Mai

Får de jobb? 

Årets avgangsstudenter finner 

få politijobber å søke på? Er fjorårets 

akutte politimangel borte? 

s. 2, 4-5-6 

nr 5 • 20.05.2010 • løssalg kr 55,-

2 | 

KOLOFON 

LEDER 

Utgiver 

Politiets Fellesforbund 

Møllergt. 39, 0179 Oslo 

Tel: 23 16 31 00 

Fax: 23 16 31 40 

ANsvArLig redAKtør 

Ole Martin Mortvedt 

Mobil: 920 52 127 

redaktor@pf.no 

JOUrNAList 

Solrun Dregelid 

Tel: 23 16 31 64 

Mobil: 97 00 40 60 

solrun@pf.no 

MArKedsKONsULeNt 

Ida Follerås 

Tel: 23 16 31 66 

Mobil: 920 77 112 

ida@pf.no 

iNterNettside 

www.politiforum.no 

Frister 

Innlevering av stoff til nr. 06 | 2010 

sendes på mail til redaksjonen 

innen 07.06.10 

AdresseFOrANdriNger 

adresse@pf.no 

desigN, prOdUKsJON 

upstruct berlin oslo as 

tryKK 

Aktietrykkeriet 

redAKsJON AvsLUttet 07.05.10 

Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse 

99. årgANg 

Forsidefoto: Ole Martin Mortvedt 

ISSN: 1500-6921 

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. 

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene 

og fra allmennheten, behandler klager mot pressen 

i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn 

og nettpublikasjoner). 

PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo 

Tel. 22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55 

Epost: pfu@presse.no 

Penger til IKT 

koster mange 

politijobben 

Politidirektør Ingelin Killengreen fortjener ros for å skjære gjennom i politiets håpløse 

IKT-situasjon. I fem år, over to regjeringer, har Politidirektoratet levert solid dokumentasjon 

på at politiets mange IKT-systemer er sårbare, dyre å drive og ute av stand til å 

levere rask og effektiv IT støtte til politiet. Og POD har samtidig dokumentert behov for 

en milliard kroner til å investere i fornyelse av politiets IKT infrastruktur uten at politiet 

har hatt egne penger til å gjøre dette. Men regjeringen har ikke villet prioritere penger 

til denne investeringen. Ganske enkelt fordi det gir liten politisk gevinst i å drive med 

vedlikehold, noe som vi også har sett på jernbanesiden. Det gir mer politisk gevinst i å 

opprette nye enheter eller komme med flere stillinger – det gir inntrykk av handlekraft. 

Men når Politidirektoratet i samarbeid med landets politimestere nå har besluttet å holde 

tilbake 180 millioner kroner til sårt tiltrengt IT-fornyelse, gjør det at mange av årets 

avgangsstudenter ved Politihøgskolen risikerer å stå uten jobb når eksamen er avlagt. 

Politidirektøren er tvunget til å gjøre dette etter blant annet kraftig kritikk fra riksrevisor 

Jørgen Kosmo, og den faktiske standarden på IKT utstyret i politiet. Det eneste stedet 

finansiering av denne investeringen kan hentes fra i politiøkonomien, er driftsbudsjettet. 

Dette fordi politiet ikke har eget investeringsbudsjett. 

For justisminister Knut Storberget passer det svært dårlig at kjempesatsingen med 

rekordhøye opptak til Politihøgskolen blir forstyrret av medieoppslag med nyutdannede 

politistudenter som ikke får jobb. Sammtidig som en rekke politidistrikt sparker 

ut midlertidig ansatte politifolk. Ifølge VG må politiet operere med 350 færre stillinger 

i år på grunn av en fortvilet trang økonomi. Killengreen en erfaren ringrev. Ved å selv 

bruke pengene på nødvendig IKT som regjeringen lenge har unnlatt å bevilge penger 

til, blir presset nå desto større for å finne en politisk løsning med å finne penger til å 

ansette alle de som nå ikke får fortsette midlertidige jobber. Og de 432 nyutdannede 

studentene som står klare 21. juni. 

NOK eN KOLLegA er tApt i tJeNeste 

58 år gamle Olav Kildal i Helgeland politidistrikt ble brutalt knivstukket og drept av en 

psykiatrisk pasient i forbindelse med bistand til helsevesenet. Dette skjedde under utøvelse 

av noe som viser seg å være noe av det farligste politifolk over hele landet til daglig 

gjør. Nemlig å bistå helsevesenet med pågripelse av alvorlig psykisk syke mennesker 

som skal til behandling. Den operative delen av politiyrket kan være svært krevende, 

noe episoden med Kildal viste. Etter 34 år i tjeneste hadde han møtt på lignende episoder 

i politiet, og hver gang hadde det gått bra, men så gikk det plutselig fryktelig galt. 

” 

Nå blir det opp til justisministeren å finne penger

–Kildene i utlendingsmiljøet vil tørke ut 

Det frykter politiinspektør Leif Ole Topnes vil skje dersom førstelinjen i 

utlendingsforvaltningen overføres til UDI. 

16 

Etterforsker politiet 

Hvordan er det å etterforske de som etterforsker? 

Vi spurte en etterforsker ved Spesialenheten for politisaker. 

Politisivil med jobbseier 

Med hjelp fra PF og advokat, vant konsulent Irene G. Johnsen 

full stilling. Hennes egen sjef ville det i utgangspunktet 

annerledes. Men politimesteren ble overbevist. 

24 

8 

INNHOLD 

6 | Politistudenter føler seg lurt 

10 | Vil slå sammen politidistrikt 

for å få mer synlig politi 

12 | PF med utvidet satsing på 

politiledere 

18 | Henrettet på grunn av 

ordrenekt 

29 | Konfliktrådet utfordrer 

FASTE SIDER 

40 | Innlegg og debatt 

44 | Arne meinar 

46 | Politijuss 

47 | Folkestad 

50 | Politiets verden 

INDEX 

Salfast politimann 

Tor Arnt Roko har brukt hest som transportmiddel i jobben 

i 25 år. Det gir flere fordeler enn man skulle tro. 

Vinner kampen mot vinningskriminelle 

Både i Vestfold og Oslo har særskilt fokus på vinning gjort 

at innbruddstallene stuper 

21 

26 

3

4 | NYHETER POLITIJOBB 

SIGNALER. – Kan vi ikke stole på justisministeren, spør leder for PF-studentene Anniken Mjaaland. Her i front for noen av årets avgangsstudenter etter 

eksamensskyting i MP-5. 

TovE MAuRdAL (27) STANGE 

Står uten jobbtilbud i politiet. 

Har samboer med lån og jobb og 

søker jobber på Østlandet. 

– Da vi begynte på PHS var vi 

garantert jobb. Nå tre år etterpå 

er det mange av oss som står 

uten noen politijobber å søke på. 

Inntekt må jeg ha, og har nå takket 

ja til en 80 prosent stilling i 

akuttpsykiatrien i A-hus. Min 

andre utdanning er sosionom. 

Den ser ut til å være bra å falle tilbake på. Jeg har hørt at ute i 

politiet er de opptatt av å ansette studenter med oppdatert praksis. 

Nå er jeg redd for at hvis jeg starter utenfor politiet rett etter 

PHS, så går tiden fort til at det står et nytt kull klare, som er mer 

attraktive enn oss som ikke får jobb etter eksamen i år. Etter tre 

års politiutdanning risikerer jeg nå å bli for gammel til politiyrket 

før jeg får begynt. 

KRISToffER MoAN (27) LEKSvIK 

Har sommerjobb på Levanger 

lensmannskontor. Har samboer 

og skal ta over hjemgården. 

– Så langt har jeg kun fått 

sommerjobb, og ingen lovnad 

om noe mer. De andre aktuelle 

tjenestestedene i Nord-Trøndelag 

har ikke lyst ledig noen jobber. 

Derfor har jeg nå takket ja 

til en stilling som skismører for 

Norges Skiforbund. Situasjonen 

vi har havnet i nå synes jeg er latterlig. Da vi begynte på PHS, og 

til og med i fjor, ble vi tutet ørene fulle om at politiet trengte oss 

og at vi var sikret jobb etter utdanning. Det er helt utrolig at de 

som styrer dette ikke har sett at IKT investeringene ville komme 

for flere år siden, og nå bruker pengene vi skulle hatt i lønn til 

datautbedringer. Nå sitter jeg med en følelse av å være del av et 

spill jeg selv ikke har kontroll over.

– Føler oss lurt 

432 politihøgskole studenter avslutter sin tre-årige politiutdanning 18. juni. Tre av fire står 

uten jobb. Stikk i strid med lovnader fra justisministeren. 

Tekst og foto: Ole Martin Mortvedt 

Midt oppe i eksamensskyting og lesepress 

møtte Politiforum et femti-talls avgangselever 

i Stavern leir. Men i stedet for å være 

fylt med glede over snart å skulle gå inn i 

et spennende og meningsfylt yrke, er det en 

kraftig frustrasjon som gjør seg gjeldende 

blant studentene. De finner ikke jobber de 

kan søke på. En undersøkelse PF-studentene 

gjorde i slutten av april viste av tre 

av fire studenter ennå ikke hadde fått jobb 

når utdanningen er slutt 18. juni. 

Leder for PF-studentene Anniken Mjaaland 

setter ord på det mange nå føler etter 

hvert som det blir klart at politidistriktene 

ikke lyser ut ledige stillinger. 

– Justisminister Knut Storberget lovet 

i 2007 politistudentene jobb. Og han har 

sikret opptak av rekordhøye 720 studenter 

i årets opptak, sier Mjaaland. Hun er nå 

bekymret for sitt eget kull, og hvor mange 

som får jobb i politiet. Hun er også opptatt 

av signalene som nå sendes til de som står 

i ferd med å takke ja til å begynne på Politihøgskolen 

fra høsten av. Tør de takke ja 

nå som jobbgarantien åpenbart er borte? 

– Akkurat nå er jeg veldig usikker på 

min egen og andre politistudenters fremtid 

i politiet. Jeg vet det har vært usikkert også 

tidligere år, men det har bestandig ordnet 

seg. Nå ser det ut til å være en mer alvorlig 

frode dæmring (36) arna 

Har ikke fått politijobb, men har 

en søknad inne og skal søke på 

en til. Har kone i fast jobb og tre 

barn i skole og barnehage. 

– Jeg har sett meg ut 8-9 forskjellige 

tjenestesteder jeg kan 

tenke meg å jobbe ved innen 

rekkevidde fra der jeg bor. Men 

til nå har det kun vært en jobb 

å søke på. Den fikk jeg ikke. Nå 

skal jeg søke på et par til. Tidligere 

drev jeg egen butikk, men solgte meg ut fordi jeg ønsket 

meg en trygg og stabil jobb fordi jeg hadde familie å forsørge. Å 

ta en politiutdanning skulle liksom være det helt sikre med tanke 

på en langvarig solid jobb. Jeg mener ansvaret for de manglende 

pengene til politidistriktene må plasseres hos regjeringen. At det 

nå plutselig skal ha dukket opp behov for å satse på IKT i stedet 

for å ansette oss nyutdannede studenter finner jeg helt utrolig. 

krise. Jeg ser at det er viktig at politiet satser 

på IKT, og det er viktig at den satsingen 

kommer. Men jeg synes det er skremmende 

at politiet ikke har satt av penger til dette 

tidligere. Andre virksomheter setter av 

penger til dette i god tid før det er utslitt, 

sier Mjaaland. 

Hun er tydelig på å plassere ansvaret 

for den vanskelige situasjonen. 

– Ansvaret har justisministeren. Det er 

han som har det overordnede ansvaret for å 

skaffe politiet de rammene politiet trenger. 

Politiutdannede attraktive 

for andre 

Mjaaland sier at en lang rekke politistudenter 

nå er i ferd med å gi opp sin politikarriere 

til fordel for andre bransjer som 

gjerne ansetter kandidater med politiutdanning. 

– Politihøgskolen har søkt etter modne 

studenter som kan tenke annerledes når 

andres tanker har låst seg. Det har de fått. 

De har fått godt voksne studenter som er 

i parforhold og som har økonomiske forpliktelser. 

Det gjør at de ikke er så mobile 

som politistudenter var før i tiden, sier 

Mjaaland. 

– Det er klart at det gjør noe med følelsen 

og lojaliteten til en arbeidsgiver som ikke 

vil ha oss. Og det blir desto mer fristende 

å takke ja til andre yrker som setter pris på 

oss, og gjerne til en høyere lønn. 

– Men saken er at de fleste har tatt 

denne politiutdanningen for å bli politi, 

ikke noe annet. Det kan bli for sent å finne 

frem penger etter at studentene først har 

funnet en annen arbeidsgiver. Kanskje de 

ikke kommer tilbake? Justisministeren viser 

liten interesse for oss. Hvor er han? Det 

er ikke mange månedene siden han stolt 

markedsførte at han hadde fått på plass 

et rekordhøyt opptak på Politihøgskolen. 

Hva ser vi nå? Kan vi i det hele tatt stole 

på en person som i det ene øyeblikket sier 

at det er jobb til alle, når vi i dag opplever 

dette, spør Mjaaland. 

Hun vil avlive myten om at studentene 

ikke er mobile. 

– Jeg har hørt at Hammerfest politistasjon 

fikk 17 søkere. Det viser at studentene 

som kan, er villige til å flytte på seg, sier 

Mjaaland. Hun håper nå på en løsning 

gjennom revidert nasjonalbudsjett. 

lise lind (32) oslo 

Har ikke fått politijobb, er gift 

og har hus. 

– Siden påske har jeg søkt på 

tre jobber uten ha fått napp. Jeg 

kan klare opp til 45 minutters 

reisevei til jobb. Da jeg begynte 

på Politihøgskolen hørte jeg at 

politiet trengte folk, og at det 

skulle satses på et synlig politi. 

I stedet ender vi opp med total 

tørke i utlysinger av stillinger. Og 

i VG kunne jeg lese at det nå var en halvering av politifolk ute på 

gata i Oslo. Jeg har fra før 3,5 års utdanning fra BI og Australia 

som personalleder, og har i sju år jobbet med økonomi før jeg 

begynte på PHS. Min back-up er å gå tilbake til det jeg gjorde før, 

eller til sikkerhetsbransjen. Trolig til en høyere lønn enn det jeg 

uansett ville fått som politi.

6 | NYHETER POLITIJOBB 

Skal være 

penger til å 

lønne alle 

studenter 

Statssekretær Terje Moland Pedersen stiller 

seg uforstående til at det ikke skal være 

økonomi ute i politidistriktene til å lønne 

politistudentene som nå uteksamineres. 

I forkant av fremleggelsen av årets budsjett gjorde Justisdepartementet 

beregninger på hvor mange overtallige det skulle bli. 

– Vi beregnet avgang for de som skulle gå av med pensjon, og 

vi gjorde en beregning av hvor mange som gikk til andre yrker. I 

vårt regnestykke stod vi igjen med 106 studenter som var overtallige. 

Lønnsmidler til disse la vi inn årets budsjett, sier Pedersen. 

Han uttrykker forståelse for at studenter som ennå ikke har 

fått jobb er frustrert. 

– Jeg tar ikke lett på at unge mennesker ikke får utnyttet sin 

politiutdannelse. Men det er nå en gang slik at det er tjenestesteder 

i hele Norge. Og en del av disse har ennå ledige stillinger. 

Studenter som ikke har fått seg jobb, må regne med å måtte være 

mobile for å få en politijobb, sier Pedersen. 

Pedersen viser til at Regjeringen støtter Politidirektoratets beslutning 

om å holde tilbake rundt 180 millioner kroner av driftsmidlene 

for å ruste opp infrastrukturen i politiets IKT system. 

– Vi har tilskyndet dette, og mener det er en riktig prioritering, 

sier Pedersen. 

Pedersen vil ikke kommentere om politiet kan forvente mer 

penger til å ansette de som står uten jobb når revidert statsbudsjett 

fremlegges i juni. 

KillENgREEN: NoRmal bEKYmRiNg 

– På denne tiden av året er det normalt at avgangsstudentene 

fra Politihøgskolen bekymrer seg for om det er ledige stillinger til 

dem etter endt utdanning. Vår erfaring er at alle som er villige til 

å flytte på seg får jobb i etaten kort tid etter fullendt utdanning. 

Som eksempel var totalt 319 av de 335 uteksaminerte fra 2009 

(95,2 prosent) ansatt i politiet pr 1.april 2010. På samme tidspunkt 

sto det et tyvetalls stillinger ledige som det ikke er søkere 

til ute i distriktene, sier politidirektør Ingelin Killengreen. 

PENgER NoK. Statssekretær Terje Moland Pedersen mener politidistriktene 

innenfor egne rammer har tilstrekkelig økonomi til å ansette årets kull 

med politihøgskolestudenter. Foto: Thomas Berg

IKT vikar til PF 

Ola Sandvig Pettersen (30) begynner 1.6.10 i vikariat for Hanne 

Nilsen i Politiets Fellesforbund som IKT-ansvarlig. Han kommer fra 

stilling ved Caspersen Foto der han blant annet har hatt IKT ansvar. 

Pettersen har tidligere vært selvstendig næringsdrivende og også 

vært IKT-ansvarlig i flere andre bedrifter. Pettersen er bedriftsøkonom 

med utdanning fra Handelshøgskolen BI og IT Akademiet. 

Barnehusene: 

Politiforum beklager 

I aprilutgaven av Politiforum intervjuet vi statsadvokat Terje Nybøe 

ved Riksadvokatembetet angående overskridelse av fristen for å 

foreta dommeravhør. På spørsmålet om hva fristbruddene skyldes 

ble Nybøe korrekt sitert på følgende: 

– Det gjøres flere dommeravhør enn før. I tillegg tar det lengre tid, 

og krever mer planlegging for alle aktører når de må reise til barnehusene. 

Under dommeravhør er det både forsvarer, bistandsadvokat, 

dommer, avhører, barnet selv og en verge. Det krever koordinasjon. 

Ut ifra dette sitatet refererte Politiforums journalist Nybøe på følgende: 

”barnehusene må ta noe av skylden for at fristene brytes, mener 

statsadvokat Terje Nybøe ved Riksadvokatens kontor.” At Politiforum 

trakk denne konklusjonen ut fra sitatet over, beklager vi. Nybøe ga i sin 

samtale med Politiforum uttrykk for en totalvurdering av flere sammensatte 

faktorer som kan gi fristoverskridelse, der reise til Barnehuset kan 

være en omstendighet ved totalvurderingen. Han ga ikke uttrykk for at 

å reise til barnehusene var en hovedårsak til fristbruddene. 

Sørg for at du alltid har backup. 

Les mer og søk om kortet på 

www.unique.cresco.no 

SMÅSTOFF 

Økonomi ikke til 

hinder for å delta 

på tillitsmannssamlinger 

Noen tillitsvalgte i Politiets Fellesforbund hatt problemer med å få 

fri til å delta på ulike kurs og samlinger med en begrunnelse av svak 

økonomi i politidistriktet. Hjemmelen for å søke om slik fri er beskrevet 

i Hovedavtalens § 34, 1. og 2. ledd 

Der står det at tillitsvalgte ikke uten tvingende grunn skal nektes 

tjenestefri med lønn for å delta i møter på en vist nivå. Det skal 

heller ikke uten tvingende grunn nektes tjenestefri med lønn for 

å delta på opplæringstiltak for tillitsvalgte som arrangeres av vedkommende 

arbeidstakerorganisasjon eller hovedsammenslutning. 

– Det er verdt å merke seg Fornyings og administrasjonsdepartementets 

kommentar til dette punktet i Hovedavtalen. De skriver at 

dårlig økonomi ikke brukes som begrunnelse for å nekte tjenestefri, 

sier forbundssekretær Frank Haga til Politiforum. 

Distributør i Norge: 

7 

Fottøy for 

profesjonelle 

38 01 90 80 • INFO@TELLEFSEN.NO • WWW.TELLEFSEN.NO

8 | NYHETER FØRSTELINJEPROSJEKTET 

Svensk politi 

fraråder omlegging 

I Sverige fikk Migrasjonsverket ansvar for førstelinjen i 1997. 

Svensk politi mener det har ført til flere ID-løse i landet. 

I Norge vil det bli motsatt mener Justisdepartementet. 

I Sverige gikk de ett skritt lengre enn i 

Norge og overførte også registrering av 

asylsøknader til Migrasjonsverket (Sveriges 

svar på UDI). Det mener svensk politi 

har kostet dem dyrt. 

– Vi har merket at kunnskapsnivået 

om utlendingsmiljøet, ulike land og utlendingslovverket, 

har gått kraftig ned 

sammenlignet med før omleggingen, sier 

Soren Clerton, sjef for den sentrale grensekontrollenheten 

i det svenske politiet. 

Han mener kontaktpunktet politiet 

tidligere hadde med utlendingene gjennom 

behandling av utlendingssaker, ga 

dem mange tips og verdifull kunnskap 

om organisert kriminalitet. 

– PoliTiET bEdRE På idENTifisERiNg 

Videre mener Clerton migrasjonsverket 

gjør en dårligere jobb med identifisering 

av utlendinger enn det politiet gjorde. 

Han kan imidlertid ikke dokumentere 

dette. Heller ikke i Norge finnes det dokumentasjon 

på hvor ofte politiet i førstelinjen 

avslører falsk identitet. 

– Politiet er drillet i å utrede, samle 

informasjon, kontrollere mistenkte og 

forhøre personer. De har metodikken 

inne på en helt annen måte enn migrasjonsverket 

og jeg mener derfor politiet 

gjør en bedre jobb med identifisering enn 

migrasjonsverket, sier Clerton. 

flERE id-løsE i laNdET 

Dette har ført til flere ID-løse i landet, 

mener sjefen for Grensepolisavdelingen i 

Stockholm, Peter M Nilsson. 

– Min mening er at omorganiseringen 

for 13 år siden helt klart har ført til flere 

ID-løse i Sverige. Akkurat nå sitter vi 

med 5000 – 6000 utlendingssaker som 

har blitt overført til oss fordi vedkommende 

utlending har fått nei på sin oppholdstillatelse 

og skal ut av landet. Vi ser 

at i svært mange av disse sakene har Migrasjonsverket 

gjort en særdeles dårlig 

jobb med identifisering av utlendingen, 

sier Nilsson, som heller ikke har dokumentasjon 

for sine påstander. 

Clerton mener at også økonomi og effektivisert 

behandling i Migrasjonsverket 

trolig fører til dårlig ID-arbeid. 

– Når man skal få unna flest mulig saker 

blir det raskt til at saksbehandleren 

ikke tar seg tid til å ettersøke dokument 

fra påstått hjemland, sier Clerton. 

id-aRbEidET vil sTYRkEs mEd omlEggiNg 

Nergaard i Justisdepartementet tror 

imidlertid arbeidet med identifisering av 

utlendinger ikke vil bli dårligere, men 

bedre, dersom førstelinjen overføres til 

UDI. 

