øvelser - Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

2 

2010 

Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon 

Næringslivets 

Sikkerhetsråd 

OM INDUSTRIVERNRAPPORTEN 2009 

F 

NSR OG VARSLINGSLISTEN 

ØVELSE MED IR-KAMERA 

s. 6 

TEMA: ØVELSER 

s. 18 

s. 26 

s. 21

2 SIKKERHET nr. 2 • 2010 

Kurs for nye 

innsatsledere 

www.nso.no 

Innsatsledere i industrivernet skal gjennomføre 

grunnkurs i innsatsledelse (GIL) i regi av NSO. 

Kurset er også et naturlig valg for fagansvarlige og 

gruppeledere i industrivernet, samt andre med oppgaver 

i tilknytning til ledelse på skadested. 

Innbydelse til kurset ble sendt virksomhetene i mars. 

Grunnkurs innsatsledelse består av en teoretisk og 

en praktisk del. I tillegg må alle nye innsatsledere ha 

gjennomført 24 timer (12 timer for beredskapsklasse 

IV) tverrfaglig grunnopplæring, før man deltar på 

den praktiske delen av kurset. Man kan ikke begynne 

på den praktiske delen før man har bestått en teoriprøve 

man henter på internett. 

Praktisk del blir avholdt på et øvelsessenter til høsten. 

NSO arrangerer brevkurs med teoriprøve to ganger i 

året, det første med påmeldingsfrist 15. april 2010. 

Påmelding til teoretisk del kan gjøres på 

www.nso.no under punktet ”NSO kurs- & 

seminaroversikt”. 

For ytterligere informasjon om krav til 

innsatsledere samt mer informasjon om 

kurset, se www.nso.no 

En gjennomgang av den årlige industrivernrapporten 

viser at det er svært mange personer som 

er innsatsleder i industrivernet, uten å ha gjennomført 

grunnkurs innsatsledelse. Dette er et avvik 

fra bestemmelsene. NSO vil ha spesielt fokus 

på opplæring for innsats ledere og annet personell 

i industrivernet ved tilsyn. 

NSO ønsker alle 

nye innsatsledere 

velkommen på GIL!

Nr 2 • 2010 • Årgang 56 

ISSN 0805-6080 • Organ for 

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon og 

Næringslivets Sikkerhetsråd 

Besøksadresse: Essendrops gt 3, Majorstua, Oslo 

Postboks 5468 Majorstua, 0305 Oslo. 

Tlf.: 23 08 85 30 • Faks: 23 08 85 50 

e-post: sikkerhet@nso.no 

www.nso.no/sikkerhet 

Utgiver: 

Redaktør: Gisle Havstein 

«Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold 

i signerte artikler. 

Redaksjonen ble avsluttet 12. mars. 

«Sikkerhet» nr. 3–2010 kommer i uke 21. 

Innlegg må være redak sjonen i hende senest 

03. mai. Utgivelsesplan på nest siste side. 

Abonnement: Kr. 350/år. Tilleggsab. medlemmer: 

kr. 150/år. Tlf.: 23 08 85 40 

Annonser: Arne Gustafson Grafisk Freelance 

Tlf.: 69 27 01 88 / 93 02 67 37 

e-post: arne.gustafson@live.no • agustaf@online.no 

©NSO2010 Føresegnene i åndsverklova gjeld for materialet i Sikkerhet. 

Utan særskild avtale med NSO er all eksemplarframstilling og tilgjengeliggjering 

berre tillate så langt det har heimel i lov eller avtale med 

Kopinor, interesseorganisasjonen for rettshavarar til åndsverk. 

TEMA: Øvelser 

6 Mantra for øvelser 

7 Slik lager du gode øvelser! 

10 Øvelse tilpasset deltakerens og gruppens kompetanse 

11 Blir redningsstaben øvet? 

12 3 om øvelser 

14 Kor e alle helter hen 

Artikler 

15 Tilsyn: NSO besøker Aust–Agder 

16 Instruks og stående ordre – hva er forskjellen? 

18 Infrarødt kamera som kjentmann 

19 NS Hadeland Glassverk 1763 

27 Varslingslisten i ny drakt – kampen fortsetter! 

28 Sikkerhet – en profesjon? 

30 Er skattemoralen synkende? 

Faste spalter 

4 På den sikre siden 

20 i NSO-fokus 

23 Spørrespalten 

www.nso.no 

24 Skadelappen 

26 NSR-sidene 

31 NSO aktivitetskalender 

Hjertevakten ® 

as Nedre Gjerde 10, 5474 Løfallstrand. telefon: 53 48 20 50, telefax: 53 48 20 60, e-post: hlr.post@hjertevakten.no 

Når det gjelder førstehjelp og sikkerhet, enten ved opplæring, opplæringsmateriell eller behandlingsutstyr har vi det. 

Her er et eksempel på noen få av våre artikler: 

BaXstrap båre, 

pakketilbud 

kr. 2.896,- 

Innhold: 

* BaXstrap båre 

* Speedblock 

* Stifneck 

* 4 stk stropper 

BaXstrap båre 

kr. 1.934,- 

Laerdal ryggbrettpute barn, 

6 pkn. kr. 437,- 

Headbed 2 

kr 60,. 

Stifneck Paediatric kr. 202,- 

V-Vac Håndsug 901,- 

Laerdal silikonbag, voksen, 

standard i kartong kr. 1.573,- 

Førstehjelpsvegg kr. 520,- 

Lommemaske m/enveisventil 

og filter, bæreveske kr. 153,- 

Pusteduk for pasient, 

1 stk kr. 25,- 

Pusteduk m/ nøkkelring, 

blå-sort pk. á 25 stk. 

kr. 842,- 

Førstehjelpspute kr. 317,- 

Turpakke - førstehjelp 

kr. 80,- 

Øye skyll 

Plasterautomat 

kr. 260,- 

Fullstendig oversikt finner dere på: www.hjertevakten.no alle priser er oppgitt eks mva 

Innhold 

Hjertestartere fra kr. 15.500,- 

MiniAnne AED 

kr. 330,- 

Vi forhandler alle Laerdal as 

sine førstehjelpsdukker. 

SIKKERHET nr. 2 • 2010 3

På den sikre siden 

Gisle Havstein 

REDAKTØR 

FORSIDEN: Øvelse 

ved Dynea Lillestrøm. 

Foto: Gisle Havstein. 

NB.: Hanskene på 

bildet er ikke anbefalt 

til kjemikaliedykking. 


The big picture 

Først 5 år etter Alexander Kielland ulykken 

ble ansvaret for sikkerheten på sokkelen 

samlet under en etat – oljedirektoratet. Ansvaret 

for sikkerheten på sokkelen hadde før dette vært 

spredd på flere ulike instanser med ditto pulverisering 

av ansvar og koordinering. Av og til kan 

det se ut som om det må relativt store hendelser 

til for at vi skal bli flinkere til å organisere en 

bedre beredskap. Dette til tross for at risikoanalyser 

og sunt folkevett skulle tilsi at det man 

holder på med innebærer en stor sannsynlighet 

for en hendelse, eller at konsekvensene av en 

hendelse kan bli store. 

Erfaringer fra ulykker blant storulykkevirksomheter 

forteller oss også at de store hendelsene 

ikke har vært behandlet i risikoanalysene. 

Det er altså ingen som har sett for seg at en slik 

hendelse kunne skje, og har følgelig ikke etablert 

eller øvd en beredskap i forhold til slike mulige 

scenarier. 

Egenmotivasjon 

Nå kan man innvende at det gjøres så mye bra 

forebyggende arbeide og såpass gode sikkerjobb-analyser 

at sannsynligheten for en hendelse 

er redusert til det minimale. Men vi ser også 

at det er store variasjoner på hvor godt man 

gjør risikoanalysene, og at motivasjonen er ulik 

i forhold til å etablere en beredskap i form av 

et industrivern. Noen gjør som regelverket sier 

som minimum, andre søker å komme under minimum 

for å spare, mens andre igjen ser behovet 

på egenhånd. Må det virkelig en alvorlig hendelse 

til for at enkelte skal ta inn over seg at det 

kan skje noe alvorlig på en virksomhet eller i et 

nabolag? Vi ser også at enkelte ønsker å trappe 

ned på beredskapen for å kunne prioritere ressurser 

annerledes. Og det skjer også på virksomheter 

som har hatt og kommer til å ha alvorlige 

hendelser. 

Ikke bare etablere – men også utvikle 

Det er viktig å holde trykket oppe på at beredskap 

skal etableres der det er behov, og at beredskapen 

hele tiden må tilpasses det vekslende 

risikobildet. Det er også viktig at beredskapen 

søker å operere stadig sikrere for egen del og at 

den blir hurtigere og mer effektiv. De samfunns- 

www.nso.no 

messige kostnadene med skader på mennesker, 

miljø og materiell kan kortes betraktelig ned ved 

at beredskapen kommer hurtigere i inngrep med 

å begrense skader. Det er derfor viktig hele tiden 

å ha vilje til stadig å bli bedre, og øve med det 

for øyet. Spesielt når ting som finanskrisa eller 

innsparinger banker på døra. 

Falsk trygghet 

Det er også viktig å understreke at en lett tilgjengelig 

kommunal beredskap alltid vil komme 

til kort i forhold til hurtighet, tilstedeværelse og 

lokal kjennskap. Det er den viktigste begrunnelsen 

for at det er behov for en egen beredskap på 

virksomheter med et risikopotensial. 

Alltid beredt 

Verden har en tendens til å gå i bølgetopper og 

bølgedaler. Pendelen svinger den ene veien for 

så å slå ut til den andre siden. Vi er flinke en 

periode og antall hendelser går ned. Så slapper 

vi litt av og beredskapen blir dårligere slik at 

konsekvensene av en hendelse blir større. I verste 

fall med tap av liv. Innenfor vår beredskapsverden 

har vi ikke råd til slike bølgetopper og 

bølgedaler. Vi må alltid jobbe for at vi skal være 

så klare som mulig den dagen det smeller. Både 

i form av en hjertestans i administrasjonsbygget 

og ammoniakklekkasjen på det flunkende nye 

anlegget. Eller for den saks skyld i forhold til 

grunnstøtinga av et tankskip eller flommen som 

kommer hvert tiende år eller sjeldnere. Noen må 

motvirke slike nedtrappinger av beredskapen, og 

noen må være ildsjeler og motorer i det evige 

arbeidet med å holde en god beredskap. Og å 

sørge for at den hele tiden blir enda bedre. 

I dette nummeret tar vi for oss hvordan vi kan 

bli bedre gjennom planlegging, gjennomføring 

og evaluering av øvelser. Den første og viktigste 

syretesten er spørsmålet – øver du fordi du må 

eller fordi du ser behovet for det? Ser du ikke 

behovet er det sannsynlig at øvelsen bare blir 

tidtrøyte og for å fylle kravet. Det blir det ikke 

særlig bedre beredskap av. 

gisle.havstein@nso.no

8031_0 Inhouse N 

LESS (Light Emergency Stretcher Systems) er et norskutviklet 

konsept for pasienthåndtering ved evakuering, ulykker og katastrofer. 

LESS’ unike egenskaper gjør at systemet egner seg for et bredt 

spekter av bruksområder innen brann- og redningstjenester. 

Hvorfor LESS-båre? 

LESS er ikke som andre pasientbårer. LESS-båren kan følge 

pasienten helt fra skadested, gjennom transport og undersøkelser 

(også røntgen, MR/CT) til eventuell videre behandling. LESS-båren 

isolerer svært godt og hindrer dermed komplikasjoner som følge 

av ukontrollert varmetap. 

LESS båresystemet med bærevester og varmeprodukter er 

utviklet i nært samarbeid med medisinske fagmiljøer, og disse 

retter stadig større fokus på tidlig beskyttelse mot varmetap 

i forbindelse med ulykker. LESS konseptet er i dag i bruk 

innenfor (luft) ambulanse-tjenester, industrivern og 

(internasjonal) katastrofehjelp. 

LESS AS, P.O. Box 113, 2858 Kapp, Norway 

tel.: +47 61 16 00 55 fax: +47 61 16 00 56 e-mail: post@less.no www.less.no 

Hygienisk, 

lett å rengjøre 

www.nso.no 

Passer i ambulansesenger 

Bærepunkt på hver 

side av stroppene 

Ergonomisk utformet, 

stabilt og trygt 

Ingen skarpe kanter, 

skånsom mot vernedrakter 

Veier bare 6 kg og 

har ca 20kg oppdrift 

Velkommen til virkeligheten 

Isolerer mot varmetap 

Røntgen, MR og CT 

penetrerbar 

Innskyvbare håndtak 

Finn din nærmeste forhandler på www.noraid.no 

Å være godt forberedt når uhellet er ute kan utgjøre en stor forskjell. På If Sikkerhetssenter tilbyr vi 

blant annet grunnleggende kurs og repetisjonskurs innen industrivern og røykdykking som tilfredsstiller 

myndighetenes krav. 

Alle kursdeltakere får muligheten til å trene på virkelige hendelser i realistiske omgivelser. 

Kursene er spekket med opplevelser. Det gjør at deltakerne husker den kunnskapen de 

blir tilført. 

Kontakt oss på telefon 69 92 06 00 eller les mer på www.if.no/sikkerhetssenter 




Temaansvarlige: 

Gisle Havstein, NSO 

rådgiver og redaktør 

gisle.havstein@nso.no 

Bidragsytere: 

Bjørn Egil Jacobsen, NSO 

spesialrådgiver 

bjorn.jacobsen@nso.no 

Richard Mork, NSO 

senior rådgiver 

richard.mork@nso.no 

Trygve Finsal, NSO 

direktør 

trygve.finsal@nso.no 

Steinar Eriksen, NSO 

avdelingssjef 

steinar.eriksen@nso.no 

Kåre Ellingsen, NSO 

seniorrådgiver 

kare.ellingsen@nso.no 


SIKRERE 

MER EFFEKTIV 

HURTIGERE 

Av Gisle Havstein, NSO 

Det er nyttig med noen knagger å henge 

kunnskap på, både for å huske selv, men 

også for å ha en rettesnor for det man holder på 

med. Temaet dette nummeret er øvelser. Vi skriver 

om ulike momenter som er viktige å tenke 

på i planleggingen, gjennomføringen og evalueringen 

av øvelser. Vi peker også på viktigheten 

av å involvere redningsstab og å øve den, samt 

å få nødetatene til å fatte interesse for risikoen i 

eget ansvarsområde. 

Det viktigste med all innsats og beredskap er at 

ikke flere kommer til skade. Derfor er egen sikkerhet 

viktigst av alt. Dette kan bli en utfordring 

når adrenalinet pumper, så her må det kompromisses 

minst mulig. Det viktigste av alt er derfor 

å jobbe mot at innsats foregår sikrere og sikrere, 

og at kvaliteten på disse vurderingene blir bedre 

og bedre for hver øvelse. Dette er sjelden et 

punkt man evaluerer, så derfor er det viktig å få 

frem at dette er en overordnet målsetting for all 

innsats. 

Dernest ønsker vi at innsats skal løses mest 

mulig effektivt. Det innebærer at vi bruker 

minst mulig ressurser for å løse situasjonen. 

