100 norske kulturperler - Forlaget Tom & Tom

tomogtom.dev.dpbeta.com

100 norske kulturperler - Forlaget Tom & Tom

1

Fredriksten festning

Kongen blant norske festninger

Høyt over Halden by troner Fredriksten festning med en fantastisk utsikt over byen og fjorden. Dette er

kongen blant norske festningsanlegg, en festning som ble bygd for å holde svenskene unna Norge.

En flombelyst Fredriksten Festning troner som et Soria Moria-slott over Halden. Foto: Tom Schandy.

2

100 norske kulturperler


Fredriksten festning er et av landets fremste kulturminner,

både som spektakulært festningsverk,

som militærhistorisk monument og som bygningsmiljø.

Festningen er en såkalt bastionsfestning

som troner over Halden by.

Hovedfestningen består av et femkantet, irregulært

citadell (det vi si den innerste kjernen i

festningen) plassert i det bratte og ulendte fjellterrenget.

I citadellet var det magasiner, kommandantbolig,

bryggeri, bakeri, forlegninger og

arrest. Her var det også tre livsviktige brønner

som forsynte besetningen med friskt vann. I det

store og lille kruttårnet ble ammunisjonen lagret,

mens det på bastionene, fremskutte plattformer

100 norske kulturperler

for artilleri, sto mer enn hundre kanoner av ulike

kaliber.

Utenfor den indre festningen er det tre

fort: Gyldenløve, Stortårnet og Overberget. Til

sammen utgjør de fire anleggene Fredriksten

festning som totalt dekker at areal på 600 mål.

I krigstid hadde festningsanlegget en besetning

på 1500 mann, men i fredstid var «bare» mellom

100 og 400 stasjonert her.

Hannibalfeiden

Fredriksten festning så sin spede begynnelse i

forbindelse med den såkalte Hannibalfeiden, det

vil si krigen mellom Danmark-Norge og Sverige

i årene 1643-1645. Stattholder Hannibal Sehested

ville ikke at Halden skulle falle på svenske

hender, og i oktober 1644 ga han derfor Halden

en fast besetning av soldater som forskanset seg

bak provisoriske palisadeverk, det såkalte Creetzensten-anlegget.

Anlegget slik det fremstår i dag, er i hovedsak

et resultat av utbygging på 1660- og 1670-tallet.

På denne tiden ble Halden eller Fredrikshald

som byen het den gang, grenseby etter at det

tidligere norske området Bohuslän ble svensk

territorium i 1658.

Det var den dansk-norske kongen Frederik III

(1609-1670) som bestemte at det skulle bygges

en ny og sterkere festning her, og følgelig har

festningsverket fått hans navn. Bakgrunnen for

avgjørelsen var tapet av Båhus festning i Sverige

og tre svenske angrep på Halden i perioden1658-60.

Carl XII

Hele seks ganger ble festningen beleiret, men

fienden klarte aldri å innta festningen. En av de

mest kjente og dramatiske krigene var elleveårskrigen

1709-1720. Da kong Carl XII kom tilbake

til Sverige fra Tyrkia i 1715, kom Fredriksten i faresonen.

I juli 1716, etter retrett fra Christiania,

angrep svenskene Halden nordfra. De gikk over

Tistedalselva frem til Borgerskansen, og etter hard

kamp besatte de byen. Fredriksten var imidlertid

en sterk festning og Carl XII ga opp forsøket.

Ut på høsten 1718 kom imidlertid Carl XII tilbake

til Norge på et nytt felttog, og nå ville han

erobre Fredriksten gjennom en regulær beleiring.

Han ville angripe festningen fra landsiden,

fra øst, og i desember hadde han brakt frem nødvendig

artilleri og oppstilt tre batterier. Under beleiringen

var svenskene under mer eller mindre

konstant beskytning fra festningen. Carl XII ble

Fakta

Fredriksten festning fra 1600-tallet ligger i

Halden kommune i Østfold fylke.

attraksjoner:

Festningsverket

Museer

Konserter på historisk grunn

Flott utsikt

adkomst:

Sentralt i Halden, lett synlig fra alle kanter.

Veien frem er godt skiltet for gående og kjørende.

Stor parkeringsplass ved festningen.

Les mer:

http://www.nasjonalefestningsverk.no/

fredriksten/index_html

rammet ei kule og drept 11. desember 1718. Beleiringen

ble umiddelbart avsluttet, og de svenske

styrkene trakk seg tilbake over grensen.

Etter 1814

Unionen med Sverige i 1814 medførte en vesentlig

forandring i Norges forsvarspolitiske stilling.

Man befant seg plutselig i union med den krigsmakt

som grensefestningene var bygget til forsvar

mot. En rapport utarbeidet av ingeniørbrigadens

sjef i 1815 frakjente Fredriksten enhver

betydning som landfestning og tilla den meget

liten betydning som sjøfestning.

En storbrann som startet 8. juni 1826, førte til

at bygningene inne i festningsverket brant ned,

likeså mesteparten av Halden by. Festningen ble

imidlertid bygd opp igjen. Etter Karlstadkonvensjonen

i 1905 ble festningen nedlagt som norsk

grensefestning, men tyskerne brukte Fredriksten

under okkupasjonsårene 1940-45 for å sikre

grensekontrollen mot Sverige.

Okkupasjonsmakten brukte også festningen

som lager/depot, som base for «Våpenhirden»

og som fengsel for motstandsfolk.

I dag er anlegget en av Østfolds største turistattraksjoner.

Her er en rekke spennende museer,

og i sommerhalvåret arrangeres også en rekke

konserter i det flotte festningsanlegget.

3


2

Fredrikstad ble anlagt i Fredrik II`s regjeringstid på 1500-tallet, og følgelig står statuen av danskekongen sentralt i den gamle bydelen. Foto: Tom Schandy.

Gamlebyen Fredrikstad

Unikt kulturmiljø og festningsverk fra 1500- og 1600-tallet

Gamlebyen i Fredrikstad, med sin beliggenhet ved Glommas munning, sin lange historie, sine voller og

vanngraver og sitt mangfoldige og velbevarte bygningsmiljø, er i dag et idyllisk og identitetsskapende

kulturmiljø for distriktet, og en attraksjon for tilreisende. Anlegget framstår i dag som en av de mest

intakte festningsbyer i Nord-Europa.

Byen, eller «kjøpstaden», Fredrikstad er anlagt i

Fredrik II’s regjeringstid. Dokumentet som stadfester

dette, er datert 12. september 1567. Anlegget

skulle erstatte Hellig Olavs gamle by ved Sarpefos-

4

sen, som svenske tropper hadde herjet og brent

samme vår i forbindelse med Syvårskrigen (1563-

70). Stedet der byen ble anlagt tilsvarer i hovedsak

det området som vi i dag kaller Gamlebyen.

Da Danmark-Norge mistet Bohuslän med Bohus

festning i 1660 til Sverige, ble Fredrikstad

sammen med Halden viktige grensebyer mot øst.

Planen om en permanent befestning av Fredrik-

100 norske kulturperler


Inngangspartiet til fortidens sparebank i gamle

Fredrikstad. Foto: Tom Schandy.

stad ble 27. mars 1663 godkjent av kong Fredrik

III. Festningen var tegnet av den nederlandske

ingeniøroffiseren Willem Coucheron etter prinsippene

i det gammelnederlandske bastionsystem.

Det vil si en festning med dype bastioner

omkranset av en bred, vannfylt vollgrav og dype

100 norske kulturperler

jordvoller. Mot landsiden har festningen tre hele

og to halve bastioner og utstikkende stjernespisser

med plass for kanoner. I vollgravene ligger

ravelinene, og utenfor hovedfestningen framskutte

anlegg som Kongsten Fort.

Mot elva består festningsverkene av en solid

gråsteinsmur forsterket med jordvoller. Inngangen

til festningen var over Vindebroen og gjennom

Vollporten, eller gjennom en av portene mot

kaianleggene ved Glomma. Fredrikstad Festning

ble etter ferdigstillelsen en viktig forsyningsbase

og oppsetningssted og fungere som en depotfestning

for grenseområdene mot Sverige.

angrepet én gang

Fredrikstad er en av tre byer i Norge som har

vært befestet, og den eneste hvor festningsanlegget

fortsatt er intakt. Men i motsetning til

Fredriksten Festning ved Halden har Fredrikstad

Festning ingen ærerik krigshistorie. Kun én gang

ble festningen angrepet, og det var i august

1814. Festningen var da gammel og i dårlig forfatning.

I tillegg var den svakt bemannet, så det

tok kronprins Karl Johan Bernadotte bare noen

timers bombardement før festningen overgav

seg. Omtrent samtidig var det fremforhandlet en

fredsavtale i Moss, som kronprinsen signerte i

sitt krigshovedkvarter i Fredrikstad.

I 1903 ble festningen nedlagt, men Gamlebyen

fortsatte som garnisonssted for Smålenenes

regiment, det seinere Østfold regiment).

I 2002 var det imidlertid slutt, for da marsjerte

Gamle Fredrikstad har fortsatt sine kanoner på plass og er en av Nord-Europas best bevarte festningsbyer.

Foto: Tom Schandy.

Fakta

Gamlebyen Fredrikstad fra 1500-tallet ligger

i Fredrikstad kommune i Østfold fylke.

attraksjoner:

En av Nord-Europas mest intakte festningsbyer

Fredrikstad Museum

Gamlebyen med variert kulturmiljø

adkomst:

Sentralt i Fredrikstad. E6 fra nord til Råde,

og E6 fra sør til Skjeberg. Følg deretter

RV110 til Fredrikstad og skilting til Gamlebyen.

Les mer:

www.festningsbyen.no/i,

www.nasjonalefestningsverk.no/fredrikstad/index_html

de siste soldatene ut av byen. Etter nedleggelsen

er alle de militære bygningene tatt i bruk til

nye virksomheter, og den gamle festningsbyen

er fortsatt et høyst levende bysamfunn. Her er

det både forretninger, boliger, næringsliv og et

blomstrende kulturliv. I sommerhalvåret kan du

oppleve et yrende kulturliv gjennom hele sesongen

og samtidig få med deg noen godbiter fra

bruktmarkedet som arrangeres hver lørdag.

Museum og overnatting i «militære omgivelser»

Fredrikstad Museum holder også hus inne på

festningen. Lokalmuseet kan besøkes i Tøihuset,

et tidligere militærmagasin fra 1776. På museet

kan du blant annet oppleve Fredrikstads byhistorie

gjennom tidene. I tillegg til museets faste

byhistoriske utstilling, «Tidene skifter - byen

består», vises ulike tema- og vandreutstillinger

gjennom hele året.

Overnatting i «militære omgivelser» er det

også muligheter for i Gamlebyen, og i den gamle

Artillerigården er det sengeplass å oppdrive.

Bygningen ble først oppført som lagerhus for

artilleriet i 1733, og seinere ble den påbygd for

å huse festningens slaveri. Deretter har det vært

militær forlegning her.

5


3

Dagens rokokkopregede hovedbygning fra 1761 er mektig og imponerende med sitt store mansardtak i svartglasert takstein. Foto: Tom Helgesen.

Hafslund Hovedgård i Sarpsborg

Fredet kulturminne ved Sarpsfossen

Skandinavias mest vannrike foss har naturligvis vært en viktig faktor for at Hafslund Hovedgård ligger

vakkert plassert på østsiden av Glomma. Det betydde makt og rikdom å ha kontroll over Sarpsfossen, noe

som fremdeles er lett synlig på hovedbygningen med sine elegante fasader fra 1761.

Det ligger to store herregårder på hver sin side

av Glomma i Sarpsborg, Hafslund Hovedgård og

Borregård Hovedgård. Østfold er herregårdsfylket

nummer én i Norge, og det finnes flere vakre

gårdsanlegg spredt rundt i fylket. I Sarpsborg

var det både jordbruk, fiske og fangst, samt den

sentrale beliggenheten ved Sarpsfossen, som

dannet grunnlaget for godsdannelsene. Den

6

tradisjonsrike og vakre Hafslund Hovedgård er

fremdeles i privat eie i Hafslundkonsernet og i

dag et fredet kulturminne.

Fast bosetting i tusenvis av år

De fruktbare områdene rundt de nederste delene

av Glommavassdraget er gammel kulturmark, og

det har vært fast bosetting på Hafslund i over

5000 år. I parken utenfor hovedbygningen finnes

det flere gravrøyser og helleristninger, og noen

er hele 3000 år gamle. Selve gården, hvor jorda

blir forpaktet bort i dag, er fremdeles Norges

nest største jordbrukseiendom. Morenejorda i

området er lettdrevet og sørvendt, men det er

vannkraften som har betydd mest for Hafslunds

posisjon. Energien i Sarpsfossen har blitt utnyttet

100 norske kulturperler


I hovedfløyens østlige del har Storstuen igjen blitt et spektakulært rokokko-værelse etter en

omfattende restaurering av rommet. Foto: Tom Helgesen.

til både møllebruk og sager, for ikke å glemme

elektrisk kraft.

Gårdsnavnet Hafslund nevnes første gang

i et brev fra 1344, og første ledd i navnet er

mannsnavnet Hafr. Den første kjente familien på

gården var medlemmer av familien Gyldenhorn

på 1400-tallet. Hafslund var fra 1600-tallet en

herregård av internasjonalt format, sentralt beliggende

på kongeveien til Christiania. Gården

ligger nær det gamle fergestedet Sandesund, og

konger, kulturpersonligheter og storfolk for øvrig

tok helst inn her på sine gjennomreiser.

For eierne lå det mye prestisje i nettopp dette,

og de inviterte gjerne kjente personer til Hafslund

I forhallen i hovedhuset (til h.) er gulvet lagt i

sjakkmønster med norsk marmor, og barokkstolene

er i gyllenlær. Her ser vi også den ene av

trappene som fører opp til Riddersalen i annen

etasje. Foto: Tom Helgesen.

100 norske kulturperler

selv om det kunne koste store pengebeløp. «Om

Morgenen reyste Hans Majestæt fra Friedrichshald.

Vi komme ved Middags Tider til et Land-

Gods, tilhørende en Amtmand ved navn Wærnschold.

Dette Hus er gandske nær Floden Sarp,

som paa det Stæd har et fortræffeligt Fald, saa

vel af sin Høide, som sin Vidde. Den driver adskillige

af de Møller, som bruges til at sauge Planker.

Om middagen spiiste Kongen hos Monsieur

Wærnschold,» skrev Christian Ulrik Gyldenløve

som var med i kongens reisefølge i 1704.

Gjenreist på 1700-tallet etter brann

Hovedbygningens nåværende skikkelse er fra

1761, med murer fra den firefløyede bygningen

oppført av slektene Bildt og Werenskiold som

brant vinteren 1758. Anna Collett kom hjem til

et hus i brann, men hevet i henhold til legenden

glasset og skålte for et nytt og flottere Hafslund.

Dagens rokokkopregede bygning er mektig og

imponerende med sitt store mansardtak i svartglasert

takstein. I trekantgavlen på gårdssiden av

bygningen står våpenskjoldene til de daværende

eierne, Peter Elieson og Anna Collett. Gjennom

tidene har også mange andre kjente slekter, som

Bildt, Werenskiold, Huitfeldt, Holter, Fahne, Wessel

og Rosenkrantz, vært eiere av Hafslundgodset.