– Det er varierende kvalitet på det arbeidet 

som gjøres i dag, og dette arbeidet 

bør uansett forbedres uavhengig av om 

oppgaven overføres til UDI eller om politiet 

beholder oppgaven, sier Neergaard. 

Hun peker på at det skal opprettes 

et eget Nasjonalt identitets- og dokumentasjonssenter 

som vil bidra til bedre 

opplæring i hvordan man undersøker 

dokumenters ektehet. I dag er det svært 

varierende fra politidistrikt til politidistrikt 

hvilken kompetanse, utstyr og rutiner 

de ansatte har for å sjekke dokumenter. 

– Det nye senteret skal sikre bedre og 

likere opplæring av alle som jobber med 

sjekk av dokumenter. Dermed tror jeg 

dokumentkontrollen vil bli bedre enn i 

dag, sier Neergaard. 

Ingrid Harr og Beate Bakken Nyseth sitter i 

ekspedisjonen til politiets utlendingsavsnitt. 

I framtiden kan det hende de vil komme til 

å gjøre den samme jobben for Utlendingsdirektoratet. 

Foto: Solrun Dregelid 

Det mener medlemmene av Politiets Fellesforbund 

(PF). PF har derfor i brevs form 

sendt bekymringene om det såkalte «førstelinjeprosjektet» 

til justisminister Knut 

Storberget. 

Førstelinjeprosjektet går ut på å overføre 

ansvaret for behandling av utlendingssaker, 

unntatt asylsaker og utvisningssaker, 

fra politiet til Utlendingsdirektoratet 

(UDI). (se faktaboks) 

Om, og eventuelt når dette skal skje, er 

en politisk beslutning som trolig vil taes 

inneværende år. 

PF-notatet legger vekt på at organisert 

innvandring, falske dokumenter, proforma 

ekteskap og menneskehandel er områder 

hvor det behov for styrket kommunikasjon 

mellom utlendingsforvaltningen og 

politiet for øvrig. 

«I de tilfeller der utlendingssaker kan 

kobles til organisert kriminalitet, er det avgjørende 

at de enhetene i politiet som skal 

etterforske straffesakene har høy kunnskap 

også om forvaltningssakene. Dette 

krever god kommunikasjon og samhandling, 

noe som er vesentlig enklere internt

Frykter dårligere kunnskap 

om utlendingsmiljøet 

Politiet vil miste muligheter til å oppklare straffesaker og bekjempe organisert 

kriminalitet dersom utlendingsforvaltningen overføres til UDI. 

Tekst og foto: Solrun Dregelid 

enn ved at saken overflyttes til en ekstern 

etat, heter det i notatet.» 

–Kildene i Utlendingsmiljøet vil 

tørKe Ut 

De får støtte av politiinspektør Leif Ole 

Topnes. Han har ansvar for utlendingssaksbehandling 

i Rogaland politidistrikt. 

– Gjennom den uformelle kontakten 

vi har med utlendingsmiljøet i dag gjennom 

saksbehandlingen, får vi inn svært 

mange tips om kriminalitet. Jeg frykter at 

når dette kontaktpunktet forsvinner så vil 

kildene i utlendingsmiljøet tørke ut, sier 

Topnes som fortsetter: 

– Vi opplever ofte at utlendingsseksjonens 

personkunnskap, erfaring og tilgang 

til generell informasjon fra utlendingsmiljøet 

bidrar sterkt når det gjelder etterforskingen 

av en kriminalsak. I tillegg skjer 

det også ofte at kriminelle forhold får konsekvenser 

for en oppholdstillatelse. Dersom 

vi for eksempel gjentatte ganger drar 

ut på husbråk hos noen som har fått familieinnvandringstillatelse, 

kan vi undersøke 

nærmere om det er et proforma ekteskap. 

Jeg frykter flyten av informasjon mellom 

forvaltningsleddet og etterforskerne vil 

forsvinne dersom vi må kommunisere på 

tvers av etater. Ulike taushetspliktregler 

kan også gjøre slik samhandling vanskelig, 

sier Topnes. 

Det kommer til å være forvaltningsloven 

som regulerer utveksling av informasjon 

mellom etatene. Forvaltningsloven gir 

ikke den samme vide adgangen til utveksling 

av taushetsbelagte opplysninger som 

politiloven og straffeprosessloven gjør. 

vil ivareta politiets behov for informasjon 

Elisabeth Tombre Nergaard, prosjektleder 

og ansvarlig for Justisdepartementet sin 

oppfølging av førstelinjeprosjektet, tror 

imidlertid ikke politiet vil gå glipp av ve- 

sentlig informasjon ved en overflytting av 

ansvar. 

– Det man stort sett får tips om i førstelinjen 

er brudd på utlendingsloven. Dette 

blir da noe UDI må følge opp i forhold til 

tillatelsen. Dersom det er tips om straffbare 

forhold, som falsk identitet, falske 

dokumenter eller at folk ikke bor sammen, 

så kan UDI anmelde dette til politiet, akkurat 

som NAV kan anmelde at folk mottar 

trygd samtidig som de jobber, sier Neergaard 

som legger til: 

– For Justisdepartementet vil det være 

viktig at politiets behov for informasjon 

ivaretas dersom det besluttes at førstelinjen 

overføres til UDI. Vi jobber nå med løsninger 

for hvordan en slik ivaretakelse kan 

skje, avslutter Neergaard. 

Førstelinjeprosjektet 

Politiets oppgaver i søknadsbehandling av oppholdssaker blir overført til Utlendingsdirektoratet (UDI). 

Politiet vil fortsatt ha ansvar for registrering av asylsaker og ha oppgaver knyttet til generell utlendingskontroll, bort- og utvisningssaker 

samt grensekontroll. 

Saker som overføres er: EØS-saker; Arbeidssaker, familieinnvandringssaker, visumsaker, utdannignssaker, statsborgersaker, 

bosettingssaker, reisedokumenter, andre oppholdssaker. 

Etter planen skal det opprettes 7-10 UDI-førstelinjekontor. På den måten sikres utlendingen maksimalt en dags reisevei til 

nærmeste UDI-kontor. 

Overføring av ansvar fra politiet til UDI er beregnet til å ta rundt tre år. 

Oppholdssøknadene fremmes på nett og førstelinjekontorene avgjør om intervju er nødvendig.

10 | NYHETER DRIFTSANALYSEN 

Vil omorganisere 

frem synlig politi 

Sammenslåing av små politidistrikt og overføring av oppgaver til andre etater. Det er blant 

tiltakene Politidirektoratet foreslår for å få flere politifolk ut i gatene. 

Tekst og foto | Solrun Dregelid 

Forslagene ble presentert i driftsanalysen, som ble lagt frem på 

en pressekonferanse den 26.april. Driftsanalysen har søkt å finne 

svar på hvordan milliardbevilgningene fra regjeringen til politiet 

kan brukes riktigere og bedre i tiden fremover. 

– Det er ikke tvil om at vi har stort forbedringspotensial, sa 

politidirektør Ingelin Killengreen som sammen med justisminister 

Knut Storberget, la frem rapporten. 

DåRlig ORgaNisERiNg = FæRRE i ORDENsTjENEsTE 

Driftsanalysen slo fast at til tross for en kraftig økning i bevilgninger 

fra Regjeringen, har det i perioden 2002 til 2009, blitt færre 

tjenestemenn i synlig ordenstjeneste. I dag er det rekordlave 1,697 

politifolk per 1000 innbyggere, mens målet er to politifolk per 

1000 innbygger innen 2020. 

Årsaken til færre politifolk i gatene skyldes blant annet økte 

straffesaksutgifter og økte kvalitetskrav knyttet til nye metoder. 

Men, det skyldes også dårlig organisering av politiet kan man lese 

av driftsanalysen. 

Derfor forslås det i analysen at følgende organisasjonsendringer 

i politiet bør vurderes: 

• Sammenslåing av noen av de minste politidistriktene. 

• Opprettelse av regionale kompetanse innenfor viktige områder 

der små og mellomstore politidistrikt ikke har tilstrekkelig 

ressurser. 

• Overføring av noen av politiets oppgaver til sivile eller andre 

etater. 

• En felles lønns – og regnskapssentral. 

• Politidirektoratet gis fullmakt til å avgjøre organisatoriske 

spørsmål i større grad enn i dag. For eksempel sammenslåing 

av lensmannskontor og politidistrikt. 

• Straffesaksutgiftene dekkes over en egen post i Stortingsbudsjettet. 

Betyr det at det vil bli færre politidistrikter i Norge? 

– Vi har ikke avgjort noe ennå, men det er ikke tvil om at noen 

av de minste politidistriktene strever, og vi må tørre å gå inn i en 

diskusjon for å se på om noen er for små til å være bærekraftige, 

sa Killengreen. 

Vil en ytterligere sentralisering av polititjenesten føre til et mer 

synlig politi og mer nærhet til publikum da? spurte Dagsavisens 

journalist Justisministeren. 

– Det er jo ikke sånn at et permanent politibygg et sted i landet 

gjør at det er mer politifolk i gatene der. Dersom det blir sam-

Da politidirektør Ingelin Killengreen og Justisminister 

Knut Storberget presenterte driftsanalysen 

i slutten av april, var de enige om at 

sammenslåing av de minste politidistriktene 

kunne være en god måte for å oppnå et mer 

effektivt politi. Foto: Solrun Dregelid 

menslåinger av politidistrikter vil vi i stedet kunne satse på 

økt bruk av patruljer, og å opprette politiposter som har vist 

seg å være effektivt og enklere å administrere. Ved å samle 

ressursene får vi frigjort flere politifolk i ordenstjeneste og 

beredskap. Det vil, i tillegg til de andre tiltakene, gjøre at vi 

får et mer synlig politi, var svaret justisminister, Knut Storberget, 

ga avisen. 

Dette var jo akkurat de samme argumentene som ble brukt 

før den forrige omorganiseringen i 2000. Da ble det enda 

færre operative synlige politifolk og flere politioverbetjenter. 

Hvordan vil du garantere at det samme ikke skjer igjen? 

– Noen garantier kan ingen gi noen gang, men hensikten 

med en eventuell sammenslåing vil være et mer operativt og 

synlig politi og bedre tjenester til publikum. Motivene bak en 

eventuell sammenslåing er ikke økonomiske, sier Terje Moland 

Pedersen, statssekretær i Justisdepartementet som svarer 

på vegne av justisministeren. 

Leder i politiets fellesforbund, Arne Johannessen, er imidlertid 

ikke sikker på om dette stemmer. 

– Jeg mistenker justisministeren for å være mer opptatt av 

å spare penger enn å ha fokus på kvalitet i politiet. Man kan 

ikke omorganisere seg bort fra at det er for få politifolk. Det 

vi først og fremst trenger nå er ikke geografiske endringer, 

men bedre samarbeid utover grensene og innad i politidistriktene. 

Organisasjonsendringene må være lokale prosesser 

og ikke ett sentralstyrt opplegg, sier Johannesen. 

Straffesaks– 

utgiftene til værs 

Siden 2002 år har straffesaksutgiftene økt 

med 50 prosent. Nå ønsker Politidirektoratet 

disse utgiftene finansiert over en egen 

post på statsbudsjettet. 

Tekst og foto | Solrun Dregelid 

I de seks politidistriktene driftsanalysen undersøkte, økte utgiftene 

til straffesaker fra 50 millioner i 2002 til rundt 75 millioner i 2008. 

I samme periode gikk antallet straffesaker ned med 17 prosent. 

Økte straffesaksutgifter = dårligere etterforskning 

Det er enorme utgifter til tolketjenester, kommunikasjonskontroll, 

analyser og sakkyndiguttalelser som har gjort at utgiftene 

til straffesaker har økt så dramatisk de siste årene. 

– Særlig tolkeutgifter har eksplodert fullstendig. Det knytter 

seg særlig til det økende antallet vinningskriminelle fra Øst-Europa, 

sier Killengreen. 

De høye utgiftene, som i dag dekkes over driftsbudsjettet til 

hvert enkelt politidistrikt, legger begrensninger på politiets muligheter 

til å etterforske nok saker med tilfredsstillende kvalitet 

står det i driftsanalysen. 

– Når politidistriktene unnlater å avhøre et vitne fordi det 

innebærer bruk av en svært dyr tolk, eller når man unnlater å 

bruke kommunikasjonskontroll fordi det blir for dyrt, så går det 

utover etterforskningen, sier Killengreen. 

Hun mener disse konsekvensene, sammen med at det i dag benyttes 

overslagsbevilgning for spesielle driftsutgifter ved domstolene, 

bør være gode nok argumenter for å få straffesaksutgiftene 

utskilt som en egen post på statsbudsjettet. 

I driftsanalysen står det at som et minimum bør utgifter til 

tolk, kommunikasjonskontroll, innsamling av elektroniske spor, 

obduksjoner, rettsmedisinske analyser (inkludert blodprøver), og 

sakkyndiguttalelser dekkes av posten. 

Må ta fra skole – og eldreoMsorg 

I tillegg foreslås det at departementet vurderer lovreguleringer 

slik at oppkopling av kommunikasjonskontroll og utskrift av teletrafikk 

gjøres kostnadsfritt for politiet. 

Justisminister, Knut Storberget, gir ikke inntrykk av at en utskillelse 

av straffesaker som en egen post er særlig aktuelt. 

– Jeg skal se på det, men det er jo slik at pengene må taes fra et 

sted. Det betyr at vi for eksempel må ta fra skole og eldreomsorg, 

sier justisministeren. 

utvikling av straffesaksutgifter 

kr 

80000000 

70000000 

60000000 

50000000 

40000000 

30000000 

20000000 

10000000 

0 

år 

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

12 | NYHETER LEDELSE 

PF utvider satsing på ledere 

I erkjennelsen av at politiledere gjerne har et annet behov fra sin fagforening enn ansatte i 

grunnstillinger, spisser Politiets Fellesforbund nå tilbudet til denne medlemsgruppen. 

Av | Ole Martin Mortvedt 

Det var fjorårets lønnskamp? som på mange måter la grunnlaget 

for denne satsning. Under politikonflikten opplevde mange ledere 

og mellomledere et sterkt lojalitetspress mellom rollen som arbeidsgiver 

og som medlem av Politiets Fellesforbund (PF). Mange 

kom i en ubehagelig klemme når interne diskusjoner ble satt. 

– Det forbundsstyret nå har vedtatt er en oppfølging fra landsmøtet 

på Sola i fjor høst, sier PF-leder Arne Johannessen. Der 

ble det satt søkelys på politikulturen. Nå utlyser organisasjonen 

en to-årig prosjektlederstilling. Med dette ønsker de en bredere 

satsing på medlemmer som har resultat- og budsjettansvar på sine 

driftsenheter. 

– Det vi har sett er at de av våre medlemmer som er toppledere 

ikke er like bekvemme den vidtfavnende satsingen som Norske 

Politiledere er. Vi erkjenner at det er stor forskjell på å være fagleder 

og det å være stasjonssjef eller lensmann med fullt resultat og 

budsjettansvar. Vårt forbundsstyre har nå sagt at vi må ta mer på 

alvor de utfordringene som ligger i driftslederrollen. Både for sivile 

ledere og politiutdannet. Vi mener faktisk noe med vårt motto 

om at vi skal være den beste fagforeningen for alle typer ansatte i 

justissektoren, sier Johannessen. 

LEdERE som kuLTuRbæRER 

PF la i fjor frem en undersøkelse som viste at politiet slettes ikke 

er noen mobbefri sone. Så mange som 22 prosent av de som svarte 

på undersøkelsen oppga at de har vært utsatt for mobbing eller

trakassering i politiet. Undersøkelsen viste også at menn er de 

verste mobberne, og at det er ledere som mobber mest. 

– Skal vi få gjort noe med etatskulturen, så går veien gjennom 

å få enda dyktigere ledere. Ledere er kulturbærere nr. 1. Dette 

gjelder både som ledere i politiet, og tillitsvalgtledere. Alle ledere 

har en særdeles viktig rolle, sier Johannessen. Han forteller at 

PF nå skal jobbe med kultur og samhandling forankret i eget 

handlingsprogram. 

– Jeg har stor 

forventning, og håper 

på gode søkere 

når vi nå utlyser 

stillingen. Jeg ønsker 

å være tydelig 

på at dette blir 

en viktig satsing. 

Norske Politiledere 

med Ingjerd Kagnes 

i spissen har vært 

pådrivere for å få 

dette til, sier Johannessen 

Han avviser at 

PF har fått kritikk 

for manglende ledersatsing. 

– Jeg oppfatter veLKoMMen. – Jeg forventer bedre ivareta- 

at vi ikke har vært gelse av våre toppleder-medlemmer, sier leder 

gode nok for grup- av Norske Politiledere, Ingjerd Kagnes i en 

pen driftsledere. kommentar til at PF nå øker satsingen på denne 

Det ser jeg ut av at medlemsgruppen. 

de er for usynlige i 

PF. Vi ser at gruppen er lite delaktige i våre aktiviteter, sier Johannessen. 

Han tar selvkritikk på at PF til nå ikke har klart å tilby en 

god nok arena for driftsledere å engasjere seg. 

– Nå vil vi videreutvikle et konsept der de får en etterlengtet 

arena i PF. For denne gruppen er viktig når vi skal videreutvikle 

vår politikk innen faglige, kriminalpolitiske og lønnspolitiske 

spørsmål. Driftslederne vet hvor skoen trykker, og det vil derfor 

være verdifullt å trekke veksler på deres erfaring. Samtidig som 

vi skal være en fagforening som skal støtte og hjelpe toppledere i 

politiet. Jeg ser det kan være en annen måte å drive fagforeningsarbeid 

på for ledermedlemmer enn for medlemmer i grunnstillinger. 

Store forventninger 

– Jeg har store forventninger til lederprosjektet som PF nå 

sparker i gang. Politikonflikten vi hadde i fjor viste oss at vi er 

nødt til å sette kulturutfordringen og ledelse på dagsorden. Jeg er 

glad for at PF nå vil bruke betydelige ressurser på konkrete tiltak 

for å få mer fokus på ledelse i politiet. Og særlig topplederpleie. 

Samtidig bør lederne ta dette som en utfordring til å komme mer 

på banen og bruke sitt PF-medlemsskap, sier leder for Norske 

politiledere Ingjerd Kagnes. Hun varsler at det kommer til å bli 

hyppigere og bedre regionale samlinger for denne ledergruppen 

som er definert til de som har et selvstendig personal og budsjettansvar. 

DAcon ReDningSgRinD 

Unikt redningsutstyr fra Dacon gjør det enkelt å berge 

en person fra sjøen på en trygg og effektiv måte! 

l Personen berges om bord i 

horisontal stilling 

l Hele kroppens lengde er 

understøttet 

l Modeller for alle fribordhøyder 

l Dacon Redningsgrind har i 25 år 

blitt brukt av forsvaret, politiet, 

redningsfartøyer offshore, 

redningsselskapet, maritime 

skoler etc. 

Dacon redningsutstyr 

eksporteres til 15 land 

l Hydraulisk operativsystem for 

liten bemanning og høye 

fribord 

l Dacon Redningsdukke veier 

85 kg for realistiske 

redningsøvelser 

Se komplett utvalg på 

www.dacon.no 

Dacon AS - Tlf: 21 06 35 10 

rescue@dacon.no - www.dacon.no

14 | NYHETER POLITIDRAP 

Politimannen Olav Kildal begravd 

«La meg være prest for deg en siste gang, kjære Olav.» 

Av | Anita Mikalsen, lokallagsleder PF Helgeland 

KNIVDREPT. Olav Kildal ble drept på jobb. Fredag 30. april ble han begravet ved Gruben Kirke i Mo i Rana. Foto: Øyvind Bratt, Rana Blad 

Med disse ordene til sin avdøde bror, ledet 

forrettende prest Martin Kildal en sorgtung 

forsamling i bønn for politioverbetjent 

Olav Kildal, som ble drept idet han 

var i ferd med å utføre sin virke som politimann. 

Olav Kildal ble drept momentant 

av knivstikk, da han onsdag 21. april 2010 

skulle hente en 62 år gammel psykiatrisk 

pasient, og forestå transport til Nordland 

Psykiatriske Sykehus. 

Martin Kildal tegnet et bilde av et tett 

og nært vennskap brødre i mellom, med 

historier som fikk forsamlingen til å humre 

og nikke gjenkjennende. Med kjærlighet 

fortalte han om en sosialt engasjert bror, 

en storebror som fire yngre søsken så opp 

til og beundret. Både på grunn av hans pyrotekniske 

påfunn, hans evne til å kappfiske, 

kappløpe og kappspise, og for han 

samlende egenskaper som holdt familien 

knyttet med sterke bånd. 

Olav Kildal beskrives som en «heltidspolitimann», 

og politiyrket fylte store 

deler av livet hans. Han valgte fortsatt 

operativ arbeid etter oppnådd 57 år, et vitnesbyrd 

om at han elsket jobben sin. Han 

ble husket med varme og humor av sine 

nærmeste ledere, som en miljøskapende 

faktor som satte sitt preg på hverdagen 

til de rundt ham. Politistasjonssjef Stig 

Haugen sto Olav svært nær og de to delte 

husvære en periode. Han beskriver seg selv 

og Olav som et gammelt ektepar, med særheter 

og småkrangling om bagateller. «Jeg 

har Olav med i sekken, sa Haugen i sin 

minnetale, og når jeg vet det, så er sekken 

lettere å bære». 

En sterkt preget statssekretær Terje 

Moland Pedersen understreket at han ikke 

bare kom som representant for regjeringen, 

men også som kollega, for å ta farvel 

med Olav Kildal. 

– En polititjenestemann er drept fordi 

han gjorde jobben sin, kun få uker etter 

kollega Ivarsen fra Agder politidistrikt ble 

stedt til hvile, også han drept i tjeneste. Det 

er andre gang politiet på Helgeland opplever 

at kollega blir drept i tjeneste, sist 

gang for 12 år siden – på Austbø. Dette 

skal ikke skje, understreket politidirektør 

Ingelin Killengreen. 

Hun fikk selv erfare at Olav Kildal var 

en politimann som jobbet på grasrota. 

– Det gjorde sterkt inntrykk på meg 

da det plutselig dukket opp en mann og 

overrakte en enkel rose til hovedtillitsvalgt 

utenfor politistasjonen, fordi som han sa 

«jeg kjente Olav, og han hjalp meg ofte». 

Olavs sønn har innstendig bedt politidirektøren 

om at man ikke laget politikk av 

farens død. Det bærer jeg med meg, sa Killengreen 

i sin tale. 

