Januar - Politi forum

politiforum.07.no

Januar - Politi forum

nr 01 | 18.01.2013 løSSalg kr 55,-

100% operativ

Når innsatsleder Thor Langli

snakker, er det grunn til å

lytte. Han mener politiet

må få enda sterkere

operativt fokus.

Side 10-19


Eurocard

Eurocard har samme mål som politiet:

SIKKERHETEN

KOMMER FØRST.

Sikre løsninger for Internett-handel er en av mange fordeler med

Eurocard. Du får også mange andre personlige fordeler med Eurocard:

• Back2u – få penger tilbake når du handler på nettet

• 25 % rabatt hos Norgestaxi samt rabatter på leiebil

• Inntil 50 dagers rentefri kreditt

• Tilgang til Eurocard-lounger

• En av markedets beste reise- og avbestillingsforsikringer

• Maksimal kontroll og sikkerhet ved kjøp på nettet

• Stadig nye, spennende tilbud fra en lang rekke samarbeidspartnere

Søknadsskjema nner du på

politiforum.no

Effektiv rente ved kreditt på kr 15.000 fra 22,96 % –33,87 %

(33,87 % effektiv rente hvis årsavgift på kr 645).

Kredittkostnad fra kr 1441 – kr 2086.

Kontakt

Eurocard Kundeservice hjelper

deg med alle dine spørsmål

på telefon 21 01 53 20.

eurocard.no

Ingen

årsavgift

(ord. pris kr 645)


alt om helt nye volvo v40.

og din mulighet til et godt kjøp.

Sett deg inn i de nye komfortable setene. Velg

stemningsbelysning, velg utseende på dash boardet,

nyt designet – og kjenn på følelsen av IT’S YOU!

VOLVO V40 D2 94 g, 115 hk, man Fra 261.800,-*

Rabatten til PF-medlemmer kommer i fradrag.

*Pris inkl. frakt-, leverings- og adm. kostnader levert forhandler.

Gj.sn. forbruk 3,6–5,5 l/100 km, Co 2 -utslipp 94-136 g/km (V40 D2

Start/Stop – V40 D4). Alle Volvos dieselmodeller har partikkelfilter

som standard. Forbehold om trykkfeil. Illustrasjonsfoto.

Gjennom Volvo-avtalen gir vi deg svært gode

betingelser på kjøp eller leasing av din egen Volvo.

Gå inn på PF’s hjemmesider for nærmere detaljer

rundt avtalen. Vi sender biler over hele landet.

Volvo Car Special Vehicles leverer nærmere 1000

spesialbygde politibiler årlig til det europeiske

markedet.

Kontakt for tilbud:

Håvard Peder Ødegaard

Mobil: 530 25 048

E-post:

hpo@bilia.no

Bilia 08555

Følg oss på facebook.com/bilianorge

bilia.no – betjent med eDialog 24

Mette Holgersen

Mobil: 530 25 042

E-post:

mette.holgersen@bilia.no

.

VeLkOmmen tiL prøVekjøring hOs biLia!

.

VOLVO V40 best i kOLLisjOnstest hOs eurOncap!

– først ute med kollisjonspute for fotgjenger!


4

leder

Viktig operativt innspill

Innsatsleder Thor Langli er en operativ

nestor i norsk politi. Det er

verdt å lytte når han i denne utgaven

beskriver betydningen av den

operative politikvinne og -mann. Politiets

evne til å lykkes når små og store

hendelser skjer, henger som Langli sier

sammen med «kunnskapene politifolkene

besitter, som er avgjørende for

hvordan man løser oppdraget».

I dette ligger alt fra hvordan publikum

møter politiet i de små, bagatellmessige

sakene, som er viktige nok for

den enkelte innbygger, til de høydramatiske

hendelsene, hvor det handler

om å redde eget eller andres liv.

Operative politifolk møter en

enormt stor spennvidde i arbeidsdagen.

Og de møter skyhøye krav til

oppgaveløsning, en oppgaveløsning

som blir nøye vurdert av innbyggere,

media og Spesialenheten i ettertid.

Fremskrittpartiets tanker om å korte

ned på politiutdanningen er et forslag

som ikke harmonerer med virkeligheten

og kravene politifolkene står

overfor. Samtidig blir Polithøgskolen

kritisert av både politistudenter og

erfarne politifolk for å vekte ned opplæring

i rene politioperative disipliner

til fordel for teoretiske fag.

Det må ikke bli slik at de rene politifagene

taper oppmerksomheten hos

akademikerne som bestemmer innholdet

i politiundervisningen.

I en årrekke har vi sett at det er

nettopp det operative politiarbeidet

som har blitt nedprioritert når politidistriktene

har barbert budsjettene.

Vi liker...

n n Like før jul kom partene

til enighet om en ny arbeidstidsavtale

for politiet.

Avtalen beskrives ikke som

noen «drømmeavtale», og

kunne nok vært bedre sett

fra Politiets Fellesforbunds

side, men vi er glade for

at partene kom i mål. En

ganske god avtale er bedre

enn ingen avtale.

Erfarne politifolk kan nær alle som

en, minnes tidligere tider da det var

flere operative ute på gatene og i nærsamfunnet.

Derfor er det bra at det

nå er tydelige politiske signaler om

en økt satsing på mer tilstedeværelse

av synlig politi.

La det følges av en satsing på denne

gruppen i politiet i forhold til bemanning,

kompetansetilførsel og utstyr. La

dem slippe å kjøre rundt i nedslitte

politibiler. Lær av Oslo som bruker

dobbelt så mye treningstid som andre

(80 timer) for å få operative teknikker

til å sitte. God trening gir vesentlig

bedre forutsetninger for å lykkes.

«Tren så mye at troen på å lykkes

blir større enn frykten for å feile», sier

Langli. Da får man et politi som med

trygghet går inn i krevende situasjoner,

og kommer frem med løsninger

samfunnet er tjent med.

Etter 22. juli har politiets operative

arbeid kommet sterkt i søkelyset, og

enkelte advarer mot at det nå kan bli

et for sterkt fokus på operativt politiarbeid

- noe som vil gå på bekostning

av etterforskning og forebyggende

virksomhet.

Da vil vi få minne om at det kan

være mye god etterforskning og mye

godt forebyggende arbeid i å ha gode

operative politifolk med god trening

i et tilstrekkelig antall.

Ole Martin Mortvedt

Redaktør

Vi misliker...

n n Juristen og journalisten

Joachim Wagner er kritisk til

såkalte «islamske fredsdommere»,

som avgjør konflikter

i til dels alvorlige straffesaker

utenfor det tyske rettssystemet.

Vi deler Wagners

kritiske holdning. En slik

praksis bidrar til å undergrave

rettsstaten. Det er

uholdbart.

DeT kan

Være mye goD

eTTerforskning

og mye

goDT forebyggenDe

arbeiD

i å ha goDe

operaTiVe

poliTifolk

meD goD

Trening i eT

TilsTrekkelig

anTall.

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene

og fra allmennheten, behandler klager mot pressen

i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn

og nettpublikasjoner).

PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo

Tel. 22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55

Epost: pfu@presse.no

www.politiforum.no | Twitter: @politiforum

103. årgang

UTGIVer

Politiets Fellesforbund

Møllergt. 39

0179 Oslo

Tlf 23 16 31 00

Fax 23 16 31 01

redAKTØr

Ole Martin Mortvedt

Tlf 23 16 31 67

Mobil 920 52 127

redaktor@pf.no

JOUrNAlIST

Erik Inderhaug

Tlf 23 16 31 64

Mobil 908 64 608

erik@pf.no

MArKedSKONSUleNT

Heidi Bjørkedal

Tlf 23 16 31 66

Mobil 906 81 717

heidib@pf.no

lAYOUT/PrOdUKSJON

Mediamania

www.mediamania.no

FOrSIdeFOTO:

Thomas Haugersveen

FrISTer

Innlevering av stoff til

nr. 02 | 2013 sendes på

mail til redaksjonen

innen 04.02.13

AdreSSeFOrANdrINGer

adresse@pf.no

TrYKK

Aktietrykkeriet

Godkjent opplag: 14965

ISSN: 1500-6921


10

BRENNER FOR DET OPERATIVE

Innsatsleder Thor Langli (57) er en av landets mest erfarne, operative

polititjenestemenn. I dette nummeret av Politiforum deler han sine tanker om

operativt politiarbeid, beredskap og bevæpning, på patrulje i Oslo.

6

24

– FREDSDOMMERE

STÅR OVER LOVEN

Selvutnevnte, islamske

fredsdommere,

forpurrer tysk politis

arbeid i alvorlige

straffesaker, mener juristen

og journalisten

Joachim Wagner.

TO ÅR MED

NETTSUKSESS

I januar 2011 debuterteUtrykningspolitiet

på Facebook.

Siden har de ikke sett

seg tilbake, og nå

dropper UP pressemeldinger

til fordel

for Facebook.

SLIK UNNgÅR DU RYggPROBLEMER

Mange polititjenestemenn i hele landet sliter med vondt i ryggen

som følge av arbeidet. Politiforum har treningstipsene for en god

og sterk politirygg.

OPPTIL 31.000

KRONER EKSTRA

Like før jul kom

partene til enighet om

en ny arbeidstidsavtale

(ATB-avtale) for

politiet. ATB-avtalen

gir enkelte polititjenestemenn

31.000

kroner ekstra årlig.

INNHOld

8 | Solid Nobel-innsats

9 | Hedret for arbeid mot vold

25 | God nytte av målrettet trening

33 | – Honnør til PF Nordmøre og

Romsdal

FASTe SIder

46 | Sigve har ordet

48 | Vi gratulerer

49 | Folkestad

50 | Politiets verden

51 | Purken & PFFU

20 22

33

28

INNHOld 5

VIKARIERER SOM

PF-LEDER

Nestleder Sigve

Bolstad i Politiets

Fellesforbund (PF),

har inntatt sjefsstolen

i organisasjonen i

Arne Johannessens

permisjonsfravær. Der

blir han til påske.

POLITIMANN UTEN gRENSER

Politibetjent Eirik Lundblad (29) la politikarrieren på vent for å

jobbe for Leger uten grenser. Der får han god nytte av kompetansen

fra etaten.


6 Internasjonalt

– Islamske fredsdomm

Selv i alvorlige straffesaker,

forpurrer selvutnevnte dommere

tysk politis arbeid, og

undergraver rettsvesenets

funksjon, mener Joachim

Wagner.

tekst og foto: Mathias Irminger Sonne

Den tyske juristen og journalisten har

brukt år på å grave i - og kjempe

mot - praksisen med islamske fredsdommere

i Tyskland. I sin bok «Dommere

uten lov», har han utdypet det han ser på

som et stort problem for rettsvesenet.

I boken bruker Wagner flere eksempler.

Som historien om et tyrkisk diskotek i Berlin

som gikk så bra, at medlemmer av en

arabisk familieklan sterkt ønsket å få kontroll

på den gode forretningen. Eierne var

uenige, og etter et voldelig slagsmål, lå tre

kurdiske libanesere igjen utenfor diskoteket

med skuddskader i henholdsvis fot, lår og

skulder.

Etterforskningen gikk imidlertid trått,

og ofrene etter angrepet ville ikke si noe

til politiet om hverken gjerningsmenn eller

motiv, og kalte anklagen om at dette var

drapsforsøk for «overdrevet».

«Dette tar familien min seg av», var ett

av skuddofrenes eneste kommentar.

Uten mulighet til å gå videre, konkluderte

politiet i Berlin dermed slik:

«Konkrete beskrivelser av gjerningsmennene

kan ikke forventes fra hverken ofre

eller andre involverte, da de har tenkt å løse

saken på selvjustisens sedvanlige måte».

Kjøpt tIl tauShet

I dette tilfellet fra boken, rant både etterforskning

og påtale ut i sanden.

– Saken er typisk for hvordan de islam-

ske fredsdommerne

opptrer, sier Wagner.

– Ofrene og

gjerningsmennenes

familier har i fellesskap

oppsøkt en

fredsdommer. Gjennom

mekling, har

gjerningsmennene

sannsynligvis gått

med på å gi ofrene

en stor, økonomisk

kompensasjon i bytte

mot at ofrene holder tett overfor politiet og

rettsvesenet, fortsetter han.

I en slik meglingspraksis utgjør manipulasjon

av bevismateriale og forfalskning av

vitneutsagn selve forretningsmodellen for

fredsdommerne - som ofte selv får en del

Gjennom meklinG,

har GjerninGsmennene

sannsynliGvis Gått

med på å Gi ofrene

en stor, økonomisk

kompensasjon i bytte

mot at ofrene holder

tett overfor politiet.

KoMMer Med advarSel: – I mine øyne er det en katastrofe om denne praksisen får lov å bre om seg

parallelt med rettssystemet, sier joachim Wagner om islamske fredsommere i tyskland.

av den avtalte kompensasjonen. Dermed

undergraves ikke bare politiets arbeid, men

også statens straffemonopol.

– Her er det snakk om en utbredt selv-

justis, hvor den økonomiskekompensasjonen

inndrives ved

trusler og vold, og

hvor rettsvesenet for

alt i verden skal holdes

utenfor.

Om du støter på

den libanesiske fredsdommeren

Hassan

Allouche i Berlin, får

du et annet inntrykk.

Siden hans bror ble

skutt under en megling som slo helt feil for

syv år siden, har Allouche båret skuddsikker

vest. Men han virker likevel mild og vennlig,

og insisterer på at arbeidet hans ikke er i

konflikt med det tyske rettssystemet.

– Jeg megler i ekteskapelige problemer,

krangler og slåsskamper. Når det kommer

til narkotika, spørsmål hvor politikk eller

lovgiving er involvert, eller våpenhandel og

terrorisme, så holder jeg meg unna, sier han,

og klapper seg på den skuddsikre vesten.

– Alle straffbare handlinger går gjennom

rettssystemet, understreker Allouche.

Derfor mener han at Wagner lyver i sine

påstander - som blant annet er rettet mot

Allouche.

– Wagner gjør sosialt arbeid til en asosial

gjerning, sier fredsdommeren, som kaller sin

ubetalte innsats for «civil courage».

– Jeg er ubestikkelig. Fredsdommere

som foreslår at «denne striden handler om

40.000 Euro, vi finner en løsning hvor vi

deler», der er ikke ekte fredsdommere, det

er mafia!

SaMarbeId Med polItIet

At det overhodet er mulig å komme i direkte

kontakt med Allouche, viser ifølge Wagner at han

er en forholdsvis samarbeidsvillig fredsdommer.


ere står over loven

– Det er viktig å skille mellom åpne fredsdommere,

som for eksempel Allouche, som

hovedsakelig opererer innenfor lovens grenser,

og de skjulte fredsdommerne, som er

en del av særdeles ulovlige strukturer. De

skjulte fredsdommerne er det så godt som

umulig å trenge inn til. Det minner faktisk

mye om mafiaen, sier Wagner.

Overfor begge gruppene av dommere,

kommer han med en advarende pekefinger.

– Problemet er at fredsdommerne ofte

kontakter politiet og utgir seg for å være

reelle vitner og hjelpere, mens de i virkeligheten

ofte kun samler inn informasjon de

kan bruke i meglingene. Slik gjør de politiet

til et instrument for sine forhandlinger.

I de aller fleste meklingene handler fredsdommerens

forhandlinger om penger. Denne

oppfatningen om at en økonomisk kompensasjon

kan oppveie en forbrytelse som for

eksempel vold, eller drapsforsøk, ligger langt

fra den vanlige, vestlige rettsoppfattelsen.

Men både i den islamske strafferetten

og i førislamsk stammekulturer fra Midtøsten,

har økonomisk kompensasjon spilt

en sentral rolle i rettspraksisen, sier Wagner.

– Kompensasjonen reflekterer en samfunnsorden

basert på et økonomisk system i

storfamilier, uten noen annen form av sosial

sikkerhet. Derfor er økonomisk kompensasjon

viktigere for offeret og hans familie

enn en frihetsberøvelse eller avstraffelse

av gjerningsmannen gjennom en abstrakt

instans som Staten. I mine øyne er det en

katastrofe om denne praksisen får lov å

bre om seg parallelt med rettssystemet, sier

juristen, og viser til et sitat fra politiet i Essen

i boken sin:

«I disse kretsene står familien alltid over

loven».

rettSSIKKerhet pÅ prøve

Selv om det finnes mange eksempler på

paralleljustis og sabotering av rettsapparatets

arbeid i Wagners bok, er omfanget av

fredsdommerpraksisen ukjent. Det foreligger

Internasjonalt

avvISer anKlager: Fredsdommer Hassan allouche i Berlin, sier han ikke tar imot penger eller behandler saker som burde blitt tatt for retten. – alle

straffbare handlinger går gjennom rettssystemet, sier han.

ingen statistikk på området, og dessuten

er fenomenet kun utbredt i visse deler av

tyske storbyer, hvor arabiske storfamilier

holder til.

Likevel holder Wagner fast ved undertittelen

på boken sin, hvor han skriver at

«islamsk paralleljustis truer rettsstaten».

– Rettsstaten er selvfølgelig kun i fare i

enkelte delområder. Men i mine øyne undervurderes

betydningen fenomener som

fredsmekling har på hele rettsoppfattelsen

vår, sier Wagner, og fortsetter:

– Hvis organisert kriminalitet som smugling

eller menneskehandel ikke blir straffet,

så ødelegges strukturen og grunnlaget for

vår rettsstat. Det gjelder også manipulasjon

med vitneutsagn, tilbakeholdelse av bevis

eller trusler mot dommere og politi. n

7


8 Kortnytt

Solid nobel-innsats

UndER BELEIRInG: Bevæpnede politifolk sperret av oslo rådhus da nærmere 20 statsoverhoder og regjeringssjefer møtte opp til fjorårets nobelprisutdeling.

oslo-politiet håndterte prisutdelingen på en god måte, sier stabssjef Johan Fredriksen.

Etter Nobelprisutdelingen i

desember var det helt stille

rundt politiinnsatsen. – Det

er målestokken på at vi

gjorde en respektabel jobb.

tekst: Ole Martin Mortvedt

Foto: Erik Inderhaug

Det sier stabssjef Johan Fredriksen

ved Oslo politidistrikt. Fjorårets

nobelprisutdeling ga Oslo-politiet

rekordmange VIP-personer å forholde seg

til. I stedet for én prisvinner, kom det nærmere

20 stats- og regjeringssjefer fra hele

EU til prisutdelingen. I tillegg kom et stort

antall personer som var med i de ulike lands

delegasjoner. Alle med ulike behov for sikkerhetsoppfølging

og trusselvurderinger.

For politiet er Nobelprisutdelingen en

sikkerhetsmessig utfordring ut fra at både

tid og sted er kjent lang tid i forveien, noe

som gir grupperinger gode muligheter til å

innrette seg etter dette. Fordelen var at de offisielle

bekreftelsene på deltagerne kom sent.

UkjEnt kOstnad

Oslo-politiet kjenner ennå ikke sluttsummen

for politiinnsatsen.

– Størrelsorden på arrangementet var

av en slik art at det er krevende å bære alle

utgiftene innenfor ordinært budsjett, selv

for et stort politidistrikt som Oslo. Det som

ligger i rammene er tilpasset en mer ordinær

prisutdeling, sier Fredriksen.

Ut fra norske forhold var det rekordmange

regjerings- og statsoverhoder som

besøkte Oslo disse desemberdagene.

– Uansett trusselvurdering, tar vi aldri

lett på slike oppdrag. Hele arrangementet

utgjorde en dimensjon langt ut over det som

er vanlig. Men arrangementet gikk veldig bra

sett fra vårt ståsted. Vi hadde noen forebyggende

inngrep, og vi så flere eksempler på

godt samarbeid mellom

norsk og andre lands politi,

sier Fredriksen.

Han er opptatt av

å vise hva norsk politi

står for.

– Med rette er vi utfordret

på en rekke områder etter 22. juli.

Men på noen områder har vi bestandig levert

godt, og dét skal vi videreføre på en

god måte. For omdømmet til politiet er det

viktig å vise at vi til daglig leverer. Og ikke

minst ved større operasjoner slik som en

Nobelprisutdeling er, sier stabssjefen, og

viser til at det er gjennom utført handling

at omdømme bygges.

– Når vi etter arrangementet hørte lite

eller ingenting i forhold til en slik massiv

politiinnsats, tolker jeg det slik vi lyktes

godt. Vi har gode planverk, og har gjort

mange erfaringer, samt at vi har kompetent

det er gjennom

utført handling

at omdømme

bygges.

personell i hele linjen, fra yngste betjent til

øverste nivå. Når alle gjør det vi har blitt

enige om, under tydelig ledelse i alle ledd,

så går det bra.

– aLt GIkk VELdIG BRa

Et sammensatt trusselbilde, med komplekse

utfordringer, ga mange muligheter for å feile.