Viktigst her er selvsagt at vi ønsker å eksponere 

færrest mulig for hendelsen og dermed minske 

sjansene for skader på eget mannskap. Men vi 

ønsker også å bruke ressursene best mulig slik at 

ingen går og venter på ordrer eller utstyr. En effektiv 

flyt med bakgrunn i gode planer og gode 

stående ordrer sikrer effektivitet. Og vi kan alltid 

bli mer effektiv. 

Til sist – men ikke minst viktig – hurtighet. 

For hvert sekund en pasient er uten livreddende 

førstehjelp reduserer sjansene for å overleve eller 

å komme raskt tilbake til normalen. Det samme 

gjelder for utslipp til miljøet og brannutvikling. 

Jo tidligere vi er i inngrep med hendelsen, jo 

mindre blir konsekvensene. Tidstyver, håndgrep, 

rutiner, plassering av utstyr, transportmidler, 

Mantra for øvelser 

samband, ordregiving, og taktiske løsninger er 

alt med på å korte ned tiden fra alarm til sikker, 

effektiv og hurtig innsats. 

I OL er et av mottoene: 

Citius – Autius – Fortius 

(Høyere – Raskere – Sterkere). 

I industrivernets beredskap kan vi bruke: 

sikrere – mer effektiv – hurtigere. 

Systematikk 

Vi har over tid forsøkt å gjøre arbeidet med øvelser 

til en del av det systematiske arbeidet i internkontrollen. 

Det kan synes vrient for noen å innarbeide 

kravene til antall øvelser i det systematiske arbeidet. 

Kravene er imidlertid på linje med andre krav i 

lovverk og skulle i prinsippet ikke være vanskelig å 

legge inn som en rutine i et elektronisk avvikssystem. 

På den måten vil det bli enklere å holde oversikt 

over om man er innenfor retningslinjenes krav eller 

om man har mangler som må utbedres før året er på 

hell. Til grunn for denne systematikken har vi brukt 

det enkle push-hjulet som internkontrollforskriften 

beskriver. 

Øve Endre og 

beredskap evaluere 

NUS 

ê 

Beredskaps- Planlegge 

øvelse plan 

Iverksette Evaluere 

og øvelse drifte 

Kartlegge 

og 

Gjennomføre 

analysere 

risiko 

øvelse 

Overordnet målsetting med alt øvingsarbeid

Slik lager du gode øvelser! 

Øvelse er all praktisk trening 

for å vedlikeholde eller heve 

kompetansenivået. 

Hensikten med å øve er i hovedsak å 

kontrollere om deltakeren har tilegnet seg 

nødvendig kompetanse. 

• Øvelser er et svært viktig virkemiddel for 

å styrke beredskapen: 

• Øvelser gir kunnskap om beredskapen 

fungerer som forutsatt. 

• Øvelser gir tillit, trygghet og samhold. 

• Øvelser vil fort avdekke områder der 

forbedringer er nødvendig. 

• Øvelser er en god investering, gi dem 

oppmerksomhet og ressurser. 

You fight like you train! 

Årets vinter har vært fantastisk – men finnes det noen 

der ute i industrivernet som har øvet på slangeutlegg 

eller bruk av vannvegg i perioden desember til mars, 

mens is og snø lå i et tykt lag på asfalten, og gradestokken 

hadde passert minus 20 grader? 

Det er et utrykk som heter ”You fight like you 

train”. Kort fortalt betyr det at for å være tilstrekkelig 

øvet og forberedt dersom en ulykke skulle inntreffe, 

er det ikke nødvendigvis nok bare å sørge for at man 

har øvet det antall timer man er pålagt. Innholdet i 

øvelsene og måten man øver på kan være vel så viktig. 

Her kommer vi tilbake til innledningen med is og 

snø: Mange virksomheter har tyngre slukkeutstyr for 

tilkobling til brannhydrant eller kum. Har dere prøvd 

om hydranten virker i 20 kuldegrader? Er brannkummene 

tydelig merket og har dere rutiner for at disse er 

måket fri for snø? Hvis ikke vil man miste dyrebar tid 

når man først skal lete opp kummene, for deretter å 

hakke seg ned igjennom snø og is for å koble til vann. 

Er det slik at øvelsene alltid gjennomføres utendørs 

slik at man ikke skal forstyrre produksjonen, eller øver 

man av og til inne i produksjonslinjen, nede i kjelleren, 

i den alt for bratte og trange trappen, eller innerst på 

lageret der det er dårlig med lys? 

Forsøk å legge øvelsene til det området der hendelsen 

vil oppstå, og øv så realistisk som mulig. Også 

til ulike tider av døgnet, årstider og temperatur. Først 

da vil man ved en reell hendelse ”fight like you have 

trained”. Richard Mork 

Fastsett mål for øvelsen 

Det er ikke å anbefale at man går i gang med 

en øvelse uten først å ha fastsatt mål for den. 

Målene for øvelsen skal danne grunnlaget for 

evalueringen, og evalueringen skal avdekke om 

vi kan utføre det vi må utføre i en reell situasjon. 

Uansett hvilke mål som fastsettes – ett eller 

flere, enkle eller omfattende – så vurdér følgende 

for hvert av dem: 

• Er målet oppnåelig? 

• Er målet relevant? 

• Er målet kontrollerbart? 

At et mål er oppnåelig betyr at vi kan oppnå det. 

Det gir liten mening å ha et mål om at alle skal 

evakuere et område innen to minutter når det 

faktisk tar tre minutter å gå fra den arbeidsplassen 

som ligger lengst unna. 

Med et relevant mål menes at vi må øve mot 

det som er vurdert som en aktuell hendelse, eller 

nøds- og ulykkessituasjon som NSO kaller det. 

At et mål er kontrollerbart betyr at det må kunne 

vurderes med målbare størrelser som antall, tid, 

rekkefølge etc. I en del tilfeller må vi benytte 

skjønn, men vær da klar over at det kan være 

flere løsninger for å nå målet. 

To eksempler på oppnåelige og relevante mål 

som er lette å kontrollere, kan være: 

1. Øvelsens mål: 

Innsatsleder og minst fem innsatspersonell skal 

være klar utenfor bygg A max 10 min etter at 

alarm er gått. 

Minst én båre og én førstehjelpsveske skal være 

med. 

2. Øvelsens mål: 

Halve beredskapsgruppen samt én leder skal i 

løpet av 15 minutter etablere og organisere en 

samleplass i det utpekte området i nordre del av 

fabrikken. Egen samleplasshenger m/utstyr skal 

benyttes. 

Alle pasientene skal vurderes, prioriteres og 

gis korrekt førstehjelp inntil annet helsepersonell 

overtar. 

www.nso.no 


 




Observatøren 

Den beste måten å avdekke avvik og misforståelser 

i forhold til fastsatte mål, er å benytte observatører. 

Observatøren er øvingsleders ekstra par øyne i 

øvelsen, som kontrollerer om målene som er fastsatt 

blir oppnådd. 

Alle observatører må få tildelt konkrete, avgrensede 

kontrolloppgaver. De må vite hvilke krav 

som stilles til utførelsen av den handlingen de skal 

kontrollere. Dersom kontrollen krever faglig innsikt 

i det som skal kontrolleres, vil det være nødvendig 

at observatøren er en fagperson. Dette gjelder spesielt 

der det må utøves skjønnsmessige vurderinger. 

Styrte observasjoner vil gi observatøren et godt 

grunnlag for å ta tak i konkrete forhold under 

gjennomgåelsen. Det vil også være til hjelp for å 

bedre kvaliteten på den opplæringen som er utført. 

Enkle, klargjorte oppgavebeskrivelser vil være 

til stor hjelp for observatøren. Man vet da hvem og 

hva man skal kontrollere, noe som er en forutsetning 

for å gi klare tilbakemeldinger om kvaliteten 

på de tiltak som skal iverksettes. Detaljgraden på 

kontrollen må vurderes ut fra hva som skal øves. 

En utfordrende observatøroppgave kan være ”å 

vurdere innsatsleders evne til skaffe seg oversikt”. 

Da kan følgende vurderes: 

• Klarer innsatsleder å orientere seg om hva som 

har skjedd? 

En annen: Vurdere om iverksettelsen er hensiktsmessig 

og faktisk god, 

• Klarer han eller hun å iverksette riktige tiltak? 

Umiddelbart eller senere? Sikkert, effektivt og 

hurtig. 

Skal en observatør derimot kontrollere om innsatspersonellet 

gir en person riktig førstehjelpsbehandling, 

for eksempel hjerte – lunge – redning, har 

man mer konkrete krav. 

Eksempel på oppgave: 

• Undersøk pasienten i henhold til riktig prosedyre 

(ikke tegn til liv). 

• Utfør korrekt hjerte – lunge – redning. 

Da kan observatørene sjekke: 

• Hold skuldrene rett over trykkstedet. 

• Trykk med strake armer. 

• Trykk ned 4–5 cm og slipp opp igjen. 

• Trykk – slipp med en frekvens på 100 pr. min. 

• Etter 30 kompresjoner, blås to ganger slik at 

brystet hever ... osv. 

www.nso.no 

Et par pedagogiske tips 

Prinsipper for innlæring av praktiske 

ferdigheter: 

1. 10/20/70–prinsippet 

(bruk mesteparten av tiden til at deltakeren 

selv får øvd/vært i inngrep med ferdigheten) 

• 10 % av tiden brukes til å demonstrere 

• 20 % av tiden brukes til å ”lede inn i 

øvelsen” – dvs å gjennomføre ferdigheten 

under veiledning 

• 70 % av tiden brukes til å øve selv – 

instruktøren motiverer og korrigerer 

underveis 

2. Øvingsmål 

– å formulere øvingsmål 

Huskeord: REKOR (realistisk, entydig, konkret, 

oppnåelig, relevant) 

• Realistisk – scenariet må lages realistisk 

og øves på et realistisk tidspunkt og under 

realistiske forhold. 

• Entydig – målet må beskrive hva man ønsker 

å oppnå på en måte som ikke er til å 

misforstå – slik at alle vet hva som forventes 

av riktig utførelse. 

• Konkret – øvingsmålet må være konkret 

– ikke svevende og vanskelig å måle. Tidsenheter, 

mengder vann, type innsatsmidler, 

antall i innsats osv er målbare størrelser. 

• Oppnåelig – mål som ikke er mulig å 

oppnå er demotiverende over tid. Begynn 

heller med mål som er oppnåelig ut fra 

hvor industrivernet befinner seg i sin utviklingsprosess, 

og skru til kravene etter 

hvert som ferdighetene øker. 

• Relevant – målet må stå i forhold til situasjoner 

som kan oppstå – ta utgangspunkt 

i risikoanalysen og de nøds- og ulykkessituasjonene 

som dere har kommet frem til 

kan skje, og lag øvingsmål ut fra dem.

Evaluering 

Evalueringen gir grunnlag for å vurdere hvilke effekter 

opplæring har i forhold til mål, og hvilke behov som 

er definert på forhånd. Videre bør den si noe om tiltak 

og prosesser som kan forbedres, og om investeringene i 

opplærings- og øvelsestiltak står i forhold til gevinsten. 

Evalueringen bør gjøres umiddelbart etter selve øvelsen, 

og alle deltakerne bør være med. Hensikten er å 

finne ut om målet for øvelsen ble nådd, og om det må 

endringer til i beredskapen. 

Helhetsinntrykk 

Det bør gis et helhetsinntrykk for øvelsen. Helhetsinntrykket 

skal formuleres klart og konkret, ikke som vi 

ofte opplever etter øvelser: 

“Jeg synes dette var en bra øvelse hvor alt i grunnen 

gikk etter planen”. Det som ligger i dette utsagnet er 

at vi ikke har noe mer å lære på dette området. En slik 

konklusjon er alltid gal. Vedkommende som uttaler seg 

på denne måten har enten vært tilskuer til en øvelse 

med for liten vanskelighetsgrad, eller mangler oversikt 

over de krav som stilles til utførelse. Vi har alltid noe å 

lære. 

Positivt og negativt 

Observatøren må rose det gode, og samtidig peke på det 

som må forbedres. Gale eller upresise handlinger som 

gjøres under øvelse, er ypperlige utgangspunkt for ny 

læring. 

Under gjennomgangen, evalueringen, vil det alltid 

komme frem forslag til løsninger på de forskjellige problemene 

som er reist. Dersom det er flere alternativer, 

bør de ansvarlige for øvelsen om mulig anbefale den 

løsningen de mener er best. 

I løpet av en slik gjennomgang kommer man til slutt 

frem til en del steder/områder hvor det ble begått feil. 

Man bør da velge ut de viktigste punktene, og la disse 

danne rammen for nye øvelser eller emner for opplæring. 

Det samme gjelder ved materiellmangler. Velg ut det 

som trengs mest, og bruk resultatet fra øvelsen som beslutningsgrunnlag 

for anskaffelser: Hvilke ressursbehov 

har vi utover de som forefinnes for øyeblikket? 

Evalueringskultur 

Systematisk evaluering kan gi deltakerne verdifull tilbakemelding, 

både når det gjelder kvaliteten på gjennomføring 

av øvelsen og om den opplæringen som er gitt er 

den rette for å løse de oppgaver som skal gjennomføres. 

Tilbakemelding er et viktig middel for å forsterke læring. 

NSO krever at alle øvelser skal evalueres. Tiden som 

går med til evalueringen skal inngå i tidsregnskapet. 

www.nso.no 

Øvelsesrapport 


En øvelse avsluttes med en øvelsesrapport. Hensikten er 

å dokumentere hva og hvem som ble øvet, og å sikre at 

forbedringspunkter blir fulgt opp. 

En øvelsesrapport bør angi 

• tidspunkt for øvelsen, 

• ansvarlig for øvelsen, 

• hvem som øvet, om mulig på personnivå 

• mål og suksesskriteriene for øvelsen, 

• beskrivelse av scenariet, 

• beskrivelse av gjennomføringen, 

• oversikt over forbedringspunkter, 

• tidsfrist for tiltak, 

• ansvarlig for tiltak. 

Øvelsesrapportene må i hvert fall gjøres tilgjengelig for 

dem som deltok i øvelsen, og det er hensiktsmessig å 

gjøre den kjent for dem som ikke kunne delta denne 

gang. 

Også andre med ansvar for virksomhetens HMS-arbeid 

bør informeres om øvelsene, gjerne gjennom øvelsesrapportene. 

En kan dermed spre kunnskap til andre 

om hva industrivernet kan bidra med i HMS-arbeidet. 

Å vurdere øvelsesrapportene er en naturlig del av 

ledelsens tilsyn med industrivernet. 

NSO krever at industrivernets øvelser skal dokumenteres 

gjennom rapporter. 

Disse finner du 

på www.nso.no 

til nedlasting 

 



Bjørn Egil Jacobsen 

Øvelse tilpasset deltakerens 

og gruppens kompetanse 


Av Bjørn Egil Jacobsen, NSO 

Den lille øvetrapp er basert på at øvelse er definert 

som all praktisk industriverntrening 

som er med på å vedlikeholde eller heve kompetanse. 

