28.07.2013 Views

AN0401A Advent Nytt 1-2004.qxd

AN0401A Advent Nytt 1-2004.qxd

AN0401A Advent Nytt 1-2004.qxd

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

5-2004<br />

Frihet


REDAKSJONELT<br />

Rettferdighet,<br />

ensomhet og frihet?<br />

I leserbrevene i dette nummeret<br />

refereres det til et<br />

spørsmål som ble stilt under<br />

et møte i Oslo for en tid<br />

siden. Spørsmålet dreide<br />

seg om hvorvidt det er rett<br />

at en person med homofil<br />

legning skulle dømmes til<br />

ensomhet av den kristne<br />

menighet fordi han/hun ikke<br />

kunne gifte seg.<br />

◆ Dersom en heterofil kvinne elsker bare<br />

én person og vil gifte seg bare med<br />

denne mannen, er det rettferdig når han<br />

ikke vil ha henne og hun enten må leve<br />

enslig eller gifte seg med en hun ikke<br />

elsker?<br />

◆ Når en mann ønsker å bli lege, men ikke<br />

kommer inn på medisinstudiet, er det<br />

rettferdig at han må være fornøyd med<br />

en annen type jobb?<br />

◆ Etter en bilulykke blir en dame lam fra<br />

brystet og ned. Er det rettferdig at hun<br />

blir dømt til redusert bevegelighet resten<br />

av livet?<br />

◆ Du bruker tiden på å handle i noen<br />

butikker og kommer for sent til flyet<br />

som du skulle ta til England. Er det rettferdig<br />

at flyet ikke venter på deg?<br />

◆ Noen i menigheten kritiserer deg for at<br />

du ikke kommer pent nok kledd i kirken.<br />

Er det da rettferdig og forståelig at<br />

du forlater Gud og menigheten og heller<br />

vil til helvete?<br />

Vi lever i en verden der sannhet ofte blir<br />

sett på som løgn, der småting blir blåst<br />

opp til store fjell og fjellene blir minimalisert<br />

til småstein. Kanskje bør vi innrømme<br />

Gud noe mer ytringsfrihet ved å søke<br />

Åndens hjelp til å forstå hans Ord og også<br />

forstå den tiden vi lever i? Er det noen<br />

annen måte å oppnå virkelig frihet?<br />

Men når dette begynner å skje, da rett<br />

dere opp og løft hodet, for da er deres<br />

forløsning nær. Luk 21,28<br />

Kanskje bør vi<br />

innrømme Gud<br />

noe mer<br />

ytringsfrihet…<br />

Gunnar Jørgensen


HVA SKJER?<br />

AKTIVITETSKALENDER<br />

MAI 2004:<br />

2. Styremøte VND, Vik<br />

3. Styremøte Skogli, Lillehammer<br />

3. Rektormøte, DNU, Herrebadet, Oslo<br />

3. Styremøte NBF, Vik<br />

7. - 9. Inspirasjonshelg, Mattesonskolen, Granheim<br />

9. Korøvelse, <strong>Advent</strong>sangerne, Betel, Oslo<br />

23. Styremøte NND, Tromsø<br />

23. Styremøte ØND, Ulsrud, Oslo<br />

27. - 28. Pastorsamling, ØND, Herrebadet, Oslo<br />

28. - 30. Bibel- og verdikonferanse, DNU, TVS<br />

28. - 30. Årsmøte for VND og ØND, TVS<br />

28. - 30. Årsmøte NND, Sommerfryd<br />

30. Styremøte TVS, TVS<br />

30. Korøvelse/konsert, <strong>Advent</strong>sangerne, Lillehammer/Hundorp<br />

31. Korkonsert – Lillehammer Kirke, <strong>Advent</strong>sangerne<br />

JUNI 2004:<br />

5. Fellesskapshelg, ØND, Mo i Rana<br />

13. Styremøte DNU, Sted ikke fastlagt<br />

13. Norsk Bokforlag AS - generalforsamling. Sted ikke fastlagt<br />

13 Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS - genfs. Sted ikke<br />

fastlagt<br />

13. Skogli Eiendom AS - generalforsamling. Sted ikke fastlagt<br />

13. Tyrifjord videregående skole - generalforsamling. Sted ikke<br />

fastlagt<br />

18. - 20. Bønnesamling NND, Sommerfryd<br />

20. Skoleavslutning TVS<br />

20. Korøvelse, <strong>Advent</strong>sangerne. Sted ikke fastlagt<br />

20. - 25. Dugnadsuke, Mattesonskolen, Granheim<br />

21. Telefonstyremøte ØND.<br />

27. - 18. juli Misjonsprosjekt Afrika, DNU/ADRA, Uganda<br />

30. - 4. juli Forleir - Nisser, DNU, Nisser<br />

MENIGHETSKALENDER<br />

MAI 2004:<br />

1. Vennskapsevangelismens dag<br />

8. Offer: Unionens og Divisjonens katastrofeoffer<br />

22. Global dåpsdag<br />

JUNI 2004:<br />

12. Offer: Newbold College<br />

HVORDAN BRUKES KOLLEKTEN?<br />

8. MAI: UNIONENS OG DIVISJONENS KATASTROFEFOND<br />

Pengene settes inn på et fond for at man til enhver tid kan ha midler i beredskap<br />

slik at øyeblikkelig hjelp kan ytes i forbindelse med katastrofer, slik som<br />

jordskjelv, oversvømmelser, krig og hungersnød.<br />

12. JUNI: NEWBOLD COLLEGE<br />

Newbold er vår divisjons «college/universitet» og tilbyr utdannelse utover<br />

videregående skole. Norske elever reiser til Newbold for å få pastorutdannelse,<br />

så vel som utdannelse på andre fagfelter, slik som forretningsfag, historie<br />

og språkfag.<br />

ADVENT NYTT / www.adventnytt.no<br />

EKSPEDISJON<br />

Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse<br />

Tlf.: 32 16 15 60 / Faks 32 16 15 51<br />

E-post: salg@norskbokforlag.no<br />

REDAKTØR<br />

Gunnar Jørgensen<br />

E-post: adventnytt@adventnytt.no<br />

FASTE MEDARBEIDERE<br />

Atle Haugen, Kjell Aune, Robert Hansen,<br />

Terje Bjerka, Tor Tjeransen<br />

ADVENTISTSAMFUNNETS ORGANISASJONER:<br />

DEN NORSKE UNION<br />

Besøksadresse: Vik senter, Vik i Hole<br />

Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse<br />

E-post: sda.dnu@adventist.no<br />

Tlf.: 32 16 16 70 / Faks 32 16 16 71<br />

Bankgironr.: 6061.05.14076<br />

Leder: Tor Tjeransen<br />

E-post: tor.tjeransen@adventist.no<br />

Sekretær: Robert Hansen<br />

E-post: robert.hansen@adventist.no<br />

Økonomisjef: Johann É Johannsson<br />

E-post: johann.e.johannsson@adventist.no<br />

<strong>Advent</strong>istsamfunnets ressurssenter:<br />

Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse<br />

Tlf.: 32 16 15 64 / Faks 32 16 15 51<br />

E-post: salg@norskbokforlag.no<br />

NORDNORSK DISTRIKT<br />

9100 Kvaløysletta<br />

Tlf.: 77 68 22 15 / Faks 77 61 08 11<br />

E-post: sda.nnd@adventist.no<br />

Leder: Atle Haugen<br />

VESTNORSK DISTRIKT<br />

Einerkollen 25, 5172 Loddefjord<br />

Tlf.: 88 00 98 89 / Faks 55 50 98 94<br />

E-post: sda.vnd@adventist.no<br />

Leder: Kjell Aune<br />

ØSTNORSK DISTRIKT<br />

John G. Mattesonsvei 9, 0687 Oslo<br />

Tlf.: 22 75 50 25 / Faks 22 75 50 26<br />

E-post: sda.ond@adventist.no<br />

Leder: Terje Bjerka<br />

E-post: terje.bjerka@adventist.no<br />

NORSK AVHOLDSFORBUND<br />

Akersgata 74, 0180 Oslo<br />

Tlf.: 22 20 88 89 / Faks 22 20 53 27<br />

E-post: navholds@online.no<br />

ADRA Norge<br />

Akersgt. 74, 0180 Oslo<br />

Bankgironr.: 6061.05.14939<br />

Tlf.: 22 11 20 80 / Faks: 22 20 53 27<br />

E-post: adra@adranorge.no<br />

NORSK BIBELINSTITUTT<br />

Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse<br />

Tlf.: 32 16 16 32 / Faks 32 16 16 31<br />

Rektor: Roger Robertsen<br />

E-post: nbi@norskbibelinstitutt.no<br />

KURBADGÅRDEN<br />

Akersgata 74, 0180 Oslo<br />

Tlf.: 22 20 64 14 / Faks 22 20 53 27<br />

MATTESONSKOLEN<br />

Granheim, rute 501, 1850 Mysen<br />

Tlf.: 69 89 73 89 / Faks 69 89 74 16<br />

E-post: kontakt@mattesonskolen.no<br />

NORSK BOKFORLAG<br />

Postboks 103, 3529 Røyse<br />

Tlf.: 32 16 15 50 / Faks 32 16 15 51<br />

Bangironr.: 6001.05.59696<br />

E-post: salg@norskbokforlag.no<br />

SKOGLI HELSE- OG REHABILITERINGSSENTER<br />

2614 Lillehammer<br />

Resepsjon: 61 24 91 00<br />

Inntaktsktr.: 61 24 92 00 / Faks 61 24 91 99<br />

E-post: skogli@skogli.no<br />

MOSSERØD ALDERS- OG SYKEHJEM<br />

Plutosvei 24, 3226 Sandefjord<br />

Tlf.: 33 48 81 00 / Faks 33 48 81 88<br />

TYRIFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE<br />

3530 Røyse<br />

Tlf.: 32 16 26 00 / Faks 32 16 26 01<br />

E-post: post@tyrifjord.vgs.no<br />

SDA-ARBEIDERNES PENSJONISTFORENING<br />

Leder: Kåre Kaspersen<br />

Tlf.: 69 22 34 22 / Mob: 907 59 356<br />

E-post: kaare.kaspersen@c2i.net<br />

ADVENT NYTTkommer ut hver måned og<br />

kan bestilles på alle postkontorer og i ekspedisjonen.<br />

Pris kr 225,00 pr. år. Til utlandet koster bladet<br />

kr 275,00 pr. år. Bankkonto: 6001 05 59696<br />

Stoff til bladet må være innlevert senest den 7. i<br />

hver foregående måned.<br />

Trykt og bundet av Øko-Tryk, Danmark


LESERBREV TIL ADVENT NYTT bør normalt ikke overstige 250<br />

ord (ca. 1300 tegn med mellomrom). Innlegg kan bli redigert ut fra<br />

plassmessige og litterære hensyn, men forfatterens mening vil ikke<br />

bli forandret. Dersom du skriver kort, har du størst mulighet for at<br />

ditt innlegg blir tatt inn uforandret.<br />

Homofili<br />

Etter å ha vært tilstede på et åpent møte i Betel om homofili i<br />

februar, så har jeg gjort meg visse refleksjoner som jeg gjerne vil<br />

dele med leserne av <strong>Advent</strong> <strong>Nytt</strong>.<br />

Jeg tenkte at dette er så oppe i tiden og er et så vanskelig tema<br />

at det er beundringsverdig at noen innenfor vår menighet våger å<br />

invitere til et åpent møte. Jeg var spent.<br />

Første innlegg var av en homofil prest. Ærlig og åpent. Han<br />

fortalte om tankene som var så skitne og umulige at han hadde<br />

forsøkt å ta sitt eget liv to ganger. Slikt gjør inntrykk.<br />

Forsamlingen fikk bekreftet at de homofile sliter med store problemer.<br />

Han tok også for seg skriftsteder som han forsøkte å få til å<br />

passe med en homofil praksis. Blant annet at det i Sodoma og<br />

Gomorra ikke handlet om homofili, men om mangel på gjestfrihet.<br />

ÅRSMØTET ØND/VND:<br />

Påmelding til seminarer<br />

og overnatting<br />

Da antall deltakere er begrenset til alle seminarene<br />

under årsmøtet for Østnorsk og Vestnorsk distrikt på<br />

TVS 28.-30. mai, er påmelding nødvendig. I alle fall<br />

dersom man ønsker å være sikret plass på de seminarene<br />

som har størst interesse. Man bør derfor ikke<br />

vente for lenge med å reservere plass.<br />

Påmelding til seminarene skjer ved å ringe Den norske<br />

union på tlf. 32 16 16 70. Spør etter Kirsti Bøhmer. I tillegg<br />

til de seminarer som er nevnt i dette nummer av<br />

<strong>Advent</strong> <strong>Nytt</strong>, er det et seminar om bibelsk tungetale<br />

ved rektor Richard Müller. Det ble omtalt i siste nummer<br />

av <strong>Advent</strong> <strong>Nytt</strong>.<br />

Reservasjon av rom og bestilling av måltider skjer også<br />

ved henvendelse til DNU og Kirsti Bøhmer. Da skoleåret<br />

på TVS ennå ikke er slutt i pinsen, har vi ikke så<br />

mange rom for overnatting som vi pleier. Det er derfor<br />

nødvendig å reservere plass så fort som mulig. Vi prioriterer<br />

de som har lengst reisevei. Alle som bor i rimelig<br />

avstand fra TVS, ber vi om å reise mellom hjemmet<br />

og skolen de dagene sammenkomsten varer. Man kan<br />

ikke gjøre regning med å spise sine måltider i skolens<br />

spisesal dersom man ikke har bestilt måltidene på forhånd.<br />

For øvrig er det plass til alle som ønsker det på<br />

alle plenumsmøter fredag, sabbaten og søndag.<br />

Det er mulig at vi også flytter det seminaret<br />

som har flest påmeldte til aulaen. Alle skal<br />

i alle fall vite: Vær hjertelig velkommen til<br />

givende dager på årsmøtet!<br />

A D V E N T N Y T T<br />

MIN MENING<br />

Innlegg som er relevante for <strong>Advent</strong> <strong>Nytt</strong> bør tilstrebe en saklig<br />

framstilling heller enn en personfokusert argumentasjon. Redaksjonen<br />

er ikke nødvendigvis enig i de synspunkter som kommer til<br />

uttrykk.<br />

Red.<br />

Neste innlegg var av en psykolog som tilhører menigheten.<br />

Han hadde regissert sitt innlegg godt og fått med fire pastorer<br />

som mer eller mindre hadde tatt det hele på sparket uten forberedelse.<br />

Han stilte bl.a. disse spørsmålene: Er det synd å leve ut sin<br />

homofile praksis? Ja eller nei?<br />

Og et annet spørsmål lød omtrent slik: Hva er mest synd; en<br />

selvrettferdig og dømmende pastor som har operert i menigheten<br />

i årevis og en homofil som lever ut sin legning ved å vise sin<br />

kjærlighet til en av samme kjønn?<br />

Neste spørsmål: Vil du fordømme en homofil til ensomhet<br />

resten av livet? Ja eller nei?<br />

Jeg opplevde at disse pastorene ble ydmyket og forvirret foran<br />

forsamlingen og jeg oppfattet det slik at det også var hensikten!<br />

Psykologen sa til og med at han var glad det ikke var han som<br />

skulle svare på spørsmålene (!) som han selv hadde stilt.<br />

I begynnelsen av sitt foredrag sa han at han ikke hadde noe<br />

skap å komme ut av, mens han sluttet med å stå fram som homofil.<br />

Var hensikten å skape forvirring? Jeg bare spør!<br />

Siste innlegget var ved menighetens pastor. Tittelen på foredraget<br />

var følgende: «Seksualitet i et apokalyptisk perspektiv.»<br />

Det ble henvist til at vi ikke skal ta til ekte og gi til ekte i himmelen.<br />

Når vi skal leve som engler i himmelen, så spiller det liten<br />

eller ingen rolle om vi lever som homofile eller heterofile her på<br />

jorda. Det var egentlig tenkt at mennesket skulle være heterofil,<br />

men... som det ble sagt mange ganger, men... det er så mye som<br />

ikke er slik det skulle være. Videre ble det sagt: «Vi har dem i<br />

familien, i menigheten; og vi må forholde oss til dem.»<br />

I spørsmålsrunden etterpå ble det sagt at psykiatrien har gått<br />

bort fra synet om at homofili kan påvirkes av ytre faktorer og i<br />

den sammenheng ble det henvist til forskning blant prostituerte,<br />

som bekrefter dette.<br />

Hvis dette får stå som <strong>Advent</strong>istsamfunnets syn på homofili,<br />

