Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
5-2004<br />
Frihet
REDAKSJONELT<br />
Rettferdighet,<br />
ensomhet og frihet?<br />
I leserbrevene i dette nummeret<br />
refereres det til et<br />
spørsmål som ble stilt under<br />
et møte i Oslo for en tid<br />
siden. Spørsmålet dreide<br />
seg om hvorvidt det er rett<br />
at en person med homofil<br />
legning skulle dømmes til<br />
ensomhet av den kristne<br />
menighet fordi han/hun ikke<br />
kunne gifte seg.<br />
◆ Dersom en heterofil kvinne elsker bare<br />
én person og vil gifte seg bare med<br />
denne mannen, er det rettferdig når han<br />
ikke vil ha henne og hun enten må leve<br />
enslig eller gifte seg med en hun ikke<br />
elsker?<br />
◆ Når en mann ønsker å bli lege, men ikke<br />
kommer inn på medisinstudiet, er det<br />
rettferdig at han må være fornøyd med<br />
en annen type jobb?<br />
◆ Etter en bilulykke blir en dame lam fra<br />
brystet og ned. Er det rettferdig at hun<br />
blir dømt til redusert bevegelighet resten<br />
av livet?<br />
◆ Du bruker tiden på å handle i noen<br />
butikker og kommer for sent til flyet<br />
som du skulle ta til England. Er det rettferdig<br />
at flyet ikke venter på deg?<br />
◆ Noen i menigheten kritiserer deg for at<br />
du ikke kommer pent nok kledd i kirken.<br />
Er det da rettferdig og forståelig at<br />
du forlater Gud og menigheten og heller<br />
vil til helvete?<br />
Vi lever i en verden der sannhet ofte blir<br />
sett på som løgn, der småting blir blåst<br />
opp til store fjell og fjellene blir minimalisert<br />
til småstein. Kanskje bør vi innrømme<br />
Gud noe mer ytringsfrihet ved å søke<br />
Åndens hjelp til å forstå hans Ord og også<br />
forstå den tiden vi lever i? Er det noen<br />
annen måte å oppnå virkelig frihet?<br />
Men når dette begynner å skje, da rett<br />
dere opp og løft hodet, for da er deres<br />
forløsning nær. Luk 21,28<br />
Kanskje bør vi<br />
innrømme Gud<br />
noe mer<br />
ytringsfrihet…<br />
Gunnar Jørgensen
HVA SKJER?<br />
AKTIVITETSKALENDER<br />
MAI 2004:<br />
2. Styremøte VND, Vik<br />
3. Styremøte Skogli, Lillehammer<br />
3. Rektormøte, DNU, Herrebadet, Oslo<br />
3. Styremøte NBF, Vik<br />
7. - 9. Inspirasjonshelg, Mattesonskolen, Granheim<br />
9. Korøvelse, <strong>Advent</strong>sangerne, Betel, Oslo<br />
23. Styremøte NND, Tromsø<br />
23. Styremøte ØND, Ulsrud, Oslo<br />
27. - 28. Pastorsamling, ØND, Herrebadet, Oslo<br />
28. - 30. Bibel- og verdikonferanse, DNU, TVS<br />
28. - 30. Årsmøte for VND og ØND, TVS<br />
28. - 30. Årsmøte NND, Sommerfryd<br />
30. Styremøte TVS, TVS<br />
30. Korøvelse/konsert, <strong>Advent</strong>sangerne, Lillehammer/Hundorp<br />
31. Korkonsert – Lillehammer Kirke, <strong>Advent</strong>sangerne<br />
JUNI 2004:<br />
5. Fellesskapshelg, ØND, Mo i Rana<br />
13. Styremøte DNU, Sted ikke fastlagt<br />
13. Norsk Bokforlag AS - generalforsamling. Sted ikke fastlagt<br />
13 Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS - genfs. Sted ikke<br />
fastlagt<br />
13. Skogli Eiendom AS - generalforsamling. Sted ikke fastlagt<br />
13. Tyrifjord videregående skole - generalforsamling. Sted ikke<br />
fastlagt<br />
18. - 20. Bønnesamling NND, Sommerfryd<br />
20. Skoleavslutning TVS<br />
20. Korøvelse, <strong>Advent</strong>sangerne. Sted ikke fastlagt<br />
20. - 25. Dugnadsuke, Mattesonskolen, Granheim<br />
21. Telefonstyremøte ØND.<br />
27. - 18. juli Misjonsprosjekt Afrika, DNU/ADRA, Uganda<br />
30. - 4. juli Forleir - Nisser, DNU, Nisser<br />
MENIGHETSKALENDER<br />
MAI 2004:<br />
1. Vennskapsevangelismens dag<br />
8. Offer: Unionens og Divisjonens katastrofeoffer<br />
22. Global dåpsdag<br />
JUNI 2004:<br />
12. Offer: Newbold College<br />
HVORDAN BRUKES KOLLEKTEN?<br />
8. MAI: UNIONENS OG DIVISJONENS KATASTROFEFOND<br />
Pengene settes inn på et fond for at man til enhver tid kan ha midler i beredskap<br />
slik at øyeblikkelig hjelp kan ytes i forbindelse med katastrofer, slik som<br />
jordskjelv, oversvømmelser, krig og hungersnød.<br />
12. JUNI: NEWBOLD COLLEGE<br />
Newbold er vår divisjons «college/universitet» og tilbyr utdannelse utover<br />
videregående skole. Norske elever reiser til Newbold for å få pastorutdannelse,<br />
så vel som utdannelse på andre fagfelter, slik som forretningsfag, historie<br />
og språkfag.<br />
ADVENT NYTT / www.adventnytt.no<br />
EKSPEDISJON<br />
Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse<br />
Tlf.: 32 16 15 60 / Faks 32 16 15 51<br />
E-post: salg@norskbokforlag.no<br />
REDAKTØR<br />
Gunnar Jørgensen<br />
E-post: adventnytt@adventnytt.no<br />
FASTE MEDARBEIDERE<br />
Atle Haugen, Kjell Aune, Robert Hansen,<br />
Terje Bjerka, Tor Tjeransen<br />
ADVENTISTSAMFUNNETS ORGANISASJONER:<br />
DEN NORSKE UNION<br />
Besøksadresse: Vik senter, Vik i Hole<br />
Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse<br />
E-post: sda.dnu@adventist.no<br />
Tlf.: 32 16 16 70 / Faks 32 16 16 71<br />
Bankgironr.: 6061.05.14076<br />
Leder: Tor Tjeransen<br />
E-post: tor.tjeransen@adventist.no<br />
Sekretær: Robert Hansen<br />
E-post: robert.hansen@adventist.no<br />
Økonomisjef: Johann É Johannsson<br />
E-post: johann.e.johannsson@adventist.no<br />
<strong>Advent</strong>istsamfunnets ressurssenter:<br />
Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse<br />
Tlf.: 32 16 15 64 / Faks 32 16 15 51<br />
E-post: salg@norskbokforlag.no<br />
NORDNORSK DISTRIKT<br />
9100 Kvaløysletta<br />
Tlf.: 77 68 22 15 / Faks 77 61 08 11<br />
E-post: sda.nnd@adventist.no<br />
Leder: Atle Haugen<br />
VESTNORSK DISTRIKT<br />
Einerkollen 25, 5172 Loddefjord<br />
Tlf.: 88 00 98 89 / Faks 55 50 98 94<br />
E-post: sda.vnd@adventist.no<br />
Leder: Kjell Aune<br />
ØSTNORSK DISTRIKT<br />
John G. Mattesonsvei 9, 0687 Oslo<br />
Tlf.: 22 75 50 25 / Faks 22 75 50 26<br />
E-post: sda.ond@adventist.no<br />
Leder: Terje Bjerka<br />
E-post: terje.bjerka@adventist.no<br />
NORSK AVHOLDSFORBUND<br />
Akersgata 74, 0180 Oslo<br />
Tlf.: 22 20 88 89 / Faks 22 20 53 27<br />
E-post: navholds@online.no<br />
ADRA Norge<br />
Akersgt. 74, 0180 Oslo<br />
Bankgironr.: 6061.05.14939<br />
Tlf.: 22 11 20 80 / Faks: 22 20 53 27<br />
E-post: adra@adranorge.no<br />
NORSK BIBELINSTITUTT<br />
Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse<br />
Tlf.: 32 16 16 32 / Faks 32 16 16 31<br />
Rektor: Roger Robertsen<br />
E-post: nbi@norskbibelinstitutt.no<br />
KURBADGÅRDEN<br />
Akersgata 74, 0180 Oslo<br />
Tlf.: 22 20 64 14 / Faks 22 20 53 27<br />
MATTESONSKOLEN<br />
Granheim, rute 501, 1850 Mysen<br />
Tlf.: 69 89 73 89 / Faks 69 89 74 16<br />
E-post: kontakt@mattesonskolen.no<br />
NORSK BOKFORLAG<br />
Postboks 103, 3529 Røyse<br />
Tlf.: 32 16 15 50 / Faks 32 16 15 51<br />
Bangironr.: 6001.05.59696<br />
E-post: salg@norskbokforlag.no<br />
SKOGLI HELSE- OG REHABILITERINGSSENTER<br />
2614 Lillehammer<br />
Resepsjon: 61 24 91 00<br />
Inntaktsktr.: 61 24 92 00 / Faks 61 24 91 99<br />
E-post: skogli@skogli.no<br />
MOSSERØD ALDERS- OG SYKEHJEM<br />
Plutosvei 24, 3226 Sandefjord<br />
Tlf.: 33 48 81 00 / Faks 33 48 81 88<br />
TYRIFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE<br />
3530 Røyse<br />
Tlf.: 32 16 26 00 / Faks 32 16 26 01<br />
E-post: post@tyrifjord.vgs.no<br />
SDA-ARBEIDERNES PENSJONISTFORENING<br />
Leder: Kåre Kaspersen<br />
Tlf.: 69 22 34 22 / Mob: 907 59 356<br />
E-post: kaare.kaspersen@c2i.net<br />
ADVENT NYTTkommer ut hver måned og<br />
kan bestilles på alle postkontorer og i ekspedisjonen.<br />
Pris kr 225,00 pr. år. Til utlandet koster bladet<br />
kr 275,00 pr. år. Bankkonto: 6001 05 59696<br />
Stoff til bladet må være innlevert senest den 7. i<br />
hver foregående måned.<br />
Trykt og bundet av Øko-Tryk, Danmark
LESERBREV TIL ADVENT NYTT bør normalt ikke overstige 250<br />
ord (ca. 1300 tegn med mellomrom). Innlegg kan bli redigert ut fra<br />
plassmessige og litterære hensyn, men forfatterens mening vil ikke<br />
bli forandret. Dersom du skriver kort, har du størst mulighet for at<br />
ditt innlegg blir tatt inn uforandret.<br />
Homofili<br />
Etter å ha vært tilstede på et åpent møte i Betel om homofili i<br />
februar, så har jeg gjort meg visse refleksjoner som jeg gjerne vil<br />
dele med leserne av <strong>Advent</strong> <strong>Nytt</strong>.<br />
Jeg tenkte at dette er så oppe i tiden og er et så vanskelig tema<br />
at det er beundringsverdig at noen innenfor vår menighet våger å<br />
invitere til et åpent møte. Jeg var spent.<br />
Første innlegg var av en homofil prest. Ærlig og åpent. Han<br />
fortalte om tankene som var så skitne og umulige at han hadde<br />
forsøkt å ta sitt eget liv to ganger. Slikt gjør inntrykk.<br />
Forsamlingen fikk bekreftet at de homofile sliter med store problemer.<br />
Han tok også for seg skriftsteder som han forsøkte å få til å<br />
passe med en homofil praksis. Blant annet at det i Sodoma og<br />
Gomorra ikke handlet om homofili, men om mangel på gjestfrihet.<br />
ÅRSMØTET ØND/VND:<br />
Påmelding til seminarer<br />
og overnatting<br />
Da antall deltakere er begrenset til alle seminarene<br />
under årsmøtet for Østnorsk og Vestnorsk distrikt på<br />
TVS 28.-30. mai, er påmelding nødvendig. I alle fall<br />
dersom man ønsker å være sikret plass på de seminarene<br />
som har størst interesse. Man bør derfor ikke<br />
vente for lenge med å reservere plass.<br />
Påmelding til seminarene skjer ved å ringe Den norske<br />
union på tlf. 32 16 16 70. Spør etter Kirsti Bøhmer. I tillegg<br />
til de seminarer som er nevnt i dette nummer av<br />
<strong>Advent</strong> <strong>Nytt</strong>, er det et seminar om bibelsk tungetale<br />
ved rektor Richard Müller. Det ble omtalt i siste nummer<br />
av <strong>Advent</strong> <strong>Nytt</strong>.<br />
Reservasjon av rom og bestilling av måltider skjer også<br />
ved henvendelse til DNU og Kirsti Bøhmer. Da skoleåret<br />
på TVS ennå ikke er slutt i pinsen, har vi ikke så<br />
mange rom for overnatting som vi pleier. Det er derfor<br />
nødvendig å reservere plass så fort som mulig. Vi prioriterer<br />
de som har lengst reisevei. Alle som bor i rimelig<br />
avstand fra TVS, ber vi om å reise mellom hjemmet<br />
og skolen de dagene sammenkomsten varer. Man kan<br />
ikke gjøre regning med å spise sine måltider i skolens<br />
spisesal dersom man ikke har bestilt måltidene på forhånd.<br />
For øvrig er det plass til alle som ønsker det på<br />
alle plenumsmøter fredag, sabbaten og søndag.<br />
Det er mulig at vi også flytter det seminaret<br />
som har flest påmeldte til aulaen. Alle skal<br />
i alle fall vite: Vær hjertelig velkommen til<br />
givende dager på årsmøtet!<br />
A D V E N T N Y T T<br />
MIN MENING<br />
Innlegg som er relevante for <strong>Advent</strong> <strong>Nytt</strong> bør tilstrebe en saklig<br />
framstilling heller enn en personfokusert argumentasjon. Redaksjonen<br />
er ikke nødvendigvis enig i de synspunkter som kommer til<br />
uttrykk.<br />
Red.<br />
Neste innlegg var av en psykolog som tilhører menigheten.<br />
Han hadde regissert sitt innlegg godt og fått med fire pastorer<br />
som mer eller mindre hadde tatt det hele på sparket uten forberedelse.<br />
Han stilte bl.a. disse spørsmålene: Er det synd å leve ut sin<br />
homofile praksis? Ja eller nei?<br />
Og et annet spørsmål lød omtrent slik: Hva er mest synd; en<br />
selvrettferdig og dømmende pastor som har operert i menigheten<br />
i årevis og en homofil som lever ut sin legning ved å vise sin<br />
kjærlighet til en av samme kjønn?<br />
Neste spørsmål: Vil du fordømme en homofil til ensomhet<br />
resten av livet? Ja eller nei?<br />
Jeg opplevde at disse pastorene ble ydmyket og forvirret foran<br />
forsamlingen og jeg oppfattet det slik at det også var hensikten!<br />
Psykologen sa til og med at han var glad det ikke var han som<br />
skulle svare på spørsmålene (!) som han selv hadde stilt.<br />
I begynnelsen av sitt foredrag sa han at han ikke hadde noe<br />
skap å komme ut av, mens han sluttet med å stå fram som homofil.<br />
Var hensikten å skape forvirring? Jeg bare spør!<br />
Siste innlegget var ved menighetens pastor. Tittelen på foredraget<br />
var følgende: «Seksualitet i et apokalyptisk perspektiv.»<br />
Det ble henvist til at vi ikke skal ta til ekte og gi til ekte i himmelen.<br />
Når vi skal leve som engler i himmelen, så spiller det liten<br />
eller ingen rolle om vi lever som homofile eller heterofile her på<br />
jorda. Det var egentlig tenkt at mennesket skulle være heterofil,<br />
men... som det ble sagt mange ganger, men... det er så mye som<br />
ikke er slik det skulle være. Videre ble det sagt: «Vi har dem i<br />
familien, i menigheten; og vi må forholde oss til dem.»<br />
I spørsmålsrunden etterpå ble det sagt at psykiatrien har gått<br />
bort fra synet om at homofili kan påvirkes av ytre faktorer og i<br />
den sammenheng ble det henvist til forskning blant prostituerte,<br />
som bekrefter dette.<br />
Hvis dette får stå som <strong>Advent</strong>istsamfunnets syn på homofili,<br />
så er jeg bekymret.<br />
Jeg har jobbet i psykiatrien og helsevesenet forøvrig. Dessuten<br />
har jeg lest ganske mye om emnet seksuelle overgrep. Senest et<br />
utdrag av en forskningsrapport. Der vises det til en forskning som<br />
konkluderer med at 30 % av de som er homofile har vært utsatt<br />
for seksuelle overgrep som barn.<br />
I denne rapporten bekreftes det også at mange som utsettes for<br />
slike store traumer som et overgrep er, ofte fortrenger det. Så må<br />
en forvente at det er langt flere enn de som selv er klar over det<br />
som har opplevd dette. Jeg har selv opplevd pasienter som er blitt<br />
lagt inn til psykiatrisk behandling som ikke har vært klar over at<br />
de har vært utsatt for overgrep, før minnene om det dukker opp i<br />
terapien.<br />
Mange homofile sliter med store psykiske problemer, slik<br />
også vedkommende prest fortalte at han hadde hatt. Tvangstanker<br />
og selvmordsforsøk er også kjente konsekvenser av seksuelle<br />
overgrep.<br />
Jeg sier på ingen måte at alle homofile har vært utsatt for<br />
overgrep. Bare for å slå det fast! Homofili er en identitetsforvirring<br />
med ulike årsaker.<br />
Det finnes mange mennesker som bærer på dette spørsmålet:<br />
Er jeg homofil? De strever fælt med de «skitne tankene sine»<br />
som den homofile presten uttalte det. Så fæle er disse tankene at<br />
mange velger å ta livet sitt.<br />
De orker rett og slett ikke å leve.<br />
