Grafisk håndbok - Riksantikvaren Intranett

Grafisk håndbok 

Del I 

Elementer og retningslinjer 

Logo, farger, fonter og formater 

Designelementer og maler 

Postale trykksaker, Word- og PowerPoint-maler 

Del II 

For byråer, trykkerier og andre produsenter 

«A4-familien», maler for magasin, faktaark, informasjonsark, veiledere, skilt og 

bannere som produseres dels hos trykkeri og dels hos Riksantikvaren. 

Tilleggsdesignelement som «krydder» 

Designelementer som brukes ved spesielle behov.

Grafisk håndbok 

Elementer og retningslinjer

LOGO; SYMBOL OG NAVN 

Løven og navnet danner et monumentalt og ærverdig emblem. Med sin solide form kan emblemet benyttes 

i ulike sammenhenger uten å virke verken for gammeldags eller for moderne. 

Navnet er satt i et klassisk skriftsnitt, formet som en bue, som motstykke til buen i økseskaftet. 

Den gule løven med sort kontur og sort tekst skal kun benyttes i spesielle sammenhenger bl.a. på skilt 

der en urolig bakgrunn eller andre forhold gjør at den gule, sorte eller hvite logovarianten 

ikke blir tydelig nok.

Minimum avstand til kant/formatavslutning 

skal være 1/4 av motivets bredde. 

(Med unntak av visittkortene hvor formatet er for lite til å kunne 

plassere oppe eller nede i hjørne) 

LOGO; PRINSIPP FOR PLASSERING

Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning 

 

 

Riksantikvaren - Directorate for Cultural Heritage 

 

 

 

LOGO; KOMPLETT AVSENDER 

Komplett logo med undertekst, horisontalt og vertikalt plassert. Så langt som mulig bør logoen brukes alene uten å tilføye RIKSANTIKVAREN. 


 

 

Riksantikvaren - Directorate for Cultural Heritage

LOGO; KOMBINASJON MED ANDRE LOGOER 

Siden RIKSANTIKVAREN har all informasjon konsentrert i sitt runde emblem, er det ønskelig at logoen får dobbel høyde i forhold til de logoer 

de plasseres sammen med, dersom de er av den liggende typen, som vist i eksempelet.

1) 2) 3) 4) 

LOGO PÅ ULIKE BAKGRUNNER 

1) I hovedsak skal den gule logoen benyttes. Spesielt på mørk eller hvit bakgrunn. 2) På lyse bakgrunner som er så mørke at den gule ikke blir visuelt sterk; benytt sort. 

3) På svært ekstremt urolige bakgrunner: benytt logo i transparent blått kvadrat. 4) Hvit versjon benyttes på mørke flater der gul av en eller annen grunn ikke kan brukes 

(f.eks. på sorthvit-trykksaker).

PMS 134 

C: 0 

M: 11 

Y: 45 

K: 0 

PMS 473 

Pudder 

C: 0 

M: 23 

Y: 36 

K: 0 

PMS 

Rhodamine red 

C: 3 

M: 89 

Y: 0 

K: 0 

PMS 248 

C: 40 

M: 100 

Y: 0 

K: 2 

R: 251 

G: 212 

B: 118 

HTML: 

# FB D4 76 

R: 239 

G: 190 

B: 156 

HTML: 

# EF BE 9C 

R: 224 

G: 17 

B: 157 

HTML: 

# E0 11 9D 

R: 155 

G: 24 

B: 137 

HTML: 

# 9B 18 89 

PMS 7442 

C: 50 

M: 70 

Y: 0 

K: 0 

PMS 543 

Lys dueblå 

C: 41 

M: 11 

Y: 0 

K: 0 

PMS 

2735/2725 

C: 100 

M: 95 

Y: 0 

K: 3 

Sort 

C: 0 

M: 0 

Y: 0 

K: 100 

Hovedfarge 

PMS 131C 

C: 0 

M: 27 

Y: 100 

K: 9 

R: 134 

G: 5 

B: 186 

HTML: 

# 86 37 BA 

R: 158 

G: 195 

B: 222 

R: 40 

G: 0 

B: 145 

HTML: 

# 28 00 91 

R: 238 

G: 186 

B: 35 

HTML: 

# 9E C3 DE 

R: 26 

G: 23 

B: 27 

HTML: 

# 1A 17 1B 

HTML: 

# EE BA 23 

Varmgrå i ulike valører 

Varmgråtonene benyttes i 

hovedsak til bakgrunner . 

Hovedfarge 

PMS 540 C 

C: 100 

M: 45 

Y: 0 

K: 42 

FARGER 

Hovedfargene 131 og 540 er innarbeidet 

over tid, og det er verdifullt å videreføre 

dem. Den gule er tung nok til at den får 

et gyllent preg, og kan benyttes på både 

mørk og lys bakgrunn. 

R: 0 

G: 51 

B: 102 

HTML: 

# 00 33 66 

PMS 7517 

Brun 

C: 0 

M: 60 

Y: 100 

K: 44 

PMS1665 

Rust 

C: 0 

M: 68 

Y: 100 

K: 0 

NB: 

PMS 7517 og 1665 

benyttes kun i magasindesign. 

R: 133 

G: 66 

B: 30 

HTML: 

# 85 42 1E 

R: 221 

G: 72 

B: 20 

HTML: 

# DD 48 14 

Sort fyller mange roller og er viktig for 

gjennomføring av såvel pallett som profil. 

Varmgrå-serien dekker behovet for bakgrunnstoner, 

spesielt i publikasjonene.

Typografi Office/kontor 

Typografi Office/kontor 

Eksempel på Book Antiqua regular 

ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ 

abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå 

1234567890 

Eksempel på Book Antiqua Italic 



1234567890 

Eksempel på Trebuchet 

ABCDEFGHIJKLMNOP 

QRSTUVWXYZÆØÅ 


1234567890 

Eksempel på Trebuchet Bold 

ABCDEFGHIJKLMNOP 

QRSTUVWXYZÆØÅ 


1234567890 

Som dagligskrift, til brødtekst og lengre tekst i for eksempel brev, benyttes skriftsnittet Book Antiqua. 

Book Antiqua finnes som standard på de fleste computere. De vanligste versjonene er Book Antiqua 

Regular og Book Antiqua Italic. Anbefalt størrelse i brødtekst er 11 pkt. 

Riksantikvaren er som direkto 

for kultur minne forvaltning 

Miljøverndepartementets 

rådgivende og utøvende faginst 

For forvaltning av kulturminner 

kulturmiljøer. Direktoratet skal 

Faglige bidrag til departemente 

arbeid med kulturminnevern 

Skriftsnittet Trebuchet benyttes i Office-dokumenter som kontrast til Book Antiqua. 

Trebuchet brukes i enkelte titler, mellomtitler, ingresser og i bildetekster. 

Benytt de predefinerte tekstmalene i Riksantikvarens Office dokumenter. 

Disse vil gi deg riktig skrift, farge og størrelse.

DESIGNELEMENT 

Detaljer fra logosymbolet benyttes som designelement. NB: Øksen kan forstås på flere måter!

Ensfarget, ton-i-ton. 

Profilfarger i kombinasjon med hverandre. 

Profilfarger i kombinasjon med ulike valører av varmgrå. 

