 

Stuntgalleriet På denne måten blir veien kort til å få 

ta del i et kunstnermiljø som ligger utenfor Isak. Vi får 

altså et videre spillerom, sier Andrea Kvarving, pådriver 

bak ateliérgruppen. 

Mot at gruppemedlemmene sitter vakt i galleriets 

åpningstider når det trengs, får de lov til å bruke 

lokalene til sine utstillinger. 

– Det er et supert samarbeid. Vi arbeider veldig likt 

med idealismen som grunnstein. Slik kan vi høste 

goder av hverandre og samtidig gjøre hverandre mer 

overlevelsesdyktige, mener Kvarving. 

Lærer av hverandre 

Andrea Kvarving har utdanningsbakgrunn fra 

Strykejernet i Oslo, en forskole til Statens kunstakademi, 

og har etter hvert opparbeidet seg en kompetanse som 

hun gjerne deler med gruppemedlemmene. 

– Det er mange som synes det er vanskelig å drive 

med kunst helt på egenhånd. Her i Trondheim finnes 

det ikke noe tilbud for kunstnersjeler mellom 

videregående og en eventuell plass på Kunstakademiet. 

Dermed er det jo et stort spekter som fort kan falle bort, 

sier Kvarving. 

Andrea Kvarving forteller at for å være en del av 

dette opplegget er det personlig oppmøte og engasjement 

som teller. Dessuten må man delta på to utstillinger på 

Isaksenteret i løpet av et år. Utover det er det veldig 

fritt. 

I atelieret kan man sette fra seg sine personlige 

malesaker og komme innom når kreativiteten må få 

utløp. Camilla Edvinsen er en av dem som benytter seg 

av tilbudet. 

– Å få komme hit og male har vært min lille 

åpenbaring. Det er så god atmosfære her, og man er 

sammen med folk som er interessert i det samme som 

en selv. I tillegg får man jo vise fram det man har laget, 

og får konstruktive tilbakemeldinger, forteller Edvinsen 

fornøyd. 

Av Marianne Garvik 

kulturleder 

Samfundets 

nye klær 

Våren er tiden for hamskifte. Gamle lag skrelles av, 

og unge knopper åpenbares. Både ute i naturen og i 

overført betydning. Så også med Studentersamfundet. 

Et bygg fra 1929 trenger naturlig nok oppussing og 

ikke minst kreativ nytenkning i ny og ne. Med jevne 

mellomrom legges derfor deler av det røde runde 

huset under kniven for litt byggkosmetisk korrigering. 

Tradisjonen tro har dette skjedd i forbindelse med 

UKA, som finner sted annethvert år. I år er det Strossa 

og Bodegaen sin tur. 

Det er derfor med undring vi konstanterer at 

oppslutningen rundt byggeplanene er delte. I en 

kommentar i Adresseavisen lørdag 5. april retter 

sjefen for avisens kulturavdeling Ole Jacob Hoel hard 

skyts mot UKAs byggeplaner. Han anklager prosjektet 

for å ha «en dårlig skjult intensjon om å stjele publikum 

fra de brannstengte stedene Rick’s og News». Videre 

kaller han planene «et panikktrekk fra en utelivsaktør 

som ennå ikke har skjønt at storhetstiden er over». 

Man skulle tro at de fleste interesserer seg for at 

byen framstår som innbydende og mangefasettert, og 

ikke ville anklage UKA-ledelsen og deres byggeplaner 

for å være spekulative og panikkartede. Det hjelper 

fint lite å referere til Samfundets og Strossas 

storhetstid, når man ikke er villig til å unne de en ny 

sjanse. 

Strossa er en langstrakt tarm av en bar i 

Samfundets nederste nivåer, og ble gravd ut i 1967. 

Baren har vært gjennom en del endringer siden den 

gang, men har fremstått i sin nåværende form siden 

1990-tallet. Den planlagte opppussingen, med et 

budsjett på rundt en og en halv million, er et løft både 

med vekt på funksjonalitet og økonomi. Særlig med 

tanke på at Samfundets ledelse satser på å gjenerobre 

den delen av utelivsmarkedet de anser seg berettiget 

til. Lave medlemstall og synet på huset ved enden av 

brua primært som et konsertsted, er utfordringen 

Samfundet akter å møte. 

UKA liker å kalle seg selv Norges største 

kulturfestival. Artister og besøkende skryter 

Samfundet og UKA opp i skyene. Belastningen er stor 

både på organisasjon og arrangørsted. Men UKA er 

også en god inntektskilde. Omsetningen under UKA- 

01 var på over 19 millioner kroner. Det er derfor 

betimelig og ikke desto mindre svært gledelig at noen 

av midlene en slik festival hanker inn, finner veien 

tilbake til Samfundet og dets brukere. Og legger 

grunnlaget for en ny storhetstid.

TrønderBanen 

…hver time 

til Gløshaugen 

Alle foto © Fotogjengen ved Studentersamfundet i Trondhjem 

TrønderBanen 

Ruteinfo: tlf 177 eller www.nsb.no 

LEDERVALG 

2005 

Det er ditt valg! 

MANDAG 28. APRIL 

KL 19.00 

STORSALEN 

student kveld 

live musikk 

tirsdager & onsdager 

fotballkamper 

billjard selskapslokaler 

20 års leg. plikt studentpriser åpent 21.00 til 02.00 

Mer info finner du på 

www.isfit.org/valg2005 

Brød og sirkus til 

folket 

Godt voksne amerikanere skader seg med vilje på tv. Norsk ungdom gjør det på 

fritiden. Er det oss eller dem det er noe galt med? 

Foreldregenerasjonen raser, men barna deres bare ler 

og kaster opp en gang til. Jackass-feberen nekter 

tydeligvis å gå sin vei. Først kom serien på MTV, så 

kom en helaftens spillefilm. Og som om det ikke var 

nok, sendte Jackass-gutta tre av sine beste menn over 

dammen for å turnere rundt i vårt langstrakte land. 

Machoritualer 

Hvorfor har et konsept som kun består av menn som 

påfører seg selv smerte blitt et så stort fenomen? Bjørn 

Sørenssen, professor i filmvitenskap ved NTNU, 

forklarer: 

– Det som gjør Jackass så fascinerende og til det 

enorme fenomenet det er blitt i dag, er at showet 

handler om å utfordre og å sette grenser. Appellen har 

sin rot i en dypt maskulin struktur som finnes i de aller 

fleste kulturer, hver med sine former for riter. Altså 

ritualer som innebar smerte og lidelse som alle unge 

menn måtte gjennom før de ble «voksne». 

– Så det er det de gjør? Prøver å bli menn? 

– Nei, i tilfellet Jackass har alt det rituelle forsvunnet, 

og bare dumskapen står igjen. De eldgamle 

machoritualene hadde en funksjon innen en gitt 

samfunnsmessig struktur, men det disse gutta driver 

med er en ubevisst utfordring av grenser. 

Stadig flere Jackass-kopister 

Etter at Jackass har gått sin seiersgang i et par år, blir 

det stadig flere ungdommer som ønsker å kopiere sine 

helter, også her i Norge. Siste ulykke som skjedde i 

forbindelse med kopiering av Jackass-stunts, var i lille 

Nærøy i Nord-Trøndelag. Her var det to gutter som 

dynket hverandre i bensin og tente på seg selv. Dette 

endte med at en av guttene ble fraktet til sykehuset i 

Namsos med første- og annengrads forbrenninger. 

Steve-O besøkte Storsalen 26.mars og er en av 

Jackass’ mest profilerte stuntmenn. TV 2 spurte ham 

hva han syntes om kopistene. Steve-O la ikke fingrene 

imellom: 

– Man må være helprofesjonell for å drive med slike 

stunt som vi i Jackass gjør. Jeg vet veldig godt hvor 

grensen går når det gjelder mine egne stunt, og jeg driter 

i hva andre finner på. Jackass-filmen har voksen 

aldersgrense, og voksne mennesker må selv være 

ansvarlige for det de gjør. Unge skader seg på skateboard 

GALSKAP TIL MASSENE: Hva er det som er så fascinerende med 

gjennomhullede kroppsdeler og stuntvold? 

også, men det er ingen som gir Tony Hawk skylden for 

det. 

– Synes du Steve-O snakker fornuftig her? 

– Han sier det vel bare fordi han ikke ønsker 

konkurranse. Spøk til side: han har et poeng. Men 

problemet med Jackass i forhold til for eksempel sirkus, 

som har eksistert i flere århundrer, er at det blir 

formidlet gjennom MTV og blåst opp, poengterer 

Sørenssen. 

Professoren synes det er interessant at Jackassstjernen 

nevner skateboard, og nevner alt mediehysteriet 

da rullebrettene kom til Norge. 

– Da var det mye snakk om alle skadene sporten 

kunne medføre, og det ble til og med snakket om 

forbud, men nå har det jo gått seg til. Og det er slik det 

pleier å være, når nye fenomener oppstår er det fordi 

man søker etter nye kick. Historien vil nok gjenta seg 

når det gjelder Jackass-fenomenet også, og det vil 

erstattes av nye ting, konkluderer Sørenssen. 

FAKTA JACKASS 

Av Michael Jones 

og Espen Nersveen (foto) 

Amerikansk stuntprogram med Johnny Knoxville, Steve-O, Bam 

Margera, Preston Lacy, Jason «Wee Man» Acuna, Ryan Dunn, med 

flere. 

Jackass ble lansert på MTV i 2000, og var MTVs mest sette 

program i alle sine tre sesonger på kanalen. 

Programmet fikk fra starten av mye medieoppmerksomhet, på 

grunn av seriens voldelige innhold. Seerne kunne blant annet 

beskue sammenpiercing av rompeballer, skudd med paintball på 

nært hold, menneskelig bowling og kloakksurfing av ymse slag. 

Regissør Spike Jonze er en av de som har vokst frem fra 

Jackass-miljøet. 

Gutta bak Jackass har nå kuttet alle bånd til MTV, grunnet 

kanalens strenge restriksjoner for hva de kan vise av stunts. 

Aktuelle med spillefilmen Jackass – The Movie og Steve-Oshowet 

Don’t try this at home, som nylig har vært på norgesturné. 