4 5 - 2 0 0 4
Mange som kjenner igjen denne virkeligheten ønsker ikke å<br />
være homofile, fordi de opplever at det er noe som er fundamentalt<br />
galt. Hvem er det som taler deres sak? Hvordan kan vi som<br />
menighet hjelpe dem?<br />
Det er ikke å hjelpe disse menneskene å si at de skal prøve ut<br />
deres legning, for å finne ut om de er homofile eller heterofile,<br />
slik enkelte psykologer gjør. Det er å lede dem ennå lenger inn i<br />
det uføret de allerede befinner seg i. Det er nok mange som skulle<br />
vært slike erfaringer foruten.<br />
Det finnes gode terapeuter som kan hjelpe deg til å finne ut<br />
hva du har opplevd og hva som har skapt identitetsforvirringen<br />
slik at det blir mulig å komme ut av dette.<br />
Til dem som vil kjempe for å legalisere homofil praksis i<br />
menigheten, vil jeg oppfordre til å være ærlig i sine motiver samtidig<br />
som de er villige til å skaffe seg bred kunnskap om årsakssammenheng.<br />
Til de homofile vil jeg si: Gud har en bedre vei for dere og det<br />
er hjelp å få!<br />
Berit Hogganvik<br />
Homofili – anerkjent av Gud?<br />
Jeg sitter igjen med en flau følelse etter å være vitne til<br />
høringen om homofili i Betel <strong>Advent</strong>kirke, sabbaten 28. februar...<br />
Vi som hadde håpet å endelig få framlagt Bibelens klare<br />
standpunkt m. h. t. homofili, ble dypt skuffet.<br />
En ikke-SDA kamerat var med oss i kirken for første gang<br />
denne dagen. Jeg tror han ble mer og mer forbauset ettersom<br />
høringen fortsatte: «Er det ingen som tør å stå fram med<br />
Bibelens syn?» utbrøt han. Han er blitt tiltrukket av syvendedags<br />
adventismen fordi han ser at vi er bibeltroende kristne.<br />
Han er blitt imponert over vår hyppige bruk av Skriften i forkynnelsen.<br />
«Men dette minner jo mer om en liberal statskirkeforsamling»,<br />
sukket han idet han forlot møtet den kvelden.<br />
«Bush er langt tydeligere...»<br />
«Paulus trekker fram idealet», sa menighetens pastor. «Han<br />
ville helst at alle skulle være som ham, ugifte – som englene,<br />
slik det vil bli i et apokalyptisk perspektiv... Men Paulus legger<br />
hele tiden til et MEN, fordi han kjenner virkeligheten. Alle<br />
kan ikke leve i sølibat – og det spørs om ikke dette MEN'et<br />
også gjelder de som har homofil legning.» Med skuffelse så vi<br />
flere av våre pastorer slutte seg til denne konklusjonen.<br />
«Hele vår tro er grunnlagt på de to store budene», sa en<br />
annen pastor, «du skal elske Gud og din neste. Jeg kan ikke se<br />
at et redelig homofilt partnerskap går imot disse budene og<br />
kan karakteriseres som synd. Vi må tale de homofiles sak!»<br />
«Selv om det er mange flere løvetann enn orkidéer, er orkidéene<br />
like fullt blomster – skapt av Gud til orkidéer», hørte vi<br />
en annen stemme si med klar referanse til kveldens tema. Ergo<br />
– Gud har skapt menneskene – de fleste som heterofile, ja,<br />
men selv om de homofile er i mindretall, er deres legning like<br />
mye gitt dem av Gud og de må få lov til å leve den ut.<br />
Gud sier ikke at han har skapt noen homofile og noen<br />
heterofile. Han sier ikke at homofili er en legning som må få<br />
MIN MENING<br />
5 - 2 0 0 4<br />
ÅRSMØTET TVS 28.-30. MAI:<br />
Er treenighetslæren<br />
bibelsk?<br />
Den Hellige Ånd er ikke bare det glemte medlem av<br />
guddommen. Han er også den mest misforståtte.<br />
Enkelte framstiller Den Hellige Ånd mer som en kraft<br />
enn en person. Og han blir av stadig flere fratatt sin<br />
guddommelighet.<br />
Hva sier Bibelen om Den Hellige Ånd? Er han guddommelig<br />
eller ikke? Er det tatt ut av løse luften når han blir<br />
inkludert i den guddommelige treenighet?<br />
Dette er viktige spørsmål for mange i dag. Pastor<br />
Christoffer Dahlseide som er pastor i Oppland/<br />
Hedmark, vil gi deg de rette svarene. Det skjer på årsmøtet<br />
i ØND/VND på TVS 28.-30. mai.<br />
Husk at det er påmelding til seminarene!<br />
leves ut. Så skapte Gud mennesket i sitt bilde, leser vi. Til<br />
mann og kvinne skapte Han dem. Så velsignet Han dem og sa:<br />
«Vær fruktbare…» Derfor skal mannen forlate sin far og sin<br />
mor og være knyttet til sin hustru, og de skal være ett kjød. (1.<br />
Mos. 1,27-28; 2,24)<br />
Det er med referanse til Guds syn på kjønnsrollene og samliv<br />
– slik Gud tydelig uttrykker det helt fra første dag Han skapte<br />
menneskene – at Paulus sier at homoseksuelt samliv er i strid<br />
med naturen (Rom 1, 26-27). Guds Ord definerer det som synd –<br />
ikke bare et utsvevende homofilt liv, slik vi fikk inntrykk av på<br />
høringen i Betel – men også homofilt samliv generelt: Med en<br />
mann skal du ikke ligge slik du ligger med en kvinne. Det er<br />
avskyelig... (3 Mos 18, 22) Vet dere ikke at … menn som lar seg<br />
bruke til unaturlig utukt med menn, eller menn som driver utukt<br />
med menn … ikke skal arve Guds rike. (1 Kor 6, 9-10)<br />
Nei, Gud firer ikke på kravene for å tilpasse seg samfunnets<br />
utvikling og såkalte opplysning. Han tilbyr noe mye bedre. I<br />
det neste verset i 1 Kor 6 leser vi: Og slik var noen av dere en<br />
gang. Men dere ble renset, dere ble helliget, og dere ble rettferdiggjort<br />
i Den Herre Jesu navn og ved vår Guds Ånd.<br />
Gud gir ikke de homofile en kald skulder. Det må heller<br />
ikke vi gjøre. Jesus hadde en fantastisk holdning – en kombinasjon<br />
av rettferdighet og kjærlighet som jeg beundrer. Heller<br />
ikke jeg fordømmer deg, sa han til kvinnen som var grepet i<br />
hor, gå bort og synd ikke mer (Joh 8,11). Han var ikke kommet<br />
for å kalle de selvrettferdige, men syndere – til omvendelse<br />
(Matt 9,13). Synden er ubarmhjertig mot sine tjenere.<br />
Jesus ville fri oss ut av dens herredømme. Han skal frelse sitt<br />
folk fra deres synder (Matt 1,21).<br />
Ekteskapet og sabbaten er de eneste to ordningene vi har<br />
fra Edens hage. Nettopp disse tvillingordningene er blitt spesielt<br />
angrepet. Skal vi ikke forsvare vår Skaper og gi Ham ære?<br />
Skal vi ikke holde oppe «Guds bud og Jesu tro» som en skinnende<br />
fakkel blant denne verdens lovløshet og umoral?<br />
Silvia Pel, Ringelia<br />
5 A D V E N T N Y T T
Det er fredags kveld, sabbatskveld, dåpskveld, festkveld<br />
26. mars i en godt fullsatt <strong>Advent</strong>kirke i Stavanger.<br />
Mørket er ved å senke seg. Kirken er pyntet med<br />
levende lys og et vell av knallgule påskeliljer som forteller<br />
at våren er på vei. Dempet, vakker musikk får oss<br />
til å slappe av i stolene og bare nyte det.<br />
Men i sentrum for alles oppmerksomhet står to<br />
ÅRSMØTET TVS 28.-30. MAI:<br />
Karismatikk og tidlig<br />
adventisme<br />
Fysioterapeut Terje Johannessen i Kristiansand kjenner<br />
sannsynligvis <strong>Advent</strong>istsamfunnets historie bedre<br />
enn noen andre i vårt land. Han har satt seg grundig<br />
inn i det som skjedde i tiden like før og etter at vi ble<br />
organisert som et kirkesamfunn i 1863.<br />
Det er særdeles interessant og utfordrende å høre<br />
Terje Johannessen utlegge hva som skjedde av karismatikk<br />
i den perioden. Et vesentlig spørsmål som han<br />
vil svare på, er dette: "Er det som skjedde den gang<br />
veiledning for menigheten i dag?"<br />
Enhver som ønsker å få innblikk i dette tema, må innfinne<br />
seg på årsmøtet i ØND/VND 28.-30. mai.<br />
Husk at det er påmelding til seminarene!<br />
A D V E N T N Y T T<br />
SISTE NYTT<br />
Dåp i Stavanger<br />
unge menn, kledd i hvite kjortler. Kolbein Andre<br />
Sandvik (27) og Lars Rune Bjørnevik (24) har tatt sin<br />
bestemmelse, et avgjørende valg mellom godt og<br />
ondt, mellom liv og død. Begge har for lenge siden<br />
gitt sine liv til Jesus, men bibelstudier har ført dem<br />
videre til nye sannheter, til denne kirken, til denne<br />
kvelden.<br />
Pastor Reidar Johansen Kvinge står for dåpshandlingen.<br />
I kveld smiler han. Dette er det kjekkeste han<br />
vet, dette er det han lever og arbeider for. I sin innledningsbønn<br />
ber han om at den gleden som fyller himmelen<br />
i kveld også må fylle oss her. I sin tale peker<br />
han på hvor vanskelig det er IKKE å bli frelst, fordi<br />
GUD HAR SÅ STOR KJÆRLIGHET til oss. Men<br />
han tvinger ingen.<br />
Et godt lovsangsteam og en sangglad menighet lar<br />
oss ane en forsmak på det store koret i himmelen.<br />
Kolbein, en av dåpskandidatene, bidrar også med å<br />
framføre sin egen sang: Endless Love.<br />
De blir begge opptatt i Stavanger menighet. Det er<br />
overrekkelser av blomster og gaver og mange gratulasjoner<br />
fra familie og venner. Som avslutning lytter vi<br />
til de sarte tonene fra Kenneth Lie sin fløyte.<br />
Så fortsetter festen og gleden med sosialt samvær<br />
og mye god mat i kirkens festsal. Men også en festkveld<br />
må ta slutt.<br />
Reidun Norlemann Endresen<br />
6 5 - 2 0 0 4
RWANDA: <strong>Advent</strong>istsamfunnet<br />
arbeider for forsoning<br />
Ti år etter folkemordet i Rwanda i Afrika, der 800.000 mennesker,<br />
deriblant 10.000 adventister, ble drept og landsbyer<br />
brent i løpet av hundre dager, arbeider nå <strong>Advent</strong>istsamfunnet<br />
i landet for forsoning mellom de etniske gruppene i landet.<br />
Det er 350.000 adventister i landet og nær 7 millioner innbyggere.<br />
I 2003 ble en tidligere administrator i <strong>Advent</strong>istsamfunnet,<br />
Elizaphan Ntakirutimana, dømt til 10 års fengsel for sin<br />
delaktighet i folkemordet. Hans sønn fikk fengsel i 25 år.<br />
Leder for Generalkonferensen, pastor Jan Paulsen, sier i<br />
en kommentar: «<strong>Advent</strong>istsamfunnet i Rwanda er en stor<br />
gruppe, og arrene fra 1994 er like dype i denne gruppen som i<br />
resten av landet. … Verken det som skjedde eller det som har<br />
skjedd i ettertid, må bli glemt. Vår bønn er at Gud vil helbrede<br />
og trøste.»<br />
<strong>Advent</strong>ister i Rwanda har drevet et utstrakt arbeid i fengslene<br />
og mange er blitt døpt. I ett tilfelle der en menighet hold<br />
møter i et fengsel, møtte en kvinnelig deltaker en fange som<br />
var tiltalt for å ha drept hennes mann og hennes sønn. I løpet<br />
av møtene ble denne fangen fylt av anger og ba kvinnen om<br />
tilgivelse. Da han ble løslatt fra fengslet, adopterte denne<br />
kvinnen ham som sin egen sønn.<br />
Mange i landet kan ikke lenger forstå at det virkelig har<br />
vært et folkemord i landet for bare 10 år siden. Det er håp om<br />
at forsoning og tilgivelse skal prege tiden som ligger foran.<br />
[Kilde: <strong>Advent</strong>ist News Network]<br />
Vi kan med én gang konkludere<br />
med å øse ut mange superlativer<br />
for denne type arrangement. Selv<br />
har jeg bare vært med for andre<br />
gang, men det blir ikke den siste.<br />
Enkelte tror at dette er en samling<br />
for kvinnesaksforkjempere.<br />
Det er helt feil! Vi er en samling<br />
glade "søstre" som vil ha enda mer<br />
ut av vennskap og kristenliv. 34<br />
kvinner samlet på et sted, deilig<br />
mat, mye prat og kos med alvor og<br />
latter, herlige sanger - det er kvinnetreff<br />
det!<br />
Tema som blir tatt opp ligger på<br />
et høyt kvalitativt nivå. Et vellykket<br />
treff ligger bak oss, og vi gleder<br />
oss allerede til neste gang. En stor<br />
takk til Turid som drar dette i gang<br />
og som på sin lune måte binder det<br />
hele sammen. Neste gang blir vi<br />
enda flere!<br />
Grete Aaserud<br />
5 - 2 0 0 4<br />
SISTE NYTT<br />
ÅRSMØTET TVS 28.-30. MAI:<br />
Hva er åndsdåpen?<br />
Åndsdåpen blir i enkelte kirkesamfunn forbundet med<br />
tungetale. Tungetalen er selve beviset på at en person<br />
er åndsdøpt, hevdes det.<br />
Forholder det seg slik? Hva er egentlig åndsdåp? Hvem<br />
kan regne seg som åndsdøpt?<br />
Pastor Reidar Johansen Kvinge i Stavanger/Sandnes<br />
har lenge interessert seg for dette tema. Nå blir det<br />
anledning til å høre hans konklusjoner på årsmøtet i<br />
ØND/VND på TVS 28.-30. mai.<br />
Husk at det er påmelding til seminarene!<br />
SERBIA: Departementet går i<br />
forsvar mot media<br />
I en del tilfeller har media i Serbia og Montenegro beskrevet<br />
Syvendedags adventistsamfunnet som en «sekt» eller en «kult».<br />
Departementet som har med menneskerettighetene og rettighetene<br />
til minoriteter har i et brev sagt at de har berammet et møte med<br />
redaktørene for ulike media for å ta opp med dem denne praksisen.<br />
Ministeren, Rasim Ljajic, sier blant annet at hans departement vil<br />
fortsette å slåss for rettighetene til alle religiøse grupper, uansett<br />
hvor store de er eller hvor lenge de har vært i landet.<br />
[Kilde: Mark A. Kellner/ANN/ANR]<br />
Kvinneforum på Stord<br />
7 A D V E N T N Y T T
FINLAND: Ingen tiltales<br />
for seksuelt misbruk<br />
Statsadvokat Päivi Hirvelä i Finland opplyser at ingen<br />
blir tiltalt for å ha brutt loven i forbindelse med en sak<br />
der 17 medlemmer av <strong>Advent</strong>istsamfunnet sendte et<br />
brev til ledelsen for samfunnet der de hevdet at to tidligere<br />
ansatte i <strong>Advent</strong>sistsamfunnet hadde misbrukt<br />
mindreårige seksuelt.<br />
Etter at politiet hadde gjort grundige undersøkelser i<br />
saken, ble det slått fast at de fleste ryktene var grunnløse.<br />
Videre kom man fram til at ingen av de ansatte i<br />
<strong>Advent</strong>istsamfunnet eller institusjoner eid av<br />
<strong>Advent</strong>istsamfunnet, hadde utøvd seksuelt misbruk av<br />
mindreårige. Imidlertid sier statsadvokaten at enkelte<br />
hadde oppført seg tankeløst eller usømmelig i visse<br />
situasjoner.<br />
Hirvelä sier også at, når ryktene om seksuelt misbruk<br />
kom opp til overflaten i 2002, forholdt<br />
Syvendedags adventistsamfunnet i Finland seg åpent til<br />
saken og sørget for å få hjelp av eksperter for å håndtere<br />
den.<br />
Den nyvalgte formannen for Den finske union, Atte<br />
Helminen, bekrefter at samfunnet har en klar holdning<br />
til usømmelig oppførsel på dette området, og at retningslinjene<br />
på dette området er blitt videre utviklet.<br />
[Kilde: Orvo Miettinen/ANR]<br />
RETTELSE<br />
I aprilnummeret kom vi dessverre i skade for å skrive en feil i<br />
en billedtekst til artikkelen "Vil du bli SDA-pedagog." Det<br />
står: "De mange kvinnelige lærerne ved Liljedal skole presenterer<br />
sin rektor." Men Dagfinn Myklebust og de andre lærerne<br />
på bildet arbeider ikke ved Liljedal skole i Moss, men på<br />
