DIS-Vestfold reiser til Dalsland. 18-20 april 2008

vf.disnorge.no

DIS-Vestfold reiser til Dalsland. 18-20 april 2008

NORGES LEDENDE SLEKTSFAGLIG MØTEPLASS

DIS-Vestfold Nr 1– februar- 2008. 13.årgang.

18-20 april 2008

DIS-Vestfold reiser til Dalsland.

Soldattorpet Islebo


Utgitt av DIS-Vestfold

Redaksjonen

Rolf Dahl (redaktør)

Østbyveien 7

3132 Husøysund

Tlf. 92409280

roldahl@broadpark.no

Gunn Huglen

Vardeveien 76

3227 Sandefjord.

Tlf. 33473121

ghug@frisurf.no

DIStreff-fadder

Liv Ofsdal

Nedre Liavei 14

3080 Holmestrand

Tlf. 41766432

distreff@vf.disnorge.no

Kilderegistrerings-

koordinator

John Ludvigsen

Østersveien 7B

3150 Tolvsrød

Tlf. 33328531

Mob. 92433283

kildereg@vf.disnorge.no

Embla familie og slekt

Kontaktperson: Anne Grete Larsen

Tlf.33469864 Mob. 93255442

Annem.larsen@sandefjordbredband.net

Disgen

Kontaktperson: Tove Bexrud

Tlf. 33 39 97 66

E-mail:tobexrud@frisurf.no

Innhold

Redaktørens leder s. 140

Leder i DIS-Vestfold s. 141

Sekretærens hjørne s. 142

Vestfolds sjøfolk s. 142

DISVestfold reiser til Dalsland s 143

Smedslekten Boveng i Norge og Sverige s 144

Soldatregistre i Sverige s. 146

Word– tips s 149

Innføring i Brothers Keeper s 152

En skipsreise gjennom arkivene s 154

Møteplan s 156

Styrets sammensetning s 157

139 DIZ nr 1– 2008


Redaktørens

Foreningen DIS-Vestfold kan mye, har mye

kunnskap, men det har også foreningen Vestfold

Slektshistorielag, eller også de mange

historielagene rundt i de forskjellige kommunene.

Ja, og så, kan man jo spørre, hva med det?

Kunnskapen i disse foreningene er så stor,

selvfølgelig på hvert sitt felt, at man burde gjøre

noe mer ut av det, mer enn det til nå er gjort.

Visst er det samarbeid mellom foreningene

men ikke i forhold til det potentsialet som finnes,

der er det mye å gå på.

Hvis man tar for seg de to foreningene som er

nærmest beslektet, Vestfold Slektshistorielag

og DIS-Vestfold, så driver begge disse med

mange kurs og mye opplæring av sine medlemmer.

Selv om slektsforskning og felleskap

rundt dette er selve bærebjelken, så er det ikke

til å underslå at formidling kanskje er den

største delen av foreningenes arbeid.

På møter og samlinger blir det hentet inn gode

foredragsholdere som viser frem og snakker

om sine store lidenskaper, om det er svenskeinnvandring,

tømmertransport land imellom,

tidligere industriarbeidsplasser, eller ren slektsforskning.

Kunnskapen som disse foredragsholderne innehar

er store. Faglig, men ikke minst er de svært

flinke til å formidle tingene sine.

Dette er historie- antropologi på sitt beste.

Av faglig kunnskap av forskjellig slag er medlemsmassen

vår sprekkeferdig. Det er klart at

med en slik gjennomsnittsalder og yrkesbakgrunn

dekkes det meste av kunnskap i dagens

Norge,

Men det er , sett fra mitt ståsted, mangel på

kunnskap om formidling og kommunikasjon i

begge foreningene. Mange svært flinke

medlemmer gjør seg gjeldene, men det er ikke

det store flertallet.

Kunne man ikke jobbe med den siden også. Vi

trenger det, når vi skal lage verdens flotteste

slektsbøker, verdens beste foredrag , eller stille

med verdens beste kursledere.

De man hittil har brukt til disse tingene er i

ferd med å bli oppbrukt, de går lei, og holder

seg vekk fra foreningen. En bedrøvelig utvikling.

Å satse på en annerledes opplæring ville skape

en langt mer vital forening.

Fremtidig kurs bør gå mye mer på kommunikasjon

og presentasjon.

Man snakker mye om kilder og hvordan man

skal nyttiggjøre seg dem, men altså ikke om

hvordan kildene skal formidles og gjøres tilgjengelig

for en stor og lyttende medlemsmasse.

Medlemsmøtene ville bli et forum som det store

flertallet ville frekventere. Man ville få en

langt større opp-backing av foreningens arbeid.

Det ville bli langt mer ”levende” foreninger.

Kanskje ble det et bredere grunnlag for mer og

større samarbeid foreningene imellom.

Medlemmene ble mer aktive. Hobbyen vår

ville vokse stort på det, og man kunne fortelle

at vi. Ja, vi i vår forening er flinke, vi kan det

meste.

Det er ikke akseptert å skryte, men man kan jo

briljere litt. Det gjør jo så godt for selvtilliten.

Rolf Dahl

Red.

roldahl@broadpark.no

DIZ nr 1-2008 140


Lederens

Hei alle sammen,

Gratulerer DIS-Vestfold, vi er nå over 500 medlemmer.

Det var jo et hyggelig tall å oppnå. Og

mens vi snakker om hyggelig tall så kan vi jo

også nevne at det er passert over 7000 brukere

på Slektsforum. Det står det respekt av. Og

grunnen til at det er så populært, også for andre

enn DIS-medlemmer, er vel blant annet den

raske respons man som regel får, at det er geografisk

sortert og lett å finne fram i. Og du vet

selvsagt at du kan søke helt fritt i Slektsforum

på kryss og tvers av alle innleggene? Det er

dessverre ikke like lett i liknende forum bestandig.

Jeg tror nesten det er våren som må ha kommet

litt tidlig på oss i år. I hvert fall virker det sånn

på aktivitetsnivået i DIS om dagen. Det foregår

så mye på så mange områder nå at det er rent

moro. Ja nå har til og med medlemmene begynt

å be om å få holde foredrag på medlemsmøtene.

Kan det bli bedre da?

Og så har vi disse prosjektene vi har begynt på

da. Det virker nesten som at det er selvforsterkende

dette ønske om å ta på seg nye arbeidsoppgaver.

Bilderegistreringsgruppen på Nauen jobber

traust i vei, og den første kassen er ferdig fotografert.

Og vi har fått for oss at vi også må redde de bildene

som ikke er så gamle som de glassplatene

vi jobber med der, men også nyere bilder fra de

siste førti – femti årene.

Vi håper selvsagt at den innkjøpte skanneren

skal være til glede og nytte for så mange som

mulig. Du har nå fått en ypperlig anledning til å

få digitalisert dine gamle bilder av onkler, tanter

og bestemødre, bilder du gjerne skulle lagt inn i

ditt slektsprogram, men som du bare har liggende

i en skuff eller et lysbildearkiv et sted.

