Vedlegg til program 15.03.pdf - Universitets
Vedlegg til program 15.03.pdf - Universitets
Vedlegg til program 15.03.pdf - Universitets
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Sammendrag av foredrag og beskrivelse av parallelle sesjoner<br />
- og litt om bidragsyterne<br />
Plenumsforedrag<br />
Henrik Syse:<br />
Dannelse – en etisk nødvendighet?<br />
Dannelse -- hva handler det egentlig om? Handler det primært om god og høflig oppførsel? Eller<br />
handler det om kunnskap og innsikt? I dette foredraget kommer filosofen Henrik Syse <strong>til</strong> å snakke<br />
om hvordan det klassiske dydsbegrepet er en nøkkel <strong>til</strong> å forstå dannelse også i dag. Ved hjelp av<br />
filosofiens tenkning om dyder ser vi at dannelse er et begrep som befinner seg i skjæringspunktet<br />
mellom det etiske og det kulturelle. Dannelse er et mellommenneskelig -- ikke bare et individuelt --<br />
begrep, som vektlegger den vekst mennesker gjennomlever i samfunn med andre mennesker. Og,<br />
ja, slik sett kan vi si at dannelse er noe av en etisk nødvendighet i et godt samfunn. Det oppfølgende<br />
spørsmålet blir imidlertid hvordan vi virkeliggjør dannelse i et moderne samfunn -- en kompleks<br />
utfordring i en kompleks tid.<br />
Henrik Syse (f. 1966) er en norsk filosof, ansatt som seniorforsker ved Institutt for fredsforskning.<br />
Han er dr. art i filosofi fra Universitetet i Oslo. Forholdet mellom naturretten, religiøse perspektiver<br />
og menneskerettigheter var tema for doktorgradsavhandlingen. Han var postdoktorstipendiat ved<br />
Universitetet i Oslos etikk<strong>program</strong> 2002–2005. Syse er forfatter blant annet av bøkene Veier <strong>til</strong> et<br />
godt liv (Aschehoug, 2005) og Måtehold (Cappelen Damm, 2009) og Noe å tro på (Cappelen Damm,<br />
2011). Han var medlem av sekretariatet for verdikommisjonen og er medlem av pressens faglige<br />
utvalg.<br />
Syse vil holde åpningsforedraget i konferansen, og han vil også lede paneldebatten.
Helga Haugland Byfuglien:<br />
Dannelse som står seg - faste verdier i omskiftelige tider<br />
Mandag 21. mai 2012 ble en rekke paragrafer i grunnloven endret, og forholdet mellom staten og<br />
Den norske kirke ble forandret. Endringene markerer slutten på en omlag 500 år gammel historie<br />
som går <strong>til</strong>bake <strong>til</strong> reformasjonen der kongemakt og kirke ble ett. Den nye § 2 knytter selve<br />
statsformen <strong>til</strong> den kristne og humanistiske arv. To av nasjonens mest sentrale<br />
dannelsesinstitusjoner legger også sitt formål og sin selvforståelse tett opp<strong>til</strong> dette; både skolen og<br />
barnehagen forankrer dannelsesoppdraget i kristen og humanistisk arv og tradisjon. Hvilke<br />
fellesverdier gir så disse to pilarene uttrykk for når det gjelder dannelse? Hva er det vi kan lete etter<br />
i denne foreningen av kristendom og humanisme som står så sterkt i vårt dannelsesideal at det også<br />
klinger i grunnloven - i selve vår statsform? I sitt innlegg vil Helga H. Byfuglien snakke om allmenne<br />
og umistelige verdier i vår dannelsesforståelse. Verdier som plikt, egalitet og <strong>til</strong>lit. Verdier som er i<br />
spill. Verdier som knytter dannelse <strong>til</strong> menneskets transcendente bevegelse mot noe utenfor seg<br />
selv: Forpliktelsen på <strong>til</strong>liten <strong>til</strong> Gud eller nesten (den andre) som har sitt naturlige <strong>til</strong>svar i<br />
menneskenes likeverd.<br />