Engesvea skole i Lillehammer. Red.<br />
ÅRSMØTET TVS 28.-30. MAI:<br />
Den Hellige Ånd<br />
og endetiden<br />
Den Hellige Ånds virksomhet på jorden vil bli avsluttet<br />
med utgytelsen av et "senregn". Det vil ha enda større<br />
kraft i seg enn utgytelsen av Ånden på pinsefestens<br />
dag. Dette har vi lenge lært som et kirkesamfunn.<br />
Hva vil dette medføre for Guds folk? Hvor pålitelig er det<br />
vi går og venter på? Hva sier Bibelen om Den Hellige<br />
Ånds virksomhet i endetiden?<br />
En av våre mest erfarne pastorer, Rolf H. Kvinge, vil<br />
utlegge dette spennende tema på årsmøtet i ØND/VND<br />
på TVS 28.-30. mai.<br />
Husk at det er påmelding til seminarene!<br />
A D V E N T N Y T T<br />
SISTE NYTT<br />
HALVORSBØLE KONFERANSEHOTELL<br />
er stedet for<br />
SENIORTREFFET 2004<br />
Tirsdag ettermiddag 20. juli samles 120 pensjonister<br />
til samvær på Halvorsbøle Konferansehotell. Dette stedet<br />
er kjent av mange her i landet. Mange regjeringer<br />
har vært samlet her gjennom årene for å planlegge og<br />
for å sette sammen et budsjett for landet. Det var også<br />
her at Oslo-avtalen ble født. Dessverre brast denne planen<br />
for fred mellom israelere og palestinere. Men for<br />
oss i «moden» alder vil stedet bli et sted der vi kan<br />
finne og utdype den fred som ikke er av denne verden.<br />
SDA-arbeideres Pensjonistforening har en hensikt<br />
med disse stevnene. Ja, det er flere ting. Primært<br />
ønsker vi at våre medlemmer og venner skal finne og<br />
eie en dyp trygghet og fred gjennom sitt forhold til<br />
Jesus Kristus, og programmet er lagt opp med det for<br />
øye. Men vi ønsker også at disse stevnene skal gi<br />
kunnskap om hvordan livet kan bli lettere også i andre<br />
sammenhenger. Så programmet tar også med seg<br />
disse aspektene. Og ikke minst er det anledning til å<br />
treffe gamle kjente og å bli kjent med nye.<br />
Halvorsbøle ligger ca. 17 km fra Jevnaker på vestsiden<br />
av Randsfjorden med utsikt over innsjøen. Det er<br />
et kvalitetssted når det gjelder alle fasiliteter. Det er<br />
også rom for allergikere. Det er fine turmuligheter i<br />
området og kort vei til Hønefoss. Stedet er lett<br />
tilgjengelig fra Vestlandet og Østlandet. Det er også<br />
direkte buss fra Gardermoen til Jevnaker.<br />
Noen ord om det økonomiske. Stevnet blir billigere i<br />
år enn i fjor. Kr. 2.400 per person i dobbeltrom. Ønsker<br />
man enerom blir prisen kr 2.900. Det inkluderer full forpleining.<br />
Innmeldingsfristen er satt til 20. juni. Ved påmelding<br />
sender man et gebyr på kr. 100. Disse går til dekning<br />
av utgifter i forbindelse med planlegging, tilrettelegging<br />
og administrering av stevnet. Tidlig innmelding<br />
og betaling av gebyr kan bety noe for plassering i rommene.<br />
Ankomst og registrering fra kl. 14.00.<br />
Siden vi må ta hånd om alt selv på Halvorsbøle, vil<br />
det være en stor hjelp om dere sender betaling for<br />
oppholdet kr. 2.400,-/2.900,- til vår bankkonto på forhånd.<br />
(Se nedenfor.) Ellers ber vi om at dere har kontanter<br />
nok ved ankomsten.<br />
Påmelding kan gjøres skriftlig til:<br />
– Johan Elisenberg Nordåsløyfa 29A, 1251 Oslo.<br />
Eller over telefon til:<br />
– Johan Elisenberg 22 61 73 19<br />
– Tor Lisle 22 75 57 56<br />
– Gunnar Myrmo 33 47 05 73<br />
– Edith Nordvåg 62 52 55 96<br />
Betaling for gebyr og stevne sendes til kasserer<br />
Edith Nordvåg, Furubergv. 111B, 2315 Hamar.<br />
Postgirokonto: 0530 208 5678.<br />
Vi ser fram til et topp stevne. Vær tidlig ute.<br />
Det vil bli rift om plassene.<br />
8 5 - 2 0 0 4
Norsk Newboldstudent<br />
vinner halvmaraton i Hyde Park<br />
Løp for ADRA<br />
En student fra Newbold College løp fortest av alle i halv-maraton<br />
i Hyde Park i London søndag 4. april. Sammen med tre andre<br />
studenter fra Newbold skaffet han dermed til veie over £ 400<br />
[nærmere 5.000 kroner] til ADRA's hjelpearbeid. De fire hadde<br />
trent på baner i Binfield og Wokingham og var med i et team som<br />
skulle samle midler til ADRA-UK, <strong>Advent</strong>istsamfunnets utviklings-<br />
og hjelpeorganisasjon i England. Dette løpet ble arrangert<br />
for å støtte ADRA's dør-til-dør aksjon i april for å samle midler<br />
til utviklingsprosjekter rundt om i verden.<br />
Den 23-årige nordmannen Vinjar Halvorsen (t.h.) gjennomførte<br />
sitt 21 km lange løp i regn og vind på 1 time og 35 minutter.<br />
Newbold-teamet besto også av Daniel Thompson (25) fra<br />
Storbritannia, Megan Lacey (20) fra USA og Vinjars treningspartner,<br />
Rebecca Fenoy (19) fra Argentina. Sistnevnte var forøvrig<br />
studentmisjonær på TVS i forrige skoleår.<br />
«Jeg har løpt<br />
halvmaraton før,»<br />
sier Rebecca,<br />
«men det var viktig<br />
for meg å<br />
delta her fordi<br />
min bror arbeider<br />
for ADRA i et<br />
tidligere kommunistland,<br />
og han<br />
har fortalt hvor<br />
mye hjelpearbeid kan utrette. Det er flott å løpe i Hyde Park, og<br />
det å kunne løpe sammen med venner er fantastisk.»<br />
Vinjar er en engasjert løper og pleide å løpe 5-6 km hver uke,<br />
men dette skoleåret har leksepresset og engasjement i menighetsarbeidet<br />
gjort innhugg i tiden han har til løping. «Jeg løper gjerne<br />
før jeg skal treffe viktige avgjørelser fordi det klarer hjernen og<br />
bringer meg i kontakt med det jeg synes er viktig i livet, mine<br />
egentlige verdier,» sier Vinjar. «Noen ganger, når du bare sitter<br />
og leser en bok om teologi, kan du miste kontakten med det du<br />
virkelig ønsker i livet.»<br />
Så dette ADRA halvmaratonløpet ga Vinjar en god grunn til å<br />
hente fram løpeskoene igjen. «Jeg er et konkurransemenneske,»<br />
sier han. «Muligheten til å konkurrere i et løp ga meg en god<br />
grunn for å begynne å løpe igjen.»<br />
Vinjar fikk god bruk for sitt konkurranseinstinkt i selve løpet.<br />
«I den første runden var det mange som holdt følge. Men i<br />
begynnelsen av andre runde økte jeg farten, og da forsvant de<br />
fleste. Likevel var jeg ikke sikker på om jeg kunne holde helt ut.<br />
Jeg var overrasket over farten jeg holdt.»<br />
Vinjar ønsker ikke å legge for mye vekt på å være «hurtigst».<br />
«Alle starter ikke helt samtidig i et halvmaratonløp,» forklarer<br />
Vinjar. «Alt jeg vet er at jeg løp 3 minutter hurtigere enn han som<br />
vant i fjor.»<br />
Nesten 500 deltok i dette halvmaratonløpet i Hyde Park og<br />
skaffet til veie over £ 40.000 [nærmere 500.000 kroner] til hjelpearbeid.<br />
Helen Pearson<br />
A D V E N T N Y T T<br />
SISTE NYTT<br />
Praktfull lovsang av<br />
<strong>Advent</strong>sangerne<br />
<strong>Advent</strong>sangerne hadde konsert i Sarpsborg kirke<br />
søndag 14. mars, og Sarpsborg Arbeiderblad (se<br />
faksimile) rapporterte at koret beviste hvorfor de<br />
regnes som et av landets beste kor. Journalisten<br />
skrev at den musikkopplevelsen koret ga hadde<br />
fortjent en stuvende full kirke, selv om 90 tilhørere<br />
ikke var dårlig besøkt. Videre står det: «Vi<br />
heldige som var der fikk oppleve hva et kor i<br />
toppklassen er i stand til å skape av vakker og<br />
mektig korsang, og man trenger ikke være kristen<br />
for å oppleve det.»<br />
MINI<br />
KVINNEFORUM<br />
Tofu-party<br />
Visste du at...<br />
... soyaprodukter ❤forebygger beinskjørhet?<br />
... reduserer overgangsalderplager?<br />
... gir helsegevinst til både kvinner og menn?<br />
... kan erstatte egg og melkeprodukt i maten?<br />
Kari Jean Lindsøe, lærer, holder 3-timers seminar<br />
om helsegevinsten ved å bruke soyaprodukter og<br />
hvordan tilberede soyamelk og tofu.<br />
Hun har sin utdannelse fra USA og er oppdatert i<br />
hva nyere undersøkelser har vist om nytten av<br />
soya i kostholdet.<br />
Dato: Søndag 6. juni kl. 15.00<br />
Sted: Olavs gate 5, Gjøvik (evt. annet sted)<br />
Pris: 200,- inkl. kurs- og oppskriftshefte<br />
Påmeldingsfrist: 28. mai<br />
Kontaktperson: Anni Nordheim, tlf. 61 18 14 96<br />
p, 95 17 72 07 m, anninord@start.no<br />
Arrangør: Gjøvik <strong>Advent</strong>istmenighet<br />
9 5 - 2 0 0 4
Det eneste omdiskuterte punktet (se pkt.<br />
3.2 i egen ramme) i den fremlagte langtidsplanen<br />
for perioden 2004 - 2007, var<br />
spørsmålet om Norges Frikirkeråds (NFR)<br />
forhold til Norges Kristne Råd (NKR).<br />
Årsmøtet i 2002 trakk opp noen retningslinjer<br />
for å utvikle det felleskirkelige samarbeidet.<br />
Mange av delegatene grep ordet<br />
for å uttrykke sine trossamfunns syn på<br />
dette arbeidet.<br />
Bakgrunnen for dette punktet i NFRs<br />
langtidsplan er at NFRs arbeid med religionspolitiske<br />
saker i realiteten berører<br />
menigheter som ikke er tilsluttet NFR,<br />
men står tilsluttet Norges Kristne Råd.<br />
Man har følt at det er uheldig at det ikke<br />
finnes et forum for slike saker som favner<br />
hele kristen-norge, ikke bare frikirkene.<br />
Men formelle, emosjonelle og teologiske<br />
hindre har stått i veien for å få til et slikt<br />
samarbeide innenfor NFR og NKR.<br />
Den dialogen Norges Frikirkeråd har<br />
ført med Norges Kristne Råd de siste<br />
årene har hatt som siktemål å finne fram<br />
til mulige samarbeidsformer som kan<br />
inkludere trossamfunn både innenfor NFR<br />
og NKR. Dette arbeidet har vært gjort<br />
med bevissthet om og respekt for at det i<br />
flere av medlemssamfunnene i NFR er<br />
vektige grunner for å reservere seg mot<br />
samarbeid med noen av medlemssamfunnene<br />
i NKR. Samtidig har det fra Norges<br />
Frikirkeråds side vært en forutsetning i<br />
arbeidet for å finne modeller for et religionspolitisk<br />
samarbeid som favner flere<br />
menigheter at slike samarbeidsformer må<br />
være akseptable for alle medlemssamfunnene.<br />
I arbeidet med å finne aktuelle samarbeidsformer<br />
har <strong>Advent</strong>istsamfunnet stilt<br />
seg positiv til prosessen. Men det er først<br />
når det foreligger konkrete alternativer at<br />
<strong>Advent</strong>istsamfunnet er klar til å ta stilling<br />
til dem ved styrevedtak i unionsstyret.<br />
– Forutsetningen for et godt miljø i et<br />
hvert nabolag er at beboerne snakker sammen.<br />
Slik er det også i det religiøse nabolaget,<br />
sa Tjeransen i sitt innlegg ved NFRs<br />
årsmøte. Han fortsatte med å si at<br />
Syvendedags <strong>Advent</strong>istsamfunnet ikke er<br />
A D V E N T N Y T T<br />
SISTE NYTT<br />
Årsmøte i Norges Frikirkeråd<br />
- <strong>Advent</strong>istsamfunnet vil bidra til et godt miljø i det religiøse nabolaget, sa<br />
unionsleder Tor Tjeransen under debatten om Norges Frikirkeråds framtid på<br />
rådets årsmøte 18. mars 2004 på Frelsesarmeens kurs- og konferansesenter<br />
på Jeløy. <strong>Advent</strong>istsamfunnets representant i styret for Norges Frikirkeråd<br />
er Tor Tjeransen. Odd-Henrik Olsen er vararepresentant.<br />
engstelig for å møte noe kristent trossamfunn<br />
for å skape bedre forståelse mellom<br />
samfunnene og samarbeide om en del<br />
praktiske forhold, men at vi ikke ønsker å<br />
samarbeide om liturgier og evangelisering.<br />
Pinsevennenes delegasjonsleder, pastor<br />
Torsten Mentzoni, ga klart uttrykk for<br />
vegring fra pinsevennenes side angående<br />
for tett samarbeid med blant annet den<br />
Romersk Katolske kirke. Åge Åleskjær<br />
fra Oslo Kristne Senter ga på sin side full<br />
støtte til arbeidet med å finne fram til<br />
andre samarbeidsformer. Den framlagte<br />
langtidsplanen ble vedtatt enstemmig.<br />
NFR og NKR samarbeidet i år om den<br />
praktiske gjennomføringen av årsmøtene.<br />
NKR skulle derfor ha sitt årsmøte på<br />
samme møtested dagen etter NFR hadde<br />
avviklet sitt møte. Samarbeidet inkluderte<br />
et felles seminar med tittelen: «Statens<br />
verdigrunnlag – hva mener vi med kristne<br />
verdier?» Etterpå var det felles middag<br />
for delegater til begge årsmøtene.<br />
Kvelden ble avsluttet med en felles gudstjeneste<br />
i Moss <strong>Advent</strong>kirke, der pastor<br />
Odd-Henrik Olsen talte om tidsklemma vi<br />
ofte refererer til og Guds råd for å unnslippe<br />
den.<br />
Overfor <strong>Advent</strong> <strong>Nytt</strong> utdyper Tjeransen<br />
<strong>Advent</strong>istsamfunnets syn på NFRs dialog<br />
med Norges Kristne Råd slik:<br />
– <strong>Advent</strong>istsamfunnet er positiv til å<br />
skape et samarbeid mellom alle kirker i<br />
Norge om saker som vedrører offentlige<br />
ordninger og lovgivning som angår trossamfunn.<br />
Vi er også åpne for å møte andre<br />
trossamfunn for å skape økt forståelse<br />
mellom trossamfunnene. Det har vært<br />
<strong>Advent</strong>istsamfunnets holdning til slikt<br />
arbeid internasjonalt gjennom mange år.<br />
Den linjen vil vi fortsette her i Norge.<br />
– Sammenligningen med et nabolag er<br />
ganske nyttig. Selv om jeg er ideologisk<br />
helt uenig med min nabo vil jeg sørge for<br />
et godt forhold til henne for å bli enige<br />
om en del praktiske ting. Vi må bli enige<br />
om trappevask og snøbrøyting. Men jeg<br />
vil ikke tillate at min nabo skal legge seg<br />
opp i hvordan jeg oppdrar barna mine<br />
10 5 - 2 0 0 4<br />
eller hvordan jeg organiserer familien for<br />
øvrig. Slik er det også i forholdet til andre<br />
menigheter. Det er praktiske forhold vi<br />
absolutt bør samarbeide om å løse. Det er<br />
andre områder der samarbeid er uaktuelt.<br />
3.2 Samarbeid med<br />
Norges Kristne Råd<br />
NFR skal følge opp samarbeidsavtalen<br />
med Norges Kristne Råd.<br />
Arbeidet med å videreutvikle det<br />
felleskirkelige arbeidet langs de linjer<br />
årsmøtet 2002 trakk, skal fortsette.<br />
Styret legger til grunn at dette<br />
arbeidet skal være fullført innen<br />
langtidsplanens utløp. Tidligst mulige<br />
gjennomføringstidspunkt vil således<br />
være i 2006. Premissene for<br />
dette, slik styret ser det, er gjort nærmere<br />
rede for i et eget bakgrunnsnotat<br />
som følger som vedlegg til langtidsplanen.<br />
Styret i NFR bes i felleskap med<br />
NKRs styre å utrede ulike modeller<br />
for organiseringen av det fremtidige<br />
felleskirkelige samarbeidet.<br />
Utredningen skal også inneholde en<br />
plan for hvordan og når endringen<br />
kan settes ut i livet.<br />
Det opprettes i felleskap et nytt<br />
religionspolitisk utvalg som på<br />
vegne av NFRs og NKRs medlemssamfunn<br />
skal arbeide med saker<br />
knyttet til forholdet mellom trossamfunn<br />