– Stillheten i ettertid tyder på at alt gikk

veldig bra. Det kan du si er vår måte å måle

gjennomføringen på. Jo stillere, jo bedre har

ofte politiets løsning vært, sier Fredriksen.

Han forteller at de

scenarier politiet hadde

planlagt for, slo til. Og at

de i tillegg var forberedt

på det hendelsesstyrte.

Fredriksen takker alle

mannskapene som bidro,

både fra Oslo og andre politidistrikter og

særorganer, samt de eksterne som bisto og

gjorde jobben mulig. Dette gjelder særlig

de sivilt ansatte som stabssjefen sier de ikke

hadde klart seg uten.

– Jeg føler at vi vokser på denne type utfordringer.

Der hvor mange jobber sammen

om et oppdrag, ser vi at dette fremmer helheten

og stoltheten i etaten. Jeg mener at vi

gjennom dette viser at vi har en god ledelse

og kultur, og at det gjøres godt politiarbeid

når muligheten ligger til rette for dette, avslutter

Fredriksen. n


Hedret for arbeid mot vold

Vestfold politidistrikt fikk i desember Justisdepartementets samarbeids-

og samordningspris for 2012. Politidistriktet delte prisen med

politiet i Drammen og Stovner i Oslo, og bakgrunnen for tildelingen

til Vestfold PD var et langvarig og godt forebyggende arbeid mot

vold i nære relasjoner. Prisen er på 250.000 kroner, hvorav 75.000

tilfaller Vestfold-politiet.

– Dette var veldig morsomt, og vi har grunn til å være stolte av

det arbeidet vi har gjort gjennom ti år, sier politioverbetjent Camilla

Grimsæth til Østlandsposten.

Grimsæth er familievoldskoordinator, og har ledet pilotarbeidet med

risikovurderingsverktøyet SARA (Spousal Assault Risk Assessment)

som lå til grunn for tildelingen. På bildet står Grimsæth til høyre,

sammen med konstituert politimester Steinar Kaasa, og prisutdeleren,

statssekretær Astrid Aas Hansen.

Endelig døgnbemannet

2. januar ble politihelikopteret døgnbemannet, etter flere utsettelser,

melder NTB. Årsaken til utsettelsene er tiden det tok å ansette og

lære opp nok systemoperatører og piloter til å kunne ha en døgnkontinuerlig

beredskap.

– Fra og med første virkedag i januar vil vi ha totalt sju crew i

døgnberedskap med 15 minutters responstid, sier Ole Vidar Dahl,

leder i spesialseksjonen i Oslo politidistrikt.

I dag disponerer helikoptertjenesten to helikoptre. Med service

og uforutsette reparasjoner, anslår Dahl at dette vil gi en oppetid på

rundt 97 prosent. Han sier målet er å bedre oppetiden ytterligere,

gjennom å oppgradere de eksisterende helikoptrene og anskaffe enda

et helikopter i framtiden.

– Med tre helikoptre vil vi ha beredskap 100 prosent av tiden, hvis

man ser bort fra de tilfeller hvor værforholdene umuliggjør flyging,

sier Dahl til NTB.

Åtte vil bli PU-sjef

Etter at én søker trakk seg, står det igjen åtte søkere til stillingen som

sjef for Politiets Utlendingsenhet (PU). Av søkerne er seks menn og to

kvinner. Dagens sjef, Ingrid Wirum (54), ønsker ikke å fortsette, men

har i stedet søkt på både de ledige politimesterstillingene i Romerike

politidistrikt og Asker og Bærum politidistrikt.

Dette er lista over de åtte som ønsker å bli ny sjef for PU:

n Kristin Kvigne (48), Oslo

n Ingrid Dagestad (52), Langhus

n Svein Arne Hansen (43), Jessheim

n Jan Eirik Thomassen (45), Fjellhamar

n Morten Hojem Ervik (46), Oslo

n Ole Johan Heir (44), Oslo

n Ole Petter Parnemann (58), Bekkestua

n Haavard Magne Reksten (41), Ski

Politikvitring

Kortnytt

Flere og flere personer

i Politi-Norge er på

Twitter. Her er noen

av deres «kvitringer»

den siste måneden

operasjonssentralen, oslo Pd:

11. desember

«tagger anholdt på Grønland. Blir anmeldt for tagging.

I tillegg blir fotoapparatet beslaglagt da taggingen skal

være dokumentert»

20. desember

«Vi minner om at gårdeiere har ansvar for å rydde tak

for snø og is som kan falle ned. Det skal være trygt å gå

i oslos gater.»

tarjei mathiesen, regionlensmann for Porsanger,

nordkapp og måsøy:

28. desember

«Faremo forfekter sterkt nærpoliti og robuste politidistrikter.

Spent på hva resultatet blir i aksen troms-,

Vestfinnmark- og Østfinnmark pd.»

28. desember

«Flere operative politifolk på lensmannskontorer og

politistasjoner landet rundt. Behøver arbeid for økt

politikraft gjøres så komplisert?»

mette m. rooth, leder i norsk narkotikapolitiforening:

18. desember

«Møter foreldre som fortviler. Cannabis ødelegger de

flotte 17-18 åringene. De faller ut av skolen. Ønsker vi

unge uten utdannelse?»

ellen Katrine hætta, politimester i østfinnmark Pd:

9. desember

«Fra nattens politilogg i Vadsø:»Mange feststemte mennesker

i sentrum, intet uro - bare smilefjes over hele

linja». Veldig bra!»

2. januar

«Sannsyliget for å bli tatt ved begått kriminalitet: Østfinnmark

Pd kan for 2012 presentere en oppklaringsprosent

på 62!! noen bedre?»

hanne Kristin rohde, leder seksjon for volds- og

seksualforbrytelser i oslo Pd:

19. desember

«Hva nytter det å flytte bokser i et org kart om ikke msk

evner å tenke endring?Jg har størst tro på medarb.

Boksene er temmelig livløse.»

geir marthinsen, distriktsleder uP-distrikt 10,

troms og finnmark:

29. desember

«På få år har Utrykningspolitiet blitt redusert fra 12 til 9

UP-distrikt. Særorgan i positiv utvikling. UP = polititjeneste

på vei.»

torbjørn aas, politimester i Vestfinnmark Pd:

7. desember

«til alle som oppdrar barn; ikke bruk politiet som

trussel hvis de gjør noe galt. Politiet kommer ikke og tar

barn. Politiet hjelper barn.»

GJØR SOM OVER 3200 ANDRE

– FØLG POLITIFORUM PÅ TWITTER: @POLITIFORUM

9


10 Operativt

Brenner for det ope


Operativt

Den kraftige politibilen

ruller ut i Oslo-natta. En V10motor

med 320 hestekrefter

maler stille under panseret.

Bak rattet sitter en av Norges

mest erfarne innsatsledere.

rative politiarBeidet

tekst: ole Martin Mortvedt

Foto: thomas Haugersveen

På gentlemans vis vinker han rolig

kvinner over veien og slipper frem

andre biler. Den store amerikanske

Forden er svært synlig i bybildet. 4,5 tonn

bil gir tyngde som legges merke til.

Politiforum er med ut på patrulje kjøring

med Thor Langli, innsatslederen som

gjennom utallige patruljetimer og nattetimer

siden 1981, trolig har kjørt i alle Oslos

gater. Kolleger omtaler ham som «en du

kan stole på».

Langli begynte på det som ble kalt

«broiler kurset», et ekstrainntak av unge

menn ­ ja det var bare menn ­ til tjeneste i

politiet i 1978. Litt enkel grunntrening, litt

lov og orden, og han fikk tildelt midlertidig

politimyndighet. Året etter kom han inn på

Politi skolen. I 1981 gikk han ut med eksamen.

Tre år etterpå gjennomgikk han tøffe opptakskrav,

og fikk plass i Beredskapstroppen.

I 17 år hadde han plass i landets operative

elitedivisjon. Der deltok han i flere spektakulære

og vellykkede aksjoner som hendelsene

på Torp flyplass og Kråkmofjell, før han tok

med seg all sin operative erfaring inn i rollen

som operativ uteleder i Oslo – som det het

dengang. Som fagansvarlig metodeutvikler

ved Oslo politidistrikt var han sentral da

MIK (Mobilt Innsatskonsept) ble tilpasset

og utviklet for norske forhold.

Akkurat fylt 57 år, ser han sterk ut, og

innrømmer at han holder fysikken i orden

11


12 Operativt

BeredSKap: Med vante håndgrep klargjøres pistolen og lagres i bilens våpenskrin før nattens patruljekjøring.

med jevnlige besøk i vektrommet. Smilet

sitter løst, og han utstråler en vennlig ro.

På en slik måte at seks år gamle Nathalie

vil gå bort og hilse på politimannen mens

vi fotograferer ved Ekebergrestauranten.

Og før

den lille jenta vet ordet av

det, sitter hun og søsteren

bak rattet i politibilen,

mens mor ivrig knipser i

vei med kameraet.

Blikket er hele tiden

årvåkent følgende med

på trafikk og publikum

ute på gater og fortau. Vi forsøker å snakke

om Langli, men hele tiden vender han fokus

mot betydningen av den operative polititjenesten,

som han brenner så sterkt for. Hans

del av politiet. En tjeneste som ble satt på sitt

livs prøve sommeren for snart to år siden.

– iKKe HandlinGSlaMMet

Den 22. juli 2011 var Langli inne på politihuset

da det smalt. I løpet av få minutter sto han

utenfor det utbombede regjeringskvartalet,

ansvarlig for å koordinere innsatsen på stedet,

samtidig som han skulle være operasjonssentralens

øyne og ører ute på asfalten.

Ødeleggelsene overgikk alt han tidligere

hadde sett og det han hadde tenkt var mulig

Jeg tror

det er viktig at

politiet venner

seg til tanken om

å trykke på den

store knappen.

i Oslo by.

– Det jeg opplevde er umulig å beskrive

med ord. Men i den grad jeg kan klare

det, så var det voldsomme inntrykk av

skadde og døde, og folk

i sjokk. Røyk og betongstøv

lå over hele området.

Alarmklokker kimte. Mye

vrakgods. Alt sammen

var veldig fortettet. Det

var slike bilder som man

tenker hører helt andre

verdensdeler til. Jeg følte

veldig sterkt at det var et

angrep på Norge som hadde skjedd.

Da han gikk mot høyblokka og så alle

ødeleggelsene, fikk han i et lynkort øyeblikk

opp et bilde på netthinnen, hvor han husket

tilbake på en gang han overvar at statsministeren

tok imot gjester utenfor regjeringsbygget,

og hvor striglet det da var.

– Men når man har vært med på så mye

og så lenge som meg, har man ikke lov til å

bli handlingslammet. Ganske kjapt begynte

jeg å tenke rasjonelle tanker og jobbe effektivt.

Av og til høster man fordeler av å ha

blitt grå i håret og ha vært i en rekke farlige

situasjoner før, sier Langli.

Etter eksplosjonen var lydbildet på åstedet

preget av ei pulserende alarmklokke fra

H­blokka, som overdøvet ganske mye av

annen lyd på stedet.

– Men jeg hørte likevel ropene om hjelp.

De kom både fra oppi etasjene i H­blokka,

og de kom fra personer på bakkenivå. Det

var likevel ikke et inferno av lyder. Luktbildet

var preget av mye bittert betongstøv

i lufta og branngasser som slo ned mot bakken

fra en brann oppe i etasjene på R4. Som

innsatsleder skulle jeg ha startet alt på en

gang. Men jeg var nødt til å jobbe etter en

erfaringsbasert prioriteringsliste, samt de

momentene som ligger i planverket.

den aller StørSte Knappen

Umiddelbart ba han om at operasjonssentralen

trykket på den «aller største knappen»

for å få inn så mye ressurser som mulig.

– Jeg tror det er viktig at politiet venner

seg til tanken om å trykke på nettopp den

store knappen når det skjer større hendelser.

Med det mener jeg at vi skal gjøre slik som

både brann og ambulanse gjør, de scrambler

alle ressurser, og om nødvendig så har de

avtalt med nabodistrikter at de kan trekke

veksler også på deres ressurser. I politiet har

vi hatt for vane å kun sette inn det vi tror

er nok, og heller innkalle flere mannskaper

hvis det er nødvendig, sier Langli.

Han er opptatt av at operasjonssentralene


UtSjeKK: Sambandet settes opp. Hovedstadens innsatsleder denne kvelden er klar for det meste.

kaller ut nok ressurser når det skjer noe.

– Med forbehold om at jeg stort sett kun

kjenner til driften ved Oslo politidistrikt, så

mener jeg vår operasjonssentral er flinke til

å sende inn disponibelt mannskap i en tidlig

fase. Det er det viktig å gjøre, så får man

heller skrelle ned mannskapsstyrken hvis

det viser seg at det ikke er nødvendig med

alle som er dirigert til stedet.

Langli mener politiet likevel har mye å

lære av både brann og ambulanse. For det

er helt essensielt å ha nok ressurser på et så

tidlig stadium som mulig.

– Ingen vil kritisere den som sørger for

nok ressurser. Kommer bistandsanmodningen

til nytte er det greit. Og hvis ikke, har

det vært en god mobiliseringsøvelse, sier

innsatslederen.

Selv påpekte 22. juli­kommisjonen at

politiet hverken hadde system for massevarsling

av egne mannskaper, eller at det var

formaliserte avtaler om å gi støtteressurser

politidistriktene imellom.

– Jeg synes vi lykkes svært godt der vi

får anledning til å satse og bruke ressurser.

Halvåret før 22. juli reiste vi rundt til alle

politistasjonene i Oslo, og fortalte hva vi

forventet av mannskapene ved en eventuell

selvmordsbomber eller en bombedetonasjon,

og vi viste en dansk film med klipp fra ter­

rorbombene i både London og i Madrid. I

ettertid har vi fått mange gode tilbakemeldinger

på at det vi hadde gjort i forkant

av 22. juli, var noe som gjorde at mange

politimannskaper gikk

inn i oppgaven denne

dagen bedre forberedt,

sier Langli.

Han viser til at 22.

juli­kommisjonen ikke

påpekte noe som har

gjort behov for å endre tiltakskortene

ved Oslo PD.

– Planene vi hadde ved politidistriktet

fungerte. Men jeg har fått kritikk fra kommisjonen

for hvordan jeg disponerte mannskapene

fra Beredskapstroppen i initialfasen

i Oslo denne dagen, sier innsatslederen.

Noen mente det var feil å benytte dem

i livreddende innsats inne i det utbombede

regjeringsbygget, og han har derfor i ettertid

forsøkt å se med et kritisk blikk på denne

avgjørelsen.

– Men på det daværende tidspunktet var

det ikke noe som var viktigere enn å finne

frem til de som ropte inne fra bygget, og

redde de livene vi kunne. Dette var før vi visste

om Utøya­situasjonen. Det ville ha vært

umulig for meg å la Beredskapstroppens

elitemannskaper, med god akuttmedisinsk

når alle kan

sin oppgave,

fremstår politiet

som enhet mye

sikrere.

Operativt

kompetanse, sitte uvirksomme i bilene, i

beredskap for noe vi ikke viste om, samtidig

som vi hørte fortvilte rop inne fra bygget.

Dessuten var dette i en fase hvor vi søkte

etter gjerningsmenn. Del­

ta har spesielt utstyr og

kompetanse for slikt søk.

Jeg ville ha disponert de

mannskapene vi hadde

tilgjengelig på akkurat

samme måte i dag, sier

han ettertenksomt.

Samtidig trekker

Langli frem at noe av det han husker aller

best fra denne ettermiddagen.

– Den oppofrende og enestående innsatsviljen

til alle redningsmannskapene imponerte

meg. De jobbet på spreng uten tanke

for eget liv og helse. Jeg husker politifolk

som hadde blod opp til albuene og på det

meste av uniformsskjorten etter innsatsen

for å redde andres liv.

trYGGHet Med God treninG

Når vi spør operative politifolk i Oslo om

hvorfor de velger å jobbe ute i de tøffeste

områdene i landet, er svaret gjerne: «Vi

føler oss trygge med treningen vi får, den

gode utrustningen og bistanden vi får av

kolleger når noe skjer».

13


14 Operativt

– Jeg mener den operative satsingen vi har gjort

i Oslo, hvor den operative treningen har økt fra

40 til rundt 80 timer, gjør at dette fungerer veldig

bra. Dét, sammen med MIK­treningen, gjør at

mannskapene føler seg mer sikre, og de har en

treningsplattform å stå på med enkle taktikker

som gjør ting effektivt og sikkert. Selv om miljøene

har blitt tøffere enn før. Men når alle kan sin

oppgave, fremstår politiet som enhet mye sikrere.

Også definert motpart har kommentert at politiet

er godt trent og fremstår profesjonelt og samkjørt

under store forband, sier Langli.

Under tidligere massetjeneste og opptøyer ble

det ofte harde konfrontasjoner mellom steinkastende

og voldelige demonstranter, som førte

til en god del personskader både på politi og

demonstranter.

– Men etter at vi innførte MIK ser vi at de

skadene vi hadde før, nå er så godt som fraværende,

for både politi og andre. Med de nye spesialkjøretøyene

vi har anskaffet til MIK­tjenesten,

føler mannskapene at de blir satset på, og dette

er en av flere grunner til at vi har en god spirit

for denne tjenesten.

I politiet har det en tid vært rettet oppmerksomhet

mot utdanning av innsatsledere. Det,

mener Langli, er noe som er tatt tak i på en god

måte ved Politihøgskolen (PHS).

– Ved Oslo politidistrikt har de tatt dette lenger,

og begynt å gi konkret opplæring til også delledere,

en typisk PB3 med noen år på baken som

ledere av egne lag. Det hjelper ikke hvor godt lag

man har, hvis man ikke har en god leder. Det ser

vi spesielt godt i tøffere settinger, hvordan gode

delledere er i stand til å løfte laget ytterligere. Vi

tilfører kompetanse som gjør at de i mye større

grad føler trygghet for de beslutningene de skal

ta. Det gjør at hele laget har en bedre oppgaveløsning

og ­utførelse, hvor delledere raskt kan

organisere laget. Hvordan skjoldbærere, gass/

pepper­folk, gripere og sikringsmenn skal jobbe,

handler om å fordele oppgaver, og som viser hvor

god samhandlingen er når laget går inn. Vi gir

dem automatiserte handlingsmønstre, hvor de

kjapt gjør sine oppgaver. Bråkmakere som tror

de er trygge i mengden, er ikke så trygge likevel,

sier Langli og smiler.

Et annet eksempel han trekker fram, er pågripelse

av person med kniv. Der registrerer han tydelig

at sikkerheten og kompetansen i gripegruppa

er mye større etter slik trening. En effekt av det

er at antall forespørsler om bevæpning faller.

en erfarinGSjoBB

Langli har gjennom et langt politiliv brent for

den operative polititjenesten.

– Det er viktig at de operative ute i aktiv tjeneste

føler seg sikre og trygge på jobbutførelsen.

De kan ha fått en god startpakke fra PHS. Men

det er den operative erfaringen man etter hvert

får, som gjør at man føler seg sikker. Det er ikke

nok med kun PHS. For å få de unge opp på et

godt nivå, er det viktig at de som er eldre er villig

til å by på seg selv, og at de følger opp de unge

patruljerende når de er ute. Det er kunnskapene

politifolkene besitter, som er avgjørende for hvordan

man løser oppdraget, sier Langli.

De første politifolkene på åsteder er nesten uten Mannen på aSfalten: – Det er kunnskapen politifolkene besitter som er avgjørende for hvordan de


løser oppdraget, sier Langli.

Operativt

15


16 Operativt

anSiKt i natten: Med årvåkne øyne følger Langli med på nattelivet.

unntak alltid de operative patruljerende.

Uten forvarsel kan de bli utsatt for svært

krevende og sterke syns­ og sanseinntrykk,

som kanskje kan gjøre utrente personer

handlingslammet.

– Men med riktig kompetanse, og god

erfaring, gis de en bedre forutsetning for å

kunne løse oppdraget. Det er erfaring og

kompetanse som styrer hvordan oppdraget

løses. Kompetanse og erfaring er nøkkelord,

understreker Langli.

Han råder politidistriktene til å gi erfarne

operative polititjenestemenn faglige

utfordringer for å holde dem i denne viktige

tjenesten.

– De må få lov til å være en del av et

fagmiljø som gjør at de har mer å hige etter

på en ordensavdeling. 22. juli­kommisjonens

rapport slo fast at man må bruke

Utrykningsenheten (UHE) som en gripbar

ressurs. I dag er det meg bekjent bare politidistriktene

i Hordaland, Sør­Trøndelag og

Telemark som har en UEH­patrulje på hjul

hele tiden. Å få til et høyere, aktivt spesialisert

miljø er viktig for at disse mannskapene

skal ha noe å løfte seg etter rent faglig. For

operasjonssentralene er det svært viktig å ha

umiddelbar tilgang til erfarne patruljer hvis

det skulle skje en akutt skarp hendelse. Politiet

som en beredskapsorganisasjon trenger

å ha rask tilgang til erfarne folk å sette inn

når noe skjer. Politiet kan ikke basere seg

på tilfeldigheter i forhold til hvilken kompetanse

som er på jobb når det smeller. Vi

skal tross alt være forberedt på det uventede.

