NORSK LOVTIDEND - Lovdata

Nr. 1 - 2004 

Side 1 - 90 

NORSK ORSK LOVTIDEND 

OVTIDEND 

Avd. II 

Regionale og lokale forskrifter mv. 

Nr. 1 

Utgitt 18. mars 2004

Innhold 

Forskrifter 

2000 

Juni 8. Forskrift om bruk av motorkjøretøy på barmark langs traktorveger, Lebesby (Nr. 1718)...... 2 

2002 

Des. 11. Forskrift om vannog avløpsgebyrer, Øvre Eiker (Nr. 1901)................................................ 3 

Feb. 28. Forskrift om snøscooterløyper, Gamvik (Nr. 1902)................................................................ 8 

Mars 22. Forskrift om snøskuterløyper, Vadsø (Nr. 1903)..................................................................... 9 

Mars 22. Forskrift om snøskuterløyper, Vardø (Nr. 1904) .................................................................... 10 

Mars 26. Forskrift om snøskuterløyper, Lebesby (Nr. 1905) ................................................................. 11 

2003 

Sept. 24. Forskrift om tilskudd til kunst- og kulturtiltak, Oslo (Nr. 1850) ............................................. 12 

Des. 11. Forskrift om vannog avløpsgebyrer, Folldal (Nr. 1852) ....................................................... 15 

Des. 15. Forskrift om gebyrer, Bergen (Nr. 1853) ................................................................................ 18 

Des. 16. Forskrift om vannog avløpsgebyrer, Andebu (Nr. 1855)...................................................... 19 

Des. 18. Forskrift om kommunale gebyr og tilhøyrande satsar, Fjell (Nr. 1857).................................. 22 

Des. 19. Forskrift om økonomiske virkemidler i forbindelse med reintallstilpasning i Vest- 

Finnmark reinbeiteområde, Finnmark (Nr. 1858) .................................................................. 22 

Des. 19. Forskrift om felles vedtekter for Oslo kommunes skolefritidsordninger, Oslo (Nr. 1859)...... 24 

Des. 23. Forskrift om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Tromsø 

(Nr. 1860) ................................................................................................................................ 25 

Des. 23. Forskrift om fredning av Holmestrand politistasjon, Kirkegaten 15, gnr. 127 bnr. 100, gab. 

nr. 193728677, Holmestrand (Nr. 1861) ................................................................................ 28 

Des. 30. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger 

(vegliste for Vestfold), Vestfold (Nr. 1862) ............................................................................ 29 

Juni 25. Forskrifter for navnsetting, adressering og adresseforvaltning, Valle (Nr. 1866) ................... 29 

Des. 12. Forskrift om feieavgift, Løten (Nr. 1867) ............................................................................... 31 

Des. 12. Forskrift om innsamling av husholdningsavfall/næringsavfall, tømming av slamavskillere, 

privéter og tette tanker, spesialavfall, slam og avfalls- og slamgebyrer, Måsøy (Nr. 1868) ... 31 

Des. 17. Forskrift om gebyrregulativ for saksbehandling etter plan- og bygningsloven § 109, Vefsn 

(Nr. 1869) ................................................................................................................................ 35 

Des. 17. Forskrift om feiegebyr, Stange (Nr. 1870) .............................................................................. 35 

Des. 18. Forskrift om opplysninger om bygg- og anleggsavfall, Bamble (Nr. 1871) ........................... 35 

Nov. 27. Forskrift om opplysninger om bygg- og anleggsavfall, Porsgrunn (Nr. 1875) ...................... 36 

Nov. 13. Forskrift om minsteareal for godkjenning av elgvald og fellingstillatelse for elg, Sortland 

(Nr. 1883) ................................................................................................................................ 37 

Nov. 24. Forskrift om opplysninger om bygg- og anleggsavfall, Stavanger (Nr. 1884) ....................... 37 

Mars 21. Forskrift om snøskuterløyper, Berlevåg (Nr. 1886) ................................................................ 38 

Nov. 20. Forskrift om vedtekter til plan- og bygningsloven § 69 nr. 3 og 4, Herøy (Nr. 1887) ............ 39 

Mai 7. Forskrift om tildeling av kommunal bolig i Oslo (Nr. 1895)................................................... 40 

Des. 16. Forskrift om opplysninger om bygg- og anleggsavfall, Siljan (Nr. 1896) .............................. 43 

2004 

Jan. 9. Forskrift om verneplan for Junkerdal. Vern av Junkerdal nasjonalpark/Juŋŋkaravuome 

nasjonalpárkka, Fauske og Saltdal (Nr. 8) ............................................................................. 44 

Jan. 1. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger 

(vegliste for Vest-Agder), Vest-Agder (Nr. 33)...................................................................... 46 

Jan. 9. Forskrift om fiske utenfor vassdrag med laks eller sjøaure, Aust-Agder (Nr. 35).................. 47 

Jan. 9. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger 

(vegliste for Østfold), Østfold (Nr. 39) ................................................................................... 49 

Jan. 22. Forskrift om kvotejakt og kvotefri jakt på gaupe i 2004, Nordland (Nr. 126)........................ 51 

Jan. 1. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger og kommunale 

veger (vegliste for Sør-Trøndelag), Sør-Trøndelag (Nr. 192)................................................ 52 

Jan. 22. Forskrift om kvotejakt på gaupe i 2004, Oppland (Nr. 193)................................................... 52 

Jan. 23. Forskrift om jakt på gaupe i 2004, Troms (Nr. 194) ............................................................... 53 

Jan. 26. Forskrift om jakt på gaupe i 2004, Finnmark (Nr. 196) ......................................................... 54 

Jan. 26. Forskrift om kvotejakt på gaupe i 2004, Oslo og Akershus og Buskerud (Nr. 197) ............. 54 

Jan. 27. Forskrift om kvotejakt på gaupe i 2004, Buskerud og Vestfold (Nr. 198)............................. 55 

Side

Jan. 23. Forskrift om begrensninger i bruk av sykkel, hest og telt mv. i Fløyenområdet, Bergen 

(Nr. 247) .................................................................................................................................. 56 

Jan. 30. Forskrift om godkjenning av vedtekter om forsøk med interkommunalt samarbeid mellom 

Levanger og Verdal (Nr. 248)................................................................................................ 57 

Jan. 30. Forskrift om havnedistrikt i sjøen for Kristiansund og Nordmørehavn,Møre og Romsdal 

fylke, sjøkart nr. 35, 36, 37, 40, 128 og 129, Statens kartverks kartserie M 711 blad nr. 

1221 II,1320 I og IV, 1321 IV, 1322 II, 1420 IV, 1421 I, II og IV, Sunndal, Surnadal, 

Tingvoll, Gjemnes, Averøy, Smøla, Aure, Halsa, Frei, Tustna og Kristiansund 

(Nr. 249) .................................................................................................................................. 59 

Feb. 5. Forskrift om havnedistrikt i sjøen for Bremanger kommune, Sogn og Fjordane fylke, 

sjøkart nr. 28, 29 og 253. Statens kartverks kartserie M 711 blad nr. 1118 II, 1118 III, 

1118 IV og 1218 IV, Bremanger (Nr. 250) ............................................................................ 60 

Jan. 23. Forskrift om fastsettelse av områdegrense mellom Øst- og Vest-Finnmark 

reinbeiteområder, Finnmark (Nr. 309) ................................................................................... 60 

Jan. 29. Forskrift om fiskeløype til viktige fiskevatn, Namsskogan sentrum – Langtjønna, 

Namsskogan (Nr. 310)............................................................................................................ 61 

Feb. 9. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hunder, Nannestad (Nr. 313) ............................... 62 

Feb. 10. Forskrift om opprettelse av midlertidige restriksjonsområder EN R432 og EN R433 i 

Troms fylke i forbindelse med militærøvelsen Hvitmink 04, Troms (Nr. 314) ...................... 62 

Feb. 2. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra boliger og fritidsbebyggelse, Ullensaker (Nr. 372)... 65 

Feb. 6. Forskrift for fiske etter laks og sjøørret i sjøen, Buskerud (Nr. 373)...................................... 66 

Feb. 20. Forskrift om vern av Lyngsalpan landskapsvernområde/Ittugáissáid Suodjemeahcci, 

Balsfjord, Lyngen, Storfjord og Tromsø (Nr. 384).............................................................. 68 

Jan. 30. Forskrift om løype for kjøring med snøskuter fra Bjerkadalen til Grasvatnet, Hemnes 

(Nr. 385) .................................................................................................................................. 71 

Feb. 12. Forskrift om helligdagsfredning i Lofoten oppsynsområde i den periode av året hvor 

Lofotoppsynet er satt, Nordland (Nr. 386) ............................................................................. 72 

Feb. 13. Forskrift om fredningssoner ved utløpet av vassdrag med laks eller sjøaure, Vest-Agder 

(Nr. 387) .................................................................................................................................. 72 

Feb. 18. Forskrift om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Kvam 

og Kvinnherad (Nr. 388)........................................................................................................ 73 

Feb. 20. Forskrift om vern av Skarvan og Roltdalen nasjonalpark, Selbu, Tydal, Meråker og 

Stjørdal (Nr. 390).................................................................................................................... 76 

Feb. 10. Forskrift om vass- og avlaupsgebyr, Ølen (Nr. 439) ............................................................... 80 

Feb. 12. Forskrift om opplysninger om bygg- og anleggsavfall, Skien (Nr. 440)................................. 84 

Feb. 19. Forskrift for bruk av motorfartøy på vassdrag og for landing og start med luftfartøy i 

utmark og vassdrag, Voss (Nr. 441) ........................................................................................ 85 

Feb. 19. Forskrift om vedtekt til plan- og bygningslovens § 85 om plassering av midlertidige og 

transportable innretninger, Flekkefjord (Nr. 442) .................................................................. 85 

Feb. 26. Forskrift om vedtekt for forsøk med kommunal oppgavedifferensiering – Aktiv 

bekjempelse av forsøpling av offentlige uterom, Oslo (Nr. 443) ............................................ 86 

Mars 1. Forskrift om opprettelse av midlertidige restriksjonsområder EN R434, EN R435, EN 

R436, EN R437 og EN R438 i Troms fylke i forbindelse med militærøvelsen Joint Winter 

04, Troms (Nr. 444) ................................................................................................................ 86 

Mars 2. Forskrift om kvotejakt på gaupe i 2004, Aust-Agder (Nr. 445).............................................. 87 

Mars 3. Forskrift om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Bjugn 

(Nr. 446) .................................................................................................................................. 88 

Endringsforskrifter 

1999 

Mars 29. Endr. i forskrift om snøscooterløyper, Hammerfest (Nr. 1649) ............................................. 1 

2001 

Mai 15. Endr. i forskrift om bruk av motorkjøretøy på barmark langs traktorveger/tradisjonelle 

ferdselsårer, Vadsø (Nr. 1704) ................................................................................................ 2 

2003 

Des. 11. Endr. i forskrift om vern av Raet landskapsvernområde med plante- og fuglelivsfredning, 

Arendal (Nr. 1851).................................................................................................................. 14 

Des. 16. Endr. i forskrift om vern for Dyrlimyra naturreservat, Kvinesdal (Nr. 1854)......................... 18 

Des. 16. Endr. i forskrift om campingvedtekter, Gol (Nr. 1856)........................................................... 22 

2004 

Jan. 5. Endr. i forskrift om fredning av Hovden landskapsvernområde, Bykle (Nr. 34)..................... 46

Jan. 9. Endr. i forskrift om forbud mot å føre/flytte levende småfe fra Rogaland fylke til andre 

områder av landet, Rogaland (Nr. 36) .................................................................................... 48 

Jan. 9. Endr. i midlertidig forskrift om soner for å hindre spredning av Newcastle disease, 

Rogaland (Nr. 37) ................................................................................................................... 48 

Jan. 9. Endr. i forskrift om soner for å hindre spredning av sjukdommer hos småfe i Sogn og 

Fjordane, Nordland og Troms (Nr. 38) ................................................................................ 49 

Feb. 2. Endr. i forskrift om vannog avløpsgebyrer, Alstahaug (Nr. 311)......................................... 61 

Feb. 9. Endr. i forskrift for fiske i vassdrag og munningssoner, Nordland (Nr. 312)......................... 62 

Jan. 5. Endr. i forskrift om freding av Kolebakkane som naturreservat, Gloppen (Nr. 369).............. 63 

Jan. 23. Endr. i forskrift om vern av Karussputten naturreservat, Oslo (Nr. 370) ................................ 63 

Jan. 26. Endr. i forskrift om fredning av Bjørklund som naturreservat, Suldal (Nr. 371) .................... 64 

Feb. 12. Endr. i forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøaure i 2003 – 2007, Sogn og 

Fjordane. (Nr. 374)................................................................................................................. 67 

Feb. 13. Endr. i forskrift om fredning av Veggen naturreservat, Evenes (Nr. 375) .............................. 68 

Feb. 18. Endr. i forskrift om fredning av Fjelldalslia naturreservat, Tjeldsund (Nr. 389).................... 76 

Feb. 20. Endr. i forskrift om verneplan for Dovrefjell, vedlegg 9, vern av Fokstumyra naturreservat, 

Dovre (Nr. 391) ....................................................................................................................... 79 

Feb. 3. Endr. i forskrift om salgstider for øl kl. D, Asker (Nr. 437).................................................... 80 

Feb. 10. Endr. i midlertidig forskrift om husleietvistutvalg for Oslo og Akershus (Nr. 438)............... 80 

Diverse 

2001 

Mars 26. Opph. av forskrift om båndtvang for hund, Nittedal (Nr. 1703) ............................................. 2 

2003 

Des. 17. Opph. av fredning av naturminner i Rogaland. (Nr. 1888)..................................................... 40 

2004 

Jan. 9. Opph. av forskrift om fredning av en del plantearter i Junkerdalen-Balvatnet fredningsfelt, 

Saltdal (Nr. 9) ......................................................................................................................... 46 

Jan. 20. Vedtekter for forsøk etter forsøksloven med kommunal oppgavedifferensiering, til 

erstatning for forskrift om faglig ansvarsdeling mv. etter kulturminneloven. Overføring av 

myndighet til Bergen kommune, Hordaland (Nr. 125) .......................................................... 49 

Jan. 23. Samanslutning av Ølen og Vindafjord kommunar i Rogaland fylke. Iverksetting og unntak 

frå kommunelova, vallova og einskilde særlover, Rogaland (Nr. 195) .................................. 53 

Jan. 23. Opph. av forordning om inndeling av Finnmark i reinsogn, Finnmark (Nr. 308).................. 60 

Feb. 17. Opph. av forskrift om retildeling av tillatelser til oppdrett av matfisk av laks og ørret i 

sjøvann, Finnmark og Troms (Nr. 376)................................................................................. 68 

Rettelser 

Nr. 1/2003 s. 57 (i forskrift av 27. januar 2003 nr. 156 om endring i forskrift om unntak 

fra forbud mot bruk av vannscootere og liknende fartøyer, Bergen kommune, Hordaland).... 90 

Oversikt over rettelser ............................................................................................ 3. omslagsside 

Bestillinger, adresseendringer m.v. ........................................................................ 4. omslagsside

29. mars Nr. 1649 1999 1 

Norsk Lovtidend 

NORSK LOVTIDEND 

Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. 

Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. 

Utgitt 18. mars 2004 Nr. 1 

29. mars Nr. 1649 1999 

Forskrift om endring i forskrift om snøscooterløyper, Hammerfest kommune, Finnmark. 

Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 29. mars 1999 med hjemmel i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 5 tredje 

ledd. Kunngjort 19. februar 2004. 

I 

I forskrift av 15. november 1994 om snøscooterløyper, Hammerfest kommune, Finnmark, er det gjort endringer. 

Forskriften er ikke tidligere kunngjort i Norsk Lovtidend og gjengis her i sin helhet som den lyder etter endringene. 

II 

Bruk av snøscooter i utmark og på islagt vassdrag kan på vinterføre skje langs følgende merkede løyper, jf. kart i 

målestokk 1:50.000 datert Hammerfest kommune 29. mars 1999: 

§ 1. 

Kvaløya 

Løype 1: Fra Forsøl over Forsølhøgda og kryssing av Forsølvegen ved den gml. søppelplassen. Videre mellom høyde 

147 og 226 til Mellomskaret – nord for Storvikfjell til Rennervatna. På vestsiden av Rennervatna – Dabmutjávri – 

vest for høyde 377 til kommunegrensa mot Kvalsund ved Dårskavuoncåkka. Ved nordøstenden på Storvikfjell går en 

avstikker ned til østsiden av Storvikvann. 

Løype 2: Fra Branntomta i Indrefjorddalen til Olavannet – sørøst for Rundvannet til løype 1 ved Dabmutjávri. 

Løype 3: Fra rv. 94, 250 m sør for vegkryss til Strømsnes over Saragamvannet til løype 2 i Indrefjorddalen. 

Seiland 

Løype 4: Fra Hønsebybotn langs Mollavatnet over Persvannet til sørenden av Storvannet. Avstikker fra Storvannet til 

Tverrfjord. 

Løype 5: Fra Kjerringholmen til sørsiden av Annasulvárri og videre sørover til Kristinehamn (Fiskebukt) og 

Eidvågen. Derfra og over Eidvågvatnet til Hønsbybotn med forbindelse til løype 4. Avstikkere fra Annasulvaggi til 

Survik og fra Fiskebukt til Kvistnes. 

Løype 6: Fra løype 5 i Eidvågen sørover til Vassbukt – opp langs Vassbuktelva til Vassbuktvannet og rett nord til 

Smalvannene. 

Sørøya 

Løype 7: Fra Akkarfjord, over Hamnevannet, Småvatna og Gamvikvatnet til Gamvik. Avstikkere fra Småvatna til 

Mefjorden og fra Hamnevatnet til Finnvik. 

Løype 8: Fra fv. 112 på Eidet opp Vesterelvdalen og over Linjevannet til Bastafjorden. Videre sørover på vestsiden 

av Brennfjellet til Holmevannet, derfra sørover via Langstrandvannet til Værbotn. 

Løype 9: Fra løype 8 ved høyde 258 i Bastfjordeidet rundt Tjuven og ned til Skippernedbotn og videre ut til 

Skippernes. 

Løype 10: Fra fv. 115 i Hønsebydalen der høyspentlinja krysser vegen, bak Skarvtinden og ned til Skarvfjorden. 

Løype 11: Fra løype 8 ved Holmevannet langs vestsiden av Engesfjellet til Lundhamn.

15. mai Nr. 1704 2001 2 


Løype 12: Fra Værbotn over Skillefjell til Låtretvannet og løype 13. 

Løype 13: Fra Låtret til Låtretvannet sørover til Olajordvannet og videre vestover via Mellomvannet til Oterurda. 

Avstikkere fra Låtretvannet til Båtsfjord og fra Mellomvannet til Storsandvika. 

Løype 14: Fra fv. 11 ved Storelv over Steinvannet til Vegdalsvannet og videre til kommunegrensa mot Hasvik sør for 

Middagsfjellet. 

8. juni Nr. 1718 2000 

Forskrift om bruk av motorkjøretøy på barmark langs traktorveger, Lebesby kommune, 

Finnmark. 

Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 8. juni 2000 med hjemmel i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 4a og 

forskrift av 28. juli 1989 nr. 749 om bruk av motorkjøretøy på barmark langs tradisjonelle ferdselsårer, Finnmark. Kunngjort 19. februar 2004. 

§ 1. Bruk av motorkjøretøy på barmark kan skje langs følgende traktorveger i forbindelse med transport til hytter og 

i forbindelse med jakt, fangst, fiske og bærsanking. 

Løype 1: Fra riksvegen over Ifjordfjellet ved Gurrujohka (Gamvik kommune) og sørover til høyde 458 

(kommunegrensa mellom Lebesby, Gamvik og Tana). Videre sørover langs kommunegrensa mellom Lebesby og 

Tana til høyde 372 (Stuorra Ilis). 

Løype 2: Fra Lebesby opp Storelvdalen til første Tverrelv, videre fra elvedalen til Rundhaugen ved elvas vestside. 

§ 2. Denne forskrift trer i kraft straks. 

26. mars Nr. 1703 2001 

Opphevelse av forskrift om båndtvang for hund, Nittedal kommune, Akershus. 

Fastsatt av Nittedal kommunestyre 26. mars 2001. Kunngjort 16. januar 2004. 

Forskrift av 14. mai 1947 nr. 3 om båndtvang for hund, Nittedal kommune, Akershus, oppheves fra det tidspunkt 

ny lov trer i kraft. 1 

1 Lov av 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven), trådte i kraft 1. januar 2004. 

15. mai Nr. 1704 2001 

Forskrift endring i forskrift om bruk av motorkjøretøy på barmark langs traktorveger/tradisjonelle 

ferdselsårer, Vadsø kommune, Finnmark. 

Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 15. mai 2001 med hjemmel i forskrift av 28. juli 1989 nr. 749 om bruk av motorkjøretøy på barmark langs 

tradisjonelle ferdselsårer, Finnmark, jf. lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 4a. Kunngjort 23. februar 2004. 

I 

I forskrift av 1. juni 1994 om snøscooterløyper, Vadsø kommune, Finnmark, er det gjort endringer 11. juli 1995, 

19. juni 1997 og 15. mai 2001. Forskriften er ikke tidligere kunngjort i Norsk Lovtidend og gjengis her i sin helhet 

som den lyder etter endringene. 

II 

§ 1. Bruk av motorkjøretøy på barmark kan skje langs følgende traktorveger i forbindelse med transport til hytter og 

i forbindelse med jakt, fangst, fiske og bærsanking: 

Løype 1: Fra vegende ved Vasselva, langs traktorvegen forbi politihytta, og fram til utløpet av Øvre Flintelva. 

Løype 2: Fra Laksebybukt opp Storbakken, videre sør for Lille Andersbyvann over elva mellom Store og Lille 

Andersbyvann og fram til sørøstenden av Store Andersbyvann. 

Løype 3: Fra Kariel via ¿Cuddevárre fram til vestsida av Sauvatnet. 

Løype 4: Fra Pumpehuset ved Sjåbuselva langs traktorvegen på vestsida av elva ca 1 km, deretter over elva og over 

Gammerabben, Storelva og Sabelhaugen fram til Lille Vasavann. 

Løype 5: Fra vegende over Golnes rett nord for Monstadvatnet, UTM 35 nord 7778700, øst 613200, og videre 

nordvestover fram til østenden av Langsmedvannet 

.

11. des. Nr. 1901 2002 3 


Løype 6: Fra vegende mellom to vann, et større i vest og et mindre i øst, UTM 36 nord 7778750, øst 386550, 1 km 

etter vegdele på den gamle flystripa over Golnes, og fram til kanten av myra ved Keita, UTM 36 nord 7780600, øst 

388000, 100 m før Lars Johnsens hytte (gnr. 13 bnr. 1 fnr. 1). 

Løype 7: Fra vegende ved reingjerdet nord for Krampenes, rett øst for lite vann, UTM 36 nord 7782500, øst 393500, 

og videre øst for Holmvatnet og over høydene 143, 145 og 136 fram til Falkgårdselva. 

Løype 8: Fra vegende ved Bærelv bru vest for Skallelv og til kjøresporkryss 150 m før Kokkobekken, UTM 36 nord 

7789750, øst 396300. 

Løypene skal være merket og skiltet i terrenget på en slik måte at det klart går fram hvor løypetraséen går og hvor 

den slutter. 

§ 2. Løypene er stengt for kjøring i tiden f.o.m. 5. mai fram til 1. juli. Unntatt er kjøring som er tillatt med hjemmel i 

motorferdsellovens § 4 første ledd, og vedtak (dispensasjon) med hjemmel i motorferdselloven eller nasjonal 

forskrift til motorferdselloven. 


11. des. Nr. 1901 2002 

Forskrift om vannog avløpsgebyrer, Øvre Eiker kommune, Buskerud. 

Fastsatt av Øvre Eiker kommunestyre 11. desember 2002 med hjemmel i lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3 

og forskrift av 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vannog avløpsgebyrer og lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om 

avfall (Forurensningsloven) § 26 tredje ledd. Kunngjort 12. februar 2004. 

Generelle bestemmelser 

Kommunens abonnenter betaler for vannog avløpstjenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten 

og kommunen er regulert av lover og forskrifter samt av lokale reglementer, bestemmelser, regulativer og 

deklarasjoner. De viktigste dokumentene er listet nedenfor: 

1. Lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter 

2. Forskrift av 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vannog avløpsgebyrer 

3. Forskrift om vannog avløpsgebyrer i Øvre Eiker kommune (dette dokumentet) 

4. Øvrige dokumenter: 

– Gebyrregulativ 

– Leveringsvilkår – Drikkevann/Avløpstjenester 

– Gjeldende Normalreglement for sanitæranlegg (tekniske og administrative bestemmelser) 

– Reglement for VA-anlegg i Øvre Eiker kommune 

§ 1. Forskriftens formål 

Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrer abonnentene skal betale for de vannog 

avløpstjenester kommunen leverer. 

§ 2A. Forskriftens virkeområde 

Forskriften gjelder alle kommunens abonnenter, se definisjon i § 3. 

§ 2B. Definisjoner 

Abonnent: Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, eller eget 

festenummer eller seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer), som er tilknyttet kommunal vannog/eller 

avløpsledning direkte eller gjennom felles stikkledning. 

Samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren eier de 

på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste. For festeavtaler med kort 

festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annen enn fester skal være abonnent. 

Eier/fester av eiendom, som kommunen i medhold av plan- og bygningslovens § 65, § 66 og § 92 har krevd tilknyttet 

kommunal vannog/eller avløpsledning. 

Boenhet: Med boenhet menes en leilighet med eget kjøkken, sanitærrom og oppholdsrom. 

Bruksareal (BRA) etter NS 3940 (forenklet): 

Forenklet kan man si at bruksareal omfatter: 

– Arealet innenfor boligens omsluttede vegger og 

– Andel av fellesareal som tilhører boligen, men som ligger utenfor boligens omsluttede vegger. 

For detaljer se NS 3940. 

Bruksendring: Med endring i eiendommens bruk menes her endring mellom ulike kategorier, som for eksempel 

bolig, fritidsbolig/hytte og nærings-/offentlig virksomhet.

11. des. Nr. 1901 2002 4 


Engangsgebyr for tilknytning: Engangsgebyr for etablering av abonnement på vannog/eller avløpstjenester. 

Felles privat stikkledning: Ledning eid i fellesskap av abonnenter tilknyttet via denne til kommunalt ledningsnett. 

Fritidsbolig/hytte: Fast eiendom med bebyggelse regulert/godkjent til fritidsbolig/hytte, eller bolig som kun har 

innlagt vann via sommervannsledning. 

Gebyrregulativet: Betegnelsen på kommunens gjeldende prisoversikt for vannog avløpsgebyrer. Satsene i 

gebyrregulativet oppdateres årlig gjennom vedtak i kommunestyret. 

Næringsvirksomhet: Ervervsmessig virksomhet. 

Offentlig virksomhet: Virksomhet drevet av staten, fylket eller kommunen. 

Stipulert forbruk: Forbruk hos en abonnent fastsatt på basis av bebyggelsens areal. 

Leveringsvilkår: Et dokument som beskriver abonnentenes og kommunens rettigheter og plikter, samt hva som skjer 

når disse ikke overholdes og hvilke klagemuligheter som finnes. 

Årsgebyr: Gebyr som betales årlig av abonnenter for kommunens vannog/eller avløpstjenester. 

§ 3. Gebyrform 

§ 3–1. Gebyrene omfatter: 

– Tilknytningsgebyr for vann. 

– Tilknytningsgebyr for avløp. 

– Årsgebyr for vann. 

– Årsgebyr for avløp. 

– Leie av vannmåler. 

– Plombering av vanninntaket. 

§ 4. Gebyrsatser 

§ 4–1. Gebyrsatsene fastsettes årlig av kommunestyret og trer i kraft fra det tidspunkt kommunestyret bestemmer. 

§ 5. Restriksjoner på vannleveranse m.m. 

§ 5–1. Restriksjoner for vannforbruk, kortere avbrudd i leveranse av vann, eller mottak av kloakk, gir ikke grunnlag 

for reduksjon av gebyrene. 

§ 6. Arealberegningsmetoder 

§ 6–1. I den utstrekning gebyrberegningen gjøres avhengig av bebyggelsens størrelse, skal gebyrpliktig areal 

beregnes etter følgende regler: 

a) Tilknytningsgebyr: 

Alt areal innenfor yttervegger i alle etasjer inkludert kjelleretasje med fri høyde over gulv på minst 1,9 m i 

en bredde på minst 0,6 m. Del av skråtak regnes som måleverdig til 0,6 m utenfor høyden 1,9 m eller til 

begrensende vegg eller annen bygningsdel. 

Tilknytningsgebyret beregnes av gebyrpliktig areal som nedtrappes for hver bruksenhet/boenhet etter 

følgende tabell: 

0 300 m 2 

100% 

300 1000 m 2 

50% 

1000 3000 m 2 

25% 

3000 – m 2 

12,5% 

b) Årsgebyr etter stipulert areal: 

Alt areal innenfor yttervegger i alle etasjer inkludert kjelleretasje med fri høyde over gulv på minst 1,9 m i 

en bredde på minst 0,6 m. Del av skråtak regnes som måleverdig til 0,6 m utenfor høyden 1,9 m eller til 

begrensende vegg eller annen bygningsdel. 

§ 6–2. Hvor det innenfor samme gebyrpliktige eiendom finnes flere boenheter, skal gebyret beregnes for hver 

boenhet for seg. 

§ 6–3. Hvor det innenfor en gebyrpliktig eiendom finnes en blanding av boliger og annet gebyrpliktig areal, skal 

gebyret for hver boenhet beregnes for seg og gebyret for det øvrige arealet beregnes for seg. Det samlede gebyret for 

eiendommen skal være summen av gebyrene for hver enhet. 

§ 6–4. Kommunen har med hjemmel i denne forskrift, når som helst rett til å beregne gebyrpliktig areal på nytt. 

§ 6–5. Ved seksjonering av eiendommen skal det installeres egen vannmåler for den nye seksjonen.

11. des. Nr. 1901 2002 5 


§ 7. Tilknytningsgebyrer 

§ 7–1. Tilknytningsgebyr for vann og/eller avløp skal betales; 

– når bebygd eiendom blir tilknyttet kommunal vannog avløpsledning. 

– ved nybygg eller ved utvidelse av eksisterende bygg. 

§ 7–2. Tilknytningsgebyret fastsettes i forhold til bebyggelsens størrelse beregnet i henhold til § 6–1 pkt. a. 

§ 7–3. Tilknytningsgebyret forfaller til betaling senest ved tilknytning til det kommunale ledningsnettet. Arbeid 

som krever byggetillatelse – herunder graving og fylling – må ikke settes igang før tilknytningsgebyr er betalt. Dette 

gjelder enten det kreves byggetillatelse etter plan- og bygningslovens § 93 eller melding etter § 84 eller § 85. 

§ 8. Årsgebyrer 

§ 8–1. Årsgebyr for vannog/eller avløp skal betales for eiendom som er tilknyttet kommunal vann- eller 

avløpsledning. 

§ 8–2. Både kommunen og abonnenten kan kreve at årsgebyret fastsettes ut fra målt forbruk. 

a) Eksisterende bygg til rent boligformål som allerede er tilknyttet kommunal vannforsyning, kan inntil annet blir 

bestemt betale gebyr etter stipulert vannforbruk. Hver boenhet avregnes for seg. 

b) Nybygg til rent boligformål og/eller andre nye tilknytninger skal pålegges å montere godkjent vannmåler. Alle 

boliger som har fått installert måler, skal betale etter målt forbruk og det gis ikke anledning til å endre tariff. 

c) Bygg til ikke rent boligformål skal pålegges å installere vannmåler og årsgebyrene skal beregnes etter målt 

vannforbruk. Inntil vannmåler er installert, betales gebyr etter stipulert forbruk. 

§ 8–3. Eiendom som har vannmåler, skal betale årsgebyr for både vann og avløp i henhold til målt vannforbruk og 

gjeldende m 3 pris. Eiendom med flere boenheter skal installere vannmåler for hver boenhet. jf. § 3 og § 6–2. 

Hvis det er åpenbart at eiendommen brukes som en boenhet kan kommunen etter skriftlig søknad gi dispensasjon 

fra denne bestemmelse. 

For installasjon og bruk av vannmåler gjelder bestemmelsene i § 15. 

§ 8–4. Bolig som ikke betaler gebyr etter målt vannforbruk, skal betale årsgebyret for vann og/eller avløp i henhold 

til stipulert vannforbruk basert på bebyggelsens størrelse. Jf. § 6–1 pkt. b. Gebyret beregnes etter et forbruk av antall 

m 3 pr. m 2 netto gulvflate som fastsettes av kommunestyret i det årlige gebyrregulativet. Gebyret fastsettes i trinn over 

minsteareal som kommunestyret bestemmer. Hvert trinn utgjør et fast antall m 2 . 

Minstegebyr pr. boenhet pr. år beregnet etter måler tilsvarer et forbruk som fastsettes av kommunestyret i det 

årlige gebyrregulativet. 

§ 8–5. Fullt årsgebyr skal kreves etter at brukstillatelse er gitt. 

§ 8–6. Dersom bygning rives eller brennes, skal vannog avløpsgebyrer betales etter det minimumsforbruk som er 

omtalt i § 8–4 inntil ledningene er plugget ved hovedledningen. Deler av måned regnes som hel måned. Dersom det 

skal bygges opp igjen, kan det etter søknad gis dispensasjon fra dette kravet. 

§ 8–7. Eventuelle forandringer i abonnementsforhold som eierforhold, innflytting, nedriving, brann etc. skal meldes 

skriftlig til kommunen. Eier er ansvarlig for at kommunen til enhver tid har de riktige opplysninger om 

eiendom/abonnement. Gebyrplikt løper til melding er mottatt. Dersom abonnenten ikke oppfyller opplysningsplikten 

eller gir feil opplysninger, kan kommunen foreta en avregning 3 år bakover i tid ved for lite betalt gebyr. 

§ 8–8. Kjølevann som tilføres kommunalt avløpsnett, medfører ingen reduksjon av avløpsgebyret. 

§ 9. Fradrag i årsgebyret 

§ 9–1. Fradrag i årsgebyret kan gis for produksjonsbedrifter hvor det er vesentlig avvik i vann inn og vann ut. Dette 

må dokumenteres med måling. 

§ 10. Tillegg til årsgebyret 

§ 10–1. Hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker fordyrende på drift og 

vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan det beregnes et tillegg til avløpsgebyret. Tilleggets størrelse fastsettes 

ved avtale, eller hvis avtale ikke kommer i stand, av kommunestyret. 

§ 10–2. Gebyrpliktig som unnlater å etterkomme pålegg om å fjerne eller kortslutte privat septiktank eller 

avslammingstank, skal betale et tillegg til avløpsgebyret. Dersom arbeidet i løpet av 6 måneder etter at pålegget er 

gitt, ikke til den tid er utført tilfredsstillende, begynner tilleggsgebyret å løpe. Tillegget utgjør 50% av eiendommens 

ordinære avløpsgebyr beregnet etter et gjennomsnittsforbruk de tre siste årene. Tilleggsgebyret beregnes for hver 

påbegynt termin og løper inntil pålegget er etterkommet. 

§ 10–3. Gebyrpliktig som unnlater å etterkomme pålegg om å utbedre lekkasjer på eiendommens vannledning eller 

mangler ved avløpsanlegg eller sanitærutstyr som medfører økt forurensning eller økt belastning på ledninger eller 

renseanlegg, skal betale et tillegg til vannog/eller avløpsgebyret. Tilleggsgebyret begynner å løpe 1 måned etter at 

pålegget er gitt. Tillegget utgjør 100% av eiendommens ordinære vannog /eller avløpsgebyr og beregnes etter et

11. des. Nr. 1901 2002 6 


gjennomsnittsforbruk av de siste tre årene. Tilleggsgebyret beregnes for hver påbegynt termin og løper inntil 

pålegget er etterkommet. 

§ 10–4. I spesielle tilfeller med antatt høyt vannforbruk til hagevanning eller annet, kan delegert myndighet kreve at 

årsgebyret baseres på målt forbruk. 

§ 10–5. Eiendom med fast montert basseng større enn 3 m 3 , skal betale gebyr etter vannmåler. Bestemmelsen kan 

av delegert myndighet også gjøres gjeldende for demonterbare basseng. 

§ 11. Gebyrer etter avtale/midlertidig abonnement 

§ 11–1. Kunder som ønsker en midlertidig tilknytning til vannog/eller avløpsnettet, for eksempel byggeplasser, 

kan etter innsendt og godkjent rørleggeranmeldelse bli tilknyttet det kommunale nettet. Den midlertidige 

bygningen/brakkeriggen skal i utgangspunktet ha installert vannmåler. I de tilfeller vannmåler ikke blir krevet 

installert, vil areal danne grunnlag for gebyrberegningen. Faktura vil bli sendt eier/tiltakshaver. Gebyrene vil bli 

fakturert fra tilknytningstidspunkt og frem til Øvre Eiker kommune har mottatt skriftlig melding om at ledningene er 

plugget og fjernet på forskriftsmessig måte av godkjent rørlegger. For disse abonnementene gjelder et minste årlig 

gebyr, jf. § 3 og § 8– 4. 

Midlertidig tilknytning gjelder for opp til ett år, med mulighet for å søke om forlengelse. 

Det betales ikke engangsgebyr for tilknytning, men alle kostnader vedrørende tilknytning og frakobling belastes 

eier/fester av eiendommen. 

§ 12. Fritak for årsgebyr 

§ 12–1. Når en boenhet blir stående tom, kan det etter skriftlig søknad gis fritak for gebyr i påfølgende hele 

terminer. Er det flere boenheter innenfor samme gebyrpliktige areal, må den utmeldte boenheten stenges og 

plomberes. Boenhetene som er i bruk må installere vannmåler. For plombering betales et gebyr som fastsettes av 

kommunestyret i det årlige gebyrregulativet. Eier av eiendommen er ansvarlig for at plomben er hel. Er en plombe 

brutt, fastsettes vannforbruket for vedkommende termin til antatt forbruk ganger 4. Minste antatt forbruk kan ikke 

settes lavere enn 1/3 av minstegebyr. Melding gis VAR-seksjonen før boligen tas i bruk igjen. Det er VAR-seksjonen 

som er ansvarlige for å åpne plomberingen. 

§ 13. Pålegg om utbedring 

§ 13–1. Kommunen kan gi abonnenten et pålegg om å utbedre egne avløpsanlegg innen angitt frist, jf. 

forurensingsloven § 7. Iht. forurensningsloven § 73 kan det gis et forurensningsgebyr dersom forholdet ikke er 

utbedret når fristen er utgått. Dersom den ansvarlige ikke etterkommer pålegget kan kommunen sørge for 

iverksetting av tiltakene, jf. forurensningsloven § 74. 

§ 14. Innbetaling av årsgebyr 

§ 14–1. Gebyrene fordeles over 3 terminer pr. år. For eiendom som betaler etter målt forbruk og/eller 

avløpsmengde, foretas avregning for minst en av terminene etter måleravlesning. Kommunen kan pålegge den 

gebyrpliktige å lese av måleren og sende kommunen underretning om dette (selvavlesningskort). Mangler 

måleravlesning, kan det fastsettes et skjønnsmessig forbruk. 

§ 14–2. Dersom årsgebyret ikke er betalt innen en måned etter at den gebyrpliktige har mottatt annen gangs varsel 

om innbetaling, kan kommunen, når de lokale helsemyndigheter ikke motsetter seg det, stenge den kommunale 

vannforsyning til eiendommen. For oppmøte i forbindelse med avstengingen og påsetting av vannforsyning skal den 

gebyrpliktige betale et tilleggsgebyr som tilsvarer 2 x plomberingsgebyret. 

§ 14–3. Krav på årsgebyr gjelder med hensyn til pantesikkerhet i pantelovens § 6–1 og inndrives tilsvarende 

bestemmelser som for skatt på fast eiendom. 

§ 14–4. Om renteplikt ved for sen betaling eller tilbakebetaling av vannog avløpsgebyr, gjelder reglene i lov av 6. 

juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane § 26 tilsvarende. 

§ 14–5. Vann- og avløpsgebyr betales fullt ut inntil ledningen er plugget ved hovedledningen. Deler av måned 

regnes som hel måned. 

§ 14–6. Dersom det oppdages feil i gebyrberegningen, skal oppgjør for feilen beregnes til et gjennomsnitt av de 

siste tre års innbetalte gebyrer. Det benyttes de gebyrsatser som gjaldt de respektive år. 

§ 15. Bestemmelser for bruk av vannmålere 

§ 15–1. Anskaffelse, installasjon og gebyr for leie av vannmåler 

1.1 Måleren er kommunens eiendom og selve måleren bekostes av kommunen. Kommunen bestemmer type, 

plassering og størrelse på måleren, tilpasset forbruket. 

1.2 Abonnenten må selv bekoste installasjon av vannmåler i konsoll og ev. flytting av måleren. Installasjon av måler 

skal utføres av en godkjent rørlegger i samsvar med det til enhver tid gjeldende reglement. Etter montasje skal 

vannmåleren plomberes av kommunen eller av godkjent rørlegger engasjert av kommunen.

11. des. Nr. 1901 2002 7 


1.3 Abonnenten betaler et årlig gebyr for leie av vannmåler, som inkluderer anskaffelse, kontroll, vedlikehold, 

utskifting og administrasjon. Gebyret fastsettes av kommunen og fremgår av gebyrregulativet. 

§ 15–2. Avlesning 

2.1 Avlesning av vannmåleren foretas minst én gang hvert år. Abonnenten foretar avlesning og innmelding innen 

den fastsatte frist. 

2.2 Dersom avlesning av vannmåler ikke utføres til bestemt tid eller dersom data ikke innmeldes til kommunen 

stipuleres årsforbruket. Kommunen kan ev. selv velge å foreta avlesning av forbruket for abonnentens regning 

(avlesningsgebyr). Avlesningsgebyret fastsettes av kommunen og fremgår av gebyrregulativet. 

§ 15–3. Kontroll 

3.1 Kommunen skal ha adgang til vannmåleren for inspeksjon og kontrollavlesning til varslet dato og tid. 

Vannmåleren må plasseres slik at den er lett tilgjengelig både for avlesning og revisjon/utskifting. 

3.2 Kommunen kan etter skriftlig søknad fra abonnenten gå med på kontroll av vannmåleren. Viser kontrollen en 

feilavlesning på minst 5%, utføres justeringen, eventuelt utskifting av måleren uten utgift for leieren. Feil som 

kommer ved utført test skal regnes som et gjennomsnitt etter volumnormal Qt og Qn. Qt tilsvarer liten 

gjennomstrømmingshastighet gjennom måleren, Qn dimensjonerende vannmengde. Feilen for den tiden 

måleren viste mer enn 5%, forutsettes oppstått lineært fra installasjonstidspunktet til tidspunktet for 

kontrollmåling. Abonnenten betaler utgiftene for kontrollmåling dersom feilen er under 5%. 

3.3 Dersom det ikke lar seg gjøre å beregne feilmålte mengder, justeres gebyret for den perioden det er tvil om 

etter gjennomsnittet av nærmeste avlesningsperiode før feilen ble påvist, og/eller etter at den er utbedret. 

§ 15–4. Flere tilknytninger 

4.1 Hver eiendom skal normalt kun ha én tilknytning. I de tilfeller en eiendom har flere tilknytninger, skal det 

installeres en måler for hver tilknytning. Eventuelle interne målere er kommunen uvedkommende. 

§ 15–5. Annet 

5.1 Når vannmåler er montert, kan denne ikke fjernes uten kommunens samtykke. 

5.2 Dersom vannmåler ikke kan plasseres frostsikkert, skal gebyret baseres på stipulert forbruk etter vedtatte 

beregningsregler. 

5.3 Blir en måler som er i bruk borte eller skadet, skal abonnenten omgående melde dette til kommunen. 

Kommunen forbeholder seg rett til å kreve full erstatning for tap eller skade. Plomberte målere kan kun åpnes 

av kommunens personell eller under oppsyn av kommunens personell. Er en plombe brutt, fastsettes 

vannforbruket for vedkommende termin til antatt forbruk ganger 4. Minste antatt forbruk kan ikke settes lavere 

enn 1/3 av minstegebyr. 

5.4 For installasjon og bruk av vannmålere gjelder for øvrig kommunens tekniske bestemmelser. 

§ 16. Tømming av slam fra slamavskillere, privet m.m. 

§ 16–1. Abonnenten skal sørge for at anleggene som skal tømmes er lett tilgjengelig for tømming av bil. 

Overdekking av kumlokk o.l med snø, is, jord osv. fjernes av abonnenten før tømming skal utføres. Den som tømmer 

anlegget har rett til å plassere nødvendig utstyr på eiendommen for å få utført tømmingen. 

§ 16–2. Varsel om når tømming skal finne sted vil bli gitt skriftlig til abonnentene. 

Alle slamavskillere og tanker skal tømmes minst en gang hvert annet år. 

Tanker med våtvolum mindre enn 3 m 3 tømmes en gang hver år. Slamavskillere tilknyttet offentlig nett og tette 

tanker tømmes etter behov. Tømminger utover dette må betales av abonnentene. I spesielle tilfeller kan kommunen 

bestemme annen tømmehyppighet. Tømmingen skal utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støy og lukt. 

Anlegget skal forlates i lukket stand, og grinder, porter og dører skal lukkes, eventuelt låses. 

§ 16–3. De abonnenter som ønsker å benytte en annen renovatør til tømming av septiktanker, privet, tette tanker 

mv. enn det kommunen bruker står fritt i å gjøre dette. Renovatøren vil da få refundert samme beløp som det 

kommunens renovatør får for tilsvarende tømming under forutsetning av at: 

– Abonnenten har avbestilt kommunens renovatør 

– Abonnentens renovatør gir opplysninger om tømmedato, tømmevolum, og anleggets tilstand på samme måte 

som kommunens renovatør. 

§ 17. Vedtaksmyndighet 

Vedtak etter denne forskrift fattes av VAR-seksjonen. 

§ 18. Klage 

§ 18–1. Gebyrberegninger og enkeltvedtak etter denne forskrift kan påklages etter forvaltningsloven av 10. februar 

1967. Det vises til § 29 om klagefrist og § 32 om klagens innhold. Kommunens klagenemnd er klageinstans. 

Vedtak om gebyrenes størrelse, som fremkommer av gebyrregulativet, regnes som forskrift, jf. 

forvaltningslovens § 2 første ledd bokstav c). Dette er ikke enkeltvedtak og kan derfor ikke påklages. 

Ilagt gebyr må betales fullt ut innen forfallsdato, selv om beregningen er påklaget.

28. feb. Nr. 1902 2002 8 


§ 19. Ikrafttreden 

Forskriften trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift av 9. desember 1977 1 om vannog 

kloakkavgifter, Øvre Eiker kommune, Buskerud. 

1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend. 

28. feb. Nr. 1902 2002 

Forskrift om snøscooterløyper, Gamvik kommune, Finnmark. 

Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 28. februar 2002 med hjemmel i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 5 tredje 


§ 1. Bruk av snøscooter i utmark og på islagte vassdrag kan på vinterføre skje langs følgende merkede løyper, jf. 

kart i målestokk 1:50.000 datert Gamvik kommune 28. februar 2002: 

Løype 1: Mehamn – Sandfjord – Gamvik 

Fra Mehamn langs østsiden av Mehamndalen opp til punkt der Televerkets oppmerkete løype tar av fra telefonlinja 

(nord for høyde 233). Herfra østover til Futelvdalen, ned Futelvdalen til kraftlinja, herfra østover mot Sandfjord, over 

vegen og deretter Andersvannet i Sandfjord. Herfra videre på nordsida av vegen til Sandfjordskaret, over vegen ned 

til Urvannene, herfra over vegen videre på nordsiden av vegen fram til Gamvik. 

Løype 2: Gamvik – Risfjord 

Fra Gamvik etter løype 1 til Urvannene, over Gunnarfjordvannet mot sør og sørøst over vestre Simlevann og 

Bjørnelvvannene. Fra Bjørnelvvannene gjennom Langdalen til Vesterelva. Fra Vesterelva etter gammel telefonlinje 

til Risfjord. Forgreining til Koifjord over nordre ende av Koifjordvannet. 

