Februar

NORGES STØRSTE UAVHENGIGE POLITIMAGASIN 

Politiforum 

FAGTIDSSKRIFT FOR POLITIETS FELLESFORBUND NR. 2 – 2003 Løssalg kr. 35,– 

NY JOBB? 

NY JOBB? 

SE SIDE 20 – 23 

& 

WWW.PF.NO 

HARDDISKEN 

FELLER DE 

KRIMINELLE

LES OM: 

6 

8 

10 

Harddisken feller de 

kriminelle 

Brannhund på Kripos 

New Public Management 

4 Kvalitet og ledelse 

6 Harddisken feller de kriminelle 

8 Brannhund på Kripos 

10 New Public management 

12 Politireform 2000 

14 PolitiforumBil 

16 Studiereformen som alternativ 

18 Politimann syklet 6400 km i Australia 

24 Månedens lokallagsleder 

25 Sykkel funnet! 

26 Innlegg og debatt 

28 Novelle: «Stråmannen» 

30 Fagartikkelen: Gevinst ved 

prosjektorientert etterforskning 

32 Minneord 

32 Bokanmeldelse: «Krimjournalisten» 

34 Politiets skjeve verden 

18 

Syklet Australia på tvers 

FORSIDE: Harddisken avslører de kriminelle. Foto: Eivind Røhne – www.beyondtheice.no 94. ÅRGANG 

POLITIFORUM 

UTGIS AV 

POLITIETS 

FELLESFORBUND 

Redaktør: 

Ole Martin Mortvedt 

Mobil: 920 52 127 

E-mail: redaktor@pf.no 

I redaksjonen: 

Unni T. Grøndal 

Telefon 23 16 31 06 

Telefax 23 16 31 40 

E-mail: unni.t.grondal@pf.no 

G-mail: utg001 

Annonsekonsulent 

Anne-Mette Lutro 

Telefon 23 16 31 20 

Telefax 23 16 31 40 

E-mail: 

anne-mette.lutro@pf.no 

G-mail: aml007 

Redaksjon: 

Storgt. 32, 0184 Oslo 

Telefon 23 16 31 00 

Telefax 23 16 31 40 

Ettertrykk kun tillatt mot 

kildeangivelse. 

Frister for innlevering 

av stoff til nr. 3 – 2003 

Stoffet bør være 

på diskett eller mail 

og må være redaksjonen 

i hende innen: 3.3.03 

Alt vedrørende adresseforandringer 

sendes direkte 

til redaksjonen 

Layout, sats og trykk: 

Merkur-Trykk AS 

Stanseveien 9, Oslo 

Telefon 23 33 92 00 

Telefax 23 33 92 15 

ISSN: 09724835 

Red. avsluttet: 6.2.03

Kvalitet og 

ledelse 

TEKST OG FOTO: 

OLE MARTIN MORTVEDT 

Hva har ledelsens kvalitet å si 

for politiets arbeid? Excellence 

Norway hadde invitert Beredskapstroppens 

sjef Johan 

Fredriksen og pensjonert 

fotballspiller Jan Åge Fjørtoft 

til Kripos – oppgaven var: 

Hvordan utøve ledelse! 

Med vidt forskjellig utgangspunkt 

gavde tilhørerne noe til ettertanke. 

Begge med bakgrunn fra miljøer som stiller 

krav til ekstreme individuelle kvaliteter 

hvor resultatet likevel er avhengig av 

innsatsen fra et helt team. Dette var 

paralleller begge kom inn på fra hvert sitt 

ståsted. 

Der Fredriksen tok til ordet for at det 

var viktig at man fant de rette løsningene 

– så ville målet komme som en følge av 

løsningen, var Fjørtoft veldig klar på at 

han var på fotballbanen kun for en ting – 

score flest mulig mål, hvordan han gjorde 

det var det ingen som brydde seg om. 

Laget – stammen – vi 

Fjørtoft hentet mange eksempler fra da 

han spilte på landslaget for Drillo, og berømmet 

Drillo`s evne til å bygge opp laget 

til å bli "vi". Det var viktig å tilhøre 

laget, det å bli en av "vi" selv om de kom 

fra forskjellige kulturer. De hadde ett felles 

mål – å slå motstanderen. I utgangspunktet 

ønsker all å tilhøre noe, lederens 

oppgave blir å få sine medspillere til 

å føle tilhørighet til sin organisasjon, sa 

Fjørtoft. 

I Beredskapstroppen la de særlig stor 

vekt på rekrutteringen, og det var viktig 

for Fredriksen å få sjekket ut at nye medarbeidere 

hadde en ekte motivasjon, for 

4 POLITIFORUM 2 9 • 2003 2002 

Dine medarbeidere kan ikke forvente å bli 

fortalt hva de skal gjøre. De må skjønne hva 

de ser, og så handle ut fra dette" – sier Johan 

Fredriksen, sjef for Beredskapstroppen. 

som han sa: I ytterste konsekvens må mine 

medarbeidere være villig til å ofre egen 

helse, og kanskje liv for å berge andre. De 

vektla aktiv kompetanseoverføring, og 

hadde egne opplegg for å overføre kompetanse 

fra eldre erfarne til de yngre medarbeidere. 

"Vi tømmer de for kompetanse 

før de forlater oss", sa Fredriksen. 

Mellom spenning og angst 

I de fleste jobber vil det være situasjoner 

hvor det oppstår spenninger. Hvis dette 

får utvikle seg ukontrollert, kan det utvikle 

seg til bekymring, og videre til 

angst. Enhver har sitt mestringsnivå. 

Men for å møte spenningssituasjonene, og 

hindre at de får utvikle seg til bekymring 

og angst er det viktig å møte situasjonene 

med ferdigheter. Det handler om å ha tro 

på egne ferdigheter, sa Fredriksen. Du 

skal ha respekt for motstanderen, men 

ikke overdreven frykt. Fjørtoft dro sammenligningen 

med landslaget før de 

skulle møte England med alle sine ver- 

’’ Det man ikke har gjort i forkant av en krise, 

vil kunne forsterke krisen ’’ 

Johan Fredriksen 

densstjerner til kamp. Før 

kampen kjørte Drillo en 

sekvens som synliggjorde 

at laget de skulle møte 

hadde en lang rekke 

svakheter. – Da vi løp ut 

på gressbanen var vi 

sikre på å skulle slå alle 

verdensstjernene vi hadde 

hørt så mye om, sa Fjørtoft. 

Hvor trener lederen? 

Begge var opptatt av behovet for å trene 

for å bli bedre, og trakk dette inn i lederrollen. 

Fjørtoft stilte spørsmålet: 

"Hvilken arena bruker ledere for å bli 

bedre – hvor er treningsbanen. Et relevant 

spørsmål. For det er vel ikke fremdeles 

slik i politiet at når man først har 

fått en lederstilling, så kan man alt, og alt 

er fullkomment. Tar man som leder utfordringen 

med å spørre – hvordan kan 

jeg bli en bedre leder? 

Å bygge motivasjon 

Hvordan holder du som leder på motivasjonen, 

var et av spørsmålene som kom 

opp i paneldebatten etter foredragene. 

– For meg er det viktig å være tydelig på 

delegering og vise folk tillit, sa Fredriksen. 

Tidligere NSB sjef, Osmund Ueland 

gikk inn på at lederens viktigste oppgave 

var å være en kultur- og verdibygger. Det 

skal være lov å feile, og lederen må gi støtte 

også når det begås feil. Ledere må ikke 

stikke av når noe går galt, fortalte Ueland 

en forsamling på 80 ledere fra politi og 

næringsliv. Kanskje noe å tenke på for 

politisjefene når SEFO banker på døren? 

"Det er klart man skal stille forskjellige krav til 

forskjellige folk", sa Jan Åge Fjørtoft – og fortsatte 

– det er urettferdig å behandle alle likt!

LEDER 

Politiet trues – demokratiet svekkes! 

Store førstesideoppslag i hovedstadspressen gjorde 

landet kjent med noe av hverdagen for politiets ansatte 

– nemlig at de kriminelle utsetter politiansatte 

for trusler – ganske håndfaste sådanne. Og vi fikk se 

eksempler på at det ikke bare var politiansatte, men 

at også ektefeller og barn ble rammet. 

"Fant dynamitt under bilen", "bremseslangene avskåret", 

"skulle sløye politimann" og knivstikk i ryggen 

er mer enn bare tomme trusler fra en overstadig 

beruset arrestant. Enkelte politiansatte innrømmer 

også at trusler og press fra kriminelle kan medføre at 

avhør endrer karakter. 

Dette er alvorlig 

Belastningen med å være samfunnets maktapparat 

skal ikke legges på den enkelte, den belastningen må 

politiet som organisasjon ta. Politiforum forutsetter 

at politifolk som blir truet, inkluderes i vitnebeskyttelsesprogrammet 

som Politidirektoratet nå arbeider 

med. Det haster med å få ferdig dette viktige arbeidet 

– programmet må gi klare retningslinjer for hvordan 

man møter trusler, slik at det ikke blir lokale 

tilfeldigheter som avgjør politiets reaksjon. Det må 

være krystallklart for de kriminelle elementer at 

trusler mot politiansatte ikke lønner seg. 

ANNONSE 

FALKEN 

(ikke fått – 6/2, kl. 12.00) 

Trusler må møtes med en 

særlig tett oppfølging hvor 

lovverket utnyttes til fulle, 

og hvor det slås ned på den 

minste bagatell. Vi må ikke 

komme dit hen at det er 

den kriminelle som føler 

overtaket. Overtaket er det 

samfunnet ved politiet som 

skal ha – derom hersker det ingen tvil! 

Trusler som virker, setter samfunnets verdier på 

prøve. Nødvendige ressurser må settes inn umiddelbart, 

og den enkelte tjenestekvinne og -mann må 

oppleve at det er den kriminelle som får problemer. 

Ikke omvendt. 

Riksadvokaten har prisverdig gått inn i problemstillingen 

i forhold til vold og trusler mot politiansatte, 

og skal vurdere påtalemyndighetens påstander om 

straff. Politiets Fellesforbund har gått enda lenger og 

gått inn for minimumstraff. Poenget er at presset mot 

enkeltansatte må minskes, og at den som truer opplever 

en umiddelbar konsekvens som gjør videre 

kriminell løpebane særdeles byrdefull. 

POLITIFORUM 2 • 2003 5

Harddisken feller de kriminelle 

Stig Rune Johnsen i ØKO- 

KRIM har et skarpt øye for 

harddiskens hemmeligheter. 

Gang på gang finner han avslørende 

dokumenter og filer 

i beslaglagte PC’er. Her er 

det ofte bevis som nagler de 

mistenkte til lovbruddene og 

fører til fellende dom. 

et er knapt en sak uten at vi tar 

-Dbeslag i datautstyr. Datalagrede 

dokumenter inneholder ofte avgjørende 

bevis som brukes i den samlede bevisbyrden. 

Her jobber vi tett sammen med 

Politiets Datakrimsenter, sier den erfarne 

spesialetterforskeren i ØKOKRIMs 

skatte- og avgiftsteam. Han er også kjent 

for Politiforums lesere som forfatter av en 

kriminalføljetong som avsluttes i denne 

utgaven. 

– Vanlig prosedyre er at Politiets 

Datakrimsenter speilkopierer databeslaget 

og tilrettelegger kopiene for søk. 

Da finner vi som regel interessante ting, 

legger han til. 

Kreativ tollsvindel 

La meg nevne et par eksempler på slike 

saker: En tidligere toller på Østlandet 

startet eget spedisjonsfirma. Han inngikk 

en avtale med tollvesenet som ga han 

muligheten til å foreta elektroniske fortollinger 

for sine kunder. Dette gjøres 

Politiets Datakrimsenter skal styrkes kraftig. Staben skal 

utvides fra 11 til 34 medarbeidere de neste to årene, hvis 

alt går etter planen. 

– Dette vil styrke kunnskapskraften og politiets operative 

evne i bekjempelsen av datakriminalitet og utnyttelsen 

av elektroniske spor i alle typer saker, sier Rune Floisbonn, 

nestleder ved Datakrimsenteret, som er en svært viktig 

brikke i ØKOKRIMs etterforskningsarbeid. 

– Tradisjonell kriminalitet blir i stadig større grad utført 

med ny teknolgi. Samtidig viser det internasjonale trusselbildet 

at avanserte kriminelle nettverk allerede har god tilgang 

på teknologisk kompetanse og verktøy. Det brukes til 

narkoomsetning, økonomisk bedrageri, hvitvasking av 

penger, barnepornografi etc., forteller han. 

– Et av de kraftigste hjelpemidlene politiet har i kampen 

mot de kriminelle er å bruke informasjon fra elektroniske 

6 POLITIFORUM 2 • 2003 

Vi finner ofte meget interessante ting i våre databeslag, sier Stig Rune Johnsen som er 

spesialetterforsker i ØKOKRIMs skatte- og avgiftsteam. 

ved at speditøren installerer en programvare 

som kan kommunisere med tollvesenets 

elektroniske fortollingssystem, 

TVINN. 

– Den tidligere tolleren kjente godt til 

TVINN-systemet og benyttet sin egen 

PC til å produsere falske deklarasjoner 

som aldri ble sendt til tollvesenet. Disse 

deklarasjonene ble så fremlagt for kundene 

som betalte mannen alle importavgifter. 

Han beholdt kundens penger. Ved 

Datakrim styrkes kraftig 

beslag av mannens PC og søk i PC’en 

fant vi at han hadde produsert hele 202 

falske deklarasjoner og innkrevd ca. 3,5 

millioner kroner fra sine kunder. 

Dømt for underslag 

– Mannen ble i Tingretten dømt til 3 års 

fengsel for underslag og dokumentfalsk. 

Straffen ble senere redusert til 2,5 år i 

lagmannsretten grunnet mannens psykiske 

tilstand. Denne saken ble oppdaget 

spor og "fingeravtrykk". Erfaringen fra ØKOKRIM viser at 

det i mange saker får avgjørende betydning for bevisføringen. 

Denne utviklingen sprer seg til stadig flere kriminalitetsområder, 

presiserer han. 

– For at Datakrimsenteret skal oppfylle sin nytteverdi må 

senteret holde et høyt internasjonalt nivå. Det gjelder både 

kunnskaper og bruk av metoder og verktøy som trengs for 

å løse kompliserte etterforskningsoppgaver. Vi bør helst 

ligge litt foran utviklingen, mener han. 

– Mange lovbrytere har dokumenter og e-post liggende 

i datasystem som kan gi verdifull informasjon til en etterforskning. 

Det er imidlertid stadig flere kriminelle som 

skjuler og sletter sine "fingeravtrykk", slik at de elektroniske 

sporene blir vanskelig å lese. Datakrimsenteret ser det 

som sin oppgave å ta denne type kompliserte saker, sier 

Floisbonn til slutt.

ved at en av kundene fattet mistanke. 

Kunden fikk ikke fornuftig svar da han 

ba om tilleggsdokumentasjon. 

Betalte ikke skatt 

– Så til den andre saken: Etter tips fra 

skattemyndighetene kom vi på sporet av 

en person som drev næringseiendom i 

Oslo og som det skulle vise seg, selv hadde 

bopel i Oslo. Han hadde i flere år 

unnlatt å levere selvangivelse og betalte 

ikke skatt i Norge. Han hevdet å bo i 

Storbritannia, der han også var registrert 

utvandret til i Folkeregisteret. 

– I eiendomsselskapets regnskaper 

ble mannens arbeid for selskapet fakturert 

fra et irsk "non resident"-selskap 

med registrerte eiere på Kanaløyene. I 

mannens egen PC beslaglagt i Oslo, fant 

man ut at det var han selv som hadde 

skrevet fakturaene fra det irske selskapet. 

I tillegg fant man en rekke andre dokumenter 

som bidro til en fellende dom. 

3,5 år i fengsel 

– Tingretten dømte mannen til fengsel i 

3,5 år for blant annet unndragelse av inntekter. 

Deler av dommen er anket. To av 

mannens selskaper ble slått konkurs i 

2002. Hans ekskone ble også dømt for 

straffbare forhold, men her ble dommen 

gjort betinget, opplyser han. 

Johnsen forteller at det anmeldes flere 

Elektroniske spor må sikres 

kal vi avdekke pengeoverføringer på 

-Sinternett knyttet til kriminell virksomhet, 

må elektroniske spor sikres. Vi må 

få gjennomslag for kravet om at internettleverandørene 

skal opprettholde sine logger 

over en viss tidsperiode, sier lederen i 

ØKOKRIM, Einar Høgetveit, til Politiforum. 

I dag flyttes milliarder av kroner 

med noen få tastetrykk på PC’en. Enorme 

beløp holdes skjult blant annet i en rekke 

skatteparadiser og andre gjemmesteder 

rundt om i ulike deler av verden. 

– Det er i internettleverandørenes logger 

mange av sporene ligger, og de vil være 

avgjørende for vår etterforskning. Vi mener 

derfor at myndighetene bør stille krav til 

internettleverandørene på dette området, 

understreker han. 

– IKT-kriminaliteten vokser raskt, og 

den er ofte vanskelig å etterforske. Vi bør 

derfor ha de redskaper og kontrollmuligheter 

som trengs for å følge denne utviklingen, 

mener han. 

Subsidiebedragerier viktig 

Høgetveit ønsker også et nytt team som kan 

etterforske subsidiebedragerier i Norge. 

Staten øser ut milliarder av kroner på subsidier 

hvert år, og det er trolig en betydelig 

svindel med disse midlene, sier han. 

– Erfaringen viser at sakene er svært forskjellige, 

både i karakter og omfang. La meg 

bare nevne Light Food-saken i Mjøndalen, 

der bedriften fikk 30 millioner kroner i eksportstøtte 

for salg av matavfallsprodukter til 

land i Øst-Europa og Russland. Eller ta 

svindelen med subsidier og støtte i AUF, 

AOF og Noregs Mållag. En annen gruppe er 

trygdemisbruk, leger som opererer med falske 

attester og lignende. Her kan det også 

være snakk om store beløp, tror han. 

EU har OLAF 

Et Økokrim-team med 7–8 kvalifiserte 

medarbeidere vil være av stor betydning for 

å kartlegge og etterforske flere av subsidiebedrageriene. 

Det vil være en regningssvarende 

investering for samfunnet, forteller 

Høgetveit. 

– I EU har man jobbet lenge med subsidiebedragerier 

gjennom organisasjonen 

OLAF. Målet er avdekke svindel med EUmidler 

som er betydelig, påpeker han. 

EUs budsjett er på mer enn 800 milliarder 

kroner, og minst fem prosent av midlene 

forsvinner årlig i svindel og korrupsjon, 

viser beregninger. Det blir 40 milliarder 

kroner årlig. Sakene er ofte vanskelig å 

komme til bunns i, fordi EUs regnskapssystem 

og kontrollrutiner er for dårlig. 

Store beløp 

Også i Norge svindles det med store beløp. 

I OK Fish-saken i Måløy utgjorde momssvindelen 

300 millioner kroner. I Finans 

Credit-saken som nå er under etterforskning, 

er trolig milliardbeløp blitt "borte", 

bekrefter Høgetveit. 

– Mye tyder på at dette bare er toppen 

av isfjellet. Iallfall er det store mørketall på 

økonomisk kriminalitet i Norge, mener han. 

– Økokrims målsetting er ikke å etter- 

tusen skatte- og avgiftssaker hvert år. Vi 

tar bare noen av sakene. De fleste sakene 

hos ØKOKRIM er store og ressurskrevende 

å etterforske. De har ofte forgreninger 

til utlandet. Derfor er faglig spisskompetanse 

og bransjespesifikke kunnskaper 

avgjørende, sier han. 

Samtaledata viktig 

– I ØKOKRIM-saker som i mange andre 

alvorlige straffesaker, benyttes av og til 

samtaledata fra telefonkommunikasjon. 

Teleoperatørene utleverer som regel disse 

dataene etter at Post- og Teletilsynet gir 

fritak fra taushetsplikten. 

– Samtaledata gir informasjon om 

hvem som har ringt hvem, og for mobiltelefoner 

hvor vedkommende ringer fra, 

dvs. nærmeste basestasjon. Sett i sammenheng 

med annen informasjon kan 

dette være nyttige bevis i våre saker, sier 

Johnsen til slutt. 

-bodil 

– Jeg bruker mye av min tid til å si nei til saker, 

sier Einar Høgetveit som er leder for ØKOKRIM. 

forske alle sakene. Vi skal konsentrere oss 

om store og prinsipielle saker og dermed 

sende ut klare signaler om at lovbryterne 

kan bli tatt. Her er den allmennpreventive 

målsettingen viktig, forsikrer han. 

Ut med skatteparadiser? 

Høgetveit sier det er skjedd en holdningsendring 

til de såkalte skatteparadisene de 

siste årene. Stadig flere land er skeptiske til 

disse "friområdene". Det er også lettere for 

politiet å få ut opplysninger fra en del skatteparadiser 

enn tidligere, som for eksempel 

Gibraltar og Monaco, forteller han. 

– Organiasjonen FATF, Financial Action 

Task Force on Money Laundering, gjør 

en viktig jobb her. Men det er fortsatt 

mange skatteparadiser hvor lovbrytere og 

andre kan gjemme unna penger og verdier 

uten at politiet kan kreve innsyn, slår han 

fast. 

-Jeg bruker mye av min tid til å si nei til 

saker. Vi må prioritere de store og viktige 

sakene med de ressursene vi har. Etterforskningen 

er ofte meget tidkrevende, sier 

Høgetveit til slutt. 

-bodil 


For første gang i Norge – 

Brannhund på åstedet 

TEKST: 


Kripos har fått to nye medarbeidere 

som ødelegger alle tariffer. Med 

en månedslønn på kr. 979,– har de 

etablert seg med en spisskompetanse 

som mange brannetterforskere 

misunner de. Lura og Nova 

er to unge schäfertisper som med 

sin luktesans har tilført Teknisk 

avsnitt på Kripos et nytt verktøy. 

På kort tid gjennomsøker de med 

sine snuter brannåsteder og påviser 

detaljer hvor det er brukt 

brennbare vesker som tennmiddel. 