så er jeg bekymret.<br />

Jeg har jobbet i psykiatrien og helsevesenet forøvrig. Dessuten<br />

har jeg lest ganske mye om emnet seksuelle overgrep. Senest et<br />

utdrag av en forskningsrapport. Der vises det til en forskning som<br />

konkluderer med at 30 % av de som er homofile har vært utsatt<br />

for seksuelle overgrep som barn.<br />

I denne rapporten bekreftes det også at mange som utsettes for<br />

slike store traumer som et overgrep er, ofte fortrenger det. Så må<br />

en forvente at det er langt flere enn de som selv er klar over det<br />

som har opplevd dette. Jeg har selv opplevd pasienter som er blitt<br />

lagt inn til psykiatrisk behandling som ikke har vært klar over at<br />

de har vært utsatt for overgrep, før minnene om det dukker opp i<br />

terapien.<br />

Mange homofile sliter med store psykiske problemer, slik<br />

også vedkommende prest fortalte at han hadde hatt. Tvangstanker<br />

og selvmordsforsøk er også kjente konsekvenser av seksuelle<br />

overgrep.<br />

Jeg sier på ingen måte at alle homofile har vært utsatt for<br />

overgrep. Bare for å slå det fast! Homofili er en identitetsforvirring<br />

med ulike årsaker.<br />

Det finnes mange mennesker som bærer på dette spørsmålet:<br />

Er jeg homofil? De strever fælt med de «skitne tankene sine»<br />

som den homofile presten uttalte det. Så fæle er disse tankene at<br />

mange velger å ta livet sitt.<br />

De orker rett og slett ikke å leve.<br />

4 5 - 2 0 0 4


Mange som kjenner igjen denne virkeligheten ønsker ikke å<br />

være homofile, fordi de opplever at det er noe som er fundamentalt<br />

galt. Hvem er det som taler deres sak? Hvordan kan vi som<br />

menighet hjelpe dem?<br />

Det er ikke å hjelpe disse menneskene å si at de skal prøve ut<br />

deres legning, for å finne ut om de er homofile eller heterofile,<br />

slik enkelte psykologer gjør. Det er å lede dem ennå lenger inn i<br />

det uføret de allerede befinner seg i. Det er nok mange som skulle<br />

vært slike erfaringer foruten.<br />

Det finnes gode terapeuter som kan hjelpe deg til å finne ut<br />

hva du har opplevd og hva som har skapt identitetsforvirringen<br />

slik at det blir mulig å komme ut av dette.<br />

Til dem som vil kjempe for å legalisere homofil praksis i<br />

menigheten, vil jeg oppfordre til å være ærlig i sine motiver samtidig<br />

som de er villige til å skaffe seg bred kunnskap om årsakssammenheng.<br />

Til de homofile vil jeg si: Gud har en bedre vei for dere og det<br />

er hjelp å få!<br />

Berit Hogganvik<br />

Homofili – anerkjent av Gud?<br />

Jeg sitter igjen med en flau følelse etter å være vitne til<br />

høringen om homofili i Betel <strong>Advent</strong>kirke, sabbaten 28. februar...<br />

Vi som hadde håpet å endelig få framlagt Bibelens klare<br />

standpunkt m. h. t. homofili, ble dypt skuffet.<br />

En ikke-SDA kamerat var med oss i kirken for første gang<br />

denne dagen. Jeg tror han ble mer og mer forbauset ettersom<br />

høringen fortsatte: «Er det ingen som tør å stå fram med<br />

Bibelens syn?» utbrøt han. Han er blitt tiltrukket av syvendedags<br />

adventismen fordi han ser at vi er bibeltroende kristne.<br />

Han er blitt imponert over vår hyppige bruk av Skriften i forkynnelsen.<br />

«Men dette minner jo mer om en liberal statskirkeforsamling»,<br />

sukket han idet han forlot møtet den kvelden.<br />

«Bush er langt tydeligere...»<br />

«Paulus trekker fram idealet», sa menighetens pastor. «Han<br />

ville helst at alle skulle være som ham, ugifte – som englene,<br />

slik det vil bli i et apokalyptisk perspektiv... Men Paulus legger<br />

hele tiden til et MEN, fordi han kjenner virkeligheten. Alle<br />

kan ikke leve i sølibat – og det spørs om ikke dette MEN'et<br />

også gjelder de som har homofil legning.» Med skuffelse så vi<br />

flere av våre pastorer slutte seg til denne konklusjonen.<br />

«Hele vår tro er grunnlagt på de to store budene», sa en<br />

annen pastor, «du skal elske Gud og din neste. Jeg kan ikke se<br />

at et redelig homofilt partnerskap går imot disse budene og<br />

kan karakteriseres som synd. Vi må tale de homofiles sak!»<br />

«Selv om det er mange flere løvetann enn orkidéer, er orkidéene<br />

like fullt blomster – skapt av Gud til orkidéer», hørte vi<br />

en annen stemme si med klar referanse til kveldens tema. Ergo<br />

– Gud har skapt menneskene – de fleste som heterofile, ja,<br />

men selv om de homofile er i mindretall, er deres legning like<br />

mye gitt dem av Gud og de må få lov til å leve den ut.<br />

Gud sier ikke at han har skapt noen homofile og noen<br />

heterofile. Han sier ikke at homofili er en legning som må få<br />

MIN MENING<br />

5 - 2 0 0 4<br />

ÅRSMØTET TVS 28.-30. MAI:<br />

Er treenighetslæren<br />

bibelsk?<br />

Den Hellige Ånd er ikke bare det glemte medlem av<br />

guddommen. Han er også den mest misforståtte.<br />

Enkelte framstiller Den Hellige Ånd mer som en kraft<br />

enn en person. Og han blir av stadig flere fratatt sin<br />

guddommelighet.<br />

Hva sier Bibelen om Den Hellige Ånd? Er han guddommelig<br />

eller ikke? Er det tatt ut av løse luften når han blir<br />

inkludert i den guddommelige treenighet?<br />

Dette er viktige spørsmål for mange i dag. Pastor<br />

Christoffer Dahlseide som er pastor i Oppland/<br />

Hedmark, vil gi deg de rette svarene. Det skjer på årsmøtet<br />

i ØND/VND på TVS 28.-30. mai.<br />

Husk at det er påmelding til seminarene!<br />

leves ut. Så skapte Gud mennesket i sitt bilde, leser vi. Til<br />

mann og kvinne skapte Han dem. Så velsignet Han dem og sa:<br />

«Vær fruktbare…» Derfor skal mannen forlate sin far og sin<br />

mor og være knyttet til sin hustru, og de skal være ett kjød. (1.<br />

Mos. 1,27-28; 2,24)<br />

Det er med referanse til Guds syn på kjønnsrollene og samliv<br />

– slik Gud tydelig uttrykker det helt fra første dag Han skapte<br />

menneskene – at Paulus sier at homoseksuelt samliv er i strid<br />

med naturen (Rom 1, 26-27). Guds Ord definerer det som synd –<br />

ikke bare et utsvevende homofilt liv, slik vi fikk inntrykk av på<br />

høringen i Betel – men også homofilt samliv generelt: Med en<br />

mann skal du ikke ligge slik du ligger med en kvinne. Det er<br />

avskyelig... (3 Mos 18, 22) Vet dere ikke at … menn som lar seg<br />

bruke til unaturlig utukt med menn, eller menn som driver utukt<br />

med menn … ikke skal arve Guds rike. (1 Kor 6, 9-10)<br />

Nei, Gud firer ikke på kravene for å tilpasse seg samfunnets<br />

utvikling og såkalte opplysning. Han tilbyr noe mye bedre. I<br />

det neste verset i 1 Kor 6 leser vi: Og slik var noen av dere en<br />

gang. Men dere ble renset, dere ble helliget, og dere ble rettferdiggjort<br />

i Den Herre Jesu navn og ved vår Guds Ånd.<br />

Gud gir ikke de homofile en kald skulder. Det må heller<br />

ikke vi gjøre. Jesus hadde en fantastisk holdning – en kombinasjon<br />

av rettferdighet og kjærlighet som jeg beundrer. Heller<br />

ikke jeg fordømmer deg, sa han til kvinnen som var grepet i<br />

hor, gå bort og synd ikke mer (Joh 8,11). Han var ikke kommet<br />

for å kalle de selvrettferdige, men syndere – til omvendelse<br />

(Matt 9,13). Synden er ubarmhjertig mot sine tjenere.<br />

Jesus ville fri oss ut av dens herredømme. Han skal frelse sitt<br />

folk fra deres synder (Matt 1,21).<br />

Ekteskapet og sabbaten er de eneste to ordningene vi har<br />

fra Edens hage. Nettopp disse tvillingordningene er blitt spesielt<br />

angrepet. Skal vi ikke forsvare vår Skaper og gi Ham ære?<br />

Skal vi ikke holde oppe «Guds bud og Jesu tro» som en skinnende<br />

fakkel blant denne verdens lovløshet og umoral?<br />

Silvia Pel, Ringelia<br />

5 A D V E N T N Y T T


Det er fredags kveld, sabbatskveld, dåpskveld, festkveld<br />

26. mars i en godt fullsatt <strong>Advent</strong>kirke i Stavanger.<br />

Mørket er ved å senke seg. Kirken er pyntet med<br />

levende lys og et vell av knallgule påskeliljer som forteller<br />

at våren er på vei. Dempet, vakker musikk får oss<br />

til å slappe av i stolene og bare nyte det.<br />

Men i sentrum for alles oppmerksomhet står to<br />

ÅRSMØTET TVS 28.-30. MAI:<br />

Karismatikk og tidlig<br />

adventisme<br />

Fysioterapeut Terje Johannessen i Kristiansand kjenner<br />

sannsynligvis <strong>Advent</strong>istsamfunnets historie bedre<br />

enn noen andre i vårt land. Han har satt seg grundig<br />

inn i det som skjedde i tiden like før og etter at vi ble<br />

organisert som et kirkesamfunn i 1863.<br />

Det er særdeles interessant og utfordrende å høre<br />

Terje Johannessen utlegge hva som skjedde av karismatikk<br />

i den perioden. Et vesentlig spørsmål som han<br />

vil svare på, er dette: "Er det som skjedde den gang<br />

veiledning for menigheten i dag?"<br />

Enhver som ønsker å få innblikk i dette tema, må innfinne<br />

seg på årsmøtet i ØND/VND 28.-30. mai.<br />

Husk at det er påmelding til seminarene!<br />

A D V E N T N Y T T<br />

SISTE NYTT<br />

Dåp i Stavanger<br />

unge menn, kledd i hvite kjortler. Kolbein Andre<br />

Sandvik (27) og Lars Rune Bjørnevik (24) har tatt sin<br />

bestemmelse, et avgjørende valg mellom godt og<br />

ondt, mellom liv og død. Begge har for lenge siden<br />

gitt sine liv til Jesus, men bibelstudier har ført dem<br />

videre til nye sannheter, til denne kirken, til denne<br />

kvelden.<br />

Pastor Reidar Johansen Kvinge står for dåpshandlingen.<br />

I kveld smiler han. Dette er det kjekkeste han<br />

vet, dette er det han lever og arbeider for. I sin innledningsbønn<br />

ber han om at den gleden som fyller himmelen<br />

i kveld også må fylle oss her. I sin tale peker<br />

han på hvor vanskelig det er IKKE å bli frelst, fordi<br />

GUD HAR SÅ STOR KJÆRLIGHET til oss. Men<br />

han tvinger ingen.<br />

Et godt lovsangsteam og en sangglad menighet lar<br />

oss ane en forsmak på det store koret i himmelen.<br />

Kolbein, en av dåpskandidatene, bidrar også med å<br />

framføre sin egen sang: Endless Love.<br />

De blir begge opptatt i Stavanger menighet. Det er<br />

overrekkelser av blomster og gaver og mange gratulasjoner<br />

fra familie og venner. Som avslutning lytter vi<br />

til de sarte tonene fra Kenneth Lie sin fløyte.<br />

Så fortsetter festen og gleden med sosialt samvær<br />

og mye god mat i kirkens festsal. Men også en festkveld<br />

må ta slutt.<br />

Reidun Norlemann Endresen<br />

6 5 - 2 0 0 4


RWANDA: <strong>Advent</strong>istsamfunnet<br />

arbeider for forsoning<br />

Ti år etter folkemordet i Rwanda i Afrika, der 800.000 mennesker,<br />

deriblant 10.000 adventister, ble drept og landsbyer<br />

brent i løpet av hundre dager, arbeider nå <strong>Advent</strong>istsamfunnet<br />

i landet for forsoning mellom de etniske gruppene i landet.<br />

Det er 350.000 adventister i landet og nær 7 millioner innbyggere.<br />

I 2003 ble en tidligere administrator i <strong>Advent</strong>istsamfunnet,<br />

Elizaphan Ntakirutimana, dømt til 10 års fengsel for sin<br />

delaktighet i folkemordet. Hans sønn fikk fengsel i 25 år.<br />

Leder for Generalkonferensen, pastor Jan Paulsen, sier i<br />

en kommentar: «<strong>Advent</strong>istsamfunnet i Rwanda er en stor<br />

gruppe, og arrene fra 1994 er like dype i denne gruppen som i<br />

resten av landet. … Verken det som skjedde eller det som har<br />

skjedd i ettertid, må bli glemt. Vår bønn er at Gud vil helbrede<br />

og trøste.»<br />

<strong>Advent</strong>ister i Rwanda har drevet et utstrakt arbeid i fengslene<br />