Løype 3: Mehamn – Rolfstokken – Stjernevatna – Skjånes 

Fra Mehamn sørover langs løype 1 til høyde 233, herfra sørover vest for Svartholvatna og øst for Holmevatnet til 

Rolfstokken. Herfra sørøstover og østover sør for Langvannet og sør om Søndre Stjernevann. Fra østenden av Søndre 

Stjernevann (221 moh.) sørøstover og sørover til østenden av Rørvann (196 moh.), herfra sørøstover over øvre del av 

Risfjorddalen, over Sandfjordfjellet nord om Linken, sørover over tredje, andre og første Olarsvann, ned langs 

Olarsbekken til Litleelvvannet i Skjånes. 

Løype 4: Stjernevannene – Vesterelva (forbindelse til løype 2 og 3) 

Fra løype 3 sør for Søndre Stjernevann, mot nord til «Scooterbukta» ved nordre Stjernevann, deretter mot øst til 

løype 2 sørvest for Vestfjellet. 

Løype 5: Hjelpekorpshytta – Rolfstokken 

Fra Hjelpekorpshytta langs riksvegen sørover 400 meter, krysser denne og går sørøstover til Rolfstokken. 

Løype 6: Aslakvatna – telegraflinja – løype 5 (med forbindelse til løype 4 i Lebesby) 

Fra parkeringsplass ved riksveg 888 ved Aslakvatna, rett østover til telegraflinja, derfra nordover langs telegraflinja 

til løype 5. Fra Aslakvatna har løypa forgreining mot nordvest til løype 4 i Lebesby kommune, og langs riksvegen 

mot sør til samme løype. 

Løype 7: Ivarsfjord – Rørvannet (med forbindelse til løype 3) 

Fra Knutneset i Ivarsfjord mot nordvest gjennom Vaselinskaret til Ivarsfjordvannene, videre mot nordøst til løype 3 

ved Rørvannet. 

Løype 8: Kobbvik – Ivarsfjordvannet (med forbindelse til løype 7) 

Fra Kobbvik opp Kobbvikdalen, herfra mot nordøst til Ivarsfjordvannene, med tilknytning til løype 7. 

Løype 9: Hopseidet – Nikolasdalen – Nerdalen/Øverdalen 

Fra Lebesbys løype 4 (fra Hopseidet) der telegraflinja krysser kommunegrensa (ved høyde 404), sørvestover etter 

telegraflinja til vann 250 moh. der telegraflinja krysser kraftlinja, videre langs kraftlinja til øvre del av Nikolasdalen. 

Derfra langs telegraflinja over Nordhøgda ned til Laggodalen, med tilknytning til Lebesbys løyper i Nerdalen og 

Øverdalen. 

Løype 10: Fra løype 9 – Nervei 

Fra løype 9 (telegraflinja) ca. 2 km sørøst for Reinoksvannet, sørøstover ned Nerveidalen til Nervei. 

Løype 11: Nerdalen (løype 9) – Laggoelvas munning 

Fra løype 9 i Nerdalen nedover langs Laggoelva på vestsiden fram til løype 12 ved Laggoelvas munning. 

Løype 12: Fra løype 10 – Laggo med avstikker fra Kobbelvvannet til løype 10 i Nerveidalen 

Langs løype 10 til nord for høyde 382 (nord for vann 354 moh.), herfra sørover til Langvannet, videre østover til 

Kobbelvvannet, herfra sørover ned fjellet vest for Kobbelva til Spiikarnjárga, og vestover langs sjøen til Laggo.

22. mars Nr. 1903 2002 9 


Avstikker fra Kobbelvvatnet og nordøstover forbi Sukkertoppvatna og Sukkertoppen til løype 10 i Nerveidalen. 

Løype 13: Nervei – Langfjordnes 

Fra Nervei sør om høyde 136. Over Sommerheimvannet mor nordøst over høyde 355 øverst i Lille Langfjorddalen, 

og videre østover på sørsiden av Sauevannene til Langfjordnes. 

Løype 14: Bjørnelvvannene – Risfjord 

Fra løype 2 ved øste Bjørnelvvann mot sørøst gjennom Moenelvdalen til Risfjord. 

Løype 15: Ifjordfjellet 

Langs riksvei nr. 98 over Ifjordfjellet. Løypa er åpen i den perioden riksveien er vinterstengt. 

§ 2. Snøscooterferdsel langs løypene etter denne forskrift er bare tillatt når løypene er entydig merket i terrenget, og 

når kommunen har bekjentgjort at løypene er merket og åpnet for sesongen. 

Motorferdsel etter denne forskrift er ikke tillatt i tidsrommet fra og med 5. mai til og med 30. juni dersom 

Fylkesmannen ikke har bestemt noe annet, jf. forskrift av 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark 

og på islagte vassdrag § 9. 


Forskrift av 21. mars 1997 nr. 292 om snøscooterløyper, Gamvik kommune, Finnmark, oppheves. 

22. mars Nr. 1903 2002 

Forskrift om snøskuterløyper, Vadsø kommune, Finnmark. 



§ 1. Bruk av snøskuter i utmark og på islagte vassdrag kan på vinterføre skje langs følgende merkede løyper, jf. kart 

i målestokk 1:50.000 datert Vadsø kommune 19. januar 2000. 

Løype 1: Fra riksvegen på vestsiden av Vestre Jakobselv til Tredjefossen, med forgreininger langs jordbruksveg til 

nordsida av Langovara og over Jakobselva ved Fossenakken til løype 2. 

Løype 2: Fra riksvegen ved Esso-stasjonen i Vestre Jakobselv til Rapakoro og Dalbakken. Videre etter vegen til Lille 

Vasselva og Politihytta, og videre til Høyelva som krysses. Fra Høyelva til kommunegrensa mot Båtsfjord på 

Ordojávri. 

Løype 3: Fra Paddeby langs kraftlinja i nordvestlig retning (ca. 2 km) mot Kariel og høydekote 100. Videre i 

nordøstlig retning langs traktorveg, over Sauvann og videre (ca. 1,5 km) til høydekote 200. Herfra i nordvestlig 

retning til sydvest av Østervann, videre vestover sør for Vasselva og langs Langvannet og over «hompen» til 

sydenden av Holmvann. Videre etter traktorveg i vestlig retning til løype 2 ved Lille Vasselva. 

Forgreining 3a: Fra der løypa svinger ved høydekote 100 (Kariel), videre i nordvestlig retning, nord for kraftlinja 

langs høydekote 100 og fram til løype 2. 

Forgreining 3b: Fra sydvestenden av Østervann i nordlig retning (1,6 km) over Østervann etter traktorveg til 

Metinenhytta (5–1–111)/ved Roggejohka. 

Løype 4: Fra Andersby i nordvestlig retning mot Andersbyvann, går sør for og langs hele vannet, herfra videre fram 

til vestsiden av Jolmavann (165 moh.). 

Forgreining 4a: Fra hovedløypa ved Andersby i sydøstlig retning (ca. 5–600 meter) til grustak og veg. 

Forgreining 4b: Fra hovedløypa nordøstover ned til midten av Andersbyvann, og videre langs vannkanten 

nordvestover ca. 1 km og sydøstover ca. 1 km. 

Forgreining 4c: Fra hovedløypa vest for Andersbyvann, nordvestlig retning ca. 2 km langs høydekote 200 (etter 

rabbene) og fram til løype 3. 

Løype 5: Fra Betongstasjonen ved Navarsvannet langs veg til Sjåbuselvfossen. Videre til vestenden av 

Langsmedvann, herfra langs vannkanten til vegen som ligger sydvest for Langsmedvann. Videre langs vegen over 

Kibyaksla til riksvegen ved Høyvik. 

Løype 6: Fra Betongstasjonen ved Navarsvannet langs veg til pumpehuset ved Sjåbuselva, videre over 

Gammerabben til Vasavann. Videre nord for Falkgården til Falkgårdselva og videre til riksvegen ved lille Skallelv 

bru. 

På strekningen mellom Vasavann og nordøst av Falkgården (se markeringsskilt) er løypa kun åpen i tidsrommet 

fra 1. januar til og med 4. mai. 

Løype 7: Fra riksvegen i Golnes langs Betaniavegen og videre nordvest til østsiden av Langsmedvannet. Videre i 

nordøstlig retning langs sydenden av Keitamyra, og fram til Storelva og løype 8. Videre i nordlig retning langs

22. mars Nr. 1904 2002 10 


vestsiden av Storelva, går nedenfor «Klipa» og fram til løype 9. 

Løype 8: Fra riksvegen ved Ekkerøy i nordlig retning til tjern/vann (42 moh.) sør for Storelva. Videre i nordvestlig 

retning sør for Storelva og fram til løype 7 (tidligere løypeslutt for Golnesløypa) sør for Keita. 

Løype 9: Fra riksvegen i Krampenes via Storskog og Keita til Klipa. 

Løype 10: Fra riksvegen i Krampenes, langs traktorveg øst for Holmvann via høydene 143, 145 og 136 fram til og 

over Falkgårdselva og løype 6 nord for Falkgården (markeringsskilt). 

Løype 11: Fra Skallelv via Bærelva til Kokonnitynoja. 

Forgreining 11a: Fra løype 11 ca. 1 km vest for kraftlinja går en avstikker i sydvestlig retning til den krysser 

Bærelva, videre i sørlig retning over Skallelva og inn på løype 6 ca. 200 meter nedenfor hytte 15–1–48. 

Løype 12: Fra løype 11 vest for bebyggelsen i Skallelv – langs kraftlinja nordøstover til kommunegrensa mot Vardø. 

§ 2. Snøskuterferdsel langs løypene etter denne forskrift er bare tillatt når løypene er entydig merket i terrenget, og 





Fylkesmannen kan forby trafikk i løypene i andre tidsrom, jf. forskrift av 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av 

motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 9. 


22. mars Nr. 1904 2002 

Forskrift om snøskuterløyper, Vardø kommune, Finnmark. 



§ 1. Bruk av snøskuter i utmark og på islagte vassdrag kan på vinterføre skje langs følgende merkede løyper, jf. kart 

i målestokk 1:50.000 datert Vardø kommune 15. oktober 1998. 

I Komagdalen 

Løype 1: På sørsida av Komagelva fra riksvegen ved Kvalneset langs opparbeidet veg til Finnelva. Videre i nordlig 

retning over Komagelva, herfra i nordvestlig retning til Antonvann (74 moh.). Fra Antonvann i nordøstlig retning til 

vann 121 moh., videre nordvestover til vann 146 moh. og herfra i nordlig retning fram til Girunjavri 165 moh. 

Avstikker langs kraftlinja over Komaghalsen til kommunegrensa mot Vadsø. 

Løype 2: Fra løype 1 ved merket avkjørsel, langs vegen ned til hytteområdet ved Jakholla. 

Løype 3: På sørsida av Komagelva fra riksvegen ved brua, langs vegen ved elva til 50 m ovenfor Skjærekulpen. 

Løype 4: På nordsida av Komagelva fra riksvegen langs opparbeidet veg over Langrabben med kryssing av elva ved 

Olakulpen hvor den møter løype 1 fra sørsida. Løypa har en forgrening/avstikker inn til hytteområdet sør for 

Finneset. 

Løype 5: Fra løype 4 ved merket avkjørsel ved vann 56 moh. ned til hytteområdet ved Leirbakken. 

Ved Kiberg 

Løype 6: Fra løype 4 i Komagvær, langs riksvegen til Kiberg og løype 7. 

Løype 7: Fra Kiberg samfunnshus langs Kibergselva til riksvegen, følger vegen over Domen via hjelpekorpshytta, og 

videre langs vegen til løype 8/10 i Smelror. 

Fra Svartnes 

Løype 8: Fra Skytterelva langs fylkesveien fra Smelrorkrysset til Båtsfjord kommune ved Segelodden. 

Løype 9: Fra løype 8 ved Godkeila i sørlig retning til enden av Langvannet, over vannet og inn på løype 10 på 

Langvasshøgda. 

Løype 10: Fra parkeringsplass i Svartnesbukta langs den gamle riksvegen til Skytterelva ved Smelror. Videre i 

vestlig retning forbi sørsida av Grøhøgda og Mellomfjellet, i nordvestlig retning mot Trolldalen ned denne langs 

Østerelva til Persfjord hvor den følger fylkesvegen. Fra Persfjord opp Vesterelvdalen via Hesteskoen, over fjellet 

mot Finnvika til kommunegrensa mot Båtsfjord hvor den møter løypa derfra ved Segelkollfjellet.

26. mars Nr. 1905 2002 11 


Løype 11: Fra løype 10 ved Tverrelva over nordenden av Jonnejokskaidi til den igjen møter løype 10 ved Vesterelva. 

§ 2. Snøskuterferdsel langs løypene er bare tillatt når løypene er entydig merket i terrenget, og når kommunen har 

bekjentgjort at løypene er merket og åpnet for sesongen. 

Motorferdsel etter denne forskrift er ikke tillatt i tidsrommet fra og med 5. mai til og med 30. juni. Unntatt er 

løype 8 fra Smelror langs fylkesvegen til kommunegrensen mot Båtsfjord, som er åpen så lenge vegen ikke er brøytet 

og åpnet for biltrafikk. 

Fylkesmannen kan tillate eller forby trafikk i løypene i andre tidsrom, se forskrift av 15. mai 1988 nr. 356 for 

bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 9. 


Forskrift av 15. oktober 1998 nr. 1005 om snøscooterløyper, Vardø kommune, Finnmark, oppheves. 

26. mars Nr. 1905 2002 

Forskrift om snøskuterløyper, Lebesby kommune, Finnmark. 



§ 1. Bruk av snøskuter i utmark og på islagte vassdrag kan på vinterføre i Lebesby kommune skje langs følgende 

merkede løyper, jf. kart datert Lebesby kommune 26. mars 2002. 

Løype 1: Kjøllefjord – Skjøtningberg 

Fra løype 4 ved Jernsteinvann – langs kommunal vei til Skjøtningberg. 

Løype 2: Jernsteinvannet (løype 4) – Gartefjell – Dyfjordbotn 

Fra løype 4 ved Jernsteinvannet – over Gartefjell – til Dyfjordbotn. 

Løype 3: Blåfjellvann (løype 4) – Oksevåg – Sandfjordvannet – Vikadalen (løype 4) 

Fra løype 4 ved Grønlia/Blåfjellvann (hoh. 13) til riksveg 894, videre langs riksvegen til Oksevåg-øst – krysser veg – 

opp Storelvdalen (Oksevåg) til Sandfjordvannet – sydover via vannene 218, 232, 268 og til løype 4 ved vann 236 i 

Vikadalen. 

Løype 4: Breivika (Kjøllefjord) – Kifjord – Vikadalen – Ørntindvann – Hopseidet 

Fra Breivika i Kjøllefjord, langs riksvegen til kryss ved Skjøtningbergvegen, krysser veg videre langs riksvegen 

Kifjordsletta – Finnskardvannet – krysser riksveg ved Grønnlia – Blåfjellvatna – Vikaskardet – Vikadalen – vann 

236 i Vikadalen – Ettervikvatn (235) – mot øst-sørøst over vann 217 og 215 til vann 224 – øvre Ørntindvann – mot 

sørøst til Rv. 888 – langs riksveien til Hopseidet. 

Avstikker fra vann 236 i Vikadalen østover til kommunegrensa mot Gamvik. 

Løype 5: Nordkynvegen – telegraflinja – Gamvik kommune – Øverdalen – Martadalen (løype 6) og Nerdalen – 

Bekkarfjord 

Fra Nordkynvegen (parkering ved Smielva) til telegraflinje, langs linjen til kommunegrense Gamvik. Forsetter fra 

kommunegrense Gamvik i Øverdalen via Steinvann – Linjevann til løype 6 i Martadalen. Forbindelse til Bekkarfjord 

fra kommunegrense i Nerdalen sørsiden av Geitvann til riksvegen i Bekkarfjord. 

Ved stengt riksveg kan strekningen Hopseidet – Smielvdalen benyttes. 

(På strekningen fra høyde 404 (kommunegrense) mellom Skogfjordelva og Smielva til kommunegrense i Øverdalen 

(Langfjorddalen) går løypa gjennom Gamvik kommune.) 

Løype 6: Lebesby – Martadalen – Easturjohka – Øvre Tranevann og Martadalen – Bekkarfjord 

Fra Lebesby (Øverbygd) – opp Storelvdalen – Geitpallen – langs telefonlinje til Martadalen – sydover i Martadelen – 

Suolojávri (Holmsjøen) – Suoljarluobbal 305 – 317 – Giksjávri (245) – Gengejávri – Eastur og løype 7. Fortsetter 

sydover langs Easturjohka – Duolbajávri (383) – Vinkelvann (361) – Martenjávri (346) og til og med bajit 

Guorgajávri/Øvre Tranevann (342 moh.). Videre ca. 1 km sørover til nord for kraftlinja, herfra vestover langs 

kraftlinja via sørenden av Vestre Tranevann (328 moh.) – vestover til Silisdalen – herfra sør/sørvestlig retning ned 

Silisdalen via Dollaluobbal (274 moh.) til løype nr. 15 og Dollajávri (263 moh.). 

Avstikker fra sørenden av Øvre Tranevann i østlig retning langs/nord for kraftlinja mot Flyvarden og 

kommunegrensen mot Tana der den møter scooterløype fra Tana. 

Avstikker fra Martadalen til Bekkarfjord på Østsiden av Martadalselva. 

Fra Geitpallen til Martadalen skal løypa følge telefonlinje. 

Løype 7: Ifjord – Eastur –Gamvik kommune 

Fra Ifjord etter riksveg 98 – fra riksveg øst for Roggejávri (128) over høyde (langs reingjerde) til Skaddjajávrit – sør 

for riksveg over Skaddjajávrit – vann 249 – Ruovdejávri – Easturjávri (krysser løype 6) og etter riksveg (ved bru) til 

Gamvik kommune grense. 

Løypen fortsetter på og langs riksvegen gjennom Gamvik og Tana kommuner til Sjursjok i Vestertana.

24. sept. Nr. 1850 2003 12 


Åpen inntil vinterstenging av riksvegen opphører. 

Løype 8: Friarfjord – Loavdajávri – Mokkejávri – Beaskajávri – Goddetjávri 

Fra Friarfjord (vegkryss Friarfjordelva) langs riksveg 98 på sydsiden – krysser riksveg ved myr (ca. 1 km) – videre 

langs riksvegen over vann 53 – langs Ellessiidjohka – Addjajávrit – Rassajávri – Anderslangvann – sydsiden av 

høyde 314 – Buksaharcejávri – vann 205 – Loavdajávri fra nordvestside til sydsiden og til anleggsvegen ved Store 

Måsevann etter vegen til demning ved utløpet av Sieidejávri og videre sørover etter anleggsvegen til demning ved 

Mokkejávri – over Mokkejávri til Bierdnajávrit (241) – Bierdnajávri 272 – Guovlajávri 313 – vann 316 – 302 til 

Beaskajávri og over Beaskajávri til Goddetjávri. 

Løype 9: Kunes – Storelva – Roggejávri – Rottujávri (løype 12) og til Mattusjávri 

Fra Kunes over sletta – krysser Storelva – opp dalføre nord for høyde 216 – videre vest for høyde 216 – over 

Elleskaidi 250 – Roggejávri – etter dalføre øst for Rottuskaidi til Rottujávri. Avstikker fra løypen mellom Elleskaidi 

og Storelva til og med Mattusjávri. 

Løype 10: Veidnes – Store Holmfjellet – Nedre Kjæsvann (løype 11) 

Fra Veidnes etter jordbruksveg til Fjellaksla – opp og langs Store Holmfjell – til løype 11 på nedre Kjæsvann. 

Løype 11: Lille Porsangerelva – Kjæsvann 

Fra fylkesvegen ved Lille Porsangerelva langs vassdraget til nordøst-enden av Kjæsvann. 

Løype 12: Rottujávri (løype 9) – Rakkujávri – Veidneselva – Nedre Kjæsvann (løype 10) 

Fra Rottujávri og nordover – Gargejávrit (229) – vestover syd for Gargoaivit til Namahisjávri (280) – nordvest over 

vann 208 til Rakkujávri – nordøstover til Libmesjávri – nordover Orosjávri – Saddalas – krysser Veidneselva 1 km 

over fossen – nordover til løype 10 mellom nedre Kjæsvann og Veidneselva. 

Løype 13A: Kunes – Skardvann – Uccaskaidi – Meaddenluobbal – Mokkejávri (løype 8) 

Fra Kunes – Skardvann – Uccaskaidi – Deardnulubalat – Meaddenluobbal – løype 8 ved Mokkejávri. 

Løypetrasé A er åpen fra sesongstart til og med 31. mars. 

Løype 13B: Kunes – Skardvann – kraftlinjetrasé – anleggsveg og Mokkejávri – Meaddenluobbal 

Fra Kunes – Skardvann – kraftlinjetrasé til anleggsvegen startpunkt. Fra løype 8 ved Mokkejávri til Meaddeluobbal. 

Løypetrasé B er åpen hele sesongen. 

Løype 14: Vikavannene (løype 4) – Nordmannseth 

Fra løype 4 ved Vikavannene – langs høyde sør for Vikavann 77 – syd over Nordmannsethvannene 91 – 72 langs 

Nordmannsethelvas østside til Nordmannseth over elva og til kaien i Nordmannseth. 

Løype 15: Anleggsvegens start – Ucca Sobmir – Gabbatkanalen – Dollajávri 

Fra anleggsvegens start – langs vegen og syd til Ucca Sobmir – Vuollaluobbalat 198/204 – Mattujávrit 235/234 – 

Gabbatkanalen (krysser løype 8) – Dabmutluobbal – Gorsageasjávri – Gieggejávrit 260/253/248 og til Dollajávri. 


når kommunen har bekjentgjort at løypene er merket og åpnet for sesongen, jf. lov av 10. juni 1977 nr. 82 om 

motorferdsel i utmark og vassdrag § 5. 


24. sept. Nr. 1850 2003 

Forskrift om tilskudd til kunst- og kulturtiltak, Oslo kommune. 

Fastsatt av Oslo bystyre 24. september 2003 med hjemmel i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 

(kommuneloven) § 6. Kunngjort 16. januar 2004. 

I 

§ 1. Hjemmel 

Forskrift om tilskudd til kunst- og kulturtiltak i Oslo er vedtatt med hjemmel i kommunelovens § 6. De 

økonomiske rammene for ordningen fastsettes av bystyret i Oslo hvert år gjennom de årlige budsjettvedtak. 

§ 2. Formål 

Tilskuddsordningen skal bidra til kvalitet og mangfold i Oslos kunst- og kulturtilbud, støtte formidling av 

kulturarven og stimulere til nytenkning og utvikling. 

§ 3. Kunst- og kulturtiltak som er omfattet av forskriften 

Forskriften har sitt virkeområde i Oslo kommune, og tilskudd kan gis til enkeltpersoner og andre private 

rettssubjekter for gjennomføring av kunst- og kulturtiltak av enhver art som er egnet til å fremme formålet i § 2 og 

som skal gjennomføres i Oslo. Tilskudd gis i første rekke til byomfattende og åpne publikumsrettede tiltak.

24. sept. Nr. 1850 2003 13 


Det gis ikke tilskudd til tiltak som har en utpreget forretningsmessig karakter eller til tiltak som finner sted i 

innsamlingsøyemed. Det gis heller ikke tilskudd til dekning av underskudd eller ordinær drift av institusjoner, 

organisasjoner eller annen virksomhet, herunder kostnader til reise i inn- og utland. 

Tilskudd gis normalt ikke til kommunale virksomheter eller bydelsspesifikke og -lokale tiltak. Tilskudd kan gis 

til prosjekter i samarbeid med profesjonelle kunstnere. 

§ 4. Kunngjøring og informasjon 

Søknadsfrist er senest seks – 6 – uker før tiltaket skal gjennomføres, dog ikke senere enn 15. november i det år 

hvor tiltaket skal gjennomføres. 

§ 5. Søknaden 

Det kan søkes om tilskudd til gjennomføring av kunst- og kulturtiltak som på ulike måter bidrar til ivaretakelse 

av formålet slik det fremkommer av § 2. Søknaden skal være skriftlig og utfylt på en fyllestgjørende måte. 

Søknad om tilskudd skal inneholde 

– Beskrivelse av det tiltak som skal gjennomføres, herunder hvor tiltaket er forutsatt gjennomført. 

– Budsjett for tiltaket, herunder finansieringsplan. 

– Søknadssum. 

– Beskrivelse av de/den ansvarlige for planlegging, økonomi og gjennomføring, samt den/de kunstnerisk 

ansvarlige sin faglige bakgrunn, herunder kunstnerisk eller annen kulturell yrkesaktivitet. 

– Informasjon om tidligere gjennomførte tiltak/prosjekter. 

Søkere som er regnskapspliktige i henhold til lov skal vedlegge årsberetning og bekreftet årsregnskap for 

virksomheten med spesifikasjon over tidligere mottatte kommunale tilskudd skal vedlegges dersom søker/ansvarlig 

eller andre medvirkende har mottatt slik støtte. Enkeltpersoner som søker skal redegjøre for tidligere mottatte 

tilskudd som søker eller andre medvirkende har mottatt fra Oslo kommune, og vedlegge regnskap som viser hvordan 

tilskuddet ble brukt. 

Søknaden må være undertegnet av den som søker, eller den som har kompetanse til å forplikte vedkommende 

rettssubjekt på dette området. 

§ 6. Særskilte vilkår 

Tildeling av tilskudd baseres på en helhetlig vurdering av det enkelte tiltak innen musikk, festivaler, utstillinger, 

scenisk kunst, andre kunstuttrykk og særskilte kunst- og kulturtiltak. 

For tilskudd til musikk skal profesjonelle utøvere og ensembler utenfor de offentlige institusjonene og 

musikkfestivaler vektlegges. Profesjonelle utøvere og ensembler kan søke tilskudd til samarbeidsprosjekter med 

kulturinstitusjoner. Det gis tilskudd til åpne, publikumsrettede konserter og forestillinger. 

For tilskudd til utstillinger av billedkunst og kunsthåndverk samt andre tiltak for visning av visuell kunst 

vektlegges tilskudd til gjennomføring av åpne publikumsrettede utstillinger/visninger av samtidskunst. Det kan også 

søkes om tilskudd til kataloger og kunstfaglige publikasjoner i tilknytning til utstillinger. 

For tilskudd til scenisk kunst skal den profesjonelle scenekunsten utenfor de offentlige institusjonsteatrene 

vektlegges. Frie sceniske grupper kan søke tilskudd til samarbeidsprosjekter med institusjonsteatre. Det gis tilskudd 

til gjennomføring av åpne publikumsrettede forestillinger. 

Det kan gis tilskudd til eksperimentelle eller på andre måter spesielle kunst- og kulturtiltak. Det forutsettes at 

slike tiltak er åpne arrangement eller på annen måte rettet mot byens befolkning. Det kan unntaksvis gis tilskudd til 

utgivelse av bøker eller andre publikasjoner som innholdsmessig eller på annen måte er av spesiell interesse for Oslo. 

Det skal i annonseringen eller på annen måte (f.eks. i program) fremkomme at tiltaket er støttet av Oslo 

kommune. 

§ 7. Vedtaket 

Søknadene behandles fortløpende og det gis et skriftlig begrunnet svar. 

§ 8. Utbetaling 

Utbetaling foretas når betingelsene som er satt i tildelingsbrevet er oppfylt, eller når det for øvrig er nødvendig 

for gjennomføring av tiltaket. Kommunen fastsetter det nærmere utbetalingstidspunktet etter anmodning og innsendt 

dokumentasjon fra tilskuddsmottaker. 

Tilskuddet utbetales normalt som et engangsbeløp. Avhengig av tilskuddets størrelse og tiltakets art kan 

imidlertid kommunen bestemme at tilskuddet skal utbetales i rater. 

Tilskuddet utbetales til oppgitt bank- eller postgironummer. 

Tilsagn om tilskudd bortfaller dersom tiltaket ikke er startet opp eller det ikke er anmodet om utbetaling av 

tilskuddet innen 15. desember det året tildelingsbrev er mottatt av søker. 

§ 9. Rapport om og kontroll av bruk av midler 

Rapport om og regnskap for bruk av midlene skal innsendes senest seks uker etter at tiltaket er 

gjennomført/fremvist. Ved utbetaling av tilskudd i flere rater kan det bli stilt krav om delrapportering som betingelse 

for utbetaling av neste rate. 

For tilskudd på kr 100.000 eller mer fremlegges revisorbekreftet og signert rapport. For tilskudd under kr 100.000 

er det tilstrekkelig at leder av organisasjonen/virksomheten og en til undertegner regnskap og rapport. For tiltak hvor

11. des. Nr. 1851 2003 14 


tilskudd er gitt til enkeltpersoner, skal hovedansvarlig person for tiltaket sammen med en annen undertegne regnskap 

og rapport, jf. § 5 tredje ledd. 

For tilskudd over kr 300.000 skal det vedlegges særattestasjon fra revisor om at midlene er anvendt etter sin 

forutsetning. 

Oslo kommune kan kreve innsyn og kontroll med de bevilgede kommunale midler. 

§ 10. Tilbakebetaling 

Dersom tildeling av tilskudd bygger på uriktige opplysninger fra søker, eller tilskuddet – eller deler av det – ikke 

er nyttet etter forutsetningene, herunder at fastsatte vilkår ikke er oppfylt, bortfaller tilskudd som ikke er utbetalt, og 

utbetalt tilskudd kan kreves tilbake. 

§ 11. Klageadgang 

Vedtak om tildeling og avslag på søknad om tilskudd er enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2 første ledd 

bokstav b og kan påklages til Oslo kommunes klagenemnd, jf. forvaltningsloven § 28 andre ledd, Klagen skal sendes 

vedtaksorganet innen tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til søkeren, jf. 

forvaltningsloven § 29 og § 32. 

§ 12. Kunngjøring 

Tilskuddsordningen kunngjøres innen 15. januar hvert år i dagspressen eller annet egnet medium som leses av 

målgruppen tilskuddsordningen retter seg mot. Det oppgis i kunngjøringen hvor søknaden skal sendes. 

§ l3. Administrative bestemmelser 

Byrådet delegeres myndighet til å fordele de midler som bystyret i det årlige budsjettvedtak avsetter til denne 

tilskuddsordningen. 

Byrådet delegeres fullmakt til å foreta endringer i denne forskriften. 

§ 14. Ikrafttredelse 

Forskriften trer i kraft straks. 

II 

Retningslinjer for tilskudd til kulturarbeid i Oslo vedtatt av bystyret 24. november 1993 sak 1016 oppheves. 

11. des. Nr. 1851 2003 

Forskrift om endring i forskrift om vern av Raet landskapsvernområde med plante- og 

fuglelivsfredning, Arendal kommune, Aust-Agder. 

Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 11. desember 2003 med hjemmel i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 5, jf. delegeringsvedtak 

av 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak av 3. november 1988. Kunngjort 16. januar 2004. 

I 

I forskrift av 15. desember 2000 nr. 1462 om vern av Raet landskapsvernområde med plante- og 

fuglelivsfredning, Arendal kommune, Aust-Agder, gjøres følgende endringer: 

Kapittel I oppheves. 

Kapittel II endres til § 1 og skal lyde: 

§ 1. Avgrensning 

Raet landskapsvernområde ligger i Arendal kommune i Aust-Agder fylke og omfatter et areal på 21.621 da 

hvorav 18.396 da er sjøareal. 

Landskapsvernområdet omfatter følgende gnr./bnr. festenr. i Arendal kommune: 208/1, 208/2, 208/3, 208/5, 

208/7, 208/9, 208/10, 208/11, 208/12, 208/15, 209/1, 209/3, 209/4, 209/8, 209/16, 209/20, 209/21, 209/29, 209/33, 

209/42, 209/43, 209/48, 209/54, 209/55, 209/56, 209/57, 209/59, 209/61, 209/63, 209/65, 209/66, 209/67, 209/68, 

209/69, 209/70, 209/71, 209/72, 209/73, 209/74, 209/75, 209/77, 209/79, 209/82, 209/83, 209/84, 209/85, 209/87, 

209/89, 209/90, 209/93, 209/94, 209/98 209/99, 209/100, 209/105, 209/107, 209/112, 209/113, 209/114, 209/116, 

209/117, 209/118, 209/122, 209/123, 209/129, 209/131, 210/1, 210/2, 210/9, 210/12, 210/13, 210/15, 211/47, 

211/51, 215/53, 215/65, 215/68, 215/71, 215/73, 215/74, 215/92, 215/99, 215/100, 215/101, 215/104, 215/106, 

215/107, 215/114, 215/115, 215/116, 215/117, 215/118, 215/119, 215/128, 215/171, 216/2, 216/6, 216/8, 216/9, 

216/9–8, 216/12, 216/16, 216/22, 216/23, 216/23–14, 216/23–16, 216/23–17, 216/23–18, 216/23–19, 216/23–22, 

216/24, 216/25, 216/26, 216/39, 216/39–15, 216/55, 216/57, 216/58, 216/59, 216/60, 216/61, 216/63, 216/64, 

216/65, 216/66, 216/66–4, 216/66–5, 216/66–13, 216/67, 216/69, 216/71, 216/72, 216/79, 216/81, 216/82, 216/84, 

216/87, 216/88, 216/90, 216/92, 216/93, 216/94, 216/95, 216/98, 216/99, 216/102, 216/111, 216/118, 216/120, 

216/121, 216/122, 216/125, 216/135, 216/142, 216/146, 216/152, 216/153, 216/154, 216/156, 216/157, 216/158, 

217/3, 217/4, 217/15, 217/28, 217/38, 217/39, 217/48, 217/49, 217/50, 218/1,218/2, 218/3, 218/4, 218/6, 218/7, 

218/12, 218/13, 218/14, 218/19, 218/20, 218/22, 218/23, 218/25, 218/26, 218/28, 218/29, 218/30, 218/31, 218/32,

11. des. Nr. 1852 2003 15 


218/33, 218/39, 218/41, 218/42, 218/43, 218/46, 218/47, 218/48, 218/49, 218/50, 218/51, 218/54, 218/55, 218/57, 

218/59, 218/60, 218/63, 218/64, 218/65, 218/66, 218/68, 218/72, 218/73, 218/74, 218/75, 218/76, 218/77, 218/78, 

218/82, 218/83, 218/84, 218/90, 218/91, 218/99, 218/100, 218/106, 218/107, 218/110, 218/112, 218/117, 218/129, 

218/130, 218/131, 219/1, 219/2, 219/3, 219/4, 219/6, 218/7, 219/8, 219/9, 219/12, 219/13, 219/14, 219/16, 219/18, 

219/19, 219/20, 219/22, 219/24, 219/27, 219/31, 219/33, 220/3, 220/9, 220/10, 301/28, 304/2, 304/111, 305/97, 

305/110, 305/134, 305/227, 305/239, 305/243, 305/266, 305/288, 305/445, 305/459, 305/463, 305/485, 428/3, 428/5, 

428/6, 428/10, 428/14, 428/20, 428/21, 428/27, 428/29, 428/43. 

Grensene framgår av kart i målestokk 1:10.000, datert Direktoratet for naturforvaltning september 2003. 

Kart og vernebestemmelser skal oppbevares i Arendal kommune, hos Fylkesmannen i Aust-Agder, i Direktoratet 

for Naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Grensene på land skal avmerkes i marka og knekkpunktene skal 

koordinatfestes. 

Kapitlene III – VIII endres til § 2 – § 7. 

Endringene trer i kraft straks. 

11. des. Nr. 1852 2003 

II 

Forskrift om vannog avløpsgebyrer, Folldal kommune, Hedmark. 

Fastsatt av Folldal kommunestyre 11. desember 2003 med hjemmel i lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3 og 

forskrift av 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vannog avløpsgebyrer. Kunngjort 16. januar 2004. 

I. Generelle bestemmelser 






3. Forskrift om vannog avløpsgebyrer i Folldal kommune (dette dokumentet) 


– Gebyrregulativ 


– Bestemmelser om vannmålere 

– Gjeldende Normalreglement for sanitæranlegg (Administrative og Tekniske bestemmelser, i den grad de 

ikke strider mot ovenfor nevnte bestemmelser). 

§ 1. Forskriftens formål 



§ 2. Forskriftens virkeområde 

Forskriften gjelder alle kommunens abonnenter, se definisjon i § 3. 

§ 3. Definisjoner 

Abonnent: 

– Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer eller eget 

festenummer, seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer), som er tilknyttet kommunal vannog/eller 

avløpsledning direkte eller gjennom felles stikkledning, eller enhet som har egen hovedvannmåler. 

Samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der 

festeren eier de på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste. For 

festeavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annen enn fester 

skal være abonnent. 

– Eier/fester av eiendom, som kommunen i medhold av plan- og bygningslovens § 65, § 66 og § 92 har krevd 

tilknyttet kommunal vannog/eller avløpsledning. 

Abonnementsgebyr: 

Årsgebyrets faste del, som skal dekke en andel av kommunens faste kostnader for vannog/eller avløpstjenester. 

Boenhet: 

Bolig med ett eller flere rom, eget bad/WC og kjøkkendel, og med separat inngang. 

Bruksareal (BRA) etter NS 3940 (forenklet) 

Forenklet kan man si at bruksareal omfatter:

11. des. Nr. 1852 2003 16 


– Arealet innenfor boligens omsluttede vegger og 

– Andel av fellesareal som tilhører boligen, men som ligger utenfor boligens omsluttede vegger. 

For detaljer se NS 3940. 

Bruksendring: 

Med endring i eiendommens bruk menes her endring mellom ulike kategorier, som for eksempel bolig, 

fritidsbolig/hytte og nærings-/offentlig virksomhet. 

Engangsgebyr for tilknytning: 

Engangsgebyr for etablering av abonnement på vannog/eller avløpstjenester. 

Felles privat stikkledning: 

Privat ledning eid i fellesskap av abonnenter som er tilknyttet det kommunale ledningsnettet via den felles private 

stikkledning. 

Forbruksgebyr: 

Årsgebyrets variable del som betales etter forbruk (målt eller stipulert). 

Fritidsbolig/hytte: 

Fast eiendom med bebyggelse regulert/godkjent til fritidsbolig/hytte eller bolig som kun har innlagt vann via 

sommervannsledning. 

Gebyrregulativet: 

Betegnelsen på kommunens gjeldende prisoversikt for vannog avløpsgebyrer. Satsene i gebyrregulativet 

oppdateres årlig gjennom vedtak i kommunestyret. 

Næringsvirksomhet: 

Ervervsmessig virksomhet. (Gardsdrift regnes som næringsvirksomhet dersom driftsbygning er tilkoblet vann 

og/eller avløpsledning). 

Offentlig virksomhet: 

Virksomhet drevet av stat, fylkeskommune, kommune eller interkommunalt selskap. 

Stipulert forbruk: 

Forventet forbruk hos en abonnent fastsatt på basis av bebyggelsens areal eller siste 3 års forbruk. 

Leveringsvilkår: 

Et dokument som beskriver abonnentenes og kommunens rettigheter og plikter, samt hva som skjer når disse ikke 

overholdes og hvilke klagemuligheter som finnes. 

Årsgebyr: 

Det samlede gebyr som betales årlig av abonnenter for kommunens vannog/eller avløpstjenester. Årsgebyret 

består av abonnementsgebyr og forbruksgebyr. 

II. Vann- og avløpsgebyrer 

§ 4. Gebyrtyper 

Følgende gebyrtyper gjelder for henholdsvis vannog avløpstjenester: 

– Engangsgebyr for nytt abonnement/tilknytning 

– Årsgebyr (abonnementsgebyr og forbruksgebyr) 

– Gebyr for leie av vannmåler 

– Gebyr for midlertidig abonnement/tilknytning. 

§ 5. Engangsgebyr for tilknytning 

Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter krever at det betales engangsgebyr for tilknytning til vannog/eller 

avløpstjenester. 

Engangsgebyret skal betales ved opprettelse av nytt abonnement/tilknytning. 

Størrelsen av gebyret fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av Gebyrregulativet. 

Kommunen kan fastsette avvikende engangsgebyr for tilknytning når tilknytningen krever ekstra høye/lave 

kostnader. 

§ 6. Årsgebyr 

Årsgebyret for henholdsvis vannog avløpstjenester betales av alle abonnenter og består av to deler: 

– abonnementsgebyr 

– forbruksgebyr. 

Samlede abonnementsgebyrer for kommunale vanntjenester skal dekke en andel av kommunens forventede faste 

kostnader knyttet til vanntjenester. Resten dekkes inn gjennom forbruksgebyret.

11. des. Nr. 1852 2003 17 


Samlede abonnementsgebyrer for kommunale avløpstjenester skal dekke en andel av kommunens faste kostnader 

knyttet til avløpstjenester. Resten dekkes inn gjennom forbruksgebyret. 

Årsgebyret skal beregnes fra og med den dato eiendommen blir tilknyttet kommunalt ledningsnett. 

Størrelsen av abonnementsgebyr og forbruksgebyr fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av 

Gebyrregulativet. 

Abonnementsgebyr 

Abonnementsgebyret fremkommer av Gebyrregulativet. 

Forbruksgebyr 

Som hovedregel skal alle abonnenter betale forbruksgebyr basert på målt vannforbruk og pris pr. m 3 . Forbruket 

måles med installert vannmåler. 

For eldre bebyggelse som ikke har installert vannmåler, og ellers når spesielle forhold tilsier det, kan kommunen 

gjøre unntak fra krav om vannmåler. Forbruksgebyr beregnes da etter stipulert forbruk, basert på beregnet bruksareal 

i henhold til NS 3940, og pris pr. m 3 . Omregningsfaktor for stipulert forbruk [m 3 /m 2 ] er definert i Gebyrregulativet. 

For alle abonnenter gjelder at avløpsmengde regnes lik vannmengde, se dog § 8. 

For eiendommer der forbruksgebyr beregnes etter stipulert forbruk, kan likevel både kommunen og abonnenten 

kreve at det installeres vannmåler og at forbruksgebyret fastsettes ut fra målt forbruk. 

§ 7. Leie av vannmåler 

For installasjon, bruk og leie av vannmåler gjelder kommunens bestemmelser. 

Kostnader for installasjon, drift, avlesning m.m. dekkes av abonnenten. Pris for leie av vannmåler fremkommer 

av Gebyrregulativet. 

§ 8. Avvik i årsgebyret 

Dersom avløpsmengden fra en abonnent er vesentlig større eller mindre enn det målte vannforbruk, kan 

forbruksgebyret for avløp baseres på målt eller stipulert/beregnet avløpsmengde (utslipp). 

Abonnenten kan installere egen måler for hagevanning i tillegg til eksisterende hovedvannmåler. For registrert 

forbruk over hagevanningsmåler betales ikke forbruksgebyr for avløp. 

For næringsvirksomhet og offentlig virksomhet, hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig 

husholdningsavløp og virker hhv. fordyrende/besparende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan 

det beregnes et påslag/fradrag til forbruksgebyret for avløp basert på de forventede ekstrautgiftene/besparelsene. 

Restriksjoner på vannforbruk eller kortere avbrudd i leveranse eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for 

reduksjon i gebyrene. Forhold som gir grunnlag for reduksjon av gebyrene fremkommer av kommunens 

leveringsvilkår. 

§ 9. Midlertidig tilknytning 

Med midlertidig tilknytning menes arbeidsbrakker og annen, midlertidig bebyggelse med innlagt vann, som skal 

brukes kun en begrenset periode. 

Eier/fester av eiendommen skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr etter gjeldende regler for 

næringsvirksomhet, med avregning i forhold til den tid tilknytningen er operativ. Størrelsen av gebyr for 

næringsvirksomhet fremkommer av Gebyrregulativet. 

Det betales engangsgebyr for nytt abonnement i henhold til Gebyrregulativet. 

Midlertidig tilknytning gjelder for opp til ett år, med mulighet for å søke om forlengelse. For øvrig gjelder 

kommunens Tekniske bestemmelser. 

§ 10. Pålegg om utbedring 

Kommunen kan gi abonnenten et pålegg om å utbedre egne avløpsanlegg innen angitt frist, jf. forurensningsloven 

§ 7. Iht. forurensningsloven § 73 kan det gis et forurensningsgebyr dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er 

utgått. Dersom den ansvarlige ikke etterkommer pålegget kan kommunen sørge for iverksetting av tiltakene, jf. 

forurensningsloven § 74. 

Kommunen kan henstille abonnenten å utbedre egne drikkevannsanlegg innen angitt frist som grunnlag for å 

kunne fastsette vannforbruket. Dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått, stipuleres årsforbruket. 

§ 11. Oppsigelse av abonnement 

Etter søknad kan kommunen gi fritak for årsgebyret når gebyrpliktig eiendom fysisk frakobles kommunens 

ledningsnett. Abonnementet opphører da når melding om at anboringspunktet er plombert er mottatt. Ved ny 

tilknytning av eiendommen senere kreves ikke ny betaling av engangsgebyr for tilknytning. Kostnader ved 

frakobling og ny tilknytning dekkes fullt ut av abonnenten. Arbeidet skal utføres etter kommunens anvisning. 

§ 12. Innbetaling av gebyrer 

Abonnenten står ansvarlig for betaling av gebyrene. 

Kommunen sender faktura for engangsgebyr for tilknytning til abonnenten samtidig som igangsettingstillatelse 

(byggetillatelse) gis eller når eksisterende bygg kobles til kommunens ledning. Engangsgebyr for tilknytning 

forfaller til betaling senest ved tilknytning. 

Abonnementsgebyr og forbruksgebyr innkreves på felles faktura og fordeles over 2 terminer pr. år.

16. des. Nr. 1854 2003 18 


Gebyr for midlertidig tilknytning faktureres særskilt. 

Avlesning av målt vannforbruk foretas én gang pr. år. Forbruksgebyret betales à konto fordelt over 2 terminer 

basert på fjorårets forbruk. Avregning skjer fortrinnsvis på 1. termin (faktura) året etter. 

Dersom abonnentens vannforbruk har endret seg vesentlig fra siste måleravlesning, avtales nytt à konto beløp. 

III. Avsluttende bestemmelser 

§ 13. Innkreving av gebyrer 

Forfalt krav på årsgebyr er sikret med pant i eiendommen etter lov om pant § 6–1. Gebyrene kan kreves inn av 

kommunen etter regler for innkreving av skatt. 

§ 14. Vedtaksmyndighet 

Vedtak etter denne forskrift fattes av rådmannen. 

§ 15. Klage 

Avgjørelser etter forskriften som er enkeltvedtak følger forvaltningslovens kap. IV–VI og kan påklages. Klagen 

sendes til den instans som har fattet vedtaket. 

Vedtak om gebyrenes størrelse er forskrift og vedtas av kommunestyret, jf. forvaltningslovens kap. VII. 


Forskriften trer i kraft 1. januar 2004. 

15. des. Nr. 1853 2003 

Forskrift om gebyrer, Bergen kommune, Hordaland. 

Fastsatt av Bergen bystyre 15. desember 2003 med hjemmel i plan- og bygningslov av 14. juni 1985 nr. 77 § 109 og lov av 23. juni 1978 nr. 70 

om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (Delingsloven) § 5–2. Kunngjort 16. januar 2004. 

I 

Bergen bystyre har fastsatt nye gebyrregulativ for følgende gebyrer: 

Gebyrregulativene gjelder fra 12. januar 2004. 

Byggesaksgebyrer 

I henhold til plan- og bygningsloven § 109. 

Regulativet gjelder for alle saker som innkommer etter denne dato, herunder også endringer av søknader under 

behandling, tillatelser, godkjenning av foretak, ansvarsretter og dispensasjoner. 

Oppmålingsgebyrer 

Med hjemmel i plan- og bygningsloven § 109 og delingsloven § 5–2. I forslaget til gebyrregulativ er innkalkulert 

lønns- og prisvekst. 

Plangebyrer 

Med hjemmel i plan- og bygningsloven § 109 – nytt gebyrregulativ for private planforslag og delingssøknader i 

Bergen kommune. 

Vann- og avløpsgebyr og gebyr for tømming av slamavskillere 

Årsgebyrene for vann og avløp ble vedtatt uendret i kronebeløp fra 2003 til 2004 for en gjennomsnittskunde. Leie 

av vannmåler ble vedtatt økt med 20% fordi antall leide målere ble langt lavere enn tidligere antatt slik at det blir 

høyere faste kostnader per måler. Årsgebyr for tømming av slamavskillere ble vedtatt økt med 3%. 

Feiegebyr 

Feie- og tilsynsavgift blir justert. 