Tisper får ferten 

Politiforum er med inn i brannkammeret 

på Kripos. POB Håvard 

Arntzen har lagt ut noen dråper brennbar 

veske på flere steder, utenfor står 

hundeførerne, politibetjentene Harald 

Grøndahl og Per Arne Karlsen med respektive 

hunder. Spørsmålet er om de 

klarer å overbevise Politiforums utsendte 

– klarer de å finne igjen de små dråpene 

inne i rommet? Først kommer 

Harald med Lura. Hun passerer det ene 

teststedet, og snur ørlite på hodet. Men 

det er ikke nok at Harald markerer treff, 

men etter kort tid vender hun tilbake, 

og med pinlig nøyaktighet markerer hun 

med ivrig krafsing på stedet hvor 

dråpene var lagt. 

Nova og Per Arne står ikke tilbake 

for første ekvipasje, men hun markerer i 

tillegg til krafsingen også med små ivrige 

bjeff. I løpet av minutter er åstedet 

gjennomsøkt, og det er påvist tre plasser 

hvor en tenkt gjerningsmann har brukt 

brennbar veske til å starte en brann. 

Sparer tid og penger 

Brannhundene på Kripos følger et konsept 

utviklet av finsk politi. Finnene har 

allerede påvist at ved bruk av brannhunder 

reduseres innsendelsen av brannrester 

til laboratoriet med 80 prosent. 

Det vil medføre store gevinster spår 

Arntzen. 


Fra hvert brannåsted kan det være 

mange analyser, slik at anskaffelsen av 

hundene vil bety en faktisk økonomisk 

gevinst. Men det viktigste er likevel at 

vi får et bedre verktøy enn det vi har 

hatt til nå i forhold til å kunne finne 

årsaken til vanskelige branner. Når vi i 

tillegg vi vet at hundene markerer med 

99 prosent sikkerhet er dette et stort 

fremskritt sier Arntzen opprømt. 

Så tidlig som mulig 

Hundene er ment som en del av bistandskonseptet 

til Kripos, og slik bistand koster 

ikke politidistriktene ett øre. Men for 

å få et best mulig resultat, ønsker hundeførerne 

å komme inn på åstedet så raskt 

som mulig. Det av hensyn til mulig smittefare 

– ikke av virus og annen styggedom, 

men det er bestandig muligheter 

for at folk som arbeider på åstedet kan trå 

i rester av brennbar veske ett sted, og så 

overføre smitte til andre steder. Det vil 

forvirre og vanskeliggjøre hundenes arbeid. 

I tillegg er bruk av aggregater med 

tilhørende bensinfylling i nærheten av 

branntomter et stort no-no sier Arntzen. 

I de tilfeller hvor det er mistanke om påsatt 

brann, kommer så raskt som mulig 

sier han. I prosjektperioden hvor denne 

nyanskaffelsen skal evalueres har de satt 

som mål at hver hund bør ha 30-40 åsteder 

hver hvert år – da er vi helt avhengig 

av å bli brukt sier Arntzen. 

Ikke godkjent som bevis – ennå! 

I saken mot Gamal Hosein har det blitt 

sådd tvil om likhunder kan nyttes som 

bevis. For å unngå slik diskusjon i prosjektperioden, 

vil brannhundenes markeringer 

ikke kunne nyttes som bevis i 

straffesaker. Men når de markerer, vil vi 

sikre prøver fra stedet de markerer. 

Disse prøvene vil bli sendt til laboratoriet 

for kjemiske tester. Det er resultatet 

av disse testene som eventuelt vil bli lagt 

frem som bevis i straffesaker opplyser 

Arntzen til Politiforum. Men i prosjektrapporten 

vil spørsmålet om hunder 

som bevis bli berørt. Det Finsk politi 

har erfart er at hundenes nese faktisk er 

mer nøyaktig enn laboratorieundersøkelsene. 

Men før vi kan gå inn på den 

problemstillingen, er det viktig for oss å 

kunne dokumentere hvor gode hundene 

i virkeligheten er. For oss handler det 

om kvaliteten i det arbeidet vi leverer og 

Kripos sin troverdighet i slike undersøkelser, 

hevder Arnztsen. 

Nytt konsept for politihund 

I forhold til andre typer tjenestehunder, 

er konseptet rundt brannhunder helt 

nytt i Norge. Vanligvis drives opplæring 

av tjenestehunder på den måten at det er 

den enkelte ildsjel som av private penger 

gjør innkjøp og trener hunden i ca. to år. 

Brannhundene er derimot kjøpt og 

plukket ut av Politihøgskolen. PHS har 

også vært ansvarlig for opplæringen av 

hundene. Hundeførerne er de som har 

gjort det praktiske, men det er politiet 

som hele tiden har dekket utgiftene til 

kjøp og trening. Politiforum antar at det 

en ønskedrøm for mange av landets 

hundeførere. 

Ber om å bli brukt. Disse står for den praktiske gjennomføringen av prosjekt "brannhund" hos 

Kripos. Fra venstre: Nova, Per Arne Karlsen, Håvard Arntzen, Harald Grøndahl, og Lura.

FORBUNDSLEDEREN MENER 

Mange aktørar har allereie trekt konklusjonen 

om at arbeidet med "Politireform 

2000" er ein fiasko, utspela har 

vore mange på nyåret. 

Det er både leiarar, tillitsvalte, ulike 

grupper tilsette, lokal politikarar og 

ikkje minst lokalmedia som har gått ut 

med klare konklusjonar om at dette er 

ein fiasko – og at alt var så mykje betre 

før politireform 2000. 

Det har ikkje mangla på journalistar 

som har prøvd å få underteikna til å 

vera med på å trekka den same konklusjonen, 

men heldigvis har eg motstått 

den freistinga så langt. 

Etter min vurdering er det på "grensa 

til useriøst" å dømma Politireform 

nord og ned før arbeidet er avslutta. 

No er ein ferdig med fase 1, fase 2 

gjenstår – og deretter skal det vera ein 

skikkeleg evaluering. 

I evalueringsarbeidet vert både tilsette i etaten og ikkje 

minst publikum trekt med. Då vil ein ha eit grunnlag å drøfta 

suksess eller fiasko ut frå (eller kanskje det vert noko midt i 

mellom!!). 

Årsaka til at mange trekke konklusjonen allereie no, bør 

takast på alvor. 

Det har i mange distrikt vore for dårleg informasjon om 

kva konsekvensar reformarbeidet ville få, ressursbruken 

(prosjektarbeid, kursing, m.m.), mange stader har dette gått 

ut over det operative politiarbeidet, publikumsservicen, resultata 

til politiet. 

Dette burde toppleiinga vore tydlegare på frå starten, også 

ut til publikum. 

Ein burde kommunisert ut eit klart bodskap om at "det må 

verta ein dårlegare periode før ein får det betre". 

Mange er frustrert over at ein ikkje ser resultata over natta, 

og ikkje minst er mange frustrert over at ressursbruken til 

operasjonssentralane har tappa ein del av distrikta/byen for 



Justisdepartementet har nå godkjent pepperspray 

til bruk i politiets operative tjeneste. 

Nå venter etaten bare på et opplæringsprogram 

som Politihøgskolen har fått 

ansvaret for å utarbeide. 

Men før du som politimann eller kvinne jubler 

over dette nye verktøyet, det er bare en liten 

hake. Før du blir godkjent som bruker av pepperspray 

må du selv prøve varene. Som Politidirektoratet 

formulerer seg: "Det forutsettes at 

alle som skal bevæpnes med OC – pepperspray 

gjennomgår opplæring med en praktisk del der 

den enkelte selv opplever effekten…" 

Men det burde være greit, husk bare å ta 

Er Politireform 2000 ein fiasko? 

med deg ei bøtte vann til å skylle øynene med. 

I følge de som har prøvd, er svien som oppleves 

ubeskrivelig. 

Hovedverneombud Ole Valen understreker 

at peppersprayen nå kan utfylle tomrommet 

mellom bruk av kølle og bruk av våpen. 

En typisk situasjon hvor pepperspray er meget 

anvendelig er hvor man står overfor en 

person som truer med kniv. Tradisjonelt ville 

situasjonen blitt løst med køllebruk og fare for 

fysisk skade om den kriminelle ikke frivillig la 

ifra seg kniven. Peppersprayen kan løse denne 

situasjonen uten fare for fysisk skade. 

Hos Politiets Materielltjeneste opplyser 

leder for utviklingsavdelingen, Even Sæter at 

de trolig vil være klar til å levere før sommerferien. 

Anbudet er så stort at det omfattes av 

operative politiressursar. Mange opplever 

dette stikk i strid med reformarbeidet sitt 

hovudmål. 

Politireform 2000 er mykje meir enn 

strukturendringar i fase 1, 

– det er også fase 2 med fokus på 

utvikling av nærpolitiet og mindre 

administrasjon 

– fokus på betre kvalitet 

– kompetanseheving 

– betre samhandling i dei nye distrikta 

– utvikling av politirolla 

– utvikling av leiarane 

– gjennomgang av ressursfordeling 

(ny bemanningsplan). 

Mykje utviklingsarbeid som er godt beskrive 

i St.meld 22 gjenstår – difor vert det useriøst 

å trekka konklusjonen om at alt ved Politireform 

er mislukka. 

Eg skal villig innrømma at eg er spent på den endelege 

evalueringa i 2004, kva meinar eigentleg publikum om sitt 

politi (har det vorte betre ell dårlegare etter Politireform 

2000), kva meinar eigentleg dei tilsette når ting har gått seg 

litt til over ein 2- års periode!!! 

For PF vert det viktig no i det vidare reformarbeidet å ha 

fokus på meir enn firkantar og struktur, skal me få det politiet 

som er godt beskrive i St.meld 22 – må me ha fokus på nye 

måleparameter for godt politiarbeid, leiarutvikling, samanhengen 

mellom løns- og personalpolitikk og utviklinga av organisasjonen, 

ressurstilgangen, kompetanseheving m.m. 

Dersom ikkje desse tiltaka utviklar eit betre politi, som 

både dei tilsette og publikum merkar i løpet av 2004 – ja, då 

har Politireform 2000 vore eit 

mislukka prosjekt. 

Men den konklusjonen vil eg 

ikkje trekka i dag (og eg håpar 

inderleg at det ikkje vert konklusjonen 

om 2 år heller) 

ARNE JOHANNESSEN 

Pepperspray klar til operativt bruk 

Peppersprayen er nå 

godkjent for operativt 

bruk ute i politiet. 

EØS reglene. 

Det gjør at 

anskaffelsen 

tar noe lengre 

tid. Ved Politihøgskolen opplyser seksjonsleder 

Svein Dahl at de har fått pålegg om å lage et 

opplæringsopplegg og at de tar sikte på at årets 

kull med studenter skal uteksamineres med 

godkjennelse i bruk av pepperspray..

New public Management 

Skal politiet forholde seg til kunder eller innbyggere? 



Bedriftsøkonomiske prinsipper er 

på full fart inn i offentlig forvaltning, 

også for politiet. Hva er det 

som lønner seg, spør økonomene – 

og styrer budsjettene ut fra dette. 

Hvem sa at rettssikkerhet lønner 

seg hvis man bare ser på politiets 

egen ressursbruk uten å se på 

samfunnet rundt? Effektivitet er 

bare et middel, ikke et mål i seg 

selv, og skal man tenke effektivt 

bør man tenke samfunnsøkonomisk 

like mye som man tenker 

etatsøkonomi sier Dr. Polit og 

forsker ved Universitetet i Oslo, 

Bent Sofus Tranøy. 

ettssikkerhet og trygghet er 

-Rmålet og dette er kollektive 

goder. De skal ikke deles opp eller forbeholdes 

de som betaler slik man gjør 

med goder i et marked. Derfor skal man 

være svært forsiktig med å bruke bedriftsøkonomiske 

tenkemåter på politiarbeid, 

utdyper Tranøy. 

– Vi kan ikke erstatte borgerrollen 

med rollen som kunde og konsument på 

alle samfunnsområder. Kundebegrepet – 

du får det du betaler for blir helt feil når 

politiet faktisk produserer fellesgodes. 

Demokratiet og rettsstaten henger nøye 

sammen. Uten rettstaten er demokratiet 

en illusjon, og uten demokratiet er rettsstaten 

en illusjon hvor det ikke er noen 

kontroll med maktapparatet. 

NEW PUBLIC MANAGEMENT 

Ordet New Public Management kan du 

like godt lære deg med en gang. I det 

ligger prinsippene for hvordan offentlig 

forvaltning skal drives etter samme økonomiske 

tankegang som i det private 

næringsliv. Dette er reformer som tar 

utgangspunkt i et menneskesyn utviklet 

av økonomer, sier Tranøy. Men prinsippene 

har skumle virkninger – man lager 

målestokker, og så løper folk etter denne 

målestokken og glemmer selve målet 

fordi det er vanskelig å tallfeste. 


Vi kan ikke sette bedriftsøkonomisk lønnsomhet opp mot samfunnsøkonomisk lønnsomhet 

når offentlige virksomheter skal drives. Politiet er et fellesgode for borgerne i samfunnet, 

sier dr. polit. Bent Sofus Tranøy ved Universitetet i Oslo. 

I politiet har det en årrekke vært 

løpt etter saksbehandlingstid og oppklaringsprosent. 

– Slike målestokker kan 

føre til uhederlighet for å oppfylle målene 

i stedet for å rette fokus mot borgeren, 

sier Tranøy. Målet kan bli viktigere 

enn den opprinnelige hensikten. – Når 

jeg melder om innbrudd i garasjen, blir 

jeg ikke imponert over kort saksbehandlingstid 

når jeg etter noen få dager får 

brev om at saken er henlagt, sier han. 

Hva med oppklaringsprosenten, 

hvordan kan politiet stimuleres til å gå 

løs på tunge vanskelige saker, hvis det 

du gjør kun måles på om du får oppklaring? 

Det kan være fristende å raskt 

henlegge de vanskelige sakene. Saksbehandlingstiden 

går ned, og man kan 

bruke tid på å oppklare de enkle sakene. 

Da går oppklaringsprosenten opp, og 

alle i systemet er fornøyde. Spørsmålet 

er: Hvor ble det av borgernes behov, og 

hvor ble det av integriteten til polititjenestemennene? 

– Politiet i dag er på jakt etter andre 

måleparametre enn de som brukes i 

dag, din kommentar til det? 

– I all virksomhet, men særlig i mye 

av det offentlige driver med vil det være 

oppgaver som ikke kan måles i tall, men 

den moderne tenkemåten kan fort lede 

til at det som ikke kan uttrykkes i tall 

ikke finnes, det er en farlig tendens, sier 

Tranøy 

Omorganisering fører til urolighet 

Forskning og vanlig erfaring viser at 

omorganisering fører til urolighet. Man 

stopper ikke opp og måler effekten av 

forrige omorganisering før man tar løs i 

en ny. Det kommer ofte av at politikere 

ønsker å fremstå som handlingskraftige, 

sier Tranøy. – Store reformatorer og deres 

konsulenter snakker mye om forbedringspotensiale 

og lite eller ingenting 

om hva vi kan risikere å ødelegge. Det 

som virker godt legger vi ofte mindre 

merke til – før det er for sent – etter at 

vi har ødelagt det. 

– Ad politireformen – Hva synes du om 

beregningsmåten som tidligere oppgav 

at vaktsjefer ikke drev operativt arbeid, 

mens det i Politidirektoratets beregningsmodell 

går frem at de som i dag 

gjør mye av den samme jobben er definert 

til å drive med publikumsorientert

arbeid. Og som en følge av det blir beregnet 

som en effektiviseringsgevinst? 

Hvis det du sier er riktig må det betegnes 

som en form for regnskapsjuks, 

sier Tranøy og mener at dette ikke er 

langt unna opplegget til Finance Credit. 

Dette styrker poenget om at endring må 

utvikles i utgangspunkt i det utøvende 

ledds erfaringer, ikke tres ned fra toppen 

via et direktorat som risikerer å bli 

mer opptatt av å levere "gode tall" enn 

av hva som faktisk skjer der hvor 

kjerneoppgavene utføres, sier han. 

Tranøy viser til politikernes lovnader 

om mer politifolk i gatene. Hovedproblemet 

var at borgerne hadde opplevelsen 

av at politiet ikke var synlig, og han 

lurer på hvilke tiltak som er satt inn for 

å bedre dette. 

– Hva er politiets kjerneaktivitet, det 

er spørsmålet vi må ta utgangspunkt i 

sier Tranøy. I mange organisasjoner er 

det blitt slik at de beste lønningene og 

karrieremulighetene ligger andre steder 

enn i kjerneaktivitetene sier han og spør 

om det er tilfellet for politiet også. Samidig 

gjør han seg betraktninger rundt hva 

han ser av operative tjenestemenn ute på 

gatene. Har jeg rett hvis jeg forestiller 

meg at det stort sett bare unge mennesker 

jeg ser, sier han og stiller spørsmål 

ved hvordan overførsel av kompetanse på 

utføring av denne kjerneoppgaven skjer 

fra de mer erfarne til de unge hvis det er 

slik at de ikke arbeider sammen. 

Manglende tillit 

New Public Management er et tankesystem 

som tar utgangspunkt i liten tillit 

til den enkelte ansatte. Derfor tror man 

at mennesker best styres gjennom pisk 

og gulrot, det legges for liten vekt på 

opplevelse av mening, yrkesstolthet og 

dialog mellom nivåene i organisasjonene, 

sier Tranøy. 

Det er manglende tillit til at folk gjør 

jobben sin når de hele tiden skal vurderes 

på om de gjør jobben ved å finne 

frem til målbare faktorer. – Vi må komme 

dit at vi aksepterer at mye av det politiet 

gjør ikke kan settes inn i et excelark, 

og omsettes i tabeller og kurver, 

sier han. Saken er at vi må ha tillit til 

menneskene i systemet og ta inn over 

oss at den ideelle målemetode ikke finnes. 

Overdreven målestokkstyring er 

farlig. 

Offentlig virksomhet drives kan ikke drives 

etter kapitalistiske prinsipper. Borgerne er 

ikke kunder med prinsippet: Du får hva du 

betaler for, sier Bent Sofus Tranøy 

– Hvordan kan samfunnet føre kontroll 

med de forskjellige maktorgan som etter 

hvert vokser frem hvis politioppgaver 

settes bort til forskjellige virksomheter? 

Det er lett å se at T-banekontrollørene, 

fjelloppsyn og vaktselskaper ønsker 

begrenset politimyndighet, men det er 

vil være vanskelig å finne gode kontrollapparater 

hvis samfunnets maktapparat 

skal fragmenteres på denne måten, sier 

Tranøy. Og kommer inn på spørsmålet 

rundt bedre tilgjengelig politi. For som 

han sier – hadde politiet vært lettere tilgjengelig, 

hadde de ikke hatt dette behovet 

vært mindre. – Politiet kan sikkert 

gjøre en del for å effektivisere, men etter 

mitt syn må slik effektivisering starte på 

grunnplanet, sier Tranøy. – Jeg har stor 

tro på ressursene på grunnplanet hvis 

man evner å engasjere dem i konstruktiv 

dialog heller enn å tre kosmetiske løsninger 

som svekker motivasjonen nedover 

hodene på folk. 

Bent Sofus Tranøy er dr. polit og 

forsker ved Universitetet i Oslo 

der han arbeider ved Senter for 

teknologi, innovasjon og kultur. 

Tidligere har han arbeidet med 

maktredningen, der han redigerte 

en bok om norsk politikk og 

globalisering og en bok om 

organisering av offentlig sektor 

og statens rolle i samfunnet, 

begge sammen med utredningens 

leder, Øyvind Østerdu. 

UHO - Folkestads Hjørne 

"Samarbeidsregjeringa" 

– inkompetent på samarbeid 

UHO er innstilt på å samarbeide med den 

regjeringa vi til ei kvar tid har, også når vi er 

ueinige om saker. I ein krevjande situasjon var 

difor UHO klar for å delta i eit breitt inntektspolitisk 

samarbeid. Ikkje fordi vi er fornøgde 

med lønna vår – langt i frå – men fordi det er 

mørke økonomiske skyer på himmelen og stigande 

arbeidsløyse. 

Etter å ha diskutert viktige forhandlingsog 

arbeidslivsforhold i vekevis med regjeringa, 

kom ein fram til ein felles plattform for tariffoppgjeret 

i 2003. 

Vel ei veke etter kunngjer regjeringa eit 

voldsomt inngrep i forhandlingsordninga for 

meir enn 100 000 arbeidstakarar – dei fleste 

medlemmer i UHO. Den såkalla "samarbeidsregjeringa" 

overfører forhandlingsansvaret 

for skuleverket frå staten til kommunesektoren 

utan dialog med dei det gjeld. Dei visste 

dessutan at eit slikt vedtak ville vanskeleggjere 

UHO si deltaking i det inntektspolitisike 

samarbeidet. Difor heldt dei kjeft til det var 

på plass, og så kom bakhaldsangrepet. 

– Men vi varsla jo før vedtaket, seier samarbeidsstatsrådane. 

Ja, pr telefon ein times tid 

før vedtaket skulle skje hos Kongen. 

Regjeringa har sett ned eit utval – arbeidslivslovsutvalet 

– som skal vurdere ei rekkje 

lover og reglar. Men kva gjer regjeringa? 

Jau parallelt med dette foreslår dei å svekkje 

arbeidstakarane sitt vern mot overtid. 

Forslaget får fleirtal på Stortinget – i strid med 

krav frå alle hovudorganisasjonane. Men 

regjeringa trur på samarbeid… 

Regjeringa sin framgangsmåte i denne saka 

er eit trugsmål mot oss alle. Difor har styret i 

UHO gjort det klart at grunnlaget for det avtalte 

inntektspolitiske samarbeidet i 2003 ikkje 

lenger er til stades. 

Ein del statsrådkommentarar tyder på at 

dei ikkje har nok kunnskap om spelereglar, 

ikkje nok erfaring frå arbeidslivet og ikkje nok 

trening i å handtere praktisk politikk der 

organiserte arbeidstakarar er involverte. 

Mangel på folkeskikk, kunne vere ei diagnose. 

I tillegg handlar det om feil politikk – det ber i 

feil retning. 

Skal tru om statsministeren innser at "samarbeidsregjeringa" 

treng både nye kurs og ny kurs? 