og offentlige myndigheter.<br />
NFR skal invitere som gjester de<br />
av NKRs medlemmer som ikke er<br />
NFR medlemmer når saker vedr.<br />
trossamfunnsloven og andre vesentlige<br />
interessesaker behandles.<br />
NFR skal arbeide aktivt sammen<br />
med NKR for å skape møteplasser<br />
for enkeltmennesker som representanter<br />
for ulike kirkesamfunn og<br />
menigheter.<br />
Fra langtidsplanen for Norges Frikirkeråd<br />
2004-2007
5 - 2 0 0 4<br />
SYNSPUNKT<br />
En stadfestelse av det<br />
kristne ekte skap<br />
Iløpet av de siste årtiene har<br />
Syvendedags <strong>Advent</strong>istsamfunnet funnet<br />
det nødvendig å uttale seg tydelig<br />
og på ulike måter om sitt syn på ekteskapet,<br />
familien og menneskelig seksualitet.<br />
Disse spørsmålene er sentrale i mange<br />
presserende saker i dagens samfunn. Det<br />
som i århundrer var betraktet som grunnleggende<br />
kristen moral innenfor ekteskapet<br />
blir det nå stadig oftere stilt spørsmålstegn<br />
ved, ikke bare i det verdslige<br />
samfunn, men innenfor de kristne menighetene<br />
selv.<br />
Forordningen med familie og ekteskap<br />
er under angrep og er utsatt for stadig<br />
sterkere sentrifugale krefter som sliter<br />
dem fra hverandre. Stadig flere nasjoner<br />
diskuterer nå spørsmålet om partnerskap<br />
med samme kjønn, dermed blir dette et<br />
globalt spørsmål. Den offentlige debatt<br />
har utløst sterke følelser. I lys av denne<br />
utviklingen ønsker Syvendedags <strong>Advent</strong>istsamfunnet<br />
å stadfeste sitt standpunkt.<br />
Vi stadfester, uten å nøle, det standpunkt<br />
vi har hatt over lang tid slik det er<br />
uttrykt i vår menighets grunnleggende<br />
trospunkter: «Ekteskapet ble innstiftet i<br />
Eden og stadfestet av Jesus som en livslang<br />
forening mellom en mann og en<br />
kvinne i et kjærlig kameratskap.» 1 Selv<br />
om «synd har forvrengt Guds idealer for<br />
ekteskapet og familien,» «er familiebåndet<br />
det tetteste, det ømmeste og mest hellige<br />
av alle menneskelige relasjoner» (An<br />
Affirmation of Family, 1990). 2 Gud innstiftet<br />
«ekteskapet som en forening av to<br />
kjønn på det fysiske, emosjonelle og<br />
åndelige området, den er grunnlagt på en<br />
pakt, og omtales i Skriften som ‘ett<br />
kjød’.» «En monogam forening i ekteskap<br />
mellom en mann og en kvinne er … den<br />
eneste sømmelige ramme for kjønnslig<br />
eller tilsvarende intime seksuelle<br />
uttrykk.» «Når denne høyverdige oppfatning<br />
blir redusert, betyr det en tilsvarende<br />
reduksjon av det himmelske ideal» (An<br />
Afirmation of Marriage, 1996). 3<br />
Homoseksualitet er en manifestasjon av<br />
et avvik og ødelagte menneskelige tilbøyeligheter<br />
og forhold som er forårsaket av at<br />
synd kom inn i verden. Selv om alle er<br />
underlagt den falne menneskelige natur,<br />
«tror vi også at Guds nåde, og gjennom<br />
støtte fra de troendes samfunn, kan en person<br />
leve i harmoni med prinsippene i Guds<br />
Ord» (Seventh-day <strong>Advent</strong>ist Position<br />
Statement on Homosexuality, 1999). 4<br />
Vi slår fast at alle mennesker, uansett<br />
seksuell legning, er Guds barn. Vi godtar<br />
ikke at noen grupper blir gjenstand for<br />
spott og forakt, for ikke å snakke om<br />
overgrep. Likevel, det er meget tydelig at<br />
Guds ord ikke ser for seg en homoseksuell<br />
livsstil; og det har heller ikke den<br />
kristne kirke gjennom sin 2000-årige historie.<br />
Syvendedags adventister tror at den<br />
bibelske lære gjelder også i dag fordi den<br />
er forankret i menneskets natur og Guds<br />
plan for ekteskapet fra skapelsen av.<br />
__________<br />
1 Seventh-day <strong>Advent</strong>ists Believe – A Biblical<br />
Exposition of 27 Fundamental Doctrines, Doctrine<br />
22 on ‘Marriage and the Family.’<br />
2 Offentlig uttalelse, An Affirmation of Family, utgitt<br />
den 5. juli 1990 ved Generalkonferensens generalforsamling<br />
i Indianapolis, Indiana.<br />
3 Uttalelse vedtatt av General Conference<br />
Administrative Commitee den 23. april 1996.<br />
4 Uttalelse vedtatt av Annual Council of the General<br />
Conference Executive Committee, den 3. oktober,<br />
1999.<br />
Denne uttalelsen ble vedtatt av General<br />
Conference of Seventh-day <strong>Advent</strong>ists<br />
Administrative Committee den 9. mars<br />
2004.<br />
11 A D V E N T N Y T T<br />
Syvendedags<br />
<strong>Advent</strong>istsamfunnets<br />
respons til partnerskap<br />
med samme<br />
kjønn<br />
Det som i<br />
århundrer var<br />
betraktet som<br />
grunnleggende<br />
kristen<br />
moral innenfor<br />
ekteskapet<br />
blir det nå<br />
stadig oftere<br />
stilt spørsmålstegn<br />
ved,<br />
ikke bare i det<br />
verdslige<br />
samfunn,<br />
men innenfor<br />
de kristne<br />
menighetene<br />
selv.
Den 1. september 2003 var undertegnede på misjonstokt<br />
med misjonshelikopteret «Thomas.»Målet for dagens<br />
besøksrunde var Sunnfjord og Hyen området. Med denne<br />
lille maskinen gikk det så mye fortere å komme fram til spredtboende<br />
SDA medlemmer, NBI elever og til venner vi i de senere år<br />
har fått i Hyen, takket være et godt samarbeid mellom VND,<br />
Mattesonskolen og menighetene i Ålesund og på Eidså. Etter å ha<br />
krysset Voldafjorden, på vei mot Hyen innover munningen av<br />
Bjørkedalen, kjente jeg lukten av kjølevæske. Jeg hadde nettopp<br />
passert et lite jorde, og snudde for å lande der og sjekke om noe<br />
var galt. Plutselig sviktet halerotoren. (Sannsynligvis fordi vannpumpen<br />
begynte å ta inn luft. Kjølevæske kom da på halerotorreimene<br />
som fikk dem til å slure). Nødlandingen på jordet endte<br />
etter omstendighetene godt.<br />
Senere den dagen var det menighetsstyremøte i Ålesund. På<br />
vei hjem etter styremøtet, tenkte jeg igjen på hvordan i all verden<br />
vi skulle få «<strong>Advent</strong>budskapet» ut til folket på Nordvestlandet.<br />
Plutselig slo en tanke ned i meg: «Intensiver samarbeidet mellom<br />
menighetene, VND og Mattesonskolen over lengre tid.» Søknader<br />
ble sendt ut og innvilget slik at det blir:<br />
Sommerstevne i<br />
Hyen ved Nordfjord:<br />
15. juni - 25. juli<br />
Her får du flere anledninger til å fokusere på hva vi som alminnelige<br />
mennesker kan gjøre for å fremme Guds sak. Samtidig kan<br />
du få en bedre forståelse av Bibelen, Guds ord.<br />
15. - 26. juni<br />
Temauke: Hvordan kan folk inspireres til<br />
å tro på Bibelens budskap?<br />
Foreleser: Gunnar A. Gustavsen, grunnlegger av<br />
Mattesonskolen og Granheimstiftelsen.<br />
27. juni - 17. (22.) juli<br />
Mattesonskolens litteraturkampanje<br />
Leder: Henrik Norlin<br />
A D V E N T N Y T T<br />
MENIGHETSLIV<br />
Forelesere: Sven Arvid Gustavsen,<br />
pastor på Nordvestlandet.<br />
Kenneth Bergland, leder for Mattesonskolen<br />
Kenneth Jørgensen, tidligere leder for Mattesonskolen.<br />
15. juni - 22. juli<br />
Turer: Til severdigheter når det er meldt pent vær!<br />
(Egenandel på heldags turene).<br />
23. - 25. juli<br />
Seminar: Om konstruktiv evangelisk virksomhet.<br />
Foreleser: Gunnar A. Gustavsen.<br />
Vi er takknemlig for en god venn i Oslo. Han er opprinnelig<br />
fra Hyen og eier Columbus Turistheim. Stedet er ikke i drift for<br />
tiden, og vi får leie det for en symbolsk pris. Det ligger i naturskjønne<br />
omgivelser med flott turterreng. Turistheimen har sengeplass<br />
til 30 personer i rom med dusj og WC. Sengeplass til flere<br />
kan ordnes. VND har bevilget et budsjett som dekker leie samt en<br />
del utdelingsmateriell. Måltider koster kr. 15.- for frokost og for<br />
kvelds. Pris pr. middag er kr. 20.- Det blir ikke noe stevneavgift,<br />
da mange må reise langt for å komme frem.<br />
SDA-samfunnet går inn for at året 2004 skal ha evangelisme<br />
og misjon som fokusområde. I siste instans må vi ta på oss<br />
«arbeidstøy» og sette i gang med personlig innsats. Noen i bønn<br />
fra postkasse til postkasse, andre fra person til person inn forbi de<br />
mange dører. Vi håper på god oppslutning, og takker Mattesonskolens<br />
ungdom for at de har lagt årets litteraturkampanje til dette<br />
området i år! Vi ber om at mye god litteratur blir spredt. Det<br />
samme gjelder for NBI's påmeldingsblanketter til brevkurs, nye<br />
infokort som forteller hvordan en tar inn SDA satellitt sendinger<br />
på norsk og engelsk, og annet kontaktskapende materiale. Måtte<br />
Gud lede oss til betydningsfull kontakt med mennesker som søker<br />
etter Gud! En stor Takk til deg som ber for dette prosjektet!<br />
Interesse som slik blir skapt vil, ved Guds hjelp bli fulgt opp.<br />
For nærmere opplysninger angående litteraturkampanjen,<br />
kontakt Henrik Norlin, mobil 911 20 745.<br />
For mer informasjon, kontakt undertegnede.<br />
Telefon: 700 69 014 / mobil: 913 67 439.<br />
E-post: sven.arvid.gustavsen@adventist.no<br />
Med vennlig hilsen, Sven A. Gustavsen<br />
12 5 - 2 0 0 4
MENIGHETSLIV<br />
Veslemøy Hogganvik om sitt arbeid i Norsk Bibelinstitutt:<br />
- Man blir kjent<br />
med hver<br />
enkelt elev<br />
Allerede som toåring reiste<br />
Veslemøy Hogganvik med sin<br />
familie til Afrika. Hennes far,<br />
Kristian Hogganvik, var legemisjonær og<br />
altmuligmann i Etiopia i en mannsalder.<br />
Veslemøy vokste derfor opp i Etiopia og<br />
er på mange måter en hvit afrikaner som<br />
kom til Norge da hun skulle begynne på<br />
THS (nåværende TVS) midt på 1960-tallet.<br />
Hun utdannet seg som sykepleier og<br />
senere som sykepleierlærer og hadde hele<br />
tiden som mål å reise tilbake til Etiopia og<br />
arbeide der. Og hun har arbeidet i Etiopia<br />
i en årrekke. Nå har hun imidlertid vært<br />
her i Norge i noen år, og mange som har<br />
tatt kurs ved Norsk Bibelinstitutt har fått<br />
stifte bekjentskap med henne.<br />
– Du har vikariert i et år nå som<br />
studieveileder ved Norsk Bibelinstitutt.<br />
Hva går arbeidet ut på?<br />
– I korte trekk er det å rette svarbrevene<br />
som kommer inn, svare på spørsmål<br />
de måtte ha i forbindelse med emnet de<br />
har studert og sende ut det neste kursbrevet<br />
sammen med rettelsen. Det hører også<br />
med til oppgaven å trykke opp nye kursbrev<br />
når det er gått tomt på lageret. I den<br />
sammenheng er det meget godt for oss at<br />
Norsk Bokforlag også er på samme sted<br />
slik at vi kan benytte deres maskiner.<br />
– Det er jo svært vanskelig å evangelisere<br />
i Norge. Hva slags kontakt kan<br />
dere egentlig få med kursdeltakerne<br />
når alt foregår via Posten, altså skriftlig?<br />
– Ofte får man bedre kontakt med folk<br />
på denne måten. Det ser ut som om det<br />
ikke virker så truende på folk når man<br />
bare har kontakt via brev. De føler seg<br />
mye friere til å spørre om og ta opp ting<br />
de kanskje ellers ikke ville ha nevnt for en<br />
fremmed. De er ikke redde for at de skal<br />
bli presset til å uttale seg om ting de ikke<br />
har lyst til å si noe om, og kan selv sette<br />
grenser for hvor mye de vil si om seg selv.<br />
Men det merkelige er at mange åpner seg<br />
og føler seg trygge på at de blir forstått og<br />
hjulpet. Mange uttrykker også sin takknemlighet<br />
for at de kan spørre om hva de<br />
vil uten å føle at det er et «dumt» spørsmål,<br />
og de takker for den måten deres<br />
spørsmål blir besvart på og føler at de blir<br />
respektert og tatt på alvor.<br />
– Skjer det at noen av kursdeltakerne<br />
åpner seg og forteller om personlige<br />
ting?<br />
– Ja, det opplever vi ofte. På svararket<br />
til de fleste kursbrev er det gjort plass til<br />
kommentarer eller spørsmål. Og det er<br />
mange som benytter seg av dette, enten<br />
for å fortelle hva de mener om emnet,<br />
eller dele erfaringer de har hatt med Gud.<br />
Vi oppfordrer dem til å si hva de mener,<br />
selv om de ikke er enige med det kursbrevet<br />
legger fram, og på den måten får vi<br />
mange gode «samtaler».<br />
– Er det noen som ber om forbønn<br />
eller om hjelp til å forstå religiøse<br />
spørsmål?<br />
– Når vi spør om de ønsker forbønn, er<br />
det mange som svarer ja. Men det er også<br />
mange som uoppfordret skriver og spør<br />
om vi kan be for dem eller et familiemedlem,<br />
eller en annen person de kjenner som<br />
er i vanskeligheter.<br />
– Når vi retter et svarark og vi oppdager<br />
at vedkommende kanskje har misforstått<br />
det som stod i kursbrevet eller ikke<br />
har fått hele oversikten, sender vi ofte tilleggslitteratur<br />
som belyser emnet nærmere.<br />
Men det er også mange som har<br />
spørsmål angående det de har studert,<br />
eller som ønsker svar på ting de har lurt<br />
på. Det er mange som takker for hjelpen<br />
de har fått og sier at dette er ting de aldri<br />
hadde tenkt på før, eller at de synes at det<br />
5 - 2 0 0 4<br />
13 A D V E N T N Y T T<br />
nye de lærer er veldig interessant og spennende.<br />
– Føler du at dere har vært i stand<br />
til å hjelpe noen av dem i deres kristenliv?<br />
– Vi får ofte små brev ved siden av<br />
svararket der eleven takker for det fine<br />
kurset som har gitt dem så mye, eller for<br />
den oppmuntringen de har fått gjennom<br />
kontakten de har hatt med NBI. Som et<br />
eksempel kan jeg nevne en som, sammen<br />
med sin første besvarelse, takket for kurset<br />
og sa at etter at hun hadde begynt med<br />
kurset hadde hun fått en ro i sjelen som<br />
hun ikke trodde var mulig.<br />
– Det er vanskelig for oss å si hva<br />
resultatene av arbeidet ved NBI vil være.<br />
Det får vi først se når vi kommer til himmelen.<br />
Men det er likevel en oppmuntring<br />
å se at en god del av de som blir døpt i<br />
dette landet har vært elever ved NBI.<br />
– Hva har du likt best ved dette<br />
arbeidet?<br />
– Jeg synes alt har vært interessant og<br />
givende. Jeg har selv fått mye utbytte av å<br />
studere forskjellige ting for å kunne gi et<br />
svar til den som spør. Det har også vært<br />
veldig interessant å følge elevene i deres<br />
utvikling og føle at vi hadde en god kontakt<br />
gjennom brevene. Hver gang jeg henter<br />
posten og ser navnene på dem som har<br />
sendt inn en besvarelse, er det alltid spennende<br />
å åpne konvolutten og se hva den<br />
enkelte har skrevet i sine kommentarer.<br />
Man føler på en måte at man blir kjent<br />
med hver enkelt elev.<br />
– Hvilke fremtidsplaner har du nå?<br />
– Å følge Guds plan for mitt liv.