For enkelthetens skyld så gjelder her industriverngruppen 

også orden og sikring, teknisk 

støtte og eventuelt andre innsatsgrupper. Tilsvarende 

for redningsstaben gjelder også informasjon, 

håndtering av pårørende m.m. 

Hensikten med trappen er å minne oss på at deltakeren 

har krav om at øvelsen gjennomføres på 

et nivå som er tilpasset deltakerens kompetanse. 

NIVÅ 1: Her skal industriverngruppene opparbeide 

nødvendig ferdighet i håndtering av utstyr, 

bruk av materiell og beherske uttrykning, fremmøte 

og etablering på skadested. Dette kan være 

detaljøvelser der man trener på håndgrep og 

Ferdighet 

Industriverngrupper 

Samarbeid 

Drill 

Redningsstab 

Samhandling 

Innsats 

Bordøvelse 

Nivå I 

Fullskalaøvelse 

Spilløvelse 

Nivå II 

www.nso.no 

utførelse, ringøvelser eller frysøvelser der man 

stopper underveis og vurderer/drøfter utførelsen 

og eventuelt forbedringer. Her kan det også inngå 

strategisk og taktisk trening over en modell 

eller tegning av virksomheten. 

Redningsstaben må beherske etablering av 

stab og kunne gjøre denne operativ. Videre å 

trene på oppgaver og funksjoner i ulike hendelser 

og situasjoner. Dette kan være bordøvelser 

og planspill der man drøfter håndtering av ulike 

hendelser og fordeler oppgaver og funksjoner. 

NIVÅ 2: For både industriverngruppene og 

redningsstaben er det her det skal øves på konkrete 

nøds- og ulykkessituasjoner (NUS) som 

kan oppstå på virksomheten. Slik øver man de 

oppgaver og funksjoner den enkelte har og på 

samarbeid i industriverngruppen og redningsstaben. 

Dette er øvelser som normalt gjennomføres 

i reeltid med varsling, utrykning, etablering og 

gjennomføring/håndtering. 

Nivå III 

Bjørn Egil 

NIVÅ 3: Her er fullskalaøvelse den 

samhandlingsøvelsen der flere grupper 

på ulike nivå skal øve samhandling 

og ressursutnyttelse i håndteringen 

av hendelsen (NUS). Dette bør 

være godt planlagte øvelser og helst 

med deltakelse fra de lokale nødetatene 

og bruk av observatører. Deltakeren 

på en slik øvelse skal ikke bare 

kunne håndtere egne oppgaver men 

bør også ha nødvendig forståelse 

for og kunnskap om andres roller og 

funksjoner. 

Målflaget indikerer at man har nådd 

høyeste nivå, men ikke at man er i 

mål en gang for alle. Det er behov for 

å øve og drille kontinuerlig og ikke 

minst sørge for at alle, nye som erfarne, 

er på et akseptabelt nivå.

Blir redningsstaben øvet? 

Av Richard Mork, NSO 

Virksomheter i beredskapsklasse 

I og II skal ha egen 

redningsstab. Oppgavene og 

ansvaret som påhviler redningsstaben 

er mange og viktige. 

Skal redningsstaben fungere 

optimalt i en krise, er det 

en forutsetning at denne gis 

grundig opplæring og øvelse. 

Jevnlige øvelser er også et 

krav i forskriften. 

Å øve redningsstaben behøver 

ikke innebære at man må sette av flere 

dager for å reise av gårde eller betale for eksterne 

konsulenter. Bruk av eksterne fagpersoner 

har helt klart sin verdi, men man kan med enkle 

grep også øve redningsstaben selv. 

Table top 

En enkel og god måte å øve redningsstaben på 

som ikke krever mye ressurser er en såkalt ”table- 

top”, dvs. at deltakerne sitter rundt et bord 

og spiller sine roller som om hendelsen var reell. 

Legger man noe mer arbeid i forberedelsene 

kan man lage en dreiebok der det står beskrevet 

hvordan hendelsen er tenkt å utvikle seg, og 

innspill/ nye forutsetninger man kan gi staben 

underveis. 

Scenario – mål 

Begynn planleggingen med å ha en dialog med 

noen som kjenner virksomheten godt, og vet 

hvilke scenario som er dimensjonerende eller der 

man har et forbedringspotensial. Etter at man 

har blitt enige om scenario må dere bli enige om 

hva som er målet med øvelsen og deretter hvilke 

av suksesskriteriene for krisehåndtering dere ønsker 

å ha særlig fokus på: 

• Lederrollen- hvordan fungerte kriseledelsen? 

• Ansvar og roller- hvem har ansvar for hva? 

• Informasjonsstrategi- fungerte informasjonsapparatet? 

• Varslingsrutiner – fungerte disse? 

• Omsorg for rammede og berørte – ble 

pårørende fulgt opp på en god måte? 

• Koordinering og samordning 

• Fullmakter og budsjett 

• Overgang til normalsituasjon 

Helt til slutt: på kurs er det mange som spør om 

man skal varsle en øvelse eller ikke. Generelt 

kan det sies at dersom redningsstaben er godt 

øvet vil det gi en mer realistisk øvelse dersom 

den ikke er varslet. Dersom redningsstaben derimot 

har hatt minimalt med øvelse er det en fordel 

å varsle om øvelsen noe tid i forkant. Så enkelt 

kan det gjøres. Lykke til! 

www.nso.no 


NSO gjennomførte 

høsten 2009 en 

tabletop øvelse for 

redningsstaben hos 

Statoil i Riga 

 

Richard Mork 



Trygva Finsal 

Steinar Eriksen 


3 om øvelser 

Tre industrivernere med ulik fartstid, men med klare råd og 

meninger om utfordringer og nytteverdien av å drive øvelser. 

Av Trygva Finsal og Steinar Eriksen, begge NSO 

Andre Sørling 

Nestleder i industrivernet ved 

Peterson Lineboard, Moss 

Antall ansatte i bedriften: 280 

Beredskapsklasse: II 

Antall personer i industrivernet: 80 

Nestleder Andre Sørling 

mener øvelser er selve syretesten 

for beredskapen. 

– Hva er den største utfordringen når dere skal 

øve eget industrivernpersonell? 

– Vi har lang erfaring med å legge opp øvelser 

rent teknisk og mener selv at vi er gode på øvelser. 

Det som er utfordringen hos oss er å gi alt 

skiftgående personell 12 timer øvelse årlig. For 

oss er det viktig å utarbeide en god rulleringsplan 

og at planen følges nøye opp gjennom året. 

– Hva vil du trekke fram som den største nytteverdien 

ved å øve? 

– De praktiske øvelsene er selve ”syretesten” på 

om vi kan utføre de oppgavene vi selv sier at vi 

skal kunne håndtere. Vi får en status på om den 

teoretiske opplæringen kan omsettes i praktiske 

handlinger. 

– Har du et godt råd til en som skal legge opp sin 

første øvelse? 

– Ta utgangspunkt i en av bedriftens nøds – og 

ulykkessituasjoner og lag øvelsen ut fra denne. 

Det vil sikre at du får en relevant og målrettet 

øvelse. 

www.nso.no 

Fagansvarlig førstehjelp 

Tonje Breivik trekker frem 

trygghet som den viktigste 

effekten av å øve. 

Tonje Breivik 

Fagansvarlig førstehjelp i industrivernet ved 

Widerøe, Bodø 




– Hva er den største utfordringen når dere skal 

øve eget industrivernpersonell? 

– Jeg er forholdsvis ny i industrivernet og har liten 

erfaring med øvelser, men jeg tror at det vil 

være utfordrende å få til realistisk øvelser slik at 

du kan kjenne deg igjen dersom det skjer en virkelig 

ulykke. 

– Hva vil du trekke fram som den største nytteverdien 

ved å øve? 

– Jeg vil spesielt fremheve trygghet du vil få 

gjennom å øve. Gjennom øvelser vil vi i industrivernet 

bli sikrere på oss selv slik at det blir 

lettere å gå inn i reelle situasjoner. 

– Har du et godt råd til en som skal legge opp sin 

første øvelse? 

– Det tror jeg må være å lage klare mål for øvelsen. 

Klare mål vil virke både motiverende og avklarende.


Fagansvarlig førstehjelp 

Rune Støten trekker frem 

verdien av førsteinnsats 

og lokal-kunnskap. 

Rune Støten 

Fagansvarlig førstehjelp ved Nexans Halden 




– Hvorfor er du så positiv til at industrivernet 

bruker tid på øvelser? 

– Øvelse gjør mester – skal du bli god så må teori 

praktiseres, den enkelte må være klar over sin 

oppgave når noe oppstår. Og vi vet alle hvor 

viktig første-innsats er. Jeg ser industrivernet 

som en del av fabrikkens apparat for å verne og 

forbedre vår virksomhet. Dette er en del av vår 

satsing på HMS og kontinuerlig forbedringsarbeid. 

En viktig effekt er også det engasjementet 

industrivernet skaper for sin egen arbeidsplass. 

Derfor er øvelser viktig. 

– Ville det ikke vært billigere og bedre at nødetatene 

tok ansvar for beredskapen deres? 

– Jeg tror ikke det. Oppstår en hendelse så er 

førsteinnsats og lokal-kunnskap det viktigste 

virkemidlet for å begrense skader og forhindre 

videreutvikling, inntil nødetatene evt. må ta 

over. I det langsiktige perspektivet tror jeg at et 

velfungerende industrivern er god økonomi både 

for enheten selv og for samfunnet. 

www.nso.no 

Industrivern kurs 

Vi har foreløpig følgende datoer: 

Industrivernkurs 3 dager 

21.04–23.04 | 16.06–18.06 | 01.09–03.09 

Industrivernkurs 2 dager 

14.06–15.06 | 30.08–31.08 

Ta kontakt for tilbud 

på bedriftsintern opplæring 

Tlf: 21 54 40 10 

kurs@tryggogsikker.no · www.tryggogsikker.no/kurs 



Kåre Ellingsen 


Kor e alle helter hen 

Røyken velter ut av et industribygg. Det høres skrik innenfra og en person 

kommer fallende blodig ut gjennom en dør. Alarm høres og mannskaper med 

oransje vester kommer løpende til. I tråd med opplæring og trening blir 

de skadede tatt hånd om og brannen slukket – og det var det. 

Av Kåre Ellingsen, NSO 

Industrivernet har nok en gang gjennomført en 

vellykket øvelse. 

”Det var det, men vi så ikke noe til politi, brannvesen 

og ambulanse – denne gangen heller” 

Fravær 

Det gjennomføres utallige gode øvelser i industrien 

hvert år. En av utfordringene med spesielt 

større øvelser er at samarbeidet og koordineringen 

med nødetatene i øvelsessammenheng ofte 

er mangelfull eller helt fraværende. 

Politi og kommune har et ansvar for å implementere 

industriens beredskapsplaner i sitt 

planverk, slik at de skal kunne samhandle optimalt 

ved en hendelse. I beredskapsarbeidet ligger 

imidlertid også behovet for samtrening og 

gjensidig forståelse for de spesielle utfordringene 

som en industriulykke kan representere. 

Årsaker 

Det er mange årsaker til at en samøvelse er 

mangelfull. Det kan være økonomi, arbeidstidsbestemmelser, 

men ikke minst bunner det ut i 

manglende kommunikasjon. Selv om det er Politi 

og kommune som har koordineringsansvaret 

for beredskapsplanene så er det viktig at etatene 

kjenner til at industrien ønsker et samarbeid. 

En ansvarsbevisst og proaktiv industrivernleder 

bør gjerne sørge for å ha årlige møter med 

spesielt politi og kommune for å informere om 

øvelsesplanene for året. Da kan man i mange 

tilfeller legge opp tjenestelister mv. slik at nødetatene 

er tilstede og være med å bistå og å koordinere 

under øvelsene. Dette er ikke minst viktig 

for nødetatene, ettersom de i en reell situasjon 

må forholde seg til de spesielle utfordringene 

som ulykker og alvorlige hendelser innen industrien 

kan medføre. 

www.nso.no 

Mål 

I en dialog med nødetatene er det også viktig å 

formulere et generelt øvelsesmål for alle involverte 

slik at nødetatenes innsats også blir evaluert 

opp mot dette. For å spisse øvelsesmålet inn 

mot de definerte nøds og ulykkessituasjonene, 

og for at nødetatene skal kunne stå igjen med et 

størst mulig utbytte, bør samøvelsene være spesielt 

relatert til de spesielle faremomentene som 

akkurat denne industribedriften representerer. 

Evalueringskriteriene ved denne type øvelse 

er viktige. Kriteriene bør i stor grad gå på risikovurdering 

i innsatsperioden samt gå på koordineringen 

og samhandlingen. Detaljer rundt 

førstehjelp og brannslokking hører hjemme på 

andre typer øvelser. 

Table top 

Samøvelser med nødetatene behøver ikke nødvendigvis 

bare å være ”fullskala”, men kan også 

være ”tabletop”, stabsøvelse eller noe så enkelt 

som at man sammen tar en befaring på bedriften 

og diskuterer hvordan man skal takle forskjellige 

situasjoner beskrevet i beredskapsplanverket. 

Og sist men ikke minst, – det å kjenne de 

man skal jobbe sammen med i en krisesituasjon 

er av uvurderlig betydning. Det å kunne møtes 

med ”hei – takk for sist” gir en trygghet fordi 

man har samhandlet før og kjenner hverandres 

styrke, kunnskap og ferdigheter.

NSO besøker Aust–Agder 

Den første av årets tilsynsaksjoner vil foregå i uke 16. 

Av Gisle Havstein, NSO 

Tema - øvelser 

Denne gangen ønsker NSO å sette fokus 

på virksomhetens øvelser. Industrivernpliktige 

virksomheter skal bl.a. 

sørge for øvelser av alt industrivernpersonell. 

Øvelser skal bidra til at personellet 

er i stand til håndtere uønskede 

hendelser på en sikker og riktig 

måte. Øvelsene skal rettes mot de 

identifiserte nøds- og ulykkessituasjoner 

som kan inntreffe i virksomheten. 

Det skal utarbeides en plan for øvelser. 

Planen skal være en del av industrivernets 

handlingsplan og skal innholde 

hensikten og målet med øvelsene. 

Alle øvelser skal evalueres og skriftlig 

dokumenteres. 

Vi vil besøke de fleste industrivernbedrifter 

i Aust-Agder. 

NSO har god erfaring med å gjennomføre 

aksjoner der vi fokuserer på 

områder som har forbedringspotensial. 

NSO innhenter årlig industrivernrapport 

og kan ut fra resultatene der legge 

opp tema for årets aksjoner. 

Vi spurte prosjektleder Tor-Åge Fløtnes 

om hva en tilsynsaksjon er til forskjell 

fra et vanlig tilsyn? 

– I et vanlig tilsyn går vi mer systematisk 

til verks for å se på hele industrivernets 

tilstand, noe som tar 1-2 dager, 

sier Fløtnes. En tilsynsaksjon er et kort 

tilsyn der NSO konsentrerer seg om et 

bestemt tema innenfor et geografisk 

område, som for eksempel denne gangen, 

der vi skal sjekke hvordan det er 

med øvelser i virksomhetens industrivern 

i Aust-Agder. 