POLITIFORUM 2• 2003 11

Politireform 2000 

Politifolk er skeptiske til gevinsten 

AV: OLE MARTIN MORTVEDT 

Året var så vidt begynt, da vi i 

forskjellige lokalaviser kunne 

lese om bekymrede ordførere 

og forbannede lensmenn som 

fryktet nedleggelser av lensmannskontor. 

Man kunne få 

forståelsen av at nedleggelser 

av driftsenheter var hovedpoenget 

i fase II. Stortinget har 

imidlertid slått fast at antall 

kontaktpunkter mellom politiet 

og innbyggerne skal være det 

samme som i dag. Politidistrikt 

som leverer lister med nedleggingsforslag, 

serverer noe som 

er politisk uspiselig. 

Men det som er kilde til bekymring 

er muligheten for at en driftsenhet 

skal ha flere tjenestesteder. I praksis betyr 

det at enkelte driftsenheter blir slått 

sammen med naboen rent administrativt, 

men at den geografiske inndelingen 

skal bestå. Hva dette innebærer skal 

lokale styringsgrupper i løpet av 2003 

finne ut av. 

– Men det som er vel så viktig er at 

politidistriktene under fase II bl.a. skal 

se på tjenesteordninger, bedre samarbeidet, 

valg av arbeidsmetoder og lederutvikling, 

kompetanseutvikling, valg av 

organisasjonskultur, sier Terje Tømmerås 

til Politiforum. Han er Politiets 

Fellesforbunds prosjektleder for fase II. 

– Administrative sammenslåinger av 

driftsenheter er bare ett av flere sentrale 

tema i fase II, sier han. 

Men før man begynner med neste 

fase, er det mange som har spørsmål 

knyttet til uklarhet mellom bruk av forskjellige 

begreper. I forskjellige politiske 

dokument er begrepet "synlig politi" 

brukt i argumentene for reformen, mens 

i andre sammenhenger brukes begrepet 

"publikumsrettet arbeid" når gevinsten 

skal beregnes. 


Politiforum har stilt en rekke 

spørsmål til sentrale aktører knyttet 

til denne problemstillingen. 

Spørsmålene var som følger: 

1. I forbindelse med Politireform 2000 

har det blitt brukt begreper som 

"mer synlig politi", mer politi i gatene. 

Hva legger du i begrepene? 

2. Er en skiftleder/vaktleder som sitter 

inne og dirigerer utestyrkene innenfor 

dette begrepet? 

3. Hvilke forventninger har du til fase 1 

i Politireform 2000? 

4. Fra polititjenestemenn har det blitt 

reist kritikk mot reformen ved at de 

påstår det har blitt færre tjenestemenn 

ute i gatene. Til nå har slik kritikk 

ikke fått særlig respons, og det 

har blitt vist til at det har vært for 

tidlig å gå inn på å evaluere reformen. 

Når mener du det er naturlig å se på 

effekten av reformen. 

Justiskomiteens leder – 

Trond Helleland (H) 

Spørsmål 1 

Det viktigste er at politiet fanger forbrytere 

og arbeider med forebyggende 

Ser vi ikke frigjorte stillinger som lovet i 

Politireformen – "har noen et problem.", 

sier Justiskomiteens leder, Trond Helleland (H) 

virksomhet. Vi politikere opplever politiets 

interne diskusjon om hvordan man 

definerer de forskjellige funksjonene 

som mindre interessant. Det vi er opptatt 

av er om publikum er fornøyd med 

politiets service. I Justiskomiteen vil det 

bli bekymring hvis vi ser det blir mindre 

oppmerksomhet ut mot publikum. Vi 

forutsetter at Politidirektoratet leverer 

det som var forutsetningen – nærmere 

400 frigjorte stillinger. Det var aldri 

snakk om noen som krevde flere stillinger 

i forkant av reformen – heller tvert 

om. 

Spørsmål 2 

Vaktledere eller skiftledere som svarer 

på henvendelser fra publikum er en del 

av utadrettet tjeneste i direkte kontakt 

med publikum, og de driver således publikumsrettede 

tiltak selv om de ikke 

kan sees og slik sett være "synlig politi" 

Spørsmål 3 

Jeg forventer frigjorte stillinger som en 

følge av reformen. De grepene som nå 

er gjort skal føre til at politifolk flest skal 

føle de får utnyttet arbeidsdagen sin 

bedre, og at tjenesten blir mer interessant 

Spørsmål 4 

Først må vi få ny organisasjonsstruktur 

på plass, og den må få virke en tid. Ut 

fra det vil jeg ikke sette noen dato, men 

trolig bør dette få virke et års tid før 

man går inn og evaluerer. 

Gunn Karin Gjul – fraksjonsleder i 

Justiskomiteen for AP. 

Spørsmål 1 

I begrepet "mer synlig politi" legger jeg 

betydningen mer politi i gatene. Poenget 

var at polititjenestemenn og -kvinner 

skulle komme bort fra byråkratisk papirarbeid. 

Publikums tilgjengelighet til 

politiet skal øke, og det skal bli mer 

politi ute i gatene. Tidligere justisminister 

Harlem poengterte også dette i sin 

tid. Mer synlig politi er ikke bare slagord. 

Hvis ikke reformen skulle medføre 

flere politifolk ute i gatene, hadde det 

ikke vært noen hensikt med hele reformen.

Det er operert med et tall på 470 årsverk som 

skal frigjøres. Det er dette tallet jeg forholder 

meg til, sier fraksjonsleder Gunn Karin Gjul (Ap) 

Spørsmål 2 

Jeg er usikker på denne grensegangen, 

men antar at slike funksjoner må regnes 

som operative fordi de har en direkte 

kontakt med publikum og er med på å 

styre styrken ute. 

Spørsmål 3 

Forventningen er at det skal frigjøre det 

antall politifolk som er satt som mål. 

Det skal bli mer politi ute, og tilgjengeligheten 

til politiet for publikum skal bli 

bedre. I tillegg forventer jeg at politiet 

viser en mer kreativ tilnærming til bekjempelse 

av kriminaliteten. Ta for 

eksempel Sentrum politistasjon som har 

tatt i bruk problemorientert politiarbeid, 

og som allerede kan vise til gode 

resultater. Jeg håper politireformen kan 

virke slik i resten av landet. 

Spørsmål 4 

Jeg har forståelse for at det i en overgangsfase 

kan bli dårligere en stund. 

Dynamikken i reformprosesser fungerer 

slik, men når den fasen er over bør 

resultatet bli bedre. Jeg mener at vi i 

løpet av vår/sommer bør se effekten av 

reformen. 

Arne Johannessen – leder av 

Politiets Fellesforbund. 

Spørsmål 1 

I PF legger vi i begrepene at det er bedre 

og mer operativ polititjeneste som er 

tilgjengelig for publikum. Det er synd 

for politireform 2000 at en startet med 

et valgpolitisk innspill der en brukte ordet 

synlig politi mer som en politisk 

floskel uten innhold. For PF har det 

vært viktig i hele prosessen å ha fokus 

på mindre administrasjon. For oss har 

det vært viktig å ha fokus på flytting av 

administrative ressurser over til en prioritering 

av operativt politiarbeid. I operativt 

arbeid ligger også etterforskning, 

problemorientert politiarbeid, forebyggende 

arbeid med mer. 

– Det har blitt stilt spørsmål ved om 

opprettelse av de nye operasjonssentralene 

bidrar til operativt arbeid. En rekke 

lensmannskontor og politistasjoner har 

mistet mannskap som er avgitt til operasjonssentralene. 

For de som har måttet 

avgi kolleger til operasjonssentralene 

virker det som om Politireformen er et 

skritt tilbake – de har fått færre ansatte 

til å arbeide med operative gjøremål. 

Hvordan ser du på dette? 

Det er ikke vanskelig å skjønne frustrasjonen 

med å ha mindre ressurser til 

rådighet i dag enn det som var tilfellet 

før på grunn av at operasjonssentralene 

er opprettet. Etter min mening er det 

her vi må sette fokus i 2003. Når politidistriktene 

får godkjent sine opptegnelser 

over gevinstrealisering, må Politidirektoratet 

og alle politimestrene være 

bevisst oppgaven med å bruke gevinsten 

med å styrke de som har blitt skadelidende. 

Spørsmål 2 

– I debatten har det vært reist påstander 

om at tidligere vaktsjefer ikke var en del 

av "det synlige politi", mens de i POD 

sin modell for beregning av gevinsten 

har blitt definert til å drive publikumsorientert 

arbeid, og at dette blir fremstilt 

som en gevinst. Din kommentar? 

– Dette må vi få en avklaring på hos 

overordnet nivå i reformprosessen. Vi 

kan ikke leke med tall i forhold til hvilken 

effektiviseringsgevinst som tas ut av 

reformen, vi må legge samme begrepsforståelse 

til grunn gjennom hele prosessen. 

– Enkelte er opprørt over at operative 

ressurser brukes til å etablere operasjonssentralene, 

og hevder at dette ikke 

er operativt arbeid. Er du enig? 

– Både vaktledere og operasjonsledere 

definerer jeg til å drive operativt arbeid. 

Operasjonssentralene er en viktig 

del av kvalitetshevingen i forhold til politiets 

kommunikasjon med omverdenen 

i forhold til vakt- og beredskapfunksjonen 

i politiet. Alle politidistrikter har nå 

en profesjonell enhet som skal takle vanskelige 

og dagligdagse situasjoner. 

Publikum er på denne måten sikret en 

– Synlig politi er en liten del av begrepet 

operativt politiarbeid og ikke alt, sier Arne 

Johannessen i Politiets Fellesforbund 

mer lik og profesjonell kontakt med politiet 

uansett når på døgnet man ringer. 

Spørsmål 3 

– Som en del av reformen forventer jeg 

større fokus på kvalitet. Det innbefatter 

nye målekriterier for godt politiarbeid, 

mer arbeid rettet mot målrettet kompetanseheving, 

og en betydelig større fokus 

på utarbeidelse og gjennomføring av 

lønns- og personalpolitikken i politidistriktene. 

PF forventer en bedre samhandling 

innad i etaten og med andre 

samarbeidsaktører i en effektiv kamp 

mot kriminalitet. 

Spørsmål 4 

Det er for tidlig å gjøre det i dag, jeg 

tror vi må vente til begynnelsen av 2004 

før vi kan gjøre en skikkelig evaluering. 

For hele iverksettelsen av reformen og 

gjennomføringen tar tid, og det er viktig 

å ikke undervurdere tidsbruken på en 

slik stor sak. 

’’ Innrøm alltid en feil 

åpent og ærlig. Det gir dine 

overordnede en slik trygghetsfølelse 

at du får sjansen 

til å gjøre flere. 

Mark Twain 


Fyringsolje som drivstoff – 

Nå tilbys patruljebiler som går på diesel. For noen år sidene ville dette vært utenkelig, 

men etter at direkteinnsprøytning og elektronikk ble en naturlig del av dieselteknologien 

er de fullt på høyde med bensinmotorene. PolitiforumBil har prøvekjørt de godkjente 

modellene og vi er imponert. Støy, risting, svart røyk og treghet er historie! En av tre 

nybiler som selges i Europa er dieselbiler, og det sier noe om utviklingen. 

Volvo V70 D5 og Ford Mondeo TDCi 

var dieselbilene som ble godkjent 

under fjorårets test. Felles for disse to 

modellene er at de har common rail 

teknologi. Dette er en av tre elektroniske 

innsprøytningsteknologier på 

markedet og de to andre benevnes 

som pumpedyse og radialstempelpumpe. 

Common rail går ut på at dieselen 

blir sprøytet direkte inn i sylindrene 

under høyt trykk uten å gå omveier 

via ventilene. Dette fører til bedre 

utnyttelse av drivstoffet, mer dreiemoment 

og økt effekt i forhold til den 

gamle teknologien. 

Råere 

Dieselmotorene skiller seg fra bensinmotorene 

ved at de er mer effektive 

fordi de utnytter drivstoffet bedre. 

Diesel inneholder også mer energi enn 

bensin. Dette gjør at dieselkrefter 

føles råere og at dreiemoment er et 

viktig begrep når fordelene med slike 

motorer skal beskrives. Dreiemoment 

måles i newtonmeter (Nm) og er den 

kraften motoren overfører til drivakselen. 

I en dieselmotor oppnås både 

maksimal effekt (hk) og kraft ved mye 

lavere turtall enn hos bensinmotoren. 

Dette er det turtallsområde som ofte 

benyttes under patruljekjøring, og nye 

dieselmotorene vil oppfattes som mer 

fleksible og trekkvillige. 


Spennende bunnlinje 

Fortsatt er bensinmotorene best på 

noen områder. De støyer litt mindre, 

er litt raskere i akselerasjonen og er 

billigere i innkjøp. Hva totalregnskapet 

vil vise for biler med dieselmotor 

blir spennende. Med den kjørelengde 

norske patruljebiler kjøres før 

utskifting, tror vi at den reduserte 

slitasjen som diesel utsetter motorer 

for, i sammenligning med bensin, vil 

være til gunst når bunnlinja summeres 

og regnskapet gjøres opp. Det er en 

grunn til at de fleste drosjebilene går 

på diesel. 

Sammenligning av Volvo V70 D5 og Volvo V70 2.0T 

V70 D5 (man) V70 2.0T (man) 

Slagvolum 2.401 ccm 1984 ccm 

Effekt 163 hk ved 4000 o/min 180 hk ved 5300 o/min 

Dreiemoment 340 Nm ved 1750 o/min 240 Nm ved 2200–5300 o/min 

Akselerasjon 0–100 km/t 9,8 sek 9,1 sek 

Toppfart 210 km/t 210 km/t 

Dieselbiler er dyrere – hvorfor? 

Det er flere grunner til at motorer som 

mates med fyringsolje er dyrere enn 

bensinmotorer. Det selges fortsatt 

flere bensinmotorer og på denne måten 

fordeles utviklings- og investeringskostnadene 

på flere enheter. Men 

den store forskjellen er motorteknikken 

som brukes. Motorblokka i en 

dieselmotor må være kraftigere fordi 

det er et mye større trykk i en slik 

motor. Innsprøytningsteknikken er 

også mer avansert og etterspørselen 

fra bilfabrikantene til underleverandørene 

har hatt en voldsom økning 

slik at det er selgers marked. Også 

turbo og intercooler fordyrer det hele. 

Forbruk v/blandet kjøring 0,75 l/mil (vår måling) 0,93 (vår måling) 

Pris politiutstyrt kr 519.500,– kr 479.500,–

– nå også i patruljebilene 

Volvo V70 D5 

Det er klasseforskjell på de to dieselbilene 

som tilbys fra PMT, men i rettferdighetens 

navn må det legges til at de hører hjemme 

i to forskjellige prisklasser. Vi falt pladask 

for Volvos diesel-V70. Bilen er en 

fryd å kjøre! Sjeldent har vi kjørt en bil 

med så behagelig motor og det er den vi 

vil omtale. V70’s kvalitet som patruljebil 

er fra før godt dokumentert i norsk politi, 

med unntak av fadesen rundt påsketider i 

fjor som nå er rettet opp. 

I Volvoen sitter det en 5 sylindret motor 

med 2,4 liter slagvolum, turbo og 163 

hestekrefter. Dette gjør sitt til at hele 340 

newtonmeter overføres til drivverket allerede 

ved 1750 o/min. 

Ved tomgang og lavt 

turtall er motoren knapt 

hørbar, og når turtallet 

økes er det en av de flotteste 

og harmoniske 

motorlydene som vi 

noen ganger har hørt. 

Brummingen er så til de 

2.0 TDCI Trend st.v. 2.0 Trend st.v. 

Slagvolum 1.998 ccm 1.999 ccm 

Effekt 130 hk/3.800 o/min 145 hk/6.000 o/min 

Dreiemoment 330 Nm/1.800 o/min 190 Nm/4.500 o/min 

Akselerasjon 0–100 km/t 9,9 sek 10,2 sek 

Toppfart 200 km/t 210 km/t 

grader potent at hårene reiste seg på to 

politiautofile menn i sin beste alder. 

Diesel, ikke sjangs! Her hadde Kai Jacobsen 

hos Volvo Norge stokket kortene og 

gitt oss en bensinsekser eller åtter. Vi måtte 

åpne panseret og med selvsyn konsta- 

Ford Mondeo 2.0 TDCI 

I fjor lanserte Ford dieselmotor i deres 

politimodell Mondeo. Forventningene var 

store etter at rapportene om den nye 

dieselteknologien til Ford, kjøpt av Delphi 

Automotive Systems, fungerte perfekt i 

Focus og Fiesta. Det var ikke motoren som 

skuffet her heller. Den 2.0 liters motoren 

med 130 hk og dreiemoment på 330 Nm 

ved 1800 o/min, hadde 

et flott skyv. Kunsten 

skulle vise seg å ta løs 

uten å kvele motoren. 

Dette var til stor irritasjon 

og vi anbefaler 

sterkt å velge automatkassa 

som Ford kaller 

5-tronic. 

Sammenligning av Ford Mondeo 2.0 TDCi Trend st.v. og 2.0 Trend st.v. 

Forbruk v/blandet kjøring 0,72 l/mil (vår måling) 0,79 l/mil (vår måling) 

Pris politiutstyrt kr 381.000,– kr 361.000,– 

tere at det stod diesel på blokka. Denne 

motoren tilfredsstiller absolutt kravene 

som er viktig i en utrykningsbil. Det mest 

imponerende var spensten i hastighetsområde 

fra 70–120 km/t, et vanlig segment 

under utrykningskjøring. 

Når vi fikk bilen i gang overrasket motoren 

derimot med nydelige kraftressurser. 

Bilen gjør unna 0–100 km/t på ca 10 sekunder, 

men det er her som hos Volvo at 

følelsen av krefter i kjøresegmentet er så 

deilig. Glem masete nedgiringer og flat 

pedal. Hos Mondeo-dieselen kommer skyvet 

allerede ved 1800 o/min, og det bare 

øker på til motoren varsler at et nytt gir 

bør legges inn. Dette berører et annet 

ankepunkt vi har. Det er mye høyere støynivå 

og dieselknatring i Mondeo enn V70. 

Noe av prisforskjellen ligger nok her, men 

alt i alt er Mondeo en bil med veldig 

gode kjøreegenskaper. Dieselmotoren 

kledde denne bilen veldig godt og vi er 

ikke i tvil hvis valget stod mellom TDCi og 

bensinutgaven på 145 hk. Dieselutgaven 

er mer potent og kjapp. Vi har tidligere 

kritisert Fords standard politimotor for 

lite krefter, men med dieselmotor har 

Ford skapt en bil som passer utmerket til 

patrulje- og utrykningskjøring og 

budsjettene i de nye politidistriktene. 

PFBil 

Torkil R. Iversen 

Torbjørn Aas 


Den nye studiereformen (kvalitetsreformen): 

Gir mange muligheter 

– også for politiet 


UNNI T. GRØNDAL 

Kvalitetsreformen eller studiereformen 

som vi bruker gir bl a 

en mye bedre mulighet til å bekjentgjøre 

seg med emner som 

er av mindre format. D v s at 

folk som er i jobb kan studere 

på si – heltid eller deltid, sier 

professor og bestyrer for Institutt 

for kriminologi, Liv Finstad. 

Det blir mye enklere å være i 

jobb og ta emner innenfor 

universitetssystemet. 

ekttall blir nå borte, fortsetter hun, 

-Vog vil hete studiepoeng i stedet. 

Fulltidsstudenten fremover skal ta 60 studiepoeng 

i året som tilsvarer 20 vekttall. 

De aller fleste emnene på universitetet og 

ved instituttet skal være på 5 studiepoeng. 

Deltidsstudenter kan ta ett kurs i året hvis 

de ønsker det. Tidligere måtte man ta et 

helt grunnfag. 10 studiepoeng er 3,3 vekttall 

og vil være overkommelig, mener professoren. 

– Det skjer mye spennende med 

studieopplegget som kan passe for noen 

og enhver. 

– I undervisningsreformen ligger det 

også at det skal være mindre undervisningsrom, 

ikke bare store auditorier. Det 

blir tettere kontakt mellom lærer og stu- 

Studiereformen gir flere muligheter enn 

tidligere, sier professor Liv Finstad 


denter, føyer Nina Fjeldberg til, kriminolog 

og prosjektleder. 

Begge er enige i at flere av emnene 

som kommer til høsten bør være av interesse 

for politifolk å studere. 

Bachelor og master 

– Hovedfag blir borte, og det vil hete 

Bachelor og Master i stedet. Til høsten setter 

vi i gang et treårig Bachelorprogram i 

kriminologi med to studieretninger. Den 

ene er en teoretisk anlagt linje – kriminologiens 

temaer og tenkemåter. Den andre 

heter kriminologiens møte med praksis. 

– Men det som er verdt å merke seg i tillegg 

er at det innenfor disse to linjene er emner 

eller delkurs som er åpne for de som ikke 

har tenkt å ta den treårige utdanningen. 

– Studietiden blir kortere enn den har 

vært, kommenterer Nina Fjeldberg entusiastisk. 

Du får en mastergrad hvis du tar to 

år på toppen av Bachelor-graden. – Tanken 

er at det skal bli lettere å komme seg gjennom 

studiene. En del som jobber i politiet 

som har grunnfag i kriminologi, og de kan 

ved et enkelt grep nå bli Bachelor. I en 

Bachelorgrad skal du ha 180 studiepoeng. 

Med Politihøgskolen mangler de bare mellomfag. 

De er nesten "Bachelorere". 

– Hvilke emner kan være aktuelt for de 

som jobber i politiet? 

Nina Fjeldberg er prosjektleder i arbeidet 

med studiereformen 

– Allerede til høsten er det f eks et 

kurs som gir ti studiepoeng: Politi, nulltoleranse 

og menneskerettigheter. Det vil 

være veldig aktuelt for mange, mener Liv 

Finstad. 

Et annet kurs som er en del av de obligatoriske 

kursene på Bachelorutdanningen 

og som er mulig å ta på videreutdanningen 

er kriminalpolitikk. Her kan man 

fordype seg i og reflektere over de viktige 

kriminalpolitiske spørsmålene. Studieopplegget 

blir slik at studentene får en 

viktig rolle når det gjelder å forberede temaer 

og innlegg, og diskutere med foreleser 

hvem skal inviteres til å belyse temaer. 