Den dag i dag sies det at en av gårdens mest

sentrale damer, Maren Juel, som var gift med

både Peder Holter, Ole Christopher Wessel og

Marcus Gjøe Rosenkrantz, fremdeles går igjen

og holder sin hånd over Hafslund Hovedgård.

Et nettverk av gårder, bruk og husmannsplasser

med bønder og arbeidsfolk har gjennom

tidene forsynt sin hovedgård med varer og tjenester.

Hafslund var fra 1600-tallet en nærmest

selvforsynt enhet. Tømmer fra egen skog ble

skåret på egne sager av egne folk og utskipet

på egen kjøl, og fra midten av 1700-tallet var

Hafslund et høyt utviklet samfunn med egen

skole og fattigvesen. Den teknologiske utviklingen

som førte til at vannkraften kunne utnyttes

til produksjon av elektrisitet, ble grunnlaget for

kraftselskapet Hafslund som ble etablert i 1898.

Hafslund Hovedgård representerer en svunnen

tid i norsk historie. Det er få norske storgårder

som har ivaretatt og vedlikeholdt bygninger

og anlegg på en så pietetsfull måte som det Hafslundkonsernet

har gjort her. Hovedbygningen

brukes i dag til møter og representasjon for selskapet.

I sommermånedene er den som har lyst

til å se den vakre bygningen velkommen til omvisninger,

og parken står alltid åpen for alle som

vil spasere under de vide trekronene.

Fakta

Hafslund Hovedgård er en vakker herregård

med fasader fra 1761 og murer tilbake

til 1600-tallet. Ligger i Sarpsborg kommune

i Østfold.

attraksjoner:

Hovedbygningen med rom og interiør fra

både historiske epoker og samtid

Vakkert parklandskap med gravrøyser og

helleristninger

Sarpsfossen under stor vannføring

adkomst:

Ta av fra E6 like sør for Sarpsborg og følg

deretter RV111 mot Hafslund. Ligger på en

høyde ved Sarpsfossen, på østsiden av

Glomma.

Les mer:

Valebrokk, Eva og Risåsen, Geir Thomas:

Norske slott, herregårder og gods, 1997.

www.hafslund.no

www.sarpsborg.kommune.no

7


4

Ørje sluser ble sluttført i 1860. Foto: Tom Schandy.

8

Sluser og gamle båter

i Haldenvassdraget

Transporthistorie fra vannveien i Østfold

Haldenvassdraget har mye spennende kulturhistorie å by på, og blant

annet ligger Ørje Brug, Ørje sluser, Norges fremste dampbåtmiljø og

Ørjefortene like i nærheten av hverandre i Indre Østfold. Like ved

Haldenkanalen og E18 i Ørje befinner også Haldenvassdragets Kanalmuseum

seg.

De gamle dampbåtene trafikkerer fortsatt Haldenvassdraget. Her ligger tømmersleperen «Engebret Soot» ved kai i Ørje.

Dette er verdens, eldste propelldrevne dampbåt som fortsatt er i drift. Foto: Tom Schandy.

100 norske kulturperler


Engebret Soot var mannen bak Haldenvassdragets

kanaliseringshistorie. Han har fått sin egen

minnestein i Ørje. Foto: Tom Schandy.

Det er vanskelig å unngå å fortelle historien om

Engebret Soot (1786-1859) når det gjelder Haldenvassdragets

kanaliseringshistorie. Soot ble

født på husmannsplassen Sot i Aurskog, og han

begynte tidlig å arbeide som smed og tømmermann.

Etter hvert bygde den nevenyttige og

smarte husmannssønnen både sagbruk, dammer

og fløtningsrenner mange steder i Aurskog. Trelasthandlerne

i Halden ble snart klar over hans

evner, og de gav han oppdraget med å forenkle

tømmertransporten over Otteid. Det er det smale

eidet mellom Stora Le og Øymarksjøen i Haldenvassdraget.

I 1827 fikk Soot fullført Otteidkanalen,

noe som igjen førte til en sterk økning av tømmertilførselen

til Halden. Han ble deretter ansatt

som fløtningsinspektør med ansvar for hele Haldenvassdraget

og bosatte seg på Østre Otteid.

Nye kanaler fulgte

20 år etter Otteidkanalens åpning stod Sootkanalen

for tur. Dette var Norges største sluseanlegg,

og ved hjelp av 13 slusekamre fikk Engebret Soot

her gjort elveleiet farbart. Etter to års byggetid

ble da Mangenvassdraget satt i forbindelse med

Haldenvassdraget. Otteidkanalen og Sootkanalen

tilførte Haldenvassdraget betydelige meng-

100 norske kulturperler

der med tømmer. Dette hørtes i utgangspunktet

strålende ut, hadde det ikke vært for at vassdraget

fra før var helt sprengt med hensyn til fløting.

Soot hvilte derfor ikke på laurbærene, og i 1851

tok han initiativet til videre kanalisering av vassdraget.

Selv om Soot var begynt å bli en gammel

mann, så ledet han arbeidet med kanalisering i

Stenselven mellom Aspern og Femsjøen. I løpet

av 1855 ble kanalen i Stenselven fullført, med

sluser både ved Brekke og Krappeto. Engebret

Soot døde imidlertid i 1859, året før Stømsfoss

og Ørje sluser ble fullført. En pionér var død,

men arbeidet med kanalene måtte fortsette.

Minnestein over kanalbyggeren Engebret

Soot

Slusene i Stenselven ble ødelagt i 1861, og først i

1877 var de gjenoppbygd. I 1924 ble vannfallene i

Stenselven samlet ved Brekke, der det ble bygd fire

slusekamre med en løftehøyde på til sammen 26,6

m. Det innebar at Krappeto sluser ble neddemt. I

dag kan slusene i Haldenkanalen passeres av fartøyer

som er inntil 24 meter lange, 6 meter brede

og går inntil 1,6 meter dypt. Ørje sluser har en løftehøyde

på til sammen ti meter. Det interessante

er at slusene fortsatt manøvreres med håndkraft,

som ved åpningen i 1860. På vestsiden av slusene

ligger slusemesterboligen og sluseassistentboligen,

begge bygd i sveitserstil. Ved øverste sluse står

en minnestein over kanalbyggeren Engebret Soot.

Steinen ble reist i 1936, 150 år etter hans fødsel.

Dampbåtene kommer

Etter at Haldenvassdraget ble kanalisert, begynte

dampbåter å trafikkere vassdraget. Den første

dampbåten, «Thor», kom på vannet i 1861. Året

etter begynte tømmersleperen «Engebret Soot»

sin lange ferd i vassdraget. Den var byggenr. 1 på

Nylands Verksted i Oslo og gikk på vassdraget

helt til 1966. Båten ble overtatt av Stiftelsen D/S

Engebret Soot i 1987 og har siden gjennomgått en

omfattende restaurering. «Sooten» skal visstnok

være verdens eldste propelldrevne dampbåt som

fortsatt er i drift. I alt har det gått over 20 dampbåter

på vassdraget, og de seinere årene har en del

av de gamle dampbåtene blitt restaurert eller er

under restaurering. Ikke minst «Turisten» som akkurat

er blitt ferdig restaurert for mangfoldige millioner.

Utenom «Sooten» er dette den mest kjente

båten som har trafikkert Haldenkanalen.

Museet åpnes

I 1986, ved 200-årsjubileet for kanalbyggeren

Engebret Soots fødsel, åpnet Haldenvassdragets

Kanalmuseum dørene på Ørje Brug. I 1994

vedtok museet en ny målsetting, og der står følgende:

«Haldenvassdragets Kanalmuseum skal

være et senter for opplevelse, aktivitet og kunnskap

om Haldenvassdraget/kanalen. Museet

skal dokumentere og formidle vassdraget både

natur- og kulturhistorisk. Gjennom dette skal

det skapes en forståelse av samspillet mellom

vassdraget og menneskets bruk av det, som

igjen vil fremme en samfunnsutvikling som er

mest mulig i harmoni med naturforutsetningen

i Haldenvassdragets nedbørsfelt. Samtidig skal

museet informere om vassdraget og skogen

som rekreasjonsområde, og derved inspirere til

friluftsliv, natur- og kulturopplevelser og engasjement

for kultur- og miljøvern.»

I tråd med dette kjøpte museet det gamle tresliperiet

på Ørje Brug i 1998 og eier nå nesten

hele det gamle bruksområdet, med bestyrerbolig,

arbeiderboliger, tresliperiet og uthus. I juni 2001

ble det innviet en ny utstilling i fabrikkhallen som

omfatter både kulturhistorie og naturhistorie/

økologi. På museumsområdet er det derfor mye

å oppleve, og i tillegg har Galleri Ørje Brug en

sommerutstilling hvert år som er et samarbeidsprosjekt

med Punkt Ø og Stiftelsen Kanalmuseet.

Fakta

Haldenvassdragets Kanalmuseum ligger i

Marker kommune i Østfold. De siste årene

har det vært 6000-7000 besøkende innom i

løpet av noen få sommermåneder, og dette

er derfor den best besøkte turistattraksjonen

i Indre Østfold.

attraksjoner:

Haldenvassdragets Kanalmuseum

Ørje Brug

Ørje sluser

Norges fremste dampbåtmiljø

Ørjefortene

adkomst:

Museet ligger like inntil E18 vest for Ørje

sentrum og like ved Haldenkanalen.

Les mer:

www.kanalmuseet.no

9


5

Det Kongelige Slott i Oslo troner på en høyde i enden av Karl Johans gate. Foto: Tom Schandy.

Det kongelige Slott

Viktig for det nye Norge

Det Kongelige Slott ligger på en høyde i enden av Oslos paradegate Karl Johan og er en av landets flotteste

bygninger. Slottet ble reist for kong Karl Johan, men han døde før slottet sto ferdig i 1849. De svenske unionskongene

brukte slottet bare periodevis, og det var først da kong Haakon VII og dronning Maud kom til

landet i 1905 at slottet ble permanent kongebolig.

Oppføringen av Slottet i Oslo hadde mye med

Norges nasjonalfølelse å gjøre. Vi fikk vår egen

grunnlov i 1814, og allerede i 1821 behandlet

Stortinget et forslag om å oppføre en egen kongebolig

i landet, selv om vi på det tidspunktet

10

var i union med Sverige. Man håpet at et slott

ville føre til at Hans Majestet, kong Carl Johan,

brukte mer tid i Norge, slik at det ble mer likevekt

mellom de to nasjonene i den svensk-norske

unionen. Kongen selv syntes dette var et flott

forslag, og han tok selv det avgjørende initiativet

til slottsprosjektet i en stortingsproposisjon året

etter. Selv om økonomien var anstrengt, bevilget

Stortinget likevel 150 000 spesidaler til byggingen.

100 norske kulturperler


I slottets Fugleværelse har ornitologer registrert 39 fuglearter. Ørnen i taket er ingen kongeørn, men

en havørn. Foto: Fredrik Naumann/Samfoto.

arkitekt Linstow

Oppdraget med å tegne det nye slottet gikk til

den danskfødte Hans Ditlev Franciscus Linstow

(1787-1851). En dag i 1823 tok arkitekten med

seg kongen på en ridetur til Bellevue-høyden

vest for byen. Arkitekten var overbevist om at

dette var det riktige stedet for en kongebolig.

Kongen var slett ikke uenig og sa: «Her må slottet

ligge.»

Linstow tegnet mange utkast som ble forkastet.

De var rett og slett for dyre. Problemene var

slett ikke løst da kong Carl Johan la ned grunnsteinen

1. oktober 1825. Norge hadde faktisk

ikke kompetanse til å bygge et slott, så arbeidskraft

måtte importeres blant annet fra Sverige.

Kostnadene løp raskere enn forventet, og i løpet

av to år var bevilgningen brukt opp. Det var heller

ikke mer penger å hente, så hele arbeidet ble

lagt på is i sju år. Opprinnelig hadde man tenkt

seg et H-formet anlegg, men nå måtte slottet reduseres

til et U-formet anlegg.

Kong Carl Johan døde i 1844, så det var

hans sønn, Oscar I, som fikk gleden av å flytte

inn i Norges nye kongebolig da det sto ferdig i

1849. Selv om unionskongene likte seg i Norge,

ble slottet bare brukt i kortere perioder når den

svensk-norske kongen oppholdt seg i landet. Det

var først da kong Haakon VII og dronning Maud

100 norske kulturperler

kom til landet i 1905 at Slottet ble brukt som en

permanent familiebolig. Hver 17. mai siden 1906,

med unntak av 1910 og krigsårene, har kongefamilien

stått på slottsbalkongen og vinket til alle

skoleelevene som marsjerer forbi.

Mange rom og mange stilarter

I europeisk målestokk er ikke slottet så stort,

men en grunnflate på 3 593,3 m² ruver godt

her til lands. Det totale arealet er på 17 624 m².

Hovedfløyen er 100,8 meter lang med en bredde

på 24,1 meter, og det er hele 173 rom. Representasjonsrommene

ved Det Kongelige Slott bærer

preg av de ulike stilretningene som var moderne

under de 25 årene slottet var under oppføring.

Her finnes pompeianske veggmalerier i Store- og

Daglige spisesal, nasjonalromantikk i Fugleværelset

og gryende nyrokokko i Den hvite salong.

I tillegg ble interiørene tilpasset beboernes personlige

smak og behov. Arkitektonisk preges

bygningen av senempire og nyklassisisme.

Vestibylen er et hovedverk i norsk klassisistisk

arkitektur, og det første den besøkende

møter ved et besøk på Det Kongelige Slottet.

For arkitekt Linstow var førsteinntrykket viktig,

så vestibylen måtte imponere: «Da en saadan

Vestibule er tilgjengelig for alle og det første Indtryk

gir størst Virkning, har jeg anseet det for

passende at give denne Vestibule saavel som

Hovedtrappen i det Hele en imponerende Charakter.»

Det mest kjente rommet i slottet er antakelig

Fugleværelset, både på grunn av den dekorative

utsmykningen, men også på grunn av sin

funksjon som venteværelse for audienssøkende.

Norsk Ornitologisk Forening har registrert 39 fuglearter

i rommet, og den store ørnen som svever

i taket, er ingen kongeørn, men en havørn!

Den store spisesalen benyttes til gallamiddager

ved de faste, årlige middagene for Stortinget

og diplomatkorpset. Det kan dekkes til 225 personer

her. Når den kongelige prosesjonen med

gjester kommer inn i salen, er det alltid til tonene

av Gammel Jægermarsj.

Det mest påkostede rommet i Slottet er imidlertid

den store festsalen på 360 m2 i følge arkitekt

Linstow «det eneste egentlige Pragtværelse

i Bygningen». Ballsalen brukes i dag til medaljemottakelser,

lunsjarrangementer, og etter gallamiddager.

Galleriet som omkranser salens andre

etasje, blir båret av 24 søyler i hvit marmor

fordelt på de to kortveggene, og 24 pilarer av tre

fordelt på langveggene.

Fakta

Det kongelige slott i Oslo er Norges største

slott og bolig for kongeparet.

attraksjoner

Slottsbygningen

Guidet omvisning inne

i slottet i sommerhalvåret.

Slottsparken

Kongens garde med vaktskifte foran slottet

adkomst:

Sentralt i Oslo.

Les mer:

www.kongehuset.no

Stangeland, Gro og Valebrokk, Eva:

Oslo, din egen hovedstad. Cappelen 1999.