Prosjektleder Tor-Åge Fløtnes kommer på snarvisitt. Foto: Gisle Havstein. 

– Får dere gått grundig igjennom industrivernet 

med slike tilsynsaksjoner? 

– Nei, ettersom vi legger opp til 2 timer, 

blir det bare tid til en liten del av 

industrivernet. For en grundig gjennomgang 

må vi som sagt ha et vanlig 

tilsyn som normalt tar 1- 2 dager. 

– Hvem er det som trenger å være med 

på selve tilsynet fra bedriften? 

– Stort sett klarer det seg med industrivernlederen, 

sier Fløtnes, men hun eller 

han får jo selvsagt ta med seg dem 

man måtte ønske. 

– Men hvorfor har dere slike ”aksjoner” 

Fløtnes? 

– Det er for å sette fokus på temaer som 

kan forbedres, og så har vi mulighet 

til å nå ut til enda flere virksomheter 

en om vi bare skulle ut på ordinære 

tilsyn. Denne gangen besøker vi 30 

virksomheter i løpet av uke 16. 

www.nso.no 

Tilsyn industrivern 

– Hvilken effekt ønsker dere av slike 

aksjoner? Det er vel noe dere ønsker å 

oppnå med dette? 

– Vi ønsker forbedringer på områder 

som NSO mener det er for mye avvik 

innenfor, og når jeg sier område 

så mener jeg tema. Statistikken vår på 

landsbasis viser at nærmere 50 % av 

avvikene etter innlevert industrivernrapport 

for 2009 ligger innenfor øvelser. 

Så her er det mange virksomheter 

som har en jobb å gjøre. Derfor setter 

NSO fokus på øvelser, avslutter han. 


Industrivern 

Instruks og stående ordre 

– hva er forskjellen? 

En instruks og en stående ordre har klare likhetstrekk: De er begge uttrykk 

for en forventning om at bestemte handlinger skal gjennomføres. 

Av Harald J. Bergmann, NSO 

industrivernsammenheng er det like- 

I vel forskjell på hvordan de to uttrykkene 

brukes, og det kan være nyttig for 

virksomhetene og NSO å ha felles forståelse 

av hva som ligger i dem. 

Kortversjonen er: 

En instruks gjelder i det daglige, 

en stående ordre skal iverksettes 

ved alarm. 

Instruks 

I Wikipedia defineres instruks slik: 

Instruks er en ordre, ofte skriftlig, 

som binder den underordnede 

instans eller person til å handle 

på en bestemt måte. I næringslivet 

brukes instrukser i forhold til behovet 

for å presisere og dokumentere 

oppgaver og fullmakter. 

NSO bruker begrepet slik det er forklart 

i den siste setningen: ”... å presisere og 

dokumentere oppgaver og fullmakter”. 

I retningslinjer for industrivern heter 

det at virksomheten skal fastsette 

industrivernledelsenes oppgaver ved 

skriftlig instruks: 

Ledelsen plikter i henhold til sivilforsvarsloven 

§ 41 a tredje ledd å 

fastsette instruks for disse funksjonene 

(industrivernleder, innsatsleder) 

Industrivernledelsen bør 

involveres i utarbeidelsen av denne. 

Industrivernleder må gis nødvendig 

myndighet. 


Enkelt sagt; en instruks sier hva en person 

skal gjøre i den daglige drift, når 

ingen branner eller ulykker forstyrrer 

arbeidet. 

Begrepet instruks brukes også om 

hvordan man skal håndtere tekniske 

innretninger, f.eks starte en motorsprøyte, 

vedlikeholde en brannbil (ref. 

instruksjonsbok), men det holder vi 

utenfor her. 

Stående ordre 

www.nso.no 

ILL: Aarseth 

Hensikten med en stående ordre er å 

komme optimalt i gang etter en alarm. 

Dette gjøres gjennom å beskrive et enkelt 

handlingsmønster som umiddelbart 

skal iverksettes. En stående ordre 

skal alltid følges inntil annen ordre blir 

gitt. En stående ordre skal være enkel, 

kortfattet, tidsavgrenset og – for all del 

– ikke for detaljert. 

Enkelt sagt; en stående ordre sier 

hva en person skal gjøre når alarmen 

går, uten at noen behøver å gi beskjed 

om det. 

Hvem trenger instruks eller 

stående ordre? 

Trenger industrivernleder instruks? Ja, 

absolutt. Et oppdrag, en beskrivelse av 

oppgavene med å administrere industrivernet, 

og gjerne fullmaktene hun/han 

har. Og det er et krav i retningslinjene. 

Trenger industrivernleder stående ordre? 

Nei, ikke nødvendigvis. Bare hvis 

vedkommende skal sette seg i sving ved 

alarm, og det er ikke sikkert at det ligger 

i oppdraget. 

Trenger innsatsleder instruks? 

Ja, fordi hun/han må hjelpe industrivernleder 

med å drive industrivernarbeidet. 

Derfor er det også krav om det i 

retningslinjene. 

Trenger innsatsleder stående ordre? 

Ja, som fastlegger hva hun/han automatisk 

skal gjøre når alarmen går. 

Enkelt sagt 

• en instruks sier hva en person 

skal gjøre i den daglige drift, 

når ingen branner eller ulykker 

forstyrrer arbeidet. 

• en stående ordre sier hva en 

person skal gjøre når alarmen 

går, uten at noen behøver å gi 

beskjed om det.

Trenger innsatspersonellet instruks? 

Nei, ikke egentlig. Det måtte være beskjed 

om å møte på øvelser, holde seg 

oppdatert i førstehjelp el.l. 

Trenger innsatspersonellet stående 

ordre? 

Ja, definitivt. Tydelig beskjed om hva de 

skal gjøre ved alarm – fram til innsatsleder 

gir nærmere ordre. 

Trenger teknisk støtte instruks? 

Nei. Eller en like enkel som industrivernpersonellet; 

møt opp på øvelser, 

hold deg orientert. 

Trenger teknisk støtte stående ordre? 

Ja, for eksempel: ”Ved alarm; møt 

umiddelbart ved branntavla, følg ordre 

fra innsatsleder.” 

Beredskapsplan og 

industriverndokumentasjon 

Legg merke til at stående ordre er en 

viktig del av virksomhetens beredskapsplan, 

de ”forsvarstiltak” som skal iverksettes 

når fare truer. 

Hva er da instruksene for industrivernleder 

og innsatsleder? Er de en 

del av beredskapsplanen? Nei. De er en 

ILL: Aarseth 

del av virksomhetens HMS-arbeid og 

inngår i industriverndokumentasjonen 

(som også beredskapsplanen er en del 

av). 

Er det så nøye da? 

Er det da så nøye om man kaller det instruks 

eller stående ordre? Hvilken rolle 

spiller det? 

Så lenge hensikten blir ivaretatt og 

det som skal gjøres blir gjort, er det 

selvsagt ikke avgjørende hva man kaller 

det, instruks eller stående ordre. Kall 

gjerne alt for instrukser, hvis du tror det 

er riktig for din bedrift. Kanskje folk blir 

forvirret av to betegnelser for såpass like 

ting? Du kan for eksempel kalle det 

instruks for stillingen vs instruks ved 

alarm. 

NSO mener likevel at det er et poeng 

å skille mellom dem. En instruks skal du 

vurderes etter jevnlig for å sjekke om 

du gjør det som blir forventet av deg i 

det daglige. 

En stående ordre skal på en krystallklar 

måte uttrykke hva som skal gjøres 

når alarmen går, og den skal du vurderes 

etter ved øvelser og ikke minst ved 

en innsats mot uønskede hendelser – 

måtte du aldri få bruk for den! 

www.nso.no 

Industrivern 

Eksempel på 

stående ordre for 

personell i industriverngrupper 

Ved alarm: 

1. Møt snarest i industriverngarasjen 

2. Ta på personlig vernebekledning 

3. Ta med to førstehjelpsvesker 

4. Gå til utgang B og vent på 

innsatsleder. 

(Utdrag fra veiledningen til retningslinjer 

for industrivern) 

Eksempel på 

instruks for 

industrivernleder 

– bistå virksomhetens ledelse 

med kartlegging og vurdering 

av risikoforhold med fokus på 

å identifisere nøds- og ulykkessituasjoner 

– sørge for at det utarbeides industriverndokumentasjon 

– sørge for at det utarbeides 

handlingsplan for industrivernets 

virksomhet 

– sørge for at industrivernpersonellet 

gis opplæring 

– sørge for anskaffelse, oppbevaring 

og vedlikehold av 

industrivernets utstyr og materiell 

– sørge for at industrivernpersonellet 

øves 

– følge opp at tilsendt skjema 

for industrivernrapport blir 

fylt ut og levert NSO. 

(Utdrag fra veiledningen til retningslinjer 

for industrivern) 


Øvelse industrivern 

Infrarødt kamera 

som kjentmann 

Ved en brann er to personer savnet inne i 

Statkrafts anlegg i Skjomen utenfor Narvik. 

Anlegget er røykfylt og strømmen er slått ut. 

Tekst og foto: Heidi K. Rondestvedt, 

LKAB Norge AS. 

Det var deltakere fra Statkraft og 

Ofoten Brann IKS som gjennomførte 

en øvelse med bruk av infrarødt 

(IR) kamera som hjelpemiddel under 

søk i røykfulle lokaler i fjor høst. Statkraft 

har sammen med Narvik Energi AS 

(Nordkraft) gått sammen om å investere 

i IR-kamera til brannvesenet i Narvik. I 

tillegg har de måttet investere i antenneanlegg 

inne i tunnelanleggene i Skjomen 

slik at IR-teknologien kan utnyttes 

i samarbeid med kjentmann på utsiden. 

Øvelsen videre 

Brannvesenet tar seg inn i anlegget 

med IR-kameraet, mens en kjentmann 

sitter i et sikkert rom på utsiden for å 

veilede brannmennene på søk etter de 

savnede. Det som fanges opp av IRkameraet 

etter som brannfolkene tar 

seg inn i anlegget, overføres til kjentmannens 

pc. Han følger med på hvor 

brannfolkene går, og kan veilede dem 

gjennom anlegget. Brannfolkene og 

kjentmannen har kontakt ved hjelp av 

radiokommunikasjon. 

Viktig rolle 

– Kjentmann er en viktig rolle i alle 

anlegg og bedrifter. Det er viktig for 

brannvesenet at de har en person som 

er kjent i anlegget å forholde seg til og 

kommunisere med. At denne kjentmannen 

nødvendigvis skal være en røykdykker, 

er ikke alltid nødvendig, hevder Tor 

Arne Amundsen ved Ofoten Brann IKS. 

– Med dette utstyret i hendene på 


brannfolkene, er det viktigere at kjentmannen 

sitter utenfor, i et miljø som 

for ham er sikrere enn et røykfullt, 

mørkt lokale. 

I følge Amundsen ville brannvesenet 

normalt brukt flere timer, kanskje en hel 

dag, på å gjennomsøke kraftstasjonen 

etter savnede personer. Ved hjelp av IRkamera 

var hele stasjonen gjennomsøkt 

og de to savnede funnet i løpet av 30 

minutter. Da brukte brannvesenet i tillegg 

god tid til å synliggjøre for observatørene 

hvor de befant seg i anlegget. 

Også før hendelsen 

IR-kameraet er et flott hjelpemiddel og 

kan brukes til så mangt. Brannvese- 

www.nso.no 

net i Narvik har for eksempel blitt bedt 

om å hjelpe til ved trafikkulykker hvor 

man har vært usikre på om personer er 

savnet fra ulykkesstedet. Ved å bruke 

IR-kamera kunne man lett se om det 

hadde vært flere i bilen enn den skadde. 

Varmen fra personer som har sittet i setene 

kunne sees i IR-kameraet. 

I tilfeller hvor man får alarm om 

at det er varmgang i lysnett eller annet, 

kan IR-kamerat brukes for å spore 

feilen. Unormal varme som ikke synes 

for det blotte øye, vil kunne sees i IRkameraet 

og en brann vil kunne forhindres. 

– Øvelsen i Skjomen kraftverk viste 

med all tydelighet at IR-utstyret har 

vært en god investering, sier Jens- 

Christian Opdahl, HMS-sjef i Statkraft 

region Nord-Norge: – Det gir oss en 

trygghet å vite at dette kan hjelpe oss 

å redde liv i en vanskelig situasjon. Jeg 

skulle ønske at flere av anleggene til 

Statkraft tok denne teknologien i bruk. 

I Statkraft, som i mange andre bedrifter, er kravene til røykdykkere blitt vanskelige å innfri: Få ansatte, 

høy gjennomsnittsalder og strenge krav til helse og fysisk form, gjør at mange bedrifter sliter 

med å opprettholde en forsvarlig røykdykkertjeneste. I stedet kan et infrarødt kamera bidra ved en 

eventuell brann.

Brannkorpset i Knarrevik er likevel bare 

ungdommen mot brannvernet ved NS 

Hadeland Glassverk som ble opprettet 

i 1763. Fra arbeidsreglementet for 

Glassverket gjengis to punkter som viser 

hvilket alvor man tilla både det forebyggende 

og slokkingsmessige brannvern 

i 1763. 

I Arbeidsreglementets artikkel 31 og 33 

heter det således: 

www.nso.no 

Et sus av fortiden 

NS Hadeland Glassverk 1763 

– og fosfatfabrikken i Knarrevik 1918 

Mangelen på gjødning etter første verdenskrig førte til byggingen av fosfatfabrikken i Knarrevik 

i 1916 –17. På det meste var bortimot l.000 personer i arbeid med produksjon og utbygging. 

Fabrikken gikk konkurs i 1922, for aldri å gjenoppstå. 

Det forbydes herved alvorligen, at ingen 

maae understaae sig enten selv eller 

ved Kone og Børn, med aabne Ildskuffer 

eller Tænger at lade hente nogen 

Varme, og at de hermed som til 

Dato skeede er, at løbe omkring mellom 

Veeden og Huusene. Men naar de behøver 

Ild, skall der hentes i de, gennem 

til den Ende givne Fyr-Kister. Den som 

handler herimod, eller med bart Lys 

antreffes mellem Huusene, skall hveer 

gang betale 16 sk. i Straf, og skall i saa 

Tilfelde alletiider Manden betale for sin 

Kone og sine Børn --- 

Artikkel 33 Hadeland 1763: 

Ved paakommende Ildebrand - som 

Gud i Naade forbyde - skall een hveer 

Fabricant (mester i Hytten) straxen 

indfinde sig hvor Ilden er, og een hver 

af dennem, ingen undtagen, Øjeblikkelig 

adlyde og forrette hvad dennem 

av Bogholderen vorder anbefalet. Thi 

i saadanne Tilfelde maae ingen, hvem 

det end være maae, holde sig for god 

enten at hente Vand eller at pumpe ved 

Sprøiten, saaledes som det bliver befalet, 

dersom hand ikke for een sådan 

utidig Egensindighed vil vente den paafølgende 

Straf. 

Fra fosfatfabrikken i Knarrevik i 1918. 