Det vil også være et emne som heter: 

Marginalisering og livsstrategier. Det 

handler om klientverdenens erfaringer og 

livssituasjoner. Dette bør være aktuelt for 

bl a politiet. Å studere dette gjennom et 

universitetstilbud kan komme godt med, 

mener professor Liv Finstad. Emnet bygger 

på forskningsbasert undervisning, 

med oppdatering på nyere forskning og 

ikke minst refleksjoner og diskusjoner om 

hva dette kan bety for det yrket man skal 

utøve. 

Et annet emne som kan være nyttig er: 

Ikke-jurister som rettsanvendere. Kanskje 

spesielt for de som jobber i forvaltningen. 

Kriminologi er et viktig fag for folk 

innenfor kontroll- og hjelpeapparatet, sier 

professoren. Vi ønsker å utvikle kriminologiens 

relevans for forskjellige profesjoner, 

deriblant politiet. Vi har nylig utdannet 

den første polititjenestemann (kvinnelig 

sådan) (i moderne tid) som Cand. polit. 

Forbindelsen mellom universitetet og 

det praktiske yrkeslivet er spennende, synes 

Liv Finstad. Politiet blir stilt overfor 

store samfunnsmessige forventninger, og 

vi håper flere fra politiet vil benytte seg av 

mulighetene studiereformen gir, avslutter 

hun. 

Aktuelle linker: 

Institutt for kriminologi og rettssosiologi: 

www.jus.no/ikrs 

Om kvalitetsreformen: 

www.kvalitetsreformen.dep.no 

Om studiefinansiering: 

www.lanekassen.no

Cand. polit. Ingunn Olsen (33) 

Ting er ikke bare 

svart/hvitt 

Jeg mener kriminologistudiet 

har mye å tilføre politiet i måten 

å tenke på. Det har alltid 

vært en kløft mellom politi og 

kriminologer. Min tanke er at 

den kløften bør bli mindre og at 

vi kan lære av hverandre. Det er 

lett å bli "veldig" politi. En annen 

vinkling og et annet synspunkt 

kan gjøre en bedre egnet 

i jobben. Jeg mener ting ofte 

ikke er så svart/hvitt. 

Ingunn Olsen gikk ut av Politihøgskolen 

i 1996, og begynte å jobbe ved 

Sentrum politistasjon i Oslo. Samtidig 

begynte hun å studere grunnfag i kriminologi. 

Hun fikk ofte låne notater av andre 

fordi hun ikke fikk med seg alle forelesningene. 

Da hun begynte på dagtid på sedelighetsavsnittet 

ved Oslo politidistrikt ble 

det enda vanskeligere å gå på forelesninger. 

– Men hvis det var veldig relevant for 

jobben fikk jeg fri, forteller Ingunn. 

– Jeg tok en pause etter mellomfag og 

før hovedfag. Det var vanskelig å komme 

inn på hovedfag på det tidspunktet, sier 

cand.polit. Ingunn Olsen. 

– Da jeg kom til hovedfag og det begynte 

å bli tøft fikk jeg til slutt innvilget 

permisjon med lønn i et halvt år for å fullføre 

oppgaven. I tillegg fikk jeg to uker 

permisjon fra voldsavsnittet for å reise til 

Stockholm og studere hvordan de håndterer 

gjengkriminalitet. Jeg fikk også stipend 

fra POD for å gjennomføre det. 

– Hvorfor valgte du å skrive om politiets 

håndtering av gjengkriminalitet? 

– Jeg startet først på en annen oppgave 

som jeg opplevde å ikke få støtte på. 

Etter et halvt år fant jeg ut at det ble for 

tøft og valgte å skifte tema. Professor Liv 

Finstad ved Institutt for kriminologi som 

har vært veilederen min anbefalte meg å 

skrive om gjengkriminalitet – noe jeg 

ikke hadde lyst til. Men tanken var sådd, 

og så snakket jeg bl a med Finn Abrahamsen, 

avdelingssjefen, og flere andre 

som syntes det var et veldig bra tema. 

– Gikk på noen forelesninger 

om gjengkriminalitet, 

og så kom interessen. 

Politidistriktet var også 

interessert, og dermed var 

jeg i gang. 

Viktig å ha avstand 

– Av forskningsetiske hensyn 

fikk jeg ikke intervjue 

kriminelle, men det var nok 

å skrive om. Å gå ut av politirollen 

og inn som forsker 

har vært vanskelig. Det er 

viktig å ha avstand for å 

skrive om det du jobber 

med. Leseren skal forstå og 

det er lett å uteglemme ting 

du tar for gitt fordi du er i 

systemet. Da jeg ble litt for 

mye politi sa Liv Finstad 

fra. Uten henne hadde jeg 

ikke kommet i mål. 

Mc-kriminelle, 

høyre-ekstreme 

og A- og B-gjengen 

– Jeg har lagt vekt på Oslo 

som har hatt gjengkriminalitet lengst og 

kanskje har de største problemene med 

det. Antagelig har Oslo den største kompetansen 

på det. Jeg har tatt utgangspunkt 

i og legger hovedvekt på MC-kriminelle, 

høyre-ekstreme og A- og Bgjengen. 

Jeg berører og diskuterer mange 

temaer i oppgaven. Bl a hvordan politiet 

bruker begreper. F eks MC-miljøet hvor 

vi glemmer Holy Riders og andre som 

ikke er kriminelle. Vi skiller ikke ut, men 

bruker et fellesbegrep. 

– Når det gjelder nulltoleranse konkluderer 

jeg med at det ikke er veien å 

gå. Mange har reist til New York for å 

lære om modellen. Men mye forskning 

sier at New York modellen ikke fikk 

så bra resultater som det ble hevdet, 

og det er mange innvendinger mot 

modellen. 

– Jeg er også inne på spesialisering 

kontra generalist. Sammenlikner Sverige 

og Norge. Å jobbe i team med sammensetning 

av flere grupper som er spesialiserte 

tror jeg kan være løsningen. 

Ingunn Olsen – cand.polit. med Politihøgskole 

– Hva blir gjort med hovedoppgaven din? 

– Jeg håper selvfølgelig at oppgaven 

brukes og at den vil "gjøre nytte for seg". 

Politidistriktet har fått den, og jeg skal 

sende den til POD og PHS. 

At jeg får en jobb hvor jeg kan få 

bruk for det jeg har studert er viktig for 

meg, sier Ingun som har 26 års skolegang 

og studier bak seg. – Jeg vil også takke 

for den hjelp og støtte jeg har fått, bl a 

fra Finn Abrahamsen som er leder ved 

seksjonen. 

– Jeg vil anbefale kolleger å ta emner 

ved Institutt for kriminologi – man står 

fritt til å velge tema, og lærer å se ting fra 

andre vinkler, avslutter Ingunn før hun 

fyker av gårde for å ta neste avhør i sin 

jobb ved vold-, ran- og sedelighetsseksjonen. 

Det blir spennende å se hva Ingunn 

jobber med om et halvt år – Politiforum 

ønsker lykke til og håper den første 

polititjenestekvinne i moderne tid som 

er utdannet cand.polit. får brukt sin 

kompetanse. 


Syklet 6400 kilometer 

TEKST: OLE MARTIN MORTVEDT 

FOTO: TORGRIM LANDSVERK 

Solbrun og uforskammet sprek 

står han der og ser nesten litt 

australsk ut. Det er nesten så en 

kan se spor etter acubra hatten, og 

høre han si: "G’day mate" på ekte 

australsk. Men sørlandsdialekten 

avslører han, politimannen fra 

Gjerstad. Nyutdannet sådan. 

Nå har han syklet langt igjen. 

Etter å ha syklet 6400 kilometer på tvers 

av Australia, 2600 kilometer New Zealand 

på langs + ei uke i Tasmania, er Torgrim 

Landsverk fremdeles venn med sin Gary 

Fischer, sykkelen som fraktet han ca. 9000 

kilometer i landene "down under". 

Torgrim er mannen som blir venn med de 

fleste, australierne intet unntak. – Jeg har 

opplevd stor gjestfrihet og vennlighet 

langs landeveien hele tiden, sier han til 

Politiforum, etter 41 timers reise fra Sydney, 

og tar seg tid til et intervju før mor 

og far endelig får ta hånd om godgutten. 

Store kontraster 

Turen startet 8. november i Perth, helt på 

vestkysten av Australia. Planen var å sykle 

nordover opp i ørken og tropisk område, 

og deretter innlandet gjennom stekende 

varme til gruvebyen Alice Springs, videre 

til Adelaide på sørkysten og deretter til 

Sydney. Fra – 5 grader i Norge var overgangen 

merkbar til + 37 i Perth. – Jeg 

drakk på det meste opptil ca. 10 liter 

veske i døgnet på de varmeste dagene, 

sier han. 


Sterke oppfordringer til å snu 

– Sykkelturen var bare 100 kilometer lang 

da det kom over meg alle de advarslene 

jeg hadde fått mot å fortsette nordover i 

tropevarmen, sier Torgrim. Det gikk i hovedsak 

på at dette ville bli for varmt. Det i 

kombinasjon av lange avstander mellom 

folk gjorde at jeg valgte å snu, sier den 

sympatiske sørlendingen. Når enkelte velmenende 

lokale helter i tillegg kom med 

"you are going to die up in that f…. heat" 

og i tillegg fortalte om en kvinnelig tysk 

turist som hadde blir drept av ei krokodille 

kort tid i forveien, var veien kort til å ta 

fornuften fangen. Sykkelen ble snudd sørover 

til kjøligere klima. Vel, egentlig ikke 

kjøligere, senere på turen steg kvikksølvet 

til 47 grader – den dagen syklet jeg ikke, 

kommer det lakonisk fra unge Landsverk. 

Gjennom sitt engasjement i organisasjonen 

MOT praktiserte Torgrim det organisasjonen 

forfekter – nemlig mot til å ta 

egne valg. – Det var tøft å ikke gjennomføre 

planen jeg hadde fortalt om hjemme, 

men jeg måtte ha mot til å ta mitt eget 

valg – det gjorde jeg, sier Torgrim. 

"The nullarbor" – 1200 kilometer ødeland 

Planen var å sykle ca. 150 kilometer om 

dagen. Dette gikk stort sett bra, og rutinen 

ble i hovedsak sykling i seks dager, en 

hviledag, forteller Torgrim. På "The Nullarbor" 

finnes verdens lengste rettstrekning 

for jernbane. Veien er ikke noe særlig 

mer svingete. Den lengste rettstrekningen 

(den lengste rettstrekning i Australia) 

var på 146 kilometer før det kom 

en sving. Deretter var det nye 90 rette ki- 

Flott natur ved The Great Ocean Road 

ved "The 12 apostels" 

Førjulstid utenfor Melbourne. Julebordet 

hjemme ble byttet ut med rene strender, 

blått hav og blå himmel. 

lometer. På 1200 kilometer var det ingen 

bebyggelse, kun såkalte "roadhouses" 

som tilbød enkel servering og overnatting. 

– Så snart jeg ble kvitt fobien for slanger 

og edderkopper, overnattet jeg i telt langs 

veien, sier Torgrim. De jeg fikk de fleste 

advarsler mot var "the tiger snake" – en 

av verdens mest giftige slanger. Den skulle 

være gul på magen, men som de sa – Kunne 

jeg se gulfargen – var jeg for nærme!! I 

tillegg kunne man få besøk av "the redback", 

en liten edderkopp av det giftige 

slaget som lammer nervesystemet i kroppen. 

Lett gjenkjennelig med et lite rødt 

merke på ryggen. – Disse var ikke noe problem 

bare man tok sine forhåndsregler. 

Når jeg lå i teltet, tok jeg med meg det 

meste inn. Det var edderkopp- og slangetett, 

forsikrer Torgrim. 

– Hva gjorde du for å få tiden til å gå – 

rent bortsett fra å sykle? 

– Jeg hadde med 5 minidisker, og 

hadde ørene fulle av musikk. Men etter 91 

dager med 10 timer på sykkelsetet nesten 

hver dag kan jeg nå godt klare meg uten 

Hanne Krogh og "Reisen til julestjernen". 

Dagene ble brutt opp i 25 kilometers 

etapper avbrutt av korte stopp med sjokolade 

og annet næringspåfyll.

på tvers av Australia 

Tettstedet Ceduna i South Australia 

markerte slutten på den lange ensformige 

1200 kilometers etappen. Den ble unnagjort 

på 11 dager, med opp til 200 kilometer 

lange dagsetapper i stekende hete og 

energitappende motvind. Den eneste plagen 

på turen kom da. Kneet begynte å gi 

melding om behov for service. Et par hviledager 

var alt som trengtes, før pedalene 

ble satt i sving igjen. 

Uvanlig reisefølge 

Som enslig syklist var selskap med andre 

noe av det den norske konstabelen satte 

pris på under turen. Langs veien var det 

ikke mange som holdt hans tempo. Men 

en morgen skulle han få selskap. Mens 

solen holdt på å stå opp, fikk Torgrim selskap 

av 12 "Big Red" – de største kenguruene 

var over to meter høye. Med kraftige 

hopp holdt de følge i over ti kilometer. 

Som om ikke det var nok, på andre 

siden av veien var det en emu som sluttet 

seg til følget. Den fikk etter hvert følge 

med ytterligere 5 Big Red`s. – Det var en 

flott opplevelse å sykle inn i soloppgangen 

med et slikt følge, sier han. En mann, 

hans sykkel i følge med 17 Big Red`s og en 

emu må ha vært litt av et syn. Særlig for 

ørnene som allerede var på vingene over 

det spesielle følget der de seilte på stive 

vinger i jakten på dagens første måltid. 

Noe annet han møtte langs veien var 

de australske vogntogene. Trailere hvor 

noen av trekkvognene hadde tre solide tilhengere 

på slep. Det er da man kan snakke 

om vogntog – 100 meter lange doninger 

som lager litt av et sug i luften når de 

passerer. – De plaget ikke meg så mye, 

selv om jeg merket at jeg ble sugd innover 

mot vogntoget når tilhenger nummer 3 

passerte. Biler med campingvogner hadde 

nok større problemer når de ble forbikjørt, 

sier Torgrim. 

Julekveld med nye sokker 

På en lavbudsjett tur, blir mesteparten av 

tilgjengelige penger brukt på mat og 

drikke. Torgrims bror forbarmet seg over 

nordmannen som overnattet langs veien, 

under bruer og ved stammen til store eukalyptustrær. 

Julegaven var ei natt på hotell, 

en hårklipp. Antrekket ble fornyet 

med et par nye sokker. Når man er 25 år, 

skal det ikke mer til for å bli presentabel. 

Forviklinger før Sydney 

Rett før Sydney, merket Torgrim at sykkelen 

begynte å bli noe myk, ramma holdt 

på å brekke. Han hadde bare 400 kilometer 

igjen, og forsøkte å sykle med brist i 

ramma. Men til slutt var det over. – Da 

satte jeg ut tommelen, og fikk haik med 

andre bilen som kom. Både sykkelen og 

jeg fikk sitte på til nærmeste tettsted. 

Derfra bar det med buss inn til Sydney, 

hvor jobben med å få ny ramme startet, 

sier Torgrim. Det tok meg nærmere 10 dager, 

men så fort ny ramme var klar, flyttet 

jeg over alt utstyret fra den gamle ramma 

og tok første fly til New Zealand. 

– Hadde du mange tekniske problemer 

med utstyret? 

– Bortsett fra ramma som brakk, punkterte 

jeg 4 ganger på bakhjulet. I tillegg 

røk kjedet og begge bagasjeholderne, 

men det var egentlig bare småting som 

jeg kunne fikse selv. 

New Zealand på langs 

Mange ville ha gitt seg med 6400 kilometer 

i Australia og Tasmania, men som en 

bonus fordi han hadde litt tid til overs, 

satte den tråkkevillige sørlendingen ut på 

prosjektet å sykle New Zealand på langs. 

Det ga nye nesten 2600 kilometer som 

måtte gjøres unna på en måned. De siste 

dagene måtte jeg virkelig trå på for å 

rekke flyet tilbake til Sydney, men det 

gikk det også, kommer det fra en glad 

Torgrim Landsverk. 

Nå er jeg virkelig klar for å begynne å 

jobbe i politiet, sier han til Politiforum. 

Dagen etter hjemkomst skulle han rett i 

jobbintervju. Hvis ikke Politiforum tar mye 

feil, må rette jobben for denne mannen 

være sykkelpolitiet. Vi garanterer at han 

tar både ett og to skift før noen hører lyd 

om at han er blitt sliten. 

Hils på "Joey" – en liten kengurubaby Torgrim 

fant utenfor postkontoret i Albany 

TORGRIM LANDSVERK 

• 25 år 

• Uteksaminert fra PHS i 2002 

• 1996 – Syklet Norge på langs. 

3800 kilometer på 31 dager 

• 1999 – Syklet gjennom 18 land i 

Europa. 6400 kilometer på 48 dager 

• 2002–2003 – Syklet Australia 

på tvers, New Zealand på langs. 

9000 kilometer på 91 dager. 

Budsjett ca. kr. 50.000,- 

Starten på "The Nullarbor" – 

1200 kilometer ødeland. Her er 

det 146 kilometer til neste sving! 


Follo politidistrikt består av 13 driftsenheter (11 lensmannskontor 

og 2 politistasjoner) og to stabsenheter (Retts- og påtaleenheten 

og Administrativ enhet) med til sammen ca. 275 stillingshjemler. 

Ski politistasjon, Retts- og påtaleenheten og Administrativ enhet 

har kontorfellesskap i Ski. 

LEDIGE STILLINGER SOM POLITIBETJENT – FAST OG VIKARIAT 

I Follo politidistrikt ved Ås lensmannskontor er det ledig en fast 

stilling som politibetjent med tiltredelse snarest. I tillegg er det 

ledig et vikariat med tiltredelse 1 mars 2003, varighet til 1 mars 

2004 med mulighet for fast ansettelse. Stillingskode og lønn fastsettes 

etter reglene gitt i rundskriv 040/2002 fra Politidirektoratet. 

Ås kommune er en landbrukskommune med ca. 14.000 innbyggere. 

Norges Landbrukshøgskole har sitt sete i kommunen med til 

enhver tid ca. 2500 studenter. 

Europaveiene E-6 og E-18 går gjennom Ås kommune og sammen 

med de ca. 500.000 årlig besøkende i fornøyelsesparken Tusenfryd 

genererer dette mange oppgaver. 

Kontoret er organisert med politiog sivilavdeling med til sammen 

19,5 stillingshjemler. Vi holder til i nye tidsmessige lokaler i 

Ås sentrum. 

Fast stilling 

Arbeidsområdet for stillingen vil i hovedsak være narkotikaetterforskning 

og etterretningsarbeid. Stillingen vil måtte delta i 

politidistriktets vaktsamarbeid, og for øvrig utføre oppgaver 

tillagt lensmannskontoret. Søkerne må påregne å jobbe i turnus, 

men med en hovedvekt på dagtjeneste. 

Krav til stillingsinnehaver vil være god kunnskap om, og bruk av 

politiets registre, herunder Krimsys, BL og PO, god skriftlig og 

muntlig fremstillingsevne, samt gode samarbeidsevner. 

Generell etterforskingserfaring er ønskelig. 

Vikariat 

Arbeidsområdet for stillingen vil i hovedsak være generell etterforskning, 

deltagelse i politidistriktets vaktsamarbeid, og for øvrig 

utføre oppgaver tillagt lensmannskontoret. Søkerne må påregne 

å jobbe i turnus, men med en hovedvekt på dagtjeneste. 

Det stilles krav om at søkeren er operativt godkjent, har kunnskap 

om datasystemet BL, og for øvrig har god skriftlig og muntlig 

fremstillingsevne, samt gode samarbeidsevner. 

Generelle krav til begge stillingene 

Det kreves bestått eksamen fra Politiskolen/Politihøgskolen. 

Søkerne må ha plettfri vandel. 

Ansettelse i stillingene skjer på de vilkår som er fastsatt i tjenestemannsloven 

og personalreglement for politidistriktene med 

tilpasning for Follo. Kvinner oppfordres til å søke. 

Søknad med C.V. og bekreftede kopier av vitnemål og attester 

sendes til Ås lensmannskontor, pb. 204, 1431 Ås senest 20 februar 

2003. Det må i søknaden opplyses hvilken stillingen det søkes på. 

Ytterligere informasjon om stillingen, arbeidsmiljøet og annet 

kan gis av lensmann Geir Krogh eller politioverbetjent 

Stein-O. Røberg, tlf. 64 97 49 00. 


FOLLO POLITIDISTRIKT 

Ås lensmannskontor 

Politibetjent (fast og vikariat) 

HEDMARK POLITIDISTRIKT 

Engerdal lensmannskontor 

Politibetjent 

TAR DU EN UTFORDRING? 

Tør du å flytte til Engerdal kommune og jobbe på et lite 

lensmannskontor? 

Ved Engerdal lensmannskontor, Hedmark politidistrikt er 

det ledig fast stilling som politibetjent. Stillingen er lønnet 

2 lønnstrinn over normalen, dvs. stillingskode 1458, 

LR 41/42/43, alt. 3. Tiltredelse snarest. 

For ansettelse må du ha bestått eksamen ved Politiskolen/høgskolen. 

Ellers er vi interessert i en person som har gode 

personlig egenskaper så som samarbeidsevne og serviceinnstilling. 

Vi tilbyr: 

• Variert og utfordrende tjeneste. Fra bymessige ordensoppdrag 

i Trysilfjellet til naturoppsyn i Femundsmarka 

Nasjonalpark med snøscooter samt båttjeneste på 

Femund. 

• Urotjeneste i samarbeid med Trysil lensmannskontor 

samt spaning og overvåking av grenseoverganger med 

svensk toll og politi. 

• Utfordringer i forbindelse med asylmottak og 

uttransporteringer. 

• Godt arbeidsmiljø. 

• Nye hensiktsmessige lokaler, meget bra bilpark og 

utstyrsnivå. Trimrom blir klart i løpet av kort tid. 

• Full barnehagedekning og gode oppvekstvilkår i 

kommunen med bla ny idrettshall. 

• Kr 2500.- for heldagsplass i barnehagen 

• Behjelpelig med bolig. Engerdal kommune har ledige 

boliger fra ca kr. 3000 pr. mnd med garasje. 

• Mangfoldige jakt-, fiske- og friluftsmuligheter 

• Kommunen har også ledige lege-, sykepleier- og 

hjelpepleierstillinger. 