og mange er blitt døpt. I ett tilfelle der en menighet hold<br />

møter i et fengsel, møtte en kvinnelig deltaker en fange som<br />

var tiltalt for å ha drept hennes mann og hennes sønn. I løpet<br />

av møtene ble denne fangen fylt av anger og ba kvinnen om<br />

tilgivelse. Da han ble løslatt fra fengslet, adopterte denne<br />

kvinnen ham som sin egen sønn.<br />

Mange i landet kan ikke lenger forstå at det virkelig har<br />

vært et folkemord i landet for bare 10 år siden. Det er håp om<br />

at forsoning og tilgivelse skal prege tiden som ligger foran.<br />

[Kilde: <strong>Advent</strong>ist News Network]<br />

Vi kan med én gang konkludere<br />

med å øse ut mange superlativer<br />

for denne type arrangement. Selv<br />

har jeg bare vært med for andre<br />

gang, men det blir ikke den siste.<br />

Enkelte tror at dette er en samling<br />

for kvinnesaksforkjempere.<br />

Det er helt feil! Vi er en samling<br />

glade "søstre" som vil ha enda mer<br />

ut av vennskap og kristenliv. 34<br />

kvinner samlet på et sted, deilig<br />

mat, mye prat og kos med alvor og<br />

latter, herlige sanger - det er kvinnetreff<br />

det!<br />

Tema som blir tatt opp ligger på<br />

et høyt kvalitativt nivå. Et vellykket<br />

treff ligger bak oss, og vi gleder<br />

oss allerede til neste gang. En stor<br />

takk til Turid som drar dette i gang<br />

og som på sin lune måte binder det<br />

hele sammen. Neste gang blir vi<br />

enda flere!<br />

Grete Aaserud<br />

5 - 2 0 0 4<br />

SISTE NYTT<br />

ÅRSMØTET TVS 28.-30. MAI:<br />

Hva er åndsdåpen?<br />

Åndsdåpen blir i enkelte kirkesamfunn forbundet med<br />

tungetale. Tungetalen er selve beviset på at en person<br />

er åndsdøpt, hevdes det.<br />

Forholder det seg slik? Hva er egentlig åndsdåp? Hvem<br />

kan regne seg som åndsdøpt?<br />

Pastor Reidar Johansen Kvinge i Stavanger/Sandnes<br />

har lenge interessert seg for dette tema. Nå blir det<br />

anledning til å høre hans konklusjoner på årsmøtet i<br />

ØND/VND på TVS 28.-30. mai.<br />

Husk at det er påmelding til seminarene!<br />

SERBIA: Departementet går i<br />

forsvar mot media<br />

I en del tilfeller har media i Serbia og Montenegro beskrevet<br />

Syvendedags adventistsamfunnet som en «sekt» eller en «kult».<br />

Departementet som har med menneskerettighetene og rettighetene<br />

til minoriteter har i et brev sagt at de har berammet et møte med<br />

redaktørene for ulike media for å ta opp med dem denne praksisen.<br />

Ministeren, Rasim Ljajic, sier blant annet at hans departement vil<br />

fortsette å slåss for rettighetene til alle religiøse grupper, uansett<br />

hvor store de er eller hvor lenge de har vært i landet.<br />

[Kilde: Mark A. Kellner/ANN/ANR]<br />

Kvinneforum på Stord<br />

7 A D V E N T N Y T T


FINLAND: Ingen tiltales<br />

for seksuelt misbruk<br />

Statsadvokat Päivi Hirvelä i Finland opplyser at ingen<br />

blir tiltalt for å ha brutt loven i forbindelse med en sak<br />

der 17 medlemmer av <strong>Advent</strong>istsamfunnet sendte et<br />

brev til ledelsen for samfunnet der de hevdet at to tidligere<br />

ansatte i <strong>Advent</strong>sistsamfunnet hadde misbrukt<br />

mindreårige seksuelt.<br />

Etter at politiet hadde gjort grundige undersøkelser i<br />

saken, ble det slått fast at de fleste ryktene var grunnløse.<br />

Videre kom man fram til at ingen av de ansatte i<br />

<strong>Advent</strong>istsamfunnet eller institusjoner eid av<br />

<strong>Advent</strong>istsamfunnet, hadde utøvd seksuelt misbruk av<br />

mindreårige. Imidlertid sier statsadvokaten at enkelte<br />

hadde oppført seg tankeløst eller usømmelig i visse<br />

situasjoner.<br />

Hirvelä sier også at, når ryktene om seksuelt misbruk<br />

kom opp til overflaten i 2002, forholdt<br />

Syvendedags adventistsamfunnet i Finland seg åpent til<br />

saken og sørget for å få hjelp av eksperter for å håndtere<br />

den.<br />

Den nyvalgte formannen for Den finske union, Atte<br />

Helminen, bekrefter at samfunnet har en klar holdning<br />

til usømmelig oppførsel på dette området, og at retningslinjene<br />

på dette området er blitt videre utviklet.<br />

[Kilde: Orvo Miettinen/ANR]<br />

RETTELSE<br />

I aprilnummeret kom vi dessverre i skade for å skrive en feil i<br />

en billedtekst til artikkelen "Vil du bli SDA-pedagog." Det<br />

står: "De mange kvinnelige lærerne ved Liljedal skole presenterer<br />

sin rektor." Men Dagfinn Myklebust og de andre lærerne<br />

på bildet arbeider ikke ved Liljedal skole i Moss, men på<br />

Engesvea skole i Lillehammer. Red.<br />

ÅRSMØTET TVS 28.-30. MAI:<br />

Den Hellige Ånd<br />

og endetiden<br />

Den Hellige Ånds virksomhet på jorden vil bli avsluttet<br />

med utgytelsen av et "senregn". Det vil ha enda større<br />

kraft i seg enn utgytelsen av Ånden på pinsefestens<br />

dag. Dette har vi lenge lært som et kirkesamfunn.<br />

Hva vil dette medføre for Guds folk? Hvor pålitelig er det<br />

vi går og venter på? Hva sier Bibelen om Den Hellige<br />

Ånds virksomhet i endetiden?<br />

En av våre mest erfarne pastorer, Rolf H. Kvinge, vil<br />

utlegge dette spennende tema på årsmøtet i ØND/VND<br />

på TVS 28.-30. mai.<br />

Husk at det er påmelding til seminarene!<br />

A D V E N T N Y T T<br />

SISTE NYTT<br />

HALVORSBØLE KONFERANSEHOTELL<br />

er stedet for<br />

SENIORTREFFET 2004<br />

Tirsdag ettermiddag 20. juli samles 120 pensjonister<br />

til samvær på Halvorsbøle Konferansehotell. Dette stedet<br />

er kjent av mange her i landet. Mange regjeringer<br />

har vært samlet her gjennom årene for å planlegge og<br />

for å sette sammen et budsjett for landet. Det var også<br />

her at Oslo-avtalen ble født. Dessverre brast denne planen<br />

for fred mellom israelere og palestinere. Men for<br />

oss i «moden» alder vil stedet bli et sted der vi kan<br />

finne og utdype den fred som ikke er av denne verden.<br />

SDA-arbeideres Pensjonistforening har en hensikt<br />

med disse stevnene. Ja, det er flere ting. Primært<br />

ønsker vi at våre medlemmer og venner skal finne og<br />

eie en dyp trygghet og fred gjennom sitt forhold til<br />

Jesus Kristus, og programmet er lagt opp med det for<br />

øye. Men vi ønsker også at disse stevnene skal gi<br />

kunnskap om hvordan livet kan bli lettere også i andre<br />

sammenhenger. Så programmet tar også med seg<br />

disse aspektene. Og ikke minst er det anledning til å<br />

treffe gamle kjente og å bli kjent med nye.<br />

Halvorsbøle ligger ca. 17 km fra Jevnaker på vestsiden<br />

av Randsfjorden med utsikt over innsjøen. Det er<br />

et kvalitetssted når det gjelder alle fasiliteter. Det er<br />

også rom for allergikere. Det er fine turmuligheter i<br />

området og kort vei til Hønefoss. Stedet er lett<br />

tilgjengelig fra Vestlandet og Østlandet. Det er også<br />

direkte buss fra Gardermoen til Jevnaker.<br />

Noen ord om det økonomiske. Stevnet blir billigere i<br />

år enn i fjor. Kr. 2.400 per person i dobbeltrom. Ønsker<br />

man enerom blir prisen kr 2.900. Det inkluderer full forpleining.<br />

Innmeldingsfristen er satt til 20. juni. Ved påmelding<br />

sender man et gebyr på kr. 100. Disse går til dekning<br />

av utgifter i forbindelse med planlegging, tilrettelegging<br />

og administrering av stevnet. Tidlig innmelding<br />

og betaling av gebyr kan bety noe for plassering i rommene.<br />

Ankomst og registrering fra kl. 14.00.<br />

Siden vi må ta hånd om alt selv på Halvorsbøle, vil<br />

det være en stor hjelp om dere sender betaling for<br />

oppholdet kr. 2.400,-/2.900,- til vår bankkonto på forhånd.<br />

(Se nedenfor.) Ellers ber vi om at dere har kontanter<br />

nok ved ankomsten.<br />

Påmelding kan gjøres skriftlig til:<br />

– Johan Elisenberg Nordåsløyfa 29A, 1251 Oslo.<br />

Eller over telefon til:<br />

– Johan Elisenberg 22 61 73 19<br />

– Tor Lisle 22 75 57 56<br />

– Gunnar Myrmo 33 47 05 73<br />

– Edith Nordvåg 62 52 55 96<br />

Betaling for gebyr og stevne sendes til kasserer<br />

Edith Nordvåg, Furubergv. 111B, 2315 Hamar.<br />

Postgirokonto: 0530 208 5678.<br />

Vi ser fram til et topp stevne. Vær tidlig ute.<br />

Det vil bli rift om plassene.<br />

8 5 - 2 0 0 4


Norsk Newboldstudent<br />

vinner halvmaraton i Hyde Park<br />

Løp for ADRA<br />

En student fra Newbold College løp fortest av alle i halv-maraton<br />

i Hyde Park i London søndag 4. april. Sammen med tre andre<br />

studenter fra Newbold skaffet han dermed til veie over £ 400<br />

[nærmere 5.000 kroner] til ADRA's hjelpearbeid. De fire hadde<br />

trent på baner i Binfield og Wokingham og var med i et team som<br />

skulle samle midler til ADRA-UK, <strong>Advent</strong>istsamfunnets utviklings-<br />

og hjelpeorganisasjon i England. Dette løpet ble arrangert<br />

for å støtte ADRA's dør-til-dør aksjon i april for å samle midler<br />

til utviklingsprosjekter rundt om i verden.<br />

Den 23-årige nordmannen Vinjar Halvorsen (t.h.) gjennomførte<br />

sitt 21 km lange løp i regn og vind på 1 time og 35 minutter.<br />

Newbold-teamet besto også av Daniel Thompson (25) fra<br />

Storbritannia, Megan Lacey (20) fra USA og Vinjars treningspartner,<br />

Rebecca Fenoy (19) fra Argentina. Sistnevnte var forøvrig<br />

studentmisjonær på TVS i forrige skoleår.<br />

«Jeg har løpt<br />

halvmaraton før,»<br />

sier Rebecca,<br />

«men det var viktig<br />

for meg å<br />

delta her fordi<br />

min bror arbeider<br />

for ADRA i et<br />

tidligere kommunistland,<br />

og han<br />

har fortalt hvor<br />

mye hjelpearbeid kan utrette. Det er flott å løpe i Hyde Park, og<br />

det å kunne løpe sammen med venner er fantastisk.»<br />

Vinjar er en engasjert løper og pleide å løpe 5-6 km hver uke,<br />

men dette skoleåret har leksepresset og engasjement i menighetsarbeidet<br />

gjort innhugg i tiden han har til løping. «Jeg løper gjerne<br />

før jeg skal treffe viktige avgjørelser fordi det klarer hjernen og<br />

bringer meg i kontakt med det jeg synes er viktig i livet, mine<br />

egentlige verdier,» sier Vinjar. «Noen ganger, når du bare sitter<br />

og leser en bok om teologi, kan du miste kontakten med det du<br />

virkelig ønsker i livet.»<br />

Så dette ADRA halvmaratonløpet ga Vinjar en god grunn til å<br />

hente fram løpeskoene igjen. «Jeg er et konkurransemenneske,»<br />

sier han. «Muligheten til å konkurrere i et løp ga meg en god<br />

grunn for å begynne å løpe igjen.»<br />

Vinjar fikk god bruk for sitt konkurranseinstinkt i selve løpet.<br />

«I den første runden var det mange som holdt følge. Men i<br />

begynnelsen av andre runde økte jeg farten, og da forsvant de<br />

fleste. Likevel var jeg ikke sikker på om jeg kunne holde helt ut.<br />

Jeg var overrasket over farten jeg holdt.»<br />

Vinjar ønsker ikke å legge for mye vekt på å være «hurtigst».<br />

«Alle starter ikke helt samtidig i et halvmaratonløp,» forklarer<br />

Vinjar. «Alt jeg vet er at jeg løp 3 minutter hurtigere enn han som<br />

vant i fjor.»<br />

Nesten 500 deltok i dette halvmaratonløpet i Hyde Park og<br />

skaffet til veie over £ 40.000 [nærmere 500.000 kroner] til hjelpearbeid.<br />

Helen Pearson<br />

A D V E N T N Y T T<br />

SISTE NYTT<br />

Praktfull lovsang av<br />

<strong>Advent</strong>sangerne<br />

<strong>Advent</strong>sangerne hadde konsert i Sarpsborg kirke<br />

søndag 14. mars, og Sarpsborg Arbeiderblad (se<br />

faksimile) rapporterte at koret beviste hvorfor de<br />

regnes som et av landets beste kor. Journalisten<br />

skrev at den musikkopplevelsen koret ga hadde<br />

fortjent en stuvende full kirke, selv om 90 tilhørere<br />

ikke var dårlig besøkt. Videre står det: «Vi<br />

heldige som var der fikk oppleve hva et kor i<br />

toppklassen er i stand til å skape av vakker og<br />

mektig korsang, og man trenger ikke være kristen<br />

for å oppleve det.»<br />

MINI<br />

KVINNEFORUM<br />

Tofu-party<br />

Visste du at...<br />

... soyaprodukter ❤forebygger beinskjørhet?<br />

... reduserer overgangsalderplager?<br />

... gir helsegevinst til både kvinner og menn?<br />

... kan erstatte egg og melkeprodukt i maten?<br />

Kari Jean Lindsøe, lærer, holder 3-timers seminar<br />

om helsegevinsten ved å bruke soyaprodukter og<br />

hvordan tilberede soyamelk og tofu.<br />

Hun har sin utdannelse fra USA og er oppdatert i<br />

hva nyere undersøkelser har vist om nytten av<br />

soya i kostholdet.<br />

Dato: Søndag 6. juni kl. 15.00<br />

Sted: Olavs gate 5, Gjøvik (evt. annet sted)<br />

Pris: 200,- inkl. kurs- og oppskriftshefte<br />

Påmeldingsfrist: 28. mai<br />

Kontaktperson: Anni Nordheim, tlf. 61 18 14 96<br />

p, 95 17 72 07 m, anninord@start.no<br />

Arrangør: Gjøvik <strong>Advent</strong>istmenighet<br />

9 5 - 2 0 0 4


Det eneste omdiskuterte punktet (se pkt.<br />

3.2 i egen ramme) i den fremlagte langtidsplanen<br />

for perioden 2004 - 2007, var<br />

spørsmålet om Norges Frikirkeråds (NFR)<br />

forhold til Norges Kristne Råd (NKR).<br />

Årsmøtet i 2002 trakk opp noen retningslinjer<br />

for å utvikle det felleskirkelige samarbeidet.<br />

Mange av delegatene grep ordet<br />

for å uttrykke sine trossamfunns syn på<br />

dette arbeidet.<br />

Bakgrunnen for dette punktet i NFRs<br />

langtidsplan er at NFRs arbeid med religionspolitiske<br />

saker i realiteten berører<br />

menigheter som ikke er tilsluttet NFR,<br />

men står tilsluttet Norges Kristne Råd.<br />

Man har følt at det er uheldig at det ikke<br />

finnes et forum for slike saker som favner<br />

hele kristen-norge, ikke bare frikirkene.<br />

Men formelle, emosjonelle og teologiske<br />

hindre har stått i veien for å få til et slikt<br />

samarbeide innenfor NFR og NKR.<br />

Den dialogen Norges Frikirkeråd har<br />

ført med Norges Kristne Råd de siste<br />

årene har hatt som siktemål å finne fram<br />

til mulige samarbeidsformer som kan<br />

inkludere trossamfunn både innenfor NFR<br />

og NKR. Dette arbeidet har vært gjort<br />

med bevissthet om og respekt for at det i<br />

flere av medlemssamfunnene i NFR er<br />

vektige grunner for å reservere seg mot<br />

samarbeid med noen av medlemssamfunnene<br />

i NKR. Samtidig har det fra Norges<br />

Frikirkeråds side vært en forutsetning i<br />

arbeidet for å finne modeller for et religionspolitisk<br />

samarbeid som favner flere<br />

menigheter at slike samarbeidsformer må<br />

være akseptable for alle medlemssamfunnene.<br />

I arbeidet med å finne aktuelle samarbeidsformer<br />

har <strong>Advent</strong>istsamfunnet stilt<br />

seg positiv til prosessen. Men det er først<br />

når det foreligger konkrete alternativer at<br />

<strong>Advent</strong>istsamfunnet er klar til å ta stilling<br />

til dem ved styrevedtak i unionsstyret.<br />

– Forutsetningen for et godt miljø i et<br />

hvert nabolag er at beboerne snakker sammen.<br />

Slik er det også i det religiøse nabolaget,<br />

sa Tjeransen i sitt innlegg ved NFRs<br />

årsmøte. Han fortsatte med å si at<br />

Syvendedags <strong>Advent</strong>istsamfunnet ikke er<br />

A D V E N T N Y T T<br />

SISTE NYTT<br />

Årsmøte i Norges Frikirkeråd<br />

- <strong>Advent</strong>istsamfunnet vil bidra til et godt miljø i det religiøse nabolaget, sa<br />

unionsleder Tor Tjeransen under debatten om Norges Frikirkeråds framtid på<br />

rådets årsmøte 18. mars 2004 på Frelsesarmeens kurs- og konferansesenter<br />

på Jeløy. <strong>Advent</strong>istsamfunnets representant i styret for Norges Frikirkeråd<br />

