Ordin Høiland, eldste fra Betania Vigeland, har sammen med ... - DFEF

dfef.no

Ordin Høiland, eldste fra Betania Vigeland, har sammen med ... - DFEF

De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge

Nr. 2 • februar 2011 • Årgang 107

Ordin Høiland, eldste fra Betania Vigeland, har

sammen med familien et stort misjonshjerte for

Ukraina.

DFEFs Sommerstevne blir

arrangert på Karmøy

5. – 10. juli 2011.

LES MER SIDE 10 - 11

Sangevangelist Arne Gundersen

fyller 70 år. Les om ungdommen

som opplevde kallet like etter

sin frelsesopplevelse.

SE MER SIDE 12 -13

jxp

Lederskolen for tenåringer

DFEFs Barne- og ungdomsråd vil

trene og utruste unge ledere til

tjeneste.

LES MER SIDE 26 -27

“Så la oss kjenne Herren, la oss med iver lære Ham å kjenne! Hans oppgang er så viss som morgenrøden,

og han kommer til oss som regnet, som et vårregn som væter jorden” Hosea 6, 3


(illustrasjon)

Jesus kommer snart igjen! Men Guds folk sover? Nå

er det på tide igjen å satse på Guds rike!

2500 aktive medlemmer i

DFEF i følge Dawn rapport.

Samme rapport viser at 500

frikirkemenigheter står i fare

for å bli lagt ned innen kort

tid.

Menigheter vil bli lagt ned?

På tide å våkne opp?

Tekst: Rose Høiland

Illustrasjon: Shutterstock

Dawn rapporten som nå foreligger,

forteller om hele 211 000 aktive kristne

i Norge. Med aktiv menes de som går på

møte eller gudstjeneste minst en gang i

måneden. Omtrent halvparten av disse

tilhører Den norske Kirke.

Rapporten viser at omtrent 500 av

frimenighetene har mindre enn 30 aktive,

og viser at om utviklingen fortsetter vil vi

i årene som kommer se mange menigheter

bli lagt ned.

Tallene på antall aktive kristne er

allikevel ganske stabilt takket være

innvandringen. I Oslo er det hele 90

immigrantmenigheter, og det er de som

står for mer enn 80% av nyplantingen.

Om DFEF står det at hele 4 av 10

menigheter har mindre enn 30 aktive

medlemmer.

Bjørn Olsen som selv sendte inn tall for

bevegelsen kan fortelle at våre tall nok

ikke er helt nøyaktige siden ikke vi har

noen ordentlige tellinger. De tallene som

er levert inn er tatt litt på skjønn, ”med

fingeren i været.”

I praksis betyr disse tallene at rundt 25

av våre menigheter har under 30 aktive,

og det er nok ikke så langt fra sannheten.

Tradisjonelt sett tenker vi at bevegelsen

har rundt 5000 tilhørige, men ikke mer

enn rundt 2500 aktive.

- Hvilke tanker gjør du deg om denne

rapporten?

- Det er ingen tvil om at mange

menigheter sliter, og at vi bør gjøre noe.

Men bildet er ikke bare negativt. Mange

menigheter har oppsving særlig i

ungdomsarbeidet. Vi har også menigheter

med store innvandrermiljøer, og det kan

være med å bygge for fremtiden, sier

Bjørn S. Olsen i en kommentar til Det

Gode Budskap.

Og legger til:

- Det er betenkelig at mange menigheter

sliter, men også kanskje en konsekvens av

at samfunnet har endret seg. Folk er mer

mobile og flytter mer på seg. De velger

ikke nødvendigvis den lokale menigheten

siden de kan reise lenger for å finne en

menighet som de kjenner seg mer hjemme

i.

Det er lite som vitner om nysatsing hos

oss. De siste 20 årene har vi kun startet

opp noe sånn som to ny menigheter og

lagt ned enda flere. Hva tenker du om

dette?

- Vi bør selvfølgelig tenke nyplanting

og tørre å starte opp på nye steder.

Men det er ikke et ansvar som

ligger sentralt. Ansvaret her ligger

i den lokale menigheten og den

enkelte, forklarer Bjørn og er ikke

redd for å legge til at menigheter og

enkeltpersoner bør oppfordres til å

tenke nytt og satse. Bor man på et

sted hvor behovet for menighet er

til stede, er det ingenting i veien for

å sette i gang med husgrupper eller

barnearbeid. Det skulle vi absolutt

sett mer av.

- En løsning når menighetene blir

for små er sammenslåing. Det kan

være veien å gå for noen menigheter.

Det kan selvfølgelig by på en del

utfordringer og det betyr ikke alltid at

2+2 blir 4, men kanskje ikke noe vi

bør utelukke helt. Dawn rapporten var

også inne på det. Alt i alt er det viktig

å ikke bare se på det negative men se

på det positive som også skjer, og se

på hva vi kan gjøre fremover.

Hvem styrer

menigheten?

Det ble nok ganske tidlig klart at jeg var venstrehendt.

Det hjalp lite å endre på det. Venstre var den hånda

som fungerte til skriving.

Tanker om menigheten

Tekst: Rose E. Høiland

KOMMENTAR: Å være venstrehendt

handler om hvilke signaler hjernen

sender ut, hvilken hjernehalvdel som er

dominerende. Å bruke venstre hånd er

for meg styrt direkte fra hjernen. Før fikk

man ikke lov til å være venstrehendt.

Det var ”keivt”. Derfor ble barn tvunget

til å overstyre signalene fra hjernen og

skrive med høyre. Dette skapte imidlertid

mange konsekvenser for disse barna.

I noen tilfeller kunne det føre til blant

annet stamming og andre nervøse utslag.

Hvis korreksjonen gikk så langt at

vedkommende glemte at han egentlig var

venstrehendt, kunne det føre til at de ble

syke.

Hvorfor? Vår kropp er skapt med ulike

funksjoner, men når vi kommer inn og

begynner å overstyre og manipulere disse

funksjonene ødelegger vi kroppens egen

balanse. Dette har ikke bare betydning

for oss som personer, men også for

menigheten. Menigheten er Kristi Legeme

og hvert lem har en funksjon. Funksjonene

er det Gud som har satt der.

Når jeg ser på dagens menighet må jeg

innrømme at jeg gjør meg noen tanker.

Igjennom en årrekke har vi rett og slett

overstyrt og manipulert de signalene som

hodet har gitt oss. Kan det være fordi vi

ikke syntes det passet med det som var

normen i samfunnet? Eller har vi ikke klart

forstått hvem vi egentlig er? Har det gått

så langt at vi har glemt den opprinnelige

planen?

Er det ikke slik at Kristus er hodet for

legemet? Skulle ikke da også Han være

den vi etterfølger? Gjorde vi det ville ikke

da balansen opprettholdes og lemmene

fungere slik som de skal? Hvem er vel vi

som har tillatt oss å overstyre det som hele

tiden har vært Hans fullkomne plan og vilje

for menigheten?

Kristus er hodet og vi er lemmene. Skal

vi igjen komme i rett stand som Guds

menighet må vi la han få styre og vi må

underlegge oss Hans vilje i alle ting.

2 3 nr. 2 • februar 2011


Leder ved redaktør

Leif Frode Svendsen

Hele forsamlingen

stod foran

plattformen og

ropte til Gud.

Det var stor

lengsel, en tørst

etter å komme

videre med

Jesus.

Det gjorde

inntrykk!

Lengsel etter Jesus?

Jeg tror ikke vi kan bedømme hvor

vellykket et møte er ut fra hvor mange

som søker Gud i ettermøtet. Vi kan

heller ikke bedømme en predikants

dyktighet ut fra hvor mange han får

fram til forbønn. Du kan nødvendigvis

ikke måle lengselen i en forsamling

etter antallet som ligger på kne på første

benk. Hva som skjer i menneskers hjerte

i møte med utfordrende forkynnelse

trenger nødvendigvis ikke bli synliggjort

gjennom at dette mennesket går fram i

slutten av møtet.

Som forkynner bruker jeg bevisst lite

krefter på å måle suksessfaktoren i et

møte ved antallet som kommer fram til

første benk. Det som heller forteller meg

om et møte har vært bra, er åndskampen

i forkant og etterkant av møtet. Kommer

det tanker om at jeg vil gjøre / gjorde

en dårlig innsats, ikke fikk fram det jeg

skulle si – er det ofte et tegn på at Gud

har fått gjøre sitt verk i møtet. Nå er

det mitt ansvar å dele Ordet, så må Den

Hellige Ånd ta over ettermøtet!

Jeg talte i et stevne for mange år

siden, sammen med en annen profilert

forkynner. Han hadde et utrolig alvorlig

budskap, men i ettermøtet var det ingen

som søkte Gud. Mitt budskap gikk i tråd

med det foregående – og jeg utfordret

folk til å ydmyke seg og søke Gud.

Den eneste i bønnerommet var jeg – og

det ble veldig alvorlig for meg. Jeg ba

faktisk: ”Gud, hvis ingen kommer inn i

bønnerommet i dag og sier at budskapet

var fra deg, vil jeg ikke forkynne mer.”

Heldigvis kom det etter noen lange

minutter inn en person, som hvisket

noen ord til meg før han stille gikk

igjen: ”Leif Frode, budskapet i dag var

fra Herren.” Det var en god bekreftelse

å få i en frustrerende situasjon.

Jeg tror virkelig at Gud gjør et verk

gjennom sitt Ord i våre møter. Og mye

skjer som aldri blir synlig i blant oss. Vi

må ikke undervurdere kraften i Ordet

og Åndens tilstedeværelse. Guds ord

vender ikke tomt tilbake, men skaper det

som det nevner. Halleluja!

På samme tid er det altfor liten

bevegelse blant Guds folk i De Frie

Evangeliske Forsamlinger. En eneste

ting husker jeg fra min barndom og

et flyktig møte med en menighet i

DFEF. Hele forsamlingen stod foran

plattformen og ropte til Gud. Det var

stor lengsel, en tørst etter å komme

videre med Jesus. Det gjorde inntrykk!

Vi trenger i enda større grad å søke

Herren i våre møter. Vi trenger å

synliggjøre lengselen vår etter Jesus

(kanskje akkurat det vi gjør...) – vi

trenger å ydmyke oss, for å skape et

utgangspunkt for Gud til å prege oss

enda mer. Ikke minst vil et søkende folk

forløse Guds kraft! Mange klager over

at det skjer lite i møtene: Men dette

handler ikke om Herren og Hans vilje

og kraft etter å gjøre noe. Det handler

heller om at vi må søke Ham for å

forløse Guds kraft til frelse, fornyelse og

helbredelse.

Historiske

glimt

Hvor herlig, at have min egenvilje, at kunne synge med sannhet og fryd:

”Jeg vil ei andet enn Jesus,

det mener langt mere enn før.

Jeg vil ei andet enn Jesus,

i alt jeg følger Ham tør.

Hans liv og og herligheten

ja, alt er evig mit.

Jeg finder mit alt i Jesus,

og derfor ånder jeg fritt.”

Erik Andersen

Bildet

Her ser vi Owe Henrik

Larsen (bak til venstre)

sammen med flere

ungdommer som ble

døpt til Kristus med

full neddykkelse på

midten av nittitallet. En

unik vekkelse besøkte

da en periode Klippen

Vedavågen, hvor spesielt

mange ungdommer

ble frelst. Larsen var på

denne tiden pastor i

menigheten.

Det Gode Budskap 15. februar 1905

Det Gode Budskap 10. februar 1972

Evangelist Øystein Østerhus kan fortelle fra sin reise i USA at Herren har

åpnet veien forunderlig for ham. Han har nå sist vært i California, og fått

være med i møtevirksomheten og arbeidet blant ”Jesusfolket”. Øystein var så

heldig å få kontakt med David Wilkerson. Vi regner med å høre mer fra ham i

nær framtid slik at leserne kan få del i hans inntrykk av hva som skjer fra dag

til dag. Streif

Det Gode Budskap

1. februar 1988

Et Jehovas vitne omvendt

For noen uker siden kom Yoshiyama

til møtet i Misato. Der fortalte han

sitt vitnesbyrd, hvordan han kom

ut av Jehovas Vitner ved å lese en

kristen bok. Boken omtaler feilene

ved Jehovas Vitner.

Yoshiyama er nå frelst og fri. Han

planlegger å gå på bibelskole neste

år. Han ønsker å være et vitne for

Jesus, som er veien, sannheten og

livet.

La oss be om at mange flere må

komme ut av denne villfarende

sekten.

H. R. (tidligere misjonær Hans

Reite)

4 5 nr. 2 • februar 2011


LYKKELIG FAMILIE: Med sin kjære Roshani ved sin side og tre kjekke barn har misjonstjenesten blitt rikere for Svend. (Foto: Privat)

Fra enmannstjeneste

til familietjeneste

En stor lastebil kommer plutselig kjørende forbi oss i full fart på

midtrabatten, etterfulgt av et par biler som ser sitt snitt til å komme

raskere fram. Jeg sitter bare og stirrer på kjøringen og lurer på om dette

går bra...

Portrettet / Svend Svendsen

Tekst: Kathrine Svendsen

Foto: Daniel Kort

Vi er på vei til Colombo, hovedstaden i

Sri Lanka. Svend skal gjøre noen innkjøp

til fabrikken så jeg ser min sjanse til en

liten shoppingtur mens han ordner med

sitt. Heldigvis er ikke dette min første tur

på disse veiene for her er det ikke loven

som teller, men hvem som er størst. Veien

har 2 filer hver vei og en bred midtrabatt,

men det er heller 3 biler i bredden med

noen motorsykler og vanlige syklister

innimellom. Opp i all denne galskapen

prøver folk å krysse veien.

Heldigvis er Svend en erfaren og dyktig

sjåfør som jeg vet jeg kan stole på. Selv

hadde jeg aldri turt å sette meg bak rattet.

Ordtaket «tut og kjør» og «fått lappen

i posten» får plutselig en helt annen

mening. For om hornet ikke virker ligger

man tynt an i trafikken her. Dette er

hverdagen i Sri Lanka, og jeg skjønner

plutselig hvorfor misjonærene ber hver

gang de setter seg i bilen... Og ut å kjøre

må han, for Svend reiser ofte til Colombo.

– Som innkjøpsansvarlig har jeg

ansvar for at vi har nok av trykksverte,

kjemikalier og andre råvarer, forteller

Svend og legger til at han gjerne er ferdig

i løpet av tre til fem timer. Han gjør det

veldig klart for sine medpassasjerer at han

vil hjem før rushet starter. Etter så mange

år vet han når det gjelder å komme seg av

gårde før man blir stående fast i trafikken.

Travle dager

Vel tilbake på kontoret er det mye som

venter. Et par arbeidere har noen spørsmål

angående bokpriser, selgere skal ringes, og

noen trenger hjelp med data. Svend sitter

sjelden stille foran sin egen datamaskin,

og han tar ofte med papirarbeidet hjem.

Arbeidsdagen starter kl. 07.00 og er

som regel slutt rundt kl. 17.00-17.30, da

hentes han av Roshani og de kjører hjem

sammen.

– De første årene kunne det ofte bli lange

dager, minnes Svend.

– Det er alltid arbeid som skal gjøres og

jeg jobbet ofte overtid. Nå som jeg har

familie begrenser det seg naturlig med

barn som skal ha hjelp til lekser og familie

som må tas hånd om.

SNAKKER FLYTENDE SINGALESISK: Svend i samtale med medarbeider Ajith Silva.

Praktisk misjonstjeneste

For mange betyr det å være misjonær

at man driver med menighetsplanting,

undervisning og evangelisering. Svend

brenner for å få ut Guds Ord og ser

trykking av bibler og annen kristen

litteratur som en viktig del av dette. Hans

arbeidsoppgaver er delt mellom data og

ansvar for innkjøp av alt som trengs til

trykking fra papir til kjemikalier.

– Da jeg kom i 2003 jobbet jeg mest med

data. Hele dataparken har de siste årene

gjennomgått en oppgradering, og det er

veldig positivt, forteller han. I tillegg

jobber han stadig med å forbedre kapasitet

og kvalitet på nettverket. Strømmen går av

og til og da er det viktig å være forberedt.

– Vi opplever ofte strømbrudd i april

og mai, men heldigvis er serveren nå

oppgradert og det gir oss 15 minutter til å

lagre alt arbeid før vi mister det, forteller

Svend og minner oss om at Sri Lanka

fortsatt er et U-land hvor ikke alt alltid

fungerer. De har også det siste året ansatt

en mann på data som hjelper til med

programmering og webdesign. Da Svend

startet hadde han også ansvaret for lager,

denne jobben har han gitt videre, men

sitter som innkjøpsansvarlig. I tillegg har

hele fabrikken gjennomgått en oppussing

og fornying, og en lokal sjef ble ansatt for

cirka ett år siden.