I fjor hadde vi en svært vellykket tur til Sverige

hvor vi ble kjent med både svenske slektsgranskere

og steder vi kan finne kilder. Det er derfor

svært hyggelig at arrangørene fra i fjor nå er i

gang med å planlegge årets tur. Den går til samme

sted som sist, men jeg tror det blir en del nytt

og spennende innhold.

Jeg har meldt meg på for lenge siden, og det

gjør sikkert flere som var med i fjor.

Til deg som ikke var med i fjor, meld deg på

mens det er plass. Dette blir både hyggelig og

lærerikt.

Et lite ønske om forbedring har jeg likevel. Og

det er at flere skal ta i bruk Slektsforum, og da

spesielt det forumet der som heter DIS-

Vestfold. Her har vi en unik mulighet til å legge

ønsker og spørsmål som kan angå flere av oss

og som det blir mulig å diskutere oss i mellom.

Med hilsen,

John

Leder

John Ludvigsen

141 DIZ nr 1- 2008


Sekretærens

Litt om styrets arbeid

Markedsføring av DIS-Vestfold. Har vi medlemmer

med kunnskaper om markedsføring? Eventuelle

medlemmer må identifiseres.

Vasking av Stokke bygdetun etter medlemsmøter.

Vasking og rydding av møtelokalet fungerer

dårlig. Må vi betale for denne tjenesten i fremtiden?

Dvs. økte utgifter.

Scanning av diasbilder. Vi har kjøpt inn en diasskanner

og setter i gang scanning av dias for

våre medlemmer i DIS.

Det er ønskelig å øke medlemmenes skrivelyst,

slik at det kommer flere artikler til vårt medlemsblad.

Redaktøren ønsker at flere medlemmer

bidrar til bladets innhold.

Budsjett for 2008. Forslag til budsjett er satt

opp, og vil bli presentert for medlemmene på

årsmøtet i mars.

Temaer for kommende medlemsmøter. Arbeidet

med møtene er i gang. I februar vil Rolf for

Willy Fredriksen., sekretær

Willy.fredriksen@gmail.com

Vestfolds Sjøfolk — våre aner

Det har lenge vært et ønske å ta for seg og gjøre

tilgjengelig sjøinnrulleringen, som er arkivert i

Statsarkivet. Den inneholder alle hyresøkende

og også ofte mange mennesker som ønsket å

emigrere til Amerika. Selve innrulleringen er

rett og slett journaler som er ført over mannskaper

etter først å være skrevet inn i annotasjons

og hovedrulle.

Da det år om annet reiste ca. 1200 personer ut

fra Vestfoldbyene årlig, så ser man at det må

være langt de fleste Vestfoldfamilier som har

hatt aner rundt om på verdenshavene.

DIS-Vestfold har kjøpt inn 3 filmruller med 35

m.m. film som inneholder dette materialet.

Målet er å skanne disse journalene slik at de

kan legges inn på et lagringsmedium, for deretter

å legge de ut på internet. Da vil det bli mulig

å bla i dem, på samme måte som Digitalarkivets

skannede kirkebøker.

I første omgang vil materialet fra 1860 årene og

fram til 1882 legges ut. Dessverre møter man

telle om sitt arbeid med å finne fram i sjømannsruller.

Mars er årsmøte og etter den formelle

delen vil John fortelle litt om hva man kan finne

DIS-Norges websider. April vil handle om

Sverige. Møtet er dagen før avreise til årets

Sverige-seminar. Møtet i mai ser ut til å kunne

handle om Briggen ”Tor” i Nordsjøfart.

Innføring av Google kalender for alle medlemmer

i styret. Googels webbaserte kalender vil bli

brukt som informasjonsbærer for styremedlemmer.

Møteinfo og innkallelser vil komme inn

her.

også i denne jobben noen utfordringer. Det føles

som om de står i kø. Fra 1882 og frem til 1911

er ikke journalene ført. I dette tidsrommet må

man gå i annotasjonsrulla eller hovedrulla for å

finne opplysningene, samtidig som man også

bør se igjennom meldingslister og mannskapslister

fra de forskjellige skutene. En meget omfattende

jobb.

To personer står for gjennomføringen av prosjektet,

Willy Fredriksen og Rolf Dahl.

Det er vanskelig å anslå hvor mange sider som

skal skannes. Skanneren på biblioteket i Tønsberg

blir brukt til jobben, og det tar ca 1 times

tid å skanne 200 sider.

Siden det er flere tusen sider, så hadde det vært

fint om flere kunne tenke seg å gjøre en jobb for

DIS, og for slektsforskere generelt.

Ta tastaturet fatt og send en mail.

Willy Fredriksen., sekretær

Willy.fredriksen@gmail.com

Rolf Dahl redaktør.

roldahl@broadpark.no

DIZ nr 1-2008 142


18-20 april 2008

Rolf Dahl roldahl@broadpark.no

Willy Fredriksen. willy.fredriksen@gmail.com

DIS-Vestfold reiser til Dalsland.

Planleggingen av vårt andre Sverigeseminar er i full

gang. Vi vil i år fokusere på Indelningsverket, dvs det

svenske soldatsystemet som er meget forskjelling fra

det norske.

Vi har reservert rom og foredragsal på Kroppefjäll for

vårt Sverigeseminar.

Som i fjor vil man kunne velge om man vil bo på

vandrehjem eller hotell på Kroppefjäll. Inkludert i

kostnadene har vi lagt inn 2 frokoster, sengetøy og

vask av rommene etter bruk.

Björn Lippold

Inndelingsverket

Björn vil fortelle om hvordan inndelingsverket generelt. Han vil

videre fortelle om hvilken informasjon man kan fine om soldatene

i de militære arkiver, og hvordan vi kan få tilgang til denne

informasjon.

Björn Lippold er ansatt ved Garnisonsmuseet i Skövde og ansvarlig

for samordning av soldatregistreringen i hele Sverige.

Björn er anbefalt oss som en resursperson på dette feltet.

Ulf Hansson

Bohuslen, Bilder, Arkiv, historie

Fra Strømstad Museum vil vi få besøk av en engasjert historiker

som vil fortelle om bildearkivet som er under oppbygging der.

Han vil også fortelle om den svenske sosieteten som kom til

Strømstad på 1800 tallet for å bade i sjøvann.

Han vil også informere om hva vi kan finne av spennende saker

som skjuler seg i dette museet. Her finner man mye spennende

for en slektsforsker med aner i Bohuslen. Det skulle ikke forundre

om vi også får vite mye mer om en bøkkers liv etter dette,

både på Norsk og Svensk side av grensen.

Per Dahlberg

Soldatliv i felten

Dette blir spennende. Per Dahlberg er journalist med meget

sterk historisk interesse. Han er mannen bak tv serien ”Svenske

Slag” som for tiden går på NRK.

Per vil fortelle om det soldatlivet

”våre” soldater levde i Dalsland og

Bohuslenområdet. Han vil fokusere

på hendelser som angår våre aner og

deres liv. Dette vil bli en flott måte

å utfylle det vi har lært om Inndelings-

verket. Her får vi kjøtt på beinet og

soldatene blir levende mennesker.