På G 

litt på siden 

Djevelen har mange ansikter. Et av dem befinner seg til 

stadighet kjørt opp mellom rompeballene til størsteparten 

av den fruktbare befolkningen. 

Noen ganger kan man lure på om verden har gått 

fullstendig og viljeløst av kosteskaftet. Hva er det egentlig 

som driver ellers oppegående unge kvinner (og i noen særs 

vovede tilfeller unge menn) til å presse kroppens 

komfortgrenser til det ytterste av det ytterste? Fordi det 

ikke skal synes at man har på seg undertøy under 

benklærne? Alle vet da at man har på seg undertøy under 

benklærne. Det er jo normalt, på grensen til elementært. 

Det som derimot ikke er normalt, er å tvinge uskyldige 

tekstildeler opp mellom rompeballene, og attpåtil klare å 

innbille seg at det er behagelig. Behagelig. Smak på ordet. 

Kjenn på det. Behagelig er sol, sommerferie, utepils og 

søndagskjæreste. Behagelig er ikke tvangstrøye, 

tannregulering, brennesle – eller såkalte stringtruser. 

Nå skal det tillegges at man jo ikke er prinsipielt 

motstander av at noe ser bra ut. Bevares. Tvert imot, det 

skal ikke stikkes under en gyngestol at stringtruser i noen 

tilfeller kan se aldeles utmerket ut. Men da har det som 

regel en sammenheng, sterk sådan, med hvem lendekledet 

klynger seg til. 

La oss sette ting litt i perspektiv. Kikke litt bakover i 

motehistorien, om man kan kalle det det. 

For det første. Begrepet g-streng har sin bakgrunn i 

amerikansk slang. G’en står for «goodies», i betydningen 

godsaker, og henspiller på stripperne som opptrådte kun 

iført en liten stringtruse. 

Denne tekstiltarmen så dagens lys (i overført, ikke 

bokstavelig betydning) på det ikke akkurat mentalt 

oppegående 70-tallet. Et tiår de fleste av dagens unge 

strengtreller knapt nok har opplevd, hvis man ser bort fra 

retroreportasjer i ymse glossy trykksaker. 

Og hva var så årsaken til innføringen av denne nymotens 

kroppsterrorisme? Jo, et annet produkt av den 

internasjonale motekonspirasjonen. Datidens olabukser, 

eller jeans om du vil, så trange at bærerskene måtte la sitt 

legeme nedsenke i vann for i det hele tatt å kunne få de 

på. En primitiv forløper til dagens lycra (lycra – lucifer. Jeg 

sier ikke mer). 

Det er omtrent her det burde ringe en bjelle. Eller drønne 

i en gonggong, alt etter som. Hvordan har det seg at det 

primært er kvinner som lar seg lokke inn i den ene kroppslige 

fordervelsen og nedverdigelsen etter den andre? Burde man 

ikke ha kommet såpass langt nå at man ikke snublet ned 

i den samme bjørnefellen gang på gang? Eller har de høye 

hælene gjort skade på både ganglag og sidesyn? 

Et høyst legitimt spørsmål. Når man vet at salget på 

stringtruser økte med 45 prosent på ett år. Når det er blitt 

storindustri å selge egne stringtilpassede produkter, som 

stringbind. Og ikke minst når man vet at stringtruser gir 

underlivsplager som sopp og annen dævelskap. Med fare 

for å bli for Ottar: Medsøstre - våkn opp og lukt på kaffen. 

Begynn opprøret mot motetyranniet i det små. Alle sammen 

i kor nå: Anal tanntråd? Nei takk. 

Lollapalooza

Er du smart? 

- Bli studentmedlem i NIF! 

Medlemskap gir deg 

et forsprang! 

Vi hjelper deg med 

jobbsøking og ansettelse. 

Du får gratis 

juridisk hjelp i 

arbeidsforhold 

- også ved 

sommerjobb og 

deltidsjobb. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Les mer på 

www.nif.no 

S T U D E N T R A B A T T 

10% student rabatt 

Det er ikke alltid like 

lett å finne hullet... 

Velkommen til 

TRONDHEIM 

TANNHELSESENTER 

Kongens gt. 49, 7012 Trondheim. Tlf.: 73 53 45 45 

ÅPNINGSTIDER: 

Mandag - torsdag . . . . . . . . . . . . .kl. 08.00 - 20.00 

Fredag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kl. 08.00 - 15.30 

Lørdag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kl. 10.00 - 14.00 

Søndag - ved akutthjelp - . . . .ring 73 53 45 45 

Ansvarlig tannlege 

Sverre Schjetlein 

UKA + disko = sant 

Samfundet skal markere seg som utsted og har fått arkitektstudentene med på laget. 

Tradisjonen tro skal man også før UKA-03 pusse opp 

et lokale på Samfundet, og nå står planene klare. I 

samarbeid med Institutt for arkitektur har UKA arrangert 

en konkurranse for arkitektstudentene om å lage et 

forslag til en ombygging av Strossa. Ti studenter har 

jobbet med dette siden jul og resultatet er sju svært 

ambisiøse forslag. Fredag 4. april ble vinneren kunngjort. 

Prosjektet som skal bli satt ut i livet bærer navnet Barba 

og er laget av Nina Klungsøyr Knudsen og Marit 

Haugen Stabell som begge går femte året på 

arkitektlinjen. 

Ombyggingen av Strossa er en del av strategien for 

å gjøre Samfundet mer attraktivt som utested. Denne 

satsingen er et resultat av at huset en stund har slitt 

med lave medlemstall og et rykte om å være for internt. 

Pedagogisk rock 

De som trodde at lærere, og lærerstudenter især, bare 

er treige og dølle må holde seg fast i naglebeltet sitt 

23. april. Da starter PedRock'03 som skal vare tre dager 

til ende. PedRock blir arrangert av lærerstudentene ved 

Dronning Mauds Minne Høgskole og Høgskolen i Sør- 

Trøndelag. Arrangementet blir todelt, med foredrag på 

dagen og konserter på kvelden. Foredragene er ment 

for studentene, mens kveldsarrangementene er åpne for 

alle. I foredragene vil det først og fremst bli lagt vekt på 

det faglige. Lærerstudentene vil skape samarbeid mellom 

studentene og ta problemer innen lærerutdanningen og 

-jobben opp til debatt. 

På bandlista befinner det seg kjente og kjære 

trondheimsband som Johndoe og Pekka Volt. Man vil 

også ha mulighet til å se Insomnia og Popium. PedRock 

kan også skryte av å presentere bergensjentene Ephemera 

som vant både Alarmprisen og Spellemannsprisen 

tidligere i år. Om Alice Coopers gamle hit School's out 

blir å høre i løpet av festivalen er hittil usikkert, men 

det er likevel ingen grunn til å nøle for de som vil røre 

på rockefoten. På en pedagogisk måte. 

Overskudd av festivalen vil gå til TV-aksjonen'03 

som i år er til støtte for Redd barnas Med rett til å lære. 

UKA-sjef Kristian Wright er veldig entusiastisk for det 

nye byggeprosjektet og mulighetene som ligger i det. 

– Dette er sikkert bra i disse tider hvor Trondheim 

sliter litt med utelivskapasiteten, smiler han og hinter 

til storbrannen på Rick's og News før jul. 

– Strossa har masse potensial. Det gjelder å tilpasse 

seg 2003 og gjøre en del endringer. 

– Tror du Samfundet har potensial til å bli et 

ettertraktet utested og ikke bare et konsertlokale? 

– Kjelleren på Samfundet kan bli verdens beste 

utested, svarer Wright med urokkelig tro. 

– Studentene trenger dette tilbudet, særlig når det 

ikke er så mye annet spennende som skjer i byen. 

Wright er ikke redd for at husets satsing på disko 

og rusbrus skal skremme rockerne bort fra det røde, 

Dyre kassasuksesser 

Fra nå av kan det bli dyrt å gå på kino for de som 

vil nyte de nye godbitene fra Hollywood. Neste 

gang du skal ha billett for å se Star Wars eller James 

Bond må du regne med å punge ut. Årsaken er 

at det kan bli slutt på filmleieavtalen som hittil 

har vært gjeldende mellom norske kinoer og 

filmdistributørene. Filmleieavtalen har flere 

elementer, men den viktigste er at den regulerer 

hva kinoene i Norge må betale for en film. Uten 

denne vil det bli opp til hver enkelt kino å 

forhandle med filmdistributørene om prisen på 

filmene. Her vil store kinoer ha en klar fordel, men 

til syvende og sist blir det kinogjengerne som må 

betale prisen for den nye avtalen. Pengene kinoene 

taper på økte utgifter til filmleie kan nemlig 

STROSSA PÅ NY: UKA og to arkitektstudenter 

gir Strossa en velfortjent ansiktsløftning. 

runde. 

– En bred profil har alltid vært betegnende for 

Samfundet. Og UKA vil ta godt vare på rockerne. Det 

vil programmet være et bevis på. 

Prosjektet er et samarbeid mellom UKA, Studentsamskipnaden 

og NTNU. Samskipnaden bidrar med 

kompetanse, NTNU med de tekniske planene og UKA 

med folk og entusiasme. Dette er det største byggeprosjektet 

Samfundet har hatt på lenge og ligger i en 

prisklasse rundt en og en halv million. Når UKA-03 starter 

9. oktober skal det nye Strossa stå ferdig. 

Av Rannveig Windingstad 

og Eivind Yggeseth (foto) 

enklest tas inn igjen ved å øke billettprisene. Og 

prisene vil sannsynligvis øke der det er mest å 

hente, nemlig de som trekker de store massene 

til lerretet. 

Grunnen til at dette skjer er at filmleieavtalen 

er i strid med EØS-avtalen. Det er Oslo 

Kinematografer som har sendt en klage om avtalen 

til EFTAs kontrollorgan ESA. Disse tok klagen på 

alvor og i mai vil dommen som bestemmer 

avtalens liv eller død falle. Her i Norge har avtalen 

fått dispensasjon fra Konkurransetilsynet på et 

kulturpolitisk grunnlag. 

De som har hatt størst fordel av filmleieavtalen, 

små kinoer og bygdekinoer, vil i april søke om å 

få en egen alternativ, begrenset avtale. 

