Frivillig farvann - Under Dusken

Frivillig 

farvann 

side 24 

STUDENTAVISA I TRONDHEIM 1914 - 2006 NR. 8 92. ÅRGANG 3. MAI - 14. AUGUST

LEDER 

Arbeiderdagen lever 

I 1947 vedtok Stortinget med rent Arbeiderpartiflertall 

at 1. mai skulle bli en offentlig høytidsdag 

og fridag. Ingen har hittil tatt til orde for å fjerne 

dagen, men mange har hevdet at den er død. Like 

sikkert som at statsministeren får applaus etter 

sin årlige tale, er det at minst én redaktør etter 

1.mai skriver i sin leder at dagen har mistet sitt 

innhold og utspilt sin rolle. 

Det er det umulig å gjøre etter å ha feiret 1. 

mai i Trondheim i år. Her gikk 2350 personer i 

tog, tre hundre flere enn i fjor. Parolene var også 

friskere enn vi husker dem fra tidligere år. De 

sedvanlige ropene etter 6-timersdag og høyere 

lønninger druknet i ny agenda, som i stor grad 

bar preg av internasjonal solidaritet, en av arbeiderklassens 

virkelige grunnverdier. 

Parolen for anerkjennelse av Hamas og støtte til 

det palestinske folk, samlet alene 500 mennesker 

bak seg. Et sterkt tegn på at venstresida reagerer 

kraftig på Gahr Støres utspill om å holde tilbake 

norsk pengestøtte. I tillegg var Tamiltigrene sterkt 

representert, med fokus på tamilsk selvstendighet, 

fred og rettferdighet. Et spennende innslag i det 

trondheimske arbeidertoget. 

Også lokale kampsaker ble fremmet. Bryggeriarbeiderne 

benyttet anledningen til å feire 

seieren for Dahls bryggeri. Fagorganiserte oppfordret 

kommunen til å kjøpe tilbake busselskapet. 

Noen viste sin motstand mot NTNUs samlokaliseringsplaner. 

Det er 117 år siden den andre internasjonale 

arbeiderkongressen kom sammen i Paris og 

bestemte at 1. mai skulle være en internasjonal 

demonstrasjonsdag. På det tidspunktet hadde 

norsk arbeiderklasse nok av egne problemer å 

ta seg av. Nå er det store flertallet av nordmenn 

svært velstående i internasjonalt perspektiv. Da 

bør vi ta oss råd til å vende blikket utover og 

kjempe andres sak. At venstresida gjør dette, gir 

framtidshåp både for våre medmennesker og for 

arbeiderdagen. 

*** 

Dette er semesterets siste utgave. Vi ønsker våre 

lesere lykke til med eksamen og en riktig god 

sommer. Velkommen tilbake til nytt semester og 

ny utgave av Under Dusken den 15. august. 

REDAKSJON 

SPIRITUELL LEDER 

Elsker å Synes og Vises 

Tlf.: 41 04 18 56 

ÅNDELIG LEDER 

Nilfisk Rasker Nidelven 

Tlf.: 91 60 15 38 

NRK-ANSVARLIG 

Bjørn Rommer Mer Enn Sand 

Tlf.: 90 98 88 57 

TV2-ANSVARLIG 

Bunnlinjevarp Fra Aardal 

Tlf.: 99 29 84 88 

TV3-ANSVARLIG 

Slimål Viker Unna Land 

Tlf.: 99 27 09 51 

CMYKER 

Magnum Bevarer Slumsen 

Tlf.: 98 62 63 31 

TORPEDO 

Er Rik Og Hersker Lett 

Tlf.: 99 00 37 11 

MALERMESTER 

Markerer Sin Fredelige Bopel 

KRANGLEFANT 

Andreas Runker Sonen 

UTENRIKS 

Gjøk i En Furu 

SENTRALBANKSJEF 

Andre Rassland Meitemark 

ANSVARLIG FOR KUK I 

COMPUTEREN 

Erkefiende Hamret i Berg 

RABULISTER 

Fuckslut Gosvansen 

Andres Redningsmann 

Andreas Runker Sonen 

Ankrer Opp i Den Takserte Isbekken 

(Kofi)Annans Brandy 

Arvet Rassland 

STUDENTAVISA I TRONDHEIM SIDEN 1914 

Evig Trakasering Av Grytting 

Gjøk i En Furu 

Han Som Henter Mose 

Halve Wienerbrødet Holdt 

Ingen Red Kristine i Asplia 

Kristne Stine Venter På Storken 

Mannesnus Brakte Drabsøl 

Maneater Gjorde Hele Strindens 

Merket Av Skogbrann 

Morfin Der Bak 

Lorten Kjipenes Smiskerud 

Onkel Ohm Eier 

Ole Peprer Boogeystokken 

Lillepål Glættstad 

Stivert Fryser På Rassen 

Tor Bønner i En Dal 

Vi To Avrunder Tunga 

TELEFON 

73 53 18 13 

TELEFAX 

73 89 96 71 

GRATISFOTOGRAFER I 

TRONDHEIM 

Dunreinens Ås 

Berget Jensern 

Erkeengelen Daskehaug Pisker Alle 

Magnum Bevarer Slumsen 

Marehalmlokern 

Stinn Av Gråhår Men Er Rolig 

Freser På Arietandem 

Mandig Blind Vold 

Mordi Raner Østkanten 

KOLDNÅLRADERINGER 

Anla Gullberg 

Ole Vifter Med Gullrassen 

Vegres For Store Pene Neser 

DJUPEDALER 

Kristen Og Kalvløs 

Katten Virker Bajsen 

Pekka Svarte Ja 

Bare Are Harver Røyen 

Aner Ikke Trøbbel Sjø 

Lille Ville Puppegås 

SALG OG SERVICE 

Ingen Lykke 

Yankeeragger Slurper 

Ninjatull Eier 

Trygge Lompehauger 

 

Andre Båt Til Stranden 

Rassbjørn Jodler på Dassen 

E-POST 

ud@underdusken.no 

annonse@underdusken.no 

NETTADRESSE 

www.underdusken.no 

4 

Ja Til Støyen 

Sa Fra Om Din Gummistrikk 

BEDREVITERE 

Alles Store Bergskifer 

Mr. Man Skar En Sten 

Evig Trakasering Av Grytting 

FORSIDEPIKE 

Mari Vold 

STENSILERING 

Spytting AS 

Under Dusken er et 

selvstendig organ for 

studenter, utgitt i Trondheim 

KONTORTID 

Hverdager 9-16 

på Samfundet 

7 Samfundet gikk med millionunderskudd 

8 Forskning for bedre hukommelse 

9 Advarer mot Nextgentel 

11 Russefest og rot på Moholt 

12 Studentene strømmer til NTNU 

24 

Frivillighetskulturen i 

Trondheim 

28 Ung jægermarsj 

32 Portrettet: Anna Ljunggren 

36 Malt og Humle nyter utepils 

39 Flyktige følelser av misforstått klarsyn 

46 

3. mai - 14. august 006 

Vil lukke studier 

Studenttinget ønsker å begrense 

antallet NTNU-studenter 

45 ”Gravitasjon” blir ”massetildrag” 

48 Phy gjenoppstår 

49 Fra Paris til pris 

50 Pedrock ved veis ende 

54 Sommerens landeplager 

56 Anmeldelser 

Fenomenet som gjør byen unik 

Betenkelig utvikling? 

Medienes nye hverdag 

av AS Mediastud. Under 

Dusken blir delt ut gratis 

på læresteder i Trondheim 

med medlemsrett i 

Studentersamfundet. 

Under Dusken kommer ut 

åtte ganger i semesteret. 

Opplaget er 10 000. Storsalen 

i Studentersamfundet 

velger redaktør på politisk 

grunnlag. Redaktøren 

velger selv sin redaksjon. 

Redaktøren plikter å 

arbeide i samsvar med 

den redaksjonelle linje 

redaktøren er valgt på.


Illustrasjon: BLa blab albal 

Den blodigste kampen 

Illustrasjon: Ole Christian Gulbrandsen 

Forente nasjonsutbyttere 

MORTEN SKIPENES SMEDSRUD 

Kulturjournalist 

KOMMENTAR 

Forrige måned ble det klart at Jens 

Stoltenberg skal representere Norge i 

et nylig nedsatt FN-panel som har som 

mål å omorganisere den verdensomfattende 

organisasjonen. Denne nyheten 

er det i utgangspunktet all grunn til å 

juble for. Jubelen stilner derimot fort 

når man innser at komiteen kun har 

som mål å renske opp i FNs byråkrati, 

og ikke befatte seg med FNs virkelige 

problemer. 

FN-organisasjonen slik den framstår 

i dag er udemokratisk og lite representativ. 

Den er er et organ fra en tid da 

verden var i en helt spesiell politisk 

krise, og stilt ovenfor problemet med 

å lage en ny verdensorden etter den 

andre verdenskrigen. Verden ser i dag 

helt annerledes ut, og derfor må også 

FN forandre seg for å bevare sin legitimitet. 

Det er grunn til å bli skuffet over Stol- 

tenberg når han i fullt alvor begrunner 

sitt engasjement i den nye komiteen til 

Dagbladet med at «amerikanerne vil 

gjerne ha mer effektivitet i FN». For hva 

betyr det? Mer effektivt for hvem? Hvis 

interesser vil denne bestilte reformen 

ivareta? 

FNs største problem er Sikkerhetsrådet. 

Fordi dets beslutninger får 

konsekvenser for store deler av verdens 

ʻʻHvis 

interesser 

vil denne bestilte 

reformen ivareta? 

befolkning er det svært problematisk 

at det representerer interessene til kun 

en brøkdel av denne. Paradoksalt nok 

er det kun den institusjonen som bør 

fjernes, nemlig Sikkerhetsrådet, som har 

makt til å fjerne den. Og rådet har ingen 

intensjoner om å gi fra seg sin makt. 

Sikkerhetsrådets natur er selvopprettholdene. 

Det vil si at dets rettsprinsipper 

tar sikte på å ivareta sine egne interesser 

hvilket vil si interessene til sine allerede 

mektige medlemmer. 

FNs prinsippielle illegitimitet har 

tre hovedårsaker. For det første er ikke 

medlemslandenes innflytelse i generalforsamlingen 

veid etter det antallet 

mennesker landene representerer. 

Dette får uheldige konsekvenser. For 

eksempel har Norge like mye makt 

som India til tross for at befolkningsforholdet 

er anslagsvis én til 200. For det 

andre har diktatoriske undertrykkende 

stater like mye makt som demokratier til 

tross for at de ikke har noen forankring 

i sitt folk. Det siste, og kanskje viktigste 

ankepunktet er at de faste medlemmene 

av sikkerhetsrådet har abslolutt makt, 

og hvert medlem har vetorett i rådet. 

Konsekvensene av dette er at FN blir 

vingeklippet i saker der organisasjonens 

deltakelse kunne vært utslagsgivende. 

Det er disse urettferdige og arkaiske 

strukturene som er hovedårsaken 

til FNs ineffektivitet. Den nye komiteen 

angriper dessverre saken i feil ende, og 

skraper ikke annet enn overflaten av FNs 

problemer. I stedet for å gjøre FN til et 

organ for folket, bidrar den derfor til å 

opprettholde dets stilling som et organ 

for verdens stormakter.UD 

UD FOR 

75 ÅR SIDEN 

KOMMENTAR 

«Under Duskens 

ånd og tone, 

sier De? – Har 

da Under Dusken 

noensinne hatt 

noen ånd og 

tone? – Åja, nå 

husker jeg, min 

far har fortalt 

mig at det hadde den – engang. 

Trønderstudent.» 

5 ÅR SIDEN 

Det stinker fisk 

av dette 

«Skal vi ta 

nederlaget på 

Duskenvalget 

som et uttrykk 

for mistillit? 

Betyr dette at 

vi virkelig e r 

talentløse sjarlataner som på falskt 

grunnlag har bitt oss fast i en posisjon 

vi langt fra har vært skikket til? 

Neppe!» 

10 ÅR SIDEN 

Død når du er 

40 fordi du er 

homse. 

«Salem hadde 

virkelig helgardert 

seg til møtet, 

og som medisinsk 

alibi mot homofili 

hadde de med 

seg prof. dr. med. Per Sundby. Sundby 

kunne blant annet avsløre (utfra amerikanske 

undersøkelser uten videre 

presisjoner) at homofili forkorter livet 

med halvparten. Videre kunne han 

fortelle at det var påvist at de homofile 

hadde dobbelt så store sjanser som 

andre for å dø grunnet ulykker. 

(...) 

Han trakk klare paralleller mellom 

homofili og vold, blant annet denne 

sadomasochismen og vold mot 

barn!? Deres uheldige blanding av 

kroppsvæsker, som han så fint uttrykte 

det, var en ustyrlig kollektiv risiko som 

man måtte holde nede. Til de kristne 

homofile kunne han si at hvis de virkelig 

elsket kirken var det illojalt av dem å 

mase om diskriminering.» 

3

4 

NYHETER 

Vil lukke alle studier i 

Studenttinget ved NTNU har nylig vedtatt at de er for 

lukking av studier. – Vår oppgave er ikke å stenge dørene 

for andre, men å sikre åpen tilgang til høyere studier, lyder 

kritikken fra NSUs leder Jørn Henriksen. 

ADGANGSBEGRENSING 

TEKST: TRYGVE LARSEN MORSET 


FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN 

Vedtaket, som ble fattet den tyvende 

april i år, slår fast at Studenttinget (STi) 

på prinsipielt grunnlag er for adgangsbegrensning 

av høyere studier. De støtter 

med dette NTNUs avgjørelse om å lukke 

alle studier i 2006/2007, og etterlyser 

samtidig økt bruk av adgangsbegrensning 

som virkemiddel på nasjonalt 

nivå. Dette er stikk i strid med Norsk 

Studentunions(NSU) og de fleste andre 

underorganisasjonenes standpunkt. 

– Vi mener at adgangsbegrensing er et 

riktig virkemiddel 

i studiepoli- 

ʻʻ 

tikken, men det 

bør ikke kun 

være et resultat 

av trange økonomiske 

vilkår. Det 

bør kunne brukes 

som et virkemiddel 

på nasjonal skala. Vi vil gjerne 

ha mer styring og klarere prioriteringer 

fra statlig hold på dette området, utdyper 

studenttingsleder Harris Utne. 

NSU skeptisk 

Lederen for NSU Jørn Henriksen er 

skeptisk til bruk av adgangsbegrensning 

og mener utdanning bør være 

fritt for alle. 

– Jeg har forståelse for at utdannings- 

I høst ble karakterkrav på minst 3 i 

instutisjonene må sette grensen et sted 

når midlene ikke strekker til, men jeg 

mener at studentorganisasjonene heller 

bør jobbe for økte bevilgninger slik at alle 

som er kvalifiserte får tilgang til høyere 

utdanning. Man trenger kompetente folk 

i Norge, og vi bør satse på utdanning. 

Hvis vi ser på våre naboland, som Sverige 

og Finland, så har de en større andel 

studenter enn Norge. Og når situasjonen 

er som i Norge, hvor ti tusen kvalifiserte 

mennesker ikke får studieplass, så mener 

jeg det blir feil å begynne å kutte i antall 

studieplasser. 

Viktig med politisk styring 

Utne mener der-imot at dagens studenttall 

er tilfredsstillende. Han føler at økt 

adgangsbegrensing 

vil sørge for 

en satsing på 

kvalitet foran 

kvantitet, og at 

dette er rett vei 

å gå. 

Jørn Henriksen, NSU-leder Han argumenterer 

også 

med at adgangsbegrensning bør brukes 

som et virkemiddel for å sørge for at 

samfunnet får den kompetansen som 

trengs i framtiden. Dette argumentet 

faller ikke i god jord hos NSUlederen. 

– Til og med NHO, som konsekvent 

har jobbet for å få en politisk styring over 

antall studieplasser, har nå gått bort i 

fra denne politikken og sagt at det er 

umulig å forutse hvilke behov samfunnet 

Man trenger kompetente 

folk i Norge, og vi 

bør satse på utdanning. 

STUDENTTINGSLEDER I VINDEN: Studenttingsleder Harris Utne forsvarer lukking av studier. 

får i framtida. 

Utne på sin side peker på at dagens 

bevilgningsordning fører til at en del 

studier er lukket, mens andre er åpne, 

og at dette i praksis fører med seg en 

styring av hvor mange studieplasser 

man har på hvert fag. Han mener 

det er bedre med en gjennomtenkt 

plan bak hvor mange som studerer 

hva, framfor et system hvor utdanningsinstitusjonene 

kjører mest mulig 

folk igjennom de åpne studiene for 

å masseprodusere studiepoeng og få 

økte bevilgninger. 

Studentparlamentet vil ha karakterkrav 

Studentparlamentet ved HiST (SP) vedtok 16. mars å gå 

inn for karakterkrav ved alle høyskoleutdanninger i landet. 

Dermed gikk de mot moderorganisasjonen, Studentens 

Landsting (StL). 

KARAKTERKRAV 

TEKST: ANE TEKSUM ISBREKKE 

isbrekke@underdusken.no 

norsk og matematikk og minimum 35 

poeng totalt innført ved allmennlærerutdanningen. 

I forkant av StLs landsmøte 

i slutten av mars, ble SP bedt om å komme 

med et vedtak om å innføre karakterkrav 

ved andre høyskoleutdanninger, noe StL 

i utgangspunktet var imot. I ettertid har 

StL vedtatt å gå inn for karakterkrav ved 

opptak til «relevante utdanninger». 

– Vi snudde opp-ned på landsstyrets 

innstilling, og vedtok at vi vil gå inn 

for karakterkrav på alle utdanninger, 

forteller leder for SP, Andreas Bach. 

SP ønsker med dette å sikre kvaliteten 

i høyskoleutdanningene. 

– Vi ønsker ikke studenter som 

studerer fordi de føler at de må, men 

3. mai - 14. august 006 

fordi de er motiverte, sier Bach. 

Det kan likevel bli lenge til Bachs 

visjon blir oppfylt. 

– På lokalt plan kan vi nok se svært 

langt etter dette. Først må det komme 

eventuelle nasjonale retningslinjer 

fra departementet. Det viktigste er 

at vi sender et signal om hvordan vi 

vil utdanning skal være, sier studentparlamentslederen.UD


Norge 

Neppe aktuelt 

Det ser ikke ut til at STis bønner vil bli 

hørt med det første. Informasjonsrådgiver 

i Kunnskapsdepartementet, Anne 

Sofi e Holter, sier at det neppe er aktuelt 

for denne regjeringen å innføre en større 

bruk av adgangsbegrensning. Hun 

FAKTA - adgangsbegrensning ved NTNU 

13. januar i år gjorde NTNU-styret 

et hastevedtak om å fryse antall 

studieplasser ved alle studier på 

grunn av økonomisk press fra 

departementet. Vedtaket gjelder i 

første omgang kun for kommende 

skoleår. 

20. april i år vedtok Studenttinget 

ved NTNU at de er for adgangs- 

henviser til Soria Moria-erklæringen 

hvor det står at høyere utdanning bør 

være åpen og fri for alle. 

Styret ved NTNU skal i løpet av 

neste studieår avgjøre om lukking av 

alle studier blir en varig ordning ved 

universitetet .UD 

begrensning på prinsipielt grunnlag. 

Dette er stikk i strid med holdningen i 

Norsk Studentunion (NSU) og de fl este 

av NSUs underorganisasjoner. 

Styret ved NTNU skal i løpet av neste 

studieår ta en prinsipiell debatt rundt 

adgangsbegrensning, og avgjøre 

hvorvidt lukking av alle studier bed 

NTNU blir en varig ordning. 

De ledende studentorganisasjonene fra 

Oslo og Bergen – Studentparlamentet i 

Oslo og NSU Bergen – er begge kritiske 

til Studenttingets vedtak. Hermund 

Furu, leder for NSU Bergen, går så langt 

som å kalle det egoistisk av STi å gå inn 

for en adgangsbegrensning. 

– Det er ikke de tillitsvalgte studentenes 

oppgave å gå inn for å begrense 

antall studenter. Det blir å trekke opp 

NYHETER 

– Trekker stigen opp 

etter seg 

Hermund Furu, leder for 

NSU Bergen, er ikke begeistret 

for Studenttingets 

vedtak. 

Stor STihei 

KOMMENTAR 

HELLE WENSBERG HOLTE 

Nyhetsjournalist 

Høyere utdanning i Norge skal være en 

rett alle skal kunne benytte seg av. 

Ikke faen! 

Studenttinget (STi) sitt vedtak om å 

støtte adgangsbegrensning ved høyere 

utdanningsinstitusjoner er eksemplarisk; 

et unikum av de sjeldne. Da 

studentdelegatene fra hele Norges 

universitetsmiljøer i mars valfartet til 

Bergen for sitt årlige NSU-landsting, 

var polariseringen tydelig: NTNUdelegatene 

sto alene mot «røkla» i 

kampen for å begrense strømmen av 

unge håpefulle til landets utdanningsinstitusjoner. 

Nå har NTNU-erne, om ikke 

utlignet, så i det minste tatt opp 

kampen. Gjennom å høyne kvaliteten 

på studier og gi dem mer prestisje ved 

adgangsbegrensning, skal ikke lenger 

norsk høyere utdanning være en rett 

unge lovende får benytte seg av: Den 

stigen etter seg, og det er egoistisk. 

– Det at resultatene fra videregående 

skal bestemme hvorvidt man får studere 

eller ikke, er ikke heldig. På videregående 

har du en arbeidssituasjon hvor man 

sitter og gulper opp innlært informasjon, 

og resultatene derfra er ikke nødvendigvis 

relevante for hvorvidt man er 

kvalifi sert for høyere utdanning, utdyper 

en engasjert Furu. 

Leder for Studentparlamentet i Oslo, 

Maria Veie Sandvik velger en noe mer 

forsiktig tone, men viser til parlamentets 

politiske plattform, hvor det står at økt 

adgangsbegrensning er en trussel mot 

den grunnleggende rettigheten til utdanning.UD 

skal være et gode. 

Godet er godt, om enn elitistisk av 

natur. Vi har i Norge i dag en gjennomsnittlig 

høyt utdannet befolkning som 

er mye annet enn nettopp elitistisk. Er 

det grunn til å feire når et tusentalls 

uteksaminerte faktisk ikke får jobb? 

Er man høyt utdannet når vitnemålet 

fylles med E-er? 

Det må settes krav til studentene, 

og det lenge før tre års utdannelse 

med usikker nytteeff ekt er tilbakelagt. 

Plassene på universiteter og 

høyskoler bør fylles av dem som på 

videregående skole tok ansvar for sin 

egen læring. Glem dem som lot tiltaksløsheten 

ta overhånd. Jeg tror mer på 

bestemmelses kraft og viljestyrke enn 

genetisk arv og tilrettelegging. 

På denne måten tar individualismen 

over for likhetsprinsippet, og 

venstresiden gruer seg. La dem grue 

seg. Dersom individualisme er det 

som skal til for å få en bærekraft ig 

samfunnsutvikling, er Studenttinget 

inne på noe. 

Det er på tide å se høyere utdanning 

som noe større enn seg selv. 

5


Røde tall i det røde hus 

Millionunderskudd i 

Samfundets regnskap kan gi 

dyrere øl for medlemmene. 

SAMFUNDET 

TEKST: ANNA BRANDER 

brander@underdusken.no 

FOTO: THERESE MARIE TANDE 

– Vi er selvfølgelig ikke fornøyde, til 

det er underskuddet for stort, sier Nils 

Kobberstad, leder i Finansstyret. 

Samfundet har aldri hatt flere 

medlemmer, men likevel presenterte 

Kobberstad et driftsunderskudd på 1,5 

millioner for Storsalen under generalforsamlingen 

i april. 

Færre på fredager 

Tilbudet på fredager har blitt mindre 

besøkt i 2005 enn tidligere år. Fredager 

er en stor utedag ellers i trønderhovedstaden, 

uten at det vises på besøkstallene 

til Samfundet. 

– Klubbstyret har sikkert gjort seg 

noen tanker rundt hvorfor det er slik, 

sier Kobberstad. 

Selv om Finansstyret ikke har noen 

direkte styring på tilbudet i det runde 

røde, oppfordrer han spesielt Klubbstyret, 

Lørdagskomiteen (LØK) og 

Samfundetstyret til å tilby arrangement 

som medlemmene vil ha. 

– Finansstyret legger ikke direkte 

føringer på hva vi gjør med tilbudet vårt, 

sier Mari Raunsgard, leder av Studentersamfundet. 

Hun tilføyer at Klubbstyret gjør en 

veldig god jobb. 

Dyrere medlemsøl? 

En annen oppfordring fra Finansstyret 

går i retning av serveringsvirksomheten 

i huset. Her oppfordrer Kobberstad til 

å bedre forholdet mellom serveringsinntekter 

og vareforbruk, for derved å 

tjene mer. 

Av mulighetene for innstramninger 

nevner han også medlemsprisen på øl. 

– Ølprisen har ikke vært justert på 

snart to år, og en mindre justering her 

kan gi et vesentlig bidrag på inntektsiden, 

spekulerer lederen av Finansstyret. 

Det er ikke en løsning Raunsgard er 

særlig positiv til. 

– Jeg håper vi kan klare oss uten å 

øke ølprisen! Vi får heller heve prisen 

PENGESLUKER: Stort underskudd for 2005 gjør at Samfundet må vurdere øl- og 

matprisene, samt hvordan de skal trekke flere til fredagsarrangementene sine. 

på mat før vi hever ølprisene, beroliger 

hun øltørste studenter. 

Flere medlemmer 

Med flere medlemmer enn noen gang, 

skulle man tro at inntektene fulgte 

etter. 

– Vi kan ikke dra opp til Moholt og 

jage folk ned til Samfundet, sier Kobberstad. 

Han peker på at fjoråret både var et 

UKE- og et ISFiT-år. 

– Det er vanlig at det er litt labert 

etter UKA. Folk er kanskje litt slitne etter 

innsatsen der, påpeker han videre. 

Mari Raunsgard er også i tvil om 

hvordan de skal få aktivisert de mange 

medlemmene. 

– Det virker som om mange sitter 

hjemme med medlemskortet i en skuff, 

sier samfundetlederen oppgitt. 

Hun legger til at de må finne en 

måte å følge opp den effektive «Er du 

med?»-kampanjen som rekrutterer til 

Samfundet i begynnelsen av semesteret. 

Sliter med høye utgifter 

Underskuddet kom til tross for at driftsinntektene 

i 2005 er nesten de samme 

som i overskuddsåret 2003. I tillegg 

til mindre aktive medlemmer, sliter 

Samfundet med en rekke vedlikeholdsutgifter. 

– Det er utgiftssiden som har vært 

problemet for oss, bekrefter Nils Kobberstad, 

og legger til: 

– Det har vært spekulert på om 

Samfundet kan klare seg økonomisk 

uten UKA. Det kan det selvfølgelig 

ikke. 

17. mai skal UKEregnskapet fra 2005 

presenteres. Da blir det klart hvor mye 

Samfundet må spare inn. 

– Inntil da avventer vi situasjonen, 

avslutter Kobberstad. UD 

NOTERT 

NYHETER 

Psyk-aid samla 

inn 140 000 kr 

Psykologistudentane sin hjelpeaksjon 

i Trondheim fekk i år inn 

140 000 norske kroner. 

Totalt vart det samla inn 

380 000 på landsbasis. Trondheim 

vart i år som i fjor byen med best 

resultat. Pengane går til bygging 

av fleirkulturelle sentre i Bergen, 

Trondheim og Tromsø. Dette 

er konkrete tiltak i organisasjonen 

Mental Helse sitt arbeid for 

betring av psykisk helse blant 

flyktingar og innvandrarar. UD 

Gjedrem til NTNU 

Onsdag 3. mai kommer sentralbanksjef 

Svein Gjedrem til NTNU 

Gløshaugen for å holde et foredrag 

på Realfagbygget. Temaet for 

foredraget – som blir arrangert av 

finansgruppen Verdi NTNU – er 

norsk pengepolitikk og utvikling. 

UD 

NTNU rasar 

nedover 

Norske universitet skårar svært 

dårleg på den prestisjetunge kåringa 

til The Times. NTNU har falt heilt 

ut av topp 200 sidan i fjor, ifølge 

NTB. 

Undersøkinga rangerer universiteta 

både som breiddeinstitusjonar, 

og ut frå kor gode dei er i viktige 

nisjer som vitskap, teknologi, 

biomedisin og humaniora. 

I den forrige undersøkinga var 

Universitetet i Oslo (UiO) nummer 

100, medan NTNU var nummer 187. 

No har UiO rast til 138.-plass, medan 

NTNU altså er radert vekk. 

USA dominerer i toppen, med 

enkelte europeiske innslag. Det er 

også verdt å merke seg at asiatiske 

universitet er på full fart framover. 

UD 

7

NYHETER 

Håp for den gløymsame 

HøG HJERNEAKTIVITET: På psykologisk institutt er det høg aktivitet både blant forskarar og 

forsøkspersonar. Andreas Husby Christensen er ein av mange som har vore under hetta hos 

forskar Stig Hollup. 

Det starta med forsøk på 

å få kattar til å slappe av. 

I dag får studentar betre 

hukommelse, på Psykologisk 

institutt ved NTNU. 

FORSKING 

TEKST: INGRID KRISTNE ASPLI 

ingridas@underdusken.no 


På 60-talet fekk amerikanske søvnforskarar 

ei openberring. Dei studerte 

kva slags hjerneaktivitet som styrte 

muskelavslapping hos kattar. Kvar gong 

denne typen aktivitet førekom, ga dei 

katten ei påskjønning, i form av mjølk 

eller kylling. Dette førte til at denne 

hjerneaktiviteten hos kattane auka, og 

at kattane slappa av. Slik oppdaga ein 

for fyrste gong ein metode for å trene 

hjerneaktivitet på direkte vis. 

Eit tiår seinare vart metoden prøvd 

for å kurere hyperaktivitet. Hyperaktive 

barn fekk elektrodar kopla til hovudet. 

Elektrodane var igjen kopla til ein 

videofilm som borna fekk sjå. Når merksemdsaktiviteten 

i hjernen gjekk ned, 

byrja filmen å skurre. Barna fekk berre 

sett fortsetjinga om dei var konsentrerte. 

Denne treninga viste seg å endre merksemdsevna 

til barna på permanent basis. 

Dermed var det funne ein ny behand- 

lingsmetode for hyperaktivitet, like god 

som medisinar. 

Nytt og revolusjonerande 

No fører gløgge hjernar ved NTNU 

denne forskinga vidare, til andre område. 

Dei tek føre seg hukommelse fyrst. 

– Det er færre enn ti publiserte artiklar 

om dette frå før, fortel labsjef og 

fyrsteamanuensis Stig Hollup. 

For eitt år sidan starta dei opp. I 

januar i år var dei klare for den fyrste 

ordentlege forskinga, med 40 frivillige 

studenthjernar. 

Metoden vert kalla nevrofeedback. 

Det er ein metode for å styre hjerneaktivitet. 

– Det er som å leggje make-up, 

forklarer stipendiat Alexander Olsen, 

ein av fleire engasjerte på laben i kjellaren 

på Dragvoll. 

– Ein treng ein spegel for å sjå korleis 

sminkinga går. På same måte kan hjerneaktivitet 

òg styras med feedback. 

Med hette på hovudet 

– Fyrst skal vi finne ut korleis normale 

hjernar ser ut, forklarer han. 

Så skal dei prøve å få dei til å hugse 

betre. 

Men korleis skjer dette i praksis? 

– Forsøkspersonane får på seg ei 

hette, og vert så plassert framfor ein 

skjerm. På skjermen er det ei søyle 

som vert styrt av aktiviteten i hjernen, 

forklarer stipendiaten. 

Oppgåva er så å få søyla til å stige over 

ei viss grense. Denne grensa nåast når 

maskina registrerer hjerneaktivitet som 

er gunstig for hukommelsesoppgåver. 

Kva slags aktivitet dette er, har forskarane 

funne ut på førehand, gjennom 

å studere kva slags aktivitet som heng 

saman med gode hukommelsesprestasjonar. 

Det er ikkje noko oppskrift på korleis 

ein skal greie å styre søyla reint praktisk. 

I byrjinga stig søyla i tilsynelatande hytt 

og pine. Men etterkvart, på merkeleg vis, 

opplever deltakarane at dei kan kontrollere 

søyla meir og meir. 

Eksamenstriks for framtida 

Etter 15 sesjonar med søyletrening, har 

det ofte skjedd ei endring hos forsøkspersonane. 

Dette kjem til syne på hukommelsesoppgåver. 

– Majoriteten får etter kvart færre 

feil, forklarer Hollup. 

– Kanskje kan dette i framtida brukast 

i samband med eksamen, filosoferer 

Olsen. 

3. mai - 14. august 006 

Fig. 1 

Fig. 2 

Fig. 3 

Fig. 4 

LOKALISERING: Ulike typar hukommelse 

er lokalisert ulike stadar i hjernen. Fig.1-3 

viser områda for mental rotasjon, evne til 

å førestille seg objekt frå fleire sider. Fig.4 

viser områda for verbal hukommelse. 