Lensmannsdistriktet har et samlet areal på ca 2300 kvkm 

og en befolkning på ca 1600 innbyggere. Kontoret har 

4 stillinger, hvorav 1 konsulent. 

Lensmannskontoret deltar i vaktsamarbeid med Trysil lensmannskontor 

og det legges opp til økt aktivitet under 

vinterhalvåret. 

Synes du at dette kunne være noe for deg anbefaler vi deg å 

kontakte oss: Lensmann Geir Moen eller Pfb. Eva Hatten på 

telefon 62456820. Du er også velkommen til å besøke oss. 

Ellers vises det til Norsk Lysningsblad nr 1 for 2003 av 

torsdag 2. januar 2003. 

Søknaden med CV og bekreftede kopier av vitnemål 

sendes Lensmannen i Engerdal, 2440 Engerdal snarest og 

innen mandag 17. mars 2003.

HEDMARK POLITIDISTRIKT 

Tynset lensmannskontor 

Politibetjent / vikariat 

Hedmark politidistrikt er et av Norges største politidistrikt i 

geografisk utstrekning. Distriktet består av 26 enheter med 

hovedsete i Hamar. Politiets oppgaver og utfordringer i 

Hedmark er varierte. For deg som ønsker å være med oss 

å løse disse har vi nå følgende stilling ledig: 

Politibetjent ved Tynset lensmannskontor – vikariat. 

Fornyet kunngjøring. 

Ved Tynset lensmannskontor er det ledig vikariat som politibetjent. 

Vikariatet er ledig umiddelbart og foreløpig inntil 

mars 2004, med god mulighet for forlengelse. 

Tynset lensmannsdistrikt omfatter Tynset kommune med ca 

5400 innbyggere. Kommunen er regionsenter i Nord- 

Hedmark med sjukehus, Distriktspsykiatrisk senter, PP-kontor 

videregående skole, handelssenter m.m. Kommunen har 

gode, trygge oppvekstvilkår, god barnehagedekning og flotte 

muligheter for jakt, fiske og andre friluftsaktiviteter. Stabilt, 

tørt klima og ikke så kaldt som ryktene vil ha det til. 

Lensmannskontoret flyttet inn i nye, moderne lokaler i 2002 

med arrest, velutstyrt kriminalteknisk avdeling og romslige 

kontorer forøvrig. Kontoret har helkontinuerlig vaktsamarbeid 

med nabokontorene i Alvdal & Folldal, Tolga & Os, Røros 

og Holtålen. Kontoret bemanner en UP-patrulje (LP) i samarbeid 

med de andre kontorene. I tillegg har vi en UP-patrulje 

som hovedsakelig konsentrerer seg om tyngre kjøretøyer 

(Miljø Light). 

Lensmannskontoret har foruten lensmann, en politiførstebetjent 

og fire betjentstillinger samt en kontoransatt. 

Tjenesten er variert og utfordrende og omfatter alle gjøremål 

som tilligger lensmannsetaten. 

Kompetansekrav: 

• Eksamen fra Politiskolen eller Politihøgskolen 

• Gode kunnskaper om etaten og dens ulike arbeidsoppgaver 

er en fordel 

• Gode samarbeidsevner 

• Kunne arbeide selvstendig og strukturert 

• God muntlig og skriftlig fremstillingsevne 

• Plettfri vandel 

Stillingen er lønnet i sko 1458, LR 41/42/43. Vakt- og beredskapsordningen 

i distriktet er under vurdering. Spørsmål til 

stillingen rettes til lensmann Undseth eller politiførstebetjent 

Grutle, telefon 62 48 37 00. 

På bakgrunn av et personalpolitisk mål om at arbeidsstaben 

skal gjenspeile befolkningssammensetningen generelt, både 

når det gjelder kjønn og kulturelt mangfold, oppfordres spesielt 

kvinner og personer med minoritetsbakgrunn å søke stillingen. 

Fra lønnen trekkes 2% lovbestemt innskudd i Statens 

pensjonskasse. Tilsetting skjer på vilkår fastsatt i tjenestemannsloven. 

For stillingen gjelder 6 måneders prøvetid. 

Søknad med CV og bekreftede vitnemål og attester sendes 

Hedmark politidistrikt v/personalseksjonen, postboks 355, 

2303 Hamar innen 1. mars 2003. 

AGDER POLITIDISTRIKT 

Agder politidistrikt omfatter Aust- og Vest Agder fylker 

(bortsett fra Sirdal). Administrasjonen, operasjonssentral 

og hovedarrest er i Kristiansand. Politidistriktet 

består av 28 geografiske og 4 funksjonelle driftsenheter. 

Det er ca. 560 stillingshjemler i politidistriktet. 

Følgende stillinger er ledig: 

POLITIBETJENT 1 – 3 (LR 41/43) 

To faste stillinger og et vikariat på 6 evt. 12 måneder i Agder 

politidistrikt. Foreløpige tjenestesteder er: 

• Birkenes lensmannskontor, som inngår i vaktsamarbeidsområdet 

”Midt” sammen med Kristiansand, Søgne og 

Songdalen, Vennesla og Iveland, Vågsbygd, Randesund 

og Lillesand. 

• Moland lensmannskontor, som inngår i vaktsamarbeidsområdet 

”Midt-Øst” sammen med Arendal, Grimstad og 

Froland. 

• Vegårshei lensmannskontor (vikariat på 6 evt. 12 måneder) 

som inngår i vaktsamarbeidsområde ”Øst-Øst” 

sammen med Risør, Tvedestrand, Gjerstad og Åmli. 

Det kreves bestått eksamen fra Politiskolen / Politihøgskolen 

samt god skriftlig og muntlig framstillingsevne. 

Bestått eksamen i tvangsfullbyrdelse og tidligere arbeid 

med sivile gjøremål vil bli vektlagt. Personlige egenskaper, 

herunder samarbeidsevne og serviceinnstilling vil bli vektlagt. 

Den som ansettes må delta i aktiv helkontinuerlig 

turnustjeneste i vaktsamarbeidsområdet og delta i alle 

gjøremål ved et lensmannskontor. På grunn av alderssammensetning 

ved kontorene og i vaktsamarbeidsdistriktene, 

er det ønskelig med yngre søkere. 

Nærmere opplysninger om stillingen kan rettes til 

lensmannen i Birkenes, Ole Gustav Henriksen, 

tlf. 37 27 89 50, 

lensmannen i Moland, Finn Thorstensen, 

tlf. 37 05 99 70 

eller kst. lensmann i Vegårshei, Torvild Selås, 

tlf. 37 16 85 00. 

På bakgrunn av et personalpolitisk mål om at arbeidsstaben 

skal gjenspeile befolkningssammensetningen generelt, 

både når det gjelder kjønn og kulturelt mangfold, 

oppfordres spesielt kvinner og personer med minoritetsbakgrunn 

til å søke stillingen. 

Søknad, med vedlegg, sendes Politimesteren i Agder, 

Personalseksjonen, Serviceboks 514, 4605 Kristiansand 

innen 01.03.03. 


Kripos har ledig engasjement som operativ kriminalanalytiker. 

Stillingen er normert som politibetjent II (SKO 1459) LR 42 alt. 

politibetjent III (SKO 1461) LR 43 avhengig av kvalifikasjoner. 

Engasjementet gjelder frem til 31.12.03. 

Stillingen er for tiden plassert ved Taktisk etterforskningsavdeling, 

Avsnitt for analyse og metodeutvikling. 

Kripos ønsker stolte, kompetente og motiverte medarbeidere 

som tar ansvar. Som kriminalanalytiker vil du blant annet delta 

i omfattende etterretningsprosjekt rettet mot organisert kriminalitet, 

og under etterforskningen av kompliserte og alvorlige 

kriminalsaker. Dette er en mulighet for deg som motiveres av 

faglige utfordringer og ønsker å opparbeide nasjonal og internasjonal 

spisskompetanse innenfor fagområdet. Du vil gjennomgå 

et omfattende opplæringsprogram i operativ kriminalanalyse 

rettet mot blant annet analysemetodikk og -verktøy. 

Kvalifikasjoner: 

Søker må ha eksamen fra Politi(høg)skolen. Det er også ønskelig 

at søker har bred erfaring fra etterforskning eller etterretning. 

Det er et sentralt personalpolitisk mål at den statlige arbeidsstyrken 

i størst mulig grad gjenspeiler mangfoldet i befolkningen. 

Det er derfor et mål å ha en balansert alders- og kjønnssammensetning 

samt rekruttere flere personer med innvandrerbakgrunn. 

Kvinner oppfordres spesielt til å søke. 

Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til 

politioverbetjent Vigleik Antun, 23 20 85 16. 

Søknad med CV og kopier av relevante vitnemål og attester 

sendes Sjefen for Kriminalpolitisentralen, 

postboks 8163 Dep., 0034 Oslo innen 25.02.2003. 

Merk søknaden 12/03. 


KRIMINALPOLITISENTRALEN 

LEDIG ENGASJEMENT – 

KRIMINALANALYTIKER 

MIDTRE HÅLOGALAND POLITIDISTRIKT 

Øksnes lensmannskontor 

Politibetjent 1–3 

Lensmannsdistriktet består av Øksnes kommune i Vesterålen. 

Kommunen ligger på Langøya og har ca. 4800 

innbyggere. Distriktet ligger i et naturskjønt området 

med gode muligheter for aktivt friluftsliv/fritid. 

Lensmannskontoret ligger i kommunesenteret Myre. 

Kontoret har nå 5 faste stillingshjemler som økes til 6 

etter ny bemanningsplan. 

Kontoret inngår i vaktsamarbeid sammen med øvrige 

lensmannskontor i Vesterålen. 

POLITIBETJENT 1–3 

Ledig en fast stilling som politibetjent 1–3 for tiltredelse 

snarest. 

Ved tilsetting blir det lagt vekt på samarbeidsevne, faglige 

kvalifikasjoner, muntlig og skriftlig framstillingsevne, 

personlig egnethet og evne til å kunne arbeide 

og opptre selvstendig. Det kreves bestått Politihøgskole/–Politiskole 

og plettfri vandel. 

Stillingen er avlønnet i LR 41 – 43, avhengig av 

kvalifikasjoner. 

Nærmere opplysninger ved henvendelse til lensmann 

Kay Nyvold på tlf. 76 11 93 80. 

Søknad med bekreftede vitnemål og attester sendes 

Lensmannen i Øksnes, postboks 163, 8439 Myre, 

innen 05.03.2003. 

Tilsetting på de vilkår som gjelder for ansatte i politiog 

lensmannsetaten. 

Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad 

gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et 

personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og 

kjønnssammensetning og rekruttere personer med 

innvandrerbakgrunn. Personer med innvandrerbakgrunn 

oppfordres til å søke stillingen.

TROMS POLITIDISTRIKT 

Bardu lensmannskontor 

Ved Troms politidistrikt er det ledig vikariat i 100% 

stilling som politibetjent I eller II, 

med varighet fra 01.03.2003 – 31.10.2003 

Stillingen er stedsplassert ved Bardu lensmannskontor, 9360 Bardu. 

Stillingen lønnes etter statens regulativ i Sko. 1458, LR 41, alternativt 

Sko 1460, LR 42 avhengig av kompetanse. Fra lønnen går 2 % lovbestemt 

trekk til Statens Pensjonskasse. For øvrig gjelder vanlige tilsettingsvilkår 

for statens tjenestemenn, herunder 6 mnd. prøvetid. 

Bardu lensmannsdistrikt har 6 stillingshjemler, og betjener Bardu kommune 

med ca 3.900 fastboende og et større antall soldater. Kontoret er i 

nye lokaler på Setermoen. 

Det er etablert vaktsamarbeide med Målselv lensmannsdistrikt. Vaktsamarbeidsområdet 

omfatter ca 11.000 fastboende + et stort antall militært 

personell. 

Stillingens arbeidsområde vil i hovedsak være vanlige politigjøremål som 

etterforskning, trafikk- og miljøtjeneste, ordenstjeneste, m.v. 

Den som tilsettes må delta i helkontinuerlig vakt- reservetjeneste. Tjenesteordningen 

vurderes kontinuerlig. 

På bakgrunn av personalpolitiske mål oppfordres spesielt kvinner og 

personer med minoritetsbakgrunn å søke stillingen. 

Kvalifikasjonskrav: 

Politiskole/politihøgskole samt gode samarbeidsevner. 

Kjennskap til politiets Edb-systemer er en fordel. 

Personlige egenskaper vektlegges. 

Nærmere forespørsler om stillingen kan rettes til lensmann Jan Berntsen 

eller politiførstebetjent Trygve Møllebakken. 

Søknad med bekreftet avskrift av vitnemål og attester sendes 

lensmannen i Bardu, 9365 Bardu, innen 25. februar 2003. 

Ordførerne på Romerike er i harnisk etter at 

en nok en hyperaktiv kriminell gjenganger 

er løslatt, fordi politiet mangler varetektsceller. 

Denne gangen dreier det seg 

om en 22-åring som begikk 10 straffbare 

handlinger på 12 timer før han ble tatt – og 

deretter løslatt mot meldeplikt. 22-åringen 

stjal to biler, kjørte i rus, brøt seg inn i to 

biler, brøt opp flere kjellerboder og ble tatt 

med narkotika. Dette skjedde bare fem 

dager etter at han slapp ut av fengsel. 

Ordførerne på Romerike krever strakstiltak 

av justisminister Odd Einar 

Dørum som like før jul lovet en "kriseløsning" 

for å skaffe flere varetektsplasser på 

Romerike som har over 200 000 innbyggere 

(Politiforum, nr. 1 2003). Ordførerne i 13 

av Romerikes 14 kommuner uttrykker sitt 

raseri over to sider i lokalavisen "Romerikes 

Blad". Flere av dem krever dobbeltrom i 

fengslene for å løse den akutte krisen. 

Offensiv rekruttering 

AV OLE MARTIN 

MORTVEDT 

Studentrådet har inviterer 

samtlige politidistrikt 

til Arbeidslivsdagen 

2003. 

Tirsdag 11.03.03 

klokken 08.00–16.00 

på Politihøgskolen. 

Matti Gulbrandsen og 

studentrådet ved PHS 

tilbyr 250 nyutdannede 

og motiverte 

politibetjenter. 

250 nyutdannede polititjenestekvinner og menn gjør i disse dager 

den siste finpussen. De er snart klare til å kaste seg ut i en 

lang og spennende karriere. Disse håpefulle ønsker kontakt 

med fremtidige arbeidsgivere. 

Still derfor opp og vis oss hva ditt politidistrikt har å tilby. 

For bestilling av plass, ta kontakt med Studentrådet ved 

Matti G. Fossum, Mob: 90 67 54 01 

E-mail: Matti.Guldbrandsen.Fossum@phs.no 

G-mail: mgf001. 

Ordførerne på Romerike i harnisk 

Totalt uakseptabelt 

– Dette er totalt uakseptabelt. Det går 

overhodet ikke an, tordner Andreas 

Hamnes (Ap) som er ordfører i Skedsmo 

kommune. –Hvis dette fortsetter, vil de 

vinningskriminelle øke aktiviteten og skape 

enda større utrygghet hos innbyggerne, 

frykter han. 

– Nå må justisministeren få ut fingeren, 

krever Mararitha Rambøl (H) som er ordfører 

i Rælingen. Disse forholdene er det 

blitt jobbet med lenge uten at det har gitt 

resultater. Det er meget kritikkverdig. Politiet 

må føle seg rimelig maktesløse. Nå må 

det handles, ikke prates, mener hun. 

– Ideen om dobbeltrom i fengslene er 

god. Når vi blir innlagt på sjukehus må vi 

finne oss i både doble og firedoble rom. 

Hvorfor i all verden kan ikke det løse 

krisen i fengselsvesenet mens man jobber 

med andre løsninger, spør hun. 

Reagerer sterkt 

Lederen i Politiets Fellesforbund, Arne 

Johannessen, reagerer sterkt på løslatelsen 

av kriminelle gjengangere og mangelen på 

varetektsceller på Romerike. 

– Dette bryter ned respekten og troverdigheten 

for rettssystemet. Det er helt feil i 

forhold til vanlige folks rettsoppfatning. 

Samtidig er jeg veldig glad for at ordførerne 

engasjerer seg i kriminalpolitiske spørsmål, 

sier han. 

– Det er på høy tid at lokalpolitikerne 

sender klare signaler til sine partifeller på 

Stortinget og øker presset mot justisminister 

Odd Einar Dørum. Det vil kunne bidra 

til å løse disse problemene på permanent 

basis, konkluderer Johannessen. 

Dagen før Politiforum gikk i trykken 

var det ikke mulig å få kommentarer fra 

ansvarlige personer i Justisdepartementet. 

De satt i møte. 


Fellesoperativ enhet valgte vi bort 

AV: UNNI T. GRØNDAL 

Navn: Oddvar Solheim 

Lokallagsleder i PF Asker 

og Bærum 

Medlemmer: Ca 300 

Alder: 32 

Distriktet: 2 politistasjoner, 

2 sivile lensmannskontorer 

og 2 nærpolitiposter 

Oddvar Solheim har vært lokallagsleder 

i et knapt år, og ble nesten 

hevet inn i tillitsvalgtarbeidet. 

Han hadde vært nestleder i 1 år før 

han ble valgt inn som leder. 

Det gikk nesten litt for fort, sier 

Oddvar Solheim. 

Solheim gikk ut av Politihøgskolen i 

1997, og var i aktiv tjeneste i 4 år. 

Først på ordensavdelingen ved Fornebu 

politistasjon. Den var han med på å legge 

ned.. Sånn var det de tre årene jeg var i 

Forsvaret også, var med på å legge ned 

ting, sier han ettertenksomt. 

– Vi har ikke hatt noen stor omstillingsprosess 

i forbindelse med politireformen, 

og var på en måte ferdig med den 

før reformarbeidet startet, sier Oddvar 

Solheim. 

Han fortsetter: – Jeg synes vi har vært 

gode på organisasjonsutvikling. Vi har lite 

administrative ledd, og flesteparten er ute i 

produksjonen. Gevinsten i reform 2000 er 

minimal i forhold til det vi hadde gjort på 

forhånd. Fagledere og troppssjefer er i dag 

på vanlig tjenesteliste. Spesialenheter som 

vanligvis har vært på dagtid følger tjenestelistene. 

Vi rendyrker fagstillingene, men 

integrerer de samtidig i operativt arbeid 

ute. Jeg tillater med å skryte av at vi har 

gjort en god jobb med å organisere oss slik 

at vi får flest mulig ut i gata. 

– Vi har liten administrasjon på de 

enkelte driftsenhetene som driver med 


MÅNEDENS LOKALLAGSLEDER 

det samme. Det meste er plassert ett sted. 

Vi har kjørt de forskjellige fagfeltene 

UEH, hund og båt ut i førstelinje. Det har 

gitt oss flere folk å spille på. 

Vi fikk flere ut i gata 

– Vi har selvfølgelig fulgt reformen og sett 

på eventuelle nye løsninger, men vi har 

ikke gått inn for en fellesoperativ driftsenhet 

fordi dette ville bety at vi ville får mer 

administrasjon og mindre folk ute i gata. 

Dette er jo ikke hensikten med reformen. 

– Vi har en fleksibel organisasjon, slik 

at vi kan forandre oss i takt med morgendagens 

utfordringer. Vi hadde vel de 

største utfordringene før Politireform 

2000, og har ikke hatt føling med reformen 

på samme måte som de som har hatt 

sammenslåinger. 

– Hvilke utfordringer ser du som 

tillitsvalgt? 

– Jeg har 150 dager til tillitsmannsarbeide, 

og så har politidistriktet kjøpt 

meg fri resten, men det er ingen 8–16 

jobb. Det går mange timer utover dette til 

arbeidet som tillitsvalgt. Det har blitt et 

større trykk på oss som er tillitsvalgte den 

siste tiden. 

– Vi har tidligere hatt lokale lønnsforhandlinger, 

og hadde en strategi på dette. 

Men forhandlingene ble annerledes denne 

gangen. Fremdriften ble annerledes enn 

det som var strategien. Resultatet vil vi se 

etter evalueringen. Men det har oppstått 

større skjevheter etter dette oppgjøret. 

– Ellers vil jeg nevne at vi har et sivilutvalg 

som gjør en kjempejobb hos oss. 

Flinke og engasjerte tillitsvalgte samt et 

styre som fungerer bra. 

– Den største utfordringen er nok å 

gjøre alle fornøyd. Men det tror jeg er en 

umulig oppgave sier unge Solheim. – Jeg 

har en visjon om at PF Asker og Bærum i 

tillegg til å implementere virksomhetsplanen 

til PF på lokalt nivå, skal være best 

på kriminalitetsbekjempelse og organisasjonsutvikling. 

Medlemmene innehar 

kunnskap og kompetansen som gjør at vi 

kan bli best. Vi når lengst ved å legge til 

rette lønns- og arbeidsvilkår gjennom å 

bidra til vårt eksistensgrunnlag – nemlig 

kriminalitetsbekjempelse. Forebygging og 

avdekking av kriminalitet, sier lokallagslederen 

engasjert. 

– Settes kriminalpolitikken på dagsorden 

i det lokale politiske miljøet? 

– Altfor lite, og det har jeg tenkt å gripe 

fatt i kommende år hvis jeg blir gjenvalgt 

sier Solheim til Politiforum. – Kriminalpolitikk 

er viktig å ta fatt i også lokalt. 

– Lønn skal være rekrutterende og 

motiverende. Skal vi følge teorien er tilrettelegging 

i arbeidet og interessante 

oppgaver en større motivasjonsfaktor enn 

lønn. Men det er nedfelt i handlingsprogrammet 

og landsmøtet har sagt at lønn 

skal være den viktigste saken i perioden, 

og da jobber vi for det. Mange synes lønnen 

er altfor lav, særlig i lys av at Asker og 

Bærum et av de dyreste stedene i landet å 

bo i. Medlemmene er tilsvarende svært 

opptatt av lønn. Mange har valgt å bosette 

seg utenfor distriktet fordi de ikke har råd 

til å bo innenfor. Jeg mener at kommunen 

vil ha mer igjen hvis de har ansatte bor i 

kommunen. Det fører til mer engasjement 

i lokalmiljøet og det frivillige arbeid . 

