Mai - Politi forum

politiforum.07.no

Mai - Politi forum

Får de jobb?

Årets avgangsstudenter finner

få politijobber å søke på? Er fjorårets

akutte politimangel borte?

s. 2, 4-5-6

nr 5 • 20.05.2010 • løssalg kr 55,-


2 |

KOLOFON

LEDER

Utgiver

Politiets Fellesforbund

Møllergt. 39, 0179 Oslo

Tel: 23 16 31 00

Fax: 23 16 31 40

ANsvArLig redAKtør

Ole Martin Mortvedt

Mobil: 920 52 127

redaktor@pf.no

JOUrNAList

Solrun Dregelid

Tel: 23 16 31 64

Mobil: 97 00 40 60

solrun@pf.no

MArKedsKONsULeNt

Ida Follerås

Tel: 23 16 31 66

Mobil: 920 77 112

ida@pf.no

iNterNettside

www.politiforum.no

Frister

Innlevering av stoff til nr. 06 | 2010

sendes på mail til redaksjonen

innen 07.06.10

AdresseFOrANdriNger

adresse@pf.no

desigN, prOdUKsJON

upstruct berlin oslo as

tryKK

Aktietrykkeriet

redAKsJON AvsLUttet 07.05.10

Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse

99. årgANg

Forsidefoto: Ole Martin Mortvedt

ISSN: 1500-6921

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene

og fra allmennheten, behandler klager mot pressen

i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn

og nettpublikasjoner).

PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo

Tel. 22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55

Epost: pfu@presse.no

Penger til IKT

koster mange

politijobben

Politidirektør Ingelin Killengreen fortjener ros for å skjære gjennom i politiets håpløse

IKT-situasjon. I fem år, over to regjeringer, har Politidirektoratet levert solid dokumentasjon

på at politiets mange IKT-systemer er sårbare, dyre å drive og ute av stand til å

levere rask og effektiv IT støtte til politiet. Og POD har samtidig dokumentert behov for

en milliard kroner til å investere i fornyelse av politiets IKT infrastruktur uten at politiet

har hatt egne penger til å gjøre dette. Men regjeringen har ikke villet prioritere penger

til denne investeringen. Ganske enkelt fordi det gir liten politisk gevinst i å drive med

vedlikehold, noe som vi også har sett på jernbanesiden. Det gir mer politisk gevinst i å

opprette nye enheter eller komme med flere stillinger – det gir inntrykk av handlekraft.

Men når Politidirektoratet i samarbeid med landets politimestere nå har besluttet å holde

tilbake 180 millioner kroner til sårt tiltrengt IT-fornyelse, gjør det at mange av årets

avgangsstudenter ved Politihøgskolen risikerer å stå uten jobb når eksamen er avlagt.

Politidirektøren er tvunget til å gjøre dette etter blant annet kraftig kritikk fra riksrevisor

Jørgen Kosmo, og den faktiske standarden på IKT utstyret i politiet. Det eneste stedet

finansiering av denne investeringen kan hentes fra i politiøkonomien, er driftsbudsjettet.

Dette fordi politiet ikke har eget investeringsbudsjett.

For justisminister Knut Storberget passer det svært dårlig at kjempesatsingen med

rekordhøye opptak til Politihøgskolen blir forstyrret av medieoppslag med nyutdannede

politistudenter som ikke får jobb. Sammtidig som en rekke politidistrikt sparker

ut midlertidig ansatte politifolk. Ifølge VG må politiet operere med 350 færre stillinger

i år på grunn av en fortvilet trang økonomi. Killengreen en erfaren ringrev. Ved å selv

bruke pengene på nødvendig IKT som regjeringen lenge har unnlatt å bevilge penger

til, blir presset nå desto større for å finne en politisk løsning med å finne penger til å

ansette alle de som nå ikke får fortsette midlertidige jobber. Og de 432 nyutdannede

studentene som står klare 21. juni.

NOK eN KOLLegA er tApt i tJeNeste

58 år gamle Olav Kildal i Helgeland politidistrikt ble brutalt knivstukket og drept av en

psykiatrisk pasient i forbindelse med bistand til helsevesenet. Dette skjedde under utøvelse

av noe som viser seg å være noe av det farligste politifolk over hele landet til daglig

gjør. Nemlig å bistå helsevesenet med pågripelse av alvorlig psykisk syke mennesker

som skal til behandling. Den operative delen av politiyrket kan være svært krevende,

noe episoden med Kildal viste. Etter 34 år i tjeneste hadde han møtt på lignende episoder

i politiet, og hver gang hadde det gått bra, men så gikk det plutselig fryktelig galt.


Nå blir det opp til justisministeren å finne penger


–Kildene i utlendingsmiljøet vil tørke ut

Det frykter politiinspektør Leif Ole Topnes vil skje dersom førstelinjen i

utlendingsforvaltningen overføres til UDI.

16

Etterforsker politiet

Hvordan er det å etterforske de som etterforsker?

Vi spurte en etterforsker ved Spesialenheten for politisaker.

Politisivil med jobbseier

Med hjelp fra PF og advokat, vant konsulent Irene G. Johnsen

full stilling. Hennes egen sjef ville det i utgangspunktet

annerledes. Men politimesteren ble overbevist.

24

8

INNHOLD

6 | Politistudenter føler seg lurt

10 | Vil slå sammen politidistrikt

for å få mer synlig politi

12 | PF med utvidet satsing på

politiledere

18 | Henrettet på grunn av

ordrenekt

29 | Konfliktrådet utfordrer

FASTE SIDER

40 | Innlegg og debatt

44 | Arne meinar

46 | Politijuss

47 | Folkestad

50 | Politiets verden

INDEX

Salfast politimann

Tor Arnt Roko har brukt hest som transportmiddel i jobben

i 25 år. Det gir flere fordeler enn man skulle tro.

Vinner kampen mot vinningskriminelle

Både i Vestfold og Oslo har særskilt fokus på vinning gjort

at innbruddstallene stuper

21

26

3


4 | NYHETER POLITIJOBB

SIGNALER. – Kan vi ikke stole på justisministeren, spør leder for PF-studentene Anniken Mjaaland. Her i front for noen av årets avgangsstudenter etter

eksamensskyting i MP-5.

TovE MAuRdAL (27) STANGE

Står uten jobbtilbud i politiet.

Har samboer med lån og jobb og

søker jobber på Østlandet.

– Da vi begynte på PHS var vi

garantert jobb. Nå tre år etterpå

er det mange av oss som står

uten noen politijobber å søke på.

Inntekt må jeg ha, og har nå takket

ja til en 80 prosent stilling i

akuttpsykiatrien i A-hus. Min

andre utdanning er sosionom.

Den ser ut til å være bra å falle tilbake på. Jeg har hørt at ute i

politiet er de opptatt av å ansette studenter med oppdatert praksis.

Nå er jeg redd for at hvis jeg starter utenfor politiet rett etter

PHS, så går tiden fort til at det står et nytt kull klare, som er mer

attraktive enn oss som ikke får jobb etter eksamen i år. Etter tre

års politiutdanning risikerer jeg nå å bli for gammel til politiyrket

før jeg får begynt.

KRISToffER MoAN (27) LEKSvIK

Har sommerjobb på Levanger

lensmannskontor. Har samboer

og skal ta over hjemgården.

– Så langt har jeg kun fått

sommerjobb, og ingen lovnad

om noe mer. De andre aktuelle

tjenestestedene i Nord-Trøndelag

har ikke lyst ledig noen jobber.

Derfor har jeg nå takket ja

til en stilling som skismører for

Norges Skiforbund. Situasjonen

vi har havnet i nå synes jeg er latterlig. Da vi begynte på PHS, og

til og med i fjor, ble vi tutet ørene fulle om at politiet trengte oss

og at vi var sikret jobb etter utdanning. Det er helt utrolig at de

som styrer dette ikke har sett at IKT investeringene ville komme

for flere år siden, og nå bruker pengene vi skulle hatt i lønn til

datautbedringer. Nå sitter jeg med en følelse av å være del av et

spill jeg selv ikke har kontroll over.


– Føler oss lurt

432 politihøgskole studenter avslutter sin tre-årige politiutdanning 18. juni. Tre av fire står

uten jobb. Stikk i strid med lovnader fra justisministeren.

Tekst og foto: Ole Martin Mortvedt

Midt oppe i eksamensskyting og lesepress

møtte Politiforum et femti-talls avgangselever

i Stavern leir. Men i stedet for å være

fylt med glede over snart å skulle gå inn i

et spennende og meningsfylt yrke, er det en

kraftig frustrasjon som gjør seg gjeldende

blant studentene. De finner ikke jobber de

kan søke på. En undersøkelse PF-studentene

gjorde i slutten av april viste av tre

av fire studenter ennå ikke hadde fått jobb

når utdanningen er slutt 18. juni.

Leder for PF-studentene Anniken Mjaaland

setter ord på det mange nå føler etter

hvert som det blir klart at politidistriktene

ikke lyser ut ledige stillinger.

– Justisminister Knut Storberget lovet

i 2007 politistudentene jobb. Og han har

sikret opptak av rekordhøye 720 studenter

i årets opptak, sier Mjaaland. Hun er nå

bekymret for sitt eget kull, og hvor mange

som får jobb i politiet. Hun er også opptatt

av signalene som nå sendes til de som står

i ferd med å takke ja til å begynne på Politihøgskolen

fra høsten av. Tør de takke ja

nå som jobbgarantien åpenbart er borte?

– Akkurat nå er jeg veldig usikker på

min egen og andre politistudenters fremtid

i politiet. Jeg vet det har vært usikkert også

tidligere år, men det har bestandig ordnet

seg. Nå ser det ut til å være en mer alvorlig

frode dæmring (36) arna

Har ikke fått politijobb, men har

en søknad inne og skal søke på

en til. Har kone i fast jobb og tre

barn i skole og barnehage.

– Jeg har sett meg ut 8-9 forskjellige

tjenestesteder jeg kan

tenke meg å jobbe ved innen

rekkevidde fra der jeg bor. Men

til nå har det kun vært en jobb

å søke på. Den fikk jeg ikke. Nå

skal jeg søke på et par til. Tidligere

drev jeg egen butikk, men solgte meg ut fordi jeg ønsket

meg en trygg og stabil jobb fordi jeg hadde familie å forsørge. Å

ta en politiutdanning skulle liksom være det helt sikre med tanke

på en langvarig solid jobb. Jeg mener ansvaret for de manglende

pengene til politidistriktene må plasseres hos regjeringen. At det

nå plutselig skal ha dukket opp behov for å satse på IKT i stedet

for å ansette oss nyutdannede studenter finner jeg helt utrolig.

krise. Jeg ser at det er viktig at politiet satser

på IKT, og det er viktig at den satsingen

kommer. Men jeg synes det er skremmende

at politiet ikke har satt av penger til dette

tidligere. Andre virksomheter setter av

penger til dette i god tid før det er utslitt,

sier Mjaaland.

Hun er tydelig på å plassere ansvaret

for den vanskelige situasjonen.

– Ansvaret har justisministeren. Det er

han som har det overordnede ansvaret for å

skaffe politiet de rammene politiet trenger.

Politiutdannede attraktive

for andre

Mjaaland sier at en lang rekke politistudenter

nå er i ferd med å gi opp sin politikarriere

til fordel for andre bransjer som

gjerne ansetter kandidater med politiutdanning.

Politihøgskolen har søkt etter modne

studenter som kan tenke annerledes når

andres tanker har låst seg. Det har de fått.

De har fått godt voksne studenter som er

i parforhold og som har økonomiske forpliktelser.

Det gjør at de ikke er så mobile

som politistudenter var før i tiden, sier

Mjaaland.

– Det er klart at det gjør noe med følelsen

og lojaliteten til en arbeidsgiver som ikke

vil ha oss. Og det blir desto mer fristende

å takke ja til andre yrker som setter pris på

oss, og gjerne til en høyere lønn.

– Men saken er at de fleste har tatt

denne politiutdanningen for å bli politi,

ikke noe annet. Det kan bli for sent å finne

frem penger etter at studentene først har

funnet en annen arbeidsgiver. Kanskje de

ikke kommer tilbake? Justisministeren viser

liten interesse for oss. Hvor er han? Det

er ikke mange månedene siden han stolt

markedsførte at han hadde fått på plass

et rekordhøyt opptak på Politihøgskolen.

Hva ser vi nå? Kan vi i det hele tatt stole

på en person som i det ene øyeblikket sier

at det er jobb til alle, når vi i dag opplever

dette, spør Mjaaland.

Hun vil avlive myten om at studentene

ikke er mobile.

– Jeg har hørt at Hammerfest politistasjon

fikk 17 søkere. Det viser at studentene

som kan, er villige til å flytte på seg, sier

Mjaaland. Hun håper nå på en løsning

gjennom revidert nasjonalbudsjett.

lise lind (32) oslo

Har ikke fått politijobb, er gift

og har hus.

– Siden påske har jeg søkt på

tre jobber uten ha fått napp. Jeg

kan klare opp til 45 minutters

reisevei til jobb. Da jeg begynte

Politihøgskolen hørte jeg at

politiet trengte folk, og at det

skulle satses på et synlig politi.

I stedet ender vi opp med total

tørke i utlysinger av stillinger. Og

i VG kunne jeg lese at det nå var en halvering av politifolk ute på

gata i Oslo. Jeg har fra før 3,5 års utdanning fra BI og Australia

som personalleder, og har i sju år jobbet med økonomi før jeg

begynte på PHS. Min back-up er å gå tilbake til det jeg gjorde før,

eller til sikkerhetsbransjen. Trolig til en høyere lønn enn det jeg

uansett ville fått som politi.


6 | NYHETER POLITIJOBB

Skal være

penger til å

lønne alle

studenter

Statssekretær Terje Moland Pedersen stiller

seg uforstående til at det ikke skal være

økonomi ute i politidistriktene til å lønne

politistudentene som nå uteksamineres.

I forkant av fremleggelsen av årets budsjett gjorde Justisdepartementet

beregninger på hvor mange overtallige det skulle bli.

– Vi beregnet avgang for de som skulle gå av med pensjon, og

vi gjorde en beregning av hvor mange som gikk til andre yrker. I

vårt regnestykke stod vi igjen med 106 studenter som var overtallige.

Lønnsmidler til disse la vi inn årets budsjett, sier Pedersen.

Han uttrykker forståelse for at studenter som ennå ikke har

fått jobb er frustrert.

– Jeg tar ikke lett på at unge mennesker ikke får utnyttet sin

politiutdannelse. Men det er nå en gang slik at det er tjenestesteder

i hele Norge. Og en del av disse har ennå ledige stillinger.

Studenter som ikke har fått seg jobb, må regne med å måtte være

mobile for å få en politijobb, sier Pedersen.

Pedersen viser til at Regjeringen støtter Politidirektoratets beslutning

om å holde tilbake rundt 180 millioner kroner av driftsmidlene

for å ruste opp infrastrukturen i politiets IKT system.

– Vi har tilskyndet dette, og mener det er en riktig prioritering,

sier Pedersen.

Pedersen vil ikke kommentere om politiet kan forvente mer

penger til å ansette de som står uten jobb når revidert statsbudsjett

fremlegges i juni.

KillENgREEN: NoRmal bEKYmRiNg

– På denne tiden av året er det normalt at avgangsstudentene

fra Politihøgskolen bekymrer seg for om det er ledige stillinger til

dem etter endt utdanning. Vår erfaring er at alle som er villige til

å flytte på seg får jobb i etaten kort tid etter fullendt utdanning.

Som eksempel var totalt 319 av de 335 uteksaminerte fra 2009

(95,2 prosent) ansatt i politiet pr 1.april 2010. På samme tidspunkt

sto det et tyvetalls stillinger ledige som det ikke er søkere

til ute i distriktene, sier politidirektør Ingelin Killengreen.

PENgER NoK. Statssekretær Terje Moland Pedersen mener politidistriktene

innenfor egne rammer har tilstrekkelig økonomi til å ansette årets kull

med politihøgskolestudenter. Foto: Thomas Berg


IKT vikar til PF

Ola Sandvig Pettersen (30) begynner 1.6.10 i vikariat for Hanne

Nilsen i Politiets Fellesforbund som IKT-ansvarlig. Han kommer fra

stilling ved Caspersen Foto der han blant annet har hatt IKT ansvar.

Pettersen har tidligere vært selvstendig næringsdrivende og også

vært IKT-ansvarlig i flere andre bedrifter. Pettersen er bedriftsøkonom

med utdanning fra Handelshøgskolen BI og IT Akademiet.

Barnehusene:

Politiforum beklager

I aprilutgaven av Politiforum intervjuet vi statsadvokat Terje Nybøe

ved Riksadvokatembetet angående overskridelse av fristen for å

foreta dommeravhør. På spørsmålet om hva fristbruddene skyldes

ble Nybøe korrekt sitert på følgende:

– Det gjøres flere dommeravhør enn før. I tillegg tar det lengre tid,

og krever mer planlegging for alle aktører når de må reise til barnehusene.

Under dommeravhør er det både forsvarer, bistandsadvokat,

dommer, avhører, barnet selv og en verge. Det krever koordinasjon.

Ut ifra dette sitatet refererte Politiforums journalist Nybøe på følgende:

”barnehusene må ta noe av skylden for at fristene brytes, mener

statsadvokat Terje Nybøe ved Riksadvokatens kontor.” At Politiforum

trakk denne konklusjonen ut fra sitatet over, beklager vi. Nybøe ga i sin

samtale med Politiforum uttrykk for en totalvurdering av flere sammensatte

faktorer som kan gi fristoverskridelse, der reise til Barnehuset kan

være en omstendighet ved totalvurderingen. Han ga ikke uttrykk for at

å reise til barnehusene var en hovedårsak til fristbruddene.

Sørg for at du alltid har backup.

Les mer og søk om kortet på

www.unique.cresco.no

SMÅSTOFF

Økonomi ikke til

hinder for å delta

på tillitsmannssamlinger

Noen tillitsvalgte i Politiets Fellesforbund hatt problemer med å få

fri til å delta på ulike kurs og samlinger med en begrunnelse av svak

økonomi i politidistriktet. Hjemmelen for å søke om slik fri er beskrevet

i Hovedavtalens § 34, 1. og 2. ledd

Der står det at tillitsvalgte ikke uten tvingende grunn skal nektes

tjenestefri med lønn for å delta i møter på en vist nivå. Det skal

heller ikke uten tvingende grunn nektes tjenestefri med lønn for

å delta på opplæringstiltak for tillitsvalgte som arrangeres av vedkommende

arbeidstakerorganisasjon eller hovedsammenslutning.

– Det er verdt å merke seg Fornyings og administrasjonsdepartementets

kommentar til dette punktet i Hovedavtalen. De skriver at

dårlig økonomi ikke brukes som begrunnelse for å nekte tjenestefri,

sier forbundssekretær Frank Haga til Politiforum.

Distributør i Norge:

7

Fottøy for

profesjonelle

38 01 90 80 • INFO@TELLEFSEN.NO • WWW.TELLEFSEN.NO


8 | NYHETER FØRSTELINJEPROSJEKTET

Svensk politi

fraråder omlegging

I Sverige fikk Migrasjonsverket ansvar for førstelinjen i 1997.

Svensk politi mener det har ført til flere ID-løse i landet.

I Norge vil det bli motsatt mener Justisdepartementet.

I Sverige gikk de ett skritt lengre enn i

Norge og overførte også registrering av

asylsøknader til Migrasjonsverket (Sveriges

svar på UDI). Det mener svensk politi

har kostet dem dyrt.

– Vi har merket at kunnskapsnivået

om utlendingsmiljøet, ulike land og utlendingslovverket,

har gått kraftig ned

sammenlignet med før omleggingen, sier

Soren Clerton, sjef for den sentrale grensekontrollenheten

i det svenske politiet.

Han mener kontaktpunktet politiet

tidligere hadde med utlendingene gjennom

behandling av utlendingssaker, ga

dem mange tips og verdifull kunnskap

om organisert kriminalitet.

­– PoliTiET bEdRE På idENTifisERiNg

Videre mener Clerton migrasjonsverket

gjør en dårligere jobb med identifisering

av utlendinger enn det politiet gjorde.

Han kan imidlertid ikke dokumentere

dette. Heller ikke i Norge finnes det dokumentasjon

på hvor ofte politiet i førstelinjen

avslører falsk identitet.

Politiet er drillet i å utrede, samle

informasjon, kontrollere mistenkte og

forhøre personer. De har metodikken

inne på en helt annen måte enn migrasjonsverket

og jeg mener derfor politiet

gjør en bedre jobb med identifisering enn

migrasjonsverket, sier Clerton.

flERE id-løsE i laNdET

Dette har ført til flere ID-løse i landet,

mener sjefen for Grensepolisavdelingen i

Stockholm, Peter M Nilsson.

– Min mening er at omorganiseringen

for 13 år siden helt klart har ført til flere

ID-løse i Sverige. Akkurat nå sitter vi

med 5000 – 6000 utlendingssaker som

har blitt overført til oss fordi vedkommende

utlending har fått nei på sin oppholdstillatelse

og skal ut av landet. Vi ser

at i svært mange av disse sakene har Migrasjonsverket

gjort en særdeles dårlig

jobb med identifisering av utlendingen,

sier Nilsson, som heller ikke har dokumentasjon

for sine påstander.

Clerton mener at også økonomi og effektivisert

behandling i Migrasjonsverket

trolig fører til dårlig ID-arbeid.

– Når man skal få unna flest mulig saker

blir det raskt til at saksbehandleren

ikke tar seg tid til å ettersøke dokument

fra påstått hjemland, sier Clerton.

id-aRbEidET vil sTYRkEs mEd omlEggiNg

Nergaard i Justisdepartementet tror

imidlertid arbeidet med identifisering av

utlendinger ikke vil bli dårligere, men

bedre, dersom førstelinjen overføres til

UDI.