er Tor Tjeransen. Odd-Henrik Olsen er vararepresentant.<br />

engstelig for å møte noe kristent trossamfunn<br />

for å skape bedre forståelse mellom<br />

samfunnene og samarbeide om en del<br />

praktiske forhold, men at vi ikke ønsker å<br />

samarbeide om liturgier og evangelisering.<br />

Pinsevennenes delegasjonsleder, pastor<br />

Torsten Mentzoni, ga klart uttrykk for<br />

vegring fra pinsevennenes side angående<br />

for tett samarbeid med blant annet den<br />

Romersk Katolske kirke. Åge Åleskjær<br />

fra Oslo Kristne Senter ga på sin side full<br />

støtte til arbeidet med å finne fram til<br />

andre samarbeidsformer. Den framlagte<br />

langtidsplanen ble vedtatt enstemmig.<br />

NFR og NKR samarbeidet i år om den<br />

praktiske gjennomføringen av årsmøtene.<br />

NKR skulle derfor ha sitt årsmøte på<br />

samme møtested dagen etter NFR hadde<br />

avviklet sitt møte. Samarbeidet inkluderte<br />

et felles seminar med tittelen: «Statens<br />

verdigrunnlag – hva mener vi med kristne<br />

verdier?» Etterpå var det felles middag<br />

for delegater til begge årsmøtene.<br />

Kvelden ble avsluttet med en felles gudstjeneste<br />

i Moss <strong>Advent</strong>kirke, der pastor<br />

Odd-Henrik Olsen talte om tidsklemma vi<br />

ofte refererer til og Guds råd for å unnslippe<br />

den.<br />

Overfor <strong>Advent</strong> <strong>Nytt</strong> utdyper Tjeransen<br />

<strong>Advent</strong>istsamfunnets syn på NFRs dialog<br />

med Norges Kristne Råd slik:<br />

– <strong>Advent</strong>istsamfunnet er positiv til å<br />

skape et samarbeid mellom alle kirker i<br />

Norge om saker som vedrører offentlige<br />

ordninger og lovgivning som angår trossamfunn.<br />

Vi er også åpne for å møte andre<br />

trossamfunn for å skape økt forståelse<br />

mellom trossamfunnene. Det har vært<br />

<strong>Advent</strong>istsamfunnets holdning til slikt<br />

arbeid internasjonalt gjennom mange år.<br />

Den linjen vil vi fortsette her i Norge.<br />

– Sammenligningen med et nabolag er<br />

ganske nyttig. Selv om jeg er ideologisk<br />

helt uenig med min nabo vil jeg sørge for<br />

et godt forhold til henne for å bli enige<br />

om en del praktiske ting. Vi må bli enige<br />

om trappevask og snøbrøyting. Men jeg<br />

vil ikke tillate at min nabo skal legge seg<br />

opp i hvordan jeg oppdrar barna mine<br />

10 5 - 2 0 0 4<br />

eller hvordan jeg organiserer familien for<br />

øvrig. Slik er det også i forholdet til andre<br />

menigheter. Det er praktiske forhold vi<br />

absolutt bør samarbeide om å løse. Det er<br />

andre områder der samarbeid er uaktuelt.<br />

3.2 Samarbeid med<br />

Norges Kristne Råd<br />

NFR skal følge opp samarbeidsavtalen<br />

med Norges Kristne Råd.<br />

Arbeidet med å videreutvikle det<br />

felleskirkelige arbeidet langs de linjer<br />

årsmøtet 2002 trakk, skal fortsette.<br />

Styret legger til grunn at dette<br />

arbeidet skal være fullført innen<br />

langtidsplanens utløp. Tidligst mulige<br />

gjennomføringstidspunkt vil således<br />

være i 2006. Premissene for<br />

dette, slik styret ser det, er gjort nærmere<br />

rede for i et eget bakgrunnsnotat<br />

som følger som vedlegg til langtidsplanen.<br />

Styret i NFR bes i felleskap med<br />

NKRs styre å utrede ulike modeller<br />

for organiseringen av det fremtidige<br />

felleskirkelige samarbeidet.<br />

Utredningen skal også inneholde en<br />

plan for hvordan og når endringen<br />

kan settes ut i livet.<br />

Det opprettes i felleskap et nytt<br />

religionspolitisk utvalg som på<br />

vegne av NFRs og NKRs medlemssamfunn<br />

skal arbeide med saker<br />

knyttet til forholdet mellom trossamfunn<br />

og offentlige myndigheter.<br />

NFR skal invitere som gjester de<br />

av NKRs medlemmer som ikke er<br />

NFR medlemmer når saker vedr.<br />

trossamfunnsloven og andre vesentlige<br />

interessesaker behandles.<br />

NFR skal arbeide aktivt sammen<br />

med NKR for å skape møteplasser<br />

for enkeltmennesker som representanter<br />

for ulike kirkesamfunn og<br />

menigheter.<br />

Fra langtidsplanen for Norges Frikirkeråd<br />

2004-2007


5 - 2 0 0 4<br />

SYNSPUNKT<br />

En stadfestelse av det<br />

kristne ekte skap<br />

Iløpet av de siste årtiene har<br />

Syvendedags <strong>Advent</strong>istsamfunnet funnet<br />

det nødvendig å uttale seg tydelig<br />

og på ulike måter om sitt syn på ekteskapet,<br />

familien og menneskelig seksualitet.<br />

Disse spørsmålene er sentrale i mange<br />

presserende saker i dagens samfunn. Det<br />

som i århundrer var betraktet som grunnleggende<br />

kristen moral innenfor ekteskapet<br />

blir det nå stadig oftere stilt spørsmålstegn<br />

ved, ikke bare i det verdslige<br />

samfunn, men innenfor de kristne menighetene<br />

selv.<br />

Forordningen med familie og ekteskap<br />

er under angrep og er utsatt for stadig<br />

sterkere sentrifugale krefter som sliter<br />

dem fra hverandre. Stadig flere nasjoner<br />

diskuterer nå spørsmålet om partnerskap<br />

med samme kjønn, dermed blir dette et<br />

globalt spørsmål. Den offentlige debatt<br />

har utløst sterke følelser. I lys av denne<br />

utviklingen ønsker Syvendedags <strong>Advent</strong>istsamfunnet<br />

å stadfeste sitt standpunkt.<br />

Vi stadfester, uten å nøle, det standpunkt<br />

vi har hatt over lang tid slik det er<br />

uttrykt i vår menighets grunnleggende<br />

trospunkter: «Ekteskapet ble innstiftet i<br />

Eden og stadfestet av Jesus som en livslang<br />

forening mellom en mann og en<br />

kvinne i et kjærlig kameratskap.» 1 Selv<br />

om «synd har forvrengt Guds idealer for<br />

ekteskapet og familien,» «er familiebåndet<br />

det tetteste, det ømmeste og mest hellige<br />

av alle menneskelige relasjoner» (An<br />

Affirmation of Family, 1990). 2 Gud innstiftet<br />

«ekteskapet som en forening av to<br />

kjønn på det fysiske, emosjonelle og<br />

åndelige området, den er grunnlagt på en<br />

pakt, og omtales i Skriften som ‘ett<br />

kjød’.» «En monogam forening i ekteskap<br />

mellom en mann og en kvinne er … den<br />

eneste sømmelige ramme for kjønnslig<br />

eller tilsvarende intime seksuelle<br />

uttrykk.» «Når denne høyverdige oppfatning<br />

blir redusert, betyr det en tilsvarende<br />

reduksjon av det himmelske ideal» (An<br />

Afirmation of Marriage, 1996). 3<br />

Homoseksualitet er en manifestasjon av<br />

et avvik og ødelagte menneskelige tilbøyeligheter<br />

og forhold som er forårsaket av at<br />

synd kom inn i verden. Selv om alle er<br />

underlagt den falne menneskelige natur,<br />

«tror vi også at Guds nåde, og gjennom<br />

støtte fra de troendes samfunn, kan en person<br />

leve i harmoni med prinsippene i Guds<br />

Ord» (Seventh-day <strong>Advent</strong>ist Position<br />

Statement on Homosexuality, 1999). 4<br />

Vi slår fast at alle mennesker, uansett<br />

seksuell legning, er Guds barn. Vi godtar<br />

ikke at noen grupper blir gjenstand for<br />

spott og forakt, for ikke å snakke om<br />

overgrep. Likevel, det er meget tydelig at<br />

Guds ord ikke ser for seg en homoseksuell<br />

livsstil; og det har heller ikke den<br />

kristne kirke gjennom sin 2000-årige historie.<br />

Syvendedags adventister tror at den<br />

bibelske lære gjelder også i dag fordi den<br />

er forankret i menneskets natur og Guds<br />

plan for ekteskapet fra skapelsen av.<br />

__________<br />

1 Seventh-day <strong>Advent</strong>ists Believe – A Biblical<br />

Exposition of 27 Fundamental Doctrines, Doctrine<br />

22 on ‘Marriage and the Family.’<br />

2 Offentlig uttalelse, An Affirmation of Family, utgitt<br />

den 5. juli 1990 ved Generalkonferensens generalforsamling<br />

i Indianapolis, Indiana.<br />

3 Uttalelse vedtatt av General Conference<br />

Administrative Commitee den 23. april 1996.<br />

4 Uttalelse vedtatt av Annual Council of the General<br />

Conference Executive Committee, den 3. oktober,<br />

1999.<br />

Denne uttalelsen ble vedtatt av General<br />

Conference of Seventh-day <strong>Advent</strong>ists<br />

Administrative Committee den 9. mars<br />

2004.<br />

11 A D V E N T N Y T T<br />

Syvendedags<br />

<strong>Advent</strong>istsamfunnets<br />

respons til partnerskap<br />

med samme<br />

kjønn<br />

Det som i<br />

århundrer var<br />

betraktet som<br />

grunnleggende<br />

kristen<br />

moral innenfor<br />

ekteskapet<br />

blir det nå<br />

stadig oftere<br />

stilt spørsmålstegn<br />

ved,<br />

ikke bare i det<br />

verdslige<br />

samfunn,<br />

men innenfor<br />

de kristne<br />

menighetene<br />

selv.


Den 1. september 2003 var undertegnede på misjonstokt<br />

med misjonshelikopteret «Thomas.»Målet for dagens<br />

besøksrunde var Sunnfjord og Hyen området. Med denne<br />

lille maskinen gikk det så mye fortere å komme fram til spredtboende<br />

SDA medlemmer, NBI elever og til venner vi i de senere år<br />

har fått i Hyen, takket være et godt samarbeid mellom VND,<br />

Mattesonskolen og menighetene i Ålesund og på Eidså. Etter å ha<br />

krysset Voldafjorden, på vei mot Hyen innover munningen av<br />

Bjørkedalen, kjente jeg lukten av kjølevæske. Jeg hadde nettopp<br />

passert et lite jorde, og snudde for å lande der og sjekke om noe<br />

var galt. Plutselig sviktet halerotoren. (Sannsynligvis fordi vannpumpen<br />

begynte å ta inn luft. Kjølevæske kom da på halerotorreimene<br />

som fikk dem til å slure). Nødlandingen på jordet endte<br />

etter omstendighetene godt.<br />

Senere den dagen var det menighetsstyremøte i Ålesund. På<br />

vei hjem etter styremøtet, tenkte jeg igjen på hvordan i all verden<br />

vi skulle få «<strong>Advent</strong>budskapet» ut til folket på Nordvestlandet.<br />

