for fremtidens innovative næringsliv. 2010 - Innovasjon Norge

ekstranett.innovasjonnorge.no

for fremtidens innovative næringsliv. 2010 - Innovasjon Norge

NÆRINGSKLYNGER

for fremtidens innovative næringsliv. 2010

NORWEGIAN

CENTRES OF

EXPERTISE

OG ARENA

NOEN HISTORIER

INNOVASJON VESTLANDET

Ingen steder er klyngeinitiativene flere.

MARITIM OFFENSIV PÅ MØRE

Det norske oljeeventyret har nådd sitt høydepunkt.

SAMARBEID OG TILLIT ER NØKKELEN

Norge står overfor massive helseutfordringer i årene som kommer.


NORWEGIAN

CENTRES OF

EXPERTISE

OG ARENA


Dette er en statusrapport fra arbeidet med å utvikle norske

næringsklynger. Den presenterer noen historier fra klynger

som får støtte fra programmene Arena og Norwegian Centres

of Expertise (NCE). Begge programmene gjennomføres i

samarbeid mellom Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet.

Målet med disse klyngeprosjektene er å forsterke

samarbeidet mellom næringsliv, utdannings- og forskningsmiljøer

og det offentlige, for å forsterke innovasjonsevnen

og konkurransekraften. Som historiene vil vise, er det mange

måter dette kan gjøres på.

Vi håper rapporten gir innsikt og inspirasjon!

Hilsen Programledelsen for NCE og Arena

1


UTLØSE, FORSTERKE

OG AKSELERERE

Olav Bardalen er programansvarlig for NCE- og Arena-

programmene. Bardalen omtales av kollegaer som ”klyngeideologen

vår”. Den sindige herren som stadig understreker

at klyngesamarbeid består av komplekse sammenhenger,

trenger riktignok bare to minutter på å bli varm i trøya og

engasjert legge ut om skaperkraften og dynamikken som blir

utløst gjennom NCE- og Arena-programmene.

1


- Klyngeprogrammene har tre klare

formål: For det første skal de initiere,

utløse og forsterke prosesser. De skal bidra

til å skape substansielle resultater. Og så

skal de gi oss økt innsikt og læring knyttet

til klyngetenking. Klyngeprogrammene

skal bidra til å fornye de innovasjons-

politiske instrumentene i Norge, starter

Bardalen når han blir utfordret på hva som

er målsetningene med klyngeprogram-

mene.

- Disse programmene skal gi grunnlag for

langsiktig og strategisk satsing. Og jeg

mener bestemt at NCE og Arena har satt

store spor etter seg. Det tror jeg også at

historiene som blir formidlet i dette

magasinet vil være bevis for. På den ene

siden har vi eksempelvis de tunge, tradi-

sjonelle industristedene som Kongsberg

og Raufoss, der klyngeprogrammene har

bidratt til fornyelse, vitalitet og

nysatsinger. På den andre siden har vi

engasjert oss i utviklingen av nye,

framvoksende bransjer eller anvendelses-

områder for ny teknologi. To nye Arena-

prosjekter i 2009 innenfor havbasert

vindkraft er eksempler på dette.

Hva vet vi om resultatene av

klyngeprogrammene?

- I 2009 presenterte ECON en evaluering

av de seks NCE-prosjektene som ble

iverksatt i 2006. Evalueringen var tydelig

på at programmet bidrar til nyskaping og

at det er relevant. Den sier at vi når viktige

mål og at vi er effektivt drevne. Dette er

utrolig verdifulle og gode tilbakemeldinger

å få. Det er alltid nyttig å få tilbake-

meldinger fra utenforstående eksperter,

sier Bardalen. – Og så virker det jo som

”sponsorene våre”, myndighetene, setter

pris på det som skjer i klyngeprogrammene.

Vi har gode og stabile bevilgninger til

programmene fra Kommunal- og regional-

departementet og Nærings- og handels-

departementet.

Olav Bardalen

Er det gitt at klyngeprogrammene

er de rette modellene for alle typer

næringsklynger?

– En styrke ved klyngeprogrammene er

nettopp at de har stor grad av fleksibilitet.

Ser man på de enkelte klyngeprosjektene

vi støtter, vil man se at de alle er unike, de

har ulike samarbeidsformer og har funnet

sine egne satsingsprosjekter. Det er delta-

kerne i klyngeprosjektene som selv former

samarbeidet og som definerer hva som

skal være satsingstiltak innad i klyngen.

Evalueringen fra ECON viser også at dette

er en riktig måte å drive klyngesamarbeid

på. Men det er heller ikke slik at klynge-

samarbeid alltid er svaret på bedriftenes

utfordringer. Klyngesamarbeid er ingen

snarvei til suksess. Det er risikofylte

prosesser vi engasjerer oss i, men det er jo

også virkemiddelapparatets oppgave.

Har klyngeprogrammene hatt noen

spesiell betydning gjennom finanskrisen?

- Mange prosjekter har måttet revidere

målene sine og innholdet i satsingene for å

tilpasse seg nye utfordringer. Men mange

har erfart at klyngeorganisasjonen har

spilt en viktig rolle i en vanskelig periode.

Gjennom klyngene har en fora for å drøfte

mulige felles grep for å møte utfordringene.

Dette kan være i form av tiltak for å bevare

mest mulig av kjernekompetansen

gjennom en periode med redusert

aktivitet, eller mer offensivt; gjennom å

fornye kompetansen og posisjonere seg

i forhold til nye markeder.

Vi har også satt i gang følgeforskning

for å finne mer ut av hvordan klynge-

samarbeidet fungerer i nedgangs-

konjunkturer. Det er Åge Mariussen ved

Nordlandsforskning som følger noen av

prosjektene våre og studerer dette.

Erfaringen ser ut til å være at det

organiserte klyngesamarbeidet er enda

viktigere i krisetider enn i mer normale

tider.

Hvilke forventninger skal vi ha til klyngeprogrammene

i tiden som kommer?

- Evalueringen har pekt på noen

utfordringer, som det er veldig viktig å

ta tak i. Den sier at klyngene bør utløse

flere innovasjoner. Og den sier at man bør

forvente mer ny kommersiell virksomhet.

Dette er områder hvor jeg tror vi må se

flere resultater i tiden som kommer. Til

nå har mange av NCE-prosjektene hatt

fokus på å etablere en felles kunnskaps-

infrastruktur og å finne riktige samar-

beidsformer. Vi kan ta Raufoss som et

godt eksempel. De har investert mye i å

bygge en felles kunnskapsinfrastruktur.

I neste omgang tror jeg vi kommer til å se

at Raufoss vil finne måter å anvende denne

infrastrukturen kommersielt og få flere

resultater.

- Jeg tror også at klyngene kommer til å få

en viktigere rolle i forhold til å markeds-

føre egen region og egen næring. De må

gjøre seg lekre for å sikre kompetent

arbeidskraft og for å vise at de har et

konkurransefortrinn. Det gjelder kanskje

spesielt for den tradisjonelle industrien.

Den må vise at den har noe spennende og

fremtidsrettet å by på og at det er en vits

for unge mennesker å satse på en karriere

der.

Hvilke av programmene er viktigst,

Arena eller NCE?

- Jeg synes de er like viktige, og de utfyller

hverandre. Gjennom Arena kan vi fange

opp utvikling i en tidlig fase og bidra til

at satsingen kan få ekstra fart og kraft.

Oslo Medtech er et eksempel der man

satser på fornyelse av samarbeid mellom

offenlig og privat sektor. Særlig i et lite

land som Norge der ressursene er spredd,

er man nødt til å handle sammen for i det

hele tatt å kunne ta del i en internasjonal

konkurranse. Det ser vi veldig tydelig med

NCE NODE sin satsing mot Brasil. De

mange mindre bedriftene innen drilling og

engineering hadde ikke hatt mulighet til å

satse mot Brasil på egenhånd, men det blir

mulig når man gjør det i fellesskap med

andre.

NCE-programmet har den profilen at det

skal dyrke videre på det som allerede er

verdensledende norske næringsklynger,

og det er selvsagt utrolig viktig. Hvert av

programmene har ulike roller, som begge

er viktige. Vi trenger dem begge.

Hvis vi skal oppsummere, hva

er de viktigste effektene av klyngeprogrammene?

Olav Bardalen trenger ikke lang

betenkningstid før han svarer tydelig og

bestemt. – Det er å utløse, forsterke og

akselerere nyskaping og innovasjon.

2


Pål Hofstad, SIVA. Olav Bardalen, Innovasjon Norge. Åse Kaurin, Forskningsrådet. Per Stensland, Innovasjon Norge.

Bjørn Arne Skogstad, Innovasjon Norge. Karin Gjerløw Høidahl, Innovasjon Norge.

3


NORWEGIAN CENTRES

OF EXPERTISE OG ARENA

Norwegian Centres of Expertise

(NCE) og Arenaprogrammet har som

formål å utløse og forsterke innovasjons-

prosesser i regionale næringsklynger og

-miljøer. Dette skal skje gjennom et nært

samarbeid mellom bedriftene i klyngen,

forsknings- og utviklingsaktører og

relevante offentlige partnere.

NCE retter seg mot de mest dynamiske

næringsklyngene, som har forutsetninger

og ambisjoner om å bli anerkjent som

”world class clusters”. Arena er tilbudet

til miljøer som er i en tidligere utviklings-

fase, men som har gode muligheter for å

forsterke innovasjonssamarbeidet.

Begge programmene gjennomføres i

samarbeid mellom Innovasjon Norge,

SIVA og Forskningsrådet, med førstnevnte

som hovedansvarlig. Programmene er

finansiert med midler fra to departementer;

Nærings- og handelsdepartementet og

Kommunal- og regionaldepartementet.

I 2009 ble det bevilget om lag 100 mill kr

til å støtte de utvalgte klyngeprosjektene

i NCE og Arena.

Kort om Arena i 2009:

Årets utlysning resulterte i at fem

nye Arenaprosjekter ble godkjent:

• Arena Eyde

• Arena NOW (Norwegian

Offshore Wind)

• Arena Vindenergi

• MediArena

• Oslo Medtech

Tre Arena-prosjekter ble avsluttet:

• Innovativ fjellturisme

• KONVEKST

• Arena Bil

Tre Arena-prosjekter ble

videreutviklet og godkjent som

nye NCE-prosjekter:

• NODE (Norwegian Offshore and

Drilling engineering)

• Innovativ Fjordturisme

• Arena Miljøvennlig energihandel

Ved inngangen til 2010 er

programmet engasjert i 18

Arenaprosjekter

Nøkkeltall:

Arena-prosjektenes aktiviteter

i 2009 involverte:

• 940 bedrifter

• 118 FoU- og andre kunnskapsmiljøer

• 110 øvrige utviklingspartnere

Arena-prosjektene utløste

eller forsterket:

• 92 innovasjonsprosjekter

• 55 prosjekter med sikte på

internasjonal forretningsutvikling

• 52 prosjekter med sikte på

kompetanseutvikling

Kort om NCE i 2009:

Programmets tredje og siste

utlysning i 2009 resulterte i

tre nye NCE-prosjekter:

• NCE NODE (Norwegian Offshore

and Drilling engineering)

• NCE Energy and Emissions

Trading Halden

• NCE Tourism - Fjord Norway

De seks første NCE-prosjektene,

iverksatt i 2006, ble evaluert.

NCE Instrumentation

NCE Maritime

NCE Micro- and Nanotechnology

NCE Raufoss

NCE Subsea

NCE Systems Engineering Kongsberg

Det ble besluttet å videreføre

kontrakten med disse prosjektene

for en ny treårs-periode.

Ved inngangen til 2010 er programmet

engasjert i 12 NCE-prosjekter.