– Det er varierende kvalitet på det arbeidet

som gjøres i dag, og dette arbeidet

bør uansett forbedres uavhengig av om

oppgaven overføres til UDI eller om politiet

beholder oppgaven, sier Neergaard.

Hun peker på at det skal opprettes

et eget Nasjonalt identitets- og dokumentasjonssenter

som vil bidra til bedre

opplæring i hvordan man undersøker

dokumenters ektehet. I dag er det svært

varierende fra politidistrikt til politidistrikt

hvilken kompetanse, utstyr og rutiner

de ansatte har for å sjekke dokumenter.

– Det nye senteret skal sikre bedre og

likere opplæring av alle som jobber med

sjekk av dokumenter. Dermed tror jeg

dokumentkontrollen vil bli bedre enn i

dag, sier Neergaard.

Ingrid Harr og Beate Bakken Nyseth sitter i

ekspedisjonen til politiets utlendingsavsnitt.

I framtiden kan det hende de vil komme til

å gjøre den samme jobben for Utlendingsdirektoratet.

Foto: Solrun Dregelid

Det mener medlemmene av Politiets Fellesforbund

(PF). PF har derfor i brevs form

sendt bekymringene om det såkalte «førstelinjeprosjektet»

til justisminister Knut

Storberget.

Førstelinjeprosjektet går ut på å overføre

ansvaret for behandling av utlendingssaker,

unntatt asylsaker og utvisningssaker,

fra politiet til Utlendingsdirektoratet

(UDI). (se faktaboks)

Om, og eventuelt når dette skal skje, er

en politisk beslutning som trolig vil taes

inneværende år.

PF-notatet legger vekt på at organisert

innvandring, falske dokumenter, proforma

ekteskap og menneskehandel er områder

hvor det behov for styrket kommunikasjon

mellom utlendingsforvaltningen og

politiet for øvrig.

«I de tilfeller der utlendingssaker kan

kobles til organisert kriminalitet, er det avgjørende

at de enhetene i politiet som skal

etterforske straffesakene har høy kunnskap

også om forvaltningssakene. Dette

krever god kommunikasjon og samhandling,

noe som er vesentlig enklere internt


Frykter dårligere kunnskap

om utlendingsmiljøet

Politiet vil miste muligheter til å oppklare straffesaker og bekjempe organisert

kriminalitet dersom utlendingsforvaltningen overføres til UDI.

Tekst og foto: Solrun Dregelid

enn ved at saken overflyttes til en ekstern

etat, heter det i notatet.»

–Kildene i Utlendingsmiljøet vil

tørKe Ut

De får støtte av politiinspektør Leif Ole

Topnes. Han har ansvar for utlendingssaksbehandling

i Rogaland politidistrikt.

– Gjennom den uformelle kontakten

vi har med utlendingsmiljøet i dag gjennom

saksbehandlingen, får vi inn svært

mange tips om kriminalitet. Jeg frykter at

når dette kontaktpunktet forsvinner så vil

kildene i utlendingsmiljøet tørke ut, sier

Topnes som fortsetter:

– Vi opplever ofte at utlendingsseksjonens

personkunnskap, erfaring og tilgang

til generell informasjon fra utlendingsmiljøet

bidrar sterkt når det gjelder etterforskingen

av en kriminalsak. I tillegg skjer

det også ofte at kriminelle forhold får konsekvenser

for en oppholdstillatelse. Dersom

vi for eksempel gjentatte ganger drar

ut på husbråk hos noen som har fått familieinnvandringstillatelse,

kan vi undersøke

nærmere om det er et proforma ekteskap.

Jeg frykter flyten av informasjon mellom

forvaltningsleddet og etterforskerne vil

forsvinne dersom vi må kommunisere på

tvers av etater. Ulike taushetspliktregler

kan også gjøre slik samhandling vanskelig,

sier Topnes.

Det kommer til å være forvaltningsloven

som regulerer utveksling av informasjon

mellom etatene. Forvaltningsloven gir

ikke den samme vide adgangen til utveksling

av taushetsbelagte opplysninger som

politiloven og straffeprosessloven gjør.

vil ivareta politiets behov for informasjon

Elisabeth Tombre Nergaard, prosjektleder

og ansvarlig for Justisdepartementet sin

oppfølging av førstelinjeprosjektet, tror

imidlertid ikke politiet vil gå glipp av ve-

sentlig informasjon ved en overflytting av

ansvar.

– Det man stort sett får tips om i førstelinjen

er brudd på utlendingsloven. Dette

blir da noe UDI må følge opp i forhold til

tillatelsen. Dersom det er tips om straffbare

forhold, som falsk identitet, falske

dokumenter eller at folk ikke bor sammen,

så kan UDI anmelde dette til politiet, akkurat

som NAV kan anmelde at folk mottar

trygd samtidig som de jobber, sier Neergaard

som legger til:

– For Justisdepartementet vil det være

viktig at politiets behov for informasjon

ivaretas dersom det besluttes at førstelinjen

overføres til UDI. Vi jobber nå med løsninger

for hvordan en slik ivaretakelse kan

skje, avslutter Neergaard.

Førstelinjeprosjektet

Politiets oppgaver i søknadsbehandling av oppholdssaker blir overført til Utlendingsdirektoratet (UDI).

Politiet vil fortsatt ha ansvar for registrering av asylsaker og ha oppgaver knyttet til generell utlendingskontroll, bort- og utvisningssaker

samt grensekontroll.

Saker som overføres er: EØS-saker; Arbeidssaker, familieinnvandringssaker, visumsaker, utdannignssaker, statsborgersaker,

bosettingssaker, reisedokumenter, andre oppholdssaker.

Etter planen skal det opprettes 7-10 UDI-førstelinjekontor. På den måten sikres utlendingen maksimalt en dags reisevei til

nærmeste UDI-kontor.

Overføring av ansvar fra politiet til UDI er beregnet til å ta rundt tre år.

Oppholdssøknadene fremmes på nett og førstelinjekontorene avgjør om intervju er nødvendig.


10 | NYHETER DRIFTSANALYSEN

Vil omorganisere

frem synlig politi

Sammenslåing av små politidistrikt og overføring av oppgaver til andre etater. Det er blant

tiltakene Politidirektoratet foreslår for å få flere politifolk ut i gatene.

Tekst og foto | Solrun Dregelid

Forslagene ble presentert i driftsanalysen, som ble lagt frem på

en pressekonferanse den 26.april. Driftsanalysen har søkt å finne

svar på hvordan milliardbevilgningene fra regjeringen til politiet

kan brukes riktigere og bedre i tiden fremover.

– Det er ikke tvil om at vi har stort forbedringspotensial, sa

politidirektør Ingelin Killengreen som sammen med justisminister

Knut Storberget, la frem rapporten.

DåRlig ORgaNisERiNg = FæRRE i ORDENsTjENEsTE

Driftsanalysen slo fast at til tross for en kraftig økning i bevilgninger

fra Regjeringen, har det i perioden 2002 til 2009, blitt færre

tjenestemenn i synlig ordenstjeneste. I dag er det rekordlave 1,697

politifolk per 1000 innbyggere, mens målet er to politifolk per

1000 innbygger innen 2020.

Årsaken til færre politifolk i gatene skyldes blant annet økte

straffesaksutgifter og økte kvalitetskrav knyttet til nye metoder.

Men, det skyldes også dårlig organisering av politiet kan man lese

av driftsanalysen.

Derfor forslås det i analysen at følgende organisasjonsendringer

i politiet bør vurderes:

• Sammenslåing av noen av de minste politidistriktene.

• Opprettelse av regionale kompetanse innenfor viktige områder

der små og mellomstore politidistrikt ikke har tilstrekkelig

ressurser.

• Overføring av noen av politiets oppgaver til sivile eller andre

etater.

• En felles lønns – og regnskapssentral.

Politidirektoratet gis fullmakt til å avgjøre organisatoriske

spørsmål i større grad enn i dag. For eksempel sammenslåing

av lensmannskontor og politidistrikt.

• Straffesaksutgiftene dekkes over en egen post i Stortingsbudsjettet.

Betyr det at det vil bli færre politidistrikter i Norge?

– Vi har ikke avgjort noe ennå, men det er ikke tvil om at noen

av de minste politidistriktene strever, og vi må tørre å gå inn i en

diskusjon for å se på om noen er for små til å være bærekraftige,

sa Killengreen.

Vil en ytterligere sentralisering av polititjenesten føre til et mer

synlig politi og mer nærhet til publikum da? spurte Dagsavisens

journalist Justisministeren.

– Det er jo ikke sånn at et permanent politibygg et sted i landet

gjør at det er mer politifolk i gatene der. Dersom det blir sam-


Da politidirektør Ingelin Killengreen og Justisminister

Knut Storberget presenterte driftsanalysen

i slutten av april, var de enige om at

sammenslåing av de minste politidistriktene

kunne være en god måte for å oppnå et mer

effektivt politi. Foto: Solrun Dregelid

menslåinger av politidistrikter vil vi i stedet kunne satse på

økt bruk av patruljer, og å opprette politiposter som har vist

seg å være effektivt og enklere å administrere. Ved å samle

ressursene får vi frigjort flere politifolk i ordenstjeneste og

beredskap. Det vil, i tillegg til de andre tiltakene, gjøre at vi

får et mer synlig politi, var svaret justisminister, Knut Storberget,

ga avisen.

Dette var jo akkurat de samme argumentene som ble brukt

før den forrige omorganiseringen i 2000. Da ble det enda

færre operative synlige politifolk og flere politioverbetjenter.

Hvordan vil du garantere at det samme ikke skjer igjen?

– Noen garantier kan ingen gi noen gang, men hensikten

med en eventuell sammenslåing vil være et mer operativt og

synlig politi og bedre tjenester til publikum. Motivene bak en

eventuell sammenslåing er ikke økonomiske, sier Terje Moland

Pedersen, statssekretær i Justisdepartementet som svarer

på vegne av justisministeren.

Leder i politiets fellesforbund, Arne Johannessen, er imidlertid

ikke sikker på om dette stemmer.

– Jeg mistenker justisministeren for å være mer opptatt av

å spare penger enn å ha fokus på kvalitet i politiet. Man kan

ikke omorganisere seg bort fra at det er for få politifolk. Det

vi først og fremst trenger nå er ikke geografiske endringer,

men bedre samarbeid utover grensene og innad i politidistriktene.

Organisasjonsendringene må være lokale prosesser

og ikke ett sentralstyrt opplegg, sier Johannesen.

Straffesaks–

utgiftene til værs

Siden 2002 år har straffesaksutgiftene økt

med 50 prosent. Nå ønsker Politidirektoratet

disse utgiftene finansiert over en egen

post på statsbudsjettet.

Tekst og foto | Solrun Dregelid

I de seks politidistriktene driftsanalysen undersøkte, økte utgiftene

til straffesaker fra 50 millioner i 2002 til rundt 75 millioner i 2008.

I samme periode gikk antallet straffesaker ned med 17 prosent.

Økte straffesaksutgifter = dårligere etterforskning

Det er enorme utgifter til tolketjenester, kommunikasjonskontroll,

analyser og sakkyndiguttalelser som har gjort at utgiftene

til straffesaker har økt så dramatisk de siste årene.

– Særlig tolkeutgifter har eksplodert fullstendig. Det knytter

seg særlig til det økende antallet vinningskriminelle fra Øst-Europa,

sier Killengreen.

De høye utgiftene, som i dag dekkes over driftsbudsjettet til

hvert enkelt politidistrikt, legger begrensninger på politiets muligheter

til å etterforske nok saker med tilfredsstillende kvalitet

står det i driftsanalysen.

– Når politidistriktene unnlater å avhøre et vitne fordi det

innebærer bruk av en svært dyr tolk, eller når man unnlater å

bruke kommunikasjonskontroll fordi det blir for dyrt, så går det

utover etterforskningen, sier Killengreen.

Hun mener disse konsekvensene, sammen med at det i dag benyttes

overslagsbevilgning for spesielle driftsutgifter ved domstolene,

bør være gode nok argumenter for å få straffesaksutgiftene

utskilt som en egen post på statsbudsjettet.

I driftsanalysen står det at som et minimum bør utgifter til

tolk, kommunikasjonskontroll, innsamling av elektroniske spor,

obduksjoner, rettsmedisinske analyser (inkludert blodprøver), og

sakkyndiguttalelser dekkes av posten.

Må ta fra skole – og eldreoMsorg

I tillegg foreslås det at departementet vurderer lovreguleringer

slik at oppkopling av kommunikasjonskontroll og utskrift av teletrafikk

gjøres kostnadsfritt for politiet.

Justisminister, Knut Storberget, gir ikke inntrykk av at en utskillelse

av straffesaker som en egen post er særlig aktuelt.

– Jeg skal se på det, men det er jo slik at pengene må taes fra et

sted. Det betyr at vi for eksempel må ta fra skole og eldreomsorg,

sier justisministeren.

utvikling av straffesaksutgifter

kr

80000000

70000000

60000000

50000000

40000000

30000000

20000000

10000000

0

år

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008


12 | NYHETER LEDELSE

PF utvider satsing på ledere

I erkjennelsen av at politiledere gjerne har et annet behov fra sin fagforening enn ansatte i

grunnstillinger, spisser Politiets Fellesforbund nå tilbudet til denne medlemsgruppen.

Av | Ole Martin Mortvedt

Det var fjorårets lønnskamp? som på mange måter la grunnlaget

for denne satsning. Under politikonflikten opplevde mange ledere

og mellomledere et sterkt lojalitetspress mellom rollen som arbeidsgiver

og som medlem av Politiets Fellesforbund (PF). Mange

kom i en ubehagelig klemme når interne diskusjoner ble satt.

– Det forbundsstyret nå har vedtatt er en oppfølging fra landsmøtet

på Sola i fjor høst, sier PF-leder Arne Johannessen. Der

ble det satt søkelys på politikulturen. Nå utlyser organisasjonen

en to-årig prosjektlederstilling. Med dette ønsker de en bredere

satsing på medlemmer som har resultat- og budsjettansvar på sine

driftsenheter.

– Det vi har sett er at de av våre medlemmer som er toppledere

ikke er like bekvemme den vidtfavnende satsingen som Norske

Politiledere er. Vi erkjenner at det er stor forskjell på å være fagleder

og det å være stasjonssjef eller lensmann med fullt resultat og

budsjettansvar. Vårt forbundsstyre har nå sagt at vi må ta mer på

alvor de utfordringene som ligger i driftslederrollen. Både for sivile

ledere og politiutdannet. Vi mener faktisk noe med vårt motto

om at vi skal være den beste fagforeningen for alle typer ansatte i

justissektoren, sier Johannessen.

LEdERE som kuLTuRbæRER

PF la i fjor frem en undersøkelse som viste at politiet slettes ikke

er noen mobbefri sone. Så mange som 22 prosent av de som svarte

på undersøkelsen oppga at de har vært utsatt for mobbing eller


trakassering i politiet. Undersøkelsen viste også at menn er de

verste mobberne, og at det er ledere som mobber mest.

– Skal vi få gjort noe med etatskulturen, så går veien gjennom

å få enda dyktigere ledere. Ledere er kulturbærere nr. 1. Dette

gjelder både som ledere i politiet, og tillitsvalgtledere. Alle ledere

har en særdeles viktig rolle, sier Johannessen. Han forteller at

PF nå skal jobbe med kultur og samhandling forankret i eget

handlingsprogram.

– Jeg har stor

forventning, og håper

på gode søkere

når vi nå utlyser

stillingen. Jeg ønsker

å være tydelig

på at dette blir

en viktig satsing.

Norske Politiledere

med Ingjerd Kagnes

i spissen har vært

pådrivere for å få

dette til, sier Johannessen

Han avviser at

PF har fått kritikk

for manglende ledersatsing.

– Jeg oppfatter veLKoMMen. – Jeg forventer bedre ivareta-

at vi ikke har vært gelse av våre toppleder-medlemmer, sier leder

gode nok for grup- av Norske Politiledere, Ingjerd Kagnes i en

pen driftsledere. kommentar til at PF nå øker satsingen på denne

Det ser jeg ut av at medlemsgruppen.

de er for usynlige i

PF. Vi ser at gruppen er lite delaktige i våre aktiviteter, sier Johannessen.

Han tar selvkritikk på at PF til nå ikke har klart å tilby en

god nok arena for driftsledere å engasjere seg.

– Nå vil vi videreutvikle et konsept der de får en etterlengtet

arena i PF. For denne gruppen er viktig når vi skal videreutvikle

vår politikk innen faglige, kriminalpolitiske og lønnspolitiske

spørsmål. Driftslederne vet hvor skoen trykker, og det vil derfor

være verdifullt å trekke veksler på deres erfaring. Samtidig som

vi skal være en fagforening som skal støtte og hjelpe toppledere i

politiet. Jeg ser det kan være en annen måte å drive fagforeningsarbeid

på for ledermedlemmer enn for medlemmer i grunnstillinger.

Store forventninger

– Jeg har store forventninger til lederprosjektet som PF nå

sparker i gang. Politikonflikten vi hadde i fjor viste oss at vi er

nødt til å sette kulturutfordringen og ledelse på dagsorden. Jeg er

glad for at PF nå vil bruke betydelige ressurser på konkrete tiltak

for å få mer fokus på ledelse i politiet. Og særlig topplederpleie.

Samtidig bør lederne ta dette som en utfordring til å komme mer

på banen og bruke sitt PF-medlemsskap, sier leder for Norske

politiledere Ingjerd Kagnes. Hun varsler at det kommer til å bli

hyppigere og bedre regionale samlinger for denne ledergruppen

som er definert til de som har et selvstendig personal og budsjettansvar.

DAcon ReDningSgRinD

Unikt redningsutstyr fra Dacon gjør det enkelt å berge

en person fra sjøen på en trygg og effektiv måte!

l Personen berges om bord i

horisontal stilling

l Hele kroppens lengde er

understøttet

l Modeller for alle fribordhøyder

l Dacon Redningsgrind har i 25 år

blitt brukt av forsvaret, politiet,

redningsfartøyer offshore,

redningsselskapet, maritime

skoler etc.

Dacon redningsutstyr

eksporteres til 15 land

l Hydraulisk operativsystem for

liten bemanning og høye

fribord

l Dacon Redningsdukke veier

85 kg for realistiske

redningsøvelser

Se komplett utvalg på

www.dacon.no

Dacon AS - Tlf: 21 06 35 10

rescue@dacon.no - www.dacon.no


14 | NYHETER POLITIDRAP

Politimannen Olav Kildal begravd

«La meg være prest for deg en siste gang, kjære Olav.»

Av | Anita Mikalsen, lokallagsleder PF Helgeland

KNIVDREPT. Olav Kildal ble drept på jobb. Fredag 30. april ble han begravet ved Gruben Kirke i Mo i Rana. Foto: Øyvind Bratt, Rana Blad

Med disse ordene til sin avdøde bror, ledet

forrettende prest Martin Kildal en sorgtung

forsamling i bønn for politioverbetjent

Olav Kildal, som ble drept idet han

var i ferd med å utføre sin virke som politimann.

Olav Kildal ble drept momentant

av knivstikk, da han onsdag 21. april 2010

skulle hente en 62 år gammel psykiatrisk

pasient, og forestå transport til Nordland

Psykiatriske Sykehus.

Martin Kildal tegnet et bilde av et tett

og nært vennskap brødre i mellom, med

historier som fikk forsamlingen til å humre

og nikke gjenkjennende. Med kjærlighet

fortalte han om en sosialt engasjert bror,

en storebror som fire yngre søsken så opp

til og beundret. Både på grunn av hans pyrotekniske

påfunn, hans evne til å kappfiske,

kappløpe og kappspise, og for han

samlende egenskaper som holdt familien

knyttet med sterke bånd.

Olav Kildal beskrives som en «heltidspolitimann»,

og politiyrket fylte store

deler av livet hans. Han valgte fortsatt

operativ arbeid etter oppnådd 57 år, et vitnesbyrd

om at han elsket jobben sin. Han

ble husket med varme og humor av sine

nærmeste ledere, som en miljøskapende

faktor som satte sitt preg på hverdagen

til de rundt ham. Politistasjonssjef Stig

Haugen sto Olav svært nær og de to delte

husvære en periode. Han beskriver seg selv

og Olav som et gammelt ektepar, med særheter

og småkrangling om bagateller. «Jeg

har Olav med i sekken, sa Haugen i sin

minnetale, og når jeg vet det, så er sekken

lettere å bære».

En sterkt preget statssekretær Terje

Moland Pedersen understreket at han ikke

bare kom som representant for regjeringen,

men også som kollega, for å ta farvel

med Olav Kildal.

– En polititjenestemann er drept fordi

han gjorde jobben sin, kun få uker etter

kollega Ivarsen fra Agder politidistrikt ble

stedt til hvile, også han drept i tjeneste. Det

er andre gang politiet på Helgeland opplever

at kollega blir drept i tjeneste, sist

gang for 12 år siden – på Austbø. Dette

skal ikke skje, understreket politidirektør

Ingelin Killengreen.

Hun fikk selv erfare at Olav Kildal var

en politimann som jobbet på grasrota.

– Det gjorde sterkt inntrykk på meg

da det plutselig dukket opp en mann og

overrakte en enkel rose til hovedtillitsvalgt

utenfor politistasjonen, fordi som han sa

«jeg kjente Olav, og han hjalp meg ofte».

Olavs sønn har innstendig bedt politidirektøren

om at man ikke laget politikk av

farens død. Det bærer jeg med meg, sa Killengreen

i sin tale.