Kilde:www.svt.se

Vi skal samles til en hyggelig middag etter foredragene

på lørdag kveld. For de som ønsker å fortsette samværet

utover kvelden vil det bli mulighet til dette, men

ikke på rommene, slik at de som ønsker fred og ro får

det.

Andre måltider må hver enkelt ordne med selv. Det er

gode muligheter for en god lunch både på Kroppefjell

og i Mellerud.

Anneli på Mellerud museum holder dørene åpne for

oss på lørdagen.

Nedenfor er noe av det vi håper å kunne presentere.

143 DIZ nr 1-2008

.


. Smed-slekten Boveng i Norge og Sverige. Av Lisbeth Akerholt

Sammendrag av et foredrag fra 17.1.2008 på

Stokke Bygdetun.

Mange har lett etter en kopling mellom norsk

og svensk Boveng-slekt uten helt å finne en

direkte linje. Man finner en linje ved å gå via

smed-slekten Henning.

Familienavnet Boveng kan skrives på flere forskjellige

måter. På 16-1700-tallet fantes ikke

rettskrivningsnormer, så da skrev man navnet

som man hørte det uttalt. Her er noen eksempler:

Boveng, Bovin, Bouvin, Bovinge, Bouveng,

Boven, Boväng, Bouvain.

Boveng er med stor sikkerhet en vallonsk

slekt.

På 16-1700-tallet utvandret en del vallonere, og

knutepunktene for utvandringen synes å være

bl.a. Liège, Sedan, Brüssel og Amsterdam.

Hvorfor utvandret de? En av grunnene kan

være at vallonerne for det meste var hugenotter,

og katolikkene var på rask frammarsj. Vallonerne

så sitt snitt til å benytte seg av muligheten

de fikk til å søke lykken i andre land.

Når det gjelder navneskikken og Bovengslekten

er det gjort en del forskning på svensk

side, bl.a. av Kjell Lindblom i Vallonföreningen

i Sverige. Hans kompendium ”Två

hundra år med vallonsläkten Bovin” er en veldig

god referanse.

Slekten Boveng benytter ikke slavisk bundet

navngivning, men i de fleste tilfeller gis eldste

sønn farfars fornavn. Vanlige mannsnavn er

Johan, Jacob, Klas, Peter, Karl, Anton, Anders,

Mikael. Vanlige kvinnenavn er Maria, Katarina,

Margareta, Anna, Johanna, Sara, Elisabet,

Marta.

Gransker man de forskjellige giftene blant vallonerne

ser man at de stort sett giftet seg innenfor

sin krets.

Når det gjelder jernverksyrkene gikk de veldig

ofte i arv fra far til sønn.

Slektsmessig velger jeg å begynne med Margareta

Tussinsdatter Bovin (f. 1687) gift 1710

med Mårten Pierressøn Henning (død 1747).

De fikk 7 barn sammen. Det kan se ut som om

alle barna er født i Strömsberg, Tolfta, Uppsala

i Sverige.

Margaretas foreldre var Toussin Johannsson

Bovin og Margareta Gottfridsdotter Tillman.

(Vallon-slekten Tillman har egen slektskrønike).

Toussin levde fra ca 1650 til 1730. Han ble

ca 80 år. En anseelig alder den gang. Han var

en kort tid knyttet til Lövsta bruk, men flyttet

til Forsmarks bruk ved Uppsasla i Sverige. Her

ble han smeltermester. Alle 10 barna er født i

Forsmark, bortsett fra eldste datter Barbro som

er født ved Lövsta bruk.

Går vi videre til Toussins foreldre Johan/Jean

Klasson Bovin og Marta Dubois giftet de seg

ca. 1642. Han skal være født 1614 i Sedan i

Vallonia, og død 1677 ved Lövsta bruk. Marta

skal være død 1695. De fikk 9 barn, og de finnes

opplysninger om alle når det gjelder fødsel,

død og giftemål.

Johan/Jeans far var Nicolas Klasson Bovin,

født i Vallonia, og død ved Lövsta bruk 1650.

Han ansees for å være stamfar til en stor svensk

smedslekt. Han skriver arbeidskontrakt 1627 i

Liège med Louis de Geer for arbeid i Sverige.

Hans 2 koner er ukjent. Det er kjent til sammen

6 barn.

Går vi over til Henning-slekten og Mårten

Hennings far Pierre Jeansson Henning er det å

si om ham at han var gift (ca.1660) med Margareta

Johansdotter Urväder. 8 barn er kjent.

Dessuten var Pierre bror til Etienne/Sten Henning

i Brunlanes. Det var en bror til, Johan.

Deres far Jean Joes Henning døde ca. 1630.

Han er sannsynligvis den Joes Henning som

skrev kontrakt i Liège 1627 for 2 års arbeid i

Sverige.

Hans korte tid i Sverige skyldes en drapsdom

han ble idømt 10.august 1630. Kort fortalt

drepte han og en kollega en full soldat som truet

dem på livet med sverd. Mulig at utfallet

hadde blitt annerledes i dag. Hvem vet.

Hvorvidt han ble avrettet eller reiste tilbake til

hjemlandet vites ikke, men han finnes ikke i

noen lister eller arkiv etter 1630.

Hans sønn Etienne/Sten Henning var født i

1610, og døde ved Tveitane i Brunlanes 1677.

Det finnes skifte etter ham. Han var masmester

ved Fritzøe Jernverk.

Hans datter Maren var gift med smedmester

ved Hagenesverket, Johan Michelssøn Boveng.

Det finnes skifte etter begge disse. Det finnes

også en arbeidskontrakt fra 1689/90 mellom

Johan Boveng og Fritzøe jernverk.

Originalen befinner seg på Stats-og Riksarkivet

på Kongsberg. Marens 1.gifte het Henrich, og

DIZ nr 1- 2008 144


Gotisk Arbeidskontrakt for Nicolas Bovin.

Som den seriøse slektsforskeren Lisbeth er, så

har hun også fulgt opp kravet til kildereferanser.

KILDER

Selskapet Vallonätlingar: Vallon-skivan 1,0 2006

Kjell Lindblom: Två hundra år med vallonsläkten Bovin

(Stockholm 2002)

Stig Geber: Vallon-föreningen i Sverige

Lorens Berg: Brunlanes bygdebok (Kristiania 1911)

Brunlanes bygdebok Gårdshistorie II

Kristian Hunskaar; Hedrum historielag: Skifteprotokoll

for Hedrum 1689

Kristian Hunskaar; Hedrum historielag: Skifter i Hedrum

1737

Stats- og Riksarkivet på Kongsberg: Kopi av Skifteprotokoll

for Sigdal, Modum og Eiker 1689

Bjørn S. Bjørnstad: Grevskapet Laurvigen, Arbeiderne

ved Fritsø jernverk 1701-1745

Per Nermo, Oslo

Theie: www.theie.net/Larviks-skifter

Hans Olav Aker

Digitalarkivet: skifteregister for Larvik 1738

Jan W.Krohn-Holm: Hedrum bygdebok

Skifteprotokoll for Hedrum 1748

Johan Boveng giftet seg igjen med Kari,

etter Marens død . De fikk 2 barn. Sten

hadde også en datter Lisbet/Elisabet.