Nøkkeltall:

De ni NCE-prosjektene iverksatt i

2006 og 2007 involverte:

• 317 partnerbedrifter og 213 øvrige

bedrifter

• 69 FoU- og andre kunnskapsmiljøer

• 210 øvrige utviklingspartnere

NCE-prosjektene utløste eller

forsterket:

• 152 innovasjonsprosjekter

• 63 prosjekter med sikte på

internasjonal forretningsutvikling

• 84 prosjekter med sikte på

kompetanseutvikling

4


INNOVASJON

VESTLANDET

Ingen steder er klyngeinitiativene flere og den regionale mobiliseringen

sterkere enn på Vestlandet. Både private og offentlige krefter har lenge

hatt et spesielt fokus på innovasjon og samarbeid.

Vestlandet har spesielt mange klynge-

initiativer, og flere av disse strekker seg

over flere fylker. Klynger som NCE Subsea,

NCE Tourism Fjord Norway, Arena NOW,

MediArena, Arena Integrerte Operasjoner

og Arena Offshorefartøy har alle sitt

utspring i Hordaland, men flere bredder

seg både sørover til Rogaland og nordover

til Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal.

Det er kultur for innovasjon og

samarbeid i regionen. Vi har et subsea-

miljø som er blant Norges og kanskje

verdens beste og reiselivsnæringen har

de internasjonalt kjente fjordene på Vest-

landet. Dette og mer skaper muligheter.

Jakten på de gode initiativene

Innovasjon Norges distriktskontor i

Hordaland har vært spesielt aktive i jakten

på og støtten til de gode klynge-

initiativene. Resultatet er tydelig. Ingen

andre steder i landet kan man vise til

tilsvarende resultater.

5

– Vi så tidlig at offshore vindenergi er et enormt

marked og at vi umulig kunne greie dette alene,

sier Linn Iren Olsen, forretningsutvikler i

NorWind og prosjektleder i den nylig etablerte

vindklyngen Arena NOW.

– Vårt utgangspunkt er at det offentlige

ikke kan skape klynger, men vi kan være

en viktig partner ved å stimulere til

klyngeutvikling og bidra i utviklings-

prosesser. Vi fungerer som en lyttepost

i regionen. Vi kartlegger mulige klynge-

initiativ og bidrar i tidligfase med å få frem

visjoner og mål, finne frem til klyngens

næringsaktører og kompetansemiljøer,

klyngens internasjonale ambisjoner

og mulig utviklingspotensial, forteller

Middelthon-Moe.

Med på laget har han mange sterke

partnere. Det regionale partnerskapet i

Hordaland med blant andre Hordaland

fylkeskommune, Bergen Kommune,

Universitetet i Bergen, NHO og

Forskningsrådet har lenge hatt et spesielt

fokus på innovasjon og samarbeid i

regionen. Gjennom disse profilerte

samarbeidene har Innovasjon Norge

lykkes i å stimulere flere initiativ til både

å søke og å få innvilget status i program-

mene Arena og NCE.

– Fokus er hele tiden å identifisere de

gode initiativene. Vi prekvalifiserer

mulige klyngeprosjekter og hjelper de som

kommer gjennom nåløyet både finans-

ielt og med den videre prosessen. Vi har

svært god kontakt med næringsaktørene

i regionen, og bruker disse kontaktene til

å knytte nye nettverk og samarbeid, sier

han.

Sterkere sammen

Da Forskningsrådet våren 2008 arrangerte

et seminar med tema energi og vind var

– Det er kultur for innovasjon og samarbeid i

regionen, sier Rolf Middelthon-Moe i Innovasjon

Norge Hordaland.

flere viktige aktører innen offshore vind-

teknologi til stede. I etterkant av seminaret

fikk Innovasjon Norge samlet de

viktigste nøkkelbedriftene, i samarbeid

med Forskningsrådet, Business Region

Bergen, HOG Energi, Bergen kommune

og Bergen næringsråd.

– Dermed var første spire sådd for et

nettverksamarbeid innen offshore

vindteknologi. Det ble etablert en

pådrivergruppe av bedrifter som skulle

fungere som lokomotiv og styringsgruppe

for den videre utvikling av klyngen frem


Tysklands første offshore vindpark, Alpha Ventus, er bygget på norsk vindteknologi.

Fundamentene er designet av OWEC Tower og installert av Norwind, begge del av Arena NOW-klyngen.

til en søknad om Arenatildeling,

forteller Middelthon-Moe.

En av disse pådriverbedriftene var

NorWind, et bergensbasert selskap som

fullt og helt satser på installasjoner

for produksjon av offshore vindenergi.

Selskapet, som ble etablert i 2007, hadde

allerede hatt en dialog med Innovasjon

Norge om mulighetene for å etablere et

bedriftsnettverk eller en næringsklynge.

– Vi så tidlig at offshore vindenergi er et

enormt marked og at vi umulig kunne

greie dette alene. Vi hadde behov for å

bygge ut næringskjeden vår, og vi ønsket å

selge produktene våre internasjonalt. For

å få til dette var vi avhengige av å bygge

kompetanse og nettverk, forteller Linn

Iren Olsen, forretningsutvikler i NorWind

og prosjektleder i den nylig etablerte

vindklyngen Arena NOW.

Betydelig potensial

Med Rolf og Innovasjon Norge i ryggen

startet NorWind sammen med Grieg

logistikk å kartlegge bedriftene i regionen

for å finne ut om de kunne og burde

samarbeide tettere. Forstudien viste at

fantes et betydelig potensial innen offshore

vind ved å koble aktører, forskning og

utvikling.

– Folk vi snakket med var veldig positive

til å få i gang et nettverk. Mange bedrifter

hadde sett forretningsmuligheter og

nettverket gav dem en ekstra god grunn

til å satse, sier Olsen.

Forprosjektet ble til et større prosjekt og

flere industriaktører som Lyse, BKK (nå

videreført av Vestavind Offshore), Bergen

Group og Troll WindPower kom med på

laget. Man begynte å meisle ut klyngens

visjon, og i juni 2009, når strategien var

på plass, søkte gruppen om Arenastatus.

I oktober ble Arena NOW (Norwegian

Offshore Wind) stiftet.

- Å bli godkjent som et Arena eller NCE

klyngeprosjekt gir støtte både faglig og

finansielt. Ofte trenger en klynge god

støtte i oppstartsfasen, men det kreves

også tett oppfølging i det videre samarbeidet.

Innovasjon Norge deltar vanligvis som

observatør i styringsgruppen i klyngene og

vi bidrar med prosesskompetanse og som

døråpner til Innovasjon Norges tjenester

og det offentlige virkemiddelapparatet,

forteller Middelthon-Moe.

Satser internasjonalt

Innovasjon Norge har en viktig oppgave

som døråpner mot andre aktører, som

for eksempel SIVA og Forskningsrådet.

I forbindelse med finansiering av

utviklingsprosjekter, teknologitransfer

og kompetanseprogrammer har vi et tett

og godt samarbeid med Forskningsrådet.

Tilsvarende samarbeider vi med SIVA

når klyngene etablerer infrastruktur for

innovasjon, som for eksempel inkubator

og næringshager, fortsetter han.

En viktig oppgave for Innovasjon Norge

er også internasjonal markedsrådgivning.

Innovasjon Norge er veiviser til EØS-

programmer og ikke minst selskapets

mange utekontorer. Likeledes samarbeid

om messer, konferanser og delegasjons-

reiser til utlandet. Behovet for inter-

nasjonal markedsrådgivning er stort.

– I Arena NOW er vi mange småbedrifter

og nisjeleverandører som ville hatt

problemer med å komme inn på det

internasjonale markedet alene.

Klyngesamarbeidet gir en tryggere vei inn

i markedet og bidrar til å redusere risiko.

Her møtes aktører som er villige til å ”gå

en ekstra mil” for å lykkes, sier Olsen i

Norwind.

6

Foto: RePower


NORWEGIAN

CENTRES OF

EXPERTISE

Norge har i dag 12 sterke NCE klynger med bedrifter

som kan hevde seg i verdenstoppen innenfor sine felt.

7

NCE Instrumentation

NCE Maritime

NCE Tourism - Fjord Norway

NCE Subsea

NCE Culinology

NCE NODE

NCE Aquaculture

www.nce.no

NCE Raufoss

NCE Oslo Cancer Cluster

NCE Systems Engeneering Kongsberg

NCE Micro- and Nanotechnology

NCE Energy and Emissions Trading Halden


ARENA-

PROGRAMMET

Arena forsterker samspillet og samarbeidet i regionale

klynger med ambisjoner og potensial for videre utvikling.

Omegaland

Arena NOW (Norwegian Oshore Wind)

MediArena

Arena Oshorefartøy

Arena Integrerte Operasjoner

Arena Brønnteknologi

Arena Eyde

Arena Ftitidsbåt

Arena Beredskap

Innovative Opplevelser

www.arenaprogrammet.no

Arena Vindenergi

MedITNor

Teknologi akvARENA

Arena Bioenergi Innlandet

Trådløs framtid

Oslo Medtech

Arena Helseinnovasjon

IKT Grenland

8


PÅ VEI MOT

NYE OLJEEVENTYR

Det norske oljeeventyret har nådd sitt høydepunkt. I dag er det et annet land som står

i samme situasjon som Norge gjorde på 1960-tallet. Brasil har enorme petroleumsforekomster,

og de står på terskelen av en fantastisk oljealder.

Brasil står uten vesentlige egne

kompetansemiljøer, men de akter ikke å

gi fra seg kontrollen. Brasilianerne vil at

det skal bygges industri og miljøer i Brasil.

Og man er interessert i å høste erfaring fra

Norge. Like før påske i 2010 dro derfor en

større delegasjon fra Sørlandet til Brasil

for å knytte kontakter og for å posisjonere

seg til det nye, store oljeeventyret.

Kjell Johannessen er prosjektleder for

NCE NODE med base i Kristiansand,

en næringsklynge med bedrifter over hele

Sørlandet. - Vi vet at Sørlandet er i

verdensklasse når det gjelder viktig

9

Nils Vidar Stray er daglig leder i Bestra AS,

en av bedriftene som satser i Brasil.

leverandørutstyr til olje- og gassutvinning

til havs. Det er blant annet fordi industrien

på Sørlandet var veldig rask med å omstille

seg fra å drive tradisjonelle mekaniske

verksteder og skipsverft, til å tilpasse seg

mulighetene som oljeindustrien bød på,

sier Kjell Johannessen.

For mange kommer ofte leverandør-

industrien på Sørlandet i skyggen av

oljehovedstaden Stavanger. Men indu-

strien innenfor drilling og ingeniørindustri

på Sørlandet er verdensledende på flere

områder; boreutstyr, laste-, losse- og

forankringsutstyr og avanserte kraner som

kan operere i bølger og håndtere stor last

på havbunnen.

Brasil er tiltrekkende

- Brasil er ekstremt tiltrekkende på grunn

av de enorme ressursene man skal i gang

med å utvinne, og fordi man er helt i

startfasen på dette eventyret. Vi i NODE

syntes det ble helt feil at utviklingen i

Brasil skulle være forbeholdt de største

selskapene i verden. Vi vil også være med

på dette. Vi vet at klyngen vår kan by på

det absolutt beste som finnes i verden.

Markedet forteller oss at det er slik,

konstaterer Johannessen.

Brasil har planer som tilsier at det skal

hentes opp 16-18 milliarder fat olje i 2020.

Det er enorme mengder. Saudi Arabia er

i dag verdens største oljeprodusent, og de

utvinner 10 mrd fat i året. Norge utvinner

2,5 mrd fat, og vi har nådd toppen i årlig

produksjon.