– Det er tungt å bære sorgen og smerten

når en kollega og venn dør, så voldsomt

og så brutalt. Nestleder i PF Bjørn Enge

talte direkte til Olav når han minnets en

kulling fra 1978: «Du Olav, vet hvordan vi

har det nå. For du har også erfart et slikt

tap, sa Enge.

Familien har mistet en sønn, en far, en

bestefar. En kvinne har mistet sin kjæreste.

Olavs kristne tro har brakt ham til himmelen,

og et liv etter dette. For oss andre har

livet etter døden startet nå, her på jorden;

livet etter den fatale dagen da Olav Kildal

ble drept.


Politioverbetjent

Olav Kildal

Det var med dyp sorg og fortvilelse vi mottok

budskapet om at vår kjære venn og

kollega politioverbetjent Olav Kildal var

blitt drept i tjeneste onsdag 21. april i år.

Han døde som han levde – i politiets tjeneste,

og i ferd med å hjelpe de som trengte

det aller mest. Olav ble bare 58 år.

Med dette har vi mistet en god kollega

og en kjær venn. Mo i Rana har mistet

en dyktig og høyt respektert polititjenestemann.

Olav var vennlig og godhjertet.

Tapet og savnet av Olav føles stort og

smertefullt.

Olav Kildal ble født 17. juli 1951. Som

en av fem søsken vokste han opp på Ørnes

i Meløy kommune sammen med foreldrene

Lula og Reidar Kildal. Olav avla eksamen

Politiskolen i 1978 og fikk jobb

ved Meløy lensmannskontor. Året etter ble

han ansatt i daværende Helgeland politikammer

ved Mo politistasjon. I perioden

1996 til 2002 arbeidet Olav som politiavdelingssjef

ved Politiets Overvåkningstjeneste.

Etter politireformen arbeidet han

som etterforsker før han søkte seg over til

ordenstjeneste i 2004.

Olav fikk to barn; Hege og Anders, og

to barnebarn; Emilie og Trym. Han var

forlovet med Lillian. Olav snakket alltid

om sin familie med stolthet og kjærlighet.

Olav var en politimann av den gode

gamle skolen. Han forsto betydningen av å

kommunisere med folk, og at politiet best

løste sine oppgaver gjennom dialog. Han

likte å snakke med folk. Olav var glad i

Politiansatte drePt i tjeneste

ÅRSTALL NAVN DISTRIKT HENDELSE

2010 Olav Kildal Helgeland Knivstukket

2010 Børge Ivarsen Agder Påkjørt

2008 Gunnar Angeltveit Hordaland Trafikkulykke

2004 Arne Sigve Klungland Rogaland Skutt

1999 Tore Johan Vidnes Hordaland Trafikkulykke

1998 Sigurd Wang Helgeland Skutt

1998 Trond Kirkeby Helgeland Skutt

1996 Kim Verzijlbergen Oslo Trafikkulykke

1991 Åse Utne Nygaard Oslo Rideulykke

1991 Roy Arne Steen Søndre Buskerud Drepe av bilbombe

1990 Arne Andreas Mæland Rogaland Skutt

1984 Magne Knarrum Rogaland Trafikkulykke

1978 Hakon Ivar Lyby Østfold Trafikkulykke

1976 Rolf S. Svalastog Olsen Oslo Trafikkulykke

1974 Sverre Angell Weinholdt Oslo Skutt

1973 Torkel Tjørnholm Rogaland Skutt

jobben sin, og valgte derfor å arbeide

fremfor å pensjonere seg. Han likte best

den delen av polititjenesten som besto i å

hjelpe de som er aller svakest i samfunnet.

Olav behandlet alle med samme store respekt

og toleranse.

Olav gav sitt liv i tjenesten for at vi alle

skal kunne leve i et trygt samfunn. Vi sav-

ner hans lune humor, glade blikk og gode

kameratskap. Olav, vi takker deg for dette.

Våre tanker går i dag først og fremst til

hans familie som betydde så mye for han.

politimester Håvard Fjærli

og kollegaer ved Helgeland politidistrikt

Minneord

ÅRSTALL NAVN DISTRIKT HENDELSE

1971 Ole Mogstad Sør-Trøndelag Druknet

1967 Jarle Pettersen Nordmøre og Romsdal Skutt

1966 Arnfinn Næss Østfold Døde av brannskader

1963 Kåre Nilsen Troms Drept under pågripelse

1959 Magne Ubostad Farsund Drept under pågripelse

1957 Åge Waldemar Berntzen Sunnmøre Drept med kniv

1957 Magne Kjølberg Oslo Trafikkulykke

1943 Gunnar Eilifsen Oslo Henrettet under krigen

1942 Per Øvist Christensen Hedmark Skutt

1941 Øyvind Ask Vestfold Skutt av tyskere

1941 Ukjent under krigen Telemark Under transport til fangeleir

1941 Sverre Osnes Sunnmøre Drept av sinnsyk

1938 Olaf G. Taaneby Hedmark Skutt

1926 John Solumsmoen Nordre Buskerud Skutt

1926 Oluf Aalde Nordre Buskerud Skutt

15


16 | NYHETER SPESIALENHETEN

Etterforsker

politiet

Spesialenheten for politisaker skal etterforske politiansatte

mistenkt for lovbrudd i tjenesten. Vi spurte Anita

Rundsveen i Spesialenheten om hvordan det oppleves.

Av | Ole Martin Mortvedt

I fjor mottok de 1095 anmeldelser mot politiansatte.

Og gjennomførte 1323 avhør.

De 14 etterforskerne Spesialenheten har å

sette inn når politiansatte blir anmeldt for

lovbrudd i tjenesten. Hovedkontoret styres

fra Hamar der Jan-Egil Presthus er sjef. I

tillegg har de kontorer i Oslo, Bergen og

Trondheim.

12 av Spesialenhetens 14 fast ansatte

etterforskere er i dag utdannet ved Politihøgskolen

(tidl. Politiskolen) og har bred

erfaring fra stillinger i norsk politi. En av

etterforskerne har sin bakgrunn fra svensk

politi, en annen er revisor fra Økokrim.

Flere av etterforskerne kommer direkte fra

andre arbeidsgivere enn politiet selv om de

har politiutdanning.

Noe av kritikken mot Spesialenheten

har gått på at de rekrutterer sine etterforskere

fra nettopp politiet de er satt til

å etterforske. Men det har vist seg at det

ikke er lett å finne etterforskere fra andre

miljøer.

På Spesialenhetens kontor i Bergen finner

vi Anita Rundsveen (44) som er en av

tre etterforskere der. Hun begynte rett etter

etableringen i 2005 som eneste etterforsker.

Hennes bakgrunn er 10 år som

politietterforsker, HMS rådgiver, PST, UPmannskap

og som operatør på operasjonssentralen.

Eksamen tok hun på Politiskolen

i 1988.

UTvidET HabiliTETsfoRsTåElsE

– Når jeg jobbet i politiet, tenkte jeg at

her skulle jeg bli værende. Men etter at jeg

begynte å jobbe her, har jeg ikke angret.

Overgangen fra politiet til Spesialenheten

gikk overraskende bra, også det å gi slipp

på det fellesskapet jeg hadde i politiet. Følelsesmessig

hadde jeg ikke så mange bin-

dinger, og det går helt greit å møte gamle

kollegaer når jeg etterforsker. Politiansatte

vet at vi har en jobb å gjøre, og de skjønner

hvilke arbeidsoppgaver vi har, sier Rundsveen.

Hun bedyrer at hun er like god venn

med politiansatte nå som før hun begynte

i Spesialenheten.

– Skulle det være situasjoner hvor det

er folk jeg enten har jobbet sammen med,

eller som jeg er venn av, er det ikke jeg som

kommer inn som etterforsker. Vi skal ikke

legge unødvendig press i situasjonen. Da

er det andre i Spesialenheten som gjennomfører

avhørene, sier Rundsveen.

Hun roser samarbeidet med politidistriktene

Agder, Rogaland, Haugaland og

Sunnhordland, Hordaland, Sunnmøre og

Sogn og Fjordane som er hennes ansvarsområde.

Hun opplever hjelpsomhet og

forståelse i forhold til jobben de skal gjøre

med etterforskning. For å få belyst saken

de skal etterforske, må Spesialenhetens

etterforskere få tilgang til logger og dokumenter

fra politidistriktene. Og de må

låne politidistriktenes egne krimteknikere

eller få kriminalteknisk hjelp av Kripos

fordi Spesialenheten ikke har egne kriminalteknikere.

Spesialenhetens etterforskere

står dermed tilbake med kun den taktiske

delen av etterforskningen.

NYTTig å væRE ETTERfoRskET

– De fleste politiansatte som settes under

etterforskning er nok noe anspent når

de kommer hit. Det er jo gjerne første gangen

de selv er under etterforskning. Før vi

går i gang med avhøret forsøker vi å få de

til å senke skuldrene. De tenker nok ikke

på at de selv sitter og avhører andre hele

dagen. Jeg tror nok ikke det er så dumt å

få en vekker på hvordan det føles å sitte

der som mistenkt eller vitne. Erfaringen

tror jeg i seg selv gir en dypere forståelse

for hvilken belastning det er å være mistenkt

og under etterforskning. Mange føler

det urettferdig at de skal settes under etterforskning

for å ha gjort en jobb de selv

mener er bra utført. Gjerne med både tidsnød,

kanskje med for lite mannskap og et

element av fare, sier Rundsveen.

– Forklaringen fra fornærmede, som

kanskje har vært beruset, er gjerne en helt

annen enn den politimannen har. Pågripelser

kan jo se voldsomme ut både for vitner

og de som blir pågrepet. Men vi har

i bakhodet at vitner og fornærmede ikke


nødvendigvis er vant til å se slikt. En sak

har alltid to sider.

For å unngå misforståelser, er Spesialenheten

nøye på formalitetene rundt avhør.

De som skal avhøres får avklart status på

om vedkommende er vitne eller mistenkt

før avhøret starter. I tillegg varsles politiarbeidsgiveren,

siden

situasjonen som er

grunnlaget for etterforskningen

er

en del av tjenesten.

Den som skal avhøres

skal på forhånd

være gjort kjent

med hva vedkommende er anmeldt for. I

Bergen tar Spesialenheten alle avhør opp

” Jeg tror nok ikke der er så

dumt å få en vekker på hvordan

det føles å sitte der som mistenkt

eller vitne.

på lyd, slik at det som skjer i avhør er etterprøvbart.

Trives hos spesialenheTen

Rundsveen anbefaler politifolk, som har

lyst på en forandring, en karriere som etterforsker

hos Spesialenheten.

– Fordelen er at

Spesialenheten er

en liten organisasjon

hvor det er

kort tjenestevei, og

det er mulig å påvirke.

Vi har en stor

grad av selvstendighet,

og legger opp dagene i stor grad selv,

sier Rundsveen.

eTTerForsKer.

Anita Rundsveen har

som jobb å etterforske

politiansatte. – Jeg

trives godt på jobb

jeg, sier hun.

– Neida, jeg skrur ikke av min tjenestetelefon

når jeg går fra jobb, og er tilgjengelig

for utrykning når jeg har fri, bekrefter

Rundsveen. Hun ønsker ikke gjøre noe

nummer ut av at Spesialenhetens etterforskere

ikke har et eget arbeidstidsreglement

slik politiets etterforskere fikk gjennomført

i fjor.

Hun er mer opptatt av å fortelle om

fordelene med å jobbe i Spesialenheten.

– Alle kjenner hverandre, det er en

veldig fleksibel arbeidsplass. Og arbeidsmengden

er ikke belastende for fritiden,

selv om det er hendelsesstyrt. Det ligger i

jobben at det blir noe reising, men det går

fint, sier Rundsveen.


18 |

POLITI

HISTORIE

Henrettet på grunn av ordrenekt

Den 16. august 1943 ble politifullmektig Gunnar Eilifsen

henrettet, og ble med det en politisk martyr.

Av | Jørn-Kr. Jørgensen

Hedret. Etter krigen ble Gunnar Eilifsens minne

hedret. Han ble henrettet fordi han ikke ville etterkomme

ordre om å arrestere tre jenter.

«Politifullmektig Gunnar Eilifsen har 9.

august 1943 gjentagende ganger nektet

å adlyde tjenstlige politimessige ordre fra

Politipresidenten i Oslo. Som tilhørende

politiet, Statens væpnede makt, ble han

av en politistrafferett funnet skyldig, og

på grunnlag av § 80, punkt 2 i den militære

straffelov av 22. mai 1902 dømt

til døden. Etter at Politiministeren hadde

stadfestet dommen, ble den fullbyrdet i

morgentimene 16. august 1943» het det i

Politiforums septemberutgave 1943. Kaldt

nøkternt, med en viss grad av forståelse for

dommen.

Men saken Gunnar Eilifsen er litt annerledes

enn det som Politiforum skrev i

sin jubileumsutgave. I norsk krigshistorie

generelt og i politiets krigshistorie spesielt

lyser Gunnar Eilifsens navn med gullbokstaver.

Han ble en politisk martyr, og var

den første nordmann som fikk sin dødsdom

av en “norsk” domstol da han ble

skutt etter en summarisk rettssak 1943.

Realiteten er at Eilifsen ble utsatt for et

gedigent og velregissert justismord.

Eilifsen vokste opp i Kristiansand og

på Hamar, hvor han tok artium i 1917.

Deretter studerte han jus og ble cand.

jur. 1922. Han var dommerfullmektig

1923–25, politifullmektig i Trondheim

1925–27, konstituert politimester i Fjordane

1927–28, politifullmektig i Kristiansund

1928 og deretter i Bergen 1928–40.

I likhet med mange andre politiembetsmenn

meldte Eilifsen seg inn i Nasjonal

Samling en tid etter den tyske maktovertakelsen

i Norge 1940, og i oktober samme

år ble han konstituert som politimester i

Halden. Eilifsen må ha forstått at den nasjonalsosialistiske

idé i lengden ikke var

bærende, og meldte seg allerede våren/sommeren

1941 ut av NS. Han ble degradert,

og ble først beordret til en stilling som hjelpepolitifullmektig

i Hønefoss, deretter som

politifullmektig ved Oslo politikammer.

TilbakekalTe ordre

Eilifsen arbeidet ved Oslo politikammer

fra høsten 1941 til han i august 1943 ble

arrestert og tiltalt for ordrenekt, dømt til

døden av en norsk særdomstol og skutt

dagen etter. Foranledningen var som følger:

Den frivillige arbeidstjenesten (A.T.)

som Administrasjonsrådet hadde opprettet

sommeren 1940, var gradvis blitt mer og

mer nazifisert, og de norske NS-myndighetene

gjorde i de følgende årene atskillige

forsøk på å rekruttere ungdom til tjenesten.

9. august 1943 fikk Eilifsen ordre fra

“politipresident” Bernhard Askvig om å

avgi fem konstabler fra Oslo politikammer

til et oppdrag for Statspolitiet. Eilifsen

skaffet mannskapene, men da de fikk høre

at de skulle brukes til å arrestere tre jenter

som ikke hadde møtt til arbeidstjeneste,

nektet de. Eilifsen var enig, og tilbakekalte

ordren. Han ringte Askvig og meddelte at

han ikke fant å kunne avgi tjenestemenn til

denne typen oppdrag.


Det ble et leven uten like. Eilifsen ble

umiddelbart innkalt til Askvigs kontor

på Møllergata 19, hvor han – uten å få

snakke med Askvig – ble pågrepet og satt

i arrest på Bredtvedt. Reichskommissar

Josef Terboven ble umiddelbart informert,

og han krevde at Eilifsen skulle idømmes

dødsstraff av en norsk særdomstol.

Dom meD tilbakevirkenDe kraft

Det var ikke slik verken Eilifsen, hans kolleger

eller mange andre hadde tenkt seg

det. Selv Vidkun Quisling tvilte, men signerte

likevel en ny lov datert 14. august

1943 – med tilbakevirkende kraft – om

opprettholdelse av ro og orden i fredstid,

som fastslo at så vel politiet som Førergarden

og Germanske SS Norge måtte

omfattes av den militære straffelov, fordi

det hersket en krigstilstand mellom Norge

og de allierte. Denne loven blir ofte omtalt

som «Lex Eilifsen».

Filmen «Strengt hemmelig»

med omtale av Eilifsen”

Nazidrap. I filmen Strengt Hemmelig er Gunnar Eilifsen omhandlet.

Foto | Tom Edvindsen / Orvung Filmv

Eli Stangeland som er distributør av Strengt

Hemmelig opplyser til Politiforum at filmen

vil være tilgjengelig på DVD fra høsten av.

Filmen hadde premiere på kinoene i febru-

15. august 1943 ble særdomstolen satt.

Tiltalen lød på ordrenekt, og dødsdommen

ble forkynt samme dag. Advokat

Albert Wiesener var Eilifsens forsvarer;

aktor var kontorsjef Christofer Holmen

i politidepartementet. Så vel politiminister

Jonas Lie som justisminister Sverre

Riisnæs, arkitekten bak særdomstolen,

var sterke med- og bakspillere. Som dommere

fungerte sjefen for Ordenspolitiet,

“generalmajor” Egil Olbjørn, og sjefen

for Statspolitiet, “generalmajor” Karl A.

Marthinsen, sammen med rettens administrator,

Egil Reichborn-Kjennerud, som

var medlem av den nazifiserte Høyesterett.

Henrettet

Eilifsen ble om morgenen 16. august 1943

tatt med til et hemmelig sted utenfor byen.

Der ble han skutt av to politifullmektiger

i Statspolitiet. Henrettelsen av politifullmektigen

utløste samme dag arrestasjon

av flere politifolk, med krav fra NS-myn-

ar, og ble vist på NRK 8. mai. Stangeland

opplyser at det er mulig å få til egne kinofremføringer

for grupper av interesserte.

dighetene om at de skulle skrive under en

“lojalitetserklæring”. Under en parole ved

Politikasernen på Majorstua i Oslo ble det

både “tryglet og truet” fra så vel norsk

som tysk side om at de tilstedeværende

embets- og tjenestemenn måtte skrive under.

De fleste valgte av ulike grunner å gjøre

det, men deres signatur ble ikke brukt

mot dem i det etterfølgende rettsoppgjøret,

fordi handlingen var utført under trusler

og tvang. De som ikke skrev under lojalitetserklæringen,

pluss mange andre polititjenestemenn

over hele Norge, ble sendt til

konsentrasjonsleiren Stutthof i Polen, hvor

noen av dem døde.

Gunnar Eilifsens minne ble hedret etter

krigen. Utenfor Politihuset i Oslo står det

en minneplate over etatens falne med bl.a.

Eilifsens navn, og ved Politihøgskolen på

Majorstua er det reist en bauta over politifolk

som gav sitt liv for fedrelandet.

19


20 |

pOliti

HISTORIE

Aktiv i justismordet

av

Gunnar Eilifsen

Redaktør i tidsskriftet utgitt

av Norsk politihistorisk selskap

beskriver Marthinsen

som en av de mest aktive i

saken mot politifullmektig

Gunnar Eilifsen.

Av | Jørn-Kr. Jørgensen

Karl Alfred Nicolai Marthinsen var født

25. oktober 1896 i Karlsøy i Troms, han

døde 8. februar 1945, i Blindernveien i

Oslo. Han var offiser og NS-politiembetsmann.

I 2010 er han aktuell i filmen

«Strengt hemmelig». Filmen er produsert

av hans slektning, Bendedicte Orvung, og

kan med fordel ses av alle som er opptatt

av og interessert i politiet generelt, det nazistiske

Statspolitiet og Hirden spesielt.

Karl A. Marthinsen var prototypen på

“den lille offiser” som ble “den gale general”.

Som sjef for Statspolitiet rådde han

over store politiressurser, som bl.a. ble satt

inn i arrestasjonen av jødene høsten 1942.

Han var således en av Norges mest hatede

menn og ble likvidert av Hjemmefronten

tidlig en morgen på vei til kontoret.

Marthinsen vokste opp i en læstadianerfamilie.

Under den finske vinterkrigen

1939–40 deltok han i overvåkingen av

norske kommunister i Nord-Norge, og

her ble han kjent med den senere “politiminister”

Jonas Lie, som på den tid var sjef

for overvåkingspolitiet i Kirkenes. Da tyskerne

oppløste den norske hær sommeren

1940, gikk Marthinsen inn i politiet. Han

var medlem av Nasjonal Samling (NS) fra

1933, samme år partiet ble stiftet.

Da Statspolitiet ble dannet våren

1941 på det som var igjen av det tidligere

overvåknings- og utrykningspolitiet, ble

Marthinsen utnevnt til dets sjef, med tittel

av “politioberst” med spesielt ansvar for

politiske saker.

Nazi-alliert

Statspolitiet var organisert under Sikkerhetspolitiet

i Politidepartementet. Etter

Nazivenn. Karl A. Marthinsen var aktiv og stemte for henrettelse av politifullmektig Gunnar Eilifsen i 1942.

en konflikt ble Marthinsen fra 1. januar

1944 sjef for både Sikkerhetspolitiet og

Statspolitiet med grad av “generalmajor”.

Både for NS og tyske myndigheter var den

politiske kontrollen med politiet viktig. I

Marthinsen hadde nazistene fått en alliert

uten sidestykke. I april 1944 ble han

også sjef for Hirden og var dette frem til

sin død.

Det var Marthinsen som høsten 1942

skrev under arrestasjonsordren som sørget

for at 767 norske jøder ble deportert til

fengsler, tukthus og konsentrasjonsleirer.

