Temanotat 6/2008 - Utdanningsforbundet

1.2 Framvekst og utbredelse av evidensbaserte tiltak og praksis
Uttrykket evidensbasert om ulike tiltak og praksis har på relativ kort tid spredd seg fra klinisk medisin
til stadig flere praksisfelt i de vestlige land. Cochrane Collaboration har siden opprettelsen i 1993
utarbeidet omkring 4000 systematiske oversikter som dekker et bredt spekter av medisinske
problemstillinger. På slutten av 1990-tallet ble det etablert en parallell til Cochrane på området sosialt
arbeid, utdanning og kriminologi. Denne organisasjonen tok navnet Campbell Collaboration.
Cochrane og Campbell er trolig kanskje de mest kjente av de internasjonale evidensorganisasjonene.
”The Evidence for Policy and Practice Information and Coordinating Centre”, forkortet til EPPI, er et
senter ved University of London. Siden oppstarten i 1993 har senteret gjennomført over 40
kunnskapsoversikter innen utdanningsrelaterte områder. EPPI-senteret ble en særlig viktig aktør innen
utdanning i 2000, da det engelske utdanningsdepartementet for alvor fokuserte på å støtte utviklingen
av evidensbasert kunnskap. I 2002 etablerte det føderale utdanningsdepartementet i USA en
organisasjon som ble kalt ”What Works Clearinghouse”. Hensikten var å gi myndigheter, forskere,
praksisfeltet og offentligheten et sentralt og troverdig senter for vitenskapelig evidens om ”what works
in education”.
På det medisinske og det sosialpolitiske området har evidensbasert virksomhet institusjonalisert seg
bredt i Norden, men på utdanningsområdet har det til nå kun skjedd i Danmark. Mens opprettelsen av
Cochrane- og Campbell-sentrene ble drevet av forskere, var den danske bakgrunnen noe annen
(Hansen 2007). Etter ønske fra danske myndigheter gjennomførte OECD i 2004 en evaluering av
dansk utdanningsforskning. Denne evalueringen konkluderte blant annet med at omfanget var
begrenset og at det var svake forbindelseslinjer mellom forskning, politikk og praksisfeltet. På denne
bakgrunn foreslo OECD å opprette en evidensproduserende organisasjon. Høsten 2006 ble det derfor
opprettet et Clearinghouse ved Danmarks Pædagogiske Universitet (nå del av Universitetet i Århus). I
henhold til deres hjemmeside utarbeider Clearinghouse oversikter over den for tiden beste kunnskap
om god utdanningspolitikk og formidler den til fagets utøvere og politikere
(http://www.dpu.dk/site.aspx?p=9441). Clearinghouse er en del av et internasjonalt miljø av
institusjoner og nettverk – ofte omtalt som ”evidensbevegelsen” – som arbeider med evidensbasert
politikk og praksis. En generell definisjon av begrepet “clearinghouse” er “a central institution or
agency for the collection, maintenance, and distribution of materials, information, etc.”
(Dictionary.com).
I 2007 ga OECD (2007) ut en fyldig rapport om evidensbasering i utdanning. I rapporten tas det til
orde for en sterkere tilknytning mellom forskning og politikk. Samme år ga også EU-kommisjonen ut
en publikasjon, et arbeidsdokument om en utvikling mot mer kunnskapsbasert politikk og praksis i
utdanning og opplæring. I dokumentet tillegges evidenstankegangen stor betydning: ”Evidence-based
10
Evidens og evidensdebattens betydning for utdanningssystemet