Last ned NHO-Magasinet 01/12

nHO12 

nHO-magasinet — fOr samfunnsengasjertemennesker 

nummer 01.2012 

Tema 

alle gode krefter 

norge gjennomgår store 

endringer. er vi rigget for 

fremtidens utfordringer? 

Suksess med søppel 

asker-bedriften som går 

sine egne veier 

Kronekurs(et) 

alt du trenger å vite 

I annonsebilag fra nho I 

gjOrde ull til gull 

Norges siste store ullvareprodusent 

var en hårsbredd fra stupet. 

Så kom Janne Vangen Solheim. 

+ 

Trenger mer tysk 

Mann for sin kokkekniv 

Kommunene som forsvant 

Møt kvinnen bak blafre 

hvitt næringsliv

I intrO I 

Alle gode 

krefter 

Av NHOs adm. direktør John G. Bernander 

Offentlig sektor og private 

bedrifter er avhengige av 

hverandre. Stat og kommune 

leverer viktige tjenester til 

befolkningen, mens næringslivet 

skaper verdiene som 

betaler for vår velstand og 

velferd. Offentlig sektor spiller 

også en nøkkelrolle som 

premissgiver for bedriftene. 

Derfor er det viktig for oss som representerer 

næringslivet å spille på lag med offentlig sektor. 

I Norge har vi så langt lykkes godt. Vi har et 

konkurransedyktig næringsliv og gode velferdstjenester. 

Men det er mørke skyer i horisonten. 

Den europeiske krisen, eldrebølgen og sentralisering 

er tre sterke tendenser som skaper store 

utfordringer for vår internasjonale konkurransekraft, 

vår nasjonale bærekraft og vår regionale 

vekstkraft i tiden fremover: 

Krisen i Europa kan få dramatiske konsekvenser 

også for oss. Det hersker stor usikkerhet for 

konkurranseutsatt sektor, for bedrifter med 

investerings og lånebehov og for både private og 

offentlige pensjonsordninger. 

Samtidig blir vi stadig flere eldre. Trygde, helseog 

pleieoppgavene beslaglegger en økende del av 

samfunnets ressurser, mens vi blir færre til å løse 

oppgavene. 

Sist, men ikke minst, ser vi en sterk tendens til 

sentralisering og urbanisering i Norge. Dette setter 

både mindre fraflyttingskommuner og større 

vekstkommuner under press. 

Alle disse utfordringene krever ny omstillingskraft 

– også i offentlig sektor. Vi må mobilisere alle gode 

krefter, slik at vårt samfunn fortsatt blir et godt 

sted å bo, jobbe og drive næringsvirksomhet. 

Vi må: 

Bruke private bedrifter til å løse flere av de 

offentlige oppgavene, for eksempel til å bygge 

veier, samle inn søppel og drive sykehjem. Det 

vil gi økt innovasjon og nyskaping. 

Sørge for at offentlig sektor løser sine oppgaver 

mest mulig effektivt. Grunnpilaren i forvaltningen 

bør være større og mer robuste arbeidsmarkedsregioner. 

Antall kommuner må reduseres. 

Fjerne barrierer for flyt av arbeidskraft mellom 

offentlig og privat sektor. Det innebærer blant 

annet at pensjonsreformen blir gjennomført 

også i offentlig sektor. 

Ta i bruk ny teknologi og andre smarte løsninger 

i større grad enn i dag, særlig innenfor helseog 

omsorgssektoren. 

2 I nHO-magasinet I 01.2012 

Janusfabrikken var i ferd med å 

gå over ende. Så gikk de tilbake 

til røttene – og undertøyet. 

Les mer side 10

I annonsebIlag fra nho I 

INNHOLd 

04 SøppelSukSeSS 

den norske bedriften 

Cambi gjør søppel og 

kloakk til ren energi. 

05 Trenger TySk 

Tyskland er blitt mindre 

populært som studieland 

for nordmenn. det bekymrer 

næringslivet. 

06 MoT SvarT arbeid 

den svarte økonomien 

truer ikke bare velferdsstaten, 

men hele bransjer. 

08 norgeS vikTigSTe 

landSlag 

Norske faglærte hevder 

seg i verdenstoppen. 

10 den STore 

ull-Medalje 

Janusfabrikken har både 

lang historie og lys fremtid. 

12 

ansvarlig utgiver: Næringslivets 

Hovedorganisasjon (NHO) 

Design og produksjon: Redink / Ingunn Solli 

art Director: Christen Pedersen Prosjektleder: Siri Wulfsberg 

tekst: Ingunn Solli, Sissel Fornes, Birger Baug og Christin Engelstad 

Forsidefoto: Hans Fredrik Asbjørnsen 

Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen, Morten Holt (S. 30), Frank Stenersen 

(S. 31), Aleksander Jacobsen (S. 32) og Johnny Syversen (S. 32) 

Opplag: 550 000 trykk: Aller trykk 

annonsesalg: HS Media AS, tlf.: 62 94 10 30 

NHOs redaksjon: Anniken Tømte, Unni Skjelnes, Alf Åge Lønne, 

Kåre Verpe, Sverre Molandsveen, Bjarne Sørhus, 

Per Øyvind Langeland og Unni Bøkestad 

Redaksjonen avsluttet 15.12.2011 

Prosjektleder: Unni Skjelnes, unni.skjelnes@nho.no, tlf.: 23 08 83 51 

For abonnement/bestilling: nhomagasinet@nho.no, tlf.: 23 08 81 20 

Se også http://nhomagasinet.nho.no /issN 1891-0599 

Kort om NHO: Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er den 

største interesseorganisasjonen for bedrifter i Norge. NHO har i dag 

cirka 20000 medlemsbedrifter innen håndverk, industri, service og 

IKT/kunnskap. Tre av fire bedrifter har færre enn 20 årsverk. NHO 

arbeider for at medlemsbedriftene får arbeidsvilkår som styrker 

deres konkurransedyktighet og lønnsomhet. 

Les NHO-magasiNet 

På mObiLeN! 

Søk etter «QR reader» i AppStore 

eller Market på mobilen, last ned 

gratis QR-leser og skann koderuten. 

16 alle gode krefTer 

Sentralisering og 

økende press på offentlig 

sektor er bare noen av 

utfordringene vi må løse. 

26 duellen 

For eller imot kommunesammenslåing? 

29 kurS i kronekurS 

derfor er en sterk krone 

farlig for norske bedrifter. 

30 reiSeliveT SliTer 

Høy kronekurs rammer 

reiselivsnæringen med 

dobbel styrke. 

32 derfor er nina Med 

Forskningsinstituttet i 

Trondheim er NHO-medlem. 

34 blafrende deSign 

Møt gründeren barna elsker. 

01.2012 NHO-magasiNet I 3

I nhoaktueLt I 

Gir gass med søppel 

Hvordan skal verden bli kvitt avfall og kloakkslam miljøvennlig og 

effektivt? Asker-bedriften Cambi as gjør stor suksess med sin 

nyskapende løsning, og har lagt Washington dC for sine føtter. 

4 I NHO-magasiNet I 01.2012 

I annonsebIlag fra nho I

Fremtiden er lys for 

Asker-bedriften Cambi, 

mener Per Langøy (t.v.) 

og Norman Weisz. 

« Utviklingen går vår vei. Innstillingen til 

avfallsbehandling er i ferd med å endre seg, 

og miljøteknologi blir stadig viktigere.» 

Per Langøy, leder for Cambis designavdeling 

Med Cambis patenterte teknologi 

blir man kvitt organisk avfall på 

en effektiv måte, samtidig som 

man utvikler fornybar energi og 

gjenvinner næringsstoffer til landbruket. 

Rene kinderegget, altså. Nå har resten av 

verden oppdaget den norske bedriften, som fikk 

NHOs Nyskapingspris i 2011. 

– Fjoråret ble et gjennombruddsår for oss. Da 

inngikk vi kontrakt med verdens største kloakkrenseanlegg 

i Washington DC, en kontrakt vi har 

jobbet for i ti år, sier Norman Weisz, kontraktsdirektør 

i Cambi. 

Her i Norge går Oslo kommune i bresjen og 

bygger et anlegg for å gjøre om kildesortert matavfall 

og annet biologisk avfall til biogass. Cambi 

leverer anlegget, som vil gi nok biogass til å drive 

130 busser og spare Oslo og Akershus for 13 000 

tonn CO2utslipp i året. 

Miljøvennlig. Cambis teknologi brukes til å forbehandle 

matavfall og slam fra kloakkrenseanlegg 

slik at det kan brytes effektivt ned. I nedbrytingsprosessen 

frigjøres biogass, en fornybar energikilde. 

Tørrstoffet blir en helt lukt og bakteriefri 

gjødsel som kan føres rett tilbake til jorda. 

– På denne måten går slam og avfall inn i 

kretsløpet, forklarer Weisz. 


Cambis metode har flere åpenbare miljøfordeler. 

Hadde avfallet råtnet på naturlig vis, ville det 

frigjort store mengder av den farlige drivhusgassen 

metan. Teknologien sørger dessuten for at man får 

tilbakeført fosfor til jorda, noe verdens matproduksjon 

er helt avhengig av. En annen viktig faktor er 

at Cambis teknologi dreper sykdomsfremkallende 

bakterier. Ikke til å undres over at verden nå har 

fått øynene opp for den norske bedriften. 

rockestjerner. – På en konferanse i USA nylig ble 

vi gjenstand for stor oppmerksomhet. «I feel like a 

rock star», som en av våre lokalt ansatte sa, humrer 

Per Langøy, leder for Cambis designavdeling, men legger 

til at veien til suksess ikke har vært uten humper. 

– Norge er et lite marked, og det gjør det ekstra 

vanskelig. Det tok 10–15 år før vi hadde skapt 

en skikkelig levedyktig bedrift. Uten langsiktige 

eiere, offentlige støtteordninger og et nært samarbeid 

med kunder, hadde vi ikke vært der vi er i 

dag. Det hjelper også med en god dose tålmodighet 

og tro på produktet – og litt fortjent flaks, 

sier Langøy. Han er overbevist om at Cambi er en 

bedrift for fremtiden. 

– Utviklingen går vår vei. Innstillingen til 

avfallsbehandling er i ferd med å endre seg, og 

miljøteknologi blir stadig viktigere. Dette er en 

utvikling det ikke er mulig å snu. 

I 

graTiS MagaSin? 


Trenger mer Tysk 

Har du planer om å studere i utlandet? Ønsker 

du deg billige studier, godt studentmiljø og 

gode jobbmuligheter? tyskland er svaret. 

