Nr 2 2013 - Forside

«Jeg går bort, og jeg kommer
til dere igjen.» Joh.14,28.
Hva forbinder vi med pinse? Et brus
fra himmelen. Tunger likesom av ild.
Disiplene blir fylt av Den Hellige Ånd.
De begynner å tale fremmede
tungemål. Er ikke det fjernt fra vår
virkelighet og pulserende liv? Skaper
det ikke avstand?
Vi skal igjen feire kirkens tredje store
fest. Er ikke avstanden mellom pinse
og oss fortsatt stor? Vi stanser ikke opp
på samme måte som til jul og påske.
Julens gudstjenester samler fulle kirker
om det som «skjedde i de dager».
Påskens gudstjenester samler også
mange. Som oftest er det tynnere i
benkeradene under pinsens guds -
tjenester.
Andakt
PINSE: AVSTAND ELLER NÆRHET
Skrevet av vikarprest Ove Sletta
Nei, pinsens store ord er ikke avstand, men nærhet.
Det fantes en nærhet som evangeliene forteller om. Det
var den vanlige menneskelige nærhet. Skulle disiplene
oppleve den sammen med Jesus, måtte de være der hvor
han var.
I de tre årene disiplene var sammen med mesteren, var
nærheten bundet av tid og rom.
«Jeg går bort, og jeg kommer til dere igjen», sier Jesus.
Dette løftet får sin oppfyllelse pinsedag.
Ordene hadde tidligere gjort dem fortvilte. Nå opplever
de den nye nærheten gjennom talsmannen Den Hellige
Ånd.
Den nye nærheten er ikke bundet av tid og rom, men til
Guds ord. Der ordet om Kristus forkynnes, der er Kristus
og Ånden.
Egentlig var den store forsamlingen i Jerusalem pinsedag
kommet for å oppleve Guds nærhet i templet, Guds bolig.
Men nå fikk de oppleve Guds nærhet i møtet med Kristus,
idet de hørte ordet, ble døpt og lagt til menigheten.
I dag deler vi den nye nærheten med Kristus og
hverandre. Vi har det samme sentrum: Kristus.
God pinsefest i Kristi og hverandres nærhet.
7