Hun var gift med bergskriver Anders

Engelhardt ved Grutseter kobberverk/

Løkken verk i Meldalen. En annen datter

Anne giftet seg med Syvert Holmen i

Brunlanes. Hans slekt kan følges under

gården Tronsrød i Brunlanes. Noen direkte

linje mellom norsk og svensk Boveng-slekt

har jeg ikke funnet, men går

man en omvei som jeg har beskrevet

over så er det kontakt.

Lisbeth Akerholt

Digitalarkivet: Ekstraskatten for Hedrum 1762

Digitalarkivet: skifteregister for Larvik 1738

Digitalarkivet: Skifter i Hedrum 1760-1763

Skifter i Hedrum 1693-1699

Skifter i Hedrum 1720-1724

Digitalarkivet: Skifteregister for Larvik 1734

Vestfold og Buskerud slektshistorielag: Gjallarhorn nr. 8

fra 1991

Jan Sigbjørn Larsen

Digitalarkivet: Døpte i Eiker 1683-1702

Terje Norin

Bent Ek, Eiker Historielag

Lisbeth Akerholt

Stats-og Riksarkivet på Kongsberg: Skifteprotokoll for

Vestfossen 1730

Skifteprotokoll for Eiker, Modum og Sigdal 1748

www.vestfold-slekt.no

www.genealogi.no

www.vigerust.no

145 DIZ nr 1-2008


Soldatregister i Sverige

Siden midten av 1980 tallet har mange soldatregister

startet opp rundt om i Sverige.

Disse har som oppgave å lage register over alt

mannskap som har tjenestegjort under ”Yngre

Indelningsverkets” 219 årige historie.

Det er ca. 500.000 mann som var i kontakt med

denne tjenesten. Når man så legger til at hver soldat

var gift og hadde fem barn, blir det fem millioner

personer som skal registreres.

I databaser sammenstilles opplysninger fra sivilt

og militært liv.

For alle som har en inndelt soldat i slekten kan de

oppførte arkiv være til stor hjelp.

Har du opplysninger om en ”Inndelt Soldat” kan

du sende det til det registeret der du tror opplysningene

hører hjemme, eller til det Sentrale Soldatregisteret

som så vil sende det videre.

På de følgende to sider er en oversikt over de lokale

register.

GARNISONSMUSEET

Box 604

541 29 SKÖVDE

Besöksadress:

Pansarvägen 3

By 30 Skövde Garnison

Telefon: 0500-46 58 97, 46 58 33 eller 46 53 33

Fax: 0500-46 50 91

Mailadress: museum-sde@mil.se

Fra ordrerjournal for Skaraborgs regement

1805-1806.

Kilde:

Garnisonsmuseet i Skövde

www.garnisonsmuseet.se/

Soldattorpet 820 Islebo i Norra Fågelås

vid Kungliga Skaraborgs regemente,

Kåkinds kompani.

DIZ nr 1-2008 146


CENTRALA SOLDATREGISTRETGarnisonsmuseet.

Box 604

541 29 SKÖVDE

Tfn.0500-46 58 33, 46 53 33

Fax.0500-46 50 91

E-post: soldat@dis.se

Kontaktperson: Björn Lippold

Samordningskansli för soldatregistrering i Sverige.

Avgift: 20:- pr/akt + frankerat kuvert.

BLEKINGE BÅTSMANSREGISTER Vanja

Jonasson

Bräkne-Hoby

E-post: blekingerotter@yahoo.se

Hemsida: www.genealogi.se/blekinge/batreg

Regemente: Båtsmän i Blekinge

Avgift: 20:- pr / akt vid papperskopia, annars ingen

avgift.

DALREGEMENTETS SOLDATREGISTER-

Per Olof Nordell

Nybrogatan 15 A. 792 71 Falun

Tfn. 023-124 11 Fax. 023-124 11

E-post: ponordell@bredband.net

Regemente: Dalregementet

Avgift: 20:- pr/akt + frankerat kuvert,

vid forskning 50:-/tim

GOTLANDS SOLDATREGISTER

Landsarkivet Visby

Visborgsgatan 1. 621 57 VISBY

Tfn. 0498-210 514 Fax. 0498-212 955

E-post: landsarkivet@landsarkivet-visby.ra.se

Hemsida: http://www.ra.se/vila/

Regemente: Båtsmän på Gotland.

Avgift: Papperskopia 4:-/st. Vid forskning enligt Riksarkivets

taxa.

HALLANDS BÅTMANSREGISTER

Hallands Genealogiska Förening

Fiskaregatan 17. 302 38 HALMSTAD

E-post: hgf@halland.genealogi.se

Regemente: Hallands båtsmän

Avgift: 20:- pr/akt + frankerat kuvert,

vid forskning 50:-/tim

NORRBOTTENS SOLDATREGISTER

Boden Överluleå Forskar Förening

Björn Fredriksson

Nipvägen 18. 961 44 BODEN

Phone: 0921-653 15

E-mail: bjorn.fredriksson@egonet.se

Regiments: Norrbottens regemente, Norrbottens

fältjägarkår, Luleå, Boden och Råneå kompani

Fee: 20:- pr/akt + a frankerat kuvert,

Vid forskning 50:-/tim

Soldatregister

KRIGSARKIVET

Besöksadress: Banérgatan 64

115 88 STOCKHOLM

Tfn: 08-78 24 100 Fax: 08-78 26 976

Kontaktperson: Per Clason

E-post: krigsarkivet@krigsarkivet.ra.se

Hemsida: http://www.ra.se/KRA/index.html

BOHUSLÄNS SOLDATREGISTER

Bohusläns Försvarsmuséum.

Regementsparken. 451 34 UDDEVALLA

Tfn.0522-380 10 Fax.0522-331 67

E-post: bohuslans.forsvarsmuseum@telia.com

Hemsida: http://www.bohuslans-forsvarsmuseum.se

Regemente: Allt indelt manskap i Bohuslän

Avgift: 20:- pr/akt + frankerat kuvert

DALSLANDS SOLDATREGISTER

Monica Johansson

Hult Stommen. 464 50 Dals Rostock

Tel: 0530-206 70

Mobil: 070-692 10 70

E-post: hultestommen@telia.com

Regemente: Västgöta Dals regemente

Avgift: 20:- pr/akt + frankerat kuvert,

vid forskning 50:-/tim

GÄVLEBORGS SOLDATREGISTER

Forskarföreningen Släkt och Bygd Bollnäs

Odengatan 17. 821 43 Bollnäs

Tfn. 0278- 611290

E-post: forskarforeningen@bollnas.ws

Regemente: Hälsinge regemente

KRONOBERGS SOLDATREGISTER

Jörgen Sjöblom

Framnäsvägen 27 f. 352 39 VÄXJÖ

E-post: jorgen.s@wtnord.se

Regemente: Kronobergs regemente

Avgift: 20 kr/akt + frankerat kuvert,

vid forskning 50 kr/tim

NÄRKES SOLDATREGISTER

Bengt Hammarström

Villagatan 19. 691 41 KARLSKOGA

Tfn. 0586-365 87

E-post: b.hammarstrom@telia.com

Regemente: Indelt manskap i Närke

Avgift: 20:- pr/akt + frankerat kuvert,

vid forskning 50:-/tim

147 DIZ nr 1-2008


SKARABORGS SOLDATREGISTER

Stifts- och landsbiblioteket

Box 194

532 23 SKARA

Tfn. 0511-320 32 Fax.0511-320 69

E-post: sven-olof.ask@skara.se

Regemente: Indelt manskap i Skaraborgs län.