Helga Haugland Byfuglien (f. 1950) er teolog og ordinert prest i Den norske kirke. Byfuglien har<br />
vært menighetsprest og generalsekretær i Norges KFUK – KFUM. Fra 2005 <strong>til</strong> 2011 var hun biskop i<br />
Borg, og fra 2011 fast preses i Bispemøtet. Hun satt i Bostadutvalget som la fram forslag <strong>til</strong><br />
formålsparagraf for barnehage og opplæring.<br />
2
Øivind Varkøy:<br />
Kunstens unytte – som dannelsesfaktor<br />
Kunst og kultur vurderes i mange sammenhenger som nyttige midler for en lang rekke forskjellige<br />
mål av politisk, pedagogisk, helsemessig og/eller religiøs karakter. Målet for virksomheten<br />
henlegges altså ofte <strong>til</strong> noe utenfor virksomheten selv. Termen ”kunstens egenverdi” gjør seg best i<br />
festtaler.<br />
En relativt snever nyttetenkning er en av våre aller største utdannings- og kulturpolitiske ”tatt-forgitt-heter”.<br />
Dannelsesorienterte tenkere har ofte rettet kritikk mot en slik form for nyttetenkning<br />
og så vel kunnskapens som kunstens instrumentalisering. Det hevdes f.eks. at dannelse innebærer<br />
noe fritt og individuelt uten bestemte formål. Selve det å være unyttig vurderes av enkelte som et<br />
sentralt aspekt ved dannelsesprosessen (jf. Nietzsche). Samtidig kan dannelsestenkningen også<br />
bære fores<strong>til</strong>linger om at kunst har et dannelsespotensial – som kan brukes <strong>til</strong> noe. Man kan være<br />
opptatt av nytten i det å forholde seg <strong>til</strong> et kunstverk eller en kunstnerisk måte å arbeide på –<br />
vurdert i forhold <strong>til</strong> menneskelig utvikling, f.eks. i retning av demokrati og verdensborgerskap (jf.<br />
Nussbaum, Kemp, Gustavsson).<br />
Hva betyr denne spenningen for kunst- og dannelsestenkningen? Hva innebærer det å hevde den<br />
unyttige kunsterfaringens nytte – for det som er hinsides nytte? Hvordan nytenke kunsterfaringens<br />
egenverdi – som handling (jf. Arendt) – i et dannelsesperspektiv?<br />
Øivind Varkøy (f. 1957) er professor ved Norges musikkhøgskole og gjesteprofessor ved<br />
Musikhögskolan, Örebro universitet. Han arbeider særlig med musikkpedagogisk filosofi og<br />
musikkfilosofi, og har publisert en rekke artikler og bøker nasjonalt og internasjonalt, bl.a. Hvorfor<br />
musikk? En musikkpedagogisk idéhistorie; Musikk – strategi og lykke; og antologien Musikk og<br />
mysterium. Fjorten essay om grensesprengende musikalske erfaringer. Siste større publikasjon er<br />
antologien Om nytte og unytte (Abstrakt Forlag, 2012) med bidrag fra bl.a. Dag Østerberg, Einar<br />
Øverenget, Pål Veiden, Sigrid Røyseng, Gunnar Breivik, Bernt Gustavsson, Gunn Engelsrud/Øyvind<br />
Førland Standal, og Arnfinn Haram.<br />
3
Tom Eide:<br />
Citizenship, etikk og samfunnsansvar – et tverrfakultært dannelseseksperiment<br />
Etter 22. juli 2011 satte rektor ved Høgskolen i Buskerud i gang et arbeid for å utvikle et studieemne<br />
på tvers av fag og fakulteter: ”Som høyere utdanningsinstitusjon har vi et ansvar, ikke bare for å<br />
drive utdanning i de ulike fag og <strong>program</strong>, men også for å bidra <strong>til</strong> å danne mennesket.” Med<br />
utgangspunkt i dannelsesutredningene og -debatten ble kurset ”Citizenship, etikk og<br />
samfunnsansvar” utviklet som et fellesemne ved HiBu, på tvers av fag og fakulteter. Hovedformålet<br />
var å stimulere studentene <strong>til</strong> selvrefleksjon og kritisk tenkning om det å utdanne seg og det å være<br />