Plutselig slo en tanke ned i meg: «Intensiver samarbeidet mellom<br />

menighetene, VND og Mattesonskolen over lengre tid.» Søknader<br />

ble sendt ut og innvilget slik at det blir:<br />

Sommerstevne i<br />

Hyen ved Nordfjord:<br />

15. juni - 25. juli<br />

Her får du flere anledninger til å fokusere på hva vi som alminnelige<br />

mennesker kan gjøre for å fremme Guds sak. Samtidig kan<br />

du få en bedre forståelse av Bibelen, Guds ord.<br />

15. - 26. juni<br />

Temauke: Hvordan kan folk inspireres til<br />

å tro på Bibelens budskap?<br />

Foreleser: Gunnar A. Gustavsen, grunnlegger av<br />

Mattesonskolen og Granheimstiftelsen.<br />

27. juni - 17. (22.) juli<br />

Mattesonskolens litteraturkampanje<br />

Leder: Henrik Norlin<br />

A D V E N T N Y T T<br />

MENIGHETSLIV<br />

Forelesere: Sven Arvid Gustavsen,<br />

pastor på Nordvestlandet.<br />

Kenneth Bergland, leder for Mattesonskolen<br />

Kenneth Jørgensen, tidligere leder for Mattesonskolen.<br />

15. juni - 22. juli<br />

Turer: Til severdigheter når det er meldt pent vær!<br />

(Egenandel på heldags turene).<br />

23. - 25. juli<br />

Seminar: Om konstruktiv evangelisk virksomhet.<br />

Foreleser: Gunnar A. Gustavsen.<br />

Vi er takknemlig for en god venn i Oslo. Han er opprinnelig<br />

fra Hyen og eier Columbus Turistheim. Stedet er ikke i drift for<br />

tiden, og vi får leie det for en symbolsk pris. Det ligger i naturskjønne<br />

omgivelser med flott turterreng. Turistheimen har sengeplass<br />

til 30 personer i rom med dusj og WC. Sengeplass til flere<br />

kan ordnes. VND har bevilget et budsjett som dekker leie samt en<br />

del utdelingsmateriell. Måltider koster kr. 15.- for frokost og for<br />

kvelds. Pris pr. middag er kr. 20.- Det blir ikke noe stevneavgift,<br />

da mange må reise langt for å komme frem.<br />

SDA-samfunnet går inn for at året 2004 skal ha evangelisme<br />

og misjon som fokusområde. I siste instans må vi ta på oss<br />

«arbeidstøy» og sette i gang med personlig innsats. Noen i bønn<br />

fra postkasse til postkasse, andre fra person til person inn forbi de<br />

mange dører. Vi håper på god oppslutning, og takker Mattesonskolens<br />

ungdom for at de har lagt årets litteraturkampanje til dette<br />

området i år! Vi ber om at mye god litteratur blir spredt. Det<br />

samme gjelder for NBI's påmeldingsblanketter til brevkurs, nye<br />

infokort som forteller hvordan en tar inn SDA satellitt sendinger<br />

på norsk og engelsk, og annet kontaktskapende materiale. Måtte<br />

Gud lede oss til betydningsfull kontakt med mennesker som søker<br />

etter Gud! En stor Takk til deg som ber for dette prosjektet!<br />

Interesse som slik blir skapt vil, ved Guds hjelp bli fulgt opp.<br />

For nærmere opplysninger angående litteraturkampanjen,<br />

kontakt Henrik Norlin, mobil 911 20 745.<br />

For mer informasjon, kontakt undertegnede.<br />

Telefon: 700 69 014 / mobil: 913 67 439.<br />

E-post: sven.arvid.gustavsen@adventist.no<br />

Med vennlig hilsen, Sven A. Gustavsen<br />

12 5 - 2 0 0 4


MENIGHETSLIV<br />

Veslemøy Hogganvik om sitt arbeid i Norsk Bibelinstitutt:<br />

- Man blir kjent<br />

med hver<br />

enkelt elev<br />

Allerede som toåring reiste<br />

Veslemøy Hogganvik med sin<br />

familie til Afrika. Hennes far,<br />

Kristian Hogganvik, var legemisjonær og<br />

altmuligmann i Etiopia i en mannsalder.<br />

Veslemøy vokste derfor opp i Etiopia og<br />

er på mange måter en hvit afrikaner som<br />

kom til Norge da hun skulle begynne på<br />

THS (nåværende TVS) midt på 1960-tallet.<br />

Hun utdannet seg som sykepleier og<br />

senere som sykepleierlærer og hadde hele<br />

tiden som mål å reise tilbake til Etiopia og<br />

arbeide der. Og hun har arbeidet i Etiopia<br />

i en årrekke. Nå har hun imidlertid vært<br />

her i Norge i noen år, og mange som har<br />

tatt kurs ved Norsk Bibelinstitutt har fått<br />

stifte bekjentskap med henne.<br />

– Du har vikariert i et år nå som<br />

studieveileder ved Norsk Bibelinstitutt.<br />

Hva går arbeidet ut på?<br />

– I korte trekk er det å rette svarbrevene<br />

som kommer inn, svare på spørsmål<br />

de måtte ha i forbindelse med emnet de<br />

har studert og sende ut det neste kursbrevet<br />

sammen med rettelsen. Det hører også<br />

med til oppgaven å trykke opp nye kursbrev<br />

når det er gått tomt på lageret. I den<br />

sammenheng er det meget godt for oss at<br />

Norsk Bokforlag også er på samme sted<br />

slik at vi kan benytte deres maskiner.<br />

– Det er jo svært vanskelig å evangelisere<br />

i Norge. Hva slags kontakt kan<br />

dere egentlig få med kursdeltakerne<br />

når alt foregår via Posten, altså skriftlig?<br />

– Ofte får man bedre kontakt med folk<br />

på denne måten. Det ser ut som om det<br />

ikke virker så truende på folk når man<br />

bare har kontakt via brev. De føler seg<br />

mye friere til å spørre om og ta opp ting<br />

de kanskje ellers ikke ville ha nevnt for en<br />

fremmed. De er ikke redde for at de skal<br />

bli presset til å uttale seg om ting de ikke<br />

har lyst til å si noe om, og kan selv sette<br />

grenser for hvor mye de vil si om seg selv.<br />

Men det merkelige er at mange åpner seg<br />

og føler seg trygge på at de blir forstått og<br />

hjulpet. Mange uttrykker også sin takknemlighet<br />

for at de kan spørre om hva de<br />

vil uten å føle at det er et «dumt» spørsmål,<br />

og de takker for den måten deres<br />

spørsmål blir besvart på og føler at de blir<br />

respektert og tatt på alvor.<br />

– Skjer det at noen av kursdeltakerne<br />

åpner seg og forteller om personlige<br />

ting?<br />

– Ja, det opplever vi ofte. På svararket<br />

til de fleste kursbrev er det gjort plass til<br />

kommentarer eller spørsmål. Og det er<br />

mange som benytter seg av dette, enten<br />

for å fortelle hva de mener om emnet,<br />

eller dele erfaringer de har hatt med Gud.<br />

Vi oppfordrer dem til å si hva de mener,<br />

selv om de ikke er enige med det kursbrevet<br />

legger fram, og på den måten får vi<br />

mange gode «samtaler».<br />

– Er det noen som ber om forbønn<br />

eller om hjelp til å forstå religiøse<br />

spørsmål?<br />

– Når vi spør om de ønsker forbønn, er<br />

det mange som svarer ja. Men det er også<br />

mange som uoppfordret skriver og spør<br />

om vi kan be for dem eller et familiemedlem,<br />

eller en annen person de kjenner som<br />

er i vanskeligheter.<br />

– Når vi retter et svarark og vi oppdager<br />

at vedkommende kanskje har misforstått<br />

det som stod i kursbrevet eller ikke<br />

har fått hele oversikten, sender vi ofte tilleggslitteratur<br />

som belyser emnet nærmere.<br />

Men det er også mange som har<br />

spørsmål angående det de har studert,<br />

eller som ønsker svar på ting de har lurt<br />

på. Det er mange som takker for hjelpen<br />

de har fått og sier at dette er ting de aldri<br />

hadde tenkt på før, eller at de synes at det<br />

5 - 2 0 0 4<br />

13 A D V E N T N Y T T<br />

nye de lærer er veldig interessant og spennende.<br />

– Føler du at dere har vært i stand<br />

til å hjelpe noen av dem i deres kristenliv?<br />

– Vi får ofte små brev ved siden av<br />

svararket der eleven takker for det fine<br />

kurset som har gitt dem så mye, eller for<br />

den oppmuntringen de har fått gjennom<br />

kontakten de har hatt med NBI. Som et<br />

eksempel kan jeg nevne en som, sammen<br />

med sin første besvarelse, takket for kurset<br />

og sa at etter at hun hadde begynt med<br />

kurset hadde hun fått en ro i sjelen som<br />

hun ikke trodde var mulig.<br />

– Det er vanskelig for oss å si hva<br />

resultatene av arbeidet ved NBI vil være.<br />

Det får vi først se når vi kommer til himmelen.<br />

Men det er likevel en oppmuntring<br />

å se at en god del av de som blir døpt i<br />

dette landet har vært elever ved NBI.<br />

– Hva har du likt best ved dette<br />

arbeidet?<br />

– Jeg synes alt har vært interessant og<br />

givende. Jeg har selv fått mye utbytte av å<br />

studere forskjellige ting for å kunne gi et<br />

svar til den som spør. Det har også vært<br />

veldig interessant å følge elevene i deres<br />

utvikling og føle at vi hadde en god kontakt<br />

gjennom brevene. Hver gang jeg henter<br />

posten og ser navnene på dem som har<br />

sendt inn en besvarelse, er det alltid spennende<br />

å åpne konvolutten og se hva den<br />

enkelte har skrevet i sine kommentarer.<br />

Man føler på en måte at man blir kjent<br />

med hver enkelt elev.<br />

– Hvilke fremtidsplaner har du nå?<br />

– Å følge Guds plan for mitt liv.


På besøk hjemme<br />

hos Edgar (i gul tskjorte<br />

bakerst)<br />

som fikk hjelp<br />

bort fra livet som<br />

gatebarn<br />

A D V E N T N Y T T<br />

HJELPEARBEID<br />

Peru: Rik og fattig<br />

side om side<br />

Peru ligger på vestkysten av Sør-Amerika og er et land der de ekstremt fattige<br />

lever side om side med de rike. Er dette da et fattig land som vi her i det<br />

rike Norge bør hjelpe, eller er det et spørsmål om en mer rettferdig fordeling<br />

av de godene landet har? Kan de klare seg selv?<br />

Gunnar Jørgensen<br />

Peru er et fascinerende land med<br />

store motsetninger mellom det<br />

golde landskapet langs kysten og<br />

høylandet innover mot Andesfjellene. En<br />

del av Amazonasdalen med tilhørende<br />

regnskog tilhører Peru, og det gjør også en<br />

del av Titikaka-sjøen.<br />

På grunn av en kald havstrøm som går<br />

langs kysten av Peru kommer det nesten<br />

aldri regn ute ved havet. Inca-indianerne<br />

som bodde langs kysten hadde et godt<br />

utbygget vanningssystem, og det må fortsatt<br />

til dersom noe skal vokse her. Men<br />

selv om jordsmonnet er tørt, er luften<br />

temmelig fuktig. Derfor er det ofte morgentåke<br />

i hovedstaden Lima, året rundt.<br />

Oppe i fjellene, derimot, er det mer<br />

frodig. For hit kommer regnet.<br />

Det at landskapet er så kupert gjør at<br />

det er nokså uframkommelig. Det er van-<br />

skelig å bygge ut veier og telefon oppe i<br />

fjellene. Og som om ikke det var nok, er<br />

det av og til naturkatastrofer av dimensjo-<br />

ner her. Noen ganger<br />

kommer værfenomenet<br />

El Nino med<br />

mye nedbør som<br />

fører til flom oppe i<br />

høylandet. Er det<br />

mye nedbør blir<br />

enkelte landsbyer<br />

begravd av gjørme<br />

og rester av trær.<br />

Det hender også<br />

at landsbyer blir ødelagt<br />

av jordskjelv.<br />

Byggeteknikken er<br />

ikke god nok blant<br />

de fattige her inne i<br />

landet så bygningene<br />

kan motstå store<br />

jordskjelv.<br />

14 5 - 2 0 0 4<br />

Men det er utrolig vakkert oppe<br />

mellom fjellene.<br />

Folk som bor i Peru nedstammer natur-<br />

Barna til de rike får både skolegang og opplæring i<br />

musikk.


lig nok fra indianerne som har bodd i landet<br />

gjennom hundrevis av år. Rundt 45%<br />

av befolkningen er etterkommerne av<br />

indianerne, 15% er hvite, 37% er såkalte<br />

mestiser som er en blanding av hvite og<br />

indianere, og det er ca. 3% som er afroamerikanere,<br />

japanere, kinesere og andre.<br />

Vi snakker gjerne om rike og fattige<br />

land i verden. I Norge kaller vi det nordsør-problematikken.<br />

Men her i Peru har vi<br />

de rike og fattige i ett og samme land,<br />

gjerne i en og samme by. Eller for å si det<br />

på en annen måte, dette er to land, et rikt<br />

land og et svært fattig land, som bruker<br />

det samme geografiske området. Det bor<br />

over 25 millioner innbyggere i landet, og<br />

nesten halvparten av dem bor i Lima.<br />

Landet er et kontrastenes land både når<br />

det gjelder landskap, vær og folk.<br />

Flom, jordskjelv og flere<br />

tiår med terrorisme<br />

Den kommunist-inspirerte geriljabevegelsen<br />

Sendero Luminoso [Lysende sti],<br />

begynte sitt opprør på vegne av de fattige<br />

indianerne inne i høylandet i Peru, men de<br />

endte faktisk opp med å trakassere nettopp<br />

dem de skulle slåss for. Fattige var<br />

folk fra før, og med en geriljaorganisasjon<br />

som terroriserte dem gikk det slik at svært<br />

mange forlot landsbygda og søkte lykken i<br />

de store byene, spesielt Lima.<br />

Jordskjelv og flom har også rammet<br />

mange landsbyer oppe i høylandet, og<br />

mange er blitt husløse og har mistet alt de<br />

eide. Også dette har bidratt til at flere og<br />

flere har trukket inn til de store byene.<br />

Innbyggertallet i Lima vokste dermed<br />

fortere enn myndighetene klarer å bygge<br />

ut boliger, skape nye arbeidsplasser og<br />

etablere et sosialt hjelpeapparat. Derfor<br />

oppsto det en mengde brakkebyer oppe i<br />

åssidene i utkanten av Lima der de ekstremt<br />

fattige nå bor.<br />

En administrator i sosialetaten i Lima,<br />

Dr. Marco Valverde Cribillero, fortalte<br />

meg at problemene som oppsto i byen da<br />

tusenvis av folk strømmet fra landsbyene<br />

inne i landet til Lima, var så store at byen<br />

rett og slett ikke klarte å hanskes med det.<br />

Skoletilbudet er ikke godt nok, helsetjenestene<br />

er mangelfulle og sosialhjelpen<br />

makter ikke å skaffe alle det som trengs<br />

til det daglige liv. De er derfor svært glade<br />

for at frivillige organisasjoner rekker en<br />

hjelpende hånd til de fattige slik at de kan<br />

få muligheter til et bedre liv.<br />

Rik og fattig<br />

Jeg besøkte en rik familie i utkanten av<br />

Lima. De hadde fine møbler, et stort,<br />

HJELPEARBEID<br />

moderne TV, videokamera, piano, og<br />

barna kunne lære å spille flere instrumenter.<br />

Ute i hagen hadde de badebasseng.<br />

Men rundt hele eiendommen er det høye<br />

murer. Disse murene går rundt hele huset<br />

slik at både gårdsplassen og hagen er<br />

beskyttet mot inntrengere. De få rike må<br />

ha høye murer rundt sine eiendommer for<br />

å beskytte seg mot kriminalitet. Og de kriminelle?<br />

Ja, det er nok de fattige. Konen i<br />

huset er hjemmeværende og styrer huset<br />

og tar seg av sine to sønner. Hun har også<br />

en hushjelp som hjelper til med husarbeidet.<br />

Mannen tjener godt på sitt arbeid som<br />

eiendomsmegler. Denne familien er blant<br />

de rike, og dem er det forholdsvis få av i<br />

Peru. Og en liten gruppe er ekstremt rike.<br />

De fleste som er rike i Peru har hvit hud-<br />

farge.<br />

Rundt 2/3 av<br />

befolkningen er fattige,<br />

mange av dem<br />

så ekstremt fattige<br />

at foreldrene ikke<br />

har noen mulighet<br />

til å hjelpe barna<br />

sine til et bedre liv.<br />

Jeg fikk anledning<br />

til å besøke familien<br />

til Edgar. Han bor<br />

oppe i åssiden i<br />

Lima der tusenvis<br />

av fattige bor. Da<br />

foreldrene hans ikke<br />

kunne skaffe ham<br />

det han trengte til<br />

livets opphold, trakk<br />

han ut på gaten før<br />

han ble 10 år.<br />

Moren hans banket<br />

ham opp for å få<br />

ham til å forstå at<br />

han ikke måtte bo ute på gatene, og det<br />

gjorde at han sluttet å komme hjem.<br />

Hadde Edgar ikke blitt fanget opp av hjelpearbeidere<br />

fra ADRA Peru, er sjansene<br />

store for at han ikke hadde blitt svært<br />

gammel. De fleste av gatebarna har lite<br />

mat og ruser seg på å sniffe lim og hva<br />

annet de kan finne. Og de stjeler som ravner.<br />

Edgar bor nå hjemme igjen og har det<br />

relativt bra, men han hører fortsatt til de<br />

svært fattige i landet.<br />

Mangel på utdanning<br />

Skal man få arbeid er det viktig å ha<br />

en kompetanse som arbeidsgivere trenger.<br />

Det er det ikke alle som har, rett og slett<br />

fordi de har mangelfull utdanning. I Peru<br />

som helhet er det 20% som ikke kan lese<br />

og skrive. Blant dem som bor i fjellene og<br />

5 - 2 0 0 4<br />

15 A D V E N T N Y T T<br />

i høylandet er det så mange som 43%<br />

blant kvinnene og 30% blant mennene<br />

som ikke kan lese og skrive. Dette gjelder<br />

også mange av de fattige som har flyttet<br />

inn til de store byene, og dette bidrar<br />

naturligvis sterkt til at de ikke får seg<br />

arbeid og derfor heller ikke har noe å<br />

brødfø sine familier med.<br />

<strong>Nytt</strong>er det å hjelpe?<br />

Selv om det er en liten elite som tjener<br />

bra og lever på vestlig vis i Peru, er<br />

landet som helhet ikke velutviklet godt<br />

nok til å bygge ut velferdsstaten for alle<br />

på kort sikt. Dersom man tar bruttonasjonalproduktet<br />

og fordeler det jevnt på<br />

innbyggerne i landet, blir det likevel<br />

bare ca. 15.000 kroner på hver. Og for<br />

Mer om dette i neste nummer: Denne moren fikk aktiv hjelp<br />

gjennom midler fra ADRA Norge etter at Kåre Lund satte gatebarnprosjektet<br />

i Lima på sin prosjektliste. Hun minnes Kåre<br />

som en hjelper, som en av familien.<br />

det skal man altså bygge veier og industri,<br />

drive helsetjenester og sosialarbeid,<br />

bygge hospitaler og skoler og framfor<br />

alt, skaffe nok mat og klær til alle. Det<br />

sier seg selv at det ikke har noen hensikt<br />

at alle blir så fattige at ingen egentlig<br />

kan bygge landet.<br />

Blant mange andre hjelpeorganisasjoner<br />

i Peru, har også ADRA tatt imot utfordringen<br />

om å hjelpe mennesker i stor nød<br />

og være med å bygge landet. Mer om det i<br />

neste nummer av <strong>Advent</strong> <strong>Nytt</strong>.<br />

Kilder:<br />

Peru, Insight Guides, London, 2001.<br />

Utenriksdepartementets hjemmeside,<br />

http://odin.dep.no/ud/norsk/landinfo/032091-<br />

991218/index-dok000-b-n-a.html. Oppdatert august<br />

2003.<br />

Peru: Cradle of the Inca Empire, www.condortravel.com.pe/aboutperu.htm


A D V E N T N Y T T<br />

UNDERVISNING<br />

Dommen før Jesu gjenkomst<br />

Fakta eller<br />

oppspinn?<br />

Del 2<br />

Gerhard Pfandl<br />

[Del 1 av denne to-delte artikkelserien sto i april-nummeret av <strong>Advent</strong> <strong>Nytt</strong>.]<br />

Syvendedags adventister tror at dommen i Daniel 7 er en<br />

undersøkende dom som holdes før Jesu gjenkomst. Er dette<br />

en oppfatning som er overensstemmende med Skriften,<br />

eller er den ubibelsk oppspinn?<br />

Begrepet «undersøkende dom» i Skriften<br />

Helt fra begynnelsen i 1. Mosebok det 3. kapitlet, ser vi et juridisk<br />

mønster i hvordan Gud behandler menneskeheten. Først har vi<br />

en undersøkelse: «Hvor er du?» «Hvem har sagt?» «Har du spist av<br />

det treet?» (1 Mos 3,9-13). Etter denne undersøkelsen uttaler Gud<br />

dommen i versene 14-19. Vi finner også en lignende tilnærming i<br />

måten Gud behandler Kain på (1 Mos 4,9, 12) og når han håndterer<br />

Sodoma og Gomorra. Det har en viss betydning når Det nye testamente<br />

beskriver dommen over Sodoma og Gomorra som et<br />

«eksempel» eller et «bilde» på Guds dom ved tidens ende (2 Pet<br />

2,6 og Jud 7). Mesteparten av 1 Mos 18 og 19 beskriver Guds<br />

undersøkelse og overveielser før han iverksetter straffetiltak.<br />

Helt fra begynnelsen i<br />

1.Mosebok, ser vi et juridisk<br />

mønster i hvordan Gud<br />

behandler menneskeheten.<br />

I skriftene til Israels profeter blir Israel og andre nasjoner stilt<br />

opp foran Guds domstol. En undersøkelse blir gjennomført, fakta<br />

blir framsatt, vitner blir ført fram og til slutt blir det holdt domsavsigelse<br />