Likevel er tyskland som studieland blitt mye mindre 

populært for nordmenn enn tidligere. Nå ønsker 

NHO at Statens lånekasse for utdanning skal brukes 

for å øke studentstrømmen. 

– Tyskland er vår viktigste handelspartner etter 

Sverige. Kunnskap om tysk språk og kultur er svært 

viktig kompetanse når du skal søke jobb. Norsk 

næringsliv trenger flere som velger Tyskland som 

studieland, sier kompetansedirektør Are Turmo i NHO. 

Han forteller at tendensen har vært nedadgående 

i flere år. I 2010 var det bare om lag 200 norske 

studenter som tok en hel akademisk grad i landet. 

På midten av 90-tallet var dette tallet over 1000. 

– Selv om tysk kultur langt på vei er lik vår egen, finnes 

det eksempler på at bedrifter har mistet kontrakter fordi 

man ikke kjenner de kulturelle kodene, sier Turmo. 

Nå mener han det er på tide å ta i bruk nye virkemidler. 

– det er mange tiltak man kan tenke seg, for eksempel 

å bedre studiefinansieringen for de som velger å studere 

i land som er viktige handelspartnere for Norge. 

det er viktig at vi tar dette på alvor, sier Turmo. 

nHO11 

nHO12 

nHO-magasinet — fOr samfunnsengasjerte mennesker 

nummer 01.2012 

Tema 


norge gjennomgår store 

endringer.erviriggetfor 

fremtidens utfordringer? 

Suksess med søppel 

asker-bedriften som går 

sine egne veier 

Kronekurs(et) 

altdutrenger åvite 

I 

annonsebilag fra nho I 

nHO-magasinet — fOr samfunnsengasjerte mennesker 

nummer 02.2011 

gjOrde ulltil gull 

Norges siste store ullvareprodusent 

var en hårsbredd fra stupet. 

Så kom Janne Vangen Solheim. 

annonsebilag fra nho I 

nyklekte 

gründere 

gutta bak ungdomsbedriften 

gjennestad group Ub har funnet 

opp eggstokken på nytt. 

bestill på SMS: NHO til 2440 

eller ring oss på 23 08 81 20. 

du kan også sende e-post til nhomagasinet@nho.no 

NHO-Magasinet er gratis og gis ut to ganger per år.* 

* Gjelder kun innenlandske abonnenter. 

+ 

Trenger mer tysk 

Mann for sin kokkekniv 

Kommunene som forsvant 

Møt kvinnen bak blafre 

hvittnæringsliv 

tema 

på date med 

næringslivet 

Dersom kommunene 

skal klare å løse alle sine 

oppgaver, må de bli bedre 

kjent med bedriftene 

+ 

kvinner iolje 

Fra vaskehjelp til sjeF 

på besøk hos Fru paulsen 

bussjåFører med Fartstid 

suksessen på sunnmøre 

Mer på nett 

NHO-magasinet finnes også på nett. 

Les artikler, kommenter og tips redaksjonen på 

nhomagasinet.nho.no 


I nhoaktuelt I 

Til kaMp MoT 

sVart 

arbeiD 

Svart arbeid er en trussel 

mot bedrifter som jobber 

seriøst, og skadelig for en 

hel bransjes omdømme. den 

svarte økonomien kaster 

lange skygger. For bedrifter 

som driver ryddig og seriøst, 

er svart arbeid en trussel mot 

hele deres eksistens. 

Vi kan ikke konkurrere 

med bedrifter som selger 

sine tjenester svart hvis 

vi skal gi medarbeiderne 

en lønn å leve av i 

samsvar med tariffen, gode arbeidsforhold 

og en trygg arbeidsplass 

over tid, sier tømrermester Åsmund 

Østvold i BetoBygg AS og styremedlem 

i Byggmesterforbundet. Han 

påpeker at en hovedentreprenør ofte 

har underleverandører i flere ledd. 

– Det er dessverre vanskelig å holde 

oversikt over hva som foregår i de 

nedre leddene, og dette blir fort en 

arena for svart arbeid, sier han. 

et bransjeproblem. At svart arbeid 

undergraver velferdsstaten, bør være 

kjent for de fleste. Østvold er også 

opptatt av hvordan den svarte økonomien 

undergraver en hel bransje. 

– Svart arbeid gir mange ringvirkninger 

i samfunnet. En effekt er at 


Bas Lars Aasen (t.v.), daglig leder Frode Furuli 

og tømrermester Åsmund Østvold i Beto-Bygg 

er rustet for kampen mot svart arbeid. 

det blir mangel på lærlingplasser, og 

norsk ungdom kommer ikke inn i 

bygge og anleggsbransjen. Da går de 

andre veier. Vi ser allerede problemer 

med kompetanseutvikling og 

rekruttering. På sikt kan det føre til 

at Norge blir stående uten en egen 

« Våre lærlinger 

må tidlig lære 

seg at svart arbeid 

er tyveri fra velferdsstaten.» 

Daglig leder i beto-bygg, Frode Furuli 

nasjonal byggekompetanse. Det er 

nokså alvorlig for landet, sier en 

bekymret tømrermester. 

Daglig leder i BetoBygg, Frode 

Furuli, understreker hvor viktig det 

er å ha tydelige holdninger til svart 

arbeid i egen bedrift. 

– Våre lærlinger må tidlig lære seg 

at svart arbeid er tyveri fra velferdsstaten. 

I tillegg er det moralsk forkastelig 

og ødelegger hele grunnlaget 

for fair konkurranse i vår bransje. 

Som arbeidsgiver har også vi et ansvar 

for å skape gode holdninger hos 

våre unge, derfor er vi svært tydelige 

på dette området, sier Furuli. 

Flinkere forbrukere. Og heldigvis 

ser det ut til at utviklingen går den 

rette veien. Antall privatpersoner som 

kjøper svart har sunket de senere årene. 

– Private kunder har blitt mer bevisste 

på hva de betaler for. Men noen 

forbrukere lever i den tro at svart er 

billigst, og tar seg ikke bryet med å 

innhente pris fra en seriøs bedrift. Slik 

lurer de seg selv i mange tilfeller. Mitt 

ønske er en bransje hvor alle konkurrerer 

på like vilkår, sier Østvold. 

«handle hvITT» 

«Handle hvitt» er en nasjonal 

kampanje mot svart arbeid. 

bak kampanjen står Skatteetaten, 

NHO, LO, YS, Unio og KS. 

kampanjen skal gjøre det enklere 

for forbruker å handle hvitt. 

Hvitt arbeid bidrar til et ryddig 

arbeidsliv, rettferdig konkurranse 

og styrker velferdsstaten. 

Få hjelp til å handle hvitt, enkelt 

og greit: www.handlehvitt.no 

Visste du at … 

Det er forbudt å betale regninger 

på over 10 000 kroner kontant? 

du kan betale opptil 4000 kroner i 

året skattefritt til privatpersoner som 

hjelper deg hjemme eller på hytta? 

kilde: Samarbeid mot svart økonomi 


Miljøvennlig vannkraft midt i Nordsjøen? 

ABB har fått sin andre kontrakt på kraft fra land til verdens største offshore gassinstallasjon, 

Troll A-plattformen. Det betyr at ABB-teknologi om få år vil bidra til at man unngår CO 2 -utslipp 

på norsk sokkel på over 1 million tonn årlig. Elektrifisering av offshorevirksomhet er et effektivt 

klimatiltak som støttes av alle de store miljøorganisasjonene i Norge. Konseptet innebærer at 

kraft generert av gassturbiner om bord helt eller delvis erstattes med fornybar vannkraft fra 

land. ABB har vært en pionér i utviklingen av energieffektive og pålitelige kraftforbindelser, 

både på land og til sjøs, og er involvert i alle de fire store elektrifiseringsprosjektene på norsk 

sokkel: Troll A, Gjøa, Valhall og Goliat. Les mer om ABB og elektrifisering på www.abb.no 

ABB AS 

Tlf. 03500 / +47 22 87 20 00 

Naturligvis. 

LM0346 © Copyright 2011 ABB. All rights reserved. Foto: Øyvind Hagen, Statoil.


Smaken av gull 

Seieren i Yrkes-VM ga mersmak for Øyvind Bøe dalelv (21), som 

håper gullet lokker flere unge mennesker til grytene. 

unggutten fra Bodø var i 

ekstase da han utkonkurrerte 

31 seierssultne 

kokker under verdensmesterskapet 

i yrkesfag, 

WordSkills, i London i fjor høst. Ikke 

bare er det en stor personlig seier 

– gode resultater i internasjonale 

konkurranser kan også gi positive 

ringvirkninger, tror 21åringen. 

– Oppmerksomheten rundt slike 

konkurranser kan motivere flere 

unge mennesker til å velge yrkesfag, 

sier Øyvind Bøe Dalelv. 

Gode ambassadører. Den unge 

kokken var ikke den eneste nordmannen 

som kom hjem med medalje. 

Billakkerer Fredrik Røed Meek 

(21) fra Slemmestad og elektriker 

Bernt Erlend Fridell (21) fra Vik i 

Sogn vant begge bronse. 

– Medaljene viser at vi utdanner 


flinke fagfolk her i landet. Jeg pleier 

å si at jeg er med på Norges viktigste 

landslag. Vi blir jo ambassadører, 

sier Øyvind Bøe Dalelv. 

Bodøværingen gikk læretiden hos 

Bent Stiansen og Statholdergaarden, 

og understreker betydningen av å ha et 

godt lærested. Han kan ikke få fullrost 

den velrenommerte restauranten, som 

har mange lærlinger fra hele landet. 

– Her får vi et godt opplegg og 

ordentlige arbeidsforhold. Vi blir 

både pushet og holdt i ørene slik 

at vi blir flinke. Jeg føler at jeg blir 

motivert og støttet i alt jeg gjør, 

sier den unge kokken. 

Lærebedriften er viktig. Også 

bronsevinner Bernt Erlend Fridell 

er veldig tilfreds med lærebedriften, 

YIT Øvre Årdal. – Jeg har fått spennende 

arbeidsoppgaver helt fra start, 

og det er viktig for utviklingen, sier 

elektrikeren. – Man blir ikke flink 

av å trekke kabler i to og et halvt år. 

Han er enig i at konkurranser er 

viktige for å promotere yrkesfagene. 

– Vi får bevist at det faglige nivået 

er høyt, og jeg tror flere får øynene 

opp for at smarte folk har flere 

valgmuligheter enn akademiske fag, 

sier han. Sogningen forteller at han 

valgte elektrikerfaget fordi det er en 

fin kombinasjon av teori og praksis, 

og med mulighet til å bygge på faget. 

– Nå er jeg i gang med ingeniørutdannelsen, 

forteller han. 