en samfunnsborger. Kurset på 7,5 studiepoeng ble gjennomført 2012-13 med 18 deltagere fra<br />
samtlige fakulteter, basert på ulike perspektiver fra etikk, litteratur, kunst, teknologi, psykologi,<br />
økonomi, økologi og vitenskapshistorie. Studentenes evaluering var <strong>til</strong> dels overveldende positiv, og<br />
hensikten synes langt på vei å være nådd. Spørsmål som reiser seg er bl.a. om et slikt kurs bør være<br />
obligatorisk i alle fag, om det bør være felles, på tvers av fag og fakulteter, og hvor stort det<br />
eventuelt bør være.<br />
Tom Eide (f. 1951) er professor i ledelse, etikk og litteratur ved Høgskolen i Buskerud. Han leder<br />
Senter for etikk og samfunn og arbeidet med studieemnet «Citizenship, etikk og samfunnsansvar».<br />
Han har tidligere ledet Norges forskningsråds etikk<strong>program</strong> (1992-2001) og Etikk<strong>program</strong>met ved<br />
Universitetet i Oslo (2002-06), og undervist i verdibasert ledelse ved Diakonhjemmet høgskole<br />
(2006-11). Han har skrevet bøker om Henrik Ibsen, Axel Jensen, kommunikasjon og etikk. Han siste<br />
bok er «Etikkhåndboka» (med Einar Aadland, Kommuneforlaget 2012).<br />
4
Odd Einar Dørum, Bernt Hagtvet og Lars Løvlie:<br />
De gode, norske dannelsesverdiene<br />
Dørum og Hagtvet har en historisk innfallsvinkel <strong>til</strong> dette temaet, og kommer blant annet inn på<br />
lærer- og skolehistorie, fellesskolen og arven etter filosofen Arne Næss.<br />
Odd Einar Dørum (f. 1943) er leder av Dannelsesutvalget II. Han har tidligere vært<br />
samferdselsminister og justisminister, stortingsrepresentant (KUF-komitéen) og leder av partiet<br />
Venstre. Dørum er utdannet sosionom og har vært høgskolelektor i sosialt arbeid.<br />
Bernt Hagtvet (f. 1946) er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han har tidligere vært<br />
forskningsleder for Programmet for Menneskerettighetsstudier ved Christian Michelsens institutt i<br />
Bergen. Sammen med Gorana Ognjenovic utga han i 2011 boken «Dannelse – tenkning, modning,<br />
refleksjon» (Dreyer). Siste publikasjon er «Høyreekstremisme – ideer og bevegelser i Europa», som<br />
han utga sammen med Bjørn Arne Steine og Øystein Sørensen (Dreyer, 2012). Hagtvet arbeider nå<br />
med en bok om Eichmann-saken. Hagtvet er medlem i Dannelsesutvalget II.<br />
Lars Løvlie (f. 1938) er professor emeritus i pedagogikk ved Pedagogisk forskningsinstitutt ved<br />
Universitetet i Oslo. Lars Løvlies arbeider har forholdt seg <strong>til</strong> noen sentrale begreper og problemer i<br />
pedagogikken og i pedagogisk tenkning. Det historiske stoffet er oftest uttrykkelig koblet <strong>til</strong> våre<br />
dagers problemere, oppfatninger og temaer. De er ofte utarbeidet med referanse <strong>til</strong> navngitte<br />
filosofer, som for eksempel Hegel, Kant, eller Dewey. Løvlie har publisert bøker, bokkapitler og<br />
vitenskapelige artikler i et betydelig omfang. I 2003 var han sammen med Ove Korsgaard og Rune<br />
Slagstad redaktør av boken «Dannelsens forvandlinger» (Oslo, Pax).<br />
Dannelsesutvalget II<br />
Enkeltinstitusjoner i universitets- og høgskolesektoren nedsatte i mai 2007 et frittstående utvalg -<br />
Dannelsesutvalget - om dannelsesperspektiver i høyere utdanning - som så nærmere på hvordan<br />
den akademiske dannelsen blir ivaretatt i høyere studier. Hensikten var å bruke den klassiske<br />
dannelsestankegangen <strong>til</strong> å sette i gang en mer dyptgripende debatt om innholdet i våre<br />