Bredt engasjement

Tjenesten til Svend omfatter mer enn

bare fabrikken. Svend brenner for å få ut

Guds Ord både i ord og handling. Dette

deler han med kona Roshani. Helt fra han

kom til Sri Lanka har han vært engasjert

i Malberiwatte-prosjektet, et matprosjekt

for barn som Torbjørn Hamre startet da

han var misjonær. Svend og Torbjørn

ønsket å videreutvikle dette prosjektet, og

etter mye bønn har de nå begynt å støtte

fattige pastorfamilier som ikke har råd til

skolegang. De støtter i dag syv barn slik at

de kan gå på skole og få utdannelse. Det

finnes mye nød og fattigdom i Sri Lanka,

og Svend er veldig klar på at utdannelse

er en vei ut av dette. Han ønsker også

å nå ut med tanken om at man ikke må

være pastor for å kunne være i tjeneste for

Herren.

Lar seg ikke lure

Singalesisk er veldig forskjellig fra

norsk. For dem er bokstaver rundinger

og snirkler som for de fleste av oss ikke

gir noen mening. Svend begynte med

språkstudier allerede i Volda med hjelp av

en singalesisk dame. Dette la grunnlaget

for videre studier. Som en av de få

misjonærene på trykkeriet snakker og

skriver Svend i dag språket flytende.

– For det første har jeg fått en helt annen

kontakt med de lokale medarbeiderne

enn de andre. Dessuten foregår

produksjonsmøtene på singalesisk, og

da kan jeg sitte bak å følge med på hva

som blir sagt. Det kan være viktig av

og til, forteller Svend. I tillegg kommer

medarbeiderne og snakker med meg, og

det er en tillitserklæring.

6 7 nr. 2 • februar 2011


INGEN KONTORROTTE: Svend Svendsen på kontoret – for en gangs skyld. Hans arbeidsoppgaver gjør at han sjelden sitter stille. Stort

Han har blitt en erfaren pruter og er ikke

så lett å lure. Mange setter opp prisen når

de ser en utlending, men Svend er lur og

sender gjerne inn assistenten først for å få

en mer riktig pris. Han elsker å prute og

tar gjerne en diskusjon med selger.

Familien har alltid hatt inntrykk av at

han snakket språket flytende, men det var

helt til i sommer da hans kone Roshani

lattermildt begynte å fortelle historier om

Svends språkfeil. Blant annet hadde han

sagt noe uheldig om sin svigermor, men

hun la fort til at Svends singalesisk er blitt

mye bedre.

Politisk interessert

Sri Lanka er et land som har gått gjennom

store politiske uroligheter. Har man vært

i landet kan man merke store forskjeller

etter at freden kom. Blant annet ser man

ikke så mange væpnede soldater langs

veiene lenger, og det er færre veikontroller

når man er ute og kjører. Svend er både

historisk og politisk interessert og fullt

oppdatert i hva som skjer. Han merker

store forskjeller etter freden.

– Før gikk folk og tenkte på når og hvor

neste selvmordsbomber ville sprenge seg,

har de tro på framtiden og ser fremover,

forklarer Svend.

Har du selv noen gang vært

redd?

– Jeg har aldri vært direkte redd, selv

om jeg har måtte snu på vei til Colombo

etter et bombeattentat engang. Da de

bombet flyplassen for et par år siden stod

vi hjemme på verandaen og så kuleregnet

lyse opp som et fyrverkeri, forteller han og

legger til at de bodde ganske langt unna

og i trygge omgivelser. Familien derimot

har mer enn en gang lurt på om alt står

bra til, men Svend har hele tiden vært klar

på at han regner med Guds beskyttelse og

ledelse. Han har en sterk tillit til Herren,

og har flere ganger opplevd hans ledelse

bort fra farer. Da tsunamien traff og Svend

var i Hong Kong og langt fra alle farer er

et eksempel på dette.

Langtidstjeneste

Når trykkeriet går inn i 2011 er det bare to

misjonærer igjen; Daniel Kort med familie

fra Tyskland og Svend fra Norge. Begge

har planer om å bli værende, og Svend er

veldig glad for at de er to familier. For han

har den største forandringen i tjenesten

vært å gå fra en enmannstjeneste til

familietjeneste.

– Jeg ba Herren om en stadfestelse på

om jeg skulle bli værende her ute. Det

gjorde Han virkelig da jeg fikk Roshani

og jentene, sier Svend. Han føler seg

velsignet som kan stå sammen med

familien i tjenesten.

Snøfreser: Magnus Bjerkeng er med å rydde

plass til at arbeidet med byggingen av nye

Oven kan starte - igjen.

Oven Leirsted

Tekst: Leif Frode Svendsen

Foto: Øivind Slangsvold

Endelig! Nå er arbeidet

med Oven Leirsted i full

gang, og planene er å ha

stedet klart til første juni

2011.

Nye Oven tar form

underskudd for Det Gode Budskap

Drammen.

De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge

Nr. 1 • januar 2011 • Årgang 107

Misjonær Turid Dahl Stokland skaper glede og håp hos

de fattigste av de fattige.

“Vær glade i håpet, tålmodige i trengselen,

vedholdende i bønnen” Romerne 12, 12

De fleste kristne

tidsskrifter i Norge

sliter med tildels

sterk nedgang i

abonnementstallene. Det

Gode Budskap slipper

ikke unna.

Oven Leirsted er forsinket, men 11. januar

starter arbeidet opp igjen med forberedelse

for montasje av vegg- og takelementer

i tre som er ferdig produsert. Når dette

leses er nok bygget tett, og innvendig

komplettering, med elektroarbeid,

ventilasjon, rør, maling, flislegging med

mer kan settes i gang. Før arbeidet ble

stoppet rakk en å gjøre ferdig underetasjen,

inkludert betongdekke. Muren er isolert

og drenert ferdig utvending og massene

fylt tilbake. Alle rørarbeider under bygget

er selvsagt ferdige, med blant annet 3000

meter med varmerør som skal tilknyttes

varmepumper.

- Det vil bli en laget en ny, revidert og

detaljert fremdriftsplan som skal ende

opp med ferdigattest senest første juni.

Dette gjelder i forhold til rent praktisk

arbeidskraft, innsamlingsaksjonen som

Frank Søgaard står i spissen for – og en

bønnedugnad. I forhold til den praktiske

dugnaden vil det bli laget detaljerte planer

for dette, med ansvarlige arbeidslag og

–ledere fra de 13 deltakermenighetene,

sier Øivind Slangsvold, byggeleder og

medlem i Ovens arbeidsutvalg til Det Gode

Budskap.

Tekst: Leif Frode Svendsen

Det foreløpige regnskapet for 2010

viser at Det Gode Budskap går

imot et underskudd på nær 200 000

kroner. Underskuddet skyldes ikke

store kostnadsoverskridelser, disse er

nemlig lavere enn budsjettert. Det er

på inntektssiden bladet sliter, hvor det

ble budsjettert med betydelig større

annonseinntekter (budsjettert med 200

000 kroner, hvor det kom inn 113 000

kroner). Mange abonnementer har

gjennom mange år gitt en ekstra gave til

bladet. For 2010 var det stor reduksjon i

disse gaveinntektene.

Abonnementstallene går dessverre

også nedover, noe som er en trend

som dessverre kjennetegner alle

kristne blader i Norge. DGB mistet 78

abonnementer i fjor, noe som skyldes

naturlig avgang, men også at det er

gjort en omfattende opprydning i

abonnementslistene. Midt oppi dette

er det positivt å melde om 20 nye

abonnementer fra Sommerstevnet i

Alle forsinkelsene har ført til ekstrakostnader,

men Slangsvold håper noe av

disse utgiftene blir dekket inn eksternt.

- Utsettelsene, naboklager og så videre har

ført til ekstrakostnader. Det er imidlertid

litt tidlig å si eksakt hvor mye, og vi vil

søke å få dekket inn en del av dette fra de

forskjellige entrepenører og rådgivere som

er delansvarlige for de feil som faktisk er

begått. Kostnader knyttet til prosjektering,

omgjøringer og forsinkeler som følge av

naboprotester er det vanskelig å laste andre

for og disse må vi nok stå for selv. Men vi

har en god dialog med alle involverte parter

i byggesaken og har håp om å komme frem

til minnelige ordninger uten å lage noen

juridisk konflikt av dette.

Det er ikke tvil om at nye Oven Leirsted

kommer til å bli et mektig redskap i Guds

hånd i forhold til å nå nye generasjoner

med evangeliet. Derfor vil det være

og bli åndelig motstand. Det er utrolig

viktig å være våken og be for de videre

byggearbeidene med leirstedet. Husk på

stedet og arbeiderne i dine bønner!

For 2011 er det tatt større grep, spesielt

i forhold til kostnadssiden. En ny

trykkeriavtale gjør at det spares inn

cirka 60 000 kroner, og lønnsutgiftene

vil reduseres ved at redaktøren går ned

i stilling fra høsten av. Forhåpentligvis

vil ikke dette gå ut over kvaliteten på

bladet.

Nå ser DFEFs Misjons- og

hjemmeutvalg viktigheten av bladet,

og gir verdifull økonomisk støtte.

Men fellesarbeidet sliter med større

underskudd, og det er bare snakk om

hvor lenge en kan drive med røde tall i

regnskapene.

For å bedre egenkapitalen og

økonomien til Det Gode Budskap er det

sendt ut en forespørsel til menighetene

om en engangsstøtte. Håpet er at denne

støtten kan være med å gi overskudd for

bladdriften i 2011.

8 9 nr. 2 • februar 2011

I Eiken var 800 samlet til en flott

countrykonsert. En heldig vinner

vant tur til Nashville, USA.

LES MER SIDE 4

Kristi Menighet samler folk fra

ni forskjellige nasjonaliteter til

sine møter.

SE MER SIDE 12 -13

Ungdommer fra Klippen brakte

lys inn i mørket til 24 ukrainske

barn og ungdommer.

LES MER SIDE 25 -26


HOVEDTILLITSVALGT: Yngve Eriksen arbeider ved

Hydro Aluminium - og er leder for hovedkomiteen for

Sommerstevnet.

Tradisjonsrikt

stevne på Karmøy

DFEFs Sommerstevne

Karmøyhallen 5. – 10. juli 2011

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen

De Frie Evangeliske

Forsamlingers menigheter

på Karmøy står bak årets

Sommerstevne.

Sommerstevnet skulle være i gode

hender på Karmøy. De fire menighetene

har gode tradisjoner ved å arrangere

storstevnet og er allerede godt i gang

med forberedelsene.

Yngve Eriksen, eldste på Saron

gjennom 20 år, er leder for

hovedkomiteen. Med seg har han

Gunnar Bauge og Trond Langåker

(Betania Kopervik), Heidi Wareberg

og Arne Håkon Hansen (Ebeneser

Skudeneshavn), Mangor Mannes

(Saron Åkrehamn) og Kenneth Dahl

og Cecilie Friestad Pedersen (Klippen

Vedavågen). Dugnadsånden er fortsatt

stor i menighetene og mange frivillige

har allerede meldt seg.

Karmøybuen kjører et tradisjonelt

stevne, men ønsker å bygge videre på et

vellykket trekk fra stevnet i Drammen.

- Som i Drammen, ønsker vi på

lørdagen å gå i samlet flokk til torget i

Kopervik for et større torgmøte. Dette

ønsker vi, som det ble i Drammen, skal

bli en mektig markering i byen og på

øya, sier Yngve Eriksen.

De har valgt et enkelt motto for stevnet

– ”Hvem er Jesus?”.

- Jeg fortalte om stevnet til noen

arbeidskollegaer, og lattermildt

utfordret sikkerhetssjefen på Hydro

meg: ”Du som har vært kristen i så

mange år bør jo vite hvem Jesus er?”

Jeg tror teamaet kan berøre alle! Her

en dag leste jeg om en undersøkelse

som viste at kristne ungdommer i

Norge har økt fra ni til 20 prosent.

Klart mange er kristne, tror på Jesus

og Bibelen, men du finner dem ikke i

menighetssammenheng. På samme tid

som vi ønsker å utfordre kristne til å

bli mer kjent med Jesus, ønsker vi også

å berøre folk som ikke er kristne, sier

Eriksen.

Han peker videre på hvor mange som

er uvitende om kristen tro og Jesus i

Norge.

- Majoriteten av det norske folk aner

ikke hvem Jesus er. De spør gjerne

barn i barnhager hvorfor vi feirer

jul. Da kommer julenissen? De aner

rett og slett ikke hvorfor vi feirer jul,

påske og pinse. Derfor hadde det vært

flott hvis vi kunne klart å ”lokke”

møtefremmende til Karmøyhallen under

stevnet.

Mottoet: ”Hvem er Jesus” gir

utgangspunkt for mange vinklinger,

noe vennene har valgt å gjøre gjennom

bibeltimene.

- Det er allerede klart at Gordon

Tobiassen vil tale over: ”Hvem er Jesus

– i jødisk perspektiv.”

Birger Wroldsen vil tale om: ”Hvem er

Jesus – Frelseren?”

Reidar Gamst vil tale over: ”Hvem er

Jesus – disippelgjøreren?”

og Finn Arne Lauvås vil tale

om: ”Hvem er Jesus – i Det gamle

testamente”.

I kveldsmøtene vil også flere talere

delta, blant annet vil Egil Svartdal tale

på fredagen. Evangelist Haakon Lennart

Martinsen vil tale i kveldsmøtet på

torsdagen.

Eriksen og resten av hovedkomiteen har

forventninger om et personlig stevne.

- Vi har hatt noen samtaler i komiteen

i forhold til forventninger. Håpet

er at mange tilreisende vil komme.

Karmøybuen er jo selv flink til å reise

både til Sørlandet og Østlandet, og dette

året forventer vi at flere østlendinger

vil komme vestover. Vår bønn er at

Karmøy skal bli berørt av Guds Ånd,

nåde og at forkynnelsen skal skape noe

i oss. Det er jo en drøm at mennesker

skal møte Gud så kraftig at det får

ringvirkninger i menigheten de vender

tilbake til.

Karmøy blir jo kalt ”den hellige øya” –

med de forventningene det skaper.

- Det er faktisk 50 bedehus og kirker

på øya, og det er mange positive ting

som skjer blant kristenlivet på Karmøy.

Faren er nok at vi blir for innadvendte

– og ikke er ute blant alle de som ikke

er kristne. Dessverre er nok ikke øya så

”hellig” som den var tidligere, noe som

bør være vår utfordring til å komme

oss ut i lokalmiljøet som brennende og

aktive kristne.

Vinnere av julekryssord

I Det Gode Budskaps julehefte var det et

kryssord, hvor to heldige vinnere kunne vinne

250 kroner hver.

Aslaug Hodne fra Kleppe og

Wenche Tengelsen fra Arendal

er heldige vinnere. Når dette leses har de høyst

sannsynlig fått tilsendt gavekortene i posten.

Kompakt stevne

Sommerstevnet 5. – 10. juli blir arrangert

i Karmøyhallen i Kopervik. Dette er den

største idrettshallen på øya og har god plass.

Barnemøtene blir arrangert på Utgarden

Folkehøyskole, som ligger bare et steinkast fra

hallen.

- Innkvarteringen og bespisning vil også skje

på folkehøyskolen. Dessuten satser vi på en

flott camping kort avstand fra hallen hvor

det vil være tilgang til strøm og vann. Dusjer

og toaletter blir stilt til disposisjon i Betania

Kopervik og i hallen. Det er 100 senger

tilgjengelig på Utgarden og vi arbeider med

å få til en god avtale med Henderson Airport

Hotell, 10 minutters kjøring fra hallen, sier

Yngve Eriksen.

Predikanter og misjonærer vil tradisjonen tro

få tilbud om gratis innkvartering.

I neste nummer presenterer vi taleren

i åpningsmøtet for stevnet, mens det i

aprilnummeret blir en bredere presentasjon

av program og påmeldingsinformasjon.

Menighetene på Karmøy vil også i forbindelse

med stevnet gi ut et informasjonshefte til alle

innbyggerne på Karmøy i juni.

10 11 nr. 2 • februar 2011


DÅP: Her ser vi Arne under en dåpshandling i Israel.

Sangevangelist jubilerer

- fortsatt aktiv for Jesus

Sangevangelist Arne Gundersen 70 år

Tekst: Asbjørn Froholt

Foto: Fra arkivet

Arne Gundersen

opplevde kallet til

tjeneste ikke lang tid

etter at han ble en

kristen.