På besøk hjemme<br />
hos Edgar (i gul tskjorte<br />
bakerst)<br />
som fikk hjelp<br />
bort fra livet som<br />
gatebarn<br />
A D V E N T N Y T T<br />
HJELPEARBEID<br />
Peru: Rik og fattig<br />
side om side<br />
Peru ligger på vestkysten av Sør-Amerika og er et land der de ekstremt fattige<br />
lever side om side med de rike. Er dette da et fattig land som vi her i det<br />
rike Norge bør hjelpe, eller er det et spørsmål om en mer rettferdig fordeling<br />
av de godene landet har? Kan de klare seg selv?<br />
Gunnar Jørgensen<br />
Peru er et fascinerende land med<br />
store motsetninger mellom det<br />
golde landskapet langs kysten og<br />
høylandet innover mot Andesfjellene. En<br />
del av Amazonasdalen med tilhørende<br />
regnskog tilhører Peru, og det gjør også en<br />
del av Titikaka-sjøen.<br />
På grunn av en kald havstrøm som går<br />
langs kysten av Peru kommer det nesten<br />
aldri regn ute ved havet. Inca-indianerne<br />
som bodde langs kysten hadde et godt<br />
utbygget vanningssystem, og det må fortsatt<br />
til dersom noe skal vokse her. Men<br />
selv om jordsmonnet er tørt, er luften<br />
temmelig fuktig. Derfor er det ofte morgentåke<br />
i hovedstaden Lima, året rundt.<br />
Oppe i fjellene, derimot, er det mer<br />
frodig. For hit kommer regnet.<br />
Det at landskapet er så kupert gjør at<br />
det er nokså uframkommelig. Det er van-<br />
skelig å bygge ut veier og telefon oppe i<br />
fjellene. Og som om ikke det var nok, er<br />
det av og til naturkatastrofer av dimensjo-<br />
ner her. Noen ganger<br />
kommer værfenomenet<br />
El Nino med<br />
mye nedbør som<br />
fører til flom oppe i<br />
høylandet. Er det<br />
mye nedbør blir<br />
enkelte landsbyer<br />
begravd av gjørme<br />
og rester av trær.<br />
Det hender også<br />
at landsbyer blir ødelagt<br />
av jordskjelv.<br />
Byggeteknikken er<br />
ikke god nok blant<br />
de fattige her inne i<br />
landet så bygningene<br />
kan motstå store<br />
jordskjelv.<br />
14 5 - 2 0 0 4<br />
Men det er utrolig vakkert oppe<br />
mellom fjellene.<br />
Folk som bor i Peru nedstammer natur-<br />
Barna til de rike får både skolegang og opplæring i<br />
musikk.
lig nok fra indianerne som har bodd i landet<br />
gjennom hundrevis av år. Rundt 45%<br />
av befolkningen er etterkommerne av<br />
indianerne, 15% er hvite, 37% er såkalte<br />
mestiser som er en blanding av hvite og<br />
indianere, og det er ca. 3% som er afroamerikanere,<br />
japanere, kinesere og andre.<br />
Vi snakker gjerne om rike og fattige<br />
land i verden. I Norge kaller vi det nordsør-problematikken.<br />
Men her i Peru har vi<br />
de rike og fattige i ett og samme land,<br />
gjerne i en og samme by. Eller for å si det<br />
på en annen måte, dette er to land, et rikt<br />
land og et svært fattig land, som bruker<br />
det samme geografiske området. Det bor<br />
over 25 millioner innbyggere i landet, og<br />
nesten halvparten av dem bor i Lima.<br />
Landet er et kontrastenes land både når<br />
det gjelder landskap, vær og folk.<br />
Flom, jordskjelv og flere<br />
tiår med terrorisme<br />
Den kommunist-inspirerte geriljabevegelsen<br />
Sendero Luminoso [Lysende sti],<br />
begynte sitt opprør på vegne av de fattige<br />
indianerne inne i høylandet i Peru, men de<br />
endte faktisk opp med å trakassere nettopp<br />
dem de skulle slåss for. Fattige var<br />
folk fra før, og med en geriljaorganisasjon<br />
som terroriserte dem gikk det slik at svært<br />
mange forlot landsbygda og søkte lykken i<br />
de store byene, spesielt Lima.<br />
Jordskjelv og flom har også rammet<br />
mange landsbyer oppe i høylandet, og<br />
mange er blitt husløse og har mistet alt de<br />
eide. Også dette har bidratt til at flere og<br />
flere har trukket inn til de store byene.<br />
Innbyggertallet i Lima vokste dermed<br />
fortere enn myndighetene klarer å bygge<br />
ut boliger, skape nye arbeidsplasser og<br />
etablere et sosialt hjelpeapparat. Derfor<br />
oppsto det en mengde brakkebyer oppe i<br />
åssidene i utkanten av Lima der de ekstremt<br />
fattige nå bor.<br />
En administrator i sosialetaten i Lima,<br />
Dr. Marco Valverde Cribillero, fortalte<br />
meg at problemene som oppsto i byen da<br />
tusenvis av folk strømmet fra landsbyene<br />
inne i landet til Lima, var så store at byen<br />
rett og slett ikke klarte å hanskes med det.<br />
Skoletilbudet er ikke godt nok, helsetjenestene<br />
er mangelfulle og sosialhjelpen<br />
makter ikke å skaffe alle det som trengs<br />
til det daglige liv. De er derfor svært glade<br />
for at frivillige organisasjoner rekker en<br />
hjelpende hånd til de fattige slik at de kan<br />
få muligheter til et bedre liv.<br />
Rik og fattig<br />
Jeg besøkte en rik familie i utkanten av<br />
Lima. De hadde fine møbler, et stort,<br />
HJELPEARBEID<br />
moderne TV, videokamera, piano, og<br />
barna kunne lære å spille flere instrumenter.<br />
Ute i hagen hadde de badebasseng.<br />
Men rundt hele eiendommen er det høye<br />
murer. Disse murene går rundt hele huset<br />
slik at både gårdsplassen og hagen er<br />
beskyttet mot inntrengere. De få rike må<br />
ha høye murer rundt sine eiendommer for<br />
å beskytte seg mot kriminalitet. Og de kriminelle?<br />
Ja, det er nok de fattige. Konen i<br />
huset er hjemmeværende og styrer huset<br />
og tar seg av sine to sønner. Hun har også<br />
en hushjelp som hjelper til med husarbeidet.<br />
Mannen tjener godt på sitt arbeid som<br />
eiendomsmegler. Denne familien er blant<br />
de rike, og dem er det forholdsvis få av i<br />
Peru. Og en liten gruppe er ekstremt rike.<br />
De fleste som er rike i Peru har hvit hud-<br />
farge.<br />
Rundt 2/3 av<br />
befolkningen er fattige,<br />
mange av dem<br />
så ekstremt fattige<br />
at foreldrene ikke<br />
har noen mulighet<br />
til å hjelpe barna<br />
sine til et bedre liv.<br />
Jeg fikk anledning<br />
til å besøke familien<br />
til Edgar. Han bor<br />
oppe i åssiden i<br />
Lima der tusenvis<br />
av fattige bor. Da<br />
foreldrene hans ikke<br />
kunne skaffe ham<br />
det han trengte til<br />
livets opphold, trakk<br />
han ut på gaten før<br />
han ble 10 år.<br />
Moren hans banket<br />
ham opp for å få<br />
ham til å forstå at<br />
han ikke måtte bo ute på gatene, og det<br />
gjorde at han sluttet å komme hjem.<br />
Hadde Edgar ikke blitt fanget opp av hjelpearbeidere<br />
fra ADRA Peru, er sjansene<br />
store for at han ikke hadde blitt svært<br />
gammel. De fleste av gatebarna har lite<br />
mat og ruser seg på å sniffe lim og hva<br />
annet de kan finne. Og de stjeler som ravner.<br />
Edgar bor nå hjemme igjen og har det<br />
relativt bra, men han hører fortsatt til de<br />
svært fattige i landet.<br />
Mangel på utdanning<br />
Skal man få arbeid er det viktig å ha<br />
en kompetanse som arbeidsgivere trenger.<br />
Det er det ikke alle som har, rett og slett<br />
fordi de har mangelfull utdanning. I Peru<br />
som helhet er det 20% som ikke kan lese<br />
og skrive. Blant dem som bor i fjellene og<br />
5 - 2 0 0 4<br />
15 A D V E N T N Y T T<br />
i høylandet er det så mange som 43%<br />
blant kvinnene og 30% blant mennene<br />
som ikke kan lese og skrive. Dette gjelder<br />
også mange av de fattige som har flyttet<br />
inn til de store byene, og dette bidrar<br />
naturligvis sterkt til at de ikke får seg<br />
arbeid og derfor heller ikke har noe å<br />
brødfø sine familier med.<br />
<strong>Nytt</strong>er det å hjelpe?<br />
Selv om det er en liten elite som tjener<br />
bra og lever på vestlig vis i Peru, er<br />
landet som helhet ikke velutviklet godt<br />
nok til å bygge ut velferdsstaten for alle<br />
på kort sikt. Dersom man tar bruttonasjonalproduktet<br />
og fordeler det jevnt på<br />
innbyggerne i landet, blir det likevel<br />
bare ca. 15.000 kroner på hver. Og for<br />
Mer om dette i neste nummer: Denne moren fikk aktiv hjelp<br />
gjennom midler fra ADRA Norge etter at Kåre Lund satte gatebarnprosjektet<br />
i Lima på sin prosjektliste. Hun minnes Kåre<br />
som en hjelper, som en av familien.<br />
det skal man altså bygge veier og industri,<br />
drive helsetjenester og sosialarbeid,<br />
bygge hospitaler og skoler og framfor<br />
alt, skaffe nok mat og klær til alle. Det<br />
sier seg selv at det ikke har noen hensikt<br />
at alle blir så fattige at ingen egentlig<br />
kan bygge landet.<br />
Blant mange andre hjelpeorganisasjoner<br />
i Peru, har også ADRA tatt imot utfordringen<br />
om å hjelpe mennesker i stor nød<br />
og være med å bygge landet. Mer om det i<br />
neste nummer av <strong>Advent</strong> <strong>Nytt</strong>.<br />
Kilder:<br />
Peru, Insight Guides, London, 2001.<br />
Utenriksdepartementets hjemmeside,<br />
http://odin.dep.no/ud/norsk/landinfo/032091-<br />
991218/index-dok000-b-n-a.html. Oppdatert august<br />
2003.<br />
Peru: Cradle of the Inca Empire, www.condortravel.com.pe/aboutperu.htm
A D V E N T N Y T T<br />
UNDERVISNING<br />
Dommen før Jesu gjenkomst<br />
Fakta eller<br />
oppspinn?<br />
Del 2<br />
Gerhard Pfandl<br />
[Del 1 av denne to-delte artikkelserien sto i april-nummeret av <strong>Advent</strong> <strong>Nytt</strong>.]<br />
Syvendedags adventister tror at dommen i Daniel 7 er en<br />
undersøkende dom som holdes før Jesu gjenkomst. Er dette<br />
en oppfatning som er overensstemmende med Skriften,<br />
eller er den ubibelsk oppspinn?<br />
Begrepet «undersøkende dom» i Skriften<br />
Helt fra begynnelsen i 1. Mosebok det 3. kapitlet, ser vi et juridisk<br />
mønster i hvordan Gud behandler menneskeheten. Først har vi<br />
en undersøkelse: «Hvor er du?» «Hvem har sagt?» «Har du spist av<br />
det treet?» (1 Mos 3,9-13). Etter denne undersøkelsen uttaler Gud<br />
dommen i versene 14-19. Vi finner også en lignende tilnærming i<br />
måten Gud behandler Kain på (1 Mos 4,9, 12) og når han håndterer<br />
Sodoma og Gomorra. Det har en viss betydning når Det nye testamente<br />
beskriver dommen over Sodoma og Gomorra som et<br />
«eksempel» eller et «bilde» på Guds dom ved tidens ende (2 Pet<br />
2,6 og Jud 7). Mesteparten av 1 Mos 18 og 19 beskriver Guds<br />
undersøkelse og overveielser før han iverksetter straffetiltak.<br />
Helt fra begynnelsen i<br />
1.Mosebok, ser vi et juridisk<br />
mønster i hvordan Gud<br />
behandler menneskeheten.<br />
I skriftene til Israels profeter blir Israel og andre nasjoner stilt<br />
opp foran Guds domstol. En undersøkelse blir gjennomført, fakta<br />
blir framsatt, vitner blir ført fram og til slutt blir det holdt domsavsigelse<br />
(f.eks. Jes 5,1-7; 43,8-13, 22-28). Rekkefølgen er alltid<br />
den samme: Synd, undersøkelse og dom. 1<br />
Man finner også ideen om en undersøkende dom før Jesu<br />
gjenkomst i Det nye testamente. Lignelsen om bryllupsfesten i<br />
Matt 22 er et godt eksempel. «Men da kongen kom inn for å hilse<br />
på gjestene, fikk han øye på en som ikke hadde på seg bryllupsklær.»<br />
Matt 22,11. Kongens inspeksjon av gjestene representerer<br />
en undersøkelse. Resultatet av denne undersøkelsen avgjorde<br />
hvem av gjestene som kunne få bli og hvem som ikke kunne bli.<br />
Slik blir dette et bilde på en undersøkende dom, før Jesus kommer<br />
igjen, som pågår i himmelen nå.<br />
Andre tekster i Det nye testamente som forutsetter en dom før<br />
Jesu gjenkomst er Joh 5,28, 29 (der Jesus nevner en oppstandelse<br />
til livet og en oppstandelse til dom) og Åp 20,4-6. De fleste bibeltolkere<br />
er enige om at Åp 20 beskriver to virkelige oppstandelser<br />
fra de døde, med tusen år mellom dem. Siden det bare er den som<br />
er «salig og hellig» som får del i den første oppstandelsen, må det<br />
på forhånd ha funnet sted en domshandling for å avgjøre hvem<br />
som skal få del i den første oppstandelsen.<br />
Den lutherske teologen Joseph A. Seiss erkjente dette og<br />
skrev: «Oppstandelsen og de forandringene som skjer på et øyeblikk<br />
med dem som lever, er et resultat av, og inkorporerer, en<br />
forutgående dom. De er konsekvensene av en dom som allerede<br />
er avsagt. Strengt tatt er ikke menneskene verken oppreist eller<br />
forvandlet for å komme til doms. Oppstandelse og forvandling er<br />
et resultat av en dom som er avsagt på forhånd over de døde mens<br />
de er døde og over de levende mens de lever. De døde i Kristus<br />
skal stå opp først fordi de allerede er erklært å være i Kristus, og<br />
de levende blant de hellige blir sammen med dem rykket opp i<br />
skyene, fordi de allerede er erklært å være blant de hellige og verdige<br />
til å få del i den [evige] verden.» 2<br />
I Åp 14 kommer høsten på jorden etter den første<br />
engels budskap: «Frykt Gud og gi ham æren! For nå<br />