DESIGNELEMENT I KOMBINASJON MED FARGER 

Logodetaljer, utsnitt og fragmenter benyttes som fargede former på ensfarget bakgrunn, enten ton-i ton, i kombinasjon med toner fra den varmgrå familien 

eller i kombinasjon med hverandre.

PAPIR 

MultiDesign Smooth som er et svanemerket papir i 

fargene hvit og natur. 

BRETTING 

den kvadratiske formen åpner for spennende 

og morsomme løsninger mht. bretting 

og bruk av bilder og flater. 

Riksantikvaren bruker papir som er svanemerket 

eller tilsvarende til brev og i kopimaskin. 

Det skal benyttes svanemerket papir, og svanemerket 

trykkeri. 

FORMAT; KVADRAT 

Kvadratet rendyrkes som hovedformat for trykksaker 

hvor det ikke er påkrevd med A4-formatet. 

I hovedsak gjelder dette publikasjoner uten 

regelmessige utgivelser, invitasjoner, bøker, 

brosjyrer, etc. 

Kvadratet er harmonisk i formen, og gir mange 

spennende muligheter for design, både innenfor 

kvadratet, og med kvadratet som utgangspunkt 

for «oppbygging». 

FORMAT; A4 

«A4-familien» består av magasin, nyhetsbrev, 

faktaark, informasjonsblad og andre regelmessige 

publikasjoner. Det er hensiktsmessig å holde dette 

i A4-format. 

DESIGNELEMENT; PAPIR OG FORMAT 

Helhetlig uttrykk er viktig. I tillegg til det rent visuelle, bør materialet som bærer informasjonen også være gjennomført og bevisst. 

Farger gjengis likt og øyne og fingerspisser gjenkjenner uttrykket på de ulike publikasjonene. 

Riksantikvaren baserer sin profil på miljøgodkjente papirkvaliteter, svanemerket og gjerne også FSC-godkjent.

Designelementer 

og maler

Riksantikvaren 

Direktoratet for kulturminneforvaltning 

Directorate for Cultural Heritage 


Direktoratet for kulturminneforvaltning 

Directorate for Cultural Heritage 

Navn Navnesen 

Tittel / Title 

Seksjon / Avdeling 

Section / Department 

+47 900 00 000 / +47 22 94 04 00 

navnesen@ra.no 

 

 

 

Navn Navnesen 

Tittel / Title 

Seksjon / Avdeling 

Section / Department 

+47 900 00 000 

+47 22 94 04 00 

navnesen@ra.no 

Dronningensgate 13 

Pb. 8196 Dep. 

 

 

VISITTKORT 

Kombinert norsk og engelsk informasjon på en side. 

Baksiden kan trykkes i varierte fargekombinasjoner og motiv. Se eksemplene ovenfor.


 


 

BREVARK 

Vannmerke på fortrykket ark, basert på logofargen (utfallende), og som lys grå på sorthvit utskriftsversjon (fades svakt ut mot kanten for å unngå brå avslutning ved gripekant).

Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning, 

 

 

KONTORTRYKKSAKER 

Konvolutt, minibrev og PostItblokk. 

God jul

Invitasjon 

God jul 

Riksantikvaren ønsker 

hjertelig velkommen til åpning av Rakettkiosken i anledning 

Kulturminneåret 2009. 

Mandag 3. april klokken 1700. 

Sted; Rakettkiosken, Rakettveien 33 

KORT 

Kvadratiske invitasjons- og andre kort, enkle og doble, som passer i kvadratiske konvolutter, hvite eller transparente. Finnes også for elektronisk produksjon. 

Bevertning 

Velkommen 

Med vennlig hilsen 

Riksantikvaren

Kontaktperson/Telefon Kontaktperson/Telefon Sperrefrist Dato: 

XX XX XX 25. mai 

Sak/Tittel 

Tekst 


Dronningensgate 13, Pb. 8196 Dep. 

Riksantikvaren er som direktorat for kulturminneforvaltning 

Miljøverndepartementets rådgivende og utøvende 

faginstans for forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer. 

Direktoratet skal gi faglige bidrag til departementets arbeid 

med kulturminnevern. 

Pressemelding 

Riksantikvaren har ansvar for at den statlige 

kulturminnepolitikken blir gjennomført, og har i denne 

sammenheng et overordnet faglig ansvar for den regionale 

kulturminneforvaltningens arbeid med kulturminnevern. 

PRESSEMELDING 

Maler i Word. Pressemelding kan tilrettelegges for publiseringsløsning for E-post. 

Contact/Phone: Contact/Phone: Release date: Date: 

XX XX XX XX 

Title 

Text 

Riksantikvaren - Directorate for Cultural Heritage Dronningensgate 13 P.O. Box 8196 Dep. Norway 

Phone: 

Directorate for Cultural Heritage in Norway (Riksantikvaren) 

 

Norwegian Cultural Heritage Act and the objectives laid 

t (Stortinget) and the 

 

Press Release 

The Directorate's task is to facilitate a sound and efficient 

 

 

as possible.

Kulturseminar 2010 

KONFERANSEPERM/MAPPE 

Mapper og permer skal eksistere som profilerende elementer over tid, og bør ha enkle og tydelige uttrykk. På mapper som er forventet et langt liv med forskjellige typer innhold kan det gjennomføres 

profilfarger, mens mapper (og annet materiell) til spesielle arrangement kan skille seg ut i en av de friske støttefargene. Se eksemplene ovenfor.

Hvit mal med logo som designelement 

Hvit mal med logo som designelement Blå mal med logo som designelement Grå mal med logodetalj som designelement Rosa mal med logodetalj som designelement 

POWERPOINTMALER 

Bildemal med logodetalj 

som designelement 

Grå mal med logodetalj som designelement 

Rosa mal med logodetalj som designelement 

Blå mal med logo som 

designelement

Hvit mal med logo som designelement Blå mal med logo som designelement Grå mal med logo som designelement Bildemal med logo som designelement 

POWERPOINTMALER – MED LOGO SOM DESIGNELEMENT 

Mal for tittelside, med bakgrunnsmotiv/heldekkende farge og undersider med tekst og bilde.

Hvit mal med logodetalj som designelement Blå mal med logodetalj som designelement 

Bildemal med logodetalj som designelement 

POWERPOINTMALER – MED LOGODETALJ SOM DESIGNELEMENT 

Mal for tittelside, med bakgrunnsmotiv/heldekkende farge og undersider med tekst og bilde. 

Grå mal med logodetalj som designelement 

Bildemal med logodetalj som designelement 

Rosa mal med logodetalj som designelement

Del II 

For byråer, trykkerier 

og andre produsenter

Typografi profilerende trykksaker 

Eksempel på Garamond Premiere Pro 

 


Eksempel på Garamond Premiere Pro Italic 

abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå 1234567890 


Eksempel på Garamond Premiere Pro Bold 



Eksempel på Garamond Premiere Pro Bold Italic 



Typografi profilerende trykksaker 

Som skrift til brødtekst benyttes det klassiske skriftsnittet Garamond. Riksantikvaren benytter Adobes 

Garamond Premiere Pro. Dette er en OpenType skrift med godt utbygget støtte for øst- og vesteuropeiske 

språk, samt kyrillisk og gresk. 