Spesielt den høyteknologiske system-

kompetansen NODE bedriftene har

utviklet er velkommen i Brasil. Feltene

ligger langt til havs. De mangler infra-

struktur. Reservoarene ligger på 3000

meters dybde og vel så det, og de skal

bore gjennom store saltlag.

Da Norge gikk inn i oljealderen på 60-

tallet, satte myndighetene opp noen viktige

mål og prinsipper for utviklingen. Vi skulle

bygge opp en ny industri fra bunnen av.

Norge hadde ingen egne ressurser på dette

området. Myndighetene var tydelige på at

Norge skulle råde over egne ressurser. Vi

Kjell Johannessen, – prosjektleder for NCE NODE

skulle bygge en ny nasjonal kompetanse.

Det har vi greid i løpet av denne perioden,

og det er den samme situasjonen vi nå

møter i Brasil. De vil råde over egne

ressurser, og de vil bygge en nasjonal

kompetanse.

- Det er de absolutte kravene vi blir møtt

med. De som vil drive forretning i Brasil,

må være representert der på en eller annen

måte. Men vi opplever også å bli tatt veldig

godt i mot. De kjenner vår historie og

kompetanse, så norske teknologibedrifter

er velkomne til landet, sier Johannessen.


Klyngesamarbeid på sitt beste

- I NODE har vi noen store lokomotiver og

en mengde leverandørbedrifter. Når det

gjelder mulighetene i Brasil og klyngen på

Sørlandet ble det veldig tydelig hvordan

klyngesamarbeidet gjorde at vi kunne løfte

frem én felles satsing – en satsing som de

fleste av bedriftene aldri ville vært i stand

til på egen hånd, sier Johannessen. Noen

av de store bedriftene gav uttrykk for at de

var interessert i å se til Brasil, men de ville

også ha med de mindre bedriftene. Det

som da skjer er at bedriftene henvender

seg til ledelsen i klyngen og sier at dette

må NCE gjøre til et klyngeprosjekt.

- Vi fikk en klar bestilling fra bedriftene,

og da hev vi oss rundt, forklarer

Johannessen. Initiativet kom litt ut i

desember 2009. Klyngeledelsen grep tak

i dette umiddelbart og kalte sammen til et

møte 15. desember. NODE hadde sammen

med Innovasjon Norge avtalt at

representanter fra deres kontorer i Rio,

Houston og Canada skulle besøke NODE

den 21.januar. Der møtte ca 40 deltakere

fra ulike bedrifter i klyngen. 18 bedrifter

sa at de ville være med i Brasil-prosjektet.

- Rett før påske i år dro en delegasjon til

Brasil med 11 bedrifter. Der hadde vi et

fantastisk godt og tett program over fire

dager, og der møtte vi relevante bedrifter

på svært høyt nivå. Vi ble overveldet av

mottagelsen vi fikk. Det var veldig

motiverende, sier Johannessen.

Nils Vidar Stray er daglig leder for

bedriften Bestra AS som han var med å

etablere i 2004. – Vi er ikke en stor bedrift

med vår omsetning på 70 millioner kroner

i året. Vi er leverandør av maskiner og

utstyr til oljeinstallasjoner. For oss ville

det vært svært krevende å dra til Brasil

på egenhånd. Å være med i en

konstellasjon sammen med andre aktører

er helt suverent og åpner helt nye mulig-

heter for oss. Vi har besluttet å gå for dette

og etablere oss i Brasil, sier Stray. Bestra

leverer blant annet utstyr for pipehandling

og drillfloorequipemt både for modifikasjon

og nybyggmarkedet, og bedriften har mest

norske kunder i dag.

Kjell Johannessen sier at det har vært Asia

som har stått for de store satsingene for

industrien utenfor Norge de siste årene.

Nå vokser Brasil som det neste store

markedet, og det er sterkt voksende.

Johannessen sier at de norske bedriftene

som er med i Brasil-satsingen har delt seg

i to nettverk. - Det første nettverket består

av bedrifter som er klare for å rykke litt

raskt frem og som sier at ”dette går vi

for – vi vil etablere oss i Brasil”. – Nils

og Bestra er entreprenører. Sansen for

å drive god forretning sitter i nesa på en

mann som Nils, han har teft og han er

representant for denne første kategorien.

Det er allerede en del store anbud ute som

vi er med og konkurrerer på.

- Den andre kategorien bedrifter vil i

første omgang sondere mulighetene for å

etablere seg, og de vil dermed bruke noe

mer tid, forklarer Johannessen.

Mange bedrifter i

ett felles selskap

Bedriftene som har bestemt seg for å

rykke raskt frem og etablere seg i Brasil

har gått sammen og arbeider allerede med

å etablere ett firma sammen. Mens man

opererer som ulike firmaer hjemme, slår

man seg sammen i ett felles firma i Brasil.

Det er ganske unikt, men representerer

samtidig noe av den samarbeidsånden som

er i klyngen. Bedriftene kan være både

konkurrenter og samarbeidspartnere.

Johannessen og Stray jobber mot to

horisonter i Brasil-satsingen. I aller beste

utsikt, finnes det mulighet for at man kan

vinne kontrakter allerede i 2011. Men

begge understreker at dette ikke er noe

man har forventning til. I en noe lenger

perspektiv er de derimot overbevist om at

FAKTA

NCE NODE,

(Norwegian Offshore

Drilling and Engineering)

• NODE ble etablert i 2005. Fra

starten var det 29 bedrifter i

klyngen med en omsetning på 5

milliarder, om lag 1800 ansatte og

en ordrereserve på 2,5 milliarder

kroner. I 2010 består klyngen av

om lag 50 bedrifter, omsetningen vil

ligge på ca 40 milliarder kroner

og har om lag 6250 ansatte.

• I NODE står eksport for ca 95 % av

omsetningen, og markedsandelene i

verdensmarkedet er betydelige. Det

er med andre ord en næringsklynge

i verdensklasse. NODE fikk status

som NCE i 2009.

www.nodeproject.no

sørlendingene har noe å tilby brasilianerne.

– Vi representerer 30 års kompetanse fra

Norge. Det er denne kompetansen vi

trekker på nå, og den bør være av interesse

for brasilianerne som står helt i start-

gropen for en enorm satsing, sier de to.

- Vinner vi ikke oppdrag i de første

kontraktsrundene det nærmeste året, er

det definitivt ingen tog som har gått.

Å få være med fra starten representerer

det absolutte ”best case” for oss. Det er

mange store jobber som skal gjøres i havet

utenfor Brasil i mange år fremover. For

oss som har vært med på store deler av

den norske oljealderen er det utrolig

motiverende å jobbe i en kraftfull norsk

klynge på vei til nye oljeeventyr, avslutter

Kjell Johannessen.

10

Foto: Thomas Aanundsen


Oslomedtech

SAMARBEID OG

TILLIT ER NØKKELEN

Norge står overfor massive helseutfordringer i årene som kommer.

Oslo Medtech jakter på løsningene.

Helsevesen og næringsliv har tradisjonelt

snakket lite sammen i Norge. På syke-

husene har man hatt fokus på å behandle

pasienter raskest mulig, noe som i liten

grad legger grunnlag for innovasjon.

Denne utfordringen adresserer nå Oslo

Medtech, et nystartet klyngesamarbeid

med svært høye ambisjoner.

– Vi fokuserer på de store helse-

utfordringene. Målet er å skape en robust

medtech-næring i Norge, der det

medisinske miljøet tradisjonelt er veldig

sterkt, og hvor vi har mulighet til å utvikle

en sterk medisinsk industri, sier Kathrine

Myhre, daglig leder i Oslo Medtech.

Hun får støtte fra Erik Fosse, leder for

Intervensjonssenteret ved Oslo univer-

sitetssykehus (tidligere Rikshospitalet,

Ullevål sykehus og Aker sykehus).

– Det brukes mye offentlige midler på

norsk helsevesen, men svært lite kommer

ut igjen som innovasjon. Sammenligner vi

oss for eksempel med olje og offshore blir

det tydelig at vi kommer til kort. Det er in-

11

gen grunn til at vi ikke skal kunne få til det

samme innen medisin som vi har oppnådd

i oljenæringen, sier Fosse.

Blant de største i Europa

Oslo Medtech består av over 50

medlemsorganisasjoner som alle

fokuserer på medisinsk teknologi og

e-helse. Blant medlemmene finner vi alt

fra store internasjonale selskaper som

HP og Cisco til små norske gründer-

bedrifter. Selve rosinen i klyngen er

Oslo universitetssykehus.

– Sammenslåingen og opprettelsen av

universitetssykehuset var avgjørende for

klyngeinitiativet. Vi har fått en unik

mulighet til å videreføre og formalisere

samarbeid mellom sykehus og næringsliv,

noe vi håper er starten på et svært frukt-

bart samarbeid, sier Eirik Næss-Ulseth i

medlemsbedriften Novelda og styreleder

i Oslo Medtech.

Etter sammenslåingen er Oslo

universitetssykehus blant de største syke-

husmiljøene i Europa. Sykehuset

Oslo Medtech fokuserer på de store

helseutfordringene. Her representert ved

Erik Fosse (Oslo Universitetssykehus), Kathrine

Myhre (daglig leder Oslo Medtech) og Eirik

Næss-Ulseth (Novelda).

har som mål å bli et innovativt sykehus,

og har blant annet opprettet Inter-

vensjonssenteret, som har som oppgave å

utvikle nye behandlingsmetoder og levere

innovasjon, forskning, doktorgrader og

artikler. Det er også utnevnt en egen

innovasjonsdirektør.

– Vår oppgave er å samarbeide med

næringslivet. Målet er å komme inn på et

tidlig stadium i utviklingen, sånn at vi får

bidratt med vår kompetanse og dermed

sikret at produktene som utvikles er

hensiktsmessige for å løse helsetjenestens

behov, sier Fosse, som leder avdelingen.

Radar for medisinsk bruk

Oslo Medtech får finansiell og faglig støtte

fra Arenaprogrammet. Klyngeinitiativet

kom for ett år siden, samarbeidet ble

formalisert for et halvt år siden og allerede

nå er det flere spennende prosjekter på

gang. Et av disse er en radar utviklet av

elektronikkselskapet Novelda.

– Vi har utviklet en radar som vi ønsker å

utrede for medisinske formål. Vi er gode

på radarteknologi, men kan ikke medisin.

Derfor trenger vi gode partnere, som

Fosse og Intervensjonssenteret og andre

medlemsbedrifter, sier Næss-Ulseth i

Novelda. En enkel forespørsel er nå blitt

til et stort IKT-prosjekt for helse-Norge.

Flere instanser er involvert, blant annet

Forskningsrådet, Institutt for Informatikk


Sammenslåingen og opprettelsen av Oslo Universitetssykehus

(her Rikshospitalet) var avgjørende for klyngeinitiativet.

ved Universitetet i Oslo, Forsvarets

forskningsinstitutt og de tekniske

instituttene ved Universitetet i Trondheim.

Prosjektet er bemidlet med 40 millioner

kroner over fem år.

– Vår jobb er å kartlegge hvilke behov

denne teknologien kan løse, for så å teste

og være med å utvikle produkter. Per i dag

vet vi at radarteknologien kan måle pust,

og vi jobber med å evaluere om den også

kan måle puls, blodtrykk og væskenivå i

lungene bedre enn dagens metoder. Drøm-

men er at vi en gang i nær fremtid kan få

en pasient opp på en båre og automatisk få

oversikt over vitale medisinske parametre

som puls og blodtrykk. Kanskje kan vi også

bruke radaren til hjemmeovervåkning av

pasienter, sier Fosse.

