Januar

nr 01 | 18.01.2013 løSSalg kr 55,- 

100% operativ 

Når innsatsleder Thor Langli 

snakker, er det grunn til å 

lytte. Han mener politiet 

må få enda sterkere 

operativt fokus. 

Side 10-19

Eurocard 

Eurocard har samme mål som politiet: 

SIKKERHETEN 

KOMMER FØRST. 

Sikre løsninger for Internett-handel er en av mange fordeler med 

Eurocard. Du får også mange andre personlige fordeler med Eurocard: 

• Back2u – få penger tilbake når du handler på nettet 

• 25 % rabatt hos Norgestaxi samt rabatter på leiebil 

• Inntil 50 dagers rentefri kreditt 

• Tilgang til Eurocard-lounger 

• En av markedets beste reise- og avbestillingsforsikringer 

• Maksimal kontroll og sikkerhet ved kjøp på nettet 

• Stadig nye, spennende tilbud fra en lang rekke samarbeidspartnere 

Søknadsskjema nner du på 

politiforum.no 

Effektiv rente ved kreditt på kr 15.000 fra 22,96 % –33,87 % 

(33,87 % effektiv rente hvis årsavgift på kr 645). 

Kredittkostnad fra kr 1441 – kr 2086. 

Kontakt 

Eurocard Kundeservice hjelper 

deg med alle dine spørsmål 

på telefon 21 01 53 20. 

eurocard.no 

Ingen 

årsavgift 

(ord. pris kr 645)

alt om helt nye volvo v40. 

og din mulighet til et godt kjøp. 

Sett deg inn i de nye komfortable setene. Velg 

stemningsbelysning, velg utseende på dash boardet, 

nyt designet – og kjenn på følelsen av IT’S YOU! 

VOLVO V40 D2 94 g, 115 hk, man Fra 261.800,-* 

Rabatten til PF-medlemmer kommer i fradrag. 

*Pris inkl. frakt-, leverings- og adm. kostnader levert forhandler. 

Gj.sn. forbruk 3,6–5,5 l/100 km, Co 2 -utslipp 94-136 g/km (V40 D2 

Start/Stop – V40 D4). Alle Volvos dieselmodeller har partikkelfilter 

som standard. Forbehold om trykkfeil. Illustrasjonsfoto. 

Gjennom Volvo-avtalen gir vi deg svært gode 

betingelser på kjøp eller leasing av din egen Volvo. 

Gå inn på PF’s hjemmesider for nærmere detaljer 

rundt avtalen. Vi sender biler over hele landet. 

Volvo Car Special Vehicles leverer nærmere 1000 

spesialbygde politibiler årlig til det europeiske 

markedet. 

Kontakt for tilbud: 

Håvard Peder Ødegaard 

Mobil: 530 25 048 

E-post: 

hpo@bilia.no 

Bilia 08555 

Følg oss på facebook.com/bilianorge 

bilia.no – betjent med eDialog 24 

Mette Holgersen 

Mobil: 530 25 042 

E-post: 

mette.holgersen@bilia.no 

. 

VeLkOmmen tiL prøVekjøring hOs biLia! 

. 

VOLVO V40 best i kOLLisjOnstest hOs eurOncap! 

– først ute med kollisjonspute for fotgjenger!

4 

leder 

Viktig operativt innspill 

Innsatsleder Thor Langli er en operativ 

nestor i norsk politi. Det er 

verdt å lytte når han i denne utgaven 

beskriver betydningen av den 

operative politikvinne og -mann. Politiets 

evne til å lykkes når små og store 

hendelser skjer, henger som Langli sier 

sammen med «kunnskapene politifolkene 

besitter, som er avgjørende for 

hvordan man løser oppdraget». 

I dette ligger alt fra hvordan publikum 

møter politiet i de små, bagatellmessige 

sakene, som er viktige nok for 

den enkelte innbygger, til de høydramatiske 

hendelsene, hvor det handler 

om å redde eget eller andres liv. 

Operative politifolk møter en 

enormt stor spennvidde i arbeidsdagen. 

Og de møter skyhøye krav til 

oppgaveløsning, en oppgaveløsning 

som blir nøye vurdert av innbyggere, 

media og Spesialenheten i ettertid. 

Fremskrittpartiets tanker om å korte 

ned på politiutdanningen er et forslag 

som ikke harmonerer med virkeligheten 

og kravene politifolkene står 

overfor. Samtidig blir Polithøgskolen 

kritisert av både politistudenter og 

erfarne politifolk for å vekte ned opplæring 

i rene politioperative disipliner 

til fordel for teoretiske fag. 

Det må ikke bli slik at de rene politifagene 

taper oppmerksomheten hos 

akademikerne som bestemmer innholdet 

i politiundervisningen. 

I en årrekke har vi sett at det er 

nettopp det operative politiarbeidet 

som har blitt nedprioritert når politidistriktene 

har barbert budsjettene. 

Vi liker... 

n n Like før jul kom partene 

til enighet om en ny arbeidstidsavtale 

for politiet. 

Avtalen beskrives ikke som 

noen «drømmeavtale», og 

kunne nok vært bedre sett 

fra Politiets Fellesforbunds 

side, men vi er glade for 

at partene kom i mål. En 

ganske god avtale er bedre 

enn ingen avtale. 

Erfarne politifolk kan nær alle som 

en, minnes tidligere tider da det var 

flere operative ute på gatene og i nærsamfunnet. 

Derfor er det bra at det 

nå er tydelige politiske signaler om 

en økt satsing på mer tilstedeværelse 

av synlig politi. 

La det følges av en satsing på denne 

gruppen i politiet i forhold til bemanning, 

kompetansetilførsel og utstyr. La 

dem slippe å kjøre rundt i nedslitte 

politibiler. Lær av Oslo som bruker 

dobbelt så mye treningstid som andre 

(80 timer) for å få operative teknikker 

til å sitte. God trening gir vesentlig 

bedre forutsetninger for å lykkes. 

«Tren så mye at troen på å lykkes 

blir større enn frykten for å feile», sier 

Langli. Da får man et politi som med 

trygghet går inn i krevende situasjoner, 

og kommer frem med løsninger 

samfunnet er tjent med. 

Etter 22. juli har politiets operative 

arbeid kommet sterkt i søkelyset, og 

enkelte advarer mot at det nå kan bli 

et for sterkt fokus på operativt politiarbeid 

- noe som vil gå på bekostning 

av etterforskning og forebyggende 

virksomhet. 

Da vil vi få minne om at det kan 

være mye god etterforskning og mye 

godt forebyggende arbeid i å ha gode 

operative politifolk med god trening 

i et tilstrekkelig antall. 

Ole Martin Mortvedt 

Redaktør 

Vi misliker... 

n n Juristen og journalisten 

Joachim Wagner er kritisk til 

såkalte «islamske fredsdommere», 

som avgjør konflikter 

i til dels alvorlige straffesaker 

utenfor det tyske rettssystemet. 

Vi deler Wagners 

kritiske holdning. En slik 

praksis bidrar til å undergrave 

rettsstaten. Det er 

uholdbart. 

DeT kan 

Være mye goD 

eTTerforskning 

og mye 

goDT forebyggenDe 

arbeiD 

i å ha goDe 

operaTiVe 

poliTifolk 

meD goD 

Trening i eT 

TilsTrekkelig 

anTall. 

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. 

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene 

og fra allmennheten, behandler klager mot pressen 

i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn 

og nettpublikasjoner). 

PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo 

Tel. 22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55 

Epost: pfu@presse.no 

www.politiforum.no | Twitter: @politiforum 

103. årgang 

UTGIVer 

Politiets Fellesforbund 

Møllergt. 39 

0179 Oslo 

Tlf 23 16 31 00 

Fax 23 16 31 01 

redAKTØr 

Ole Martin Mortvedt 

Tlf 23 16 31 67 

Mobil 920 52 127 

redaktor@pf.no 

JOUrNAlIST 

Erik Inderhaug 

Tlf 23 16 31 64 

Mobil 908 64 608 

erik@pf.no 

MArKedSKONSUleNT 

Heidi Bjørkedal 

Tlf 23 16 31 66 

Mobil 906 81 717 

heidib@pf.no 

lAYOUT/PrOdUKSJON 

Mediamania 

www.mediamania.no 

FOrSIdeFOTO: 

Thomas Haugersveen 

FrISTer 

Innlevering av stoff til 

nr. 02 | 2013 sendes på 

mail til redaksjonen 

innen 04.02.13 

AdreSSeFOrANdrINGer 

adresse@pf.no 

TrYKK 

Aktietrykkeriet 

Godkjent opplag: 14965 

ISSN: 1500-6921

10 

BRENNER FOR DET OPERATIVE 

Innsatsleder Thor Langli (57) er en av landets mest erfarne, operative 

polititjenestemenn. I dette nummeret av Politiforum deler han sine tanker om 

operativt politiarbeid, beredskap og bevæpning, på patrulje i Oslo. 

6 

24 

– FREDSDOMMERE 

STÅR OVER LOVEN 

Selvutnevnte, islamske 

fredsdommere, 

forpurrer tysk politis 

arbeid i alvorlige 

straffesaker, mener juristen 

og journalisten 

Joachim Wagner. 

TO ÅR MED 

NETTSUKSESS 

I januar 2011 debuterteUtrykningspolitiet 

på Facebook. 

Siden har de ikke sett 

seg tilbake, og nå 

dropper UP pressemeldinger 

til fordel 

for Facebook. 

SLIK UNNgÅR DU RYggPROBLEMER 

Mange polititjenestemenn i hele landet sliter med vondt i ryggen 

som følge av arbeidet. Politiforum har treningstipsene for en god 

og sterk politirygg. 

OPPTIL 31.000 

KRONER EKSTRA 

Like før jul kom 

partene til enighet om 

en ny arbeidstidsavtale 

(ATB-avtale) for 

politiet. ATB-avtalen 

gir enkelte polititjenestemenn 

31.000 

kroner ekstra årlig. 

INNHOld 

8 | Solid Nobel-innsats 

9 | Hedret for arbeid mot vold 

25 | God nytte av målrettet trening 

33 | – Honnør til PF Nordmøre og 

Romsdal 

FASTe SIder 

46 | Sigve har ordet 

48 | Vi gratulerer 

49 | Folkestad 

50 | Politiets verden 

51 | Purken & PFFU 

20 22 

33 

28 

INNHOld 5 

VIKARIERER SOM 

PF-LEDER 

Nestleder Sigve 

Bolstad i Politiets 

Fellesforbund (PF), 

har inntatt sjefsstolen 

i organisasjonen i 

Arne Johannessens 

permisjonsfravær. Der 

blir han til påske. 

POLITIMANN UTEN gRENSER 

Politibetjent Eirik Lundblad (29) la politikarrieren på vent for å 

jobbe for Leger uten grenser. Der får han god nytte av kompetansen 

fra etaten.

6 Internasjonalt 

– Islamske fredsdomm 

Selv i alvorlige straffesaker, 

forpurrer selvutnevnte dommere 

tysk politis arbeid, og 

undergraver rettsvesenets 

funksjon, mener Joachim 

Wagner. 

tekst og foto: Mathias Irminger Sonne 

Den tyske juristen og journalisten har 

brukt år på å grave i - og kjempe 

mot - praksisen med islamske fredsdommere 

i Tyskland. I sin bok «Dommere 

uten lov», har han utdypet det han ser på 

som et stort problem for rettsvesenet. 

I boken bruker Wagner flere eksempler. 

Som historien om et tyrkisk diskotek i Berlin 

som gikk så bra, at medlemmer av en 

arabisk familieklan sterkt ønsket å få kontroll 

på den gode forretningen. Eierne var 

uenige, og etter et voldelig slagsmål, lå tre 

kurdiske libanesere igjen utenfor diskoteket 

med skuddskader i henholdsvis fot, lår og 

skulder. 

Etterforskningen gikk imidlertid trått, 

og ofrene etter angrepet ville ikke si noe 

til politiet om hverken gjerningsmenn eller 

motiv, og kalte anklagen om at dette var 

drapsforsøk for «overdrevet». 

«Dette tar familien min seg av», var ett 

av skuddofrenes eneste kommentar. 

Uten mulighet til å gå videre, konkluderte 

politiet i Berlin dermed slik: 

«Konkrete beskrivelser av gjerningsmennene 

kan ikke forventes fra hverken ofre 

eller andre involverte, da de har tenkt å løse 

saken på selvjustisens sedvanlige måte». 

Kjøpt tIl tauShet 

I dette tilfellet fra boken, rant både etterforskning 

og påtale ut i sanden. 

– Saken er typisk for hvordan de islam- 

ske fredsdommerne 

opptrer, sier Wagner. 

– Ofrene og 

gjerningsmennenes 

familier har i fellesskap 

oppsøkt en 

fredsdommer. Gjennom 

mekling, har 

gjerningsmennene 

sannsynligvis gått 

med på å gi ofrene 

en stor, økonomisk 

kompensasjon i bytte 

mot at ofrene holder tett overfor politiet og 

rettsvesenet, fortsetter han. 

I en slik meglingspraksis utgjør manipulasjon 

av bevismateriale og forfalskning av 

vitneutsagn selve forretningsmodellen for 

fredsdommerne - som ofte selv får en del 

Gjennom meklinG, 

har GjerninGsmennene 

sannsynliGvis Gått 

med på å Gi ofrene 

en stor, økonomisk 

kompensasjon i bytte 

mot at ofrene holder 

tett overfor politiet. 

KoMMer Med advarSel: – I mine øyne er det en katastrofe om denne praksisen får lov å bre om seg 

parallelt med rettssystemet, sier joachim Wagner om islamske fredsommere i tyskland. 

av den avtalte kompensasjonen. Dermed 

undergraves ikke bare politiets arbeid, men 

også statens straffemonopol. 

– Her er det snakk om en utbredt selv- 

justis, hvor den økonomiskekompensasjonen 

inndrives ved 

trusler og vold, og 

hvor rettsvesenet for 

alt i verden skal holdes 

utenfor. 

Om du støter på 

den libanesiske fredsdommeren 

Hassan 

Allouche i Berlin, får 

du et annet inntrykk. 

Siden hans bror ble 

skutt under en megling som slo helt feil for 

syv år siden, har Allouche båret skuddsikker 

vest. Men han virker likevel mild og vennlig, 

og insisterer på at arbeidet hans ikke er i 

konflikt med det tyske rettssystemet. 

– Jeg megler i ekteskapelige problemer, 

krangler og slåsskamper. Når det kommer 

til narkotika, spørsmål hvor politikk eller 

lovgiving er involvert, eller våpenhandel og 

terrorisme, så holder jeg meg unna, sier han, 

og klapper seg på den skuddsikre vesten. 

– Alle straffbare handlinger går gjennom 

rettssystemet, understreker Allouche. 

Derfor mener han at Wagner lyver i sine 

påstander - som blant annet er rettet mot 

Allouche. 

– Wagner gjør sosialt arbeid til en asosial 

gjerning, sier fredsdommeren, som kaller sin 

ubetalte innsats for «civil courage». 

– Jeg er ubestikkelig. Fredsdommere 

som foreslår at «denne striden handler om 

40.000 Euro, vi finner en løsning hvor vi 

deler», der er ikke ekte fredsdommere, det 

er mafia! 

SaMarbeId Med polItIet 

At det overhodet er mulig å komme i direkte 

kontakt med Allouche, viser ifølge Wagner at han 

er en forholdsvis samarbeidsvillig fredsdommer.

ere står over loven 

– Det er viktig å skille mellom åpne fredsdommere, 

som for eksempel Allouche, som 

hovedsakelig opererer innenfor lovens grenser, 

og de skjulte fredsdommerne, som er 

en del av særdeles ulovlige strukturer. De 

skjulte fredsdommerne er det så godt som 

umulig å trenge inn til. Det minner faktisk 

mye om mafiaen, sier Wagner. 

Overfor begge gruppene av dommere, 

kommer han med en advarende pekefinger. 

– Problemet er at fredsdommerne ofte 

kontakter politiet og utgir seg for å være 

reelle vitner og hjelpere, mens de i virkeligheten 

ofte kun samler inn informasjon de 

kan bruke i meglingene. Slik gjør de politiet 

til et instrument for sine forhandlinger. 

I de aller fleste meklingene handler fredsdommerens 

forhandlinger om penger. Denne 

oppfatningen om at en økonomisk kompensasjon 

kan oppveie en forbrytelse som for 

eksempel vold, eller drapsforsøk, ligger langt 

fra den vanlige, vestlige rettsoppfattelsen. 

Men både i den islamske strafferetten 

og i førislamsk stammekulturer fra Midtøsten, 

har økonomisk kompensasjon spilt 

en sentral rolle i rettspraksisen, sier Wagner. 

– Kompensasjonen reflekterer en samfunnsorden 

basert på et økonomisk system i 

storfamilier, uten noen annen form av sosial 

sikkerhet. Derfor er økonomisk kompensasjon 

viktigere for offeret og hans familie 

enn en frihetsberøvelse eller avstraffelse 

av gjerningsmannen gjennom en abstrakt 

instans som Staten. I mine øyne er det en 

katastrofe om denne praksisen får lov å 

bre om seg parallelt med rettssystemet, sier 

juristen, og viser til et sitat fra politiet i Essen 

i boken sin: 

«I disse kretsene står familien alltid over 

loven». 

rettSSIKKerhet pÅ prøve 

Selv om det finnes mange eksempler på 

paralleljustis og sabotering av rettsapparatets 

arbeid i Wagners bok, er omfanget av 

fredsdommerpraksisen ukjent. Det foreligger 

Internasjonalt 

avvISer anKlager: Fredsdommer Hassan allouche i Berlin, sier han ikke tar imot penger eller behandler saker som burde blitt tatt for retten. – alle 

straffbare handlinger går gjennom rettssystemet, sier han. 

ingen statistikk på området, og dessuten 

er fenomenet kun utbredt i visse deler av 

tyske storbyer, hvor arabiske storfamilier 

holder til. 

Likevel holder Wagner fast ved undertittelen 

på boken sin, hvor han skriver at 

«islamsk paralleljustis truer rettsstaten». 

– Rettsstaten er selvfølgelig kun i fare i 

enkelte delområder. Men i mine øyne undervurderes 

betydningen fenomener som 

fredsmekling har på hele rettsoppfattelsen 

vår, sier Wagner, og fortsetter: 

– Hvis organisert kriminalitet som smugling 

eller menneskehandel ikke blir straffet, 

så ødelegges strukturen og grunnlaget for 

vår rettsstat. Det gjelder også manipulasjon 

med vitneutsagn, tilbakeholdelse av bevis 

eller trusler mot dommere og politi. n 

7

8 Kortnytt 

Solid nobel-innsats 

UndER BELEIRInG: Bevæpnede politifolk sperret av oslo rådhus da nærmere 20 statsoverhoder og regjeringssjefer møtte opp til fjorårets nobelprisutdeling. 

oslo-politiet håndterte prisutdelingen på en god måte, sier stabssjef Johan Fredriksen. 

Etter Nobelprisutdelingen i 

desember var det helt stille 

rundt politiinnsatsen. – Det 

er målestokken på at vi 

gjorde en respektabel jobb. 

tekst: Ole Martin Mortvedt 

Foto: Erik Inderhaug 

Det sier stabssjef Johan Fredriksen 

ved Oslo politidistrikt. Fjorårets 

nobelprisutdeling ga Oslo-politiet 

rekordmange VIP-personer å forholde seg 

til. I stedet for én prisvinner, kom det nærmere 

20 stats- og regjeringssjefer fra hele 

EU til prisutdelingen. I tillegg kom et stort 

antall personer som var med i de ulike lands 

delegasjoner. Alle med ulike behov for sikkerhetsoppfølging 

og trusselvurderinger. 

For politiet er Nobelprisutdelingen en 

sikkerhetsmessig utfordring ut fra at både 

tid og sted er kjent lang tid i forveien, noe 

som gir grupperinger gode muligheter til å 

innrette seg etter dette. Fordelen var at de offisielle 

bekreftelsene på deltagerne kom sent. 

UkjEnt kOstnad 

Oslo-politiet kjenner ennå ikke sluttsummen 

for politiinnsatsen. 

– Størrelsorden på arrangementet var 

av en slik art at det er krevende å bære alle 

utgiftene innenfor ordinært budsjett, selv 

for et stort politidistrikt som Oslo. Det som 

ligger i rammene er tilpasset en mer ordinær 

prisutdeling, sier Fredriksen. 

Ut fra norske forhold var det rekordmange 

regjerings- og statsoverhoder som 

besøkte Oslo disse desemberdagene. 

– Uansett trusselvurdering, tar vi aldri 

lett på slike oppdrag. Hele arrangementet 

utgjorde en dimensjon langt ut over det som 

er vanlig. Men arrangementet gikk veldig bra 

sett fra vårt ståsted. Vi hadde noen forebyggende 

inngrep, og vi så flere eksempler på 

godt samarbeid mellom 

norsk og andre lands politi, 

sier Fredriksen. 

Han er opptatt av 

å vise hva norsk politi 

står for. 

– Med rette er vi utfordret 

på en rekke områder etter 22. juli. 

Men på noen områder har vi bestandig levert 

godt, og dét skal vi videreføre på en 

god måte. For omdømmet til politiet er det 

viktig å vise at vi til daglig leverer. Og ikke 

minst ved større operasjoner slik som en 

Nobelprisutdeling er, sier stabssjefen, og 

viser til at det er gjennom utført handling 

at omdømme bygges. 

– Når vi etter arrangementet hørte lite 

eller ingenting i forhold til en slik massiv 

politiinnsats, tolker jeg det slik vi lyktes 

godt. Vi har gode planverk, og har gjort 

mange erfaringer, samt at vi har kompetent 

det er gjennom 

utført handling 

at omdømme 

bygges. 

personell i hele linjen, fra yngste betjent til 

øverste nivå. Når alle gjør det vi har blitt 

enige om, under tydelig ledelse i alle ledd, 

så går det bra. 

