Til deg som er pårørende - Kreftforeningen

kreftforeningen.no

Til deg som er pårørende - Kreftforeningen

Til deg som

er pårørende

— familie, venn eller kollega

kreftforeningen.no >


innhold

3 innledning

4 Å være pårørende – hva innebærer det?

8 I møte med helsepersonell

10 Samspillet mellom deg og den som er syk

12 Barn og unge som pårørende

16 Pårørendes møte med andres reaksjoner

18 Til deg som er venn, kollega eller arbeidsgiver

22 Her finner du mer informasjon

25 Kreftforeningens fem innsatsområder

26 Tilbud over hele landet

28 Kreftforeningen har kontorer i følgende byer

29 Kreftlinjen – noen å snakke med

30 Foreninger som vi samarbeider med

Til deg som er pårørende

– familie, venn eller kollega

er utgitt av Kreftforeningen.

Faglige konsulenter har vært sykehusprest

Hilde Marie Aarflot og kreftsykepleier Anbjørg

Thingnæs.

Pårørende Hanne Ludvigsen, tidligere daglig

leder for Foreningen for brystkreftopererte

Lise Høie, og onkolog Bjørn Erikstein har

bidratt med nyttige innspill.

GRAFISK DESIGn

Fuel Reklamebyrå as

www.fuelreklamebyra.no

FOTO

Scanpix Creative

PRODuKSjOn

nordby Grafisk AS

OPPLAG

6. opplag: 10 000 eks februar 2012

< Innledning

Innledning

Denne brosjyren er skrevet til deg som er pårørende og skal dele

den nye hverdagen med den syke. Brosjyren omfatter også deg

som er ung pårørende. Pårørende er den viktigste støtten pasienten

har. Samtidig er du en viktig samarbeidspartner for helsevesenet.

Tradisjonelt har helsevesenet hatt pasienten i fokus, noe som har

ført til at pårørende har vært for lite synlige. Pårørende og deres

innsats har ikke blitt sett og verdsatt. Vi håper brosjyren vil styrke

deg som pårørende til å være aktiv.

Kunnskap og informasjon er en forutsetning for å mestre din

nye situasjon. Det gir også mulighet til godt samarbeid mellom

pårørende, pasienten og helsepersonell.

Vi håper brosjyren vil være til nytte. Trenger du noen å snakke

med er du velkommen til å ringe Kreftlinjen på nummer 800 57338

(800 KREFT). En tredjedel av alle som kontakter oss er pårørende.

Se side 29 for mer informasjon om dette tilbudet.

Kreftforeningen samarbeider for tiden med tolv foreninger som

representerer kreftrammede og deres pårørende. Se side 30 for

mer informasjon.

Oslo, februar 2012

Med vennlig hilsen

Kreftforeningen

2 3


Å være

pårørende

Å være pårørende – hva innebærer det?

når et menneske får kreft, rammes

også de som står nær. Familiens liv

påvirkes både følelsesmessig, praktisk

og sosialt.

Det å være nær og samtidig på sidelinjen

er en utfordrende og mangfoldig

oppgave. For de fleste er dette en ny og

skremmende situasjon. Det er behov

for oppfølging og informasjon, et behov

pårørende ikke har hatt forventninger

til at helsepersonell skal møte.

Stadig foregår det mer behandling og

oppfølging poliklinisk (ikke innlagt på

sykehus). Ofte blir pårørende sittende

med ansvaret for å holde i trådene og

skaffe seg oversikt over situasjonen.

Pårørende pålegges flere oppgaver

og dette gjør et tett samarbeid med

helsepersonellet nødvendig.

PÅRØREnDE

Tradisjonelt har pårørende vært

betraktet som familien til den syke.

Først og fremst ektefelle, mor, far og

barn. Men den syke kan også være

nær knyttet til personer utenfor familien.

Det er derfor viktig at den syke

selv definerer hvem som er nærmeste

pårørende.

PÅRØREnDES RETTIGHETER

I lov om pasientrettigheter av 2. juli

1999, § 1-3, defineres pårørende

slik: ”Pasientens pårørende er den

pasienten oppgir som pårørende

eller nærmeste pårørende. Dersom

pasienten er ute av stand til å oppgi

pårørende, skal nærmeste pårørende

være den som i størst utstrekning

har varig og løpende kontakt med

pasienten, likevel slik at det tas

utgangspunkt i følgende rekkefølge:

ektefelle, registrert partner, personer

som lever i ekteskapslignende eller

partnerskapslignende samboerskap

med pasienten, myndige barn, foreldre

eller andre med foreldreansvaret,

myndige søsken, besteforeldre, andre

familiemedlemmer som står pasienten

nær, verge eller hjelpeverge.”

Denne loven definerer barn som

pårørende først når barna er myndige.

Dette må ses i forhold til det juridiske

ansvaret. All erfaring viser imidlertid at

det er viktig å inkludere barn og unge

når en i familien får kreft.

Endringer i helsepersonelloven for å

styrke rettsstillingen til barn av pasienter,

trådde i kraft 1.1.2010. Formålet

med lovendringen er at med lovendringene

er at barn som pårørende skal

oppdages og ivaretas på en bedre og

mer systematisk måte enn i dag. Barna

og foreldrene skal gis informasjon,

veiledning og tas med på råd, og det

skal utpekes barneansvarlige i

spesialisthelsetjenesten med særlig

ansvar for å følge opp barn.

Lov om pasientrettigheter av 2. juli

1999: § 3-3 Informasjon til pasientens

nærmeste pårørende sier: ”Dersom

pasienten samtykker til det eller

forholdene tilsier det, skal pasientens

nærmeste pårørende ha informasjon

om pasientens helsetilstand og den

helsehjelp som ytes.” når det gjelder

informasjonens form, er den omtalt

i § 3-5: ”Informasjonen skal være

tilpasset mottakerens individuelle

forutsetninger, som alder, modenhet,

erfaring og kultur- og språkbakgrunn.

Informasjonen skal gis på en hen-

synsfull måte. Helsepersonellet skal så

langt som mulig sikre seg at pasienten

har forstått innholdet og betydningen

av opplysningene.”

I Helse- og omsorgsdepartementets

nasjonale strategi for kreftområdet

2006-2009 omtales de pårørendes

situasjon slik: ”Kreftpasienters pårørende

– det være seg ektefelle, samboer,

partner, foreldre, barn, søsken eller

nære venner – kan utgjøre en svært viktig

ressurs for den kreftrammede, både

når det gjelder omsorg og praktiske

gjøremål. Det er viktig at det legges til

rette for at pårørende kan utføre disse

støttefunksjonene.

Pårørende kan imidlertid også utgjøre

en sårbar gruppe. Mindreårige barn i

en kreftrammet familie må for eksempel

ivaretas så godt som mulig når

mor, far eller søsken blir kreftsyk og i

verste fall dør. Stadig flere kreftrammede

lever dessuten alene, uten nære

pårørende. De pårørendes situasjon,

eller en situasjon med mangel på

nære pårørende, må derfor kartlegges

og legges til grunn for offentlige

hjelpetiltak.”