Han advarer mot å teoretisere for mye

det praktiske politiyrket.

– Jeg vil utfordre PHS til å gi unge politistudenter

et bedre inntrykk av hva det

innebærer å jobbe operativt. Det jeg synes

å se på opplæringen der, et at det blir mye

detalj­juss og mye sosialfilosofi, samtidig

som mange av studentene melder om et

stort savn hva gjelder operativ opplæring.

Jeg støtter politimester Arne Jørgen Olafsen

som etterlyste mer fokus på rent praktiske

politioppgaver ute i gata. De unge både

ønsker og trenger mer ope­

rativ trening, sier Langli.

Han vil ha flere som

sier: «Nå skal jeg få på meg

uniform, og være i gata».

For de første politifolkene

på et åsted eller på et sted

med pågående dødelig vold

vil alltid ha en svært viktig rolle.

– Når man ser på dårlige kriminalfilmer

fremstilles de patruljerende ute som uniformerte

zombier som holder sperrebånd for

etterforskere og spesialister. Det er skikkelig

skivebom. Hvordan de første politifolkene

på stedet utfører de første håndgrepene, er

helt avgjørende for hvordan saken ender.

– HelSt på Min vaKt

Langli ønsker at Oslo skal være verdens

fredeligste hovedstad.

– Men skjer det noe, ønsker jeg at det

skal skje på min vakt.

Han har med seg innstillingen fra Bered­

troen på å

lykkes er større

enn frykten

for å feile.

skapstroppen. En innstilling som er kjent

også i andre høyt kvalifiserte spesialavdelinger,

hvor det å håndtere stor fare for seg selv

og andre, er trent på i så stor grad, at troen

på å lykkes er større enn frykten for å feile.

– Mentaliteten er slik at de som har det

tyngst, er de som ikke ble med på oppdraget.

Vi vil så klart ikke ha en hendelse. Men

skulle det først skje, har vi trent så bra, at

vi mener vi har noe å bidra med, sier Langli.

Han roser retningslinjene PHS har utarbeidet

for å håndtere en situasjon med

pågående dødelig vold.

– Grunntaktikken er

den vi bestandig bruker,

og så har vi bare bygget

på den for å håndtere slike

ekstremt krevende situasjoner.

Vi må bare akseptere

at vi er forskjellige.

Hos noen sitter det i ryggmargsrefleksen å

løpe vekk når noe kritisk skjer, mens politifolk

og andre redningsmannskaper løper

til. Desto mer kunnskap og kompetanse

man har, desto mer trygghet har man ­ selv

om situasjonen man er i, er både kritisk og

kaotisk. Når man ser politifolk som har

gått inn i spesialavdelinger, og som løser

meget krevende og farefulle oppdrag, så

ser man at de utstråler ro og trygghet fordi

de har den kompetansen som skal til for å

løse situasjonen. De vet det virker, de har et

oppdrag, og gjennomfører det de har trent

og planlagt for, sier Langli.

Selv trekker han frem gisselaksjonen på


overBliKK: en kollega ordner opp i tunellen under Oslo uten behov for bistand. innsatsleder Langli ruller videre.

Torp flyplass i 1994 og pågripelsen på Kråkmofjell

som to svært vellykkede aksjoner

han var med på, hvor farepotensialet var

høyt. På Torp var opptakten et bankran,

og en påfølgende gisseltaking ­ blant annet

av en av politiets forhandlere og en

politikvinne. Ranerne hadde tatt fire gisler,

de hadde tatt på seg politiuniformene, og

stuet alle inn i en Volvo personbil.

Det hele ble svært spent da gisseltakerne

meldte at de på et gitt klokkeslett ville

skyte ett av gislene hvis

kravet om transport ut av

landet ikke gikk i orden.

Sekunder før fristen gikk

ut, ga politimesteren ordre

om handling.

Da gikk det i underkant

av 15 sekunder fra «go»

ble gitt, til politiet ropte at

de hadde kontroll. Da var

en gisseltaker skutt, mens den andre overga

seg. De fire gislene kom fysisk uskadet fra

hendelsen.

rUndlUrte ranerne

Et vitne som ble intervjuet i VG dagen etter,

hadde stått tett på aksjonsstyrken rett før

aksjonstidspunktet. Han uttalte blant annet

om politiet at «det var en rolig og behersket

stemning. De var trygge, og virket veldig

sikre på jobben sin. Ingen hevet stemmen,

og ingen var stresset».

Ordtaket «øvelse gjør mester», gjelder

også i politiet.

det bør

ikke være mulig

å kJøre en politibil

uten at det

er fremskutt

lagring i bilen.

På Kråkmofjell i 1996, hadde politiet etterretningsinformasjon

om to kjente, farlige

ranere som planla å rane en pengetransport

som skulle gå over fjellet. I hui og hast fløy

en gruppe fra Beredskapstoppen opp til

Bodø. Blant dem var Thor Langli.

Der erstattet Beredskapstroppens utsendte

vaktmannskapene i pengetransporten,

og byttet ut lasten på flere titalls millioner

kroner med topptrente politifolk. På tur

over fjellet var det forventet at ransbilen

skulle legge seg bak pengetransportbilden

fylt av

politifolk. Det gjorde den,

men norsk straffelov er

slik utformet at ranerne

ennå ikke hadde overskredet

terskelen for et

straffbart forhold. Politifolkene

var nødt til

å vente på et trekk fra

ranerne.

De farlige og bevæpnede ranerne hadde

kledd seg ut som politi, og fulgte bak varebilen.

Da de nærmet seg en stor rasteplass

langs veien, kjørte ranerne forbi pengetransporten,

og ga tegn med en politimerket

stoppspak at pengetransportbilen skulle

følge på helt innerst på plassen. Dét skulle

vise seg å bli deres bane.

Da politisjåføren fikk ransbilen foran seg,

fulgte han den godkjente planen, og ga gass i

stedet for å bremse. Dermed ble ranernes bil

dyttet langt ned i en skråning. Politimesteren

hadde gitt ordre om at de farlige ranerne for

Operativt

enhver pris måtte pågripes på stedet, for å

unngå mulige gisselsituasjoner hvis de rømte.

Da en av mennene forsøkte å stikke av,

ble han skutt i låret fordi han ikke etterkom

ordre eller enset varselskuddene. God førstehjelp

fra politifolkene, samt transportbistand

til sykehus av et helikopter som på avstand

fulgte operasjonen, gjorde at raneren fikk

rask behandling og derfor overlevde.

Og straffeforsettets minste grense var

overskredet.

ønSKer polititilleGG

For noen år tilbake hadde operative politifolk

det som ble kalt et «Polititillegg»,

en forholdsvis beskjeden utbetaling hver

måned. Utbetalingen skulle være en kompensasjon

for både fare og belastning ved

å være operativ politimann.

– At Politiets Fellesforbund har vært med

å bortforhandle dette tillegget, er noe av

det dummeste som er gjort på den kanten.

Polititillegget gjorde at de operative følte

at de ble satt pris på. Det skulle være en

kompensasjon for både fare og risiko som

de operative politifolkene til daglig har, som

andre ikke har, sier Langli.

Han mener det er viktig å tilkjennegi en

aksept for at det er en belastning å være

operativ, både på små og store steder.

– På små steder er gjerne politifolkene

langt unna bistand, og kan ha tøffe belastninger

mens de venter på neste patrulje.

Polititillegget gjorde at mange følte at arbeidsgiveren

setter pris på det de sto for,

17


18 Operativt

og det gjorde noe med motivasjonen. Jeg synes

det er naturlig å knytte et polititillegg til krav fra

arbeidsgiveren. Alle som får godkjenning opp til

IP4, burde få en slik kompensasjon.

Langli mener det vil være med på å motivere

flere til å opprettholde alle godkjenninger som

kreves for å være operative polititjenestepersoner.

Innsatslederen har også fulgt nøye med på bevæpningsdebatten

som er reist av Politiets Fellesforbund.

– Jeg er ikke fanatisk i noen retning, men mener

vi totalt sett har det best ubevæpnet. Selv om jeg

helt klart ser fordelene med å ha våpenet på hofta

ved meldinger om «skyting pågår».

Langli mener det er mye viktigere at man legger

forholdene til rette for raskere bevæpning.

– Det bør for eksempel ikke være mulig å kjøre

en politibil uten at det er fremskutt lagring i bilen.

Og vi må få tilgang til ulike ammunisjonstyper som

gjenspeiler de oppdragene vi har. Hvis politiet skal

skyte i et bymiljø, som er svært sannsynlig, må vi

ha ammunisjon som ikke går gjennom, og som

rikosjerer, og som dermed kan skade andre. Det

er klart at slik ammunisjon gjør stor skade på den

kriminelle som blir truffet, og lettere vil forårsake en

livstruende situasjon. Men den skader ikke andre

uskyldige som ufrivillig er i nærheten. Hva er mest

viktig og riktig? spør innsatslederen.

– aMMUniSjon i Beltet

Han mener at ammunisjonen skal være i beltet,

ikke i et eget våpenskrin.

– Det er nok begrensning innebygget i å måtte

hente våpen i nedlåst skrin. Skal politifolkene i en

travel situasjon også hente ammunisjonen og de

tre magasintaskene inn på beltet, blir det mange

ting som skjer på en gang. Kapasiteten hos den

enkelte politi skal i hovedsak brukes på fokus mot

gjerningsmannen og oppdragsløsningen, sier Langli.

Han argumenterer også for at det er politifolk

på taktisk nivå som bør avgjøre hvilken våpentype

som skal brukes. Og den akutte bevæpningsordren

må tillegges operasjonsleder i samråd med de som

er ute.

– Jeg har vært med på flere tusen bevæpningsoppdrag.

Personlig synes jeg det er en belastning å gå

med pistolen på hofta inn i store folkemengder. Da

går jeg hele tiden og holder albuen over for å unngå

at noen forsøker å nappe våpenet ut av hylsteret.

Selv om det er en sikkerhetsmekanisme der som

skal hindre dette, er det en smal sak for kriminelle

å lære seg det. Får man et slag i bakhodet som gjør

at man blir satt ut, kan det være kun sekunder før

tjenestepersonen havner i den farlige enden av eget

våpen. Det gjør at jeg for den daglige tjenesten

mener at det fremdeles er best å være ubevæpnet.

Fremdeles går han skifttjeneste som han han

gjort i hele sitt yrkesaktive liv. Selv om han kunne

gått av med pensjon, er den operative tjenesten

mer attraktiv enn en rolig pensjonisttilværelse.

Fremdeles blir han omtalt som en «pådriver, en som

alltid har hatt en evne til å ville gjøre ting stadig

ett hakk bedre».

– Jeg har sagt til arbeidsgiver at jeg kommer til å

holde på til jeg er 60. Men da er det en forutsetning

at jeg får være operativ ute som i dag. Setter de meg

bak en PC, er det slutt, sier Langli fra sin posisjon

bak rattet, der han kjører ute i Oslo­natten. n

UBevæpnet: etter flere tusen bevæpninger, argumenterer Langli mot fast bevæpning. – Jeg

inforMaSjonSUtveKSlinG: innsatsleder møter patruljen. rollene er avklart. alle

kjenner sine oppgaver.


synes det er en belastning å gå med pistolen på hofta inn i store folkemengder, sier han.

aNNONSe

Vekt: 5,7 kg.

Et lett entringsverktøy-sett fra 5.11

som inneholder to essensielle verktøy

for å åpne utadgående og innadgående

tre- og ståldører, laminerte vinduer,

m.m. Verktøyet kommer i en praktisk

bæreveske som enkelt kan festes i bil

eller bæres over skulder, og dermed

frigjør hendene under operativ tjeneste.

Les mer om våre ulike entringsverktøy i vår nettbutikk

equipnorshop.no

Operativt

19


20 KommuniKasjon

To år med nettsuk

Utrykningspolitiet (UP)

skrotet pressemeldingene etter

Facebook-debuten for to

år siden. Men nå stikker Facebook

kjepper i UP-hjulene.

Tekst: Erik Inderhaug

Foto: Utrykningspolitiet

Selskapet har nemlig begynt å ta betaling

fra organisasjoner og firmaer for

såkalte «prioriterte publiseringer» på

Facebook. For rundt 1000 kroner sørger

Facebook for at meldingen som blir lagt ut

når absolutt alle følgerne - mot anslagsvis

12 prosent dersom en ikke betaler.

– Vi har betalt noen få ganger, for å prøve

ut om det har noe for seg. Men hovedpolitikken

til UP er at vi ikke betaler for å publisere

offentlig informasjon, sier kommunikasjonsrådgiver

Dag Gjærum i UP.

Betalingsløsningen ble innført etter at

Facebook lanserte «edgerank» - en formel

som bestemmer hvilket innhold som vises på

nyhetsfeeden til den enkelte bruker, basert

på hva brukerne deler og trykker «liker» på.

– Dette har gjort det vanskeligere for

oss å nå ut til alle som følger oss. Vi ser

som mange andre bedrifter at det ikke er

samsvar mellom antallet som liker og antallet

som leser det vi legger ut. Da er vi mer

avhengig av at folk deler med hverandre,

medgir Gjærum.

Folk I allE aldrE

Likevel, dette er bare et ørlite skår i gleden

for det som har vært en eneste lang suksesshistorie

for UP. Siden starten for ganske

nøyaktig to år siden, den 14. januar 2011,

har nå Facebook-siden oppnådd imponerende

44.000 følgere.

– Det er rimelig høyt innenfor offentlig

På Facebook er det

lettere å svare På

kritikk, komme med

Fakta og delta.

virksomhet. Vi tillater oss å synes det har

vært et vellykket prosjekt så langt, smiler

Gjærum, som sammen med kollega Espen

Andreassen opprettet og har ansvaret for

oppdateringen av siden.

Og betalingsløsninger til tross, en uke

i november nådde UPs Facebook-side sin

foreløpige topp, med over 240.000 lesere

på sju dager. Alt tyder med andre ord på at

mange deler innleggene med sine venner og

venners venner.

– Tankegangen da vi startet opp, var at

unge menn ikke leser kronikker i Aftenposten,

det var det uttrykket vi brukte. Vi

måtte finne en kanal hvor vi også kunne nå

aldersgruppen mellom 18-25 år, som vi vet

topper mange statistikker. Som beslaglagte

førerkort, ulykker og trafikkdrepte.

I dag ser UP at Facebook-brukerne er

både kvinner og menn, i alle aldre, og stadig

flere av brukerne er i aldersgruppen 65 år

og oppover. Et delmål med Facebook-siden,

var brukermedvirkning og dialog med publikum.

– Vi ville gjerne komme vekk fra ren info.

Før vi startet, følte vi noen ganger at vi satt

på gjerdet og ikke deltok i diskusjoner. Vi

synes også det er viktig at diskusjon om

trafikk og UP foregår på vår side, da kan vi

være med i diskusjonen. Det kan vi ikke når

den foregår i lukkede fora. På Facebook er

det lettere å svare på kritikk, komme med

fakta og delta, forklarer Gjærum.

VaNSkElIG Å MÅlE

Også i så måte må Facebook-satsingen sies

å være en suksess. Både lesere og UP selv

diskuterer sakene som legges ut, og samti-


sess

MaNGE TIlbakEMEldINGEr:Kommunikasjonsrådgiver

dag

Gjærum i utrykningspolitiet,

sier uP har hatt

stor suksess med sin

Facebook-satsing. der

kan de kommunisere

bra med publikum.

dig benytter mange anledningen til å stille

spørsmål direkte til UP gjennom Facebooksiden.

Temaer som bruk av tåkelys, kjøring

med traktor på motorvei og regler for forenklet

forelegg er blant det UP blir spurt om.

I de få tilfellene UP selv ikke svarer, er

det gjerne andre brukere som trår til med

korrekt informasjon. Alt dette bidrar positivt

for trafikksikkerheten, mener Gjærum.

– Holdningsskapende arbeid er veldig

vanskelig å måle, men vår tankegang er at

hvis mange lesere snakker om og diskuterer

trafikksikkerhet, er det rimelig å tro at

trafikksikkerheten øker.

Han tror i hvert fall at den direkte kontakten

med befolkningen, hvor UP forklarer

hvorfor de er ute på veien, bidrar til å øke

forståelsen for at trafikksikkerhet er viktig.

– Det er viktig for politiet å være på veiene,

og bidra til å gjøre dem trygge, understreker

Gjærum.

En konkret konsekvens har imidlertid

Facebook-satsingen ført til: De gamle pressemeldingene

er nå over og ut, for også

mediene følger UP på Facebook.

– Vi legger i stedet ut aktuelle ting der,

og ser at mange plukker opp saker derfra.

Det er en god måte å komme i kontakt med

mediene på, noe som også har bidratt til

flere «likes», sier han.

UP er også på Twitter, men er ikke like

aktive der som på Facebook.

– Vi vurderer andre kanaler for å se om

vi når flere der, uten at vi har gjort noe valg

enda. Uansett jobber vi ufortrødent videre

på Facebook, og håper artiklene er såpass

interessante at folk fortsetter å dele dem! n

PoliTibildeT

At hverdagen i politiet kan være mangfoldig, er

velkjent. Men å måtte ikle seg blond parykk og forkle i

embeds medfør, hører nok til sjeldenhetene

14204

Antallet årsverk i politiet i dag,

ifølge en pressemelding på Politi.

no. Tallene inkluderer alle ansatte,

også fra PST, og av de 14.204 årsverkene

er 8246 politiutdannete,

5122 sivilt ansatte og 836 jurister.

Tallet på PST-ansatte har tidligere

ikke vært tatt med i beregningen

av antallet polititjenestemenn per

1000 innbyggere. Når disse nå tas

med, er dekningsgraden på landsbasis

1,64 politi per 1000 innbyggere,

ifølge Politidirektoratet.

Politibildet

Har du et blinkskudd fra politihverdagen?

Send kort tekst og høyoppløselig bilde til:

redaktor@pf.no.

Foto: Erik Inderhaug/Politiforum

300Omtrentlig antall

mobile vinningskriminelle

tatt av

Utrykningspolitiet i 2012, ifølge NTB.

Totalt pågrep UP rundt 2000 personer

for andre forhold enn brudd på

veitrafikkloven i fjor.

New Yorks polititjenestemenn

ble skutt i

12av

2012. Det er tre flere

enn det totale antallet skuddofre blant

byens politi i de fire foregående årene.

Til alt hell ble ingen av de 12 drept,

og nesten alle har returnert til tjeneste,

melder Daily News.

21


22 ATB-AVTALEN

Opptil 31.000 kroner ek

Alle ansatte som omfattes av

politiets nye ATB-avtale, får

en kompensasjon på 28.000

kroner årlig. Noen får også

ytterligere 3000 kroner.

Tekst: Erik Inderhaug og Ole Martin Mortvedt

Foto: Ole Martin Mortvedt

Avtalen kom i havn natt til 19. desember,

etter at forhandlingene hadde

pågått hele høsten. Den gamle avtalen,

som ble framforhandlet etter politikonflikten

i 2008-2009, gikk i utgangspunktet ut

ved årsskiftet, men ble forlenget til å gjelde

ut januar 2013.

Nå kommer den til å gjelde fram til 1.

april, når den nye avtalen trer i kraft.

– Den nye avtalen er ikke «drømmeavtalen»

for noen av partene. Men det er et

minste felles multiplum, sa PF-leder Arne

Johannessen (nå i permisjon, journ. anm.)

etter at avtalen var signert.

I kroner og øre er resultatet at alle som

omfattes av avtalen får en kompensasjon på

28.000 kroner årlig for belastende unntak

fra arbeidsmiljøloven. Politistillinger under

lønnsplan 08.305 får dessuten et ytterligere

årlig tillegg på 3000 kroner. Totalsummen

for disse blir dermed 31.000 kroner årlig.

Avtalen skal gjelde fram til 31. desember

2015.

– GLAD FOR LØSNING

Politiførstebetjent Frode Hjulstad ved Hamar

politistasjon har satt seg inn i informasjonen

om ATB-avtalen som han har fått fra

PF, og er greit fornøyd med det økonomiske

resultatet av den nye avtalen.

– Personlig er jeg glad partene ble enige

om en løsning. Som operativ politimann er

jeg ofte i klemma mellom å følge arbeidsmiljølovens

bestemmelser eller å velge å

følge samfunnsoppdraget vi har som politifolk.

Det er vanskelig å få til begge deler.

Beklageligvis har vi en bemanning som gjør

at politiet ikke klarer seg uten vesentlige

unntak fra arbeidsmiljøloven for at vi skal

få gjort jobben som forventes, sier Hjulstad

til Politiforum.