Kultur 

41

Sånn Cirka Teater 

Møt regissør Anne Marit Sæther, aktuell med Kurt koker hodet og medansvarlig 

for mange trønderske smil denne våren. 

– Det er så viktig å gi barn godt teater i en verden hvor 

det nesten ikke finnes kvalitetssikring lenger. Det er en 

overflod av kommersiell junk, kommersiell tv-junk, sier 

Anne Marit Sæther. Hun er regissør av Kurt koker 

hodet, vårens storsatsing på Trøndelag Teater. 

Vi sitter på Gjest Baardsen, kafeen på Trondheim 

folkebibliotek. Det er tidlig fredag formiddag, rundt oss 

svirrer poder i parkdress med kanelboller trygt plassert 

i små barnehender. 

– Vi har jobbet mye med barneteater i Cirka Teater. 

Men jeg liker nå egentlig å si at vi lager familieteater. 

Målet er å få forestillingene til å appellere til alle 

aldersgrupper, til å lage noe som gjør at voksne og barn 

kan sitte i salen og stortrives sammen, forklarer hun. 

Fysisk formspråk 

Kurt koker hodet fikk strålende kritikker etter premiéren 

forrige uke. Anmelderne var samstemte i sin ros av 

stykkets kreative, aparte fantasi. 

– Institusjonsteatrene har hatt en tendens til å satse 

på sikkerhet når de har satt opp barneteater. Det har 

vært mye Pippi og Hakkebakkeskogen, sånne 

tekstbaserte, tradisjonsrike stykker man vet blir 

42 Kultur 

publikumsmagneter. Men barneteater er jo et format som 

passer godt for eksperimentering, for å tenke alternativt 

og vektlegge et lekent, fantasirikt formspråk, påpeker 

Sæther. 

– Og det er vel formspråket dere jobber med som gjør 

at dere skiller dere ut? 

– Det er det folk sier. Vi får høre at vi representerer 

noe nytt, men for å være helt ærlig anser Cirka Teater 

seg ikke for å være spesielle. I for eksempel Frankrike 

finnes det et stort og etablert miljø for det vi holder på 

med, forteller regissøren. 

– Hva kjennetegner dette formspråket? 

– Det er et fysisk formspråk. Figurteater hvor 

elementene i scenografien ikke er statiske, hvor alt kan 

flytte seg. Man isolerer ting i rommet ved hjelp av lys, 

man kan for eksempel få det til å virke som en stol henger 

i løse luften. Det kalles sort teater. 

– Sort teater...? 

– Ja. Man jobber etter samme prinsipp som 

tryllekunstnere og magikere, bruker illusjonen som et 

virkemiddel. Alt i alt handler det om å gjøre scenografien 

til en del av dramaturgien, sier Sæther. 

Oppfinner og skulptør 

Hun snakker i store og flatterende ord om Cirka Teaters 

andre halvdel, scenografen Gilles Berger. 

– Gilles er en utradisjonell scenograf. Han har allsidig 

bakgrunn og bygger de fleste rekvisittene selv. Gilles 

er en oppfinner og en skulptør, perfeksjonist til 

fingerspissene. Vi har en gjensidig tillit oss imellom, er 

vel derfor vi fungerer så godt sammen. 

Cirka Teater kan feire tjue års jubileum neste år. 

Sæther møtte Berger mens begge tok teaterutdannelse 

i Paris. I 1984 reiste de til Norge med eksamensoppgaven 

i baklomma, en forestilling som ble starten på Cirka 

Teater. 

– Vi hadde akkurat nok penger til å kjøpe en 

skranglete turnébil og begynte å reise rundt med 

forestillinger. Det har vært en møysommelig prosess. 

Vi har bygd oss opp sakte, men sikkert i løpet av disse 

tjue årene. Bygd det opp fra små, intime stykker til store 

spektakulære figurteater, smiler hun. 

Cirka Teaters første store figurteateroppsetning fant 

sted under Trondheims tusenårsjubileum i 1997. I 

etterkant deltok de på verdensutstillingen og under 

åpningen av Oslo lufthavn Gardermoen. De har vært 

REGISSØR: Anne Marit Sæther i Cirka Teater har nådd 

anerkjennelse gjennom bruk av alternativt formspråk. 

engasjert på Torshovteatret og nå sist på Trøndelag teater 

med Kurt koker hodet. 

– Hvordan er det å arbeide med de store institusjonene? 

– Befriende. Kurt koker hodet innebærer at man har 

et stort apparat rundt seg, et knippe dyktige fagfolk til 

disposisjon. Dessuten har man sikre og gode 

arbeidsvilkår, sier Sæther. 

Måtte overbevise 

Kurt koker hodet har økonomisk sett vært et spleiselag 

mellom Trøndelag Teater og Cirka Teater. Cirka har vært 

ansvarlig for regi og scenografi og har dessuten jobbet 

tett med Erlend Loe i utarbeiding av manus. Trøndelag 

Teater har på sin side bidratt med alle sine ressurser, 

ikke minst en stor og utfordrende scene. 

– Trøndelag teater har dessuten stilt med dyktige 

skuespillere. Det tok riktignok litt tid å overbevise dem 

om stykkets kvalitet. I starten ytret flere at manuset var 

for lett, for naivt. Det tok en stund før vi klarte å bli 

enige om at nettopp det var stykkets fortrinn. 

Sæther snur seg et øyeblikk. Kaster et blikk på 

søskenparet på bordet bak, der de er godt i gang med 

andre omgang gjærbakst. 

Tent av truck 

– Jeg må fortelle om truckene, smiler hun. 

– Det var ideen om å bruke ekte trucker på scenen 

som gjorde at Gilles tente på prosjektet. Du vet, Kurt 

jobber jo som truckfører. Trucken er på mange måter 

det livet hans sirkler rundt. Vi hadde en periode hvor 

vi reiste rundt og spanet i truckmiljøet. For å snappe 

opp råd og tips fra ekspertene, det var ganske artig. 

– Såpass, ja. 

Hun fortsetter. 

– Faktisk måtte skuespillerne som skulle kjøre ta 

truckførersertifikatet. Visste ikke at det var så strenge 

regler for truck, men faktisk hadde vi Arbeidstilsynet 

på besøk for å kontrollere at alt gikk riktig for seg. 

Hun tar en pause. Snur seg mot nabobordet, får 

øyekontakt med en toåring og lar ansiktet sprekke opp 

i en teatergrimase. Gutten lar bollehånda falle. Kikker 

undrende tilbake, venter et sekund før han litt nølende 

aper etter mellom smuler og strøsukker. 

Av Simen Rommetveit Halvorsen 

og Slije K. Frantzen (foto) 

min anbefaling 

Navn: Askil Holm 

Alder: 22 år 

Er: Trønderrocker med 

debutskive 

FILM 

Bowling for Columbine må anbefales. Den er 

brennaktuell og oppsummerer veldig greit hvorfor det 

er krig akkurat nå. Filmen fanget meg fort, og Michael 

Moore er en filmskaper jeg har stor respekt for. 

– Noen spillefilmer? 

– Road to Perdition er en god film. Den har vel rukket 

å komme på video allerede. 

MUSIKK 

– Her vil du vel kanskje anbefale din egen? 

– Det er klart. Men Tom McRaes Just like blood 

fortjener en anbefaling. Det er en strålende plate. Den 

første plata kan også anbefales. Dessuten vil jeg 

trekke frem Christian Kjellvander fra Loosegoats. 

Den siste plata, Songs from a Two-Room Chapel er 

en meget fin svensk utgivelse. Musikken er litt i 

countrylandskapet. 

B O K 

Ikke så mye å anbefale her. No Logo har jeg nettopp 

lest, og den kan jeg absolutt anbefale. Dessuten har 

jeg lurt på å begynne på Tore Renbergs siste... 

– Mannen som elsket Yngve? 

– Ja. Har hørt det skal være en god bok, så jeg vil vel 

egentlig anbefale den. Og rockedokumentaren om 

Mötley Crue, Dirt. En biografi verdt å lese. 

TEATER 

Jeg har ikke vært på teater siden jeg så Woyzeck i 

København. Robert Wilsons nytolkning av Büchners 

klassiker Woyzeck med 12 nyskrevne sanger fra Tom 

Waitz. Et absolutt godt teaterstykke. Så den ikke da 

den ble satt opp i Norge, men jeg anbefaler folk å få 

den med seg. 

BILLEDKUNST 

Kim Hiortøys utstilling i Oslo var veldig, veldig fin. 

Dessuten må jeg anbefale Body Matters som var satt 

opp på Museet for samtidskunst. 

TV-PROGRAM 

NRKs Lydverket og Nytt på Nytt fortjener en 

anbefaling. Lydverket fungerer tidvis veldig bra. Selv 

om det også kan tendensere til å fungere som et 

rockeleksikon, at det blir litt lite fokus iblant. Dessuten 

henter de litt mye fra utlandet. Kunne absolutt hatt 

mer norsk musikk. 

– Slik som da de fulgte Zoom-turneen? 

– Ja. Det var et veldig godt program. 

TEGNESERIE 

Donald Duck. Det er det eneste jeg leser. Prøvde meg 

på Fantomet og Tarzan og slikt, men falt alltid tilbake 

til Donald. 

– Ikke Pondus eller Smult? 

– Nei. Donald står som den eneste anbefalingen. 

Av Birger Emanuelsen

44 Anmeldelser 

anmeldelser 

Tidsskrift/ Norsk Rodeo nr. 1 

Film/ Daredevil, 

regi: Mark Steven Johnson (USA 2003) 

DJEVELSK DÅRLIG: Ben Affleck redder kanskje verden, 

men sploerer filmopplevelsen i et makkverk av en 

superhelt suppe. 

Fram fra skuffen 

Smågodt for de kaféintellektuelle. 

Det norske tidsskriftlandskapet har fått en ny liten 

buskvekst. Norsk Rodeo er et non-profit-prosjekt og har 

som mål å fremme nytt talent blant de unge og prøvende. 

