Last ned rapporten her - Innovasjon Norge

ekstranett.innovasjonnorge.no

Last ned rapporten her - Innovasjon Norge

Evaluering av Arena Beredskap

Sluttevaluering av Arena-prosjekt


Oxford Research:

NORGE DANMARK

Oxford Research AS

Kjøita 42

4630 Kristiansand

Norge

Telefon: (+47) 40 00 57 93

post@oxford.no

SVERIGE BELGIA

Oxford Research AB

Box 7578

Norrlandsgatan 12

103 93 Stockholm

Telefon: (+46) 702965449

www.oxfordresearch.se

Oxford Research A/S

Falkoner Allé 20, 4. sal

2000 Frederiksberg C

Danmark

Telefon: (+45) 33 69 13 69

Fax: (+45) 33 69 13 33

office@oxfordresearch.dk

Oxford Research

c/o ENSR

5, Rue Archimède, Box 4

1000 Brussels

Phone +32 2 5100884

Fax +32 2 5100885

secretariat@ensr.eu

2 © Oxford Research AS


Tittel: Evaluering av Arena Beredskap

Undertittel: Sluttevaluering av Arena-prosjekt

Oppdragsgiver: Kunnskapsparken Bodø

Prosjektperiode: Januar – mars 2012

Prosjektleder: André Flatnes

Forfattere: André Flatnes, Harald Furre og Tor Borgar Hansen

Kort sammendrag: Arena Beredskap ble etablert som et Arena-prosjekt i 2008, som klyngeorganisasjon

for en komplett industriell klynge innenfor oljevernutstyr og beredskap. I

denne rapporten evalueres resultatene av Arena Beredskap ut fra prosjektets

egenformulerte målsetninger og målsetningene for Arena-programmet.

© Oxford Research AS 3


Forord

Prosjektet Arena Beredskap blir gjennomført i perioden 2008-12. I henhold til programbeskrivelsen for Arenaprogrammet

skal det gjennomføres en ekstern evaluering ved avslutningen av prosjekter. Hensikten med evalueringen

er å gi en analyse og vurdering av prosjektets aktiviteter, resultater og målrealisering, for å gi innspill

til en eventuell videreføring av samarbeidsarenaen utenfor Arena-programmet, samt å bidra til læring på programnivå.

Prosjektet er evaluert av Oxford Research AS. Oxford Research har omfattende erfaring med evalueringer og

analyser innen temaer som næringsklynger, forskning og utvikling, innovasjon og regional utvikling.

Denne evalueringen har vært gjennomført i perioden januar til mars 2012. Vår tilnærming har vært å benytte

kvalitative og kvantitative metoder for å analysere Arena-prosjektets måloppnåelse og resultater.

Arbeidet med evalueringen har vært utført av senioranalytiker André Flatnes, mens senioranalytiker Tor Borgar

Hansen og administrerende direktør Harald Furre har bistått i og kvalitetssikret arbeidet. Underveis i evalueringen

har vi hatt dialog med seniorrådgiver Rune Finsveen i Kunnskapsparken Bodø, som er prosjektleder for

Arena Beredskap. Vi takker for et godt samarbeid.

Vi vil også takke alle som har stilt opp til intervjuer og alle som har respondert på det utsendte spørreskjemaet.

Til sammen er det en lang rekke personer som har bidratt med informasjon og synspunkter som evalueringen

bygger på.

Kristiansand, mars 2012

Harald Furre

Adm. dir.

Oxford Research AS

4 © Oxford Research AS


Innhold

Kapittel 1. Sammendrag .....................................................................................................................................................7

Kapittel 2. Bakgrunn og metode ........................................................................................................................................8

2.1 Beskrivelse av Arena-programmet ...................................................................................................................... 8

2.1.1 Arena-programmets målsetninger.......................................................................................................................8

2.2 Evalueringens bakgrunn og formål ..................................................................................................................... 9

2.3 Evalueringsmetode ............................................................................................................................................. 9

2.3.1 Litteraturstudie ....................................................................................................................................................9

2.3.2 Intervjuer ...........................................................................................................................................................10

2.3.3 Spørreskjema ....................................................................................................................................................10

2.4 Rapportens oppbygning .................................................................................................................................... 10

Kapittel 3. Beskrivelse av Arena Beredskap...................................................................................................................11

3.1 Om Arena Beredskap........................................................................................................................................ 11

3.2 Omstilling og utvidelse av prosjektet ................................................................................................................. 11

3.3 Formulerte målsetninger ................................................................................................................................... 11

3.4 Gjennomførte aktiviteter .................................................................................................................................... 12

3.4.1 Innovasjon .........................................................................................................................................................12

3.4.2 Markeds- og rammebetingelser ........................................................................................................................14

3.4.3 Kompetanseutvikling .........................................................................................................................................14

3.4.4 Internasjonalisering ...........................................................................................................................................15

3.4.5 Nettverksbygging og synliggjøring ....................................................................................................................15

3.5 Videreføring av samarbeidet ............................................................................................................................. 16

Kapittel 4. Budskapet fra intervjuene ..............................................................................................................................17

4.1 Implementering av Arena Beredskap ................................................................................................................ 17

4.2 Klyngeutvikling .................................................................................................................................................. 17

4.2.1 Kritisk masse .....................................................................................................................................................18

4.2.2 Møteplasser og nettverksbygging .....................................................................................................................18

4.2.3 Tillitsfulle relasjoner...........................................................................................................................................18

4.2.4 Forankring .........................................................................................................................................................19

4.2.5 Synliggjøring .....................................................................................................................................................19

4.2.6 Prosjektorganisasjonen .....................................................................................................................................19

4.3 Satsingsområder ............................................................................................................................................... 20

4.3.1 Innovasjon .........................................................................................................................................................20

4.3.2 Markeds- og rammebetingelser ........................................................................................................................21

4.3.3 Kompetanseutvikling .........................................................................................................................................22

© Oxford Research AS 5


4.3.4 Internasjonalisering .......................................................................................................................................... 22

4.4 Videreføring av nettverket ................................................................................................................................ 23

Kapittel 5. Medlemmenes vurdering av Arena Beredskap ............................................................................................ 24

5.1 Måloppnåelse for Arena Beredskap ................................................................................................................. 24

5.2 Bedriftene/institusjonenes deltakelse i Arena Beredskap ................................................................................. 25

5.3 Prosjektledelsens funksjon ............................................................................................................................... 30

Kapittel 6. Vurdering av Arena Beredskap ..................................................................................................................... 32

6.1 Vurdering av grad av måloppnåelse ................................................................................................................. 32

6.2 Overordnet vurdering ........................................................................................................................................ 33

Tabelliste

Tabell 1: Informanter ....................................................................................................................................................................................... 10

Tabell 2: Medlemmer i Arena Beredskap ........................................................................................................................................................ 10

Tabell 3: Aktiviteter i Arena Beredskap ........................................................................................................................................................... 12

Tabell 4: Innovasjons- og kompetanseprosjekter initiert gjennom Arena Beredskap. Beløper i mill. kroner. ................................................. 13

Tabell 5: Deltakelse i Arena Beredskap .......................................................................................................................................................... 16

Tabell 6: Møteplasser i Arena Beredskap ....................................................................................................................................................... 16

Tabell 7: Vurdering av grad av måloppnåelse for egenformulerte målsetninger ............................................................................................ 32

Tabell 8: Vurdering av grad av måloppnåelse for Arena-programmets målsetninger ..................................................................................... 33

Figurliste

Figur 1: Klynge, klyngeprosjekt og klyngetiltak ................................................................................................................................................. 9

Figur 2: Grad av måloppnåelse for egenformulerte målsetninger ................................................................................................................... 24

Figur 3: Grad av måloppnåelse for Arena-programmets målsetninger ........................................................................................................... 25

Figur 4: Utvikling av relasjoner ........................................................................................................................................................................ 26

Figur 5: Utvikling av kunnskap ........................................................................................................................................................................ 26

Figur 6: Viktigheten av Arena Beredskap for egen bedrift/institusjon ............................................................................................................. 27

Figur 7: Innfrielse av forventninger .................................................................................................................................................................. 27

Figur 8: Nytte av Arena Beredskap ................................................................................................................................................................. 28

Figur 9: Samarbeidsklima ................................................................................................................................................................................ 29

Figur 10: Forankring av deltakelse .................................................................................................................................................................. 29

Figur 11: Prosjektledelsens rolleutøvelse ........................................................................................................................................................ 30

Figur 12: Vurdering av prosjektledelsens funksjon.......................................................................................................................................... 31

Figur 13: Tilfredshet med prosjektledelsen ..................................................................................................................................................... 31

6 © Oxford Research AS


Kapittel 1. Sammendrag

Om Arena Beredskap

Arena Beredskap er et nettverkssamarbeid for bedrifter

og institusjoner involvert i beredskap mot

akutt forurensing. De deltakende aktørene representerer

en industriell klynge innenfor oljevernutstyr og

beredskap mot akutt forurensning.

Om evalueringen

I denne rapporten evalueres resultatene av Arena

Beredskap ut fra prosjektets egenformulerte målsetninger

og målsetningene for Arena-programmet.

Data er innhentet gjennom dokumentstudier, intervjuer

med sentrale aktører og en spørreundersøkelse

til medlemsaktørene.

Resultater av Arena Beredskap

Arena Beredskap kan vise til stor grad av måloppnåelse

for både de egenformulerte målsetningene og

målsetningene for Arena-programmet.

Arena Beredskap er preget av turbulensen som oppsto

i det første driftsåret. I denne prosessen stoppet

prosjektet opp og kom ikke virkelig i gang igjen før

halvveis ut i den opprinnelige treårs-perioden for

Arena-prosjektet. Evaluator mener det med hensikt

kan skilles mellom disse to periodene i prosjektet.

Arena Beredskap kan bokføre resultatene hva angår

konkrete aktiviteter i form av for eksempel innovasjonsprosjekter,

oljevernkurs og messedeltakelse i

den tidlige fasen. Når det gjelder den klyngeutviklende

funksjonen, som innebærer etablering av nettverk

og tillitsfulle relasjoner, så begynte prosjektet i

hovedsak denne prosessen på nytt med den nye

medlemsporteføljen.

Arena Beredskap har vært utløsende for gjennomføringen

av flere innovasjonsprosjekter. Forstudier og

forprosjekter støttet av Arena Beredskap er etablert

gjennom prosjektinitieringsmøter i partnerskapet.

Bredden i bedriftsporteføljen har gjort det utfordrende

å etablere et innovasjonsprosjekt som hele

Arena Beredskap kunne samle seg om.

Næringen har en spesiell markedssituasjon, med kun

to innkjøpere i det nasjonale markedet. Aktiviteten

innenfor satsingsområdet er karakterisert av utfordringer

ved å få kundene i tale og å få tydelige bestillinger

og dermed skape forutsigbarhet for næringsaktiviteten.

Innen kompetanseutvikling er det gjennomført kurs,

bistand til sertifiseringer og støtte til etablering av et

studium i Internasjonal beredskap. De aller fleste av

partnerne i Arena Beredskap har i større eller mindre

grad deltatt i aktivitetene under dette satsingsområdet.

Aktiviteten innen satsingsområdet internasjonalisering

inkluderer deltakelse på messer, gjennomføring

av studieturer og gjennomføring av et hjemhentingsprosjekt.

Prosjektet kan vise til gode resultater

på dette feltet. Gjennom Arena Beredskap har bedriftene

lyktes i å bli mer internasjonale.

Møteplassene i prosjektet har vært tilfredsstillende i

omfang og innhold. Prosjektet har medført etablering

av bilaterale relasjoner mellom bedrifter.

Mot slutten av prosjektperioden er det etablert et

godt og tilfredsstillende tillitsnivå mellom medlemmene

i partnerskapet, og det er oppslutning om

ideen om at samarbeid er hensiktsmessig som utviklingsstrategi.

Det har i prosjektet vært fokus på å involvere bedriftene

og FoU-aktørene og forankre aktiviteten blant

partnerne, men det er naturlig at aktivitetsnivået

varierer noe mellom medlemmene. I sum er det et

stort antall personer som har deltatt i innovasjonsprosjektene,

på kurs, i sertifiseringer, etc.

Arena Beredskap er generelt godt forankret i ledelsen

i de deltakende bedriftene, men for enkelte bedrifter

går ikke forankringen dypere i organisasjonene.

Prosjektet har møtt utfordringer når det gjel-der

å aktivisere FoU-aktører. Bedriftene profilerer seg i

noen grad som medlemmer av Arena-prosjektet.

Prosjektorganisasjonen, som omfatter styringsgruppen,

prosjekteier og prosjektledelsen, har fungert

godt. Styringsgruppen og prosjekteier har vært aktiv

og styrende, og fungert som strategiske ressurser for

prosjektet. Prosjektledelsen i Kunnskapsparken Bodø

har ledet prosjektet på en kompetent måte.

Mot slutten av 2011 og tidlig i 2012 har exit-strategi

vært på agendaen både i styringsgruppen og på

nettverkssamlinger. Bedriftene slutter opp om samarbeidet,

de viser engasjement og de ønsker å videreføre

samarbeidet i en eller annen form.

© Oxford Research AS 7


Kapittel 2. Bakgrunn og metode

I dette kapittelet beskrives Arena-programmet, evalueringens

bakgrunn og formål og den praktiske

metoden benyttet i gjennomføringen av evalueringen.

2.1 Beskrivelse av Arena-programmet

Arena-programmet tilbyr faglig og finansielle støtte

til langsiktig utvikling av regionale næringsmiljøer.