– Men tatt i betraktning at vi risikerte en

løsning uten noen form for kompensasjon

for unntak fra arbeidsmiljøloven, velger jeg

å stole på at de som har forhandlet frem

denne løsningen har gått så langt de kunne

under forhandlingene, fortsetter han.

Hjulstad påpeker at forhandlingsløsningen

nå gir forholdsvis mindre kompensasjon

til de som har den største arbeidsmessige

belastningen, mens de som har minst belastning,

får en forholdsvis bedre avtale rent

økonomisk enn den tidligere avtalen.

Han undrer seg over at resultatet av det

PF kalte «risikokampen», som startet i 2009,

nå har endt opp med en kompensasjon for

unntak fra arbeidsmiljøloven.

– Hvor ble det av godtgjørelsen for at

vi operative går

inn i farlige si-

Som operativ politimann

er jeg ofte i

klemma mellom å følge

arbeidSmiljølovenS

beStemmelSer eller

å velge å følge SamfunnSoppdraget.

tuasjoner som

ingen andre yrkesgrupper

tar?

Jeg oppfordrer

PF til ikke å

glemme arbeidet

for å få frem en

anerkjennelse for

risikoen vi operative

politifolk

tar hver dag. Kall

det et polititillegg eller risikotillegg. Men

noe burde det være, sier Hjulstad.

IKKE FORMELT GODKJENT

Før jul understreket Arne Johannessen vik-

tigheten av å komme i havn med avtalen, før

skjebneåret politiet nå står foran.

– Norsk politi står foran store utfordringer.

Det er satt i gang endringer for å imøtegå

kritikken som kom i Gjørv-kommisjonens

rapport, det kommer en

politistudie, og så videre.

Det betyr at vi nå kan

konsentrere oss om det

som blir viktig i 2013,

nemlig å gjøre norsk politi

bedre.

I tillegg til kompensasjon

for unntak fra

arbeidsmiljøloven, blir

det også mange andre

endringer i den nye avtalen.

Blant annet endres

definisjonen av hva som regnes som overtidsarbeid.

Som overtidsarbeid regnes nå

transportoppdrag fra/til tjenestested i direkte

forlengelse av pålagt tjenestehandling når

transporten strekker seg utover arbeidspla-


stra

nens oppførte daglig arbeidstid. Tidligere

var dette definert som reisetid. Avtalen har

heller ingen bestemmelse om oppmøtetid.

Nye sivile stillinger som får kompensasjon

for belastende unntak fra arbeidsmiljøloven,

er sivile operatører ved operasjonssentralen

og politirevisorer. Øvrige ansatte

som i perioder har behov for unntak fra

hviletidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven,

omfattes av avtalen i disse periodene.

Kompensasjon for belastende unntak gis

da for minimum en uke. Ansatte ved Politihøgskolen,

Politidirektoratet, PDMT,

Grensekommissariatet og NID omfattes

ikke av avtalen.

Selv om Politidirektoratet og organisasjonene

ble enige om den nye avtalen før jul, er

den ikke formelt i havn før hovedsammenslutningene

og Fornyings-, administrasjons-

og kirkedepartementet har godkjent den.

En endelig versjon av ATB-avtalen vil

bli publisert på PFs hjemmeside straks den

er klar. n

FORNØyD: −Den nye

ATB-avtalen ser i

utgangspunktet grei

ut, med den foreløpige

informasjonen jeg har

fått fra PF, sier politiførstebetjent

Frode

Hjulstad ved Hamar

politistasjon.

FAKTA

SeilKaribien

Norsk pensjonert politimann/skipper med

kone skreddersyr ferien ut fra dine ønsker!

Vi seiler mellom Grenada og Guadeloupe

fra desember 2012 tom. april 2013.

ATB-AVTALEN

atb-avtalen

n Ble framforhandlet i etterkant av politikonflikten i 2008-2009.

n Den opprinnelige avtalen var gyldig fra 1. oktober 2009 til 31. desember 2012.

n Avtalen innebærer blant annet økonomisk kompensasjon til polititjenestemenn,

for brudd på hviletidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven.

n Den gamle avtalen vil nå gjelde fram til 1. april, når den nye ATB-avtalen

trer i kraft.

den nYe avtalen

Under er noen av endringene i den nye ATB-avtalen. For flere detaljer, se

oppsummering på PF.no.

n Avtalen gjelder fra 1. april 2013 til 31. desember 2015.

n Avtalen gjelder for alle politistillinger under lønnsplan 08.305 som ikke

omfattes av lederavtalen.

n Nye sivile stillinger som får kompensasjon for belastende unntak fra arbeidsmiljøloven,

er sivile operatører ved operasjonssentralen, og politirevisorer.

n Øvrige ansatte som i perioder har behov for unntak fra hviletidsbestemmelsene

i loven, omfattes av avtalen i disse periodene. Kompensasjon gis da

for minimum en uke.

n Alle som omfattes av avtalen får en kompensasjon på 28.000 kroner per

år. Politistillinger under lønnsplan 08.305 får i tillegg 3000 kroner årlig.

Satsene reguleres 1. oktober 2014.

n Som overtidsarbeid regnes nå transportoppdrag fra/til tjenestested i direkte

forlengelse av pålagt tjenestehandling når transporten strekker seg utover arbeidsplanens

oppførte daglig arbeidstid. Tidligere var dette definert som reisetid.

n Den nye avtalen har ingen bestemmelser om oppmøtetid.

n Partene er også enige om at forutsigbarhet på struktur og friperioder er viktig.

n Lange arbeidsperioder på over åtte timer skal nå begrenses mest mulig

på natten.

Øyene i Karibien har ulik variert natur og kan tilby noe for en hver

alder, interesse og form. Du kan bade på en folketom strand,

plukke deg en kokosnøtt, sole deg under palmene og bade i

krystallklart vann, dykke/snorkle blant hai, rokker og fisk i alle

farger, bad med skilpadder eller se iguaner på nærthold. Vi kan

f.eks. frakte deg inn på en strand eller til en by og hente til avtalt

tid. Hvorvidt du vil lære/ta del i seilingen bestemmer du.

For mer opplysninger: www.seilkaribien.com

Epost: fred.kildal@gmail.com , mobil +47 92012479

Skype: fredkildal

www.seilkaribien.com

23


24 Trening

Slik unngår du ryggp

Mange polititjenestemenn og -kvinner

sliter med ryggproblemer. Løsningen ligger

i riktige treningsøvelser og korrekt utførelse.

Tekst: Erik Inderhaug Foto: Ruben Skarsvåg

Tungt utstyr, stillesittende arbeidsdager i bilen eller på

kontoret, og plutselige, brå bevegelser i akutte situasjoner,

er noen av risikofaktorene for norske politirygger. Mange

polititjenestemenn, spesielt i ordenstjeneste, sliter med kranglete

korsrygger og prolaps. For enkelte ender det med sykmelding.

Men det behøver ikke gå så langt, sier styrkecoach Eirik Sandvik.

For ham er veien til en god rygg enkel: Riktig trening.

– Det viktigste er å unngå uønsket bevegelse i korsryggen. Hvis

korsryggen jobber for mye, kan det skyldes dårlig teknikk eller

svak bevegelighet og/eller styrke i leddene over eller under, sier

han til Politiforum.

Sandvik jobber til daglig som styrkecoach og forfatter, med

spesialisering innen skadeforebyggende og prestasjonsfremmende

trening. Han er sertifisert personlig trener, og har på Politiforums

initiativ satt opp noen gode treningsøvelser for ryggen.

Første steg er å jobbe med bevegeligheten.

– Ofte er det lite bevegelighet i hoftene, og da er det viktig å

strekke ut hofteleddsbøyerne. Det er ganske typisk at en person

som sitter mye blir ganske «tight» på framsiden. Hoftene blir stive.

Hoftemobilitet er derfor første punkt. Ofte er det også bekkenet

som kontrollerer hvordan korsryggen beveger seg, sier han.

Andre steg er muskelkvalitet i hofteområdet.

– Hvis noen muskler er for stramme, må andre gjøre mer av

jobben. Å massere triggerpunktene på hoftemuskulaturen hjelper

på dette. Her er rumpemuskulaturen viktig.

Tredje steg er kjernestabilitet.

– Stabilitet i mage og korsrygg gjør at en ikke beveger korsryggen

for mye. Under trening er det viktig å unngå krumming

av korsryggen, og heller utføre øvelsene med en nøytral, rett rygg.

God og riktig oppvarming av de muskelgruppene som skal

trenes, er også vesentlig, for å forberede riktig muskel til å jobbe til

riktig tid. Øvelsene som Sandvik skisserer for Politiforums lesere,

kan også brukes om man allerede har vondt i ryggen og vil bli

bedre. Men da er det viktig å starte med en moderat belastning

og ikke for mange repetisjoner per sett. n

TREn RIkTIg: Styrkecoach eirik Sandvik sier riktig utførelse av treningsøvelsene

for ryggen er viktig.


oblemer

FakTa

Tips for god ryggtrening

n Jobb med bevegeligheten i hofteleddet.

n Jobb med kjernemuskulaturen. Det viktigste er å

unngå uønsket bevegelse i korsryggen.

n Oppvarming er viktig, og forbereder de riktige

musklene på å jobbe til riktig tid.

n Fokuser på å gjennomføre treningsøvelsene riktig.

Kvalitet framfor kvantitet. Det hjelper lite med et nytt

maksløft hvis du ikke kan gå dagen derpå.

RIkTIg TEknIkk: Bulgarsk

utfall er en av øvelsene som

anbefales for å få en sterk og

sunn rygg. Men det betinger

at øvelsen utføres korrekt.

Trening 25

– god nytte av

målrettet trening

Politibetjent Tobias Liaklev

Andersen har ikke hatt ryggproblemer

etter at han startet å

trene ryggen jevnlig og riktig.

Tekst: Erik Inderhaug

– Jeg har ikke hatt store problemer

med ryggen, men merket at markløfttrening

og fokus på feil øvelser gjorde

ryggen litt kranglete og øm. Samtidig

opplevde jeg ubehag ved å sitte i politibilen

over tid med utstyr på, forteller

politibetjenten.

Det var før han satte i gang med

målrettet og bevisst ryggtrening. I dag

merker Liaklev Andersen ingenting

til ubehaget han opplevde tidligere.

– Før trente jeg ikke så veldig målrettet

for å styrke riktig del av ryggen.

Det gikk mye i markløft med mer

eller mindre god teknikk, samt noen

roøvelser og hangups. Da følte jeg

meg langt svakere i kjernemuskulatur

og stabilitetsmuskulatur enn nå, sier

han, og fortsetter:

– Nå har jeg langt mer fokus på

riktig kjernetrening, og varierer mellom

øvelser som blant annet planke

i forskjellige varianter, trening med

turnringer, og markløft med riktig

teknikk for min kropp. Markløft er

en avansert øvelse som forutsetter at

man er veldig bevisst på teknikken,

hvis ikke kan skadepotensialet være

større enn gevinsten, sier han.

Liaklev Andersen trener ryggen

stort sett hver gang han er på trening,

noen ganger med fokus på kjernetrening,

og noen ganger tyngre, med

markløft som hovedøvelse.

– Jeg trener også øvre del av ryggen

bedre, med fokus på kontakt med

de riktige musklene mellom skulderbladene,

for å få riktig holdning og

sunne smertefrie skuldre.

Målrettet trening og sterkt fokus på

teknikk og tøying, har i stor grad bidratt

til politibetjentens kraftige framgang.

– Tøying av framsiden av kroppen,

spesielt hofteleddsbøyere og lår, samt

styrking av rumpe og hamstrings, har

vært mest nyttig for meg. Tøyingen av

framsiden er gunstig for de fleste, da

de fleste av oss sitter mye.

Liaklev Andersen sier ryggen i dag

er «så bra som den kan få blitt», og

mener kolleger med ryggproblemer

kan ha nytte av klokere ryggtrening.

– Det er ikke snakk om omfattende

grep, men for de fleste, snarere kun

justeringer. n

...Og her er øvelsene


26 Trening

OPPVARMING

1. MaSSERIng av TRIggERpunkTER

Bruk for eksempel en bandyball

som du sitter på, så den presser

mot hoftemuskulaturen.

Rull fram og tilbake som

en slags egenmassasje av

triggerpunktene i hofta.

Fokusområdet er midten og

øvre/bakre del av hoftene.

(musklene «piriformis» og

«gluteus medius») 30-60

sekunder per side.

2. TøyIng av hoFTElEddSbøyEREn

Press hoftene framover, og

stram setemuskulaturen

slik at bekkenet ikke tipper

forover. Her er det viktig å ha

en oppreist holdning, så press

brystet opp og frem. Vesentlig

er det også at begge bein peker

i samme retning. Rotasjon er

kompensering, og vil redusere

effekten.

3. bEvEgElIghET I bRySTRyggEn

Ligg på ryggen over et rør/en sylinder (også kjent som

«massasjerulle»), omtrent midt på ryggen. Strekk deg baklengs

«rundt» røret/sylinderen, for å øke bevegeligheten i brystryggen.

Stabiliser samtidig korsryggen med kjernemuskulaturen. Her

er det kun ønskelig med økt bevegelsesutslag i brystrygg. Utfør

øvelsen rolig og kontrollert, med dyp pust. Dette skal ikke være

anstrengende. Dette er en form for egenmobilisering og «knekking»

i brystryggens ryggvirvler er derfor ikke unormalt. Utfør 5-10

repetisjoner over flere segmenter i overkropp, men unngå nakken.

4. plankEn

En øvelse «alle» kjenner. Men mange glemmer å stramme rumpa

og lar ryggen svaie. Mange blir slitne i korsrygg av øvelsen, noe som

er den rake motsetning til øvelsens hensikt. Press albuene nedover

i kroppsretningen for å aktivere hele kroppen. Tenk på planke

som en fullkroppsøvelse, ikke isolert trening av magen. Hold en

intensposisjon i kortere tid, 10-20 sekunder.

TRENINGSØVELSER

1. goblET SquaT

Sett deg ned i bunnposisjon i knebøy, mens du holder en vekt fo

og unngå fleksjon. Det er viktig at den øvre delen av hofta er und

knærne beveger seg mye forover. Press i stedet knærne ut mot

ut med albuene og holder posisjonen statisk i 5 sekunder per re

3. bEkkEnløFT MEd vEkTSTang

Ligg på ryggen under vektstanga. Press hælene i bakken og kl

du løfter vektstanga så høyt du klarer. Sørg for at stanga plass

5. STåEndE EnaRMSRoIng

Stå med brede ben og lett bøyde knær, og bruk den ene armen

Stram ryggen i en stabiliserende posisjon, og trekk skuldrene


an brystet. Sørg for spenn i ryggen

er knehøyde i bunnposisjon. Unngå at

siden. I bunnposisjon presser du knærne

petisjon før du går opp til oppreist stilling.

em sammen rumpa. Press hofta opp, så

eres like under hoftebeina.

til å støtte deg til en benk.

ned og bak. Løft og senk albuen rett opp.

napp uT

2. MaRkløFT

Det viktigste er inntagelse av korrekt startposisjon. Sørg for at stanga plasseres over

midten av føttene (cirka 2 centimeter fra leggen i stående posisjon) og at den ikke under

noen omstendighet beveger seg forover fra denne posisjonen. Skyv brystkassa fram slik at

armene strekkes maksimalt, og rumpa bak og opp ved å holde et hardt spenn i korsryggen.

Tenk at du presser halebeinet skrått opp og bakover. Markløft er en hoftedominant øvelse

som defineres av relativt loddrette leggbein i startposisjon. Press så fra hælen og opp til en

«stående plankeposisjon», der du fullfører bevegelsen ved å stramme rumpa skikkelig og

holder brystet høyt. Stopp før det blir så tungt at det går ut over teknikken.

4. bulgaRSk uTFall

Denne øvelsen kan være en erstatning for knebøy, for de som sliter med det. Start stående

på ett ben, med det andre hvilende på en benk bak deg. Tyngdepunktet er under hælen,

og leggbenet skal være ganske rett. Slipp deg ned på forbenet, og press opp fra hælen til

stående posisjon. Gjenta på begge ben.

6. lIggEndE bEnløFT

Ligg med magen ned på en benk. Stram korsryggen, og hev så bena slik at de står rett ut ved

å stramme setemuskulaturen. Denne øvelsen ser lettere ut enn den er.


28 Internasjonalt

Bygger hus: Her er eirik

lindblad under flommen i

Pakistan i 2010, i ferd med å

sette opp midlertidig husly for

de flomrammede. til det ble

det blant annet brukt bambusmatter.


Grenseløs

politimann

Internasjonalt oPeratIvt

Politibetjent Eirik Lundblad (29) la karrieren i etaten

på vent for å jobbe for Leger uten grenser. Der får

han god bruk for det han har lært i politiet.

tekst: erik Inderhaug Foto: Privat

29


30 Internasjonalt

stor smIttefare: slik var utsikten fra den ene av leger uten grensers klinikker i Freetown i sierra leone. - Det viser hvor fort kolerasmitten kunne spre seg, når folk

akuttsykehus: Plastikkgjerder, telt og sykesenger laget av lokale. leger uten

grensers akuttsykehus er enkle, men funksjonelle.

mange syke: De kolerasmittede innbyggerne i Freetown i sierra leone måtte få


lever under slike forhold, sier lundblad.

intravenøsbehandling. Her fra en av klinikkene.

Sensommeren 2012 ringer telefonen hos

29-åringen Lundblad hjemme i Oslo.

I den andre enden er en representant

for Leger uten grenser, som forteller at det

er på tide å dra på jobb. 48 timer senere sitter

han på flyet fra Brüssel, i retning Sierra

Leone, etter et kort stopp hos organisasjonens

hovedkvarter.

I det krigsherjede og fattige afrikanske

landets hovedstad Freetown, har det brutt

ut en koleraepedemi som så langt har rammet

1500 mennesker. Tiden er knapp, for

mennesker har allerede begynt å omkomme

av sykdommen.

Men Lundblad er ikke stresset, dette takler

han. 29-åringen er tross alt politi.

LogIstIkk og sIkkerhet

Våren 2008 gikk Lundblad ut av Politihøgskolen.

Men som én av hele 39 studenter i

årskullet, valgte han en annen vei enn etaten.

Et brennende engasjement og ønske om å

jobbe internasjonalt med bistand, førte ham

inn i en jobb i Kirkens Nødhjelp, og derfra

videre inn i Leger uten grenser.

– Jeg var reisegira, og ville komme meg

ut, sier 29-åringen i dag.

Hans første oppdrag i felt, var et over

ett år langt oppdrag som

feltarbeider i Equador.

– Min rolle i felten er å

ivareta det ikke-medisinske,

å tilrettelegge for at

det medisinske fungerer

og at operasjonen går best

mulig. Det handler både

om logistikk og sikkerhet.

Jeg blir på mange måter

en slags koordinator og altmuligmann, som

får medisiner og utstyr ut og på plass, kontakter

lokale myndigheter, snekrer, setter

opp telt, bærer, lemper og er litt «hands

on», forklarer Lundblad.

Etter at han returnerte til hjemlandet fra

Ecuador, skaffet han seg et vikariat som politibetjent

ved Romerike politidistrikt. Hele tiden

var han i beredskap for Leger uten grenser,

men tilfeldighetene ville det slik at han ikke

ble utkalt igjen før etter at vikariatet gikk ut.

Så, høsten 2010, dro han ut på sitt første

akutte oppdrag, for å bistå de rammede etter

flommen i Pakistan.

– Når en blir kalt ut til slike oppdrag,

skjer ting fort. Da er det briefing, pakking og

så drar man. Da skal det meste allerede være

klart, som for eksempel vaksiner, og kompiser

som kan komme innom for å vanne

plantene. I slike tilfeller er det bare å ringe

venner og kjæreste og si «sorry, men ferien

er avlyst - vi tar det neste år!».

avsLo fast joBB

Da Lundblad kom hjem fra Pakistan, skaffet

han seg enda et vikariat i etaten. Denne gang

som politibetjent ved Majorstua politistasjon

i Oslo. Men hele tiden lå ønsket om å

dra ut i felten igjen der. Helt til han sommeren

2012 kom til et veiskille, da vikariatet

Begge organisasjonene

ser

en veldig nytte

i kompetansen

som jeg har med

meg fra politiet.

Internasjonalt

lå an til å bli en fast stilling.

– Jeg hadde håpet at jeg kunne kombinere

jobben i politiet med arbeid for Leger uten

grenser, men fikk beskjed om at det ikke lot

seg gjøre. Lederne i politiet var veldig positive

til utenlandsarbeidet, men ikke nok til at de

kunne gi meg et fri fra jobb på kort varsel.

Det har jeg forståelse for. Men derfor forlot

jeg politiet for denne gangen, selv om jeg

trivdes veldig, veldig godt. Fornuften i meg

sier at den faste jobben er noe jeg burde

kastet meg på, men magefølelsen sa noe

annet, og jeg håper det var riktig avgjørelse,

sier Lundblad.