universitets- og høgskoleutdanninger. Dannelsesutvalget presenterte sin inns<strong>til</strong>ling mandag 10.<br />
august 2009. Arbeid med å sette dannelsesperspektiver i høyere utdanning på dagsorden ble<br />
videreført nasjonalt gjennom Dannelsesutvalget II, ledet av tidligere stortingsrepresentant Odd<br />
Einar Dørum. http://www.uib.no/ua/planer-og-dokumenter/dannelsesutvalget<br />
5
Svein Sjøberg:<br />
Kan dannelse måles? - eller drukner dannelsen i tall, internasjonale tester og rangeringer?<br />
Folk som arbeider med utdanning både i skole og høyere utdanning får motstridende signaler, de<br />
lever under et krysspress. På den ene side skal de forholde seg <strong>til</strong> vakre formålsparagrafer og<br />
akademiske idealer der allmenndannelse står sentralt. Der fremheves verdigrunnlaget for vår<br />
utdanning, som omsorg for andre mennesker, vårt naturmiljø og vår klode,empati og solidaritet,<br />
likeverd og likes<strong>til</strong>ling, kulturelt vidsyn og toleranse. Man skal også erverve seg kunnskaper og<br />
holdninger fra en rekke fagdisipliner og leve opp <strong>til</strong> vitenskapens idealer og etos. På den annen side<br />
preges både skole og høyere utdanning i økende grad av tester, evalueringer og rangeringer.<br />
Lærere og forskere får sine liv og sine karrierer preget av produksjonsmål, evalueringer og<br />
tellekanter. Tester og rangeringer legger premisser både for skoledebatten og for politiske<br />
beslutninger. Men internasjonale tester som PISA, TIMSS og PIRLS måler bare en svært begrenset<br />
del av noen få av de fag eller disipliner som utgjør skolens samfunnsmandat. Likevel legger de<br />
premissene for vår utdanningspolitikk og for offentlighetens bilde av den norske skolen. Og alt det<br />
som vanskelig kan måles og tallfestes, blir lett skjøvet <strong>til</strong> side, både i debatten, i politikken og i<br />
hverdagen, både i skole og høyere utdanning. I dette krysspresset mellom vage og vakre<br />
dannelsesidealer og presise, målbare indikatorer er det dannelsen som må vike.<br />
Svein Sjøberg (f. 1943) er professor i naturfagdidaktikk ved Universitetet i Oslo. Han er utdannet<br />
kjernefysiker og pedagog, og er dr. philos fra Universitetet i Oslo. Sjøberg har sittet i<br />
fagplangrupper og har skrevet lærebøker for ulike nivåer, fra grunnskole <strong>til</strong> universitet. Han har<br />
ledet to større internasjonale studier knyttet <strong>til</strong> barn og ungdoms forhold <strong>til</strong> naturfag. Nåværende<br />
forskningsinteresser er blant annet: sosiale, kulturelle og etiske aspekter ved naturfag i skole og<br />
samfunn. Sjøberg har flere æresprofessorater og innehar en rekke verv både nasjonalt og<br />
internasjonalt.<br />
6
Are Turmo:<br />
Realfaglig allmenndannelse og næringslivets behov<br />
En sammens<strong>til</strong>ling av begrepene dannelse og næringsliv har ikke vært vanlig i den norske debatten, men<br />
begrepene omtales av og <strong>til</strong> som motsetninger. Realfagene er et interessant eksempel i denne<br />
sammenhengen. På den ene siden har norsk næringsliv et stort udekket behov for realfaglig<br />
kompetanse for å sikre fortsatt økonomisk verdiskaping. På den annen side finnes en omfattende<br />
akademisk litteratur om realfagene som allmenndannelse. Det er interessant å diskutere hvilke<br />
kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er de mest sentrale sett ut fra disse perspektivene på<br />
realfagene.<br />
Universiteters- og høgskolers dannelsesoppdrag er å gjøre studentene i stand <strong>til</strong> å forvalte de verdiene<br />