De fleste til Auschwitz-Birkenau-komplekset

sør i Polen. Bare 27 kom tilbake etter

frigjøringen. Marthinsen var også blant de

mest aktive i saken mot politifullmektig

Gunnar Eilifsen, som ble utsatt for et justismord

i 1943. Som medlem av en nyopprettet

særdomstol stemte Marthinsen for

dødsstraff for politiembetsmannen som

ble skutt av norske nazivennlige statspolitifolk.

8. februar 1945 slo Hjemmefronten til.

I det som ble kalt operasjon “Buzzard”,

ble “politigeneralen” likvidert med maskingevær

mens hans satt i forsetet på sin

bil i Blindernveien.

represalier

Drapet på Marthinsen foranlediget represalier.

Etter summariske rettssaker ved

politiets særdomstol og tysk standrett ble

28 patrioter og motstandsfolk skutt. Muligheten

for represalier var nøye vurdert

og diskutert på høyeste hold i London før

det ble gitt klarsignal til likvidasjonen. Til

tross for risikoen mente norske myndigheter

Marthinsen var så farlig at de fant det

berettiget å ta ham av dage. De var bl.a.

redde for at han ville sette inn Hirden i

krigens sluttfase og at sivilbefolkningen

derved kunne lide overlast.

Karl A. Marthinsen ble av noen kalt

Norges svar på Heinrich Himmler. Han

var en hard og brutal negl, og ble karakterisert

mer som politiker enn politimann.

Det er tvilsomt om han var noen av delene.

Politiutdannelse hadde han ikke, rent

bortsett fra noen korte kurs i regi av nazimyndighetene.

Som polititjenestemann lot

han seg villig bruke av et totalitært system.

Han satte alle demokratiske spilleregler til

side for å samarbeide med de tyske okkupantene

og de norske NS-myndigheter.

Filmen om hans liv, «Strengt hemmelig»,

gir et interessant og lærerikt innblikk

i et sammensatt liv.


Arbeidsplassen

Salfast. Førstebetjent, Tor Arnt Roko, hadde aldri sittet på en hest da han

søkte seg til rytterkorpset for 25 år. Nå kunne han ikke tenke seg noe annet

førersete enn salen.

YRKE

21


22 |

YRKE

Navn: Tor Arnt Roko

Arbeidsplass:

Rytterkorpset

Ansatt siden: 1985

Tittel: Operativ leder,

førstebetjent

– Det å kjenne en hests krefter, å kontrollere det kjempestore dyret, og å få

det til å gjøre som du vil, kan være en ganske matcho utfordring.

Har oversikt fra

hesteryggen

Foto | Solrun Dregelid

Som transportmiddel er nok hest litt mindre effektivt

enn bil og motorsykkel, men hesten har mange andre

fortrinn. Vi kan gå der man ikke kommer til med

motor kjøretøy, vi sitter høyt oppe, og har god oversikt,

og vi kan forflytte oss over store avstander relativt

raskt.

Men, dette er bare noen av mange viktige årsaker til at

det ridende politiet forsetter å bestå hele 115 år etter

det ble opprettet her i Oslo. Andre viktige oppgaver

vi har er ordenstjeneste, massetjeneste, ettersøkning,

forebyggende arbeid og paradearbeid. Ordenstjenesten

er den aller viktigste og vi er ute på patrulje 365

dager i året uansett vær.

Før var det massetjenesten som var en av våre viktigste

oppgaver. Helt til denne ble en del av mobilt innsats

konsept (MIK) i år 2000. Da ble vår oppgave

først og fremst å observere. Høyt oppe på hesten har

vi overblikk over massene og dersom, for eksempel

noen prøver å unnslippe, kan vi stoppe dem.

Før MIK (Mobilt innsatskonsept) ble innført, innebar

massetjenesten ofte litt mer action. Jeg husker særlig

godt en episode utenfor Chateau Neuf i 1990 hvor

noen høyreekstremister skulle avholde et lovlig møte.

Utenfor lokalet samlet det seg en stor gruppe venstreradikale

som blokkerte inngangen for dem som skulle

delta. Vår jobb var å sikre at ytringsfriheten ble ivaretatt,

så da demonstrantene hadde fått sin tyvende

advarsel uten å flytte seg, gjorde vi et såkalt attack.

Vi dannet en rekke av 10 hester et godt stykke nede i

Slemdalsveien og red i kort galopp mot massen. Når

syv tonn hest kommer som en vegg, flytter folk seg.

Fortalt til |

Solrun Dregelid

Etterpå sto det faktisk igjen sko utenfor Chateau

Neuf.

Det er ikke til å legge skjul på at det er flest jenter her

i rytterkorpset. Hvorfor ikke flere menn søker seg hit,

forstår jeg ikke. Det å kjenne en hests krefter, å kontrollere

det kjempestore dyret, og å få det til å gjøre

som du vil, er nemlig en ganske matcho utfordring.

Greit nok. Vi går med trange bukser og høye støvler,

men det er utstyr som er tilpasset bruket. Det ligger

en kjempestor utfordring i å ri en hest over hindre

eller å holde seg i salen dersom hesten bukker. Beredskapstroppen

har vært her og trent med oss og de var

imponerte over utfordringen.

Da jeg begynte i yrket for 25 år siden var det faktisk

flest menn her. Hvorfor jeg havnet her den gangen lurer

jeg fortsatt på. Jeg hadde aldri sittet på en hest

før, men etter syv år i ordensavdelingen på Grønland,

hadde jeg behov for å gjøre noe nytt å spennende. Så

jeg meldte meg på et rytterkurs. Siden den gangen har

jeg gjort mye forskjellig utenfor Rytterkorpset, men

har alltid kommet tilbake hit. Det må jo bety noe. Det

gode miljøet oss imellom er veldig viktig for trivselen.

Samtidig er det en veldig allsidig jobb med mye fysisk

aktivitet. Vi trener tre ganger i uken, både dressur,

felt, sprang og miljøtrening for hestene hvor vi bruker

både ballonger og trommer.

Miljøtrening for hestene er veldig viktig for de er jo

egentlig fluktdyr. De er redd alt de ikke vet er trygt, og

vår jobb er å dempe dette velutviklede fluktinstinktet.

Dette gjør vi best ved å få hesten til å stole på oss og

å gjøre ting som hesten opplever som trygt. Før, da vi

ofte kjøpte hester som ikke var grunnridde, var dette

en veldig stor jobb. I dag kjøper vi hester som er innridd

og som kan det grunnleggende. Varmblodshestene,

som vi stort sett kjøper fra Danmark, er sterke

både psykisk og fysisk.

Hesten min, Tyr, er av det kaliberet. Han er modig. En

kriger. Samtidig som han er rolig og stødig. Han kan

fint ha barnehagebarn på ryggen, samtidig kan han

lange ut etter kriminelle på gaten. Tyr er min beste

venn her på jobben. Og når han får gulrøtter eller

epler er han den lykkeligste politihesten på jorden.


Brudd i staten

De mener staten har tilbuDt:

• For liten økonomisk totalramme

• Et tafatt økonomisk tilbud

på likelønn

• Uakseptabel innretning på likelønn

• Angrep på arbeidstidsordningene

ingen varig effekt

– Statens siste tilbud er rett og slett en

god søknad om å få bryte forhandlingene

og velte ansvaret for å finne en løsning

over på Riksmeklingsmannen. De har lagt

inn en profil som er totalt uspiselig for oss,

sier Arne Johannessen, forhandlingsleder

i Unio.

Han mener at statens forslag til løsning

på likelønnsutfordringene ikke vil gi varig

effekt.

– Vårt krav om at likelønnsmidlene i

hovedsak må fordeles sentralt, er nettopp

for at det skal gis varig effekt. Fordi staten

vil droppe sentrale justeringsforhandlinger,

og gi likelønnsmidler kun lokalt til

utvalgte virksomheter, blir dette dessuten

en inngripen på tariffsystemet i staten, sier

han.

krevenDe mekling

Han peker dessuten på at staten har kommet

med forslag som vil få negative konsekvenser

for arbeidstidsordningene.

– Dersom de hadde fått gjennomslag

for dette ville det fått svært negative konsekvenser

for politiets vern av fritid, sier

Johannessen som forsetter:

– Vi oppfatter våre krav som ansvarlige,

og er derfor skuffet over at vi havner hos

Riksmeklingsmannen med så stor avstand

mellom tilbud og krav. Dette kommer til å

bli en utrolig krevende mekling, sier han.

LØNNSOPPGJØRET 23

LO Stat, YS Stat og Unio, med rundt 100.000 statstilsatte i ryggen, mener at staten ikke

har vist vilje til å løse noen av de viktigste utfordringene i årets tariffoppgjør.

Tekst og foto | Solrun Dregelid Det er steile fronter mellom forhandlingsleder for UNIO-stat Arne Johannesen og arbeidsgiverpart Rigmor

Aasrud, statsråd for Fornyings, - administrasjons- og kirkedepartementet.

Fornyings- administrasjons- og kirkeminister,

Rigmor Aasrud, stiller seg uforstående

til forhandlingslederens skuffelse.

– Innenfor rammen av frontfagsmodellen

har regjeringa presentert den beste

kvinne- og likelønnsprofilen som noen

gang er lagt fram, sier Aasrud.

– Kvinneprofilen i statens tilbud er tydelig,

både gjennom en egen avsetning til

likelønn, i utformingen av de generelle tilleggene

og de føringer som legges på lokale

forhandlinger. Rammen i tilbudet er

på tre prosent. I tråd med tidligere år er

det også en klar lavlønnsprofil, fortsetter

statsråd Aasrud i en pressemelding.

Dermed ligger hun rundt ett prosentpoeng

under det fagforeningene krever.

En eventuell konflikt vil kunne tre i

kraft i slutten av mai.


24 | NYHETER PF HJELP

Full jobb. Med juridisk hjelp fra advokat Hagen og finansiell hjelp fra PF, sikret Irene Galleberg Johnsen seg full stilling. Foto: Elise Marie Molland

Full seier for full stilling

Da Larvik politistasjon lyste ut en stilling, så konsulent Irene Galleberg Johnsen mulighet

til å endelig få en heltidsstilling. Politistasjonssjefen var uenig.

Av | Ole Martin Mortvedt

Men hun koblet inn PF som igjen satte sin

advokat på saken. Det endte med at Johnsen

vant frem med sitt krav.

Johnsen hadde vært deltidsansatt 50

prosent stilling siden 1989 ved Larvik politistasjon.

Da politistasjonen på forsommeren

i fjor fikk midler til en ny stilling,

øynet hun muligheten. Stillingen var plassert

på etterforskningsavdelingen, hvor

hun siden høsten 2008 hadde vært administrativt

tilsatt i deltid, samtidig som hun

fortsatte i sin jobb på straffesakskontoret.

Av 67 søkere, ble hun av stasjonssjefen

innstilt som nr. to, bak en ekstern søker. Men

som tidligere PF-tillitsvalgt kjente hun lovverket,

og krevde fortrinnsrett til stillingen i

medhold av Arbeidsmiljølovens § 14.3. Der

heter det at deltidsansatte har fortrinnsrett

til utvidelse av stilling fremfor at arbeidsgiver

foretar ny ansettelse. Et samlet ansettel-

sesråd fant at hun var kvalifisert for stillingen,

og at det ikke ville innebære vesentlig

ulempe å ansette henne i stillingen. Men

avgjørende var at flertallet mente at det ikke

var en stilling som hadde om lag de samme

oppgaver som de hun hadde fra før. Dermed

mente flertallet (3 mot 2) at stasjonssjefens

innstilling skulle følges. De ansattes representanter

i rådet anket saken til Det Sentrale

Ansettelsesrådet med begrunnelse at Johnsen

var best kvalifisert og dermed hadde

fortrinnrett til stillingen. Men sentralt råd

sendte saken i retur til politidistriktet med

anmodning om å behandle spørsmålet om

fortrinnsrett. Der avslo ledelsens tre representanter

på ny kravet om fortrinnsrett.

SakEN Til TviSTEløSNiNgSNEmda

PF-Vestfold satte Johnsen i kontakt med

advokat Jens-Ove Hagen. Han sendte en

omfattende klage sammen med ansettelsesrådets

avgjørelse til Tvisteløsningsnemda

(TLN). Dette er et spesialforvaltningsorgan

som skal ta hånd om tvister

forbundet med pålegg om overtid, rett til

permisjon og krav om fortrinnsrett til stilling

for deltidsansatte. Hvis man ikke er

fornøyd med avgjørelsen, kan saken bringes

inn for domstolen.

– Loven krever at man skal være kvalifisert,

og det skal ikke være til vesentlig

til ulempe for virksomheten. I fortolkningene

er det et tilleggskrav at den som søker

fortrinnsrett skal ha om lag de samme

arbeidsoppgaver som den deltidsansatte

allerede gjennomfører, sier advokat Jens-

Ove Hagen.

Politimester Marie Benedicte Bjørnland

svarte med å sende et omfattende tilsvar

på klagen til TLN hvor opprinnelig


standpunkt ble oppretthold. Men advokat

Hagen påpekte urimelig feiltolkninger av

arbeidsgiver i nye brev.

Snudde

Etter advokat Hagens siste brev, besluttet

ansettelsesrådet i februar å gjøre om sin

tidligere beslutning og dermed tilby Johnsen

full stilling. Da hadde ansettelsesrådet

også fått ny sammensetning.Politimester

Bjørnland

var erstattet med

konstituert politimester

Steinar Kaasa.

I begrunnelsen

for å snu i saken

hevdet ledelsen at

det var kommet inn

nye opplysninger i

saken.

– Det var slett

ingen nye opplysninger

i saken, det

stiller jeg meg undrende

til. Jeg har

hele tiden brukt kjente fakta, og det som

fremgår av Johnsens arbeidshistorikk.

Dette er opplysninger som arbeidsgiver

selv har hatt tilgang til. Men selvsagt har

jeg argumentert i sterke ordelag, sier advokat

Jens-Ove Hagen, tilfreds med å ha

vunnet frem.

Ansettelsesrådets flertall la vekt på at

Johnsen fylte vilkårene som konsulent og

at ansettelsen ikke er å anse som en vesentlig

ulempe for virksomheten. Rådets

mindretall, politistasjonssjefen, som også

innstilte i saken, stemte fremdeles i mot.

– Dette er en ny bestemmelse som kom

som følge av de siste endringene i Arbeidsmiljøloven.

Hovedårsaken til bestemmelsen

var å sikre kvinner større grad av

heltidsstillinger. Jeg synes det er bemerkelsesverdig

at en offentlig arbeidsgiver ikke

er mer lojal overfor å følge opp lovgivers

intensjoner. Særlig når det dreier seg om

en deltidsansatt som har vært ansatt i mer

enn 20 år. Og som har benyttet en hver anledning

til å øke sin stillingsdel, en ansatt

som det overhodet ikke finnes negative uttalelser

om, sier Hagen.

Lettet

– Nå er jeg først og fremst lettet over

endelig å ha fått avsluttet denne saken.

Det har vært en lang og slitsom prosess.

Fra det øyeblikket ansatterepresentantene

i lokalt ansettelsesrådet bestemte seg for

å anke saken til det sentrale rådet, og PFleder

Per Holt i Vestfold tok kontakt og sa

de ville støtte meg, har jeg ikke vært i tvil

Seiret. Med god kunnskap om regelverket,

sikret advokat Jens-Ove Hagen PF-medlemmet

full stilling. Foto: Thomas Berg

om jeg skulle ta denne kampen. Det at

PF kunne henvise meg til en advokat med

lang erfaring på slike saker, gjorde at jeg

kunne overlate det meste av jobben til han.

Advokat Hagen har vært en solid støtte,

og det har vært godt å få tilgang til alle

dokumenter i saken. Det føles jo som et

paradoks at første gang jeg har bruk for

en advokat, er overfor egen arbeidsgiver.

Som jeg i over 20

år har hatt et godt

forhold til. Jeg synes

det er trist at

arbeidsgiver ikke

velger å bruke lovverket

til å ivareta

egne ansatte. Det

er jo ikke bare meg

som har ventet på

denne avgjørelsen.

Etterforskningsavdelingen

har lenge

jobbet for å få en

sivil stilling, og når

de endelig fikk en,

måtte det altså ta et

helt år før den ble besatt. Underveis har jeg

fått mye støtte fra de ansatte på avdelingen.

Det har varmet sier Irene Johnsen som

er glad for sitt PF-medlemsskap.

– Det har sikret meg god hjelp i denne

saken. Jeg har aldri vært i tvil om min at

tilhørighet som sivilt tilsatt er i PF. Jeg vet

at PF sentralt har fulgt med fra sidelinja i

denne saken. Nå håper jeg at denne saken

kan komme andre deltidstilsatte til gode,

sier Johnsen.

Hospitant Elise Marie Molland er strålende

fornøyd med hjelpen Irene yter etterforskerne

på krimmen. Hun holder orden

på beslag og hjelper oss med å redigere

større straffesaker. Vi er veldig glade for at

hun har begynt hos oss, og hun hjelper til

med det meste av arbeidsoppgaver vi har

her på krimmen. Jeg merker at mine arbeidsdager

har blitt bedre etter at hun begynte

her. Det er en glede å jobbe sammen

med henne, sier politibetjent Elise Marie

Molland, hospitant på Krimteknisk avdeling

ved Larvik Politistasjon.

Krav om erStatning på tap av Lønn

Men advokat Hagen er ikke ferdig med

saken. Johnsens arbeidsgiver blir nå møtt

med krav om erstatning for tap av lønn

i tiden fra første møte i ansettelsesrådet

og frem til hun endelig ble ansatt. I tillegg

til krav om utbetaling for et halvt års

tapt inntekt, vil politistasjonssjef Gunnar

Orskau også bli møtt med et ikke ubetydelig

advokathonorar. Taperen tar som kjent

regningen.

arbeidsmiljø. – Vi valgte å vektlegge hensynet

til arbeidsmiljøet, sier politimester Marie Benedicte

Bjørnland. Foto: Torgny Alstad

Hensynet til

arbeidsmiljøet

avgjørende

Politimester Marie Benedicte Bjørnland

støtter fullt ut avgjørelsen som ble tatt i

hennes fravær.

– At vi valgte å gi Johnsen medhold

krav om fortrinnsrett betyr ikke at vi rent

juridisk mener det var en opplagt sak. Men

det var et spørsmål om hvor langt vi ønsker

å trekke prosessen. Vi ønsker å ha et

godt forhold på arbeidsplassen, og dermed

tok vi hennes argumenter til følge før det

ble behandling i Tvisteløsningsnemda, sier

Bjørnland. Hun bekrefter at politidistriktet

har mottatt krav om erstatning for tap

av lønn og dekning av advokatutgifter.

– Om vi skal dekke dette anser vi ikke

som opplagt. Vi har ikke hatt en slik sak

tidligere, og bruker tid på å gå igjennom

dette på en skikkelig måte, sier Bjørnland.


26 | GJENGANGERPROSJEKTET

Vinner kampen mot vinning

Stadig flere av Vestfolds innbyggere får ha sakene sine i fred. Siden gjengangerseksjonen

startet for fem år siden har anmeldte vinningssaker gått ned med 33 prosent.

Tekst og foto: Solrun Dregelid

Har du noe mer på deg?

Henning Fosaas, politioverbetjent og

politifagligleder for gjengangerseksjonen

i Vestfold, har akkurat funnet tre gram

hasj som Johnny, ikke så veldig diskret,

har slengt fra seg på grusen utenfor boligen

sin. Nå går Fosaas gjennom lommene

hans.

200000

150000

100000

50000

0

188590

175502

NulltoleraNse

Johnny er en av 40 gjengangere Fosaas og

fire andre kolleger i Vestfold følger tett.

Nå har de avlagt ham et uanmeldt besøk

fordi det den siste uken har vært en

rekke innbrudd i biler som er etter Johnnys

mønster.

Vinning hele landet (10 % nedgang)

170754

164434

Vinning Vestfold (33 % nedgang)

10086 9010 8318 7268

159516

169952

6887 6723

2004 2005 2006 2007 2008 2009

– Johnny vil nå bli anmeldt for besittelse

og erverv av tre gram hasj. Det vil vi kunne

bruke til å få ransaket hjemmet hans hvor

vi da vil se etter tjuegods. For de 40 gjengangerne

våre praktiserer vi nulltoleranse.

Ett lovbrudd er lik en dom, sier Fosaas.

Og denne praksisen er bare en av

mange årsaker til at Vestfold politidistrikt

fortsatte med en nedgang i antall anmeldte

vinningssaker i fjor, mens resten av landet

opplevde en oppgang på 6,6 prosent. Og

trenden ser ut til å forsette. Sammenlignet

med første kvartal i år har anmeldte vinningssaker

i Vestfold gått ned med ytterligere

17,4 prosent.

At kjeltringene i Vestfold begår stadig

færre tyverier, henger nok også sammen

med at tyveriene ofte straffer seg. Oppklaringsprosenten

på vinning ligger nå på

hele 30 prosent i distriktet, mens i landet

for øvrig blir bare 15 prosent av vinningssakene

oppklart.

Hva er HemmeligHeteN?

Fosaas tar Politiforums utsendte med seg

inn på Gjengangerseksjonens dedikerte


kontorlandskap på Tønsberg politistasjon

for å vise flere av suksesskriteriene.

Der har etterforskere fra Horten, Sandefjord,

Larvik og Tønsberg kontorpultene

sine. Hver mandag kommer de sammen

for å diskutere modus på vinningsforbrytelsene

den siste uken, og for å bli enige om

hvordan de best kan jobbe sammen den

neste uken.

– At dedikerte personer fra de største

driftsenhetene i politidistriktet fysisk sitter

sammen og kan dra nytte av hverandres

kompetanse tror jeg er alfa omega for at vi

lykkes, sier Fosaas.

De fem i gruppen sitter imidlertid ikke

mye på kontoret her i Tønsberg. Mesteparten

av arbeidstiden er de ute. De oppsøker

karer som Johnny og kartlegger venner og

annet nettverk rundt gjengangerne.

