Mai

Sysselmannen styrkes 

Side 16-17-18-19 

Hanne Kristin Rohde våger der andre vegrer. 

Side 23-24-25 

Vant over beordringssystemet 

Side 6-7 

Vil knuse rusmiljøene 

Side 14-15 

22.05.2009 

løssalg 

kr 55,- 

Nr 05 

KVINNEN SOM TØR Å 

MØTE VIRKELIGHETEN

H✱K Reklamebyrå 

Sørg for at du alltid 

har backup. 

Cresco Unique. Politiets eget kort. 

Cresco Unique er en medlemsfordel som sikrer at du alltid har penger 

tilgjengelig. Du kan spare på Unique-kontoen til p.t. 2,75 % rente fra første 

krone eller benytte deg av kredittreserven på inntil 75 000 kroner. 

Les mer og søk om kortet på www.unique.cresco.no. 

Nominell kredittrente 9,65% årlig. Effektiv rente: Kr 10 000 - 13,41%, kr 25 000 – 11,41%, kr 50 000 – 10,75%. Betingelser pr. mai 2009.

Utfordrende pensjonsreform 

Stortingsforliket om fremtidig ny pensjon vil også ha innvirkning på den offentlige 

tjenestepensjonen. Resultatet får vi allerede 27. mai. 

18 5 

Tøffinger utfordrer 

1000 meter svømming i sjøvann, 10 kilometer sykling 

opp Trollstigen før det hele avsluttes med et knalltøft 

bakkeløp. Velkommen til Trollveggen triatlon. 

Etterlyser politisk påvirkning 

– Se etter en som har politisk innsikt og evne til å kunne 

påvirke det politiske miljøet, sier Arne Selvik om ansettelse 

av politidirektør. 

20 

10 

INNHOLD 

12 | – Tror flere vil slutte 

16 | Hvorfor norsk suverenitets 

håndhevelse er viktig? 

26 | Publikum er vinneren 

30 | – Politiet mister fullstendig 

kontrollen 

48 | Likestilling borte fra den 

politiske agendaen 

FASTE SIDER 

34 | Stillingsannonser 

40 | Innlegg og debatt 

44 | Arne meinar 

45 | Killengreen direkte 

46 | Politijuss 

Storberget får feltinspektørene på plass 

Justisminister Knut Storberget styrker bemanning hos 

sysselmannen på Svalbard umiddelbart. 

ındex 

Kræsj tømte lommeboka 

Hundefører Frode Gudbrandsen kræsjet privatbilen på 

vei hjem fra skytetrening, men må betale regningen selv. 

16 

28 

M A I 0 5 | 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 3

kOlOFON 

lEdEr 

Utgiver 

Politiets Fellesforbund 

Møllergt. 39, 0179 Oslo 

Tel: 23 16 31 00 

Fax: 23 16 31 40 

AnsvArlig redAktør 

Ole Martin Mortvedt 

Mobil: 920 52 127 

redaktor@pf.no 

JoUrnAlist 

Thomas Berg 

Tel: 23 16 31 64 

Mobil: 419 19 015 

thomas.berg@pf.no 

MArkedskonsUlent 

Ida Follerås 

Tel: 23 16 31 66 

Mobil: 920 77 112 

ida@pf.no 

internettside 

www.politiforum.no 

Frister 

Innlevering av stoff til nr. 6 | 2009 

sendes på mail til redaksjonen 

innen 15.06.09 

AdresseForAndringer 

adresse@pf.no 

design, prodUksJon 

upstruct berlin oslo as 

trykk 

Aktietrykkeriet 

redAksJon AvslUttet 13.05.09 

Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse 

100. årgAng 

Forside: Tør der andre tier 

Foto: Thomas Berg 

ISSN: 1500-6921 

4 P O L I T I F O R U M M A I 0 5 | 2 0 0 9 

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. 

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene 

og fra allmennheten, behandler klager mot pressen 

i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn 

og nettpublikasjoner). 

PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo 

Tel. 22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55 

Epost: pfu@presse.no 

En prinsipielt 

viktig seier 

Politibetjent Remi Anbakk vant en 

viktig seier da Rana tingrett ga han 

medhold i at Staten ved Politihøgskolen 

ikke hadde rett til å beordre han til 

tjeneste som instruktør. Dermed går 

tingrettens kjennelse langt i å begrense 

PHS (Politihøgskolen) og politiets rett 

til ukritisk å beordre tjenestemenn. 