(f.eks. Jes 5,1-7; 43,8-13, 22-28). Rekkefølgen er alltid<br />

den samme: Synd, undersøkelse og dom. 1<br />

Man finner også ideen om en undersøkende dom før Jesu<br />

gjenkomst i Det nye testamente. Lignelsen om bryllupsfesten i<br />

Matt 22 er et godt eksempel. «Men da kongen kom inn for å hilse<br />

på gjestene, fikk han øye på en som ikke hadde på seg bryllupsklær.»<br />

Matt 22,11. Kongens inspeksjon av gjestene representerer<br />

en undersøkelse. Resultatet av denne undersøkelsen avgjorde<br />

hvem av gjestene som kunne få bli og hvem som ikke kunne bli.<br />

Slik blir dette et bilde på en undersøkende dom, før Jesus kommer<br />

igjen, som pågår i himmelen nå.<br />

Andre tekster i Det nye testamente som forutsetter en dom før<br />

Jesu gjenkomst er Joh 5,28, 29 (der Jesus nevner en oppstandelse<br />

til livet og en oppstandelse til dom) og Åp 20,4-6. De fleste bibeltolkere<br />

er enige om at Åp 20 beskriver to virkelige oppstandelser<br />

fra de døde, med tusen år mellom dem. Siden det bare er den som<br />

er «salig og hellig» som får del i den første oppstandelsen, må det<br />

på forhånd ha funnet sted en domshandling for å avgjøre hvem<br />

som skal få del i den første oppstandelsen.<br />

Den lutherske teologen Joseph A. Seiss erkjente dette og<br />

skrev: «Oppstandelsen og de forandringene som skjer på et øyeblikk<br />

med dem som lever, er et resultat av, og inkorporerer, en<br />

forutgående dom. De er konsekvensene av en dom som allerede<br />

er avsagt. Strengt tatt er ikke menneskene verken oppreist eller<br />

forvandlet for å komme til doms. Oppstandelse og forvandling er<br />

et resultat av en dom som er avsagt på forhånd over de døde mens<br />

de er døde og over de levende mens de lever. De døde i Kristus<br />

skal stå opp først fordi de allerede er erklært å være i Kristus, og<br />

de levende blant de hellige blir sammen med dem rykket opp i<br />

skyene, fordi de allerede er erklært å være blant de hellige og verdige<br />

til å få del i den [evige] verden.» 2<br />

I Åp 14 kommer høsten på jorden etter den første<br />

engels budskap: «Frykt Gud og gi ham æren! For nå<br />

er timen kommet da han skal holde dom» (Åp 14,7).<br />

Rekkefølgen av begivenhetene slik de er beskrevet i<br />

dette kapittelet tilkjennegir tydelig at dommen som det<br />

snakkes om i vers 7 kommer foran fullbyrdelsen av<br />

dommen ved Kristi annet komme slik det er beskrevet<br />

i versene 14-20. 3<br />

Gjennom hele Skriften finner vi altså tanken om en<br />

undersøkende dom før Jesu gjenkomst.<br />

Dommen i Daniel 7<br />

Daniel 7 består i det alt vesentlige av et syn, dets tolkning og<br />

profetens reaksjon på synet. Kapittelet har en prolog (vers 1, 2a)<br />

og en epilog (vers 28). Synet (vers 2-14) beskriver fire dyr, med<br />

fokus på det fjerde dyret som har 10 horn og enda et lite horn<br />

som skyter opp blant dem. Dette lille hornet viser seg å bli den<br />

fremste motstander til «Den Høyeste» og «de hellige» i resten av<br />

kapittelet.<br />

Mens aktivitetene til det lille hornet fortsetter her på jorden,<br />

blir Daniels oppmerksomhet ledet til en domsscene i himmelen<br />

(vers 9-14) der det lille hornet blir fordømt, de hellige blir frikjent,<br />

og herredømme, ære og riket blir gitt til en som var «lik en<br />

menneskesønn». 4<br />

Avsnittet som beskriver domsscenen i Dan 7,9-14 har tre faser:<br />

(1) en dom i himmelen i vers 9-10; (2) det fjerde dyrets under-<br />

16 5 - 2 0 0 4


gang, dvs. hva dommen endte opp med i vers 11-12; og (3) at<br />

Menneskesønnen (Kristus) tar imot riket i vers 13-14.<br />

Det er viktig å erkjenne at denne dommen pågår mens det lille<br />

hornet er aktivt på jorden. På slutten av vers 8 hører Daniel de<br />

«store ord» som det lille hornet talte. Så blir oppmerksomheten<br />

ledet til domsscenen i himmelen (vers 9-<br />

10). Men etter å ha beskrevet domsscenen, blir<br />

Daniels oppmerksomhet igjen fanget av de store ord<br />

som hornet talte. Teksten sier: «Mens jeg så på dette»;<br />

det vil si, mens han iakttok rettsmøtene i himmelen,<br />

talte hornet – med store ord – her på jorden.<br />

Etter å ha tatt et oppgjør med det lille hornet og<br />

dyrene, som hadde mistet sin makt og hadde fått fastsatt<br />

tid og stund for sin levetid (vers 11-12), vender<br />

synet seg igjen til himmelen og Guds endelige seier (vers 13-14).<br />

Tiden for dom<br />

Tre avsnitt i Daniel 7 henviser spesifikt til dommen. Man<br />

finner disse i versene 9-14, 21-22 og 26. Fordi aktiviteten til det<br />

lille horn helt klart overlapper og, hvertfall i en periode, inntreffer<br />

samtidig med tiden for dommen i himmelen, kan dette ikke være<br />

tale om den endelige dommen i Åp 20. I stedet må det her være<br />

snakk om en innledende dom som pågår i himmelen før Jesu<br />

annet komme slik syvendedags adventistene alltid har trodd.<br />

Flere bibelkommentatorer som ikke er adventister erkjenner<br />

dette: Den romersk-katolske forfatteren, F. Düsterwald, skrev for<br />

eksempel: «Uten tvil, profeten Daniel beskriver her Guds dom<br />

over de fiendtlige maktene. Resultatet av dommen er fordømmelse<br />

over verdensrikene og seier for Guds sak. Det som imidler-<br />

UNDERVISNING<br />

5 - 2 0 0 4<br />

tid er omtalt her er ikke slik mange tidligere bibeltolkere<br />

(Theodoret og andre) antok at dette var Guds endelige dom over<br />

jorden. Det handler ikke om Guds dom her på jorden, denne<br />

domshandlingen foregår i stedet i himmelen. Sammenhengen<br />

Flere bibelkommentatorer<br />

som ikke er adventister<br />

erkjenner dette...<br />

antyder at dette er en innledende domshandling som senere blir<br />

stadfestet i den endelige dommen over verden.» 5<br />

Den protestantiske bibeltolkeren, T. Robinson, mente at denne<br />

domshandlingen fant sted i det nittende århundre mens han skrev<br />

sin kommentar over Daniels bok. Han skrev: «Som vi allerede har<br />

sett, dette er ikke den endelige dom ved slutten av Kristi regjeringstid<br />

på jorden eller, som dette uttrykket vanligvis blir forstått,<br />

ved verdens ende. Det synes heller å være en usynlig domshandling<br />

som finner sted bak forhenget og åpenbart gjennom følgene<br />

av dommen og fullbyrdelsen av domsavsigelsen. Forårsaket av de<br />

«store ord» som det lille hornet talte etterfulgt av at det lille hornet<br />

ble fratatt sin makt, kan det se ut som om domshandlingen<br />

allerede har funnet sted. Siden dommen på ingen måte ennå er<br />

helt fullbyrdet, kan det se ut som om domshandlingen pågår<br />

fremdeles.» 6<br />

17 A D V E N T N Y T T


Hvem dømmes?<br />

I denne domsscenen blir bøker åpnet og gransket (vers 10). I<br />

Det gamle testamente finner vi henvisning til «livets bok» (f.eks.<br />

Salme 69,29), en «minnebok» (f.eks. Mal 3,16) og «boken» som<br />

Gud skriver i (f.eks. 2 Mos 32,32; Salme 56,9). Den samme tanken<br />

finnes også i senere jødisk litteratur og i Det nye testamente<br />

(f.eks. 1 Enoks bok 47,3; Fil 4,3; Åp 3,5; 20;12; 21,27.) Det viktige<br />

spørsmålet her er, hvem er det som blir dømt på grunnlag av<br />

opptegnelsene i disse bøkene? Ut fra sammenhengen kan vi trekke<br />

den konklusjonen at dommen inkluderer:<br />

A D V E N T N Y T T<br />

UNDERVISNING<br />

Når de syndfrie vesener i<br />

universet gransker opptegnelsene<br />

om de hellige i<br />

domshandlingen før Jesu<br />

gjenkomst, vil de komme<br />

til den konklusjon at Gud<br />

virkelig har vært rettferdig<br />

og nådig i hver enkelt sak.<br />

1. Guds folk. Fordi «Da fikk Den Høyestes hellige sin rett, og<br />

tiden kom da de hellige fikk riket i eie.» (Dan 7,22), må de på en<br />

eller annen måte ha vært i fokus i denne domshandlingen. Dette<br />

er ikke anerkjent utenfor Syvendedags adventistmengiheten, men<br />

dette bør ikke overraske oss. For de fleste kristne tror på sjelens<br />

udødelighet, de tror at en persons framtid blir avgjort i det øyeblikk<br />

han eller hun dør.<br />

En dom før Jesu gjenkomst der en endelig avgjørelse blir tatt<br />

om en person blir frelst eller ikke, har derfor ingen mening for<br />

dem. For dem er de døde allerede enten i himmelen eller helvete<br />

(eller skjærsilden for de romersk-katolske).<br />

2. Det lille horn. I sammenheng med domsscenen henvises det<br />

gjentagne ganger til det lille horn (vers 8, 11). Derfor må dommen<br />

på en eller annen måte også angå det lille horn. «Den interne<br />

sammenhengen i teksten tyder på at både de hellige og det lille<br />

horn har begge delaktighet i domsavsigelsen i domshandlingen<br />

før Jesu gjenkomst.» 7 – de hellige på den måten at de mottar riket<br />

(vers 27) og det lille horn mister sitt herredømme.<br />

Rettferdiggjørelsen av de hellige (vers 22) innebærer derfor en<br />

fordømmelse av det lille horn.<br />

Hensikten med dommen før Jesu gjenkomst<br />

Den viktigste hensikten med en undersøkende dom før Jesus<br />

kommer igjen er den endelige stadfestelse av frelsen og rettferdiggjørelsen<br />

av Guds folk (7,22). «Fra tid til annen har noen av<br />

de hellige blitt kjent skyldig i ulike lovbrudd av jordiske domstoler<br />

mens de i virkeligheten trofast tjente Gud og mennesker. I<br />

dommen før Jesu gjenkomst vil disse urettferdige domsavsigelsene<br />

gitt av jordiske domstoler bli omgjort av den himmelske<br />

domstolen. På denne måten vil Gud rettferdiggjøre sine hellige.» 8<br />

I dommen før Jesu gjenkomst blir de hellige erklært rettferdige,<br />

det lille hornet blir dømt, og Gud selv blir kjent<br />

rettferdig for sin handlemåte overfor menneskeheten.<br />

Når de syndfrie vesener i universet gransker opptegnelsene<br />

om de hellige i domshandlingen før Jesu gjenkomst,<br />

vil de komme til den konklusjon at Gud virkelig<br />

har vært rettferdig og nådig i hver enkelt sak.<br />

På den måten blir Guds karakter, som har vært i<br />

sentrum i den store konflikten mellom Kristus og<br />

Satan, kjent rettferdig.<br />

Konklusjon<br />

Konklusjonen blir at vårt studium stadfester at<br />

Daniel 7 beskriver en domshandling før Jesu annet<br />

komme. Denne domshandlingen angår både Guds folk<br />

og det lille horn. Mens den onde tyrannen blir tilintetgjort,<br />

får de frelste erfare Guds frelsende rettferdighet<br />

og de får del i det evige livet..<br />

I tillegg til det blir Gud selv kjent rettferdig overfor<br />

hele universet i denne domshandlingen. Når belønningen<br />

blir tildelt ved Jesu annet komme, vil de som har holdt<br />

ved like et levende forhold til sin Frelser og som har sine<br />

navn skrevet i livets bok, bli deltakere i det evige riket.<br />

__________<br />

1. For flere eksempler på den undersøkende dom i Det gamle testamentet, se<br />

William H. Shea, Selected Studies on Prophetic Interpretation, revised edition,<br />

DARCOM (Silver Spring, MD: Biblical Research Institute, 1992), 1-29; Eric<br />

Livingston, «Investigative Judgment: A Scriptural Concept,» Ministry (April<br />

1992): 12-14<br />

2. J. A. Seiss, The Apocalypse (gjenopptrykk, Grand Rapids, Mich: Zondervan,<br />

1973), 136.<br />

3. For flere eksempler, se Samuele Bacchiocchi, «The Pre-<strong>Advent</strong> Judgment in the<br />

New Testament,» <strong>Advent</strong>ists Affirm (Fall 1994), 37-44.<br />

4. Når det gjelder identiteten til «Menneskesønnen», se Arthur J. Ferch, The Son of<br />

Man in Daniel Seven, Andrews University Seminary Doctoral Dissertation<br />

Series Vol. 7 (Berrien Springs, Mich: Andrews University Press, 1979).<br />

5. F. Düsterwald, Die Weltreiche und das Gottesreich (Freiburg: Herder’sche<br />

Verlagsbuch-handlung, 1980), 177.<br />

6. T. Robinson, Daniel, Homiletical Commentary, vol. 19 (New York: Funk and<br />

Wagnalls, 1892), 139. Similarly, S. P. Tregelles, Remarks on the Prophetic<br />

Visions in the Book of Daniel, 8th edition (Chelmsford: The Sovereign Grace<br />

<strong>Advent</strong> Testimony, n.d.), 36-38.<br />

7. Norman Gulley, Christ is Coming! (Hagerstown, Md.: Review and Herald,<br />

1998), 413. Se også Arthur J. Ferch, «The Pre-<strong>Advent</strong> Judgment: Is It<br />

Scriptural?» Australasian Record, August 28, 1982, 5-7.<br />

8. William H. Shea, «Theological Importance of hte Preadvent Judgment» in 70<br />

Weeks, Leviticus, Nature of Prophecy, ed. Frank B. Holbrook (Washington, D.C.:<br />