Arne Gundersen ble født på Morgedal

ved Spangreid 26. februar 1941. Med

sine 70 år har Arne hatt et rikt liv og et

liv som er så innholdsrikt at det her bare

blir et streif gjennom det viktigste.

Litt historikk

Mor til Arne døde da Arne var i

begynnelsen av tenårene og han fikk da

et medansvar for å drive gårdsbruket.

Arne var 17 år da han ble en kristen

og han ble med i ungdomsmiljøet på

Spangereid. Arne begynte i kokkelære,

men rakk aldri å ta seg jobb som betalt

kokk etter utdannelsen. Men sin viten

brukte han til stor velsignelse gjennom

mange år på utallige leirer.

En åndsfylt tid

Disse årene på Spangereid og

Svennevik var en åndsfylt tid og mange

av ungdommene opplevde en fylde av

DHÅ og fikk del i Åndens gaver. Også

Arne fikk del i dette ganske tidlig og

både Arne og de andre ungdommene

opplevde Guds nærhet på en spesiell

måte. Arne fikk kall til tjeneste nesten

med det samme han ble en kristen. Egil

Solheim, som han reiste med i cirka

50 år, virket i distriktet ved Lyngdal

og Arne begynte å synge sammen med

ham helt fra denne tiden. Kallet til

tjeneste ble for sterkt for Arne og han

begynte å reise sammen med Egil.

En rik virksomhet

Arne og Egil ble nesten uløselig knyttet

til ungdomsleirene på Solstrand.

Riktignok startet leirene på Randesund

ved Kristiansand tidligere og de var med

der i flere år, men i 1963 flyttet leiren

til Solstrand ved Vigeland. Ikke minst

i etterkant av de store vekkelsene de

hadde, var leirene oppfylt av nyfrelste

som fikk lære mye nytt og opplevde

et åndens fellesskap med venner fra

hele Sør-Norge. Mange minnes leiren

i 1968 der Alf Kasborg var bibellærer

med sterk undervisning under Åndens

kraft. Også påskeleirene i Åseral og

senere på Hovden, ble besøkt av folk

fra vekkelsestidene rundt på Sørlandet.

Mange fikk et åndelig gjennombrud på

disse leirene.

Plateartistene

Arne begynte sin forkynnerkarriere

som sanger – både solosanger og duett

sammen med Egil. Helt fra 1960 ble det

utgitt plater, kassetter og CD-er med flere

hundre evangeliske sanger, og mange er

vunnet for Gud også gjennom sangen,

men han var også en forkynner med

tyngde i budskapet.

For DFEF har de to vekkelsesevangelistene

betydd utrolig mye –

og når de begynte å reise i slutten av

50-årene var bevegelsen i krise. I mange

menigheter satt det venneflokker på 10-15

igjen av de gamle. En del av årsaken

var nok splittelsene i bevegelsen i 1920–

30 årene da pinsebevegelsen gikk fram

i landet. Mange frie menigheter satt da

igjen nokså ribbet. Dette kan man lese i

pinsebevegelsens egen historiebok. De

som satt igjen ønsket å stå for det frie

synet selv om de var få.

Det var disse venneflokkene som fikk

besøk av Arne og Egil og vekkelsene

uteble ikke. Det er ikke noe mål å si

hvor mange menigheter som opplevde

fornyelse og vekkelse, men vi kan jo si

det slik at det ikke var mange som ikke

opplevde det. DFEF hadde virksomhet

på ca 90 steder denne tiden, og Arne og

Egil var på de fleste steder. Her tilførte

de både nyfrelste og ikke minst ny

inspirasjon. På mange steder hjalp de til

med å pusse opp lokalitetene og medvirket

til flere nye menigheter og flere nye

lokaler. Mest kjent her er vel indre Agder

og da særlig i Åseral, Eiken og Byremo,

men også i hjembyen Kristiansand der de

begge bodde.

Fellesmøter

De siste årene må vel sies å stå i

fellesmøtenes tegn. De reiste fra

fellesmøteserie til neste fellesmøteserie

og mange ble vunnet for Gud. Mange vil

sikkert huske fellesmøtene i Domkirken

i Kristiansand i 1987. Kirken rommet

over 2000 mennesker og den var full

flere kvelder, skrev avisene. Mange ble

frelst og mange opplevde en fornyelse

i denne tiden. En av eldstebrødrene i

Betania sa i begravelsen til Egil at Betania

hadde nok sett annerledes ut uten Arne

og Egils møter i byen. Det var også flere

menigheter i byen som hadde utbytte av

møtene deres.

Teltvirksomhet

Ellers vet vi at teltvirksomheten deres bar

mye frukt. Gjennom årtider reiste Arne

og Egil rundt med Evangelieteltet på store

og små steder. Det var møter hver kveld,

og på formiddag og ettermiddag var det

møter på sykehjem og aldershjem og

bedriftsandakter. De satt aldri og ventet på

folk.

Misjonsarbeid

De senere årene var Arne og Egil knyttet

til misjonsarbeid i Øst-Europa og i

India. I Øst-Eropa ble det særlig de siste

årene arbeidet i Romania. De deltok

i byggingen av tre kirkehus og Arne

støtter fremdeles arbeidet i menighetene

rundt Arad. I India videreføres

arbeidet til misjonærene Hildur og

Arnfinn Andås. I Bangalore drives et

bibeloversettelsesarbeid og i Varanasi

drives menighetsarbeid. Hver måned

sender NLLs styre ut 36 000 kroner

til dette arbeidet. Arne var tidligere

i mange år leder av styret og sitter

fremdeles i styret. Han har hovedansvaret

for misjonsstevnet på Skeikampen i

begynnelsen av juli hvert år der cirka

300 mennesker møtes til oppbyggelse og

forkynnelse, og for å gi midler til dette

arbeidet. Arne og tidligere Egil, gir årlig

store summer til Bibler til Kina.

KLIPPEN VEDAVÅGEN: Dette er ett av de

første bildene av Arne fra DGBs arkiv. Tatt

utenfor et privathjem på Vedavågen, fra deres

første møteaksjon i bygda...

Evangeliske sanger i Sør

Blant de siste aktivitetene de har vært

engasjert i er Evangeliske sanger i sør.

Dette arrangementet er et felleskirkelig

tiltak der Arne og Egil var sentrale i

mange år og Arne er fremdeles med

stevnene. Sangstevnet på Kongeparken på

Ålgård i 2001samlet 3700 tilhørere.

Arne og Berit flyttet til Randesund for

noen år siden og Arne reiser fremdeles

så mye han kan – ofte på mindre plasser

og han forkynner det gode budskapet om

Jesus som eneste vei til frelse.

Vi gratulerer Arne med dagen og

ønsker han skal få mange gode år både

med familien sin og i sangens- og

forkynnelsens tjeneste.

For de som vil vite mer om alt arbeidet,

kan dere skrive og bestille boken om Arne

og Egil – 50 år i vekkelsens tjeneste hos

Asbjørn Froholt, Beiteveien 23, 1526

Moss. Tlf.:47267634. Nesten all info

til dette portrettet er hentet fra DGB i

tidligere årganger.

12 13 nr. 2 • februar 2011


Fokus på evangelisering

Tekst: Rose Høiland

Foto: Trykt med tillatelse

Tony Hedrick bibellærer ved

Kraftskolen SBI arbeider for

å få flere og bedre kristne.

Vi møtte han på Solvoll hvor

han delte noen tanker med

oss om det å evangelisere i

Norge.

FAKTA: Det er fjerde gang Tony underviser

på skolen og han forteller at han kom i kontakt

med Norge via Gunnar Andås siden de satt

i styret sammen i Nytt Livs Lys. Tony er en

engasjert mann som har virket i mange år.

Han kommer opprinnelig fra Canada men

har bodd i USA i flere år. Tidligere arbeidet

han som pastor og har vært med på å starte

flere menigheter. Siden 1993 har han reist

som bibellærer og det er pionerarbeid som

engasjerer. De siste årene har han reist til

Europa to ganger i året, og det er særlig Italia

som ligger på hjertet. Der har han vært med

å støtte opp om og starte en menighet som

opplever vekst og fremgang. Han underviser

om evangelisering i en postmoderne verden og

er en utadvendt sosial person. Hvor han enn

er får han kontakt med mennesker og vitner

for dem. Da setter han seg gjerne ned og

portretterer personer som sitter rundt han og

bruker det som en anledning til å vitne.

Vi kan vinne

Norge for Jesus

SOLVOLL: Hans motto er enkelt: Å få

flere og bedre kristne. Kan han vinne

flere gjør han det, ellers bruker han

tiden på å forme bedre kristne som igjen

vil vinne flere. Så egentlig er det jo å

vinne flere han gjør uansett.

Favoritteamet er å vinne mennesker

og skal vi vinne mennesker, må vi

investere tid med andre, og trives i

selskap med andre i følge Tony. Og der

har nordmenn en stor utfordring i og

med at vi har en introvert kultur. Denne

kulturelle beskjedenheten kan være et

stort problem for menighetene i Norge.

Vi er snille mennesker og vil ikke virke

påtrengende.

Tony deler sine tanker om nordmenn og

evangelisering. Jeg bare gjengir noe av

det han fortalte meg:

Nordmenn må bryte med den

sosiale frykten

Ute i verden er nordmenn fantastiske

misjonærer, men jeg ser ikke at de

snakker med naboen. Det er en sosial

frykt som vi må bryte med. Som

kristne er vi ikke lenger nordmenn,

amerikanere eller italienere men vi

representerer en ny kultur.

Min holdning til evangelisering

er at vi skal være aggressive og

hensiktsmessige. Det vil jeg forklare.

Jeg tror ikke på skjebnen. Jeg tror ikke

anledninger bare popper opp av seg

selv. Du må aktivt gå inn for det og med

aggressiv mener jeg at vi alltid er klare,

i alle anledninger og griper tak i de

mulighetene vi får.

Vi må komme oss ut av bygningene.

Jesus gjorde ingenting inne i en

bygning. Vi har så lett for å klatre opp

i trehuset vårt og dra opp stigen. Jesus

derimot var med mennesker hele tiden.

Norge er ikke et vanskelig sted å vinne

mennesker, for nordmenn er hyggelige

og vennlige mennesker. Du må allikevel

finne et tilknytningspunkt. Uten å bli

kjent med dem, kommer du ingen vei.

Måtte gå omveier for å vinne

italienere

I Italia ble vi sett på som en kult.

Italienere ville ikke ha noe med oss

å gjøre. Derfor startet vi en menighet

med innvandrere, særlig var det mange

spanjoler. Mange var allerede kristne

som trengte å bli formet og i starten

skjedde det meste på spansk. Vi ba om

å få nå italienere, og nå har vi byttet

til møter på italiensk fordi så mange

italienere har blitt frelst.

Det er mulig vi må gå omveier for å

nå nordmenn. Hvis ikke de vil høre

så må vi gå til de som har kommet til

landet. Folk her har alt, men de mangler

Gud. Derfor må vi gå til de utslåtte. De

som ser de har et behov. Det viktigste

er at Guds rike vokser. Vi må vokse

menigheten med de som vil komme.

Mange av de folkeslagene som har

kommet til Norge er nøkler som kan

brukes til å nå ut til nordmenn. Denne

ressursen må vi lære oss å ta i bruk.

Oppsøk de ufrelste!

Vi må finne en måte å snakke med

mennesker på, og ikke overlate det til

tilfeldighetene. Jeg liker å være sammen

ufrelste. Jeg leter etter dem. Hvis jeg

ikke gjør det, kommer jeg bare til å sitte

der sammen med mine kristne venner

uten å vinne noen. Jeg skiftet frisør

fordi hun var kristen, fordi jeg ville ha

en som ikke var det slik at jeg kunne

vitne.

Samtidig trenger vi å være mer sensitive

for det som skjer. Vi må se med Jesu

øyne, og be: «La meg se hva du gjør

og gi meg visdom til å handle på det».

Vi har arbeidere, men problemet er

at de ikke ser marken. Vi trenger en

ny bevegelse i Guds folk slik at vi får

øynene opp for hva Gud gjør

Nåde er å gå av kjepphesten. Du

fortjener ikke alt det du har fått. – Det

ble gitt deg av bare nåde. Vi er alle

tiggere, men forskjellen er at vi vet

hvor folk kan finne brød. Det er det vi

formidler.

Kairos - Gud, og hans folk i hans verden

Misjonskurs på Solvoll

Tekst: Rose Høiland

Living Spring

International har

utviklet et kurs om

misjon med tanke på

alle kristne og kurset er

i ferd med å spre seg ut

til mange land. Kurset er

nå kommet til Norge og

sent i høst ble pilotkurs

nummer to holdt på SBI

på engelsk. Målet er å

kunne oversette det til

norsk og spre det ut til

menighetene.

Kairos er et kurs som gir oversikt over

den kristne bevegelsen i verden. Her får

vi se hvorfor misjon er et kjempeaktuelt

tema også for dagens kristne. De unådde

områdene er fremdeles store.

Bevisstgjøring og informasjon

Det er fire hovedtemaer som blir berørt

i Kairos kurset. Og det er dette som gjør

dette kurset unikt, fordi det ser på disse

sidene samlet. Det skaper en mye større

helhetsforståelse av misjonens hensikt og

mål.

For det første ser vi på det BIBELSKE

grunnlaget for misjon. Hva sier Guds ord?

Mange tenker misjonstanken først kom

frem i Matt. 28 med misjonsbefalingen,

men på Kairos kurset får vi se at det Jesus

der uttrykker også ligger som en rød tråd

gjennom hele Bibelen fra 1. Mos kap 12,

hvor Abram får løftet – i deg skal alle

jordens slekter velsignes.

Videre ser vi på det HISTORISKE.

Hva er den virkelige meningen med

verdenshistorien og hvordan har evangeliet

spredd seg opp igjennom historiens løp?

Det neste temaet er STRATEGI. Hva må

gjøres og hvordan kan vi gjøre det? Det

er fremdeles mye som gjenstår og Kairos-

deltakere får et godt innblikk i de behovene

som finnes rundt i verden og hvordan

kristne kan engasjere seg på effektive

måter.

Til slutt berøres et viktig tema i misjonen

og det er KULTUR. Når vi skal ut betyr det

at vi må krysse ulike kulturelle barrierer og

det er viktig å se på hvordan man kan gjøre

det og samtidig være klar over hva det er vi

faktisk skal bringe ut til andre mennesker.

Det er jo evangeliet om Jesus, ikke pakken

med hele vår norske kulturarv.

Inspirasjon og utfordringer

Kairos er ment å inspirere til en innsats

i misjon. Det er et svært personlig kurs

fordi du blir utfordret. Det er ikke slik at

noen har et kall og andre ikke. Vi har alle

fått et oppdrag, men det er mange ulike

oppgaver og behov. Hva er din del og

hva er din rolle? Det er noe du må jobbe

med på Kairos. Jesus kommer igjen når

alle mennesker har hørt evangeliet, det vil

faktisk si alle de ulike etniske gruppene. Vi

som kristne bør alle være med å bidra til

dette på en eller annen måte.

Det som gjenstår

Vi bør lære å skille mellom evangelisering

og misjon som drives der det allerede

eksisterer evangeliske menigheter og der

det ikke finnes. En person som er unådd er

ikke det samme som en ufrelst. De unådde

har ingen mulighet til å høre evangeliet

på sitt språk. Det finnes ingen menighet

innen deres egen kultur. De har kanskje

ingen Bibel på sitt eget språk. Ufrelste har

tilgang på Guds Ord og kan få evangeliet

forkynt i sine næromgivelser.

Vi kan dele jordens befolkning i 3. 1/3

del av jordens befolkning kan regnes som

”kristne”. Hvor 1 av 3 regnes som en

dedikert kristen og resten nominelle.

1/3 består av ufrelste som befinner seg i

et område hvor de kan møte kristne som

kan fortelle dem om Jesus. Den siste

delen er den unådde gruppen. Det er de

som befinner seg utenfor rekkevidde av

evangeliet på grunn av avstander, språklige

og kulturelle barrierer. For å nå disse må vi

investere tid, penger og forbønn. Det må

planlegges og vi trenger mennesker som er

villige til å krysse store kulturelle barrierer

for å nå dem.

En vekker for misjon

Kairos-kurset er en vekker for alle troende

om at vi har et oppdrag å utføre og det er

fremdeles mye som gjenstår. Samtidig er

det inspirerende å se hva Gud faktisk gjør

rundt om i hele verden og hvordan stadig

flere kommer til tro.