Eksempel på Myriad Pro Bold 



Eksempel på Myriad Pro Bold Italic 



Eksempel på Myriad Pro 

 

 

Eksempel på Myriad Pro Italic 



iksantikvaren er som direktorat for kultur minn 

inne forvaltning Miljøverndepartementets rådgivende 

øvende faginstans for forvaltning av kulturminne 

direktorat for kultur minne forvaltning Miljøverndep 

Eksempel på fonter 

Skriftsnittet Myriad Pro benyttes som kontrast til Garamond. 

Myriad Pro brukes i enkelte titler, mellomtitler, ingresser og i bildetekster. 

Benytt de predefinerte tekstmalene i Riksantikvarens mal-dokumenter. 

Disse vil gi deg riktig skrift, farge og størrelse.

Trondenes kirke 

– størst og vakrest 

Kulturminneåret 2009 

handler om dagliglivets 

kulturminner. Kirken er 

også en del av folks dagligliv. 

På tampen av året 

markerer vi Kulturminneåret 

med verdens nordligste 

steinkirke fra senmiddelalderen, 

og dens praktfulle 

middelalderinventar. 

Side 9 

Fordums kraft 

– nytt blikk? 

Fordums kraft – nytt liv. 

Industriminner i møte 

med vår tid», er tittelen 

på utendørsutstillingen 

fra Kulturminneåret 

2009 som nå har 

kommet til Kristiansand. 

Vandreutstillingen viser 

fotografi er fra 10 nasjonale 

industrianlegg. 

Side 13 

 

 

med hovedsak og teaser 

på forsiden 

RIKSANTIKVARENS MAGASIN 

ALLE TIDERS 

A4-FAMILIEN – PUBLIKASJONER: MAGASIN 

Eksempel på bildebruk, designelementer og typografi. 

Gammel kunnskap og gammel byggeskikk 

kan demme opp for konsekvensene av klimaendringene 

Leder 

Jeg er veldig glad for at den rød-grønne regjeringa har fått folkets klimaendringer og kulturarven når det 

tillit og kan fortsette i minst fi re år til. Det vil gi bedre kontinui- 

først er tema for dette nummeret av Årringer?tet 

og forutsigbarhet, ikke minst i miljøvernpolitikken, noe som Alle har et ansvar for å ta vare på kul- 

selvsagt også kommer kulturminnene til gode! Og jeg er glad for turarven, både dere og jeg, understreker 

Solheim. Kulturminner er ressurser som 

at jeg får fortsette å ha ansvaret for dette viktige området. 

ikke kan fornyes. Derfor er det ekstra 

viktig å ta vare på dem, også mot de 

Av Marianne Moltke-Hansen, Miljøverndepartementet 

virkningene klimaendringene kan få på 

bygninger og anlegg. Her i Norden har 

Erik Solheim fortsetter som miljø- og vi til alle tider vært utsatt for mye vær og 

utviklingsminister etter valget i høst, store årstidskift inger. Derfor har vi skaff et 

med ansvar både for klimapolitikken soss kunnskap om hvordan vi best skal 

og kulturminnepolitikken. Hva er da innrette oss etter skift ende værforhold. 

mer naturlig enn å snakke med ham om Det ligger nedfelt i kulturen vår og viser 

4 | ALLE TIDERS · 1 · 2010 

Fordums kraft 

– nytt blikk? 

«Bård Løken har øye, sans og behersker fototeknikken, og ikke minst må 

han inneha en god dose industrinostalgi. Det treff er meg.» Leserinnlegg i 

Drammens Tidende, 10. september 2009. 

Bjørn V. Johansen, Sekretariatet for Kulturminneåret 

fotografi ene. Utstillingsløsningen gjør kamera. Bård Løkens fotografi er ble til 

det mulig for publikum å gå, løpe og sy- nye bakgrunnsbilder som fordreide men- 

- Fordums kraft – nytt liv. Industriminkle gjennom utstillingen, eller krysse på neskelige størrelser. Noen gjorde seg selv 

ner i møte med vår tid», er tittelen på tvers gjennom åpninger i bilderekkene. til et element i bildet. Andre iscenesatt 

utendørsutstillingen fra Kulturminneåret Foto og form griper inn i omgivelsene, og situasjoner hvor de illuderte å trekke ut 

2009 som nå har kommet til Kristiansand. omgivelsene inn i utstillingen. Ville den trekasser eller gni av rust fra tannhjul. 

Vandreutstillingen viser fotografi er fra også treff e et publikum i løpet av første Fotografi ene inviterte til lek, og leken 

10 nasjonale industrianlegg. 

visningsdag? 

tok utgangspunkt i motivene. 

Som en uregelmessig korridor bukter 

utstillingen seg framover i uterommet. TIDLIG MORGEN 

VEIEN VIDERE 

På et rammeverk av grovt armeringsjern Stedet var Rådhusplassen i Oslo. Et par Betyr det nye blikk på industrihistorie? 

er det montert store fotografi er trykt på i 50-årene fi kk raskt øye på utstillingen Skaper utstillingen interesse for kultur- 

stålplater. Målet er å formidle nye sider og stilte seg opp foran fotografi ene. En minner og vern? Reaksjonene viste i alle 

ved industrihistorien, skape interesse. Og dresskledd mann småløp mellom bildene fall en umiddelbar interesse for moti- 

vekke blikket. 

av Kistefos Træsliberi og Sjølingstad Uldvene. Mange av de samme erfaringene er 

varefabrik. Ikke et blikk. En syklist syklet senere gjort i Drammen og Odda, begge 

- DET LILLE I DET STORE 

nedover treplattingen. Bråstoppet. Syk- visningssteder etter Rådhusplassen. 

Fotografen Bård Løken har tolket 10 kelen skrenset nesten inn i en blå turbin 

svært forskjellige industrianlegg. Sammen fra Tyssedal. Hun tok seg god. Dagen var 

er de viktige brikker i norsk industri- i gang. 

historie. Alle drives i dag som museer 

og har status som prioriterte nasjonale DAG 

industrianlegg. Gjennom å fotografere Mennesker i alle aldre. Mange stoppet 

arkitektur, maskiner og andre installasjo- opp. Pekte, kommenterte og kjente. Er 

ner har Løken skapt bilder som både er malingfl asset ekte saker? En gruppe med 

dokumentariske og abstrakte. Små detal- cruiseturister endret rute ved synet av den 

jer er blåst opp i storformat, tannhjul er frosne elva ved Fetsund Lenser. 

blitt til geometriske former og spoletråder -Is it fr ee? 

til insektslignende vesener. Forfall, rust It is, så det offi sielle gruppebildet ble 

og avfl assede fl ater dominerer fl ere av tatt foran rader av trekasser hos Salhus 

bildene. 

Tricotagefabrik. Andre fant snart veien 

til Folldal Gruver. Norsk industrihistorie 

- FORM OG FORGJENGELIGHET 

i samtidsfoto hadde sin tydelige appell. 

Forgjengelighet var også viktig for ar- 

En korridor med store fotografi er på hver 

kitekten. Julia Yran valgte treverk som KVELD 

side av rammeverket ledet fram mot Vestba- 

gjenspeiler slitasje og påkjenninger. Rust Ungdom og unge voksne dominerte nebygningen på Rådhusplassen. Foto: Liv B. 

oppstår på jernrammene rundt de store området. Mobilen var i fl ittig bruk som Johansen. 