– aLt GIkk VELdIG BRa 

Et sammensatt trusselbilde, med komplekse 

utfordringer, ga mange muligheter for å feile. 

– Stillheten i ettertid tyder på at alt gikk 

veldig bra. Det kan du si er vår måte å måle 

gjennomføringen på. Jo stillere, jo bedre har 

ofte politiets løsning vært, sier Fredriksen. 

Han forteller at de 

scenarier politiet hadde 

planlagt for, slo til. Og at 

de i tillegg var forberedt 

på det hendelsesstyrte. 

Fredriksen takker alle 

mannskapene som bidro, 

både fra Oslo og andre politidistrikter og 

særorganer, samt de eksterne som bisto og 

gjorde jobben mulig. Dette gjelder særlig 

de sivilt ansatte som stabssjefen sier de ikke 

hadde klart seg uten. 

– Jeg føler at vi vokser på denne type utfordringer. 

Der hvor mange jobber sammen 

om et oppdrag, ser vi at dette fremmer helheten 

og stoltheten i etaten. Jeg mener at vi 

gjennom dette viser at vi har en god ledelse 

og kultur, og at det gjøres godt politiarbeid 

når muligheten ligger til rette for dette, avslutter 

Fredriksen. n

Hedret for arbeid mot vold 

Vestfold politidistrikt fikk i desember Justisdepartementets samarbeids- 

og samordningspris for 2012. Politidistriktet delte prisen med 

politiet i Drammen og Stovner i Oslo, og bakgrunnen for tildelingen 

til Vestfold PD var et langvarig og godt forebyggende arbeid mot 

vold i nære relasjoner. Prisen er på 250.000 kroner, hvorav 75.000 

tilfaller Vestfold-politiet. 

– Dette var veldig morsomt, og vi har grunn til å være stolte av 

det arbeidet vi har gjort gjennom ti år, sier politioverbetjent Camilla 

Grimsæth til Østlandsposten. 

Grimsæth er familievoldskoordinator, og har ledet pilotarbeidet med 

risikovurderingsverktøyet SARA (Spousal Assault Risk Assessment) 

som lå til grunn for tildelingen. På bildet står Grimsæth til høyre, 

sammen med konstituert politimester Steinar Kaasa, og prisutdeleren, 

statssekretær Astrid Aas Hansen. 

Endelig døgnbemannet 

2. januar ble politihelikopteret døgnbemannet, etter flere utsettelser, 

melder NTB. Årsaken til utsettelsene er tiden det tok å ansette og 

lære opp nok systemoperatører og piloter til å kunne ha en døgnkontinuerlig 

beredskap. 

– Fra og med første virkedag i januar vil vi ha totalt sju crew i 

døgnberedskap med 15 minutters responstid, sier Ole Vidar Dahl, 

leder i spesialseksjonen i Oslo politidistrikt. 

I dag disponerer helikoptertjenesten to helikoptre. Med service 

og uforutsette reparasjoner, anslår Dahl at dette vil gi en oppetid på 

rundt 97 prosent. Han sier målet er å bedre oppetiden ytterligere, 

gjennom å oppgradere de eksisterende helikoptrene og anskaffe enda 

et helikopter i framtiden. 

– Med tre helikoptre vil vi ha beredskap 100 prosent av tiden, hvis 

man ser bort fra de tilfeller hvor værforholdene umuliggjør flyging, 

sier Dahl til NTB. 

Åtte vil bli PU-sjef 

Etter at én søker trakk seg, står det igjen åtte søkere til stillingen som 

sjef for Politiets Utlendingsenhet (PU). Av søkerne er seks menn og to 

kvinner. Dagens sjef, Ingrid Wirum (54), ønsker ikke å fortsette, men 

har i stedet søkt på både de ledige politimesterstillingene i Romerike 

politidistrikt og Asker og Bærum politidistrikt. 

Dette er lista over de åtte som ønsker å bli ny sjef for PU: 

n Kristin Kvigne (48), Oslo 

n Ingrid Dagestad (52), Langhus 

n Svein Arne Hansen (43), Jessheim 

n Jan Eirik Thomassen (45), Fjellhamar 

n Morten Hojem Ervik (46), Oslo 

n Ole Johan Heir (44), Oslo 

n Ole Petter Parnemann (58), Bekkestua 

n Haavard Magne Reksten (41), Ski 

Politikvitring 

Kortnytt 

Flere og flere personer 

i Politi-Norge er på 

Twitter. Her er noen 

av deres «kvitringer» 

den siste måneden 

operasjonssentralen, oslo Pd: 

11. desember 

«tagger anholdt på Grønland. Blir anmeldt for tagging. 

I tillegg blir fotoapparatet beslaglagt da taggingen skal 

være dokumentert» 

20. desember 

«Vi minner om at gårdeiere har ansvar for å rydde tak 

for snø og is som kan falle ned. Det skal være trygt å gå 

i oslos gater.» 

tarjei mathiesen, regionlensmann for Porsanger, 

nordkapp og måsøy: 

28. desember 

«Faremo forfekter sterkt nærpoliti og robuste politidistrikter. 

Spent på hva resultatet blir i aksen troms-, 

Vestfinnmark- og Østfinnmark pd.» 

28. desember 

«Flere operative politifolk på lensmannskontorer og 

politistasjoner landet rundt. Behøver arbeid for økt 

politikraft gjøres så komplisert?» 

mette m. rooth, leder i norsk narkotikapolitiforening: 

18. desember 

«Møter foreldre som fortviler. Cannabis ødelegger de 

flotte 17-18 åringene. De faller ut av skolen. Ønsker vi 

unge uten utdannelse?» 

ellen Katrine hætta, politimester i østfinnmark Pd: 

9. desember 

«Fra nattens politilogg i Vadsø:»Mange feststemte mennesker 

i sentrum, intet uro - bare smilefjes over hele 

linja». Veldig bra!» 

2. januar 

«Sannsyliget for å bli tatt ved begått kriminalitet: Østfinnmark 

Pd kan for 2012 presentere en oppklaringsprosent 

på 62!! noen bedre?» 

hanne Kristin rohde, leder seksjon for volds- og 

seksualforbrytelser i oslo Pd: 

19. desember 

«Hva nytter det å flytte bokser i et org kart om ikke msk 

evner å tenke endring?Jg har størst tro på medarb. 

Boksene er temmelig livløse.» 

geir marthinsen, distriktsleder uP-distrikt 10, 

troms og finnmark: 

29. desember 

«På få år har Utrykningspolitiet blitt redusert fra 12 til 9 

UP-distrikt. Særorgan i positiv utvikling. UP = polititjeneste 

på vei.» 

torbjørn aas, politimester i Vestfinnmark Pd: 

7. desember 

«til alle som oppdrar barn; ikke bruk politiet som 

trussel hvis de gjør noe galt. Politiet kommer ikke og tar 

barn. Politiet hjelper barn.» 

GJØR SOM OVER 3200 ANDRE 

– FØLG POLITIFORUM PÅ TWITTER: @POLITIFORUM 

9

10 Operativt 

Brenner for det ope

Operativt 

Den kraftige politibilen 

ruller ut i Oslo-natta. En V10motor 

med 320 hestekrefter 

maler stille under panseret. 

Bak rattet sitter en av Norges 

mest erfarne innsatsledere. 

rative politiarBeidet 

tekst: ole Martin Mortvedt 

Foto: thomas Haugersveen 

På gentlemans vis vinker han rolig 

kvinner over veien og slipper frem 

andre biler. Den store amerikanske 

Forden er svært synlig i bybildet. 4,5 tonn 

bil gir tyngde som legges merke til. 

Politiforum er med ut på patrulje kjøring 

med Thor Langli, innsatslederen som 

gjennom utallige patruljetimer og nattetimer 

siden 1981, trolig har kjørt i alle Oslos 

gater. Kolleger omtaler ham som «en du 

kan stole på». 

Langli begynte på det som ble kalt 

«broiler kurset», et ekstrainntak av unge 

menn ja det var bare menn til tjeneste i 

politiet i 1978. Litt enkel grunntrening, litt 

lov og orden, og han fikk tildelt midlertidig 

politimyndighet. Året etter kom han inn på 

Politi skolen. I 1981 gikk han ut med eksamen. 

Tre år etterpå gjennomgikk han tøffe opptakskrav, 

og fikk plass i Beredskapstroppen. 

I 17 år hadde han plass i landets operative 

elitedivisjon. Der deltok han i flere spektakulære 

og vellykkede aksjoner som hendelsene 

på Torp flyplass og Kråkmofjell, før han tok 

med seg all sin operative erfaring inn i rollen 

som operativ uteleder i Oslo – som det het 

dengang. Som fagansvarlig metodeutvikler 

ved Oslo politidistrikt var han sentral da 

MIK (Mobilt Innsatskonsept) ble tilpasset 

og utviklet for norske forhold. 

Akkurat fylt 57 år, ser han sterk ut, og 

innrømmer at han holder fysikken i orden 

11

12 Operativt 

BeredSKap: Med vante håndgrep klargjøres pistolen og lagres i bilens våpenskrin før nattens patruljekjøring. 

med jevnlige besøk i vektrommet. Smilet 

sitter løst, og han utstråler en vennlig ro. 

På en slik måte at seks år gamle Nathalie 

vil gå bort og hilse på politimannen mens 

vi fotograferer ved Ekebergrestauranten. 

Og før 

den lille jenta vet ordet av 

det, sitter hun og søsteren 

bak rattet i politibilen, 

mens mor ivrig knipser i 

vei med kameraet. 

Blikket er hele tiden 

årvåkent følgende med 

på trafikk og publikum 

ute på gater og fortau. Vi forsøker å snakke 

om Langli, men hele tiden vender han fokus 

mot betydningen av den operative polititjenesten, 

som han brenner så sterkt for. Hans 

del av politiet. En tjeneste som ble satt på sitt 

livs prøve sommeren for snart to år siden. 

– iKKe HandlinGSlaMMet 

Den 22. juli 2011 var Langli inne på politihuset 

da det smalt. I løpet av få minutter sto han 

utenfor det utbombede regjeringskvartalet, 

ansvarlig for å koordinere innsatsen på stedet, 

samtidig som han skulle være operasjonssentralens 

øyne og ører ute på asfalten. 

Ødeleggelsene overgikk alt han tidligere 

hadde sett og det han hadde tenkt var mulig 

Jeg tror 

det er viktig at 

politiet venner 

seg til tanken om 

å trykke på den 

store knappen. 

i Oslo by. 

– Det jeg opplevde er umulig å beskrive 

med ord. Men i den grad jeg kan klare 

det, så var det voldsomme inntrykk av 

skadde og døde, og folk 

i sjokk. Røyk og betongstøv 

lå over hele området. 

Alarmklokker kimte. Mye 

vrakgods. Alt sammen 

var veldig fortettet. Det 

var slike bilder som man 

tenker hører helt andre 

verdensdeler til. Jeg følte 

veldig sterkt at det var et 

angrep på Norge som hadde skjedd. 

Da han gikk mot høyblokka og så alle 

ødeleggelsene, fikk han i et lynkort øyeblikk 

opp et bilde på netthinnen, hvor han husket 

tilbake på en gang han overvar at statsministeren 

tok imot gjester utenfor regjeringsbygget, 

og hvor striglet det da var. 

– Men når man har vært med på så mye 

og så lenge som meg, har man ikke lov til å 

bli handlingslammet. Ganske kjapt begynte 

jeg å tenke rasjonelle tanker og jobbe effektivt. 

Av og til høster man fordeler av å ha 

blitt grå i håret og ha vært i en rekke farlige 

situasjoner før, sier Langli. 

Etter eksplosjonen var lydbildet på åstedet 

preget av ei pulserende alarmklokke fra 

Hblokka, som overdøvet ganske mye av 

annen lyd på stedet. 

– Men jeg hørte likevel ropene om hjelp. 

De kom både fra oppi etasjene i Hblokka, 

og de kom fra personer på bakkenivå. Det 

var likevel ikke et inferno av lyder. Luktbildet 

var preget av mye bittert betongstøv 

i lufta og branngasser som slo ned mot bakken 

fra en brann oppe i etasjene på R4. Som 

innsatsleder skulle jeg ha startet alt på en 

gang. Men jeg var nødt til å jobbe etter en 

erfaringsbasert prioriteringsliste, samt de 

momentene som ligger i planverket. 

den aller StørSte Knappen 

Umiddelbart ba han om at operasjonssentralen 

trykket på den «aller største knappen» 

for å få inn så mye ressurser som mulig. 

– Jeg tror det er viktig at politiet venner 

seg til tanken om å trykke på nettopp den 

store knappen når det skjer større hendelser. 

Med det mener jeg at vi skal gjøre slik som 

både brann og ambulanse gjør, de scrambler 

alle ressurser, og om nødvendig så har de 

avtalt med nabodistrikter at de kan trekke 

veksler også på deres ressurser. I politiet har 

vi hatt for vane å kun sette inn det vi tror 

er nok, og heller innkalle flere mannskaper 

hvis det er nødvendig, sier Langli. 

Han er opptatt av at operasjonssentralene

UtSjeKK: Sambandet settes opp. Hovedstadens innsatsleder denne kvelden er klar for det meste. 

kaller ut nok ressurser når det skjer noe. 

– Med forbehold om at jeg stort sett kun 

kjenner til driften ved Oslo politidistrikt, så 

mener jeg vår operasjonssentral er flinke til 

å sende inn disponibelt mannskap i en tidlig 

fase. Det er det viktig å gjøre, så får man 

heller skrelle ned mannskapsstyrken hvis 

det viser seg at det ikke er nødvendig med 

alle som er dirigert til stedet. 

Langli mener politiet likevel har mye å 

lære av både brann og ambulanse. For det 

er helt essensielt å ha nok ressurser på et så 

tidlig stadium som mulig. 

– Ingen vil kritisere den som sørger for 

nok ressurser. Kommer bistandsanmodningen 

til nytte er det greit. Og hvis ikke, har 

det vært en god mobiliseringsøvelse, sier 

innsatslederen. 

Selv påpekte 22. julikommisjonen at 

politiet hverken hadde system for massevarsling 

av egne mannskaper, eller at det var 

formaliserte avtaler om å gi støtteressurser 

politidistriktene imellom. 

– Jeg synes vi lykkes svært godt der vi 

får anledning til å satse og bruke ressurser. 

Halvåret før 22. juli reiste vi rundt til alle 

politistasjonene i Oslo, og fortalte hva vi 

forventet av mannskapene ved en eventuell 

selvmordsbomber eller en bombedetonasjon, 

og vi viste en dansk film med klipp fra ter 

rorbombene i både London og i Madrid. I 

ettertid har vi fått mange gode tilbakemeldinger 

på at det vi hadde gjort i forkant 

av 22. juli, var noe som gjorde at mange 

politimannskaper gikk 

inn i oppgaven denne 

dagen bedre forberedt, 

sier Langli. 

Han viser til at 22. 

julikommisjonen ikke 

påpekte noe som har 

gjort behov for å endre tiltakskortene 

ved Oslo PD. 

– Planene vi hadde ved politidistriktet 

fungerte. Men jeg har fått kritikk fra kommisjonen 

for hvordan jeg disponerte mannskapene 

fra Beredskapstroppen i initialfasen 

i Oslo denne dagen, sier innsatslederen. 

Noen mente det var feil å benytte dem 

i livreddende innsats inne i det utbombede 

regjeringsbygget, og han har derfor i ettertid 

forsøkt å se med et kritisk blikk på denne 

avgjørelsen. 

– Men på det daværende tidspunktet var 

det ikke noe som var viktigere enn å finne 

frem til de som ropte inne fra bygget, og 

redde de livene vi kunne. Dette var før vi visste 

om Utøyasituasjonen. Det ville ha vært 

umulig for meg å la Beredskapstroppens 

elitemannskaper, med god akuttmedisinsk 

når alle kan 

sin oppgave, 

fremstår politiet 

som enhet mye 

sikrere. 

Operativt 

kompetanse, sitte uvirksomme i bilene, i 

beredskap for noe vi ikke viste om, samtidig 

som vi hørte fortvilte rop inne fra bygget. 

Dessuten var dette i en fase hvor vi søkte 

etter gjerningsmenn. Del 

ta har spesielt utstyr og 

kompetanse for slikt søk. 

Jeg ville ha disponert de 

mannskapene vi hadde 

tilgjengelig på akkurat 

samme måte i dag, sier 

han ettertenksomt. 

Samtidig trekker 

Langli frem at noe av det han husker aller 

best fra denne ettermiddagen. 

– Den oppofrende og enestående innsatsviljen 

til alle redningsmannskapene imponerte 

meg. De jobbet på spreng uten tanke 

for eget liv og helse. Jeg husker politifolk 

som hadde blod opp til albuene og på det 

meste av uniformsskjorten etter innsatsen 

for å redde andres liv. 

trYGGHet Med God treninG 

Når vi spør operative politifolk i Oslo om 

hvorfor de velger å jobbe ute i de tøffeste 

områdene i landet, er svaret gjerne: «Vi 

føler oss trygge med treningen vi får, den 

gode utrustningen og bistanden vi får av 

kolleger når noe skjer». 

13

14 Operativt 

– Jeg mener den operative satsingen vi har gjort 

i Oslo, hvor den operative treningen har økt fra 

40 til rundt 80 timer, gjør at dette fungerer veldig 

bra. Dét, sammen med MIKtreningen, gjør at 

mannskapene føler seg mer sikre, og de har en 

treningsplattform å stå på med enkle taktikker 

som gjør ting effektivt og sikkert. Selv om miljøene 

har blitt tøffere enn før. Men når alle kan sin 

oppgave, fremstår politiet som enhet mye sikrere. 

Også definert motpart har kommentert at politiet 

er godt trent og fremstår profesjonelt og samkjørt 

under store forband, sier Langli. 

Under tidligere massetjeneste og opptøyer ble 

det ofte harde konfrontasjoner mellom steinkastende 

og voldelige demonstranter, som førte 

til en god del personskader både på politi og 

demonstranter. 

– Men etter at vi innførte MIK ser vi at de 

skadene vi hadde før, nå er så godt som fraværende, 

for både politi og andre. Med de nye spesialkjøretøyene 

vi har anskaffet til MIKtjenesten, 

føler mannskapene at de blir satset på, og dette 

er en av flere grunner til at vi har en god spirit 

for denne tjenesten. 

I politiet har det en tid vært rettet oppmerksomhet 

mot utdanning av innsatsledere. Det, 

mener Langli, er noe som er tatt tak i på en god 

måte ved Politihøgskolen (PHS). 

– Ved Oslo politidistrikt har de tatt dette lenger, 

og begynt å gi konkret opplæring til også delledere, 

en typisk PB3 med noen år på baken som 

ledere av egne lag. Det hjelper ikke hvor godt lag 

man har, hvis man ikke har en god leder. Det ser 

vi spesielt godt i tøffere settinger, hvordan gode 

delledere er i stand til å løfte laget ytterligere. Vi 

tilfører kompetanse som gjør at de i mye større 

grad føler trygghet for de beslutningene de skal 

ta. Det gjør at hele laget har en bedre oppgaveløsning 

og utførelse, hvor delledere raskt kan 

organisere laget. Hvordan skjoldbærere, gass/ 

pepperfolk, gripere og sikringsmenn skal jobbe, 

handler om å fordele oppgaver, og som viser hvor 

god samhandlingen er når laget går inn. Vi gir 

dem automatiserte handlingsmønstre, hvor de 

kjapt gjør sine oppgaver. Bråkmakere som tror 

de er trygge i mengden, er ikke så trygge likevel, 

sier Langli og smiler. 

Et annet eksempel han trekker fram, er pågripelse 

av person med kniv. Der registrerer han tydelig 

at sikkerheten og kompetansen i gripegruppa 

er mye større etter slik trening. En effekt av det 

er at antall forespørsler om bevæpning faller. 

en erfarinGSjoBB 

Langli har gjennom et langt politiliv brent for 

den operative polititjenesten. 

– Det er viktig at de operative ute i aktiv tjeneste 

føler seg sikre og trygge på jobbutførelsen. 

De kan ha fått en god startpakke fra PHS. Men 

det er den operative erfaringen man etter hvert 

får, som gjør at man føler seg sikker. Det er ikke 

nok med kun PHS. For å få de unge opp på et 

godt nivå, er det viktig at de som er eldre er villig 

til å by på seg selv, og at de følger opp de unge 

patruljerende når de er ute. Det er kunnskapene 

politifolkene besitter, som er avgjørende for hvordan 

man løser oppdraget, sier Langli. 

De første politifolkene på åsteder er nesten uten Mannen på aSfalten: – Det er kunnskapen politifolkene besitter som er avgjørende for hvordan de

løser oppdraget, sier Langli. 

Operativt 

15

16 Operativt 

anSiKt i natten: Med årvåkne øyne følger Langli med på nattelivet. 

unntak alltid de operative patruljerende. 

Uten forvarsel kan de bli utsatt for svært 

krevende og sterke syns og sanseinntrykk, 

som kanskje kan gjøre utrente personer 

handlingslammet. 

– Men med riktig kompetanse, og god 

erfaring, gis de en bedre forutsetning for å 

kunne løse oppdraget. Det er erfaring og 

kompetanse som styrer hvordan oppdraget 

løses. Kompetanse og erfaring er nøkkelord, 

understreker Langli. 

Han råder politidistriktene til å gi erfarne 

operative polititjenestemenn faglige 

utfordringer for å holde dem i denne viktige 

tjenesten. 

– De må få lov til å være en del av et 

fagmiljø som gjør at de har mer å hige etter 

på en ordensavdeling. 22. julikommisjonens 

rapport slo fast at man må bruke 

Utrykningsenheten (UHE) som en gripbar 

ressurs. I dag er det meg bekjent bare politidistriktene 

i Hordaland, SørTrøndelag og 

Telemark som har en UEHpatrulje på hjul 

hele tiden. Å få til et høyere, aktivt spesialisert 

miljø er viktig for at disse mannskapene 

skal ha noe å løfte seg etter rent faglig. For 

operasjonssentralene er det svært viktig å ha 

umiddelbar tilgang til erfarne patruljer hvis 

det skulle skje en akutt skarp hendelse. Politiet 

som en beredskapsorganisasjon trenger 

å ha rask tilgang til erfarne folk å sette inn 

når noe skjer. Politiet kan ikke basere seg 

på tilfeldigheter i forhold til hvilken kompetanse 

som er på jobb når det smeller. Vi 

skal tross alt være forberedt på det uventede. 