Avgift: 20:- pr/akt + frankerat kuvert,

vid forskning 50:-/timme.

SMÅLANDS BÅTMANSREGISTER

Lars Oswald

Lysningsvägen 27. 593 53 VÄSTERVIK

Tfn. 0490-148 36

Regemente: Södra Möre Båtsmanskompani, Smålands

båtsmän, Tjusts båtsmanskompani samt Ölands

båtsmanskompani.

Avgift: 20:- pr/akt + frankerat kuvert, vid forskning 50:-

för påbörjad timma

SMÅLANDS SOLDATREGISTER

Elisabeth Leek

Eksjö Museum. 575 80 EKSJÖ

Tfn 0381-365 73, Fax 0381-361 88

E-post: lee@eksjo.se

Hemsida: http://www.eksjo.se/kultur_fritid/

eksjoe_museum/smaalands_soldatregister

Regemente: Jönköpings och Kalmar regementen

Avgift: 20:- pr/akt + frankerat kuvert,

vid forskning 50:-/tim

UPPLANDS SOLDATREGISTER

Barbro Cronebäck

Gustavsbergsgatan 3 C. 752 39 UPPSALA

Regemente: Upplands regemente, Livregementets

Dragoner, Roslagens Båtsmän

Avgift: 20 kr/akt + frankerat svarskuvert.

VÄSTMANLANDS SOLDATREGISTER

Ulla Sköld

Orkangatan 4. 723 50 VÄSTERÅS

Tfn: 021-80 46 35

E-post: ulla.skold@tele2.se

Regemente: Indelt manskap i Västmanland.

Avgift: 20:- pr/akt + frankerat kuvert

ÖSTERGÖTLANDS SOLDATREGISTER-

Garnisonsmuseet

Infanterivägen 12. 581 31 Linköping

Tfn.013-161 865 Fax.013-351 200

E-post. garnisons.museet@telia.com

Regemente: Indelt manskap i

Östergötland.

Avgift: 20:- pr/akt + frankerat kuvert,

vid forskning 50:-/tim

Soldatregister

SKÅNES KNEKTREGISTER

Tommy Lilja

Fritidsvägen 15 B. 281 47 Hässleholm

Tfn: 0451-809 93

Epost: tommy.lilja@telia.com

Hemsida: www.sgf.m.se

Regemente: Samtliga indelta regementen i Skåne

Avgift: 5:- per förfrågan, minimiavgift 30:- Inkl. porto

SMÅLANDS HUSARREGISTER

Anders Nordström

Bruksvägen 13. 570 34 BRUZAHOLM

Tfn. 0381-203 01

E-post: info@smalandshusarer.se

Regemente: Smålands husarer

och Smålands grenadjärer

Avgift: 20:- pr/akt + frankerat kuvert,

vid forskning 50:-/tim

SÖDERMANLANDS SOLDATREGISTER-

Centrala Soldatregistret

Box 604. 541 29 SKÖVDE

Tfn.0500-46 58 33, 46 53 33

Fax.0500-46 50 91

E-post: bjorn.lippold@mil.se

Regemente: Södermanlands reg.

Hemsida: www.p10.se

Avgift: 20:- pr/akt + frankerat kuvert.

VÄRMLANDS SOLDATREGISTER

Värmlandsarkiv

Box 475

651 11 KARLSTAD

Tfn.054-617 737 Fax.054-617 731

E-post: varmlandsarkiv@regionvarmland.se

Regemente: Närke-Värmlands- och Värmlands reg.

Värmlands fältjägarregemente.

Avgift: Vid forskning enligt Riksarkivets taxa 100:- pr/

påbörjade 15 min.

ÄLVSBORGS SOLDATREGISTER

Nils-Olof Olofsson

Lars väg 7B. 515 35 VISKAFORS

Tfn. 033-29 42 46

Regemente: Älvsborgs och Älvsborgs kompani av

Västgöta regemente, Västergötlands båtsmän.

Avgift: 20:- pr/akt + frankerat kuvert,

vid forskning 50:-/tim

SOLDATREGISTRET VEDEN I ÄLVBORG

Britt Hagman

Tjädervägen 8. 511 92 ÖRBY

E-mail: britt.hagman@telia.com

Regemente: Älvsborgs reg/Vedens kompani

Avgift: 20:- pr/akt + frankerat kuvert,

vid forskning 50:-/tim

DIZ nr 1-2008 148


Word-tips

Svært mange benytter tekstbehandleren

Word som de fleste av oss synes er enkel i

bruk, men så er det noen ting vi sliter med å

til, som å få sidene slik vi vil når vi setter

inn bilder.

Vi skal derfor forsøke å komme med noen

tips som kan hjelpe litt.

Vi skal nå se på følgende:

• Sette inn bilder med Sett inn – Bilde eller

ved Dra og slipp.

• Plassering av bilder på siden

• Tekstflyt rundt bildene

• Lagring av Wordfil –

vi ser på størrelsen på filen

• Justering av bildestørrelse

• Oppsett for hvordan bilder normalt skal

behandles når de settes inn

Det første vi skal se på er dette med å sette

inn bilder og flytte disse rundt på siden. Det

vanligste og enkleste er å velge Sett inn og så

Bilde fra fil via menyen i Word.

Men det er også fullt mulig å ha et Word dokument

åpent i ett vindu og Utforskeren i et

annet. Dersom du justerer størrelsen på de to

vinduene kan du legge dem ved siden av

hverandre og rett og slett dra bilde for bilde

fra Utforskeren og inn i Word dokumentet

dit du vil ha bildet plassert. Fordelen med

denne måten kan være at det er lettere å se

hvilke bilder du plukker fra.

Men uansett hvilken av disse metodene du

bruker så ble kanskje ikke resultatet slik du

ønsket. Da er vi over på det som er det største

problemet ved plassering av bilder sammen

med tekst eller andre bilder, nemlig at

bildene legger seg der det passer Word og

ikke deg. Men dette er det enkelt å fikse på

som vi skal se.

Hemmeligheten er som så ofte ellers i Windows

og PC-verden at man skal benytte høyre

musetast. Pek på et bilde med høyre musetast

og du får opp en liten meny hvor det

viktigste punktet er Formater bilde.

