Menneske først! - Udir.no

More documents

Recommendations

Info

åde friminutt og timer. Her jeg står nå, er jeg omkranset at tre lettvegger med plakater, bilder og grafi ske framstillinger som forteller om hele prosjektet, et prosjekt som er en del av «Save the North Sea»- kampanjen som ble startet i 2002, og der Nordsjølandene deltar. Elevene har lært en del om hva marin forsøpling er, og at det bare i Nordsjøen kastes 20 000 tonn søppel hvert år. De har lært hvem som kaster, og ikke minst: hva vi som ferdes på sjøen eller langs strandkanten, skal gjøre med avfallet vårt. Erfaringer og utfordringer Ved å jobbe med denne type prosjekter støter vi på en del utfordringer, samtidig som det gir elevene verdifulle opplevelser og kunnskaper som de vanskelig kan få i et klasserom. Naturopplevelser gir glede og nye impulser, og de lærer å kle seg riktig i all slags vær. Elevene bøyer seg ned, plukker opp, lukter, kjenner på – og lærer dermed å ta i bruk sansene på en ny måte. Responsen på dette er som oftest: «Jeg ante ikke at det fantes så mye forskjellig søppel – dette var spennende.» Ved å studere det biologiske mangfoldet får de større forståelse for sammenhenger i økosystemene, og hvordan vi mennesker påvirker og forstyrrer denne balansen. Gjennom dette prosjektet erfarte vi også at teorisvake elever fi kk utfolde seg på en ny måte ved å ta i bruk de kreative sidene ved seg selv. Og alle måtte samarbeide for å få til noe. Etterpå skrev de artikler om resultatene av vår ekskursjon, blandet med nye kunnskaper om livet i havet. Disse ble så publisert på websidene til SNS og YRE. Gjennom YRE kan elever samarbeide med elever i andre land i Europa i miljøspørsmål. Ideen bak er at de unge er aktive miljøjournalister, som undersøker, fotograferer eller skriver om miljøspørsmål som opptar dem. Via YRE-sidene kan elevene kommunisere (på engelsk) med elever som jobber med tilsvarende prosjekter på sine hjemsteder. Slik kan vi utvikle spennende og tverrfaglige samarbeidsprosjekter. Noen referanser YRE – Young Reporters for the Environment www.youngreporters.org SNS - Save the North Sea-prosjektet www.savethenorthsea.com 133
Den videregående skolen Nord-Gudbrandsdal vgs Skansen 9 2670 Otta Tlf: 61 21 54 00 ottavgs@oppland- f.kommune.no www.otta.vgs.no 134 Elevane si deltaking – og kva ho har å seia Per Esben Svelstad, elev, 1AØ Da eg byrja på vidaregåande, var elevmedverknad eit nær sagt ukjent omgrep for meg. Eg var van med å bli fortald av lærarane på ungdomsskulen alt kva eg skulle lesa og kunna. Men på Otta vidaregåande skule, der eg går no, satsar dei stort på at eleven sjølv skal ta ansvar for si eiga læring. Dette tykkjer eg er veldig positivt, i og med at eg vil ha størst mogleg høve til å påverke min eigen skulekvardag. Det er herleg å føle at eg blir teken på alvor, og at mi eiga røyst har noko å seia! Elevmedverknad krev at både elevar og lærarar kan handsame nye læringssituasjonar og sjå kvarandre som individ. I den moderne skulen som leier fram til ein jobbmarknad vi knapt har sett maken til, opnar ein for mange nye læringsmetodar, med gruppelæring og sterkare motivasjon for faga som viktige stikkord. Alternativet er noko eg har høyrt blitt kalla for «amputert læring». Forferdeleg ord, og det er like lite utbyterikt som det høyrest ut som. Det er læring som går føre seg utan at dei som skal lære, har moglegheit til medverknad. Skulen er jo til for elevane, og kven kan lære noko dersom læringa er amputert? Men det at elevane får meir høve til å forme sin eigen skulekvardag, set også krav til dei sjølve. Vi får alle eit ansvar for å medverke aktivt og motivere kvarandre til å gjera vårt beste på skulen. Sjølv har eg blant anna opplevd at fagleg sterke elevar kan fungere som «hjelpelærarar» åt dei som slit. Her ligg det ein ressurs som ikkje er fullt utnytta. Tenk på det faglege utbyttet som både «hjelpelærarane» og medelevane får. Slike situasjonar, der elevane sjølve tek seg av kvarandre i læringsprosessen, fører til meir differensiering for dei. Dette er fordi ein lærer på ein annleis måte av å forklare noko til andre, samstundes som dei svakare elevane kanskje lærer betre av ein på same alder som ein kjenner seg trygg på. I tillegg er det viktig at kvar ein kjem med innspel individuelt – det verkar motiverande på alle om ein får kjensla av å dra lasset saman. At elevane får meir høve til å delta sterkare i læringa er altså ein garanti for djupnelæring. Alternativet kallast overflatelæring. På overflata ser ein som kjent berre toppen av isfjellet. Dersom ein går i djupna, slepp ein vel kanskje at læringa til slutt fortonar seg som eit søkkande skip? Dessutan set målet om ein heilskapleg kompetanse krav til kvar einskild om å kunna bidra med sin eigen kunnskap, og samtidig ha ei sjølvstendig haldning til arbeid og samarbeid. Etter mitt syn er desse krava altfor låge i norsk vidaregåande utdanning – kanskje det hadde vore ein