II 

Gebyrregulativene gjelder fra 12. januar 2004. 

De nye gebyrregulativene kan fås ved henvendelse til Kundesenteret 2. etg., Bergen Rådhus, eller på internett: 

http://www.bergen.kommune.no/ (menyfelt) tjenester/skjema og satser. 

16. des. Nr. 1854 2003 

Forskrift om endring i forskrift om vern for Dyrlimyra naturreservat, Kvinesdal kommune, Vest- 

Agder. 

Fastsett av Direktoratet for naturforvaltning 16. desember 2003 med heimel i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10 og 

delegeringsvedtak av 3. juli 1987 nr. 572 og 3. november 1988. Kunngjort 16. januar 2004.

16. des. Nr. 1855 2003 19 


I 

I forskrift av 4. september 1981 nr. 4764 om vern for Dyrlimyra naturreservat, Kvinesdal kommune, Vest-Agder, 

vert gjort følgjande endring: 

Kapittel IV nr. 4 skal lyde: 

4. Motorisert ferdsel er forbode utover det som følgjer av ambulanse-, politi-, brannvern- og skjøtselsverksemd. 

Unnateke er også motorisert tømmertransport på fastmark i ytterkantane av reservatet i samband med tillaten 

skogdrift. 

Motorisert transport av tømmer og gjerdemateriell over myra er tillate på frosen og snødekt mark. 

Forvaltningsstyresmakta kan gje løyve til opparbeiding og bruk av snøpakka veg over myra, dersom dette 

ikkje fører til varig skade på myroverflata. 

Forvaltningsstyresmakta kan gje løyve til motorisert transport på barmark av gjerdemateriell i samband 

med naudsynt vedlikehald av gjerde på bruk 43/1 og 44/3. Trasé skal anvisast av forvaltningsstyresmakta og 

køyring skal skje i nord- og austkanten av myra. 

Endringa trer i kraft straks. 

16. des. Nr. 1855 2003 

II 

Forskrift om vannog avløpsgebyrer, Andebu kommune, Vestfold. 

Fastsatt av Andebu kommunestyre 16. desember 2003 med hjemmel i lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3 og 

forskrift av 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vannog avløpsgebyrer. Kunngjort 16. januar 2004. 

1. Generelle bestemmelser 






3. Forskrift om vannog avløpsgebyrer i Andebu kommune (dette dokumentet) 


– Gebyrregulativ (vedtas hvert år av Kommunestyret) 


– Gjeldende Normalreglement for sanitæranlegg (Tekniske og administrative bestemmelser) 

– Bestemmelser om bruk av vannmålere. 

§ 1–1. Forskriftens formål 



§ 1–2. Forskriftens virkeområde 

Forskriften gjelder alle kommunens abonnenter, se definisjon i § 1–3. 

§ 1–3. Definisjoner 

Abonnent: 

– Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, eller eget 

festenummer eller seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer), som er tilknyttet kommunal vannog/eller 

avløpsledning direkte eller gjennom felles stikkledning. 

Samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der 

festeren eier de på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste. For 

festeavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annen enn fester 

skal være abonnent. 

– Eier/fester av eiendom, som kommunen i medhold av plan- og bygningslovens § 65, § 66 og § 92 har krevd 

tilknyttet kommunal vannog/eller avløpsledning. 


Årsgebyrets faste del. 

Bruksareal (BRA) etter NS 3940 (forenklet): 

Forenklet kan man si at bruksareal omfatter: 

– Arealet innenfor boligens omsluttende vegger og 

– Andel av fellesareal som tilhører boligen, men som ligger utenfor boligens omsluttende vegger. 

For detaljer se NS 3940.

16. des. Nr. 1855 2003 20 


Engangsgebyr for tilknytning: 

Engangsgebyr for etablering av abonnement på vannog/eller avløpstjenester. 


Årsgebyrets variable del som betales etter forbruk (målt eller stipulert). 

Fritidsbolig/hytte: 

Fast eiendom med bebyggelse regulert/godkjent til fritidsbolig/hytte. Likt med fritidsbolig/hytte regnes 

helårsbolig som kun har innlagt vann via sommervannsledning. 


Betegnelsen på kommunens gjeldende prisoversikt for vannog avløpsgebyrer. Satsene i gebyrregulativet 

oppdateres årlig gjennom vedtak i kommunestyret. 

Næringsvirksomhet: 

Ervervsmessig virksomhet. 

Offentlig virksomhet: 

Virksomhet drevet av stat, fylkeskommune eller kommune. 


Forventet forbruk hos en abonnent 

fastsatt på basis av bebyggelsens areal. 

Leveringsvilkår: 

Et dokument som beskriver abonnentenes og kommunens rettigheter og plikter, samt hva som skjer når disse ikke 

overholdes og hvilke klagemuligheter som finnes. 

Årsgebyr: 

Det samlede gebyr som betales årlig av abonnenter for kommunens vannog/eller avløpstjenester. Årsgebyret 

består av abonnementsgebyr og forbruksgebyr. 

2. Vann- og avløpsgebyrer 

§ 2–1. Gebyrtyper vannog avløp 

Følgende gebyrtyper gjelder for henholdsvis vannog avløpstjenester: 

– Engangsgebyr for tilknytning 


– Gebyr for leie av vannmåler 

– Gebyr for midlertidig tilknytning. 

§ 2–2. Engangsgebyr for tilknytning 

Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter krever at det betales engangsgebyr for tilknytning til vannog/eller 

avløpstjenester. 

Engangsgebyret betales for bebygd eiendom eller ved oppføring av bygg på eiendom, som blir tilknyttet offentlig 

vannog/eller avløpsnett. 

Størrelsen av gebyret fastsettes av kommunestyret og fremkommer av Gebyrregulativet. 

Kommunen kan fastsette avvikende engangsgebyr for tilknytning når tilknytningen krever ekstra høye/lave 

kostnader. 

§ 2–3. Årsgebyr 

Årsgebyret for henholdsvis vannog avløpstjenester betales av alle abonnenter og består av to deler: 

– abonnementsgebyr (fast del) 

– forbruksgebyr (variabel del) 

Årsgebyret skal beregnes fra og med måneden etter at eiendommen er tilknyttet kommunalt ledningsnett. 

Størrelsen av abonnementsgebyr og forbruksgebyr fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av 



Abonnementsgebyret differensieres etter brukerkategori, hhv. næring og bolig. Alle abonnenter i én 

brukerkategori betaler et like stort fast beløp som fremkommer av Gebyrregulativet. 

– Abonnementsgebyr for næring 

Betales av næringseiendommer, offentlige virksomheter og institusjoner. 

– Abonnementsgebyr for kombinasjonsbygg (næring og bolig) 

For eiendommer som benyttes både til næring og bolig, betales en avgift for næring og en avgift for hver 

boenhet.

16. des. Nr. 1855 2003 21 


– Abonnementsgebyr for bolig 

Betales av øvrige boligabonnenter med et gebyr pr. boenhet. 

Forbruksgebyr 

Næringseiendommer, institusjoner og offentlige virksomheter betaler forbruksgebyr basert på faktisk (målt) 

vannforbruk og pris pr. m 3 . Forbruket måles med installert vannmåler. 

Øvrige abonnenter betaler etter faktisk (målt) vannforbruk, evt. etter stipulert forbruk basert på beregning av 

bruksareal i henhold til NS 3940, og pris pr. m 3 . 

For alle abonnenter gjelder at avløpsmengde regnes lik vannmengde, se dog § 2–5. 

Hvis forskriften ikke krever installering av vannmåler kan både kommunen og abonnenten kreve at 

forbruksgebyret fastsettes ut fra målt forbruk. 

§ 2–4. Leie av vannmåler 

For installasjon, bruk og leie av vannmåler gjelder kommunens bestemmelser. 

Kostnader for installasjon, drift, avlesning m.m. dekkes av abonnenten. Pris for leie av vannmåler fremkommer 

av Gebyrregulativet. 

§ 2–5. Avvik i årsgebyret 

Dersom avløpsmengden fra en abonnent er vesentlig større eller mindre enn det målte vannforbruk, kan 

forbruksgebyret for avløp baseres på målt eller stipulert/beregnet avløpsmengde (utslipp). 

For næringsvirksomhet og offentlig virksomhet, hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig 

husholdningsavløp og virker hhv. fordyrende/besparende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan 

det beregnes et påslag/fradrag til forbruksgebyret for avløp basert på de forventede ekstrautgiftene/besparelsene. 

Restriksjoner for vannforbruk eller kortere avbrudd i leveranse eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for 

reduksjon i gebyrene. 

§ 2–6. Midlertidig tilknytning 

Med midlertidig tilknytning menes bygg/anlegg som har innlagt vann, men hvor bygget/anlegget ikke er i 

permanent bruk, og/eller kun skal brukes i en begrenset periode. Et eksempel på slikt anlegg er anleggsbrakker. 

Eier/fester av eiendommen, eventuelt utbygger skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr etter gjeldende 

regler for næringsvirksomhet, med avregning i forhold til den tid tilknytningen er operativ. Størrelsen av gebyr for 

næringsvirksomhet fremkommer av Gebyrregulativet. 

Det betales ikke engangsgebyr for tilknytning, men alle kostnader vedrørende tilknytning og frakobling belastes 

eier/fester eventuelt utbygger av eiendommen. 

Midlertidig tilknytning gjelder for opp til ett år, med mulighet for å søke om forlengelse. 

§ 2–7. Innbetaling av gebyrer 

Abonnenten står ansvarlig for betaling av gebyrene. 

Kommunen sender faktura for engangsgebyr for tilknytning til abonnenten samtidig som igangsettingstillatelse 

(byggetillatelse) gis eller når eksisterende bygg kobles til kommunens ledning. Engangsgebyr for tilknytning 

forfaller til betaling senest ved tilknytning. 

Abonnementsgebyr og forbruksgebyr innkreves på felles faktura og fordeles over 2 terminer pr. år. 

Gebyr for midlertidig tilknytning faktureres særskilt. 

Avlesning av målt vannforbruk foretas én gang pr. år. Avregning skjer fortrinnsvis på 1. termin (faktura) året 

etter. 

Etter søknad kan kommunen gi fritak for årsgebyret når gebyrpliktig eiendom fysisk frakobles kommunens 

ledningsnett. Ved innvilget søknad om fritak opphører abonnementet når melding om at anboringspunktet er 

plombert er mottatt. Ny tilknytning av eiendommen krever ikke ny betaling av engangsgebyr for tilknytning. 

Kostnader ved frakobling og ny tilknytning dekkes fullt ut av abonnenten. Arbeidet skal utføres etter kommunens 

anvisning. 

3. Avsluttende bestemmelser 

§ 3–1. Pålegg om utbedring 

Kommunen kan gi abonnenten et pålegg om å utbedre egne avløpsanlegg innen angitt frist, jf. forurensningsloven 

§ 7. Iht. forurensningsloven § 73 kan det gis et forurensningsgebyr dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er 

utgått. Dersom den ansvarlige ikke etterkommer pålegget kan kommunen sørge for iverksetting av tiltakene, jf. 

forurensningsloven § 74. 

Kommunen kan henstille abonnenten å utbedre egne drikkevannsanlegg innen angitt frist som grunnlag for å 

kunne fastsette vannforbruket. Dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått, stipuleres årsforbruket. 

§ 3–2. Innkreving av gebyrer 

Forfalt krav på årsgebyr er sikret med pant i eiendommen etter lov om pant § 6–1. Gebyrene kan kreves inn av 

kommunen etter regler for innkreving av skatt. 

Dersom årsgebyr ikke er betalt innen 1 måned etter at abonnenten har mottatt annen gangs varsel om inn betaling, 

kan teknisk etat stenge den kommunale vannforsyning til eiendommen. For oppmøte i forbindelse med avstenging og

19. des. Nr. 1858 2003 22 


påsetting av vannforsyning skal abonnenten betale et tilleggsgebyr (stengegebyr) som fremkommer av 


§ 3–3. Dispensasjoner 

Kommunen kan dispensere fra forskriftens bestemmelser i særskilte tilfeller. 

§ 3–4. Vedtaksmyndighet 

Vedtak etter denne forskrift fattes av Rådmannen. 

§ 3–5. Klage 

Avgjørelser etter forskriften som er enkeltvedtak følger forvaltningslovens kap. IV–VI og kan påklages. Klagen 

sendes til den instans som har fattet vedtaket. 

§ 3–6. Ikrafttredelse 


Forskrift av 16. desember 1976 for vannog kloakkavgifter for Andebu oppheves fra samme dato. 

16. des. Nr. 1856 2003 

Forskrift om endring i forskrift om campingvedtekter, Gol kommune, Buskerud. 

Fastsett av Gol kommunestyre 16. desember 2003 med heimel i plan- og bygningslov av 14. juni 1985 nr. 77 § 85. Kunngjort 16. januar 2004. 

I forskrift av 22. oktober 2002 nr. 1173 om campingvedtekter, Gol kommune, Buskerud, vert gjort følgjande 

endringar: 

§ 1 skal lyde: 

§ 1. Denne forskrifta gjeld langvarig plassering av campingvogner og tilbygg til desse som skal stå ut over 4 

månader. 


§ 2. Langvarig plassering (ut over 4 månader) av campingvogner og tilbygg til desse er ikkje tillate på andre stader 

enn dei etablerte campingplassane i kommunen. Unntak frå dette er lagring av campingvogn på bebygd eigedom. 

§ 3 første punktum skal lyde: 

Langvarig plassering av campingvogn (ut over 4 månader) skal ha kommunen sitt samtykke etter plan- og 

bygningslova § 85. 

§ 4 første punktum skal lyde: 

Langvarig plassering (ut over 4 månader) av campingvogner og eventuelt tilbygg til desse, er berre tillate plassert 

på dei stader på campingplassen som er godkjend for dette. 

18. des. Nr. 1857 2003 

Forskrift om kommunale gebyr og tilhøyrande satsar, Fjell kommune, Hordaland. 

Fastsett av Fjell kommunestyre 18. desember 2003 med heimel i lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter. Kunngjort 

16. januar 2004. 

Fjell kommunestyre har vedteke nye og oppdaterte forskrifter om kommunale gebyr og tilhøyrande satsar for 

følgjande område: 

– Renovasjon 

– Vatn og avløp. 

Alt er samla i eit hefte som er utlagt på Fjell kommune si heimeside: http:// www.fjell.kommune.no . Det er og 

mogleg å få heftet ved å kontakte Fjell kommune. 

19. des. Nr. 1858 2003 

Forskrift om økonomiske virkemidler i forbindelse med reintallstilpasning i Vest-Finnmark 

reinbeiteområde. 

Fastsatt av Landbruksdepartementet 19. desember 2003 med hjemmel i Stortingets vedtak av 9. desember 2003 om statsbudsjettet for 2004. 

Kunngjort 16. januar 2004. 

§ 1. Virkeområde 

Denne forskrift gjelder for reinbeitedistrikter i Vest-Finnmark reinbeiteområde som per 1. april 2002 hadde et 

høyere reintall enn det som er fastsatt av Reindriftsstyret i vedtak av 30. januar 2002.

19. des. Nr. 1858 2003 23 


§ 2. Formål 

Formålet med denne forskrift er å stimulere til reduksjon av reintallet i Vest-Finnmark reinbeiteområde til det 

reintall som er fastsatt av Reindriftsstyret i vedtak av 30. januar 2002. 

§ 3. Betingelser for bruk av økonomiske virkemidler 

Det må inngås en driftsavtale mellom Reindriftsforvaltningen og det enkelte reinbeitedistrikt hvor distriktsstyret 

forplikter seg til å utarbeide en plan for reduksjon av reintallet til lovlig nivå. De enkelte driftsenhetene i distriktet 

må forplikte seg i henhold til reduksjonsplanen når den foreligger. Dersom driftsenheter som innehar mer enn 10% 

av det fastsatte lovlige reintallet i distriktet ikke forplikter seg i henhold til reduksjonsplanen, vil økonomiske 

virkemidler ikke komme til anvendelse. Reindriftssjefen kan gi nærmere bestemmelser om dokumentasjon, telling og 

kontroll med hensyn til oppfølging. 

§ 4. Avviklingsbonus 

Driftsenheter som avvikler i henhold til reduksjonsplanen, jf. § 3, er berettiget til en avviklingsbonus. 

Bonusen beregnes på grunnlag av godkjent offentlig kontrollert telling, og slaktebilag fra slakteri og andre 

aktører som kan foreta rapportering av slaktet rein, jf. gjeldende forskrift om rapportering av slaktet rein. 

Antall rein som kan gi grunnlag for avviklingsbonus kan ikke overstige driftsenhetens reintall per 1. april 2002, 

med fradrag av rein som eventuelt er overført til annen driftsenhet, jf. reindriftsloven § 4 annet ledd sjette punktum. 

Avviklingsbonusen utgjør kr 1.500,– per rein for rein slaktet i driftsårene 2002/2003, 2003/2004 og 2004/2005. 

Når nødvendig dokumentasjon foreligger for at driftsenheten er avviklet, jf. § 3, utbetaler Reindriftssjefen 

avviklingsbonus. 

Utbetaling av bonus skjer til den som har vært innehaver av driftsenheten. Det kan avtales at utbetaling skal skje 

direkte overfor den enkelte reineier i driftsenheten dersom dette framstår som hensiktsmessig. 

§ 5. Reduksjonsbonus 

Driftsenheter som reduserer sitt reintall i henhold til reduksjonsplanen, jf. § 3, er berettiget til en 

reduksjonsbonus. 

Bonusen beregnes på grunnlag av godkjent offentlig kontrollert telling, og slaktebilag fra registrert slakteri og 

andre aktører som kan foreta rapportering av slaktet rein, jf. gjeldende forskrift om rapportering av slaktet rein. 

Antall rein som kan gi grunnlag for reduksjonsbonus begrenses oppad til differansen mellom driftsenhetens 

reintall per 1. april 2002 og det reintall som er fastsatt gjennom oppfølgingen av driftsavtalen, jf. § 3, med fradrag av 

rein som eventuelt er overført til annen driftsenhet, jf. reindriftsloven § 4 annet ledd sjette punktum. 

Reduksjonsbonusen utgjør kr 250,– per rein for rein slaktet i driftsårene 2002/2003, 2003/2004 og 2004/2005. 

Når nødvendig dokumentasjon foreligger for at driftsenheten har redusert reintallet i henhold til 

reduksjonsplanen, jf. § 3, utbetaler Reindriftssjefen reduksjonsbonus. 

Dersom offentlig kontrollert telling viser at reintallet i distriktet senest 1. april 2005 er i samsvar med 

Reindriftsstyrets vedtak av 30. januar 2002, utbetales en tilleggsbonus på kr 250,– per rein for rein slaktet i 

driftsårene 2002/2003, 2003/2004 og 2004/2005. 

Utbetaling av bonus skjer til den som er innehaver av driftsenheten. Det kan avtales at utbetaling skal skje direkte 

overfor den enkelte reineier i driftsenheten dersom dette framstår som hensiktsmessig. 

§ 6. Forholdet til forskrift for reindriftens utviklingsfond 

Bonus etter denne forskrift gis i tillegg til ytelser etter forskrift for reindriftens utviklingsfond. 

Reineier som avvikler sin reindrift etter denne forskrift, er berettiget til stipend etter forskrift for reindriftens 

utviklingsfond § 6–1 om vilkår for stipend, hvis utdanningen er påbegynt innen 1. september 2005 og vilkårene etter 

§ 6–1 ellers er oppfylt. 

§ 7. Tilbakebetaling 

Reindriftssjefen skal kreve utbetalt bonus helt eller delvis tilbakebetalt dersom utbetalingen har skjedd på uriktig 

grunnlag og/eller fastsatte vilkår ikke overholdes. Et tilbakebetalingskrav skal rettes mot den som er/har vært 

innehaver av driftsenheten. Det skal beregnes renter fra det tidspunkt utbetaling fant sted etter satser fastsatt i 

henhold til § 3 i lov av 17. desember 1976 nr. 100 om forsinket betaling m.m. 

§ 8. Dispensasjon 

Reindriftssjefen kan i spesielle tilfeller gjøre unntak fra bestemmelsene i denne forskrift dersom det kan bidra til 

at formålet med ordningen oppnås. 

§ 9. Klage 

Reindriftssjefens vedtak etter denne forskrift kan påklages til Landbruksdepartementet etter forvaltningslovens 

bestemmelser. 


Denne forskrift trer i kraft straks.

19. des. Nr. 1859 2003 24 


19. des. Nr. 1859 2003 

Forskrift om felles vedtekter for Oslo kommunes skolefritidsordninger, Oslo kommune. 

Fastsatt av Byråden for kultur og utdanning 19. desember 2003 med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande 

opplæringa (opplæringslova) og bystyrevedtak av 26. august 1999 sak 482 vedtakspunkt 4 ee), jf. byrådsvedtak 11. oktober 1999 sak 1452 

vedtakspunkt w). Kunngjort 16. januar 2004. 

§ 1. Hjemmel 

Med hjemmel lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) og i 

medhold av bystyrevedtak 26. august 1999 sak 482 vedtakspunkt 4 ee) «Myndighetsfordeling – lov om grunnskolen 

og den vidaregåande opplæringa (opplæringsloven)», jf. byrådsvedtak 11. oktober 1999 sak 1452 vedtakspunkt w) 

har byråden for kultur og utdanning fastsatt forskrift om vedtekter for Oslo kommunes skolefritidsordninger. 

§ 2. Formål 

Formålet med skolefritidsordningen er å gi barn i 1. – 4. klasse, samt barn med funksjonshemninger i 1. – 7. 

klasse et trygt omsorgs- og fritidstilbud før og etter skolens undervisningstid. Med utgangspunkt i barnas alder, 

funksjonsnivå og interesser skal tilbudet preges av barns behov for omsorg, lek, aktiviteter og sosial læring. Det bør 

gis mulighet for lekselesing og leksehjelp. Normalt skal tilbudet daglig omfatte både ute- og inneaktiviteter. 


Vedtektene omfatter alle kommunens skolefritidsordninger. 

Forhold som er regulert i opplæringsloven med tilhørende forskrift er ikke tatt med i vedtektene. Dette gjelder 

blant annet Elevane sitt skolemiljø (opplæringslovens kap. 9a), kravet om politiattest (opplæringslovens § 10–9, jf. 

forskrift til opplæringsloven kap. 15) og regler for taushetsplikt (Opplæringslovens § 15– 1 jf. forvaltningslovens § 

13 – § 13f). 

§ 4. Eierforhold 

Oslo kommune ved bydelene står som eier av de kommunale skolefritidsordningene. 

§ 5. Opptaksmyndighet 

Bydelsdirektøren er opptaksmyndighet til skolefritidsordningen. 

§ 6. Opptaksperiode 

Hovedopptaket til skolefritidsordningene skjer i vårsemesteret med søknadsfrist 1. april. 

Dersom det er ledige plasser kan opptak skje i løpet av skoleåret. 

Det tildeles plass til og med 4. klassetrinn, med forbehold om at plassen kan sier opp for å gi plass til yngre barn 

dersom det er mangel på plasser. 

Det tildeles plass til og med 7. klassetrinn for barn med funksjonshemninger. 

§ 7. Opptakskriterier 

Dersom det er flere søkere enn skolefritidsordningen har plass til, foretas opptaket etter følgende kriterier: 

– Barn med psykiske eller fysiske funksjonshemninger som kan ha nytte av oppholdet. Dokumentasjon fra 

lege/PPT må fremlegges. 

– Yngre barn går foran eldre barn. 

§ 8. Daglig oppholdstid og årlig åpningstid 

Skolefritidsordningen er åpen før og etter skoletid, samt i skolens ferier, fridager og lærernes 

etterutdanningsdager. 

Det holdes stengt jule- og nyttårsaften, offentlige høytidsdager, samt hele juli måned. 

Normal åpningstiden er fra kl. 07.30 – 16.30. 

Bydelsdirektøren gis fullmakt til å utvide åpningstiden med inntil ¢ time før og etter normal åpningstid. Utvidet 

åpningstid gir ikke anledning til økning av foreldrebetalingssatsen bystyret til enhver tid har fastsatt. 

Halvdagsplass omfatter inntil 14 timer pr. uke. Det inngås årlig avtale mellom bydelsdirektøren og hjemmet for 

hvert barn om når disse timene skal benyttes. 

Fristen for endring av oppholdstiden er én måned. Dette omfatter også endring i avtalen om hvordan timene i en 

halvdagsplass skal benyttes. 

§ 9. Foreldrebetaling 

Foreldrebetalingen beregnes med utgangspunkt i opplæringslovens § 13–7. 

Foreldrebetalingen for heldags- og halvdagsplass fastsettes av bystyret i budsjettvedtaket. 

Det gis forholdsmessig fratrekk i oppholdsbetalingen: 

a) Ved barns sykefravær på fire sammenhengende uker eller mer. Sykefraværet må være dokumentert ved 

legeattest. 

b) Fra 2. dag ved streiker eller uforskyldt avbrudd fra kommunens side (force majeure). 

c) Ved andre typer fravær kan det gis forholdsmessig fratrekk dersom særskilte forhold gir grunn til det. 

Foreldrebetalingen løper fra det tidspunkt plassen stilles til disposisjon. 

Betaling skal skje forskuddsvis.

23. des. Nr. 1860 2003 25 


Ved manglende oppholdsbetaling vil barnet miste plassen i skolefritidsordningen. Skriftlig varsel om oppsigelse 

blir gitt én måned i forveien fra den 1. eller 15. i hver måned. Misligholdte krav blir sendt til rettslig inkasso. Varsel 

om inkasso blir gitt. 

Familier med utestående oppholdsbetaling for kommunal barnehageplass eller barnepark blir ikke tildelt plass i 

skolefritidsordningen før tidligere mellomværende med kommunen er oppgjort. 

§ 10. Oppsigelse 

Dersom barnet skal slutte i skolefritidsordningen før 1. juli det året barnet fullfører 4. klasse, er oppsigelsestiden 

to måneder fra den 1. eller 15. i hver måned. Oppsigelsen sendes/leveres bydelsadministrasjonen. 

Dersom bydelen på grunn av plassmangel må si opp plassen til en elev før barnet har fullført 4. klasse, er 

oppsigelsestiden to måneder. 

Bydelen kan si opp med en måneds varsel fra den 1. eller 15. i hver måned dersom det foreligger vesentlig 

mislighold av avtalen. Før eventuell oppsigelse skal foresatte gis skriftlig advarsel for å få anledning til å rette opp 

forholdet. 

Som vesentlig mislighold regnes: 

a) Ved helt eller delvis manglende oppholdsbetaling. 

b) Dersom avtalt oppholdstid overskrides. 

c) Dersom særskilte forhold gir grunn til det. 

§ 11. Leke- og oppholdsarealer 

Skolefritidsordningen skal ha ute- og innearealer som er egnet til formålet. 

§ 12. Bemanning og ledelse 

Bydelsdirektøren er administrativ og faglig leder av skolefritidsordningen. 

Skolefritidsordningen skal ha en grunnbemanning på ett årsverk per 24 barn innmeldt i skolefritidsordningen per 

gitt dato. 

Bydelsdirektøren fastsetter organisering og bemanning av skolefritidsordningene i egen bydel i tråd med 

føringene i disse vedtektene. Organiseringen omfatter blant annet måltider, samarbeid med Oslo musikk- og 

kulturskole og frivillige organisasjoner. 

§ 13. Klage 

Klage på enkeltvedtak (opptak, oppsigelse, endring av oppholdstid og gebyr ved for sen henting) fattet etter 

denne forskrift kan påklages etter forvaltningslovens kap. VI. Eventuelle klager sendes bydelen som videresender 

klagen til klageinstansen dersom man etter å ha vurdert saken på nytt, ikke finner grunn til å endre vedtaket. For 

tiden er myndigheten til å avgjøre klagene lagt til Oslo kommunes klagenemnd. 


Forskrift om felles vedtekter for Oslo kommunes skolefritidsordninger trer i kraft fra og med 1. januar 2004. 

23. des. Nr. 1860 2003 

Forskrift om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Tromsø 

kommune, Troms. 

Fastsatt av Statens dyrehelsetilsyn – fylkesveterinæren for Troms og Finnmark 23. desember 2003 med hjemmel i forskrift av 4. juli 1991 nr. 509 

om forebygging, begrensning og utrydding av sykdommer hos akvatiske organismer § 15, jf. lov av 13. juni 1997 nr. 54 om tiltak mot sykdom hos 

fisk og andre akvatiske dyr, § 26. Kunngjort 16. januar 2004. 

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner 

§ 1. Formål 

Formålet med denne forskrift er å forebygge, begrense og utrydde sjukdommen infeksiøs lakseanemi hos fisk. 


Forskriften gjelder for bekjempelsessonen i Håjafjorden, Nordsundet, Sørsundet, Angstaursundet og Kattfjorden 

med følgende avgrensninger: 

Vasstrandnesset (Kvaløya) til Løkkeneset (Tussøya), 34 W CC 929 289 til 886 289. 

Veggneset (Tussøya) til Naustneset (Håja), 34 W CC 877 332 til 879 388. 

Naustneset (Håja) til Tommeneset (Sessøya), 34 W CC 879 388 til 908 390. 

Omundsneset (Sessøya) til Fiskeneset (Kvaløya), 34 W CC 936 377 til 943 348. 

i Tromsø kommune, Troms som vist med rødt i kartbilag. 

Forskriften gjelder for observasjonssonen for hav- og fjordområdet innenfor en linje fra Sethaugneset, 

Røssholmen, Vadholmen, forbi Sommarøy, Edøya og til Brennsholmen, inkludert Ersfjorden, Sessøyfjorden, 

Dørsundet, ytre Håjafjorden og Kattfjorden i Tromsø kommune, Troms som vist med gult i kartbilag.

23. des. Nr. 1860 2003 26 



I forskriften menes med: 

akvakulturdyr: levende akvatiske dyr som stammer fra eller skal til et akvakulturanlegg. 

fisk: marin fisk og laksefisk uansett utviklingsstadium. 

ILA (infeksiøs lakseanemi): er en smittsom sykdom forårsaket av et spesifikt RNA-virus. 

laksefisk: fisk tilhørende slektene Salmo, Salvelinus og Oncorhynchus i familien Salmonidae. 

sone: et avgrenset geografisk område opprettet som ledd i forebygging, kontroll eller bekjempelse av ILA, hvor det 

gjelder særskilte tiltak, forbud eller påbud. 

Kapittel II. Tiltak i bekjempelsessonen 

§ 4. Overføring av akvakulturdyr inn i og ut av bekjempelsessonen 

Det er forbudt å sette ut akvakulturdyr i bekjempelsessonen. 

Det er forbudt å føre akvakulturdyr fra anlegg i sonen ut av bekjempelsessonen uten tillatelse fra 

fylkesveterinæren for Troms og Finnmark. Forbudet gjelder også føring av akvakulturdyr til 

slakteri/tilvirkingsanlegg. 

§ 5. Tiltak overfor matfiskanlegg for laksefisk i bekjempelsessonen 

Matfiskanlegg for laksefisk i bekjempelsessonen skal oversende til distriktsveterinæren ukentlige lister som viser 

den daglige dødeligheten av fisk på merdnivå. 

Matfiskanlegg for laksefisk i bekjempelsessonen skal, etter at de er tømt for fisk, rengjøres og desinfiseres. 

Distriktsveterinæren skal attestere og godkjenne utført vask og desinfeksjon. Anleggene skal deretter brakklegges i 

minimum 6 måneder. 

Akvakulturanlegg innenfor bekjempelsessonen må daglig føre skriftlige registreringer om gjennomførte tiltak 

fastsatt i denne forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises distriktsveterinæren ved 

inspeksjon. 

§ 6. Rengjøring av nøter fra anlegg med påvist eller mistanke om ILA 

Oppdrettsnøter fra anlegg innenfor bekjempelsessonen skal leveres til notvaskeri som har mulighet til å behandle 

avløpsvannet og til å holde nøter fra bekjempelsessonen atskilt fra nøter fra andre anlegg. 

Transport av nøter til notvaskeri fra anlegg i bekjempelsessonen skal foregå i en lukket transport og langs en 

transportrute som på forhånd er godkjent av fylkesveterinæren. 

Nøter må være merket med navn på opprinnelseslokalitet og lokalitetsnummer. 

Ved rengjøring og desinfeksjon av nøter fra anlegg innenfor bekjempelsessonen, skal alt avløpsvann samles opp 

og filtreres og desinfiseres før utslipp. 

§ 7. Tiltak overfor slakteri som skal slakte fisk fra bekjempelsessonen 

Slakteri som skal slakte fisk fra bekjempelsessonen, må ha godkjent avløpsbehandling, partikkelfelle og 

tilfredsstillende hygieniske rutiner samt føre daglige skriftlige registreringer av gjennomførte tiltak fastsatt i denne 

forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises distriktsveterinæren ved inspeksjon. 

Fisk fra lokalitet innenfor bekjempelsessonen tillates ikke plassert i slaktemerd ved mottak på slakteriet. 

Slakteri som slakter fisk fra lokalitet med påvist eller mistanke om forekomst av ILA tillates ikke å oppbevare 

fisk fra andre lokaliteter i slaktemerd eller slakte fisk fra andre lokaliteter samtidig. Samme forbud gjelder dersom 

det er et opphold i slaktingen av fisk fra lokaliteter med påvist eller mistanke om forekomst av ILA. 

Etter at det er slaktet fisk fra akvakulturanlegg med påvist eller mistanke om forekomst av ILA, skal slakteriet 

rengjøres og desinfiseres før det igjen kan slaktes annen fisk ved slakteriet. Distriktsveterinæren skal godkjenne og 

attestere utført vask og desinfeksjon. 

Ferdig slaktet fisk fra anlegg med påvist eller mistanke om forekomst av ILA tillates ikke ført ut av slakteriet 

uten at det er meldt fra til distriktsveterinæren om hvilket tilvirkingsanlegg som er aktuell for mottak. Fisk fra 

lokalitet med påvist eller mistanke om forekomst av ILA tillates kun overført til tilvirkingsanlegg med godkjent 

avløps- og avfallshåndtering. Tilvirkingsanlegget og distriktsveterinæren i mottakerdistriktet, skal ha mottatt melding 

om fiskens opphav før den ferdige slaktede fisken tillates tatt ut og overført til tilvirkingsanlegget. 

§ 8. Tiltak ved transport i bekjempelsessonen 

All transport av akvakulturdyr som ikke skal til bestemmelsessted i sonen, skal gå utenfor bekjempelsessonen. 

Fylkesveterinæren kan pålegge ytterligere tiltak overfor transportør som transporterer akvakulturdyr fra anlegg i 

bekjempelsessone slik som krav om godkjent transportrute, lukket brønn, behandling av transportvann, 

avfallsbehandling, vask og desinfeksjon. 

Transportør som transporterer akvakulturdyr gjennom bekjempelsessonen må daglig føre skriftlige registreringer 

over gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene må være lett tilgjengelige slik at de kan forevises 

distriktsveterinæren ved inspeksjon. 

Statens dyrehelsetilsyn – fylkesveterinæren kan treffe tiltak overfor annen transport i bekjempelsessonen som kan 

innebære fare for smitteoverføring. 

§ 9. Tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet i bekjempelsessonen 

Statens dyrehelsetilsyn – fylkesveterinæren kan treffe tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet innenfor

23. des. Nr. 1860 2003 27 


bekjempelsessonen som kan innebære fare for smitteoverføring. 

Kapittel III. Tiltak i observasjonssonen 

§ 10. Tiltak overfor anlegg med laksefisk i observasjonssonen 

Matfiskanlegg for laksefisk i observasjonssonen skal oversende til distriktsveterinæren hver 14. dag lister som 

viser den daglige dødeligheten av fisk på merdnivå. 

§ 11. Tiltak ved transport i observasjonssonen 

All transport av akvakulturdyr som ikke skal til bestemmelsessted i sonen skal gå utenfor observasjonssonen. 

Transporter gjennom observasjonssonen tillates på betingelse av at bunnventiler stenges når grensene for 

observasjonssonen passeres og holdes stengt inntil sonen er forlatt. Transporten skal holde størst mulig avstand til 

den smittede lokaliteten, avmerket med grønn farge på kartbilag. 

Statens dyrehelsetilsyn – fylkesveterinæren kan treffe tiltak overfor annen transport i observasjonssonen som kan 


§ 12. Tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet i observasjonssonen 

Statens dyrehelsetilsyn – fylkesveterinæren kan treffe tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet innenfor 

observasjonssonen som kan innebære fare for smitteoverføring. 

Kapittel IV. Sonenes varighet 

§ 13. Opphevelse av bekjempelsessone 

Bekjempelsessonen i Håjafjorden, Nordsundet, Sørsundet, Angstaursundet og Kattfjorden oppheves 10. juni 2004 

og innlemmes fra samme dato i observasjonssonen. 

§ 14. Opphevelse av observasjonssone 

Observasjonssonen med den innlemmede bekjempelsessonen oppheves 10. juni 2006. 

Kapittel V. Andre bestemmelser 

§ 15. Tilsyn og vedtak 

Når ikke annet er bestemt fører Statens dyrehelsetilsyn – distriktsveterinæren tilsyn med etterlevelsen av denne 

forskrift. 

Når ikke annet er bestemt fatter Statens dyrehelsetilsyn – fylkesveterinæren nødvendige enkeltvedtak for å sikre 

etterlevelsen av denne forskrift. 

Fra 1. januar 2004 fører Mattilsynet tilsyn og fatter vedtak for å gjennomføre bestemmelsene gitt i og i medhold 

av denne forskriften i samsvar med matloven § 23 om tilsyn og vedtak, og kan herunder treffe vedtak etter § 24 om 

særskilt smittesanering, § 25 om stenging og virksomhetskarantene og § 26 om tvangsmulkt. 


Med mindre annet følger av denne forskrift, kan Statens dyrehelsetilsyn – fylkesveterinæren for Troms og 

Finnmark dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift og sette vilkår for dispensasjonen. 

Fra 1. januar 2004 kan Mattilsynet dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift og sette vilkår for 

dispensasjonen. 

§ 17. Tvangsmulkt 

For å sikre at bestemmelser som er gitt i denne forskrift blir gjennomført, kan Statens dyrehelsetilsyn – 

fylkesveterinæren fastsette tvangsmulkt til staten. 

Tvangsmulkten kan fastsettes når overtredelse av forskriften eller overtredelse av enkeltvedtak gitt i medhold av 

forskriften er oppdaget. Tvangsmulkten begynner å løpe dersom den ansvarlige oversitter den frist for retting av 

forholdet som myndigheten har fastsatt. 

Tvangsmulkten kan også fastsettes på forhånd og løper da fra eventuell overtredelse tar til. Det kan fastsettes at 

tvangsmulkten løper så lenge det ulovlige forhold varer eller at den forfaller ved hver overtredelse. 

Tvangsmulkten ilegges den som er ansvarlig for virksomheten. Er overtredelsen skjedd på vegne av et selskap 

eller et foretak, skal tvangsmulkten ilegges virksomheten som sådan. 

Tvangsmulkten er tvangsgrunnlag for utlegg. Statens dyrehelsetilsyn – fylkesveterinæren kan frafalle påløpt 

tvangsmulkt. 

§ 18. Straffebestemmelser 

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i denne forskriften, straffes med bøter eller fengsel i 

inntil 1 år. Medvirkning er også straffbart. 

Foreligger særlig skjerpende omstendigheter, kan fengsel i inntil 2 år anvendes, om ikke strengere straffebud får 

anvendelse. 

Fra 1. januar 2004 vil forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften eller bestemmelser og vedtak gitt 

i medhold av den være straffbart i henhold til matloven § 28.

23. des. Nr. 1861 2003 28 


§ 19. Ikrafttredelse og varighet 

Denne forskrift trer i kraft straks. 

Forskriften oppheves 10. juni 2006. 

Denne forskrift § 17 og § 18 1. og 2. ledd oppheves 1. januar 2004. 

Kartvedlegg utelatt. 

23. des. Nr. 1861 2003 

Forskrift om fredning av Holmestrand politistasjon, Kirkegaten 15, gnr. 127 bnr. 100, gab. nr. 

193728677, Holmestrand kommune, Vestfold. 

Fastsatt av Riksantikvaren 22. desember 2003 med hjemmel i lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 22a, jf. § 15, jf. forskrift av 9. februar 

1979 nr. 8785 om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven. Kunngjort 16. januar 2004. 

I. Omfang 

Fredningen omfatter Holmestrand politistasjons hovedbygning. 

Fredningen omfatter bygningens interiør og eksteriør. Fredningen av interiøret omfatter innvendig hovedstruktur 

(rominndeling) og arkitektoniske detaljer som dører, vinduer, listverk, overflater og dekor samt fast innredning. 

Eksisterende situasjon med fredningens avgrensning er vist på kartet: 

Kart og forskrift om fredning skal oppbevares hos Riksantikvaren, i Holmestrand kommune og hos eier. 

II. Formålet med fredningen 

Holmestrand politistasjon er en helhetlig og gjennomarbeidet bygning med et karakteristisk uttrykk. Den har en 

sentral plassering i byen og har også hatt en sentral rolle i utviklingen av byens offentlige institusjoner. 

Fredningen av bygningens eksteriør skal sikre bygningen både som enkeltobjekt, og som en viktig del av et større 

bygningsmiljø. Den skal sikre bygningens hovedstruktur i det arkitektoniske uttrykket og detaljering som 

fasadeløsning, dører, vinduer, materialbruk og overflater. 

Formålet med fredning av bygningens interiør er å bevare den opprinnelige rominndelingen, samt opprinnelige 

bygningsdeler og overflater samt eventuelle bevarte elementer. 

III. Fredningsbestemmelser 

1. Det er ikke tillatt å rive bygningen eller deler av den.

25. juni Nr. 1866 2003 29 


2. Det er ikke tillatt å bygge om bygningenes eksteriør eller interiør. Unntak fra dette er eventuelle 

tilbakeføringer, jf. punkt 5. 

3. Utskiftning av bygningselementer eller materialer, forandring av overflater eller annet arbeid utover vanlig 

vedlikehold på bygningenes eksteriør eller interiør som omfattes av fredningen, er ikke tillatt. Unntak fra dette 

er eventuelle tilbakeføringer, jf. punkt 5. 

4. Vedlikehold og istandsetting skal skje med tradisjonelle materialer og metoder tilpasset bygningens egenart og 

på en måte som ikke reduserer de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene. 

5. Tilbakeføringer der det er foretatt endringer, kan gjennomføres dersom det er i tråd med fredningens formål og 

kan gjøres på et sikkert dokumentert grunnlag. Slike tiltak krever forhåndsgodkjennelse av antikvarisk 

myndighet. 

Kulturminnelovens bestemmelser gjelder utfyllende i tillegg til denne forskrifts spesielle fredningsbestemmelser. 

IV. Dispensasjon 

Forvaltningsmyndigheten, jf. punkt V, kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra fredningen og 

fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturminnet, jf. kulturminneloven § 15a, 

og godkjenne endringer som er i pakt med fredningens formål. 

V. Myndighet 

Forvaltningen av fredningsforskriften er lagt til Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir fullmakt. 

VI. Sanksjoner 

Den som forsettelig eller uaktsomt overtrer eller medvirker til overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold 

av kulturminneloven, kan straffes med bøter eller fengsel, jf. kulturminneloven § 27. 

Denne forskriften trer i kraft straks. 

30. des. Nr. 1862 2003 

VII. Ikrafttreden 

Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for 

Vestfold), Vestfold. 

Fastsatt av Statens vegvesen, Region sør, Vestfold distrikt 30. desember 2003 med hjemmel i vegtrafikklov av 18. juni 1965 nr. 4 § 13 og 

delegeringsvedtak av 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift av 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 

16. januar 2004. 

I 

Veglisten for fylkes- og kommunale veger i Vestfold fylke er revidert og kan fås ved henvendelse til 

distriktvegkontoret og trafikkstasjonene. 


II 

III 

Forskriften opphever forskrift av 30. desember 2002 nr. 1857 om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på 

fylkes- og kommunale veger (vegliste for Vestfold), Vestfold. 

25. juni Nr. 1866 2003 

Forskrifter for navnsetting, adressering og adresseforvaltning, Valle kommune, Aust-Agder. 

Fastsatt av Valle kommunestyre 25. juni 2003 med hjemmel i lov av 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom 

(Delingsloven) § 4–1 og forskrift av 19. oktober 1979 nr. 4 til lov om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (delingsloven). Del. av 

myndighet kap. 15.13. Plan- og bygningslov av 14. juni 1985 nr. 77 § 105 og lov av 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn. Kunngjort 22. januar 2004. 

1. Adressemyndighet 

(I perioden 1. januar 2003 – 15. mars 2004 er teknisk sjef kommunens adressemyndighet.) 

Fra 15. mars 2004 er Fagansvarleg Forvaltning kommunens adressemyndighet. 

Adressemyndigheten har ansvar for adresseforvaltninga i kommunen med tildeling av offisielle adresser 

etter reglene i delingsloven og tilhørende forskrifter. 

2. Navnemyndighet 

(I perioden 1. januar 2004 er det rådmannen som er kommunens navnemyndighet.) 

Fra 15. mars 2004 er Leiar av velkomstsenteret kommunens navnemyndighet og har ansvar for navnsetting

25. juni Nr. 1866 2003 30 


og gjør herunder vedtak om skrivemåten av stedsnavn/adressenavn etter reglene i lov om stadnamn. 

Navnemyndigheten er ansvarlig for å avgi uttalelse på kommunens vegne om skrivemåten av 

stedsnavn/adressenavn som kommunen ikke har vedtaksretten for. 

3. Offisiell adresse 

Med offisiell adresse menes: 

a) Vegadresse angitt med vegnavn, adressenummer (husnummer) og eventuell bokstav, 

eller: 

b) Matrikkeladresse, angitt med gårdsnummer, bruksnummer og eventuelt festenummer og/eller 

undernummer, med tilhørende adressenavn. 

Til offisiell adresse kan òg medhøre et bolignummer. 

Navnemyndigheten gjør vedtak om hvor det skal innføres vegadresser i kommunen. 

4. Nærmere om adressemyndighetens og navnemyndighetens arbeid 

Ved innføring av vegadresser lager adressemyndigheten kartoversikt som viser de enkelte adresseparseller 

(veger) med angitt start- og endepunkt, og tildelte adressenummer (husnummer) etter reglene slik de fremgår 

av Håndbok i kommunal adressetildeling, del 1 og del 2. 

Navnemyndigheten bestemmer navn og skrivemåte for de enkelte adresseparseller, og eventuelle 

tilleggsnavn (navn på f.eks. boligfelt). Aktuelle foreninger, lag og enkeltpersoner i kommunen bør gis 

anledning til å komme med forslag til navn. 

For nye områder/boligfelt hvor vegadresser skal benyttes, bør opplegget for adressering og navnsetting skje 

samtidig med behandling av reguleringsplan, slik at ikke «tilfeldige» navn kommer i varig bruk. 

I områder med matrikkeladresser bestemmer navnemyndigheten adressenavn. Som hovedregel benyttes 

gårdsnavn for alle matrikkeladresser under det enkelte gårdsnummer, og eventuelt et tilleggsnavn. Gårdsnavn 

kan utelates, dersom dette gir misvisende informasjon. Da skal imidlertid et annet navn benyttes. 

5. Skilting 

(I perioden 1. januar 2004 – 15. mars 2004 er Teknisk sjef ansvarlig for oppsetting og vedlikehold av 

vegskilt og andre adressenavnskilt). 

Fra 15. mars 2004 er leiar for Bygg, Eigedom og Forvaltning ansvarlig for oppsetting og vedlikehold av 

vegskilt og andre adressenavnskilt. 

Enhver grunneier eller fester som får tildelt adressenummer til bygg eller eiendom i vegadresse, har plikt til 

å bekoste, sette opp og vedlikeholde nummerskilt og eventuelt nødvendige henvisningsskilt på eiendommen 

etter nærmere regler angitt i pkt. 6. 

For eksisterende bygg/eiendommer som får tildelt adressenummer i vegadresse, skal nummerskilt være 

oppsatt innen ett år etter at adressetildelingen er gjort kjent. For nye bygg skal nummerskilt være oppsatt før 

bygget tas i bruk. 

Adressemyndigheten skal føre kontroll med at ovenstående regler blir fulgt og gi de nødvendige pålegg. 

Pålegg som ikke imøtekommes, kan adressemyndigheten la utføre på eiers/festers bekostning. 