Miljøene kan ha karakter av næringsklynger eller kan

representere mer umodne relasjoner mellom bedrifter

og relaterte kunnskaps- og utviklingsaktører.

Formålet med utviklingsprosessene er å forsterke

miljøenes evne til innovasjon, dette gjennom å etablere

et sterkere og mer dynamisk samspill mellom

næringsaktører, FoU- og utdanningsaktører og offentlige

aktører. Utgangspunktet skal være et klart

uttrykt potensial for økt verdiskaping. Samarbeidet

skal være langsiktig og målrettet, men samtidig være

bredt orientert mot å forsterke innovasjonssamarbeidet,

den internasjonale orienteringen, tilgangen

på kompetanse, nyetableringer, m.m. Arena-programmet

støtter ordinært hovedprosjekter i en treårs

periode, men kan forlenge perioden med ytterligere

to år når det er særskilte grunner for det.

Arena er et nasjonalt program eid av Innovasjon

Norge, SIVA og Forskningsrådet. Programmet godkjenner

nye prosjekter med grunnlag i åpne utlysninger,

faste utvelgelseskriterier og -prosedyrer. Programmet

har en nær dialog med det regionale virkemiddelapparatet,

som har ansvaret for å støtte

utviklingen av nye prosjektinitiativ, gjennom forstudier

og forprosjekter. 1

2.1.1 Arena-programmets målsetninger

Arena-programmet har følgende hoved- og delmål,

jf. programbeskrivelsen:

Hovedmål

Arena skal styrke regionale næringsmiljøers evne til

innovasjon og verdiskaping gjennom økt samspill

mellom næringsaktører, kunnskapsmiljøer og det

offentlige.

1 Programbeskrivelse for Arena-programmet, 2008.

Delmål

Programmets engasjement i Arena-prosjekter skal

resultere i:

1. Økt internt og eksternt samspill

Faste, organiserte samarbeidsfora og møteplasser.

Økt tillit og reduserte barrierer for samarbeid

mellom deltakerne.

Nye eller forsterkede relasjoner med eksterne

aktører, nasjonalt og internasjonalt.

2. Mer innovative og samarbeidsorienterte bedrifter

Samarbeidsgrupperinger med innovasjon som

formål.

Konkrete innovasjonsprosjekter basert på samarbeid

mellom flere aktører.

Deltakerbedrifter med høyere innovasjonsevne

og -aktivitet.

3. Mer næringslivsorienterte FoU- og utdanningsmiljøer

Økt engasjement fra FoU-miljøene i utviklingsprosesser

og -prosjekter.

Økt engasjement fra utdanningsinstitusjoner for

å bidra til langsiktig tilgang på kvalifisert personell.

Programmets samlede virksomhet skal i tillegg resultere

i:

4. Økt forståelse i nærings- og kunnskapsmiljøer og

hos offentlige utviklingsaktører for betydningen av

langsiktig samarbeid

Konkrete samarbeidsinitiativ og prosesser inspirert

av erfaringer og arbeidsmetodikk fra Arenaprogrammet.

5. Økt kompetanse og engasjement fra policy- og

virkemiddelaktørenes side

Økt kunnskap om innretningen av offentlige

stimuleringstiltak.

Økt samspill mellom relaterte og komplementære

offentlige virkemidler.

Økt fokus på klyngeutvikling i innovasjons- og

regionalpolitikken.

8 © Oxford Research AS


2.2 Evalueringens bakgrunn og formål

Arena Beredskap avsluttet i 2011 sin ordinære treårsperiode

som Arena-prosjekt og i samsvar med

programbeskrivelsen ønskes det nå utført en ekstern

evaluering. Hensikten med evalueringen er å bidra til

læring på prosjektnivå og programnivå.

Evaluators konseptuelle forståelse av oppdraget er å

beskrive hvilken betydning Arena-prosjektet har hatt

for:

Aktiviteter i Arena Beredskap og dets hovedaktører

(næringen, FoU, offentlig sektor)

Prosesser som er blitt igangsatt av Arena Beredskap

Resultatene som er oppnådd i Arena Beredskap

Aktiviteter, prosesser og resultater vil bli vurdert ut

fra Arena Beredskaps egne målsetninger og målsetningene

for Arena-programmet.

I en sluttevaluering av et Arena-prosjekt er det hensiktsmessig

å skille mellom klyngen som sådan,

klyngeprosjektet og klyngetiltaket. Klyngen som sådan

er konsentrasjonen av bedriftene og institusjonene

i en bestemt næring eller verdikjede i et begrenset

geografisk område. Det må være relasjoner og

interaksjon mellom aktørene for at det skal være relevant

å benytte klyngebetegnelsen. Klyngeprosjektet

er de organiserte klyngeaktivitetene, og klyngetiltaket,

i dette tilfellet Arena-programmet, er det

offentlige virkemiddelet for å stimulere klyngeutvikling.

I denne evalueringen er det effekten av klyngetiltaket

som måles. Klyngetiltaket vil primært styrke

klyngeprosjektet og gjøre den i stand til å iverksette

flere og bedre aktiviteter for klyngen. Det er denne

aktiviteten som kartlegges i evalueringen, og ikke

aktivitetens videre effekt på verdiskapning.

Klyngeprosjekter er gjerne blitt opprettet som en

konsekvens av en innvilget søknad til Arena-programmet,

slik at effekten av klyngetiltaket og klyngeprosjektet

er identisk. I enkelte tilfeller har et operativt

klyngeprosjekt mottatt støtte fra Arenaprogrammet.

I slike tilfeller ønsker man kun å måle

effekten av tiltaket, ikke prosjektets totale effekt,

men dette er i praksis vanskelig. Reelt sett er det

dermed effekten av klyngeprosjektet som måles i en

sluttevaluering av et Arena-prosjekt.

Klyngen påvirkes av klyngeprosjektet, men også av

en rekke andre forhold slik som konjunkturutvikling,

bedriftsspesifikke aktiviteter, etc., som ikke kan til-

skrives klyngetiltaket. I evalueringen er det dermed

sentralt å forsøke å isolere effekten av klyngetiltaket

fra resultater og effekter som ikke kan tilskrives

klyngetiltaket. Figuren under skisserer forholdet

mellom klyngen som sådan, klyngeprosjektet og

klyngetiltaket.

Figur 1: Klynge, klyngeprosjekt og klyngetiltak

Kilde: Oxford Research AS

2.3 Evalueringsmetode

I gjennomføringen av evalueringen har Oxford Research

benyttet seg en parallell utnyttelse av kvalitative

og kvantitative tilnærminger. Dette innebærer at

begge datatyper blir samlet inn og analysert, og

dermed supplerer hverandre. De kvantitative dataene

gir informasjon om fordelinger og sammenhenger

i forhold til de fenomener som undersøkes, og de

kvalitative dataene gir informasjon som utdyper og

konkretiserer disse fenomenene. Totalt har dette

bidratt til å sikre reliabilitet og validitet i undersøkelsen.

2.3.1 Litteraturstudie

Evaluator mottok relevante dokumenter fra oppdragsgiver.

Dokumentene utgjorde grunnlaget for

utarbeidelsen av intervjuguider og spørreskjema.

Følgende dokumenter er gjennomgått av evaluator:

Søknad til Arena-programmet (2008)

Årsrapporter for Arena Beredskap (2009-12)

Referater fra styremøter (2008-11)

Arena Beredskaps nettside

Videreføringssøknad (2011)

Diverse presentasjoner og dokumenter produsert

i prosjektet

© Oxford Research AS 9


2.3.2 Intervjuer

Prosjektteamet innhentet kvalitative data ved å

intervjue et utvalg sentrale aktører i Arena Beredskap.

Informantene ble valgt ut delvis på grunnlag av

innspill fra oppdragsgiver. I utvalget ble det vektlagt

å inkludere representanter for deltakende bedrifter,

FoU-aktører og offentlige aktører. Informantene

fremgår av tabell 1.

Tabell 1: Informanter

Navn Aktør

1 Rune Finsveen Kunnskapsparken Bodø

2 Svenn Are Jenssen Kunnskapsparken Bodø

3 Lars Øystein Widding

Britt M. Limo

Silje Rabben

Stig Kristiansen

Rune Finsveen

Styringsgruppen

Ørjan Robertsen

4 Stein Thorbjørnsen Norwegian Petro Services AS

5 John Barlindhaug Perpetuum AS

6 Oddvar Rundereim Seaworks AS

7 Silje Rabben Kaliber Industridesign AS

8 Anders Mjaaland Østbø AS

9 Stig Kristiansen Vakumkjempen Nord-Norge AS

10 Harald Karlstrøm Arctic Protection AS

11 Olav Småbakk Nofi Tromsø AS

12 Dmytro Yakovenko Nordområdesenteret, UiN

13 Trond Slettbakk Kunnskapsparken Nord

14 Eivind Sommerseth Norges forskningsråd

15 Bjarthe Vedvik Innovasjon Norge

16 Jon Kveine Innovasjon Norge

Kilde: Oxford Research AS

Før intervjuene ble gjennomført ble det utarbeidet

intervjuguider. Vi benyttet oss av semi-strukturerte

intervjuer, der temaene var fastlagt på forhånd, men

der rekkefølgen ble bestemt underveis. På den måten

var det mulig for intervjuer å følge informantens

fortelling, og likevel sørge for å få den informasjonen

som er nødvendig.

2.3.3 Spørreskjema

Et spørreskjema ble utarbeidet av evaluator og sendt

til medlemmene av Arena Beredskap. Listen med

medlemmer og kontaktpersoner ble utarbeidet av

prosjektlederen for Arena Beredskap, som også var

ansvarlig for den praktiske gjennomføringen av surveyen.

Det var 20 mottakere av spørreskjemaet,

hvorav 19 responderte. Dette gir en svarprosent på

95. Medlemmene av Arena Beredskap fremgår av

tabell 2.

Rådata fra surveyen ble overlevert evaluator for

fremstilling i rapporten. Informasjonen fra informantene

er behandlet konfidensielt, og kun samlede

resultater blir presentert i rapporten.

Den kvantitative tilnærmingen har gitt oss et bilde av

omfanget av ulike forhold som har blitt undersøkt. I

presentasjonen av dataene fra surveyen har vi holdt

utenfor svarene i kategoriene ”vet ikke/ikke relevant”,

med mindre annet tydelig fremgår.

Tabell 2: Medlemmer i Arena Beredskap

Bedrift/Institusjon

1 Arctic Protection AS

2 CoastSaver AS

3 Chriship AS

4 Kaliber Industridesign AS

5 Kunnskapsparken Bodø

6 Kunnskapsparken Nord

7 Mercur Solutions AS

8 Nofi Tromsø AS

9 Nordnorsk Skipskonsult AS

10 Nordområdesenteret, UiN

11 Norut Narvik AS

12 Norwegian Petro Services AS

13 Perpetuum AS

14 Pronord AS

15 Seaworks AS

16 SINTEF

17 SpareBank 1 Nord-Norge Invest AS

18 Transportutvikling AS

19 Vakumkjempen Nord-Norge AS

20 Østbø AS

Kilde: Arena Beredskap

2.4 Rapportens oppbygning

Datagrunnlaget for evalueringen presenteres i kapittel

3-5, mens evaluators vurderinger fremkommer i

kapittel 6. I kapittel 3 beskrives Arena Beredskaps

bakgrunn, målsetninger og aktivitet basert på dokumenter

produsert av prosjektledelsen selv. I kapittel

4 presenteres en syntese av synspunkter på Arena

Beredskap som er fremkommet i de gjennomførte

intervjuene. I kapittel 5 presenteres de involverte

aktørenes synspunkter på nettverkssamarbeidet.

Medlemmene ble bedt om å gi sin vurdering av nettverkets

funksjon, måloppnåelse, egen deltakelse i

prosjektet og prosjektledelsens funksjon. I kapittel 6

presenteres evaluators vurderinger av Arena-prosjektet.

Prosjektet blir vurdert ut fra egne målsetninger

og målsetningene for Arena-programmet.

10 © Oxford Research AS


Kapittel 3. Beskrivelse av Arena Beredskap

I dette kapittelet gis det en beskrivelse av Arena

Beredskap, inkludert prosjektets målsetninger og

aktiviteter. Beskrivelsen bygger primært på skriftlige

kilder utarbeidet av Arena Beredskap. 2

3.1 Om Arena Beredskap

Arena Beredskaps tematiske fokus er beredskap mot

akutt forurensing, og aktiviteten er innrettet mot

innovasjon, kompetanseheving, markeds- og rammebetingelser

og internasjonalisering. De deltakende

aktørene representerer en industriell klynge innenfor

oljevernutstyr og beredskap mot akutt forurensning.

Oljevernberedskap er imidlertid ikke en tydelig

avgrenset bransje, da mange aktører har deler av sin

virksomhet rettet mot andre segmenter.

Prosjektet ble tatt opp i Arena-programmet i juli

2008, og fikk i 2011 innvilget forlengelse av prosjektperioden

til 2012. Prosjektet mottar i tillegg finansiering

fra Innovasjon Norge Nordland og Oljeindustriens

Landsforening (OLF).

Medlemsmassen består i 2012 av 20 partnere. Blant

disse er det 13 bedriftspartnere, tre FoU-institusjoner,

to kunnskapsaktører og to finansaktører. Partnerskapet

dekker utstyrsleverandører, teknologileverandører,

avfallshåndtering, logistikkaktører og kompetanse-/tjenesteleverandører,

i tillegg til FoU-miljøer.