er timen kommet da han skal holde dom» (Åp 14,7).<br />
Rekkefølgen av begivenhetene slik de er beskrevet i<br />
dette kapittelet tilkjennegir tydelig at dommen som det<br />
snakkes om i vers 7 kommer foran fullbyrdelsen av<br />
dommen ved Kristi annet komme slik det er beskrevet<br />
i versene 14-20. 3<br />
Gjennom hele Skriften finner vi altså tanken om en<br />
undersøkende dom før Jesu gjenkomst.<br />
Dommen i Daniel 7<br />
Daniel 7 består i det alt vesentlige av et syn, dets tolkning og<br />
profetens reaksjon på synet. Kapittelet har en prolog (vers 1, 2a)<br />
og en epilog (vers 28). Synet (vers 2-14) beskriver fire dyr, med<br />
fokus på det fjerde dyret som har 10 horn og enda et lite horn<br />
som skyter opp blant dem. Dette lille hornet viser seg å bli den<br />
fremste motstander til «Den Høyeste» og «de hellige» i resten av<br />
kapittelet.<br />
Mens aktivitetene til det lille hornet fortsetter her på jorden,<br />
blir Daniels oppmerksomhet ledet til en domsscene i himmelen<br />
(vers 9-14) der det lille hornet blir fordømt, de hellige blir frikjent,<br />
og herredømme, ære og riket blir gitt til en som var «lik en<br />
menneskesønn». 4<br />
Avsnittet som beskriver domsscenen i Dan 7,9-14 har tre faser:<br />
(1) en dom i himmelen i vers 9-10; (2) det fjerde dyrets under-<br />
16 5 - 2 0 0 4
gang, dvs. hva dommen endte opp med i vers 11-12; og (3) at<br />
Menneskesønnen (Kristus) tar imot riket i vers 13-14.<br />
Det er viktig å erkjenne at denne dommen pågår mens det lille<br />
hornet er aktivt på jorden. På slutten av vers 8 hører Daniel de<br />
«store ord» som det lille hornet talte. Så blir oppmerksomheten<br />
ledet til domsscenen i himmelen (vers 9-<br />
10). Men etter å ha beskrevet domsscenen, blir<br />
Daniels oppmerksomhet igjen fanget av de store ord<br />
som hornet talte. Teksten sier: «Mens jeg så på dette»;<br />
det vil si, mens han iakttok rettsmøtene i himmelen,<br />
talte hornet – med store ord – her på jorden.<br />
Etter å ha tatt et oppgjør med det lille hornet og<br />
dyrene, som hadde mistet sin makt og hadde fått fastsatt<br />
tid og stund for sin levetid (vers 11-12), vender<br />
synet seg igjen til himmelen og Guds endelige seier (vers 13-14).<br />
Tiden for dom<br />
Tre avsnitt i Daniel 7 henviser spesifikt til dommen. Man<br />
finner disse i versene 9-14, 21-22 og 26. Fordi aktiviteten til det<br />
lille horn helt klart overlapper og, hvertfall i en periode, inntreffer<br />
samtidig med tiden for dommen i himmelen, kan dette ikke være<br />
tale om den endelige dommen i Åp 20. I stedet må det her være<br />
snakk om en innledende dom som pågår i himmelen før Jesu<br />
annet komme slik syvendedags adventistene alltid har trodd.<br />
Flere bibelkommentatorer som ikke er adventister erkjenner<br />
dette: Den romersk-katolske forfatteren, F. Düsterwald, skrev for<br />
eksempel: «Uten tvil, profeten Daniel beskriver her Guds dom<br />
over de fiendtlige maktene. Resultatet av dommen er fordømmelse<br />
over verdensrikene og seier for Guds sak. Det som imidler-<br />
UNDERVISNING<br />
5 - 2 0 0 4<br />
tid er omtalt her er ikke slik mange tidligere bibeltolkere<br />
(Theodoret og andre) antok at dette var Guds endelige dom over<br />
jorden. Det handler ikke om Guds dom her på jorden, denne<br />
domshandlingen foregår i stedet i himmelen. Sammenhengen<br />
Flere bibelkommentatorer<br />
som ikke er adventister<br />
erkjenner dette...<br />
antyder at dette er en innledende domshandling som senere blir<br />
stadfestet i den endelige dommen over verden.» 5<br />
Den protestantiske bibeltolkeren, T. Robinson, mente at denne<br />
domshandlingen fant sted i det nittende århundre mens han skrev<br />
sin kommentar over Daniels bok. Han skrev: «Som vi allerede har<br />
sett, dette er ikke den endelige dom ved slutten av Kristi regjeringstid<br />
på jorden eller, som dette uttrykket vanligvis blir forstått,<br />
ved verdens ende. Det synes heller å være en usynlig domshandling<br />
som finner sted bak forhenget og åpenbart gjennom følgene<br />
av dommen og fullbyrdelsen av domsavsigelsen. Forårsaket av de<br />
«store ord» som det lille hornet talte etterfulgt av at det lille hornet<br />
ble fratatt sin makt, kan det se ut som om domshandlingen<br />
allerede har funnet sted. Siden dommen på ingen måte ennå er<br />
helt fullbyrdet, kan det se ut som om domshandlingen pågår<br />
fremdeles.» 6<br />
17 A D V E N T N Y T T
Hvem dømmes?<br />
I denne domsscenen blir bøker åpnet og gransket (vers 10). I<br />
Det gamle testamente finner vi henvisning til «livets bok» (f.eks.<br />
Salme 69,29), en «minnebok» (f.eks. Mal 3,16) og «boken» som<br />
Gud skriver i (f.eks. 2 Mos 32,32; Salme 56,9). Den samme tanken<br />
finnes også i senere jødisk litteratur og i Det nye testamente<br />
(f.eks. 1 Enoks bok 47,3; Fil 4,3; Åp 3,5; 20;12; 21,27.) Det viktige<br />
spørsmålet her er, hvem er det som blir dømt på grunnlag av<br />
opptegnelsene i disse bøkene? Ut fra sammenhengen kan vi trekke<br />
den konklusjonen at dommen inkluderer:<br />
A D V E N T N Y T T<br />
UNDERVISNING<br />
Når de syndfrie vesener i<br />
universet gransker opptegnelsene<br />
om de hellige i<br />
domshandlingen før Jesu<br />
gjenkomst, vil de komme<br />
til den konklusjon at Gud<br />
virkelig har vært rettferdig<br />
og nådig i hver enkelt sak.<br />
1. Guds folk. Fordi «Da fikk Den Høyestes hellige sin rett, og<br />
tiden kom da de hellige fikk riket i eie.» (Dan 7,22), må de på en<br />
eller annen måte ha vært i fokus i denne domshandlingen. Dette<br />
er ikke anerkjent utenfor Syvendedags adventistmengiheten, men<br />
dette bør ikke overraske oss. For de fleste kristne tror på sjelens<br />
udødelighet, de tror at en persons framtid blir avgjort i det øyeblikk<br />
han eller hun dør.<br />
En dom før Jesu gjenkomst der en endelig avgjørelse blir tatt<br />
om en person blir frelst eller ikke, har derfor ingen mening for<br />
dem. For dem er de døde allerede enten i himmelen eller helvete<br />
(eller skjærsilden for de romersk-katolske).<br />
2. Det lille horn. I sammenheng med domsscenen henvises det<br />
gjentagne ganger til det lille horn (vers 8, 11). Derfor må dommen<br />
på en eller annen måte også angå det lille horn. «Den interne<br />
sammenhengen i teksten tyder på at både de hellige og det lille<br />
horn har begge delaktighet i domsavsigelsen i domshandlingen<br />
før Jesu gjenkomst.» 7 – de hellige på den måten at de mottar riket<br />
(vers 27) og det lille horn mister sitt herredømme.<br />
Rettferdiggjørelsen av de hellige (vers 22) innebærer derfor en<br />
fordømmelse av det lille horn.<br />
Hensikten med dommen før Jesu gjenkomst<br />
Den viktigste hensikten med en undersøkende dom før Jesus<br />
kommer igjen er den endelige stadfestelse av frelsen og rettferdiggjørelsen<br />
av Guds folk (7,22). «Fra tid til annen har noen av<br />
de hellige blitt kjent skyldig i ulike lovbrudd av jordiske domstoler<br />
mens de i virkeligheten trofast tjente Gud og mennesker. I<br />
dommen før Jesu gjenkomst vil disse urettferdige domsavsigelsene<br />
gitt av jordiske domstoler bli omgjort av den himmelske<br />
domstolen. På denne måten vil Gud rettferdiggjøre sine hellige.» 8<br />
I dommen før Jesu gjenkomst blir de hellige erklært rettferdige,<br />
det lille hornet blir dømt, og Gud selv blir kjent<br />
rettferdig for sin handlemåte overfor menneskeheten.<br />
Når de syndfrie vesener i universet gransker opptegnelsene<br />
om de hellige i domshandlingen før Jesu gjenkomst,<br />
vil de komme til den konklusjon at Gud virkelig<br />
har vært rettferdig og nådig i hver enkelt sak.<br />
På den måten blir Guds karakter, som har vært i<br />
sentrum i den store konflikten mellom Kristus og<br />
Satan, kjent rettferdig.<br />
Konklusjon<br />
Konklusjonen blir at vårt studium stadfester at<br />
Daniel 7 beskriver en domshandling før Jesu annet<br />
komme. Denne domshandlingen angår både Guds folk<br />
og det lille horn. Mens den onde tyrannen blir tilintetgjort,<br />
får de frelste erfare Guds frelsende rettferdighet<br />
og de får del i det evige livet..<br />
I tillegg til det blir Gud selv kjent rettferdig overfor<br />
hele universet i denne domshandlingen. Når belønningen<br />
blir tildelt ved Jesu annet komme, vil de som har holdt<br />
ved like et levende forhold til sin Frelser og som har sine<br />
navn skrevet i livets bok, bli deltakere i det evige riket.<br />
__________<br />
1. For flere eksempler på den undersøkende dom i Det gamle testamentet, se<br />
William H. Shea, Selected Studies on Prophetic Interpretation, revised edition,<br />
DARCOM (Silver Spring, MD: Biblical Research Institute, 1992), 1-29; Eric<br />
Livingston, «Investigative Judgment: A Scriptural Concept,» Ministry (April<br />
1992): 12-14<br />
2. J. A. Seiss, The Apocalypse (gjenopptrykk, Grand Rapids, Mich: Zondervan,<br />
1973), 136.<br />
3. For flere eksempler, se Samuele Bacchiocchi, «The Pre-<strong>Advent</strong> Judgment in the<br />
New Testament,» <strong>Advent</strong>ists Affirm (Fall 1994), 37-44.<br />
4. Når det gjelder identiteten til «Menneskesønnen», se Arthur J. Ferch, The Son of<br />
Man in Daniel Seven, Andrews University Seminary Doctoral Dissertation<br />
Series Vol. 7 (Berrien Springs, Mich: Andrews University Press, 1979).<br />
5. F. Düsterwald, Die Weltreiche und das Gottesreich (Freiburg: Herder’sche<br />
Verlagsbuch-handlung, 1980), 177.<br />
6. T. Robinson, Daniel, Homiletical Commentary, vol. 19 (New York: Funk and<br />
Wagnalls, 1892), 139. Similarly, S. P. Tregelles, Remarks on the Prophetic<br />
Visions in the Book of Daniel, 8th edition (Chelmsford: The Sovereign Grace<br />
<strong>Advent</strong> Testimony, n.d.), 36-38.<br />
7. Norman Gulley, Christ is Coming! (Hagerstown, Md.: Review and Herald,<br />
1998), 413. Se også Arthur J. Ferch, «The Pre-<strong>Advent</strong> Judgment: Is It<br />
Scriptural?» Australasian Record, August 28, 1982, 5-7.<br />
8. William H. Shea, «Theological Importance of hte Preadvent Judgment» in 70<br />
Weeks, Leviticus, Nature of Prophecy, ed. Frank B. Holbrook (Washington, D.C.:<br />
Biblical Research Institute, 1986), 328.<br />
__________<br />
Artikkelen er hentet fra Ministry, Desember 2003, s. 20-23.<br />
Gerhard Pfandl er nestleder ved Biblical Research Institute ved<br />
Generalkonferensen.<br />
18 5 - 2 0 0 4
INSPIRASJONSUKE<br />
på Fredheim Helsesenter<br />
26. - 31. juli 2004<br />
Lewis Walton og David Asscherick<br />
er årets hovedtalere<br />
De er begge svært etterspurte<br />
og interessante talere.<br />
Hovedtemaet:<br />
Det engasjerte kristenliv i historiens klimaks<br />
Prisene på årets inspirasjonsuke<br />
er uforandret fra i fjor.<br />
Ytterligere informasjon kan du få ved enten å ringe<br />
til Fredheim på 32 86 71 00 eller se på Fredheims<br />
web-side: www.fredheim.org<br />
Velkommen til en<br />
VIRKELIG INSPIRERENDE<br />
uke på Fredheim!<br />
ØSTMARKA SKOLE<br />
i Oslo har sannsynligvis ledig følgende<br />
stillinger fra 01.08.2004<br />
Assistentstilling. Arbeidet vil bl.a. bestå i hjelp<br />
til enkeltelever med særskilte behov og arbeid<br />
ved skolefritidsordningen.<br />
Østmarka skole kan tilby et interessant og utfordrende<br />
arbeid for skolens ca. 90 elever.<br />
De som blir tilsatt må forplikte seg til å følge skolens<br />
målsetting både i undervisning og eksempel.<br />
Nærmere opplysninger fås hos rektor,<br />
tlf. 22 75 76 70. Søknad med kopi av vitnemål og<br />
attester sendes Skolestyret ved Østmarka skole, John<br />
G. Mattesons v. 13, 0687 Oslo.<br />
Søknadsfrist: 31. mai.<br />
Tungetalens nådegave?<br />
Har du fått den gave å kunne mer enn ditt<br />
eget språk – for eksempel engelsk?<br />
Kunne du tenke deg å være med på å oversette<br />
engelske video- og TV-programmer til<br />
norsk, slik at disse kan vises på norsk TV?<br />
Ta kontakt med Kanal 7 TV,<br />
ved Yngvar Børresen på tlf.: 64 95 80 82 /<br />
997 29 635, eller send E-post til<br />
yngvar.borresen@kanal7.no<br />
5 - 2 0 0 4<br />
ANNONSER<br />
HEALTH-EXPO RUSSLAND 2004<br />
2. - 8. september 2004 vil vi arrangere<br />
en Health-Expo i Kingisepp i Russland.<br />
Health-Expo er en helseutstilling med demonstrasjoner<br />
og undervisning i forebyggende helse, med<br />
utgangspunkt i naturens egne midler for godt velvære,<br />
så som rett kost, mosjon, vann, sollys, avhold,<br />
fisk luft, hvile og tillit til Gud.<br />
Health-Expo teamet fra USA med Dorothey Nelson<br />
i spissen kommer.<br />
Alle som er interessert i disse emner og som vil bruke<br />
litt tid og egne midler for å være med på å gjennomføre<br />
programmet, er hjertelig velkommen til å bli med.<br />