Gullmedaljevinner Øyvind Bøe 

Dalelv ser også yrkesfag som begynnelsen 

på et spennende arbeidsliv. 

Å være utdannet kokk er en fin bakgrunn 

for mange yrkesvalg, enten 

han får lyst til å reise, bli hotelldirektør 

eller starte opp noe for seg selv. 

– Jeg angrer ikke et sekund, sier 

VMvinneren. 

« Medaljene viser 

at vi utdanner 

flinke fagfolk 

her i landet. Jeg pleier 

å si at jeg er med 

på norges viktigste 

landslag. Vi blir jo 

ambassadører.» 

Øyvind bøe Dalelv 

Øyvind Bøe dalelv jobber på Bent Stiansens 

Statholdergaarden, der han også gikk i lære. 

– Støtten herfra har vært uvurderlig, sier 

21-åringen. 

yrkesfag og nho 

nHo er opptatt av å styrke 

yrkesfagene og jobber aktivt for 

å øke antall lærebedrifter blant 

egne medlemmer. 

NHO, LO, KS og Utdanningsdirektoratet 

står bak WorldSkills 

Norway, som er en ideell organisasjon. 

målet med WorldSkills er å heve 

kvaliteten så vel som statusen 

på norsk yrkesutdanning. 

Worldskills står bak Yrkes-NM, 

-EM og -VM, som er verdens største 

arena for yrkeskonkurranser. 

ifjor høst deltok 950 representanter 

fra 51 nasjoner i konkurransen, 

som ble avholdt i London. 

av de 21 norske deltakerne var 

13 fra ulike NHO-bedrifter. 



NEW COLORS 

IN STORE NOW 

www.moccamaster.com 

02.2011 NHO-magasiNet I 9

I meDLem i FOkus I 

Ull-vinneren 

etter 117 års drift er Janusfabrikken i ferd med å legge europa 

for sine føtter. det skyldes Janne vangen solheim, g-krefter i 

underbuksene og en mann med flotte ornamenter. 

10 I NHO-magasiNet I 01.2012 I annonsebIlag fra nho I

I annonsebIlag fra nho I 01.2012 NHO-magasiNet I 11


etter åtte år som lærer, journalist og styremedlem 

i Janusfabrikken, syntes Janne 

Vangen Solheim (42) at det var på tide å få 

seg en ordentlig jobb. Svaret var naturligvis 

å starte som ryddehjelp ute i forhandlernes 

butikker. Ti år senere er hun konsernsjef. 

Men for all del; historien verken begynner eller 

slutter der. Vi må tilbake til 1895 for å finne spiren 

til det som i dag er en av Europas viktigste og mest 

moderne tekstilfabrikker. Det var året da Anton 

Stephansen fant ut at han skulle starte en fabrikk 

for produksjon av ullundertøy og raggsokker. At 

han var en av de aller siste til å tenke de tankene 

på Vestlandet var bare én av utfordringene. 

For å kunne starte opp noe slikt trengte man 

også en foss. Stephansen fant en til slutt, av alle 

steder på Espeland utenfor Bergen. I dag er det en 

halvtimes kjøretur fra byen. Den gang en atskillig 

mer kronglete og tidkrevende plassering. 

– På folkemunne het det at Espeland «var stedet 

Gud hadde glemt, Fanden forlot og Stephansen 

overtok». Foruten fossen var det skrinn jord og 

karrige forhold, så utgangspunktet var ikke det 

beste, forteller Janne Vangen Solheim. 

Jappeflause. Ikke mange årene etter var den 

første likviditetskrisen et faktum, og Stephansen 

måtte reddes av sin svigerfar. Og slik fortsatte det 

med opp og nedturer for eierfamilien i mange 

tiår, helt til Janus hengte seg på jappebølgen og 

skapte fashionmerket Avanti på 80tallet. Det var 

dressjakker, store skulderputer, frontfigurer som 

The Monroes og Jahn Teigen og i det hele tatt en stor 

suksess. Problemet var at fabrikken hadde beveget 

seg over i et marked med høye kostnader og små 

marginer – styrt av folks skiftende moteluner. 

– Avanti hjalp fabrikken gjennom første halvdel 

av 80tallet, men så ble kostnadene for store og salget 

for lite, og i 1986 var fabrikken nær konkurs. 

12 I NHO-magasiNet I 01.2012 

Hoffleverandør til OL. Fabrikken klarte seg – så 

vidt – ved å gå tilbake til røttene og undertøyet. 

Jannes far Vebjørn hadde vært med siden 1969, og 

i 1992 kjøpte han hele sulamitten, sammen med 

fabrikksjef Harald Flatebø. Men i Norge var det 

knapt tekstilindustri igjen, det var bankkrise og 

ingen penger å hente noe sted. Underlig nok klarte 

de to herrene likevel å få med seg Skillingsbanken. 

– Da far ringte farfar for å fortelle hva han akkurat 

hadde kjøpt, fikk han bare én kommentar i 

retur: «Har Reitgjerdet åpnet igjen?» 

«når værmeldingen 

dukker opp med et 

av tidenes kuldevarsler for 

Øst-europa, ser jeg at det 

går et rykk gjennom Arne. 

Han snur seg og sier «Du, 

nå tar vi russland.» 

konsernsjef Janne Vangen solheim 

Janne Vangen Solheim gapskratter, og det kunne 

de jammen gjøre den gangen også. For Vebjørn plasserte 

datteren i en av styrestolene før han prompte 

dro ut på salgsturné. Da han kom hjem igjen var det 

med en kjempekontrakt i lomma; Janus var blitt en 

av hovedleverandørene for OL på Lillehammer. 

Dermed syntes lykken gjort for mange år. Janne 

kunne være lærer og journalist og med styrejobb 

på si. Der fikk hun likevel se at årsresultatene 

ble svakere og svakere. I år 2000, etter et år i 

barselpermisjon, tok hun altså avgjørelsen om å 

begynne som ryddehjelp. 

– Litt snodig etter åtte år som styremedlem, kanskje? 

– Nei, ja, egentlig ikke ... De mente jeg, med blant 

annet kjøpmannsinstituttets høyskole, var overkvalifisert, 

men det var vel på tide å finne ut ved 

selvsyn hvor skoen trykket? Det var faktisk veldig 

nyttig å være med i arbeidsprosessene fra gulvet, 

skal jeg si deg. 

Totre år senere gikk hun inn i jobben som 

informasjonssjef og deretter informasjonsdirektør. 

Det betydde nærkontakt med den relativt ferske 

markedssjefen Arne Fonneland. 

– Vi to bestemte oss for å gå ut og gjøre alle folkeslag 

til Janusbrukere. Problemet var at før vi rakk 

å gjøre det for fullt, fikk vi en haug av varer i retur 

fra en kunde som holdt på å gå nedenom. 

Informasjonsdirektør Janne Vangen Solheim 

våknet til bilder av seg selv i mediene og til krigsoverskrifter 

i Bergens Tidende: «Tårevåt Janusdirektør 

varsler oppsigelser». 

– Dagen etter avisoppslaget går en journalist inn 

på sysalen, der han blant andre treffer Britt, en 

av dem som har vært her lengst. Han stiller det 

klassiske spørsmålet om «hva føler du nå». Britt 

ser ham rett inn i øynene og sier: «Det går nok bra 

denne gangen også, slik det alltid har gjort her på 

Espeland». Varmen, tilliten og tryggheten som lå 

i den uttalelsen var det som virkelig fikk meg til å 

grine, forteller Janne. 

Noen dager senere sitter Arne hjemme hos Janne 

og familien, under rådvillhetens tunge sky. 

– For å stagge den stigende desperasjonen bestemmer 

vi oss for å se Dagsrevyen. Når værmeldingen 

dukker opp med et av tidenes kuldevarsler for 

ØstEuropa, ser jeg at det går et rykk gjennom Arne. 

Han snur seg og sier «Du, nå tar vi Russland.» 

Tre dager senere er de i Moskva med fire svære kofferter 

fulle av vareprøver og uten en eneste avtale. 

rødtopper og flotte ornamenter. – Vi går fra 

butikk til butikk, uten napp. Til slutt havner vi 


det hender administrerende direktør 

Arne Fonneland må holde konsernsjefen 

litt i ørene. Men humør og kreativitet 

har de begge to, og det var Fonneland 

som sørget for den første avtalen med 

en rødtopp i Moskva. 

JanusfabrIkken as 

etablert i 1895, i dag en av Europas 

ledende produsenter av undertøy. 

spesielt kjent for kløfrie ullklær til barn 

og voksne. 

kontorer i Russland, Sverige, Island, Kroatia 

og Frankrike. Nesten all produksjon 

foregår i Norge, på Espeland ved Bergen. 

Janus produserer også flammehemmende 

undertøy for bedrifter i inn- og 

utland. Omsetning: Om lag 260 millioner 

kroner, omsetning over disk på 650-700 

millioner kroner. Cirka 130 ansatte. 

Fabrikken er 100 prosent eid av Vangenfamilien. 

konsernet eier 24 000 kvm fabrikklokaler 

i tillegg til kultursenter med konsertsal, 

togstasjon og utedo – og snart åpner 

fabrikkens eget lille truse-hotell. 


«Vi to bestemte oss for 

å gå ut og gjøre alle 

folkeslag til Janus-brukere.» 

konsernsjef Janne Vangen solheim 

I vignett I 



«Det er nok 

moderniseringen 

som er hovedårsaken 

til at vi har den posisjonen 

vi har i dag.» 

administrerende direktør arne Fonneland 

hos en vesteuropeisk kjede, der Arne på sitt mest 

arrogante vis ber om å få snakke med innkjøpssjefen. 

Etter en liten stund kommer en russisk 

rødtopp skridende ned trappa, overser meg totalt, 

tar Arne i hånda og sier «I am just divorced». 

For en godt gift hardangermann som Arne, var det 

en tøff melding å få. Den eneste løsningen han kom 

på, var å invitere henne på dans samme kveld. Hotellet 

det var snakk om var selveste Savoy, det eneste 

stedet i Moskva som hadde hatt ledige rom. Arne var 

oppriktig imponert over de flotte himlingene, stukkaturen 

og rosettene, spesielt på sitt eget rom, og 

etter dansen begynner han å legge ut for innkjøpssjefen 

om hvor fint og flott det er alt sammen: 

– Uten å tenke meg om avslutter jeg med «You 

should see the great ornaments in my room!», 

forteller Arne selv. 

Ansiktsuttrykket til innkjøpssjefen får ham til å 

innse hva han egentlig har sagt. Etter en temmelig 

febrilsk forklaring ler hun høyt og lenge og går 

med på å se varene deres neste dag. 