Eventyrlysten kunne ikke 29-åringen motstå,

og samtidig tenkte han at det på mange

måter er «nå eller aldri».

– Jeg ønsker å jobbe med akutt, medisinsk

nødhjelp. Det er veldig spennende og utfordrende,

og det oppleveles utrolig meningsfullt

å være i en arbeidssetting der man får gjort

en så konkret forskjell. Samtidig er jo dette

en arbeidssituasjon som vanskelig lar seg

kombinere med familieliv eller barn. Så får

jeg håpe at jeg får «rast» fra meg litt nå mens

jeg fortsatt er ung, smiler han.

Etter politijobben ble lagt på is, har Lundblad

livnært seg som rådgiver for nærings-

livet innenfor temaene

kriseledelse og beredskap.

Samtidig ble han også en

del av Røde Kors’ internasjonale

beredskaps- og

katastrofegruppe ERU -

en stilling tilsvarende den

han har hos Leger uten

grenser, bare enda mer

rendyrket mot sikkerhet.

Så kom telefonen om oppdraget i Sierra

Leone. Lundblad skulle ut i felten igjen.

– god komPetanse

Politiutdannete personer med operativ politierfaring

er ettertraktet blant frivillige

organisasjoner som Leger uten grenser og

Røde Kors. Kompetansen Lundblad sitter

på etter tre år på Politihøgskolen og to år

i felten som politibetjent, er også noe han

får stor nytte for på humanitære oppdrag.

– Begge organisasjonene ser en veldig

nytte i kompetansen som jeg har med meg

fra politiet, sier han, og fortsetter:

– Dette med stressmestring er en sentral

bit. Å ha oversikt og å holde seg rolig og

fokusert i kaotiske situasjoner er viktig,

og jeg har jo fått en viss erfaring med å

håndtere uforutsette hendelser både gjennom

politiutdanningen og ute på jobb som

operativt mannskap. Sånn sett mener jeg at

jeg har gode forutsetninger for å takle stress

og pressede situasjoner i felten.

Der spiller også erfaring med å forberede

seg inn.

– Det handler om gode rutiner, litt som

når en sitter i maja og forbereder seg på et

oppdrag. Slik får vi så god kontroll som

mulig i situasjoner hvor en ikke vet hva som

kommer til å skje.

31


32 Internasjonalt

hos handIkaPPede: I equador besøkte lundblad handikapsenteret «Centro Creer»,

som blant annet støttes av Misjonsalliansen i norge.

Mye av arbeidet til Leger uten grenser

gjøres også i fattige og ofte krigsherjede

land, hvor situasjonen kan være spent. Det

stiller igjen større krav til sikkerheten for

de som reiser ut.

Politifolk har jo en forse i det å skulle

koordinere sikkerheten for teamene som er

ute, mener Lundblad.

– Heldigvis har jeg stort sett vært skånet

fra farlige situasjoner, både i Ecuador, Pakistan

og Sierra Leone, selv om det i Pakistan lå

en mer eller mindre konstant usikkerhet og

ubekreftet trussel der i forhold til attentater

og selvmordsangrep mot nødhjelpsorganisasjoner.

Men jeg opplevde det ikke som

en farlig situasjon, ettersom vi jobbet godt

med etterretning, og fikk raskt beskjed når

ryktene gikk om mulige angrep slik at vi

kunne trekke oss unna.

REISEVAREHUSET

Trondheim / Lillesand

73 88 41 00 / 37 26 88 00

www.reisevarehuset.no

ferie.tt@travelnet.no

Reiseleverandør til Politiets Fellesforbund

fÅ PoLItIfoLk

Sierra Leone var herjet av borgerkrig fra

1991 til 2002, og er i dag regnet som et

forholdsvist trygt land. Men Leger uten grensers

involvering skjer ofte

i fattige strøk, og i land

hvor situasjonen er spent.

– Så vi setter jo oss selv

i en risikosituasjon, sier

Lundblad.

– Vi jobbet grundig

med både forberedelser

og etterarbeid da vi reiste

til Sierra Leone. I en slik

situasjon kommer du tett

på både mye elendighet og

voldsomme inntrykk, da trengs det både

brief og debrief. Og det er jeg jo drillet mye

på fra politiet, fortsetter han.

BLe seLv syk: I equador ble lundblad rammet av dysentri, og

holdt på å stryke med. Men luftambulansen hentet ham hjem

til norge. - Da fikk jeg kjenne på hvor heldige vi i norge er.

LÅner LokaLer: et «community center» i en bydel i Freetown

ble brukt som provisorisk sykehus under koleraepidemien.

med min politi-

Bakgrunn kjenner

jeg jo litt på

frustrasjonen

når jeg opplever

korrupsjon

Blant politiet.

Lundblad sier han kun kjenner til én annen

politimann som jobber for Leger uten grenser.

– Det er veldig lite politifolk i systemet,

sier 29-åringen, som tror erfaringen han tar

med seg fra utenlands-

oppholdet også er nyttig

for vanlig politiarbeid i

Norge.

– Ja i høyeste grad.

Her blir man kastet ut i

krevende situasjoner, og

må ta det som det kommer.

Det er en erfaring

som er nyttig å ha for

politifolk.

Noen erfaringer er

imidlertid litt vanskeligere å håndtere.

– Med min politibakgrunn kjenner jeg jo

litt på frustrasjonen når jeg opplever korrupsjon

blant politiet. Som for eksempel hos

politiet i Equador, hvor vi måtte legge 100

dollar på bordet for å komme videre med

en sak. Det er veldig åpenlyst, forteller han.

– Men i den rollen jeg har der, skal jeg

ikke være politimann, så det må jeg bare

godta.

Når Lundblad en gang - sannsynligvis -

legger karrieren som feltarbeider på hylla,

og igjen tar fatt på politiyrket, behøver det

ikke nødvendigvis å bety slutten på jobbing

i utlandet.

– Det hadde vært kjempespennende å

være utenlands via politiet også. Akkurat

nå er det ikke den type jobb en får gjennom

politiet som er aktuelt for meg, men jeg

har jo et sterkt ønske om å jobbe i politiet,

sier han.

– Det er politimann jeg er. n


2013 starter med ny leder og

nestleder i Politiets Fellesforbund

(PF), når Arne Johannessen

er i permisjon hos

Forsvaret.

tekst: ole martin mortvedt

Foto: erik Inderhaug

Johannessen sitter nemlig på skolebenken

på Forsvarets Høgskole fram til 1. april,

og til da fungerer nestleder Sigve Bolstad

som PF-sjef. Han kommer inn på starten av

det som tegner til å bli et svært spennende

år for PF.

Samtidig kommer han inn etter en periode

hvor det har vært tøft i politifagforeningen.

Etterbølgene etter 22. juli har vært krevende,

og en langvarig ATB-forhandling preget av

store beløp i potten og mange følelser, har

tatt uante mengder arbeidstimer.

Bolstad ønsker ikke å komme med noen

programerklæring for tre månedene han

skal vikariere.

– Jeg ønsker å videreføre det gode arbeidet

som pågår her på forbundskontoret, og

bidra til at lokallagene rundt om i landet

kan yte god medlemsservice. Vi må ha et

godt fokus på hva vi prioriterer inn i det

vi kan karakterisere som et spennende år.

Det er mange store oppgaver som venter PF

i form av at det er mye som skjer i politiet

fremover, sier Bolstad.

organIsasjon

vikarierer som Pf-leder

tenker hms

Han trekker frem at regjeringen til våren legger

frem stortingsmeldingen som behandler

22. juli-kommisjonens rapport.

– Jeg venter at meldingen inneholder elementer

som vil bidra til at politiet står bedre

rustet til å håndtere både daglige og ekstraordinære

beredskapsutfordringer. Dette

kommer vi til å følge ekstra godt med på,

sier Bolstad.

I tillegg trekker han frem at det er stortingsvalg

til høsten.

– For PF er det viktig å kunne spille inn våre

synspunkter på kriminalpolitikken nå, mens

de respektive partiprogram utmeisles. Dette er

givende og spennende, og gir oss muligheter

til å være med på å påvirke kriminalpolitikken

for å få et best mulig politi, sier Bolstad.

Samtidig er han opptatt av at organisasjonen

ikke skal ta seg vann over hodet.

Den tøffe arbeidsperioden PF har bak seg,

setter spor.

– Hvis det er noe jeg ønsker å bli husket

for i denne korte perioden, er at jeg har

sett mine medarbeidere, og at ansatte i PF

skjønner at jeg mener alvor når jeg snakker

om HMS, og ivaretakelse av helsen til våre

medarbeidere. Vi som fagforening skal være

honnør til Pf nordmøre og romsdal

PF-landsmøtet i Molde gikk av stabelen i november, og arrangementskomiteen

fikk i ettertid svært gode tilbakemeldinger for måten dette ble gjort

på. Valg av sted, mottakelse av delegater og gjester og hvordan alt teknisk

fungerte, gjorde dette til et nær prikkfritt arrangement. PF-leder (nå i permisjon,

red. anm.) Arne Johannessen uttalte før jul at dette trolig var ett

av de beste landsmøtene i PF-regi.

Honnøren går til arrangementskomiteen i PF Nordmøre og Romsdal.

Ekstra moro var det selvsagt at justisminister Grete Faremo bidro med

spennende nyheter om en politianalyse - og stilte opp til bilde sammen

med komiteen.

ryddet og kLart: PF-nestleder sigve Bolstad har inntatt sjefskontoret til organisasjonen i arne

johannessens permisjonsfravær.

arrangementskomIteen med gjester: sissel

Kroknes giskegjerde, arnold vik, odd jørgen nilssen,

arne johannessen, grete Faremo, Finn tore

Pettersen, Marita veibust Biesmans, tove anita asp

og elisif sæthervik Berg.

vaktbikkjer i forhold til arbeidsforhold og

arbeidstid. Da må vi selv også legge et løp

der dette er ivaretatt. Glemmer vi det, glipper

vi på også andre områder, sier Bolstad, før

han må stupe inn i et nytt møte i en krevende

og hektisk fagforeningshverdag.

ogsÅ ny nestLeder

Han vil ikke signalisere hva organisasjonen

bør nedprioritere. Noen dager etter at

intervjuet skrives, samler Bolstad forbundsstyret

til en samling hvor nettopp dette skal

diskuteres. Men målet er større fokus på de

viktige områdene.

Mens Bolstad nå vikarierer som toppsjef,

er forbundsstyremedlem Unn Alma

Skatvold av forbundsstyret valgt til å fungere

som nestleder. Hun er opprinnelig

lensmannsbetjent fra Marker og Rømskog

lensmannskontor i Østfold politidistrikt,

men har permisjon derfra for å fungere som

leder for PF Østfold.

33


34 Annonse

Politidirektoratet er en del av den sentrale politiledelse og et forvaltningsorgan underlagt Justis- og beredskaps departementet.

Direktoratets hovedoppgaver er faglig ledelse, styring, oppfølging og utvikling av politidistriktene og politiets særorganer.

Direktoratet har også en sentral rolle i innsatsen mot internasjonal og organisert kriminalitet. Politidirektoratets overordnede

mål er å lede og samordne politiet for å skape en forutsigbar, handlekraftig og fleksibel etat for publikum. Politidirektoratet er

lokalisert sentralt i Oslo og har ca. 180 ansatte.

Internasjonal rådgiver

– Internasjonale operasjoner

Kvalifisert personell som er interessert i tjeneste som internasjonal politirådgiver oppfordres til å søke. I tråd med

”Regjeringens handlingsplan for gjennomføring av FNs Sikkerhetsråds resolusjon 1325 (2000)” oppfordres særlig

kvinner til å søke.

På grunn av at Norge pr. desember 2012 har et relativt lavt antall politipersonell ute i internasjonale politi operasjoner,

og at utsiktene for en snarlig økning synes liten, er det besluttet at søkere må ha gjennomgått og bestått FN

grunnkurs (UNPOC) i enten Norge eller i et av samarbeidslandene, eller ha deltatt i en internasjonal politioperasjon

i løpet av de siste 10 år. Søkere under sistnevnte kategori vil måtte påregne og gjennomføre UNPOC etter nærmere

avtale med Politidirektoratet, avhengig av tjenestetid etter siste utenlandstjeneste.

Søkere med utdanning som instruktør i ”sivil krisehåndtering – internasjonale operasjoner”

kan søke uavhengig av 10-årsregelen.

Søkere som allerede har mottatt og akseptert et konkret tilbud om utenlandstjeneste i 2013,

behøver ikke å søke på nytt.

Ved uttak av tjenestemenn/kvinner vil det særlig bli lagt vekt på språkkompetanse, erfaring som leder/administrator,

bakgrunn som instruktør, og som nevnt ovenfor etterspør organisasjonene kvinner. Ved tilnærmet like kvalifikasjoner,

vil kvinner bli foretrukket.

Det er også behov for polititjenestemenn/kvinner med språkkompetanse utover engelsk, spesielt fordi noen av FNs

operasjoner er fransktalende. Politidirektoratet mottar i økende grad henvendelser om avgivelse av politi personell

med særskilt kompetanse til bistandsoppdrag av kortere varighet. Vi ønsker derfor at personell med særskilt

kompetanse innen eksempelvis analyse, datatekniske undersøkelser, økonomisk kriminalitet, kriminalteknikk

og organisert kriminalitet melder sin interesse.

Kontraktsperioden for FN og EU-oppdrag er 12 måneder, mens andre har kontraktsperiode på 6 måneder

(TIPH og OSSE) med mulighet for forlengelse.

Søknadene og CV'er leveres på www.politijobb.no innen 15.februar 2013.

Lønn og andre utbetalinger forbudet med tjenesten utbetales ved det faste tjenestestedet som godkjente

overskridelser av tildelt budsjett.

Flere opplysninger om politiet og de forskjellige politioperasjonene finnes på www.politiet.no.

Ytterligere spørsmål om utlysningen kan rettes til:

henning.hogseth@politiet.no

john.helge.vang@politiet.no

tor.skotaam@politiet.no

Vi ber om at du søker på innbeordringen elektronisk. Dersom du skulle ha problem med å sende elektronisk søknad,

ber vi deg ta kontakt tlf.nr 23 36 41 16 / 23 36 41 27 for veiledning før søknadsfristens utløp.

Søknadsfrist 15. februar 2013


Politistasjonssjef/driftsenhetsleder

Sunnmøre politidistrikt

Politistasjonssjef Ålesund politistasjon/Driftseiningsleiar Sentrum - Sunnmøre politidistrikt

Sunnmøre politidistrikt omfattar 17 kommunar med om lag 140 000 innbyggjarar. Distriktet er organisert med politimeister,

administrativ eining og åtte driftseiningar, fem geografiske og tre funksjonelle, med om lag 240 medarbeidarar.

Hovudadministrasjonen er lokalisert ved politihuset i Ålesund.

Det er ledig ein spennande, utfordrande og ansvarsfull jobb som stasjonssjef ved Ålesund politistasjon. Stasjonssjefen er også

driftseiningsleiar for driftseining Sentrum og sitter i leiargruppa til politimeisteren. Driftseining Sentrum består av Ålesund

politistasjon, Sula lensmannskontor og Giske lensmannskontor, og har til saman 93 medarbeidarar.

Vi søkjer etter ein dyktig og tydeleg leiar som kjenner seg igjen i verdiane i leiarplattforma for politi- og lensmannsetaten.

Ein leiar som klarar å få det beste ut av sine medarbeidarar.

Etter at søknadsfristen har gått ut, vil det bli sett opp offentleg søkjarliste som inneheld namn, alder, noverande stilling og

bustadkommune. Det kan gjerast unntak for innsyn om ein søkjar viss den det gjeld ber om det. Viss førespurnaden ikkje blir

teken til følgje, vil søkjaren bli varsla.

Det er eit personalpolitisk mål at arbeidsstyrka skal spegle samansetjinga i folket, også når det gjeld kulturelt mangfald.

Kvinner og personar med minoritetsbakgrunn vert oppmoda om å søkje stillinga.

Det er eit krav om plettfri vandel og politiattest vil bli innhenta. Den som tilsetjast må kunne klarerast som "HEMMELEG".

Kontaktinformasjon:

Jon Steven Hasseldal Politimester 70 11 88 50

Arbeidsoppgåver

•Leie den strategiske og daglege

tenesta ved Ålesund politistasjon

•Personal, økonomi og

resultatansvar for driftseining

Sentrum

•Medlem i leiargruppa til

politimeisteren

•Medverke til strategisk og

heilhetleg tenkning til det

beste for politidistriktets totale

resultatoppnåing

•Ansvar for å ivareta og vidareutvikle

oppgåver og funksjonar ved

driftseininga

•Utarbeide forslag til instruksar,

kunngjeringar, og ordreverk innan

driftseininga sitt arbeids- og

ansvarsområde

Kvalifikasjonar

Politiskule/Politihøgskule, juridisk

embetseksamen eller master i

rettsvitenskap

•Leiarutdanning og leiarerfaring på

eit høgre nivå.

•Kunnskap om mål- og

resultatstyring og om politiet sine

styringsverktøy

•Brei samfunnskunnskap

•Erfaring og god kjennskap til

politifaglege, forvaltningsmessige

og sivile gjeremål i etaten

•Kunnskap om budsjett- og

verksemdplanlegging

•Erfaring frå prosjekt- og

endringsleiing er ein fordel

•Grunnutdanning innan HMS;

eventuelt vilje til å ta slik utdanning

Utdanningsretning

Politi

•Juridiske fag

Personlege eigenskapar

•Kunne leie dyktige medarbeidarar

med ulike personlege eigenskapar

•Gode samarbeidsevner, og

gjennom dette medverka til eit godt

arbeidsmiljø

•Evne til å omsetje strategisk

tenking til handling

Søknadsfrist 4. februar 2013

•Målretta og løysningsorientert

•Iverksetjing- og utføringsevne

•Kunne kjenneteiknast og leie etter

verdiane i leiarplattforma for

politi- og lensmannsetaten.

•God skriftleg og muntleg

uttrykksevne

Vi tilbyr:

•Utfordrande og sjølvstendig

stilling i ein organisasjon som

er i god utvikling og har god

resultatoppnåing

•Løn som politistasjonssjef i SKO

1243, lønnstrinn 68 - 78

• I tillegg til løn kjem avtalefesta

tillegg i høve gjeldande arbeidstidsbestemmelsar,

for tida B 50

•Lov- og avtalefesta pensjonsordning

gjennom Statens Pensjonskasse

•Tilsetjing på dei vilkår som er satt

i Lov om statens tjenestemenn

og personalreglement for

politidistrikta

•Høve til trening i arbeidstida


DISTRIKTSLEDER

Utrykningspolitiets hovedoppgave er trafikksikkerhetsarbeid og målsettingen er å

redusere antall drepte og hardt skadde i trafikken. Utrykningspolitiet bidrar også i annen

kriminalitetsbekjempelse og er en bistands- og beredskapsressurs for politidistriktene.

Utrykningspolitiet har 330 medarbeidere, fordelt på 9 UP-distrikt og hovedkontoret i Stavern.

Vår distriktsleder i UP-distrikt 06 går av med pensjon og vi søker hans etterfølger for tiltredelse 1. juni 2013.

UP-distriktet omfatter Haugaland og Sunnhordland, Hordaland, Sogn og Fjordane politidistrikt. UP-

distriktet har 30 medarbeidere, i tillegg til en konsulent. Distriktskontoret er lokalisert i lokalene til Bergen

nord politistasjonsdistrikt. Distriktsleder har personal-, resultat- og budsjettansvar, deltar i ledergruppen

og rapporterer til sjefen for Utrykningspolitiet.

Søkeren må ha bestått Politi(høg)skole, og utdannelse innen ledelse vil bli tillagt vekt. Det kreves variert

bakgrunn fra politi- og lensmannsetaten samt ledererfaring. Vi søker en tydelig, fleksibel og selvstendig leder

med god gjennomførings- og motivasjonsevne. Stillingen krever utstrakt samarbeid med politidistriktene og

andre samarbeidspartnere, og det vil derfor bli lagt vekt på evne til samhandling og kommunikasjon.

Utrykningspolitiet kan tilby en utfordrende og selvstendig stilling i en organisasjon som er preget av

utvikling og god resultatoppnåelse. Vi har et meget godt arbeidsmiljø med kompetente og godt motiverte

medarbeidere, og stillingen gir gode muligheter til egenutvikling. Det må påregnes noe reisevirksomhet for

å ivareta samarbeidsrelasjoner, deltakelse i prosjekter, og for å følge opp den operative tjenesten i distriktet.

Instruksjons- og foredragsvirksomhet innen UPs fagområder tilligger også stillingen.

Stillingen som distriktsleder er normert som politioverbetjent (sko 0287) i lønnstrinn 69-71.

