Norges 100 største sjømatselskaper. Austevoll Seafood nr. 3.

norskfisk.no

Norges 100 største sjømatselskaper. Austevoll Seafood nr. 3.

Norges 100 største

sjømatselskaper.

Austevoll Seafood nr. 3.

Side 47


AQUA NOR 2013

InternasjOnaL utstILLIng 13-16 august, trOndheIm

med FOKUS på Fremtiden!

Bli kjent med det siste og mest avanserte innen akvakulturteknologien.

Utvid nettverket. Her møter du utstillere fra mer enn 50 nasjoner.

internasjonale konferanser før og under Aqua nor som belyser forskning,

næringens fremskritt og utfordringer.

Utstiller, besøkende eller konferansedeltager?

www.nor-fishing.no

AQUA nOr - næringens viktigste internasjonale arena.

Stiftelsen Nor-Fishing

Klostergata 90, NO-7030 Trondheim, Tlf +47 73 56 86 40, Fax +47 73 56 86 41, mailbox@nor-fishing.no


INVESTERER DU

ØKONOMISK RIKTIG

FOR FREMTIDEN?

Robot med 3D-vision for binpicking

av løse uordnede produkter

Robot med avansert

multifunksjonsverktøy

VI I DYNATEC HAR FOKUS PÅ Å UTVIKLE LØSNINGER SOM GIR DIREKTE OG MÅLBARE

RESULTATER FOR VÅRE KUNDER.

Med egne produktutviklere og samarbeid med verdens fremste maskinprodusenter er DYNATEC en

totalleverandør for næringsmiddelindustrien. Vi leverer produksjonsløsninger for hele verdikjeden,

fra prosjektering og enkelt maskiner til komplette linjer. Kontakt oss gjerne for en kostnadseffektiv

prat om din bedrifts investeringer for fremtiden.

PRODUKTOMRÅDER

* Fabrikkplanlegging

* Dosering

* Ovner og spesialovner

* Kjøl og frys

* Ileggere

* Pakking

* Robotløsninger

Robotcelle for ilegg

i eske/plastkasse

Transportbaner

* Produktkontroll

* Transportløsninger

* Palletering

* Vaskemaskiner

* Eget verksted

* Service og reservedeler

* Bruktmaskiner

DYNATEC AS, tlf +47 69 83 80 10, e-mail: DYNATEC@DYNATEC.no, www.DYNATEC.no

Se pakkelinjen


YouTube

Eskereiser

Pakkemaskiner

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

3


Invest in knowledge: jotun.com/hps

A typical vessel consumes 36% more energy at the end of a docking

interval due to fouling and mechanical damage. Hull performance is

an obvious starting point in your quest for improved vessel

efficiency and reduced bunker costs and GHG emissions.

Jotun guarantees that SeaQuantum X200 will provide a clean hull and a

13.5% improvement in vessel energy efficiency compared to market average.

We either deliver guaranteed high performance or we pay back the additional

investment in SeaQuantum X200. That's how confident we are!

jotun.com

EVERY DROP ACCOUNTED FOR

Vi møtes på

NorShipping

Stand D03-08


Marine Harvest på topp

De halser bak, men ingen truer Marine

Harvests posisjon som Norges største

sjømatselskap. Vi har som vanlig listen

over de 140 største. Side 47

Verdens fremste

sjømatnasjon

Ambisjonene er det ingen ting i veien

med. Men den nye sjømatmel dingen

blir litt for mye fine ord og litt for lite

konkrete tiltak. Side 53

4,2 prosent er sjømat

I fjor solgte NorgesGruppen sjømat

for 2,4 milliarder kroner. Vi har møtt

han som har hovedansvaret for denne

varegruppen i Norges største dagligvarekonsern.

Side 71

6

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

Lakseoppdretter gjennom tre tiår

Månedens gullfisk har vært med på mye. I 1988 skremte han vannet av myndighetene

med planer om fiskeoppdrett til havs. Så satset han på sild i Bodø og oppdrettslaks i

Russland. I dag er han involvert i et konglomerat av selskaper, med Gifas og Saltengruppen

i front. Vi har møtt Kjell Lorentsen i Bodø. Side 30

AV INNHOLD ELLERS

Om usikre bestandsestimater

Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-

Hansen tok vår utfordring, og kommenterer

de store variasjonene i havforskernes

bestandses timater. Side 20

Manglende tillit?

Mange mener at tilliten mellom fiskeriforvaltning

og næring er under press.

Advokat Halfdan Mellbye ser nærmere på

årsakene og gir råd om hvordan den kan

opprettholdes. Side 27

Mindre torsk — uviss pris

Mye tyder på at torskekvoten skal ned ca.

10 prosent i 2014. Isolert sett betyr det

økte priser. Men mange faktorer spiller

inn, og ingen av våre eksperter tør å spå.

Det betyr at torskeprisen kan hoppe både

opp og ned i året som kommer. Side 63

Isfritt Polhav

Norske myndigheter må mer på banen.

Mange viktige interesser står på spill når

isen smelter. Norges Fiskarlag må også

engasjere seg. Hvis ikke risikerer vi at

fisken og miljøet må vike for oljen, frykter

Harald Østensjø. Side 67

Enkel filosofi for

Norsk Fisketransport

Pris og kvalitet skal være så gunstig at

oppdretterne ikke en gang tenker på å

anskaffe egne brønnbåter. Norsk Fisketransport

er tredje størst og skal vokse

videre. Side 79

Fra 102 til 35 tålere

Enhetskvoter og strukturkvoter har ført til

en kraftig reduksjon i antall trålere. Dette

har samtidig ført til klart bedre lønnsomhet

for denne flåtegruppen.

Side 89

Marine Harvekst inn i himmelen

Hans Morten Sundnes tenker høyt om

Marine Harvest og Cermaq og mulige

måter å vokse videre på når man har

nådd laksehimmelen. Side 93

Kina fortsatt størst

FAO-statistikken for 2011 har kommet.

Den viser pen vekst både i fiske og oppdrett.

Kina topper suverent alle statistikker.

Norge har falt ut av «Topp 10»-listen

over fangstnasjoner. Side 99

Alle matveier passerer Hamar

Månedens utgave av «Fisk og Forskning»

handler mye om Knutstad & Holen AS på

Hamar. Det er et selskap som har innovasjon

og kompe tanseformidling høyt på

agendaen. Side 104

Torvanger vrs. Dahl

Sist ble det uavgjort. Dermed møtes Nergård-sjef

Tommy Torvanger og ringnotreder

Birger Dahl til omkamp. Hvordan det

gikk kan du som vanlig lese helt bakerst i

bladet. Side 119

Les også

månedens gullfisk, lederartikkelen, nf’s

blå og smånytt fra sjømatnæringen, som

du finner fra side 97. Vi har som vanlig

kommentarartikkel fra Øystein Sandøy,

«På tampen fra Provence» og mye annet

godt stoff. Sjekk også annonseregisteret

på side 118. Annonser er alltid interessant

lektyre.


”MÅNEDENS GULLFISK”

Månedens gullfisk går

til en uvanlig ung nittiåring.

Vi snakker selvfølgelig om avisen

«Fiskeribladet Fiskaren». Går man

gjennom de ni tiårene siden 1923, er

det liten tvil om at det har skjedd mer

de siste 15 årene enn de foregående

75. Da begynner vi med fremveksten

av Intrafish Media som verdens største

sjømatmediehus og Norges Handels-

og Sjøfartstidendes (NHST) overtagelse

av «Fiskaren» i 1998. Dette

var til en viss grad tilbake til start, da

NHST også var med på å etablere

REDAKTØR

Cand. oecon.

Thorvald

Tande jr.

ANNONSER

Cand. oecon.

Thorvald

Tande Sr.

ANNONSER

Kristin

A. Tande

avisen i 1923. Ellers

var jo verden blitt litt

annerledes i 1998,

selv om Kåre Valebrokk

forregnet seg

noe da han trodde

«Fiskaren» skulle få

være med en gullkantet

næring til himmels

og med et stadig

voksende opplag. Vår

redaktør forregnet

seg litt da han trodde

overtagelsen ville gi

en mer liberal profil.

Neste store steg

var fusjonen mellom

”Fiskaren” og

”Fiskeribladet”, der særlig «Fiskaren»s

redaktør Nils Torsvik og styreleder Gunnar

Bjørkavåg i NHST jobbet for, mens

«Fiskeriblad»-eier Råfisklaget i nord

holdt igjen i det lengste. Til tross for fisken

i navnet, har det vært markerte skiller

mellom de to avisene, både politisk og

geografisk.

Siden har noe gått etter planen,

annet ikke. Opplagsøkningen uteble. I

stedet for 12-14.000 aviser er man i dag

under 7.000, færre enn det den minste

av de to avisene hadde før fusjonen.

Dette har selvfølgelig å gjøre både med

struktureringen i fiskerinærin gen og med

Utgitt av: Norsk Fiskerinæring AS

Boks 244, 2071 Råholt, Telf: 63959090, Faks: 63954166

E-mail: post@norskfisk.no Web-adresse: www.norskfisk.no

Utkommer med 12 nummer pr. år.

Årsabonnement kr. 1.985,-

ANNONSER

Elisabeth

Sjøberg Yri

ABONNEMENT

/JOURNALIST

Therese Marie

Tande

SEKRETÆR

Helene

Tande Håland

LAYOUT

Torbjørn

Rasmussen

papiravisenes generelle

tilbakegang.

Sjefsredaktøren

flyttet aldri

til Tromsø, og

den svake

Nord-

Norgesprofilen

er litt av

forhistorien

til at

konkurrenten

«Kyst

og Fjord»

poppet opp lengst

nord. For egen del synes vi det var synd

å bli sit tende igjen med en kystdekkende

avis. To organer med ulikt ståst ed var

sunt for meningsutvekslingen i nærin gen.

Samtidig har man etablert en oppegående

og betalt nettavis. Redaksjonen

er styrket og profesjonalisert, med flyt

inn av kompetanse og folk fra «Dagens

Næringsliv»-sfæren. «FiskeribladetFiskaren»

er et klart førstevalg for

den som vil holde seg jevnlig orientert

om det som skjer i sjømatnæringen. Selv

har vi stor glede og nytte av avisen med

det omstendelige navnet. Vi gratulerer

helhjertet med de runde årene, og stiller

igjen i gratulasjonskøen i 2023.

JOURNALIST

Hans Morten

Sundnes

Tlf. 70 05 20 32

E-mail:

hans.morten.sundnes@tussa.com

ANNONSER og

BÅTOMTALER

Kåre Høyland

Tlf. 92 22 54 58

E-mail:

hoyland5@hotmail.com

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

orsk fiskerinæri

Trykk:

Merkur Trykk AS

Dette bildet, som vi

har hentet fra forsiden

til årsberetningen til

Austevoll Seafood i

2012, er tatt av

John Burnham.

7


Tradisjonsrikt rederi

- fremtidsrettet fiske

Leverandør av toppkvalitet sjømat til forbrukere over hele

verden, med full sporbarhet i et gjennomsiktig selskap.

www.hermes-as.no

norsk.indd 1 12.05.2013 21:51:05

Sertifikatnummer:

DNV-NOR-MSC-F-60001-2009

DNV-NOR-MSC-F-60008-2009

DNV-NOR-MSC-F-92582-2011

DNV-NOR-MSC-F-92587-2011

DNV-NOR-MSC-F-112588-2012

Foto: Jan Arne Breivik


• leder •

Råfisklaget 75 år

I SLUTTEN AV MAI feirer Norges Råfisklag 75-års jubileum. Det

samme gjør råfiskloven. Det første er vi gjerne med på å feire.

Det andre ser vi ingen grunn til å markere med særlig glede.

Nå vil noen kanskje lure på om redaktøren er blitt schizofren?

Råfisklaget og råfiskloven er jo to sider av samme sak. Det ene

henger klistret til det andre. Hvordan er det mulig å feire Råfisklaget

samtidig som man beklager råfiskloven?

Svaret er enkelt. Råfiskloven er en politisk konstruksjon som

monopoliserer førstehåndsomsetningen av fisk. Den gir fiskerne

retten til å bestemme prisene og dirigere fangstene. I mange

tiår ga den endog salgslagene retten til å bestemme hvem som

skulle få kjøpe fisk. Loven åpnet for å differensiere prisene etter

anven delse, og ga i realiteten fiskesalgslagene, om ikke all

makt på jord, så i alle fall makten til å styre fisket og det meste

av produksjonen. Råfiskloven er i våre øyne årsaken til mye av

det som har gått galt i norsk fiskerinæring gjennom de siste 75

årene. Loven var sikkert vel ment da den kom, men utviklet seg

raskt til å bli myndighetenes viktigste distriktspolitiske verktøy i

kyst-Norge. Fiskesalgslagene, med Norges Råfisklag i spissen,

fikk i oppgave å praktisere loven slik at fiskerinærin gen kunne

skape flest mulig trygge arbeidsplasser og opprettholde bosettingen

i utsatte fiskeridistrikter. Det var en oppgave lagene påtok

seg med stor iver. Ingen var jo mer opptatt av å bevare bosettingsmønsteret

langs kysten enn nettopp fiskerne.

PÅ PAPIRET SER DETTE slett ikke så ille ut.

Men i praksis gikk det alldeles galt. Salgslagene, og for igjen

å holde oss til Norges Råfisklag, gjorde som myndighetene

ønsket. Gjennom en meget bevisst prispolitikk, godt støttet med

milliard er av kroner i statlige pristilskudd, sørget Råfisklaget

for å kanalisere fisken til de mest arbeidsintensive anvendelser,

dvs. filetproduksjon. Fiskerne fikk det samme uansett hva

fisken ble brukt til, fryseriene fikk kjøpe den mye billigere enn

konvensjo nelle bedrifter. Staten dekket differansen.

Denne politikken la grunnlaget for etableringen av fryserier

langs hele kysten. På det meste gikk over 50 prosent av hvitfisken

i Norge til produksjon av fryst filet. Det var bare en stor

hake. For hvert år som gikk ble produksjonsmønsteret og industristrukturen

i næringen — og særlig nordpå der det meste av

filetproduksjonen foregikk — mindre og mindre markedstilpas-

Redaktør Thorvald Tande jr.

set. Oljeindustriens inntog og det skyhøye lønnsnivået i Norge

gjorde arbeidsintensiv produksjon stadig mindre konkurransedyktig.

Resultatet kjenner alle. Da Hovedavtalen og statsstøtten

måtte avvikles tidlig på 90-tallet, kollapset mer eller mindre

filetin dustrien.

Norges Råfisklag ble etablert i medhold av en lov som var

ment å gi fiskerne stor innflytelse. Det kan ikke laget straffes for.

Tidvis, og igjen mer før enn i dag, har nok Råfisklagets ledelse

oppført seg arrogant og lite lydhør overfor industrien. Men holder

vi oss til den perioden laget var mest i konflikt med kjøperne,

dvs. de første 50 årene, er det etter vår mening ingen grunn til

å hevde at laget utnyttet sin makt til å fastsette utilbørlig høye

priser. Det var jo heller ikke nødvendig så lenge staten bidro

med enorme tilskudd. I dag kan selv redaktøren i «Norsk Fiskerinæring»

se litt stort på det, og innrømme at Norges Råfisklag

i det store og hele spilte på lag med myndighetene, og etter

beste evne forsøkte å støtte opp om de distriktspolitiske målsettingene.

Og når det gjelder oppbyggingen av filetindustrien og

systemet med differensierte priser etter anvendelse, må vi ikke

glemme at Råfisklaget ble ivrig backet opp av fryseindustri ens

mange sterke talsmenn.

DET ER INGEN HEMMELIGHET at redaktøren er motstander

av Råfisklo ven. Vi mener prisene bør fastsettes i en fri prosess

mellom kjøper og selger, slik det skjer på de fleste andre områder

i et moderne samfunn. At vi har salgslag som kan administrere

omset ningen og utføre viktige kontrolloppgaver, er helt

greit. Men disse bør være eid av partene sammen. Sannsynligvis

holder det også med ett lag.

Råfiskloven gjorde det mulig å utvikle en fiskerinæring som

ble stadig mer avhengig av offentlig støtte. Etter at støtten

omsider — og heldigvis — forsvant, har loven etter vår mening

bidratt til å gi fiskerne en for stor andel av totalkaka. Råfisklaget

gjør bare den jobben laget skal. Men ved hele tiden å løfte

minsteprisene så tett opp under markedsprisene som mulig,

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

9


lir lønnsomheten i fiskeindustrien så dårlig at det både går ut

over FoU-innsatsen, produktutviklingen og markedsføringen.

I neste omgang rammer det hele næringen, også flåteleddet.

Lønnsomhets statistikkene for de siste 20 årene viser en flåte

som konsekvent oppnår bedre økonomiske resultater enn industrien.

I en verden som skriker etter verdifulle marine proteiner,

er det et stort paradoks at historiens største torskekvote i

Barentsha vet faktisk fremstår som et problem. Det sier ganske

mye om hvilken økonomisk evne torskeindustrien har hatt til å

utvikle og markedsføre sine produkter.

I forbindelse med Råfisklagets jubileum har vi fått laget en

Ingen transportør

er bedre enn

sjåføren som

frakter dine varer.

Enkeltpersoners innsats og

innstilling har stor betydning for om

dine kunder blir fornøyde med dine

leveranser. Vi i Bring jobber hver

dag for å bli enda bedre - for deg.

bring.no

10 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

trykksak som følger som fritt bilag til dette nummeret av bladet.

Vi håper leserne vil ha glede og nytte av jubileumsskriftet. Vi

gratulerer Råfisklaget med de 75 årene, og håper at ordningen

med meklingsinstans som nå er innført i den nye Fiskesalgslagsloven

vil bidra til en noe mer rettferdig fordeling av totalkaka.

Vi merker oss videre at Høyre ikke vil kjøre noen omkamp om

loven etter høstens regjeringsskifte. Fiskesalgslagene skal

fortsatt ha siste ord i «prisforhandlingene». Vi nøyer oss med å

kalle det en skuffende beslutning.

Og helt til slutt: Råfiskloven er historie. Men det er bare på

papiret. Å endre navn på loven endrer selvfølgelig ingen realiteter.

PRODUKTER OG LØSNINGER

o a o o ano a o o

www.accon.no


Intet nytt under

solen

var Norges bidrag til Melodi

Grand Prix i 1966. Åse

Kleveland høstet en meget

hederlig tredjeplass. Vi unge

likte å synge «Intet nytt under

kjolen», men det er en annen

sak.

Her skriver nf’s blå «intet

nytt fra Høyre». Partiets

landsmøte er historie og på

Høyres hjemmesider ligger

nå stortingsprogram met for

2013-17. Da vi kommenterte

programforslaget for noen

måneder siden, og hevdet at

kapittelet om sjømat både var

tannløst og intetsigende, forsikret

Frank Bakke Jensen at

alt ville bli så mye bedre etter

Landsmøtet.

Han tok feil.

07 Media

• nf's blå •

Høyres landsmøte ble avholdt på Gardermoen i dagene 3. til 5. mai. Det er godt mulig at partiledelsen

har nye ideer og bedre løsninger for sjømatnæringen, men det kommer alt for dårlig frem i det nye

stortingsprogrammet. Her vil Høyre akkurat det samme som alle andre.

Høyres stortingsprogram vier

sjømatnæringen 12 tekstlinjer.

Ikke direkte imponerende om

man mener at dette er nærin-

Unik dekning og

teknologi med ice.net

ice.net dekker 91% av norske husstander, 80 % av alle

hytter, 75% av landområdet og 120 km utover kysten

gen Norge skal leve av når

oljen og gassen tar slutt. Men

det gjør kanskje ikke Høyre.

Alt er i tillegg selvfølgeligheter

ice.net er en av Norges største

leverandører av mobile internetttjenester,

spesielt til fiskerinæringen.

ice.net har bygget et nett med unik

kystdekning som strekker seg hele

120 km ut fra kysten. Dette legger

til rette for effektivisering av arbeidsdagen

for deg som har ditt virke

innenfor fiskerinæringen enten du

tilbringer tiden i båten eller på

oppdrettsanlegget.

ice.net leverer bedriftsløsninger med

høy kvalitet til små og store bedrifter

over hele landet. Med overlegen

dekning i byene i tillegg til distriktene

leverer ice.net ordinære mobile

internettabonnement og skreddersydde

maskin-til-maskin løsninger i et

topp moderne datanett med høy

stabilitet

Les mer om oss

på ice.net eller

ring oss på 08200

som det er umulig å være uenig

i. I neste stortingsperiode

vil Høyre «sikre bærekraf tig

forvaltning», «arbeide for å

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

11


edre markedsadgang for

norsk sjømat», «etablere

rammebetingelser som sikrer

fortsatt konkur ransekraft» og

«tilpasse lover og regler til de

markedsutfordrin gene næringen

står overfor». Det siste

er det eneste nye i for hold til

programforslaget, og forteller

ingen ting konkret om

hva Høyre vil foreta seg. Så

kommer 11 strekpunkter som

heller ikke sier så mye om

hva Høyre vil gjøre når partiet

kommer i posisjon. Og da

faller jo mye av vitsen med et

stortingsprogram bort. Det

vi legger mest merke til er

at Landsmøtet faktisk fjernet

strek punktet «Høyre vil opprettholde

deltakerloven» fra

programforsla get. Om dette

betyr at Høyre vil avvikle

loven er en annen sak. I så

12

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

• nf's blå •

fall burde man vel ha skrevet

det.

Det er mange god grunner

til å stemme Høyre. I sjømatnæringen

vil de forhåpentligvis

komme til syne når Erna

Solberg blir statsmin ister. Det

som står i stortingsprogrammet

er dessverre bare svada.

For ordens skyld; det gjelder

programmene til de fleste av

de andre partiene også. Forklaringen

er vel kort og godt

at partiene for all del vil unngå

å skremme fra seg fiskerivelgere.

«Fiskeribladet

Fiskaren» 90 år

«FiskeribladetFiskaren» fyller

90 år. Jubileet ble markert

fredag 23. april. Denne

dagen hadde avisen nøyaktig

samme forside som 90 år

tidligere. I 1923 var «Fiskaren»

en ukeavis, og hadde

Johan Bojer fra Rissa var en kjent forfatter på 1920-tallet, ikke minst i

fiskerikretser. Ingen kunne skrive om livet langs kysten som han. Boken

«Den siste viking» kom i 1921 og handlet om trøndere på lofotfisket.

For redaktøren i «Fiskaren» var det en stor sak at Bojer skulle skrive

en artikkel for avisen, ja fak tisk en førstesidesak.

samme eier som i dag,

nemlig Norges Handels- og

Sjøfartstidende.

At mye har endret seg i

journalistikken de siste 90

årene, også i fiskeripressen,

skjønner vi av følgende artige

oppslag på forsi den 23.


april 1923, under overskriften

«En viktig sak for fis kerne»:

«Johan Bojer har i et elskværdig

brev til vor redaktør

bebudet at han snart vil sende

vort blad en betydningsfuld

artikkel, der omhandler biblioteker

og folkeakademier i fiskeværene.

Vi er sikker paa, at

fiskerne vil ha den største interesse

av at gjøre sig bekjent

med fiskerdikterens aandelige

utredning av en sak som betyr

saa meget for fiskernes aandelige

og kulturelle liv.»

I 1923 varslet man altså

kommende artikler i egne

saker på forsi den. Nå henger

man ut partisekretærer i Arbeiderpartiet

for meninger de

ikke har, eller mer enn antyder

miljøkriminalitet av hendige

uhell i utøvelsen av fisket.

Noen vil muligens hevde at

«FiskeribladetFiskaren» var

opptatt av viktigere saker i

1923 enn i dag.

Nok om det.

nf’s blå kjenner ikke

Raymond Johansen. Han er

sikkert en tøffing som av og

til uttaler seg både skarpt og

sleivete. nf’s blå velger å tro

Nils Torsvik på at Ap-sekretæren

faktisk sa at norske fiskere

ikke er ydmyke nok, og at de

slipper for lett unna ansvaret

for reduserte bestander. Men

det er selvfølgelig vanske lig å

vurdere uttalelsen når vi ikke

kjenner sammenhengen den

falt i, og hva som ble sagt før

og etter.

At «FiskeribladetFiskaren»

lagde en stor sak både på nett

og papir fredag 3. mai, kan vi

derfor til en viss grad forstå.

Også at de inviterte en rekke

fiskerifolk til å komme med

sine knu sende fordømmelser.

Men at avisen fortsatte med å

trykke rasende kommentarer

mandag 6. mai, lenge etter at

Raymond Johansen hadde

benektet meningsinnholdet og

ordlyden i det han ble sitert

på, forundrer oss. Da gjelder

jo ikke lenger kommentarene

hva Raymond Johansen

faktisk sa og mente, men hva

Slik slo «FiskeribladetFiskaren» opp at tråleren «Skaidi» måtte slippe

ut fisk. Nesten hele forsiden var viet hendelsen. Da poli tiet henla saken

uten å ha funnet noe ulovlig, ble det omtalt i en liten notis.

NYE Einar Erlend

NYE Rogne

NYE Havsnurp

NYE Harvest

NYE Straumberg

NYE Herøyhav

NYE Asbjørn Selbane

Hepsøhav

Solværskjær

Slettholmen

NYE Gitte Henning

Rapp Hydema AS, Norway

Rapp Hydema U.S.Inc.

Rapp Ecosse UK Ltd., UK

Rapp Iberia, S.L. - Spain

Hydraulisk &

Elektrisk

dekksmaskineri

til den moderne

fiskeflåten!

Norshipping 2013,

Oslo, June 04-07

- Møt oss på

Stand C05-32a,

Norsk fellesstand

i Hall C

www.rappmarine.com

Tel + 47 75 55 01 00

Tel + 1 206 286 8162

Tel + 44 (0) 1779 490044

Tel + 34 986 246 122

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

13


Nils Torsvik mener han sa og

mente. Det er faktisk to ganske

forskjellige ting.

Fredag 24. august i fjor

trykket «FiskeribladetFiskaren»

et stort bilde av konsernsjef

Olav Holst-Dyrnes på

halve forsiden, under overskriften

«Aker vedgår dumping».

Teksten lød slik: «Aker

Seafoods innrømmer at en av

deres trålere har dumpet fisk

i Barentshavet. Konsernsjef

Olav Holst-Dyrnes vil ikke ut

med fartøynavnet.»

Ordlyden og hele oppslaget

oste av miljøkriminalitet. Det

var i alle fall det første som

slo oss da avisen seilte inn på

kontor pulten. Senere viste det

seg at saken gjaldt tråleren

«Skaidi», som med inspektør

ombord hadde sluppet ut fisk

fra en sprengfull trålpose for å

redde mest mulig av fangsten.

Hendelsen ble behan dlet på

et såkalt skippermøte under

Nor-Fishing 2012 i Trondheim

som et eksempel på hvor fort

det kan gå å fylle trålposen

med dagens enorme torskebestand.

Ordlyden «Aker vedgår

dumping» og «Aker Seafoods

innrømmer» kan vel derfor i

beste fall sies å være unødvendig

dramatiserende. Aker

Seafoods, i dag Havfisk ASA,

hadde jo aldri prøvd å benekte

eller skjule noe som helst.

Inne i avisen brukte «FiskeribladetFiskaren»

to hele

sider på det som ble kalt «Ny

dumpingkrise for Aker Seafoods».

Senere fulgte en rekke

oppslag om saken. Gjennom

avisredaksjonen i Bergen ble

«Skaidi» næringens desidert

mest kjente tråler. Berømmelsen

var ikke av det positive

slaget.

Fredag 3. mai i år kunne

vi lese en liten enspaltet notis

øverst til høyre på side 11

i «FiskeribladetFiskaren».

Overskriften lød: «Dumpesak

mot «Skaidi» henlegges».

Politiet hadde ikke funnet

noe ulovlig eller straffbart ved

hendelsen. Det var all den

14

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

• nf's blå •

Raymond Johansen er ikke en kar man kødder med. Det fikk Nils Torsvik til fulle erfare da han tilla Aptoppen

gale meninger. Nå skal Raymond bruke sine kanaler mot avisen, hva han nå måtte mene med det.

(Foto: AP)

plassen redaksjonen valgte

å bruke på en sak de i fjor

høst hadde smurt ut over

hele forsiden, og brukt masse

trykksverte på. Ikke ett eneste

sekund hadde «Fiskeribladet-

Fiskaren» vært på rederiets

parti. Det er mulig forsider

som den avisen hadde 24.

august 2012 selger. I våre

øyne bidrar slik journalistikk

bare til å ødelegge avisens

omdømme.

nf’s blå håper redaksjonen

tar lærdom av «Skaidi»-saken.

Sjømatnæringen trenger

sårt en saklig og etterrettelig

fiskeria vis.

Raymonds lille

rødsprengte

Apropos Raymond Johansen.

nfs’ blå har selvfølgelig

savnet at noen ble skikkelig

forbannet. Før var det alltid

lett å spore opp en eller annen

fisker på en kai som var

forbannet så det holdt. Om

det ikke var i «Fiskaren», så

i hvert fall i «Fiskeribladet».

Men slik er det ikke lenger. I

dag har vi bare en fiskeriavis,

som vanligvis vender seg mot

gjennomtenkte aksjeanalytikere

og lar det bli med det.

Derfor «thank God» for

Raymond Johansen. Han er

riktig nok Ap-topp med stripete

dress i skapet, men skjorta

er likevel kneppet ett eller to

knepp ned. Johansen er rørlegger

må vite, og vet å kalle

en tang for en tang. Og han er

faktisk forbannet.

Johansen hadde kort og

godt en blow-out. Det gjalt

som nevnt at fiskerne ikke var

ydmyke nok, og slipper for lett

unna ansvaret for nedfisking.

Nå liker heller ikke nfs’ blå

at makttopper rakker ned på

fiskerne. Problemet er bare at

det er mange som mener at

fiskerne fisker havet tomt. Selv

om torsken selges til spottpris.

Faktisk mener mange av

dem som vil beskytte fisken

mot oljen, at fisken allerede

er borte. Slik sett kan denne

typen utblåsing bidra til debatt,

oppklaring og opplysning. Hvis

debat ten ikke bare hadde vært

i «FiskeribladetFiskaren», der

alle andre bidragsytere er tjent

med å denge løs på den noe

løsmunnede Ap-toppen. Vi får

høre at Raymond Johansen

taler mot bedre vi tende, og at

han ikke vet noe som helst.

Og etterpå er det vel ikke særlig

mange som har blitt særlig

klokere.

Men vi hadde altså savnet

det; at noen i vårt ellers

striglede politikerkorps talte litt

uten omsvøp og gir de store

overskrif tene i avisene en

viss berettigelse. Utbruddet i

etterkrangelen med «FiskeribladetFiskaren»

er egentlig

mer avslørende — og alarmerende.

Vel og merke om

Raymond er sitert korrekt:

«Dette er en primitiv, elendig

og dårlig journalistikk. Jeg

synes det er gement og patetisk.

Jeg vet ikke bakgrunnen

for dette, men jeg merker meg

det. Jeg skal bruke mine kanaler»,

freste Aps partisekretær.

Den hadde i hvert fall skapt

blest i andre organ er. Dermed

går det trolig både mot olje i

nord, makrell til Færøyene og

inndragelse av pressestøtten

til den gemene fiskeria visen i

Bergen. Vi i vår posisjon kan

ikke si det var verdt det, men

nå ser vi i hvert fall sammenhengene.

Steng tipstelefonen

Mens vi snakker om folk som

er rasende.

Noe av det som ergrer

sjømatnæringens aktører aller

mest er den holdningen mange

av dem føler gjennomsyrer

fiskeriforvaltningen, nemlig at

det skjer mye juks og fanteri i

næringen. I fiskeribyr åkratiet


Aquaterm RSW

• Markedets mest kompakte RSW anlegg

• Høyeffektiv sprayfordamper-løsning

• Fordamper, kondensator og oljekjøler

med titanrør og rørplater

• 10 års garanti mot korrosjon i varmevekslere

• Opptil 80% lavere kuldemediefylling

enn konvensjonelle anlegg

Plateismaskin

Containerisert isanlegg

• Kapasitet fra 7 tonn/

døgn og oppover

• Regulerbar istykkelse

og knusegrad

• Vanntanker og rammeverk

i syrefast stål

• Enkelt vedlikehold og

lang levetid

Telefon: +47 71 20 68 00 Email: sales@frionordica.com

www.frionordica.com

RSW enhet

Finsam isanlegg

• Finsams velkjente konsept levert over hele verden

• Enkel og kostnadseffektiv isproduksjon

• Den beste iskvaliteten

• Containerbasert eller skreddersydde anlegg

• Helautomatisk isutlevering

med Auto Ice

• Plateis og issørpe fra

samme anlegg

Flow-Ice maskin

• Produksjon av issørpe fra

sjøvann

• Industriell maskin for

pumpesirkulasjon

• Kapasitet fra 8 til 48 tonn

is/døgn pr. enhet

• Kombinasjonsløsning med

RSW for fiskebåt

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

15


er oppfatningen åpenbart at

yrkesutøverne er skyldige inntil

det motsatte er bevist. Fiskeri-

og kystminister Lisbeth Berg-

16

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

• nf's blå •

Hansen og fiskeridirektør Liv

Holmefjord kan protestere

så mye de vil. Det er denne

følelsen mange i næringen

sitter med.

I 2000 innførte fiskeriminister

Otto Gregussen

en tipstelefon for ulovlige

hendelser i fiskeri- og hav-

bruksnæringen. Noe av det

første Svein Ludvigsen gjorde

da han overtok året etter, var å

stenge telefonen. Den hadde

ikke bidratt positivt. Mange

av tipsene var dessuten bare

«fyllerøre og nabokrangel».

Først i 2009 besluttet Helga

Pedersen å gjenåpne telefonen.

Fiskarlags formann

Reidar Nilsen raste, og mente

dette stemplet alle fiskere som

banditter. Tipstelefonen ville

sette fiskernes rettssikkerhet i

fare, mente han.

Nå har tipstelefonen vært

aktiv i litt over fire år. Utviklingen

i antall tips som omhand-

Ordningen med tipstelefonen

minner om angiversamfunn

vi ikke liker å sammenligne

oss med. nf’s blå forventer at

ordningen blir avskaffet etter

høstens regjeringsskifte.

ler mulig fiskerikriminalitet er

som følger. Tallet for 2013 er

pr. midten av april.

2009: 187

2010: 100

2011: 113

2012: 102

2013: 29

Man skulle kanskje tro at

myndighetene var svært nøye

med oppfølgingen av disse

tipsene. Ordningen er tross alt

kontrover siell, og da bør man

kunne si noe om hvilken effekt

den har.

Men slik er det ikke.

Ifølge kontrollseksjonen i

Fiskeridirek toratet har man

ikke muligheter for å følge de

enkelte tipsene. Alle tips blir

lagt i en inspeksjonsdatabase,

som er tilgjengelig for ressurskontrollen.

I tillegg blir tipsene

sendt ut til de aktuelle regioner

straks de blir mottatt. Der blir

de forhåpen tligvis risikovurdert

og eventuelt kontrollert. Noe

av problemet med ordningen


er forøvrig at mange som

ringer inn vil være ano nyme.

Det gjør at inspektørene ikke

får ringt tilbake for utfyl lende

informasjon.

Med andre ord; ingen aner

i dag hvor mange tips som

faktisk fører til en reaksjon fra

myndighetene, ei heller hvor

mange ulov ligheter som blir

avdekket. Vi tar det nærmest

for gitt at noe av det første

den nye fiskeri- og kystministeren

vil gjøre til høsten, er å

begrave denne ordningen en

gang for alle.

4+2

Lenger ute i bladet har vi

sett nærmere på den nye

stortingsmel dingen om Norge

som verdens fremste sjømatnasjon.

En av de konkr ete

tiltakene som varsles her, er at

regjeringen vil utvide strukturordningene

i kystflåten mellom

11 og 28 meter. For fartøy

mellom 11 og 15 meter vil kvotetaket

økes fra 2 til 3 ganger

grunnkvoten. Disse båtene

kan altså strukturere 3+1. De

kan ha inntil 3 grunnkvoter på

torsk og 1 grunnkvote på sild,

eller omvendt. I denne gruppen

er det nemlig ikke anled-

ning til å strukturere i begge

sektorer samtidig. Fartøy

mellom 15 og 28 meter kan

heretter strukturere inntil 4+2

grunnkvoter. Begrunnel sen

er at regjeringen ønsker mer

spesialisering i kystflåten. Man

skal enten satse på torskefisk

eller pelagisk fisk.

Forklaringen er som følger:

Fartøyer som har strukturkvoter

både i pelagisk sektor

og torskesektoren, såkalte

generalister, vil i større grad

enn andre haste seg gjennom

ett fiskeri for å rekke og fiske

kvotene også i den andre

sektoren. Tall fra Nofima viser

at generalistene gjennomgående

både har en spissere

sesongtopp og større kvanta

pr. landing, enn spesialistene.

Det er ikke heldig for landindustrien

som er opptatt av

jevn tilgang på råstoff. Intensiv

drift i sesongfiskeriene vil også

kunne gi dårligere råstoffkvalitet,

ifølge en forskningsrapport

utarbeidet av Nofima.

nf’s blå har ingen forutsetninger

for å overprøve

Nofimas for skningsresultater.

Men det vi mener å vite er at

forholdene i fiskerinæringen

endrer seg mer over tid enn i

nesten noen andre næringer.

Det å bli ved sin lest kan fort

vise seg skjebnesvan gert i en

De rødgrønne vil legge til rette for mer spesialisering i kys tflåten. Det

gir et jevnere landingsmønster, ifølge Nofima. Men samtidig gjør det

flåten mer sårbar for svingninger i ressurs grunnlaget. (Foto: Jan Erik

Wessel)

Nordlaks-gründer Inge Berg er en varm tilhenger av rullerende

MTB. Han driver videreforedling. Men om en slik ordning gir jevnere

produksjon over året og mer stabile laksepriser totalt sett, er ingen

selvfølge. Heller tvert om. (Foto: Dag Erlandsen)

kystflåte der ressursgrunnlaget

for de ulike fiskear tene

varierer så sterkt. Kanskje er

det å ha flere mindre bein å

stå på viktigere enn ett stort

og kraftig. Mon tro hva for skningsresultatene

sier om

det?

Rullerende MTB?

I dag reguleres produksjonen

i oppdrettsnæringen av

«maksimalt tillatt biomasse»,

også kalt MTB. I Finnmark og

Nord-Troms er grensen 940

tonn pr. konsesjon, i resten av

landet 780 tonn. Det betyr at

ingen på noe tidspunkt av året

kan ha mer fisk i anleg get enn

den tildelte MTB-en.

MTB er en bedre reguleringsform

enn fôrkvoter

og kubikkmeter. Det mener

de fleste. Men den er ikke

perfekt. I og med at vekstvilkårene

varierer gjennom

året, gir MTB-systemet ujevn

produksjon. Om vinteren, når

det er kaldt i vannet og fisken

vokser sakte, blir produksjonen

lav. Om sommeren og

høsten, når tilveksten er stor,

blir produksjonen høy. Denne

produksjonssyklusen gir også

variasjoner i lakseprisen gjennom

året, noe som er spesielt

ugunstig for de som driver

videreforedling.

Mange ønsker derfor å gå

over til et system med rullerende

MTB. Ved å tillate en

høy MTB om vinteren, f.eks.

1.000 tonn, og en lav MTB om

høsten, f.eks. 600 tonn, er det

mulig å få til et jevnere uttak

av fisk. I gjennomsnitt over

året er fortsatt MTB-en enten

940 eller 780 tonn, men man

får altså en mer markedstilpasset

produksjon.

nf’s blå ber leserne merke

seg ordet «kan». For rullerende

MTB behøver slett

ikke bety at man velger å

holde mye fisk i merdene når

tilveksten er lav, og lite fisk

når den er høy. De som driver

egen foredling vil kanskje

planlegge slik. Det sier i alle

fall Inge Berg i Nordlaks, en av

dem som ivrer mest for dette

system et. Andre, som f.eks.

Alf-Helge Aarskog og Geir

Molvik, frykter det motsatte;

at mange oppdrettere vil fylle

merdene maksimalt om høsten

når tilveksten er størst. Det

vil maksimere produksjonen

og ventelig inntjeningen. I så

fall vil en ordning med rullerende

MTB bare gjøre vondt

verre. Vi får et enda sterkere

sesongpreg på produksjonen

og ditto sterkere svingninger i

prisene.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

17


Hvem er det som har rett?

nf’s blå har en sterk mistanke

om svaret.

Det er ikke Inge Berg.

Bergen — Norges

fiskerihovedstad

De sukker tungt på Sunnmøre,

men det får stå sin prøve.

Ålesund er Sunnmøres

udiskutable hovedstad. En

gang førte også alle fiskeriveier

til byen. I 1984 hadde de

tre største fiskeri selskapene i

Norge hovedkontor i Ålesund

— Brødr. Aarsæther, Johan J.

Helland og Brødrene Jangaard.

Det var tider, det!

Slik er det ikke i dag.

Nå må vi helt ned på femte

plassen på listen over de største

sjømatselskapene i Norge

for å finne et med hovedkontor

i Åle sund. Og når Norway Pelagic

ASA flytter sitt konsernsete

til Bergen om ikke lenge,

vil ingen av de ti største ha

Ålesund som hovedadresse.

Ålesund er ikke lenger Norges

fiskerihovedstad. Det smerter

å si det, men det er sant. Den

tittelen har Bergen over tatt.

Forklaringen er enkel: Sunnmøringene

fulgte ikke godt

nok med i timen da det norske

lakseeventyret virkelig tok av.

Men det er en annen historie.

Misforstå oss rett. Ålesund

er fortsatt en av våre aller viktigste

fiskeribyer. Bare Tromsø

tar i mot mer råfisk, og ingen

18

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

• nf's blå •

Som vi også ser av bildet har Bergen overtatt rollen som Norges fiskerihovedstad. Vi kan ærlig talt ikke se

at noen kan true byen mellom de syv fjell denne posisjonen i overskuelig fremtid. Heller ikke Ålesund, som

hadde den før.

steder eksporteres det mer

sjømat enn over Ålesund

havn. Men det er i Bergen de

viktigste beslutningene blir tatt

i dag. Her finner vi hovedsetet

til verdens største oppdrettsselskap

og Norges desiderte

største sjømatkonsern —

Marine Harvest ASA. Her er

Austevoll Seafoods i ferd med

å etablere sitt hovedkontor, og

hvem vet; her finner vi snart

også hovedsetet til Cermaq.

Om ikke lenge kan Bergen

huse seks av de ti største

fiskeriselskapene i Norge. Her

har vi Fiskeridirektoratet og

Havforskningsinstitut tet, Norges

Fiskerimuseum, Norges

Handelshøyskole, «Fiskeribla-

detFiskaren» og «Norsk Fiskeoppdrett»,

Fisketorget, NIFES,

Fis keriforum Vest og Norsk

Sjømatsenter. Her avholdes

Norges største fiskerikonferanse,

North Atlantic Seafood

Forum, og her har Norges

Sildesalgslag hovedkontor.

Og ennå kunne vi nevnt

mye, mye mer.

Fiskeribyen i Norge med

stor B er Bergen!

Pinlig korreksjon

For ganske nøyaktig ett år

siden la vi oss helt flate og

beklaget at vi hadde uteglemt

Hammerfest-selskapet Scanfish

Norway AS på listen over industri-

og eksportbedrifter i årboken

«Norsk sjømatnæring 2012».

Front Marine AS holder til i

Bergen, og omsatte i fjor for

265 millioner kroner. Her de

fire ansatte. Fra venstre Hogne

Otter sen, daglig leder Jonny

Sæterbø, Jan Nytun og Marte

Øritsland. Fra og med september

i år utvides staben til fem. (Foto:

Front Marine)

Som bilag til forrige nummer

av «Norsk Fis kerinæring» ble

årboken for 2013 sendt ut til

våre mange lesere, og tro det

eller ei: vi glemte det igjen. Hva

annet kan redaktøren gjøre enn

å beklage så sterkt det lar seg

gjøre. Skulle det samme skje

også til neste år, lover vi daglig

leder Kjell Gunnar Mikalsen

et gratis abonnement herfra

til evigheten. I fjor omsatte

Scanfish Norway for hele 279

millioner kroner.

Dessverre må vi konstatere

at også selskapet Front Marine

AS i Bergen ble uteglemt

i 2013-utgaven av «Norsk sjømatnæring».

Dette selskapet

ble etablert i 2011, og er en

uavhengig leverandør av laks

og ørret. I fjor omsatte de fire

ansatte i selskapet for 265 millioner

kroner. 75 prosent var

eksport. Front Marine AS er

eid av de ansatte og Slakteriet

Holding AS. Jonny Sæterbø

er daglig leder. nf’s blå må vel

love et gratis abonnement til

Jonny også, om vi enda en

gang skulle glemme Front

Marine AS.