Han leikar med tanken om å trene seg 

til betre hugs før pensum skal puggast. 

Ei mogleg redning for skippertaksstudenten 

kan altså vere i emning.UD


– Som student er man helt avhengig 

av å ha internett-tilkobling, sier Sunniva 

Bang Larsen. 

Hun studerer til sivilingeniør i 

fysikk og matematikk ved NTNU 

Gløshaugen. Sammen med klassevenninnen 

og samboeren Kristine Ramsnes, 

bestilte hun i fjor høst bredbåndsabonnement. 

– Det er den dårligste avtalen jeg har 

inngått i hele mitt liv, mener hun. 

– NTNU bør stille krav 

Studentene valgte Nextgentel på grunn 

NYHETER 

Studenter advarer mot Nextgentel 

DÅRLIG BEHANDLET: Sunniva Bang Larsen og Kristine Ramsnes er svært misfornøyde med Nextgentel. De fraråder andre studenter å benytte seg av nettleverandøren. 

Gjennom NTNU skulle 

studentene Sunniva Bang 

Larsen og Kristine Ramsnes 

få billig og raskt bredbånd 

fra Nextgentel. I stedet fikk 

de høye telefonregninger og 

dårlig kundebehandling. 

STUDENTVELFERD 

TEKST: EVA-THERESE GRØTTUM 

evatheg@underdusken.no 


av avtalen leverandøren har med NTNU. 

Den innebærer at studenter ved universitetet 

skal få en gunstigere pris. Bang 

Larsen og Ramsnes opplevde det 

motsatte. 

– Vi bestilte abonnement i august, 

men måtte vente helt til november før 

vi hadde vanlig nettilgang. Den økonomiske 

kompensasjonen som ble lovet 

har vi ikke sett noe til, forteller Bang 

Larsen. 

Studentene brukte mye tid og penger 

på å få bestillingen i orden, og opplevde 

blant annet at et helt kontantkort ble 

oppbrukt i telefonkø – uten at de kom 

i kontakt med kundeservice-avdelingen. 

Nå mener de at NTNU bør ta 

ansvar. 

– Når et universitet anbefaler et 

produkt på denne måten, stoler man på 

at de har tatt det rette valget, forklarer 

Bang Larsen oppgitt. 

Ramsnes er enig. Hun mener 

universitetet nå bør konfrontere nettleverandøren 

med problemene, spesielt 

med tanke på de nye studentene som 

kommer til høsten. 

– Kanskje har Nextgentel tatt seg 

vann over hodet med den samarbeids- 

avtalen, men i så tilfelle bør NTNU ta 

det på alvor. På vegne av studentene bør 

de stille strengere krav til kundebehandling, 

synes hun. 

– Kundeforhold ikke NTNUs ansvar 

Jentene har nå sagt opp avtalen sin med 

Nextgentel, men det ser ikke ut til at 

NTNU kommer til å gjøre det samme. 

– Det er viktig å huske at NTNU 

først og fremst har inngått en prisavtale. 

Da avtalen ble inngått i 2002, 

var det store forskjeller på markedet. 

Disse er nå noe mindre, men på dette 

punktet er vi fremdeles fornøyde med 

Nextgentel, sier overingeniør ved ITseksjonen 

NTNU, Knut Vik. 

Han har forståelse for at studentene 

er misfornøyd med dårlig kundeservice, 

men understreker at dette ikke er 

NTNUs bord. 

– Prissamarbeidet er inngått for å gi 

studenter og ansatte et billigere tilbud på 

bredbånd. Utover dette står NTNU helt 

utenfor forholdet mellom leverandør og 

kunde, hevder Vik. 

Informasjons- og markedsdirektør i 

Nextgentel, Morten Ågnes, kjenner ikke 

til at kundebehandling er spesielt problematisk 

i Trondheim. 

– Enkeltsaker kan jeg ikke uttale meg 

om, men den nasjonale kundeservicen 

jobber vi med å bedre. Vi begynner å 

se en effekt av flere nyansettelser og 

bedre organisasjon i serviceavdelingen, 

forteller han. 

Reforhandlet avtalen i februar 

Ågnes kan fortelle at Nextgentel reforhandlet 

sin avtale med NTNU i februar 

i år, hvor blant annet fri etablering ble 

en del av prissamarbeidet. 

– Det kan ha blitt et overgangsproblem 

etter denne endringen, slik at 

enkelte kunder har forventet å få denne 

rabatten selv om de bestilte bredbånd 

før den ble iverksatt. 

Ettersom avtalen nylig er forhandlet 

fram, er ikke NTNU på utkikk etter 

en ny samarbeidspartner i nærmeste 

framtid. 

Mens Ågenes lover studenter og 

andre kunder vesentlig kortere ventetid 

og bedre kundebehandling framover, 

kan ikke Vik love annet enn at NTNU 

vil vurdere samarbeidet etter hvert. 

– Vi vurderer naturligvis avtalen 

underveis, men så langt ser vi ingen 

grunn til å avslutte samarbeidet med 

Nextgentel.UD


Festrot på Moholt 

Våryre studenter utkledd 

som russ roter og lager bråk 

på Moholt. Dette skaper 

atter en gang reaksjoner. 

BOFORHOLD 

TEKST: SIVERT FRØSETH ROSSING 

sove@underdusken.no 


Kjellerfester på Moholt ødelegger 

sommeridyllen for beboerne rundt 

studentbyen. Bomiljøkonsulent i SiT 

Utleie, Synnøve Hammer Våbenø, syns 

det er synd at studentene ødelegger for 

seg selv. 

– Vi ønsker at kjellerne skal fortsette 

å eksistere, men bare hvis det er forenlig 

med å bo her. 

Våbenø har flere eksempler på 

problemer som har oppstått så langt i 

2006. 

– Det har vært tømming av brannslukkingsapparater, 

utløsing av brannalarm 

og urinering på offentlig sted. 

Hun legger også til at berusede 

personer har vært i tilløp til slåsskamper, 

VÅRIDYLL: Moholt studentby er til vanlig et fredelig sted, men kan bli turbulent når kjellerene har langåpent. 

Med øynene lukket 

Det handlet om selveste Øyeblikket denne 

lørdagen i Storsalen på Samfundet; 

øyeblikket på filmlerretet som nagler seg 

fast i hjernen din, som ikke bare kan ristes 

av og glemmes idét du forlater kinosalen 

eller slår av tv-apparatet. 

Tre innledere delte sin ekspertise og 

sine personlige filmminner med salen. 

Torun Lian, Anne Gjelsvik og Ola Lund 

Renolen var vektige navn, og representerte 

i utgangspunktet tre utfyllende 

rollefordelinger; regissøren, filmviteren 

og noe à la en «filmkultur-arbeider». Alle 

hadde med seg favoritter i form av et knippe 

filmsnutter. 

Ser man bort fra disse, var det derimot 

mangel på minneverdige øyeblikk under 

selve møtet. Det var selvsagt ingenting 

å si på innledernes eller møteledelsens 

kunnskaper og gode vilje, og visse kvalitetskriterier 

var man enige om. En del 

sentrale begreper innenfor tradisjonell 

estetisk teori ble trukket fram, men lite 

nytt og engasjerende. Det forekom ingen 

øyeblikk der innlederne klarte å nærme seg 

noe av essensen av møtets tema, slik – som 

hvor vektere har måttet skille de involverte. 

Dårlig oppførsel kan derfor få 

følger for studentene selv. 

– Neste år vil de ikke få innvilget flere 

kvelder med ekstra langåpent, selv om 

de likevel får beholde dem de allerede 

har, forteller konsulenten. 

Skal bedre seg 

Cato Torgersen er sjef for kjelleren til 

maskinstudentene. Han er enig i at berusede 

personer ofte kan bli et problem, 

spesielt når det er langåpent. 

– Det var veldig mye folk på russe- 

en av dem sa – én scene, i få minutters 

tetthet, kan aksle hele filmens mangfoldige 

meningsstruktur. 

Riktignok føltes ikke tiden bortkastet. 

Men det var mer det usagte enn 

de hørbare ordene som forente de vel 

hundre interesserte denne kvelden. Noe 

av hemskoen var kanskje den vanskelige 

balansegangen mellom det personlige og 

det objektive, som møtet var tuftet på, 

men som innlederne ikke helt fikk grepet 

på. En opplevelse er da også en vag og 

vanskelig sak å kommunisere. Det blir 

NYHETER 

festen sist helg, og mange av disse vandra 

mellom kjellerne. 

Torgersen er enig i at kjellerne må ta 

sin del av skylda for de problemene som 

har oppstått. Han og de andre kjellersjefene 

kommer til å jobbe med å bedre 

problemene. 

– Vi er selvfølgelig innstilt på å gjøre 

dette så smertefritt som mulig for de 

andre beboerne, sier han. 

Torgersen forteller at det var mye 

søppel etter russefesten sist helg. De 

brukte derfor mye tid på å rydde sitt 

område. 

Vasker spy 

Avdelingsleder ved SiT Renhold, Unni 

Gjerstad, forteller at de har mottatt flere 

klager fra beboere fordi blant annet 

trappeoppganger ikke har blitt vaska. 

Ansvarsfordelingen er uklar. 

– Vi har likevel brukt å ta ansvar, 

fordi ingen andre gjør det. 

De kan imidlertid ikke alltid vaske 

umiddelbart etter å ha mottatt en 

klage. 

– Vi har en fast rekkefølge på hva 

vi vasker, og hvis vi endrer denne vil 

andre klage. 

Dette er grunnen til at trappeoppgangen 

i en av studentboligene på Moholt 

ble stående uvasket i nesten ei uke. Det 

hadde imidlertid ikke vært noe i veien for 

at studentene selv kunne ha vasket. 

– Vi har stilt, og fortsetter å stille, 

utstyr til disposisjon. Hvis noen tar 

ansvar er det enkelt å få det gjort, forteller 

hun. 

Gjerstad presiserer at rotete studentboliger 

ikke er nytt for dem. 

– Vi har vaska spy lenge, vi, forteller 

hun.UD 

som å forklare en skjellsettende opplevelse 

i kinoens mørke til en kompis du 

møter ute på gaten rett etter. Ordene 

svikter. Du stotrer, veiver tomt med 

hendene. Høster kun et uforstående 

blikk. Lost in translation. 

Så det ble som det ble: Tilskuerne 

vendte heller blikket og ørene fra talerstolen 

og opp til lerretet, til de evige 

filmscenene som der ble vist fram. De 

sa til gjengjeld også alt. 

Av Alf Tore Bergsli 

11

1 

NYHETER 

Studenter strømmer til NTNU 

Mens de øvrige universitetene 

opplever en nedgang i 

søkertallene, er NTNU mer 

populært enn noensinne. 

SØKERTALL 

TEKST: VICTORIA UWONKUNDA 

uwonkund@underdusken.no 

FOTO: MARI VOLD 

Årets søketall fra Samordna Opptak 

viser at 9585 personer har NTNU som 

førstevalg. Det er cirka 500 flere søkere 

enn i fjor. 

Siv.ing. på toppen 

Mens det har vært snakk i mediene om 

at studenter skyr unna sivilingeniørfagene, 

ser det nå ut som disse studiene er 

på vei opp. Den aller største framgangen 

finner man på geofag og petroleum med 

64 prosent flere søkere enn i fjor. 

– Det er gledelig å høre at oljebransjen 

er tilbake. Det er ikke overraskende. 

Det skyldes at bransjen har klart å kvitte 

seg med stempelet som «miljøversting». 

Dessuten er de i medvind som aldri før, 

sier instituttsstyrer og professor Jon 

Kleppe ved institutt for petroleumsteknologi 

og anvendt geofysikk. 

Andre populære fag er kjemi og 

bioteknologi, der søkertallene har økt 

med 33 prosent. 

Men et helt nytt fag går av med seiren. 

Nanoteknologi er et fag som blir tilbudt 

for første gangen denne høsten. 1430 

søkere kjemper om 30 plasser. 

Gleder seg til høsten 

Torbjørn Wiig Petersen, Christian 

Aftret Eriksen og Leif Ekås går siste år 

FAKTA 

FRAMTIDEN I SIKTE: Leif Ekås, Christian Aftret Eriksen og Torbjørn Wiig Petersen ser fram til å begyn ne på NTNU til høsten 

på Trondheims Katedralskole og har 

søkt seg til NTNU. 

– Vi har hørt at der er det er et kjempegodt 

sosial- og studiemiljø, sier de tre 

ungdommene. 

Mens Petersen og Ekås, som 

henholdvis søker på bygg- og miljøteknikk 

og industriell økonomi, og er spente 

på svarene som kommer i midten av juli, 

har Eriksen alt kommet inn på musikkutdanning 

etter en opptaksprøve. 

– Jeg søkte til NTNU delvis fordi jeg 

har hørt mye bra om institusjonen, men 

også fordi jeg kan fortsette å bo hjemme 

hos mamma, sier Eriksen.UD 

ANTALL SøKERE REGISTRERT GJENNOM SAMORDNA OPPTAK 

PER. 26.04. 2006 

FAG -04 -05 -06 ENDRING I PROSENT 

NTNU 8310 9093 9585 + 5,4% 

Universitetet i Oslo 17263 17545 16470 - 5,6% 

Universitetet i Bergen 7553 8321 7639 - 8,2% 

Universitetet i Tromsø 1974 2024 1824 - 9,9% 

Universitetet i Stavanger 4961 4747 - 4,3% 

DMMH øker mest 

Dronning Mauds Minnes Høgskole 

(DMMH) har prosentvis størst framgang 

av alle utdanningsinstitusjonene i landet, 

med en oppgang på 56,3 prosent. Det er 

førskolelærerutdanningen som lokker 

studentene til DMMH. På landsbasis har 

denne utdanningen en søkeroppgang på 

29,6 prosent. Studiesjef Svein Sando ved 

Nysgjerrig på nano 

Den store vinneren i årets opptak er et 

helt nytt studieprogram i nanoteknologi. 

Her kan man notere seg totalt 1430 

søkere. 247 av dem har nanoteknologi 

som førstevalg og kniver nå om 30 studieplasser. 

Det betyr at opptaksgrensen vil 

bli blant de høyeste på hele NTNU, med 

krav om godt over 60 studiepoeng. 

At det nye studieprogrammet ble 

så populært kom ikke som noen overraskelse 

på Fakultet for naturvitenskap 

3. mai - 14. august 006 

høgskolen er positivt overrasket. 

– Dette var en gledelig overraskelse. 

Det er ikke godt å si hvorfor så mange 

ønsker å bli førskolelærere. Men kanskje 

vi har et godt rykte. Den beste reklamen 

får vi fra tidligere studenter som forteller 

om oss, sier han til Adresseavisens nettutgave.UD 

og teknologi, som har opplevd stor 

pågang med spørsmål om studietilbudet. 

– Vi valgte derfor å legge ut mer detaljert 

informasjon på web, der vi forklarer 

om nye måter å sette sammen atomer 

og molekyler på. Dette er en vitenskap i 

grenselandet mellom mange ulike fagdisipliner. 

Vi legger vekt på at fagfeltet er 

spennende og framtidsrettet, sier dekan 

Bjørn Hafskjold. UD

NTNUs profil 

vurderes 


NTNU-styret ønsker en 

helhetlig vurdering av alle 

fakultetenes studieprogram. 

STUDIEPORTFØLJEN 

TEKST: VICTORIA UWONKUNDA 

uwonkund@underdusken.no 

Styret har bedt hvert enkelt fakultet 

om å beskrive sin studieprogramportefølje. 

De vil vite hvordan fakultetets 

internasjonale studieprofil ser ut. Det 

skal kartlegges hvordan fjernundervisning, 

etter- og videreutdanning og 

tilbud til deltidsstudenter skal videreutvikles. 

– Det er ikke snakk om å kutte i antall 

program, men å vurdere om porteføljen 

er i overensstemmelse med strategier 

og behov i samfunnet for øvrig, fastslår 

Eirik Lien, rådgiver i Studieavdelingen 

ved NTNU. 

Færre ressurser per student 

På sikt er det likevel også snakk om 

ressursfordeling. 

– Jo flere studenter NTNU tar opp, 

jo færre ressurser blir det per student, 

og det er ikke ønskelig, sier prorektor 

Julie Feilberg. 

– Dette kan igjen føre til at NTNU 

ikke oppfyller kravene til Kvalitetsreformen. 

Et problem er at mange studenter 

kun tar enkeltemner, slik at ressursfordelingen 

til fakultetene blir 

uoversiktelig. 

Annen tone på HF 

Det Historisk-filosofiske fakultet (HF) 

ser derfor negativt på saken. 

– Den kan bli nødvendig å skjære 

ned på de største studieprogrammene, 

advarer dekan Kathrine Skretting. 

Men Lien mener at NTNU må ivareta 

sin rolle som breddeuniversitet. 

– Det behøves en viss grunnkompentanse. 

Derfor er det nødvendig med 

basisfag uten høye studenttall, som for 

eksempel gresk, latin og generell lingvistikk, 

forklarer han. 

– Dessuten har norske universiteter 

fordelt slike «småfag» seg imellom. 

NTNU har ansvar for fonetikk og swahili, 

så disse kan ikke fjernes med begrunnelsen 

at det er for få studenter. 

– HF ønsker også verne om den faglig 

bredden, men ikke dersom det går på 

bekostning av fagtilbud på masternivå, 

repliserer Skretting.UD 

UTDANNINGSKVALITET 

TEKST: EVA-THERESE GRØTTUM 

evatheg@underdusken.no 

24. april kunne Dagsavisen melde om 

«stryk for norsk lærerutdanning», 

og svært mange medier plukket opp 

saken. 

«Mange av de nyutdannede lærerne 

er dårlig rustet til oppgaven som ligger 

foran dem», skrev Dagsavisen. 

Det er Nasjonalt organ for kvalitet i 

utdanningen (NOKUT) som er i gang 

med evalueringen av norsk lærerutdanning. 

Prosjektets midtveisrapport, 

som medias utspill baserer seg på, kom 

i oktober i fjor. Sluttrapporten er ventet 

i september i år. 

– Ikke slik prosessen burde 

fungere 

Avtroppende studentparlamentetsleder 

på HiST, Andreas Bach, reagerer 

på måten media har gått fram i denne 

saken. 

– De har pisket opp igjen midtveisrapporten 

som kom i høst. Det eneste 

nye som har skjedd er at et medlem av 

evalueringskomiteen har latt seg intervjue, 

sier han. 

Studentpolitikeren er nå bekymret 

for konsekvensene av det negative mediefokuset. 

– Et mulig utfall er at sluttrapporten 

også leses med negative øyne, og at 

konklusjonen er fattet på forhånd, nå 

som både politikere og studentorganer 

som Studentenes Landsforbund (StL) 

kaster seg på bølgen. Dette er en ufin 

fremgangsmåte, og ikke slik prosessen 

i en evaluering burde foregå. 

– En viktig nyhet 

– Opplysningene i avisene fremstiller et 

uklart og ikke nødvendigvis riktig bilde. 

NYHETER 

Media slakter norsk 

lærerutdanning 

Svært mange medier har 

gitt norsk allmennlærerutdanning 

strykkarakter 

allerede før studiet er ferdig 

evaluert. – Ufint, mener 

Studentparlamentslederen. 

DÅRLIG STANDARD: NOKUT evaluerer norsk lærerutdanning og melder så langt om 

nedslående resultater. Personen på bildet er ikke relatert til saken. (Arkivfoto: Christian 

Nørstebø). 

Man kan jo lure på hvem som tjener på et 

slikt oppslag, sier Odd Morten Mjøen. 

Mjøen er stedfortredende dekan 

ved Avdeling for lærer- og tolkeutdanning 

(ALT) på HiST. Han synes det er 

vanskelig å forholde seg til kritikken 

ettersom midtveisrapporten dreier seg 

om 20 ulike læringsinstitusjoner. 

– Rapporten sier så langt ingenting 

konkret om HiST sin lærerutdanning. 

Det vi vet, er likevel at vi har et godt 

søkergrunnlag og konkurranse om plassene 

våre. Det dårlige karaktergrunnlaget 

studentene sies å ha, trenger slett ikke å 

være tilfelle blant våre studenter. 

Nyhetsredaktør i Dagsavisen, Geir 

Arne Bore, er ikke enig i at hans redaksjon 

burde ventet på sluttrapporten. 

– Dette er en viktig nyhet, som gir 

den usminkede sannheten om evalueringens 

resultat. 

Han har tiltro til at folk forstår at 

rapporten så langt viser generelle resultater. 

– Det kan virke som at alle læringsinstitusjonene 

nå føler at de har blitt 

urettferdig behandlet, og at evalueringen 

ikke gjelder dem. Sluttrapporten vil vise 

hvilke av disse som lever på en illusjon, 

sier han.UD 

13

14 

NYHETER 

Psykopatar kan bli psykologar 

Å vere personleg ueigna 

hindrar deg ikkje i å bli 

psykolog. 

PSYKOLOGIPRAKSIS 

TEKST: INGRID KRISTINE ASPLI 

ingridas@underdusken.no 


– Tenk deg eit lynande intelligent hannibalmonster, 

som gjer alt det riktige. Vi 

reagerer, men det formelle er i orden. 

Vi kan ikkje stoppe slike, sukkar praksislærar 

Turid Suzanne Berg-Nielsen ved 

Psykologisk institutt. 

Ho forklarer at det er lovverket som 

gjer det vanskeleg for utdanningsinstitusjonane. 

Det eksisterer ingen krav 

om vandel. Berre formelle feil, som til 

dømes mangel på oppmøte, kan føre til 

at studentar må forlate studiet. Og då 

fyrst etter tre forsøk. 

– Vi på universitetet er veldig 

misnøgde med dette, understreker 

Berg-Nielsen. 

Alle skal få bli det dei vil 

Den politiske ideologien er klar. Kva 

du har gjort før, eller ein dårleg periode 

under utdanning skal ikkje hindre deg 

i å bli det du har lyst til. Ein skal alltid 

Norsk psykologforeining har sendt brev 

til Kunnskapsdepartementet der dei 

held fram eit krav om at også psykologi- 

og medisinstudentar skal måtte 

vise politiattest ved opptak, slik det er 

på lærarstudiet. 

– I gamle dagar trengte ein vandelsattest 

for å bli psykolog. Vi ønskjer å 

innføre dette igjen, informerer fagsjef i 

organisasjonen, Anders Skuterud. 

få ein ny sjanse. 

Saken har vore mykje oppe til debatt, 

både innad i psykologstanden, og i 

forhandlingar med departementet. 

– Vi har argumentert med at profesjonsstudiet 

på denne måten kan spreie 

mykje ulukke, seier Berg-Nielsen. 

Studiet kan gi psykologiske ferdigheiter 

til menneske som vil misbruke 

desse. Satt på spissen kan vi gi ei utdanning 

i manipulering, forklarer ho. 

Psykologen ser dette som noko politikarane 

bør ta alvorleg. 

– Men vi så langt har vi møtt døve 

øyre hos departementet, hevdar ho. 

– Skremmande 

– Det er skremmande at ein ikkje har 

betre kontroll, seier Ann Mari Ledang 

Follestad, leiar i fagutvalet til psykologistudentane. 

Ho meiner at pasienthensynet 

må kome i fyrste rekkje. Difor bør 

studentar som ikkje eignar seg følgjast 

nøye opp. 

– Viss dei ikkje greier å betre seg, 

bør dei få beskjed om å finne på noko 

anna, seier ho. 

Berg-Nielsen vil imidlertid skyte inn 

at det ikkje finst mange tvilstilfelle. 

– 99 prosent gjennomfører praksis 

på ein akseptabel måte. 

Skal stoppast i arbeidslivet 

Sjølv om ein har fått godkjend utdan- 

Krever politiattesten 

tilbake 

Studentar må silast betre 

ved opptak, krevjer Norsk 

psykologforeining. 

Skuterud skildrar dagens situasjon 

som uheldig. 

– Slik det er i dag kan pedofile og 

kriminelle bli både psykologar, legar og 

sjukepleiarar. 

Han meiner det trengs strengare 

prosedyrar i både opptaks - og autorisasjonsprosessen. 

– I dag er det veldig lite kontroll på 

begge to. 

Knut Skåldestad ved Statens autorisasjonskontor 

ønskjer innspela 

velkomne. 

– Mangel på faktaopplysningar og 

politiattest er hovudproblemet. I dag er 

det for tilfeldig når ein får vite om slike 

saker eller ikkje, seier Skåldestad.UD 

MAKTESLAUSE: I slike rom vurderast psykologistudentar sin prestasjon. - Vi vil ha betre muligheit til å 

stoppe grovt ueigna menneske, seier praksislærar Turid Suzanne Berg-Nielsen. 

ninga, kan ein ikkje automatisk byrje 

å arbeide som psykolog. Ein må få 

autorisasjon fyrst. 

– Det er her departementet meiner det 

skal gripast inn, fortel Berg-Nielsen. 

Dette er heller ikkje så lett, ifølgje 

Knut Skåldestad, ved statens autorisasjonskontor 

for helsepersonell. 

Som grunnlag for nekting av autorisasjon 

listar Skåldestad opp til dømes 

sinnsliding, rusproblem eller kriminelle 

forhold. 

Han fortel samstundes at bestått 

Meir kontroll på veg på HiST 

Sjukepleiarutdanninga er 

ikkje lovpålagt til å vurdere 

om studentane er skikka. 

Sjukepleiarutdanninga er ikkje lovpålagt 

til å vurdere om studentane er skikka. 

– Departementet ville ikkje innføre 

eit lovpålegg hos oss då lærarstudiet 

fekk dette for nokre år sidan, forklarer 

konsulent Bente Storrø i Høgskoleadministrasjonen. 

Sjukepleiarstudentar har fem periodar 

med praksis i løpet av studiet. Kvar 

praksisperiode kan takast opp att ein 

gong. Etter to forsøk rykker studenten 

ned eit kull. 

– Studentane kan bli råda å slutte 

3. mai - 14. august 006 

utdanning er hovudgrunnlag og ofte 

einaste grunnlag for utsteding av autorisasjon. 

– Men korleis skal ein utover dette 

finne ut om ein student er eigna for yrket? 

– Det er dessverre noko fragmentarisk 

og tilfeldig, innrømmer han. 

– Ein får tak i opplysningar kun der 

ein positivt får tips, andre sklir gjennom. 

Det er nok ein del sakar vi ikkje får vite 

om, konstaterer han. 

– Trur du folk slepp gjennom for lett? 

– Ein skal ikkje utelukke dette.UD 

på studiet, men ingen kan pressast ut, 

fortel Storrø. 

Ho fortel at ei vurdering av kor skikka 

studentane er, no er på veg. Dette er ho 

glad for. 

– Som sjukepleiar krevst ei viss 

modning og mellommenneskeleg evne. 

Ein skal tross alt overta styringa av 

livet til menneske som ikkje greier seg 

sjølv. 

Konsulenten har i nokre tilfelle spekulert 

på korleis det skal gå med somme 

studentar ute i arbeidslivet. Ho meiner 

det kan skorte på ansvarsmedvitet, til 

dømes hos studentar som aldri greier 

å forhalde seg til fristar. 

– Korleis skal dei klare seg ute i jobb 

når dei må ta ansvar til dømes i forhold 

til medisinar? Det handlar jo om livet 

til folk, poengterer ho.UD

vil ønske alle sine lesere en god sommer. Vi minner 

også om at vi tar opp journalister, fotografer, grafikere, 

it-medarbeidere og annonsemedarbeidere like 

etter semesterstart høsten 2006. 

Søknader sendes til ellen@underdusken.no

16 

NYHETER 

D-dag for NTNU-samling 

10. mai skal NTNU-styret avgjøre om hele universitetet og skal samles 

på ett sted, i området rundt Gløshaugen. I dette spørsmålet står 

rektor mot de ansatte, forelesere mot studenter, og ordfører mot 

varaordfører. Heller ikke politiske samarbeidspartnere i regjeringen 

klarer å enes. Her er en oversikt over hvem som mener hva. 

SAMLOKALISERING 

TEKST: ELLEN SYNNØVE VISETH 

ILLUSTRASJON: NTNU 2020/HIST 2020 

Stortinget - DELT 

På samme måte som i lokalpolitikken, 

er også koalisjonen på Stortinget delt 

i synet på NTNUs framtid. Tidligere 

denne uken gikk Anniken Huitfeldt 

(Ap), de rødgrønnes leder i Stortingets 

utdanningskomité, langt i å love 

statlige penger til nytt bibliotek, 

dersom NTNU går for samlokalisering. 

Samtidig rykket SV-eren Rolf Reikvam 

ut og fastslo at det er sprøyt at alt blir 

så bra med samling på én campus. 

I valgkampen lovte Trond Giske 

(Ap) både penger og prioritet til 

NTNU-samling. Men regjeringskollega 

og kunnskapsminister Øystein 

Djupedal har uttalt seg svært 

forsiktig i samlokaliseringssaken, 

og departementet hans sløser 

ikke med oppmuntringene i 

utredningsrapporten for NTNU/ 

HiST. Saken skal ikke avgjøres 

av regjeringen, men behandles i 

Stortinget. Departementet ber NTNU 

selv finansiere læringssenteret med 

penger fra Dragvoll-salget. 

Byens befolkning 

Her er det selvfølgelig umulig 

å gi noe entydig svar, men flere 

beboerforeninger og privatpersoner 

har uttrykt seg skeptiske til en samling. 

Mange er bekymret for den vedvarende 

hyblifiseringen av Midtbyen, og 

frykter at dette vil forverre seg ved en 

eventuell samlokalisering. 

Ordføreren - FOR 

Ordfører i Trondheim, Rita Ottervik 

(Ap), mener at en samlokalisering vil 

være bra for Trondheim og Trøndelag. 

Ottervik ser for seg en kreativ akse 

som strekker seg fra Lerkendal til 

Kalvskinnet, og sier at samlokalisering 

er i tråd med kommunens politikk om 

fortetting, samling av arbeidsplasser 

i sentrum og best mulig utnyttelse 

av kollektivtransporten. Ottervik har 

understreket at kommunen uansett vil 

støtte den løsningen NTNU bestemmer 

seg for. 

Rektor - FOR 

Rektor Torbjørn Digernes anbefaler 

styret ved NTNU å gå inn for en 

samlet NTNU-campus på Gløshaugen. 

Rektoren ønsker at at all virksomhet 

samlokaliseres ved Gløshaugen og 

Øya fordi han mener dette vil gi 

best utviklingsmulighet for NTNU. 

Anbefalingen forutsetter at det 

bevilges til sammen 60 millioner over 

statsbudsjettet i 2007 og 2008 til 

videre prosjektering og planlegging, 

samt en fraflytting fra Dragvoll. 

Digernes mener samlokalisering er 

nødvendig for å gi universitetet best 

muligheter til å nå visjonen om å være 

internasjonalt fremragende i 2020. 

– Samlokalisering er i realiteten et 

prosjekt som realiserer en langsiktig 

visjon om ett NTNU. Et slikt prosjekt 

krever sterk politisk støtte. Vi må 

forutsette statlig medvirkning til å 

realisere arealer til læringssenter ut 

over det NTNU vil klare å finansiere 

gjennom salg av eiendom, sier Torbjørn 

Digernes. 

Bystyret - FOR 

Et bredt flertall i Bystyret gikk i høst 

inn for et samlokalisert NTNU og 

HiST. Bystyret mener det er den beste 

løsningen for å skape en attraktiv 

kunnskapsby. 

– Bynær samlokalisering er i tråd med 

overordnede byutviklingsstrategier, 

blant annet om fortetting og 

rett virksomhet på rett sted. Vi 

har gjennom dette prosjektet en 

unik mulighet til å sette byen og 

regionen i en god posisjon til videre 

utvikling, og å styrke samarbeidet 

mellom utdanningsinstitusjonene, 

næringslivet og byen. Gjør vi ikke noen 

strategiske grep nå, har ikke regionen 

samme posisjon om 15 år som den 

vi har i dag, har kommunaldirektør 

Snorre Glørstad sagt. 

Innad i den rød-grønne koalisjonen 

spriker man når det gjelder NTNUsamling. 

Mens ordfører Rita Ottervik 

(Ap) er ivrig samlingstilhenger, 

er varaordfører Knut Fagerbakke 

(SV) svært kritisk. Kommunen skal 

behandle saken over sommerferien, 

etter at NTNU og HiST har bestemt seg 

for hva de ønsker. 

3. mai - 14. august 006 

Studentene - FOR 

Studenttinget NTNU (Sti) vedtok 

30. mars at de ønsker en samling av 

virksomheten ved Gløshaugen. Sti 

mener det er den beste løsningen for 

å skape best mulig studiekvalitet og 

læringsmiljø, samt for det å imøtegå 

NTNUs visjon og målsetninger. Også 

Studentersamfundet oppfordrer styret 

til å gå inn for en éncampus-løsning. 

10. mai ble denne resolusjonen vedtatt 

med 319 stemmer for. 77 stemte imot. 

37 medlemmer valgte å ikke ta side. 

En spørreundersøkelse i regi av 

NTNU 2020, viser at det store 

flertallet av studentene mener at 

en samlokalisering vil ha positiv 

innvirkning både på det faglige og 

studentsosiale miljøet ved NTNU. 