Partnerne er lokalisert i kystfylkene fra Hordaland til

Finnmark. Medlemmene i Arena Beredskap har tilsluttet

seg en partnerskapsavtale, og deltagelse er

åpent for aktører med relevant bransjemessige og

kompetansemessige aktivitetsområder. Kystverkets

Beredskapsavdeling, KonKraft, Oljeindustriens landsforening

og ulike oljeselskaper er i tett dialog med

Arena Beredskap.

Lofoten og Vesterålen Petro, en interesseorganisasjon

for bedrifter, er formell prosjekteier på vegne av

partnerskapet. Kunnskapsparken Bodø AS har ansvar

for prosjektfasilitering. Arena Beredskap ledes av et

styre valgt av partnerskapets medlemmer på generalforsamlingen.

Prosjekteier, Norges forskningsråds

regionale representant og Innovasjon Norge Nordland

har observatørstatus i styringsgruppen.

2 Særlig viktige dokumenter er Årsrapporter og søknader til Arena-programmet, samt

prosjektets nettside.

Prosjektets størrelse har i snitt vært ca. ni millioner

kroner per driftsår. Av dette har mellom 40 og 50

prosent vært offentlig finansiert, mens det resterende

har vært egeninnsats fra partnerskapet og private

midler fra Oljeindustriens landsforening og KonKraft.

3.2 Omstilling og utvidelse av prosjektet

Imot slutten av 2010 og i begynnelsen av 2011 ble

det i Arena Beredskap gjennomført en strategisk

redefinering av prosjektet. Endringen hadde sin bakgrunn

i en prosess for å utvide den kritiske massen i

prosjektet gjennom rekruttering av nye medlemmer.

Innovasjon Norge var pådrivere for en slik utvidelse,

mens enkeltbedrifter var negative til å utvide partnerskapet.

Utfallet av prosessen var at enkelte bedrifter

valgte å terminere sin deltakelse i Arena Beredskap.

Redefineringen av prosjektet medførte store endringer

i styringsgruppen, der NorLense AS, som trakk

seg fra partnerskapet, hadde hatt lederen. Det ble

rekruttert en nøytral styringsgruppeleder fra NTNU.

Arena Beredskap gir uttrykk for at man etter redefineringen

av prosjektet, som innebar rekruttering av

tolv nye bedrifter, har en tilfredsstillende base av

aktive bedrifter.

I løpet av andre driftsår gjennomførte prosjektet en

strategiprosess, med revidering av målsetningene.

Hovedårsaken for dette var en felles erkjennelse av

at de definerte målene førte til ulike og til dels uklare

oppfatninger om flere forhold; ambisjonsnivå, hvordan

man skulle oppfattes eksternt, Arena Beredskaps

rolle og funksjon, samt ansvarsfordelingen

mellom partnerne og prosjektledelsen. Arena-programmets

ledelse og Innovasjon Norge Nordland var

involvert i prosessen.

3.3 Formulerte målsetninger

Arena Beredskaps målstruktur består av visjon, hovedmål

og fire delmål, etter at målsetningene ble

reformulert og spisset i strategiprosessen i 2010. 3

3 Kilde: Årsrapport for 2010

© Oxford Research AS 11


Visjon

- Verdens beste beredskap

Hovedmål

Arena beredskap skal representere en komplett

industriell klynge innenfor oljevernutstyr og beredskap.

Klyngen skal for den enkelte partner representere

en drivkraft for utvikling. Klyngen skal oppnå

dette ved innovasjon og nyskaping i de enkelte bedriftsmiljøer,

samspill omkring viktige felles løft, og

introduksjon av klyngen i internasjonale markeder.

Delmål

Følgende delmål er formulert:

Det er et mål å videreutvikle og forsterke Arena

Beredskaps nettverkbase, møteplasser, kontakter

og formidlingskanaler på en forpliktende,

inkluderende og fellesnyttig måte.

Arena Beredskap skal bidra til innovasjon og

utvikling hos partnerbedrifter innenfor kompetanse,

teknologi, produkter, tjenester og organisering

som bidrar til å utvikle klyngens evne til å

møte markedets og samfunnets behov for løsninger

for offshore og kystnær beredskap. Arena

beredskap skal bidra til raskere problemløsning

og kortere utviklingsløp frem mot kommersialisering.

Arena Beredskap skal bidra til økt samhandling

mellom partnerne og FoU-miljøene, og bidra til

den nasjonale FoU-strategien innenfor oljevern

og beredskap. Arbeidet skal gi mer effektiv ressursutnyttelse.

Klyngen skal gjennom Arena Beredskap utvikle

en strategi for å tiltrekke seg arbeidskraft og

kompetanse til bedriftene i klyngen, samt markedsføre

klyngens samlede ambisjon, kapasitet

og posisjon nasjonalt og internasjonalt.

3.4 Gjennomførte aktiviteter

Arena Beredskap har organisert arbeidet i fire satsingsområder:

Innovasjon, markeds- og rammebetingelser,

kompetanseutvikling og internasjonalisering.

I tillegg er det gjennomført klyngeutviklende

tiltak som etablering av møteplasser og profilering

av nettverket.

3.4.1 Innovasjon

Arena Beredskap bidrar til økt innovasjon innenfor

oljevern og beredskap, blant annet ved finansiell og

faglig støtte til etablering av utviklingsprosjekter. For

å få økonomisk støtte fra Arena Beredskap må prosjektet

ha aktiv deltagelse fra minst to partnerbedrifter.

Prosjekter som involverer FoU-institusjoner og

undervisningssektoren anses som særlig interessante.

Flere innovasjonsprosjekter er igangsatt, men porteføljen

er noe mindre enn forventet. Frem til nå har

partnerne i Arena Beredskap igangsatt 15 prosjekter

som har fått veiledning og finansiell støtte gjennom

klyngen. En oversikt over antall innovasjonsprosjekter

iverksatt som resultat av Arena Beredskap og

antall bedrifter som deltar eller har deltatt i disse

prosjektene fremgår av tabell 3.

Tabell 3: Aktiviteter i Arena Beredskap

Aktivitet 2008 2009 2010 2011

Antall innovasjonsprosjekter

iverksatt som resultat av

Arena

5 5 11 3

Antall bedrifter som deltar i

disse prosjektene

7 32 16 7

Kilde: Årsrapporter fra Arena Beredskap

Totalt har prosjektporteføljen utløst eksterne FoUmidler

på ca. 17 millioner kroner, av totale prosjektkostnader

på ca. 40 millioner kroner. En oversikt

over prosjektene, prosjektenes økonomiske ramme,

utløste midler fra virkemiddelapparatet, deltakende

aktører og Arena Beredskaps rolle i prosjektene

fremgår av tabell 4.

Den finansielle støtten bidrar til å utløse og forsterke

utviklingsaktiviteter blant partnerne i klyngen, ofte i

samarbeid med eksterne aktører. Faglig bistand kan

være tilbud om kontaktnettverk og kompetanse om

prosjektutvikling, som forstås som aktiviteter frem til

et forprosjekt eller hovedprosjekt kan realiseres.

Arena Beredskap oppfordrer særlig til etablering av

felles prosjekter mellom aktører i klyngen, og spesielt

prosjekter knyttet til teknologi- og tjenesteutvikling.

12 © Oxford Research AS


Tabell 4: Innovasjons- og kompetanseprosjekter initiert gjennom Arena Beredskap. Beløper i mill. kroner.

Prosjektnavn Øk.

ramme

Utvikling av torv som absorpsjonsmiddel

- fase 1

Ekstern

finansiering

Ekstern finansiør/ordning

0,27 0,18 KunnskapsfondetNordland

Aktører Arena Beredskaps rolle

Andøytorv, Kunnskapsparken

Bodø

Konsept oljevernkatamaran 0,183 0 Grovfjord Båtbyggeri,

SMV Hydraulic, NorLense,

NorLense Beredskap,

Mercur Maritime

Nytt konsept for operativ

bruk av fiskefartøy i kystnært

oljevern

Integrert verktøy for beredskapsanalyse

Poseidon Tactical Coordination

Centre (PTCC)

Vacumkjempen/Kaliber –

Testing av MOSE

LGF med kommando-,

forsynings-, og sikkerhetsfunksjoner,

samt støttefartøy

for fiskeflåten, i både

beredskaps- og akuttfase

Internasjonalisering av

sammensatte produktpakker

– fokus Brasil

Utvikle eksisterende og nye

kurspakker for IMOsertifisering

Avfallslogistikk for kystnær

beredskap

Markedsmuligheter for

ressursdimensjonering ved

oljeutslipp

Kompetanseutvikling innen

beredskap mot akutt forurensing

0,193 0 NorLense Beredskap,

SMV Hydraulic, Kystverket,

NOFO/ ENI,

NorLense, Nordland

fylkesfiskarlag

0,16 0 Norwegian Petro Services,

DNV, Arctic Protection,

NorLense og

Nofi

0,155 0 Poseidon, Norwegian

Petro Services, Kystverket

0,19 0 Kaliber Industridesign,

Vacumkjempen Nord-

Norge

0,245 0 Arctic Protection, Norwegian

Petro Services,

Seaworks

0,197 0 NorLense, Mercur

Maritime, SMV Hydraulic,

Grovfjord Båtbyggeri,

NorLense Beredskap

0,091 0 NorLense Beredskap,

NorLense, SINTEF,

Kystverket, IMO

0,4 0 Perpetuum, Norwegian

Petro Services, Nofi,

Seaworks

0,358 0 Norwegian Petro Services,

Kunnskapsparken

Nord

4,3 2,15 NFR (ARKTEK),

NFK

Ny lense 2008 16,2 7,594 NFR (PE-

TROMAKS),

NOFO, NFK,

flere.

Operativ treningssimulator

for oljeoppsamling med

lenser

LGF med kommando-,

forsynings-, og sikkerhetsfunksjoner

15,28 6,567 NFR (PE-

TROMAKS,

SkatteFUNN)

1,6 0,8 Innovasjon

Norge (BUmidler)

Totalt 39,822 17,291

Kilde: Arena Beredskap

Alle partnervirksomhetene

i Arena Beredskap

NorLense, NTNU,

Reninor

Poseidon, SINTEF,

NorLense, Nofi

Seaworks, Arctic Protection,

Norwegian

Petro Services

Forstudie. Oppfordring

om initiativ.

Forstudie. Delfinansiert

gjennom prosjektmidlene

i HP

Forstudie. Delfinansiert

gjennom prosjektmidlene

i HP

Forstudie. Delfinansiert

gjennom prosjektmidlene

i HP

Forstudie. Delfinansiert

gjennom prosjektmidlene

i HP

Forstudie. Delfinansiert

gjennom prosjektmidlene

i HP

Forprosjekt. Delfinansiert

gjennom prosjektmidlene

i HP

Forprosjekt. Delfinansiert

gjennom prosjektmidlene

i HP

Forprosjekt. Delfinansiert

gjennom prosjektmidlene

i HP

Forprosjekt. Delfinansiert

gjennom prosjektmidlene

i HP

Forprosjekt. Delfinansiert

gjennom prosjektmidlene

i HP

Strategisk satsingsområde

som ble omsøkt

ekstern finansiering

Sterkt medvirkende til

at prosjektet ble fullfinansiert

og godkjent av

oljeindustrien

Bidro i utforming av

søknader om delfinansiering

Bidro til initiering av

forprosjekt

© Oxford Research AS 13


Arena Beredskap har tilrettelagt for innovasjonsaktivitet

blant partnerne, gjennom midler til forstudier

og forprosjekter og ved å tilby prosjektkompetanse.

Arena Beredskap har spilt en gradvis mindre rolle på

dette feltet, hvilket skyldes at bedrifter gjennom

Arena-prosjektet har oppnådd prosjektkompetanse,

samt at begrenset etterspørsel i det norske markedet

og for lite kapasitet i bedriftene har medført et

lavere aktivitetsnivå enn hva som var målsettingen.

En erfaring i prosjektet er at det har vist seg vanskeligere

enn antatt å få bedriftene til å avsette tilstrekkelig

kapasitet til å få en større andel prosjekter, noe

som har sammenheng med usikkerhet rundt etterspørsel

(i Norge spesielt). Dette har resultert i at man

har igangsatt et arbeid for å bedre rammebetingelsene

på lengre sikt.

De tre store prosjektene, som alle mottar finansiering

fra NFR, omfatter to eller flere partnerbedrifter,

samt FoU og eksterne aktører. Arena Beredskap har

vært en sterk drivkraft for å få etablert og gjennomført

disse prosjektene, som har styrket samhandlingen

med FoU-miljøene.

De to største prosjektene i porteføljen mottar finansiering

fra NFRs program PETROMAKS, som er rettet

mot petroleumssektoren. Prosjektet «Operativ treningssimulator

for oljeoppsamling med lenser» ble

imidlertid terminert før ferdigstillelse. Prosjektet «Ny

lense 2008» gjennomføres i perioden 2009-12.

Et annet eksempel på økt samhandling med FoUsektoren

var klyngens deltagelse i SINTEFs søknad

om å bli et Senter for forskningsdrevet innovasjon

(SFI). Søknaden ble ikke godkjent, men har medført

muligheter for videre samarbeid med SINTEF.

3.4.2 Markeds- og rammebetingelser

Et bredere partnerskap har gitt økt fokus på hvilke

muligheter og utfordringer klyngen står overfor,

spesielt med hensyn til at rammebetingelsene i Norge

må endres for at det kan bli en kontinuerlig etterspørsel

og bedre grunnlag for næringsvirksomhet.