Page 1 and 2:
Inge Eidsvåg Menneske først!
Page 3 and 4:
2 © UTDANNINGSDIREKTORATET 2004 De
Page 6:
«Ikke for skolen, men for livet»
Page 10 and 11:
Skolen - en ung institusjon I enhve
Page 12 and 13:
ubetingete autoritet til det sekul
Page 14 and 15:
ning av skolens grunnleggende verdi
Page 16 and 17:
mennesker inn i vår moralske horis
Page 18 and 19:
Ein kan kjøpa seg mat, men ikkje m
Page 20 and 21:
i våre hender», betyr ikke det å
Page 22 and 23:
tredje, et guddommelig nærvær, av
Page 24 and 25:
Frihet og avhengighet (forpliktelse
Page 26 and 27:
det er også en roman om barn fulls
Page 28 and 29:
lelsen av å pløye sin første fur
Page 30 and 31:
For det andre undergraver verdirela
Page 32 and 33:
Dannelsen av barn og unge er aldri
Page 34 and 35:
trykksløst ansikt eller et falskt
Page 36 and 37:
Men hvis dannelsen har dette konser
Page 38 and 39:
Hvordan begrunner vi betydningen av
Page 40 and 41:
napper, forsiringer og arker. Men s
Page 42 and 43:
har aldri levet, som klog på det e
Page 44 and 45:
Å leve som en sonate av Mozart Det
Page 46 and 47:
Den enkelte og fellesskapet Fordi e
Page 48 and 49:
te og enestående egenskaper, som s
Page 50 and 51:
li løst: «Trygghet og frihet er t
Page 52 and 53:
Min bønn til skolene er: Tenk fors
Page 54 and 55:
tilfellet falt inn under noen av de
Page 56 and 57:
Forsker Anders Bakken konkluderer i
Page 58 and 59:
Kunde eller elev? Barn og unge voks
Page 60 and 61:
arnebarnet ikke kan en eneste av de
Page 62 and 63:
het. Fellesskapsreglene skal framel
Page 64 and 65:
Ordet kommer av det greske demos (f
Page 66 and 67:
straffbart fram til 1972.) Det kan
Page 68 and 69:
Hal Koch skrev i 1946: «Det er sam
Page 70 and 71:
virkelig føler at vi lever? Dessut
Page 72 and 73:
var i konflikt med hverandre, samme
Page 74 and 75:
Skolen i det flerkulturelle Norge V
Page 76 and 77:
og vaner. I skolen skal hver enkelt
Page 78 and 79:
KRL og hijab Jeg er en sterk tilhen
Page 80 and 81:
Lærerens verdier Uten Dem, uten de
Page 82 and 83:
ske regler, fordi vi mangler kjærl
Page 84 and 85: anfekter hennes tro. Nesten uten å
Page 86 and 87: Hva nå? Utdannelse spiller en fund
Page 88 and 89: liseringsmelding fra i fjor følgen
Page 90 and 91: Håpet gir oss et valg. Vi kan lær
Page 92: Vi burde kanskje ikke ha fjernet de
Page 96: Eksempler Eksempler på undervisnin
Page 99 and 100: 98 og trygghet. (Og helt grunnlegge
Page 101 and 102: Grunnskolen Skulen,bygda og verda G
Page 103 and 104: 102 skulen. Elevane bidrar med unde
Page 105 and 106: 104 bygdas pensjonister. De baker k
Page 107 and 108: Grunnskolen Sand skole - et hjerte
Page 109 and 110: 108 skoleår, med fokus på alt fra
Page 111 and 112: 110 ma fikk hovedansvaret for utarb
Page 113 and 114: Grunnskolen Mandag kl. 10.15 i Amfi
Page 115 and 116: 114 tilfredsstiller alle fasetter a
Page 117 and 118: 116 og på oppslagstavler. Her heng
Page 119 and 120: Grunnskolen På samme lag Aspåsen
Page 121 and 122: Grunnskolen Jakten på selvtilliten
Page 123 and 124: 122 stykket bevisstgjorde elevene o
Page 125 and 126: 124 Det blir helt galt når fysisk
Page 127 and 128: Grunnskolen Mat og måltider på sk
Page 129 and 130: 128 alle. Som lærere har vi ikke b
Page 131 and 132: 130 Men det er ganske mye, og det k
Page 133: Den videregående skolen Sølve Teg
Page 137 and 138: 136 tive, formande sider av seg sj
Page 139 and 140: 138 løse enkeltsaker som kan utvik
Page 141 and 142: Den videregående skolen Kristiansa
Page 143 and 144: Den videregående skolen Drømtorp
Page 145 and 146: Den videregående skolen Kvinesdal
Page 147 and 148: Verdiprosjektet Skal-Skal ikke Tlf:
Page 149 and 150: 148 Noter 1 Hans Jørgen Dokka: Fra
Page 151 and 152: 150 se, at eleverne udvikler erkend
Page 153 and 154: 152 39 Aftenposten, 20.06.2003. 40
Page 155 and 156: 154 77 Professor Bernt Hagtvet skri
show all

Menneske først! - Udir.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?