Han advarer mot å teoretisere for mye 

det praktiske politiyrket. 

– Jeg vil utfordre PHS til å gi unge politistudenter 

et bedre inntrykk av hva det 

innebærer å jobbe operativt. Det jeg synes 

å se på opplæringen der, et at det blir mye 

detaljjuss og mye sosialfilosofi, samtidig 

som mange av studentene melder om et 

stort savn hva gjelder operativ opplæring. 

Jeg støtter politimester Arne Jørgen Olafsen 

som etterlyste mer fokus på rent praktiske 

politioppgaver ute i gata. De unge både 

ønsker og trenger mer ope 

rativ trening, sier Langli. 

Han vil ha flere som 

sier: «Nå skal jeg få på meg 

uniform, og være i gata». 

For de første politifolkene 

på et åsted eller på et sted 

med pågående dødelig vold 

vil alltid ha en svært viktig rolle. 

– Når man ser på dårlige kriminalfilmer 

fremstilles de patruljerende ute som uniformerte 

zombier som holder sperrebånd for 

etterforskere og spesialister. Det er skikkelig 

skivebom. Hvordan de første politifolkene 

på stedet utfører de første håndgrepene, er 

helt avgjørende for hvordan saken ender. 

– HelSt på Min vaKt 

Langli ønsker at Oslo skal være verdens 

fredeligste hovedstad. 

– Men skjer det noe, ønsker jeg at det 

skal skje på min vakt. 

Han har med seg innstillingen fra Bered 

troen på å 

lykkes er større 

enn frykten 

for å feile. 

skapstroppen. En innstilling som er kjent 

også i andre høyt kvalifiserte spesialavdelinger, 

hvor det å håndtere stor fare for seg selv 

og andre, er trent på i så stor grad, at troen 

på å lykkes er større enn frykten for å feile. 

– Mentaliteten er slik at de som har det 

tyngst, er de som ikke ble med på oppdraget. 

Vi vil så klart ikke ha en hendelse. Men 

skulle det først skje, har vi trent så bra, at 

vi mener vi har noe å bidra med, sier Langli. 

Han roser retningslinjene PHS har utarbeidet 

for å håndtere en situasjon med 

pågående dødelig vold. 

– Grunntaktikken er 

den vi bestandig bruker, 

og så har vi bare bygget 

på den for å håndtere slike 

ekstremt krevende situasjoner. 

Vi må bare akseptere 

at vi er forskjellige. 

Hos noen sitter det i ryggmargsrefleksen å 

løpe vekk når noe kritisk skjer, mens politifolk 

og andre redningsmannskaper løper 

til. Desto mer kunnskap og kompetanse 

man har, desto mer trygghet har man selv 

om situasjonen man er i, er både kritisk og 

kaotisk. Når man ser politifolk som har 

gått inn i spesialavdelinger, og som løser 

meget krevende og farefulle oppdrag, så 

ser man at de utstråler ro og trygghet fordi 

de har den kompetansen som skal til for å 

løse situasjonen. De vet det virker, de har et 

oppdrag, og gjennomfører det de har trent 

og planlagt for, sier Langli. 

Selv trekker han frem gisselaksjonen på

overBliKK: en kollega ordner opp i tunellen under Oslo uten behov for bistand. innsatsleder Langli ruller videre. 

Torp flyplass i 1994 og pågripelsen på Kråkmofjell 

som to svært vellykkede aksjoner 

han var med på, hvor farepotensialet var 

høyt. På Torp var opptakten et bankran, 

og en påfølgende gisseltaking blant annet 

av en av politiets forhandlere og en 

politikvinne. Ranerne hadde tatt fire gisler, 

de hadde tatt på seg politiuniformene, og 

stuet alle inn i en Volvo personbil. 

Det hele ble svært spent da gisseltakerne 

meldte at de på et gitt klokkeslett ville 

skyte ett av gislene hvis 

kravet om transport ut av 

landet ikke gikk i orden. 

Sekunder før fristen gikk 

ut, ga politimesteren ordre 

om handling. 

Da gikk det i underkant 

av 15 sekunder fra «go» 

ble gitt, til politiet ropte at 

de hadde kontroll. Da var 

en gisseltaker skutt, mens den andre overga 

seg. De fire gislene kom fysisk uskadet fra 

hendelsen. 

rUndlUrte ranerne 

Et vitne som ble intervjuet i VG dagen etter, 

hadde stått tett på aksjonsstyrken rett før 

aksjonstidspunktet. Han uttalte blant annet 

om politiet at «det var en rolig og behersket 

stemning. De var trygge, og virket veldig 

sikre på jobben sin. Ingen hevet stemmen, 

og ingen var stresset». 

Ordtaket «øvelse gjør mester», gjelder 

også i politiet. 

det bør 

ikke være mulig 

å kJøre en politibil 

uten at det 

er fremskutt 

lagring i bilen. 

På Kråkmofjell i 1996, hadde politiet etterretningsinformasjon 

om to kjente, farlige 

ranere som planla å rane en pengetransport 

som skulle gå over fjellet. I hui og hast fløy 

en gruppe fra Beredskapstoppen opp til 

Bodø. Blant dem var Thor Langli. 

Der erstattet Beredskapstroppens utsendte 

vaktmannskapene i pengetransporten, 

og byttet ut lasten på flere titalls millioner 

kroner med topptrente politifolk. På tur 

over fjellet var det forventet at ransbilen 

skulle legge seg bak pengetransportbilden 

fylt av 

politifolk. Det gjorde den, 

men norsk straffelov er 

slik utformet at ranerne 

ennå ikke hadde overskredet 

terskelen for et 

straffbart forhold. Politifolkene 

var nødt til 

å vente på et trekk fra 

ranerne. 

De farlige og bevæpnede ranerne hadde 

kledd seg ut som politi, og fulgte bak varebilen. 

Da de nærmet seg en stor rasteplass 

langs veien, kjørte ranerne forbi pengetransporten, 

og ga tegn med en politimerket 

stoppspak at pengetransportbilen skulle 

følge på helt innerst på plassen. Dét skulle 

vise seg å bli deres bane. 

Da politisjåføren fikk ransbilen foran seg, 

fulgte han den godkjente planen, og ga gass i 

stedet for å bremse. Dermed ble ranernes bil 

dyttet langt ned i en skråning. Politimesteren 

hadde gitt ordre om at de farlige ranerne for 

Operativt 

enhver pris måtte pågripes på stedet, for å 

unngå mulige gisselsituasjoner hvis de rømte. 

Da en av mennene forsøkte å stikke av, 

ble han skutt i låret fordi han ikke etterkom 

ordre eller enset varselskuddene. God førstehjelp 

fra politifolkene, samt transportbistand 

til sykehus av et helikopter som på avstand 

fulgte operasjonen, gjorde at raneren fikk 

rask behandling og derfor overlevde. 

Og straffeforsettets minste grense var 

overskredet. 

ønSKer polititilleGG 

For noen år tilbake hadde operative politifolk 

det som ble kalt et «Polititillegg», 

en forholdsvis beskjeden utbetaling hver 

måned. Utbetalingen skulle være en kompensasjon 

for både fare og belastning ved 

å være operativ politimann. 

– At Politiets Fellesforbund har vært med 

å bortforhandle dette tillegget, er noe av 

det dummeste som er gjort på den kanten. 

Polititillegget gjorde at de operative følte 

at de ble satt pris på. Det skulle være en 

kompensasjon for både fare og risiko som 

de operative politifolkene til daglig har, som 

andre ikke har, sier Langli. 

Han mener det er viktig å tilkjennegi en 

aksept for at det er en belastning å være 

operativ, både på små og store steder. 

– På små steder er gjerne politifolkene 

langt unna bistand, og kan ha tøffe belastninger 

mens de venter på neste patrulje. 

Polititillegget gjorde at mange følte at arbeidsgiveren 

setter pris på det de sto for, 

17

18 Operativt 

og det gjorde noe med motivasjonen. Jeg synes 

det er naturlig å knytte et polititillegg til krav fra 

arbeidsgiveren. Alle som får godkjenning opp til 

IP4, burde få en slik kompensasjon. 

Langli mener det vil være med på å motivere 

flere til å opprettholde alle godkjenninger som 

kreves for å være operative polititjenestepersoner. 

Innsatslederen har også fulgt nøye med på bevæpningsdebatten 

som er reist av Politiets Fellesforbund. 

– Jeg er ikke fanatisk i noen retning, men mener 

vi totalt sett har det best ubevæpnet. Selv om jeg 

helt klart ser fordelene med å ha våpenet på hofta 

ved meldinger om «skyting pågår». 

Langli mener det er mye viktigere at man legger 

forholdene til rette for raskere bevæpning. 

– Det bør for eksempel ikke være mulig å kjøre 

en politibil uten at det er fremskutt lagring i bilen. 

Og vi må få tilgang til ulike ammunisjonstyper som 

gjenspeiler de oppdragene vi har. Hvis politiet skal 

skyte i et bymiljø, som er svært sannsynlig, må vi 

ha ammunisjon som ikke går gjennom, og som 

rikosjerer, og som dermed kan skade andre. Det 

er klart at slik ammunisjon gjør stor skade på den 

kriminelle som blir truffet, og lettere vil forårsake en 

livstruende situasjon. Men den skader ikke andre 

uskyldige som ufrivillig er i nærheten. Hva er mest 

viktig og riktig? spør innsatslederen. 

– aMMUniSjon i Beltet 

Han mener at ammunisjonen skal være i beltet, 

ikke i et eget våpenskrin. 

– Det er nok begrensning innebygget i å måtte 

hente våpen i nedlåst skrin. Skal politifolkene i en 

travel situasjon også hente ammunisjonen og de 

tre magasintaskene inn på beltet, blir det mange 

ting som skjer på en gang. Kapasiteten hos den 

enkelte politi skal i hovedsak brukes på fokus mot 

gjerningsmannen og oppdragsløsningen, sier Langli. 

Han argumenterer også for at det er politifolk 

på taktisk nivå som bør avgjøre hvilken våpentype 

som skal brukes. Og den akutte bevæpningsordren 

må tillegges operasjonsleder i samråd med de som 

er ute. 

– Jeg har vært med på flere tusen bevæpningsoppdrag. 

Personlig synes jeg det er en belastning å gå 

med pistolen på hofta inn i store folkemengder. Da 

går jeg hele tiden og holder albuen over for å unngå 

at noen forsøker å nappe våpenet ut av hylsteret. 

Selv om det er en sikkerhetsmekanisme der som 

skal hindre dette, er det en smal sak for kriminelle 

å lære seg det. Får man et slag i bakhodet som gjør 

at man blir satt ut, kan det være kun sekunder før 

tjenestepersonen havner i den farlige enden av eget 

våpen. Det gjør at jeg for den daglige tjenesten 

mener at det fremdeles er best å være ubevæpnet. 

Fremdeles går han skifttjeneste som han han 

gjort i hele sitt yrkesaktive liv. Selv om han kunne 

gått av med pensjon, er den operative tjenesten 

mer attraktiv enn en rolig pensjonisttilværelse. 

Fremdeles blir han omtalt som en «pådriver, en som 

alltid har hatt en evne til å ville gjøre ting stadig 

ett hakk bedre». 

– Jeg har sagt til arbeidsgiver at jeg kommer til å 

holde på til jeg er 60. Men da er det en forutsetning 

at jeg får være operativ ute som i dag. Setter de meg 

bak en PC, er det slutt, sier Langli fra sin posisjon 

bak rattet, der han kjører ute i Oslonatten. n 

UBevæpnet: etter flere tusen bevæpninger, argumenterer Langli mot fast bevæpning. – Jeg 

inforMaSjonSUtveKSlinG: innsatsleder møter patruljen. rollene er avklart. alle 

kjenner sine oppgaver.

synes det er en belastning å gå med pistolen på hofta inn i store folkemengder, sier han. 

aNNONSe 

Vekt: 5,7 kg. 

Et lett entringsverktøy-sett fra 5.11 

som inneholder to essensielle verktøy 

for å åpne utadgående og innadgående 

tre- og ståldører, laminerte vinduer, 

m.m. Verktøyet kommer i en praktisk 

bæreveske som enkelt kan festes i bil 

eller bæres over skulder, og dermed 

frigjør hendene under operativ tjeneste. 

Les mer om våre ulike entringsverktøy i vår nettbutikk 

equipnorshop.no 

Operativt 

19

20 KommuniKasjon 

To år med nettsuk 

Utrykningspolitiet (UP) 

skrotet pressemeldingene etter 

Facebook-debuten for to 

år siden. Men nå stikker Facebook 

kjepper i UP-hjulene. 

Tekst: Erik Inderhaug 

Foto: Utrykningspolitiet 

Selskapet har nemlig begynt å ta betaling 

fra organisasjoner og firmaer for 

såkalte «prioriterte publiseringer» på 

Facebook. For rundt 1000 kroner sørger 

Facebook for at meldingen som blir lagt ut 

når absolutt alle følgerne - mot anslagsvis 

12 prosent dersom en ikke betaler. 

– Vi har betalt noen få ganger, for å prøve 

ut om det har noe for seg. Men hovedpolitikken 

til UP er at vi ikke betaler for å publisere 

offentlig informasjon, sier kommunikasjonsrådgiver 

Dag Gjærum i UP. 

Betalingsløsningen ble innført etter at 

Facebook lanserte «edgerank» - en formel 

som bestemmer hvilket innhold som vises på 

nyhetsfeeden til den enkelte bruker, basert 

på hva brukerne deler og trykker «liker» på. 

– Dette har gjort det vanskeligere for 

oss å nå ut til alle som følger oss. Vi ser 

som mange andre bedrifter at det ikke er 

samsvar mellom antallet som liker og antallet 

som leser det vi legger ut. Da er vi mer 

avhengig av at folk deler med hverandre, 

medgir Gjærum. 

Folk I allE aldrE 

Likevel, dette er bare et ørlite skår i gleden 

for det som har vært en eneste lang suksesshistorie 

for UP. Siden starten for ganske 

nøyaktig to år siden, den 14. januar 2011, 

har nå Facebook-siden oppnådd imponerende 

44.000 følgere. 

– Det er rimelig høyt innenfor offentlig 

På Facebook er det 

lettere å svare På 

kritikk, komme med 

Fakta og delta. 

virksomhet. Vi tillater oss å synes det har 

vært et vellykket prosjekt så langt, smiler 

Gjærum, som sammen med kollega Espen 

Andreassen opprettet og har ansvaret for 

oppdateringen av siden. 

Og betalingsløsninger til tross, en uke 

i november nådde UPs Facebook-side sin 

foreløpige topp, med over 240.000 lesere 

på sju dager. Alt tyder med andre ord på at 

mange deler innleggene med sine venner og 

venners venner. 

– Tankegangen da vi startet opp, var at 

unge menn ikke leser kronikker i Aftenposten, 

det var det uttrykket vi brukte. Vi 

måtte finne en kanal hvor vi også kunne nå 

aldersgruppen mellom 18-25 år, som vi vet 

topper mange statistikker. Som beslaglagte 

førerkort, ulykker og trafikkdrepte. 

I dag ser UP at Facebook-brukerne er 

både kvinner og menn, i alle aldre, og stadig 

flere av brukerne er i aldersgruppen 65 år 

og oppover. Et delmål med Facebook-siden, 

var brukermedvirkning og dialog med publikum. 

– Vi ville gjerne komme vekk fra ren info. 

Før vi startet, følte vi noen ganger at vi satt 

på gjerdet og ikke deltok i diskusjoner. Vi 

synes også det er viktig at diskusjon om 

trafikk og UP foregår på vår side, da kan vi 

være med i diskusjonen. Det kan vi ikke når 

den foregår i lukkede fora. På Facebook er 

det lettere å svare på kritikk, komme med 

fakta og delta, forklarer Gjærum. 

VaNSkElIG Å MÅlE 

Også i så måte må Facebook-satsingen sies 

å være en suksess. Både lesere og UP selv 

diskuterer sakene som legges ut, og samti-

sess 

MaNGE TIlbakEMEldINGEr:Kommunikasjonsrådgiver 

dag 

Gjærum i utrykningspolitiet, 

sier uP har hatt 

stor suksess med sin 

Facebook-satsing. der 

kan de kommunisere 

bra med publikum. 

dig benytter mange anledningen til å stille 

spørsmål direkte til UP gjennom Facebooksiden. 

Temaer som bruk av tåkelys, kjøring 

med traktor på motorvei og regler for forenklet 

forelegg er blant det UP blir spurt om. 

I de få tilfellene UP selv ikke svarer, er 

det gjerne andre brukere som trår til med 

korrekt informasjon. Alt dette bidrar positivt 

for trafikksikkerheten, mener Gjærum. 

– Holdningsskapende arbeid er veldig 

vanskelig å måle, men vår tankegang er at 

hvis mange lesere snakker om og diskuterer 

trafikksikkerhet, er det rimelig å tro at 

trafikksikkerheten øker. 

Han tror i hvert fall at den direkte kontakten 

med befolkningen, hvor UP forklarer 

hvorfor de er ute på veien, bidrar til å øke 

forståelsen for at trafikksikkerhet er viktig. 

– Det er viktig for politiet å være på veiene, 

og bidra til å gjøre dem trygge, understreker 

Gjærum. 

En konkret konsekvens har imidlertid 

Facebook-satsingen ført til: De gamle pressemeldingene 

er nå over og ut, for også 

mediene følger UP på Facebook. 

– Vi legger i stedet ut aktuelle ting der, 

og ser at mange plukker opp saker derfra. 

Det er en god måte å komme i kontakt med 

mediene på, noe som også har bidratt til 

flere «likes», sier han. 

UP er også på Twitter, men er ikke like 

aktive der som på Facebook. 

– Vi vurderer andre kanaler for å se om 

vi når flere der, uten at vi har gjort noe valg 

enda. Uansett jobber vi ufortrødent videre 

på Facebook, og håper artiklene er såpass 

interessante at folk fortsetter å dele dem! n 

PoliTibildeT 

At hverdagen i politiet kan være mangfoldig, er 

velkjent. Men å måtte ikle seg blond parykk og forkle i 

embeds medfør, hører nok til sjeldenhetene 

14204 

Antallet årsverk i politiet i dag, 

ifølge en pressemelding på Politi. 

no. Tallene inkluderer alle ansatte, 

også fra PST, og av de 14.204 årsverkene 

er 8246 politiutdannete, 

5122 sivilt ansatte og 836 jurister. 

Tallet på PST-ansatte har tidligere 

ikke vært tatt med i beregningen 

av antallet polititjenestemenn per 

1000 innbyggere. Når disse nå tas 

med, er dekningsgraden på landsbasis 

1,64 politi per 1000 innbyggere, 

ifølge Politidirektoratet. 

Politibildet 

Har du et blinkskudd fra politihverdagen? 

Send kort tekst og høyoppløselig bilde til: 

redaktor@pf.no. 

Foto: Erik Inderhaug/Politiforum 

300Omtrentlig antall 

mobile vinningskriminelle 

tatt av 

Utrykningspolitiet i 2012, ifølge NTB. 

Totalt pågrep UP rundt 2000 personer 

for andre forhold enn brudd på 

veitrafikkloven i fjor. 

New Yorks polititjenestemenn 

ble skutt i 

12av 

2012. Det er tre flere 

enn det totale antallet skuddofre blant 

byens politi i de fire foregående årene. 

Til alt hell ble ingen av de 12 drept, 

og nesten alle har returnert til tjeneste, 

melder Daily News. 

21

22 ATB-AVTALEN 

Opptil 31.000 kroner ek 

Alle ansatte som omfattes av 

politiets nye ATB-avtale, får 

en kompensasjon på 28.000 

kroner årlig. Noen får også 

ytterligere 3000 kroner. 

Tekst: Erik Inderhaug og Ole Martin Mortvedt 

Foto: Ole Martin Mortvedt 

Avtalen kom i havn natt til 19. desember, 

etter at forhandlingene hadde 

pågått hele høsten. Den gamle avtalen, 

som ble framforhandlet etter politikonflikten 

i 2008-2009, gikk i utgangspunktet ut 

ved årsskiftet, men ble forlenget til å gjelde 

ut januar 2013. 

Nå kommer den til å gjelde fram til 1. 

april, når den nye avtalen trer i kraft. 

– Den nye avtalen er ikke «drømmeavtalen» 

for noen av partene. Men det er et 

minste felles multiplum, sa PF-leder Arne 

Johannessen (nå i permisjon, journ. anm.) 

etter at avtalen var signert. 

I kroner og øre er resultatet at alle som 

omfattes av avtalen får en kompensasjon på 

28.000 kroner årlig for belastende unntak 

fra arbeidsmiljøloven. Politistillinger under 

lønnsplan 08.305 får dessuten et ytterligere 

årlig tillegg på 3000 kroner. Totalsummen 

for disse blir dermed 31.000 kroner årlig. 

Avtalen skal gjelde fram til 31. desember 

2015. 

– GLAD FOR LØSNING 

Politiførstebetjent Frode Hjulstad ved Hamar 

politistasjon har satt seg inn i informasjonen 

om ATB-avtalen som han har fått fra 

PF, og er greit fornøyd med det økonomiske 

resultatet av den nye avtalen. 

– Personlig er jeg glad partene ble enige 

om en løsning. Som operativ politimann er 

jeg ofte i klemma mellom å følge arbeidsmiljølovens 

bestemmelser eller å velge å 

følge samfunnsoppdraget vi har som politifolk. 

Det er vanskelig å få til begge deler. 

