Pdf-fil - Bærum bibliotek

More Magazines

Recommendations

Info

Omgangsskolen Stiftsdireksjonen for Akershus ga 25. oktober 1864 pålegg om at det fra 1. januar 1866 skulle være faste skoler i Bærum. Dette vedtak dannet dermed grunnlaget for det 100-års jubileum mange skoler i disse dager feirer. For Lommedalen fikk bestemmelsen mindre epoke gjørende betydning kanskje enn mange andre steder; her ble den et ledd i en lang utvikling som var godt igang før 1866, og først noen år senere fikk kretsen eget skolehus. Vi trenger ikke å gå helt tilbake til den kongelige forordning om almueskoler i 1739 og den betydning den fikk for skolevesenet på landsbygda. Forordninger var da som nå avhengig av materielle forhold for å kun ne bli til virkelighet. Ikke sjelden også av enkeltperso ners innsats på hvert sted. En av de viktigste materielle faktorer her i distriktet var den gang Bærums Verk. I 1773 laget eieren, Conrad Clauson, en plan til skole ved verket, hvor han også tok med «alle Børn og Unge fra de Gaarde i Lommedalen som ikke ligger længere end en kort Fierding Miil (2.5 km) fra Værkets Skole - for nærværende Tid 28 Personer.» For de andre går dene i dalen lot han læreren holde omgangsskole. Så lange tradisjoner har altså det samarbeide disse kretser imellom som fikk sitt nye og lenge omdiskuterte uttrykk ved sammenslutningen i 1934. I 1801 fikk senere prost i Asker (og Vestre Bærum) og biskop i Bergen, Jacob Neumann, i oppdrag å om 11
organisere skolen på Bærums Verk etter de nyeste prin sipper. Han skapte en skole som ble et mønster og ga sin opphavsmann en plass i landets skolehistorie. Samme år, nærmere bestemt 9. november 1801, sam menkalte han et møte på Øvre Johnsrud for også å gi Lommedalen bedre skole. 13 av dalens menn ble på møtet enig med Neumann i at de skulle ha sin egen omgangsskolelærer, og at denne burde ha 30 riksdaler året i lønn og fritt opphold på gårdene. Forslaget ble senere vedtatt av de andre oppsittere og av sokneprest Lemmich, Neumanns overordnede. Datoen, 16. novem ber 1801, gir oss påskuddet for et 165-års jubileum midt i feiringen av den faste skolen. Som lærer i Lommedalen ansatte Neumann Ole Olsen, «som kunde læse meget reent og tydelig, som og at stave ordentlig», samt hadde «den Naturgave, der helliget og øvet ved vel anvendt Flid skulde kunde gjøre ham til en dygtig Skolelærer for Lommedalen». Ole Olsen fikk da også rimelig tid til å vise om spådommen var sann. Han var omgangsskolelærer i Lommedalen fra 1802 til 1846, avbrutt av en fireårsperiode rundt 1820, da Knut Nielsen Bjerke virket her oppe og gjorde en stor inn sats for å lære barna å skrive og regne. Neumann var en av tidens «fornuftsprester» og opp tatt av å gi ungdommen best mulig kunnskap. Hans «Reglement for Omgangsskolerne i Bærum» fra 1803 gir detaljerte forskrifter for lærebøker i naturfag, dyre stell og jordbruk, ved siden av kristendomskunnskap, historie, geografi og morsmål. Pugg måtte unngåes: «Læreren gjør sig det til en ufravigelig Regel: aldrig 12
Page 2 and 3: LOMMEDALEN SKOLE 1866-1966 VED EVEN
Page 4: FORORD Det faller naturlig å ta et
Page 7 and 8: 6 Men det kan jeg si: «Ærer de un
Page 9 and 10: Noen trekk fra Lommedalen før og n
Page 11: ling som senere ble grunnstammen i
Page 15 and 16: Omgangsskolen skilte ikke barna fra
Page 17 and 18: Tegning til den jørste skolebygnin
Page 19 and 20: 18 Den nåværende skole i sin oppr
Page 21 and 22: Rundt århundreskiftet var det ende
Page 23 and 24: En sak som stadig var oppe i krets-
Page 25 and 26: sannsynlig at byggeplanene hadde la
Page 27 and 28: til disposisjon fra 5. mai 1942».
Page 29 and 30: 28 9 f 53 21 ./* : r," 1 fi -Uli c
Page 31 and 32: skolen som et sentrum i kretsen. Ti
Page 33 and 34: Lærerpersonalet gjennom 100 dr AV
Page 35 and 36: Lærer Aiicael Petersen Førstelær
Page 37 and 38: Overlærer Elen Weea Kristen Trulsr
Page 39 and 40: 3 øvrige ble valgt av foreldrene p
Page 41 and 42: 40 Lommedalen skolekorps i jubileum
Page 43 and 44: Da freden kom, viste det seg imidle
Page 45 and 46: Ved instruksjonen av den første pa
Page 47 and 48: I de senere år er idrettsplassen b
Page 49 and 50: Paulsen giftet seg senere med datte
Page 51 and 52: og råkte meg midt på nesa med sin
Page 53 and 54: 7-åsen kappedes måltrosten og gj
Page 55 and 56: 54 DEN NORSKE CREDITBANK Sandvika O
Page 57: 56 THORSTENSENS FARVE HANDEL A/S Sa

Pdf-fil - Bærum bibliotek

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?