Det er naturlig at du som pårørende

har behov for å snakke med lege og/

eller sykepleier uten at pasienten er

tilstede. Selv om lovverket pålegger

helsepersonell å gi medisinske

opplysninger kun til dem pasienten

har samtykket til, kan du be om å få

snakke ut fra egne behov. God kontakt

med helsepersonellet er viktig for at

du skal klare å gå veien sammen med

den syke.

”Mens jeg fant styrke og kraft i

omsorgsrollen og ved å skjerme

meg fra andre ting, så ble det for

mannen min viktig å fortsette med

de daglige gjøremål, som jobb og

lignende.” (Ellen)

EnDRInGER I HVERDAGEn

Selv om den syke og sykdommen

krever mye tid, må hverdagspliktene

ivaretas. Sykdommen vil medføre endringer

på det praktiske plan. Rollene

endres, og belastningen på deg blir

større. Samtidig er framtiden usikker

og mye kan virke skremmende. Mange

blir dårlige av behandlingen de får

og bivirkningene av den. Du ønsker å

være en støtte for den syke, samtidig

som du skal takle egne følelses-

messige reaksjoner.

4 5


”Jeg brukte mye energi på ikke å

bryte sammen, siden Tormod kunne

reagere negativt på at jeg gråt.”

(Hanne)

ØKOnOMI, RETTIGHETER OG

MuLIGHETER.

Langvarig sykdom medfører ofte reduserte

inntekter og økte utgifter. Snakk

åpent med hverandre og drøft ulike

muligheter. Det er viktig å få oversikt

over økonomien og hvilke økonomiske

konsekvenser sykdommen kan få.

Søk råd om hva dere kan gjøre for å

avhjelpe situasjonen både på kort og

lang sikt. Egne bankforbindelser vil

for mange være det naturlige stedet å

starte. Gjennomgå de forsikringsordninger

dere har. Ditt lokale nAV-kontor

har informasjon om økonomiske

støtteordninger. noen sykehus har

ansatt sosionomer som kan være til

god hjelp. Kreftforeningens sosionomer

og jurister bistår gjerne med råd

og veiledning. Se side 29.

SYKEMELDInG AV PÅRØREnDE

For mange kan det å være i jobb gi

krefter og overskudd ved at fokuset

flyttes over på andre oppgaver. Det

kan oppleves som et trygt holdepunkt

i tilværelsen.

”Skolen ble et nødvendig fristed

for meg. Der kunne jeg være meg

selv og snakke om andre ting enn

Tormods sykdom.” (Hanne)

Det er du selv som må avgjøre hva

som er riktig for deg. Hva gir deg

krefter? Hva tapper deg for krefter?

Har du behov for sykmelding? Snakk

med fastlegen din. God kontakt med

fastlegen kan være til nødvendig hjelp

og støtte nå.

Kreftforeningen har utgitt

brosjyren ”Rettigheter for

pasienter og pårørende”.

Der finner du mer informasjon.

Brosjyren kan bestilles på

www.kreftforeningen.no

Se side 27.

ET MAnGFOLD AV FØLELSER

”Den første tiden etter at Mari

hadde fått diagnosen, var preget

av sjokk og følelsen av uvirkelighet.

Jeg kjente på stor avmakt og

matthet. Jeg gråt og gråt og det

føltes som om jeg aldri mer kunne

klare å le. Innimellom alle tårene

kjente jeg også på et voldsomt

sinne uten å ha noen å rette det

mot.” (ellen)

utsagnet over beskriver det følelsesmessige

kaoset de fleste opplever. Det

er umulig å forutsi hvordan en selv vil

reagere i en slik krisesituasjon, men

det finnes ikke måter å reagere på som

er mer riktige enn andre. Mange vil

møte nye og ukjente sider både ved

seg selv og hos den som er syk. Kjente

mønstre brytes opp – den sterke blir

kanskje den svake. Innarbeidede mønstre

er vanskelige å forandre på, og det

kan ta tid å finne den nye balansen i

hverdagen.

”For meg ble det viktig å skape ro i

situasjonen. Jeg fant faktisk styrke

og kraft i å være mye sammen med

Mari. I perioder måtte jeg også

sette egne følelser til side for å

klare alle oppgavene – i ettertid

kan jeg ikke se å ha tatt noen

skade av det. Uttrykket ”å støtte

for å støttes” ble et slags motto

for meg – jeg hjalp meg selv ved å

hjelpe den andre.”

(Ellen)

Pårørende kan oppleve en større

grad av angst enn den som er syk.

Mange opplever at angsten avtar når

de deltar aktivt og unngår å havne på

sidelinjen. Å ha noen å snakke med

er også viktig. Samtalegrupper, hvor

du treffer andre i lignende situasjon,

blir for mange både støttende og

inspirerende. undersøk i lokalmiljøet,

på sykehuset og i Kreftforeningen hva

som finnes av grupper og møtesteder.

Mange kan føle seg utilstrekkelige

dersom de ikke klarer å leve opp til

alle kravene de stiller til seg selv. De

føler seg ikke tålmodige nok, flinke

nok eller sterke nok. Ofte viser det seg

at disse egne kravene er strengere enn

kravene fra andre. Samtidig kan du

kjenne sorg over at livet blir annerledes

enn du hadde tenkt. Kanskje må

egne og felles planer, ønsker og ambisjoner

legges til side. Dette fører ofte

til skam og dårlig samvittighet over å

ha egoistiske tanker. Alt dette bidrar til

at mange sliter seg ut. De strekker seg

langt for å oppfylle oppgaven på best

mulig måte og glemmer å ta hensyn til

seg selv.

HjELP OG AVLASTnInG

En sykdomsperiode kan strekke

seg over lang tid, fra måneder til år.

Det er derfor viktig å be om hjelp og

avlastning. Dette kan forebygge at du

blir utslitt. Tenk på at det er mange i

nettverket ditt du kan søke hjelp fra.

Hvem kan avlaste deg praktisk? Hvem

kan og ønsker du å snakke med om

personlige ting? Hvem er god til å lytte

til deg? Hvem kan gi deg informasjon

om sykdommen, rettigheter og

muligheter? når pasienten er hjemme

mellom behandling eller etter avsluttet

behandling, er det viktig at du har

navn og telefonnummer til de som har

ansvar for pasienten.

6 7


I møte med

helsepersonell

I møte med helsepersonell

Ingen er utdannet til å være pårørende.

når du ser hvor travle helsepersonellet

er, kan det også oppleves som vanskelig

å ta kontakt med dem. Derfor kan

du lett havne på tilskuerbenken i møte

med helsevesenet. God kontakt med

helsepersonellet er en forutsetning for

å få til samarbeidet dere i mellom. Polikliniske

undersøkelser og behandling

betyr dessuten at pasienten er mye

hjemme. God kunnskap om hva du kan

og må gjøre er helt avgjørende for at

dette skal kunne fungere.