11


6

På brostein inn i Norgeshistorien. Historien om Akershus Festning løper over 700 år. Foto: Tom Schandy.

akershus Festning

Den viktigste festningen i Norgeshistorien

Akershus Festning i Oslo spiller en viktig rolle i Norges historie. Festningen ble anlagt i 1299 av Håkon V

Magnusson og har gjennom sin 700 år lange historie overlevd mange beleiringer. På festningsområdet

finner man både Norges Hjemmefrontmuseum, Akershus Slott, Akershus Slottskirke og Forsvarsmuseet.

12

100 norske kulturperler


Festningen ligger i grønne omgivelser ytterst på

Akersneset, ikke langt fra Aker Brygge og Rådhuset.

Her trår du rett inn i Norgeshistorien på

brosteinsbelagte gangstier, steintrapper, omgitt

av flotte bygninger og vakre grøntområder. Gardistenes

taktfaste skritt mot brosteinen holdes

fortsatt i hevd, så et besøk på den 700 år gamle

festningen er en helt spesiell opplevelse.

Nasjonalt symbol

Hertug Håkon Magnusson gjorde Oslo til sin

hovedstad. I 1287 ble byen overfalt av den opprørske

norske adelsmannen Jarl Alv Erlingsson.

Han satte fyr på kongsgården og drepte kongens

høvedsmann. Etter dette vokste det fram et ønske

om et større og bedre forsvarsanlegg enn

den gamle kongsgården. I 1299 ble hertug Håkon

konge av Norge. Kong Håkon V Magnusson anla

ca. 1299 en borg på Akersneset, en borg som

nevnes i et brev fra kongen til Mariakirken i Oslo

i 1300. Borgen ble beleiret første gang i 1308.

Gjennom kong Christian IVs (1588-1648) regjeringstid

ble det fra 1592 bygget en moderne

bastionfestning rundt den gamle borgen. Han

bygde dessuten borgen om til et renessanseslott,

og først da fikk Akershus Festning dagens form.

Restene etter det gamle hovedtårnet Vågehals

ble revet, og man reiste trappetårnene Blåtårn

og Romerikstårnet.

100 norske kulturperler

Bygningene rundt hovedgården ble gjort

sammenhengende ved ombygginger og tilbygg,

og det gamle kruttkammeret under slottskirken

ble ominnredet til fire fangehull, hvorav to eksisterer

den dag i dag. Det var stor kontrast fra de

dystre fangehullene til slottsrommene med gyllenlærstapeter,

skulpturerte kaminer, gulvtepper

og staselige møbler.

Christian IV ønsket å knytte byen og borgen

nærmere sammen, og etter bybrannen i 1624

beordret han at byen skulle gjenoppbygges helt

inntil festningen. Den nye byen fikk navnet Christiania.

Etter 1814 mistet festningen sin militære verdi,

og anlegget forfalt. De ytre delene av festningen

ble byggetomter for blant annet Børsen,

Christiania Theater, Norges Bank og Frimurerlosjen,

og i Akershus slott ble Riksarkivet etablert

med Henrik Wergeland som byråsjef og leder av

arkivverket.

En del av festningen ble brukt som fengsel,

populært kalt Slaveriet, med mange kjente fanger

som måtte utføre tvangsarbeid, blant annet

Gjest Baardsen og Ole Høiland. Etter det læstadianske

sameopprøret i Kautokeino i 1852 havnet

alle menn unntatt lederne Aslak Hætta og

Mons Somby (som begge ble halshugget i Alta)

på Akershus, mens kvinnene ble satt på tukthus

i Trondheim.

Akershus Festning er et mektig anlegg som rommer både kirke, slott og museer. Foto: Tom Schandy.

Nyere tid

Fakta

Akershus Festning i Oslo er landets viktigste

festningsverk.

attraksjoner:

Festningen

Akershus Slott

Norges Hjemmefrontmuseum

Forsvarsmuseet

Grøntarealene

Utsikten

adkomst:

Sentralt i Oslo, like ved Rådhuset og Aker

Brygge. Publikum har adgang til både

Akershus Slott og Slottskirken. Guidete omvisninger.

Les mer:

Stangeland, Gro og Valebrokk, Eva: Oslo -

din egen hovedstad. Cappelen 1999.

www.nasjonalefestningsverk.no

Vidkun Quisling lot seg utrope til ministerpresident

på festningen 1. februar 1942, men bare tre

år seinere ble han henrettet som landsforræder

samme sted.

På Retterstedet på Akershus måtte 42 nordmenn

dø for fiendens kuler, og like ved retterstedet

ligger i dag Norges Hjemmefrontmuseum

som ble åpnet av daværende kronprins Harald 8.

mai 1970, nøyaktig 25 år etter frigjøringen.

I forbindelse med feiringen av kong Haakon

VIIs 75-årsdag i 1947 ble Akershus slott innviet

som representasjonslokale for regjeringen, og

i dag foregår mange offisielle tilstelninger her,

blant annet middager i forbindelse med statsbesøk.

Forsvarsdepartementet og Forsvarsledelsen

holder også til på festningen, mens Hans Majestet

Kongens garde står for det daglige vaktholdet.

Festningsområdet er åpent for publikum, og

det vakre anlegget med sine mange grønne plener

blir flittig besøkt av både byens befolkning

og tilreisende turister i sommerhalvåret.

13


7

Vigelandsparken i Oslo

Norges mest besøkte kulturperle

Vigelandsparken er Norges mest besøkte severdighet. I det fantastiske parkanlegget er 214 skulpturer

utstilt, alle signert av kunstneren Gustav Vigeland. Monolitten, Sinnataggen, Livshjulet og de andre

skulpturene er blitt en del av den norske identiteten.

Den 17 meter høye Monolitten er det sentrale kunstverket i Vigelandsparken. Den består av 121 figurer hogd ut en marmorblokk. Foto: Tom Schandy.

14

100 norske kulturperler


Vigelandsparken er egentlig en del av Frognerparken

som opprinnelig tilhørte Frogner Hovedgård.

I 1896 kjøpte Oslo kommune gården, og i

1914 ble det arrangert 100 års jubileumsutstilling

i Frognerparken med over 1,5 millioner besøkende.

Etter at utstillingen var over, ble det en heftig

diskusjon om parkens framtid. Og det er her

historien om kunstneren Gustav Vigeland (1869-

1943) begynner. Vigeland ble født i Mandal og

har fått en stor og viktig plass i norsk kunsthistorie.

Verdens største skulpturpark

I 1921 tok Oslo by i mot et tilbud fra Vigeland om

at kommunen skulle få alle hans originale skulpturer

i bytte mot at han fikk atelier og et museum

for sine arbeider. Dermed startet arbeidet med

å lage Vigelandsparken, en skulpturpark med et

stort antall av Vigelands skulpturer. Ikke alle syntes

om denne idéen, men Gustav Vigeland vant

kampen, til glede for de nesten to millioner menneskene

fra hele verden som hvert år besøker

parken. Arbeidet med anlegget startet i 1928 og

var i all hovedsak ferdig i 1947, fire år etter at

Vigeland selv var død.

Vigelandsparken er trolig verdens største

skulpturpark utført av en enkelt kunstner. Han

modellerte egenhendig alle skulpturene i full

størrelse i leire, mens dyktige håndverkere sto

for selve uthoggingen i granitt og støpingen i

bronse. Vigeland sto også for den arkitektoniske

utformingen og den parkmessige planleggingen

av det over 300 mål store arealet.

Bro, fontene og monolitt

Fra den gigantiske hovedporten i granitt og smijern

ved Kirkeveien er det en 850 meter lang

akse som leder via Broen til Fontenen og Monolitten,

og som ender i Livshjulet helt vest i parken.

Broen er 100 meter lang, bygd i granitt og

utstyrt med lykter og totalt 58 bronseskulpturer

av barn, kvinner og menn i forskjellige aldre. Her

står også Sinnataggen utstilt, kanskje den mest

kjente enkeltskulpturen i parken.

Etter broen kommer man til Fontenen, som

ble modellert allerede i 1909. Helt siden århundreskiftet

hadde Vigeland tenkt å lage en monumental

bronsefontene, og hans første utkast ble

mottatt med stormende jubel da den ble utstilt i

1906. Seinere utvidet han fontenen til å omfatte

en rekke figurgrupper i granitt, og snart ble også

en enorm granittsøyle med i planene.

Den største attraksjonen i parken er utvil-

100 norske kulturperler

Vigelandsparken har i alt 214 skulpturer. Denne

bronseskulpturen er en av 58 på den flotte Broen

i parken. Foto: Tom Schandy.

somt den 17 meter høye Monolitten som troner

på Vigelandsparkens høyeste punkt. Søylens 121

figurer er hogd ut av en eneste granittblokk. En

måte å tolke søylen er menneskets lengsler og

streben etter det overjordiske og guddommelige.

Menneskene suges opp mot himmelen, og man

ser at de varsomt støtter og holder fast i hverandre.

Den største skulpturen etter Monolitten er

bronsegruppen Slekten som består av 21 figurer,

satt sammen i mindre grupper som føyer seg til

hverandre. Her er motivet mennesker i alle aldre

som beskytter hverandre mot en truende fare.

Vigeland-museet som ligger like ved selve

skulpturparken, rommer nesten hele kunstsamlingen

til Vigeland: rundt 1600 skulpturer, 12 000

tegninger og 400 tresnitt. Samlingen inneholder

skulpturer i gips, bronse, granitt og marmor, i

tillegg til pasteller, tresnitt, smijernsarbeider og

treskjærerarbeider. Her kan man beskue de ori-

ginale gipsmodellene til skulpturene ute i selve

parken.

Bygningen, med sin monumentalitet, sikre

proporsjoner og diskret tilpassede detaljer, hører

med blant nyklassisismens hovedverk i Norge,

og kunstneren selv bodde i en leilighet i tredje

etasje. Leiligheten var nesten 300 kvadratmeter

stor og hadde to stuer, spisestue, soveværelse,

bibliotek og kjøkken. Detaljene var nøye gjennomtenkt,

med farge- og materialevalget som

var typisk for 1920-årene. Etter kunstnerens

ønske ble tårnet i hovedfløyens midtakse hans

gravkammer.

Fakta

Vigelandsparken ligger i Oslo by og er en

enorm skulpturpark.

attraksjoner:

Hovedporten

Broen

Skulpturene med blant annet Monolitten og

Sinnataggen

Vigeland-museet

Frognerparken og friområdene

Frogner Gård

adkomst:

Vigelandsparken ligger på Majorstua i Oslo,

inngang fra Kirkeveien. Begrenset parkeringsplass

utenfor inngangen.

Les mer:

www.vigeland.museum.no

Stangeland, Gro og Valebrokk, Eva: Oslo,

din egen hovedstad. Cappelen 1999.

15


8

Osebergskipet er en av Norges aller fremste kulturskatter. Du kan beundre vikingskipet i all sin prakt i Vikingskipshuset på Bygdøy. Foto: Tom Schandy.

Museene på Bygdøy

Vikingskip, sjøfart og kulturhistorie

Bygdøy, denne halvøya som stikker ut i Oslofjorden sørvest for Oslo sentrum, er et viktig rekreasjonsområde

og et vakkert kulturlandskap med flere tusen år gamle kulturminner. Her finner du dessuten noen

av landets viktigste museer, ikke minst Vikingskipshuset og Norsk Folkemuseum.

Bygdøy har et sammenhengende kulturlandskap

hvor historien kan følges flere tusen år tilbake.

Her finnes et stort antall kulturminner helt fra

steinalderen og fram til nyere tid. Blant annet

gravrøyser, kullgroper, Kongsgården og andre

16

bygninger fra 1700- og 1800-tallet.

Midt i dette vakre kulturlandskapet kan du gå eller

sykle fra museum til museum, for ingen andre steder

ligger museene tettere enn her ute – med noen av

nasjonens fremste stoltheter innenfor dørene.

Norges stolthet

Vikingskipene i Vikingskipshuset er ved siden av

stavkirkene det aller fremste Norge kan vise fram

av kulturattraksjoner. Her kan du beundre Osebergskipet

i all sin prakt. Dette vikingskipet lå i

100 norske kulturperler


en gravhaug i Slagen i Vestfold og ble gravd ut

sommeren 1904.

Gravhaugen med skipet hadde en diameter

på 44 meter og var bygd av flere lag gresstorv

som dannet en lufttett kappe rundt skipet. Det

var grunnen til at både skipet og gjenstandene i

graven var så godt bevarte.

Under nedgravingen ble det kastet masse

steiner oppi skipet, så skipet var brukket opp i

flere tusen biter da det ble funnet. Det skipet du i

dag ser i museet, er derfor et resultat av et møysommelig

restaureringsarbeide. Skipet er datert

til perioden 815-820 e. Kr. Det er lagd av eik og

er ca. 21 meter langt og fem meter bredt.

I følge arkeologene ble skipet brukt til mange

forskjellige oppgaver, men den siste oppgaven

var som gravskip for to mektige kvinner. Rett bak

skipets mast var det nemlig et gravkammer, og

innvendig var dette pyntet med et flott, vevd billedteppe.

De to kvinnene, som ingen vet hvem

var, lå i en oppredd seng på en dunmadrass.

Kvinnene hadde med seg personlige eiendeler

for bruk i evigheten, som kjøkkenutstyr, gårdsutstyr,

en vogn, tre praktfullt utskårede sleder, fem

senger og to telt. Noe av det mest spennende

man fant, var imidlertid fem dyrehodestolper

Baugen på Osebergskipet. Foto: Tom Schandy.

100 norske kulturperler

lagd av lønn og med forskjellige utskjæringer.

Osebergskipet er ikke det eneste vikingskipet

i museet. Gokstadskipet er like flott og antakelig

bygd rundt år 900 e.Kr. Det er 23 meter langt

og ca. fem meter bredt. Dette skipet hadde også

et gravkammer med en mann i 40-årene. Man

fant også ull og rester av silke med gulltråd. Men

akkurat som i Osebergskipet var våpen og smykker

borte, antakelig fjernet av gravrøvere. Man

fant også rester av 12 hester, seks hunder og en

påfugl i graven, i tillegg en rekke gjenstander.

Vikingskipshuset har også stilt ut et tredje skip,

Tuneskipet fra år 900 e.Kr., funnet nord for Fredrikstad

i 1867. Det var et godt havgående skip,

ca. 18,5 meter langt og 4,20 meter bredt. Det

hadde 12 par årer. Som de andre skipene ble det

også brukt som grav. Det ble funnet skjelettrester

fra et menneske, i tillegg til rester av ski og en

sal, to perler av glass, restene av et sverdhjalt,

en spydspiss og en skjoldbue.

Fra museum til museum

Norsk Folkemuseum er Norges største kulturhistoriske

museum, og det eneste som har landsdekkende

samlinger fra omkring år 1500 og fram

til i dag. Her er det både friluftsmuseum og store

innendørs-utstillinger. Selve museet ble grunnlagt

i 1894, men kong Oscar IIs samlinger er

enda eldre, fra 1881. Dette var da verdens første

friluftsmuseum, og samlingen er i dag en del av

Norsk Folkemuseum.

Det er mye nasjonal stolthet på Bygdøy. Frammuseet

inneholder hele polarskuta Fram med

original innredning. Skuta ble bygd i 1892 og ble

brukt som ekspedisjonsskip på tre store polarekspedisjoner.