Alle som deltok på kurset opplevde det som

svært verdifullt. Noen hadde lang fartstid

som misjonærer og uttrykte begeistring

for det de fikk høre, og andre opplevde

det som en flott innføring i misjon og satt

igjen med mange nye tanker. Konklusjonen

var likevel klar; Kairos er et kurs for alle

kristne uansett alder og tidligere erfaring.

Det anbefales på det varmeste.

14 15 nr. 2 • februar 2011

INFO

Er du interessert i å vite mer om

mulighetene for å ta et Kairos-kurs eller

om du vil vite hvordan du kan få dette til

menigheten din, kan du sende en mail til

darrylk@ywam.no eller ta kontakt med

SBI.

En midlertidig nettside er opprettet: www.

misjon.info/kairos.html


Aktuelt

Synspunkt:

Liv Kjersti Skjeggestad

Det hele handler om

funksjonshemmedes

livskvalitet. Derfor

er jeg glad og stolt

over at Menneskeverd

gir årets Livsvernpris

til Beitostølen

Helsesportsenter.

Se mulighetene!

”Det gjelder å se mulighetene fremfor

begrensingene.” Dette er holdningen du

møter hvis du tar deg en tur til Beitostølen

Helsesportsenter i Oppland. Senteret, som

ble grunnlagt av ildsjelen og banebryteren

Erling Stordahl i 1970, får i år gleden av

å motta Menneskeverds Livsvernpris.

Den får de på grunn av deres innsats

i over 40 år hvor de har satt fokus på

funksjonshemmedes muligheter fremfor

begrensninger. Gjennom deres fokus

på menneskets potensial, uavhengig av

funksjonsevne, synliggjør Beitostølen

Helsesportsenter (BHSS) på en flott måte

alle menneskers verdi.

Helsesenterets ca 100 ansatte arbeider

hver dag for at funksjonshemmede bedre

skal mestre fysiske krumspring du og jeg

tar som en selvfølge. Arbeidet de gjør er

kjempeviktig!

Etter å ha vært der og sett med egne

øyne hvordan de arbeider, er jeg svært

imponert og inspirert over hva de har fått

til. De mottar ca. 700 brukere i året som

får muligheten til å mestre. Det er dette det

handler om, å mestre sin egen hverdag, lære

seg å se mulighetene fremfor begrensingene.

Til å hjelpe seg med å nå målet har BHSS

idrettspedagoger, fysioterapeuter, leger

og aktivitetsledere og andre som legger

forholdene til rette for at brukerne skal få

et så godt opphold på senteret som mulig.

Egne individuelle treningsopplegg for den

enkelte blir utarbeidet i samarbeid med

fagpersonell.

Det hele handler om funksjonshemmedes

livskvalitet. Derfor er jeg glad og stolt over

at Menneskeverd gir årets Livsvernpris til

Beitostølen Helsesportsenter.

Grunnleggeren Erling Stordahl skapte, i

tillegg til BHSS, også Ridderrennet og

Storedal Kultursenter – spesielt tilrettelagt

for synshemmede. Han var en humørspreder

av de sjeldne, og mange har blitt inspirert og

motivert av hva han har fått til.

Ingenting fascinerer meg så mye som

mennesker som ham som får til så mye på

tross av egne utfordringer. Stordahl selv var

svaksynt som barn og 13 år gammel mistet

han synet fullstendig. Men han lot seg på

ingen måte hindre av dette. Drivkraften

hans var viktigheten av å fokusere

på hvilke muligheter mennesker med

funksjonshemninger har til livsutfoldelse

og fysisk aktivitet. Det er i grunn mye mer

interessant enn hvilke begrensninger en

funksjonshemning kan gi.

Alle mennesker er like verdifulle, uavhengig

av om vi er født eller ufødt, funksjonsfriske

eller funksjonshindrede, unge eller gamle,

friske eller syke. Vi er rett og slett unike!

Nå blir ikke livet alltid slik som vi

tenker eller forventer. Men det at det blir

annerledes betyr ikke at livet ikke kan være

godt. Det å oppleve at livet er verdt å leve

er for mange dessverre ingen selvfølge,

samtidig vil det være veldig varierende

hvordan vi definerer vår livskvalitet. Noen

av oss har helt klart ekstra utfordringer

i livet, enten medfødt eller på grunn av

sykdom eller skade vi har fått underveis.

Hvordan tror du for eksempel det oppleves

å ha en funksjonshindring og å være i en

menighet?

La oss gå videre ut i denne dagen, se og

bekrefte hverandre som de personene vi

virkelig er, på innsiden. Det gjør livet

bedre å leve, helt uavhengig av om vi er

funksjonshindrede eller funksjonsfriske.

Vidar Jenssen LIv Kjersti Skjeggestad

Vidar Aronsen

Prekener

uten ord

Nå er det slik at forkynnelsen i

en menighet gjerne ikke trenger

å bygge på Kristi ord. Men det

vil ikke skape tro. Kanskje det vil

skape vekst? Folk synes at dette

mennesket som taler har ordet i

sin makt, og med intellektuell tale

overbevises de om at dette med

Jesus kan være sant.

Men Bibelen er klar: Forkynnelsen

må bygge på Kristi ord. Guds ord

skaper troen i hjertet! ”Så kommer

da troen av forkynnelsen, og

forkynnelsen av Kristi ord” (Rom

10, 17). Mye av forvirringen i

vår tid, kan skyldes forkynnelse

som ikke bygger på Kristi ord. En

forkynner må, for å få slagkraft

i sin forkynnelse, legge vinn på

opplesning av Skriften.

Jeg hører av og til: Jeg brenner

for å tale om det og det. Flott!

Men vi må være forsiktige så vi

ikke bygger forkynnelsen rundt

egen erfaring, viten og egne ideer.

Forkynnelsen av Guds ord må

være åpenbaring fra himmelen –

ord inspirert av Den Hellige Ånd.

Mer enn noen gang trenger vi ikke

menneskelig kunnskap og visdom.

Men vi trenger å be om at våre

møter må bli kjennetegnet av et

hellig, Guds nærvær og ikke minst:

En rik, guddommelig åpenbaring

over Guds ord.

Når vi går ut fra møtet må vårt

vitnesbyrd ikke være: ”For en flott

preken av en dyktig predikant.”

Men det må være: ”For en herlig

Frelser vi har!”

Visdomsord

av Bjarne Staalstrøm

Gud er kjærlighet! Han har elsket oss

og sendt sin Sønn til soning for våre

synder. Hvilke synder? For det første

er det felles for alle mennesker at vi

har hver vår skjebne. Både gener og

omstendigheter er uforskyldt. Man

velger ikke foreldre, hudfarge, etnisk

gruppe, om man skal bli født fattig

eller rik. Det er et spørsmål om vi i

det hele tatt velger vårt liv. I stor grad

er det livet som velger oss. Hva er så

syndig for Gud? De fleste drives til

selvoppholdelse og gjør så godt de

kan – uten Gud? Eller er det nettopp

Gud som med sin allmakt hjelper

menneskene til å gjøre ”så godt

de kan”? Er ikke all kreativitet og

flid, all humanisme og veldedighet,

all godhet og selvoppofrelse Gud?

Personlig bekjenner jeg her min tro:

Jeg tror menneskene hadde gjort

verden til et helvete og utslettet seg

selv, dersom ikke Gud hadde vært til

stede i verden – i menneskene. Vår

samvittighet og ansvarsfølelse, vår

sosialitet og vår livsvilje, er Guds

iboende kraft i verden...

Hva da med vår synd? Synden –

satan – er anti Gud eller anti Krist.

Det motsatte av Jesus Kristus – Guds

Sønn i verden. Det er synden. ”Satan

er antimenneskelig, antivirkelig,

uimottagelig for det gode – for

kjærligheten, hvilke skikkelse han enn

har.” (Gunnar Edman)

Gud er

kjærlighet

«Gud er kjærlighet – Guds kjærlighet ble åpenbart blant

oss da han sendte sin Sønn til verden for at vi skulle ha

liv ved ham. Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud,

men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for

våre synder» (Apostelen Johannes)

Det bevisst djevelske, bestialske og

onde er synd mot mennesket selv –

mot samvittigheten – og mot Gud.

Derfor ”elsker Gud synderen, men

hater synden!” ”Hele verden ligger i

det (den) onde” (Jesus).

Hva er frelse fra synden? Frelse er

møtet mellom Gud og synderen. ”Da

kom han til seg selv og sa: ”Jeg vil

stå opp og gå til min far og si: Far,

jeg har syndet mot himmelen og mot

deg. Da han ennå var langt borte, fikk

faren se ham, og han syntes inderlig

synd på ham. Han løp sønnen i møte,

kastet seg om halsen på ham og

kysset ham.”

På hvilket tidspunkt ble sønnen frelst?

Da han vendte seg mot farshuset –

eller da han lå i farens armer? For

mange kan hjemturen oppleves som

en lang vei, men for Gud er den

kort. I den åndelige verden faller

tro og omvendelse sammen med

syndsforlatelsen. Det var det Jesus

mente da han sa: ”Den som ikke er

med meg – er imot meg.”

Slik kan jeg tro at også alle de som er

underveis (de oppriktig søkende) – er

regnet med i farshuset.

For Jesu Kristi skyld!

Les Lukas 15, 11-32

16 17 nr. 2 • februar 2011


1. Nå er jubelåret kommet!

Nå er frihetens dag!

La oss høylytt forkynne denne herlige sak!

La nå fredsbasunen lyde:

Nå blir fangene fri!

Nå er hele vår trelldom for evig forbi.

KOR: Syng da ut dette bud,

Du, som valgtes til hans brud.

Nå er nådeåret kommet,

nå er frihetens dag!

Nå er hele vår trelldom forbi.

2. Nå er jubelåret kommet!

har Frelseren sagt.

Ved hans død hist på Golgata ble frelsen fullbrakt.

Han har seiret, hans er makten!

Han vil føre dem ut

Som er bundet av djevelens velde og bud.

3. Nå er jubelåret kommet!

Nå blir synderen fri. Rensingskilden er åpen,

kom og bad deg deri!

Nå din Fader deg omfavner,

for han er jo din venn.

Han har skjenket deg arven og riket igjen.

4. Nå er jubelåret kommet!

Legg bort tjenerens drakt!

Jesu brud, du iføre deg din herlighets prakt.

Du regjere skal med Kongen,

Han som allting forny’r

Inntil dagen fremstråler og skyggene flyr.

Herlige

Schibboleth

Bakgrunn: Jeg skal i noen korte avsnitt vise sangene i Schibboleths teologiske

innhold. Disse sangene er DFEFs identitet og det som gjorde oss til en bevegelse

i Norge. Schibboleth var den viktigste sangbok under vekkelsen i 1907. Man kan

kanskje spørre om det har noe å si å kjenne våre fedres tanker? Har det noen

betydning å vite hva friheten i Kristus betød for de som viste oss veien? Du får

dømme selv. Jeg skal ta for meg sangene til noen av de mest kjente innen DFEF i de

første årene. Schibboleths teologiske innhold: Asbjørn Froholt

Nå er nådeåret kommet

Denne sangen kom inn i Schibboleth i 1907. Forfatteren

er ukjent, men den var tidlig med i Schibboleth. I

1907-utgaven het sangen: Nu er jubelåret kommet! For

Nordquelle var nådeåret som omtales i GT et jubelår. Et

jubelår for Herren – et år da all menneskelig produksjon

skulle legges ned. Både mennesker og jorden skulle hvile

og bare brukes til å prise og tilbe Gud. Men selvsagt ikke

bare i ord og toner, men ved et liv som utstrålte frihet,

glede og hele jubelårets innhold. Gud hater ritualer om

glede eller noe som ikke kommer fra hjertet.

Ad 1: Innen vekkelseskristendommen i Norge var

helliggjørelse og et veldig spesifikt kristelig liv, ofte kalt

pietisme – en prosess man måtte slite med hele livet. Man

nådde aldri friheten og troen på at blodets rensende makt

kunne gjøre alt helt rent for Guds øye. For de frie var

Åndens nærvær i livet veis ende. Man hadde fått det Gud

hadde å gi og kunne prise Gud for dette.

Ad koret: Syng da ut – alle dere som har fått del i

jubelårets innhold. Syng ut for alle at trelldommen under

loven er forbi.

Ad 2: Jubelåret – det femtiende året da skulle all gjeld

ettergis og alle slaver frigis. Det ble ropt ut frihet for

alle disse. Jesus hadde seiret. Han hadde makt til å sette

fangene fri. Han vant over djevelen da han gav sitt liv på

korset.

Ad 3: Synderen var den som ved sitt liv hadde kommet i

gjeld og derved blitt slave. Synden satte sine spor både i

oss og på oss. Far så oss da vi var langt borte og kom oss

i møte med en åpen favn. Han står ikke som dommer i

dag, men som en venn og en far. Vi har ofte brukt opp vår

jordiske arv gjennom et dårlig liv, men far gir oss del i en

himmelsk arv – vi blir arvinger.

Ad 4: Gud vil ikke at vi skal oppføre oss som tjenestefolk

eller som slaver i hjemmet. Vi er sønner og døtre i hans

øyne, men vi er også utvalgt til å være hans enbårne

sønns brud og medarbeider. Vi skal iføre oss Jesus Kristi

rettferdighetsklær og opptre med verdighet blant dem vi

omgås. Vi venter på at denne dagen skal komme. Da skal

vi forstå fullt ut.

Ta deg tid til å lese Schibboleth-sangene. De har evige

sannheter med seg.

Utfrielse fra

synden og dens straff

«Se, nå er den rette tid, nå er frelsens,

utfrielsens dag.» (2. Kor. 6, 2)

Fokus på helbredelse

Undervisning: Leif Frode Svendsen

Del 6

HELBREDELSE: En ordbok vil fortelle deg at uttrykket frelse

er et rikt uttrykk. Websters ordbok påpeker at frelse betyr

«utfrielse fra synden og dens straff».

I 5. Mosebok 28, 1- kan vi lese om forbannelsene som kom inn

i verden på grunn av synden. «Da skal Herren føre forunderlige

plager over deg og plager over dine etterkommere, veldige og

langvarige plager, og ondartede og langvarige sykdommer»

(v. 59). «Også enhver sykdom og enhver plage som det ikke er

skrevet om i denne Lovboken, skal Herren føre over deg, helt

til du er ødelagt» (v. 61). Heldigvis kan vi lese om Jesus: «Men

Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse». (Galaterne 3, 13).

Synd og sykdom er sterkt knyttet til hverandre gjennom hele

Bibelen (Salme 103,3; Johannes 5, 14 m. fl.). Vi er satt fri fra

både synd og sykdom ved det dyrebare blod som ble utgytt, og

ved de sår som Jesus fikk.

Alt hva Gud har gitt oss, har han gitt oss i Kristus Jesus. Vi kan

holde oss selv utenfor og si: «Dette er ikke Guds vilje». Men Gud

holder oss innenfor, han gjør ikke forskjell på folk. Hans løfter

gjelder alle! Halleluja!

«Er noen (hvem som helst!) blant dere syke?» (Jakob 5, 14)

«Be, så skal dere få» (Matt 7, 7).

«Dersom dere ber om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det» (Joh. 14,

14).

«Alt dere ber om i bønnene deres – tro at dere har fått det, og

dere skal få det» (Markus 11, 24).

Les også Romerne 8, 11 hvor vi kan lese at løftet om helbredelse

er gitt ved den Ånd som bor i oss.

Jeg håper du ser at alle disse skriftstedene og denne

undervisningen, pluss mange flere løfter gjør det klart at det er

Guds vilje å helbrede alle som kommer til ham i tro. Hans vilje

for oss er helbredelse, styrke og helse i Jesus Kristus. Kall dette

gjerne vårt privilegium i Jesus.

Det er fantastisk; «men evangeliet er Guds kraft til frelse». I

frelsen ligger det en utrolig kraft, ikke bare frelse fra våre synder,

men også våre sykdommer.

Og den rette tid for deg å søke helbredelse: Er det i et møte?

Er det i møte med en spesiell predikant? Nei, halleluja, troen

kommer av forkynnelsen av Kristi ord. I dag kan du ta imot

helbredelse – i tro ikke på deg selv, men i tro på Guds løfte til

deg.

18 19 nr. 2 • februar 2011

Hjerte

Du bor i mitt hjerte.

Takk for at jeg har en plass

i ditt.

Marit Hobbesland


Prekenen / Per Braaten

Hvorfor larmer hedningene?