Det var på tide å få en rettslig 

inngripen i PHSs lange tradisjon for 

å be ordre tjenestemenn til ordinært 

arbeid. Ingen stiller spørsmålstegn 

ved politiets anledning til å beordre 

mannskaper til tjeneste når det står om 

fare for liv, helse eller store materielle 

verdier. Det er derfor Politiloven kategorisk 

fastslår denne retten. 

Men det er et hull i lovverket når 

politiet med loven i hånd kan beordre 

tjenestemenn til tjeneste som verken 

er knyttet til å redde liv og helse eller 

for å redde store materielle verdier. 

Det er en tvilsom praksis PHS har lagt 

seg på når de tiltar seg denne retten. 

Ekstra lite skjønnsomt blir det når PHS 

beordrer mannskap som ikke engang 

er forespurt om det passer. Og som av 

private årsaker ikke burde vært adskilt 

fra familien. 

Tjenestemenn har lenge blitt 

betrakt et som en brikke til fri disposisjon 

for arbeidsgiver 24 timer i 

døgnet. Men heldigvis har politiansatte 

ektefeller og barn. Og heldigvis har 

politiansatte sosiale forpliktelser. Og 

heldigvis er det nå satt en stopper for 

en arbeidsgiver som suverent ser bort 

ifra at menneskelige behov. 

I praksis er lovverket utnyttet til 

ytterste trevl. Et klart tegn på en foreldet 

lederfilosofi. Politiet burde i langt 

større grad gjøre tjenesten så attraktiv 

at ansatte frivillig søker seg til ønsket 

tjeneste. 

God lønn er anerkjente lokke midler 

for å få de beste til viktig tjeneste. Vi 

trenger ikke utvalg og arbeidsgrupper 

med lange utredninger for å skjønne 

det. Er lønna god nok, kommer også 

søkerne. Uten å måtte beordres. 

Det er grunn til å gratulere Remi 

Anbakk og flere andre kolleger som 

har tatt støyten med å stå oppreist i 

motvinden fra et massivt oppbud fra 

arbeidsgiversiden. Og det var bra at 

Politiets Fellesforbund tok sitt fagforeningsansvar 

alvorlig, og stilte opp med 

lovnad om å plukke opp regningen 

for advokatbistand. Men den personlige 

belastningen var det Anbakk og 

hans familie som tok. For den jobben 

fortjener de en stor takk fra andre 

politiansatte. 

MilJøvennlig i politiForUM 

Det skal ikke være bare miljøvernorganisasjonene 

som har ansvaret for å 

tenke miljøvern. Det har Politiforum 

nå tatt konsekvensen av ved valg av 

nytt og lettere papir. Vi trykker nå på 

norskprodusert papir produsert av 

skog hogget nær forbruk. Med det 

unngår vi lange transportavstander og 

store CO ² -utslipp knyttet til transport 

av importpapir. I tillegg er vårt trykkeri 

sertifisert etter strengeste miljøstandard. 

Skadelige utslipp er dermed 

ytterligere redusert. I tillegg trygger 

vi norske arbeidsplasser med valg av 

norsk papir. Vi håper du som leser 

setter pris på vårt valg.

27. juni arrangerer politimannen Richard Merlid en tøff 

triatlon i en spektakulær natur. 

1000 meter svømming i sjøvann, deretter 

10 kilometer sykling opp Trollstigen. 

Det hele avsluttes med en løpeetappe i 

fjellet fra Trollstigen mot Stabbeskaret 

ved Trollveggen. Samlet stigning er 1450 

meter som gjøres unna på rundt to timer 

for de beste. 

– Grunnen til at jeg arrangerer dette er 

at jeg har blitt av triatlon-basillen. Etter 

å ha bodd 35 år i en blokk i Oslo var det 

overveldende å komme til Åndalsnes. Det 

slo meg den unike rammen naturen gir 

må være ei perfekt ramme for et triatlon. 

Her har vi Norges mest berømte bakke 

og fjell. Og alt ligger veldig nært og tilgjengelig. 

Konkurransen er overkomme- 

Av | Ole Martin Mortvedt 

lig for de fleste som har lyst til å prøve 

seg. Dette blir veldig moro og helt unikt i 

Norge, lover Merlid. 

norges sprekeste 

lensMAnnskontor? 