Resten hører til nyere norsk industrihistorie, 

og i dag er Janus på plass i samtlige større byer 

i Russland. Undertøyet deres er nå også å finne 

i det svenske, franske og kroatiske forsvaret, og 

selvfølgelig i det norske. Kombinasjonen av høy 

kvalitet og automatisert produksjon gjør at de har 

få konkurrenter igjen i Europa. Og fabrikken gjør 

80–90 prosent av verdiskapingen sin i Norge. Det er 

ytterst få tekstilprodusenter som kan si det samme. 

– Skulle vi gjort alt manuelt her på fabrikken, 

måtte vi ha hatt minst 500 ansatte i produksjonen. 

Nå klarer vi oss med 130. Det er nok moderniseringen 

som er hovedårsaken til at vi har den 

posisjonen vi har i dag, sier Arne. 

Nå har de også havnet på regjeringens prioriterte 

liste over norske bedrifter som ønskes inn i industripakken 

i forbindelse med kjøpet av de nye jagerflyene 

F35. Det meste tyder på at Janusundertøyet 

om ikke lenge vil befinne seg godt over skyene, og 


Mekaniker Harald Nese og strikker Nina har 

det fortsatt moro på jobb, tross henholdsvis 

14 og 3 års fartstid i Janus. Så jobber de da 

også med Europas mest moderne utstyr. 

under trykket fra noen av verdens råeste Gkrefter. 

– Det bør kunne gi litt markedsmessig uttelling, kanskje? 

– Hehe. Vi har tenkt på en del slagordvarianter, 

ja. Men dem får du ikke vite – ennå. 

ekstrem produksjonsøkning. Bak suksessen, 

som nå snart kan telle opp 260 millioner blanke 

kroner i året, ligger det vanvittig mye hardt arbeid, 

klokkertro på eget produkt og en sterkt dedikert 

arbeidsstokk. Så dedikert at de bare i år har greid å 

øke sin egen produksjon med 30 prosent. 

– På Halloweenmarkeringen la vi en lapp i 

godteposen til hver medarbeider. På den sto det at 

en bonus på 10 000 kroner ville være inne til jul. 

Vi føler nemlig at vi har verdens beste medarbeidere 

på Janusfabrikken og vi har et utmerket 

forhold til klubben. Da skulle det bare mangle om 

ikke suksessen pløyes tilbake også. Vi står nemlig 

sammen her på Espeland, ja, det gjør vi virkelig, 

sier Janne Vangen Solheim. 

Mekaniker Zana M. Mawlood begynte 

i år, og er strålende fornøyd med at 

omsetningen stadig når nye høyder. 

TRE KJAPPE 

NHO-magasinet spør, Janus-direktør 

Janne Vangen solheim svarer: 

1Hvilke rammebetingelser skulle dere 

gjerne sett endret? 

− Formuesskatten, fordi vi vokser så mye 

at vi bruker all tilgjengelig kapital til å investere 

i teknologi og å bygge opp varelageret. 

Helt greit å skatte av det man tjener, men denne 

skatten går på tvers av alle prinsipper. dessuten 

skulle vi gjerne hatt bedre kraftavtaler for vår 

del av industrien. I fjor økte strømutgiftene med 

én million kroner. Og dessuten bedre veier. Vi 

har vært nødt til å opprette et varelager i Sverige 

for å slippe å være avhengig av vinteråpne 

fjelloverganger. Og så skulle vi gjerne sett at 

norsk tekstilingeniørutdanning ikke var lagt ned. 

Løsningen blir å hente kompetansen i Sverige. 

2er arbeidsmiljøloven en hemsko? 

− Nei. Av og til skulle vi ønske at vi 

kunne dra litt i overtidsbestemmelsene, 

men loven er viktig både for bedrift og 

ansatte og vi har stor respekt for denne. 

3Hvordan opplever dere offentlige 

reguleringer og skjemavelde? 

− Å være den siste i sitt slag, slik vi 

er i tekstilindustrien, er utfordrende. 

Vi må lage medvinden vår selv hele tiden, og 

for mange forordninger og direktiver kan snu 

vinden feil vei. Med det mener vi at vi må få 

tid til å drive virksomheten vår også. Markedet 

ute opplever Norge som et strengt regulert 

samfunn. det at vi produserer så mye i Norge 

blir da et viktig markedsargument, fordi kunden 

kjenner seg ekstra trygg på at alle detaljer i og 

rundt produksjonen er sjekket og klarert. 


www.pwc.no 

Følelsen av en grensefri verden 

Rask og smidig internasjonal mobilitet 

For mer informasjon 

kontakt: 

Erland Nørstebø 

Advokatfirmaet PwC 

erland.norstebo@no.pwc.com 

952 60 669 

Mange bedrifter flytter arbeidstakere på tvers av landegrenser for 

kortere eller lengre perioder. Det er noen forutsetninger som må 

være på plass for at bedriften skal ha fullt utbytte av internasjonal 

mobilitet. Dette gjelder ikke minst utstrakt kompetanse innen 

skatt, trygd, immigrasjon og arbeidsrett. Byråkratiske formaliteter 

kan gjøre det tidkrevende og kostbart å sende ekspertene dit de 

trengs. Men om dette blir vanskeligere enn man hadde forutsett, 

er det faktisk også enklere enn fryktet. Advokatfirmaet PwC kan 

lose din bedrift raskt og smidig gjennom regelverket og kan finne 

praktiske løsninger i over 150 land. Så kan du som arbeidsgiver 

bruke tiden og kreftene på hvordan menneskene skal trives og 

være produktive. 

© 2011 PwC. Med enerett. I dette dokumentet refererer “PwC” seg til PricewaterhouseCoopers AS, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS, PricewaterhouseCoopers Accounting AS 

og PricewaterhouseCoopers Skatterådgivere AS som alle er separate juridiske enheter og uavhengige medlemsfirmaer i PricewaterhouseCoopers International Limited.

NHO tema: 

alle gode krefTer 


Alle 

gode 

krefter 

byggeklossene i den norske velferdsmodellen er en velfungerende 

offentlig sektor og et konkurransedyktig næringsliv. skal norge 

også i fremtiden være et godt land å bo, jobbe og drive næring i, 

må alle gode krefter spille sammen. det er ingen lek. 






Tendensen er formidabel, og helt 

entydig: Norge er det landet i Europa 

med sterkest byvekst. Resultatet er 

sterkt press på noen få, store regioner. 

Det skaper kaos på veier og jernbane, 

mangel på arealer til bolig og næring 

i visse områder og skyhøye boligpriser. Samtidig 

sliter kommuner i UtkantNorge med fraflytting, 

aldrende befolkning og mangel på arbeidskraft. 

– I Norge har vi tradisjonelt snakket om by og 

land, men i dag er det mer fornuftig å se Norge 

oppdelt i noen store byregioner, med Osloregionen 

som den største og den eneste av europeisk format. 

Det sier Karl Otto Ellefsen, professor i urbanisme og 

rektor ved Arkitektur og designhøgskolen i Oslo. 

Ingen regional bevissthet. Hver av disse 

byregionene utgjør langt på vei ett arbeids og 

boligmarked. På mange måter er dette en positiv 

utvikling; større og mer robuste arbeidsmarkeder 

tåler også bedre eksterne sjokk. Samtidig har kommuner 

i en slik vekstregion motstridende interesser 

og vanskeligheter med å samordne seg, og det er 

innbyggerne og næringslivet som blir skadelidende. 


Ny virkelighet 

Norske byer vokser rekordraskt, mens landsbygda tømmes. Vi trenger en politikk tilpasset den nye 

virkeligheten, mener urbanist og arkitekturprofessor Karl Otto Ellefsen. – Jeg er blitt mer og mer i tvil 

om at det å ha 430 kommuner er rett medisin, sier tidligere senterpartipolitiker Tone Sofie Aglen. 

– Problemet er at man politisk ikke betrakter for 

eksempel Oslo og Drammen som deler av samme 

marked og samme region, selv om vi som individer 

ikke oppfører oss annerledes når vi krysser 

Lysakerelva. Det finnes ikke forvaltningsorganer 

som kan sørge for en helhetlig planlegging, den 

regionale bevisstheten mangler, påpeker Ellefsen. 

Osloregionen favner i dag om hele eller deler av 

sju fylkeskommuner og et utall kommuner. 

– Man ønsker en bevisst næringsutvikling, 

utvikling av offentlige tjenester og en bærekraftig 

politikk i hele regionen. Men vi har ikke institusjoner 

som kan håndtere denne nye virkelighe 

«Detfinnes i liten grad 

en samordnet politikk. 

Det viser seg aller sterkest 

når det gjelder transport 

og boligbygging.» 

karl Otto ellefsen, professor i urbanisme 

ten. De offentlige forvaltningsgrensene går på 

kryss og tvers, og kommunene meler sin egen 

kake. Det finnes i liten grad en samordnet politikk. 

Det viser seg aller sterkest når det gjelder 

transport og boligbygging, sier Ellefsen, og viser 

til noen konkrete eksempler. 

– Pendlingen mellom Oslo og Drammen er veldig 

stor, og det hadde vært fornuftig å bygge boliger 

og annen infrastruktur langs denne hovedaksen. 

I Oslo er nå behovet for arealer ganske kritisk, og 

faren er at vi kan komme i en situasjon der vi i 

panikk bygger ut Marka. Vi trenger en overordnet 

arealbrukspolitikk, sier Ellefsen. 

Krevende utbygging. Et annet eksempel er den 

lenge diskuterte Fornebubanen, som vil måtte 

krysse kommunegrensen mellom Oslo og Bærum. 

– Det at vi ennå ikke har fått skinnegående transport 

til Fornebu, er et strålende eksempel på at 

kommunene prioriterer egne interesser i stedet for 

å tenke på regionen som helhet. Og internasjonale 

fagfolk på besøk spør meg om hvorfor et så rikt 

land ikke har et jernbanenettverk av internasjonal 

standard som binder regionen sammen? Det er en 






«Kommunene har så mange sammenfallende behov, men sitter 

og jobber hver for seg. Tenk bare på hvor store ressurser som 

går med til innkjøp, utvikling og drift av IKT!» 

tidligere senterpartipolitiker tone sofie aglen 

merkverdighet som tyder på handlingslammelse! 

Vi må utvikle systemer for mobilitet som fungerer, 

men det er vanvittig dyrt, tidkrevende og politisk 

vanskelig når offentlige forvaltningsgrenser går på 

tvers av regionen, sier Ellefsen. 

Han tror kommunesammenslåing kan være en 

vei å gå i enkelte regioner, for eksempel Jærregionen. 

Men Osloregionen har større utfordringer. 

Samtidig er dette den viktigste byregionen i landet, 

og den eneste som kan konkurrere internasjonalt. 