– Det er viktig å være mye ute i miljøet

for å få best mulig oversikt, sier Fosaas før

han går videre til å vise et annet suksesskriterium.

Nemlig Gjengangerseksjonens

startnettside.

Informasjonsflyt

Den viser gjengangerne avbildet med en

kort beskrivelse under. Fosaas demonstrer

at med noen raske klikk får alle i distriktet

tilgang på blant annet gjengangerens

kriminelle løpebane flere år tilbake, deres

aller siste brekk, om hun eller han soner

en dom, og når vedkommende eventuelt

slippes ut.

– Informasjonsflyt mellom oss og de

andre avdelingene i politidistriktet er helt

essensielt. Dersom ordenspatruljen for eksempel

kommer over en av våre, vet de hva

de har å forholde seg til. De vil være mer

på vakt og kanskje komme tilbake med interessante

opplysninger om gjengangeren,

sier Fosaas.

Han peker på at informasjonsflyten

også går utenfor distriktet. Dersom for

eksempel en av de 40 begår et lovbrudd

i Oslo, så ber de om å få oversendt saken

så snart den er ferdig etterforsket slik at

gjengangeren kan dømmes i Vestfold.

Og et godt samarbeid også med retten

gjør at gjengangerne dømmes raskt. Som

oftest går de direkte fra varetekt til soning.

Når dommen er ferdig sonet sikrer

god informasjonsflyt, også fra fengselet, at

gjengangergruppen vet når den kriminelle

slipper ut.

– Som oftest besøker vi gjengangeren

senest en uke etter at han eller hun har

sluppet ut av fengselet. De skal vite at vi

fremdeles er der, sier Fosaas.

– Jeg ble skikkelig lei politiet

Etter å ha sonet 18 dommer var gjenganger Torgeir Larsson

lei av fengselet. For to år siden la han en 27 år lang karriere

som kriminell på hylla og begynte å sykle i stedet.

–Jeg ble temmelig lei av dem innimellom,

men samtidig kan jeg takke politiet

for at jeg er der jeg er i dag. Hadde de ikke

vært så pågående så hadde jeg nok trolig

vært død av en overdose, sier Larsson.

Politiforum møter det som var en av

Larviks mest aktive vinningsforbrytere fra

1981 til 2008, på fotballbanen til Fram.

Han er innom for å gjøre noen oppgaver

som oppmann for fotballaget før han skal

ut på sykkeltur. Det er viktig å gjøre unna

noen mil på sykkelsetet før vårens mange

sykkelritt starter.

Kom unna med 7-8 breKK

Bare for to år siden besto hverdagen til den

tidligere stoffmisbrukeren av å skaffe penger

til misbruket. Han har ikke tall på hvor

mange bedrifter han har båret ut PC’er og

andre verdisaker fra.

– Det eneste jeg vet er at jeg var innom

de samme bedriftene her i Larvik flere ganger,

sier Larsson.

Til tross for utallige brekk fikk stortyven

stort sett være i fred. Som oftest gjorde

han 7-8 innbrudd før han ble tatt og dømt

for et par av dem. Men, det var før 2005

for da startet gjengangerseksjonen.

- Å sItte I fengsel er drIt KjedelIg

Dermed havnet Larsson på listen over de

40 verstingene i Vestfold og det ble raskt

slutt på å akkumulere forbrytelser. Oftere

og oftere tilsvarte ett brekk en dom.

– Jeg synes jeg ble tatt rimelig hardt i

perioder og ble skikkelig lei politiet. En

gang røk jeg rett inn for å ha stjålet en

lommebok i en bil. En annen gang ble jeg

tatt med et halvt gram amfetamin og da

var det heller ikke bønn. Da var jeg skikkelig

forbanna, sier Larsson som tilføyer:

– Når jeg gang etter gang ble satt bak

murene begynte jeg å tenke at jeg kanskje

ikke var verdens smarteste kriminelle. Å

sitte i fengsel er drit kjedelig, sier han.

At han var lei av politiets kjeppjageri,

og av at han stadig havnet i fengsel, var en

viktig årsak til at Larsson i januar 2008

bestemte seg for at nå fikk nok være nok.

Kattene trengte ham

En dag i fengselet, under soning av sin siste

dom, sluttet han både med Subutex og

røyk på dagen. Røyken sluttet han med for

Eks-gjenganger, Torgeir Larsson, er i full gang

med å forberede seg til vårens mange sykkelritt.

Foto: Solrun Dregelid

å få råd til kattemat til kattene som ventet

på ham i leiligheten hjemme.

– At jeg til og med klarte å slutte med

røyken gjorde at jeg gjenvant mye selvrespekt.

Kattene var også en viktig årsak til

at jeg bestemte meg for å gjøre om på livet

mitt. De trengte meg jo, sier Larsson.

Dermed var det ikke de narkomane vennene

Larsson søkte til da han ble sluppet ut

i 2008, men til kattene og leiligheten.

Fritiden, som tidligere hadde dreid seg

om å skaffe penger til dop, måtte fylles

med noe annet og Larsson begynte med

sykling.

– Jeg så en plakat i et vindu hvor det

sto Farrisrunden 71 km og meldte meg på.

Tre måneder senere fullførte Larsson

løpet og fire måneder etter det igjen syklet

han Birkebeineren med NRK på slep.

For første gang i livet lever jeg istedenfor

bare å overleve. Det kan jeg i stor grad

takke politiet for, sier Larsson før han setter

seg på sykkelen og tråkker av gårde.


28 | GJENGANGERPROSJEKTET

Villatyvene skygger banen

Innbruddstallene stuper i Oslo. I årets fire første måneder var det en halvering av antall

innbrudd i bolig sammenlignet med samme tid i fjor.

Tekst | Solrun Dregelid

Anmeldelser for grove tyverier fra villa og leilighet hittil i år og samme periode

i 2009, fordelt etter gjerningsstedets stasjonskrets

200

150

100

50

0

1. mai 2009 1. mai 2010

Sentrum

Grønnland

Mens 612 fortvilte oslofolk opplevde å få invadert og rundstjelt

hjemmet sitt fra januar til mai i fjor, var tallet i samme periode i

år nede i 389.

Dermed ser det ut til at Oslopolitiets målrettede innsats mot de

omreisende østeuropeiske kriminelle, gir resultater.

Det siste året har en spesialgruppe mot organisert vinningskriminalitet

jobbet intenst for å forebygge og oppklare grove innbrudd

i bolig.

I løpet av denne tiden har gruppen sørget for at 83 personer

har blitt varetektsfengslet og domfelt for over 300 saker relatert

Majorstua

Manglerud

Stovner

til vinning. Av disse er til nå 39 personer domfelt med en samlet

straff på 24 års fengsel. 17 sitter fremdeles i varetekt.

23 personer er utvist fra landet. 16 av disse for alltid.

DeDikert gruppe

Politiførstebetjent Geir Ellefsen ved Majorstua politistasjon, som

leder spesialgruppen, gir noen forklaringer på hvorfor det endelig

kan se ut som at politiets innsats mot de organiserte vinningskriminelle

lykkes.

– At vi har hatt en dedikert gruppe på 20 tjenestemenn, kontortilsatt,

og jurister som har jobbet opp mot de organiserte vinningskriminelle,

har vært svært viktig for nedgangen. I gruppen er

noen spesialister på etterretning og kartlegging, mens andre først

og fremst er eksperter på etterforskning. Samtidig kan alle løse

begge oppgavene og således overlapper de hverandre. Foruten

dette er det svært viktig at ledelsen i Oslo Politidistrikt har besluttet

at vinning er et satsingsområde for hele distriktet. Dette

har medført at både den uniformerte og sivile styrken i Oslo har

bidratt til å forebygge grove tyverier fra bolig i tillegg til at de har

pågrepet flere innbruddstyver, sier Ellefsen

Hvilken metode jobber dere etter?

– Vi har konsentrert oss om å sette de mest aktive innbruddslagene

ut av spill. I dette arbeidet har etterretning og kartlegging

vært særdeles viktig. Dessverre ser vi likevel at folk vi har pågrepet,

varetektsfengselet, dømt og utvist kommer tilbake og gjør

nye grove tyveri fra bolig, sier Ellefsen.

Hvordan mener du man i større grad kan unngå dette?

– Jeg støtter forslaget til Justisministeren hvor han i større grad

ønsker å la de kriminelle sone i hjemlandet. I tillegg mener jeg

det bør vurderes om straffenivået på de som allerede er utvist

bør heves dersom de kommer tilbake og utfører nye straffbare

handlinger, sier Ellefsen.

Til høsten vil kampen mot organisert vinningskriminalitet

styrkes ytterligere da spesialgruppen Ellefsen leder vil få 11 nye

årsverk.


Stormøte. Et opplegg tilpasset den enkelte lovbryter viser seg å gi svært gode

resultater for å få avsluttet den kriminelle løpebane.

Instinktivt er politiet trent til å tenke straff

som en konsekvens av lovbrudd. Straffens

ultimate resultat er gjerne en ubetinget

fengselsstraff. Problemet er bare at en

straff i form av fengsel gjerne har noen

bieffekter utover det som er tilsiktet. For

hele hensikten med en fengselsstraff er å

skremme både gjerningsmannen og andre

fra å gjøre nye straffbare forhold, samtidig

som det er et islett institusjonalisert hevn

og gjengjeldelse. Men fengsel virker også

Konfliktrådet med melding til politiet:

på andre måter. Både gjennom forskning

og i dokumentarlitteratur er det vel kjent

at et fengselsopphold gir innsatte god anledning

til å knytte kontakter, utveksle

erfaringer og legge nye kriminelle planer.

For ungdom, som så vidt har begynt sin

karriere på skråplanet, er gjerne fengselsopphold

en eksponering for en kriminell

verden de til da bare har sett konturene

av. I en nylig offentliggjort nordisk undersøkelse

er det oppgitt at 20 prosent av

KRIMINALOMSORG 29

En involvering av konfliktrådet i stedet for straff reduserer tilbakefallet for ungdom kraftig.

Nå utfordres politietterforskerne til å tenke annerledes.

Av | Ole Martin Mortvedt

– Bruk oss mer.

løslatte fra fengselsdom pådrar seg ny ubetinget

fengselsstraff eller annen dom som

må gjennomføres i friomsorgen.

Hos Konfliktcvrådet i Sør-Trøndelag

finner vi leder Iren Sørfjordmo som har

helt andre resultater å vise til.

– Av de som gjennomførte en ordning

hos oss i 2008, var tilbakefallsprosenten

for ungdom under 18 år åtte prosent, sier

Sørfjordmo. Nå ber hun politi og påtalemyndighet

i større grad være med på å


30 |

kriminal OMSORG

legge til rette for at unge lovbrytere

kan få overført saken til Konfliktrådet

i stedet for å dytte saken

igjennom rettsvesenet.

For fortsatt er det uvitenhet

i politiet om hva konfliktrådet

kan bidra med. Derfor oppfordrer

Sørfjordmo det enkelte lensmannskontor

eller politistasjon

om å ta kontakt hjemfylkes konfliktråd

for å få vite hvordan samarbeidet

kan organiseres.

Men det er ikke bare gjerningspersonen

som kan ha nytte av å få

til et opplegg hos Konfliktrådet.

Også offer kan ha nytte av å få

møte gjerningsmannen.

– Det helt typiske ønsket fra

et kriminalitetsoffer er å få tilbake

det trygge livet, å kunne

gå trygt på gata, eller å føle seg

trygg hjemme. Vissheten om at

gjerningspersonen er der ute kan

legge store begrensninger på følelsen

av trygghet, og på selve livskvaliteten.

Vi opplever at møter

mellom gjerningsmann og offer i

mange tilfeller virker beroligende

fordi det gjør noe med redselen

de føler. Fordi det er tryggheten

for at en ny hendelse ikke igjen er

det gjerningspersonen som kan gi

offeret. Plutselige møter mellom

offer og gjerningsperson på gata

kan være traumatisk. Har de tidligere

møtt hverandre hos Konfliktrådet,

har de gjerne også avtalt

hva de skal gjøre hvis de møtes,

sier Sørfjordmo. Hun avviser påstander

om at det skal være farlig

å sette offer sammen med gjerningspersonene.

– Vi ser det motsatte. Opphør

av vold og trusler er for mange

det viktigste. Hvis partene kan

møtes og snakkes sammen har jeg

langt større tro på det enn straff.

Inkludering av gjerningspersonen,

og at vedkommende ser at noen

bryr seg gjennom vårt opplegg

kan være det som skal lovbryteren

tilbake på rett spor, sier Sørfjordmo.

Dette er fremgangsmåten

– Med en gang saken kommer på bordet, bør politietterforskeren

tenke på om det en sak som bør gå videre til

konflikt rådet, sier Sørfjordmo.

For det handler om å kartlegge og forberede

saken slik at påtalemyndigheten ser

at konfliktråd kan være løsningen. Saker

som særlig egner seg er når det er en person

som er skadelidende. Men for at saken

skal kunne fremmes for konfliktrådet, må

både den fornærmede og gjerningsmannen

samtykke.

Hvis påtalemyndigheten er enig i at

saken bør overføres til Konfliktrådet, etableres

det en arbeidsgruppe tilpasset hver

enkelt situasjon avhengig av omstendighetene

rundt gjerningsmannen. Opplegget

kan involvere politi, skole, helsevesen, fotballtrener

eller bestemor, alt tilpasset situasjonen,

og det skal munne ut i en forpliktende

avtale. Gjerningsmannen og offeret

skal møtes hver måned i en periode fra

seks til 18 måneder. Ofte er det nok med

ett møte mellom offer og gjerningsmann.

Sørfjordmo berømmer samarbeidet

med politiet lokalt i Sør-Trøndelag.

Resultat foR de som møtte i KonfliKtRådet

2006: 91 prosent fullførte. 13 prosent tilbakefall.

2008: 94 prosent fullførte. 8 prosent tilbakefall i løpet av 2009.

Konfliktrådene i Norge behandler i overkant av 9000 saker i året.

Mellom 60 – 100 ungdommer under 18 år er innom fengslene hvert år.

– Vi har god kontakt, og de er flinke til

å overføre saker til oss. Jeg er glad for at vi

har bygningsmessig nærhet til politiet som

saksleverandør. Vi ser at det er lettere for

politifolkene og juristene å sjekke med oss

om saken er egnet eller ikke for konfliktrådet.

For politiets del er det også et poeng at

gjerningspersonen gis en mulighet som alternativ

til straff. Det ligger ikke noe krav

om full tilståelse for at saken kan fremmes

for Konfliktrådet, men det bør nok

være en viss grad av erkjennelse. I saker

der gjerningspersonen viser klar mangel

på empati, eller fullstendig nekter straffeskyld,

vil det ikke fungere. For det handler

ikke minst om å ta hensyn til offeret, sier

Sørfjordmo.

Bryter gjerningspersonen inngått avtale,

medfører det at saken går tilbake til politiet.

Ethvert brudd på avtalen skal varsles

Påtalemyndigheten.

lykkes. Konfliktrådet i Sør-Trøndelag er med på å løfte unge kriminelle bort fra en kriminell

karriere. – Bruk oss mer, er leder Iren Sørfjordmo’s oppfordring til politiet.

Foto | Ole Martin Mortvedt


Forskning

bekrefter

at konfliktrådet gir

resultater

KRIMINALOMSORG 31

En nylig fremlagt rapport av Nordlandsforskning bekrefter at behandling av straffesaker

gjennom Konfliktrådet gir positive resultater.

I forskningsrapporten «Med! Eller?» dokumenterer seniorforskerne

Ann Kristin Eide og Hege Gjertsen ved Nordlandsforskning

at opplegg gjennom Konfliktrådet ofte er en bedre løsning. Både

for offer og gjerningsperson etter at straffbare handlinger er begått.

Flere av både offer og gjerningspersoner svarte i undersøkelsen

at noe av det som var spesielt bra med Konfliktrådet, var at

det var godt å møte motparten. Der kom de til enighet og de fikk

saken ut av verden seg. Flere av gjerningspersonene trakk frem at

de følte at det var godt å gjøre opp for seg.

Men det er til dels store variasjoner imellom politidistriktene

i forhold til hvor mange og hvilke typer saker som overføres til

konfliktrådet. Eide forteller at noen steder i landet overføres mange

og kompliserte saker til konfliktrådet, andre steder synes det

som om det eksisterer en forestilling om «naskeriråd».

– I praksis betyr det at i hvilken grad man får mulighet til å

gjøre opp for seg, varierer ut fra hvor man er bosatt i landet. Det

er viktig å få en lik praksis, ikke minst tatt i betraktning at rullebladet

får større og større betydning for opptak på ulike utdanninger

så vel som yrkesmuligheter senere i livet.

Viktig med inFormert FriVillig samtykke

– En viktig forutsetning for et vellykket konfliktrådsmøte er at

det hviler på frivillighet. Politiet har også et ansvar for å informere

partene på en god og riktig måte hvor frivillighetsaspektet

tydelig fremkommer, sier Eide.

Frivillig. – Husk at overføring av straffesaker til Konfliktrådet er basert på

informert frivillighet, sier seniorforsker Ann Kristin Eide ved Nordlandsforskning.

En utfordring framover knytter seg nettopp til det å gi den

informasjonen som offer og gjerningsperson trenger.

– Dette bør bedres i en satsing på Konfliktrådet, sier Eide.

– Det er ikke gitt at konfliktråd er for alle. I og med at dette

baseres på frivillighet, er det viktig at informasjon om dette legges

åpent frem, og at det ikke legges et press på partene. Overføring

av en sak til Konfliktrådet må rett og slett være basert på reelt informert

samtykke. Folk trenger også informasjon om de juridiske

aspektene, og hva alternativene til konfliktråd er. Og hva som

skjer hvis avtalene brytes. Prosessene omhandler også politiet og

politiets rolle, sier Eide.

Konfliktrådet skal ikke være noen lettvint måte for politiet til

å slippe unna med mindre etterforsking.

– Vi ser at etterforsking er minst like viktig når sakene går i

konfliktråd, som ved en ordinær straffesaksbehandling, sier Eide.

De fleste sakene i konfliktrådet stammer nettopp fra politiet.

De utfordringer man står overfor tilhører ikke Konfliktrådet

alene, men alle som er involvert i å få en sak inn i konfliktrådet,

ikke minst politiet. For det er også et valg å si nei. Eide advarer

mot at politiet eller andre skal overprøve de frivillige valg partene

gjør.

– Noe av poenget er at konflikten skal tilbake til partene. Det

er den bærende ideen til det som nå kalles «Gjennomrettende

rett», det som tidligere ble nevnt som «restorative justice», sier

Eide.


32 | KRONIKK

Et mer synlig politi

Av | Tor Langbach, direktør

Domstoladministrasjonen.

Ordførerne er særlig opptatt av at politiet er raskt

til stede ved ulykker, at man ikke skal behøve å reise

langt for å anmelde, at politiet er synlig i lokalsamfunnet,

at man er operativ og ikke er papirflyttere. Det er

lett å forstå dette ønsket. Men kanskje er det på tide

å tenke litt over hva politiet egentlig bør drive med,

og hvilke oppgaver som strengt tatt fordrer en «ekte»

polititjenestemann. Og kanskje har tiden kommet

til å se overordnet på hele den lokale justissektoren.

Kanskje burde politiet nøye seg med å være politi.

Dagens politi driver med mye annet, selv om mange

«sivile» oppgaver de senere årene er overført til andre.

Men dette har skjedd stykkevis og delt, uten noen

overordnet diskusjon om hva som er de egentlige politioppgavene.

Hvorfor skal politiet fortsatt drive med

pengeinnkreving, slik de gjør i dag? Virkemidlene her

er jo nesten i sin helhet bruk av datasystemer og registeropplysninger,

som kan håndteres like godt - antakelig

bedre - av andre.

Og hvorfor skal politifolk i drive med skjønn?

Et eksempel: Hvis man av en eller annen grunn

vil anlegge en taubane over annenmanns grunn,

er det av alle ting politiet som skal styre et skjønn

hvor ulike sider ved tiltaket skal avgjøres. Politiet

leder også skjønn som fastsetter erstatningen etter

kulturminneloven og en rekke andre lover. Hadde

ikke tiden og politi-kompetansen vært bedre

anvendt om lensmannen heller holdt en trafikkontroll,

var synlig på den lokale ungdomsskolen eller informerte

foreldre om narkotika?

Er det så sikkert at man trenger en «ekte» polititjenestemann

for å ta imot en anmeldelse? Neppe.

Enkle straffbare forhold kan allerede i dag anmeldes

via internett. Det burde lett kunne etableres et system

hvor noen på lokalt hold, som ikke er politi, kunne ta

imot anmeldelser for de vanligste kriminalitetstypene.

Og dette er et mer generelt spørsmål - om andre

enn folk med politiutdanning kan bistå ved de enklere

politioppgavene. Trengs det fire utdannede politifolk

for å drive en trafikkontroll? Ikke i Sverige. Der har

man et system med politifrivillige - «volontærer» -

som bistår politifolk med enklere oppgaver, f.eks. å

vinke inn biler ved trafikkontroll. I 2010 vil politiet i

Stockholm ha utdannet 1000 slike frivillige. Tanken

om å spille på slike ressurser synes ganske fraværende

i diskusjonen her til lands.

En rekke ordensoppgaver utføres i dag av andre

enn politifolk, noe som bidrar til å usynliggjøre politiet.