Norsk Rodeo skal i første omgang komme ut tre ganger 

i året og distribueres i Trondheim, Oslo, Bergen, Stavanger 

og Tønsberg. På forsiden står det « et litterært tidsskrift», 

og bladet inneholder hovedsakelig kortprosa, lyrikk og 

essays. Men man finner også fotografier, tegneserier og 

grafisk montasje. Flertallet av bidragsyterne til denne første 

utgaven av Rodeo er på trykk for første gang. Men også 

mer erfarne skribenter har sendt inn sine skriverier. Blant 

disse er blant annet Johan Harstad og Tonje Høydahl Sørli. 

Redaksjonene har også valgt å trykke materiale av 

utenlandske forfattere; deriblant den islandske poeten 

Matthìas Johannessen. 

Mellom tekstene tar vi store tematiske hopp. Her kan 

vi lese om alt fra fyllefester og kjærlighet til diskusjoner 

rundt forskningsetikk, estetikk og meningen med livet. 

Alt som interesserer den unge student, med andre ord. 

Kvalitativt er det også et forholdsvis stort spenn blant 

bidragene. Mye av materialet er spennende og viser stort 

potensial. Flere av essayene tar opp viktige tema, men 

ikke alt er like interessant. Noe gir inntrykk av å kunne 

være sakset fra en hvilken som helst ung voksens 

dagbok. Som den nyutdannede sivilingeniøren som 

Meningsløst muskelspill 

Totalt hjernedødt superheltprosjekt 

med enormt kalkunpotensial. 

Noen ganger, heldigvis sjelden, kommer det filmer 

som er så gjennomført elendige, at du lurer på om de 

har gjort det med vilje. Daredevil er intet mindre enn 

et helstøpt og forseggjort makkverk av en møkkafilm. 

Det er aldeles forbløffende å tenke på at noen faktisk 

tjener seg søkkrike på å utsette oss for denne smørja. 

Egentlig burde hele suppa forbigås i stillhet. Svineriet 

burde ties ihjel. Men en så pompøs provokasjon trygler 

om refs, og dette er en smakebit. 

For det første: Trenger verden virkelig flere 

superhelter? Og for det andre: Valget av Ben Affleck 

som superhelt – ærlig talt. Du er dømt til å havarere. 

Her spiller han Matt Murdock, også kjent som 

Daredevil. Den stakkars pjokken som mister synet 

allerede som 12-åring, etter et uheldig møte med kjemisk 

avfall. Dette gjør de resterende sansene hypersensitive, 

og hørselen utvikles til å bli en flaggermusaktig sonar, 

en raffinert radar alle superhelter ville drept for. Når 

pappa stryker med, dedikerer han livet sitt til å forsvare 

de svake og forsvarsløse i bydelen Hell’s Kitchen i New 

York. Matt vokser opp til å bli en fryktløs kjekkas med 

fetisj for rødspraglet latex og drag på damene – som det 

sømmer seg en superhelt. Om dagen er han advokat for 

grasrota og om natten tar han på seg muskeldrakten og 

forteller oss at da han var mindre ville han ha et 

spennende liv, men nå synes han det er greit å være 

etablert. Ikke akkurat grensesprengende. 

Debatt begrenser seg ikke til essay-bolken. Poesi i 

litterære tidsskrifter må ikke nødvendigvis handle om 

døden, havet og kjærligheten. Under vignetten Poesi i 

tiden har redaksjonen tatt tak i tabloide nyheter og 

brukt dem til lage små samfunnssparkende dikt, noe som 

fungerer ypperlig. 

Blant det som trekker mest opp er korttekstene. Her 

er det mange stemningsfulle, søkende og funderende 

tekster. Det er også flere interessante poeter, for eksempel 

Sivert Thue som gjør sitt for å bevise at det ikke trenger 

å være kjedelig selv om det er på rim. 

Gjennom den lange reise mot lyset 

bader jeg i himmelblekk. 

Natten kjenner ingen sanger 

kyss mine lengsler vekk. 

Et slikt tidsskrift er et beundringsverdig initiativ og 

nok særdeles velkomment hos alle som sitter med en 

halvferdig diktsamling gjemt i skrivebordsskuffen. 

Forhåpentligvis vil dette bli et sted der unge og 

eksperimentelle kan prøve (og feile) og et forum for den 

oppvoksende generasjonen innen akademia. 


spretter rundt på hustakene som et radioaktivt ekorn. 

Der rettssalen undergraver rettferdigheten, tar han saken 

i egne hender. 

For å si det rett ut: Ben Affleck suger som superhelt. 

Han er flat og endimensjonal som en utgått pannekake 

og har like mye troverdighet som et tomt eggeskall. Skal 

du forvalte dobbeltrollen som hverdagsmenneske og 

superhelt kreves det et minimum av substans. 

Daredevil er en patetisk unnskyldning for å rive ut 

enda flere sider av Marvel-universet og tjene penger på 

dem. Den byr ikke på noe som helst nytt, verken i friskhet 

eller på underholdningssiden. Og de lamme 

actionsekvensene er blåkopi av det du så i Matrix og 

foregående superhelt-filmer. Dialogen har stygg slagside, 

billig og melodramatisk, og Gotham City-estetikken, som 

regissør Mark Steven Johnson desperat vil fremkalle, er 

ynkelig og fraværende. Dessuten er filmen ultravoldelig 

og spekulativ. 

Desverre kommer Daredevil likevel til å bli en av 

vårens store kassasuksesser. Filmskaperne i Hollywood 

har endelig forstått hvordan du tilfredsstiller 

tegneserienerdene og samtidig appellerer til resten av 

populasjonen. Men der Spiderman fikk det til å fungere, 

går Daredevil rett på trynet. Filmen er en forutsigbar 

gjørme. Den er bortkastede penger og åndelig tortur. Styr 

unna! 

Av Eivind Biering Strand 

Kurt og truck 

Teater/ Kurt koker hodet (regissør: Anne Marit 

Sæther, scenograf: Gilles Berger). Cirka Teater, etter 

et manus av Erlend Loe. Hovedscenen på Trøndelag 

Teater, stykket spilles i perioden 1.april til ut mai. 

Kurt debuterer på scenen med suksess 

og trøkk. 

Erlend Loe har skrevet tre bøker om truckfører Kurt. 

Den kjente og kjære bokfigurens inntreden på 

teaterscenen er blitt en forestilling som må oppleves. 

Med masse herlig Erlend Loe-humor, livsglede, 

munterhet, temperamentsfulle rytmer og innslag av 

energisk og tøff dans. Introduksjonen av Cirka 

Teaterets særegne scenografi er et smart trekk. 

Det er en visuell fornøyelse å betrakte scenen og alt 

som skjer med Kurt og hans verden. Hovedscenen på 

Trøndelag teater bringer oss vekk, ned til havna. Med 

båter, måkeskrik, lyder av båthorn og bølgeskvulp. Og 

ikke minst autentiske containere, paller og oljefat. 

Scenegulvet er en bred kai, og i horisonten aner vi havet, 

med moloer og fyrtårn som lyser. Man kan kjenne lukten 

av saltvann og tang. 

Det er på kaia at det hele utspiller seg. Munter og 

glad musikk spilles sammen med måkenes skrik rundt 

havna. Kurt (spilt av Trond-Ove Skrødal) kommer 

kjørende inn i sin truck på scenen, forestillingen er i 

gang. 

Kurt koker hodet handler om livet til truckfører Kurt. 

Kurt lever og ånder for sin truck. Men det er tøffe tider 

på havna. Arbeidskarene Kurt, Kåre, Roger og sjefen 

deres Gunnar har lite last å losse. Men det kan jo hende 

at kongen kommer? Verst blir det for dem når det viser 

seg at nabohavna har begynt å servere pølser. Og de 

har en mer moderne truck enn Kurt og hans kumpaner. 

Så mottar Kurt & Co den sørgelige beskjeden om at 

kongen har valgt å legge til ved den andre kaia. Han 

vil ha pølser og is med tilbehør. Kongen er nemlig glad 

i alt som er gratis, lyder det fra faksen som popper ut 

fra kontrollhuset. Kurts sønn Bud (spilt av Martin Loïc 

Lotherington) mister plassen i barnehagen til fordel for 

en gutt fra Afrika som trenger plassen mer enn ham. 

Bud må bli med far på jobb, og det er da de finner noe 

i en av containerne som de aldri har funnet før. 

Asylsøkere som kommer ut på havna med liv, rytmer, 

dans og sang. 

Selv om historien er enkel og naiv, inneholder den 

aktuelle temaer som fremmedfrykt og toleranse. Pakket 

inn i et godt underholdende stykke, med humor, 

banalitet og naivitet. 

Det Loe tar opp i denne forestillingen er hvordan 

nordmenn møter mennesker fra andre land og kulturer 

enn vår egen. Ofte i form av uvitenhet og nedlatende 

holdninger mot det som er fremmed, visualisert av Kurt 

og hans kone Anne-Lise (spilt av Kikki Stormo). Kurt 

STOR APPLAUS: Kurt koker hodet framført av Cirka Teater 

var en strålende forestilling, mener vår anmelder. 

får kokt sine holdninger gjennom stykket. Han er 

fullstendig trygg i setet på trucken, men utenfor den er 

det mye farlig. Leverpostei fungerer som et symbol på 

det norske og tradisjonelle, fremhevet med en gigantisk 

leverposteiboks på kaia. 

Salen denne kvelden var fullsatt med småtroll og 

barneskoleelever, foreldre og besteforeldre, og ikke 

minst mange studenter. Det er det geniale med Loe i 

teateret, han imøtekommer alle i sin forestilling. 

Og best av alt er Loes humor. Hans typiske språk 

og morsomheter er der hele tiden. Og Cirka Teater lykkes 

så absolutt med denne forestillingen. Både Kurt, Anne- 

Lise og sjefen Gunnar (spilt av Are J. Rødsand) er artige 

karakterer. Kongen (spilt av Ola G. Furuseth) må også 

trekkes fram som en gjennomarbeidet figur. Med suveren 

scenografi, musikk som kler stykket like mye som de fine 

kostymene, utgjør dette en flott opplevelse full av latter 

og alvor. Regissør Anne Marit Sæther og Cirka Teater får 

stor forståelse for fullsatt sall og forlengelse av 

spilleperioden. For å si det med Kurts ord: «Du må tenke 

som en truck, føle som en truck, trucken må være en 

del av din familie». 