”Da Mari kom hjem fra sykehuset

var det min oppgave å stelle operasjonssåret.

Dette gjorde at Mari

kunne være hjemme og få strålebehandlingen

poliklinisk.”

(Ellen)

Vær tydelig og aktiv, ta som en

selvfølge at du blir sett og hørt. Det er

både pasienten, pårørende og helsepersonellet

tjent med. Har pasienten

samtykket til det, er det lovfestet at du

kan bli informert om helsetilstanden

og hvilken behandling og hjelp den

syke får. Helsepersonellet vet hvor du

kan henvende deg for å få hjelp. Ikke

nøl med å spørre!

Mange pasienter uttrykker bekymring

for sine nærmeste. Å vite at du som

pårørende blir ivaretatt, er en god

tanke for den som er syk. Det kan lette

han/henne for ansvar og bekymringer.

Åpenhet om hvordan du har det og

opplever situasjonen, kan gjøre det

lettere for helsepersonellet å se hva

de kan gjøre for å hjelpe. Det kan også

hindre at du og pasienten eller helsepersonellet

misforstår hverandre.

DIn DELTAKELSE VIKTIG

Selv om innkallingen fra sykehuset

ikke inviterer deg som pårørende med,

er det nødvendig, nyttig og positivt

for alle parter at du blir med. Å få

informasjon sammen gjør det lettere

å være åpne mot hverandre og skaper

fortrolighet og mulighet for å snakke

om situasjonen med den som er syk.

Direkte informasjon gir deg forutsetning

for å forstå, samtidig som du får

anledning til å stille egne spørsmål.

Bli enige på forhånd om hva dere vil

spørre om og vite. Informasjon blir ofte

oppfattet ulikt, og dere vil sannsynligvis

huske og vektlegge forskjellige

ting. Respekten for ulike måter å takle

situasjonen på, er viktig. I en slik

krisesituasjon er det i tillegg vanskelig

å oppfatte alt som blir sagt. Be om en

ny samtale med legen i ettertid for å få

avklart spørsmål og usikkerhet.

8 9


Samspillet

Samspillet mellom

deg og den som er syk

”I familiesystemet finnes helende

krefter som må få slippe til. Pårørende

representerer livgivende

ressurser fordi de er mennesker

som bryr seg, og som den syke har

tillit til. Kjærligheten fra de som

står nær påvirker motstandskraften

og er en kilde til overlevelse.”

(Mads Gilbert)

Følelser kan være vanskelig å dele

med andre. Særlig gjelder dette redsel

for døden. Det er vanlig å ville skåne

hverandre for slike tanker og følelser.

Men det å fortie er en misforstått måte

å ta hensyn på og kan føre til at begge

blir gående alene med tunge tanker.

ÅPEnHET

Erfaringer viser at vi tror at den andre

ikke ønsker, tåler eller er villig til å

snakke om situasjonen. Dersom vi

våger å sjekke det ut med hverandre,

viser det seg ofte å ikke stemme med

virkeligheten. Er du åpen om det du

føler, kan det hjelpe den andre til å

snakke. Åpenhet fører gjerne til en

større opplevelse av fellesskap og

nærhet.

SE FRAMOVER

Det kan synes vanskelig å planlegge,

men det er viktig å ha noe å se frem

til. Ellers blir sykdommen lett det

10

styrende i tilværelsen. Kanskje kan

dere, med noen justeringer, gjenoppta

ting som gir glede og inspirasjon, kraft

og styrke.

DEn nYE HVERDAGEn

Mange former for kreft og kreftbehandling

medfører fysiske endringer

og plager som gjør hverdagen

uforutsigbar. Dette er utfordrende

både for den syke og pårørende. Det

hjelper å være åpne og å diskutere

hvordan utfordringene kan løses.

Den sykes behov for hjelp og hva han

eller hun ønsker å gjøre, vil variere.

Balansen mellom å hjelpe og ta over

for mye, kan være vanskelig å finne.

Snakk sammen, det å ”føle seg frem”

til hva som er best blir fort vanskelig

og slitsomt.

Ӂpenheten mellom Mari og meg

- det at hun ønsket min deltagelse

og omsorg - betydde uendelig mye

for meg. Jeg mobiliserte alt av egne

krefter for å hjelpe og støtte Mari.”

(Ellen)

TIL DEG SOM ER PÅRØREnDE

• kom på banen så fort som mulig

• søk kunnskap og informasjon

• vær med når informasjon blir gitt

• inkludér barn og unge

• be om samtaler med

helsepersonell i etterkant –

forbered spørsmål

• klargjør hvem som har ansvar og

kan kontaktes

• få kjennskap til videre planer

• finn ut hvor du kan få hjelp

• finn ut hvor du kan hente kraft

• vær åpne og ærlige med

hverandre

• fortsett med å legge planer

• be om hjelp og avlastning

11


Barn og unge

Barn og unge som pårørende

Forskning og erfaringer viser at barn

og unge må inkluderes når en av de

nærmeste blir alvorlig syk. De skånes

ikke ved å holdes utenfor. Det er

avgjørende å ta dem med i samtaler

og informasjon. På den måten kan

familien samarbeide og støtte hverandre.

når barn og unge inkluderes

tidlig i sykdomsforløpet, slipper de

å bli gående alene med tanker og

fantasier. Da får de opplevelsen av

at de også hører med. Si alltid fra til

helsepersonellet når det er barn og

unge som er involvert i situasjonen.

Informer barnehage og skole når

en i familien har kreft og få avklart

hvilke rutiner og erfaringer de har

som kan være til hjelp.

TIL DEG SOM ER unG PÅRØREnDE

”Mammas sykdom har selvsagt gitt

meg en livserfaring som få på min

alder har. Det gjør at noen ganger

føler jeg meg atskillig eldre enn

jevnaldrene. Mye av det som er

viktig for dem, er ikke særlig viktig

for meg.”

(jente 17 år)

når du opplever at en du er glad i blir

alvorlig syk, vil det dukke opp mange

spørsmål og mange ukjente følelser.

Mange opplever at alt blir et eneste

kaos. Kanskje blir du både redd, lei

deg, sinna og får dårlig samvittighet

om hverandre. Du bekymrer deg kan-

skje for at den syke har det vondt og

vanskelig, samtidig som du er redd for

at sykdommen vil forandre ditt eget

liv og din framtid. Slike følelser og

reaksjoner er vanlige og helt naturlige.

Det som kan hjelpe, er å snakke med

noen om tankene dine og få svar på

spørsmålene dine.

Du har rett til å få vite om sykdommen

og hva som gjøres for å hjelpe den

syke. noen ganger kan det være fint å

være med på sykehuset når legen forteller

hva som skjer, andre ganger kan

det være best at de voksne du kjenner

forteller deg om det. Du må ikke være

redd for å spørre om alt du lurer på –

og ingen spørsmål er dumme. Les mer

om dine rettigheter på side 4 og 5.