De ansatte - MOT 

Forslaget fra rektor er ikke i 

overensstemmelse med hva de ansatte 

ved NTNU mener om samlokalisering. 

Halvparten av de ansatte har i en 

spørreundersøkelse gjennomført av 

Adresseavisen uttalt at de verken vil ha 

samlokalisering eller satse på Dragvoll. 

Et overveldende flertall av de ansatte 

tror ikke at en samlokalisering vil ha 

betydning hverken for NTNUs posisjon 

i konkurransen om de flinkeste 

studentene, eller for samarbeid på 

tvers av fagdisiplinene. De fleste 

ansatte tror også at en samlokalisering 

vil ha negativ betydning for NTNUs 

utgifter til bygningsmessig og teknisk 

drift. 

Studentsamskipnaden i 

Trondheim (SiT) - FOR 

I følge SiT vil en samlokalisering 

gi studentene en rekke fordeler. 

Med samlokalisering vil en kunne 

redusere antallet spisesteder og 

bokhandler, noe som effektiviserer SiTs 

virksomhet og gir lavere priser. Videre 

vil studentene få økt tilgjengelighet 

til de øvrige servicetilbudene fra 

Gløshaugen. De fleste studentboligene 

ligger i gangavstand fra Gløshaugen, 

og idrettssentra, studentbarnehager 

og helsetjeneste vil også kunne samles 

ved Gløshaugen.


NYHETER 

Jenteduo skal lede HiST-studentene 

NY LEDER: Nora Ford stråler etter valgseieren. 

6. april valgte Studentparlamentet 

(SP) ved HiST sitt 

nye lederpar. 

STUDENTPARLAMENTSVALG 

TEKST: ANE TEKSUM ISBREKKEN 

isbrekke@underdusken.no 

FOTO: AUDUN REINAAS 

SP valgte Nora Ford (25) til ledervervet, 

og Lene Bakos (22) som nestleder. 

Begge studerer vernepleie ved HiST. 

Fords motkandidater var nåværende 

nestleder i SP, Andreas Faye-Lund, 

og Michael Johansen, mens Bakos var 

eneste kandidat til nestledervervet. 

– Rolig og diplomatisk 

Med dette får SP sin første kvinnelige 

lederduo noensinne. Ford kan i 

tillegg skryte av å være første kvinnelige 

studentparlamentsleder på fem år. 

I sin innledende valgtale la den påtroppende 

lederen vekt på sine egenskaper 

som rolig og diplomatisk. 

Ford har to år bak seg i SP. I tillegg har 

hun bakgrunn som ansatt ved HiST. 

– En av de sakene jeg virkelig brenner 

for, er å få forskning inn i undervisningen. 

I studentparlamentet vil jeg 

opprettholde en flat organisasjonsstruktur, 

og det er viktig at alle føler at 

de får bidra, sa Ford under spørsmålsrunden. 

Positive til samarbeid 

Begge vinnerkandidatene stråler etter 

valgseieren. 

– Vi vant! ler de i kor. 

– Vi har snakket om å samarbeide i 

forkant av valget, og jeg tror dette blir 

veldig bra, sier den nyvalgte studentparlamentslederen. 

På møtet ble det også valgt representanter 

til Høgskolestyret, Landsstyret 

i Studentenes Landsting (StL), Klagenemda, 

vararepresentant til styret i ISFiT 

og til Rådsmøtet for ISFiT. 

30. juni må sittende leder Andreas 

Bach gi stafettpinnen videre. 

– Hvis jeg skal gi et råd til den påtroppende 

lederen, vil jeg si at det er viktig 

å fortsette byggingen av Studentparlamentet 

og studentdemokratiet som en 

seriøs aktør, og å delta aktivt i de prosessene 

som pågår. Det er mye spennende 

som vil skje det kommende året. Samlokalisering 

av HiST kommer nok til å 

stå mest sentralt, men også påvirkning 

opp mot den eventuelle sammenslåingen 

av våre nasjonale studentorgan, StL og 

NSU, vil være viktig, sier Bach. 

– Vemodig 

– Jeg er ikke i tvil om at parlamentet 

fikk skilt kandidatene fra hverandre 

på en god måte, og at de som ble valgt 

er de beste parlamentet kan få, mener 

den avtroppende studentparlamentslederen. 

FAKTA 

STUDENTPARLAMENTET 

Studentparlamentet (SP) er 

det øverste studentorganet ved 

HiST. Studentparlamentet er 

partipolitisk uavhengig og skal 

ivareta studentenes interesser i 

forhold til HiSTs ledelse, øvrige 

studentorganisasjoner, offentlige 

organisasjoner, myndigheter og 

næringsliv. 

Studentparlamentet HiST består 

av 17 representanter valgt fra sju 

valgkretser, eksklusive leder og 

nestleder. 

Ved studentparlamentets 

valgmøte 26. mars ble følgende 

representanter valgt: 

– På mange måter er det vemodig å 

skulle la stafettpinnen gå videre, men det 

er en viktig del av vervet å klare akkurat 

det. Jeg har vært med i studentpolitikken 

veldig lenge nå, så det skal i grunnen 

bli godt med en forandring. Samtidig 

er jeg fullstendig trygg på at de som tar 

over kommer til å gjøre en knakende 

god jobb, forteller Bach. UD 

Studentparlamentet 

Leder: Nora Ford 

Nestleder: Lene Bakos 

Høgskolestyret 

Representanter: Silje Anita Holand og 

Einar Raen 

Vara: Lill-Marita Køien og Remi Pilskog 

Landsstyret, StL 

Representanter: Runar Sivertsen og 

Nora Ford 

Vara: Linda Larsen og Lill-Marita Køien 

Klagenemnda 

Representanter: Anita Weiseth og Eva 

Fredriksen 

Vara: Linda Larsen og Dina von 

Heimburg 

17

1 

NYHETER 

– Tafatt er tabu 

Nyvalt samfundetleiar Edina 

Ringdal lover engasjerende 

samfundsmøter det neste 

året. Nå har hun fått et nytt 

styre til å hjelpe seg. 

SAMFUNDSSTYRET 

TEKST: ANDERS SUND RYDNINGEN 

andersry@underdusken.no 


Det nye samfundsstyret har allerede 

rukket å legge sine første planer, og 

er klare på en ting: Det er kjempeviktig 

at lørdagsmøtene engasjerer og 

er interessante for studentene. Ringdal 

forklarer: 

– Det bør nesten være slik at noen 

kommer på møtet og blir så engasjert 

at de nesten har lyst til å gå igjen. Likegyldighet 

skal være et tabu på våre 

møter. 

– Naturlig etter barne-tv 

En av de utfordringene som de mener 

er viktigst å fokusere på, er det å få folk 

til å komme på samfundsmøtene som 

blir arrangert. 

– Lørdagskveldens planer for den 

jevne student bør være klare: Etter 

barne-TV er det tid for å gå på kveldens 

møte, før man går ut for å feste. 

De er også bestemt på at Studentersamfundet 

i Trondheim har, og skal 

fortsette å ha, landets frieste talerstol. 

Dette er noe Ringdal og de andre er 

klare på. 

– Jeg var på studentersamfunnet 

i Oslo, og de kalte talerstolen sin for 

landets frieste. Vi skal vise dem at slik 

er det ikke. 

En av planene de har for å skape 

større engasjement rundt møtene på 

lørdagskveldene, er å engasjere gjengene 

på Samfundet. Ved å bruke disse 

enda mer i prosessen rundt møtene, skal 

de få et eierskap til dem. 

Hun vil også ha hjelp til å få til gode 

møter. 

– Hvis noen der ute, gjengmedlem 

eller ikke, har et godt temaforslag til 

møter, må de bare ta kontakt! 

Ny styresammensetning 

Styret som tar over etter styret til Mari 

Raunsgard 17. mai består av to gutter og 

seks jenter. Det er også en stor overvekt 

av NTNU-studenter i styret. Likevel er 

Ringdal klar på at det måtte bli slik. 

– Hvis jeg skulle tatt opp folk i styret 

på bakgrunn av at de hadde et spesielt 

kjønn, eller utdanner seg ved en bestemt 

institusjon, ville det blitt feil. 

Hun utdyper: 

– Jeg har tatt opp det styret som er 

best, og det er vel også det viktigste for 

Samfundet. Det ville vært nedverdigende 

å ta opp styremedlemmer etter 

andre kriterier. 

DISSE SITTER I STYRET 

Leder 

Edina Ringdal (24) 

studerer teknisk kybernetikk ved 

NTNU Gløshaugen 

Nestleder 

Hanne Marstrand (21) 

studerer til bachelor i sosiologi ved 

NTNU Dragvoll 

økonomiansvarlig 

Jon Forbord (23) 

studerer til sivilingeniør og lærer i 

kybernetikk ved NTNU Gløshaugen 

Ansvarlig for arr. og samarbeid 

Ingrid Oline Solvåg (24) 

studerer til bachelor i media og 

engelsk ved NTNU Dragvoll 

3. mai - 14. august 006 

DEN STYRENDE OKTETT TIL STUDENTERSAMFUNDET: Fra venstre; Jon Forbord, Martin Gustavsen, Edina Ringdal, Hanne Marstrand, Elisabeth Ofstad, Ingrid Oline Solvåg, Ingrid Kalstad, 

Ingrid Sand. 

Det er også blitt noen forandringer i 

forhold til hvordan sammensetningen i 

styret er i dag. 

– Vi har, til forskjell fra dagens styre, 

ingen som er ansvarlige for Samfundets 

politiske profil. Grunnen til dette er at vi 

ser på en slik oppgave som hele styrets 

jobb. I tillegg har vi slått sammen PR- og 

presseansvarlig til én stilling.UD 

Festmøteansvarlig 

Elisabeth Kathleen Ofstad (22) 

studerer drama og teater ved NTNU 

Dragvoll 

Informasjonsansvarlig 

Ingrid Hunstad Kalstad (21) 

studerer til sivilingeniør i kjemi og 

bioteknologi på NTNU Gløshaugen 

Nasjonalt tema-ansvarlig 

Martin Gustavsen (25) 

studerer teknisk kybernetikk ved NTNU 

Gløshaugen 

Internasjonal tema-ansvarlig 

Ingrid Sand (24) 

studerer teknisk kybernetikk ved NTNU 

Gløshaugen


Dagdrøm deg til 

gode karakterer 

Amerikanske forskere 

bringer gode nyheter til 

studenter som lar tankene 

vandre på lesesalen. Det er 

nemlig under tankepausene 

den nye lærdommen fester 

seg til hukommelsen. 

EKSAMENSLESING 

TEKST: HANS HENRIK MOE 

hanshenr@underdusken.no 


Forskere ved Massachusetts Institute 

of Technology utførte nylig et forsøk 

der de festet måleinstrumenter til hjernene 

på rotter. Hver rotte fikk deretter 

manøvrere seg ned en halvannen meter 

lang løpebane, hvor det ventet et måltid 

i enden. 

Hjerneaktiviteten var akkurat som 

forventet mens rottene beveget seg 

bortover, men da de stoppet i enden av 

løpebanen gjorde forskerne en oppsiktsvekkende 

oppdagelse. Mens rottene 

hvilte sendte hjernen ut de eksakt samme 

signalene, bare baklengs. På den måten 

ble informasjonen «lagret» i hjernen på 

rottene, tror forskerne. 

– De områdene av hjernen hvor disse 

målingene ble gjort er ekstremt like hos 

rotter og mennesker. Derfor er det all 

grunn til å tro at det samme fenomenet 

også finner sted hos oss, sier professor 

og hjerneforsker ved NTNU, Edvard 

Moser. 

Det kan bety at de små pausene man 

tar under eksamenslesingen er mye viktigere 

enn man tidligere har antatt, og det 

kan være det endelige beviset på noe man 

lenge har ment – at det ikke lønner seg 

å studere i rykk og napp. 

Ifølge hjerneforskeren betyr ikke 

dette at man skal jobbe mindre, men 

at det tvert imot understreker viktigheten 

av å være ute i god tid. 

– Det lønner seg å ha tid til å ta det 

med ro underveis. Det vi ofte tror er 

dagdrømming, kan være veldig viktig. 

Av og til kan det mest effektive være å 

bare sette seg på en stol i sola.UD 

Sverre kvotert inn i styret 

Etter eit val der berre ,5 

prosent av NTNU-studentane 

nytta røysteretten, 

vart Sverre Bugge Midthjell 

kjønnskvotert inn i 

NTNU-styret. 

STUDENTPOLITIKK 

TEKST: BJØRN ROMESTRAND 

romestra@underdusken.no 

Byggstudenten Astrid Elisabeth Pihl stakk 

av med 29 prosent av stemmene i årets 

styreval. Ho var dermed valets soleklare 

vinnar. 

På andreplass var det derimot jamnare 

– faktisk heilt jamt. Sverre Bugge Midt- 

hjell og Helene Strøm-Rasmussen fekk 

begge 301,67 stemmer – eller 12,5 prosent 

av stemmene. Strøm-Rasmussen hadde 

imidlertid fleire førsteprioritetsstemmer, 

og låg derfor på andreplass etter valet. 

Det hjalp likevel lite. På grunn av kjønnskvotering 

må det veljast inn ein mann og ei 

kvinne i NTNU-styret. Dermed får Midthjell 

æra av å tiltre i styret 1. august. 

Sjølv om både Pihl og Midthjell gler seg 

over valresultatet, er dei ikkje nøgd med 

valdeltakinga. 

– For to år sidan var valdeltakinga ved 

styrevalet over tjue prosent. Det bør vere 

mogleg å kome tilbake dit, seier Midthjell. 

Pihl er enda meir ambisiøs. 

– Eg ser ingen grunn til at majoriteten 

ikkje skal røyste. 

Ho meiner at studentdemokratiet må bli 

NYHETER 

UNN DEG EN PAUSE: Å ta et avbrekk fra puggingen er viktigere enn du tror. Det er i pausene 

at informasjonen fester seg. 

dyktigare til å informere studentane. 

– Når ein ikkje veit kva som som skjer, 

er det også vanskeleg å vite kvifor ein skal 

bry seg. 

Bugge Midthjell meiner at pliktkjensla 

til studentane burde vore større. 

– Vi må forklare studentane at det har ei 

KVOTERT: 

Sverre Bugge 

Midthjell blei 

eigentleg slått 

på målstreken av 

Helene Strøm- 

Rasmussen, men 

kjønnskvotering 

gav han plass i 

NTNU-styret. 

plikt til å røyste. Dei aller fleste klarer seg 

i fem år ved NTNU utan å involvere seg så 

altfor mykje i studentpolitikken. Men dei 

bør kjenne eit ansvar, for at deira engasjement 

kan betre stoda til neste generasjon 

studentar.UD 

VALVINNAREN: 

Astrid Elisabeth 

Pihl vart valets 

soleklare vinnar 

med 29 prosent 

av stemmene. 

1

0 

TRANSIT 

Rettferdighet på bekostning 

av kvalitet 

Den indiske regjeringen har foreslått å øke kvoten for de lavere kastene på medisinutdanningen. 

Dette kan gå ut over kvaliteten på de uteksaminerte, mener den indiske 

legeforeningen. 

INTERNASJONAL UTDANNING 

TEKST: SIVERT FRØSETH ROSSING 

sivertfr@underdusken.no 

India er på vei framover, både økonomisk 

og politisk. Den økonomiske 

vekstraten var i 2005 på 7,6 prosent, mot 

3,7 prosent i Norge samme 

år. I folketall er de verdens 

største demokrati. 

– Den indiske grunnloven 

slår fast at alle er like, 

forteller professor Knut A. 

Jacobsen ved Universitetet 

i Bergen. 

Likevel har landet et 

langt stykke igjen før de 

oppnår demokratiske 

likhetsverdier og vestlig levestandard. 

Eksempelvis er analfabetismen hos 

voksne kvinner på over 50 prosent. 

FAKTA 

INDIA 

Befolkning: 1,1 milliard. Av disse 

er 10 millioner studenter (estimert 

juli 2006). 

40,5 prosent av befolkningen er 

analfabeter. 

Mer enn 30 prosent av alle barn 

faller ut av skolen før 5. klasse. 

Det finnes 226 universiteter i India, 

og disse har spilt en viktig rolle i 

overgangen til et industrialisert 

samfunn. 

Mange ferdigutdannede indere er 

verdensledende på sitt fagområde. 

Det indiske kastesystemet har røtter 

i hinduismens mytologi. De fire 

ulike kastene ble skapt ved ofringen 

av urmennesket. Presteklassen 

ble hodet, krigerklassen armene, 

handelsklassen ble skapt av lårene, 

og tjenerklassen av føttene. 

India har dessuten et kastesystem som 

i praksis innebærer at samfunnet er delt 

inn i ulike klasser. Tradisjonelt har man 

tilhørt den kasten man er født inn i, og 

det er vanlig skikk å gifte seg med noen 

innenfor samme klasse. 

Knallharde inntakskrav 

Å komme seg inn i det indiske skole- 

ʻʻPositiv 

diskriminering av personer 

som tradisjonelt tilhørte lavere 

kaster har betydd mye for å løfte 

familier opp til middelklassestandard. 

systemet er generelt veldig vanskelig. 

Dette gjelder spesielt for tradisjonell 

statusutdanninger innenfor medisin- 

Høykastehinduer utgjør i dag mindre 

enn 25 prosent av befolkningen. Alle 

politiske partier støtter derfor «positiv 

diskriminering». 

Kazakhstan 

Afghanistan 

Pakistan 

Russland 

Kina 

India Burma 

Mongolia 

Thailand 

Kilder: CIA world factbook, Den indiske 

ambassade i Norge og National Portal 

of India. 

og ingeniørfaget. 

– Nåløyet er veldig trangt, sier Rita 

Kumar. Hun jobber som rådgiver ved 

Internasjonal seksjon på NTNU. 

Ifølge avisa The Hindu kjemper rundt 

250 000 studenter om 1500 plasser i det 

nasjonale indiske medisinopptaket. 

– Mange offentlige skoler har ikke 

tilstrekkelig med midler til å kunne gi 

skolebarn den kompetansen 

de trenger for å komme inn 

på prestisjetunge universitet. 

De rike har råd til å sende sine 

barn på privatskoler, men 

slike muligheter har ikke de 

fleste indere, sier Kumar. 

– Skal man komme inn på 

et universitet for prestisjeutdanning 

må man enten være 

utrolig flink eller ha råd til en 

veldig god skole. 

Utdanning blir derfor veldig viktig 

for folk flest i India. 

– Mange familier satser alt på å gi 

barna sine en god utdanning. For dem er 

dette alfa og omega, sier rådgiveren. 

Positiv diskriminering 

Ett av flere tiltak for å bedre forholdene 

til de lavere kastene, har vært å innføre 

kvoter på studieplasser. Denne typen 

«positiv diskriminering» ble i noen deler 

av India innført så tidlig som i 1870, og 

har fram til i dag vokst i omfang. 

Det er folk som kommer fra «Scheduled 

Castes» (SC), «Scheduled Tribes» 

(ST) og «Other Backward Castes» 

(OBC) som får reservert plasser på 

indiske universiteter. Disse tre gruppene 

springer ut fra den laveste av de 

fire kastene i det tradisjonelle indiske 

systemet, som er et resultat av hinduismens 

lære. 

For å utjevne noe av denne ulikheten 

,benyttes derfor kvotering med utgangspunkt 

i samfunnsklasser. 

– Positiv diskriminering av personer 

som tradisjonelt tilhørte lavere kaster 

har betydd mye for å løfte familier opp 

til middelklassestandard, forklarer 

Jacobsen. 

I tillegg til en viss prosent av plassene 

i utdanningssystemet, er det også reservert 

en viss andel offentlige stillinger for 

de fra lavere kaster. 

3. mai - 14. august 006 

VERDIFULL UTDANNING: Kvotering på medisinstudi 

Rita Kumar er enig i at kvotering 

av skoleplasser og jobber er positivt 

for de laveste samfunnsklassene. Hun 

poengterer også at tiltakene har gitt 

resultater. 

– Mange sitter nå i stillinger som 

de ikke hadde kunne fått uten denne 

behandlingen. 

Tvinges til USA 

Den negative siden ved kvoteringen er 

imidlertid at kvaliteten på de ferdigutdannede 

kan synke.

www.underdusken.no TRANSIT 

et trekker medlemmer av de lavere kastene opp, men kan gå ut over kvaliteten på de uteksaminerte. (Foto: Scanpix) 

– Hvis man kommer inn uten å være 

kvotert, må man ha rundt 90 prosent av 

oppnåelig poengsum, mens de kvoterte 

kan komme inn med så lite som 60-65 

prosent, sier Kumar. 

– Kanskje burde det også eksistert en 

minimumsgrense som alle, uavhengig 

av kaste, måtte ligge over. Dette kunne 

ha sikret kvaliteten. 

– Studenter har også reagert på dette. 

De syns det er urettferdig at andre med 

dårligere karakterer skal ta deres plass, 

forteller Kumar. 

Knut A. Jacobsen mener dette kan 

være grunnen til at mange indere 

må utdanne seg utenfor egne landegrenser. 

– Forskjellsbehandlingen kan ha 

store konsekvenser for de enkeltindivider 

den går ut over. Det er kanskje 

derfor mange indere velger å utdanne 

seg i for eksempel USA, tror han. 

Fagfolk kritiske 

På den indiske medisinutdanningen er 

i dag 22,5 prosent av plassene reservert 

personer fra SC-, ST- og OBC-gruppene. 

Når regjeringen nå foreslår å øke denne 

kvoten til 49,5 prosent, reagerer fagmiljøene. 

Legeforeningen mener dette vil 

sette kvaliteten på de indiske helsetilbudene 

i fare, og kaller regjeringens forslag 

populistisk. 

– Den er, uheldigvis, mest opptatt av 

å sanke stemmer, sier generalsekretær 

i den indiske legeforeningen, Vinay 

Aggarwal, til avisa The Hindu. 

– Medisin er et fagområde som jobber 

med menneskeliv. Feil kan være fatale. 

En høy standard på seleksjonen av framtidige 

leger bør derfor opprettholdes, 

forteller Aggarwal. 

Rita Kumar ved NTNU mener dessuten 

at dette ikke trenger å være den 

beste løsningen for å forbedre de lavere 

kasters forhold ytterligere. 

– Det bør absolutt eksistere et system 

for å få løftet disse opp. Kanskje kunne 

man forsøkt å forbedre lavere utdanning, 

slik at de som ikke har råd til privatskoler 

har samme muligheter som de 

rike?UD 

1

22 

BETENKNINGSTID 

MIN STUDIETID 

ESPEN THORESEN 

HVÆRSAAGOD-TAKKSKALDUHA 

20,32-90,45 ÅR 

Radiomann og standupkomiker 

Utdannet flymekaniker og har 

grunnfag sosiologi 

Hvorfor valgte du de studiene? 

Delvis fordi jeg kjedet meg og delvis 

fordi jeg ville. Jeg var flymekaniker 

på den tiden, og kjedet meg veldig. 

Ville gjøre noe helt annet. Sosiologistudiene 

ble et godt alternativ. 

Hvordan var studetiden? 

Manisk. Studietida var manisk for meg. 

Av og til gjorde jeg veldig mye, av og 

til ingenting. Det gikk veldig opp og 

ned. Ganske slitsomt. Men det var en 

fin tid, det var jo det. 

Var du en flittig student? 

Som sagt så var det svært varierende, 

men til tider var jeg nok flittig. Særlig i 

en periode da jeg var forelsket i en kvinnelig 

studieleder. Da jobbet jeg som 

en gal i faget hennes, hele tiden. Ville 

imponere henne – og klarte det. 

Værste minne? 

Det var på en studietur til Nice. Vi spilte 

en fotballkamp der mot et lokalt universitet 

og jeg presterte å bli skadet. Legen 

sa at jeg ikke kunne drikke alkohol, og 

han nektet meg å være med på festen 

etterpå. Og på den festen var studielederen. 

Du skjønner: Hun var singel, 

studielederen, og jeg hadde virkelig 

gledet meg til denne festen. Siden jeg 

ikke kunne være med, så kom en av de 

andre gutta meg i forkjøpet. Jeg angrer 

faktisk den dag i dag. 

Beste minne? 

Det må være når jeg fikk laud. 

– Laud? 

Vet du ikke hva laud er? Huff da. Det 

staves L-A-U-D, og det er veldig bra. 

Nest beste resultat. Sørg for å få med 

det. 

Har du et godt råd til dagens 

studenter? 

Ja. Gå i tog. Gå masse i tog. 

– For hva da? 

Jo, nå skal du høre. Gå alltid i tog for 

det motsatte av det AKP-ml bevegelsen 

stod for. Alltid. 

Av Trygve Larsen Morset 

TURID SUSEGG 

Klinisk sosionom ved sykehuset i Levanger 

og styremedlem i Norsk Forening for 

Prengespillproblematikk 

«Bare én runde til» 

Spilleavhengighet er 

intet nytt fenomen, men 

ødelegger hverdagen for 

stadig fler. Turid Susegg 

jobber til daglig med å 

hjelpe unge mennesker 

som har blitt bitt av denne 

basillen. 

SPILLEAVHENGIGHET 

TEKST: ANDREAS RUNESSON 

runesson@underdusken.no 

ILLUSTRASjON: VEGARD STOLPNESSæTER 

Hva er symptomene på spilleavhengighet? 

En spilleavhengig kan betraktes som 

en sosial og psykologisk forstyrrelse mer 

enn medisinsk, selv om man kan finne 

biologiske og genestiske faktorer som 

påvirker utviklingen. De individuelle 

variasjonene er store blant spilleavhengige. 

Kjennetegnene er at de lyver om sitt 

spill, de spiller bort for mye penger, 

bruker for mye tid på spill, spiller for å 

vinne tilbake tidligere tap, de blir stresset 

og irritert når de taper, irritert hvis noen 

forstyrrer spillet, er opptatt av spillet og 

vanskelig å få kontakt med, låner penger 

til spill, satser stort, tar store sjanser – og 

er sterkt overbevist før spillet begynner 

om at de kommer til å vinne. 

Er det noen særlig forskjell på å spille 

på automaten på Rema og å spille poker 

på nettet? 

Spill på automater er kjent 

internasjonalt for å være mest avhengighetsframkallende. 

Andre spill som 

er problematiske er kasinospill som 

rulett, kort- og terningspill, hest og 

Oddsen. Bingo har vært undervurdert 

og kan være et stort problem blant eldre 

kvinner. 

Når det gjelder poker på internett 

er det et relativt nytt fenomen i Norge, 

som har økt i omfang. Hjelpelinjen for 

spilleavhengige har en økende mengde 

henvendelser angående misbruk av 

poker på internett. 

Ifølge MMI lider nesten to prosent 

av befolkningen av pengespillproblemer. 

Gjøres nok for å bøte på problemene? 

Det finnes i dag 35 poliklinikker 

som i tillegg til annen avhengighetsproblematikk 

tar i mot spilleavhengige. De 

fleste sosialkontor har egne økonomiske 

rådgivere som man kan kontakte for 

hjelp til å få ordnet opp i økonomien. 

Det finnes også selvhjelpsgrupper som 

for eksempel GA (Anonyme gamblere) 

og PTS (Pårørendeforeningen til spilleavhengige). 

Er det noen store forskjeller mellom 

eldre og unge når det gjelder pengespill? 

Den største forskjellen er at problemet 

blant ungdom kan være mer skjult. I 

motsetning til voksne, som kan miste 

familien, kone, barn, hus og arbeid, 

bor ungdommene fortsatt hjemme 

hos foreldrene, går på skole, og er ikke 

i fullt arbeid. 

Imidlertid er veien til til kriminell 

atferd kort, og de taper fort terreng i 

forhold til jevnaldrende i skole og fritid. 

Slik det reklameres for pengespill, er 

ungdom mer utsatt for påvirkning enn 

den voksne befolkningen. Ungdom er 

spenningssøkende og lett påvirkelige. 

De ensomme og de med familiære og 

psykiske problemer, er mest utsatt, særlig 

unge menn. Tanker om lettjente penger 

kan være en av risikofaktorene for ellers 

helt vanlige ungdommer. 

Min erfaring i arbeid med ungdom 

med pengespillavhengighet, er at man 

lykkes best gjennom et åpent og godt 

samarbeid med foreldrene. De er 

ungdommenes nærmeste nettverk. Det 

er viktig å gi kunnskap, råd og veiledning 

til foreldrene i deres arbeid med 

ungdommene framover. 

Er det noen grunn til å tro at studenter 

skulle være mer eller mindre disponible 

for å bli spilleavhengige? 

Vet ikke, men studenter med 

3. mai - 14. august 2006 

dårlig råd bør ikke kaste seg på denne 

pengebølgen. Jeg oppfordrer studentorganisasjonene 

til å innhente kunnskap 

om pengespillavhengighet, og ta det opp 

som et diskusjonstema blant studentene. 

Bevisstgjøring er her viktig i forhold til 

framtiden som voksne, ansvarsbevisste 

samfunnsborgere. Det er viktig at de 

følger med i samfunnsdebatten rundt 

dette temaet og kan påvirke politikerene. 

Er det viktig at det nå så smått har 

begynt å komme et strengere lovverk på 

dette?


Ja, det kan du si. Da jeg begynte å 

jobbe med dette i 2000 var det svært få 

begrensninger. Året etter kom en 18årsgrense, 

som selvfølgelig er et skritt 

i riktig retning. Alle lovendringer som 

tar sikte på å begrense problemet er jo 

positive. Valgerd Svarstad Haugland 

formulerte flere tiltak, men de sitter 

fastlåst i EU-systemet. Det er viktig å 

huske på hva lokalpolitikere og forretningsstanden 

kan gjøre selv med dette, 

og det har de begynt å vise mange steder. 

Hvis en butikkeier har sett seg lei på 

innbrudd eller andre problemer rela- 

tert til spillemaskinene sine, kan han 

bare fjerne dem. 

Du nevner EU. I forhold til deres 

reglement hadde det vært helt uproblematisk 

å forby spilleautomater. Men å 

gi monopol til Norsk Tipping på denne 

virksomheten, slik myndighetene ønsker, 

strider mot det samme reglementet. Er 

ikke det rart? 

Jo, helt klart. De sentrale myndighetene 

vakler imidlertid veldig. Du vet, det 

ligger et sterkt press på Norge. Vi skal 

jo være så rike og humane. Tenk for 

eksempel på Stoltenberg senior og Gahr 

Støre, og deres tilknytning til Røde Kors. 

Store organisasjoner som dette har hatt 

stor påvirkning. På en måte kan man si 

at dette er en dobbeltmoral. På 90-tallet 

var det frislipp. De nye reglene er mer 

restriktive, og sånn sett ser det ut til at 

folk tar til fornuften. Nå venter man bare 

på utspillet fra EU-systemet, så får vi se 

hva som skjer. 

Hvorfor er det slik at Norge lenge har 

vært langt mer liberalt enn våre naboland? 

Vi har en lovgivning på dette i Norge; 

pengespill er forbudt. Dette unngår de 

BETENKNINGSTID 

ved å bruke betegnelsen «lotteri». I 

gamle dager visste folk at dette er farlig. 

Hadde politikerne sett over til Sverige 

og Danmark, hadde de skjønt hva de 

skulle gjort. I stedet lukket de øynene 

og ga et frislipp. Etter vanvittig lobbyvirksomhet, 

ble en frihandel-tankegang 

førende. Du vet, ingen andre land har så 

mange automater som vi har. De kaller 

dem forøvrig ikke pengeautomater eller 

pengespillautomater. 

Hva kaller de dem da? 

«Gevinstautomater». Pengespill er jo 

som kjent ulovlig.UD 

23

Frivillige tidssjonglører 

Trondheim – frivillighetskulturens by. Engasjementet blir omtalt 

som selve limet i samfunnet, og her i byen er det studentene som 

holder det hele sammen. 

24 

REPORTASJE [Studentengasjement] 

VÅRSOL: Finværet gjenspeiler registreringen av de 

frivillige på Bydagen. 

Det er tidlig morgen i den gamle stad. Etter en 

lang vinter er byen i ferd med å tre inn i vårens 

skjønne drakt. En kan nesten høre hestehovens 

harde kamp, der den trenger seg gjennom vinterkald 

jord. Presser og kjemper. Og der, endelig, titter den 

smørblidt fram og fargelegger grå grøfter. Utepils, 

solbriller og søppel. Alt i en skjønn forening. 

Stopp en halv! Søppel? 

Med snøsmelting kommer også fjorårets avfall og 

grums tilsyne. Ikke engang hestehovens gyldne framtoning 

kan dempe den skitne fasaden. 

Men byens befolkning trenger ikke å fortvile. Utsiktene 

er lyse. Idet morgen går over til tidlig dag, anes 

det en ånd fra Torvet. En dugnadsånd. Det er i dag 

klart for historiens første «bydag». 