– Det er tungt å bære sorgen og smerten 

når en kollega og venn dør, så voldsomt 

og så brutalt. Nestleder i PF Bjørn Enge 

talte direkte til Olav når han minnets en 

kulling fra 1978: «Du Olav, vet hvordan vi 

har det nå. For du har også erfart et slikt 

tap, sa Enge. 

Familien har mistet en sønn, en far, en 

bestefar. En kvinne har mistet sin kjæreste. 

Olavs kristne tro har brakt ham til himmelen, 

og et liv etter dette. For oss andre har 

livet etter døden startet nå, her på jorden; 

livet etter den fatale dagen da Olav Kildal 

ble drept.

Politioverbetjent 

Olav Kildal 

Det var med dyp sorg og fortvilelse vi mottok 

budskapet om at vår kjære venn og 

kollega politioverbetjent Olav Kildal var 

blitt drept i tjeneste onsdag 21. april i år. 

Han døde som han levde – i politiets tjeneste, 

og i ferd med å hjelpe de som trengte 

det aller mest. Olav ble bare 58 år. 

Med dette har vi mistet en god kollega 

og en kjær venn. Mo i Rana har mistet 

en dyktig og høyt respektert polititjenestemann. 

Olav var vennlig og godhjertet. 

Tapet og savnet av Olav føles stort og 

smertefullt. 

Olav Kildal ble født 17. juli 1951. Som 

en av fem søsken vokste han opp på Ørnes 

i Meløy kommune sammen med foreldrene 

Lula og Reidar Kildal. Olav avla eksamen 

på Politiskolen i 1978 og fikk jobb 

ved Meløy lensmannskontor. Året etter ble 

han ansatt i daværende Helgeland politikammer 

ved Mo politistasjon. I perioden 

1996 til 2002 arbeidet Olav som politiavdelingssjef 

ved Politiets Overvåkningstjeneste. 

Etter politireformen arbeidet han 

som etterforsker før han søkte seg over til 

ordenstjeneste i 2004. 

Olav fikk to barn; Hege og Anders, og 

to barnebarn; Emilie og Trym. Han var 

forlovet med Lillian. Olav snakket alltid 

om sin familie med stolthet og kjærlighet. 

Olav var en politimann av den gode 

gamle skolen. Han forsto betydningen av å 

kommunisere med folk, og at politiet best 

løste sine oppgaver gjennom dialog. Han 

likte å snakke med folk. Olav var glad i 

Politiansatte drePt i tjeneste 

ÅRSTALL NAVN DISTRIKT HENDELSE 

2010 Olav Kildal Helgeland Knivstukket 

2010 Børge Ivarsen Agder Påkjørt 

2008 Gunnar Angeltveit Hordaland Trafikkulykke 

2004 Arne Sigve Klungland Rogaland Skutt 

1999 Tore Johan Vidnes Hordaland Trafikkulykke 

1998 Sigurd Wang Helgeland Skutt 

1998 Trond Kirkeby Helgeland Skutt 

1996 Kim Verzijlbergen Oslo Trafikkulykke 

1991 Åse Utne Nygaard Oslo Rideulykke 

1991 Roy Arne Steen Søndre Buskerud Drepe av bilbombe 

1990 Arne Andreas Mæland Rogaland Skutt 

1984 Magne Knarrum Rogaland Trafikkulykke 

1978 Hakon Ivar Lyby Østfold Trafikkulykke 

1976 Rolf S. Svalastog Olsen Oslo Trafikkulykke 

1974 Sverre Angell Weinholdt Oslo Skutt 

1973 Torkel Tjørnholm Rogaland Skutt 

jobben sin, og valgte derfor å arbeide 

fremfor å pensjonere seg. Han likte best 

den delen av polititjenesten som besto i å 

hjelpe de som er aller svakest i samfunnet. 

Olav behandlet alle med samme store respekt 

og toleranse. 

Olav gav sitt liv i tjenesten for at vi alle 

skal kunne leve i et trygt samfunn. Vi sav- 

ner hans lune humor, glade blikk og gode 

kameratskap. Olav, vi takker deg for dette. 

Våre tanker går i dag først og fremst til 

hans familie som betydde så mye for han. 

politimester Håvard Fjærli 

og kollegaer ved Helgeland politidistrikt 

Minneord 

ÅRSTALL NAVN DISTRIKT HENDELSE 

1971 Ole Mogstad Sør-Trøndelag Druknet 

1967 Jarle Pettersen Nordmøre og Romsdal Skutt 

1966 Arnfinn Næss Østfold Døde av brannskader 

1963 Kåre Nilsen Troms Drept under pågripelse 

1959 Magne Ubostad Farsund Drept under pågripelse 

1957 Åge Waldemar Berntzen Sunnmøre Drept med kniv 

1957 Magne Kjølberg Oslo Trafikkulykke 

1943 Gunnar Eilifsen Oslo Henrettet under krigen 

1942 Per Øvist Christensen Hedmark Skutt 

1941 Øyvind Ask Vestfold Skutt av tyskere 

1941 Ukjent under krigen Telemark Under transport til fangeleir 

1941 Sverre Osnes Sunnmøre Drept av sinnsyk 

1938 Olaf G. Taaneby Hedmark Skutt 

1926 John Solumsmoen Nordre Buskerud Skutt 

1926 Oluf Aalde Nordre Buskerud Skutt 

15

16 | NYHETER SPESIALENHETEN 

Etterforsker 

politiet 

Spesialenheten for politisaker skal etterforske politiansatte 

mistenkt for lovbrudd i tjenesten. Vi spurte Anita 

Rundsveen i Spesialenheten om hvordan det oppleves. 


I fjor mottok de 1095 anmeldelser mot politiansatte. 

Og gjennomførte 1323 avhør. 

De 14 etterforskerne Spesialenheten har å 

sette inn når politiansatte blir anmeldt for 

lovbrudd i tjenesten. Hovedkontoret styres 

fra Hamar der Jan-Egil Presthus er sjef. I 

tillegg har de kontorer i Oslo, Bergen og 

Trondheim. 

12 av Spesialenhetens 14 fast ansatte 

etterforskere er i dag utdannet ved Politihøgskolen 

(tidl. Politiskolen) og har bred 

erfaring fra stillinger i norsk politi. En av 

etterforskerne har sin bakgrunn fra svensk 

politi, en annen er revisor fra Økokrim. 

Flere av etterforskerne kommer direkte fra 

andre arbeidsgivere enn politiet selv om de 

har politiutdanning. 

Noe av kritikken mot Spesialenheten 

har gått på at de rekrutterer sine etterforskere 

fra nettopp politiet de er satt til 

å etterforske. Men det har vist seg at det 

ikke er lett å finne etterforskere fra andre 

miljøer. 

På Spesialenhetens kontor i Bergen finner 

vi Anita Rundsveen (44) som er en av 

tre etterforskere der. Hun begynte rett etter 

etableringen i 2005 som eneste etterforsker. 

Hennes bakgrunn er 10 år som 

politietterforsker, HMS rådgiver, PST, UPmannskap 

og som operatør på operasjonssentralen. 

Eksamen tok hun på Politiskolen 

i 1988. 

UTvidET HabiliTETsfoRsTåElsE 

– Når jeg jobbet i politiet, tenkte jeg at 

her skulle jeg bli værende. Men etter at jeg 

begynte å jobbe her, har jeg ikke angret. 

Overgangen fra politiet til Spesialenheten 

gikk overraskende bra, også det å gi slipp 

på det fellesskapet jeg hadde i politiet. Følelsesmessig 

hadde jeg ikke så mange bin- 

dinger, og det går helt greit å møte gamle 

kollegaer når jeg etterforsker. Politiansatte 

vet at vi har en jobb å gjøre, og de skjønner 

hvilke arbeidsoppgaver vi har, sier Rundsveen. 

Hun bedyrer at hun er like god venn 

med politiansatte nå som før hun begynte 

i Spesialenheten. 

– Skulle det være situasjoner hvor det 

er folk jeg enten har jobbet sammen med, 

eller som jeg er venn av, er det ikke jeg som 

kommer inn som etterforsker. Vi skal ikke 

legge unødvendig press i situasjonen. Da 

er det andre i Spesialenheten som gjennomfører 

avhørene, sier Rundsveen. 

Hun roser samarbeidet med politidistriktene 

Agder, Rogaland, Haugaland og 

Sunnhordland, Hordaland, Sunnmøre og 

Sogn og Fjordane som er hennes ansvarsområde. 

Hun opplever hjelpsomhet og 

forståelse i forhold til jobben de skal gjøre 

med etterforskning. For å få belyst saken 

de skal etterforske, må Spesialenhetens 

etterforskere få tilgang til logger og dokumenter 

fra politidistriktene. Og de må 

låne politidistriktenes egne krimteknikere 

eller få kriminalteknisk hjelp av Kripos 

fordi Spesialenheten ikke har egne kriminalteknikere. 

Spesialenhetens etterforskere 

står dermed tilbake med kun den taktiske 

delen av etterforskningen. 

NYTTig å væRE ETTERfoRskET 

– De fleste politiansatte som settes under 

etterforskning er nok noe anspent når 

de kommer hit. Det er jo gjerne første gangen 

de selv er under etterforskning. Før vi 

går i gang med avhøret forsøker vi å få de 

til å senke skuldrene. De tenker nok ikke 

på at de selv sitter og avhører andre hele 

dagen. Jeg tror nok ikke det er så dumt å 

få en vekker på hvordan det føles å sitte 

der som mistenkt eller vitne. Erfaringen 

tror jeg i seg selv gir en dypere forståelse 

for hvilken belastning det er å være mistenkt 

og under etterforskning. Mange føler 

det urettferdig at de skal settes under etterforskning 

for å ha gjort en jobb de selv 

mener er bra utført. Gjerne med både tidsnød, 

kanskje med for lite mannskap og et 

element av fare, sier Rundsveen. 

– Forklaringen fra fornærmede, som 

kanskje har vært beruset, er gjerne en helt 

annen enn den politimannen har. Pågripelser 

kan jo se voldsomme ut både for vitner 

og de som blir pågrepet. Men vi har 

i bakhodet at vitner og fornærmede ikke

nødvendigvis er vant til å se slikt. En sak 

har alltid to sider. 

For å unngå misforståelser, er Spesialenheten 

nøye på formalitetene rundt avhør. 

De som skal avhøres får avklart status på 

om vedkommende er vitne eller mistenkt 

før avhøret starter. I tillegg varsles politiarbeidsgiveren, 

siden 

situasjonen som er 

grunnlaget for etterforskningen 

er 

en del av tjenesten. 

Den som skal avhøres 

skal på forhånd 

være gjort kjent 

med hva vedkommende er anmeldt for. I 

Bergen tar Spesialenheten alle avhør opp 

” Jeg tror nok ikke der er så 

dumt å få en vekker på hvordan 

det føles å sitte der som mistenkt 

eller vitne. 

på lyd, slik at det som skjer i avhør er etterprøvbart. 

Trives hos spesialenheTen 

Rundsveen anbefaler politifolk, som har 

lyst på en forandring, en karriere som etterforsker 

hos Spesialenheten. 

– Fordelen er at 

Spesialenheten er 

en liten organisasjon 

hvor det er 

kort tjenestevei, og 

det er mulig å påvirke. 

Vi har en stor 

grad av selvstendighet, 

og legger opp dagene i stor grad selv, 

sier Rundsveen. 

eTTerForsKer. 

Anita Rundsveen har 

som jobb å etterforske 

politiansatte. – Jeg 

trives godt på jobb 

jeg, sier hun. 

– Neida, jeg skrur ikke av min tjenestetelefon 

når jeg går fra jobb, og er tilgjengelig 

for utrykning når jeg har fri, bekrefter 

Rundsveen. Hun ønsker ikke gjøre noe 

nummer ut av at Spesialenhetens etterforskere 

ikke har et eget arbeidstidsreglement 

slik politiets etterforskere fikk gjennomført 

i fjor. 

Hun er mer opptatt av å fortelle om 

fordelene med å jobbe i Spesialenheten. 

– Alle kjenner hverandre, det er en 

veldig fleksibel arbeidsplass. Og arbeidsmengden 

er ikke belastende for fritiden, 

selv om det er hendelsesstyrt. Det ligger i 

jobben at det blir noe reising, men det går 

fint, sier Rundsveen.

18 | 

POLITI 

HISTORIE 

Henrettet på grunn av ordrenekt 

Den 16. august 1943 ble politifullmektig Gunnar Eilifsen 

henrettet, og ble med det en politisk martyr. 

Av | Jørn-Kr. Jørgensen 

Hedret. Etter krigen ble Gunnar Eilifsens minne 

hedret. Han ble henrettet fordi han ikke ville etterkomme 

ordre om å arrestere tre jenter. 

«Politifullmektig Gunnar Eilifsen har 9. 

august 1943 gjentagende ganger nektet 

å adlyde tjenstlige politimessige ordre fra 

Politipresidenten i Oslo. Som tilhørende 

politiet, Statens væpnede makt, ble han 

av en politistrafferett funnet skyldig, og 

på grunnlag av § 80, punkt 2 i den militære 

straffelov av 22. mai 1902 dømt 

til døden. Etter at Politiministeren hadde 

stadfestet dommen, ble den fullbyrdet i 

morgentimene 16. august 1943» het det i 

Politiforums septemberutgave 1943. Kaldt 

nøkternt, med en viss grad av forståelse for 

dommen. 

Men saken Gunnar Eilifsen er litt annerledes 

enn det som Politiforum skrev i 

sin jubileumsutgave. I norsk krigshistorie 

generelt og i politiets krigshistorie spesielt 

lyser Gunnar Eilifsens navn med gullbokstaver. 

Han ble en politisk martyr, og var 

den første nordmann som fikk sin dødsdom 

av en “norsk” domstol da han ble 

skutt etter en summarisk rettssak 1943. 

Realiteten er at Eilifsen ble utsatt for et 

gedigent og velregissert justismord. 

Eilifsen vokste opp i Kristiansand og 

på Hamar, hvor han tok artium i 1917. 

Deretter studerte han jus og ble cand. 

jur. 1922. Han var dommerfullmektig 

1923–25, politifullmektig i Trondheim 

1925–27, konstituert politimester i Fjordane 

1927–28, politifullmektig i Kristiansund 

1928 og deretter i Bergen 1928–40. 

I likhet med mange andre politiembetsmenn 

meldte Eilifsen seg inn i Nasjonal 

Samling en tid etter den tyske maktovertakelsen 

i Norge 1940, og i oktober samme 

år ble han konstituert som politimester i 

Halden. Eilifsen må ha forstått at den nasjonalsosialistiske 

idé i lengden ikke var 

bærende, og meldte seg allerede våren/sommeren 

1941 ut av NS. Han ble degradert, 

og ble først beordret til en stilling som hjelpepolitifullmektig 

i Hønefoss, deretter som 

politifullmektig ved Oslo politikammer. 

TilbakekalTe ordre 

Eilifsen arbeidet ved Oslo politikammer 

fra høsten 1941 til han i august 1943 ble 

arrestert og tiltalt for ordrenekt, dømt til 

døden av en norsk særdomstol og skutt 

dagen etter. Foranledningen var som følger: 

Den frivillige arbeidstjenesten (A.T.) 

som Administrasjonsrådet hadde opprettet 

sommeren 1940, var gradvis blitt mer og 

mer nazifisert, og de norske NS-myndighetene 

gjorde i de følgende årene atskillige 

forsøk på å rekruttere ungdom til tjenesten. 

9. august 1943 fikk Eilifsen ordre fra 

“politipresident” Bernhard Askvig om å 

avgi fem konstabler fra Oslo politikammer 

til et oppdrag for Statspolitiet. Eilifsen 

skaffet mannskapene, men da de fikk høre 

at de skulle brukes til å arrestere tre jenter 

som ikke hadde møtt til arbeidstjeneste, 

nektet de. Eilifsen var enig, og tilbakekalte 

ordren. Han ringte Askvig og meddelte at 

han ikke fant å kunne avgi tjenestemenn til 

denne typen oppdrag.

Det ble et leven uten like. Eilifsen ble 

umiddelbart innkalt til Askvigs kontor 

på Møllergata 19, hvor han – uten å få 

snakke med Askvig – ble pågrepet og satt 

i arrest på Bredtvedt. Reichskommissar 

Josef Terboven ble umiddelbart informert, 

og han krevde at Eilifsen skulle idømmes 

dødsstraff av en norsk særdomstol. 

Dom meD tilbakevirkenDe kraft 

Det var ikke slik verken Eilifsen, hans kolleger 

eller mange andre hadde tenkt seg 

det. Selv Vidkun Quisling tvilte, men signerte 

likevel en ny lov datert 14. august 

1943 – med tilbakevirkende kraft – om 

opprettholdelse av ro og orden i fredstid, 

som fastslo at så vel politiet som Førergarden 

og Germanske SS Norge måtte 

omfattes av den militære straffelov, fordi 

det hersket en krigstilstand mellom Norge 

og de allierte. Denne loven blir ofte omtalt 

som «Lex Eilifsen». 

Filmen «Strengt hemmelig» 

med omtale av Eilifsen” 

Nazidrap. I filmen Strengt Hemmelig er Gunnar Eilifsen omhandlet. 

Foto | Tom Edvindsen / Orvung Filmv 

Eli Stangeland som er distributør av Strengt 

Hemmelig opplyser til Politiforum at filmen 

vil være tilgjengelig på DVD fra høsten av. 

Filmen hadde premiere på kinoene i febru- 

15. august 1943 ble særdomstolen satt. 

Tiltalen lød på ordrenekt, og dødsdommen 

ble forkynt samme dag. Advokat 

Albert Wiesener var Eilifsens forsvarer; 

aktor var kontorsjef Christofer Holmen 

i politidepartementet. Så vel politiminister 

Jonas Lie som justisminister Sverre 

Riisnæs, arkitekten bak særdomstolen, 

var sterke med- og bakspillere. Som dommere 

fungerte sjefen for Ordenspolitiet, 

“generalmajor” Egil Olbjørn, og sjefen 

for Statspolitiet, “generalmajor” Karl A. 

Marthinsen, sammen med rettens administrator, 

Egil Reichborn-Kjennerud, som 

var medlem av den nazifiserte Høyesterett. 

Henrettet 

Eilifsen ble om morgenen 16. august 1943 

tatt med til et hemmelig sted utenfor byen. 

Der ble han skutt av to politifullmektiger 

i Statspolitiet. Henrettelsen av politifullmektigen 

utløste samme dag arrestasjon 

av flere politifolk, med krav fra NS-myn- 

ar, og ble vist på NRK 8. mai. Stangeland 

opplyser at det er mulig å få til egne kinofremføringer 

for grupper av interesserte. 

dighetene om at de skulle skrive under en 

“lojalitetserklæring”. Under en parole ved 

Politikasernen på Majorstua i Oslo ble det 

både “tryglet og truet” fra så vel norsk 

som tysk side om at de tilstedeværende 

embets- og tjenestemenn måtte skrive under. 

De fleste valgte av ulike grunner å gjøre 

det, men deres signatur ble ikke brukt 

mot dem i det etterfølgende rettsoppgjøret, 

fordi handlingen var utført under trusler 

og tvang. De som ikke skrev under lojalitetserklæringen, 

pluss mange andre polititjenestemenn 

over hele Norge, ble sendt til 

konsentrasjonsleiren Stutthof i Polen, hvor 

noen av dem døde. 

Gunnar Eilifsens minne ble hedret etter 

krigen. Utenfor Politihuset i Oslo står det 

en minneplate over etatens falne med bl.a. 

Eilifsens navn, og ved Politihøgskolen på 

Majorstua er det reist en bauta over politifolk 

som gav sitt liv for fedrelandet. 

19

20 | 

pOliti 

HISTORIE 

Aktiv i justismordet 

av 

Gunnar Eilifsen 

Redaktør i tidsskriftet utgitt 

av Norsk politihistorisk selskap 

beskriver Marthinsen 

som en av de mest aktive i 

saken mot politifullmektig 

Gunnar Eilifsen. 

Av | Jørn-Kr. Jørgensen 

Karl Alfred Nicolai Marthinsen var født 

25. oktober 1896 i Karlsøy i Troms, han 

døde 8. februar 1945, i Blindernveien i 

Oslo. Han var offiser og NS-politiembetsmann. 

I 2010 er han aktuell i filmen 

«Strengt hemmelig». Filmen er produsert 

av hans slektning, Bendedicte Orvung, og 

kan med fordel ses av alle som er opptatt 

av og interessert i politiet generelt, det nazistiske 

Statspolitiet og Hirden spesielt. 

Karl A. Marthinsen var prototypen på 

“den lille offiser” som ble “den gale general”. 

Som sjef for Statspolitiet rådde han 

over store politiressurser, som bl.a. ble satt 

inn i arrestasjonen av jødene høsten 1942. 

Han var således en av Norges mest hatede 

menn og ble likvidert av Hjemmefronten 

tidlig en morgen på vei til kontoret. 

Marthinsen vokste opp i en læstadianerfamilie. 

Under den finske vinterkrigen 

1939–40 deltok han i overvåkingen av 

norske kommunister i Nord-Norge, og 

her ble han kjent med den senere “politiminister” 

Jonas Lie, som på den tid var sjef 

for overvåkingspolitiet i Kirkenes. Da tyskerne 

oppløste den norske hær sommeren 

1940, gikk Marthinsen inn i politiet. Han 

var medlem av Nasjonal Samling (NS) fra 

1933, samme år partiet ble stiftet. 

Da Statspolitiet ble dannet våren 

1941 på det som var igjen av det tidligere 

overvåknings- og utrykningspolitiet, ble 

Marthinsen utnevnt til dets sjef, med tittel 

av “politioberst” med spesielt ansvar for 

politiske saker. 

Nazi-alliert 

Statspolitiet var organisert under Sikkerhetspolitiet 

i Politidepartementet. Etter 

Nazivenn. Karl A. Marthinsen var aktiv og stemte for henrettelse av politifullmektig Gunnar Eilifsen i 1942. 

en konflikt ble Marthinsen fra 1. januar 

1944 sjef for både Sikkerhetspolitiet og 

Statspolitiet med grad av “generalmajor”. 

Både for NS og tyske myndigheter var den 

politiske kontrollen med politiet viktig. I 

Marthinsen hadde nazistene fått en alliert 

uten sidestykke. I april 1944 ble han 

også sjef for Hirden og var dette frem til 

sin død. 

Det var Marthinsen som høsten 1942 

skrev under arrestasjonsordren som sørget 

for at 767 norske jøder ble deportert til 

fengsler, tukthus og konsentrasjonsleirer. 

De fleste til Auschwitz-Birkenau-komplekset 

sør i Polen. Bare 27 kom tilbake etter 

frigjøringen. Marthinsen var også blant de 

mest aktive i saken mot politifullmektig 

Gunnar Eilifsen, som ble utsatt for et justismord 

i 1943. Som medlem av en nyopprettet 

særdomstol stemte Marthinsen for 

dødsstraff for politiembetsmannen som 

ble skutt av norske nazivennlige statspolitifolk. 