– Samarbeidet med ledelsen – hvordan 

fungerer det ? 

– Dialogen med ledelsen er veldig bra. 

Vi jobber mot de samme målene, og er 

opptatt av det samme. Vi er ikke alltid 

enige, men vi vil egentlig det samme. Jeg 

synes dette går bra og det letter tillitsmannsarbeidet 

en del. Men som PF sentralt 

har vi også måttet ta på oss arbeidsgiveransvar 

med å gå foran i blant annet ressurstilgang 

og kriminalitetsbekjempelsen.

Sykkel funnet 

– «bill.merk» hva gjør du? 



Sykkeltyveriene florerer, store 

summer er involvert. 250.000 

sykler selges årlig i landet. 

I 2001 ble nær 20.000 sykler 

meldt stjålet til politiet. Hvilke 

muligheter har politiet til å finne 

tilbake til rette eier, eller sjekke 

eier av sykler man finner? 

I1992 ble det politianmeldt over 26000 

sykkeltyverier, og forsikringsselskapene 

utbetalte nærmere 60 millioner kroner i 

erstatninger. Dette begynte å bli så store 

summer, at forsikringsbransjen i samarbeid 

med Justisdepartementet satte seg sammen 

for å finne en løsning på problemet. 

Løsningen ble et samarbeid med Falken 

som etablerte en database hvor sykkeleiere 

kan registrere inn personalia, sykkelopplysninger 

og rammenummer. I tillegg er det en 

funksjon for å registrere stjålne sykler. Dette 

er et landsdekkende system, som forenkler 

søkingen for politiet etter sykler som 

blir gjenfunnet, samtidig som det er et godt 

system for å melde sykkelen savnet. 

Politiet har tilgang 

Sykkelregisterets intensjon er å bidra til reduksjon 

av sykkeltyverier og økte muligheter 

for tilbakeføring av gods til rett eier. 

Sykkelregisteret kan hjelpe politiet med økt 

oppklaringsprosent og kortere 

saksbehandlingstid. I vårt 

sykkelregister har vi nå over 

520.000 registerte sykler, sier 

Roger Finstad hos Falken. 

Pliktig sykkelregistrering 

Fra 1. mai 2002 innførte forsikringsselskapene 

krav til 

sykkelregistrering som vilkår 

for erstatningsutbetaling. 

Dette åpner for økt sporbarhet. 

Politiet fikk med det 

gode muligheter til å enkelt 

avdekke om en mistenkt er 

rett eier av en sykkel, om 

sykkelen er meldt stjålet, eller 

om en funnet sykkel (beslag 

eller hittegods) har en registrert eier? 

Internett er verktøyet 

– Politiet har tilgang til å søke i selve databasen, 

sier Finstad. Alle politidistrikter har 

fått egne brukernavn og passord. Bruken er 

gratis, og gir enkelt svar på om sykkelen er 

meldt stjålet, eiers navn og forsikringsselskap 

dersom sykkelen allerede er erstattet. 

Stort svindelpotensiale 

Finstad er kritisk til hvilken kvalitetssikring 

som gjøres på anmeldelser av sykkeltyverier. 

Etter hans syn er det et for svakt 

krav til dokumentasjon på eierforholdet på 

stjålne sykler, og det er for lett å melde en 

sykkel stjålet. Det – uten at det stilles krav 

til dokumentasjon på kjøp. Og som tidligere 

politimann kjenner han til praksisen 

ute i politiet, og spør: "hvor 

mange kritiske spørsmål stiller 

politiet ved mottak av slike anmeldelser?" 

Hvis fornærmede 

ikke kan oppgi rammenummeret, 

blir jo muligheten til å søke i 

registrene illusorisk, og grunnlaget 

for videre etterforskning lik 

null, hevder Finstad. 

– Det er ikke lenger noen grunn 

til å ikke registrere rammenummeret, 

sier han. Alle sykler skal 

være utstyrt med et unikt rammenummer. 

Alle kjøpskvitteringer 

og garantikort skal ha påført 

rammenummeret. Og forhandlere 

plikter å beholde kopi 

av kvitteringen eller føre opplysningene 

inn i et register. 

Avdelingssjef Roger Finstad i 

Falken – Krev rammenummer ved 

anmeldelse av sykkeltyveri! 

Internettadressen for søk: 

http://www.sykkel.falken.no/falken 

_sykkelregister/default.asp 

Kontaktinformasjon for å få opplyst 

politidistriktets brukernavn og passord: 

Falken sykkelregister tlf: 815 68 112 

E-post: sykkel@falken.no 

Uten registrert rammenummer, gis 

politiet en illusorisk mulighet for etterforskning. 

Finstad mener at mangelfulle opplysninger 

gjør at politiet fremstår som dårligere 

på det de måles på: Publikums tillit, 

oppklaringsprosent og saksbehandlingstid. 

Finstad har disse forslag til tiltak 

• Vær kritisk til opplysningene som føres i 

STRASAK. Be om rammenummer (butikken 

skal jf regnskapsloven skal oppbevare 

kopi av kvitteringen med rammenummer 

og opplysninger om kjøper i 

10 år etter salget fant sted) 

• Sett fokus på rammenummerkontroll 

som en mulig "inngang" til noe mer, ved 

kontroll av gamle kjenninger (som f.eks 

ved kontroll av IMEI på mobiltelefoner) 

– Hvordan ser du på Politidirektoratets 

planer om å gjøre det mulig å foreta 

anmeldelser på Internett? 

– Hvis det skal fungere, må det være en 

kvalitetssikring av det som legges inn, og 

jeg stiller spørsmål om hvordan politiet skal 

få det til, sier Finstad. – Jeg er opptatt av at 

det må være en følt terskel man må passere 

for å levere en anmeldelse til politiet. Det 

er vel kjent at sykkeltyverier sammen med 

innbrudd i bil er et stort svindelområde. Da 

må politiet ikke gjøre det enklere å levere 

slike anmeldelser som Internett kan bidra 

til. Å sitte hjemme ved PC`en og levere inn 

anmeldelser gir ingen opplevelse av terskel, 

og Finstad frykter et økt omfang av uriktige 

anmeldelser hvis dette blir en realitet av 

politiets internett satsing. 


Tilsyn i arrest = tortur? 

AV PER M. OLIMSTAD, 

AGDER POLITIDISTRIKT 

Jeg har i flere år irritert meg over følgende: 

En person blir innsatt i politiarresten 

etter straffeprosessloven. Han kan være 

helt edru i det han blir satt inn og kan 

gjerne bli sittende i flere døgn. 

I følge både politiinstruks og spesial- 


innlegg & debatt 

Våpendebatten – kommentar til Strype og Knutsson 

AV TROND JARNUM, 

SENTRUM POLITISTASJON 

Jeg må si at jeg finner argumentasjonen noe 

merkelig. Dere påpeker at de farligste situasjonene 

er de som kommer raskt, fra kort 

avstand og ved bruk av kniv, øks eller lign. 

En taktisk, juridisk og etisk vurdering i løpet 

av millisekunder kan jeg være enig kan 

virke litt vrien, eller skal vi bruke det rette 

uttrykket: umulig. Men for å holde tråden, 

så blir man da utsatt for en situasjon som 

kan vise seg å inneholde kun 2 alternativer: 

enten så vinner du, eller så blir du nr. 2. En 

annenplass i dette tilfellet, betyr kanskje 

døden eller livsfarlige skader. Nettopp fordi 

du ikke kan rømme. 

Det virker som om det er det dere ikke 

har forstått. Livet ditt kan avhenge av at du 

møter situasjonen, eller det at vi har et ansvar 

for å verge andre mennesker på stedet, 

noe jeg påpekte i forrige innlegg. 

På den annen side, dersom mulighetene 

instruks for politidistriktet skal som kjent 

en slik person ha tilsyn minst hver halvtime. 

Dvs. at for å utføre dette på en skikkelig 

måte, og for at ikke en skal bli gjort 

til syndebukk i tilfelle personen dør, så må 

en i det minste åpne luka og slå på lyset. 

I verste fall må en inn i cella for å sjekke 

nærmere. Dersom dette skal utføres hver 

halvtime, la oss si i flere døgn, så vil jeg 

er til stede for å trekke seg til bake, så vil 

det selvfølgelig være første valg. 

Så sier dere at det finnes skytesituasjoner 

som til tross for at de er juridisk korrekte, 

kunne vært unngått uten at de ville 

utviklet seg til å bli farlige og uten at desperate 

forbrytere ville ha unnsloppet, uten å 

komme nærmere inn på dette. 

Med de krav som norske og svenske 

domstoler stiller til politiet i slike situasjoner, 

så høres det ualminnelig klarsynt ut å 

påstå at disse situasjonene ikke ville ha utviklet 

seg i farlig retning dersom politiet 

ikke hadde skutt. 

Avslutningsvis sier dere at dere har hatt 

utallige diskusjoner med politifolk som har 

bidratt med sine rike erfaringer. Dette har 

bidratt sterkt til den konklusjon at den norske 

bevæpningsmodellen er fornuftig. Dette 

høres for meg som mer synsing enn 

forskning. Uten å si at flertallet alltid har 

rett, så er det et faktum at vi med noen ytterst 

få unntak, er alene i verden om å ha en 

slik bevæpningsmodell. Det betyr at de 

Lojalitet – en glemt dyd i forbundsstyret? 

AV DAG STYRVOLD, ØKOKRIM 

HVEM ER ARNE JØRGEN OLAFSEN 

NESTLEDER FOR? 

Kritikk mot Økokrim og medlemmer der 

Jeg viser til oppslag i VG hvor Arne Jørgen 

Olafsen, nestleder i Politiets Fellesforbund 

og lokallagsleder i Oslo, retter sterk kritikk 

mot Økokrim i anledning etterforskning 

rettet mot en politimann i Oslo. Olafsen 

mener vi har gjort en rekke feil, ikke fulgt 

barnelærdommen og sier "Norsk politi kan 

ikke se på at arbeidet mot organisert kriminalitet 

skal bli hindret på grunn av det jeg 

vil kalle amatører". Hans kritikk retter seg 

mot jurister og etterforskere og således ikke 

bare mot organisasjonen Økokrim, men 

også direkte mot medlemmene i Politiets 

Fellesforbund, Økokrim. 

Uventet med offentlig kritikk fra kolleger 

Oppslaget vekket selvsagt oppmerksomhet 

på Økokrim. Vi er vant til at det kan være 

stor offentlig interesse i våre saker, og at 

mye av det vi gjør utsettes for kritikk, men 

karakterisere dette som både fysisk og 

psykisk terror. 

Skulle det mot formodning være plass 

til arrestanten i fengselet så vil en fengselsbetjent 

låse vedkommende inn på cella om 

kvelden og først se til han neste morgen. 

Hvor er logikken? Er det noen i POD / 

Justisdep. eller en repr. for SEFO som 

kunne tenke seg å gi et svar. 

utallige diskusjoner som Strype og Knutsson 

har hatt med norske politifolk som støtter 

deres syn, blir en relativt liten dråpe i 

havet av de som har en annen oppfatning, 

dersom vi bare beveger oss litt utenfor våre 

egne grenser. 

Om spørsmålet generell bevæpning sa 

forbundsleder Arne Johannesen på Landsmøtet 

i Harstad 2000, at politiet også i 

fremtiden skal ha ett sivilt preg. "Vi skal 

imidlertid ikke gå med ryggen inn i fremtiden, 

derfor må vi være villig til å ta opp 

spørsmålet om generell bevæpning dersom 

utviklingen tilsier dette." 

Tar PF utfordringen og lager en kort 

spørreundersøkelse blant landets operative 

politistyrker om man ønsker generell bevæpning 

eller ikke? Det ville vært interessant 

med en undersøkelse som viser forskjellen 

mellom by og land, utendørs og innendørs. 

I en sak hvor mange synser, bør det 

være av interesse for ett fagforbund å faktisk 

vite hva medlemmene i sin helhet mener, 

kanskje ikke bare dem som roper høyest… 

denne kritikken kom fra et uvanlig hold. 

Jeg er dessverre avskåret fra å diskutere 

substansen i kritikken selv om det skulle 

vært en sann svir, og må begrense meg til 

spørsmålet om det er ønskelig at lokallagsledere 

og sentrale tillitsvalgte innen Politiets 

Fellesforbund skal uttale seg slik om 

medlemmer i andre lokallag. 

Innledningsvis håpet jeg at Olafsen var 

feilsitert, men det var et håp som brast. På 

forespørsel har han bekreftet utsagnene, og 

at han står ved dem. En naturlig oppfølgning 

av dette var å be Forbundsstyret uttale

innlegg & debatt 

seg om saken, og referatet fra denne behandlingen 

fortjener å siteres: 

Behandling i forbundsstyret 

"Sak 5-6 VG artikler angående etterforskning 

av polititjenestemann mistenkt for 

korrupsjon. 

Forbundsnestleder redegjorde for bakgrunnen 

for artiklene, rollen som lokallagsleder 

i denne saken og kontakt med involverte 

parter. Etter debatt i styret ble det 

konkludert med at lokallagslederne har et 

ansvar for å ivareta egne medlemmers interesser 

også når det kan "støte" andre 

medlemmer." 

Mulige følger av forbundsstyrets 

beslutning 

Med andre ord. Forbundsstyret ikke bare 

aksepterte det som har skjedd, men konkluderte 

med at det kan være et ansvar for 

lokallagslederne å opptre på denne måten. 

Det framgår ikke fra referatet hva styrets 

synes om oppførselen i forhold til rollen 

som nestleder. Følgen av dette vedtaket er 

at dersom andre skulle vise samme skjønn 

som Arne Jørgen Olafsen, kan det i tiden 

framover ligge an til mange interessante 

oppslag i avisene om lokallagsledere som 

går i strupen på medlemmer i andre lokallag 

med forbundsstyrets tilslutning. Dette 

Hvem er jeg tillitsvalgt for og hvilke saker skal jeg engasjere meg i? 

AV ARNE JØRGEN OLAFSEN 

Som tillitsvalgt har jeg i flere år engasjert 

meg for å bedre rettssikkerheten for de 

medlemmer som arbeider med kilder og 

kontakter innenfor de tyngste kriminelle 

miljøene. 

Ut fra de dokumentene jeg har sett i 

den saken som Dag Styrvold hevder han er 

avskåret fra å diskutere substansen i, tyder 

mye på at det er begått feil og betydelige 

overgrep mot minst ett medlem. Med andre 

ord viser de dokumenter jeg har sett at det 

er god grunn til å kritisere etterforskningen 

på en rekke punkter. Dette redegjorde jeg 

detaljert for i en artikkel i OP-Magasin 

allerede høsten 01. Økokrim og SEFO 

møtte utspillet med taushet. 

Det er ikke riktig som Styrvold hevder, 

at jeg har kritisert enkeltmedlemmer i Politiets 

Fellesforbund Økokrim. Saken dreier 

seg om at politiet som maktapparat, repre- 

kan nok være bra for løssalgspressens 

opplagstall, men ikke for medlemmene 

av Politiets Fellesforbund. 

Et liten påminnelse om dårlige, 

gamle dager 

Jeg skal her innta hornet på veggen og 

minne om den tiden da vi var organisert 

i flere foreninger som brukte mye av sin 

tid og sine krefter på å bekjempe hverandre. 

Dette fremmet ikke våre interesser. 

Gjennom tillitsmannsutdannelse i 

Norsk Politiforbund har jeg fått lojalitet 

gnidd inn som en helt vesentlig forutsetning 

for oppnå resultater. Handlingen til 

Arne Jørgen Olafsen, og styrets etterfølgende 

tilslutning holder ikke minstemålet 

i så henseende. 

Kritikkverdig saksbehandling 

i forbundsstyret 

Ikke bare fattet styret en uklok avgjørelse, 

men det skjedde på en måte som ikke er tillitvekkende. 

Fra referatet over framgår at 

Arne Jørgen Olafsen redegjorde for saken. 

Det var hans uttalelser klagen var rettet 

mot. Det hadde da vært naturlig enten at 

han fratrådte ved behandlingen, eller at en 

representant fra Politiets Fellesforbund 

Økokrim hadde fått redegjøre for saken 

sammen med ham. Det ble tilbudt herfra, 

sentert ved Økokrim, trolig har begått betydelige 

overgrep mot minst ett medlem og 

fratatt vedkommende den alminnelige 

rettssikkerhet. 

Selv etter at etterforskningen er avsluttet 

har Økokrim gjort sitt ytterste for å 

nekte de involverte innsyn i saken. Når 

Økokrim verken kan vise til rikets sikkerhet 

eller til kildevern bør det være 

legitimt for tillitsvalgte å etterlyse en 

hjemmel. Alle utviklingstrekk i samfunnet 

viser at polititilsatte i fremtiden må 

regne med ubegrunnede anmeldelser, 

trusler og andre ubehageligheter fra kriminelle 

miljøer. Jo mer profittorientert 

og organisert de kriminelle miljøene er, 

jo mer utsatt vil politietterforskerne 

være. De tilsatte ved Økokrim vet dette 

bedre enn de fleste andre. 

Som tillitsvalgt vil jeg gjøre det jeg 

kan for å forhindre at det skal lønne seg 

for kriminelle å flytte politiets etterforskningsinnsats 

mot politiets egne rekker. 

«Faksimile fra VG 29. desember i fjor» 

men vi fikk til svar at det ikke var nødvendig. 

Det er dårlig saksbehandling å høre 

kun en part, og det hadde vært enkelt å latt 

oss komme til orde og ved det gi beslutningen 

i styret større legitimitet. 

Håp i hengende snøre 

Politiets Fellesforbund har på vegne av 

samfunnet og medlemmene viktige oppgaver. 

Disse blir løst dårlig dersom den organisasjonskulturen 

vi her har sett utfolde 

seg, skal få innpass som akseptert atferd. 

Jeg håper dette var et engangstilfelle fra 

både Arne Jørgen Olafsens og Forbundsstyrets 

side. 

Videre vil jeg bidra til at forbundet stiller 

opp med nødvendig hjelp til medlemmer, 

enten de kommer fra Økokrim, Oslo politidistrikt 

eller andre steder, når det er grunn 

til å tro at de blir utsatt for maktovergrep 

fra det politiet de selv er tilsatt i. 

«Faksimile fra VG 30. desember i fjor» 


SISTE DEL: «ELEKTRONISK SPOR» 

AV STIG RUNE JOHNSEN 

Politiforum har 

gleden av å presentere 

siste del av Stråmannen. 

Hentet fra miljøet med 

suspekte transaksjoner 

og hvite snipper. 

Skrevet av en «insider». 

Gerhard Vulf satt tilbakelent og vippet i 

kontorstolen med bena godt plassert 

oppå en bunke med Høyesterettsavgjørelser. 

Med det vanlige gutteaktige ansiktsuttrykket 

skummet han gjennom 

den fjerde kjennelsen bestående av bitre 

uttalelser, prejudikater og antitetiske 

tolkninger. Lagmannsretten hadde avvist 

et kjæremål fra han som gjaldt tingrettens 

avvisning av å fremme behandling 

av et forhold om tilleggsskatt i en av teamets 

mange skattesaker. Gerhard turde 

ikke påkjære lagmannsrettens avgjørelse 

videre dersom han ikke fant noe støtte 

for sine synspunkter i tidligere kjennelser 

ved den øverste domstol. Problemet 

var bare at disse fordømte kjennelsene 

inneholdt så kompliserte utredninger 

at han hadde en tendens til å 

glemme hva han lette etter underveis i 

teksten. Dessuten irriterte det han at 

kjennelsene fremstod som filmmanuser 

uten slutt. Man skulle tro at de utredningene 

som dommerne bega seg inn på 

burde ende i en eksplosjon av konklusjoner 

i alle retninger. Men, neida. Kjæremålet 

avvises. Kjæremålet tas til følge. 

Lagmannsrettens kjennelse oppheves. 

Det var som å bli tatt med på en reise i 

en intellektuell juridisk verden i sterk 

forventning om at avslutningen ville 

bidra til å forklare handlingen, for så 

til de grader å lande på rygg like dum 

som før. 

Gerhard følte ikke at han kom noe 

videre, og denne Oljesaken plaget underbevisstheten 

hans. Selv om media 

hadde en tendens til å presentere kriminalsaker 

på en måte som gjorde at han 

ikke alltid kjente seg igjen, var det noe 

spesielt med Oljesaken. Gerhard kunne 

ikke huske at en sak var så til de grader 

brettet ut. Og det som stod skrevet var 

helt nytt for de som burde vite mest. 


Stråmannen 

RESYMÉ: Simen Brekke fra Olje og Energidepartementet har siste møte med 

Karsten Veierød. Hans oppdrag er fullført. American Oil har fått tildelt den svært 

lukrative letekonsesjonen på Snøhvitfeltet og Simen setter seg på flyet i trygg 

forvissning om at fremtiden er sikret. Han etterlater seg et utslitt ekteskap i 

Norge. ØKOKRIMs finansteam får seg en overraskelse. Hele saken brettes ut i 

media, og det før etterforskerne forstår sammenhengen. Navnet til Simens kone 

dukker opp i dokumentbeslaget fra American Oil. Simen pågripes i London. 

Gerhard kjente smilet presse på når han 

vurderte hva som skulle gjøres videre. 

Hvorfor ikke ta media på alvor. I såfall 

ville saken være løst etter et effektivt avhør 

av Simen Brekke. Historien virket 

dessuten ganske troverdig. En statssekretær 

lar seg friste til å motta bestikkelser 

fra et Oljeselskap som ønsker tilgang 

til et lukrativt oljefelt i Barentshavet. 

Simen Brekke var pågrepet og det 

var bare å vente på at utleveringsbegjæringen 

ble tatt til følge. 

Gerhard gløttet bort på bunken med 

høyesterettsavgjørelser og ønsket med 

ett at han hadde vært etterforsker. Mens 

han satt der med løsningen i hodet, slet 

etterforskerne med en rekke talloppstillinger 

og ubesvarte spørsmål: Hvilken 

rolle hadde Simen Brekkes kone, Ingvild, 

i saken? Hvem hadde gitt media så detaljerte 

opplysninger om saken? Hvorfor 

representerte advokat Frode Frislied en 

klient som bare eksisterte som et navn i 

folkeregisteret? 

Gerhard syntes etterforskerne sine var 

noen perfeksjonister. Han ble av og til 

matt av alle detaljene som skulle utredes. 