Del 3:

Tidligere har

forfatteren vist

hvordan Lucifers

opprør i himmelen

forplantet seg til

jorden. Her får vi se

hvordan Gud seirer

over djevelen.

Profetordets gjentagende oppfyllelse

Det profetiske

innholdet i Salme

2, med hele sitt

«larmende» opprør

mot Herrens

salvede, utgjør –

fra en side sett –

en linje gjennom

mange sekler.

De bibelske

profetier har ofte

en gjentagende

oppfyllelse

gjennom historiens

gang, samtidig som

de stadig kommer

nærmere det

endelige klimaks.

Dette er en viktig

nøkkel til forståelse

av guddommelig

profeti. «Historien

gjentar seg selv.»

På samme måte

som det finnes

en lang rekke

antikristelige personer både i den

bibelske og profane historie, som alle

peker fram mot endetidens dominerende

og maktsyke antikirst (kfr. 1. Joh. 2, 18)

– så finnes det også et larmende opprør

mot Herrens salvede, ofte synliggjort i

angrep på Israel og Guds menighet, som

kan høres med troens øre gjennom hele

historien. Kfr. Jesu ord til Saulus fra

Tarsus da han forfulgte Guds menighet

– «Saul, Saul, hvorfor forfølger du

MEG?» Og det til tross for at det jo var

de kristne han forfulgte. Apg. 9, 4. All

bibelsk profeti går mot et klimaks.

Larmen i Salme 2 nådde et foreløpig

høydepunkt i Jesu lidelse og død. Dette

kommer særdeles til uttrykk i Apg. 4,

23-28. Her blir nettopp dette avsnittet

fra Det gamle testamente sitert som

en «forklaring», eller en kommentar

– til det drama som utspant seg under

den siste påskehøytid i Jesu liv. Da

var det mye «bråk» i Jerusalem i

forbindelse med arrestasjonen av Jesus

i Getsemane have, folkemengdens

høye rop, de skriftlærdes falske

beskyldninger, løgnaktige påstander,

hånlige bemerkninger, soldatenes rå

latter, susende sveper og bødlenes

tunge hammerslag på Golgata. All

denne larmen må ha lydt som den

skjønneste musikk i helvete, for det

var djevelen som var inspiratoren til

det hele. Judas forræderi hadde ikke

sitt oppkomme i hans egen livlige

fantasi eller pengegriske intelligens.

Bibelen sier uttrykkelig at det var

satan som inngav Judas den tanke å

forråde Jesus. Judas burde i hellig frykt

og med avsky i hjertet avvist denne

blasfemiske forestilling, men han lot

den djevleinspirerte tanke med vitende

og vilje få makt over sitt sinn – og det

førte til at satan i neste omgang for inn

i Judas. Han ble besatt! Joh. 13, 2 og

27. Og da Jesus i Getsemane henvendte

seg til sine menneskelige motstandere,

erklærte han med åpenbaringens klarhet

at «dette er deres time og mørkets

makt». Det var avgrunnens krefter som

var på ferde.

Djevelen ante nok ikke selv rekkevidden

av det han gjorde, for på Golgata

vendte Gud nederlag til seier. Historiens

største forbannelse ble til den rikeste

velsignelse i hele kosmos. Korsets

anstøt skulle bli evangeliets kraft. På

Golgata «avvæpnet Jesus maktene og

myndighetene og satte dem åpenlyst til

skue, da han viste seg som seierherre

over dem på korset». Kol. 2, 15

All den demoniske «larm» som djevelen

stelte i stand på Golgata er av Gud blitt

forvandlet til den skjønneste lovsang

som skal fylle himmelen og hele det

forløste univers gjennom alle evigheter.

For så stor er forsoningens rekkevidde.

Djevelen nekter å

innse at slaget er tapt

Djevelen burde for lenge siden ha

innsett at slaget er tapt, men han nekter

tydeligvis å akseptere de åndelige

frelsesrealiteter. «Han vet at han bare

har en liten tid» Åp. 12, 12b – og han

vet, sammen med demonene, at deres

endelige skjebne er beseglet (Matt. 8,

29). Men dette til tross så fortsetter

han å larme, og larmen øker i styrke.

Til slutt vil denne profetiske larmen

– opprøret mot Herrens salvede som

en gang startet i himmelen – utarte

til et øredøvende spetakkel før denne

tidsalder blir avsluttet med dunder og

brak. Djevelens hat mot Jesus Messias,

Israels folk og Guds menighet synes

bare å øke i intensitet.

Ingen bør forundre seg over den

antisemittisme som brer seg rundt

omkring i verden. Den lar seg ikke løse

ved noen diplomatisk forhandlingsbord,

men vil bare tilta i styrke og omfang –

og antagelig også i voldsomhet, inntil

Antikrist, ved en forførende sjarmoffensiv,

vil lykkes å lure Israel inn i en falsk

fredsavtale, som i neste omgang vil vise

seg å være en pakt med døden. Da vil

«larmen» for en kort periode bli ombyttet

med «lokkende fløytetoner», men

hensikten er hele tiden den samme – å

tvinge Israel i kne.

Gud har imidlertid sagt at Israel som

folk skal bestå. «Så sier Herren, som

satte solen til å lyse om dagen, og lover

for månen og stjernene, så de lyser om

natten, han som opprører havet så dets

bølger bruser – Herren, hærskarenes Gud,

er Hans navn: Dersom disse lover ikke

lenger står ved makt for mitt åsyn, sier

Herren, da skal også Israels ætt opphøre å

være et folk for mitt åsyn alle dager.» Jer.

31, 35-36.

Nettopp på grunn av slike løfter – og

mange flere – er det den falne Lucifer

intenst ønsker å tilintetgjøre Israel, for på

den måten å «beseire» både Bibelen og

Bibelens Gud og hele hans frelsesplan.

Sett i dette perspektiv er det alvorlig å

tenke på at Koranen så utilslørt oppfordrer

til kamp mot Israel. De jøder som ikke vil

bøye seg for islam skal drepes! Tydeligere

kan det ikke sies. Innser vi hva som er

inspirasjonskilden til denne boken som

i dag er blitt så aktuell – med all sin

forvirrende blanding av sannhet og løgn

og med sin klare fornektelse av alle de

grunnleggende frelsessannheter om Jesus

forsonende død og seierrike oppstandelse?

Om dette kunne det være mye å si!

Den endelige oppfyllelsen av Salme 2

hører ennå framtiden til. Da vil opprøret

mot Herrens salvende anta globale

dimensjoner. Endetidens mennesker, med

de politiske ledere i spissen, vil legge for

dagen et sterkt ønske om å «frigjøre» seg

fra Guds lover, som de oppfatter som en

hemmende tvangstrøye for moderne moral

og kultur, så vel som fra Guds makt og

autoritet.

«Jordens konger reiser seg og fyrstene

rådslår sammen mot Herren og mot hans

salvede: La oss sprenge deres bånd og

kaste deres rep av oss!» Salme 2, 2-3

Det vil en verdensvid antikristelig og

antijødisk allianse mot Herrens salvede.

De ti profetiske konger som vi leser om i

Daniel 7, 19-25 – og som vi i avslutningen

av denne tidsalder gjenfinner i Åp. 17,

12-14 – gir alle samstemmig og frivillig

sin makt til dyret, det er Antikrist. Den

siste kamp er ikke i første rekke en strid

om geografiske territorier, men en krig

mot lammet. Det er en ideologisk konflikt.

Slik som historiens første konflikt – da

Kain slo sin bror Abel i hjel – var en slags

«religionskrig», så vil også den siste kamp

på den historiske arena, før opprettelsen

av det messianske fredsrike, ha klare

«religiøse overtoner».

Og kampen gjelder ikke bare et opprør

mot Lammet, Herrens salvede, men også

et angrep på Israel og Jerusalem. Og

her skal «alle hedningefolkene» være

med (kfr. Sak. 14, 1f). I siste instans

vil Israel bli stående helt alene mot et

helt internasjonalt kobbel av rasende

motstandere. Djevelen vil få i stand et

«lurveleven» – et demonisk inspirert

rabalder, i et siste krampaktig, men

fullstendig mislykket forsøk på å beseire

Israel og jødenes sanne Messias. Vi går

mot en larmende avslutning!

Gud lar seg ikke spotte

Men i avslutningen av denne

tilsynelatende uløselige konflikten skal

Den Allmektige selv intervenere, ikke

bare i den usynlige, åndelige sfære, men

på den historiske slagmark. Jesu Krist

naglemerkede føtter skal på ny berøre,

fysisk – oljeberget. Antikrist og den falske

profet, dette gudløse «radarpar», skal bli

kastet levende i ildsjøen (Åp. 19,20) – for

deretter aldri mer å vende tilbake til denne

jord. Og Lucifer selv, dragen, den gamle

slange, han som kalles djevelen og satan,

som gjennom hele historien har forført,

narret og bedratt jordens folk og nasjoner

på alle nivåer – skal kastes i avgrunnen

og settes i foreløpig arrest i 1000 år (Åp.

20, 1f). Da skal det endelig bli slutt på

den larm – det bråk, den spetakkel og det

rabalder, som har vært en vond virkelighet

gjennom så mange ulike tidsbolker.

Tusenårsriket vil bli en velsignet

fredsperiode. Da skal Herrens salvede,

Jesus Messias, herske over jordens

konger og riker – og «fra hav til hav og

fra elven til jordens ender» – sammen

med sin forløste menighet på en måte

som vi i dag knapt kan forestille oss.

Det leder en tydelig profetisk linje fra

Salme 2 i Det gamle testamente og fram

til Bibelens siste bok (Åp. 2, 26-27 og 3,

21). Underveis har det vært mye larm,

men larmen skal stilne og en vidunderlig

fred senke seg over hele Guds skaperverk.

Endelig skal den krigstrette jord få hvile.

Der hører med til det profetiske bilde

som Skriften tegner for oss at etter

Tusenårsrikets velsignede fredsperiode,

skal djevelen på nytt få slippe ut fra

sitt fengsel. Og det første han gjør –

tenk det – er blåse nytt liv i den gamle

antisemittismen! Han har ikke forandret

seg noe under sitt lange fengselsopphold.

I djevelens vesen og natur er det verken

anger, omvendelse eller noe forbedring å

spore. Han vil i all evighet bli stående i

et fiendtlig forhold til den levende Gud.

Mellom disse to personer, Gud og satan,

har det aldri vært – og vil det heller

aldri bli – noen «våpenhvile». Det er

ingen broforbindelse, og heller ikke noe

forhandlingsbord, mellom himmel og

helvete. Det siste djevelen gjør – før han

for all evighet blir kastet i ildsjøen – er,

enda en gang, å stille seg i spissen for et

angrep på Jerusalem. Han en uforbederlig

jødehater! Da begynner det å larme igjen,

det ser det samme bråket som før, men

denne gangen vil Gud gjøre kort prosess.

Opprøret blir slått kontant ned og Gud

setter den endelige sluttstrek for alle

urostiftere i hele sitt skaperverk. «Hit skal

du komme, og ikke lenger, her skal dine

stolte bølge legge seg.» Job. 38,11

Stormen stilner og det blåser ikke lenger

noen antikristelige eller antijødiske vinder

gjennom Guds univers. I den nye himmel

og på den nye jord, hvor rettferdighet

bor, og i hele det forløste kosmos, skal

det ikke være den minste antydning til

«opprørslarm» av noe slag, for her skal

Gud være alt i alle. Han skal herske med

uinnskrenket makt – og det skal bli vår

evige lykke! For til dette er vi skapt!

20 21 nr. 2 • februar 2011


Lederskolen/

Hvordan ledere ber

Forfatter: Reidar Gamst

Del 15

Etter som enhver har fått en

nådegave, så tjen hverandre med

den som gode husholdere over Guds

mangfoldige nåde. 1Pet 4:10

Hvordan oppdage dine åndelige gaver

Temaet ut fra equip denne gang er: Å

identifisere din primære gave og rolle

i Kristi legeme. En av de viktigste

oppdagelsene du vil gjøre som leder, er at

du ser hvilken nådegave Gud har gitt deg,

og de åndelige gavene du har disponibelt.

De skal oppdages, utvikles og deles i den

hensikt å tjene andre. Da vil din tjeneste

bli virkelig fruktbar i Kristi legeme. Vårt

fokus vil være på de primære gavene som

er i Romerbrevet 12.

Etter som enhver har fått en nådegave,

så tjen hverandre med den som gode

husholdere over Guds mangfoldige nåde.

1. Pet 4:10

Et fundament for de åndelige

gaver (Rom. 12,3-8)

Gud har lagt ned en åndelig gave i hver

enkelt troende. Det kan ingen se bort fra.

Dette er avgjørende for hvilken funksjon

en har som leder og hvordan en kan

fungere son en er kalt til. La oss legge et

grunnlag for de åndelige gavene før vi går

nærmere inn på gavene.

1.

2.

3.

4.

5.

6.

Det nye testamentet lister opp et stort

mangfold av åndelige gaver

Les 1. Kor. 12,4-11 ; Ef. 4,11-16 ;

1. Pet. 4,10-11 ; Rom. 12,3-8

Hver enkelt troende har en

primærgave som han eller hun bør

fokusere på

Les Rom. 12,6-8 og 1. Pet. 4,10

Den Hellige Ånd ønsker å åpenbare

Jesus som den han er, på en

overnaturlig måte gjennom gavene.

Les Joh. 16,13-15)

På samme måte som musklene

i kroppen vår kan gavene være

tilstede, men uutviklede. Les 1. Kor.

12,12-16

Hver eneste av gavene er viktig og

har en funksjon. Ut fra det fungerer

en på Kristi legeme på en levende

måte

Les 1. Kor. 12,18-25

Guds primære hensikt med dem er å

fremme sitt rike

Les Ef. 4,11-13

Motiverende gaver

Vi leser altså om disse gavene på ulike

steder. La oss nevne noen av dem som

står i Rom. 12:

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

Gaven til å profetere

Gaven å forkynne Guds sannhet til de

Herren leder en til, og det fremtidige

steg

Gaven til å tjene

Hjelpe andre ved å møte behovene

som de har

Gaven til å undervise

Utruste Kristi legeme gjennom

undervisning, som gjør at en lytter til

Guds røst og adlyder han

Gaven til å formane

Er oppmuntringsord, for å utfordre til

å handle etter Guds hjerte

Gaven til å gi

Dele ut det Herren har gitt myndighet

til å gi. Det vil si gi og forløse

nådegaver i andre som fremmer Guds

rike

Gaven til å lede

En får visjon fra Gud ved Den

Hellige Ånd, retning og utrustning til

å lede andre

Gaven til å vise barmhjertighet

Formidle Guds nåde inn i enhver

situasjon, til de som strever og lider

Dette er noen av de åndelige gavene.

Mange har flere gaver de beveger seg i,

men hver enkelt i Kristi menighet har en

nådegave. Veldig viktig er det å se den

primære gaven, slik at de andre gavene

underbygger det. Blant annet skal Åndes

gaver i 1. Kor. 12 være med å underbygge

primærgaven. Så nøkkelen er å se den

primære gaven, slik at de andre åndelige

gaver kan være med å fungere på en mye

sterkere måte i tjenesten.

Ikke bli forvirret………

Det er lett å bli forvirret i forhold til

de åndelige gavene. Forveksle ikke de

åndelige gavene med……..

1.

Medfødte talenter

De fleste av oss har

medfødte talenter, i tillegg

til de åndelige gaver.

Naturlige talenter får vi med

ut fra vår fødsel. Dessverre

får Gud ikke alltid brukt

våre medfødte talenter, fordi

vi bruker de ofte til egen

vinning. Men når Gud får

bruke dem, bygger det seg i

sammen med at vi åpner oss

2.

3.

4.

for de åndelige gaver. Da blir talentene omgjort til

en kanal for Guds gjerninger i våre liv

Åndens frukter

Det er forskjell på Åndens gaver og Åndens frukter.

Jesus avgjør ved Den Hellige Ånd hvilke gaver vi

skal bevege oss i. Åndens frukt er Guds vesen i

oss som kommer til å prege oss varig, ikke minst

i endring av karakteren. Det med utgangspunkt

i vårt eget liv nærvær til Jesus. Åndens gaver er

annerledes, for da er det noe vi er avhengig av for

å formidle Guds levende nærvær og inngripen i

menneskene vi har rundt oss.