8. februar 1945 slo Hjemmefronten til. 

I det som ble kalt operasjon “Buzzard”, 

ble “politigeneralen” likvidert med maskingevær 

mens hans satt i forsetet på sin 

bil i Blindernveien. 

represalier 

Drapet på Marthinsen foranlediget represalier. 

Etter summariske rettssaker ved 

politiets særdomstol og tysk standrett ble 

28 patrioter og motstandsfolk skutt. Muligheten 

for represalier var nøye vurdert 

og diskutert på høyeste hold i London før 

det ble gitt klarsignal til likvidasjonen. Til 

tross for risikoen mente norske myndigheter 

Marthinsen var så farlig at de fant det 

berettiget å ta ham av dage. De var bl.a. 

redde for at han ville sette inn Hirden i 

krigens sluttfase og at sivilbefolkningen 

derved kunne lide overlast. 

Karl A. Marthinsen ble av noen kalt 

Norges svar på Heinrich Himmler. Han 

var en hard og brutal negl, og ble karakterisert 

mer som politiker enn politimann. 

Det er tvilsomt om han var noen av delene. 

Politiutdannelse hadde han ikke, rent 

bortsett fra noen korte kurs i regi av nazimyndighetene. 

Som polititjenestemann lot 

han seg villig bruke av et totalitært system. 

Han satte alle demokratiske spilleregler til 

side for å samarbeide med de tyske okkupantene 

og de norske NS-myndigheter. 

Filmen om hans liv, «Strengt hemmelig», 

gir et interessant og lærerikt innblikk 

i et sammensatt liv.

Arbeidsplassen 

Salfast. Førstebetjent, Tor Arnt Roko, hadde aldri sittet på en hest da han 

søkte seg til rytterkorpset for 25 år. Nå kunne han ikke tenke seg noe annet 

førersete enn salen. 

YRKE 

21

22 | 

YRKE 

Navn: Tor Arnt Roko 

Arbeidsplass: 

Rytterkorpset 

Ansatt siden: 1985 

Tittel: Operativ leder, 

førstebetjent 

– Det å kjenne en hests krefter, å kontrollere det kjempestore dyret, og å få 

det til å gjøre som du vil, kan være en ganske matcho utfordring. 

Har oversikt fra 

hesteryggen 

Foto | Solrun Dregelid 

Som transportmiddel er nok hest litt mindre effektivt 

enn bil og motorsykkel, men hesten har mange andre 

fortrinn. Vi kan gå der man ikke kommer til med 

motor kjøretøy, vi sitter høyt oppe, og har god oversikt, 

og vi kan forflytte oss over store avstander relativt 

raskt. 

Men, dette er bare noen av mange viktige årsaker til at 

det ridende politiet forsetter å bestå hele 115 år etter 

det ble opprettet her i Oslo. Andre viktige oppgaver 

vi har er ordenstjeneste, massetjeneste, ettersøkning, 

forebyggende arbeid og paradearbeid. Ordenstjenesten 

er den aller viktigste og vi er ute på patrulje 365 

dager i året uansett vær. 

Før var det massetjenesten som var en av våre viktigste 

oppgaver. Helt til denne ble en del av mobilt innsats 

konsept (MIK) i år 2000. Da ble vår oppgave 

først og fremst å observere. Høyt oppe på hesten har 

vi overblikk over massene og dersom, for eksempel 

noen prøver å unnslippe, kan vi stoppe dem. 

Før MIK (Mobilt innsatskonsept) ble innført, innebar 

massetjenesten ofte litt mer action. Jeg husker særlig 

godt en episode utenfor Chateau Neuf i 1990 hvor 

noen høyreekstremister skulle avholde et lovlig møte. 

Utenfor lokalet samlet det seg en stor gruppe venstreradikale 

som blokkerte inngangen for dem som skulle 

delta. Vår jobb var å sikre at ytringsfriheten ble ivaretatt, 

så da demonstrantene hadde fått sin tyvende 

advarsel uten å flytte seg, gjorde vi et såkalt attack. 

Vi dannet en rekke av 10 hester et godt stykke nede i 

Slemdalsveien og red i kort galopp mot massen. Når 

syv tonn hest kommer som en vegg, flytter folk seg. 

Fortalt til | 

Solrun Dregelid 

Etterpå sto det faktisk igjen sko utenfor Chateau 

Neuf. 

Det er ikke til å legge skjul på at det er flest jenter her 

i rytterkorpset. Hvorfor ikke flere menn søker seg hit, 

forstår jeg ikke. Det å kjenne en hests krefter, å kontrollere 

det kjempestore dyret, og å få det til å gjøre 

som du vil, er nemlig en ganske matcho utfordring. 

Greit nok. Vi går med trange bukser og høye støvler, 

men det er utstyr som er tilpasset bruket. Det ligger 

en kjempestor utfordring i å ri en hest over hindre 

eller å holde seg i salen dersom hesten bukker. Beredskapstroppen 

har vært her og trent med oss og de var 

imponerte over utfordringen. 

Da jeg begynte i yrket for 25 år siden var det faktisk 

flest menn her. Hvorfor jeg havnet her den gangen lurer 

jeg fortsatt på. Jeg hadde aldri sittet på en hest 

før, men etter syv år i ordensavdelingen på Grønland, 

hadde jeg behov for å gjøre noe nytt å spennende. Så 

jeg meldte meg på et rytterkurs. Siden den gangen har 

jeg gjort mye forskjellig utenfor Rytterkorpset, men 

har alltid kommet tilbake hit. Det må jo bety noe. Det 

gode miljøet oss imellom er veldig viktig for trivselen. 

Samtidig er det en veldig allsidig jobb med mye fysisk 

aktivitet. Vi trener tre ganger i uken, både dressur, 

felt, sprang og miljøtrening for hestene hvor vi bruker 

både ballonger og trommer. 

Miljøtrening for hestene er veldig viktig for de er jo 

egentlig fluktdyr. De er redd alt de ikke vet er trygt, og 

vår jobb er å dempe dette velutviklede fluktinstinktet. 

Dette gjør vi best ved å få hesten til å stole på oss og 

å gjøre ting som hesten opplever som trygt. Før, da vi 

ofte kjøpte hester som ikke var grunnridde, var dette 

en veldig stor jobb. I dag kjøper vi hester som er innridd 

og som kan det grunnleggende. Varmblodshestene, 

som vi stort sett kjøper fra Danmark, er sterke 

både psykisk og fysisk. 

Hesten min, Tyr, er av det kaliberet. Han er modig. En 

kriger. Samtidig som han er rolig og stødig. Han kan 

fint ha barnehagebarn på ryggen, samtidig kan han 

lange ut etter kriminelle på gaten. Tyr er min beste 

venn her på jobben. Og når han får gulrøtter eller 

epler er han den lykkeligste politihesten på jorden.

Brudd i staten 

De mener staten har tilbuDt: 

• For liten økonomisk totalramme 

• Et tafatt økonomisk tilbud 

på likelønn 

• Uakseptabel innretning på likelønn 

• Angrep på arbeidstidsordningene 

ingen varig effekt 

– Statens siste tilbud er rett og slett en 

god søknad om å få bryte forhandlingene 

og velte ansvaret for å finne en løsning 

over på Riksmeklingsmannen. De har lagt 

inn en profil som er totalt uspiselig for oss, 

sier Arne Johannessen, forhandlingsleder 

i Unio. 

Han mener at statens forslag til løsning 

på likelønnsutfordringene ikke vil gi varig 

effekt. 

– Vårt krav om at likelønnsmidlene i 

hovedsak må fordeles sentralt, er nettopp 

for at det skal gis varig effekt. Fordi staten 

vil droppe sentrale justeringsforhandlinger, 

og gi likelønnsmidler kun lokalt til 

utvalgte virksomheter, blir dette dessuten 

en inngripen på tariffsystemet i staten, sier 

han. 

krevenDe mekling 

Han peker dessuten på at staten har kommet 

med forslag som vil få negative konsekvenser 

for arbeidstidsordningene. 

– Dersom de hadde fått gjennomslag 

for dette ville det fått svært negative konsekvenser 

for politiets vern av fritid, sier 

Johannessen som forsetter: 

– Vi oppfatter våre krav som ansvarlige, 

og er derfor skuffet over at vi havner hos 

Riksmeklingsmannen med så stor avstand 

mellom tilbud og krav. Dette kommer til å 

bli en utrolig krevende mekling, sier han. 

LØNNSOPPGJØRET 23 

LO Stat, YS Stat og Unio, med rundt 100.000 statstilsatte i ryggen, mener at staten ikke 

har vist vilje til å løse noen av de viktigste utfordringene i årets tariffoppgjør. 

Tekst og foto | Solrun Dregelid Det er steile fronter mellom forhandlingsleder for UNIO-stat Arne Johannesen og arbeidsgiverpart Rigmor 

Aasrud, statsråd for Fornyings, - administrasjons- og kirkedepartementet. 

Fornyings- administrasjons- og kirkeminister, 

Rigmor Aasrud, stiller seg uforstående 

til forhandlingslederens skuffelse. 

– Innenfor rammen av frontfagsmodellen 

har regjeringa presentert den beste 

kvinne- og likelønnsprofilen som noen 

gang er lagt fram, sier Aasrud. 

– Kvinneprofilen i statens tilbud er tydelig, 

både gjennom en egen avsetning til 

likelønn, i utformingen av de generelle tilleggene 

og de føringer som legges på lokale 

forhandlinger. Rammen i tilbudet er 

på tre prosent. I tråd med tidligere år er 

det også en klar lavlønnsprofil, fortsetter 

statsråd Aasrud i en pressemelding. 

Dermed ligger hun rundt ett prosentpoeng 

under det fagforeningene krever. 

En eventuell konflikt vil kunne tre i 

kraft i slutten av mai.

24 | NYHETER PF HJELP 

Full jobb. Med juridisk hjelp fra advokat Hagen og finansiell hjelp fra PF, sikret Irene Galleberg Johnsen seg full stilling. Foto: Elise Marie Molland 

Full seier for full stilling 

Da Larvik politistasjon lyste ut en stilling, så konsulent Irene Galleberg Johnsen mulighet 

til å endelig få en heltidsstilling. Politistasjonssjefen var uenig. 


Men hun koblet inn PF som igjen satte sin 

advokat på saken. Det endte med at Johnsen 

vant frem med sitt krav. 

Johnsen hadde vært deltidsansatt 50 

prosent stilling siden 1989 ved Larvik politistasjon. 

Da politistasjonen på forsommeren 

i fjor fikk midler til en ny stilling, 

øynet hun muligheten. Stillingen var plassert 

på etterforskningsavdelingen, hvor 

hun siden høsten 2008 hadde vært administrativt 

tilsatt i deltid, samtidig som hun 

fortsatte i sin jobb på straffesakskontoret. 

Av 67 søkere, ble hun av stasjonssjefen 

innstilt som nr. to, bak en ekstern søker. Men 

som tidligere PF-tillitsvalgt kjente hun lovverket, 

og krevde fortrinnsrett til stillingen i 

medhold av Arbeidsmiljølovens § 14.3. Der 

heter det at deltidsansatte har fortrinnsrett 

til utvidelse av stilling fremfor at arbeidsgiver 

foretar ny ansettelse. Et samlet ansettel- 

sesråd fant at hun var kvalifisert for stillingen, 

og at det ikke ville innebære vesentlig 

ulempe å ansette henne i stillingen. Men 

avgjørende var at flertallet mente at det ikke 

var en stilling som hadde om lag de samme 

oppgaver som de hun hadde fra før. Dermed 

mente flertallet (3 mot 2) at stasjonssjefens 

innstilling skulle følges. De ansattes representanter 

i rådet anket saken til Det Sentrale 

Ansettelsesrådet med begrunnelse at Johnsen 

var best kvalifisert og dermed hadde 

fortrinnrett til stillingen. Men sentralt råd 

sendte saken i retur til politidistriktet med 

anmodning om å behandle spørsmålet om 

fortrinnsrett. Der avslo ledelsens tre representanter 

på ny kravet om fortrinnsrett. 

SakEN Til TviSTEløSNiNgSNEmda 

PF-Vestfold satte Johnsen i kontakt med 

advokat Jens-Ove Hagen. Han sendte en 

omfattende klage sammen med ansettelsesrådets 

avgjørelse til Tvisteløsningsnemda 

(TLN). Dette er et spesialforvaltningsorgan 

som skal ta hånd om tvister 

forbundet med pålegg om overtid, rett til 

permisjon og krav om fortrinnsrett til stilling 

for deltidsansatte. Hvis man ikke er 

fornøyd med avgjørelsen, kan saken bringes 

inn for domstolen. 

– Loven krever at man skal være kvalifisert, 

og det skal ikke være til vesentlig 

til ulempe for virksomheten. I fortolkningene 

er det et tilleggskrav at den som søker 

fortrinnsrett skal ha om lag de samme 

arbeidsoppgaver som den deltidsansatte 

allerede gjennomfører, sier advokat Jens- 

Ove Hagen. 

Politimester Marie Benedicte Bjørnland 

svarte med å sende et omfattende tilsvar 

på klagen til TLN hvor opprinnelig

standpunkt ble oppretthold. Men advokat 

Hagen påpekte urimelig feiltolkninger av 

arbeidsgiver i nye brev. 

Snudde 

Etter advokat Hagens siste brev, besluttet 

ansettelsesrådet i februar å gjøre om sin 

tidligere beslutning og dermed tilby Johnsen 

full stilling. Da hadde ansettelsesrådet 

også fått ny sammensetning.Politimester 

Bjørnland 

var erstattet med 

konstituert politimester 

Steinar Kaasa. 

I begrunnelsen 

for å snu i saken 

hevdet ledelsen at 

det var kommet inn 

nye opplysninger i 

saken. 

– Det var slett 

ingen nye opplysninger 

i saken, det 

stiller jeg meg undrende 

til. Jeg har 

hele tiden brukt kjente fakta, og det som 

fremgår av Johnsens arbeidshistorikk. 

Dette er opplysninger som arbeidsgiver 

selv har hatt tilgang til. Men selvsagt har 

jeg argumentert i sterke ordelag, sier advokat 

Jens-Ove Hagen, tilfreds med å ha 

vunnet frem. 

Ansettelsesrådets flertall la vekt på at 

Johnsen fylte vilkårene som konsulent og 

at ansettelsen ikke er å anse som en vesentlig 

ulempe for virksomheten. Rådets 

mindretall, politistasjonssjefen, som også 

innstilte i saken, stemte fremdeles i mot. 

– Dette er en ny bestemmelse som kom 

som følge av de siste endringene i Arbeidsmiljøloven. 

Hovedårsaken til bestemmelsen 

var å sikre kvinner større grad av 

heltidsstillinger. Jeg synes det er bemerkelsesverdig 

at en offentlig arbeidsgiver ikke 

er mer lojal overfor å følge opp lovgivers 

intensjoner. Særlig når det dreier seg om 

en deltidsansatt som har vært ansatt i mer 

enn 20 år. Og som har benyttet en hver anledning 

til å øke sin stillingsdel, en ansatt 

som det overhodet ikke finnes negative uttalelser 

om, sier Hagen. 

Lettet 

– Nå er jeg først og fremst lettet over 

endelig å ha fått avsluttet denne saken. 

Det har vært en lang og slitsom prosess. 

Fra det øyeblikket ansatterepresentantene 

i lokalt ansettelsesrådet bestemte seg for 

å anke saken til det sentrale rådet, og PFleder 

Per Holt i Vestfold tok kontakt og sa 

de ville støtte meg, har jeg ikke vært i tvil 

Seiret. Med god kunnskap om regelverket, 

sikret advokat Jens-Ove Hagen PF-medlemmet 

full stilling. Foto: Thomas Berg 

om jeg skulle ta denne kampen. Det at 

PF kunne henvise meg til en advokat med 

lang erfaring på slike saker, gjorde at jeg 

kunne overlate det meste av jobben til han. 

Advokat Hagen har vært en solid støtte, 

og det har vært godt å få tilgang til alle 

dokumenter i saken. Det føles jo som et 

paradoks at første gang jeg har bruk for 

en advokat, er overfor egen arbeidsgiver. 

Som jeg i over 20 

år har hatt et godt 

forhold til. Jeg synes 

det er trist at 

arbeidsgiver ikke 

velger å bruke lovverket 

til å ivareta 

egne ansatte. Det 

er jo ikke bare meg 

som har ventet på 

denne avgjørelsen. 

Etterforskningsavdelingen 

har lenge 

jobbet for å få en 

sivil stilling, og når 

de endelig fikk en, 

måtte det altså ta et 

helt år før den ble besatt. Underveis har jeg 

fått mye støtte fra de ansatte på avdelingen. 

Det har varmet sier Irene Johnsen som 

er glad for sitt PF-medlemsskap. 

– Det har sikret meg god hjelp i denne 

saken. Jeg har aldri vært i tvil om min at 

tilhørighet som sivilt tilsatt er i PF. Jeg vet 

at PF sentralt har fulgt med fra sidelinja i 

denne saken. Nå håper jeg at denne saken 

kan komme andre deltidstilsatte til gode, 

sier Johnsen. 

Hospitant Elise Marie Molland er strålende 

fornøyd med hjelpen Irene yter etterforskerne 

på krimmen. Hun holder orden 

på beslag og hjelper oss med å redigere 

større straffesaker. Vi er veldig glade for at 

hun har begynt hos oss, og hun hjelper til 

med det meste av arbeidsoppgaver vi har 

her på krimmen. Jeg merker at mine arbeidsdager 

har blitt bedre etter at hun begynte 

her. Det er en glede å jobbe sammen 

med henne, sier politibetjent Elise Marie 

Molland, hospitant på Krimteknisk avdeling 

ved Larvik Politistasjon. 

Krav om erStatning på tap av Lønn 

Men advokat Hagen er ikke ferdig med 

saken. Johnsens arbeidsgiver blir nå møtt 

med krav om erstatning for tap av lønn 

i tiden fra første møte i ansettelsesrådet 

og frem til hun endelig ble ansatt. I tillegg 

til krav om utbetaling for et halvt års 

tapt inntekt, vil politistasjonssjef Gunnar 

Orskau også bli møtt med et ikke ubetydelig 

advokathonorar. Taperen tar som kjent 

regningen. 

arbeidsmiljø. – Vi valgte å vektlegge hensynet 

til arbeidsmiljøet, sier politimester Marie Benedicte 

Bjørnland. Foto: Torgny Alstad 

Hensynet til 

arbeidsmiljøet 

avgjørende 

Politimester Marie Benedicte Bjørnland 

støtter fullt ut avgjørelsen som ble tatt i 

hennes fravær. 

– At vi valgte å gi Johnsen medhold 

krav om fortrinnsrett betyr ikke at vi rent 

juridisk mener det var en opplagt sak. Men 

det var et spørsmål om hvor langt vi ønsker 

å trekke prosessen. Vi ønsker å ha et 

godt forhold på arbeidsplassen, og dermed 

tok vi hennes argumenter til følge før det 

ble behandling i Tvisteløsningsnemda, sier 

Bjørnland. Hun bekrefter at politidistriktet 

har mottatt krav om erstatning for tap 

av lønn og dekning av advokatutgifter. 

– Om vi skal dekke dette anser vi ikke 

som opplagt. Vi har ikke hatt en slik sak 

tidligere, og bruker tid på å gå igjennom 

dette på en skikkelig måte, sier Bjørnland.

26 | GJENGANGERPROSJEKTET 

Vinner kampen mot vinning 

Stadig flere av Vestfolds innbyggere får ha sakene sine i fred. Siden gjengangerseksjonen 

startet for fem år siden har anmeldte vinningssaker gått ned med 33 prosent. 

Tekst og foto: Solrun Dregelid 

Har du noe mer på deg? 

Henning Fosaas, politioverbetjent og 

politifagligleder for gjengangerseksjonen 

i Vestfold, har akkurat funnet tre gram 

hasj som Johnny, ikke så veldig diskret, 

har slengt fra seg på grusen utenfor boligen 

sin. Nå går Fosaas gjennom lommene 

hans. 

200000 

150000 

100000 

50000 

0 

188590 

175502 

NulltoleraNse 

Johnny er en av 40 gjengangere Fosaas og 

fire andre kolleger i Vestfold følger tett. 

Nå har de avlagt ham et uanmeldt besøk 

fordi det den siste uken har vært en 

rekke innbrudd i biler som er etter Johnnys 

mønster. 

Vinning hele landet (10 % nedgang) 

170754 

164434 

Vinning Vestfold (33 % nedgang) 

10086 9010 8318 7268 

159516 

169952 

6887 6723 

2004 2005 2006 2007 2008 2009 

– Johnny vil nå bli anmeldt for besittelse 

og erverv av tre gram hasj. Det vil vi kunne 

bruke til å få ransaket hjemmet hans hvor 

vi da vil se etter tjuegods. For de 40 gjengangerne 

våre praktiserer vi nulltoleranse. 

Ett lovbrudd er lik en dom, sier Fosaas. 

Og denne praksisen er bare en av 

mange årsaker til at Vestfold politidistrikt 

fortsatte med en nedgang i antall anmeldte 

vinningssaker i fjor, mens resten av landet 

opplevde en oppgang på 6,6 prosent. Og 

trenden ser ut til å forsette. Sammenlignet 

med første kvartal i år har anmeldte vinningssaker 

i Vestfold gått ned med ytterligere 

17,4 prosent. 

At kjeltringene i Vestfold begår stadig 

færre tyverier, henger nok også sammen 

med at tyveriene ofte straffer seg. Oppklaringsprosenten 

på vinning ligger nå på 

hele 30 prosent i distriktet, mens i landet 

for øvrig blir bare 15 prosent av vinningssakene 

oppklart. 

Hva er HemmeligHeteN? 

Fosaas tar Politiforums utsendte med seg 

inn på Gjengangerseksjonens dedikerte

kontorlandskap på Tønsberg politistasjon 

for å vise flere av suksesskriteriene. 

Der har etterforskere fra Horten, Sandefjord, 

Larvik og Tønsberg kontorpultene 

sine. Hver mandag kommer de sammen 

for å diskutere modus på vinningsforbrytelsene 

den siste uken, og for å bli enige om 

hvordan de best kan jobbe sammen den 

neste uken. 

– At dedikerte personer fra de største 

driftsenhetene i politidistriktet fysisk sitter 

sammen og kan dra nytte av hverandres 

kompetanse tror jeg er alfa omega for at vi 

lykkes, sier Fosaas. 

De fem i gruppen sitter imidlertid ikke 

mye på kontoret her i Tønsberg. Mesteparten 

av arbeidstiden er de ute. De oppsøker 

karer som Johnny og kartlegger venner og 

annet nettverk rundt gjengangerne. 