– København/Malmö seiler opp til å bli en 

ekstremt attraktiv region, og det er den vi først og 

fremst vil konkurrere mot i fremtiden. Ønsker vi 

at bedrifter skal etablere seg i vår region, bør vi ha 

dette i bakhodet, sier Ellefsen. Han understreker 

at urbanisering ikke er noen naturlov, og at utviklingstrekk 

kan avta. – Jeg antar at man i Hellas 

nå er på vei tilbake til olivenfarmene, men den 

norske hovedtendensen er nok svært vanskelig å 

snu. Norge har nå til de grader behov for velfungerende 

byregioner, sier professoren. 

Utfordringer for de små. For andre deler av landet, 

er ikke problemet befolkningspress og mangel 

på arealer. Små kommuner i UtkantNorge har det 

motsatte problemet: Spredt bosetting, mangel på 

arbeidskraft og aldrende befolkning setter sitt preg 

på mange kommuner. Tidligere senterpartipolitiker 

Tone Sofie Aglen har sett problemene på nært hold: 

– Jeg kommer selv fra en bitteliten plass, stemmer 

Senterpartiet og er en innbitt tilhenger av bosetting 

i distriktene. Men jeg er blitt mer og mer i 

20 I nHO-magasinet I 01.2012 

tvil om at det å ha 430 kommuner er rett medisin, 

sier Aglen, som i dag er kommunikasjonsrådgiver 

i SIVA. Men fra 2010 til 2011 var hun rådmann 

i Moskenes kommune i Lofoten, og da fikk hun 

merke utfordringene på kroppen. 

– Det er en kjent sak at mange distriktskommuner 

sliter med å rekruttere kompetente fagpersoner, og 

det er ofte stor gjennomtrekk av fagfolk og ledere. 

Moskenes er en av kommunene i landet som har 

hatt flest lederskifter de siste årene, og er ekstrem 

i så måte. Men kommunenes oppgaver er blitt så 

komplekse og omfattende at det er nesten umulig 

for en liten utkantkommune å løse dem alene. Vi 

trenger nasjonale grep for samhandling, sier hun. 

Fungerte som rektor. Ved utgangen av 2010 sto 

237 kommuner uten en eneste ansatt med økonomisk 

spisskompetanse, ifølge en undersøkelse 

gjort av KS for Akademikerne. Moskenes var intet 

unntak; halvparten av tiden Aglen var ansatt som 

rådmann, var kommunen uten økonomisjef. Det 

fantes heller ikke skole og oppvekstsjef eller 

kultursjef. – Bare det å skaffe nok sykepleiere, var 

en stor utfordring for oss. I perioder fungerte jeg 

faktisk også som rektor. Men selv om jeg hadde 

jobbet døgnet rundt, ville jeg ikke fått løst alle 

oppgavene, forteller Aglen. Det var rett og slett 

ikke folk i stillingene til å gjøre jobben. 

Frivillig eller ikke? Motstanderne av kommunesammenslåinger 

argumenterer ofte med at små 

kommuner gir nærhet og et velfungerende lokal 

demokrati. – Det argumentet mister litt kraft når 

kommunene må kjøpe tjenester fra private konsulenter 

for å få jobben gjort. Jeg tror ikke kommunesammenslåinger 

er noen quick fix, og jeg ser at 

kommunestrukturen bidrar til arbeidsplasser i 

distriktene. Jeg har sansen for at sammenslåinger 

skal skje på frivillig basis, men vi ser jo også at det 

bare i liten grad skjer, påpeker Aglen, som tror og 

håper sammenslåingen vil skyte fart etter hvert 

som de første kommunene tar steget. 

– Når folk ser at verken tjenestetilbudet eller 

skolen deres blir dårligere, kanskje tvert imot, vil 

nok flere følge i deres fotspor, sier hun, og legger 

til: – Kommunene har så mange sammenfallende 

behov, men sitter og jobber hver for seg. Tenk bare 

på hvor store ressurser som går med til innkjøp, 

utvikling og drift av IKT! 

Viktig for arbeidsplassene. Det er ikke bare 

som leverandør av velferdstjenester kommunen er 

viktig. –Næringslivet er opptatt av at kommunen 

leverer gode tjenester, slik at de kan tiltrekke seg 

arbeidskraft. – Næringslivet trenger også gode 

planer, effektiv saksbehandling og kompetente 

medspillere i kommunen. Men for oss i Moskenes 

var ressurser til aktiv næringsutvikling nesten illusorisk, 

og slik er det nok mange steder. Det er litt 

leit å se at det samme bildet går igjen i mange små 

distriktskommuner og i NordNorge, med enkelte 

hederlige unntak. Og uten et godt næringsliv, er 

det selvsagt vanskelig å opprettholde bosetting i 

distriktene, sier den tidligere rådmannen. 



bygger for 

fremTIden 

gode transportforbindelser er avgjørende for 

at de store byregionene skal fungere godt for 

innbyggere så vel som for næringslivet. flere 

steder i landet diskuterer man mulighetene for 

nye samferdselsløsninger. Her er tre eksempler: 

Stavangerregionen — rogfast 

stavangerregionen er spådd av ssb til å ha den 

sterkeste befolkningsøkningen frem mot 2040. 

nå planlegger man en undersjøisk tunnel mellom 

nord og sør i rogaland. rogfast vil representere en 

regionforstørring som innebærer at haugalandet og 

nord-Jæren i praksis vil fremstå som ett arbeids- og 

bofellesskap. 

Bergensregionen — Hordfast 

hordfast er et veiprosjekt som er under utredning 

for strekningen bergen-stord. Prosjektet skal gi 

ferjefri veiforbindelse med broer og kanskje en 

undersjøisk tunnel. Trafikantene vil få 25 minutter 

kortere kjøretid mellom leirvik og bergen. 

osloregionen — InterCity-triangelet 

et løft i togtilbudet vil være viktig for avlastning 

av hovedstadsområdet og for utvikling av bo- og 

arbeidsmarkedet langs interCity-strekningene. 

Jernbaneverket planlegger investeringer som skal gi 

en halvering av reisetiden mellom oslo-halden og 

oslo-skien. Mellom oslo og lillehammer reduseres 

reisetiden med opp til 40 prosent. 

01.2012 nHO-magasinet I 21



kommunene som forsvant 

Har du hørt om kommunene Spind, Tovdal, Idd, Øymark, Gransherad, Kvås, Gyland, Syvde, 

Geitastrand, Byneset, Fillan og drevja? det er ikke så underlig om du ikke har det, for de finnes 

ikke lenger. I perioden 1957 til 1967 ble antall kommuner redusert fra om lag 750 til rundt 450. 

Den såkalte Scheikomiteen 

fikk på slutten av 

50tallet oppdraget med 

å gå gjennom alle Norges 

kommuner, ladesteder 

og bykommuner med tanke på 

sammenslåing og justering av kommunegrenser. 

Komiteen foreslo flere 

hundre sammenslåinger, og de fleste 

ble gjennomført. Kombinasjonen 

av nye kommunikasjonsmønstre 

og mange små og ineffektive 

kommuner, var mye av årsaken til 

sammenslåingene. Veibyggingen 

skjøt fart, bussruter og ferjesamband 

ble opprettet, og man kunne lage en 

mer oversiktlig og velfungerende 

kommunestruktur. Kommunesammenslåingene 

på 60tallet var 

likevel i en del tilfeller opphav til 

store stridigheter. 

Etter denne siste reformen har 

det vært minimale endringer i den 

norske kommunestrukturen, selv 

om flere politiske partier tar til orde 

for at vi har for mange små kom 


muner. Norges minste kommune 

målt i folketall, Utsira, har bare om 

lag 200 innbyggere. 

I 1995 bestemte Stortinget at frivillighetsprinsippet 

skulle gjelde. Det 

vil si at det er opp til kommunene 

selv å komme til enighet om sammenslåing, 

men i praksis skjer det 

nesten aldri. 

Danmark har også hatt flere kommunereformer, 

den siste i 2007. 

Da ble 270 kommuner til 98. Samtidig 

ble 13 amt erstattet av fem nye 

regioner.IDanmark gjaldt prinsippet 

om «frivillig tvang», det vil kort 

fortalt si at kommunene i utgangspunktet 

skulle finne sammen på frivillig 

basis, men at ingen kommuner 

skulle ha færre enn 20 000 innbyggere 

når reformen var gjennomført. 

Fra årsskiftet gikk vi fra 430 til 

429 kommuner i Norge. Den 1. 

januar 2011 slo Mosvik og Inderøy i 

NordTrøndelag seg sammen og ble 

Inderøy kommune. Sammenslåingen 

skjedde frivillig. 

beregninger fra Statistisk sentralbyrå viser 

at oslo kommer til å få nesten 200 000 

flere innbyggere innen 2030. disse vil 

trenge rundt 100 000 boliger. per i dag er 

det planlagt bygging av 55 000, ifølge 

plan- og bygningsetaten i oslo kommune. 


sTrukTurer I endrIng 

Det norske samfunnet har gjennomgått store 

endringer i løpet av de siste tiårene. 

5000 

mer enn halvparten av kommunene har 

under 5000 innbyggere. en tredel har 

under 3000 innbyggere. 

2 av 3 

i de 10 kommunene med høyest andel privat 

næringsliv jobbet 2 av 3 i privat sektor. i de 10 

kommunene med lavest andel privat næringsliv 

jobbet kun 1 av 3 i privat sektor. 


97 

97 av de 232 småkommunene med et innbyggertall 

under 5000 vil oppleve nedgang i 

befolkningen frem til 2020. 

43% 

Hele 43 prosent av arbeidstakerne i spredtbygde 

regioner har under 10 minutter til 

jobb. i hovedstadsregionen er det bare 11 

prosent som har så kort arbeidsreise. 

60% 

de 50 mest folkerike kommunene har nærmere 

2,9 millioner innbyggere, eller cirka 60 prosent 

av befolkningen. norge har 429 kommuner. 

79% 

i 1950 bodde 51 prosent av befolkningen i 

byer og tettsteder. 1990 var denne andelen 

71 prosent, i 2010 hele 79 prosent. 

500 000 

antall sysselsatte i kommunene har økt 

fra knappe 100 000 rundt 1960 til om 

lag en halv million i dag. 

kilder: ssb, Kompetansearbeidsplassutvalget, store norske leksikon 

01.2012 nHO-magasinet I 23



Det sier BIprofessor Rune Sørensen, 

som er en av Norges fremste eksperter 

på kommunale tjenester og 

kommuneøkonomi. Han viser til at 

sentralisering, aldrende befolkning og 

kommuner truet av fraflytting er store strukturelle 

endringer ved det norske samfunnet. 