Selv om man, som Politiforbundets leder uttaler,

må ha «breddekompetanse på gata», kan det vel være

rom også for andre. Under et besøk i New York for

noen år siden følte jeg stor trygghet ved å se at det sto

en politimann på hvert eneste gatehjørne. Og denne

tryggheten følte jeg, selv om jeg var klar over at utdannelsen

av politifolk til denne typen tjeneste er ganske

kort i USA. Poenget var synligheten av en person med


uniform og politimyndighet. Det samme

opplevde jeg på en fotballkamp utenfor

London. Jeg talte opp 160 personer med

politiuniform. Heller ikke dette var folk

med treårig utdanning.

Det er ikke tvil om at vi bør ha store

politidistrikter, antakelig også færre enn

i dag. Dette ivaretar behovet for styring,

samordning, fornuftig ressursbruk og utvikling

av spesialister. Men hensynet til

responstid og folks opplevelse av trygghet

tilsier en annen kreativitet enn i dag. På

landsbygda i England har jeg sett hvordan

landsbyens lokale konstabel var en synlig

og kjent myndighetsperson. Kanskje bør

også politiet tilpasse seg tempoet i dagens

samfunn og revurdere seg selv og sine roller

i raskere takt enn man har tradisjon

for?

Det samme gjelder for domstolene. Lokalt

finnes det ikke bare politi, men også

en domstol - hver kommune har et forliksråd.

Kvaliteten på forliksrådenes arbeid varierer

stort. I små kommuner er sakstilfanget

så lite at det ikke gir et grunnlag for å

utvikle god kompetanse. Med en viss regionalisering

ville sakstilgangen bli stor nok til

at behandlingen blir mer profesjonell.

Også i domstolene er det nødvendig

med større og mer robuste enheter enn

i dag. Livet i domstolene har endret seg

mye de senere årene. Kravene til kvalitet,

effektivitet og service øker, og sakene og

jussen blir stadig mer komplisert. Nye

meklingsmetoder er tatt i bruk. En viktig

publikumsrettet oppgave har forsvun-

” Kanskje bør også politiet

tilpasse seg tempoet i dagens

samfunn og revurdere seg selv

og sine roller i raskere takt enn

man har tradisjon for?

net fra domstolene, nemlig tinglysingen,

som nå er sentralisert til Statens Kartverk.

En utvikling i retning større tingretter er

nødvendig. Dette vil innebære lengre reisevei

for domstolens brukere. Men med

dagens teknologi er det uproblematisk å

benytte seg av videoavhør i stort omfang.

Dette vil spare folk for tid, omkostninger

og andre belastninger med å møte i retten,

og vil spare ressurser og skåne miljøet.

Men også vi i domstolene må, når vi ten-

Synlig. – Kanskje burde politiet nøye seg med

å være politi, skriver direktør Tor Langbach i

Domstoladministrasjonen. Foto | Daniel Stenvig

ker sentralisering, ha et blikk på hvordan

vi kan ivareta den lokale rettspleien og

sikre folk lett tilgang til konfliktløsning.

Får vi større tingretter, må vi fylle opp i

bunnen.

I dag administreres forliksrådene av

politiet. Men hvorfor skal politiet styre

en domstol? Ved å løsrive forliksrådene

fra politiet og heller knytte en jurist til lett

regionaliserte forliksråd, ville man styrke

tilgangen av kompetansearbeidsplasser i

distriktene, fristille politi ressurser og sikre

en bedre behandling og bedre rettssikkerhet

for folk flest. Juristen kunne også ta i

mot anmeldelser, og gi billig juridisk førstehjelp

og veiledning på lokalnivået. Tar

man forliksrådene bort fra politiet, åpner

det også for å la forliksrådet få en rolle

som en enkel straffedomstol, nemlig i de

små bøtesakene. Og hva med en form for

samordning mellom forliksråd og konfliktråd,

som delvis beiter på samme jorde?

Sentralisering i justissektoren er nødvendig,

men det er også styrking av det lokale

elementet. Men da må både vi innenfor

systemene og særlig politikerne tenke

nytt og kreativt, og ikke forsvare gamle

skanser.

33


PFs visjon er: Politiets Fellesforbund – den beste fagforenings organisasjonen i

politi- og lensmannsetaten, med fornøyde og engasjerte medlemmer.

Prosjektstilling med satsing på lederrollen

og kulturutfordringer.

Den 23.3.2010 besluttet forbundsstyret at det skal satses mer på utvikling av lederrollen og å høyne

medlemstilfredshet og organisasjonstilhørighet hos ledermedlemmene.

Satsningen er et total ansvar for hele organisasjonen, og ikke minst

en oppfølgning av Landsmøtevedtaket angående lederrollen og

kultur i etaten. Forbundsstyret vedtok derfor å opprette en 2 årig

prosjektstilling som har utgangspunkt og forankring i PFs vedtatte

mål, visjon og strategiplaner.

Arbeids – og ansvarsoppgaver:

• fokus på lederrollen og lederutvikling

• fagforeningsengasjement innenfor medlemsgruppen ledere

med spesielt fokus på overordnet ledelse på nivå med

drifteenhetsledere og oppover.

• alle medlemmer i PF skal fremstå som gode rollemodeller i

forhold til god fagforenings - og bedriftskultur. Ledere skal

bevisstgjøres på sin viktige funksjon som gode rollemodeller i

forhold til kultur, etikk, riktige lederverdier og rollen

som samfunnsaktør.

• gjennom utadrettet virksomhet skape arenaer for å utvikle

trygge og modige ledere.

• medlemstilfredshet og organisasjonstilhørighet hos

medlemsgruppen ledere skal økes og utvikles betydelig.

• jobbe for at PF skal være det naturlige valg av fagforening

også for ledere på alle nivå.

• kontaktperson for ledere på overordnet nivå i forhold til

problemstillinger knyttet til overordnet strategisk ledelse

For å oppnå dette søker vi en person som har følgende

egenskaper og kvalifikasjoner:

Personlige egenskaper:

• iboende engasjement og motivasjon for fagforeningsarbeid

• gode samarbeidsevner og kreativitet

• vilje og evne til å kunne ta ansvar

• flink til å kommunisere både muntlig og skriftlig

• evne til å arbeide målrettet i et hektisk miljø,

og ofte med korte tidsfrister

• kunne motivere og samarbeide med egne,

samt eksterne aktører

• stor grad av selvstendighet i arbeidet

• evne og legitimitet til å kunne kommunisere

og samarbeide med ledere på høyt nivå.

Krav til kompetanse:

• god kunnskap om arbeid i politi – og lensmannsetaten,

samt kunnskap om politietatens oppbygging,

organisering og ledelse

• betydelig erfaring og kompetanse fra lederfunksjon

med personalansvar

• god kunnskap om relevant lov- og avtaleverk

• god kjennskap til organisering og styring av etaten.

• god kunnskap om utfordringer i forhold til strategisk ledelse

og kulturutfordringer i denne sammenheng

Videre ønsker vi at du har:

• erfaring fra, og gode kunnskaper om, PF som organisasjon

• interesse for utrednings – og utviklingsarbeid

• bred erfaring fra organisasjonsarbeid generelt

• Det må påregnes en del reise - og forelesningsvirksomhet.

Politiets Fellesforbund verdsetter kvinners særskilte

erfaringsgrunnlag og kompetanse. Landsmøtet har vedtatt

at PF skal ha 40 % representasjon av hvert kjønn i hele

organisasjonen. Kvinner oppfordres til å søke.

Hovedavtalens § 35 hjemler permisjon fra nåværende stilling

i perioden som sentral tillitsvalgt.

Lønns- og arbeidsvilkår

Prosjektvervet/forbundssekretær avlønnes LR 60 - 81 + et fast

månedlig tillegg p.t kr. 8817,- som bl.a. dekker alle arbeidsoppdrag

utført utover ordinær arbeidstid.

Forbundet har gunstige vilkår for pendlere, ved behov

bl.a. fri bolig og hjemreiser.

Aktuelle søkere blir innkalt til intervju, og vi ønsker

snarlig tiltredelse.

Forbundsstyret foretar valg til vervet i møtet i juni.


PF har vel 12 500 medlemmer, og har lokallag i alle politidistriktene og særinstitusjoner.

Forbundsstyret er øverste organ mellom de årlige landsmøtene. I tillegg

til forbundsstyret er det følgende landsmøtevalgte utvalg: Norske Politiledere,

Sivilutvalget, Likestillingsutvalget og Kontrollnemnd.

Trainee-verv som forbundssekretær

– PF søker engasjerte og motiverte medlemmer, fortrinnsvis kvinner

PF har en stor utfordring hva gjelder rekruttering av

kvinnelige tillitsvalgte.

For å motivere og inspirere spesielt kvinnelige medlemmer ytterligere

til å engasjere seg i fagforeningsarbeid har forbundsstyret

besluttet opprettelse av en ”trainee-verv” som forbundssekretær

ved forbundskontoret. Vervet har en avgrenset tidsperiode på 3 - 4

måneder.

Forbundsstyret har opprettet et pilotprosjekt hvor tre personer gis

anledning til å inneha et slikt verv ved forbundskontoret. Kvinner

vil gis fortrinnsrett. Ordningen gjennomføres som et prøveprosjekt

hhv siste halvdel av 2010 samt første og siste halvdel av 2011, for

deretter å bli evaluert.

Har du et iboende engasjement og motivasjon for fagforeningsarbeid?

Da er du trolig den vi søker etter! Du vil i perioden du innehar

vervet delta i arbeidsoppgavene som i dag tilligger forbundssekretærene

og vil delta i arbeidet ved kontoret.

Vi lover deg god støtte og opplæring underveis!

Intensjonen er at du skal få et godt innblikk i omfang og variasjon

i arbeidsoppgaver ved forbundskontoret og derved ønske å bidra

mer aktivt i PF etter perioden.

Vi er ute etter deg som har et engasjement for fagforeningsarbeid

og som er motivert for å lære mer for å videreutvikle deg som tillitsvalgt

i PF.

Vi verken tror eller forventer at du er «fullt utlært»,

men vi ønsker at du innehar følgende kvalifikasjoner:

• engasjement og motivasjon for rollen som tillitsvalgt

• skriftlig og muntlig kommunikasjonsevne

• gode samarbeidsevner og kreativitet

• noe kunnskap om PF som organisasjon

Ved forbundskontoret er det p.t. syv fast ansatte og ni valgte sekretærer i tillegg

til forbundsleder. Vi har nye og meget funksjonelle lokaler i Møllergt. 39, Oslo.

Eksempler på arbeidsoppgaver ved forbundskontoret

som du vil få et innblikk i er:

• saksbehandling og utredninger, herunder høringsuttalelser

• forhandlinger og drøftinger med arbeidsgiver på sentralt nivå

• oppfølging av saker innsendt fra lokallagene i sonen

• forelesningsvirksomhet i forbindelse med PFs kurs

Lønns og arbeidsvilkårvilkår

Tilsvarende lønn som du har i din stilling, fri bopel og hjemreise for

deg hvis du må pendle, samt et fast tillegg tilsvarende 50 % av tillegget

forbundssekretærer har.

Hovedavtalens § 35 hjemler permisjon fra nåværende stilling i

perioden som sentral tillitsvalgt.

Aktuelle søkere blir innkalt til intervju, og vi ønsker tiltredelse i

september 2010.

Vi tar sikte på at forbundsstyret foretar valg til vervet i juni.

Ytterligere informasjon om stillingene

kan gis på tlf. 23 16 31 00 ved forbundsleder

Arne Johannessen (mobil 92896461) eller

organisasjonssjef Egil Haaland (mobil 92896477)

Søknadsfrist for vervene er 27. mai 2010.

For å søke på stillingene send søknad til: pf@pf.no

For fullstendig utlysningstekst se Pf.no


Brynsalléen 6


trafi kksikkerhetsarbeid

Vår hovedoppgave er å øke sikkerheten i trafi kken. Du vil arbeide

sammen med kolleger med høy kompetanse, og du kan bidra til fagog

metodeutvikling innenfor trafi kktjenesten.

kriminalitetsbekjempelse på vei

UP bidrar i den generelle kriminalitetsbekjempelsen, og kontrollerer

fl ere kjøretøy og personer som kan mistenkes for transport av

narkotika og tyvgods. Vi har etterretningspatruljer i hvert UP-distrikt,

noen av distriktene har hundepatruljer og vi er interessert i fl ere.

bistand og beredskap

UP er en viktig bistands- og beredskapsressurs for politidistrikt

og særorgan ved behov for ekstraordinær politiinnsats.

UTRYKNINGSPOLITIET SØKER

NYE MEDARBEIDERE TIL

POLITITJENESTE PÅ VEI

(Innbeordring av nye mannskaper)

I januar 2011 avslutter fl ere av våre gode medarbeidere tjeneste i Utrykningspolitiet (UP), og vi skal

rekruttere nye medarbeidere til ledige stillinger i alle UP-distriktene. Er du motivert for polititjeneste på

vei i et resultatorientert og godt arbeidsmiljø, ønsker vi at du søker tjeneste hos oss.

Våre ansvarsområder:

Søknadsfristen er 31.august 2010

www.politi.no/up

Bistandsoppdrag for lengre eller kortere perioder må påregnes.

UP har ansvaret for Politireserven, som er politiets nasjonale

forsterkningsressurs.

UP benytter egne mannskaper med nødvendig kompetanse som

instruktører både internt og eksternt. Planmessig tjeneste kan

avtales i samarbeid med politidistriktet innfor trafi kk og etterretning.

Vi søker godt motiverte medarbeidere med bred kompetanse

og representativ kjønns- og alderssammensetning. Fullstendig

utlysning med krav til søkere, kriterier for utvelgelse og

tjenestetidens lengde, samt elektronisk søknadsskjema fi nner du på

våre internettsider.


Vansjø lensmannskontor har for tiden 45 ansatte og utfører polititjeneste i kommunene Rygge, Våler og Råde.

Lensmannen er namsmann i de tre kommunene. Lensmannskontoret forestår utlendings-/grensekontroll i hele

politidistriktet, herunder ved Moss lufthavn Rygge.

Politibetjent 2,3 (SKO 1460/1462) - teamledere -

alternativ 7 - Vansjø lensmannskontor

Det er ledig to faste stillinger som politibetjent 2,3 (SKO 1460/1462), teamleder –

alternativ 7, ved Vansjø lensmannskontor i Østfold politidistrikt.

Stillingene er knyttet til grensekontroll og kontroll på territoriet i hele Østfold

politidistrikt (fl y, vei, tog og havner). De som ansettes vil arbeide i team og inngå i

skiftordning med arbeid hver 3. helg.

Østfold politidistrikt har en personalpolitisk målsetting om å rekruttere fl ere kvinner

inn i lederstillinger, og vi oppfordrer derfor kvinner til å søke.

Vi henviser til fullstendig kunngjøringstekst på www.politi.no og www.nav.no.

Referansenr: 201001622

Kontaktinfo: John Kasper Hermansen, Lensmann, Tlf. 69 29 58 01

Søknadsfristen er 4.juni 2010


Bank. Forsikring. Og deg.

Vi foretar ny

leserundersøkelse

I mai vil vi sende ut en leserundersøkelse til et representativt

utvalg av leserne våre. Dette gjør vi fordi vi ønsker å vite

mer om leserne våre, og for å kunne lage et bedre blad.

Dersom du mottar en epost fra oss håper vi at du vil svare

på undersøkelsen!

UTREDER

SpareBank 1 Skadeforsikring AS ønsker å styrke kampen mot forsikringsbedrageri. For å bidra til

dette arbeidet skal vi ansette ny utreder med erfaring fra etterforskning av straffesaker i politiet.

Hovedoppgavene vil være å foreta undesøkelser av forsikringssaker der det er mistanke om svik

samt iverksette tiltak og forestå opplæring av selskapets ansatte i avdekking og forebygging av

forsikringsbedrageri og annen kriminalitet.

Interessert?

Spørsmål om stillingen kan rettes til leder Steinar Bråten på telefon 951 03 259.

Søknadsskjema for stillingen, se www.sparebank1.no/stillinger.

SpareBank 1 Gruppen AS er et solid finanskonsern med ca 1400 ansatte, hovedkontor i Oslo

sentrum og virksomheter innen forsikring, fondsforvaltning, factoring, investeringstjenester og

inkasso.


40 |

INNLEGG &

DEBATT

En usikker fremtid etter PHS

17. juni 2010 skulle være datoen da tre års

skolegang var avsluttet og jeg skulle motta

vitnemålet mitt fra PHS. Endelig skulle tre

år med innsats på skolebenken og ute i

praksis betale seg, og jeg kunne begynne å

jobbe som politi! Dette har jeg gledet meg

til helt siden våren 2007 da jeg fikk brev

om at jeg var tatt opp som student ved Politihøgskolen!

Jeg tror aldri jeg har vært så

glad. Men nå som den høytidelige dagen

i Oslo Rådhus nærmer seg, overskygges

gleden av usikkerhet.

For hva bringer

fremtiden for meg?

Mitt hjem, min familie,

mitt nettverk,

liv og fremtid er her

på Østlandet, så jeg

følger med på stillinger

i tre distrikter – Oslo, Romerike og

Follo. Men det er så godt som ingenting å

søke på.

Det som skjer for min del dersom jeg

ikke får jobb i etaten i en av disse tre distriktene

(TRE distrikter - det burde jo

være noen muligheter!) er at jeg søker

meg til psykiatrien hvor jeg allerede har

en fot innenfor. Der er jeg ettertraktet som

arbeidstaker. Alternativt går jeg tilbake til

det jeg er utdannet til fra før, nemlig tre-


Storberget – gjør det du kan

for at politiet blir vår arbeidsgiver

ningsbransjen. Der er jeg også ettertraktet

som arbeidstaker. NAV er for meg uaktuelt

- jeg vil jobbe. Og helst i politiet.

Det er helt uholdbart at vi politistudenter

bruker tre år på en utdanning som ikke

gir oss jobb i etaten når det så åpenbart

er behov for oss. Hvor er troverdigheten,

Storberget? Det er vel og bra at du øker

opptaket av politistudenter, men jeg savner

den helhetlige tankegangen. Det hjelper

ikke med økt opptak og stadig fullere

klasserom når det

ikke bevilges midler

til å ansette de nye.

Det er helt supert at

midler øremerkes

til DNA satsning

og IKT. De kriminelle

finner stadig

nye veier og nye muligheter, og politiet

må være oppdaterte for å holde tritt. Men

hva hjelper det med nytt utstyr og DNA

satsing når det ikke er i nærheten av nok

mannskap til å bruke dette til det fulle?

Vi politistudenter gjennomgår i dag en

treårig utdannelse hvor vi ikke får muligheten

til å ligge på latsiden. Det kreves at

vi er i topp fysisk form, at vi er reflekterte,

beherskede og medmenneskelige, samtidig

som vi skal være oppvakte, på hugget og

klare for enhver utfordring. Vi skal kunne

håndtere alt fra overgrepsutsatte barn til

væpnede aksjoner. Vi lærer oss å være lojale

mot kolleger og ledelse, har stå-på-mot

og har ikke minst - et enormt ønske om å

jobbe. Hva mer kan man ønske seg av en

arbeidstaker?

En ting vil jeg du skal vite Storberget,

fra en PHS–student til en justisminister.

Hadde jeg vært i dine sko, hadde jeg gjort

alt som sto i min makt for å sørge for at

det ble lagt til rette for at årets kull, og

kommende kull ved PHS har en jobb å

gå til etter seremonien på Rådhuset. Og

at denne jobben er i politiet. Norge går

glipp av en enorm kompetanse og dyktig

og viktig arbeidskraft ved ikke å satse på

oss. Gjør det du kan for at politiet blir vår

arbeidsgiver, før andre aktører får tak i

oss. For utenfor etaten er politistudenter

attraktive arbeidstakere.

Tanken på hva som skjer for meg (og

mine medstudenter) henger over meg hver

dag, og det er klart det er en belastning.

Denne usikkerheten burde ingen av oss

kjenne på.

Av | Randi Ågesdatter Kulset,

GU3- student, Oslo


Et hjertesukk om terminologi

I all kommunikasjon, og i det juridiske

språket i særdeleshet, er det viktig å være

korrekt, presis og dekkende i betegnelsene

som benyttes – for best mulig å beskrive et

hendelsesforløp, en tilstand eller situasjon.

Likevel opplever jeg til stadighet at vi som

etat svikter helt grunnleggende, fra politistudenter

til politimestere. Det siste eksempelet,

og således den berømte dråpen som

fikk glasset til å flyte over, var en artikkel

i Politiforum nr 3, 2010. I en ellers utmerket

artikkel med konstituert statsadvokat

Håvard Kampen om datalagringsdirektivet

blir det hevdet at direktivet vil være

effektivt i kampen mot barnepornografi.

Barnepornografi?!

Straffelovens § 204a ble skilt ut fra §

204 den 20. mai 2005, og begrepet ”barnepornografi”

ble for evig og alltid fjernet

fra lovverket samtidig som dokumentasjon

på seksuelle overgrep mot barn ble skilt ut

fra ordinær, frivillig

dokumentert seksu-

ell omgang mellom

voksne i en egen

paragraf. Derfor er

det også særdeles

skuffende at vårt

eget fagblad ikke

har tatt seg bryet

med å oppdatere


…vil enhver kobling mellom

et seksuelt overgrep mot

et barn og «pornografi» være

fullstendig respektløs og uprofesjonell

terminologien nesten fem (5) år etter lovendringen.

Nå er ikke Politiforum alene

om å benytte et håpløst foreldet begrep,

den ordinære pressen, politiets egne pressekontakter

og talspersoner, justispolitikere

og andre som mener å ha noe å tilføre

debatten, benytter begrepet fullstendig

ukritisk.