Prosjektet har i forbindelse med nettverkssamlingene

hatt besøk av Nordlandspolitikere, Oljeindustriens

Landsforening (OLF), Statoil, Kystverket, NOFO

(Norsk Oljevernforening For Operatørselskap), etc.

3.4.3 Kompetanseutvikling

Arena Beredskap har siden starten i 2008 arbeidet

strategisk med kunnskaps- og kompetanseutvikling

med og for partnerne. Den langsiktige strategien er å

utvikle ny kompetanse på operativt og formelt nivå. I

samarbeid med partnerne i prosjektet skal klyngen

fremme den norske modellen som ”state-of-the-art”

innenfor feltet beredskap.

ARKTEK-prosjekt innen kompetanseutvikling

I 2009 oppnådde Arena Beredskap finansiering for

prosjektet «Kompetanseutvikling innen beredskap

mot akutt forurensing», gjennom Norges forskningsråds

satsing ARKTEK. ARKTEK er et program for å utvikle

samspillet mellom akademiske miljøer og næringsliv

i Nord-Norge, innen arktisk teknologi. Prosjektet

avsluttes våren 2012. Flere tiltak er gjennomført

og planlagt gjennom prosjektet, etter følgende

kategorisering: Praktisk/operativ kompetanse, formalkompetanse/sertifisering,

FoU, workshops/møteplasser,

internasjonalisering og annen relevant aktivitet.

ARKTEK-prosjektet er svært aktivitetsbasert, hvilket

bidrar til å fremme kunnskapsutvikling og samarbeid

mellom aktørene. Læringstiltakene foregår blant alle

ansatte i organisasjonen. Denne arbeidsformen krever

mye av hver enkelt, men støttet av en stram

organisering og fasilitering gjennom klyngeformen,

styrker dette hver enkelt bedrifts forutsetninger for

å ta dette kompetanseløftet.

ARKTEK-prosjektet har hatt fokus på å oppdatere

kompetansebehov i klyngen etter at denne ble utvidet.

Man har tilrettelagt og gjennomført flere kompetansehevende

aktiviteter med relevans for klyngens

bedrifter, som er med på å styrke deres mulighet

for økt aktivitet innen feltet, herunder grunnleggende

oljevernkurs i samarbeid med Norges brannskole,

sertifiseringer og kurs i praktisk prosjektledelse.

Det er også blitt avholdt en workshop med fokus på

avfallshåndtering, som et utgangspunkt for å initiere

nye delprosjekter med deltagelse fra partnerskapet.

Etablering av utdanningstilbud

ARKTEK-prosjektet omfatter også utredninger og forberedelser

til hvordan høyere formell utdanning kan

utvikles, og derigjennom bidra til å heve nivået for

den norske beredskapsmodellen.

Arbeidet innebærer å inngå samarbeidsavtaler med

strategiske partnere, som eksempelvis Norges

14 © Oxford Research AS


annskole på Fjelldal. Høsten 2011 var det oppstart

for bachelor i Internasjonal beredskap, som Norges

brannskole har utviklet i samarbeid med Høgskolen i

Narvik og Høgskolen i Harstad. Arena Beredskap har

vært involvert i en tidlig fase av utviklingen av studiet,

med særlig fokus på tilgang på praktisk kompetanse

fra klyngens kjernebedrifter. Det var flere

søkere fra bedriftene i Arena Beredskap.

3.4.4 Internasjonalisering

Hensikten med Arena Beredskaps internasjonale

arbeid er å styrke partnernes konkurransekraft i det

internasjonale markedet. Hovedstrategien er kompetanseutvikling,

nettverksutvikling og kulturforståelse.

Ved oppstarten av Arena-prosjektet hadde kun to av

partnerbedriftene aktiviteter i utlandet, mens bortimot

ti av bedriftene nå har eller planlegger slike

aktiviteter.

Den internasjonale aktiviteten i Arena Beredskap har

tatt form av deltakelse på messer/konferanser i

Norge og i utlandet, studieturer til utlandet og hjemhenting

av markedskunnskap.

Messedeltakelse, etc.

Arena Beredskap har deltatt på følgende messer:

Fellesstand på ONS (2008 og 2010)

Deltakelse på Offshore Technology Conference

(OTC) i Houston, USA (mai 2011)

Deltakelse på International Oil Spill Conference

(IOSC) i Portland, USA (mai 2011)

Medreisende på PETRAD-delegasjon til Cuba

(mai 2011)

OTC og IOSC er de to viktigste konferansene/messene

internasjonalt som har fokus på henholdsvis

petroleum og oljevernberedskap. Arena Beredskap

har hatt en felles stand på disse messene, og har

også hatt en felles stand på ONS i 2008 og 2010.

Studieturer

Arena Beredskap har gjennomført to studieturer:

Studie-/markedstur til Brasil (mars 2010)

Studie-/markedstur til USA (Florida, Louisiana og

Texas) etter Macondo-ulykken (oktober 2010)

Majoriteten av partnerbedriftene var representert

på de to studieturene. Hovedhensikten var å lære

mer om disse markedene, knytte kontakter og vur-

dere muligheter. Som følge av Brasil-turen fikk Arena

Beredskap gjenvisitt av brasiliansk fagpresse (juni

2010). Dette resulterte i en rekke publiserte fagartikler

i brasiliansk presse.

Det er igangsatt et arbeid for å forberede en studietur

til Nordvest-Russland i 2012, ved at representanter

fra bedriftene jobber med å utrede muligheter og

innhold.

Hjemhentingsprosjekt

Arena Beredskap har hatt et nært samarbeid med

Innovasjon Norges utekontorer, og fikk levert et

hjemhentingsprosjekt i juni 2009. Det er gjennomført

en markedsundersøkelse i 17 land/regioner,

blant annet Indonesia, Brasil, USA og Canada, for å gi

et konsistent grunnlag for den internasjonale aktiviteten.

Rapporten ble utarbeidet av Innovasjon Norge,

UK, på oppdrag fra klyngen.

Det er indikasjoner på at norsk oljevernnæring har

potensielle markeder i flere land. Arena Beredskap

har god erfaring med å benytte Innovasjon Norges

utekontorer i kombinasjon med bedriftenes egen

internasjonale kompetanse i forbindelse med det

internasjonale arbeidet.

3.4.5 Nettverksbygging og synliggjøring

Summen av aktivitet i prosjektene har medført økt

samarbeid mellom aktører i partnerskapet, og mellom

partnere og eksterne aktører. Det er etablert

relasjoner til FoU-aktører nasjonalt, men kun i liten

grad internasjonalt.

Tabell 5 gir en oversikt over antall deltakeraktører i

Arena Beredskap, antall møteplasser, etc.

© Oxford Research AS 15


Tabell 5: Deltakelse i Arena Beredskap

Deltakelse 2008 2009 2010 2011

Antall kjerne-

/partnerbedrifter

4 12 11 20

Antall FoU-miljøer som

deltok aktivt

3 4 5 3

Antall offentlige utviklingsaktører

som deltok aktivt

2 4 3 2

Antall deltakere i prosjektets

styringsgruppe (ekskl. observatører)

5 4 5 7

Antall bedriftsrepresentanter

i styringsgruppen

3 3 4 6

Antall faste møtesteder 2 5 3 4

Antall prosjekter med sikte

på internasjonal forretningsutvikling

(inkludert studietur,

hjemhenting av kunnskap og

markedsundersøkelser)

2 1 6 5

Kilde: Årsrapporter fra Arena Beredskap

Profilering

Profilering av klyngen er ivaretatt gjennom deltagelse

på messer og konferanser, med særskilt tilpasset

kommunikasjonsmateriell. Nettsiden til prosjektet er

benyttet aktivt til å formidle nyheter fra Arena Beredskap.

Klyngen er i tillegg blitt profilert gjennom

en rekke medieoppslag. Det foreligger en kommunikasjonsplattform,

som er gjenstand for kontinuerlig

revisjon.

Møteplasser

De viktigste møteplassene i Arena Beredskap er styringsgruppen,

partnerskapsmøter og messer/studieturer.

Tabell 6 gir en oversikt over møteplassene i

Arena-prosjektet, inkludert antall møter avholdt og

gjennomsnittlig deltakerantall for de ulike typene

møteplasser.

Tabell 6: Møteplasser i Arena Beredskap

Navn på møteplass Antall møter

Antall deltagere

(snitt)

1 Styringsgruppen 23 8

2 Partnerskapsmøter/

10 21

generalforsamlinger

3 Messer/ konferanser 5 23

4 Studieturer 3 6

5 Workshops 2 12

6 Kurs i egen regi 3 19

Kilde: Arena Beredskap

3.5 Videreføring av samarbeidet

Arena Beredskap var ett av fire prosjekter som av

Arena-programmet ble innvilget forlengelse av prosjektperioden

i 2011. Forlengelsen for Arena Beredskap

gjelder til ut året 2012. I søknaden ble følgende

argumenter benyttet som grunnlag for forlengelse:

Omstillingen av prosjektet og utvidelsen av

partnerskapet.

Behov for å befeste det nye partnerskapet og

etablere tillitsrelasjoner som er nødvendige for

å kunne videreføre samarbeidet etter Arenaperioden.

Endringer i klyngens rammebetingelser, i form

av utvidede markedsmuligheter.

Arena Beredskap har en målsetting om å etablere et

«selvgående» og varig samarbeid etter programperiodens

slutt.

16 © Oxford Research AS


Kapittel 4. Budskapet fra intervjuene

I dette kapittelet presenteres synspunkter på Arenaprosjektet

fremkommet i de gjennomførte intervjuene.

Intervjuene ble gjennomført basert på en mal

utarbeidet av Oxford Research og de fleste informantene

ga således uttrykk for synspunkter omkring

de ulike punktene som omtales i det følgende. Budskapet

fra intervjuene er bearbeidet og formulert av

Oxford Research og representerer en syntese av de

utsagn som ble gitt.

4.1 Implementering av Arena Beredskap

Arena Beredskap har sitt tyngdepunkt og sin opprinnelse

i Nordland. Næringssamarbeidet hadde sitt

utgangspunkt i Fiskebøl i Vesterålen, hvor flere bedrifter

med virksomhet innen segmentet oljevern er

lokalisert. Oljevern var og er en nisje med et visst

politisk fokus, og samarbeidsinitiativet ble løftet

frem og bistått av bedriftsforeningen Lofoten og

Vesterålen Petro, samt virkemiddelaktørene Innovasjon

Norge og Forskningsrådets regionale apparat.

Arena-programmet ble betraktet som et relevant

verktøy for et sterkere bedriftssamarbeid innen

oljevernberedskap. Det ble gjennomført en forstudie

og et forprosjekt med finansiering fra Innovasjon

Norge. I denne prosessen ble det arrangert en rekke

samlinger, og ved avslutningen av forprosjektet

besto bedriftsporteføljen av tolv bedrifter. På samlingene

ble det blant annet diskutert på hvilke felter

bedriftene kunne samarbeide.

Forprosjektfasen ga en rekke konkrete resultater.

Det ble initiert flere substansielle innovasjonsprosjekter

(primært forprosjekter), og samarbeidskonseptet

Arctic Protection ble etablert som en selvstendig

bedrift eid av flere bransjeaktører. Arctic

Protection, hvis forretningside var å levere integrerte

tjenester innen oljevern, skulle også gi erfaringer om

hvorvidt dette var en måte for bransjen å samarbeide

på, og ville avdekke behov for innovasjon og

kompetanseheving.

En søknad om et Arena hovedprosjekt ble innvilget i

2008. Ved oppstarten av Arena Beredskap inkluderte

prosjektet bedrifter fra Leknes i syd til Harstad i

nord. NorLense, som hadde erfaring med virkemiddelapparatet,

var en nøkkelbedrift og motor i den

tidlige fasen, og utviste stort engasjement og aktivitet.

Arena Beredskap ble etablert med en utilstrekkelig

kritisk masse og fravær av en positiv holdning til

samarbeid mellom konkurrenter. Etter oppstarten av

prosjektet var Innovasjon Norge en pådriver for å

utvide antall bedrifter i partnerskapet, slik at prosjektet

da ville representere en komplett klynge

innen oljevern og beredskap. Blant de opprinnelige

medlemsbedriftene var det divergerende oppfatninger

om hvorvidt en utvidelse av partnerskapet var

ønskelig. Innovasjon Norge insisterte på at den kritiske

massen ble utvidet, men møtte motstand blant

eksisterende medlemmer i prosjektet som ikke ønsket

å inkludere bedrifter som var i direkte konkurranse

med dem selv. NorLense var tydelig på at en

slik utvidelse av partnerskapet ikke var akseptabelt

for dem, samtidig som Innovasjon Norge ikke ønsket

at denne og andre bedrifter skulle trekke seg ut av

partnerskapet. Innovasjon Norge og prosjekteier

innså etter hvert at NorLense ikke ønsket å anvende

Arena-prosjektet slik programmet tilsier. Det endte

med at partnerskapet ble utvidet og at NorLense

trakk seg ut av samarbeidet.

Konflikten lammet prosjektet og påførte en forsinkelse

på omtrent ett år, før saken løste seg ca. halvannet

år ut i prosjektperioden. Arena Beredskap

gjennomgikk da en krevende omstilling. Turbulensen

resulterte i store endringer i partnerskapets sammensetning.

Det geografiske nedslagsfeltet for prosjektet

ble utvidet gjennom rekruttering av nye bedrifter,

samtidig som andre bedrifter trakk seg ut av

samarbeidet. Prosessen med en strategisk revisjon

skapte nytt momentum og engasjement, og den

eksisterende bedriftsporteføljen har et positivt syn

på samarbeid mellom konkurrerende bedrifter.