Fridtjof Nansen brukte henne til sin

Nordpolekspedisjon fra 1893-1896, Otto Sverdrup

på sin Nordvestpassasje-ekspedisjon fra

1898 til 1902, mens Roald Amundsen fikk låne

skuta i 1910 da han dro til Antarktis for å beseire

Sydpolen.

Kon-Tiki-Museet er også på Bygdøy og forteller

om Thor Heyerdahls (1914-2002) eventyrlige

ekspedisjoner, ikke minst Kon-Tiki-ekspedisjonen

i 1947, Ra-ekspedisjonene i 1969 og 1970, samt

Tigris-ekspedisjonen i 1977-78.

Om ikke dette er nok skipsfart, så finnes i

tillegg et generelt museum, nemlig Norsk Sjøfartsmuseum

som har som oppgave å formidle

kunnskap om norsk sjøfart og virksomhet knyttet

til kyst, sjø og vassdrag. Museene på Bygdøy

gir deg derfor muligheten til et virkelig dypdykk i

norsk historie og kultur.

Mange bygdetun er utstilt på Norsk Folkemuseum

som er Norges største kulturhistoriske

museum. Foto: Tom Schandy.

Fakta

En rekke museer på Bygdøy i Oslo formidler

viktig kunnskap om norsk historie.

attraksjoner:

Vikingskipshuset

Norsk Folkemuseum

Frammuseet

Kon-Tiki-Museet

Norsk Sjøfartsmuseum

Flott kulturlandskap

adkomst:

Skiltet fra Skøyen. Buss nr.30 til Bygdøy

(går bl.a fra Nationalteateret).

Bygdøyfergen fra Rådhuskaia til

Dronningen (om sommeren).

Les mer:

www.kon-tiki.no

www.fram.museum.no

www.norskfolke.museum.no

http://www.khm.uio.no/vikingskipshuset

17


9

Hovedøya

Kloster og forsvarsanlegg

Hovedøya ligger bare fem minutters båttur fra Oslo sentrum. I 1147 gikk noen munker i land på øya, og i

dag er ruinene etter deres kloster øyas hovedattraksjon. Men Hovedøya har mer å by på enn som så. Den

vakre øya har også vært en viktig del av forsvarsverket rundt Akershus Festning, og fortsatt står kanonene

stilt opp som på 1800-tallet.

Hovedøya er både en natur- og kulturperle der

den ligger rett utenfor hovedstaden. Den er hyppig

besøkt i sommerhalvåret. Etter en kort båttur

stiger man i land på øya og kan gi seg i kast med

natur- og kulturopplevelser i skjønn forening.

18

klosterruinene

Øyas største attraksjon er utvilsomt klosterruinene.

Det var en maidag i 1147 at 12 engelske

munker under ledelse av abbed Phillipus fra cistercienserklosteret

i Kirkshed i Lincolnshire gikk

Hovedøyas største attraksjon er klosterruinene som ble bygd av engelske munker på 1200-tallet. Foto: Tom Schandy.

i land på Hovedøya. På det tidspunktet var det

allerede en liten kirke på øya, og denne ble brukt

som utgangspunkt for å bygge et kloster. St. Edmund

kirken, som kirken het, var svært spesiell.

Innvendig var kirkeskipet delt i to av en søyle-

100 norske kulturperler


Hovedøya spilte lenge en viktig rolle i forsvarsverkene rundt Akershus Festning. Kanonbatteriene

skulle trygge Christiania mot invasjon av engelskmenn. Foto: Tom Schandy.

rekke som bar taket. Inntil skipet, nesten som en

egen bygning, sto tårnet. Man vet ikke med sikkerhet

hvem som bygde denne kirken, men det

er framsatt teorier om at det kan ha vært en kirke

for fremmede handelsfolk og sjømenn som kom

til Oslo for å drive handel og annen virksomhet.

Kirken var i minste laget for munkene, så de

ga seg straks i gang med å bygge et nytt og større

kor som kunne romme alle munkene. På slutten

av 1200-tallet var arbeidet ferdig, og da rev

de også det gamle halvmåneformede koret i kirken.

Like sør for kirken anla munkene dessuten

en klostergård, og omkring denne bygde de opp

et kloster som var i virksomhet i nesten 400 år.

Klosteret på Hovedøya, i likhet med andre

klostre i Norge, opparbeidet seg masse jordisk

gods. Ved reformasjonen i 1536 hadde klosteret

hele 343 eiendommer, blant annet store gårder

som Frogner, Bogstad, Ullern, Bestum og Ris.

Selve klosteret ble imidlertid ødelagt fire år tidligere,

i 1532. Da var det kamp om kongemakten i

det dansk-norske riket, og Kristian II og Fredrik I

sto mot hverandre.

Abbed Hans Andersen på Hovedøya tok parti

med kong Kristian II, mens Mogens Gyldenstjerne

på Akershus Festning støttet Fredrik I. Dermed

var det altså duket for en konflikt mellom

klosteret og Akershus Festning. Kristian II vant

100 norske kulturperler

kongekampen og sluttet fred med Mogens Gyldenstjerne

på festningen. Gyldenstjerne var likevel

sint på abbeden på Hovedøya, så straks den

nye kongen hadde dratt tilbake til Danmark, angrep

Mogens Gyldenstjerne. Natten til 21. januar

1532 plyndret han klosteret for alle verdisaker og

satte det i brann. Abbeden ble tatt til fange og

satt i fengsel, men slapp ut allerede i juli samme

år.

Skipsverft og forsvarsanlegg

I 1645 ble det anlagt et skipsverft på Hovedøya,

og i løpet av 1600-tallet ble det bygd 12 store

orlogsfartøyer og fregatter her. Verftet leverte

blant annet verdens største marinefartøy på den

tiden, nemlig «Sophie Amalie».

På 1800-tallet ble Hovedøya en viktig del av

forsvarsverket rundt Akershus Festning, og øya

ble stengt for allmennheten. Her var kanonbatterier,

kruttmagasiner, områder for skyteøvelser

og ekserserplasser. Vestre og Østre kanonbatteri

ble oppført i 1808 for å trygge Christiania, som

Oslo het den gang, mot invasjon fra engelskmennene.

På det østre batteriet var det ti 18 punds

kanoner og på vestre batteri 12 kanoner. På

1990-tallet ble vestre kanonbatteri restaurert, og

kanonene som man i dag ser der ute, er kopier av

gamle kanoner, utlånt av Forsvarsmuseet.

For å lagre kruttet ble det oppført fem kruttmagasiner

på øya. Hovedøyas største bygning

er Lavetthuset, oppført i 1847-48. Her oppbevarte

man utstyret som man trengte på kanonbatteriet.

Øyas nest største bygning er kommandantboligen

som ble bygd i 1850-51 for å være

et laboratorium for utvikling av sprengstoff, krutt

og patroner. I 1895 ble denne bygningen ominnredet

til sommerbolig for felttøymester Krag og

hans familie. En felttøymester var ansvarlig for

det militære utstyret, våpen, telt og uniformer.

Det er for øvrig den samme Krag som har for fått

Krag-Jørgensen-geværet oppkalt etter seg.

Oslo kommune kjøpte Hovedøya av Staten

i 1952 og la den ut som friområde. I 2006 ble

mesteparten av øya vernet som landskapsvernområde

og naturreservater. Øya er en perle i Oslofjorden,

og foruten de historiske attraksjonene

er den ikke minst kjent for sin fantastiske flora

med mange sjeldne plantearter.

Fakta

Hovedøya med sine klosterruiner og forsvarsanlegg

ligger i Oslofjorden rett ved

Oslo byanlegg.

attraksjoner:

Klosterruiner

Vestre Kanonbatteri med kanoner

Kommandantboligen og Kruttmagasinene

Gamle badeanlegg

Vakre friluftsområder med sjeldne planter

adkomst:

Båt fra Vippetangen i Oslo til Hovedøya.

For avganger se www.trafikanten.no. Klosterkroa

er åpen i sommerhalvåret.

Les mer:

www.hovedoya.no

Schandy, Tom og Helgesen, Tom: Naturperler

i Oslo og Akershus. Forlaget Tom & Tom

2007.

19


10

Den nye operaen har blitt Norges nye signalbygg. Her i vakker flombelysning en vinternatt. Foto: Tom Schandy.

Operahuset

Et arkitektonisk praktstykke

Den nye operaen i Bjørvika i Oslo ble innviet 12. april 2008 og er Norges nye signalbygg. I løpet av kort tid

har bygget blitt en turistmagnet. Ikke så rart, for dette er faktisk den største kulturbygningen som har blitt

reist her i landet siden Nidarosdomen sto ferdig på begynnelsen av 1300-tallet. Bygget blir betegnet som et

arkitektonisk praktstykke.

20

100 norske kulturperler


Stortinget vedtok å bygge operahuset i 1999.

Grunnarbeidene startet i 2003, og etter fem års

arbeid, 12. april 2008, ble operahuset offisielt

innviet med en gallaforestilling. Det nye bygget

er 242 meter langt, 110 meter bredt og har en

grunnflate på 15 590 kvadratmeter. Kostnadsrammen

var på 3,9 milliarder kroner.

Isfjellet

Det nye operabygget stiger opp av Oslofjorden

som et marmorkledd isfjell. Både innvendig og

utvendig er bygget kledd med plater av hvit

100 norske kulturperler

carraramarmor. Marmorflaten er på hele 19 000

kvadratmeter og består av mer enn 33 000 enkeltstein.

I og med at deler av bygget faktisk ligger

under havets overflate, var det store tekniske

utfordringer med hensyn til fundamenteringen.

Bygget er utrolig nok fundamentert på hele 28

km med peler ned i fjellet, et fundament som i

hvert fall skal holde 300 år.

Bygget har en innovativ eller fornyende arkitektur

med få rette vinkler, og det er mulig for

de besøkende å spasere helt opp på taket av

bygningen. Den enorme glassfasaden er på hele

450 kvadratmeter, hvorav 300 kvadratmeter er

dekket med solcellepanel som generer 20 618

kilowattimer i året, hvilket tilsvarer et årlig energiforbruk

til en gjennomsnittlig norsk familie.

På kort tid har bygget blitt en gedigen turistattraksjon,

og på en fin sommerdag myldrer det

av mennesker på og rundt bygget. Over 1,3 millioner

mennesker har spasert på taket etter at

bygget ble innviet.

Det er det kjente arkitektfirmaet Snøhetta

som har designet operahuset, samme firma som

også har tegnet biblioteket i Alexandria i Egypt.

Og arkitektenes løsninger har skapt begeistring

over hele verden. Bare et halvt år etter åpningen

ble Oslos nye signalbygg kåret til verdens

kulturbygg 2008 av en internasjonal jury som

uttalte dette: «Et særdeles dyktig utført arkitektarbeid

som virkeliggjør et komplekst program

med sammenheng og klarhet.» I mai 2008 ble

Snøhetta også tildelt arkitekturens «Nobelpris»

– Mies van der Rohe-prisen for operabygningen.

Juvelen

Byggets gulvareal er på hele 38 000 kvadratmeter,

hvilket tilsvarer fire fotballbaner. Det finnes

tre scener og mer enn 1100 rom i bygningen. Interiøret

er delikat og rikt utsmykket med kunst.

Et eget utsmykkingsutvalg ble nedsatt av Kultur-

og Kirkedepartementet allerede i 2002. Kunstprogrammet

har omfattet åtte ulike prosjekter

og involvert 17 kunstnere.

Foajén består av et stort, åpent rom med

minimalistisk utsmykning og enkel materialbruk

som stein, betong, glass og tre, samt spennende

belysning. Herfra har publikum flott utsikt utover

Oslofjorden.

Det er imidlertid operahusets hovedscene

som er byggets juvel. Her kan sangere, dansere

og andre artister boltre seg over en scene som

er på flere tusen kvadratmeter. Og de kan glede

seg over en fantastisk akustikk. Sceneteppet av

Fakta

Operabygget i Oslo sentrum er Norges nye

signalbygg. Sto ferdig i april 2008.

attraksjoner:

Operabygget

Forestillingene

Utsikten fra taket over fjorden og byen

adkomst:

Kort vei fra Oslo S. Det går gangbru over

veien til operabygget i Bjørvika.

Nærmeste parkeringsplass er parkeringshus

ved Oslo S og Byporten.

Les mer:

www.operaen.no

www.operautsmykking.no

Pae White måler 23 x 11 meter. Et fotografi av

en lysømfintlig folie er gjennom digital teknologi

oversatt til tråder og vevet i matt bomull. Ved

hjelp av farger bygges illusjonen av reflekser og

former, og på nært hold har flaten rik tekstur.

Hovedscenen er bygd som en klassisk hestesko

over flere plan og utsmykket med amoniakkbehandlet

eik. I taket henger Norges største

lysekrone med hele 5800 krystallglasselementer

og 8000 lysdioder. Den er sju meter i diameter,

veier åtte tonn og er produsert av Hadeland

Glassverk. Totalt er det 1358 sitteplasser i salen.

Operabygget er i første rekke viet opera og

ballett gjennom virksomheten til Norsk Opera

& Ballett, men bygget er også åpent for andre

typer kulturarrangementer. Det nye bygget har

skapt stor entusiasme, og aldri før har så mange

opera- og ballettforestillinger vært utsolgt som

etter at det nye operabygget sto ferdig. Operaen

er for øvrig en stor arbeidsplass. Her arbeider

mer enn 600 personer fra 27 nasjoner, fordelt på

54 yrkesgrupper.

21


11

Med sine to tårn på 63 og 66 meter er Oslo Rådhus et av landets mest kjente bygg. Foto: Tom Schandy.

Oslo Rådhus

Rikt utsmykket med kunst

Oslo Rådhus er et monumentalt bygg. Dette er hovedstadens politiske og administrative hjerte, men det

storslåtte bygget har også en viktig plass i landets kunsthistorie og arkitektur. Noen av landets fremste

kunstnere har stått for utsmykkingen av rådhuset.

22

100 norske kulturperler


Oslo Rådhus er et av landets mest kjente bygg

der det troner sentralt i Oslo. Det er bygd i rød

teglstein og har to tårn på henholdsvis 63 og 66

meter. Bygningen dekker et areal på 4 560 m 2 ,

og den samlede gulvflaten er på ca. 30 000 m 2 .

Rådhushallen er et av Norges største representasjonsrom

med en gulvflate på over 1500 m2 og

en takhøyde på 20,80 meter.

Her arbeider mer enn 450 personer, og årlig

får rådhuset besøk av mer enn 100 000 gjester

og turister. Dette er et viktig representasjonsbygg

som brukes som arena for ca. 400 arrangementer

i løpet av året. Det mest kjente av disse

er utdelingen av Nobels Fredspris.

Rådhuset er ingen gammel bygning. Kristianias

ordfører Hieronymus Heyerdahl fremla i

1915 en plan som kombinerte byggingen av nytt

rådhus med sanering av den gamle havneslummen

i Pipervika. Det ble utlyst en arkitektkonkurranse,

og det kom inn hele 44 forslag. I 1918

ble arkitektene Arnstein Arneberg og Magnus

Poulsson utpekt som vinnere. Deres utkast var

tydelig inspirert av Stockholms stadshus, men

pengemangel og dårlige tider forsinket igangsettingen.