6. Skiltenes plassering, materiale og utførelse mv. 

6.1 Nummerskilt og ev. tilleggsskilt skal plasseres slik at det er tydelig hvilket bygg/eiendom de hører til. Skiltene 

skal være lett synlige fra den vegen de hører til, og holdes rene og hele med tydelige tall og eventuelt 

bokstaver. Samtidig bør skiltene plasseres slik at de er lesbare i mørket. 

6.2 Nummerskilt skal som hovedregel stå ca. 2,5 m over bakken, og såvidt mulig til høyre for alle inngangsdører 

og innkjørsler fra veg. 

6.3 Der hvor skiltet vanskelig kan sees fra vegen, skal nummerskiltet anbringes i passende høyde på port, 

innhegning, stolpe eller annet egnet sted, og såvidt mulig til høyre for inngang/innkjørsel. 

6.4 Vender nummerskiltet mot annen veg enn den adressen er knyttet til, bør adressen angis med særlig 

henvisningsskilt. Dette settes under nummerskiltet. 

6.5 Selv om eiendommen ikke har inngang eller innkjørsel fra den veg som nummeret er knyttet til, bør det settes 

opp vanlig nummerskilt til vegen. Under nummerskiltet skal det plasseres henvisningsskilt som angir fra 

hvilken veg eiendommen har adkomst. 

6.6 Hvor adressemyndigheten finner det påkrevd, kan det forlanges oppsatt suppleringsskilt ved hovedveg foruten 

ved de enkelte hus eller de enkelte innganger. 

6.7 Huseier plikter å sørge for at nummerskilt og henvisningsskilt er godt synlige, og ikke er skjult av trær, busker, 

andre skilt mv. 

6.8 Nummerskilt og tilleggsskilt skal være av aluminium eller annet rustfritt og holdbart materiale. De skal festes 

solid, rustfritt og holdbart. 

6.9 Skiltene skal ha svarte tall og ev. bokstaver, samt svart kantbord på hvit eller hvitaktig reflekterende bunn. 

6.10 Størrelsen på nummerskilt og henvisningsskilt skal være i samsvar med Statens vegvesens skiltnormer, hhv. 

skilt 770 og 766, slik som vist i Håndbok til delingsloven.

12. des. Nr. 1868 2003 31 


6.11 Andre skilttyper kan, etter godkjenning av adressemyndigheten, benyttes. Slike skilt må også være av varig 

materiale, ha tydelige tall og tilfredsstillende kontrast mot bakgrunnen. 

7. Ikrafttreden 

Disse bestemmelser trer i kraft fra 1. januar 2004. 

12. des. Nr. 1867 2003 

Forskrift om feieavgift, Løten kommune, Hedmark. 

Fastsatt av Løten kommunestyre 12. desember 2003 med hjemmel i lov av 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med 

farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 28 annet ledd. Kunngjort 22. januar 2004. 

I 

1. Feieavgift betales av alle eiere av boliger med fyring. 

2. Grunnlaget for avgiften settes til en avgiftsenhet. 

3. Feiing av et pipeløp (en pipe) utgjør en avgiftsenhet. 

4. Ett tilsyn utgjør to avgiftsenheter. 

5. Tilsyn utføres hvert 4. år. 

6. Feiehyppighet (frekvens) fastsettes av brannvesenet i samsvar med (gjeldende) bestemmelser i forskrift av 26. 

juni 2002 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn § 7–3. 

7. Samlet avgift(er) for en periode på fire år betales med like beløp pr. år. 

8. Kronebeløpet pr. avgiftsenhet fastsettes årlig i forbindelse med fastsettelse av kommunale avgifter for øvrig i 

kommunen. 

9. Brannvesenet gir utfyllende bestemmelser for innholdet i tjenesten og om ytelser og betalingssatser for større 

fyringsanlegg. 

10. Regulativet illustreres ved følgende oversikt over årlig avgift: 

A = 1 avgiftsenhet 

Årlig feiing Feiing hvert 2. år Feiing hvert 4. år 

Ett pipeløp A + 2A/4 = 1,5 A A/2 + 2A/4 = 1,0 A A/4 + 2A/4 = 0,75 A 

To pipeløp 2A + 2A/4 = 2,5 A 2A/2 + 2A/4 = 1,5 A 2A/4 + 2A/4 = 1,00 A 

Tre pipeløp 3A + 2A/4 = 3,5 A 3A/2 + 2A/4 = 2,0 A 3A/4 + 2A/4 = 1,25 A 

osv. 


12. des. Nr. 1868 2003 

II 

Forskrift om innsamling av husholdningsavfall/næringsavfall, tømming av slamavskillere, privéter 

og tette tanker, spesialavfall, slam og avfalls- og slamgebyrer, Måsøy kommune, Finnmark. 

Fastsatt av Måsøy kommunestyre 12. desember 2003 med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall 

(Forurensningsloven) § 30, § 31, § 32, § 33 og § 34. Kunngjort 22. januar 2004. 

Kap. 1. Generelle bestemmelser 


Forskriften gjelder innsamling, transport og behandling av husholdningsavfall/næringsavfall, tømming av 

slamavskillere, priveter, tette tanker mv. 

Tvungen slamtømming skal gjelde for eiendommer o.l. som har slamavskillere eller andre samlekummer for 

avslamming av sanitært avløpsvann, tette tanker, samt priveter i tettbygd strøk. 

Forskriften er gjeldende der kommunen har opprettet eller oppretter tvungen renovasjon og slamtømming. 

Forskriften gjelder også gebyrer på avfall og slam. 


Som husholdningsavfall regnes avfall fra private husholdninger, herunder gjenstander som inventar og lignende. 

Som næringsavfall regnes avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner. For næringsavfall gjelder 

innsamling av det avfall som inngår i kommunens renovasjonsordning. 

Som abonnent regnes eier av bebygd eiendom som omfattes av den kommunale renovasjonsordningen. Hver 

abonnent som omfattes av renovasjonsordningen skal ha minst ett abonnement. Abonnenter med mer enn en boenhet 

skal ha minst ett abonnement pr. enhet.

12. des. Nr. 1868 2003 32 


Dersom eiendom er festet bort for 30 år eller mer skal likevel festeren regnes som abonnent om ikke annet er 

avtalt. Det samme gjelder når festeren har rett til å få festet forlenget, slik at den samlede festetid blir mer enn 30 år. 

Som oppsamlingsenhet gjelder dunk/stativ/container som kommunen til enhver tid finner hensiktsmessig å 

anvende i forbindelse med gjennomføring av renovasjonen. Oppsamlingsenheten er beregnet for oppsamling av den 

enkelte abonnents avfallsfraksjoner. 

Optisk sortering er sortert avfall som samles i separate poser med anvist farge slik at avfallstypen kan sorteres 

optisk etter fargen på posen. 

Miljøstasjon er en egen lukket container for innsamling av sortert spesialavfall. 

§ 3. Unntak for visse typer avfall 

Etsende, eksplosivt eller selvantennende avfall omfattes ikke av disse forskrifter. Slike avfallstyper skal leveres 

til de til enhver tid gjeldende spesialavfallsordninger i kommunen, eller andre godkjente mottaksordninger. 

Giftig og miljøfarlig avfall som f.eks. plantevernmidler, medisiner, maling, lim, spillolje mv. leveres til egen 

miljøstasjon. 

Avfall som pga. størrelse, vekt, type, konsistens ikke passer inn i kommunens innsamlingssystem må abonnenten 

selv besørge til godkjent mottak som er i kommunen. 

§ 4. Tvungen renovasjonsordning 

Kommunen skal samle inn avfall og tømme slamavskillere, privéter mv. som omfattes av disse forskriftene. 

Alle boligeiendommer som ligger i kommunens renovasjonsområde omfattes av kommunens 

renovasjonsordning. 

Ingen andre kan uten tillatelse fra kommunen drive innsamling, transport eller behandling av avfall og slam. 

Alle eiendommer i kommunen inkludert nærings-/produksjonsvirksomhet, omfattes av kommunens 

renovasjonsordning. For nærings- og produksjonsvirksomhet skal hver virksomhet innenfor eiendommen belastes 

med minimum ett abonnement. 

For bestemte eiendommer eller i bestemte områder kan kommunen opprette særskilte renovasjonsordninger. Når 

slike ordninger er opprettet, plikter alle å delta. 

Kommunen kan etter begrunnet søknad, eller på eget initiativ, unnta enkelte eiendommer fra 

renovasjonsordningen. 

Kap. 2. Innsamling mv. av husholdningsavfall/næringsavfall 

§ 5. Abonnentens plikter 

Abonnenter som omfattes av den kommunale innsamling av husholdningsavfall/næringsavfall skal sørge for å ha 

et tilstrekkelig antall godkjente oppsamlingsenheter for sitt avfall. 

Abonnenten/bruker er ansvarlig for at avfallet er sortert i henhold til de retningslinjer som kommunen til enhver 

tid bestemmer. 

Abonnenten skal på tømmedagen plassere oppsamlingsenheten nærmest mulig kjørbar vei, maks. 5 – fem – 

meter. Ved plassering utover 0 – null – meter fra veikant skal veien, vintertid være ryddet og eventuelt sandstrødd og 

renovatør skal komme til oppsamlingsenheten uten hindringer. 

Abonnenten må bringe beholderen frem til kjørbar vei innen kl. 07.00 på tømmedagen for å ha krav på 

innsamling. 

Abonnenten må påse at bruk og plassering av oppsamlingsenheten skjer etter disse forskrifter. 

Abonnenten har ansvar for renhold og vedlikehold av oppsamlingsenheten. Beholderen skal være av en slik 

beskaffenhet at avfallet er sikret mot rotter og andre skadedyr, og for øvrig ikke fører til hygieniske ulemper. 

Kommunen kan pålegge abonnent(er) til å bruke oppsamlingsenhet(er) plassert for felles bruk. 

Kommunen kan pålegge abonnenten å øke beholdervolumet hvis dette anses nødvendig for å sikre tilstrekkelig 

sortering av avfallet eller hindre at avfallet oppbevares eller disponeres på uheldig måte. 

Abonnenten skal videre påse at bruken og plasseringen av oppsamlingsenheten skjer i samsvar med disse 

forskriftene og etter retningslinjer fastsatt med hjemmel i forskriftens § 24. 

§ 6. Anskaffelse og utlevering av oppsamlingsenheter 

Kommunen besørger innkjøp og utlevering av oppsamlingsenheter for innsamling og sortering av avfallet basert 

på optisk sortering. Etter utlevering er disse å regne som abonnentens eiendom. Abonnenten svarer for all skade og 

slitasje på oppsamlingsenheten som ikke er forårsaket av skade ved tømming og må også erstatte bortkommet eller 

ødelagt enhet. 

Kommunen kan påby og besørge anskaffelse av ny eller flere oppsamlingsenheter, dersom det er for få enheter 

eller dersom oppsamlingsenheten er ødelagt eller ikke tilfredsstiller kommunens krav. Abonnenten må dekke 

kostnadene ved komplementeringen. 

Borettslag eller andre abonnenter som ønsker å gå sammen om felles oppsamlingsutstyr må ha kommunens 

samtykke. 

§ 7. Plassering av oppsamlingsenheten 

Oppsamlingsenheten skal plasseres på en for abonnenten og renovatøren lett tilgjengelig plass, og på et plant og 

fast underlag.

12. des. Nr. 1868 2003 33 


Ved innendørs oppsamlingssystem må enheten plasseres i eget søppelrom med direkte utgang til kjørbar 

adkomst. 

Det skal avsettes tilstrekkelig areal til oppsamlingsenheten og adkomsten skal være fri for hindringer som kan 

gjøre hentingen vanskelig. Vintertid skal adkomsten være ryddet for snø og om nødvendig være sandstrødd. 

På tømmedagen skal oppsamlingsenheten være plassert nærmest mulig kjørbar vei, maks. 5 – fem – meter fra 

veikant. Godkjenning av avstand utover 5 – fem – meter skal avtales og kan medføre tillegg i avgiften. Dispensasjon 

gis iht. retningslinjer til renovasjonsforskriften, jf. § 24. 

I områder hvor det er avsatt felles oppsamlingsplasser for oppsamlingsenheter, kan kommunen henvise 

abonnentene til å benytte disse. 

I tilfeller hvor abonnenten selv bringer avfallet fram til kjørbar vei for innsamling, plikter abonnenten å se til at 

avfallet er forsvarlig emballert og sikret mot fugler, skadedyr mv. 

Kommunen eller den kommunen bemyndiger kan pålegge abonnenten å gjennomføre slike sikringstiltak. 

§ 8. Krav til kjørbar vei 

Som kjørbar vei regnes vei som har snuplass og dessuten kurvatur, stigningsforhold, bredde og styrke til å tåle 

kjøretøy med tilstrekkelig akseltrykk. Vegen må ha fri høyde på minst 4,5 meter og ellers tilfredsstille alminnelige 

krav til framkommelighet og kjøresikkerhet. Om vinteren må veien og eventuell snuplass være brøytet og om 

nødvendig sandstrødd. Ikke kjørbar vei blir ikke renovert. 

For henting av husholdningsavfall/næringsavfall på private veger må det være felles oppsamlingsplass for minst 

3 – tre – husstander. 

§ 9. Bruk av oppsamlingsenheten 

Oppsamlingsenheten skal brukes i tråd med disse forskrifter og retningslinjer fastsatt med hjemmel i forskriftens 

§ 24. 

Avfallet skal sorteres og emballeres etter gitte retningslinjer for gjennomføring av kildesorteringen. Løst avfall 

kan derfor ikke kastes direkte i oppsamlingsenheten. 

Det er abonnentens ansvar å holde orden rundt oppsamlingsenheten og om nødvendig etablere tilfredsstillende 

løsninger slik at beholderen ikke kommer på avveie. 

Ved grove brudd, og gjentatte brudd, på denne paragraf, kan abonnenten bli pålagt å rydde opp og selv bringe 

avfallet til godkjent oppsamlingssted/mottaksstasjon. Slike pålegg vil bli gitt skriftlig. 

§ 10. Avfall som samles inn ved særskilte innsamlingsordninger 

Kommunen kan opprette særskilte innsamlingsordninger for gjenvinning og resirkulering av avfall. Avfall hvor 

det er opprettet slike ordninger for skal leveres gjennom fastsatte innsamlingsordninger og ikke legges i den ordinære 

oppsamlingsenheten. 

Kommunen, eller den kommunen bemyndiger, kan bestemme hvordan avfallet etter denne paragraf skal 

håndteres. 

§ 11. Innsamling av husholdningsavfall/næringsavfall 

Den som samler inn avfall er bare forpliktet til å ta med avfall som er lagt i oppsamlingsenheten, og pakket etter 

krav til sortering for gjennomføring av kildesorteringen. 

Avfallet hentes rutinemessig minimum en gang pr. 14. dag, jf. forskriftens § 23 og § 24. På helge-/høgtidsdager 

vil hentedag bli forskjøvet. 

I spesielle tilfeller, eller ved egne ordninger kan kommunen bestemme annen tømmehyppighet eller bestemme at 

tømming bare skal foretas visse deler av året. 

Innsamlingen skal utføres slik at beboerne ikke sjeneres av støy, lukt og støv. Etter oppsamling skal beholderen 

settes tilbake på hentestedet slik den ble hentet/funnet. 

Søl fra tømming skal fjernes av renovatøren. Under transport skal avfall sikres slik at det ikke faller av og 

forsøpler. 

Kap. 3. Tømming av slam fra slamavskillere mv. 

§ 12. Abonnentens plikter 

Abonnenten skal sørge for at anleggene som skal tømmes er merket med navn og er lett tilgjengelig for tømming 

med bil. Overdekking av kumlokk og lignende med snø, is, jord og annet fjernes av abonnenten før tømming skal 

utføres. 

Avstanden fra kjørbar veg til anlegget kan ikke være lenger enn 40 – førti – meter. Høydeforskjellen mellom 

bunn tanker og veggplanet skal ikke være over 6,5 meter. 

Den som tømmer anlegget skal ha rett til å plassere nødvendig utstyr på eiendommen for å få utført tømmingen. 

§ 13. Tømming av slamavskillere mv. 

Varsel om tømming kunngjøres i dagspressen eller på den måten kommunen finner hensiktsmessig. 

For eiendommer med helårsbolig med innlagt vann og med vannklosett tilknyttet godkjent avløpsanlegg skal 

slamavskilleren ikke tømmes sjeldnere enn 1 – en – gang hvert annet år. 

For eiendommer med helårsboliger med innlagt vann og uten vannklosett tilknyttet godkjent avløpsanlegg og for 

fritidsboliger, skal slamavskilleren ikke tømmes sjeldnere enn 1 – en – gang hvert tredje år.

12. des. Nr. 1868 2003 34 


For eiendommer med tette oppsamlingstanker, septiktanker, skal disse tømmes minst 2 – to – ganger hvert år. 

I spesielle tilfeller kan kommunen bestemme/godkjenne annen tømmehyppighet. 

De forannevnte tømmefrekvenser er et minimumskrav. Tømming skal utføres oftere hvis det er nødvendig. 

Tømmingen skal skje uten unødig sjenanse for beboerne. Anlegget skal forlates i lukket stand, og grinder og 

porter og dører skal være lukket, eventuelt låst. 

Kap. 4. Håndtering av spesialavfall 

§ 14. Håndtering av spesialavfall 

Den som frembringer eller er i besittelse av spesialavfall har plikt til å levere denne til kommunens 

miljøstasjon(er). 

Spesialavfall skal transporteres på en forsvarlig måte til godkjent miljøstasjon og skal om nødvendig emballeres 

og merkes. 

§ 15. Oppbevaring av spesialavfall 

Spesialavfallet skal mellomlagres i miljøstasjon på en forsvarlig og forskriftsmessig måte. 

Foretak som pga. sin virksomhet frembringer større mengder spesialavfall kan bli pålagt midlertidig oppbevaring 

av dette på en forsvarlig måte. Kommunen kan i slike tilfeller pålegge det enkelte foretak, for egen regning, 

anskaffelse av spesialcontainer for formålet. 

§ 16. Behandling av spesialavfall 

Alt spesialavfall oppbevares midlertidig og leveres til godkjent spesialavfallsmottak. 

Alle kostnader vedrørende mottak, lagring og levering av spesialavfall dekkes gjennom renovasjonsgebyret. 

Den enkelte virksomhet skal selv dekke kostnadene for leveranse av spesialavfall. 

Kap. 5. Slam- og avfallsgebyrer 

§ 17. Gebyrer på renovasjon (renovasjonsgebyr) 

Alle som beskrevet etter § 4 skal betale ett årlig renovasjonsgebyr som innkreves av kommunen. Antall 

abonnement fastsettes av kommunen, iht. § 24. 

Kommunen fastsetter regler for beregning av gebyrer og deponiavgifter. 

Kommunen kan fastsette differensierte avgifter for levering av avfall gjennom kommunal renovasjonsordning. 

§ 18. Gebyrer for slamtømming 

Eiendom/abonnent med septiktank, slamavskiller, privét mv. – jf. kapittel 3, skal betale et (årlig) gebyr for 

tømming og driftskontroll. 

Eiendom/abonnent skal betale gebyr ved ekstra tømming når tømming skjer utenfor fast tømmeplan. 

Kommunen fastsetter regler for beregning av slamgebyr. 

§ 19. Levering av avfall til mottaksstasjon 

Kommunen fastsetter og innkrever gebyr/avgift etter innlevert mengde ut fra vekt eller pris pr. stk. eller volum. 

Kommunen kan fastsette differensiert gebyr/avgift på forskjellig type avfall, sammensetning og sorteringsgrad. 

I de tilfeller der kommunen har gitt andre tillatelse til å drive oppsamlingsplass/behandlingsanlegg eller deponi 

for avfall, fastsetter disse egne betalingssatser for levering til disse anleggene, og krever inn betalingen. 

Reglene i denne paragraf gjelder tilsvarende for tømming av slamavskillere og fastsettelse av deponiavgifter mv. 

§ 20. Innkreving av renter mv. 

Innkreving av renovasjonsgebyr og gebyr for slamtømming skal utføres av kommunen. 

Årlige avfallsgebyrer med påløpne renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter pantelovens § 6–1. om 

renteplikt ved for sen betaling og inndrivelse av avfallsgebyr gjelder reglene i lov av 6. juni 1975 nr. 29 om 

eiendomsskatt til kommunene § 26 og § 27 tilsvarende. 

Kap. 6. Avsluttende bestemmelser 

§ 21. Klage 

Vedtak som er fattet i medhold av disse forskriftene, kan påklages etter forvaltningslovens regler. 

Det er ikke anledning til å påklage kommunalt vedtak gjort med hjemmel i forurensningslovens § 26 tredje ledd 

og § 30 og § 34. 

§ 22. Straff 

Overtredelse av forskriften straffes med bøter etter forurensningslovens § 79 annet ledd. 

§ 23. Delegering 

Kommunens myndighet og oppgaver etter disse forskriftene er delegert til det interkommunale selskapet 

Finnmark Miljøtjeneste AS, Laatasveien 2A, Postboks 322, 9711 Lakselv. Delegeringen gjelder gjennomføring av 

innsamling, mottak og behandling av avfall.

18. des. Nr. 1871 2003 35 


§ 24. Retningslinjer med hjemmel i forskriftene 

Kommunen gir Finnmark Miljøtjeneste AS v/styret, myndighet til å utarbeide utdypende retningslinjer for den 

praktiske gjennomføringen av disse forskriftene. Disse skal godkjennes av teknisk komité. 


Forskriftene trer i kraft fra kunngjøringsdato. 

Når denne forskrift trer i kraft, oppheves tidligere renovasjonsforskrifter. 

17. des. Nr. 1869 2003 

Forskrift om gebyrregulativ for saksbehandling etter plan- og bygningsloven § 109, Vefsn 

kommune, Nordland. 

Fastsatt av Vefsn kommunestyre 17. desember 2003 med hjemmel i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 § 109. Kunngjort 22. januar 

2004. 

Vefsn kommune har fastsatt forskrift om gebyrregulativ for saksbehandling etter plan- og bygningsloven § 109. 

Forskriften finnes i sin helhet på Vefsn kommune sin hjemmeside http://www.vefsn.kommune.no . 

17. des. Nr. 1870 2003 

Forskrift om feiegebyr, Stange kommune, Hedmark. 

Fastsatt av Stange kommunestyre 17. desember 2003 med hjemmel i lov av 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med 

farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 28 annet ledd. Kunngjort 22. januar 2004. 

1. Feiegebyr betales av alle eiere av boliger med fyring. 

2. Grunnlaget for gebyret settes til en gebyrenhet. 

3. Feiing av et pipeløp (en pipe) utgjør en gebyrenhet. 

4. Ett tilsyn utgjør to gebyrenheter. 

5. Tilsyn utføres hvert 4. år. 

6. Feiehyppighet (frekvens) fastsettes av brannvesenet i samsvar med (gjeldende) bestemmelser i forskrift av 26. 

juni 2002 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn § 7–3. 

7. Samlet gebyr for en periode på fire år betales med like beløp pr. år. 

8. Kronebeløpet pr. gebyrenhet fastsettes årlig i forbindelse med fastsettelse av kommunale gebyrer for øvrig i 

kommunen. 

9. Brannvesenet gir utfyllende bestemmelser for innholdet i tjenesten og om ytelser og betalingssatser for større 

fyringsanlegg. 

10. Regulativet illustreres ved følgende oversikt over årlig gebyr: 

A = 1 gebyrenhet 

Årlig feiing Feiing hvert 2. år Feiing hvert 4. år 

Ett pipeløp A + 2A/4 = 1,5 A A/2 + 2A/4 = 1,0 A A/4 + 2A/4 = 0,75 A 

To pipeløp 2A + 2A/4 = 2,5 A 2A/2 + 2A/4 = 1,5 A 2A/4 + 2A/4 = 1,00 A 

Tre pipeløp 3A + 2A/4 = 3,5 A 3A/2 + 2A/4 = 2,0 A 3A/4 + 2A/4 = 1,25 A 

osv 

18. des. Nr. 1871 2003 

Forskrift om opplysninger om bygg- og anleggsavfall, Bamble kommune, Telemark. 

Fastsatt av Bamble kommunestyre 18. desember 2003 med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall 

(Forurensningsloven) § 32, § 49, § 51 og § 52a og delegeringsvedtak av 22. april 2002. Kunngjort 22. januar 2004. 

§ 1. Formål 

Denne forskriften har til formål å fremme en miljømessig og samfunnsøkonomisk forsvarlig håndtering av avfall 

fra bygge- og anleggsvirksomhet, samt hindre at ulovlig disponering skjer. 


Forskriften gjelder i Bamble kommune for tiltak som krever søknad og tillatelse etter plan- og bygningslovens § 

93 og som overskrider 400 m 2 bruttoareal. 


I denne forskriften menes med: 

Bygg- og anleggsavfall/BA-avfall: Produksjonsavfall fra bygge- og anleggsvirksomhet samt materialer og 

gjenstander fra riving eller rehabilitering av bygninger.

27. nov. Nr. 1875 2003 36 


Avfallsprodusent: Tiltakshaver i henhold til plan- og bygningsloven. 

Ansvarlig søker: Tiltakshavers bindeledd overfor kommunen, jf. plan- og bygningsloven § 93b. 

§ 4. Opplysninger om planlagt håndtering av BA-avfall 

Avfallsprodusent skal sørge for at det utarbeides en oversikt over BA-avfall som forventes å oppstå i forbindelse 

med tiltaket. Det skal redegjøres for fordeling og disponering av avfallet, herunder farlig avfall. Avfallsprodusent 

skal videre gjøre rede for planlagt håndtering av BA-avfallet, fordelt på ulike fraksjoner. Oversikten skal være 

dekkende for hele tiltaket, og i samsvar med gjeldende regelverk for håndtering av avfall. 

Opplysninger om planlagt håndtering i samsvar med første ledd skal oversendes kommunen av tiltakshaver ved 

ansvarlig søker for samtykke gjennom enkeltvedtak. 

§ 5. Opplysninger om faktisk håndtering av BA-avfall 

Avfallsprodusent skal ha dokumentasjon som viser hvordan BA-avfall som oppstår i forbindelse med tiltaket er 

blitt disponert. Dersom avfallsmengder eller disponering avviker vesentlig fra det som er oppgitt i samsvar med § 4, 

skal dette grunngis og dokumenteres særskilt. 

Avfallsprodusent skal sørge for at dokumentasjon er tilgjengelig for kommunen på forespørsel. 

§ 6. Administrative kostnader 

Avfallsprodusent skal betale et gebyr som dekker kommunens kostnader ved behandling av planer for 

avfallsdisponering. Gebyret fastsettes av kommunen. 

Gebyret må være innbetalt før vedtak etter § 4 andre ledd treffes. 


For å sikre at bestemmelsene i denne forskriften, eller vedtak truffet i medhold av denne forskriften blir 

gjennomført, kan kommunen fastsette og frafalle tvangsmulkt til staten i medhold av forurensningsloven § 73. 

§ 8. Unntak 

Kommunen kan i særlige tilfeller gjøre unntak for forskriften innenfor den myndighet som er delegert, rammene 

av forurensningsloven og formålet i § 1 i denne forskriften. 

§ 9. Klage 

Enkeltvedtak truffet i medhold av denne forskriften kan påklages til Fylkesmannen. 

§ 10. Straff 

Ved overtredelse av denne forskriften, eller vedtak truffet i medhold av denne forskriften, kommer 

forurensningsloven § 78 og § 79 til anvendelse, dersom forholdet ikke faller inn under strengere straffebestemmelser. 

Kommunen kan begjære offentlig påtale i henhold til forurensningslovens § 78 siste ledd, og § 79 siste ledd. 



27. nov. Nr. 1875 2003 

Forskrift om opplysninger om bygg- og anleggsavfall, Porsgrunn kommune, Telemark. 

Fastsatt av Porsgrunn bystyre 27. november 2003 med hjemmel i lov av 13. mars 1981 om vern mot forurensninger og om avfall 

(Forurensningsloven) § 32, § 49, § 51 og § 52a og delegeringsvedtak av 22. april 2002. Kunngjort 29. januar 2004. 

§ 1. Formål 




Forskriften gjelder i Porsgrunn kommune for tiltak som krever søknad og tillatelse etter plan- og bygningslovens 

§ 93 og som overskrider 400 m 2 bruttoareal. 




gjenstander fra riving eller rehabilitering av bygninger. 






skal videre gjøre rede for planlagt håndtering av BA-avfallet, fordelt på ulike fraksjoner. Oversikten skal være

24. nov. Nr. 1884 2003 37 

















§ 8. Unntak 



§ 9. Klage 


§ 10. Straff 



Kommunen kan begjære offentlig påtale i henhold til forurensningslovens § 78 siste ledd, og § 79 siste ledd. 



13. nov. Nr. 1883 2003 

Forskrift om minsteareal for godkjenning av elgvald og fellingstillatelse for elg, Sortland kommune, 

Nordland. 

Fastsatt av Sortland kommunestyre 13. november 2003 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16, og forskrift av 22. mars 2002 nr. 

314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 12. februar 2004. 

1. Det er adgang til jakt etter elg i Sortland kommune. 

2. Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse er angitt til: 

Sortland kommunes areal for felling av elg på Hinnøya. Minsteareal 5.000 daa 

Sortland kommunes areal for felling av elg på Langøya. Minsteareal 10.000 daa. 

3. Denne forskrift trer i kraft straks. 

24. nov. Nr. 1884 2003 

Forskrift om opplysninger om bygg- og anleggsavfall, Stavanger kommune, Rogaland. 

Fastsatt av Stavanger bystyre 24. november 2003 med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall 

(Forurensningsloven) § 32, § 49, § 51 og § 52a og delegeringsvedtak av 22. april 2002. Kunngjort 12. februar 2004. 

§ 1. Formål 




Forskriften gjelder i Stavanger kommune for tiltak som krever søknad og tillatelse etter plan- og bygningslovens 

§ 93 og som overskrider 400 m 2 bruksareal. 




gjenstander fra riving eller rehabilitering av bygninger.

21. mars Nr. 1886 2003 38 



Ansvarlig søker: Tiltakshavers bindeledd overfor kommunen, jf. plan- og bygningslovens § 93b. 














Avfallsprodusent skal betale et gebyr for dekning av kommunens kostnader ved behandling av planer for 

avfallsdisponering. Gebyret innkreves i forbindelse med byggesaksbehandlingen. 



gjennomført, kan kommunen fastsette og frafalle tvangsmulkt til staten i medhold av forurensningslovens § 73. 

§ 8. Unntak 

Kommunen kan i særlige tilfeller gjøre unntak for forskriften innenfor den myndighet som er delegert, innenfor 

rammene av forurensningsloven og formålet i § 1 i denne forskriften. 

§ 9. Klage 


§ 10. Straff 


forurensningslovens § 78 og § 79 til anvendelse, dersom forholdet ikke faller inn under strengere 

straffebestemmelser. Kommunen kan begjære offentlig påtale i henhold til forurensningslovens § 78 siste ledd, og § 

79 siste ledd. 


Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2004. 

21. mars Nr. 1886 2003 

Forskrift om snøskuterløyper, Berlevåg kommune, Finnmark. 



§ 1. Bruk av snøskuter i utmark og på islagte vassdrag kan på vinterføre skje langs følgende merkede løyper. 

Nummereringen viser til løypenummer og tall i parentes står for moh. 

Løype A: Fra Berlevåg til Moldvik 

Fra Berlevåg til flyplassen ved siden av riksveg 890, og fra flyplassen til store Molvik langs ubrøytet vei. 

Løype B: Fra Berlevåg til Kvitnes 

Fra løype A i Bakkedalen, langs Kvitnesdalen til Kvitnes. 

Løype C: Fra Berlevåg til Gulgofjorden 

Fra Berlevåg opp Breidalen, innover Eliasfjellet inn til Sikringshytta ved Eideelva. Derfra ned Eideelva, opp 

Storelvdalen og over til Gulgofjorden. 

Løype D: Fra store Molvik til Gulgofjorden 

Fra store Molvik opp langs Veidemannsstien ned til Langvannet og inn på løype C til Gulgofjorden. 

Løype E: Fra Kongsfjord til Kongsfjorddalen kraftstasjon og Gednje 

Fra Kongsfjord ved Riksveg 890, over etter kraftlagets vintervei via Hergevannfjellet, og ned til Vesterdalselva. 

Videre ved siden av riksveg 890 til «Perlestua», og over fjellet etter kraftlagets vintervei ned til Buetjern, og videre 

opp til kraftstasjonen. Fra kraftstasjonen videre sørover langs anleggsvei og kraftlinje til Gednje og videre langs

20. nov. Nr. 1887 2003 39 


gamleveien rundt Gednje og over Rv. 890 til løype H nord for Stjernevann. Løype E sør kraftstasjonen er midlertidig 

og er kun godkjent fram til 31. desember 2003. 

Løype F: Fra Kongsfjorddalen til Gulgofjorden 

Fra Kløftvannet, over Kirkehøgda, ned til Langdalen og videre ned til Gulgofjorden. Løypa benyttes kun ved ustadig 

vær, ellers benyttes løype G. 

Løype G: Fra Kongsfjorddalen til Gulgofjorden 

Fra Kløftvannet, ned til Risfjordkrysset, opp Berisjohka, over Raggo, og inn på løype C til Gulgofjorden. 

Løype H: Fra Vesterdalsbrua til Risfjordkrysset 

Fra Vesterdalsbrua, over Lomtoppen og ned til Risfjordkrysset. 

Løype I: Fra Berlevåg til Kongsfjorddalen 

Fra løype C ved nedre Raggobekk, over Raggo, kryssing av Vidjebekken og ned til Risfjordkrysset. Derfra inn på 

løype G eller H til Kongsfjorddalen. 

Løype J: Fra Breidalen til Kuelva 

Fra Breidalen over til Kuelva med tilknytning til løype A. 

Løype K: Fra Skonsvikdalen til Storelvdalen 

Fra Skonsvikdalen over til Storelvdalen etter Eidelva. 

Løype L: Fra løype E til Fossvannet 

Fra løype E ned til Fossvannet. 

Løype M: Fra Magistervann til løype 2 i Båtsfjord 

Fra riksveg 891 ved Magistervann langs vegen til Ordovann, med avstikker langs riksveg 891 til løype 2 i Båtsfjord 

kommunes forskrifter. 

Løype N: Fra Stjernevann til Oardujávri 

Fra kommunegrensa mot Tana nord for Stjernevann – langs ryggen sør for Gednje – Njoaskejávri (228) – 

kommunegrensa mot Båtsfjord på Oardujávri. 






§ 3. Denne forskrift trer i kraft straks den er kunngjort. Samtidig oppheves § 3 – § 5 i forskrift om motorferdsel i 

utmark og vassdrag i Berlevåg kommune fastsatt av Berlevåg kommunestyre 20. mars 1986 og Fylkesmannen i 

Finnmark 16. oktober 1986. 

20. nov. Nr. 1887 2003 

Forskrift om vedtekter til plan- og bygningsloven § 69 nr. 3 og 4, Herøy kommune, Møre og 

Romsdal. 

Fastsett av Herøy kommunestyre 20. november 2003 med heimel i plan- og bygningslov av 14. juni 1985 nr. 77 § 69. Kunngjort 19. februar 2004. 

I 

Til § 69 nr. 3 

1. I regulerings- og utbyggingsplanar skal det gjerast greie for dei anlegg som er nemnt i § 69 nr. 1. I den grad 

behovet for slike anlegg er dekka på tilstøytande areal må dette dokumenterast. Anlegga sin samanheng med 

køyrevegar, gangvegar og friareal må visast. 

2. På eiga tomt eller på fellesareal for fleire tomter skal det sikrast areal for følgjande antal biloppstillingsplassar: 

a. Bustadbygg skal ha oppstillingsplass på eiga tomt eller på fellesareal for fleire fleire tomter for 1 bil pr. 

bueining pluss 0,5 bil pr. bueining til gjesteparkering. 

Dersom samla antal bueiningar overstig 10 vert kravet til gjesteparkering redusert til 0,25 bil frå og 

med 11. bueining. For sjølvstendige einbustadtomter som ikkje samarbeider om felles parkeringsanlegg 

vil likevel kravet til gjesteparkering vere 1 bil pr. bueining. For hybelbygg er kravet 1 

biloppstillingsplass pr. hybeleining utan krav til gjesteparkering. 

b. Forretningsbygg skal ha oppstillingsplass på eiga tomt eller på fellesareal for fleire tomter for 1 bil pr. 50 

m 2 golvflate BRA. I tillegg til dette kjem areal til inn- og utkøyring og naudsynt lasteareal for vare- og 

lastebilar.

7. mai Nr. 1895 2003 40 


c. Industri-, verkstad- og lagerbygg skal ha oppstillingsplass for 1 bil pr. 100 m 2 brutto golvflate BTA. For 

bilverkstader og servicestasjonar er kravet 3 biloppstillingsplassar pr. 100 m 2 brutto golvflate BTA. I 

tillegg til dette kjem areal til inn- og utkøyring og naudsynt lasteareal for vare- og lastebilar. 

d. Hotell skal ha oppstillingsplass for 2/3 bil pr. rom. 

e. Restaurantar, kafear o.l. skal ha oppstillingsplass for 1 bil pr. 10 sitjeplassar. 

f. Skular og barnehagar skal ha oppstillingsplass for 1 bil pr. tilsett. I tillegg skal vidaregåande skular ha 

oppstillingsplass for 1 bil pr. 10 elevar og barnehagar for 1 bil pr. 5 barn. 

g. Sjuke- og aldersheimar skal ha oppstillingsplass for 1 bil pr. sengeplass. 

h. Forsamlingslokale, her under kyrkjer, bedehus, ungdomshus/grendahus, teater og kino, skal ha 

biloppstillingsplassar fastsett etter skjønn. Kravet skal likevel vere minst 1 biloppstillingsplass pr. 10 

sitjeplassar. 

i. For andre bygningar og anlegg skal talet på biloppstillingsplassar fastsetjast etter skjønn. 

3. For tilbygg/påbygg gjeld kravet i punkt 2 for dei deler av bygningar som arbeidet omfattar. Hovudombygging 

eller delvis ombygging krev ikkje fleire biloppstillingsplassar etter punkt 2 dersom bygninga etter 

ombyggingsarbeidet samla sett framleis skal nyttast til same formål som tidlegare. 

Skal bygninga eller ein del av bygninga, etter hovudombygging eller delvis ombygging, nyttast til anna 

formål enn tidlegare, må det sikrast areal for nye biloppstillingsplassar dersom det nye bruksformålet, jf. punkt 

2, gjer det naudsynt med fleire biloppstillingsplassar enn det tidlegare bruksformålet. 

Talet på nye biloppstillingsplassar skal setjast til differansen mellom det antal plassar som vert kravd etter 

punkt 2 og krav etter tidlegare bruksformål for same del av bygninga. 

Til § 69 nr. 4 

1. Kommunen kan samtykke i at det i staden for biloppstillingsplassar på eigen grunn eller på fellesareal vert 

innbetalt eit beløp pr. manglande plass for bygging av offentlege parkeringsanlegg. Kommunen kan krevje at 

tiltakshavar inngår avtale om betaling av nærare utrekna beløp før igangsetjingsløyve vert gjeve. Avtalen skal 

kunne tinglysast på eigedomen. 

Endeleg innbetaling av fastsett/avtalt beløp skal gjerast seinast når bygget/anlegget vert teke i bruk. 

2. Beløp pr. manglande parkeringsplass er fastsett til kr 90.000. Denne summen står fast ut 2004 og vert deretter 

regulert kvart år pr. 1. januar (første regulering 1. januar 2005) i takt med endringa i Statistisk Sentralbyrå sin 

byggekostnadsindeks. 

Forskrifta vert gjort gjeldande frå kunngjeringsdato. 

17. des. Nr. 1888 2003 

II 

Forskrift om opphevelse av fredning av naturminner i Rogaland. 

Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 17. desember 2003 med hjemmel i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 11, jf. § 12, 

delegeringsvedtak av 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak av 3. november 1988. Kunngjort 19. februar 2004. 

I 

Følgende fredningsvedtak for naturminner i Rogaland fylke oppheves: 

– Kgl.res. av 1. april 1932 om fredning av en gammel eik på gnr. 26 bnr. l, Hovda på Randøy i Fister 

(Hjelmeland). 

– Kgl.res. av 3. november 1932 om fredning av en kvitbøk på gnr. 42 bnr. 7, Sandved i Høyland (Sandnes). 

– Kgl.res. av 12. juni 1936 om fredning av ei stor bjørk på gnr. 17, bnr. 2, Stakland i Skjold (Tysvær). 

– Kgl.res. av 2. oktober 1936 om fredning av dyre- og fuglelivet på Gidsketjernet, gnr. 70, bnr. 39, 41 og 50, 

Trones i Høyland (Sandnes). 

– Kgl.res. av 2. oktober 1936 om fredning av dyre- og fuglelivet på Varatun, gnr. 69, bnr. 8 og 29, Lura i 

Høyland (Sandnes). 


7. mai Nr. 1895 2003 

II 

Forskrift om tildeling av kommunal bolig i Oslo kommune, Oslo. 

Fastsatt av bystyret i Oslo 7. mai 2003 med hjemmel i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 6. 

Kunngjort 4. mars 2004.

7. mai Nr. 1895 2003 41 


Kapittel 1. Innledende bestemmelser 

§ 1. Formål 

Forskriften skal legge til rette for at personer som faller inn under målgruppen i forskriften kan få leie nøktern og 

egnet kommunal bolig. 

Forskriften skal bidra til økt rettssikkerhet for søkere til kommunal bolig. 

§ 2. Kommunal bolig 

Med kommunal bolig menes alle boliger som kommunen disponerer. 

Forskriften gjelder boforhold som har sin forankring i avtale om bruksrett til husrom mot vederlag, jf. 

husleieloven § 1–1. Forskriften gjelder ikke opphold i institusjon, døgnovernattingssted eller der behandling er det 

vesentlige i avtaleforholdet. 

Forskriften gjelder ikke boliger som disponeres av Friluftsetaten, boliger som leieren har plikt til å bebo og 

boplikten er nødvendig for utføringen av arbeidet eller boliger som bebos av ansatte i Oslo kommune og som anses 

som nødvendig virkemiddel for rekruttering av mangelpersonell. 

§ 3. Målgruppe 

Målgruppen for forskriften er personer som ikke selv eller ved hjelp av andre former for offentlig boligbistand 

greier å skaffe seg egnet bolig, herunder personer som har behov for boliger med særlig tilpasning på grunn av alder, 

bevegelses- eller utviklingshemning. 

Kapittel 2. Grunnkrav for å få leie kommunal bolig 

§ 4. Nåværende boforhold 

Søker må på søknadstidspunktet ha lovlig opphold i Norge, ha bodd i Oslo de siste 2 årene og være, eller være i 

ferd med å bli, uten egnet bolig. Botiden må dokumenteres ved utskrift fra Oslo Folkeregister. Det kan gjøres unntak 

fra kravet til registrering i Folkeregisteret dersom søker på annen måte kan dokumentere faktisk botid. 

I særlige tilfeller kan det gjøres unntak både fra kravet om faktisk botid og kravet til dokumentasjon av denne: 

a) ved søknad fra personer som grunnet kulturelt betinget reisevirksomhet ikke har opparbeidet botid i Oslo. 

b) når andre særlige grunner gjør kravet til botid og/eller dokumentasjon av botid urimelig. 

Det stilles ingen krav til botid hos flyktninger som skal førstegangsbosettes i Oslo etter avtale mellom staten og 

Oslo kommune. 

§ 5. Alder 

Søker må på søknadstidspunktet være fylt 18 år. 

Det kan gjøres unntak fra kravet til alder dersom søker har daglig omsorg for barn eller det foreligger andre 

særlige grunner. 

Ungbo-bolig kan tildeles søker som på søknadstidspunktet var fylt 17, men var under 23 år. 

§ 6. Søkere med behov for oppfølging 

Søker må antas å kunne mestre bosituasjonen og forpliktelser knyttet til denne, eventuelt ved hjelp av 

tilgjengelige botrenings-, booppfølgings- eller lignende hjelpetiltak. 

Hjelpetiltak som anses nødvendige for at søker skal kunne mestre bosituasjonen, skal spesifiseres og forelegges 

søker til uttalelse og godkjennelse, før de tas inn som vilkår i et positivt vedtak. 

Aksepterte hjelpetiltak skal danne grunnlag for en samarbeidsavtale mellom søker og kommunen. 

Dersom søker ikke ønsker å benytte seg av tilbudte hjelpetiltak som anses å være nødvendige for å mestre 

bosituasjonen, skal søknaden avslås. 

§ 7. Inntekts- og formuesforhold mv. 

Søker må ikke ha inntekt, formue eller alternative muligheter som gjør søker i stand til selv å fremskaffe egnet 

bolig. 

Kapittel 3. Prioritering mellom søkere som fyller grunnkravene 

§ 8. Prioritering 

Er antallet søkere som fyller grunnkravene i forskriften § 4 – § 7 større enn antall kommunale boliger til 

disposisjon, skal det foretas en prioritering mellom ellers kvalifiserte søkere. Ved prioriteringen skal det legges vekt 

på de kvalifiserte søkeres ulike behov og hvilke typer boliger som er tilgjengelige. 

Søkere som etter en samlet vurdering synes å ha de mest påtrengende boligbehov, skal prioriteres. 

Det kan tas hensyn til at noen boformer stiller spesielle krav til en variert sammensetning av beboere. 

Når det gjelder kommunale leiere som søker om fortsatt leie ved leiekontraktens utløp, anvendes reglene i 

forskriften § 15. 

Kapittel 4. Avslag på grunn av uoppgjort gjeld til Oslo kommune 

§ 9. Uoppgjort gjeld til Oslo kommune 

Dersom søker har uoppgjort gjeld til Oslo kommune som følge av tidligere boforhold, kan kommunen avslå

7. mai Nr. 1895 2003 42 


søknad om å få leie kommunal bolig på dette grunnlag. 

Det kan stilles vilkår om at det inngås nedbetalingsavtale for gjelden dersom skyldnerens økonomi åpner for det. 

Kapittel 5. Saksbehandling m.m. 

§ 10. Søknad 

Søknad om å få leie kommunal bolig skal sendes den bydelen der søkeren bor eller har annen tilhørighet som i 

henhold til kommunens praksis gjør det naturlig at søknaden behandles der. 

§ 11. Vedtak 

Den som er tildelt myndighet av byrådet/ansvarlig byråd fatter vedtak etter denne forskriften. 

Et positivt vedtak om leie av kommunal bolig skal angi den type bolig søker skal tildeles, leiekontraktens lengde, 

antall rom, forutsetninger vedrørende fysisk tilgjengelighet til boligen, eventuelle aksepterte hjelpetiltak som er 

ansett nødvendige for at søker skal kunne mestre bosituasjonen og eventuelt vilkår om at søker inngår 

nedbetalingsavtale for gjeld i henhold til forskriften § 9. 

Dersom søknaden avslås fordi søker ikke har akseptert hjelpetiltak som anses nødvendige for at søker skal mestre 

bosituasjonen, skal de ikke-aksepterte hjelpetiltakene spesifiseres i avslagsvedtaket. 

§ 12. Leietid 

Et positivt vedtak om leie av kommunal bolig skal som hovedregel angi at søker skal gis en tidsbestemt leieavtale 

for 5 år. 

Søkere med varig behov for kommunal bolig kan etter en konkret vurdering gis positive vedtak som angir en 

tidsbestemt leiekontrakt av lengre varighet enn 5 år. Som personer med varig behov regnes personer over 60 år, 

psykisk utviklingshemmede, varig funksjonshemmede og andre personer som ikke anses for noen gang selv å kunne 

fremskaffe egnet bolig. 

Et positivt vedtak om leie av Ungbo-bolig skal som hovedregel angi at søker skal gis en tidsbestemt leieavtale for 

3 år. 

§ 13. Bortfall av positivt vedtak om leie av kommunal bolig 

Vedtaket skal bortfalle når: 

1) søker uten saklig grunn avslår boligtilbud, 

2) søkers situasjon er endret fra søknadstidspunktet til tidspunktet for inngåelse av leiekontrakt, slik at søker ikke 

lenger fyller grunnkravene for å få leie kommunal bolig. 

Vedtaket kan bortfalle hvis søker på tidspunktet for inngåelse av leiekontrakt har misligholdt samarbeidsavtale i 

henhold til forskriften § 6 eller nedbetalingsavtale i henhold til forskriften § 9. 