som ligger i en akademisk frihet og et akademisk ansvar. Men dannelsen må også omfatte elementer<br />
som vi ikke uten videre finner spor av på campus. Vi snakker med andre ord ikke bare om et rent<br />
akademisk ansvar, men også et ansvar knyttet <strong>til</strong> anvendelse av kunnskaper og ferdigheter, med basis i<br />
velutviklede holdninger.<br />
Der et av sektorens aller viktigste samfunnsoppdrag å skape de studie<strong>program</strong>mene som bringer<br />
arbeidslivet direkte inn på campus, eller campus ut i virksomheter. Det må være dette perspektivet som<br />
fikk tidligere statsråd Tora Aasland <strong>til</strong> å skrive: "Dannelse er å kunne og å duge, allmenndannelse er å<br />
utvikle kunnskap og ferdigheter sammen med andre. For en fremtidsrettet og inkluderende<br />
utdanningspolitikk er det avgjørende å erkjenne at de aller fleste dannelseselementer springer ut av<br />
yrkesfag, og at de deles på tvers av yrker. Praktiske ferdigheter, kjennskap <strong>til</strong> tradisjon og fagspråk gir<br />
fellesskap og trygg forankring som i sin tur stimulerer <strong>til</strong> innovasjon, nytenking og åpenhet for det<br />
ukjente." (Aftenposten 25. mai 2009).<br />
Debatten om dannelse må ta opp i seg næringslivet og det øvrige arbeidslivets behov for nære<br />
relasjoner <strong>til</strong> det som foregår ved universiteter og høgskoler. Vi trenger et dannelsesideal som i<br />
<strong>til</strong>strekkelig grad tar inn over seg at realfag, teknologi, håndverk og industri er avgjørende elementer i<br />
vår historie og samtid.<br />
Are Turmo (f. 1973) er direktør for Avdeling kompetanse i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) siden<br />
2010, utdanningsforsker og faglitterær forfatter. Han har doktorgrad (dr.scient.) fra Universitetet i Oslo<br />
(2003) med en avhandling om internasjonale komparative studier av læringsutbytte i realfagene.<br />
7
Bodil Tveit:<br />
Profesjonsdannelse og samfunnets evidenskrav<br />
Vi som arbeider med profesjonsutdanning står over for en praksisvirkelighet som endrer seg<br />
med rekordfart, og der utviklingen stadig s<strong>til</strong>ler nye krav <strong>til</strong> utdanningene. Et sentralt trekk i dagens<br />
samfunn, ikke minst innenfor helse- og sosialfeltet, er det økende fokuset på evidens og såkalt<br />
evidensbasert praksis. Diskusjonene rundt evidenstenkningen har skapt bølger innenfor mange<br />
profesjoner og har i mange sammenhenger ført <strong>til</strong> en sterk grad av polarisering mellom grupper<br />
som omfavner de nye tenkemåtene og grupper som s<strong>til</strong>ler seg sterkt kritisk <strong>til</strong> dem. Dette skillet<br />
finner vi også innenfor profesjonsutdanningene. I dette innlegget vil jeg se nærmere på de ulike<br />
posisjonene og argumentene som brukes i debatten. Jeg vil drøfte og vise eksempler på hvordan<br />
man innenfor et utdannings<strong>program</strong> på bachelornivå kan forholde seg <strong>til</strong> disse spenningene på en<br />
konstruktiv måte. Et vesentlig spørsmål er hvordan studentene opplever og responderer på<br />
utdanningens (ut)danningsforsøk. Hva slags profesjonsidentitet utvikler de? Hvor godt forberedt er<br />
de <strong>til</strong> møtet med en praksisvirkelighet som kanskje fokuserer annerledes enn utdanningen? Gir<br />
utdanningen dem <strong>til</strong>strekkelig ballast eller gjør vi dem sårbare i møte med de nye kravene praksis<br />
s<strong>til</strong>ler?<br />