Underveis ble tegningene forandret flere

ganger, og arkitektenes endelige utkast fra 1930

forener ulike stilarter som nasjonalromantikk,

klassisisme og funksjonalisme.

I september 1931 ble grunnsteinen lagt ned med

kong Haakon VII og kronprins Olav til stede, før

byggingen ble startet i 1933. Råbygget sto ferdig i

100 norske kulturperler

1936, men 2. verdenskrig forsinket ferdiggjørelsen.

Innvielsen skjedde derfor først 15. mai 1950.

«kunstmuseum»

Oslo Rådhus er nesten som et kunstmuseum i

seg selv. De mange rommene, fløyene og hallene,

samt byggets fasader er rikt utsmykket med

kunst. Hvilke kunstnere som skulle få æren av

å smykke ut hovedstadens rådhus, ble avgjort

gjennom flere konkurranser i 1937. Totalt åtte

malere og 17 billedhoggere ble engasjert. De

fleste arbeidene var ferdig til åpningen i 1950,

men skulpturparken på Rådhusplassen var ikke

ferdig før på 1960-tallet.

Rådhusets storstue, Rådhushallen, ble utsmykket

av kunstnerne Henrik Sørensen og Alf Rolfsen.

Rommet har veggmalerier som viser nasjonen og

byen under mellomkrigstiden og under okkupasjonen.

Landets monarker og byens skytshelgen,

St. Hallvard, inngår også i kunsten i dette rommet.

Bystyresalen er innredet i eik og har tapeter

av rødt ullstoff. Det mest iøynefallende her er det

store billedteppet av Else Poulsson, arkitektens niese.

På dette teppet troner St. Hallvard.

Bankettsalen er rådhusets høytidelige representasjonslokale.

Her henger blant annet portretter

av kongene Haakon VII, Olav V og Harald

V, samt dronning Sonja. I Formannskapssalen

henger derimot tradisjonelle portretter av byens

tidligere ordførere. Edvard Munch har også bidratt

med kunst til rådhuset. I det såkalte Mun-

Rådhushallen er byggets storstue og vakkert dekorert med store kunstverk av Henrik Sørensen og

Alf Rolfsen. Foto: Tom Schandy.

Fakta

Oslo Rådhus er bygget i 1950 og ligger midt

i Oslo by.

attraksjoner:

Monumentalt bygg

Kunst både inne og ute

Klokkespillet som spiller hver time

adkomst:

Lett tilgjengelig midt i Oslo.

Les mer:

www.radhusets-forvaltningstjeneste.oslo.

kommune.no

Stangeland, Gro og Valebrokk, Eva: Oslo -

din egen hovedstad. Cappelen 1999.

chrommet henger et stort maleri av den kjente

maleren. Her har dessuten håndverkerne som

bygde Rådhuset, risset inn sine navn.

astronomisk ur og klokkespill

Alle som har vært i Oslo og sett rådhuset, har sikkert

lagt merke til det store uret som er plassert til

høyre for inngangspartiet (mot byen). Dette er et

astronomisk ur som måler fem meter i diameter.

Uret består av en ytre urskive med romertallene

I til XII, samt en indre urskive med arabertall fra

1 til 12 to ganger. Uret har dessuten fire visere, timeviser,

drageviser, solviser og måneviser. Både

dyrekretshjulet og solviseren går rundt med solen,

men solviseren går tre minutter og 56 sekunder

langsommere enn dyrekretshjulet. Solviseren bruker

24 timer på en runde, som normalt, mens dyrekretshjulet

bare bruker 23 timer og 56 minutter og

4 sekunder. Dette er det såkalte «Stjernedøgnet».

Rådhuset har selvsagt også et klokkespill.

Klokkespillet på toppen av rådhusets østre tårn

er fra 1952 og hadde opprinnelig 38 klokker. I

forbindelse med markeringen av Oslos 1000 års

jubileum og Rådhusets 50 års jubileum i 2000 ble

klokkespillet utvidet til 49 klokker. Dette spiller

daglig melodier hver hele time fra klokka 7.00 til

24.00. Klokkene er støpt i bronse og har et nøyaktig

blandingsforhold med 78 prosent kobber og

22 prosent tinn. Den minste klokka i tårnet veier

14 kg, den største hele fire tonn.

23


12

Fetsund Lenser

Gammelt fløteranlegg

Fetsund Lenser i Glomma er et fredet anlegg for sortering og bunting av tømmer. Over 14 millioner stokker

kunne passere gjennom anlegget i sommersesongen, og arbeidsstokken talte hele 300 lensearbeidere.

Fløtingsanlegget ved Fetsund med flåteganger og hvilebrakker i det siste kveldslyset. Foto: Tom Schandy.

24

100 norske kulturperler


Dette unike anlegget for fløting og sortering av tømmer, kanskje det eneste i sitt slag i verden, ble

bygd i 1861. Foto: Tom Schandy.

Tømmerfløtingen i Glomma begynte antagelig

på 1300-tallet, men det var først da vannsaga

eller oppgangssaga kom på 1500-tallet at det

ble virkelig fart på sakene. På 1700-tallet var

tømmerdrift storindustri, og sagbrukene hadde

et umettelig behov for trevirke. Ved Fetsund

Lenser ble tømmer fra skogene langs Glomma

buntet sammen og fraktet over Øyeren. Buntene

ble så løsnet og tømmeret sluppet på nytt ved

Mørkfoss, der Glomma renner ut av Øyeren.

Tømmer ble også sortert ut på Fetsund og slept

til de mange sagbrukene i Lillestrøm. Det var et

enormt antall tømmerstokker som passerte i løpet

av sommermånedene, anslagsvis 14 millioner

fra mai til september!

komplett lenseanlegg

Dagens anlegg ble bygd i 1861 og var i drift helt

fram til 1985. Fire år etter ble anlegget fredet,

og Fetsund Lenser representerer i dag en viktig

del av vår nasjonale historie innen skogindustri

og transport. I 1990 ble Lensemuseet åpnet, og

her finnes i dag et unikt, autentisk fløtingsanlegg

i vann på 2,5 km, antagelig verdens eneste i sitt

slag. Her er også gamle båter, arbeiderboliger,

hvilebrakker, verksteder og smie. Med sine 25

bygninger og omkringliggende anlegg er Fetsund

Lenser ett av ti teknisk-industrielle anlegg som

100 norske kulturperler

har blitt prioritert av Riksantikvaren.

Fra brua over Glomma ser man ledelensene

som ligger ute i elva for å føre tømmeret mot

retteanlegget som er den første maskinen. Lensene

er festet til steinkar av laftet tømmer som er

fylt med opptil 150 tonn stein. I retteanlegget ble

tømmeret lagt etter hverandre på tvers av flåtegangene

som førte tømmeret videre til soppemaskinen

som buntet tømmeret sammen. En slik

tømmerbunt ble kalt «soppe», derav navnet soppemaskin.

I 1901 talte ei soppe rundt 300 stokker,

men tømmerdimensjonen gikk nedover på

1900-tallet. Etter 2. verdenskrig talte ei «soppe»

hele 500 stokker!

Lensearbeideren

Av de litt mer spektakulære «installasjonene» på

Fetsund Lenser kan nevnes de spennende flåtegangene

på elva. Dette er gangveier av grovt

tømmer som flyter på vannet. Disse fører blant

annet til fem flytende små, røde hus som var hvilebrakker

for lensearbeiderne. Der inne var det

benker, bord og vedovn.

Arbeidsstokken ved lensene var delt i tre grupper:

En gruppe jobbet hele året og kunne bo i lensenes

arbeiderboliger. En annen gruppe jobbet fra

tidlig i sesongen til oktober, mens den siste gruppen

bare jobbet i den mest hektiske perioden, det

vil si fra mai til august/september. Lensearbeiderne

på Fetsund hadde fløterhake som gikk under

betegnelsen «Fet-hakan», og hvert fløterdistrikt

hadde sin egen form på selve haken.

Fetsund Lenser hadde i 1921 hele 91 robåter

som ble brukt under fløtingen. Den såkalte

Fetbåten var unik i norsk sammenheng. Mens

den tradisjonelle norske robåten har bordganger

som ligger utenpå hverandre, hadde Fetsundbåten

glatte sider. Den var kravell-bygd.

Mer enn 50 000 besøkende tar turen til Fetsund

Lenser hvert år. I Lensemuseet kan du lære

om fløternes hverdag. Her er også verksteder

for håndverk, kafé og museumsbutikk. Ikke nok

med det: Du kan selv prøve å merke tømmer

med de spesielle merkeøksene og håndtere tømmer

ute i elva ved hjelp av fløterhaker.

På området finner du også Nordre Øyeren

Naturinformasjonssenter som forteller om det

fantastisk rike dyre- og plantelivet i Nordre Øyeren

Naturreservat, Nord-Europas største innlandsdelta.

Det er også mulig å bli med på båttur

inn i selve deltaet.

Fakta

Fetsund Lenser er et unikt anlegg for fløting

og sortering av tømmer. Antakelig det eneste

i verden i sitt slag. Ligger ved Glomma i

Fet kommune i Akershus.

attraksjoner:

Fløtingsanlegget med flåteganger og hvilebrakker

Natur- og kultursti

Lensemuseet

Nordre Øyeren Naturinformasjonssenter

adkomst:

Fra Lillestrøm følg skilting til RV22 og

Fetsund. Ta av til venstre før Glomma og

følg skilting til Fetsund Lenser. Alternativt

Kongsvingerbanen fra Oslo S til Fetsund (21

min).

Les mer:

www.fetsundlenser.no

25


13

Handelsstedet Bærums Verk har oppstått i industrihistoriske og vakre omgivelser ved elva Lomma ved inngangen til Lommedalen. Her er gammel og

ny bygningsmasse i fin harmoni. Foto: Tom Helgesen.

Bærums Verk

Fra jernverk til handel og kultur

Jernverket ved inngangen til Lommedalen i Bærum kommune var Norges største på 1700-tallet. I dag står

fremdeles flere av de gamle bygningene igjen og forteller om tidligere storhetstid. Masovnen har sluknet,

men Handelsstedet Bærums Verk har oppstått i de industrihistoriske omgivelsene.

Historien om Bærums Verk starter med funn av

jernmalm i «vestre Bergum» i 1603-04. Nærmere

bestemt i området ved Kirkerudåsen og Eineåsen.

Forekomsten så meget lovende ut, og Kong

Christian IV sluttet kontrakt i 1610 på åremål med

26

Paul Smelter. Mannen med det svært treffende

navnet, Smelter, var kongens bergverksmann.

Han bygde smeltehytte på Wøyen i Bærum hvor

det etter hvert var over 30 mann i arbeid. Dermed

var den første spire til Bærums Verk sådd.

Smelter så tidlig stordriftsfordeler, så han ivret

for å slå sammen jernhyttene i både Bærum,

Christiania og Aker til et skikkelig jernverk. Paul

Smelter fikk det som han ville, og snart var Bærums

Verk det største jernverket i hele Akershus.

100 norske kulturperler


Størst i Norge

Opp gjennom tidene har verket hatt en rekke

eiere, og noen har markert seg mer enn andre.

Nederlenderen Gabriel Marcelis ble eier i 1641,

og han flyttet jernverket fra Wøyen gård og Spikerbrukfallet

til der det ligger i dag. To år seinere

fikk han bygd en dobbel masovn som leverte

reinere jern. Produksjonen var stangjern, spiker,

kanoner og kuler. Med andre ord ble ikke

jernverk bare drevet med fredelige hensikter, for

Bærums Verk var faktisk en viktig del av datidens

krigsindustri.

I 1664 overtok familien Krefting bedriften,

og denne familien hadde hånd om verket i over

100 år. I Anna Kreftings tid (1712-66) ble Bærums

Verk regnet som det største i Norge, og

det hadde stor betydning for Norge i krigsårene

fram til 1721 (Den store nordiske krig). Med ungdommelig

pågangsmot overtok 18-årige Conrad

Clausen driften av Bærums Jernverk i 1773. Kun

33 år gammel døde han, men Clausen satte likevel

spor etter seg. Blant annet fikk har endret

driftsformen slik at masovnen kunne brenne året

rundt. Tidligere ble det driftsstans hver gang

vannstanden i elva Lomma ble for liten. Den

unge verkseieren utvidet også verket med Fossum

ved Bogstadvannet, og han sørget for bedre

skolegang for de ansattes barn. Blant annet fikk

han ansatt fast skoleholder.

100 norske kulturperler

Statsministre og jernverkseiere

Clausen-familien var helt ute av eierskapet i 1791,

for da kjøpte Peder Anker hele Bærums Verk.

Anker var ingen hvemsomhelst. I tillegg til også

å eie Bogstadgodset var han generalveiintendant

og fra 1814 fram til 1821 den første norske statsminister.

Han rakk å være industrimann i tillegg

til de andre vervene, og bedriften bestod etter

hvert av masovn og stangjernshammer ved både

Bærums Verk, Fossum, Maridalen og Hakadals

Verk. Sistnevnte ble kjøpt sammen med svigersønnen

grev Herman Wedel Jarlsberg. Før Peder

Anker døde i 1824, hadde han rukket å bygge

vei fra Bærums Verk over Fossum, forbi Sognsvannsgruven

til Maridalshammeren. Veien har i

ettertid blitt hetende Ankerveien. Veien fra Maridalshammeren

til Hakadals Verk stod han også

bak sammen med svigersønn Wedel Jarlsberg, og

dette er den såkalte Greveveien. Grevens sønn,

baron Harald Wedel Jarlsberg, var den siste som

drev jernverket på Bærums Verk etter den gamle

metoden. Masovnen fra 1767 ble slukket for godt

i 1874, og virksomheten ble lagt om til jernstøperi

med tilhørende mekanisk verksted. Støperiet

var i drift fram til 1964. Fra 1889 kom Wedel

Jarlsbergs arvinger inn på eiersiden, og det var

gjennom daværende statsminister Carl Otto Løvenskiold.

Dagens eier, med samme navn, leder

selskapet Løvenskiold-Vækerø som består av

trevareindusti, byggevarekjede, jordbruks- og

Verksgata med Hovedbygningen fra det gamle jernverket, også kalt Verksgården fra 1764.

Foto: Tom Helgesen.

Fakta

Bærums Verk ligger i Bærum kommune i

Akershus.

attraksjoner:

Mange gamle bygninger fra jernverkets

storhetstid på 1600- og 1700-tallet

Handelsstedet Bærums Verk med blant annet

mange kunsthåndverkere

Skulpturpark

Ovnsmuseum

adkomst:

Følg E16 fra Sandvika mot Hønefoss. Ta av

til høyre mot Bærums Verk andre avkjøring

etter Hamangtunnelen (skiltet). Følg skiltingen

mot Bærums Verk.

Les mer: www.baerumsverk.no

skogbrukseiendommer. Et allsidig konsern, men

altså uten noen form for jernverksvirksomhet.

Handelsstedet Bærums Verk

På området hvor Bærums Verk holdt til, er likevel

mye bevart fra det gamle jernverksmiljøet.

Store deler av Verksgata med Hovedbygningen

(Verksgården) fra 1764 står der. Det samme gjør

arbeiderboligene fra 1700-tallet og Værtshuset

fra 1640. Den nedre delen av masovnen fra 1767

ble bevart som en del av støperibygningen. Til

tross for seinere ombygginger er den tatt vare

på som et minne fra jernverkstiden.