Les mer historikk på www.nso.no 


i NSO-fokus 

NSO 


mener 

Ikke spør – det kan straffe seg 

Følgende uttalelse ble overhørt på 

et nylig avholdt kurs ”for oss var 

brevet fra NSO uklart, men i samråd 

med sjefen bestemte vi oss for ikke 

å spørre. Vi kunne gi inntrykk av at 

ikke alt var slik det burde være”. 

Uttalelsen kom på et av våre 

regelverkskurs for industrivernledere 

og gjenspeiler en holdning som ingen 

er tjent med. 

At virksomhetens sjef gir råd om å 

ikke ta kontakt gjør uttalelsen ekstra 

utfordrende. 

I all vår kontakt mot bedriftene tilstreber 

NSO å være klare og forutsigbare. 

Vi legger vekt på at det som 

sies og skrives skal forstås av mottaker, 

men innser at dette ikke alltid er 

like enkelt. Det såkalte ”stammespråket”, 

sammen med behovet for å være 

juridisk korrekt, kan fort forårsake 

at budskapet blir kryptisk tiltross for 

motsatt intensjon. 

På tide å redusere 

risiko og sårbarhet? 

RiskAssess Express er et norskutviklet Windows-program 

som hjelper deg med å utføre analyser og vurdering av 

risiko og sårbarhet (ROS). Programmet eliminerer 

papirbasert skjemautfylling og sikrer at det du skriver 

inn kommer ut som ferdige rapporter og PowerPointpresentasjoner. 

Benytt RiskAssess, 

– et verktøy for analyse og vurdering av risiko 

NSO fører tilsyn med industrivern- NSO anmoder og forventer at alle 

pliktige bedrifters beredskap, men vi uklarheter, det være seg både skriftli- 

skal også være bedriftenes veiledere ge og muntlige henvendelser, tas opp 

og rådgivere innenfor det samme. for avklaring. NSO garanterer at slike 

Beredskap er et fagområde hvor NSO henvendelser ikke brukes negativt, 

besitter spesialkompetanse. En kom- men samtidig er det viktig å underpetanse 

som både kan og må benyttes streke at vi som tilsynsmyndighet må 

av de industrivernpliktige virksomhe- påpeke at kravene ikke etterleves dertene. 

Det er dårlig økonomi dersom vi som dette skulle avdekkes underveis. 

ikke skulle benytte denne På kunnska- tide å redusere risiko og sårbarhet 

pen gjennom å støtte og veilede de 

industrivernpliktige virksomhetene. - Benytt RiskAssess, - et verktøy Trygve for Finsal analyse og vurde 

RiskAssess Express er et norskutviklet Windows-program direktør som hjelper deg med å 

Vi må i fellesskap arbeide for vurdering å påvir- av risiko og sårbarhet (ROS). Programmet trygve.finsal@nso.no 

eliminerer papirbasert skjemau 

ke og endre forannevnte holdninger. 

det du "skriver inn" også kommer "ut igjen", - i form av ferdige rapporter og PowerPo 

Det er beklagelig dersom man ute i 

bedriftene ikke etterspør alt Programmet av uklar- gir deg veiledning og RiskAssess hjelper deg med å utføre Uønskede 

følger deg gjennom risikoanalyse- en grovanalyse og å få oversikt over 

heter i ”redsel” for at henvendelsen 

prosessen, steg for steg. 

uønskede hendelser og scenarier. 

kan benyttes negativt. Skal vi få til et Industrivernrapport 

I programmet kan du beskrive de 

topartssamarbeid som fungerer, system, anlegg kre- eller prosjekter for som 2009 

det skal utføres analyse av. 

ver det at vi kan snakke sammen for 

å avklare misforståelser eller En risikopolicy uklar- med akseptanse- Alle 975 virksomheter som er inkriterier 

for risiko fastsettes for hver 

heter uten at vi tillegger hverandre 

analyse. I risikopolicyen dustrivernpliktige inngår 

har nå sendt inn 

vikarierende motiver. parametere som akseptmatriser, industrivernrapport for 2009. 

verdier for sannsynlighet og konse- Identifiserte uønskede hendelser 

kvenser, samt valg av 328 aktuelle virksomheter kan analyseres har videre til med sammen tanke på 

konsekvensklasser (eks: mennesker, årsak, sannsynlighet, konsekvenser, 

fått 485 avvik som må rettes opp. 

vises i risiko 

mot analyse 

Du kan uta 

reduserend 

i en foreslå 

også gjøre e 

situasjonen 

etter en eve 

Resultater 

tas ut i ferd 

www.nso.no 

miljø, materiell og omdømme). 

plan for reaksjoner/beredskap, osv. 

På tide å redusere risiko og sårbarhet? 

Last ned en gratis prøveversjon av RiskAssess 

Express i dag fra www.riskassess.no! 

- Benytt RiskAssess, - et verktøy for analyse og vurdering av risiko 

RiskAssess Express er et norskutviklet Windows-program som hjelper deg med å utføre analyser og 

vurdering av risiko og sårbarhet (ROS). Programmet eliminerer papirbasert skjemautfylling og sikrer at 

det du "skriver inn" også kommer "ut igjen", - i form av ferdige rapporter og PowerPoint-presentasjoner. 

– Du kan se selv hvor tidsbesparende, grundig og enkelt å 

bruke programmet er! 

Programmet gir deg veiledning og 

følger deg gjennom risikoanalyseprosessen, 

steg for steg. 

I programmet kan du beskrive de 

system, anlegg eller prosjekter som 

det skal utføres analyse av. 

En risikopolicy med akseptansekriterier 

for risiko fastsettes for hver 

analyse. I risikopolicyen inngår 

parametere som akseptmatriser, 

verdier for sannsynlighet og konsekvenser, 

samt valg av aktuelle 

konsekvensklasser (eks: mennesker, 

RiskAssess hjelper deg med å utføre 

en grovanalyse og å få oversikt over 

Veil. pris pr brukerlisens uønskede hendelser er kun og scenarier. kr 8000,- eks. mva. 

Kontakt oss for mer informasjon: 

HMS-SERVICE Rogaland v/Valter Rørheim 

Telefon: 51 65 58 79 eller e-post: valter@riskassess.no 

Identifiserte uønskede hendelser 

kan analyseres videre med tanke på 

årsak, sannsynlighet, konsekvenser, 

Uønskede hendelser og scenarier 

vises i risikodiagrammer og vurderes 

mot analysens akseptansekriterier. 

Du kan utarbeide forslag til risikoreduserende 

tiltak og legge disse inn 

i en foreslått handlingsplan. Du kan 

også gjøre en ny vurdering av risikosituasjonen 

slik den antas å være 

etter en eventuell utførelse av tiltak. 

Resultater fra analysen kan enkelt 

tas ut i ferdige rapport-dokumenter. 

I tillegg kan 

ved å gene 

basert Pow 

Enklere en 

Gå iinn miljø, materiell på og omdømme). www.riskassess.no plan for reaksjoner/beredskap, osv. 

for g

Industrivernrapport 2009 

Det er med stor tilfredshet at NSO for første gang på 

mange år har mottatt alle industrivern-rapporter for 

siste år, innen utgangen av første kvartal. 

NSO har i år ikke måttet ty til 

sterke forvaltningsmessige 

tiltak for å få virksomhetene 

til å levere industrivernrapporten. 

Noen pålegg har vi 

gitt, men svært få sammenlignet 

med tidligere år. Dette 

er gledelig fordi vi nå på et 

tidlig tidspunkt, har god 

oversikt over statusen i virksomhetene 

og kan innrette 

vår aktivitet i forhold til dette. 

Vi ønsker å bidra til bedre 

beredskap i virksomhetene. 

Med utgangspunkt i resultatene 

fra industrivernrapporten 

finner vi raskt ut hva det 

er vi skal sette fokus på i vår 

informasjon til dere. 

Industrivernrapporten for 

2009 er en helt ny rapport. 

NSO har fått tilbakemelding 

om at rapporten var enkel å 

fylle ut, og dette er nok en 

av årsakene til at det i år var 

få virksomheter som ikke fikk 

levert rapporten i tide. Det 

er gledelig fordi dette frigjør 

Har ikke øvet ressurser hos oss som 1vi 

hel- 

Har ikke ler øvet kan bruke på gi 104 god vei- 

I Har ikke 

ledning 

øvet 

til dere. Forenklingen 

108 

Har ikke øvet 13 

består i at det er gjort et ut- 

V Har øvet 746 

valg av kravene som stilles i 

retningslinjene for industrivernet. 

Vi har bedt virksom- 

Br.kl. I 

Har ikke øvet 

0,1 % 

Br.kl I-IV 

Har øvet 

76,7 % 

hetene rapportere sin aktivitet 

kun i forhold til disse med 

fokus på opplæring, tilleggstjenester, 

øvelse, beredskaps- 

og handlingsplan. 

Det er gledelig å konstatere 

at virksomhetene i beredskapsklasse 

I har nærmest 

alt på plass. Dette er vi selvfølgelig 

svært fornøyd med, 

sett i forhold til at det er i 

disse virksomhetene det kreves 

høyest beredskap. Dette 

resultatet er i samsvar med 

tidligere år og som forventet. 

Det som ikke er fullt så 

gledelig er at i overkant 

av 200 virksomheter i beredskaps 

klasse II/III ikke 

har gjennomført tilstrekkelig 

med øvelsestimer for året 

2009. Vi vet ikke hvor mange 

personer som mangler øvelsestimer 

i hver av dem, men 

det er uansett et urovekkende 

tall. Det dreier seg om 

minimumskravene som må 

overholdes for at personellet 

skal kunne settes i innsats. 

Vi har ett godt råd for å 

sikre gjennomføring av tilstrekkelig 

med øvelser dette 

året: Alt godt arbeid starter 

med god planlegging. 

972 

226 

Br.kl. II 746 


10,7 % Br.kl. III 


11,1 % 

Br.kl. IV 


1,3 % 

www.nso.no 

Starter 

i NSO-fokus 

Hjertestans har en 

overlevelse på 8-10 % 

Hjertestarter øker sjansen 

for overlevelse 

med 6-7 ganger. 

Tanker og valg 

ABC Førstehjelp & Sikkerhet ønsker å være en 

seriøs aktør på markedet når det gjelder 

hjertestartere og kurs. Vår populære hjertestarter. 

Hjelper deg… med å hjelpe andre. Hjertestarteren 

er enkel å betjene, veier kun 1 kg, har display med 

lett forståelige bilder og tekst , samt tydelig 

stemmeveiledning gjennom hele prosessen. 

Med denne veiledningen samt ett hjertestarter kurs 

med en av våre 7 dyktige instruktører som alle er 

godkjente av NRR og til vanlig jobber som 

ambulanse arbeider, sykepleier eller paramedic, er 

kursdeltagerne i de beste hender og treffer faktisk 

instruktører som kan svare på spørsmål under 

kurset. 

Kursvarighet fra 3 timer. 

Teori hjertestarter, samt førstehjelp 

tilpasset bedriftens ”fallgruver”. 

Praktiske øvelser på undervisnings 

dukker med hjertestarter. 

Kurshefter og kursbevis til deltagerne. 

Noe du lurer på om vi kan skaffe deg? 

Eller en prisforespørsel ? 

Ta kontakt med oss for pristilbud eller mer info: 

Jack Mikal Lockert Erik Enderød 

Daglig leder Salg/Marked 

Tlf. 98 4000 30 Tlf: 977 52 231 

jack@abcforstehjelp.no erik@abcforstehjelp.no 

Avd Nord Norge : Helge Morten Steffenakk 

Tlf 94471000 helge-morten@abcforstehjelp.no 

Ryggeveien 359 . Tlf 69 23 43 00 

www.abcforstehjelp.no post@abcforstehjelp.no 


i NSO-fokus – spørrespalten 

Om industrivern 

Juridisk rådgiver Inger H. Bye (IHB) svarer på 

spørsmål om egenbe skyttelse/industrivern. 

Send dine spørsmål til inger.bye@nso.no 

Spørsmål: Vi er nylig blitt industrivernpliktige og plassert 

i beredskapsklasse II. I vedtaket står det at vi må 

ha forsterket førstehjelp. Hvilke krav stilles det til opplæringen 

for oss og hvordan skal denne gjennomføres? 

Svar: 

Kravene til opplæring av industrivernet for beredskapsklasse 

II følger av forskrift og retningslinjer for industrivern 

pkt. 6.4: 

• Industrivernleder - industrivernlederkurs i regi av 

NSO 

• Innsatsleder - 24 timer tverrfaglig grunnopplæring 

og innsatslederkurs 

• Industriverngruppene - 24 timer tverrfaglig grunnopplæring 

• Teknisk støtte - to timers opplæring 

• Orden og sikring - fem timers opplæring 

• Opplæringskravet til redningsledelsen er ikke 

fastsatt med timetall 

Kravet til opplæring i forsterket førstehjelp er regulert i 

retningslinjene pkt 6.6.1: 

• Alt personell i industriverngruppene skal gjennomføre 

12 timers opplæring i forsterket førstehjelp. Dette 

kommer i tillegg til grunnopplæringen. 

Hvor kan jeg finne informasjon om 

seritifserte produkter? 

Det er etablert et eget nettsted, som forvaltes av Common 

Criteria Recognition Arrangement (CCRA), der alle 

internasjonalt anerkjente sertifikater med tilhørende 

rapporter er publisert. Adressen til nettstedet er: www. 

commoncriteriaportal.org I skrivende stund er mer enn 

1200 ulike produkter sertifisert. 

Nettstedet inneholder også linker til de nasjonale 

sertifiseringsmyndighetene i arrangementet. Her kan 

man eksempelvis finne oversikter om produkter under 

evaluering eller produkter som er ferdig sertifisert. For 

den norske sertifiseringsordningen finnes oversikten under 

sertifiserte produkter på: sertit.no 


www.nso.no 

Dette betyr at det er innsatsmannskapene som må gjennomføre 

opplæring i forsterket førstehjelp, altså de med 

krav til 24 timer tverrfaglig grunnopplæring. Industrivernleder 

og innsatsleder er ikke pålagt denne ekstra 

opplæringen. Det anbefales likevel å gi innsatslederne 

samme opplæring som innsatsmannskapene. 

Innholdet i opplæringen 

Med tverrfaglig menes at alle skal ha opplæring både i 

førstehjelp og i brannvern. Det er viktig å tilpasse opplæringen 

risikoen ved virksomheten og gi opplæring i å 

håndtere de nøds- og ulykkessituasjonene dere har avdekket 

at kan inntreffe hos dere. 

Også opplæringen i forsterket førstehjelp må tilpasses 

risikoen. Det er risikoen for fall- og knusningsskader 

som er bakgrunnen for at dere måtte ha forsterket 

førstehjelp, og da må dere konsentrere opplæringen om 

dette. 

Gjennomføringen av opplæringen 

Industrivernledelsen må gjennomføre kurs i regi av 

NSO. Dette vil alltid gjelde for industrivernleder. Det er 

anledning til å søke fritak for opplæringen for innsatsleder 

dersom vedkommende har denne kompetansen fra 

før. Dette kan dere lese mer om på www.nso.no/ kurs- 

og seminaroversikt / grunnkurs innsatsledelse. 