Biblical Research Institute, 1986), 328.<br />

__________<br />

Artikkelen er hentet fra Ministry, Desember 2003, s. 20-23.<br />

Gerhard Pfandl er nestleder ved Biblical Research Institute ved<br />

Generalkonferensen.<br />

18 5 - 2 0 0 4


INSPIRASJONSUKE<br />

på Fredheim Helsesenter<br />

26. - 31. juli 2004<br />

Lewis Walton og David Asscherick<br />

er årets hovedtalere<br />

De er begge svært etterspurte<br />

og interessante talere.<br />

Hovedtemaet:<br />

Det engasjerte kristenliv i historiens klimaks<br />

Prisene på årets inspirasjonsuke<br />

er uforandret fra i fjor.<br />

Ytterligere informasjon kan du få ved enten å ringe<br />

til Fredheim på 32 86 71 00 eller se på Fredheims<br />

web-side: www.fredheim.org<br />

Velkommen til en<br />

VIRKELIG INSPIRERENDE<br />

uke på Fredheim!<br />

ØSTMARKA SKOLE<br />

i Oslo har sannsynligvis ledig følgende<br />

stillinger fra 01.08.2004<br />

Assistentstilling. Arbeidet vil bl.a. bestå i hjelp<br />

til enkeltelever med særskilte behov og arbeid<br />

ved skolefritidsordningen.<br />

Østmarka skole kan tilby et interessant og utfordrende<br />

arbeid for skolens ca. 90 elever.<br />

De som blir tilsatt må forplikte seg til å følge skolens<br />

målsetting både i undervisning og eksempel.<br />

Nærmere opplysninger fås hos rektor,<br />

tlf. 22 75 76 70. Søknad med kopi av vitnemål og<br />

attester sendes Skolestyret ved Østmarka skole, John<br />

G. Mattesons v. 13, 0687 Oslo.<br />

Søknadsfrist: 31. mai.<br />

Tungetalens nådegave?<br />

Har du fått den gave å kunne mer enn ditt<br />

eget språk – for eksempel engelsk?<br />

Kunne du tenke deg å være med på å oversette<br />

engelske video- og TV-programmer til<br />

norsk, slik at disse kan vises på norsk TV?<br />

Ta kontakt med Kanal 7 TV,<br />

ved Yngvar Børresen på tlf.: 64 95 80 82 /<br />

997 29 635, eller send E-post til<br />

yngvar.borresen@kanal7.no<br />

5 - 2 0 0 4<br />

ANNONSER<br />

HEALTH-EXPO RUSSLAND 2004<br />

2. - 8. september 2004 vil vi arrangere<br />

en Health-Expo i Kingisepp i Russland.<br />

Health-Expo er en helseutstilling med demonstrasjoner<br />

og undervisning i forebyggende helse, med<br />

utgangspunkt i naturens egne midler for godt velvære,<br />

så som rett kost, mosjon, vann, sollys, avhold,<br />

fisk luft, hvile og tillit til Gud.<br />

Health-Expo teamet fra USA med Dorothey Nelson<br />

i spissen kommer.<br />

Alle som er interessert i disse emner og som vil bruke<br />

litt tid og egne midler for å være med på å gjennomføre<br />

programmet, er hjertelig velkommen til å bli med.<br />

Helsepersonell er spesielt ettertraktet, men det er<br />

åpent for alle.<br />

Det vil bli arrangert turer til flere barnehjem i området<br />

og dagstur til St. Petersburg for de som ønsker.<br />

Vi legger vekt på at deltakerne skal få tid til å knytte<br />

vennskap med innbyggerne i Kingisepp.<br />

Kingisepp ligger ca. 2 mil inn i Russland fra den<br />

Estiske grensebyen Narva. Vi reiser med buss.<br />

Pris NOK 4.500 ved minimum 25 deltagere, blir vi<br />

flere deltakere noe billigere.<br />

Avreise fra Norge mandag 30 august, tilbake i Norge<br />

fredag 10. september<br />

Påmeldingsfrist: 30. juni 2004 – bindende påmelding<br />

For mer info vennligst kontakt Magne Krekling.<br />

OBS! Svenske deltagere kan stige på bussen langs<br />

E 18 fra Karlstad till Kapellskär.<br />

ARRANGØRER:<br />

Stiftelsen Fred og Toleranse (F.O.T)<br />

v/ Magne Krekling<br />

Sjoa<br />

2670 Otta<br />

Tel. 61 23 61 17, Mob. 412 80 065<br />

E-post: fredogtoleranse@stiftelsen.no<br />

www.stiftelsen.no<br />

HEALTH-EXPO<br />

P.O.Box 73<br />

Weimar , CA 95736<br />

USA<br />

Tel. ++ 1 (877) 377 9916<br />

Fax. ++ 1(817) 371 0220<br />

E-Post: info@HealthExpo.org<br />

www.healthexpo.org<br />

HJELPESENDINGER<br />

v/Anni Nordheim<br />

Smedmovegen 5, 2836 Biri<br />

Tel 61 18 14 96, Mob. 95 17 72 07<br />

E-post: anninord@start.no<br />

19 A D V E N T N Y T T


✝<br />

Inger Fredrikke Kvalen<br />

10.1.1938 - 31.1.2004<br />

Inger Fredrikke Kvalen,<br />

Trondheim menighet, ble født<br />

i Tromsø 10. januar 1938.<br />

Hun var den yngste av tre søsken,<br />

og den lengst gjenlevende.<br />

Barne- og ungdomsårene<br />

var sterkt preget av miljøet i<br />

adventistmenigheten i<br />

Tromsø. Det var mennesker<br />

der som forstod å ta vare på<br />

barn og ungdom, som inkluderte<br />

dem i menighetens aktiviteter<br />

på en måte som fikk dem til å oppleve seg som verdifulle<br />

og godtatt.<br />

12. juli 1952 ble hun døpt av pastor Torkel Tjeransen og<br />

opptatt i <strong>Advent</strong>istmenigheten i Tromsø. En glad og tillitsfull<br />