Spørsmål om stillingen kan rettes til UP-sjef Runar Karlsen på tlf 992 89 072.

Søknad og CV registreres på www.politijobb.no.

Søknader som ikke er registrert der, vil ikke bli vurdert.

Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfold i befolkningen.

Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning

og å rekruttere personer med minoritetsbakgrunn.

www.politi.no/up

www.facebook.com/utrykningspolitiet

Søknadsfrist 3. februar 2013


Ledig verv som norsk medlem i Europarådets torturkomité (CPT)

Europarådets torturkomité (Committee for the Prevention of Torture – CPT) består av ett medlem fra hvert av Europarådets

47 medlemsland. Komiteen arbeider med forebygging av tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling eller

straff, ved å besøke forvaringssteder for å føre tilsyn med hvordan personer som er fratatt sin frihet blir behandlet.

Mandatet for Norges medlem av CPT utløper 19. desember 2013. Medlemmene velges av Europarådets ministerkomité

på bakgrunn av en innstilling fra Europarådets parlamentarikerforsamling (PACE) og en liste på tre kandidater fremmet

av de nasjonale parlamentarikerdelegasjonene. Listen over kandidater skal bestå av både kvinner og menn. Stortingets

delegasjon til PACE står for den norske nominasjonsprosessen.

Medlemmene av CPT skal være uavhengige og upartiske og skal ha mulighet til å fritt delta i komiteens aktiviteter.

Kompetanse innen menneskerettigheter og yrkeserfaring innen områdene som dekkes av Europarådets torturkonvensjon

kreves. Komitémedlemmenes arbeid er ca. 40 dager per år og kompensasjon for deltakelse gis etter faste satser.

CPT-medlemmer velges for en periode på fire år, med mulighet for gjenvalg inntil to ganger.

Arbeidsspråk er engelsk og/eller fransk.

For å fremme sitt kandidatur bes aktuelle kandidater om å sende motivasjonsbrev samt CV, utfylt i mal som fås ved

henvendelse til Stortinget ved delegasjonssekretær Dorthe Bakke som også kan svare utfyllende på eventuelle spørsmål.

E-post: dorthe.bakke@stortinget.no. Tlf 2331 3614

Søknadsfrist: 28. Januar 2013

ANN_torturkomm_halv_liggende.indd 3 09/01/13 12:43


38 Fagartikkel

Navn:

Ragnhild Holm

og Brita Bjørkelo,

Politihøgskolen

Et postivt og

støttEndE arbEidsmiljø

kan bidra til

at dEn nyE kunnskapEn

blir omsatt

i praksis...

Min leder viste interesse for hva

jeg lærte på LOU 1

Min leder fulgte meg godt opp

da jeg gikk på LOU 1

Lederen jeg hadde da jeg gikk

på LOU 1 gav meg oppgaver

der jeg fikk brukt noe av det jeg

lærte på LOU 1

Opplevd lederstøtte for kvinn

Kvinner som tar lederutdanning, får liten eller ingen

støtte av sine ledere til ta i bruk nyververvet kompetanse,

skriver artikkelforfatterne.

I

perioden 2004 til 2010 deltok 152 kvinner

fordelt på elleve kull på studiet «Ledelse- og

organisasjonsutvikling 1 (LOU 1)» ved Politihøgskolen.

I denne artikkelen vil vi benytte

en modell for læringseffekt som bakgrunn for å

presentere og diskutere funn fra en undersøkelse.

Fokus i artikkelen er betydning av lederstøtte for

å omsette lederkompetanse i praksis.

FLERE KVINNELIGE LEDERE

Antallet kvinnelige ledere med politifaglig bakgrunn

i Norge har økt fra 10 prosent (1999) til

18 prosent i 2012. I tillegg er det et uttalt mål at

30 prosent av alle nyansatte ledere per år skal

være kvinner («Plan for mangfold i politi- og

lensmannsetaten 2008-13», POD 2008b).

Ett ledd i arbeidet med å øke andelen kvinnelige

ledere i politiet er rekruttering til Politihøgskolens

lederutdanninger (POD, 2008a). I

følge Kirkpatrick (2006) sin firenivåmodell for

evaluering av læringseffekt i arbeidslivet, er det

fire forutsetninger som må være til stede for at

ny kompetanse blir omsatt i praksis:

n Personen må selv ha et ønske om endring

n Personen må vite hva som skal gjøres og hvordan

n Personen må arbeide i et godt miljø

n Personen må bli belønnet for endringen

De to første forutsetningene kan oppfylles gjennom

en utdanning. Ved å sette klare læringsmål

for studentenes kompetanse, kan grunnlaget legges

for at den enkelte student i løpet av studiet får

1 2 3 4 5 6

FIGuR 1. gjennomsnitt av studentenes enighet/uenighet i påstander om oppfølging fra egen leder,

hentet fra Holm & kristiansen (2010, s. 39). Skala 1-6, der 1 indikerer uenighet og 6 enighet med

påstanden.

3,1

2,9

2,7

nødvendig kunnskap om «hva som skal gjøres og

hvordan» (punkt 2).

Personens egen motivasjon (punkt 1), som

også kan jobbes med i løpet av studiet, er likevel

avgjørende for hvor godt hver enkelt lykkes med

å omsette den nye kompetansen i praksis. De to

siste forutsetningene (punkt 3 og 4), knytter seg

til den enkeltes lokale arbeidsmiljø og leder.

For at ny kompetanse blir omsatt i praksis

er viktig at nærmeste leder følger opp, legger

forholdene til rette og stiller krav til at den nye

kompetansen blir benyttet.

VARIERENDE LEDERSTØTTE

Deltagerne fremhevet et behov for (1) å bli sett

av andre, (2) å bli oppmuntret og (3) å bli motivert

av andre for å søke lederstillinger. Mange

opplevde at kunnskap de fikk på LOU 1 ble delt

med kollegaer, og litt over halvparten opplevde

at kollegaer viste interesse for hva de hadde lært.

Vedrørende oppfølging fra leder var de fleste

deltagerne like mye enig som uenige i at leder

viste interesse, fulgte opp og/eller tildelte oppgaver

tilpasset lederutdanningen de hadde tatt (Figur 1).

Deltagerne hadde i ulik grad opplevd lederstøtte

i form av at egen leder oppfordret dem til å søke

lederstillinger (Figur 2). Om lag en tredjedel av

deltagerne hadde opplevd dette i liten grad (svaralternativ

1) mens nesten 20 prosent i stor grad

hadde opplevd dette.

STØTTENDE MILJØ VIKTIG

Våre funn peker i likhet med Kirkpatrick sin

modell (2006) på betydningen av både egen

motivasjon og opplevd støtte fra arbeidsmiljø

og nærmeste leder for å kunne benytte egen kompetanse.

Resultatene fra denne undersøkelsen viser

at deltagerne opplevde interesse fra arbeidsmiljøet

i forhold til hva de hadde lært og at kunnskapen

ble delt.

Spurkeland (2005) har blant annet fokusert

på betydningen av «å gjøre hverandre gode» og

av å ha en delingskultur i arbeidsmiljøet for å

kunne benytte egen kompetanse. Et positivt og

støttende arbeidsmiljø kan bidra til at den nye

kunnskapen blir omsatt i praksis, og er viktig

for at lederkompetansehevingen skal kunne gi

effekt på arbeidsplassen. Et arbeidsmiljø som er

uinteressert eller direkte motarbeidende, kan i

verste fall være til hinder for at ny kompetanse

blir tatt i bruk.

Undersøkelsen viste videre at deltagerne opplevde

lav grad av lederoppfølging og at deres

nærmeste leder i liten grad hadde gitt dem opp-


er i lederutdanning i politiet

ALENE: Det er viktig for de ansatte som tar lederutdanning at såvel kollegene som ledelsen er positive og støttende til nyervervet kompetanse.

gaver der de hadde fått bruke det de lærte

på lederutdanningen. Dette er uheldig da

leders oppfølging er viktig for å anvende

ny kunnskap i praksis (Kirkpatrick, 2006).

Funnet indikerer at anvendelsen av den nye

lederkompetansen varierte, noe som igjen

kan bety at læringseffekten av å ha hatt

deltagere på lederutdanningen sannsynligvis

varierer.

Majoriteten av deltagerne hadde i liten

grad opplevd lederstøtte i form av at egen

leder oppfordret dem til å søke lederstillinger.

Det kan være uheldig når funnene også

viser at deltagerne trakk frem behovet for

å bli sett av andre, bli oppmuntret og å bli

motivert av andre. Dette funnet tyder derfor

på at ledere i politiet har en uutnyttet lederressurs.

Tilgang til denne ressursen kan fås

ved å følge opp og oppfordre ansatte, i dette

tilfellet kvinner, til å søke lederstillinger.

VIKTIG LEDERSTØTTE

Kirkpatrick (2006) legger vekt på betydningen

av egen motivasjon, opplevd støtte fra

arbeidsmiljø og nærmeste leder for å oppnå

læringseffekter i arbeidslivet. Resultatene fra

denne undersøkelsen viser at majoriteten av

deltagerne har opplevd manglende støtte

og oppfølging av fra nærmeste leder og

at det i liten grad har blitt lagt til rette for

anvendelse av deres nye lederkompetanse.

Ved alle typer utdanninger er det den

enkeltes læringsutbytte som står i fokus. Når

det gjelder utdanning rettet mot ansatte i en

virksomhet, er det også relevant å spørre

om hvilket utbytte virksomheten har av

den investeringen som er gjort. Det sentrale

spørsmålet i denne sammenhengen er om

40

35

30

25

20

15

10

5

0

36

Fagartikkel

den nye kunnskapen blir omsatt i praksis

og viser seg gjennom endret adferd i form

av flere kvinnelige ledere.

Denne undersøkelsen viser at en viktig

forutsetning for at det skal skje, er at de

ansatte er i et arbeidsmiljø som er positivt

og støttende samt graden av lederstøtte. n

13 13

10 10

1 2 3 4 5 6

FIGuR 2. Prosentandel av studentenes opplevelse av lederstøtte fra nåværende leder i form av å bli

oppfordret til å søke en lederstilling, hentet fra Holm & kristiansen (2010, s. 38). Skala 1-6, der 1 indikerer

liten opplevd grad av støtte og 6 stor grad av opplevd støtte.

13

Foto: erik inderhaug

39


40 KroniKK

Navn:

Bjørn Pollestad,

Hordaland politidistrikt

Jeg vil påstå

at det er en stor

grad av ubevisst

inkompetanse

i etaten med

hensyn til riktig

risikoforståelse

og beredskapsmessigeproblemstillinger.

Er det rom for nye

I dag er det vanlig å se på

risiko som et resultat av

sannsynlighet for at noe skal

inntreffe og hvilke konsekvenser

dette i så fall vil gi.

Satt opp som en formel vil

dette se slik ut: Risiko =

sannsynlighet x konsekvens.

Denne tankegangen er den rådende hos

norske myndigheter i dag. I Aftenbladet

den 20. august gikk professor Terje Aven

sterkt ut mot en slik tankegang. Han mente at

dette var en foreldet måte å se problemene på, da

kunnskaps- og usikkerhetsdimensjonene ikke ble

tilstrekkelig ivaretatt innenfor en slik tankerekke.

Videre hadde han den oppfatningen at myndighetene

fort ville kunne ledes i feil retning, bruke

midler på lite hensiktsmessige måter hvis en slik

oppfatning skulle fortsette å danne grunnlaget for

beslutninger. Han nevnte både DSB og PST som

fasilitatorer for denne typen tankegang.

Det er liten grunn til å tro at risiko vurderes på

en annen måte i POD. Dette er lite betryggende

med tanke på at disse tre organisasjonene er et

viktig rådgivningspanel for myndighetene når man

kommer til beredskapsmessige og sikkerhetsmessige

problemstillinger.

Politiet skal være en etat som skal være i stand

til å håndtere de belastninger som samfunnet utsettes

for. Når sant skal sies er det lite og ingenting

i politiutdannelsen som går på beredskap i forhold

til noe annet, enn ren kjernevirksomhet/det

dagligdagse. Det gjelder også for de som har sin

akademiske bakgrunn forankret i jussen.

Jeg vil påstå at det er en stor grad av ubevisst

inkompetanse i etaten med hensyn til riktig risikoforståelse

og beredskapsmessige problemstillinger.

Dette er absolutt den farligste kompetansen man

kan ha. Man tror at man har kompetanse, men har

det i realiteten ikke. 22. juli er et godt eksempel på

nettopp dette. Dette er et omfattende tema, så jeg

velger å ikke dykke videre ned i den materien nå.

MENNESKELIG AKTIVITET

Jeg vil heller gjøre et forsøk på å gjøre Aven sine

tanker mer gripbare i en politimessig kontekst. Det

vil forhåpentligvis kunne være nyttig for dem som

skal operasjonalisere tankene, selvfølgeliggjøre

dem til å bli et naturlig verktøy.

Jeg bygger videre på en modell som har vist

seg nyttig for militære avdelinger i Afghanistan.

Nyttig på den måten at man har gjort de riktige

grepene for å unngå det uønskede. I dag har vi en

risikoforståelse som gjør at vi bruker penger på

det vi tror er riktig, for så å erfare at vi har brukt

dem feil eller lite hensiktsmessig, når en uønsket

hendelse materialiserer seg.

Det største problemet i forhold til dagens risikomodell

er sannsynlighetsdimensjonen. Dette er

et begrep som er mer anvendbart i forhold til det

som kan regnes ut eller måles: Hva er for eksempel

sannsynligheten for at en stålbjelke knekker?

Politiets virksomhet dreier seg i all hovedsak

om menneskelig aktivitet. Vi har et meget godt

statistisk grunnlag på mange forhold rundt menneskets

gjøren og laden. Med bakgrunn i denne

erfaringsbaserte kunnskapen, kan vi sannsynliggjøre

forventet framtidig opptreden.

Men når vi kommer til det ekstreme er det

statistiske grunnlaget som regel tynt. Usikkerhetsfaktoren

blir større, noe som resulterer i at

sannsynlighetstankegangen kommer til kort, noe

11. september og 22. juli er gode eksempler på.

Klarer vi å bygge vår aktivitet rundt en tankegang

som tar høyde for det ekstreme? I så fall vil dagliglivet

fortone seg som en dans på roser.

I dag fremstår polititjeneste for de som skal utføre

den, ofte som en evig kamp på vikende front.

HVORDAN BEREGNE RISIKO?

Ideelt sett burde konsekvensfaktoren stå alene som

et utrykk for hva risiko er. Men det sier seg selv at

det blir kostbart, og i praksis ikke gjennomførbart, å

forholde seg til en slik fortolkning. Sannsynlighetsdimensjonen

ville da av praktiske grunner automatisk

melde sin ankomst igjen. Ved å erstatte sannsynlighet

med trussel, vil man si noe om hva man skal

forholde seg til.

I en politimessig sammenheng har vi et asymmetrisk

trusselbilde. Det vil kunne endre seg hurtig så

vel som over tid. Det vil også være kontekstavhengig.

For å unngå å måtte sannsynliggjøre disse truslene,

må de klassifiseres som tenkte trusler.

Ett grunnlag for en tenkt trussel kan være noe

som har skjedd tidligere. Her er det viktig å ha et

globalt perspektiv for å unngå en førstegangshendelse

på norsk jord. At det har skjedd tidligere gjør

en framgangsmåte tilgjengelig for andre. En kan si

at ideen allerede er utprøvd.

For å klarlegge den tenkte trusselens skadepotensial

i forhold til befolkning og lovlig virksomhet,

må man ha klart for seg hvilken sårbarhet man må

forholde seg til internt så vel som eksternt. Denne

sårbarheten må kartlegges. Sårbarhet måles eksempelvis

ut fra hvor lett det er å sette en av politiets

operasjonssentraler ut av spill, og hvor viktig det

er at nettopp oppgaven sentralen har blir ivaretatt.

Ved å følge denne tankegangen har man tre faktorer

å angripe risikoen i forhold til. En kan gjøre noe

med selve trusselen, en kan gjøre noe med sårbarheten

eller man kan gjøre noe slik at konsekvensene

skal bli minst mulig sett at trusselen blir realisert.

Sannsynlighetsbegrepet er i dag omspunnet med

mye mer eller mindre kvalifisert synsing. Kvaliteten


tanker i politiet?

på denne synsingen er begrensende i forhold

til hvilken verdi sannsynlighetsbegrepet kan

tillegges i forhold til de vanskeligste problemstillingene

politiet skal måtte kunne håndtere.

Vi kan se på risiko på følgende måte:

Risiko = tenkt trussel x sårbarhet x konsekvens

Da vil det være lettere å danne et riktig

grunnlag for de tiltak og prioriteringer som

skal foretas i en taktisk setting så vel som i

en strategisk analyse. Modellen er, slik jeg

ser det, anvendbar nær sagt i all politimessig

tankegang. På sikt vil dette være ressursbesparende

i et helhetlig samfunnsperspektiv.

Og det er vel det perspektivet som endelig

bør begynne å gjelde også for politiet.

En annen fordel er at ved å bruke en

slik risikotilnærming, minskes behovet for

kunnskap i forhold til dagens modell. Sannsynliggjøring

krever mye kunnskap, og som

nevnt tidligere er det en mangelvare i politiets

nåværende organisasjon.

DEMOKRATIETS GARANTIST

Et annet aspekt som er viktig, og som alene

bør grunngi behovet for en bedre risikotankegang

i politiet, er selve politirollen.

Politiet skal være demokratiets garantist.

Det skal tjene folket ved å håndheve de

bestemmelser som de lovlige myndigheter

til enhver tid bestemmer.

I kraft av dette er politiet Statens maktapparat.

Politiet skal bruke sin makt slik at den

er konserverende i forhold til de verdier vi

setter høyest slik som for eksempel åpenhet,

rettferdighet og demokrati. For å ha troverdighet

i denne rollen, må politiet til enhver

tid ha et riktig grep om de daglige realitetene,

samt en troverdig beredskap i forhold til

framtidige og uventede utfordringer.

22. juli-rapporten mer enn indikerer at

denne troverdigheten er alvorlig svekket.

Å endre risikopersepsjon vil kunne være et

riktig grep for å gjenvinne noe av tilliten

politiet baserer sin virksomhet på.

Politidirektøren har en veldig givende

oppgave foran seg, slik jeg ser det. Han

har nå muligheten til å bygge politiet riktig

opp mot framtidens utfordringer. Hvorvidt

dette lar seg gjøre er ikke først og fremst

et spørsmål om bevillinger, men snarere i

hvilken grad man klarer å knytte til seg de

riktige menneskene. En må få inn nye hoder

med nye tanker.

Etaten trenger ikke flere administratorer

nå. De «snille, greie guttene» bør snart vike

for mennesker med nye tanker og evne til

å skape - og til å lede. Her må vilje og evne

balanseres riktig. Dette er ikke lett, men det

er heller ikke så vanskelig. n

KroniKK

NyE TANKER: Klarer vi å bygge vår aktivitet rundt en tankegang som tar høyde for det

ekstreme, som for eksempel 22. juli? spør artikkelforfatteren. Foto: Erik inderhaug

Basiskurs, samt lønn og tariff, uke 6

Thon Hotel, Vettre

Modul lønn-tariffarbeid Tidsrom Påmeldingsfrist

Lokale tillitsvalgte

basiskompetanse

04-08.02.2013 22. januar, 2013

Basiskompetanse

Tillitsvalgte i lokallagene

uten tidligere gjennomførte

tillitsvalgtkurs

Meld deg på her:

www.pf.no – min side

04-08.02.2013 22. januar, 2013

Kontaktperson:

Lars Øverkil, E-post: Lars.Overkil@pf.no

Velkommen!

www.politiforum.no

41


42 Debatt

Hva er egentlig god politiutdanning?

Av: Daniev Stenvig

Sør-Trøndelag Politidistrikt

Noe på etterskudd leste jeg i Politiforum

nummer 9 2012 Geir Aas sitt innlegg med

tittelen «Hva er god politiutdanning?». Etter

Aas sitt leserinnlegg, kunne jeg ikke dy

meg for å påpeke en mistenksomhet om at

de «sosiale» fagene lever i en boble. At de

kan kjøre eget løp fordi deres intensjoner

er gode. Det er ikke det at jeg er uenig i Aas

sin intensjon. Er det mulig å være uenig i at

politifolk må kunne kommunisere godt, evne

til empati, gjøre godt sosialt arbeid – og alt

det andre Aas skriver om?

Kritikken her er utelukkende rettet mot

utdanningen de sosiale fagene fører. Etter

at jeg har begynt som yrkesutøver, sitter

jeg igjen med en følelse at mye av utdanningen

disse fagene har gitt meg har vært

bortkastet. Jeg sitter igjen med minner om

forelesninger preget av intellektuelt svada,

og et pensum som framsto som delvis vanskeliggjort

klipp og lim.