All annen opplæring gjennomfører dere slik det er 

mest praktisk for dere; som intern opplæring, opplæring 

gjennom bedriftshelsetjenesten, brannvesenet eller 

andre kurstilbydere. 

Hva er en ”Protection Profile” (PP)? 

En PP er et kravdokument som brukes for å beskrive hvilke 

sikkerhetsmessige krav et produkt skal tilfredsstille. De 

som skal anskaffe et produkt bør ha en oppfatning om 

hvilke sikkerhetsmessige funksjoner de ønsker og hvilket 

tillitsnivå produktet må eller bør oppfylle. For flere produktkategorier 

finnes det i dag tilgjengelige profiler, og 

som eksempler kan nevnes PP-er for brannmurer, smartkort, 

IDS, e-ID, E-pass, elektroniske helsekort, PKI, WLAN 

og VPN. Det er grunn til å tro at bruken av profiler vil 

tilta i årene som kommer. 

Positive effekter ved bruk av profiler er at det gir kunden 

et mer velfundert grunnlag for å fremsette sikkerhetskrav 

til produktet, og at det for industrien dermed 

blir enklere å tilfredsstille kundens behov ved at kravene 

er formulert mer presise gjennom bruk av en internasjonal 

standard. Oversikt over publiserte PP-er kan finnes på 

nettstedet til CCRA som angitt over.

Årsmøte i 

Norsk Førstehjelpsråd 

Mandag 15. mars ble det avholdt 

årsmøte i Norsk Førstehjelpsråd. 

Møtet klarte 

ikke å finne en ny leder til å 

overta etter Aage W Karlsen. 

Han har imidlertid latt seg 

velge frem til valgkomiteen 

har funnet en kandidat som 

kan løse oppgaven på en god 

måte. 

NSO er i ferd med å ferdigstille 

et faghefte for førstehjelp 

på industriskader. For 

å sikre at vi treffer godt med 

heftet trenger vi noen som 

kan gi en tilbakemelding på 

innhold temamessig og nivåmessig. 

Vi føler oss trygge på at 

vi har gjort de rette grepene, 

men det kan være at dere 

ser ting som vi ikke har sett. 

Dersom du har anledning til 

å titte igjennom heftet som 

pdf tidlig i mai ville vi satt 

pris på det. Ta da kontakt 

med Gisle Havstein på gisle. 

havstein@nso.no eller telefon 

23 08 85 29 for å melde 

din interesse. Vi ønsker å få 

kontakt med dem vi ikke er 

så ofte i kontakt med. 

Aage W 

Karlsen 

Referansegruppe 

for faghefte i førstehjelp for industriskader 

Et faghefte fra NSO 

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

Januar 2010 

Førstehjelp på 

industriskader 

Dersom det blir svært 

mange respondenter vil vi 

gjøre et utvalg for å begrense 

arbeidsmengden. Men ikke la 

det komme i veien – ta kontakt! 

TA KONTAKT! 

Hvor kan jeg finne informasjon om hvilke 

sikkerhetskrav som er satt til et produkt? 

Sikkerhetskravene er beskrevet i et dokument som kalles 

”Security Target” (ST). Dette dokumentet forteller blant 

annet noe om hvilke sikkerhetsmessige funksjoner som 

er bygget inn i produktet, hvilke forutsetninger som er 

lagt til grunn, eventuelle avgrensninger i evalueringen og 

hvilket trusselbilde som eksisterer. ST angir også noe om 

hvilken grad av tillit man kan ha til produktet. Det er et 

krav i arrangementet om at ST skal publiseres sammen 

med sertifikat og sertifiseringsrapport. 

www.nso.no 

Vi gjennomfører i 2010 følgende kurs: 

Grunnopplæring for personell 

i industriverngrupper: 

04.–06. mai 

28.–30. sept 30. nov – 02. des 

Samvirke på skadested: 

20.–24. september 

Varme arbeider, sertifiseringskurs, 8 timer 

27. mai 29. sept 11. nov 

i NSO-fokus 

Varme arbeider, resertifiseringskurs, 3 timer 

26. mai 28. sept 10. nov. 

Grunnopplæring Røykdykking 

18.–20. mai 15.–17. juni 

31. aug–02. sept 26.–28. okt 

Repetisjon – Røykdykking: 

08. juni 07. sept 23. nov 

Kurs for ordens- og sikringspersonell i 

industrivernpliktige bedrifter «KOSI»: 

05.–06. mai 07.–08. des 

Hjertestarter – DHLR-kurs, 4 timer 

Etter bestilling 

Vi tilbyr: 

• Kurs i redningsstab 

• Tilrettelegging og gjennomføring av 

brann- og sanitetsopplæring 

• Tilrettelegging og gjennomføring av øvelser 

• Repetisjonskurs i skadestedsledelse 1–2 dager 

Vi kan tilby forpleining og overnatting for de som ønsker det. 

Vi har 20 rom med god hotellstandard. 

Påmelding sendes: 

Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter 

ROGALAND SIVILFORSVARSDISTRIKT 

Vagleleiren, 4323 Sandnes. Tlf 51 68 20 00. Fax 51 62 58 14 

e-post: rogaland.sfd@dsb.no www.sivilforsvaret.no/rogaland 

SIKKERHETS annonsører finner du på 

www.nso.no under Bladet Sikkerhet 

Praktisk oversikt for deg som skal 

kjøpe nytt utstyr eller gå på kurs. 

Bruk SIKKERHETs annonsører! 



Førstehjelper i NSO: 


gisle.havstein@nso.no 

Skadelappen 

Etterarbeid etter en hendelse 

Defusing og debriefing 

Hendelser av alvorlig karakter, men også hendelser 

som tilsynelatende er mindre alvorlige kan medføre 

mange slags reaksjoner i ettertid blant de som er involvert 

i innsatsen, kollegaer og familie. Enhver beredskap 

har et ansvar for også å ivareta disse konsekvensene. 

Her er noen faktorer som spiller inn på den forebyggende 

siden: 

Opplæring – det at de som skal i innsats har tilstrekkelig 

opplæring til å håndtere det som er forventet er 

avgjørende. Det er svært vanskelig personlig å akseptere 

eksempelvis et dødsfall dersom man vet at man kunne 

gjort noe annerledes. Kunnskap og ferdigheter gjør en 

trygg på at ”jeg gjorde alt jeg kunne”. Videre er det viktig 

å forstå at uansett kunnskap og erfaring kan det gå galt. 

Viktig her er også opplæring i og kunnskap om egne reaksjoner 

– både under og etter hendelsen, og det å forstå 

at disse reaksjonene er naturlige 

Øvelser – tiden spiller en vesentlig rolle. Ved å øve kan 

man avdekke hvor man bruker for mye tid for å få kontroll 

på situasjonen. Øvelser avdekker også mangler i 

kunnskap, ferdigheter, holdninger, organisering, ledelse, 

kommunikasjon og samhandling. Det er vanskeligere å 

akseptere at en hendelse fikk store konsekvenser dersom 

man først gjennom hendelsen avdekket mangler i beredskapen. 

Beredskaps- og tiltaksplaner – dersom man ikke har en 

gode nok beredskaps- og tiltaksplaner så må disse tilpasses 

eller tenkes igjennom når hendelsen oppstår. Det tar 

tid. Jo flere ting som er klarlagt og planlagt i forkant, jo 

lettere er det for alle involverte å vite hva de skal gjøre 

uten å få direkte og konkret beskjed om det. 

Disse punktene er av forebyggende karakter og vil minske 

faren for at det oppstår problemer i etterkant med 

å håndtere og bearbeide hendelsen. De som har vært i 

innsats vil spørre seg bevisst eller ubevisst: ”kunne jeg 

gjort noe annerledes for å endre det tragiske eller alvor- 

www.nso.no 

lige utfallet?” Dersom man er trygg på at dette ble håndtert 

på best mulig måte vil det være lettere å akseptere for de 

berørte og involverte enn om det er ting som gikk galt eller 

kunne vært bedre. 

Det er alltid mulig å gjøre ting bedre. Alt forarbeidet kan 

ha vært suverent, men det er noe som går galt underveis. Vi 

har alle forskjellige ”akseptkriterier” for hva som er godt nok, 

så noen kan være kritiske til noe som er urimelig å forvente. 

Her må vi akseptere forskjellige reaksjoner selv om de kan 

være umulig å innfri i virkeligheten. Det er også viktig at 

reaksjonene får aksept i et egnet forum og at de uttrykkes i 

riktig forum. Derfor trenger vi både defusing og debriefing. 

Defusing 

Defusing – foregår rett etter innsats i den gruppen man har 

vært i innsats med. Små grupper som har vært i tett samhandling. 

Eksempelvis industriverngruppe, innsatsledelse, orden og 

sikring, røykdykkerlag, redningsstab, kjemikaliedykkerlag og 

kjemikalieverngruppe. Internt i disse gruppene skal man under 

defusing få satt ord på de opplevelsene og reaksjonene 

man fikk og har. De kan være irrasjonelle eller preget av uhensiktsmessig 

atferd eller de kan være helt etter planen, men at 

man har reagert på synsinntrykk, lyder eller lukter som man 

trenger å si noe om. For de tøffeste gutta i klassen er dette 

vanskelig eller til og med uønskelig og ubehagelig. Men dette 

er plassen man bør lufte slike ting. Nødetatene gjør dette som 

standard rutine av ren nødvendighet, og burde gi et signal til 

oss i industrivernet om at dette er viktig. Det er kanskje enda 

viktigere for de som sjelden er oppe i slike situasjoner. 

I defusingen er det viktig å få utløp og aksept for følelser 

og inntrykk. Hensikten her er ikke å avdekke feil eller mangler, 

men å blåse ut. I mange situasjoner er dette kanskje unødvendig 

å gjøre. Hendelsen var ikke av en slik karakter og de 

involverte ser ikke ut til å ha behov for en defusing. Det vil 

være den aktuelle leder av gruppa som da må avgjøre hvorvidt 

defusing er nødvendig.

Debriefing 

Debriefing – eller teknisk debriefing – er en systematisk 

gjennomgang av hendelsen for å klarlegge fakta. Noen 

kan ha en uvirkelig tidsoppfattelse og trenger å orienteres 

i forhold til hvor og når ting skjedde. Dette er med på 

å fjerne eventuelle rykter om forløpet og gi de involverte 

og berørte et overblikk som gjør en tryggere på hva som 

foregikk og hvorvidt dette var bra eller om noe kunne 

vært annerledes. Og gir dermed bedre grunnlag for å 

akseptere utfallet av hendelsen slik at man ikke tar dette 

med seg videre i livet som en hindring. Det er mange 

måter å legge dette opp, men å gjøre det kronologisk gir 

best oversikt. Det er viktig å forholde seg til fakta her, og 

å holde dette innenfor en på forhånd avtalt tidsramme. 

Det bør ikke legges bånd på de som skal si noe under 

debriefen av tidshensyn. Da er det bedre å fortsette den 

på et annet tidspunkt innenfor de neste 48 timene enn 

å begrense det som bør bli sagt. 

Diskusjonen om hvorvidt det må profesjonelle inn i bildet 

eller ikke er en avsporing. Både debriefing og defusing 

kan og bør avholdes av de involverte. Typisk skal 

gruppelederen lede defusing, og leder av redningsstab 

evt innsatsleder om stab ikke har vært i funksjon, lede 

defusing og debriefing. Både defusingen og debriefen 

bør brukes til å se om det er noen som har behov for ytteligere 

oppfølging. Altså om noen trenger en personlig 

debrief for å komme lettere igjennom hendelsen og ikke 

plages av reaksjoner i ettertid som hemmer en i familie, 

jobb eller beredskap. I så fall vil man trenge profesjonell 

eller godt trenet hjelp til å lede slike personlige debriefer. 

Ny viten om behandling av amputater 

Stikk i strid med råd og etablert praksis viser et 

stort norsk materiale at det går bedre med avkappede 

fingre som oppbevares i romtemperatur 

– enn med et amputat som er nedkjølt. 

Artikkelen er hentet fra nettutgaven av 

”Dagens medisin” 

Artikkelen reflekterer ikke nødvendigvis Norsk 

Førstehjelpsråds anbefaling til behandling. 

www.nso.no 

Vi varsler Norge! 

Importør for “Pacific” hjelmer i Norge 

Lav Vekt! 

PACIFIC RK7HK INDUSTRIVERNHJELM 

Godkjent i henhold til PR. EN-397 

En svært lett og slagkraftig hjelm 

_______________________________ 

Produsert i Kevlar® Kompositt fiber 

Brillevisir integrert i hjelm 

Kan leveres i flere farger 

Kan suppleres med nakkekrage og lykt 

Levetid opptil 20 år ved god behandling 

_______________________________ 

_______________________________ 

Simarud Simarud Electronic Electronic AS 

den ledende aktør i markedet siden 1972 

Kontakt info: tlf: 64918080 www.simarud.no e-post: se@simarud.no 


Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) er en 

selvstendig medlemsforening som forbygger 

kriminalitet i og mot næringslivet. NSR 

er rådgivende for medlemmene innenfor 

fysisk-, teknisk-, og personellsikkerhet, og 

er næringslivets kontaktpunkt mot myndighetene 

innenfor de nevnte områder. 

NSR har regelmessige møter med myndighetene 

gjennom vårt konsultative råd 

bestående av Politiets sikkerhetstjeneste, 

Politidirektoratet, Kripos, Økokrim, Nasjonal 

sikkerhetsmyndighet og Direktoratet 

for samfunnssikkerhet og beredskap. I 

det konsultative rådet møter dessuten 

representanter for et bredt spekter av næringslivets 

virksomheter. NSR deltar i ulike 

myndighetsutvalg på vegne av næringslivet. 

NSRs administrasjon holder til på 

Majorstua i Oslo. 

Internett: www.nsr-org.no 

E-post: nsr@nsr-org.no 

AKTUELT: 

NSRs stiftere: 

-sidene 

Kurs i verdi- og risikovurdering mot 

kriminalitet 

14. april 2010 i Oslo. 

Sikkerhetsseminar i Oslo 

21. april 2010 

Sikkerhet og ansettelser 

20. mai 2010 i Oslo 

Sikkerhetsseminar i Tromsø 

1. juni 2010 

Sikkerhetsseminar i Bergen 

9. september 2010 

Sikkerhetskonferansen 2010 

21.–22. september i Oslo 

Kurs i Sikringshåndboka 

19.–20. oktober 2010 i Oslo 

Mer informasjon på www.nsr-org.no 


www.nsr-org.no 

mener 

NSR og varslingslisten 

– vi gjør det! 

pressemeldingen om varslingslisten 

I fremgår det at vi som står bak den 

nå endrer arbeidsmåte. For NSRs del 

innebærer det at vi gir konkrete råd 

til de medlemmer som henvender seg 

til oss, men vi jobber også til beste 

for næringslivet og samfunnet generelt. 

Når vi har mottatt et antall henvendelser 

om et selskap, undersøker vi 

gjennom vårt nettverk hvilken historikk 

og kunnskap som finnes om 

selskapet. Om det fremgår at det er 

et seriøst selskap henvender vi oss 

direkte til ledelsen i selskapet og ber 

om en forklaring på de henvendelsene 

vi har mottatt. Det gjorde vi 

blant annet med et større kredittvurderingsselskap 

da vi fikk flere henvendelser 

fra næringsdrivende og politiet 

om selskapets salgsfremstøt mot 

landbruket. En telefon til administrerende 

direktør gjorde at forholdet ble 

ryddet opp i. 