– Nå skal vi gi noe tilbake til byen vi bor i, forteller 

styrerepresentant ved Studentersamfundet, Thor 

Richard Isaksen 

I samarbeid med den andre «hovedarrangøren» 

Bjarte Engelschiøn tok han initiativet til å sette igang 

en dugnad i Trondheim. På Torvet står om lag åtti 

medlemmer av Samfundet klare til å gjøre en innsats 

for studiebyen sin. I dag skal det dykkes etter sykler, 

handlevogner og et sjeldent maritimt vindu. Løv skal 

rakes, barnehager og pissoarer males, søppel plukkes 

– byen skal bli ren. 

MANGFOLD. Frivillighet er skapende, skal en tolke mangfoldet 

av frivillighetstilbudet i Trondheim rett. Mye 

ulønnet arbeid legges ned av studenter for å produsere, 

samt forme, nettopp dette mangfoldet. Faglige 

interesser tilfredstilles gjennom «jusshjelp» og «jentevakt» 

– for ikke å glemme medlemsskap på Samfundet. 

UKA og ISFiT engasjerer tusenvis av unge akademikere 

annethvert år, og idrettslaget NTNUI sørger for 

å holde seg og byen sprek. I tillegg organiseres flere 

frivillige gjennom de seks kommunale frivillighetssentralene 

i byen. 

«HVIS IKKE». Studenter i Trondheim skaper verdier. 

Det er dette prosjektleder i StudiebyEN, Tove Lill 

Karlsen, ønsket å legge vekt på da hun i samarbeid 

med Trondheim økonomiske høgskole (TØH) og administrajonen 

på NTNU la fram et regnestykke som skulle 

kartlegge hvor store økonomiske ressurser trondheimsstudentene 

tilfører studiebyen sin. 

– Vi satte opp et regnestykke som ble regnet på 

en litt utradisjonell måte. Det er en modell som viser 

hva NTNU genererer av økonomi til bysamfunnet. 

Modellen kan videreforedles og brukes som utgangs- 

SOSIALE: «Renhold 1» valgte å være sosiale, 

da de skulle plukke søppel. 

SKITTENT: Trusa so 

ikke lenger like ros 

punkt for å beregne de andre institusjonenes bidrag 

ut fra en «hvis ikke»-modell. 

– Hvis ikke Trondheim hadde vært en stor studentby 

hadde vi ikke hatt NTNU, HiST og DMMH her. Da 

hadde vi sannsynligvis ikke hatt SiT, Sintef , Statoil og 

St. Olavs hospital heller. 

Karlsen poengterer at modellen er komplisert og 

krever matematisk og økonomisk ekspertise – sjansen 

for å telle samme krone flere ganger er stor. 

Til tross for at regnestykket anses som uferdig og 

lite forankret på solid empiri av dets undertegnede, 

setter det fokus på oppsiktsvekkende store tall. Når 

studentene alene anslås å generere 1,6 milliarder kroner 

i året til bysamfunnet Trondheim kan ressursverdien 

de representerer vanskelig undervurderes. 

– Tallene er klare bevis på at studentene er en 

vesentlig bidragsyter, kommenterer Karlsen. 

Også i organisasjoner som er skapt av studenter 

ligger store penger. Kulturfestivalen UKA, med 

Samfundet som høyborg, slipper eksempelvis ikke 

unna et slikt omdømme: Ingen annen aktør kjøper 

mer leskende drikke fra ølprodusenten E. C. Dahls 

enn nettopp UKA. 

En skal likevel ikke, i verdiskapningens hete, 

glemme fundamentet disse organisasjonene bygger 

på. At Norges største kulturfestival, UKA, kan skilte 

med storoppslag i medier langt utover lokale grenser 

skyldes ikke bare et svimlende antall pengesedler i 

omløp; snarere den dypt forankrede frivillighetskulturen 

studiebyen innehar.

TEKST: STINA Å. GROLID OG HELLE W. HOLTE FOTO: MARI VOLD 

m Mari Martinsen fant var 

a. 

– Hvilke verdier skaper Samfundet? Hva betyr 

UKA og ISFiT for byen? NTNUI er Norges største 

og mest allsidige idrettslag – hvilke omsetninger fører 

det til? 

Spørsmål som dette pirrer Karlsen. Å utarbeide en 

modell som viser hva frivillighetsarbeid fremkaller av 

verdier utover hver krone og øre setter hun svært høyt 

på ønskelista. 

Per dags dato finnes det ikke et solid måleinstrument 

for verdiskapning rundt det Karlsen parafraserer 

som «den tredje sektor» – frivillighetssektoren. Hun 

har likevel gjort seg opp en mening om hva som bør 

anses som sektorens største vinning: 

– Den amerikanske forskeren Richard 

Patman omtaler frivillighet som «limet 

i samfunnet»; det elementet som får 

samfunnet til å gå rundt – til å holde 

sammen. Jeg syns det er en fin måte å 

si det på. 

Det ideologiske ved frivillighetskulturen 

trekkes fram. 

– En kan si at frivillige litt naivt jobber for å få en 

bedre verden, sier Karlsen med respekt i stemmen. 

LØNNSOM FRIVILLIGHET. Å legge ned tid i frivillig arbeid 

fyller ikke opp bankkontoen. Men likevel kan engasjementet 

komme godt med i en jobbsøknad. Fagansvarlig 

i Trondheim Aetat, Arild Kristensen, sier det blir stadig 

viktigere for arbeidsøkende å ha frivillig innsats med 

seg i bagasjen. 

– Frivillighet sier noe om de personlige egenskapene 

til arbeidssøkende. Derfor er dette viktig, 

sier Kristensen. 

Det er i dag mange arbeidssøkere som fyller kompetansekravene 

etter endt høyere utdanning. Dermed 

skiller den jobbsøkende seg ut med ekstra erfaringer, 

sier Kristiansen. 

UKA 05: Mange frivillige deltok på åpninga av Norges 

største kulturfestival. (Arkivfoto: Erlend Dahlhaug Paxal) 

– For sivilingeniører og økonomer er det likevel 

viktigere å ha gode karakterer framfor frivillighetserfaring 

fra studietiden, opplyser den fagansvarlige. 

DEN RØDE ARMÉ. Tilbake til Torvet på opprydningsdagen.Ti 

nyankomne står klare til å gjøre en innsats i 

renhetens tegn. Fortsatt mangler det noen for å fylle det 

forhåndsuttalte målet på minst to hundre frivillige. 

– Behovet ser likevel ut til å dekkes, sier gjengsjef 

for «Renhold 1», Mari Martinsen. 

Hun og hennes medmedlemmer får utdelt 

uniform: Arbeidshansker og røde t-skjorter. Grup- 

ʻʻStudentene 

bærer mye av det generelle kulturtilbudet 

i byen, ikke bare innenfor rammene av 

de studentspesifikke organisasjonene. 

pens medlemmer bestemmer seg for å være sosiale 

og jobbe sammen, heller enn å dele seg opp. To av de 

rødkledde – én førstebass og én førstetenor – stemmer 

i «Studenter i Den Gamle Stad» mens arbeidshanskene 

plukker med stor iver. 

Bydagsentusiast Arnt Joakim Wrålsen skyter inn 

sin oppfatning av dagen: 

– Dette er et kjempebra initiativ. Den vil forbedre 

inntrykket folk har av oss studenter. Mange tror at det 

eneste vi gjør er å feste. 

GjENSIDIG HjELP. Det er flere enn studentene som synes 

at Bydagen er en god idé. 

– Dette er et klart bevis på at studentene tar ansvar 

for byen de skal tilbringe så mange år i, sier leder av 

«Trondheim ren by», Per Omre. Han jobber i Miljø- 

[Studentengasjement] REPORTASJE 

FRIVILLIGE TRENERE: NTNUIs sportslag drives av frivilllige trenere, her i capoeira. 

Fremst fra venstre: Fungerende trenere Petter Antonsen og Gina Kjelvik (Foto: Stina 

Å. Grolid) 

enheten i Trondheim kommune. 

Han bekrefter Wrålsens antagelser, at mange klager 

på studenter i september på grunn av mye festing, og 

det bråket og søppelet det medfører. Omre tror imidlertid 

studenter verken er bedre eller verre til å ta vare på 

miljøet enn sine medborgere. Han understreker viktigheten 

av at alle deltar for å holde byen ren. 

Ordfører i Trondheim kommune, Rita Ottervik 

trekker på sin side fram UKA og ISFiT som del av det 

viktigste bidraget trondheimsstudentene gir til studiebyen 

sin. Hun mener at uten den ene sjettedelen av 

byens befolkning som er studenter, ville Trondheim 

vært en helt annen by. 

– Studentene bærer mye av det generelle 

kulturtilbudet i byen, ikke bare innenfor 

rammene av de studentspesifikke organisasjonene, 

opplyser ordføreren. 

Men kommunen sitter ikke på gjerdet 

av den grunn. Særlig innenfor kultursektoren 

er de aktivt inne for å gi noe tilbake 

til studentene. Blant annet er stiftelsen 

ISFiT preget av kommunalt engasjement. 

– Fordi vi ser på ISFiT som et viktig og positivt bidrag 

til kulturbyen Trondheim, er vi direkte med i stiftelsens 

styre, i tillegg til å sponse den, sier Ottervik. 

Hun vedgår imidlertid at enkelte tiltak kunne 

vært gjort for å gjøre tjenestetilbudet – den såkalte 

«X-faktoren»; forutsigbarhet i markedet i forhold til 

tjenestetilbud – enda bedre for studenter. Når mange 

studenter eksempelvis ikke melder flytting til sin studiekommune 

bidrar de til reduserte kommunale midler, 

som derimot med skattetilskudd kunne vært brukt på 

den samme gruppen. 

– For eksempel hadde vi kunnet øke finansieringen 

av kollektivtrafikken, ymter Ottervik frampå. 

TIDKREVENDE FRIVILLIGHET. 1. august 2003. Kvalitets- 

25

REPORTASJE [Studentengasjement] 

reformen trer i kraft ved alle universiteter og statlige 

høgskoler. 

Kristin Clemets reform hadde som mål blant 

annet å øke intensiteten på utdanningen. Den gang 

ble reformen kritisert av daværende UKE-sjef, Kristian 

Wright Kristoffersen, som mente at Kvalitetsreformen 

kunne kvele frivillighetskulturen i Trondheim. 

Leder av Samfundet, Mari Raunsgard har merket 

seg at studentene ikke har fullt så god tid lengre. 

– Men de fleste klarer å kombinere frivillighet og 

studier, bare de har innsatsvilje og selvdisiplin, mener 

Raunsgard. 

Selv sier samfundetlederen at hun tilbringer så godt 

som all sin tid på huset. Jobbemengden anslår hun til 

rundt førti timer i uka. Etter hun går av som leder 17. 

mai, vil nok hyppigheten av Dragvollbesøk øke for 

hennes del. Raunsgard håper imidlertid at studiene vil 

kunne tilrettelegges på en måte som gjør at de frivillig 

engasjerte ikke sitter igjen med følelse av tap. Hun 

kaster ut en utfordring til utdanningsinstitusjonene 

i byen: 

– Finn ordninger for å bevare frivillighetskulturen 

i Trondheim, som vi er så stolte av! 

Det kan virke som rektor ved NTNU, Torbjørn 

Digernes, er enig med Raunsgard. Han sier han selv er 

26 

FAKTA 

FRIVILLIGE STUDENTER I TRONDHEIM* 

LINjEFORENINGENE 

ISFIT 

NTNUI 

RØDE KORS 

SAMFUNDET 

UKA 

*Tallene er omtrentlige, er anslått av 

organisajonene selv, og tar med de største 

frivillighetssentrene for Studenter i Trondheim. 

FAKTA 

StudiebyENs regnestykke 

1600 

350 

500-750 

350 

1300-1400 

1400 

NTNUs årlige bevilgninger/driftsinntekter er på cirka tre milliarder kroner. Grovt 

antatt blir to milliarder av denne summen igjen i regionen som skatter, varehandel, 

boligutgifter, transport og lignende. I tillegg kommer stykkpris på 

studenter, samt kurs og konferanser som blir ansatt til 1,6 millioner kroner. 

Studentenes forbruk er beregnet ut fra 28 000 studenter som hvert år har et 

forbruk i byen som er satt til 70 prosent av studielånet. I sum er dette anslått 

til gjennomsnittlig 80 000 kroner hvert år. Summen er avrundet til 1,6 milliarder 

kroner. 

Hvert år legger deltagerne på kurs og konferanser arrangert av NTNU 50 millioner 

kroner igjen i Trondheim. 

Tilsammen blir dette 5,25 milliarder kroner per år. 

positiv til frivillig arbeid, og at alle kan ha godt av å bidra 

på denne måten, både innenfor idrett og kultur. 

– Frivillighet er bra, så lenge det ikke går ut over 

studiene, sier han. 

Som et bidrag til studentene med tunge verv i 

frivillige studentorganisasjoner, opprettet NTNU 

prøveprosjektet Ledelse i praksis våren 2004. Kvalitetsreformen 

gjorde det vanskeligere for studentene å følge 

studieprogresjonen, fordi den satte større krav. Derfor 

skulle studentene kunne få studiepoeng for sitt arbeid 

utenfor studiene gjennom Ledelse i praksis. Nåværende 

leder av Studenttinget ved NTNU, Harris Utne 

var med på å starte opp faget. Han forteller at NTNU 

viste velvilje i prosessen, men at det kreves å vise interesse 

for faget, for å opprettholde det. 

– Fordi vi tror at det er nyttig for studentene å ha 

lederutdanning, har det vært viktig for oss å støtte 

opp om prosjektet. Frivillighetsarbeid er lærerikt, og 

tar mye tid. Derfor er det bra at studentene får kredit 

for det, sier rektor Digernes. 

ENGASjEMENTETS BAKSIDE. En som selv har kjent travelheten 

av frivillig arbeid på kroppen er dramastudenten 

Julie Østengen. Under UKA-05 var hun skuespiller i 

UKE-revyen. Hun legger ikke skjul på at arbeidstimene 

ble mange, både før og under den store kulturfestivalen. 

Til tider for mange. Kombinasjonen revy og studier 

ble vanskelig å opprettholde for henne. 

– Vi jobbet ti timer hver dag fra tidlig august til 

slutten av oktober, forteller den unge skuespilleren, 


– Arbeidet ble svært intenst. Livet orienterte seg kun 

rundt revyen i de tre månedene vi holdt på. 

Østengen forteller med en ettertenksomhet i 

stemmen at venner utenfor «revyboblen» rett og slett 

måtte settes til side. 

– Den ene fridagen i uka vi hadde til rådighet endte 

alltid med kollaps på senga, sier hun. 

– Jeg hadde ikke overskudd til noe annet. 

Nå har Østengen reist hjem til Oslo for å ta seg en 

pause fra studiene. 

– Én av tre ble gjennomført til jul, forteller dramastudenten 

om sine egne eksamensprestasjoner. 

– Behovet for en pause var stort. 

Selv om Østengen fikk møte frivillighetskulturens 

harde realitet, har hun alt annet enn negative gloser 

å si om den. Hun forteller at hun følte seg priviligert 

da hun utfoldet seg på revyscenen. 

– Jeg fikk muligheten til å stå på en stor scene i 

en fullsatt storsal. Ikke alle skuespillere, i særlig grad 

KONSENTRERT: Frivillig dykker Odd Sønning så ut til å foruten elven, dykke inn i tankenes verden.

amatører, får muligheten til å oppleve noe sånt. Det 

var ganske unikt, forklarer Østengen. 

KOMBINASjONSPROBLEMER. NTNUI, Samfundet og 

linjeforeningene i Trondheim har dannet «Samarbeidsforumet 

for frivillige studentorganisasjoner i 

Trondheim», som skal bygge kompetanse i, og mellom, 

frivillige studentforeninger. De erfarer også at stadig 

flere studenter får vanskeligheter med å kombinere 

studier og frivillig arbeid. Representanten fra linjeforeningene 

og tidligere leder av linjeforeningen 

Akabus, Joacim Christiansen, observerer at det blir 

stadig vanskeligere å rekruttere nye frivillige. 

– Vi må jobbe mer for å få flinke folk med i linjeforeningsarbeid. 

Christiansen forklarer at flere ting legger beslag på 

studentenes tid. 

– Det er vanskeligere å få til møter og jobbedager, på 

grunn av stadige obligatoriske aktiviteter på skolen. 

Likevel avviser Christensen at økt press på studiene 

har negativ effekt på det arbeidet som utføres. Den 

tidligere linjeforeningslederen tror at studentene har 

blitt mer bevisste på hva som kreves av dem. 

UTENBYS. Å jobbe ulønnet er naturlig for mang en 

trondheimsstudent. Men er egentlig frivillighetskulturen 

unik for trøndebyen? 

– Nei, mener leder for Det akademiske kvarter i 

Bergen, Tommy Helland, og viser til de 400 studentene 

som jobber frivillig på Kvarteret. 

– I tillegg står frivillighetskulturen sterkt blant annet 

på Norges handelshøgskole, hvor arrangerer Uken, 

forteller han. 

Hovedstaden bærer også preg av studentengasjement. 

På Det norske studentersamfund jobber omtrent 

500 studenter på frivillig basis, ifølge leder Torbjørn 

Valum. 

– Er det vanskelig å rekruttere frivillige arbeidere? 

– Vi har ingen problem med å få folk til de forskjellige 

småjobbene, men merker at studentene har litt 

vanskelig for å binde seg til tyngre verv. Det Studentersamfundet 

i Trondhjem har klart bra, er å gjøre 

disse vervene til noe eksklusivt – det er stort å få slike 

arbeidsoppgaver. Der har vi en jobb å gjøre. 

Samfundetstyre i Trondheim har utfordret Det 

norske studentersamfund og Det akademiske kvarter 

til å arrangere lignende aksjoner som bydagen i deres 

respektive studiebyer. Valum tviler på at det er gjennomførbart 

i Oslo. 

– Det er nok litt naivt å utfordre oss til en slik aksjon. 

DAGENS FANGST: Foruten handlevogner fant dykkerne på Nedre Elvehavn også en noe redusert trillebår. 

[Studentengasjement] REPORTASJE 

Oslo er som kjent noe større enn Trondheim. 

– Dessuten har studenter nok av andre ting å gjøre, 

om vi ikke skal plukke søpper også. 

I Bergen er Helland mer positiv. 

– Samfundet fikk god PR på grunn av denne dagen. 

det kunne vi også ha fått til. 

PÅ GRUNT VANN. På brygga ved Nedre Elvehavn, står 

Bydagens undervannspatrulje foran et spesielt oppdrag: 

Å berge et gammelt vindu, som ikke lenger er å få kjøpt, 

opp fra Nidelven. I tillegg skal slitne handlevogner opp 

fra elvens bunn. Rustningen dykkerne kler seg i er solid, 

etter at AS Dykkersport har tilført det siste nødvendige 

utstyret, som ved en misforståelse manglet på NTNUI 

Dykkergruppas utstyrsliste for dagen. Hyppig latter og 

brede smil tilsier at frivillighetsdykking er moro. 

Påtroppende leder av Studentersamfundet, Edina 

Ringdal, virker også fornøyd med hva dagen har bragt. 

Hun ønsker å gjøre Bydagen til en tradisjon. 

– Bydagen er god pr for Samfundet. Den kan styrke 

husfølelsen. I tillegg får studentene en anledning til å 

takke byen for alt det den gir oss. 

Sneiper er plukket, gater er kostet og truser er kastet. 

Studentene har pakket sine saker. Oppdraget er utført: 

Byen skinner i frivillighetens ånd.UD 

27

REPORTASJE 

[De glade musikanter] 

Med Jo Nesbøs stemme i 

bakhodet drar vi ut for å 

oppsøke det myteomspundne 

korpsmiljøet. 

TEKST: ELLEN SyNNøVE VISETH FOTO: THERESE MARIE TANDE ILLUSTRASjON: PER ARNE SVARSTAD 

Bli med i vårt korps 

28 

Så bli med i vårt korps hvis du liker musikk 

En oppvekst i ordnede former 

Bli med i vårt korps hvis du liker å gå i takt i ganske 

stilige uniformer 

PÅ NARDO MARSjERER fire klarinetter på rekke etter 

tamburmajoren. De resterende rekkende, eller rodene 

på fagspråket, inntar mønstre som varierer med geografien. 

Fotografen og jeg utgjør et tafatt lite tog som prøver 

å holde følge. Det er årets første uteøving for Nidarvoll 

Ungdomskorps; visstnok den verste øvinga i året. I 

tillegg er været like surt som tonene fra de våte instrumentene. 

Runden blir derfor ganske kort, og klissvåte 

musikanter tasser inn i varmen igjen. 

– Jeg har aldri marsjert i så mye regn, stønner Ole 

Martin Oldervik, og tørker tubaen med en håndduk. 

– Å jo da. Og mye verre også, sier en av de eldre 

gutta, som legger til: 

– Ingenting er som litt rim på tubaen 17. mai. 

Oldervik snur instrumentet på hodet, og en halvliter 

vann spruter utover gulvet på Steindal skole. Her holder 

Nidarvoll ungdomskorps til. Et ungdomskorps med 16 

år som nedre aldersgrense. Vi registrerer at de fleste 

også holder seg godt over denne grensa. Klarinettist 

Thea Våtsveen bekrefter: 

– Det er mest studenter og stipendiater her, ja. Tror 

det er rimelig høyt utdanningsnivå i dette korpset. 

Ræva korps i en gymsal 

alle vet hva som skal skje 

og lukker øynene og korser seg 

mens Madsen teller ned 

Så drønner vi gjennom natten 

som et rustent bombefly 

og Madsen blir gammel, 

og Valdresmarsjen ny 

KAFFELUKTA BRER SEG I ROMMET, som fra før oser av 

lange tradisjoner, og det velutdannede korpset benker 

seg rundt et bord hvor det virker som alle har sine 

plasser. Fingre som nesten hadde frosset fast til ventilene 

blir tint på kaffekoppene, og praten går stadig 

løsere. Det blir endelig stemning nok til å slippe det 

store spørsmålet: 

– Hvorfor i alle dager spiller dere i korps? Hvorfor 

slutta dere ikke i tenårene som alle andre? 

– Vi hadde vel ikke vett til å slutte, og berger man 

seg gjennom tenårene blir man værende. Mange har 

også hatt pause i mange år, men fant tilbake til korpset 

i studietida, forklarer Espen Rudberg. 

Han er er ansvarlig for én stykk klarinett og én stykk 

vinlotteritrekkingsmaskin. En finurlig liten sak bygget 

av et pappkrus, en plastpose, et sugerør og, faktisk, en 

utgave av Under Dusken. 

«Må itj spøtt ti’n», advarer en velmenende korpsfrende, 

før Rudberg blåser i sugerøret og alle de små papirkulene 

begynner å flagre rundt inni plastposen. 

– Vi er tjue sivilingeniører i korpset, og dette er hva 

vi kom opp med, flirer medklarinettist Våtsveen. 

Tor Egil spydde i tuba´n 

på Kielferja i fjor 

og Benny var i buksa på 

en svensk tamburmajor 

jeg har spilt på stevner 

du knapt trodde fantes 

stått i plastikk og spilt 

klarinett i kuling på St. Hans 

RUDBERG FjERNER FINGRENE fra åpningen i posen, og 

en rosa papirkule flyr ut. En fornøyd vinner på motsatt 

side av bordet har blitt en vinflaske rikere. 

– Men drikker korpsungdommen vin da? 

– Hehe, vi øver én gang i uka og drikker øl to ganger 

i uka. Det er veldig mye sosialt og mange fester, også 

sammen med andre korps, sier Øyvind Vestavik, som 

er aktiv både på slagverk- og pilsfronten. 

Så er det vår og Madsen 

tar pilotsolbriller på 

og i stålgrå erimensbukser 

skal korpset ut og gå 

– Møter dere mange slike fordommer? 

– Ja. Vi er kanskje ikke de kuleste folka i byen, det 

er få her med baggy jeans, men vi er ikke dølle! 

Det er korpsleder Per Martin Rørvik som ser seg nødt 

til å gripe inn. 

Vestavik fortsetter med å fortelle en vandrehistorie 

om en som ble rekruttert på Moholt studentby klokka 

tre om morgenen på nasjonaldagen. 

– Han takka ja til å spille trommer, men var for

full til å holde trommestikkene. Dermed stripsa noen 

stikkene fast til håndleddene hans. Da gikk det visst 

bra, gliser han. 

fuglekvitter, morgengry 

vi splintrer all idyll 

vårt korps er mer en seksuell debut og ungdomsfyll 

– Ja, det er jo aller artigst tidlig om morgenen 17. 

mai. Da får vi virkelig spredt litt glede, flirer tubamannen 

ironisk, før Vestavik tar over igjen: 

– Joda, det har hendt at folk på studentbyen på 

Steinan har kastet ting på oss fra verandaen når vi 

har marsjert forbi der. Mange liker ikke korpsmusikk, 

og det er greit nok det, men det er noe helt annet å 

spille selv. 

– Blir dere ikke fryktelig lei nasjonalsangen og gammel 

jegermarsj? 

– Vi blir lei enkelte sanger, men det er noe spesielt 

med nasjonalsangen da, mener Vestavik. 

– En gang spilte vi fanfare mens en gammel mann 

gjorde honnør til flagget han hadde heist. Vi så hvor 

spesielt det var for ham, og sånt er det gledelige med å 

spille. Også i dag var det biler som rulla ned vinduet for 

å høre musikken da vi marsjerte borti veien her, forteller 

leder Rørvik. Siden vi tok en enorm snarvei, må vi bare 

tro ham. For tredje gang fortsetter Vestavik. 

– Det er ikke slike sanger vi spiller oftest, det er 

jo bare på 1. og 17. mai. Ellers deltar vi i Trøndersk 

Mesterskap og i NM i janitsjar, som hvert år samler 

2300 korpsfolk fra hele landet. Mannen med loddtrekkingsmaskina 

forteller at mange er fordomsfulle 

også på dette punktet. 

– Folk tror jo at vi bare spiller i mai, og når vi sier 

at vi er med i NM, spør de gjerne: «Er det om å gjøre 

å spille raskest da eller?» 

DET ER FEM DIVISjONER I NM. Nidarvoll spiller i 3. 

divisjon. På en pub i Midtbyen møter vi Bispehaugen 

Ungdomskorps, som i årets NM rykket opp til elitedivisjonen. 

Også Bispehaugen består stort sett av studenter, 

og i morgen skal de ha sin første marsjøving. Så skal 

de øve litt om morgenen 1. mai. Det er alt. 

– Er ikke mai korpshøytiden likevel? 

– Nei, vi øver ikke mye til 1. og 17. mai, det er bare 

som et lite spilleoppdrag å regne. Det vi virkelig øver 

til er NM, pluss at vi har opptil åtte andre konserter 

i året. Da spiller vi mer kompliserte verk; janitsar og 

symfonier, sier leder Ingunn Kristin Forfang. 

Snart skal Bispehaugen ha en Sinatra-konsert på 

Rosendal, som delvis er til for å lokke til seg folk som 

ikke vanligvis hører på korpsmusikk. 

– Det er vanskelig å få venner til å komme på konsert. 

Ordet korps er negativt ladet, og assosieres med noen 

som bråker utenfor vinduet ditt tidlig dagen derpå, 

tror saksofonist Marianne Olsen. 

men rett skal være rett 

hun spilte på kornett 

og gulvet gynget når hun smilte 

jeg vet ikke hvor hun ble av 

men det skal hun ha 

hun ga meg troen på korps på dager da jeg tvilte 

SELV OM BISPEHAUGEN er et av de ti beste korpsene i 

Norge, har også de stort fokus på det sosiale. 

– Nå skal vi på kino, på torsdager spiller vi innebandy 

og ellers møtes vi på vorspiel eller på byen. Vi reiser 

hvert år til Åre og står på ski og fester, og i høst var vi 

i Russland. Vi er akkurat som en gjeng på Samfundet 

eller en linjeforening, sier lederen. 

– Blir det mange korps-par? 

– Ja, det er klart det blir. Folk forelsker seg både 

innad og på tvers av korpsene. 

Vi erindrer å ha sett opptil flere bryllupsbilder på 

korktavla oppe på Steindal skole. 

Bli med i vårt korps hvis du liker musikk 

eller enda bedre, hvis du ikke 

Så bli med i vårt korps, det er utrolig hva man kan 

utrette med en trommestikke 

[De glade musikanter] REPORTASJE 

29

17 

1 

2 

4 5 6 7 

18 

REDAKSJONEN 2006 

3 

8 

14 15 16 

19 20 21 

9 

10 

11 12 13 

46 

28 

47

29 

48 

35 

30 

22 

36 

37 

23 

31 

24 

38 

43 

1. Eline Buvarp Aardal, reportasjeredaktør 2. Victoria Uwonkunda, nyhet 3.Trygve Larsen Morseth, sivilarbeider 

4. Cathrine Virik Olsen, layout 5. Trygve Langeland Haugen, annonse 6. Eva-Therese Grøttum, nyhet 7. Sivert Frøseth 

Rossing, nyhet 8. Helle Wensberg Holte, nyhet 9. Nils Christian Roscher-Nielsen, gjengsjef 10. Morten Smedsrud, kultur 11. 

Anna-Inga Haugtrø, layout 12. Pål Aastad, kultur 13. Mona Ranum Østbråthen, foto 14. Anders Sund Rydningen, nyhet 15. Maren 

Fredbo, layoutsjef 16. Ingrid Kristine Aspli, nyhet 17. Arve Rosland, kultur 18. Kristine V. Størkersen, kultur 19. Jan Ove Øyen, data 

20. Ole Christian Gulbrandsen, illustratør 21. Andreas D. Landmark, økonomiansvarlig 22. Per Arne Svarstad, layout 23. Mari Vold, 

foto 24. Ole Omejer, nyhet 25. Erlend Hamnaberg, datasjef 26. Erik Hersleth, annonsesjef 27. Audun Reinaas, foto 28. Marte Lohne, 

foto 29. Gøril Furu, nyhet 30. Pål Vikesland, kulturredaktør 31. Asbjørn L. Johansen, data 32. Ida Mille Hukkelås, layout 33. Therese 

M. Tande, foto 34. Stina Å. Grolid, foto 35. Merete Jentoft Sirnes, kultur 36. Magnus B. Willumsen, fotosjef 37. Daniel Flathagen, 

korrektursjef 38. Aleksander Johansen, kultur 39. Andreas Runesson, debattansvarlig 40. Kristian Kalvå, layout 41. Hans Henrik 

Moe, nyhet 42. Merete Skogrand, kultur 43. Erlen Dahlhaug Paxal, foto 44. Jane Rogstad Slette, annonse 45. Anders Båtstrand, 

data 46. Anna Brander, kultur 47. Bjørn Romestrand, nyhetsredaktør 48. Magnus B. Drabløs, kultur. Ah ka fan, det løse se'!: Ellen 

Synøve Viseth, ansvarlig redaktør. Ikke tilstede: Ane Teksun Isbrekken, nyhet. Morten Dahlback, kultur. Torbjørn Endal, kultur. Ane 

G. Uleberg illustratør. Safurudin Mahic, data. Ingve Løkken, annonse. Are Håvard Høien, layout. 

32 

39 

33 

44 

40 

45 

34 

25 

41 

26 

27 

42

Tvilsomme 

TEKST: KRisTinE VEdal sTøRKERsEn FOTO: Magnus B. WilluMsEn 

PORTRETTET 

tilfeldigheter 

I Anna Ljunggrens verden er 

det naturlig at butikkekstrahjelpen 

blir reservesøster 

til sjefens datter. Og det er 

hverdagslig å flørte med gamle 

menn for å få det som man vil. 

er helt umoderne som er tilfreds med 

livet mitt. 

–Jeg 

Det sier hun som nesten valgte tilværelsen 

som renholder fremfor stortingslivet for to år siden. 

– Andre på min alder drømmer om å reise og gjøre 

spesielle ting, sier den 22 år gamle stortingspolitikeren, 

og stirrer betenkt ut foran seg. 

Gliset og munterheten kommer tilbake idet hun 

innser den politiske ukorrektheten. 

– Men det var aldri en drøm å komme på Tinget. 

DET ER LETT Å FÅ ØYE PÅ tidenes nest yngste stortingsrepresentant 

i den ærverdige ankomsthallen på toppen 

av Løvebakken. Her kommer ikke unge, moteriktige 

humørspredere i hundretalls. 

I telefonen har Arbeiderparti-politikeren sagt at hun 

kanskje må løpe midt i møtet vårt, fordi hun har så mye 

å gjøre. Når vi treffes får imidlertid de oppmerksomme 

øynene og den entusiastiske holdninga oss til å føle at 

vi er det viktigste i verden for Anna Ljunggren. 

Narvik-jenta viser fram arbeidsplassen sin med 

både profesjonalitet og stolthet. Hun lar oss kikke mot 

mystiske losjer og fører oss vant gjennom lange kjellerganger. 

Vi får høre historier om ting som har skjedd i 

fløyene som passeres. Omviserens munn går i ett sett 

og armene er like viktige fortellerredskaper. 

I STORTINGSKANTINA MØTER VI tre av Annas partikamerater. 

Mens hun diskuterer dagens gjøremål med 

to av dem, drar den tredje oss til siden og forteller at 

han er med i Ljunggrens fanklubb. 