Helsepersonell er spesielt ettertraktet, men det er<br />
åpent for alle.<br />
Det vil bli arrangert turer til flere barnehjem i området<br />
og dagstur til St. Petersburg for de som ønsker.<br />
Vi legger vekt på at deltakerne skal få tid til å knytte<br />
vennskap med innbyggerne i Kingisepp.<br />
Kingisepp ligger ca. 2 mil inn i Russland fra den<br />
Estiske grensebyen Narva. Vi reiser med buss.<br />
Pris NOK 4.500 ved minimum 25 deltagere, blir vi<br />
flere deltakere noe billigere.<br />
Avreise fra Norge mandag 30 august, tilbake i Norge<br />
fredag 10. september<br />
Påmeldingsfrist: 30. juni 2004 – bindende påmelding<br />
For mer info vennligst kontakt Magne Krekling.<br />
OBS! Svenske deltagere kan stige på bussen langs<br />
E 18 fra Karlstad till Kapellskär.<br />
ARRANGØRER:<br />
Stiftelsen Fred og Toleranse (F.O.T)<br />
v/ Magne Krekling<br />
Sjoa<br />
2670 Otta<br />
Tel. 61 23 61 17, Mob. 412 80 065<br />
E-post: fredogtoleranse@stiftelsen.no<br />
www.stiftelsen.no<br />
HEALTH-EXPO<br />
P.O.Box 73<br />
Weimar , CA 95736<br />
USA<br />
Tel. ++ 1 (877) 377 9916<br />
Fax. ++ 1(817) 371 0220<br />
E-Post: info@HealthExpo.org<br />
www.healthexpo.org<br />
HJELPESENDINGER<br />
v/Anni Nordheim<br />
Smedmovegen 5, 2836 Biri<br />
Tel 61 18 14 96, Mob. 95 17 72 07<br />
E-post: anninord@start.no<br />
19 A D V E N T N Y T T
✝<br />
Inger Fredrikke Kvalen<br />
10.1.1938 - 31.1.2004<br />
Inger Fredrikke Kvalen,<br />
Trondheim menighet, ble født<br />
i Tromsø 10. januar 1938.<br />
Hun var den yngste av tre søsken,<br />
og den lengst gjenlevende.<br />
Barne- og ungdomsårene<br />
var sterkt preget av miljøet i<br />
adventistmenigheten i<br />
Tromsø. Det var mennesker<br />
der som forstod å ta vare på<br />
barn og ungdom, som inkluderte<br />
dem i menighetens aktiviteter<br />
på en måte som fikk dem til å oppleve seg som verdifulle<br />
og godtatt.<br />
12. juli 1952 ble hun døpt av pastor Torkel Tjeransen og<br />
opptatt i <strong>Advent</strong>istmenigheten i Tromsø. En glad og tillitsfull<br />
gudstro preget Ingers liv.<br />
Etter et år på Vejlefjord Højskole i Danmark utdannet<br />
hun seg til sykepleier i Drammen. Hun arbeidet som sykepleier<br />
på Skogli Badesanatorium i Lillehammer fra 1961-<br />
1969, og i denne tiden ble hun kjent med Leif Kvalen. Hun<br />
flyttet til Trondheim, og de giftet seg 30. desember 1971.<br />
I Trondheim arbeidet Inger som sykepleier ved Ringvoll<br />
Psykiatriske sykehus og som helsesøster ved Heimdal<br />
videregående skole, før hun i 1981 ble bestyrer ved<br />
Sakshus Aldersheim på Hundhamaren, en stilling hun<br />
hadde til Sakshus ble nedlagt 31/12 1999 og Inger ble pensjonist.<br />
Hun hadde et godt forhold både til beboere og betjening<br />
på Sakshus. Det sies at det var hennes omsorg og gode stell<br />
som gjorde at de som bodde på Sakshus ble så gamle som<br />
de ble.<br />
Inger var et omsorgsmenneske, hun brydde seg, var raus<br />
og gavmild enten det var egen familie, beboere og ansatte<br />
ved Sakshus eller mottakere av pakker sendt til Murmansk.<br />
En som kom derfra mente at halve Murmansk gikk med<br />
luer som Inger hadde strikket.<br />
De siste tre årene var tunge. Sykdommen satte sitt preg,<br />
og den tappet for krefter og førlighet. Den ble også en<br />
utfordring for troen og håpet.<br />
To ganger ble Inger operert uten at det hadde den ønskede<br />
virkning på lang sikt. I denne tiden var Salmenes bok til<br />
stor trøst og hun fant ro ved å lytte på sang og musikk. Det<br />
som hun hadde gledet så mange andre med, ble til glede og<br />
trøst også for henne.<br />
Men kreftene svant, og lørdag ettermiddag 31. januar<br />
2004 sovnet Inger Fredrikke Kvalen stille inn med sine<br />
nærmeste rundt seg på Havstein sykehjem. Inger sovnet inn<br />
i troen på den Frelser hun hadde fulgt og tjent fra sin ungdom.<br />
Begravelsen var fra <strong>Advent</strong>kirken i Trondheim der Odd-<br />
Henrik Olsen forrettet.<br />
Tom K. Angelsen<br />
A D V E N T N Y T T<br />
VI MINNES<br />
Petter Kristian Løvoll ble født 29. april 1910 på gården<br />
Løvoll i Eidsdal, og sovnet inn i troen på sin Frelser den 28.<br />
februar etter et hjerteinfarkt. Han nærmet seg den høye<br />
alder av 94 år. Gården Løvoll ble hans hjem helt til det siste<br />
året han levde. Han var nr. 2 i en søskenflokk på fire, en<br />
eldre bror og to yngre søstre.<br />
Broren Leonhards liv som SDA og hans alt for tidlige<br />
død, gjorde et sterkt inntrykk på Petter. Kursen på livet som<br />
Leonhard hadde valgt, ble etter hvert også Petters valg. Den<br />
9. juli 1932 ble han døpt av Pastor Sæbø-Larsen og opptatt i<br />
Ålesund menighet. Tretti sju år gammel giftet Petter seg<br />
med Anne (f. Blomvik). Med Anne kom lys, godt humør og<br />
livsglede inn i hjemmet. Hver ny dag ble innledet og avsluttet<br />
med Guds ord og bønn. På Sabbaten, samlet Petter og<br />
Anne sine 6 barn omkring seg til deres egen gudstjeneste,<br />
for veien til <strong>Advent</strong>menigheten i Ålesund var for lang.<br />
Den 5. mars 2004 var familie, venner og mange sambygdinger<br />
samlet i Norddal kirke for å bringe Petter til hans<br />
siste hvilested. Undertegnede forrettet og minnet om sannheten<br />
i det Petter sa den siste kvelden han levde: «Jesus er<br />
veien, Jesus er veien!» Vi lyser fred over Petter Kristian<br />
Løvolls gode minne!<br />
Sven A. Gustavsen<br />
Gunnvor Tollevik var født i Lofoten 14.06.1927. Hun har<br />
hatt sitt hjem i Kristiansand og hadde tre barn. Som enke<br />
var hun i fjor vinter på besøk hos sin datter i USA og ble<br />
under dette oppholdet innlagt på sykehus hvor hun desverre<br />
døde av feilmedisinering 19.02.03 i Las Vegas.<br />
Av barna er det to som lever. I tillegg til datteren i USA<br />
bor en sønn i Kristiansand. Det fortelles meg at hun var en<br />
god mor, en som holdt familien samlet, og mange nøt godt<br />
av den gjestfrihet hjemmet viste.<br />
Gunnvor ble kremert i USA. Menigheten i Kristiansand<br />
vil lyse fred over hennes minne.<br />
Rolf Andvik<br />
Anna Mathea Kristiansen, født 16. januar 1912 i Namsos,<br />
døde 8. mars 92 år gammel. Hun levde det meste av sitt liv i<br />
Namsos, og var kjent som en kvinne med et stort hjerte for<br />
familie og barn, men var selv ugift. Hun arbeidet som husholder<br />
for diverse familier, men reiste også en tur til Oslo<br />
og arbeidet en tid. Senere kom hun til bake til Namsos, og<br />
virket som assistent ved Namsos sykehus i mange år.<br />
Etter å ha gått til møter i <strong>Advent</strong>kirken en tid, ble hun<br />
døpt og opptatt i Namsos menighet i 1978 av pastor<br />
Jaworski. Så lenge hun var frisk var hun en flittig kirkegjenger<br />
i menigheten, men ble hardt skadet i en bilulykke i<br />
sine eldre dager. Det fortelles at hun hadde et hjerte av gull,<br />
og hun var til tjeneste for alle som trengte en hånd.<br />
Hun var kjent for sin gode hukommelse, og likte og lese<br />
og deklamere dikt og være til oppbyggelse i sitt liv. Hun<br />
etterlater seg en takknemlig familie, som savner henne og<br />
hennes flittige strikkepinner med votter og sokker. Vi lyser<br />
fred med hennes gode minne. Undertegnede forrettet.<br />
Ingvald Frantzen<br />
Bergit Slaaen, Sauherad menighet, sovnet stille inn søndag<br />
4. januar 2004. Bergit var født14. mai 1911 og ble 92 år<br />
gammel. Hun var født i Øvre bø i Telemark, og giftet seg<br />
20 5 - 2 0 0 4
med Halvor Valen fra Sauherad. De fikk 2 barn sammen, Walter<br />
og Evy. Bergit ble tidlig enke, men giftet seg igjen med Tov<br />
Slaaen i 1969. De fikk mange gode år sammen inntil Tov døde i<br />
1987. Da flyttet Bergit til sin datter Evy i Øvre Bø. Brergit ble<br />
døpt og opptatt i Sauherad menighet da den ble startet i 1940<br />
etter at Pastor T.S. Valen hadde hatt virksomhet i bygda. Hun var<br />
en av de 14 som ble døpt en junidag i 1940 og således en av de<br />
første adventister i Sauherad. Bergit var et trofast medlem av<br />
menigheten i alle disse årene som er gått siden 1940. Hun kom<br />
alltid til møtene, men de siste par årene ble hørslen svak og<br />
besøkene skjeldnere. Bergit ble begravet fra Sauherad Kapell<br />
den 8. januar og undertegnede talte evangeliets håpefulle og<br />
trøsterike ord. Fred med søster Bergit Slaaens minne.<br />
Olav Haugen<br />
Esther Karlsen, Betel menighet i Oslo, er sovnet inn 89 år<br />
gammel. Esther var født i Romedal 15. august 1914 i en stor<br />
familie. Hennes foreldre tilhørte menigheten på Hamar, og helt<br />
fra barndommen av kjente hun den tro og lære som hun i voksen<br />
alder aksepterte som sin egen tro og overbevisning.<br />
I unge år flyttet hun sammen med familien til Oslo og der<br />
bodde hun resten av sitt liv. Hun giftet seg og fikk fire barn. I<br />
1961 fulgte hun pastor Alf Ullands møteserie i Betel. Hun tok<br />
imot budskapet gjennom forkynnelsen, ble døpt og medlem av<br />
Betel menighet. Hun tilhørte menigheten til sin død.<br />
Hennes livssituasjon gjorde det vanskelig for henne å besøke<br />
menighetens møter, men hun visste hvor hun hørte hjemme og<br />
var glad for det. De siste årene av hennes liv gjorde sykdom det<br />
vanskelig for henne å gå ut. Hun bodde da på Stovner<br />
Sykehjem. Der sovnet hun stille inn den 22. november 2003.<br />
Esther ble begravet fra Høybråten kirke hvor familie og venner<br />
fulgte henne til hennes siste hvilested. Etter familiens ønske<br />
forrettet stedets prest. Han tegnet et vakkert bilde av hennes<br />
gode og oppofrende liv som til dels var vanskelig og strevsomt.<br />
Han minnet om håpet som venter henne når Jesus kommer igjen<br />
og kaller sine hjem til seg.<br />
Vi lyser fred over Esther Karlsens minne.<br />
J. Elisenberg<br />
Solveig Woodward som tilhørte Larvik menighet, døde den 30.<br />
oktober 2003 nær 99 år gammel. Med hennes bortgang har et<br />
trofast menighetsmedlem blitt lagt til hvile. Mye av sitt yrkesaktive<br />
liv bodde hun i USA hvor hun ble gift. Solveig fikk imidlertid<br />
ingen barn, så da hun ble enke i 1966 avviklet hun etter<br />
hvert sitt opphold i USA og kom hjem til Norge mot slutten av<br />
sekstitallet. Hun hadde flere søsken som bodde i Larvik, og det<br />
ble derfor naturlig for henne å slå seg ned der. Foruten å være en<br />
støtte for sine søsken ble hun også en støtte for Syvendedags<br />
adventistmenigheten i Larvik. Misjonsarbeid var noe hun brant<br />
for og hun var mye på farten i Larviksområdet i sin misjonsbil<br />
som hun kalte bilen sin. Som et resultat av en påkjørsel fikk hun<br />
imidlertid problemer med helsen og kom etter hvert på sykehjem.<br />
Hun ble gradvis helt sengeliggende samtidig som synet<br />
forsvant. De siste årene var det vanskelig å ha noen kontakt med<br />
henne, selv om hun på sitt vis lenge kunne signalisere at hun<br />
registrerte at hun fikk besøk. Nå har hun fått lov til å hvile til<br />
oppstandelsens morgen. Familien ordnet med begravelse i all<br />
stillhet. Vi lyser fred over Solveig Woodwards minne.<br />
Finn F. Eckhoff<br />
5 - 2 0 0 4<br />
ÅREMÅLSDAGER<br />
~ 95 ~<br />
Solveig Mensen, Narvik menighet, 29. mai<br />
Gina Larsen, Betel menighet, 30. mai<br />
Ruth Iversen Jordal<br />
Sandefjord menighet, 7. juni<br />
~ 90 ~<br />
Kristine Hogganvik<br />
Lillehammer menighet, 21. mai<br />
Anna Helene Indahl, Tromsø menighet, 21. mai<br />
Johanna Skimmeland<br />
Haugesund menighet, 24. mai<br />
Erling Berg Pedersen<br />
Stavanger menighet, 25. mai<br />
Elsa Roland, Strømmen menighet, 28. mai<br />
~ 85 ~<br />
Iris Birkely Svendsen<br />
Ramfjord menighet, 28. mai<br />
Magda Bjerkmo Pedersen<br />
Moss menighet, 6. juni<br />
Kristine O. Olsen<br />
Brønnøysund menighet, 12. juni<br />
~ 80 ~<br />
Alvine Jørgine Stensland<br />
Tromsø menighet, 17. mai<br />
Dagny Schaffersen<br />
Betel menighet, 23. mai<br />
~ 75 ~<br />
Arne Gulbrandsen<br />
Ulsrud menighet, 21. mai<br />
Myrthle Aslaug Jaworski<br />
Fredrikstad menighet, 1. juni<br />
Olav H. Eriksen<br />
Tønsberg menighet, 3. juni<br />
Georg Ferdinand Wiik<br />
Betel menighet, 11. juni<br />
Georg Sture Wiik<br />
Ulsrud menighet, 15. juni<br />
~ 70 ~<br />
Solveig Håland<br />
Sandnes menighet, 16. mai<br />
Asbjørg Marie Solberg<br />
Hønefoss menighet, 19. mai<br />
Ole Thorvald Henriksen<br />
Betel menighet, 23. mai<br />
Leif Gundersen<br />
Porsgrunn menighet, 2. juni<br />
Ruth Sigrida Salthe<br />
Sandnes menighet, 3. juni<br />
Inger Johanne Furulund<br />
Kristiansand menighet, 11. juni<br />
Helge Helgesen<br />
Bergen menighet, 15. juni<br />
21 A D V E N T N Y T T
Betel menighet 125 år<br />
JUBILEUMSSABBAT 5. JUNI<br />
I år er det 125 år siden Betel menighet ble stiftet.<br />