Sakset direkte fra lovdata.no, fremstår

deler av § 204a slik:

Den som

a. produserer, anskaffer, innfører, besitter,

overlater til en annen eller mot

vederlag eller planmessig gjør seg

kjent med fremstilling av seksuelle

overgrep mot barn eller fremstilling

som seksualiserer barn,

Sett fra mitt ståsted, som mangeårig

etterforsker av seksuelle overgrepssaker

som involverer barn der misbruket er dokumentert

ved bilder, lyd eller film, vil enhver

kobling mellom et seksuelt overgrep

mot et barn og ”pornografi” være fullstendig

respektløs og uprofesjonell. Ikke

bare undergraver begrepet alvorligheten

i krenkelsen barnet er blitt utsatt for, den

livslange og fortsatte krenkelsen ved at andre

benytter nevnte

filer som onanima-

teriale – men viser

også politiets manglende

evne til å

se disse bildene og

filmene for hva de

egentlig er. Bilder

av seksuelle overgrep

mot barn er

dokumentasjon på et seksuelt overgrep

begått mot en mindreårig, der fotografen

ofte er overgriperen eller andre i dennes

nærhet, og som inneholder informasjon

om offer, overgriper, gjerningssted og -tid,

tekniske data relatert til kamera osv – viktige

tekniske bevis i en potensiell fremtidig

straffesak. Politiet kan aldri se slike bilder

Esso_Annonse(B210x74H)_Politiet:Esso_MC_annonse_1-4s 04.03.10 09.01 Side 1

og filmer som annet enn bevis i straffesak

og det er politiets plikt å gjøre sitt ytterste

for å redde fornærmede fra ytterligere

overgrep og påtale overgrep allerede begått.

Idet politiet benytter samme terminologi

som de som etterspør materialet,

undergraves forbrytelsen som vises i overgrepsmaterialet,

innholdet uskyldiggjøres

og alvorligheten reduseres – for pornografi

er jo ikke så ille, eller? For de fleste mennesker

i Norge er pornografi, i betydningen

voksne, frivillige seksuelle handlinger,

akseptert og benyttes fullstendig legalt av

mange – bilder eller film av anale, orale

eller vaginale voldtekter av småbarn er det

ikke.

Mitt ønske er at alle vi som arbeider

i politiet innimellom tenker oss litt om

i forhold til hvilke signaler vi sender til

omverdenen, enten i direkte kontakt med

publikum eller gjennom mer formaliserte

uttalelser – da det er summen av alle disse

som er med på å utgjøre publikums opplevde

alvorlighetsgrad for en rekke kriminalitetsområder,

ikke bare seksuelle overgrep

mot barn.

I Norge har vi utrolig mange, men ikke

mange nok, faglig dyktige tjenestemenn og

-kvinner som arbeider med seksuelle overgrep

generelt, og overgrep mot barn spesielt.

Disse kjenner innholdet i forbrytelsene

og vil trolig være mer dekkende, korrekte

og presise i sine uttalelser. Hva med å la

disse komme til orde fra tid til annen?

Av | Pfb Bjørn-Erik Ludvigsen, Kripos

For tiden beordret til Interpol, Lyon

Med Esso MasterCard får medlemmer:

8

8

8

8

45 øre i rabatt pr liter bensin og diesel på pumpepris

20% rabatt på bilvask

Ingen årsavgift eller gebyr på kjøp

Valgfri PIN-kode

Send en SMS med POLITIET og

din E-POSTADRESSE til 2290

(eks: POLITIET min@epost.no),

så sender vi deg et søknadsskjema.

Sjekk ut mer info under medlemsfordeler på www.pf.no

41


42 |

INNLEGG &

DEBATT

Barnehus - en oppklaring

I siste utgave av Politiforum ble Barnehusene

viet mye plass. Vi ønsker med dette å

rette opp noen påstander og forklare noen

problemstillinger som tas opp i artikkelen:

FRISTBRUDD

Problemstillingen om at Barnehusene bidrar

til fristbrudd er helt ny for oss på

Barnehusene, og må kommenteres. Barnehusene

er pådrivere for at sakene skal

behandles så raskt som overhode mulig. Vi

minner om at det er Barnehusene selv som

har satt dette på dagsorden gjennom sin

rapportering. Fristbruddene er etter Barnehusenes

oppfatning i seg selv et meget

alvorlig problem som truer barns rettsikkerhet

over hele landet. En times bil eller

flytur til Barnehuset har svært lite å si i forhold

til at frister for dommeravhør brytes

med uker og måneder. Barnehusene har

sørget for å ha god kapasitet, og ved flere

Barnehus kan man ta flere dommeravhør

samtidig.

BEHANDLING OG OPPFØLGING I

BARNEHUSENE

Barnehusenes tilbyr alltid en samtale med

barnet og de som vært med barnet til barnehuset

i etterkant av dommeravhøret.

Tema i denne samtalen er informasjon om

hva som kan være vanlige reaksjoner hos

barn etter dommeravhør. Vi snakker om

hvordan foresatte kan forholde seg til barna

og ønsker med dette å trygge omsorgspersonene

i deres rolle. Fokus har ofte

vært på stabilisering av situasjonen her og

nå, med hjelp til å oppleve mest mulig grad

av kontroll og mestring i en vanskelig og

ofte uavklart situasjon. Denne første samtalen

handler oftest om hva barnehusene

er og hva vi kan tilby.

I en videre kartlegging fokuseres det

på hvordan barnet fungerer i hverdagen

og i hvilken grad seksuelt overgrep, vold

eller det å ha vært vitne til vold har preget

daglig fungering. Vårt arbeid bygger

på en helhetlig tenkning hvor vi ser barnet

i samspill med systemene det selv er

en del av. Deretter avklares det i samarbeid

med foresatte, barnet selv, avhengig

av alder, eller barneverntjeneste om det er

ønske eller behov for videre oppfølging og

behandling. I noen sammenhenger er det

vurdert at barn og ungdom får et tilbud

om samtaler på Barnehusene for å vurdere

grad av traumatisering og behov for videre


Forskning og evaluering omkring barnehus viser bedre

samarbeid og at barn og omsorgsperson blir bedre ivaretatt

henvisning til BUP og eventuelt bistand i

forhold til dette.

Noen av barna som vurderes å trenge mer

omfattende utredning og behandling kan

få oppfølging i påvente av at lokalt hjelpeapparat

gir et tilbud. I en del tilfeller hvor

det vurderes som hensiktsmessig gjennomgår

barnet behandling ved barnehuset.

LANG REISE VEI ER SJELDEN ET

PROBLEM FOR BARNET OG FAMILIEN

Alle er enig om at lang reisevei for barna

ikke er optimalt. Dette er noe også Barnehusene

er opptatt av og tar hensyn til i

planleggingen. Erfaringsmessig vil mange

barn måtte reise ganske langt også til tingretter

eller politi/lensmannskontor. Barnehusene

har ikke gjort erfaringer som

tilsier at lang reiseveg i seg selv er med på

å øke totalbelastningen for barna. Ideen

med barnehus er å gi barn et helhetlig tilbud

under et tak.

BARNEHUS OG TINGRETT GIR ET ULIKT

TILBUD TIL BARNET

Barnehusene er overbevist om at et trygt

og ivaretatt barn er bedre i stand til å forklare

seg i dommeravhør enn et barn som

er redd eller utrygt. I tingretten er det ingen

med barnefaglig kompetanse tilstede som

ivaretar barnets behov. I tingretten kan

man heller ikke tilby barnevennlige omgivelser,

noe å leke med eller noe å spise. I

mange saker avhøres store søskenflokker

i løpet av dagen og er det viktig å tilby et

barnerom med spill og internett. I tingretten

tilbys barn oftest bare et venterom der

utenforstående kommer og går. I tingretten

kan man heller ikke utføre den medisinske

undersøkelsen på samme dag, samme sted

og under trygge og barnevennlige rammer.

Det er det helhetlige tilbudet ved barnehusene

som utgjør forskjellen mellom ny og

tidligere praksis.

Det er gjort store og grundige evalueringer

på virkningen av Barnehusene, senest

i Sverige for to år siden, hvor erfaringene

er gode. I 1985 ble det første Barnehuset

(CAC) åpnet i USA. I en større evaluering

av Barnehusene i USA (University of New

Hampshire 2005, Cross, Jones, Walsh et

al.) fant de følgende:

• Foreldre og barn opplevde at de var

mer fornøyd med etterforskningen og

barna beskrev mindre redsel når de

ble tatt hånd om i et Barnehus

• 60 prosent av barna fikk psykologisk

oppfølging gjennom Barnehus versus

22 prosent uten.

• Nærmere 50 prosent ble medisinsk

undersøkt i Barnehus versus 21 prosent

uten.

• Bedre samarbeid mellom barnevern

og politi. I 81 prosent av sakene i et

område med Barnehus mot kun 52

prosent uten

• Barnehus med sterkt tilknytning/involvering

av politi og påtale fikk flere

domfellelser

Budskapet fra Barnehusene er at det må

samarbeid til for å oppnå god effekt av

modellen. Hovedfokus må være barnets

behov for trygghet, behandling, ivaretakelse

og rettssikkerhet i et forpliktende

tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Det

er også dette oppdraget som er gitt fra

Stortinget i forbindelse med opprettelsen

av Barnehus.

Av | Ståle Luther, for Den Nasjonale

ledergruppen for Barnehusene I Norge


Jondal – det minste kontoret i Hordaland

Dei fleste har nok høyrt om Jondal. Det

er her Herborg Kråkevik kjem frå. Ho

med alle songane og dei gode replikkane,

de veit. I Jondal ligg også det minste lensmannskontoret

i Hordaland.

I dag høyrer me til Hardanger lensmannsdistrikt,

som inneheld kommunane

Ullensvang, Eidfjord, Odda og Jondal. Kor

mange er det som jobbar i Jondal? Vel,

politioverbetjenten i full stilling og meg

sjølv i halv. Det er desse delte stillingane

som det vart skrive om i førre nummer

av bladet. I tillegg har eg ein «gjesteopptreden»

ved Kvam og Samnanger lensmannsdistrikt

kvar onsdag.

Kvar morgon startar dagen med kaffi og

«medarbeidersamtale» Eg plar å seia til

Øystein at sidan me har teieplikt, kan me

snakka om kva me vil. Humor i kvardagen

er viktig, og det har me mykje av på Jondal

lensmannskontor. Men jammen diskuterar

me så fillene fyk også. Verda går ikkje

framover viss alle er einige.

Me kjenner nesten alle dei 1100 innbyggjarane

personleg. Kjem det nye folk

hit, går det ikkje lang tid før me veit kven

dei er, for kontoret har utsikt rett mot

Spar­butikken og ferjekaien. Strategisk

plassering, og persiennene blir regulert alt

etter kor mykje innsyn me vil ha.

Kva gjer me på, vil kanskje nokon spørja.

Det skjer vel ingenting på ein slik liten

plass?

I Jondal skjer det same som andre stader,

berre i mindre målestokk. Dei sivile

gjeremåla er jamnt fordelt på dei 3 avdelingskontora.

Mord veit eg ikkje om det

har skjedd, men det har sikkert vore nære

på ein gong i tida. Må spørja «gamle­lensmannen»

Skurtveit. Han er innom rett som

det er etter trimturen på«lensmannsstien».

Eg ser på meg sjølv som priviligert som har

varierte arbeidsoppgåver og kjekke kollegaer

både i Kvam og Hardanger.

Dette var ei svært kort skildring av

arbeidsoppgåver og miljø.

Eg er veldig glad i arbeidet og arbeidsplassen

min og vil at etaten skal utvikla seg i

positiv lei for alle sivile arbeidstakarar. Me

har støtta dei politiutdanna i deira kamp

for betre vilkår. No er det kanskje på tide

at me får støtte igjen.

For nokre veker sidan var eg på sivil samling

i Bergen. Leiaren i PF Hordaland, Kjetil

Rekdal, provoserte meg litt der.

Her har eg i 12 år vore medlem og trudd

at PF jobbar for at me sivilutdanna skal få

fulle stillingar, betre lønsvilkår og karriereutvikling

på lik linje med politiutdanna. Eg

har teke feil! No forstår eg at dersom me

skal koma vidare, må me sjølve vera aktive

og visa at me står samla om felles mål. Me

må øva press på tillitsvalte og fortelja korleis

me ser for oss framtida. Sivile skal utføra

oppgåver som ikkje krev politimynde.

I Politireform 2000 var målet at politiet

skulle ut og gjera politiarbeid, samstundes

som samanslåingane skulle betra økonomien.

Eller var det ikkje så?

Eg likar ikkje tittelen «kontordame».

Den er avlegs i dagens samfunn. Eg er

einig med dei som kjempar for stillingar

Foto | Wikipedia / Helge Gunnar Byrkjeland


Skal me koma vidare,

må me sjølve vera aktive

spesielt for etaten som t.d. politikonsulent.

Me har mange andre sivile stillingar også,

som arrestforvararar og revisorar for å

nemna nokre. Skal me oppnå resultat, må

me ha stillingskodar som er spesielle for

politietaten og ikkje felles for alle statstilsette.

Me er i høgste grad spesialiserte og

kompetente.

I 2007 tok eg eit fag i regi av SEVU, (Senter

for etter­ og vidareutdanning) ved UIB

som heiter: Samhandling, service og psykologi.

Det gav 15 studiepoeng og var

spesielt tilrettelagt for tilsette i førstelinja i

offentleg sektor. Det var heilt frivillig. Men

eg syntes at det var midt i blinken for arbeidet

og meinte at etaten ville dra nytte

av kunnskapane eg tileigna meg. Eg var

også plasstillitsvalt, sjølv om det kun var

for Jondal. Difor søkte eg PF om støtte.

Det vart avslag. Derimot såg lensmannen

i Odda nytteverdien, og løyvde meg halvparten

av utgiftene. Til gjengjeld heldt eg

føredrag om service for kollegaene mine i

Odda. Det var veldig kjekt.

Me som er sivilt tilsette, er også utdanna.

Me vil ha karriereutvikling! Me vil også

ha tilbod om vidareutdanning! Politietaten

må fylgja med i tida!

Av | Frøydis Eiken

43


44 |

ARNE

MEINAR

Resultatreform eller

sparereform?

Justisministaren har teke initiativ til ein

«resultatreform» i politiet.

28.april sendte han oppdragsbrevet til

Politi direktoratet og utgreiinga skal vera

klar til 22.oktober i år.

Eg skal vera med i styringsgruppa til

POD. Oppdraget er bl.a. å sjå på «mulighetene

for en mer effektiv organisering og

bedre oppgaveløsning».

Ein skal bl.a. sjå på : «distriktsstrukturen

i politi- og lensmannsetaten for å vurdere

om endret antall, plassering og oppgavesammensetning

kan bidra til mer effektiv

ressursutnyttelse og

desentralisert struktur.

Bemanningen

med sikte på å utnytte

de samlede

ressurser bedre.

Arbeidsformer,

prosesser og saksbehandling med sikte på

å identifisere sentrale kostnadsdrivere og

mulige produktivitetsforbedringer.»

Andre stadar i brevet kan ein lesa at «målet

er å spille inn tiltak som kan frigjøre

ressurser fra 2012».

Når eg har lest oppdragsbrevet lurer eg

verkeleg på kva justisministaren vil med

sin kriminalpolitikk dei nermaste åra.

POD har laga ein meget god rapport «Politi

2020» som vart godt motteken av den

same justisministaren, og som han har

fulgt opp med å satsa på store opptak til

PHS og 460 nye sivile stillingar. Driftsanalysen

av politiet vart lagt fram frå politidirektøren

måndag 26.april. Det er ein

tydeleg og klar dokumentasjon på kvifor

me er komen i ein situasjon over tid med

eit stort gap mellom oppgåver og bemanning/ressursar.

Det kan kort oppsumerast med ein folkeauke

på 300 000 på 7 år (tilsvarar ca

600 polititilsette som me ikkje har fått),

sterk vekst i straffesaksutgifter, kraftig

auke i kvalitetskrav på mange områder og

” Det kan få store konsekvensar

i høve til framtidig arbeidsoppgåver

og struktur i politiet

mange nye/endra oppgåver og prioriteringar.

Skal ein ta på alvor dei gode utgreiingane

vert det vanskeleg med ein «sparereform»

som no er kalla «resultatreform».

Det ein treng er ein KVALITETS­

REFORM, som tek på alvor dei gode

analys ane og framlegga i «Politi 2020»

og driftsanalysen, men ikkje minst at kriminaliteten

kostar samfunnet ca 100 milliardar

kvart år. Det inneber bl.a. meir

fokus på kompetanseutvikling og styring,

kunnskapsbasert

leiing, samhandling

mellom alle miljø

og ein kraftig bemanningsvekst

av

politiutdanna og

politisivile. Dette er

eit arbeid som PF vil fylgja svært nøye. Det

kan få store konsekvensar i høve til framtidig

arbeidsoppgåver og struktur i politiet,

som igjen kan føra til store endringar for

våre medlemmar og for samfunnet.

OpptAkEt til Eit REkORdstORt kull

ER i gANg på pHs

Det er knytt stor spenning til om ein til

slutt får nok kvalifiserte søkarar til 720

studieplassar. Det er eit sterkt politisk

press på å få fleire med fleirkulturell bakgrunn

inn på PHS, og det er bra. Men metoden

for å få det til er mange opptekne

av. Når ein les Politiforum, ser ein at det er

få tema som skapar så kraftfulle debattar

som «kvotering» av søkarar med fleirkulturell

bakgrunn. Som minoritetsombod

Navjot Kaur Sandhu har vore tydeleg på,

så må ein unngå eit A og B stempel på politi

med fleirkulturell bakgrunn. Ein bør

absolutt lytta til hennar og andre politi

med fleirkulturell bakgrunn sine erfaringar

og råd. Det er trist å lesa at politistudentar

som er «kvotert inn» vert mobba og

trakassert av medstudentar. Det er totalt

uakseptabelt. Politiet og sjølvsagt PHS må

vera ei mobbefri sone – for alle.

Ein bør sjå til Dansk politi sin politikk

og deira verkemiddel for å få inn fleire

dyktige og velkvalifiserte politi med fleirkulturell

bakgrunn. Kanskje me kan læra

litt av andre?

MEkliNg i HOvEdtARiffOppgjEREt.

Som venta vart det brot i hovedtariffoppgjeret

fredag 30.april. Måndag 3.mai

startar me jobben hos riksmeklar Kari

Gjesteby. Då har me tida fram til midnatt

26.mai til å finna ei løysing. Det vert svært

krevjande. Staten har lagt eit opplegg inn i

meklinga som er noko av det verste eg har

opplevd ved meklingsstart. Dårleg økonomisk

ramme, elendig profil, ingen varig

likelønssatsing, forsøk på å endra lønssystemet

og svekka faglege rettar i høve til arbeidstid.

Stort verre kunne det ikkje vore.

Streikefaren i offentleg sektor er stor i år.

kOMpENsERENdE kvilE

Einstemming kjennelse i nemnda som har

behandla den mykje omtalte tvisten om

kompenserande kvile.Nemnda slår fast at

det skal SVÆRT mykje til for å utsetta den

kompenserande kvilen, og manglande ressursar

er ikkje god nok grunn. Det er oppsiktsvekkande

at POD ikkje ville vera med

på ein felles info i lag med alle organisasjonane

i etterkant av kjennelsen. No har

alle partar eit stort ansvar for å fylgja opp

arbeidsmiljøperspektivet som ligg i kjennelsen,

ikkje minst ligg det eit stort ansvar

på POD i sin kommunikasjon.


Politi & Røver

Politi & Røver gått tett inn på kriminaliteten.

Sett fra øynene til både en politimann og to kjeltringer.

Av | Ole Martin Mortvedt

Det er et imponerende stykke arbeid Kjetil

S. Østli har begått. Til tider morsomt, til

tider rørende melankolsk. Mange politifolk

vil kjenne seg igjen i beskrivelsen den

tidligere politimannen Johnny Brenna gir.

Han som av David Toska ble beskrevet

som «Superspaneren». Politifolk vil nikke

gjenkjennende når Brenna forteller om

sine første år etter Politiskolen. Om hvordan

han begynte i politiet full av pågangsmot

og energi. Han ville bekjempe kriminaliteten,

han ville utgjøre en forskjell. Til

han følte motløsheten og det å bli en liten

ubetydelig brikke i et stort spill.

Brenna åpenbarer hvilket potensial politiet

kunne ha tatt ut hvis man på et høyere

nivå var villig til å satse. Dette bekreftes

av kjeltringen Petter S. Hansens åpenhjertige

bidrag i boken. Østli har potensial til

å bli en god taktisk etterforsker. Han evner

Vi gratulerer Juni

60 Hjulstad Vidar Olav 04-06-50 Oslo Politiforening

60 Greger Torill Aud 14-06-50 Oslo Politiforening

60 Synstad Liv 21-06-50 Oslo Politiforening

60 Mattson Odd Tore Berger 29-06-50 Oslo Politiforening

50 Tallaksrud Aina Johanne Gl 16-06-60 Oslo Politiforening

50 Tangen Geir 21-06-60 Oslo Politiforening

50 Frækeland Hilde Ingebjørg 24-06-60 Oslo Politiforening

60 Strand Berit 24-06-50 UP

50 Hatzidamianos Ioannis 24-06-60 PF PDMT

50 Fenton Wenche 06-06-60 Follo

50 Brustad Torunn 20-06-60 Romerike

50 Olausson Petter 27-06-60 Romerike

60 Otterstad Unni Skau 04-06-50 Hedmark

60 Vidme Odd 21-06-50 Vestoppland

50 Øyahals Gina Tove Hamme 06-06-60 Søndre Buskerud

50 Sandven Einar 24-06-60 Søndre Buskerud

50 Stokke Inger Johanne 05-06-60 Vestfold

60 Aase Torodd 16-06-50 Telemark

50 Lønning Ann-Kjersti 23-06-60 Telemark

50 Larsen Heidi Merethe 13-06-60 Rogaland

50 Wallem Jostein 15-06-60 Rogaland

tydelig å komme i god kontakt med dem

han intervjuer, så godt at det til tider ser ut

som om han skildrer to kamerater på tur

når han sammen med Hansen skal prøveskyte

noen våpen.