Kristne roller

Selv om enhver troende har en primærgave, er vi

alle kalt til å oppfylle også flere ting. En kan ikke

for eksempel si at en kan ikke evangelisere, for det

er ikke min gave. Eller gi en gave, eller be. Mange

ting gjør vi i tillegg til primærgaven, for det handler

om livet vi lever i Kristus

Falske nådegaver

En viktig side er at vi ikke forfalsker gavene. Du

kan lese noe om dette i Matt. 7,22-23. Mange vil

nemlig komme å skryte av tjenesten de har utført,

mens de i virkeligheten er bedragere og bruker alt

til egen vinning. Alle nådegavene skal virke på

grunnlag av et kjærlighetsforhold til Jesus Kristus.

Det gjør deg ekte

Steg for å oppdage og utvikle gavene………

1.

2.

3.

4.

5.

Utforsk mulighetene

Bli kjent med hva Guds ord sier om de åndelige

gavene, så du vet hva du kan bevege deg inn i.

Det åpner lengsel og perspektiv

Eksperimenter så mye som mulig

Gjør noe for å oppdage hva du har. Menigheten

skal være et verksted der du får hjelp til å se

hva du har ved å teste det ut.

Undersøk følelsene dine

En ting du vil oppdage på tross av kamper og

utfordringer, er om ditt indre er tilfreds og trygg

på det du beveger deg i

Evaluer effektiviteten din

Viktig også å følge med fruktene av nådegaven

du beveger deg i. Det vil også være med å være

en sanksjon på at du fungerer i den nådegave

du har

Forvent bekreftelse fra Kristi legeme

Om det er modne mennesker i menigheten, vil

også de kunne gi bekreftelse på nådegavene du

beveger deg i. Så lytt til dem du har tillit til, og

la også det være en sanksjon på det du beveger

deg i.

Fyll jorden

med lovsang!

Fylle jorden med lovsang, det er min lengsel

Fylle jorden med lovsang, hjelpe skarer fra trengsel

Jorden skal fylles med kunnskap om Herrens herlighet

og det har sin grunn

For Guds herlighet er likesom vannet

som dekker havets bunn

I lovsangen oppfylles profetens ord

når Herrens kunnskap når hver en sjel på jord

Lys i mørke tenner håpets flammer

Lovsangens toner lyder over alle stammer

På grunn av Jesus og blodspakten

synges nå englesangen fra Betlehemsmarken

Frelste sjeler over hele jorden

synger Herrens pris, inntil vi er over floden

Lyset fra himlen, stålende skjønt

Lyser opp mørket der sorgen lå gjemt

Livets Lys, så ufattelig stort

Lyser opp hjertet, driver tvilen bort

Da blir det lovsang i hjerte og sinn

Livets Lys er kommet inn

Guds herlighet skal stråle

Det er Guds nåde

Avglansen av Hans lys

Fordriver mørkets gys

Jesus Kristus, Verdens Lys er kommet

Jublende Guds barn fatter hva det rommet

En ufattelig gave, likevel sann

Englene kom med budet, hele verden ble satt i brann

La lovsangen lyde, spre det overalt

Lovsangens årsak, min skyld er betalt

Gunn Synnøve Hammersland

22 23 nr. 2 • februar 2011


Ved misjonær og

bibellærer

Tore Johannessen

Del 3 / Vi trenger en

åpenbaring av Guds

kjærlighet

«Mine kjære, la oss

elske hverandre! For

kjærligheten er av

Gud, og hver den som

elsker, er født av Gud

og kjenner Gud.» 1.

Joh. 4, 7-10

Åpenbaring av

Guds kjærlighet

Mange skyldte på Gud fordi stortingsvalget

som vi hadde i 2009 ikke gikk slik som vi

kristne kanskje hadde ønsket det. Noen sier

til og med at det var Guds vilje. Men jeg

tror ikke det er Guds vilje for landet vårt at

vi skal ha en ugudelig regjering som fjerner

flere og flere kristne verdier! Så hva var

årsaken da?

Jeg tror mye ligger i at vi ikke var i enhet, og

at vi ikke praktiserte eller har sett det som 1.

Joh. snakker om.

Verden vil ikke se Guds kjærlighet hvis

vi ikke ser den, og heller ikke praktiserer

den mot hverandre. Vi kan ha så mange

bønnemøter vi vil om vekkelse som vi vil,

men hvis vi ikke ser dette grunnleggende

prinsippet om at Gud er kjærlighet og

praktiserer denne kjærligheten mot

hverandre, vil våre bønner ha liten eller ingen

effekt.

Vi kristne tror ofte vi vet alt om at Gud

er kjærlighet, for dette var noe vi lærte på

søndagsskolen, men ofte tror jeg vi egentlig

vet ganske lite om den, for hadde vi sett den,

hadde Norge i dag sett veldig annerledes

ut og vi ville ha mer vekkelse en vi kunne

håndtere.

Jeg sier heller ikke disse tingene for å

gi deg skyldfølelse, (se 2 del av denne

undervisningen) og om du skulle ha det når

jeg sier disse tingene, trenger du virkelig å

studere om kjærligheten. For hvis det er ting

som du hører som gir deg en eller annen form

for frykt, som blant annet fordømmelse og

skyldfølelse bygger på, er det på grunn av to

ting: Du har et galt bilde av Guds kjærlighet,

det er ting du ennå ikke har sett, eller du

lytter eller har lyttet til undervisning som

formidler et galt bilde av Guds kjærlighet,

det kan også være på grunn av mangel på

undervisning om Guds kjærlighet.

For en kristen å innrømme at jeg kanskje

ikke helt har et rett bilde av Gud og hans

kjærlighet, kan faktisk være veldig vanskelig.

Dette kan også komme av to ting: Stolthet

eller frykt og kanskje det ofte er en blanding

av dem begge?

Fordi vi lever i en kristen kultur og fordi

man kanskje har vokst opp i en menighet

eller en kirke, tror man at man vet det meste

om Gud og hva kjærlighet er, og det er en

form for stolthet. Frykten går ut på at hvis

ikke jeg har forstått kjærligheten, så er Gud

ikke helt fornøyd med meg, og vi er redd

for at vi ikke er helt slik som vi burde være

når det kommer til kjærligheten, og vi får

skyldfølelse.

Hvis du har en eller annen form for frykt

i livet ditt, trenger du å studere mer om

kjærligheten. For dette er det eneste som

kan drive all frykt ut! 1. Joh. 4,18f: «Frykt

er ikke i kjærligheten, men den fullkomne

kjærligheten driver frykten ut. For frykten

har med straff å gjøre, og den som frykter, er

ikke blitt fullkommen i kjærligheten.

19 Vi elsker fordi han elsket oss først.»

Sannheten i disse versene er noe av det

som djevelen ikke vil at du skal se! Husk

at Johannes sier både i vers 19 og vers 10,

at kjærligheten handler om å se at Gud har

elsket oss først. Når vi ser at han har elsket

oss først, gjør dette oss i stand til å elske

tilbake.

Du kan ikke gi noe du ikke har sett eller

har! Du trenger først og fremst å se at Gud

elsker deg! Mange er opptatt av alt det som

de skal gjøre for Gud. Og de søker og søker

for å finne Guds hensikt, det de skal gjøre for

Gud, og den tjenesten Gud har for dem. Men

Gud er faktisk ikke først og fremst opptatt i

alt det du kan prestere og gjøre for han, men

han er veldig opptatt av at du skal oppdage

hans kjærlighet. For da vil du også gjøre hans

vilje!

Innsendelse av årsrapport

Skjemaene til årsrapporten for 2010 ble sendt ut til alle Barne- og Ungdomsgruppene i desember. Vi håper

så mange som mulig vil sende inn årsrapporten. Disse utgjør grunnlaget for hvor mye vi får i statsstøtte,

og hvor mye vi får tildelt av Frifond-midler. Har du ikke mottatt skjemaet til rapporten, ta kontakt med

oss, eller last ned fra våre internettsider.

Innsendelsesfristen er:

15. mars 2011

Tenbibelweekend 2011

Husk Tentro-/Tenbibelweekenden på Solstrand 18.-20. mars 2011.

Se egen annonse, og våre internettsider.

BUAK 2011

Husk årets BUAK 23.-25. sept. på Solstrand.

Sett allerede nå av disse dagene. Mer

informasjon kommer senere i vår.

Frifond 2011

Nytt i år er at det er nye retningslinjer angående

Frifond. Blant annet er fristen for å søke på

frifond prosjektmidler i år 30. juni. Informasjon

om retningslinjene og årets frifond-midler, samt

søknads-skjema sendes gruppene i mars.

Mer informasjon?

For mer informasjon se våre hjemmesider:

www.dfef-bur.no.

Kontaktinformasjon:

DFEFs Barne- og Ungdomsråd

Omlandsneset 11

4516 Mandal

Tlf: 38 26 16 86

Mob: 930 22579

E-post: bur@dfef.no

Internet: www.dfef-bur.no

INFO FRA BUR

24 25 nr. 2 • februar 2011


jxp

Lederskole for tenåringer

Tekst: Vidar Tjomsland

Foto: Privat

DFEFs Barne- og ungdomsråd står

bak en satsing på trening av unge

ledere (12–19 år).

jxp

Lederskolen for tenåringer

Illustrasjon: Undervisningen er lagt opp på tenåringenes premisser, med enkelt språk og

mange eksempler.

– lederskole for tenåringer

KARMØY: I sin nye strategiplan for 2011–2015 står disippelskap

sentralt for DFEFs Barne- og ungdomsråd. De fire bokstavene

TRIM beskriver sentrale arbeidsområder. T – står for trening og

handler om å trene unge ledere og motivere eldre ledere. R –

står for ressurser, som handler om å skaffe til veie materiell og

ressurspersoner, utvikle BURs internettsider og sette fokus på

Tentro. I – står for Inspirasjon og handler om å arrangere Barne-

og ungdomsarbeiderkonferansen og tentroweekend. M – står

for misjon og handler om å vinne barn og unge for Kristus og

menigheten, både i vårt eget og andre land.

I forbindelse med arbeidsplanen er Leif Frode Svendsen utfordret

til å utarbeide et lederkurs, en lederskole for tenåringer (12–19 år).

Kursholder: Leif Frode Svendsen vil avholde de første kursene, men

håper at flere kan bli engasjert i undervise unge ledere i DFEF.

Han er engasjert i en deltidsstilling og vil fra februar avholde

kurs i forskjellige menigheter.

– For flere år siden deltok jeg på Pinsebevegelsens Lederskole,

og mens jeg satt under undervisningen kom det opp et hjertesukk

inni meg. «Hvorfor begynner vi ikke med slik trening tidligere?»

Våre unge ledere trenger trening og utrustning... Jeg tok vare på

dette i hjertet og ventet egentlig bare på en anledning til å lage et

opplegg til menighetene. Allerede har jeg flere ganger undervist

unge ledere og har bygget videre på dette. Derfor ble jeg veldig

takknemlig når BUR kom på banen og ønsket å gi meg anledning

til å lage et kurs, sier Leif Frode Svendsen.

Kurset setter hovedfokuset på det å være en «åndelig leder»,

men gir også deltakerne praktiske oppgaver i teambygging og

egenutvikling.

– Det er syv leksjoner med tema som: «X Factor Heaven»,

«Det hemmelige livet», «En levende reklameplakat», et stort

fokus på Den Hellige Ånd og praktiske tips til å leve som leder

i hverdagen. «X Factor Heaven» handler om de ufattelige

mulighetene en tenåring har – når denne overgir livet sitt 100

prosent til Jesus. Mellom leksjonene blir det pusterom med

oppgaver og egenstudie.

Foruten kurset, vil tenåringene bli utfordret til å arbeide videre på

egenhånd i etterkant av kurset.

– Håpet er å få ferdig en andaktsbok til kursene starter i slutten

av februar, slik at tenåringene ikke bare deltar på et enkelt kurs.

Men de får med seg hjem en andaktsbok med enkel og relevant

undervisning i forhold til det å være en kristen og leder. Gjennom

tre måneder forplikter de seg på en måte til å søke Gud hver dag.

På den måten er håpet at tenåringene ikke bare får en påvirkning

noen kursdager, men faktisk kan oppleve å få et løft i kristenlivet

og bli mektige ledere i Guds rike.

Utover vinteren vil Betania Vigeland, Ebeneser Stord og Klippen

Vedavågen arrangere kurset. Kraftskolen SBI vil også bli

engasjert i kurset, som vil bli avholdt på bibelskolen til høsten.

Målet er at bibelskoleelevene og andre interesserte kan læres

opp til å kjøre kurset for andre, slik at lederskolen blir et nyttig

verktøy i mange år framover. Etter hvert vil det være naturlig å

gi ut materiell i forhold til ledere som selv vil ha kurset for sine

tenåringer.

– Målet er å utvikle konseptet videre, slik at lederskolen

også kan bli et bibelgruppeopplegg – som kan brukes av

ungdomsgruppene gjennom et halvt år. Men her må vi se hvordan

kurset slår an utover våren og om det er grunnlag for å utvide

konseptet, sier Svendsen. Som er åpen for flere innbydelser fra

menigheter!

26 27 nr. 2 • februar 2011


500.000

400.000

308.890

300.000

200.000

100.000

0

Misjon:

side 28:

• Misjonskalender

side 28:

• Fokus på Latvia

side 30:

• Fokus på Argentina

side 32:

• Fokus på Ukraina

side 34:

• Fokus på Mexico

side 36:

• Nytt fra MHU

side 36:

• Misjonsglimt

Misjonskalenderen

har vi avsluttet

opptellingen for

innkomne gaver gitt

via misjonskalenderen

for 2010. Totalsummen

viser at det i 2010 kom

inn 308.890,-. Dette

er en liten nedgang i

forhold til 2009 hvor

det kom inn totalt

326.300,-. Prosentvis

utgjør dette en nedgang

på ca. 6 %. I desember

måned isolert kom

det inn 37.380,- mot

tilsvarende måned i

2009 hvor den kom inn

36.500,-

Igjen vil vi takke alle

dere som benytter

dere av giroen på

misjonskalenderen til

å gi en gave til DFEF

sitt fellesskap for å

ivareta de forpliktelser

som vi har overfor våre

misjonærer.

Misjonsarbeid i Latvia

Misjonsarbeid i Latvia

Tekst: Leif Frode Svendsen

Foto: Privat

Ragnar Mathisens

engasjement for Latvia

videreføres – og En

hjelpende hånd er

fortsatt aktiv.

Under Ragnar Mathisens begravelse i fjor, talte Gud

konkret til Terje Søgaard om å gjøre en innsats for

misjonen.

- Jeg kjente på å fullføre det Ragnar hadde lovet

angående byggingen av kirken i Vangazi. Klart og

tydelig hørte jeg Guds stemme: ”Terje! Nå må du på

banen, for jeg har bruk for deg en periode i Latvia.”

En tidligere misjonær i Swaziland, Hilmar Kjær, sa

til meg for 36 år siden, da jeg og Karin virket som

misjonærer: ”Har du fred i hjerte og sinn – kan du

trygt i oppgaven gå inn.” Dette er en god leveregel

for oss kristne – å vente på Herren og gå inn de

dørene han åpner. Nybygget på Oven tar også mye

av min tid, men her er vi en godt sammensveiset

gjeng som arbeider godt sammen, og derfor er faren

liten for å gjøre noe ”stykkevis og delt”.

I minnesamværet etter Ragnar i Kristi Menighet traff

Terje en god venn og samarbeidspartner av Ragnar,

Viktor Kotkov.

- Det ble klart for meg under samtalen med Viktor

at vi ikke direkte kunne avslutte arbeidet, etterlate

noe halvgjort. Ådne Klev, Ragnars kasserer gjennom

mange år, ønsket å stå med og ville fortsatt være

kasserer. Han har også startet et bokprosjekt om

evangelisten Ragnar Mathisen og hans tjeneste.

Også min bror, Frank – ble involvert i arbeidet og

vi tre utgjør en arbeidsgruppe. Sammen med Viktor

har vi lagt opp en fem trinns plan for fullførelsen av

kirkebygget.

Siden mai i fjor har Terje reist en gang i måneden,

på egen regning, til Latvia for å følge utviklingen i

forhold til en oppsatt framdriftsplan i fem trinn.

- Målet er at lokalet til sommeren kan tas i bruk

En reisegruppe fra Østfold foran kirken i

Vangazi. Fra venstre: Leif Pettersen (Sarpsborg),

Johan Juliussen (pastor Sion Råde), Trond

Bjerulvsgård (Sarpsborg), Frode Juliussen

(Råde), Erik Laukhammer og Kai Jensen

(Fredrikstad).

med alle godkjenninger. I fjor høst ble

utearealene ferdige, alle ytterveggene

isolert og pusset. En egen rampe for

rullestolbrukere er gjort ferdig – og

hele plassen foran kirken er steinlagt.