To ulike kulturer møtes

I Oslo Medtech fungerer universitets-

sykehuset som en inngangsport for

medlemsbedriftene. Målet er at samarbeid

med næringslivet skal settes i system og bli

rutine, og at resultatet blir innovative og

konkurransedyktige løsninger.

– Et lite firma som utvikler moderne

medisinske metoder trenger et sted å teste

løsningene og få innspill til forbedringer.

Tradisjonelt har ikke sykehusmiljøene

tatt seg tid til dette, og de har nok sett på

denne type testing som en tjeneste for

bedriftene. Det er to kulturer som

møtes. På Intervensjonssenteret er vi mer

skjermet og har som oppgave å rydde rom

for samarbeid med næringslivet.

Vi ser verdien av å ta del i utviklingen på et

tidlig stadium, sier Fosse.

– For å styrke den medisintekniske

industrien i Norge må vi jobbe hardt for

å få frem konkurransedyktige produkter.

Vi må få krav, innspill til forbedringer og

teste løsningene der behovene finnes, og

skal vi lykkes i det globale markedet må vi

ha helsevesenet som referanse og partner.

I denne sammenhengen er et stort og

viktig kompetansesenter som Oslo

universitetssykehus gull verdt, sier

Næss-Ulseth i Novelda.

FAKTA

Oslo Medtech

Oslo Medtech er en kunnskapsklynge

bestående av bedrifter,

sykehus, finans-, kunnskaps- og

forskningsinstitusjoner som

fokuserer på medisinsk teknologi.

Oslo Medtech genererer innovasjon

og fasiliterer utvikling av medisintekniske

produkter og tjenester, og

har som mål å bygge en robust og

internasjonalt konkurransedyktig

medtech-næring i Norge.

Ble del av Arenaprogrammet i

november 2009 og har i dag over

50 medlemsorganisasjoner.

Les mer om Oslo Medtech:

www.oslomedtech.no

Samarbeid og tillit

Klyngesamarbeidet bygger på tillit.

Det handler om å koble behov og

kompetanse, mennesker og kunnskap.

Dette krever at daglig leder Kathrine

Myhre må kjenne medlems-

organisasjonene inngående.

– Ofte kommer initiativet fra sykehusene

og vår jobb blir da å koble inn den eller de

medlemsorganisasjonene som kan bidra

til å løse behovet. Vi skaper gode møte-

plasser, for på denne måten å legge til

rette for innovasjon, sier Myhre.

12

Foto: Oslo Universitetssykehus


MARITIM OFFENSIV

PÅ MØRE

NCE Maritime på Møre er ikke opptatt av aktivitet, men av resultater.

Så langt er resultatet meget godt – deres offensive tankegang gjør det

teknologisk ledende miljøet stadig bedre.

Den maritime næringsklyngen på

Møre har lang fartstid. På grunn av sin

innovasjonsstyrke og ledende posisjon i

verden ble klyngen allerede i 2004 valgt ut

til å være en del av pilotprosjektet ”Centre

of Expertise”. Dette dannet grunnlag for

at klyngen ble en del av den nasjonale

storsatsingen Norwegian Centres of

Expertise (NCE) i 2006.

Kultur og holdninger

driver innovasjon

Norsk maritim næring er anerkjent for

sine høyteknologiske løsninger, spesielt

innen avanserte marine operasjoner.

13

Per Erik Dalen er leder av NCE Maritime

og bidrar aktivt til den offensive utviklingen

på Møre.

Mye av det som skapes i klyngen kan

kopieres av utenlandske konkurrenter,

men ikke alt.

– Utenlandske selskaper legger ikke

produksjon til Norge av ren godhet. Vi

er ikke alltid billigst, men vår kultur og

holdninger driver innovasjon og bidrar til

at vi leverer markedsledende produkter og

tjenester. Derfor foretrekkes vi, sier Per

Erik Dalen, leder av NCE Maritime.

Dalen forteller at en flat organisasjons-

struktur, samt kultur for samarbeid og

uformell kommunikasjon, gjør det enkelt

å sette i verk nye prosjekter. Dette er

årsaken til at klyngen stadig tiltrekker

seg nye internasjonale aktører.

Konkurrenter samarbeider

Klyngen strekker seg etter en ambisiøs

vekst og dette krever at de involverte

selskapene samarbeider godt. Dette kan

være utfordrende når selskapene i noen

sammenhenger er nære samarbeids-

partnere, og andre ganger aktive

konkurrenter.

Årets skip 2008: Island Wellserver er et

brønnintervensjonsfartøy som utfører mange

operasjoner som tidligere krevde en oljerigg.

Fartøyet ble kåret til Ship of the year i 2008.

Foto: Island Wellserver. UT design fra

Rolls-Royce.

– Det er klart at det ikke alltid er enkelt.

Men, vårt fokus er at både konkurranse og

samarbeid bidrar til å skape mer innovative

og konkurransedyktige produkter. Dette

er en enorm styrke for industriklyngen

på Møre, som vi må ta vare på og utvikle

videre, understreker Dalen. Han bemerker

at det er enklest for selskaper å samar-

beide langs verdikjeden.

Ruster Møre for fremtiden

Bedriftene i klyngen er ekstremt globale

Innovativt sikkerhetssystem

I 2008 ble selskapet Shipmaster AS

etablert. Dette skjedde etter at NCE

Maritime hjalp to gründere, som

ikke kjente til hverandre, til å finne

sammen. Shipmaster utvikler og

leverer et databasert prosedyresystem

som bidrar til å øke sikkerheten ved

komplekse maritime operasjoner.

Systemet sikrer bedre etterlevelse,

dokumentasjon og utvikling av rede-

rienes sikkerhetsstyring, og på denne

måten bidrar de til å øke sikkerheten i

takt med den økende kompleksiteten

innen maritime operasjoner.

Nylig fikk ShipMaster en stor kontrakt

med Bourbon Norway Offshore hvor

de skal levere sin innovative løsning til

ti av rederiets mest avanserte fartøy.

Også flere andre rederier viser nå

interesse og flere har bestilt prøve-

løsninger av systemet.

– de selger og rekrutterer i alle markeder.

Konkurransen om de beste hodene er ikke

lenger kun lokal og regional, den er nå

også global. Dette krever blant annet at

man legger til rette for solide utdannings-

muligheter.

Derfor støtter NCE Maritime aktivt

utviklingen av nye og spesialiserte

masterstudier, og i tillegg er de pådriver

for etablering av nye forskningsprosjekter

og gaveprofessorater i regionen.

Så langt er to masterstudier innen

produkt- og systemdesign og skipsdesign

på plass ved Høyskolen i Ålesund, og et

tredje er på vei. NCE Maritime tilbyr også

et trainee-program i samarbeid med

Høgskolen i Ålesund.

– Stadig mer avansert teknologi krever

stadig mer kompetanse. Satsning på

forskning og utdanning er helt nødvendig.

Både for å være konkurransedyktige i

fremtiden og ikke minst tiltrekke oss

dyktige talenter, sier klyngelederen.

Kilder: www.nce.no, www.ncemaritime.no, www.menon.no,

www.knowledgehub.no og www.shipmaster.no


Årets skip 2009: Far Samson, verdens kraftigste ankerhåndteringsfartøy, utfører operasjoner

som ellers krever tre ulike fartøy. Far Samson ble kåret til Ship of the year i 2009.

FAKTA

NCE Maritime

• Klyngen er knyttet til offshore

skipsaktivitet og besto i 2009 av 15

skips-designselskaper, 18 rederier,

14 skipsverft og 159 utstyrsleverandører.

• Til sammen utgjør dette 21 000

dyktige medarbeidere og en

omsetning på cirka 59 milliarder

kroner i 2009.

• Klyngens mål er å øke omsetningen

fra 20 milliarder i 2002

til 100 milliarder i 2016. Med en

omsetning på cirka 59 milliarder i

2009 er de er på god vei mot målet.

• Ålesund Kunnskapspark (ÅKP)

er fasilitator for NCE Maritime på

vegne av den maritime næringen i

regionen.

• I desember 2008 var NCE

Maritime en av de første i næringen

til å gi et gaveprofessorat til

Høgskolen i Ålesund for å styrke

den maritime kompetansen i

regionen.

www.ncemaritime.no

14


VERDENSLEDENDE

TEKNOLOGI FOR

BÆREKRAFTIG OPPDRETT

Med 940.000 tonn oppdrettsfisk produsert i 2009 er norsk oppdrettsnæring en av de viktigste

matprodusentene her til lands. Næringen er også en stadig mer attraktiv leverandør av teknologi

til oppdrettsselskaper verden over, og er blant annet ledende innen utvikling av flytende

oppdrettsanlegg i sjø og løsninger for oppdrett i vannfattige områder.

Næringsklyngen akvARENA, med

Næringsforeningen i Trondheim som

prosjekteier, bygger nettverk mellom

teknologileverandørene til oppdretts-

næringen, havbruksselskaper og relevante

FoU-miljøer. Bærekraft står sentralt i

akvARENAs visjon. Gjennom en aktiv

klyngeorganisasjon er målet å bidra til

utvikling av verdensledende teknologi for

en bærekraftig oppdrettsnæring - både

hjemme og internasjonalt.

Fra Trondheim til

Den persiske gulf

– Bærekraftig matproduksjon i Kina og

fiskeoppdrett som ny næringsdriver i

Den persiske gulf når oljen tar slutt er

eksempler på spennende og høyst aktuelle

anvendelsesområder for norsk oppdretts-

teknologi. Klyngesamarbeid som

akvARENA er effektive kanaler for å

få norske teknologiløsninger på

agendaen også internasjonalt og vi ser

et stort utviklingspotensiale der, sier

Idar Schei, styreleder i akvARENA.

15

Trude Olafsen er prosjektleder i akvARENA

Idar Schei jobber som daglig leder i

AquaOptima, en leverandør av

teknologiløsninger til landbasert oppdrett

– med egenutviklede systemer for intensiv

oppdrett ved resirkulering av vann.

AquaOptima har vært en aktiv deltaker

og bidragsyter i akvARENA siden prosjekt-

oppstart i 2008.

– Gjennom akvARENA knyttes industri

og kunnskapsmiljø sammen og bidrar med

kunnskap om hvilken kompetanse som

finnes lokalt og regionalt.

For et firma som AquaOptima, som

gjør utstrakt bruk av underleverandører,

gjør det at vi lettere kan finne de riktige

samarbeidspartnerne, sier Idar Schei.

Nye partnerskap

Midt-Norge utgjør akvARENAs

geografiske tyngdepunkt, med medlemmer

også nedover Møre-kysten og i Nord-

Norge. Totalt teller akvARENA rundt

40 medlemsorganisasjoner.

– Nye løsninger som har sett dagens lys

via akvARENA inkluderer blant annet

etablering av gjenvinningsløsninger for

brukt utstyr som sjøanlegg og mærer. Alle

akvARENA-prosjektene omfatter bedrifter

som ikke tidligere har samarbeidet og

bidrar dermed til bærekraftig teknologi-

innovasjon i bransjen, sier Idar Schei.

Norge har en fordelaktig natur og topografi

for utvikling og testing av teknologiløsninger

for oppdrettsnæringen, og akvARENA ser

et økende antall forespørsler fra andre

land om å få tilgang til teknologien.

Idar Schei er styreleder i akvARENA

Her er det et stort potensial for bedrifter

og nettverk som akvARENA til å løfte

frem norsk næring.

– Vi ønsker å gjøre medlemmene våre

til enda mer robuste aktører. Mange

bedrifter er for små til å klare og ha over-

sikt over og knytte til seg alle riktige

partnere og eksterne ressurser i en vekst

og utviklingsfase – her vil akvARENA

kunne være en effektiv inngangsport, sier

Trude Olafsen, prosjektleder i akvARENA.


