Temanotat 6/2008 - Utdanningsforbundet

More documents

Recommendations

Info

universell læringsmodell” som fungerer optimalt under alle betingelser. Det vil alltid være problematisk å overføre modeller – og resultater – fra en kontekst til en annen. Kunnskapsdepartementet ga Clearinghouse i Danmark i oppdrag å utarbeide en kunnskapsoversikt over forholdet mellom læreres kompetanse og elevers læring. Denne oversikten ble offentliggjort 29. april i år og vil trolig være sentral i departementets arbeid med stortingsmeldingen om lærerrolle og lærerutdanning, som ventelig legges fram rundt årsskiftet <strong>2008</strong>-2009. Bærer disse utviklingstrekkene bud om at evidenstankegangen i framtiden vil få større innpass i norsk utdanning? Dette drøftes i forhold til lærerutdanning, utdanningsforskning, utdanningspolitikk og lærerprofesjonen i neste kapittel. 22 Evidens og evidensdebattens betydning for utdanningssystemet
3 Drøfting av konsekvenser 3.1 Drøfting av konsekvenser for lærerutdanningene Generelt er det bred enighet om at forskning og forskningstilknytning er viktig i kvalifiseringen av lærere, og også evidensbasert kunnskap har en legitim plass i rekken av kilder som bør inngå i en felles kunnskapsbasis for profesjonen. Hvorvidt konsekvensene av evidensbasert kunnskap er negative eller positive, vil dels avhenge av hvor snevert eller bredt evidens defineres (jf. kap. 2.1), og dels hvilken status denne typen kunnskap får. Uansett svar på disse spørsmålene, spiller lærerutdanningene en vesentlig rolle. Ikke minst fordi innhold og utforming av lærerutdanningene har betydning for i hvilken grad og på hvilken måte forsknings- eller evidensbasert kunnskap tas i bruk av lærere. Forskningsprosjektet ProLearn (jf. også kap 3.4) viser at det er en sammenheng mellom måten man møter kunnskap på i utdanningen og strategiene som benyttes for å søke kunnskap i yrkeslivet: ”Utdanningens betydning er slik ikke bare knyttet til hva man lærer, men også til hvordan man oppsøker kunnskap og utvikler mer varige kunnskapstilknytninger” (Jensen <strong>2008</strong>:11). Lærerutdanningen er derfor en viktig arena for å utvikle strategier som er egnet til både å holde seg faglig à jour og til å håndtere et økende mangfold av kunnskap – ikke minst den evidensbaserte. Hvilke negative konsekvenser kan så en sterk vektlegging av evidensbasert kunnskap ha for lærerutdanningen? Den mest åpenbare er den samme som en vil finne for lærerprofesjonen (jf. 3.4). Det handler i ytterste konsekvens om innskrenking av profesjonsutøvelsen og den akademiske friheten. Hvis evidensbasert kunnskap og praksis resulterer i at det utvikles manualer eller standarder for profesjonsutøvelsen, vil det innskrenke lærernes handlingsrom − dersom metodevalg i læringsarbeidet får en ”diktatorisk” form. Tilsvarende kan innholdet i lærerutdanningene i ytterste konsekvens vris i retning av en teknifisert forståelse av den framtidige yrkesutøvelsen. Lærerutdannerens viktigste oppgave kan bli å introdusere studentene for et sett verktøy og for hvilke verktøy som bør brukes når − for å nå målet om optimalt læringsutbytte. På samme må kan en tenke seg at de etter- og videreutdanningstilbudene som lærerutdanningene tilbyr lærere, hovedsakelig vil dreie seg om innlæring av nye undervisningsmetoder basert på ”sikker” viten om ”hva som virker”. Dette er selvsagt satt på spissen. Samtidig er det ikke utenkelig at resultatmålinger og etterfølgende rangeringer som PISA og nasjonale prøver åpner for, ”tvinger” lærere, skoleledere og skolemyndigheter ut på oppskriftsjakt. For hvem vil vel rangeres nederst på lista? I den sammenhengen kan en også forvente spørsmål om hvorvidt lærerutdanningen evner å gi relevante og oppdaterte oppskrifter. Evidens og evidensdebattens betydning for utdanningssystemet 23
Page 1 and 2: Temanotat 6/2008 Evidens og evidens
Page 3 and 4: Innholdsfortegnelse Sammendrag ....
Page 5 and 6: Sammendrag Dette temanotatet retter
Page 7 and 8: helhetlig tilnærming til utdanning
Page 9 and 10: 1 Innledning 1.1 Introduksjon Spør
Page 11 and 12: policy and practice should be the d
Page 13 and 14: ”En systematisk forskningsoversig
Page 15 and 16: sikre, at praksis hviler på den be
Page 17 and 18: samfunnet er, men også om hvorlede
Page 19 and 20: Professor Kjetil Steinsholt (2007)
Page 21: ukerundersøkelser for elever, lær
Page 25 and 26: egrensninger, og på den bakgrunn v
Page 27 and 28: Det andre scenarioet dreier seg om
Page 29 and 30: Notatet bruker uttrykket ”kunnska
Page 31 and 32: Det norske utdanningssystemet bruke
Page 33 and 34: men det er ikke nødvendigvis snakk
Page 35 and 36: har hatt et "vitenskapelig råd". R
Page 37 and 38: utvetydig nei, og iherdig bekjempe
Page 39 and 40: Habermas, J. (1974): ”Erkjennelse
Page 41 and 42: Danmarks Evalueringsinstitut, (EVA)
Page 43 and 44: Publikasjoner fra avdeling for utre

Temanotat 6/2008 - Utdanningsforbundet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?