14 | ALLE TIDERS · 1 · 2010 

- LA VEGGENE TALE 

Hvis veggene kunne tale, sa en kvinne vi en 

gang møtte. Den eldre damen var tilbake på 

gamle tomter. Hvilket vell av minner ble det 

ikke for henne ved gjensynet. Hvor mange 

historier hadde ikke blitt til mellom husets 

fi re vegger? Da vedkomfyren ble fyrt opp, 

og kaff en kom på bordet, kom historiene. 

Hun fortalte om båten til far, søskenfl okken, 

skolegangen inne på fastlandet, grisen, 

giftemål, barsel og dåp. 

Gamle folks kunnskap er viktig historie. det vår oppgave å ta vare på den historiske 

Et afrikansk ordspråk fra Mali lyder; Når et dimensjon. 

gammelt menneske dør, er det som et helt 

bibliotek brenner ned til grunnen. Husets Kulturminneloven og den nye plan- og 

vegger taler, for den som forstår å lytte. La bygningsloven gir samlet et solid funda- 

oss derfor trå varsomt og være lydhøre. ment for et godt kulturminnevern, både 

på nasjonalt, regionalt og kommunalt 

I all tid har mennesket satt synlige og usyn- nivå. Jussen binder på en måte det hele 

lige bumerker der det har ferdes. Vi er alle sammen. Bruker vi lovverket riktig og er 

storprodusenter av minner. Et hus kan ha lydhøre for innspill, vil disse lovene kunne 

mange rom. En bok mange kapitler, og et sikre framdrift og driv i kulturminnefor- 

hjem mange historier. Kulturarv handler valtningen. Det skal bli særlig spennende 

om mennesker som har satt spor. Kulturarv å se hvordan kommunene vil bruke den 

handler om liv. Å fj erne et kulturminne er styrkede muligheten for vern. 

som å rive et kapittel ut av en historiebok. 

For alltid vil en viktig del av en større sam- I disse dager behandles Riksrevisjonens 

menheng, være tapt. 

kritikk av Miljøverndepartementets manglende 

oppfølging av fredete og be- 

I dag er det et sterkt press på bevaringsvaringsverdige bygninger. Kontroll- og 

verdig bygningsmasse mange steder i konstitusjonskomiteens enstemmige inn- 

landet. Vi har fl ere eksempler på uvettig stilling gir dere som fredete eiere, og oss 

riving. For å stoppe denne utviklingen, ser hos Riksantikvaren og fylkeskommunene, 

jeg det som en av mine viktigste oppgaver sterke argumenter for økte midler til ved- 

å nå inn til politikernes hjerterøtter. Jeg vil likehold og istandsetting. 

få dem til å forstå at kulturminnene skal 

være en premiss for utvikling. Kombinerer Jeg ønsker dere alle et godt nytt år og 

vi historie og tradisjon med modernitet, inviterer til fruktbart samarbeid som gag- 

lager vi gode spor for ettertiden. 

ner kulturminnene og fremmer det gode 

vern. 

Historien må tydeliggjøres og fortelles. Det 

vi kjenner godt, hegner vi gjerne om. Kunnskapsløshet 

og ignoranse er kulturarvens 

farligste motstandere. Hos Riksantikvaren er 

Fra åpningen av utvalgte kulturlandskap: 

2 | ALLE TIDERS · 1 · 2010 0 

Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon på 

Spellmovollen i Østerdalen. I følget er daværende 

fylkesmann i Hedmark, og nåværende 

fi nansminister, Sigbjørn Johnsen, sammen med 

miljø- og utviklingsminister Erik Solheim og 

landbruksminister Lars Peder Brekk. 

Natur og ungdom var sterkt engasjert i 

ungdommens klimacamp i sommer hvor over 

30 ungdommer fra Norge, Litauen, Polen og 

Canada var samlet som ledd i arbeidet med 

Klimapark2469 og et demokratiprosjekt under 

programmet «Aktiv ungdom». 

6 Kulturarv i hardt vær– 

mye å tape, alt å vinne 

10 Kakejern på Hedmarken 

24 Gammel kunnskap 

forsvinner 

Lokal Agenda · Nr 1 · 2010 

REDAKSJONEN 

seg blant annet i byggeskikken. Denne plassert, nemlig på steder som ikke var hindre ødeleggende klimaendringer om 

kunnskapen må vi bruke i møtet med kli- særlig utsatt for ras eller fl om. Dette er femti eller hundre år. Vi må innse at vi 

maendringene. Men vi har også behov for kunnskap vi må hente fram igjen og bruke bare er et ledd i en lang kjede. Noen har 

mer kunnskap, blant annet om hvordan for alt den er verdt i også i framtida. Det vært her før oss og har overlatt til oss en 

vi best kan forebygge uønskete eff ekter av er bærekraft ig bruk av kulturarven. kulturarv som vi det er vår plikt å ta vare 

klimaendringene og om hvilke muligheter Samtidig ser vi noen «positive» eller på for generasjonene som kommer. 

vi har for å tilpasse oss dem. 

interessante konsekvenser av klimaend- Jeg er nok litt besnæret av den gamle 

Hvilke virkninger ser du at klimaendringene. Jeg var selv så heldig at jeg fi kk bondetankegangen: Forvalte og ta vare på 

ringene i fr amtida kan få for den bygde være med på åpningen av Breheimen bygningene på gården og alle de verdiene 

kulturarven vår? 

nasjonalpark tidligere i år, og da fi kk jeg gården rommer for å levere dem videre til 

Jeg tror kanskje ikke det vil være på se noe av det som kan skje når breene trek- den neste generasjonen i enda bedre stand 

kulturminneområdet at vi vil merke de ker seg tilbake: Da kommer en del gamle enn de var i da en selv overtok dem. Dette 

største eff ektene av klimaendringene. kulturminner fram i dagen. Mange gamle er miljøvern i praksis. Denne tankegan- 

Men jeg er sikker på at de vil påvirke oss ting fra svunne tider, som redskaper de gen må overføres til hele miljøfeltet. 

alle, på ulike måter. Vi må regne med at vi brukte i jakta etter reinsdyr, pilspisser og For øvrig er jeg viss på at dere private 

har mer ekstremvær i vente i framtida. Da annet. Det var veldig spennende å få se og eiere vil forvalte den verdifulle bygnings- 

er det viktig at vi i dag tenker gjennom hva høre om dette. Disse funnene kan bidra til massen på en miljøvennlig og bærekraft ig 

vi kan gjøre for i minske klimaendringene. å fortelle oss mer om hvordan våre tidlige måte også i framtida. Jeg må si jeg er impo- 

Her bør alle ta et tak. Noe vi kan gjøre, og forfedre levde. Samtidig er det ekstremt nert over entusiasmen, engasjementet og 

som vil bli stadig viktigere, er å ta vare på viktig å fi nne dem og ta vare på dem. De stå-på-viljen dere viser. Jeg var selv vitne 

gamle bygninger, og det på en miljøriktig blir fort ødelagt for all tid når de nå duk- til det da jeg i fj or høst besøkte Bryggen 

måte. Vi må ta vare på dem i stedet for å ker fram fra isen. 

