Spm: Hva er best å gjøre med organiske fraksjonen fra ...

avfallsforum.mr.no

Spm: Hva er best å gjøre med organiske fraksjonen fra ...

Avfallsforum Møre og Romsdal 16. november 2011

Livsløpsanalyser for våtorganisk avfall i

Midt-Norge


Trondheim kommune – noen fakta

170.000 innbyggere + 30.000 studenter

Ca. 70.000 tonn husholdningsavfall, herav 12.000 tonn

matavfall

Utførelse av avfallshåndtering plassert i kommunalt eid

selskap, Renholdsverket AS

Kommunen/Renholdsverket eier ikke egne

behandlingsanlegg for avfall og må på anbud

Forbrenningsanlegg + fjernvarmenett solgt til Statkraft i

2002


Politiske bestillinger og utredninger

Rådmannen bes utrede

muligheter for utsortering av

matavfall med tanke på

produksjon av biogass som skal

brukes som drivstoff –

Avfallsplan 2007-16

Handlingsplan for oppsamling

av avfall 2010-20 ble vedtatt i

juni 2010

En mulighetsstudie for biologisk

behandlingsanlegg i

Trondheimsregionen ble lagt

fram for formannskapet i mai

2010.


Hva inngår i utredningene?

Oppsamlings- og innsamlingsløsninger

Avfall- og produktkarakteristika

Marked for produkter

Anleggsmuligheter, herunder

Teknologi, Økonomi

Miljøregnskap

Juridiske forhold

Lokalisering, arealmuligheter og nærmiljø


Kildesortering i Trondheim kommune

Hvordan skal vi sortere ut matavfallet?


Handlingsplan for oppsamling av avfall

• 50 % nedgravde løsninger innen 2020

• En beholder for rest, matavfall, plastemballasje og en

beholder for papir

• Ettersortering hvis det skal sorteres ut matavfall

Trondheim kommune


Næring Offentlig

Fra våtorganisk avfall til biogass og biorest

Husholdnings

avfall

Kloakkslam

Næringsavfall

Fast

Biorest

Råtnetank

Flytende

Biorest

Oppgradering

Rågass

Tekniske, økonomiske og juridiske grensesnitt

Drivstoff

LBG

Drivstoff

CBG

Varme

Elektrisitet


Hva skjer med matavfallet i dag?

Matavfallet inngår i restavfall, noe hjemmekompostering

Det meste havner i forbrenningsanlegg med energiutnyttelse –

fjernvarme.

Ca. 35.000 tonn restavfall inkl 12.000 tonn matavfall er på anbud ….

Trondheim kommune


Hva er en livsløpsanalyse (LCA)?

En miljøpåvirkningsanalyse gjennom livsløpet til

produktsystemer, fra vugge til grav.

Livsløpet dekker alle aktiviteter fra utvinning av

råmaterialer via produksjon, bruk og avhending evt

gjenbruk, gjenvinning

LCA dekker mange forskjellige typer miljøpåvirkninger og

gjør hele tiden sammenligninger

LCA gir kunnskap om miljø- og klimaforskjeller mellom

ulike produktsystemer innenfor klart definerte

systemgrenser

LCA bygger på internasjonalt aksepterte metoder og

kunnskapskataloger


11/21/2011

Miljøregnskap – matavfall fra husholdninger

Spm: Hva er best å gjøre med organiske fraksjonen

fra husholdningsavfall? 5 alternativer satt opp

4 miljøpåvirkningskategorier, klima, smog, partikler og

fossile ressurser.

Hver case har forskjellige produkter

Alternativ 0 og 1 har varme i Trondheim/Sundsvall og

elektrisitet i Sundsvall

Alternativ 2, 3 og 4 produserer flytende biogass til

Trondheim, brukt som drivstoff i busser

For å sammenligne disse scenarioene, må vi erstatte

funksjonen til de produktene som er ikke produsert i

scenarioet

f. eks. i alternativ 0 og 1, er det ikke noe drivstoff produsert

(ingen biogass er produsert), da må vi bruke diesel eller LNG

drivstoff i stedet.


Resultater - Sammenligning

Forskjell fra case 0 (%)

10 %

0 %

-10 %

-20 %

-30 %

-40 %

-50 %

-60 %

-70 %

-80 %

-90 %

Global oppvarming Fotokjemisk

oksidasjonsdannelse

Partikler Fossile ressurser

Case 0

Case 1

Case 2

Case 3

Case 4


Hva er sensitivt i dette regnskapet?

Mengde gass som produseres

Energiutnyttelse og/eller virkningsgrad; biologisk

behandling og forbrenning

Brennverdi matavfall

Hva vil man erstatte tapt brensel eller energi med?


Konklusjon

For global oppvarming ser det ikke ut til å være noen

fordeler eller ulemper med biogassalternativene

sammenliknet med de andre scenarioene, gitt

usikkerhetene i analysen.

For lokal luftforurensing er det store besparelser ved

å bruke gass i busser.

For fossile ressurser er biogass konsistent bedre.

Merk: Disse resultatene kan ikke ekstrapoleres til

andre settinger eller andre biomassefraksjoner. De

gjelder kun for den spesifiserte sammenlikningen

mellom 4 scenarioer målt opp mot dagens situasjon.


Hva gjør vi med matavfallet vårt?

Nye nedgravde oppsamlingsløsninger – det

anbefales å satse på et to-beholder system

med ettersortering

Usortering av matavfall vil føre til en økning i

gebyrkostnader for husholdningene i

størrelsesorden 600 kr pr boenhet (ca 40 %)

Behandlingskostnadene må også påregnes økt

– anbud kan gjøre denne økningen mindre.

Risikoen da er at avfallet havner i svenske

anlegg, jf erfaring fra egen anbudsrunde for

restavfall og fra Asker kommune

Eget anlegg for vårt matavfall er mulig, men

dette vil trolig gi en relativt høy

behandlingskostnad og gass til ca. 30 busser

Å blande matavfallet med kloakkslam er

tidligere avskrevet, men …?


Hva skjer med bussene i Trondheim?

og alle gassbussene kjører inntil videre på LNG


Kan det skaffes biogass til busser i

Trondheim? Behovet er ca. 5 mill Nm3

biometan pr år

• Ecopro AS - ligger i Verdal kommune, Nord-Trøndelag, 90

km fra Trondheim. Etablert 2008. Stort nok, men

mangler oppgraderingsanlegg for drivstoffkvalitet

• Biokraft – anlegg basert på hovedsakelig død fisk – flere

mulige lokasjoner – Fiborgtangen og Høvringen mest

aktuelle lokaliseringer – begge store nok

• Ørland og Skjetlein – mulige gårdsanlegg – for små

2 anlegg for råtning av avløpsslam – for små

Høvringen ra – ca 4000 tonn slam og 600.000 Nm3 rågass/år.

Primær rensing. Egen varme og til nabo

Ladehammeren ra – ca 4500 tonn slam og 800.000 Nm3

rågass/år. Sekundær rensing. Egen varme og til fjernvarmenett


Du kan lese mer om utredninger vedrørende

våtorganisk avfall i Trondheim her

http://www.trondheim.kommune.no/kommuneweb/maler/motedetal

jer.jsp?organ=Formannskapet&dato=15.06.2011&kilde=K2000&thi

sId=1114984317

http://www.trondheim.kommune.no/kommuneweb/maler/motedeta

ljer.jsp?organ=Formannskapet&dato=26.05.2010&kilde=K2000&t

hisId=1114984317

Takk for oppmerksomheten

Similar magazines