Dersom vedtak om leie av kommunal bolig faller bort etter første ledd nr. 1 eller 2 eller annet ledd, skal det fattes 

eget vedtak om bortfall. 

§ 14. Oppfyllelse av positivt vedtak om leie av kommunal bolig 

Vedtaket anses oppfylt ved inngåelse av leiekontrakt i henhold til vedtaket. 

§ 15. Nytt vedtak ved utløp av leiekontrakt til kommunal bolig 

Nytt positivt vedtak om leie av kommunal bolig skal fattes etter søknad dersom leier ved utløpet av 

leiekontrakten til nåværende kommunale bolig oppfyller grunnkravene i forskriften § 4 – § 7. 

Søker som har leiekontrakt til Ungbo-bolig må for å få positivt vedtak, i tillegg til å oppfylle grunnkravene i 

forskriften § 4 – § 7, også kvalifisere for å bli prioritert i henhold til forskriften § 8. 

Søknaden kan avslås dersom det foreligger uoppgjort gjeld til kommunen i henhold til forskriften § 9 første ledd 

og det ikke er inngått nedbetalingsavtale for gjelden. 

Søknaden kan også avslås dersom det foreligger mislighold av nåværende leiekontrakt, samarbeidsavtale inngått i 

henhold til forskriften § 6 eller nedbetalingsavtale inngått i henhold til forskriften § 9. 

Når kommunen fatter vedtak om at søker skal få ny leiekontrakt, vurderer kommunen samtidig hvorvidt søker 

skal tildeles annen egnet bolig tilpasset husstandens nåværende situasjon. 

§ 16. Klageadgang 

Vedtak i henhold til forskriften kan påklages til Oslo kommunes sentrale klagenemnd. Klagen sendes den instans 

som har fattet vedtaket. Klagefrist er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet fram til søker. 

Gjenstand for klageadgang ved eventuelt positivt vedtak er boligens egnethet mht. type bolig, antall rom og 

fysisk tilgjengelighet til boligen, den lengde på leiekontrakt vedtaket angir hvis denne er under tre år og eventuelt 

vilkår om nedbetalingsavtale i henhold til forskriften § 9. 

Kapittel 6. Avsluttende bestemmelser 

§ 17. Utfyllende bestemmelser 

Byrådet kan gi instruks til forskriften. 


Forskriften trer i kraft 1. januar 2004.

16. des. Nr. 1896 2003 43 


1. Bystyrets vedtak av 26. juni 1975, sak 209, oppheves fra det tidspunkt byrådet bestemmer. 

2. Bystyrets vedtak av 6. mai 1997, sak 220 om myndighetsfordeling i Oslo kommune, hva gjelder 

bydelsutvalgets fullmakt til å tildele boliger på sosialt grunnlag etter fastsatte regler, oppheves fra det tidspunkt 

byrådet bestemmer. 

3. Bystyrets vedtak av 15. april 1998, sak 320, om Retningslinjer for tildeling av erstatningsboliger ved 

byfornyelse i Oslo oppheves fra det tidspunkt byrådet bestemmer. 

Myndighet til å fatte vedtak etter forskrift om tildeling av kommunal bolig i Oslo kommune delegeres til byrådet. 

16. des. Nr. 1896 2003 

Forskrift om opplysninger om bygg- og anleggsavfall, Siljan kommune, Telemark. 

Fastsatt av Siljan kommunestyre 16. desember 2003 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall 

(Forurensningsloven) § 32, § 49, § 51 og § 52a og delegeringsvedtak 22. april 2002 nr. 1906. Kunngjort 4. mars 2004. 

§ 1. Formål 




Forskriften gjelder i Siljan kommune for tiltak som krever søknad og tillatelse etter plan- og bygningslovens § 93 

og som overskrider 400 m 2 bruttoareal. 


























§ 8. Unntak 



§ 9. Klage 


§ 10. Straff 



Kommunen kan begjære offentlig påtale i henhold til forurensningslovens § 78 siste ledd og § 79 siste ledd. 


Denne forskriften trer i kraft straks.

9. jan. Nr. 8 2004 44 


9. jan. Nr. 8 2004 

Forskrift om verneplan for Junkerdal. Vern av Junkerdal nasjonalpark/Juŋŋkaravuome 

nasjonalpárkka, Fauske og Saltdal kommuner, Nordland. 

Fastsatt ved Kronprinsreg.res. 9. januar 2004 med hjemmel i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 3, jf. § 4 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet 

av Miljøverndepartementet. Kunngjort 9. januar 2004. 


Verneområdet berører følgende gnr./bnr.: 

Fauske kommune: 119/1. 

Saltdal kommune: 39/felleseie, 39/1, 39/2, 39/3, 39/4, 39/6, 39/7, 65/1, 66/1, 67/1, 68/1, 69/1, 70/1, 71/1. 

Nasjonalparken dekker et areal på 682 km 2 . Grensene for nasjonalparken fremgår av kart i målestokk 1:100.000, 

datert Miljøverndepartementet desember 2003. De nøyaktige grensene for nasjonalparken skal avmerkes i marka. 

Knekkpunktene skal koordinatfestes. 

Kartet og verneforskriften oppbevares i Fauske og Saltdal kommuner, hos Fylkesmannen i Nordland, i 

Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. 

§ 2. Formål 

Formålet med Junkerdal nasjonalpark er: 

– å bevare et stort og tilnærmet urørt naturområde som sikrer biologisk mangfold med økosystemer, arter og 

bestander, geologiske forekomster og kulturminner. Spesielt viktig er det unike plantelivet. 

– å stimulere til opplevelse av natur og landskap med få eller ingen inngrep gjennom utøving av tradisjonelt og 

enkelt friluftsliv. 

Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjonalparken er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. 

Området skal kunne brukes til reindrift. 

§ 3. Vernebestemmelser 

1. Landskapet 

1.1 Vern mot inngrep i landskapet 

Landskapet er vernet mot tekniske inngrep av enhver art, som for eksempel oppføring av bygninger, anlegg 

og faste innretninger, vegbygging, vassdragsregulering, oppdemninger, uttak, oppfylling, planering og lagring 

av masse, sprenging og boring, drenering og annen form for tørrlegging, bryting av stein og mineraler og 

fjerning av større stein og blokker, bergverksdrift, framføring av luft- og jordledninger, nydyrking, 

bakkeplanering, planting, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, merking av stier og løyper o.l. 

Kulturminner skal beskyttes mot skade og ødeleggelse. Opplistingen er ikke uttømmende. 

1.2 Bestemmelsene i pkt. 1.1 er ikke til hinder for: 

a. vedlikehold av bygninger og anlegg. Vedlikehold skal skje i samsvar med tradisjonell byggeskikk. 

Vedlikehold omfatter ikke ombygginger og utvidelser av bygninger 

b. midlertidige gjerder i reindrifta på snødekt mark 

c. vedlikehold av stier, bruer, skilt og liknende i henhold til forvaltningsplan. 

1.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: 

a. bygging av bruer, tilrettelegging av båtoppsett og legging av klopper som er i tråd med forvaltningsplan 

b. oppsetting av skilt og nymerking av stier i tråd med forvaltningsplan 

c. oppsetting av gjerder og anlegg for husdyr og reindrift 

d. prøveboring og etablering av nødvendige luftesjakter i forbindelse med underjordisk drift av 

mineralforekomster nord for Balvatnet med uttakssted utenfor verneområdet 

e. etablering av nødvendige luftesjakter i forbindelse med bygging av overføringstunnel fra Balvatnet til 

Risvatnet 

f. nybygging av hytter for allmennheten som er i tråd med forvaltningsplan 

g. ombygging og utvidelser av bygninger og anlegg 

h. uttak av torv til vedlikehold av gammer og hytter 

i. uttak av materialer til husflid som ikke forutsetter graving 

j. gjenoppføring av bygninger og anlegg som er ødelagt ved brann eller naturskade. 

2. Plantelivet 

2.1 Vern av plantelivet 

All vegetasjon, herunder døde busker og trær, skal vernes mot all skade og ødeleggelse av enhver art. 

Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. 

2.2 Bestemmelsen i 2.1. er ikke til hinder for: 

a. bruk av området til beite 

b. skånsom bruk av trevirke til bålbrenning 

c. plukking av bær, matsopp og tradisjonelle mat- og medisinplanter 

d. skjæring av skohøy 

e. uttak av ris til bruk i gammer

9. jan. Nr. 8 2004 45 


f. uttak av materialer til samisk husflid der dette ikke forutsetter graving 

g. uttak av gran. 

2.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til hogst av ved til hytter og gammer i nasjonalparken. 

3. Dyrelivet 

3.1 Vern av dyrelivet 

Dyrelivet, herunder hi, reir, hekke-, yngle- og gyteplasser er fredet mot skade og unødvendig forstyrrelse. 

Utsetting av dyr på land og i vatn er forbudt. Kalking i vassdrag må ha særskilt tillatelse. 

3.2 Bestemmelsen i pkt. 3.1 er ikke til hinder for: 

a. jakt og fangst etter lov om viltet 

b. fiske etter lov om laksefisk og innlandsfisk 


a. utsetting av fisk fra lokale fiskestammer hvor dette er gjort tidligere 

b. tiltak, herunder kalking av vatn og elver, som er nødvendig for å hindre at en art dør ut. Det skal 

gjennom forvaltningsplanen fastsettes et referanseområde som ikke kan kalkes. 

4. Kulturminner 

4.1 Vern av kulturminner 

Kulturminner skal beskyttes mot skade og ødeleggelse. Løse kulturminner skal ikke flyttes eller fjernes. 

4.2 Forvaltningsmyndighetene kan gi tillatelse til: 

a. Istandsetting og skjøtsel av kulturminner. 

5. Ferdsel 

5.1 Generelt om ferdsel 

All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 

Bestemmelsene i denne forskrift er ikke til hinder for guidede fotturer. Bestemmelsen er heller ikke til 

hinder for turvirksomhet til fots i regi av turistforeninger, universiteter, skoler, barnehager, ideelle lag og 

foreninger. 

Annen organisert ferdsel og ferdselsformer som kan skade naturmiljøet må ha særskilt tillatelse av 

forvaltningsmyndigheten. Se for øvrig forvaltningsplanen. 

Bruk av hest i forbindelse med reindrift og husdyrhold er tillatt i hele området. 

5.2 Regulering av ferdsel 

Innenfor nærmere avgrensa områder kan Direktoratet for naturforvaltning ved forskrift regulere eller forby 

ferdsel som kan true verneverdiene. 

5.3 Generelle unntak for ferdsel 

Bestemmelsene i punkt 5.2 gjelder ikke nødvendig ferdsel i forbindelse med militær operativ virksomhet, 

politi-, rednings-, brannverns- og oppsynsoppgaver, samt gjennomføring av skjøtsel og forvaltningsoppgaver 

som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. 

6. Motorferdsel 

6.1 Forbud mot motorferdsel 

Motorferdsel er forbudt på land og vatn, og i lufta under 300 meter. 

6.2 Bestemmelsen i pkt. 6.1 er ikke til hinder for: 

a. motorferdsel i forbindelse med militær operativ virksomhet, politi-, rednings-, brannverns- og 

oppsynsoppgaver, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av 

forvaltningsmyndigheten 

b. nødvendig uttransport av skadd/sykt bufe når forvaltningsmyndigheten på forhånd er varslet 

c. bruk av beltekjøretøy på vinterføre og luftfartøy for nødvendig transport mellom Sulitjelma og Mavas 

for de som har fast bostedsadresse i Mavas. Kjøringen skal skje etter trasé fastlagt av 

forvaltningsmyndigheten etter drøfting med reindriften. 

d. bruk av beltegående «elgtrekk» eller luftfartøy for uttransport av slakt av hjortevilt 

e. forsvarets nødvendige lavtflyging i etablert lavtflygingssone 


a. barmarkskjøring i reindrifta 

b. bruk av beltekjøretøy på vinterføre i forbindelse med husdyrhold, vedhogst o.l. 

c. bruk av beltekjøretøy på vinterføre eller luftfartøy for transport av varer og materialer til hytter, 

vedlikehold av ferdselsveier o.l. 

d. bruk av luftfartøy i forbindelse med husdyrhold 

e. motorisert transport på vinterføre eller luftfartøy i forbindelse med mineralleting nord for Balvatnet 

f. motorisert transport på vinterføre eller luftfartøy i forbindelse med bygging av overføringstunnel mellom 

Balvatnet og Risvatnet 

g. bruk av motorbåt på vatn 

h. oppkjøring av Diamantløypa til Daudvatnet etter dagens trasé.

5. jan. Nr. 34 2004 46 


7. Forurensning 

7.1 Forbud mot forurensning 

Forurensning og forsøpling er forbudt. All bruk av kjemiske midler som kan påvirke naturmiljøet er 

forbudt. 


a. bruk av tilkjørt sand for snøsmelting langs skillegjerder. 

7.3 Støy 

a. Unødvendig støy er forbudt, så som bruk av motordrevet: modellfly, modellbåt, isbor o.l. 

§ 4. Generelle dispensasjonsbestemmelser 

Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra bestemmelsene når formålet med vernet krever det, for 

vitenskapelige undersøkelser, arbeid av vesentlig samfunnsmessig betydning eller i spesielle tilfeller når dette ikke 

strider mot formålet med vernet. 

§ 5. Forvaltningsplan mv. 

Det skal utarbeides en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning, skjøtsel, tilrettelegging, 

informasjon osv. Forvaltningsplanen skal godkjennes av Direktoratet for naturforvaltning. Forvaltningsmyndigheten 

kan iverksette tiltak for å fremme formålet med vernet. 

§ 6. Forvaltningsmyndighet 

Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som er forvaltningsmyndighet for verneforskriften. 

§ 7. Rådgivende utvalg 

Forvaltningsmyndigheten kan opprette et rådgivende utvalg for forvaltning av nasjonalparken. 



9. jan. Nr. 9 2004 

Forskrift om opphevelse av forskrift om fredning av en del plantearter i Junkerdalen-Balvatnet 

fredningsfelt, Saltdal kommune, Nordland. 

Fastsatt ved Kronprinsreg.res. 9. januar 2004 med hjemmel i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 3, jf. § 4. Fremmet av 

Miljøverndepartementet. Kunngjort 9. januar 2004. 

Forskrift av 16. mai 1935 om fredning av en del plantearter i Junkerdalen-Balvatnet fredningsfelt i Saltdal 

kommune, Nordland oppheves med ikrafttredelse straks. 

1. jan. Nr. 33 2004 


Vest-Agder), Vest-Agder. 

Fastsatt av Distriktsvegsjefen i Vest-Agder 1. januar 2004 med hjemmel i vegtrafikklov av 18. juni 1965 nr. 4 § 13 og delegeringsvedtak av 24. 

november 1980 nr. 1, jf. forskrift av 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 16. januar 2004. 

Vegsjefen i Vest-Agder har gitt ny forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og 

kommunale veger i Vest-Agder. 

Forskriften trer i kraft 1. januar 2004. Fra samme tid oppheves forskrift av 1. januar 2003 nr. 61 om tillatte vekter 

og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Vest-Agder), Vest-Agder. 

Av forskriften framgår hvilke veger som har fått endret aksellast, totalvekt, bredde og totallengde fra 1. januar 

2004. 

Veglisten kan fås ved henvendelse til distriktsvegkontoret eller trafikkstasjonen i Kristiansand, Mandal og 

Flekkefjord. 

5. jan. Nr. 34 2004 

Forskrift om endring i forskrift om fredning av Hovden landskapsvernområde, Bykle kommune, 

Aust-Agder. 

Fastsett av Direktoratet for naturforvaltning 5. januar 2004 med heimel i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 5, jf. § 6, delegeringsvedtak av 

3. juli 1987 nr. 572 og 5. september 1986. Kunngjort 16. januar 2004. 

I 

I forskrift av 5. september 1986 nr. 1834 om fredning av Hovden landskapsvernområde, Bykle kommune, Aust- 

Agder, vert gjort følgjande endring:

9. jan. Nr. 35 2004 47 


Kapittel II skal lyde: 

Det verna området omfattar heile eller delar av gnr./bnr. 1/1, 1/2, 1/6, 9, 1/7, 1/19, 1/20, 1/22, 1/23, 2/2, 2/3 og 

2/9. Landskapsvernområdet dekker et areal på ca. 59.000 dekar. 

Grensene for landskapsvernområdet går fram av kart i målestokk 1:20.000 datert Miljøverndepartementet mars 

1985. Kartet og fredningsføresegnene vert oppbevarte i Bykle kommune, i Aust-Agder fylkeslandbrukskontor, hos 

fylkesmannen i Aust-Agder, hos Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. 

Dei nøyaktige grensene for landskapsvernområdet skal merkast opp i marka. Knekkpunkta bør koordinatfestast. 

Endringane trer i kraft straks. 

9. jan. Nr. 35 2004 

II 

Forskrift om fiske utenfor vassdrag med laks eller sjøaure, Aust-Agder. 

Fastsatt av Fylkesmannen i Aust-Agder 9. januar 2004 med hjemmel i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 40. 

Kunngjort 16. januar 2004. 

§ 1. Fiskeregler utenfor utløp av vassdrag med laks og sjøaure 

Utenfor alle vassdrag med laks og sjøaure gjelder følgende fiskeregler hele året: 

Ut til 100 meter fra munningen av vassdraget (grensa mellom elv og sjø), er det kun tillatt å fiske: 

– med stang fra land i den tida fiske er tillatt i de enkelte vassdrag 

– etter ål med tradisjonell redskap. 

I fredningssonene nevnt i § 2 gjelder følgende regler utenfor 100-metersonen: 

– Fiske etter laks og sjøaure er bare tillatt med følgende redskap: 

– med stang fra land. 

– med stang og håndsnøre fra båt i den tida fiske er tillatt i de enkelte vassdrag. 

– Fiske etter andre arter enn laks og sjøaure er bare tillatt med følgende redskap: 

– Isfiske med stang eller håndsnøre. 

– Nøter til fiske etter sild, brisling og makrell når redskapen blir satt ut av fiskere som er oppført i 

fiskermanntallet og fra fartøy som er registrert i merkeregisteret for norske fartøy, jf. lov av 26. mars 

1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven). Ingen del av redskapene skal stå 

nærmere grense elv/sjø enn 100 meter. 

– Fiske etter ål, krabber og hummer med tradisjonell redskap, samt fangst av leppefisk med ruser. 

– Annen redskap som ellers er tillatt for fiske etter andre fiskeslag enn laks og sjøaure når hele fangstdelen 

står 5 meter under havflata eller dypere. Påbudet om nedsenkning gjelder hele året og for alle 

maskestørrelser. 

Låssetting av fisk er ikke å forstå som fiske, og er derfor tillatt så lenge det ikke stenger for oppgang av fisk til 

vassdraget. 

§ 2. Avgrensing av fredningssoner 

Fredningssonene omfatter følgende områder (endepunktene for yttergrensen av sonene er gitt som UTMkoordinater, 

EUREF 89): 

Risør kommune: 

Gjerstadelva: Innenfor ei linje tvers over sundet mellom Østerbukt og Vesterbukt, fra Presthella til Haken (fra 50410 

651300 til 50430 651295). 

Hammerbekken: Innenfor ei linje tvers over bukta, 300 m utenfor Hammerskjær (fra 50400 650965 til 50350 

651000). 

Bossvikbekken: Innenfor ei linje tvers over Gartesundet (fra 50700 650900 til 50710 650890). 

Storelva (Vegårvassdraget): Innenfor ei linje tvers over fjorden ved Bukteskjæra, fra Grågutten til Bøttingsklova (fra 

50610 650565 til 50615 650540). 

Tvedestrand kommune: 

Gjevingelva: Innenfor Risøya, avgrenset av ei linje tvers over Minne (fra 50820 650110 til 50835 650120) og tvers 

over Store og Lille Steinsund (fra 50895 650215 til 50880 650250). 

Arendal kommune: 

Langangsvassdraget: Innenfor ei linje tvers over sundene på hver side av Frisøya (fra 49260 648370 til 49270 

648380 og fra 49190 648350 til 49200 648355). 

Mørfjærvassdraget: Innenfor ei linje fra Granodden (ved Lindvika) til spissen av Fransholmen (fra 49070 648290 til 

49105 648280). 

Nidelva, Natvigstrømmen: Innenfor en linje fra pynt på Øytangen, Gjervoldsøy til østligste punkt på Aspholmen (fra 

48405 647415 til 48410 647390) og fra sørligste punkt på Aspholmen til vestligste pynt på Vessøyneset (fra 48365 

647360 til 48310 647330).

9. jan. Nr. 37 2004 48 


Grimstad kommune: 

Allemannsbekken: Innenfor ei linje fra nordligste punkt på Gokast til østligste punkt på Vessøyneset (fra 48290 

647260 til 48310 647330). 

Grefstadbekken: Innenfor ei linje mellom Moiodden og Grønnvikodden (fra 47990 646800 til 48035 646825). 

Amtedalsbekken: Engekilen og Bufjorden innenfor en linje over fjorden 200 meter vest for Espevika (fra 47095 

645995 til 47095 646005). 

Lillesand kommune: 

Moelva: Innenfor ei linje fra pynt på østsida av Kokkenes til nes ca. 200 meter øst for bryggene på Tingsaker (fra 

46400 645665 til 46465 645735). 

§ 3. Sone med forbud mot fiske med faststående redskap (kilenot) 

I Sandnesfjorden, Risør og Tvedestrand kommuner, er det ikke tillatt å fiske med faststående redskap etter laks 

og sjøørret innenfor en linje fra østligste pynt på Høybåtangen, via det østligste av Kreppeskjærene til østligste pynt 

på Randviktangen (UTM-koordinater: fra 51330 650540 via 51345 650545 til 51330 650760). 

§ 4. Merking av soner 

Grensene for fredningssonene nevnt i § 2 vil bli merket med skilt. 

§ 5. Stans i fisket 

Fylkesmannen kan stanse alt fiske i fredningssonene med øyeblikkelig virkning dersom spesielle forhold tilsier 

det. 

§ 6. Straff 

Brudd på denne forskriften er straffbart, jf. lov om laksefisk og innlandsfisk m.v., § 49. 



9. jan. Nr. 36 2004 

Forskrift om endring av forskrift om forbud mot å føre/flytte levende småfe fra Rogaland fylke til 

andre områder av landet. 

Fastsatt av Landbruksdepartementet 9. januar 2004 med hjemmel i lov av 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. 

(matloven) § 33 første ledd, jf. § 36 annet ledd, jf. delegeringsvedtak av 19. desember 2003 nr. 1790. Kunngjort 16. januar 2004. 

I 

I forskrift av 16. juli 1992 nr. 559 om forbud mot å føre/flytte levende småfe fra Rogaland fylke til andre områder 

av landet gjøres følgende endring: 

§ 1 annet ledd nr. 1 skal lyde: 

1. om Mattilsynet har gitt skriftlig samtykke til overføringen 

Endringen trer i kraft straks. 

9. jan. Nr. 37 2004 

II 

Forskrift om endring i midlertidig forskrift om soner for å hindre spredning av Newcastle disease, 

Rogaland. 


(matloven) § 33 første ledd, jf. § 36 annet ledd, jf. delegeringsvedtak av 19. desember 2003 nr. 1790. Kunngjort 16. januar 2004. 

I 

I midlertidig forskrift av 24. februar 1997 nr. 182 om soner for å hindre spredning av Newcastle disease, 

Rogaland, gjøres følgende endring: 


Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften eller bestemmelser og vedtak gitt i medhold av den, er 

straffbart i henhold til lov av 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 28. 


II

20. jan. Nr. 125 2004 49 


9. jan. Nr. 38 2004 

Forskrift om endring i forskrift om soner for å hindre spredning av sjukdommer hos småfe i Sogn 

og Fjordane, Nordland og Troms. 


(matloven) § 33 første ledd, jf. § 36 andre ledd, jf. delegeringsvedtak av 19. desember 2003 nr. 1790. Kunngjort 16. januar 2004. 

I 

I forskrift av 17. mars 1998 nr. 284 om soner for å hindre spredning av sjukdommer hos småfe i Sogn og 

Fjordane, Nordland og Troms gjøres følgende endringer: 


Mattilsynet i mottakerdistriktet kan etter søknad dispensere fra forbudet i § 3 og gi tillatelse til overføring av 

småfe fra annen sone i fylket til besetning i eget distrikt og sette vilkår for dispensasjonen. 

§ 5 oppheves. 

Nåværende § 6 blir ny § 5 og skal lyde: 

§ 5. Straff 

Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften eller bestemmelser og vedtak gitt i medhold av den, er 

straffbart i henhold til lov av 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 28 

Nåværende § 7 blir ny § 6. 


9. jan. Nr. 39 2004 

II 


Østfold), Østfold. 

Fastsatt av Statens vegvesen, regionvegkontoret, Region øst, 9. januar 2004 med hjemmel i vegtrafikklov av 18. juni 1965 nr. 4 § 13 og 

delegeringsvedtak av 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift av 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 

16. januar 2004. 

I 

Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Østfold er revidert og kan fås ved henvendelse til distriktsvegkontoret 

og trafikkstasjonene. 

Forskriften gjelder fra 1. februar 2004. 

II 

III 

Forskriften opphever forskrift av 23. januar 2002 nr. 193 om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på 

fylkesveger og kommunale veger (vegliste for Østfold), Østfold. 

20. jan. Nr. 125 2004 

Vedtekter for forsøk etter forsøksloven med kommunal oppgavedifferensiering, til erstatning for 

forskrift om faglig ansvarsdeling mv. etter kulturminneloven. Overføring av myndighet til Bergen 

kommune, Hordaland. 

Fastsatt av Bergen bystyre 15. desember 2003 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av 

Kommunal- og regionaldepartementet 20. januar 2004 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. 

delegeringsvedtak av 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 22. januar 2004. 

Kap. I. Vedtektenes virkeområde 

§ 1–1. Virkeområde 

Disse vedtekter gjelder forsøk med overføring av Hordaland fylkeskommunes og Riksantikvarens myndighet 

etter forskrift av 9. februar 1979 nr. 8785 (med senere endringer) om faglig ansvarsfordeling etter kulturminneloven, 

heretter kalt «kulturminneforskriften» til Bergen kommune. 

Vedtektene gjelder innenfor Bergen kommunes geografiske område.

20. jan. Nr. 125 2004 50 


Kap. II. Forholdet til kulturminneloven 

§ 2–1. Forholdet til kulturminneloven og kulturminneforskriften 

Ved forsøk med kommunal forvaltning av myndighet etter kulturminneloven, skal kulturminneloven gjelde, men 

det gjøres unntak fra kulturminneforskriften når det gjelder Hordaland fylkeskommunes og Riksantikvarens 

myndighet for bestemmelsene nevnt under. 

Kap. III. Automatisk fredete kulturminner 

§ 3–1. Avgjøre fortsatt landbruksdrift eller pløying over automatisk fredet kulturminne 

I stedet for at kulturminneforskriften § 1 nr. 2 gjelder, gis Bergen kommune fullmakt til å: 

Etter kml. § 3 annet ledd, 1. punktum: avgjøre om marken over et automatisk fredet kulturminne fortsatt kan 

nyttes til beite eller innmark. 

Etter kml. § 3 annet ledd, 2. punktum: avgjøre om pløying og annet jordarbeid dypere enn tidligere kommer i 

konflikt med automatisk fredete kulturminner. 

§ 3–2. Sikringssone 


Etter kml. § 6 første ledd: fastsette særskilt sikringssone. 

§ 3–3. Motta melding om tiltak 


Etter kml. § 8 første ledd, første punktum: motta melding om tiltak som kan virke inn på automatisk fredete 

kulturminner. 

§ 3–4. Undersøkelsesplikt mv. 


Etter kml. § 9 annet ledd: motta planer om og avgi uttalelse til tiltak som kommer inn under reglene om 

undersøkelsesplikt. 

§ 3–5. Skjøtsel 


Etter kml. § 11 første ledd bokstav a: søke etter, registrere, avbilde mv. automatisk fredete kulturminner. 

Kap. IV. Løse kulturminner 

§ 4–1. Motta melding om funn 


Etter kml. § 13 annet ledd: motta melding om funn av løse kulturminner. 

Kap. V. Fredning ved enkeltvedtak – dispensasjon og særskilte bestemmelser 

§ 5–1. Dispensasjon fra vedtak om fredning av bygninger og anlegg 


Etter kml. § 15a: i særlige tilfeller gjøre unntak fra vedtak om fredning 1 og fredningsbestemmelser for tiltak som 

ikke medfører vesentlige inngrep i kulturminnet. 

1 Fullmakten til Bergen kommune gjelder ikke kirker og bygninger fra middelalderen, fredete kirker fra perioden 1537–1649, fredete 

byggverk i statens eie og fredete båter. 

§ 5–2. Pålegg om utbedring etter skade på fredet byggverk eller anlegg 


Etter kml. § 16: gi pålegg og gjennomføre tvangsmessig tilbakeføring etter skade på fredete byggverk 1 eller 

anlegg. 



§ 5–3. Vedlikehold av fredet byggverk mv. 


Etter kml. § 17 første ledd: undersøke og gi pålegg om istandsetting ved forsømt vedlikehold av fredet byggverk 1 

innen en rimelig frist for å motvirke forfall. Pålegget må ha samtykke fra Riksantikvaren. 



§ 5–4. Skademelding ved brann mv. 


Etter kml. § 18 første og annet ledd: motta melding om fredet byggverk 1 som er skadet ved brann eller annen 

ulykke, avgjøre innen 6 uker om det skal istandsettes eller gjenreises, forholde seg til eventuelt forsikringsselskap 

vedrørende frist for utbetaling av forsikringssum. Riksantikvaren kan forlenge fristen. 


byggverk i statens eie og fredete båter.

22. jan. Nr. 126 2004 51 


§ 5–5. Dispensasjon fra et fredet område 


Etter kml. § 19 tredje ledd: i særlige tilfeller gjøre unntak fra vedtak om fredning og fredningsbestemmelser for 

tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i det fredete området. 

§ 5–6. Dispensasjon fra fredet kulturmiljø 


Etter kml. § 20 tredje ledd: i særlige tilfeller gjøre unntak fra vedtak om fredning 1 og fredningsbestemmelser for 

tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i det fredete området. 



§ 5–7. Skjøtsel i fredete områder 

I stedet for at kulturminneforskriften § 1 nr. 2 gjelder, gis Bergen kommune fullmakt til: 

Etter kml. § 21: gjennomføre skjøtsel i områder rundt et fredet kulturminne og i fredete kulturmiljøer, jf. kml. § 

19 og § 20. 

§ 5–8. Midlertidig fredning 


Etter kml. § 22 nr. 4: fatte vedtak om midlertidig fredning inntil saken er avgjort. 

§ 5–9. Meldeplikt for offentlige organer 


Etter kml. § 25 første ledd: motta melding fra statlige, fylkeskommunale og kommunale organer om tiltak som 

omfattes av kulturminneloven. 

Etter kml. § 25 andre ledd: som kulturminnemyndighet, behandle søknad/vedtak om riving eller vesentlig 

endring av ikke fredet byggverk eller anlegg oppført før 1850. 

§ 5–10. Klageinstans 

Riksantikvaren er klageinstans for Bergen kommunes vedtak etter kulturminneloven og disse vedtekter. 

§ 5–11. Tilskuddsforvaltning 

Bergen kommune kan fordele tilskudd etter søknad fra eiere av fredete bygninger og anlegg, jf. St.prp.nr.1, kap. 

1429, post 72 Vern og sikring av freda og verneverdige kulturminne og kulturmiljø. 

Kap. VI. Forvaltning av kirke, kirkegård mv. 

§ 6–1. Kirkesaksbehandling 

Bergen kommune skal ivareta Riksantikvarens rådgivningsoppgaver etter Rundskriv T-3/2000 «Forvaltning av 

kirke, kirkegård og kirkens omgivelser som kulturminne og kulturmiljø» når det gjelder verneverdige kirker fra 

perioden 1650–1850 og listeførte kirker bygget etter 1850, samt Hordaland fylkeskommunes rådgivningsoppgaver i 

henhold til rundskrivets kap. 3.2 om eldre gravminner. 

Kap. VII. Andre bestemmelser 

§ 7–1. Rapportering 

Bergen kommune vil avlegge rapport om praktisering av denne vedtekten pr. 31. desember hvert år. Rapporten 

sendes Hordaland fylkeskommune, Riksantikvaren, Kommunal- og regionaldepartementet og 

Miljøverndepartementet til orientering og for eventuelle kommentarer. 

§ 7–2. Retningslinjer for forsøket 

Riksantikvaren har myndighet til å gi generelle retningslinjer om saksbehandling, lovtolkning og hvilke hensyn 

som skal tillegges vekt ved skjønnsutøvelsen. 

§ 7–3. Ikrafttreden og varighet 

Denne forskrift trer i kraft 1. februar 2004 og gjelder til og med 31. desember 2007. 

22. jan. Nr. 126 2004 

Forskrift om kvotejakt og kvotefri jakt på gaupe i 2004, Nordland. 

Fastsatt av Fylkesmannen i Nordland 22. januar 2004 med hjemmel i forskrift av 30. juni 2000 nr. 656 om forvaltning av bjørn, jerv, ulv og gaupe 

§ 4 og § 5, jf. lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 4, § 9, § 12, § 26 nr. 3 og 4, § 35, § 48 og § 50. Kunngjort 22. januar 2004. 

§ 1. I Nordland fylke er det i områder med kvotejakt og i lovlig jakttid tillatt å felle inntil 7 gauper i 2004. Antall 

hunndyr over 1 år som kan felles er maksimum 2. Fylkesmannen kan ut fra en bestandsmessig vurdering til enhver 

tid stanse kvotejakten eller redusere den fastsatte kvote. Eventuell irregulær avgang belastes kvoten. 

§ 2. Det iverksettes ved jaktstart jakt på i alt 5 gauper fordelt på følgende områder:

22. jan. Nr. 193 2004 52 


Region 1: Bindal, Sømna, Brønnøy, Grane, Hattfjelldal, Vevelstad, Alstahaug, Vefsn, Hemnes, Leirfjord og Rana sør 

og øst for Ranafjorden–E6– Virvassadalen: 1 dyr. 

Region 2: Rana vest og nord for Ranafjorden–E6, Virvassdalen, Nesna, Lurøy, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Bodø sør 

for Saltenfjorden, Beiarn, Skjerstad, Saltdal og Fauske sør for Sulitjelmavassdraget–Norddalen–Blåmannsisen: 2 dyr. 

Region 3–4: Fauske nord for Saltenfjorden–Sulitjelmavassdraget–Norddalen–Blåmannsisen, Bodø nord for 

Saltenfjorden, Sørfold, Steigen, Hamarøy, Tysfjord, Ballangen, Narvik, Evenes, og Tjeldsund øst for Tjeldsundet): 2 

dyr. 

Avhengig av fellingsresultatet, herunder fordeling på kjønn og alder, vil restkvoten på inntil 2 dyr kunne bli 

fortløpende fordelt til områder med store gaupeskader på rein//sau. Uansett total avskytning, avsluttes jakta i hele 

fylket så snart kvoten på 2 hunndyr over 1 år er felt. 

§ 3. I områdene Lofoten, Vesterålen med Hinnøya og Tjeldøya er det ingen kvotebegrensning. 

§ 4. Felling eller forsøk på felling i henhold til denne forskrift skal straks meldes til Fylkesmannen. Rutiner for 

melding kunngjøres i aviser i fylket. Jegeren plikter å holde seg orientert om kvoten størrelse, hvor mange gauper 

som til en hver tid er felt og eventuelle endringer av områdegrenser. 

På anmodning fra Fylkesmannen må jegeren påvise fellingsstedet. Felt gaupe skal så raskt som mulig 

kjønnsbestemmes av trenet personell som Fylkesmannen anviser. Jeger eller preparant plikter å sende inn skrott av 

felt gaupe for vitenskapelige undersøkelser etter nærmere instruks fra Fylkesmannen, senest innen 1. juni 2004. Hvis 

gaupa sendes preparant skal jeger gjøre dette senest innen 1. mai 2004. Dyr som oppbevares av jeger ut over disse 

tidsfrister vil kunne bli krevd innlevert i sin helhet. 

§ 5. Denne forskrift gjelder fra og med 1. februar 2004 til og med 30. april 2004. 

1. jan. Nr. 192 2004 

Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger og kommunale veger 

(vegliste for Sør-Trøndelag), Sør-Trøndelag. 

Fastsatt av vegsjefen i Sør-Trøndelag 1. januar 2004 med hjemmel i vegtrafikklov av 18. juni 1965 nr. 4 § 13 og delegeringsvedtak av 24. 

november 1980 nr. 1, jf. forskrift av 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 29. januar 2004. 

I 

Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Sør-Trøndelag fylke er revidert og kan fås ved henvendelse til 

vegkontoret, trafikkstasjonene eller utekontrollstasjonene. 


II 

III 

Forskriften opphever forskrift av 1. januar 2003 1 om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger og 

kommunale veger (vegliste for Sør-Trøndelag). 

1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend. 

22. jan. Nr. 193 2004 

Forskrift om kvotejakt på gaupe i 2004, Oppland. 

Fastsatt av Fylkesmannen i Oppland 22. januar med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet og forskrift av 30. juni 2002 nr. 656 om 

forvaltning av bjørn, jerv, ulv og gaupe § 4. Kunngjort 29. januar 2004. 

§ 1. I Oppland er det tillatt å felle til sammen to (2) gauper under kvotejakt i 2004. Av disse kan maksimalt en (1) 

gaupe være hunndyr, uavhengig av alder. I februar er kvoten fordelt på to regioner slik: 

Region 1: Lillehammer, Gausdal, Øyer, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron, Sel, Vågå, Lom, Skjåk, Dovre og Lesja 

kommuner: delkvote 1 dyr. 

Region 2: Øvrige kommuner i fylket: delkvote 1 dyr. 

Jakta blir stanset i regionen dersom regionens delkvote fylles før 1. mars. Dersom det felles et hunndyr, blir jakta 

stanset i hele fylket. Regioninndelingen opphører fra og med 1. mars og gjenværende kvote og hunndyrkvote gjelder 

da for hele fylket. 

§ 2. Jegere plikter å påvise fellingssted dersom SNO/fylkesmannen krever det. Det henstilles sterkt om ikke å utøve 

jakt på familiegrupper, dvs. jakte på flere dyr i følge.

23. jan. Nr. 195 2004 53 


§ 3. Jakttida på gaupe er fra og med 1. februar til og med 30. april. Kvotejakt på gaupe er ordinær jakt som er 

underlagt alle bestemmelser i viltloven og forskrifter fastsatt i medhold av viltloven, se særlig forskrift av 22. mars 

2002 nr. 313 om utøvelse av jakt og fangst. 

Jegerne plikter å holde seg orientert om antall dyr som til enhver tid er igjen på kvota. Felt dyr skal straks 

forevises distriktsveterinær for kjønnsbestemmelse. Jakta kan når som helst bli stanset, dersom bestandsmessige 

forhold tilsier det. 

§ 4. Den som feller gaupe i medhold av denne forskrift, plikter å melde fra til fylkesmannen umiddelbart. Den som 

påskyter gaupe uten at denne felles, plikter å melde fra til fylkesmann, kommune og nærmeste politimyndighet. 

Melding om påskutte og felte dyr gis til tlf. 97737223. Informasjon om gjenværende kvote fås på tlf. 61266137. 

Telefonene er betjent med telefonsvarer. 

§ 5. Jeger eller preparant plikter å sende flådd, godt innpakket og dypfryst skrott med hode til NINA, 

Pattedyravdelingen, Tungasletta 2, 7485 Trondheim, innen 1. juni 2004. Pakken merkes «gaupe». Frakt dekkes av 

NINA. Hvis gaupe sendes preparant skal jegeren gjøre dette innen 1. mai 2004. 

Nærmere informasjon om kvotejakt på gaupe finnes på http://www.fylkesmannen.no/oppland . 

23. jan. Nr. 194 2004 

Forskrift om jakt på gaupe i 2004, Troms. 

Fastsatt av Fylkesmannen i Troms 23. januar 2004 med hjemmel i forskrift av 30. juni 2000 nr. 656 om forvaltning av bjørn, jerv, ulv og gaupe § 

4 og § 5, jf. lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 9, § 12, § 26 nr. 3 og 4, § 48 og § 50. Kunngjort 29. januar 2004. 

§ 1. I Troms fylke er det tillatt å felle 5 gauper. Kvoten fordeles på følgende områder: 

Nord-Troms: Alt fastlandsareal innenfor kommunene Kvænangen, Nordreisa, Kåfjord og Storfjord, med unntak av 

de deler av Storfjord kommune som ligger på Lyngenhalvøya. Kvote: 1 gaupe. 

Midt-Troms: Alt fastlandsareal innenfor kommunene Lenvik, Dyrøy, Sørreisa, Salangen, Bardu, Målselv ekskl. Øvre 

Dividal nasjonalpark samt Balsfjord kommune med unntak av arealet nord for riksvei 858 Nordfjordbotn – Skjeret 

(Malangshalvøya), og arealet nord for E6 Nordkjosbotn – Storfjord kommunegrense. Kvote: 1 gaupe. 

Sør-Troms: Alt fastlandsareal innenfor kommunene Lavangen, Gratangen og Skånland. Kvote: 1 gaupe. 

Frikvote som kan fordeles av Fylkesmannen under jakta: 2 gauper. 

Fylkesmannen kan ut fra en bestandsmessig vurdering til enhver tid stanse kvotejakta eller redusere den fastsatte 

kvote. 

Det er innenfor jakttiden tillatt å utøve jakt på gaupe uten kvotebegrensning i følgende områder i fylket: Alle øyer 

(i saltvann) i Troms fylke samt halvøyene Malangshalvøya nord for riksvei 858 Nordfjordbotn – Skjeret og 

Stuoranjarga (halvøya mellom Ullsfjorden og Balsfjorden), og Lyngenhalvøya nord for E6 Nordkjosbotn – Oteren. 

§ 2. Den som lovlig feller gaupe i medhold av denne forskrift eller skadeskyter gaupe, plikter straks å gi melding til 

Fylkesmannen. Melding kan gis på tlf. 77 64 22 32 hos Fylkesmannen. I områder med kvotebegrensning plikter jeger 

å holde seg orientert om kvotens størrelse og hvor mange dyr som til enhver tid er felt. 

§ 3. Jakttida er 1. februar – 30. april. Gaupejakta er ordinær jaktutøvelse underlagt alle bestemmelser i viltloven og 

forskrifter fastsatt i medhold av viltloven. Det er ikke tillatt å jakte i områder vernet etter naturvernloven når slikt 

forbud framgår av fredningsbestemmelsene for det enkelte området. 

§ 4. Jeger plikter å påvise fellingssted og framvise felt gaupe dersom Fylkesmannen ber om dette. Jeger/preparant 

plikter å sende inn skrott av felt gaupe for vitenskapelige undersøkelser etter nærmere instruks gitt av Fylkesmannen, 

senest 1. juni 2004. Hvis gaupe sendes preparant, skal dette gjøres innen 1. mai 2004. Utgifter til frakt dekkes av 

mottaker. 


23. jan. Nr. 195 2004 

Samanslutning av Ølen og Vindafjord kommunar i Rogaland fylke. Iverksetting og unntak frå 

kommunelova, vallova og einskilde særlover. 

Fastsett ved Kronprinsreg.res. 23. januar 2004 med heimel i lov av 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser 

(inndelingslova) § 17. Kunngjort 29. januar 2004. 

1. Ølen kommune og Vindafjord kommune skal med verknad frå 1. januar 2006 sluttast saman til ein kommune. 

Namnet på den nye kommunen vert Vindafjord kommune. 

2. Kommunestyret i den nye kommunen skal ha 33 medlemar. 

3. Det vert gjort unntak frå § 9–1 (2) i vallova, som fastset at valperioden for kommunestyret skal vere fire år.

26. jan. Nr. 197 2004 54 


Unntaket inneber at: 

– Perioden til dei sittande representantane vert korta ned med 2 år. 

– Det vert halde val til nytt kommunestyre for Vindafjord i 2005. Representantane vert valde for 2 år. 

4. Når det gjeld røysterett, det å vere valbar, røystegiving, førehåndsrøysting og klagerett vert det ekstraordinære 

kommunestyrevalet i 2005 rekna som om samanslutninga allereie er gjennomført. Det vert ført eit felles 

manntal for dei to kommunane. 

Det vert gjort unntak frå vallova § 4–1 som fastset at det i kvar kommune skal vere eit valstyre som skal 

velgjast av kommunestyret sjølv. Unntaket inneber at styringsgruppa skal velgja eit valstyra på minst 5 

personar blant styringsgruppa sine politisk valde medlemar. Valstyret skal ikkje ha ein forholdsmessig 

samansetning. 

Valstyret vert fyste gong kalla saman av leiar i styringsgruppa. Leiar vel valstyret sjølv. 

Vallov og valforskrift gjeld elles så lang det passar. 

5. Fellesnemnda skal ha dei funksjonar som er lagt til fellesnemnda etter § 26 i inndelingslova. 

6. Vedtekter og forskrifter som i dag gjeld i Ølen og Vindafjord kommunar skal fortsatt gjelde for vedkomande 

område innan den nye kommunen, til nye felles vedtekter blir vedteke av kommunestyret. Frist for fastsetjing 

av nye vedtekter vert sett til 30. juni 2006. 

7. Når det gjeld val av kyrkjeleg fellesråd til den nye kommunen vert det gjort unntak frå kyrkjelova § 12 første 

ledd som pålegg kommunar med mindre enn fem sokn å velje to soknerådsmedlemar til kyrkjeleg fellesråd i 

kommunen. Dei tre sokneråda i Ølen kommune vel eit soknerådsmedlem frå kvart sokneråd til kyrkjeleg 

fellesråd for den nye kommunen. 

8. Det vert gjort unntak frå § 27 første punktum i domstollova, som pålegg den einskilde kommune å ha eit 

forliksråd. Fellesnemnda kan vedta at det skal vere eitt felles forliksråd fram til kommunesamanslutninga. 

9. Departementet kan gjere mindre endringar i reglar knytta til unntak frå lov for å sikre gjennomføringa av 

samanslutninga. 

10. Denne resolusjonen får verknad straks. 

26. jan. Nr. 196 2004 

Forskrift om jakt på gaupe i 2004, Finnmark. 

Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 26. januar 2004 med hjemmel i forskrift av 30. juni 2000 nr. 656 om forvaltning av bjørn, jerv, ulv og gaupe 

§ 4 og § 5, jf. lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 9, § 12, § 26 nr. 3, 4 og 6, § 35, jf. § 19, § 48 og § 50. Kunngjort 29. januar 2004. 

§ 1. I Finnmark fylke er det tillatt å felle gaupe uten kvotebegrensning i alle kommuner unntatt Alta og Loppa 

kommuner. 

I Alta og Loppa kommuner åpnes det ikke for jakt. 

Fylkesmannen kan ut fra en bestandsmessig vurdering til enhver tid stanse jakta. 

§ 2. Den som lovlig feller gaupe i medhold av denne forskrift eller skadeskyter gaupe, plikter straks å gi melding til 

Fylkesmannen, på slik måte Fylkesmannen bestemmer. Rutiner for melding kunngjøres i fylkets aviser. 

§ 3. Jakttida er fra 1. februar til og med 30. april. Gaupejakta er ordinær jaktutøvelse underlagt alle bestemmelser i 

viltloven og forskrifter fastsatt i medhold av viltloven. Det er ikke tillatt å jakte i områder vernet etter naturvernloven 

når slikt forbud framgår av fredningsbestemmelsene for det enkelte område. 

§ 4. Jegeren plikter å påvise fellingssted og/eller framvise felte gauper dersom Fylkesmannen ber om dette. Jeger 

eller preparant plikter å sende inn skrott av felt gaupe for vitenskapelige undersøkelser etter nærmere instruks gitt av 

Fylkesmannen, senest 1. juni 2004. 


26. jan. Nr. 197 2004 

Forskrift om kvotejakt på gaupe i 2004, Oslo og Akershus og Buskerud. 

Fastsatt av fylkesmennene i Oslo og Akershus og Buskerud 26. januar 2004 med hjemmel i forskrift av 30. juni 2000 nr. 656 om forvaltning av 

bjørn, jerv, ulv og gaupe § 2, § 4, § 6 og § 7, jf. lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet. Kunngjort 29. januar 2004. 