i Bergen etter de ødeleggende brannene 

rive og bygge nytt. Om noe må rives, må Ellers tror jeg kystkulturen vår vil være der. Det enorme engasjementet jeg da 

vi tenke på hvordan vi kan gjenbruke de spesielt utsatt i framtida. Havnivået stiger så, fortalte meg hvor utrolig viktig kul- 

gamle materialene. Gjenbruk er et viktig noe som gjør at det blir ekstra viktig å turminnene er både for den enkelte og 

stikkord. Det samme er lokale ressurser: sikre bygningene i den mest utsatte sonen. for lokalmiljøet, ja også for nasjonens 

både håndverkere og materialer. Jeg ser Men det er ikke bare det stigende hav- identitet. 

at kulturminnene kan lære oss mye om nivået som vil føre til problemer, i hvert Til slutt vil jeg få understreke at jeg 

hvordan vi kan leve mer miljøvennlig. Og fall ikke alene. Særlig ødeleggende vil et er trygg på at alle dere stolte eiere av et 

dere som eier disse viktige kulturminnene, høyere havnivå kombinert med en økende fredet kulturminne vet å ta vare på disse 

dere er forvaltningens beste samarbeids- fare for springfl o være. 

verdiene og forvalte dem på en klok og 

partnere. Dere vet hva det betyr å bruke 

god måte, til det beste for dere sjøl og for 

og ta vare på gamle bygninger. Vi kan lære Hva ser du for deg som den største utfor- fellesskapet, både for dagens og morgen- n 

mye av dere, blant annet om hvordan vi dringen fr amover? 

dagens generasjoner. Det gir godt håp for or o 

kan leve mer miljøvennlig. Tenk bare på En av de største politiske utfordrin- framtida, avslutter Solheim. 

gammel byggeskikk, på bruken av mategene vi i dag står overfor, er den som 

rialer og, ikke minst, på hvor husene ble ligger i å inngå forpliktende avtaler for å 

RIKSANTIKVARENS MAGASIN · NR 1 · 2010 | 5 

Fredet og feiret 

I årets «Fartøyvernseilas» er tre fartøy fredet, og et feiret! Riksantikvaren 

fredet i sommer tre ferger som representerer både norsk transporthistorie, 

industrihistorie og krigshistorie. 

GAMLE KRAGERØ 

INDUSTRIEVENTYR 

FEIRET 

Først ute var «Gamle Kragerø», som De to store jernbanefergene på Tinnsjøen, Da legendariske «D/S Turisten», som 

ble fredet 28. juli i sin hjemby. Denne «Ammonia» og «Storegut» er en del av ble bygget i 1887, gjorde sin siste tur på 

fredningen var ett av de 12 utvalgte kul- det store industrieventyret som Rjukan er Haldenkanalen høsten 1963 - var nok de 

turminnene som ble fredet i Kulturmin- kjent for. Fredningen skjedde på 100-års- fl este overbevist om at båten aldri mer 

neåret2009. Fergen ble bygget i Kragerø, dagen for kong Haakons åpning av Rju- kom i trafi kk. Da den ble senket i Fem- 

og fi kk bynavnet ved dåpen. Dette var kanbanen 9. august 2009. «Ammonia» sjøen i 1967 var alt håp ute, trodde alle 

den første stålferga i Kragerøs skjærgård ble bygget i 1929, og er en av to kjente siste spiker i kisten var satt. 

og fungerte både som lokalbåt, ferge og gjenværende dampdrevne jernbaneferger Men noen ildsjeler i Aremark, Th or 

isbryter fram til 1988. Fra 1988 har fergen i verden. Den gikk blant annet i trafi kk Østensvig og investorene Tore Aksel 

seilt under navnet «Foldinferga» og frak- med jernbanefergen «Hydro» som ble Voldberg og Alf Ulven ville det andersletet 

innsatte og ansatte mellom Horten og senket under den kjente tungtvannsabodes. I 1997 ble båten hevet etter 30 år 

Bastøy fengsel. Ved retur til Kragerø, med tasjen under 2. verdens krig. «Storegut» på 20 meters dyp. Etter mye tid, arbeid 

Kragerø kystlag som ny eier, ble fergen ble, som de andre fergene, satt sammen og personlig engasjement ble båten mi- 

mottatt med salutt, musikk og jubel fra på Tinnoset. Den er bygget i 1956 og rakuløst atter satt på vannet våren 2009. 

de mange frammøtte på kaia. 

var i drift frem til nedleggelsen i 1991. Med på laget var Riksantikvaren. Og så 

Fergene på Tinnsjøen var bindeleddet den 27.juni i år gjorde «Turisten» sin 

mellom Rjukanbanen og Tinnosbanen andre jomfrutur opp den nyrestaurerte 

og viktige i forståelsen av transportsyste- Haldenkanalen. Seilasen startet i Tistedametet 

Rjukan-Notodden. 

len og ble avsluttet på Ørje dagen etter, på 

selveste 100 års dagen for Kong Haakons 

reise med båten i 1909. 

RIKSANTIKVARENS MAGASIN · NR 1 · 2010 | 13 

4 Gammel kunnskap om byggeskikk 

– kan dempe konsekvensene av 

klimaendringene 

6 Kulturarv i hardt vær – mye å tape, 

alt å vinne 

7 Trondenes kirke – størst og vakrest 

8 Hva vil du at Kulturminneåret skal 

føre til? 

10 Kakejern på Hedmarken 

12 Fartøyvern – tre fredet og ett feiret 

13 Fordums kraft – nytt blikk? 

14 Tapeter på Eidsvoll 

16 Fredningsgjennomgangen 

18 Dramatisk evakuering fra Finnmark 

19 Fritak for eiendomskatt 

Riksantikvarens Informasjonsavdeling ved Informa- E-post: riksantikvaren@ra.no 

sjonsseksjonen og Fototeamet 

www.riksantikvaren.no 

Henvendelser kan rettes tes t til: 

Grafi sk produksjon: 

Riksantikvaren, Dronningensgt. gensgt. g 13 

DMT Kommunikasjon as 

Postboks 8196 Dep. 0034 4 Oslo 

Tlf: 22 94 04 00, Faks: 22 94 994 

04 04 

Opplag 4000 

20 Muligheter i ny lov 

21 Støtte fra staten 

22 Rekonstruert fargeprakt 

23 Forsikring av fredete hus kan være 

dyrt 

24 Gammel kunnskap forsvinner 

25 Bokverket Urnes stavkirke 

25 Internasjonal pris til Nils Marstein 

26 Fra bokhylla 

27 Brannsikring av kirkebygg – gode 

møter med landets bispedømmer og 

brannvesen 

28 Elska og hata 

FORSIDEBILDER: 

Fra restaureringen av Trondenes 

kirke. Bildet viser midtre 

statue i venstre alterskap. 

Foto: Iver Schonhowd © 


KULTURMINNEÅRET 

Trondenes kirke – størst og vakrest 

Kulturminneåret 2009 handler om dagliglivets kulturminner. somt blitt renset for støv og skitt, og løs 

Kirken er også en del av folks dagligliv. På tampen av året mar- maling har blitt festet. 