Du kan være med på sykehuset når den

syke får behandling. Kreftbehandling kan

gjøre at den syke mister håret, blir kvalm

og trøtt. Hvis du har vært med og sett hva

som skjer, kan det være lettere å forstå at

den syke kan bli enda sykere av behandlingen

enn av selve sykdommen.

Det er mange som opplever at foreldrene

oppfører seg litt annerledes når

en i familien blir syk. De blir kanskje

triste og stille, mer bekymret, mindre

tålmodige og mindre til stede. Da er

det fort gjort at du kan føle deg oversett

og glemt. I tenårene er det også

helt vanlig å være sint og krangle med

foreldrene. når en av dem blir

alvorlig syk, er det naturlig at du vil

angre og kanskje få dårlig samvittighet

for kranglene. At de voksne er

triste og fjerne kan lett sees på som

en straff og noe som gir deg enda

dårligere samvittighet. Det er ikke din

skyld at den syke har blitt syk.

Ikke vær redd for å snakke med den

som er syk, familien din eller vennene

dine om hvordan du har det. Hvis du

synes det er vanskelig å snakke med

foreldrene dine om alt, kan du kontakte

en annen voksen du har tillit til, for

eksempel lærer eller helsesøster. De

har taushetsplikt. Det betyr at de ikke

skal fortelle til andre hva du har sagt.

Ikke engang til foreldrene dine, hvis

du ikke vil det selv. noe vil du kanskje

bare snakke med vennene dine om.

Andre ganger kan det føles best å

snakke med noen voksne som kjenner

deg, for eksempel en tante, onkel eller

foreldrene til vennene dine.

Det er mange som synes det er

vanskelig å snakke med andre om

hvordan de har det. noen ganger er

det godt bare å kunne gråte sammen

med andre. Eller bare være sammen

for å gjøre hyggelige ting. Selv om du

og familien din har en vanskelig tid, så

er det både lov og nødvendig å bruke

tid på å være sammen med vennene

dine og gjøre de aktivitetene du vanligvis

gjør. Du bestemmer hva som er

best for deg.

noen ganger vil du ha mest lyst til å

bare være hjemme sammen med den

syke og de andre i familien. Andre

ganger kan det være godt å ”glemme

alt” og være sammen med venner.

Dette kan noen ganger oppleves som

vanskelig. For når du er hjemme lurer

du kanskje på hva vennene dine gjør.

Sammen med vennene dine kan du bli

rastløs og urolig for de der hjemme.

Kanskje vil du oppleve at vennene dine

er opptatt av ting som for deg virker

uviktig. Du kan ha blitt mer alvorlig og

oppleve at du på mange måter kjenner

deg mer voksen enn dine venner. Dette

kan oppleves som ensomt fordi de ikke

skjønner hvordan det er å være deg.

noen synes det hjelper å tegne, skrive

dikt eller uttrykke seg på andre måter.

Selv om det kan føles ensomt, er

du ikke alene om å ha det sånn.

Flere steder i landet finnes det

samtalegrupper for unge pårørende

der du kan treffe andre som er i

samme situasjon. ungdomsgruppen

(uG) i Kreftforeningen jobber

med å få igang tilbud til unge

pårørende. Du finner adresser og

telefonnummer på side 30 i denne

brosjyren. Mer om ungdomsgruppen

finner du på uGs egen nettside:

www.ug.no

”STøTTegrUPPen”

Ti-tolv øyne i hverandre

Fem-seks mennesker rundt et bord

ører nok til alt vi bærer

Beste sted på denne jord.

(Eivind Karlsson)

12 13


TIL DEG SOM HAR En unG PÅRØREnDE

Tenåringsfamilien stilles overfor store

utfordringer når den rammes av alvorlig

sykdom. Midt oppi kaoset med

sykdom og behandling, skal du forholde

deg til et barn som er i ferd med

å bli voksen. Dette er for tenåringen en

svært viktig fase av livet.

Tenårene, eller puberteten, er en av de

naturlige livskrisene. I denne perioden

utvikles en personlig identitet, og

ungdommen trener seg på å løsrive

seg fra foreldrene. Denne tiden er

preget av store endringer – både for

den unge og for familien som helhet.

Tenåringen pendler mellom behovet

for selvstendighet og behovet for

nærhet, og det stiller store krav til alles

tålmodighet og omstillingsevne. Det

sosiale livet utenfor familien er viktig

for tenåringen. Venner overtar etter

hvert noe av foreldrenes funksjon,

og ivaretar enkelte funksjoner som

foreldrene ikke kan ha. Sammen med

venner får ungdommen hjelp til å takle

problemer, og de hjelper hverandre

med å mestre følelser.

Tenåringen kan både se ut som og

oppføre seg som voksne, og dermed

kan omgivelsene tro at de er voksne.

Men i krisesituasjoner kan mange

ungdommer faktisk reagere følelsesmessig

som om de er yngre, og kanskje

trenge ekstra oppfølging. noen reagerer

med å bli stille og innesluttet, mens

andre blir urolige. Felles for de fleste er

at de blir ukonsentrerte.

14

ungdommene er voksne nok til å forstå

at en alvorlig sykdom hos mor eller

far kan medføre store endringer i deres

eget liv. På det ubevisste plan kan det

forstyrre den nødvendige løsrivingen

fra foreldrene – det er ikke lett å gjøre

opprør mot en som er alvorlig syk.

Det aller viktigste for ungdommen, er

at han eller hun føler seg sett og inkludert

i familien. Gjennom informasjon

og kunnskap om situasjonen, sykdommen

og behandlingen – så langt det

lar seg gjøre – kan dere opparbeide et

tillitsforhold. De er vare for stemninger

og derfor er det viktig å være oppriktig

om dine egne følelser og om alle

de ubesvarte spørsmålene. ungdom

forventer ofte at vi som foreldre skal

kunne svare på alt. Ved å være ærlig

kan du skape tillit. Da vet ungdommen

at han også kan prate med deg når

han ønsker og trenger det.

Ta med han eller henne når arbeids-

oppgaver skal fordeles. Det er viktig

for den unge å være til hjelp og støtte.

Vennskap og samvær med jevnald-

rende er nødvendig for tenåringenes

utvikling og for deres helse. Det er

godt for dem at du viser forståelse og

gir uttrykk for dette. Dersom du klarer

å skape en balanse i forholdet mellom

plikter, ansvar og frihet, møter du tenåringens

behov.

BARn OG unGDOM SOM PÅRØREnDE - HVA SLAGS TILBuD FInnES?

Kreftforeningen tibyr samlinger for familier der mor eller far har kreft, og samlinger

for familier der foreldre er døde av kreft. Flere steder i landet tilbys sorggrupper,

støttegrupper, treffpunkt og temakvelder for barn og ungdom. Barn,

ungdom og foreldre kan ta kontakt med Kreftlinjen (se side 29) eller andre i

Kreftforeningen (se side 26) for informasjon om tilbudene og for råd og støtte.