Tre av de fem ansatte ved Rauma lensmannskontor 

i Åndalsnes stiller på startstreken. 

Lensmann Frank Frilund nekter 

for at høyt oksygenopptak er et krav ved 

ansettelser. Men han bekrefter at han 

har en gjeng med sprekinger til disposisjon 

for å hamle opp med skurkene i 

Åndalsnes. Hans bidrag er å avmerke to 

timer på tjenestelista som skal brukes til 

fysisk trening hver uke. 

sprekest i politiet? Håvard rognerud (t.v., 

richard Merlid (midten) og Tom Erik Erlandsen i 

håndstående utfordrer andre i politiet. 

TROLLVEGGEN 

TrIATHlON FOr TØFFINGEr 

Foto | Vebjørn Bale 

– Her går praten i maxpuls, GPSkoordinater 

fra siste treningstur, kosthold 

og idrettsprestasjoner. Alle her trener 

nesten hver dag, skryter politibetjent Tom 

Erik Erlandsen svært så fornøyd, som selv 

topper treningen med fallskjermhopping 

sammen med kollega Håvard Rognerud. 

Nå utfordrer den spreke politigjengen 

alle enheter i landet. «Enten stiller dere 

opp i Trollveggen Triathlon, eller så tar 

vi tronen som det sprekeste tjenestestedet 

i norsk politi», lyder det fra Rauma 

lensmannskontor. 

Mer info på 

www.trollveggen-triathlon.com 

M A I 0 5 | 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 5

Beordringssystemet 

– En seier for 

familiefreden 

Remi Anbakk gikk til kamp mot beordringssystemet i politiet, 

og vant en knusende seier. Nå kan familiefaren belage 

seg på tid sammen med kone og to små barn fremfor en tid 

som instruktør for politihøgskolestudenter på Kongsvinger. 

– Dette er en seier for familiefreden, 

sier Remi Anbakk. 

Han har nettopp mottatt den knusende 

kjennelsen fra Rana tingrett som 

sier tydelig at Anbakk ikke kan beordres 

til Kongsvinger som instruktør på grunn 

av familiesituasjonen i den perioden hans 

kone jobber nattevakter. 

I forrige nummer skrev Politiforum 

om den håpløse situasjonen som Remi 

Anbakk hadde havnet i. Han hadde blitt 

beordret inn som instruktør på GU 3 i tre 

uker i slutten av mai og begynnelsen av 

juni. Han søkte av familiære årsaker om 

fritak fra beordringen, men fikk avslag. 

Nå har Rana tingrett sagt sitt i saken, 

og kjennelsen er knusende. 

Kan si nei 

I kjennelsen står det blant annet: 

Anbakk har vist til at beordringen av 

ham i realiteten innebærer at hans kone 

må avstå fra til sammen fem arbeidsøkter. 

Kontret gjeldet fire tilfeller av nattevakt i 

uke 22, samt ett tilfelle av ettermiddagsvakt 

4. juni. Han har videre gjort rede 

for at hans kone er sykepleier ved akuttmottak, 

at det er stort arbeidspress ved 

mottaket, samt at hun på dette grunnlag 

ikke er innvilget permisjon fra sin stilling 

på de aktuelle datoer. Retten legger 

videre til grunn at det ikke finnes andre 

til å ta omsorg for deres to på barn på 

henholdsvis to og seks år på de aktuelle 

tidspunkt. Derved er spørsmålet i realite- 


Av | Thomas Berg 

ten om beordringens følger for Anbakk 

sin kone er vesentlig skade eller ulempe 

i lovens forstand. Retten legger til dette 

spørsmål til grunn at et fravær for hans 

kone, uten forutgående permisjon, i realiteten 

vil kunne bli bedømt som arbeidsnekt, 

og derved ha til følge advarsel eller 

oppsigelse av henne. I så måte er det klart 

at det foreligger sikringsgrunn. 

– Kona jublet nok enda høyere enn 

meg da vi fikk beskjed om utfallet av 

saken. Kjennelsen viser at det går an å 

være politimann, instruktør og familiemann. 

Det er jeg selvsagt veldig glad for. 

Dessuten er dette et resultat av at det går 

an å si nei til beordringer hvis man har 

en god grunn. I dette tilfellet hadde jeg 

tydeligvis det ifølge Rana tingrett, sier 

Remi Anbakk. 

seier for instruKtørene 

Remi Anbakk er heller ikke i tvil om at 

han kjennelsen er en seier for instruktørene 

i politiet. I fremtiden håper han 

Politihøgskolen kommer opp med et så 

lukrativt tilbud økonomisk, at det blir 

frivillig å være instruktør og at dermed 

beordringer blir unødvendig. 