Tekst:

John Ludvigsen

Over ser du hvordan du begynner å ta kontrollen

over bildene.

Ved å velge Formater bilde får vi fram en ny

dialogboks som vist under.

Den viktigste fanen her heter Oppsett.

I denne fanen bestemmer vi hvordan tekst

skal flyte rundt bildet, også betegnet som

tekstbrytingsstil. På denne måten oppnår vi

at bildet ikke oppfører seg som veldig store

bokstaver for oss. De beste valgene vil her

være Firkant eller Tett. I begge tilfellene vil

teksten legge seg inntil bildet. Forskjellen er

at ved valget Tett vil teksten også legge seg

tett rundt bilder som ikke er firkantede.

149 DIZ nr 1-2008


Word-tips

Nederst til høyre i fanen Oppsett finner

vi en knapp som heter Avansert.

Avhengig av hvordan vi har sagt at teksten

skal legge seg rundt bildet vil vi kunne stille

på en del parametre.

Ett punkt vi kan merke oss er at vi kan bestemme

avstanden fra bildet til tekst på høyre

og venstre side individuelt.

I eksemplet over er disse valgene grå og altså

ikke tilgjengelige siden vi her har valgt en

tekstbryting hvor dette ikke er aktuelt.

Under fanen Størrelse ser vi hvor stort bildet

er i Word, men også hvor stor bildet er i full

størrelse!

Komprimering av Wordfilen.

Nå skal vi se på et annet viktig aspekt ved

dette med å sette inn bilder i dokumentet

vårt, og det er størrelsen på filen når den blir

Tekst:

John Ludvigsen

lagret. Dersom vi ikke tenker over dette vil

kunne få en fil som tar unødig mye plass på

disken, men det verste er at den kan bli tung

å jobbe med.

Hvis vi tenker oss at vi setter inn 10 bilder

tatt med digitalkamera så utgjør dette mange

megabyte med data. Og hverken filen vår

eller bildene blir mindre selv om vi drar i

hjørnene på dem for at de skal fylle mindre

av siden. Bildene vi setter inn i dokumentet

vil i utgangspunktet følge med i filen i full

størrelse selv om de altså vises små. Vi

trenger heller ikke den store oppløsningen

som slike bilder gir oss, og mange vil nok

sette inn bilder som er krympet i størrelse

ved hjelp av Photoshop eller tilsvarende bildebehandlingsprogram.

I gitte tilfeller kan vi

redusere filstørrelsen med 90% eller mer

uten å få dårligere resultat på utskriftene

våre!

Her ser den svært viktige knappen Komprimer....

Når vi trykker på denne får vi opp en boks

med tre grupper med valg.

De er stort sett selvforklarende med ett unntak,

nemlig det viktigste som er punktet om

oppløsning. Her bør du normalt krysse av for

Utskrift.

Lagre en fil

før og etter at

du har

komprimert

og se hvor stor

forskjell det

kan bli.

DIZ nr 1-2008 150


Word-tips

Til slutt skal vi se på et oppsett av Word som

gjør at alle bildene du legger inn heretter blir

slik vi har beskrevet her.

Vi går inn på hovedmenyen i Word og finner

Verktøy.

Helt nederst i menyen finner du Alternativer

og under fanen Rediger finner vi et punkt om

hvordan bilder skal behandles når de settes

inn i dokumentet.

Tekst:

John Ludvigsen

Dette er akkurat det samme som vi har valgt

ved å peke på bildene med høyre musetast.

Et godt forslag vil være å velge Tett som

standard for bildene heretter.

Andre tips:

Helt til slutt skal vi ta med et par tips rundt

en del spesiell tegn som brukes i tekstbehandling.

• Myk bindestrek – Ctrl + bindestrek

Dette er en bindestrek vi kan sette inn i et

ord for å få ordet delt dersom det er for langt

til å få plass på slutten av en linje. Trengs

ikke dette fordi lengden på teksten endres

seg så blir bindestreken borte.

• Hardt mellom – Ctrl + shift + mellomromstasten

Dette gjør at tekst f.eks. 50 % eller et regnestykke

ikke splittes på slutten av en linje,

men henger sammen som dette: 2 + 6 = 8

• Tvunget linjeskift – Shift + enter

I noen tilfeller ønsker du ikke et nytt avsnitt,

men kun å begynne på en ny linje

• Vis skjulte tegn

På menylinjen i Word vil du finne et ikon

med et tegn som ser ut som dette

Annen hver gang du trykker på denne

knappen vises og skjules skjulte tegn.

• Fotnote Ctrl + Alt + f

Her vil du få en lite tall bak teksten og markøren

hopper nederst på siden klar for at du

skal skrive inn en fotnote. Legger du inn flere

vil tallene endre seg automatisk.

• Sluttnote Ctrl + Alt + s

Sluttnoter havner på slutten av dokumentet i

motsetning til fotnotene som legges nederst

på hver side. Disse to mulighetene er ypperlige

til å gjøre anmerkninger om kilder for

eksempel.

• Lag en linje som går over hele siden -

bindestrek 3 ganger + enter

Dette er en enkel måte å dele opp siden på.

John Ludvigsen

151 DIZ nr 1- 2008


Innføring i Brother’s Keeper

Vi fortsetter vår innføring

og bruk av slektsprogrammet

Brother´s

Keeper. Nedlasting, installering

og konfigurering

er ferdig. Forhåpentligvis

har du fått

programmet oppe å stå

på din maskin og. som

vanlig åpner vi ved å gå inn på startmenyen.

Alle programmene kommer opp og vi klikker

på Brother´s Keeper.

Datoformat

Datofeltene er 15 karakterer lange. Du kan

skrive inn hvilken informasjon du ønsker i datofeltet

og dette vil aksepteres av programmet.

Skriver du inn dato eller annen informasjon

som ikke stemmer med forutsetningene som

ligger til grunn for ditt datooppsett, vil resultatet

imidlertid bli feil.

Programmet er fra produsenten satt opp med et

bestemt datoformat, format 3 som tilsier at du

får dato 24 juni 1954 under forutsetning at du

skriver inn datoen direkte slik eller som

06241954 (MMDDÅÅÅÅ). Ønsker du et annet

datoformat, MÅ du endre dette under Oppsett

av BK Har du allerede startet med et datoformat

og ønsker et annet datoformat, MÅ du

konvertere datoformatet.

Det anbefales at du markerer kontroll av gyldig

dato.

Skriver du inn datoen på en måte som ikke

stemmer overens med oppsettet blir datoen

lagret, men det bety også at de registrerte datoer

ikke blir behandlet etter de regler som ligger

til grunn i programmet og resultatet vil i

mange tilfeller bli feilaktig behandling av opplysningene

knyttet til datoer.