Dette markeres med en<br />
jubileumssabbat den 5. juni.<br />
Det begynner kl. 10.00 med en<br />
«ANNERLEDES» SABBATSSKOLE<br />
hvor vi skal prøve å gjenskape<br />
noe av J. G. Mattesons ånd.<br />
Så blir det<br />
JUBILEUMSGUDSTJENESTE<br />
hvor vi ikke bare ser tilbake,<br />
men gjør noen refleksjoner om veien videre.<br />
Etter gudstjenesten blir det<br />
POTLUCK I «HERREBADET»<br />
på Kurbadet.<br />
Kl. 16.00 blir det et spesielt<br />
«MIMREMØTE»<br />
med fokus på forskjellige epoker<br />
i Betel menighets historie.<br />
Vær hjertelig velkommen til<br />
jubileumssabbat i Betel den 5. juni!<br />
HYBEL<br />
Skal du studere i Oslo og ønsker å bo i et hyggelig,<br />
kristent miljø sentralt i Oslo? Kurbadet har ledige hybler<br />
fra høsten 2004. Husleie 2.600 - 3.600 kroner per måned<br />
inkl. strøm. Søknad med referanser, personlige opplysninger<br />
og informasjon om studiet ditt sendes innen 31. mai til<br />
post@kurbadet.oslo.no. Tlf: 22 20 64 14 / 404 06 418.<br />
Student i Stavanger? Nyere loftshybel, møblert, minikjøkken<br />
med hvitevarer og eget bad, ca 30m 2 , til leie. Kr. 2.800<br />
inkl. strøm + lån av vaskemaskin. God bussforbindelse til<br />
Høgskolen, ca. 10 km, bill. pris for studenter. Tlf.: 51 63 36<br />
00 / 990 16 622<br />
Hybelleilighet 60 kvadratmeter i Asker til leie rimelig fra<br />
august 2004. Soverom, stue, bad og kjøkken. Kontakt<br />
serena.tonstad@uus.no eller tlf. 917 62 118<br />
ANNONSER<br />
Opptreningsinstitusjon i Gruppe I med 77 sengeplasser.<br />
Stedet ligger sentralt på Jeløy utenfor Moss. Jeløy kalles<br />
for Oslofjordens perle, og byr på mange fine<br />
friluftsmuligheter. Bedriften har ca. 48 årsverk, hvorav 9<br />
fysioterapeuter, 5,5 sykepleiere, 1 hjelpepleiere 1<br />
miljøkonsulent og 1 aktivitør.<br />
Lege i utdanningsstilling<br />
Stillingen er godkjent med 1,5 års tellende tjeneste som<br />
hovedutdanning innen spesialiteten Fysikalsk medisin og<br />
rehabilitering, eller som 1 års sideutdanning innen annen<br />
spesialitet, f.eks. allmennmedisin.<br />
Legetjenesten består av 2,5 årsverk og vi har nå ledig ca 80 %<br />
stilling som assistentlege. Avd. overlegen er spes. i indremedisin<br />
og revmatologi og er ansatt i 70 % stilling, mens overlegen er<br />
spes. i fysikalsk medisin og rehabilitering med doktorgrad og er<br />
ansatt i 100 % stilling.<br />
Vi rehabiliterer pasienter med lidelser i muskel/skjelett systemet,<br />
så som ortopedisk opererte, pasienter med revmatiske-,<br />
ortopediske- og nevrologiske lidelser, kroniske smerter samt<br />
hjerte/kar/livsstils sykdommer. Det tilbys helhetlige standardiserte<br />
rehabiliteringsprogram med dokumentasjon av<br />
behandlingseffekt på pasienter med coxartrose, hjerte/karsykdommer,<br />
kronisk muskelsmerte/fibromyalgi, og postoperativ<br />
ortopedisk lidelser.<br />
Du tilbys en utfordrende og interessant stilling med mulighet for<br />
å være med på å videreutvikle behandlingstilbudet til våre<br />
pasienter og et godt fagmiljø. Det forventes at du som lege kan<br />
delta i oppsatt undervisning til våre pasienter i tillegg til at du er<br />
fleksibel og samarbeidsvillig. Det er ingen fast vaktordning<br />
tilknyttet stillingen.<br />
Supervisjon og veiledning vil bli gitt etter gjeldende regler.<br />
Interesserte kan kontakte avd. overlege Jan Fossum, overlege<br />
Sigrid Hørven Wigers eller personalkonsulent Kjeld Kjær.<br />
Søknad sendes OJK v/ Kjeld Kjær innen 26.04.2004 pr. post eller<br />
e-mail. Tiltredelse etter avtale.<br />
Tlf: 69 24 58 00 Fax: 69 24 58 88<br />
e-mail: kjeld.kjaer@ojk.no<br />
Opptreningssenteret Jeløy Kurbad , Bråtengata 94, 1515 MOSS<br />
www.ojk.no<br />
Årsmøte for Granheimstiftelsen<br />
søndag 23. mai kl. 15.00 i <strong>Advent</strong>kirken, Mysen.<br />
For mer informasjon, ring 69 89 73 89.<br />
KJØP DINE BØKER PÅ<br />
www.norskbokforlag.no<br />
F L Y T T E M E L D I N G !<br />
Norsk Bokforlag har de siste månedene opplevd at uvanlig store mengder av <strong>Advent</strong> <strong>Nytt</strong> kommer i<br />
retur. Dette skyldes at posten ikke lenger ettersender blader til folk som har flyttet.<br />
Har du allerede flyttet eller går med snarlige flytteplaner, er det svært viktig at du melder fra om<br />
adresseforandring umiddelbart! Skriv ned ditt NAVN, KUNDENUMMER, GAMMEL ADRESSE og<br />
NY ADRESSE på et postkort og send det til:<br />
Norsk Bokforlag, PB 103, 3529 Røyse. Adresseforandringen kan også ringes inn på tlf. 32 16 15 60,<br />
fakses til 32 16 15 51 eller sendes via E-post til salg@norskbokforlag.no
BARNAS SIDE<br />
På lekeplassen<br />
Hentet fra Kom og Hør – 94 fortellinger for barn skrevet av Beth Reistad<br />
Uff, som de kranglet! Mor gikk stadig til kjøkkenvinduet<br />
og kikket på de som lekte. Krangelen de hadde<br />
startet, så ikke ut til å ta slutt noen gang. Det var da<br />
merkelig at det ikke gikk an å leke litt sammen i fred! Hver<br />
dag var det noe, enten krangling og slåsskamp, eller så var<br />
det noen som ikke fikk være med. Ove var akkurat likedan<br />
som de andre. Mor sukket igjen, men blandet seg ikke opp<br />
i det som forgikk utenfor. De fikk ordne opp seg imellom.<br />
Det var seinere på kvelden. Ove gikk og tutlet litt fram<br />
og tilbake, mens de voksne så nyhetene. Det gjaldt å drøye<br />
tiden, så han fikk være lenger oppe! Han hørte at de snakket<br />
om krig på TV og ble interessert. Det var visst alltid krig<br />
det handlet om!<br />
«Mor, hvorfor er det så mye krig rundt i verden? Jeg<br />
synes det er sjofelt å krige mot hverandre sånn!»<br />
Mor så på ham. «Jaså synes<br />
du det?»<br />
Ove forsatte: «De tenker<br />
visst ikke mye på barna i de<br />
landene. Bestefar sier at det<br />
var fælt å være her da det<br />
var krig. Hvorfor kriger de så<br />
mye, mor?»<br />
Mor spurte tilbake:<br />
«Hvorfor krangler dere så mye<br />
ute, da, hvis det er så fælt at<br />
noen slåss? Hvordan kan store<br />
land holde fred med hverandre,<br />
hvis ikke dere greier det på lekeplassen?»<br />
Ove hadde ikke noe svar. Han<br />
tuslet inn i senga og la seg.<br />
Han hadde fått noe å tenke på.<br />
Hvilke blomster er dette?<br />
(Du må stokke om på bokstavene)<br />
1. Erso, 2. Jelli, 3. Tvisivhe,<br />
4. Åkkelbolk, 5. Tølavenn<br />
Løsningen sendes til Norsk Avholdsforbund, v/Merethe Berger,<br />
Akersgata 74, 0180 OSLO eller på E-post: navholds@online.no<br />
innen 1. juni 2004.<br />
Hei igjen!<br />
Det er litt deilig med sol, bar asfalt og grønne knopper på<br />
trærne. Nå som vi er kommet til mai er det sikker mye du<br />
kan finne på å gjøre ute. Og kanskje du synes det er litt<br />
delig med alle fridagene også. Det blir jo mest hyggelig<br />
dersom alle får være med på leken istedenfor å krangle.<br />
Ikke sant? I Romerne kap. 14 vers 19 står det "Så la oss<br />
gjøre det vi kan for å bevare freden og bygge opp fellesskapet."<br />
Så kan du jo tenke på om det er noe du kan bidra<br />
med i ditt nærmiljø!<br />
Hilsen Merethe<br />
Flagget Flagget<br />
Hentet fra Kom og Hør – 94 fortellinger for barn<br />
skrevet av Beth Reistad<br />
«Hvorfor er det kors i flagget<br />
vårt, mormor? Hva betyr<br />
det?» Lisbeth foldet ut det<br />
lille flagget sitt og så på<br />
det. 17. mai var nesten<br />
over. Hun var trøtt etter all<br />
festingen. Nå var det godt<br />
å krype tett inntil mormor<br />
og kose seg.<br />
Mormor svarte: «Korset i flagget vårt betyr at vi<br />
her i Norge har kristendommen som vår religion.<br />
Vi har lovet å bygge lovene våre på det Gud har<br />
sagt, og lære barna våre å tro på Jesus.»<br />
Lisbeth funderte. «Det må være mange som har<br />
glemt å gjøre det,» sa hun til slutt, «kanskje de<br />
ikke vet hva flagget betyr?»<br />
Mormor nikket. De gikk bort til altanen og så<br />
utover byen.<br />
Flaggene vaiet alle steder, – det vrimlet av dem.<br />
Lisbeth syntes det var fint med korset i flaggene.<br />
Hun ville prøve å huske hva det betydde.<br />
O P P G A V E<br />
Løsning på oppgave i <strong>Advent</strong>-<strong>Nytt</strong> nr. 2 var:<br />
Fredrikstad<br />
Premie er sendt til:<br />
Marie Reigstad Soli GRESSVIK<br />
Anne Melinda Hofseth HOKKSUND<br />
Heidi Kristin, Ole Martin og<br />
Ragnhild Marie Sømme KONGSBERG
T O R S T A N K E R<br />
Frihet<br />
– Det beste med en ferie er å komme hjem, er det<br />
noen som sier. En ferie kan ofte gjøre oss oppmerksom<br />
på hvor godt vi egentlig har det hjemme.<br />
I påskeferien overnattet jeg med familien på et<br />
lite pensjonat på Torpo. Det var en tur som slett ikke<br />
var planlagt i lang tid. Det gjaldt bare å finne et<br />
overnattingssted i påskefjellet med ledige rom. Det<br />
var ingen problem forsikret den blide damen jeg<br />
snakket med i telefonen. Da vi ankom Opheim<br />
Pensjonat fikk vi en skikkelig retro opplevelse. Ute<br />
på tunet stod en veteranbil, en Folkevogn boble fra<br />
1960 tallet. Inne opplevde vi et pensjonat som<br />
hadde bevart mye av stilen fra den gang det stod<br />
nytt i 1939. I det ene hjørnet av rommet stod en stor,<br />
sort vedovn. Det var så gjennomført. Til og med den<br />
grønne Palmolive såpen på vasken virket antikk.<br />
Før denne reisen hadde min kone og jeg snakket<br />
om at vi kanskje burde bytte ut våre gamle madrasser<br />
i senga hjemme. Men etter å ha sovet et par netter<br />
på madrasser som ga assosiasjoner til hengekøyer<br />
på Christian Radich er jeg klar over at mine<br />
madrasser er kjempefine.<br />
Mange har, akkurat som meg, opplevd at en tur<br />
andre steder har åpnet øynene for hvor godt vi har<br />
det. For de goder vi nyter daglig kan vi så lett ta for<br />
gitt og ikke verdsette slik de fortjener.<br />
Friheten vi har i Norge er en kvalitet vi lett tar for<br />
gitt. Vi er så vant til den at vi ikke forstår hvor viktig<br />
den er for oss. For mange av oss ville det vært<br />
sunt med et opphold i et annet land med helt andre<br />
forhold. Da ville vi nok satt skikkelig pris på vår frihet.<br />
Da ville vi kanskje ha jublet av begeistring 17.<br />
mai, og ikke bare ropt «Hurra» av pliktfølelse. Det<br />
faktum at vi lever i frihet hver eneste dag gjør ikke<br />
friheten mindre verdifull. Det er bare det at vi ikke<br />
riktig er klar over hvor verdifull denne friheten<br />
egentlig er for oss.<br />
«Til frihet har Kristus frigjort oss,» skriver Paulus<br />
(Gal 5,1). Den som tar Jesus på ordet, og stoler på<br />
ham, opplever en<br />
befrielse til å leve som<br />
menneske. Jesus frigjør<br />
oss til å leve optimalt<br />
selv om vi lever i<br />
en verden som langt<br />
fra er optimal. Paulus<br />
gir oss en liste over<br />
forhold vi er befridd<br />
fra: «Det er klart hva<br />
det er som kommer<br />
B-BLAD<br />
Eventuell retur sendes til:<br />
<strong>Advent</strong> <strong>Nytt</strong><br />
Postboks 103<br />
3529 Røyse<br />
Tor Tjeransen er leder for<br />
Syvendedags<br />
<strong>Advent</strong>istsamfunnet<br />
i Norge<br />
fra vår onde natur: hor, umoral, utskeielser, avgudsdyrkelse<br />
og trolldom, fiendskap, strid, rivalisering,<br />
sinne, selvhevdelse, stridigheter, partier og misunnelse,<br />
fyll, festing og mer av samme slag.» (Gal<br />
5,19-21). Alle disse begrepene beskriver et angrep<br />
på friheten og er på kollisjonskurs med friheten som<br />
kjennetegner Guds rike. Derfor konkluderer Paulus<br />
på denne måten: «De som gjør slikt, skal ikke arve<br />
Guds rike» (Gal 5, 21). Hvis man foretrekker ufriheten<br />
nå, skal man ikke regne med å få asyl i Guds<br />
rike.<br />
Vi trenger ikke være i tvil om kjennetegnene på<br />
friheten. Paulus tar med en liste over dem også:<br />
«Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet,<br />
vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet<br />
og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av<br />
loven» (Gal 5,22-23). Disse kvalitetene er helt i harmoni<br />
med frihetens fullkomne grunnlov. De representerer<br />
det optimale livet i en verden som ikke er<br />
optimal.<br />
Livet i friheten er godt. Veldig godt. Spørsmålet<br />
er: Tar du friheten for gitt, slik at du ikke riktig setter<br />
pris på den? Har du mistet av syne hvilke utrolige<br />
verdier livet i Guds frihet egentlig innebærer? Jeg<br />
anbefaler på ingen måte å ta en reise bort fra Guds<br />
rike for å oppleve kontrasten. Jeg nøyer meg med å<br />
be deg tenke over hva friheten betyr for deg.<br />
Kanskje vil du gjenoppdage hvor godt det er å<br />
leve i friheten Guds Ånd leder oss inn i? Kanskje<br />
blir du så begeistret at du vil rope «Halleluja» eller<br />
«Hurra»? Vi har i alle fall god grunn til å juble over<br />
friheten. Den er nemlig ikke selvsagt.