Midt-Norsk havbruk

Kjenner lusa på gangen

Lakselus er den vanligste parasitten på

oppdrettslaks, og det største sykdoms-

problemet i næringen i følge Havfors-

kningsinstituttet. Lakselus oppfattes som

en alvorlig trussel mot villaks og sjøørret

over store deler av landet. Salsnes Filter

AS, SINTEF Fiskeri og havbruk AS og

Midtnorsk Havbruk AS har gått sammen

om utvikling av en løsning som

muliggjør fjerning av lus fra pumpevann

på lakseslakterier, slik at denne ikke

spres tilbake i sjøen.

– Dette samarbeidet er ett eksempel på

hvordan et lite prosjekt tilbyr konkrete

løsninger på et av næringens viktigste

utfordringer og der akvARENA kan bidra

til å bringe de rette partene sammen,

sier Trude Olafsen.

Bedriftene som søker om prosjektmidler

gjennom akvARENA er pålagt å ha en

kompetanseorganisasjon med på laget –

dette for å styrke samarbeidet mellom de

kommersielle aktørene og kunnskaps-/

kompetanseorganisasjonene.

– For å kunne drive anvendt forskning er

kunnskapsorganisasjonene avhengige av

input fra de kommersielle aktørene.

Nettverk som akvARENA bidrar til dialog

og prosjekter rundt oppdrettsnæringens

konkrete forskningsbehov, noe som bidrar

til et konkurransedyktig, levende og

relevant utviklingsmiljø, sier Trude

Olafsen.

FAKTA

Teknologi akvARENA

• Innen marin sektor i Trøndelag

har man en unik klyngesammensetning

med teknologiprodusenter,

kunnskapsmiljø og havbruksselskaper.

I den Marine Strategiplanen

for Trøndelag peker man

på det internasjonale potensialet

innen teknologi og lakseoppdrett.

Gjennom akvARENA skal man

operasjonalisere deler av planen

gjennom å fokusere og finne løsning

på teknologiske utfordringer.

• Gjennom økt samhandling og

nettverksbygging skal klyngen med

teknologibedrifter til havbruksnæringen

i Trøndelag styrkes.

Aktørene skal styrkes gjennom økt

samhandling og bedre nettverksrelasjoner.

akvARENAs rolle vil i

første rekke være knyttet til å løse

opp barrierer for å kunne ta ut

klyngens potensial. Prosjektet vil

kunne få klyngen over fra et strategi

- og planmodus til en mer

operasjonell fase.

• akvARENA har følgende målgrupper:

Teknologileverandører

i Trøndelag som leverer eller kan

levere inn mot marin sektor,

havbruksselskapene og FoUmiljøene.

www.akvarena.no

16

Foto: Steinar Johansen


TEKNOLOGIBY

FREMFOR NOEN

I en periode ansatte klyngebedriftene på Kongsberg i snitt én ingeniør i timen.

Teknologibyen har i dag flere enn det finnes ingeniører nord for Trondheim

– og det er stadig rom for flere!

Den kompetanseintensive klyngen på

Kongsberg ønsker å tiltrekke seg enda flere

unge og flinke mennesker som vil jobbe og

bo i regionen. Dette skal blant annet løses

gjennom systematisk merkevarebygging.

Merkevaren Kongsberg bygges på mange

fronter, både for å sikre konkurranse-

dyktige vekstvilkår for kunnskaps-

industrien i regionen og for å gjøre

området mer attraktivt for ny arbeidskraft

og studenter. Dette gjøres blant annet ved

å promotere faget Systems Engineering.

– I 2016 skal alle vite hva Systems

Engineering er, faget som lærer deg å

løse vanskelige ingeniøroppgaver

systematisk. Kunnskapsklyngen på

Kongsberg er ledende i dette faget, og

dette skal også mennesker utenfor

Kongsberg få vite, sier Torkil Bjørnson,

leder av NCE Systems Engineering

Kongsberg

Knutepunktet Kongsberg

Bjørnson forteller at klyngen ikke bare

ønsker økt synlighet nasjonalt, men også

internasjonalt.

17

Torkil Bjørnson, leder av

NCE Systems Engineering Kongsberg

Han mener at dette er avgjørende for å

fortsette den positive utviklingen i en

krevende, global konkurranse.

– Vi ønsker å bli et ledende knutepunkt i

Europa innen vårt felt. Det finnes mange

kompetente miljøer som konkurrerer med

oss, men vi har en fordel av at vi jobber

ekstremt tett og har et stort mangfold av

virksomhetsområder og bransjer. Dette

forsøker vi å fremheve i enhver sammen-

heng, sier klyngelederen.

Teknologiby og mer til

Klyngen bygger ikke kun Systems

Engineering som merkevare, den jobber

også aktivt med å øke steds- og

regionsattraktiviteten til regionen.

I samarbeid med Kongsberg kommune,

Høgskolen i Buskerud og Kongsberg

Næringsforening og handelskammer

har klyngen opprettet nettsiden

www.kongsberg.no og har laget filmer om

både teknologiindustrien og opplevelses-

tilbudene. Disse skal bidra i arbeidet med

å bygge Kongsberg som Teknologibyen i

Norge.

– Skal vi tiltrekke oss mer arbeidskraft

og nye studenter til regionen må vi

fokusere på flere av de attraktive sidene

til Kongsberg-regionen. Nettsiden og

filmene forsøker å synliggjøre disse og

gjør informasjonen lett tilgjengelig for

flest mulig, sier Bjørnson.

Han har tro på at formidling av gode

historier bidrar til å forsterke de positive

oppfatningene av det Teknologibyen har å

by på. Dette illustrerer han med en historie

Den skal tidlig krøkes

som god ingeniør skal bli.

I samarbeid med FIRST

Scandinavia gir NCE Systems

Engineering barna i skolefritids-

ordningene på Kongsberg

mulighet til å lære matematikk

gjennom morsomme aktiviteter.

Målet er å gi de eldste barna gode

opplevelser med teknologi og

realfag – dette er fremtidens

kandidater innen Systems

Engineering.

fra da han holdt et foredrag for en

utenlandsk delegasjon og fremsatte

påstand om at alle har vært i kontakt

med Kongsberg-teknologi.

–De tilstedeværende stilte seg svært

tvilende til denne pompøse påstanden.

Men, etter at jeg hadde fortalt dem at femti

prosent av alle biler som produseres inne-

holder Kongsberg-teknologi, at alle

passasjerfly av typen Boeing 737 har

motordeler fra Kongsberg og at alle

værvarsler baseres på satellittdata fra

våre systemer, var det ingen som var i

tvil lenger, sier Bjørnson og humrer godt.

Kilder: www.nce-se.no, www.kongsberg.no og

www.firstscandinavian.no

Foto: Wenche Strøm


FAKTA

• Kongsberg er et av de mest

attraktive områdene for utvikling

av avanserte systemer og produkter

for krevende anvendelser.

• Det var ikke gitt at NCE Systems

Engineering Kongsberg i 2006

skulle være en av de seks første som

fikk status som Norwegian Centres of

Expertise (NCE). Tradisjonelt består

NCE-klyngene av selskaper innen

samme næring, men på Kongsberg

er det mange forskjellige næringer

som er samlet i en kunnskapsklynge.

• Kunnskapsklyngen har som mål

å øke den industrielle omsetningen

fra 15 til 45 milliarder i tiårsperioden

2006-2016. I 2009 var

omsetningen på cirka 35 milliarder,

og hele fem av de involverte

bedriftene har en omsetning på mer

enn én milliard kroner årlig. Målet

er også å øke eksportandelen fra

60 til over 80 prosent.

• Høyskolen i Buskerud tilbyr

nå Nordens første mastergradsprogram

i faget Systems

Engineering, hvor studentene har

mulighet til å kombinere utdanning

og lønnet jobb i en teknologibedrift.

Det populære studiet hadde hele

91 søkere til ti plasser dette året og

samarbeidsmodellen mellom

industri og akademia vekker

internasjonal oppmerksomhet.

www.nce-se.no

18

Foto: Bjørn-Owe Holmberg


EN REISE VERDT!

Under felles paraply skal Lillehammer-regionen settes på kartet som en ledende destinasjon

i Europa – 365 dager i året. Helårsproduktet skal samle sterke vinterattraksjoner, fargerike

kulturtilbud, sommeropplevelser og sportsarrangementer, og markedsføres gjennom en felles

visuell identitet. Klyngeinitiativet Snowball, som i fem år var en del av Innovasjon Norges

Arenaprogram, står nå på egne ben og har store ambisjoner for regionen.

– En felles merkevare gjør at vi kan være

tydeligere i markedskommunikasjonen

og løfte perspektivet fra lokalt til regionalt

og internasjonalt markedsnivå. Samtidig

vil vi kunne trekke synergier på tvers av

opplevelser og fremstå som en helhetlig

og attraktiv destinasjon både nasjonalt og

internasjonalt, sier Ove Gjesdal, hoved-

prosjektleder i Snowball.

Snowball er en næringsstyrt program-

satsing, og en videreføring av klynge-

prosjektet Konvekst. Programmet så

dagens lys i 2005, som en del av

Innovasjon Norges Arenasatsing, og ble i

2010 videreført under navnet Snowball,

men da i uavhengig regi.

– Snowballs visjon er å skape Europas

mest komplette region for opplevelser

og vintersport under merkenavnet

Lillehammer, sier Ove Gjesdal.

19

Sykkelregionen Lillehammer

Eksempelvis jobbes det med felles

sykkelinfrastruktur i kommunene, fra

Nord-Fron i nord til Ringsaker i sør, i

form av felles skilting, kart og kompetanse.

Dette skal gi sykkelgjester en opplevelse

av Lillehammer som en enhetlig sykkel-

region. Satsing på nye medier og fokus

på opphavsproblematikk er to andre

spennende områder der målrettet

satsing gir resultater.

– Vi har blant annet utviklet et pilot-

prosjekt med digital guiding på Maihaugen

og vi ser på rettighetsproblematikk rundt

vellykkede spillefilmer og bøker, som for

eksempel Knerten. Målet er å skape

ytterligere verdier og opplevelser, sier

Per Wangen, tidligere prosjektleder i

Konvekst.

Garmokirken. Foto: Jørgen Skaug

Når snøballen begynner å rulle

Snowball sitt mål er å doble verdi-

skapningen blant reiselivs- og opp-

levelsesprodusentene i regionen innen

2020. Samlet antall gjestedøgn skal øke

med to millioner, hvorav to tredeler skal

komme fra utenlandske gjester.

En hovedutfordring for merkevaren

Lillehammer er å gjøre regionen attraktiv

sommer som vinter. Sørlandet og fjord-

Norge er arge sommerkonkurrenter,

mens både Trysil, Åre og Tyrol slåss om

vintergjestene. Målgruppene spenner fra

idretts-, til familie- og hyttepublikum.

– Identifisering og tydeliggjøring av

konkurransebildet er et av hoved-

prosjektene for 2010. Det er et sammen-

satt bilde som vi jobber målrettet for å

identifisere og spisse markedsføringen

overfor, sier Per Wangen.

Langsiktig klyngesuksess

– Snowball, tidligere Konvekst, er et

suksesseksempel. Det har ført nærings-

aktørene tettere sammen, skapt

møteplasser og bidratt til et drastisk

forbedret samarbeidsklima for bedrifter

i regionen, sier Per Wangen.

Systematisk jobbing i samspill med

FoU-aktører, næringsliv og offentlig

sektor er en åpenbar verdi ved det å jobbe

i klynger. Hovedaktørene i Konvekst var

hele tiden klare på at videreføringen skulle

skje i samme klyngeformat, også etter

navnebyttet til Snowball.