Se også www.kreftforeningen.no/tilbud

15


Andres

reaksjoner

Pårørendes møte med andres reaksjoner

”Det provoserer meg kraftig når

folk sier at man blir sterk gjennom

slike opplevelser. Det er tøft å

være pårørende, og du blir svak og

veldig sårbar.” (Hanne)

når en person får kreft blir hele

familien rammet. I tillegg berøres

slektninger, venner, naboer, kollegaer

og andre. Mange vil ønske å vite hva

som skjer, og svært ofte blir det de

nærmeste pårørende som må svare på

alle spørsmålene. I utgangspunktet vil

det oppleves som positivt når folk tar

kontakt. Det kan imidlertid bli for mye,

slik at det oppleves som en belastning.

AnDRES BEHOV FOR Å VITE

Helsepersonell har taushetsplikt og gir

informasjon om sykdom og behandling

kun til dem som pasienten har

oppgitt som sine pårørende. Dersom

pasienten selv ikke kan eller ønsker

å snakke med andre som henvender

seg, vil de bli henvist til pårørende for

å få informasjon. Det er lov å si ifra om

det blir slitsomt med alle henvendelsene.

Det kan gjøres på en høflig måte

ved for eksempel å si: ”Det er hyggelig

at du ringer, men akkurat nå orker jeg

ikke å prate om dette”. En bevisst bruk

av telefonsvarer er for noen et godt

hjelpemiddel.

”Jeg ble en ”kløpper” i å avvise

folk på telefonen. Ja, selv min egen

søster måtte jeg avvise da hun

16

inviterte seg selv på helgebesøk.”

(Ellen)

Det er naturlig at de fleste spør etter

pasienten, noe som kan skape et savn

etter andres omtanke for deg som

pårørende. Fortell at du også har det

vanskelig i denne tiden.

AnDRES ØnSKE OM Å HjELPE

Det er mange som ønsker å hjelpe.

Kanskje vil du trenge tid til å venne

deg til tanken på å motta hjelp. Tenk

på at hjelp fra andre gjør godt på flere

måter. Det frigir tid for deg, og føles

godt for de som ønsker å være til

støtte. De kan være usikre på hvordan

de skal gå fram, så vær tydelig på hva

du ønsker hjelp til. Vær ikke redd for å

spørre!

AnDRES BEHOV FOR TRØST

når en god venn eller bekjent får kreft,

kan det skape angst, sorg og fortvilelse

hos flere enn den nærmeste familie.

Enkelte synes det er vanskelig å prate

direkte med pasienten, og kontakter

de nærmeste. Det er heller ikke uvanlig

at du får høre andres sykehistorier. For

mange pårørende blir dette en tilleggsbelastning.

Dette er du ikke forpliktet

til å ta i mot. Det er krevende å være

den nære pårørende, den som skal

svare på spørsmål, informere og trøste

og samtidig ta vare på deg selv.

”20 SPØRSMÅL”

Hvordan står det til hjemme?

Hva? Hvorfor har dere ikke sagt noe?

Det er vel ikke lett…

Er det noe vi kan gjøre?

Er du kommet over det nå?

Vil du være med på fest?

Hvordan tar dere det?

Har dere oppsøkt hjelp?

Hvordan holder dere ut?

Det må vel være noe…

Vil du snakke om det?

Hva sier legen?

Er det ingen ting de kan gjøre?

Vil du hilse så mye å si at vi tenker

mye på dere?

når skjedde det?

Var ikke dette det samme som for tre

år siden?

Er det noe alvorlig?

Sier du det?

Er det åpent da da?

Hva skal dere gjøre nå da?

Er det alvorlig?

Er hun hjemme?

Hvor lenge skal hun være der?

Hallo

(Eivind Karlsson)

17


Venn, kollega

eller arbeidsgiver

Til deg som er venn,

kollega eller arbeidsgiver

Hva kan jeg gjøre for å hjelpe? Vil

det virke påtrengende at jeg tar

kontakt? Familien trenger vel å få

litt fred nå? Hvem skal jeg henvende

meg til, den som er syk eller den

pårørende?

Det er mye usikkerhet å forholde seg

til når en du kjenner får kreft. Dilemmaet

mellom ønsket om å hjelpe og

frykten for å virke påtrengende får

mange til å vegre seg for å ta kontakt.

Denne måten å vise hensyn på, kan bli

oppfattet som å svikte – at vennene

trekker seg unna situasjonen, at de er

redde eller ikke bryr seg.

SLIK KAn Du BIDRA

Det beste du kan gjøre er å vise at du

bryr deg. Ta kontakt, og stol på at den

som er syk kan sette grenser for hva

og hvor mye han eller hun vil svare på.

Behovet for å dele vil ofte gå i bølger,

hvor den syke noen ganger ønsker å

snakke om situasjonen, andre ganger

ikke. Ha respekt for dette, men også

mot til å spørre igjen på et senere

tidspunkt.

For pasienter og pårørende er det godt

å vite at de har andre rundt seg de kan

stole på og som er rede til å hjelpe.

Likevel kan det være vanskelig å vite

hva du skal si og hvordan. utsagn

som: ”Det går nok bra, legene er

flinke i dag” eller ”Du ser jo så godt ut”

kan oppleves som en bagatellisering

av det den syke forteller og skape

avstand. Ikke gi råd med mindre du

blir bedt om det. Den beste støtten er

når du er åpen for det som kommer,

med utgangspunkt i det den andre har

på hjertet.

Hjelp og omsorg behøver ikke vises

gjennom konkrete handlinger. Bare

det å være tilstede og lytte kan være

til stor hjelp. Det kan gi den andre klarhet

og bidra til å finne egne løsninger.

Åpne spørsmål inviterer til å dele

og gir samtidig mulighet for å velge

om en vil svare. Eksempler på åpne

spørsmål kan være: ”Hva vil du jeg

skal gjøre for deg nå?” eller ”Hvordan

har du det?”.

Pårørende trenger også å bli sett, vist

forståelse og få avlastning. Deres og

den sykes behov er ofte forskjellige

og har ulike uttrykk. Er du i tvil om hva

som er til hjelp, spør.

Konkrete forslag til ting du kan bidra

med er bedre enn runde formuleringer

som “Bare si ifra hvis det er noe jeg

kan gjøre”. Det er ikke lett å be om

hjelp – langt mindre vite hva man kan

be om.

• ta kontakt

• still åpne spørsmål

• ikke bagatelliser situasjonen

• vis respekt dersom den syke

ikke orker å snakke

• ha mot til å prøve igjen senere

• skriv gjerne kort eller brev

• ta en telefon eller send en sms

• de pårørende trenger også din

oppmerksomhet

nÅR En KOLLEGA FÅR KREFT

Til tross for at kreft er en vanlig sykdom,

kommer det ofte som et sjokk

når en på jobben din blir rammet.

Som kollega kan du bli berørt, både

følelsesmessig og praktisk, og mange

spørsmål dukker opp.