– Det er viktig å være mye ute i miljøet 

for å få best mulig oversikt, sier Fosaas før 

han går videre til å vise et annet suksesskriterium. 

Nemlig Gjengangerseksjonens 

startnettside. 

Informasjonsflyt 

Den viser gjengangerne avbildet med en 

kort beskrivelse under. Fosaas demonstrer 

at med noen raske klikk får alle i distriktet 

tilgang på blant annet gjengangerens 

kriminelle løpebane flere år tilbake, deres 

aller siste brekk, om hun eller han soner 

en dom, og når vedkommende eventuelt 

slippes ut. 

– Informasjonsflyt mellom oss og de 

andre avdelingene i politidistriktet er helt 

essensielt. Dersom ordenspatruljen for eksempel 

kommer over en av våre, vet de hva 

de har å forholde seg til. De vil være mer 

på vakt og kanskje komme tilbake med interessante 

opplysninger om gjengangeren, 

sier Fosaas. 

Han peker på at informasjonsflyten 

også går utenfor distriktet. Dersom for 

eksempel en av de 40 begår et lovbrudd 

i Oslo, så ber de om å få oversendt saken 

så snart den er ferdig etterforsket slik at 

gjengangeren kan dømmes i Vestfold. 

Og et godt samarbeid også med retten 

gjør at gjengangerne dømmes raskt. Som 

oftest går de direkte fra varetekt til soning. 

Når dommen er ferdig sonet sikrer 

god informasjonsflyt, også fra fengselet, at 

gjengangergruppen vet når den kriminelle 

slipper ut. 

– Som oftest besøker vi gjengangeren 

senest en uke etter at han eller hun har 

sluppet ut av fengselet. De skal vite at vi 

fremdeles er der, sier Fosaas. 

– Jeg ble skikkelig lei politiet 

Etter å ha sonet 18 dommer var gjenganger Torgeir Larsson 

lei av fengselet. For to år siden la han en 27 år lang karriere 

som kriminell på hylla og begynte å sykle i stedet. 

–Jeg ble temmelig lei av dem innimellom, 

men samtidig kan jeg takke politiet 

for at jeg er der jeg er i dag. Hadde de ikke 

vært så pågående så hadde jeg nok trolig 

vært død av en overdose, sier Larsson. 

Politiforum møter det som var en av 

Larviks mest aktive vinningsforbrytere fra 

1981 til 2008, på fotballbanen til Fram. 

Han er innom for å gjøre noen oppgaver 

som oppmann for fotballaget før han skal 

ut på sykkeltur. Det er viktig å gjøre unna 

noen mil på sykkelsetet før vårens mange 

sykkelritt starter. 

Kom unna med 7-8 breKK 

Bare for to år siden besto hverdagen til den 

tidligere stoffmisbrukeren av å skaffe penger 

til misbruket. Han har ikke tall på hvor 

mange bedrifter han har båret ut PC’er og 

andre verdisaker fra. 

– Det eneste jeg vet er at jeg var innom 

de samme bedriftene her i Larvik flere ganger, 

sier Larsson. 

Til tross for utallige brekk fikk stortyven 

stort sett være i fred. Som oftest gjorde 

han 7-8 innbrudd før han ble tatt og dømt 

for et par av dem. Men, det var før 2005 

for da startet gjengangerseksjonen. 

- Å sItte I fengsel er drIt KjedelIg 

Dermed havnet Larsson på listen over de 

40 verstingene i Vestfold og det ble raskt 

slutt på å akkumulere forbrytelser. Oftere 

og oftere tilsvarte ett brekk en dom. 

– Jeg synes jeg ble tatt rimelig hardt i 

perioder og ble skikkelig lei politiet. En 

gang røk jeg rett inn for å ha stjålet en 

lommebok i en bil. En annen gang ble jeg 

tatt med et halvt gram amfetamin og da 

var det heller ikke bønn. Da var jeg skikkelig 

forbanna, sier Larsson som tilføyer: 

– Når jeg gang etter gang ble satt bak 

murene begynte jeg å tenke at jeg kanskje 

ikke var verdens smarteste kriminelle. Å 

sitte i fengsel er drit kjedelig, sier han. 

At han var lei av politiets kjeppjageri, 

og av at han stadig havnet i fengsel, var en 

viktig årsak til at Larsson i januar 2008 

bestemte seg for at nå fikk nok være nok. 

Kattene trengte ham 

En dag i fengselet, under soning av sin siste 

dom, sluttet han både med Subutex og 

røyk på dagen. Røyken sluttet han med for 

Eks-gjenganger, Torgeir Larsson, er i full gang 

med å forberede seg til vårens mange sykkelritt. 

Foto: Solrun Dregelid 

å få råd til kattemat til kattene som ventet 

på ham i leiligheten hjemme. 

– At jeg til og med klarte å slutte med 

røyken gjorde at jeg gjenvant mye selvrespekt. 

Kattene var også en viktig årsak til 

at jeg bestemte meg for å gjøre om på livet 

mitt. De trengte meg jo, sier Larsson. 

Dermed var det ikke de narkomane vennene 

Larsson søkte til da han ble sluppet ut 

i 2008, men til kattene og leiligheten. 

Fritiden, som tidligere hadde dreid seg 

om å skaffe penger til dop, måtte fylles 

med noe annet og Larsson begynte med 

sykling. 

– Jeg så en plakat i et vindu hvor det 

sto Farrisrunden 71 km og meldte meg på. 

Tre måneder senere fullførte Larsson 

løpet og fire måneder etter det igjen syklet 

han Birkebeineren med NRK på slep. 

For første gang i livet lever jeg istedenfor 

bare å overleve. Det kan jeg i stor grad 

takke politiet for, sier Larsson før han setter 

seg på sykkelen og tråkker av gårde.

28 | GJENGANGERPROSJEKTET 

Villatyvene skygger banen 

Innbruddstallene stuper i Oslo. I årets fire første måneder var det en halvering av antall 

innbrudd i bolig sammenlignet med samme tid i fjor. 

Tekst | Solrun Dregelid 

Anmeldelser for grove tyverier fra villa og leilighet hittil i år og samme periode 

i 2009, fordelt etter gjerningsstedets stasjonskrets 

200 

150 

100 

50 

0 

1. mai 2009 1. mai 2010 

Sentrum 

Grønnland 

Mens 612 fortvilte oslofolk opplevde å få invadert og rundstjelt 

hjemmet sitt fra januar til mai i fjor, var tallet i samme periode i 

år nede i 389. 

Dermed ser det ut til at Oslopolitiets målrettede innsats mot de 

omreisende østeuropeiske kriminelle, gir resultater. 

Det siste året har en spesialgruppe mot organisert vinningskriminalitet 

jobbet intenst for å forebygge og oppklare grove innbrudd 

i bolig. 

I løpet av denne tiden har gruppen sørget for at 83 personer 

har blitt varetektsfengslet og domfelt for over 300 saker relatert 

Majorstua 

Manglerud 

Stovner 

til vinning. Av disse er til nå 39 personer domfelt med en samlet 

straff på 24 års fengsel. 17 sitter fremdeles i varetekt. 

23 personer er utvist fra landet. 16 av disse for alltid. 

DeDikert gruppe 

Politiførstebetjent Geir Ellefsen ved Majorstua politistasjon, som 

leder spesialgruppen, gir noen forklaringer på hvorfor det endelig 

kan se ut som at politiets innsats mot de organiserte vinningskriminelle 

lykkes. 

– At vi har hatt en dedikert gruppe på 20 tjenestemenn, kontortilsatt, 

og jurister som har jobbet opp mot de organiserte vinningskriminelle, 

har vært svært viktig for nedgangen. I gruppen er 

noen spesialister på etterretning og kartlegging, mens andre først 

og fremst er eksperter på etterforskning. Samtidig kan alle løse 

begge oppgavene og således overlapper de hverandre. Foruten 

dette er det svært viktig at ledelsen i Oslo Politidistrikt har besluttet 

at vinning er et satsingsområde for hele distriktet. Dette 

har medført at både den uniformerte og sivile styrken i Oslo har 

bidratt til å forebygge grove tyverier fra bolig i tillegg til at de har 

pågrepet flere innbruddstyver, sier Ellefsen 

Hvilken metode jobber dere etter? 

– Vi har konsentrert oss om å sette de mest aktive innbruddslagene 

ut av spill. I dette arbeidet har etterretning og kartlegging 

vært særdeles viktig. Dessverre ser vi likevel at folk vi har pågrepet, 

varetektsfengselet, dømt og utvist kommer tilbake og gjør 

nye grove tyveri fra bolig, sier Ellefsen. 

Hvordan mener du man i større grad kan unngå dette? 

– Jeg støtter forslaget til Justisministeren hvor han i større grad 

ønsker å la de kriminelle sone i hjemlandet. I tillegg mener jeg 

det bør vurderes om straffenivået på de som allerede er utvist 

bør heves dersom de kommer tilbake og utfører nye straffbare 

handlinger, sier Ellefsen. 

Til høsten vil kampen mot organisert vinningskriminalitet 

styrkes ytterligere da spesialgruppen Ellefsen leder vil få 11 nye 

årsverk.

Stormøte. Et opplegg tilpasset den enkelte lovbryter viser seg å gi svært gode 

resultater for å få avsluttet den kriminelle løpebane. 

Instinktivt er politiet trent til å tenke straff 

som en konsekvens av lovbrudd. Straffens 

ultimate resultat er gjerne en ubetinget 

fengselsstraff. Problemet er bare at en 

straff i form av fengsel gjerne har noen 

bieffekter utover det som er tilsiktet. For 

hele hensikten med en fengselsstraff er å 

skremme både gjerningsmannen og andre 

fra å gjøre nye straffbare forhold, samtidig 

som det er et islett institusjonalisert hevn 

og gjengjeldelse. Men fengsel virker også 

Konfliktrådet med melding til politiet: 

på andre måter. Både gjennom forskning 

og i dokumentarlitteratur er det vel kjent 

at et fengselsopphold gir innsatte god anledning 

til å knytte kontakter, utveksle 

erfaringer og legge nye kriminelle planer. 

For ungdom, som så vidt har begynt sin 

karriere på skråplanet, er gjerne fengselsopphold 

en eksponering for en kriminell 

verden de til da bare har sett konturene 

av. I en nylig offentliggjort nordisk undersøkelse 

er det oppgitt at 20 prosent av 

KRIMINALOMSORG 29 

En involvering av konfliktrådet i stedet for straff reduserer tilbakefallet for ungdom kraftig. 

Nå utfordres politietterforskerne til å tenke annerledes. 


– Bruk oss mer. 

løslatte fra fengselsdom pådrar seg ny ubetinget 

fengselsstraff eller annen dom som 

må gjennomføres i friomsorgen. 

Hos Konfliktcvrådet i Sør-Trøndelag 

finner vi leder Iren Sørfjordmo som har 

helt andre resultater å vise til. 

– Av de som gjennomførte en ordning 

hos oss i 2008, var tilbakefallsprosenten 

for ungdom under 18 år åtte prosent, sier 

Sørfjordmo. Nå ber hun politi og påtalemyndighet 

i større grad være med på å

30 | 

kriminal OMSORG 

legge til rette for at unge lovbrytere 

kan få overført saken til Konfliktrådet 

i stedet for å dytte saken 

igjennom rettsvesenet. 

For fortsatt er det uvitenhet 

i politiet om hva konfliktrådet 

kan bidra med. Derfor oppfordrer 

Sørfjordmo det enkelte lensmannskontor 

eller politistasjon 

om å ta kontakt hjemfylkes konfliktråd 

for å få vite hvordan samarbeidet 

kan organiseres. 

Men det er ikke bare gjerningspersonen 

som kan ha nytte av å få 

til et opplegg hos Konfliktrådet. 

Også offer kan ha nytte av å få 

møte gjerningsmannen. 

– Det helt typiske ønsket fra 

et kriminalitetsoffer er å få tilbake 

det trygge livet, å kunne 

gå trygt på gata, eller å føle seg 

trygg hjemme. Vissheten om at 

gjerningspersonen er der ute kan 

legge store begrensninger på følelsen 

av trygghet, og på selve livskvaliteten. 

Vi opplever at møter 

mellom gjerningsmann og offer i 

mange tilfeller virker beroligende 

fordi det gjør noe med redselen 

de føler. Fordi det er tryggheten 

for at en ny hendelse ikke igjen er 

det gjerningspersonen som kan gi 

offeret. Plutselige møter mellom 

offer og gjerningsperson på gata 

kan være traumatisk. Har de tidligere 

møtt hverandre hos Konfliktrådet, 

har de gjerne også avtalt 

hva de skal gjøre hvis de møtes, 

sier Sørfjordmo. Hun avviser påstander 

om at det skal være farlig 

å sette offer sammen med gjerningspersonene. 

– Vi ser det motsatte. Opphør 

av vold og trusler er for mange 

det viktigste. Hvis partene kan 

møtes og snakkes sammen har jeg 

langt større tro på det enn straff. 

Inkludering av gjerningspersonen, 

og at vedkommende ser at noen 

bryr seg gjennom vårt opplegg 

kan være det som skal lovbryteren 

tilbake på rett spor, sier Sørfjordmo. 

Dette er fremgangsmåten 

– Med en gang saken kommer på bordet, bør politietterforskeren 

tenke på om det en sak som bør gå videre til 

konflikt rådet, sier Sørfjordmo. 

For det handler om å kartlegge og forberede 

saken slik at påtalemyndigheten ser 

at konfliktråd kan være løsningen. Saker 

som særlig egner seg er når det er en person 

som er skadelidende. Men for at saken 

skal kunne fremmes for konfliktrådet, må 

både den fornærmede og gjerningsmannen 

samtykke. 

Hvis påtalemyndigheten er enig i at 

saken bør overføres til Konfliktrådet, etableres 

det en arbeidsgruppe tilpasset hver 

enkelt situasjon avhengig av omstendighetene 

rundt gjerningsmannen. Opplegget 

kan involvere politi, skole, helsevesen, fotballtrener 

eller bestemor, alt tilpasset situasjonen, 

og det skal munne ut i en forpliktende 

avtale. Gjerningsmannen og offeret 

skal møtes hver måned i en periode fra 

seks til 18 måneder. Ofte er det nok med 

ett møte mellom offer og gjerningsmann. 

Sørfjordmo berømmer samarbeidet 

med politiet lokalt i Sør-Trøndelag. 

Resultat foR de som møtte i KonfliKtRådet 

2006: 91 prosent fullførte. 13 prosent tilbakefall. 

2008: 94 prosent fullførte. 8 prosent tilbakefall i løpet av 2009. 

Konfliktrådene i Norge behandler i overkant av 9000 saker i året. 

Mellom 60 – 100 ungdommer under 18 år er innom fengslene hvert år. 

– Vi har god kontakt, og de er flinke til 

å overføre saker til oss. Jeg er glad for at vi 

har bygningsmessig nærhet til politiet som 

saksleverandør. Vi ser at det er lettere for 

politifolkene og juristene å sjekke med oss 

om saken er egnet eller ikke for konfliktrådet. 

For politiets del er det også et poeng at 

gjerningspersonen gis en mulighet som alternativ 

til straff. Det ligger ikke noe krav 

om full tilståelse for at saken kan fremmes 

for Konfliktrådet, men det bør nok 

være en viss grad av erkjennelse. I saker 

der gjerningspersonen viser klar mangel 

på empati, eller fullstendig nekter straffeskyld, 

vil det ikke fungere. For det handler 

ikke minst om å ta hensyn til offeret, sier 

Sørfjordmo. 

Bryter gjerningspersonen inngått avtale, 

medfører det at saken går tilbake til politiet. 

Ethvert brudd på avtalen skal varsles 

Påtalemyndigheten. 

lykkes. Konfliktrådet i Sør-Trøndelag er med på å løfte unge kriminelle bort fra en kriminell 

karriere. – Bruk oss mer, er leder Iren Sørfjordmo’s oppfordring til politiet. 

Foto | Ole Martin Mortvedt

Forskning 

bekrefter 

at konfliktrådet gir 

resultater 

KRIMINALOMSORG 31 

En nylig fremlagt rapport av Nordlandsforskning bekrefter at behandling av straffesaker 

gjennom Konfliktrådet gir positive resultater. 

I forskningsrapporten «Med! Eller?» dokumenterer seniorforskerne 

Ann Kristin Eide og Hege Gjertsen ved Nordlandsforskning 

at opplegg gjennom Konfliktrådet ofte er en bedre løsning. Både 

for offer og gjerningsperson etter at straffbare handlinger er begått. 

Flere av både offer og gjerningspersoner svarte i undersøkelsen 

at noe av det som var spesielt bra med Konfliktrådet, var at 

det var godt å møte motparten. Der kom de til enighet og de fikk 

saken ut av verden seg. Flere av gjerningspersonene trakk frem at 

de følte at det var godt å gjøre opp for seg. 

Men det er til dels store variasjoner imellom politidistriktene 

i forhold til hvor mange og hvilke typer saker som overføres til 

konfliktrådet. Eide forteller at noen steder i landet overføres mange 

og kompliserte saker til konfliktrådet, andre steder synes det 

som om det eksisterer en forestilling om «naskeriråd». 

– I praksis betyr det at i hvilken grad man får mulighet til å 

gjøre opp for seg, varierer ut fra hvor man er bosatt i landet. Det 

er viktig å få en lik praksis, ikke minst tatt i betraktning at rullebladet 

får større og større betydning for opptak på ulike utdanninger 

så vel som yrkesmuligheter senere i livet. 

Viktig med inFormert FriVillig samtykke 

– En viktig forutsetning for et vellykket konfliktrådsmøte er at 

det hviler på frivillighet. Politiet har også et ansvar for å informere 

partene på en god og riktig måte hvor frivillighetsaspektet 

tydelig fremkommer, sier Eide. 

Frivillig. – Husk at overføring av straffesaker til Konfliktrådet er basert på 

informert frivillighet, sier seniorforsker Ann Kristin Eide ved Nordlandsforskning. 

En utfordring framover knytter seg nettopp til det å gi den 

informasjonen som offer og gjerningsperson trenger. 

– Dette bør bedres i en satsing på Konfliktrådet, sier Eide. 

– Det er ikke gitt at konfliktråd er for alle. I og med at dette 

baseres på frivillighet, er det viktig at informasjon om dette legges 

åpent frem, og at det ikke legges et press på partene. Overføring 

av en sak til Konfliktrådet må rett og slett være basert på reelt informert 

samtykke. Folk trenger også informasjon om de juridiske 

aspektene, og hva alternativene til konfliktråd er. Og hva som 

skjer hvis avtalene brytes. Prosessene omhandler også politiet og 

politiets rolle, sier Eide. 

Konfliktrådet skal ikke være noen lettvint måte for politiet til 

å slippe unna med mindre etterforsking. 

– Vi ser at etterforsking er minst like viktig når sakene går i 

konfliktråd, som ved en ordinær straffesaksbehandling, sier Eide. 

De fleste sakene i konfliktrådet stammer nettopp fra politiet. 

De utfordringer man står overfor tilhører ikke Konfliktrådet 

alene, men alle som er involvert i å få en sak inn i konfliktrådet, 

ikke minst politiet. For det er også et valg å si nei. Eide advarer 

mot at politiet eller andre skal overprøve de frivillige valg partene 

gjør. 

– Noe av poenget er at konflikten skal tilbake til partene. Det 

er den bærende ideen til det som nå kalles «Gjennomrettende 

rett», det som tidligere ble nevnt som «restorative justice», sier 

Eide.

32 | KRONIKK 

Et mer synlig politi 

Av | Tor Langbach, direktør 

Domstoladministrasjonen. 

Ordførerne er særlig opptatt av at politiet er raskt 

til stede ved ulykker, at man ikke skal behøve å reise 

langt for å anmelde, at politiet er synlig i lokalsamfunnet, 

at man er operativ og ikke er papirflyttere. Det er 

lett å forstå dette ønsket. Men kanskje er det på tide 

å tenke litt over hva politiet egentlig bør drive med, 

og hvilke oppgaver som strengt tatt fordrer en «ekte» 

polititjenestemann. Og kanskje har tiden kommet 

til å se overordnet på hele den lokale justissektoren. 

Kanskje burde politiet nøye seg med å være politi. 

Dagens politi driver med mye annet, selv om mange 

«sivile» oppgaver de senere årene er overført til andre. 

Men dette har skjedd stykkevis og delt, uten noen 

overordnet diskusjon om hva som er de egentlige politioppgavene. 

Hvorfor skal politiet fortsatt drive med 

pengeinnkreving, slik de gjør i dag? Virkemidlene her 

er jo nesten i sin helhet bruk av datasystemer og registeropplysninger, 

som kan håndteres like godt - antakelig 

bedre - av andre. 

Og hvorfor skal politifolk i drive med skjønn? 

Et eksempel: Hvis man av en eller annen grunn 

vil anlegge en taubane over annenmanns grunn, 

er det av alle ting politiet som skal styre et skjønn 

hvor ulike sider ved tiltaket skal avgjøres. Politiet 

leder også skjønn som fastsetter erstatningen etter 

kulturminneloven og en rekke andre lover. Hadde 

ikke tiden og politi-kompetansen vært bedre 

anvendt om lensmannen heller holdt en trafikkontroll, 

var synlig på den lokale ungdomsskolen eller informerte 

foreldre om narkotika? 

Er det så sikkert at man trenger en «ekte» polititjenestemann 

for å ta imot en anmeldelse? Neppe. 

Enkle straffbare forhold kan allerede i dag anmeldes 

via internett. Det burde lett kunne etableres et system 

hvor noen på lokalt hold, som ikke er politi, kunne ta 

imot anmeldelser for de vanligste kriminalitetstypene. 

Og dette er et mer generelt spørsmål - om andre 

enn folk med politiutdanning kan bistå ved de enklere 

politioppgavene. Trengs det fire utdannede politifolk 

for å drive en trafikkontroll? Ikke i Sverige. Der har 

man et system med politifrivillige - «volontærer» - 

som bistår politifolk med enklere oppgaver, f.eks. å 

vinke inn biler ved trafikkontroll. I 2010 vil politiet i 

Stockholm ha utdannet 1000 slike frivillige. Tanken 

om å spille på slike ressurser synes ganske fraværende 

i diskusjonen her til lands. 

En rekke ordensoppgaver utføres i dag av andre 

enn politifolk, noe som bidrar til å usynliggjøre politiet. 