I et annet tilfelle hentet vi opplysninger 

fra Skatteetaten, Brønnøysundregistrene, 

banken og andre instanser 

og kontaktpunkter, og deretter kontaktet 

vi selskapet om forholdet. Selskapet 

valgte, så vidt vi kjenner til, å 

sperre kontoen og tilbakebetale urettmessig 

innbetalte fakturaer. I noen 

tilfeller går vi også til skattekrim og 

politiet om selskaper vi mener driver 

en useriøs aktivitet. 

Ikke så sjelden kommer det henvendelser 

vedrørende selskaper der det 

blir klaget på at den næringsdrivende 

ikke visste hva vedkommende signerte 

på. I slike tilfeller må vi ofte si 

at det dessverre ikke er ulovlig å selge 

dårlige produkter, og at det dessverre 

forventes at næringsdrivende vet hva 

de signerer på. Vi kan ikke hjelpe alle 

de som trodde de gjorde noe, eller de 

som ikke har lest med liten skrift hva 

de signerer på. Næringsdrivende har 

ikke samme angrerett som privatkunder, 

og fontstørrelse har sjelden betydning 

for alvoret i en kontrakt. Har 

den næringsdrivende derimot åpenbart 

blitt villedet til å signere på noe 

annet enn det man med rimelighet 

kan forvente, bistår vi våre medlemmer. 

Er du en av våre medlemmer må du 

bruke oss om du havner i en slik situasjon, 

og til alle næringsdrivende 

vil jeg si at dere må rapportere inn 

firmaer som driver ulovlig, useriøs eller 

villedende virksomhet. Vi gjør noe 

med det – og det kommer alle til gode. 

Vi tar ansvar for næringsliv og samfunn. 

Erland Løkken 


21.-22. september 2010 • Sted: Thon hotell Opera, Oslo.

FELLES PRESSEMELDING 

Varslingslisten i ny drakt – kampen fortsetter! 

Fem år med Varslingslisten har gitt gode resultater. Likevel sliter næringslivet med useriøse aktører 

Varslingslisten i katalogmarkedet, som stadig endrer modus for hvordan de opptrer. i For ny å møte de drakt 

nye 

utfordringene endrer Varslingslisten strategi! 

– kampen fortsetter! 

I 2005 ble nettsiden www.varslingslisten.no etablert. Nettsiden har vært en suksess og er flittig 

besøkt. Varslingslisten har mottatt et stort antall klager fra bedrifter og andre virksomheter. 

Virksomhetene klager over markedsføringsmetoder og avtalevilkår som de opplever som upresise 

eller uryddige. 

Fem år med Varslingslisten har gitt gode resultater. Likevel 

sliter næringslivet med useriøse aktører i katalogmarkedet, som 

stadig endrer modus for hvordan de opptrer. For å møte de nye 

utfordringene endrer Varslingslisten strategi! 

I løpet av de fem årene som har gått har Varslingslisten bidradd til at katalogmarkedet har endret 

seg. Antallet rapporterte klager er redusert. En grunn til dette er at Varslingslisten har bidradd til 

økende bevissthet i næringslivet omkring problemene i katalogmarkedet. Dette har igjen ført til at 

det har blitt færre norske useriøse aktører. Problemet er imidlertid ikke utryddet. Flere av de minst 

seriøse aktørene i katalogmarkedet har unndratt seg oppføring på Varslingslisten blant annet ved 

stadig å skifte navn og metoder for salgsfremstøt. På den måten har den minst seriøse delen av 

katalogmarkedet tilpasset seg Varslingslistens listeføring. Det er derfor behov for å revidere 

Varslingslisten. 

I 2005 ble nettsiden www.varslingslisten.no 

etablert. Nettsiden har vært 

en suksess og er flittig besøkt. Varslingslisten 

har mottatt et stort antall 

klager fra bedrifter og andre virksomheter. 

Virksomhetene klager over 

Fra 1. mars fremstår Varslingslisten i ny drakt. På Varslingslistens nye hjemmeside er det nå listet opp 

alle de ulike fremgangsmåter, eller modus, som Varslingslisten har mottatt varsel om gjennom et 

stort antall rapporter. På den måten vil Varslingslistens arbeid fortsette med fornyet effektivitet. 

På den nye hjemmesiden gis en generell veiledning i hvordan man skal forholde seg til ulike modus. 

Organisasjonene bak Varslingslisten har opprettet egne kontaktpunkt, hvor medlemmer kan 

henvende seg for konkret praktisk eller juridisk bistand. 

markedsføringsmetoder For Varslingslisten og avtalevil- 

kår som de opplever som upresise eller 

uryddige. 

Arne Røed Simonsen 

Seniorrådgiver 


I løpet av de fem årene som har gått 

har Varslingslisten bidradd til at katalogmarkedet 

har endret seg. Antallet 

rapporterte klager er redusert. En 

grunn til dette er at Varslingslisten 

har bidratt til økende bevissthet i næringslivet 

omkring problemene i katalogmarkedet. 

Dette har igjen ført til 

at det har blitt færre norske useriøse 

aktører. Problemet er imidlertid ikke 

utryddet. Flere av de minst seriøse 

aktørene i katalogmarkedet har unndratt 

seg oppføring på Varslingslisten 

blant annet ved stadig å skifte navn 

og metoder for salgsfremstøt. På den 

måten har den minst seriøse delen av 

katalogmarkedet tilpasset seg Varslingslistens 

listeføring. Det er derfor 

behov for å revidere Varslingslisten. 

Fra 1. mars fremstår Varslingslis- 

ten i ny drakt. På Varslingslistens nye 

hjemmeside er det nå listet opp alle 

de ulike fremgangsmåter, eller modus, 

som Varslingslisten har mottatt varsel 

om gjennom et stort antall rapporter. 

På den måten vil Varslingslistens arbeid 

fortsette med fornyet effektivitet. 

På den nye hjemmesiden gis en generell 

veiledning i hvordan man skal 

forholde seg til ulike modus. Organisasjonene 

bak Varslingslisten har 

opprettet egne kontaktpunkt, hvor 

medlemmer kan henvende seg for 

konkret praktisk eller juridisk bistand. 

For Varslingslisten 

Arne Røed Simonsen 

Seniorrådgiver 



-sidene 

Sikkerhetskonferansen 

2010 

er planlagt med 

to temaer 

Første dag vies Mørketallsundersøkelsen, 

en datakrimundersøkelse 

der 5000 norske virksomheter er 

spurt om sikringstiltak for datasikkerhet 

og informasjonssikkerhet, 

både teknisk, fysisk og menneskelige 

tiltak. Undersøkelsen er utarbeidet 

av datakrimutvalget i NSR. 

Private og offentlige virksomheter 

og fagmiljøer vil inviteres til å 

presentere opplevde erfaringer og 

hvordan de håndterte sikkerhetsbrudd 

og informasjonsspionasje/ 

lekkasje. 

Dag to vil vies vinningskriminalitet 

i stort, der politi og bransjer 

vil presentere trusler, erfaringer og 

anbefalte tiltak. 

Erland Løkken 


Ansvar for næringsliv og samfunn 

Tlf 93 49 88 99 


21.-22. september 2010 • Sted: Thon hotell Opera, Oslo. 


-sidene 

Sikkerhet – en profesjon? 


Av Roy Stranden, CPP 1 

Sikkerhet2 – sunn 

fornuft (satt i system), 

vitenskap eller 

kunst? Pragmatikeren 

vil antagelig si 

Roy Stranden en blanding av alt, 

men hva om en av 

faktorene mangler? Er de like viktige, og 

hva er forholdet mellom dem? 

De som hevder at sikkerhet er sunn 

fornuft satt i system, kan kanskje ha 

rett i det, men det er også argumenter 

imot denne tilnærmingen. For det første, 

hvem bestemmer hva som er sunn 

fornuft? Og ikke minst, kloke mennesker 

har også sagt at ”common sense isn’t 

common” (Voltaire). 

Likeså er det de som hevder at god 

sikkerhet er en kunst, og at det kreves 

både talent og lang erfaring for å 

skape den. Igjen, hva som klassifiseres 

som god kunst varierer med ståsted eller 

kanskje bedre sagt – smaken er som 

baken; delt. Kunst er faktisk like vanskelig 

å vurdere som skjønnhet eller lykke 

– sannhetene er like mange som det er 

meninger. 

Da står vi igjen med vitenskapen. 

Med en forankring i viten omkring sikkerhet 

i akademia oppnår vi mye om vi 

klarer å omsette forskning og empiri til 

operativ kunnskap, slik man gjør innenfor 

blant annet medisin og teknologi. 

Om vi i tillegg klarer å benytte oss av 

samfunnsvitenskaplig metode når vi 

identifiserer og løser praktiske problemer 

innen sikkerhet – ja da har vi kommet 

et langt skritt i riktig retning. Kanskje 

vi, ved å forfølge denne tilnærmingen, 

etter hvert kan kalle vår bransje en 

profesjon? Men tilfredsstiller vi kriteriene 

for å kunne påberope oss å være en 

profesjon? 

Det er gjerne noen kriterier som må 

være oppfylt om man skal kunne kalle 

det man gjør en profesjon, og ikke bare 

et yrke eller levevei som kanskje er den 

allmenne oppfatningen av hva en profesjon 

er. Disse kriteriene kan grupperes 

i tre hovedkategorier: 1) akademisk 

forankring, 2) praktisk erfaring og 3) 

autorisasjon eller sertifisering. Innenfor 

gruppen akademisk forankring finner 

vi høyskole og universitetsutdanning i 

tillegg til forskning og utvikling. Bransjer 

med formelle autorisasjonsordninger 

finner vi innen blant annet helse og 

rettsvesen. En sertifisering er et alternativ 

til en autorisasjonsordning, der hvor 

slike ordninger ikke eksisterer. En årsak 

til dette er at gode sertifiseringsordninger 

krever at man tilfredsstiller grunnleggende 

krav til utdanning og erfaring, 

og, kanskje viktigst, holder seg oppdatert 

(Nilsson 2009). Det vil si at man må 

bevise at man følger med i utviklingen 

på fagområdet. Om sertifiseringen er internasjonalt 

anerkjent og ISO 3 godkjent, 

er den desto mer relevant. ASIS’ ulike 

sertifiseringer innen fysisk sikring (PSP), 

etterforskning (PCI) og sikkerhetsledelse 

(CPP) er eksempler på dette. I USA har 

Department of Homeland Security anerkjent 

og akkreditert ASIS’ sertifiseringsordning. 

I USA og Storbritannia kreves 

det, eller ønskes, personer med en sertifisering 

fra blant annet ASIS når nye 

stillinger utlyses. 

Selv om sertifisering er viktig i en 

helhetlig sammenheng, må dette ikke 

oppfattes som - eller bli - en erstatning 

for akademisk utdannelse. Sertifisering 

kan ha en viktig funksjon, men da må 

sertifiseringen som tidligere nevnt ha en 

høy faglig autoritet og være anerkjent 

av myndigheter og/eller næringslivet og 

komme i tillegg til erfaring og akademisk 

utdannelse. 

Spørsmålet er så om sikkerhet skal 

utvikle seg som fag og yrke til en profesjon 

i Norge, eller – som onde tunger 

har uttalt og praksis ofte har vist – fortsette 

å være en oppgave for ufaglært og 

annet ”ubrukelig” personell. Et eksempel 

på en slik tankegang har vært Forsvaret. 

Å jobbe med forebyggende sikkerhet 

innenfor Forsvaret har i mange år 

ikke vært ansett som karrierefremmende, 


kanskje heller det motsatte. Nå er ikke 

Forsvaret i en særstilling på dette området. 

Vi finner lignende eksempler i annen 

offentlig og privat virksomhet. 

Hvorfor skal vi så forsøke å etablere 

sikkerhetsfaget som en profesjon, utover 

ønsket fra bransjen og enkeltindivider 

om å bli anerkjent? Argumenter her kan 

være å fremme den faglige utviklingen 

innen sikkerhetsbransjen slik at vi blant 

annet får en høyere kvalitet på vurderinger 

og tiltak. Det kan gjøre det enklere 

å skille de gode fra de dårlige, og 

bransjen kan oppnå høyere respekt og 

autoritet i virksomheter og allmennheten 

for øvrig. 

Et annet argument er at om vi ikke er, 

eller streber etter å være, en profesjon på 

høyde med blant annet leger og advokater 

– hva skiller oss da fra for eksempel 

motparten? Bortsett fra forskjellene 

i målsetning, hva er i dag forskjellen 

mellom en profesjonell sikkerhetsmedarbeider 

og en profesjonell kjeltring? I 

dag er det kanskje flere likheter enn forskjeller. 

Jeg nevner noen momenter som 

brukes i begge leire: antall år i bransjen, 

tidligere prestasjoner, erfaringsbasert 

læring (ikke akademisk utdanning i faget), 

beslutninger tas på ”synse-nivå” og 

er ikke forankret i forskning eller kritisk 

analyse (samfunnsvitenskaplig metode). 

Listen er ikke uttømmende. 

Det er heller ikke så mange år siden 

tilstanden i sikkerhetsbransjen ble beskrevet 

som cowboytilstander der det 

ble avslørt at kriminelle etablerte vekterselskaper 

eller jobbet som vektere, 

samt at kvaliteten og seriøsiteten generelt 

var lav blant mange (Tveita 2007). 

Temaet ble på nytt aktuelt ved avsløringene 

rundt den ”spesialiserte sikkerhetsbransjen” 

der enkelte aktører i denne 

kategorien jobber ulovlig eller i en etisk, 

moralsk og juridisk gråsone. 

Mange har dessverre også en tendens 

til automatisk å tilskrive personer 

med erfaring fra Forsvaret eller politiet 

ferdigheter og kunnskaper innen sikkerhet. 

Om ikke vedkommende har tilleggsutdannelse 

eller spesiell erfaring innen

sikkerhet som gjør han/henne særlig 

godt kvalifisert på et område, er dette 

like lurt som å ansette en økonomisjef 

hvis eneste erfaring med økonomi er forvaltning 

av sin egen personlige. Du finner 

ikke mange av denne typen personer 

i verken det offentlige eller næringslivet 

for øvrig. Hvorfor skal da kravene 

til en sikkerhetssjef eller sikkerhetsrådgiver 

være annerledes? IT- bransjen har 

tydeligvis skjønt dette og satser både på 

akademisk utdannelse innen IKT-sikkerhet 

og sertifiseringer. Når skal resten av 

sikkerhetsbransjen gjøre det samme for 

sin nisje? 