Mange blir sykmeldt i utrednings- og

behandlingsperioden mens andre

fortsetter i arbeid. Mer enn noen

sinne vil din syke kollega trenge medmennesker

som viser omtanke og

toleranse. Trekk deg derfor ikke unna,

men vær lytt- ende og åpen. unngå å

gi gode råd eller å fortelle om andre

med kreft som du kjenner. Kreftsykdom

og opplevelser knyttet til denne,

er en individuell erfaring. Det er viktig

å la det friske i din kollega få plass.

Dersom han eller hun ønsker det, må

arbeidsplassen være et fristed fra

sykdommen. Åpenhet gjør situasjonen

lettere for alle. At én er syk kan bety

merarbeid for dere andre, noe de

fleste vil ha toleranse for. Likevel er det

best å diskutere åpent med de andre

kollegaene og fordele oppgavene før

dere blir slitne og kanskje irritert over

den økte belastningen. Her har lederen

et viktig ansvar.

når behandling er avsluttet tenker

ofte omgivelsene at alt vil bli som før.

Men kanskje blir det aldri helt som før.

Mange sliter med psykiske og fysiske

ettervirkninger. Ha respekt for at dette

krever tid.

TIL DEG SOM ER LEDER

Mange ledere vil oppleve at en av de

ansatte får kreft. Dette berører flere

enn den syke, og stiller spesielle krav

til deg som leder. Du skal ivareta både

den syke og kollegene.

Det er fornuftig å få avklart hva den

syke selv ønsker at kollegene skal få

vite og ikke vite. Da kan du også spørre

hva han eller hun tror kan være den

beste støtten fra deg som leder. Dette

kan endre seg i løpet av sykdoms-

perioden og kan være et grunnlag for

en god dialog underveis. Et tips er

at den syke ofte ikke makter å holde

kontakt med mange så man kan

foreslå at all informasjon går gjennom

én person.

18 19


Ofte er den ansatte for syk til å involveres

i den vanlige oppfølgingen av

sykmeldte. Vi vil allikevel råde dere

til å gjennomføre dialogmøte, men på

et tidspunkt som passer i forhold til

behandling. Spesielt er møtet med nav

etter ca. 1/2 år viktig slik at mulighetene

for tilrettelegging blir diskutert og

slik at den syke ikke går glipp av informasjon

om rettigheter og muligheter

fremover.

Bedriftshelsetjenesten, personalavdelingen

og HMS-arbeidet (HMS =

helse, miljø og sikkerhet) i bedriften

kan spille en viktig rolle og være gode

samarbeidspartnere for deg som

leder. Det kan også være en god idé

å snakke sammen med de kollegene

som er berørt om de reaksjoner de

måtte ha.

20

• Avklar situasjonen med den som

er syk

• Bidra til åpenhet og samarbeid

og legg til rette for at situasjonen

blir best mulig for alle parter,

både den som har fått kreft og

de øvrige kollegene

• Vurder mulighetene for tilrettelegging

– gjerne i samarbeid

med nav hjelpemiddelsentral

Les mer på www.kreftforeningen.no

- siden blir løpende oppdatert.

21


Mer

informasjon

Her finner du mer informasjon

Kreftforeningens hjemmeside

www.kreftforeningen.no finner du

aktuell informasjon bl. a. om ulike

behandlingsformer og hvordan leve

med kreft. Gratis informasjon kan

bestilles via bestillingslisten.

Kreftlinjen svarer på spørsmål du

har. Se mer informasjon på side 29.

Se også tilbudet på hjemmesiden om

nettforum.

Ikke nøl med å spørre helsepersonell

om hvilke tilbud som finnes!

MØTEPLASSER FOR PÅRØREnDE

Kreftforeningens kontorer (kurs,

grupper og samtaler), se side 28.

• Foreninger som representerer kreftrammede

og deres pårørende,

se side 30.

• Montebello-Senteret, Mesnalien ved

Lillehammer. Mer info på

www.montebello-senteret.no

• Vardesenteret på Radiumhospitalet

(Oslo universitessykehus HF),

se side 26. Mer info på

www.vardesenteret.no

• Røros Rehabiliteringssenter.

Mer info på www.rorosrehab.no

DVD OM BARn OG unGE SOM

PÅRØREnDE

• ”Jeg har ikke gjort leksene i dag,

min mor fikk kreft i går.”

Filmen handler om tre familiers

opplevelse av tiden etter kreftdiagnosen.

• ”Han vil alltid være i hjertet

mitt.” Barn og voksne snakker

om det å miste en pappa.

• ”Min far er på video.” Barn som

selv har filmet sitt og egen families

dagligliv. Hvordan oppleves det

når en far, bror eller søster får kreft.

Filmene er også tilgjengelige på

webtv.kreftforeningen.no

LITTERATuRFORSLAG

• Lian, Torunn: Bare skyer beveger

stjernene. Aschehoug & Co. 1997

(finnes også som video og lydbok).

• Idas dans. En mors beretning.

Corwin, Gunhild. Dinamo Forlag

2005.

• Magnus, Jon: Veien til Karlsvogna.

En dagbok om kreft og kjærlighet.

Forum Aschehoug 1999.

• Ranheim, Unni: Vær der for meg

-om ungdom død og sorg.

Tell forlag 2002.

• For flere forslag, kontakt Kreftlinjen.

22 23


Innsatsområder

Kreftforeningens fem innsatsområder

Forskning

Forskning nytter. Resultatet er at to av

tre nå overlever kreft. Kreftforeningen

er en av de største bidragsyterne til

kreftforskning i norge. Halvparten av

de disponible midlene går til dette formålet.

Kreftforskning gir økt kunnskap,

som fører til stadig bedre diagnostisering,

behandling, pleie og omsorg.

Dette gir økt overlevelse og bedre

helse for den som lever med sin sykdom.

Forskning gir håp for fremtiden.

Omsorg

For Kreftforeningen er omsorg et stort

innsatsområde, noe som betyr viktig

hjelp og støtte til kreftrammede og

deres pårørende over hele landet. Vi

er tilgjengelig for alle som har behov

for våre tjenester. På bakgrunn av lang

erfaring vet vi hvilke utfordringer og

problemer som møter kreftpasienter

og deres pårørende og nærstående.

utfordringen kan være å mestre en ny

hverdag – og vi stiller opp.

Forebygging

Å forebygge kreft er et viktig innsatsområde

for Kreftforeningen.

Forekomsten av kreft øker og minst

ett av tre krefttilfeller henger sammen

med levemåten vår. Vi har dessverre

ingen garanti for ikke å få kreft, men

kan bidra til at risikoen blir lavere.

Det kan vi blant annet gjøre ved å

unngå tobakk, unngå overvekt, være

regelmessig fysisk aktiv, ha et sunt

kosthold og et lavt alkoholforbruk,

samt sunne solvaner.

Grunnlaget for en god helse legges i

barne- og ungdomsårene. Derfor retter

Kreftforeningen mange av sine forebyggingstiltak

mot barn og unge.

Aktiv pådriver

Kreftforeningens påvirkningsarbeid

skal sikre kreftpasienter best mulig

behandling, resultere i bedre levekår

og livskvalitet samt videreutvikle

rettighetene til kreftrammede og deres

pårørende.

