28.07.2013 Views

Malin Milder | Essa y 2 | Typografihistorie | Bachelor i mediedesign ...

Malin Milder | Essa y 2 | Typografihistorie | Bachelor i mediedesign ...

Malin Milder | Essa y 2 | Typografihistorie | Bachelor i mediedesign ...

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Den nye typografien<br />

Innledning<br />

I dette essayet skal jeg gå inn på hva som<br />

kjennetegner den nye typografien, hvordan den<br />

oppsto og hva den representerte et brudd med.<br />

Jeg skal fokusere på viktige personer i forbindelse<br />

med den nye bevegelsen, som Jan Tschichold<br />

og Paul Renner. I sammenheng med den nye<br />

typografien kommer jeg til å nevne institusjoner og<br />

avantgardistiske kunstretninger som er vesentlige.<br />

Mellomkrigstiden<br />

Mellomkrigstiden kaller vi tiden mellom de to<br />

verdenskrigene, altså fra 1918 til 1939. Etter den<br />

første verdenskrig ble det dannet flere nyskapende<br />

bevegelser innen musikk, arkitektur og billedkunst<br />

i Europa. Det kom nye aktuelle medier, og man ble<br />

mer opptatt av sport, musikk og film istedenfor<br />

bøker. Krigen hadde brutt ned rikdommen til<br />

middelklassens bokkjøpere. Dermed gikk trenden<br />

i bokproduksjonen mot billigere masseproduserte<br />

utgaver.<br />

Det var økonomiske og politiske kriser, og<br />

mange mennesker var preget av krigen. Allikevel<br />

rådet det en sterk framtidstro og samtidig vokste det<br />

frem avantgardistiske kunstretninger innen kunst,<br />

teater, film, lyrikk og dans, som f.eks. kubisme,<br />

futurisme, dadaisme, de stijl og konstruktivisme.<br />

Disse retningene hadde mange forskjeller, men det<br />

de hadde til felles var at de avviste det borgelige,<br />

konvensjonelle og tradisjonelle. De russiske<br />

konstruktivistene og den nederlandske de stijl-<br />

gruppen var de mest ekstreme, og produserte<br />

modeller for ny kunst hvor skillet mellom kunst<br />

2<br />

og levemåte hadde blitt løst opp. De var også<br />

visuelt orienterte, og ville forme publikasjonene<br />

slik at de korresponderte med innholdet. Ideene<br />

og fellestrekkene til disse retningene fikk en direkte<br />

innvirkning på den nye typografien som oppsto i<br />

Tyskland (Kinross 1992).<br />

På 1920-tallet kom funksjonalismen.<br />

Funksjonalismen var sterkt knyttet til sin tid og var<br />

en tydelig konsekvent og kompromissløs stil (Ranem<br />

2005 s.67). Det samme kan man si om «arts and<br />

crafts», men der hvor William Morris på 1880-tallet<br />

gikk i mot maskinene og masseproduksjonen tok<br />

funksjonalistene imot utviklingen med åpne armer.<br />

Den nye teknologien kom ikke til å gå sin vei, så nå<br />

måtte man lage en form som passet til utviklingen.<br />

Denne formen var den nye typografien.<br />

De stijl<br />

De stijl var en stil som ble lansert i Nederland<br />

i 1917. Théo van Doesburg var grunnleggeren<br />

og hovedmannen. Gruppen besto av arkitekter,<br />

bildekunstnere, typografer og formgivere. De<br />

var opptatte av harmoni og orden. De rendyrket<br />

abstraksjon, og forenklet visuelle komposisjoner ned<br />

til vertikale og horisontale linjer. De benyttet seg<br />

bare av primærfarger sammen med sort og hvitt. De<br />

stijl var med på å påvirke retningen til Bauhaus.<br />

En av personene som var influerte av de stijl var<br />

Piet Zwart (1885–1977). Han lagde en syntese fra to<br />

tilsynelatende motstridende bevegelser: dadaismen<br />

sin lekne stilen og De stijls funksjonalistiske og<br />

formelle renhet. Han gikk i mot det kjedelig<br />

og konvensjonelle, og la vekt på tiltrekning av

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!