Bodil Tveit (f. 1961) er sykepleier med hovedfag i helsefag. Disputerte i 2008 for ph.d.-graden med<br />
avhandlingen Ny ungdom i gammelt yrke – en studie av sykepleierstudentes motivasjon og<br />
fagidentitet i møte med en tradisjonstung utdanning. Har klinisk erfaring som sykepleier fra sykehus<br />
og internasjonalt helsearbeid. Har lang erfaring med undervisning i sykepleierutdanningen og<br />
arbeider nå som førsteamanuensis ved Diakonhjemmet Høgskole i Oslo.<br />
8
Parallelle sesjoner<br />
Sesjon A<br />
Senter for profesjonsstudier (HIOA): Dannelse i praksis<br />
I denne sesjonen skal vi diskutere det perspektiv og de implikasjoner som følger av UHR-rapporten<br />
Dannelsesaspekter i utdanning, i et profesjonsteoretisk lys, og med særlig adresse <strong>til</strong> og eksempler<br />
fra helse- og sosialfagutdanningene. Diskusjonen tar utgangspunkt i at et særtrekk ved profesjoners<br />
kunnskapsgrunnlag, formulert særlig pregnant av Harald Grimen, er stor grad av heterogenitet og<br />
fragmentering, og at de forskjellige kunnskapselementene ikke er integrert som teoretiske, men<br />
som praktiske synteser: Kunnskapsbrokkene er satt sammen på en bestemt måte fordi de utgjør<br />
meningsfulle deler i yrkesutøvelsen forstått som en praktisk helhet. Og praktisk kunnskap lar seg<br />
verken løsrive fra den som besitter kunnskapen eller fra den situasjonen kunnskapen anvendes i.<br />
Dette kroppslige og virksomhetsspesifikke aspektet ved profesjoners kunnskapsgrunnlag innebærer<br />
at den har tyngre elementer av «taus» kunnskap, som vanskelig kan artikuleres verbalt, enn<br />
kunnskapsbasene <strong>til</strong> mange andre høyere utdanninger. Særlig sentralt for nettopp helse- og<br />
sosialutdanningene er at slike praktiske synteser har en normativ etisk dimensjon som i seg selv<br />
fordrer kontekstforståelse, samt teoretisk kunnskap om - og refleksjon over, felles<br />
profesjonsmoralske normer og verdier.<br />
Hvilke implikasjoner har så disse særtrekkene ved profesjonene for diskusjonen om og integrering<br />
av ulike «dannelsesaspekter i utdanningene»?<br />
Det legges opp <strong>til</strong> å knytte an <strong>til</strong> tidligere innlegg og diskusjoner på konferansen. Dersom andre<br />
konferansedeltakere som ønsker å delta på sesjonen, ønsker å holde forberedte, kortere innlegg<br />
kan de ta kontakt med de ansvarlige forut for eller under konferansen. Innleggene kan gjerne være<br />
basert på pågående avhandlings- eller forskningsarbeider, eller på erfaringer med å integrere<br />
dannelsesaspekter i utdanningene. Det vil bli gitt godt rom for diskusjon og kommentarer.<br />
9
Senter for profesjonsstudier - SPS (Høgskolen i Oslo og Akershus) ble formelt åpnet høsten 1999 for<br />
å stimulere <strong>til</strong> forskning og kritisk refleksjon innen profesjonsstudier. Senteret har som overordnet<br />
mål å bidra <strong>til</strong> utvikling av profesjonsstudier som kunnskaps- og forskningsfelt, både nasjonalt og<br />
internasjonalt. SPS skal videreutvikles som et faglig ledende forskningsmiljø innen profesjonsstudier<br />
i Norden, <strong>til</strong>by undervisning på høyt faglig nivå og bidra <strong>til</strong> kompetanseheving innen<br />
profesjonsstudier ved HiOA. Senteret er et bredt sammensatt forskningsmiljø som studerer<br />
profesjoner, profesjonsutøvelse, profesjonsarbeidsmarkeder og profesjonskvalisering. Spørsmål om<br />
det kunnskapsmessige og normative grunnlaget for profesjonell virksomhet står sentralt.<br />