– Når helse, trygd og omsorg tar en stadig 

økende andel av budsjettene, kan man bli bekymret 

for at andre områder taper, områder som 

infrastruktur, forskning og utdanning og politi og 

forsvar, sier Rune Sørensen. 

Under press. Han peker på at alle organisasjoner 

må ha et visst press på seg for å innovere og omstille 

seg, slik er det både i næringslivet og i det offentlige. 

– Offentlig sektor er under økende press. Nettopp 

derfor har det skjedd mye positivt i offentlig 

sektor de siste 20 til 30 år. For 20 år siden ante vi 

for eksempel ikke hvor lenge vi måtte vente på å få 

sykehusbehandling, og vi visste veldig lite om hva 

det offentlige produserte. Nå er alt dette tilgjengelig 

statistikk, og vi gjennomfører undersøkelser om 

brukertilfredshet og sammenligner oss med andre 

land. Media hjelper oss å drive denne kontrollen, og 

interesseorganisasjonene er blitt proffere. I tillegg 

driver det offentlige egenkontroll, og kravet til 

dokumentasjon og rapportering øker, sier Sørensen. 

Utsetter omstilling. Samtidig viser det seg at 

den digre norske pengesekken faktisk er til hinder 

for fornying. 

– En allmenn bekymring er at vi i Norge har så 

mye penger at vi ikke får nok ut av dem. Vi vet for 

eksempel at den kommunale tjenesteproduksjonen 

per krone er høyest i de fattige kommunene 


kommuneløftet 

Offentlig sektors utgifter vil bare øke fremover. derfor må vi finne ut hvordan 

vi kan organisere oss for å få mest mulig velferd for hver krone. 

– Vi må reformere offentlig sektor, det er ingen vei utenom. 

og lavest i de rike kommunene. Det gamle ordtaket 

om at «nød lærer naken kvinne å spinne», ser 

altså ut til å stemme. Vi utsetter omstillingen fordi 

vi har råd til det. Det samme ser vi i næringslivet; 

fete bedrifter driver ikke omstilling og effektivisering, 

påpeker professoren. 

Han mener offentlig sektor blant annet bør 

organiseres i større enheter for å kunne levere 

bedre tjenester mer effektivt. Større og færre politidistrikter, 

større utdanningsenheter og større 

kommuner – for å nevne noe. 

Færre kommuner. – Særlig kommunestrukturen 

har vi slitt med i mange tiår. Små kommuner 

sliter med å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft. 

Mange har en aldrende befolkning og undersøkelser 

viser at elevresultatene på små skoler i 

små kommuner ikke er gode nok, sier Sørensen. 

Han viser til at en rekke studier har slått fast at 

det er stordriftsfordeler å hente på at kommuner 

slår seg sammen. Men det skjer ytterst sjelden. Til 

tross for store endringer i bosettingsmønster og 

kommunikasjoner, har antallet kommuner ikke 

endret seg mye siden reformene på 1960tallet. 

– Når vi vet at det er stordriftsfordeler ved større kommuner, 

hvorfor slår ikke flere kommuner seg sammen? 

– Det kan se ut som et mysterium. I næringslivet 

er det jo slik at dersom to bedrifter vil tjene på å 

slå seg sammen, så gjør de det – helt frivillig. Det 

burde fungert utmerket i kommunesektoren også. 

Men når det er ulik grad av gjeldsbyrde og inntekter 

i to kommuner, så vil den rike kommunen 

kvie seg for å overta ansvaret for økonomien i den 

fattigere kommunen. I tillegg kommer en rekke 

politiske og følelsesmessige komplikasjoner. Men 

kommunene forsøker jo å kompensere gjennom 

tusenvis av interkommunale selskaper. Kommunene 

forsøker åpenbart å utnytte stordriftsfordelene. 

Problemet er at det er vanskelig å ha 

politisk kontroll med disse selskapene – og vi får 

administrasjonsstyrte monopoler uten tilstrekkelig 

eierkontroll og effektivitet. 

– Bør kommunesammenslåing være frivillig? 

– Hvis folk i små kommuner sterkt ønsket å beholde 

den og betalte for det selv, da ville jeg synes 

frivillighet var helt ok. Men staten har et ansvar 

for tjenestetilbud over hele landet, da må de også 

ta ansvar for kommunestrukturen. Jeg stiller 

også spørsmål ved behovet for fylkeskommunen. 

Reduserer vi antall kommuner tilstrekkelig, bortfaller 

behovet for fylkeskommuner. 

Kompetente ansatte. Rune Sørensen mener det 

er en rekke andre faktorer som bidrar til lavere 

effektivitet, og nevner blant annet et overdrevent 

dokumentasjons og rapporteringsregime og rigide 

arbeidstidsregler. – AS Norge hadde neppe gått 

rundt dersom vi ikke hadde hatt så mange høykompetente 

offentlig ansatte som brenner for jobben sin. 

Sørensen mener også at man bør se på muligheten 

for økt konkurranseutsetting av kommunale 

tjenester. – Bruk av anbud kan bety enda mer 

papirarbeid og byråkrati – men kan også gi oss 

mer valuta for skattepengene. Hensiktsmessighet 

må ikke ofres på ideologiens alter, slår han fast. 

– I tillegg har vi store og skjulte kostnader 

fordi vi ikke utnytter humankapitalen godt nok. 

Venting i helsevesenet og forsinkelser i trafikken 

koster enormt, men dukker ikke opp i noen budsjetter. 

Så selv om vi i utgangspunktet har en god 

og velfungerende offentlig sektor, er det fortsatt 

mange områder som kan og bør reformeres. 


«I næringslivet er det jo 

slik at dersom to bedrifter 

vil tjene på å slå seg sammen, så 

gjør de det — helt frivillig. Det burde 

fungert utmerket i kommunesektoren 

også. » 

bi-professor rune sørensen 





DuelleN 

429 

kommuner. 

er deT for mye 

eller passe? 

DueLLaNteNe 

01 

Hva gir innbyggerne og 

det lokale næringslivet 

de beste tjenestene:små 

eller store kommuner? 

Hvorfor er det slik? 

02 

i hvilke sammenhenger 

kan kommunesammenslåing 

være aktuelt? 

03 

bør kommunesammenslåing 

være en frivillig 

sak for kommunene, eller 

bør staten bestemme? 


OLe gustaV NaruD 

Leder i Lokalsamfunnsforeningen 

Innbyggerundersøkelsen (DIFI) viser at folk er mest 

tilfreds med de kommunale tjenestene i de minste 

kommunene, og at graden av tilfredshet avtar med folketallet. 

Årsaken er den personlige kontakten mellom 

innbyggerne og kommunen. 

Det samme gjelder i stor grad også forholdet mellom 

lokalt næringsliv og kommunen. Store kommuner kan 

ha større og mer spesialiserte fagbyråkratier. Men jeg 

har ikke oppfattet at næringslivet i de store byene er så 

mye mer begeistret for kommunene av den grunn? 

Det kan bare være aktuelt når flertallet av innbyggerne 

i hver av de berørte kommunene ønsker det. Det finnes 

flere eksempler fra de siste 10–15 årene der dette har 

skjedd frivillig. Små avstander eller felles kommunesenter, 

veier tungt. Sammenslåing innebærer sentralisering 

av viktige funksjoner, og det er innbyggere og næringsliv 

i de lokalsamfunnene der kommunen ble utradert som 

må betale prisen, i form av mindre omsetning, lavere 

eiendomsverdier og færre arbeidsplasser. Folk vet dette. 

Verken staten eller kommunen skal avgjøre i slike 

saker – det må innbyggerne gjøre. Tvangssammenslåing 

er et overgrep mot innbyggerne. Det skaper varige sår og 

motsetninger – og det er et unødvendig overgrep. Hvis 

det virkelig er store gevinster av å slå sammen kommuner, 

så må det være mulig å overbevise de som er mest 

berørt, altså folket, om at sammenslåing er det beste alternativet? 

Hvordan skal politikerne på Stortinget forsvare 

å bruke tvang mot innbyggerne i et liberalt demokrati? 

terJe kiLi 

Fagdirektør for offentlige tjenester, Forbrukerrådet 

Brukerundersøkelser som viser at mindre kommuner 

gir bedre tjenester, er ikke korrigert for alder. 

Eldre er gjennomgående mer positive til kommunale 

tjenester, og det bor en del eldre i de små kommunene. 

Vi mener at større kommuner kan tilby bedre 

tjenester. Store kommuner har større fagmiljøer og 

mulighet til å gjøre bedre vurderinger. En annen 

grunn er stordriftsfordelene. Samtidig vil fagmiljøene 

ha bedre mulighet til å rekruttere bredere, og til 

å utøve nødvendig distanse i en del tjenester. 

Samhandlingsreformen gir kommunene større 

ansvar i omsorgssektoren. Det vil medføre behov 

for større fagmiljøer, særlig i de minste kommunene. 

Det vi ser nå er at det etableres interkommunale 

løsninger, at det skapes satellitter, på utsiden 

av kommunen. Skjer dette uten at demokratiet 

følger etter, kan det skape lokalt demokratisk 

underskudd. Det blir etter hvert uklart for velgerne 

eller brukerne hvem som har ansvar. 

å flytte en kommunegrense er omtrent som 

å flytte en kirkegård – du kan ikke regne med 

støtte fra de som holder til der. Det er kommunen 

som leverer velferden til borgerne, så må 

Stortinget ha en mening om hvordan kommunene 

er organisert. Frivillighet er ønskelig, men i 

siste instans må Stortinget ta ansvaret som 

følger med de oppgavene det er satt til å løse. 


En god idé 

kan bli god 

butikk 

– hvis du gjør det riktig. 

Sektor Eiendomsutvikling kan mye om å drive butikk. Derfor har vi laget et Gründer-Kit som vi gir til de 

vi har tro på. Det inneholder alt fra gratis rådgivning, bistand til butikkutvikling, budsjetter, regnskap, 

finansiering og markedsføring. Send en e-post til marked@sektor.no så er du kanskje i gang med din 

egen butikk i et av våre Sektor-sentre! 

Innovasjon Norge har kontorer i alle fylker og er representert 

i over tretti land. Vi bidrar til at norsk næringsliv utvikler seg, 

spesielt med tanke på fornyelse og innovasjon. 


Trenger styret ditt 

nye medlemmer? 

Trenger du dyktige personer til styret ditt? 

Innovasjon Norge vil bidra til profesjonalitet i styrerommene. I styrekandidatbasen 

vår finner du CV til nesten 2 400 kvinner og menn med høy kompetanse i styrearbeid. 