Selv om man, som Politiforbundets leder uttaler, 

må ha «breddekompetanse på gata», kan det vel være 

rom også for andre. Under et besøk i New York for 

noen år siden følte jeg stor trygghet ved å se at det sto 

en politimann på hvert eneste gatehjørne. Og denne 

tryggheten følte jeg, selv om jeg var klar over at utdannelsen 

av politifolk til denne typen tjeneste er ganske 

kort i USA. Poenget var synligheten av en person med

uniform og politimyndighet. Det samme 

opplevde jeg på en fotballkamp utenfor 

London. Jeg talte opp 160 personer med 

politiuniform. Heller ikke dette var folk 

med treårig utdanning. 

Det er ikke tvil om at vi bør ha store 

politidistrikter, antakelig også færre enn 

i dag. Dette ivaretar behovet for styring, 

samordning, fornuftig ressursbruk og utvikling 

av spesialister. Men hensynet til 

responstid og folks opplevelse av trygghet 

tilsier en annen kreativitet enn i dag. På 

landsbygda i England har jeg sett hvordan 

landsbyens lokale konstabel var en synlig 

og kjent myndighetsperson. Kanskje bør 

også politiet tilpasse seg tempoet i dagens 

samfunn og revurdere seg selv og sine roller 

i raskere takt enn man har tradisjon 

for? 

Det samme gjelder for domstolene. Lokalt 

finnes det ikke bare politi, men også 

en domstol - hver kommune har et forliksråd. 

Kvaliteten på forliksrådenes arbeid varierer 

stort. I små kommuner er sakstilfanget 

så lite at det ikke gir et grunnlag for å 

utvikle god kompetanse. Med en viss regionalisering 

ville sakstilgangen bli stor nok til 

at behandlingen blir mer profesjonell. 

Også i domstolene er det nødvendig 

med større og mer robuste enheter enn 

i dag. Livet i domstolene har endret seg 

mye de senere årene. Kravene til kvalitet, 

effektivitet og service øker, og sakene og 

jussen blir stadig mer komplisert. Nye 

meklingsmetoder er tatt i bruk. En viktig 

publikumsrettet oppgave har forsvun- 

” Kanskje bør også politiet 

tilpasse seg tempoet i dagens 

samfunn og revurdere seg selv 

og sine roller i raskere takt enn 

man har tradisjon for? 

net fra domstolene, nemlig tinglysingen, 

som nå er sentralisert til Statens Kartverk. 

En utvikling i retning større tingretter er 

nødvendig. Dette vil innebære lengre reisevei 

for domstolens brukere. Men med 

dagens teknologi er det uproblematisk å 

benytte seg av videoavhør i stort omfang. 

Dette vil spare folk for tid, omkostninger 

og andre belastninger med å møte i retten, 

og vil spare ressurser og skåne miljøet. 

Men også vi i domstolene må, når vi ten- 

Synlig. – Kanskje burde politiet nøye seg med 

å være politi, skriver direktør Tor Langbach i 

Domstoladministrasjonen. Foto | Daniel Stenvig 

ker sentralisering, ha et blikk på hvordan 

vi kan ivareta den lokale rettspleien og 

sikre folk lett tilgang til konfliktløsning. 

Får vi større tingretter, må vi fylle opp i 

bunnen. 

I dag administreres forliksrådene av 

politiet. Men hvorfor skal politiet styre 

en domstol? Ved å løsrive forliksrådene 

fra politiet og heller knytte en jurist til lett 

regionaliserte forliksråd, ville man styrke 

tilgangen av kompetansearbeidsplasser i 

distriktene, fristille politi ressurser og sikre 

en bedre behandling og bedre rettssikkerhet 

for folk flest. Juristen kunne også ta i 

mot anmeldelser, og gi billig juridisk førstehjelp 

og veiledning på lokalnivået. Tar 

man forliksrådene bort fra politiet, åpner 

det også for å la forliksrådet få en rolle 

som en enkel straffedomstol, nemlig i de 

små bøtesakene. Og hva med en form for 

samordning mellom forliksråd og konfliktråd, 

som delvis beiter på samme jorde? 

Sentralisering i justissektoren er nødvendig, 

men det er også styrking av det lokale 

elementet. Men da må både vi innenfor 

systemene og særlig politikerne tenke 

nytt og kreativt, og ikke forsvare gamle 

skanser. 

33

PFs visjon er: Politiets Fellesforbund – den beste fagforenings organisasjonen i 

politi- og lensmannsetaten, med fornøyde og engasjerte medlemmer. 

Prosjektstilling med satsing på lederrollen 

og kulturutfordringer. 

Den 23.3.2010 besluttet forbundsstyret at det skal satses mer på utvikling av lederrollen og å høyne 

medlemstilfredshet og organisasjonstilhørighet hos ledermedlemmene. 

Satsningen er et total ansvar for hele organisasjonen, og ikke minst 

en oppfølgning av Landsmøtevedtaket angående lederrollen og 

kultur i etaten. Forbundsstyret vedtok derfor å opprette en 2 årig 

prosjektstilling som har utgangspunkt og forankring i PFs vedtatte 

mål, visjon og strategiplaner. 

Arbeids – og ansvarsoppgaver: 

• fokus på lederrollen og lederutvikling 

• fagforeningsengasjement innenfor medlemsgruppen ledere 

med spesielt fokus på overordnet ledelse på nivå med 

drifteenhetsledere og oppover. 

• alle medlemmer i PF skal fremstå som gode rollemodeller i 

forhold til god fagforenings - og bedriftskultur. Ledere skal 

bevisstgjøres på sin viktige funksjon som gode rollemodeller i 

forhold til kultur, etikk, riktige lederverdier og rollen 

som samfunnsaktør. 

• gjennom utadrettet virksomhet skape arenaer for å utvikle 

trygge og modige ledere. 

• medlemstilfredshet og organisasjonstilhørighet hos 

medlemsgruppen ledere skal økes og utvikles betydelig. 

• jobbe for at PF skal være det naturlige valg av fagforening 

også for ledere på alle nivå. 

• kontaktperson for ledere på overordnet nivå i forhold til 

problemstillinger knyttet til overordnet strategisk ledelse 

For å oppnå dette søker vi en person som har følgende 

egenskaper og kvalifikasjoner: 

Personlige egenskaper: 

• iboende engasjement og motivasjon for fagforeningsarbeid 

• gode samarbeidsevner og kreativitet 

• vilje og evne til å kunne ta ansvar 

• flink til å kommunisere både muntlig og skriftlig 

• evne til å arbeide målrettet i et hektisk miljø, 

og ofte med korte tidsfrister 

• kunne motivere og samarbeide med egne, 

samt eksterne aktører 

• stor grad av selvstendighet i arbeidet 

• evne og legitimitet til å kunne kommunisere 

og samarbeide med ledere på høyt nivå. 

Krav til kompetanse: 

• god kunnskap om arbeid i politi – og lensmannsetaten, 

samt kunnskap om politietatens oppbygging, 

organisering og ledelse 

• betydelig erfaring og kompetanse fra lederfunksjon 

med personalansvar 

• god kunnskap om relevant lov- og avtaleverk 

• god kjennskap til organisering og styring av etaten. 

• god kunnskap om utfordringer i forhold til strategisk ledelse 

og kulturutfordringer i denne sammenheng 

Videre ønsker vi at du har: 

• erfaring fra, og gode kunnskaper om, PF som organisasjon 

• interesse for utrednings – og utviklingsarbeid 

• bred erfaring fra organisasjonsarbeid generelt 

• Det må påregnes en del reise - og forelesningsvirksomhet. 

• Politiets Fellesforbund verdsetter kvinners særskilte 

erfaringsgrunnlag og kompetanse. Landsmøtet har vedtatt 

at PF skal ha 40 % representasjon av hvert kjønn i hele 

organisasjonen. Kvinner oppfordres til å søke. 

Hovedavtalens § 35 hjemler permisjon fra nåværende stilling 

i perioden som sentral tillitsvalgt. 

Lønns- og arbeidsvilkår 

Prosjektvervet/forbundssekretær avlønnes LR 60 - 81 + et fast 

månedlig tillegg p.t kr. 8817,- som bl.a. dekker alle arbeidsoppdrag 

utført utover ordinær arbeidstid. 

Forbundet har gunstige vilkår for pendlere, ved behov 

bl.a. fri bolig og hjemreiser. 

Aktuelle søkere blir innkalt til intervju, og vi ønsker 

snarlig tiltredelse. 

Forbundsstyret foretar valg til vervet i møtet i juni.

PF har vel 12 500 medlemmer, og har lokallag i alle politidistriktene og særinstitusjoner. 

Forbundsstyret er øverste organ mellom de årlige landsmøtene. I tillegg 

til forbundsstyret er det følgende landsmøtevalgte utvalg: Norske Politiledere, 

Sivilutvalget, Likestillingsutvalget og Kontrollnemnd. 

Trainee-verv som forbundssekretær 

– PF søker engasjerte og motiverte medlemmer, fortrinnsvis kvinner 

PF har en stor utfordring hva gjelder rekruttering av 

kvinnelige tillitsvalgte. 

For å motivere og inspirere spesielt kvinnelige medlemmer ytterligere 

til å engasjere seg i fagforeningsarbeid har forbundsstyret 

besluttet opprettelse av en ”trainee-verv” som forbundssekretær 

ved forbundskontoret. Vervet har en avgrenset tidsperiode på 3 - 4 

måneder. 

Forbundsstyret har opprettet et pilotprosjekt hvor tre personer gis 

anledning til å inneha et slikt verv ved forbundskontoret. Kvinner 

vil gis fortrinnsrett. Ordningen gjennomføres som et prøveprosjekt 

hhv siste halvdel av 2010 samt første og siste halvdel av 2011, for 

deretter å bli evaluert. 

Har du et iboende engasjement og motivasjon for fagforeningsarbeid? 

Da er du trolig den vi søker etter! Du vil i perioden du innehar 

vervet delta i arbeidsoppgavene som i dag tilligger forbundssekretærene 

og vil delta i arbeidet ved kontoret. 

Vi lover deg god støtte og opplæring underveis! 

Intensjonen er at du skal få et godt innblikk i omfang og variasjon 

i arbeidsoppgaver ved forbundskontoret og derved ønske å bidra 

mer aktivt i PF etter perioden. 

Vi er ute etter deg som har et engasjement for fagforeningsarbeid 

og som er motivert for å lære mer for å videreutvikle deg som tillitsvalgt 

i PF. 

Vi verken tror eller forventer at du er «fullt utlært», 

men vi ønsker at du innehar følgende kvalifikasjoner: 

• engasjement og motivasjon for rollen som tillitsvalgt 

• skriftlig og muntlig kommunikasjonsevne 

• gode samarbeidsevner og kreativitet 

• noe kunnskap om PF som organisasjon 

Ved forbundskontoret er det p.t. syv fast ansatte og ni valgte sekretærer i tillegg 

til forbundsleder. Vi har nye og meget funksjonelle lokaler i Møllergt. 39, Oslo. 

Eksempler på arbeidsoppgaver ved forbundskontoret 

som du vil få et innblikk i er: 

• saksbehandling og utredninger, herunder høringsuttalelser 

• forhandlinger og drøftinger med arbeidsgiver på sentralt nivå 

• oppfølging av saker innsendt fra lokallagene i sonen 

• forelesningsvirksomhet i forbindelse med PFs kurs 

Lønns og arbeidsvilkårvilkår 

Tilsvarende lønn som du har i din stilling, fri bopel og hjemreise for 

deg hvis du må pendle, samt et fast tillegg tilsvarende 50 % av tillegget 

forbundssekretærer har. 

Hovedavtalens § 35 hjemler permisjon fra nåværende stilling i 

perioden som sentral tillitsvalgt. 

Aktuelle søkere blir innkalt til intervju, og vi ønsker tiltredelse i 

september 2010. 

Vi tar sikte på at forbundsstyret foretar valg til vervet i juni. 

Ytterligere informasjon om stillingene 

kan gis på tlf. 23 16 31 00 ved forbundsleder 

Arne Johannessen (mobil 92896461) eller 

organisasjonssjef Egil Haaland (mobil 92896477) 

Søknadsfrist for vervene er 27. mai 2010. 

For å søke på stillingene send søknad til: pf@pf.no 

For fullstendig utlysningstekst se Pf.no

Brynsalléen 6

trafi kksikkerhetsarbeid 

Vår hovedoppgave er å øke sikkerheten i trafi kken. Du vil arbeide 

sammen med kolleger med høy kompetanse, og du kan bidra til fagog 

metodeutvikling innenfor trafi kktjenesten. 

kriminalitetsbekjempelse på vei 

UP bidrar i den generelle kriminalitetsbekjempelsen, og kontrollerer 

fl ere kjøretøy og personer som kan mistenkes for transport av 

narkotika og tyvgods. Vi har etterretningspatruljer i hvert UP-distrikt, 

noen av distriktene har hundepatruljer og vi er interessert i fl ere. 

bistand og beredskap 

UP er en viktig bistands- og beredskapsressurs for politidistrikt 

og særorgan ved behov for ekstraordinær politiinnsats. 

UTRYKNINGSPOLITIET SØKER 

NYE MEDARBEIDERE TIL 

POLITITJENESTE PÅ VEI 

(Innbeordring av nye mannskaper) 

I januar 2011 avslutter fl ere av våre gode medarbeidere tjeneste i Utrykningspolitiet (UP), og vi skal 

rekruttere nye medarbeidere til ledige stillinger i alle UP-distriktene. Er du motivert for polititjeneste på 

vei i et resultatorientert og godt arbeidsmiljø, ønsker vi at du søker tjeneste hos oss. 

Våre ansvarsområder: 

Søknadsfristen er 31.august 2010 

www.politi.no/up 

Bistandsoppdrag for lengre eller kortere perioder må påregnes. 

UP har ansvaret for Politireserven, som er politiets nasjonale 

forsterkningsressurs. 

UP benytter egne mannskaper med nødvendig kompetanse som 

instruktører både internt og eksternt. Planmessig tjeneste kan 

avtales i samarbeid med politidistriktet innfor trafi kk og etterretning. 

Vi søker godt motiverte medarbeidere med bred kompetanse 

og representativ kjønns- og alderssammensetning. Fullstendig 

utlysning med krav til søkere, kriterier for utvelgelse og 

tjenestetidens lengde, samt elektronisk søknadsskjema fi nner du på 

våre internettsider.

Vansjø lensmannskontor har for tiden 45 ansatte og utfører polititjeneste i kommunene Rygge, Våler og Råde. 

Lensmannen er namsmann i de tre kommunene. Lensmannskontoret forestår utlendings-/grensekontroll i hele 

politidistriktet, herunder ved Moss lufthavn Rygge. 

Politibetjent 2,3 (SKO 1460/1462) - teamledere - 

alternativ 7 - Vansjø lensmannskontor 

Det er ledig to faste stillinger som politibetjent 2,3 (SKO 1460/1462), teamleder – 

alternativ 7, ved Vansjø lensmannskontor i Østfold politidistrikt. 

Stillingene er knyttet til grensekontroll og kontroll på territoriet i hele Østfold 

politidistrikt (fl y, vei, tog og havner). De som ansettes vil arbeide i team og inngå i 

skiftordning med arbeid hver 3. helg. 

Østfold politidistrikt har en personalpolitisk målsetting om å rekruttere fl ere kvinner 

inn i lederstillinger, og vi oppfordrer derfor kvinner til å søke. 

Vi henviser til fullstendig kunngjøringstekst på www.politi.no og www.nav.no. 

Referansenr: 201001622 

Kontaktinfo: John Kasper Hermansen, Lensmann, Tlf. 69 29 58 01 

Søknadsfristen er 4.juni 2010

Bank. Forsikring. Og deg. 

Vi foretar ny 

leserundersøkelse 

I mai vil vi sende ut en leserundersøkelse til et representativt 

utvalg av leserne våre. Dette gjør vi fordi vi ønsker å vite 

mer om leserne våre, og for å kunne lage et bedre blad. 

Dersom du mottar en epost fra oss håper vi at du vil svare 

på undersøkelsen! 

UTREDER 

SpareBank 1 Skadeforsikring AS ønsker å styrke kampen mot forsikringsbedrageri. For å bidra til 

dette arbeidet skal vi ansette ny utreder med erfaring fra etterforskning av straffesaker i politiet. 

Hovedoppgavene vil være å foreta undesøkelser av forsikringssaker der det er mistanke om svik 

samt iverksette tiltak og forestå opplæring av selskapets ansatte i avdekking og forebygging av 

forsikringsbedrageri og annen kriminalitet. 

Interessert? 

Spørsmål om stillingen kan rettes til leder Steinar Bråten på telefon 951 03 259. 

Søknadsskjema for stillingen, se www.sparebank1.no/stillinger. 

SpareBank 1 Gruppen AS er et solid finanskonsern med ca 1400 ansatte, hovedkontor i Oslo 

sentrum og virksomheter innen forsikring, fondsforvaltning, factoring, investeringstjenester og 

inkasso.

40 | 

INNLEGG & 

DEBATT 

En usikker fremtid etter PHS 

17. juni 2010 skulle være datoen da tre års 

skolegang var avsluttet og jeg skulle motta 

vitnemålet mitt fra PHS. Endelig skulle tre 

år med innsats på skolebenken og ute i 

praksis betale seg, og jeg kunne begynne å 

jobbe som politi! Dette har jeg gledet meg 

til helt siden våren 2007 da jeg fikk brev 

om at jeg var tatt opp som student ved Politihøgskolen! 

Jeg tror aldri jeg har vært så 

glad. Men nå som den høytidelige dagen 

i Oslo Rådhus nærmer seg, overskygges 

gleden av usikkerhet. 

For hva bringer 

fremtiden for meg? 

Mitt hjem, min familie, 

mitt nettverk, 

liv og fremtid er her 

på Østlandet, så jeg 

følger med på stillinger 

i tre distrikter – Oslo, Romerike og 

Follo. Men det er så godt som ingenting å 

søke på. 

Det som skjer for min del dersom jeg 

ikke får jobb i etaten i en av disse tre distriktene 

(TRE distrikter - det burde jo 

være noen muligheter!) er at jeg søker 

meg til psykiatrien hvor jeg allerede har 

en fot innenfor. Der er jeg ettertraktet som 

arbeidstaker. Alternativt går jeg tilbake til 

det jeg er utdannet til fra før, nemlig tre- 

” 

Storberget – gjør det du kan 

for at politiet blir vår arbeidsgiver 

ningsbransjen. Der er jeg også ettertraktet 

som arbeidstaker. NAV er for meg uaktuelt 

- jeg vil jobbe. Og helst i politiet. 

Det er helt uholdbart at vi politistudenter 

bruker tre år på en utdanning som ikke 

gir oss jobb i etaten når det så åpenbart 

er behov for oss. Hvor er troverdigheten, 

Storberget? Det er vel og bra at du øker 

opptaket av politistudenter, men jeg savner 

den helhetlige tankegangen. Det hjelper 

ikke med økt opptak og stadig fullere 

klasserom når det 

ikke bevilges midler 

til å ansette de nye. 

Det er helt supert at 

midler øremerkes 

til DNA satsning 

og IKT. De kriminelle 

finner stadig 

nye veier og nye muligheter, og politiet 

må være oppdaterte for å holde tritt. Men 

hva hjelper det med nytt utstyr og DNA 

satsing når det ikke er i nærheten av nok 

mannskap til å bruke dette til det fulle? 

Vi politistudenter gjennomgår i dag en 

treårig utdannelse hvor vi ikke får muligheten 

til å ligge på latsiden. Det kreves at 

vi er i topp fysisk form, at vi er reflekterte, 

beherskede og medmenneskelige, samtidig 

som vi skal være oppvakte, på hugget og 

klare for enhver utfordring. Vi skal kunne 

håndtere alt fra overgrepsutsatte barn til 

væpnede aksjoner. Vi lærer oss å være lojale 

mot kolleger og ledelse, har stå-på-mot 

og har ikke minst - et enormt ønske om å 

jobbe. Hva mer kan man ønske seg av en 

arbeidstaker? 

En ting vil jeg du skal vite Storberget, 

fra en PHS–student til en justisminister. 

Hadde jeg vært i dine sko, hadde jeg gjort 

alt som sto i min makt for å sørge for at 

det ble lagt til rette for at årets kull, og 

kommende kull ved PHS har en jobb å 

gå til etter seremonien på Rådhuset. Og 

at denne jobben er i politiet. Norge går 

glipp av en enorm kompetanse og dyktig 

og viktig arbeidskraft ved ikke å satse på 

oss. Gjør det du kan for at politiet blir vår 

arbeidsgiver, før andre aktører får tak i 

oss. For utenfor etaten er politistudenter 

attraktive arbeidstakere. 

Tanken på hva som skjer for meg (og 

mine medstudenter) henger over meg hver 

dag, og det er klart det er en belastning. 

Denne usikkerheten burde ingen av oss 

kjenne på. 

Av | Randi Ågesdatter Kulset, 

GU3- student, Oslo

Et hjertesukk om terminologi 

I all kommunikasjon, og i det juridiske 

språket i særdeleshet, er det viktig å være 

korrekt, presis og dekkende i betegnelsene 

som benyttes – for best mulig å beskrive et 

hendelsesforløp, en tilstand eller situasjon. 

Likevel opplever jeg til stadighet at vi som 

etat svikter helt grunnleggende, fra politistudenter 

til politimestere. Det siste eksempelet, 

og således den berømte dråpen som 

fikk glasset til å flyte over, var en artikkel 

i Politiforum nr 3, 2010. I en ellers utmerket 

artikkel med konstituert statsadvokat 

Håvard Kampen om datalagringsdirektivet 

blir det hevdet at direktivet vil være 

effektivt i kampen mot barnepornografi. 

Barnepornografi?! 

Straffelovens § 204a ble skilt ut fra § 

204 den 20. mai 2005, og begrepet ”barnepornografi” 

ble for evig og alltid fjernet 

fra lovverket samtidig som dokumentasjon 

på seksuelle overgrep mot barn ble skilt ut 

fra ordinær, frivillig 

dokumentert seksu- 

ell omgang mellom 

voksne i en egen 

paragraf. Derfor er 

det også særdeles 

skuffende at vårt 

eget fagblad ikke 

har tatt seg bryet 

med å oppdatere 

” 

…vil enhver kobling mellom 

et seksuelt overgrep mot 

et barn og «pornografi» være 

fullstendig respektløs og uprofesjonell 

terminologien nesten fem (5) år etter lovendringen. 

Nå er ikke Politiforum alene 

om å benytte et håpløst foreldet begrep, 

den ordinære pressen, politiets egne pressekontakter 

og talspersoner, justispolitikere 

og andre som mener å ha noe å tilføre 

debatten, benytter begrepet fullstendig 

ukritisk. 