Han hadde flere ganger tatt til orde 

for å begrense denne gravingen i detaljer. 

Man kunne med fordel svelget noen 

kameler og unngått at tiltalene ble seende 

ut som lovforarbeider istedenfor 

korte og oversiktlige anklageskrifter. 

Norsklæreren fra barneskolen ville vridd 

seg i smerte hvis han fikk forelagt seg 

setningene i en del grunnlagsbeskrivelser. 

Det var ikke uvanlig med setninger 

på både fire og fem linjer. Dessuten kunne 

lovhenvisninger på forskriftsnivå med 

fordel ha vært redusert. 

Advokat Frode Frislied smilte bredt i 

kontorstolen da han gikk gjennom kontoutskriften 

på sin klientkonto. Fem 

hundre tusen var overført fra Simen 

Brekke og fem hundre tusen var overført 

fra Ingvild Brekke. De skulle bare 

visst. Når to ektefeller er villig til å gå så 

langt for å sverte hverandre, er det bare 

å smette inn mellom dem og utnytte situasjonen. 

Han hadde i utgangspunktet 

tenkt å gjøre jobben for Simen, men han 

var jo nå til de grader avslørt, så han var 

det ingen håp for. Her var det bare å følge 

med strømmen og sørge for å holde 

pressen orientert. Han hadde vært engstelig 

for at Aftenposten ikke ville publisere 

stoffet uten flere holdepunkter enn 

de han hadde presentert. Det var det 

visst ingen grunn til. De hadde slukt 

historien og brettet den ut i sin helhet. 

For alt han visste kunne den jo være 

sann. 

Per Sundsbråthen kom inn fra kjøreturen 

med en plastpose full av innbakte 

pizzaer og cola til alle mann. På teamrommet 

satt gutta og ventet på lunsjen. 

"En lyshåret mannsperson som jeg 

mener å ha sett før, var innom Simen 

Brekkes bopel. Det var ikke Brekke…" 

"Brekke er pågrepet i London", 

avbrøt John. 

"Javel, så fint at jeg alltid er den siste 

som får vite ting", kommenterte Per 

surt. 

"Vel denne mannen, som åpenbart 

ikke er Brekke, kom kjørende i en drosje 

og var inne i huset i ca. tjue minutter 

mens drosjen ventet. Han hadde en bag 

da han kom, men var tomhendt da han 

dro." 

Gerhard gapet over et halvt pizzastykke 

og klarte ikke å la være å åpne munnen 

før maten var borte. 

"Nå må snart noen begynne å se sammenhengen 

her. Vi kan ikke drive på å 

være på etterskudd hele tiden. PST kommer 

hit klokken ett og da bør vi ha noe

fornuftig å komme med. Ellers er jeg 

redd det ikke er vi som bestemmer veien 

videre. PST snakker allerede om rikets 

sikkerhet da det tross alt er norske oljeinteresser 

involvert." 

Klokken var fem over ett da alle hadde 

benket seg rundt det mahognifargede 

møtebordet på rom 604. Gerhard ga en 

kort oppsummering av sakens fakta og 

de opplysninger som forelå. PST var representert 

med ingen ringere enn nestsjefen. 

Det var tydelig at de tok saken alvorlig 

og de skulle vel helst sett at de 

hadde hatt hele styringen selv. 

"Jeg forstår det slik at det er sakens finansielle 

side som gjør at saksansvaret 

hører hjemme her på huset" proklamerte 

nestsjefen. 

"Jeg har snakket med førstestatsadvokat 

Lars Quick og han er klar til å overta 

påtaleansvaret ved det minste vink fra 

ØKOKRIM" 

"Vi takker for entusiasmen og skal si 

ifra dersom det blir aktuelt", kom det 

tørt fra Gerhard. 

"Simen Brekke er for øvrig tatt hånd 

om ved ankomst til Heathrow. Vi regner 

med at utleveringen skal gå greit i løpet 

av noen dager. Men Karsten Veierød er 

fremdeles en gåte for oss."Gerhard prøvde 

å legge noe bebreidelse i stemmen. 

"Vi jobber med saken og gir dere tilbakemelding 

så snart det er noe å melde", 

kommenterte nestsjefen. 

Anders Moen satt på teamrommet og 

surfet på IRS’ hjemmesider. Amerikanske 

skatteregler var innfløkte greier, men 

Anders mente han hadde funnet løsningen. 

En særregel for amerikanske 

morselskaper med datterselskaper i utlandet 

virket som en plausibel forklaring 

på American Oils disposisjoner. Morselskaper 

som betalte støtte til sine datterselskaper 

i utlandet fikk skattefradrag 

for tjuefem prosent av beløpet. Mens 

slike konsernbidrag på norsk side var 

skattefrie på mottagers hånd. Dette var 

jo selvsagt fordi slike konsernbidrag på 

nasjonalt nivå blir skattlagt på morselskapets 

hånd som normalt overskudd, 

mens det i USA var skattefritak for overskudd 

som brukes til konsernbidrag. I 

oljebransjen var det ikke uvanlig med 

depositumsinnbetalinger i forbindelse 

med konsesjonssøknader i hundremillionersklassen. 

Dersom de to kontiene på 

Gibraltar og i New York, var slike depositumskontier, 

hadde American Oil foretatt 

helt kurante skattemotiverte transaksjoner. 

Det eneste forunderlige var at 

pengene hadde vært innom Bender Consulting, 

og ikke minst at dette skjedde 

ved kontantinnskudd. 

Ingvild hengte fra seg kåpen i garderoben 

på restaurant Bricadelle. Ved et 

bord innerst i lokalet satt Brynjulf Bredesen 

og nippet til en sherry. 

"Du er vakker i kveld" kom det smigrende 

fra Brynjulf. 

"Det er tankene om fremtiden som 

gjør meg vakker. Jeg kommer til å slutte 

som advokat. Når jeg får forsikringsutbetalingen, 

er det ikke lenger nødvendig å 

slite for andre. Jeg foreslår at vi bryter 

opp, kjøper oss en seilbåt og seiler til 

eksotiske steder og havner." 

"En havn er en havn. Du er eksotisk" 

Brynjulf var i det romantiske hjørnet. 

Han hadde hjulpet til med å bli kvitt 

hennes mann og var svært lykkelig over 

å ha fått drømmekvinnen for seg selv. 

Han klarte ikke å la være å beundre henne 

der hun satt og kastet på den blonde 

luggen. De dypblå øynene hadde et 

glimt som forsterket seg i skimringen fra 

stearinlyset og han kjente han ble varm 

når han møtte blikket hennes. Han kunne 

gjøre hva som helst for denne kvinnen. 

Det hadde han for så vidt også 

gjort. Hans triksing med FREMKON, ville 

dersom det ble oppdaget, definitivt kostet 

han jobben. 

Simen Brekke motsatte seg ikke utlevering 

og britiske justismyndigheter hadde 

tatt begjæringen til følge. Brekke var 

allerede tilbake på norsk jord. Spesialetterforskerne 

Anders Moen og John Beck 

skrudde på lydopptaksutstyret og gikk i 

gang med avhøret. I vant stil leste John 

opp siktelsen og ba om Brekkes kommentarer. 

Per Sundsbåthen hadde fått med seg 

to kolleger og de var allerede i gang 

med å ransake Brekkes bopel i Holmenkollen. 

En rekke dokumenter og en PC 

med internettilkobling ble sikret. 

Brekke la kortene på bordet. Som 

statssekretær i Olje og Energidepartementet 

hadde han latt seg friste til å påvirke 

konsesjonsbehandlingen for Snøhvitfeltet. 

Kartsen Veierød i American 

Oil hadde gitt han et tilbud han ikke 

kunne si nei til. Men han var blitt lurt. 

Han hadde ikke fått de pengene han var 

lovet. I løpet av to år hadde han fått 

overlevert nesten hundre millioner kroner 

fra Veierød og satt disse pengene 

inn på en konto under navnet Bender 

Consulting. Han hadde alliert seg med 

en eldre dame som hadde tømt postboksen 

med jevne mellomrom. Nå ønsket 

han at saken ble avdekket i sin helhet 

slik at American Oil fikk sin del av 

skylden. 

Brekke nevnte ikke sin kone i avhøret. 

For øvrig ønsket han advokat Frode Frislied 

oppnevnt som sin forsvarer. Etterforskerne 

var enige om å ikke prøve å lokke 

frem opplysninger som medførte at de 

kanskje måtte avsløre detaljer Brekke 

ikke hadde kjennskap til. Derfor spurte 

de ikke om Brekkes kone. De avslørte 

heller ikke at Veierød åpenbart ikke 

eksisterte. 

Gerhard leste avhøret med stor entusiasme. 

Her var mer enn nok til å få Simen 

Brekke dømt for økonomisk utroskap. 

Det gjenstod imidlertid å finne ut 

hvem i oljeselskapet som var involvert. 

Dessuten kunne han ikke, selv om han 

hadde lyst, bare legge denne FREMKONsaken 

bak seg. Han ville gi etterforskerne 

noe tid på å finne ut av dette. Men 

saken var i ferd med å trekke ut i tid, 

noe som ikke tok seg særlig ut på statistikken. 

ØKOKRIM-sjefen hadde gitt alle 

teamlederne klar beskjed om at det skulle 

gode grunner til å oversitte den magiske 

grensen på 270 dager. Det var 

plagsomt å bli kalt inn på teppet en 

gang i uken med krav om å presentere 

konkrete spor som forsvarte ytterligere 

bruk av ressurser. Det var nok av andre 

saker som lå og ventet på ledig kapasitet. 

John Beck visste at det ikke var mye 

tid igjen. De andre etterforskerne var 

godt i gang med andre saker. Gerhard 

hadde gitt han frist ut uken til å komme 

opp med noe nytt. På gulvet lå det bunkevis 

med dokumentbeslag fra Brekkes 

bolig i Holmenkollen. John gjøv løs på 

dokumenter han visste han hadde vært 

gjennom tidligere. Strømregninger, telefonregninger, 

forsikringspoliser og alle 

mulige slags dokumenter lå om hverandre. 

John irriterte seg over rotet i dokumentbeslaget. 

Det virket som ekteparet 

Brekke levde som andre. Her fantes ikke 

dokumenter som tilsa noe annet. En skoeske 

med kjærlighetsbrev fra en mannsperson 

med navn Brynjulf virket heller 

ikke særlig interessant. At fru Brekke 

åpenbart ikke var av den trofaste sorten, 

var vel ikke noe å lage oppstyr av. John 

satte skoesken tilbake på gulvet og satt 

igjen med en forsikringspolise i et for 

han ukjent forsikringsselskap. Fru Brekke 

hadde en slags ekteskapsforsikring i et 

Bahamasregistrert internettbasert forsikringsselskap 

ved navn Nationwide. Det 

virket som hun var forsikret mot eventuell 

inntektsbortfall hos sin mann. 

"Det er ikke måte på hva man kan 

forsikre seg mot hos disse utenlandske 

selskapene", mumlet John og kastet 

dokumentet fra seg. Så stivnet han til. 


FAGARTIKKELEN 

Gevinst ved prosjektorientert 

etterforskning 

AV: LARS ERIK ØBERG 

I forbindelse med en diplomoppgave 

utført ved Handelshøyskolen BI, 

valgte jeg problemstillingen "hvilke 

gevinster kan politiet oppnå ved 

prosjektorientert etterforskning av 

alvorlig og organisert kriminalitet" 

Formålet med diplomoppgaven er å belyse 

at etterforskning av mer alvorlig og organisert 

kriminalitet kan gjennomføres prosjektorientert. 

Dette . med henblikk på bedre 

samordning, effektivitet og resultatoppnåelse. 

Med referanse til problemstillingen konsentrerer 

oppgaven seg om prosjektarbeid som 

metode, styringsverktøy og arbeidsform i tilknytning 

til etterforskning av alvorlig og organisert 

kriminalitet. Diplomoppgaven kan i 

sin helhet fås ved henvendelse til artikkel forfatter. 

I denne artikkelen vil jeg gi en kort beskrivelse 

av prosjektorientert etterforskning 

og trekke frem vesentlige momenter fra analysen 

og tolkingen av dataene i tilknytning til 

spørreundersøkelsen. 

Beskrivelse av prosjektarbeid i politiet 

Prosjektarbeid som i dag gjennomføres i privat 

og offentlig sektor, beskrives som utpreget 

problemløsende, har en viktig PR-messig 

og en sterkt motiverende verdi for bedriften 

og bedriftens ansatte. Bruken av prosjektarbeid, 

som problemløsende arbeidsform, har 

også blitt mer vanlig i politiet. Som oftest i en 

enklere form for å betegne en planlagt 

arbeidsoppgave med visse karakteristiske 

egenskaper. 

Karakteristiske trekk ved et prosjekt er at 

oppgaven man står ovenfor er en engangsoppgave, 

denne skal lede frem til et bestemt 

resultat, den krever forskjellige typer av ressurser 

og er begrenset i tid. Etterforskning av 

enklere saksforhold vil jeg mer karakterisere 

som rutineoppgaver enn prosjektoppgaver. 

Ved mer kompliserte saksforhold som eksempelvis 

ran, drap og organisert kriminalitet vil 

etterforskningen fortone seg mer som prosjektarbeid. 

Det vil være behov for tverrfaglig 

politikompetanse for å gjennomføre ulike 

oppgaver Samspillet mellom personell fra 

ulike avdelinger og driftsenheter krever organisering 

og samordning av gjennomføringen. 


Et prosjekt oppstår, fordi det er en mening 

(hensikt) med å gjennomføre det. Begynnelsen 

til et prosjekt kan derfor være en brennende 

problemstilling som må løses, eller et 

attraktivt potensiale som bør utnyttes. Fokus 

er på de nytteverdier som oppnås, når prosjektet 

er avsluttet. Orienteringen mot sluttresultatet 

blir derved et kjennetegn ved prosjektarbeid. 

Dette er overensstemmende med 

formålet med etterforskning, hvor "sluttproduktet" 

blir å vurdere hvorvidt en eller flere 

siktede personer skal tiltales og straffes. 

Oppgaven/etterforskningen har et klart 

formål (Straffeprosessloven 1981: §226 a, b, 

c), den er målrettet – innhente rettsrelevante 

fakta (Riksadvokatens rundskriv av 1999 nr. 

3), er tidsbegrenset – skal gjennomføres så 

raskt som mulig og slik at ingen unødig utsettes 

for mistanke eller ulempe (Straffeprosessloven 

1981:§ 226). Politiet har begrensede 

ressurser i forhold til prioritering (Påtaleinstruksen 

§7–5). Etterforskning av mer komplekse 

saker har også et unikt preg, fordi man 

på forhånd ikke vet resultat-/saksutgang. 

Jeg sendte ut 265 spørreskjema til landets 

54 politidistrikter. Totalt mottok jeg 88 svar 

som tilsier en svarprosent på 33. 

Flertallet tjenestegjorde ved kriminal-, 

etterforsknings-, narkotika- eller etterretningsenhet. 

Manglende forståelse, kunnskaper, 

erfaring 

I utgangspunktet opplyste de fleste respondentene 

at de hadde erfaring fra deltakelse i 

prosjektarbeid. Over halvparten av de som 

hadde erfaring, svarte at de hadde deltatt i 

etterforsknings- eller etterretningsprosjekter. 

En tredjedel oppga OU-, IT-, administrative 

eller strategiske prosjekter. Opplæring i prosjektarbeid 

er det ikke mange som har fått. 

7 av 10 er imidlertid positive til at prosjektarbeidsformen 

kan benyttes i forbindelse med 

etterforskning. Det er imidlertid interessant å 

registrere at politimestrene har mindre tro på 

prosjektarbeid i tilknytning til etterforskning 

en de andre tre gruppene. Dette er vesentlig 

fordi det nettopp er politimesterne som ofte 

er oppdragsgivere. 

Det er videre interessant å registrere at 

gjennomsnittet mener at bedre resultater 

hadde vært oppnådd i sakene dersom 

prosjektarbeidsformen hadde vært benyttet, 

samtidig som at flertallet opplyser at arbeids- 

formen i middels eller kun i liten grad benyttes 

ved eget arbeidssted i tilknytning til etterforskning. 

7 av 10 vektlegger sakens kompleksitet, 

alvorlighet og størrelse i vurderingen 

om etterforskningen bør gjennomføres 

prosjektorientert. 

Nærmere 50% av respondentene angir 

ressursknapphet som den største hindringen 

for gjennomføring av etterforskningsprosjekter 

ved eget politidistrikt. Hensikten med 

prosjektarbeid er imidlertid det motsatte, 

blant annet en mer effektiv oppgaveløsning 

og bedre ressursutnyttelse. Dette underbygger 

min antakelse om at man i politiet har 

en meget varierende og til dels feilaktig forståelse 

av prosjektarbeidsformen. 

Mangelfull planlegging 

Jeg hevder at man i politiet generelt benytter 

altfor liten tid i selve planleggingsfasen av 

prosjekter. Det er nemlig viktig å få en felles 

forståelse og oversikt over den oppgaven som 

skal gjøres, grunnlag for å sette av og forplikte 

ressurser, få et grunnlag for arbeidsdeling 

og organisering og et grunnlag for oppfølging 

(Andersen et al 2000:41). Dersom vi ser nærmere 

på spørreundersøkelsen med referanse 

til ovenfor skisserte prosjektteori, svarer et 

klart flertall av politijuristene og avdelingssjefene 

at de i stor grad deltok i planleggingen 

i tilknytning til et bestemt etterforskningsprosjekt. 

Jeg vil her peke på at 1 av 3 tjenestemenn 

svarte at de i middels grad deltok i 

planleggingen og at 1 av 4 svarte at de kun i 

veldig liten grad fikk anledning til å delta. 

Jeg stilte spørsmål om det i tillegg kunne 

være aktuelt å definere andre prosjektmål. 

For det første registrerer jeg at en av tre respondenter 

ikke besvarte dette spørsmålet, 

noe som igjen underbygger viktigheten av å 

etablere en felles forståelse av hva prosjektet 

skal oppnå. Det var interessant å registrere at 

de som svarte hadde mange fornuftige og 

relevante innspill. Herunder nevnes i rekkefølge: 

Kartlegge kriminalitets- og saksområder 

(37%), prosessmål og læring (20%), forebygging 

(12%), deloppgaver innenfor større 

etterforskningssaker (6%) og inndragning 

(4%). 

I prosjektarbeid skal man søke å finne balanse 

mellom vektlegging av et produkt og en 

prosess (læring). I et arabisk ordspråk heter 

det: Mennesket lærer lite av suksess, men 

mye av fiaskoen. Det er gode erfaringer for at

prosjektprosessen også fører til at produktene 

blir bedre (Andersen og Schwencke 2001:20). 

Jeg mener derfor det er aktuelt å vurdere å 

trekke flere faktorer inn i måldiskusjonen i 

etterforskningsprosjekter. 

Gjennomsnittet svarte at det i middelseller 

mindre stor grad var utarbeidet et prosjektmandat. 

Det er interessant å registrere at 

42 prosent av tjenestemennene i forhold til 18 

prosent av avdelingslederne svarte i stor grad. 

Dette kan eventuelt forklares med at tjenestemennene 

i større grad forholder seg til at 

hensikten med etterforskning er å oppklare 

saken, mens jeg tolker det slik at avdelingslederne 

savner et mer utfyllende og kanskje 

forpliktende mandat hvor det klarere fremkommer 

budsjett og rammer spesielt hva 

angår personell, økonomi og tidsaspekt. 

På spørsmål om det ble utarbeidet en 

prosjektplan, svarte gjennomsnittet at prosjektgruppen 

i middels grad utarbeidet dette. 

Prosjektplanen er her ment å være selve 

grunnlaget for det som skal gjennomføres – 

prosjektmålet, grunnlaget for ressursavsetninger, 

oppfølging og kontroll. I tillegg anser 

jeg det som svært viktig at prosjektplanen 

forankres i styringsgruppen eventuelt. oppdragsgiver. 

Prosjektplanen skal være et sett 

"levende" dokumenter, som ajourføres og som 

det bygges videre på under veis i prosjektet 

(Mikkelsen og Riis 1998:282). 

I intervjuet med en politimester refererte 

vedkommende nettopp til flere prosjekter 

han hadde vært deltaker i, men som bare 

hadde blitt nedlagt fordi prosjektene ikke 

hadde tilstrekkelig forankring hos oppdragsgiver. 

Bedre organisering 

I prosjektoppgaven peker jeg på at det i meget 

varierende grad etableres egen prosjektorganisasjon 

i tilknytning til etterforskningsprosjekter. 

I sentraliserte etterforskningsprosjekter 

som har forankring hos Riksadvokat 

eller i ROK (Rådet for bekjempelse av Organisert 

Kriminalitet), etableres ulike organisasjonsformer 

i kombinasjon internmatrise eller 

selvstendig prosjektorganisering (Jessen 

1998:94). Figuren illustrerer de nevnte alternativer 

for prosjektorganisering. Jeg undrer 

meg over at det ikke i større grad rettes fokus 

på etablering av en formell prosjektorganisasjon, 

som innbefatter deltakelse av personell 

fra flere politidistrikter og særorgan. 

Innebygget 

prosjektorganisasjon 

Matriseformet 


Når påtalemyndigheten snakker om 

organisering er dette i forståelsen påtaleansvar 

og etterforskningsledelse, uten at organisasjonsform 

beskrives ytterligere. Dette er 

overensstemmende med svarene i spørreundersøkelsen 

hvor gjennomsnittet svarte at 

det i tilknytning til etterforskningsprosjekter 

i middels eller i liten grad ble utarbeidet egen 

prosjektorganisasjon. 

Når det gjelder etterforskning i tilknytning 

til alvorlig inntruffet kriminalitet, har 

politiet innarbeidet gode rutiner og en beredskap 

for raskt å rykke ut til åstedet og gjennomføre 

nødvendige oppgaver i samspill mellom 

vakt- og ordensavdeling, med påfølgende 

bistand fra etterforskning (Etterforskningslære 

PHS 1998:122). Det er når sakene trekker 

ut i tid at mulighetene ligger i å organisere 

den videre etterforskningen, eksempelvis 

som matrise. Mitt inntrykk er at løsningene 

ofte er litt tilfeldige og kanskje noe 

uoversiktlige, noe som ofte medfører såkalt 

100 pluss engasjement for tjenestemennene 

som involveres helt eller delvis i etterforskningen. 