Det anbefales derfor at du skriver inn og registrerer

datoer i henhold til det valg du har

gjort under oppsett av programmet. Skriver du

inn en dato på formatet DDMMÅÅÅÅ hvor

DD er dag, MM er måned og ÅÅÅÅ er året,

vil programmet konvertere datoen til standard

format. Hvis du skriver inn DDMMÅÅ (dvs.

du skriver kun inn 2 tall for året) vil programmet

konvertere dette til 19ÅÅ under forutsetning

at du har bestemt at århundretallet skal

være 19 (se nederste linje i skjermbildet). Hver

dato konverteres til det datoformat (1-12) som

du har valgt. For å sette datoinnstillinger, velg

Fil fra menylinjen i Hovedmenyen og deretter

Oppsett av BK og velg blant de følgende datoformat:

Format 0 (null) betyr at ingen endring eller

konvertering foretas med den innregistrerte

dato. Ønsker du å inkludere / rundt dato for

dagen, kan dette gjøres da 5/4/1954 aksepteres

for registrering.

De andre formatene (1-12) vil konvertere

datoen som skrives inn forutsatt at riktig

format benyttes. I tillegg kan også datoene

skrive inn direkte slik de presenteres for

aktuelle format, nevnt nedenfor og i henhold

til de valget du har gjord under Oppsett

av BK.

Datoformat 1 - 6 brukes når dato legges

inn i henhold til Amerikansk format

(MMDDÅÅÅÅ), hvor en legger inn måned

først. Nedenfor er vist eksempel på hvordan

datoen vil endres basert på det format

som velges. Legges datoen inn som

06241954, blir datoen presentert som

Format 1 24-jun-1954

Format 2 24 jun 1954

Format 3 06/24/1954

Format 4 06-24-1954

Format 5 jun-24-1954

Format 6 jun 24 1954

Datoformat 7 - 9 brukes når dato legges inn i

henhold til Europeisk format

(DDMMÅÅÅÅ), hvor en legger inn dag først.

Legges dato inn som 24061954, blir datoen

presentert som

DIZ nr 1-2008 152


Format 7 24-jun-1954

Format 8 24 jun 1954 anbefales

Format 9 24-06-1954

Datoformat 10 - 11 brukes når dato legges inn

på format ÅÅÅÅMMDD. Legges dato inn

som 19540624 blir datoen presentert som

Format 10 1954.06.24

Format 11 1954-06-24

Datoformat 12 bruker samme innlegg

som for formatene 7-9

Format 12 24.06.1954

Brukes andre format enn de som er nevnt

ovenfor, vil programmet bl.a. IKKE være i

stand til å kalkulere alder på personene eller gi

riktig resultat i GEDCOM. Du kan derfor registrere

en dato med det tallformatet som er

angitt eller direkte slik som det skal presenteres.

Husk å bruke formatene slik de er beskrevet

ovenfor. Bruk de første tre bokstavene i

månedsnavnet og bruk ikke komma. Er dag

mindre enn 10, bruk mellomrom eller 0 foran

dagen.

I rammen Måneder, kan du også velge om du

vil ha STORE BOKSTAVER for måned som

gir 24 JUN eller små bokstaver for måned

som gir 24 jun. Har du allerede registrert datoer

i et format og ønsker å benytte et annet

format i stedet, MÅ rutinen Endre datoformat

benyttes for å endre samtlige datoer fra et format

til et annet format i hele databasen. Gjøres

ikke dette vil dette skape konflikter for

både utskrift og GEDCOM. Dette må du også

være oppmerksom på når du slår sammen to

databaser.

Små bokstaver 1 jun 1954

Små bokstaver 01 jun 1954

Store bokstaver 1 JUN 1954

Store bokstaver 01 JUN 1954

Hvis du skriver inn mindre enn 6 tall eller mer

enn 8 tall eller bokstavene A-Z, vil programmet

ikke foreta noen form for konvertering

av dato uansett hvilket datoformat du har satt

Du kan imidlertid, skrive inn ? eller _

(understrek) for den del som er ukjent og konverteringen

vil bli foretatt. eksempel kan det

være at du vet hvilken måned, men ikke dag

for hendelsen. Du skriver nå inn __0654 og

det vil bli konvertert til __ jun 1954 hvis datoformat

8 ble valgt. Disse tegnene aksepteres

av programmet, men er ikke like populære i

Gedcom.For

Usikre datoer

De fleste datoer trenger 10 eller 11 karakterer

for å konverteres. Men datofeltet er på 15 karakterer

for å tilpasse antatte datoer. Hvis du

ikke er sikker på dagen, kan du legge til ord

som gir ytterligere tilleggsinformasjon til datoen.

Dette anbefales for å gjøre tilgjengelige

datoer mer synlige og fortellende og vil bidra

til å øke lesbarheten av dine data. Programmet

vil automatisk kjenne igjen noen forkortelser

3-tegn som OMK for omkring, CA for cirka,

FØR for før og ETT for etter. Vet du f.eks. at

en person døde før 15 mars 1920, kan du skrive

inn FØR 15031920 og programmet vil

konvertere det til før 15 mar 1920 hvis du har

valgt datoformat 8. Forkortelsene (OMK, CA,

FØR og ETT) kan skrives i store eller små

bokstaver foran datoen. Du er vanligvis i Rediger

og skillekort Hendelser/Fakta når bruk

av dato er mest aktuelt.

Legg IKKE inn punktum etter årstall.

Du kan også legge inn dato med dobbelt år

slik som 15-mar-1680/81, men dette like ikke

GEDCOM; bruk heller datospenn.

Neste gang skal vi se litt på datospenn.

Denne gangen har du ikke jobbet med egen

slekt så for første gang er det ikke nøye med

back-up. Det som er skrevet her vil du også

finne i progammet.

Frank Nordberg

Tlf. 33337189

Mob.99559998

fnordbe@online.no

Rolf Dahl

Red.

roldahl@broadpark.no

153 DIZ nr 1- 2008


En skipsreise gjennom arkivene. Utdrag av et foredrag

Fra siste nummer av DIZ i 2007 fortsetter reisen

gjennom arkivene, og vi starter med dokumenter

som viser forandringer av besetningen i utlandet.

Påmønstringen

til Edvard

Currie på

barken Deodata

av

Drammen.

Mannskapsliste

fra

konsulatet i

Newport

I disse pakkene med skipsdokumenter som konsulatet

i utlandet har ført og sendt hjem med båten

kan man være heldig og finne interessante

ting om de vi leter etter.

Mønstringsavtalen til Edvard for eksempel. Se

litt på underskriften hans, han kunne ikke skrive.

Underskriften ble bevitnet av James ……….

Bemanningsliste

fra barken

Premier.

I pakken for 1887 finnes en mannskapsliste fra

barken Premier. Den inneholder navn og patentnr.

På min mann, Johan Minor Carlsen Anr.

498.

Kolonnen for type rulle viser at han hører til i

Annotasjonsrulla, han er ennå ikke fullbefaren.

Med et nummer å lete etter , vil det være lettere

å finne hva han har gjort som sjømann. Under

anmerkninger står at han er tilknyttet landvernet

og har permisjon til 1. 12. 88.

De forsvarte Norge dengang, selv om de var

svenske innvandrere.