Sakset direkte fra lovdata.no, fremstår 

deler av § 204a slik: 

Den som 

a. produserer, anskaffer, innfører, besitter, 

overlater til en annen eller mot 

vederlag eller planmessig gjør seg 

kjent med fremstilling av seksuelle 

overgrep mot barn eller fremstilling 

som seksualiserer barn, 

Sett fra mitt ståsted, som mangeårig 

etterforsker av seksuelle overgrepssaker 

som involverer barn der misbruket er dokumentert 

ved bilder, lyd eller film, vil enhver 

kobling mellom et seksuelt overgrep 

mot et barn og ”pornografi” være fullstendig 

respektløs og uprofesjonell. Ikke 

bare undergraver begrepet alvorligheten 

i krenkelsen barnet er blitt utsatt for, den 

livslange og fortsatte krenkelsen ved at andre 

benytter nevnte 

filer som onanima- 

teriale – men viser 

også politiets manglende 

evne til å 

se disse bildene og 

filmene for hva de 

egentlig er. Bilder 

av seksuelle overgrep 

mot barn er 

dokumentasjon på et seksuelt overgrep 

begått mot en mindreårig, der fotografen 

ofte er overgriperen eller andre i dennes 

nærhet, og som inneholder informasjon 

om offer, overgriper, gjerningssted og -tid, 

tekniske data relatert til kamera osv – viktige 

tekniske bevis i en potensiell fremtidig 

straffesak. Politiet kan aldri se slike bilder 

Esso_Annonse(B210x74H)_Politiet:Esso_MC_annonse_1-4s 04.03.10 09.01 Side 1 

og filmer som annet enn bevis i straffesak 

og det er politiets plikt å gjøre sitt ytterste 

for å redde fornærmede fra ytterligere 

overgrep og påtale overgrep allerede begått. 

Idet politiet benytter samme terminologi 

som de som etterspør materialet, 

undergraves forbrytelsen som vises i overgrepsmaterialet, 

innholdet uskyldiggjøres 

og alvorligheten reduseres – for pornografi 

er jo ikke så ille, eller? For de fleste mennesker 

i Norge er pornografi, i betydningen 

voksne, frivillige seksuelle handlinger, 

akseptert og benyttes fullstendig legalt av 

mange – bilder eller film av anale, orale 

eller vaginale voldtekter av småbarn er det 

ikke. 

Mitt ønske er at alle vi som arbeider 

i politiet innimellom tenker oss litt om 

i forhold til hvilke signaler vi sender til 

omverdenen, enten i direkte kontakt med 

publikum eller gjennom mer formaliserte 

uttalelser – da det er summen av alle disse 

som er med på å utgjøre publikums opplevde 

alvorlighetsgrad for en rekke kriminalitetsområder, 

ikke bare seksuelle overgrep 

mot barn. 

I Norge har vi utrolig mange, men ikke 

mange nok, faglig dyktige tjenestemenn og 

-kvinner som arbeider med seksuelle overgrep 

generelt, og overgrep mot barn spesielt. 

Disse kjenner innholdet i forbrytelsene 

og vil trolig være mer dekkende, korrekte 

og presise i sine uttalelser. Hva med å la 

disse komme til orde fra tid til annen? 

Av | Pfb Bjørn-Erik Ludvigsen, Kripos 

For tiden beordret til Interpol, Lyon 

Med Esso MasterCard får medlemmer: 

8 

8 

8 

8 

45 øre i rabatt pr liter bensin og diesel på pumpepris 

20% rabatt på bilvask 

Ingen årsavgift eller gebyr på kjøp 

Valgfri PIN-kode 

Send en SMS med POLITIET og 

din E-POSTADRESSE til 2290 

(eks: POLITIET min@epost.no), 

så sender vi deg et søknadsskjema. 

Sjekk ut mer info under medlemsfordeler på www.pf.no 

41

42 | 

INNLEGG & 

DEBATT 

Barnehus - en oppklaring 

I siste utgave av Politiforum ble Barnehusene 

viet mye plass. Vi ønsker med dette å 

rette opp noen påstander og forklare noen 

problemstillinger som tas opp i artikkelen: 

FRISTBRUDD 

Problemstillingen om at Barnehusene bidrar 

til fristbrudd er helt ny for oss på 

Barnehusene, og må kommenteres. Barnehusene 

er pådrivere for at sakene skal 

behandles så raskt som overhode mulig. Vi 

minner om at det er Barnehusene selv som 

har satt dette på dagsorden gjennom sin 

rapportering. Fristbruddene er etter Barnehusenes 

oppfatning i seg selv et meget 

alvorlig problem som truer barns rettsikkerhet 

over hele landet. En times bil eller 

flytur til Barnehuset har svært lite å si i forhold 

til at frister for dommeravhør brytes 

med uker og måneder. Barnehusene har 

sørget for å ha god kapasitet, og ved flere 

Barnehus kan man ta flere dommeravhør 

samtidig. 

BEHANDLING OG OPPFØLGING I 

BARNEHUSENE 

Barnehusenes tilbyr alltid en samtale med 

barnet og de som vært med barnet til barnehuset 

i etterkant av dommeravhøret. 

Tema i denne samtalen er informasjon om 

hva som kan være vanlige reaksjoner hos 

barn etter dommeravhør. Vi snakker om 

hvordan foresatte kan forholde seg til barna 

og ønsker med dette å trygge omsorgspersonene 

i deres rolle. Fokus har ofte 

vært på stabilisering av situasjonen her og 

nå, med hjelp til å oppleve mest mulig grad 

av kontroll og mestring i en vanskelig og 

ofte uavklart situasjon. Denne første samtalen 

handler oftest om hva barnehusene 

er og hva vi kan tilby. 

I en videre kartlegging fokuseres det 

på hvordan barnet fungerer i hverdagen 

og i hvilken grad seksuelt overgrep, vold 

eller det å ha vært vitne til vold har preget 

daglig fungering. Vårt arbeid bygger 

på en helhetlig tenkning hvor vi ser barnet 

i samspill med systemene det selv er 

en del av. Deretter avklares det i samarbeid 

med foresatte, barnet selv, avhengig 

av alder, eller barneverntjeneste om det er 

ønske eller behov for videre oppfølging og 

behandling. I noen sammenhenger er det 

vurdert at barn og ungdom får et tilbud 

om samtaler på Barnehusene for å vurdere 

grad av traumatisering og behov for videre 

” 

Forskning og evaluering omkring barnehus viser bedre 

samarbeid og at barn og omsorgsperson blir bedre ivaretatt 

henvisning til BUP og eventuelt bistand i 

forhold til dette. 

Noen av barna som vurderes å trenge mer 

omfattende utredning og behandling kan 

få oppfølging i påvente av at lokalt hjelpeapparat 

gir et tilbud. I en del tilfeller hvor 

det vurderes som hensiktsmessig gjennomgår 

barnet behandling ved barnehuset. 

LANG REISE VEI ER SJELDEN ET 

PROBLEM FOR BARNET OG FAMILIEN 

Alle er enig om at lang reisevei for barna 

ikke er optimalt. Dette er noe også Barnehusene 

er opptatt av og tar hensyn til i 

planleggingen. Erfaringsmessig vil mange 

barn måtte reise ganske langt også til tingretter 

eller politi/lensmannskontor. Barnehusene 

har ikke gjort erfaringer som 

tilsier at lang reiseveg i seg selv er med på 

å øke totalbelastningen for barna. Ideen 

med barnehus er å gi barn et helhetlig tilbud 

under et tak. 

BARNEHUS OG TINGRETT GIR ET ULIKT 

TILBUD TIL BARNET 

Barnehusene er overbevist om at et trygt 

og ivaretatt barn er bedre i stand til å forklare 

seg i dommeravhør enn et barn som 

er redd eller utrygt. I tingretten er det ingen 

med barnefaglig kompetanse tilstede som 

ivaretar barnets behov. I tingretten kan 

man heller ikke tilby barnevennlige omgivelser, 

noe å leke med eller noe å spise. I 

mange saker avhøres store søskenflokker 

i løpet av dagen og er det viktig å tilby et 

barnerom med spill og internett. I tingretten 

tilbys barn oftest bare et venterom der 

utenforstående kommer og går. I tingretten 

kan man heller ikke utføre den medisinske 

undersøkelsen på samme dag, samme sted 

og under trygge og barnevennlige rammer. 

Det er det helhetlige tilbudet ved barnehusene 

som utgjør forskjellen mellom ny og 

tidligere praksis. 

Det er gjort store og grundige evalueringer 

på virkningen av Barnehusene, senest 

i Sverige for to år siden, hvor erfaringene 

er gode. I 1985 ble det første Barnehuset 

(CAC) åpnet i USA. I en større evaluering 

av Barnehusene i USA (University of New 

Hampshire 2005, Cross, Jones, Walsh et 

al.) fant de følgende: 

• Foreldre og barn opplevde at de var 

mer fornøyd med etterforskningen og 

barna beskrev mindre redsel når de 

ble tatt hånd om i et Barnehus 

• 60 prosent av barna fikk psykologisk 

oppfølging gjennom Barnehus versus 

22 prosent uten. 

• Nærmere 50 prosent ble medisinsk 

undersøkt i Barnehus versus 21 prosent 

uten. 

• Bedre samarbeid mellom barnevern 

og politi. I 81 prosent av sakene i et 

område med Barnehus mot kun 52 

prosent uten 

• Barnehus med sterkt tilknytning/involvering 

av politi og påtale fikk flere 

domfellelser 

Budskapet fra Barnehusene er at det må 

samarbeid til for å oppnå god effekt av 

modellen. Hovedfokus må være barnets 

behov for trygghet, behandling, ivaretakelse 

og rettssikkerhet i et forpliktende 

tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Det 

er også dette oppdraget som er gitt fra 

Stortinget i forbindelse med opprettelsen 

av Barnehus. 

Av | Ståle Luther, for Den Nasjonale 

ledergruppen for Barnehusene I Norge

Jondal – det minste kontoret i Hordaland 

Dei fleste har nok høyrt om Jondal. Det 

er her Herborg Kråkevik kjem frå. Ho 

med alle songane og dei gode replikkane, 

de veit. I Jondal ligg også det minste lensmannskontoret 

i Hordaland. 

I dag høyrer me til Hardanger lensmannsdistrikt, 

som inneheld kommunane 

Ullensvang, Eidfjord, Odda og Jondal. Kor 

mange er det som jobbar i Jondal? Vel, 

politioverbetjenten i full stilling og meg 

sjølv i halv. Det er desse delte stillingane 

som det vart skrive om i førre nummer 

av bladet. I tillegg har eg ein «gjesteopptreden» 

ved Kvam og Samnanger lensmannsdistrikt 

kvar onsdag. 

Kvar morgon startar dagen med kaffi og 

«medarbeidersamtale» Eg plar å seia til 

Øystein at sidan me har teieplikt, kan me 

snakka om kva me vil. Humor i kvardagen 

er viktig, og det har me mykje av på Jondal 

lensmannskontor. Men jammen diskuterar 

me så fillene fyk også. Verda går ikkje 

framover viss alle er einige. 

Me kjenner nesten alle dei 1100 innbyggjarane 

personleg. Kjem det nye folk 

hit, går det ikkje lang tid før me veit kven 

dei er, for kontoret har utsikt rett mot 

Sparbutikken og ferjekaien. Strategisk 

plassering, og persiennene blir regulert alt 

etter kor mykje innsyn me vil ha. 

Kva gjer me på, vil kanskje nokon spørja. 

Det skjer vel ingenting på ein slik liten 

plass? 

I Jondal skjer det same som andre stader, 

berre i mindre målestokk. Dei sivile 

gjeremåla er jamnt fordelt på dei 3 avdelingskontora. 

Mord veit eg ikkje om det 

har skjedd, men det har sikkert vore nære 

på ein gong i tida. Må spørja «gamlelensmannen» 

Skurtveit. Han er innom rett som 

det er etter trimturen på«lensmannsstien». 

Eg ser på meg sjølv som priviligert som har 

varierte arbeidsoppgåver og kjekke kollegaer 

både i Kvam og Hardanger. 

Dette var ei svært kort skildring av 

arbeidsoppgåver og miljø. 

Eg er veldig glad i arbeidet og arbeidsplassen 

min og vil at etaten skal utvikla seg i 

positiv lei for alle sivile arbeidstakarar. Me 

har støtta dei politiutdanna i deira kamp 

for betre vilkår. No er det kanskje på tide 

at me får støtte igjen. 

For nokre veker sidan var eg på sivil samling 

i Bergen. Leiaren i PF Hordaland, Kjetil 

Rekdal, provoserte meg litt der. 

Her har eg i 12 år vore medlem og trudd 

at PF jobbar for at me sivilutdanna skal få 

fulle stillingar, betre lønsvilkår og karriereutvikling 

på lik linje med politiutdanna. Eg 

har teke feil! No forstår eg at dersom me 

skal koma vidare, må me sjølve vera aktive 

og visa at me står samla om felles mål. Me 

må øva press på tillitsvalte og fortelja korleis 

me ser for oss framtida. Sivile skal utføra 

oppgåver som ikkje krev politimynde. 

I Politireform 2000 var målet at politiet 

skulle ut og gjera politiarbeid, samstundes 

som samanslåingane skulle betra økonomien. 

Eller var det ikkje så? 

Eg likar ikkje tittelen «kontordame». 

Den er avlegs i dagens samfunn. Eg er 

einig med dei som kjempar for stillingar 

Foto | Wikipedia / Helge Gunnar Byrkjeland 

” 

Skal me koma vidare, 

må me sjølve vera aktive 

spesielt for etaten som t.d. politikonsulent. 

Me har mange andre sivile stillingar også, 

som arrestforvararar og revisorar for å 

nemna nokre. Skal me oppnå resultat, må 

me ha stillingskodar som er spesielle for 

politietaten og ikkje felles for alle statstilsette. 

Me er i høgste grad spesialiserte og 

kompetente. 

I 2007 tok eg eit fag i regi av SEVU, (Senter 

for etter og vidareutdanning) ved UIB 

som heiter: Samhandling, service og psykologi. 

Det gav 15 studiepoeng og var 

spesielt tilrettelagt for tilsette i førstelinja i 

offentleg sektor. Det var heilt frivillig. Men 

eg syntes at det var midt i blinken for arbeidet 

og meinte at etaten ville dra nytte 

av kunnskapane eg tileigna meg. Eg var 

også plasstillitsvalt, sjølv om det kun var 

for Jondal. Difor søkte eg PF om støtte. 

Det vart avslag. Derimot såg lensmannen 

i Odda nytteverdien, og løyvde meg halvparten 

av utgiftene. Til gjengjeld heldt eg 

føredrag om service for kollegaene mine i 

Odda. Det var veldig kjekt. 

Me som er sivilt tilsette, er også utdanna. 

Me vil ha karriereutvikling! Me vil også 

ha tilbod om vidareutdanning! Politietaten 

må fylgja med i tida! 

Av | Frøydis Eiken 

43

44 | 

ARNE 

MEINAR 

Resultatreform eller 

sparereform? 

Justisministaren har teke initiativ til ein 

«resultatreform» i politiet. 

28.april sendte han oppdragsbrevet til 

Politi direktoratet og utgreiinga skal vera 

klar til 22.oktober i år. 

Eg skal vera med i styringsgruppa til 

POD. Oppdraget er bl.a. å sjå på «mulighetene 

for en mer effektiv organisering og 

bedre oppgaveløsning». 

Ein skal bl.a. sjå på : «distriktsstrukturen 

i politi- og lensmannsetaten for å vurdere 

om endret antall, plassering og oppgavesammensetning 

kan bidra til mer effektiv 

ressursutnyttelse og 

desentralisert struktur. 

Bemanningen 

med sikte på å utnytte 

de samlede 

ressurser bedre. 

Arbeidsformer, 

prosesser og saksbehandling med sikte på 

å identifisere sentrale kostnadsdrivere og 

mulige produktivitetsforbedringer.» 

Andre stadar i brevet kan ein lesa at «målet 

er å spille inn tiltak som kan frigjøre 

ressurser fra 2012». 

Når eg har lest oppdragsbrevet lurer eg 

verkeleg på kva justisministaren vil med 

sin kriminalpolitikk dei nermaste åra. 

POD har laga ein meget god rapport «Politi 

2020» som vart godt motteken av den 

same justisministaren, og som han har 

fulgt opp med å satsa på store opptak til 

PHS og 460 nye sivile stillingar. Driftsanalysen 

av politiet vart lagt fram frå politidirektøren 

måndag 26.april. Det er ein 

tydeleg og klar dokumentasjon på kvifor 

me er komen i ein situasjon over tid med 

eit stort gap mellom oppgåver og bemanning/ressursar. 

Det kan kort oppsumerast med ein folkeauke 

på 300 000 på 7 år (tilsvarar ca 

600 polititilsette som me ikkje har fått), 

sterk vekst i straffesaksutgifter, kraftig 

auke i kvalitetskrav på mange områder og 

” Det kan få store konsekvensar 

i høve til framtidig arbeidsoppgåver 

og struktur i politiet 

mange nye/endra oppgåver og prioriteringar. 

Skal ein ta på alvor dei gode utgreiingane 

vert det vanskeleg med ein «sparereform» 

som no er kalla «resultatreform». 

Det ein treng er ein KVALITETS 

REFORM, som tek på alvor dei gode 

analys ane og framlegga i «Politi 2020» 

og driftsanalysen, men ikkje minst at kriminaliteten 

kostar samfunnet ca 100 milliardar 

kvart år. Det inneber bl.a. meir 

fokus på kompetanseutvikling og styring, 

kunnskapsbasert 

leiing, samhandling 

mellom alle miljø 

og ein kraftig bemanningsvekst 

av 

politiutdanna og 

politisivile. Dette er 

eit arbeid som PF vil fylgja svært nøye. Det 

kan få store konsekvensar i høve til framtidig 

arbeidsoppgåver og struktur i politiet, 

som igjen kan føra til store endringar for 

våre medlemmar og for samfunnet. 

OpptAkEt til Eit REkORdstORt kull 

ER i gANg på pHs 

Det er knytt stor spenning til om ein til 

slutt får nok kvalifiserte søkarar til 720 

studieplassar. Det er eit sterkt politisk 

press på å få fleire med fleirkulturell bakgrunn 

inn på PHS, og det er bra. Men metoden 

for å få det til er mange opptekne 

av. Når ein les Politiforum, ser ein at det er 

få tema som skapar så kraftfulle debattar 

som «kvotering» av søkarar med fleirkulturell 

bakgrunn. Som minoritetsombod 

Navjot Kaur Sandhu har vore tydeleg på, 

så må ein unngå eit A og B stempel på politi 

med fleirkulturell bakgrunn. Ein bør 

absolutt lytta til hennar og andre politi 

med fleirkulturell bakgrunn sine erfaringar 

og råd. Det er trist å lesa at politistudentar 

som er «kvotert inn» vert mobba og 

trakassert av medstudentar. Det er totalt 

uakseptabelt. Politiet og sjølvsagt PHS må 

vera ei mobbefri sone – for alle. 

Ein bør sjå til Dansk politi sin politikk 

og deira verkemiddel for å få inn fleire 

dyktige og velkvalifiserte politi med fleirkulturell 

bakgrunn. Kanskje me kan læra 

litt av andre? 

MEkliNg i HOvEdtARiffOppgjEREt. 

Som venta vart det brot i hovedtariffoppgjeret 

fredag 30.april. Måndag 3.mai 

startar me jobben hos riksmeklar Kari 

Gjesteby. Då har me tida fram til midnatt 

26.mai til å finna ei løysing. Det vert svært 

krevjande. Staten har lagt eit opplegg inn i 

meklinga som er noko av det verste eg har 

opplevd ved meklingsstart. Dårleg økonomisk 

ramme, elendig profil, ingen varig 

likelønssatsing, forsøk på å endra lønssystemet 

og svekka faglege rettar i høve til arbeidstid. 

Stort verre kunne det ikkje vore. 

Streikefaren i offentleg sektor er stor i år. 

kOMpENsERENdE kvilE 

Einstemming kjennelse i nemnda som har 

behandla den mykje omtalte tvisten om 

kompenserande kvile.Nemnda slår fast at 

det skal SVÆRT mykje til for å utsetta den 

kompenserande kvilen, og manglande ressursar 

er ikkje god nok grunn. Det er oppsiktsvekkande 

at POD ikkje ville vera med 

på ein felles info i lag med alle organisasjonane 

i etterkant av kjennelsen. No har 

alle partar eit stort ansvar for å fylgja opp 

arbeidsmiljøperspektivet som ligg i kjennelsen, 

ikkje minst ligg det eit stort ansvar 

på POD i sin kommunikasjon.

Politi & Røver 

Politi & Røver gått tett inn på kriminaliteten. 

Sett fra øynene til både en politimann og to kjeltringer. 


Det er et imponerende stykke arbeid Kjetil 

S. Østli har begått. Til tider morsomt, til 

tider rørende melankolsk. Mange politifolk 

vil kjenne seg igjen i beskrivelsen den 

tidligere politimannen Johnny Brenna gir. 

Han som av David Toska ble beskrevet 

som «Superspaneren». Politifolk vil nikke 

gjenkjennende når Brenna forteller om 

sine første år etter Politiskolen. Om hvordan 

han begynte i politiet full av pågangsmot 

og energi. Han ville bekjempe kriminaliteten, 

han ville utgjøre en forskjell. Til 

han følte motløsheten og det å bli en liten 

ubetydelig brikke i et stort spill. 

Brenna åpenbarer hvilket potensial politiet 

kunne ha tatt ut hvis man på et høyere 

nivå var villig til å satse. Dette bekreftes 

av kjeltringen Petter S. Hansens åpenhjertige 

bidrag i boken. Østli har potensial til 

å bli en god taktisk etterforsker. Han evner 

Vi gratulerer Juni 

60 Hjulstad Vidar Olav 04-06-50 Oslo Politiforening 

60 Greger Torill Aud 14-06-50 Oslo Politiforening 

60 Synstad Liv 21-06-50 Oslo Politiforening 

60 Mattson Odd Tore Berger 29-06-50 Oslo Politiforening 

50 Tallaksrud Aina Johanne Gl 16-06-60 Oslo Politiforening 

50 Tangen Geir 21-06-60 Oslo Politiforening 

50 Frækeland Hilde Ingebjørg 24-06-60 Oslo Politiforening 

60 Strand Berit 24-06-50 UP 

50 Hatzidamianos Ioannis 24-06-60 PF PDMT 

50 Fenton Wenche 06-06-60 Follo 

50 Brustad Torunn 20-06-60 Romerike 

50 Olausson Petter 27-06-60 Romerike 

60 Otterstad Unni Skau 04-06-50 Hedmark 

60 Vidme Odd 21-06-50 Vestoppland 

50 Øyahals Gina Tove Hamme 06-06-60 Søndre Buskerud 

50 Sandven Einar 24-06-60 Søndre Buskerud 

50 Stokke Inger Johanne 05-06-60 Vestfold 

60 Aase Torodd 16-06-50 Telemark 

50 Lønning Ann-Kjersti 23-06-60 Telemark 

50 Larsen Heidi Merethe 13-06-60 Rogaland 

50 Wallem Jostein 15-06-60 Rogaland 

tydelig å komme i god kontakt med dem 

han intervjuer, så godt at det til tider ser ut 

som om han skildrer to kamerater på tur 

når han sammen med Hansen skal prøveskyte 

noen våpen. 