– Klyngeformen gir oss nødvendig

løfteevne til å skape langsiktige resultater

og har bidratt til å gi Lillehammer-

regionen en omforent visjon, sier Per

Wangen. Og ja, Snowballs medlemmer

konkurrerer om mange av de samme

gjestene, men utfordringene er ofte de

samme i en hektisk arbeidshverdag, der

interessene ofte er sammenfallende.

Felles heiskort for Kvitfjell, Hafjell og

Skeikampen, samt tilrettelegging for besøk

på Maihaugen én dag og Hunderfossen

den neste, er eksempler på samarbeid som

øker opplevelsesverdien for gjestene.

– Det handler om å tørre å åpne seg opp

overfor hverandre. Gjennom klynge-

samarbeidet kan vi forsterke Lillehammer

som opplevelsesdestinasjon – til en langt

billigere penge enn om vi alle jobbet hver

for oss, sier Per Wangen.

Livet etter Arena

Langsiktighet har vært et nøkkelord siden

oppstarten og spørsmålet ”hva gjør vi når

Arena tar slutt” har vært fokus underveis.

Inntrykket var at videreføring har vært

vanskelig for mange klyngesatsinger.

– Det er avgjørende at tidsbegrensede

klyngeprogrammer fører til noe videre.

Snowball har hele tiden hatt fokus på hva

vi skal gjøre etter Arena – og det at mange

av medlemmene valgte å bli med videre fra

Konvekst til Snowball tolker vi som at

aktørene ser at vi skaper resultater

sammen, avslutter Ove Gjesdal.

FAKTA

Snowball

Snowball er en videreføring av

Arenaprosjektet Konvekst.

Sammen med Lillehammer Turist,

Lillehammer kunnskapspark og

Lillehammerregionen har næringsaktørene

i Konvekst sammen med

nye medlemsbedrifter, finansiert

og organisert en fortsettelse av det

fruktbare samarbeidet.

Visjonen er å skape Europas mest

komplette region for opplevelser og

vintersport.

Det satses på fem strategiområder:

1. Marked og salg

2. Produktutvikling

3. Miljø og bærekraft

4. Idrett og anlegg

5. Nettverksbygging

20

Foto: Jørgen Skaug


PÅ TOPP PÅ BUNN

I Hordaland finnes et av verdens sterkeste miljøer på undervannsteknologi. Denne våren blir

miljøet enda sterke når over 40 ingeniører fullfører bachelorstudiet i undervannsteknologi.

Takket være målrettet satsning fra

Høyskolen i Bergen (HiB), i samarbeid

med næringsklyngen NCE Subsea og dens

medlemsbedrifter, er norske selskaper

sikret jevn tilførsel av unge og talentfulle

ingeniører med en utdannelse skredder-

sydd for næringen.

Sikter mot bunnen

Installasjoner under vann er fremtiden for

olje- og gassindustrien. Denne fremtiden

skal Lena Fosse Schei ta del i når hun i

disse dager går ut som nyutdannet

ingeniør. Men det var ikke gitt at hun

skulle velge en karriere innen undervanns-

teknologi. På videregående gikk Lena på

linjen for tegning, form og farge og var

ikke spesielt teknisk interessert. Så tipset

hennes mor henne om en ny og spennende

udanning ved Høyskolen i Bergen. Etter et

halvt års forkurs med realfag var Lena klar

til å ta fatt på det treårige studiet som gir

henne kunnskaper om planlegging, drift og

vedlikehold av havbunnsinstallasjoner.

21

Lena Fosse Schei. Nyutdannet

undervannsingeniør fra HiB.

– Studiet har vært kjempespennende.

Vi har fått mulighet til å kombinere teori

med praksis, noe som har gitt oss bedre

innblikk i hvordan arbeidslivet vil se ut

etter endte studier, sier Lena.

Hun forteller videre at den tette koblingen

mot industrien har vært verdifull ved at

de har fått jobbet med reelle problem-

stillinger i skolearbeidet. Denne våren

har hun sammen med en studievenninne

skrevet en bacheloroppgave i samarbeid

med selskapet Framo Engineering.

Oppgaven var å konstruere en tank som

skal teste at komponenter som skal brukes

på havbunnen tåler høyt trykk.

Undervannsverden: Subsea-installasjoner er

fremtiden for olje- og gassindustrien.

Foto: FMC Technologies

Fremtiden for olje-

og gassindustrien

Monica Solås, HR-rådgiver i Aker Subsea,

er meget godt fornøyd med samarbeidet

med NCE Subsea og HiB om utviklingen

av undervannsstudiet. Aker Subsea er et

av flere selskaper som har tatt del i ut-

viklingen av studiet og som har fulgt

studentene tett de siste tre årene.

– Studiet er som en drøm for oss og er helt

tilpasset vårt behov. Vi har allerede ansatt

fire personer fra det første kullet, og to er

innleid med mulighet for fast jobb.

Kanskje blir det flere også, sier Solås

fornøyd.

Hun forteller at Lena er en av dem som har

fått fast jobb i Aker Solutions på Ågotnes

etter studiet. Solås karaktiserer Lena som

en ”stå-på-jente” som de la merke til

allerede da hun hadde sommerjobb i

selskapet mellom andre- og tredjeklasse.

– Vi har vært meget offensive i vår kontakt

med studentene ved HiB. Det er viktig for

oss å markere oss som en spennende og

attraktiv arbeidsgiver for morgendagens

talenter. Dette vil vi fortsette med, blant

annet gjennom presentasjoner og stands

på skolene, bedriftsbesøk og andre

aktiviteter, avslutter Solås.

Næringsklyngen

avgjørende for studiet

Satsningen på skreddersydd undervanns-

teknologiutdannelse var det første store

prosjektet som næringsklyngen NCE

Subsea tok på seg. De to første årene slet

man med å finansiere det nye studiet.

Midler fra Kunnskapsdepartementet

uteble og NCE Subsea startet jakten på

alternativ finansiering.


– Hadde det ikke vært for de private

aktørene, så hadde ikke studiet eksistert

i dag. De to første årene var studiet helt

og holdent avhengig av private sponsorer.

Først i 2009 fikk vi støtte av Kunnskaps-

departementet, sier Trond Olsen, leder

av NCE Subsea. Han var primus motor

i oppstarten og bidro til å koble de ulike

investorene med Høyskolen.

Bachelorstudiet har lenge vært svært

populært og antall søkere har økt voldsomt

fra år til år. I år er det cirka 700 søkere

til 40 studieplasser. NCE Subsea har

også bidratt i opprettelsen av to master-

programmer, så nå finnes det også videre

utdanningsmuligheter innen samme

fagfelt. Én master i undervannsteknologi,

Trond Olsen, Leder av NCE Subsea

som tilbys i samarbeid med HiB og NTNU

i Trondheim og én master i innovasjon og

entreprenørskap, som tilbys i samarbeid

med HiB og Universitetet i Oslo.

– Studiemulighetene som er skapt er

gode eksempel på det gode samarbeidet i

regionen og næringsklyngen, og ikke minst

gir det næringen kjærkommen tilgang til

kompetent arbeidskraft, sier lederen av

NCE Subsea.

Han forteller at dette også har bidratt til å

bryte ned barrierer for samhandling mel-

lom alle de involverte – også selskap som

tradisjonelt konkurrerer i samme marked.

FAKTA

NCE Subsea

• En undervannsingeniør arbeider

med drift og vedlikehold av olje- og

gassinstallasjoner på havbunnen,

også kalt subsea-installasjoner.

• Nye oljefelt ligger for dypt til at

tradisjonelle rigger kan brukes, og

må suppleres eller erstattes med

nye undervannsinstallasjoner. Slike

installasjoner er fremtiden for olje-

og gassindustrien.

• Allerede i dag skjer over en

tredel av utvinning av olje- og gassressurser

på norsk sokkel gjennom

slike installasjoner.

• Bergensregionen har en betydelig

næringsklynge innen undervannsteknologi,

NCE Subsea.

Utdanningen er nært knyttet opp

til denne næringsklyngen, både

faglig og geografisk.

• Studiet har obligatoriske

praksisperioder i lokale bedrifter,

som drifter og vedlikeholder

subseautstyr.

• Utdanningen ved HiB har et nært

samarbeid med universiteter i Brasil

og Skottland, med muligheter for

utveksling i siste semester. Utdanningen

forsøker også å tiltrekke seg

utenlandske studenter og har i dag

blant annet tre studenter fra Brasil.

www.ncesubsea.no

22

Foto: Statoil


- VI SKAL GI

FOLK GÅSEHUD

Bård Jervan hadde jobbet lenge med destinasjonsutvikling i Nord Norge, da han fikk oppdraget

med å være prosjektleder for Innovative Opplevelser. Han så tydelig hva som var den største

utfordringen for reiselivsnæringen. – Vi hadde behov for mer opplevelsesproduksjon.

Når vi utvikler destinasjoner, snakker vi

gjerne om å utvikle ”reason to go - opp-

levelser”. Du må ha mange nok opplevel-

ser, sterke nok opplevelser og meningsfylte

opplevelser, som gjør at de reisende tar

turen. Og dette er vi generelt for dårlige

på i Norge, slår den erfarne destinasjons-

utvikleren fast.

- Vi meislet ut et prosjekt som skulle ha

følgende målsetninger: Vi ville styrke

produsentene. Vi skulle bidra til bedre

lønnsomhet i næringen. Vi skulle utvikle

næringen. Vi ville gjøre opplevelses-

bedriftene strategisk viktige på reise-

målene. Og vi skulle ha et helårs

perspektiv.

Hva slags bedrifter er det som er

med i Innovative Opplevelser?

- Selv om vi snakker om en næringsklynge,

ligger mange av bedriftene langt fra

hverandre. De dekker områdene Lofoten

og Vesterålen, Svalbard, Salten, Bodø og

Narvik. De fleste bedriftene er små. De

lever gjerne nært på sterke naturopplevel-

ser. Og de ligger alle langt fra markedene.

Bedriftene vil gjerne vokse, men samtidig

fortsette å være forankret der de er.

23

Bård Jervan er prosjektleder for

Innovative Opplevelser

Hvordan greier dere å skape en god

dynamikk når de fleste bedriftene ligger

så langt fra hverandre?

- Vi har fire samlinger i året. Her jobber

vi mye med kompetanse- og opplevelses-

utvikling. Vi har god deltakelse på sam-

lingene til tross for lange reiseveier, så

det må bety at de oppleves som svært

fruktbare. Videre arrangerer vi Nord-

norsk Opplevelseskonferanse og en felles

studietur en gang i året. Vi bruker telefon,

Facebook, nettstedet vårt og organiserer

ulike aktiviteter der vi jobber sammen og

møtes oftere.

Hva er det konkrete utbyttet for den

enkelte, og hva er det som skjer på

disse samlingene?

- Vi bygger prosjektet vårt faglig på den

finske LEO-modellen. Alle bedriftene er

kurset i denne. Modellen gir en plattform

for å fagliggjøre opplevelsesproduksjon for

bedriftene på en måte som bedriftene ser

som både relevant og matnyttig. Det hand-

ler om å skape, selge og levere menings-

fylte og minnerike opplevelser for gjestene.

Og vi har satt étt mål på det vi driver med.

”Vi gir oss ikke før gjesten får gåsehud”.

Klyngesamarbeid er også et lagspill. Det

betyr at alle må være villige til å dele erfa-

ringer og ideer. Dette synes jeg deltakerne

greier veldig bra.