4.2 Klyngeutvikling

I Arena-prosjektet gjennomføres konkrete prosjekter

og aktiviteter innenfor satsingsområdene, samtidig

som en mer diffus forsterking av klyngen understøttes.

Sentrale aspekter ved klyngestimulering er prosjektets

kritiske masse, etablering av møteplasser og

nettverksbygging, styrking av tillitsnivået, forankring

av prosjektet og klyngesamarbeidet, synliggjøring av

© Oxford Research AS 17


prosjektet og bransjen og klyngefasilitatorens funksjon.

4.2.1 Kritisk masse

Oljevernberedskapsbransjen kjennetegnes ved at

den ikke er klart avgrenset og homogen. Bransjen

inkluderer ulike typer bedrifter og institusjoner, og

for de fleste bedriftene er aktivitet innen beredskap

en liten andel av deres totale omsetning. Klyngen

inkluderer noen få bedrifter innen operativt oljevern,

men likevel få rene oljevernbedrifter. Arctic

Protection er den eneste bedriften i Arena Beredskap

som utelukkende er innrettet mot beredskapsmarkedet,

mens samtlige øvrige bedrifter også har

aktivitet på andre forretningsområder. Bedriftene

har forventninger om at det kan bli et større marked

innenfor beredskap, og forretningsområdet kan sies

å være under utvikling.

Det var rimelig å snakke om en klynge innen bransjen

også før etableringen av Arena-prosjektet, ettersom

det var og er omfattende bilaterale relasjoner

mellom aktørene i bransjen. Arena Beredskap

har et klart tyngdepunkt i Nordland (og Troms), men

inkluderer også aktører utenfor det geografiske

kjerneområdet.

Flere informanter fremhever at det er uheldig at

faglig dyktige aktører som NorLense står utenfor

partnerskapet, og at sammenslutningen ville blitt

styrket med NorLense som en aktiv deltaker.

SINTEF, Universitetet i Nordland ved Nordområdesenteret

og Norut Narvik er FoU-aktørene i Arenaprosjektet,

som også omfatter kunnskapsaktørene

Kunnskapsparken Bodø og Kunnskapsparken Nord.

Inngripenen med SINTEF har primært vært i forbindelse

med søknaden om et SFI innen oljevernberedskap,

som ikke fikk godkjenning. Kunnskapsparken

Nord har oljevern og oljevernberedskap som ett av

sine satsingsområder. Kunnskapsparken deltar i

Arena-prosjektet for å etablere relasjoner til bedrifter

som kan bistås i sin utvikling.

Partnerskapet inkluderer to finansaktører, som til nå

ikke har bidratt med finansielle midler til partnerskapets

aktiviteter. Offentlige aktører som Kystverket

og Norges brannskole er integrert i aktiviteten i

prosjektet.

Det legges opp til å invitere nye bedrifter med i innsatsen

i prosjektet, men ikke som partnere ettersom

prosjektet går mot slutten.

4.2.2 Møteplasser og nettverksbygging

Den sentrale møteplassen i Arena Beredskap, ved

siden av styringsgruppen, har vært partnerskapsmøtene.

Partnerskapsmøtene er samlinger for alle medlemmene

av nettverket, og har vært arrangert tre til

fire ganger per år. Nettverkssamlingene har gjerne

gått over to dager, og har vært lagt til en rekke ulike

lokasjoner. Temaer på møtene har vært strategier

for prosjektet, hvilke aktiviteter som skal gjennomføres,

etc. I tillegg har man hatt ulike foredragsholdere.

I 2011 har diskusjoner om rammebetingelser og

markedet vært sentrale. Informantene fremholder at

møteplassene i prosjektet er tilfredsstillende i omfang

og innhold, og det er stort sett godt fremmøte

på nettverkssamlingene.

Ettersom de fleste partnerne kun har deler av sin

virksomhet innenfor dette næringssegmentet er det

særlig viktig med en arena som bidrar til å opprettholde

fokuset på oljevernberedskap. Informantene

trekker frem to faktorer som særlig viktige ved partnerskapsmøtene:

Gjennom deltakelse på samlingene

knyttes det kontakter til andre bedrifter og FoUaktører

innen oljevernberedskapsbransjen og partnerne

holder seg informert og oppdatert på utviklingstrekk

i bransjen. Bedrifters deltakelse i nettverket

er motivert av disse to ambisjonene, og ettersom

møteplassen er funksjonell i forhold til disse to faktorene

anses Arena Beredskap som et nyttig og vellykket

prosjekt.

Arena Beredskap har resultert i at de deltakende

aktørene har styrket sitt kjennskap til hverandre.

Bedriftene knytter kontakter og etablerer nettverk

med potensielle samarbeidspartnere gjennom deltakelse

i prosjektet. Prosjektet har medført etablering

av bilaterale relasjoner mellom bedrifter, som gjerne

først henvender seg til andre bedrifter i partnerskapet

ved behov for å innhente ekstern kompetanse.

Nettverksbyggingen har resultert i mange relasjoner

som har medført kommersielle avtaler, som ikke ville

blitt inngått uten Arena-prosjektet.

Arena Beredskap anses av partnerne som et viktig

forum for å holde seg informert og også diskutere

sentrale problemstillinger for oljevernberedskapsnæringen.

Arena-prosjektet har utgjort en god og

unik møteplass for å diskutere faglige spørsmål.

4.2.3 Tillitsfulle relasjoner

I prosessen med utvidelsen av partnerskapet ble det

avdekket at det var manglende tillit mellom bedrif-

18 © Oxford Research AS


ter, og man lyktes ikke i Arena Beredskap å etablere

tilstrekkelig tillit mellom konkurrerende virksomheter

i prosjektets tidlige fase. Dette medførte et tilbakeslag

for prosjektet og behovet for å starte på nytt

med en endret bedriftsportefølje og en strategisk

revisjon.

Mot slutten av prosjektperioden er det etablert et

godt og tilfredsstillende tillitsnivå mellom medlemmene

i partnerskapet. Samlinger og andre aktiviteter

i regi av Arena Beredskap har styrket aktørenes

kjennskap til hverandre, og tillitsnivået er hevet som

en konsekvens av dette. Det er oppslutning om

ideen om at samarbeid er hensiktsmessig, samtidig

som partnere på enkelte felter er konkurrenter.

4.2.4 Forankring

Det har i prosjektet vært fokus på å involvere bedriftene

og FoU-aktørene og forankre aktiviteten blant

partnerne, men det er naturlig at aktivitetsnivået

varierer noe mellom medlemmene. I sum er det et

stort antall personer som har deltatt i innovasjonsprosjektene,

på kurs, i sertifiseringer, etc. Det har

også vært god deltakelse på samlingene, og det kan

ikke pekes på partnere som systematisk ikke deltar

på samlingene. Det er stort sett lederne i bedriftene

som har deltatt på samlingene.

Prosjektledelsen har innrettet samlinger med hensikt

å involvere partnerne i utviklingen av prosjektet.

Gjennom for eksempel å benytte gruppearbeid som

arbeidsform på samlinger har man forsøkt å involvere

alle personene som har møtt opp. Videre er

mange bedrifter og institusjoner særlig involvert

gjennom å ha oppgaver i forbindelse med studieturer,

samlinger, etc.

Partnerskapet inkluderer bedrifter som ikke deltar

aktivt i innovasjonsprosjekter og andre ressurskrevende

aktiviteter, og som deltar i Arena-prosjektet

primært for å holde seg oppdatert om hva som rører

seg i bransjen. Disse bedriftene begrenser sin deltakelse

til å være representert på samlinger og kurs.

Flere av medlemsbedriftene er små og følgelig har

de behov for å være svært kritiske til egen ressursbruk.

Arena Beredskap er generelt godt forankret i

ledelsen i de deltakende bedriftene, men for enkelte

bedrifter går ikke forankringen dypere i organisasjonene.

Prosjektet har møtt utfordringer når det gjelder å

aktivisere FoU-aktører. Det har vært en utskiftning

av FoU-medlemmene siden oppstarten, og infor-

manter fremhever at man nå har med faglig relevante

FoU-aktører. Nordområdesenteret er aktivt involvert

i en markedskartlegging i Russland, og i tillegg

har FoU-aktørene en rekke bilaterale relasjoner til

bedrifter i Arena Beredskap.

4.2.5 Synliggjøring

Det eksisterer en oppfatning i partnerskapet om at

klyngen i fellesskap kan være mer synlig, og bedriftene

profilerer seg i noen grad som medlemmer av

Arena-prosjektet, blant annet ved å benytte Arena

Beredskaps logo i profileringen av egen bedrift. Prosjektet

profileres også av LoVe Petro og gjennom

egen nettside. Prosjektet er godt kjent i virkemiddelapparatet

og blant politiske aktører særlig i Nordland.

4.2.6 Prosjektorganisasjonen

Informantene fremholder at styringsgruppen har

fungert godt, og vært aktiv og styrende. Bedriftene i

partnerskapet har hatt flertall i styringsgruppen, som

har fungert som en strategisk ressurs for prosjektet.

Styringsgruppen ble benyttet særlig aktivt av prosjektledelsen

i den tidlige fasen, mens hyppigheten

på styringsgruppemøtene er lavere utover i prosjektperioden.

Styret har endret sammensetningen i løpet av prosjektperioden,

og med unntak av ett styremedlem

har hele styret blitt byttet ut siden oppstarten. Det

har i prosjektet vært ønsket en rullering av styringsgruppemedlemmene

for å involvere flere bedrifter i

styringsgruppen, og man har ikke opplevd utfordringer

knyttet til manglende kontinuitet. Etter turbulensen

knyttet til utvidelsen av partnerskapet ble det

hentet inn en nøytral styreleder fra NTNU. Styreleder

har vært kompetent. Observatørene til styringsgruppen,

fra virkemiddelapparatet og prosjekteier,

har bidratt med kompetanse og informasjon og har

vært nyttige å ha med i styringsgruppen.

Man har vektlagt å ha stor åpenhet om innholdet og

beslutninger på styringsgruppemøter, slik at alle i

partnerskapet er informert.

Informantene fremholder at også prosjektledelsen i

Kunnskapsparken Bodø har fungert godt og har ledet

prosjektet på en kompetent måte. Ulike personer i

KPB har bidratt som ressurser i fasiliteringen av prosjektet.

Funksjonen som prosjektleder utføres på

oppdrag fra prosjekteier og partnerskapet, og krever

© Oxford Research AS 19


at partnerskapet er tilfreds med utøvelsen av funksjonen.

Prosjekteier Lofoten og Vesterålen Petro er en interesseforening

for næringslivsaktører innen sitt

geografiske område, og beredskap er ikke en dominerende

virksomhet for LoVe Petro. Lofoten og Vesterålen

Petro er etablert som en forening, hvilket

innebærer at det ikke betales moms på internfakturering.

Dette har gitt prosjektet 2,5 millioner kroner

ekstra i budsjett.

4.3 Satsingsområder

Arena Beredskap har hatt fire satsingsområder: Innovasjon,

markeds- og rammebetingelser, kompetanseutvikling

og internasjonalisering.

4.3.1 Innovasjon

Arena Beredskap har hatt innovasjon som et av sine

satsingsområder. Prosjektet har vært utløsende for

gjennomføringen av flere innovasjonsprosjekter, ved

å skape en arena som kobler aktører og ved å sette

fokus på innovasjon. Gjennom Arena Beredskap har

bransjen ambisjon om å gjennomføre innovasjonsprosjekter,

og man har vist at man kan samarbeide i

prosjekter som mottar finansiering fra virkemiddelapparatet.

Arena Beredskap har vært delaktig i etableringen av

to prosjekter som mottar finansiering gjennom Norges

forskningsråds program PETROMAKS, som retter

seg mot oljesektoren. Det ene prosjektet ledes av

NorLense og er i ferd med å avsluttes som en suksess.

Prosjektet kan betraktes som et resultat av

Arena Beredskap, blant annet ved at LoVe Petro

bidro til å koble aktører, inkludert Statoil, i etableringen

av konsortiet. Arena-prosjektets kan dermed

vise til resultater innen produktutvikling (lense) som

man ikke ville oppnådd uten samarbeid. Det andre

prosjektet omhandler et simulatorprogram. Prosjektet

ble etablert som et resultat av Arena-prosjektet,

og ble også koblet til SkatteFUNN, men bedrifter i

prosjektet maktet ikke de økonomiske forpliktelsene,

og prosjektet ble terminert.

Informanter fremholder at satsingsområdet innovasjon

er det man har kommet kortest med i prosjektet,

og at man ikke har lyktes i å etablere det antall

prosjekter man ønsket. Det er ikke etablert innovasjonsprosjekter

med deltakere fra en stor gruppe

bedrifter fra partnerskapet og innovasjonsnivået i

prosjektene har hatt karakter av å være inkrementell

mer enn radikal. Kravet til prosjekter og konsortier

som får støtte fra Arena Beredskap er at minst to

bedrifter fra partnerskapet inngår. Bredden i bedriftsporteføljen

(som inkluderer for eksempel lenseprodusenter

og rederier) har gjort det utfordrende å

etablere et innovasjonsprosjekt som hele Arena

Beredskap kunne samle seg om. Informanter fremholder

at prosjektene i porteføljen er mest nyttige

for deltakerbedriftene i de respektive konsortiene,

og i mindre grad for andre bedrifter i Arena Beredskap.

