Menneske først! - Udir.no

Kunde eller elev?
Barn og unge vokser i dag opp i et medie- og forbrukersamfunn, der forførelsesmekanismene
blir stadig mer raffinerte. Et av våre store kulturproblemer
er at vi overfører forbrukersamfunnets forventninger til skolen:
Som kunde kan jeg kreve, og jeg trenger ikke å begrunne mine valg.
Alle skal ha frihet til å velge alt. Jeg vil selv bestemme hva jeg vil lære.
Mine valg er like gode som dine; Mozart eller Eminem, Dostojevskij eller
Margit Sandemo. Læreren skal ikke formaste seg til å fortelle meg
hva som er bra eller hva jeg skal lære. Og jeg skal kunne komme og gå
som jeg vil.
Læreren blir ekspeditør og terapeut, en som tolker elevens innerste
ønsker og som på stadig mer finurlige måter søker å lokke Ole eller Kari
over til sin disk. (Akkurat som telefonselgeren som bruker fornavn og
anlegger en intim tone.) Skillet mellom det private og det offentlige brytes
ned. Rollene blir utydelige, og rommet mellom lærer og elev psykologiseres
og intimiseres. Eleven tar sin fritidskultur med seg inn i timen,
og læreren møter med det kompisaktige og personlige språk. Undervisningen
trekkes inn i den private sfære og unndrar seg enhver offentlig
diskusjon. Det blir vanskelig å kunne irettesette eleven, og det blir vanskelig
for eleven å kritisere læreren. Den anstendige avstand forsvinner.
Derved faller også respekten for grenser, og vi får førstesideoppslag som
dette: «Flørt med elevene! Forsker mener undervisningen blir bedre hvis
lærerne bruker mer flørt.» 54
Men skolen er verken hjem, supermarked eller terapeutisk rom. Verken
eleven eller læreren kan ta med seg hele sin personlighet inn i klasserommet.
Barnet kommer som elev, den voksne som lærer. Og slik må det
være. For å kunne lære må både eleven og læreren underordne seg noen
felles forutsetninger: tydelige roller, en felles dagsorden, konsentrasjon
om arbeidet, respekt for det bedre argument, vennlighet og hensynsfullhet,
osv. Ikke for å skape lydige elever, men for å danne reflekterte elever.
En reflektert elev er i stand til å forstå sin egen rolle som elev – og fellesskapets
nødvendige begrensninger for ens egen frihet.
Skolen verken bør eller kan konkurrere med forbrukersamfunnets
fascinasjonskultur, men være et alternativ og en motvekt. Skolens feste
må være i opplysningssamfunnets ideal om å danne myndige mennesker.
Mennesker som er opptatt av noe annet enn å maksimere egen
lykke, velge fra øverste hylle eller bygge seg selv som en merkevare. Der
markedet lovpriser overflate, tilpasningsdyktighet og moralsk mobilitet,
bør skolen stå for fordypning, fasthet og loyalitet. Der omgivelsene dyrker
idealet om å være «sin egen lykkes smed», bør skolen oppøve til
«beskjedenhet, samdrektighet og hjelpsomhet». Der media lokker med
penger og berømmelse, bør skolen stimulere til erkjennelsesglede og
indre vekst.
57