Mer enn 80 prosent av dem har både leder- og styreerfaring. 

Godkjent styrekompetanse 

I Innovasjon Norges styrekandidatbase finner du personer som har bestått 

vårt kvalifiseringsprogram for styrekandidater, eller personer som har tilsvarende 

kompetanse. Basen dekker hele landet, og de fleste bransjer. 

For mer informasjon se: 

www.innovasjonnorge.no/styrekandidater 

Kontakt oss gjerne på: 

styrekandidater@innovasjonnorge.no 

Vi gir lokale ideer globale muligheter 

sektor.no 

I aNNONser I 

Vi vil ha nye butikk-konsept i våre 28 sentre, og vil hjelpe gode idéer i gang! 

01.2012 NHO-magasiNet I 27 

Foto: Nancy Bundt/Innovasjon Norge

Foto: © TOMMY SIMONSEN, LONGYEARBYEN LUNDBLAD MEDIA AS SVANEGODKJENT TRYKKERI 241 762 

Besøk Svalbard i polarnatta, når tiden står stille. 

Det er magisk og eksotisk å få oppleve når dagslyset forsvinner i slutten av 

oktober og himmelscenen overtas av nordlyset, stjernene og månen som gir 

landskapet den samme vakre polarblå fargen natt og dag. 

28 I NHO-magasiNet I 01.2012 I annonsebIlag fra nho I 

www.svalbard.net info@svalbard.net tlf. 79 02 55 50

eDriFt På 1-2-3: 

kronekurset 

For nordmenn med hunger etter billige sydenturer og svensk flesk, kan en sterk 

norsk krone virke som en velsignelse. For næringslivet er det et mareritt. 

Hvorfor er det slik, sjeføkonom 

tor steig i NHO? 

– Selv om det er hyggelig for 

nordmenn på ferie å kunne 

handle billig i utlandet, er en altfor 

sterk norsk krone faktisk en trussel 

mot hele den norske økonomien. Det 

skyldes at mange norske bedrifter 

har sine utgifter i norske kroner og 

sine inntekter i utenlandsk valuta. 

Det vil si at lønn til de ansatte 

betales i norske kroner, mens varene 

de selger i utlandet blir betalt i for 

eksempel euro. Når vår norske krone 

er sterk i forhold til andre valutaer, 

betyr det at bedriftens utgifter øker i 

forhold til inntektene. 

Det er synd for bedriften det gjelder, 

men er det ikke naturlig at 

enkelte bedrifter bukker under? 

– Jo, og bedriftsøkonomisk er det 

ikke så problematisk. Bedrifter som 

ikke klarer konkurransen skal gå 

dukken, og nye skal oppstå. Men når 

dette skjer raskt og i stor skala, klarer 

vi ikke å bygge opp nye bedrifter 

i samme tempo som de gamle legges 

ned. Ikke minst for mindre kommuner 

er effekten tydelig og dramatisk, 

de mister både arbeidsplasser og 

skatteinntekter som det er vanskelig 

å kompensere for. 

Hvor mange bedrifter rammes 

når kronekursen er høy? 

– De første som rammes, er eksportbedriftene. 

Og de utgjør en stor andel 

av de norske bedriftene. Dernest 

rammes underleverandørene. 


Hvordan da? 

– Eksportbedriftene må jo kompensere 

for lavere inntekter ved å få 

ned utgiftene sine. Derfor begynner 

mange norske bedrifter å kjøpe 

varer og tjenester i utlandet, der 

de er billigere, i alle fall når man 

betaler med en sterk krone. Norske 

underleverandører mister på den 

måten kunder, de blir utkonkurrert 

av utenlandske selskaper. Slik får vi 

en negativ spiral som kan bli ganske 

dramatisk for samfunnet. 

«når vår norske 

krone er 

sterk i forhold til 

andre valutaer, betyr 

det at bedriftens 

utgifter øker i forhold 

til inntektene.» 

kan du gi noen eksempler på 

bransjer som rammes hardt? 

– Reiselivsbransjen merker det 

godt når krona er sterk. Ofte selges 

hotellsenger og reiser til utenlandske 

byråer et år i forveien, og man 

avtaler en pris i euro. Når regningen 

forfaller et år senere, har kanskje 

krona styrket seg veldig i forhold 

til euro, og det betyr at inntektene 

blir mye lavere enn antatt. Samtidig 

holder utgiftene seg like høye, for 

de betales i norske kroner. Det gjør 

ikke saken bedre at færre utlendinger 

vil reise til Norge hvis vi har 

sterk krone. Da blir det dyrt for dem 

å være her. Tilsvarende reiser flere 

nordmenn til utlandet når krona er 

sterk, for da får de mye for pengene. 

Slik rammes reiselivsbransjen dobbelt 

hardt – kronekursen slår rett 

inn på bunnlinja. 

Hva skal vi gjøre for å beholde 

konkurransekraften? 

– Vi må for det første sørge for at 

lønnsveksten ikke blir så sterk at 

konkurranseevnen vår svekkes 

ytterligere. Derfor er ansvarlige 

lønnsoppgjør så viktige for alle 

partene i arbeidslivet. Og så er det 

viktig med en aktiv rentepolitikk, 

som sørger for at renta ikke blir så 

høy at det blir attraktivt å plassere 

penger i Norge. Det fører nemlig til 

en enda sterkere krone. 

Hva kan bedriftene gjøre selv? 

– De må jobbe smartere. Øke sin 

produktivitet. Men jeg skal gi deg 

et bilde på hvor viktig kronekursen 

er for lønnsomheten: I 2001 var 

lønnskostnadene i Norge i snitt 14 

prosent høyere enn hos våre handelspartnere. 

Det klarer en dyktig 

bedrift å jevne ut ved å jobbe smart. 

Men i dag er lønnskostnadene 49 

prosent høyere i Norge, og svært mye 

av veksten skyldes høy kronekurs. 

Det sier seg selv at det er grenser for 

hvor smart vi kan jobbe. 

I iNNsikt I 

fakTa om 

valuTakurs 

verdien av andre lands betalingsmidler 

kalles valutakurs. 

salg av varer og tjenester i 

euroområdet utbetales ofte i 

euro. Valutakursen mellom euro 

og norske kroner forteller hvor 

mange kroner vi får vekslet for 

hver euro vi selger for, for eksempel 

i Tyskland. En sterk krone gir 

få norske kroner for hver euro 

vi eksporterer for og reduserer 

dermed inntektene målt i norske 

kroner. 

motsatt angir valutakursen også 

verdien av den norske krones 

internasjonale kjøpekraft. En 

sterk krone gir høy internasjonal 

kjøpekraft og stimulerer til økt 

import, ofte i konkurranse med 

norsk produksjon. 

Høy oljepris og høyere rentenivå 

i Norge enn i utlandet, og 

særlig kombinasjonen av disse 

forhold, har gitt sterk kronekurs 

og dermed svekket konkurranseevne 

for norsk eksport og norsk 

importkonkurrerende produksjon. 

les mer om 

reiselivsnæringens 

utfordringer. Bla om! 

02.2011 NHO-magasiNet I 29

I iNNsikt I 

Sterk krone gir svak inntjening 

En sterk norsk krone gjør at reiselivsnæringen sliter. For nordmenn med høy kjøpekraft blir 

utlandet fristende billig, mens utenlandske turister ser feriebudsjettet i Norge krympe. 

utenlandske turister opplever 

allerede Norge som 

dyrt. Med høy kronekurs 

blir det enda dyrere, sier 

Monja Mjelva, fjerde 

generasjons vertskap på ærverdige 

Hotel Union Geiranger. 

Med utgifter i kroner og inntekter i 

euro, blir det dyrt å drive hotell. – Vi 

kan ikke flagge ut eller bruke utenlandske 

underleverandører. Opplevelser 

skapes og selges der de er, sier hun. 

vil holde på nordmenn. Det 

viktigste markedet for Hotel Union, 

er det norske. Mjelva forteller at 

hotellet først merker konsekvensene 

av en sterk krone i det individuelle 

markedet, der rommene bookes 

kort tid i forveien. 

– Når krona er sterk får nordmenn 

mye for pengene i utlandet. Vi hadde 

mange norske gjester sommeren 

som var, men vi har ingen garanti 

for at de velger Norge som ferieland 

også neste år. Derfor må vi holde 

trykket oppe på kampanjene mot 

det norske markedet, sier Mjelva. 

kronas ringvirkninger. På kurs og 

konferansemarkedet kommer konsekvensene 

for hotellet umiddelbart. 

– Mange av våre store kunder i 

regionen er valutasensitive eksport 

bedrifter som blir hardt rammet. 

Når krona går opp merker maritime 

næringer, fiske og møbelproduksjon 

det med en gang. Ringvirkningene i 

regionen brer seg raskt, sier Mjelva. 

Hun ser likevel muligheter for 

bransjen, tunge skyer til tross. 

– Vi må fortsette å satse på innovasjon 

og kvalitet, og vi må vite 

hva de ulike markedene verdsetter. 

Dessuten må vi huske at ikke alle 

gjester er like prissensitive! Noen 

vil ha helikopter, skalldyr og spa, 

og er villige til å betale for det. Russere 

og kinesere har ganske andre 

kvalitetskrav og reisevaner enn oss, 

forteller Mjelva. 

Samhold gjør sterk. Reiselivsbransjen 

går stadig nye veier og lengre ut 

i verden for å finne nye markeder. 

Til Hotel Union i Geiranger fristes 

russere, kinesere og australiere. 

– Det er sjelden krise i hele verden 

samtidig. Så når betalingsevnen og 

viljen er lav i Europa, må vi finne 

nye kundegrupper, sier Mjelva, som 

mener to ting er avgjørende for å 

løfte den norske reiselivsnæringen: 

– Den viktigste jobben er å satse på 

mer og riktig markedsføring. Flere 

midler bør rettes direkte mot salgskanalene. 

Dessuten må næringen 

stå samlet. Vi må løfte sammen for å 

få turister. Synlighet gir salg. 

Næring med tæring 

Norsk reiselivsnæring sliter 

med lav lønnsomhet. Da er høy 

kronekurs ekstra uheldig. 

— det er helt åpenbart at den 

høye kronekursen ikke er heldig for 

reiselivsnæringen. Både konkurranseevnen 

og lønnsomheten svekkes, 

sier kommunikasjonssjef Kristin 

Gyldenskog i NHO Reiseliv. Organisasjonens 

drøyt 2300 medlemsbedrifter 

omsetter for rundt 30 milliarder 

kroner årlig og har 55 000 ansatte. 

Gyldenskog forteller at næringen nå 

er preget av usikkerhet på grunn av 

den sterke kronen. 