Av Silje K. Frantzen 

og Vegard Stolpnessæter (illustrasjon) 

Anmeldelser 

45

Godt for fot og øre 

CD/ The benevolent volume lurkings EP 

Xploding Plastix (Sony) 

Sårbart og forsiktig om å såre og 

bli såret. 

Øyvind Lauvdahl har tidligere vært på trykk i Pokus, 

Supernova og Jippi og har også laget serien 

Boblemysteriet 666 I- IV. Og nå har han altså kommet 

ut med sitt første album. 

Den første følelsen du sitter igjen med etter å ha sett 

gjennom En samling fragmenter er undring. Hva er det 

du akkurat har lest? Er det et dikt, er det en serie 

illustrasjoner eller en ren tegneserie? 

Tittelen forteller deg egentlig hva du får; en samling 

fragmenter. En mann alene i et rom. En gutt på leting 

etter kjærlighet. Tilfeldig sex på et bad hos fremmede. 

Hjerter som blir knust. Scener fra et hvilket som helst 

liv med andre ord. 

Disse fragmentene åpner opp for mange 

spekulasjoner. På mange måter minner dette mer om 

et dikt enn en tegneserie. I stedet for en fortelling med 

en klart definert handling, begynnelse og slutt, blir vi 

presentert bilder og ord som setter oss inn i ett øyeblikks 

stemning mer enn de driver en historie framover. En 

samling fragmenter kan ses som utdrag av et 

handlingsforløp de fleste må gjennom i løpet av livet; 

man leter etter den ene rette, tror man har funnet ham 

eller henne, blir dumpa og bestemmer seg så for heller 

å bruke andre enn å bli såret på nytt. 

46 Anmeldelser 

Hønefossduo endelig på vei mot 

kommersiell forløsning. 

De vel tre årene som har gått siden verden bikket 

millenniet har vært gode for norsk elektronika. Ikke vet 

jeg om det var gleden over at sifferskiftet ikke fikk bits 

og bytes til å selvantenne som har fått norske nerder 

til å legge ned årsverk i klamme kjellerstuer foran 

knotter og knapper. Uansett kan nordmenn per dags 

dato reise ut i verden og skråsikkert hevde at norske 

elektroartister som Rune Lindbæk, Bjørn Torske, 

Röyksopp og Xploding Plastix befinner seg i 

verdenstoppen, i alle fall hva innovativ 

elektronika/nyjazz angår. 

Duoen Xploding Plastix debuterte med singel på 

Beatservice Records i 2000, kun seks måneder etter at 

de startet opp Xploding-prosjektet. Halvard W. Hagen 

og Jens Petter Nilsen, som gutta heter, debuterte i 

langspillerformatet året etter med Amateur girlfriends 

go proskirt agents. Skiva fikk en samlet Akersgate til 

å legge uvanlig stor flid i sine anmeldelser; den fikk 

skamros og solgte imponerende 10 000 eksemplarer. 

2002 har for Hagen og Nilsen vært året med 

turnévirksomhet, deltakelse på det internasjonale 

bransjetreffet Midem og Grammy-nominasjon for beste 

house/elektronika-album. Alt i alt et år som godt kan 

bli utgangspunktet for en endelig kommersiell 

forløsning. The benevolent volume lurkings EP på 

mektige Sony vitner i alle fall om at Xploding Plastix 

ikke har mistet teften. 

Ep-en åpner repetivt, dvelende, syrete, og nesten 

østlig med Shakedown shutoff. Xploding Plastix' 

Flagrende fragmenter 

Tegneserie/ En Samling Fragmenter av Øyvind 

Lauvdahl (Pokus Forlag) 

Samtidig kan man ikke sikkert si at disse 

handlingsglimtene henger sammen. Er det den samme 

gutten som går igjen i alle scenene? Er de i kronologisk 

rekkefølge? Det er vanskelig å si sikkert. Noe annet som 

gjør en usikker som leser er at bildene av gutt/jentesituasjonene 

hele tiden blir avbrutt av bilder av en ensom 

mann som sitter i et rom med en stående og en veltet 

stol. Begynnelsen kan være en slutt. Slutten kan være 

en begynnelse. 

Tegningene er enkle og renskårne med effektiv bruk 

av svart/hvitt-kontrast. Det er et nakent uttrykk som 

passer godt til det nærmest symbolske nivået fortellingen 

befinner seg på. Det at figurene er så rene, nærmest 

geometriske, kan gi følelsen av å befinne seg i en drøm. 

Og det gjør det lettere å sette seg selv eller kjente ansikter 

inn i fortellingen. På de siste sidene kommer det inn 

flere gråtoner. Detaljer trer fram. Et tegn på at 

hovedpersonen har kommet gjennom krisen og igjen 

kan se verden med klare øyne? 

Den andre følelsen du merker er den triste klumpen 

i magen. Dette er ikke lesestoff for de ensomme som 

akkurat har fått sendt hjertet sitt i retur. Det er en sår 

stemning i bildene vi blir presentert for og de er lette 

å identifisere seg med. Det er bilder som får deg til å 

sakne ned farten og se. Inn i deg selv eller ut. 


musikalske styrke trer tydelig fram i løpet av låtas snaue 

fire minutter. Hagen og Jensen balanserer udiskutabelt 

flott mellom det å trigge dansefoten og det å skape 

behagelige lytteopplevelser for øret, en balanse mellom 

bruksmusikk og nytemusikk om man skal tillate seg å 

bli vidløftig. Ep-ens absolutte høydepunkt, The famous 

biting guy, preges også av en slik dualisme. Et vell av 

samplet tyvgods danner utgangspunkt for ei slagkraftig 

overskuddslåt med stort hitpotensial. Låta toppes av 

et refreng så luftig og lett at den burde utstedes på 

blåresept til vintertrøtte sjeler med vårlengsel. Tydeligvis 

har gutta sans for låta selv, de har latt Joseph Nothing 

remixe den som siste spor på Ep-en. 

Like velykket som de foregående låtene er ikke 

Skinny love spasm og Joy comes in the morning. Det 

roes ned, legges vekt på flyt og lounge-estetikk, noe 

Xploding-gutta ikke mestrer i like sterk grad. Hagen 

og Jensen er ikke elegante nok i sitt forsøk på å skyve 

lytteren dypt ned i lenestolen. Joy comes in the morning 

virker dessuten som et litt pinlig forsøk på å gjenskape 

det aldeles strålende åpningssporet Sports, not heavy 

crime fra tidligere nevnte Amateur girlfriends go proskirt 

agents. 

Xploding Plastix leverer alt i alt fem noe ujevne 

smaksprøver. Likevel vitner Ep-en om at elektronikaparet 

er svangre med noen særegent og godt. Neste 

avkom har termin medio august og er en langspiller 

med foreløpige arbeidstittel The donca-matic singalongs. 

Med Sony i ryggen kan denne skiva vise seg å bli 

Xploding Plastix’ definitive gjennombrudd. 

Av Simen Rommetveit Halvorsen 

Her kommer guttemusikken 

MY HEART GOES DOOM: Det er dette som er wrock. Og denne gangen tøyser ikke Duplex-gutta. 

Konsert/Thulsa Doom, Blæst 4. april 

Etter en konsert med Thulsa Doom får 

du lyst til å styrte fem halvlitere og 

kjøre handlevogn fra Tyholttårnet til 

Jesper Nattmann. 

Den obskure gjengen rundt Duplex i Oslo er mest kjent 

for tulleband og halvtullete band som Gartnerlosjen, 

Black Debbath og LYD. Ingen har imidlertid tvilt på at 

gutta også har betydelige musikalske kvaliteter, et 

faktum som så til de grader har manifistert seg som 

Thulsa Doom. Ole Petter Andreassen, Egil Hegerberg 

& co har med ...And Then Take You To a Place Where 

Jars Are Kept laget en av de aller tøffeste rockeskivene 

så langt i år. Og tror du ikke de klarer å være omlag 

tretti prosent tøffere på scenen? 

Disse gutta har øvd, var den noe bakfulle og naive 

tanken som slo meg i et merkelig nok halvfullt 

konsertlokale. Thulsa Doom har sin navnebror i en 

ufyselig kjempeskurk i Conan Barbaren. Og da jeg så 

bandet live på Klubben for første gang for rundt 

halvannet år siden var de mer skitne og beinhardt 

bråkete enn de var velformulerte og flinke. På Blæst 

denne snøsure kvelden satt derimot hver eneste låt som 

om konserten var den siste på en lang verdensturné, 

bortsett fra at dette bandet verken var slitne eller 

blaserte. Vi snakker opp-i-trynet-aggresivitet, med en 

selvsikkerhet som er ekte og medrivende. Det i 

motsetning til en del posører i band som prøver men 

ikke får det helt til. Og så sinnsykt tett det er. Uansett 

hvor svett og øltørst du er får du nesten ikke tid til å 

puste mellom de perfeksjonerte gitarriffene. 

Stonerrock kan se ut til å ha blitt en litt utslitt 

sjangerbetegnelse. Thulsa Doom klarer seg i hvert fall 

mer enn godt nok i sin egen, parodiske gutteverden. 

Nå har de et knippe virkelig gode låter, noe som må til 

for å gjøre gitaronani og ganske flat vokal spennende i 

et helt sett. De unngår nesten alltid de verste fellene 

mange går i når de med åpne øyne entrer dette klisjeenes 

mekka som hardrock er. Med låttitler som «Why Do You 

Keep On (Watching the Porno) After You Came» er det 

nesten irriterende at de klarer å få en forsøksvis objektiv 

anmelder til å stå med to fingrer i lufta og ralle som en 

hvilken som helst annen idiot. 

Thulsa Doom kan bli store. Veldig store. Sammen 

med We og JR Ewing bør de klare å spre norsk ballerock 

langt utenfor potet-Norge de nærmeste åra. Ikke minst 

live, på skitne scener nattestid med ølglass flaksende 

gjennom lufta. Og da er det gøy å være gutt. 

Obs: Stuntet som er beskrevet i ingressen har ikke 

blitt testet, og de lærde strides om det er tøft eller bare 

en middels dum ting å prøve. 