– Jeg tror ikke Politihøgskolen er tjent 

med å ha instruktører på kurs som ikke 

er motiverte og som ikke vil være der. 

Hadde jeg tapt denne saken, hadde i alle 

fall ikke min motivasjon vært på topp. 

For å si det sånn så hadde jeg neppe blitt 

med på morgenjoggen, sier Anbakk. 

HaPPY. – Kona jublet nok enda høyere enn meg da vi fikk 

Han mener kjennelsen er fornuftig 

på mange områder. Spesielt trekker han 

frem at forpliktelser overfor små barn er 

viktigere enn et kurs på Politihøgskolen. 

– Det skulle i utgangspunkt bare 

mangle, mener Anbakk. 

I forrige nummer av Politiforum uttalte 

Remi Anbakk at hans kone var frustrert 

over hele situasjonen. Nå har pipa fått en 

annen lyd. 

– Vi er selvsagt veldig glade for kjennelsen. 

Men jeg må likevel jobbe turnus 

på stasjonen i den perioden jeg egentlig 

skulle vært instruktør på Kongsvinger. Så

eskjed om utfallet av saken, sier remi Anbakk. Foto | Hugo Charles Hansen, rana Blad 

det blir ikke noe fri eller avspasering for 

å si det sånn. Men det blir ikke det noe 

problem. 

sterKt redusert 

Kjennelsen er et tydelig bevis på at muligheten 

til å beordre er sterkt redusert. Det 

kommer blant annet frem at: 

Retten har kommet til at beslutningen 

om å unnlate å innvilge Anbakk fritak fra 

beordring med overvekt av sannsynlighet 

savner det fornødne forsvarlige grunnlag. 

Det vises til at beslutningen om beordring 

er truffet på grunnlag av innstilling 

fra det lokale politidistrikt, Helgeland. 

I den redegjørelse som politidistriktet 

har gjort for sin utvelgelse, fremkommer 

det at utvelgelsen av kandidater er 

foretatt alene med grunnlag i hvem som 

ikke tidligere har vært innbeordret til 

Politihøgskolen. (…) Retten viser videre 

til at Anbakk sin forklaring hvor det 

fremkommer at Anbakk selv ikke var 

informert og hørt i forkant av Helgeland 

politidistrikt sin utvelgelse. Han hadde 

derved ingen anledning til å fremsette et 

begrunnet ønske om å unngå beordring. 

Dernest har utvelgelsen fra Helgeland 

politidistrikt blitt førende for den videre 

saksbehandlingen som Politihøgskolen 

har foretatt i anledning Anbakk sin 

søknad om fritak fra beordring. I denne 

prosessen har Politihøgskolen unnlatt å 

utrede om øvrige betjenter fra Helgeland 

kunne tjenestegjøre ved Politihøgskolen. 

Denne unnlatelsen er for så vidt nokså 

bemerkelsesverdig, all den tid ansatte 

ved Politihøgskolen selv har ansett en 

slik tilnærming som en mulig løsning av 

tvisten. Retten har videre lagt til grunn 

av Politihøgskolen, ved en slik tilnærming, 

ville funnet instruktører som ikke 

har de samme omsorgsbelastninger som 

Anbakk. 

utYdelig lovverK 

Advokat Jens-Ove Hagen, som har ført 

saken på vegne Remi Anbakk, er selvsagt 

fornøyd med kjennelsen i Rana tingrett. 

Men han er samtidig veldig tydelig på 

at dagens lovverk rundt beordring er 

for utydelig. Hans klare oppfordring til 

Politiets Fellesforbund er at de bør jobbe 

for en lovendring. 

– Først vil jeg si at denne kjennelsenen 

er prinsipielt viktig for politifolk og ikke 

minst for Remi Anbakk og hans familie. 