Gjennom samtalene med politimannen

på den ene side, og to sentrale kriminelle

på den andre side, trekker forfatteren opp

mange likhetspunkter mellom det å være

politi og det å være kriminell. Men også

grensen. Behovet for spenning og kjenne at

man lever står sentralt. Styrken er at forfatteren

over tre års jobbing med boken,

også får frem en dypere refleksjoner fra

begge sider av loven. Og han unngår fella

som åpenbart ligger der i å glorifisere både

politimannen og de kriminelle.

Boken anbefales til alle som jobber med eller

er opptatt av kriminalitetsbekjempelse.

Fakta:

Politi & Røver

Forfatter: Kjetil S. Østli

Forlag: Cappelen Damm

Pris: 369,-

50 Tendenes Karstein 25-06-60 Rogaland

60 Tenningen Liv 22-06-50 Agder

50 Erdvik Arnt Finn 01-06-60 Agder

50 Ruud Anne Margrethe 05-06-60 Agder

50 Stifoss Terje 06-06-60 Agder

50 Haugnes Steinar 27-06-60 Agder

50 Eklund Tom Harald 28-06-60 Agder

60 Thunes Randi 08-06-50 Hordaland

50 Nygård Hogne 12-06-60 Hordaland

50 Rasmussen Gunnar 27-06-60 Hordaland

50 Ørn Morten 28-06-60 Hordaland

50 Eriksen Svein 29-06-60 Hordaland

60 Ness Sissel Ose 14-06-50 Sunnmøre

ANMELDT

50 Aune Trond 15-06-60 Sør-Trøndelag

50 Rostad Torill Næss 16-06-60 Sør-Trøndelag

50 Rygvold Marit Svendsen 25-06-60 Sør-Trøndelag

60 Rosø Turid 17-06-50 Nord-Trøndelag

60 Fossum Tor 24-06-50 Nord-Trøndelag

50 Håpnes Birger 02-06-60 Nord-Trøndelag

50 Andreassen Olaf Magnus 21-06-60 Vestfinnmark

50 Hansen Judith Johanne 15-06-60 Øst-Finnmark

45


46 | POLITIJUSS

Høyesterett snudde:

Ikke formaliatabbe likevel

I marsutgaven av Politiforum omtalte jeg en fersk kjennelse

fra Høyesteretts ankeutvalg (28. januar 2010). Den

tok for seg formalia ved politiavhør, og konsekvenser av

saksbehandlingsfeil som kunne oppstå i etterkant. Nå har

Høyesterett i avdeling med fem dommere (14. april 2010)

behandlet det samme spørsmål – i det samme sakskompleks

– og kommet til motsatt resultat (!)

Av | JenS-Ove HAgen, ADvOKAT

Føyen advokatfirma da, jens-ove.hagen@foyen.no

SAKSfOrHOLDeT

Hovedessensen i saken var at flere slektninger

var gjenstand for etterforskning i en

omfattende korrupsjonssak der alle hadde

status som siktet. Under etterforskningen

ble de siktede avhørt og gjort kjent med

retten til å nekte å forklare seg etter straffeprosesslovens

§ 232, men de ble ikke

samtidig foreholdt sine rettigheter etter

straffeprosesslovens § 122 om fritak for

vitneplikt i saken mot nærstående siktede.

Da saken ble gjenstand for rettslig

behandling i flere instanser ble én av de

tiltaltes politiforklaring tillatt opplest da

han nektet å avgi rettslig forklaring (konfrontasjon).

Underveis i lagmannsrettsbehandlingen

hevdet forsvarerne at opplesning av

politiforklaringen var en saksbehandlingsfeil,

fordi det var galt når vedkommende

i forbindelse med sin politiforklaring ikke

var foreholdt sin generelle rett til å nekte

å avgi forklaring i medhold av straffeprosesslovens

§ 122, samtidig med retten til å

nekte forklaring med hjemmel i straffeprosesslovens

§ 232.

Saken ble utsatt av lagmannsretten,

som traff beslutning om at ankeforhandlingen

måtte starte på nytt i lagmannsretten

med nye dommere og ny jury. Denne

beslutningen anket påtalemyndigheten

inn for Høyesterett. Anken ble forkastet

av ankeutvalget i Høyesterett som sa seg

enig med lagmannsretten i at det var en

saksbehandlingsfeil når politiforklaringen

var blitt tillatt opplest.

ny beHAnDLIng I HøyeSTereTT

Av grunner som det av plasshensyn ikke er

anledning til å gå nærmere inn på, ble det

samme spørsmål på nytt prøvet av Høyesterett

i samme sakskompleks halvannen

måned senere. Høyesterett tok utgangspunkt

i at dersom det hefter prosessuelle

feil ved politiavhør som kan antas å virke

inn på rettens avgjørelse, kan forklaringen

ikke leses opp etter straffeprosesslovens §

290 under den etterfølgende behandling

i rettsapparatet. Spørsmålet var altså om

en tiltalt, som er fritatt både for vitneplikt

i medhold av straffeprosesslovens § 232,

og § 122 i egenskap av å være nærstående

til andre siktede i saken, må ha blitt gjort

kjent med begge nektelsesgrunnlagene før

politiavhøret, for at hans forklaring skal

kunne leses opp i medhold av straffeprosesslovens

§ 290.

Etter å ha gjennomgått tidligere sentrale

avgjørelser om samme tema, kom Høyesterett

til at rettstilstanden etter en tidligere

avgjørelse fra 2008 måtte fravikes. I sin

vurdering redegjør Høyesterett for at begrunnelsen

for at siktede ikke har forklaringsplikt,

er at han eller hun skal spares

for samvittighetskonflikten ved å velge

mellom å lyve og å bidra til egen domfellelse.

Fritaket for vitneplikten i straffeprosesslovens

§ 122 skal på samme måte

spare vitnet for samvittighetskonflikten

mellom å lyve, som for vitnets del også

er straffbart, og å bidra til domfellelse eller

tap av borgerlig aktelse for én av sine

nærmeste.

I avgjørelsen fra 2008 – der opplesning ble

nektet – ble dette dels begrunnet med at

hensynet bak de to regelsettene med fritaksregler

er forskjellige. Førstvoterende i

vår sak fant imidlertid ikke at det er tale

om noen vesensforskjell og fant følgende

resonnement utslagsgivende for at opplesning

må kunne tillates:

«Mitt syn er altså at hensynene bak reglene

om fritak fra vitneplikt om nærstående,

jf §122 og 123 er tilstrekkelig ivaretatt

gjennom den generelle orienteringen

siktede får om at han eller hun ikke har

plikt til å forklare seg. Dersom forklaringen

fra en siktet om familiemedlemmers

forhold skal nektes opplest fordi det ikke

er opplyst om straffeprosesslovens §§ 122

og 123, vil det skape et unødig hinder for

opplysningen av straffesaker.»

KAn få beTyDnIng fOr SKyLD-

SPørSmåLeT

Det hører med til opplysningen av saken

å legge til at følgen av å nekte opplesning

under den nye behandlingen i lagmannsretten

vil kunne være av stor betydning for

avgjørelsen av skyldspørsmålet. Det fremgår

at tingrettens fellende dom i vesentlig

grad bygger på innholdet i den forklaringen

som ble tillatt opplest der, noe Høyesteretts

ankeutvalg mente var en saksbehandlingsfeil.

Man kan jo bare spekulere

på hva resultatet av skyldspørsmålet ville

blitt i den videre behandlingen i lagmannsretten

hvis ikke Høyesterett hadde omgjort

kjennelsen og tillat opplesning. Men

det gjenstår å se, først skal skyldspørsmålet

tilbake til behandling i lagmannsretten.


Appetitt

på pensjon

og skatt

Jakta på innstrammingar i pensjonsvilkåra held fram. Appetitten

er betydeleg og slår inn både i tariffoppgjeret og på andre arenaer.

Som omtalt i siste nummer av Politiforum, er det strid om deler

av fjorårets avtale om offentleg tenestepensjon. Denne saka er no

til behandling i Stortinget.

Midt i den prosessen har Regjeringa lagt fram forslag til nye

reglar for skatt av pensjonsinntekta.

Som vanleg når det gjeld endringar i skattereglane, kan det

vere krevjande å henge med i dei teknisk krevjande svingane. Regjeringa

omtalar det som ei forenkling, og berre det bør få varselklokker

til å ringe. Forslaget blir mellom anna grunngitt med

at det no skal bli lettare å kombinere arbeid med pensjon. Difor

blir marginalskatten på inntekt redusert og trygdeavgifta auka.

Regjeringa seier vidare at omlegginga ikkje aukar det samla

skattenivået, men gir omfordeling - skattelette for somme, og

skatteauke for andre. Og det er rett at forslaget vil gi ei viss lette

for dei lågaste pensjonsinntektene.

Problemet er at dei nye reglane vil ramme mange av dagens

pensjonistar med vanlege pensjonar. Og det vil innebere ein klar

auke i pensjonistskatten for eit stort fleirtal av nye pensjonistar

som kjem frå heiltidsstillingar. Unio reagerer kraftig på ei slik

innskjerping, som altså kjem på toppen av andre pensjonsinnstrammingar.

Til ein viss grad kan ein forstå ønsket om å dempe marginalskatten

for dei som har betydelege lønnsinntekter i tillegg til full

pensjon, og dermed stimulere pensjonistar til arbeid. Men at det

skal ramme dei som først og fremst lever av pensjonen, er urimeleg.

Alle med pensjonsinntekt over 281 000 kroner og som ikkje

har lønnsinntekt, vil få skatteauke. Ein heiltidstilsett i staten med

gjennomsnittslønn, dvs knapt 450 000 kroner, vil få auka skatten

med om lag 5 500 kroner. Har sluttlønna vore noko høgare, vil

skatteauken raskt passere 10 000 kroner.

Ein av grunnteknikkane regjeringa legg opp til er å auke trygdeavgifta.

Dermed kan ein «finansiere» lågare marginalskatt på

arbeidsinntekta for dei som kombinerer arbeid og pensjon. Sjølv

om dette slår gunstig ut for enkelte, er det urimeleg at ei slik omlegging

skal ramme dei som er eller må vere heiltidspensjonistar.

Og det gjeld dei fleste, før eller seinare.

Unio ropar sjeldan om skattelette. Det gjer vi ikkje denne gongen

heller. Men vi ropar eit tydeleg varsku: Vi krev at regjeringa

endrar denne skattepakken. Skatteauken for vanlege pensjonistar

med gjennomsnittsinntekter bak seg er kort og godt urimeleg.

Se komplett utvalg på www.lykter.no

Rask levering, full service og forhandlernett i Norge.

FOLKESTAD

PelicASe

Den ulTimATe

beSkyTTelSe

Pelicase - uknuselige,

vanntette transPortkasser

l PeliCase gir overlegen utstyrsbeskyttelse!

l Vanntette, uknuselige, støtsikre

l Kassene får ikke bulker/sprekker ved tøff transportbehandling

l Enkle å håndtere med hjul og håndtak

l Miljøvennlig! Gjenbrukbare - eliminerer kostnadene ved engangsemballasje

l Kassene er fylt med perforert skuminnlegg for egen

utskjæring og tilpasning til innholdet

l Kan låses og sikres

l Livstidsgaranti

nyhet! Pelicase 1740 & 1770

l Innv. mål: 1740: 104 x 32,8 x 30,8 cm

1770: 138,6 x 39,6 x 21,9 cm

l 2 stk automatiske trykkutlikningsventiler

l Hjul og to ekstra brede håndtak

l Stabelbare

l Perfekte for transport av våpen!

TM

PELI

PeliCaseTM

LIVSTIDSGARANTI

Uknuselig-Vanntett-Støtdempende-Støvtett

100% beskyttelse

Peli Products er også en av verdens fremste produsenter

av kvalitetslykter for profesjonelt bruk - alt fra minilykter

til kraftige, portable lyskastere. I likhet

med PeliCase utstyrskofferter har alle

lyktene livstidsgaranti!

You break it, we replace it… forever.

Dacon AS - Tlf: 21 06 35 01 - Faks: 67 53 30 29

peli@dacon.no - www.dacon.no


48 |

PERSONAL

Slutter etter

20 år i PF

Hun har tappet PF’s konto for millioner av

kroner. Hvert år. Og kommet unna med det.

Nå blir lønnings – og regnskapsansvarlig

Mona Hagen (65) pensjonist.

Av | Ole Martin Mortvedt

20 år er lenge. Men kan også være ganske kort. Alt avhengig

av hvilket perspektiv man har. Men det er ikke mer enn 20 år

siden at daværende Norsk Politiforbund (NPF) betalte lønn til

bankutbetaling med håndskrevne bankgiroer. Og at reiseutgifter

ble refundert med utbetaling i konvolutt, mens man fremdeles var

på kurs eller møter. I forkant av et landsmøte, ble Mona Hagen

pålagt å ta med 100.000 kroner i kontanter, slik at de hadde nok

kontanter til å betale alle delegatene for reise og til å dekke underholdning.

En gang var det 10 kroner differanse. Da forlangte

hovedkassereren at de talte opp alle pengene en gang til.

Den tid er over. Nå scannes alle bilag, og ingen ser lenger pengene.

Det er bare kortvarige spor etter de på lønnskontoen.

– Det har vært en god arbeidsplass under stor utvikling. Kurs

og møtevirksomheten har økt kraftig, og vi har fått en vesentlig

større arbeidsmengde, sier Hagen.

Den 2. januar 1990 hun begynte hos NPF som regnskapsmedarbeider

som stillingen da het.

– Det var mitt første møte med datamaskin, minnes Hagen.

Som ikke vil komme med avsløringer fra det indre liv i PF. Og hun

ber om å bli trodd når hun melder at det ikke er pussige episoder

som burde komme offentligheten til kjenne. – Her har jeg hatt det

Ny sjef for Utrykningspolitiet

Runar Karlsen (50) er i statsråd åremåls beskikket som sjef

for Utrykningspolitiet for en periode på seks år.

Karlsen kommer fra stillingen som politiinspektør

og leder av stab i Utrykningspolitiet.

Han har bakgrunn både som polititjenestemann

og som påtalejurist. I tillegg

har han ledererfaring på høyeste nivå i po-

Pensjonist. Lønningsansvarlige Mona Hagen overlater jobben til Heidi

Fagerli når hun nå blir pensjonist. Foto | Solrun Dregelid

veldig bra. Jeg har fått reist til mange steder rundt om i landet,

steder jeg ikke ville fått opplevd ellers, sier hun, og trekker frem

både Hurtigruten og Lofoten som minneverdige opplevelser.

Fra å være ni ansatte med tre kvinner på kontoret, er det nå 22

ansatte og valgte fordelt på 11 kvinner og 11 menn. Ja nå har det

blitt utjevning, sier Hagen og smiler.

Hagen fremhever det gode fellesskapet på jobben når organisasjonen

har stått oppe i store saker. Som da PF tok ut mange

medlemmer i streik våren 1995.

– Da var vi alle med og bidro til å bemanne vakttelefonen,

alle var entusiastiske og ingen stod på sidelinjen, sier Hagen. Det

som ikke var fullt så morsomt var at de flere tusen som hadde

streiket skulle få sitt streikebidrag gjennom manuelt utfylte bunker

med bankgiroer. Databehandling lå ikke langt fremme på det

tidspunktet.

Første dag etter at pensjonsalderen trår inn 1. juni går turen til

London på jentetur, selv om det er Frankrike som ofte har stått

som reisemål. Og det skal bli mer tid å tilbringe på hennes 100

år gamle feriested på Vesterøy på Hvaler. Arvet i rett linje etter

hennes egen oldemor. Og til høsten venter kanskje et fransk-kurs.

Hvis ikke lesing og besøk på kunstutstillinger tar all tiden.

litiet. I 2003 ble han åremålsutnevnt som

visepolitimester i Telemark for en periode

på seks år, og i perioden 2006-2008 var

han konstituert politimester.


Norges Offisielle Sykkelregister

Falck sykkelregister

3 3

Det eneste sykkelregisteret som

samarbeider med politi og samtlige

forsikringsselskap

3 3

Eneste sykkelregister med rammenummerkontroll

Falck Sykkelregister ligger som

valg på politiets eget intranett

under “Operativt”

VIP-nummer for direkte kontakt

med kundeservice

Samarbeidspartner for politiet og forsikringsselskaper siden 1993:

Kontakt oss på:

VIP tlf. politi: 815 68 113. E-post: sykkel@falcksykkelregister.no


50 |

POLITIETS VERDEN

Amfetamin på politistasjonen

Håndtering av beslag har alltid vært

strengt regulert gjennom lov, instruks og

retningslinjer. Ikke alltid dekker instrukser

opp for alle eventualiteter.

En ganske vanlig dag på jobben som

«Etterforsker ved divisjonen» i Sandvika

medførte denne dagen, i utgangspunktet,

et ganske vanlig avhør av en av dagens

innsatte. Dagens fangst hva gjaldt mann

og beslag var ikke noe som gav meg noe

kick eller spesiell inspirasjon. En av bygdas

vanekriminelle, en aldrende ‹makkafreak›

helt uten rehabiliteringspotensial, en

notorisk tjuv og løgner i motsatt stol tvers

over skrivebordet på relativt gamle og grå

Sandvika politistasjon.

Saken, en haug av sedvanlige dokumenter;

anmeldelser, rapporter, lynlåsposer

med et par brukerdoser amfetamin,

noen stjålne kredittkort. Vær så god –

skrid til verket!

Vi sitter og skuler litt på hverandre og man

tenker kjapt hvordan gripe det hele an.

Egentlig tenkte vi sikkert det samme begge

to - bli ferdig med dette, jo før jo heller.

RUTETID

Blikket. Jeg følger blikket. På meg - mot

døra - på papirhaugen på bordet - ut av

vinduet - opp i taket. Intetsigende, men

samtidig megetsigende.

Avhøret ferdig. Min mann har fått uttale

seg om bruk og oppbevaring, kjøp og salg,

uten å kaste et fnugg av mer lys over saken

utover det rent opplagte. Så, send dokument

til printer. Ahh, ferdig arbeid! Åtte

skritt til skriveren på nabokontoret. Det

må da gå greit. Et kvart øyeblikk med ryggen

til. Det skulle ikke være noe problem.

SCHMACK! Med fingrene mine på

nyprintet utskrift, er min manns fingre

dypt inni papirbunken på bordet foran

ham. SCHLOPP - schlopp - svelg! To lynlåsposer

borte vekk. Adamseplet går bananas

på min mann, og lovens lange arm er

liksom ikke lang nok eller rask nok denne

dagen. Med hendene rundt strupehodet

hans, mellom stoler og bord, er det til slutt

bare å resignere. Min mann kan stable seg

opp på stolen etter basketaket, lene seg tilbake

og smile fett. Jeg kunne ikke akkurat

unne ham det, selv om plastikken helt sikkert

ikke har smakt noe videre.

Av | politiførstebetjent Erling Sundt,

Klepp lensmannskontor

Passe forbanna, passe skamfull og passe

irritert var det bare å gå kanossagang tilbake

til arresten. Hva annet enn hånflir

kunne jeg vente nå?

Det var imidlertid aldri så galt at det

ikke var godt for noe. En våken politifullmektig

kunne føye til enda en post på

tiltalebeslutningen: Bruk av amfetamin

på Sandvika politistasjon.

Jeg utfordrer Jan Kevin Brunvoll ved Oslo

politikammer å komme med neste bidrag.


Purken

Teskje-kjerringa

ble narkokurèr

Men dyktige tollere løftet på

capsen og fant den bittelille smuglerinnen

gjemt under den. Litt til

venstre for parykken.

(Dagbladet, uthengt i Aftenposten

og nå uthengt igjen av PFFU)

Politistudentene på vei til NAV.

– Litt kjedelig å bli far til 432 NAV-barn i

løpet av en måned, sier Storberget.

Men les den?

Ny fengslingshjemmel

Det er jo ikke rent sjelden det kan bli aktuelt å

inndra ting fra kjeltringene der ute, så vi synes

tingretten gjør det absolutt rette: Inn i kasjotten

me`n! (TV2.no)

PFFU

– utvalget som

slår tilbake mot

tøys, vissvass og

vås om politiet i

mediene.

Finner du

noe pussig,

tips oss på

redaktor@pf.no

TV2 Nyhetskanalen: – Unni Lindell, hva handler den nye krimnovellen din om?

Unni Lindell: – Jeg husker ikke helt, jeg.

Om du går glipp av den, skulle ikke det spille noen stor rolle, altså.

(TV2 Nyhetskanalen)

Siste ord før det

første er sagt

Selv om Aftenposten ikke lenger

klarer å lytte på oss, betyr ikke det

nødvendigvis at siste ord er sagt på

det nye nødnettet…

(Aftenposten.no)

PFFU

51


Visste du at PF Reiseforsikring gjelder...

• på vei til og fra jobb

• hos bestemor

• på fi sketur

• i Australia

• på Besseggen

• på skiferie

• på badeferie

•på hyttetur

Returadresse: Møllergata 39, 0179 Oslo

Adresseendring sendes

Epost: adresse@pf.no

Tel 23 16 31 00

Hele familien ut året kr 392!

• på trening

• på byen

• green fee

• konsertbilletter

Info: tlf 23 16 31 00 | epost forsikring@pf.no | web www.pf.no/minside

B-BLAD

More magazines by this user
Similar magazines