Beklageligvis har vi en bemanning som gjør 

at politiet ikke klarer seg uten vesentlige 

unntak fra arbeidsmiljøloven for at vi skal 

få gjort jobben som forventes, sier Hjulstad 

til Politiforum. 

– Men tatt i betraktning at vi risikerte en 

løsning uten noen form for kompensasjon 

for unntak fra arbeidsmiljøloven, velger jeg 

å stole på at de som har forhandlet frem 

denne løsningen har gått så langt de kunne 

under forhandlingene, fortsetter han. 

Hjulstad påpeker at forhandlingsløsningen 

nå gir forholdsvis mindre kompensasjon 

til de som har den største arbeidsmessige 

belastningen, mens de som har minst belastning, 

får en forholdsvis bedre avtale rent 

økonomisk enn den tidligere avtalen. 

Han undrer seg over at resultatet av det 

PF kalte «risikokampen», som startet i 2009, 

nå har endt opp med en kompensasjon for 

unntak fra arbeidsmiljøloven. 

– Hvor ble det av godtgjørelsen for at 

vi operative går 

inn i farlige si- 

Som operativ politimann 

er jeg ofte i 

klemma mellom å følge 

arbeidSmiljølovenS 

beStemmelSer eller 

å velge å følge SamfunnSoppdraget. 

tuasjoner som 

ingen andre yrkesgrupper 

tar? 

Jeg oppfordrer 

PF til ikke å 

glemme arbeidet 

for å få frem en 

anerkjennelse for 

risikoen vi operative 

politifolk 

tar hver dag. Kall 

det et polititillegg eller risikotillegg. Men 

noe burde det være, sier Hjulstad. 

IKKE FORMELT GODKJENT 

Før jul understreket Arne Johannessen vik- 

tigheten av å komme i havn med avtalen, før 

skjebneåret politiet nå står foran. 

– Norsk politi står foran store utfordringer. 

Det er satt i gang endringer for å imøtegå 

kritikken som kom i Gjørv-kommisjonens 

rapport, det kommer en 

politistudie, og så videre. 

Det betyr at vi nå kan 

konsentrere oss om det 

som blir viktig i 2013, 

nemlig å gjøre norsk politi 

bedre. 

I tillegg til kompensasjon 

for unntak fra 

arbeidsmiljøloven, blir 

det også mange andre 

endringer i den nye avtalen. 

Blant annet endres 

definisjonen av hva som regnes som overtidsarbeid. 

Som overtidsarbeid regnes nå 

transportoppdrag fra/til tjenestested i direkte 

forlengelse av pålagt tjenestehandling når 

transporten strekker seg utover arbeidspla-

stra 

nens oppførte daglig arbeidstid. Tidligere 

var dette definert som reisetid. Avtalen har 

heller ingen bestemmelse om oppmøtetid. 

Nye sivile stillinger som får kompensasjon 

for belastende unntak fra arbeidsmiljøloven, 

er sivile operatører ved operasjonssentralen 

og politirevisorer. Øvrige ansatte 

som i perioder har behov for unntak fra 

hviletidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven, 

omfattes av avtalen i disse periodene. 

Kompensasjon for belastende unntak gis 

da for minimum en uke. Ansatte ved Politihøgskolen, 

Politidirektoratet, PDMT, 

Grensekommissariatet og NID omfattes 

ikke av avtalen. 

Selv om Politidirektoratet og organisasjonene 

ble enige om den nye avtalen før jul, er 

den ikke formelt i havn før hovedsammenslutningene 

og Fornyings-, administrasjons- 

og kirkedepartementet har godkjent den. 

En endelig versjon av ATB-avtalen vil 

bli publisert på PFs hjemmeside straks den 

er klar. n 

FORNØyD: −Den nye 

ATB-avtalen ser i 

utgangspunktet grei 

ut, med den foreløpige 

informasjonen jeg har 

fått fra PF, sier politiførstebetjent 

Frode 

Hjulstad ved Hamar 

politistasjon. 

FAKTA 

SeilKaribien 

Norsk pensjonert politimann/skipper med 

kone skreddersyr ferien ut fra dine ønsker! 

Vi seiler mellom Grenada og Guadeloupe 

fra desember 2012 tom. april 2013. 

ATB-AVTALEN 

atb-avtalen 

n Ble framforhandlet i etterkant av politikonflikten i 2008-2009. 

n Den opprinnelige avtalen var gyldig fra 1. oktober 2009 til 31. desember 2012. 

n Avtalen innebærer blant annet økonomisk kompensasjon til polititjenestemenn, 

for brudd på hviletidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. 

n Den gamle avtalen vil nå gjelde fram til 1. april, når den nye ATB-avtalen 

trer i kraft. 

den nYe avtalen 

Under er noen av endringene i den nye ATB-avtalen. For flere detaljer, se 

oppsummering på PF.no. 

n Avtalen gjelder fra 1. april 2013 til 31. desember 2015. 

n Avtalen gjelder for alle politistillinger under lønnsplan 08.305 som ikke 

omfattes av lederavtalen. 

n Nye sivile stillinger som får kompensasjon for belastende unntak fra arbeidsmiljøloven, 

er sivile operatører ved operasjonssentralen, og politirevisorer. 

n Øvrige ansatte som i perioder har behov for unntak fra hviletidsbestemmelsene 

i loven, omfattes av avtalen i disse periodene. Kompensasjon gis da 

for minimum en uke. 

n Alle som omfattes av avtalen får en kompensasjon på 28.000 kroner per 

år. Politistillinger under lønnsplan 08.305 får i tillegg 3000 kroner årlig. 

Satsene reguleres 1. oktober 2014. 

n Som overtidsarbeid regnes nå transportoppdrag fra/til tjenestested i direkte 

forlengelse av pålagt tjenestehandling når transporten strekker seg utover arbeidsplanens 

oppførte daglig arbeidstid. Tidligere var dette definert som reisetid. 

n Den nye avtalen har ingen bestemmelser om oppmøtetid. 

n Partene er også enige om at forutsigbarhet på struktur og friperioder er viktig. 

n Lange arbeidsperioder på over åtte timer skal nå begrenses mest mulig 

på natten. 

Øyene i Karibien har ulik variert natur og kan tilby noe for en hver 

alder, interesse og form. Du kan bade på en folketom strand, 

plukke deg en kokosnøtt, sole deg under palmene og bade i 

krystallklart vann, dykke/snorkle blant hai, rokker og fisk i alle 

farger, bad med skilpadder eller se iguaner på nærthold. Vi kan 

f.eks. frakte deg inn på en strand eller til en by og hente til avtalt 

tid. Hvorvidt du vil lære/ta del i seilingen bestemmer du. 

For mer opplysninger: www.seilkaribien.com 

Epost: fred.kildal@gmail.com , mobil +47 92012479 

Skype: fredkildal 

www.seilkaribien.com 

23

24 Trening 

Slik unngår du ryggp 

Mange polititjenestemenn og -kvinner 

sliter med ryggproblemer. Løsningen ligger 

i riktige treningsøvelser og korrekt utførelse. 

Tekst: Erik Inderhaug Foto: Ruben Skarsvåg 

Tungt utstyr, stillesittende arbeidsdager i bilen eller på 

kontoret, og plutselige, brå bevegelser i akutte situasjoner, 

er noen av risikofaktorene for norske politirygger. Mange 

polititjenestemenn, spesielt i ordenstjeneste, sliter med kranglete 

korsrygger og prolaps. For enkelte ender det med sykmelding. 

Men det behøver ikke gå så langt, sier styrkecoach Eirik Sandvik. 

For ham er veien til en god rygg enkel: Riktig trening. 

– Det viktigste er å unngå uønsket bevegelse i korsryggen. Hvis 

korsryggen jobber for mye, kan det skyldes dårlig teknikk eller 

svak bevegelighet og/eller styrke i leddene over eller under, sier 

han til Politiforum. 

Sandvik jobber til daglig som styrkecoach og forfatter, med 

spesialisering innen skadeforebyggende og prestasjonsfremmende 

trening. Han er sertifisert personlig trener, og har på Politiforums 

initiativ satt opp noen gode treningsøvelser for ryggen. 

Første steg er å jobbe med bevegeligheten. 

– Ofte er det lite bevegelighet i hoftene, og da er det viktig å 

strekke ut hofteleddsbøyerne. Det er ganske typisk at en person 

som sitter mye blir ganske «tight» på framsiden. Hoftene blir stive. 

Hoftemobilitet er derfor første punkt. Ofte er det også bekkenet 

som kontrollerer hvordan korsryggen beveger seg, sier han. 

Andre steg er muskelkvalitet i hofteområdet. 

– Hvis noen muskler er for stramme, må andre gjøre mer av 

jobben. Å massere triggerpunktene på hoftemuskulaturen hjelper 

på dette. Her er rumpemuskulaturen viktig. 

Tredje steg er kjernestabilitet. 

– Stabilitet i mage og korsrygg gjør at en ikke beveger korsryggen 

for mye. Under trening er det viktig å unngå krumming 

av korsryggen, og heller utføre øvelsene med en nøytral, rett rygg. 

God og riktig oppvarming av de muskelgruppene som skal 

trenes, er også vesentlig, for å forberede riktig muskel til å jobbe til 

riktig tid. Øvelsene som Sandvik skisserer for Politiforums lesere, 

kan også brukes om man allerede har vondt i ryggen og vil bli 

bedre. Men da er det viktig å starte med en moderat belastning 

og ikke for mange repetisjoner per sett. n 

TREn RIkTIg: Styrkecoach eirik Sandvik sier riktig utførelse av treningsøvelsene 

for ryggen er viktig.

oblemer 

FakTa 

Tips for god ryggtrening 

n Jobb med bevegeligheten i hofteleddet. 

n Jobb med kjernemuskulaturen. Det viktigste er å 

unngå uønsket bevegelse i korsryggen. 

n Oppvarming er viktig, og forbereder de riktige 

musklene på å jobbe til riktig tid. 

n Fokuser på å gjennomføre treningsøvelsene riktig. 

Kvalitet framfor kvantitet. Det hjelper lite med et nytt 

maksløft hvis du ikke kan gå dagen derpå. 

RIkTIg TEknIkk: Bulgarsk 

utfall er en av øvelsene som 

anbefales for å få en sterk og 

sunn rygg. Men det betinger 

at øvelsen utføres korrekt. 

Trening 25 

– god nytte av 

målrettet trening 

Politibetjent Tobias Liaklev 

Andersen har ikke hatt ryggproblemer 

etter at han startet å 

trene ryggen jevnlig og riktig. 

Tekst: Erik Inderhaug 

– Jeg har ikke hatt store problemer 

med ryggen, men merket at markløfttrening 

og fokus på feil øvelser gjorde 

ryggen litt kranglete og øm. Samtidig 

opplevde jeg ubehag ved å sitte i politibilen 

over tid med utstyr på, forteller 

politibetjenten. 

Det var før han satte i gang med 

målrettet og bevisst ryggtrening. I dag 

merker Liaklev Andersen ingenting 

til ubehaget han opplevde tidligere. 

– Før trente jeg ikke så veldig målrettet 

for å styrke riktig del av ryggen. 

Det gikk mye i markløft med mer 

eller mindre god teknikk, samt noen 

roøvelser og hangups. Da følte jeg 

meg langt svakere i kjernemuskulatur 

og stabilitetsmuskulatur enn nå, sier 

han, og fortsetter: 

– Nå har jeg langt mer fokus på 

riktig kjernetrening, og varierer mellom 

øvelser som blant annet planke 

i forskjellige varianter, trening med 

turnringer, og markløft med riktig 

teknikk for min kropp. Markløft er 

en avansert øvelse som forutsetter at 

man er veldig bevisst på teknikken, 

hvis ikke kan skadepotensialet være 

større enn gevinsten, sier han. 

Liaklev Andersen trener ryggen 

stort sett hver gang han er på trening, 

noen ganger med fokus på kjernetrening, 

og noen ganger tyngre, med 

markløft som hovedøvelse. 

– Jeg trener også øvre del av ryggen 

bedre, med fokus på kontakt med 

de riktige musklene mellom skulderbladene, 

for å få riktig holdning og 

sunne smertefrie skuldre. 

Målrettet trening og sterkt fokus på 

teknikk og tøying, har i stor grad bidratt 

til politibetjentens kraftige framgang. 

– Tøying av framsiden av kroppen, 

spesielt hofteleddsbøyere og lår, samt 

styrking av rumpe og hamstrings, har 

vært mest nyttig for meg. Tøyingen av 

framsiden er gunstig for de fleste, da 

de fleste av oss sitter mye. 

Liaklev Andersen sier ryggen i dag 

er «så bra som den kan få blitt», og 

mener kolleger med ryggproblemer 

kan ha nytte av klokere ryggtrening. 

– Det er ikke snakk om omfattende 

grep, men for de fleste, snarere kun 

justeringer. n 

...Og her er øvelsene

26 Trening 

OPPVARMING 

1. MaSSERIng av TRIggERpunkTER 

Bruk for eksempel en bandyball 

som du sitter på, så den presser 

mot hoftemuskulaturen. 

Rull fram og tilbake som 

en slags egenmassasje av 

triggerpunktene i hofta. 

Fokusområdet er midten og 

øvre/bakre del av hoftene. 

(musklene «piriformis» og 

«gluteus medius») 30-60 

sekunder per side. 

2. TøyIng av hoFTElEddSbøyEREn 

Press hoftene framover, og 

stram setemuskulaturen 

slik at bekkenet ikke tipper 

forover. Her er det viktig å ha 

en oppreist holdning, så press 

brystet opp og frem. Vesentlig 

er det også at begge bein peker 

i samme retning. Rotasjon er 

kompensering, og vil redusere 

effekten. 

3. bEvEgElIghET I bRySTRyggEn 

Ligg på ryggen over et rør/en sylinder (også kjent som 

«massasjerulle»), omtrent midt på ryggen. Strekk deg baklengs 

«rundt» røret/sylinderen, for å øke bevegeligheten i brystryggen. 

Stabiliser samtidig korsryggen med kjernemuskulaturen. Her 

er det kun ønskelig med økt bevegelsesutslag i brystrygg. Utfør 

øvelsen rolig og kontrollert, med dyp pust. Dette skal ikke være 

anstrengende. Dette er en form for egenmobilisering og «knekking» 

i brystryggens ryggvirvler er derfor ikke unormalt. Utfør 5-10 

repetisjoner over flere segmenter i overkropp, men unngå nakken. 

4. plankEn 

En øvelse «alle» kjenner. Men mange glemmer å stramme rumpa 

og lar ryggen svaie. Mange blir slitne i korsrygg av øvelsen, noe som 

er den rake motsetning til øvelsens hensikt. Press albuene nedover 

i kroppsretningen for å aktivere hele kroppen. Tenk på planke 

som en fullkroppsøvelse, ikke isolert trening av magen. Hold en 

intensposisjon i kortere tid, 10-20 sekunder. 

TRENINGSØVELSER 

1. goblET SquaT 

Sett deg ned i bunnposisjon i knebøy, mens du holder en vekt fo 

og unngå fleksjon. Det er viktig at den øvre delen av hofta er und 

knærne beveger seg mye forover. Press i stedet knærne ut mot 

ut med albuene og holder posisjonen statisk i 5 sekunder per re 

3. bEkkEnløFT MEd vEkTSTang 

Ligg på ryggen under vektstanga. Press hælene i bakken og kl 

du løfter vektstanga så høyt du klarer. Sørg for at stanga plass 

5. STåEndE EnaRMSRoIng 

Stå med brede ben og lett bøyde knær, og bruk den ene armen 

Stram ryggen i en stabiliserende posisjon, og trekk skuldrene

an brystet. Sørg for spenn i ryggen 

er knehøyde i bunnposisjon. Unngå at 

siden. I bunnposisjon presser du knærne 

petisjon før du går opp til oppreist stilling. 

em sammen rumpa. Press hofta opp, så 

eres like under hoftebeina. 

til å støtte deg til en benk. 

ned og bak. Løft og senk albuen rett opp. 

napp uT 

2. MaRkløFT 

Det viktigste er inntagelse av korrekt startposisjon. Sørg for at stanga plasseres over 

midten av føttene (cirka 2 centimeter fra leggen i stående posisjon) og at den ikke under 

noen omstendighet beveger seg forover fra denne posisjonen. Skyv brystkassa fram slik at 

armene strekkes maksimalt, og rumpa bak og opp ved å holde et hardt spenn i korsryggen. 

Tenk at du presser halebeinet skrått opp og bakover. Markløft er en hoftedominant øvelse 

som defineres av relativt loddrette leggbein i startposisjon. Press så fra hælen og opp til en 

«stående plankeposisjon», der du fullfører bevegelsen ved å stramme rumpa skikkelig og 

holder brystet høyt. Stopp før det blir så tungt at det går ut over teknikken. 

4. bulgaRSk uTFall 

Denne øvelsen kan være en erstatning for knebøy, for de som sliter med det. Start stående 

på ett ben, med det andre hvilende på en benk bak deg. Tyngdepunktet er under hælen, 

og leggbenet skal være ganske rett. Slipp deg ned på forbenet, og press opp fra hælen til 

stående posisjon. Gjenta på begge ben. 

6. lIggEndE bEnløFT 

Ligg med magen ned på en benk. Stram korsryggen, og hev så bena slik at de står rett ut ved 

å stramme setemuskulaturen. Denne øvelsen ser lettere ut enn den er.


Bygger hus: Her er eirik 

lindblad under flommen i 

Pakistan i 2010, i ferd med å 

sette opp midlertidig husly for 

de flomrammede. til det ble 

det blant annet brukt bambusmatter.

Grenseløs 

politimann 

Internasjonalt oPeratIvt 

Politibetjent Eirik Lundblad (29) la karrieren i etaten 

på vent for å jobbe for Leger uten grenser. Der får 

han god bruk for det han har lært i politiet. 

tekst: erik Inderhaug Foto: Privat 

29


stor smIttefare: slik var utsikten fra den ene av leger uten grensers klinikker i Freetown i sierra leone. - Det viser hvor fort kolerasmitten kunne spre seg, når folk 

akuttsykehus: Plastikkgjerder, telt og sykesenger laget av lokale. leger uten 

grensers akuttsykehus er enkle, men funksjonelle. 

mange syke: De kolerasmittede innbyggerne i Freetown i sierra leone måtte få

lever under slike forhold, sier lundblad. 

intravenøsbehandling. Her fra en av klinikkene. 

Sensommeren 2012 ringer telefonen hos 

29-åringen Lundblad hjemme i Oslo. 

I den andre enden er en representant 

for Leger uten grenser, som forteller at det 

er på tide å dra på jobb. 48 timer senere sitter 

han på flyet fra Brüssel, i retning Sierra 

Leone, etter et kort stopp hos organisasjonens 

hovedkvarter. 

I det krigsherjede og fattige afrikanske 

landets hovedstad Freetown, har det brutt 

ut en koleraepedemi som så langt har rammet 

1500 mennesker. Tiden er knapp, for 

mennesker har allerede begynt å omkomme 

av sykdommen. 

Men Lundblad er ikke stresset, dette takler 

han. 29-åringen er tross alt politi. 

LogIstIkk og sIkkerhet 

Våren 2008 gikk Lundblad ut av Politihøgskolen. 

Men som én av hele 39 studenter i 

årskullet, valgte han en annen vei enn etaten. 

Et brennende engasjement og ønske om å 

jobbe internasjonalt med bistand, førte ham 

inn i en jobb i Kirkens Nødhjelp, og derfra 

videre inn i Leger uten grenser. 

– Jeg var reisegira, og ville komme meg 

ut, sier 29-åringen i dag. 

Hans første oppdrag i felt, var et over 

ett år langt oppdrag som 

feltarbeider i Equador. 

– Min rolle i felten er å 

ivareta det ikke-medisinske, 

å tilrettelegge for at 

det medisinske fungerer 

og at operasjonen går best 

mulig. Det handler både 

om logistikk og sikkerhet. 

Jeg blir på mange måter 

en slags koordinator og altmuligmann, som 

får medisiner og utstyr ut og på plass, kontakter 

lokale myndigheter, snekrer, setter 

opp telt, bærer, lemper og er litt «hands 

on», forklarer Lundblad. 

Etter at han returnerte til hjemlandet fra 

Ecuador, skaffet han seg et vikariat som politibetjent 

ved Romerike politidistrikt. Hele tiden 

var han i beredskap for Leger uten grenser, 

men tilfeldighetene ville det slik at han ikke 

ble utkalt igjen før etter at vikariatet gikk ut. 

Så, høsten 2010, dro han ut på sitt første 

akutte oppdrag, for å bistå de rammede etter 

flommen i Pakistan. 

– Når en blir kalt ut til slike oppdrag, 

skjer ting fort. Da er det briefing, pakking og 

så drar man. Da skal det meste allerede være 

klart, som for eksempel vaksiner, og kompiser 

som kan komme innom for å vanne 

plantene. I slike tilfeller er det bare å ringe 

venner og kjæreste og si «sorry, men ferien 

er avlyst - vi tar det neste år!». 

avsLo fast joBB 

Da Lundblad kom hjem fra Pakistan, skaffet 

han seg enda et vikariat i etaten. Denne gang 

som politibetjent ved Majorstua politistasjon 

i Oslo. Men hele tiden lå ønsket om å 

dra ut i felten igjen der. Helt til han sommeren 

2012 kom til et veiskille, da vikariatet 

Begge organisasjonene 

ser 

en veldig nytte 

i kompetansen 

som jeg har med 

meg fra politiet. 

Internasjonalt 

lå an til å bli en fast stilling. 

– Jeg hadde håpet at jeg kunne kombinere 

jobben i politiet med arbeid for Leger uten 

grenser, men fikk beskjed om at det ikke lot 

seg gjøre. Lederne i politiet var veldig positive 

til utenlandsarbeidet, men ikke nok til at de 

kunne gi meg et fri fra jobb på kort varsel. 