Men det har vi ingen planer

om!


MAI

Fisk- og Havbrukskalender

Ons 22.-23. mai Årsmøte i Sogn og Fjordane Fiskarlag Se: fiskarlaget.no

Man 27.-28. mai Landsstyremøte i Norges Fiskarlag Se: fiskarlaget.no

Ons 29.-30. mai Årsmøte i Norges Råfisklag, 75-års jubileum, Tromsø Se: rafisklaget.no

JUNI

Man 3.-4. juni Midt-Norsk Fiskerikonferanse, Kristiansund Se: rafisklaget.no

Tirs 4.-6. juni Trondheim CCS Conference (TCCS-7), Trondheim Se: sintef.no/arrangementer

Tirs 4.-7. juni Nor-Shipping, Oslo Se: nor-shipping.no

Man 14.-15. juni Årsmøte i Fiskarlaget Nord Se: fiskarlaget.no

Ons 19.-20. juni Årsmøte i Fiskarlaget Midt-Norge Se: fiskarlaget.no

JULI

Tors 4. juli Kvartalseminar Laks, Oslo Kongressenter Se: seafood.no

AUGUST

Tirs 13.-16. aug Aqua Nor 2013, Trondheim Se: nor-fishing.no

Tors 15. aug Solstrandseminaret v/ VestNorges Rederiforening, Solstrand Hotel, Os Se: fiskebat.no

Ons 21. aug Pelagiske dager 2013, Rica Parken Hotel Ålesund Se: seafood.no

SEPTEMBER

Tirs 10.-12. sept Norsk-russisk Havforskersymposium i Sotsji, Russland Se: imr.no

Søn 22.-24. sept Marine Ingredients Conference, Holmenkollen Park Hotel Rica, Oslo Se: fhf.no

Man 23.-27. sept ICES Anuual Science Conference, ASC 2013, Reykjavik, Island Se: ices.dk

Tors 26.-27. sept Årsmøte i Nordland Fylkes Fiskarlag Se: fiskarlaget.no

OKTOBER

Tirs 1.-3. okt Conxemar, Vigo, Spain Se: conxemar.com

Tirs 8.-9. okt Landsstyremøte i Norges Fiskarlag Se: fiskarlaget.no

Ons 9.-11. okt DanFish International, Aalborg, Danmark Se: danfish.com

Ons 23.-24.okt Transport og Logistikk Konferansen 2013, Clarion Hotel, Gardermoen Se: norskindustri.no

Fre 25.-26. okt Skipper Expo International Bristol, England Se: skipperexpo.net

NOVEMBER

Tirs 5.-6. nov Produktivitetskonferansen 2013, Kristiansund Se: kontali.no

Tirs 5.-6. nov Verftskonferansen, Ålesund Se: norskindustri.no

Tirs 5.-7. nov China Fisheries & Seafood Expo, Dalian, Kina Se: chinaseafoodexpo.com

Man 11.-12. nov Landsstyremøte i Norges Fiskarlag Se: fiskarlaget.no

Ons 13.-15. nov Lansdmøte i Norges Fiskarlag, Trondheim Se: fiskarlaget.no

Fre 29.-30. nov Årsmøte i Møre og Romsdal Fiskarlag, Thon Hotel Kristiansund Se: mrfisk.no

Ønsker du å tipse oss om et arrangement? Send mail til post@norskfisk.no

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013 19


• Brev fra leserne •

Joda, fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen er selvfølgelig klar

over at havforskerne ofte bommer med sine bestandsanslag. Men det

ICES og HI kommer med er tross alt det beste hun har å forholde seg

til. (Foto: HMS)

Herr redaktør:

Om usikre bestandsestimat

Jeg er blitt utfordret til å kommentere artikkelen i forrige nummer

av «Norsk Fiskerinæring» om de store feilmarginene i havforskernes

bestandsanslag. Redaktøren har bedt meg svare på fire

spørsmål, og det gjør jeg gjerne.

Spørsmål 1: Er fiskeri- og kystministeren klar over de

store endringene som må foretas fra år til år i estimatene av

viktige bestander?

Ja, jeg er kjent med at det er en usikkerhet i prognosene

for viltlevende fiskebestander i havet. Først vil jeg si at jeg

synes det er prisverdig at «Norsk Fiskerinæring» setter grundig

søkelys på dette. Artikkelen i forrige nummer av bladet var

en interess ant og informativ fremstilling. Dette er sentrale og

viktige problemstillinger for fiskeriforvaltningen. Vi må hele tiden

arbeide for å skaffe oss best mulig kunnskap om havets økosystem.

Det gjør vi bare med langsiktig satsing på forskning for å

forstå livet og prosessene i havet. Vi må kontinuerlig skaffe oss

ny kunnskap om det som påvirker ulike prosesser i havet. Det

kan være klimaendringer, høstingen av ressursene, forurensing

og annen menneskelig aktivitet. I tillegg er det viktig at vi har

en best mulig oversikt over den samlede effekten av alle typer

påvirkning.

Så til usikkerheten av bestandsestimatene. Havforskerne

gjennomfører årlig beregninger av bestandsstørrelser for de viktigste

fiskebestandene, og for noen bestander viser det seg i ettertid

at avvikene er større enn for andre. Gamle estimater oppdateres

når ny kunnskap foreligger. Som Havforskningsinstituttet

(HI) selv kommenterer i artikkelen beregner International

Council for the Exploration of the Sea (ICES) selv slike oversikter

over avvik, som publiseres i rapportene til ICES. Kvaliteten

på dataene som inngår i beregningene har betydning for

hvor nøyaktig beregningene av fiskemengder er. Det er ulike

årsaker til avvik i kvaliteten på dataene. Det kan være feil i

fangststa tistikken, eller det kan være usikkerhet knyttet til selve

meng demålingen av fisk i havet.

Spørsmål 2: Er endringene større enn du hadde trodd?

Nei. Det er svært tett dialog mellom departementet og de

20 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

kun nskapsmiljøene som gir oss grunnlaget for å ta politiske

beslut ninger når det gjelder kvotefastsettelsene. Det gjelder

særlig med Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet, men

også andre miljøer nasjonalt og internasjonalt. Mine dedikerte

og dyktige medarbeidere i departementet har en viktig oppgave

med kontinuerlig å innhente og holde seg best mulig oppdatert

på all relevant kunnskap.

Spørsmål 3: Er endringene så store at vi kan leve med

dem dersom vi skal utvikle verdens fremste sjømatnæring?

Jeg skal ikke være bastant på hvorvidt dette er godt nok.

Men noen av avvikene er store, som f.eks. for torsk i Barentshavet

de siste årene. Dette betyr at veksten i bestanden har

vært større enn forskerne klarte å fange opp. Jeg synes nok at

forskerne tidligere burde avdekket at torskebestanden ble så

stor, og dette er de nok klar over selv. Vi ser imidlertid også at

det i mange år ikke var så store avvik.

Avvikene som er observert for bunnfisk i Barentshavet de

siste årene kan blant annet skyldes i hvilken grad toktdekningen

treff er det enkelte år. Forklaringen på dette kan være flere, blant

annet sammenhengen med store bestander som beveger seg

over større områder og at klimaendringene har ført til at bunnfisken

i Barentshavet har fått en vesentlig større nordlig og østlig

utbredelse enn det som har vært «normalt».

Når en bestand blir undervurdert kan det medføre en lavere

kvo teanbefaling enn det ellers ville blitt. Men dette er jo ikke fisk

som forsvinner. Vi kan heller kalle det ekstra sparing. Denne

fisken kan bidra til reproduksjon, og således føre til større vekst

i bestanden enn forskerne beregner.

Jeg konstaterer at avvikene går i begge retninger. I artikkelen

er torsk undervurdert 10 ganger og overvurdert 8. Totalt er i følge

«Norsk Fiskerinæring» bestandene undervurdert 60 ganger

og overvurdert 48. Det illustrerer jo at det over tid til en viss grad

utjevner seg. Jeg hadde vært mer bekymret dersom avvikene

hadde pekt systematisk i en retning. Jeg mener at usikkerhet er

en del av fiskeriforvaltningen. Det vil vi alltid måtte leve med når

vi skal forvalte uttaket av bestander som er en del av kom plekse

og skiftende økosystemer. Derfor tror jeg «føre var»-prinsippet

og måten vi søker å styre beskatningen på, har vært et bidrag til

den forvaltningssuksessen vi tross alt ser i Bare ntshavet. Det er

nok også slik at dagens estimater vil bli just ert i fremtiden, men

samtidig er vi vel alle enige i at det er mye torsk akkurat nå. Jeg

velger å glede meg over det.

Et viktig poeng: det er ikke negativt at vi justerer beregningene

basert på oppdatert og ny kunnskap. Dette bidrar jo til

å forbe dre tallene vi har, og dermed beslutningene vi tar. Alle

avvik vi finner, og som selvsagt skal inn i analysene, gjør at

beregnin gene stadig blir mer korrekte. At forskerne dokumenterer

avvik er bra. Det må ikke gjøres til et problem at man ser og

oppdager avvik og justerer deretter. Tvert i mot.

Dersom det i praksis hadde vært mulig å telle nøyaktig antall

fisk for våre viktigste bestander, ville det likevel med all sannsynlighet

blitt så omfattende at kostnadene hadde oversteget nytten. Da

må vi legge oss på et passende nivå, og sørge for at vi får mest

mulig forskning ut av de midlene vi til enhver tid har til rådighet.

Jeg vil også legge til, at når det gjelder selve kvotene som

fastsettes er de basert på høstingsstrategier som skal sikre at

bestandene utnyttes bærekraftig. Disse strategiene er i utgangspunktet

forsiktige, hvor beregnet fiskedødelighet ofte er lavere

enn føre-var nivået, og strategiene er godkjente av ICES. Dette

bidrar til ansvarlighet. Samtidig er det viktig at vi som forval tere

noen ganger viser fleksibilitet for å tilpasse oss hurtige endringer

i bestandene.


Når forskerne undervurderer bestandene kan kvotene bli satt for lavt.

Men dette er jo ikke fisk som forsvinner, påpeker Lisbeth Berg-Hansen.

Hun vil heller kaller det sparing, og det må hun gjerne gjøre. Men

slik sparing er til liten glede for fiskere som ikke «overlever» år med

unødvendig lave kvoter. (Foto: Jan Erik Wessel)

Når det er sagt er styrking av den forskningsbaserte kunnskapen

helt avgjørende for å løse de forvaltningsmessige utfordringene

som skal legges til rette for at vi skal bli verdens fremste

sjømatnasjon.

Spørsmål 4: Hva kan fiskeri- og kystministeren gjøre for

at estimatene blir bedre?

Et viktig spørsmål. Norge har satset sterkt på marin forskning,

og det investeres årlig om lag 3,2 milliarder kroner i marin

kun nskapsutvikling. I sjømatmeldingen varsler regjeringen at vi

vil satse ytterligere på marin forskning. Vi ønsker kort og godt

et marint kunnskapsløft. Tiltak som blant annet er foreslått,

er å styrke den offentlig finansierte marine forskningen, øke

bidra gene fra næringen, blant annet gjennom et forslag om å

øke avgif ten til næringens forskningsfond (FHF) og styrke det

internasjo nale samarbeidet om marin forskning. Regjeringen

vil også i samarbeid med næringen utarbeide en handlingsplan

for satsing på marin forskning og kompetanse. Vi følger

opp anbefalinger fra den regjeringsoppnevnte strategigruppen

Hav21, som pekte på de store kunnskapsbehovene på det marine

området fremover. Kunnskap om økosystemene er et av de

områdene HAV21 mener bør prioriteres. I tillegg skal det bygges

et nytt isgående forskningsfartøy, og vi skal foreta en gjennomgang

av bruken av forskningsfartøyene.

Når vi tar mål av oss til å bli verdens ledende sjømatnasjon,

skal vi arbeide for at kvaliteten på dataene som inngår i beregningene

blir best mulig. Dette gjelder både fangststatistikk og

toktdata. Det jobbes kontinuerlig med dette både i Fiskeridirektoratet

og Havforskningsinstituttet. Mangler eller feil i fiskeristatistikken

kan forbedres ved å øke kontrollen av fiskeriene og

ved fiskemottakene. Jeg har nettopp hatt et møte med aktørene

i næringen for å drøfte situasjonen ved mottakene. Jeg tror

Havforskning er viktig, men også på dette området må vi sette

kostnadene opp mot nytten, skriver Lisbeth Berg-Hansen. Det er

ikke sikkert at kostnadene ved en forskningsinnsats som gjør at vi

kan telle hver eneste fisk, tilsvarer den nytten vi får av helt eksakte

bestandsanslag. Det har hun naturligvis rett i.

også utviklingen og bruken av elektroniske

rapporteringssystemer vil bidra til å bedre

mange av dataene.

Vår viktigste aktør i arbeidet med kvoteråd

og bestandsestimat er selvsagt Havforskningsinstituttet.

Instituttet gjennomgår

nå sine overordnede overvåkningsplaner.

De arbeider med å utforme bedre toktstrategier

for å sikre at dekningen av de ulike

fiske bestandene blir tilfredsstillende for

bestandsberegningene. Samtidig pågår et

løpende arbeid for å bedre metodene for

å fastslå bestandsutviklingen enkeltvis, og

sammenhengene mellom de ulike bestandene.

Selv om Norge er en betydelig bidragsyter innenfor marin forskning,

er det viktig å huske at det ikke bare er Norge som driver

forskning. Rådene fra ICES baserer seg også på internasjonal

kunnskapsinnhenting og kompetanse fra en rekke land.

Det er ICES som vurderer om kvaliteten på dataene er gode

nok til å gi råd. Dette er tross alt de best tilgjengelige rådene vi

har, og som vi må forholde oss til.

Samlet sett mener jeg tiltakene vi foreslår i sjømatmeldingen

vil styrke havforskningen i årene fremover. Jeg legger til grunn

at dette vil bidra til at forskningen blir mer treffsikker også på

dette området.

Oslo mai 2013

Fiskeri- og kystminister

Lisbeth Berg-Hansen

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

21


22 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013


Bank i bordet

DA JEG VAR LITEN, fikk besteforeldrene

mine besøk av selveste

banksjefen i det som da het Askvoll

Sparebank. Navnet eksisterer ikke

lenger; på 1980-og 90-tallet ble

alle de lokale sparebankene i fylket

samlet i Sparebanken Sogn og

Fjordane. Men den gangen — tidlig

på 1960-tall — var Askvoll Sparebank

selve det økonomiske tempelet

i kommunen. Banksjefen nøt

en respekt og aktelse som kunne

måle seg med den som ellers bare

ble presten, doktoren, klokkeren og

læreren til del.

Å få besøk av banksjefen var

ikke småtterier. Han og farfar

kjente hverandre godt, og farmor

disket opp med det beste huset

hadde å by på. Hun kysset ikke

jorden han gikk på, men hadde han

bedt henne om å gjøre det, tror

jeg at hun seriøst hadde over veiet

forespørselen. Riktignok ville onde

tunger ha det til at han bare kunne

tre ting: Å telle opp sparebøssene

som ungene kom med, å bli

sur og sint hvis noen kom og ville

ta ut penger samt å si nei til alle

forespørsler om lån. Med mindre

lånesøkeren kunne stille med 70

prosent egenkapital og 10 velbeslåtte

kausjonister. Da var det visst

en liten mulighet.

Vårt rederi var kunder i den

lokale banken frem til 1982. Da

etablerte det som da het Kreditkassen

Fiskernes Bank seg i Måløy,

med Arne Nore som banksjef. Han

og far var venner og bekjente fra

Nores tid som fiskerisjef, og det falt

seg helt naturlig å ta det økonomiske

pikkpakket med seg til Måløy.

Det hele ble så mye enk lere, i og

med at det stort sett var i Måløy

vi holdt hus mellom turene. Nore

bygget på kort tid opp en meget

dyktig stab i Måløy-avdelingen,

og kundene strømmet på. Mye

har vært sagt og skrevet om hans

senere karriere, ikke minst i Pan

Øystein Sandøy

Nordea-flagget vaiet i sin tid friskt over nesten hele autoline flåten på nordvestlandet.

Nå lurer Øystein Sandøy på om fiskeri-entusiasmen i banken er like

stor som den en gang var. Kanskje kan vi få et svar i neste nummer fra bankens

fiskeriledelse?

Fish. Men bankfaget kunne han, og

vi har bare godt å si om jobben han

gjorde på den tiden. Senere, under

den såkalte torskekrisen sent på

1980- og tidlig 90-tallet, fikk vi

god hjelp og støtte av daværende

banks jef, den dyktige og sympatiske

Kirstel Grotle. Som datter av

Oddmar Grotle, skipper og reder på

M/S «Grotle» av Bremanger, hadde

hun linefiske nærmest i fingrene,

og visste presis hva et linebåtrederi

hadde behov for i nedgangstider.

I DAG ER BILDET FORANDRET.

Måløy-avdelingen håndterer stort

sett bare personkunder, og det

meste av den øvrige virksomheten

er lagt til Ålesund. Avdelingen har

ikke lenger egen banksjef. Dermed

har vi mistet det gode, personlige

kontaktnettet vi hadde i lokalmiljøet.

Riktignok fikk vi kranglet oss

til å få bruke «vår mann» som

kontaktperson inn mot beslutningstakerne

i Åle sund, men det blir ikke

helt det samme.

Samtidig ser vi at sentrale

personer innen fiskerisegmentet i

Nordea forsvinner, og dermed brer

det seg en usikkerhet om hvordan

banken vil agere i fremtiden.

Nye folk kommer inn som vi ikke

engang vet navnet på, og langt

mindre om de har det nødvendige

kjennskapet til fiskerinæringens

mangslungne irrganger. Beslutningsprosessene

blir mer og mer

sentralisert, og bankene underlegges

stadig strengere retningslinjer

når det gjelder egenkapi tal.

Dette er ikke spesielt for Nordea,

men det bidrar til ytter ligere usikkerhet.

På et tidspunkt hadde Nordea

Måløy de aller fleste linebåtrederiene

i fylket som kunder. Det var

den naturligste ting i verden. Alle

kjente alle, og de ansatte hadde

millimeterkunnskap om båtene og

personene som var ombord i dem.

Banken stilte opp på alle sammenkomster,

og sponset gjerne

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

23


EASYICE

Ismaskiner Ultra frys og

- Hygienisk rustfri

utførelse,lang levetid

- ca 40% mindre

strømforbruk *1

- Redusert risiko for

lekkasje

- Moderne PLS styring

med mulighet

for fjernstyring og

overvåking

- Leveres både for

freon og amoniakk

med kapasitet fra

2-120 tonn.

Easyice ismaskiner

produseres av oss i

Stavanger.

*1) I forhold til ismaskiner med -20°C i

fordampning.

24 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

Kjøle og fryseanlegg

- Mitech AS prosjek-

terer og leverer kjøle

og fryseanlegg for

industri og fiskeri av

beste kvalitet.

- Vi har fokus på

energibehov, miljø,

driftsikkerhet og

driftsøkonomi.

Leverandør av

kuldeutstyr i 20 år.

®

Frysetuneller

- Lav temp innfrysning

til - 50°

- Elektroniske Eksp.

ventiler

- Spesialtilpassede

komponenter.

- Lang erfaring med

innfrysning.

- Lavt kraftforbruk og

store fordamperflater

- Kort innfrysningstid

gir høy kvalitet på

innfrosset vare.

20 år i 2012

Islager

- Is først inn-først ut.

- Trinnløs automatisk

utmating.

- Hygienisk ishåndtering.

- Plassbesparende.

- Selvrengjørende.

- Kapasitet etter behov

- Gulv i rustfritt stål.

- Transport skruer i

rustfritt stål.

de ulike evenementene med noen

kroner. Men på et tidspunkt syntes

en viss interesseløshet å snike seg

inn. Strukturprosesser og større

ombygginger krevde kapital, og

denne satt atskillig lenger inne enn

tidligere. Det kan man for så vidt ha

forståelse for. Men mange rederier

op plevde at der Nordea sa nei, sa

andre ja, ut fra en erkjennelse av at

et rederis økonomiske bæreevne

ikke minst hviler på et godt kvotegrunnlag.

Kundene falt fra jevnt og

trutt, uten at det syntes som om

banken satte himmel og jord i bevegelse

for å beholde dem. Sjøvær

Banksjef Arne Nore bygget opp en

imponerende fiskeriportefølje i Måløy.

Han gjorde kanskje mye rart som Pan

Fish-gründer, men som bankmann var

han veldig respektert i flåten, skriver

Sandøy. Her Måløy i hele sin prakt.

RSW-anlegg

- Enkelt opplegg for

rengjøring

- Korrosjonsbestandige

materialer på

vannsiden

- Flere standard størrelser

- Helautomatisk drift

- Sikkerhetsautomatikk

for alle funksjoner

Vi kan vise til gode

referanser.

Tlf: +47 51 82 66 00

Fax. +47 51 82 66 01

Adresse: Breiflåtveien 15,

4017 Stavanger

mail@mitech.no

www.mitech.no


Havfiske A/S er så vidt jeg vet det

eneste linebåtrederiet i distriktet

som fortsatt er kunder hos Nordea

Måløy. Eller klienter, om man vil.

BILDET ER IKKE ENTYDIG. Lars

Ove Stenevik på M/S «Knester»

for teller meg at Nordea i Bergen

er fullstendig oppe og går når det

gjelder fiskerivirksomheten i regionen.

Banken har tett kontakt med

Austevoll-miljøet, som ifølge Lars

Ove er noenlunde broderlig fordelt

mellom Nordea og DNB. Men han

uttrykker en viss bekymring for mer

og mer sentraliserte beslutningsprosesser,

og at enkelte ting kan

ta for lang tid. Et kvotekjøp fordrer

at man rir den dagen man saler.

Kjøperne står i kø, og å vente i

syv lange og syv brede på finansiell

avklaring betyr at kvotefuglen

er fløyet lenge før banken gir sitt

eventuelle klarsignal. I tillegg spør

både han og jeg om ett enkelt fiskebåtrederi

risikerer å bli en spurv i

tranedansen om de store, dominerende

kundene.

Personlig mener jeg Lars Ove

kan senke skuldrene i så måte,

med sin til fingerspissene seriøse

drift med ny, flott båt og stabil og

god inntjening i alle år. Men jeg er

litt usikker på om et mindre linebåtrederi

vil få full utrykning av bankens

rednings mannskaper hvis den

økonomiske alarmen går. Dette

med bakgrunn i dagens prisbilde,

og for øyeblikket lave inntjening

først og fremst i det tradisjonelle

fisket etter lange og brosme. Til det

er å si at hvis man tar mål av seg

til å være en større aktør innen finansiering

av fiskerivirksomhet, må

isen i magen være på plass. Som

Lauritz Eidesvik på M/S «Bømmeløy»

sa i sin tid: «Da fjæra like

lengje so da flør!»

JEG VET AT JEG ER SMÅLIG,

men likevel: For noen måneder

siden ble jeg og min kompanjong

Jonny Sandøy invitert til den tradisjonelle

torskemiddagen i Ålesund,

i regi av Nordea. Jonny hadde

ikke anledning, men jeg tilsa mitt

nærvær. En viss overraskelse og

irritasjon gjorde seg gjeldende da

det viste seg at oppholdet måtte

man stå for selv, og at banken

ikke engang hadde umaket seg

til å booke hotellrom. Jeg vet at

dette ikke er noen stor sak, men

det etterlater et inntrykk av en noe

lemfeldig kundebehan dling. For all

del; middagen var velsmakende og

selskapet for treffelig, men å spise

fersk torsk, lever og rogn sammen

med hyggelige mennesker kan

jeg gjøre hjemme — og atskillig

billi gere.

Vi har ingen konkrete planer om

å skifte bank. Vi roser oss av en

Ringnotreder Lars Ove Stenevik driver M/S «Knester» «til finger spissene

seriøst», ifølge Øystein Sandøy. Her er båten på makre llfiske. (Foto: Rune

Kvamme)

viss lojalitet, selv om andre sikkert

ville kalle det konservativ sidrumpethet.

Vanens makt er stor, og vi

har lite å klage over når det gjelder

lån og kreditter. Å skifte bank er

dessuten noe man bør gjøre i tider

da pilene peker oppover, og pengene

yngler. Men det kommer noen

antenner ut hvis ryktene stemmer

om en noe økende skepsis hos

Nordea til å engasjere seg for fullt

i tradis jonelt sterke fiskerimiljøer.

Lojalitet skal gå begge veier. Kundene

må føle seg verdsatt, og en

banks rolle må være mer enn bare

å sitte tilbakelent og telle pengene

som kommer inn til avtalt tid. Den

jobben kan trygt overlates til gamle

dagers banksjefer, som kvitterte for

fyrstelig oppvartning hos trofaste

sparekunder med et høylytt «nei»

til lånesøknaden.

Bankenes rolle må være noe mer enn

bare å telle penger. Det er minst like

viktig å låne dem ut som å hente dem

inn. Kundene må føle seg verdsatt,

understreker Øystein Sandøy.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

Øystein Sandøy

er skipper og

medeier

i linebåten

M/S "Sjøvær".

Han er bosatt

ved Måløy.

25


4 skipsverft

med 5 dokker

WESTCON Ølensvåg

Flytedokk WD: 150 x 26,5 x 6,6 meter og

flytedokk ØD: 76 x 13 x 5,7 meter.

4 dypvannskaier for skip og rigg

WESTCON Florø

Tørrdokk: 200 x 40 x7 meter, 2 dypvannskaier

WESTCON Karmsund

Tørrdokk: 120 x 30 x 8 meter. 2 dypvannskaier for skip

Riggreparasjon

Skipsreparasjon

Skipsbygging

Vi møtes på

NorShipping

Stand D02-032

WESTCON Helgeland

Dokkhall: 100 x 28 x 7 meter med 100 t, kran. 1 dypvannskai for skip og rigg

www.westcon.no - Tlf. 53 77 50 00

Oktan Stord , foto: Øyvind Sætre


Tillit mellom

forvaltning og næring

HAR VI EN SITUASJON med

økende mistillit mellom forvaltning

og næringsutøvere i fiskeri- og oppdrettsnæringen?

Er oppfatningen i

forvaltningen at næringsutøverne,

særlig oppdrettere og fiskere, i stort

omfang bryter lover og regler for å

oppnå egen vinning? Og er oppfatningen

hos næringsaktørene at

forvaltningen er ute etter å ta dem

for bagatellmessige regelbrudd eller

rene misfor ståelser?

Det er mange som påstår at

dette er et utviklingstrekk i dag.

Som advokater er vi ofte i kontakt

med næringsutøvere som føler at

de blir urettferdig behandlet, og i

mange tilfeller har de god grunn til

å være misfornøyde. Samtidig må

vi vel innrømme at vi som advokater

vil ha et fokus på de feilene

forvaltningen gjør. Jeg skal derfor

ikke konkludere i forhold til de

spørsmålene jeg innledningsvis har

satt opp. Jeg vil imidlertid peke på

noen forhold som er viktige for å

forebygge et dårlig tillitsforhold.

La meg innlede med å understreke

at det ikke er negativt

for forholdet mellom næring og

forvaltning om forvaltningen bruker

ressurser på et aktivt og saklig

arbeid med å avdekke og følge

opp regelbrudd i næringen. Et

slikt arbeid skaper tvert i mot tillit.

Fiskere og oppdrettere er selvsagt i

alminnelighet opptatt av å følge regelverket,

og det er betryggende at

det er risikabelt for konkurrentene

å skaffe seg fordeler ved å bryte

lover og regler.

Økende tro på

sanksjoner

Samtidig vil det fort skade tillitten

dersom næringsutøverne oppfatter

at myndighetene gjør feil eller

opptrer useriøst i sin oppfølging

av saker om regelbrudd. Det er to

Lov og rett

Polarlaks-saken bidro definitivt ikke til å styrke tilliten mellom forvaltning

og næring. I ettertid er det ikke vanskelig å se at Fiskeridirektoratet burde ha

handlet annerledes, og helt avgjort raskere.

typer enkeltsaker jeg tror er særlig

negative for tilliten. Det ene er

saker der forvaltningen vurderer

de faktiske forholdene feil, og

f.eks. påstår at næringsutøveren

har brutt regelverket i en situasjon

der han faktisk har fulgt

loven. Det andre er saker der

forvalt ningen overreagerer og

utferdiger strenge sanksjoner

i saker der regelbruddene

er bagatellmessige, og av en slik

karakter at alle næringsutøvere

oppfatter at dette er feil de selv

har gjort eller lett kan komme til å

gjøre. Felles for disse sakene er

at andre næringsutøvere lett vil

oppfatte forvaltningen som urime-

Halfdan Mellbye er

partner ved Steenstrup

Stordranges kontor i Bergen.

Mellbye har lang erfaring

som rådgiver innenfor et

bredt forvaltningsrettslig

fagområde med vekt på

saksbehandling, miljøspørsmål,

fiskeri og fiskeoppdrett, skole,

helse- og sosial vesen og innenfor

offentlige anskaffelser. Steenstrup

Stordrange er sjømatnæringens

kompetansepartner, og har et dedikert

team av advokater med lang erfaring fra fiskeri

og havbruk. Med kontorer i Tromsø, Trondheim,

Ålesund, Bergen, Tønsberg og Oslo er Steen strup

Stordrange beredt til å bistå sjømatnæringen langs

hele kysten. Steenstrup Stordrange er fast advokat

for Norske sjømatbedrifters landsforening. Firmaet

publiserer bloggen Fiske juss.no.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013 27


lig. Blir det snakket om mange slike

saker kan det gå ut over tilliten.

Min erfaring er at mange av

de sanksjonssakene vi arbeider

med dreier seg om slike spørsmål.

Spørsmålet er ofte: Er det oppdretteren

eller fiskeren som har gjort et

alvorlig regelbrudd, eller er det en

mindre alvorlig hendelse som det

ikke bør reageres på?

I noen tilfeller er uenigheten

28 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

mellom forvaltning og næringsutøver

slik man kan forvente, og

advokatens oppgave blir å fremstille

saken så gunstig som mulig

fra næringsutøverens syn spunkt.

Men i mange tilfeller er uenigheten

av mer grunnleggende karakter. Da

er det mest vanlige at forvaltningen

for enkelt har konkludert med at det

foreligger et alvorlig regelbrudd,

mens næringsutøveren med god

Hardhaus-saken er et typisk eksempel

på hvor viktig det er at forvaltningen

reagerer rimelig. Ingen i næringen

mente at sanks jonen for å få noen

kilo torsk i loddenota sto i forhold til

regelbruddet. Hardhaus-saken var til

stor skade for tilliten mellom næring

og forvaltning.

grunn mener han har opptrådt helt

lovlig.

At slik grunnleggende uenighet

oppstår er ikke noe nytt. Jeg har

arbeidet med slike saker i alle de

20 årene jeg har vært advokat. Det

som imidlertid er en utviklingstrend,

er at samfunnet gener elt synes å

ha en økende tro på sanksjoner

som virkemiddel. Det gjelder både

overfor privatpersoner, næringsliv

og sågar i for hold til det offentlige

selv. En slik trend vil antakelig

medføre at vi får flere konfliktsaker.

Rask behandling

av klager

Hvordan skal så forvaltningen

håndtere saker slik at man unngår

manglende tillit?

Det generelle svaret er selvsagt


at forvaltningen best forebygger

konfliktsaker ved å behandle enkeltsakene

tilstrekkelig grundig og

rettferdig. Samtidig mener jeg det

er to forhold som er særlig viktig for

å unngå de enkeltsakene som kan

skade tillitsforhol det.

Det ene er at forvaltningen må

bli flinkere til raskt å avklare saker

der man selv har gjort feil eller

foretatt sterkt urimelige vurderinger.

I noen saker påpeker vi med

rette grove feil. Like vel tviholder

forvaltningen på en åpenbar feiloppfatning

helt til dette rettes opp

ved klagebehandlingen. Det kan

innebære at for valtningen opprettholder

et urimelig standpunkt

svært lenge, med den følge at

det urimelige i saken blir snakket

om og godt kjent i næringen.

Av hensyn til eget omdømme bør

derfor forvaltningen være opptatt

av å vurdere saksbehandlingen

i konfliktsaker hur tig, slik at man

raskt kan snu der feil er gjort.

Samtidig er det viktig at forvaltningen

generelt aksepterer at

man kan gjøre feil i enkeltsaker.

Det å være villig til å innrømme

feil og rette dem tydelig, er en

viktig egenskap for en profesjonell

forvaltning som ønsker

å opprettholde egen kvalitet og

tillit hos brukerne. Samtidig har

ikke jeg tilstrekkelig grun nlag til

å fastslå at hele eller deler av

fiskeriforvaltningen er for lite villig

til å innrømme feil. Jeg har kun

sett at dette er et problem i noen

enkeltsaker.

Det andre er at forvaltningen

må sikre at de

forholdsmessighets vurderingene

som foretas i sanksjonssaker er

tilstrekkelig grun dige og balanserte.

Det er viktig at forvaltningen

reagerer rimelig. Sanksjonen må

alltid stå i forhold til regelbruddet.

Reagerer man for strengt har

det flere negative konsekvenser.

Tillitsforholdet mellom næring og

forvaltning påvirkes negativt dersom

næringen hører om kolleger

som blir straffet svært strengt

for bagatellmessige regelbrudd

som de lett kunne ha gjort selv.

Forvaltningen kan greit leve med

at næringsutøvere som har brutt

loven føler at de blir strengt straffet.

Men det kan bli et problem

dersom reaksjonene i enkeltsaker

er mye strengere enn det næringen

generelt mener er rettferdig.

Opptre seriøst

Hva kan så næringsutøverne selv

gjøre for å unngå at tillitsfor holdet

blir dårlig? Den selvsagte delen

av svaret, er at næring sutøverne

må sette seg godt inn i regelverket

— og følge det!

I tillegg er det etter min oppfatning

viktig at næringsutøverne

opptrer seriøst når de blir anklaget

for å bryte regelverket. Av og

til vil det innebære at man «legger

seg flat», men generelt er dette

sjelden noen god strategi. Ofte

gjør det saken verre enn den er.

Av og til gjør man klokt i å legge seg

helt flat. Men generelt er ikke dette

noen god strategi. Ofte gjør den bare

saken verre enn den er, skriver advokat

Halfdan Mellbye.

Den beste strategien er etter min

mening å gi grundige redegjørelser

for saken til myndighetene.

Da viser man at man tar saken på

alvor, og man kan samtidig vise at

man som næringsutøver generelt

er opptatt av å følge regelverket.

En av våre viktigste oppgaver

som advokater for næringen, er

å bidra til at næringsutøvere som

anklages for regelbrudd opptrer

seriøst over for myndighetene.

På den måten bidrar vi også til at

næring sutøveren får minst mulige

skadevirkninger av en anklage

om regelbrudd.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

29


Kjell Arild

Lorentsen

DET GÅR BRA TIL SLUTT!

Månedens intervjuobjekt er

optimist av natur. Det er uten

tvil en fin egenskap når man

driver med fiskeoppdrett. Det

startet med østers på Bolga i

1981. Så ble det settefisk og

matfisk av laks, deretter oppdrett

av torsk, kveite og blåskjell.

To ganger har han vært

nesten konkurs, men kommet

tilbake. Han har satset på

sild i Bodø og oppdrettslaks i

Murmansk. Begge deler stjal

mye nattesøvn og kostet et

kompaniskap. I dag er det

Gildeskål For skningsstasjon

AS (Gifas) i Gildeskål kommune,

Salten Aqua-grup pen og

eiendomsselskapet Aspmyra

AS som tar det meste av

oppmerk somheten. Månedens

intervjuobjekt er gründer. Han

har overlatt aksjene til barna,

men holder fortsatt i tømmene.

Gjennom Gigante Havbruk AS

har han eierskap i et konglomerat

av selskaper i Nordland.

De fleste av dem er en eller

annen måte involvert i lakseoppdrett.

I 1988 ble vi kontaktet av

to unge karer fra Bolga på

Helgeland — Johan Bolgård

30 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

og Kjell Lorentsen. De hadde

funnet et smutthull i konsesjonsloven

for oppdrett, nemlig

at den bare gjaldt ut til grunnlinjen.

Nå hadde de planer

om å etablere et gigantisk

op pdrettsanlegg langt til havs,

og lurte på hva vi mente om

ideen. Rent juridisk hadde de

en god sak. I praksis var vi

mer i tvil. Rett nok hadde det

skjedd mye på utstyrsfronten

gjennom 1980-tallet, men oppdrettsanlegg

på åpent hav!

Vi var skeptiske.

Da myndighetene fikk snusen

i planene, fikk fiskeriminister

Bjarne Mørk Eidem det

voldsomt travelt med å endre

loven. Så travelt at Gigante

Havbruk bare såvidt rakk

å bli formelt stiftet og få på

plass noen store plastmerder

utenfor Værøy før smutthul let

ble tettet. Det skjedde 28. april

1988. Så fulgte noen måneder

med krangling og juridiske

spissfindigheter, før Gigante

Havbruk ble tildelt 23 konsesjoner

på til sammen 282.000

kubik kmeter. Med andre ord

en gigant i den aller beste

betydningen av ordet. Men

Gigante måtte drive utenfor

grunnlinjen, og konsesjonsvilkårene

var så kronglete

og ekle at prosjektet strandet

— hvilket det hadde gjort uansett.

På tampen av 1980-tallet

var det teknisk umulig å drive

lakseoppdrett til havs.

Som leserne skjønner fikk

Gigante Havbruk en trang

start. Staten ga med den ene

hånden — tok tilbake med

den andre. Men i dag — 25 år

senere, lever selskapet i beste

velgående. Det gjør også

daglig leder og styreformann

Kjell Lorentsen, eller Kjell

Arild Lorentsen for å være

pinlig korrekt. Mye vann har

rent i havet siden vi møttes

for første gang for å diskutere

konsesjonslovens begrensninger,

også et smertelig brudd

med de to andre stifterne av

Gigante Havbruk — Johan

Bolgård og Sigbjørn Skogsholm.

Det har som nevnt gått i

bølger. To ganger har selskapet

stått med det ene benet

i gravet — tre ganger har

økonomien tillatt måne dens

intervjuobjekt å kjøpe ny bil. I

dag kan vi konstatere at Kjell

Lorentsen står på bunnsolid

økonomisk grunn.

månedens intervju


Månedens intervjuobjekt er samboer og har tre barn — alle i 20-årene. Han er utdannet fiskeriøkonom ved

Høgskolen i Bodø, og begynte sin karriere som oppdretter alt i 1981. Men østerspros jektet på Bolga ble

ingen suksess. Siden har det gått bedre. (Foto: Rune Pettersen)

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

31


32 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

Månedens intervjuobjekt er

ikke en kar som stikker seg

bort. Men han er heller ikke

blant dem som søker medias

oppmerksomhet. Vi har flere

ganger prøvd å få han som

månedens intervjuobjekt.

Omsider svarte han ja.

KJELL LORENTSEN BLE

født i Oslo 25. september

1957, fire dager etter at Kong

Haakon døde. Han vokste opp

hos bestemoren på Bolga, en

liten øy på Helgelandskysten

midt mellom Bodø og Sandnessjøen.

På 1950- og 60-tallet

bodde det ca. 150 mennesker

på øya, i dag rundt 100.

Bestefaren var sjarkfisker, og

døde tidlig. Etter barneskolen

på Bolga og ungdomsskolen

på Engavågen, fikk 16-åringen

hyre på frakteskuta MS

«Storli», som gikk i fast rute

mellom Bergen og Båtsfjord.

Onkelen var kaptein i utenriksfart,

og det var et yrkesvalg

som fristet. En kort periode

i 1975 var han også fisker

ombord i «Western», som så

tragisk forliste noen år senere.

Da ble 7 mann borte på havet.

Interessen for fiskeryrket

fikk Kjell Lorentsen til å

begynne på Gravdal Fiskerfagskole,

hvor han utdannet

seg som navgigatør og fiskeskipper.

Deretter rakk han å

fullføre rekruttskolen på Madla

ved Stavanger, før han ble

diminert på grunn av magesår.

Det hadde sin opprinnelse

fra tiden ombord i «Storli». I

Rogaland fikk han sin første

befatning med det som senere

Det er flott på Bolga, som ligger ytterst i Meløy kommune på

Helgeland. I dag bor det vel 100 mennesker på øya, med den karakteristiske

formen. Bolgafjellet ruver 339 meter over havflaten — eller

kanskje er det bare 338.


Gildeskål Forskningsstasjon AS ble stiftet av Nordland Fylkeskom mune i 1986, og har i dag 5 matfiskkonsesjoner og en visningskon sesjon. I fjor

produserte selskapet, som nå eies av Gigante Havbruk AS, ca. 5.000 tonn laks. 10 av de 20 ansatte jobber bare med forskning og utvikling. Her

fra lokaliteten ved Langholmen.

skulle bli levebrødet. I 1977

tok han et kurs i laksoppdrett

arrangert av Skretting. Finn

Hallingstad var kursleder.

Etter rekruttskolen var han

først ombord i ferskfisktråleren

«Vågakall» fra Svolvær, før

han etter eget utsagn var så

heldig å få jobb som bestman

på snurperen «Selvåg Senior»

i 1978. Det tok imidlertid ikke

lang tid før mageproblemet

meldte seg igjen, og året etter

ble han operert for blødende

magesår. Til slutt måtte han

erkjenne at fiskeryrket ble

for tøft, og i 1981 begynte

månedens intervjuob jekt på

Høgskolen i Bodø, der han

studerte fiskeriøkonomi.

— I 1984, allerede før jeg var

ferdig på Høgskolen, fikk jeg

jobb som prosjektleder i IPG,

en forkortelse for Industriprosjektgruppa

for Nord-Norge

— et selskap som jobbet med

bedrift sutvikling. Det var eid

av de 12 største industrikonsernene

i Norge, forteller Kjell

Lorentsen, og fortsetter:

— Parallelt med dette var

jeg med på å etablere Norsk

Havkultur AS i Bolga i 1985, et

selskap som søkte og fikk en

matfiskkonses jon på 12.000

kubikkmeter. Jeg ble tilsatt

som daglig leder, og hadde

1/3-del av aksjene. Steinar

Olaisen og Oskar Torrissen

hadde også hver sin tredje-

part. SND garanterte for hele

finan sieringen. I 1985 ble IPG

omorganisert til selskapet

UFN AS, som sto for Utstyr til

FiskeoppdrettsNæringen, og i

realiteten var en sammenslutning

av 7-8 firma som leverte

utstyr og tjenester til fiskeoppdrett.

Her var jeg også daglig

leder, forteller Kjell Lorentsen.

I 1987 fikk Hydro Seafood

«rødmunn-syke» på sitt store

smoltan legg i Glomfjord. Mye

av denne fisken ble tatt til

Bolga i et samarbeid mellom

Norsk Havkultur og Hydro. Og

så kom krisen i 1988/89, som

slo beina vekk under de fleste

oppdrettsaktørene i Nordland.

UFN AS ble avviklet alt i 1988.

Markedet for oppdret tsutstyr

tørket nesten helt inn. Norsk

Havkultur AS gikk overende

i 1991, etter å ha tapt ca. 9

millioner kroner som følge

av FOS-konkursen. I forhold

til størrelsen på selskapet

var det ikke mange som bla

rammet hardere av denne

konkursen enn månedens

intervjuobjekt.

— For det lille vi satt igjen

med, kjøpte vi et smoltanlegg

i Mo i Rana — Helgelandssmolt

AS. Kort etter fikk vi

også kontrollen over to andre

smoltanlegg. Samtidig drev vi

tre matfiskkonses joner i Lurøy

kommune i et samarbeid

med Helgeland Sparebank.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013 33


34 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

Kjell Lorentsen har mange jern i ilden. Ett av dem er å forvalte

verdiene i Aspmyra AS på en fornuftig måte. Dette selskapet eier

deler av Aspmyra Stadion. Det hører med til historien at månedens

intervjuobjekt er svært fotball-interessert og til stede hver gang Bodø-

Glimt spiller hjemmekamp.

Disse ble solgt i 1992/93.

Virksomheten foregikk i regi

av Gi gante Havbruk AS, som

omsider hadde erkjent at

de mange konsesjo nene til

havs ikke lot seg realisere,

sier månedens intervjuob jekt,

som nylig kunne feire 25-års

jubileum som daglig leder i

Gigante Havbruk AS. Så mye

feiring ble det forresten ikke.

Kjell Lorentsen er en nøktern

kar på det området.

VI SPURTE MÅNEDENS

INTERVJUOBJEKT hva som

har vært de viktigste drivkreftene

som oppdretter og

forretningsmann gjennom alle

disse årene. Svaret kom uten

betenkningstid:

— Kort fortalt gleden av å

lykkes. I dag går halvparten av

min arbeidsdag med på den

FoU-aktiviteten som skjer i

regi av Gildes kål Forskningsstasjon.