Men konservatorene har også gjort 

kerer vi Kulturminneåret med verdens nordligste steinkirke fra bildeopptak med infrarød stråling (IR), 

senmiddelalderen, og dens praktfulle middelalderinventar. blant annet av det midtre alterskapets 

utside. Mens et vanlig kamera tar bilder 

I mange hundre år har den stått der ute Av de tre alterskapene som står i kir- av overfl aten og det du ser med det blotte 

ved havet på Trondenes, like nord for ken i dag er hovedalterskapet i midten øye, kan bilder tatt med et IR-kamera vise 

Harstad. Gjennom nedgangstider og det eldste, fra ca 1460. Slår man opp dø- både den synlige overfl aten og en eventu- 

glansperioder og i all slags vær. Kirken rene, er Jomfru Maria med Jesubarnet på ell undertegning. På dørene på midtska- 

ble trolig bygget over en lang periode, og armen den sentrale skikkelsen i den øvre pet får vi historien om bebudelsen, der 

fullført på midten av 1400-tallet. Både i rekken. På begge sider er Maria omgitt Maria får besøk av erkeengelen Gabriel. 

katolsk tid og i tiden etter reformasjonen av kvinner i sin nære slekt. På sin venstre Men IR-bildene forteller også en annen 

ble kirken regnet som den største og rikest side fi nner vi moren Anna, og ved Annas historie. 

utrustede kirken nord for Nidarosdomen. skjørtekant fi nner vi hennes to søstre. 

Fortsatt kan menigheten her glede seg På høyre side fi nner vi Marias mormor MALERI UNDER MALERIET 

over noe av det vakreste kirkekunsten har Susanne. 

De bekreft er nemlig tidligere antakelser 

å by på. Tre alterskap fra middelalderen er Maleriet på alterskapets utside har om at maleriet vi ser i dag er en overmaling 

bevart i kirken, i tillegg til kalkmalerier, kanskje fått mindre oppmerksomhet av det opprinnelige motivet fra 1400-tal- 

krusifi ksgruppe og nyere kunst. 

enn disse forgylte kvinnene på innsiden. let. Og det underliggende tidligere male- 

Men maleriet på forsiden forteller også en riet har et motiv som passer godt når vi 

ET SKINN AV GUDS HIMMELRIKE 

spennende historie - eller til og med to! nå står ved inngangen til adventstiden: 

Mot slutten av middelalderen ble det 

Her fi nner vi nemlig blant annet det lille 

meste av kirkekunsten importert. De tre UNDERSØKELSER MED NYE METODER Jesubarnet. 

alterskapene stammer trolig fra Tyskland, For å sikre denne enestående kulturar- Denne måneden har konservatorer 

og kunstneren som gjerne krediteres for ven, slik at nye generasjoner skal få glede fra NIKU på nytt vært i Trondenes med 

to av skapene er den nordtyske maler av den, må den tas vare på. De siste par IR-utstyr. Målet er blant annet å doku- 

og billedhugger Bernt Notke (ca 1440 årene har konservatorer fra Norsk instimentere hele det underliggende maleriet 

-1509). De vakre gjenstandene skulle tutt for kulturminneforskning (NIKU) for på den måten å kunne fi nne ny kunn- 

både fortelle bibelhistorie for et lite le- jobbet med å restaurere og sette i stand skap om alterskapets og Trondenes kirkes 

sekyndig publikum, og gi et skinn av Guds kunstskattene i Trondenes på oppdrag fra historie. 

himmelrike. 

Riksantikvaren. Altertavlene har nenn- 

RIKSANTIKVARENS MAGASIN · NR 1 · 2010 | 7

Riksantikvaren er som direktorat 



rådgivende og utøvende 

faginstans for forvaltning av 

kulturminner og kulturmiljøer. 

Direktoratet skal gi faglige 

bidrag til departementets 

arbeid med kulturminnevern. 

Riksantikvaren har ansvar for 

at den statlige kulturminnepolitikken 

blir gjennomført, 

og har i denne sammenheng 

et overordnet faglig ansvar for 

den regionale kulturminneforvaltningens 

arbeid med 

kulturminnevern. 

Besøksadresse: Dronningensgate 

13, 0152 Oslo Postadresse: 

Postboks 8196 Dep. N-0034 

Oslo, Telefon: (+47) 22 94 04 00 

Telefaks: (+47) 22 94 04 04 

e-post: postmottak@ra.no 

RAPPORT 

Bærekraftige historiske byer 

– med kulturarven som utviklingsressurs 

 

 

 

 

 

Rapport med 

enklere forside 

2001 

1962 

1925 

1905 

1870 
















arbeid med 





Oslo, Telefon: (+47) 22 94 04 00 

Telefaks: (+47) 22 94 04 04 


RAPPORT 

A4-FAMILIEN – PUBLIKASJONER: RAPPORT OG FAKTAARK 

Profilerende uttrykk på omslag til rapport- og veileder. 

Bærekraftige historiske byer 

– med kulturarven som utviklingsressurs 
















arbeid med 





Oslo, Telefon: (+47) 22 94 04 00 

Telefaks: (+47) 22 94 04 04 


 

 

FAKTAARK 

Et korrekt fredningsbilde 

Kulturarven utgjør vår felles hukommelse 

og gir oss innsikt i tidligere 

generasjoners kultur og levekår. Det er 

derfor viktig at de fredningene kulturvernmyndighetene 

foretar, i størst 

mulig grad gjenspeiler vår historie. 

Skulle jeg oppsummere året Am, to eumet lab id mi, totae 

por rest, veniend ametur archill uptur, et prorempe ium 

qui verit ad quiatibus eos sumquis rerios aliqui debitaecus 

 

quamusda que natessequodi ut quia ipidia eiunt ut et, 

quae veleces mi, seditat estrumquis comnim ullandit, 

voluptur, oditas simpelicto blam iducipienem rere volum 

nos ium landani si incto molore num volupiendest inis 

rerum del et lantiatisim aciet et eossini hicimen emodiat 

emquis simus re occaborum, non providucil maio et dis 

dolorit qui dit quos aligenes quaturi busam, offi ciunt of- 

 

aut et aboriaectur? Oviduciis quat que recta prempor 

 

omnis sequae ne volorita vit offi cat. 

Seque magnien daeped quiatquam re quationseque 

dem. Eque sumquuntium que dis as es is in corum facea 

sedis prorestem et eaque dolorit ellam net ute dolorro 

consequo odicime serum quasit que pe poruptatios earia 

eaturitibus dolorepro quo omnis dolupta tionem sequam, 

 

sequam, aborersperum et que solentum soluptatur? 

Ulloriossin con porrum aut et ent re pel illorepedis 

mod quiam hit minto ea commolo reperitecae moluptatqui 

aut atest, sereped ea nam fuga. Ut dem fuga. Lam 

nobit voluptatur? Nectur, sum con eos voluptaque simo 

 

Rum harchil icimagnates et eari natia si autem faceaqu 

istium et eum quas re con ne vel inctatem enditinum 

ut estota veriam qui ommoluptat eos dellis volorias 

untem. Nonsendem alic te dolorec epelit, quaepero od 

que nonsedit, vel il maiore sunt, odis dolupta tibeaquam, 

nulparuptae. Ut fugit veliquam verum estrum quae core 

nonsecae rae conse esequatem que volupta tendit earciae 

dolorum endanto tatqui occuptat eaquam, testi duciatio 

 

nonseque dolleni hiciis molecta quostrum voluptat 

 

tectatem a volore parumquatur, sum conecusant fac- 

Øverst: Seque magnien daeped quiatquam re quationseque dem. 