Senteret ledes av Oddgeir Osland f. 1960. Osland er cand. polit. i sosiologi fra Universitetet i Bergen,<br />
og har bakgrunn fra forskning og undervisning, og som forskningsleder ved Transportøkonomisk<br />
institutt.<br />
SPS har ansvar for en parallellsesjon i konferansen, og sesjonen innledes og ledes av senterleder<br />
Oddgeir Osland og stipendiatene Tone Dahl-Michelsen, Torbjørn Gundersen og Marita Nordhaug.<br />
10
Sesjon B<br />
Arve Thorshaug:<br />
Danningsperspektivet i lærerutdanninga – i en stadig økende digital hverdag<br />
I ei profesjonsutdanning som lærerutdanning står danningsperspektivet sentralt, og det legges i stor<br />
grad opp <strong>til</strong> prosesser som ivaretar både faglig og personlig utvikling. Målet om å utdanne trygge<br />
lærere forutsetter bevissthet omkring endringskompetanse i et samfunn i stadig endring.<br />
Digital danning er et fagområde som blant annet handler om utvikling av digital dømmekraft. For<br />
studenter handler dette i stor grad om bevisstgjøring knyttet <strong>til</strong> for eksempel egen bruk av sosiale<br />
medier, men også som rollemodeller opp mot barn og unge, og ikke minst i framtidig samhandling<br />
med foreldre og foresatte.<br />
Digital dømmekraft innebærer blant annet evnen <strong>til</strong> å utnytte det ”gode” i en digital verden,<br />
samtidig som en evner å ta avstand fra ”skit`n”. Dette innebærer også en akademisk og etisk bit,<br />
gjerne knyttet opp mot utvikling av egne fagtekster.<br />
Det hevdes at den største utfordringen barn og unge har når de bruker internett, er å bli bevisst<br />
forskjellen mellom ytringsfrihet og personvern. I møte med studentene må det gis rom for<br />
refleksjon knyttet <strong>til</strong> disse utfordringene, samtidig som studentene også trygges på å gå inn i en<br />
lærerrolle hvor også dette skal ivaretas.<br />
Digital danning knyttes også opp mot skikkethetsvurdering av studenter. Hvordan dette håndteres<br />
av institusjonen, må avstemmes internt og formidles <strong>til</strong> studentene.<br />
Arve Thorshaug (f. 1962) er studieleder ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Nord-Trøndelag,<br />
og høgskolelektor i pedagogikk/spesialpedagogikk.. Han er utdannet allmennlærer med hovedfag i<br />
spesialpedagogikk og videreutdanning innen organisasjon og ledelse. Thorshaug har yrkesbakgrunn<br />
som rektor, lærer og spesialpedagog i grunnskolen. Han har også vært klinisk pedagog innen barne-<br />
og ungdomspsykiatri og førstekonsulent i statlig spesialpedagogisk kompetansesenter. Han har flere<br />
publikasjoner og gjennomført et stort antall foredrag omkring temaet ”Barn og unges digitale<br />
hverdag – og voksenrollen”.<br />
11
Sesjon C<br />
Knut Ims/Ove Jakobsen: Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen<br />
Økologisk økonomi er et fagområde som fanger sammenhengene mellom økonomi, økosystemer<br />
og sosiale systemer i vid betydning. Faget kan spores <strong>til</strong>bake <strong>til</strong> Aristoteles som lanserte ideen om at<br />
økonomi var forankret i en organisk virkelighetsforståelse og at forvaltning (eller husholdering) av<br />
naturressurser <strong>til</strong> beste for individ og samfunn var økonomiens fremste oppgave. Han advarte mot<br />
negative konsekvenser som en følge av at pengesystemet (krematistikk) ble for dominerende i<br />
forhold <strong>til</strong> realøkonomien (oikonomia).<br />
I 2009 publiserte Dannelsesutvalget rapporten som tydeliggjør hvilke utfordringer som er mest<br />