Samtidig kommer det klart frem i kjennelsen 

at dagens lovverk ikke er tydelig 

nok. Dagens system mangler positive 

lovbestemmelser når det gjelder den 

bordredes rett til fritak av helsemessige 

og sosiale grunner, slik man for eksempel 

har det etter arbeidsmiljøloven ved pålegg 

om overtid og etter Politiinstruksen ved 

beordring om arbeid i fritiden. I kjennelsen 

kommer det frem at det ikke har 

vært en forsvarlig saksbehandling, så for 

oss er det helt klart en stor seier. Politiets 

Fellesforbund bør bruke ressurser på å 

få etablert klare lovbestemmelser som 

sikrer at politifolk ikke er rettsløse overfor 

beordringer av denne type. Det kan 

ikke være slik Politihøgskolen skal kunne 

beordre instruktører til undervisning 

uten at man overhodet tar individuelle, 

velferdsmessige og sosiale hensyn slik 

alle arrbeidsgivere er nødt til. Noe helt 

annet er selvfølgelig situasjonen hvis det 

dreier seg om samfunnskritiske oppgaver 

der det er behov for umiddelbar tjeneste. 

Men det er ikke det denne saken dreier 

seg om. Denne avgjørelsen viser at også 

ektefeller til politifolk har rettigheter, sier 

Jens-Ove Hagen. 

Politihøgskolen dømmes til å erstatte 

Remi Anbakk sine saksomkostninger i 

saken. Totalt 49 100 kroner. 

Det er i skrivende stund uklart om 

kjennelsen vil bli anket. 

M A I 0 5 | 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 7

småstoff 

Politiet får uventet støtte fra Sosialistisk Ungdom i 

kampen mot høyere lønn og et eget risikotillegg. 

Ferske tall fra Politidirektoratet viser at 

politiet måtte bryte med arbeidstidsbestemmelsene 

50 000 ganger i 2007 for 

å fylle opp tomme vaktlister og tjenestesett. 

Den siste tidens konflikt mellom 

Politiets Fellesforbund og staten har ført 

til økt fokus på bemanningsproblemene 

i politiet. 

– Siden 2001 har det blitt 122 færre 

politifolk. Dette går ut over politiets 

arbeid, spesielt det forebyggende. Særlig 

i distriktene opplever man nå en dårlig 

beredskap fordi flere og flere politifolk 

ikke ønsker å jobbe frivillig overtid. En 

offensiv styrking av offentlig sektor er 

en forutsetning for å kunne øke bemanningen 

i politiet og andre sektorer som 

jobber forebyggende mot kriminalitet, 

som for eksempel barnevernet og skolen, 

sier faglig leder i Sosialistisk Ungdom, 

Andreas Halse. 

RovdRift 

Ifølge Halse er SU kritiske til at staten 

bedriver rovdrift på ansatte i en av de 

største offentlige etatene. 

Tekst og foto | Thomas Berg 

– Vi er også kritiske til at regjeringen 

har valgt å se bort ifra tariffbestemte 

avtaler, og at de istedenfor, uten forhandlinger, 

har laget en forskrift som skal 

diktere politiets arbeidstidsbestemmelser. 

Denne forskriften burde snarest trekkes 

tilbake og politiet må igjen få lov til å 

være med på å forhandle om sin egen 

arbeidstid, understreker Halse. 

Under Sosialistisk Ungdom sitt landsstyremøte 

nylig, kom det frem at flere 

sentrale personer i organisasjonen mener 

politikrisen er politisk skapt over lengre 

tid. Politiet har for få folk og for mange 

oppgaver. I tillegg må prioriteringen av 

politiets oppgaver opp til diskusjon, og 

færre politifolk må bindes opp i administrative 

oppgaver og byråkrati. 

– Regjeringens økning av sivile stillinger 

i politiet er et skritt i riktig retning. 

Flere og flere slutter i politiet eller 

velger andre yrker når de er ferdige på 

Politihøgskolen. Stadig færre ønsker seg 

en jobb i operativ eller forebyggende tjeneste. 

Hovedgrunnen til dette er at disse 

stillingene har høy risiko samtidig som 

lønna er lav, sier Andreas Halse. 

HøY Lønn soM 

fLYGeLedeR 

Politiforum har tidligere skrevet om politibetjent 

Mirko Malavrazic som valgte 

å slutte i politiet for en karriere som 

flygeleder. 

I siste nummer av bladet Flygelederen 

kommer det frem at startlønna som 

flygeleder er 550 000 og topplønna er 

nesten 900 000 kroner (med overtid kan 

den komme over én million). 

Ifølge Rune, som har skrevet innlegget, 

i bladet Flygelederen, Ofte skjer det ikke 

noe dramatisk, men det er akkurat som å 

kjøre bil; du kan kjøre i mange år uten å 

oppleve noe, men du kan også få en ahaopplevelse, 

sies det i intervjuet. 