Eque sumquuntium que dis as es is in corum facea sedis prorestem 

I Midten: et eaque dolorit ellam net ute dolorro consequo odicime 

serum quasit que pe poruptatios earia eaturitibus dolorepro quo 

Under: omnis dolupta tionem sequam, simperios dit lab ipsam 

quias doluptatibus explam quate sequam, aborersperum et que 

solentum soluptatur?
















arbeid med 





Oslo, Telefon: (+47) 22 94 04 00 

Telefaks: (+47) 22 94 04 04 


INFORMASJONSARK 

Gardiner til nytte og glede 

Gardiner er ikke noe stort tema i våre minimalistiske tider. Ikke desto mindre er 

nærværet eller fraværet av dem et viktig element i de fl este interiører, og som tema 

forteller de en spennende kulturhistorie. 

Av Geir Thomas Risåsen, Riksantikvaren 

I vår urbaniserte verden tuft et på borgerlig grunn har 

gardinene alltid vært et viktig smaksbarometer, nært 

knyttet til trenden for hva som til enhver tid oppleves 

som et moteriktig interiør. For gardinmotene har preget 

"de pene" hjem i uminnelige tider. I den store sammenheng 

må imidlertid gardiner betegnes som et relativt 

nytt fenomen. Og naturlig nok er det nær sammenheng 

mellom gardinenes utforming og vinduets utvikling. Her 

hjemme har gardiner i moderne forstand vært brukt i vel 

300 år, men da i borgerlige miljøer. Blant folk fl est har 

ikke gardiner vært vanlig i mer enn 100-150 år. 

BRUK AV GARDINER 

Opp gjennom tidene har bruk av gardiner hatt både 

praktiske og estetiske aspekter. Ikke minst har de bidratt 

til å minske trekk fra vinduene og til å hindre innsyn, og 

en ekstrem bruk var blendingsgardinene under annen 

verdenskrig. Imidlertid er det først og fremst som dekorativt 

element i et moteriktig interiør at gardinene har 

hatt sin viktigste funksjon. Allerede i 1673 skriver tidens 

ledende franske moteskrift : "Liketil vindusgardinene 

så er de underlagt motens luner. I stedet for som før å 

trekke dem til en side, blir de nå delt på midten, slik at 

man kan trekke et gardin til hver side av vinduet. Man 

har innført denne moten dels fordi man mener de vil 

være mindre i veien, dels fordi de pryder vinduet slik". 

Den gang var vindusgardiner fortsatt en stor luksus og 

værelser. Fra skrift ene her hjemme vet vi imidlertid at 

på denne tiden hadde de velstående borgerfamiliene i 

byene og på landet begynt å bruke enkle gardiner i sine 

mest representative rom. 

Byggeskikkens indrefi let 

”Lov um bygningsfredning av 3. desember 1920” ga hjemmel 

til å frede bygninger som var bygget etter middelalderen. De 

første fredningene ble vedtatt i 1923 og 1924, men det er 

store forskjeller på hvor mye som ble freda i de ulike fylkene. 

Over 500 ulike lokaliteter ble freda på landsbasis. I dag omfatter 

disse fredningene 982 enkeltbygninger. I Oppland er det 

326 enkeltbygninger med fredningsvedtak fra 1923-24, nesten 

en tredjedel av alle hus som ble freda disse to årene. Over en 

fj erdedel av totalen, 268 bygninger, ligger konsentrert i Nord- 

Gardinene er typiske for årene omkring 1. verdenskrig og kjennetegnes 

av rette sidesjal og en relativt sid kappe. I dette tilfellet er 

det benyttet et tynt hvitt bomullsstoff fra Ikea i kombinasjon med 

hvite pomponger. 

EN KOSTBAR LUKSUS 

Imidlertid var det først med nyklassisismen eller under 

 

for alvor ble et viktig supplement til arkitekturen og innredningskunsten. 

Ved hjelp av tynne, kostbare importerte 

bomulls- og silkestoff er ble det nå vanlig å utstyre 

interiørene med draperte vindusgardiner etter antikke 

forbilder. Ettersom disse moteriktige gardinopphengene 

var lite egnet til å trekke for, ble disse rike gardinarrangementene 

supplert med rullegardiner. Nyklassisismens 

rike gardinmote kulminerte under den etterfølgende 

empirestilen på begynnelsen av 1800- tallet. Nå ble gar- 

Gardinene er typiske 

for årene omkring 

1. verdenskrig og 

kjennetegnes av rette 

sidesjal og en relativt 

sid kappe. I dette tilfellet 

er det benyttet et 

tynt hvitt bomullsstoff 

fra Ikea i kombinasjon 

med hvite pomponger. 
















arbeid med 





Oslo, Telefon: (+47) 22 94 04 00 

Telefaks: (+47) 22 94 04 04 


 

 

 

A4-FAMILIEN – PUBLIKASJONER: INFORMASJONSARK OG VEILEDER 

Profilerende uttrykk på omslag til informasjonsark- og veileder. 

VEILEDER 

Kulturminner og Kulturmiljøer 

Plan- og Bygningsloven 

I vår urbaniserte verden tuft et på borgerlig grunn har 

gardinene alltid vært et viktig smaksbarometer, nært 

knyttet til trenden for hva som til enhver tid oppleves 

som et moteriktig interiør. For gardinmotene har preget 

"de pene" hjem i uminnelige tider. I den store sammenheng 

må imidlertid gardiner betegnes som et relativt 

Seque magnien daeped quiatquam re 

quationseque dem. Eque sumquuntium 

que dis as es is in corum facea sedis 

prorestem 

Til venstre: Seque magnien 

daeped quiatquam re quationseque 

dem. Eque sumquuntium que 

dis as es is in corum facea sedis 

prorestem 

Til høyre: et eaque dolorit ellam 

net ute dolorro consequo odicime 

serum quasit que pe poruptatios 

earia eaturitibus dolorepro quo 

nytt fenomen. Og naturlig nok er det nær sammenheng 

mellom gardinenes utforming og vinduets utvikling. Her 

hjemme har gardiner i moderne forstand vært brukt i vel 

300 år, men da i borgerlige miljøer. Blant folk fl est har 

ikke gardiner vært vanlig i mer enn 100-150 år.

Fredningsbestemmelse 

 

 

- 

 

 

 

Logo; spesiell versjon til bruk på skilt der en urolig bakgrunn 

eller andre forhold gjør at den gule, sorte eller hvite logovarianten 

ikke blir tydelig nok. 

ANNET: SKILT 

Profilerende uttrykk på skilt. 

Inngang 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jomfrutårnet 

Kongensgate 

3 

10 

Oslo Militære Samfund 

2 

Myntgata 

Retterstedet 

Politihestene 

21 

Karpedammen café 

(ute) Karpedammen scene 

18 Sortieport 

Akersgata 

Inngang

Tilleggsdesignelement 

som «krydder»

DESIGNELEMENT; ILLUSTRASJON 

Bygningsdetaljer, skrift, illustrasjoner fra plan- og arkitekttegninger mm. 