Som frivillig organisasjon er vi derfor

en aktiv pådriver og helsepolitisk

aktør, som tar aktuelle initiativ overfor

myndighetene.

Internasjonalt arbeid

Kreftforeningen er aktiv på flere

arenaer for å synliggjøre den globale

kreftutfordringen. Tobakk er den

enkeltfaktoren som forårsaker flest

krefttilfeller. Tobakksforebygging står

derfor sentralt i vårt internasjonale

arbeid, og vi støtter prosjekter i Afrika

og nordvest-Russland.

Les mer om innsatsområdene på

www.kreftforeningen.no

24 25


Tilbud

Tilbud over hele landet

Vi dekker tema innen kreftomsorg,

levekår, rettigheter og folkehelsearbeid.

Tilbudene gis gjennom samtaler

for deg og dine nærmeste, gjennom

kurs, grupper og temamøter samt

undervisning til helse- og fagpersonell.

LIVSLYST – nÅR DET RØYnER PÅ

Livslyst – når det røynerer et tilbud

til alle som har eller har hatt kreft,

som er pårørende eller etterlatt. Målet

er å gi deltakerne hjelp til å hjelpe seg

selv – særlig når det røyner på.

Gjennom Livslyst – når det røyner

får en

• mulighet til å lære mer om hvordan

takle stress og få tak i din egen

livslyst

• praktiske tips og nyttige verktøy som

kan brukes i møte med hverdagens

utfordringer

• mulighet til å dele erfaringer med

andre som kjenner seg igjen, på godt

og vondt

Kurset bygger på kognitiv læring og

vektlegger hvordan tanker og følelser

henger sammen. Det ledes av fagfolk

med bred erfaring innen gruppeledelse

og rådgivning innen kreftarbeid. Kurset

er gratis.

TREFFPunKT

Treffpunkt er en møteplass for barn

og unge mellom 6 og 16 år som er

pårørende og lever i familier der noen

har eller har hatt kreft, eller annen

alvorlig sykdom. Tilbudet gjelder også

de som har opplevd dødsfall hos en

av sine nærmeste. På Treffpunkt møter

man andre på sin egen alder som har

opplevd det samme og voksne som

forstår situasjonen. Treffpunkt ledes

av fagpersoner fra Kreftforeningen og

arrangeres mange steder i landet.

Gå inn på

www.kreftforeningen.no/tilbud

og få oversikt over alle tilbudene vi har

eller ring oss på 07877. Alle tilbudene

er gratis.

VARDESEnTREnE

Vardesentrene gir kreftrammede og

pårørende et tilbud som møter dagens

og fremtidens behov for helhetlig

kreftomsorg. Vardesenteret er arena

og møteplass med aktiviteter som

fremmer livskvalitet og velvære. Dette

for å bidra til størst mulig mestring til

et aktivt hverdagsliv med eller etter

kreftsykdom og behandling. Sentrene

skal være åpne for alle som er, eller

har vært, berørt av kreft uansett hvor i

landet de bor. Alle tilbud er gratis.

Vardesenteret

Oslo universitetssykehus HF

Radiumhospitalet

Bygg j (i 5. etasje i sykehotellet ved

Radiumhospitalet)

Ullernchausséen 70, 0310 Oslo

I løpet av 2012–2013 vil det etableres

Vardesentre i Trondheim, Tromsø og

Stavanger. www.vardesenteret.no

BROSjYRER OG

InFORMASjOnSMATERIELL

Kreftforeningen utgir en rekke

brosjyrer, faktaark og annet

informasjonsmateriell.

En oppdatert bestillingsliste finnes på

www.kreftforeningen.no/brosjyrer

eller under Bestill brosjyrer. All informasjon

fra Kreftforeningen er gratis.

nETTFORuM

Her møtes pasienter og pårørende for

utveksling av erfaringer og råd til støtte

og selvhjelp. nettforumet finner du på

www.kreftforeningen.no

KREFTLInjEn 800 57338 (800 KREFT)

• Hva skjer med følelser og familieliv

når noen rammes av kreft?

• Hva kan de praktiske, økonomiske

og juridiske virkningene bli?

• Hva skjer etter behandlingen eller

hvis den ikke virker?

• Hvordan skal jeg gå frem i møte med

nav?

uansett hvilke spørsmål kreftrammede

har, er det godt å snakke med noen

som lytter, som kan forstå og gi svar.

Hos oss får man kontakt med sykepleiere,

sosionomer, jurister og andre

fagfolk med taushetsplikt, som vet

mye om kreft, men også om det å være

pårørende eller etterlatt. Vi har også

økonomiske støtteordninger.

KREFTLInjEn 800 57338

(800 KREFT)

er åpen for alle og tjenesten er

gratis fra fasttelefon.

I TILLEGG TIL TELEFOnEn

KAn VI nÅS SLIK:

e-post til sykepleier:

kreftlinjen@kreftforeningen.no

e-post til sosionom og jurist:

rettigheter@kreftforeningen.no

sms:

korte spørsmål kan sendes

til 1980 merket Kreftlinjen.

nettprat:

online-dialog mellom

sykepleier og bruker

www.kreftforeningen.no

KREFTLInjEnS ÅPnInGSTIDER:

Mandag, tirsdag og onsdag:

kl. 0900–2000

Torsdag og fredag:

kl. 0900–1500

Stengt alle helger og helligdager

Februar 2012

26 27


Her finner

du oss

Kreftforeningen har kontorer

i følgende byer

BESØKSADRESSER

• Grønnegata 86–88, 9008 Tromsø

(dekker Finnmark, Troms og nordland)

• Prinsens gate 32, 7011 Trondheim

(dekker nord- og Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal)

• Strandgaten 62, 5004 Bergen

(dekker Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland nord for Boknafjorden)

• Dronningensgate 2 A, 4610 Kristiansand

(dekker Aust- og Vest-Agder, Rogaland sør for Boknafjorden)

• Strandgata 65, 2317 Hamar

(dekker Oppland og Hedmark)

• Øvre Langgate 42, 3110 Tønsberg

(dekker Telemark, Vestfold, Buskerud, Oslo, Akershus og Østfold)

• Oslo universitetssykehus HF, Radiumhospitalet, Bygg F,

Ullernchausséen 70, 0310 Oslo

(Oslo-kontoret dekker de samme fylkene som Tønsberg-kontoret)

Hovedkontor

Tullins gate 2, 0166 Oslo

e-post: servicetorget@kreftforeningen.no

Telefon til alle kontorene er 07877

Kreftlinjen

– noen å snakke med

Kreftlinjen er Kreftforeningens informasjons- og støttetjeneste.

Her kan du få veiledning slik at du føler deg

tryggere og i stand til å mestre endringene i livet enten

du er kreftsyk eller pårørende. Hva skjer for eksempel

med følelser og familieliv for de som berøres av kreft?