Det er utrolig fascinerende

å være med på å

utvikle norsk lakseoppdrett.

Jeg er videre med på å bygge

opp et turistanlegg på Bolga,

er medeier i en linebåt, driver

eien domsutvikling gjennom

Aspmyra AS og er styreleder

og styremedlem i en rekke selskaper.

Jeg har en fantastisk

artig, variert og utfordrende

jobb, og trives bokstavlig talt

som fisken i vannet. Jeg får

lov til å jobbe med ting jeg

kan, og har veldig dyktige folk

rundt meg.

— Er det noen rød tråd i

det du har drevet med?

— Det må i så fall være

lakseoppdrett. I 1991 og

2001/2002 var vi omtrent

konkurs. Vi solgte unna det vi

måtte for å berge livet. I dag

er jeg stolt over at jeg har klart

å overleve som lakseoppdretter

gjennom tre tiår. Det er det

ikke mange som har gjort.

— Hva vil du trekke frem

som dine sterkeste sider

som gründer og forretningsmann?

— Det følger nesten av det

jeg alt har sagt. En meget høy

smer teterskel og evnen til å

stå han av.

— Og på hvilke områder

har du ikke vært så god som

du burde?

— I mange situasjoner har

jeg vært alt for optimistisk, noe

vi sikkert kommer tilbake til. I

realiteten ble jo hele Gigante

etablert på en drøm. Den

våknet vi fort opp av.

— Kan du trekke frem din

største seier og ditt mest

forsmedelige forretningsmessige

nederlag gjennom

alle disse årene?


— Jeg har vært med på mye

og heldigvis tatt en del gode

beslut ninger. Min største

seier må vel likevel være at

Gigante Havbruk kunne feire

25 års-jubileum. Det jeg lærte

mest av var uten tvil møtet

med byråkratiet i 1988 da vi

etablerte selskapet. Siden har

jeg ikke akkurat vært noen

stor byråkrat-tilhenger, for å si

det diplomatisk. Forsmedelige

nederlag har jeg glemt.

— I hvilken grad har du

vært utsatt for janteloven?

— Den er der hele tiden,

men har neppe rammet meg

mer enn andre.

— Hvor befinner du deg i

det politiske landskapet?

— De senere årene har jeg

stemt KrF, selv om jeg i livsførsel

sikkert ligger nærmere FrP.

— Du håper med andre

ord på et regjeringsskifte til

høsten?

— Ja, absolutt.

1990-TALLET BLE ET AK-

TIVT ti-år for Gigante Havbruk

AS. Frem til midten av årtiet

dominerte settefisken. Så gikk

man inn på slak terisiden, og

drev en periode to slakterier

— Fiskekroken AS like sør for

Bodø og Vikholmen i Nestna

kommune. Fiskekroken er i

dag en del av Salten Aqua, og

har en slaktekapasitet på ca.

20.000 tonn på årsbasis. Det

er et topp moderne anlegg.

I 1995 kom SND Invest inn

på eiersiden i Gigante Havbruk

AS. Året etter førte det

til at selskapet overtok Bodø

Fiskeindustri AS, et foredlingsanlegg

for sild.

— Jeg var i tvil, men SND

Invest ønsket at vi skulle

overta. Det ble ingen suksess,

for å si det slik. I august 1998

fikk vi den russiske valutakrisen

rett i fanget. I løpet

av noen timer tapte vi millioner

av kroner. Da Domstein

ville overta anlegget i 2001

brukte vi ikke mye tid på å

bestemme oss. Alt i alt kom vi

ut av sildeeventyret omtrent i

balanse, men vi lærte jo raskt

hvor sterk kontroll flåteleddet

har på priser og leveringsbetingelser,

forteller månedens

intervju, og fortsetter:

— I 2000 leide vi et fabrikkanlegg

i Murmansk med tanke

på loddeproduksjon. Da vi året

etter solgte oss ut av Bodø

Fiskein dustri, bestemte vi oss

for å satse på lakseoppdrett i

Petsjen gafjorden, som ligger

mellom Murmansk og norskegrensen.

Her drev vi i 10 år,

før vi solgte oss ut. Vi lærte at

det er vanskelig å drive lakseoppdrett

så langt mot nord på

grunn av lave tempera turer,

og at byråkratiet er nesten like

ille i Russland som i Norge.

Ennå har ingen funnet en praktisk måte å drive laksoppdrett på langt

til havs. Kjell Lorentsen ser for seg spissmerder omtrent som på

dette bildet. Men fortsatt vil det ta mange år før noen er i stand til å

realisere den kongstanken Gigante Havbruk ble skapt på.

Kjell

Lorentsen

oppriktig talt

— Dine beste venner får beskrive deg. Hva ville de si?

— At jeg er en pålitelig mann.

— Hva er din dårligste egenskap?

— At jeg kan være alt for rask til å bestemme meg.

— Og din beste?

— Jeg står han av.

— Hva gjør deg skikkelig sint?

— Trollskap. Byråkrater som bare er ute etter å skape

problemer.

— Hva gjør deg glad?

— Når jeg lykkes med det jeg gjør.

— Hva liker du å gjøre i fritiden?

— Å være sammen med familien, gjerne på båttur

eller i Syden.

— Favorittrett?

— Fleskepannekaker.

— Hvilken bok leste du sist?

— «Bønnhørt» av Hans-Arne Arntsen; om livet på

Helgelandskysten på 1800-tallet.

— Favorittmusikk?

— Alt man kan danse til. Jeg liker å svinge meg.

— Hva ser du helst på TV?

— Nyheter, underholdningsprogram og litt sport.

— Velg deg et annet yrke?

— Fisker og skipper.

— Hva mener du om fiskeripressen?

— Den er for negativ og kritisk.

— Hvem var ditt ungdoms ideal?

— Ingen spesiell.

— Har du et livsmotto?

— Det går bra til slutt.

— Hvem har inspirert deg mest i ditt yrke?

— Mange. Skal jeg nevne en må det bli Steinar Olaisen.

— Har du vaner du ikke kan klare deg foruten?

— Ikke etter at jeg stumpet røyken 18. oktober i fjor.

— Hva liker du minst å gjøre?

— Rutinearbeid.

— Hva får du mest kjeft for på hjemmebane?

— Jeg får ikke så mye kjeft. Kona er lærer i barneskolen.

— Hva gjør du om 5 år?

— Akkurat det samme som i dag.

— Hva kunne du tenke deg å gå i demonstrasjonstog for?

— Det måtte være et opprop mot byråkratiet i Norge.

— Hvis vi ga deg en dag som fiskeriminister med

uinnskrenket makt, hva hadde du først gjort?

— I den tradisjonelle delen av næringen, ikke så mye;

økt foku set på markedsarbeid og rekruttering. I oppdretts-

nærin gen hadde jeg definert kravene til bærekraft.

— Om du fikk 100 millioner kroner som du kunne bruke i

norsk sjømatnæring, hva hadde du gjort?

— Investert dem i FoU og oppdrett av laks gjennom

Gifas-systemet.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013 35


Gildeskål Forsknings st. AS

100 %

100 %

100 %

16,7 %

5 %

100 %

76,6 %

62,9 %

51 %

63,4 %

24,5 %

Gifas Marine AS

Gildeskål Seafood AS

Salten Aqua AS

Fiskekroken AS

Salten Havbruk AS

Polar Quality AS

Salten Stamfisk AS

Arnøy Frakt AS

Selsøyvik Holding AS

Gigante Salmon AS

Gigante Offshore AS

Salten Havbrukspark AS

Sundsfjord Smolt AS

Salten Havbrukspark AS

36 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

Gigante Havbruk AS

97,8 % 66,5 % 5,0 % 100 % 24,8 % 23,08 % 76 % 85 %

16,7 %

33,3 %

32,1 %

Til sammen investerte vi mellom

25 og 30 millioner kroner

i Petsjenga. Heldigvis kom vi

også ut av denne satsingen i

ba lanse. I ettertid innrømmer

jeg at ideen både var vill og

risika bel. Vi hadde jobbet mot

Russland i flere år og trodde vi

kjente forholdene. Det gjorde

vi ikke. Mitt råd i dag er enkelt:

Ikke invester i fiskeoppdrett i

Russland. Korrupsjon eksisterer,

sikkert mafia også. Men

dette var ikke noe stort problem

for oss. Problemet oppsto

Bolga Kro AS

Taste of North AS

Norsal AS

Havtrans AS

Selsøyvik Havbruk AS

Arctic Clearfish AS

Kunnskapsf. Nordland AS

26 %

Bellafrakt AS

Lorentsen Holding AS

12 %

da russerne selv ønsket å

starte lakseoppdrett. Da tok

det ikke lang tid før vi ble

skviset ut, sier Lorentsen.

Tysfjord Marine Farm AS

100 %

50 %

75 %

PÅ TAMPEN AV 1990-TAL-

LET utviklet det seg et dårlig

forhold mellom de tre gründerne

i Gigante Havbruk.

Johan Bolgård var misfornøyd

med flere strategiske beslutninger,

og da Kjell Lor entsen

Sømna Settefisk AS

Closedfishcage AS

Skarven AS

Vik Settefisk AS

Sømna Fiskeoppdrett AS

51 %

Vik Fiskeoppdrett AS

Artic Air Cargo AS

Aspmyra AS

Kystfisk AS

50 % 50 %

60 %

25 %

25 %

bestemte seg for å satse på

lakseoppdrett i Russland var

begeret fullt. I 2002 ble Johan

Bolgård, Sigbjørn Skogsholm

og SND løst ut av selskapet,

og siden har Kjell Lorentsen

hatt full eierkontroll.

— Det var en tung periode.

Ikke bare måtte vi betale ut

73 millioner kroner, som var et

tungt løft. Høsten 2001 stupte

også lakseprisen, og en ny krise

var på vei. Heldigvis hadde

vi fusjo nert de tre settefiskanleggene

inn i Fjord Seafood i

2000, og var fornuftige nok til

å selge det meste av aksjene

vi byttet til oss mens de ennå

hadde verdi, forteller Lorentsen.

Mange andre var ikke like

24,6 %

50,2 %

Fish Farm International AS

Closedfishcage AS

Klakken Eiendom AS

Grytåga Settefisk AS

Sømna Vekst AS

Sømna Settefisk AS

25 %

42,5 %

8,5 %

8,8 %

8 %

Gigante Havbruk AS

er holdingselskapet for

virksomhetene til Kjell Lorentsen.

Han har overlatt aksjemajoriteten

i selskapet til de tre barna Hilde,

Morten og Kristian, som eier 26,1

prosent hver. Selv er han fortsatt

adm. direktør og enestyre.

heldige — eller forutseende,

men det er en annen historie.

— Mye av pengene fra

Fjord Seafood brukte vi til å

skaffe oss aksjemajoriteten i

Gildeskål Forskningsstasjon

AS. Gigante Hav bruk hadde

vært med på eiersiden helt

siden starten i 1986, men bare

med noen få prosent. Nå overtok

vi kontrollen over selskapet,

og siden har jeg jobbet

veldig målrettet med å utvikle

denne delen av virksomheten,

blant annet gjennom

eierskapet i og op pbyggingen

av Salten Aqua-gruppen.

Gifas er hjertebarnet. Forskningsvirksomheten

går omtrent

i balanse, mens vi tjener


Salten Aqua-gruppen har tre omtrent like store eiere — Wenberg Fiskeoppdrett AS, Edelfisk AS og Gildeskål Forskningsstasjon AS. Selskapet

driver en omfattende virksomhet med stamfisk-, yngel- og smoltproduksjon, 10 matfiskkonsesjoner, brønnbåt og eget slak teri. I fjor solgte

gruppen ca. 12.000 tonn laks og omsatte for rundt en halv milliard kroner. Vel 100 personer er ansatt. Her fra Fiskekroken AS, som har en

slaktekapasitet på ca. 20.000 tonn på årsbasis.

godt på lakseproduksjonen.

Vi slakter fisken hos Fiskekroken

AS og selger gjennom

Polar Quality, salgsselskapet

til Salten Aqua. I fjor solgte vi

forskningstjenester for ca. 8

millioner kroner, nesten alt til

private aktører, sier Lorentsen.

Som det fremgår av figur

1 på side ?? består Gigante

Havbruk AS av et stort antall

selskaper. De fire viktigste er

Gildeskål Forskningsstasjon

AS, som også omfatter engasjementet

i Salten Aqua-gruppen,

turistfiske-anlegget Bolga

Kro AS på Bolga, Aspmyra AS,

som eier deler av Aspmyra

Stadion, hjemmebanen til

Bodø-Glimt, og holdingselskapet

Fish Farm International

AS, som sitter med mindre

aksjeposter i en rekke havbruksrelaterte

selskaper.

— Jeg er eneste ansatt i

Gigante Havbruk AS, og har

kontor i Bodø. I alt omsatte

de selskapene vi har aksjemajoriteten

i for rundt 120

millioner kroner i 2012. Disse

selskapene har 25-30 ansatte.

Fjorårs-resultatet før skatt var

12 millioner kroner, og 30 millioner

året før. Det er jeg godt

fornøyd med.

— Gigante Havbruk AS er

engasjert på mange fronter.

Hva har vært strategien de

senere årene?

— Å utvikle Gildeskål

Forskningsstasjon. Det akter

jeg også å bruke det meste av

kreftene på de neste 5 årene.

Innen 2020 skal vi doble både

antall forskere og omsetningen.

Samtidig er det viktig at

Salten Aqua-gruppen går godt.

Vi kan bli bedre på det meste.

Men så lenge vi klarer å holde

fokus på det som er viktig,

går det som regel bra. Heldigvis

har jeg mange dyktige

medarbei dere som henter

meg ned på jorda når optimismen

tar overhånd.

MÅNEDENS INTERVJU-

OBJEKT HAR holdt på med

oppdrett siden 1981. Da

gjorde han et svært optimistisk

— og lite vellykket — forsøk

med østersoppdrett hjemme

på Bolga. Vi spurte hva han

rent gener elt mener om de

næringspolitiske rammebetingelsene

for å drive i norsk

sjømatnæring.

— Jeg føler ofte stor

frustrasjon over den måten

næringen blir forvaltet på.

Byråkratiet er stort og tungrodd.

Selv de minste ting tar

unødvendig lang tid. Jeg har

mange ganger spekulert på

hvordan vi kan organisere

forvaltningen på en bedre og

mer effek tiv måte. Min konklusjon

er «stakkars politikere».

I realiteten har de svært lite

å si. Det er byråkratene som

styrer det meste.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013 37


The Innovator in Seafood Software

Bransjeløsningen for sjømatindustrien:

pelagisk, hvitfi sk og oppdrett

Pakke og merkeløsninger

Trading

Lagerstyring

Foredling med resept og kvalitetshåndtering

Sporingsløsning utviklet for sjømatbransjen

Ledelsesverktøy

NYHET!

®

Habasit LINK, transportbåndsløsningen

som effektiviserer, fungerer og briljerer - År etter år!

Den fungerer hos deg også.

Habasit Norge AS

Pb. 526 Økern

0512 Oslo

Tlf: +47 815 58 458, Faks: +47 22 64 09 11

info@habasit.se

www.habasit.no

38 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

NYHET!

NYHET!

Maritech Systems AS • 71 51 73 00 • office@maritech.no • www.maritech.no

®

Habasit LINK - Den nyskapende og maksimalt fleksible totalløsningen

Habasit - Verdensledende innen transportbånd, tilbyr komplette,

høyeffektive løsninger som effektiviserer produksjonen over alt

der man håndterer gods! Hvis du stiller store krav til funksjonalitet,

hygiene og økonomi – kontakt Habasit så får du vite hvor

enkelt det kan fungere hos deg også!

Habasit – Solutions in motion

EKH.no


I ti år, fra 2000 til 2010, drev Gigante Havbruk lakseoppdrett i Petsjenga-fjorden, ikke så langt fra Murmansk. Vi skimter såvidt noen av merdene

på dette bildet. Infrastrukturen var det så som så med.

— Er det rammevilkår, lover

eller regler du umiddelbart

vil fjerne eller endre på?

— Den store utfordringen i

oppdrettsnæringen er bærekraft.

Før vi gir oss til å endre

lover, må vi bli enige om hvordan

vi skal definere begrepet.

Så må vi sørge for at lus, rømming

og svinn holdes under

de grenseverdiene vi blir enige

om. Når det er gjort, og næringen

har tilpasset seg regelverket,

bør vi fjerne konsesjonsloven.

Så lenge næringen driver

bærekraftig, bør det ikke være

politikerne som bestemmer

hvor mye vi skal produsere,

men markedet. Denne prosessen

vil ta tid. Vi kan ikke fjerne

konsesjonsloven over natta.

Konsekvensene av en slik

dramatisk endring så vi i 1985

da man slapp settefiskpro-

Spør vi månedens intervjuobjekt om å fortelle sin historie som lakseoppdretter, er han rask med å finne frem

denne figuren. Den er kortversjonen både av Gigante Havbruk og norsk oppdrettsnæring fra starten og frem

til i dag — pluss noen år inn i fremtiden.

duksjonen fri. Mitt forslag er

at myndighetene tildeler 200

nye matfiskkonsesjoner hvert

år i fem år. Da vil konsesjonspapirene

miste det meste av

verdien. Dette mener jeg helt

oppriktig, selv om det også vil

bety en kraftig reduksjon av

de konsesjonsverdien Gigante

Havbruk sitter på.

— Mange selskaper har

bokført store verdier for

konsesjonene. Vil disse

være med på et slikt opplegg?

— Ja, det tror jeg faktisk. I

lengden er ingen tjent med at

2/3-deler av selskapenes verdi

ligger i et papirark.

— Hvilken bokført verdi

har de 5 konsesjonene til

Gifas For skningsstasjon?

— Ca. 8 millioner kroner i

regnskapet for 2012.

— Har myndigheter og

politikere forståelse for de

utfordringene sjømatnæringen

står overfor?

— Det tror jeg. Men dessverre

er jeg ikke like sikker på

at næringens aktører virkelig

har forstått nødvendigheten

av å drive bærekraftig. Mange

bagatelliserer luseproblemet

og de miljømes sige effektene

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013 39


40 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

Noe må gjøres for å eliminere verdien av selve konsesjonspapiret,

mener månedens intervjuobjekt. Han foreslår å utdele 200 nye

konsesjoner gratis hvert år i fem år. Gildeskål Forskningsstasjon har

mest FoU-konsesjoner uten salgsverdi. Dette anlegget er plas sert ved

Røssøya i Gildeskål kommune.

av rømming. Optimismen og

troen på at problemene løser

seg av seg selv er for stor.

— Har norsk oppdrettspolitikk

vært til å leve med

de siste 25 årene?

— Det vil jeg absolutt si. Vi

snakker tross alt om en næring

som har vokst fra null til

30 milliarder kroner i løpet av

en liten mannsalder, og som

tidvis tjener veldig mye penger.

Etter hvert som aktørene

har utnyttet sitt produksjonspotensiale

har myn dighetene

åpnet for ny vekst. Det har

vært mange opp- og nedtur er.

Men det skyldes mest næringens

sykliske natur og ikke

politi kerne.

I DAG EIER KUN 89 aktører

de vel 930 kommersielle

matfiskkonses jonene som er

utdelt. Mange mener at strukturprosessen

har gått for langt.

Kjell Lorentsen er en av dem

som svarer «både og».

— Det har vært nødvendig

å strukturere for å effektivisere

produksjonen og

sikre lønnsomheten. Men jeg

skulle gjerne sett at næringen

hadde et mer spredt eierskap.

Dersom vi fortsetter med en

havbrukspolitikk som innebærer

at konsesjonspapirene er

verdt 40-50 millioner kroner

pr. stykk, vil strukturprosessen

løpe videre. Om 20 år er det

bare 10-15 aktører igjen.

— Vil Gigante Havbruk

være en av dem?

— Ja.

— Regjeringen stiller

egne krav om videreforedling

og FoU-in nsats for

selskaper som eier mer enn

15 prosent av antall konsesjoner.

Er det fornuftig?

— Det har jeg ingen sterke

meninger om, og skal derfor

være forsiktig med å kritisere

kravet om videreforedling.


Bak ligger det jo et hederlig

ønske om å skape flere

arbeidsplasser langs kysten.

Men vi må ikke glemme hvor

uhyre markedstilpasset omsetningen

av rund fersk laks kan

være. Vi sender hele trailere

med fersk laks til russiske

kjøpesentre. De første dagene

selges fisken hel. Så skjæres

filet av resten. Alt blir tatt vare

på og solgt — hode, ryggbein

og spor. Det er en lønnsom

og ikke minst effektiv måte å

selge fisken på.

— Det har vist seg vanskelig

å tjene penger på

foredling av laks i Norge.

Hva kommer det av?

— Ikke bare vanskelig.

Nesten håpløst. Vi kan ikke

konkurrere med lønnsnivået i

andre land.

— Hva kan man gjøre for

å endre på dette?

— Et godt spørsmål. Jeg

ser ingen kortsiktige løsninger.

Det er bygget opp en avansert

og effektiv foredlingsindustri i

EU, som neppe vil sitte med

Eierkonsentrasjonen i

oppdrettsnæringen er i ferd

med å gå for langt, mener Kjell

Lorentsen. Også det kan man

gjøre noe med ved å dele ut et

stort antall nye konsesjoner.

Her et fint motiv fra Midt-Norsk

Havbruk AS i Vikna kommune

i Nord-Trøndelag, som har ti

matfiskkonsesjoner og er en av

de større aktørene i oppdrettsnæringen

nord for Trondheim.

hendene i fanget om vi prøver

å hente fore dlingen hjem til

Norge. I det store og hele tror

jeg vi må aksep tere å være en

råvareleverandør av laks, og

i beste fall produ sere halvfabrikata

og helt enkle filetprodukter.

— Bør man ha en øvre

grense for hvor mange

konsesjoner en enkelt aktør

kan eie?

— Det har jeg heller ingen

sterke oppfatninger om. Men

jeg håper jo ikke at vi blir

sittende igjen med 4-5 store

aktører. Nettopp derfor er

det viktig at konsesjonsloven

fjernes.

— Bør man innføre et

system med rullerende MTB,

slik mange har tatt til ordet

for?

— Det kan muligens virke

positivt, men vil ikke innebære

store endringer. Sannsynligvis

vil et slikt system øke produksjonen

i Norge med rundt 5

prosent, men neppe gi endrin-

ger i slak temønsteret. Denne

debatten er ikke viktig.

FISKERIMYNDIGHETENE

ØNSKER å innføre indikatorer

— les grensev erdier — for

hvor mye lakselus, rømming

og produksjonstap man skal

tillate. Vi spurte om dette er

mulig å få til i praksis:

Foredling av laks er ingen autostrada til rikdom. Det er svært langt mellom de som har lyktes. Men de finnes, heldigvis. Her fra kåringen av de

fem finalistene til NM i kald- og varmrøkt laks for 2013, arrangert av Norske Sjømatbedrifters Landsforening. Hvem som vinner til slutt får vi

vite under Aqua Nor i august.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013 41


Gigante Havbruk AS er en av de tre hovedaksjonærene i Salten Aqua AS. Her er brønnbåten for å hente fisk

hos Wenberg Fiskeoppdrett AS i Skysselvik ved Fauske, en av de to andre. Den skal til Fiskekroken AS på

Sørarnøy for å slaktes.

42 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

— Selvfølgelig. Det er bare å

fastsette bærekraftige rammer

for lus, rømming og svinn. Vi

har jo allerede styringsregler

å for holde oss til, og de blir

stadig bedre. Jeg ser for meg

et rela tivt fleksibelt system,

der reaksjonsformene varierer

med luse mengde og antall

laks på rømmen. Jo mer lus,

jo lenger brakkleg ging av

lokalitetene, for å ta et eksempel.

Poenget er at nærin gen

virkelig tar fatt i problemene.

Etter min mening er FHL litt

for opptatt av å forsvare den

måten næringen driver på,

og tone ned de miljømessige

konsekvensene.

— Noen vil si at produksjonstapet

er en sak for

næringen selv.

— Ja, og de tar feil. Slik

fungerer ikke verden i dag.

— Gullestad-utvalget

foreslår å redusere MTB-en

i regioner med mye lus og

rømming. Er det veien å gå?

— Nei. Jeg er ikke tilhenger

av kollektive reaksjonsformer.


Gifas driver mye forsøk med

fôring av laks. Kjell Lorentsen er

en av dem som tror det er smart

av Marine Harvest å starte egen

fôrproduksjon. Det kan også bli

gunstig for resten av næringen.

Økt tilbud av fôr kan gi lavere

priser for alle. (Foto: Rune

Pettersen)

Ansvaret må plasseres der

det hører hjemme — hos hver

enkelt oppdretter. Derimot er

jeg gjerne med på å diskutere

behovet for «branngater» og

oppdrettssoner.

— Hvor står du i debatten

om oppdrettslaksens

innvirkning på villaksbestandene?

— I kroner og øre er det

ingen tvil om at oppdrettslaksen

går foran. Men slik kan vi

ikke tenke. Næringen må drive

på en måte som ikke rammer

villaksen. Andre alternativer

finnes ikke.

— I praksis; hvor mange

tonn er det mulig å produsere

i en standardkonsesjon

på 780 tonn?

— Pluss/minus 1.250

tonn, sløyd vekt. I de beste

lokalitetene på Vestlandet

nærmere 1.500 tonn. I Troms

og Finnmark noe mindre. I

Gildeskål ligger vi på ca. 1.250

tonn pr. år.

— Hvordan bør den videre

veksten i oppdrettsnæringen

skje; ved salg av nye

konsesjoner, ved utvidelse

av eksisterende MTB eller

ved en kombinasjon?

— Det har jeg alt vært

inne på. Når vi har løst

miljøutfordrin gene og kan

åpne for videre vekst, bør det

deles ut 200 nye konsesjoner

pr. år. De bør være gratis.

— Er det realistisk?

— Det kommer an på

høstens valg. De rød-grønne

vil beholde dagens system.

En borgerlig regjering vil

forhåpentligvis være med på

en fordomsfri diskusjon om

konsesjonsloven.

— Bør det innføres en

arealavgift for oppdrettsanlegg?

— Ja. Og pengene bør gå

til kommunene. I Irland betaler

oppdret terne 17 øre pr. kilo. Vi

bør kunne klare det samme i

Norge, dvs. rundt 200.000 kroner

pr. konsesjon. Da hadde i

alle fall kommune kassereren i

Gildeskål blitt fornøyd.

MANGE MILJØVERNERE

TAR til ordet for lukkede

anlegg. Andre hevder at dette

blir for dyrt og at det vil frata

Norge våre naturlige fortrinn

for å drive lakseoppdrett. Kjell

Lorentsen er ikke i tvil:

— Lukkede anlegg er urealistisk.

Det blir alt for teknisk

kom plisert og dyrt. Men at

større deler av produksjonen

kan foregå lukket, er godt mulig.

Vi kan holde fisken lenger

på land før den settes i sjøen,

f.eks. opp til 250 gram, og la

den første delen av sjøfasen

foregå i lukkede anlegg, f.eks.

opp til en kilo. Dagens oppdrettsteknologi

gir Norge et

fantastisk fortrinn. Uheldigvis

kan vi ikke ta det for gitt at det

alltid vil være slik. Likevel mener

jeg at norske FoU-miljøer

ikke bør fronte forskningsarbeidet

på teknologiske

løsninger som eliminerer våre

fortrinn. I alle deler av sjømatnæringen

har det skjedd store

endringer. Det eneste vi vet

helt sikkert er at verden vil se

ganske annerledes ut om 50

år. Denne erkjennelsen må

alltid ligge i bunn når vi diskuterer

næringens fremtid.

— Hvilken tro har du

på oppdrett av laks ute til

havs?

— La meg si det slik; jeg

var nok minst like optimistisk

om muligheten for å drive

oppdrett i åpent hav for 25

år siden som i dag. Når det

er sagt føler jeg meg rimelig

trygg på at de som forsker

på dette området før eller

senere vil lykkes. Men det

må settes inn store ressurser.

Havbasert oppdrett er

voldsomt kre vende. Gildeskål

Forskningsstasjon jobber med

utfordringer knyt tet til oppdrett

i eksponerte lokaliteter — ikke

langt til havs. Slik løsninger

ligger bok fortsatt et godt

stykke inn i frem tiden.

— Det er innført regler for

hvor mange fisk man kan ha

i hver merd. Vil ikke dette

slå beina vekk under store

lokaliteter ute i havet?

— Jo, slik regelverket er i

dag. Men man kan jo innføre

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013 43


Gildeskål Forskningsstasjon AS jobber med å utvikle oppdrettsløsninger som egner seg for eksponerte lokaliteter. Men det gjenstår mye

forskning og utvikling før man har anlegg som tåler oppdrett ute på åpent hav, konstaterer månedens intervjuob jekt.

andre regler for anlegg som

ligger midt ute i Atlanteren.

Jeg har forståelse for vedtaket

om maks 200.000 fisk pr.

merd, som ble innført med

virkning fra 1. januar i år. Da

44 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

blir ikke konsekven sene så

store ved totalhavari. Settefiskanleggene

har et krav om

dobbelt sikring mot rømming.

Kanskje bør vi få det samme

for matfiskanleggene også.

Det er lansert mange fantasifulle

forslag til hvordan man

skal unngå rømming. Noen av

dem vil forhåpentlig vis fungere

også i praksis, ikke bare i

teorien.

I 2012 NÅDDE Gildeskål

Forskningsstasjon AS (Gifas)

for første gang 100 millioner

kroner i omsetning. Året før

var omsetningen 91 millioner.

Selskapet har som nevnt 20


ansatte, hvorav halvpar ten

jobber med FoU. Vi spurte

Kjell Lorentsen om Fiskeri- og

hav bruksnæringens forskningsfond

(FHF) gjør en god

jobb?

— Med de ressursene fondet

har; absolutt. På årsbasis

tilføres FHF ca. 200 millioner

kroner, og mitt inntrykk er at

pengene forvaltes på en målrettet,

brukerstyrt og fornuftig

måte.

— Regjeringen vil øke

forskningsavgiften. Er du

enig?

— Ikke umiddelbart. Her

må vi tenke oss grundig om.

— Har oppdrett av andre

arter enn laks og ørret en

fremtid i Norge?

— Ikke de neste 10 årene.

Det ser jeg helt bort i fra. Gifas

har prøvd det meste — torsk,

kveite, blåskjell og østers. Vi

har tapt penger på alt. Fangstbasert

oppdrett kan muligens

ha noe for seg, men neppe

i stor skala. Vi behersker

teknologien og myn dighetene

gir også kvotebonus til dette

formålet.

— Hvorfor slo det feil

med oppdrettstorsken?

— Et godt spørsmål.

For Gifas skyldtes det stort

svinn og alt for lav tilvekst i

forhold til budsjett. Vi slet i

markedet også. I motsetning

til laksen, som har et enormt

fersk-marked, er markedet for

fersk torsk relativt begrenset.

Sannsynligvis snak ker vi ikke

om mer enn rundt 30.000

tonn i Europa. I det øyeblikket

tilførselen passerer dette

kvantumet, stuper prisen. Det

var nok den største feilvurderingen

torskeoppdretterne

gjorde. De trodde næringen

kunne vokse inn i himmelen.

— Hva mener du om den

jobben Norges sjømatråd

utfører?

— Alt i alt er det ingen tvil

om at Sjømatrådet gjør en god

jobb. Felles markedsføring betaler

seg. Det finnes alltid noe

å kritisere, men over tid har

Sjømatrådet vært en suksess.

Gigante Havbruk AS er medeier i smoltanlegg som produserer 20-25

millioner smolt på årsbasis. — Den sterke satsingen på smolt er litt

tilfeldig. Men jeg har lenge vært opptatt av å ha flere leverandører av

smolt, sier Lorentsen. Han er opptatt av å promo tere oppdrettslaks

også. Dette fargerike bildet ble tatt i 2011 da Salten Aqua satte

verdensrekord i sushimosaikk i forbindelse med en hjemmekamp til

Bodø-Glimt.

— Bør eksportavgiften

økes?

— Nei. Jeg tror vi har

funnet et passende nivå for

investerin gene i genetisk markedsføring.

— Ser du for deg noen FoUkvantesprang

i måten vi skal

drive fiskeoppdrett på i de

neste 20-30 årene?

— La meg si det slik; jeg

venter på at noe spennende

skal skje. Hva vet jeg ikke.

Men uansett tror jeg ikke

nye løsninger vil rokke ved

våre naturgitte fortrinn. Norsk

lakseoppdrett vil være en stor

og viktig næring langt inn i

fremtiden.

— Har du planer om å

kjøpe oppdrettsselskaper?

— Nei.

— Er det aktuelt å selge

Gifas?

— Vi har fått tilbud, men

alltid sagt nei.

Fangstbasert torskeoppdrett kan

muligens ha noe for seg, men ikke

i stor skala, tror Kjell Lorentsen.

Ferskmarkedet for torsk tåler

ikke så mye mer enn 30.000 tonn

på årsbasis før prisene stuper.

(Foto: Nofima)

Vi styrker vår operasjon

i Nord Atlanteren!

Mer info på www.eimskip.no

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013 45


46 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013


NORGES100

største fiskebedrifter

Marine Harvest ASA holder fortsatt stand på toppen av listen over

Norges største sjømatselskaper. Avstanden ned til Cermaq ASA og

Austevoll Seafood ASA er tilsynelatende trygg. Men det er bare på

papiret. Etter at Møgster-gutta i Austevoll overtok over 90 prosent

av aksjene i Norway Pealgic ASA, har dette vært et dat terselskap til

Austevoll Seafood siden februar i år. Om overta kelsen hadde skjedd

noen måneder tidligere, hadde Austevoll Seafood krøpet helt opp i ryggen

på Marine Harvest. Og skulle Cermaq overta Copeinca, vil også Cermaq

gjøre et pent byks i omsetning. Kampen om å være størst har altså tilspisset

seg. Men Marine Harvest har ingen planer om å vike plassen. Nylig kom meldingen

om at selskapet ønsker å overta Cermaq, og i så fall er førsteplassen på

vår liste sikret for lang tid fremover.

To år på rad har eksporten av sjømat fra Norge gått ned. Det kan vi også

lese av omsetningstallene til de størst sjømatselskapene. Alle de tre øverst

på listen reduserte omsetningen fra 2011 til 2012. Men skal vi tro analytikerne

vil det snu i år. Pareto Securities har f.eks. anslått at omsetningen

til Marine Harvest vil øke med over 3 milliarder kroner i

2013. Men dette får vi komme tilbake til om ett år.

Som det fremgår av oversikten på de neste sidene står de store

oppdrettsselskapene i kø øverst på listen. Samtlige av de fire største

har oppdrettslaksen som hovedprodukt. En vesentlig del av omsetningen

til Austevoll Seafood kommer jo fra datterselskapet Lerøy

Seafood Group. Oppdrettsnæringen markerer seg også sterkt

nedover på listen. Internasjonaliseringen trer dessuten klart frem.

Flere av de største aktørene har betydelig virksomhet i utlandet.

Det gjelder ikke minst Marine Harvest.

For en del år siden introduserte vi venteliste

A. Den inneholder i år bedriftene fra

nr. 101 til nr. 140. Helt nederst på denne

listen finner vi Alliance Seafood i Bergen

med en omsetning i 2012 på 77 millioner

kroner.

Den første milliardbedriften kom i

1990. Skaarfish Group i Måløy hadde en

voldsom vekst på tampen av 1980-tallet.

Senere gikk det imperiet til Harald Skaar

ille, men det er en annen historie. I 1997

kunne vi for første gang skryte over at

samtlige av de 100 største fiskeribedriftene

i Norge hadde over 100 millioner kroner

i omsetning. Det var det ikke mange

bransjer i Norge som kunne matche. I

2006 fikk vi den første bedriften med

over 10 milliarder i omsetning. Siden har

Marine Harvest ASA tronet på toppen av

våre lister. I 2010 brøt vi en ny milepæl.

Da passerte gjennomsnittsomsetningen

til de 100 største for første gang 1 milliard

kroner.

Noen er skeptiske til oversikter som

denne, og vil si at størrelse ikke teller.

Målsettingen med norsk fiskeri- og

hav brukspolitikk er jo ikke å lage store

bedrifter, men å sørge for lønnsomhet,

bosetting og sysselsetting langs kysten.

Det er vi selvfølgelig enige i. Men for

egen del tar vi likevel listen som et tegn

på at sjømatnæringen i Norge blir stadig

mer profesjo nell, og at den markerer seg

med stadig større tyngde internasjo nalt.

Nord-Norges posisjon er stadig svak.

Bare en av de 10 øverste på listen og 8

av de 50 største har hovedkontor nord

for Rørvik. De største fiskeriselskapene i

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

47


Norge har mer omsetningsskapende virksomhet

og langt flere ansatte i utlandet

enn i Nord-Norge. 59 av de 100 største

selskapene hadde nedgang i omsetningen.

Global næring

I mange år holdt vi oss til produksjonsvirksomhet

i Norge. Med Norway Seafoods

inntog i næringen midt på 90-tallet

var ikke det lenger mulig, og heller ikke

interessant. Godt over halvparten av alle

ansatte i Norges 100 største fiskeribedrifter

jobber faktisk i utlandet. Fisk og

havbruk er i aller høyeste grad en global

næring, også i Norge. I oppdrettsnæringens

spede begynnelse holdt vi dessuten

rene oppdrettsselskaper utenom. Også

det ville i dag gi et fullstendig misvisende

bilde av norsk fiskerivirksomhet.

Listen over de 100 største — de 140

om vi tar med venteliste A, omfatter derfor

alle typer fiskeriselskaper, også rene

fiskebåtrederier og oppdrettsanlegg. Det

gjør at vi med rette kan pre sentere listen

som «Norges 100 største fiskeribedrifter».

At et «fôrselskap» ligger på andreplass,

bekrefter bare at fisk inte greres

stadig mer med tilknyttede virksomheter.

For norske sels kaper tar vi med all

fiskerirelatert omsetning, også den som

foregår i utlandet. For selskaper som

måtte være eid av utlen dinger, tar vi bare

med den omsetningen som skjer i Norge.

Rundt 30 av firmaene blant de 100

største er rene tradingselskap er. Det vil

fremgå om man sammenligner omsetningen

med antall an satte. Det er noen som

har foreslått at de rene salgsselskapene

bør skilles ut på egen liste. Det har vi

vurdert, men droppet. Etter vårt skjønn

er det like respektabelt og viktig å selge

fisken som å fiske eller produsere den.

Vi har som nevnt med rene oppdrettsselskaper.

De fleste av dem driver ikke

lenger bare oppdrett, men også videre-

48 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

I fjor rykket Pronova BioPharama inn på listen over de ti største sjømatbedriftene i Norge, med

en omsetning på nesten 1,8 mil liarder kroner. Selskapet har hovedkontor i Oslo og fabrikker

i Sandefjord og Kalundborg i Danmark. Selskapet er verdensledende innen produksjon av

«omega-3»-produkter. (Foto: Pronova)

foredling og salg. Av de 100 største er

det over 40 bedrifter som primært driver

produksjon, foredling eller salg av oppdrettsfisk.

Som alltid er det noen firma som

mangler. Om bedriftsledere ikke ønsker

å oppgi sin omsetning, er det lite vi kan

gjøre før tal lene blir tilgjengelige fra

Brønnøysund. For svært mange bedrifter

skjer ikke det før i august, og vår

oversikt er derfor basert på personlige

henvendelser til hvert enkelt selskap.

Av alle vi har kontaktet er det bare Erik

Osland i Osland Havbruk AS som ikke

har ønsket å oppgi omsetningen. I 2011

solgte dette selska pet for 168,1 millioner

kroner. Sirena Norway AS, som omsatte

for 294,0 millioner i 2011, hadde ikke

tallene for 2012 klare da vi tok kontakt.

To av selskapene på fjorårets liste er

konkurs. Det gjelder Fosnavaag Seafood

AS i Fosnavåg og Christiansen Partner

AS i Ålesund. Marr Continental AS i Florø

er slettet.

Vi har vært i kontakt med et stort antall

firma i forbindelse med årets liste, og vil

takke alle som har gjort oss i stand til å

bringe oversikten over fiskerinæringens

største. Dersom noen er uteglemt, vennligst

ta kontakt med redaksjonen.

Front Marine AS økte mest

Det er hard kamp om å nå opp blant de

100 største. Listen for de 10 firmaene

som hadde størst prosentvis omsetningsøkning

fra 2011 til 2012 ser slik ut. Den

toppes av salgsselskapet Front Marine

AS i Bergen, som også er omtalt helt

bakerst på blåsidene og som følgelig får

mye fin reklame i dette nummeret av vårt

blad. Vi holder oss kun til bedrifter på

hovedlisten.

1. Front Marine AS.................: 204,6%

2. Nova Sea AS .....................: 41,3%

3. Scanfish Norway AS ..........: 36,5%

4. Grøntvedt Pelagic AS ........: 33,9%

5. Nordlaks AS Konsern ........: 26,7%

6. W. Køltzow AS ...................: 22,3%

7. Hofseth International AS ....: 22,2%

8. Selected Seafood AS.........: 20,7%

9. Ellingsen Seafood AS ........: 18,4%

10. Ocean Supreme AS .........: 16,8%

Tabell 1: Norges 100 største fiskefirma i 2012. Alle beløp i 1.000 kr.