§ 1. Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Fylkesmannen i Buskerud fastsetter for år 2004 en totalkvote for felling 

av gaupe i Akershus og Oslo og deler av Buskerud på inntil 5 dyr. Ett av disse utgjør restkvote. Innenfor kvoten kan 

det felles inntil 2 hunndyr ett år eller eldre. 

I alt 4 dyr fordeles på følgende to regioner fra jaktstart: 

Region Vest 

Omfatter kommunene Asker, Bærum, Oslo nord for E6, den del av Nittedal som ligger vest for Nitelva og

27. jan. Nr. 198 2004 55 


Skedsmo vest for Nitelva og nordvest for E6. I tillegg følgende områder i Buskerud fylke: Ringerike kommune øst 

for Storelva og Randselva, Lier kommune øst for Holsfjorden, Rv 285 og E18 og hele Hole kommune. 

1 dyr 

Region Øst 

Omfatter hele kommunene Nannestad, Gjerdrum, Hurdal, Eidsvoll, Ullensaker, Nes, Sørum, Fet, Aurskog- 

Høland, Oppegård, Nesodden, Frogn, Ås, Ski, Vestby, Lørenskog, Rælingen og Enebakk samt Skedsmo kommune 

sørøst for E6 og øst for Nitelva, Nittedal øst for Nitelva og Oslo øst for E6. 

3 dyr hvorav maksimalt 1 voksent hunndyr 1 år eller eldre. 

Fylkesmennene kan tildele restkvoten dersom bestandsforholdene tilsier det og kun innenfor Region Øst. 

Fylkesmennene kan ut fra en bestandsmessig vurdering, ved fylt hunndyrkvote eller dersom spesielle forhold skulle 

tilsi det til enhver tid stanse kvotejakten eller redusere den fastsatte kvoten samt eventuelt fordele restkvoten. Jakten 

kan også ut fra samme vurdering stanses i gitte kommuner. 

§ 2. Lovlig jakttid er fra 1. februar til og med 30. april. Kvotejakt på gaupe er ordinær jaktutøvelse som er underlagt 

alle bestemmelsene i viltloven og forskrifter fastsatt i medhold av viltloven. 

§ 3. Den som lovlig feller gaupe i medhold av denne forskriften plikter umiddelbart etter at dyret er felt å gi 

melding til fylkesmannen på slik måte fylkesmannen bestemmer. Det felte dyret skal så raskt som mulig kjønns- og 

aldersbestemmes av den fylkesmannen bestemmer. Jeger plikter å holde seg orientert om kvotens størrelse og hvor 

mange dyr som til enhver tid er felt. 

§ 4. Jeger eller preparant plikter å sende inn skrott av felt gaupe for vitenskapelige undersøkelser etter nærmere 

instruks gitt av fylkesmannen, senest innen 1. juli samme år. Hvis gaupe sendes preparant skal jeger gjøre dette 

senest innen 1. mai samme år. 

§ 5. Denne forskrift trer i kraft straks og gjelder til og med 30. april 2004. 

Nærmere opplysninger fåes ved henvendelse til Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen, tlf. 

22003556, eller på opplysningstelefon 22003657. 

27. jan. Nr. 198 2004 

Forskrift om kvotejakt på gaupe i 2004, Buskerud og Vestfold. 

Fastsatt av fylkesmennene i Buskerud og Vestfold 27. januar 2004 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet og forskrift av 30. juni 

2000 nr. 656 om forvaltning av bjørn, jerv, ulv og gaupe § 4. Kunngjort 29. januar 2004. 

§ 1. I Buskerud og Vestfold er det tillatt å felle inntil fire – 4 – gauper under kvotejakt i 2004. 

Ett – 1 – av disse utgjør inntil videre en reservekvote. Innenfor kvoten kan det felles inntil 2 hunndyr ett år eller 

eldre. Hunndyrkvoten plasseres ikke i noen jaktregion fra jaktstart. Reservekvoten forbeholdes Region 1 og blir bare 

tildelt etter nærmere vurdering. 

I alt 3 dyr fordeles på to regioner fra jaktstart: 

Region 1 

Omfatter kommunene Gol, Nes, Flå, Krødsherad, Modum og Sigdal, samt Ringerike kommune vest for 

Storelva/Randselva, Lier kommune vest for strekningen Holsfjorden– Rv 285–E 18, Drammen og Nedre Eiker 

kommuner nord for Drammenselva og Øvre Eiker kommune nord for Drammenselva og vest for E 134. 

Delkvote: 2 dyr. 

Region 2 

Omfatter kommunene Hemsedal, Ål, Hol, Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg og Kongsberg, samt Drammen og 

Nedre Eiker kommuner sør for Drammenselva og Øvre Eiker kommune sør for Drammenselva og øst for E 134 i 

Buskerud, og Hof, Sande og Holmestrand kommuner i Vestfold. 

Delkvote: 1 dyr. 

Fylkesmennene kan tildele reservekvoten dersom bestandsforholdene tilsier det og kun til kommuner der videre 

avskytning anses forsvarlig. 

Fylkesmennene kan etter nærmere vurdering endre delkvoter og regioninndeling, herunder oppheve 

regioninndelingen. Ut fra bestandsvurderinger kan fylkesmennene når som helst stanse kvotejakta eller redusere 

fastsatt kvote. 

§ 2. Jakttida på gaupe er fra og med 1. februar til og med 30. april. Kvotejakt på gaupe er ordinær jaktutøvelse som 

er underlagt alle bestemmelser i viltloven og forskrifter fastsatt i medhold av viltloven. 

§ 3. Den som feller gaupe i medhold av denne forskrift, plikter uten opphold å melde fra til fylkesmannen i 

Buskerud eller Vestfold. Den som påskyter gaupe uten at denne felles, plikter uten opphold å melde fra til 

fylkesmann, kommune og nærmeste politimyndighet. 

Felt dyr skal så raskt som mulig framvises for kontroll på slik måte fylkesmannen bestemmer. 

Jegeren plikter å holde seg orientert om hvor mange dyr som til enhver tid er igjen på kvota.

23. jan. Nr. 247 2004 56 


§ 4. Jeger plikter å sende flådd, godt innpakket og dypfryst skrott med hode til NINA, Pattedyravdelingen, 

Tungasletta 2, 7485 Trondheim, innen 1. juni 2004. Pakken merkes «gaupe». Frakt dekkes av NINA og betales ved 

mottakelsen. 


23. jan. Nr. 247 2004 

Forskrift om begrensninger i bruk av sykkel, hest og telt mv. i Fløyenområdet, Bergen kommune, 

Hordaland. 

Fastsatt av Bergen bystyre 29. september 2003 med hjemmel i lov av 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet § 2 og § 15. Stadfestet av Fylkesmannen 

i Hordaland 23. januar 2004 Kunngjort 5. februar 2004. 

1. Formål 

Forskriftens formål er å regulere bruken av sykkel, hest og telt mv. i Fløyenområdet i Bergen kommune. 

2. Geografisk avgrensning 

Forskriften gjelder for Fløyenområdet, med følgende avgrensninger: 

Nord: Strømledning mellom Storediket og Fjellveien. 

Øst: Østbredden av Storediket og foten av Blåmanen til Lørdagsknausen. 

Sør: Sørgrense for platå på Søre Midtfjellet (grense mellom gnr. – bnr. 166–1402 og 166–1523) og langs 

grense fra nedslagsfelt til Svartediket ved Knatten. 

Vest: Byfjellsgrensen slik denne er fastlagt i kommuneplanens arealdel 19. november 2001. 

3. Begrensninger på bruk av sykkel 

Sykling er forbudt på følgende veistrekninger: 

– Tippetueveien, mellom Fløypilen og møtet med Fløysvingene 

– Fløysvingene, mellom Fløypilen og Fløibanens stasjon ved Skansemyren 

– Hestebergveien, mellom Tippetueveien og Fløysvingene 

– Søre Kamveien, mellom kryss Kamveien og Knatten ved Starefossen 

– Lysløypen (i terreng) øst for Halvdan Griegsvei. 

Sykling er for øvrig forbudt i alle lysløyper når disse er preparert for skiløping. 

4. Begrensninger på bruk av hest 

Riding og annen bruk av hest er forbudt: 

– Søn- og helligdager i hele området. 

– I alle lysløyper (i terreng), uansett tidspunkt. 

– På vei mellom demning av Storediket og Brushytten, uansett tidspunkt. 

Bergen kommunes «Bestemmelser om bruk av hest i Bergen Naturpark og andre friluftsområder i Bergen», 

vedtatt av Bergen Formannskap 20. mars 1977, gjøres gjeldende som atferdsregler etter denne forskrift for det 

geografiske området som forskriften gjelder. Unntatt er bestemmelsenes § 3.1, siste setning og § 4. 

Bestemmelsene er vedlagt. 

5. Begrensninger på telting, camping og leirslagning 

Telting, camping og leirslagning er forbudt i Fløyenområdet, med unntak av nærmere bestemte områder 

omkring Skomakardiket og Fløysletten, kfr. bruksplan for Fløyenområdets arealkategori IIA og IIB. I nevnte 

områder er telting, camping og leirslagning kun tillatt i henhold til innvilget søknad fra Bergen kommune. 

6. Forskriftens ikrafttredelse og varighet 

Forskriften trer i kraft fra det tidspunkt den er kunngjort i Norsk Lovtidend. 

Vedlegg. Bestemmelser om bruk av hest i Bergen naturpark og andre friluftsområder i Bergen 

Etter vedtak av Bergen formannskap 20. mars 1977 gjelder følgende bestemmelser for bruk av hest i byfjellene 

og i park- og friområder i Bergen kommune: 

§ 1. Bestemmelsenes virkeområde 

Bestemmelsene om bruk av hest gjelder for følgende områder i Bergen kommune: 

1.1 Bergen kommunes eiendom på byfjellene som vist på kart 1 vedlagt disse bestemmelser, Fritidsseksjonens tegn, 

2067, datert 20. januar 1977. 

1.2 Eiendom tilhørende Bergens Skog- og Træplantningsselskap Arealet er vist på samme kart som nevnt under 

punkt 1.1. 

1.3 I parker og offentlige friområder i kommunen. 

1 Kart utelatt. 

§ 2. Ridning 

2.1 I byfjellene, herunder eiendom tilhørende Bergens Skog- og Træplantningsselskap er ridning bare tillatt på 

grusete veier og veier med fast dekke. Ridning er ikke tillatt på stier, løyper og på veier uten grusdekke, med 

mindre disse er merket som ridevei.

30. jan. Nr. 248 2004 57 


På snødekket mark er ridning båre tillatt på veier som er brøytet for biltrafikk, og på veier og stier som er 

merket som ridevei. Ridning er ikke tillatt på veier og løyper som er preparert for skiløping eller aking. 

I parker og opparbeidede friområder er ridning forbudt med unntak for veier som er særskilt merket som 

ridevei. Bergens Skog- og Træplantningsselskap ved skogsjefen kan stenge enkelte veier for ridning dersom 

forholdene gjør det nødvendig. 

2.2 Ridning er ikke tillatt på søn- og helligdager, unntatt på veier som er særskilt merket som ridevei. 

2.3 Ridning i flokk eller gruppe skal skje med en hest i bredden anført av en kyndig og erfaren leder. 

2.4 Andre trafikkanter skal passeres i skritt. Rytterne holder godt til høyre dersom ikke spesielle forhold tilsier noe 

annet. 

2.5 Etter mørkets frembrudd skal hestene være forsynt med refleksbånd. Ved ridning i gruppe på 4 hester eller 

flere skal tetrytter føre hvitt lys og kørytter rødt lys. 

§ 3. Annen ferdsel med hest 

3.1 Ferdsel med hestekjøretøy kan bare finne sted etter særskilt innhentet tillatelse. Slik tillatelse kan bare gis for 

grusete veier eller veier med fast dekke med bredde over 3 meter. På snødekket mark kan tillatelse gis for alle 

veier som er brøytet for biltrafikk, med unntak av veier som er preparert for skiløping, eller aking. Tillatelse 

gis av Bergens Skog- og Træplantningsselskap v/skogsjefen. 

3.2 Kjøretøy og sleder skal være utstyrt med lys og ha refleks bak. 

3.3 Trening av travhester er ikke tillatt. 


Direktøren for Fritidsseksjonen eller den han gir fullmakt, kan dispensere fra ovennevnte bestemmelser. 

§ 5. Straff 

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer disse bestemmelser, straffes med bøter for så vidt ikke forholdene 

rammes av strengere straffebud, jf. lov av 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet § 39. 

30. jan. Nr. 248 2004 

Forskrift om godkjenning av vedtekter om forsøk med interkommunalt samarbeid mellom 

Levanger og Verdal kommuner, Nord-Trøndelag. 

Fastsatt av Verdal kommunestyre 8. september 2003 og 19. januar 2004 og Levanger kommunestyre 27. august 2003 og 28. januar 2004 med 

hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 30. januar 2004 med 

hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. delegeringsvedtak av 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 5. 

februar 2004. 

Kapittel 1. Virkeområde, formål og forholdet til kommuneloven 


Vedtektene gjelder forsøk med ny organisering av interkommunalt samarbeid mellom Levanger og Verdal 

kommuner på områder som er definert i denne forskrift. Det interkommunale organet heter Innherred samkommune 

(heretter benevnt som samkommunen). 

§ 2. Formål 

Formålet med forsøket er å prøve ut en ny organisering av interkommunalt samarbeid som skal gi innbyggerne i 

deltakerkommunene bedre tjenester, effektiv offentlig ressursbruk, grunnlag for helhetlig politisk styring over 

regionale oppgaver og styrkede fagmiljøer. 

§ 3. Forholdet til kommuneloven 

Ved forsøket om samkommunen gjelder lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 

(kommuneloven) så langt den passer for samkommunen, med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer 

som følger av disse vedtekter. 

§ 4. Kommuneloven § 27 

Kommuneloven § 27 gjelder, med følgende tilføyelse: 

«Interkommunalt samarbeid etter denne bestemmelsen kan gjelde utøvelse av forvaltningsmyndighet etter de 

bestemmelser som følger av denne forskrift. Samkommunestyre kan delegere myndighet til administrasjon» 

Kapittel 2. Samkommunens ansvar og oppgaver 

§ 5. Forholdet til særlovgivningen 

Bestemmelsene i særlovgivningen gjelder med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger 

av vedtektene i dette kapittelet. 

§ 6. Miljøvern 

Den myndighet og de oppgaver som kommunene har etter følgende lover overføres til samkommunen: 

a) lov av 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet

30. jan. Nr. 248 2004 58 


b) lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern 

c) lov av 10. juni 1977 nr 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag 

d) lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet 

e) lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. 

f) lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensinger og om avfall (Forurensingsloven) 

g) lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner. 

§ 7. Landbruk 

Den myndighet og de oppgaver som kommunene har etter følgende lover overføres til samkommunen: 

a) lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 

b) lov av 21. mai 1965 om skogbruk og skogvern 

c) lov av 31. mai 1974 nr. 19 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) 

d) lov av 25. juni 1965 nr. 1 om forpakting 

e) lov av 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten. 

§ 8. Plan, byggesak og arealforvaltning 

Kommunenes planutvalg er fast planutvalg for enkeltsaker og saker som berører bare den enkelte kommune. 

Samkommunestyret er fast planutvalg i øvrige plan-, areal- og byggesaker. Ordføreren i samkommunen avgjør om en 

sak skal behandles i den enkelte kommunes planutvalg eller om saken skal oversendes samkommunestyret som 

planutvalg. 

Plan og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 § 9–2 gjelder med følgende tilføyelse: «Det administrative ansvar 

for samkommunens planleggingsoppgaver legges til samkommunens administrasjonssjef.» 

§ 9. Kart og oppmåling 

Den myndighet og de oppgaver som kommunene har etter lov av 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og 

registrering av grunneiendom (delingsloven) overføres til samkommunen. 

§ 10. Kommunehelsetjenesten 

Den myndighet og de oppgaver som kommunene har etter lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i 

kommunene, jf. § 1–3, overføres til samkommunen, med unntak av oppgaver tilknyttet pleie og omsorg, sykepleie og 

hjemmesykepleie. 

§ 11. Sosialtjenesten 

Den myndighet og de oppgaver som kommunen har etter lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester 

m.v. overføres fra Levanger kommune til samkommunen. 

Den myndighet og de oppgaver som kommunen har etter lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester 

m.v som omfatter spesielle hjelpetiltak rus etter lovens kapittel 6, overføres fra Verdal kommune til samkommunen. 

§ 12. Barnevernstjenesten 

Ved forsøk med en interkommunal sammenslutning av barneverntjenesten skal bestemmelsene i lov av 17. juli 

1992 nr. 100 om barneverntjenester gjelde med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av 

disse vedtekter. 

Barneverntjenesteloven § 2–1 gjelder ikke, isteden gjelder følgende; Samkommunen er ansvarlig for å utføre de 

oppgaver deltakerkommune har etter barneverntjenesteloven og som ikke er tillagt fylkeskommunen eller et statlig 

organ. Dette skal skje innen budsjettmessige rammer fastsatt av den enkelte deltakerkommune. 

Samkommunen tildeles myndighet til å treffe vedtak etter barneverntjenesteloven på de områder som tilligger 

deltakerkommunene. Samkommunestyret kan delegere sin myndighet til lederen av barnevernkontoret. Vedtak etter 

barneverntjenesteloven § 4–6, § 4–9, § 4–26 treffes av leder av det interkommunale barnevernkontoret (eller 

påtalemyndighet). 

§ 13. Voksenopplæring 

Den myndighet og de oppgaver som kommunene har etter lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den 

videregåande opplæringa (opplæringslova) kapittel 4A om opplæring spesielt organisert for vaksne, overføres til 

samkommunen. 

Den myndighet og de oppgaver som kommunene har etter lov av 28. mai 1976 nr. 35 om voksenopplæring § 5 

når det gjelder spesialundervisning for voksne, overføres til samkommunen. 

§ 14. PP-tjenesten 

Den myndighet og de oppgaver som kommunene har etter lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den 

videregåande opplæringa (opplæringslova) § 5–6 overføres til samkommunen. 

Kapittel 3. Andre bestemmelser 

§ 15. Regulering og organisering av forsøket i avtale mellom kommunene 

Øvrige bestemmelser for regulering og organisering av samkommunen gjøres i avtale mellom kommunene. 

Grunnavtalen for samkommunen utformes i samsvar med kommunelovens grunnleggende bestemmelser.

30. jan. Nr. 249 2004 59 


§ 16. Opplysningsplikt 

Kommunene som deltar i forsøket om samkommunen plikter å gi nødvendige opplysninger og medvirke til 

evaluering av forsøket. 


Denne forskriften trer i kraft 1. februar 2004 og varer frem til 1. januar 2008. 

30. jan. Nr. 249 2004 

Forskrift om havnedistrikt i sjøen for Kristiansund og Nordmøre havn, Møre og Romsdal fylke, 

sjøkart nr. 35, 36, 37, 40, 128 og 129, Statens kartverks kartserie M 711 blad nr. 1221 II, 1320 I og 

IV, 1321 IV, 1322 II, 1420 IV, 1421 I, II og IV, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Gjemnes, Averøy, 

Smøla, Aure, Halsa, Frei, Tustna og Kristiansund kommuner, Møre og Romsdal. 

Fastsatt av Kystdirektoratet 30. januar 2004 med hjemmel i lov av 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 14 annet ledd og 

delegeringsvedtak av 15. oktober 2002 nr. 1162. Kunngjort 5. februar 2004. 

Havnedistrikt i sjøen for Kristiansund og Nordmøre havn omfatter kommunene Sunndal, Surnadal, Tingvoll, 

Gjemnes, Averøy, Smøla, Aure, Halsa, Frei, Tustna og Kristiansund. 

Havnedistriktsgrensene i sjøen for Kristiansund og Nordmøre havn skal være rette linjer mellom følgende 

punkter: 

Punkt nr. UTM-koordinater i Statens kartverks kartserie M 711, EUREF 89 SONE 32 

Nordverdi Østverdi 

1 6 961 743,161 464 925,294 

2 6 962 129,664 465 534,353 

3 6 963 544,948 463 997,980 

4 6 963 540,000 460 960,000 

5 6 966 390,606 457 512,875 

6 6 969 320,000 456 160,000 

7 6 968 993,083 455 083,159 

8 6 978 480,607 428 665,526 

9 6 979 283,146 426 768,263 

10 6 978 123,184 424 918,238 

11 6 977 793,190 423 268,245 

12 6 981 663,213 421 148,250 

13 6 984 343,271 415 678,233 

14 6 986 643,298 415 918,200 

15 6 987 793,303 416 988,187 

16 7 003 993,640 410 127,846 

17 7 038 543,154 436 674,466 

18 7 046 030,249 441 477,435 

19 7 058 294,349 450 948,146 

20 7 052 544,183 455 778,150 

21 7 032 843,784 462 088,171 

22 7 025 803,523 467 128,182 

23 7 029 023,548 471 708,221 

24 7 035 473,539 487 168,316 

25 7 032 891,521 487 774,094 

26 7 008 104,760 491 560,374 

27 7 007 754,389 491 612,019 

28 7 007 303,369 490 894,975 

29 7 006 761,691 488 043,809 

30 7 006 156,594 488 128,218 

Unntatt fra havnedistriktet er farvannet utenfor Forsvarets stasjoner og anlegg (eiendom) i en avstand av 50 meter 

fra høyeste ordinære springhøyvannslinje. 

Ovenstående grenser gjelder fra og med 10. februar 2004. Fra samme tidspunkt oppheves eksisterende grenser for 

Kristiansund havnedistrikt, fastsatt i lov av 13. januar 1967, videreført som departementsbeslutning, jf. lov av 8. juni 

1984 nr. 51 om havner og farvann kap. III, andre ledd.

23. jan. Nr. 309 2004 60 


5. feb. Nr. 250 2004 

Forskrift om havnedistrikt i sjøen for Bremanger kommune, Sogn og Fjordane fylke, sjøkart nr. 28, 

29 og 253. Statens kartverks kartserie M 711 blad nr. 1118 II, 1118 III, 1118 IV og 1218 IV. 

Fastsatt av Kystdirektoratet 5. februar 2004 med hjemmel i lov av 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 14 annet ledd og 

delegeringsvedtak av 15. oktober 2002 nr. 1162. Kunngjort 5. februar 2004. 

Grensene i sjøen for Bremanger havnedistrikt skal være rette linjer mellom følgende punkter: 

I farvannet: 

Punkt nr. UTM-koordinater i statens kartverks kartserie M 711, EUREF 89 SONE 32 

Nordverdi Østverdi 

1. 6 847 017,886 287 759,773 

2. 6 847 017,287 287 732,304 

3. 6 846 917,287 287 702,304 

4. 6 847 392,288 286 917,299 

5. 6 852 062,308 283 377,269 

6. 6 847 622,282 276 517,232 

7. 6 849 462,286 268 299,057 

8. 6 874 249,027 280 537,616 

9. 6 876 424,423 281 526,562 

10. 6 870 942,406 288 537,279 

11. 6 869 972,403 290 147,290 

12. 6 868 792,399 291 197,298 

13. 6 867 642,399 295 827,328 

14. 6 866 262,397 299 187,350 

15. 6 867 742,406 299 997,353 

16. 6 868 742,414 301 517,361 

17. 6 868 702,422 307 467,395 

18. 6 871 132,442 312 267,420 

19. 6 869 972,438 314 857,435 

20. 6 869 660,000 318 000,000 

21. 6 867 000,000 327 000,000 

22. 6 863 150,000 330 050,000 

23. 6 861 610,000 332 400,000 

24. 6 861 862,407 332 987,548 

25. 6 861 147,490 333 408,916 

Unntatt fra havnedistriktet er farvannet utenfor Forsvarets stasjoner og anlegg (eiendom) i en avstand av 50 meter 

fra høyeste ordinære spring høyvannslinje. 

Ovenstående grenser gjelder fra 1. mars 2004. Fra samme tidspunkt oppheves de tidligere havnedistriktsgrenser. 

23. jan. Nr. 308 2004 

Forskrift om opphevelse av forordning om inndeling av Finnmark i reinsogn, Finnmark. 

Fastsatt av Landbruksdepartementet 23. januar 2004 med hjemmel i lov av 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift § 2, jf. delegeringsvedtak av 22. juni 

1979 nr. 3372. Kunngjort 12. februar 2004. 

I 

Fylkesmannens forordning av 3. november 1934 om inndeling av Finnmark i reinsogn, oppheves. 


23. jan. Nr. 309 2004 

II 

Forskrift om fastsettelse av områdegrense mellom Øst- og Vest-Finnmark reinbeiteområder, 

Finnmark. 

Fastsatt av Landbruksdepartementet 23. januar 2004 med hjemmel i lov av 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift § 2, jf. delegeringsvedtak av 22. juni 

1979 nr. 3372. Kunngjort 12. februar 2004.

2. feb. Nr. 311 2004 61 


I 

Finnmark deles inn i Øst- og Vest-Finnmark reinbeiteområder. Grensen mellom de to områdene følger inntil 

videre den tidligere definerte grensen mellom Karasjok og Kautokeino reinsogn. Avgrensningen av 

reinbeiteområdene for øvrig forblir som avgrensningen av de ytre grensene for nåværende reinbeitedistrikter. 

Avgrensningen av Vest-Finnmark reinbeiteområde mot Troms reinbeiteområde tilsvarer grensebeskrivelsen i 

Landbruksdepartementets vedtak av 5. januar 1978. 


29. jan. Nr. 310 2004 

II 

Forskrift om fiskeløype til viktige fiskevatn, Namsskogan sentrum – Langtjønna, Namsskogan 

kommune, Nord-Trøndelag. 

Fastsatt av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 29. januar 2004 med hjemmel i forskrift av 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark 

og på islagte vassdrag § 8, jf. lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 4a. Kunngjort 12. februar 2004. 

1. Forskriften er gyldig fra 29. januar 2004 til 31. desember 2007. 

2. Det kan etableres isfiskeløype fra Namsskogan sentrum til Langtjønna. Hensikten med løypa er å dekke 

transportbehovet til viktige fiskevatn. 

3. Det må være snøføre over hele løypestrekningen for bruk av løypa. 

4. Følgende fartsgrenser gjelder: 

– Bare snøscooter: 70 km/t. 

– Snøscooter med kjelke uten passasjer: 60 km/t. 

– Snøscooter med kjelke med passasjer: 40 km/t. 

5. Kjørelys og hjelm skal alltid benyttes. 

6. Det forutsettes at brukerne av løypa har gyldig fiskekort. Fiskeutstyr må medbringes, og kunne forevises ved 

kontroll. 

7. Fiskeløypa er åpen i tidsrommet fra og med 1. februar til og med 25. april, og mellom klokka 06.00 og 22.00 i 

døgnet. Kommunen kan stenge løypa i kortere perioder dersom dette finnes nødvendig, for eksempel av 

næringsmessige årsaker. 

8. Kommunen er ansvarlig for at løypa blir inntegnet på kart, og for merking og vedlikehold av løypa. Gjennom 

avtale kan kommunen sette bort merking og vedlikehold til andre. 

9. Ved starten settes opp skilt med kart og forskrift. Det må spesielt opplyses om at hensikten med løypa er å 

dekke transportbehovet til viktige fiskevatn. 

10. Løypa har en maksimal bredde på 30 meter over åpne strekninger. 

11. Dersom miljømessige eller andre samfunnsmessige forhold tilsier det, kan Fylkesmannen trekke forskriften 

tilbake før 31. desember 2007. 

2. feb. Nr. 311 2004 

Forskrift om endring i forskrift om vannog avløpsgebyrer, Alstahaug kommune, Nordland. 

Fastsatt av Alstahaug kommunestyre 2. februar 2004 med hjemmel i lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3 og 

forskrift av 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vannog avløpsgebyrer. Kunngjort 12. februar 2004. 

I 

I forskrift av 19. desember 2001 nr. 1685 om vannog avløpsgebyrer, Alstahaug kommune, Nordland, gjøres 

følgende endringer: 

§ 12 tredje ledd skal lyde: 

Abonnementsgebyr og forbruksgebyr innkreves på felles faktura og fordeles over 4 terminer pr. år. 

§ 12 femte ledd skal lyde: 

Avlesning av målt vannforbruk foretas én gang pr. år. Forbruksgebyret betales a konto fordelt over 4 terminer 

basert på fjorårets forbruk. Avregning skjer fortrinnsvis på 1. termin (faktura) året etter. 


II

10. feb. Nr. 314 2004 62 


9. feb. Nr. 312 2004 

Forskrift om endring i forskrift for fiske i vassdrag og munningssoner, Nordland. 

Fastsatt av Fylkesmannen i Nordland 9. februar 2004 med hjemmel i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v., § 15, § 33, § 

34 og § 40, jf. delegeringsvedtak av 27. november 1992 nr. 864 og delegeringsvedtak av 21. februar 1993. Kunngjort 12. februar 2004. 

I 

I forskrift av 10. mai 2003 nr. 605 for fiske i vassdrag og munningssoner, Nordland, gjøres følgende endringer: 

I § 1 endres som angitt for følgende vassdrag: 

– Bjerka i Hemnes kommune får fiskeforbud, jf. § 2. 

– Røssågavassdraget i Hemnes kommune får fisketid 15.6 – 20.8. I Leirelva fra fiskesperra ved 

Øverleir/Forsneset og 50 m nedover er alt fiske forbudt. 

– Bardalselva i Leirfjord kommune får fisketid 15.6 – 20.8. 

– Ranavassdraget i Rana kommune får fisketid 15.6 – 20.8. 

– Slettenelva (Busteråga) i Rana kommune får fisketid 15.6 – 20.8. 

– Halsanelva i Vefsn kommune får fisketid 5.8 – 30.9. Det er kun tillatt å fiske nedenfor Halsanfossen. Eventuell 

villaks skal behandles så skånsomt som mulig og slippes tilbake i elva. Det skal tas skjellprøver av all fisk som 

avlives eller dør. 

– Hestdalselva i Vefsn kommune får fisketid 5.8 – 30.9. Det er kun tillatt å fiske nedenfor Futfloget. Eventuell 

villaks skal behandles så skånsomt som mulig og slippes tilbake i elva. Det skal tas skjellprøver av all fisk som 

avlives eller dør. 


Alt fiske er forbudt i Grunnførfjordelva og Vikvassdraget i Hadsel, Bjerka i Hemnes, Reppaelva i Rødøy, 

Bremnesvassdraget, Holmstadelva og Lakselva (Godfjorden) i Sortland, Forsåelva i Tysfjord, Aunelva i Vefsn og 

Tuvenelva i Øksnes. 


9. feb. Nr. 313 2004 

II 

Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hunder, Nannestad kommune, Akershus. 

Fastsatt av kommunestyret i Nannestad 9. februar 2004 med hjemmel i lov av 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 6 annet ledd 

bokstav f. Kunngjort 12. februar 2004. 

§ 1. Nannestad kommune fastsetter ekstraordinær båndtvang for hunder i hele Nannestad kommune. 

§ 2. Denne forskriften gjelder alle hunder med følgende unntak: 

– dressert hund når den brukes til å vokte storfe, sau eller geit 

– hund i aktiv politi-, toll-, militær- og redningstjeneste eller under trening eller prøving for slik tjeneste 

– hund i aktiv bruk som ettersøkshund etter såret eller sykt vilt 

– hund når den brukes for jakt, jakthundtrening og jaktprøver mellom 20. august og 1. april. 

En hund som benyttes som jakthund eller er under trening eller prøve for dette, kan slippes på en aktsom måte 

slik det er naturlig utfra bruksformålet, når dette ikke er i strid med viltloven eller regler om båndtvang. 

§ 3. Enhver kan oppta hund som er løs i strid med denne forskrift. For øvrig vises til § 10 i hundeloven. 

§ 4. Den som overtrer denne forskrift kan straffes med bøter eller fengsel inntil seks måneder. 

§ 5. Denne forskrift trer i kraft straks, og gjelder inntil videre, men ikke ut over 1. april 2004, ved ikrafttredelse av 

ordinær båndtvang etter hundeloven § 6. Nannestad kommune kan dersom forholdene tilsier det oppheve forskriften 

umiddelbart. 

10. feb. Nr. 314 2004 

Forskrift om opprettelse av midlertidige restriksjonsområder EN R432 og EN R433 i Troms fylke i 

forbindelse med militærøvelsen Hvitmink 04, Troms. 

Fastsatt av Luftfartstilsynet 10. februar 2004 med hjemmel i lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1, § 15–3 og § 15–4, jf. 

forskrift av 10. desember 1999 nr. 1272 om hvem som er luftfartsmyndighet etter luftfartsloven, delegeringsvedtak av 10. desember 1999 nr. 1273 

og delegeringsvedtak av 17. desember 2002 nr. 1658. Kunngjort 12. februar 2004.

23. jan. Nr. 370 2004 63 


§ 1. Formål 

Formålet med denne forskriften er å reservere luftrom til militær aktivitet i forbindelse med øvelsen «Hvitmink 

04». 


Denne forskriften gjelder i områdene: 

a) EN R432 som begrenses av de rette linjene mellom koordinatene 

684436N0165600E – 683000N0165600E – 683400N0172700E – 

683000N0174600E – 683753N0181610E – 683800N0185100E – 

685200N0184912E – 690036N0174000E – (684436N0165600E) 

fra bakken/vannet til 10000FT AMSL, og 

b) EN R433 som begrenses av de rette linjene mellom koordinatene 

684436N0165600E – 683000N0165600E – 683400N0172700E – 

683000N0174600E – 683753N0181610E – 683800N0185100E – 

685200N0184912E – 690036N0174000E – (684436N0165600E) 

fra bakken/vannet til FL 280. 

§ 3. Luftromsrestriksjoner 

Flyging i området EN R432 er forbudt med mindre det er gitt særskilt tillatelse av Avinor ved 

lufttrafikktjenesten. 

Området EN R433 aktiviseres ved behov etter koordinering mellom Forsvaret og Avinor ved lufttrafikktjenesten. 

Lufttrafikktjenesten gir opplysninger om når EN R433 er aktivisert. Når EN R433 er aktivisert er all flygning i 

området forbudt med mindre det er gitt særskilt tillatelse av Avinor ved lufttrafikktjenesten. 

Flyging i forbindelse med søk- og redningsoppdrag er unntatt fra forskriften. 

§ 4. Ikrafttredelse og opphør 

Denne forskriften gjelder fra 16. februar 2004 kl 0700 UTC til 20. februar 2004 kl 1500 UTC. 

Til forskriften er det vedlagt et kart over restriksjonsområdene. Kartet er av veiledende karakter. 


5. jan. Nr. 369 2004 

Forskrift om endring i forskrift om freding av Kolebakkane som naturreservat, Gloppen kommune, 

Sogn og Fjordane. 

Fastsett av Direktoratet for naturforvaltning 5. januar 2004 med heimel i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10, delegeringsvedtak 

av 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak av 3. november 1988. Kunngjort 19. februar 2004. 

I 

I forskrift av 17. desember 1999 nr. 1458 om freding av Kolebakkane som naturreservat, Gloppen kommune, 

Sogn og Fjordane, blir det gjort følgjande endring: 


Det freda området vedkjem følgjande gnr./bnr.: 76/1, 76/4, 76/5, 76/6, 77/13, 78/1,2,4, 80/5, 86/2, 88/3,8, 88/6, 

88/7, 90/1, 92/1, 95/4, 105/1, 105/2, 105/3, 107/1, 107/2, 109/7, 126/1, 127/1, 127/2, 127/5 og 127/3,4,6,7,9. 

Reservatet dekkjer eit totalareal på 4.487 dekar. 

Grensene for reservatet går fram av kart i målestokk 1:5000 datert Direktoratet for naturforvaltning desember 

2003. Dei nøyaktige grensene for reservatet skal merkast av i marka. Knekkpunkta skal koordinatfestast. Kartet og 

fredningsforskrifta blir oppbevarte i Gloppen kommune, hos fylkesmannen i Sogn og Fjordane fylke, i Direktoratet 

for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. 


23. jan. Nr. 370 2004 

II 

Forskrift om endring i forskrift om vern av Karussputten naturreservat, Oslo kommune, Oslo. 

Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 23. januar 2004 med hjemmel i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10, 

delegeringsvedtak av 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak av 3. november 1988. Kunngjort 19. februar 2004.

26. jan. Nr. 371 2004 64 


I 

I forskrift av 23. juni 1995 nr. 655 om vern av Karussputten naturreservat, Oslo kommune, Oslo, gjøres følgende 

endringer: 

Kapittel I oppheves. 

Kapittel II endres til § 1 og skal lyde: 


Det fredete området berører gnr./bnr. 25/7, 25/11, 25/14, 25/21, 25/20, 23, 25/26, 46/1. 

Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 195 daa. Grensene for området framgår av kart i målestokk 1:3500, 

datert Direktoratet for naturforvaltning september 2002. Kartet og verneforskriften oppbevares ved Oslo kommune, 

fylkesmannen i Oslo og Akershus, Direktoratet for naturforvaltning og Miljøverndepartementet. De nøyaktige 

grensene for reservatene skal avmerkes i marka. Knekkpunktene bør koordinatfestes. 

Kapittel III endres til: 

§ 2. Formål 

Kapittel IV endres til: 


Kapittel V endres til: 

§ 4. Generelle unntak 

Kapittel VI endres til: 

§ 5. Eventuelle unntak etter søknad 

Kapittel VII endres til: 

§ 6. Skjøtsel 

Kapittel VIII endres til: 

§ 7. Generelle dispensasjonsregler 

Kapittel IX endres til § 8 og skal lyde: 


Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem 1 som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 

1 Fylkesmannen i Oslo og Akershus, jf. Direktoratet for naturforvaltning. 

Kapittel X endres til 



26. jan. Nr. 371 2004 

II 

Forskrift om endring i forskrift om fredning av Bjørklund som naturreservat, Suldal kommune, 

Rogaland. 

Fastsett av Direktoratet for naturforvaltning 26. januar 2004 med heimel i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10, delegeringsvedtak 

av 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak av 3. november 1988. Kunngjort 19. februar 2004. 

I 

I forskrift av 13. oktober 2000 nr. 1047 om fredning av Bjørklund som naturreservat, Suldal kommune, 

Rogaland, blir det gjort følgjande endringar: 


Det freda området femner om gnr./bnr.: 115/1. Reservatet dekkjer eit areal på 73 dekar. 

Grensene for naturreservatet er vist på kart i målestokk 1:5000 datert Direktoratet for naturforvaltning januar 

2004. 

Kartet og forskrifta vert lagra i Suldal kommune, hjå Fylkesmannen i Rogaland, i Direktoratet for 

naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. 

Dei nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkast i marka. Knekkpunkta skal koordinatfestast.

2. feb. Nr. 372 2004 65 


Endringane trer i kraft straks. 

2. feb. Nr. 372 2004 

II 

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra boliger og fritidsbebyggelse, Ullensaker kommune, 

Akershus. 

Fastsatt av Ullensaker herredstyre 2. februar 2004 med hjemmel i forskrift av 12. april 2000 nr. 352 om utslipp fra mindre avløpsanlegg § 5, jf. lov 

av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9. Kunngjort 19. februar 2004. 

§ 1. Formål 

Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg skal gjelde i stedet for enkelttillatelse etter § 4 i avløpsforskriften. 

Forskriften skal sette krav til tekniske løsninger slik at hensynet til resipienten og brukerinteressene ivaretas. 


Forskriften gjelder utslipp av avløpsvann fra bolig- og fritidsbebyggelse med innlagt vann i hele kommunen, hvor 

utslippet ikke overstiger 15 personenheter (PE). 

Unntatt fra forskriftens virkeområde er: 

a) områder med særlig fare for forurensning av grunnvann som vist på kart i vedlegg 1, 

b) områder som er båndlagt etter lov om naturvern, 

c) bebyggelse der avløpet kan føres til offentlig avløpsanlegg i medhold av plan- og bygningsloven § 66 nr. 2. 

I de områder som er unntatt denne forskriften, må det innsendes søknad om utslipp etter avløpsforskriften § 4. 

Søknad må også nyttes for utslipp som overstiger 15 PE eller for utslipp inntil 15 PE som ikke utformes i samsvar 

med denne forskrift. 


Med avløpsvann menes i denne forskrift avløp fra vannklosett, kjøkken, bad, vaskerom eller lignende. 

Med innlagt vann menes vann fra vannverk, brønn, cisterneanlegg eller lignende som gjennom rør eller ledninger er 

ført innendørs. 

Med PE forstås i denne forskriften den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk 

oksygenforbruk over fem døgn (BOF5 ) på 60 gram oksygen per døgn. 15 PE tilsvarer et utslipp fra 23 personer. 

§ 4. Utslipp uten særskilt tillatelse (bruk av melding) 

Etablering av utslipp av avløpsvann fra bolig- og fritidsbebyggelse som omfattes av § 2 og § 3 i denne forskrift 

kan utføres uten særskilt tillatelse etter avløpsforskriften § 4 dersom samtlige vilkår i bokstavene a) t.o.m. e) 

nedenfor ivaretas: 

a) Naboer og andre berørte parter er varslet og deretter ikke har innsigelse mot etablering av utslippet. Innsigelse 

mot etablering av utslippet skal være begrunnet og må være kommet til kommunen innen 2 uker etter at varsel 

er sendt. 

b) Melding om utslippet er sendt kommunen og kommunen ikke innen 3 uker etter at det har mottatt slik melding, 

krever at utslippet legges fram for kommunen som søknad etter avløpsforskriften § 4. 

c) Utslippet renses og utføres i samsvar med bestemmelsene i denne forskrift § 6, § 7 og § 8. 

d) Utslippet ikke kan knyttes til offentlig avløpsnett, jf. plan- og bygningsloven § 66 nr. 2. 

e) Utslippet ikke kan knyttes til private felles avløpsanlegg, jf. forurensningsloven § 23. 

Reglene i første ledd gjelder også ved bruksendring, eller når utslipp økes vesentlig. Som vesentlig økning regnes 

blant annet innlegging av vann og installering av vannklosett. 

Er arbeidet ikke igangsatt senest 3 år etter at melding er sendt til kommunen, eller hvis arbeidet innstilles i lengre 

tid enn 2 år, faller retten til å etablere utslippet bort. Dersom utslipp fremdeles er aktuelt, må ny melding sendes inn, 

jf. § 4 første ledd. 

§ 5. Innhold i melding 

Melding om utslipp sendes kommunen og skal inneholde de opplysninger som er nødvendige for at 

forurensningsmyndigheten og andre berørte parter kan ta stilling til utslippet og ellers dokumentere at planlagt 

avløpsløsning er i samsvar med utslippsreglene i § 6 og § 7. 

Meldingen skal utarbeides på kommunens skjema: «Melding om utslipp». 

§ 6. Krav til renseløsninger 

Godkjente renseløsninger i Ullensaker kommune er: 

a) Minirenseanlegg klasse 1 med etterpolering, eller 

b) Slamavskiller med infiltrasjon i grunn (infiltrasjonsanlegg), eller 

c) Våtmarksfilter med forfilter og slamavskiller. 

Avløpsanlegget som skal bygges i Ullensaker kommune skal i tillegg til krav satt i § 7 tilfredsstille følgende:

6. feb. Nr. 373 2004 66 


Minirenseanlegg: Bygges og drives i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 52 (utarbeidet juli 2001). Det tillates kun 

typegodkjente minirenseanlegg i klasse I. Etterpolering bygges slik at rensekravene i § 7 tilfredstilles. 

Slamavskiller: Bygges og drives i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 48 (utarbeidet januar 2001) og kommunal 

forskrift for tømming av slamavskillere, priveter, tette tanker mv., vedtatt av Ullensaker herredstyre 27. april 1987 

nr. 4283. 

Våtmarksfilter med forfilter: Bygges og drives i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 49 (utarbeidet februar 2001). 

Våtmarksfilteret skal ha tett membran. 

Infiltrasjonsanlegg: Bygges og drives i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 59 (utarbeidet september 2003). 

§ 7. Krav til stoffinnholdet i utslippet og prøvetakingssted 

For å dokumentere at maksimum utløpskonsentrasjon ikke overstiges, må det etableres et prøvetakingssted der en 

kan ta prøver av utløpsvannet fra renseanlegget. I tilegg skal det være mulig å måle utslippsmengden. Unntatt er 

infiltrasjonsanlegg der kravet om prøvetaking avgjøres i hvert enkelt tilfelle av forurensningsmyndighet. 

Utløpsvannet fra avløpsanlegget skal ikke overstige følgende verdier: 

Parameter Maksimum 

utløpskonsentrasjon 

Total fosfor (tot P), mg/l < 1,5 80–90% 

Organisk stoff (BOF7 ), mg/l < 30 80–90% 

Termotolerante koliforme bakterier (TKB), antall pr 100 ml < 1000 99,9% 

Tilsvarende prosent 

rensegrad 

Som godkjent resipient for utslipp er helårs bekk eller vassdrag, grunn infiltrasjon/kum med filtermedium samt 

landbruksdrenering. 

§ 8. Krav til melder og utførende 

Melder og utførende skal kunne dokumentere avløpsteknisk kompetanse. 

§ 9. Drift og tilsyn 

Eier av avløpsanlegget er ansvarlig for at anlegget drives og vedlikeholdes slik at kravene i forskriften følges. 

Det skal opprettes skriftlig service- og driftsavtale mellom anleggseieren og leverandør av avløpsanlegget eller et 

firma med renseteknisk kompetanse. Kopi av avtalen skal sendes kommunen. Eier er ansvarlig for at det inngås 

serviceavtale, og at denne avtalen følges opp. I avtalen skal leverandøren/firmaet forplikte seg til å utføre service, og 

at denne gjennomføres av kvalifisert personell. Av avtalen skal det komme fram en forpliktende avtale om at slam 

fra anlegget blir deponert på godkjent tømmeplass. Hvis anlegget produserer våtslam må kommunens regler om 

tømming følges, jf. forskrift av 27. april 1987 nr. 4283 for tømming av slamavskillere, priveter, tette tanker mv. 

Leverandøren/firmaet skal foreta minimum 2 kontroller/besøk på anlegget per år. Det skal føres driftsjournal for 

anlegget. Driftsjournalen skal danne grunnlaget for leverandørens årsrapport til kommunen. Årsrapporten skal sendes 

til kommunen innen 1. februar etterfølgende år. 

Eier må dokumentere ved prøvetaking og analyse av utslippsvannet at det tilfredstiller kravene i § 7. 

Prøvetakingen skal være representativ, og skal foretas etter 1 års drift og deretter minimum hvert 3. år. Resultatene 

av disse prøvene legges ved årsrapporten. Prøvene skal tas av personell/firmaer med kompetanse for dette, og 

prøvene skal analyseres av et akkreditert laboratorium. 

Kommunen fører tilsyn med at denne forskriften følges. Kommunen skal ha adgang til anlegget for inspeksjon og 

prøvetaking. Kostnadene for prøvetaking og analyser belastes anleggseier. 

§ 10. Endring/opphør av utslipp 

Kommunen kan i medhold av forurensningsloven § 18 gi pålegg om endring eller opphør av lovlig utslipp etter 

denne forskriften. 

§ 11. Ikrafttredelse og opphevelse av eksisterende forskrift 

Denne forskriften trer i kraft fra 1. mars 2004. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift av 4. desember 2000 nr. 

1450 om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Ullensaker kommune, Akershus. 


6. feb. Nr. 373 2004 

Forskrift for fiske etter laks og sjøørret i sjøen, Buskerud. 

Fastsatt av Fylkesmannen i Buskerud i samråd med Fylkesmannen i Vestfold 6. februar 2004 med hjemmel i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om 

laksefisk og innlandsfisk m.v. § 40, forskrift av 13. mars 2003 nr. 387 om fisketider for fiske etter anadrome laksefisk i sjøen, forskrift av 20. juni 

2003 nr. 737 om nedsenking av garnredskap og forskrift av 25. februar 2003 nr. 256 om oppgaveplikt og om redskaper som er tillatt benyttet ved 

fiske etter anadrome laksefisk. Kunngjort 19. februar 2004.

12. feb. Nr. 374 2004 67 


§ 1. Fredningssoner 

1. I Drammensfjorden innenfor en linje fra Nøsteodden (32VNM712211) til Saltbutangen (32VNM733216), er 

alt fiske med faststående og bundne redskaper forbudt. Unntatt fra dette forbudet er registrerte kilenøter, satt i 

henhold til gjeldende forskrifter for fiske av laks og sjøørret med faststående redskap i sjø. 

