Malin Milder | Essa y 2 | Typografihistorie | Bachelor i mediedesign ...
Malin Milder | Essa y 2 | Typografihistorie | Bachelor i mediedesign ...
Malin Milder | Essa y 2 | Typografihistorie | Bachelor i mediedesign ...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Den nye typografien<br />
Innledning<br />
I dette essayet skal jeg gå inn på hva som<br />
kjennetegner den nye typografien, hvordan den<br />
oppsto og hva den representerte et brudd med.<br />
Jeg skal fokusere på viktige personer i forbindelse<br />
med den nye bevegelsen, som Jan Tschichold<br />
og Paul Renner. I sammenheng med den nye<br />
typografien kommer jeg til å nevne institusjoner og<br />
avantgardistiske kunstretninger som er vesentlige.<br />
Mellomkrigstiden<br />
Mellomkrigstiden kaller vi tiden mellom de to<br />
verdenskrigene, altså fra 1918 til 1939. Etter den<br />
første verdenskrig ble det dannet flere nyskapende<br />
bevegelser innen musikk, arkitektur og billedkunst<br />
i Europa. Det kom nye aktuelle medier, og man ble<br />
mer opptatt av sport, musikk og film istedenfor<br />
bøker. Krigen hadde brutt ned rikdommen til<br />
middelklassens bokkjøpere. Dermed gikk trenden<br />
i bokproduksjonen mot billigere masseproduserte<br />
utgaver.<br />
Det var økonomiske og politiske kriser, og<br />
mange mennesker var preget av krigen. Allikevel<br />
rådet det en sterk framtidstro og samtidig vokste det<br />
frem avantgardistiske kunstretninger innen kunst,<br />
teater, film, lyrikk og dans, som f.eks. kubisme,<br />
futurisme, dadaisme, de stijl og konstruktivisme.<br />
Disse retningene hadde mange forskjeller, men det<br />
de hadde til felles var at de avviste det borgelige,<br />
konvensjonelle og tradisjonelle. De russiske<br />
konstruktivistene og den nederlandske de stijl-<br />
gruppen var de mest ekstreme, og produserte<br />
modeller for ny kunst hvor skillet mellom kunst<br />
2<br />
og levemåte hadde blitt løst opp. De var også<br />
visuelt orienterte, og ville forme publikasjonene<br />
slik at de korresponderte med innholdet. Ideene<br />
og fellestrekkene til disse retningene fikk en direkte<br />
innvirkning på den nye typografien som oppsto i<br />
Tyskland (Kinross 1992).<br />
På 1920-tallet kom funksjonalismen.<br />
Funksjonalismen var sterkt knyttet til sin tid og var<br />
en tydelig konsekvent og kompromissløs stil (Ranem<br />
2005 s.67). Det samme kan man si om «arts and<br />
crafts», men der hvor William Morris på 1880-tallet<br />
gikk i mot maskinene og masseproduksjonen tok<br />
funksjonalistene imot utviklingen med åpne armer.<br />
Den nye teknologien kom ikke til å gå sin vei, så nå<br />
måtte man lage en form som passet til utviklingen.<br />
Denne formen var den nye typografien.<br />
De stijl<br />
De stijl var en stil som ble lansert i Nederland<br />
i 1917. Théo van Doesburg var grunnleggeren<br />
og hovedmannen. Gruppen besto av arkitekter,<br />
bildekunstnere, typografer og formgivere. De<br />
var opptatte av harmoni og orden. De rendyrket<br />
abstraksjon, og forenklet visuelle komposisjoner ned<br />
til vertikale og horisontale linjer. De benyttet seg<br />
bare av primærfarger sammen med sort og hvitt. De<br />
stijl var med på å påvirke retningen til Bauhaus.<br />
En av personene som var influerte av de stijl var<br />
Piet Zwart (1885–1977). Han lagde en syntese fra to<br />
tilsynelatende motstridende bevegelser: dadaismen<br />
sin lekne stilen og De stijls funksjonalistiske og<br />
formelle renhet. Han gikk i mot det kjedelig<br />
og konvensjonelle, og la vekt på tiltrekning av