Nr. Firma Adresse Oms.2012 Eksport Ansatte Aktiva Egenkap. Omsetn.11

1. Marine Harvest ASA 3) Bergen 15.569.300 * 6.389 23.317.400 11.688.700 16.023.600

2. Cermaq ASA 4) Oslo 11.781.921 * 5.993 12.081.170 5.697.808 11.634.344

3. Austevoll Seafood ASA 2) Austevoll 11.633.022 * 5.284 18.957.553 9.420.662 12.029.060

4. SalMar ASA Kverva 4.205.000 * 823 7.627.000 2.968.000 3.834.000

5. Norway Pelagic ASA 2) Ålesund 3.593.000 * 480 2.440.000 1.018.000 3.637.730

6. Coast Seafood AS Måløy 2.385.000 1.958.000 26 * * 2.406.000

7. Grieg Seafood ASA Bergen 2.050.065 * * 4.070.279 1.513.230 2.046.000

8. Nergård Gruppen AS Tromsø 1.907.095 1.750.000 447 1.778.491 546.088 1.881.729

9. Pronova BioPharma - BASF 5) Lysaker 1.769.454 * 314 * * 1.668.872

10. Norway Royal Salmon ASA Trondheim 1.744.266 1.710.623 105 1.675.526 607.769 1.734.022

11. Seaborn AS Bergen 1.683.240 * 26 * * 1.975.000

12. Norsildmel AS Bergen 1.649.599 892.000 9 813.442 140.414 1.600.257

13. Norway Seafoods Group AS 6) Ålesund 1.604.000 * 870 859.000 197.000 1.552.000


Nr. Firma Adresse Omstn. 2012 Eksport Ansatte Aktiva Egenkap. Omsetn.11

14. Nordlaks AS - konsern 1) Stokmarknes 1.600.000 * 420 * * 1.263.000

15. Sekkingstad AS Sund 1.491.375 1.250.000 41 286.997 61.349 1.800.000

16. Nova Sea AS 2) Lovund 1.313.158 * 197 1.342.998 617.495 929.356

17. Egersund Fisk AS 1+2) Egersund 1.247.000 * 109 * * 1.425.000

18. Brødrene Sperre AS 2) Ellingsøy 1.191.788 1.173.000 130 625.186 232.403 1.283.267

19. Bremnes Fryseri AS Bremnes 1.133.000 * 261 1.350.406 460.256 996.000

20. Fjordlaks AS Ålesund 1.070.000 1.039.000 172 875.000 125.868 1.146.000

21. Jangaard Export AS Ålesund 1.002.016 * * * * 1.091.812

22. West-Norway AS Ålesund 945.662 942.392 9 * * 1.178.540

23. Norsk Sjømat Holding AS 1) Stranda 900.000 * 250 * * 1.035.748

24. Alsaker-Gruppen AS Onarheim 879.000 * 170 1.437.000 619.000 875.000

25. Hofseth International AS Syvde 827.348 * 186 504.006 47.674 678.123

26. Norwell AS Florø 807.445 765.000 9 143.867 43.092 731.068

27. Enghav Konsern AS Oslo 777.880 * 180 * * 793.328

28. Havfisk ASA 7) Oslo 774.000 * 338 * * 863.000

29. Nils Williksen AS Rørvik 760.348 * 80 114.324 25.219 785.739

30. SinkabergHansen AS Rørvik 760.000 * 183 622.400 409.300 780.000

31. Nils Sperre AS 2) Ellingsøy 705.000 * 60 * * 910.000

32. Nordic Group AS 8) Trondheim 633.600 * 23 * * 683.000

33. Domstein ASA 2) Måløy 603.000 * 188 493.000 143.000 596.000

34. Villa Organic AS 2) Kirkenes 594.348 * 121 683.798 306.583 526.880

35. Normarine AS Ålesund 560.000 420.000 11 * * 664.200

« Holmøy Holding AS 1) Sortland 560.000 326.000 162 1.476.000 456.000 628.000

37. Gustav Stokke AS Konsern 9) Ellingsøy 550.000 * * * * 600.000

38. Ocean Supreme AS Ålesund 532.599 520.000 9 80.289 25.789 455.994

39. Hordafôr AS Bekkjarvik 514.800 * * 381.500 181.900 520.400

40. Cod Export AS Ålesund 507.000 506.000 3 * * 442.000

41. Bravo Seafood AS Florø 480.000 350.000 4 * * 480.000

42. Inter Sea AS Bergen 442.769 320.483 4 74.050 33.907 430.000

43. Aalesundfisk AS Ålesund 434.290 390.861 13 * * 457.000

44. Modolv Sjøset Pelagic AS 2) Træna 424.789 403.550 53 225.159 37.620 385.000

45. King Oscar Holding AS 2) Bergen 419.000 355.000 478 * * 396.000

46. Firda Management AS Florø 408.000 * 100 * * 487.000

47. Polar Quality AS Bodø 405.000 294.000 7 50.768 8.003 401.000

48. Midt-Norsk Havbruk AS Rørvik 389.723 * 34 419.978 205.688 372.859

49. Brødr. Karlsen Holding AS Husøy 380.462 * 160 420.048 206.441 379.000

50. Ellingsen Seafood AS Skrova 369.052 * 85 * * 311.667

51. Brødrene Birkeland AS 2) Storebø 362.000 * 55 * * 418.000

52. Grøntvedt Pelagic AS Uthaug 341.600 273.473 110 284.422 50.409 255.149

53. Stella Polaris AS Konsern Finnsnes 319.566 * 55 * * 341.481

54. Scanbio AS Konsern Trondheim 318.300 * 49 * * 330.000

55. AS Bolaks Eikelandsosen 314.000 * 45 * * 343.000

56. Ervik Havfiske AS 2) Stadlandet 310.626 * 82 565.202 65.035 327.494

57. Strand Sea Service AS Ålesund 306.000 * 116 * * 370.000

58. Erko Seafood AS 2) Bergen 292.453 * 25 488.959 104.325 319.531

59. Norfra AS Konsern Tromsø 291.677 273.405 75 96.281 21.873 332.751

60. Westcoast AS Bergen 289.110 * 3 * * 377.000

61. Scanfish Norway AS Hammerfest 278.938 * 3 38.479 6.266 204.390

62. Trio Arctic AS Tromsø 275.000 192.500 4 * * 303.000

63. Sotra Fiskeindustri AS Glesvær 268.996 * 100 * * 294.585

64. Front Marine AS Bergen 265.000 198.750 4 40.000 5.700 87.000

65. Nor Seafoods AS 1) Ålesund 259.000 * 5 * * 280.000

« Maritim Food AS Fr.stad 259.000 * * * * 245.000

67. K. Halstensen AS Bekkjarvik 245.000 * 140 * * 245.000

68. Wannebo International AS Kr.sand S. 244.405 213.387 * * * 261.702

69. MaxMat AS Bodø 233.552 * 108 122.468 26.070 208.845

70. Gunnar Klo AS Konsern 1) Myre 233.000 * 100 * * 253.000

71. Selected Seafood AS Raudeberg 230.000 195.500 4 * * 190.500

72. SalmoNor AS Rørvik 225.000 * 20 * * 224.385

73. Blom Fiskeoppdrett AS Rong 224.350 * 27 * * 199.000

74. Olav E. Fiskerstrand AS 1) Fiskarstrand 220.000 * 25 * * 300.000

« Polar Seafood Norway AS Moss 220.000 40.000 10 50.000 20.000 198.476

76. Sevrin Tranvåg AS Fiskarstrand 216.695 140.000 * * * 289.060

77. Bjørøya Fiskeoppdrett AS Flatanger 216.641 * 18 * * 209.858

78. Ståle Nilsen Seafood AS Myre 215.477 * 1 25.279 5.828 257.837

79. Salatmester´n AS 2) Gressvik 213.000 1.000 68 * * 185.000

80. Engelsviken Canning AS Engelsviken 208.318 * 20 70.830 12.296 206.158

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

49


Foto: fi skeri.no/Ø.Knapskog

Ledende leverandør av

fangstredskap ti l fi skerinæringen

Egersund Trål, Svanavågen, 4370 Egersund

Tlf.: 51 46 29 00, Faks: 51 46 29 01

post@egersund-traal.no

www.egersundgroup.no

50 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

Stand C04-30b


Nr. Firma Adresse Omstn. 2012 Eksport Ansatte Aktiva Egenkap. Omsetn.11

81. Laks- & Vildtcentr. AS Oslo 208.000 * 34 * * 199.000

82. Eidesvik Havfiske AS 2) Bømlo 201.000 * 50 525.000 201.000 218.846

83. Emilsen Fisk AS Rørvik 195.214 * 55 260.662 134.266 241.718

84. Aquarius AS 2) Lovund 193.825 * 11 116.753 45.837 167.181

85. KECO-gruppen AS Oslo 193.096 * 46 * * 189.192

86. Lingalaks AS Strandebarm 191.296 * 25 * * 234.761

87. Steinvik Fiskefarm AS Eikefjord 188.295 * 7 * * 257.000

88. Scan-Mar AS Ålesund 187.807 185.802 6 91.114 63.145 172.760

89. Eros AS Fosnavåg 187.000 * * * * 213.000

90. Ice Fish AS Tromsø 183.772 180.192 7 20.874 8.999 213.303

91. Gaia Seafood AS Trondheim 183.401 179.641 6 28.879 8.940 244.133

92. Vedde AS Ålesund 182.677 * * * * 228.945

93. Skaar Norway AS Florø 180.000 180.000 2 33.400 4.936 200.000

94. Jøkelfjord Laks AS Jøkelfjord 176.641 * 44 250.144 171.019 178.151

95. Icelandic Norway AS Trondheim 176.000 176.000 10 52.700 12.400 346.000

96. Skude Fryseri AS Skudeneshavn 175.500 175.000 9 * 95.000 197.500

97. E. Kristoffersen & Sønn. Straumsjøen 175.000 * 34 * * 185.000

98. Eide Holding AS 2) Eikelandsosen 168.000 * 21 164.976 105-804 172.454

« Grytestranda Fiskeind.AS 2) Vatne 168.000 * 20 * * 170.000

100. W. Költzow AS 2) Oslo 160.400 * 24 * * 131.180

Fotnoter: 1) Foreløpige tall 2) Ansatte i årsverk 3) Av totalomsetningen er ca. 8 milliarder skapt i Norge, eller 51,4 prosent. 4) Av

totalomsetningen er 3,3 milliarder kroner fra oppdrettsselskapet Mainstream, hvorav ca. 1,4 milliarder er skapt i Norge. 5) Selskapet

ble en del av BASF-konsernet fra januar 2013 6) 256 av de ansatte jobber utenfor Norge. 7) Tidligere Aker Seafoods ASA. 8) Av

totalomsetningen er 507 millioner kroner fra Norge 9) Omfatter AS Møre Codfish Comp..

VENTELISTE A

Nr. Firma Adresse Omstn. 2012 Eksport Ansatte Aktiva Egenkap. Omsetn.11

101. Atlantic Seafood AS Ålesund 155.000 124.000 5 * * 179.176

102. Sjøvik AS Konsern Midsund 152.000 * 250 * * 165.000

103. Olsen Gruppen AS Bekkjarvik 150.000 * 75 * * 170.000

104. Liegruppen Fiskeri AS Straume 149.246 * 60 * 243.000 200.000

105. Båtsfjordbruket AS Båtsfjord 148.908 138.000 75 * * 162.000

106. Ytterstad Fiskeriselskap AS Lødingen 145.000 * 50 * * 182.510

107. Solbac Export AS Ålesund 144.644 * 3 * 10.140 148.450

108. Slakteriet Holding AS Florø 142.207 * 80 94.589 33.576 131.235

109. Atlantic Dawn Seafood AS Smøla 138.949 * 29 62.329 20.737 102.470

110. SMP Marine Prod. AS Bøvågen 135.600 122.040 40 * * 169.442

111. AS Roaldnes Valderøya 135.409 * 62 347.232 -28.614 150.290

112. Rosund Holding AS 1) Ålesund 130.000 * 80 * * 174.913

113. Hansen Dahl Fiskeri AS Bodø 125.000 * 53 * * 165.100

114. Hardhaus AS Bekkjarvik 120.300 * 35 * * 156.700

115. Unicod AS Tromsø 120.000 * * * * 151.102

« Berg Lipidtech AS Eidsnes 120.000 * 30 * * 119.000

117. Vartdal Seafood AS Ålesund 117.206 * * 21.204 3.268 124.042

118. Fonn Egersund AS Egersund 116.500 * 26 * * 176.000

119. Firmenich Bjørge Biomarin 2) Ellingsøy 113.447 * 35 79.744 156.463

120. GC Rieber Oils AS Kristiansund 109.100 * 9 332.883 109.982 222.914

121. H. P. Holmeset AS Vatne 108.000 * * * * 102.000

122. Sir-Fish AS Sirevåg 107.000 * 25 * * 202.000

123. Dønna Havfiske AS Dønna 112.000 * 38 594.000 60.192 147.729

124. Drevik International AS Ålesund 100.250 81.102 3 * * 121.625

125. Veibust Fiskeriselskap AS Ålesund 98.000 “ “ “ “ 183.971

126. Teige Rederi Eggesbønes 97.800 * 30 * * 121.000

127. Lofoten Fisk AS Leknes 97.000 85.000 2 * * 114.437

128. Fiskeeksp. Reinhartsen AS Kr.sand S. 95.784 * * * * 103.074

129. Volstad AS Ålesund 92.000 * * * “ 103.200

« Hermes AS Sør-Tverrfjord 92.000 “ “ “ “ 100.000

131. Sørheim Holding AS Halsa 91.800 “ “ “ “ 95.000

132. Østerbris Invest AS Torangsvåg 90.000 “ “ “ “ 140.000

133. Giske Havfiske AS Ålesund 88.200 * * * * 98.200

134. Drønen Havfiske AS Torangsvåg 88.000 * 29 218.659 98.215 115.800

135. Tombre Fiskeanlegg AS Eikelandsosen 85.959 * 5 212.594 105.372 104.014

136. A H Holding AS Andenes 85.000 “ “ “ “ 105.400

137. Arctic Swan AS Alta 80.000 * 28 176.150 92.367 108.000

« Carisma Seafood AS Fosnavåg 80.000 79.000 3,5 * * 159.264

139. Fylkesnes Fisk AS Bremnes 78.622 * 7 * * 114.070

140. Alliance Seafood AS Bergen 77.000 77.000 3 34.005 8.636 115.500

Fotnoter: 1) Foreløpige tall 2) Selskapet har avvikende regnskapsår fra 1/7 til 30/6.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

51


Den maritime banken

Sparebanken Møre har omfattende engasjement innen-

for marine og maritime næringer. Dette gir oss god

markeds- og bransjekunnskap. Med denne kunnskapen,

kompetanse og kapital, vil Sparebanken Møre være en

av bedriftens viktigste samarbeidspartnere. Et samspill

som gir lønnsomme resultater.

52 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

Fresh airborne salmon

DISTANCE IS NOTHING. TIME IS EVERYTHING.

www.ocean-supreme.com

09:08 (ÅLESUND) 12:08 (DUBAI) 16:08 (SINGAPORE) 16:08 (HONGKONG) 17:08 (TOKYO)

ISMASKINER

ZIEGRA ISMASKINER FRA 30 til 10 000 kg

FERSKVANNS-IS, SJØVANNS-IS, SØRPE-IS

ISEN SOM IKKE FRYSER SAMMEN

Nordic Supply System AS

6260 SKODJE

Tel: + 47 70 24 45 00

Mail: adm@nordicsupply.no

www.nordicsupply.no


Norge

— verdens fremste sjømatnasjon!

Det tok nesten to år. Men så

er det også blitt en omfattende

melding på 370.000 tegn og

nesten 55.000 ord. Essensen er

forbilledlig enkel: Norge skal bli

verdens fremste sjømatnasjon!

Det budskapet er blitt godt mottatt

i næringen. Noe annet skulle

da også bare mangle. Hva mer

kan man forlange av en regjering

enn at den vil gjøre norsk

sjømatnæring til verdensmester!

Dette bildet forteller alt. Norge skal bli en sjømatvinner. Ikke bare på kjøkkenet, men på alle

viktige områder som gjelder fis keri og havbruk. Målsettingen er intet mindre enn «verdens beste

sjømatnasjon». I kokkelering er vi det allerede. De senere årene har det norske kokkelandslaget

markert seg som verdens beste på sjømat. (Foto: Norges sjømatråd)

Første gang vi hørte at Norge skulle bli

verdens fremste sjømatnasjon var under

årsmøtet i Fiskarlaget Vest 28. august

2009. Statssekretær Vidar Ulriksen var

kommet til sine egne, og var i det høystemte

hjørnet:

«Eg skal snakke om visjonar for

fiskerinæringa. Ordet visjon betyr, ifølgje

ordboka, ein draum som ein strekker seg

mot. Og draumen skal eg varsle høgt og

klart med ein gong: Vi vil at Norge skal

vere verdas fremste fiskeri- og sjømatnasjon!»

En drøy måned senere overtok Lisbeth

Berg-Hansen som ny fiskeri- og kystminister,

og arvet som hovedoppgave å

iverksette den ambiøse visjonen. Lenge

ble det med høystemte ord fra talerstoler.

Først i 2011 kunne Lisbeth varsle

at regjeringen ville starte arbeidet med

en ny stortingsmelding som skulle hete

«Verdens fremste sjømatnasjon». Det

skjedde under et møte i Bergen 14. juni

arrangert av Vestlandsrådet. Da hadde

Vidar Ulriksen for lengst fått fyken som

statssekretær, og reist hjem til Batalden.

Et par måneder senere overtok han som

direktør i Fiskeridirektor atet for region

vest.

Fiskeri- og kystdepartementet gikk til

verket med krum rygg. Lisbeth reiste kysten

rundt for å få innspill og gode forslag

fra næringens utøvere. Enkelte mente at

visjonen egentlig ikke var så mye å juble

for. Norge var jo allerede verdens fremste

fiskeri nasjon. Men de fleste var enige om

at det ikke kunne skade å få ambisjonene

klart nedfelt i en stortingsmelding. Fredag

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

53


Lisbeth Berg-Hansen har fartet kysten rundt for å få gode in nspill og forslag til hvordan Norge

kan bli best på sjømat. Her fra samrådsmøtet i Atlanterhavsparken i Ålesund 31. januar i fjor.

(Foto: FKD)

22. mars 2013, dagen før palmelørdag,

ble meldingen godkjent i statsråd.

La det innledningsvis være klart at

«Verdens fremste sjømatnas jon» er

blitt et meget interessant og grundig

dokument som tar for seg alle sentrale

deler av sjømatnæringen. Det viktigste

budskapet, og som utvilsomt er hovedårsaken

til den gode motta kelsen, er

at Norge skal ta i bruk alle sine naturgitte

fortrinn. Regjeringen gjør det

helt klart at sjømatnæringens enorme

vek stpotensiale må utnyttes. At dette

selvfølgelig må skje innen bærekraftige

rammer, er næringens utøvere de første

til å under skrive.

Den nye sjømatmeldingen lanserer

ingen måltall. Hvor mye omset ningen i

sjømatnæringen skal øke de nærmeste

tiårene, overlater regjeringen klokelig til

andre å vurdere. Men regjeringen lover

økt innsats på alle viktige områder for å

utløse vekst. Det skal satses mer penger

og ressurser på forskning og utvikling,

kompe tansehevende tiltak og rekruttering.

Kampen mot miljøkriminalitet

skal intensiveres, regjeringen skal jobbe

knallhardt for å gi norsk sjømat bedre

markedsadgang og sikre havbruksnæringen

gode arealer langs kysten. Regjeringen

vil også gjøre fiskeri og havbruk til

en pilar i norsk internasjonalt utvikingssamarbeid.

Vi har hørt mye av dette før, men ser

det gjerne på trykk i en stortingsmelding

54 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

som regjeringens offisielle syn. Vi tar det

også for gitt at de gode ambisjonene og

visjonene står seg støtt i forhold til høstens

regjeringsskifte. Høyre og FrP slutter

helh jertet opp om disse ambisjonene.

Men det er alltid et men.

Med tanke på at regjeringen har hatt

fire år på seg, blir det etter vår mening litt

for mange honnørord og litt for lite konkrete

tiltak. Hvert av de 9 hovedavsnittene

i meldingen som tar for seg de ulike

politikk-områdene, avsluttes med «Oppsummering

og tiltak». Her har regjeringen

i til sammen 79 punkter beskrevet hva

den akter å foreta seg. Strengt vurdert vil

vi påstå at bare 14 av dem innebærer helt

konkrete tiltak. At regjeringen vil «arbeide

for», «videreføre» eller «legge til rette

for» er ikke konkret nok for oss. Lisbeth

Berg-Hansen vil sikkert være dypt uenig,

men det får stå sin prøve.

Næringskomiteen har frist til 4. juni

med å avgi sin innstilling, og meldingen

skal etter planen behandles i Stortinget

mandag 10. juni. Så får vi se hva som

kommer av innspill fra opposisjonen,

og særlig fra Høyre, som jo har lovet en

alternativ sjømatmelding. I grunnholdning

og ambisjonsnivå regner vi ikke med at

det er for skjeller i det hele tatt mellom de

politiske partiene. For ærlig talt; hvem kan

være i mot at vil regjeringen gjøre alt for

å utnytte de fantastiske mulighetene som

ligger i norsk sjømatnær ing?

Her følger en kort gjennomgang av de

rød-grønnes målsettinger og forslag til

tiltak for å gjøre Norge til verdens fremste

sjømatnasjon.

1. Marint kunnskapsløft

Regjeringens ambisjoner er at Norge

skal ha internasjonalt le dende maritime

klynger og ligge helt i forskningsfronten

på strategisk viktige områder for marin

næringsutvikling og for valtning. Det er

bra, men også selvsagt for en land med

målset ting om å bli verdens beste sjømatnasjon.

Regjeringen vil styrke den offentlige

finansieringen av marin sektor, bidra til at

sjømatnæringen blir mer synlig i skolen

og vurdere om det er mulig for ytterligere

samordning og effektivi sering i driften av

forskningsfartøyene. Regjeringen vil også

utarbeide en handlingsplan for marin

forskning og kompetanse.

Vi har notert oss fire konkrete tiltak:

1. Økt forskningsavgift

«Regjeringen vil styrke næringens

forskningsfinansiering gjennom økt

forskningsavgift til FHL og åpne opp

for at denne også kan benyttes til kompetansehevende

tiltak og rekruttering

til utdan ning.»

Vi antar at dette punktet er klarert med

næringens organisasjoner på forhånd. I

og med at avgiften nå også skal kunne

brukes til å finansiere rekruttering til

utdanning og kompetansehevende tiltak

gjenstår å se hvor mye mer penger som

kommer til forskning. Hvor mye avgiften

skal økes er ennå ikke bestemt. Dette

skal ut på høring i løpet av 2013.

2. Isgående forskningsfartøy

«Regjeringen vil bygge et nytt isgående

forskningsfartøy.»

Dette er ingen nyhet. Allerede i statsbudsjettet

for 2103 ble det gitt endelig

Den som tidlig krøkes, osv.... Det er om å

gjøre å starte så fort som mulig. Gjennom

Fiskesprell får barna lære om fisk og havbruk

alt mens de går i barnehagen. Og dette

arbeidet må fortsette når de begynner på

skolen, mener regjeringen. Det gjør vi og!


startskudd for byggingen av et nytt forskningsfartøy

med hjemmehavn i Tromsø.

Norsk Polarinstitutt skal forvalte eierskapet,

og fartøyet vil bli mest brukt av

Polarinstituttet, Universitetet i Tromsø og

Havforskningsinstituttet (HI). Sist nevnte

skal ha driftsansvaret.

3. 20 rekrutteringskvoter

«Regjeringen vil styrke rekrutteringsordningen

for fiskere ved å øke antall

rekrutteringskvoter fra 10 til 20 hvert

år. Om søknadsmassen tilsier det kan

antallet endog økes til 25. Øvre aldersgrense

er satt til 30 år.»

Alle tiltak som kan styrke rekrutteringen

til fiskeflåten er i utgangspunktet

positivt. Men dette forslaget er ikke godt

mottatt av Norges Fiskarlag. Etter ti år vil

det være tildelt mellom 200 og 250 nye

deltakeradganger, noe som vil merkes

godt på kvote grunnlaget til hvert enkelt

fartøy. Det er ikke bra. Fiskarlaget vil heller

at myndighetene bidrar med finansiering

til unge fiskere som ønsker å kjøpe

seg kvoter. Dersom målsettingen er å

styrke driftsgrunnlaget til flåten, har også

vi mer sans for økonomisk hjelp til unge

fiskere fremfor å fordele fisken på flere.

Det siste vil jo i realiteten bare undergrave

dagens strukturordninger.

4. Seks nye såkornfond

«Regjeringen vil oppdrette inntil seks

Rekrutteringsarbeid er viktig. Men om den beste løsningen er å tildele 20 nye

rekrutteringskvoter hvert år, er etter vår mening tvilsomt. Det vil jo ganske raskt merkes på

kvotegrunnlaget til hvert enkelt fartøy i flåten. (Foto: Jan Erik Wessel)

Norge ligger langt mot nord og har ikke

klimaet på sin side. Men vi er velsignet

med en fantastisk natur og enormt

verdifulle marine naturrikdommer.

Dersom vi skal bli verdens fremste

sjømat nasjon må vi selvfølgelig utnytte

disse rikdommene for alt de er verdt.

(Foto: Jan Erik Wessel)

nye såkornfond, herunder ett i nord.»

Dette er heller ingen nyhet. Opprettelsen

av slike fond ble varslet alt i 2012

i Stortingsmelding nr. 22 (2011-2012)

«Verktøy for vekst». Fondene skal ha

en gjennomsnittlig størrelse på ca. 500

millioner kroner, og skal finansieres likt

av private inves torer og staten. Det første

fondet forventes operativt første halvår

2014. Fondene skal investere kapital og

kompetanse i nye innovative og internasjonalt

konkurransedyktige bedrifter.

2. Ny marin vekst

Regjeringens ambisjoner er at Norge

skal være et attraktivt lokaliseringsland

for ny marin næringsvirksomhet, ha en

leverandørindustri som er i front internasjonalt

og at vi skal utnytte potensialet

for bærekraftig verdiskaping som ligger i

Norges kyst- og havområder. Det siste er

som nevnt det viktigste med hele meldingen,

og hovedårsaken til at den stort

sett blir mottatt med begeistring. Målet er

altså helt klart; å utnytte sjømatnæringens

vekstpotensial.

Dessverre blir det litt mye prat og relativt

upresise formuler inger som «styrke»,

«videreutvikle», «legge til rette for» og

«fortsette satsingen på». Noen eksempler:

Regjeringen vil styrke kunnskapsgrunnlaget

på strategisk viktige områder,

fortsette satsingen på marin bioprospektering

og legge til rette for en internasjo-

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

55


nalt konkurransedyktig og markedsrettet

marin ingre diensindustri. Og videre i

samme stil: Regjeringen vil videreutvikle

og styrke kunnskapsgrunnlaget på

kystmiljø og tareskog og legge til rette for

en bærekraftig dyrking av vannlevende

planter i Norge. Hva dette rent praktisk

skal innebære står det lite om.

Vi har ikke notert oss ett eneste konkret

tiltak under dette kapittelet.

3. Marked og

markedsadgang

Regjeringens ambisjon er naturligvis

at norsk sjømat skal ha stabil og god

markedsadgang, og et forutsigbart rammeverk

for handelen. Regjeringen vil

fremforhandle frihandelsavtaler i fremvoksende

økonomier og hos viktige handelspartnere

utenfor EU, samt føre et grundig

tilsyn med sjømatbedriftene på områdene

mattrygghet, kvalitet og fiskehelse.

Igjen blir det mye prat. Regjeringen vil

arbeide for, ivareta, vurdere, prioritere og

sørge for. Man vil arbeide for fullverdig

markedsadgang i EU, ivareta sjømatnæringens

interesser når Norge skal ta

stilling til hvilke land vi skal forhandle

Enkel løsning - bedre hygiene!

Med Ecolabs utstyr og produkter til hygienesluser sikres hygiene i høyrisikoområder i

næringsmiddelindustrien. Ecolab har et bredt utvalgt av hygienesluser og tilhørende

håndhygieneprodukter.

Kontakt Ecolab for mer informasjon.

Ecolab a.s.

Stålverksvn. 1B

0601 Oslo

Telefon : 22 68 18 00

ITEC udstyr.indd 1 13-05-2013 09:24:55

56 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

®


med, vurdere å fremforhandle bilaterale

frihandelsavtaler, prioritere det standardsettende

arbeidet i Codex og OIE og

sørge for at utenrikstje nesten har tilstrekkelig

kunnskap til å ivareta interessen til

norsk sjømatnæring i utlandet. Såvidt vi

kan skjønne ikke noe nytt eller annet enn

det alle norske regjeringer har hatt som

ambisjoner og mål de siste 20 årene.

Vi har ikke notert oss konkrete tiltak.

4. Hjemmemarkedet

Ambisjonene slutter vi helt opp om.

Regjeringen vil at Norge skal være et

utstillingsvindu for norsk sjømat, at det

skal skje en betydelig økning i sjømatkonsumet

og at befolkningen får mer kunnskap

om og interesse for norsk sjømat.

Kort sagt; folk i Norge skal være stolte av

norsk sjømatnæring. En flott formuler ing,

spør noen oss.

Det skal man oppnå ved å jobbe videre

etter samme spor som til nå. Regjeringen

vil videreføre samarbeidet med hele

verdikjeden for å stimulere til økt konsum

av sjømat, støtte regionale mat festivaler

og bidra til bevisstgjøring rundt bruken

av norsk sjømat i profileringen av Norge.

Videre vil man videreføre og styrke

En av regjeringens målsettinger er å øke

forbruket av sjømat i Norge. Det har lenge

vært en del av norsk ernæringspolitikk.

Økt tilgjengelighet av sjømat er en av

forutsetningene for at dette skal lykkes. I så

måte trenger vi flere flotte fiskedisker som

denne. Bildet er fra det nye fisketorget i

Bergen. (Foto: Thv jr.)

samarbeidet mellom sjømat- og landbrukssektoren

omkring merkeordninger

og profileringstiltak for norsk mat. Regjeringen

vil også legge til rette for en videre

utvikling av kystbasert reiseliv, blant annet

ved å innføre registreringsordninger for

turistfiskebedrifter, utleiebåter og fangst

fra turistfiske. Hvorvidt registreringsordninger

oppfattes så veldig stimulerende

og vekstfremmende for reiselivsnæringen

er en annen sak.

Vi noterer ingen nye og konkrete tiltak.

5. Trygg og sunn

kvalitetsmat

Regjeringens ambisjoner er at forbrukerne

skal oppleve at det er trygt og

sunt å spise sjømat, at dette er godt

dokumentert og at norsk sjømat har topp

kvalitet. Næringens bedrifter skal ha god

internkontroll og et høyt antall tilsynsprøver.

Mattilsynet skal ha ressurser og

kunnskap til å ivareta både små og store

virksom heter. Forbrukerne skal vite at

sjømat er sunt, og hvorfor.

Av tiltak blir det mest «fortsatt priori-

tere», «gå i dialog med», «delta aktivt»,

«følge opp» og «legge til rette for».

Essensen er at regjeringen fortsatt vil

prioritere forskning på mattrygghet og

helseeffektene av å spise sjømat. Dette

høres meget fornuftig ut i våre ører. Men

nye og konkrete tiltak finner vi ikke.

6. Sjømatindustrien

Regjeringens ambisjoner på vegne av

sjømatindustrien er det ingen ting å

utsette på. Målsettingen er å skape størst

mulig verdis kaping basert på de marine

ressursene ved å utvikle en innovativ og

lønnsom sjømatindustri. Regjeringen ønsker

å satse på Norges naturgitte fortrinn

med tilgang på ferskt råstoff av høy kvalitet,

og målet er å få til en bedre spredning

av råstofflandingene gjennom hele året.

Videre er det regjeringens ambisjon at

verdis kapingen skal komme kystsamfunnene

til gode.

Lisbeth Berg-Hansen har lenge etterlyst

konkrete innspill fra industrien om

tiltak som kan bidra til å styrke lønnsomheten

og konkurranseevnen. Under

årsmøtet til FHL i Ålesund før påske

beklaget hun seg over en meget laber respons.

Ifølge Berg-Hansen har hun knapt

mottatt et eneste forslag. Vi har lest FHLs

høringssvar til den nye sjømatmeldingen,

og må langt på vei si oss enige med ministeren.

Det er ikke mye konkret å henge

hatten på i dette innspillet, hvilket er mye

av årsaken til at fiskeri- og kystministeren

Skal vi bli best i verden på sjømat, bør vi også gjøre noe med fisken etter at den er kommet

på land. Regjeringen vil utvikle en lønnsom og innovativ sjømatindustri, men i den nye

sjømatmeldin gen står det lite konkret om hvordan. (Foto: Jan Erik Wessel)

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

57


Hjertegod,

kortreist,

villfanget og

bærekraftig

58 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

sild metter mer enn 7 millioner

mennesker hver dag.

Til TjenesTe

sildelAgeT.no

www.karlsens.no Foto: Atle Kårstad

bare kommer med ett konkret tiltak i den

nye meldingen, nemlig følgende:

5. Offentlig utvalg

Regjeringen vil nedsette et offentlig

utvalg som innen utgangen av 2014

skal gjennomgå sjømatindustriens

rammevilkår.

Dette er forøvrig mye det samme som

FHL ba om i sitt innspill til meldingen.

Her het det nemlig at torskefiskesektoren

trenger en bred gjennomgang av sine

rammevilkår. Hvorfor FHL-leder Gunnar

Domstein ble så skuffet over forslaget

om å nedsette et utvalg, er derfor litt

vanskelig å skjønne. Uansett skal det bli

spen nende å lese utvalgets forslag. Med

et regjeringsskifte i høst vil det neppe bli

akkurat slik de rød-grønne kunne tenke

seg — heldigvis!

Ellers merker vi oss at regjeringen vil

arbeide for å redusere tollsatsene på bearbeidede

sjømatprodukter, videreføre og

vider eutvikle Norges sjømatråd og Marint

verdiskapingsprogram og bidra til økt

bruk av levendefangst og levendelagring.

Ingen av delene kan sies å være spesielt

kontroversielt eller oppfinnsomt. Regjeringen

vil også sikre markedsrettede

fiskerireguleringer, uten å konkretisere


hva som ligger i dette. Og så vil man selvfølgelig

målrette forskningsmidlene mot

markeds-, teknologi- og produktut vikling

samt bedre utnyttelse av restråstoffene.

I den nye stortingsmeldingen står det

ingen ting om Råfiskloven og dens funksjon.

Men i forslaget til ny Fiskesalgslagslov,

som ble fremmet samme dag som

sjømatmeldingen, foreslår regjeringen å

innføre en meklingsordning om partene

ikke blir enige. Fortsatt skal imidlertid

salgslagene ha siste ord, noe FHL er

svært mis fornøyd med.

7. Rammebetingelser

for fiskeflåten

Om Norge skal bli verdens fremste sjømatnasjon

må vi ha en fis keflåte som ligger

i front på teknologi, sikkerhet, kvalitet

og lønnsomhet. Samtidig må den bidra til

å sikre verdiskaping, ak tivitet og bosetting

i kystsamfunnene. Målsettingen skal selvfølgelig

også være å sikre et høyt langsiktig

utbytte av bestandene, samtidig som

miljømessige hensyn ivaretas. Alt dette

vil samtlige partier på Stortinget skrive

De rød-grønne vil videreføre og videreutvikle Norges sjømatråd. Det er en målsetting de helt

sikkert deler med opposisjonen på Stortinget. Det er i det hele tatt svært mye de politiske partiene

er enige om når det gjelder ambisjonene for norsk sjømat næring.

under på. Av konkrete forslag noterer vi

følgende:

6. Nytt utvalg

Regjeringen vil nedsette et utvalg som

skal se på varigheten av adgangsbegrensninger

i fiskeriene.

I dag fastsetter Fiskeri- og kystdepartementet

adgangsbegrens ninger i de

fiskeriene som ikke krever konsesjon.

Mens konsesjon er ikke har fastsatt tidsbegrensning,

gjelder adgangstillatelsene

for kun ett år av gangen. Lenger varighet

vil utvilsomt gi mer fleksibilitet. Vi støtter

derfor forslaget om å opprette et utvalg

for å gjennomgå dette systemet.

7. Økt kvotetak 11-15 meter

Regjeringen vil heve kvotetakene for

kystflåten med hjemmels lengde mel-

I adgangsregulerte fiskerier gjelder

adgangstillatelsene kun for ett år av gangen.

Dette vil regjeringen vurdere nærmere ved

å nedsette et utvalg. Vi støtter forslaget. Her

et flott motiv fra Lofoten. (Foto: Jan Erik

Wessel)

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

59


lom 11 og 15 meter til 3 ganger fartøyets

grunnkvote (3+1) innenfor enten

pelagisk sektor eller torskesektoren.

Etter vår mening er det nødvendig å

styrke driftsgrunnlaget i kystflåten, og vi

støtter derfor alle forslag som kan bidra

til dette. Dog mener vi at strukturmu-

60 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

lighetene bør være de samme for hele

kystflåten.

8. Økt kvotetak 15-28 meter

Regjeringen vil øke kvotetakene for

kystflåten med hjemmelslengde over

15 meter til 4 ganger fartøyets grunnkvote

innenfor en av sektorene, og

Deltakerloven gjør det i mange tilfeller

vanskelig å gjennomføre generasjonsskifter

i havflåten. Dette er også i ferd med å bli et

problem for den største kystflåten. Likevel vil

regjeringen videreføre dagens regler for arv-

og generasjonsskifter. Her er «Vestfart» på

silda. (Foto: Rune Kvamme)

to ganger innenfor den andre (4+2).

Avkortingen heves fra 20 til 30 prosent

for strukturering ut over 3 ganger

grunnkvoten.

Denne løsningen betyr at kystfartøy

over 15 meter kan ha i alt 4 kvoter for pelagisk

fiske og 2 kvoter for hvitfisk — eller

omvendt. Fartøy i denne størrelsesgruppen

kan altså strukturere mer enn fartøy

under 15 meter. Slik bør det etter vår

mening ikke være. Når regjeringen har

landet på 3+1 og 4+2 er det for å åpne

for mer spesialisering i kystflåten. Regjeringen

har forholdt seg til tall fra Nofima,

som tyder på at spesialisering både vil gi

jevnere tilgang på råstoff gjennom året og

bedre kvalitet på fisken. Vi får håpe Nofima

har rett. Men økt spesialisering kan

sende flere silderettigheter sørover.

9. Ny forskningsavgift

Regjeringen vil innføre en forskningsavgift

til erstatning for dagens forskningskvoter.


Ifølge regjeringen hadde forskningskvotene

i 2012 en estimert førstehåndsverdi på

216 millioner kroner, og utgjorde ca. 1,36

prosent av den totale førstehåndsverdien

i 2011. Vi aksepterer at næringen selv bør

finansiere nødvendige forvaltnings- og

for skningsoppgaver, og har ingen prinsipielle

innvendinger mot dette forslaget.

Videre vil regjeringen selvsagt fortsette

arbeidet med å bekjempe ulovlig,

urapportert og uregulert fiske, og styrke

salgslagenes rolle i kontrollarbeidet. De

rød-grønne vil også utrede spørsmålet

om strukturkvoter for flåten under 11

meter, fortsatt la ressursrenten tilfalle

næringen og beholde dagens kvoteår.

Vi noterer oss videre at regjeringen vil

gjøre unntak fra aktivi tetskravet i deltakerloven

for aktuelle nye fiskerier, og vurdere

å endre kravene for å bli godkjent som

administrerende reder. Regjeringen vil

imidlertid videreføre reglene for arv- og

gener asjonsskifter. Det siste er neppe

Fiskebåt særlig fornøyd med, heller ikke

Norges Fiskarlag.

8. Havbruk

Norge kan ikke bli verdens fremste

sjømatnasjon uten en konkur ransedyktig

og effektiv havbruksnæring. Regjeringens

ambisjoner er videre vekst i produksjonskapasitet

og verdiskapingen innenfor

rammen av miljømessig bærekraft. Norge

skal være en ledende internasjonal

produsent og leverandør av akvakulturprodukter

og -teknologi. Vi skal også

være internasjonalt ledende på for skning,

innovasjon og forvaltning. Næringen skal

ha en effektiv og robust arealstruktur som

optimaliserer produksjonen og ivare tar

miljø- og sykdomshensyn.

Under punktet «Oppsummering og

tiltak» er det likevel langt mellom de helt

konkrete tiltakene. Regjeringen vil bidra

til å øke verdiskapingen i næringen,

prioritere miljørettet forskning, sørge for

et regelverk som fremmer utviklingen av

ny og miljøvennlig oppdrettsteknologi

og fortsette kunnskapsinnhentin gen for

å kunne innføre en bedre arealstruktur.

Videre vil man legge til rette for en

arealstruktur som gir et lavt konfliktnivå

og bedre sameksistens mellom ulike

interesser og bidra til at kommunale og

regionale planer samordner kryssende

interesser i kystsonen. Regjeringen vil

opprettholde torskeavlsprogrammet, videreutvikle

MTB-regimet og få en bedre

samordning av statens tilsynsressurser

på havbruksområdet. Alt selvfølgelig

fornuftig, men verken banebrytende

eller kontroversielt. De rød-grønne vil

også legge til grunn et prinsipp om

etablering av produksjonsom råder i sin

fremtidige forvaltning av havbruksnæringen.

Til nød har vi notert to konkrete tiltak:

10. Miljøindikatorer

Regjeringen vil etablere en ordning

med førstegenerasjons indika torer og

grenseverdier for rømming og lakselus.

Næringen har lenge etterlyst mer

konkrete spilleregler å forholde seg til når

det gjelder lus og rømming. Vi venter med

spenning på at disse indikatorene kom-

Regjeringen vil sikre havbruksnæringen tilgang på gode arealer, og forsøke å legge til rette for en arealstruktur som gir et lavt konfliktnivå

mellom de ulike brukerinteressene. Som et ledd i dette vil man gi deler av konsesjonsvederlaget til kommunene.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

61


mer på plass, neppe før i 2015 om vi skal

tro Fiskeri- og kystdepartementet. Her er

det viktig å understreke at dette nettopp

er «førstegenerasjons»-indikatorer, som

ganske sikkert vil bli endret mange ganger

over tid.

11. Vederlag til kommunene

Regjeringen vil sørge for at en andel

av vederlaget for nye konsesjoner skal

tilfalle kommunene.

Til nå har disse vederlagene blitt delt

mellom staten og fylkene. FHL mener at

staten har nok penger, og at kommunene

må få mer igjen for å legge til rette for

oppdrett. En andel av konsesjons prisen

blir alt for spinkelt. Vi er enige i dette, og

utelukker ikke at en ordning med årlig

produksjonsavgift til kommunene vil

dukke opp i forbindelse med Stortingets

behandling av meldingen.

9. Internasjonalt

utviklingssamarbeid

Regjeringens ambisjoner er at fisk skal

være et sentralt element i den globale

matforsyningspolitikken. Regjeringen

vil gjøre fiskeri og havbruk til en pilar i

norsk internasjonalt utvik lingssamarbeid,

og arbeide for en global bekjempelse av

UUU-fisket og fiskerikriminalitet.

Av konkrete tiltak har vi notert:

12. Nytt forskningsskip

Regjeringen vil anskaffe en nytt

Vekst er viktig, men må skje bærekraftig. Den nye sjømatmeldingen fastslår at hensynet

til villaksen alltid vil veie tungt når man vurderer å øke produksjonskapasiteten i

havbruksnæringen. Det interessante spørsmålet er hvor tungt?

forskningsskip til EAF Nansenprogrammet.

Det nye skipet skal etter

planen være ferdig i 2016.

13. Etablere faggruppe

Regjeringen vil opprette en interdepartemental

faggruppe for å styrke

koordineringen mellom norsk fiskeripolitikk

nasjonalt, regionalt og globalt

og norsk utviklingspolitikk innenfor

fis keri- og havressursforvaltning.

14. Overvåkingsenhet

Regjeringen vil etablere en spesialisert

overvåkings- og analys eenhet i Norge

for sporing, analyse og risikovurdering

av fisker ikriminalitet og andre aktiviteter

på havet.

Vi merker oss med interesse og glede

regjeringens internasjonale ambisjoner og

målsettinger på vegne av norsk sjømatnæring.

Det er all grunn til å notere seg

at regjeringen vil gjøre fiskeri og havbruk

til en pilar i det norske utviklingsarbeidet.

La oss bare håpe at det ikke blir med de

gode intensjonene.

121519-11 Fiskebelte 140x100.indd 1 20.11.12 10.33

62 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

© Fulvio Bonavia


Mindre torsk — uviss pris

Mer torsk eller mindre torsk — høyere eller lavere snittvekt? Fortsatt økonomisk krise i Spania og Portugal? Og hva med utvik lingen i Brasil og

tilbudet av annen hvitfisk? Spørsmålene er mange og ingen vet. Men det alle i hvitfisknæringen lurer på i øyeblikket, er hvordan torskeprisen vil

utvikle seg det neste året. Vi har snakket med noen av dem som kanskje kan gi svar.

Totalkvoten for nordøst-arktisk torsk i 2013 ble

satt til histor isk høye en million tonn. Det ga norske

fiskere 107.000 tonn mer torsk å levere enn

i fjor. Siden har man nesten brukt mer tid på å

diskutere hvem som har tjent og tapt på utviklingen

enn på å få fisken på land. Vi viderefører

diskusjonen ved å prøve å trekke inn kvoter og

priser for neste år. Kvotene går helst ned, prisene

trolig opp, men det finnes uansett ingen returbillett

tilbake til 2012.

Torskepriser har vært vårens

største tema helt frem til

Arbeider partiets Raymond

Johansen begynte å snakke

fisk. På blåsidene i forrige

utgave presenterte «Norsk

Fiskerinæring» en graf som

viste prisutviklingen for torsk på

førstehånd og eksportpriser for

ulike torskeprodukter det siste

året. Tendensen var i dette

tilfellet utvetydig: Tabellen viste

at førstehåndsprisene grovt

sett hadde falt 8-10 prosent

mer enn eksportprisene på de

ferdige produktene. I denne

artikkelen gjør vi et overmodig

forsøk på å belyse prisene

næringen kan ha i vente, og

tar utgangspunkt i situasjonen

i vår og pristabellen vi allerede

har. Salgs- og markedsdirektør

for Primary Processing

i Norway Seafoods, Morten

Hyldborg Jensen, hører til dem

som mener denne grafen slett

ikke gir oss hele sannheten.

Morten Hyldborg Jensen er

salgs- og markedsdirektør i

Norway Seafoods og medlem

av prisforhandlingsutvalget i

FHL. Han håper selvfølgelig på

prisoppgang for torsken, men

ser mange skjær i sjøen. (Foto:

Torbjørn Rasmussen)

— Sammenligner man første

kvartal 2012 med første

kvartal 2013, blir bildet helt

annerledes, sier Jensen, som

også gjør oppmerk som på et

annet forhold.

— Man må også ta i betraktning

hvor mye fisk som har

gått ubear beidet ut av landet.

Denne fisken vil vi møte igjen

som en kon kurrent i de store

markedene. I mars 2012 solgte

Norge 100 tonn fersk, hel torsk

til Polen. I mars i år var kvantu-

met 600 tonn, en økning på 600

prosent. I verdi har salget gått

fra 168.000 kroner i mars 2011

til nesten ni millioner i 2013.

Tilstanden i dagens marked er

litt som når det drikkes fra en

brannhydrant. Det blir mye søl,

sier markedsdirektøren. Han

viser til et annet moment som

både er relevant for torskeprisene

i vår og kan få innvirkning

for de som kommer.

— På grunn av det dårlige

markedet har vi bygget opp et

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

63


lager av fryste torskeprodukter,

i første rekke blokkvarianter.

Hvis man bare selger høyverdiprodukter

og legger lavverdivarene

på lager, kommer

ikke den reelle prisutviklingen

frem. Eksportstatistikk blir aldri

presis vitenskap, understreker

Jensen. Til tross for de lave

råstoffutgiftene bedyrer han at

inntjeningen på filetpro duktene

til Norway Seafoods aldri har

vært lavere.