Det har jeg forståelse for. Men derfor forlot 

jeg politiet for denne gangen, selv om jeg 

trivdes veldig, veldig godt. Fornuften i meg 

sier at den faste jobben er noe jeg burde 

kastet meg på, men magefølelsen sa noe 

annet, og jeg håper det var riktig avgjørelse, 

sier Lundblad. 

Eventyrlysten kunne ikke 29-åringen motstå, 

og samtidig tenkte han at det på mange 

måter er «nå eller aldri». 

– Jeg ønsker å jobbe med akutt, medisinsk 

nødhjelp. Det er veldig spennende og utfordrende, 

og det oppleveles utrolig meningsfullt 

å være i en arbeidssetting der man får gjort 

en så konkret forskjell. Samtidig er jo dette 

en arbeidssituasjon som vanskelig lar seg 

kombinere med familieliv eller barn. Så får 

jeg håpe at jeg får «rast» fra meg litt nå mens 

jeg fortsatt er ung, smiler han. 

Etter politijobben ble lagt på is, har Lundblad 

livnært seg som rådgiver for nærings- 

livet innenfor temaene 

kriseledelse og beredskap. 

Samtidig ble han også en 

del av Røde Kors’ internasjonale 

beredskaps- og 

katastrofegruppe ERU - 

en stilling tilsvarende den 

han har hos Leger uten 

grenser, bare enda mer 

rendyrket mot sikkerhet. 

Så kom telefonen om oppdraget i Sierra 

Leone. Lundblad skulle ut i felten igjen. 

– god komPetanse 

Politiutdannete personer med operativ politierfaring 

er ettertraktet blant frivillige 

organisasjoner som Leger uten grenser og 

Røde Kors. Kompetansen Lundblad sitter 

på etter tre år på Politihøgskolen og to år 

i felten som politibetjent, er også noe han 

får stor nytte for på humanitære oppdrag. 

– Begge organisasjonene ser en veldig 

nytte i kompetansen som jeg har med meg 

fra politiet, sier han, og fortsetter: 

– Dette med stressmestring er en sentral 

bit. Å ha oversikt og å holde seg rolig og 

fokusert i kaotiske situasjoner er viktig, 

og jeg har jo fått en viss erfaring med å 

håndtere uforutsette hendelser både gjennom 

politiutdanningen og ute på jobb som 

operativt mannskap. Sånn sett mener jeg at 

jeg har gode forutsetninger for å takle stress 

og pressede situasjoner i felten. 

Der spiller også erfaring med å forberede 

seg inn. 

– Det handler om gode rutiner, litt som 

når en sitter i maja og forbereder seg på et 

oppdrag. Slik får vi så god kontroll som 

mulig i situasjoner hvor en ikke vet hva som 

kommer til å skje. 

31


hos handIkaPPede: I equador besøkte lundblad handikapsenteret «Centro Creer», 

som blant annet støttes av Misjonsalliansen i norge. 

Mye av arbeidet til Leger uten grenser 

gjøres også i fattige og ofte krigsherjede 

land, hvor situasjonen kan være spent. Det 

stiller igjen større krav til sikkerheten for 

de som reiser ut. 

– Politifolk har jo en forse i det å skulle 

koordinere sikkerheten for teamene som er 

ute, mener Lundblad. 

– Heldigvis har jeg stort sett vært skånet 

fra farlige situasjoner, både i Ecuador, Pakistan 

og Sierra Leone, selv om det i Pakistan lå 

en mer eller mindre konstant usikkerhet og 

ubekreftet trussel der i forhold til attentater 

og selvmordsangrep mot nødhjelpsorganisasjoner. 

Men jeg opplevde det ikke som 

en farlig situasjon, ettersom vi jobbet godt 

med etterretning, og fikk raskt beskjed når 

ryktene gikk om mulige angrep slik at vi 

kunne trekke oss unna. 

REISEVAREHUSET 

Trondheim / Lillesand 

73 88 41 00 / 37 26 88 00 

www.reisevarehuset.no 

ferie.tt@travelnet.no 

Reiseleverandør til Politiets Fellesforbund 

fÅ PoLItIfoLk 

Sierra Leone var herjet av borgerkrig fra 

1991 til 2002, og er i dag regnet som et 

forholdsvist trygt land. Men Leger uten grensers 

involvering skjer ofte 

i fattige strøk, og i land 

hvor situasjonen er spent. 

– Så vi setter jo oss selv 

i en risikosituasjon, sier 

Lundblad. 

– Vi jobbet grundig 

med både forberedelser 

og etterarbeid da vi reiste 

til Sierra Leone. I en slik 

situasjon kommer du tett 

på både mye elendighet og 

voldsomme inntrykk, da trengs det både 

brief og debrief. Og det er jeg jo drillet mye 

på fra politiet, fortsetter han. 

BLe seLv syk: I equador ble lundblad rammet av dysentri, og 

holdt på å stryke med. Men luftambulansen hentet ham hjem 

til norge. - Da fikk jeg kjenne på hvor heldige vi i norge er. 

LÅner LokaLer: et «community center» i en bydel i Freetown 

ble brukt som provisorisk sykehus under koleraepidemien. 

med min politi- 

Bakgrunn kjenner 

jeg jo litt på 

frustrasjonen 

når jeg opplever 

korrupsjon 

Blant politiet. 

Lundblad sier han kun kjenner til én annen 

politimann som jobber for Leger uten grenser. 

– Det er veldig lite politifolk i systemet, 

sier 29-åringen, som tror erfaringen han tar 

med seg fra utenlands- 

oppholdet også er nyttig 

for vanlig politiarbeid i 

Norge. 

– Ja i høyeste grad. 

Her blir man kastet ut i 

krevende situasjoner, og 

må ta det som det kommer. 

Det er en erfaring 

som er nyttig å ha for 

politifolk. 

Noen erfaringer er 

imidlertid litt vanskeligere å håndtere. 

– Med min politibakgrunn kjenner jeg jo 

litt på frustrasjonen når jeg opplever korrupsjon 

blant politiet. Som for eksempel hos 

politiet i Equador, hvor vi måtte legge 100 

dollar på bordet for å komme videre med 

en sak. Det er veldig åpenlyst, forteller han. 

– Men i den rollen jeg har der, skal jeg 

ikke være politimann, så det må jeg bare 

godta. 

Når Lundblad en gang - sannsynligvis - 

legger karrieren som feltarbeider på hylla, 

og igjen tar fatt på politiyrket, behøver det 

ikke nødvendigvis å bety slutten på jobbing 

i utlandet. 

– Det hadde vært kjempespennende å 

være utenlands via politiet også. Akkurat 

nå er det ikke den type jobb en får gjennom 

politiet som er aktuelt for meg, men jeg 

har jo et sterkt ønske om å jobbe i politiet, 

sier han. 

– Det er politimann jeg er. n

2013 starter med ny leder og 

nestleder i Politiets Fellesforbund 

(PF), når Arne Johannessen 

er i permisjon hos 

Forsvaret. 

tekst: ole martin mortvedt 

Foto: erik Inderhaug 

Johannessen sitter nemlig på skolebenken 

på Forsvarets Høgskole fram til 1. april, 

og til da fungerer nestleder Sigve Bolstad 

som PF-sjef. Han kommer inn på starten av 

det som tegner til å bli et svært spennende 

år for PF. 

Samtidig kommer han inn etter en periode 

hvor det har vært tøft i politifagforeningen. 

Etterbølgene etter 22. juli har vært krevende, 

og en langvarig ATB-forhandling preget av 

store beløp i potten og mange følelser, har 

tatt uante mengder arbeidstimer. 

Bolstad ønsker ikke å komme med noen 

programerklæring for tre månedene han 

skal vikariere. 

– Jeg ønsker å videreføre det gode arbeidet 

som pågår her på forbundskontoret, og 

bidra til at lokallagene rundt om i landet 

kan yte god medlemsservice. Vi må ha et 

godt fokus på hva vi prioriterer inn i det 

vi kan karakterisere som et spennende år. 

Det er mange store oppgaver som venter PF 

i form av at det er mye som skjer i politiet 

fremover, sier Bolstad. 

organIsasjon 

vikarierer som Pf-leder 

tenker hms 

Han trekker frem at regjeringen til våren legger 

frem stortingsmeldingen som behandler 

22. juli-kommisjonens rapport. 

– Jeg venter at meldingen inneholder elementer 

som vil bidra til at politiet står bedre 

rustet til å håndtere både daglige og ekstraordinære 

beredskapsutfordringer. Dette 

kommer vi til å følge ekstra godt med på, 

sier Bolstad. 

I tillegg trekker han frem at det er stortingsvalg 

til høsten. 

– For PF er det viktig å kunne spille inn våre 

synspunkter på kriminalpolitikken nå, mens 

de respektive partiprogram utmeisles. Dette er 

givende og spennende, og gir oss muligheter 

til å være med på å påvirke kriminalpolitikken 

for å få et best mulig politi, sier Bolstad. 

Samtidig er han opptatt av at organisasjonen 

ikke skal ta seg vann over hodet. 

Den tøffe arbeidsperioden PF har bak seg, 

setter spor. 

– Hvis det er noe jeg ønsker å bli husket 

for i denne korte perioden, er at jeg har 

sett mine medarbeidere, og at ansatte i PF 

skjønner at jeg mener alvor når jeg snakker 

om HMS, og ivaretakelse av helsen til våre 

medarbeidere. Vi som fagforening skal være 

honnør til Pf nordmøre og romsdal 

PF-landsmøtet i Molde gikk av stabelen i november, og arrangementskomiteen 

fikk i ettertid svært gode tilbakemeldinger for måten dette ble gjort 

på. Valg av sted, mottakelse av delegater og gjester og hvordan alt teknisk 

fungerte, gjorde dette til et nær prikkfritt arrangement. PF-leder (nå i permisjon, 

red. anm.) Arne Johannessen uttalte før jul at dette trolig var ett 

av de beste landsmøtene i PF-regi. 

Honnøren går til arrangementskomiteen i PF Nordmøre og Romsdal. 

Ekstra moro var det selvsagt at justisminister Grete Faremo bidro med 

spennende nyheter om en politianalyse - og stilte opp til bilde sammen 

med komiteen. 

ryddet og kLart: PF-nestleder sigve Bolstad har inntatt sjefskontoret til organisasjonen i arne 

johannessens permisjonsfravær. 

arrangementskomIteen med gjester: sissel 

Kroknes giskegjerde, arnold vik, odd jørgen nilssen, 

arne johannessen, grete Faremo, Finn tore 

Pettersen, Marita veibust Biesmans, tove anita asp 

og elisif sæthervik Berg. 

vaktbikkjer i forhold til arbeidsforhold og 

arbeidstid. Da må vi selv også legge et løp 

der dette er ivaretatt. Glemmer vi det, glipper 

vi på også andre områder, sier Bolstad, før 

han må stupe inn i et nytt møte i en krevende 

og hektisk fagforeningshverdag. 

ogsÅ ny nestLeder 

Han vil ikke signalisere hva organisasjonen 

bør nedprioritere. Noen dager etter at 

intervjuet skrives, samler Bolstad forbundsstyret 

til en samling hvor nettopp dette skal 

diskuteres. Men målet er større fokus på de 

viktige områdene. 

Mens Bolstad nå vikarierer som toppsjef, 

er forbundsstyremedlem Unn Alma 

Skatvold av forbundsstyret valgt til å fungere 

som nestleder. Hun er opprinnelig 

lensmannsbetjent fra Marker og Rømskog 

lensmannskontor i Østfold politidistrikt, 

men har permisjon derfra for å fungere som 

leder for PF Østfold. 

33

34 Annonse 

Politidirektoratet er en del av den sentrale politiledelse og et forvaltningsorgan underlagt Justis- og beredskaps departementet. 

Direktoratets hovedoppgaver er faglig ledelse, styring, oppfølging og utvikling av politidistriktene og politiets særorganer. 

Direktoratet har også en sentral rolle i innsatsen mot internasjonal og organisert kriminalitet. Politidirektoratets overordnede 

mål er å lede og samordne politiet for å skape en forutsigbar, handlekraftig og fleksibel etat for publikum. Politidirektoratet er 

lokalisert sentralt i Oslo og har ca. 180 ansatte. 

Internasjonal rådgiver 

– Internasjonale operasjoner 

Kvalifisert personell som er interessert i tjeneste som internasjonal politirådgiver oppfordres til å søke. I tråd med 

”Regjeringens handlingsplan for gjennomføring av FNs Sikkerhetsråds resolusjon 1325 (2000)” oppfordres særlig 

kvinner til å søke. 

På grunn av at Norge pr. desember 2012 har et relativt lavt antall politipersonell ute i internasjonale politi operasjoner, 

og at utsiktene for en snarlig økning synes liten, er det besluttet at søkere må ha gjennomgått og bestått FN 

grunnkurs (UNPOC) i enten Norge eller i et av samarbeidslandene, eller ha deltatt i en internasjonal politioperasjon 

i løpet av de siste 10 år. Søkere under sistnevnte kategori vil måtte påregne og gjennomføre UNPOC etter nærmere 

avtale med Politidirektoratet, avhengig av tjenestetid etter siste utenlandstjeneste. 

Søkere med utdanning som instruktør i ”sivil krisehåndtering – internasjonale operasjoner” 

kan søke uavhengig av 10-årsregelen. 

Søkere som allerede har mottatt og akseptert et konkret tilbud om utenlandstjeneste i 2013, 

behøver ikke å søke på nytt. 

Ved uttak av tjenestemenn/kvinner vil det særlig bli lagt vekt på språkkompetanse, erfaring som leder/administrator, 

bakgrunn som instruktør, og som nevnt ovenfor etterspør organisasjonene kvinner. Ved tilnærmet like kvalifikasjoner, 

vil kvinner bli foretrukket. 

Det er også behov for polititjenestemenn/kvinner med språkkompetanse utover engelsk, spesielt fordi noen av FNs 

operasjoner er fransktalende. Politidirektoratet mottar i økende grad henvendelser om avgivelse av politi personell 

med særskilt kompetanse til bistandsoppdrag av kortere varighet. Vi ønsker derfor at personell med særskilt 

kompetanse innen eksempelvis analyse, datatekniske undersøkelser, økonomisk kriminalitet, kriminalteknikk 

og organisert kriminalitet melder sin interesse. 

Kontraktsperioden for FN og EU-oppdrag er 12 måneder, mens andre har kontraktsperiode på 6 måneder 

(TIPH og OSSE) med mulighet for forlengelse. 

Søknadene og CV'er leveres på www.politijobb.no innen 15.februar 2013. 

Lønn og andre utbetalinger forbudet med tjenesten utbetales ved det faste tjenestestedet som godkjente 

overskridelser av tildelt budsjett. 

Flere opplysninger om politiet og de forskjellige politioperasjonene finnes på www.politiet.no. 

Ytterligere spørsmål om utlysningen kan rettes til: 

henning.hogseth@politiet.no 

john.helge.vang@politiet.no 

tor.skotaam@politiet.no 

Vi ber om at du søker på innbeordringen elektronisk. Dersom du skulle ha problem med å sende elektronisk søknad, 

ber vi deg ta kontakt tlf.nr 23 36 41 16 / 23 36 41 27 for veiledning før søknadsfristens utløp. 

Søknadsfrist 15. februar 2013

Politistasjonssjef/driftsenhetsleder 

Sunnmøre politidistrikt 

Politistasjonssjef Ålesund politistasjon/Driftseiningsleiar Sentrum - Sunnmøre politidistrikt 

Sunnmøre politidistrikt omfattar 17 kommunar med om lag 140 000 innbyggjarar. Distriktet er organisert med politimeister, 

administrativ eining og åtte driftseiningar, fem geografiske og tre funksjonelle, med om lag 240 medarbeidarar. 

Hovudadministrasjonen er lokalisert ved politihuset i Ålesund. 

Det er ledig ein spennande, utfordrande og ansvarsfull jobb som stasjonssjef ved Ålesund politistasjon. Stasjonssjefen er også 

driftseiningsleiar for driftseining Sentrum og sitter i leiargruppa til politimeisteren. Driftseining Sentrum består av Ålesund 

politistasjon, Sula lensmannskontor og Giske lensmannskontor, og har til saman 93 medarbeidarar. 

Vi søkjer etter ein dyktig og tydeleg leiar som kjenner seg igjen i verdiane i leiarplattforma for politi- og lensmannsetaten. 

Ein leiar som klarar å få det beste ut av sine medarbeidarar. 

Etter at søknadsfristen har gått ut, vil det bli sett opp offentleg søkjarliste som inneheld namn, alder, noverande stilling og 

bustadkommune. Det kan gjerast unntak for innsyn om ein søkjar viss den det gjeld ber om det. Viss førespurnaden ikkje blir 

teken til følgje, vil søkjaren bli varsla. 

Det er eit personalpolitisk mål at arbeidsstyrka skal spegle samansetjinga i folket, også når det gjeld kulturelt mangfald. 

Kvinner og personar med minoritetsbakgrunn vert oppmoda om å søkje stillinga. 

Det er eit krav om plettfri vandel og politiattest vil bli innhenta. Den som tilsetjast må kunne klarerast som "HEMMELEG". 

Kontaktinformasjon: 

Jon Steven Hasseldal Politimester 70 11 88 50 

Arbeidsoppgåver 

•Leie den strategiske og daglege 

tenesta ved Ålesund politistasjon 

•Personal, økonomi og 

resultatansvar for driftseining 

Sentrum 

•Medlem i leiargruppa til 

politimeisteren 

•Medverke til strategisk og 

heilhetleg tenkning til det 

beste for politidistriktets totale 

resultatoppnåing 

•Ansvar for å ivareta og vidareutvikle 

oppgåver og funksjonar ved 

driftseininga 

•Utarbeide forslag til instruksar, 

kunngjeringar, og ordreverk innan 

driftseininga sitt arbeids- og 

ansvarsområde 

Kvalifikasjonar 

•Politiskule/Politihøgskule, juridisk 

embetseksamen eller master i 

rettsvitenskap 

•Leiarutdanning og leiarerfaring på 

eit høgre nivå. 

•Kunnskap om mål- og 

resultatstyring og om politiet sine 

styringsverktøy 

•Brei samfunnskunnskap 

•Erfaring og god kjennskap til 

politifaglege, forvaltningsmessige 

og sivile gjeremål i etaten 

•Kunnskap om budsjett- og 

verksemdplanlegging 

•Erfaring frå prosjekt- og 

endringsleiing er ein fordel 

•Grunnutdanning innan HMS; 

eventuelt vilje til å ta slik utdanning 

Utdanningsretning 

•Politi 

•Juridiske fag 

Personlege eigenskapar 

•Kunne leie dyktige medarbeidarar 

med ulike personlege eigenskapar 

•Gode samarbeidsevner, og 

gjennom dette medverka til eit godt 

arbeidsmiljø 

•Evne til å omsetje strategisk 

tenking til handling 

Søknadsfrist 4. februar 2013 

•Målretta og løysningsorientert 

•Iverksetjing- og utføringsevne 

•Kunne kjenneteiknast og leie etter 

verdiane i leiarplattforma for 

politi- og lensmannsetaten. 

•God skriftleg og muntleg 

uttrykksevne 

Vi tilbyr: 

•Utfordrande og sjølvstendig 

stilling i ein organisasjon som 

er i god utvikling og har god 

resultatoppnåing 

•Løn som politistasjonssjef i SKO 

1243, lønnstrinn 68 - 78 

• I tillegg til løn kjem avtalefesta 

tillegg i høve gjeldande arbeidstidsbestemmelsar, 

for tida B 50 

•Lov- og avtalefesta pensjonsordning 

gjennom Statens Pensjonskasse 

•Tilsetjing på dei vilkår som er satt 

i Lov om statens tjenestemenn 

og personalreglement for 

politidistrikta 

•Høve til trening i arbeidstida

DISTRIKTSLEDER 

Utrykningspolitiets hovedoppgave er trafikksikkerhetsarbeid og målsettingen er å 

redusere antall drepte og hardt skadde i trafikken. Utrykningspolitiet bidrar også i annen 

kriminalitetsbekjempelse og er en bistands- og beredskapsressurs for politidistriktene. 

Utrykningspolitiet har 330 medarbeidere, fordelt på 9 UP-distrikt og hovedkontoret i Stavern. 

Vår distriktsleder i UP-distrikt 06 går av med pensjon og vi søker hans etterfølger for tiltredelse 1. juni 2013. 

UP-distriktet omfatter Haugaland og Sunnhordland, Hordaland, Sogn og Fjordane politidistrikt. UP- 

distriktet har 30 medarbeidere, i tillegg til en konsulent. Distriktskontoret er lokalisert i lokalene til Bergen 

nord politistasjonsdistrikt. Distriktsleder har personal-, resultat- og budsjettansvar, deltar i ledergruppen 

og rapporterer til sjefen for Utrykningspolitiet. 

Søkeren må ha bestått Politi(høg)skole, og utdannelse innen ledelse vil bli tillagt vekt. Det kreves variert 

bakgrunn fra politi- og lensmannsetaten samt ledererfaring. Vi søker en tydelig, fleksibel og selvstendig leder 

med god gjennomførings- og motivasjonsevne. Stillingen krever utstrakt samarbeid med politidistriktene og 

andre samarbeidspartnere, og det vil derfor bli lagt vekt på evne til samhandling og kommunikasjon. 

Utrykningspolitiet kan tilby en utfordrende og selvstendig stilling i en organisasjon som er preget av 

utvikling og god resultatoppnåelse. Vi har et meget godt arbeidsmiljø med kompetente og godt motiverte 

medarbeidere, og stillingen gir gode muligheter til egenutvikling. Det må påregnes noe reisevirksomhet for 

å ivareta samarbeidsrelasjoner, deltakelse i prosjekter, og for å følge opp den operative tjenesten i distriktet. 

Instruksjons- og foredragsvirksomhet innen UPs fagområder tilligger også stillingen. 

Stillingen som distriktsleder er normert som politioverbetjent (sko 0287) i lønnstrinn 69-71. 