Hos Kreftlinjen treffer du spesialsykepleiere, jurister og

sosionomer som ved siden av rent medisinske spørsmål,

kan hjelpe deg med konkrete helserettslige problemer,

trygdespørsmål og usikkerheter rundt arve- og skifterett.

Hva kan de praktiske, økonomiske og juridiske virkningene

bli hvis sykdommen plutselig er der? Hva skjer

etter behandlingen eller hvis den ikke virker? Hvordan

kan jeg forebygge kreft?

Ingen problemer er for store eller for små og hos Kreftlinjen

snakker du med mennesker som har lang erfaring

innen kreftarbeid. De har alle taushetsplikt og du kan

velge å være anonym hvis du ønsker det. Du trenger ikke

å ha et konkret spørsmål heller. Kanskje trenger du bare

noen å snakke med? Eller kanskje du heller vil chatte

anonymt med noen? Valget er ditt!

Å navigere i det offentlige forvaltningssystemet kan

være vanskelige nok hvis man er frisk, og det blir enda

vanskeligere for både pasienter og pårørende når noen

er alvorlig syk. Ringer du Kreftlinjen kan du også få hjelp

av fagfolk som kjenner dine rettigheter og har lang

trening i å ivareta mennesker i krise. Og kan de ikke

svare, kan de gi råd om hvor du kan få mer hjelp.

Ring Kreftlinjen:

800 57338

Vi er her for å hjelpe med

både de små og de store

problemene

Bodil Husby,

sosionom

Vi kan hjelpe deg med

alt det juridiske rundt

det å ha kreft.

Camilla Fosse,

jurist

Du kan spørre oss om

alt. Helt anonymt, hvis

du ønsker det.

Trine Skorpen,

kreftsykepleier

(se bokstavene på tastene)

Åpningstider: Man - ons: 09.00-20.00, tor - fre: 09.00-15.00, unntatt helligdager.

Tjenesten er gratis fra fasttelefon. Dersom du ikke vil prate kan du chatte anonymt

med oss. Du kan også sende epost. Se kreftlinjen.no for mer informasjon.

28 29


Samarbeid

Foreninger som vi samarbeider med

Kreftforeningen har for tiden (2012)

et nært samarbeid med tolv pasient-

og likemannsorganisasjoner som

representerer kreftrammede og deres

pårørende. Foreningene driver frivillig

landsomfattende likemannsarbeid,

medlemsmøter, informasjon, kurs og

rekreasjonstilbud og har gjennom

årene oppnådd viktige rettigheter som

ivaretar pasientgruppens interesser.

De har arbeidet for at utgifter til nødvendige

hjelpemidler ikke skal være en

ekstra belastning for den økonomiske

situasjonen. De bidrar til større åpenhet

om sykdommen og forståelse for

pasienters og pårørendes situasjon.

Foreningene er selvstendige organisasjoner

og er assosierte medlemmer

i Kreftforeningen. De har i 2012 til

sammen ca. 30 000 medlemmer.

Kreftforeningen samhandler med

foreningene for å

• nå ut til flere kreftrammede og

pårørende

• stå sterkere i viktige saker

Les mer om foreningene og deres

aktiviteter:

• Foreningen for brystkreftopererte

(FFB)

tlf. 02066, www.ffb.no

• Munn- og halskreftforeningen

tlf. 22 20 03 90,

www.munnoghalskreft.no

30

• Ungdomsgruppen i

Kreftforeningen (uG)

tlf. 469 68 033, www.ug.no

• Støtteforeningen for

Kreftsyke Barn (SKB)

tlf. 02099, www.kreftsyke-barn.no

• Norsk Forening for Stomi- og

Reservoaropererte (nORILCO)

tlf. 02013, www.norilco.no

• Margen – Foreningen for stamcelletransplanterte

og leukemipasienter

tlf. 22 20 03 90, www.margen.no

• Prostatakreftforeningen (PROFO)

tlf. 22 20 03 90,

www.prostatakreft.no

• CarciNor

tlf. 22 20 03 90, www.carcinor.no

• Lymfekreftforeningen

tlf. 22 20 03 90,

www.lymfekreft.no

• Foreningen for gynekologisk

kreftrammede (FGK)

tlf. 22 20 03 90,

www.gynkreftforeningen.no

• Lungekreftforeningen

tlf. 934 70 121,

www.lungekreftforeningen.no

• Hjernesvulstforeningen

tlf. 22 20 03 90,

www.hjernesvulst.no

Se også www.kreftforeningen.no

(under Råd og veiledning) eller ring

07877.

HVORDAn KAn Du STØTTE KREFTFOREnInGEnS ARBEID?

Kreftforeningen får lite offentlig støtte.

Det meste av våre aktiviteter er basert

på innsamlede midler og gaver fra privatpersoner

og bedrifter. Takket være

denne støtten kan vi spille en sentral

rolle i kreftforskning, forebygging av

kreft, i omsorgen for kreftpasienter

og deres pårørende og være talerør til

beste for kreftsaken. Gjennom å støtte

Kreftforeningen kan hver enkelt av

oss være med på å utgjøre en forskjell.

Sammen skaper vi håp. Det er vår

visjon.

Ønsker du å støtte vårt arbeid?

Benytt kontonummer 5005 05 11011

eller les om flere givermuligheter

www.kreftforeningen.no (se Støtt

kreftsaken). Du kan også ringe 07877.

31


kreftforeningen.no

ØnSKER Du MER InFORMASjOn?

På www.kreftforeningen.no under Bestill brosjyrer finner du en oppdatert

bestillingsliste med aktuelt informasjonsmateriell, brosjyrer og faktaark.

All informasjon fra Kreftforeningen er gratis.

OM KREFTFOREnInGEn

Vi er en landsdekkende organisasjon for frivillig kreftarbeid i norge. Virksomheten

er basert på gaver og innsamlede midler, testamentariske gaver og tippemidler.

Flere hundre tusen givere og medlemmer samt støttespillere i næringslivet

slutter opp om foreningens arbeid. Denne brede støtten gjør oss til den ledende

frivillige organisasjon i kreftarbeidet i norge og bidrar til målrettet innsats

innen forskning, omsorg, forebygging og informasjon.

Foreningens hovedmål er å

– bidra til at færre skal få kreft

– bidra til at flere skal overleve kreft

– sikre best mulig livskvalitet for kreftrammede og pårørende

Kreftforeningen er en av de største bidragsyterne til kreftforskning i norge,

og samarbeider for tiden (2012) med tolv pasient- og likemannsorganisasjoner.

Vår visjon er Sammen skaper vi håp. Les mer på www.kreftforeningen.no

Bli medlem! Sammen skaper vi håp

Gå inn på www.kreftforeningen.no og støtt kreftsaken,

eller ring oss på 07877.

Kreftforeningen, Tullins gate 2, 0166 Oslo.

Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo

t: 07877

e-post: servicetorget@kreftforeningen.no

www.kreftforeningen.no

Kvalitetssikrer innsamlinger

Følg oss på

More magazines by this user
Similar magazines