— Hvem er det som tjener

penger på torsken i dag?

— Ulike produsenter i Polen

og andre land utenom Norge.

Vi kan vel også gå ut fra at det

gjelder noen supermarkedskjeder,

svarer Jensen i Norway

Seafoods. Nyere sjømatstatistikk

fra Frankrike viser at prisen

på laks i butikk nesten ikke har

gått opp til tross for den kraftige

prisoppgangen på råvaren.

Prisene på tors keprodukter i

butikk var på sin side uforandret

i hele 2012, et bilde som har

holdt seg inn i 2013. Uten tvil

er det dagligvar eaktører som

taper på lakseprisene, noe som

faktisk kan gå på bekostning av

torskeprisene. Slike mekanismer

ønsker ikke Jensen å gå

inn på.

Omvendt 2012

Markedsdirektør Morten Hermansen

i Nergård-gruppen er

på sin side mest oppgitt over

pristabellene som sammenligner

prisene i 2013 med 2012.

— I 2012 var minsteprisene

på torsk for høye i forhold til

markedsprisene på klippfisk og

saltfisk. Derfor er det helt logisk

at råstoffprisen skal falle mer

en ferdigvareprisene i denne

perioden. Man bør i det minste

se utviklingen fra januar 2012

til mars 2013 for å få et bilde

av prisutviklingen. I denne

perioden har prisen på klippfisk

torsk falt med over 38 prosent,

sier Hermansen. Han mener

industrien definitivt ikke er noen

vinner så langt i 2013. — Mange

produsenter sitter fremdeles

med varer på lager mens

fiskerne har fått levert — og fått

betalt! Vi får vente til utgangen

av året før vi konkluderer med

resulta tet av 2013-sesongen.

64 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

Fryst torsk over 2,5 kilo selges

fremdeles veldig billig, rundt

12 kroner pr. kilo. Det indikerer

fortsatt vanskelige markedsforhold

i saltfisk/klippfisk-sektoren,

mener Nergård-direktøren.

— En annen sak det er

grunn til å bekymre seg over, er

at øknin gen i ferskfiskeksporten

ser ut til å gå på bekostning av

file tindustrien i Norge. Økning i

eksporten av fersk fisk kan bety

en nedbygging av filetindustrien

her hjemme. Ifølge denne delen

av bransjen er minsteprisen på

torsk mellom 1 og 2,5 kilo for

høy.

Hundre tusen ned?

11. oktober i fjor satte departementsråd

Arne Røksund

og nestled er for Det føderale

fiskeribyrået, Vasiliy Sokolov,

pennen på det papiret som

har preget fiskeri-Norge og

store deler av hvitfisk markedet

siden. Etter avslutningen

av vinterens forskningstokt

i Barentshavet, ga Havforskningsinstituttets

Asgeir Aglen

«Fiskeri bladetFiskaren» en liten

pekepinn om hvor landet ligger

fremover: «Torskebestanden er

på topp. Herfra kan det bare gå

en vei: nedover.»

Denne situasjonsbeskrivelsen

ble bekreftet da vi litt

senere tok kontakt med forsker

Bjarte Bogstad ved samme

institutt. Han var da i gang med

møtene som skal munne ut i

bestandsberegninger og kvoteråd

i juni. Å spå utfallet av dette,

synes Bogstad naturlig nok blir

for tidlig. Men i og med at vi har

forvaltningsregler å forholde oss

til, er han likevel villig til å si noe

om de store linjene.

— Torskebestanden har

vært høy i flere år, blant annet

på grunn av de sterke 2004- og

2005-årsklassene. 2006-årsklassen

har også vært rimelig

bra. De som kommer etterpå

er ikke så sterke. Av den grunn

regner vi med at bestanden

vil gå noe ned de aller nærmeste

årene. I og med at vi har

forvaltningsregler som prøver

å be grense endringer i kvoten

til pluss/minus ti prosent, ligger

det nær å tro at kvoterådet for

neste år blir 900.000 tonn, altså

ned ti prosent fra årets kvote.

Men det vet vi jo ikke før vi har

regnet mer, sier Bogstad. Selv

om ICES-rådet for inneværende

år var 940.000 tonn,

regnes altså rådgiverne sine ti

prosenter ut i fra fastsatt kvote.

Slik Bogstad og andre forskere

ser det i dag, tenker man seg

nedgang ytterligere et år eller to

før kvoten forhåpentligvis flater

ut på 7-800.000 tonn.

Som kvote, så pris?

Det er altså for tidlig å spå

neste års torskekvote, men ti

prosent ned er et godt stalltips.

Det er også grunn til å for vente

mye stor torsk. Med unntak av

størrelsen er utviklingen i ferd

med å snu i forhold til situasjonen

da professor Terje Vassdal

snakket om torsk og kvoter på

Torskefiskkonferansen i Tromsø

i høst. Mekanismene skal

likevel være de samme, i hvert

fall hvis man finner mening i

begreper som priselastisitet og

kvoteelastisitet. Priselastisiteten

sier noe om hvordan prisen på

en vare endrer seg når tilbudt

kvantum endrer seg.

Under konferansen i Tromsø

gjorde Vassdal vågestykket å

fremholde en stabil torskepris

fra 2012 til 2013 som usannsynlig.

Mer interessant var tallene

Havforsker Bjarte Bogstad går

langt i å antyde en torskekvote

i 2014 på rundt 900.000 tonn.

Det betyr 100.000 tonn i redusert

tilbud. (Foto: HI)

han la frem på forholdet mellom

volum og pris for de viktigste

torskeprisene. Fersk rund torsk

har ikke uventet høy priselastisitet.

Det er ifølge Vassdal

«alltid signi fikant negativ sammenheng

mellom pris og egen

mengde» for fersk, rund torsk.

Dette belegger han med en

historisk graf som nettopp viser

hvordan rundfiskprisen siden

1988 har beveget seg motsatt

av fangstmengden. Disse

historiske sammenhengene er

grunnlaget for at kvoteelastisiteten

til fersk, rund torsk er satt

til minus 0,56. Går mengden

ned med ti prosent, stiger altså

prisen med 5,6 prosent. Tilsvarende

tall for andre produktslag

blir henholdsvis 6,9 prosent for

fryst rund torsk, 4,5 prosent for

fryst filet av torsk, 2,8 prosent

for tørrfisk, 2,3 prosent for saltfisk

og 1,9 prosent for klippfisk

av torsk. Vassdal konkluderer

uansett med at bruttoinntektene

går ned når kvoten går ned.

Asche og støy

Vi har også vært i kontakt med

Terje Vassdals økonomiprofessorkollega,

Frank Asche. Han

tror ikke det finnes noen bedre

måte å vurdere fremtidsprisene

enn disse beregningene. Da må

man i så fall ha mer informasjon

om fremtiden.

— Jeg tror priselastisitetene


Frank Asche er professor

ved Institutt for økonomi,

risikostyring og planlegging ved

Universitetet i Stavanger. Han

understreker at priselastisiteter

er gjennomsnittsmål over tid.

Kortsiktig støy kan gi andre

resultater. (Foto: Thv jr.)

til Vassdal og Øystein Myrland

gir en god rettesnor. Samtidig

bør man være oppmerksom på

at dette er gjennomsnittsmål,

og at det gjerne blir en overskridelse

eller underskridelse når

man passerer en prisbunn eller

pristopp. I noen tilfeller kan prisen

i markedet basere seg mer

på forvent ninger om kvantum

enn på hva som faktisk omsettes.

Andre ganger må man

vente til man får opp et større

kvantum før prisene just eres.

Tror man på slike estimater, gir

de likevel det beste verktøyet

for å beregne utviklingen på

sikt. Så får man leve med en

del kortsiktig støy som er så

godt som umulig å forutsi, sier

Asche på telefonen fra North

Carolina. Han nevner et spesielt

særpreg ved torskens oppførsel

i markedet.

— Når det er lite torsk, ser

den ikke ut til å være en del

av hvitfiskmarkedet. Da selger

man torsk på torskens egne

premisser. Men jo mer torsk det

blir, jo mer blir den et substitutt

i hvit fiskmarkedet. Selvfølgelig

høyere priset og med høyere

kvalitet, men likevel en del av

dette markedet, og i direkte

konkurranse med Alaska pollock,

pangasius og en mengde

andre arter. Kineserne er de

råeste i denne tralten. I perioder

med betydelig eksport til Kina

for bearbeiding og reeksport,

betrakter kineserne tors ken

som en attraktiv innsatsfaktor

som er billig nok til at de kan

tjene penger på den. Den kinesiske

foredlingsindustrien kjøper

til enhver tid fiskeslagene som

er mest attraktive for dem.

Foredlingsindustrien i Kina

opptrer ekstremt profittorientert

og kapitalistisk. Her kjøper man

det fiskeslaget som til enhver tid

er mest økonomisk attraktivt.

Priselastisiteten for et produkt

sier noe om sammenhengen

mellom pris og tilbud. Dersom

tilbudet av fersk torsk øker med

10 pros ent, vil prisen falle med

5,6 prosent. Priselastisiteten på

fersk, rund torsk er altså minus

0,56. Det gjelder også motsatt

vei. Om tilbudet går ned med

10 prosent, slik vi muligens kan

forvente i 2014, vil prisen øke

med 5,6 prosent. (Foto: Thv jr.)

— Har du gjort deg betraktninger

om utviklingen

innen andre hvitfiskarter og

hvordan dette kan virke inn

på torsk?

— Jeg kan ikke si noe

konkret, men både hyse, sei

og pollock er i mye større grad

integrert i det store hvitfiskmarkedet.

Total fangstene av disse

artene i tillegg til produksjonen

av oppdret tsarter som tilapia

og pangasius, vil i stor grad

bestemme prisen i markedet.

Hysa står av og til nærmere

torsken enn de andre artene.

Likevel er torsken den eneste

hvitfisken som har en reell mulighet

til å rive seg løs fra dette

markedet. Det er positivt fordi

det gir et høyere prisnivå, men

også større prisvariasjoner fordi

det er et mindre marked. Når

det er lite torsk, går en større

andel av fisken til konvensjonell

produksjon og til andre

markeder der forskjellen betyr

noe. Når kvoten går opp, skjer

det for hurtig til at man rekker å

bygge nye markeder. Da blir det

fort frossen filet eller i verste fall

frossenblokk — som en del av

hvitfiskjungelen.

— Dette blir ganske annerledes

enn når lakseprisen går

ned?

— Ja. Med laksen vet man i

mye større grad hva man produserer,

og aktørene i verdikjeden

er mye flinkere til å bygge

markeder. For torsk vet man

aldri kvoten to år frem i tid. Det

er veldig vanskelig å investere i

markedsutvikling når du ikke vet

om du kan levere det ønskede

kvantumet når tiden kommer.

— Men lite torsk kan vel

også føre til at andre prøver

seg i de mer eksklusive segmentene?

— Selvfølgelig. Men kombinasjonen

av størrelse og kvalitet

gjør det vanskelig for andre

arter å komme seg inn i «torskemarkedet».

Det er det som

gjør at torsken ikke er en del av

det store hvit fiskmarkedet når

det er lite fisk.

— Vil større snittvekt i neste

års torskefangster kunne

virke inn på snittprisen?

— Ja. Kiloprisen på stor

fisk er nesten alltid høyere enn

prisen på liten, og størrelsen

på torsken er også noe som er

med på å differensiere den fra

andre hvitfiskarter. Isolert sett

er altså dette positivt, svarer

Asche fra North Carolina. I og

med at de kraftige kvoteøkningene

siden 2008 utvilsomt dro

torsken inn i det store hvitfiskmarkedet

igjen, er det lov å

stille spørsmål ved fornuften i å

sette kvotene så høyt — i hvert

fall hvis fiskeriforvaltningen skal

legge best mulig grunnlag for

økonomien i næringen. Det er

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

65


ingen tvil om at kombinasjonen

av lavere pris og høyere

kostnad begrenser effekten av

større kvote på lønnsom heten.

Hvor godt man i neste runde

klarer å skille torsken ut fra

hvitfiskmarkedet, er et åpent og

ikke uvesentlig spørsmål.

Vil bygge marked nå

Morten Jensen i Norway Seafoods

vet verken hva kvote, pris

eller torskens status blir om ett

år, men han er ikke i tvil om hva

som bør gjøres.

— Vi må kjempe for å få

prisene i butikk ned, slik at vi får

etterspørselen opp. Vi begynner

å se økning i etterspørselen,

men er usikre på om prisene

holder seg. Det er lett å sette

prisen ned, men vanskelig å

sette opp.

— Klarer man også å

bygge nye markeder i en

periode med lavere pris?

— Vi forsøker både å utvide

kategorien torsk og å bruke de

lave prisene til å få flere kunder

og nye markeder. Men når

torskekvo ten er blitt en million

tonn, kan vi ikke lenger oppfatte

torsk som et veldig spesielt produkt.

Det kan fremdeles være

et produkt med høy kvalitet og

masse verdier. Dermed kan

konsumentene gjøres oppmerksom

på at de kan få et høykvalitetsprodukt

til en relativt gunstig

pris. Det var jo det som var

suksessen med oppdrettslaksen.

Men skal vi følge laksen,

trenger torskenæringen også

stabil tilgjengelighet. Salt- og

klippfisknæringen har vært

66 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

Det hvitfisknæringen til syvende

og sist må håpe på er at perioder

med høye kvoter og lave

torskepriser bidrar til å utvide

markedene for torsk. Kort sagt at

det kommer mer torsk på verdens

spisebord. Det vil betale seg når

kvotene går ned igjen. (Foto:

Scandinavian Stockphoto)

bygget rundt sesongene. Skal

vi ut på markeder som ikke har

tradisjon for å spise saltfisk og

klippfisk, vil det etterspørres

med stabile leveranser til supermarkedene

og restaurantene.

Dermed er vi inne på fiskeripolitikken

og hva slags flåte som

kan tilby dette.

— Hva skjer med prisen i

markedene dersom kvoten

går ned til neste år?

— Ikke la oss glemme at

det er mange andre fiskeslag

i markedet. Tilbudet av Alaska

pollock og stillehavstorsk vil

virke inn. Men vi får håpe at

høye kvoter og gunstige priser

har vært med på å åpne nye

markeder, som også vil være

der når prisen må opp igjen.

Det er selvfølgelig en link mellom

prisene på torskeproduktene i

dagligvarebutikkenes frysedisker

og den prisen fiskerne oppnår

på førstehånd. Men linken er

ikke like tett som for rund, fersk

torsk, og har ofte betydelig

tidsforskyvning.

Da vil prisen også gå mer opp

enn den ville ha gjort uten

disse nye markedene. Kan vi

tilpasse torskeproduktene våre

for hjemme konsum i Asia, ser

det lyst ut, sier Jensen, som

i disse dager jobber mot nye

kunder både i USA, Canada og

Asia. Likevel vil han aller helst

ha unnvært de kraftige bølgebevegelsene

i torsketil gang og

råstoffpris.

Europa-krise

en faktor

Morten Hermansen forventer

verken store opp- eller nedganger

i neste års fangster.

— Signalene er vel at kvoten

blir omtrent den samme. Så får

vi håpe at inneværende år med

lave priser på ferdigvarer kan

bidra til å bygge markeder som

til neste år vil ta større volum.

Men det blir fremdeles press og

vedvarende lave priser siden

det er utrolig mye torsk i omløp.

— Hva om det blir ned-

gang i kvote neste år? Blir

det da en reversering av

utviklingen på priser og i

markeder i år?

— Jeg tror i hvert fall at

en nedgang i kvoten vil være

positivt for prisutviklingen. Det

vil minke på presset. Ti prosent

nedgang blir 100.000 færre

tonn med fisk ut i markedet. Det

burde hjelpe.

— Men vil markedet klare

å snu igjen dersom prisen

faktisk er skrudd ned?

— Ikke på kort sikt. Men det

har også å gjøre med økonomien

i landene vi selger til. De

viktigste markedene i Europa

for salt fisk og klippfisk er i økonomisk

meget dårlig forfatning.

Både Portugal og Spania sliter

med høy arbeidsledighet og en

kraftig reduksjon i kjøpekraften

blant folk. Veksten i Brasil har

også stagnert.

— Hva om man hadde

holdt kvoten nede i 2013?

— Min klare oppfatning er at

man burde holde litt igjen når

bestanden øker, og ha litt mer is

i magen når signalene går den

andre veien. Mindre svingninger

hjelper helt klart til å stabili sere

markedene. Men AS Norge skal

fiske; det er fiskeripolitikken her

i landet. Industriens lodd er å ta

hånd om fangsten fiskerne får

på land, avslutter Hermansen

lakonisk.

Mye tyder på at den økonomiske veksten i Brasil er i ferd med å flate

ut. Det er ikke godt nytt for torskesektoren i Norge. Pr. april i år har vi

eksportert 3.100 tonn klippfisk av torsk til Brasil, omtrent nøyaktig det

samme som på tilsvarende tidspunkt i fjor. Men snittprisen har falt fra

58 til 43 kroner, eller med litt over 25 prosent. (Foto: Therese Tande)


Polisen smelter og et isfritt polhav er ikke lenger sience-fic tion. Det må Norge ha en aktiv holding til, mener Harald Østensjø, som ikke er

imponert over det norske engasjementet til nå. Han frykter også at oljeinteressene skal gå foran hensynet til fisk og miljø.

Que sera, sera!

NORSKE MYNDIGHETER HAR for tiden

møter i Washington D.C. med representanter

fra de fire andre arktiske kyststatene

Canada, Danmark, Russland og

USA. Her diskuterer man muligheten for

å regulere fisket i Polhavet. Norge kan

vise lederskap som en ansvarlig fiskerinasjon,

og sette miljø og biomangfold først.

Men faren er dessverre at norske petroleumsaktører

i høy grad vil være med å

styre våre interesser i Polhavet. Likevel er

dette en mulighet jeg forventer at norske

myndigheter ikke lar gå fra seg. Vi må

sette oss i førersetet for å fremme norske

interesser i nord. Norge har jo lange

tradisjoner med nærings- og forskningsvirksomhet

i Polhavet. Likevel var det

USA som tok initiativet til møtet. Det er

grunn til å spørre hvorfor ikke norske

myn digheter var mer aktive? Det burde

jo vært naturlig.

Nå er vi havnet litt

på etterskudd, og

må forholde oss

til det som skjer.

Eller som det heter

i sangteksten: Que

sera, sera! Det som

skjer, det skjer.

Nok om det.

Nå er man

uansett i gang

med å analysere

utfordringene i nord ene.»

ut fra det faktumet

at Polhavet øker i takt med issmeltingen.

Kli maendringene fører altså ikke

bare med seg elendighet, men også nye

muligheter. De viktigste utfordringene i

«Er dette strategien til petroleumsnæringen

og regjeringen? Man

vrir oppmerksomheten bort fra

oljeindustrien og mot de truslene

fiskerinæringen representerer for

miljøet. Slik kan man få stop pet utviklingen

av fisket i Polhavet, slik

at ikke petroleumsnær ingen skal

få problemer i forhold til fiskeri-

det arktiske inter nasjonale farvannet, eller

mulighetene som jeg foretrekker å si, er

sjøsikkerheten, miljøet og fiskeriforvaltningen.

Det er for å ta fatt i disse mulighetene

USA nylig tok det nevnte initiativet til

et møte mellom de

arktiske landene.

«Polare

lavtrykk»

Den første muligheten

er å få

etablert en internasjonal

søk- og

redningsavtale som

involverer alle arktiske

land, inkludert

Russland. Avtalen bør fastsette hvilke

soner hver av kyststatene skal ha ansvaret

for når søk- og redningsaksjoner må

iverksettes i internasjonalt farvann og helt

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

67


Et isfritt polhav vil åpne for mye bruk og ulike næringsinteress er. Mange land vil delta og det blir behov for klare kjøreregler. I dette arbeidet må

Norge spille en sentral rolle. Da må også Norges Fiskarlag kjenne sin besøkelsestid, poengterer Harald Østensjø.

inn til Nordpolen. «Search and Rescue»ressursene

er særdeles mangelfulle i

disse enorme områdene. Det gjelder

både med tanke på helikopterberedskap,

nødhavn er og redningsbåter. Skal

det bli mulig med kommersiell utnyt telse

av de nye tilgjengelige havområdene i

nord, det være seg for fiskeriaktiviteter,

seilingsleder for handelsskip eller petroleumsvirksomhet,

står man overfor store

utfordringer. Områdene har også relativt

få og dårlige kart over holmer, skjær og

68 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

bunnforhold. Kunnskapene om havstrømmer

og isforhold er heller ikke tilfredsstillende.

Værtjenesten er også viktig. I Norge

har vi en viss erfaring med såkalte «polare

lavtrykk». De kommer som sluppet ut

av en sekk, fort og brutalt. Mange fiskere

har opplevd dem. Ikke alle har kommet

seg hjem for å kunne fortelle. «Polare

lavtrykk» finnes over havområder både

på den nordlige og sørlige halvkule.

System ene har vanligvis en horisontal

lengdeskala mindre enn 1.000 km, og kan

vare fra 6 timer til et par dager. «Polare

lavtrykk» er ofte vanskelige å oppdage.

De oppstår jo som regel i polare havområder

der det er langt mellom observasjonene.

Dessuten er de vanligvis for små

til å fanges opp av vanlige værmodeller.

Ofte oppdager man dem ikke før de kan

observeres på satellittbilder, og de utgjør

derfor en fare for fiskebåter, skipstrafikk

og gass- og oljeplattformer.

I den nye informasjonsplattformen


Polare lavtrykk er intense og kortvarige, men

kan få fatale konsekvenser og gi store skader

for skipstrafikk, gass- og olje plattformer og

flytrafikk. De er ofte vanskelige å oppdage

og varsle, siden de som regel oppstår i

polare havområder der det er langt mellom

observasjonene. Gjennom nye metoder for

satelittob servasjon kan de nå oppdages og

varsles 1-2 dager frem i tid.

«BarentsWatch» er det en egen varslingstjeneste

for «polare lavtrykk». Den

bør alle fiskere i nord være «on-line»

på. Det kan redde liv. Vit at det hvert år

oppstår mellom 5 og 15 «polare lavtrykk»

i havområdene utenfor Nord-Norge. Innimellom

kan de bevege seg så langt sør

som til Nordsjøen.

Iver ut over det forsvarlige

Det som kanskje er det aller viktigste

sett fra mitt ståsted, er forvaltningen av

Polhavet i forhold til olje og fisk. Begge

næringer står nemlig på spranget til å

sette i gang virksomhet i dette havområdet.

Vil det være mulig å etablere fornuftige

tiltak for å forhindre skadevirkninger

av disse næringene? Jeg refererer blant

annet til den norske regjeringens iver

etter å finne petro leumsressurser og utvinne

dem i Barentshavet, også helt opp

mot Jan Mayen. Burde man ikke foretatt

noen «konsekvensutredninger» omkring

dette før man lyste ut polare områder for

leting?

Jeg har en ubehagelig følelse av at

iveren etter å opprettholde oljeutvinning

og arbeidsplasser i nord har gått langt ut

over det forsvarlige. Vi snakker om noen

av de mest sårbare og viktigste havområdene

i hele verden, områder som brødfør

svære fiske bestander. Dette miljøet kan

man ikke gamble med!

Det er med undring jeg registrerer at

man i enkelte kretser er mest opptatt av

hva slags «trusler» fiskerinæringen kan

komme til å representere i Polhavet. Petroleumsnæringen

bekymrer visstnok ikke

i særlig grad. Kanskje er det nettopp dette

som er strate gien til petroleumsnæringen

og den norske regjeringen. Man prøver å

vri oppmerksomheten bort fra oljeindus-

trien og over på de trusler fiskerinæringen

representerer for miljøet. Slik kan man

kanskje få stoppet utviklingen av fisket i

Polhavet, slik at ikke petroleumsnæringen

også her skal få problemer i forhold

til fiskeriene. Nå skal det i sannhet sies

at vi har mange eksempler på at uregulert

fiske i sårbare farvann har gått galt.

Fiskeri næringen i Norge er seg derfor ansvaret

bevisst. Før man går inn i Polhavet

for å utvikle et eventuelt fiskeri der, må

forvalt ningsplanen være på plass.

I det arktiske møtet i USA drøftet man

nylig akkurat dette. Rammene for en

avtale som regulerer kommersielt fiske

i Polhavet, ser nå ut til å kunne komme

på plass. En slik avtale har det ikke vært

behov for tidligere. Men med den omfattende

issmeltingen de senere årene, haster

det med internasjonale reguleringer.

De siste somrene har opptil 40 prosent av

internasjonalt farvann i Arktis blitt isfritt.

Regionen der issmeltingen er størst, dvs.

nord for Beringstredet mellom Russland

og USA, er et område med grunt hav. Det

er tilgjengelig ikke bare for norske fiskefartøy,

men i enda større grad for fiskebåter

fra Sør-Korea, Japan og Kina.

Hvor er pionerene?

Dessverre vet man lite om fiskeartene i

området, bortsett fra at det finnes store

forekomster av polartorsk. Disse har

det vært fisket på i Barentshavet siden

1970-tallet. Polartorsken er en svært

viktig del av økosystemet. Vi vet også

at det er store forekomster av tobis eller

havsil i Barentshavet. Polartorsk og andre

arter som lever i åpent hav eller beveger

seg mellom åpent hav og kyststatenes

eksklusive økonomiske soner, er svært

sårbare overfor havfiskeflåter med stor

aksjonsradius fra ikke-arktiske land.

I 2012 oppfordret over 2.000 forskere

fra hele verden de arktiske landene om å

hindre kommersielt fiske i dette området

før man vet mer om regionens økologi. I

dag har vi ikke kunnskaper nok til å ta fornuftige

forvaltningsmessige forholdsregler

for å hindre skader på miljøet.

Heldigvis har flere av de arktiske landene

reagert konstruktivt. USA, Danmark

og Canada har uttrykt at de ønsker å

forhandle frem en slik avtale. I Russland

har tre ulike ekspertpaneler oppfor dret

myndighetene til å gå inn for det samme.

Norge har ikke flagget noe standpunkt,

men deltok altså på møtet i Washington

om Polhavets fremtid. Ennå har vi ikke

«ville tilstander» i Polha vet. Desto viktigere

er det at vi nå setter i gang arbeidet

med å forske og finne ut mer om dette

havområdet, og om hva som skal til for

å utvikle en fornuftig og bærekraftig næringsvirksomhet.

Jeg savner et engasjement

fra norske fiskere og fangstmenn.

Hvor er pionerene — vågehalsene som

går foran? Jeg har ved flere anledninger

også etterlyst et internasjonalt engasjement

fra Norges Fiskarlag. Fiskarlaget

er saktens representert i europeis ke fora

ved visse anledninger, men ofte for sent

til å kunne endre på de prosessene som

går. Et møte hvor Polhavets fremtid skal

drøftes, burde absolutt vært en arena

hvor Norges Fiskarlag, eller i det minste

norske fiskeriinteresser, var til stede.

Polhavet er ikke et område som i

øyeblikket preges av internasjo nalt

samarbeid, forvaltningsplaner og reguleringer.

Derfor bør norske fiskeriinteresser

snarest på banen, Mens isen smelter,

og det gjør den raskere og raskere, øker

behovet for reguleringer. Jeg håper i det

minste at norske myndigheter deltar i

utformingen av eventuelle avtaler, og at

de tar fiskeriinteressene med på råd.

Polartorsken er en viktig del av økosystemet i Polhavet. Særlig russerne har fisket store kvanta

av denne fiskearten.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

69


Elias Fjellstad. Bryggen anno 1928.

Smakfull innovasjon

– siden 1899

Leroy har vært en pionér innenfor

sjømat i mer enn 110 år. Våre

sjømatprodukter er etterspurt

over hele verden og vi bestreber

alltid å innfri våre kunders høye

forventninger.

Besøk oss på våre nye websider www.leroyseafood.com


Man blir ikke Norges største dagligvarekjede uten å ha kundene i fokus hele tiden. Det er Vidar Olsen svært nøye med å under streke. Han er

sjømatsjef i NorgesGruppen ASA, som i fjor solgte fisk og sjømat for ca. 2,4 milliarder kroner.

Leverandør til det norske folk

Sjømatomsetningen i NorgesGruppen ASA kunne ha gitt en 6. plass

på «Norsk Fiskerinæring»s rangering av sjømatbedrifter. Men for

fiskesjefen i Norges største handelshus er det ikke laksehan dlerne

i Paris eller makrellgrossistene i Japan som teller. Vidar Olsen fra

Øksnes er sjømatleverandør til det norske folk. Han leverer stadig

mer fersk, stadig mindre sild og mener dagens isopor har gått ut

på dato. Og han bedyrer at avtalen med Lerøy som eneleverandør

sikrer mangfold.

NorgesGruppen ASA er et av selskapene

som faktisk lever opp til navnet. Den

breier seg over land og strand, er et av

Norges største selskaper og med 15-

20 kjeder eller konsepter i folden er det

sannelig snakk om en gruppe. I tillegg til

1.750 dagligvare butikker og 500 kiosker,

står de 13 Asko-selskapene for landets

største grossistvirksomhet. Du kjører

ikke lenge før du møter en Asko-bil. I fjor

skaffet de rundt 30.000 medarbeiderne

i Norges Gruppen drøye 62 milliarder i

konserninntekter, som ga et overskudd på

snaue 2,6 milliarder. Da snakker vi butikk!

Grupperingens makt i mat-Norge

ble ikke noe mindre hett tema da den

planlagte avtalen om at NorgesGruppen

skulle stå for innkjøpene til den noe mer

pressede konkurrenten ICA, ble kjent.

Den avtalen vil uansett ikke omfatte fisk,

men NorgesGruppen ruver selvfølgelig

innen norskspist sjømat også. På samme

måte som sjømat er et svært viktig område

hos Norges største hand elshus. Det siste

mener i hvert fall kategoriansvarlig for sjømat

i NorgesGruppen, Vidar Olsen.

— Sjømat er viktig for oss, og vi job-

Vidar Olsen er en populær foredragsholder

der sjømatnæringens folk møtes. Dette bildet

ble tatt under North Atlantic Seafood Forum

i Bergen i begynnelsen av mars, der han

snakket om Norges Gruppens sjømatstrategier.

(Foto: Thv jr.)

ber beinhardt med å utvikle kategorien og

tilbudet til forbruker. Et bevis på det er at vi

i 2012 har lansert ferdigpakket fersk fisk i

Meny, Ultra, KIWI og Spar. Også Joker har

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

71


kjørt kampanje på fersk fisk. I tidligere skreisesonger

har den ferske skreien vært forbeholdt

betjente fiskedisker. I årets sesong

har vi hatt ferske skrei-loins tilg jengelig i

alle typer butikker. Totalt økte vi skreisalget

med 60 prosent i årets sesong, sier Olsen.

I fjorårets sesong omsatte man sjømat for

ca. 2,4 milliarder kroner — fersk/kjølt, fryst

72 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

og i lake. Dette utgjør ca. 4,2 prosent av

dagligvareomsetningen i NorgesGrup pen,

som jo forsyner små og store husholdninger

med det meste.

— Betyr fisk mer for NorgesGruppen

enn omsetningsandelen skulle tilsi?

— Ja, absolutt! Meny, Ultra, Centra,

Jacobs og Spar gir Norges Gruppen en

SannSynligviS

ditt beSte valg av

SamarbeidSpartner

For kjøp og Salg

av lakS og ørret

Ferskfisk har i flere år vært NorgesGruppens

raskest voksende varegruppe i prosent. Meny

har alltid hatt en sterk posisjon inne sjømat.

Nå satser også KIWI, Spar og Joker sterkt

på fersk fisk, forteller Vidar Olsen. Her

fra fiskeavdelingen til Meny Colosseum på

Majorstua i Oslo.

høy andel supermarkeder. Fersk fisk har

tradisjonelt vært svært viktig for supermarkedene,

og slik sett betyr fersk fisk

mer enn omsetningen og andelene tilsier.

Videre er fisk i vekst, og dermed en viktig

varegruppe med tanke på å tilfreds stille

behovet til kundene våre.

— Kan man i visse sammenhenger,

som spesielle sesonger, bruke fisk

som lokkemat?

— Gjennom året har butikkene ulike

kampanjer som setter ulike aktuelle

produkter i ekstra fokus. Dette gjelder

naturligvis også fisk. Lutefisk til jul, og

krabbe og skrei i sine sesonger er eksempler

på dette. Samtidig taper jo hvitfisken

terreng i for hold til laks og ørret, noe

som sannsynligvis skyldes at laks tilbys i

forutsigbar kvalitet hele året. På samme

måte som man i dag omsetter jordbær

hele året, vil deler av hvitfisknæringen

være tjent med å bygge leveringsstabilitet

hele året. I stedet for å brekke hele kvoten

på land i løpet av tre-fire måneder og

Fortsatt sprell

levende

Sekkingstad AS

Tel: (+47) 56 31 93 00

Mail: post@sekkingstad.no

sekkingstad.no


Kvalitet i alle ledd, gode kontrollrutiner

og produkter kundene vil ha. Så enkelt —

og samtidig vanskelig — er det å beholde

og helst styrke egne markedsandeler i

dagligvarehandelen. Kampen om kundenes

gunst er stenhard.

tilby dypfryst ellers. Nå kan vi ikke regne

med å få landet skrei hele året, men det

er andre måter å gjøre ting på enn i dag,

svarer Olsen i NorgesGruppen.

Vesterålen og Frionor

Vidar Olsen fra Øksnes vet hva en skrei

er. Oppveksten var i Sørvåg, mellom

Alsvåg og Myre, og unge Olsen fikk sine

somre hos Gunnar Klo AS.

— Man får jo sjømat under huden når

man vokser opp et slikt sted. Men for

egen utvikling har årene i Frionor betydd

minst like mye. Det var ekstremt lærerikt

å være i et lite, men effek tivt selskap som

hadde med hele verdikjeden å gjøre, sier

Olsen, som før dette gikk på Varehandelens

høyskole i Asker. Han har også

jobbet i Voice of Europe og Findus UK

før han kom inn i NorgesGruppen i 2006.

Der er han kategorisjef for ulike ferskvarekategorier:

Fersk fisk, fersk ferdigmat og

delikatesser, kaviar, majones og majonesbaserte

salater, smør og margarin. Fisk

tar klart mest fokus og tid, selv om også

de enkelte kjedene har sjømatansvarlige.

— Vi som jobber med varekategorier

og innkjøp sentralt er ans varlige for leverandørvalg,

sortimentsetting og betingelser/innkjøpspriser.

Kategoriavdelingene

i kjedene er ansvarlige for prissetting,

kampanjer, felles markedsføring, bruttofortjeneste,

planogram og en hel masse

andre oppgaver relatert til drift i butikk,

forklarer Olsen.

Sushi-bølgen har på ingen måte flatet ut, og bidrar til at mange unge blir sjømatkonsumenter 20-30 år tidligere enn de ellers ville ha blitt.

NorgesGruppen har et nært samarbeid med sushi-produsenten Lille Asia.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

73


Meny og Ultra har de senere årene

vært aktive i NM i sjømat og lignende

konkurranser. I fjor tok Christina Solli

fra Ultra på Bryn 2. plassen i Nordisk

mesterskap i fisk og skalldyr, som blant annet

omfatter kvalitetsvurdering og varemottak

samt an retning av fiskedisker. På Bryn i Oslo

finner vi altså en av Nordens beste fiskedisker.

— Er det nevneverdige forskjeller i

fiskeandel fra kjede til kjede innen

gruppen?

— Meny har en sterk posisjon innen

sjømat totalt sett, spesielt innen fersk fisk

og skalldyr. KIWI, Spar og Joker satser

nå også sterkt på fersk fisk, og har en

svært god utvikling.

— Hvordan er fortjenesten på sjømat

sammenlignet med andre varegrupper?

— Fortjenesten på sjømat er lav og

må bli bedre, er det kortfat tede svaret

fra Olsen. Litt mer ordrikt blir svaret når

vi spør om omsetningsutviklingen for

sjømat i 2011 og 2012, samt tenden sen

så langt i 2013.

— Totalt sett økte sjømatomsetningen

med ca. seks prosent i 2012. Ferskfiskomsetningen

— emballert og løsvekt

— har de tre-fire siste årene vært vår

raskest voksende kategori i prosent,

Fersk sjømat i over 100 år!

For de fleste kunder er vi nok mest kjent for vår forretning på brygga

i Sandefjord, men Brødrene Berggren er også en aktiv grossist.

Vi leverer varer til flere fiskeforretninger, dagligvarebutikker,

restauranter, hoteller og andre grossister i Vestfold og Telemark.

Vi har tre fiskemottak, ett på Hvasser, ett i Stavern og ett i Sandefjord,

hvor vi tilsammen tar i mot omlag 700 tonn sjømat i løpet av året.

Dette sørger for at vi kan tilby det ferskeste av sjømat til våre kunder.

Vi har omtrent 25 fiskere og 40 kvalifiserte medarbeidere i verdikjeden,

og alle yter sitt beste for at du som kunde skal bli fornøyd.

Vårt motto er «kvalitet i alle ledd» – vi sees på brygga!

Sandefjord · Telefon 33 48 30 40

74 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013


og vokste klart mer enn de fleste andre

varekategorier i 2012. Fiskepålegg, som

røkt og gravet, har også vokst bra de

siste årene. Tendensen så langt i 2013 er

fortsatt at fersk fisk vokser raskt.

— Er fremtiden fersk eller fryst?

— Jeg tror ikke det er noe motsetningsforhold

mellom fersk og fryst. Vi

trenger begge deler. Men bearbeidingsgraden

vil nok øke innen alle områder.

Dypfryst får tøff konkurranse fra

ferskomset ningen, spesielt på rene fileter

og porsjoner. Det siste er godt nytt for

norsk bearbeiding og produksjon. Det vil

også legge press på bearbeidingsgraden

til fryste produkter. Når ferskfisk markedet

vokser får vi også økt bearbeiding siden

forbrukeren foretrekker skinn- og beinfrie

produkter, svarer den tidligere Frionormannen.

Pelagisk nedtur

Hva er det så som egentlig betyr

mest for NorgesGruppens innkjøp og

produktspekter: Er det hva man ser

kundene kjøper, det man vurderer som

kommende trender, det som er mest

NorgesGruppen har valgt Lerøy Seafood Group som hovedleverandør. Men sjømaten kommer

fortsatt fra over 100 ulike produsenter. Lerøy koordinerer og sørger for logistikken frem til

butikkene.

fornuftig ut fra logistikken , eller det man

tjener mest på?

— Alt vi gjør i NorgesGruppen handler

om å gjøre butikkene bedre. Vi lever

av å drive god butikk, og da må vi selge

produkt er kundene vil ha. Dermed er det

selvsagt forbrukeren som står i fokus.

Det er ca. 3.900 dagligvarebutikker i

Norge, og de fleste av oss har mange

ulike butikker innen relativ kort radius.

For å få forbrukerne til å velge og handle

i nettopp våre butikker, er det viktig at vi

gir dem det de ønsker seg — eller noe

ekstra. I tillegg er det lov å ha flere tanker

i hodet samtidig. Om vi f.eks. skal ha ferske

lakseporsjoner i alle butikkene, er det

naturlig å optimalisere logistikk, lager og

produksjon.

— Hva opplever du som trender

innen sjømat i dag?

— Det er lett å svare på: Helsetrenden

og økt fokus på kvalitet og fiskeinnhold.

Innen fiskemat ser man en klar dreining

mot økt kvalitet og høyere fiskeinnhold.

Ellers var 2012 et gjennombrudd for

ferskpakket fisk i Norge, det være seg i

form av lakseloins, aluskåler eller pakker

med modifisert atmosfære. Norge har

tra disjonelt vært et fryst marked, men i

NorgesGruppen er i dag fersk større, og

differansen ser ut til å øke.

— Hva betyr sushibølgen?

— Den har vært morsom og bra, og

har hatt en ekstremt sterk utvikling de

siste par årene. Sushi er populært over

hele landet og ned mot 14-15 års alder.

Det viktigste er at mange begynner i ung

alder med å spise sjømat. Sushi-bølgen

er utvilsomt en svært viktig rekrutteringskanal

for sjømatkonsumenter. Tradisjo-

Et knippe fiskeprodukter i NorgesGruppens

sjømatportefølje pakket i beskyttende

atmosfære. Vidar Olsen er opptatt av at

næringen jobber frem nye og mer effektive

emballasjeløsninger.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

75


nelt er det de over 50 som spiser mest

sjømat. Sushi er populært blant barn og

unge, og bidrar til at de blir sjømatkonsumenter

20-30 år tidligere enn før. Man

starter kanskje med å like risen og den

syltede ingefæren, men de fleste kommer

ut som sprell levende sjømatelskere.

— Er det produkttyper som har

forsvunnet ut?

— Sild i glass og lake stagnerer.

Det er det mest opplagte en kelttilfellet.

Pelagisk fisk vokser kun i varianter som

makrell i tomat. Ellers gjør det veldige

volumfokuset og den korte holdbar heten

for pelagisk fisk det lite interessant for

produsentene å hente ut de få pallene

vi har behov for. Både innen fersk og til

dels innen fryst er pelagisk i tilbakegang,

svarer kategorians varlig Olsen.

Passion i disken

Når vi spør om forskjeller i sjømatprofilen

på de fire hove daktørene i norsk

dagligvarehandel, holder han litt igjen.

Å vurdere konkurrenter er vanskelig,

selv om han både kan se lik heter og

forskjeller.

— Rema er en ren lavprisgruppering.

De andre jobber med å utvik le både

supermarked og lavpris. Fra et sjømatperspektiv

er det viktigste at alle synes å

ha et fokus på å utvikle fersk sjømat. Det

er positivt, og bidrar til å utvikle markedet.

Samtidig forplikter det. Fersk sjømat er en

skjør råvare med kort holdbar het og den

er svært sensitiv for temperatur. Negative

opplevelser eller negativ omtale vil

ramme alle.

— Er det lett å skaffe kompetente

76 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

folk til å jobbe med sjømat i butikkene?

— Ja, stor sett. Det er i alle fall ikke

noe som tilsier at fisk har lavere status

enn andre ferskvareområder. Sammen

med ostedis kene er fiskediskene de mest

personavhengige. Har man passion for

faget og tilhørende kunnskap, virker det

inn både på driften og omsetningen.

— Hvor skaffer man seg denne kunnskapen

og gløden? Er Norges Gruppen

avhengig av å bygge opp dette selv?

— Dette bør de enkelte kjedene svare

på. Men både Meny og Ultra har de

senere årene vært veldig aktive i NM i

sjømat og lignende konkurranser, gjerne

kombinert med et omfattende internt opplegg

på forhånd. Vi bruker slike aktiviteter

både til å skape entu siasme og drive

opplæring. Samtidig er det viktig at vi kan

gjøre det enklere for forbrukerne å tilberede

sjømat. Det kan være gjennom salg

av mer skinn- og beinfrie produkter, og

enklere tilberedning. Vi skal ikke dyrke at

fisk er vanskelig. Vårt budskap må være

at fisk er lett. Og da må vi samarbeide

med gode formidlere av sjømat, gjerne

med Norsk sjømatråd i spissen.

— Trenger vi rene fiskebutikker?

— Ja, mangfold er viktig. Samtidig er

det ingen tvil om at det er utfordrende

lønnsomhetsmessig å drive spesialforretninger,

så jeg tror derfor ikke det blir

mange av dem.

Isopor er ute

Mannen som kan sies å ha ansvaret for

landets største fiskebu tikk, er i det store

og hele godt fornøyd med innsatsen,

energien og kunnskapen sjømatnæringen

setter inn for å nå hjemmemarkedet. Han

mener likevel ting kan bli bedre.

— Temperatur og kvalitet er viktige

nøkkelord. All fisk har god kvalitet når den

forlater fangst- og produsentleddet. Effekten

av dårlig behandling kommer sjelden

til syne før fisken nærmer seg forbruker.

Til syvende og sist er det kvaliteten på

spisebordet som teller, og den bør vi ha

fokuset på.


— Hvordan vil du betegne dagens

logistikk for sjømat i Norge?

— Isoporemballasjen har gått ut på

dato. Drenerende kasser med vannsøl og

lukt står i veien for effektiv logistikk videre

i verdikjeden. Jeg mener det er viktig,

blant annet i kampen mot andre proteiner,

å jobbe frem nye og mer effektive

løsninger på emballasjesiden.

— Hva med sporingen?

— Den har blitt markant bedre de siste

5-6 årene.

— Hva er erfaringene med den nye

datomerkingen?

— Den fungerer greit, og har ikke

skapt de problemene mange fiskehandlere

spådde på forhånd. Det skulle bare

mangle at ikke kundene får vite hvor

gammel fisken er.