Nå i vintermånedene vil en gjøre ferdig

rommene innvendig, slik at en kan få de

nødvendige godkjennelser.

Menigheten gjør et fantastisk arbeid i

kommunen, hvor det daglig serveres

varme måltider til fattige og arbeidsløse,

og det er store lagerrom i kjelleren for

utdeling av klær til trengende.

- Det må også installeres godkjent

og påbudt brannvarslingsanlegg og

ventilasjonsanlegg i hele bygget. Alt dette

koster penger, og gjennom de syv siste

årene har mange gitt pengegaver til tomten

og byggingen av kirken. Nå gjenstår cirka

300 000 kroner for å få bygget helt ferdig.

Det gleder oss at mange av Ragnars

støttespillere fortsatt sender penger til

arbeidet.

Foruten støtte til selve kirkebygget, har

Søgaard administrert flere hjelpesendinger.

- Forskjellen på rike og fattige bare

øker i Latvia, arbeidsledigheten er

veldig høy og før jul fraktet vi ned 30

m3 med nytt og brukt tøy, gåstoler,

sykesenger og spesialtilpassede sykler

for funksjonshemmede. Gjennom en

tysk misjonsorganisasjon har vi også

Fraktpapir på matvarer fra TABEA-misjonen i Swisttal i Tyskland. Fra venstre: Terje Søgaard, Erik

Laukhammer, pastor Viktor Kotkov og Waldemar fra Tyskland.

Terje Søgaard sammen med pastor Viktor.

fått tilsendt flere trailerlass med mat til

Vangazi. Fra misjonsvenner og familie

fikk vi før jul inn 20 000 kroner, som

gikk til å kjøpe inn 18 tonn med diverse

matprodukter. På denne måten fikk

blant annet cirka 170 familier hver sin

ferdigpakkede eske med assorterte,

basis matvarer og over 300 barn fikk

julepresanger.

Spesielt pensjonistene sliter i Latvia, med

en trygd på cirka 1800 norske kroner. Med

et prisnivå som nærmer seg Norge, er det

enkelt å forstå at pensjonister sliter med å

klare seg.

En hjelpende hånd har som mål å fullføre

kirkebygget i Vangazi, men er åpen for

Guds ledelse videre.

- Vi vil være lydhøre for Guds vei videre

når kirkebygget er ferdig. Dette er jo

nøkkelen, at vi lar oss lede av Gud i det vi

gjør.

Husk på vennene i Vangazi i dine bønner

og med dine gaver.

Gaver sendes til:

En hjelpende hånd

v/ kasserer Klev

Fokvelland

4580 LYNGDAL

Postgiro: 0530.16.19725

Bankgiro: 3085.30.12625

28 29 nr. 2 • februar 2011


LYKKELIG: Disse barna har takket være

hjelp fra Norge håp for framtiden - og

mulighet til å gå på skole.

Fadderprosjekt i Argentina

Tekst: Leif Frode Svendsen

Foto: Privat

Et fadderprosjekt

hjelper 187 barn i

Cordoba, Argentina

med skolegang.

- Skolegangen reddes

av faddere fra Norge

til barna.

Hele 187 barn fra byen Cordoba i Argentina

får verdifull hjelp fra like mange faddere i

Norge.

– Vårt fadderprosjekt er til for å hjelpe

barn med skolegang. Dessverre er det slik

i Argentina at mange barn heller velger å

jobbe sammen med foreldrene, enn å gå

på skolen. Skolesystemet er ikke det beste,

klarer du for eksempel ikke eksamenen ett

år, må du gå det samme skoleåret opp igjen.

Det gjør sitt til at mange barn avslutter

skolegangen altfor tidlig, sier Jan Andrè

Langåker til Det Gode Budskap.

Barna som får hjelp kommer fra fire områder

i storbyen.

– Vi har fire steder hvor vi driver

søndagsskolearbeid – og lederne våre

kjenner godt til familiene som bor i disse

områdene. De velger ut de barna som uten

hjelp fra fadderordningen ville «droppet» ut

av skolen.

Et par ganger i året foretas det større innkjøp

– Vi kjøper alt de trenger av skolemateriell,

pennaler og bøker – og er det penger

til overs, kjøper vi gjerne en «nyttig»

julepresang. Ett år kjøpte vi gode madrasser

til alle barna, noe foreldrene ikke har råd til.

Barn som får sove godt – har større sjanser

for å lykkes på skolen! Hovedinnkjøpet

foretar vi i mars, ved skolestart og supplerer

med forskjellig skolemateriell utover hele

året. Vi prøver å ta tre store innkjøp i året.

Er det litt penger til overs, bruker vi denne

til en julepresang. Nå i desember har våre

medarbeidere i Argentina kjøp inn joggesko

til alle fadderbarna, i tillegg har noen av

fadderne satt inn litt ekstra slik at de har

kunnet kjøpe inn mat til jul til familien til

barna de støtter..

Det er ikke hvem som helst som mottar

hjelp.

– Ikke bare menighetsbarn mottar hjelp, og

vi er åpne for å hjelpe familier med spesielle

behov. Alle som får hjelp forplikter seg

Søndagsskolen: En kvinne har stilt sitt hjem til disposisjon gjennom mange år for å drive søndagsskolearbeid.

til å gå på skolen! Tidligere har vi hatt

noen eldre barn som sier de studerer, men

lyver – og disse er tatt ut av prosjektet. Vi

merker stort sett bare positive effekter av

prosjektet. Mange stolte barn kommer til

oss for å vise karakterene sine til oss. Vi

har to søstrer som har vært med i prosjektet

i mange år, har studert ved universitetet og

den ene har gått ut som advokat!

Fadderprosjektet er unikt på den måten at

alle gavene som kommer inn fra fadderne i

sin helhet går til barna.

– Nå er vi ikke i daglig kontakt med

alle barna, og siden vi som misjonærer

har bodd i en annen by har det vært

utfordrende å følge opp prosjektet. Men

vi har dyktige, lokale medarbeidere som i

hovedsak tar seg av innkjøp og utkjøring.

I dag har vi en grense på 200 barn som

vi kan hjelpe – skal vi utvide mer enn

det, trenger vi nok å lønne nasjonale

medarbeidere som tettere kan følge opp

barna og prosjektet. Men det finnes helt

klart muligheter til å utvide.

Som i resten av Latin Amerika er den høye

prisstigningen den største utfordringen.

– Prisene på enkelte varer har doblet seg

flere ganger, noe som gjør at vi får mindre

for pengene. Det gjør det også vanskelig

for oss å kjøpe inn ekstra ting som barna

trenger, sier Langåker.

I Norge er det Arvid Alsaker og Aud Karin

Nes fra menigheten Saron som på frivillig

basis administrerer fadderordningen.

JULEKOS: Her ser vi en familie som har fått utdelt en eske med mat til jul. Noe som skaper virkelig

juleglede.

JESUS FORKYNNES: I Cordoba drives det fire søndagsskoler forskjellige steder i byen. Her ser vi et

glimt fra ett av møtene, hvor barna får høre Guds ord.

30 31 nr. 2 • februar 2011


ENGASJEMENT FOR UKRAINA: Hele

familien Høiland fra Betania Vigeland er

engasjert i misjonsarbeidet.

Fokus på Ukraina

Tekst og foto: Ordin Høiland

På et rom på cirka

35 kvadratmeter

oppbevares 30

funksjonshemmede

barn uten leker,

møbler, stimuli – ja, to

pleiere passer på at de

ikke sloss, men det er

alt.

LYKKELIGE: Disse Jesu minste

– blir utrolig glade for bare litt

oppmerksomhet og kjærlighet.

- Jeg tror jeg har funnet

noen av Guds minste...

UKRAINA: Det er nå alt 10 år siden vi

reiste til Ukraina for første gang. Den

første perioden bodde vi som familie i

landet, men da språkutviklingen til vårt

fosterbarn stoppet opp, hadde vi ikke noe

annet valg enn å flytte hjem igjen. Siden

har undertegnede stort sett reist alene – til

sammen 2-3 måneder i året. Gjennom årene

har vi opprettet arbeid på flere steder og satt

i gang flere sosiale prosjekter.

Misjonsarbeidet vårt er styrt av en spesiell

strategi, hvor vi leter etter mennesker som

arbeider i det små, med en klar visjon. Det

er mange som har store visjoner og intet

arbeid – for de mangler midler. Men jeg har

sett og lært at de som er trofaste i det små,

blir trofaste i større oppgaver. Når vi finner

slike mennesker, spør jeg hva vi kan hjelpe

dem med – og slik begynner det. Utad er vi

ikke flinke til å skrive om arbeidet og samle

inn penger, men vi opplever at når Gud er

med i oppstarten av nytt arbeid, har Han alt

som skal til for å fullføre arbeidet.

Allikevel har jeg nå fått fred for å presentere

et nytt prosjekt for DFEF og Det Gode

Budskaps lesere. Siden våren 2010 har vi

arbeidet i et barnehjem for fysisk og psykisk

funksjonshemmede barn i fylket Vinitsa,

som ligger cirka 25 mil sør for Kiev.

Ukrainske myndigheter har ikke midler til

annet enn «oppbevaring» for disse barna.

Oppbevaring - og kun det

Tilbudet på dagtid er et rom på cirka 35

kvadratmeter, med betonggulv og ingen

møbler. Her oppbevares 30 barn hele

dagen, og to ansatte konsentrerer seg om at

ingen av dem sloss. Og de mest aggressive

har tvangstrøyer på seg. Forholdene er

ubeskrivelige, bildene her fra brenner seg

inn i sinnet ditt og du glemmer dem aldri.

Mest av alt har du lyst til å rømme fra det

hele, for det er psykisk tøft å bli kjent med

disse barna. Ikke minst å erfare at de har

personlighet, følelser og kjenner deg igjen

når du kommer.

Ja, jeg tror virkelig at jeg har funnet noen av

disse «de minste» som det er skrevet om i

Matteus 25, 40: «... Alt det dere gjorde mot

en av disse mine minste av mine brødre,

det gjorde dere mot meg». Jesus kalte disse

minste for sine brødre og søstrer – og jeg

kjenner i mitt indre at jeg er nødt til å hjelpe

dem. Vil du være med?

Hva med de andre barna?

Barnehjemmet har med hjelp av flere

sponsorer, deriblant oss, bygget en avdeling

etter vestlig standard. Der har de flyttet inn

10-15 av de beste barna. Vanlige ansatte

vasker og mater dem. Men det er ingen

som prøver å lære dem noe, og gjør noe

TVANGSTRØYE: Den hyggelige jenta i blått,

mater gutten som sitter med en tvangstrøye

på seg.

TAKKNEMLIG: På besøk, deler Ordin og

medhjelperne ut litt godteri og frukt.

GODE FORHOLD: Her ser vi brukerne i den

nyopppussede avdelingen, hvor det blant

annet er leker.

LEKEGRIND: Disse barna er mellom 13 –

18 år, og for små til å være sammen med de

større. Derfor oppbevares de i dette rommet,

og lekegrinden.

sammen med dem. Derfor er det blitt

ansatt 2 ekstra på denne avdelingen,

som bare jobber med barna. Og det har

gitt utrolige resultater. Men hva skal vi

gjøre med de andre barna?

Jeg ønsker å restaurere flere avdelinger

på samme måte som den første, og

det så raskt som mulig. De andre

hjelpeorganisasjonene som har vært

med å gjennomføre arbeidet med

denne første avdelingen, har ikke tro

for at de andre barna kan bo i slike

omgivelser. De har rett og slett ikke tro

for at de andre barna kan fungere i slike

omgivelser. Men jeg vet det vil nytte og

fungere!

Hvis du kjenner at du vil være med å

støtte dette prosjektet,

skal vi sørge for at 100 % kommer frem

til de barna.

Konto for akkurat dette prosjektet er:

3138 10 55763

32 33 nr. 2 • februar 2011


MANGE BARN: Rose sammen med noen

av barna hun møtte på besøk i Higueral.

Fokus på Mexico

Tekst: Rose Høiland

Foto: Israel Nava

Marcian Moreno ble

forvandlet av Jesus

og fikk nød for sitt

hjemsted.

Vil fortelle til andre

MEXICO: Marcian Moreno sammen med

familien sin kommer fra Higueras de Abuya.

De tilhører forsamlingen som Rose og Rino

har etablert. I april forrige år fortalte han

begeistret om familiemedlemmer i en annen

landsby som ønsket å høre evangeliet. De

ville reise, men hadde ikke penger til å

koste reiseutgiftene. Så vi besluttet at fra

menighetens egne gaveinntekter skulle de

begynne å gå på husbesøk.

Beslutningen om å sende ut familien til

denne landsbyen har allerede begynt å gi

resultater. I nesten ett år nå har familien

hver lørdag delt Guds ord jevnlig med flere

familier. De har bedt sammen med dem og

vitnet enkelt om det Gud har gjort.

Hver lørdag fylles pickupen med familie og

venner som gjerne vil være med. Hele dagen

går med, for mange skal besøkes. I hvert

hjem forteller de enkle vitnesbyrd om hva

Gud har gjort og hvordan han har forandret

hele familien og hvor godt de har det nå som

de har fått kjenne Jesus.

Mer enn 20 frelst

Resultatet er at nå har mer enn 20 voksne,

flesteparten tilhørende familien har tatt

imot Jesus som sin frelser. De leser i Guds

Ord sammen med de og ber. Lengselen

etter Guds Ord er stort og flere etterspør

Bibler. Nå er det derimot så mange at

behovet for å samle alle til et felles møte

har begynt å gjøre seg gjeldende. De

rekker ikke lenger å besøke alle på en dag

og de ønsker at enda flere skal få høre.

Marcian forteller meg at det er ikke noe

offer. Tvert imot:

- Jeg må jo bare fortelle om det jeg har

opplevd.

Livet han levde før var ikke noe å trakte

FAMILIA MORENO: Familien samlet i forbindelse med dåp tidligere i høst.

etter, og den gleden han nå har fått kan

han ikke lenger være for uten. Ekteparet

har opplevd at ekteskap og familie har

blitt gjenopprettet som et resultat av Guds

kjærlighet.

Vokser inn i en tjeneste

Og forandringen synes – og det er det som

gjør at familiene nå vil høre mer.

Da jeg traff familien i juleferien fortalte de

om hvordan de hadde samlet flere hjem til

julemøte og for første gang hadde Marcian

prekt foran en større gruppe mennesker.

En gang i måneden er Luis med og hjelper

dem, men Marcian kjenner behovet for å

lære mer slik at han kan preke der.

Marcian er murer og med et presset

arbeidsmarked er det innimellom langt

mellom jobbene, og det kan slite hardt

på familiens økonomi. Allikevel kan han

vitne om Guds omsorg og trofasthet mot

familien. De har et hjem og mat har de

alltid klart å skaffe tilveie. Før familien

ble frelst opplevde de ofte å måtte gå

sultne til sengs.

Familie som trenger forbønn

Be for familien fremover at de skal kunne

bli enda mer forberedt for tjeneste og at

de skal kunne få vinne mange mennesker

for Jesus. Det er nå også to av Marcians

brødre som er frelst og flere er på gli.

Moren hans var landsbyens heks, og selv

om ikke alle i familien var med på det, var

det noe som bandt hele familien i frykt.

Mange ting har virkelig blitt snudd på

hodet i familien. Imens de før gav ære til

helgener og gudebilder hyller de nå Jesus.

Slikt blir det forandring av.

Støtt menighetsplanting i Mexico på

følgende konto: 2480 04 28250 eller

2480 04 28234

34 35 nr. 2 • februar 2011


Nytt fra misjons-

og hjemmekontoret januar 2011

Nye misjonskasserere

Vi kan informere om at følgende misjonærer har fått nye

misjonskasserere:

Ny kasserer for Kjersti og Vidar Aronsen, Asiafokus er:

Hanne Falk Gabrielsen

Eventyrveien 40, 3055 KROKSTADELVA

Bank 6138 06 24345

Mob. 420 14 985

Ny kasserer for Svend Svendsen er:

Bjarne Helgesen

Askeveien 7

3186 HORTEN

Mob.tlf.: 970 31 082

E-post: bjarne@helgesen.biz

Vi vil fra misjons- og hjemmekontoret sin side takke de

kassererne som nå har gitt seg for lang og trofast tjeneste.

Vi vil samtidig be om nåde og visdom for de kasserere som

overtar, slik at de kan skjøtte den viktige tjenesten på en

god måte. Det er en viktig tjeneste å være misjonskasserer.