Stedets fredede bygninger, samt prisbelønnet

arkitektur- og restaureringsarbeid, dannet

grunnlaget for det unike handels- og håndverkssenteret

som går under navnet Handelsstedet

Bærums Verk. Det pittoreske jernverksområdet

fremstår i dag som et av landets mest særpregede

og levende senter for handel, håndverk og

historie. I tillegg til over 50 butikker, kan de besøkende

stikke innom alt fra glassblåsing, smie,

gallerier og kunsthåndverk til ovnsmuseum,

skulpturpark og et historisk skuespill som fremføres

utendørs i autentiske omgivelser! Bærums

Verk Spillet kan oppleves hvert år i juni, og handlingen

er lagt til ulike tidsepoker med spennende

handling fra livet på «Det Bærumske Iernwerk».

27


14

Carsten Ankers praktbygning på Eidsvoll fra 1770 er et nasjonalt ikon. Mange besøkende synes også det er trivelig å rusle rundt i de grønne

omgivelsene ved Eidsvollsbygningen. Foto: Tom Helgesen.

Eidsvollsbygningen

Nasjonalsymbol og kulturperle

Nasjonalsymbolet framfor noe annet i Norge er Eidsvollsbygningen. Våren 1814 møttes 112 valgte utsendinger

fra hele landet på Eidsvoll, og her ble som kjent Norges grunnlov vedtatt 17. mai. I dag er bygningen en

vakker severdighet som mange besøker.

Den hvite, praktfulle bygningen bak grønne trær

og vaiende, norske flagg er et nasjonalt ikon.

Selve bygget har også en spennende historie. På

starten av 1814 var Norge i union med Danmark,

og representative møtesteder var det ikke mange

av her i landet på den tiden. Derfor passet det utmerket

at jernverkseier Carsten Anker sjenerøst

stilte praktbygningen til disposisjon for Riksfor-

28

samlingen i 1814. Carsten Anker hadde bygd om

den gamle verkseierboligen til Eidsvoll Verk fra

1770, og han kalte stedet «Mitt stolte Eidsvold».

Bygget var meget staselig og i sin tid en svært

moderne privatbolig. Arkitekturen var inspirert

fra både Danmark og Frankrike, og ingen hadde

sett maken til en slik bolig på disse kanter.

Av de 112 utsendingene var 57 embetsmenn,

18 forretningsmenn og 37 bønder. Selv om dette

på langt nær var noe gjennomsnitt av det norske

folk, så ble nok møtene på Eidsvoll holdt i luksuriøse

omgivelser for de fleste representantene.

Ja, inspirerende også, for i løpet av noen hektiske

våruker ble datidens mest liberale grunnlov til.

Samtidig valgte eidsvollsmennene prins Christian

Frederik til konge i et selvstendig Norge 17. mai

100 norske kulturperler


1814. At Norge måtte inn i union med Sverige

seinere på året er en annen historie.

Jernverk fra 1627

Selve Eidsvoll Verks historie starter lenge før 1814.

Første gang verket omtales er i 1627, men det var

rundt 60 år seinere det virkelig ble oppsving på

jernverksvirksomheten. Da fikk overberghauptmann

Heinrich von Schlanbusch hele Eidsvoll

Verk i gave av kong Christian V. Med erfaring fra

direktørjobber både for Kongsberg Sølvverk og

Røros Kobberverk var von Schlanbusch en erfaren

herremann når det gjaldt bergverksdrift. Støpejernets

kvalitet, sandtype og den kunstneriske

utforming av treformene var avgjørende for et

godt resultat. Eidsvollsovnene fra denne perioden

var både kunstnerisk og teknisk blant de fremste

i samtiden, og ovnsplatene ble støpt i åpne sandformer

på gulvet foran masovnen. I tillegg til ovnene

var stangjern til utsmiing et viktig produkt.

Sønnen til Heinrich von Schlanbusch, Theodor

Georg, overtok i 1705. Han skrev et oppsiktsvekkende

testamente i 1746 som på sikt skulle få

100 norske kulturperler

stor betydning for både verket og mange av de

ansatte. Etter hovedarvingens død skulle nemlig

fire av gårdene og 48 husmannsplasser overtas

av brukerne. Dette testamentet var nok en medvirkende

årsak til sviktende økonomi for Eidsvoll

Verk, og det var en bergverksdrift i forfall Carsten

Anker kjøpte i 1794.

Forretningsmannen Anker investerte store summer,

men den økonomiske utviklingen etter 1814

ble vanskelig. Gjelden økte, og Anker fikk problemer

med eksport av både jernprodukter og trelast.

Hele driften ved det nyanlagte verket på Feiring

stanset for godt i 1818, mens stangjernshamrene

på hovedverket fortsatte sin virksomhet fram til

1822. Dermed var jernverksdriften på Eidsvoll over.

I 1823 ble verket solgt på tvangsauksjon og

ble overtatt av Ankers engelske kreditorer. Mesteparten

av hovedbygningens innbo og løsøre

gikk også under hammeren. Verket forble i

kreditorenes eie fram til 1837 da det igjen ble

lagt ut for salg. Etter en pengeinnsamling ble

hovedbygningen, de to paviljongene og 25 mål

av parken kjøpt inn som nasjonalminnesmerke.

Verkets øvrige eiendommer, inkludert skogen,

ble skilt fra og fikk sin historie videre, fra 1893

som Mathiesen-Eidsvold Værk.

Park og Publikumssenteret Wergelands Hus

Mange besøkende synes også det er trivelig å

rusle rundt i de grønne omgivelsene ved Eidsvollsbygningen.

Allerede i 1688 skal det ha vært

en park her med alléer og fiskedammer. Parken i

dag er enkel og består av trær, plen og litt blomster,

men er likevel svært vakker. Huseieren i

1814, Carsten Anker, har fått en statue her. Det

samme har dikteren og 17. mai-forkjemperen

Henrik Wergeland. Han var faktisk en av drivkreftene

som stod bak da eiendommen kom i

offentlig eie. Dikterens navn er også tatt i bruk

på Publikumssenteret Wergelands Hus som ligger

på området til gamle Eidsvoll Jernverk, like

ved Eidsvollsbygningen. Nybygget er tegnet av

Lund Hagem arkitekter i samarbeid med landskapsarkitekt

Gullik Gulliksen. Dette huset har

«underordnet» seg selve Eidsvollsbygningen, og

det er ingen tvil om hva som er juvelen i kronen

på Eidsvoll 1814.

Museet har i seinere år satset mye på et variert

opplevelsestilbud, med en levende formidling

som blir tilpasset de ulike besøksgruppene, fra

de eldste til de yngste. Dette har gjort Eidsvoll

1814 til et stadig mer populært besøksmål, og

interessen vil nok bare øke fram mot grunnlovs-

Fakta

Eidsvollsbygningen ligger i

Eidsvoll kommune i Akershus.

attraksjoner:

Eidsvollsbygningen

Publikumssenteret Wergelands Hus

Parken rundt bygningene

adkomst:

Ta av fra E6 midt mellom Råholt og Minesund,

og kjør sørøstover mot Eidsvoll Verk.

Følg skiltingen mot Eidsvollsbygningen.

Les mer:

www.eidsvoll1814.no

jubileet i 2014. Da skal også Eidsvollsbygningen

stå fram i en enda mer tidsriktig 1814-stand, etter

å ha gjennomgått et nytt, stort restaureringsarbeid

fra kjeller til loft.

Huseieren i 1814, Carsten Anker, har fått en velfortjent

statue i parken. Foto. Tom Helgesen.

29


15

Oscarsborg Festning

Forsvarsverket midt i Oslofjorden

Strategisk plassert midt i innseilingen til Oslo ligger Oscarsborg Festning som er kjent for senkingen av det

tyske krigsskipet Blücher 9. april 1940. I dag er dette Frogn kommunes største turistattraksjon.

Kong Oscar I navnsatte festningen i 1855. Hovedfortet på Søndre Kaholmen, sentralt på bildet, regnes som et av Norges mest monumentale festningsanlegg.

Foto: ??

30

100 norske kulturperler


Båtmannsstua til v. som antas å være fra

1700-tallet og Kasernen fra 1893 med sin enkle

nybarokke fasade ligger like ved broen over til

Nordre Kaholmen. Foto: Tom Helgesen.

Drøbaksundet, mellom Frogn i Akershus og Hurum

i Buskerud, har gode, naturlige betingelser

for forsvar. Kaholmene og Håøya ligger midt i

Oslofjorden, og skipstrafikken blir «tvunget» ut

til en av sidene. Derfor er det lenge siden de

første forsøk på militære befestninger startet.

Allerede i Christian IVs tid ble det bygd et blokkhus

på Kaholmene som stod ferdig i 1643. Festningsanleggene

var imidlertid ikke i aksjon under

krigene mellom Danmark-Norge og Sverige på

1600- og 1700-tallet. Etter Kielfreden 14. januar

1814 ga Christian Frederik ordre om at arbeidene

med batteriet skulle forseres, og 13 kanoner kom

på plass.

Navnsatt i 1855

I perioden 1846-1856 ble selve Oscarsborg Festning

reist. Festningen ble bygd etter den franske

ingeniør Montalemberts prinsipper, og fra

Hovedfortet går det underjordiske ganger ned

til de tre utenverkene: Søndre batteri, Østre og

Vestre strandbatteri. Det fjerde utenverket Nordre

fort (også kalt Havnefortet) skulle sørge for

ryggdekning og forsvar av havnen mellom Nordre

og Søndre Kaholmen. Det var planlagt med

111 kanoner, og de fleste kom på plass i lukkede

stillinger, såkalte kasematter, som er skuddsikre

rom. I 1853 var festningen stort sett ferdig, og

det samme året fikk den sin første kommandant

og vaktstyrke. Kong Oscar I besøkte festningen

23. august 1855, og unionskongen ga den navnet

Oscarsborg. I 1874-1879 ble det bygd en 1500

meter lang undervannsmur (jéte) foran festningen

slik at en eventuell fiende ville være tvunget

til å benytte den østre leden. Derfor ble det på

østsiden plassert et kontrollerbart minefelt. I tillegg

til selve de fysiske anleggene som ble plassert

her, ble også Festningsartilleriets underoffi-

100 norske kulturperler

sersskole opprettet på Oscarsborg i 1888. Siden

har det vært drevet befalsutdanning her fram til

skolens nedleggelse i 2002.

I 1893 kom endelig de tre 28 cm Krupp-kanonene

«Moses», «Aron» og «Josva» på plass. Det

var økonomiske grunner som førte til at kaliberet

«bare» ble 28 cm, men historien skulle seinere vise

at de kunne «bite fra seg». I 1895 kom det også

en storstilt utbygging av stridsanlegg på Håøya og

Drøbak-siden som gav festningen nye dimensjoner.

Det forsterket forsvaret mot inntrengende styrker

på sjøen, og det ga flankesikring mot en stadig

økende trussel for angrep fra landsiden.

Senket Blücher

Festningens operative betydning var allerede

sterkt nedvurdert i 1920-årene, for nå hadde

myndighetene bestemt at fortene Rauøy og

Bolærne lengre ute i fjorden skulle ta støyten.

Torpedo- og Kopåsbatteriet med sine 15 cm kanoner

ble satt opp i nøytralitetsvakten fra september

1939, mens hovedbatteriet med de tre

ovennevnte kanonene fra 1893 først ble satt opp

i februar 1940. Det var innkalt 400 rekrutter til

Oscarsborg 2. april 1940, og øvede mannskaper

ble dimittert for å gi plass til disse. 9. april var det

bare en rutinert betjening i Hovedbatteriet, og

for å kunne skyte med to kanoner måtte betjeningene

suppleres med kokker og leirarbeidere.

Da bestod Oscarsborg Festning sin første virkelige

prøve, for festningens stridsmidler senket

det tyske flaggskipet Blücher.

Forsinkelsen dette medførte, gjorde det mulig

for den norske statsmakt å evakuere viktige personer

i Oslo. Konge, Storting og Regjering fikk

dermed anledning til å ta opp motstandskampen

uten å måtte overgi seg. Mange hevder at ingen

annen enkelt bragd under 2. verdenskrig har hatt

den samme politiske og militære betydning for

Norge som den som ble utført på Oscarsborg.

Øverstkommanderende på festningen, oberst

Birger Kristian Eriksen, har siden blitt regnet som

en av «de virkelig store» i Kystartilleriet.

Fra forsvarsanlegg til museum

Behovene endrer seg stadig mens tiden går, så

også med forsvarsanlegg. Etter hvert fant man

ut at stasjonære kystartillerianlegg ikke var framtidsrettet.

Derfor strøk kommandanten sin kommando

på Oscarsborg Festning 28. juni 2002, og

det siste befalsskolekullet var uteksaminert. Festningen

i Drøbaksundet er i dag en av 14 festninger

i landet som forvaltes av Nasjonale Festningsverk.

Redusert militær bruk har gjort det mulig å åpne

festningene til glede for folk flest, og Stortinget

besluttet i 2002 å frigi de nasjonale festningsverkene

til sivilt bruk. Mandatet fra Stortinget var å

åpne festningene for allmennheten og skape levende

festningsverk. I sommerhalvåret er derfor

Oscarsborg Festning tilrettelagt for både barnefamilier

og natur-, kultur- og historieinteresserte.

Kystartillerimuseet og Festningsmuseet har åpent,

og det arrangeres guidede turer.

For den yngre garde kan en tunnelsafari i Oscarsborgs

spennende underverden anbefales,

og barna kan også være med på Kystgeitkommando,

hinderløype, bading og krabbefiske. Selv

om Oscarsborg Festning er Frogns mest berømte

kulturattraksjon, er det også viktig å få med

seg at det er mye vakker natur ute på Kaholmene.

Hver dag hele året er det fergeforbindelse fra

Drøbak til Oscarsborg Festning. I sommersesongen

går det også båt fra Sætre i Hurum og Oslo

(Aker Brygge). Folk med egen båt kan legge til i

Oscarsborg Gjestehavn hvor det sommerstid er

bemannet havnekontor.

Fakta

Oscarsborg Festning er et militært fort midt

i Oslofjorden, mellom Hurum og Drøbak.

Ligger på Kaholmene i Frogn kommune i

Akershus.

attraksjoner:

Festningen

Kystartillerimuseet

Festningsmuseet

Øya er også en naturperle

adkomst:

Daglig fergeforbindelse fra Drøbak til

Oscarsborg Festning

Les mer:

Hovland, Tor: Bli med til Oscarsborg.

Kolofon AS, 2005.

Schandy, Tom og Helgesen, Tom:

Naturperler i Oslo og Akershus.

Forlaget Tom & Tom 2007.

www.oscarsborgmuseum.no,

www.nasjonalefestningsverk.no/oscarsborg/index_html

31


16

Gårdstunet på Gamle Hvam med den store Svalgangsbygningen fra 1729 og Gulbygningen fra 1820. Slik har tunet sett ut i snart 200 år. Foto: Tom Helgesen.

Gamle Hvam

Storbondens residens på Øvre Romerike

Gamle Hvam er en gammel storgård i Nes kommune på Øvre Romerike i Akershus. Her står fortsatt husene

på sin opprinnelige plass, og i den store svalgangsbygningen fra 1729 kan man se hvordan en storbonde på

Romerike bodde for et par hundre år siden.