— Hva betyr Sjømatrådet for NorgesGruppen?

— Aller først er det viktig at Sjømatrådet

gjør en innsats for sjømatnæringen

totalt, både innenlands og utenlands.

Målsettingen må være å øke konsumet

totalt sett. Spiser man mer av en art,

spiser man gjerne mer av andre også.

«Fiskemannen» er NorgesGruppens eget

fiskemerke, og markedsføres aktivt overfor

kundene. Sammenlignet med mange av

konkurrentene har imidlertid NorgesGruppen

en lav andel av egne merkevarer.

Dette handler i realiteten om kampen

om proteinplassen på tallerkene, og det

er uhyre viktig med et Sjømatråd som

fungerer. Med tanke på fokuset på norske

råvarer og norsk produksjon skulle jeg

ønske meg en mer moderne Norges-logo

for sjømat og markedsføring av denne.

Landbrukets «Nyt Norge» ligger milevis

foran, både i uttrykk og markedsføringsinnsats.

Hvorfor ikke en felles «Nyt

Norge»-sats ing?

Stabburet har gjort en fantastisk jobb med

å markedsføre makrell-hermetikken, og

skal ha det aller meste av æren for at det

selges makrell på boks i Norge for rundt 500

millioner kroner pr. år.

— Betyr strukturen i sjømatnæringen

noe for NorgesGruppen? Vil dere ha

store eller små aktører i den andre

enden?

— I utgangspunktet betyr ikke strukturen

noe spesielt for oss. På flåtesiden vil

jeg imidlertid trekke frem kystflåten som

en viktig del av verdikjeden, spesielt med

tanke på den ferske omsetningen. Kystfiskerne

spiller en viktig rolle med hensyn

til å bringe på land råstoff av topp kvalitet.

Strukturmessig tror jeg også næringen

må legge fokus på mer forutsigbarhet i

landin gene. Sesongpreget er for sterkt.

Laksen har tatt et sterkt grep om sjømatmarkedet,

ikke minst gjennom forutsigbarhet,

tilgjenge lighet og stabil kvalitet.

Forbrukerne kjøper epler og jordbær,

også når det ikke er sesong i Norge.

Mangfold gjennom Lerøy

NorgesGruppen liker å gi uttrykk for verdien

av mangfold og kon kurranse, men

baserer seg i hovedsak på en aktør innen

sjømat. Er dette forenlig?

— Definitivt! Lerøy er en av Norges

største produsenter av oppdrettslaks og

en av de største eksportørene av sjømat

— også sjømat de ikke selv produserer.

Lerøys rolle som samarbeidspartn er med

NorgesGruppen innen ferskfisk, innebærer

at de kjøper inn sjømat fra 100-120

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

77


ulike sjømatbedrifter, kvalitetssikrer disse

og sørger for logistikken frem til butikkene.

I 2006 hadde vi 46 ulike fiskeleverandører.

Det var umulig å kontrollere og

vider eutvikle. For oss er det avgjørende å

ha en samarbeidspartner som hjelper oss

med å optimalisere leveransene til våre

butikker.

Når det er sagt, er ikke avtalen med

Lerøy til hinder for andre leverandører og

produsenter. Jeg vil si heller en mulighet.

Noen av mange eksempler på leverandører

som distribueres via Lerøy er

sushi-produsenten Lille Asia, ferske reker

fra produsenter over hele landet, skrei

fra mange ulike produsenter, krabbe fra

Hitra, blåskjell fra Snadder & Snaskum,

rakfisk fra Annes Hage og så videre.

Totalt samarbeider som nevnt Lerøy med

over 100 ulike produsenter.

— Hvorfor valgte dere Lerøy?

NorgesGruppen trengte en samarbeidspartner

som kunne hjelpe oss med

å sikre kvaliteten fra båtripe til butikk. Vi

vurderte selskapet opp mot flere andre

potensielle leverandører, og fant dem

best skikket til å løse våre behov.

Egne fiskemerkevarer?

Egne merkevarer har vært en megatrend

siden årtusenskiftet. REMA 1000 har

«Godehav», Coop har «X-tra» og «Smak

forskjellen», Ica «Euroshopper» og

«Rimi». NorgesGruppen har «First price»

og «Jacobs utvalgte» — og selvfølgelig

«Fiskemannen».

— Hvor går NorgesGruppen når det

gjelder bruk av egne merkevarer innen

sjømat?

— Vi ønsker sterke merkevarer i alle

varegrupper, og har i mange år forsøkt å

legge til rette for dette. Vi tror det er det

for brukerne ønsker. Egne merkevarer kan

være en løsning i varegrup per hvor det

ikke finnes gode alternativer og hvor vi

ønsker å skape unikhet. Samtidig har vi

vokst sterkt med Lofoten innen en varegruppe

der Gjendemsjo det før 185x55.pdf var tilnærmet 1 22-06-2011 hundre 14:06:47

78 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

O. Fjelberg AS i Bygdøy Alle er kanskje Oslos mest kjente fiskebutikk og har drevet

sammenhengende i snart 100 år. Butikken ble stiftet i 1917, og omsetter for rundt 25 millioner

kroner pr. år. Resultatet før skatt har ligget på 5-6 millioner kroner. Det er altså mulig å tjene

gode penger også for en spesialbutikk. Men lett er det ikke. Det har Vidar Olsen helt rett i.

prosent private labels. Egne merkevarer

er altså ikke noe mål, men bare et middel

der vi ikke har noe alternativ.

— Har dere egen «makrell i tomat»?

— Ja. Her dominerer forøvrig Stabburets

«makrell i tomat» full stendig, men vi

ønsker likevel å ha et billigere alternativ.

Suksessen til Stabburet er et av de mest

spennende eksemplene på hvordan man

med markedsføring og forbrukerkommunikasjon

kan bygge et marked uten

nødvendigvis å eie råvaren. Selskapet

har det meste av æren for at makrell-hermetikken

i dag utgjør 500 mil lioner kroner

i Norge, og det innen en konserveringsmetode

mange har ment var på vei ut.

— Er det mulig å si hva som er den

generelle tendensen i bruken og omfanget

av egne merkevarer (emv)?

— I markedet totalt er tendensen noe

økende. Men nivået i Norge ligger nok

lavere enn i de fleste markeder i Europa

vi liker å sammenligne oss med. Norges-

Gruppen har en lav emv-andel sammenlignet

med våre konkurrenter.

— Har dere planer om å etablere

dere som produsent eller kjøpe dere

inn hos produsenter?

— Vi ønsker ikke primært vertikal

integrering, men samarbeider gjerne tett

med leverandørene. Ett eksempel er det

strategiske samarbeidet med Nortura om

sentralpakkeri for kjøtt. Et annet eksempel

er at Lerøy nå bygger en ny fabrikk

på Kaldbakken i Oslo som skal pakke

ferskfisk til våre butikker — både løsvekt

og brettpakket. Ett av unntakene er at vi

har kjøpt en del av sushi produsenten Lille

Asia, og nå går sammen med dem om å

utvikle dette segmentet. Motivet for dette

oppkjøpet var primært at vi ønsket å bidra

til utviklingen innen sushi.

— Hvor går «Fiskemannen»?

— Vi har klare tanker og strategier for

«Fiskemannen». Samtidig er «Fiskemannen»

et middel, ikke et mål. Hvordan

«Fiskemannen» vil utvikle seg kommer

dermed an på mange andre faktorer, f.eks.

om det er merkevarer som kan fylle samme

rolle for hele eller deler av sortimentet

som «Fiskemannen» gjør for oss. Avslutter

fiskemannen i NorgesGruppen.


Ledelsen i Norsk Fisketransport-konsernet: Fra venstre regnskaps leder Hennie H. Halvorsen, logistikkansvarlig Arnt-Erling Paul sen, teknisk

medarbeider Stig Hjortdahl, daglig leder Børge Lorentzen, konsernsjef Harry Bøe, økonomidirektør Håvard Selnes, leder teknisk drift Jonny

Hansen, personalleder sjø Anne Karlsen og controller Arne Kiil. (Foto: Kent Ferstad)

Enkel filosofi for brønnbåtrederi

Lei ut brønnbåter med en så konkurransedyktig

pris og høyt serv icenivå at verken oppdrettere

eller lakseslakterier så mye som tenker på å anskaffe

egne båter. Det er den enkle filosofien bak

Norsk Fisketransport-konsernet i Kolvereid, som

har seilt opp som landets tredje største brønnbåtrederi.

— Brønnbåtnæringen blir

stadig mer spesialisert som

følge av nye og strengere krav

fra sjøfartsmyndighetene, Mattilsynet

og op pdrettsnæringen.

Der gjør det mindre attraktivt

for oppdretterne å drive eget

rederi, med alle forpliktelsene

det medfører, sier økonomidirektør

i Norsk Fisketransport

AS, Håvard Selnes. Med en

visjon om å «være ledende

innen transport av levende

fisk, kon sekvent ha fokus på

gode teknologiske løsninger

og ha en moderne flåte»

er gruppen stadig på jakt

etter nye muligheter i en ekspanderende

næring.

— Det rasjonelle er å samle

flere enheter i samme selskap,

og leie ut fartøy og tjenester.

Oppdretterne synes å

støtte denne tanken. Markedet

vokser. Det gjør vi også, sier

Selnes.

Nordtrønderen overdriver

ikke. Norsk Fisketransport

vokser og går godt. Ved årsskiftet

2011-2012 var egenkapitalen

152 millioner kroner.

Ett år senere var den vokst

med rundt 30 prosent til 196

millioner. Likevel karakteriserer

ledelsen 2012 som et normalt

driftsår uten noen form

for dramatikk. Det aller meste

gikk nøyaktig som planlagt.

Timesharter

Utviklingen er rivende og investeringstakten

høy. De siste

to årene har NFT investert

nærmere 500 millioner kroner,

hovedsake lig i nye fartøy. Og

det stopper ikke der. — Det

planlegges ytterligere økning

i konsernets brønnbåtkapasitet

i tiden fremov er, forteller

Selnes.

Norsk Fisketransport AS

Norsk Fisketransport AS har hovedkontor i denne bygningen på

Kolvereid i Nærøy kommune i Nord-Trøndelag. Kolvereid i Ytre

Namdal er visstnok Norges minste by med ca. 1.600 innbyggere. (Foto:

Kent Ferstad)

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

79


le stiftet i relativt beskjedne

former i 2004 av Harry Bøe

og Børge Lorentzen. Aksjekapitalen

var 100.000 kroner.

Det store løftet fant sted våren

2010, da selskapet etter

lengre tids samtaler fusjonerte

med brønnbåtrederne

Arnt Erling Paulsen og Jonny

Hanssen fra Herøy på Helgeland.

Fusjonen ga en omsetningsvekst

på 40-50 prosent,

og rederiet rykket minst en

divisjon opp. Den nye ambisjonen

var også enkel, og helt i

stil med myndighetenes mål: å

bli «verdens beste transportør

av lev ende fisk».

I fjor nådde omsetningen

266 millioner kroner, med et

meget pent resultat før skatt

på 51,3 millioner. I dette lå

også en liten gevinst fra salget

av brønnbåten «Færøy». —

Resultatet var om trent der det

burde være, mener Selnes.

— Det er store krav og høyt

investeringsnivå i vår bransje,

noe som betyr at vi må ha

brukbare marginer.

80 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

Håvard Selnes er økonomidirektør i Norsk Fisketransport AS. Det har

vært en takknemlig oppgave de senere årene. I fjor hadde selskapet

et overskudd før skatt på meget hyggelige 47 millioner kroner. (Foto:

Kent Ferstad)

• Nøytrale etiketter i alle størrelser.

• Førtrykte etiketter med din logo

og informasjon på.

• Etiketter til eskene på fryselageret.

• Emballasje / esker til dine produkter.

www.norstamp.no • tlf. 33 48 45 00

Konsernet med ca. 100

ansatte disponerer i alt syv

brønnbåter med en samlet kapasitet

på 7.150 kubikkmeter.

Se egen faktaramme. Båtene

leies ut med mannskap. Den

største, BB «Dønnland», har

alene en lasteromskapasitet

på 1.500 kubikkmeter. I tillegg

kommer godsbåten MS

«Folla» og ensilasjebåten

«Vågtrans».

«Business as

usual»

Planene fremover dreier seg

i første rekke om «business

as usual». I dette ligger som

nevnt investeringer i økt kapasitet.

Forventet omsetning i

2013 er 270 millioner kroner,

forventet resultat — med visse

forbehold, 35 millioner.

Ambisjonen om å bli

«verdens beste transportør av

levende fisk» ble uttalt i 2010.

Å finne et nøytralt svar på om

Norstamp leverer etiketter

og esker / emballasje ut til

fiskerinæringen over hele

landet


Brønnbåten «Dønnland» ble overlevert Norsk Fisketransport AS 14. september i fjor og har en lasteromskapasitet på hele 1.500 kubikkmeter.

Som så mange andre brønnbåter er den bygget ved Aas Mek. Verksted AS. Båten ble døpt i Alta 6. oktober, og gudmor var Alta-ordfører Laila

Davidsen. Båten går i fast avtale for Main stream i Finnmark. (Foto: Kent Ferstad)

ambisjonen er nådd i dag, tre

år senere, er ingen enkel oppgave.

Norsk Fiske transportkonsernet

er selvsagt ikke

alene i markedet. Sølvtrans

AS og Rostein AS, er begge

større. Og rett bak Kolvereidselska

pet finner vi flere rederier

på nesten samme størrelse.

Men hvem er best?

— Vi må være ubeskjedne

nok til å påstå at vi er noe av

det bedre, med tett kundeoppfølging

og høy servicegrad,

ikke minst med tilleggstjenester.

Dessuten har vi nye,

høyteknologiske fartøyer, helt

i tråd med hva markedet etterspør.

Vi mener at kundene

får det beste tilbudet hos oss,

og lever lenge på det, sier

Selnes.

— Hvor tøff er konkurransen?

— De største oppdretterne

legger sitt transportbehov ut

på anbud. Med flere store ak-

tører som konkurrerer om de

samme op pdragene, blir dette

selvsagt tøft nok.

Ønsker stabilitet

De næringspolitiske rammebetingelsene

for brønnbåtselskapene

i Norge er greie nok.

Norsk Fisketransport AS har

ingen sterke synspunkter eller

ønske om endringer.

— Da er vi mer opptatt av

at rammebetingelsene holder

seg sta bile, uten kortsiktige

endringer. Vi investerer store

beløp i fartøyene. Den siste

kostet 150 millioner kroner.

Dette er lang siktige investeringer,

og vi må kjenne de

viktigste tallene for flere år

fremover. Ta f.eks. nettolønnsordningen

for sjøfolk, som

90 av våre ansatte går på.

Refusjonsbeløpet holder ikke

tritt med lønnsveksten, og slik

blir det mindre og mindre igjen

av ordnin ga. Små tall for noen,

men for oss gir de store utslag

på bun nlinjen, sier Selnes.

— Er regelverket for

transport av slaktefisk og

smolt langs kysten for liberalt

med tanke på risikoen

for sykdomsspredning?

— For oss i brønnbåtnæringen

er det umulig å gjøre

annet enn å forholde oss til

det gjeldende regelverket, og

innordne oss etter det myndighetene

bestemmer. Igjen er vi

mest opptatt av langsik tighet.

Våre båter er tilpasset dagens

regelverk, og da ønsker vi

selvsagt ikke nye regler over

natta som skaper begrensninger

for de investeringene vi

allerede har foretatt.

Brønnbåtene til

Norsk Fisketransport-konsernet:

Navn Størrelse Byggeår

«Dønnland» .......................................1.500 m3 2012

«Novatrans» ......................................1.200 m3 2011

«Viknatrans» ......................................1.200 m3 2011

«Steigen» .............................................970 m3 2002

«Veidnes» .............................................950 m3 2002

«Havtrans» ......................................... 700 m3 1999

«Rune Viking» .................................... 630 m3 1997

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

81


«Havtrans» ble bygget i 1999 og er en av syv brønnbåter eid av Norsk Fisketransport AS. Båten er 42 meter lang og har en bredde på 9 meter.

Lasteromskapasiteten er ca. 700 kubikkmeter. «Hav trans» går for Nova Sea AS og en gruppe oppdrettere i Salten-området. (Foto: Norsk

Fisketransport)

— Økokrim hevder at oppdrettere

og brønnbåtselskaper

samarbeider om å skjule

rømming og at de faktiske

rømmingstallene er mye

større enn de rapporterte.

Hva sier du?-

— Vi skjønner ikke at det

er mulig å hevde dette. Slike

påstander er jo umulig å motbevise!

- Hva vil du si om den

82 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

jobben oppdretterne gjør for

å redusere risikoen for rømming?

Burde og kunne man

gjort mer på dette området?

- Vårt inntrykk er at oppdretterne

jobber hardt for å få ned

rømmingstallene. De bruker

mye ressurser og penger. De

historisk lave rømmingstallene

i 2012, til tross for at produksjonen

øker og er større enn

noensinne, viser at de har tatt

et tak. Innsat sen har nyttet.

— Er det vanskelig å skaffe

folk til båtene?

— Nei, det er lett å rekruttere.

Vi har en stabil bemanning,

og det er behagelig å manne

opp nye fartøy som anskaffes.

— Gjennom mange år

har brønnbåtene bare blitt

større og større, og dyrere

og dyrere. Er denne trenden

nå over, og hvordan tror du

fremtidens brønnbåter —

om 10 eller 20 år — vil skille

seg fra dagens?

— Vi tror utviklingen mot

stadig større båter er i ferd

«Viknatrans» ble bygget i

2011, måler nesten 63 meter og

har en lasteromskapasitet på

1.200 kubikkmeter. Båten går

for en op pdrettsgruppering i

Vikna-området. (Foto: Norsk

Fisketransport)

med å flate ut. Vi vil fortsatt ha

en teknologiutvikling og få nye

og avanserte løsninger, men

enda større brønnbåter vil by

på nye praktiske problemer.

Flere havner og kaier der lakseslakteriene

ligger, vil bli for

små og grunne. Manøvrering

rett ved oppdret tsanleggene,

ofte i dårlig vær med mye

vind, vil bli for straba siøst. Vi

er rett og slett i ferd med å nå

en del fysiske be grensninger

i næringen som vil ligge der

relativt lenge.

— Hvor stort er behovet

for å modernisere dagens

brønnbåtflåte i Norge?

— Det er allerede høy standard

på flåten, sammenlignet

med f.eks. kystgodsflåten.

Samtidig ser vi at oppgraderingen

fortset ter, med stadig

nye båter. Så standarden

kan åpenbart bli enda bedre,

avslutter Håvard Selnes.


"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

83


Velkommen til

KARMSUND

84 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013


"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

85


Lang erfaring som leverandør til brønnbåter og fiskebåter

Redox AS sine løsninger for total

vannbehandling inkluderer:

- UV anlegg (Ultrafiolett lys)

- Ozon- og oksygensystemer

- Trinnløs oksygenregulering

- Automatisk tankvask og desinfisering av tanker

- Lusfilter og automatisk dosering av avlusingsmiddel

- Styring, alarmfunksjoner og logging

av alle viktige parametere

Vi leverer også utstyr til fiskeindustrien

og oppdrettsnæringen.

86 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

Økonomi-deler AS har et stort

utvalg av hydraulikk

Bestilling: 69 10 23 00

Netthandel: www.okonomi-deler.no

Økonomi-deler AS, PB 70, 1713 Grålum

Gjennom samarbeid med myndigheter, redere og mannskap har Redox AS utviklet

brukervennlige løsninger med fokus på biosikkerhet og miljø.

Røsand Industriområde

6530 Averøy

Telefon: 715 15 276 - Telefaks: 715 11 867

www.redox.no

E-mail: post@redox.no


Ringnotreder Lodve Gjendemsjø, Redox-direktør Helge Bullgard og skipper Bernt Gjendemsjø (fra venstre) fotografert ombord i «Inger Hildur»,

som lå ved Skansen i Trondheim under Nor-Fishing i august 2012. Redox har i dag utstyr på 48 av totalt 60 brønnbåter i Norge. 18 av disse har

installert det automatiske tankvasksystemet. Hittil er «Inger Hildur» det første og eneste fiskefartøyet med Redox vaskesystem. (Foto: Therese

Tande)

Stadig nye tanker hos Redox AS

Redox AS på Averøy er en av

mange norske kystbedrifter som

lever av nytenking og teknologi.

En av de mest nyttige tankene

man har ruget ut, er en helautomatisk

tankvasker for brønnbåter.

Etter installeringen på

«Inger Hildur» i fjor har man

fått dokumentert at løsningen

også fungerer for lasterom på

ringnotfartøy. Men Redox har

mer i ermet.

Skipper Bernt Gjendemsjø er selvfølgelig

ombord på ringnotfartøyet «Inger

Hildur» når vi skal fritte han ut om automatisk

tankvask. Fræna-båten ligger til

kai for service ved Aas Mek på Vestnes.

Det var her det foreløpig siste kapittelet

i historien om Averøy-bedriften Redox

ble skrevet. I Inger Hildur-rederiet

kjente man Redox som leverandør av

ozonanlegg, men siden 2008 hadde

automatiske vaske- og desinfiseringsanlegg

for brønnbåter vært en like viktig

satsing for selskapet.

— Ved å være kunde hos Aas Mek,

fikk vi også følge med på utvik lingen av

tankvaskeanlegget til brønnbåter. Der

stilles det svært strenge krav til renhold

og hygiene. I og med at vi leverer

menneskemat, vil vi også ha det så

rent som mulig i tankene og satset på

Redox, sier Gjendemsjø. Det var ett år

siden, og han angrer ikke.

— Installasjonen var nær hundre

prosent vellykket. Litt smårusk vil det

alltid være når man skal inn med nytt utstyr,

men det ble rettet opp umiddelbart,

sier skipperen på «Inger Hildur». Innen

denne artikkelen kommer på trykk har

han for lengst forlatt kaia på Vestnes og

er klar for kast etter Nordsjøsild. Tankvasken

skjer i farta, uten at noen av

mannskapet trenger å stavre rundt med

høytrykkspylere og kjemikalier.

— I tillegg til at vi får det helt rent

og kan dokumentere alt som er gjort,

sparer vi mannskapet for en vrien jobb

og avgasser fra såpemiddel, sier Gjendemsjø.

Ikke nok med ozon

For folk som verken er mannskap, reder

eller ansatt i Redox, må det være lov å

undre seg over rengjøringsbehovet i et

RSW-anlegg med ozon. Burde ikke dette

være nok til å knerte virus og bakter ier?

— Nei, vask må til, slår markedssjef Stig

Allan Brandvik i Redox fast.

— Om tankene ikke er rene, biter ikke

ozonet godt nok. Er det mye biologisk

materiale i tanken, brukes ozonet opp til

å bryte ned dette i stedet for å rengjøre

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

87


tanken. Følgelig er brønnbåter pålagt å

vaske og desinfisere etter hver tur. Da er

det viktig at det blir vasket skikkelig og likt

hver gang, sier Brandvik. For brønnbåter

er følgelig automatisk tankvaskeanlegg

blitt nesten obligatorisk. Men det gjelder

ikke for fiskebåter, der tankene også er

annerledes. Det betyr at Brandvik og

hans kolleger må til med kraftigere skyts

for å få det like rent. I tilfellet «Inger

Hildur» ble tankvasksystemet installert

under en ombygging av båten hos

brønnbåtspesialisten Aas Mek — sikkert

et gunstig valg av verft for det første

ringnotfartøyet med Redox automatisk

tankvaskeanlegg.

Etter at anlegget er installert og fisken

levert, begynner man med en grovspyling

med lavtrykk, men med veldig store

vannmengd er. Spylerne kan pøse ut 700

liter vann i minuttet, og vri seg 360 grader

rundt.

— Etter grovspylingen legger vi på

såpe i en tynn film. Alt blir dekket, og

såpen får virke til vi spyler av. Deretter

kan vi legge på desinfeksjon, eller kjøre

gjennom ozon om man har mon tert et

slikt system ombord, forklarer Brandvik,

og legger til:

— Da lover jeg at det er rent. Ozonet

tar ikke bare alt av virus og bakterier,

men også all lukt. Det er gullende rent og

lukter bare svømmehall av tanken, sier

88 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

Redox AS hadde stand under fjorårets fiskerimesse i Trondheim. Markedssjef Stig Allan

Brandvik var selvfølgelig på plass. Redox AS på Averøy ble etablert i 2004 og omsatte i 2012

for 38 millioner kroner. Selskapet har 6 fast ansatte og benytter i tillegg outsoursing på en rekke

prosjekter. (Foto: Therese Tande)

markedssjef Brandvik. Renheten blir også

dokumentert; hva som er vasket, tiden

som har gått med, vannet som er brukt

og konsentrasjonen av såpen. Rapporten

printes ut og kan leveres til de som

ønsker dokumentasjon, f.eks. de som tar

imot fisken eller Mattilsynet.

— Gjennom dokumenteringen kan

man vise at tanken virkelig er vasket. Avbryter

man halvveis, vil det komme frem,

forteller Brandvik. I tilfellet «Inger Hildur»

er det ytterligere to ting det er verdt å

merke seg: Fartøyet har nok utstyr til å

vaske flere tanker på en gang, og stort

nok ozonanlegg til å behandle båten

grundig. Ikke minst har man filter og UVbehandling

på inntaksvannet, slik at det

blir brukt rent vann å vaske med.

Ozonanlegget ombord «Inger Hildur» er

basert på oksygen, og ikke luft, for å gi

en høyere vekstprosent ozon. En høyere

konsentrasjon av ozon gir nemlig en bedre

effekt. Ozon er imidlertid ikke nok for å

knerte bakterier. Tankene må være rene

for at ozonet skal fungere optimalt. Redox

leverer derfor også manuelle og automatiske

tankvasksystemer. (Foto: Therese Tande)

Hva med en fabrikkvask?

Redox AS fikk Innovasjonsprisen under

Aqua Nor i Trondheim i 2009 for sitt tankvaskesystem.

De andre produktene og

løsningene til nordmørsselskapet omfatter

totallogg for brønnbåt, ozonanlegg,

automatisk oksygendosering, merdgass

til avlusing og et nytt system for rensing

av ballasttanker. Nyhetene ser ikke ut til å

ta slutt med dette.

— Vi er innovative hele tiden, og kommer

stadig med nyheter, lover Brandvik.

Automatvasken som allerede er utviklet,

tilbys til alle typer fartøy med tanker.

— Vi har også muligheten til å kjøre

automatvask av fabrikkskip dersom det

er ønskelig, sier Stig Allan Brandvik. —

Likeså ozonering av hele fabrikklokaler

etter vask. Vi tilpasser system et etter

behov.

Bernt Gjendemsjø og «Inger Hildur»

befinner seg ganske sikkert mellom to

vask.

— Har dere fått igjen for investeringen?

— Det kan jeg ikke si. Men de som

tar imot fisk fra oss vet i alle fall at alle

tankene ombord er så rene som det er

mulig å få dem.


Fra 2009 til 2012 falt andelen hvitfisk fanget med trål i Norge fra 43,6 til 36,6 prosent. Forklaringen er enkel. Vi har fisket mer torsk og mindre

sei. Trålflåtens andel av torskekvantumet i denne perioden har vært ca. 32 prosent, mens andel sei fisket med trål har vært nesten 50 prosent. I

denne artikkelen skal vi se nærmere på utviklingen i trålflåten de senere årene.

Trålerflåten gjennom det siste tiåret

Av Bent Dreyer og

Thomas A. Larsen, Nofima

Her skal vi gi eN kort

innføring i et pågående

forskningspros jekt. Formålet

er å øke lønnsomheten i

trålerflåten ved kvali tetsheving

av fangsten etter at den er

tatt ombord, og ved å ta i bruk

smartere redskapsteknologi

som gir lavere drivstofforbruk.

Partnere er Havforskningsinstituttet,

Nofima, Scantrol

AS, Kongs berg Maritim AS

(Simrad), Egersund Group AS,

Nergård Havfiske AS, Universitetet

i Bergen, Universitetet i

Tromsø, Norges Silde salgslag

og Norges Råfisklag. Prosjektet,

som kalles CRISP, er et av

17 senter for forskningsdrevet

innovasjon (SFI), opprettet av

Norges forskningsråd. Pro-

sjektet startet i 2011 og slutter

i 2018.

Nofima har ansvaret for to

av arbeidspakkene. Den ene

er å utvik le et fangstbehandlingssystem

ombord som hever

kvaliteten på sluttproduktet.

Den andre skal vurdere

det økonomiske aspektet av

den forskningen og utviklingen

som gjøres av de ulike partnerne

i prosjektet.

Denne artikkelen omhandler

den siste arbeidspakken.

Hvor stor blir merverdien og

kostnadene dersom nyutviklet

teknologi tas i bruk av hele

flåten? Noen effekter er enkle

å anslå, og gir umid delbart

utslag. Det gjelder f.eks.

drivstoffbesparelsen av nyut­

Bent Dreyer (t.v.) og

Thomas A. Larsen i

Nofima i Tromsø.

viklede tråldører.

Andre effekter er vanskeligere

å beregne. Her vil utslagene

komme over tid, som f.eks.

markedets betalingsvil lighet

for økt kvalitet. Det er uansett

nødvendig med en kartleg ging

av trålerflåten langs dimensjoner

som struktur og lønnsomhet.

Det for i det hele tatt å

være i stand til å gi en kvalifisert

vurdering av de ulike

forskningsresultatene. Det er

våre funn fra denne kartleggingen

vi skriver om i dag.

Fra 102 til

35 trålere

Den norske trålerflåten har

gjennomgått store strukturelle

en dringer i løpet av det siste

tiåret. Enhetskvoteordningen

ble fulgt av strukturordningen

i 2005, og gjorde det mulig

for re deriene å drive mer

effektivt ved å samle opptil

tre kvotefaktor er pr. fartøy.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

89


Figur 1: Utviklingen i antall torsketrålere fra

2000 til 2010.

Figur 2: Leveranser fra norske torsketrålere fra 2006

til 2010 i tusen tonn.

Figur 3: Driftsinntekt pr. torsketråler fra 2003 til 2010.

Figur 4: Utvikling i hvitfiskpris, industriarbeiderlønn

og olje pris fra 2000 til 2011. 2000=1.

90 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

Produktiviteten pr. fartøy er

mer enn tredoblet siden 2000.

En torsketråler fisker mer enn

6.500 tonn torsk, sei og hyse

pr. år. Historiske høye kvoter

og refordelinger har bidratt

sterkt, men strukturordningene

har bidratt enda mer.

Ifølge Fiskeridirektoratet

var det i 2000 102 fartøy med

torske trålkonsesjon. Rundt 80

av disse hadde sin hovedinntektskilde

fra torsketrålkonsesjoner.

I dag består flåten

av ca. 35 fartøy. Se figur 1.

Omtrent 60 av disse har mer

enn to kvotefaktorer, mens 20

er fullstrukturert med nærmere

tre kvotefaktorer. I praksis er

struktureringen i torsketrål

over for denne gang, inntil

myn dighetene bestemmer seg

for å øke kvotetaket.

Et tydelig tegn på at struktureringen

er over kan vi lese i

fiskeripressen. 25. august i fjor

skrev «FiskeribladetFiskaren»

at det bygges 59 fiskefartøyer

for ni milliarder kroner. Ti av

disse er nye torsketrålere. Den

første er allerede i fiske, og

innen 2014 skal resten være

levert. Historien viser at det

ikke ble bygget en eneste ny

tråler mellom 2003 og 2012.

Rederiene prioriterte å investere

i kvoterettigheter. Dette

skjedde selv om lønnsomheten

i første del av perioden var

presset. Fra 2005 til 2010 var

gjennomsnittlig driftsmargin

11 prosent. Sammen med god

tilgjengelighet på fisk og gode

prognoser fra havforskerne,

begynte planleggingen av

nybygg for alvor på slutten av

forrige tiår. Resultatet ser vi

i dag. Nesten 30 prosent av

flåten forn yer seg i løpet av

to år.

Nesten bare frys

Med ett unntak blir alle de nye

fartøyene frysetrålere. Tre blir

kombifartøy med mulighet

for leveranser av fersk fisk.

Trenden, som vi observerer

både på land og til havs, er

at filetfabrik kenes tid er forbi.

Bare ett av de nye fartøyene

er planlagt med filetfabrikk. Nå

kan man lure på om noen av

rederiene revurderer denne

strategien i en tid med fulle

fryselagre langs hele kysten.

Analyser av lønnsomheten i

trålerflåten i 2010 viser i alle

fall liten eller ingen prispremie

på leveranser fra fabrikktrålere

i forhold til frysetrålere.

Forklaringene vi får fra aktører

i næringen er sammensatte.

Det som oftest trekkes frem

er fleksi biliteten i anvendelsen

av sløyd og hodekappet fisk.

Markedsmu lighetene er større

enn om man begrenser seg

til å selge fiske filet. Et annet

moment som trekkes frem er

utfordringen med å skaffe et

stabilt og tilstrekkelig mannskap

til fabrikktrålerne.

Figuren under viser ho-

Trålflåten har drevet med brukbar lønnsomhet de senere årene, noe

som også har kommet mannskapet til gode. Men gode mannskapslotter

må også til om flåten skal holde på mannskapet. Her er vi ombord i

«Hermes», som i fjor fisket for 92 millioner kroner.


Tråleren «Langøy» er en del av Prestfjord-konsernet, og fisket i fjor for nesten 72 millioner kroner. Båten måler 40 meter og ble bygget i 1996.

«Langøy» er så godt som fullstrukturert (2,983).

vedtrekkene i utviklingen av

leveranser fra torsketrålere fra

2006 til 2010. sløyd og hodekappet

frosset rås toff kaprer

andeler både fra fersk og filet,

og sto i 2010 for 73 prosent av

leveransene.

Lønnsomhet

For å tiltrekke seg og holde

på stabil arbeidskraft må man

kunne tilby et konkurransedyktig

lønnsnivå. For mannskapet,

og i særlig grad offiserer,

er offshore et reelt alternativ

til havfiskeflåten. God lønnsomhet

bidrar til konkurransedyktige

betingelser, og er

derfor helt avgjørende for at

mannskap finner det attraktivt

å jobbe ombord i en torsketråler.

Lønnsomhet bidrar også til

at rederiene kan fornye flåten

og tilby moderne, bekvemmelige

og sikre arbeidsplasser.

Gjennomsnittsalderen for de

norske torske trålerne vil falle

fra 18 år i 2012 til 13 år i 2014

når alle de nye fartøyene er i

drift. Dette bidrar sterkt til at

trålerflåten blir en mer attraktiv

arbeidsplass i fremtiden.

en kort kikk på lønnsomhetstallene

fra Fiskeridirektoratet

viser at driftsmarginen

på begynnelsen av 2000­tallet

var meget lav; bare 2 prosent

i snitt for perioden 2000 til

2004. Økende totalk voter og

bedre fiskepriser fra 2005

styrket driftsmarginen. Fra

2005 til 2010 var marginen 11

prosent, til tross for en kraftig

prisnedgang i 2009 som følge

av finanskrisen. I 2010 var

drifts marginen 15 prosent for

flåten under ett. Gjelden pr.

fartøy har fordoblet seg fra 60

millioner kroner i 2003 til 120

millioner i 2010. Denne økningen

tilskrives i all hovedsak

investeringer i rettigheter. En

liten del kan også tilskrives

oppgraderinger, som f.eks. å

bygge om fra fersk til frys.

I 2010 ble det landet

255.000 tonn fisk fra de 41

norske torske trålerne. Det er

mange måter å beregne effektene

av strukturpoli tikken. En

enkel betraktning kan være å

beregne snittfangst pr. fartøy.

Fra 2000 til 2010 ble denne

doblet, om vi ser bort fra effekten

av kvoteendringer. Trolig

har struktureringen bidratt til

at fangstproduktiviteten målt i

kvantum har økt et sted mellom

2 og 2,5 ganger.

Struktureringen har helt

klart bidratt til å gjøre flåten

mer konkurransedyktig på

lønn. gjennomsnittlig driftsinntekt

var 35 millioner kroner

pr. fabrikktråler i 2000, mot

83 millioner kroner i 2010.

Samlet skipperlott (4 prosent

av delingsfangst) utgjorde

1,25 millioner kroner i 2000,

mot 2,7 millioner i 2010. Antall

rapporterte driftsdøgn har økt

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

91


etydelig, fra ca. 200 til mer

enn 300 døgn. Det har gjort

skiftordninger mer utbredt, og

har bidratt til at antall sysselsatte

i flåten ikke har falt i

samme grad som antall fartøy.

Men noen færre ansatte har

det helt klart blitt.

Struktur = bedre

lønnsomhet

Struktureringen har også

bidratt til å gjøre miljøregnskapet

grønnere. Det er i

hovedsak gamle fartøy med

tørste motorer som har blitt

SUNNMØRE OG ROMSDAL FISKESALSLAG

FISKERNES EGEN SALGSORGANISASj ON

92 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

borte. Det skal bli interessant

å beregne miljøgevin sten av

fornyingsbølgen fra 2012 til

2014. Litt avhengig av hvordan

Havfisk ASA (tidligere

Aker Seafood) organiserer sin

flåte, har vi beregnet at ti nye

fartøy med 15 prosent lavere

forbruk vil spare rederiene for

17 millioner kroner, om vi tar

utgangspunkt i drivstofftallene

for 2010.

Økonomisk vekst er

avgjørende for å innovere og

skape lønnsomhet. To faktorer

skaper vekst: Økt produksjon

og reduserte kostnader. Innen

fiske og fangst står vi overfor

særskilte utfordringer, siden

fangstvekst er avhengig av

naturens luner. Vi vet at det er

klare begrensninger for hvor

mye fisk man kan ta ut, og at

en rekke faktorer innenfor og

utenfor vår kontroll påvirker

nivået på biomassen. For

den enkelte fisker er nivået

på fartøykvotene gitt, selv

om det kan være kortsiktige

variasjoner. Utsalgsprisen på

fisken bestemmes av tilbud og

etterspørsel, og er også gitt for

den enkelte fisker.

Under full utnyttelse av

fartøykvotene kan vi utelukke

ytterli gere produksjonsvekst

på lang sikt. Da kan lønnsomheten

bare øke ved å

redusere kostnadene med å

lande fisken. Også her fin-

Gode priser, lave laGsavGifter oG sikkert oppGjør!

K j Ø L A U K S j O N

L A G E R A U K S j O N

www.surofi.no

Struktureringen av trålflåten

har redusert antall fartøyer fra

over 100 til rundt 35. Det har

selvfølgelig gitt mye mer fisk pr.

tråler. I år kan fullstrukturerte

trålere fiske en rekordkvote på ca.

3.200 tonn torsk hver.

nes det en nedre grense for

hvor rasjonelt og billig det er

mulig å drive. Prisen på store

kostnadsposter som drivstoff,

kapital og arbeidskraft er gitt.

Når prisene på disse øker mer

enn utsalgs prisen på fangsten,

presses lønnsomheten over

tid. eneste løsning for den

enkelte fisker er avvikling eller

produksjonsvekst. Sistnevnte

betinger en eller annen from

for strukturering, slik at fiskeren

gis mulighet til å fiske mer.

Figur 4 viser utviklingen i

utsalgsprisen på fryst, trålfanget

hvitfisk (torsk, sei og hyse)

sammenlignet med utviklingen

i industriarbeiderlønn og autodiesel.

Tallene er omregnet

til indekser, og 2000 er satt lik

1. Tallene er justert for prisstigning.

Arbeidsgodtgjørelsen til

mannskapet og drivstoffutgiftene

utgjør mellom 50 og 60

prosent av kostnadene til en

torsketråler. Figur 4 viser med

all tydelighet hvor viktig flåtens

muligheter til å strukturere har

vært for å sikre lønnsomheten.

Nå har riktignok kvotene

økt ca. 40 prosent i denne

perioden. Men økningen i

fangstkvantum pr. fartøy som

følge av strukturordningen

er mye større. Det har sikret

en økning i inntjeningen som

har overgått økningen i det

generelle kostnadsnivået, og

således bidratt sterkt til økt

lønnsomhet og fornying.

F O R H Å N D S K O N T R A K T E R

Foto: EksportutvalgEt For Fisk og hugo opdal


Hans Morten Sundnes

Marine Harvekst inn

i himmelen?

slikT BØr Jeg ikke skrive.

Men denne kommentaren er dømt

til å være utdatert før blekket er

tørt. For her går det unna! Ikke

før Thor Mowinckel har fått stengt

sundet mellom Veløy og Møvik,

og spredt smolten sin der, er

Grøntvedt, Ratchje og øyfolket på

trøndelagskysten godt i gang med

å spikre nøtene fast i plank. De

neste årene mekkes det merder

og settes ut smolt langs det meste

av kysten. Men det er bare Mowinckel

som får Hydro på laget. I

2000 kjøper nederlandske Nutreco

Norges største oppdrettsvirksomhet,

Hydro Seafood, før tempoet

virkelig skrus opp. Nutreco og Stolt

Sea Farm blir Marine Harvest, som

første blir en del av Pan Fish, og

som siden 2007 har vært navnet

på verdens suverent største

lakseoppdrettssels kap, med John

Fredriksen som den store eiermogulen

bakom. Sjefen for dette har

siden mars 2010, vært rovdenseren

Alf­Helge Aars kog, og det skulle vel

bare mangle om det ikke ble vokst

litt også under hans ledelse.

Beslutningen om å bygge

fôrfabrikk var ett signal. Lakseforedlingseneren

Morpol var deretter

det største jafset inntil forsøket på

å få den største rivalen, Cermaq,

inn i folden ble kjent i månedsskiftet

april/mai.

Utfallet av det siste er altså

ennå uvisst når dette skrives — og

blir det kanskje en stund etterpå

også. Men de svært markante

grepene for å få Cermaq opp i

Marine Harvest­merden, er tegn

på at lakselokomotivet ikke vil gi

seg før det har kommet så langt

skinnene rekker, og med laks i

bagasjen. Et sammenslått Marine

Harvest/Cermaq vil produsere

omtrent en halv million tonn laks i

år, ca. en fjerdedel av det globale

laksemarkedet og nær det bebudede

40 prosent­taket i Norge. Hvis

Nettopp fyllt 69 år, er John Fredriksen Norges rikeste mann og i fjor nr. 87 på

Forbes liste over verdens rikeste. Han har sikkert ambisjoner om å klatre på

listen. Det betyr at han også har planer om videre vekst i Marine Harvest ASA.

Det er ikke sikkert at det bare blir med laks.

cermaqsjonærene og Stor tinget

vil, er dette altså mulig. Hvis ikke,

er det tydelig at Marine Harvest

har staket ut kursen: Så stor på

laks som over hodet mulig og et av

sjømatselskapene som kan slåss

om tittelen verdens ledende.

ER DET SÅ MULIG Å TENKE videre

vekst etter at Marine Harvest har

spist seg mette på rødfiskselskaper,

eller er Fredriksen & co. i ferd

med å nå taket? Kjøpet av Morpol

og satsingen på egen fôrfabrikk

innlemmer en større del av verdikjeden

i Marine Har vest. De fleste

store handleturene har bidratt til å

øke volum og markedsandel. Dersom

det blir flere konsesjoner og

fremtidsret tede fôrløsninger, er det

til en viss grad mulig å vokse med

laksen uten å kjøpe opp naboen.

Men det virker litt smått og fattig på

vyer sammenlignet med det vi har

sett i det siste.

I første omgang kan vi se litt på

selskapene som faktisk viser at det

er mulig å bli enda større — slike

som Marine Harvest tenker å utfordre.

Japan­kolossene Maruaha

Nichiro og Nissui har begge større

spredning enn den norske laksekjempen.

Det er jo ikke alltid dette

har lønt seg, men de er uansett

på verdenstoppen i dag. Maruha

Nichiro, som er til stede på de syv

hav og enda flere kyster, sluser

mye av fisken inn mot matproduktdivisjonen,

der man slett ikke

nøyer seg med fisk. Lager og logistikk

er man tungt inne i, i tillegg til

eiendommer, hoteller, pakkemaskiner

og pels.

For rivalen Nissui var vårens

siste handel en ny kyllingprodusent

i Kina. Miksen kan minne

om Maruha Nichiro, men Nissui

fremhever selv kapasiteten innen

kjemi og farmasi. Amerikanske

Tyson Foods begynte med kylling.

Og selv om Arkansas­selskapet

for en periode gikk inn i surimi og

utfordret Røkke, har Tyson stort

sett vokst med kyllingene sine. Det

begynte med at John Tyson kjørte

500 kyllinger nordover fra Arkansas

til Chicago da han hørte prisene

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

93


ontrolled ontinuous hilled areful

Kontrollsystem

som dekker hele

skehåndteringsprosessen.

94 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

Laste- og

lossesystemer for

eektiv produksjonsog

prosessyt.

Tar vare på sken

og råstoet for

optimal kvalitet.