Begrepet etterforskningsteam benyttes i 

større grad enn prosjektgrupper. Det problematiske 

med teamorganiseringen er at de 

fleste organisasjoner gjerne vil ha fordelene, 

men ønsker i liten grad å gi fra seg kontrollen 

fra toppen. Teamorganiseringen foregår derfor 

ofte under paraply av tradisjonell hierarkisk 

ledelse (A. Kjøde AFF 2001). 

I praksis mener jeg at det ikke er forskjell 

på team og prosjektgrupper, dersom grunnlaget 

for opprettelsen av teamet har et definert 

mål. Det bør uansett avklares hvem som skal 

delta i beslutningsprosesser og på hvilken 

måte disse skal delta (Bolman og Deal 1998). 

Innenfor prosjektarbeid vil det være hovedregelen 

at man nettopp etablerer og aktivt 

bruker prosjektgruppen som et team. 

Det finnes flere modeller for organisering 

av team. Jeg vil her trekke frem modellen 

struktur med mellomleder 2, som jeg mener 

er tilnærmet den måten påtalemyndigheten 

anser at de fleste etterforskningsprosjekter i 

dag er organisert. Teamleder er politijuristen 

i kraft av dennes påtaleansvar for etterforskningen. 

Mellomlederen blir etterforskningsleder 

og teammedlemmene de deltakende tjenestemennene. 

Imidlertid viser teori for denne 

modellen at mellomlederen (etterforskningsleder) 

får betydelig makt, noe som 

Selvstendig 


Linjeorganisasjonen 

prosjektgruppen 

innebærer at mellomleder vil kunne tilrane 

seg teamleders posisjon ved å bygge opp allianser 

med de øvrige teammedlemmene 

(Bolman og Deal 1998). 

Hvem er prosjektleder? 

I tilknytning til et generelt spørsmål om en 

polititjenestemann utpekes som prosjektleder 

i etterforskningsprosjekter, svarte nesten 

70% av politimestrene, 50% av politijuristene, 

67% av avdelingssjefene og 45% av 

tjenestemennene i stor- eller mindre stor 

grad. Samme spørsmål ble også stilt i tilknytning 

til et bestemt etterforskningsprosjekt 

hvor 85% av respondentene svarte. På spørsmål 

om hvilken bakgrunn vedkommende 

hadde svarte 64% at dette var en polititjenestemann. 

13,7% svarte at politimester eller 

politijurist var prosjektleder. Uansett tolker 

jeg dette slik at det ofte kan råde usikkerhet 

og uklarhet om hvem som faktisk er prosjektleder. 

Når det gjelder selve prosjektlederrollen 

og prosjektlederens kvalifikasjonsområder 

pekes det i prosjektteorien særskilt på følgende 

kvalifikasjonsområder: Personlige egenskaper, 

administrative kunnskaper, administrativ 

erfaring, kjennskap til prosjektmiljøet 

og faglige kunnskaper. Adize påpeker at moderne 

krav til dagens prosjektledere er høye. 

Derfor bør man søke å sammensette et prosjektlederteam 

med personer som supplerer 

hverandre godt (Mikkelsen og Riis 

1998:322). 

Spørreundersøkelsen viste at over 80% 

av respondentene mente at politidistriktene 

bør øremerke personer som gis særskilt kompetanse 

i prosjektarbeid og ledelse. Et sentralt 

element i tilknytning til prosjektlederrollen 

er vedkommendes evner til å skape 

samspill, motivasjon og derav engasjement 

hos prosjektdeltakerne. Prosjektlederteam er 

spennende, som jeg mener politiorganisasjonen 

bør se nærmere på. 

Flere prosjektoppgaver ved PHS anbefaler 

etablering av etterforskergrupper eller 

team i tilknytning til alvorlig og organisert 

kriminalitet, og at etterforskningen bør organiseres 

og gjennomføres som prosjekt. 

Grenseoverskridende organisert 

kriminalitet 

Siste del av spørreundersøkelsen gjelder organisering 

og gjennomføring av etterforskningsprosjekter 

i tilknytning til grenseoverskridende 

organisert kriminalitet. Et klart 

flertall av respondentene fra gruppen jurister, 

avdelingsledere og tjenestemenn, mener at 

det bør etableres et særorgan med påtaleansvar 

som på nasjonalt nivå kan bistå evt. 

lede etterforskningen av denne type sakskompleks. 


Krimjournalisten 

AV:OLE MARTIN MORTVEDT 

"Noen ganger er det lettere 

å få en sjef til å lekke, enn en 

underordnet" – sitat fra boken 

Krimjournalisten. Lurer du som 

etterforsker på hvordan krimjournalister 

jobber? Les boken. 

Etterforskning av større saker er 

utenkelig uten at politiet får henvendelser 

fra pressen. Endog ønsker 

politiet å bruke pressen for å komme ut 

med etterlysninger og anmodninger om 

tips. Likevel er forholdet mellom politi 

og presse enkelte ganger som hund og 

katt. Boka Krimjournalisten av Bjarne 

Kvam gir en rekke svar på hvordan og 

hvorfor krimjournalister arbeider slik de 

gjør. Forfatteren bruker eksempler fra 


Liv Andreassen Lehn-Pedersen til minne 

Lørdag 28.12.02 døde politibetjent 

Liv Andreassen Lehn-Pedersen 44 år 

gammel. 

Liv fikk diagnosen kreft våren 2002. 

Med Livs optimisme og pågangsmot 

trodde hun i likhet med alle rundt 

henne at sykdommen skulle kunne 

bekjempes. 

Det virket helt uvirkelig at den kvikke 

og spreke jenta virkelig var dødssyk. 

Liv holdt håpet og humøret oppe 

helt til det siste, men måtte til slutt gi 

tapt, etter å ha feiret julen sammen 

med sin Harald og datteren Silje. 

Liv begynte som politiaspirant i Oslo i 

1979, og gikk ut av politiskolen i 1981. 

Hun fikk jobb ved 2. divisjon på Grønland politistasjon, der 

hun arbeidet frem til 1987. 

I 1987 ble hun ansatt som politioverkonstabel ved Nord- 

Jarlsberg politikammer. 

Liv tjenestegjorde både på ordensavdelingen og etterforskeravdelingen. 

Liv ble også den første politibetjenten i 

Nord-Jarlsberg som spesialiserte seg på dommeravhør i 

forbindelse med seksuelle overgrep. Som polititjenestekvinne 

var Liv grundig og effektiv i sitt arbeide, noe som 

gjenspeilet seg ved de avdelinger hun tjenestegjorde. 

Liv var i flere år også tillitsvalgt i den lokale politiforeningen. 

Hun viste et stort engasjement og interesse for sin 

Bokanmeldelse: 

Orderudsaken, Baneheiasaken og 

andre sentrale større rettssaker for 

å synliggjøre krimjournalistens 

hverdag og utfordringer. 

Boken gir en nyttig innsikt i 

faget krimjournalistikk, det 

handler om pressens etterforskning 

– hvordan skaffe opplysninger. 

Ikke ulikt det som politiets 

etterforskere arbeider 

med. Politiforum antar at noe 

av bokens innehold som går 

på generaliseringer av forhold 

mellom offer og gjerningsmann, 

får erfarne etterforskere 

til å riste på hodet. 

Mener du noe om pressens 

paralelletterforskning 

i straffesaker, er boken 

uunværlig i forhold til å gi 

deg et innblikk i hvilke 

argumenter pressen selv forfekter. 

arbeidsplass og sine kolleger, og gjorde 

en utmerket jobb både som sekretær og 

styremedlem. 

Liv var i mange år aktiv håndballspiller. 

Hun fikk imidlertid en skade i 

hånden under en bedriftskamp, noe som 

plaget henne i alle år senere. Liv gav som 

vanlig ikke opp av den grunn, men bestemte 

seg for å trene hånden og håndleddet 

ved å strikke. Hun ble en racer i 

dette faget, og flere kolleger har nytt 

godt av hennes produksjon av skjerf og 

gensere. 

Liv fant seg godt til rette i miljøet på 

jobben, alltid i godt humør, og innsatsvillig 

og stolt av jobben sin. Selv etter at 

hun ble syk valgte hun å være i arbeid en periode. 

Liv slapp heller ikke kontakten med arbeidsplassen i 

den siste tunge fasen av sykdomsperioden. Selv ved våre 

siste besøk hos Liv hadde hun humør og livsgnist, og 

spurte alltid etter nytt fra jobben. 

Tomrommet etter Liv er stort, men de gode minnene er 

mange. Våre tanker går til ektemannen Harald, datteren 

Silje og Livs øvrige nære familie. 

Vi minnes Liv i takknemlighet og lyser fred over hennes 

minne. 

Hilsen kolleger ved Horten politistasjon

STIFTET 16. MAI 1905 

Storgt. 32, 0184 Oslo • Telefon: 23 16 31 00 • Fax: 23 16 31 40 

Postgiro: 5 13 72 78 • Bankgiro: 1600.42.58790 

Internett: www.pf.no • E-post: pf@pf.no 

Forsikringskontoret: 23 16 31 00 

Forbundsleder 

Arne Johannessen, tlf. 23 16 31 00, priv. 57 68 42 57, mobiltlf. 92 89 64 61 

Forbundssekretærer 

Victor-Bjørn Nielsen, tlf. 23 16 31 10, mobiltlf. 92 80 90 00 

Unni T. Grøndal, tlf., 23 16 31 00, priv. 22 74 18 20, mobiltlf. 92 89 64 72 

Elisabeth Lund, tlf. 23 16 31 14, mobiltlf. 92 83 92 17 

Terje Tømmerås, tlf. 23 16 31 13, mobiltlf. 92 89 64 67 

Jan Erik Haugland, tlf. 23 16 31 15, mobiltlf. 92 81 00 62 

Distriktssekretærer 

Egil Haaland, tlf. 23 16 31 16, mobiltlf. 92 89 64 77 

Andreas Nilsen, tlf. 23 16 31 11, mobiltlf.. 92 05 47 47 

Administrasjonssjef 

Jørgen Hellwege, tlf. 23 16 31 17, priv. 22 50 22 13, mobiltlf. 92 89 64 73 

Administrasjon 

Anne-Lise Hafsten, tlf. 23 16 31 21, Mona Hagen, tlf. 23 16 31 04, Inger Larsen, tlf. 23 16 31 12, 

Anne-Mette Lutro, tlf. 23 16 31 20, Ann May Olsen, tlf. 23 16 31 00, Gry Berger, tlf. 23 16 31 05 

Forbundsstyret: 

Arne Johannessen, forbundsleder, tlf. 23 16 31 00, tlf. priv. 57 68 42 57, mobiltlf. 92 89 64 61 

Arne Jørgen Olafsen, forbundsnestleder, tlf. 22 66 80 10, tlf. priv. 64 86 91 47, mobiltlf. 92 61 75 00 

Jan Gunnar Bøe, tlf. 55 55 68 36, mobiltlf. 92 89 64 64 

Modolf Haraldseid, tlf. 52 86 81 03, mobiltlf. 92 89 64 65 

Øyvind Aas, tlf. 32 80 55 00, mobiltlf. 92 29 90 11 

Marianne Nordås Frøland, tlf. 70 11 87 00, mobiltlf. 92 89 64 75, priv. 70 15 05 06 

Harald Jakobsen, tlf. 75 54 58 00, mobiltlf. 92 89 64 66 

Even Bjørsom, tlf. 22 66 80 55, mobiltlf. 92 89 64 68 

Bjørn Enge, tlf. 73 89 91 68, mobiltlf. 91 15 62 25 

Landsstyret forøvrig: 

Tom Fossmark, Elise Gotliebsen, Sigve Bolstad, Ole Jan Kjendlie, 

Kareen Gjesteland, Jan Martin Skulstad, Odd Morten Pettersen, Bente Elisabeth Bugge, 

Bjørg Hokstad Ahlbom, Janne Stømner, Torbjørn Finn, Tore P. Bakken, Tore Kampen, 

Ole Tom Fossnes, Tom Johnsen, Stein-Olaf Røberg, Anja Fjerdingen, Lars Reiersen, 

Dag Guttormsen, Bjørn Ustad, Gunnar Larne, Oddvar Solheim, Gry Sagli Solstad 

Kontrollnemnda: 

Morten Holt, Ivar Solum, Berit Aslaksen 

Utvalg for sivilt tilsatte: 

Leder Nina Schjelderup, Bergen politidistrikt, tlf. 55 55 61 75, mobil 92 61 04 86 

Lederutvalg: 

Leder Kjell Fagerlid, Asker og Bærum politidistrikt, tlf. 67 57 62 62 

Likestillingsutvalg: 

Leder Annie Sandersen Skotaam, tlf. 35 59 10 00 

Hovedverneombudet for politiog lensmannsetaten: 

Ole Valen tlf. 23 16 31 61, Storgt. 32, 0184 Oslo 

telefax: 23 16 31 40, mobiltlf. 90 67 75 60 

Varahovedverneombud: 

Torbjørn Aas, Oslo Politidistrikt, tlf. 22 66 90 50 

Politiets Pensjonistforbund 

Forbundskontoret: 

Besøksadresse: Grønlandsleiret 25, 2. etg. 

Postadresse: Postboks 8101 Dep., 0032 Oslo 

Kont.tid: Mand. og onsd. kl. 10.00 – 14.00 

Tlf./tlf.sv.: 22 66 90 95, telefaks 22 70 50 87 

Bankgiro: 0521.8831046 – Postgiro: 0532.0844969 

POLITIETS 

FELLESFORBUND 

Forbundsstyret: 

Forbundsleder/redaktør: Magnar Myrmel 

Nestleder: Jon Agnar Løken 

Forbundssekretær: Olav R. Haugen 

Kasserer: Ingrid Mørkhagen 

Styremedlem: Eivind Engen 

Styremedlem: Torfinn Tveito 

Styremedlem: Kjell Garder 

Gratulerer 

60 å r 

KVALSVIK, SVEIN STÅLE, 25.03.1943, UP 

MIDTUN, ÅSE, 04.03.1943, Hordaland 

SOLHEIM, TONE BRITT, 15.03.1943, Sogn og Fjordane 

BAKKELUND, SVEIN, 16.03.1943, Troms 

NORVANG, INGER MACK, 22.03.1943, Troms 

50 å r 

FERSTAD, ASBJØRN, 01.03.1953, Oslo Politiforening 

STORM-OLSEN, TOM, 01.03.1953, Oslo Politiforening 

NILSEN, BENGT-ARILD, 06.03.1953, Oslo Politiforening 

BJØRSLAND, BJØRN, 20.03.1953, Oslo Politiforening 

SCHJØTT, INGER DYVEKE, 31.03.1953, Oslo Politiforening 

SKRUKLIEN, DAG, 01.03.1953, Asker og Bærum 

PEDERSEN, ODD, 02.03.1953, Østfold 

NOSSEN, HANS, 14.03.1953, Østfold 

RØGLER, KJELLAUG, 14.03.1953, Romerike 

KROGH, KARI, 19.03.1953, Hedmark 

KJENSTAD, SIGBJØRN, 22.03.1953, Hedmark 

LUTNÆS, EINAR, 13.03.1953, Søndre Buskerud 

ESBORG, BJØRN, 01.03.1953 , Vestfold 

LANGERUD, TOM, 24.03.1953, Vestfold 

HELGESEN, ÅGOT ELI URSIN, 31.03.1953, Telemark 

KNUTSEN, HARALD, 05.03.1953, Agder 

GABRIELSEN, TOM GEORG, 25.03.1953, Agder 

OPHEIM, TURID, 08.03.1953, Hordaland 

BRATLIE, HARALD INGOLF, 13.03.1953, Hordaland 

OPEDAL, KNUT KÅRE, 31.03.1953, Hordaland 

HALVORSEN, JAN HENRY, 06.03.1953, 

Haugaland og Sunnhordland 

HOVDEN, HILDEGUNN, 05.03.1953, Sunnmøre 

MOAN, JOSTEIN, 04.03.1953, Sør-Trøndelag 

STORFLOR, TRYGVE, 22.03.1953, Sør-Trøndelag 

OLSEN, ÅSHILD STORLI, 01.03.1953, Hålogaland 

SELBOE, TORGEIR, 05.03.1953, Hålogaland 

NORDSETH, EINAR, 09.03.1953, Helgeland 

MORK, ØYVIND, 31.03.1953, Troms 

Taksameteret 

settes på 

etter avtale. 

NY adresse i 

Møllergaten 24, 

tlf.: 22 36 26 50 – fax: 22 36 23 61 

e-mail: advberge@online.no 

Advokat Sverre K. Berge 

Kontorfellesskap med 

advokat Kaare Stephensen. 

Advokatbistand 

for folk flest, 

helst politifolk. 

Ring eller kom innom for en prat. 


Politets skjeve verden 

AV: TRYGVE MØLLERBAKKEN, 

BARDU LENSMANNSKONTOR 

Der jeg tjenestegjør, er det forlagt 

flere militære avdelinger, og området 

har hver vinter utenlandske avdelinger 

som er her for å trene. 

En vinter for noen år siden var det 

enn større vinterøvelse, der det var avdelinger 

fra flere Nato-land som skulle 

gjennomføre øvelse. I tillegg var et 

stort antall soldater innkalt til rep. 

øvelse. Lensmannskontoret hadde tidlig 

bestemt at vi under denne øvelsen 

skulle være oftere ute på veien for å 

drive trafikkovervåkning, samt foreta 

promillekontroller. 

Med dette som mål kjørte jeg og en 

kollega(nyutdannet) ut for å foreta 

promillekontroll. Klokken kunne være 

2200 om kvelden og vi fant ei dårlig 

opplyst busslomme, der kontrollen 

skulle finne sted. Jeg skulle dirigere 

inn kjøretøyene på busslommen, der 

min kollega sto klar med alkometeret. 

Det ble vinket inn flere kjøretøyer, 

og alle førerne blåste grønt 

Under kontrollen kom det kjørende 

6 beltevogner (BV) og samtlige ble 

dirigert inn på busslommen og ble stående 

etter hverandre. Jeg så på skiltene 

at vognene kom fra det engelske 

forsvar. 

Det var tydelige at det var soldater 

som tok dette på alvor, for med en 

gang vognene stanset opp, hoppet det 

ut 4 – 5 soldater med automatvåpen 

og sikret vognene. Der i gården tok de 

ikke sjansen på å havne i bakholdsangrep. 

Min kollega begynte sin runde med 

alkometeret, mens jeg holdt øye med 

den øvrige trafikk. 


Trafikkontroll på Setermoen 

Da min kollega var kommet til vogn 

nr. 3, spratt det et befal ut fra vogn nr. 

1 og gikk rett bort han. Der smalt han 

beina i bakken, samtidig som høyre 

hånd ble løftet opp til luen i stram 

honnør. Med sterk og klar røst ropte 

han: SIR, THE DRIVER IS ON THE 

OTHER SIDE. 

Jeg så at min kollega ble noe forvirret, 

men at han snart oppfattet hva 

som hadde skjedd. Som kjent sitter 

føreren på engelskregisterte kjøre- 

FANGE MED SIRKUSNUMMER 

AV: GEIR WEIUM, MOELV LENSMANNSKONTOR 

tøyer på motsatt side, og passasjerene 

i de to første vognene hadde ikke 

motsatt seg ordre fra norsk politi om å 

blåse i alkometeret. 

Engelskmennene ble sendt videre 

uten ytterligere kontroll, og fra soldatene 

bak i vognene, hørtes høylytt latter 

og rop. 

Kontrollen ble stanset i en times tid, 

da min yngre kollega ville ha en pause 

i sitt trafikkarbeide. Denne anmodningen 

ble etterkommet. 

I løpet av en lengre politikarriere opplever en mangt, og mitt yndlingsuttrykk er at 

"det underligste har vi ennå ikke opplevd" 

Under ordenstjeneste her en kveld fikk jeg og min kollega i oppdrag å reise til en 

privatadresse hvor det var noe husbråk. Ikke noe uvanlig oppdrag for så vidt. Vel fremme 

førte oppdraget til pågripelse av en av våre nye landsmenn som var litt vanskelig. Med 

hendene på ryggen, og med påsatt håndjern, ble han ført ut i tjenestebilen og satt i baksetet. 

Idet min kollega skulle sette seg inn ved siden av ham gjør han meg oppmerksom på 

at fangen vår har fått hendene med håndjern fram på forsiden. I seg selv ikke så uvanlig, 

ved at enkelte greier å føre hendene under baken og fram. Vi gjør fangen oppmerksom 

på at han skulle sitte med hendene bak på ryggen. Til vår store forundring fører vår fange 

sine hender, fortsatt påsatt håndjern, over hodet og videre tilbake på ryggen på "null 

komma niks", som en helt vanlig kroppsbevegelse. 

Turen går ned til politistasjonen, hvor vi fører vår fange inn til inkvirering. Her svinger 

han atter en gang sine hender fram over hodet til magen, fremdeles med håndjernene på. 

Min kollega gjør fangen på ny oppmerksom på at han skulle ha sine hender bak på ryggen 

inntil han får beskjed fra oss om annet. Greit nok, vår fange svinger sine hender, fortsatt 

påsatt håndjern, over hodet og tilbake på ryggen. 

Forundringen var heller ikke noe mindre hos våre operatører ved operasjonssentralen, 

som hadde bivånet kroppsbevegelsen via TV-overvåkningen, og som ganske straks meldte 

sin ankomst med spørsmål om vi trengte bistand under inkvireringen. 

Greier du denne armbevegelse så har du inne et sirkusnummer som kanskje vil innbringe 

litt i tillegg til en fortsatt slunken politilønn. 

Så nå sitter jeg her og lurer på hva det neste av underlige opplevelser skal bli. Selv etter 

drøye 25 års tjeneste, tør jeg fortsatt påstå at "det underligste har vi ennå ikke opplevd"! 

Arne Hågensen i Troms utfordres til neste Politiforum 

med historien om kirketjeneren i håndjern.

1/2 ANNONSE 

SIMARUD 

(ikke fått – 6/2, kl. 12.00) 


Adresseendring sendes på g-mail 

til Ann May Olsen: amo014 eller 

tlf. 23 16 31 00

Februar - Politi forum

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Februar - Politi forum

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?