Av Harald S. Klungtveit og Eivind Yggeseth (foto) 

Anmeldelser 

47

48 Kultur 

bølgeblikk 

I spalten Bølgeblikk ser vi nærmere på hva som rører seg 

innen samtidens kunst- og kulturfenomener 

Beatpoetenes nye bølge 

Beatgenerasjonen var kanskje den mest samfunnskritiske kulturrøyrsla i historia. 

Slik verdssituasjonen er no er ho igjen aktuell. 

«Eg, og dei andre, er realistiske når me hevdar, med 

absolutt sikkerhet og med stor stolthet, at me har flytta 

verden ein milliontedel av ein tomme.» Sitatet er ikkje 

frå Kjell Magne Bondevik etter forrige regjeringsperiode, 

men frå beatpoeten Gary Snyder. Saman med mellom 

anna Jack Kerouac, Lawrence Ferlingetti og Allen 

Ginsberg var han ein av pionerane innan beatbevegelsen. 

Sentral var også Reidar Wennesland, ein for dei fleste 

ukjend nordmann. 

Beatbevegelsen var ei post-bohem, pre-hippie-røyrsle 

som såg dagens lys i dei seine førtiåra, der dei gav 

grobunn for ei kunstform med ei uredd og 

samfunnskritisk innstilling. 

Beatgjenføding 

– Ein kan seie at det har vore ein slags beatrennessanse 

i seinare tid. Michael Moore er jo ein av dagens største 

samfunnskritikarar i USA. Han nyttar kunst som 

verkemiddel, sjøl om han ikkje er av beatgenerasjonen, 

seier Gerd Hennum, forfattar og kunstkritikar. 

Ho fortel at Lawrence Ferlingetti nyleg hadde eit dikt 

i Fædrelandsvennen, eit dikt i typisk beatstil med kritikk 

av USA og det som har skjedd etter 11. september. Det 

var han som i si tida gav ut Howl av Alen Ginsberg. Boka 

vart stevne for retten på grunn av sin kritikk av USA. 

– Det kan minna om hva Amerika gjer med 

journalister den dag i dag. Eg tenker då på at pressefolk 

får munnkorg og ikkje lov til å uttale seg kritisk om 

fedrelandet, presiserer Hennum. Ho har sjølv gjeve boka 

På sporet av beatbohemene om livet og arbeidet til 

Wennesland. 

Frå vennegjeng til kulturbevegelse 

– Mange av beatkunstnarane var veteranar frå 2. verdskrig 

eller mennesker som hadde bitre sår etter den, seier 

Hennum. Beatpoetene skreiv mange dikt om det 

imperialistiske USA. 

Som mange andre kulturrøyrsler var ho fyrst ei lita 

gruppe nære vennar, men som ein poetisk godarta 

sjukdom fatta ho interesse andre stader. Det var 

billedkunstnarar, poetar og jazzmusikarar som nytta 

den særeigne beatforma til uttrykk. Ofte slo dei seg 

saman og lagde minneverdige show. Scenene var 

falleferdege lokaler eller røykfylde, mørke jazzbuler. 

Den øydelagde generasjon 

Ordet «beat» vart brukt i tydinga «øydelagt» eller «sliten». 

Følelsen var sterk av at dei ikkje passa inn i «the Land 

of Opportunities.» Beatgenerasjonen godtok ikkje vanlige 

jobbar og mislikte eit samfunn fullt av hierarki. Kritikken 

var flengande mot den sterkt aukande materialistiske 

middelklassen og «skjorta-i-buksa-stilen». Kunstforma var 

ein motpol til etterkrigstidas Amerika. Samfunnskritikken 

skjedde derimot ikkje utan problem. Mange av dei havna 

i politiet og FBI sitt søkelys. 

Måten å skrive på er kjend for bruken av slang og sin 

svært personlege stil. Deira meiningar og overbevisningar 

var kontroversielle, stilen var ukonvensjonell og 

provoserande. Den var anti-intellektuell, men likevel 

intelligent og full av kraft. Poesien har ein rytme som bær 

preg av rastløyse og ein innflytelse frå jazz og 

zenbuddhisme. Her vist med del av eit dikt av Michael 

McClure («Elephant Head: Opener of Doorways»): 

Great Ganesh, with your single tusk 

and conch shell in your hand, 

what is on the other side 

of the Blackness 

Beatrøyrsle mot straumen 

Både i kunstform og levesett gjekk dei mot straumen. 

Det førte igjen til at dei vart støta ut frå resten av 

kunstmiljøa og hadde vanskeleg for å få publisert verka 

sine. 

Beatgenerasjonen fortel sjølv om netter tilbrakt i 

skitne leiligheter og kriminelle handlingar gjort for pengar 

til mat. Ein bitter og frustrert generasjon som eksperimenterte 

med dop og seksualitet. Mens engasjement og 

meiningar var i overflod var pengar ei mangelvare. Skrot 

og søppel vart ofte nytta i kunsten og maling vart vatna 

ut. Historia fortel at ein av dei smurte maling på eit 

traktordekk og trilla det over biletflata. Om eksperimenteringa 

var frisk kan ein ikkje sei det samme om helsa. 

Falleferdige husvære, røykfylte jazzlokal, tomme 

pengebøker og stimulerande stoff satt sitt preg på nybohemane. 

Det var eit hardt liv, og ikkje alle levde til å 

oppleve hippietida. Men dei gav aldri opp draumen, å 

forandre verden gjennom poesi. 

Norsk emigrant og kunstsamlar 

Den tidlegare nemde Reidar Wennesland, norsk lege og 

kunstinteressert, levde tett på beatgenerasjonen. Han 

flytta til USA etter 2. verdskrig og busatte seg i San 

Fransisco. Han var lege for Allen Ginsberg og hans 

kunstneriske vennar. 

Beatgenerasjonen var ofte pengelens, men legen tok 

gjerne i mot kunst som betaling for legetenester og husleige. 

Han vart ein nær venn med beatfolka, mykje på grunn av 

den eksentriske oppførsla si, kunstkunnskapane sine og 

si særeigne toleranse. Slik fekk han eit innsyn i beatkunsten 

lenge før denne kom på det kommersielle marknaden. 

Kunsten han fekk samla inn tok vegen tilbake til 

gamlelandet. 

Ikkje ukjend i Noreg 

Noreg har ikkje hatt sin beatgenerasjon, men bevegelsen 

er likevel ikkje oversett. 

– Olav Angell har jo gjendikta Howl av Allen Ginsberg. 

Her i landet er det spesielt Jan Erik Vold som har fått 

impulsar frå beatgenerasjonen, mellom anna har han lest 

opp dikt til jazzmusikk. 

Jens Bjørneboe derimot, dreiv jo sjølv med politisk og 

samfunnskritisk litteratur omtrent samstundes som 

beatgenerasjonen, forklarer Gerd Hennum. 

Fortidas sinne, ettertidas minne 

Det har vorte sagt at dersom kunstforma aldri hadde 

vore til, hadde ein aldri kunne høyrd Janis Joplin, Bob 

Dylan eller Jimi Hendrix. Alle var svært påvirka av denne 

svært rytmeaktige kunstforma. Dylan pakka inn sitt 

beatprosa i blues. Ingen rare melodiar eller unaudsynt 

lyrikk. Jimi Hendrix nytta i enkelte songar berre tre 

akkordar, ingen fancy melodi og masse rom. Eit klassisk 

eksempel på den beatpoesibluesen som Dylan innførte. 

Resten er rockehistorie. Rage Against The Machine har 

framført sin eigen versjon av Hadda been playing in 

NY BEAT: Beatpoetenes ideologi brer om seg, 

over femti år etter at bevegelsen først oppsto. 

the jukebox, etter eit dikt av Allen Ginsberg. Ikkje berre 

var det ei kunstnerisk arv dei etterlot seg, men også ei 

politisk. 

Det er i ei tid som dette ein treng beatkunsten. Der 

politikarar lukker munnen og journalistar legg ned 

pennen, kunne beatpoetane revet samfunnet i bitar og 

bygd det opp att. Alt på ein stykke skittent papir. 

Av Leif Haraldson Aksnes og Vegard Stolpnessæter 

(illustrasjon) 

FAKTA BEATGENERASJONEN 

Kunstrøyrsle starta på slutten av 1940-talet. 

Begynte i New York, spredde seg vidare til 

Los Angeles og San Fransisco. 

Beatgenerasjonen var kunstnarar som blant 

andre Allen Ginsberg, William S. Burroughs, 

Michael McClure, Neal Cassady, Lawrence 

Ferlinghetti og Jack Kerouac. 

Hadde sterk påverknad spesielt på jazz, poesi 

og billedkunst. 

Ordet «beat» vart brukt om noko øydelagd 

eller slitent. 

The Six Gallery, City Light Press og The Place 

var blant dei mest kjente scenene. 

Ynda verkemiddel for miljøaktivisme, 

menneskerettskamp og seksuell liberalisering. 

Sådde frø til det som seinare vart 

hippiebevegelse og ulike 

menneskerettighetsgrupper. 

Har satt preg på kulturen i ettertid. Mellom 

anna har den gjeve impulsar til Bob Dylan, Jimi 

Hendrix, Janis Joplin og punkrocken. 

Kristiansand Kunstmuseum hadde i fjor ei 

utstilling av kunstsamlinga til Reidar Wennesland. 

Den vart også besøkt av Arthur Monroe og 

Michael Bowen. Begge var medlemmer av 

beatmiljøet i San Fransisco. Utstillinga var blant 

dei mest populære museumet har hatt. 

Kultur 

49

Spitposten 

Nr. 7, 2003 6. årgang 

spit (frå lågtysk) 

erting, krenking; spott 

...at den mye omtalte telefonterroristen fra Vestlandet 

heter Ringheim til etternavn. Hjem er vel kanskje det 

siste stedet en telefonterrorist ringer. 

...at det er fint mulig å røyke på flytoalett. Blås ut røyken 

ned i dass samtidig som du trekker ned. Vakuumet gjør 

resten. (Tipset fant vi i Tostrupkjellerens medlemsblad. 

Etter det Under Dusken erfarer er gravesaken påmeldt til 

neste års SKUP-pris.) 