DESIGNELEMENT; FOTO 

I de kvadratiske bildeutsnittene fokuseres det kun på detaljer, 

ikke større motiv. 

I større bilder, til bruk i magasiner o.l. skal det, om mulig, 

fokuseres på lyse lette bakgrunner og tilstedeværelse av mennesker 

i naturlig bevegelse (ikke oppstilt).

«KRYDDER-ELEMENT» BASERT PÅ FOTO OG ILLUSTRASJON 

Ved å kombinere foto og illustrasjon i en leken sammenheng, kan spesielle trykksaker o.l. få et ekstra designelement som skiller dem fra øvrige publikasjoner. 

Systemet for bruk av elementer på denne måten, åpner for tematisk skreddersøm av uttrykk, avhengig av budskap og sammenheng (f.eks. ved spesielle seminar, etc.). 

Mosaikk-uttrykket understreker variasjon og mangfold i Riksantikvarens arbeid, uten å binde seg opp til én bestemt retning. 

Eksempel er her vist i to ulike fargevarianter.

Invitasjon Invitasjon 

PUBLIKASJON MED FRISE SOM DESIGNELEMENT – INVITASJON 

Kvadratisk format

Ei freda hytte med freda 

stig i ein nasjonalpark 

Miljøvern – fellesskapets opplevelser 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Den store gaven 

 

 

 

 

 

 

 

 

PLAKAT OG ROLLUP MED FRISE SOM DESIGNELEMENT 

Ei freda hytte med freda stig 

i ein nasjonalpark 

Lengst inne i ein av dei bratte, frodige dalane i Breheimen har Den 

Norske Turistforening (DNT) plassert sjølvbetjeningshytta Arentzbu. 

870 meter over havet, i ein liten fjelldal i framhaldet av den lange 

Mørkrisdalen og midt mellom dei to mektige isbreane Harbardsbreen 

og Spørteggbreen, fann dei ei passande tomt. Arentzbu dannar med 

lokaliseringa si inngangsporten til Breheimen frå vest, og frå hytta har 

ein direkte tilgang til eit imponerande fjellområde prega av isbrear og to 

tusen meter høge fjelltoppar. 

Miljø – opplevingane til fellesskapet 

Det har alltid vore eit nært samspel mellom landskap, naturressursar 

og dei spora menneska har sett. Saman har dette skapt ein stor 

variasjon som understrekar eigenarten til dei ulike stadene og gir 

viktige opplevingskvalitetar. Menneska har vidareutvikla landskapet 

gjennom mange tusen år. 

Turistforeininga er den største friluftsorganisasjonen i landet, og 

gjennom arbeidet sitt ønskjer dei å gjere naturen tilgjengeleg for 

alle. I Kulturminneåret fokuserer Riksantikvaren på fellesskapet sine 

kulturminne. Om ein organisasjon skulle plukkast ut for å representere 

nett dette, ville DNT vere det naturlege valet. Fotturar er ein sentral 

del av norsk kultur. Det er naturleg at ikkje berre landskapet, men 

også kulturmiljøet som blir danna på grunn av fotturane blir verna 

for ettertida. Her står både hytter og merking sentralt. Hyttene er 

knutepunkta som held nettet av turistruter i fjellet saman. Utan DNT 

kan ein vanskeleg tenkje seg at vandringa hadde utvikla seg til den 

folkerørsla ho er i dag. 

Den store gåva 

Liten tilgang på midlar var symptomatisk for den situasjon som prega 

Turistforeininga og resten av det norske samfunnet i etterkrigsåra. 

Arentzbu blei bygt i 1956 etter at DNT hadde motteke ei stor 

pengegåve frå Erik Arentz. Gåva skulle nyttast til å opprette eit legat 

til minne om faren, legen, geologen og friluftsmannen Fredrik Arentz 

(1844-1914,) som forsvann under ein tur i Jotunheimen. Legatet bar 

Lege Fr. Arentz sitt namn og Breheimen hadde vore Fredrik Arentz sitt 

kjæraste og mest gjesta fjellområde. 

Den fyrste «typehytta» 

Då Turistforeininga i mai 1954 mottok den storslåtte gåva frå Erik 

Arentz, hadde foreininga i fleire år diskutert korleis rutenettet i vestlege 

del av Breheimen kunne utvidast. Allereie i oktober 1954, same år 

som legatet blei oppretta, hadde arkitekt Carsten Brevik utarbeidt eit 

teikningsforslag som viser korleis Arentzbu skulle utformast. Med 

nokre justeringar har desse teikningane blitt brukt som grunnlag for ei 

stor mengd nye «Arentzbuer» som seinare er oppførd. Både eksteriør, 

planløysing og inventar er blitt brukt som mal og førebilete i ein slik grad 

at ein kan seie at Arentzbu var den fyrste «typehytta» i DNT. 

Sjølve bygginga av Arentzbu medførte store utfordringar i samband 

med å få byggjematerialane frakta så høgt til fjells. Alle materialane 

blei frakta med hestekraft og mannemakt opp den lange og bratte 

Mørkrisdalen. Her blei materialane dregne i djupsnø og skredfare heilt 

nede frå Mørkri, dryge 50 meter over havet. Av DNT-veteranar er denne 

transporten vurdert å vere ein av dei aller mest krevjande som er 

gjennomført i foreininga sin regi. 

Ein heimleg stad i den ville naturen 

Arentzbu dannar med lokaliseringa si inngangsporten til Breheimen 

frå vest, og frå hytta har ein direkte tilgang til eit imponerande 

fjellområde prega av isbrear og to tusen meter høge fjelltoppar. Hytta 

er ein enkel einetasjes trebygning med saltak og ein langstrakt, 

rektangulær bygningskropp. Ho er lita, men viktig. Arentzbu formidlar 

korleis Turistforeininga byggjer når dei byggjer frå grunnen av. Her er 

tomta vald og planløysinga gjennomtenkt i forhold til funksjonelle 

krav. Inngangsromma blei opphavleg oppført som ei halvklimatisert 

sone med skiferheller på golvet og plass til hoggestabbe og vedlager. 

Det største romma i hytta fungerer som opphaldsrom med vedomn, 

kjøkkenbenk og langbord. På soverommet dekkjer to køyesenger 

heile endeveggen og sørgjer for fire sengeplassar. Veggplass for kart, 

provianthyllar og skistativ, plass for vassbytte, skikjelke, vottar og våte 

trøyer. Alt har ein plass. Overflatene er lette å vaske og materialane 

er solide. Oppvaskbenken er plassert under vindauget og matbordet 

under det andre større vindauget mot søraust for meir lys og utsikt. 

Ingen ting er tilfeldig. 

Fleire av dei tekniske løysingane for hytta er spesielt utvikla for å tole 

all slags vêr. Arkitekten har hatt forståing og respekt for dei sterke 

naturkreftene så høgt til fjells. For eksempel viser originalteikningane 

at takpappen skulle monterast slik at ein unngjekk skøyter og hindra 

snødrev inn i konstruksjonen. Dette er kunnskap og løysingar som i dag 

har fått fornya aktualitet med endra klimatiske forhold.

2010

Grafisk håndbok - Riksantikvaren Intranett

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?