gudstro preget Ingers liv.<br />

Etter et år på Vejlefjord Højskole i Danmark utdannet<br />

hun seg til sykepleier i Drammen. Hun arbeidet som sykepleier<br />

på Skogli Badesanatorium i Lillehammer fra 1961-<br />

1969, og i denne tiden ble hun kjent med Leif Kvalen. Hun<br />

flyttet til Trondheim, og de giftet seg 30. desember 1971.<br />

I Trondheim arbeidet Inger som sykepleier ved Ringvoll<br />

Psykiatriske sykehus og som helsesøster ved Heimdal<br />

videregående skole, før hun i 1981 ble bestyrer ved<br />

Sakshus Aldersheim på Hundhamaren, en stilling hun<br />

hadde til Sakshus ble nedlagt 31/12 1999 og Inger ble pensjonist.<br />

Hun hadde et godt forhold både til beboere og betjening<br />

på Sakshus. Det sies at det var hennes omsorg og gode stell<br />

som gjorde at de som bodde på Sakshus ble så gamle som<br />

de ble.<br />

Inger var et omsorgsmenneske, hun brydde seg, var raus<br />

og gavmild enten det var egen familie, beboere og ansatte<br />

ved Sakshus eller mottakere av pakker sendt til Murmansk.<br />

En som kom derfra mente at halve Murmansk gikk med<br />

luer som Inger hadde strikket.<br />

De siste tre årene var tunge. Sykdommen satte sitt preg,<br />

og den tappet for krefter og førlighet. Den ble også en<br />

utfordring for troen og håpet.<br />

To ganger ble Inger operert uten at det hadde den ønskede<br />

virkning på lang sikt. I denne tiden var Salmenes bok til<br />

stor trøst og hun fant ro ved å lytte på sang og musikk. Det<br />

som hun hadde gledet så mange andre med, ble til glede og<br />

trøst også for henne.<br />

Men kreftene svant, og lørdag ettermiddag 31. januar<br />

2004 sovnet Inger Fredrikke Kvalen stille inn med sine<br />

nærmeste rundt seg på Havstein sykehjem. Inger sovnet inn<br />

i troen på den Frelser hun hadde fulgt og tjent fra sin ungdom.<br />

Begravelsen var fra <strong>Advent</strong>kirken i Trondheim der Odd-<br />

Henrik Olsen forrettet.<br />

Tom K. Angelsen<br />

A D V E N T N Y T T<br />

VI MINNES<br />

Petter Kristian Løvoll ble født 29. april 1910 på gården<br />

Løvoll i Eidsdal, og sovnet inn i troen på sin Frelser den 28.<br />

februar etter et hjerteinfarkt. Han nærmet seg den høye<br />

alder av 94 år. Gården Løvoll ble hans hjem helt til det siste<br />

året han levde. Han var nr. 2 i en søskenflokk på fire, en<br />

eldre bror og to yngre søstre.<br />

Broren Leonhards liv som SDA og hans alt for tidlige<br />

død, gjorde et sterkt inntrykk på Petter. Kursen på livet som<br />

Leonhard hadde valgt, ble etter hvert også Petters valg. Den<br />

9. juli 1932 ble han døpt av Pastor Sæbø-Larsen og opptatt i<br />

Ålesund menighet. Tretti sju år gammel giftet Petter seg<br />

med Anne (f. Blomvik). Med Anne kom lys, godt humør og<br />

livsglede inn i hjemmet. Hver ny dag ble innledet og avsluttet<br />

med Guds ord og bønn. På Sabbaten, samlet Petter og<br />

Anne sine 6 barn omkring seg til deres egen gudstjeneste,<br />

for veien til <strong>Advent</strong>menigheten i Ålesund var for lang.<br />

Den 5. mars 2004 var familie, venner og mange sambygdinger<br />

samlet i Norddal kirke for å bringe Petter til hans<br />

siste hvilested. Undertegnede forrettet og minnet om sannheten<br />

i det Petter sa den siste kvelden han levde: «Jesus er<br />

veien, Jesus er veien!» Vi lyser fred over Petter Kristian<br />

Løvolls gode minne!<br />

Sven A. Gustavsen<br />

Gunnvor Tollevik var født i Lofoten 14.06.1927. Hun har<br />

hatt sitt hjem i Kristiansand og hadde tre barn. Som enke<br />

var hun i fjor vinter på besøk hos sin datter i USA og ble<br />

under dette oppholdet innlagt på sykehus hvor hun desverre<br />

døde av feilmedisinering 19.02.03 i Las Vegas.<br />

Av barna er det to som lever. I tillegg til datteren i USA<br />

bor en sønn i Kristiansand. Det fortelles meg at hun var en<br />

god mor, en som holdt familien samlet, og mange nøt godt<br />

av den gjestfrihet hjemmet viste.<br />

Gunnvor ble kremert i USA. Menigheten i Kristiansand<br />

vil lyse fred over hennes minne.<br />

Rolf Andvik<br />

Anna Mathea Kristiansen, født 16. januar 1912 i Namsos,<br />

døde 8. mars 92 år gammel. Hun levde det meste av sitt liv i<br />

Namsos, og var kjent som en kvinne med et stort hjerte for<br />

familie og barn, men var selv ugift. Hun arbeidet som husholder<br />

for diverse familier, men reiste også en tur til Oslo<br />

og arbeidet en tid. Senere kom hun til bake til Namsos, og<br />

virket som assistent ved Namsos sykehus i mange år.<br />

Etter å ha gått til møter i <strong>Advent</strong>kirken en tid, ble hun<br />

døpt og opptatt i Namsos menighet i 1978 av pastor<br />

Jaworski. Så lenge hun var frisk var hun en flittig kirkegjenger<br />

i menigheten, men ble hardt skadet i en bilulykke i<br />

sine eldre dager. Det fortelles at hun hadde et hjerte av gull,<br />

og hun var til tjeneste for alle som trengte en hånd.<br />

Hun var kjent for sin gode hukommelse, og likte og lese<br />

og deklamere dikt og være til oppbyggelse i sitt liv. Hun<br />

etterlater seg en takknemlig familie, som savner henne og<br />

hennes flittige strikkepinner med votter og sokker. Vi lyser<br />

fred med hennes gode minne. Undertegnede forrettet.<br />

Ingvald Frantzen<br />

Bergit Slaaen, Sauherad menighet, sovnet stille inn søndag<br />

4. januar 2004. Bergit var født14. mai 1911 og ble 92 år<br />

gammel. Hun var født i Øvre bø i Telemark, og giftet seg<br />

20 5 - 2 0 0 4


med Halvor Valen fra Sauherad. De fikk 2 barn sammen, Walter<br />

og Evy. Bergit ble tidlig enke, men giftet seg igjen med Tov<br />

Slaaen i 1969. De fikk mange gode år sammen inntil Tov døde i<br />

1987. Da flyttet Bergit til sin datter Evy i Øvre Bø. Brergit ble<br />

døpt og opptatt i Sauherad menighet da den ble startet i 1940<br />

etter at Pastor T.S. Valen hadde hatt virksomhet i bygda. Hun var<br />

en av de 14 som ble døpt en junidag i 1940 og således en av de<br />

første adventister i Sauherad. Bergit var et trofast medlem av<br />

menigheten i alle disse årene som er gått siden 1940. Hun kom<br />

alltid til møtene, men de siste par årene ble hørslen svak og<br />

besøkene skjeldnere. Bergit ble begravet fra Sauherad Kapell<br />

den 8. januar og undertegnede talte evangeliets håpefulle og<br />

trøsterike ord. Fred med søster Bergit Slaaens minne.<br />

Olav Haugen<br />

Esther Karlsen, Betel menighet i Oslo, er sovnet inn 89 år<br />

gammel. Esther var født i Romedal 15. august 1914 i en stor<br />

familie. Hennes foreldre tilhørte menigheten på Hamar, og helt<br />

fra barndommen av kjente hun den tro og lære som hun i voksen<br />

alder aksepterte som sin egen tro og overbevisning.<br />

I unge år flyttet hun sammen med familien til Oslo og der<br />

bodde hun resten av sitt liv. Hun giftet seg og fikk fire barn. I<br />

1961 fulgte hun pastor Alf Ullands møteserie i Betel. Hun tok<br />

imot budskapet gjennom forkynnelsen, ble døpt og medlem av<br />

Betel menighet. Hun tilhørte menigheten til sin død.<br />

Hennes livssituasjon gjorde det vanskelig for henne å besøke<br />

menighetens møter, men hun visste hvor hun hørte hjemme og<br />

var glad for det. De siste årene av hennes liv gjorde sykdom det<br />

vanskelig for henne å gå ut. Hun bodde da på Stovner<br />

Sykehjem. Der sovnet hun stille inn den 22. november 2003.<br />

Esther ble begravet fra Høybråten kirke hvor familie og venner<br />

fulgte henne til hennes siste hvilested. Etter familiens ønske<br />

forrettet stedets prest. Han tegnet et vakkert bilde av hennes<br />

gode og oppofrende liv som til dels var vanskelig og strevsomt.<br />

Han minnet om håpet som venter henne når Jesus kommer igjen<br />

og kaller sine hjem til seg.<br />

Vi lyser fred over Esther Karlsens minne.<br />

J. Elisenberg<br />

Solveig Woodward som tilhørte Larvik menighet, døde den 30.<br />

oktober 2003 nær 99 år gammel. Med hennes bortgang har et<br />

trofast menighetsmedlem blitt lagt til hvile. Mye av sitt yrkesaktive<br />

liv bodde hun i USA hvor hun ble gift. Solveig fikk imidlertid<br />

ingen barn, så da hun ble enke i 1966 avviklet hun etter<br />

hvert sitt opphold i USA og kom hjem til Norge mot slutten av<br />

sekstitallet. Hun hadde flere søsken som bodde i Larvik, og det<br />

ble derfor naturlig for henne å slå seg ned der. Foruten å være en<br />

støtte for sine søsken ble hun også en støtte for Syvendedags<br />

adventistmenigheten i Larvik. Misjonsarbeid var noe hun brant<br />

for og hun var mye på farten i Larviksområdet i sin misjonsbil<br />

som hun kalte bilen sin. Som et resultat av en påkjørsel fikk hun<br />

imidlertid problemer med helsen og kom etter hvert på sykehjem.<br />

Hun ble gradvis helt sengeliggende samtidig som synet<br />

forsvant. De siste årene var det vanskelig å ha noen kontakt med<br />

henne, selv om hun på sitt vis lenge kunne signalisere at hun<br />

registrerte at hun fikk besøk. Nå har hun fått lov til å hvile til<br />

oppstandelsens morgen. Familien ordnet med begravelse i all<br />

stillhet. Vi lyser fred over Solveig Woodwards minne.<br />

Finn F. Eckhoff<br />

5 - 2 0 0 4<br />

ÅREMÅLSDAGER<br />

~ 95 ~<br />

Solveig Mensen, Narvik menighet, 29. mai<br />

Gina Larsen, Betel menighet, 30. mai<br />

Ruth Iversen Jordal<br />

Sandefjord menighet, 7. juni<br />

~ 90 ~<br />

Kristine Hogganvik<br />

Lillehammer menighet, 21. mai<br />

Anna Helene Indahl, Tromsø menighet, 21. mai<br />

Johanna Skimmeland<br />

Haugesund menighet, 24. mai<br />

Erling Berg Pedersen<br />

Stavanger menighet, 25. mai<br />

Elsa Roland, Strømmen menighet, 28. mai<br />

~ 85 ~<br />

Iris Birkely Svendsen<br />

Ramfjord menighet, 28. mai<br />

Magda Bjerkmo Pedersen<br />

Moss menighet, 6. juni<br />

Kristine O. Olsen<br />

Brønnøysund menighet, 12. juni<br />

~ 80 ~<br />

Alvine Jørgine Stensland<br />

Tromsø menighet, 17. mai<br />

Dagny Schaffersen<br />

Betel menighet, 23. mai<br />

~ 75 ~<br />

Arne Gulbrandsen<br />

Ulsrud menighet, 21. mai<br />

Myrthle Aslaug Jaworski<br />

Fredrikstad menighet, 1. juni<br />

Olav H. Eriksen<br />

Tønsberg menighet, 3. juni<br />

Georg Ferdinand Wiik<br />

Betel menighet, 11. juni<br />

Georg Sture Wiik<br />

Ulsrud menighet, 15. juni<br />

~ 70 ~<br />

Solveig Håland<br />

Sandnes menighet, 16. mai<br />

Asbjørg Marie Solberg<br />

Hønefoss menighet, 19. mai<br />

Ole Thorvald Henriksen<br />

Betel menighet, 23. mai<br />

Leif Gundersen<br />

Porsgrunn menighet, 2. juni<br />

Ruth Sigrida Salthe<br />

Sandnes menighet, 3. juni<br />

Inger Johanne Furulund<br />

Kristiansand menighet, 11. juni<br />

Helge Helgesen<br />

Bergen menighet, 15. juni<br />

21 A D V E N T N Y T T


Betel menighet 125 år<br />

JUBILEUMSSABBAT 5. JUNI<br />

I år er det 125 år siden Betel menighet ble stiftet.<br />

Dette markeres med en<br />

jubileumssabbat den 5. juni.<br />

Det begynner kl. 10.00 med en<br />

«ANNERLEDES» SABBATSSKOLE<br />

hvor vi skal prøve å gjenskape<br />

noe av J. G. Mattesons ånd.<br />

Så blir det<br />

JUBILEUMSGUDSTJENESTE<br />

hvor vi ikke bare ser tilbake,<br />

men gjør noen refleksjoner om veien videre.<br />

Etter gudstjenesten blir det<br />

POTLUCK I «HERREBADET»<br />

på Kurbadet.<br />

Kl. 16.00 blir det et spesielt<br />

«MIMREMØTE»<br />

med fokus på forskjellige epoker<br />

i Betel menighets historie.<br />

Vær hjertelig velkommen til<br />

jubileumssabbat i Betel den 5. juni!<br />

HYBEL<br />

Skal du studere i Oslo og ønsker å bo i et hyggelig,<br />

kristent miljø sentralt i Oslo? Kurbadet har ledige hybler<br />

fra høsten 2004. Husleie 2.600 - 3.600 kroner per måned<br />

inkl. strøm. Søknad med referanser, personlige opplysninger<br />

og informasjon om studiet ditt sendes innen 31. mai til<br />

post@kurbadet.oslo.no. Tlf: 22 20 64 14 / 404 06 418.<br />

Student i Stavanger? Nyere loftshybel, møblert, minikjøkken<br />

med hvitevarer og eget bad, ca 30m 2 , til leie. Kr. 2.800<br />

inkl. strøm + lån av vaskemaskin. God bussforbindelse til<br />

Høgskolen, ca. 10 km, bill. pris for studenter. Tlf.: 51 63 36<br />

00 / 990 16 622<br />

Hybelleilighet 60 kvadratmeter i Asker til leie rimelig fra<br />

august 2004. Soverom, stue, bad og kjøkken. Kontakt<br />

serena.tonstad@uus.no eller tlf. 917 62 118<br />

ANNONSER<br />

Opptreningsinstitusjon i Gruppe I med 77 sengeplasser.<br />

Stedet ligger sentralt på Jeløy utenfor Moss. Jeløy kalles<br />

for Oslofjordens perle, og byr på mange fine<br />

friluftsmuligheter. Bedriften har ca. 48 årsverk, hvorav 9<br />

fysioterapeuter, 5,5 sykepleiere, 1 hjelpepleiere 1<br />

miljøkonsulent og 1 aktivitør.<br />

Lege i utdanningsstilling<br />

Stillingen er godkjent med 1,5 års tellende tjeneste som<br />

hovedutdanning innen spesialiteten Fysikalsk medisin og<br />

rehabilitering, eller som 1 års sideutdanning innen annen<br />

spesialitet, f.eks. allmennmedisin.<br />

Legetjenesten består av 2,5 årsverk og vi har nå ledig ca 80 %<br />

stilling som assistentlege. Avd. overlegen er spes. i indremedisin<br />

og revmatologi og er ansatt i 70 % stilling, mens overlegen er<br />

spes. i fysikalsk medisin og rehabilitering med doktorgrad og er<br />

ansatt i 100 % stilling.<br />

Vi rehabiliterer pasienter med lidelser i muskel/skjelett systemet,<br />

så som ortopedisk opererte, pasienter med revmatiske-,<br />

ortopediske- og nevrologiske lidelser, kroniske smerter samt<br />

hjerte/kar/livsstils sykdommer. Det tilbys helhetlige standardiserte<br />

rehabiliteringsprogram med dokumentasjon av<br />

behandlingseffekt på pasienter med coxartrose, hjerte/karsykdommer,<br />

kronisk muskelsmerte/fibromyalgi, og postoperativ<br />

ortopedisk lidelser.<br />

Du tilbys en utfordrende og interessant stilling med mulighet for<br />

å være med på å videreutvikle behandlingstilbudet til våre<br />

pasienter og et godt fagmiljø. Det forventes at du som lege kan<br />

delta i oppsatt undervisning til våre pasienter i tillegg til at du er<br />

fleksibel og samarbeidsvillig. Det er ingen fast vaktordning<br />

tilknyttet stillingen.<br />

Supervisjon og veiledning vil bli gitt etter gjeldende regler.<br />

Interesserte kan kontakte avd. overlege Jan Fossum, overlege<br />

Sigrid Hørven Wigers eller personalkonsulent Kjeld Kjær.<br />

Søknad sendes OJK v/ Kjeld Kjær innen 26.04.2004 pr. post eller<br />

e-mail. Tiltredelse etter avtale.<br />

Tlf: 69 24 58 00 Fax: 69 24 58 88<br />

e-mail: kjeld.kjaer@ojk.no<br />

Opptreningssenteret Jeløy Kurbad , Bråtengata 94, 1515 MOSS<br />

www.ojk.no<br />

Årsmøte for Granheimstiftelsen<br />

søndag 23. mai kl. 15.00 i <strong>Advent</strong>kirken, Mysen.<br />

For mer informasjon, ring 69 89 73 89.<br />

KJØP DINE BØKER PÅ<br />

www.norskbokforlag.no<br />

F L Y T T E M E L D I N G !<br />

Norsk Bokforlag har de siste månedene opplevd at uvanlig store mengder av <strong>Advent</strong> <strong>Nytt</strong> kommer i<br />

retur. Dette skyldes at posten ikke lenger ettersender blader til folk som har flyttet.<br />

Har du allerede flyttet eller går med snarlige flytteplaner, er det svært viktig at du melder fra om<br />

adresseforandring umiddelbart! Skriv ned ditt NAVN, KUNDENUMMER, GAMMEL ADRESSE og<br />

NY ADRESSE på et postkort og send det til:<br />

Norsk Bokforlag, PB 103, 3529 Røyse. Adresseforandringen kan også ringes inn på tlf. 32 16 15 60,<br />

fakses til 32 16 15 51 eller sendes via E-post til salg@norskbokforlag.no


BARNAS SIDE<br />

På lekeplassen<br />

Hentet fra Kom og Hør – 94 fortellinger for barn skrevet av Beth Reistad<br />

Uff, som de kranglet! Mor gikk stadig til kjøkkenvinduet<br />

og kikket på de som lekte. Krangelen de hadde<br />

startet, så ikke ut til å ta slutt noen gang. Det var da<br />

merkelig at det ikke gikk an å leke litt sammen i fred! Hver<br />

dag var det noe, enten krangling og slåsskamp, eller så var<br />

det noen som ikke fikk være med. Ove var akkurat likedan<br />

som de andre. Mor sukket igjen, men blandet seg ikke opp<br />

i det som forgikk utenfor. De fikk ordne opp seg imellom.<br />

Det var seinere på kvelden. Ove gikk og tutlet litt fram<br />

og tilbake, mens de voksne så nyhetene. Det gjaldt å drøye<br />

tiden, så han fikk være lenger oppe! Han hørte at de snakket<br />

om krig på TV og ble interessert. Det var visst alltid krig<br />

det handlet om!<br />

«Mor, hvorfor er det så mye krig rundt i verden? Jeg<br />

synes det er sjofelt å krige mot hverandre sånn!»<br />

Mor så på ham. «Jaså synes<br />

du det?»<br />

Ove forsatte: «De tenker<br />

visst ikke mye på barna i de<br />

landene. Bestefar sier at det<br />

var fælt å være her da det<br />

var krig. Hvorfor kriger de så<br />

mye, mor?»<br />

Mor spurte tilbake:<br />

«Hvorfor krangler dere så mye<br />

ute, da, hvis det er så fælt at<br />

noen slåss? Hvordan kan store<br />

land holde fred med hverandre,<br />

hvis ikke dere greier det på lekeplassen?»<br />

Ove hadde ikke noe svar. Han<br />

tuslet inn i senga og la seg.<br />

Han hadde fått noe å tenke på.<br />

Hvilke blomster er dette?<br />

(Du må stokke om på bokstavene)<br />

1. Erso, 2. Jelli, 3. Tvisivhe,<br />

4. Åkkelbolk, 5. Tølavenn<br />

Løsningen sendes til Norsk Avholdsforbund, v/Merethe Berger,<br />

Akersgata 74, 0180 OSLO eller på E-post: navholds@online.no<br />

innen 1. juni 2004.<br />

Hei igjen!<br />

Det er litt deilig med sol, bar asfalt og grønne knopper på<br />

trærne. Nå som vi er kommet til mai er det sikker mye du<br />

kan finne på å gjøre ute. Og kanskje du synes det er litt<br />

delig med alle fridagene også. Det blir jo mest hyggelig<br />

dersom alle får være med på leken istedenfor å krangle.<br />

Ikke sant? I Romerne kap. 14 vers 19 står det "Så la oss<br />

gjøre det vi kan for å bevare freden og bygge opp fellesskapet."<br />

Så kan du jo tenke på om det er noe du kan bidra<br />

med i ditt nærmiljø!<br />

Hilsen Merethe<br />

Flagget Flagget<br />

Hentet fra Kom og Hør – 94 fortellinger for barn<br />

skrevet av Beth Reistad<br />

«Hvorfor er det kors i flagget<br />

vårt, mormor? Hva betyr<br />

det?» Lisbeth foldet ut det<br />

lille flagget sitt og så på<br />

det. 17. mai var nesten<br />

over. Hun var trøtt etter all<br />

festingen. Nå var det godt<br />

å krype tett inntil mormor<br />

og kose seg.<br />

Mormor svarte: «Korset i flagget vårt betyr at vi<br />

her i Norge har kristendommen som vår religion.<br />

Vi har lovet å bygge lovene våre på det Gud har<br />

sagt, og lære barna våre å tro på Jesus.»<br />

Lisbeth funderte. «Det må være mange som har<br />

glemt å gjøre det,» sa hun til slutt, «kanskje de<br />

ikke vet hva flagget betyr?»<br />

Mormor nikket. De gikk bort til altanen og så<br />

utover byen.<br />

Flaggene vaiet alle steder, – det vrimlet av dem.<br />

Lisbeth syntes det var fint med korset i flaggene.<br />

Hun ville prøve å huske hva det betydde.<br />

O P P G A V E<br />

Løsning på oppgave i <strong>Advent</strong>-<strong>Nytt</strong> nr. 2 var:<br />

Fredrikstad<br />

Premie er sendt til:<br />

Marie Reigstad Soli GRESSVIK<br />

Anne Melinda Hofseth HOKKSUND<br />

Heidi Kristin, Ole Martin og<br />

Ragnhild Marie Sømme KONGSBERG


T O R S T A N K E R<br />

Frihet<br />

– Det beste med en ferie er å komme hjem, er det<br />

noen som sier. En ferie kan ofte gjøre oss oppmerksom<br />

på hvor godt vi egentlig har det hjemme.<br />

I påskeferien overnattet jeg med familien på et<br />

lite pensjonat på Torpo. Det var en tur som slett ikke<br />

var planlagt i lang tid. Det gjaldt bare å finne et<br />

overnattingssted i påskefjellet med ledige rom. Det<br />

var ingen problem forsikret den blide damen jeg<br />

snakket med i telefonen. Da vi ankom Opheim<br />

Pensjonat fikk vi en skikkelig retro opplevelse. Ute<br />

på tunet stod en veteranbil, en Folkevogn boble fra<br />

1960 tallet. Inne opplevde vi et pensjonat som<br />

hadde bevart mye av stilen fra den gang det stod<br />

nytt i 1939. I det ene hjørnet av rommet stod en stor,<br />

sort vedovn. Det var så gjennomført. Til og med den<br />

grønne Palmolive såpen på vasken virket antikk.<br />

Før denne reisen hadde min kone og jeg snakket<br />

om at vi kanskje burde bytte ut våre gamle madrasser<br />

i senga hjemme. Men etter å ha sovet et par netter<br />

på madrasser som ga assosiasjoner til hengekøyer<br />

på Christian Radich er jeg klar over at mine<br />

madrasser er kjempefine.<br />

Mange har, akkurat som meg, opplevd at en tur<br />

andre steder har åpnet øynene for hvor godt vi har<br />

det. For de goder vi nyter daglig kan vi så lett ta for<br />

gitt og ikke verdsette slik de fortjener.<br />

Friheten vi har i Norge er en kvalitet vi lett tar for<br />

gitt. Vi er så vant til den at vi ikke forstår hvor viktig<br />

den er for oss. For mange av oss ville det vært<br />

sunt med et opphold i et annet land med helt andre<br />

forhold. Da ville vi nok satt skikkelig pris på vår frihet.<br />

Da ville vi kanskje ha jublet av begeistring 17.<br />

mai, og ikke bare ropt «Hurra» av pliktfølelse. Det<br />

faktum at vi lever i frihet hver eneste dag gjør ikke<br />

friheten mindre verdifull. Det er bare det at vi ikke<br />

riktig er klar over hvor verdifull denne friheten<br />

egentlig er for oss.<br />

«Til frihet har Kristus frigjort oss,» skriver Paulus<br />

(Gal 5,1). Den som tar Jesus på ordet, og stoler på<br />

ham, opplever en<br />

befrielse til å leve som<br />

menneske. Jesus frigjør<br />

oss til å leve optimalt<br />

selv om vi lever i<br />

en verden som langt<br />

fra er optimal. Paulus<br />

gir oss en liste over<br />

forhold vi er befridd<br />

fra: «Det er klart hva<br />

det er som kommer<br />

B-BLAD<br />

Eventuell retur sendes til:<br />

<strong>Advent</strong> <strong>Nytt</strong><br />

Postboks 103<br />

3529 Røyse<br />

Tor Tjeransen er leder for<br />

Syvendedags<br />

<strong>Advent</strong>istsamfunnet<br />

i Norge<br />

fra vår onde natur: hor, umoral, utskeielser, avgudsdyrkelse<br />

og trolldom, fiendskap, strid, rivalisering,<br />

sinne, selvhevdelse, stridigheter, partier og misunnelse,<br />

fyll, festing og mer av samme slag.» (Gal<br />

5,19-21). Alle disse begrepene beskriver et angrep<br />

på friheten og er på kollisjonskurs med friheten som<br />

kjennetegner Guds rike. Derfor konkluderer Paulus<br />

på denne måten: «De som gjør slikt, skal ikke arve<br />

Guds rike» (Gal 5, 21). Hvis man foretrekker ufriheten<br />

nå, skal man ikke regne med å få asyl i Guds<br />

rike.<br />

Vi trenger ikke være i tvil om kjennetegnene på<br />

friheten. Paulus tar med en liste over dem også:<br />

«Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet,<br />

vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet<br />

og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av<br />

loven» (Gal 5,22-23). Disse kvalitetene er helt i harmoni<br />

med frihetens fullkomne grunnlov. De representerer<br />

det optimale livet i en verden som ikke er<br />

optimal.<br />

Livet i friheten er godt. Veldig godt. Spørsmålet<br />

er: Tar du friheten for gitt, slik at du ikke riktig setter<br />

pris på den? Har du mistet av syne hvilke utrolige<br />

verdier livet i Guds frihet egentlig innebærer? Jeg<br />

anbefaler på ingen måte å ta en reise bort fra Guds<br />

rike for å oppleve kontrasten. Jeg nøyer meg med å<br />

be deg tenke over hva friheten betyr for deg.<br />

Kanskje vil du gjenoppdage hvor godt det er å<br />

leve i friheten Guds Ånd leder oss inn i? Kanskje<br />

blir du så begeistret at du vil rope «Halleluja» eller<br />

«Hurra»? Vi har i alle fall god grunn til å juble over<br />

friheten. Den er nemlig ikke selvsagt.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!