Spørsmål om stillingen kan rettes til UP-sjef Runar Karlsen på tlf 992 89 072. 

Søknad og CV registreres på www.politijobb.no. 

Søknader som ikke er registrert der, vil ikke bli vurdert. 

Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfold i befolkningen. 

Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning 

og å rekruttere personer med minoritetsbakgrunn. 

www.politi.no/up 

www.facebook.com/utrykningspolitiet 

Søknadsfrist 3. februar 2013

Ledig verv som norsk medlem i Europarådets torturkomité (CPT) 

Europarådets torturkomité (Committee for the Prevention of Torture – CPT) består av ett medlem fra hvert av Europarådets 

47 medlemsland. Komiteen arbeider med forebygging av tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling eller 

straff, ved å besøke forvaringssteder for å føre tilsyn med hvordan personer som er fratatt sin frihet blir behandlet. 

Mandatet for Norges medlem av CPT utløper 19. desember 2013. Medlemmene velges av Europarådets ministerkomité 

på bakgrunn av en innstilling fra Europarådets parlamentarikerforsamling (PACE) og en liste på tre kandidater fremmet 

av de nasjonale parlamentarikerdelegasjonene. Listen over kandidater skal bestå av både kvinner og menn. Stortingets 

delegasjon til PACE står for den norske nominasjonsprosessen. 

Medlemmene av CPT skal være uavhengige og upartiske og skal ha mulighet til å fritt delta i komiteens aktiviteter. 

Kompetanse innen menneskerettigheter og yrkeserfaring innen områdene som dekkes av Europarådets torturkonvensjon 

kreves. Komitémedlemmenes arbeid er ca. 40 dager per år og kompensasjon for deltakelse gis etter faste satser. 

CPT-medlemmer velges for en periode på fire år, med mulighet for gjenvalg inntil to ganger. 

Arbeidsspråk er engelsk og/eller fransk. 

For å fremme sitt kandidatur bes aktuelle kandidater om å sende motivasjonsbrev samt CV, utfylt i mal som fås ved 

henvendelse til Stortinget ved delegasjonssekretær Dorthe Bakke som også kan svare utfyllende på eventuelle spørsmål. 

E-post: dorthe.bakke@stortinget.no. Tlf 2331 3614 

Søknadsfrist: 28. Januar 2013 

ANN_torturkomm_halv_liggende.indd 3 09/01/13 12:43

38 Fagartikkel 

Navn: 

Ragnhild Holm 

og Brita Bjørkelo, 

Politihøgskolen 

Et postivt og 

støttEndE arbEidsmiljø 

kan bidra til 

at dEn nyE kunnskapEn 

blir omsatt 

i praksis... 

Min leder viste interesse for hva 

jeg lærte på LOU 1 

Min leder fulgte meg godt opp 

da jeg gikk på LOU 1 

Lederen jeg hadde da jeg gikk 

på LOU 1 gav meg oppgaver 

der jeg fikk brukt noe av det jeg 

lærte på LOU 1 

Opplevd lederstøtte for kvinn 

Kvinner som tar lederutdanning, får liten eller ingen 

støtte av sine ledere til ta i bruk nyververvet kompetanse, 

skriver artikkelforfatterne. 

I 

perioden 2004 til 2010 deltok 152 kvinner 

fordelt på elleve kull på studiet «Ledelse- og 

organisasjonsutvikling 1 (LOU 1)» ved Politihøgskolen. 

I denne artikkelen vil vi benytte 

en modell for læringseffekt som bakgrunn for å 

presentere og diskutere funn fra en undersøkelse. 

Fokus i artikkelen er betydning av lederstøtte for 

å omsette lederkompetanse i praksis. 

FLERE KVINNELIGE LEDERE 

Antallet kvinnelige ledere med politifaglig bakgrunn 

i Norge har økt fra 10 prosent (1999) til 

18 prosent i 2012. I tillegg er det et uttalt mål at 

30 prosent av alle nyansatte ledere per år skal 

være kvinner («Plan for mangfold i politi- og 

lensmannsetaten 2008-13», POD 2008b). 

Ett ledd i arbeidet med å øke andelen kvinnelige 

ledere i politiet er rekruttering til Politihøgskolens 

lederutdanninger (POD, 2008a). I 

følge Kirkpatrick (2006) sin firenivåmodell for 

evaluering av læringseffekt i arbeidslivet, er det 

fire forutsetninger som må være til stede for at 

ny kompetanse blir omsatt i praksis: 

n Personen må selv ha et ønske om endring 

n Personen må vite hva som skal gjøres og hvordan 

n Personen må arbeide i et godt miljø 

n Personen må bli belønnet for endringen 

De to første forutsetningene kan oppfylles gjennom 

en utdanning. Ved å sette klare læringsmål 

for studentenes kompetanse, kan grunnlaget legges 

for at den enkelte student i løpet av studiet får 

1 2 3 4 5 6 

FIGuR 1. gjennomsnitt av studentenes enighet/uenighet i påstander om oppfølging fra egen leder, 

hentet fra Holm & kristiansen (2010, s. 39). Skala 1-6, der 1 indikerer uenighet og 6 enighet med 

påstanden. 

3,1 

2,9 

2,7 

nødvendig kunnskap om «hva som skal gjøres og 

hvordan» (punkt 2). 

Personens egen motivasjon (punkt 1), som 

også kan jobbes med i løpet av studiet, er likevel 

avgjørende for hvor godt hver enkelt lykkes med 

å omsette den nye kompetansen i praksis. De to 

siste forutsetningene (punkt 3 og 4), knytter seg 

til den enkeltes lokale arbeidsmiljø og leder. 

For at ny kompetanse blir omsatt i praksis 

er viktig at nærmeste leder følger opp, legger 

forholdene til rette og stiller krav til at den nye 

kompetansen blir benyttet. 

VARIERENDE LEDERSTØTTE 

Deltagerne fremhevet et behov for (1) å bli sett 

av andre, (2) å bli oppmuntret og (3) å bli motivert 

av andre for å søke lederstillinger. Mange 

opplevde at kunnskap de fikk på LOU 1 ble delt 

med kollegaer, og litt over halvparten opplevde 

at kollegaer viste interesse for hva de hadde lært. 

Vedrørende oppfølging fra leder var de fleste 

deltagerne like mye enig som uenige i at leder 

viste interesse, fulgte opp og/eller tildelte oppgaver 

tilpasset lederutdanningen de hadde tatt (Figur 1). 

Deltagerne hadde i ulik grad opplevd lederstøtte 

i form av at egen leder oppfordret dem til å søke 

lederstillinger (Figur 2). Om lag en tredjedel av 

deltagerne hadde opplevd dette i liten grad (svaralternativ 

1) mens nesten 20 prosent i stor grad 

hadde opplevd dette. 

STØTTENDE MILJØ VIKTIG 

Våre funn peker i likhet med Kirkpatrick sin 

modell (2006) på betydningen av både egen 

motivasjon og opplevd støtte fra arbeidsmiljø 

og nærmeste leder for å kunne benytte egen kompetanse. 

Resultatene fra denne undersøkelsen viser 

at deltagerne opplevde interesse fra arbeidsmiljøet 

i forhold til hva de hadde lært og at kunnskapen 

ble delt. 

Spurkeland (2005) har blant annet fokusert 

på betydningen av «å gjøre hverandre gode» og 

av å ha en delingskultur i arbeidsmiljøet for å 

kunne benytte egen kompetanse. Et positivt og 

støttende arbeidsmiljø kan bidra til at den nye 

kunnskapen blir omsatt i praksis, og er viktig 

for at lederkompetansehevingen skal kunne gi 

effekt på arbeidsplassen. Et arbeidsmiljø som er 

uinteressert eller direkte motarbeidende, kan i 

verste fall være til hinder for at ny kompetanse 

blir tatt i bruk. 

Undersøkelsen viste videre at deltagerne opplevde 

lav grad av lederoppfølging og at deres 

nærmeste leder i liten grad hadde gitt dem opp-

er i lederutdanning i politiet 

ALENE: Det er viktig for de ansatte som tar lederutdanning at såvel kollegene som ledelsen er positive og støttende til nyervervet kompetanse. 

gaver der de hadde fått bruke det de lærte 

på lederutdanningen. Dette er uheldig da 

leders oppfølging er viktig for å anvende 

ny kunnskap i praksis (Kirkpatrick, 2006). 

Funnet indikerer at anvendelsen av den nye 

lederkompetansen varierte, noe som igjen 

kan bety at læringseffekten av å ha hatt 

deltagere på lederutdanningen sannsynligvis 

varierer. 

Majoriteten av deltagerne hadde i liten 

grad opplevd lederstøtte i form av at egen 

leder oppfordret dem til å søke lederstillinger. 

Det kan være uheldig når funnene også 

viser at deltagerne trakk frem behovet for 

å bli sett av andre, bli oppmuntret og å bli 

motivert av andre. Dette funnet tyder derfor 

på at ledere i politiet har en uutnyttet lederressurs. 

Tilgang til denne ressursen kan fås 

ved å følge opp og oppfordre ansatte, i dette 

tilfellet kvinner, til å søke lederstillinger. 

VIKTIG LEDERSTØTTE 

Kirkpatrick (2006) legger vekt på betydningen 

av egen motivasjon, opplevd støtte fra 

arbeidsmiljø og nærmeste leder for å oppnå 

læringseffekter i arbeidslivet. Resultatene fra 

denne undersøkelsen viser at majoriteten av 

deltagerne har opplevd manglende støtte 

og oppfølging av fra nærmeste leder og 

at det i liten grad har blitt lagt til rette for 

anvendelse av deres nye lederkompetanse. 

Ved alle typer utdanninger er det den 

enkeltes læringsutbytte som står i fokus. Når 

det gjelder utdanning rettet mot ansatte i en 

virksomhet, er det også relevant å spørre 

om hvilket utbytte virksomheten har av 

den investeringen som er gjort. Det sentrale 

spørsmålet i denne sammenhengen er om 

40 

35 

30 

25 

20 

15 

10 

5 

0 

36 

Fagartikkel 

den nye kunnskapen blir omsatt i praksis 

og viser seg gjennom endret adferd i form 

av flere kvinnelige ledere. 

Denne undersøkelsen viser at en viktig 

forutsetning for at det skal skje, er at de 

ansatte er i et arbeidsmiljø som er positivt 

og støttende samt graden av lederstøtte. n 

13 13 

10 10 

1 2 3 4 5 6 

FIGuR 2. Prosentandel av studentenes opplevelse av lederstøtte fra nåværende leder i form av å bli 

oppfordret til å søke en lederstilling, hentet fra Holm & kristiansen (2010, s. 38). Skala 1-6, der 1 indikerer 

liten opplevd grad av støtte og 6 stor grad av opplevd støtte. 

13 

Foto: erik inderhaug 

39

40 KroniKK 

Navn: 

Bjørn Pollestad, 

Hordaland politidistrikt 

Jeg vil påstå 

at det er en stor 

grad av ubevisst 

inkompetanse 

i etaten med 

hensyn til riktig 

risikoforståelse 

og beredskapsmessigeproblemstillinger. 

Er det rom for nye 

I dag er det vanlig å se på 

risiko som et resultat av 

sannsynlighet for at noe skal 

inntreffe og hvilke konsekvenser 

dette i så fall vil gi. 

Satt opp som en formel vil 

dette se slik ut: Risiko = 

sannsynlighet x konsekvens. 

Denne tankegangen er den rådende hos 

norske myndigheter i dag. I Aftenbladet 

den 20. august gikk professor Terje Aven 

sterkt ut mot en slik tankegang. Han mente at 

dette var en foreldet måte å se problemene på, da 

kunnskaps- og usikkerhetsdimensjonene ikke ble 

tilstrekkelig ivaretatt innenfor en slik tankerekke. 

Videre hadde han den oppfatningen at myndighetene 

fort ville kunne ledes i feil retning, bruke 

midler på lite hensiktsmessige måter hvis en slik 

oppfatning skulle fortsette å danne grunnlaget for 

beslutninger. Han nevnte både DSB og PST som 

fasilitatorer for denne typen tankegang. 

Det er liten grunn til å tro at risiko vurderes på 

en annen måte i POD. Dette er lite betryggende 

med tanke på at disse tre organisasjonene er et 

viktig rådgivningspanel for myndighetene når man 

kommer til beredskapsmessige og sikkerhetsmessige 

problemstillinger. 

Politiet skal være en etat som skal være i stand 

til å håndtere de belastninger som samfunnet utsettes 

for. Når sant skal sies er det lite og ingenting 

i politiutdannelsen som går på beredskap i forhold 

til noe annet, enn ren kjernevirksomhet/det 

dagligdagse. Det gjelder også for de som har sin 

akademiske bakgrunn forankret i jussen. 

Jeg vil påstå at det er en stor grad av ubevisst 

inkompetanse i etaten med hensyn til riktig risikoforståelse 

og beredskapsmessige problemstillinger. 

Dette er absolutt den farligste kompetansen man 

kan ha. Man tror at man har kompetanse, men har 

det i realiteten ikke. 22. juli er et godt eksempel på 

nettopp dette. Dette er et omfattende tema, så jeg 

velger å ikke dykke videre ned i den materien nå. 

MENNESKELIG AKTIVITET 

Jeg vil heller gjøre et forsøk på å gjøre Aven sine 

tanker mer gripbare i en politimessig kontekst. Det 

vil forhåpentligvis kunne være nyttig for dem som 

skal operasjonalisere tankene, selvfølgeliggjøre 

dem til å bli et naturlig verktøy. 

Jeg bygger videre på en modell som har vist 

seg nyttig for militære avdelinger i Afghanistan. 

Nyttig på den måten at man har gjort de riktige 

grepene for å unngå det uønskede. I dag har vi en 

risikoforståelse som gjør at vi bruker penger på 

det vi tror er riktig, for så å erfare at vi har brukt 

dem feil eller lite hensiktsmessig, når en uønsket 

hendelse materialiserer seg. 

Det største problemet i forhold til dagens risikomodell 

er sannsynlighetsdimensjonen. Dette er 

et begrep som er mer anvendbart i forhold til det 

som kan regnes ut eller måles: Hva er for eksempel 

sannsynligheten for at en stålbjelke knekker? 

Politiets virksomhet dreier seg i all hovedsak 

om menneskelig aktivitet. Vi har et meget godt 

statistisk grunnlag på mange forhold rundt menneskets 

gjøren og laden. Med bakgrunn i denne 

erfaringsbaserte kunnskapen, kan vi sannsynliggjøre 

forventet framtidig opptreden. 

Men når vi kommer til det ekstreme er det 

statistiske grunnlaget som regel tynt. Usikkerhetsfaktoren 

blir større, noe som resulterer i at 

sannsynlighetstankegangen kommer til kort, noe 

11. september og 22. juli er gode eksempler på. 

Klarer vi å bygge vår aktivitet rundt en tankegang 

som tar høyde for det ekstreme? I så fall vil dagliglivet 

fortone seg som en dans på roser. 

I dag fremstår polititjeneste for de som skal utføre 

den, ofte som en evig kamp på vikende front. 

HVORDAN BEREGNE RISIKO? 

Ideelt sett burde konsekvensfaktoren stå alene som 

et utrykk for hva risiko er. Men det sier seg selv at 

det blir kostbart, og i praksis ikke gjennomførbart, å 

forholde seg til en slik fortolkning. Sannsynlighetsdimensjonen 

ville da av praktiske grunner automatisk 

melde sin ankomst igjen. Ved å erstatte sannsynlighet 

med trussel, vil man si noe om hva man skal 

forholde seg til. 

I en politimessig sammenheng har vi et asymmetrisk 

trusselbilde. Det vil kunne endre seg hurtig så 

vel som over tid. Det vil også være kontekstavhengig. 

For å unngå å måtte sannsynliggjøre disse truslene, 

må de klassifiseres som tenkte trusler. 

Ett grunnlag for en tenkt trussel kan være noe 

som har skjedd tidligere. Her er det viktig å ha et 

globalt perspektiv for å unngå en førstegangshendelse 

på norsk jord. At det har skjedd tidligere gjør 

en framgangsmåte tilgjengelig for andre. En kan si 

at ideen allerede er utprøvd. 

For å klarlegge den tenkte trusselens skadepotensial 

i forhold til befolkning og lovlig virksomhet, 

må man ha klart for seg hvilken sårbarhet man må 

forholde seg til internt så vel som eksternt. Denne 

sårbarheten må kartlegges. Sårbarhet måles eksempelvis 

ut fra hvor lett det er å sette en av politiets 

operasjonssentraler ut av spill, og hvor viktig det 

er at nettopp oppgaven sentralen har blir ivaretatt. 

Ved å følge denne tankegangen har man tre faktorer 

å angripe risikoen i forhold til. En kan gjøre noe 

med selve trusselen, en kan gjøre noe med sårbarheten 

eller man kan gjøre noe slik at konsekvensene 

skal bli minst mulig sett at trusselen blir realisert. 

Sannsynlighetsbegrepet er i dag omspunnet med 

mye mer eller mindre kvalifisert synsing. Kvaliteten

tanker i politiet? 

på denne synsingen er begrensende i forhold 

til hvilken verdi sannsynlighetsbegrepet kan 

tillegges i forhold til de vanskeligste problemstillingene 

politiet skal måtte kunne håndtere. 

Vi kan se på risiko på følgende måte: 

Risiko = tenkt trussel x sårbarhet x konsekvens 

Da vil det være lettere å danne et riktig 

grunnlag for de tiltak og prioriteringer som 

skal foretas i en taktisk setting så vel som i 

en strategisk analyse. Modellen er, slik jeg 

ser det, anvendbar nær sagt i all politimessig 

tankegang. På sikt vil dette være ressursbesparende 

i et helhetlig samfunnsperspektiv. 

Og det er vel det perspektivet som endelig 

bør begynne å gjelde også for politiet. 

En annen fordel er at ved å bruke en 

slik risikotilnærming, minskes behovet for 

kunnskap i forhold til dagens modell. Sannsynliggjøring 

krever mye kunnskap, og som 

nevnt tidligere er det en mangelvare i politiets 

nåværende organisasjon. 

DEMOKRATIETS GARANTIST 

Et annet aspekt som er viktig, og som alene 

bør grunngi behovet for en bedre risikotankegang 

i politiet, er selve politirollen. 

Politiet skal være demokratiets garantist. 

Det skal tjene folket ved å håndheve de 

bestemmelser som de lovlige myndigheter 

til enhver tid bestemmer. 

I kraft av dette er politiet Statens maktapparat. 

Politiet skal bruke sin makt slik at den 

er konserverende i forhold til de verdier vi 

setter høyest slik som for eksempel åpenhet, 

rettferdighet og demokrati. For å ha troverdighet 

i denne rollen, må politiet til enhver 

tid ha et riktig grep om de daglige realitetene, 

samt en troverdig beredskap i forhold til 

framtidige og uventede utfordringer. 

22. juli-rapporten mer enn indikerer at 

denne troverdigheten er alvorlig svekket. 

Å endre risikopersepsjon vil kunne være et 

riktig grep for å gjenvinne noe av tilliten 

politiet baserer sin virksomhet på. 

Politidirektøren har en veldig givende 

oppgave foran seg, slik jeg ser det. Han 

har nå muligheten til å bygge politiet riktig 

opp mot framtidens utfordringer. Hvorvidt 

dette lar seg gjøre er ikke først og fremst 

et spørsmål om bevillinger, men snarere i 

hvilken grad man klarer å knytte til seg de 

riktige menneskene. En må få inn nye hoder 

med nye tanker. 

Etaten trenger ikke flere administratorer 

nå. De «snille, greie guttene» bør snart vike 

for mennesker med nye tanker og evne til 

å skape - og til å lede. Her må vilje og evne 

balanseres riktig. Dette er ikke lett, men det 

er heller ikke så vanskelig. n 

KroniKK 

NyE TANKER: Klarer vi å bygge vår aktivitet rundt en tankegang som tar høyde for det 

ekstreme, som for eksempel 22. juli? spør artikkelforfatteren. Foto: Erik inderhaug 

Basiskurs, samt lønn og tariff, uke 6 

Thon Hotel, Vettre 

Modul lønn-tariffarbeid Tidsrom Påmeldingsfrist 

Lokale tillitsvalgte 

basiskompetanse 

04-08.02.2013 22. januar, 2013 

Basiskompetanse 

Tillitsvalgte i lokallagene 

uten tidligere gjennomførte 

tillitsvalgtkurs 

Meld deg på her: 

www.pf.no – min side 

04-08.02.2013 22. januar, 2013 

Kontaktperson: 

Lars Øverkil, E-post: Lars.Overkil@pf.no 

Velkommen! 

www.politiforum.no 

41

42 Debatt 

Hva er egentlig god politiutdanning? 

Av: Daniev Stenvig 

Sør-Trøndelag Politidistrikt 

Noe på etterskudd leste jeg i Politiforum 

nummer 9 2012 Geir Aas sitt innlegg med 

tittelen «Hva er god politiutdanning?». Etter 

Aas sitt leserinnlegg, kunne jeg ikke dy 

meg for å påpeke en mistenksomhet om at 

de «sosiale» fagene lever i en boble. At de 

kan kjøre eget løp fordi deres intensjoner 

er gode. Det er ikke det at jeg er uenig i Aas 

sin intensjon. Er det mulig å være uenig i at 

politifolk må kunne kommunisere godt, evne 

til empati, gjøre godt sosialt arbeid – og alt 

det andre Aas skriver om? 

Kritikken her er utelukkende rettet mot 

utdanningen de sosiale fagene fører. Etter 

at jeg har begynt som yrkesutøver, sitter 

jeg igjen med en følelse at mye av utdanningen 

disse fagene har gitt meg har vært 

bortkastet. Jeg sitter igjen med minner om 

forelesninger preget av intellektuelt svada, 

og et pensum som framsto som delvis vanskeliggjort 

klipp og lim. 