Cflow Takes Care of Your Values!

var bedre der. I dag er Tyson verdens

største innen kylling, storfe og

svin, og langt oppe på den gjeve

Fortune 500­listen. Som nevnt har

de vokst med kyllingsuget og plusset

på med riktig store porsjoner

biff og gris, pluss noen mat/gourmetkjeder.

SER VI PÅ DE ALLER STØR-

STE selskapene som er inne i

mat, er samtlige også inne i et

kaosmylder av merkevarer og

Det startet med 500 kyllinger og

en lastebil. I dag er amerikans ke

Tyson Foods verdens største innen

kylling, storfe og svin. Omsetningen

har passert 200 milliarder kroner på

årsbasis. Marine Harvest er fortsatt

liten.

Design av skånsomme

løsninger for

skehåndteringssystemer.

Cow - Holsneset 25, N-6030 Langevåg, Norway - Tlf: +47 70 19 59 00 - www.cow.no - e-mail: oce@cow.no


merkevarepro dusenter. Vi snakker

altså om Nestle, Pepsico,

P&G, Mars, Kraft, Unilever, Coca

Cola, General Mills, Kellogs og

Johnson&Johnson. Disse forsyner

verden med både snop og

tannbørster, klær og parfyme, te

og kaffe, bleier, frokostblanding

og tyggegummi, cola og kattemat.

Klarer du å unngå denne gjengen

i en uke, har du mest sannsynlig

rotet vekk visakortet. På den annen

side er det ikke mye av dette

man virkelig trenger, og det er lite

skikkelig mat. Vi kan ikke eliminere

muligheten for at det faktisk blir

Marine Harvest som kjøpes opp

neste gang, men selskaper som

investerer i parfymerte Lorea’l eller

søte Snickers den ene dagen,

gjør ikke en stor laksehandel den

neste. Det blir neppe en av disse.

Og Marine Harvest satser neppe

på tannpirkere.

Kan denne kikken likevel si oss

noe om Marine Harvests veier

videre fra laksen? Vel, hvis Tyson

Foods har gått fra kylling til fisk, er

det mulig å tenke omvendt. Det er

lenge siden man begynte å snakke

om at norsk fisk konkurrerte på

proteinmarkedet, og det er ikke

utenkelig å ta steget videre og bli

en proteinaktør. Men da begynner

vi å snakke om et annet selskap

med en annen identitet. Kanskje

er det like naturlig å kjøpe seg inn

i varene som ofte følger laksen?

Pepsico har jo handlet inn både

Kentucky Fried Chicken, Taco Bell

og Pizza Hut til leskedrikken sin.

Noen velrenommerte hvitvins­produsenter

eller en betydelig sushirisleverandør

til Marine Harvest­laksen

kunne vært noe å fabulere om.

Men det skal litt til at det går den

veien. Det skal også svært mye til

at man prøver å skaffe fotfeste i det

siste leddet i kjeden, selv om litt

restaurantdrift trolig er mer spiselig

enn dagligvarehandel.

MER NÆRLIGGENDE ER større

involvering i andre former for marint

protein. Japanerne har jo delvis

vokst seg store ved å bygge en

bred, variert og internasjonal

fiskedisk. Det er naturlig at laksekjempen

Marine Harvest fremover

vil følge med på andre oppdrettsarter

og lovende aktører, skjønt

det går nok en stund før appetitten

på torsk er der.

Disse fiskene må imidlertid

også ha fôr — slik kyllingen må

ha det. Kanskje den lille aviskivingen

mellom Marine Harvests

Alf­Helge Aarskog og Cermaqs

Jon Hindar sier mest om hvor

man setter inn støtet. Begge er

opptatt av fôrråvarer, men tenker

litt ulikt. Hindar ser stor verdi i

å kontrollere den tradisjonelle

verdikjeden, en fremgangsmåte

som kan sikre at sunnheten og

smaken til fremtidslaksen er nær

dagens. Aarskog svarer i «Fis­

Verdens matvaregiganter har det til felles at alle er involvert i et kaosmylder av

merkevarer og merkevareprodusenter, konstaterer Hans Morten Sundnes. Her ser

vi hva noen av de aller største driver med.

keribladetFiskaren» med en ivrig

tale om forskning på alterna tivene

til fiskemel og fiskeolje, gjerne

algebaserte. Dersom man klarer

å være i førersetet når de ulike

kodene knekkes og volum målene

nås på dette feltet, er man ikke

bare over et av de vik tigste hindrene

for videre laksevekst. Man

har også en bedre posisjon for å

gå inn i annen fiskeoppdrett og

andre deler av proteinnæringen.

Videre vekst ser uansett ut til å

være mulig, selv med et Europa

som blør. Kanskje også sannsynlig.

Som skri vende håper jeg selvfølgelig

på noen av de morsomste

løsningene.

Innen dette kommer på trykk kjenner vi

neppe utfallet. Kanskje ender det med

at Cermaq og konsernsjef Jon Hindar

(t.v.) overtar Copeinca, og at Marine

Harvest overtar begge. Men det er

ikke veldig sannsynlig, om vi skal

tro Marine Harvest-boss Alf-Helge

Aarskog.

Hans

Morten

Sundnes

har jobbet

i "Norsk

Fiskerinæring"

som

journalist

siden

1997.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

95


Vi møtes på

NorShipping

Stand D02-20

9529 shipbuilders have a new name

VARD is one of the major global designers and shipbuilders of offshore and specialized vessels.

For generations we have delivered state-of-the-art vessels and innovative maritime systems and solutions.

Our new name is derived from the Norwegian word “varde”, a navigation mark used in ancient times

to guide ships along the coast. VARD embodies our values, traditions, culture and maritime heritage.

9529 highly skilled employees work at our locations in Norway, Romania, Brazil, India, Croatia, Singapore

and Vietnam. Our entire company relies on close cooperation with our customers and employees.

It’s all about trust. Now and in the future.

VARD - built on trust

www.vard.com

STX OSV has changed its name to VARD. Our shipyards will now be known as Vard Aukra, Vard Brattvaag,

Vard Brevik, Vard Langsten, Vard Søviknes, Vard Braila, Vard Tulcea, Vard Niteroi, Vard Promar and Vard Vung Tau.

Other VARD companies are Vard Design, Vard Electro, Vard Piping, Vard Accommodation, Vard Trading,

Vard Engineering, Vard Grenland Industri and Vard Offshore Brevik.

www.iogm.no / Brandlab Photo: Sigve Aspelund/Tinagent.no


Troms

Yngve Paulsen Konsult AS

er stiftet i Tromsø kommune, med

adresse Grevlingveien 73, 9017 Tromsø.

Selskapet skal drive rådgivning, undervisning

og miljøkontroll innen havbruksnæringen,

og aksjekapitalen er 30.000

kroner. Yngve Strøm Paulsen, Grevlingveien

73, 9017 Tromsø, er styreleder og

daglig leder.

Brønnøysund 27/4­2013

Senjafisk AS

er etablert i Sørreisa kommune, med

adresse Bonhaugveien 31, 9310 Sørreisa.

Selskapet skal drive handel med

fisk og fiskeprodukter. Aksjekapitalen er

30.000 kroner. Inge Oddvar Våga, Bonhaugveien

31, 9310 Sørreisa, er enestyre

og daglig leder.

Brønnøysund 3/5­2013

Ullsfjord Fisk ANS

Einlund, 9030 Sjursnes i Tromsø kommune,

er slettet i Foretaksre gisteret.

Brønnøysund 18/4­2013

Nordland

Steinfjorden Sjømat AS

er etablert i Vestvågøy kommune, med

adresse Alstad 61, 8360 Bøstad. Selskapet

har en aksjekapital på 30.000 kroner

og skal drive kjøp, foredling og salg av

fisk og fiskeprodukter. Jens Petter Gylseth,

Alstad 61, 8360 Bøstad, er enestyre

og daglig leder.

Brønnøysund 8/4­2013

A Øvreskotnes AS

Bergland, 8373 Ballstad i Vestvågøy kommune,

har besluttet å nedsette aksjekapitalen

fra 410.000 til 270.000 kroner.

Nedset telsesbeløpet på 140.000 skal

betales tilbake til aksjonærene.

Brønnøysund 1/5­2013

Eidsfjord Sjøfarm AS

Havneg. 19, 8400 Sortland i Sortland

kommune, har besluttet å innfusjonere

Skotnes AS, med samme adresse.

Brønnøysund 25/4­2013

Vestlofotfisk AS

Sakrisøy, 8390 Reine i Moskenes kommune,

har besluttet å nedsette aksjekapitalen

i forbindelse med fisjon. Overtakende

selskap er Steinfjorden Sjømat

AS, med adresse Alstad 61, 8360 Bøstad

i Vestvågøy kommune.

Brønnøysund 19/4­2013

Musken Laks AS

8274 Musken i Tysfjord kommune, er slettet

i Foretaksregisteret etter fusjon med

Ellingsen Seafood AS, Været 2, 8320

smånytt

fra sjømatnæringen

Norge er et vakkert land. Her et flott motiv fra Bøstad i Lofo ten, der Jens Petter Gylseth har

etablert Steinfjorden Sjømat AS. Selskapet skal drive kjøp og foredling av fisk.

Skrova i Vågan kommune.

Brønnøysund 18/4­2013

Tysfjord Fisk ANS

c/o Terje Angel Gundersen, 8590 Kjøpsvik

i Tysfjord kommune, er slettet i Foretaksregisteret.

Brønnøysund april 2013

Nord-Trøndelag

Hydra Havfiske AS

er stiftet i Vikna kommune, med adresse

Steinberget 13, 7900 Rørvik. Selskapet

skal drive fiskerivirksomhet og aksjekapitalen

er 1,8 millioner kroner. Terje Breivik,

www.norskfisk.no

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

97


Steinberget 13, 7900 Rørvik, er enestyre

og daglig leder.

Brønnøysund 24/4­2013

Folla Sjø Holding AS

Fjordgata 10, 7900 Rørvik i Vikna kommune,

er meldt oppløst til Foretaksregisteret.

Harry Asmund Bøe, Nonstindvegen

7 A, 7970 Kolvereid, er leder for avviklingsstyret.

Brønnøysund 30/4­2013

Norvik Seafood AS

Øksninga, 7970 Kolvereid i Nærøy kommune,

er slettet i Foretaks registeret.

Brønnøysund april 2013

Sør-Trøndelag

Bestfisk

Dokkgata 4 B, 7014 Trondheim i Trondheim

kommune, er slettet i Foretaksregisteret.

Brønnøysund april 2013

Møre og Romsdal

Sperrefish AS

er stiftet i Ålesund kommune, med adresse

Sperre, 6057 Ellingsøy. Selskapet skal

drive investering og kapitalplassering, og

aksje kapitalen er 540.000 kroner. Inger

Marie Sperre, Fjelltunvegen 33, 6007 Ålesund,

er styreleder og daglig leder. Hun

har Arne og Kjetil Sperre med seg i styret.

Brønnøysund 18/4­2013

Sogn og Fjordane

Fiskehuset & Co

er stiftet i Vågsøy kommune, med adresse

Gate 1 B, 6700 Måløy. Selskapet skal

drive produksjon og salg av japansk mat,

samt bearbeiding, produksjon og salg av

fiskeprodukter. Selskapet skal også drive

agent­ og meglertjeneste innen reiseliv,

og bred bedrifts­ og personrådgivning.

Junna Radunceva, Gate 1 B, 6700 Måløy,

er styreleder og daglig leder. Selskapet

er et norskregis trert, utenlandsk foretak,

tilhørende Fiskehuset & Co Limited i

london.

Brønnøysund 8/4­2013

Hordaland

Ecoshrimp AS

er etablert i Bergen kommune, med

adresse Nedre Nattland 32, 5099 Bergen.

Aksjekapitalen er 30.000 kroner og selskapet

skal utvikle en industriell, vertikal

og tropisk rekeproduksjon i resirkulert

miljø. Helge Martin Stokke, Forskjønnelsen

7, 5022 Bergen, er styreleder og Ove

98 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

Kjetil Sperre er styremedlem i Sperrefish AS, som skal drive investeringer og kapitalplassering.

Søsteren Inger Marie Sperre er styreleder. (Foto: Therese Tande)

Rustung Hjelmervik er tilsatt som daglig

leder.

Brønnøysund 3/4­2013

Paul Seafood

er stiftet i Bergen kommune, med adresse

c/o North Sea Seafood AS, Bontelabo

2, 5003 Bergen. Selskapet skal drive

konsulentvirk somhet i sjømatnæringen.

Daniel Douglas Paul, Høymyrmarka 299,

1391 Vollen, er innehaver.

Brønnøysund 19/4­2013

Nordic Seafarms AS

Strandgaten 223, 5004 Bergen i Bergen

kommune, har besluttet å nedsette

aksjekapitalen fra 66.005.664 kroner til

16.501.166 kroner. Nedsettelsesbeløpet

på ca. 49,5 millioner kroner skal avsettes

til fond.

Brønnøysund 4/4­2013

Sandviken Sjømat AS

Fagerdalen 6, 5039 Bergen i Bergen

kommune, er meldt oppløst til Foretaksregisteret.

Ole Johnny Isaksen, Liaflaten 11,

5132 Ny borg, er leder for avviklingsstyret.

Brønnøysund 16/4­2013

Superior AS

Strandgaten 18, 5013 Bergen i Bergen

kommune, er slettet i Fore taksregisteret.

Brønnøysund 1/5­2013

Vest-Agder

Hidfrakrabber

v/Leif Arild Jakobsen, Baneheiveien 11

A, 4613 Kristiansand S i Kristiansand

kommune, er slettet i Foretaksregisteret.

Det samme gjelder Norcap Seafood AS,

med adresse c/o Vekstra Kristiansand,

Dronningens gate 31, 4610 Kristiansand

s.

Brønnøysund april 2013

Lyngdalskjell AS

Rudjord, 4580 Lyngdal i Lyngdal kommune,

er meldt oppløst til Foretaksregisteret.

Tor Kristian Stevik, Ervik, 6750 Stadlandet,

er leder for avviklingsstyret.

Brønnøysund 7/5­2013

Buskerud

Mikkels Fisk og Fristelser AS

er etablert i Hurum kommune, med

adresse Torget, 3484 Holmsbu. Selskapet

skal drive butikkhandel med fisk, skalldyr

og andre matvarer. Aksjekapitalen er

30.000 kroner. Mikael Schmith, Skjøttelvikveien

4, 3484 Holmsbu, er enestyre og

daglig leder.

Brønnøysund 11/4­2013

Oslo

Monifa Fisk

er etablert i Oslo kommune, med adresse

Hallagerbakken 58, 1256 Oslo. Selskapet

skal drive import og eksport av fisk og

trevarer. Maria Kalmokova er tilsatt som

daglig leder. Selskapet er et norskregistrert,

utenlandsk foretak, med hovedkontor

i Stockport i Storbritannia.

Brønnøysund 4/4­2013


Nesten 90 prosent av verdens oppdrettsproduksjon skjer i Asia, og det aller meste foregår i ferskvann. Her fra en stor tilapia-farm i Hwanghaebukto

i Nord-Korea. I 2011 produserte Nord-Korea ca. 64.000 tonn oppdrettsfisk, og var nr. 38 på listen over verdens oppdrettsnasjoner.

Produksjonsvolumet har imidlertid vært det samme i 5 år, så man kan jo lure på hvor reelt det er.

Alt øker!

I april kom FAOs statistikk for fangst og oppdrettsproduksjon

i 2011. Fangsten av villfisk økte

med 5,1 prosent, og produksjonen av oppdrettsfisk

med 6,4 prosent. Den totale produksjonen

av sjømat var ca. 155 millioner tonn i 2011. Da

holder vi akvatiske planter og pattedyr utenom.

Figur 1 viser utviklingen siden 1950.

Tallene på neste side, for

oppdrettsproduksjonen førte til

en heftig diskusjon i det e­post

baserte diskusjonsforumet

Sarnissa. Mange av de som

kom med innlegg, mente at

statistikken var totalt feil. De

kan meget vel ha rett. Noen

dager senere kom nemlig

FAO med en meld ing om at

organisasjonen i 2013 vil gjøre

en stor innsats for å forbedre

innsamlingen av statistikk,

spesielt i Afrika, hvor det har

vært eksepsjonelt vanskelig

å fremskaffe pålitelige tall.

Handelsstatistikken for 2011

er langt mer komplisert, og blir

derfor ikke lagt ut før senere

på året.

Men nå foreligger altså

produksjonstallene. Kina er

som vanlig desidert størst,

både når det gjelder oppdrett

og fangst. Se tabell 1. Og selv

om veksten i Kinas produksjon

øyensynlig er i ferd med

å avta, står landet likevel for

av Erik Hempel

hele 61,2 prosent av oppdrettsproduksjonen

og 16,7

prosent av fangsten. Totalt

produ serer Kina 34,5 prosent

av all fisk, skalldyr og bløtdyr

i ver den.

Den globale fangsten av

fisk økte som nevnt innledningsvis

med litt over 5 prosent

i 2011, og fangstmengden

på 93,0 millioner tonn

var faktisk den tredje største

registrert gjennom tidene.

Bare i 1996 og 2000 ble det

fisket mer, med henholdsvis

93,8 og 93,5 millioner tonn.

På grunn av det gode fisket

etter peruviansk ansjos hoppet

Peru i 2011 opp på andreplassen

blant verdens største

fiskerinasjoner, og dyttet Indonesia

ned til tredjeplassen.

Norge falt ut av listen over de

ti største, og knep tolvteplassen

med en fangst på nesten

2,3 millioner tonn. Det var en

nedgang på ca. 15 prosent

sammenlignet med året før.

Japan gjorde det faktisk bedre

enn ventet etter tsunamien

som slo til i mars 2011. FAO

hadde regnet med at reduksjonen

i Japans fangst skulle

bli svært stor, men tallene for

2011 viser en nedgang på

bare 7 prosent.

Redusert veksttakt

Den marine fangsten økte

betydelig, fra 77,7 millioner

tonn i 2010 til 82,4 millioner

tonn i 2011. Fangsten fra

innsjøer, elver og dammer

gikk marginalt tilbake. Over

tid har imidlertid fang sten fra

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

99


Figur 1: Global produksjon av fisk, skalldyr

og bløtdyr 1950-2011. Kilde: FAO FishStat.

Tabell 1: Global ilandført fangst – de største fiskerinasjonene

(akvatiske planter og pattedyr ikke tatt med) Volum i millioner tonn.

Kilde: FAO FishStat

Land 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 % av total

Kina 13.9 14.1 14.3 14.3 14.4 14.4 14.5 14.7 15.2 15.5 16.7%

Peru 8.8 6.1 9.6 9.4 7.0 7.2 7.4 6.9 4.3 8.2 8.9%

Indonesia 4.3 4.5 4.6 4.7 4.8 5.0 5.0 5.1 5.4 5.7 6.1%

USA 4.9 4.9 4.9 4.9 4.8 4.8 4.3 4.2 4.4 5.1 5.5%

India 3.7 3.7 3.4 3.7 3.8 3.9 4.1 4.1 4.7 4.3 4.6%

Russland 3.2 3.3 2.9 3.2 3.3 3.5 3.4 3.8 4.1 4.2 4.6%

Japan 4.3 4.7 4.3 4.3 4.3 4.3 4.3 4.1 4.0 3.7 4.0%

Myanmar 1.3 1.3 1.6 1.7 2.0 2.2 2.5 2.8 3.1 3.3 3.6%

Chile 4.2 3.6 4.9 4.3 4.1 3.8 3.5 3.4 2.6 3.0 3.3%

Vietnam 1.7 1.8 1.9 2.0 2.0 2.1 2.1 2.3 2.4 2.5 2.7%

Andre 40.1 39.8 40.0 39.6 39.1 39.3 38.4 38.2 38.4 37.2 40.0%

TOTALT 90.5 87.7 92.4 92.0 89.7 90.3 89.5 89.5 88.5 93.0 100.0%

Tabell 2: De 17 største villfiskartene i millioner tonn. Kilde: FAO

Species 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Endring

2010-11

1. Peru ansjos 7,0 7,6 7,4 6,9 4,2 8,3 97,8 %

2. Alaska pollock 2,9 2,9 2,6 2,5 2,8 3,2 13,3 %

3. Skipjack tunfisk 2,6 2,5 2,5 2,7 2,6 2,6 – 0,1 %

4. Atlantisk sild 2,2 2,4 2,5 2,5 2,2 1,8 –19,3 %

5. Chub makrell 2,0 1,7 1,9 1,6 1,6 1,7 5,0 %

6. Japansk ansjos 1,5 1,4 1,3 1,1 1,2 1,3 10,2 %

7. Storhodet trådstjert 1,4 1,3 1,4 1,3 1,3 1,3 – 6,2 %

8. Hestmakrell 1,1 1,2 1,2 1,1 1,2 1,2 2,1 %

9. Gulfinnet tunfisk 1,2 1,1 1,2 1,2 1,2 1,2 0,3 %

10. Atlantisk torsk 0,8 0,8 0,8 0,9 1,0 1,0 10,3 %

11. Europeisk sardin 1,1 1,0 1,1 1,2 1,2 1,0 –16,8 %

12. Sardiner 0,8 0,8 0,9 1,0 1,0 1,0 – 6,7 %

13. Atlantisk makrell 0,5 0,6 0,6 0,7 0,9 0,9 6,5 %

14. Flyve­akkar 0,9 0,7 0,9 0,6 0,8 0,9 11,1 %

15. Arausansk sild 0,4 0,3 0,8 0,9 0,8 0,9 18,2 %

16. Ørnefisk 0,8 0,7 0,7 0,8 0,8 0,9 11,7 %

17. Lodde 0,3 0,4 0,3 0,4 0,5 0,9 68,0 %

TOTALT 89,7 90,3 89,5 89,5 88,5 93,0 5,1 %

100 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

Figur 2: Verdens fangst fordelt på marine områder

og innenland sområder. Kilde: FAO FishStat.

innsjøer, elver og dammer vist

en jevn stigning. Det fremgår

av figur 2.

Den store økningen skyldes

i første rekke en kraftig vekst

i fangsten av ansjos utenfor

Peru. Denne ble nesten

doblet fra 4,2 millioner tonn til

8,3 millioner tonn. Fangsten

av Alaska pollock økte også

betydelig, fra 2,8 millioner tonn

til 3,2 millioner tonn, eller med

13,3 prosent. Andre viktige

arter med økt fangst var atlantisk

torsk (+10,3%) og lodde

(+68,0%). Det ble regis trert

mindre fangster av atlantisk

sild (­19,3%), europeisk sardin

(­16,8%) og sardinella (­6,7%).

Alt dette fremgår av tabell 2.

Oppdrettsproduksjonen

fortsetter å øke, men tempoet

i veksten er avtagende. Se

tabell 3. Asia dominerer totalt

og sto i 2011 for hele 88,5

prosent av verdens oppdrettsproduksjon.

Kina alene står

for 61,2 prosent, mens India,

Vietnam og Indonesia sto for

hen holdsvis 7,4, 4,5 og 4,4

prosent. Norge har klatret

et stykke oppover på listen,

og lå i 2011 på en hederlig

sjetteplass. Dersom vi regner

produksjonen i førstehåndsverdi

i stedet for i volum,

ligger Norge også på sjetteplass.

Chile viste god vekst i

2011 (+36,2%), og nådde en

produksjon på nesten 1 million

tonn. Andre land med solid

vekst i oppdrettsproduksjonen


Peru økte sitt fangstkvantum

med 97 prosent fra 2010 til 2011.

Det aller meste av dette kom fra

økt fangst av ansjos. 2011 var

med andre ord et knallår for

fiskeflåten i Peru.

i 2011, men som ikke nådde

«Topp 10»­listen, var Brasil

(+31,3%), Ecuador (+13,6%)

og Iran (+12,4%). De 20 største

oppdrettsnasjonene sto for

hele 95 prosent av den totale

produksjonen. Tabell 4 viser

oppdrettsproduksjonen fordelt

på de 20 viktigste artene.

Det aller meste av oppdrettsproduksjonen

foregår

i ferskvann. Det fremgår av

figur 3. Hele 62 prosent av

det totale oppdrettsvolu met

kommer fra ferskvann, mens

litt over 30 prosent kommer

fra marint oppdrett. Som vi ser

av figur 3 har andelen marint

op pdrett vokst jevnt og trutt

gjennom de siste årene.

Førstehåndsverdien av

verdens oppdrettsproduksjon

var i 2011 beregnet til ca. 127

milliarder amerikanske dollar.

Det var en økning på ca. 11

prosent fra året før. I 2012 er

oppdrettspro duksjonen estimert

å være ca. 66,5 millioner

tonn, ifølge FAO.

Tabell 3: Global oppdrettsproduksjon 2002-2011 i millioner tonn.

Akvatiske planter og sjøpattedyr ikke tatt med. Kilde: FAO

Land 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 % av totalt

1. Kina 24,0 24,8 26,2 27,7 29,5 30,9 32,1 34,1 36,0 37,9 61,2 %

2. India 2,2 2,3 2,8 3,0 3,2 3,1 3,9 3,8 3,8 4,6 7,4 %

3. Vietnam 0,7 0,9 1,2 1,3 1,7 2,1 2,5 2,6 2,7 2,8 4,5 %

4. Indonesia 0,9 1,0 1,0 1,2 1,3 1,4 1,7 1,7 2,3 2,7 4,4 %

5. Bangladesh 0,8 0,9 0,9 0,9 0,9 0,9 1,0 1,1 1,3 1,5 2,5 %

6. Norge 0,6 0,6 0,6 0,7 0,7 0,8 0,8 1,0 1,0 1,1 1,8 %

7. Thailand 1,0 1,1 1,3 1,3 1,4 1,4 1,3 1,4 1,3 1,0 1,6 %

8. Egypt 0,4 0,4 0,5 0,5 0,6 0,6 0,7 0,7 0,9 1,0 1,6 %

9. Chile 0,5 0,6 0,7 0,7 0,8 0,8 0,8 0,8 0,7 1,0 1,5 %

10. Myanmar 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,6 0,7 0,8 0,8 0,8 1,3 %

Andre 5,4 5,8 5,9 5,9 6,4 6,7 6,8 7,1 7,4 7,5 12,1 %

Totalt 36,6 38,6 41,5 43,9 46,9 49,4 52,3 55,0 58,2 61,9 100,0 %

Tabell 4: De 20 største artene i oppdrett i millioner tonn. Kilde: FAO

Arter 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Endring i %

2010-2011

Sølvkarpe 3,4 3,4 3,6 3,7 3,9 3,6 3,8 4,1 4,1 5,3 30,5%

Gresskarpe 3,1 3,3 3,2 3,4 3,5 3,6 3,8 4,2 4,4 4,6 4,9%

Østers 3,2 3,2 3,3 3,4 3,4 3,5 3,4 3,5 3,7 3,8 2,6%

Vanlig karpe 2,8 3,0 2,6 2,7 2,8 2,8 3,0 3,2 3,6 3,7 2,8%

Teppeskjell 2,1 2,3 2,5 2,6 2,7 3,0 3,1 3,2 3,6 3,7 2,1%

Vannamai­reker 0,5 1,0 1,3 1,7 2,1 2,3 2,3 2,4 2,7 2,9 6,2%

Nil­tilapia 1,1 1,3 1,5 1,7 1,9 1,9 2,1 2,2 2,5 2,8 9,9%

Storhodet karpe 1,5 1,7 1,8 1,9 2,1 2,2 2,3 2,5 2,6 2,7 4,6%

Catla 0,6 0,6 1,2 1,3 1,4 2,1 2,4 2,4 3,0 2,4 –19,0%

Krusisk karpe 1,5 1,6 1,7 1,8 1,8 1,9 2,0 2,1 2,2 2,3 3,6%

Atlantisk laks 1,1 1,1 1,3 1,3 1,3 1,4 1,5 1,4 1,4 1,7 20,7%

Roho labeo 0,7 0,8 1,4 1,4 1,6 1,0 1,2 1,3 1,1 1,4 27,3%

Pangasius 0,1 0,2 0,3 0,4 0,6 0,9 1,4 1,2 1,3 1,4 8,9%

Kamskjell 0,8 0,8 0,8 0,9 1,0 1,2 1,1 1,3 1,4 1,3 – 7,2%

Annen ferkvannsfisk 2,5 1,3 1,4 1,4 1,7 1,6 1,4 1,1 1,2 1,3 6,9%

Marine bløtdyr 1,2 0,9 1,0 1,0 1,1 0,8 1,0 0,9 0,7 1,1 51,3%

Muslinger 0,8 0,8 0,9 0,8 0,9 0,7 0,7 0,8 0,9 0,9 2,8%

Melkefisk 0,5 0,6 0,6 0,6 0,6 0,7 0,7 0,7 0,8 0,9 10,2%

Regnbueørret 0,5 0,6 0,6 0,6 0,6 0,7 0,7 0,7 0,7 0,8 5,7%

Annen tilapia 0,2 0,3 0,3 0,3 0,3 0,4 0,4 0.5 0,6 0,8 30,3%

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

101


Figur 3: Global oppdrettsproduksjon av fisk, skalldyr

og bløtdyr 1950-2011 etter miljø. Volum i

millioner tonn. Akvatiske planter og

sjøpattedyr unntatt. Kilde: FAO FishStat.

Figur 4: Global oppdrettsproduksjon fordelt på

artsgrupper i millioner tonn. Kilde: FAO FishStat.

Vi leverer

D13 MH

294–441 kW (400–600 hp) crankshaft power acc. to ISO 3046, rating 1–2

VOLVO PENTA INBOARD DIESEL

Strongest in the Class

The engine features the latest design of mid position

twin entry waste gate turbo with pulse charging.

Higher turbo pressure at low rpm will secure

excellent acceleration.

The optimize miller inlet valve timing ensures high

torque at low rpm and low emissions due to lower

pressure and temp in the cylinders.

With the new injectors with variable needle opening

pressure noise is further reduced.

All this technical features results in a very strong

Marine Fremdriftsmotorer

and smooth running engine with world-class

performance, combined with low emissions and

Marine Aggregater

low fuel consumption.

World-class performance

The new ergonomically designed con-

State-of-the-art engine technology featurtrols engage smoothly and allow for

Din sentrale ing Volvo the world’s most Penta efficient charge air leverandør maneuvering with fingertip precision på in Vestlandet

cooler, high pressure unit injector system,

in combination with twin entry turbo charger

and miller timing, all of which ensure

high power, low fuel consumption, and

outstanding torque over the whole speed

range with virtually no sign of smoke. All

controlled by the Volvo EMS electronic

management system. The low end torque

Tlf. 55 98 70 beats 70 any – competitor Fax: which 55 will 98 allow the 70 to 80 integrate – 5251 with various bridge Søreidgrend

control

operator to handle the vessel very safe systems.

E-mail: with a gunnar.sortland@bjordal-madsen.no

lot of power available. The new D13 Fully classed, fully emission

engine has lower fuel consumption then

it’s predecessor which further reduces the

life cycle cost for the owner.

Durability and high quality

The D13 MH has the same robust basic

architecture as all other heavy duty platforms,

D9, D11and D16. The in-line six concept

with robust block design, rear-end transmission,

ladder frame and a one-piece cylinder

head with overhead camshaft and 4-valve

technology contributes to excellent operating

economy, high reliability and long-term

durability.

The D13 MH is built in the world’s most

highly automated diesel engine factory line

with robotic machining and computer controlled

audit checks, which ensures the highest

quality level through out

102 "Norsk Fiskerinæring" Powerful control system nr. 4 - 2013

EVC-D, a new generation of the proven

Electronic Vessel Control offers the best

helmsman experience available!

SALG - SERVICE - DELER

any situation. For non classed applications

the type approved EVC-D control

system will give gear and speed control

of the vessel.

For fully classed vessels the Volvo

Penta MCC system offers flexibility in

selection of alarm panels and control levers

from other sources and possibility

approved

The engine is fully classifiable to meet

all major classification requirements.

The engine meets the latest of EU

IWW, CCNR, IMO and EPA emission

legislation requirements.

Trouble free service

Scheduled maintenance and preventive

repairs will keep you from unnecessary

and expensive downtime. For each genset

application Volvo Penta dealers can

offer extensive life cycle cost analysis

including fuel and maintenance cost.

Qualified Volvo Penta dealers stand by

for service and support in more than

100 countries all over the world. A

complete set of documentation will be

delivered with the set according to

Volvo’s high quality publication standard.

The optional extended coverage

(CXC) will give protection for one or

two additional years.

Faretruende lav

torskepris

I volum er det fisk som er den

dominerende artsgruppen i

op pdrett. Se figur 4. Denne

gruppen har også vist kraftig

vekst gjennom de siste 20­25

årene. Bløtdyr, i all hovedsak

skjell, har også vokst,

men ikke i samme tempo. For

skalldyr var det en god vekst i

produksjonen i det første tiåret

i dette århundret, men nå er

veksten flatet ut. Her snakker

vi i det alt vesentlige om reker.

Tabell 6 viser førstehåndsprisene

på endel viktige

oppdrettsart er. Truede arter,

som f.eks. blåfinnet tunfisk, er

svært dyre. Havabbor, som er

høyt verdsatt i Asia, oppnår

også svært høye priser. Europeisk

ål ligger overraskende

høyt, med en gjennomsnittspris

på hele US$ 13,74 i

2011.

Laks ligger omtrent midt på

treet, med Chinook høyest og

atlan tisk laks lavest. Atlantisk

torsk oppnår nesten faretruende

lave priser. Det samme

kan vi si om store oppdrettsarter

som tilapia, amerikansk

catfish og cobia. At karpene

er billige, er som for ventet.

Barramundi, også kalt asiatisk

havabbor, har derimot vist en

meget positiv utvikling. Denne

fremgangen må tilskrives god

og smart markedsføring av

australske oppdrettere.

Tabell 6: Førstehåndspris på en del utvalgte oppdretts-

arter, rangert etter pris. Førstehåndsverdi i

US$ pr. kg. Kilde: FAO

Arter 2007 2008 2009 2010 2011

1. Blåfinnet tunfisk 15,42 16,37 14,21 12,90 22,28

2. Marmor­havabbor * 14,55 9,13 15,46 20,87

3. Malabar­havabbor 11,33 * * 15,32 16,04

4. Stør 7,93 * * 8,55 13,89

5. Europeisk ål 11,74 11,09 10,03 11,51 13,74

6. Indonesisk snakehead 1,12 1,20 1,66 1,56 12,17

7. Atlantisk kveite 8,50 12,19 11,81 12,16 11,08

8. Europeisk flatøsters 4,56 8,25 8,20 7,81 9,24

9. Stripet havabbor (hybrid) 6,14 5,62 6,75 7,34 8,24

10. Piggvar 6,80 7,70 7,59 7,71 7,96

11. Chinook laks 7,21 6,32 2,25 6,16 6,82

12. Stillehav­blåfinnet tunfisk 7,25 6,70 5,45 5,48 6,71

13. Gaffel­makrell * * 8,30 6,70 6,54

14. Europeisk havabbor 6,18 6,77 5,93 5,78 5,96

15. Coho laks 3,84 4,15 6,45 5,20 5,74

16. Atlantisk laks 5,16 4,85 4,46 5,48 5,64

17. Tigerreker 4,82 4,65 4,75 5,01 5,24

18. Regnbueørret 4,19 4,18 4,68 4,70 4,98

19. Asiatisk havabbor 3,36 3,65 3,38 4,12 4,49

20. Vannmai­reker 3,76 4,01 3,94 4,14 4,23

21. Havgjøs 7,87 3,86 4,19 3,26 4,03

22. Taggmakrell 4,00 4,00 4,00 4,00 4,00

23. Atlantisk torsk 4,01 3,92 2,85 2,79 3,13

24. Nord­afrikansk catfish 2,61 2,80 2,65 2,71 2,84

25. Nil­abbor 2,41 2,41 2,42 2,42 2,42

26. Pangasius 1,32 1,84 2,00 2,00 2,38

27. Svart karpe 2,16 2,32 2,32 2,32 2,32

28. Blåskjell 1,80 2,14 1,76 1,69 1,98

29. Amerikansk catfish 1,46 1,49 1,46 1,52 1,81

30. Melkefisk 1,18 1,41 1,47 1,51 1,75

31. Cobia 1,91 1,60 1,63 1,75 1,62

32. Nil­tilapia 1,38 1,38 1,53 1,58 1,62

33. Vanlig karpe 1,19 1,25 1,31 1,33 1,42

34. Storhodet karpe 1,20 1,28 1,28 1,28 1,28

35. Gresskarpe 1,18 1,27 1,27 1,28 1,28

35. Mozambique­tilapia 0,82 0,85 1,11 1,57 1,23

37. Grønne muslinger 0,14 0,18 0,20 0,25 0,37

Snittpris totalt 2,19 2,25 2,26 2,34 2,48


Unn bedriften din

skadeoppgjør slik

det burde være.

www.if.no/bedrift

02400

Det aller viktigste med en forsikring er det som

skjer etter at en skade har skjedd. Hvordan du

blir møtt av forsikringsselskapet, hvor smidig

det fungerer, og hvor raskt du kan få i gang

virksomheten igjen.

If og Norske Sjømatbedrifters Landsforening

har samarbeidet om forsikringsløsninger i

mange år, og vi kjenner bransjen ut og inn.

Samarbeidsavtalen sikrer medlemmene av

NSL gode betingelser og forsikringer

spesialtilpasset næringens behov.

8485_b Inhouse NO


Hvor begynner og slutter

egentlig verdikjeden i

sjømatnæringen? Starter

det hele når fisken dras

over ripa, og ender på en

gaf fel? Begynner det når

torsken biter på og silda

svømmer i nota, eller skal

vi flytte startstreken enda

litt tilbake; til plank tonnivå,

utstyrsleverandører, fôrprodusenter,

havforskere

eller departementsråden

i Fiskeri­ og kystdepartementet?

Å sette sluttstrek ved

gaffelen er heller ikke like

opplagt. Noen vil si at

kjeden er til ende når sluttbruker

har dratt visakor tet.

Andre vil mene at til og

med gaffelen er for tidlig;

at heller ikke smak og

bitemotstand er veis ende,

men opplevelsen fisken

gir — stemningen den

blir en del av og historiene

som kan henges på.

Under årets Brüssel­messe

dukket nettopp ønsket om

historier rundt den norske

sjømaten opp. Men er slikt

virkelig målbart, gjenstand

for forskning og for smarte,

innovative grep?

I denne utgaven av

«Fisk og Forskning» har

vi en samtale med fiskehandler

Kjetil Holen på

Hamar. Han er med på en

helt ny måte å kvalitetsvurdere

sjømat. God kvalitet

104 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

er til syvende og sist god

smaksopplevelse. Laget

som bringer fisken frem til

sluttbruk er har ikke ansvar

for humøret, selskapet,

stemningen og været. Man

kan bidra med prikken over

i­en, eller spolere det hele.

Og kan vi komme et skritt

nærmere med et kvalitetsbegrep

som også tar inn

i seg hva siste mann og

kvinne i kjeden synes?

En annen som kommer

til ordet på de neste sidene,

er Nofima­forskeren Morten

Heide. Han er også opptatt

av å bringe sjømaten helt

hjem — til og med som

suvenir for Norges­turister.

Utvilsom et område der

man ikke kan gå på akkord

med kvaliteten.

Det meste av FoU og

innovasjon kan direkte eller

indirekte virke inn på kvaliteten

til det aktuelle sjømatproduktet.

Det gjelder ikke

minst når Møreforsking og

VRI­prosjektet samarbeider

med Medialinjen på Høgskulen

i Volda om å utvikle

videoer og egen app for

riktig behandling av fangsten.

vri er forkortelsen

for Virke midler for Regional

FoU og Innovasjon. Her

begynner verdikjeden og

kvalitetsarbeidet når fisken

dras over ripa — eller i

mobi ltelefonen.

Alle matveier fører

til Knutstad & Holen

At en plantekyndig duo bestående av sogningen

Torstein Holen og nordlendingen Karl Knutstad

bestemte seg for å satse på fiskesalg i Hamar,

var innovasjon i seg selv. Siden snakker vi om en

fiske handelsvirksomhet som aldri har sluttet å

tenke nytt. Daglig leder Kjetil Holen i Knustad &

Holen AS skreddersyr fiskedisken i Bologne, krydrer

burgeren med cajunkrydder og går i bresjen

for en ny kvalitetsvurdering av sjømat i Norge.

Samtidig savner han skolekjøkkenet og holder på

isen.

Dersom du kjører forbi Hamar

eller setter fra deg bilen og

kansk je går rundt i Hedmarksbyen,

vil du som regel oppleve

en sjelden sterk og måkefri

følelse av å være midt i Norge.

Går du på for retningen skiltet

med Knutstad & Holen og endatil

inn døra, befinner du deg

på litt magisk vis midt i sjømat­

Norge. I et kort øyeblikk får du

følelsen av at alle aktivitetene

ute på sjøkanten er dirigert

herfra; at alt juksefiske, garndraging

og blåsk jellhøsting

er satt i sving for å ende opp

islagt i den spesial designede

fiskedisken som slynger seg

gjennom butikken.

Her snakker vi ikke bare

om laks, torsk og reker, men

skrei fra Myre, lyrfilet fra

Tustna, rødspette fra Måløy.

Alt i diskene er tavleført med

fangstområde, fangstdato og

pris. En annen tavle forteller

om tilbud fra eget røykeri,

egen fiskemat og sjømatdelikatesser

man kan sette seg i

lunsjkroken for å nyte.

Innovativ geografi

Når vi får Kjetil Holen i tale

halv elleve på mandag, har

han hatt jobbpulsen i gang

siden før seks. Knutstad & Holens

fiske disk gjør seg ikke av

seg selv, og Holen har nettopp

sørget for at disken er pre-

Alle veier fører til Grønnegata 24 i Hamar, i alle fall for den som er

på jakt etter sjømat av beste kvalitet. I 2011 passerte omsetningen til

Knutstad & Holen for første gang 60 millioner kroner. Da tar vi også

med engrosomsetningen. (Foto: HMS)


Billedtekst 1:

Billedtekst 2:

sentabel med de ulike varene

riktig dandert. Også det som

skal være klart for varmeskap,

varmedisk og lunsjbar,

er på plass. Pågangen etterpå

bekrefter at bestefar Torstein

Holen og kompanjongen

hans, Karl Knutstad, gjorde et

riktig valg da de i 1925 startet

fiskebutikk på tjukkeste Hedmarken.

Det var inno vasjon

av beste sort ­ ikke minst med

tanke på at gründerne var en

sogning og en nordlending

med agronom­ og hagebruksbakgrunn.

Etter å ha bestemt

seg for at blått var mer spennende

enn grønt, kom de til

at fiskerisamfunnene langs

kysten ikke var stedet å satse

på et fiskeriutsalg. Så kikket

de på kartet og satte nåla på

Hamar.

— Det viste seg å være

et riktig valg hvis man ten-

ker logistikk. En stor andel

av ferskfisken går med bil

gjennom Gudbrandsdalen

eller Østerdalen, og Hamar

blir dermed et naturlig knutepunkt

før bilene ruller videre

til Oslo. Dette gir oss også

en god vare bredde, sier Kjetil

Holen. Det siste er viktig både

for detaljut salget med den

langstrakte fiskedisken og for

engrosavdelingen.

— Ledesnoren har i alle år

vært god kvalitet på varene,

men også på kundeveiledningen.

Her på flatbygda har det

verken vært his torisk kultur for

fisk eller tradisjoner for bruk

av fisk som råstoff. Vi er midt

i kjøtt­ og pottitlandet, og har

måttet lære opp og veilede

forbrukerne.

— Hva vil du trekke frem

som eksempel på nytenking

i virksomhe tens historie?

— Det å være fiskehandler på

flatbygda er nytenking i seg

selv. Kompetanseformidling er

en vesentlig faktor. Det dreier

seg om å skape interesse,

vekke nysgjerrighet og bygge

tillit i forhold til råvarer og

anvendelser som er ukjent for

mange. Vi må skape trygghet

om hvordan man skal håndtere

sjømaten slik at resultatet

blir en positiv opplevelse.

Så har vi — ikke minst i de

senere årene — brukt mye

tid på å gjøre fisken kjent. Vi

kurser barn i alle aldersgrupper,

foreldre i alle lag og også

de som nærmer seg utgangsdatoen,

for å formulere meg

litt brutalt. Målet er å finne anvendelse

som passer de ulike

grupperingene. Siden folk i

Hed mark ikke har tradisjoner

for disse produktene i forkant,

må vi være innovative for å

Fisk og

Forskning

Knutstad & Holen AS er et kjent navn for alle som liker sjømat på indre Østlandet. Mange reiser langt for å kjøpe fisk på Hamar. Om de vil nyte

fisken i butikken, er det også helt greit. Knutstad & Holen ble etablert i 1925. Nå drives selskapet av tredje generas jon Holen. (Foto: HMS)

gjøre produktene interessante,

delikate og fristende.