Jeg føler, og underbygger med medstudenters

meninger, at læringen som ble gitt

er et forhastet sammendrag av de respektive

profesjonene. Kokt sammen til en suppe av

Bevæpning

Av: John Ivar Evjen

«Behovet for bevæpning av politiet er mye

større nå enn tidligere».

Denne påstanden har jeg hørt mange

ganger gjennom mine 37 år i politiet. Det

er argumenter både for og i mot allmenn

bevæpning av norsk politi. Før dette skjer,

bør man imidlertid stille en del spørsmål:

Vil man komme raskere til for å løse

skarpe oppdrag, og kanskje redde andres liv?

Vil hverdagen for tjenestefolkene bli tryggere?

Vil det gi større trygghet for publikum? Vil

det føre til at politiet oftere løsner skudd?

Ja, i et tenkt tilfelle kan det redde liv og

trygge tjenestefolkene. Dersom en patrulje

«dumper» rett opp i en situasjon, vil sekundene

telle når en gjerningsmann skyter

mot publikum og politiet.

For det aller meste vil politiet være et

stykke unna, inkludert «skyting pågår»,

når de får kjennskap til hendelsen. En øvet

tjenestemann/-kvinne og samkjørt patrulje,

bruker ikke lang tid på å hente ut begge våpen

og iføre seg tung vernevest. (Her bør den enkelte,

sammen med makker, drille påkledning)

Samtidig med bevæpningen starter mental

forberedelse og planlegging (hvem gjør hva).

Når de ankommer stedet, litt senere, er de

bedre rustet til å løse oppdraget. Tohåndsvåpen,

MP-5, er et klart sikrere våpen med

hensyn til treffsikkerhet, også på kortere

begrep og teorier som fremstår som selvsagte,

hvorav vi til slutt vurderes ut i fra

hvordan vi klarer å gjenskape ordlyden til

forfatteren av disse selvsagte begrepene.

Det er kanskje i tiden å se på nytt hva

og hvordan politiutdanningen er lagt opp,

og hvordan elever blir

vurdert. De sosiale

fagene må slutte å

gjemme seg bak en

ideologi om hvorfor

slike fag er viktige.

Som Aas selv skriver

er «kunnskapsbasert

og problemorientert»

arbeid noe disse sosiale

fagene visstnok skal fremheve og stimulere

til. Jeg savner problemorientering

når man kan kunnskapsbasere at kullene år

etter år er misfornøyde med utdanningen sin.

La meg gå tilbake til 2009. Jeg sitter i et

klasserom. Muntlig eksamen, sosiologi. Geir

Aas er sensor. Etter en kjapp titt i bøkene fra

den tiden husker jeg hva jeg snakket om. Et

ospeblad. En teori om kultur som påroper

seg å ligne på ospebladets egenskaper. Jeg

snakket om dette og et eller annet om global

De sosiale fagene

må slutte å gjemme

seg bak en iDeologi

om hvorfor slike

fag er viktige

avstander. Faren for feilskyting reduseres, og

tjenestefolkene er bedre beskyttet. En hardt

skadet/død politimann er også dårlig egnet

til å løse oppdrag.

Den tiden det tar for å bevæpne seg gir

et lite «pusterom» slik som beskrevet foran.

Sjansen for å «rushe» inn i en situasjon blir

mindre, enn når de allerede er bevæpnet.

Tohåndsvåpen og bedre verneutstyr vil sikre

tjenestefolkene, og sette dem bedre i stand

til å løse oppdraget. Raskere inn i en skarp

situasjon, øker faren for at politiet må løsne

skudd. Tall fra vårt naboland viser også at

politiet løsner skudd langt oftere enn norsk

politi.

Vil den enkelte tjenestemann/kvinne føle

seg tryggere i utførelsen av tjenesten ved

generell bevæpning?

Ja, det kan en ikke se bort fra, men det

er ikke det samme som reel trygghet. Er tjenestefolkene

usikre på håndtering av våpen,

kan det imidlertid virke motsatt.

Jeg har flere utenlandsopphold, blant annet

i Kabul og Meymaneh i Afghanistan. Jeg

følte en viss trygghet ved å være bevæpnet;

det må jeg innrømme. Imidlertid var jeg fullstendig

klar over; dersom noen ønsket å ta

livet av meg, var det relativt enkelt. Flere av

oss trente «mentalt» på hvordan vi skulle

opptre om farlige situasjoner oppstod.

Jeg var aldri redd eller følte utrygghet

landsby. Geir Aas nikker anerkjennende og

sender meg ut av klasserommet med overnevnte

følelser til faget - og karakteren A.

Derfor mener jeg det er på sin plass å be

Aas om å spørre seg selv: Hva er egentlig

god politiutdanning?

Det er på tide å slutte

å tro at fremtidige politiutdannede

vil slå

gamle damer i hodet

med batong, eller le seg

gjennom vold i nære relasjoner

dersom man revurderer

hvor relevant

det er å pugge begrep og

teorier i sosialfagene. Vi

lærer tross alt ikke teoretisk kvantefysikk

heller - likevel går kulene fra våpnene fortsatt

fremover uten at vi trenger å sette ord

på hvordan.

Avslutningsvis vil jeg derfor plassere æren

der jeg mener den hører hjemme for det som

er godt utført arbeid gjennom etikk, empati,

kommunikasjon, problemorientering

og lignende: I det reflekterende individet og

mangfoldet til det som utgjør politistyrken,

og samfunnet som har formet dem. n

under mine opphold der. Det har ingen ting

med at jeg var spesielt modig eller blåøyd.

Derimot følte jeg meg trygg på hvordan jeg

skulle opptre dersom noe skjedde, og drev

nesten daglig teknisk og mental trening.

På siste halvdel av 1970-tallet var jeg i

Beredskapstroppen hvor vi patruljerte med

enhåndsvåpen lett tilgjengelig i hanskerommet,

og MP i bagasjerommet. De fleste årene i

lensmannsetaten måtte jeg hente ut våpen fra

kontoret ved skarpe oppdrag. Ordningen med

fremskutt lagring, har høynet beredskapen

betraktelig utover landet. (Debatten om lange

utrykningsavstander skal jeg ikke berøre her)

For at det ikke skal henge igjen noen tvil

om hva jeg mener: Jeg er mot generell bevæpning

av norsk politi. Imidlertid er jeg åpen for

å endre standpunkt om noen klarer å legge

fram tall eller klare eksempler på at liv har

gått tapt på grunn av dagens ordning. Skal

den endres, må det mer enn «synsing» til - da

det vil medføre en av de største endringene i

norsk politi på mange år.

Jeg var stolt over å tjenestegjøre i «annerledeslandet»

også på dette området, og håper

at vi fortsatt kan bevare den rollen vi har i

samfunnet som ubevæpnet politi. Imidlertid

hilser jeg mer trening velkommen for å ruste

politiet til å møte harde kriminelle og angrep

på samfunnet vårt. n


Det er til pass

Av: Berulf Taraldsen, Hamar

Som selvtenkende borger (67) er jeg heldigvis ikke i kontakt

med politiet til daglig. Men jeg er forskrekket over den

behandling politietaten er blitt gjort til gjenstand for det

siste året, særlig i forbindelse med 22. juli 2011, og tiden

etter. Like forbauset er jeg over at etatens representanter

bringer viktige prinsipper til avgjørelse ut i det åpne rom.

Min far var politimann, og det er ikke utenkelig at noen

av hans holdninger dryppet på meg. Blant annet dette:

Politiet har én hovedoppgave, nemlig å skape orden. Dette

kan jo selvfølgelig alltid bli gjort til gjenstand for politiske

vurderinger, og sannelig, det kan ikke være lett å tilhøre

en etat som mottar kritikk på punkter som kritikerne

selv er ansvarlig for. Men siden statsministeren og andre

ministere tar ansvar og tar det på alvor, så er det vel greit?

La meg derfor si noe om administrative funksjoner

som politiet er gitt ansvar for. Mitt pass ville utløpe i

juni 2013. God tid til fornyelse, men passet er det eneste

lovpålagte identifikasjonsdokument for en norsk borger.

At den samme stat avkrever en ublu avgift er en annen

sak. Jeg ville altså fornye mitt pass, før utløpstiden. Så jeg

møtte opp på Hamar politistasjon, fylte ut søknadsskjema,

tykket på en knapp og ekspedisjonsluken åpnet seg.

I løpet av 12 lett humoristiske minutter fikk jeg tatt

passbilde, fingeravtrykk, gitt signatur, betalt, og dermed

var det over. Meldingen var at jeg ville få det nye passet

tilsendt i løpet av en uke. Meget tilfredsstillende, syntes

jeg, siden jeg ikke hadde noen hast.

Dette var en tirsdag, på formiddagen. Dagen derpå,

onsdag morgen, lå det i min postboks, mitt nye pass. Det

var under 24 timer! Jeg bøyer meg i støvet.

Når noen kritiserer politiet, vil jeg si følgende: Ikke

bland politikk og administrasjon! Legg ned Politidirektoratet

i sin nåværende form. Politiet skal ikke være en

politisk administrativ enhet. Etaten bør være en taktisk

operativ enhet, og ikke underlagt hverken politiske eller

administrative bånd. Dessverre har begrepet «rikspolitisjef»

en dårlig politisk klang historisk, men det ville være

det eneste riktige.

Som norsk er jeg stolt over at vårt norske politi er

ubevæpnet (i det synlige), det er i seg selv en demper på

aggressivitet fra kriminelle miljøer. Men det blir jo tøvete

når en patrulje på skarpt oppdrag må ha tillatelse (på et

usikkert samband) fra en taktisk ufaglært jurist for å kunne

bevæpne seg. Konklusjon: Ikke synlig, men tilgjengelig.

Det er vanskelig å se et argument for at våpen skal

bæres synlig. Mitt problem i dette åpne samfunnet er at

denne typen diskusjon aldeles ikke hører hjemme i det

åpne rom. Når politiet selv frembringer diskusjonen om

bevæpning inn i det åpne rom, mister man effekten av det

«image» vi ønsker å gi det norske politi. Visse ting bør

være ukjent for offentligheten.

For meg var det akkurat passende at jeg fikk en hyggelig

opplevelse med effektivitet i forbindelse med fornyelsen

av mitt pass. Hvis norsk politietat representerer gjennomsnittet

av befolkningen, er det naturlig at det finnes

idioter også der, men det handler ikke om skyld eller inkompetanse.

Det handler om å følge det gamle prinsippet

fra middelalderen: Den som kan det, gjør det. Politikere

og jurister har bevist at de ikke kan noe om politifaglig

arbeid. Jeg takker Hamar politistasjon for mitt nye pass.

Det var til pass. n

Innlegget er forkortet. (Red)

Debatt

89x264_N_Politiforum_IWA_ET.indd 1 19.11.12 16:27

43


44 Debatt

Malplassert unnskyldning

Av: Anton Fagerbakk

Politipensjonist, Narvik

I slutten av oktober 2012 ble det markert

at det var 70 år siden de første norske jødene

ble deportert fra Norge under Andre

verdenskrig. I den forbindelse ble det i massemedia

fokusert mye på norske politifolks

rolle under denne tragedien.

Folk som fulgte med i denne framstillingen

måtte nødvendigvis sitte igjen med det

bestemte inntrykk at det samlede politikorps

landet rundt enten stilltiende eller aktivt

deltok i arrestasjoner og deportasjonen.

Det mosaiske trossamfunn i Norge er

flinke til å utnytte slike situasjoner for å

fremtvinge beklagelser fra alle hold for jødenes

skjebne under Andre verdenskrig.

Selvsagt er jødenes skjebne å beklage, og

unnskyldninger, sympatierklæringer, medynk

og beklagelser har da også strømmet

inn både fra statsledere og organisasjoner

de siste 60 år.

Da noen for en tid siden skjøt mot den

jødiske synagogen i Oslo presterte likevel

lederen Anne Sender å gi uttrykk for misnøye

med at ikke kong Harald hadde tatt seg

tid til å besiktige åstedet. En fornærmelse

mot kongen, mener jeg. I samband med

den nevnte markeringen i oktober 2012 ble

Oslos biskop på NRK TV, under påtrykk

både fra programleder og trossamfunnets

representant, nødt til å fremsette en slags

beklagelse på vegne av Den norske kirke.

Enhver med litt kjennskap til historien vet jo

at kirken ikke var involvert i deportasjonen

av jødene. Derfor ble biskopens unnskyldning

malplassert

Like malplassert blir politidirektør Odd

Reidar Humlegårds opptreden på TV da

han sto frem og ba om

unnskyldning på vegne

av den norske politietat,

for etatens medvirkning

til arrestasjonene og deportasjonen

av jødene.

Med hvilken rett tillater

politidirektøren seg dette? Han har ingen

rett til å fremsette unnskyldning på vegne

av de som utgjorde politikorpsene i 1940

eller 1942, heller ikke på vegne av de som

representerte politiet i 1950, og slett ikke på

vegne av de som utgjør dagens norske politi

i 2012. Så langt jeg vet, har ikke Politiets

Fellesforbund ennå funnet det nødvendig

å protestere mot politidirektørens utspill.

Det historiske faktum er at mange av politiets

embeds- og tjenestemenn var medlemmer

av NS alt før 9. april 1940. Både disse

meD hvilken

rett tillater

politiDirektøren

seg Dette?

og deres kolleger, som ikke var medlemmer,

søkte den aller første tiden etter okkupasjonen

å fortsette i etaten. Ja, det var egentlig

ikke mulig å slutte med mindre man hadde

spesiell grunn, eller at man forlot landet.

Det er derfor ikke grunn til sterk kritikk av

politietaten så langt i okkupasjonshistorien.

Det er nødvendig å være klar over at det

var Reichskommisar Terboven som den 25.

september 1940 utnevnte 13 kommissa-

riske statsråder, deriblant

politiminister Jonas Lie.

Det ble politiministerens

oppgave å omorganisere

politiet. Dette brukte han

¾ år på slik at det den 1.

juli 1941 fremsto en helt

ny politietat tilpasset okkupasjonsmaktens

ønske. Etter den tid eksisterte det ikke en

norsk politietat etablert av norske myndigheter.

De politifolkene som var i tjeneste 9.

april 1940, enten de nå var medlemmer av

NS eller ikke, var på mange måter fanget

i systemet. I tillegg hadde det kommet en

rekke nye mannskaper som hadde sett en

mulighet for å komme inn i politiet. Det er

viktig å ha klart for seg at de fleste av disse

ikke hadde annet ønske enn å utføre vanlig

polititjeneste. Det første kurset for nye

DEBATT: Innlegg til Politiforum må ikke være lenger enn 4000 tegn i Word (inkl. mellomrom).

Det må undertegnes med fullt navn. Innlegg som kommer på trykk, kan også bli lagt ut på Politiforum.no.

Minneord: Lise Flage Rasmussen

Det var med sjokk og vantro vi mottok det

triste budskapet om at Lise Flage Rasmussen

var gått bort. Hun døde 4. desember

i en alder av kun 46 år.

Lise startet sin utdanning på Finnmark Distriktshøgskole

i Alta der hun studerte økonomi og

administrasjon. Hun tok ytterligere utdanning og

var innom flere arbeidsgivere frem til hun i 2004

fikk jobb ved Bistandsteamet hos ØKOKRIM.

Hun har etter den tid fartet rundt i landet for å gi

bistand til Økoteamene, derfor fikk også mange i

politi-Norge gleden av å samarbeide med henne.

Hun fremstod alltid som en trygg og solid rollemodell

og ambassadør for Økokrim.

Lise var ettertraktet alle de steder hun jobbet.

Lise var et ja-menneske og hun jobbet etter mottoet

«jobbe for å gjøre hverandre gode». Hun var

ikke redd for å dele kunnskapen sin med andre,

og la andre få lære av henne.

Gode kollegaer fremhevet Lise som en kunnskapsrik

og omsorgsfull person som alltid var

i godt humør. Hun hadde aldri underliggende

motiver for det hun sa eller gjorde, og hun gjorde

aldri noe for å skaffe seg selv fordeler. Hun var

rettskaffen i alt hun foretok seg. Det er slik hun

alltid vil bli husket.

Lise var et friluftsmenneske og hun trivdes godt

i den vakre naturen i Finnmark. Det ble mange

turer i skog og på fjellet. Disse turene hadde hun

ofte med venner og familie. Da hadde hun både

naturen og sine nærmeste rundt seg.

Lise vil bli husket som en god kollega, venn

og en som alltid var til stede for sine nærmeste.

Lise ble bisatt fra Elvebakken Kirke i Alta,

tirsdag 11. desember. Det var mange fremmøtte

i kirken som ønsker å ta et siste farvel med Lise.

Oslo politiforening la ned krans i bisettelsen.

Våre tanker går først og fremst til hennes nærmeste

familie i Alta.

Vi lyser fred over Lise Flage Rasmussen sitt

minne.

Sigve Bolstad, Leder Oslo politiforening


politifolk i Kongsvinger talte 280 deltakere,

men bare 40 prosent av disse var medlemmer

av NS.

Det kan neppe herske tvil om at flertallet

i politikorps landet rundt gjennom krigen

besto av «gamle» tjenestemenn og et stort

antall av de nytilsatte der begge grupper

hadde lite til overs for den «nye tiden». Hva

Statspolitiet angår var saken en annen. Lederen

for denne enheten Karl A. Marthinsen

forlangte nemlig

NS-medlemskap

og full underkastelse

av alle

som skulle tjenestegjøre

der.

Han ville ha

«folk som ikke bare var medlemmer av det

statsbærende partiet, men virkelige kjempere

som med liv og sjel ville gå inn for

oppgavene». Det viste seg også at det ikke

ble enkelt å fylle rekkene i Statspolitiet, og

heller ikke i Grensepolitiet. Tar vi Narvik

som eksempel hadde distriktet 18 tjenestemenn

i april 1940. Bare to av disse gikk

over til Statspolitiet.

Da krigen var slutt ble alle tjenestemenn

som hadde gjort tjeneste under krigen gransket.

Det politietaten da satt igjen med, etter

Bokomtale: «En tøff dag»

Av: Ole Martin Mortvedt

Pentagon har truet med å saksøke forfatteren av

«En tøff dag», fordi han i boken vistnok avdekker

klassifisert informasjon. Det er i seg selv en

god reklame for boken, og slik sett virker denne

trusselen mot sin hensikt. Enda flere vil lese den.

Andre mener at klassifisert informasjon som fremkommer

har vært fortalt av politikere og andre.

Men en tidligere oberst i Marine Corps skriver

i The Washington Post at det er kritikkverdig at

taktisk informasjon kommer ut, det gir verdifull

informasjon til de som ønsker å legge ut åte for

å legge seg i bakhold til denne spesialgruppen.

Forfatternavnet Mark Owen er et psevnodym

for mannen som var en av de to første inn døren

til rommet der Osama Bin Laden endte sine dager.

Selv om forfatterens navn nå er lekket, ønsker vi

ikke å bidra til å øke trusselnivået mot mannen

bak boken. Hans viktigste motivasjon for å utgi

boken er å gi honnør til menn som utfører slike

oppdrag. Og han ønsket å få ut riktig informasjon

om detaljene i aksjonen som han betegner som den

viktigste aksjonen i amerikansk militærhistorie.

Boken beskriver treningen og utvelgelsen for

å bli en Navy Seal, og den beskriver seleksjonen

fra å gå fra å være en Navy Seal til å komme med

at de uønskede var luket ut, var en god

del av førkrigsgenerasjonen samt et ikke

ubetydelig antall av de tjenestemenn som

ble tilsatt under okkupasjonen. Vi som begynte

i politiet de første årene etter krigen

fikk derfor gleden av å ha som veiledere og

kollegaer folk som hadde gjennomlevd en

særdeles vanskelig tid, som ikke minst hadde

gått ut på å redde både jøder og andre som

sto i fare for å bli trakassert.

At de ble

nødt til å takle

situasjoner og

oppgaver som

vel de fleste

politifolk vil

betakke seg

for, berettiger verken politidirektøren eller

andre til nærmest å gjøre dem medansvarlig

for okkupasjonsmaktens «Endløsung».

Et par eksempler kan anskueliggjøre dette.

I «Politipensjonisten» nummer fire 2012,

fikk vi beretningen om politiførstebetjent

Erling Mjaaland som ble beordret til å delta

i arrestasjon av jøder i Oslo denne skjebnesvangre

oktoberdag i 1942. Ved kløkt og

smidighet klarte han å utvirke at flere jøder

fikk unnslippe.

Hans Egil Fiane var politimester i Troms

hvorDan kan Det ha seg

at polititjenestemennenes

organisasjon kan la slikt

gå upåtalt hen?

i den ypperste elite i «Team 6» (Naval Special

Warfare Development Group), også forkortet til

DEVGRU. Boken gir et innblikk i hvorfor unge

menn velger en karriere fylt av ekstremt krevende

handlinger med en svært liten sikkerhetsbuffer.

Treningen krever at kandidatene går til sine fysiske

og mentale grenser, og resultatet er menn

som er villige til å ta svært stor risiko for å nå

gruppens mål.