Gamle Hvam ligger som storgårder flest strategisk

plassert i terrenget. Oppe på toppen av en

bakke troner den over landskapet rundt. Med

fritt utsyn til alle kanter kunne storbonden følge

arbeidet på jordene og se folk som nærmet seg

gården, det være seg venner eller fiender. En an-

32

nen fordel med en slik plassering er at husene lå

tørt og at jordene nedenfor fikk tilsig av gjødsel

fra stall og fjøs.

Fast bosetting i 1500 år

På Hvam har det har vært fast bosetting i rundt

1500 år, og det var rike bønder som bodde der.

Det ser vi av bygningene som er atskillig større

enn det som var vanlig ellers i bygda. Den prektige

Svalgangsbygningen og det majestetiske

fjøset ble nok ansett som statussymboler i sin

tid. Svalgangsbygningen er 24 meter lang og åtte

100 norske kulturperler


meter bred, og langs hele framsiden er det langsval

i begge etasjer. Det er ingen innvendig trapp

i bygningen, for adkomsten til annen etasje befinner

seg ute i svalgangens søndre del. Bygningen

ble i forbindelse med restaureringen utstyrt

med torvtak, men hadde opprinnelig teglsteinstak.

Ukjente folk som reiste bygdeveien forbi

Hvam, skjønte fort at her bodde det storfolk.

Mange har opp gjennom årene diskutert alderen

på den store Svalgangsbygningen. Hvam

landbruksskoles første bestyrer, Martin Døsen,

skrev i 1913 om bygningens oppførelsestid at

«sakkyndige gjætter paa omkring midten av

det 17. aarhundrede, og dette stemmer ogsaa

med gaardens historie». Vinteren 1995-96 ble

det foretatt en tidsbestemmelse av tømmeret i

veggene. Fagfolkene kom fram til at stokkene er

felt vinteren 1726-27, og det betyr at huset sannsynligvis

er satt opp et par år seinere. Dette var

i Anne Antonisdatters tid, og i hennes skifte fra

1730 omtales nemlig «den ulykkelige Ildebrand

som gaarden for nogle aar siden overgikk». Tar

man i betraktning at den nye bygningen ble satt

opp på kjellerne etter den gamle, er det ikke urimelig

å anta at den har vært av noenlunde samme

størrelse. Det er mulig folket på Hvam ønsket å

bygge den nye bygningen lik den gamle, og dermed

har Svalgangsbygningen fått 1600-tallspreg.

De eldste bygningene er fra 1700-tallet, men den

yngste, den som i dag kalles Gulbygningen, er fra

1820. Slik tunet ser ut i dag, må det med andre

ord ha sett ut i tiden etter 1820.

100 norske kulturperler

Stor pengefunn fra 1700-tallet

Ovennevnte Anne Antonisdatter går det for øvrig

mange historier om. Hun var en sterk kvinne

som regjerte på gården i mange år. I forbindelse

med restaureringsarbeidene i Svalgangsbygningen

omkring 1. verdenskrig, ble det gjort et

svært spennende funn under gulvet i den søndre

stua. I to lerretsposer lå det 12-skillinger av

sølv, til sammen hele 1 000 stykker. Myntene

var preget mellom 1710 og 1724, og de stammet

altså fra Annes «regjeringstid». Hvorfor denne

formuen ble lagt der og hva pengene eventuelt

skulle brukes til, er det imidlertid ingen som kan

svare på. Svaret gikk kanskje i graven sammen

med Anne Antonisdatter som døde først i 1741,

hele 90 år gammel.

Eies av akershus fylkeskommune

Gården var i privat eie fram til 1908, da den ble

solgt til Akershus fylke. I dag er Gamle Hvam en

del av Akershusmuseet, som har ansvaret for

driften, men det er fortsatt Akershus fylkeskommune

som eier bygningene. De store tømmerbygningene

ligger harmonisk og godt i forhold til

hverandre. Den store bua deler tunet på Gamle

Hvam i to. Rundt inntunet finner vi innhusa, som

var hus for folk på gården. Nedenfor bua ligger

uttunet med hus for dyr, fôr og avlinger. I hovedbygningen

fra 1820 ligger finstua med møblement

fra annen halvdel av 1800-tallet.

Steinfjøset og låven rommer samlinger av gamle

kjøredoninger og landbruksmaskiner. I tillegg er

redskap og utstyr fra følgende yrker/næringer re-

Tømmerlåven og Steinfjøset er to imponerende uthusbygninger på den gamle storgården.

Foto: Tom Helgesen.

Fakta

Gamle Hvam Museum består hovedsakelig

av den tidligere storgården Store Hvam.

Museet ligger i Nes kommune på Øvre Romerike

i Akershus.

attraksjoner:

Svalgangsbygningen med en grunnflate på

over 190 m2, reist rundt 1730

Et komplett anlegg som viser gården slik

den så ut omkring 1820

Praktfullt kulturlandskap

adkomst:

Gamle Hvam ligger mellom Årnes og Kløfta.

Sørfra tar du av fra E6 ved Kløfta og følger

RV2 mot Kongsvinger. Ta deretter sørover

Hvamsvegen.

Les mer:

www.akersmus.no/gamlehvam

presentert: Hjulmaker, smed, skredder, skomaker,

salmaker, vulkanisør, pølsemaker og veterinær. I

den store gjødselkjelleren er det utstillinger fra

okkupasjonstiden og fra moderne landbrukshistorie.

Mellom museets seteranlegg og husmannsplass

går en sti gjennom det gamle kulturlandskapet.

Museet arbeider med dokumentasjon av

landbruk og hagehistorie, og i hagen finnes et

stort antall gamle stauder og prydbusker.

Ellers er det også et gammeldags landhandleri

med salg av drops og suvenirer på gården, samt

en trivelig liten kafé. På sommerstid er det dyr

på tunet, og høner, griser, sauer og kaniner gjør

stor lykke blant den yngre garde. Aktivitetsdager

og spesialarrangementer i løpet av sesongen er

populære for både små og store. Besøkende på

Gamle Hvam gir spesielt uttrykk for at de setter

pris på den rolige, avslappede atmosfæren de

opplever her. Når du står ute på det romslige tunet

og ser de gamle bygningene i det praktfulle

kulturlandskapet, så forstår du hvorfor kjente

kunstnere som Dagfin Werenskiold og Henrik Sørensen

hentet inspirasjon herfra til flere av sine illustrasjoner

i Asbjørnsens og Moes folkeeventyr.

33


17

«Skibladner»

Mjøsas hvite svane

Båter kan også være flotte kulturperler. En av landets fremste representanter for denne kategorien er

«Mjøsas hvite svane». Hjuldamperen «Skibladner» har gått i rute mellom Eidsvoll i Akershus og

Lillehammer i Oppland i over 150 år.

Norges største innsjø, Mjøsa, er både en hindring

og en mulighet for samkvem mellom folk.

Mjøsa er livsnerven i landskapet mellom Hedmark

og Oppland, og i gamle dager var innsjøen

også selve veien gjennom Opplandene. Vinterstid

var det trafikk over isen med hest og slede,

men her har det også vært båttrafikk i sommer-

Bildetekst

34

halvåret i hundrevis av år. Trafikken var stor, og

godstransporten var viktigst. Med sin nesten tolv

mils lengde utgjorde Mjøsa en femtedel av hele

den veien som gjennom tusen år har vært den

viktigste ferdselsåren innenlands, ruta mellom

Oslo og Trondheim.

Nye muligheter med dampskip

Da de første dampskipene kom til Norge i 1827,

åpnet det seg nye muligheter for transport av

både mennesker og varer i større skala. I 1840

var den første dampbåten på plass i Mjøsa, men

andre samferdselsmessige investeringer på land

skulle få store ringvirkninger for båttrafikken. I

100 norske kulturperler


Bildetekst

1851 begynte nemlig arbeidet med Norges første

jernbane, den såkalte Hovedbanen fra Christiania

til Eidsvoll (offisielt åpnet i 1854). Banen ble

både bygd og drevet av engelskmenn de første

årene. For å samordne ferdselen til lands og til

vanns kjøpte engelskmennene alt i 1851 opp

begge dampbåtene som trafikkerte innsjøen,

«Jernbarden» og «Dronningen». Hjuldamperen

D/S «Skibladner» ble levert i 1856 fra Motala

Mekaniska Werkstad AB til Oplandske Dampskibsinteressentskab.

Selskapet hadde lokale interessenter,

og det ble stiftet for å ta opp konkurransen

på Mjøsa med skipene tilhørende Norsk

Hoved-Jernbane.

Jomfruturen gikk 2. august 1856 fra Minnesund

og nordover på Mjøsa. Siden den gang har

«Mjøsas hvite svane» trafikkert innsjøen hver

sommer med noen unntak. Blant annet lå båten

i opplag under 2. verdenskrig fra 1940-1944, og

den sank i vinteropplag både i 1937 og 1967. «Skibladner»

har imidlertid flere liv, akkurat som katten.

Båten er blitt hevet, ombygd og restaurert en

rekke ganger. Navnet «Skibladner» er det mange

som har lurt litt på. Hjuldamperen på Mjøsa er

faktisk oppkalt etter Skíðblaðnir, skipet til den

norrøne guden Frøy, guden for sol, regn, fred og

fruktbarhet. Det skal ha hatt plass til alle æsene og

kunne seile like godt til lands som til vanns, og det

100 norske kulturperler

seilte alltid i medvind; slett ingen dårlig egenskap

for et skip på landets største innsjø heller.

Storhetstiden

Perioden 1856-1902 var hjuldamperens storhetstid

som passasjer- og stykkgodsbåt i hurtigruta

mellom Eidsvoll og Lillehammer. Fra 1903 til

1925 var funksjonen mer som lokalrutebåt for

hele Mjøsa pluss en god del turisme. Årsaken til

disse endringene var flere, men konkurransen

fra veiene og spesielt nye jernbanestrekninger

gjorde innhogg i både godsvolumet og passasjerantallet.

Det var vel derfor at 1926 var det

siste året Oplandske Dampskibsselskap gav noe

aksjeutbytte.

I de neste 40 årene ble turisme mer og mer

viktig, og lokalrutebåtens betydning stadig mindre.

Økonomien har vært så som så i mange år.

Gamle «damer» trenger mye stell og puss for å

ta seg bra ut, så mange jublet da DS «Skibladner»

ble fredet av Riksantikvaren 2. august 2006

som teknisk kulturminne. Dette var nøyaktig på

dagen 150 år etter jomfruturen, og for øvrig første

gang et fartøy i rutetrafikk ble fredet i Norge.

Så lenge skipet spilte en samferdselsmessig

rolle, var fartstiden gjerne åtte-ni måneder eller

mer, litt avhengig av isforholdene. Mjøsa tappes

nå mye ned om vinteren og før snøsmeltingen.

Selv om «Skibladner» bare stikker 1,5 meter

dypt, kan ikke båten brukes før vannstanden har

steget en del. Spesielt er kaianleggene vanskelig

å benytte, og oftest er de ikke tilgjengelige før

ut i mai.

kulturperle med eget postkontor

Fra 1919 har det bare vært sommerrute på «innlandshavet»,

og «Skibladner» er i våre dager

først og fremst et turistskip. Båten gjør det mulig

for de reisende å oppleve det vakre og frodige

mjøslandskapet slik det bør sees, fra sjøsiden.

Selv om skipet skovler seg fram med bra fart,

tar turen selvsagt lengre tid enn med tog eller

bil. Derfor har du jo også bedre tid til å suge inn

naturinntrykk og til å se på skipets blankpussede

detaljer. «Skibladner» var tidligere svært viktig

for postgangen. For å holde tradisjonene ved

like er det fremdeles eget postkontor ombord

med eget stempel. Det er selvsagt populært å

sende postkort som blir poststemplet med selveste

«Skibladner». Restaureringsarbeider de siste

25 årene har ført «Skibladner» nesten tilbake

til 1920-tallsversjonen av fartøyet. De siste vel

100 år har «Mjøsas hvite svane» vært Norges

eneste gjenlevende hjuldamper og er nå også

verdens eldste hjuldamper i rutedrift.

Fakta

«Skibladner» er verdens eldste hjuldamper

i rutedrift, og båten har gått i rute i over 150

år mellom Eidsvoll i Akershus og Lillehammer

i Oppland.

attraksjoner:

Det tekniske kulturminnet «Skibladner»

Kulturlandskapet rundt Mjøsa

adkomst:

Du kan parkere bilen på Gjøvik, Moelv,

Kapp eller Hamar og komme tilbake til

samme sted etter en kortere eller lengre

rundreise med «Skibladner». Du kan også

parkere på Eidsvoll eller Lillehammer, og ta

toget tilbake til bilen.

Les mer:

www.skibladner.no

35


18

Bildetekst

kongsvinger Festning

Forsvar mot svenskene

Kongsvinger Festning i Hedmark ble bygd på slutten av 1600-årene ved fergestedet over Glomma. Anlegget

var viktig for forsvaret av Norge, og et svensk angrep i 1808 ble slått tilbake med kanonild fra festningen.

Veien fra Värmland over Eda og Magnor til Christiania

(Oslo) var en av de viktigste landforbindelsene

mellom Sverige og Norge i gammel tid. Derfor

var det strategisk å bygge et festningsverk

36

nettopp ved Glomma og Kongsvinger. Det første

anlegget, Tråstad Skanse, ble etablert i 1657-

58, mens de første festningsverkene til dagens

Kongsvinger Festning ble påbegynt i 1673-74.

Forsvar mot 10 000 fiender

Stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve skrev til

Krigskollegiet at det i Vinger er en klippe som

på nesten alle kanter er utilgjengelig. «Hvis det

100 norske kulturperler


le oppført et brystvern i 8 fots høyde ville en

besetning på 300 mann kunne forsvare seg

mot 10 000 fiender.» Denne første festningen

som ble kalt Vinger Skanse, besto av et firkantet

murt tårn, omkranset av en mur med en tørr grav

utenfor.

I perioden 1675-1679 foregikk den skånske

krigen mellom Danmark-Norge og Sverige. Gyldenløve

selv ledet en norsk hær inn i Bohuslän

og okkuperte store deler av området. Denne

delen av krigen har blitt kjent som Gyldenløvefeiden,

og Vinger Skanse gjorde den gang sin

nytte. Samtidig ble det klart at skansen ville være

for svak overfor en besluttsom fiende med beleiringsartilleri.

En utbygging var derfor påkrevet,

både i Kongsvinger og andre steder langs svenskegrensen.

Allerede i 1681 godkjente kong Christian V

en plan for Kongsvinger Festning. Arbeidet tok

utgangspunkt i den allerede eksisterende Vinger

Skanse, og i 1689 sto den nye festningen ferdig

med sin uregelmessige stjerneform. Det ble bestemt

at festningen skulle kalles Kongens Vinger,

noe som seinere ble trukket sammen til Kongsvinger.

Festningen endret utseende på 1700-tallet.

Det ble bygd flere høye og dominerende bygninger

inne i anlegget, bygninger som lett kunne

blitt en skyteskive for kanoner. Mot slutten av

1700-tallet var festningen godt skikket både som

Bildetekst

100 norske kulturperler

forlegning av tropper og som et sentralt depot

for militære avdelinger.