2. Utenfor Drammenselva skal kilenøter ikke stå nærmere munningen enn 500 m fra ei linje fra Tangen kirke 

(32VNM694220) til sørøstre hjørnet på ABB Nationals fabrikkbygning, Brakerøya (Koordinat 

32VNM695233). 

3. Utenfor Lierelva skal kilenøter ikke stå nærmere munningen enn en linje fra vestre hjørnet på eiendommen 

Bjørkheim ( Lier kommune) (Koordinat 32VNM717241) ) til nordvestre hjørnet på velferdshuset til Dyno, 

Gullaug (Koordinat 32VNM724236). 

4. Utenfor Åroselva er det fredningssone i områder innenfor linjen trukket fra Nygård (32VNM 858 204) til 

nordspissen av Gråøya (32VNM 862 204), og videre fra Jonsbergtangen (32VNM 863 191) til nordre spiss av 

Killingholmen (32VNM 857 189) og inn til Kastet (32VNM 855 189). Fiske i fredningssona er forbudt med 

faststående og bundne redskaper. 

§ 2. Fisketider 

I Drammensfjorden innenfor Svelvikterskelen og i sjøen for øvrig i Buskerud, er det tillatt å fiske laks og sjøørret 

med stang og håndsnøre hele året fra land, fra båt og fra is. I fredningstida i elver og bekker er det ikke tillatt å fiske 

nærmere munningsområdene enn 100 m. Fisketid for kilenøter, satt etter gjeldende regler, er fra 1. juni til 4. august i 

perioden mandag kl 18.00 til fredag kl 18.00. 

§ 3. Fiskeredskap 

Fiske etter laks og sjøørret er bare tillatt i sjøen med stang, håndsnøre og kilenøter registrert hos fylkesmannen. 

Oter er ikke tillatt. Fra land er fiske tillatt med en stang eller et håndsnøre per fisker. Fiske fra båt og fra is er tillatt 

med to redskaper (stang, håndsnøre) per båt og per isfisker med et agn på hvert redskap. Det er ikke tillatt å forlate 

eller la snører/stenger stå ute uten tilsyn. Minstemål for fangst av laks og sjøørret er 35 cm. I fredningssona i 

Drammensfjorden ut til grensa fra Nøsteodden til Saltbutangen (jf. § 1 pkt 1 ), gjelder reglene også for fiske etter 

saltvannsfisk. 

§ 4. Nedsenking 

I Drammensfjorden innenfor Svelvikterskelen skal garn som brukes til fangst av saltvannsfisk og ferskvannfisk, 

uavhengig av maskeviddestørrelse, senkes ned slik at hele fangstdelen til en hver tid står minst 3 meter under 

havoverflaten. Påbudet gjelder i perioden fra 1. mars til og med 30 september. I resten av sjøområdene i Buskerud 

gjelder dette garn med maskevidder større enn 32 m.m. 

§ 5. Unntak 

Påbudet om nedsenkning gjelder ikke for redskap som under utøving av yrkesfiske er satt ut for å fange annet enn 

laksefisk av fiskere som er oppført i fiskermanntallet, fra fartøy som er registrert i merkeregisteret for norske 

fartøyer, jf. lov av 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst. 

§ 6. Overtredelse 

Overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift er straffbart, jf. lov av 15. mai 1992 nr. 47 

om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 49. 


Forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves 

– forskrift av 13. november 1998 nr. 1363 om fredningssoner, nedsenking av garnredskap og fiske etter laks og 

sjøørret, Drammensfjorden, Buskerud og Vestfold. 

– forskrift av 25. april 1984 nr. 966 om fredningssone i sjøen utenfor Årosbukta, Røyken kommune, Buskerud. 

12. feb. Nr. 374 2004 

Forskrift om endring i forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøaure i 2003 – 2007, Sogn og 

Fjordane. 

Fastsett av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 12. februar 2004 med heimel i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 15 og 

§ 33, jf. forskrift av 20. juni 2003 nr. 736 om åpning for fiske etter anadrome laksefisk (åpningsforskriften), jf. delegeringsbrev av 24. februar 

1993. Kunngjort 19. februar 2004. 

I 

I forskrift av 14. februar 2003 nr. 243 om fiske i vassdrag med laks og sjøaure i 2003 – 2007, Sogn og Fjordane, 

blir det gjort følgjande endringar: 

I § 2 blir det gjort følgjande endringar i særreglane: 

Sogndalselva: Det er lov å fiske laks og sjøaure i tidsrommet 1.7 – 15.9. 

Jølstra: Det er lov å fiske laks i tidsrommet 1.7 – 31.8 og sjøaure i tidsrommet 1.7 – 10.9.

20. feb. Nr. 384 2004 68 


Endringa trer i kraft straks. 

13. feb. Nr. 375 2004 

II 

Forskrift om endring i forskrift om fredning av Veggen naturreservat, Evenes kommune, Nordland. 

Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 13. februar 2004 med hjemmel i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10, 

delegeringsvedtak av 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak av 3. november 1988. Kunngjort 19. februar 2004. 

I 

I forskrift av 15. desember 2000 nr. 1490 om fredning av Veggen naturreservat, Evenes kommune, Nordland, 

gjøres følgende endring: 


Det fredede området berører gnr./bnr.: 1/3, 1/4, 1/5, 1/6, 1/7, 1/9, 1/10, 1/11, 1/12, 1/13, 1/16, 1/17, 1/20, 1/22, 

1/23, 1/24, 1/27, 1/28, 1/30, 1/31, 1/39, 1/46 og 1/50. Reservatet dekker et totalareal på 972 daa. Grensene for 

naturreservatet fremgår av kart i målestokk 1:15.000, datert Direktoratet for naturforvaltning februar 2004. Kartet og 

fredningsforskriften oppbevares i Evenes kommune, hos Fylkesmannen i Nordland, i Direktoratet for 

naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka, og 

knekkpunktene skal koordinatfestes. 


17. feb. Nr. 376 2004 

II 

Forskrift om opphevelse av forskrift om retildeling av tillatelser til oppdrett av matfisk av laks og 

ørret i sjøvann, Finnmark og Troms. 

Fastsatt av Fiskeridepartementet 17. februar 2004 i med hjemmel i lov av 14. juni 1985 nr. 68 om oppdrett av fisk, skalldyr m.v. § 6 og § 13. 

Kunngjort 19. februar 2004. 

I 

Forskrift av 11. juni 1998 nr. 633 om retildeling av tillatelser til oppdrett av matfisk av laks og ørret i sjøvann, 

Finnmark og Troms, oppheves. 


20. feb. Nr. 384 2004 

II 

Forskrift om vern av Lyngsalpan landskapsvernområde/Ittugáissáid Suodjemeahcci, Balsfjord, 

Lyngen, Storfjord og Tromsø kommuner, Troms. 

Fastsatt ved Kronprinsreg.res. 20. februar 2004 med hjemmel i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 5, jf. § 6 og § 21, § 22 og § 23. 

Fremmet av Miljøverndepartementet Kunngjort 20. februar 2004. 

§ 1. Avgrensing 

Landskapsvernområdet berører følgende gnr./bnr.: 

Balsfjord kommune: 

16/1, 16/2, 16/3, 16/4, 16/5, 16/6, 16/7, 18/2, 18/5, 18/6, 18/11, 18/12, 18/14, 18/16, 18/26, 18/37, 19/1, 19/2, 

19/4, 20/1, 20/2, 20/4, 20/5, 21/1, 21/2, 21/3, 21/4, 21/5, 21/6, 21/7, 22/1, 22/2, 22/3, 22/4, 22/6, 22/7, 22/9, 22/10, 

22/11, 23/1, 23/3, 23/4, 24/1, 24/2, 24/3, 24/4, 24/5, 24/6, 24/7, 24/9, 25/1, 25/3, 25/4, 25/7, 25/8, 25/15, 26/1, 26/2, 

26/3, 26/4, 26/5, 26/6, 26/7, 26/8, 26/13, 26/14, 26/16, 26/17, 26/19, 26/20, 26/21, 26/23, 26/24, 26/25, 26/29, 26/30, 

26/32, 26/35, 26/38, 26/40, 26/43, 26/45, 26/48, 26/54, 26/63, 26/65, 27/1, 27/3, 28/16. 

Lyngen kommune: 

67/1, 67/2, 67/3, 67/4, 67/5, 67/7, 67/9, 67/10, 67/14, 67/15, 67/16, 67/17, 67/19, 67/20, 67/21, 67/22, 67/29, 

68/1, 68/2, 68/5, 68/6, 69/1, 69/2, 69/3, 69/4, 69/5, 69/6, 69/7, 69/8, 69/9, 69/10, 69/11, 69/12, 69/15, 69/16, 69/17, 

69/19, 69/20, 69/29, 70/1, 72/4, 72/16, 73/1, 73/2, 73/3, 73/4,73/5, 73/6, 73/7, 74/2, 74/3, 74/4, 74/11, 74/19, 75/2, 

75/3, 75/4, 75/6, 75/7, 75/9, 75/10, 75/16, 75/17, 75/18, 75/18, 76/1, 76/2, 76/3, 76/4, 77/1, 77/2, 77/3, 77/14, 77/15, 

78/1, 78/2, 78/3, 78/4, 78/7, 78/8, 78/9, 78/11, 78/14, 78/17, 78/20, 78/24, 78/26, 78/29, 78/30, 79/1, 79/2, 79/3, 

79/12, 79/15, 79/22, 80/1, 81/1, 81/2, 81/4, 81/5, 81/7, 81/8, 81/10, 81/17, 82/1, 82/2, 82/3, 82/4, 82/5, 82/6, 82/7,

20. feb. Nr. 384 2004 69 


82/8, 82/8, 82/20, 83/1, 83/3, 83/4, 83/5, 83/8, 83/10, 83/12, 84/1, 85/1, 86/1, 86/2, 86/2, 86/2, 86/3, 86/4, 86/6, 86/9, 

86/10, 86/11, 87/1, 87/1, 87/2, 87/3, 88/2, 88/3, 88/4, 88/5, 88/6, 88/7, 88/8, 88/9, 88/10, 88/12, 88/19, 88/20, 88/24, 

89/1, 89/2, 89/3, 89/4, 89/7, 90/1, 90/2, 90/3, 90/4, 90/5, 90/6, 90/7, 90/8, 90/10, 90/13, 90/16, 91/1, 91/2, 91/3, 91/4, 

91/5, 91/6, 91/7, 91/8, 91/9, 91/10, 91/11, 91/12, 91/12, 91/13, 91/14, 91/15, 91/16, 91/17, 91/24, 92/1, 92/2, 92/3, 

92/5, 92/8, 93/1, 93/2, 93/3, 93/4, 93/5, 93/6, 93/7, 93/8, 93/9, 93/13, 93/15, 93/17, 94/1, 94/2, 94/4, 95/1, 95/4, 95/5, 

95/7, 95/8, 97/1, 97/2, 97/3, 97/4, 97/5, 97/9, 97/17, 98/1, 98/2, 98/3, 98/5, 98/8, 98/9, 99/1, 99/3, 99/3, 99/5, 99/6, 

99/9, 99/16, 99/18, 99/22, 99/23, 99/24, 100/3, 100/3, 100/3, 100/3, 100/3, 100/5, 100/7, 101/2, 101/3, 101/4, 101/5, 

101/6, 101/8, 101/12, 101/15, 101/18, 101/25, 101/26, 102/1, 103/1, 103/2, 103/3, 105/1, 105/2, 105/3, 105/4, 105/5, 

105/6, 105/7, 105/8, 106/1, 106/2, 106/3, 106/4, 107/1, 107/2, 107/3, 107/4, 107/6, 107/7, 108/2, 108/3, 108/4, 108/5, 

108/7, 108/9, 108/10,108/12, 108/13, 108/14, 108/16, 108/21, 108/22, 108/23, 108/25, 108/26, 108/27, 108/30, 

108/33, 108/38, 108/39, 108/40, 108/63, 109/1, 109/2, 109/2, 109/3, 109/4, 109/5, 109/6, 109/8, 109/10, 109/11, 

109/12, 109/18, 111/4, 111/5, 111/7, 111/9, 111/15, 112/2, 112/3, 112/4, 112/5, 112/10, 112/11, 112/12, 112/13, 

112/14, 112/15, 112/16, 112/19, 112/25, 112/31, 112/39, 112/40, 112/45, 112/47, 112/50,112/54, 112/59, 112/71, 

112/76, 112/93, 112/99, 112/112, 112/115, 112/116, 112/124, 112/141, 112/209, 113/1, 113/2, 113/3, 113/4, 113/5, 

115/6, 118/1, 118/2, 118/5, 118/8, 118/13, 118/16, 118/17, 118/27, 118/42, 118/45, 118/45, 118/45, 118/46, 123/1, 

123/3, 123/3, 123/4, 123/6, 123/8, 123/10, 123/11, 23/12, 124/1, 124/2, 124/3, 124/4, 124/5, 124/7, 124/8, 124/9, 

124/12, 124/15, 124/16, 124/18, 

Storfjord kommune: 

56/1, 56/4, 56/5, 56/6, 56/7, 56/10, 56/11, 56/12, 56/13, 56/16, 57/1, 57/2, 57/3, 57/5, 57/6, 57/7, 57/8, 57/10, 

57/12, 58/1, 58/2, 58/3, 58/4, 58/5, 58/6, 58/7, 59/1, 59/2, 59/3, 59/4, 59/5, 59/6, 59/7, 59/8, 59/9, 59/10, 59/11, 

59/12, 59/13, 59/14, 59/15, 59/17, 59/18, 59/20, 60/1, 60/2, 61/1, 61/2, 61/3, 61/4, 61/5, 61/6, 61/7, 61/10, 61/12, 

61/13, 62/1, 62/2, 62/4, 62/5, 62/12, 63/1, 63/2, 63/3, 63/4, 64/1, 64/2, 64/3, 64/4, 64/5, 64/7, 64/8, 64/9, 64/12, 

64/13, 64/14, 65/1, 65/2, 65/3, 65/4, 65/7, 65/8, 66/1, 66/2, 66/3, 66/4, 66/6, 66/7, 66/8, 66/10, 66/15, 66/17, 66/18, 

66/19, 66/20, 66/21, 66/25, 66/31, 66/32, 56/8, 56/9, 57/6, 57/13, 58/3, 61/5, 61/11, 62/8, 62/9, 63/2, 64/6, 65/5, 65/6, 

66/10, 66/12, 66/14, 66/16, 66/21. 

Tromsø kommune: 

152/1, 152/5, 152/5, 152/6, 152/6, 152/12, 152/13, 152/18, 152/22, 152/24, 152/29, 152/30, 152/31, 152/32, 

152/37, 152/38, 153/1, 153/3, 153/4, 153/5, 153/6, 153/7, 153/8, 153/9, 153/10, 153/11, 153/12, 153/14, 154/1, 

154/2, 154/3, 154/4, 154/5, 154/6, 154/7, 154/8, 154/9, 154/10, 154/11, 154/13, 154/15, 154/18, 154/19, 154/22, 

154/23, 154/23, 154/24, 154/26, 154/28, 154/29, 154/30, 154/32, 154/33, 155/1, 155/2, 155/3, 155/5, 155/11, 155/12, 

155/13, 156/2, 156/6, 156/10, 156/13, 156/14, 157/1, 157/2, 157/3, 157/4, 157/5, 157/6, 157/8, 157/9, 157/13, 

157/15, 157/16, 157/18, 157/20, 157/23, 157/26, 157/27, 157/29, 157/33, 157/35, 157/37, 157/40, 157/42, 157/44, 

158/1, 158/2, 158/3, 158/4, 158/6, 158/7, 158/8, 158/12, 159/1, 159/6, 160/1, 161/1, 161/4, 161/5, 161/8, 161/9, 

161/13, 161/15, 161/16, 161/17, 161/19, 161/20, 161/21, 161/24, 161/25, 161/27, 161/28, 161/30, 161/32, 161/33, 

152/29, 154/6, 153/2, 153/4, 154/6, 154/39, 155/6, 155/9, 156/1, 156/12, 157/17, 157/34, 161/1, 161/7, 161/14, 

161/32, 161/33. 

Det samlete arealet er på 961,2 km 2 , hvorav 22,8 km 2 er ferskvannsareal. 

Grensene for landskapsvernområdet fremgår av kart i målestokk 1:100.000, datert Miljøverndepartementet 

desember 2003. 

De nøyaktige grensene for landskapsvernområdet skal avmerkes i marka. Knekkpunkt skal koordinatfestes. 

Kartet med verneforskriften oppbevares i Balsfjord, Lyngen, Storfjord og Tromsø kommuner, hos Fylkesmannen 

i Troms, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. 

§ 2. Formål 

Formålet med landskapsvernområdet er å ta vare på et av Norges mest karakteristiske fjellområder som 

inkluderer isbreer, morener, daler og geologiske forekomster med det biologiske mangfoldet, de kulturminner og den 

kulturpåvirkning som preger landskapet. 

Allmennheten skal ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten 

grad av teknisk tilrettelegging. 

Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor landskapsvernområdet er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. 

Området skal kunne brukes til reindrift. 


1. Landskapet 


Området skal vernes mot inngrep eller tiltak som i vesentlig grad kan endre eller virke inn på landskapets 

art eller karakter. 

Med de unntak som følger av forskriften pkt. 1.2 og 1.3 er det forbud mot inngrep som vegbygging, 

oppføring og ombygging av bygninger eller anlegg, oppføring av andre varige eller midlertidige innretninger, 

hensetting av campingvogner, brakker og lignende, bergverksdrift, vassdragsregulering, graving og påfylling 

av masse, sprenging og boring, drenering og annen form for tørrlegging, nydyrking, nyplanting,

20. feb. Nr. 384 2004 70 


bakkeplanering, fremføring av luft- og jordledning, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, merking 

av stier, løyper og lignende. Kulturminner skal beskyttes mot skade og ødeleggelse. Opplistingen er ikke 

uttømmende. 

Fylkesmannen avgjør i tvilstilfeller om et tiltak kan endre landskapets art eller karakter vesentlig. 


a) vedlikehold av bygninger, anlegg og gjerder som ikke medfører endret bruk eller funksjon. Vedlikehold 

skal skje i samsvar med tradisjonell byggeskikk 

b) vedlikehold av bruer, klopper og stier i henhold til forvaltningsplan 

c) vedlikehold av eksisterende kabler, luftledninger, løypestrenger og lignende 

d) oppsetting av gjeterlavvoer, store lagstelt og lignende med varighet i inntil 1 år, samlegjerder, 

slikkesteinautomater og andre liknende midlertidige innretninger i forbindelse med husdyrbruk og 

reindrift 

e) drift og vedlikehold av Kystverkets anlegg og nødvendig ferdsel i forbindelse med dette 

f) nødvendig istandsetting av kraftledninger ved akutt utfall. Ved bruk av motorisert transport skal det i 

etterkant sendes melding til forvaltningsmyndigheten. 

1.3 Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til: 

a) oppdyrking av tidligere opparbeidet dyrkingsareal i Vassbotn sør for Jægervatn, og framføring av 

landbruksvei i tilknytning til dette 

b) oppføring av nybygg i forbindelse med jordbruk, reindrift, bygdelagsvirksomhet og oppsyn. 

Utformingen skal være tilpasset landskapet og lokal byggeskikk 

c) påbygging, ombygging eller riving av bygninger og anlegg. Påbygging og ombygging skal være tilpasset 

landskapet og lokal byggeskikk 

d) oppsetting av nye gjerder, oppmerking og varding av nye fotturruter og skiløyper, og nybygging av bruer 

og klopper 

e) oppsetting av løypestrenger i forbindelse med skogbruket 

f) tiltak i forbindelse med tilførsel av drikkevatn 

g) oppsetting av gjeterlavvoer og store lagstelt og lignende midlertidige innretninger med varighet på over 

1 år i forbindelse med husdyrbruk og reindrift 

h) oppsetting av lavvoer og store lagstelt med varighet på over 14 dager, i forbindelse med f.eks. jakt, 

friluftsliv og bygdelagsvirksomhet 

i) etablere fortøyningsfester for fiskeredskaper, båter og havbruksanlegg. 

j) oppføring av nye anlegg, flytting av anlegg, og tilbygg til eksisterende anlegg for Kystverket. 


2.1 Plantelivet skal beskyttes mot skade og ødeleggelse. Innføring av nye plantearter er forbudt. 

2.2 Nydyrking og treslagsskifte er ikke tillatt. 

2.3 Reglene i 2.1 er ikke til hinder for: 

a) Beiting, rydding av beite, slått og lauving 

b) hogst av ved til eget bruk og til vedlikehold av lovlige oppsatte reingjerder og annet reindriftsutstyr. 

2.4 Annen hogst må skje i medhold av forvaltningsplan godkjent av forvaltningsmyndigheten. 

3. Dyrelivet 

3.1 Jakt er tillatt etter viltlovens bestemmelser. 

3.2 Fiske er tillatt etter lakse- og innlandsfiskeloven. 

3.3 Nye dyrearter må ikke innføres. 

4. Ferdsel 

4.1 All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 

4.2 Bestemmelsene i denne forskrift er ikke til hinder for tradisjonell turvirksomhet til fots i regi av 

turistforeninger, skoler, barnehager, ideelle lag og foreninger. 


forvaltningsmyndigheten. Nærmere presiseringer forutsettes å framgå av forvaltningsplanen, jf. § 5. 

4.3 Bestemmelsene i punkt 4 gjelder ikke nødvendig ferdsel i forbindelse med militær operativ virksomhet, politi-, 

rednings-, brannvern- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver 

bestemt av forvaltningsmyndigheten. 

5. Motorisert ferdsel 

5.1 Motorferdsel på land og i vann/vassdrag er forbudt. Forbudet gjelder også lavtflyging under 300 meter og 

landing. Henting og bringing av passasjerer og gods der luftfartøyet ikke berører bakken, er også forbudt. 

5.2 Reglene i 5.1 er ikke til hinder for: 

a) militær operativ virksomhet og tiltak i sammenheng med rednings-, ambulanse-, politi-, brannvern- og 

oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver bestemt av 

forvaltningsmyndigheten.

30. jan. Nr. 385 2004 71 


b) motorferdsel på frossen, snødekt mark i forbindelse med reindriftsutøvelse 

c) kjøring med snøscooter i eksisterende scooterløyper opprettet i forskrift i medhold av motorferdselsloven 

d) nødvendig motorferdsel på veien i Kvalvikdalen i forbindelse med landbruksdrift 

e) nødvendig motorferdsel på vinterføre i forbindelse med landbruksdrift som frakting av ved eller 

hogstvirke, byggematerialer, gjerdeutstyr, saltsteiner og lignende. 

5.3. Forvaltningsmyndighetene kan gi tillatelse til: 

a) motorferdsel på barmark i forbindelse med reindriftsutøvelse i samsvar med godkjent distriktsplan etter 

reindriftsloven 

b) landing med helikopter og bruk av snøscooter/ beltevogn på vinterføre i sammenheng med Forsvarets 

øvelser 

c) etablering av snøscooterløyper 

d) snøscootertransport av materialer til hytter, klopper mv. og av brensel, utstyr og proviant til hytter og 

buer. Kjøretraséene skal tegnes inn på eget kart 

e) motorferdsel på barmark utenom eksisterende skogsveier i forbindelse med landbruksdrift 

f) nødvendig lufttransport i forbindelse med landbruksdrift og reindrift 

g) oppkjøring av skiløyper med beltekjøretøy på vinterføre i regi av idrettslag 

h) nødvendig transport ved tilsyn og vedlikehold av kraftledninger. Ved akutte behov for slik transport, 

uten at det er gitt løyve, skal det sendes melding til forvaltningsmyndighet. 

6. Forurensing 

6.1 Forurensning og forsøpling er forbudt, herunder all bruk av kjemiske midler som kan påvirke naturmiljøet. 

6.2 Unødvendig støy er forbudt. Eksempel på dette er motor på modellfly og modellbåter. Listen er ikke 

uttømmende. 


Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra vernebestemmelsene når formålet med fredningen krever det, for 

vitenskapelige undersøkelser og arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning, eller i andre særlige tilfeller når 

dette ikke strider mot formålet med vernet. 

§ 5. Forvaltningsplan og skjøtsel 

Forvaltningsmyndigheten kan gjennomføre skjøtselstiltak i samsvar med verneformålet. Det skal utarbeides en 

forvaltningsplan med nærmere gitte retningslinjer for forvaltning, skjøtsel, tilrettelegging, informasjon m.m. 

Forvaltningsplanen skal godkjennes av Direktoratet for naturforvaltning. 


Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som er forvaltningsmyndighet for landskapsvernområdet. 


Det kan opprettes et rådgivende utvalg for forvaltning av landskapsvernområdet. 



30. jan. Nr. 385 2004 

Forskrift om løype for kjøring med snøskuter fra Bjerkadalen til Grasvatnet, Hemnes kommune, 

Nordland. 

Fastsatt av Fylkesmannen i Nordland 30. januar 2004 med hjemmel i forskrift av 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på 

islagte vassdrag, jf. lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 4a. Kunngjort 23. februar 2004. 

§ 1. Beskrivelse av trasé 

Løypa starter ved bru over Gjeitsteinen – går langs gårdsvegen fram til vestre ende av Lille Målvatn. Herfra 

følges vatnet til Elvneset og går så opp på Pallan og følger gamle kjøreveien fram til vestre ende av Store Målvatn. 

Løypa går videre langs den nord-østre siden av Store Målvatn fram til Målvassmoen. Herfra følges eksisterende sti 

opp lia over Glashaugen. Herfra følges en sti østover Stormyrlia og ned i elvekroken. Den krysser over 

Raudvassbekken like før samløpet med Bjerkaeleva og går herfra i sørøstlig retning til et punkt 50–100 m nord for 

nedre Bleikingan. Herfra følges stien videre i øst – nordøstlig retning til møte med anleggsvegen. Løypa følger 

heretter anleggsvegen hele strekningen langs vest- og sørsida av Vestre Kjennsvatnet, sør for Austre Kjennsvatnet og 

fram til avkjørselen med bru til Kjensvassmoen. Videre etter terrengets beskaffenhet og snøforhold – fram til merket 

endepunkt ved Grasvassdammen. Se kart 1 datert 30. januar 2004. 


§ 2. Vilkår for bruk av løypene 

a) Bruk av løypa er kun tillatt i forbindelse med isfiske og transportbehov i denne sammenhengen. 

b) Betalt fiskekort må kunne forevises for oppsyn.

13. feb. Nr. 387 2004 72 


c) Kjøring er ikke tillatt utenfor løypene eller på vatna. I forbindelse med forbikjøring og kjøring utenom 

oppståtte hindringer, kan det kjøres i en sone på inntil 15 meter fra hver side av løypas midtpunkt. 

d) Parkering av snøskuter langs løypestrekningen Storniilatjønna – grustaket ved Leirbekkmoen er ikke tillatt. 

e) Bruk av løypa er tillatt i periode f.o.m. 1. februar – t.o.m. 1. mai. Endepunktet skal merkes i terrenget. 

f) All ferdsel skjer på eget ansvar, og skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for 

naturmiljøet og mennesker, jf. forskrift av 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på 

islagte vassdrag § 1. 

§ 3. Stenging av løypa 

Kommunen har fullmakt til å stenge løypa. Dersom bruken ikke samsvarer med vilkårene i § 2 skal stenging 

vurderes. Dersom bruken er til hinder for utøvelse av reindrift kan reindriftsnæringa kreve at løypa stenges. 

§ 4. Forskriftens gyldighet 

Denne forskriften trer i kraft straks, og gjelder t.o.m. 1. mai 2004. 

12. feb. Nr. 386 2004 

Forskrift om helligdagsfredning i Lofoten oppsynsområde i den periode av året hvor Lofotoppsynet 

er satt, Nordland. 

Fastsatt av Fiskeridepartementet 12. februar 2004 med hjemmel i lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. § 13. Kunngjort 23. februar 

2004. 

§ 1. Helligdagsfredning 

I den periode av året hvor Lofotoppsynet er satt er det forbudt å drive fiske og fangst i Lofoten oppsynsområde 

fra midnatt til midnatt på søn- og helligdager. 

§ 2. Avgrensning av Lofoten oppsynsområde 

Lofoten oppsynsområde omfatter havstrekningen innenfor 12 n. mil av grunnlinjene fra N 68°35' langs Lofotens 

ytterside rundt Værøy og Røst og videre innover Vestfjorden så langt som skreifisket til enhver tid drives av fiskere. 

Oppsynsområdet begrenses i sør av N 67°10' i området mellom 4 og 12 mil av grunnlinjene. 



13. feb. Nr. 387 2004 

Forskrift om fredningssoner ved utløpet av vassdrag med laks eller sjøaure, Vest-Agder. 

Fastsatt av Fylkesmannen i Vest-Agder 13. februar 2004 med hjemmel i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 40, jf. 

kgl.res. 27. november 1992 nr. 864. Kunngjort 23. februar 2004. 

§ 1. Fiskeregler 

I fredningssonene utenfor de vassdragene som er nevnt i § 2 er alt fiske forbudt med unntak av: 

1. Fiske med kilenot på de vilkår som gjelder for slikt fiske i perioden f.o.m. 1. juni t.o.m. 1. juli. 

2. Fiske med stang og håndsnøre på de vilkår som gjelder for slikt fiske i sjøen. 

3. Fiske med teiner etter krabbe og hummer på de vilkår som gjelder for slikt fiske. 

4. Fiske etter saltvannsfisk og ål med garn og ruser som til enhver tid har hele fangstdelen minimum 5 meter 

under overflata. 

Det er ikke tillatt å sette noen del av kilenot, teine, garn eller ruse nærmere enn 100 meter fra munningen av 

vassdragene som er nevnt i § 2. 

Påbudet om nedsenking av redskap (jf. pkt. 4 ovenfor) gjelder ikke for garn med maskestørrelse større eller lik 57 

mm (11 omfar) i perioden f.o.m. 1. november t.o.m. 1. mai som under utøving av yrkesfiske er satt ut for å fange 

saltvannsfisk av fiskere som er oppført i fiskermanntallet, fra fartøy som er registrert i merkeregisteret for norske 

fartøyer, jf. lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven). 

Låssetting av fangst regnes ikke som fiske og er derfor tillatt så lenge det ikke stenger for oppgang av fisk i 

vassdraget. 

§ 2. Fredningssoner 

Fredningssonene omfatter følgende områder (endepunktene for yttergrensen av sonene er gitt som UTMkoordinater, 

EUREF 89): 

Kvina og Feda (Kvinesdal kommune): 

Innenfor ei linje tvers over fjorden mellom Stretnibben (37141 645911) og Vertonodden (37186 645856).

18. feb. Nr. 388 2004 73 


Lygna (Lyngdal kommune): 

Innenfor ei linje tvers over fjorden mellom Sørlia (38207 644542) og odde ca. 800 meter sørvest for Bukkesteinen 

(38269 644453). 

Audna (Lindesnes kommune): 

Innenfor ei linje fra odde like nord for Langvika (39639 643490) til odde like nord for Gunderstøa på Underøy 

(39691 643468), og fra odde nord for Draiet (39770 643359) til Kattnes (39820 643355). 

Mandalselva (Mandal kommune): 

Innenfor ei linje fra Stumpodden (40799 643138) til sydvestre odde av Gismerøy (40971 643103), og fra Gismerøy 

til fastlandet langs østsida av brua (41002 643178 til 40998 643186). 

Lundeelva (Søgne kommune): 

Innenfor ei linje tvers over fjorden fra sydligste odde på Oftenes (42703 643691) til odde sydvest på Amfenes 

(42832 643680). 

Songdalselva (Søgne kommune): 

Innenfor ei linje fra odde sydøst på Amfenes (42874 643684) til vestre landet av Indre Kjeøy (42908 643667), og fra 

østligste odde på Indre Kjeøy (42929 643648) til odde sydvest på Braneset, Åros (43022 643658). 

Otra (Kristiansand kommune): 

Innenfor ei linje fra sydligste pynt på Lagmannsholmen (44084 644458) rett øst til Silokaia (44091 644458), og fra 

odde sørøst på Odderøy (44193 644383) til sydøstligste odde av Kuholmen (44274 644505). 

Tovdalselva (Kristiansand kommune): 

Innenfor ei linje tvers over fjorden fra Fagerholt (44404 644877) til Rodenes (44543 644858). 

§ 3. Stopp i fisket 

Fylkesmannen kan stoppe alt fiske i fredningssonene med øyeblikkelig virkning dersom vannføringen i elvene 

eller andre spesielle forhold tilsier det. 

§ 4. Straff 

Brudd på denne forskriften er straffbart, jf. lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 49. 


Forskriften trer i kraft 1. juni 2004. Samtidig oppheves: 

– Forskrift av 24. juli 1858 om forbud mot bruk av settegarn og lignende redskaper utenfor Audna. 

– Forskrift av 11. april 1899 om forbud mot bruk av settegarn og lignende redskaper ved utløpet av Mandalselva. 

18. feb. Nr. 388 2004 

Forskrift om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Kvam og 

Kvinnherad kommuner, Hordaland. 

Fastsatt av Fiskeridepartementet 18. februar 2004 med hjemmel i lov av 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. 

(matloven) § 19, delegeringsvedtak av 19. desember 2003 nr. 1790 og forskrift av 4. juli 1991 nr. 509 om forebygging, begrensning og utrydding 

av sykdommer hos akvatiske organismer § 15. Kunngjort 23. februar 2004. 


§ 1. Formål 

Formålet med denne forskrift er å forebygge, begrense og utrydde sjukdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) hos 

fisk. 


Forskriften gjelder for bekjempelsessone (sone nr. 04_404_12_I) N av Varaldsøy i Kvam og Kvinnherad 

kommuner og for observasjonssone i Hardangerfjorden, jf. kartbilag I. 



1. Akvakulturdyr: Levende akvatiske dyr som stammer fra eller skal til et akvakulturanlegg. 

2. Fisk: Enhver laksefisk og marin fisk uansett utviklingsstadium. 

3. ILA (infeksiøs lakseanemi): er en virussykdom forårsaket av et RNA-virus som er nært beslektet med familien 

Orthomyxoviridae , som gir alvorlig sjukdom og dødelighet hos atlantisk laks. 

4. Laksefisk: Fisk tilhørende slektene Salmo, Salvelinus og Oncorhynchus i familien Salmonidae. 

5. Sone: Et avgrenset geografisk område opprettet som ledd i forebygging, kontroll eller bekjempelse av ILA, 

hvor det gjelder særskilte tiltak, forbud eller påbud.

18. feb. Nr. 388 2004 74 





Det er forbudt å føre akvakulturdyr fra anlegg i sonen ut av bekjempelsessonen uten tillatelse fra Mattilsynet – 

Distriktskontoret for Hardanger. Forbudet gjelder også føring av akvakulturdyr til slakteri/tilvirkingsanlegg. 


Matfiskanlegg for laksefisk i bekjempelsessonen skal oversende til Mattilsynet – Distriktskontoret for Hardanger 

ukentlige lister som viser den daglige dødeligheten av fisk på merdnivå. 


Mattilsynet – Distriktskontoret for Hardanger skal attestere og godkjenne utført vask og desinfeksjon. Lokaliteter 

med påvist ILA skal deretter brakklegges i minst 6 måneder. Andre lokaliteter for laksfisk skal brakklegges i minst 2 

måneder. 


fastsatt i denne forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved 

inspeksjon. 


Oppdrettsnøter fra anlegg med påvist eller mistanke om forekomst av ILA skal leveres til notvaskeri som har 

mulighet til å behandle avløpsvannet og til å holde nøter fra ILA-anlegg atskilt fra nøter fra andre anlegg. 


transportrute som på forhånd er godkjent av Mattilsynet – Distriktskontoret for Hardanger. 


Ved rengjøring og desinfeksjon av nøter fra anlegg med påvist eller mistanke om forekomst av ILA, skal alt 

avløpsvann samles opp og filtreres og desinfiseres før utslipp. 




forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon. 

Fisk fra lokalitet med påvist eller mistanke om forekomst av ILA tillates ikke plassert i slaktemerd ved mottak på 

slakteriet. 



det er et opphold i slaktingen av fisk fra lokaliteten med påvist eller mistanke om forekomst av ILA. 


rengjøres og desinfiseres før det igjen kan slaktes annen fisk ved slakteriet. Mattilsynet – Distriktskontoret skal 

godkjenne og attestere utført vask og desinfeksjon. 


uten at det er meldt fra til Mattilsynet – Distriktskontoret om hvilket tilvirkingsanlegg som er aktuell for mottak. Fisk 

fra lokalitet med påvist eller mistanke om forekomst av ILA tillates kun overført til tilvirkingsanlegg med godkjent 

avløps- og avfallshåndtering. Tilvirkingsanlegget og Mattilsynet – Distriktskontoret i mottakerdistriktet, skal ha 

mottatt melding om fiskens opphav før den ferdige slaktede fisken tillates tatt ut og overført til tilvirkingsanlegget. 

Rutiner for ev. merdsetting og slakting av fisk fra matfiskanlegg for laksefisk i bekjempelsessonen, som ikke er 

pålagt spesielle restriksjoner pga. ILA, skal godkjennes av Mattilsynet – Distriktskontoret for Hardanger. 

§ 8. Tiltak ved transport i/fra bekjempelsessonen 

All transport av akvakulturdyr som ikke skal til eller fra bestemmelsessted i sonen, skal gå utenfor 

bekjempelsessonen, jf. kartbilag I. 

Transport av fisk fra anlegg i bekjempelsessonen med påvist eller mistanke om ILA skal foregå lukket og 

transportvannet skal behandles iht. godkjent metode. Mattilsynet – Distriktskontoret for Hardanger godkjenner 

transport og behandling av transportvann. 

Rutiner for transport av fisk fra matfiskanlegg for laksefisk i bekjempelsessonen, som ikke er pålagt spesielle 

restriksjoner pga. ILA, skal godkjennes av Mattilsynet – Distriktskontoret for Hardanger. 

Mattilsynet – Distriktskontoret for Hardanger kan pålegge ytterligere tiltak overfor transportør som transporterer 

akvakulturdyr fra anlegg i bekjempelsessone slik som krav om godkjent transportrute, lukket brønn, behandling av 

transportvann, avfallsbehandling, vask og desinfeksjon. 

Transportør som transporterer akvakulturdyr i/gjennom bekjempelsessonen må daglig føre skriftlige 

registreringer over gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene må være lett tilgjengelige slik at de 

kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon. 

Mattilsynet – Distriktskontoret for Hardanger kan treffe tiltak overfor annen transport i bekjempelsessonen som 

kan innebære fare for smitteoverføring.

18. feb. Nr. 388 2004 75 



Mattilsynet – Distriktskontoret for Hardanger kan treffe tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet 

innenfor bekjempelsessonen som kan innebære fare for smitteoverføring. 



Det er forbudt å føre eller flytte akvakulturdyr fra anlegg i sonen ut av observasjonssonen uten tillatelse fra 

Mattilsynet – Distriktskontoret for Hardanger. 

Matfiskanlegg for laksefisk i observasjonssonen skal hver 14. dag oversende, til Mattilsynet – Distriktskontoret 

for Hardanger, lister som viser den daglige dødeligheten av fisk på merdnivå. 

Mattilsynet – Distriktskontoret for Hardanger kan innhente nødvendige opplysninger for epidemiologisk 

kartlegging. 


All transport av akvakulturdyr som ikke skal til/fra bestemmelsessted i sonen, skal gå utenfor observasjonssonen. 

Nødvendig transport av akvakulturdyr gjennom observasjonssonen skal skje langs transportrute, og etter rutiner; 

godkjent av Mattilsynet – Distriktskontoret for Hardanger. Transportene skal holde størst mulig avstand til 

bekjempelsessonen og slakteriet i Strandebarm, jf. avmerket seilingsleie på kartbilag I. 

Mattilsynet – Distriktskontoret for Hardanger kan treffe nødvendige tiltak overfor transport i observasjonssonen 

som kan innebære fare for smitteoverføring. 


Mattilsynet – Distriktskontoret for Hardanger kan treffe tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet 

innenfor observasjonssonen som kan innebære fare for smitteoverføring. 



Etter at all laksefisk i matfiskanleggene i bekjempelsessonen er slaktet ut, anleggene rengjort og desinfisert, 

lokalitetene brakklagt forskriftsmessig og det er foretatt en felles brakklegging av bekjempelsessonen i minimum 2 

måneder, kan Mattilsynet – Distriktskontoret for Hardanger vedta at bekjempelsessonen skal oppheves. Fra samme 

dato som bekjempelsessonen oppheves, innlemmes den i observasjonssonen. 


Mattilsynet – Distriktskontoret for Hardanger kan vedta at observasjonssonen skal oppheves når det er gått 2 år 

siden bekjempelsessonen ble opphevet. 



Når ikke annet er bestemt, fører Mattilsynet – Distriktskontoret for Hardanger tilsyn med og fatter nødvendige 

enkeltvedtak for å gjennomføre bestemmelsene gitt i og i medhold av denne forskriften i samsvar med matlovens § 

23 om tilsyn og vedtak, og kan herunder treffe vedtak etter § 24 om særskilt smittesanering, § 25 om stenging og 

virksomhetskarantene og § 26 om tvangsmulkt. 


Med mindre annet følger av denne forskrift, kan Mattilsynet – Regionkontoret for Hordaland, Sogn og Fjordane 

dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift og sette vilkår for dispensasjonen. 


For å sikre at bestemmelser som er gitt i denne forskrift blir gjennomført, kan Mattilsynet – Distriktskontoret for 

Hardanger fastsette tvangsmulkt til staten. 








Tvangsmulkten er tvangsgrunnlag for utlegg. Mattilsynet – Distriktskontoret for Hardanger kan frafalle påløpt 

tvangsmulkt. 

§ 18. Straffebestemmelser 

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i denne forskriften, straffes med bøter eller fengsel i 

inntil 1 år. Medvirkning er også straffbart.

20. feb. Nr. 390 2004 76 



anvendelse. 


Forskriften trer i kraft straks og oppheves samme dag som observasjonssonen oppheves. 


18. feb. Nr. 389 2004 

Forskrift om endring i forskrift om fredning av Fjelldalslia naturreservat, Tjeldsund kommune, 

Nordland. 

Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 29. januar 2004 og 18. februar 2004 med hjemmel i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 

10, delegeringsvedtak av 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak av 3. november 1988. Kunngjort 23. februar 2004. 

I 

I forskrift av 15. desember 2000 nr. 1491 om fredning av Fjelldalslia naturreservat, Tjeldsund kommune, 

Nordland, gjøres følgende endring: 

Kapittel II første ledd skal lyde: 

Det fredede området berører gnr./bnr.: 72/1, 72/4, 72/5, 72/6, 72/9, 72/14, 72/16, 72/31, 72/43, 72/83 og 72/113. 


20. feb. Nr. 390 2004 

II 

Forskrift om vern av Skarvan og Roltdalen nasjonalpark, Selbu, Tydal, Meråker og Stjørdal 

kommuner, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. 

Fastsatt ved Kronprinsreg.res. 20. februar 2004 med hjemmel i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 3, jf. § 4 og § 21, § 22 og § 23. 

Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 23. februar 2004. 


Nasjonalparken dekker et totalareal på 441,37 km 2 . 

Verneområdet berører følgende gnr./bnr.: 

Selbu kommune: 67/1, 67/13, 67/38, 72/1, 72/6, 76/1,2, 76/3,4, 76/11, 89/1, 89/14, 89/22, 89/24, 90/1, 92/1, 92/2, 

92/5, 92/11, 193/1, 200/1. 

Tydal kommune: 166/1, 168/1, 169/1, 169/2, 169/3. 

Stjørdal kommune: 209/5, 346/1. 

Meråker kommune: 49/1, 51/1. 

Grensene for nasjonalparken fremgår av kart i målestokk 1:50.000, datert Miljøverndepartementet februar 2004. 

De nøyaktige grensene for nasjonalparken skal avmerkes i marka. Knekkpunkt skal koordinatfestes. 

Kartet med verneforskriften skal oppbevares i Selbu, Tydal, Stjørdal og Meråker kommuner, hos fylkesmennene i 

Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. 

På kartet 1 er det utskilt en egen sone A, der kulturminner knyttet til kvernsteinsdrift har egne bestemmelser, se § 

3, pkt. 1.1 siste setning, pkt. 1.3 siste setning og pkt. 6.3 siste setning. 


§ 2. Formål 

Formålet med nasjonalparken er å ta vare på et i det vesentligste urørt fjell- og skogområde typisk for regionen. 

Det biologiske mangfoldet med økosystemer, arter og bestander skal sikres. Det er også et formål å verne om 

kulturminner og sammenhengen mellom disse, særlig de kulturminnene som er knyttet til kvernsteinsdrifta. 

Allmennheten skal gis anledning til naturopplevelser gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med 

liten grad av teknisk tilrettelegging. 

Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjonalparken er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. 

Området skal kunne brukes til reindrift.

20. feb. Nr. 390 2004 77 



1. Landskapet 


Området er vernet mot inngrep av enhver art, herunder oppføring av bygninger, andre varige eller 

midlertidige innretninger, gjerder og anlegg, vegbygging, bergverksdrift, vassdragsregulering, graving, 

utfylling og henleggelse av masse, sprenging og boring, uttak av stein og mineraler, drenering og annen form 

for tørrlegging, nydyrking, nyplanting, bakkeplanering, fremføring av luft- og jordledninger, bygging av bruer 

og klopper, oppsetting av skilt, merking av stier, løyper o.l. Kulturminner skal beskyttes mot skade og 

ødeleggelse. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. 

I sone A er også fjerning av løse steiner forbudt. 


a) vedlikehold av bygninger, reindriftsanlegg og andre innretninger som ikke endrer bygningens karakter 

b) vedlikehold av gjerder, sanketrøer, stier, løyper, bruer, klopper, skilt og lignende 

c) tradisjonell turisthyttedrift 

d) utleie av private hytter/setre 

e) å plukke mindre (håndstørrelse) løse steiner og mineraler, med unntak av sone A. 


a) gjenoppføring av bygninger som går tapt ved brann eller naturskade, dersom bygningen skal ha samme 

størrelse og funksjon som tidligere. Forvaltningsmyndigheten kan sette vilkår for utformingen og 

plasseringen av bygningene 

b) oppsetting av skilt og merking/etablering av nye stier 

c) oppføring av hytter, buer og gammer i forbindelse med oppsynsvirksomhet og gjeting, nyttet til reindrift 

og bufehold 

d) oppføring av gjerder, sanketrøer og andre anlegg i forbindelse med bufehold og reindrift 

e) ombygging og mindre tilbygg til bygninger 

f) bygging av bruer og legging av klopper 

g) sikringstiltak knyttet til nedlagte gruver og kvernsteinsbrudd og tiltak for å hindre avrenning fra nedlagte 

gruver. 

Punkt 1.3 c–g gjelder ikke for sone A. 


2.1 Vern av vegetasjon 

Vegetasjon, herunder døde busker og trær, skal vernes mot all skade og ødeleggelse. 

Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. 

2.2 Bestemmelsen i 2.1 er ikke til hinder for: 

a) bruk av området til beite samt slått og skjøtsel på setervoller 

b) skånsom bruk av trevirke til bålbrenning 

c) plukking av bær og matsopp 

d) plukking av vanlige planter til privat bruk 

e) hogst av ved til hytter, setre, buer og gammer i nasjonalparken i samsvar med retningslinjer gitt i 

forvaltningsplanen, jf. § 5 

f) hogst av trevirke til reparasjon av gjerder i reindrift og bufehold i samsvar med retningslinjer gitt i 

forvaltningsplanen, jf. § 5 

g) reindriftens nødvendige uttak av trevirke til brensel og for vedlikehold av lovlig oppsatte gjerder og 

annet reindriftsutstyr. 

2.3 Regulering av beite 

Direktoratet for naturforvaltning kan ved forskrift regulere eller forby beite som kan skade eller ødelegge 

naturmiljøet eller kulturminner. Dette gjelder ikke reindrift. 

3. Dyrelivet 

3.1 Generelt om dyrelivet 

Dyrelivet, herunder hi, reir, hekke-, yngle- og gyteplasser er fredet mot skade og unødvendig forstyrrelse. 

Utsetting av dyr på land og i vatn er forbudt. Kalking av vassdrag må ha særskilt tillatelse. 

3.2 Jakt og fiske 

Bestemmelsene i pkt. 3.1 er ikke til hinder for: 

a) jakt etter viltlovens bestemmelser, eller reindriftsrettens regler 

b) fiske etter lakse- og innlandsfiskeloven, eller reindriftsrettens regler.