– Du finner ingen snillere. Hun er god som gull, 

smiler den voksne mannen, og kikker mot jenta med 

de klare, blå øynene og det varme smilet. 

Etterpå lar vi den unge politikeren intetanende 

guide oss til sitt kontor. Vel innenfor døra konfronterer 

vi Anna med tilhengerne. Hun rødmer og slår 

blikket ned. 

– Det er greit å vite at folk setter pris på det jeg gjør, 

kommer det sakte. 

Ap-representanten er vanligvis ikke den som mister 

munn og mimikk, men nå klarer hun ikke engang å 

liste opp sine gode personlighetstrekk. Bare ett: At hun 

bryr seg om folk. 

Istedenfor å dvele ved det, buser Anna ut med en 

dårlig egenskap: 

– Jeg er fæl til å avbryte. 

Nordlendingen nevner ikke at samtalepartnerne 

føler setningene deres blir fullført fordi hun er engasjert. 

Og at det er fordi hun vil det beste for folk rundt 

seg. Å avbryte viser manglende respekt, og det kan 

ikke Anna stå for. 

DEN MØRKE SIDEN av frøken Ljunggren har altså samme 

opphav som den siden som vises mest: En altoppslukende 

omtanke for alle vesener. Det er nok en grunn 

til at kollegene kaller seg fans. Anna synes ikke det 

er en spesiell egenskap, men forteller at hun prøver 

å være oppmerksom på folk rundt seg, huske når de 

har bursdag eller når noe særskilt skjer. 

– På en arbeidsplass som dette, der folk har forlatt 

familie for å sitte i ei lita leilighet langt hjemmefra, er 

det ekstra viktig å vise omsorg for hverandre, sier hun 

med et alvorlig ansiktsuttrykk. 

Av og til steller «tante» Anna i stand sosiale ting 

når arbeidet er ferdig om kvelden. 

– Det kan være nok å sende rundt en tekstmelding 

der det står at vaflene er klare, smiler hun. 

Den yngste i flokken passer på at ingen av de andre 

faller utenfor. 

FAKTA 

anna-KRisTin lJunggREn 

Tidenes yngste stortingskvinne (tidenes yngste 

stortingsrepresentant var Trond Jensrud, som var 

tre måneder yngre da han ble innvalgt i 1989). 

Født 13. juni 1984 i narvik. 

Begynte med politikk da hun ble med i narvik 

ungdomsråd som 15-åring. 

Medlem i arbeiderpartiet fra hun var 18 år, og valgt 

inn i narvik bystyre/formannskap som 19-åring. 

Valgt til arbeiderpartiets nordlandsbenk på 

stortinget i høst, da hun var 21 år. 

Jobber spesielt med videregående skoler 

og friskoler i Kirke-, utdannings- og 

forskningskomiteen. 

33

34 

PORTRETTET 

ANNA HAR IKKE ALLTID hatt mange å ta vare på. Hun 

har ingen søsken. Men på kontoret henger bilder av 

ei lita jente. Da Anna for noen år siden jobbet i klesbutikk, 

ønsket sjefens to år gamle datter seg søsken. 

Bare den felles skjebnen gjorde at jenta ville adoptere 

Anna, det var garantert ikke fordi mor eller barn likte 

henne spesielt godt. Påstår «storesøster». 

Energibunten beskriver ikke seg selv som ekstraordinær. 

Hun er alt annet enn spesiell. Ikke uvanlig snill, 

engang. Og selv om folk skryter henne opp i skyene nå, 

var hun iallefall ikke spesielt omtenksom som barn. 

– Det finnes ingen rørende historier om at jeg gikk 

med blomsterbuketter til gamlehjemmet. 

Likevel var det aldri noen tvil om at familiens yndling 

var sosialt engasjert. Hele slekta var det. Foreldrenes 

og besteforeldrenes holdninger lanseres 

som en grunn til at Anna utviklet politi- 

kerevnene sine. 

– De voksne hørte alltid på meg. Jeg 

har aldri følt at jeg var i veien, tenker 

hun høyt. 

Den reflekterte kvinnen tror det er 

derfor hun er opptatt av å vise andre respekt nå. Og 

at velgerne har så stor aktelse for henne. 

IFØLGE SEG SELV sitter Anna Ljunggren på Stortinget 

i dag grunnet et par bevisste valg og en lang rekke 

tilfeldigheter. Det var tilfeldig at akkurat hun havnet i 

Narviks ungdomsråd. Det var tilfeldig at hun ble spurt 

om å stå på Ap-lista til kommunevalget da hun var 

ferdig med videregående. Det var tilfeldig at hun takket 

ja. Det var tilfeldig at hun ble valgt inn i bystyret og 

formannskapet og på Stortinget. 

Veien fra ungdomsrådet til partipolitikken har imidlertid 

stjerneskuddet ei årsaksforklaring på. 

– Plutselig innså jeg for en påvirkningskraft man 

kan ha! 

Anna nærmest løfter seg fra stolen mens hun veiver 

med hendene når hun snakker om alt de fikk gjennomslag 

for, selv om mye ikke er realisert ennå. 

– Du blir ikke skjøvet til side fordi du er ung – du 

blir løfta opp. 

LIKEVEL, MIDT I formannskapsperioden fikk Anna 

behov for å trå noe annet enn barndommens gater. 

Tilfeldigvis kunne morens kontakter skaffe dattera 

en av de lukrative jobbene på Svalbard. Da Anna var 

nitten år søkte hun om permisjon fra bystyret for å 

bli renholder. 

I fire måneder var narvikværingen i Arktis. Det var 

nok til å bli målbundet av folket og naturen, nok til 

at hun ville slå seg ned der høyt oppe mot nord. Men 

Anna hadde lovet å stå på Arbeiderpartiets nordlandsliste 

til Stortingsvalget. 

– Jeg ble så glad i Svalbard, så bare et sånt løfte 

kunne få meg derfra, nærmest sukker hun. 

Da Ap-representanten først var på fastlandet, syntes 

hun det var på tide å begynne å studere. 

– Statsvitenskap ved NTNU er tydeligvis populært 

for politikerspirer. En av dem som var fadderne mine 

jobber på Stortinget nå, ironiserer hun. 

ʻʻJeg 

lærer mye mer enn jeg gjorde på nTnu 

TRONDHEIMS LANDSKAP manglet noe. Etter et halvt år 

i studentenes stad var intensjonen å lese til eksamen 

fra en fjellgård i Hemsedal. 

– Men det var ikke så spennende å sitte inne når 

vinterfjellet var rett utenfor vinduet, smiler hun 

skjevt. 

De knallblå øynene til Anna Ljunggren stråler, 

nesten fanatisk. 

– Det føles som et privilegium å få være med på 

kalvefødsler og lamming. Dyr kan gå og finne mat fra 

det øyeblikket de fødes! Det står i kontrast til menneskenes 

hjelpeløshet. 

EN ANNEN TYPE engasjement kom til syne da hun tidligere 

viste oss den sagnomsuste Stortingssalen. Anna 

hvisket fakta om det politiske systemet mens saker ble 

diskutert på talerstolen. 

Nå, på kontoret, utbryter hun spontant: 

– Det er mye morsommere og mer lærerikt å være 

på Stortinget enn på universitetet! 

Den direkte sammenhengen mellom det hun gjør 

og vanlige menneskers hverdag er en viktig grunn til at 

Anna gleder seg til å gå på jobb hver dag. Selv om nye 

og tidkrevende saker dukker opp kontinuerlig. 

– Stortingspolitikere arbeider fra morgen til kveld, 

men kommer aldri à jour. 

For første gang vises et litt slitent uttrykk i 

arbeidsmaurens ansikt. Hun forteller at man trenger 

simultankapasitet for å henge med. 

– Du kaster bort tida hvis du ikke kan gjøre to ting 

samtidig. Mange menn strever med dét! 

Anna lener hele kroppen bakover og ler sin smittende 

latter. Kinnene er friske og vekk er alt som kunne 

minne om trøtthet. Hun fortsetter leende: 

– En annen fordel med å være jente er at når høye 

herrer bruker hersketeknikk i diskusjoner, kan jeg bare 

flørte litt for å få dem på min side. 

DET HEKTISKE LIVET forhindrer i det minste 

at strategen får hjemlengsel. Men batteriene 

lades kun når hun kan ta det rolig «hjemme». 

Det er i Narvik og Hemsedal. 

Avslappingen er total når hun får stå eller gå 

på ski, eller lese ei spennende bok. Men det er 

sjelden mellom disse oasene av kvalitetstid. 

– Egentlig er jeg skikkelig dårlig til å stresse ned. 

Etter jobb løper jeg rundt som en tulling. Rydder og 

vasker. Først når alt er gjort kan jeg puste ut. 

Anna reiser seg for å følge oss ut av Stortinget. På 

vei fra kontoret tar hun med seg en pakke, og ubevisst 

illustrerer hun det hun nettopp har sagt: Turen ned til 

resepsjonen utnyttes maksimalt når hun samtidig får 

sendt en gave til ei venninne. 

IGJEN STÅR VI i ankomsthallen sammen med den 

omtenksomme Arbeiderparti-jenta. 

Det er i dette øyeblikk Anna Ljunggren forteller at 

hun ikke bærer på noen selvrealiserende drømmer. 

At hun er fornøyd her og nå. Men at et par perioder 

på Stortinget må holde. 

– Jeg vil ikke være her resten av livet, sier hun skråsikkert, 

idet hun geleider oss ut mot trappa. 

Anna kan tenke seg å studere pedagogikk. Hun vil 

undervise, gjerne i småskolen. 

Det store smilet og den myke, men autoritære 

stemmen. Et åpent og mildt blikk som kan bli strengt 

når det behøves. 

Gode lærere trenger de samme egenskapene som 

gode politikere.UD

TEKST: HuMlE Og MalT FOTO: HEinEKinE 

Sol og regn og halvliter og sang 

ʻʻ 

36 

defi nitivt første gang 

jeg får smaksprøver 

på en halvliter 

1/6 MISFORNØYD 

2/6 LIKEGYLDIG 

3/6 SMILENDE 

4/6 SMÅBRISEN 

5/6 FULL 

6/6 DØDDRUKKEN 

Forblåste ølhunder med pubtilpub 

sko på jakt etter det brune 

gull. 

Det er mai. Solbrillene må fi nnes fram, og ansiktene 

rettes mot sola. 

Humle gnir seg i hendene. 

Telefonen ringer. Malt plukker opp røret. 

– Malt, hvor er du? Det er tid for utepils! 

– Endelig! La vertshusene skjelve i glassene! La 

utepilstyranniet til Malt og Humle begynne, tordner 

Malt. 

Humle kommer som vanlig litt sent. Idet han hopper 

ut av taxien, konstaterer han at jakke kanskje ikke hadde 

vært så dumt. Det er litt kjølig i luft a, og sola er for 

tiden dekket av et svakt skylag. 

Hvilket serveringssted tilbyr den beste utepilsen i 

år? Er fl ytebryggen på plass hos Den Gode Nabo? Er 

gresset blitt grønt bak Grenaderen? Første stopp på 

den våte ferd, blir Solsiden.

BLÆST, SOLSIDEN (0,5 LITER DAHLS: 56,-) 

– Avslappet, med god musikk, men det 

er mindre satanrockere her nå enn sist, 

konstaterer Humle. 

Muligheten for å sitte i solsteiken er defi nitivt god, 

men det var lite sol da radarparet var innom. Imidlertid 

er det ganske heft ig vind i dag. Malt kommenterer litt 

bråk fra byggearbeidet, og tar seg en god slurk. 

– Alt kan glemmes i et glass øl, mener han. 

En bil stopper ved inngangen, lastet med kveldens 

underholdning. Med underholdning mener man da 

ikke den typen man får på Dreams, men noe som er 

nesten like bra: Rock n’ roll, øl og fuzzpedaler. 

Underveis i den første ølen merker Humle at rockefoten 

er i ferd med å våkne. 

– Det er synd dette er første sted, sukker han. 

– Kanskje vi bør avslutte her neste gang? 

BARE BLÅBÆR, SOLSIDEN (0,5 LITER HANSA: 

53,-) 

– Ikke dahls? Hvordan i alle dager kan 

dette utestedet klare seg, spør en skuff et 

Humle. 

Malt, med sine vestlandske aner, er mer tilfreds. 

– Hansa er gode greier. 

Det er uvanlig tett med barnevogner inne, og Humle 

er glad de kan sitte ute. Malt er enig. Ingen vil vel ha 

de fyrrige Malt og Humle i nærheten av mødre som 

gir bryst. 

En ansatt forsøker tappert å fyre opp en varmelampe 

uten hell. Humle feiger ut og fi nner seg et pledd. 

– Er det kaldt, gutt? utbryter en selvsikker Malt. 

Mens våre venner koser seg med sine respektive 

glass med fl ytende brun væske, skjer det surrealistiske 

ting. En person kommer ut fra utestedet bærende på to 

tomme gassfl asker. Han plasserer dem i en barnevogn(!) 

og kjører bort fra stedet. Etter ti minutter kommer 

han tilbake med en annen fl aske i den samme barnevognen. 

Han gir denne til en (tilfeldig?) kvinne som 

kommer bort, som igjen forsvinner. 

– Hva i alle dager skjedde der, undrer Humle med 

en spørrende mine. 

– Har ingen anelse, sier Malt. 

Den absurde situasjonen blir for mye for de øldrikkende. 

Kanskje på tide å forfl ytte seg? 

CHOCO BOCO, BAKKLANDET (0,5 LITER DAHLS 

: 42,-) 

Kursen er satt mot Bakklandet, til brostein 

og utesteder med rare navn. 

– Huff , dette er for langt. Vi må skaff e noe å leske 

oss på, stønner Malt. 

– Dette er defi nitivt stedet hvis du bare vil sitte i 

sola og se på folk stresse forbi mens man drikker øl, 

sier Humle. 

– 42 kroner er ikke ille, smiler Malt. Den beste 

prisen til nå. 

Ei bikkje som er forlatt ved nabobordet begynner 

å bjeff e. Eieren stikker hodet ut av inngangsdøra og 

prøver å få kustus på bikkja. 

– Apropos sol: Hvor pokker forsvant den? sukker 

Humle oppgitt. 

Vinden tar seg opp. En bekjent av tospannet dukker 

opp. Det er Heinekine, med kamera om halsen. Hun 

smiler lurt til de to testerne. 

– Tjänare grabbar, har dere vært mange steder? 

– Ikke nok steder til at det er mulig å ignorere den 

synkende temperaturen, sier Humle tørt. 

Turen går videre over Bakklandet. Våre venner 

titter innom Den gode Nabo, men her har 

dessverre ikke uteserveringen kommet i gang. 

Humle og Malt går slukøret ut. 

– Dette er virkelig for ille, sier Malt til Humle. 

– Enig. Hvor blir neste? 

De ser på hverandre, smiler og nikker. 

– Grenaderen! 

GRENADEREN, PRINSENS GATE(0,5 LITER DAHLS: 

16,- VED 0 GRADER. + 2,- PER EKSTRA GRAD. 

MAKSPRIS: 56,- VED 20 GRADER) 

– Går det an å sitte ute, spør Malt en av 

servitørene. 

Hun hever et øyebryn, og sier forskrekket: 

– Dere er modige! 

Våre helter velter ut i bakgården til Grenaderen. 

Som de eneste som er «modige» nok til å drikke ute, 

får de fantastisk service. 

– Hun hadde rett. Det er kaldt, mener Heinekine. 

Malt, som hittil har vært den mest varmblodige 

av gjengen, må til slutt krype til korset. 

– Ja, hun har rett, kommer det resignert. 

– Utsikten derimot, har blitt bedre, sier Humle 

mens han ser utover grønt gress og den fredfulle 

Nidelven. 

Godt innpakket i pledd, med et grepa tak om ølen, 

er tilværelsen ikke så aller verst for de to. 

BRUKBAR (0,5 LITER DAHLS: 56,-) 

– Jøss, en forandring fra i fj or. De har endelig 

forstått viktigheten av den komplette halvliter, 

sier Humle mens han fremdeles har 

synapser nok til å huske fj orårets skuff ende 0,4 liter 

(u)klart i minnet. 

– Ufattelig dyrt for en så dårlig plassering, sier 

Humle mens han ser oppgitt på en konstant strøm 

av busser. 

– Lukten setter liksom prikken over i-en, istemmer 

Malt. 

– For ikke å snakke om skitne glass, sukker Heinekine. 

Diskusjonen rundt hva som kan trekke opp på dette 

stedet, går litt fram og tilbake. De øldrikkende blir mer 

og mer skeptiske. 

– Det ligger i det minste sentralt, foreslår Humle. 

– Greit. Det er også diverse nydelige damer, gløtter 

Malt over solbrillene. 

Trafi kken suser forbi, mens våre helter hastende 

tømmer glassene. 

TRONDHJEMS MIKROBRYGGERI (0,45 LITER 

DIVERSE. 8 DISTINKT ULIKE HJEMMEBRYGGEDE 

TYPER PRIS: FRA 52,- TIL 59,-) 

- Humlehaven, gliser Humle. 

– Her føler jeg meg hjemme. 

Dette er Malts hjemmeområde. Humle har mindre 

erfaring på den gode ølen, men er villig til å lære. Malt 

leser på barkartet og får seg en liten latter, når alle 

Humles avkom er nevnt. 

Humle viser seg usikker angående ølvalget, men får 

uventet nok smaksprøver fra bartenderen. 

– Defi nitivt første gang jeg får smaksprøver på en 

halvliter, humrer Humle. 

Etter Malts undervisning, og Humles prøvesmaking, 

ender både Malt og Humle opp med India Pale 

Ale. Et sterkøl av dimensjoner. Prisen blir deretter, 

[Utepilstesten] 

REPORTasJE 

men begge føler det er verdt det. Heinekine kjører 

safe med trondheimspils. 

– Godt øl, roser Humle. 

– Jeg skal ikke si dette ... men hva var det jeg sa, 

gliser Malt. 

Våre venner kommenterer det usådde gresset og 

litt rotete omgivelser, men det vil komme seg når 

sommeren kommer. 

MORMORS STUER (0,5 LITER DAHLS 56,- / 31,- 

ETTER KL 17.00.) 

Uvanlig mange eldre kvinner sitter ute 

når ølbikkjene ankommer. Det føles litt 

klaustrofobisk på grunn av at markisene er trukket 

ned. Humle får litt angst av stålgitteret som er spenstig 

plassert rundt uteserveringen. I og med at sola 

fortsatt står høyt på himmelen bak de grå skyene, får 

de tørste den dyre pilsen servert ved bordet. 

– 58 kroner for 0,5 før klokka fem, sier servitøren 

tørt. 

– Dette er nesten dobbelt pris av vanlig, fnyser Malt, 


– Ja vel, vi må fullføre et påbegynt løp. 

– Varmelampene er nesten sterke nok til å kompensere 

for den manglende muligheten til å sole ansiktet, 

grynter Malt. 

– Dette trekker vel opp karakteren, spør Humle. 

Det diskuteres litt fram og tilbake. Bestemmelsen 

tas. 

– Greit, men minimalt. 

Malt river seg litt i skjegget. 

LILLE LONDON (0,5 LITER DAHLS: 33,-) 

Årets siste stopp. Etter diverse øl har 

de to fått en hyggelig innstilling til alle 

mennesker, dyr og vesener. 

– Om det nå skal dukke opp noen nye vesener er 

det bare hyggelig, snøvler Humle. 

Uteserveringen som møter våre venner er litt stusselig. 

Det er ikke plass til mange mennesker der. Lykken 

står derimot våre venner bi. De haster ned til et hjørne 

hvor varmelampene stråler godt på kroppen. 

– Snasen dame i baren, gliser Humle til Heinekine. 

Hun smiler kort, og tar seg en god slurk. 

Malt blunker til bar-berta, og ytrer et ønske om San 

Miguel. Fatet er imidlertid tomt, men mulighetene til 

importøl er fremdeles tilstede. Malt er likevel trofast 

og velger den gode og kjente Dahls. 

Regnet begynner å plaske ned. Våre venner er 

heldigvis beskyttet av taket som dekker uteserveringen. 

– Fordelen med dette er at vi kan ha uteservering 

hele året, forteller bartenderen,. 

På dagen siste øl kommer han uventet med en 

porsjon chilinøtter «on the house.» 

– Höjdare, dette trekker defi nitivt opp, opplyser 

Humle. 

– Genialt, konstaterer Malt. 

Testen er over for denne gang. Det hyggeligste, 

men muligens kaldeste, serveringsstedet må 

være Grenaderen. 

– For de tøff e, utbryter Humle. 

– Tja, sier Malt. 

– Det fungerer da også. 

For den kulinariske ølopplevelsen er Trondhjems 

Mikrobryggeri stedet. Malt og Humle liker malt og 

humle.UD 

37

38 

TanKEsPinn 

Dystopiske parafraser 

Hvorfor er det alltid på grunn 

av en sinnstilstand som ikke vil 

vare, at man tar beslutninger 

som er ugjenkallelige? 

På grunn av en slik flyktig tilstand begynte du på det 

vanvittig kjedelige studiumet som gjør at du nå sitter 

og svetter over flere parallelle eksamener, og likevel 

kommer til å ende opp like desillusjonert som da du 

begynte. Du dumpa kjæresten og angra allerede uka 

etter som en evnukk, og innså at du nå like gjerne 

kunne vært en. 

Hvor ble den sinnstilstanden der det føltes naturlig 

å ta disse valgene? Hvor er i det hele tatt den personen 

som fant på noe så dumt? 

Sinnsro kan ikke etableres nettopp fordi det man 

har oppnådd alltid bare er et nytt utgangspunkt for å 

ønske seg mer. 

JEG UNDRER MEG OFTE over den maktesløsheten som 

preger både følelsene og intellektet når det gjelder å 

utvirke den minste omvendelse, å overvinne en eneste 

av de vanskeligheter som livet selv, litt senere, uten at 

man engang vet hvordan, løser lekende lett. Beroende 

på din natur som menneske, kan du enten finne trøst 

i disse observasjoner; eller du kan finne ut at det er 

uutholdelig å ha så liten kontroll over din egen eksistens. 

Det er uansett lite du kan gjøre med det. 

PÅ GRUNN AV AT det er kortere avstand mellom menneskets 

ulike sanseorganer og ryggmargen, enn det er 

mellom disse og hjernen, vil ryggmargsrefleksenes 

følelse alltid manifestere seg hurtigere – både fysisk 

og intellektuelt – enn tankene som har gått gjennom 

det vi liker å kalle en rasjonell prosess i hjernen. Brent 

barn skyr ilden fordi det på det primale nivået alltid i 

en viss forstand forblir brent. Dette er grunnen til at 

man ved en påminnelse om noe ubehagelig som har 

skjedd tidligere i sitt liv – til tross for at denne hendelsen 

er rasjonalisert vekk av intellektet – likevel får tilbake 

et snev av det ubehaget og den kvalmen hendelsen i 

utgangspunktet medførte. 

VI BRUKER OFTE av erfaringene fra våre egne laster for 

å unnfange en allmenn moralsk lov. Dessverre blir vi 

ikke selv noe bedre som mennesker av dette, eller av 

den innsikten dette gir. Skjønt det kan vel knapt kalles 

egentlig innsikt; heller en flyktig følelse av misforstått 

klarsyn som forsvinner like fort som den kom. Det er 

lett å moralisere over andres handlinger fordi vi dypest 

sett tenker og oppfører oss på den samme måten selv. 

Våre egne laster og komplekser ligger til grunn for hva 

vi synes om andre, og det er ikke slik at dem vi liker 

å identifisere oss med er dem vi ligner mest, snarere 

tvert om: Vi ligner mest på dem vi misliker; de manifesterer 

vår utilstrekkelighet på en måte som gjør at 

vi intuitivt forsøker å ta avstand fra dem. 

TEKST: MORTEn sKiPEnEs sMEdsRud FOTO: OlE CHRisTian gulBRandsEn

40 

MEningER 

Meninger 

Jonas Helseth kommer i april/maiutgaven 

av Under Dusken med en 

oppfordring til studentene om å kjøpe 

busskort hos trikken, begrunnet med at 

servicen fra Team Trafikk er dårlig, og 

met et ønske om å støtte en konkurrent 

som satser på miljø. 

Oppfordringen dokumenterer 

manglende kunnskap om viktige 

sammenhenger i kollektivtrafikken 

i Trondheim. Vi vil derfor peke på 

følgende forhold: 

Ordningen med gratis overgang 

mellom trikk og buss er basert på en 

avtale som forutsetter at kundene kjøper 

sine kort hos det selskapet man reiser 

mest med. Å følge Helseths oppfor- 

ANDREAS RUNESSON 

Kronikk og debattansvarlig 

Kjøpe busskort hos trikken? 

TRANSPORT 

TEAM TRAFIKK 

dring vil derfor bidra til å sette dagens 

ordning i fare, fordi dette bryter med et 

helt grunnleggende prinsipp for takstsamarbeidet. 

Å følge oppfordringen vil i neste 

omgang også ramme studentene. Vi er 

avhengig av inntekter for å kunne tilby 

bl.a. studentene god service og et godt 

rutetilbud både generelt og spesielt til 

og fra studiestedene. Å bidra til en svekkelse 

av vårt inntektsgrunnlag blir som 

å skyte seg selv i foten. 

Å følge oppfordringen er umoralsk 

fordi man da krever å få en ytelse i form 

av en reise med Team Trafikk, mens 

inntekten for ytelsen tilfaller et selskap 

som ikke har ytet noen tjeneste, og heller 

ikke hatt noen kostnader forbundet med 

inntekten. Det er et godt prinsipp og en 

riktig holdning at man gjør opp for seg 

hos den man kjøper noe av. 

Buss og trikk i Trondheim er ikke 

konkurrenter, men samarbeidsparter 

der vi i fellesskap forsøker å gi flest 

mulig et godt kollektivtilbud og dermed 

redusere bilbruken. Personbilen er 

konkurrenten. 

Når det gjelder visitten innom miljøperspektivet, 

synes det å bygge på at 

trikk eller el-buss ikke forurenser, mens 

vanlige busser gjør det. Den største 

miljøforbedringen oppnås imidlertid 

ved at bilbruken reduseres. Derfor er vår 

hovedmiljøstrategi å tilby et så godt rutetilbud 

at flest mulig setter igjen bilen og 

reiser kollektivt. Bystrukturen i Trondheim 

har ført til at kollektivtrafikken i 

all hovedsak er bussbasert. Den største 

miljøforbedringen oppnås derfor ved å 

investere i bussystemet fordi det er her 

potensialet for størst overgang fra bil til 

kollektivtrafikk ligger. 

At det er stor etterspørsel etter 

månedskort, setter vi pris på. Utfor- 

3. mai - 14. august 2006 

under dusken tar gjerne imot leserbrev. 

For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg 

til 3000 tegn. Korte kommentarer og replikker 

begrenses til 1800 tegn. 

Vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte 

innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil 

være tilgjengelige på uds hjemmesider. 

innlegg og kronikk kan sendes til: 

meninger@underdusken.no 

Frist: Torsdag 10. august 

FOTO: Magnus B. Willumsen 

STIG PÅ: det er usolidarisk å kjøpe månedskortet på trikken, ifølge Team Trafikk. Bussen og trikken er samarbeidspartnere, ikke konkurrenter. det er bilen som er den store stygge ulven. 

dringen omkring salget, har vi i forhold 

til bl.a. studentene forsøkt å løse dette 

ved at vi rykker ut til alle studiestedene 

ved hvert månedsskifte og selger kort. 

Det synes studentene er positivt. 

Studentene er en viktig kundegruppe 

for oss. Derfor har vi etablert et godt 

samarbeid med studiestedene når nye 

studenter kommer ved studiestart og 

får levert ut vår start-info-pakke til 

hver enkelt. I tillegg har vi etablert et 

godt samarbeid med studentorganisasjonene 

der vi regelmessig får god klarhet 

i ønsker og behov som vi tar hensyn til 

etter beste evne. Hvis Jonas Helseth har 

gode forslag til ytterligere forbedringer 

– ta gjerne kontakt med oss. Vi tror en 

konstruktiv dialog er den beste måten 

å få fram forbedringer på. 

Med vennlig hilsen 

Team Trafikk AS

Fattige studenter? 

ØKONOMI 

SOLVEIG SKJERVE 

VG-nett skrev 19.03.06 en 

artikkel, «Truer med studentopprør», 

om studenter og 

økonomi; om hvordan studenter 

i dag får en støtte som ligger 

under fattigdomsgrensen. Dette 

er ikke akkurat store nyheter for 

oss studenter som stadig hører 

nødrop fra våre medstudenter; 

som ikke har råd til mat denne 

uka, som sliter med å få råd til 

husleia, som ikke har råd til 

den siste pensumboka, som 

har fått mobilen låst fordi de 

ikke kunne betale sist regning 

osv. Samtidig kommer Under 

Dusken med artikkelen «Alkoholismen 

starter i studietida» 

(nr 7.06), hvor studentenes 

alkoholvaner blir blottlagt: «4 

av 10 studenter i Trondheim 

drikker minst ukentlig». Er ikke 

dette en noe opplagt kobling? 

Trenger studentene å bli minnet 

på at få ting koster mer enn en 

real fest hver helg med alt det 

innebærer? At studentene er 

nødt å jobbe utenom studiene 

for å få endene til å møtes er i 

mitt hode kun en myte. De som 

jobber gjør dette for å få råd til 

nettopp festing, dyre klær og 

andre «luksusting» du strengt 

tatt ikke trenger for å gå på skole. 

Ikke rakk ned 

på bøndene 

LANDBRUK 

BJØRN LYNGEN 

student og småbruker 

I Under Dusken nr. 7 har Lars 

Thomas Sønningdal og Stian 

Fredrik Skalle et innlegg om 

norsk landbruk knyttet opp mot 

et eventuelt norsk EU-medlemskap. 

Forfatterne gir uttrykk 

for at den siste tids medieoppslag 

om sykdomsutbrudd kan 

være en indikasjon på at norsk 

mat har dårligere kvalitet enn 

det produsentene ønsker å gi 

inntrykk av. Samtidig utfordres 

norske bønder til å tenke 

innovativt, på samme måte som 

resten av samfunnet. 

For å ta det første først: 

ingen husdyr er immune mot 

å bli skitne. E.coli er en helt 

normal del av bakteriefloraen 

i tarmen, og så lenge dyr 

i matproduksjonen er i kontakt 

med naturgjødsel risikerer man 

at bakterier kan spre seg i kjøtt. 

Det man imidlertid skal være 


klar over er at store ressurser 

settes inn for å minimere sannsynligheten 

for at noe slikt skjer. 

I et EU der effektiviseringen 

har ført til at dyr må transporteres 

på tvers av landegrenser, 

bakteriekulturer og hygieniske 

tradisjoner i leddet mellom gård 

og slakteri, er det iallefall ingen 

grunn til å tro at denne sannsynligheten 

er særlig mindre. 

Imidlertid vil jeg her si meg enig 

med det implisitte budskapet – 

slike sykdomstilfeller skal ikke 

forekomme i Norge. 

Derimot må jeg reagere 

på den ukritiske omtalen av 

norske bønder. Forfatternes 

omtale av syting og skriking 

får stå for deres regning, men 

når det gjelder viljen til tilpasning 

skal man vokte seg vel 

for å henge ut en slik yrkesgruppe. 

Jeg våger å påstå at det 

ikke finnes et yrke i Norge som 

må leve med slike voldsomme 

forandringer i arbeidshverdagen 

som bønder. Kombinert 

med en årlig nedgang i inntekt, 

Og selv de som ikke jobber har 

i stor grad råd til disse tingene 

selv om de lever på «fattigdomsgrensa». 

Kanskje hele 

alkoholproblematikken har en 

sammenheng med den generelle 

mentaliteten til diverse linjeforeninger 

så vel som fadder-uka? 

Det meste av sosiale aktiviteter 

som arrangeres i forbindelse 

med studentene har alkoholkonsum 

som en naturlig del. 

For all del; vi er unge mennesker 

som gjerne kan nyte en fest til 

tider, men dette har en tendens 

til å bli standarden. Da er det 

ikke rart at mange sliter med 

økonomien, og heller ikke at 

strykprosenten på universitetet 

er på det nivået den er! 

lønnsnivå som ligger på halvparten 

av sammenlignbare 

yrkesgrupper og overrepresentasjon 

på statistikker over 

angst og depresjon, bidrar slike 

meningsytringer kun til å gjøre 

vondt verre. 

Jeg skal ikke bruke norsk 

landbruk som noen brekkstang 

i EU-debatten. Markedsliberalismen, 

pent innpakket i 

rødgrønt glanspapir, og den 

geografiske konstruksjonen 

av kongeriket Norge tillater 

ikke bønder å drive på tradisjonelt 

vis i fremtiden, og dette 

har alle oppvakte sjeler innsett 

for lengst. Likevel er det trist 

når lyseblå romantisering av 

konkurranseutsatt landbruk 

fører til stigmatisering av en 

særdeles ærekjær og profesjonell 

yrkesgruppe. 

Er det noen som synes at 

man betaler mye for norsk mat? 