— Har ordet ufisk vært

virksomt mens du har vært

her?

— Absolutt, hvis du tenker

på slikt som breiflabb, steinbit,

uer og sjøkreps. Men vi har

vært heldige ved at vi ikke har

hatt den samme historikken

som langs kysten. Breiflabben

har i en viss forstand

vært sidestilt med torsk. I de

siste årene har heldigvis disse

artene fått et veldig oppsving,

på samme måte som et tidligere

ukjent fiskeslag som

lysing. Bedre logistikk har

også banet veien for isgalt.

Denne utviklingen har mer

eller mindre fjernet begrepet

ufisk fra vokabularet. Nå er vi

mer nysgjerrige på hva som

kan komme i fremtiden. Blant

annet håper jeg forbudet mot

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

105


utkast på Sørlandet kan gi oss

nye arter som vi kan leke oss

med. Og andre typer flatfisk

og kystnære fiskearter. På

Hamar er vi klare for blåstål,

svarer fiskehandler Holen.

Fiskedisk uten like

Kjetil Holen tok over ledelsen

etter faren Ole Jakob i

år 2000. I dag omfatter laget

12 ansatte i butikken, som

er Knutstad & Holens svært

mangfoldige og delikate ansikt

utad. En av nyskapin gene

i utsalget i Grønnegata er

lunsjbaren og bruk av sjømat

i enkle retter, både som markedsføring

og som introduksjon

av matopplevelser. Salg

av 120­150 varmretter om

dagen — lagd fra bunnen av

— er et høyt tall for en fisk­ og

viltbutikk i Hamar. Så jobber

det 14­15 stykker i avdelingen

på Midtstranda i Hamar, der

106 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

Kjetil Natvig Holen (40) overtok

driften av Knutstad & Holen i

2000 etter faren Ole Jakob. Men

Ole Jakob er fortsatt største

aksjonær og styreleder. Kjetil er

utdannet ved Statens fagskole

for fiskeindustri i Vardø, og har

studert økonomi og adm. ledelse

ved Høgskolen i Hedmark. (Foto:

Kristin Tande)

man har varemottak og distribusjon

til engroskunder innen

dagligvare og storhusholdning

i Hedmark og Oppland.

På Midstranda har man også

egen fiskematproduksjon,

hvor selskapet baserer seg

på gammeldags håndverk

og artsriktig fersk råstoff hele

veien. På samme måte er

fremgangsmåten tørrsalting

og fyring med ekte flis i det

tilstøtende røkeriet. Tørrfisken

til lutefisk hånd skjæres. Hysa

er tilbake i førersetet i fiskematen,

ved siden av lyr, sei,

laks og ørret. Mye av energien

settes inn på å gjens kape

EN NY MULIGHET!

Vi kan nå utvikle emballasje hvor etiketter

støpes direkte inn i emballasjen i en

og samme operasjon – IML-teknologi.

• Tidsriktig kvalitetsemballasje

• Renromproduksjon

• Fleksibilitet på seriestørrelser

• Bistand til emballasjeutvikling/industridesign

• Grafi sk designutvikling


gamle konsistenser, smaker

og godfølelser. Men ikke all.

— Vi jobber med å ivareta

håndverkstradisjonene

samtidig som vi også prøver å

bringe inn nye og internasjonale

smaker. Ett eksem pel på

dette er cajunburgeren, som

er laks og kolje smaksatt med

cajunkrydder. Vi må prøve å

møte trendene og helst ligge

et hestehode foran. Betydningen

av dette ser man jo i

sushibølgen.

— Er dere på den?

— Til en viss grad. Vi

produserer noe sushi på

bestilling, og er leverandør av

ferdigprodusert sushi til en del

dagligvareutsalg. Vi har også

vært med på å utvikle produktserier

med sushi av det bedre

slaget til et utvalg av kundene

våre, svarer Holen.

Selv om selve fiskedisken

er det virkelige blikkfanget når

man kommer inn butikkdøren,

er vi ikke vant med å tenke at

slike disker også kan stå for

viktig innovasjon. Monterdisken

som viser frem halvgravet

røye og dagens kveite, har

Knutstad & Holen designet

selv i samarbeid med leverandøren

i italienske Bologna.

— Vi fant ikke den fiskedisken

vi ønsket på markedet.

Denne er nyskapende både

i design, praktisk anvendelse

og konstruksjon. Dybde,

høyde, materialvalg og kjøleteknikk

gjør at dette er en disk

som både sikrer kvaliteten og

fungerer, sier Holen på Hamar.

Kort og godt unik.

Feilslått

fangstdatomerking

Det overrasker ingen at Kjetil

Holen mener spesialforretningene

for fisk har en fremtid.

Og heller ikke den omfattende

begrunnel sen.

— Dette gjelder ikke bare

spesialforretninger innen vår

bransje, men generelt. Vi

opplever økt etterspørsel etter

spesialiteter og økt nysgjerrighet

etter nye måter å skape

gode matopplevelser på. Det

krever fagkompetanse til å

håndtere råvarene. Man må

altså ha en variasjon og et

varesortiment som ivaretar

hensynet både til sesonger og

kvalitet. Her holder det ikke

med bare dagligvarebu tikker.

Lar vi disse overta for spesialforretningene,

kommer vi galt

ut. Flere frittstående aktører

skaper også bedre dynamikk i

markedet og et bedre tilbud til

forbrukerne.

— Hva av FoU utenom

egen bedrift har betydd

mest for dere?

— Det er vanskelig å si.

Fiskedisken hos Knutstad & Holen er unik, og designet i et samar beid

mellom Holen og den italienske leverandøren i Bologna. (Foto: HMS)

Fisk og

Forskning

Dagens regelverk krever at fisken skal merkes med fangst- og

slaktedato. Det fungerer greit, mener Kjetil Holen, men plakater som

denne sier ikke kundene så mye mer om kvaliteten på fisken. (Foto:

HMS)

Både utviklingen innen emballasje,

kjøleteknikk, distribusjon

og fangstredskaper har

vært viktig. Det samme vil jeg

si om utvikling av merke­ og

sporbarhetssystem er.

— Krav om merking med

fangstdato til forbruker ble

innført 1. januar 2010. Har

det bidratt til å bringe bransjen

og sjømatkva liteten

fremover?

— Utgangspunktet for dette

kravet var kartlegging av fisk

til forbruker foretatt av VG og

forbrukerinspektørene. I VGover

skriften skrev man «råtten

fisk». Fiskeri­ og kystminister

Helga Pedersen ble tatt litt på

senga. Å merke fisken med

fangst­ og slaktedato er greit

nok. Men som et bidrag til å

bedre kvaliteten på fisken,

og ikke minst kommunisere

denne til forbruker, bidrar de

nye kravene lite. Fangstdato

er jo bare en av svært mange

parametre som forteller noe

om kvalitet. All håndtering

og andre forhold underveis,

fra valg av fangstredskap til

temperatur i butikk, virker inn.

I tillegg har de ulike artene

sine sesonger hvor det er stor

variasjon i kvalitet og anvendelse,

svarer Holen.

Duket for lysmåling

i kjeden

Knutstad & Holen på Hamar er

uansett en av dem som følger

myn dighetskravet til punkt og

prikke. Holen mener likevel å

ha fått rett i sine antagelser.

— Et vesentlig ankepunkt

mot datomerkingen er at

forbrukeren ser datoen som

det eneste kriteriet på kvalitet.

Han eller hun velger kveita

som er fisket i går fremfor torsken

som er fra dagen før det.

Vet man litt om fiskens og ikke

minst kveitas modning, blir det

helt galt, sier Holen. I tillegg

mener han det er andre ting

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

107


ADVOKATFIRMAET

STEENSTRUP STORDRANGE

SJØMATNÆRINGENS

KOMPETANSEPARTNER

WWW.STEENSTRUP.NO

Sjekk vår blogg:

www.fiskejuss.no

OSLO TØNSBERG BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM TROMSØ

Norsk Fiskerinæring_90x130_mars2013_v2.indd 108 "Norsk Fiskerinæring" 1nr. 4 - 2013

13.03.2013 15:14:32

Vår fokus på kvalitet og service gir deg

det optimale produktet

Høy kompetanse og et mangfoldig

tilbud gjør oss til et naturlig valg

- uansett behov!

Telefon: (+47) 77 66 15 50

TROMSØ • FINNSNES • HARSTAD • LØDINGEN


man kunne lagt større trykk på

for å sikre forbrukerens trygghet

og tillit til varen.

— Det kan f.eks. være materiell

som synliggjør alle de

kvali tetsfremmende tiltakene

næringen har gjort. På dette

området har det jo skjedd

masse de siste årene. Men

det er vanskelig å om sette

dette i positiv medieomtale,

særlig når mange av uttalelsene

om kvaliteten på fisk

er basert på en prøvetaking

som mildt sagt ikke henger på

greip, sier Holen. Han viser

til bruken av hurtigmetoden

«kolifast» når blant annet Forbrukerinspektørene

skal felle

dommen over fiskens kvalitet.

— Denne måler svovelproduserende

bakterier, altså

det som gjerne produserer

lukt. Men metoden er ikke

anerkjent. Den er heller ikke

utviklet for kvalitetsvurdering

av fisk, men som måleverktøy

for vannkvalitet. Også forskningsmiljøene

i siNTeF og

Nofima mener at disse grenseverdiene

har liten verdi for

fisk, forteller Holen. En følge

av denne diskusjonen er et

FHF­støttet prosjekt der man

vil revurdere hele tankegangen

rundt måling og bedøm-

ming og kvalitet. Prosjektet,

som har tittelen «Verktøy for

å måle fiskekvalitet, basert på

forbrukernes oppfatning», har

også Holen med i styringsgruppen.

Han tar målsettingen

med prosjektet på strak arm.

— Vi revurderer alt tilgjengelig

materiell innen

kvalitetsvur dering, og oppdaterer

det til et enhetlig system

som ivaretar vurderingsmetodikken

samtidig som man

utvikler et teknisk måleverktøy

som er samkjørt med

sensorikken og forbrukernes

oppfatn ing. Både fagfolks og

forbrukers oppfatning legges

til grunn når man bestemmer

hvor lenge fisken er god, og

når den slutter å være det.

Dette knyttes igjen til en grundig

mikrobiologisk dokumentasjon,

forteller Holen. Han

presiserer at det siste må

gjøres på hver enkelt art.

Husmorskolen hører fortiden til.

Det gjør skolekjøkkenet også. —

Begge deler er et stort tap for

norsk matkultur og mattradisjoner,

sukker Kjetil Holen. Her et

artig bilde fra Hønefoss folkeskole

rundt 1900. Den gangen var

skolekjøkkenet forbeholdt jen tene.

(Foto: Knut Espe)

— At man ikke har tatt hensyn

til art, er en av de største

svakhetene ved «kolifast».

I alle disse testene kommer

laks og ørret gunstig ut, men

det er fordi de ikke har denne

bakterie floraen i seg.

— Hvordan skal den nye

metoden gjennomføres i

praksis?

— Utgangspunktet er tidligere

skjemaer for å vurdere

fisken ut i fra sanseinntrykk.

Farge, glans, fasthet, lukt,

farge på gjeller og blodutslag

vurderes på en poengskala

Fisk og

Forskning

Hos Knutstad & Holen får man

det meste som kan spises av

fisk og sjømat, også tilberedte

spesialiteter selskapet har

utviklet selv. Knutstad & Holen

har eget røkeri og Kjetil Holen

er fagmann med stor F. (Foto:

HMS)

og gir en sluttsum. Denne

revideres ved å trekke inn

både trente folk og forbrukere,

slik at man får en enkel metode

som også kan brukes av

utrent person ell. Det kan være

i fiskedisken, dagligvarebutikkene,

stor husholdningene,

institusjonskjøkkener, restauranter

og så videre. Parallelt

utvikler vi et teknisk måleverktøy.

— Hva slags verktøy?

— Det vi har mest tro på

i dag, er spektroskopi basert

på hvor dan muskulaturen

reflekterer lys. Metoden forteller

om struktur og endringer

i muskulaturen hos fisken.

Disse målingene skal igjen

være justert i forhold til

sensoriske vurderinger, smak

og mikrobiologi. Tanken er at

dette redskapet skal kunne

anvendes i alle ledd av verdikjeden

for å sikre at produktet

tilfredsstiller forbrukernes krav,

svarer Kjetil Holen. I praksis

skal man ende opp med en

manual som gjør det mulig

for den enkelte å bedømme

ved hjelp av egne sanser. Ved

usikkerhet henter man opp en

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

109


En viktig oppgave for betjeningen i spesialforretningene er veiledning. I Hedmark er det kanskje enda

viktigere enn mange andre steder i landet om du driver som fiskehandler. (Foto: HMS)

hånd holdt lysbølgemåler som

slår fast om fisken kan legges

i disken eller ikke.

To flaskehalser

Holen legger til at man er

kommet svært langt med

spektroskopi verktøyet, og at

man nå er klare for forbrukertester

og artspesi fikke

kvalitetskontroller. Nofima har

det meste av jobben, mens

Fiskeri­ og havbruksnæringens

forskningsfond finansierer

arbeidet på oppdrag fra

Fiskeri­ og kystdepartementet.

— Hva er den største flas-

110 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

kehalsen for at kvaliteten på

norsk sjømat skal bli bedre?

— Jeg ser to flaskehalser.

Den ene er at myndighetene

ikke tar rekrutteringen til kystflåten

på alvor. Denne flåten

med små og kystnære båter

fangster og håndterer den

kvaliteten vi er avhen gige av.

De store, havgående båtene

klarer i mindre grad det. Dette

legger veldige føringer på vårt

utgangspunkt for å gi forbrukerne

en god opplevelse.

Også valg av redskap får store

følger for kvalitet, anvendelse

og holdbarhet. I dag er snittalderen

på sjarkfiskere oppunder

seksti år, og det er en

veldig uheldig utvikling, svarer

lederen i Knutstad & Holen.

Den andre flaskehalsen ligger

i prisfokuset.

— Jeg vet ikke om det

er sant at forbrukerne alltid

krever lavere pris. Vår butikk

er et eksempel på det motsatte.

Jeg er veldig bekymret

for varebredden dersom

fokuset på pris blir for sterkt.

Dette kan også føre med seg

hurtigløsninger som matsminke.

Et av de største hindrene

for utviklingen av gode norske

mat varer og matkultur, er VGbørsen,

som kun sammenligner

på pris. Om man kun

fokuserer på pris, får man ikke

den beste varen og dermed

heller ikke den beste smaksopplevelsen.

— Fersk vare regnes

oftest som det beste. Men er

ikke dagens fryste like bra?

— Den er i alle fall blitt mye

bedre. Personlig opplever jeg

fersk fisk som bedre, selv om

jeg sikkert er forutinntatt. Det

vil alltid innebære en varig

endring når man fryser fisk.

Man får en sprengning av

celler som inneholder salt,

bindeproteiner og fettstoffer.

Ved tining vil mye av dette forsvinne

ut, litt avhengig av art.

Det kan godt hende at noen

arter har godt av å fryses inn.

Men for egen del vil jeg ha det

så naturlig som mulig.

— Hva med superkjøling?

— Hos Knutstad & Holen

er vi så gammeldagse at vi

innser at den beste måten å

kjøle på, er is. Is er konstant,

både med tanke på temperatur

og fuktighet. Nedkjølingen

bør heller ikke gå for raskt,

understreker Holen, som får

med noen av sine mange

kjep phester på tampen.

— Det er veldig synd at

skolekjøkkenet er borte. På

samme måte er nedleggelsen

av husmorskolene et av de

største tapene for norsk matkultur

og mattradisjon. Innen

restaurant og matfag i videregående

skole er fiskerifaget

mer eller mindre forsvunnet.

Dette er opplæringen av dem

som skal ta vare på deg og

meg når vi havner på gamlehjem.

Da har jeg lyst på fisk

en eller to dager i uka. Det er

ikke sikkert vi får det, for det er

ikke sikkert det er noen som er

i stand til å håndtere råstoffet.


Morten Heide på Nofima

i Tromsø vil at det

skal bli like naturlig for

utlendinger å bringe

høykvalitets fiskeprodukter

med seg hjem

fra Norge, som det er

for oss nordmenn å

plukke med seg en god

whisky hjem fra skottlandsturen.

Svært mye

kan gjøres for at kvaliteten

på vår sjømat skal

bli god nok. Hverken

førstehåndsom setning

eller redskapsvalg bør

unna lupen.

SALMA

drar andre med

MORTEN HEIDE HAR

papirene i orden. Oppvokst i

«Fiskeribladet»­byen Harstad,

og med passe lange økter

som fisker på reketrål, garnbåt

og seinot på CV­en. Litt

oppdrett har det også blitt på

forskningsanlegget Havbrukstasjonen

i Tromsø. I 2001 var

han ferdig fiskerikandidat ved

Norges fiskerihøgskole etter å

Fisk og

Forskning

Morten Heide (38) er utdannet fiskerikandidat fra Norges fisker ihøgskole i Tromsø, og har spesialisert seg

innen markedsføring. (Foto: Nofima)

ha spesialisert seg på markedsføring.

Lite sprelsk kunne man

kanskje tenke, helt til man

prøver å sette seg inn i hva

den 38 år gamle forskeren

egentlig er borti. Han vurde-

rer oppdretts­flekksteinbit,

markedstester gryteklar

klip pfisk, saumfarer portugisiske

smaksløker og utprøver

rein sdyrkalvkjøtt. Favorittmåltidet

er ovnsbakt kveite fisket

med egen stang. Spenningen

mellom grått og kulørt blir bekreftet

når vi spør om arbeidsdagen.

— Noen dager går i sin helhet

med til å skrive søknader

eller rapporter. Andre dager

jobber jeg ute i markedet. Det

kan bestå av alt fra å intervjue

tørrfiskimportører i Nigeria

Den som jobber med å

markedsføre norsk fisk har hele

verden som tumleplass. I fjor

eksporterte vi fisk og sjømat

til nesten 160 ulike land. Her

er Morten Heide i Nigeria,

fortsatt et av våre viktige

tørrfiskmarkeder. (Foto: Nofima)

til forbru kertester av reker i

Tromsø.

— Hvilke forskningsprosjekter

vil du selv trekke

frem?

— Det var litt av et spørsmål.

Da vil jeg først nevne

et veldig fint og interessant

prosjekt med fersk og fryst

torskefilet i Storbritannia og

Frankrike. Der testet vi om forbrukerne

merket forskjell. Så

har jeg vært med på å teste

ulike produkter og råvarer som

oppdrettstorsk, steinbit, klippfisk

og tørrfisk mot kjøkkensjefer

i Europa, svarer Heide.

I det første prosjektet viste det

seg at forbrukerne ikke oppfattet

forskjell ved blin dtest, men

foretrakk den ferske når de

fikk vite at fileten var fersk. —

Det viste viktigheten av at man

får merket at fisken er fersk og

at denne informasjonen når

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

111


SALMA-produktene har vært en stor salgssuksess. Ifølge Morten Heide har heldigvis ikke den ferske

lakseloines fått negative følger for salget av annen sjømat. (Foto: Nofima)

112 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

helt fram til sluttbruker, konstaterer

Heide.

— Hvem har egentlig

nytte av forskningen din?

— Forhåpentligvis aktørene

i fiskerinæringen. Jeg

driver jo med næringsrettet

forskning. så gjør jeg også litt

forskning som forvaltningen

etterspør, særlig Fiskeri­ og

kystdepartementet. Kanskje

er det noe av det jeg gjør som

forbrukerne kan se nytte i.

— Det er et godt spenn i

arbeidet ditt. I en av ytterkantene

finner vi en

markedstest der norske

kjøkkensjefer sammenlignet

reinkalvkjøtt med kjøtt

fra voksen simle. Er det

eksempler på at du har

tatt med deg erfaringer og

innsikt fra et område til et

annet?

— Reinkjøttesten er faktisk

et slikt eksempel, i den forstand

at jeg tok kompetanse

og fremgangsmåter fra fiskerisiden

over til rein. Ellers er


det mye å ta med seg når man

driver med produk tutvikling,

både for egen faglig utvikling

og for nye prosjekter.

— Hvordan opplever du

samarbeidet med næringen?

— Det er svært viktig for

meg. De beste prosjektene leverer

resultater som næringen

finner relevante. Utfordringen

er ofte å få satt den nye kunnskapen

i sving i næringen. Da

er det viktig at vi som forskere

klarer å kommunisere resultatene

på en god måte, og at

næringen bruker ressurser og

er motivert for å skjønne og

iverksette. Gjensidig involvering

i prosjektene fra starten

av er veldig viktig.

— Hva driver du med nå?

— Jeg jobber med flere

prosjekter, men kan nevne

to. Det ene går på å utvikle

norske sjømatsuvenirer. Her

samarbeider vi med King

Oscar for å videreutvikle noen

av deres produkter. Vi vil ha

særlig fokus på produkter

som er fanget og produsert i

Lofoten. I det andre prosjektet

prøver vi å utvikle videreforedlede

ferske produkter for

høyt betalende kundegrupper.

Her har vi fokus på hvordan

norske forbrukere oppfatter

nye filetprodukter som f.eks.

SALMA. Utfordringen er blant

annet å utvikle produkter fra

flere arter utenom laks — særlig

med utgangspunkt i villfisk.

Ferskloins ingen

døgnflue

Salma & co. får også mye

oppmerksomhet i Heides

siste rapport, som tar for seg

ferskfiskprodukter i det norske

markedet. Her kan vi lese at

folk i norsk dagligvarehandel

er stolte over å ha sjømatprodukter

man ikke får i andre

land.

— Har disse ferskfiskproduktene

kommet for å

bli, eller dreier mye seg om

nyhetens interesse?

— Jeg er ganske sikker

på at SALMA­produktene har

kommet for å bli. Årsaken er

at de fyller et behov. Jeg tror

det vil komme produkter som

er utviklet videre fra disse i

fremtiden. Det vil også komme

lignende produkter av villfisk.

Samtidig er ferdigpak ket fisk

en produkttype som har utviklet

seg mye i det siste.

— Kan posisjonen til ferske

lakseloins få negative

følger for annen fersk fisk i

markedet?

— Nei, ikke når jeg studerer

salgstallene. Det

Fisk og

Forskning

virker tvert om som om de

ferdigpakkede produktene

har en positiv effekt. De er

lettvinte, lett tilgjengelige og

har god kvalitet. Det betyr at

de er godt tilpasset moderne

forbrukere. Så har de bidratt til

vekst for andre ferdigpakkede

varianter, og heller dratt med

seg andre fiskeprodukter enn

det motsatte.

Systemfeil svekker

kvaliteten

Morten Heide og Nofimakollega

Edgar Henriksen har

nylig publi sert en rapport

om kvaliteten i verdikjeden,

og hvorfor denne varierer.

Her konkluderes det med

«sterk mistanke om systemiske

forklaringer når et helt

næringssegment (kystfiske/

Når saltfisk fra Island oppnår høyere priser i Spania enn den norske, skyldes det at islendingene sorterer fisken bedre. Heide har regnet ut at

Norge årlig taper 120-130 millioner kroner bare i Portugal på grunn av dårlig kvalitet på saltfisken. (Foto: Nofima)

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

113


Morten Heide er overhode ikke i tvil. Krokfanget fisk gir alt i alt den beste kvaliteten. Derfor kan det være

en ide å innføre reguleringer som favoriserer krokfangst, mener han. (Foto: Jan Erik Wessel)

hvitfiskindus tri) opptrer på en

måte som gir åpenbare tap av

verdier.»

— Kan du gi eksempler

på systemiske årsaker til variabel

kvali tet og verditap?

— Dette dreier seg blant

annet om kvalitetskravene og

håndhevin gen av disse. Før

vurderte Fiskeridirektoratets

Kontrollverk kvaliteten på fisken.

Nå har Mattilsynet ansvaret,

og potensiell helserisiko

er det eneste som vurderes.

Ut over dette er ikke produktkvalitet

lenger et offentlig

ansvar. Vår anbefaling er å se

på sammenhengene mellom

fiskereguleringene, reguleringene

av råstoffmarkedet og

avviklingen av det offentlige

ansvaret for kvalitetskontrol-

114 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

len. Mye av forringelsen vil

skje i de to første leddene,

dvs. på havet og på land.

— Er det ikke markedet

som skal etterspørre kvalitet

og betale for denne?

— Jo, det er riktig. Og det

finnes aktører som selger

kvalitets produkter og får godt

betalt. Men de er dessverre

i mindretall. Dessuten er det

ikke alltid markedene er der.

De må utvikles. Det var ikke

noe marked for SALMA før

SALMA kom. Slik utvikling

krever både ressurser og

tålmodighet.

— Hvorfor blir islandsk

saltfisk bedre betalt enn den

norske i Spania?

— En av hovedårsakene

er at islendingene sorterer

fisken bedre, noe de har gjort

lenge. Det betyr at kundene

vet hva de får når de kjøper

fisk fra Island. Fargen er en

viktig faktor. Det som må

gjøres for å sikre god farge,

er å sørge for at fisken blir

godt utblødd. Hvis ikke blir

den mørk i kjøttet eller får

blodflekker. Slik fisk blir

gjerne nedklasset på Island.

Dessuten er nok den islandske

torsken i gjennomsnitt

hvitere, og den har jevnere

kvalitet. Har man et dårlig

råstoff, blir ikke fisken hvit

uan sett saltemetode, svarer

Heide. Han har regnet seg til

at Norge taper 120­130 millioner

kroner i året på grunn

av dårlig kvalitet på saltfisken

til Portugal.

Favorisere

krokfangst?

I samme undersøkelse om tap

av verdi på grunn av kvalitet,

nevnes det at garnfisket og

snurrevad gir dårligst kvalitet.

— Både garn­ og snurrevadfisk

kan ha kjempegod

kvalitet. Prob lemet er at det

finnes for mye fisk i andre

enden av kvalitetss kalaen.

Rådene vi gir for å bøte på

dette, er å innføre begrensninger

på redskapsvalg, samt

regulere bruksmengde og

ståtid. Myndighetene kan

også innføre reguleringer som

favoriserer krok fangst på linje

med levendefangst, og sette

begrensninger for fangst ut

fra den tekniske kapasiteten

det enkelte fartøyet har for å

håndtere fangsten godt.

— Hva er ditt drømmeprosjekt?

— Selv om Norge har

tilgang på råstoff av topp

kvalitet, er det en utfordring

å produsere produkter av

høy kvalitet som får god pris i

markedet. Særlig gjelder dette

for villfisk, der lønnsom heten

til industrien er marginal.

Drømmeprosjektet må være

å hjelpe næringen til å utnytte

disse fortrinnene på en bedre

måte. Da må vi starte i markedet

med å sjekke hva kundene

vil ha, og deretter finne ut

hvordan vi kan levere dette.

Dersom man får bedre betalt

i markedet, lager man også

insentiver for at godt råstoff

får høyere pris enn dårlig. Det

vil fremme god kvalitet både i

flåte og industri.

— Og markedet kan være

hvor som helst?

— Absolutt. Bare det betaler

godt.


VRI-programmet dreier

seg om samhandling,

regional aktivitet og

innovasjon. I Møre og

Romsdal har VRI blant

annet ført til en ny

møteplass, og prosjekter

som kan gi oss nye

typer ombordprodusert

fiskemel og fangsthåndbok

på mobilen.

VRI er et sjeldent godt navn, i

hvert fall hvis man virkelig får

brukt det til å gjøre en ny vri.

Så er det selvfølgelig også

en type forkorting: Virkemidler

for Regional FoU og

Blå vri i

Møre og Romsdal

Innovasjon. Forskningsrådets

program gjelder alle regioner

og svært mange bransjer og

kunnskapsområder. Finnmark,

Troms, Møre og Romsdal,

Sogn og Fjordane og Hordaland

har alle marine satsinger

i VRI­programmet. Vi retter

blikket mot VRI Møre og

Romsdal og den marine delen

av potten. Den andelen er ikke

liten.

— Siden oppstarten av VRI

i Møre og Romsdal i 2007

har det blitt gitt tilsagn om

støtte til ca. 100 forprosjekter.

Disse prosjek tene fordeler seg

omtrent likt på de to bransjesatsingene

maritim og marin.

Til sammen er rundt 150 ulike

bedrifter involvert, ettersom

noen av prosjektene har med

flere bedrifter. Alle pros jektene

gjennomføres i partnerskap

med anerkjente regionale,

nasjonale eller internasjonale

forskningsmiljøer, forteller

seniorrådgiver Margareth

Kjerstad på Møreforsking. Hun

er fagans varlig for den marine

delen av VRI i Møre og Romsdal,

og følgelig rett person til

å gjøre rede for de viktigste

VRI­virkemidlene.

Såkorn til 200.000

Kompetansemegling går ut på

ha møter med bedriftene og

hjelpe dem med å utvikle et

FoU­prosjekt. En pengepott

som kan hjelpe bed riftene

med å finansiere forprosjektene,

hører med.

— Vi hjelper bedriftene med

å finne et FoU­miljø som kan

gjøre jobben. Pengene går til

å finansiere FoU­hjelpen, ikke

til bed riftenes innsats. Dersom

prosjektet er så stort at det er

mulig å gå rett på Forskningsrådet

eller Innovasjon Norge,

hjelper vi bedriftene med

det. I andre tilfeller kan det

være et VRI­for prosjekt som

videreføres i et større prosjekt,

forklarer Kjer stad. Omtrent

halvparten av prosjektene er

videreført i større prosjekter.

Et marint VRI­prosjekt i Møre

og Romsdal har en øvre

ramme på 200.000 kroner.

— Det er jo ikke all verden

Fisk og

Forskning

Seniorrådgiver Margareth

Kjerstad ved Møreforsking er

fagansvar lig for den marine

delen av VRI i Møre og Romsdal.

Møreforsking har samarbeidet med medialinja ved Høgskulen i Volda

om å lage en video om bedre fangstbehandling. Her fra opptakene,

som blant annet foregikk ombord i linebåten «Loran». Bak kamera

Hilde Ranheim. (Foto: Margareth Kjerstad)

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

115


man får gjort for den summen,

men man kommer som regel

i gang og får se potensialet til

prosjektet. Så kan det løftes

opp til større finansiering

etterpå, forteller Kjerstad i

VRI. Hun samarbeider med

Innovasjon Norge og andre

vri-regioner.

— Dersom man har en

sjømatbedrift i Finnmark og

en utstyrslever andør på Møre,

kan man slå sammen VRI i de

to fylkene og få et større prosjekt.

Man kan også samarbeide

med andre bedrifter i fylket

og dermed få økt ramme. Det

er så stor interesse at vi vil

spre det litt så flere får anledning

til å delta.

— Hvem er den typiske

deltageren?

— Det er veldig forskjellig.

Det kan være et fiskefartøy, en

bedrift i Omegaland­klyngen,

bedrifter innen restråstoff,

produk tutvikling, uttesting av

ny emballasje eller lagringsforsøk,

for å nevne noen eksempler.

Noen prosjekter er åpne,

flertallet er lukket, svarer

Kjerstad. Budsjettrammene

for marin sektor har variert

mellom 1,8 og 2,0 millioner

kroner. Samlet årlig budsjett

for VRI Møre og Romsdal er

8,2 til 8,5 millioner.

116 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

I tillegg til marin sektor er

logistikk, offentlig sektor,

media og maritim med. Man

kan kombinere ulike virkemiddel

i VRI, noe som også kan gi

flere midler til marin sektor.

— Vi hadde en veldig artig

satsing på media og marin.

Møreforsk ing har laget et

undervisningshefte om korrekt

fangstbehandling. Så

samarbeider vi med Avdeling

for mediefag ved Høgskulen

i Volda om å lage en video.

En av studentene ble med

linebåten «Loran» på tokt. Nå

arbeider vi med å utvikle nye

informasjonskanaler for dette

materialet; både videoer, hefte

og app.

— Har du et eksempel til?

— Strand­rederiet i Ålesund

har en ny melfabrikk i fabrikktråleren

«Havbryn», som

ble døpt før påske. De har

løyve til å produsere konsummel,

og vi hjelper dem med

å analysere melet, finne nye

anvendelser og bedre betalte

Gjennom «Personmobilitet»

kan ansatte i fiskeribedrifter

få undervise på Høgskolen i

Ålesund. Høgskolen tilbyr et

40-talls ulike studier og har over

2.000 studenter.

produkter. Det var et forprosjekt

som er tatt videre til et

RUP­finansiert prosjekt. (RUP

= Regional UtviklingsProsess).

Dette arbeidet pågår ennå,

svarer Kjerstad.

Utveksling ny vri

VRI har i likhet med Skattefunn

ingen søknadsfrist. Dersom

for prosjektpotten skulle

være tom, vil VRI­hjelperne

prøve å se på muligheten for

annen finansiering.

«Personmobilitet» er et annet

virkemiddel der VRI samarbeider

mye med Høgskolen

Her er Margareth Kjerstad

på besøk hos fiskeribedriften

Brødrene Sperre AS på

Ellingsøya.

i Ålesund. Dette innebærer

at ansatte i bedrifter kan få

undervise på høgskolen, eller

at studenter eller forskere kan

jobbe i bedriftene ved hjelp

av kompensasjon fra VRI. Et

annet viktig virkemiddel er

«Regional læringsarena», som

i dette tilfellet dreier seg om

en marin samhandlingsarena,

sist ar rangert i Ålesund i mars

med over 100 personer til

stede. Temaet var fremtidens

markeds­ og kunnskapsutfordringer.

— Det er tema som er på

agendaen i fiskerinæringen

som tas opp. På andre seminarer

er det ofte bare forskere

og konsulenter som møtes,

men her har vi virkelig lykkes

med å få til et sam lingssted

for bedrifter i fiskerinæringen.

Dette er blitt en viktig møteplass

i regionen, sier Kjerstad.

Samlingene skjer to ganger i

året.

Ved siden av Kjerstad er

Wenche Emblem Larssen og

Kari Lisbeth Fjørtoft engasjert

med kompetansemegling hos

Møreforsking. Finan sieringen

står Norges forskningsråd

og Fylkeskommunen for.

VRI finansieres med to år av

gangen. I høst går fristen for

å frems kaffe grunnfinansieringen

for VRI 2014. Slik sett kan

2013 være siste sjanse til å

søke vri-midler.


på tampen

fra Provence

Sunt, men glemt

I skrivende stund har temperaturen

i Provence nesten nådd

20 grader. Det er full sommer på

verandaen. Min venninne har

stuk ket av med en langt under

middels fransk kunstmaler, og

jeg sitter alene igjen med mine

filosofier. For å si det rett ut; det

kjennes deilig! Hun gikk meg

mer og mer på nervene. Da jeg i

et anfall av sinne slo i bordet og

ba henne ryke og reise et visst

sted, gjorde hun akkurat det. Nå

har hun flyttet inn til en bohem

med krum nese, og jeg ønsker

henne lykke til.

Men nå var det egentlig Jonas

Gahr Støre og Senterpartiet jeg

skulle ta et oppgjør med. Jeg

tar Senterpartiet først. I partiets

politikk står rett nok «marine

næringer» såvidt nevnt. Men

mat varesikkerheten skal ivaretas

ved å satse mer på jordbruket. I

Norge produserer vi kun halvparten

av maten vi spiser, heter det

i avsnittet om marine næringer. I

neste setning argumenteres det

med behovet for å øke produksjon

av landbruksprodukter!

Forstå det den som kan.

Senterpartiet prøver på det

gamle bondetrikset. Vi produserer

ikke nok mat i Norge til å

ivareta matsikkerheten. Vi har

hørt det før. Landbruket dekker

bare halvparten av matbehovet

i Norge. Sjømaten er helt glemt.

3,5 millioner tonn mat er nær-

mest slettet i regnskapet. Det

er nok til å brødfø den norske

befolkningen flere ganger. At

Senterpartiet er en bransjeorganisasjon

for norske bønder er vel

kjent. Det kan vi leve med. Men

at man prøver seg med forbannet

løgn for å forsvare bøndene,

godtas ikke. Der går grensen.

Ifølge de som har regnet

på det, sender Norge 35 millioner

mål tider med sjømat ut

av landet hver dag. Er det ikke

5 millioner mennesker i Norge?

La meg se.... Det betyr at hver

av oss må spise 7 fiskemåltider

pr. dag for å ta unna den daglige

produks jonen av sjømat. Man

trenger altså ikke å nærme seg

svinekotelet ter for å leve godt,

og ikke minst mye sunnere enn i

dag. Bøndene og deres talsmenn

har alltid vært sleipe. Når

de frekt glemmer sjømaten, er

det selvfølgelig av rent taktiske

årsaker. Om vi ikke fortsetter å

subsidiere bøndene og verne

dem med høy import toll, står

matforsyningen i fare.

Jeg spyr snart av Senterpartiet!

I egenskap av Helseminister

har Jonas Gahr Støre lagt frem

noe som heter Folkehelsemeldingen.

Den spenner vidt. Et av

tiltakene Støre foreslår er at det

må opplyses på menyene hvor

mange kalor ier maten inneholder.

En kosetur på restaurant

kan altså fort bli noe helt annet;

en opplevelse av dårlig samvittighet

etter hvert som man summerer

kalorier på spisekartet.

Hvorfor løfter ikke Støre frem

sjømaten på generelt grunnlag

og som sunn og kalorifattig.

Sjømaten burde vært omtalt i et

eget kapittel i meldingen, med

innstendig råd til befolkningen

om å spise mer fisk. Da trenger

vi i hvert fall ikke kaloritabeller

på menyene. Men okay. Jeg ser

selvsagt poenget i at en slik merking

vil vise sjømatens sunne

innhold. kokt torsk inneholder

94 Kcal pr. 100 gram. Svinekoteletter

348 Kcal, bare for å ta to

eksem pler. Dersom myndighetene

vil bedre kostholdet i Norge,

må altså sjømaten løftes mye

mer frem.

Dessverre er det ingen ting

som tyder på at myndighetene

ønsker eller tør å sette sjømaten

opp mot landbruksproduktene.

Joda; av og til blir sjømaten

nevnt. Men den får ikke på langt

nær samme oppmerksomhet

som kjøtt og andre landbruksprodukter.

Mye av forklaringen er at

landbruket disponerer vesentlig

mer penger til å markedsføre

sine produkter. Penger de får fra

staten!

Det er mye som er vanskelig å

forstå i denne verden.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

117


118

Annonseregister

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

Side Firma

9 Accon AS

118 Andenes Havfiske AS

74 Bacalaofabrikken AS

32 Baca Plastindustri AS

74 Berggren AS, Brødr.

102 Bjordal & Madsen AS

52 Bruland Pallefabrikk AS

94 Cflow Fish Handling AS

82 Det norske Veritas

3 Dynatec AS

68 Dønna Havfiske AS

56 Ecolab AS

50 Egersund Net AS

45 Eimskip ­ CTG AS

62 Firmenich Bjørge Biomarin AS

114 Fosen Gjenvinning AS

120 Franzefoss Gjenvinning AS

15 FrioNordica AS

16 giek kredittforsikring

78 gjendemsjø Fisk as

110 Grøntvedt Pelagic AS

60 Gundersen AS

38 Habasit Norge AS

8 Hermes as

40 Husby Fiskebåtrederi AS, O.

Side Firma

11 Ice Net AS

103 if... skadeforsikring

86 Inger Hildur AS

5 Jotun AS

84 Karmsund Havn

85 Karmsund Havn

28 Kihlberg AS, Josef

108 Kuldeteknisk AS

70 Lerøy AS, Halvard

38 Maritech AS

42 Melbu Systems AS

24 Mitech AS, Ingeniørfirmaet

4 MMC AS

76 Møre Codfish AS

22 Naustor Ozone AS

97 Neptun Rør AS

46 Nordic Group AS

52 Nordic Supply Systems AS

58 Norges Sildesalgslag

106 Norplasta AS

58 Norsk Sjømat AS

80 Nor Stamp AS

52 Ocean Supreme AS

12 Olex as

Side Firma

22 Optimar AS

50 Pam Refrigeration AS

44 Panelbygg AS

9 Posten Norge AS

50 Promens Ålesund AS

13 Rapp Hydema AS

86 redox as

108 Reinhartsen Fiskemottak AS

72 Sekkingstad AS

80 Skjong AS, H.L.

34 Slakteriet AS

52 Sparebanken Møre

50 Stadt AS

108 Steenstrup Stordrange

2 stiftelsen Nor-Fishing

106 Strømsholm Fiskeindustri AS

92 SUROFI

96 Vard Group AS

108 Volstad AS

46 Weiberg Gulliksen AS, J.

26 Westcon Yard AS

86 Økonomi-deler as

112 Ølve Industrier AS

108 Østervold AS, Nils Olai

Førsteklasses norske sjøfrosne fiskeprodukter

Vi leverer fi let og H&G på eksport- og innenlands

markedet fra fabrikktråleren Andenesfi sk I.

www.nor-seafoods.com / www.andenesfi sk.no


Dahl vrs. Torvanger

I forrige nummer ble det uavgjort. Her møtes altså Nergård­sjefen i

Tromsø og ringnotrederen i Bodø til omkamp. De har kjent hver andre

lenge, og endog jobbet sammen. Begge gikk ut i hundre. Tommy Torvanger

hadde fullt hus på de seks første spørsmålene. Men så raste han rett

inn i murveggen. Fire smultringer på de siste fire, reddet bare uavgjort.

For heller ikke Birger Dahl overbeviste i denne runden. Noen vil kanskje

mene at vi var vel strenge med ikke å gi Torvanger et halvt poeng for

«Årets lofotskrei». På den annen side var Dahl nærmest på spørsmål 7,

så uavgjort var alt i alt et rettferdig resultat.

Dermed må de to nord­norske kamphanene møtes til enda en omkamp.

I «Duellen» er som kjent ingen like gode. En er best. Og hvem det

er skal vi gjøre vårt beste for å finne svaret på i neste nummer. Vi anbefaler

duellantene å følge godt med i nyhetsbildet de nær meste ukene. Det

står jo en del prestisje på spill!

Eller hva?

Birger H. Dahl Tommy Torvanger

1. Nei. 1 – 1 1. Nei.

2. "FiskeribladetFiskaren". 1 – 1 2. Det er "FiskeribladetFiskaren".

3. Sjefen i Lerøy Seafood Group. 1 – 1 3. Konsernsjef i Lerøy Seafood Group.

4. Raymond Johansen. 1 – 1 4. Raymond Johansen i AP.

5. Tipper Ålesund. 0 – 1 5. I Honningsvåg.

6. 200.000 fisk. 1 – 1 6. 200.000 fisk.

7. Må tippe igjen; 20,50 kr/kg 0 – 0 7. Tipper 19,50 kr/kg.

8. Det kommer jeg ikke på. 0 – 0 8. Husker ikke.

9. Vet ikke. 0 – 0 9. Må melde pass.

10. "Årets skreifisker". 1 – 0 10. "Årets lofotskrei".

Sum 6 – 6

Spørsmål 1:

Må rømt oppdrettstorsk som blir

fisket omsettes gjennom et fiskesalgslag?

Spørsmål 2:

Hvilken kjent fiskerirelatert virksomhet

feirer 90­års jubileum i år?

Spørsmål 3:

Hvem er Henning Beltestad?

Spørsmål 4:

Han skapte nylig voldsom røre

ved å hevde at «fis kerne er ikke

ydmyke nok». Hvem?

Spørsmål 5:

Hvor har bedriften Cape Fish

Group AS hovedkontor?

Spørsmål 6:

Hva er øvre grense for hvor mange

fisk man kan ha i en enkelt oppdrettsmerd?

Spørsmål 7:

Pr. april 2012 hadde vi eksportert

927.000 tonn sjømat til en snittpris

på 18,34 kr. pr. kilo. Pr. april i år var

eksporten 725.000 tonn. Hva var

snittprisen?

Spørsmål 8:

Hvem ble nettopp gjenvalgt som

styreleder i Surofi?

Spørsmål 9:

Hva har bedriftene Slakteriet Brekke

AS, Nils Willik sen AS, Sekkingstad

AS og Nova Sea AS felles?

Spørsmål 10:

I 2011 vant Rino Mortensen tittelen.

I fjor var det Jens­Einar

Bjørkås Johnsen. Hvilken tittel?

Svar: 1. Nei. 2. «FiskeribladetFiskaren». 3. Konsernsjef i Lerøy Seafood Group ASA. 4. Partisekretær Raymond

Johansen i Ap. 5. I Honningsvåg. 6. 200.000 fisk. 7. 24,57 kroner pr. kilo. 8. Knut Støbakk. 9. De er alle utestengt

fra å eksportere laks til Russland. 10. «Årets skreifisker».

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013

DUeLLeN

119


Returadresse:

Norsk Fiskerinæring as

Boks 244 - 2071 råholt

More magazines by this user
Similar magazines