Jeg føler, og underbygger med medstudenters 

meninger, at læringen som ble gitt 

er et forhastet sammendrag av de respektive 

profesjonene. Kokt sammen til en suppe av 

Bevæpning 

Av: John Ivar Evjen 

«Behovet for bevæpning av politiet er mye 

større nå enn tidligere». 

Denne påstanden har jeg hørt mange 

ganger gjennom mine 37 år i politiet. Det 

er argumenter både for og i mot allmenn 

bevæpning av norsk politi. Før dette skjer, 

bør man imidlertid stille en del spørsmål: 

Vil man komme raskere til for å løse 

skarpe oppdrag, og kanskje redde andres liv? 

Vil hverdagen for tjenestefolkene bli tryggere? 

Vil det gi større trygghet for publikum? Vil 

det føre til at politiet oftere løsner skudd? 

Ja, i et tenkt tilfelle kan det redde liv og 

trygge tjenestefolkene. Dersom en patrulje 

«dumper» rett opp i en situasjon, vil sekundene 

telle når en gjerningsmann skyter 

mot publikum og politiet. 

For det aller meste vil politiet være et 

stykke unna, inkludert «skyting pågår», 

når de får kjennskap til hendelsen. En øvet 

tjenestemann/-kvinne og samkjørt patrulje, 

bruker ikke lang tid på å hente ut begge våpen 

og iføre seg tung vernevest. (Her bør den enkelte, 

sammen med makker, drille påkledning) 

Samtidig med bevæpningen starter mental 

forberedelse og planlegging (hvem gjør hva). 

Når de ankommer stedet, litt senere, er de 

bedre rustet til å løse oppdraget. Tohåndsvåpen, 

MP-5, er et klart sikrere våpen med 

hensyn til treffsikkerhet, også på kortere 

begrep og teorier som fremstår som selvsagte, 

hvorav vi til slutt vurderes ut i fra 

hvordan vi klarer å gjenskape ordlyden til 

forfatteren av disse selvsagte begrepene. 

Det er kanskje i tiden å se på nytt hva 

og hvordan politiutdanningen er lagt opp, 

og hvordan elever blir 

vurdert. De sosiale 

fagene må slutte å 

gjemme seg bak en 

ideologi om hvorfor 

slike fag er viktige. 

Som Aas selv skriver 

er «kunnskapsbasert 

og problemorientert» 

arbeid noe disse sosiale 

fagene visstnok skal fremheve og stimulere 

til. Jeg savner problemorientering 

når man kan kunnskapsbasere at kullene år 

etter år er misfornøyde med utdanningen sin. 

La meg gå tilbake til 2009. Jeg sitter i et 

klasserom. Muntlig eksamen, sosiologi. Geir 

Aas er sensor. Etter en kjapp titt i bøkene fra 

den tiden husker jeg hva jeg snakket om. Et 

ospeblad. En teori om kultur som påroper 

seg å ligne på ospebladets egenskaper. Jeg 

snakket om dette og et eller annet om global 

De sosiale fagene 

må slutte å gjemme 

seg bak en iDeologi 

om hvorfor slike 

fag er viktige 

avstander. Faren for feilskyting reduseres, og 

tjenestefolkene er bedre beskyttet. En hardt 

skadet/død politimann er også dårlig egnet 

til å løse oppdrag. 

Den tiden det tar for å bevæpne seg gir 

et lite «pusterom» slik som beskrevet foran. 

Sjansen for å «rushe» inn i en situasjon blir 

mindre, enn når de allerede er bevæpnet. 

Tohåndsvåpen og bedre verneutstyr vil sikre 

tjenestefolkene, og sette dem bedre i stand 

til å løse oppdraget. Raskere inn i en skarp 

situasjon, øker faren for at politiet må løsne 

skudd. Tall fra vårt naboland viser også at 

politiet løsner skudd langt oftere enn norsk 

politi. 

Vil den enkelte tjenestemann/kvinne føle 

seg tryggere i utførelsen av tjenesten ved 

generell bevæpning? 

Ja, det kan en ikke se bort fra, men det 

er ikke det samme som reel trygghet. Er tjenestefolkene 

usikre på håndtering av våpen, 

kan det imidlertid virke motsatt. 

Jeg har flere utenlandsopphold, blant annet 

i Kabul og Meymaneh i Afghanistan. Jeg 

følte en viss trygghet ved å være bevæpnet; 

det må jeg innrømme. Imidlertid var jeg fullstendig 

klar over; dersom noen ønsket å ta 

livet av meg, var det relativt enkelt. Flere av 

oss trente «mentalt» på hvordan vi skulle 

opptre om farlige situasjoner oppstod. 

Jeg var aldri redd eller følte utrygghet 

landsby. Geir Aas nikker anerkjennende og 

sender meg ut av klasserommet med overnevnte 

følelser til faget - og karakteren A. 

Derfor mener jeg det er på sin plass å be 

Aas om å spørre seg selv: Hva er egentlig 

god politiutdanning? 

Det er på tide å slutte 

å tro at fremtidige politiutdannede 

vil slå 

gamle damer i hodet 

med batong, eller le seg 

gjennom vold i nære relasjoner 

dersom man revurderer 

hvor relevant 

det er å pugge begrep og 

teorier i sosialfagene. Vi 

lærer tross alt ikke teoretisk kvantefysikk 

heller - likevel går kulene fra våpnene fortsatt 

fremover uten at vi trenger å sette ord 

på hvordan. 

Avslutningsvis vil jeg derfor plassere æren 

der jeg mener den hører hjemme for det som 

er godt utført arbeid gjennom etikk, empati, 

kommunikasjon, problemorientering 

og lignende: I det reflekterende individet og 

mangfoldet til det som utgjør politistyrken, 

og samfunnet som har formet dem. n 

under mine opphold der. Det har ingen ting 

med at jeg var spesielt modig eller blåøyd. 

Derimot følte jeg meg trygg på hvordan jeg 

skulle opptre dersom noe skjedde, og drev 

nesten daglig teknisk og mental trening. 

På siste halvdel av 1970-tallet var jeg i 

Beredskapstroppen hvor vi patruljerte med 

enhåndsvåpen lett tilgjengelig i hanskerommet, 

og MP i bagasjerommet. De fleste årene i 

lensmannsetaten måtte jeg hente ut våpen fra 

kontoret ved skarpe oppdrag. Ordningen med 

fremskutt lagring, har høynet beredskapen 

betraktelig utover landet. (Debatten om lange 

utrykningsavstander skal jeg ikke berøre her) 

For at det ikke skal henge igjen noen tvil 

om hva jeg mener: Jeg er mot generell bevæpning 

av norsk politi. Imidlertid er jeg åpen for 

å endre standpunkt om noen klarer å legge 

fram tall eller klare eksempler på at liv har 

gått tapt på grunn av dagens ordning. Skal 

den endres, må det mer enn «synsing» til - da 

det vil medføre en av de største endringene i 

norsk politi på mange år. 

Jeg var stolt over å tjenestegjøre i «annerledeslandet» 

også på dette området, og håper 

at vi fortsatt kan bevare den rollen vi har i 

samfunnet som ubevæpnet politi. Imidlertid 

hilser jeg mer trening velkommen for å ruste 

politiet til å møte harde kriminelle og angrep 

på samfunnet vårt. n

Det er til pass 

Av: Berulf Taraldsen, Hamar 

Som selvtenkende borger (67) er jeg heldigvis ikke i kontakt 

med politiet til daglig. Men jeg er forskrekket over den 

behandling politietaten er blitt gjort til gjenstand for det 

siste året, særlig i forbindelse med 22. juli 2011, og tiden 

etter. Like forbauset er jeg over at etatens representanter 

bringer viktige prinsipper til avgjørelse ut i det åpne rom. 

Min far var politimann, og det er ikke utenkelig at noen 

av hans holdninger dryppet på meg. Blant annet dette: 

Politiet har én hovedoppgave, nemlig å skape orden. Dette 

kan jo selvfølgelig alltid bli gjort til gjenstand for politiske 

vurderinger, og sannelig, det kan ikke være lett å tilhøre 

en etat som mottar kritikk på punkter som kritikerne 

selv er ansvarlig for. Men siden statsministeren og andre 

ministere tar ansvar og tar det på alvor, så er det vel greit? 

La meg derfor si noe om administrative funksjoner 

som politiet er gitt ansvar for. Mitt pass ville utløpe i 

juni 2013. God tid til fornyelse, men passet er det eneste 

lovpålagte identifikasjonsdokument for en norsk borger. 

At den samme stat avkrever en ublu avgift er en annen 

sak. Jeg ville altså fornye mitt pass, før utløpstiden. Så jeg 

møtte opp på Hamar politistasjon, fylte ut søknadsskjema, 

tykket på en knapp og ekspedisjonsluken åpnet seg. 

I løpet av 12 lett humoristiske minutter fikk jeg tatt 

passbilde, fingeravtrykk, gitt signatur, betalt, og dermed 

var det over. Meldingen var at jeg ville få det nye passet 

tilsendt i løpet av en uke. Meget tilfredsstillende, syntes 

jeg, siden jeg ikke hadde noen hast. 

Dette var en tirsdag, på formiddagen. Dagen derpå, 

onsdag morgen, lå det i min postboks, mitt nye pass. Det 

var under 24 timer! Jeg bøyer meg i støvet. 

Når noen kritiserer politiet, vil jeg si følgende: Ikke 

bland politikk og administrasjon! Legg ned Politidirektoratet 

i sin nåværende form. Politiet skal ikke være en 

politisk administrativ enhet. Etaten bør være en taktisk 

operativ enhet, og ikke underlagt hverken politiske eller 

administrative bånd. Dessverre har begrepet «rikspolitisjef» 

en dårlig politisk klang historisk, men det ville være 

det eneste riktige. 

Som norsk er jeg stolt over at vårt norske politi er 

ubevæpnet (i det synlige), det er i seg selv en demper på 

aggressivitet fra kriminelle miljøer. Men det blir jo tøvete 

når en patrulje på skarpt oppdrag må ha tillatelse (på et 

usikkert samband) fra en taktisk ufaglært jurist for å kunne 

bevæpne seg. Konklusjon: Ikke synlig, men tilgjengelig. 

Det er vanskelig å se et argument for at våpen skal 

bæres synlig. Mitt problem i dette åpne samfunnet er at 

denne typen diskusjon aldeles ikke hører hjemme i det 

åpne rom. Når politiet selv frembringer diskusjonen om 

bevæpning inn i det åpne rom, mister man effekten av det 

«image» vi ønsker å gi det norske politi. Visse ting bør 

være ukjent for offentligheten. 

For meg var det akkurat passende at jeg fikk en hyggelig 

opplevelse med effektivitet i forbindelse med fornyelsen 

av mitt pass. Hvis norsk politietat representerer gjennomsnittet 

av befolkningen, er det naturlig at det finnes 

idioter også der, men det handler ikke om skyld eller inkompetanse. 

Det handler om å følge det gamle prinsippet 

fra middelalderen: Den som kan det, gjør det. Politikere 

og jurister har bevist at de ikke kan noe om politifaglig 

arbeid. Jeg takker Hamar politistasjon for mitt nye pass. 

Det var til pass. n 

Innlegget er forkortet. (Red) 

Debatt 

89x264_N_Politiforum_IWA_ET.indd 1 19.11.12 16:27 

43

44 Debatt 

Malplassert unnskyldning 

Av: Anton Fagerbakk 

Politipensjonist, Narvik 

I slutten av oktober 2012 ble det markert 

at det var 70 år siden de første norske jødene 

ble deportert fra Norge under Andre 

verdenskrig. I den forbindelse ble det i massemedia 

fokusert mye på norske politifolks 

rolle under denne tragedien. 

Folk som fulgte med i denne framstillingen 

måtte nødvendigvis sitte igjen med det 

bestemte inntrykk at det samlede politikorps 

landet rundt enten stilltiende eller aktivt 

deltok i arrestasjoner og deportasjonen. 

Det mosaiske trossamfunn i Norge er 

flinke til å utnytte slike situasjoner for å 

fremtvinge beklagelser fra alle hold for jødenes 

skjebne under Andre verdenskrig. 

Selvsagt er jødenes skjebne å beklage, og 

unnskyldninger, sympatierklæringer, medynk 

og beklagelser har da også strømmet 

inn både fra statsledere og organisasjoner 

de siste 60 år. 

Da noen for en tid siden skjøt mot den 

jødiske synagogen i Oslo presterte likevel 

lederen Anne Sender å gi uttrykk for misnøye 

med at ikke kong Harald hadde tatt seg 

tid til å besiktige åstedet. En fornærmelse 

mot kongen, mener jeg. I samband med 

den nevnte markeringen i oktober 2012 ble 

Oslos biskop på NRK TV, under påtrykk 

både fra programleder og trossamfunnets 

representant, nødt til å fremsette en slags 

beklagelse på vegne av Den norske kirke. 

Enhver med litt kjennskap til historien vet jo 

at kirken ikke var involvert i deportasjonen 

av jødene. Derfor ble biskopens unnskyldning 

malplassert 

Like malplassert blir politidirektør Odd 

Reidar Humlegårds opptreden på TV da 

han sto frem og ba om 

unnskyldning på vegne 

av den norske politietat, 

for etatens medvirkning 

til arrestasjonene og deportasjonen 

av jødene. 

Med hvilken rett tillater 

politidirektøren seg dette? Han har ingen 

rett til å fremsette unnskyldning på vegne 

av de som utgjorde politikorpsene i 1940 

eller 1942, heller ikke på vegne av de som 

representerte politiet i 1950, og slett ikke på 

vegne av de som utgjør dagens norske politi 

i 2012. Så langt jeg vet, har ikke Politiets 

Fellesforbund ennå funnet det nødvendig 

å protestere mot politidirektørens utspill. 

Det historiske faktum er at mange av politiets 

embeds- og tjenestemenn var medlemmer 

av NS alt før 9. april 1940. Både disse 

meD hvilken 

rett tillater 

politiDirektøren 

seg Dette? 

og deres kolleger, som ikke var medlemmer, 

søkte den aller første tiden etter okkupasjonen 

å fortsette i etaten. Ja, det var egentlig 

ikke mulig å slutte med mindre man hadde 

spesiell grunn, eller at man forlot landet. 

Det er derfor ikke grunn til sterk kritikk av 

politietaten så langt i okkupasjonshistorien. 

Det er nødvendig å være klar over at det 

var Reichskommisar Terboven som den 25. 

september 1940 utnevnte 13 kommissa- 

riske statsråder, deriblant 

politiminister Jonas Lie. 

Det ble politiministerens 

oppgave å omorganisere 

politiet. Dette brukte han 

¾ år på slik at det den 1. 

juli 1941 fremsto en helt 

ny politietat tilpasset okkupasjonsmaktens 

ønske. Etter den tid eksisterte det ikke en 

norsk politietat etablert av norske myndigheter. 

De politifolkene som var i tjeneste 9. 

april 1940, enten de nå var medlemmer av 

NS eller ikke, var på mange måter fanget 

i systemet. I tillegg hadde det kommet en 

rekke nye mannskaper som hadde sett en 

mulighet for å komme inn i politiet. Det er 

viktig å ha klart for seg at de fleste av disse 

ikke hadde annet ønske enn å utføre vanlig 

polititjeneste. Det første kurset for nye 

DEBATT: Innlegg til Politiforum må ikke være lenger enn 4000 tegn i Word (inkl. mellomrom). 

Det må undertegnes med fullt navn. Innlegg som kommer på trykk, kan også bli lagt ut på Politiforum.no. 

Minneord: Lise Flage Rasmussen 

Det var med sjokk og vantro vi mottok det 

triste budskapet om at Lise Flage Rasmussen 

var gått bort. Hun døde 4. desember 

i en alder av kun 46 år. 

Lise startet sin utdanning på Finnmark Distriktshøgskole 

i Alta der hun studerte økonomi og 

administrasjon. Hun tok ytterligere utdanning og 

var innom flere arbeidsgivere frem til hun i 2004 

fikk jobb ved Bistandsteamet hos ØKOKRIM. 

Hun har etter den tid fartet rundt i landet for å gi 

bistand til Økoteamene, derfor fikk også mange i 

politi-Norge gleden av å samarbeide med henne. 

Hun fremstod alltid som en trygg og solid rollemodell 

og ambassadør for Økokrim. 

Lise var ettertraktet alle de steder hun jobbet. 

Lise var et ja-menneske og hun jobbet etter mottoet 

«jobbe for å gjøre hverandre gode». Hun var 

ikke redd for å dele kunnskapen sin med andre, 

og la andre få lære av henne. 

Gode kollegaer fremhevet Lise som en kunnskapsrik 

og omsorgsfull person som alltid var 

i godt humør. Hun hadde aldri underliggende 

motiver for det hun sa eller gjorde, og hun gjorde 

aldri noe for å skaffe seg selv fordeler. Hun var 

rettskaffen i alt hun foretok seg. Det er slik hun 

alltid vil bli husket. 

Lise var et friluftsmenneske og hun trivdes godt 

i den vakre naturen i Finnmark. Det ble mange 

turer i skog og på fjellet. Disse turene hadde hun 

ofte med venner og familie. Da hadde hun både 

naturen og sine nærmeste rundt seg. 

Lise vil bli husket som en god kollega, venn 

og en som alltid var til stede for sine nærmeste. 

Lise ble bisatt fra Elvebakken Kirke i Alta, 

tirsdag 11. desember. Det var mange fremmøtte 

i kirken som ønsker å ta et siste farvel med Lise. 

Oslo politiforening la ned krans i bisettelsen. 

Våre tanker går først og fremst til hennes nærmeste 

familie i Alta. 

Vi lyser fred over Lise Flage Rasmussen sitt 

minne. 

Sigve Bolstad, Leder Oslo politiforening

politifolk i Kongsvinger talte 280 deltakere, 

men bare 40 prosent av disse var medlemmer 

av NS. 

Det kan neppe herske tvil om at flertallet 

i politikorps landet rundt gjennom krigen 

besto av «gamle» tjenestemenn og et stort 

antall av de nytilsatte der begge grupper 

hadde lite til overs for den «nye tiden». Hva 

Statspolitiet angår var saken en annen. Lederen 

for denne enheten Karl A. Marthinsen 

forlangte nemlig 

NS-medlemskap 

og full underkastelse 

av alle 

som skulle tjenestegjøre 

der. 

Han ville ha 

«folk som ikke bare var medlemmer av det 

statsbærende partiet, men virkelige kjempere 

som med liv og sjel ville gå inn for 

oppgavene». Det viste seg også at det ikke 

ble enkelt å fylle rekkene i Statspolitiet, og 

heller ikke i Grensepolitiet. Tar vi Narvik 

som eksempel hadde distriktet 18 tjenestemenn 

i april 1940. Bare to av disse gikk 

over til Statspolitiet. 

Da krigen var slutt ble alle tjenestemenn 

som hadde gjort tjeneste under krigen gransket. 

Det politietaten da satt igjen med, etter 

Bokomtale: «En tøff dag» 

Av: Ole Martin Mortvedt 

Pentagon har truet med å saksøke forfatteren av 

«En tøff dag», fordi han i boken vistnok avdekker 

klassifisert informasjon. Det er i seg selv en 

god reklame for boken, og slik sett virker denne 

trusselen mot sin hensikt. Enda flere vil lese den. 

Andre mener at klassifisert informasjon som fremkommer 

har vært fortalt av politikere og andre. 

Men en tidligere oberst i Marine Corps skriver 

i The Washington Post at det er kritikkverdig at 

taktisk informasjon kommer ut, det gir verdifull 

informasjon til de som ønsker å legge ut åte for 

å legge seg i bakhold til denne spesialgruppen. 

Forfatternavnet Mark Owen er et psevnodym 

for mannen som var en av de to første inn døren 

til rommet der Osama Bin Laden endte sine dager. 

Selv om forfatterens navn nå er lekket, ønsker vi 

ikke å bidra til å øke trusselnivået mot mannen 

bak boken. Hans viktigste motivasjon for å utgi 

boken er å gi honnør til menn som utfører slike 

oppdrag. Og han ønsket å få ut riktig informasjon 

om detaljene i aksjonen som han betegner som den 

viktigste aksjonen i amerikansk militærhistorie. 

Boken beskriver treningen og utvelgelsen for 

å bli en Navy Seal, og den beskriver seleksjonen 

fra å gå fra å være en Navy Seal til å komme med 

at de uønskede var luket ut, var en god 

del av førkrigsgenerasjonen samt et ikke 

ubetydelig antall av de tjenestemenn som 

ble tilsatt under okkupasjonen. Vi som begynte 

i politiet de første årene etter krigen 

fikk derfor gleden av å ha som veiledere og 

kollegaer folk som hadde gjennomlevd en 

særdeles vanskelig tid, som ikke minst hadde 

gått ut på å redde både jøder og andre som 

sto i fare for å bli trakassert. 

At de ble 

nødt til å takle 

situasjoner og 

oppgaver som 

vel de fleste 

politifolk vil 

betakke seg 

for, berettiger verken politidirektøren eller 

andre til nærmest å gjøre dem medansvarlig 

for okkupasjonsmaktens «Endløsung». 

Et par eksempler kan anskueliggjøre dette. 

I «Politipensjonisten» nummer fire 2012, 

fikk vi beretningen om politiførstebetjent 

Erling Mjaaland som ble beordret til å delta 

i arrestasjon av jøder i Oslo denne skjebnesvangre 

oktoberdag i 1942. Ved kløkt og 

smidighet klarte han å utvirke at flere jøder 

fikk unnslippe. 

Hans Egil Fiane var politimester i Troms 

hvorDan kan Det ha seg 

at polititjenestemennenes 

organisasjon kan la slikt 

gå upåtalt hen? 

i den ypperste elite i «Team 6» (Naval Special 

Warfare Development Group), også forkortet til 

DEVGRU. Boken gir et innblikk i hvorfor unge 

menn velger en karriere fylt av ekstremt krevende 

handlinger med en svært liten sikkerhetsbuffer. 

Treningen krever at kandidatene går til sine fysiske 

og mentale grenser, og resultatet er menn 

som er villige til å ta svært stor risiko for å nå 

gruppens mål. 