— I reiselivsnæringen er det null 

import, det vil si at alle kostnadene 

er i Norge. derfor vil den høye kronekursen 

slå ekstra hardt ut mot vår 

bransje. Flere norske hoteller merker 

allerede den sterke kronekursen 

på kroppen, sier Gyldenskog, som 

opplyser at nordmenn bruker stadig 

mer penger på utenlandsferier. 

Utlendinger på ferie i Norge har ikke 

økt sitt forbruk tilsvarende. 

Resultatet er at turistbalansen har 

blitt mer negativ. I 2010 brukte 

nordmenn til sammen 87 milliarder 

på ferie i utlandet, mens utlendinger 

på ferie i Norge la igjen bare 29 milliarder 

her, sier hun. 

30 I NHO-magasiNet I 01.2012 I annonsebIlag fra nho I

For ærverdige Hotel Union i 

Geiranger har kronekursen 

umiddelbare konsekvenser. 

«Mange av våre store kunder i regionen 

er valutasensitive eksportbedrifter 

som blir hardt rammet.» 



I meDLemssiDer I 

derfor er Jeg 


m e d l e m 

NORSK INSTITUTT FORNATURFORSKNING (NINA) 

norunn S. MyklebuST 

administrerende direktør 

Hva: NINA leverer tjenester som forskningsprosjekter, 

miljøovervåking, utredninger og rådgiving. Virksomheten 

er hovedsakelig rettet mot forskning på natur 

og samfunn, med stikkord som bevaring av biologisk 

mangfold, naturforvaltning og miljøvennlig energi. 

beliggenhet: Hovedkontor i Trondheim, 

avdelinger i Lillehammer, Oslo og Tromsø samt 

fem forskningsstasjoner. 

Omsetning: 261,5 millioner kroner i 2010 

NHO-medlem siden: Mai 1989 

Hvorfor nHo? 

Vi er opptatt av betydningen av forskning og 

nyskaping, og NHO har en viktig rolle som drivkraft 

for kunnskapssamfunnet. Vi trenger blant 

annet en helhetlig politikk for norske forskningsinstitutter, 

både de private og de statlige. det 

betyr dessuten mye for oss at NHO bidrar aktivt 

i utformingen av en arbeidslivspolitikk som er 

tilpasset det moderne samfunnet. 

For NINA er det viktig å ha tilgang til NHOs 

kompetanse i arbeidslivsspørsmål. Vi har en slank 

og kompetent administrasjon, som aktivt benytter 

rådgivingstjenestene Abelia tilbyr innen spørsmål 

om tilsettingsforhold, lønn og så videre. 

hoTell I særklasse 

scandic Oslo airport har vunnet Norges første 

nasjonale pris for universell utforming. et hotell i 

særklasse, der alle gjester behandles likeverdig, 

mener juryen. 

da Scandic skulle bygge nytt på Gardermoen, bestemte 

de seg for å skape et hotell der absolutt alle gjester 

kunne føle seg velkommen. Hotellet er tilrettelagt 

for både allergikere, astmatikere og syns-, hørsels- og 

bevegelseshemmede. det er enkel fremkommelighet i 

hele hotellet, god belysning, teppefrie rom, tilpassede 

diskhøyder, regulerbare senger, teleslynger og alarmer 

som varsler både med lyd, lys og vibrasjon, for å nevne 

noen av de integrerte løsningene. 

— dette har vært en helt bevisst investering i fremtiden. 

Hotellet vårt skal kanskje stå i hundrevis av år, og 

investeringene våre i universell utforming koster ikke 

mye i forhold til alt vi får igjen for det, sier hotelldirektør 

Wendel Holdener. 

Onny Eikhaug, ansvarlig for Innovasjonsprisen for 

universell utforming i Norsk designråd, roser prisvinneren: 

— På Scandic Oslo Airport tas du imot på den 

samme inkluderende måten uavhengig av om du er 

funksjonsfrisk, plages med allergi eller har en eller flere 

funksjonsnedsettelser, sier hun, og legger til: — Løsningene 

er helt nødvendige for noen gjester, men er også 

til berikelse for alle de andre gjestene. dette er selve 

kjernen i universell utforming — det som er nødvendig 

for noen, kan være bra for alle. 

bok: arbeidets filosofi 

arbeidet utgjør en stor 

del av vår identitet. Men 

hva skjer hvis arbeidslivet 

skuffer oss? Og hva skjer når 

våre forventninger faktisk 

oppfylles? Filosofen Lars 

Fr. H. Svendsen utforsker 

meningen med arbeid i 

Arbeidets filosofi. Han gir 

en tankevekkende oversikt 

over klassiske og moderne 

arbeidsteorier og krydrer 

fremstillingen med populærkulturelle referanser og 

egne arbeidserfaringer fra rengjøring og sportsjournalistikk 

til filosofisk bestselgerforfatter. 


Pusse opp? 

Handle hvitt 

er enklere 

enn du tror 

Småjobber under 4 000 kroner er ofte 

skattefrie, og det finnes enkle 

ordninger helt opp til 60 000 kroner i året. 

Vi hjelper deg å velge seriøse firmaer, 

og gir deg gode råd 

om hvordan du handler hvitt. 


Samarbeid mot SVart økonomi 

signatur.no • 110858 

Ansvarlig handel 

I aNNONser I 

Kaffehuset Friele ønsker å tilby kaffe som 

er produsert på en kvalitativ, miljøvennlig 

og sosialt ansvarlig måte. Derfor kjøper vi 

kaffe som er sertifisert gjennom Fairtrade 

og Utz Certified, og andelen sertifisert 

kaffe øker stadig. 

Scan for video om ansvarlig handel 

Kaffehuset Frieles råkaffe 

innkjøper Bernt Tveitsme med 

administrerende direktør Olav 

Munch på kaffefarm i Brasil. 

www.friele.no/samfunnsansvar 


I iNNOVasJON I 

I VigNett I 

Gründerintervjuet 

En rolig baby og uforløst kreativitet ga støtet til designsuksessen Blafre. 

TRE SPØRSMÅL TIL: 

IngrId erøy 

fagervIk 

gründer, daglig leder og designer i Blafre 

Hva fikk deg til å starte 

01 egen bedrift? 

Utgangspunktet var en svangerskapspermisjon 

for seks år siden, 

sammen med et rolig og sovende 

barn. Det startet som en kreativ 

atspredelse, men siden har ambisjonene 

vokst kraftig. Nå satser jeg 

for fullt. Gulroten er å skape noe 

som fullt ut er mitt eget. I tillegg 

handler det om fleksibel arbeidshverdag, 

lidenskap for det jeg holder 

på med, og veldig kort vei fra idé til 

gjennomføring. 

Mulighetene er så mange. 

Hva har vært største 

02 utfordring og største 

belønning? 

Utfordringer er det nok av, spesielt 

knyttet til eksport. Landet vårt 

ligger isolert til. Det fører til mye 

ekstraarbeid og kostnader. Ettersom 

ansettelser er kostbart, må jeg 

ta mange oppgaver selv. Det er bare 

å brette opp ermene og lære seg litt 

om mye, og mye om noe. Jeg blir 

glad når jeg ser mitt eget design i en 

butikk i Berlin eller København! 

Gi politikerne et godt 

03 råd som vil føre til flere 

nyetableringer. 

Mindre beskatning av overskuddet 

hadde gitt oss større investeringskraft 

og raskere vekst, og det ville 

også vært kjærkomment med lavere 

eller ingen arbeidsgiveravgift. Jeg 

synes man i større grad skal anerkjenne 

den verdiskapingen som 

gjøres i norske bedrifter som ansetter 

folk. Og så gjøre det enklere 

å forholde seg til NAV og andre 

instanser, slik at byråkrati og faksmaskiner 

ikke stjeler for mye tid. 


oM blafre 

blafre as designer og produserer 

en rekke retroinspirerte 

produkter, som matbokser, 

drikkeflasker og termoser samt 

tekstil- og papirprodukter. 

Bedriften har hovedkontor med 

butikk og kaffebar i Ekeberg hageby 

i Oslo. Les mer på blafre.no 


Høy kvalitet og lavere kostnader 

- Benytt vårt Shared Service Center 

Å starte opp og drive et Shared Service Center i egen regi er en investering som både tar tid å gjennomføre 

og å regne hjem. Det optimale er å slippe å implementere og investere, og i stedet starte opp direkte! 

Vi presenterer nå neste 

generasjons Shared Service Center 

innen økonomi og regnskap 

OneMirror 

En perfekt løsning for selskaper som 

vil ta effektivisering av sine økonomi- 

prosesser et steg videre 

HVORFOR? 

• Variable kostnader i stedet for faste, og opp til 50 % reduserte kostnader 

• Du slipper å bekymre deg for oppdekning ved ferie, sykdom, permisjoner o.l. 

• Du får bedre kontroll og overblikk over dine nøkkeltall 

• Du slipper rutinearbeid og du får en avtalepart for alle tjenesteleveranser 

• Du slipper å investere i nytt eller oppgradere eksisterende ERP-system 

• Du får tilgang til de mest effektive prosessene – i dag og i morgen 

HVORDAN? 

• Vi kartlegger dine prosesser og presenterer en tilpasset implementeringsmodell 

• Vi overtar ansvaret for leveranse av definerte prosesser til avtalt pris og kvalitet 

• Dersom det er ønskelig, kan vi overta berørt personell 

• Du kan overvåke leveransene via OneMirror DashBoard 

• Du har alltid tilgang til skreddersydde rapporter i OneMirror Report View 

Velkommen til en ny verden av kontroll og skalerbarhet 

Mirror Accounting AS, Member of the Lindorff Group 

Mail: info@mirroraccounting.com , eller ta kontakt med Tor Rønhovde på +47 91 60 62 04 

MIRROR 

MIRROR

TJENESTEPENSJON * 

*Storebrand ogNHO har inngått en avtale om tjenestepensjon som garanterer din bedrift 

sammelavepriser og godevilkår helt frem til 2016.Det betyratdette er den eneste teksten med 

liten skrift du behøver ålese. 

Alle bedrifter som er medlem i NHO har mulighet til å tegne NHO Tjenestepensjon hos Storebrand som gjør at man er garantert 

lave priser og vilkår helt frem til 2016. Itillegg får de ansatte tilgang til fordeler i Storebrand. Vil du sjekke egne vilkår, 

gå inn på storebrand.no/nho. Der finner du informasjon om din pensjon samt medlemsfordeler for deg som er ansatt i en 

bedrift med NHO Tjenestepensjon. 

Ring NHO kundesenter i Storebrand på 22 31 11 11 eller få mer informasjon på www.storebrand.no/nho

Last ned NHO-Magasinet 01/12

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?