Gjennom Arena Beredskap er det etablert en rekke

forprosjekter og forstudier, men man har foreløpig

ikke lyktes med å ta disse et skritt videre. Unntaket

er prosjektet LGF, som gjennomføres som et hovedprosjekt

i perioden 2011-12, og som støttes av Innovasjon

Norge gjennom ordningen bedriftsutviklingsmidler.

Det oppleves generelt utfordrende å få finansiering

på plass i prosjektene. Forstudier og forprosjekter

støttet av Arena Beredskap er etablert

gjennom prosjektinitieringsmøter i partnerskapet.

Disse workshopene, der bedriftene også har lært om

de øvrige bedriftenes kompetanse og utviklingsbehov,

oppleves som nyttige.

Innovasjonsprosjektene har hatt prosjektledere

hentet fra bedriftene som deltar i konsortiene. Forstudiene

og forprosjektene har gjerne vært finansiert

med halvparten fra Arena Beredskap og halvparten

fra bedriftene gjennom egeninnsats. Bedriftene

som samarbeider i prosjekter har typisk hatt

kjennskap til hverandre fra før Arena-prosjektet,

men ikke tidligere samarbeidet like tett som nå.

Informantene fremholder at innovasjonsprosjektene

ikke ville blitt gjennomført uten Arena Beredskap.

Gjennom Arena-prosjektet får man tilgang til en

struktur for å etablere og delfinansiere samarbeidsprosjekter.

Arena-prosjektet kan betraktes som en

ressurs som bedriftene aktivt må anvende for å få

utbytte av den.

I tidlig fase hadde man egne idemøter, mens denne

aktiviteten etterhvert ble et aspekt ved alle møter.

Det er i den senere fasen av prosjektet ikke avholdt

spesifikke og formelle møter for initiering av innovasjonsprosjekter.

I Arena Beredskaps partnerskapsmøter

i 2011 har det vært lite fokus på innovasjonsprosjekter.

Dette skyldes at partnerne nå i sterkere

grad har kjennskap til hverandre, og at prosjektledelsen

har fått fullmakt til å bevilge beløp opp til hundre

tusen kroner. Prosjektledelsen har utgjort en

ressurs i utarbeidelsen av søknader om offentlig

20 © Oxford Research AS


støtte til prosjekter, og mange bedrifter har i tillegg

oppnådd en vesentlig kompetanse når det gjelder

utforming av prosjektsøknader. Det at den treårige

Arena-perioden gikk mot slutten i 2011 og en videre

finansiering var usikker, bidro også til at det ikke ble

fokusert på etablering av større innovasjonsprosjekter

dette året.

Arena Beredskap har i liten grad resultert i at bedriftene

har fått inngripen med FoU-sektoren. FoUaktører

deltar på nettverkssamlinger, og bedriftenes

inngripen med FoU-aktører kan ikke tilskrives Arenaprosjektet.

Planer om å opprette et Scientific Advisory

Board (SAB) som kvalitetssikring av porteføljen

av innovasjonsprosjekter er skrinlagt.

4.3.2 Markeds- og rammebetingelser

Næringen har en spesiell markedssituasjon, med kun

to innkjøpere i det nasjonale markedet. Disse er

NOFO, på vegne av oljeselskapene, og Kystverket, på

vegne av staten. De om lag 30 operatørene på norsk

sokkel har organisert seg i enheten NOFO, som

håndterer oljevern på vegne av selskapene.

Aktiviteten innenfor satsingsområdet markeds- og

rammebetingelser er karakterisert av utfordringer

ved å få kundene i tale og å få tydelige bestillinger og

dermed skape forutsigbarhet for næringsaktiviteten.

Det er lite betalingsvilje i markedet. Den utfordrende

markedssituasjonen gjør at det per tid er vanskelig å

tjene penger på leveranse av tjenester innen oljevern,

med unntak av på produktsiden. Det er et visst

marked for kjøp av produkter som lenser og båter.

Informanter fremholder at det næringsmessige aspektet

ved oljevern synes å være fraværende i den

politiske bevisstheten.

Bransjen preges av at det brukes mye midler når

utslipp skjer, mens kundene i begrenset grad investerer

i oljevernberedskap. Det er ofte akuttsituasjoner

som utløser bestillinger til næringen. Det offentlige

«forsikrer seg ikke», men tar heller en større

regning i ettertid av utslipp. Bransjeaktørene opplever

at det offentlige mangler en oversikt over kostnadsbildet

knyttet til oljevernberedskap og opprydning

knyttet til skipstrafikk og oljevirksomhet.

Det nasjonale markedet styres i stor grad av politiske

krav til offentlig beredskap og til oljeselskapenes

ansvar. Klima- og forurensingsdirektoratet (KLIF)

stiller ikke spesifikke krav til operatørene utover å

kreve at beste tilgjengelige teknologi benyttes. Det

er en tendens til innstramming i kravene, ved at

«oljeselskapene nå har ansvar helt inn i fjæresteinene».

Oljenæringen har en sterk lobby, og beredskapskravene

har ikke blitt vesentlig strengere de

seneste årene. Bedriftene ser et potensial som finnes

innen nisjen oljevern, og opplever noe frustrasjon

over at markedet ikke ser behovet.

Klyngen må adressere rammebetingelsene før man

kan komme noen vei på andre felter, og ser behov

for et felles fremstøt for å bedre rammebetingelsene

for næringen. Dette er ett av aksjonspunktene fremover

for Arena-prosjektet. En større nærhet til kan

være en strategi for å oppnå større nasjonale markeder.

I de senere nettverkssamlingene og styringsgruppemøtene

har man kommet frem til at det er

ønskelig å gjennomføre samlinger der kundene deltar.

Kystverket og NOFO har vært invitert til og deltatt

på et møte i regi av Arena-prosjektet, og det

siktes mot å opprettholde en god dialog med disse.

Det er ellers utført få konkrete aktiviteter innenfor

satsingsområdet. Rammebetingelse og markedsutfordringer

har vært høyt oppe på agendaen til Arena-prosjektet

i 2011, men flere informanter argumenterer

for at det så langt har vært mest prat.

Større offentlig oppmerksomhet og skjerpede politiske

krav til oljevern betraktes som nøkkelen til et

større marked. Bransjen ønsker en privatisering av

beredskapsutøvelsen og endrede innkjøpsprosedyrer,

og det arbeides med å etablere et faktagrunnlag

på dette feltet. Arena Beredskap er i gang med et

prosjekt der det kartlegges hvordan beredskapssegmentet

kan og bør organiseres. I denne kartleggingen

gis en beskrivelse av oljeberedskapsaktørene,

rammebetingelser og marked, beredskapsbehovet

sett i et miljøvernsperspektiv og juridiske aspekter

knyttet til markedssituasjonen. Resultatene av kartleggingen

planlegges kommunisert til politiske myndigheter

og andre relevante mottakere.

Gjennom deltakelse i Arena Beredskap har bedriftene

fått økt selvtillit til å hevde sine synspunkter i det

politiske systemet og til å utfordre markedsaktørene.

Arena Beredskap bygger opp under de kreftene som

ønsker en sterkere beredskap innen oljevern.

LoVe Petro er en pådriver for økt næringsvirksomhet

og økt oljevirksomhet i Lofoten og Vesterålen. Per

tid er prosessen frem mot en eventuell leteboring i

området lagt på is av myndighetene.

© Oxford Research AS 21


4.3.3 Kompetanseutvikling

Innen satsingsområdet kompetanseutvikling er det

gjennomført en rekke aktiviteter og tiltak som del av

ARKTEK-prosjektet «Kompetanseutvikling innen

beredskap mot akutt forurensing», som ble etablert i

2009. Aktiviteten innen satsingsområde er i sin helhet

gjennomført som del av ARKTEK-prosjektet, som

ble avsluttet høsten 2011. Aktiviteten har bestått av

en enkelte kartlegginger og utredninger, gjennomføring

av kurs, bistand til sertifiseringer og støtte til

etablering av et studium i Internasjonal beredskap.

De aller fleste av partnerne i Arena Beredskap har i

større eller mindre grad deltatt i aktivitetene under

dette satsingsområdet.

Arena Beredskap har gjennomført enkelte kartlegginger,

blant annet av bransjen og av bedriftenes

kompetansebehov. Informanter fremholder at nytten

av denne aktiviteten er usikker og i beste fall

varierende.

Det er i gjennomført tre oljevernkurs og ett prosjektlederkurs.

Gjennom kursene har deltakerne hevet

sin kompetanse og blitt mer egnet til å bistå i oljevernberedskap.

Oppslutningen om kursene har vært

god og personer fra mange bedrifter har deltatt.

Deltakeravgiften for kursene, som har beløpt seg til

100-150 tusen kroner per kurs, har vært dekket av

Arena Beredskap. De to første oljevernkursene ble

avholdt hos NorLense Beredskap på Fiskebøl, og det

siste på Norges brannskole. Kurset i prosjektledelse

hadde Tekna som arrangør. Et kurs i skadestedsledelse

er under utvikling. Kursene er både kompetansebyggende

og relasjonsbyggende. Det arbeides for

å etablere et videre samarbeid med Brannskolen

utenfor ARKTEK-prosjektet.

Arena Beredskap har bistått bedrifter med å heve sin

formelle kompetanse, ved å dekke bedriftenes utgifter

knyttet til sertifiseringer, blant annet sertifiseringen

«Achilles».

Arena Beredskap har støttet opp under initiativet for

å etablere et studium på bachelor-nivå i Internasjonal

beredskap ved høgskolene i Harstad og Narvik.

Kurset omfatter ulike typer beredskap, ikke kun

oljevernberedskap. Bedrifter fra Arena Beredskap

deltar med forelesere på studiet og enkelte personer

knyttet til partnerbedriftene er studenter på studiet.

Arena Beredskap har påvirket innholdet i kurset og

synliggjorde bransjens interesse for kurset.

4.3.4 Internasjonalisering

Aktiviteten innen satsingsområdet internasjonalisering

inkluderer deltakelse på messer, gjennomføring

av studieturer og gjennomføring av et hjemhentingsprosjekt.

Informantene fremholder at prosjektet

kan vise til gode resultater på dette feltet og at

bedriftene gjennom Arena Beredskap har lyktes med

å bli mer internasjonale. Gjennom prosjektet er det

innhentet kunnskap om internasjonale markeder og

det er etablert kontakter i USA og Brasil. Arena Beredskap

har bidratt til å løfte fram et internasjonalt

perspektiv for mange av bedriftene. Et fåtall av partnerne

er også aktive i NOSCA (The Norwegian Oil

Spill Control Association), en nasjonal, medlemsfinansiert,

markedsorientert og hovedsakelig internasjonalt

rettet interesseforening for oljevernbransjen.

Bedriftene i Arena Beredskap har primært sitt marked

i Norge, mens enkelte bedrifter har deler av sitt

marked utenfor landets grenser. Flertallet av partnerne

opererer kun i det norske markedet, og er noe

stedbundne i sin virksomhet. NorLense og Poseidon

var de bedriftene i partnerskapet som i særlig grad

rettet seg mot internasjonale markeder, og var pådrivere

for internasjonalt rettet aktivitet.

Hjemhentingsprosjektet ble gjennomført av Innovasjon

Norge, som benyttet sine utekontorer til innhenting

av markedskunnskap. Funnene fra hjemhentingsprosjektet

ble kommunisert til bedriftene gjennom

rapporter, som ble diskutert i prosjektet. Rapportene

ble oppfattet som noe tunge, og kunne

gjerne inkludert for eksempel noen lettere tilgjengelige

sammendrag. Bedriftene rapporterer om potensiell

nytte av hjemhentingsprosjektet, særlig i et

langsiktig perspektiv. Samtidig fremholdes det at

rapportene nok har særlig nytte for tre-fire bedrifter,

mens de øvrige bedriftene i liten grad vil nyttiggjøre

seg rapportene. Bedriftene gir uttrykk for at rapportene

er generelle, hvilket ligger i konseptet, og at de

ville vært mer spisset i tilnærmingen skulle de innhentet

denne type informasjon på egenhånd.

Studieturene til USA og Brasil var vellykkede, og godt

planlagt og gjennomført. Studieturene ble arrangert i

samarbeid med Innovasjon Norges utekontorer i Rio

og Houston. Informantene gir uttrykk for at utekontorene

gjorde en meget god jobb med programmene.

Deltakerne møtte interessante bedrifter og institusjoner,

og det kan vises til bilaterale avtaler inngått

som resultat av studieturene. Studieturen i Brasil ble

fulgt opp av et gjenbesøk fra brasiliansk fagpresse,

som blant annet observerte en større demonstrasjon

av oljevernutstyr i Lofoten. Innovasjon Norges kontor

i Rio gir en positiv tilbakemelding om hvordan

22 © Oxford Research AS


informasjonen innsamlet av fagpressen ble anvendt i

Brasil.

Bedrifter i Arena Beredskap har deltatt på ulike messer

under paraplyen Arena Beredskap. Prosjektledelsen

har tilrettelagt for deltakelsen, og også organisert

ulike møter i forbindelse med messedeltakelsen.

Om lag ti til tolv bedrifter har deltatt på messene

som del av Arena Beredskaps delegasjon.

Russland er et potensielt marked som vil bli undersøkt

nærmere i 2012. Rapporten om Russland fra

hjemhentingsprosjektet vil bli oppdatert av Innovasjon

Norge, og representanter for klyngen vil gjennomføre

en studietur til Russland for å lære om

markedet og knytte kontakter blant annet i oljeselskapene.

Nordområdesenteret ved Universitetet i

Nordland har omfattende kompetanse på dette

feltet, og har deltatt i planleggingen av programmet

for studieturen og gitt innspill til navn på bedrifter

som kan være aktuelle å besøke.