Gjennom samtalene med politimannen 

på den ene side, og to sentrale kriminelle 

på den andre side, trekker forfatteren opp 

mange likhetspunkter mellom det å være 

politi og det å være kriminell. Men også 

grensen. Behovet for spenning og kjenne at 

man lever står sentralt. Styrken er at forfatteren 

over tre års jobbing med boken, 

også får frem en dypere refleksjoner fra 

begge sider av loven. Og han unngår fella 

som åpenbart ligger der i å glorifisere både 

politimannen og de kriminelle. 

Boken anbefales til alle som jobber med eller 

er opptatt av kriminalitetsbekjempelse. 

Fakta: 

Politi & Røver 

Forfatter: Kjetil S. Østli 

Forlag: Cappelen Damm 

Pris: 369,- 

50 Tendenes Karstein 25-06-60 Rogaland 

60 Tenningen Liv 22-06-50 Agder 

50 Erdvik Arnt Finn 01-06-60 Agder 

50 Ruud Anne Margrethe 05-06-60 Agder 

50 Stifoss Terje 06-06-60 Agder 

50 Haugnes Steinar 27-06-60 Agder 

50 Eklund Tom Harald 28-06-60 Agder 

60 Thunes Randi 08-06-50 Hordaland 

50 Nygård Hogne 12-06-60 Hordaland 

50 Rasmussen Gunnar 27-06-60 Hordaland 

50 Ørn Morten 28-06-60 Hordaland 

50 Eriksen Svein 29-06-60 Hordaland 

60 Ness Sissel Ose 14-06-50 Sunnmøre 

ANMELDT 

50 Aune Trond 15-06-60 Sør-Trøndelag 

50 Rostad Torill Næss 16-06-60 Sør-Trøndelag 

50 Rygvold Marit Svendsen 25-06-60 Sør-Trøndelag 

60 Rosø Turid 17-06-50 Nord-Trøndelag 

60 Fossum Tor 24-06-50 Nord-Trøndelag 

50 Håpnes Birger 02-06-60 Nord-Trøndelag 

50 Andreassen Olaf Magnus 21-06-60 Vestfinnmark 

50 Hansen Judith Johanne 15-06-60 Øst-Finnmark 

45

46 | POLITIJUSS 

Høyesterett snudde: 

Ikke formaliatabbe likevel 

I marsutgaven av Politiforum omtalte jeg en fersk kjennelse 

fra Høyesteretts ankeutvalg (28. januar 2010). Den 

tok for seg formalia ved politiavhør, og konsekvenser av 

saksbehandlingsfeil som kunne oppstå i etterkant. Nå har 

Høyesterett i avdeling med fem dommere (14. april 2010) 

behandlet det samme spørsmål – i det samme sakskompleks 

– og kommet til motsatt resultat (!) 

Av | JenS-Ove HAgen, ADvOKAT 

Føyen advokatfirma da, jens-ove.hagen@foyen.no 

SAKSfOrHOLDeT 

Hovedessensen i saken var at flere slektninger 

var gjenstand for etterforskning i en 

omfattende korrupsjonssak der alle hadde 

status som siktet. Under etterforskningen 

ble de siktede avhørt og gjort kjent med 

retten til å nekte å forklare seg etter straffeprosesslovens 

§ 232, men de ble ikke 

samtidig foreholdt sine rettigheter etter 

straffeprosesslovens § 122 om fritak for 

vitneplikt i saken mot nærstående siktede. 

Da saken ble gjenstand for rettslig 

behandling i flere instanser ble én av de 

tiltaltes politiforklaring tillatt opplest da 

han nektet å avgi rettslig forklaring (konfrontasjon). 

Underveis i lagmannsrettsbehandlingen 

hevdet forsvarerne at opplesning av 

politiforklaringen var en saksbehandlingsfeil, 

fordi det var galt når vedkommende 

i forbindelse med sin politiforklaring ikke 

var foreholdt sin generelle rett til å nekte 

å avgi forklaring i medhold av straffeprosesslovens 

§ 122, samtidig med retten til å 

nekte forklaring med hjemmel i straffeprosesslovens 

§ 232. 

Saken ble utsatt av lagmannsretten, 

som traff beslutning om at ankeforhandlingen 

måtte starte på nytt i lagmannsretten 

med nye dommere og ny jury. Denne 

beslutningen anket påtalemyndigheten 

inn for Høyesterett. Anken ble forkastet 

av ankeutvalget i Høyesterett som sa seg 

enig med lagmannsretten i at det var en 

saksbehandlingsfeil når politiforklaringen 

var blitt tillatt opplest. 

ny beHAnDLIng I HøyeSTereTT 

Av grunner som det av plasshensyn ikke er 

anledning til å gå nærmere inn på, ble det 

samme spørsmål på nytt prøvet av Høyesterett 

i samme sakskompleks halvannen 

måned senere. Høyesterett tok utgangspunkt 

i at dersom det hefter prosessuelle 

feil ved politiavhør som kan antas å virke 

inn på rettens avgjørelse, kan forklaringen 

ikke leses opp etter straffeprosesslovens § 

290 under den etterfølgende behandling 

i rettsapparatet. Spørsmålet var altså om 

en tiltalt, som er fritatt både for vitneplikt 

i medhold av straffeprosesslovens § 232, 

og § 122 i egenskap av å være nærstående 

til andre siktede i saken, må ha blitt gjort 

kjent med begge nektelsesgrunnlagene før 

politiavhøret, for at hans forklaring skal 

kunne leses opp i medhold av straffeprosesslovens 

§ 290. 

Etter å ha gjennomgått tidligere sentrale 

avgjørelser om samme tema, kom Høyesterett 

til at rettstilstanden etter en tidligere 

avgjørelse fra 2008 måtte fravikes. I sin 

vurdering redegjør Høyesterett for at begrunnelsen 

for at siktede ikke har forklaringsplikt, 

er at han eller hun skal spares 

for samvittighetskonflikten ved å velge 

mellom å lyve og å bidra til egen domfellelse. 

Fritaket for vitneplikten i straffeprosesslovens 

§ 122 skal på samme måte 

spare vitnet for samvittighetskonflikten 

mellom å lyve, som for vitnets del også 

er straffbart, og å bidra til domfellelse eller 

tap av borgerlig aktelse for én av sine 

nærmeste. 

I avgjørelsen fra 2008 – der opplesning ble 

nektet – ble dette dels begrunnet med at 

hensynet bak de to regelsettene med fritaksregler 

er forskjellige. Førstvoterende i 

vår sak fant imidlertid ikke at det er tale 

om noen vesensforskjell og fant følgende 

resonnement utslagsgivende for at opplesning 

må kunne tillates: 

«Mitt syn er altså at hensynene bak reglene 

om fritak fra vitneplikt om nærstående, 

jf §122 og 123 er tilstrekkelig ivaretatt 

gjennom den generelle orienteringen 

siktede får om at han eller hun ikke har 

plikt til å forklare seg. Dersom forklaringen 

fra en siktet om familiemedlemmers 

forhold skal nektes opplest fordi det ikke 

er opplyst om straffeprosesslovens §§ 122 

og 123, vil det skape et unødig hinder for 

opplysningen av straffesaker.» 

KAn få beTyDnIng fOr SKyLD- 

SPørSmåLeT 

Det hører med til opplysningen av saken 

å legge til at følgen av å nekte opplesning 

under den nye behandlingen i lagmannsretten 

vil kunne være av stor betydning for 

avgjørelsen av skyldspørsmålet. Det fremgår 

at tingrettens fellende dom i vesentlig 

grad bygger på innholdet i den forklaringen 

som ble tillatt opplest der, noe Høyesteretts 

ankeutvalg mente var en saksbehandlingsfeil. 

Man kan jo bare spekulere 

på hva resultatet av skyldspørsmålet ville 

blitt i den videre behandlingen i lagmannsretten 

hvis ikke Høyesterett hadde omgjort 

kjennelsen og tillat opplesning. Men 

det gjenstår å se, først skal skyldspørsmålet 

tilbake til behandling i lagmannsretten.

Appetitt 

på pensjon 

og skatt 

Jakta på innstrammingar i pensjonsvilkåra held fram. Appetitten 

er betydeleg og slår inn både i tariffoppgjeret og på andre arenaer. 

Som omtalt i siste nummer av Politiforum, er det strid om deler 

av fjorårets avtale om offentleg tenestepensjon. Denne saka er no 

til behandling i Stortinget. 

Midt i den prosessen har Regjeringa lagt fram forslag til nye 

reglar for skatt av pensjonsinntekta. 

Som vanleg når det gjeld endringar i skattereglane, kan det 

vere krevjande å henge med i dei teknisk krevjande svingane. Regjeringa 

omtalar det som ei forenkling, og berre det bør få varselklokker 

til å ringe. Forslaget blir mellom anna grunngitt med 

at det no skal bli lettare å kombinere arbeid med pensjon. Difor 

blir marginalskatten på inntekt redusert og trygdeavgifta auka. 

Regjeringa seier vidare at omlegginga ikkje aukar det samla 

skattenivået, men gir omfordeling - skattelette for somme, og 

skatteauke for andre. Og det er rett at forslaget vil gi ei viss lette 

for dei lågaste pensjonsinntektene. 

Problemet er at dei nye reglane vil ramme mange av dagens 

pensjonistar med vanlege pensjonar. Og det vil innebere ein klar 

auke i pensjonistskatten for eit stort fleirtal av nye pensjonistar 

som kjem frå heiltidsstillingar. Unio reagerer kraftig på ei slik 

innskjerping, som altså kjem på toppen av andre pensjonsinnstrammingar. 

Til ein viss grad kan ein forstå ønsket om å dempe marginalskatten 

for dei som har betydelege lønnsinntekter i tillegg til full 

pensjon, og dermed stimulere pensjonistar til arbeid. Men at det 

skal ramme dei som først og fremst lever av pensjonen, er urimeleg. 

Alle med pensjonsinntekt over 281 000 kroner og som ikkje 

har lønnsinntekt, vil få skatteauke. Ein heiltidstilsett i staten med 

gjennomsnittslønn, dvs knapt 450 000 kroner, vil få auka skatten 

med om lag 5 500 kroner. Har sluttlønna vore noko høgare, vil 

skatteauken raskt passere 10 000 kroner. 

Ein av grunnteknikkane regjeringa legg opp til er å auke trygdeavgifta. 

Dermed kan ein «finansiere» lågare marginalskatt på 

arbeidsinntekta for dei som kombinerer arbeid og pensjon. Sjølv 

om dette slår gunstig ut for enkelte, er det urimeleg at ei slik omlegging 

skal ramme dei som er eller må vere heiltidspensjonistar. 

Og det gjeld dei fleste, før eller seinare. 

Unio ropar sjeldan om skattelette. Det gjer vi ikkje denne gongen 

heller. Men vi ropar eit tydeleg varsku: Vi krev at regjeringa 

endrar denne skattepakken. Skatteauken for vanlege pensjonistar 

med gjennomsnittsinntekter bak seg er kort og godt urimeleg. 

Se komplett utvalg på www.lykter.no 

Rask levering, full service og forhandlernett i Norge. 

FOLKESTAD 

PelicASe 

Den ulTimATe 

beSkyTTelSe 

Pelicase - uknuselige, 

vanntette transPortkasser 

l PeliCase gir overlegen utstyrsbeskyttelse! 

l Vanntette, uknuselige, støtsikre 

l Kassene får ikke bulker/sprekker ved tøff transportbehandling 

l Enkle å håndtere med hjul og håndtak 

l Miljøvennlig! Gjenbrukbare - eliminerer kostnadene ved engangsemballasje 

l Kassene er fylt med perforert skuminnlegg for egen 

utskjæring og tilpasning til innholdet 

l Kan låses og sikres 

l Livstidsgaranti 

nyhet! Pelicase 1740 & 1770 

l Innv. mål: 1740: 104 x 32,8 x 30,8 cm 

1770: 138,6 x 39,6 x 21,9 cm 

l 2 stk automatiske trykkutlikningsventiler 

l Hjul og to ekstra brede håndtak 

l Stabelbare 

l Perfekte for transport av våpen! 

TM 

PELI 

PeliCaseTM 

LIVSTIDSGARANTI 

Uknuselig-Vanntett-Støtdempende-Støvtett 

100% beskyttelse 

Peli Products er også en av verdens fremste produsenter 

av kvalitetslykter for profesjonelt bruk - alt fra minilykter 

til kraftige, portable lyskastere. I likhet 

med PeliCase utstyrskofferter har alle 

lyktene livstidsgaranti! 

You break it, we replace it… forever. 

Dacon AS - Tlf: 21 06 35 01 - Faks: 67 53 30 29 

peli@dacon.no - www.dacon.no

48 | 

PERSONAL 

Slutter etter 

20 år i PF 

Hun har tappet PF’s konto for millioner av 

kroner. Hvert år. Og kommet unna med det. 

Nå blir lønnings – og regnskapsansvarlig 

Mona Hagen (65) pensjonist. 


20 år er lenge. Men kan også være ganske kort. Alt avhengig 

av hvilket perspektiv man har. Men det er ikke mer enn 20 år 

siden at daværende Norsk Politiforbund (NPF) betalte lønn til 

bankutbetaling med håndskrevne bankgiroer. Og at reiseutgifter 

ble refundert med utbetaling i konvolutt, mens man fremdeles var 

på kurs eller møter. I forkant av et landsmøte, ble Mona Hagen 

pålagt å ta med 100.000 kroner i kontanter, slik at de hadde nok 

kontanter til å betale alle delegatene for reise og til å dekke underholdning. 

En gang var det 10 kroner differanse. Da forlangte 

hovedkassereren at de talte opp alle pengene en gang til. 

Den tid er over. Nå scannes alle bilag, og ingen ser lenger pengene. 

Det er bare kortvarige spor etter de på lønnskontoen. 

– Det har vært en god arbeidsplass under stor utvikling. Kurs 

og møtevirksomheten har økt kraftig, og vi har fått en vesentlig 

større arbeidsmengde, sier Hagen. 

Den 2. januar 1990 hun begynte hos NPF som regnskapsmedarbeider 

som stillingen da het. 

– Det var mitt første møte med datamaskin, minnes Hagen. 

Som ikke vil komme med avsløringer fra det indre liv i PF. Og hun 

ber om å bli trodd når hun melder at det ikke er pussige episoder 

som burde komme offentligheten til kjenne. – Her har jeg hatt det 

Ny sjef for Utrykningspolitiet 

Runar Karlsen (50) er i statsråd åremåls beskikket som sjef 

for Utrykningspolitiet for en periode på seks år. 

Karlsen kommer fra stillingen som politiinspektør 

og leder av stab i Utrykningspolitiet. 

Han har bakgrunn både som polititjenestemann 

og som påtalejurist. I tillegg 

har han ledererfaring på høyeste nivå i po- 

Pensjonist. Lønningsansvarlige Mona Hagen overlater jobben til Heidi 

Fagerli når hun nå blir pensjonist. Foto | Solrun Dregelid 

veldig bra. Jeg har fått reist til mange steder rundt om i landet, 

steder jeg ikke ville fått opplevd ellers, sier hun, og trekker frem 

både Hurtigruten og Lofoten som minneverdige opplevelser. 

Fra å være ni ansatte med tre kvinner på kontoret, er det nå 22 

ansatte og valgte fordelt på 11 kvinner og 11 menn. Ja nå har det 

blitt utjevning, sier Hagen og smiler. 

Hagen fremhever det gode fellesskapet på jobben når organisasjonen 

har stått oppe i store saker. Som da PF tok ut mange 

medlemmer i streik våren 1995. 

– Da var vi alle med og bidro til å bemanne vakttelefonen, 

alle var entusiastiske og ingen stod på sidelinjen, sier Hagen. Det 

som ikke var fullt så morsomt var at de flere tusen som hadde 

streiket skulle få sitt streikebidrag gjennom manuelt utfylte bunker 

med bankgiroer. Databehandling lå ikke langt fremme på det 

tidspunktet. 

Første dag etter at pensjonsalderen trår inn 1. juni går turen til 

London på jentetur, selv om det er Frankrike som ofte har stått 

som reisemål. Og det skal bli mer tid å tilbringe på hennes 100 

år gamle feriested på Vesterøy på Hvaler. Arvet i rett linje etter 

hennes egen oldemor. Og til høsten venter kanskje et fransk-kurs. 

Hvis ikke lesing og besøk på kunstutstillinger tar all tiden. 

litiet. I 2003 ble han åremålsutnevnt som 

visepolitimester i Telemark for en periode 

på seks år, og i perioden 2006-2008 var 

han konstituert politimester.

Norges Offisielle Sykkelregister 

Falck sykkelregister 

3 3 

Det eneste sykkelregisteret som 

samarbeider med politi og samtlige 

forsikringsselskap 

3 3 

Eneste sykkelregister med rammenummerkontroll 

Falck Sykkelregister ligger som 

valg på politiets eget intranett 

under “Operativt” 

VIP-nummer for direkte kontakt 

med kundeservice 

Samarbeidspartner for politiet og forsikringsselskaper siden 1993: 

Kontakt oss på: 

VIP tlf. politi: 815 68 113. E-post: sykkel@falcksykkelregister.no

50 | 

POLITIETS VERDEN 

Amfetamin på politistasjonen 

Håndtering av beslag har alltid vært 

strengt regulert gjennom lov, instruks og 

retningslinjer. Ikke alltid dekker instrukser 

opp for alle eventualiteter. 

En ganske vanlig dag på jobben som 

«Etterforsker ved divisjonen» i Sandvika 

medførte denne dagen, i utgangspunktet, 

et ganske vanlig avhør av en av dagens 

innsatte. Dagens fangst hva gjaldt mann 

og beslag var ikke noe som gav meg noe 

kick eller spesiell inspirasjon. En av bygdas 

vanekriminelle, en aldrende ‹makkafreak› 

helt uten rehabiliteringspotensial, en 

notorisk tjuv og løgner i motsatt stol tvers 

over skrivebordet på relativt gamle og grå 

Sandvika politistasjon. 

Saken, en haug av sedvanlige dokumenter; 

anmeldelser, rapporter, lynlåsposer 

med et par brukerdoser amfetamin, 

noen stjålne kredittkort. Vær så god – 

skrid til verket! 

Vi sitter og skuler litt på hverandre og man 

tenker kjapt hvordan gripe det hele an. 

Egentlig tenkte vi sikkert det samme begge 

to - bli ferdig med dette, jo før jo heller. 

RUTETID 

Blikket. Jeg følger blikket. På meg - mot 

døra - på papirhaugen på bordet - ut av 

vinduet - opp i taket. Intetsigende, men 

samtidig megetsigende. 

Avhøret ferdig. Min mann har fått uttale 

seg om bruk og oppbevaring, kjøp og salg, 

uten å kaste et fnugg av mer lys over saken 

utover det rent opplagte. Så, send dokument 

til printer. Ahh, ferdig arbeid! Åtte 

skritt til skriveren på nabokontoret. Det 

må da gå greit. Et kvart øyeblikk med ryggen 

til. Det skulle ikke være noe problem. 

SCHMACK! Med fingrene mine på 

nyprintet utskrift, er min manns fingre 

dypt inni papirbunken på bordet foran 

ham. SCHLOPP - schlopp - svelg! To lynlåsposer 

borte vekk. Adamseplet går bananas 

på min mann, og lovens lange arm er 

liksom ikke lang nok eller rask nok denne 

dagen. Med hendene rundt strupehodet 

hans, mellom stoler og bord, er det til slutt 

bare å resignere. Min mann kan stable seg 

opp på stolen etter basketaket, lene seg tilbake 

og smile fett. Jeg kunne ikke akkurat 

unne ham det, selv om plastikken helt sikkert 

ikke har smakt noe videre. 

Av | politiførstebetjent Erling Sundt, 

Klepp lensmannskontor 

Passe forbanna, passe skamfull og passe 

irritert var det bare å gå kanossagang tilbake 

til arresten. Hva annet enn hånflir 

kunne jeg vente nå? 

Det var imidlertid aldri så galt at det 

ikke var godt for noe. En våken politifullmektig 

kunne føye til enda en post på 

tiltalebeslutningen: Bruk av amfetamin 

på Sandvika politistasjon. 

Jeg utfordrer Jan Kevin Brunvoll ved Oslo 

politikammer å komme med neste bidrag.

Purken 

Teskje-kjerringa 

ble narkokurèr 

Men dyktige tollere løftet på 

capsen og fant den bittelille smuglerinnen 

gjemt under den. Litt til 

venstre for parykken. 

(Dagbladet, uthengt i Aftenposten 

og nå uthengt igjen av PFFU) 

Politistudentene på vei til NAV. 

– Litt kjedelig å bli far til 432 NAV-barn i 

løpet av en måned, sier Storberget. 

Men les den? 

Ny fengslingshjemmel 

Det er jo ikke rent sjelden det kan bli aktuelt å 

inndra ting fra kjeltringene der ute, så vi synes 

tingretten gjør det absolutt rette: Inn i kasjotten 

me`n! (TV2.no) 

PFFU 

– utvalget som 

slår tilbake mot 

tøys, vissvass og 

vås om politiet i 

mediene. 

Finner du 

noe pussig, 

tips oss på 

redaktor@pf.no 

TV2 Nyhetskanalen: – Unni Lindell, hva handler den nye krimnovellen din om? 

Unni Lindell: – Jeg husker ikke helt, jeg. 

Om du går glipp av den, skulle ikke det spille noen stor rolle, altså. 

(TV2 Nyhetskanalen) 

Siste ord før det 

første er sagt 

Selv om Aftenposten ikke lenger 

klarer å lytte på oss, betyr ikke det 

nødvendigvis at siste ord er sagt på 

det nye nødnettet… 

(Aftenposten.no) 

PFFU 

51

Visste du at PF Reiseforsikring gjelder... 

• på vei til og fra jobb 

• hos bestemor 

• på fi sketur 

• i Australia 

• på Besseggen 

• på skiferie 

• på badeferie 

•på hyttetur 

Returadresse: Møllergata 39, 0179 Oslo 

Adresseendring sendes 

Epost: adresse@pf.no 

Tel 23 16 31 00 

Hele familien ut året kr 392! 

• på trening 

• på byen 

• green fee 

• konsertbilletter 

Info: tlf 23 16 31 00 | epost forsikring@pf.no | web www.pf.no/minside 

B-BLAD

Mai - Politi forum

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Mai - Politi forum

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?