Tinlund (1997) satte med rette dette 

på dagsorden for mange år siden da 

han oppfordret til økt kunnskapsheving 

innenfor sikkerhetsbransjen. Min vurdering 

er at for få har fulgt hans innsiktsfulle 

råd om å utdanne seg – og spørsmålet 

er om han var radikal nok. Dessverre 

står vi overfor to store utfordringer som 

må forseres om vi skal komme videre: 

a) manglende bestillerkompetanse hos 

arbeidsgivere og b) for få med akademisk 

utdanning innen sikkerhet. Mange 

arbeidsgivere ser og vektlegger feil forhold 

i mangel på retningslinjer om optimal 

utdanning og erfaring, eller vet ikke 

at det finnes personer med både akademisk 

utdanning innen sikkerhet, praktisk 

erfaring og sertifiseringer. I tillegg 

har vi for få med akademisk utdanning 

innen sikkerhetsfaget i Norge. Behovet 

er stort, men interessen og tilgangen er 

liten. Dette er en naturlig konsekvens av 

et manglende studietilbud innen security. 

Endringer på dette området skjer 

imidlertid ikke om ikke myndigheter 

og privat næringsliv organiserer seg og 

8032_0 Inhouse N 

skaper et behov for studieplasser 

og personer med høyere 

utdanning innen sikring. 

Bransjeorganisasjoner 

innen sikker het har dessuten 

et særskilt ansvar for å 

formidle til ledere, rekrutterere 

og personalavdelinger 

hva man bør se etter og hva 

som er relevant når man skal 

ansette sikkerhetspersonell. 

Fokuset må utvides fra alt 

fokus på å unngå ansettelse 

av råtne epler (personellsikkerhet), 

til å inkludere hva 

som er god og dårlig kvalitet 

på sikkerhetspersonell i ulike stillinger 

og nivåer. Et eksempel på dette er ASIS’ 

veileder 4 ”Chief Security Officer Guideline 

2008”. 

Sikkerhetsbransjen internasjonalt er 

på vei til å bli en profesjon (Manunta 

2007). Det er imidlertid ting som dessverre 

tyder på at vi i Norge ikke følger 

etter like raskt som andre land. Eksempler 

på dette ser vi når det gjelder akademisk 

utdanning, utvikling av lover og 

forskrifter samt standarder. 

Dette vil også forbli virkeligheten 

dersom ikke myndigheter, bransjeorganisasjoner, 

universiteter og næringsliv 

vil det annerledes. Om vi beveger oss i 

denne retningen, er dette en vinn-vinnsituasjon 

for alle parter (utenom antagonistene). 

Myndigheter samt offentlig 

sektor og privat næringsliv får bedre 

kvalifiserte ansatte og bedre kvalitet på 

sikringstiltakene; universiteter får nye 

fagfelt og bransjeorganisasjonene vil nå 

flere av sine målsetninger om å fremme 

god sikkerhet i medlemsbedrifter. 

Hansken er kastet, hvem tar den opp? 

-sidene 

• Seksjon for rådgivning og beredskap 

i Politiet sikkerhetstjeneste 

(PST) gir sikkerhetsråd og 

veiledning til personer og virksomheter 

innenfor rammene av 

PSTs instruks. 

• Seksjonen består av rådgivere 

med ulik bakgrunn og spesialkometanse, og representerer 

bred operativ erfaring og høy akademisk 

utdanning innen sikkerhet og risikohåndtering. 

• I disse dager pågår en omstillingsprosess som vil 

styrke seksjonen faglig og øke kapasiteten. 

• Rådgiverne i seksjonen fokuserer spesielt på organisatoriske 

og menneskelige faktorer i det forebyggende 

sikkerhetsarbeidet. 

Referanser 

Manunta, Giovanni. 2007. Speculating on Security 

as a Field of Study and Practice. Security 

Journal 20 (1):19-22. 

Nilsson, Klas. 2009. Personnel Certification. Security 

Manger, http://www.securitymanager.se/ 

Personnel_Certification.asp. 

Tinlund, Jan Eddie. 1997. Kravene til morgendagens 

sikkerhetssjef. In Sikkerhet ’97. Radisson 

SAS Scandinavia Hotel Oslo: Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon (NSO). 

Tveita, Jan. 2007. Vill vest i sikkerhetsbransjen 

igjen?, http://www.aktuellsikkerhet.no/ 

id/18216.0. 

(Endnotes) 

1 Certified Protection Professional (ASIS International) 

2 Med sikkerhet i denne sammenhengen menes 

det aktivt eller passivt å beskytte seg mot en 

bevisst handling som fører eller kan føre til en 

uønsket hendelse, som for eksempel tap av en 

verdi. 

3 ISO/IEC 17024 - General requirements for bodies 

operating certification of persons 

4 Omhandler ansvar, krav, ferdigheter og kvalifikasjoner 

som virksomhetens øverste sikkerhetsleder 

bør inneha. 

Nå starter nye HMS-godkjente kurs 

If Sikkerhetssenter arrangerer grunnleggende kurs innen industrivern og røykdykking 

som tilfredsstiller myndighetenes krav. I tillegg arrangerer vi en rekke andre kurs innen 

helse, miljø og sikkerhet (HMS). Ta kontakt hvis du vil ha mer informasjon om kursdatoer, 

priser og kursinnhold. 

Kontakt oss på telefon 69 92 06 00 eller les mer på www.if.no/sikkerhetssenter 



-sidene 

Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge (Krisino) 

2009 viser at troen på at virksomheter blir oppdaget hvis de unnlater 

å rapportere inn alle skatter og avgifter, har en vedvarende 

negativ utvikling fra 2006 til 2009. 

Årsaken til denne utviklingen kommer ikke frem av undersøkelsen, 

men man kan tenke seg flere forklaringer. En kan være at 

virksomhetene ikke har blitt kontrollert eller har fått kommentarer 

på innberetninger. En annen kan være at de gjennomførte kontroller 

har vært overfladiske eller ikke har avdekket unndragelser som 

virksomheten vet om. 

Er skattemoralen synkende? 

Det kan se slik ut i følge en undersøkelse om kriminalitet og sikkerhet som 

Næringslivets Sikkerhetsråd nylig har gjennomført. 

Av skattedirektør Svein Kristensen 

Undersøkelsen bygger på intervjuer 

med 2500 ledere/sikkerhetsansvarlige 

i Norge. Svarene tyder på at 

det er færre som tror at det å unnlate 

å oppgi skatt/avgift til Skatteetaten 

blir oppdaget. Hele 30 prosent av de 

spurte mener i 2009 at det er svært 

liten eller liten risiko for at skattemyndighetene 

oppdager at skatt/avgift 

ikke er rapportert eller blir unndratt. 

Tilsvarende tall i 2006 var 15 

prosent. Innenfor bransjene bygg/anlegg 

og hotell deles denne oppfatningen 

av hele 45 prosent. Dette er bransjer 

Skatteetaten jevnlig kontrollerer, 

og vi finner store avvik hver gang. 

Det er bekymringsfullt at enkelte 

bransjer har en slik negativ utvikling, 

til tross for at kontrollmyndighetene 

bruker mye ressurser på dem. 

Vi er bekymret for denne utviklingen. 

Vi stiller spørsmål ved om 

det indikerer en endring i skattyteres 

holdning til skattesystemet. Er moralen 

synkende? Og innebærer dette at 

skattytere i større grad enn tidligere 

ikke etterlever reglene? 

Vi mener generelt at norske skattytere 

i stor grad er lovlydige og følger 

reglene. De aller fleste rapporterer inn 

og betaler den skatten de skal. Dette 

gjelder både lønnstakere og næringsdrivende. 

Men vi ser også at våre 

systemer er satt under press. Det gjel- 


der skattesystemet, mva-systemet og 

folkeregisteret (id-tyveri). Aktørene er 

ofte ”store og ressurssterke”, kriminaliteten 

er ikke sjelden organisert og 

satt i system, det opereres med kompliserte 

selskapsstrukturer, og land 

med sekretesselovgivning (skatteparadisland) 

er svært ofte involvert. Vi ser 

også spor av multikriminalitet i disse 

strukturene – ikke bare drives det 

med skatte/avgiftsunndragelser, men 

også annen kriminalitet, som narkotikahandel, 

hvitvasking, korrupsjon, 

trygdesvindel mv. Disse utfordringene 

må det tas tak i – det er viktig for finansieringen 

av velferdsstaten og for 

legitimiteten til skattesystemet. Her er 

det flere som må ta ansvar, først og 

fremst den enkelte skattyter og deres 

rådgivere – og selvsagt også offentlige 

etater hver for seg og i fellesskap. 

Vi har blant annet samarbeidsprosjekter 

med NAV, fiskerimyndighetene 

og med Tolletaten, for å imøtekomme 

utfordringene. I tillegg samarbeider vi 

aktivt internasjonalt med andre lands 

skattemyndigheter, for å utveksle erfaringer, 

bygge kompetanse og utvikle 

metodikk. 

Ser vi bort fra den organiserte kriminaliteten, 

er vår erfaring at enkelte 

bransjer ikke ser ut til å bli bedre til 

tross for jevnlige kontroller. Det er 

grunnen til at Skatteetaten må bruke 

til dels store ressurser på de samme 

”Kebab-saken” som er omtalt i NSRs innstikksbilag i Aftenposten, og 

i vårt medlemsblad Sikkerhet, viser at flere virksomheter i verdikjeden 

kan drive unndragelser lenge uten å bli oppdaget. Det måtte en 

grundig og dyptgående revisjon til for å avdekke hele omfanget av 

skatte- og avgiftsunndragelsene i dette tilfellet. 

Nevnte sak viser også at gjeldene regler er tilstrekkelige dersom 

de blir utnyttet fullt ut. Færre og grundigere kontroller kan kanskje 

gi en bedre forebyggende effekt, enn mange og overfladiske. 


NSR har bedt skattedirektøren om å kommentere undersøkelsen. 

bransjene hvert år. Vi har godt samarbeid 

med partene i arbeidslivet 

gjennom Samarbeid mot svart økonomi. 

Dessuten samarbeider vi med 

”Seriøsitet i byggenæringen”om ulike 

tiltak for å sikre at regler og ordninger 

etterleves. Vi ønsker å styrke 

samarbeidet med flere bransjeorganisasjoner, 

blant annet for å informere 

om regelverk og ordninger og 

få innspill til hva de tror må til for at 

bransjens medlemmer skal etterleve 

reglene. 

Kontroll- og likningsarbeidet i 

2009 avdekket hele 67 milliarder kroner 

som ikke var ført til inntekt. Det 

er store tall, og det største i etatens 

historie. Det er særlig ved kontroll av 

næringsdrivende at det er økning. I 

2009 ble det etter bokettersyn foreslått 

å øke inntekt med 24 milliarder 

kroner. Tilsvarende tall var 20 milliarder 

i 2008 – og 8 milliarder i 2007. 

Med andre ord en markant økning de 

siste årene. 

Det er politisk vilje til å styrke 

kontrollvirksomheten for å møte utfordringene 

knyttet til skattekriminaliteten. 

I fjor ble det bevilget 100 millioner 

kroner til dette, og beløpet er 

doblet til 200 millioner i 2010. Dette 

gir oss mulighet til å sette inn flere 

ressurser, og forhåpentligvis demme 

opp for noe av utviklingen.

Industrivernlederkurs* 

klasse I/II 16-18 feb 2010 Thon Hotel Vettre 

15-17 juni 2010 Thon Hotel Vettre 

26-28 okt 2010 Thon Hotel Vettre 

klasse III/IV 02-03 mars 2010 Thon Hotel Vettre 

31.08-01.09 2010 Bergen 

23-24 nov 2010 Thon Hotel Vettre 

Grunnkurs i innsatsledelse (GIL)* 

Avsluttende praktiske øvelser: 

GIL 1 23-24 mars 2010 FULLT Langesund 

GIL 2 04-05 mai 2010 FULLT Hobøl/Ski 

GIL 3 01-02 juni 2010 FULLT Langesund 

GIL 4 24-25 aug 2010 Langesund 

GIL 5 07-08 sept 2010 Hobøl/Ski 

GIL 6 21-22 sept 2010 Ikke avgjort 

GIL 7 05-06 okt 2010 Hobøl/Ski 

GIL 8 19-20 okt 2010 Ikke avgjort 

(Forutsetter at tverrfaglig industrivernkurs er gjennomført – jfr nye retningslinjer 01.01.2009) 

Praktisk risikoanalyse 12-13 jan 2010 Thon Hotel Vettre 

01-02 juni 2010 Ålesund 

21-22 sept 2010 Bergen 


SIMKAT 09-11 feb 2010 Thon Hotel Vettre 

04-06 mai 2010 Thon Hotel Vettre 

07-09 sep 2010 Thon Hotel Vettre 


Videregående kurs i innsatsledelse 05-06 okt 2010 Langesund 

Praktisk samtrening 08-10 juni 2010 Langesund 

Fagseminar 07-08 des 2010 Sandefjord 

Bedriftsinterne aktiviteter På forespørsel 

*) Obligatorisk for (enkeltpersoner) i industrivernpliktige bedrifter i.h.t. retningslinjer for industrivern. 

Det tas forbehold om endringer 

www.nso.no 

Aktivitetskalender NSO 

Utgivelsesplan 2010 

Nr. Manus Utgiv. 

1 20. jan uke 06 

2 10. mar uke 13 

3 03. mai uke 21 

4 18. aug uke 36 

5 29. sep uke 42 

6 03. nov uke 47 

Bladet SIKKERHET er gratis 

for virksomheter tilknyttet 

NSO og medlemsvirksomheter 

i NSR. 

Antall blader virksomheten 

mottar står i forhold til 

antall mannskaper i 

industrivernet. 

NSR-medlemmer mottar 

ett eksemplar. 

Tilknyttede virksomheter 

kan tegne tilleggsabonnement 

for 50 % av ordinær 

pris. 

Produksjon: 

Layout/prepress/annonser: 

Arne Gustafson 

arne.gustafson@live.no 

agustaf@online.no 

Tlf.: 93 02 67 37 

Trykk: 

Stens Trykkeri AS, Dilling 

post@stenstrykkeri.no 

Tlf.: 69 700 500 

Abonnement: 

Kr. 350/år. Tilleggsab. 

medlemmer: kr. 150/år. 

Tlf.: 23 08 85 40 

For mer informasjon 

om de enkelte kurs 

– og for andre 

aktuelle kurs fra NSO: 

www.nso.no 


B-blad Retur: NSO, Pb. 5468 Maj. 0305 Oslo 

Gratis NYHETSBREV om beredskap 

NSO sender ut e-post med beredskapsnyheter. Det er enkelt å få nyhetsbrevet tilsendt: 

1) Åpne NSOs hjemmeside på Internett (www.nso.no) 

2) Klikk én gang på feltet “Din e-postadresse” 

3) Skriv inn din e-postadresse (vær nøyaktig!) 

4) Trykk på Send-knappen 

5) Tips flere om denne muligheten 

www.nso.no 

Gjennom nyhetsbrevet får du løpende 

informasjon om: 

• NSOs tilsynsaksjoner 

• endringer i regelverket 

• innsatser i bedrifter 

• andre aktuelle nyheter om beredskap 

Du kan selvsagt melde deg av når du vil. 

– Alle som er interessert i 

beredskap bør abonnere på 

nyhetsbrevet fra NSO. 

Det er en glimrende måte 

å holde seg oppdatert på! 

è 

Trygve Finsal 

Direktør NSO

øvelser - Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?