4.4 Videreføring av nettverket

I 2011 søkte Arena Beredskap programmet om en

forlengelse av prosjektet. En forlengelse med ett år,

ut 2012, ble innvilget på grunnlag av forsinkelsen i

prosjektet og de mange nye aktørene som var kommet

med i partnerskapet. Programledelsen ønsket å

gi prosjektet muligheten til å oppnå effekt av den

strategiske redefineringen.

Mot slutten av 2011 og tidlig i 2012 har exit-strategi

vært på agendaen både i styringsgruppen og på

nettverkssamlinger. Spørsmålet om den videre

skjebnen for samarbeidet var tema blant annet for

en workshop i Tromsø i januar 2012, og bestillingen

fra partnerne var da entydig. Bedriftene slutter opp

om samarbeidet, de viser engasjement og de ønsker

å videreføre samarbeidet i en eller annen form.

Prosjektleder har fått i oppdrag av partnerskapet å

undersøke mulighetene for finansiering av fasilitatorfunksjonen

etter Arena-perioden. Ettersom en

del bedrifter kun har begrenset aktivitet innen oljevern

er det nødvendig å ha allokerte ressurser i form

av en fasilitator til å besørge fremdrift i bedriftssamarbeidet.

Informanter trekker frem Nordland fylkeskommune

som en aktør som finansielt bør støtte

opp om samarbeidet etter Arena-perioden. KPB er

ikke motvillig til å videreføre fasiliteringen av samarbeidet.

Det er usikkert om bedriftene vil prioritere å bruke

penger til å finansiere en samarbeidsarena, da man i

liten grad har inntekter fra feltet. Sannsynligvis vil

betalingsvilligheten variere, akkurat slik forankringen

av Arena Beredskap varierer mellom bedriftene.

Noen bedrifter er mer integrert i samarbeidet, og vil

fortsette å samarbeide og bruke nettverket også

etter Arena-perioden. Informantene fremholder at

de bedriftene som utgjør kjernen i Arena Beredskap

vil fortsette å samarbeide, mens de øvrige bedriftene

nok vil bli mer perifere. Samtidig vil partnerskapet

kunne bli supplert med nye aktører. Flere av bedriftene

vil kunne bidra finansielt i en videreføring, men

enkelte av de mer perifere partnerne vil nok falle fra

dersom kostnaden ved deltakelse øker.

© Oxford Research AS 23


Kapittel 5. Medlemmenes vurdering av Arena Beredskap

I dette kapittelet presenteres de involverte bedriftene

og FoU- og utdannelsesinstitusjonenes synspunkter

på nettverkssamarbeidet. Aktørene ble bedt om

å gi sin vurdering av nettverkets måloppnåelse, egen

deltakelse i prosjektet og prosjektledelsens funksjon.

Data er hentet inn gjennom en survey til partnerne i

Arena Beredskap, hvor 19 av 20 (95 prosent) mottakere

responderte.

5.1 Måloppnåelse for Arena Beredskap

Respondentene ble bedt om å vurdere grad av måloppnåelse

for Arena Beredskaps egendefinerte målsetninger,

på en skala fra ”svært stor grad” (5) til

”svært liten grad” (1). Svarene fremgår av figur 2.

Figur 2: Grad av måloppnåelse for egenformulerte målsetninger

Kilde: Oxford Research AS

Graden av måloppnåelse er høyest for målene ”Videreutvikle

og forsterke Arena Beredskaps nettverkbase,

møteplasser, kontakter og formidlingskanaler”

(4) og ”Representere en drivkraft for utvikling

for den enkelte partner” (3,47). Graden av

måloppnåelse er også høy for målene ”Representere

en komplett industriell klynge innenfor oljevernutstyr

og beredskap” (3,29) og ”Bidra til innovasjon og

utvikling hos partnerbedrifter” (3,24). Graden av

måloppnåelse er lavest for målet ”Utvikle en strategi

for å tiltrekke seg arbeidskraft og kompetanse til

bedriftene i klyngen” (2,15).

Respondentene ble bedt om å vurdere grad av måloppnåelse

for Arena-programmets målsetninger, på

en skala fra ”svært stor grad” (5) til ”svært liten

grad” (1). Svarene fremgår av figur 3.

24 © Oxford Research AS


Figur 3: Grad av måloppnåelse for Arena-programmets målsetninger

Kilde: Oxford Research AS

Som det fremgår av figuren mener respondentene

graden av måloppnåelse er høyest for målsetningene

”Faste, organiserte samarbeidsfora og møteplasser”

(3,76) og ӯkt tillit og reduserte barrierer for samarbeid

mellom deltakerne” (3,47). Graden av måloppnåelse

er lavest for målene ”Økt engasjement fra

utdanningsinstitusjoner for å bidra til langsiktig tilgang

på kvalifisert personell” (2,38) og ”Økt engasjement

fra FoU-miljøene i utviklingsprosesser og -

prosjekter” (2,73)

5.2 Bedriftene/institusjonenes deltakelse i

Arena Beredskap

Respondentene ble bedt om å vurdere i hvilken grad

deltakelse i Arena Beredskap har bidratt til etablering

og utvikling av ulike typer relasjoner med andre

bedrifter/institusjoner, på en skala fra ”i svært stor

grad” (5) til ”i svært liten grad” (1). Svarene fremgår

av figur 4.

Som det fremgår av figuren mener respondentene at

Arena Beredskap i størst grad har bidratt til ”Bedre

oversikt over potensielle samarbeidspartnere blant

bedriftene i Arena Beredskap” (4,12), ”Bedre oversikt

over potensielle samarbeidspartnere blant FoUaktørene

i Arena Beredskap” (3,53) og ”Initiering av

samarbeid med andre bedrifter/-institusjoner”

(3,41).

Respondentene ble bedt om å vurdere i hvilken grad

deltakelse i Arena Beredskap har gitt bedriften/institusjonen

ulike typer kunnskap, på en skala fra

”svært stor grad” (5) til ”svært liten grad” (1). Svarene

fremgår av figur 5.

Som det fremgår av figuren mener respondentene at

Arena Beredskap i størst grad har gitt bedriften/institusjonen

”Økt bransjekunnskap” (3,65) og i

minst grad ”Økt markedsføringskunnskap” (2,4),

”Økt kunnskap om innovasjon” (2,47) og ”Økt teknologisk

kunnskap” (2,71).

© Oxford Research AS 25


Figur 4: Utvikling av relasjoner

Kilde: Oxford Research AS

Figur 5: Utvikling av kunnskap

Kilde: Oxford Research AS

26 © Oxford Research AS


Figur 6: Viktigheten av Arena Beredskap for egen bedrift/institusjon

Kilde: Oxford Research AS

Figur 7: Innfrielse av forventninger

Kilde: Oxford Research AS

© Oxford Research AS 27


Respondentene ble bedt om å vurdere viktigheten av

nettverket for egen bedrift/institusjon når det gjelder

ni sentrale aspekter ved denne type nettverk, på

en skala fra ”meget viktig” (5) til ”ikke viktig” (1).

Svarene fremgår av figur 6.

Som det fremgår av figuren vurderer respondentene

nettverket til å være viktigst for ”Samarbeid/tillit i

bransjen” (3,29) og ”Profilering” (3,24). Nettverket

vurderes å være mindre viktig for ”Bedriftens-

/institusjonens overlevelse” (1,82) og ”Rekruttering”

(1,94).

Respondentene ble bedt om å vurdere i hvilken grad

Arena Beredskap har svart til forventningene i egen

bedrift/institusjon, på en skala fra ”i svært stor grad”

til ”i svært liten grad”. Svarene fremgår av figur 7.

Av 19 respondenter svarte ni at Arena Beredskap ”i

stor grad” har svart til forventningene, åtte ”i noen

grad” og to ”i liten grad”.

Respondentene ble bedt om å vurdere i hvilken grad

ulike aktiviteter i regi av Arena Beredskap har vært

nyttige for egen bedrift/institusjon, på en skala fra ”i

svært stor grad” til ”i svært liten grad”. Svarene

fremgår av figur 8.

Figur 8: Nytte av Arena Beredskap

Kilde: Oxford Research AS

Av 19 respondenter svarte åtte at aktivitetene i regi

av Arena Beredskap har vært nyttige ”i stor grad”,

åtte ”i noen grad” og tre ”i liten grad”.

Respondentene ble bedt om å vurdere samarbeidsklimaet

i Arena Beredskap, på en skala fra ”svært

tilfredsstillende” til ”ikke tilfredsstillende”. Svarene

fremgår av figur 9.

Av 19 respondenter svarte tre at samarbeidsklimaet

er ”svært tilfredsstillende”, elleve ”tilfredsstillende”,

tre ”noe tilfredsstillende” og én at det er ”lite tilfredsstillende”.

Én respondent svarer ”vet ikke/ikke

relevant”.

Respondentene ble bedt om å vurdere seks påstander

om nettverkets forankring blant medlemmene,

på en skala fra ”helt enig” (5) til ”helt uenig” (1).

Svarene fremgår av figur 10.

Som det fremgår av figuren er respondentene i

størst grad enige i at ”Arena Beredskap har klare

felles visjoner, mål og strategier” (4,12) og ”Min

bedrift/institusjon har god kjennskap til aktivitetene

i Arena Beredskap” (4). Respondentene er i minst

grad enig i at ”Aktørene i Arena Beredskap har en

felles identitet” (3,18).

28 © Oxford Research AS


Figur 9: Samarbeidsklima

Kilde: Oxford Research AS

Figur 10: Forankring av deltakelse

Kilde: Oxford Research AS

© Oxford Research AS 29


5.3 Prosjektledelsens funksjon

Respondentene ble bedt om å gi en vurdering av

prosjektledelsens funksjon i utøvelsen av seks ulike

roller, på en skala fra ”svært bra” (5) til ”svært dårlig”

(1). Svarene fremgår av figur 11.

Som det fremgår av figuren vurderer respondentene

at prosjektledelsen gjør den beste jobben i utøvelsen

av iverksetterrollen (4,17), profileringsrollen og rollen

som drifter av prosjektet, aktiviteter og tiltak

(begge 4,11). Prosjektledelsen skårer også høyt på

de øvrige typene rolleutøvelse.

Respondentene ble bedt om å gi en vurdering av

påstander om prosjektledelsens kvaliteter når det

gjelder legitimitet, ressurser/kapasitet, kompetanse

Figur 11: Prosjektledelsens rolleutøvelse

Kilde: Oxford Research AS

og arbeidsform, på en skala fra ”helt enig” (5) til

”helt uenig” (1). Svarene fremgår av figur 12.

Som det fremgår av figuren er respondentene mest

enige i påstanden om at prosjektledelsen har tilstrekkelig

legitimitet (4,65). Prosjektledelsen skårer

også høyt på de øvrige typer kvaliteter.

Respondentene ble bedt om å angi grad av tilfredshet

med jobben som prosjektledelsen utfører,

på en skala fra ”svært fornøyd” til ”svært misfornøyd”.

Svarene fremgår av figur 13.

Av 19 respondenter svarte åtte at de er ”svært fornøyd”,

syv at de er ”fornøyd” og fire at de er ”verken

fornøyd eller misfornøyd” med jobben som prosjektledelsen

utfører.

30 © Oxford Research AS


Figur 12: Vurdering av prosjektledelsens funksjon

Kilde: Oxford Research AS

Figur 13: Tilfredshet med prosjektledelsen

Kilde: Oxford Research AS

© Oxford Research AS 31


Kapittel 6. Vurdering av Arena Beredskap

Hovedformålet med denne evalueringen er å undersøke

i hvilken grad målsetningene for Arena-prosjektet

er oppnådd, gi innspill til videre utvikling av samarbeidsplattformen

og bidra til læring på programnivå.

Dette kapittelet bygger på datamaterialet som er

omtalt i de foregående kapitler. Det er gjennomført

en litteraturstudie, en rekke intervjuer med sentrale

aktører og en spørreundersøkelse blant medlemmene

i Arena Beredskap. I dette kapittelet oppsummeres

og drøftes den innhentede informasjonen.

6.1 Vurdering av grad av måloppnåelse

Evaluator har vurdert Arena Beredskaps aktiviteter

og resultater målt mot Arena-prosjektets egne, formulerte

målsetninger. Evaluators vurdering av måloppnåelsen

til Arena Beredskap fremgår av tabell 7.

Tabell 7: Vurdering av grad av måloppnåelse for egenformulerte målsetninger

Målsetning Vurdering av måloppnåelse

Hovedmål: Arena beredskap skal representere en komplett

industriell klynge innenfor oljevernutstyr og beredskap.

Klyngen skal for den enkelte partner representere en

drivkraft for utvikling. Klyngen skal oppnå dette ved innovasjon

og nyskaping i de enkelte bedriftsmiljøer, samspill

omkring viktige felles løft, og introduksjon av klyngen i

internasjonale markeder.

Det er et mål å videreutvikle og forsterke Arena Beredskaps

nettverkbase, møteplasser, kontakter og formidlingskanaler

på en forpliktende, inkluderende og fellesnyttig

måte.

Arena Beredskap skal bidra til innovasjon og utvikling hos

partnerbedrifter innenfor kompetanse, teknologi, produkter,

tjenester og organisering som bidrar til å utvikle klyngens

evne til å møte markedets og samfunnets behov for løsninger

for offshore og kystnær beredskap. Arena Beredskap

skal bidra til raskere problemløsning og kortere utvik-

lingsløp frem mot kommersialisering.