Bedriftene i næringsklyngen vår er sjelden

opptatt av store anlegg og svære inves-

teringer. Veien til kundens hjerte går

gjennom gode opplevelser. Opplevesespro-

duksjon betyr å skape og levere produktet

der og da, man produserer med kunden

tilstede. Det er det vi skal bli best på, og

nye investeringer kommer som en følge av

det.

Dette handler mye om menneskekunnskap

og hva som skal til for å

begeistre en annen sjel?

- Ja, det er helt riktig. Og bedriftene i

Innovative Opplevelser lærer seg nettopp

hva som skal til. Dette handler igjen om en

annen av målsetningene i prosjektet, økt

lønnsomhet. Vi kaller det situasjonsbe-

stemt betalingsvillighet. Sterke opplevelser

gir et grunnlag for høyere priser og det er

viktig for å styrke bedriftene. Bedriftene

våre lærer seg også internasjonal kultur-

forståelse. Nordmenn er generelt ikke

så flinke på å tilpasse seg skikk og bruk i

andre kulturer. Men det må man kunne for

å gi gjestene de rette opplevelsene.

Mange har bitt seg merke i at det

er høy kvinneandel i Innovative

Opplevelser. Har dere gjort noe

spesielt for å få til dette?

- Det er i år 70 % kvinner i styrende

funksjoner i Innovative Opplevelser. Men

nei, vi har ikke hatt noen særskilt strategi

for å få høy kvinneandel. Slik har det bare

blitt. Reiselivsnæringen er en næring med

mange engasjerte kvinner og mange

kvinnelige gründere og det er flott!

Men når det er sagt, har vi som klart mål

for klyngen å ha en mangfoldsstrategi.

Mangfold skaper dynamikk. Mangfold i

bred forstand skaper en mer spennende

klynge. Vi har arkitekter, marinejegere,

kunstnere, reindriftssamer, landslagskok-

ker, lærere og journalister. Dét er viktig,

slår Jervan tydelig fast, når man skal dyrke

frem opplevelsen som gir gjesten gåse-

hud…


Kobbelv Vertshus, Sørfold.

Daglig leder Hege Ruud.

Når får dine gjester gåsehud?

Det er når vi tar de ned til fossen og

utsynet mot fjorden, og videre inn i tunell-

innslaget som ble laget av krigsfanger

under 2. Verdenskrig. Denne settingen,

den sterke historien som ligger der og

stemningen vi skaper i tunellen med mat

og historiefortelling gir mange av våre

gjester gåsehud.

Hva betyr det for dere å være med i

dette klyngeprosjektet?

Det trigger oss til utvikling og til ønske

om å bli bedre. Vi ser flere muligheter og

føler oss mer kreative gjennom å være en

del av denne klyngen. Vi jobber nå også

mer bevisst med prissettingen av tilbudene

våre. Å være en del av en bedriftsklynge

er et ”must” for meg som bedriftsleder i en

liten reiselivsbedrift, jeg har vanskelig for

å forestille meg et liv uten slike nettverk

Når får dine gjester gåsehud?

Det er uten tvil når spermasetthvalen

dukker og ”vinker” til turistene med halen.

De klapper, jubler, roper, ler eller gråter.

Det å møte hvalen på nært hold der ute på

havet gir turister fra alle land det samme

magiske øyeblikket. Det er bare reaksjons-

formen som er ulik for turister fra forskjel-

lige land.

Hva betyr det for dere å være med

i dette klyngeprosjektet?

Som daglig leder er mitt ansvar både drift

og utvikling. Å være i denne klyngen gir

oss et langt bedre fundament for å jobbe

med å videreutvikle virksomheten. Både i

forhold til kompetanse, personlig nettverk

og samspill med de andre bedriftene i

klyngen. Vi styrkes både hver for oss og

står sterkere sammen gjennom utadret-

tede aktiviteter som skapes i klyngen.

Hvalsafari AS, Andenes.

Daglig leder Annbjørg M. Gjerdrum. Lofotr Viking Museum, Vestvågøy.

Direktør Geir Are Johansen

Når får dine gjester gåsehud?

Når turistene for første gang trer inn i

høvdinghuset blir mange høytidsstemt,

som om man går inn i et religiøst rom.

Samspillet mellom arkitekturen i bygget

og historien som ligger der oppleves som

storslått. Dette første møtet med høvding-

setet på Borg virker sterkere på mange av

de besøkende enn de selv er forebredt på.

Hva betyr det for dere å være med

i dette klyngeprosjektet?

Innovative Opplevelser er det enkeltpro-

sjektet som har betydd mest for utviklin-

gen av Lofotr. Det har gitt oss en verktøy-

kasse for å jobbe med attraksjonsutvikling

og en faglig systematikk for å skape

bedre opplevelser for gjestene våre. Som

klyngeaktører har vi siden oppstarten også

utviklet relasjonene oss i mellom, og vi

ønsker at vi nå også skal ”kapitalisere” mer

på dette fundamentet gjennom å skape nye

kommersielle produkter og pakker som

involverer flere av klyngebedriftene.

Når får dine gjester Gåsehud?

Våre turer går langs Lofotveggen og opp

Raftsundet. Når Gamle Lofotferga stevner

Lofotferga, Kabelvåg.

Daglig leder Johnny Storvik

inn Trollfjorden står turistene alltid ute på

dekket, og når vi tonesetter naturens egen

dramaturgi med Secret Gardens vakre

melodier skapes det en stemning om bord

som gir gåsehud.

Hva betyr det for dere å være med i

dette klyngeprosjektet?

Vi har blitt tryggere og mer profesjonelle

gjennom samspillet med de andre bedrift-

ene. Nå tør vi satse og utvider virksom-

heten vår med nye produktkonsepter.

Innovative Opplevelser er også en dør-

åpner, vi blir sett på som en mer seriøs

aktør i bransjen fordi vi er en del av denne

klyngen.

Når får dine gjester Gåsehud?

Det har bodd mennesker ved Saltstraumen

i snart titusen år. Når våre gjester har satt

seg rundt bålet og ser reinlår tilberedt på

steinaldervis hentes opp fra kokegropen,

FAKTA

Innovative Opplevelser

• Arenaprosjektet Innovative

Opplevelser er et klyngeutviklingsprosjekt

hvor 30 bedrifter i nordre

Nordland og på Svalbard samarbeider.

Det er identifisert et

potensial for helårig vekst gjennom

å styrke internasjonaliseringen og

selve opplevelsesproduksjonen i

reiselivets verdikjede. Disse

opplevelsesproduserende bedriftene

ønsker å realisere potensialet

gjennom et aktivt nettverkssamarbeid.

• Fokus er nyskaping, internasjonalisering

og styrking av kundenes

opplevelse for å skape større verdiskaping

per gjest, fornøyde gjester

og gjenkjøp. Klyngen har som mål

å doble omsetningen på fem år.

Klyngens bedrifter ligger i naturområder

i verdensklasse, og

prosjektet har følgende visjon:

Sammen skal vi begeistre våre

gjester med opplevelsesprodukter

i verdensklasse.

www.innovativeopplevelser.no

og forstår at dette vil bli et gourmetmåltid

tuftet på mange tusen år gamle mattradi-

sjoner. Da får de gåsehud.

Hva betyr det for dere å være med i

dette klyngeprosjektet?

Vi har fått et løft kompetansemessig og

blitt mer synlig. Vi er stolte over å være

med og setter vår ære i å levere bedre opp-

levelser for gjestene. Det forplikter å være

med i Innovative Opplevelser. Prosjektet

gir oss en større horisont for egen utvikling

både i forhold til hvem vi kan samarbeide

med og hva vi kan samarbeide med de

andre om.

24


GLOBALE KRIGERE

MOT KREFT

Mye tyder på at Oslo Cancer Cluster (OCC), var en solid næringsklynge hvor tiden

og utviklingen ba om at det skulle komme et formalisert samarbeid. OCC ble opprettet

i november 2006, og allerede i juni 2007 fikk klyngen status som NCE.

Videre har OCC hatt blikket utover i

verden. Verdenseliten innen kreft-

forskning er et miljø der man har verden

som arbeidsplass og markedsplass. Og

OCC er i høyeste grad til stede der.

Bjarte Reve er daglig leder i OCC. Og

han slår fast at internasjonal satsing er

helt grunnleggende for en bransje som

kreftforskningen. - Bedrifter som jobber

med kreftforskning er globale fra første

dag. Kreftbehandling må testes ut på

pasienter internasjonalt. Hvis eksempelvis

et amerikansk firma ønsker å lansere en

ny medisin, er de avhengige av å få testet

ut medisinen i EU og Asia. Markedet er

globalt og forskningsmiljøene er inter-

nasjonale. Arbeidsplassen i denne

bransjen er ute i verden.

- Det er lett å forstå at mangel på kapital

raskt blir en utfordring for små, norske

bedrifter og miljøer i en slik sammenheng.

Det er i det hele tatt få nordmenn som har

satset kapital og gjort større investeringer

innen medisin generelt eller kreftforskning

spesielt. En av våre oppgaver i OCC er å

vise mulighetene som slike investeringer

25

Hanne Mette Kristensen (t.v.), daglig leder i

Biotekfirmaet siRNAsense og Bjarte Reve,

daglig leder i Oslo Cancer Cluster.

kan gi. For mulighetene er definitivt til

stede. Firmaene Clavis Pharma, Algeta

og Photocure er eksempler på norske

suksesser. Clavis og Algeta var i 2009

ranket av BioCentury blant de topp 15

bedriftene i verden innen bioteknologi

som har gitt størst avkastning.

- En viktig oppgave for oss er også å

redusere skepsisen blant utenlandske

investorer som vurderer å investere i

Norge. Tidligere opplevde vi helt klart at

det var et problem å være lokalisert i Oslo.

Det er ikke tilfelle lenger nå. Å være i Oslo

står ikke lenger i veien for investeringer,

konstaterer Reve.

OCC er opptatt av at de norske bedriftene

skal få vist seg frem på den internasjonale

arenaen og stifte partnerskap med uten-

landske bedrifter. - OCC har etablert et

svært viktig partnerskap med en fransk

kreftklynge i Toulouse i Frankrike, Cancer

Bio Santé. I september 2010 arrangerer

våre klynger en stor konferanse (ECCP10)

for biotekfirmaer innen kreftfeltet i Oslo,

hvor vi får vist oss frem for de relevante

investormiljøene innen kreftforskning.

Sammen representerer våre klynger

betydelige ressurser innen internasjonal

kreftforskning, mener Reve.

Hanne Mette Kristensen er daglig leder

for bedriften siRNAsense, som er et

bioteknologifirma i Oslo som utvikler nye

legemidler basert på RNA interferens,

et nytt felt med stort potensiale og store

utfordringer. Det finnes ganske få forskere

på dette feltet på verdensbasis, for det er

en veldig ny teknologi. Det betyr at vi har

verden som arena for å møte like-

sinnede innen vår bransje. - Før OCC kom

på banen for å bistå det norske kreft-

miljøet ut på den internasjonale arenaen,

var ikke det norske kommersielle miljøet

særlig kjent ute. Det var stort sett

Radiumhospitalet som var kjent inter-

nasjonalt, og de hadde et solid omdømme.

Det store antallet selskaper som arbeidet

med utvikling av ny medisin og diagno-

stikk var knapt synlige i det hele tatt. OCC

har vært helt avgjørende for små selskap

som oss i siRNAsense. Å gå internasjonalt

har store kostnader, og da er vi nødt til å

samarbeide, sier Kristensen.

I fjor fikk siRNAsense også støtte fra

Eurostar, som er et SMB-program innen-

for EU. Og bedriften ble sammen med PCI

Biotech og svenske Spectracure rangert

som nummer tre i en sammenligning blant

300 prosjekter.

