Les hele bladet i pdf-format - Norsk Lokomotivmannsforbund

da NSB mange ganger høstet ros og fikk
priser for design og utforming av bl.a.
stasjoner)
Jeg har møtt mange kollegaer og ansatte
fra andre grupper som deler min
oppfatning, og fått støtte for mitt syn av
lokførerledelsen i Oslo. På ulike jernbaneentusiast-
internettsider har det
vært lange og tildels heftige debatter om
dette togsettet, og det store flertallet som
har debattert dette er forundret over hva
NSB har gjort, og synes dette ser mindre
pent ut. (for å si det pent..)
Disse synspunktene kommuniserte jeg
via min nærmeste ledelse, til
Vingehjulets redaksjon, som viste interesse
for å belyse denne saken ved å lage
et intervju. De synes det er positivt at
medarbeidere engasjerer seg. Intervjuet
ble gjennomført og alt virket å være i
orden.
Det som er betenkelig er det som skjer
etter dette; Redaksjonen fikk ikke lov
(les: ble sensurert) av NSB til å belyse
dette temaet. Avgjørelsen er tatt for lenge
siden. Ett togsett er lakkert. 21 stk. igjen
å lakkere. Sånn skal det være, ikke mer å
diskutere! Det er nesten så man mistenker
at noen har prestisje i denne saken?
✐Leserne
har ordet
Opphold på utestasjon
Tenker tilbake på den gamle, gode tiden
da jernbanen var ensbetydende med
NSB, konkurranse på sporet var et
ukjent begrep og vi hadde en ordning
med at opphold på utestasjon etter bestemte
regler ble omregnet til arbeidstid
– såkalt tidsberegning.
Så forsvant denne ordningen og i
stedet fikk vi «femtilappen» som etter
hvert nesten har blitt til en «nittilapp».
Dette ble fra forbundets side markedsført
som en fremtidsrettet ordning som på
sikt ville sikre personalet mer av fritiden
hjemme.
Nå har vi kjørt etter denne ordningen
i en del år og jeg har derfor lyst til å høre
28
Dette er i utgangspunktet en liten fillesak
som jeg engasjerte meg i fordi jeg og
mange andre synes den valgte løsningen
er dårlig, og for om mulig å hindre at
NSB dummer seg ut igjen og risikerer
dårlig omtale i media på grunn av elendige
designløsninger på det mest moderne
regiontogmateriellet vi har.
Men dette illustrerer med all mulig
tydelighet hva vi har å forholde oss til fra
øverste hold i Statsbanene, og bekrefter
det mange sikkert har hatt et sterkt inntrykk
av i lengere tid: Kan vi ikke skryte
av vår egen fortreffelighet i internbladet,
skal vi heller ikke skrive om det. Her er
det lite rom for kritiske/ konstruktive
ytringer! Hva er da igjen annet enn propaganda?
Er NSB tjent med en informasjonskanal
som bare forteller solskinnshistorier,
eller kan det være fornuftig å
balansere stoffet litt mer?
Det er sikkert bedre at vi for eksempel
skriver om stoppeklokkemålinger og
analyser av togs opphold på stasjoner, og
konkluderer med at stasjonsoppholdet
tar lengere tid når det er mange reisende?
Du verden!
Slik sett bør det kanskje være en
smule grunn til bekymring, når kon-
forbundets vurdering av i hvilken grad
denne omleggingen har gitt de ønskede
resultater?
For Trondheim sin del medførte
denne omleggingen i sin tid at de fleste
turnusene mistet et par fridager, men det
var mens vi hadde blandet tjeneste slik
at ulempene med lange opphold på
utestasjon kunne fordeles på flere hoder.
En del av personalet gikk etter hvert
over i ren godstogproduksjon og det er
først og fremst i forbindelse med dette at
problemene med lange opphold på
utestasjon, ofte på dagtid, er størst.
I Trondheim har turnusene et snitt på
ca. 60 timer opphold, men fordi det ligger
inne rammetjeneste vil faktisk opphold
bli enda høyere, kanskje 70-80 timer
på en fireukers turnus. Personlig syns
jeg dette er altfor mye fravær fra hjem og
familie. Nevner i tillegg at turnusene i
Trondheim stort sett har bare 8-9 fridager
på fire uker. Ingen behøver å misunne
oss våre arbeidstidsbestemmelser!
Nevner for ordens skyld at jeg er kjent
med at Oslo og Drammen også sliter
med mye opphold på utestasjon.
LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 1-2008
struktiv og saklig kritikk ikke slipper til i
internbladets spalter. Det er iallefall en
effektiv metode for å stoppe videre engasjement
fra medarbeidere.
Dette reiser noen relevante
spørsmål:
Hvor mange andres synspunkter og engasjement
er det som ikke slipper gjennom
sensuren?
Var det slik før? Er det grunn til å
rope varsko? Er det slik NSB verdsetter
og ønsker å få engasjerte medarbeidere?
Er det i det hele tatt noe poeng i å bry
seg når det meste er spikret på forhånd?
Kan vi trekke frem den gamle fjellvettregelen:
det er ingen skam å snu..,
eller er det prestisje og karriéreutsikter
som har sin klamme hånd på rattet i
Statsbanene?
Jeg har en bestemt følelse av at NSB
fortsatt kommer til å jobbe tungt for å nå
målene sine på kunde og medarbeidertilfredshets-
undersøkelser. Og fortsatt
kommer ikke NSB til å skjønne hvorfor
det er slik.
Lokomotivfører Robert Lund,
NSB, Oslo
Slik jeg ser det må vi kreve å få tilbake
en ordning med tidsberegning i en
eller annen form, vi lever tross alt bare
en gang. Vi må dessuten kreve en anstendig
lønn for det arbeid vi utfører slik
at vi kan klare oss uten «drikkepengene».
Hvilke tanker har forbundet omkring
dette?
Lokomotivfører Roar Grande
CargoNet A/S, Trondheim
Kort svar til Grande
Det er interessante meningsytringer og
forslag lokomotivfører Grande reiser i
dette innlegget. Dette er ting som vil bli
diskutert på tillitsvalgtkonferansen i
CargoNet i midten av februar, som en
del av forberedelsene foran årets tariffoppgjør.
Konklusjonene fra disse diskusjonene
vil være med på å danne grunnlag
for både kravene til oppgjøret og forbundets
syn på de spørsmåla som
Grande reiser i sitt innlegg.
Rolf Jørgensen
Hovedtillitsvalgt i CargoNet