presserende innenfor høyere utdanning og forskning. I rapporten slår utvalget fast at vi lever i et<br />
samfunn hvor vitenskapsbasert kunnskap blir mer og mer påkrevet. Samtidig er smal disiplinbasert<br />
kunnskap uegnet <strong>til</strong> å håndtere problems<strong>til</strong>linger som blir stadig mer komplekse og globale i sin<br />
karakter. Summen av disiplinbasert spisskompetanse og lokale <strong>til</strong>tak er ikke <strong>til</strong>strekkelig.<br />
U<strong>til</strong>strekkeligheten består både i mangelen av tverrfaglig kunnskap og forståelse, og tverrsektoriell<br />
samhandling.<br />
Hovedbudskapet i Dannelsesutvalgets rapport ble gjentatt og forsterket i NOU 2011:6 ”Et åpnere<br />
forskningssystem”. Der ble det understreket at samfunnet og forskningsfronten endrer seg raskt<br />
slik at gårsdagens kunnskapsberedskap ikke nødvendigvis gir svaret på dagens og morgendagens<br />
behov. Derfor er det viktig å legge forholdene <strong>til</strong> rette for utstrakt eksperimentering med nye typer<br />
kunnskap, forskning og næringsvirksomhet.<br />
Når økonomi betraktes ut fra en organisk forståelse av virkeligheten, oppdager vi at markedet er et<br />
nettverk av aktører som er gjensidig avhengige av hverandre. I stedet for avmektige <strong>til</strong>skuere blir<br />
markedsaktørene medansvarlige deltakere i samfunnsutviklingen.<br />
Program for parallellsesjonen:<br />
Økonomenes samfunns- og miljøansvar berører økonomiens grunnleggende forutsetninger<br />
Professor Ove Jakobsen, Handelshøgskolen i Bodø/Universitetet i Nordland<br />
12
Økonomens personlige ansvar<br />
Professor Knut Ims, Norges Handelshøyskole<br />
Dialog:<br />
Hvordan bidra <strong>til</strong> økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen?<br />
Knut Ims (f. 1951) er professor i næringslivsetikk Ved Norges Handelshøyskole. Hans undervisnings-<br />
og forskningsområder omfatter også ledelse og lederskap, datasikkerhet i ledelsesperspektiv og<br />
personlig utvikling i et etisk perspektiv.<br />
Ove Jakobsen (f. 1952) er professor i økologisk økonomi ved Handelshøgskolen i Bodø, Senter for<br />
økologisk økonomi og etikk ved Universitetet i Nordland. Han er dr. oecon. fra Norges<br />
handelshøyskole og Cand. Philol. (hovedfag filosofi) fra Universitetet i Bergen. Han har høyere<br />
Avdeling Eksamen (HAE) fra Norges Handelshøyskole og hovedfag fra Statens lærerhøgskole. Hans<br />
kompetanseområder er markeds- og miljøfag og næringslivsetikk. Han har undervist og forsket<br />
innenfor økologisk økonomi, kretsløpøkonomi, miljøledelse, etikk, økofilosofi og bedriftens<br />
samfunnsansvar. Jakobsen er medlem i den nasjonale forskningsetiske komite for<br />
samfunnsvitenskap og humaniora.<br />
Senter for økologisk økonomi og etikk er knyttet <strong>til</strong> Handelshøgskolen i Bodø, Universitetet i<br />
Nordland. Senteret fokuserer på problems<strong>til</strong>linger som ligger i skjæringsfeltet mellom økonomi,<br />
natur og kultur. Med basis i egen forskning <strong>til</strong>bys et fremtidsrettet kurs<strong>til</strong>bud innenfor miljø- og<br />
samfunnsansvarlig økonomi på alle studie<strong>program</strong>mer som <strong>til</strong>bys ved Handelshøgskolen i Bodø. Det<br />
faglige utviklingsarbeidet innenfor økologisk økonomi skjer i nært samspill mellom fagmiljøet ved<br />
HHB og en rekke fagpersoner med <strong>til</strong>knytning <strong>til</strong> universiteter og høyskoler, nasjonalt og<br />
internasjonalt.<br />
13