Vel, bønder i Norge tjener i snitt 

150 000 kroner i året. De rikeste 

personene i landet heter Stein 

Erik Hagen og Odd Reitan. 

MEningER 

Forsøk på 

argumentasjon 

mot et 

eliteuniversitet 

UTDANNINGSPOLITIKK 

KIM ARNE GUTTORMSEN 

student i sosialantropologi 

Jeg så følgende melding da jeg 

logget inn på innsida en dag før 

påske: «dragvoll halveres. sVTfakultetet 

har foreslått at det 

skal være halvparten så mange 

studieplasser som det er søkere. 

skaper høye karakterkrav bedre 

kvalitet?» (publisert 31.03.06). 

Jeg tenkte at dette kunne være 

et godt utgangspunkt for mitt 

bidrag til eliteuniversitetsdebatten. 

Jeg vil gjøre leseren 

oppmerksom på at synspunktene 

som følger er mine 

personlige, og de har grunnlag 

i hva jeg selv tenker rundt ideen 

om et eliteuniversitet. 

Jeg er uenig i forslaget. 

Høye karakterkrav skaper ikke 

nødvendigvis bedre kvalitet. 

det er ikke gitt at det ikke vil 

eksistere et frafall av studenter 

også hvis vi får et såkalt eliteuniversitet 

med skyhøy 

adgangsbegrensning. det 

er ikke nødvendigvis gitt at 

studenter som har gode karakterer 

fra videregående vil klare 

seg like bra når de begynner 

på høyere utdanning, ganske 

enkelt fordi høyere utdanning 

fordrer mer selvdisiplin, og 

mange vet kanskje ikke hvor 

de skal legge ambisjonsnivået. 

Videre er det ikke slik at de som 

sliter i starten av studiet, eller 

ikke har toppkarakterer fra 

videregående, ikke er flinke 

studenter, og aldri kan levere 

gode masteroppgaver eller bli 

gode forskere. det kan videre 

være flere grunner til at man 

får dårlige karakterer eller 

sliter i starten av studiet, for 

eksempel psykiske problemer, 

usikkerhet om fremtiden, samt 

dette med ambisjonsnivå. dette 

kan komme av at man til tider 

kan oppleve studiet som svært 

tungt. Er man da å betrakte 

som daukjøtt på universitetet? 

(Bladet Forskning nr. 5, 2005, 

«Kan universitetene skape gull 

av gråstein?») 

Videre vil jeg trekke frem det 

studentpolitiker Vegard austmo 

sier i under dusken nr. 3, 2006, 

nemlig dette med at man får et a 

og b-lag, hvor den siste gruppen 

ikke får anledning til å utdanne 

seg. selv om det i artikkelen var 

snakk om at lukking av fag ikke 

samsvarer med prinsippet om 

lik rett til utdanning, synes jeg 

den er aktuell også i forhold 

til eliteuniversitetsdebatten. 

Kunnskap bør være tilgjengelig 

for flest mulig mennesker. Ved 

å anlegge et såkalt eliteuniversitet 

vil avstanden mellom de 

med høyere utdanning og 

de uten øke. Jeg tror med 

andre ord det vil føre til større 

forskjeller i samfunnet. det jeg 

legger i «avstand », er at vi med 

et eliteuniversitet vil få en elite 

som sitter på mye viktig kunnskap 

som kan være verdifull 

også for den øvrige befolkningen, 

og at det som kommer 

fra denne eliten, tas som udiskutable 

sannheter. Videre mener 

jeg også at høyere utdanning 

gir økt grunnlag for refleksjon 

rundt aktuelle problemer som 

fremstilles i media. 

Videre sier professor og 

dekanus ved HF-fakultetet, 

Kathrine skretting, i Bladet 

Forskning nr. 5, 2005 at det 

er en styrke for norge å ha en 

velutdannet befolkning og en 

styrke for enkeltindividet å ha 

høyere utdanning. Jeg er enig 

med skretting, fordi jeg mener 

dette skaper økt kunnskap og 

kritisk tenkning. 

41

42 

MEningER 

KNASK: disse oransje herlighetene og andre sunne produkter er noe alle studenter burde spise så ofte som mulig. det kan du ifølge forfatteren gjøre hos siT, og det uten å ruinere deg. 

Sunn mat hos SiT Kafe 

KANTINE 

samtidig som vi beveger oss et skritt mot vaktselskaper etc. SiT Kafe mottar ikke flere produkter enn salat som er sunt. 

SNORRE SIMONSEN 

driftsjef i siT Kafè as 

målet for vår strategi. 

Prisen på en salatskål hos SiT Kafe 

noen form for subsidier, bortsett fra at 

utdanningsinstitusjonene stiller med 

Det viktigste er at studentene får i seg 

variert mat med tilstrekkelig nærings- 

er som det blir påpekt 28 kroner. Hvis lokaler, strøm og utstyr. Vi har valgt å innhold.Med andre ord er mange av 

kunden på noe tidspunkt har fått holde prisene på matvarer som selges til middagsrettene, påsmurt mat etc. , sunne 

Jeg leste innlegget i Under Dusken inntrykk av at prisen var 40 kroner så studentene så lave som vi har mulighet produkter som er med på å sikre et godt 

nummer 7/06 om sunn mat i SiT beror det nok på en misforståelse. Men til, og et eventuelt overskudd i SiT Kafe kosthold. Vi har de senere år fjernet blant 

Kafe. 

med en salat til 28 kroner har kundene skal pløyes tilbake til studentene i form annet all frityrstekt mat for å bidra til 

Det er hyggelig at våre kunder regis- faktisk et reelt valg, da for eksempel en av bedre tilbud. 

et sunnere kosthold, og vi vurderer hele 

trerer at innspill fra studentene blir tatt sub-baguette koster akkurat det samme. Med andre ord må SiT Kafe tjene tiden nye produkter som kan være med 

seriøst og at vi forsøker å etterkomme Det vil da være opp til den enkelte kunde litt penger for å ha mulighet til å bedre på å bidra i positiv retning. 

gode forslag så langt det lar seg gjøre. å velge hvilket alternativ kunden skal tilbudet til studentene. Hvis vi skulle Jeg er glad for at det er engasjement 

Det er også slik at SiT har en livsstils- kjøpe. 

selge salat for 10 kroner – som det ble blant studentene for å få tilgang til sunne 

strategi med sunne studenter som en Når vi kalkulerer våre priser er foreslått i innlegget – ville kunden betale produkter på våre spisesteder. Vi ønsker 

målsetting, og salatbar er helt i tråd utgangspunktet at vi skal dekke inn mindre for salaten enn det vi betaler for fortsatt mange innspill fra kundene våre 

med denne strategien. Ved å etablere utgifter til råvarer, lønn til ansatte, råvarene. 

slik at vi bedre blir i stand til å legge 

en salatbar ved Campo Kalvskinnet har vaskemidler, regnskapstjenester, Når vi fokuserer på sunn mat må tilbudet til rette for studenter og ansatte 

vi imøtekommet ønsker fra kundene, engangsservice, lønningstjenester, vi heller ikke glemme at det er mange ved utdanningsinstitusjonene. 

I natt fikk 55 personer i Norge klamydia − flertallet av dem er nok studenter 

HELSE 

KARI VOSS SØRHUS 

Trondheim Røde Kors ungdom 

ifjor risikerte over 20 000 å bli sterile 

av klamydia. Over 200 fikk vite at de er 

hiv-smittet. Trolig er smittetallene langt 

høyere, fordi mørketallene er store. 

Tallene er rekordhøye fordi vi er dårligst 

i verden til å beskytte oss. 

Trondheim Røde Kors ungdoms studentgruppe 

mener at nå må både kommunen og 

staten ta sitt ansvar på alvor. 

god seksuell helse er en rettighet de 

unge har. Myndighetene har sviktet de unge 

for lenge. gratis kondomer der unge ferdes 

og bedre seksualundervisning er kravene 

Røde Kors ungdom stiller til helsemyn- 

dighetene. samtidig må også studentene 

selv ta ansvar for seg selv og sine seksualpartnere. 

Å ha sex med en tilfeldig partner uten 

kondom er å spille rulett med liv og helse 

som innsats. 

Trondheim Røde Kors ungdom jobber 

gjennom programmet aktivt Valg med å 

bedre unge menneskers seksuelle helse. 

Årlig snakker vi på landsbasis med 16 000 

3. mai - 14. august 2006 

Foto:Audun Reinaas 

ungdommer om sex og seksuelt overførbare 

infeksjoner. Vi er skremt over 

mangelen på kunnskap og slappe holdninger 

til kondombruk. 

Hvorfor er unge i norge verdensmestere 

i sexrulett, og hva skal til for å stoppe 

smittebølgen? 

Hvem har ansvaret? de unge selv eller 

staten?

44 

KULTUR 

Kultur 

KULTUR 

Illustrasjon: Vegard Stolpnessæter 

Ekstrem oppussing 

KOMMENTAR 

ANNA BRANDER 


Odd Reitan valser inn på kommunaldirektørens 

kontor. Han er i sitt ess, til 

tross for at fårekostymet begynner å bli 

litt klamt. Det er nå byplanen presenteres. 

Kommunaldirektøren lurer litt 

på hva som skyldes den store kjeften 

til Reitan akkurat denne dagen, og ser 

ikke at han har en potensiell karnevaldeltaker 

på kontoret. De eksklusive 

solbrillene skjuler kronetegnet i øynene. 

For mannen har ikke kommet for å praktisere 

snillisme. 

Men hva er egentlig problemet? 

Det var enten kommunen eller Reitan 

som måtte starte debatten. I Midtbyen er 

det store deler av det offentlige rom som 

byr på utfordringer for byutviklerne, og 

det er nok å ta tak i. Kommunaldirektøren 

for byutvikling, Håkon Grimstad, 

ønsker derfor naturlig nok initiativet 

velkomment med åpne armer. Det er 

derimot meget mulig at Rema-kongen 

og kommunaldirektøren blir sittende 

alene i hvert sitt hjørne med spiss hatt 

på hodet, ventende på gjestene som aldri 

kommer. Det ville i så fall være fryktelig 

synd. 

Den nedsatte arbeidsgruppen bak 

«Trondheims hjerte» har laget et forslag 

som koster rundt 100 millioner kroner, 

der glasstak, gondolbane og et amfi på 

Torvet er blant ingrediensene. 

Det er med andre ord ikke snakk om 

et lite besøk fra Hilde Hummelvoll. Det 

er duket for «Extreme Makeover – City 

Edition». 

Reitan står per i dag så til de grader 

alene ved roret for Midtbyens utvikling. 

Det kan unektelig framstå som en 

skremmende situasjon for gondolens 

passasjerer; byens innbyggere. Både 

butikkpepringen og Reitans posisjonering 

i Midtbyens eiendomsmarked 

gjorde det til slutt tvingende nødvendig 

for ham å ta et tydelig standpunkt. 

Reitan vil at Trondheim skal finansiere 

80 millioner kroner. Selv påtar han 

seg ansvaret for 20 millioner. Med en 

betydelig eiendomspark i Midtbyen er 

dette investeringer han vil få mangedoblet 

tilbake i form av verdiøkning på 

denne. Bunnpris-eier Trond Lykke var 

selvfølgelig raskt ute med dette ubetydelige 

poenget. De har tydeligvis like 

spisse albuer i matvarebransjen som i 

befolkningen ellers. 

Selvsagt er det å foretrekke at 

Reitan tenker helhetlig og uegennyttig 

byutvikling framfor personlig eiendomsutvikling. 

Men det er naivt og utopisk å 

se for seg et slikt scenario. 

Det at byens mest kjente riking delvis 

følger egeninteresse er ikke nødvendigvis 

omvendt proporsjonalt med 

fellesskapets beste. En synliggjort byutviklingsdebatt 

er Trondheim utvilsomt 

tjent med. Reitan får i pose, og trønderne 

i sekk. Verre er det ikke. 

Det enkle er ofte det beste.UD 

LITT PÅ SIDEN 

Sex på månen 

TV Norge sender nå fjerde sesong av 

det kvasiintellektuelle programmet 

Big Brother. Her kan man lære svært 

nyttige ting, som for eksempel hvordan 

man diskret kan ha sex under ei dyne, 

med rævva litt utafor, og dovrebokseren 

dratt ned på hæla. Jeg følger ikke med 

på Big Brother, det er helt sant, men 

følte meg nærmest helt nødt til å se en 

hel episode her en kveld. Bakgrunnen 

for beslutningen var et gjennomtenkt 

utspill hentet fra en pågående rettsak. 

Et erstatningssøksmål mellom sladrepressens 

ubestridte konge, redaktør i 

Se og Hør, Odd J. Nelvik, og det tidligere 

kjæresteparet Annette Young og 

Rodney Karlsen. De der som, ja, pulte, 

opptil flere ganger den første sesongen 

med Big Brother i Norge. 

Saken som nettopp var oppe 

begynte veldig interessant. Redaktør 

Nelvik trakk en sammenligning mellom 

viktigheten av parets seksuelle utfoldelse 

på tv, og selveste månelandingen 

i 1969. Mer trengte ikke tidligere vannpolospiller 

og romfartsekspert Erik 

Tandberg før han tente på alle plugger: 

«Enn å si noe så dumt, det går ikke 

an!» Det er tydelig at enkelte mener 

verdenshistorie blir skrevet i dette 

huset. Det må i hvert fall undersøkes 

nærmere. 

Tv-en slås på. Det er lite som skjer. 

To menn og ei dame sitter på en terrasse 

og prater drit. Det gjør de lenge. Men 

så, plutselig, finner den unge damen, 

Jessica, ut at hun vil dusje, fordi hun 

har mensen. Merkelig argument, men 

dusjingen skal gjennomføres. Dessverre 

er vannet i dusjen avslått . 

Men hun lar seg ikke stoppe av 

det; løper naken og besluttsomt mot 

kjøkkenvasken, og tar seg et bad 

i den. Kanskje det er verdenshistorie 

som skrives i dette huset. Disse 

menneskene er langt mer kreative 

enn Neil Armstrong var der han hoppa 

ubesluttsomt rundt på et fremmed 

himmellegeme. Men så skjer det fryktelig 

lite igjen, inntil deltagerne får i 

seg en viss mengde alkohol. Da finner 

en av deltakerne det for godt å pisse 

på stuegulvet. Mindre enfoldig enn å 

hoppe rundt på et sted mennesket aldri 

hadde trodd det skulle kunne reise til, 

men deltakerne synker litt i respekt nå. 

Nei, Tandberg og Nelvik, om dere kan 

filme to personer som har sex på månen 

– da snakker vi verdenshistorie. 

Notorious B.I.G.’s brother

KULTUR 

Bedrer forholdene for 

nynorskbrukerne 

«Indusert strøm» blir til «inkveikt strøm» når Studentmållaget 

i Nidaros (SmiN) gir ut Realfagsordlista. 

– Nå kan det ikke være flere unnskyldninger igjen for at 

studenter på Gløshaugen skal få eksamenstekster på 

sjanseløs nynorsk, sier leder Jens Morten Nilsen. 

SPRÅK 

TEKST: ANNA BRANDER 

brander@underdusken.no 


I Realfagsordlista finner man «norske 

avløysarar for framandord som vert 

nytta innanfor realfaga». I ordlista har 

de rundt 450 oppslagsord som er hentet 

fra de innledende kursene i matematikk, 

fysikk og ingeniørvitenskap ved 

NTNU. 

– Vi ønsker å gjøre det lettere for 

nynorskbrukere. Vi møter argumenter 

som: «nynorsk er fint i dikt, men hvorfor 

skal vi bruke det på skolen?» Nynorsken 

er selvfølgelig like god på tekniske fagfelt 

som i kunsten, og dette vil vi legge til 

rette for, forklarer Nilsen. 

Nitti års arbeid 

Allerede på det første lagsmøtet i 1916 

diskuterte man nynorskens muligheter 

innenfor fagterminologi. Grunnen til at 

det har tatt nesten et århundre å ferdigstille 

ordlista, er det høye ambisjonsnivået 

i SmiN. Ordboksplanene ble etter hvert 

for omfattende, så nå gjør de heller 

arbeidet bit for bit. 

– Nå har vi lagt lista på ordlistenivå, 

så får vi heller ta det derfra. Vi sitter på 

forelesning, og så setter vi for eksempel 

strek under et ord i notatene hvis det er 

noe vi har lyst til å oversette. Dermed er 

prosessen i gang, opplyser Jens Morten 

Nilsen. 

Han innrømmer at noen av ordene 

er mest for spesielt interesserte. 

– For eksempel har vi oversatt «indusert 

strøm» til «inkveikt strøm», og 

uttrykket er bygget opp av det norrønske 

«å kveikja», som betyr å lage ild, forteller 

lederen i Studentmållaget. 

Skranglende nynorsk på NTNU 

Randi Flo har, som nynorsktalende 

student ved NTNU, et generelt inntrykk 

av at språket ikke tas tilstrekkelig på 

alvor. Spesielt på eksamen har det 

vært problematisk. Hun ønsker den 

nye ordlista velkommen. 

– Tidligere har jeg haket av på 

studentweb for at jeg ville ha eksamen 

på nynorsk, men fått mail kort tid etterpå 

hvor det har stått at det dessverre ikke 

var mulig, forteller energi og miljøstudenten. 

Når hun først har fått utlevert 

eksamen på nynorsk, har hun heller 

ikke vært spesielt fornøyd med oppgavetekstens 

utforming. 

– Når jeg endelig får eksamen på 

nynorsk, ender jeg som regel med å 

lese oppgaven på bokmål likevel, siden 

nynorsken er så forferdelig dårlig. Noen 

ganger virker det nærmest som om de 

har tatt en tekst på bokmål og oversatt 

den ord for ord. 

– Språklig forkrøpling! 

– Utgivelsen av Realfagsordlista er et 

initiativ vi setter stor pris på, sier direktør 

Sylfest Lomheim i Norsk språkråd. 

Han kan fortelle at nynorsk holder 

seg godt i den norske befolkningen. I dag 

er det omtrent 14 prosent av 4,6 millioner 

nordmenn, mot 16,5 prosent av 3,5 

millioner for 30 år siden, som snakker 

nynorsk. Likevel skranter det på forholdene 

for nynorsktalere. 

– Nynorsk – ja, norsk generelt – er 

under press fra alle kanter i fagspråksituasjonen, 

poengterer han. 

– Vi må passe på å opprettholde 

beredskapen overfor norsk vokabular, 

hvis ikke ender vi opp som et usivilisert 

samfunn, sier Lomheim. 

Regjeringen bevilger stadig mindre 

til oversetting av faglitteratur, noe som 

har bidratt til hyppigere bruk av engelsk 

i akademia. Og de som benytter engelske 

lånord har Språkrådets direktør lite til 

PROSESSEN I GANG: -Nå har vi lagt lista på ordlistenivå, sier Jens Morten Nilsen i Studentmållaget. 

overs for. 

– Dagens situasjon er svært alvorlig, 

og vi må vokte oss vel for å stille oss 

slik at vi ikke kan diskutere akademiske 

problemstillinger uten å benytte 

engelske lånord. Da forkrøpler vi hele 

morsmålet vårt, mener han. 

– Vi trenger ikke være mot engelsk, 

bare være for norsk, presiserer 

Lomheim.UD 

45

46 

KULTUR 

KOMMENTAR 

MAGNUS BRATTSET DRABLøS 


Ikke nok med 

rumpetriks 

Jeg er glad i min avis. Og jeg liker at min 

avis er en avis, også på nett. Så hvorfor 

skal den for enhver pris plutselig bli tv? 

I et desperat forsøk på å ikke havne i 

bakleksa, hopper alle og enhver på 

bølgen og starter opp sin egen tv-kanal 

på nettet. Sist ut i rekken er ærverdige 

Aftenposten. Det kan virke som om 

avisene kutter ned årsverk i papirutgavene 

med høyre hånd, og ansetter 

webjournalister med venstre. Og mye 

av denne journalistikken kan se ut som 

nettopp venstrehåndsarbeid. 

Avisene som tidligere hadde tiden 

på sin side til å gjøre grundig arbeid, 

må nå spy ut nyheter i et stadig økende 

tempo, bare for å komme først. På denne 

måten mister avismediet sin nisje. Vil jeg 

se tv-nyheter, oppsøker jeg dem som kan 

tv-nyheter. Noe annet blir som å ringe 

en snekker når du trenger en rørlegger. 

Både NRK og TV 2 tilbyr sine nyheter på 

nett, og kvaliteten på dette arbeidet 

er mildt sagt overlegent det som i dag 

presenteres i de forskjellige nettavisene. 

Om kvaliteten her skal heves, 

blir de nødt til å ansette egne journalister 

som kun driver med web-tv, og 

mer realistisk tidsbruk må beregnes. Og 

i tillegg må dette arbeidet komme på 

siden av den opprinnelige avisdriften. 

For straks den normale avisdriften settes 

tilbake som et resultat av arbeidet med 

web-TV, beveger avisene seg nærmere 

en veik kopi av NRK, som allerede mestrer 

kombinasjonen av nettjournalistikk og 

tv-bilder ypperlig. 

16. januar la VGTV ut saken «Miras 

rumpetriks». For en drøy måned siden 

hadde saken oppnådd 410 000 klikk, og 

det av cirka 150 000 forskjellige brukere. 

Noe skuffet må jeg innrømme at jeg var 

en av dem. Slike saker er i dag essensen 

av web-tv. Fjærlette små innslag på rundt 

tretti sekunder ment mer som underholdning 

enn som nyheter. 

Dermed føyer web-tv seg inn i rekken 

av tabloide virkemidler som forpester 

nyhetsmediene i dag. Avisene ser 

opplagstallene stupe, og tror at dette 

skyldes at de er for lite tabloide. Nisjeavisenes 

vekst er helt uavhengig av 

tabloidenes fall, skal vi tro Akersgata. 

Men sammenhengen er der, og jeg frykter 

for kvaliteten på dagens nyhetsmedier 

om denne utviklingen får fortsette. Men 

hvem tør å svømme mot strømmen? 

– Kildekritikken 

Web-TV og nettportaler 

blir stadig viktigere for 

de største medieaktørene 

i Norge. Eksperter mener 

utviklingen går på bekostning 

av kildekritikken hos 

landets største mediehus. 

MEDIER 

TEKST: PÅL VIKESLAND OG MORTEN SMEDSRUD 


IllUSTRASjON: VEGARD STOLPNESSÆTER 

– For de store mediehusene vil nok 

kravet om å hele tiden være oppdatert 

gå på bekostning av kildekritikken. Som 

en konsekvens av dette vil vi se mindre 

av reportasjestoff og observerende journalistikk 

i nettkanaler, sier professor i 

journalistikk Sigurd Allern ved Universitetet 

i Oslo. 

– forfl atning av kildetilfanget 

Aft enposten er foreløpig siste aktør 

som lanserer web-tv på sine nettsider. 

I Trondheim har Adresseavisen lenge 

prøvd ut nye formidlingskanaler, og 

driver i dag både TV-adressa og Radioadressa, 

i tillegg til den tradisjonelle avisa 

og nettavis. Disse fi re har alle den samme 

journalistiske plattformen. 

Professor i medievitenskap Kathrine 

Skretting ved NTNU mener at dette 

kan være problematisk. 

– Konsentrasjonen av mediemakt 

hos relativt få aktører, og det faktum 

at ulike medier i prinsippet har samme 

redaksjon, kan føre til en forfl atning av 

kildetilfanget. Utviklingen går mot at 

kildekritikken i større grad fl yttes fra 

redaksjonen og over på leseren. Dette 

stiller større krav til mediekonsumentene. 

Tilliten til NRKs etterrettelighet 

er fortsatt stor, mens vi ser at troverdigheten 

til VG og Dagbladet svekkes, 

sier Skretting. 

Hun utdyper: 

– Avisenes motiver for å satse på ny 

teknologi kan være reklameinntekter. 

Den tabloide dagspressen opplever sterk 

opplagsnedgang på ren nyhetsdekning, 

mens kommentar- og analysestoff et 

holder stand. Trykkpressen må derfor i 

økende grad satse på magasinformatet 

for å være levedyktig. Opprettelsen av 

web-tv kan sees på som en reaksjon på 

fallende opplagstall. 

– Mediene er i en utprøvingsfase 

– Det basale motivet for avisenes satsning 

på web-tv er at folk vil ha det. Jeg 

ser ikke at web-tv har noen stor reklameeff 

ekt. Mediene er i en fase hvor man 

prøver ut alt og ser hva som fungerer, 

sier mediekommentator i Dagbladet, 

Andreas Wiese. 

Han ser det ikke som problematisk 

at de store medieaktørene i økende 

grad fi nner nye former å distribuere 

sitt redaksjonelle innhold gjennom. 

– Det er bare fordeler at mediene 

prøver ut nye ting. Teknologien 

dikterer hvilke kanaler som prøves ut, 

og vil også påvirke det redaksjonelle 

innholdet. Avisenes web-tv kan ikke 

konkurrere med tradisjonelle artikler 

på analyse- og kommentarstoff . Stoff et 

må ha merverdi som tv, det vil si noe 

som har stor fordel av å bli vist gjennom 

bilde og lyd, mener Wiese. 

Kathrine Skretting mener derimot 

medienes mange informasjonskanaler 

er et tveegget sverd. 

– Konvergensen av medier kan 

dessverre føre til færre klare og 

meningsbærende stemmer i media.

svekkes 

På den annen side bidrar internett og 

blogger til et økt mangfold, framholder 

Skretting. 

Nisjeavisene følger etter 

De største medieaktørene har lenge vært 

i front hva implementering av ny teknologi 

angår. Nå følger imidlertid også 

nisjeavisene etter, og Morgenbladet 

lanserer snart et eget debattprogram 

som skal kringkastes i form av webtv. 

Sigurd Allern mener likevel at nisjeavisenes 

styrke ligger i rendyrking av 

sin nåværende form. 

– For nisjeavisene er det nok lurt å 

bli ved sin lest. De har ikke økonomi 

til å konkurrere med de store når det 

gjelder teknologisk utvikling. Dermed 

vil de dra fordel av å videreutvikle det 

de allerede er gode til. 

– Er de største aktørenes satsning på 

nye uttrykk en erkjennelse av at deres 

storhetstid på papir er over? 

– Ja, det tror jeg. Det vil alltid være 

slik at mediene når en topp før de går 

nedover igjen, for så å stabilisere seg 

på et litt lavere nivå. Det er dette som 

nå skjer med de største medieaktørene. 

Web-tv og økt satsning på nettavisene 

er deres måte å tilpasse seg denne utviklingen.UD 

ALf VAN DER HAGEN MENER 

Ansvarlig 

redaktør i 

Morgenbladet 

– Vi ser at nisjeavisene, som Klassekampen, 

Vårt Land og Morgenbladet, har økende 

opplags- og lesertall fordi det satses tungt 

på å opprettholde et godt produkt på papir. 

Vi må gjøre det vi er gode på. 

Til tross for dette ønsker Morgenbladet i 

framtiden å lage digitale tv-debatter, hvor 

den politiske journalisten Aslak Bonde skal 

lede sendingen Morgenbladet-debatten. 

BJøRGULV BRAANEN MENER 

Ansvarlig 

redaktør i 

Klassekampen 

– Sigurd Allern har rett i at kildekritikken 

svekkes når det stilles stadig større 

hurtighetskrav til norske medier. 

Braanen peker også på annonseinntektenes 

betydning som 

hovedforklaringen. 

– Jeg tror eksempelvis at for Dagbladet 

er det det samme om de taper penger 

KÅRE VALEBROKK MENER 

Sjefredaktør 

og administrerende 

direktør 

i TV 2 

– Mediene bruker innsamlet stoff på 

flere plattformer, og hver plattform kan 

forbedre kvaliteten på stoffet. Eksempelvis 

kan TV 2 hente reportasjer fra NA24 og 

bruke innholdet sammen med sine egne 

bilder på tv-skjermen. TV 2 Nettavisen eller 

NA24 kan på sin side hente TV 2s levende 

bilder over til sine nettplattformer. 

Det kan selvfølgelig skje at dette kan gå 

KULTUR 

Web-tv, pod-casting og digitalfjernsyn 

vil være mulige distribusjonskanalener 

for debattene. 

– Vil det bli slik i framtiden at også de mindre 

medieaktørene er nødt til å ha flere ben 

å stå på? 

– Nei, jeg tror ikke nødvendigvis at man 

må det. De tyngre aktørene som VG og 

Dagbladet må nok satse på å utvide virksomheten. 

Jeg tror nok de har basert seg 

på litt for høye opplagstall tidligere. Der 

har nok de mindre aktørene et fortrinn. 

Vi kan velge å utvide vår virksomhet, og 

vi gjør det også med det formål å styrke 

det redaksjonelle miljøet til kjernedriften, 

nemlig papirutgaven. I tillegg håper jeg 

våre sendinger kan bli et godt supplement 

til de politiske debattene på TV 2 

og NRK. 

på papirutgaven så lenge de tjener det 

inn igjen i form av annonseinntekter fra 

nettavisen. Konsernet Dagbladet lider 

ikke som følge av dårlige salgstall. 

– For Klassekampen er situasjonen en 

annen. Vår andel annonseinntekter er 

drastisk mye mindre, så dersom vi taper 

lesere til vår nettutgave, er vi i trøbbel. 

Vi må satse på papirutgaven. 

– Vi ser de samme tendensene i Danmark 

som her i landet. Der vinner Børsen og 

Kristeligt Dagblad, danskenes utgave av 

Dagens næringsliv og Vårt Land, terreng 

i forhold til de store tabloidene. Der ser 

vi også at gratisaviser på papir satser 

utelukkende på nyhetsjournalistikk, noe 

som avisene ellers er i ferd med å forlate 

på grunn av konkurransen fra nettet. Det 

er overraskende. 

på bekostning av bredden av kildetilfanget, 

men til gjengjeld blir budskapet 

sendt bredere til fordel for lyttere, brukere, 

seere og avislesere. 

– Vil kildekritikken lide som en følge av 

kravet om å alltid være oppdatert? 

– Nei. Ikke hvis hver plattform har en skikkelig 

redaktørfunksjon. 

TV 2-sjefen tror Aftenposten nå lanserer 

web-tv fordi de har skjønt at levende bilder 

er blitt en forutsetning for å være konkurransedyktig 

i den nye mediehverdagen. 

– Tror du nisjeavisene, Morgenbladet, Klassekampen 

og lignende, vil følge etter, eller 

har de fordel av å rendyrke sin nåværende 

form? 

– Morgenbladet og Klassekampen vil i 

overskuelig framtid ha mer enn nok med 

seg selv. 

47

48 

KULTUR 

Tilbake med platekontrakt i USA 

Et amerikansk plateselskap 

gikk på nett for å plukke seg 

ut et nytt band. Valget falt 

på trondheimsbaserte Phy. 

PLATEKONTRAKT 

TEKST OG FOTO: MAGNUS BRATTSET DRABLøS 

mdrablos@underdusken.no 

Etter tre år i dvale, har trondheimsbandet 

Phy gjenoppstått. I juni blir 

bandets forrige plate Lovesongs From 

Mars relansert på nytt plateselskap. Loft 

7 har base i Montana, USA, og Phy blir 

første band på det nye plateselskapet. 

– Selskapet fant musikken vår på 

nettet og tok kontakt, forteller Vigdis 

Sjelmo, som trakterer trommene i 

bandet. 

Det hele var noe uventet for bandet 

som strengt tatt hadde vært oppløst siden 

2003. Da hadde bandet lenge vært på 

randen av et gjennombrudd. 

– Egentlig var bandet Phy lagt dødt, 

men selskapet ville gi ut den forrige plata 

og da ble det slik, forklarer Sjelmo. 

I tillegg til plateutgivelse, skal plateselskapet 

også publisere et musikkmagasin 

hvor Phy pryder forsiden. 

– Det skulle visst ha et opplag på en 

million. Det øker jo sjansene for at folk 

får høre om oss, forteller Ersfjord. 

forandring fryder 

Siden sist Phy var aktive, har det blitt 

Inclusive Dance Company 

skal danse som aldri før 

i Trondheim. På et sted 

det ikke har blitt danset 

tidligere. 

Fisk er ei fersk og fresk forestilling 

som har premiere i Ravnkloa 14. juni. 

Publikum vil sitte under tak i fiskebutikken 

og se danserne på kaia utenfor. 

– Vi lager samtidsdans med gateteateridentitet. 

Det er et nytt konsept, 

forteller danser i Inclusive Dance 

noen utskiftninger. Medlemmene har 

likevel ikke ligget på latsiden, og dagens 

besetning har spilt sammen de to siste 

årene. De har også flere andre prosjekter 

gående. Vigdis Sjelmo har blant annet 

spilt i Dog and Sky. I dag består bandet 

av Ellen Ersfjord på bass, Kirsti Huke på 

vokal, Petter Vågan på gitar og Vigdis 

Sjelmo på trommer. Nå relanseres altså 

Lovesongs From Mars, før nytt materiale 

skal spilles inn i løpet av sommeren. 

– Det er det vi gleder oss til, vi er 

jo egentlig et nytt band, forklarer 

Ersfjord, 

Alle i bandet har bakgrunn fra NTNU, 

der alle utenom Ersfjord tar, eller har tatt, 

en utdannelse innen musikk. 