- I dette prosjektet jobber vi med en

teknologi som kalles PCI (PhotoChemical

Internalisation) for å levere vår medisin

inn i kreftcellene. Lysbehandling er

sentralt i denne teknikken.

Det er også blitt skapt større muligheter

for små og svært spesialiserte selskaper

som våre på den internasjonale areaen de

siste årene, fordi de store legemiddel-


selskapene gjør mer bruk av åpen inno-

vasjon. De innser at de ikke kan drive all

innovasjon og forskning i egen organi-

sasjon, men slipper heller til spesialiserte

miljøer som våre. Det gir muligheter for

oss. Men vi er samtidig avhengig av å

samarbeide gjennom klyngen for å være

synlig utad, sier Kristensen.

Bjarte Reve forteller at den andre store

internasjonale satsingen til OCC retter seg

mot USA. - Vi har etablert et samarbeid

med Hamner Institutes, i Research

Triangle Park i North Carolina. Dette

regnes for å være den tredje største bio-

teknologiklyngen i USA. Samarbeids-

partneren vår er en nøytral forsknings-

institusjon, som er en viktig døråpner for

oss inn i det amerikanske markedet.

OCC-bedrifter vil kunne leie plass i

inklubatoren på campusen til Hamner i

Triangle Park. Miljøet ved Hamner

Institutes vil åpne dører for oss mot

aktuelle bedrifter og kreftsykehus i USA.

- Den tredje internasjonale satsingen

vår retter seg mot Kina. Oslo er venn-

skapsby med Shanghai, som arrangerer

verdensutstillingen nå i 2010. OCC har

vært i Shanghai sammen med ledelse og

representanter for Oslo kommune, og vi

bidro til et eget kreftseminar på EXPO for

kinesiske klynger og bedrifter. Dette hadde

imponerende stort oppmøte og interesse

fra kinesisk hold. Kinesiske myndigheter

godkjenner ikke nye medisiner uten at det

er gjort klinisk testing i Kina. Derfor er det

viktig for oss å være tilstede i Kina for å

kunne satse i Kina, sier Reve.

OCC fikk også æren av å møte Shanghai sin

borgermester sammen med byrådslederen

i Oslo. Det er en mann som ellers bare har

tid til å møte regjeringssjefer og stats-

råder. – Hele opplevelsen vår i Shanghai

var en veldig motiverende start på en

kinesisk satsing, sier en fornøyd Bjarte

Reve.

Hanne Mette Kristensen får ikke fullrost

betydningen av klyngesamarbeidet sett fra

de mindre forskningsbedriftenes ståsted.

– siRNAsense er en del av Bio-Medisinsk

Innovasjon AS, en investor og inkubator

for unge biomedisinske bedrifter.

Gjennom denne organiseringen kan vi

gjøre det tidlige forsknings- og utviklings-

arbeidet på en fokusert og kostnadseffektiv

måte. Satsingen mot USA og de mulighe-

tene som ligger der er helt avgjørende for

FAKTA

Oslo Cancer Cluster

• Et verdensledende miljø innen

kreftforskningen har de siste 20

årene vokst frem rundt Rikshospitalet,

Radiumhospitalet og de

to universitetene i Oslo-regionen.

Sammen dannet bedrifter og

kunnskapsaktører Oslo Cancer

Cluster (OCC) i 2006. OCC fikk

status som NCE i 2007.

• OCC har over 60 medlemmer

fra hele Skandinavia og har

opplevd stor internasjonal

oppmerksomhet. Kun de globale

legemiddelselskapene har flere

produkter under utvikling innen

kreft.

• OCC samler kunnskap, dyktige

forskere og innovative bedrifter for

i felleskap å akselerere utviklingen

av nye medisiner og diagnostiske

verktøy fra idéer og grunnforskning.

• OCC har som mål å bli en av

verdens ledende kreftklynger

innen 2013.

www.oslocancercluster.no

oss. Den internasjonale satsingen i

klyngesamarbeidet handler om å komme

raskere i gang med satsinger, vi kommer

inn i tette tillitsforhold med andre

bedrifter, og vi treffer de rette kontakt-

personene for å komme inn i de rette

markedene. Denne prosessen hadde vært

langt mer tid- og ressurskrevende å gjøre

alene slår hun fast.

26

Foto: Algeta


BYGGER KUNNSKAP

FOR FREMTIDEN

NCE Raufoss har basis i et industrimiljø med en hundreårig historie. På få år har de bygget

opp en unik kunnskapsbase som skal bidra til å sikre industrieventyret også i fremtiden.

NCE Raufoss ble i 2006 etablert som

et nasjonalt ekspertsenter innenfor

avanserte lettvektsmaterialer og auto-

matisert produksjon. Dette var et resultat

av at industrimiljøet på Raufoss stilte seg

spørsmålet; Hva kan vi gjøre for å forene

selskapene i regionen? Svaret var å bygge

et ekspertsenter som skulle bringe industri

og forskning nærmere hverandre.

Fra forskning til produksjon

Siden NCE Raufoss ble etablert har det

lykkes med å skape en samarbeidsarena

for de over 40 industribedriftene i

regionen. Til daglig er det selskapet

SINTEF Raufoss Manufacturing (SRM)

som leder aktivitetene knyttet til NCE

Raufoss. Der er også en viktig utviklings-

og kompetansepartner for næringsklyngen

på Raufoss.

– Små og mellomstore bedrifter har

begrensede ressurser til å drive selv-

stendig forsknings- og utviklingsaktiviteter.

Likevel er de avhengig av kompetansen

dette gir. Derfor var det viktig å få på beina

et oppegående forsknings- og utviklings-

selskap som alle bedriftene i miljøet kunne

27

Sverre Narvesen. Prosjektleder NCE Raufoss

dra nytte av, sier leder av SINTEF Raufoss

Manufacturing, Sverre Narvesen.

Han forteller at NCE Raufoss og SRM

bidrar til at resultatene av forskningen og

utviklingen raskere kan omsettes til

produksjon. Dette mener han er avgjørende

for at norsk vareproduserende industri

skal kunne overleve den sterke konkur-

ranse fra globale aktører.

Ekspertsenter for fremtiden

NCE Raufoss bidrar både til å støtte den

løpende driften og teknologiutviklingen i

klyngebedriftene. Blant annet er det

etablert felles test- og utviklings-

laboratorier innen materialteknologi,

prosessutvikling, produktverifisering og

automasjon. Norsk vareproduserende

industri, også utenfor regionen, nyter

godt av dette.

– Vi er stolte av å ha fått til mye på fire år.

Det er blant annet etablert viktige porte-

føljer av forsknings- og utviklingsprogram.

Dette arbeidet er ytterligere forsterket

gjennom opprettelsen av stipendiat-

stillinger for doktorgradsutdanninger,

sier Narvesen.

Han poengterer at dette har ført Raufoss-

industrien nærmere landets ledende

forskningsinstitusjoner innen vare-

produserende industri.

– Klyngens tette samarbeid med

universitets- og høyskolemiljøet har vært

helt avgjørende for de gode resultatene

vi har oppnådd. Vi samarbeider tett med

både NTNU og Høgskolen i Gjøvik, og

bidrar til å utvikle studieprogram med

høy relevans for selskapene på Raufoss.

NCE Raufoss kvinnearena

Industrimiljøet har tradisjonelt vært

mannsdominert – også på Raufoss.

Derfor opprettet NCE Raufoss i

2008 et nettverksforum for kvinner

i klyngebedriftene. Målet er å skape

utviklingsmuligheter for kvinner med

ambisjoner i industrimiljøet. Dette

skal man få til blant annet ved å skape

gode rammer og utviklingsmuligheter

for kvinnene som jobber i miljøet,

samt rekruttere flere kvinner til

industrimiljøet. Satsningen har så

langt blant annet resultert i tre

kvinnelige doktorgradstipendiater

og flere kvinner i styrerommene.

Anvender forskningen raskere

Klyngen nyter anerkjennelse både

regionalt og nasjonalt, men klyngen har

større mål enn som så. Nå søker de også

anerkjennelse internasjonalt.

– Vi har vunnet vårt første EU-prosjekt i

år, og skal utvikle fremtidens måte å bygge

produkter på. Tradisjonelt lager man én

del ut av et stykke materiale. Dette fører

både til svinn og negative konsekvenser for

miljøet. Vi skal gjøre det motsatte gjennom

såkalte additive prosesser. Da bygger man

del på del ved å legge til materiale, sier

Narvesen. Prosjektet har en ramme på

40 millioner kroner over fire år.

Effektiv materiellutnyttelse er viktig for å

senke kostnadene for industribedrifter i et

høykostland som Norge. Dette, sammen

med svært høy grad av automatiserte og

raske prosesser i produksjonsarbeidet,

bidrar til at Raufoss-bedriftene og andre

norske industribedrifter skal kunne

fortsette å hevde seg i en hard, inter-

nasjonal konkurranse.


FAKTA

• NCE Raufoss er Norges største

industrimiljø innen vareproduksjon.

• Selskapenes viktigste markeder

er den globale bilindustrien og

forsvarsmarkedet. 85 prosent av

produktene eksporteres til utlandet.

• Industribedriftene på Raufoss

sysselsetter til sammen drøyt 4.000

mennesker og omsetter for over

5 milliarder kroner.

• SINTEF Raufoss Manufacturing

(SRM) som leder klyngen NCE

Raufoss, er bygget opp gjennom

programmer i Forskningsrådet og

industriprosjekter.

• Antall ansatte i SRM har økt fra

30 til 85 ansatte på drøye tre år.

www.nceraufoss.no

Se også:

www.kvinnearena.no

www.sintef.no

28


NORWEGIAN

CENTRES OF

EXPERTISE

Norge har i dag 12 sterke NCE klynger med bedrifter

som kan hevde seg i verdenstoppen innenfor sine felt.

29

NCE Instrumentation

NCE Maritime

NCE Tourism - Fjord Norway

NCE Subsea

NCE Culinology

NCE NODE

NCE Aquaculture

www.nce.no

NCE Raufoss

NCE Oslo Cancer Cluster

NCE Systems Engeneering Kongsberg

NCE Micro- and Nanotechnology

NCE Energy and Emissions Trading Halden


ARENA-

PROGRAMMET

Arena forsterker samspillet og samarbeidet i regionale

klynger med ambisjoner og potensial for videre utvikling.

Omegaland

Arena NOW (Norwegian Oshore Wind)

MediArena

Arena Oshorefartøy

Arena Integrerte Operasjoner

Arena Brønnteknologi

Arena Eyde

Arena Ftitidsbåt

Arena Beredskap

Innovative Opplevelser

www.arenaprogrammet.no

Arena Vindenergi

MedITNor

Teknologi akvARENA

Arena Bioenergi Innlandet

Trådløs framtid

Oslo Medtech

Arena Helseinnovasjon

IKT Grenland

30


NOTATER

31


NORWEGIAN

CENTRES OF

EXPERTISE

OG ARENA


NCE og Arena, et samarbeidsprosjekt mellom:

NORWEGIAN CENTRES OF EXPERTISE (NCE) OG ARENA

Innovasjon Norge. Postboks 448, Sentrum. 0104 Oslo.

Besøksadresse: Akersgata 13. 0158 Oslo.

For nærmere informasjon, kontakt NCE/Arena programsekretariatet

på telefon: (+47) 22 00 25 00 eller på våre websider.

www.nce.no

www.arenaprogrammet.no

Design: Gambit Hill&Knowlton. Trykk: Printhouse. Foto: Midtnorsk havbruk. Steinar Johansen. 06/2010/3000.

More magazines by this user
Similar magazines