...at pasifistene og unnasluntrerne i Under Dusken 

brukte to dager på å finne ut om «Alpha» eller «Delta» er 

forsvarsterminologi for høyeste beredskap. Hvor mange 

er det egentlig som faktisk avtjener verneplikt for tida? 

...at Tostrupkjelleren er hakket mer intellektuelt enn 

andre vannhull. Men bare et lite hakk. «Viggo Johannesen 

er en solariumsbrun fjosemikkel uten noe som helst (form 

for) journalistisk integritet eller teft. Viggo din fjosemikkel.», 

står å lese på ei dodør. 

....at skoleavisa Under Dusken, nøyaktig én uke etter 

besøk i VG-redaksjonen i Oslo kjører en side -3-sak i god 

VG-ånd. Ordet «tabloid» er et kompliment, er det ikke det 

de sier, de store gutta? 

...at hele verden er på tå hev for SARS-epidemien. 

Herregud, stress ned, esse. 

...at vi kunne kjørt ett ufattelig dårlig ordspill som går 

på SARSa Gabor og spredning av sykdommer og slikt, men 

vi legger de ballene døde. 

...at den nevnte sex-og-vold-fikserte publikasjonen 

(Under Dusken, ja) i all ståheien glemte å være kritiske 

mot samskipnaden denne gangen, og har en helside med 

sukkersøt ryggslikking i stedet. 

...at, apropos slikking og slikt, en av «journalistene» 

som skrev reportasjen om S&M, spøkelser og rollespillere 

ble så fascinert av grupperingene at han vurderer å melde 

seg inn i samtlige, og startet friskt med gutteklining og 

trekantsex,. 

...at Stavanger får universitet. Snart finner Eivind Hiis 

Hauge olje i trondheimsfjorden. 

...at Per Ivar Maudal etter eget utsagn skal tilbringe 

pensjonisttilværelsen med å få Student.no på «rett kjøl». 

Den skuta har de fleste rottene forlatt for et år siden, og 

PIM´ern må nok belage seg på mer enn 20 år i ledelsen 

der hvis den ubrukelige nettportalen skal bli en 

pengemaskin. 

...at amerikanerne nok en gang har oppdaget hvitt 

pulver. De kom også over mengder av irriterende gult pulver 

som kommer i øynene deres når det blåser og sånn. 

...at Djårj Busj alltid skal komme og ødelegge husene 

til de andre barna i sandkassen. 

...at Erlend Loe har laget stykket «Kurt koker hodet». 

For det første er vel ikke kannibalisme noe barn bør bli 

indoktrinert med, og for det andre er konseptet forlengst 

uttværet av Kristopher Schau. 

...at Arbeiderpartiet vil at vi skal melde flytting til 

Trondheim. Spitposten støtter forslaget. Nå kan 

studentene bli en politisk pressgruppe og bestemme ting 

som.... 

...at Rick´s og News skal bygges opp igjen, av halm, 

på et dynamittlager ved siden av 16. mai-bålet på Moholt. 

...at Dragvoll skal flyttes til Munkholmen. 

...at A capella-sang og øving på grand prix-slagere blir 

forbudt, i det minste i umiddelbar nærhet til Spitpostens 

redaksjonslokale. (Som består av en tom ølkasse, noen 

varme aviser og en pent dekorert mobil pappekse, for tiden 

i Elgesetergata) 

...at Saddam Hussein får asyl og settes inn som adm.dir. 

i Studentsamskipnaden. 

...at Martin «Hvem har ikke feid over en og annen 

tolvåring» Schanke blir ny sosialminister. 

Hva synes du om at Høgskolen i 

Stavanger blir universitet? 

Kristoffer Joner, skuespiller 

– Nei, eh, eg ved’sje. 

Helvede hellår. Eg ve jo 

ikkja drida meg ud. Men 

de’ e’ fint med universet og 

alt, de’ e de’ jo, e de’ isje? 

Pølsa Hanssen, på sjekker’n 

– Æ scher du har litt 

trønder i dæ? Ikke? Har 

du løst på litt? 

Nordtrøndersk pølse. 

Høhøhøhø 

Saddam Hussein, kjendis 

– Allahackhbar. Hva faen? 

Oljeby? Hellig krig, sannelig sier 

jeg dere. Jeg skal rævkjøre hele 

den vantro flokken med esler 

straks jeg er ferdig med 

vårjakta. 

Klipp ut og mal ditt eget, for faen. 

Kristin Clemet, tøs 

– Da blir det 

kvalitet kan du tro. 

I bøtter og spann. 

FORSKRIFTS- 

PERLER FRA DET 

NORSKE 

BYRÅKRATI 

Forskrift om endring av forskift om 

godkjente (reinavla) avlsdyr av 

storfe av 13.01.99 nr 0068. 

Forskrift om tillatelse til å drive 

jernbane, herunder sporvei, 

tunnelbane og forstadsbane m.m., 

samt tilgang til å trafikkere det 

nasjonale jernbanenettet 

(tillatelsesforskriften) 

Forskrift om endring av forskrift 

20. desember 2002 nr. 1627 om 

ikrafttredelse og 

overgangsregler til lov 5. juli 

2002 nr. 64 om registrering av 

finansielle instrumenter 

(verdipapirregisterloven) og 

endringer i enkelte andre lover 

Forskrift om særskilte 

beskyttelsestiltak ved innførsel 

fra Ukraina av visse produkter av 

animalsk opprinnelse beregnet til 

dyrefôr. F-993 

Trondheim. april 2003 

Kongen, edru 

– Vi må thtoppe 

mobbingen,hører du? 

Thkjerme elvene. 

Men, jo, i thtavanger 

har de fin dialekt. 

UKAS SITATER 

«Det er ikke bare en plain cut ten percent and 

be happy & get on with your job. Dette her er 

let’s do it a different way and in doing it a 

different way, så kommer vi til å kunne gjøre det 

med litt færre personer.» 

Loris Barisa, sjef for Reuters i Norden og Baltikum til dn.no om 

oppsigelsene i telegrambyrået. 

Professor i statsvitenskap 

Torbjørn knutsen 

Kåre Willoch, gammel 

politisk ringrev 

Ljubisa Rajic, rapporterer fra 

Beograd for Dagbladet 

Fred. Olsen, bare gammel 

Siden sist 

Hund bjeffet, eier straffet (Hamar Arbeiderblad) 

Opprør innad i Karmøy Høyre (Radio 102) 

Rusbrus gir mer glasskår (Steinkjer-avisa) 

Tyttebær i mars! (Andøyposten) 

Trur på framtida for mjølkebonden (Avisa Nordhordaland) 

Buss-sjåfør med motorsag (Bladet Tysnes) 

Mykje folk på kjekk bamsekonsert (Grenda) 

Hagelaget – ikke bare for de med fin hage (Oppland Arbeiderbald) 

Ludere er også pæne piger (bt.dk) 

Denne blekkspruten spiser hvaler (Dagbladet.no) 

Hund mistenkes for ansiktsløfting (VG) 

Sperm med nese for konvall (Dagbladet) 

Schipol har alt utenom bordell (Adresseavisen) 

Bajs på sitsen – kiss på golvet (Aftonbladet) 

Rapporterte fra hjemlig bøttekott (Nettavisen) 

Kvindelig løvetæmmer stukket af med løverne (Ekstrabladet) 

Saddam lever (Ekstrabladet) 

Planla blodbad på Stabburet (Fredriksstad Blad) 

Braut seg inn for å finne seg ei seng (Firda) 

Svindlarar bruker esperanto (Esperanto-nytt) 

Pakkis i småbåthavna (Helgeland Arbeiderblad) 

Strømsjokket (Finnmark Dagblad) 

Varsler moderat strømsjokk (Troms Folkeblad) 

Kortslutning ga kunder strømsjokk (Drammens Tidende) 

Strømsjokk (VG) 

Slapp strømsjokk (VG) 

Strømsjokk gav prishopp (NRK) 

Mot nytt strømsjokk? (Hegnar Online) 

Pirat truet passasjer med juling (Hamar Arbeiderblad) 

Uføretrygdet «pirat» får beholde båten (Telemarksavisa) 

Økonomisk vekst uten pirater (Nettavisen) 

70 prosent av skoleelevene er pirater (Ringerikes Blad) 

Viasat lei av pirater (Nettavisen) 

Politiet tok pirater (Moss Avis) 

Jakter på sjørøverskatten (Drammens Tidende) 

Skip o’hoi! (Aftenposten) 

TØFFINGER, LISSOM: Dette er vel hverken den nye vinen eller the new 

loud på noe som helst vis. De er bare sååå 1986. 

Ikke akkurat Beatles 

Kvinnetetten Number Seven Deli spiller opp til kosedans med homoerotiske undertoner. 

six-pack 

praten 

– Vil dere bryte håndbak med 

meg? spør en av smørsangerne 

eplekjekt 

Spitpostens maskot, lillebroren 

til fotografen, pirker sin storebror 

på kneet og nikker. Han blir løftet 

opp til bordet, spytter ut smokken 

og gurgler en besvergelse. Det 

blir en kort kamp, og pjokken 

som er like bred og skuldrene 

som nasjonalfuglen er over 

knærne rir seieren av. Det murres 

i sofaen overfor oss. Et slikt image 

vil ikke tøyseguttene ikke ha 

hengende ved seg. 

– Vi ble stansa av snuten i dag. 

Mitt i helvetes stormen måtte vi 

kjøre til siden, lyver de. 

– Såpass ja. Og helt uten grunn 

antakeligvis? (vi spiller med og 

noterer oss at vestkantgutta i det 

fabrikerte, fisefine fjortise-nsmblet 

er så karakterløse at vi ikke kan 

skille dem fra hverandre. Derfor 

taler NSD med samlet røst resten 

av «intervjuet») 

– Vil nå mene det. Lå riktignok 

i 100 i 60 sona, men vi hadde 

jævlig dårlig tid. Visste seg også 

at sjåføren vår ikke hadde noe 

førerkort å vise, og ved siden av 

sjåførsetet sto det et par ølkasser. 

– Så plakaten deres tidligere 

idag. Er vel ikke en overdrivelse å 

si dere dyrker homoestetikken. Vi 

trodde ikke at klysete popgutter 

kunne bryte loven. 

– Godt poeng, godt poeng. 