Udefinerbar stil 

– Det er vel pop-rock. 

– Kanskje mer riktig å si drømmepop? 

– Avantgarde-pop er det riktige 

ordet. 

– Jeg tror vi bør bruke sommeren til 

å finne en definisjon på musikken vår, 

foreslår Huke. 

En av forklaringene på hvorfor 

nettopp de skiller seg ut fra mengden, 

er hvordan de skriver låtene. 

– Vi har aldri hatt en gitarist som 

skriver låtene i dette bandet, forklarer 

Ersfjord. 

Dermed havner musikken litt ved 

siden av all den riffbaserte rocken som 

er vanlig i dag. Sjelmo utdyper: 

– Som oftest tar låtene utgangspunkt 

i enten trommene eller i en bassgang, og 

så tar vi det videre derfra.UD 

fisk som et friskt pust 

DANSEPRODUKSJON 

TEKST: KRISTINE VEDAL STøRKERSEN 

kriststo@underdusken.no 

FOTO: MARTE LOHNE 

Company, Arnhild Staal Pettersen. 

En ekte fisker 

Koreograf Østern har utarbeidet Fisk 

sammen med danserne Arnhild Staal 

Pettersen og Luis Della Mea. De tre fyller 

også rollene som fiskekone, fisker og 

forskjellige havkreaturer. 

Forestillingen handler om paret som 

gjør fiskevogna si om til et utsalgssted for 

havmat. Under arbeidet trekkes de inn i 

dansende fantasier om fiskene. 

Kunstnerisk leder Tone Pernille 

Østern fikk inspirasjon til oppsetningen 

i møtet med en gammel fisker. 

– Jeg ønsket å transformere fiskerens 

liv til dans; å fange nærheten til havet, 

til yrket, livsidentiteten hans, beskriver 

Østern og legger til: 

ØvElSE GjØR mESTER: Phy øver inn nye låter før de skal spille inn ny plate. Petter Vågan var 

ikke til stede under øvinga. 

– Havet gir og tar. Vi vil få fram både 

vemodigheten, nostalgien og leken. 

Noe for enhver sans 

Inclusive Dance Company er opptatt av 

at inntrykkene skal komme til publikum 

gjennom alle sanser. Publikum vil få 

lyder og lukter fra fiskebutikken. Gata 

skjermes av fiskegarn, slik at det visuelle 

også dreier seg om havnestemning, 

bølger og fisk. 

For å gjennomføre ideen om fiskerens 

liv har kompaniet knyttet til seg 

folk som er dyktige på forskjellige felt. 

Produksjoneteamet er internasjonalt, 

med opprinnelse i Argentina, Frankrike, 

Sverige, Finland og Norge. 

Lyddesigner og danser Luis Della 

Mea, dramaturg Elin Grinaker, sceno- 

KRAbbEdANS: Arnhild Staal Pettersen og 

Tone Pernille østern er inne i en fantasi 

med Inclusive Dance Company. 

graf Gilles Berger, produsent Frode 

Eggen og kostymemaker Lisa Asplund 

har samarbeidet nært med koreograf 

Østern og dansers Staal Pettersen for 

å gi en helhetlig forestilling. 

– Fisk blir en fysisk og visuell opplevelse, 

lokker Østern.UD

MIN ANBEfALING 

TORE STRøMøY 

Programleder 

for NRKs Tore 

på Sporet. 

Musikk 

Det må jo bli Bruce Springsteen, det 

da! Han er helten, vet du. Sitter faktisk 

og hører på ham nå. Thunder Road er 

absolutt å anbefale – på full guffe – for 

eksempel når du kjører bil. 

Bok 

Her blir det en lokal variant. En bok 

som heter At det også skulle hende meg 

skrevet av Ester Marie Wiig. 

film 

For å være helt ærlig så har jeg sett 

svært lite film de siste årene. Men jeg så 

en svensk film for en tid tilbake, Så som 

i himmelen. Den var kjempegod. 

Tv-serie 

Det er vel bare ett valg her, nemlig Tore 

på sporet. Det er jo så mange som har 

kritisert programmet i det siste, men 

det er en god serie som absolutt er å 

anbefale. Man har godt av å se på Tore 

på sporet! 

Teater 

Nå er jeg ganske blank på det området. 

Men jeg så Les Miserables på Trøndelag 

Teater her en dag, og det var et godt 

stykke. Jeg så dessuten musikalen Lion 

King i London. 

Billedkunst 

Der har jeg nok Håkon Gullvåg som 

favoritt. Han har veldig fine bilder. 

Tegneserie 

Jeg var stor fan av Sølvpilen i min 

ungdom. Ellers gikk det mye i Donald 

Duck og Fantomet. 

Komiker 

Jeg har stor sans for Oluf. Han var stor i 

sin tid. I det hele tatt er jeg veldig glad 

i slik folkelig humor. Og jeg synes også 

at Bård Tufte Johansen og Harald Eia, 

spesielt i Team Antonsen, er kjempemorsomme. 

Av Trygve Larsen Morset 

KULTUR 

Pris til Studentradion 

vINNERE: Ludvig Løkholm Lewin og Filip Eidsvåg sin tur til fransk undergrunn resulterte i ærefull pris til studentradioen (Foto: Privat) 

Ludvig Løkholm Lewin og 

filip Eidsvåg løy på seg å 

være erfarne gruveklatrere. 

Dette har gjort Studentradion 

40 000 kroner rikere. 

RADIOKÅRING 

TEKST: MERETE SKOGRAND 

meretsk@underdusken.no 

Den 22. april ble Studentradion i 

Trondheim tildelt Medietilsynets fagutvalgspris 

for beste lokalradioprogram. 

fornøyd redaktør 

– Dette er et signal til resten av radio- 

Norge om at studenter som jobber på 

frivillig grunnlag faktisk kan lage god 

radio. Samtidig er det til stor oppmuntring 

for resten av redaksjonen, sier 

en fornøyd redaktør, Birgit Karlsen 

Segtnan. 

Katakombene i Paris er blitt produsert 

av Filip Eidsvåg og Ludvig Løkholm 

Lewin. Disse to guttene tok i fjor turen til 

Frankrike, hvor de besøkte miljøet under 

Paris by. 

Det var under landsmøtet for Norsk 

Lokalradioforbund i Drammen prisen 

ble utdelt. Redaktør Karlsen Segtnan 

og Informasjons- og økonomiansvarlig 

i Studentradioene i Norge, Anne Jahr, 

var til stede for å representerte Studen- 

tradion. 

Fagutvalgets pris på hele førti tusen 

kroner ble tildelt Studentradion som følge 

av de to guttenes bekjentskap med et miljø 

svært få har kunnskap om. Historien er 

også godt dramaturgisk oppbygget, og det 

er en dokumentar som byr på læring, så 

vel som en god lytteopplevelse. 

På farlig undergrunn 

Ideen til å undersøke dette sub-miljøet 

fikk Løkholm Lewin under en tidligere 

ferietur i Paris. 

– Jeg ble fascinert av hvordan Metroens 

baner gikk over hverandre, og lurte på 

om det var mulig å komme enda lenger 

ned. 

Nysgjerrigheten ble ivaretatt, og 

sammen med Filip Eidsvåg i Studentradion 

ble det gjort alvor av tankene. 

Løkholm Lewin og Eidsvåg gravde 

fram den informasjon de kunne gjennom 

internett. 

Ved byggingen av byen ble store 

mengder bygningsmasse tatt ut, og et 

enormt område på tre hundre kilometer 

har utviklet seg under bakkenivå. Området 

er så stort at politiet har måttet gi opp sitt 

forsøk på å opprettholde kontrollen, og 

dermed har miljøet der nede blomstret 

de siste femti årene. 

– Vi arbeidet i et halvt år med å få 

innpass i undergrunnsgruppen «Katafile». 

Vi utga oss for å være erfarne 

gruveklatrere, og måtte til og med sende 

bildedokumentasjon på dette, forteller 

Ludvig Løkholm Lewin. 

For å dekke det økonomiske aspektet 

ved oppholdet søkte de støtte hos Statens 

Medieforvaltning, noe de fikk innvilget. 

Studentradion hadde også stor tiltro til 

de kreative guttene, som tidligere er blitt 

nominert til beste radioprogram under 

Prix Radio. Denne nominasjonen fikk de 

for programmet Kommunefokus, og dette 

er en prisutdeling som regnes for å være 

den gjeveste innen radiobransjen. 

Det er strengt forbudt å bevege seg 

nede i katakombene, og mange av områdene 

er kontrollert av kriminelle. I løpet 

av de to ukene Ludvig Løkholm Lewin 

og Filip Eidsvåg tilbrakte i Frankrikes 

hovedstad var de nede i undergrunnsmiljøet 

flere ganger. 

– Vi ble godt mottatt av Katafile, og 

var aldri redde mens vi var under jorda. 

Likevel valgte vi å ikke sove der nede, sier 

Ludvig Løkholm Lewin. 

Avventende 

Katakombene i Paris var ferdig før jul, men 

Studentradion har valgt å avvente resultatet 

av konkurransen, og programmet 

blir først sendt i uke 18. 

Selv om Studentradion håpet på å få 

tildelt prisen, kom pengene ikke mindre 

overraskende og gledelig. 

– Pengene blir øremerket kompetansetiltak. 

Vi vil bruke dem til å holde kurs for 

medlemmene våre, slik at vi kan fortsette 

å lage like god radio i framtida, forteller 

Karlsen Segtnan.UD 

49

50 

KULTUR 

– Kommunen slår spikeren i 

I kjølvannet av Pedrocks beslutning om å legge ned driften 

hersker det uenighet om hvem som har skylda for situasjonen. 

fESTIVALNEDLEGGELSE 

TEKST: ELINE BUVARP AARDAL 

elinebuv@underdusken.no 

– Da Trondheim kommune innvilget 

DumDum Boys’ søknad om å spille 

konsert på Torvet på den ene av 

festivalens to kvelder, skjønte vi at 

konkurransen ble for hard. Et band 

som trekker titusener av mennesker til 

sine konserter er vanskelig å hamle opp 

med, sier Frode Halvorsen. 

Han var opprinnelig sjef for den 

planlagte festivalen. De var lenge i 

forhandlinger med DumDum Boys, for å 

få dem som hovedattraksjon til studentfestivalen 

i august. Men samarbeidet ble 

brått avsluttet da bandet valgte å kjøre 

eget show på Torvet. Halvorsen legger 

ikke skjul på en viss bitterhet mot det 

velrenommerte bandet. 

– Det er lenge siden DumDum Boys 

«flyktet» fra byen, og de har nok ingen 

emosjonell tilhørighet til Trondheim 

lenger. Hadde de hatt det, hadde de stilt 

opp på vår festival, tror Halvorsen. 

– Trist og katastrofalt 

– Her er det nok ikke DumDum Boys, 

fAKTA 

PEDROCK 

HVALER Pedrock UTEN ble startet FORELDRE av en gruppe 

lærerhøgskolestudenter som høsten 

2003 ville arrangere konserter 

i forbindelse med seminarer for 

pedagogstudenter. 

Festivalens målgruppe har først og 

fremst vært studenter, men i 2005 

markedsførte de seg også overfor 

andre unge i Trondheim. 

Pedrock ble arrangert på frivillig 

basis. Ingen av arrangørene skulle 

tjene noe på foretaket. Deler av et 

eventuelt overskudd skulle gå til 

barne- og ungdomsorganisasjoner i 

Trondheim. 

Til høsten skulle Pedrock arrangeres 

for fjerde gang, men festivalledelsen 

så seg nødt til å avlyse festivalen 

etter at det ble kjent at DumDum 

Boys skal holde konsert på Torvet 

den ene av festivalens to kvelder. 

men Trondheim kommune som har slått 

den siste spikeren i kista for Pedrock, 

hevder vokalist i Desperado, Thomas 

Ryjord. 

Bandet var booket til Pedrock, og 

synes det er trist at festivalen nå legges 

ned. 

– For oss er det alfa og omega å få 

spille på festivaler. Vi hadde lagt Pedrock 

inn i vår sommerturné, og det er selvfølgelig 

kjedelig at vi ikke får opptre i 

Trondheim. 

Til tross for skuffelsen har vokalisten 

full forståelse for festivalledelsens valg. 

Ansvaret for avgjørelsen legger han i stor 

grad på kommunen. 

– Her har de ikke kommunisert 

godt nok. Det er de som har en lønnet 

stilling som skal passe på at arrangementene 

i byen ikke sammenfaller. At 

kommunen legger et torgarrangement 

til samme kveld som det pågår en idealistisk 

festival i byen er en katastrofe, 

sier Ryjord, og mener det bekrefter at 

kommunen gir storkapitalen fortrinnsrett 

i byen, slik at grupper med andre 

rammevilkår må vike. 

– Kommunen burde være mer takknemlig 

for at det finnes aktører som 

blant andre Studentersamfundet, Uffa 

og Trondheim Konsertsceneforening. 

Det er disse aktørene som skaper tilbudet 

i byen. 

– Ikke totalitær styring 

Den lønnede stillingen Desperado-vokalisten 

refererer til er «Citymanager» – et 

samarbeidskonsept mellom Trondheim 

kommune og Næringsforeningen i 

Trondheim. 

– Men det er ikke vi som velger 

hvem som skal spille på Torvet, påpeker 

kommunaldirektør for kultur og miljø, 

Gerhard Dalen. 

– Managementene sender sine 

søknader til «Citymanager». Der 

vurderes og innvilges det forespørsler 

kontinuerlig. Så slik sett er det ikke 

Trondheim kommune som arrangerer 

konsertene, sier Dalen. 

Han mener at det alltid er fare for at 

tilstelninger kolliderer i en mangfoldig 

kulturby. 

– Men dette er da absolutt ikke et 

problem! Det er fint at det skjer så mye 

forskjellig, mener kommunaldirektøren. 

– Er det feigt av Pedrock å legge inn 

årene på grunn av et konkurrerende 

ROCKEN dØd PÅ ROTvOll: I 2005 spilte Big Bang foran 3000 tilskuere på Pedrock. I år blir det 

ʻʻAt 

kommunen legger et torgarrangement 

til samme kveld som det pågår en idealistisk 

festival i byen er en katastrofe. 

arrangement? 

– Kulturbransjen er en risikosport. 

Det er stor kamp om publikum, og man 

må finne seg i å konkurrere. Kanskje 

var det forsvarlig å avlyse, men kanskje 

var det litt enkelt også. For å unngå 

slike problemer har vi «Citymanager». 

Kommuniseres det med dem, kommer 

det fort fram om det skal arrangeres 

noe annet i byrommet den aktuelle 

Thomas Ryjord, vokalist i Desperado 

datoen. 

– Hadde «Citymanager» avslått 

søknaden fra DumDum Boys hvis de 

hadde visst at Pedrock ble arrangert den 

aktuelle kvelden? 

– Nå lever vi i en tid hvor den type 

totalitær styring ikke eksisterer. Det er 

nok ikke miljøet interessert i, heller. Vi 

kan ikke drive kulturregulering, og det 

er heller ingen som har myndighet til

pedrock-kista 

ingen slike opplevelser på Rotvoll. Festivalen legges ned. (Arkivfoto: Magnus B. Willumsen) 

å gripe inn. Men her er det selvfølgelig 

også den sterkeste rett som veier tyngst, 

og noen aktører stiller bedre enn andre, 

mener Dalen. 

I ferd med å bli viktig 

Vemund Engan i Trondheim konsertsceneforening 

stiller seg uforstående til 

kommunaldirektør Dalens antydninger 

om at Pedrock ga opp for lett. 

– Å avlyse en planlagt festival er alt 

annet enn enkelt. Det å innse at man ikke 

er konkurransedyktig nok er en voksen 

avgjørelse. Det står respekt av festivalledelsen, 

som – i stedet for å kjøre på 

med å lage et arrangement som mest 

sannsynlig ikke hadde fått et stort nok 

publikum – har bestemt seg for å legge 

inn årene, mener Vemund Engan. 

Han utdyper: 

– Byen er stor, men ikke så stor. Med 

to konkurrerende arrangement på en og 

samme kveld, ville ett av dem slite. Særlig 

når de har overlappende publikum. 

Som konsertarrangør synes Engan 

det er trist at Pedrock-scenen forsvinner 

fra byens musikkmiljø. Han mener 

konseptet kunne ha fått mye å si for 

lokale band som vil opp og fram. 

– Festivalen hadde ikke lang fartstid, 

og var ennå ikke blitt en institusjon. 

Men for relativt uetablerte band i 

Trondheim er det viktig å få spille for 

3000 mennesker, slik tilfellet var under 

Pedrock i 2005. Jeg tror festivalen kunne 

blitt viktig for miljøet i byen, og det er 

tragisk at de nå legger inn årene, mener 

Engan.UD 

NOTISER 

Musikkfest i juni 

Årets Musikkfest Trondheim går av 

stabelen lørdag 10. juni. I år som i fjor 

vil arrangementet strekke seg fra Torvet 

og bykjernen til krigseilerplassen, samt 

flere av byens klubber på kveldstid. 

Byens og regionens musikkaktivitet vil 

fylle byen denne dagen. 

Midler til filmfond 

Både etableringen av et regionalt filmfond 

og et atelierfellesskap på Marienborg går 

gode tider i møte. Disse kan nemlig regne 

med å få betydelige stimuleringsmidler fra 

Kulturfondet. Kommunaldirektør Gerhard 

Dalen mener at begge prosjektene 

fortjener støtte, skriver Adresseavisen. 

Foruten disse lar Dalen det være opp til 

politikerne i formannskapet i Trondheim 

å velge mellom to alternative lister for 

hvem som skal få stimuleringsmidler fra 

Kulturfondet. Kommunen har mottatt 520 

000 kroner fra dette fondet, og det er 

Eksamensjazz 

Hver vår er det tid for uteksaminering 

av Trondheims jazzstudenter. Den anerkjente 

jazzlinja har vært fast leverandør 

av internasjonalt respekterte musikere. 

Årets kandidater er hentet fra det fireårige 

bachelorprogrammet, og med på 

konsertene er også det første kullet fra 

masterstudiet. Det er dette antallet 

fornøyd Uddu 

Programmet for Olavsfestdagene 2006 er 

klart, med over 350 arrangement og et 

budsjett på 29 millioner kroner. Placido 

Domingo og Sissel Kyrkjebø er hovedtrekkplaster 

under årets festival, som 

ellers inneholder flere urframføringer. 

Trondheim Voices og Trondheimsolistene 

framfører bestillingsverket Norwegian 

Sanctus av Terje Bjørklund. I samarbeid 

med Kirkelig kulturverksted framføres 

Walls, et verk om fysiske og psykiske 

KULTUR 

– Navnet Musikkfest så dagens lys 

i 2004, og er med på å danne en profil 

med mål om et nasjonalt engasjement 

og samarbeid, heter det blant annet på 

arrangørens hjemmeside. 

Fristen for påmelding til årets Musikkfest 

Trondheim er satt til fredag 5. mai. 

kommet inn 21 søknader til støtte. 

I det ene alternativet er det listet opp 

tre mottakere: 200 000 kroner til et nytt 

regionalt filmfond, 120 000 kroner til 

atelierfellesskapet på Marienborg, samt 

200 000 kroner til utvikling av en internasjonal 

kunstbiennale (TEKS). I det andre 

alternativet er filmfondet tiltenkt samme 

beløp, atelierfellesskapet 100 000 kroner, 

mens de resterende 220 000 kronene 

fordeles på en rekke mindre tiltak. 

Formannskapet avgjør saken onsdag 

3. mai. 

av ferdigutdannede jazzmusikere som 

forklarer tredelingen av Exjazz 06. 

Konsertene vil finne sted i Kammersalen 

i Olavskvartalet og på Blæst, i 

tidsrommet 22. til 24. mai. 

Hvem det er som skal uteksamineres 

kan man finne ut mer om på nettstedet 

www.jazzlinja.no. 

murer. I tillegg vil det nye verdensorkesteret 

World of Winds, bestående 

av toppblåsere fra over tjue land, ha sin 

debut under festivalen. 

– Profilen er bredere i år enn tidligere. 

Vi er spesielt fornøyd med å få 

Placido Domingo hit til festdagene, 

sier direktør for Olavsfestdagene, Per 

Kvistad Uddu. 

Festivalen finner sted i Trondheim i 

perioden fra 27. juli til 5. august. 

51

52 

KULTUR 

Musikk, menneske, maskin 

Studenter ved musikkteknologi 

på NTNU er klare til 

å framføre sin audiovisuelle 

semesteroppgave. 

MUSIKKTEKNOLOGI 

TEKST: ALEKSANDER JOHANSEN 

aleksjo@underdusken.no 

FOTO: MARTE LOHNE 

Oppgaven, som studentene i stor grad 

har vært med på å forme, blir et utstillingsvindu 

for et studium de færreste 

vet spesielt mye om. Programmering 

av dataverktøy både for lyd og bilde er 

grunnstenen i en forestilling hvor de 

17 studentene skal trollbinde et forhåpentligvis 

fullsatt Royal Garden. Blant de 

håpefulle er Steinarr Sommerset. 

– Det vi skal framføre er laget på 

programmer vi selv har utformet. Blant 

annet er det en som har laget et program 

som hjelper et webkamera med å ta opp 

bilder, for så å gjøre det om til lyd. Vi 

bruker også tradisjonelle instrumenter 

som gitarer og trekkspill i utførelsen av 

verkene. 

Studentene har delt seg inn i seks 

grupper som alle har en tidsramme på 

12-15 minutter. Stykkene blir en blanding 

av innøvde trekk og fri musikalsk 

utfoldelse. 

– Mange av oss som er med her spiller 

aktivt musikk også ellers. Når det ikke 

inngår i selve oppgaven å måtte framføre 

et bestemt verk, er det spennende å 

eksperimentere. I tillegg har man jo dem 

som produserer til vanlig. For dem blir 

det også en ekstra utfordring. 

Internt initiativ 

Semesteroppgaven var i utgangspunktet 

ikke tiltenkt offentlig framvisning. Det 

er det studentene selv som har tatt initiativ 

til. 

– Alt fra forfatting av presseskriv til 

trykking av plakater og annen promotering 

har vi gjort selv. Målet vårt er ikke å 

være sære, selv om det vi driver med ikke 

er kommersiell popmusikk, men å få vist 

fram det vi holder på med til studenter 

og andre som ikke er fremmede for nye 

musikkopplevelser, sier initiativtakeren. 

fra skolebenken og ut til folket 

Erik Strutz holder på med et program 

SEmESTEROPPGAvE: Steinarr Sommerset (nærmest) og Tom A. Solgård arrangerer konsert 

sammen med de 15 andre medstudentene på Musikkteknologi. 

hvor lydbølgene i musikken hjelper 

datamaskinen til å automatisk velge ut 

filmsnutter som kompletterer en audiovisuell 

opplevelse. Han mener tilstelningen 

er en ypperlig måte å få satt kunnskap ut 

i praksis på. 

– Folk vil få en bedre forståelse av hva 

det er vi driver med til daglig. I tillegg kan 

det være en inspirasjonskilde for andre 

som ønsker å eksperimentere med lyd 

og bilde. 

Semesteroppgaven til studentene i 

Musikkvitenskap er å se på Royal Garden 

3. mai.UD

KULTURDUELLEN 

Svein Otto Nilsen, 

gruppeleder for Demokratene i 

Trondheim bystyre og medlem i 

byutviklingskomiteen. 

Nei, vi har utmerkede planer for hvordan byen skal 

være, slik at vi ikke trenger en ny byplan. Vi må 

komme ned på jorda og kalle en spade for en spade, 

og ikke fantasere om drømmeprosjekt. 

Reitans byplan er ikke bare parkeringsplasser, men 

består også av noe annet. Det er likevel noe i det 

Trond Lykke sier, at en parkeringskjeller under Olav 

Tryggvasons gate gir Rema 1000 en stor fordel. Dette 

er en gammel plan som har vært opp i det politiske 

system for mange år siden. 

Private givere kan gjerne bidra i utviklingsprosjekt, 

men det må fremdeles være det politiske 

systemet som bestemmer. Det er likevel positivt at 

man i framtiden kan få til samarbeidsprosjekt med 

de private. Dette kan gjøres på en rekke områder 

i kommunen. 

Det er svært viktig at de demokratiske prosessene 

følges, hvor folkestyret også blir brukt i enkelte 

tilfeller, altså folkeavstemninger. Vi må ikke få det 

slik at det er de med penger som får sine planer 

lett gjennom. 

Nei. Jeg betrakter planen fra Reitan som en ren 

og skjær markeringsplan etter kritikken fra tidligere 

ordfører Slungård. Reitans forslag er en rekke 

delforslag hvor flere har vært gamle ideer som er 

diskutert for mange år siden. Alle kan lansere planer 

for områder i byen, men når man skal diskutere 

hvor pengene skal komme fra blir det taust. Noe kan 

kanskje gjennomføres på sikt, men det er bare brøkdeler 

av den gigantiske planen fra Reitan. 

TEKST: TRYGVE LARSEN MORSET 

Profitt eller pasjon? 

Odd Reitan har en plan. 

En hjertepromenade, gater med 

glasstak og en gondolbane skal 

gjøre Trondheim til Europas 

mest levende by. 

Trenger Trondheim en ny byplan? 

Trond Lykke har sagt at 

Reitans byplan består av 

parkeringsplasser til sine egne 

butikker. Kommentar? 

Bør private givere få sette 

premissene for kommunale 

prosjekt? 

Hva er viktigst av det å sikre 

de demokratiske prosessene 

og det å sikre at prosjekter blir 

gjennomført i tide? 

Tror du denne planen blir 

gjennomført? 

Geir melbye, 

administrerende 

direktør i E.C. Dahls 

Eiendom 

KULTUR 

Ja, Trondheim sentrum trenger en ny byplan som 

kan få revitalisert den flotte byen vår. Folk må få 

oppleve byen og dens kvaliteter i større grad, slik at 

den lever hele døgnet. Ved å sette små og store tiltak 

i system, har vi potensial til å gjøre Trondheim til 

Europas mest levende og åpne by. Fantastisk! 

Kommentaren faller på sin egen urimelighet. 

Byplanen har noe parkering, men dette er for å få 

biler og parkering bort fra blant annet Olav Tryggvasons 

gate, og under en ny trivelig miljøgate. Å 

få bedret parkeringstilgjengeligheten er, sammen 

med et godt kollektivtilbud, viktig for å få folk inn 

til byen. 

Nei, det er gjennom demokratiske prosesser at 

kommunale prosjekt skal gjennomføres, og det er også 

gjennom de riktige offentlige prosesser alle private 

initiativ kan påvirke kommunale prosjekter. 

Det er selvsagt som i foregående spørsmål de demokratiske 

prosesser som er viktige. Det er derfor vi 

lever i et fritt og demokratisk land. Men de ansvarlige 

i de offentlige prosjektene har et ansvar for å 

gjennomføre disse, og det må stilles krav til både 

økonomi og framdrift. 

Ja. Det er så mye positivt som ligger i planen. Mange 

har allerede vist vilje til å bidra, og det har vært 

så mange gode tilbakemeldinger at dette kan gjennomføres. 

53

KULTURTEGN 

Noe mer enn en somme 

Sommeren betyr ikke bare sol og utepils. 

Landeplagen kommer, like sikkert som solbrentheten. 

SOMMERHIT 

TEKST: TORBJøRN ENDAL OG ALEKSANDER JOHANSEN 


IllUSTRASjON: OLE CHRISTIAN GULBRANDSEN 

Tenk deg at du ligger langflat og snuser i 

deg lukten av nyklipt sommergress. Sola 

steiker. Som hodestøtte bruker du klærne 

til din utkårede og bak grillen står hennes 

barmfagre venninne. I en balje fylt med 

is ligger alt for mange kalde sommerøl og 

ut av radioen strømmer «deilige» toner 

... Ravi, den stygge lille rødhåringen. Skal 

han terrorisere deg nok en sommer? 

Sommer, utypisk norsk 

– Nordmenn er utrolig glade i det melankolske. 

Det er for eksempel få land i 

verden som har like mange Cohen-plater 

per innbygger. I tillegg er jo Thomas 

Dybdahl kanskje den største norske 

artisten de siste årene. Men når det først 

blir litt varmt ute skifter folk mentalitet 

og drømmer seg vekk i lokkende rytmer, 

uttaler musikksjef i P3, Håkon Moslet, 

til Under Dusken. 

Ivar Glasø, talsperson hos EMI 

Norge, forteller at sommerhiten ikke 

er en hvilken som helst låt. 

– En sommerhit bør være en uptempo 

låt, en skikkelig gladlåt, gjerne 

med en tekst om sommer og sol. Den 

må gi gode vibrasjoner, godt humør og 

få opp stemninga i alle festlige lag. 

Nicholas Carlie, programleder i 

Topp20 på NRK, synes sommerhiten 

ofte er en typisk partylåt. 

– Den må være en gladlåt, gjerne en 

festlåt der folk kan slippe seg løs. Ingen 

vil kaste bort sommeren med å være sløv, 

derfor vil nordmenn gjerne ut for å feste 

og ha det gøy i varmen. Imidlertid er det 

knyttet mye nostalgi til sommerlåtene. 

DeLillos er et godt eksempel på dette. 

Selv om det er en gammel låt, kan alle 

nye generasjoner «Neste sommer», og 

når gitaren tas fram i festlig lag skal en 

ikke se bort ifra allsang. Dette er moro 

for hele befolkningen, sier Carlie. 

Kritisk til bransjen 

Alle er imidlertid ikke like glad i bransjens 

satsning på landeplager. 

– Noen sommerhiter er ensidig 

54 

kyniske produkter av produsent eller 

plateselskap, forteller Robin Jenssen, 

som driver studioet og produksjonsselskapet 

Dsign. 

– Bak for eksempel «Crazy Frog», en 

fiksjonell karakter, ligger kun tanken om 

å tyne ut mest mulig penger av publikum. 

Det blir noe helt annet enn der en artist 

selv har jobbet fram et produkt, forteller 

Jenssen. 

Nicholas Carlie er imidlertid ikke like 

kritisk til bransjen. 

– Jeg vet av erfaring at plateselskaper 

bevisst satser på forskjellige stemninger 

med tanke på årstider. Og det er neppe 

noen forskjell når det kommer til 

sommeren. 

– En positiv og fin låt blir nok holdt 

tilbake en stund hvis den ikke passer med 

årstiden. Slik får en utnyttet markedet 

maksimalt. En god sommerlåt på høsten 

kan fort forsvinne og bli glemt, dette er 

bare markedstenkning på lik linje med 

alle andre bransjer. 

Talsperson for EMI Norge, Ivar 

Glasø, forteller at de ikke satser spesielt 

på sommerhits hos dem. 

– Det er ikke slik at vi bruker spesielle 

salgstriks eller markedspakker. Vi 

kjører den ut til radiokanaler og presse 

som en sommerlåt, og håper publikum 

vil fatte interesse, sier Glasø. 

A-lista før sommeren 

Selv om sommerhiten bør komme tidlig, 

er det ikke bra å nå toppen for tidlig. 

– Det er viktig å bli a-listet uka før 

sommerferien, hevder Robin Jenssen. 

– Dette fordi låta da ligger hele 

sommeren igjennom. Også listefolka 

tar ferie, og i denne tiden skifter de 

ikke ut musikken. Derfor er det mange 

som venter med singler til siste uka før 

ferien. Dette er salg av produkter, i likhet 

med hvilken som helst annen markedsbasert 

bransje. 

Det finnes imidlertid mindre 

kjente sommerhits. Jim-Helge Johannessen 

er en av dem som har laget 

sin egen sommerhit. Sammen med en 

kompis rådet de over Sandnessjøen en 

sommer. 

– Vi lagde landeplagen «Gutta-Boyz», 

og den hadde bra status i miljøet, der den 

ble pumpa ut fra høyttalerne på stripa. 

– Det var en fengende sang, som klistret 

seg momentant til hjernen og ikke 

slapp taket. En utrolig enkel, barnslig og 

leken låt med budskap om å cruise på 

stripa, feste og sjekke damer. Jeg mener 

at det er mange såkalte sommerlåter som 

er på nivå med vår «Gutta-Boyz», i både 

positiv og negativ forstand. 

Ingen smal sak 

Selv om klassiske sommerlåter kan høres 

enkle ut, er det ingen smal sak å lage en 

låt som skal fenge i mylderet av noenlunde 

lik musikk som utkommer hver 

sommer. Klaus Joachim Sonstad, kanskje 

bedre kjent som Odin i P3s suksess «Are 

& Odin», hadde sammen med sin daværende 

radiokompanjong hitsingelen 

«Klapp klapp» sommeren 2004. 

– Det som er viktig når man skal lage 

en sommerhit er at man har et refreng 

som fenger og sender ut gode vibrasjoner. 

Om man får til det, har man en 

basis for videre snekring. Deretter må

flørt? 

man ha en lystig melodilinje. 

Sonstad forteller videre om 

oppskriften på sin egen monster-hit. 