Viktig forsvar

Under Napoleonskrigen 1808-1814 ble Danmark-

Norge igjen involvert i stridigheter med sine

naboer i øst, og man var redd for angrep. Det

ble bygd tre nye skanser: «Se til høyre», «Prins

Fredrik» og «Norske Løve». Festningen ble etter

hvert en stor og viktig base som i 1814 hadde et

mannskap på 1200 mann. Forterrenget mot festningen

på Liermoen skanse seks kilometer unna

ble angrepet flere ganger. I 1808 inntok svenske

styrker Liermoen, men angrepet mot selve festningen

ble slått tilbake med kanonild. Sommeren

1814 angrep svenskene igjen Liermoen, men ble

slått tilbake av norske styrker. Selve Kongsvinger

Festning ble aldri beleiret. Glomma fungerte

som en stor vollgrav. Svenskene kom til Glomma

to ganger, men torde aldri å krysse elva. Ikke så

rart, for de ble beskutt fra festningen

Ved unionsoppløsningen i 1905 skulle alle

grensefestninger rives, og det ble opprettet en

demilitarisert sone på 30 km på hver side av

grensen mellom Sverige og Norge. Det siste

punktet Norge ble enig med Sverige om, var at

Kongsvinger Festning og Vardåsen Fort skulle

bevares. De to fortene Vardåsen og Gullbekkåsen

ble bygd i nærheten av Kongsvinger Festning

nettopp på grunn av urolighetene rundt

Fakta

Kongsvinger Festning er fra slutten av

1600-tallet og ligger i Kongsvinger kommune

i Hedmark.

attraksjoner:

Festningen

Kongsvinger Festningsmuseum

Utsikten

adkomst:

Følg E 6 til Kløfta. Ta av RV 2 til Kongsvinger.

Det er skiltet til festningen.

Les mer:

www.nasjonalefestningsverk.no

unionsoppløsningen, og på denne tiden begynte

man også å snakke om Kongsvinger befestninger

i flertall. Det var så viktig for Norge å beholde

denne stillingen at man var innstilt på å gå til

brudd i fredsforhandlingene. Hovedårsaken lå i

frykten for et angrep fra øst, fra Russland, gjennom

Sverige mot Norge. Kongsvinger Festning

var svært viktig dersom russerne skulle angripe

fra øst gjennom Sverige.

Kongsvinger Festning representerer en nærmest

ubrutt militær tradisjon fra 1680-årene og

fram til i dag. Etter 2. verdenskrig er det Artilleriets

befalsskole fram til 1959 og Akershus

Heimeverndistrikt 04 som har hatt kommando

på festningen. I 2004 besluttet Stortinget å legge

ned HV 04, så fra sommeren 2005 er det bare

igjen et kommandantskap på tre personer. Hvilken

kontrast til 1814 da 1200 mann holdt til på

festningen.

I dag er Kongsvinger Festning en stor turistattraksjon.

I det gamle Provianthuset fra 1682 ligger

Kongsvinger Festningsmuseum som drives

av Kongsvinger Festnings venner. Her kan man

lære om forsvarets historie fra vikingtiden og

fram til i dag.

37


19

Bildetekst

Folldal gruver

Autentisk gruvemuseum

Det første malmfunnet i Folldal i Hedmark ble gjort i 1745. Selve gruvedriften kom i gang tre år seinere,

mens dagens bygningsmasse stort sett stammer fra den siste driftsperioden etter 1906. I 1993 var gruveeventyret

over, og nå har Folldal Verk blitt et helhetlig og autentisk museum som blant annet viser klasseskillene

i et gammelt gruvesamfunn.

38

100 norske kulturperler


Hovedgruva i Folldal ble altså påbegynt i 1748.

Ole Husum var mannen bak malmfunnet, og ved

hjelp av hammer og meisel ble det drevet ut kobbermalm.

Dette var en arbeidskrevende virksomhet,

og på det meste sysselsatte Folldal Verk hele

550 personer. Fra 1700-tallet og utover har gruvedriften

hatt avgjørende betydning for utviklingen

av samfunnet i Folldal og de fleste bygdene i de

nærliggende kommunene. Gjennom malmbrytingen

og vareleveransene til kobberverket ble store

deler av befolkningen engasjert i kortere og lengre

perioder. Med håndkraft gikk det likevel forholdsvis

smått med selve malmbrytingen. I 1878,

etter 130 år, var man kommet 150 meter dypt. Da

var imidlertid økonomien for dårlig til videre drift.

Ny stordrift på 1900-tallet

I 1906 ble det heldigvis blåst nytt liv i gruvesamfunnet,

denne gang med engelske eiere og

Worm H. Lund som direktør. Ny teknologi og

ikke minst dynamitten revolusjonerte gruvedriften.

Det ble bygget eget kraftanlegg til gruva,

noe som igjen førte til at kompressorer og

trykkluftsdrevne bormaskiner kunne tas i bruk. I

årene fram til driften i hovedgruva ble nedlagt i

1941, klarte man å jobbe seg 14 nivåer nedover.

Da hadde arbeiderne kommet til ca. 700 meters

dybde. Framdriften gjennom disse 35 årene var

altså ganske voldsom i forhold til de 150 første

driftsårene. I alt ble det tatt ut 1,5 millioner tonn

malm nede fra gruva. Nye metoder for å skille

malmen (flotasjons-teknikk) førte til at man i tillegg

til kobber også kunne ta ut svovel og sink.

Malmforekomstene i hovedgruva ved Folldal

Verk var ikke store nok, så selskapet måtte ha

flere andre gruver i virksomhet samtidig for å

Bildetekst

100 norske kulturperler

holde malmproduksjonen oppe. Det var Nordre

og Søndre Geitryggen, Nygruva (også kalt

Grev Moltke gruve), Grimsdalsgruva og gruva

på Tverrfjellet ved Hjerkinn. Etter at gruva ved

Verket ble nedlagt i 1941, ble de andre gruvene

enda viktigere for bedriften. På Hjerkinn startet

utvinningen av malm så seint som i 1968. Fram

til nedleggelsen i 1993, var malmuttaket her på

totalt ca. 15 millioner tonn. Dette tallet forteller

også om nye byks i den teknologiske utviklingen

siden «nytiden» startet i 1906.

Eget samfunn i bygda

Verket var som et eget samfunn i bygda med

blant annet egen kolonialbutikk, slakter, bakeri,

vaskeri, skole og festsal. Da det gikk mot nedleggelse

av hele gruvevirksomheten i Folldal, ble

Stiftelsen Folldal Gruver (SFG) opprettet i 1988

av Folldal kommune. Stiftelsens oppgave er å

sørge for varig vern av anlegg, bygninger og utstyr

fra gruvedrifta. Riksantikvaren har i tillegg

valgt ut Folldal Gruver som ett av ti tekniske/

industrielle anlegg i Norge som får spesiell oppfølging

og økonomiske midler til å konsolidere

driften og progresjonen i istandsettingsarbeidet

av industriminner. Folldal Gruver er også innenfor

et regulert område med egen verneplan.

Det finnes i dag ca. 70 bygg som står i forbindelse

med det gamle gruvemiljøet. Spennvidden

er stor med alt fra brakker hvor de vanlige

arbeiderne bodde i trange kår, til direktørboligen

med masse luksus. Her kan man tydelig se klasseskillene

som eksisterte på den tiden det var

drift i gruvene, og området ved Folldal Verk viser

et helhetlig industrisamfunn med en særpreget

kultur.

Fakta

Folldal Gruve ligger i Folldal kommune i

Hedmark fylke.

attraksjoner:

Stoll 1 med gruvetog

Det gamle gruvearbeidersamfunnet

Gruveutstilling

Rondane Geopark

Nasjonalparksenter

adkomst:

Kommunen ligger øst-vest mellom Østerdalen

og Gudbrandsdalen, så man kan enten

ta østover fra E 6 ved Hjerkinn eller vestover

fra RV 3 ved Alvdal.

Les mer:

www.folldalgruver.no

Sammen med bygningsmiljøet er Stoll 1

hovedattraksjonene ved SFG. Stoll 1 er en gammel

gruvegang fra 1700-tallet, og her vil du ved

hjelp av tog bli fraktet 600 meter inn i gruva. Der

er det sprengt ut en stor hall som heter Wormshall,

navnsatt etter verksdirektøren i 1906. Ellers

kan området ved Folldal Verk by på museum,

nasjonalparksenter, utstillinger og kulturstier der

du får innblikk i det sosiale livet på verket eller

lærer mer om produksjonen ved gruva. Der

finnes audioguide, steinbutikk, mulighet for gullvasking,

geologihage og Rondane Geopark hvor

turistene kan få informasjon og anbefalinger om

spennende geologiske turer i området.

Spennende overnattingsmuligheter

Etter alle disse attraksjonene kan det kanskje

være deilig å slappe av med kaffe og kaker i

svært så hyggelige omgivelser i Gruvekroa.

Da kan du kombinere besøket i kulturperlen

Folldal Verk med nydelig utsikt mot naturperlen

Rondane. Vil du gjerne være lenger enn en

dag i dette spennende gruvemiljøet, så finnes

det flere svært varierte overnattingsmuligheter

inne i selve det gamle gruvesamfunnet. Her kan

du velge mellom direksjonsboligen til Worm H.

Lund, arbeiderbrakka Rallarstua eller kanskje du

vil bo i administrasjonsbygget hvor direktøren

hadde kontoret sitt?

39


20

Domkirkeodden og

Hedmarksmuseet

Kirkeruiner og antikvariske bygninger

Domkirkeodden og Hedmarksmuseet i Hamar er et stort museumsområde med flere severdige attraksjoner,

vakkert beliggende på en odde ut i Mjøsa. Den største attraksjonen er ruinene etter den gamle Hamar domkirke

som sto ferdig ca. 1200.

Bildetekst

40

100 norske kulturperler


Bildetekst

En tur ut på Domkirkeodden er en fin opplevelse,

uansett hvor historisk og kulturelt interessert

man er. Her er det nemlig kilometerlange stier

i vakre omgivelser på historisk grunn langs Norges

største innsjø, Mjøsa.

Domkirkeruinen

Den største attraksjonen på Domkirkeodden er

selvsagt Domkirkeruinene, det som er igjen etter

den gamle Hamar domkirke som sto ferdig ca.

1200. Beliggenheten på oddens høyeste punkt

gjorde domkirken til et mektig landemerke, synlig

på lange avstander når man kom seilende eller

roende over Mjøsa. Domkirken var en treskipet

basilika (kirke med spesiell status), oppført i en

enkel romansk stil. Etter all sannsynlighet hadde

kirken to vesttårn og et sentraltårn.

Bispesetet i Hamar ble grunnlagt 1152-53.

Bakgrunnen for plasseringen var Hamarkaupangen

med dens sentrale beliggenhet i det indre

Østlandsområdet i tilknytning til viktige ferdselsårer

og det gamle maktsentret på Åker i Vang. I

tidlig middelalder var det indre Østlandet et urolig

område som rikskongene hadde problemer

med å kontrollere. Opprettelse av bispesete og

byggingen av domkirken hadde derfor en tydelig

maktpolitisk bakgrunn.

Ved reformasjonen 1536-37 ble Hamar bispedømme

lagt inn under Oslo, og domkirken mistet

sin funksjon. Under den nordiske 7-årskrigen,

i juni 1567, sprengte de svenske styrkene den

gamle bispegården, og det tok fyr i domkirkens

store tak. Etter dette er trolig bare koret blitt reparert

slik at katedralskolen kunne bruke det til

gudstjenester. Etter 1584 flyttet skolen, og kirken

ble overlatt til forfall. Etter hvert ble den en gang

100 norske kulturperler

praktfulle domkirken bare et steinbrudd hvor

man hentet stein til andre kirkebygg i området.

Domkirkeruinene er en av Norges viktigste

og mest praktfulle ruiner. For at frost og fuktighet

ikke skulle ødelegge ruinene ytterligere, ble

det i 1998 satt opp et vernebygg av glass. Den

nye bygningen fikk navnet Hamardomen og er i

seg selv en attraksjon. Glasshuset har en flate på

hele 2724 kvadratmeter, og stålkonstruksjonene

bærer til sammen 4708 kvadratmeter glassflate.

Arkitekt Kjell Lund i arkitektfirmaet Lund og Slaatto

tegnet vernebygget som i 2005 fikk en spesialpris

for enestående arkitektur.

Hamardomen har en fantastisk akustikk, og

under glasshusets tak foregår både barnedåp

og bryllup, og det arrangeres jevnlig konserter

og teaterforestillinger for opptil 800 tilskuere.

I tillegg arrangeres årlig en av Norges største

middelalderfestivaler på Domkirkeodden, en

stor begivenhet med flere hundre frivil¬lige og

profesjonelle aktører fra inn- og utland. Skoler,

lag og foreninger, det lokale næringslivet i tillegg

til musets samlede stab, er med på å skape en

historisk festival rik på opplevelser og inntrykk.

trekker linjer fra jernalderen

Domkirkeruinene er en del av Hedmarksmuseet

som trekker linjene helt fra jernalderen og fram

til i dag. Museet omfatter store deler av det området

der middelalderbyen Hamarkaupangen lå.

På det 400 mål store området, fra Domkirkeodden

i sør til Martodden i nord, ligger i alt 65

antikvariske bygninger. Bygningene kommer fra

kommunene Hamar, Ringsaker, Løten og Stange

og gir samlet et godt inntrykk av tidligere tiders

bygdeliv.

Hedmarksmuseet har rundt 50 000 gjenstander

som kan sees i de faste utstillingene i

Storhamarlåven fra 1700-tallet. Ruinene av Hamarbiskopens

gård ble gravd fram mellom 1947

og 1989, og disse ruinene er en viktig del av den

middelalderutstillingen som arkitekt Sverre Fehn

har laget i Storhamarlåven. Sverre Fehns arbeider

i Storhamarlåven og bispeborgen regnes i

dag som hans hovedverk.

På gården Åker i Vang, rett utenfor Hamar,

er det gjort svært rike funn både av praktvåpen,

draktutstyr og seletøybeslag med forgylling og

edle steiner fra slutten av 500-tallet e. Kr. En av

de største gullskattene i Norge er også funnet

her. Utstillingen i Storhamarlåven forteller om

en rik og mektig høvdingslekt som hersket over

Hedmarken i jernalderen.

Ved siden av Storhamarlåven ligger en urtehage

som bygger på arven fra de katolske munkene.

Pilegrimene pleide å ta med seg urter fra sydlige

land, og disse urtene dyrket munkene. Plantene i

Urtehagen representerer således en tusen år lang

historie. Urtehagen har over 400 ulike planter.

Fakta

Domkirkeodden med Hedmarksmuseet ligger

på en odde i Mjøsa i Hamar kommune,

Hedmark. Gamle bygninger og ruiner etter

Hamar domkirke fra 1200.

attraksjoner:

Domkirkeruinene

Hedmarksmuseet med gamle bygninger

Urtehagen

Konserter

Middelalderfestival

adkomst:

Rett ved Hamar sentrum. Fra Skibladnerbrygga

skal man følge veien vestover. Ta av

til Storhamargaten, og følg denne til du er

framme. Parkeringsplass rett ved odden.

Les mer:

www.hedmarksmuseet.no

www.domkirkeodden.no

www.middelalderfestival.no

41

Similar magazines