Tok oss der. Vi er jo gutter med 

sjarm og godt humør. Sjåføren vår 

fant ei kasse vørterøl og har 

drukket det siden. Men det ser 

faktisk veldig tøft ut, både kassa 

og flaskene ser ved første øyekast 

ut som the real shit. Saken er 

ihverfall den at vi klarte å bestikke 

snuten. Viste seg at han var det 

vi velger å kalle musikkelsker. 

Digga dansband og den greia der. 

– Det hele endte med at vi 

skrøt på oss å være i byen for å 

spille til dans. Vi ga han skiva og 

fikk kjøre videre. Utrolig bra. 

skryter de på seg, og flakser ut for 

å rope på elgen. 

– Er dere homo? 

– Egentlig ikke. Det er bare et 

imageproblem. Sånn er det med 

alt. Vi hadde ikke fantasi nok til 

å finne på et navn til bandet selv, 

så vi stjal navnet til en kafé i 

Liverpool, kjederøyker NSD, og 

sutrer videre: 

– Vi har en kontinuerlig 

diskusjon innad i gruppa om 

hvorvidt samtlige skal anlegge 

bart, om det skal være mustasje, 

løsbart eller helskjegg som Bare 

Egil Band. 

– Bart drar damer? 

– Jahaha! Se bare på 

trønderne. Alle trøndere har bart, 

damene også, og de formerer seg 

jo som liderlige lemen i løpetida, 

opplyser bøljebandet. 

– Ok. Men åssen musikk spiller 

dere egentlig? 

– Godt spørsmål, det har vi 

aldri tenkt over. Vi hermer mye 

etter Beatles, men høres vel mest 

ut som et janitsjar-orkester med 

erigrert penis, eller noe...øh, kan 

vi snakke om Arendal i steden? 

– Javel? 

– Jeg liker ikke den byen. Den 

har liksom helt meldt seg ut av 

dansen. Ingen som vil noe med 

den å gjøre lenger. Før var den 

nordens Venezia, og nå er den 

harry. Jeg har ikke noe å bestille 

der lenger, smatter NSD. 

– Javel, Kan vi bomme en sigg? 

– Nei, vi er rockestjerner og 

deler ikke med noen. Dere får 

ikke øl heller, og i hvert fall ikke 

vin, ikke om dere betalte for den 

engang, hoier bandet og skåler 

fornøyd. 

– Kjipe, eiegode jævler. 

– Nu må dere legge av. 

Sigaretter vokser ikke på trær. 

Og så kan dere jo bli 

sprøytenarkomane. Vi har nettopp 

gitt ut tidenes norske CD, som i 

følge alle sammen er det hotteste 

julegavetipset til kvinnen som 

har alt. Det får da holde, plystrer 

sølvguttene. 

Ja, det får holde. Vi kikker i 

speilet, knyter lissene og gyver i 

vei mot månen. Det er fortsatt 

ingen som kan spise femti egg. 

Av Crab Louie, BEasty, Slimen, 

Maskeraderitt, Mr. Jones, 

Kammerherre Engels og Sneipen

eturadresse 


postboks 6855, Elgeseter 

7433 TRONDHEIM 

Kulturkalender 

Det er ingen grunn til å rømme til fjells 

til en usikker hyttefremtid med 

snøstorm, mugne appelsiner og 

bakglatt klisterføre. Bli i by’n og ha en 

urbanpåske med filmklubb, PedRock 

og Påskepasjon med bravur i 

Nidarosdomen. 

Onsdag 9. april 

Samfundet: En rosenkål for mye spilles på Knaus klokka 

1900. Generelt gode muligheter til å bivåne fotballfantaster 

på nært hold hele uken i Daglighallen 

Galleri KiT: Utstilling med Anders Sletvold Moe og Ellinor 

Algin frem til søndag 13. april 

Trondheim Filmklubb: 32 korte filmer om Glenn Gould 

klokka 1830 og The Royal Tenenbaums klokka 2100 

Trondheim Kunstmuseum: «6 x 9 x 30 x 30» vises frem 

til 27. april 

Torsdag 10. april 

Samfundet: En rosenkål for mye spilles på Knaus klokka 

1900, og Bertine Zetlitz underholder i Storsalen klokka 2200 

Blæst: Cinnamoons alternative køntripoprock klokka 2200 

Cinemateket: Jakten klokka 1630 og Smoke klokka 1830 

Fredag 11. april 

Café Replikken: Morten og Chris Sun spiller påska inn 

Trondheim Kristelige Studentforbund arrangerer 

Schlaps-festivalen i Singsakerbakken 13 

Nidarosdomen: Og har du ikke fått nok bibelrelatert 

moro, kan du innfinne deg i geistlighetens høyborg klokka 

2000. Der fremføres Johannespasjonen av J. S. Bach med 

Norsk Barokkorkester og Nidaros Domkor. Solister er Marita 

Kvarving Sølberg, Ann-Kristin Jones, Matthew Beal og 

Johannes Weisser. Dirigent er domkantor Vivianne Johnsen 

Lørdag 12. april 

Sake Pub: Dobbel moro denne kvelden med Wallpaper 

Silhouettes og Aquarium Poppers til kun femtilappen. Dørene 

åpner klokka 2130 

Cinemateket: Smoke klokka 1400 og Blue in the face 

klokka 1600 

Søndag 13. april 

T r o n d h e i m F i l m k l u b b : Livets Bok klokka 1830 og 

Matteusevangeliet klokka 2100 

Tirsdag 22. april 

Coffee Annan: Sniklytt på den nye skiva til Wallpaper 

Silhouettes 

Olavshallen: De bitte små Dustene av Roald Dahl klokka 

1830 

Cinemateket: Blue in the face klokka 1630 og Lulu on the 

bridge klokka 1830 

Torsdag 24. april 

Royal Garden: Askil Holm åpner Nidaros Bluesfestival. 

Studentvennlige priser, klokka 2100 

Høgskolen i Sør-Trøndelag: PedRock’03 med Ephemera, 

Whopper, Insomnia, Lame Ducks og Pekka Volt 

Cafè Replikken: Uplugget konsert med Rest of my life 

Galleri KiT: Studentutstilling og vernissage klokka 1900 

til 2100 

Cinemateket viser Lulu on the bridge klokka 1630 og The 

Ladykillers klokka 1830 

Fredag 25. april 

Samfundet: Vårslepp, hele huset klokka 2100. Storsalsdisko 

klokka 2100 og Arabs in Aspic på Knaus klokka 2359 

ISAK: Sing Tabla med Sonia Loinsworth og Jai Shankar 

klokka 2100 

NTNUI Dragvoll Innebandy arrangerer cup i helgen 

Høgskolen i Sør-Trøndelag: PedRock’03 med Johndoe, 

Popium, Tennis, LUP og Raggedy Matt 

Café Replikken: Morten og Chris Sun spiller sjelfull musikk 

Lørdag 26. april 

S a m f u n d e t : Generalforsamling og Samfundsmøte i 

www.underdusken.no 

Storsalen klokka 1900, WROCK i Klubben klokka 2100, 

etterfulgt av eX-Girl klokka 2200. Popbastardene Surferosa 

i Storsalen klokka 2200, DJAM på Selskapssiden klokka 

2300 og Tremelo Wankers på Knaus klokka 2359 

Kafè Larsen: Slippfest for Bomber, support Wallpaper 

Silhouettes 

Cafè Replikken: Uplugget konsert med Deflower 

Nidarosdomen: Oratoriet ELIAS av Mendelssohn med 

Nidarosdomens Oratoriekor, Trondheimssolistene, Forsvarets 

Distriktsmusikkorps Trøndelag. Solister er Birgitte 

Christensen, Marianne B. Kielland, Harald Bjørkøy og Magne 

Fremmerlid. Dirigent er domkantor Vivianne Johnsen. Spilles 

også søndag 27. april klokka 2000 

Nor og Ne: Skulle du tilfeldigvis befinne deg i Oppdal 

denne kvelden kan du låne øre til Aladdins Cave og Godiva 

Cinemateket viser The Ladykillers klokka 1400 og Saturday 

Night and Sunday Morningklokka 1600 

Søndag 27. april 

Olavshallen: Fire of Dance klokka 2000 

Mandag 28. april 

Samfundet: Ledervalg ISFiT i Storsalen klokka 1900 

Café Replikken: Eivind og Thomas spiller blues og rockabilly 

Cinemateket: Saturday Night and Sunday Morning klokka 

1630 og Withnail & I klokka 1830 

Tirsdag 29. april 

Samfundet: Vårkonsert, intet mindre, i Storsalen 

Cinemateket: Withnail & I klokka 1630 og This Sporting 

Life klokka 1830 

Onsdag 30. april 

Trondheim Spektrum: The Jessica Fletchers 

Torsdag 1. mai 

Galleri KiT: Studentutstilling og vernissage klokka 1900 

til 2100 

Cinemateket: Ridderne av det runde bord klokka 1630 og 

This Sporting Life klokka 1830 

Lørdag 3. mai 

Cinemateket: The Loneliness of the Long Distance Runner 

klokka 1400 og Ridderne av det rundebord klokka 1600 

Mandag 5. mai 

Cinemateket: The Loneliness of the Long Distance Runner 

klokka 1630 og In the mood for love klokka 1830 

Nina og Stine har virkelig havnet på skråplanet etter å ha solgt 

hjemmebrent og smuglerkjøtt til Bølgen & Moi. De må innta 

mandagspilsen imaginært sammen med lapskausen på 

glattcella. For støtte til advokat og andre uforutsette utgifter, 

send en sjekk til Nina og Stine, c/o Under Dusken, PB 6855 

Elgeseter, 7433 Trondheim 

Tirsdag 6. mai 

Cinemateket: In the mood for love klokka 1830 

Et trykkvarmt eksemplar av studentavisa alle elsker å hate 

kommer til en campus nær deg, overlevert av en spisshodet, 

men varmhjertet sivilarbeider fra Averøya, i en kassebil fra 

National Car Rental 

Har du noe på hjertet? Noe trondheimsstudentene 

bør vite om? 

Send en mail til kulturkal@underdusken.no, innen 

torsdag 1. mai

Lek og lær - Under Dusken

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?