I tillegg til å lese om selve oppdraget knyttet 

til Osama bin Laden, får vi innblikk i at Team 6 

hadde dette som et nesten rutinemessig oppdrag. 

Andre oppdrag er like spennende beskrevet. Boken 

viser hvike ressurser USA som stormakt kan 

sette inn når oppdraget er viktig nok. Dette er 

spennende lesing som gir et innblikk i en operativ 

hverdag de fleste av oss kun forbinder med actionfilmer. 

For disse folkene er dette realitet. Som 

det står på baksiden av boken: «The only easy 

day was yesterday» 

Overskuddet av boken blir i hovedsak gitt til 

støttegruppa for tidligere Navy Seals og pårørende 

til innsatsmannskaper som har blitt drept i tjeneste. 

Den amerikanske publiseringen av boken 

var ikke tilfeldig satt til den 11. september i fjor. 

Boken lanseres på norsk den 21. januar. 

en tøff dag 

Forfatter: Mark Owen 

Gyldendal Forlag 

Debatt 

og medlem av NS alt før krigsutbruddet. 

Som følge av Jonas Lies nyordning ble Fiane 

utnevnt til politipresident for de tre nordligste 

fylker. Han spilte kortene så godt at han 

i 1946 ble frifunnet for landssvik av en enstemmig 

Tromsø byrett. Retten bemerket at 

«Fiane har gjort gangs dåd for landet ved at 

han i sin daglige gjerning konsekvent fulgte 

den linje, såvidt mulig å hindre overgrep fra 

NS og tyskernes side og støttet nordmenn 

og norske interesser». Der finnes nok mange 

lignende eksempler. 

Man kan med god grunn spørre: På vegne 

av hvilken politietat er det politidirektøren 

fremsetter unnskyldning overfor det mosaiske 

trossamfunn i Norge, for den skjebne 

de norske jødene møtte? Hvordan kan det 

ha seg at polititjenestemennenes organisasjon 

kan la slikt gå upåtalt hen? Skaden er 

skjedd, så det er ikke mye vi kan gjøre med 

det, men politidirektøren bør få vite at slike 

soloutspill ikke vil bli tolerert, særdeles ikke i 

en tid der politiet ellers melder om sviktende 

tillit i folket. n 

I den grad det er brukt sitater i denne 

artikkelen henvises det til boka «Narvik 

politidistrikt – Historisk utsyn 1700-2001» 

der opprinnelige kilder er oppgitt. 

45

46 

Sigve har ordet 

PFS StørSte 

reSSurS er de 

lokale tillitSvalgte. 

det gjøreS 

en FantaStiSk jobb 

lokalt hver dag. 

jeg ønSker å gi en 

Stor honnør 

til dere. 

2013 - et år med store 

muligheter 

Et riktig godt nytt år til dere alle. 

Året startet med en skikkelig varm hilsen 

fra statsminister Jens Stoltenberg. I sin nyttårstale 

avsluttet han med å si: «En særlig hilsen til 

hver politimann og -kvinne som er ute på patrulje 

i natt. Dere bærer ansvaret for vår trygghet med 

klokskap og mot. Det takker vi dere for». 

Stort tydeligere kan en ikke gi uttrykk for 

takknemligheten til de i patruljetjenesten. Det er 

dem velfortjent. Det gir også et positivt signal 

og er en tillitserklæring til politietaten generelt. 

Det gir grunn til optimisme for en etat som har 

vært på hard prøve etter de tragiske hendelsene 

22. juli 2011. 

Like før jul kom vi i mål med reforhandlingene 

av arbeidstidsbestemmelsene (ATB). Det var av 

stor verdi å komme i mål med et akseptabelt 

resultat. Jeg er stolt av den innsats og klokskap 

som våre forhandlere har vist i disse krevende 

forhandlingene. I tillegg har ATB-utvalget i PF 

jobbet meget bra. 

Jeg benytter også anledningen til å gi honnør 

til arbeidsgiver og de øvrige organisasjonene 

som deltok i forhandlingene. Noen kunne sikkert 

ønsket seg et betre resultat, derfor må en huske 

at «ingenting kommer av seg sjølv». Heller ikke 

det en allerede har. 

Det er selvsagt ikke bare i PF det jobbes godt 

om dagen. Det er stor aktivitet i viktige saker 

på mange arenaer. En egen stortingsmelding i 

forbindelse med 22. juli, utarbeidelse av partiprogrammer 

i alle partiene, endringsprogrammet 

i POD, en egen politistudie, samt oppkjøringen til 

stortingsvalget, gir oss store muligheter fremover. 

Det er med glede jeg konstaterer at de fleste 

sakene det jobbes med er de samme som PF har 

jobbet med i årevis. De harmonerer også med 

våre vedtak fra de siste landsmøtene, med hovedsatsningsområde 

på lønns- og arbeidsvilkår, samt 

fokusområde på ressurser og ledelse. Derfor er den 

tiden vi går inn i nå ekstra motiverende og åpner 

opp for store muligheter, men også utfordringer. 

Vi er en viktig bidragsyter og ambisjonsnivået 

vårt skal alltid være høyt. Jeg vil vektlegge et godt 

samarbeid med andre aktører, og særlig ledelsen 

i etaten - lokalt og sentralt. 

PF jobber med flere store saker, men «det overordnede 

bildet» er mangelen på hverdagsberedskap. 

Tillit og trygghet skapes særlig gjennom 

tilstedeværelse der publikum er. Jeg er sikker på 

at et av de største nyttårsønskene til publikum 

er å se mye mer politi i hele landet. Der vil norsk 

politi også være. 

På landsmøtet i Molde fattet vi et vedtak om 

at «PF skal jobbe for at norsk politi blir generelt 

bevæpnet». Dette er en sak som opptar mange av 

våre medlemmer og som er viktig for samfunnet. 

Allerede nå ser vi at det tas grep. «Myhrer-utvalget», 

som skal revidere våpeninstruksen, har levert 

en delrapport der de blant annet anbefaler at det 

skal være obligatorisk med fremskutt lagring i alle 

patruljebiler, det skilles ikke mellom enhånds- eller 

tohåndsvåpen, lagring av ammunisjon på kroppen 

blir tillatt, det innføres ordninger som gjør 

fremskutt lagring enklere under reservetjeneste, 

og de anbefaler personlige våpen til alle operative 

mannskaper. 

PFs største ressurs er de lokale tillitsvalgte. 

Det gjøres en fantastisk jobb lokalt hver dag. 

Jeg ønsker å gi en stor honnør til dere. Behold 

den gode motivasjonen så vil PF alltid ha trygge 

«bein å stå på». 

Jeg treffer mange «ja-mennesker» hver dag. 

Engasjementet og iveren etter å gjøre en god jobb 

er viktig for ansatte og tillitsvalgte i politietaten. 

Det er gode egenskaper som en skal være forsiktig 

å rokke ved. Likevel er det viktig å stoppe opp av 

og til, og trekke inn litt «frisk luft». Det er en billig 

investering, men også en nødvendig investering. 

Jeg er sikker på at 2013 vil bli et bra år for PF. 

Vi er inne i et år med store muligheter. Stoltenbergs 

nyttårsord om at «Dere bærer ansvaret for vår 

trygghet med klokskap og mot» gjør noe med 

stoltheten i politietaten. n 

Av: Sigve Bolstad 

Fungerende forbundsleder

Din stillingsannonse 

her 

Din annonse 

i Politiforum 

NYHET! 

DRIVSTOFFRABATT 

55 øre 

fra første liter 

Med en stillingsannonse i Politi forum og 

på www.politiforum.no når du direkte 

ut til ansatte i politiet. Politiforum har 

fokus på stillingsannonser i blad og 

nettutgave 

Målgrupper: 

• Politi 

• Særorgan 

• PHS studenter 

• Sivile 

Bruk nødvendig tid og ressurser for rekruttering av rett person. 

Politiforum når ut til 97 prosent av politiutdannet personell 

Kontakt: 

E-post: heidib@pf.no 

Tlf: 23 16 31 66 / 906 81 717 

Esso MasterCard er mer enn 

gode rabatter på drivstoff. 

Det er også et fullverdig 

kredittkort uten årsavgift, 

som sparer deg for penger. 

Les mer om alle fordelene 

på nettsiden vår. 

Send en SMS med POLITIET og e-postadressen din til 2290 så sender vi deg søknadsskjema. 

Tilbudet gjelder medlemmer av Politiets Fellesforbund / Drivstoffrabatt er øre/liter på pumpepris drivstoff inkl. moms / Effektiv rente ved en kreditt på kr 15.000 er 32,32% 

Annonser 47

48 Jubilanter 

Alder Etternavn Fornavn Født Lokallag 

50 Aarsand Bjørn Inge 26.02.63 Hordaland 

50 Andersen Marit 09.02.63 Romerike 

50 Berg Atle 21.02.63 Telemark 

50 Gystad Hans-Petter 06.02.63 Oslo Politiforening 

50 Handegard Bjørn 25.02.63 Sør-Trøndelag 

50 Hegna Jørgen J. 23.02.63 Telemark 

50 Holand Asbjørn 11.02.63 Nordmøre og Romsdal 

50 Kristiansen May Lisbeth 02.02.63 Hordaland 

50 Løseth Ivar Christian 27.02.63 Oslo Politiforening 

50 Midtsundstad Arnfinn 27.02.63 Politihøgskolen 

50 Moe Tore Olav 24.02.63 Oslo Politiforening 

50 Rønsen Elin 06.02.63 Romerike 

50 Stedje Siri 16.02.63 PF Kripos 

50 Strand Martin 04.02.63 Oslo Politiforening 

50 Strifeldt Ann-Hege 07.02.63 Rogaland 

Månedens jubilant 

Verden er ikke ferdig utviklet. Ennå. 

Jeg avla eksamen ved Politiskolen i 1976. 

Her i Vestfold politidistrikt har jeg hatt en 

rekke ulike stillinger, fram til jeg i 1996 

ble politistasjonssjef i Sandefjord. Av og til 

tenker jeg at jeg har hatt denne jobben for 

lenge. Det gjør at jeg er opptatt av å ikke 

stivne i formen. Derfor sier jeg til meg selv: 

«Kom med endringer, verden er ikke ferdig 

utviklet». 

I nærmere 20 år var jeg tillitsvalgt på både 

lokalt og nasjonalt plan i forløperen til Politiets 

Fellesforbund (PF). Etter noen år ute av 

tillitsmannsapparatet, var det ekstra trivelig 

å komme tilbake til PF-familien da jeg ble 

lederkontakt i PF-Vestfolds lokallag i fjor. 

Selv om jeg har gjennomført mye lederutdanning, 

mener jeg Befalskolen var min beste 

lederutdanning. Der fikk jeg kombinert teori 

med praksis, og fikk i ung alder anleding til 

å lede andre. Det har vært fint å ha ha denne 

tryggheten med seg ut i operativ polititjenste, 

og i senere ledergjerning. 

OL på Lillehammer er den største positive 

hendelsen jeg har vært med på som politi. 

Jeg var først med som planlegger under 

Justisdepartementets ledelse. Deretter var 

det moro å jobbe på Birkebeiner skiarena, 

der vi kom vi tett på celebre gjester. Slikt 

sett kan du si jeg har hatt et stort spenn i 

folk jeg har møtt gjennom et langt politiliv. 

Som leder håper jeg at jeg kan bidra 

til et arbeidsmiljø hvor de ansatte får nok 

spillerom til å få gjort jobben sin. Jeg ser at 

mange av de unge nyutdannede politifolkene 

er dyktige og dedikerte. De er faglig sterke, 

og opptatt av menneskerettigheter, og at vi 

Jubilanter februar 

Alder Etternavn Fornavn Født Lokallag 

50 Ulvin Anne Birgit 28.02.63 Nord-Trøndelag 

50 Østbråten Aina Christin 19.02.63 PF PDMT 

60 Andersen Elisabeth 05.02.53 Østfold 

60 Brobakken Magne 23.02.53 Hedmark 

60 Edlund Christer 06.02.53 PF PDMT 

60 Gjærde Ingvar 02.02.53 Haugaland og Sunnhordland 

60 Jacobsen Brian 18.02.53 Vestfold 

60 Johansson Kaare 07.02.53 Rogaland 

60 Nordgaren Øyvind 21.02.53 Oslo Politiforening 

60 Olimstad Per Magne 11.02.53 Agder 

60 Pedersen Rolf 24.02.53 Hordaland 

60 Reiersen Øyvind 28.02.53 Telemark 

60 Svendsen Jack-Ivar 02.02.53 Salten 

60 Øien Kari 27.02.53 Nordmøre og Romsdal 

Navn: Brian Jacobsen 

Stilling: Politistasjonssjef Sandefjord, Vestfold politidistrikt 

Fyller 60 år 18. februar 

skal behandle folk med verdighet og respekt. 

En fin dag er når jeg får positive tilbakemeldinger 

fra publikum om at mine medarbeidere 

har gjort mer enn forventet. Da 

blir jeg stolt og glad. Mitt bursdagsønske er 

at vi gjerne kan bli rausere med hverandre. 

Foto: Per Langelei, Sandefjords blad.

Folkestad 

det tener 

partane til ære 

at nettopp HMsperspektivet 

blei tydeleg 

vektlagt. 

! 

Verdens mest solgte 

Tetraterminaler! 

Sepura er valgt til politidistriktene Hedmark, 

Gudbrandsdal, Vestoppland, Nordre Buskerud, 

Vestfold, Telemark og Agder. Sepura ble 

valgt på bakgrunn av en grundig evaluering av 

kvalitet, brukervennlighet og pris. 

STP8000/9000serien 

Designet og konstruert for å møte 

industriens tøffeste krav til radio for 

Public safety. STP8000/STP9000 

tåler daglig bruk i de mest krevende 

miljøer. Brukergrensesnittet kan 

lett tilpasses ulike behov. Radioene 

finnes i tre forskjellige varianter med 

et stort tilbehørsutvalg. 

SEPURA STP8X 

Sepuras nye eksplosjonssikre radio 

har satt en ny standard for EXradio 

til blålysetater. I tillegg til å ha 

høyeste sikkerhetsgradering, er den 

også vanntett (IP67), STP8x er den 

eneste EX-radio på markedet med 

støtte for E2E kryptering. 

Arbeidstid – strid og samspel 

Same sak. To ulike arenaer. Oslo og Brussel. 

Stor avstand og høg temperatur begge stader. 

To ulike utfall. Brot i Brussel. Semje i Oslo 

Det handla om arbeidstid begge stader. I Brussel 

gjekk forhandlingane om arbeidstidsdirektivet i 

stå rett før jul, etter mange og lange rundar. Etter 

kvart veit vel dei fleste at direktiv frå Brussel kan 

ha mykje å seie også for norske arbeidstakarar. 

Ei viktig årsak til Brusselbrotet var at arbeidsgjevarane 

ville at fleksibilitet skulle overstyre helseomsyn. 

Helse, miljø og tryggleik kom i andre 

rekkje for arbeidsgjevarane. Dessverre. 

I Oslo blei det til slutt løysing. Men særavtalen 

om arbeidstid i politiet (ATB) sat langt inne. Og 

alle formalitetar er ikkje på plass når dette blir 

skrive. Det tener partane til ære at dei kom fram 

til semje. Og det tener partane til ære at nettopp 

HMS-perspektivet blei tydeleg vektlagt. Det skulle 

forresten berre mangle. Særleg innanfor eit område 

med døgnkontinuerleg vakt og beredskap burde 

dette vere sjølvsagt. 

Arbeidstid er eit stadig stridstema. Partane står 

ofte langt frå kvarandre. Så langt frå kvarandre 

STP8000-serien 

STP9000 

A COMPANY IN THE VHF GROUP AS 

SRH3900 

Pb 1, Oppsal | 0619 OSLO | tel +47 21 55 56 00 | faks +47 21 55 56 09 | info@vhf.no | www.vhf.no 

SRH3900 

SRH3900, den nye versjonen av 

Sepuras velprøvde og lette håndterminal, 

er nå i likhet med STP8000serie, 

også tilgjengelig med fargeskjerm. 

Denne radioen har bevist både 

robusthet og allsidighet gjennom 

flere år som politiradio i England og 

Sverige. Denne radioen er dessuten 

godt egnet som semi-covert radio. 

Folkestad 49 

at det har vist seg nødvendig at styresmaktene 

legg rammer gjennom lovverket. Dette har lang 

tradisjon. 

Arbeidstidsforhandlingar i politi-og lensmannsetaten 

handlar ofte om avvik frå lovverket: Arbeidsmiljølova. 

Det som undrar meg - og det gjeld 

på fleire av Unios grupper - er at arbeidsgjevarane 

synest ekstra steile på område der det er opplagt 

at tradisjonelle 8-16-løysingar ikkje kan fungere. 

Prinsippet om døgnkontinuerleg teneste har 

nokre praktiske konsekvensar. I alle fall må det 

vere vilje til å forhandle både om rammer og om 

kompensasjonsordningar. Det må også vere opplagt 

at både prosess og resultat må forankrast i 

den praktiske kvardagen for dei som er i operativ 

teneste. Dei som står i førstelina, som står midt i 

krevjande vurderingar og med risiko tett på livet, 

må stå i sentrum i dobbelt forstand. 

Slik kan ein velfundert arbeidstidsavtale for 

politifolk også tene publikum – folk flest – på ein 

betryggande måte. 

Anders Folkestad, Unio-leiar

50 politiets verden 

Innøvde prosedyrer - eller 

«nå kommer det et lite stikk» 

Av: Politioverbetjent Bjørn Danielsen, Politihøgskolen 

I 

utrykningspersonellets verden har det etter hvert utviklet 

seg en rotfestet kultur for prosedyrer. Vi har rutiner og 

instrukser for det meste. 

I denne historien skal vi tilbake til en mørketidspreget 

og snørik vinterkveld i byen kalt «Nordens Paris» av noen, 

Tromsø av andre. Sammen med en daværende hundefører 

som nå har konvertert til sikkerhet i bankvesenet, møtte jeg 

på nattevakt, uthvilt og klar. 

På den tiden pågikk det et rikt vinterfiske utenfor kysten av 

Troms og denne kvelden var havnen full av lyspynta fiskebåter 

fra Sunnmøre. Litt utpå natten fikk vi melding over sambandet 

om en bil som var kjørt av 

veien på Tromsøya. 

Vi var hurtig på stedet 

ReagensRøR, 

glasskaP og 

PIllebokseR 

haglet vegg- 

Imellom, mens 

fIskeRen bRølte 

ut I sInne. 

og ble møtt av en skikkelig 

snydens fisker som hadde 

«tyvlånt» en bil og skulle 

kjøre hjem til Ålesund. 

Ulempen var at han var 

havnet på en øy og fant 

ikke ut… Ved sjekk i 

politiets systemer kom det 

frem at samme mann var 

tatt for promillekjøring 

natten i forveien. 

Vi bestemte oss for 

å fremstille mannen på 

legevakta for blodprøve, som var datidens prosedyrer. På 

legevakta ble vi møtt av en meget hyggelig, ung kvinnelig lege, 

som ved siden av sin forskergjerning tok hyppige legevakter 

på natten for å spe på lønna. Fiskeren ville imidlertid ikke avgi 

noe blod, til tross for legens og vår iherdige oppfordring samt 

lokking og lirking. Her skulle det kjempes! 

Et blikk på makkeren min og vips så havnet vi i tango for tre 

på et knøttlite legekontor. Reagensrør, glasskap og pillebokser 

haglet veggimellom, mens fiskeren brølte ut i sinne. I det vi 

fikk inn benn på hver vår arm, og kroppen hans sto som ei 

stålfjær, fant jeg frem en blottet arm. Da kom det spedt fra 

legen: «Nå kommer det et lite stikk»! 

Pondus 

Rutiner er viktig. Blod ble tappet og mannen fikk kost og 

losji på statens regning. 

Jeg utfordrer operasjonsleder Leif Birger Berglund ved Sør-Trøndelag 

politidistrikt.

fInneR du noe PussIg, 

tIPs oss På: RedaktoR@Pf.no 

Hu derre derre…asiaten! 

Å jaaaa, hu ja! 

(AdresseavisenDagbladet.no) 

Drittlei regnværet 

Drepende kjedelige regnværssomre kan få 

enhver jeger til å klikke. 

(Dagbladet) 

ArneJ blir student nå. Det 

vanskeligste blir ikke å følge med 

i timene, men å følge dress- og 

slipstvangen. 

Klarte ikke målet! 

VG kunne bare sjekket tallene for tre år siden og funnet 

ut at vi IKKE klarte målet.. PFFU har, sammen med 

Stortinget, derfor bestemt at 2 snutehoder per 1000 

innbyggere i stedet skal gjelde fra 2020. 

(VG) 

Fotoregisteret pFFU 51 

Ingen nyhet, men 

dog… 

Det hender avisene skriver en nyhet, 

men det er slett ikke dagligdags. 

Ei heller var dette noen stor 

kioskveltare i året som gikk. 

(Aftenposten) 

Bra 22/7-sak! 

Aftenposten har siden 22. juli 2011 gjort hederlige forsøk 

på å skrive egenproduserte nyheter. Det har de lykkes 

sånn passe med. Denne saken skilte seg derimot klart ut 

som den beste i 2012, har PFFU kommet til. 

(Aftenposten)

Uflaks? 

B-BLAD 

NYHET: Kaskoforsikringene våre dekker nå også 

uflaks fra ditt hovedforfall i 2013. 

Returadresse: Møllergata 39, 0179 Oslo 

Adresseendring sendes 

Epost: adresse@pf.no 

Tel 23 16 31 00 

Som for eksempel nye nøkler / omkoding. Eller malingsøl, oppkast, feiltanking… 

Kontakt oss - enklere, tryggere og sannsynligvis billigere! 

Info: tlf 23 16 31 00 | epost forsikring@pf.no | web www.pf.no/minside

Januar - Politi forum

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Januar - Politi forum

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?