Arena Beredskap skal bidra til økt samhandling mellom

partnerne og FoU-miljøene, og bidra til den nasjonale FoUstrategien

innenfor oljevern og beredskap. Arbeidet skal gi

mer effektiv ressursutnyttelse.

Klyngen skal gjennom Arena Beredskap utvikle en strategi

for å tiltrekke seg arbeidskraft og kompetanse til bedriftene

i klyngen, samt markedsføre klyngens samlede ambisjon,

kapasitet og posisjon nasjonalt og internasjonalt.

Kilde: Oxford Research AS

Arena Beredskap kan vise til stor grad av måloppnåelse

for de egenformulerte målsetningene. Denne

konklusjonen underbygges av data samlet inn gjennom

både intervjuer og survey.

Arena Beredskap har etablert møteplasser og gjennomført

andre aktiviteter som har bidratt til å etablere

nettverk mellom bransjeaktører, på en måte

som gjør det relevant å benytte begrepet «næringsklynge»

om aktørene. Det er etablert en portefølje

av innovasjonsprosjekter, og det er etablert relasjoner

til relevante FoU-miljøer, riktignok av begrenset

omfang og intensitet. Arena-prosjektets bistand til

bedriftene når det gjelder rekruttering av personell

har vært begrenset. I sum er det støttet opp under

klyngen ved å bistå i utviklingsprosesser innen satsingsområdene

innovasjon, markeds- og rammebetingelse,

kompetanseheving og internasjonalisering.

Arena Beredskap har ikke særskilte mangler på aktørsiden, og kan

således betegnes som en komplett klynge. Samtidig er klyngens

rammer diffuse, fordi det finnes få aktører som utelukkende driver med

oljevern og beredskap. Arena-prosjektet setter fokus på utvikling og

innovasjon gjennom samarbeid, og er en drivkraft for utvikling.

Arena Beredskap har etablert og opprettholdt funksjonelle møteplasser

i form av nettverkssamlinger. Oppslutningen om denne møteplassen

har vært god. Også andre aktiviteter som studieturer, oljevernkurs

og substansielle innovasjonsprosjekter har bidratt til nettverksbygging

og etablering av relasjoner mellom bransjeaktører. Medlemmene gir

uttrykk for at denne målsetningen i stor grad er oppnådd.

Gjennom Arena Beredskap er det etablert et fåtall store innovasjonsprosjekter,

samt en rekke forstudier og forprosjekter som potensielt

kan videreføres i hovedprosjekter. Arena-prosjektet kan vise til betydelig

merverdi, ettersom prosjektet har bidratt med finansiering til

forprosjekter, bistand til utforming av søknader til virkemiddelapparatet

og kobling av aktører.

Gjennom prosjektet er FoU-aktører knyttet til bedrifter i oljevernbransjen,

men inngripenen med FoU-aktørene er fremdeles begrenset i

omfang. Et pågående arbeid omhandlende kartlegging av ulike aspekter

ved oljevernbransjen kan potensielt gi viktige bidrag til den nasjo-

nale FoU-strategien innenfor oljevern og beredskap.

Medlemmene gir uttrykk for at Arena-prosjektet i liten grad har bidratt

til å tiltrekke arbeidskraft og kompetanse til bedriftene i klyngen.

Rekruttering av personell til medlemsbedriftene synes ikke å ha vært

en sentral oppgave i prosjektet. Klyngen er i noen grad markedsført

på messer og i andre sammenhenger.

32 © Oxford Research AS


Tabell 8: Vurdering av grad av måloppnåelse for Arena-programmets målsetninger

Målsetning Vurdering av måloppnåelse

1. Økt internt og eksternt samspill

Faste, organiserte samarbeidsfora og møteplasser.

Økt tillit og reduserte barrierer for samarbeid mellom

deltakerne.

Nye eller forsterkede relasjoner med eksterne aktø-

rer, nasjonalt og internasjonalt.

2. Mer innovative og samarbeidsorienterte bedrifter

Samarbeidsgrupperinger med innovasjon som formål.

Konkrete innovasjonsprosjekter basert på samarbeid

mellom flere aktører.

Deltakerbedrifter med høyere innovasjonsevne og -

aktivitet.

3. Mer næringslivsorienterte FoU- og utdanningsmiljøer

Økt engasjement fra FoU-miljøene i utviklingsprosesser

og -prosjekter.

Økt engasjement fra utdanningsinstitusjoner for å

bidra til langsiktig tilgang på kvalifisert personell.

Kilde: Oxford Research AS

Evaluator har videre vurdert Arena Beredskap ut fra

målsetningene for Arena-programmet. Disse målsetningene

omhandler internt samspill og samarbeid og

eksterne relasjoner, stimulering av innovasjonsaktivitet

og integrering av FoU- og utdanningsmiljøer i

næringsutviklingen i miljøet. Evaluators vurdering av

måloppnåelse fremgår av tabell 8.

Arena Beredskap kan vise til stor grad av måloppnåelse

for Arena-programmets målsetninger. Denne

konklusjonen underbygges av data samlet inn gjennom

både intervjuer og survey.

Samspillet internt i bransjen er blitt styrket gjennom

Arena-prosjektet og det er gjennom studieturer og

andre aktiviteter etablert relasjoner til eksterne

aktører. Tillitsnivået blant de deltakende aktørene er

hevet. Det er etablert en omfattende portefølje av

innovasjonsprosjekter, og det er rimelig å anta at

bedriftenes innovasjonsevne er styrket gjennom

Arena-prosjektet. Bransjens inngripen med FoUaktører

er styrket gjennom prosjektet.

6.2 Overordnet vurdering

Arena Beredskap er preget av turbulensen som oppsto

i det første driftsåret. I denne prosessen stoppet

prosjektet opp og kom ikke virkelig i gang igjen før

halvveis ut i den opprinnelige treårs-perioden for

Arena-prosjektet. Da prosjektet gjenopptok aktiviteten

var med vesentlige endringer i medlemsporteføljen

og i styringsgruppens sammensetning, samt i

strategisk innretning.

Det er i Arena Beredskap etablert faste møteplasser for alle medlemmene

i form av nettverkssamlinger. I tillegg har styringsgruppen vært en

sentral møteplass, og sammensetningen av denne har endret seg

betydelig i prosjektperioden. Tillitsnivået blant medlemmene er høyt.

Etablering av relasjoner med eksterne aktører, både nasjonalt og

internasjonalt, har vært nøkkelaktiviteter i prosjektet.

Gjennom Arena Beredskap er det etablert et fåtall store innovasjonsprosjekter,

samt en rekke forstudier og forprosjekter som potensielt kan

videreføres i hovedprosjekter. Arena-prosjektet kan vise til betydelig

merverdi, ettersom prosjektet har bidratt med finansiering til forprosjekter,

bistand til utforming av søknader til virkemiddelapparatet og kobling

av aktører.

Gjennom prosjektet er FoU-aktører knyttet til bedrifter i oljevernbransjen,

men inngripenen med FoU-aktørene er fremdeles begrenset i

omfang. Med unntak av Arena Beredskaps støtte til etableringen av et

studium i Internasjonal beredskap, har etablering av studietilbud for å

sikre tilgang på kvalifisert personell ikke vært på prosjektets agenda.

Evaluator mener det med hensikt kan skilles mellom

disse to periodene i prosjektet. Arena Beredskap kan

bokføre resultatene hva angår konkrete aktiviteter i

form av for eksempel innovasjonsprosjekter, oljevernkurs

og messedeltakelse i den tidlige fasen. Når

det gjelder den klyngeutviklende funksjonen, som

innebærer etablering av nettverk og tillitsfulle relasjoner,

så begynte prosjektet i hovedsak denne prosessen

på nytt med den nye medlemsporteføljen.

Innovasjon

Arena Beredskap har vært utløsende for gjennomføringen

av flere innovasjonsprosjekter, ved å skape en

arena som kobler aktører og ved å sette fokus på

innovasjon. Prosjektet har vært delaktig i etableringen

av to prosjekter som mottar finansiering

gjennom NFRs program PETROMAKS og ett prosjekt

som støttes av Innovasjon Norge gjennom ordningen

bedriftsutviklingsmidler, i tillegg til en rekke forprosjekter

og forstudier. Forstudier og forprosjekter

støttet av Arena Beredskap er etablert gjennom prosjektinitieringsmøter

i partnerskapet. Bredden i bedriftsporteføljen

har gjort det utfordrende å etablere

et innovasjonsprosjekt som hele Arena Beredskap

kunne samle seg om.

Markeds- og rammebetingelser

Næringen har en spesiell markedssituasjon, med kun

to innkjøpere i det nasjonale markedet. Aktiviteten

innenfor satsingsområdet er karakterisert av utfordringer

ved å få kundene i tale og å få tydelige bestillinger

og dermed skape forutsigbarhet for næringsaktiviteten.

Kystverket og NOFO har vært invitert til

© Oxford Research AS 33


og deltatt på et møte i regi av Arena-prosjektet, og

det siktes mot å opprettholde en god dialog med

disse. Det er ellers utført få konkrete aktiviteter

innenfor satsingsområdet. Arena Beredskap er i gang

med et prosjekt som skal etablere et faktagrunnlag

for arbeidet med rammebetingelser.

Kompetanseutvikling

Innen kompetanseutvikling er det gjennomført kurs,

bistand til sertifiseringer og støtte til etablering av et

studium i Internasjonal beredskap. De aller fleste av

partnerne i Arena Beredskap har i større eller mindre

grad deltatt i aktivitetene under dette satsingsområdet.

Internasjonalisering

Aktiviteten innen satsingsområdet internasjonalisering

inkluderer deltakelse på messer, gjennomføring

av studieturer og gjennomføring av et hjemhentingsprosjekt.

Prosjektet kan vise til gode resultater

på dette feltet. Gjennom Arena Beredskap har bedriftene

lyktes i å bli mer internasjonale.

Møteplasser

Møteplassene i prosjektet har vært tilfredsstillende i

omfang og innhold. Den sentrale møteplassen, ved

siden av styringsgruppen, har vært partnerskapsmøtene,

som i hovedsak har hatt godt fremmøte. Arena

Beredskap anses av partnerne som et viktig forum

for å holde seg informert og også diskutere sentrale

problemstillinger for oljevernberedskapsnæringen.

Prosjektet har medført etablering av bilaterale relasjoner

mellom bedrifter.

Samarbeid og tillit

Prosessen knyttet til utvidelsen av partnerskapet i

prosjektets tidlige fase avslørte at det ikke fantes

tillitsfulle relasjoner av et omfang og en intensitet

som kreves i en næringsklynge eller i et Arena-prosjekt.

Dette medførte et behov for å starte på nytt

med en endret bedriftsportefølje og en strategisk

revisjon. Mot slutten av prosjektperioden er det

etablert et godt og tilfredsstillende tillitsnivå mellom

medlemmene i partnerskapet, og det er oppslutning

om ideen om at samarbeid er hensiktsmessig som

utviklingsstrategi.

Forankring

Det har i prosjektet vært fokus på å involvere bedriftene

og FoU-aktørene og forankre aktiviteten blant

partnerne, men det er naturlig at aktivitetsnivået

varierer noe mellom medlemmene. I sum er det et

stort antall personer som har deltatt i innovasjonsprosjektene,

på kurs, i sertifiseringer, etc. Prosjektledelsen

har innrettet samlinger med hensikt å involvere

partnerne i utviklingen av prosjektet.

Arena Beredskap er generelt godt forankret i ledelsen

i de deltakende bedriftene, men for enkelte

bedrifter går ikke forankringen dypere i organisasjonene.

Prosjektet har møtt utfordringer når det gjelder

å aktivisere FoU-aktører.

Synliggjøring

Bedriftene profilerer seg i noen grad som medlemmer

av Arena-prosjektet, blant annet ved å benytte

Arena Beredskaps logo i profileringen av egen bedrift.

Prosjektet er godt kjent i virkemiddelapparatet

og blant politiske aktører særlig i Nordland.

Prosjektledelse

Prosjektorganisasjonen, som omfatter styringsgruppen,

prosjekteier og prosjektledelsen, har fungert

godt. Styringsgruppen og prosjekteier har vært aktiv

og styrende, og fungert som strategiske ressurser for

prosjektet. Styret har endret sammensetningen i

løpet av prosjektperioden, men det er ikke opplevd

utfordringer knyttet til manglende kontinuitet. Prosjektledelsen

i Kunnskapsparken Bodø har ledet

prosjektet på en kompetent måte, og medlemmene

uttrykker stor grad av tilfredshet med styringsgruppen.

Exit-strategi

Mot slutten av 2011 og tidlig i 2012 har exit-strategi

vært på agendaen både i styringsgruppen og på

nettverkssamlinger. Bedriftene slutter opp om samarbeidet,

de viser engasjement og de ønsker å videreføre

samarbeidet i en eller annen form. Prosjektleder

har fått i oppdrag av partnerskapet å undersøke

mulighetene for finansiering av fasilitatorfunksjonen

etter Arena-perioden. Det er usikkert om bedriftene

vil prioritere å bruke penger til å finansiere en

samarbeidsarena, da man i liten grad har inntekter

fra feltet. Sannsynligvis vil betalingsvilligheten variere,

akkurat slik forankringen av Arena Beredskap

varierer mellom bedriftene.

34 © Oxford Research AS


© Oxford Research AS 35


Oxford Research AS, Østre Strandgate 1, 4610 Kristiansand, Norge, Tlf. 40 00 57 93, www.oxford.no

More magazines by this user
Similar magazines