– «Klapp klapp» var en superkommers 

låt, og absolutt en plageånd, men 

mange elsket den. Låta skilte seg ut fordi 

rimordene kom midt i setninger, den 

hadde et hook med et trekkspill, og 

en Brittney Spears-inspirert gitarvri. 

Outkast hadde en superhit med «Hey 

ya» på den tiden, så vi tok med oss klappeideen 

derfra. Mest av alt var den glad 

og tullete, det tror jeg mange tente på. 

Han mener en sommerhit er en låt 

man kan minnes i ettertid fordi man selv 

har opplevelser forbundet med låta. 

– Sommermusikk handler aller mest 

om følelsen av en sommer. Opplevelser 

man hadde, ting man selv kan forbinde 

med den sommeren låten var en hit og 

folk man var sammen med. 

Årets plage? 

Dessverre ser det ikke ut som om mold- 

oviske O-Zone stikker av med årets hit. I 

stedet kan det være duket for en reprise 

av fjorårets elsk/hat-forhold. 

– Årets sommerhit, ja. Jeg er jo veldig 

fan av Ravi, men nå kommer jo han 

med en oppskrift som ligner veldig på 

det han gjorde i fjor. Slipper først en 

singel, og så kommer det en remake av 

en gammel slager. I år er offeret DeLillos 

«neste sommer.» Det er ei låt som allerede 

blir mye spilt om sommeren, også 

i P3. Jeg er spent på om den blir like stor 

KULTURTEGN 

I denne spalten ser vi på 

nye trender og fenomener 

innenfor kulturens verden. 

som «Cherio» var forrige sommer. Ellers 

tror jeg Gnarls Barkleys «Crazy» vil bli 

mye spilt, avslutter Sonstad. 

Akkurat ja, tenker du kanskje, 

mens du speider etter regnbyger eller 

bedervet kjøtt som kan bistå Ravi i å å 

gjøre sommeren til et levende helvete. 

Heldigvis opplyser musikkforretningen 

«345» at ørepropper selges året rundt. 

Resten blir du nødt til å ta ansvar for 

selv. 

God sommer!UD 

55

56 

ANMELDELSER 

fILM PLATE 

STUDENTRADIOALBUMET 

Slipp jimmy Fri 

Regi: Christopher Nielsen 

(Storm Studio) 

Elefantastisk! 

Hva blir resultatet når Norges største 

undergrunnsserietegner bruker åtte år 

og hundre millioner kroner på å lage en 

helaftens animasjonsfilm? Svaret er en 

rørende historie om rusmisbruk, vennskap 

og samisk mafia på motorsykkel. 

Slipp Jimmy Fri er noe så sjeldent som 

en rå og politisk ukorrekt dataanimert 

film for voksne. 

Dette er en skitten film, både i tematikk 

og uttrykk. Animasjonen er detaljrik 

og særegen, og skaper en stemningsfull 

ramme for historien om elefanten 

Jimmy, som i tillegg til rusavhengighet 

må stri med jaktkåte trøndere, samemafiaen, 

en gjeng militante miljøaktivister 

– og en sirkusfrelst dopselger med sløve 

venner. 

Plottet er godt og originalt, og solid 

fundamentert på et berg av frisk humor. 

Nielsens treffende dialog har stort sett 

tålt overgangen fra tegneserie til film, 

men til tider blir mimikk og stemmer satt 

sammen på et rotete vis, noe som gjør at 

flyten er fraværende og flere gode poeng 

forsvinner. Opprinnelig var det ment 

at Christophers velkjente bror Joachim 

skulle skrive all musikken til filmen. Og 

det hadde nok hjulpet på flyten og filmen 

som helhet om den var akkompangert av 

Jokkes toner. Filmen er for øvrig dedisert 

til Jokke, og selv om Christopher 

benekter det, er det nærliggende å trekke 

paralleller når historien omhandler den 

tragiske skjebnen til en rusmisbruker 

som er verdt millioner av kroner. 

Dette er ikke en typisk norsk film, 

men den skildrer norsk natur og kultur 

på en måte som nok vil sette Norge på 

kartet. For filmen har potensial, også 

i utlandet. 

Historien om Jimmy er rørende og morsom, 

og dette er i stor grad en vellykket filmatisering 

av Nielsens serieunivers. 

El dia de los Puercos 

av Darkside Of The Force 

C+C records 

Darth vaklende Vader 

Halvbrødrene Salvador og Oscar i Darkside 

Of The Force, blir nok mest husket 

for sin krangel med Tommy Tee noen år 

tilbake. Debutalbumet gikk imidlertid 

fort i glemmeboka. Ti år etter er gutta i 

DOTF tilbake med ny plate. På El Dia 

De Los Puercos har de dratt en Ricky 

Martin og ispedd noen spanske rim blant 

de vante engelske. Personlig forstår jeg 

ikke spansk, og DOTF sine engelske rim 

gir meg heller ikke lyst til det. 

De 14 sporene inneholder mørk, seig 

og skitten hiphop med elektrobeats og 

tung bassgang, noe som for så vidt kan 

gi heldige assosiasjoner. Derfor er det 

synd det blir alt for ensformig. Men jeg 

kan høre hitpotensial i et par av sangene, 

og ser ikke bort fra at fjortiser over hele 

landet kan komme til å hamstre gullsmykker 

til DOTF sin ære. «Everywhere 

we go» blir første radiolåt fra albumet. 

Det som slår meg er at Paperboys ville 

hørt slik ut, hadde de ikke vært så jævlig 

slappe. Disse gutta er ikke i Barcelona, 

de er i New Orleans, med trompeter og 

latinske rytmer. Ikke det at det hjelper 

så mye. Men det er lyspunkter på plata, 

om enn korte. Den instrumentale «We 

Don´t Believe In They» starter med en 

god fløytemelodi. Dessverre blir den 

ødelagt når den altfor skitne bassen og 

synthen kommer inn. Absolutt ingen 

lidelse at sporet er kort. Samme lengde 

holder dessverre ikke de andre låtene. 

Bassen, rytmene, vokalene – det meste 

blir ensidig og kjedelig etter hvert. Sistelåta 

«Looking for something» er ikke så 

verst. Den er vel det nærmeste jeg kan 

kalle vellykket. Men når sangen nærmer 

seg slutten føler jeg at de har rett. Jeg 

leter faktisk etter noe. Jeg leter etter en 

annen plate. 

Ingen grunn til å pantsette gullsmykkene 

for denne plata. Du har hørt det før. DOTF 

bør holde seg til det de kan: Å krangle. 

Pick A bigger Weapon 

av The Coup (Epitaph) 

Funky banaliteter 

The Coup lager etter sigende feststemt 

hiphop med politisk slagside. Det første 

som slår en ved første gjennomlytting er 

det ettertrykkelige elektroniske lydbildet. 

Som de fleste andre som har forsøkt seg 

med elektrofunk de siste årene, bykser DJ 

Pam mellom ytterpunkter. Fra å høres 

ut som et Funkadelic der medlemmene 

er byttet ut med androider, i «We Are 

The Ones», virrer han seg i «Laugh/Love/ 

Fuck» inn i en hengemyr der alt høres 

ut som lydsporet til Crash Bandicoot. 

På sitt beste er det fordømt dansbart, på 

sitt verste sterilt som en kaffebordbok 

om interiørdesign. 

Selv om Boots er en relativt habil 

MC, framstår tekstene hans som nok 

et eksempel på de banale politiske 

pinlighetene som tydeligvis gjelder i 

backpacker-leiren om dagen. Litt Irakkrig, 

litt skråling om at Bush er teit, 

krydret her og der med retningsløs hoppsasa 

det er umulig å få noe fornuftig ut 

av. I så måte er det lite sjokkerende at 

The Coup er signet på Epitaph; samme 

type Rød Ungdom-lyrikk ligger som 

kjent labelsjef og Bad Religion-gitarist 

Brett Gurewitz’ hjerte nært. 

Det er lite annet enn prisverdig å gå 

i fotsporene til størrelser som Public 

Enemy, men fallhøyden er desto større 

– noe Boots beviser ved å lirke inn 

halvhjertede ordspill i tide og utide. 

Denne strategien gjør lite annet enn å 

underminere tekstmaterialet og tømme 

dem for all potensiell politisk sprengkraft. 

Like problematisk er det enorme 

spriket mellom lystige beats og forsøksvise 

protestsanger; etter at Dälek smadret 

verden med det agitatoriske tordenskrallet 

Absence, sørger produksjonen 

på denne platen bare for ytterligere å 

fordumme et allerede skralt forsøk på 

å si noe substansielt. 

Pick A Bigger Weapon er politisk mislykket 

og musikalsk ujevn. 

Eksplosiv lesning 

TEKST: TRYGVE LARSEN MORSET TEKST: TORBJøRN ENDAL 

TEKST: MORTEN DAHLBACK TEKST: PÅL LILLEJORD AASTAD 

BOK 

bANG! - Kollisjoner og 

eksplosjoner i verdens 

rommet av Knut Jørgen Røed 

ødegaard. Cappelen Forlag, 

2006 

En svært entusiastisk astrofysiker har de 

siste årene blitt et velkomment innslag 

på tv-skjermen. Er en astronomisk begivenhet 

i anmarsj, kan du banne på at 

Knut Jørgen Røed Ødegaard stikker sitt 

glade ansikt fram og forteller oss hvor 

fantastisk det kommer til å bli. 

Nå har han skrevet bok om det som 

opptar ham aller mest: Kollisjoner og 

eksplosjoner i verdensrommet. Resultatet, 

BANG!, er et av de største og mest 

omfattende populærvitenskapelige verk 

utgitt i Norge. 

Det er ingen lettvekter av en bok 

Ødegaard har forfattet. Halvannet kilo 

papir, bundet inn i kraftige permer, og 

nærmere tre hundre rikt illustrerte sider, 

kan gjøre det litt upraktisk å bruke den 

som hendig litteratur under sommerferiens 

reiser. 

Illustrasjonene er en fryd for øyet. 

Spektakulære fotografier av fjerne 

galakser, stjerner og eksplosjoner, løfter 

denne boka fra å være en ordinær kunnskapsbok 

til å bli svært så spennende 

lesning. 

Ødegaard er flink til å formidle 

komplisert kunnskap på en måte som 

leseren kan forstå og relatere seg til. 

Gode eksempler gjør at man kan forstå 

hvilke krefter som er i sving, samtidig 

som de fungerer som gode humoristiske 

bidrag. 

Om du får noia hver gang VG skriver 

om at en kjempeasteroide har kurs mot 

jorda, er dette absolutt ikke boka for 

deg. 

For Ødegaard klarer selvfølgelig 

ikke å styre unna fristelsen det er å 

skremme livsskiten ut av en stakkars 

leser. Riktignok har han lagt inn noen 

avsnitt om hvordan vi kan unngå å bli 

utryddet, men det er ikke grenser for 

hvilke farer jorda står overfor. 

BANG!passer perfekt for deg som har veldig 

lyst til å slippe unna sommerens bekymringsløse 

liv, og heller konsentrere deg 

om alle eksplosjonene og kollisjonene som 

truer denne planetens videre eksistens.

ANMELDELSER 

Smelter om arbeidsplassen 

fORESTILLING 

Intermezzo i 

arbeiderklassen. 

Panter Tanter og Karsten 

Solli Produksjoner Lilleby 

smelteverk. Lørdag 29. 

april. 

TEKST OG FOTO: ERLEND DAHLHAUG PAXAL 

erlendpa@underdusken.no 

Det nedlagte smelteverket på Lilleby 

mellom Lademoen og Lade er midlertidig 

omgjort til arena for skapende og 

utøvende kunstnere. Disse skal, gjennom 

et vidt spekter av uttrykk, kaste lys på 

og diskutere arbeiderklassens eksistens. 

Før og nå. En bedre scene kunne neppe 

vært valgt. 

Å komme inn på gamle Lilleby 

Smelteverks område føles som å være 

på bedriftsbesøk på en arbeidsplass der 

arbeidere er erstattet av artister. For det 

er ikke mer enn tre år siden metallverket, 

som kunne kalles en siste skanse for 

industrivirksomheten i Trondheim by, 

ble nedlagt, og samtlige ansatte oppsagt. 

Maskinene og smelteovnene er imid- 

lertid intakte og klare for bruk så snart 

noen finner det lønnsomt å produsere 

silisium i en norsk by igjen. 

I mellomtiden har Panter Tanter 

mye å melde. I en forestilling med et 

tydelig budskap, har man gjort dette 

til en mer tilgjengelig framførelse enn 

mange forventer av sjangeren. Gjennom 

korte fortellinger om arbeiderklassens 

liv, død og oppstandelse, hvor smelteverket 

selv spiller hovedrollen, debatterer 

Intermezzo i arbeiderklassen spørsmål 

knyttet til samfunnets maktforhold og 

proletariatets overlevelsesmuligheter. 

Gjennom forestillingen tas publikum 

med på en rundtur i det nedlagte fabrikkbyggets 

produksjonsstasjoner. Det 

utspiller seg korte forestillinger med 

dans, sang, video, dialoger og installasjoner 

som på hvert sitt vis blåser liv i det 

mørke lokalet og minner oss på skjebnene 

til de seksti som var ansatt her fram 

til jula 2003. På gulv bygget for vernesko, 

i en atmosfære der eimen av rullings 

fremdeles henger igjen, blir nærmere to 

hundre besøkende ledsaget rundt for å 

få definert en staut industriarbeiders liv 

og virke. Flere av dem sigarillo-røykende 

og med høye hæler. 

Fabrikkens egen infrastruktur 

benyttes for å understreke tematikken 

i stykket: Arbeiderklassens 

kamp for tilværelsen. Vi møter blant 

andre maktesløse arbeidere, trangsynte 

byråkrater, innsiktsfulle rappere 

og halvnakne damer på vår vandring 

gjennom spøkelsesfabrikken. Hver for 

seg forteller de historier om utrygghet, 

effektiviseringskrav, fremmedgjøring og 

om nye tider for folka på gølvet. 

På grunn av trengselen som oppstår 

ved noen av postene, er det ikke alltid like 

lett å skjønne hvor lyden kommer fra, 

og hvor man skal feste blikket. Scenens 

åpne karakter gir tilskueren frihet til å 

forflytte seg rundt og betrakte forestillingen 

fra forskjellige vinkler. Publikum 

og artister beveger seg om hverandre. 

Denne formen kunne nok fungert bedre 

dersom publikumstallet var halvert. 

Ikke uventet byr Panter Tanter på 

absurditeter og friske påfunn i sin performancepregede 

produksjon. Innrammingen 

som smelteverket gir, samt det gjennomgående 

fokuset på problemene og 

utfordringene dagens arbeidere støter på, 

gjør dette til en megetsigende forestilling 

som hyller arbeiderklassen og byr på både 

vemod og optimisme. 

57

Spitposten registrerer 

...at Spitposten egentlig ikke har noe å registrere 

...at dette egentlig skjer hver gang, men vi fyller 

alikevel sidene med tant og fjas 

...at bildet med alle de tomme setene på 

forsiden av forrige utgave av Gelius favorittdasspapir 

ble tatt på Pirums kalkunkonsert «Livet i 

guttegarderoben» 

...at guttegarderoben på NTNUI Dragvoll har 

mye liv, type encellet 

...at da snakker vi ikke om intelligent liv 

...at det forsåvidt gjelder for hele Dragvoll 

...at Samfundet har fått et nytt styre av studentpolitikere, 

sit-ere, hc-ere mm 

...at vår nye yndling Edina Ringdal belønnet 

fansen godt 

...at knug Karl Gustav mener det er for jævlig 

at såpestjerner blir folks forbilder. De har jo ikke 

gjort seg fortjent til det 

...at majesteter som ikke betaler for bensinen 

sin, de er derimot gode forbilder 

...at Sveriges kongle, sammen med hans norske 

motpart, selvfølgelig er Spitpostens kjendisfavoritter 

...at hakk i hæl følger BB-Jessica 

...at den moralske Samfundetleder og notoriske 

krølltopp Sjur Urdson Gjerald (SUG) ble 

observert i fri utfoldelse i beste sendetid på statskanalen 

fredag 

...at det er ikke spesielt lang vei fra styrelederutspørring 

i storsalen til primetimestatskanal. Like 

mye seriøsitet begge steder 

...at vestkantsikonet Pia Haraldsen skal gi ut 

årets sommerhit 

...at Barbie-lookaliken tidligere i vinter flyttet 

hjem for å forsørge sine to brødre og sin mor som 

måtte gå på sosialen for å få penger til mat 

...at dumme dumme Pia har misforstått begrepet 

og derfor tror det bare er smøret som mangler nå 

som hun gir ut skive 

...at Aylar også skal gi ut årets sommerhit 

...at puppedivaen ikke har misforstått samme 

begrep som ovennevnte Haraldsen, men til gjengjeld 

vært i Amerika og fått melis fra skolebrødet 

...at glamourprinsessen brukte brødet i ansiktet 

som om det skulle vært en vaskeklut, uten å bli 

spesielt ren 

...at selv om hun ikke ble rein må vi legge 

episoden bak oss. Hjort er som kjent hjort, og 

spist er spist 

...at trondheims egen pornomongo lett stiller 

sin melisdispenser til disposisjon dersom det måtte 

være ønskelig 

...at Trine Rein ikke gir ut sommerhit i år. Derfor 

kan vi ikke fortsette denne dårlige vitsen 

...at derfor velger SpitPosten å gi ut sin egen 

sommerskive. Den skal være fri for smør, men vi 

skal smøre tykt på med BB-helter og avdankede 

samfundsledere i fri dressur 

...at snart er det ferie - god sommer! 

spit (frå lågtysk), erting, krenking; spott 

Pedo-rock 

legger inn årene 

BARNERKULTUR 

Det er ikke bare lærerstudentene som 

sliter. Fjorårets nyvinning i kultur-Trondheim, 

Pedo-rock, ser seg også nødt til å 

avlyse årets festival. Avgjørelsen var tung, og 

er et resultat av kommunens nye retningslinjer 

for kulturarrangementer. 

– De krevde at vi måtte innføre en minimumsaldersgrense 

på tolv år, siden vi spiller 

såkalt rockete musikk, forteller en mismodig 

festivalsjef, Minni Navlestad Broch til Spitpostens 

utsendte. 

Hun lover likevel at de ikke skal gi opp 

kampen så lett. 

– Vi har hyret inn flere band til å holde en 

protestkonsert rettet mot kommunen. Blant 

annet det velrennomerte bandet Youngyoung 

Boys, grunge-boybandet New Kidz On 

Da Cock og countryartisten Pheel D. Young 

har meldt seg som frivillige, sier hun. 

Ta testen, og finn ut 

om DU kan jukse på 

eksamen og komme 

deg unna med det! 

Hvor komfortabel er du 

med ting i buksa? 

0. Det eneste jeg takler er tettsittende 

undertøy 

1. Jeg har smuglet mang en øl inn på 

Tiger Tiger. 

2. Ingenting er stort nok for buksa mi 

Hvor godt håndlag har du 

Sandwich 

edition 

– Pokker heller! 

Vi må ta dette en annen gang 

Spitpostens gravende 

journalister snublet 

ved en tilfeldighet over 

Trond Giske på en av 

byens mer fasjonable 

trakteringssteder. 

– Selvfølgelig skal dere få et intervju 

om norsk kulturpolitikk. Vi tar det 

med en gang, sier en imøtekommende 

glam- og partyminister etter 

at vi har snøvlet fram en intervjuforespørsel, 

med aldrende eksamensvakter? 

0. Avskyelige mennesker 

1. Jeg styrer unna den verste kaffeånden 

2. Jeg tar det jeg får 

Hva er mest beskrivende 

for din samvittighet? 

0. Jeg tør ikke lyve for morra mi 

1. Jeg kan stjele fra de rike og gi til de 

fattige 

2. Jeg har ingen skrupler 

Vi setter oss ned og skyter fra hofta med 

første dypt graverende og særdeles kritiske 

spørsmål. 

– Hvordan skal det norske kulturlandskapet 

se ut om fe... 

– Pokker heller! Vi må ta dette en annen 

gang. Jeg har en avtale, sier Giske og haster 

nok en gang av gårde for å trene Pilates. 

Denne gangen med Ole Robert Reitan og 

hans personlige trener. 

Han etterlater oss imidlertid ikke helt 

tomhendte: 

– Vi får snakkes om dette kulturlandskapsvaset 

til høsten en gang. Når festivalsommeren 

er over. Schallabais gutter. 

Spytter ikke i glasset: Giske koser seg på fest, men savner sin 

svirebror Bengaloh Tzoi. 

Bør du prøve deg på eksamensjuks? 

Atter en omgang med vår evigvarende såpeserie 

LOOKSALAIKS 

Fasit 

0-2 poeng 

Styr unna eksamensjuks. Les som faen. 

3-4 poeng 

Går alt til skogs, så kan du prøve, men det 

bør begrenses til kodet skrift på magen. 

Unngå jukselapper og 

eksamensvaktssmisking. 

5-6 poeng 

Du slipper å lese. Her kan du benytte 

alle triks. Gjem bøker i undertøyet, sjekk 

opp vaktene og send lapper med sidemannen. 

Husk mobil! 

Fengslet Fengslende Barsk Karsk Fortung engel FRP-bengel

Pinlig-lista: 

1. Gaute Ormåsen, for å konstatere at 

kjærlighet er mer enn forelskelse 

2. Steinar Bastesen, for å bli kastet ut av 

partiet han startet 

3. Aylar Lie, på generell basis 

4. Pia Haraldsen, på grell basis 

5. John Arne Riise, etter en samlet faglig 

vurdering 

6. Erlig Havnå, for å prøve å angre 

medskyldighet til drap 

7. George W. Bush, for å prøve å være 

selvironisk 

8. Jessica Lindgren, for å totalt mangle skamvett 

9. Russejentene, for å ikke skjønne at all pr er 

god pr. 

10. Bokhandleren i Kabul, for å komme her 

og komme her. 

11. Petter Stordalen, for å kompensere sin 

korte vekst med muskler og designklær. 

12. Odd Reitan, for i stormannsgalskapens navn 

å ville gjøre hele byen til Odd Reitans Plass 

13. Kystpartiet, for å sparke og gjeninnsette sin 

leder på samme landsmøte 

14. Gilde - Bøndenes Salgslag, for å ikke vite 

forskjellen på å destruere og å distribuere 

Jeg kom nylig i skade for å si til pressen at jeg ville gjøre nynorsk valgfritt 

i grunnskolen. Nok en gang har jeg tenkt høyt med journalister 

til stede. Dette til tross for at departementet har brukt tusenvis av 

skattekroner på å lære meg å oppføre meg i media. Like etter at 

disse ordene hadde forlatt munnen min, angret jeg. Selvfølgelig vil 

jeg ikke gjøre nynorsk valgfritt. Ordningen slik den er i dag betyr 

jo mer arbeid for landets viktigste institusjon: Trykkeriene. 

For å bøte på mine uttalelser var jeg innleder på arrangement 

i forbindelse med Verdens Bokdag på Ark Bokhandel i Trondheim 

for noen uker siden. Grunnen til dette var at jeg har bestemt at 

120 000 sjette- og sjuendeklassinger skal få en gratis boksjekk som 

de kan løse inn i en pocketbok. På denne måten får jeg sørget for 

at trykkere over det ganske land har noe å henge fi ngrene i framover. 

Jeg skulle gjerne sett at elevene fi kk skikkelige bøker med stive 

permer og glanset papir, men pocketbøker er samtidig en utfordring 

for oss trykkere. Det å lage en trykketeknisk god pocketbok 

har lenge blitt ansett som en bragd i bransjen, så her får trykkeriene 

en utfordring fra selveste sjefen for kunnskap. 

Om ikke dette var nok, så har jeg tvangsinnført rettferdig 

kaffe i departementet. Dette har jeg gjort fordi pakningene til 

Max Havelaar apellerer til meg estetisk i motsetning til konkurrentene. 

Merkostnadene i denne forbindelse har imidlertid nå ført 

til at avdelingens kaffekonto er tømt. Mine kollegers ønsker om å 

bruke noen av boksjekkene til kaffe har jeg avslått med hard hånd. 

Arbeid til trykkebransjen er tross alt viktigere enn kaffe til byråkratene 

i departementet for kunnskap. 

– Hun skal bare pul ferdig og kom! 

Den halte tykkfalne rødkledde jenta trenger gravitasjonens 

hjelp for å komme ned igjen fra skråningen bak 

de ennå vinternakne buskene som ikke har evnet å skjule 

kopulasjonen hun i et kort tidsrom har bedrevet med sin 

tilårskomne kjæreste. Dette selvfølgelig til alle sjenerte 

russegutters enorme fornøyelse. Men hun dukker altså 

opp og bekrefter sin venninnes spådom om egen promiskuøsitet 

og liten kritisk sans hva liggeunderlag angår. 

Hennes 29 år gamle kjæreste, med ambisjoner om 

selv å være ekte russ neste år, dukker om litt opp fra 

den samme busken og klarer ikke skjule sin fornøyelse. 

Hans prestasjon kan likevel umulig ha vært på topp. Den 

halte jenta kommer nemlig mot oss, sakte, heldigvis, med 

piggene ute og kjeften full av eder og galle. 

– Pressa i dag skriv bare skit, skriker hun. Dette er 

noe vi selvfølgelig ikke kan si oss uenige i. 

Flere samler seg skeptisk men naivt rundt oss når vi 

begynner å dele ut øl. På dette tidspunkt snur vi oss 

og konfronterer vår heltinnes venner med oppførselen 

hennes. En av venninnene, som selv hevder hun bare er 

en perifer sådan, utbryter, mens hun sørger for å ta seg 

best mulig ut foran det overdimensjonerte kameraet vi 

har med oss: 

– Det er ikke lett å være mann. Det er bare ett håndtak, 

og så gjør det vondt. 

Vi vet ikke helt hvordan vi skal tolke denne setningen, 

men blir umiddelbart fascinerte og håper og tror den er 

rettet mot hennes perifere venninnes slibrige kjæreste. 

Sistnevnte russeklone har sin egen agenda og nekter 

å bli stillt i skyggen av sin fysisk overlegne medsammensvorne. 

– Helvetes bimbo-faen, roper hun plutselig og uten 

forvarsel, men likevel i retning den etter hvert så dominerende 

sent ankomne pressekritiske meningsytrer. 

Vi gir deg nok en runde med Norges morsomste drikk, denne 

gang med: 

Sixpack-praten 

Du kan itj drikk dæ skakk uten labfrakk. Schikkelakke schmikkelakke, hei-hei-hei. 

– Pressa skriv bare skit 

Kraftig beduggede russejenter tar et oppgjør med den 

fjerde statsmakt og gravende Spitpostjournalister. 

– Det har vært så mye blind vold her de siste åra, 

sier hun med et blikk som får oss til å tro at hun er den 

personen som har satt seg fore å videreføre nettopp den 

trenden. 

I følge sistnevnte eksamenskandidat har kommunen 

planer om å lyse opp marinen resten av russetiden, og 

sadismen lyser av øynene hennes når hun tenker på at 

hun i mai måned kan få lyst opp både seg selv og ofrene 

om sin planlagte voldsorgie. 

Til tross for at vi har denne informasjonen ferskt i 

minne, våger vi nok en gang å konfrontere både den disproporsjonalt 

gamle attføringstrygdede 29-åringen, og hans 

brautende livsledsagerske. Fotografen blir derpå i fullt 

alvor spurt om han er prest. Dette fører til at selvtilliten 

synker til et foreløpig bunnivå. Lufta har allerede 

gått ut av russeballongen for vår del. Vi unnskylder oss 

derfor høfl ig, uten å tilkjennegi at vi frykter for eget liv 

og helse, med at vi har en ny sak å dekke. Dette er selvfølgelig 

det reneste sprøyt ettersom vi allerede er på 

siste side av avisa. Det etter hvert defekte kameraet blir 

deretter pakket sammen, mens vi slukøret vender nesa 

mot Samfundet og konstaterer at neste år får noen andre 

den udelt hyggelige opplevelsen av å snakke med russen 

en vårkveld i begynnelsen av mai. 

Det siste vi hører fra den etter hvert forfrosne og 

forfyllede gjengen vi har gjort vårt beste for å fraternisere 

med den siste timen, er: 

– Nå skal vi opp i midtbyen og gjøre noe toill. 

Da vi snur oss rundt til et siste overblikk over slagmarken 

av tomme ølfl asker og møkkete labfrakker, ser 

vi at våre intervjuobjekter til tross for pøbelplanene har 

lagt seg i en haug i søla og gir oss et siste slående bilde på 

russens homogenitet. 

The Dude

eturadresse 

Under Dusken 

postboks 6855, Elgeseter 

7433 TRONDHEIM 

Kulturkalender 

Våren banker på døra, og eksamen kommer deg løpende i møte. Alle oppfordres 

likevel til å fi nne tid til minst én DumDum-konsert. 

Torsdag 4. mai 

Olavskvartalet: Munnspillkonsert med Vegard Austli Kjøsnes i 

Orgelsalen. NTNU-studenten vil utvilsomt gi deg en uforglemmelig 

opplevelse. Gratis inngang klokka 1800. 

Cherrox: Vidar Vang holder audiens for et trollbundet publikum, 

festen begynner klokka 2100. 

Samfundet: Bokstavelig talt med Thomas Hylland Eriksen, 

vinner av Norges forskningsråds formidlingspris. Han er å 

fi nne på klubben fra klokka 1900. 

Lørdag 6. mai 

Trondheim Kunstmuseum: Åpning av Kunstakademiets 

masterutstilling klokka 1600. Kom og se hva man egentlig 

lærer på et kunstakademi. 

Søndag 7. mai 

Samfundet: Swingaften i Storsalen. Arrangørene lover folkeswing, 

boogie og god stemning fra klokka 1900. 

Mandag 8. mai 

Rabarbra: Pubquiz for alle som liker øl og spørsmål, start 

klokka 2000. 

Tirsdag 9. mai 

3b: Nina og Stine løper inn døra og hopper rett opp på 

bardisken for en heftig omgang yatzy. Nina leder lenge, men 

når Stine får yatzy med treere skjønner Nina at slaget er tapt og 

bestemmer seg for å gå på toalettet for å felle noen ensomme 

tårer. 

Onsdag 10. mai 

Samfundet: DumDum Boys er i byen. De spiller tre konserter, 

så du har ingen unnskyldning for å gå glipp av dette. Første 

forestilling går av stabelen i storsalen klokka 2200. 

Torsdag 11. mai 

Samfundet: DumDum Boys spiller fl etta av alle i storsalen 

klokka 2200. 

Fredag 12. mai 

Samfundet: DumDum Boys spiller i Storsalen klokka 2200 og 

dette er siste sjanse, dere! 

Blæst: Marit Larsen spiller opp til dans omtrent klokka 2300. 

Voksenpop fra en liten jente. 

Lørdag 13. mai 

Samfundet: Bilder fra fi nalen av FA-cupen ruller over skjermen 

i daglighallen fra klokka 1600. 

Mandag 15. mai 

Samfundet: Belle & Sebastian har nylig kommet med nytt 

album, og Samfundet er en selvsagt stopp på deres verdensturné. 

De inntar storsalen klokka 2200. 

Uffa: Nå er det igjen klart for Pøbelrock-festival på Uffa. 

Programmet er foreløpig litt grumsete, men Brutal Kuk har i 

alle fall meldt sin ankomst. Og bli ikke overrasket om ungdomshuset 

klarer å huke inn fl ere gode artister og stable på beina 

en beinhard festival. 

Tirsdag 16. mai 

Blæst: Big Bombastic Collective, bandet som blir beskrevet 

som Bob Hunds lillebror, skaper stemning fra klokka 2300. 

Three Lions: I Champions league-fi nalen scorer Arsenalstopper 

Sol «Judas» Campbell fi re selvmål. Dermed vinner 

Barcelona hele 5-0 og Tottenham snapper dermed den siste 

CL-plassen til neste sesong. Nice! 

Samfundet feirer med festmøte fra klokka 1900, og frister 

med både kake og konsert. 

For internasjonalister som ikke bryr seg om bunad og gassballonger, 

kan vi opplyse om at nabotåget går som vanlig. 

Prisen fra Trondheim til Östersund er 90 kroner med studentrabatt, 

og toget går klokka 0820 og 1640. 

Apropos tog. Både borgertog og barnetog har som vanlig 

avgang, til tross for sluddbyger. 

Fredag 19. mai 

Blæst: Det kritikerroste Kentucky-bandet The Appleseed Cast 

spiller sin indie fra klokka 2300. 

20. mai - 14. august 

Sommeren er over oss med festivaler, eksamen og bakfyll. 

Dusken tar ferie, og ønsker alle studenter en god sommer. 

Bruk ikke tida til å sitte inne i mørket og vente på ny dusk. 

Spis heller en is. 

Tirsdag 15. august 

Nydusk og immatrikulering for nystudenter! 

HAR DU HØRT DEN OM SVENSKEN OG NORSKEN ...?: Svenske Soundtrack Of Our Lives og trønderske Motorpsycho rocket Storsalen i uke 17. (Foto: Magnus B. Willumsen og Therese Marie Tande)

Frivillig farvann - Under Dusken

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?