PSTs arbeid med å avdekke og avverge terrorisme - Dagbladet

dagbladet.no

PSTs arbeid med å avdekke og avverge terrorisme - Dagbladet

PST har en viktig og krevende oppgave. Som

andre sikkerhetstjenester er PST gitt vide fullmakter

og har anledning til å overvåke personer

de mistenker utgjør en trussel mot rikets sikkerhet

– for eksempel ved spionasje og terrorisme

for på den måten å kunne avverge alvorlige hendelser.

Samtidig vet vi at ikke alle trusler vil bli avdekket,

og at ingen kan utstede noen garanti mot nye

terrorhandlinger. Jo større ambisjoner, desto

større risiko for at andre sentrale samfunnsverdier

og personlige rettigheter må forsakes. Dette

er ikke et nytt dilemma. Det tillegges Benjamin

Franklin, som levde for 200 år siden, å ha sagt:

«Those willing to give up liberty for security

deserve neither.» 4

Forventningen til PSTs resultater er derfor en

annen enn at tjenesten skal kunne oppdage og

avverge alle trusler. Snarere er målet at PST skal

kunne avverge mest mulig innenfor de verdimessige

rammer samfunnet setter. I dette ligger en

implisitt aksept for at en viss risiko er uunngåelig

dersom man ønsker å bevare sentrale grunntrekk

ved et liberalt demokrati, hvor borgerne nyter en

konstitusjonell beskyttelse av sine rettigheter mot

uhjemlede inngrep fra statsmakten.

Denne stilltiende aksepten av risiko er ofte

underkommunisert fra myndighetenes side.

Vellykket antiterrorarbeid består i fravær av en

kriminell handling. Beviset på suksess er tilsynelatende

en ikke-hendelse, og det er derfor vanskelig

å definere og vurdere måloppnåelse for arbeidet

med terrorbekjempelse. 5 For å kunne utvikle

tjenesten og påse at ressursene felleskapet benytter

på antiterror og kontraterror, benyttes effektivt,

er det likevel nødvendig å følge opp at tjenesten

skaffer seg forutsetninger for å kunne lykkes.

I denne sammenheng har kommisjonen festet seg

ved følgende viktige dimensjoner:

– Evnen til å formulere informasjonsbehov gjennom

dialog med oppdragsgiver, beslutningstakere

og brukere

– Evnen til å skaffe seg nødvendig og relevant

informasjon

– Evnen til å samarbeide aktivt med nasjonale og

internasjonale partnere

– Kapasitet, organisasjonskultur og kompetanse

tilpasset tjenestens mål – herunder evnen til å

utnytte de hjemler og ressurser som er tilgjen-

4

17. februar 1775 fra notater til en tale for Pennsylvania

Assembly.

5

Se for eksempel Beatrice de Graaf, «Evaluating Counterterrorisme

Performance» (London: Routledge, 2011).

NOU 2012: 14 365

Rapport fra 22. juli-kommisjonen Kapittel 16

gelige, utvikle organisasjonen og tilpasse seg

endrede trusselbilder

– Evnen til effektiv og god saksbehandling, herunder

evne til å bearbeide og analysere store

mengder kompleks informasjon, samt evne til

å nyttiggjøre seg teknologi

– Evnen til å oppnå tillit hos befolkning, myndigheter

og samarbeidende organisasjoner

I vår analyse vil kommisjonen se nærmere på

PSTs arbeid i lys av disse dimensjonene.

Mål og prioriteringer

PSTs oppgaver følger av politiloven. De til enhver

tid gjeldende mål styres av instruks for PST og de

plan- og rammeforutsetninger som årlig gis av

Justis- og beredskapsdepartementet (JD). 6

Norge har hatt en nasjonal sikkerhetstjeneste

siden 1937. Under den kalde krigen var oppmerksomheten

rettet mot andre nasjoners etterretningsvirksomhet

i Norge, samt på overvåking av

radikale sosialistiske og kommunistiske grupperinger

i Norge som man fryktet kunne stå i ledtog

med fremmed makt. 7 Etter den kalde krigen, og

særlig de siste ti år, har internasjonal terrorisme

utviklet seg til å bli en av de mest alvorlige trusler

mot rikets sikkerhet.

PSTs budsjett fastsettes i statsbudsjettet etter

en styringsdialog med JD. Dialogen innledes ved

at PST sender inn et brev med forslag til overordnede

målsettinger for tjenestens arbeid i kommende

budsjettperiode. Målsettingene springer ut

av PSTs årlige trusselvurderinger, og disse er derfor

av stor strategisk betydning. Styringsdialogen

avsluttes med at JD utsteder sitt årlige tildelingsbrev

til PST, som angir de økonomiske rammene

og departementets politifaglige prioriteringer for

tjenesten i den kommende perioden.

PST har delt sitt arbeid i fem arbeidsområder: 8

6 Lov av 4. august 1995 nr 53, lov om politiet (politiloven) § 17

b og § 17 c og instruks for PST fastsatt ved kgl.res. av 19.

august 2005, samt årlige tildelingsbrev fra JD.

7 Lund-kommisjonen, Dokument nr. 15 (1995–96), dokumenterte

i 1996 at Politiets overvåkingstjeneste (POT) hadde

bedrevet ulovlig overvåking og innsamling av informasjon.

Rapporten førte til at man satte ned et utvalg for å se på

organiseringen av overvåkingstjenesten. Det såkalte Danielsen-utvalget

foreslo en bedre politisk styring med tjenesten.

Som en følge av forslagene ble POT omorganisert til

dagens Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i 2002 og ble

direkte underlagt JD, se NOU 1998: 4 Politiets overvåkingstjeneste

og forskrift av 19. august nr. 920 Instruks for Politiets

sikkerhetstjeneste (instruks for PST) § 2. Se også Trond

Bergh & Knut Einar Eriksen, Den hemmelige krigen 1

(Oslo: Cappelen Akademisk Forlag, 1998), s. 39.

More magazines by this user
Similar magazines