Johan Minor Carlsens side i Annotaasjonsrulla.

.

Som man kan forstå så er ikke veien til Annotasjonsrulla

lang.

Først vet jeg at han finnes oppført, dernest er

patentnr. kjent. Man kan likevel regne med at

patentnr. Kan ha vært i bruk før min ane fikk

det. Hvis innehaver av patentnr. Døde eller forsvant

på annen måte, gikk nummeret til neste

mann som søkte hyre.

Ifølge informasjonen i annotasjonsrulla har min

ane reist med 4 forskjellige båter fra Tønsberg.

Fra andre kilder vet jeg jo at min ane var død i

1894, 3 år etter hans siste utreise. Dermed må

man i andrearkiver for å finne noe om dette, for

eksempel i folketellingen av 1891, der det står at

min ane er på reise til sør- Amerika, eller i

Boken Norske rederier gjennom 50 år, av Eiliv

Odd Hauge, hvor man finner rederiet hans.

Norsk Sjøfartsmuseums Malmsteinsregister

DIZ nr 1-2008 154


I Sjøfartsmuseets malmsteinsbase står at båten

min ane reiste ut med ble borte i nord Atlanteren

i !1893. I 1894 går gården han eier sammen

med sin kone konkurs. Dermed er det ganske

sikkert at han døde i forliset i nord Atlanteren.

Her var det min mening at jeg gjennom min ane

skulle koble Statsarkivets sjøinnrullering til

Vestfold Fylkesarkivs innholdsrike kildemateriale

med rederier og forsikringsselskaper . Men

min mann seilte med båt som var eiet av et Oslorederi,

den var heller ikke forsikret i forsikringsselskap

fra Tønsberg. Nå møtte jeg

”veggen”.

Skipsreisen i boksformat

Søking i Stastsarkivet

Sjøinnrulleringen-innrulleringsdistriktet-kretsene

Mønstringsjournal - originaldokumenter -

mannskapslister

Annotasjonsrulle– Malmsteinsbasen

Søking i Fylkesarkivet for Vestfold

A Tollefsen og P H Pande -Tønsbergrederi ca. 1850 til

1870 Regnskaper og journaler.

Andover fra Holmestrand - forlis i Nordsjøen

reparasjon og uenigheter.

Den Østlandske Søassuranseforening - tapslister havari

Vestfoldske Skibsassuranseforening 1857 til 1922

I et forsøk på å holde stø kurs mot målet ser vi

litt på navigasjonen vi har gjort.

Vi startet i Statsarkivet og er nå kommet til Fylkesarkivet.

Nå skal jeg vise hvordan man likevel kan komme

videre.

Vi vet ikke sikkert hvor mange sjøfolk som til

enhver tid reiste ut fra Vestfold, men det kan

dreie seg om ca. 1200 personer i året, vesentlig

på sommeren. Dette tallet fremkommer etter

telling av innføringer i mønstringsjournalen.

Det hendte også at samme person reiste ut flere

ganger.

Mange av dem finnes i Statsarkivet, men ikke

minst finnes de i Fylkesarkivet.

Fortsatt

må man

ha med

seg data

fra rulleføringen

Jeg bruker sjømannen Anders Hansen Grette,

og går inn i sjøinnrulleringen som jeg har vist.

Så videre til a

Annotasjonsrulla eller hovedrulla for å se hva

som står der.

Anders

Hansen

Grette, Sem

Hovedrullenr.

38.

Anders har nr. 38 og han er døpt 9.10.1837.

Her står at han er mannskap på seilskuta Gorilla

som er p 187 kommerselester.

Artikkelen fortsetter i neste nummer.

Rolf Dahl

Red.

roldahl@broadpark.no

155 DIZ nr 1- 2008


Vårens møter i DIS - Vestfold 2008

21. februar Torsdag kl 18.30 Stokke Bygdetun. Medlemsmøte.

En skipsreise gjennom arkivene — til fullt forlis?

Rolf Dahl viser hvordan man kan navigere gjennom arkivene

for å finne sine aner blant våre sjøfolk.

Den tenkte reisen starter i Statsarkivet og avsluttes i Fylkesarkivet

for Vestfold.

Som datatema vil vi se på hva som finnes av gamle og nyere kart

på internet, og hvordan vi kan bruke dem.

13. mars Torsdag kl 18.30 Stokke Bygdetun. Årsmøte.

17. april Torsdag kl 18.30 Stokke Bygdetun. Medlemsmøte

15. mai Torsdag kl 18.30 Stokke Bygdetun Medlemsmøte

Møter i Brothers Keeper på Vestfold Slektshistoriesenter, Nauen.

Gruppen holder sine møter hver første onsdag i måneden. Leder Frank Nordberg tlf 90736425.

Møter i Legacy på Stokke Bygdetun, Stokke.

Gruppen kontaktes på forhånd når møter avholdes.

Møter i Disgen på Vestfold Slektshistoriesenter, Nauen.

Nyåret startet med møte onsdag 16. januar. Kl 18.00. Er interessen stor fortsetter møtene

20. februar, 16. april, og 21.mai 2008.

På grunn av påske vil det ikke arrangeres marsmøte.

Møter i Sandefjordgruppen på Ranvik ungdomsskole, Ranvik

Gruppen holder sine møter hver første mandag i måneden.

DIZ nr 1 2008 156


Styrets sammensetning i perioden.

Styreleder:

John Ludvigsen E-post: leder@vf.disnorge.no

Østersveien 7B Tlf. 33328531 Mob. 92433283

3150 TOLVSRØD Arb. 33032727

Nestleder:

Reidun Brodersen

Orheimveien 2 E-post: obrode@online.no

3158 Andebu Tlf. 33442222 Mob. 91106577

Kasserer:

Henning Halvorsen

Furustien 4 A E-post: kasserer@vf.disnorge.no

3150 TOLVSRØD Tlf. 33330007 Mob. 45001527

Sekretær:

Willy Fredriksen

Berganveien 268 E-post: willy.fredriksen@gmail.com

3138 SKALLESTAD Tlf. Mob. 92801753

Styremedlem:

Helge Osvold

Pauliveien 211 E-post: osvold@online.no

3185 Horten Tlf. 33070945 Mob. 90615264

Varamedlem:

Anne Grete Birkenes

Jørgen Ferjemanns vei E-post: agbirken@broadpark.no

33. 3187 HORTEN Tlf. 33070442 Mob. 90024588

Varamedlem:

Bjørn Vold

Thv. Bugges gate 18 E-post: Bjoern.vold@c2i.net

3188 HORTEN Tlf. 33044988 Mob.90011238

Revisor:

Gerd Salvesen. Stenmalveien 16A 3111 TØNSBERG

Valgkomitè:

Morten Kjellesvig tlf. 33384182 E-post:morten@kjellesvig.net

Tove Bexrud tlf. 33 39 97 66 E-post:tobexrud@frisurf.no

Oddne Johansen tlf. 33 06 32 06 E-post:oddn-jo@online.no

157 DIZ nr 1- 2008

More magazines by this user
Similar magazines