Disse fungerer på mange måter som misjonærens

forlengede arm i Norge.

Saksdokument og saker

til behandling på Landsmøtet 2011

Vi vil minne alle som etter vedtekter er forpliktet til å

sende inn forskjellige saksdokument til landsmøtet 2011

om at det i år er ny prosedyre i forhold til dette. Dette

innebærer blant annet at fristen for å sende inn diverse

regnskap, årsrapporter, etc. er 1. april.

Det samme gjelder saker som ønskes behandlet

på landsmøtet. Disse må også være misjons- og

hjemmekontoret i hende senest 1. april.

Dokumentene kan sendes pr. epost til post@mhu.no,

eller pr. brev til:

DFEF misjons- og hjemmekontoret

Skinnenevegen 236

3178 Våle.

Misjonskonferansen 2011

Årets misjonskonferanse vil gå av stabelen i perioden 30.

sept. Til 2. okt. Det er menigheten Sion på Mosterhamn

som vil stå som vertskapsmenighet. Temaet for

konferansen blir:

Menigheten og misjon.

Vi vil i denne konferansen sette fokus på de forskjellige

lokale misjonsengasjement som råder innenfor DFEF

sine menigheter. Dette for å vise mangfoldet i det store

misjonsarbeidet som bevegelsen er involvert i. For å få til

en god og bred informasjon om de forskjellige prosjekt ber

vi om at dere som ønsker å synliggjøre deres misjonsarbeid

på konferansen gjør en henvendelse til misjons- og

hjemmesekretæren.

Menneskefiskere

Misjonsglimt / Torleif Sørlie

Torleif Sørlie står i en spennende tjeneste

i Operasjon Mobilisering. Gjennom

sin tjeneste som personalsjef ved

hovedkontoret til misjonsorganisasjonen

legger han til rette for at 4 500 misjonærer

fra 80 nasjoner effektivt kan tjene Jesus.

I en fast spalte vil han framover gi glimt fra

arbeidet han er med om.

I skrivende stund er jeg i Sør-Afrika og holder kurs for

personalarbeidere fra 8 forskjellige land i Afrika. En av de kommer fra

området rundt Tanganyikasjøen.

Nede ved denne sjøen ligger den lille landsbyen Chipwa, på grensen

mellom Zambia og Tanzania. Her bor det omkring 600 mennesker, de

fleste har fiske som sitt levebrød. Flerkoneri er vanlig i dette området.

En dag i 2007 dro 26 menn ut på sjøen for å fiske. Plutselig blåste

det opp til storm, og den fullastede båten sank. Bare tre overlevde

ulykken. Fordi mange av dem hadde flere koner, var det mange

kvinner og barn som mistet sine ektemenn og fedre.

Noen av de yngre kvinnene giftet seg på nytt, slik at de og barna

kunne tas hånd om. Andre ble drevet til prostitusjon for å overleve.

I denne kulturen er mennene ansvarlige for barnas utdannelse, og

mange av barna som hadde mistet sine fedre måtte slutte i skolen .

Noen av barna ble tatt hånd om av onkler eller besteforeldre, men bare

hvis de hadde et godt forhold til dem.

Misjonærene fra OM fant det vanskelig å vitne for disse familiene.

De hørte på evangeliet bli forkynt, men hvis ikke ordene ble fulgt opp

med kjærlige handlinger, ble det bare tomme ord.

Kennedy, en misjonær fra Zambia, flyttet til Chipwa for ett år

siden. Han fant det vanskelig å få venner, fordi folk var veldig

mistenksomme overfor denne vel utdannede mannen som kom for

å bo i deres landsby. Det tok tre måneder før de spurte om hva han

gjorde der.

Kennedy måtte også lære seg å bli kjent med deres språk og kultur, og

en annen livsstil enn det han var vant til. Chipwa har ikke markeder

hvor Kennedy kan kjøpe de tingene har var vant til. Selv om han

hadde penger så var det ingenting å kjøpe.

For å forkynne evangeliet i dette samfunnet er det viktig å ha et

godt forhold til mennene, fordi hustruene kan bare være med på det

mennene gir dem tillatelse til. Og for å vitne for mennene, må man ha

noe til felles med dem og på den måten få tillit.

Kennedy er ingen fisker, men når mennene kommer hjem fra sjøen,

sitter han sammen med dem og bøter fiskenettene. Han lytter til deres

historier, og venter på en sjanse til å kommentere. En dag vil de

respektere han nok slik at han kan dele det budskapet som var grunnen

til at han kom til Chipwa.

Ett år senere er Kennedy ikke lenger en fremmed i landsbyen, han har

nå flere gode venner. I tillegg har det kommet tre andre misjonærer til

Chipwa. Landsbyboerne følger godt med på hva de gjør, hva de spiser

og hvordan de lever. Kennedy synes dette er oppmuntrende, for på

den måten kan de starte menigheter som er bygd på en bibelsk livsstil.

Kennedy har sett framgang i arbeidet, det er nå fire familier som har

tatt imot budskapet. Han kommenterer om vanskeligheten ved å virke

i en kultur som er så forskjellig fra hans egen: ”Jeg måtte gi avkall på

det jeg er vant til, men jeg har et formål med å være her. Jeg er klar

over at jeg har en plikt og et ansvar. Jeg må jobbe hardt for at sjeler

skal bli frelst.”

Israel, Jødenes samling og Jesu gjenkomst

Jeg er takknemlig for trosgrunnlaget jeg fikk fra

bibeltro predikanter i mine yngre år. Jesus som vil

hente sin brud var aktuell forkynnelse den gang, og

mennesker ble frelst.

Jødespørsmålet var tema i forkynnelsen lenge før

Israel ble egen stat.

Fra leserne / Josef M. Nilsen

Albert Robinson malte et bilde som

hang på «Gamle Klippen» med motiv

fra Åpb. 1,7: «Se, Han kommer med

skyene».

Alf Kasborg skriver i Missionæren

året 1946 under overskriften: Hva

skjer i Palestina?

Sitat: «For landet er Israels land og

soliderer en Balfourddeklarasjonens

lovnader, er Herren Jehovahs

lovnader til dette folk. De kan ikke

gjøres til intet. Adventister og andre

tar storlig feil når de overfører alle

løftene til Israel på noe de kaller «det

åndelige Israel», det er ikke mulig

med en slik metode uten press overfor

ellers meget direkte skriftsteder.

Og mot slutten skriver redaktør

Kasborg: Der er forbausende at mens

«Fikentreet» knoppes og dets blader

springer ut, oppfører en del av den

kristne menighet seg som om den

skulle ha hele sin historie her nede.»

Sitat slutt.

14. mai 1948 er en merkedato. Landet

Israel blir godkjent av FN som egen

stat. Jødene på flukt i to tusen år, har

på mirakel vis bevart sin egenart.

Kanskje kan vi si at beste bevis på at

Gud Herren og Hans Sønn Jesus lever,

er akkurat jødefolket sin eksistens i

Redaktør:

Leif Frode Svendsen

Kvartnesveien 20

4276 Vedavågen

Mobil: 480 03 520

E-post: dgb@dfef.no

lfs68@mac.com

DGB på nett:

www.detgodebudskap.no

dag.

Esek. 11,17. Derfor skal du si: «Så

sier Herren Herren: Jeg vil samle

dere fra folkene og sanke dere fra de

land dere er spredt i, og jeg vil gi dere

Israels land». Og flere ord fra bibelen

som Amos 9,15: «Jeg vil plante dem i

deres land...» og Sak. 8, 7-8: «Se, jeg

frelser mitt folk fra de land der solen

går opp, og fra de land der den går

ned». Les også Jes. 43, 5-6.; Jes. 60,4

7. juni 1967 er en annen merkedag, da

jødene fikk kontroll over Jerusalem.

Les Luk. 21,24.

Abrams kall og utvelgelse leser vi

om i 1. Moseb. 12- 1-3. Messias,

Guds Sønn skulle fødes inn i tiden av

en kvinne i ett bestemt land. Jødene

er et utvalgt folk, sentralt i Guds

frelsesplan.

Landløftet og grensene leser vi om i

1. Mosebok 15-18. Og Abrahams Gud

kan ingen stå seg imot. Esek. 36, 1

begynner slik: «Og du, menneskesønn!

Profeter om Israels fjell og si: Hør

Herrens ord, dere Israels fjell»! (Ta tid

til å lese hele dette kapitlet)

For i disse dager etableres ambassader

til fordel for en ny palestinsk stat, i

det som kalles Vestbredden. Men etter

Bibelen er de jødiske kjerneområder,

Judea og Samaria. Og Jeremias

Ekspedisjon:

Det Gode Budskap

Skinneneveien 236

3178 Våle

Kontakt: Tina Celand

Tlf. 33 06 54 54

Fax: 33 06 54 55

E-post: tina.celand@dfef.no

Kontonr: 3000 15 47522

Trykk: Europrint

Layoutmedarbeider:

Johannes Ådnanes

Det gode budskap kommer ut

11 ganger i året. Abonnementsprisen

er kr. 550,- pr. år.

profeterer i kapittel 31, 5: «Enda en

gang skal du plante vingårder på

Samarias fjell. De som planter dem,

skal også ta dem i bruk». Vi som leser

bibelen ser at skriftene oppfylles.

Underlige ting vil skje. I Sak. 12,2

leser vi at Herren vil gjøre Jerusalem

til en tumleskål for alle folkeslagene

rundt omkring. Vers 10: «Men over

Davids hus og over Jerusalems

innbyggere vil jeg utgyde nådens og

bønnens Ånd, og de skal skue opp til

meg som de har gjennomstunget m.v.»

Herren Jesus skal sette sine føtter på

Oljeberget ( Sak.14,4) og oppretter

sitt tusenårige fredsrike. Men før den

tid vil menneskene på jorden oppleve

uhyggelige tider.

Men jeg venter ikke på Antikrist og

alle trengslene som kommer over

jorden. Jeg venter på Jesus (1. Tess.

4,13-18). Og jeg synger gjerne med

i sangen: «Jesus er det beste som har

hendt meg, Jesus tok min synd og jeg

er fri». Eller på annet vis: Når tiden

er omme her nede, da rykkes vi opp i

sky. Før jorden får kjenne Guds vrede

er bruden i sikker ly.

Bruden er alle, både jøder og

hedninger, som i nådetiden har trodd

at Jesus er Herre og har latt seg frelse.

Apg. 2,21: Og det skal skje: Hver den

som påkaller Herrens navn skal bli

frelst.

Vår Herre Jesu komme nærmer seg.

Israel er det store tegnet. Det viktigste

er derfor å gå inn for Gud i bønn om

renselse. Jesus bruk meg, send oss

vekkelse. Folket vårt må bli frelst.

Portotillegg kr. 50,- til utland.

Alle henvendelser vedrørende

abonnement, betaling og

adresseforandring skal rettes til

ekspedisjonen.

Innsendt stoff til bladet må

innkomme den 20. i måneden

før utgivelse (ca. den 15. i hver

måned)

36 37 nr. 2 • februar 2011


Solstrand Camping

Postboks 102, 4523 Sør-Audnedal

Tlf: 38 25 64 37 • Faks: 38 25 92 21

Mobil: 916 18 14 • E-post: solstrand@dfef.no

www.solstrand-camping.no

Søndag kl 11 Høytidsmøte

Kl 19 Sang og musikkmøte

Torsdag kl 19.30 Bibelkveld

Velkommen til DFEF i Stavanger

www.evangeliehuset.net

Tirsdag kl. 18.30: Bønn

Fredag kl. 20.00: Ungdomsmøte

Søndag kl. 11.00 og 19:00: Møte

Velkommen til

Betania, Kristiansand!

DFEF i Norge

Misjons- og Hjemmeutvalget

Skinneneveien 236

3178 Våle

Tlf. 33 06 54 54

Fax: 33 06 54 55

E-post: mhu@dfef.no

Konto: 8220.02.84050

Misjonskalenderen:

Konto: 8220.02.84123

Misjons- og

Hjemmesekretær:

Bjørn Olsen

Grimsrødhøgda 72

1791 Tistedal

Telefon: 55591002

Mobil: 99594764

E-post:

olsen@dfef.no

Betania Åseral

Onsdag kl.17.00 Junior (annenhver)

Fredag kl 20.00 Ungdomsmøte (annenhver)

Søndag kl.11.00/19.00 Møte

www.betaniaaseral.no

Velkommen

ÅKREHAMN

Den Frie Evangeliske Forsamling

Møter hver fredag og søndag kl. 19.00

Kveldsåpen kafé en fredag

i måneden

Velkommen til møtene

www.saronakra.no

Kontorsekretær:

Tina Celand

Heianveien 83,

3175 Ramnes

Mobil: 938 22 579

E-post:

tina.celand@dfef.no

Betesda Eiken

Onsdag kl. 17.30 one80 junior

annenhver kl. 19.00 one80 tennplugg

Torsdag kl. 19.00 – 21.00 Bønn

Fredag kl. 19.30 Møte

Lørdag kl. 20.00 one80

(en gang i måneden)

Velkommen

Øvre Vestlia 1, 1580 Rygge

Søndag kl. 18.00 (kl. 19.00 juni-august) Møte

Fredag kl. 19.00 Møte

Tirsdag kl. 12.00 Søstermisjon / kl. 19.00 Musikkøvelse

Menighetens kontaktperson: Johannes Wilskog

Tlf: 69 26 07 96 • Mobil: 911 76 984

Epost: wilsko@c2i.net

Torsdag 19:30: Bønnemøte

Fredag 18:30: Junior • 20:30: U-møte

Søndag 11:00: Søndagskule • 18:00: Møte

For oppdatert program:

www.sionmoster.no

Velkommen til SION

Den Frie Evangeliske Forsamling

Fløenbakken 57, Bergen

Gudstjeneste søndager kl. 11.00.

Sjekk våre nettsider for nøyaktig møteprogram

og nedlasting av møteopptak.

Velkommen til DFEF i Bergen!

www.floenkirken.no

Misjons- og Hjemmeutvalgets

leder:

Werner Lidal

5440 Mosterhamn

Telefon: 53 42 64 42

Mobil: 994 05 887

E-post:

werner.lidal@gmail.com

Hobby

Mange kjenner oss som banken for kristne

organisasjoner i Norge. Det du kanskje

ikke vet, er at vi også kan være din bank.

Vi har lang erfaring med oppfølging av

personkunder over hele landet.

Vil du ha

en bank som

kjenner deg?

Ta kontakt på telefon 38 17 35 00

eller www.sparebankenpluss.no for

mer informasjon. Det er alltid hyggelig

å prate med kjentfolk.



Postal Address: P. O. Box 23 - N-4291 KOPERVIK

Terminal address: Husøyveien 253 - N-4262 AVALDSNES

Manager/operator for Carten Shipping as

gunnar@andaas.com - 70 07 85 11 - www.andaas.com

38 39 nr. 2 • februar 2011

Janne Larsen

kunderådgiver

Tlf. 38 17 35 96

Hollundsdalen, 5430 Bremnes

Tlf. 53 42 85 40

E-mail: post@innvar.no

www.innvartrapp.no

• Natursteinsmuring

• Komplette løsninger

• Grøfter

• Tomter

• Byggefelt

5440 Mosterhamn

Mobil 901 72 549

Fax 53 42 66 78, tlf priv: 53 42 65 33

Drammensveien 269

3420 Lierskogen

Tlf. 932 11 402 • 32 84 00 10

Hørmann garasjeporter og portautomatic

Støtt

med din sannonse her! Kontakt

redaktøren eller annonsemedarbeider

tlf. 468 98 135!

Projektorar, lydanlegg eller tolkesystem?


Åttende januar var

over 100 barn samlet

til kjempefest med

Sevenjentene.

B-BLAD

Returadresse:

DET GODE BUDSKAP

Skinneneveien 236, 3178 Våle

Ettersendes ikke ved varig adresseforandring, men returneres med opplysning om ny adresse

Kjempefest på Stord

DFEF Ebeneser på Stord arrangerte

sammen med den norske kirken en flott

kjempefest i Stord Kulturhus. Selve

arrangementet var bygd opp som et

korseminar, hvor barna fikk lære noen

sanger, litt dans og koreografi. Det

ble også tid til to pauser hvor det ble

servert pølse i brød, boller, muffins

og frukt. Dagen ble avsluttet med en

flott konsert med Sevenjentene og alle

barna. På søndag formiddag var det en

felles gudstjeneste i Nysæter kirke, med

sanginnslag og en kreativ og flott andakt

ved Melinda Løver (instruktør for Seven).

Innsendt av Snefrid Vikanes

More magazines by this user
Similar magazines