20. feb. Nr. 390 2004 78 


3.3 Forvaltningsmyndighetene kan gi tillatelse til: 

a) utsetting av fisk fra lokale fiskestammer hvor dette er gjort før 

b) kalking av vann og elver som er nødvendig for å hindre at en art dør ut. Det skal gjennom 

forvaltningsplanen fastsettes et referanseområde som ikke kan kalkes. 

4. Kulturminner 

4.1 Vern av kulturminner 

Kulturminner eldre enn 1537 og samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet i medhold av 

kulturminneloven. Nyere tids kulturminner skal beskyttes mot skade og ødeleggelse, herunder kvernsteiner og 

kulturminner knyttet til kvernsteindriften. Løse kulturminner skal ikke flyttes eller fjernes. 

4.2 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til; 

a) istandsetting, restaurering og skjøtsel av kulturminner. 

5. Ferdsel 

5.1 Generelt om ferdsel 

All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 

5.2 Organisert ferdsel 

Bestemmelsene i denne forskrift er ikke til hinder for tradisjonell turvirksomhet til fots i regi av 

turistforeninger, skoler, barnehager, ideelle lag og foreninger. 


forvaltningsmyndigheten. Nærmere retningslinjer om ferdsel og ferdselsformer skal følge av 

forvaltningsplanen, se § 5. 

5.3 Telting 

Telting utover en uke på samme sted krever særskilt tillatelse av forvaltningsmyndigheten. Dette gjelder 

ikke vanlige vandretelt eller bruk av lavvo i reindriftsnæring. 

5.4 Sykling og bruk av hest 

Sykling og organisert bruk av hest er bare tillatt på veier eller traseer som er godkjent for slik bruk i 

forvaltningsplanen, se § 5. 

5.5 Regulering av ferdsel 

Av hensyn til naturmiljøet eller kulturminner kan forvaltningsmyndigheten legge om eller legge ned løyper 

og stier. 

Innenfor nærmere avgrensa deler av nasjonalparken kan Direktoratet for naturforvaltning ved forskrift 

regulere eller forby all ferdsel som kan være til skade for naturmiljøet eller kulturminner. 

5.6 Generelle unntak for ferdsel 

Bestemmelsene i punkt 5 gjelder ikke nødvendig ferdsel i forbindelse med militær operativ virksomhet, 

politi-, rednings-, brannvern- og oppsynsoppgaver, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver 

bestemt av forvaltningsmyndigheten. 

6. Motorferdsel 

6.1 Forbud mot motorferdsel 

Motorferdsel er forbudt på land og i vann, og i lufta under 300 meter. 

6.2 Bestemmelsen i pkt. 6.1 er ikke til hinder for 

a) motorferdsel i forbindelse med militær operativ virksomhet, politi-, rednings-, brannvern- og 

oppsynsoppgaver, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver bestemt av 

forvaltningsmyndigheten 

b) Forsvarets nødvendige lavtflyvning 

c) utkjøring av sykt /skadd/nødslaktet bufe og tamrein. Dyret må være lokalisert før motorkjøretøy for dette 

formål medbringes inn i nasjonalparken. Kjøretøy som brukes skal være skånsom mot markoverflaten og 

kulturminnene. Det skal gis melding til forvaltningsmyndigheten før kjøring finner sted 

d) bruk av beltekjøretøy på snødekt mark i forbindelse med reindrift og ved sanking av bufe. 


a) øvingskjøring til formål nevnt i pkt 6.2 a 

b) transport av ved og utstyr til hytter, setre og buer, transport i tilknytning til nødvendig 

landbruksvirksomhet, transport av materialer til godkjente byggearbeider på bygninger, bruer, klopper 

og lignende, samt transport i tilknytning til drift av turistforeningshytter. Transport skal skje med 

beltekjøretøy på snødekt mark. Lufttransport kan unntaksvis godkjennes av forvaltningsmyndigheten

20. feb. Nr. 391 2004 79 


c) bruk av barmarkskjøretøy til Schultzhytta, Bjønnlihytta og Klepptjønnhytta, for nødvendig transport som 

ikke kan gjennomføres på snøføre pga. godsets karakter. Kjøretøy som brukes skal være skånsom mot 

markoverflaten 

d) bruk av barmarkskjøretøy til setre hvor det beites med sau eller ungdyr for nødvendig transport som ikke 

kan gjennomføres på snøføre, enten pga. akutte forhold, eller varegodsets karakter. Kjøretøy som brukes 

skal være skånsom mot markoverflaten 

e) bruk av luftfartøy i forbindelse med reindrift og beitedyrleting 

f) bruk av barmarkskjøretøy i reindriftsnæringen i forbindelse med utøving av reindrift hvor det foreligger 

godkjent driftsplan etter reindriftsloven 

g) bruk av snøscooter på snødekt mark til vedlikehold av vintermerka turistforeningsruter 

h) bruk av beltekjøretøy på snødekt mark for transport av funksjonshemmede som skal til egen hytte eller 

seter 

i) bruk av motor på båt på Ramsjøen og Østre Sonvatn i forbindelse med transport av utstyr, materialer og 

lignende 

j) utkjøring av felt storvilt med elgtrekk 

k) motorferdsel knyttet til sikring og tiltak for å hindre avrenning fra nedlagte gruver 

l) bruk av snøscooter til oppkjøring av skiløype fra Vekta til Kvernfjellvatna, samt videreføring av skiløypa 

til Schultzhytta og videre til Hersjøen i påska. 

Punkt 6.3 b og d gjelder ikke for sone A. 

For reindriften legges det opp til en praksis med flerårige tillatelser som del av godkjent 

reinbeitedistriktsplan i henhold til reindriftsloven slik at næringen kan utøves på tilfredsstillende måte. 

7. Forurensning 

7.1 Forbud mot forurensning 

Forurensning og forsøpling er forbudt, herunder all bruk av kjemiske midler som kan påvirke naturmiljøet. 

Bruk av kalk til snøsmelting er ikke tillatt. 


a) brenning av avfall fra turisthytter. 

7.3 Støy 

Bruk av motordrevet modellfly, modellbåt, isborr o.l. er forbudt. Unødvendig støyende aktiviteter fra 

høyttaleranlegg og motorer er forbudt. 


Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra bestemmelsene når formålet med fredningen krever det, for 

vitenskapelige undersøkelser og arbeid av vesentlig samfunnsmessig betydning, eller i andre særlige tilfeller når 

dette ikke strider mot formålet med vernet. 

§ 5. Forvaltningsplan 

Det skal utarbeides en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning, skjøtsel, registrering, 

tilrettelegging, informasjon mv. Forvaltningsplanen skal godkjennes av Direktoratet for naturforvaltning. 

Forvaltningsmyndigheten kan iverksette tiltak for å fremme formålet med vernet 


Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som er forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 


Forvaltningsmyndigheten kan opprette et rådgivende utvalg for forvaltning av nasjonalparken. 



20. feb. Nr. 391 2004 

Forskrift om endring i forskrift om verneplan for Dovrefjell, vedlegg 9, vern av Fokstumyra 

naturreservat, Dovre kommune, Oppland. 

Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 20. februar 2004 med hjemmel i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. delegeringsvedtak av 

3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak av 3. november 1988. Kunngjort 23. februar 2004. 

I 

I forskrift av 3. mai 2002 nr. 436 gjøres følgende endringer: 

§ 1 annet ledd 1. punktum skal lyde: 

Reservatet dekker et areal på ca. 18.000 dekar.

10. feb. Nr. 439 2004 80 


§ 4 første ledd 1. punktum skal lyde: 

Bestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for: 

§ 4 nytt nr. 9 skal lyde: 

9. 

a) Drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg. Bruk av motorisert transport i den 

forbindelse krever særskilt tillatelse. 

b) Nødvendig istandsetting ved akutt utfall. Ved bruk av motorisert transport skal det i etterkant sendes 

melding til forvaltningsmyndigheten. 

c) Oppgradering/fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og øking av linjetverrsnitt når 

dette ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet. 

§ 5 pkt. 8 skal lyde: 

Oppgradering/fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under § 4 pkt. 9 bokstav c). 


3. feb. Nr. 437 2004 

II 

Forskrift om endring i forskrift om salgstider for øl kl. D, Asker kommune, Akershus. 

Fastsatt av Asker kommunestyre 3. februar 2004 med hjemmel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. § 3–7. 

Kunngjort 4. mars 2004. 

I 

I forskrift 14. oktober 1998 nr. 971 om salgstider for øl kl. D, Asker kommune, Akershus, gjøres følgende 

endring: 

§ 1–1 skal lyde: 

§ 1–1. Salg av øl kl. D etter kommunal bevilling kan på ukens 5 første dager (mandag til og med fredag) skje i 

tidsrommet fra kl. 08.00 til kl. 20.00. 

Endringen trer i kraft 1. juli 2004. 

10. feb. Nr. 438 2004 

II 

Forskrift om endring i midlertidig forskrift om husleietvistutvalg for Oslo og Akershus. 

Fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 10. februar 2004 med hjemmel i lov 26. mars 1999 nr. 17 om husleieavtaler (husleieloven) § 12– 

5. Kunngjort 4. mars 2004. 

I 

I midlertidig forskrift 28. september 2000 nr. 1020 om husleietvistutvalg for Oslo og Akershus gjøres følgende 

endring: 


Denne forskrift trer i kraft 1. mars 2001, og gjelder til og med 31. desember 2005. 


10. feb. Nr. 439 2004 

II 

Forskrift om vass- og avlaupsgebyr, Ølen kommune, Hordaland. 

Fastsett av Ølen kommunestyre 10. februar 2004 med heimel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3 og forskrift 10. 

januar 1995 nr. 70 om kommunale vannog avløpsgebyrer. Kunngjort 4. mars 2004. 

I. Generelle føresegner 

Abonnentane i kommunen betaler for vass- og avlaupstenester levert av kommunen. Tilhøvet mellom abonnenten 

og kommunen er regulert av lover og forskrifter og av lokale reglement, føresegner, regulativ og deklarasjonar. Dei 

viktigaste dokumenta er lista nedanfor:

10. feb. Nr. 439 2004 81 


1. Lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter 

2. Forskrift 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vass- og avlaupsgebyr, sist endra 13. juli 2000 

3. Forskrift om avlaupsgebyr i Ølen kommune (dette dokumentet) 

4. Andre dokument 

– Gebyrregulativ for vatn og avlaup 

– Gjeldande Normalreglement for sanitæranlegg (Tekniske og administrative avgjerder), samt føresegner 

om vassmålarar. 

§ 1. Føremålet med forskrifta 

Forskrifta bestemmer utrekning og innbetaling av dei gebyra abonnentane skal betale for dei vass- og 

avlaupstenestene kommunen leverer. 

§ 2. Verkeområdet for forskrifta 

Forskrifta gjeld alle abonnentane i kommunen, sjå definisjon i § 3. 

§ 3. Definisjonar 

Abonnent: 

– Eigar/festar av eigedom som er registrert i grunnboka med eige gards- og bruksnummer, eller eige 

festenummer eller seksjonsnummer (under felles gards- og bruksnummer), som er tilknytt kommunal 

avlaupsleidning direkte eller gjennom felles stikkleidning. 

Det same gjeld festar av eigedom der festeavtalen ikkje er registrert i grunnboka (tinglyst), men der 

festaren eig dei bygningane som er plassert på tomta, og bruker festerett slik det går fram av lov om 

tomtefeste. 

For festeavtalar med kort festetid (feste til anna enn bustad og fritidsbustad) kan det vere avtalt at ein annan 

enn festaren skal vere abonnent. 

– Eigar/festar av eigedom, som kommunen i medhald av § 65, § 66 og 92 i plan- og bygningslova har kravd 

tilknytt kommunal vass- og avlaupsleidning. 

– Ved leige er grunneigar abonnent. 

– Der bustad og næring er knyta til felles gnr./bnr. skal dei kvar for seg utgjera eit eige abonnement. 


Den faste delen av årsgebyret, som skal dekke dei faste utgiftene til kommunen for avlaupstenester. 

Bruksareal (BRA) etter NS 3940 (forenkla): 

Forenkla kan ein seie at bruksareal omfattar: 

– Arealet innanfor dei omslutta veggane i bustaden og 

– Del av fellesareal som høyrer til bustaden, men som ligg utanfor dei omslutta veggane i bustaden. 

For detaljar, sjå NS 3940. 

Bruksendring: 

Med endring i bruken av eigedommen meiner ein her endring mellom ulike kategoriar, som for eksempel bustad, 

fritidsbustad/hytte og nærings-/offentleg verksemd. 

Eingongsgebyr for tilknyting: 

Eingongsgebyr for etablering av abonnement på avlaupstenester. 

Felles privat stikkleidning: 

Privat leidning eigd i fellesskap av abonnentar som er tilknytt det kommunale leidningsnettet via den felles 

private stikkleidning. 


Den variable delen av årsgebyret som blir betalt etter forbruk (målt eller stipulert). 

Fritidsbustad/hytte: 

Fast eigedom med bygning(ar) regulert/godkjend til fritidsbustad/hytte med innlagt vatn. 


Gebyrregulativet er namnet på den gjeldande prisoversikta for vass- og avlaupsgebyr i kommunen. Satsane i 

gebyrregulativet blir oppdatert årleg gjennom vedtak i kommunestyret. 

Næringsverksemd: 

Ervervmessig verksemd. 

Offentleg verksemd: 

Verksemd driven av stat, fylkeskommune eller kommune.

10. feb. Nr. 439 2004 82 



Stipulert forbruk er forventa forbruk hos ein abonnent fastsett på basis av bygningsarealet. 

Rettar og plikter: 

Abonnenten har krav på: 

– sikker bortledning og rensing av avlaupsvatn heile døgnet iht. gjeldande lovverk og som ikkje skapar lukt eller 

hygieniske problemer på abonnentens eigedom. 

Abonnenten pliktar å: 

– betale avlaupsgebyr i den storleik og til den tid som kommunen bestemmer. 

– innrette seg etter kommunens Tekniske og Administrative bestemmelser. 

Kommunen har krav på å: 

– få dekka alle kostnader knytt til avlaupstenestene som kjem fram av gebyrgrunnlaget. 

– kunna vedta og endre bestemmelser, reglement, tillatelser og liknande for å ivareta sin funksjon som 

tjenesteleverandør på ein god måte. 

Kommunen pliktar å: 

– levere avlaupstenester iht. gjeldande lovverk og i den utstrekning som er nødvendig for både abonnenten og 

fellesskapet. 

– informera om innhald i og endringar i vass- og avlaupstenestene, som er av betydning for abonnentane. 

Årsgebyr: 

Det samla gebyr som blir betalt årleg av abonnentar for å ha tilgang til avlaupstenestene i kommunen. Årsgebyret 

er samansett av abonnementsgebyr og forbruksgebyr. 

II. Vass- og avlaupsgebyr 

§ 4. Gebyrtypar 

Følgjande gebyrtypar gjeld: 

– Eingongsgebyr for tilknyting 


– Gebyr for leige av vassmålar 

– Gebyr for mellombels tilknyting. 

§ 5. Eingongsgebyr for tilknyting 

Lov om kommunale vass- og avlaupstenester krev at det blir betalt eingongsgebyr for tilknyting. 

Eingongsgebyret blir betalt for eigedom der det står bygg, eller ved førstegongsoppføring av bygg på eigedom, 

som blir tilknytt offentleg avlaupsnett. 

Grunnlaget for utrekning er storleiken på bygning BRA. Det kan krevjast auka tilknytningsgebyr ved stor 

forureining eller nettbelastning. 

Storleiken på gebyret blir fastsett årleg av kommunestyret og går fram av Gebyrregulativet. 

§ 6. Årsgebyr 

Årsgebyret for både vass- og avlaupstenester betalast av alle abonnentar og er samansett av to delar: 

– abonnementsgebyr 

– forbruksgebyr (stipulert forbruk eller målt forbruk). 

Abonnementsgebyr skal dekkje dei forventa faste årsutgiftene. Resten blir dekt gjennom forbruksgebyret. 

Årsgebyret skal reknast frå og med månaden etter at eigedommen er tilknytt kommunalt leidningsnett. 

Storleiken på abonnementsgebyr og forbruksgebyr blir fastsett årleg av kommunestyret og går fram av 



Abonnementsgebyr blir differensiert etter brukarkategori. 

– Abonnementsgebyr for næring. 

Betalast av næringseigedommar, offentlege verksemder og burettslag. Berekningsgrunnlaget basert på 

areal, nettbelastning og forureining. 

– Abonnementsgebyr for bustad. 

Betalast av andre abonnentar. 

Forbruksgebyr 

Næringseigedommar og offentlege verksemder betaler forbruksgebyr basert på målt eller stipulert vassforbruk og 

pris pr. m 3 . Bruksareal reknast etter NS 3940. 

Fritids/hytteabonnentar betaler anten etter målt vassforbruk og pris pr. m 3 eller som ein del av stipulert forbruk 

basert på utrekning av bruksareal i samsvar med NS 3940 og pris pr. m 3 . Andelen, som vil variera etter forventa 

brukstid, og omregningsfaktor for stipulert forbruk [m 3 /m 2 ] er definert i Gebyrregulativet.

10. feb. Nr. 439 2004 83 


Andre abonnentar betaler etter målt vassforbruk og pris pr. m 3 , ev. etter stipulert forbruk basert på utrekning av 

bruksareal i samsvar med NS 3940 og pris pr. m 3 . Omregningsfaktor for stipulert forbruk [m 3 /m 2 ] er definert 


For alle abonnentar gjeld at avlaupsmengd blir rekna lik vassmengda, sjå likevel § 8. 

Om forskrifta ikkje krev installering av vassmålar kan både kommunen og abonnenten krevje at forbruksgebyret 

blir fastsett ut frå målt forbruk. 

§ 7. Leige av vassmålar 

For installasjon, bruk og leige av vassmålar gjeld vedtektene i kommunen. 

Kostnader for installasjon, drift, avlesing m.m. betalast av abonnenten. Pris for leige av vassmålar går fram av 


§ 8. Avvik i årsgebyret 

Dersom avlaupsmengda frå ein abonnent er vesentleg større eller mindre enn det målte vassforbruket, kan 

forbruksgebyret for avlaup bli basert på målt eller stipulert/utrekna avlaupsmengd (utslepp). 

For næringsverksemd og offentleg verksemd der samansetjinga av avlaupsvatnet skil seg ut frå vanleg 

husholdningsavlaup og verkar anten fordyrande eller innsparande på drift og vedlikehald av avlaupsanlegget i 

kommunen, kan ein rekne ut eit påslag/frådrag i forbruksgebyret for avlaup basert på dei forventa 

ekstrautgiftene/innsparingane. 

Restriksjonar for vassforbruk eller kortare avbrot i leveranse eller mottak av avlaup gir ikkje grunnlag for 

reduksjon i gebyra. Tilhøve som gir grunnlag for reduksjon i gebyra går fram av i kommunens leveringsvilkår. 

§ 9. Mellombels tilknyting 

Med mellombels tilknyting meiner ein bygg/anlegg som har innlagt vatn, men kor bygget/anlegget ikkje er i 

permanent bruk, og/eller berre skal brukast i ein avgrensa periode. Eit eksempel på slikt anlegg er anleggsbrakker. 

Eigar/festar av eigedommen skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr etter gjeldande reglar for 

næringsverksemd, med avrekning i samsvar med den tida til- knytinga er operativ. Kommunen har høve til å kreva 

forskotsbetaling direkte frå brukar etter stipulert kloakkmengde. 

Ein skal ikkje betale eingongsgebyr for tilknyting, men alle kostnader ved tilknyting og fråkopling blir belasta 

eigar/brukar av eigedommen. 

Mellombels tilknyting gjeld for opp til eitt år, med høve til å søkje om vidareføring. Elles gjeld Tekniske og 

administrative avgjerder i kommunen, jf. Generelle føresegner. 

§ 10. Pålegg om utbetring 

Kommunen kan gje abonnenten eit pålegg om utbetring av eigne avlaupsanlegg innan ein gjeven frist, jf. 

forureinsningslova § 7. Etter forureinsningslova § 73 kan ein gje forureinsningsgebyr om forholdet ikkje er utbetra 

når fristen har gått ut. Om den ansvarlege ikkje etterkjem pålegget kan kommunen sørgje for iverksetjing av tiltaka, 

jf. forureinsningslova § 74. 

Kommunen kan oppmode abonnenten å utbetre eigne drikkevassanlegg innan ein tidfesta frist som grunnlag for å 

fastsetje vassforbruket. Om forholdet ikkje er utbetra når fristen har gått ut, stipuleras årsforbruket. 

§ 11. Innbetaling av gebyr 

Abonnenten er ansvarleg for betaling av gebyra. 

Kommunen sender faktura for eingongsgebyr for tilknyting til abonnenten samstundes som igangsettingsløyve 

(byggeløyve) blir gitt eller når eksisterande bygg blir tilknytt kommunal leidning. Eingongsgebyret må vere innbetalt 

ved tilknyting skjer eller 30 dager. etter mottatt faktura. 

Abonnementsgebyr og forbruksgebyr blir kravd inn på felles faktura og blir fordelt over 2 terminar pr. år. 

Gebyr for mellombels tilknyting og tilleggsgebyr blir fakturert særskilt. 

Avlesing av målt vassforbruk blir gjort ein gong i året. Forbruksgebyret blir betalt à konto fordelt over 2 terminar 

basert på forbruket for fjoråret. Avrekning skjer i hovudsak på 1. termin (faktura) året etter. 

Dersom vassforbruket til abonnenten har endra seg vesentleg frå siste målaravlesing, kan kommunen endre à 

konto beløpet. Abonnenten skal varslast før slik endring finn stad. 

Etter søknad kan kommunen gje fritak for årsgebyret når gebyrpliktig eigedom er kopla frå vassforsyning. Ved 

innvilga søknad gjeld fritaket frå den dag det kan leggjast fram dokumentert avstengning. Ny tilknyting av 

eigedommen krev ikkje ny betaling av eingongsgebyr for tilknyting. Kostnader ved fråkopling og ny tilknyting 

dekkjast fullt ut av abonnenten. Arbeidet skal utførast etter tilvising frå kommunen. 

III. Avsluttande føresegner 

§ 12. Innkrevjing av gebyr 

Forfalle krav på årsgebyr er sikra med pant i eigedommen etter lov om pant § 6–1. Gebyra kan krevjast inn av 

kommunen etter reglar for innkrevjing av skatt. 

§ 13. Vedtaksmakt 

Vedtak etter denne forskrifta blir fatta av rådmannen etter delegert fullmakt.

12. feb. Nr. 440 2004 84 


§ 14. Klage 

Avgjersle etter forskrifta som er einskildvedtak følgjer kap. IV–VI i forvaltningslova, og kan påklagast. Klagen 

blir send til den instansen som har fatta vedtaket. 

Vedtak om gebyras storleik er forskrift og vedtas av kommunestyret, jf. kap. VII i forvaltningslova. Dette er ikkje 

enkeltvedtak og kan ikkje påklagast. 

§ 15. Iverksetjing 

Forskrifta trer i kraft 1. januar 2004. 

12. feb. Nr. 440 2004 

Forskrift om opplysninger om bygg- og anleggsavfall, Skien kommune, Telemark. 

Fastsatt av Skien bystyre 12. februar 2004 med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall 

(Forurensningsloven) § 32, § 49, § 51 og § 52a og delegeringsvedtak 22. april 2002 nr. 1906. Kunngjort 4. mars 2004. 

§ 1. Formål 




Forskriften gjelder i Skien kommune for tiltak som krever søknad og tillatelse etter plan- og bygningslovens § 93 

og som overskrider 400 m 2 bruttoareal. 


























§ 8. Unntak 



§ 9. Klage 


§ 10. Straff 



Kommunen kan begjære offentlig påtale i henhold til forurensningslovens § 78 siste ledd og § 79 siste ledd.

19. feb. Nr. 442 2004 85 




19. feb. Nr. 441 2004 

Forskrift for bruk av motorfartøy på vassdrag og for landing og start med luftfartøy i utmark og 

vassdrag, Voss kommune, Hordaland. 

Fastsett av Voss kommunestyre 19. februar 2004 med heimel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 5 og § 6. 

Kunngjort 4. mars 2004. 

1. Med heimel i § 4, tredje ledd i lova vert det sett eit generelt forbod mot å nytta større motor enn 7 HK (4 takts 

motor; opptil 10 HK) på motorfartøy som skal nyttast på vassdrag i Voss. På vatn mindre enn 2 km 2 er bruk av 

motorfartøy ikkje tillatt. 

2. Med heimel i § 4, tredje ledd i lova vert det sett forbod mot ferdsle med motorfartøy i Melsvatnet, Lønavatnet 

og elva mellom desse. 

3. For Vangsvatnet er det utarbeida soner for ulike brukargrupper (jf. kart datert 19. februar 2004). Med heimel i 

§ 4, tredje ledd i lova kan det gjevast løyve til bruk av motorfartøy over 7 HK i sone 1. I sone 2 er det ikkje 

tillatt å nytta større motor enn 7 HK (opptil 10 HK ved 4 takts motor) 

4. Med heimel § 5 bokstav a i lova vert det gjeve løyve til landing og start med luftfartøy på Oppheimsvatnet og 

deler av Vangsvatnet (jf. soneinndeling). I Vangsvatnet er landing og start med luftfartøy er kun tillatt i sone 1. 

5. I medhald av § 6 i lova kan det gjevast løyve etter søknad. Avgjerdsmynde i kurante saker vert lagt til 

rådmannen. Andre saker skal leggjast fram for utval for miljø- og kultur (MKU). 


19. feb. Nr. 442 2004 

Forskrift om vedtekt til plan- og bygningslovens § 85 om plassering av midlertidige og transportable 

innretninger, Flekkefjord kommune, Vest-Agder. 

Fastsatt av Flekkefjord bystyre 19. februar 2004 med hjemmel i plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 § 85. Kunngjort 4. mars 2004. 

I 

Tiltak som nevnt i plan- og bygningslovens § 85 tillates ikke plassert innenfor følgende deler av Flekkefjord 

kommune: 

1. Sjøområdene innenfor Flekkefjord kommune. 

2. Innenlands ferskvann og vassdrag for øvrig. 

Forbudet gjelder for både regulerte/uregulerte og vernede/ikke vernede sjøområder og regulerte/uregulerte og 

vernede/ikke vernede innenlands ferskvann eller vassdrag. 

De unntak som er nevnt i § 85 siste punktum gjelder fortsatt. 

Tillatelse kan likevel gis når plassering av tiltak, som nevnt i § 85, etter at det faste utvalget for plansaker har 

behandlet saken og vurdert tiltaket i forhold til å hindre den allmenne ferdsel og ikke føre til vesentlige ulemper for 

omgivelsene. Det faste utvalget for plansaker kan også sette vilkår for bruken og å gjøre den tidsbegrenset. 

II 

I tillegg gjelder følgende bestemmelser: 

1. Tiltak som nevnt i § 85 må ikke plasseres slik at dette kan skape forurensningsproblemer i området, herunder i 

sjø, vann og vassdrag. 

2. For campingvogner, bobiler og lignende må eiere av disse sørge for at alt forbrukeravfall mv. blir besørget 

tømt i offentlig renovasjon. 

3. Toalettavfall skal tømmes i anlegg som er godkjent av helsemyndighetene. 

4. Drikkevannsforsyning godkjennes av helsemyndighetene. 

5. Grunneiere som inngår avtale om plassering av campingvogner mv. utenfor godkjente campingplasser skal 

innhente samtykke fra det faste utvalget for plansaker når avtalen har lengre varighet enn 3 mnd. I søknaden 

skal det redegjøres for forhold til landbruk og skogbruk, avkjørsel til offentlig veg, antall vogner, tidsrom og 

lignende. I søknad skal det ligge ved kart med alle forhold inntegnet. Midlertidige tillatelser må søkes fornyet, 

i motsatt fall utgår tillatelsen av seg selv.

1. mars Nr. 444 2004 86 


26. feb. Nr. 443 2004 

Forskrift om vedtekt for forsøk med kommunal oppgavedifferensiering – Aktiv bekjempelse av 

forsøpling av offentlige uterom, Oslo kommune, Oslo. 

Fastsatt av Oslo kommunestyre 11. februar 2004 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5. Stadfestet av 

Kommunal- og regionaldepartementet 26. februar 2004 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. 

delegeringsvedtak 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 4. mars 2004. 


Vedtekten gjelder forsøk med kommunal oppgavedifferensiering – aktiv bekjempelse av forsøpling av det 

offentlige uterom i Oslo kommune. 

§ 2. Formål 

Formålet med forsøket er å effektivisere håndhevingen av politivedtekt for Oslo – forbud mot forsøpling og 

frittstående reklameskilt samt kontroll av gårdeiers ansvar for snørydding og strøing. 

§ 3. Forholdet til politiloven, politivedtekt for Oslo og forurensningsloven 

Politiloven, politivedtekt for Oslo og forurensningsloven gjelder med de endringer og tillegg som fremgår av 

denne vedtekts § 4, § 5, § 6 og § 7. 

§ 4. Gebyr 

Gebyr for overtredelse av politivedtekt for Oslo § 1–1, § 1–2, § 1–3, § 1–4, § 2–1, § 2–2, § 2–3 og § 3–1 første 

ledd ilegges av Oslo kommune. Gebyret er kr 500 og ilegges den som har overtrådt bestemmelsen. Gebyr ilegges på 

stedet ved at blankett med gebyr og innbetalingskort leveres overtrederen eller en representant for denne. I særlig 

tilfeller kan gebyret sendes i posten. Er gebyret ikke betalt innen tre uker etter ileggelsen, forhøyes det med 50 

prosent. Dette gjelder selv om gebyret er påklaget. Gebyret tilfaller kommunen. 

§ 5. Klage over ilagt gebyr 

Klage over ilagt gebyr må fremmes innen tre uker regnet fra det tidspunkt gebyret er ilagt. Ved beregning av 

fristen gjelder forvaltningsloven § 29, § 30 og § 31. Klagen utformes i samsvar med forvaltningsloven § 32. 

Oslo kommunale klagenemnd i Oslo er klageinstans. Klagen fremsettes for Oslo kommune, Trafikketaten, som 

behandler klagen, og som gir skriftlig begrunnelse, dersom klageren ikke får medhold. Klageren kan innen tre uker 

etter at han/hun er underrettet om resultatet, kreve saken forelagt for den kommunale klagenemnd. Klagen sendes 

gjennom Trafikketaten. 

§ 6. Unnlatelse av å etterkomme pålegg 

Unnlater noen å utføre det vedkommende har plikt til etter politivedtekt for Oslo § 1–1, § 1–2, § 1–3, § 1–4, § 2– 

1, § 2–2, § 2–3 og § 3–1, første ledd eller etter pålegg gitt av Oslo kommune i medhold av disse bestemmelsene, kan 

Oslo kommune la det utføre på vedkommendes bekostning. 


Tvangsmulkt etter forurensningsloven § 73, fastsatt av Oslo kommune som forurensningsmyndighet, tilfaller 

Oslo kommune. 

§ 8. Ikrafttreden. Varighet 

Vedtektene trer i kraft 1. april 2004 og gjelder til 31. desember 2007. 

1. mars Nr. 444 2004 

Forskrift om opprettelse av midlertidige restriksjonsområder EN R434, EN R435, EN R436, EN 

R437 og EN R438 i Troms fylke i forbindelse med militærøvelsen Joint Winter 04, Troms. 

Fastsatt av Luftfartstilsynet 1. mars 2004 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart § 9–1, § 15–3 og § 15–4, jf. forskrift 10. desember 

1999 nr. 1272 om luftfartsmyndighet, delegeringsvedtak 10. desember 1999 nr. 1273 og 17. desember 2002 nr. 1658. Kunngjort 4. mars 2004. 

§ 1. Formål 

Formålet med denne forskriften er å reservere luftrom til militær aktivitet i forbindelse med øvelsen «Joint 

Winter 04». 


Denne forskriften gjelder i områdene: 

a) EN R434 som består av arealet innenfor de rette linjene mellom koordinatene 

684436N0165600E – 683000N0165600E – 683400N0172700E – 

683000N0174600E – 683753N0181610E – 683800N0185100E – 

685200N0184912E – 690036N0174000E – (684436N0165600E) 

med vertikal utstrekning fra bakken/vannet opp til 10000FT AMSL,

2. mars Nr. 445 2004 87 


b) EN R435 som består av arealet innenfor de rette linjene mellom koordinatene 

690529N0170040E – 691518N0175100E – 690830N0184700E 

685200N0184912E – (690529N0170040E) 

med vertikal utstrekning fra FL 200 til FL 350, 

c) EN R436 som består av arealet innenfor de rette linjene mellom koordinatene 

690529N0170040E – 685200N0184912E – 683500N0185130E – 

683500N0182442E – 683212N0180736E – 680700N0171600E – 

675530N0164500E – 673200N0162200E – 673100N0160930E – 

672724N0160630E – 673630N0143000E – 685500N0161000E – 

(695029N0170040E) 

med vertikal utstrekning fra bakken/vannet opp til FL 350, 

d) EN R437 som består av arealet innenfor de rette linjene mellom koordinatene 

685000N0145600E – 684900N0154100E – 685512N0161006E – 

68261N0153218E – 683218N0141042E – (685000N0145600E) 

med vertikal utstrekning fra FL 220 til FL 260, og 

e) EN R438 som består av arealet innenfor de rette linjene mellom koordinatene 

694000N0165218E – 694000N0172055E – 694434N0173600E – 

691340N0180348E – 691518N0175100E – 690918N0172048E – 

(694000N0165218E) 

med vertikal utstrekning fra FL 300 til FL 350. 

Restriksjonsområdet EN R434 skal gjelde i perioden fra 15. mars kl. 0700 til 25 mars kl. 2300. 

Restriksjonsområdene EN R435, EN R436, EN R437 og EN R438 skal gjelde i periodene: 

15. til 19. mars i tidsintervallene fra kl. 1215 til kl. 1330, fra kl. 1545 til kl. 1730, og fra kl. 2030 til kl. 2230, 

20. mars i tidsintervallene fra kl. 0945 til kl. 1145 og fra kl. 1330 til kl. 1830, 

21. mars i tidsintervallet fra kl. 1400 til kl. 1530, og 

21. til 25. mars i tidsintervallene fra kl. 1215 til kl. 1330, fra kl. 1545 til kl. 1730, og fra kl. 2030 til kl. 2230. 

Alle tidene er UTC. 

§ 3. Luftromsrestriksjoner 

I områdene EN R434, EN R435, EN R436, EN R437 og EN R438 er all flyging forbudt med mindre det er gitt 

særskilt tillatelse av Avinor ved lufttrafikktjenesten. 

Flyging i forbindelse med søk- og redningsoppdrag er unntatt fra forskriften. 

§ 4. Ikrafttredelse og opphør 

Denne forskriften gjelder fra 15. mars 2004 kl 0700 UTC til 25. mars 2004 kl 2300 UTC. 

Til forskriften er det vedlagt et kart over restriksjonsområdene. Kartet er av veiledende karakter. 


2. mars Nr. 445 2004 

Forskrift om kvotejakt på gaupe i 2004, Aust-Agder. 

Fastsett av Fylkesmannen i Aust-Agder 2. mars 2004 med heimel i forskrift 30. juni 2000 nr. 656 om forvaltning av bjørn, jerv, ulv og gaupe § 1, 

§ 2 og § 4, jf. lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 9, § 12, § 26 nr. 3 og 4, § 48 og § 50. Kunngjort 4. mars 2004. 

§ 1. I Aust-Agder er det gjeve løyve til å felle eller fange ei gaupe. Denne kvoten gjeld innan heile fylket og for 

resten av jakttida, som går ut april månad. 

§ 2. Den som lovleg feller eller fangar gaupe i medhald av denne føresegna pliktar straks å varsle fylkesmannen på 

tlf. 37017557 og SNO v/lokal rovviltkontakt. Jegeren har plikt til å halde seg orientert om storleiken på kvoten og 

om det til ei kvar tid er att dyr på kvoten. Opplysningar om dette kan ein få på det same telefonnummeret. Jakta eller 

fangsten vert stansa straks kvoten er fylt eller om andre tilhøve skulle tilseie det. 

§ 3. Kvotejakt på gaupe er ordinær jakt underlagt viltlova og føresegner fastsett i medhald av viltlova. Den som vil 

nytte gaupebås til fangst må innan 10 dagar før fangsten startar gje melding til kommunen om type fangstreiskap, kor 

båsen står og namn på ansvarleg jeger/fangstmann. 

§ 4. Jeger eller fangstmann plikter å sende inn skrott av felt gaupe for vitskapleg gransking etter nærare instruks frå 

fylkesmannen seinast innan 1. juni 2004. Om gaupe vert sendt til preparant, skal jeger gjera dette innan 1. mai 2004. 

Djupfrosen og godt innpakka skrott med hovud skal sendast til NINA, Pattedyravdelinga, Tungasletta 2, 7485 

Trondheim og merkast Gaupe. Frakta vert dekt av NINA ved mottaking. 

§ 5. Denne føresegna trer i kraft straks.

3. mars Nr. 446 2004 88 


3. mars Nr. 446 2004 

Forskrift om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Bjugn kommune, 

Sør-Trøndelag. 

Fastsatt av Mattilsynet – Hovedkontoret 3. mars 2004 med hjemmel i forskrift 4. juli 1991 nr. 509 om forebygging, begrensning og utrydding av 

sykdommer hos akvatiske organismer § 15, jf. lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 23 jf. § 19 

tredje ledd, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790. Kunngjort 4. mars 2004. 


§ 1. Formål 

Formålet med denne forskrift er å forebygge, begrense og utrydde sjukdommen infeksiøs lakseanemi hos fisk. 


Forskriften gjelder for bekjempelsessonen i Valsfjorden og Tarvafjorden som ligger mellom Nes – Tareskjæret – 

Husøya og Tristeinen – Tollesvik i Bjugn kommune, Sør-Trøndelag som vist med grønt i kartbilag. 

Forskriften gjelder for observasjonssonen Tarvafjorden fra Bjugnfjordens utløp i sør til passering av Gjesingen i 

nord i Bjugn kommune, Sør-Trøndelag som vist med blått i kartbilag. 



1. Akvakulturdyr: levende akvatiske dyr som stammer fra eller skal til et akvakulturanlegg 

2. Fisk: enhver laksefisk og marin fisk uansett utviklingsstadium 

3. ILA (infeksiøs lakseanemi): er en virussykdom forårsaket av et RNA-virus som er nært beslektet med familien 

Orthomyxoviridae , som gir alvorlig sjukdom og dødelighet hos atlantisk laks 

4. Laksefisk: fisk tilhørende slektene Salmo, Salvelinus og Oncorhynchus i familien Salmonidae 

5. Sone: et avgrenset geografisk område opprettet som ledd i forebygging, kontroll eller bekjempelse av ILA, 

hvor det gjelder særskilte tiltak, forbud eller påbud. 




Det er forbudt å føre akvakulturdyr fra anlegg i sonen ut av bekjempelsessonen uten tillatelse fra Mattilsynet – 

Distriktskontoret for Fosen. Forbudet gjelder også føring av akvakulturdyr til slakteri/tilvirkingsanlegg. 


Matfiskanlegg for laksefisk i bekjempelsessonen skal oversende ukentlige lister som viser den daglige 

dødeligheten av fisk på merdnivå til Mattilsynet – Distriktskontoret for Fosen. 


Mattilsynet – Distriktskontoret for Fosen skal attestere og godkjenne utført vask og desinfeksjon. Anleggene skal 

deretter brakklegges i minimum 6 måneder. 


fastsatt i denne forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved 

inspeksjon. 

§ 6. Tiltak overfor stamfiskanlegg for laksefisk i bekjempelsessonen 

Mattilsynet – Distriktskontoret for Fosen kan bestemme at stamfiskanlegg som ligger innenfor 

bekjempelsessonen og som har oppgang av anadrome akvakulturdyr i vannkilden eller som tar inn sjøvann fra 

bekjempelsessonen, skal være gjenstand for en utvidet helsekontroll herunder kontroll med desinfeksjonsanlegget. 

Mattilsynet – Distriktskontoret for Fosen kan bestemme det nærmere innhold i kontrollen og hvem som skal utføre 

den. 


Oppdrettsnøter fra anlegg innenfor bekjempelsessonen skal leveres til notvaskeri som har mulighet til å behandle 

avløpsvannet og til å holde nøter fra bekjempelsessonen atskilt fra nøter fra andre anlegg. 


transportrute som på forhånd er godkjent av Mattilsynet – Distriktskontoret for Fosen. 


Ved rengjøring og desinfeksjon av nøter fra anlegg innenfor bekjempelsessonen, skal alt avløpsvann samles opp 

og filtreres og desinfiseres før utslipp. 




forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon. 

Fisk fra lokalitet innenfor bekjempelsessonen tillates ikke plassert i slaktemerd ved mottak på slakteriet.

3. mars Nr. 446 2004 89 




det er et opphold i slaktingen av fisk fra lokaliteter med påvist eller mistanke om forekomst av ILA. 


rengjøres og desinfiseres før det igjen kan slaktes annen fisk ved slakteriet. Mattilsynet – Distriktskontoret skal 

godkjenne og attestere utført vask og desinfeksjon. 


uten at det er meldt fra til Mattilsynet – Distriktskontoret om hvilket tilvirkingsanlegg som er aktuell for mottak. Fisk 

fra lokalitet med påvist eller mistanke om forekomst av ILA tillates kun overført til tilvirkingsanlegg med godkjent 

avløps- og avfallshåndtering. Tilvirkingsanlegget og Mattilsynet – Distriktskontoret i mottakerdistriktet, skal ha 

mottatt melding om fiskens opphav før den ferdige slaktede fisken tillates tatt ut og overført til tilvirkingsanlegget. 

§ 9. Tiltak ved transport i bekjempelsessonen 

All transport av akvakulturdyr som ikke skal til bestemmelsessted i sonen, skal gå utenfor bekjempelsessonen. 

Mattilsynet – Distriktskontoret for Fosen kan pålegge ytterligere tiltak overfor transportør som transporterer 

akvakulturdyr fra anlegg i bekjempelsessone slik som krav om godkjent transportrute, lukket brønn, behandling av 

transportvann, avfallsbehandling, vask og desinfeksjon. 

Transportør som transporterer akvakulturdyr gjennom bekjempelsessonen må daglig føre skriftlige registreringer 

over gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene må være lett tilgjengelige slik at de kan forevises 

Mattilsynet ved inspeksjon. 

Mattilsynet – Distriktskontoret for Fosen kan treffe tiltak overfor annen transport i bekjempelsessonen som kan 



Mattilsynet – Distriktskontoret for Fosen kan treffe tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet innenfor 

bekjempelsessonen som kan innebære fare for smitteoverføring. 



Matfiskanlegg for laksefisk i observasjonssonen skal oversende lister som viser den daglige dødeligheten av fisk 

på merdnivå til Mattilsynet – Distriktskontoret for Fosen hver 14. dag. 


All transport av akvakulturdyr som ikke skal til bestemmelsessted i sonen skal så langt det er mulig gå utenfor 

bekjempelsessonen. Transport gjennom bekjempelsessonen og observasjonssonen kan tillates på betingelse av at 

bunnventiler stenges når grensene for observasjonssonen passeres. Bunnventiler skal holdes stengt inntil sonen er 

forlatt. Dette gjelder henholdsvis ved utløpet av Bjugnfjorden og på høyde med Gjesingen. 

Mattilsynet – Distriktskontoret for Fosen kan treffe tiltak overfor annen transport i observasjonssonen som kan 



Mattilsynet – Distriktskontoret for Fosen kan treffe tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet innenfor 

observasjonssonen som kan innebære fare for smitteoverføring. 



Etter at all laksefisk i bekjempelsessonen i Valsfjorden og Tarvafjorden er slaktet ut, anleggene rengjort og 

desinfisert, lokalitetene brakklagt forskriftsmessig og det er foretatt en felles brakklegging av bekjempelsessonen i 

minimum 2 måneder, kan Mattilsynet – Distriktskontoret for Fosen vedta at bekjempelsessonen skal oppheves. Fra 

samme dato som bekjempelsessonen oppheves, innlemmes den i observasjonssonen. 


Mattilsynet – Distriktskontoret for Fosen kan vedta at observasjonssonen skal oppheves når det er gått 2 år siden 

bekjempelsessonen ble opphevet. 



Når ikke annet er bestemt, fører Mattilsynet – Distriktskontoret for Fosen tilsyn med og fatter de nødvendige 

enkeltvedtak for å gjennomføre bestemmelsene gitt i og i medhold av denne forskriften i samsvar med matloven § 23 

om tilsyn og vedtak, og kan herunder treffe vedtak etter § 24 om særskilt smittesanering, § 25 om stenging og 

virksomhetskarantene og § 26 om tvangsmulkt.

3. mars Nr. 446 2004 90 



Med mindre annet følger av denne forskrift, kan Mattilsynet – Regionkontoret for Trøndelag, Møre og Romsdal 

dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift og sette vilkår for dispensasjonen. 


For å sikre at bestemmelser som er gitt i denne forskrift blir gjennomført, kan Mattilsynet – Distriktskontoret for 

Fosen fastsette tvangsmulkt til staten. 








Tvangsmulkten er tvangsgrunnlag for utlegg. Mattilsynet – Distriktskontoret for Fosen kan frafalle påløpt 

tvangsmulkt. 

§ 19. Straff 

Den som forsettelig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i denne forskriften, straffes med bøter eller fengsel i 

inntil 1 år. På samme måte er medvirkning straffbart. 


anvendelse. 



Forskriften oppheves samme dag som observasjonssonen oppheves. 


Rettelser. 

Det som er rettet er satt i kursiv. 

Nr. 1/2003 s. 57 (i forskrift av 27. januar 2003 nr. 156 om endring i forskrift om unntak fra forbud 

mot bruk av vannscootere og liknende fartøyer, Bergen kommune, Hordaland). 

Nr. 4 var ikke med i endringsforskriften. 

Nr. 4 skal lyde: 

Unntaket fra vannscooterforbudet gjelder: 

a. Hverdager mellom kl. 10.00 og solnedgang. På søn- og helligdager gjelder unntaket etter kirketid, men før 

solnedgang. 

b. Tidsrom for stevner, i henhold til innvilget søknad fra byrådet. 

_______________________________ 

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Oversikt over rettelser som er inntatt i 2004-årgangen 

År Feil i hefte nr. Side Gjelder Se rettelse i nr. 

2003 1 57 Forskrift nr. 156 1

NORSK LOVTIDEND 

Avd I Lover og sentrale forskrifter 

Avd II Regionale og lokale forskrifter 

Utgiver: Justis- og politidepartementet 

Redaksjon: Stiftelsen Lovdata 

Manuskripter for kunngjøring 

Manuskripter sendes i ett eksemplar med kunngjøringsskjema til Lovdata: 

Med E-post: ltavd1@lovdata.no for avdeling I 

ltavd2@lovdata.no for avdeling II 

Elektronisk: Se Lovdatas nettsted (www.lovdata.no). 

Med post: Norsk Lovtidend 

Postboks 41, Sentrum 

0101 Oslo 

Bestilling av abonnement 

Med post: Samme adresse som over. 

Elektronisk: Se Lovdatas nettsted. 

Norge Norden Verden 

Abonnement for 2004 koster Avd I kr 1020 kr 1580 kr 2240 

Avd. I og II kr 1280 kr 2320 kr 3330 

Innholdet i heftene vil bli kunngjort fortløpende på Lovdatas nettsted – www.lovdata.no 

- også en versjon av den trykte utgaven av heftet i PDF-format vil være tilgjengelig. 

På samme sted finnes ajourførte versjoner av lovene og sentrale og lokale forskrifter. 

Samlemapper: Det vil bli sendt ut etiketter for bruk på ringpermer. 

Alle andre henvendelser om Norsk Lovtidend kan rettes til: 

Lovdata 

Postboks 41, Sentrum 

0101 Oslo 

Tlf. 23 35 60 00 

Fax 23 35 60 01 

E-post: lovtid@lovdata.no 

B-blad 

Returadresse: 

Lovdata 

Postboks 41 Sentrum 

N-0101 Oslo 

Lobo Media AS, Oslo. 03.2004. ISSN 0333-0761 (Trykt) 

ISSN 1503-8742 (Elektronisk) 

2004201

NORSK LOVTIDEND - Lovdata

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?