I tillegg til å lese om selve oppdraget knyttet

til Osama bin Laden, får vi innblikk i at Team 6

hadde dette som et nesten rutinemessig oppdrag.

Andre oppdrag er like spennende beskrevet. Boken

viser hvike ressurser USA som stormakt kan

sette inn når oppdraget er viktig nok. Dette er

spennende lesing som gir et innblikk i en operativ

hverdag de fleste av oss kun forbinder med actionfilmer.

For disse folkene er dette realitet. Som

det står på baksiden av boken: «The only easy

day was yesterday»

Overskuddet av boken blir i hovedsak gitt til

støttegruppa for tidligere Navy Seals og pårørende

til innsatsmannskaper som har blitt drept i tjeneste.

Den amerikanske publiseringen av boken

var ikke tilfeldig satt til den 11. september i fjor.

Boken lanseres på norsk den 21. januar.

en tøff dag

Forfatter: Mark Owen

Gyldendal Forlag

Debatt

og medlem av NS alt før krigsutbruddet.

Som følge av Jonas Lies nyordning ble Fiane

utnevnt til politipresident for de tre nordligste

fylker. Han spilte kortene så godt at han

i 1946 ble frifunnet for landssvik av en enstemmig

Tromsø byrett. Retten bemerket at

«Fiane har gjort gangs dåd for landet ved at

han i sin daglige gjerning konsekvent fulgte

den linje, såvidt mulig å hindre overgrep fra

NS og tyskernes side og støttet nordmenn

og norske interesser». Der finnes nok mange

lignende eksempler.

Man kan med god grunn spørre: På vegne

av hvilken politietat er det politidirektøren

fremsetter unnskyldning overfor det mosaiske

trossamfunn i Norge, for den skjebne

de norske jødene møtte? Hvordan kan det

ha seg at polititjenestemennenes organisasjon

kan la slikt gå upåtalt hen? Skaden er

skjedd, så det er ikke mye vi kan gjøre med

det, men politidirektøren bør få vite at slike

soloutspill ikke vil bli tolerert, særdeles ikke i

en tid der politiet ellers melder om sviktende

tillit i folket. n

I den grad det er brukt sitater i denne

artikkelen henvises det til boka «Narvik

politidistrikt – Historisk utsyn 1700-2001»

der opprinnelige kilder er oppgitt.

45


46

Sigve har ordet

PFS StørSte

reSSurS er de

lokale tillitSvalgte.

det gjøreS

en FantaStiSk jobb

lokalt hver dag.

jeg ønSker å gi en

Stor honnør

til dere.

2013 - et år med store

muligheter

Et riktig godt nytt år til dere alle.

Året startet med en skikkelig varm hilsen

fra statsminister Jens Stoltenberg. I sin nyttårstale

avsluttet han med å si: «En særlig hilsen til

hver politimann og -kvinne som er ute på patrulje

i natt. Dere bærer ansvaret for vår trygghet med

klokskap og mot. Det takker vi dere for».

Stort tydeligere kan en ikke gi uttrykk for

takknemligheten til de i patruljetjenesten. Det er

dem velfortjent. Det gir også et positivt signal

og er en tillitserklæring til politietaten generelt.

Det gir grunn til optimisme for en etat som har

vært på hard prøve etter de tragiske hendelsene

22. juli 2011.

Like før jul kom vi i mål med reforhandlingene

av arbeidstidsbestemmelsene (ATB). Det var av

stor verdi å komme i mål med et akseptabelt

resultat. Jeg er stolt av den innsats og klokskap

som våre forhandlere har vist i disse krevende

forhandlingene. I tillegg har ATB-utvalget i PF

jobbet meget bra.

Jeg benytter også anledningen til å gi honnør

til arbeidsgiver og de øvrige organisasjonene

som deltok i forhandlingene. Noen kunne sikkert

ønsket seg et betre resultat, derfor må en huske

at «ingenting kommer av seg sjølv». Heller ikke

det en allerede har.

Det er selvsagt ikke bare i PF det jobbes godt

om dagen. Det er stor aktivitet i viktige saker

på mange arenaer. En egen stortingsmelding i

forbindelse med 22. juli, utarbeidelse av partiprogrammer

i alle partiene, endringsprogrammet

i POD, en egen politistudie, samt oppkjøringen til

stortingsvalget, gir oss store muligheter fremover.

Det er med glede jeg konstaterer at de fleste

sakene det jobbes med er de samme som PF har

jobbet med i årevis. De harmonerer også med

våre vedtak fra de siste landsmøtene, med hovedsatsningsområde

på lønns- og arbeidsvilkår, samt

fokusområde på ressurser og ledelse. Derfor er den

tiden vi går inn i nå ekstra motiverende og åpner

opp for store muligheter, men også utfordringer.

Vi er en viktig bidragsyter og ambisjonsnivået

vårt skal alltid være høyt. Jeg vil vektlegge et godt

samarbeid med andre aktører, og særlig ledelsen

i etaten - lokalt og sentralt.

PF jobber med flere store saker, men «det overordnede

bildet» er mangelen på hverdagsberedskap.

Tillit og trygghet skapes særlig gjennom

tilstedeværelse der publikum er. Jeg er sikker på

at et av de største nyttårsønskene til publikum

er å se mye mer politi i hele landet. Der vil norsk

politi også være.

På landsmøtet i Molde fattet vi et vedtak om

at «PF skal jobbe for at norsk politi blir generelt

bevæpnet». Dette er en sak som opptar mange av

våre medlemmer og som er viktig for samfunnet.

Allerede nå ser vi at det tas grep. «Myhrer-utvalget»,

som skal revidere våpeninstruksen, har levert

en delrapport der de blant annet anbefaler at det

skal være obligatorisk med fremskutt lagring i alle

patruljebiler, det skilles ikke mellom enhånds- eller

tohåndsvåpen, lagring av ammunisjon på kroppen

blir tillatt, det innføres ordninger som gjør

fremskutt lagring enklere under reservetjeneste,

og de anbefaler personlige våpen til alle operative

mannskaper.

PFs største ressurs er de lokale tillitsvalgte.

Det gjøres en fantastisk jobb lokalt hver dag.

Jeg ønsker å gi en stor honnør til dere. Behold

den gode motivasjonen så vil PF alltid ha trygge

«bein å stå på».

Jeg treffer mange «ja-mennesker» hver dag.

Engasjementet og iveren etter å gjøre en god jobb

er viktig for ansatte og tillitsvalgte i politietaten.

Det er gode egenskaper som en skal være forsiktig

å rokke ved. Likevel er det viktig å stoppe opp av

og til, og trekke inn litt «frisk luft». Det er en billig

investering, men også en nødvendig investering.

Jeg er sikker på at 2013 vil bli et bra år for PF.

Vi er inne i et år med store muligheter. Stoltenbergs

nyttårsord om at «Dere bærer ansvaret for vår

trygghet med klokskap og mot» gjør noe med

stoltheten i politietaten. n

Av: Sigve Bolstad

Fungerende forbundsleder


Din stillingsannonse

her

Din annonse

i Politiforum

NYHET!

DRIVSTOFFRABATT

55 øre

fra første liter

Med en stillingsannonse i Politi forum og

på www.politiforum.no når du direkte

ut til ansatte i politiet. Politiforum har

fokus på stillingsannonser i blad og

nettutgave

Målgrupper:

Politi

• Særorgan

• PHS studenter

• Sivile

Bruk nødvendig tid og ressurser for rekruttering av rett person.

Politiforum når ut til 97 prosent av politiutdannet personell

Kontakt:

E-post: heidib@pf.no

Tlf: 23 16 31 66 / 906 81 717

Esso MasterCard er mer enn

gode rabatter på drivstoff.

Det er også et fullverdig

kredittkort uten årsavgift,

som sparer deg for penger.

Les mer om alle fordelene

på nettsiden vår.

Send en SMS med POLITIET og e-postadressen din til 2290 så sender vi deg søknadsskjema.

Tilbudet gjelder medlemmer av Politiets Fellesforbund / Drivstoffrabatt er øre/liter på pumpepris drivstoff inkl. moms / Effektiv rente ved en kreditt på kr 15.000 er 32,32%

Annonser 47


48 Jubilanter

Alder Etternavn Fornavn Født Lokallag

50 Aarsand Bjørn Inge 26.02.63 Hordaland

50 Andersen Marit 09.02.63 Romerike

50 Berg Atle 21.02.63 Telemark

50 Gystad Hans-Petter 06.02.63 Oslo Politiforening

50 Handegard Bjørn 25.02.63 Sør-Trøndelag

50 Hegna Jørgen J. 23.02.63 Telemark

50 Holand Asbjørn 11.02.63 Nordmøre og Romsdal

50 Kristiansen May Lisbeth 02.02.63 Hordaland

50 Løseth Ivar Christian 27.02.63 Oslo Politiforening

50 Midtsundstad Arnfinn 27.02.63 Politihøgskolen

50 Moe Tore Olav 24.02.63 Oslo Politiforening

50 Rønsen Elin 06.02.63 Romerike

50 Stedje Siri 16.02.63 PF Kripos

50 Strand Martin 04.02.63 Oslo Politiforening

50 Strifeldt Ann-Hege 07.02.63 Rogaland

Månedens jubilant

Verden er ikke ferdig utviklet. Ennå.

Jeg avla eksamen ved Politiskolen i 1976.

Her i Vestfold politidistrikt har jeg hatt en

rekke ulike stillinger, fram til jeg i 1996

ble politistasjonssjef i Sandefjord. Av og til

tenker jeg at jeg har hatt denne jobben for

lenge. Det gjør at jeg er opptatt av å ikke

stivne i formen. Derfor sier jeg til meg selv:

«Kom med endringer, verden er ikke ferdig

utviklet».

I nærmere 20 år var jeg tillitsvalgt på både

lokalt og nasjonalt plan i forløperen til Politiets

Fellesforbund (PF). Etter noen år ute av

tillitsmannsapparatet, var det ekstra trivelig

å komme tilbake til PF-familien da jeg ble

lederkontakt i PF-Vestfolds lokallag i fjor.

Selv om jeg har gjennomført mye lederutdanning,

mener jeg Befalskolen var min beste

lederutdanning. Der fikk jeg kombinert teori

med praksis, og fikk i ung alder anleding til

å lede andre. Det har vært fint å ha ha denne

tryggheten med seg ut i operativ polititjenste,

og i senere ledergjerning.

OL på Lillehammer er den største positive

hendelsen jeg har vært med på som politi.

Jeg var først med som planlegger under

Justisdepartementets ledelse. Deretter var

det moro å jobbe på Birkebeiner skiarena,

der vi kom vi tett på celebre gjester. Slikt

sett kan du si jeg har hatt et stort spenn i

folk jeg har møtt gjennom et langt politiliv.

Som leder håper jeg at jeg kan bidra

til et arbeidsmiljø hvor de ansatte får nok

spillerom til å få gjort jobben sin. Jeg ser at

mange av de unge nyutdannede politifolkene

er dyktige og dedikerte. De er faglig sterke,

og opptatt av menneskerettigheter, og at vi

Jubilanter februar

Alder Etternavn Fornavn Født Lokallag

50 Ulvin Anne Birgit 28.02.63 Nord-Trøndelag

50 Østbråten Aina Christin 19.02.63 PF PDMT

60 Andersen Elisabeth 05.02.53 Østfold

60 Brobakken Magne 23.02.53 Hedmark

60 Edlund Christer 06.02.53 PF PDMT

60 Gjærde Ingvar 02.02.53 Haugaland og Sunnhordland

60 Jacobsen Brian 18.02.53 Vestfold

60 Johansson Kaare 07.02.53 Rogaland

60 Nordgaren Øyvind 21.02.53 Oslo Politiforening

60 Olimstad Per Magne 11.02.53 Agder

60 Pedersen Rolf 24.02.53 Hordaland

60 Reiersen Øyvind 28.02.53 Telemark

60 Svendsen Jack-Ivar 02.02.53 Salten

60 Øien Kari 27.02.53 Nordmøre og Romsdal

Navn: Brian Jacobsen

Stilling: Politistasjonssjef Sandefjord, Vestfold politidistrikt

Fyller 60 år 18. februar

skal behandle folk med verdighet og respekt.

En fin dag er når jeg får positive tilbakemeldinger

fra publikum om at mine medarbeidere

har gjort mer enn forventet. Da

blir jeg stolt og glad. Mitt bursdagsønske er

at vi gjerne kan bli rausere med hverandre.

Foto: Per Langelei, Sandefjords blad.


Folkestad

det tener

partane til ære

at nettopp HMsperspektivet

blei tydeleg

vektlagt.

!

Verdens mest solgte

Tetraterminaler!

Sepura er valgt til politidistriktene Hedmark,

Gudbrandsdal, Vestoppland, Nordre Buskerud,

Vestfold, Telemark og Agder. Sepura ble

valgt på bakgrunn av en grundig evaluering av

kvalitet, brukervennlighet og pris.

STP8000/9000serien

Designet og konstruert for å møte

industriens tøffeste krav til radio for

Public safety. STP8000/STP9000

tåler daglig bruk i de mest krevende

miljøer. Brukergrensesnittet kan

lett tilpasses ulike behov. Radioene

finnes i tre forskjellige varianter med

et stort tilbehørsutvalg.

SEPURA STP8X

Sepuras nye eksplosjonssikre radio

har satt en ny standard for EXradio

til blålysetater. I tillegg til å ha

høyeste sikkerhetsgradering, er den

også vanntett (IP67), STP8x er den

eneste EX-radio på markedet med

støtte for E2E kryptering.

Arbeidstid – strid og samspel

Same sak. To ulike arenaer. Oslo og Brussel.

Stor avstand og høg temperatur begge stader.

To ulike utfall. Brot i Brussel. Semje i Oslo

Det handla om arbeidstid begge stader. I Brussel

gjekk forhandlingane om arbeidstidsdirektivet i

stå rett før jul, etter mange og lange rundar. Etter

kvart veit vel dei fleste at direktiv frå Brussel kan

ha mykje å seie også for norske arbeidstakarar.

Ei viktig årsak til Brusselbrotet var at arbeidsgjevarane

ville at fleksibilitet skulle overstyre helseomsyn.

Helse, miljø og tryggleik kom i andre

rekkje for arbeidsgjevarane. Dessverre.

I Oslo blei det til slutt løysing. Men særavtalen

om arbeidstid i politiet (ATB) sat langt inne. Og

alle formalitetar er ikkje på plass når dette blir

skrive. Det tener partane til ære at dei kom fram

til semje. Og det tener partane til ære at nettopp

HMS-perspektivet blei tydeleg vektlagt. Det skulle

forresten berre mangle. Særleg innanfor eit område

med døgnkontinuerleg vakt og beredskap burde

dette vere sjølvsagt.

Arbeidstid er eit stadig stridstema. Partane står

ofte langt frå kvarandre. Så langt frå kvarandre

STP8000-serien

STP9000

A COMPANY IN THE VHF GROUP AS

SRH3900

Pb 1, Oppsal | 0619 OSLO | tel +47 21 55 56 00 | faks +47 21 55 56 09 | info@vhf.no | www.vhf.no

SRH3900

SRH3900, den nye versjonen av

Sepuras velprøvde og lette håndterminal,

er nå i likhet med STP8000serie,

også tilgjengelig med fargeskjerm.

Denne radioen har bevist både

robusthet og allsidighet gjennom

flere år som politiradio i England og

Sverige. Denne radioen er dessuten

godt egnet som semi-covert radio.

Folkestad 49

at det har vist seg nødvendig at styresmaktene

legg rammer gjennom lovverket. Dette har lang

tradisjon.

Arbeidstidsforhandlingar i politi-og lensmannsetaten

handlar ofte om avvik frå lovverket: Arbeidsmiljølova.

Det som undrar meg - og det gjeld

på fleire av Unios grupper - er at arbeidsgjevarane

synest ekstra steile på område der det er opplagt

at tradisjonelle 8-16-løysingar ikkje kan fungere.

Prinsippet om døgnkontinuerleg teneste har

nokre praktiske konsekvensar. I alle fall må det

vere vilje til å forhandle både om rammer og om

kompensasjonsordningar. Det må også vere opplagt

at både prosess og resultat må forankrast i

den praktiske kvardagen for dei som er i operativ

teneste. Dei som står i førstelina, som står midt i

krevjande vurderingar og med risiko tett på livet,

må stå i sentrum i dobbelt forstand.

Slik kan ein velfundert arbeidstidsavtale for

politifolk også tene publikum – folk flest – på ein

betryggande måte.

Anders Folkestad, Unio-leiar


50 politiets verden

Innøvde prosedyrer - eller

«nå kommer det et lite stikk»

Av: Politioverbetjent Bjørn Danielsen, Politihøgskolen

I

utrykningspersonellets verden har det etter hvert utviklet

seg en rotfestet kultur for prosedyrer. Vi har rutiner og

instrukser for det meste.

I denne historien skal vi tilbake til en mørketidspreget

og snørik vinterkveld i byen kalt «Nordens Paris» av noen,

Tromsø av andre. Sammen med en daværende hundefører

som nå har konvertert til sikkerhet i bankvesenet, møtte jeg

på nattevakt, uthvilt og klar.

På den tiden pågikk det et rikt vinterfiske utenfor kysten av

Troms og denne kvelden var havnen full av lyspynta fiskebåter

fra Sunnmøre. Litt utpå natten fikk vi melding over sambandet

om en bil som var kjørt av

veien på Tromsøya.

Vi var hurtig på stedet

ReagensRøR,

glasskaP og

PIllebokseR

haglet vegg-

Imellom, mens

fIskeRen bRølte

ut I sInne.

og ble møtt av en skikkelig

snydens fisker som hadde

«tyvlånt» en bil og skulle

kjøre hjem til Ålesund.

Ulempen var at han var

havnet på en øy og fant

ikke ut… Ved sjekk i

politiets systemer kom det

frem at samme mann var

tatt for promillekjøring

natten i forveien.

Vi bestemte oss for

å fremstille mannen på

legevakta for blodprøve, som var datidens prosedyrer. På

legevakta ble vi møtt av en meget hyggelig, ung kvinnelig lege,

som ved siden av sin forskergjerning tok hyppige legevakter

på natten for å spe på lønna. Fiskeren ville imidlertid ikke avgi

noe blod, til tross for legens og vår iherdige oppfordring samt

lokking og lirking. Her skulle det kjempes!

Et blikk på makkeren min og vips så havnet vi i tango for tre

på et knøttlite legekontor. Reagensrør, glasskap og pillebokser

haglet veggimellom, mens fiskeren brølte ut i sinne. I det vi

fikk inn benn på hver vår arm, og kroppen hans sto som ei

stålfjær, fant jeg frem en blottet arm. Da kom det spedt fra

legen: «Nå kommer det et lite stikk»!

Pondus

Rutiner er viktig. Blod ble tappet og mannen fikk kost og

losji på statens regning.

Jeg utfordrer operasjonsleder Leif Birger Berglund ved Sør-Trøndelag

politidistrikt.


fInneR du noe PussIg,

tIPs oss På: RedaktoR@Pf.no

Hu derre derre…asiaten!

Å jaaaa, hu ja!

(AdresseavisenDagbladet.no)

Drittlei regnværet

Drepende kjedelige regnværssomre kan få

enhver jeger til å klikke.

(Dagbladet)

ArneJ blir student nå. Det

vanskeligste blir ikke å følge med

i timene, men å følge dress- og

slipstvangen.

Klarte ikke målet!

VG kunne bare sjekket tallene for tre år siden og funnet

ut at vi IKKE klarte målet.. PFFU har, sammen med

Stortinget, derfor bestemt at 2 snutehoder per 1000

innbyggere i stedet skal gjelde fra 2020.

(VG)

Fotoregisteret pFFU 51

Ingen nyhet, men

dog…

Det hender avisene skriver en nyhet,

men det er slett ikke dagligdags.

Ei heller var dette noen stor

kioskveltare i året som gikk.

(Aftenposten)

Bra 22/7-sak!

Aftenposten har siden 22. juli 2011 gjort hederlige forsøk

på å skrive egenproduserte nyheter. Det har de lykkes

sånn passe med. Denne saken skilte seg derimot klart ut

som den beste i 2012, har PFFU kommet til.

(Aftenposten)


Uflaks?

B-BLAD

NYHET: Kaskoforsikringene våre dekker nå også

uflaks fra ditt hovedforfall i 2013.

Returadresse: Møllergata 39, 0179 Oslo

Adresseendring sendes

Epost: adresse@pf.no

Tel 23 16 31 00

Som for eksempel nye nøkler / omkoding. Eller malingsøl, oppkast, feiltanking…

Kontakt oss - enklere, tryggere og sannsynligvis billigere!

Info: tlf 23 16 31 00 | epost forsikring@pf.no | web www.pf.no/minside

More magazines by this user
Similar magazines