RovdRift. – sosialistisk Ungdom er kritiske til 

at staten bedriver rovdrift på ansatte i en av de 

største offentlige etatene, sier faglig leder i sU, 

Andreas Halse. 

– tRYGG PoLitiets ARBeidsviLKÅR 


Lønn tiL studenteR 

Sosialistisk Ungdom er ikke i tvil om 

at man på sikt er nødt til å sikre gode 

lønns- og arbeidsvilkår for politifolk for 

å løse den vanskelige situasjonen. Spesielt 

gjelder dette i de operative stillingene 

som har et stort arbeidspress. 

– Derfor støtter vi politifolks krav om 

et eget risikotillegg. Politidistriktene må 

også sikres penger slik at bemanningen 

kan økes. Vi mener man også burde se 

på om man kan innføre lønn under praksisåret 

på Politihøgskolen mot at man 

binder seg til et pliktår etter endt utdanning. 

Dette vil gjøre det mer attraktivt 

å utdanne seg til å bli politi, og det vil 

kunne bedre bemanningssituasjonen i 

distriktene. Vi mener at samfunnet fortjener 

en politietat som har mannskap 

nok og ressurser nok til å trygge lokalsamfunn 

landet rundt. Vi ønsker også et 

politi som i større grad står rustet til å 

jobbe forebyggende og proaktivt. Derfor 

støtter vi kravet om risikotillegg til politifolk 

i operativ tjeneste, sier Andreas 

Halse.

LuftiG. mens svensk politi har sju politihelikopter 

til rådighet i sin organisasjon, 

disponerer norsk politi ett (1) som til tider 

står på bakken på grunn av økonomi. 

I en nylig offentliggjort 

utredning argumenterer 

politimesteren i Dalarna i 

Sverige for at Skåne må få 

tilbake sitt politihelikopter. 

– Helikopteret skal brukes mer i 

bekjempelse av hverdagskriminalitet og 

må kunne settes inn mot organisert kriminalitet, 

sier Stein-Olov Hellberg. 

Helikopterinnsatsen ved ran fremheves 

som særlig effektivt. Det er 

Rikspolisstyrelsen som endelig tar avgjørelsen 

om Skåne får tilbake helikopteret 

de måtte gi ifra seg etter at ett av de 

svenske politihelikoptrene havarerte i 

fjor. Nå vurderer svensk politi å erstatte 

helikopteret som i fjor krasjet med et 

tyngre helikopter egnet for transport av 

egne innsatsstyrker. I tillegg utredes det 

om de skal bruke helikopter til transport 

småstoff 

sKÅnePoLisen viL HA HeLiKoPteR 

Ny mobilavtale 

kun for PF´s medlemmer 

Månedsavgift kr 0,- 

Fri internringing* og fri SMS 

(mellom alle medlemmer og deres 

familie som har NwN-avtale) 

Intern minuttpris 0,- 

Minuttpris 0,37 

SMS 0,37 

Data per MB 0,94 

For fullstendig prisinformasjon og for å bestille, 

logg inn på Min Side på www.pf.no. 

* Oppstartsavgift 0,65 tilkommer. 

Alle telefontilbudene forutsetter 12 måneders binding og tegning av 

Plussabonnement m/månedsavgift kr 84,50. 

09060 www.networknorway.no 

mellom fengslene. Her til lands er politiet 

avhengig av Forsvarets helikopter til å 

transportere innsatsstyrker, samtidig 

som de ikke er i stand til å yte hjelp til 

de politienheter som ber om bistand. Til 

sammenligning vil svensk politi med fullt 

helikopterprogram være oppsatt med sju 

helikopter, mens det ene norske politihelikopteret 

i fjor var satt på bakken 

over lengre tid på grunn av manglende 

økonomi. 

Nokia 5800 

1599,- inkl. mva. 

Veil. kr. 3850,- inkl mva. 

(totalkostn. min. kr. 2574,-) 

M A I 0 5 | 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 9

Pensjonsreformen 

Utfordrende 

pensjonsforhandlinger 

Stortingsforliket om fremtidig ny pensjon vil også ha innvirkning på den offentlige tjenestepensjonen. 

Resultatet får vi allerede 27. mai. 

Personer som er født i 1963 eller senere 

vil omfattes fullt ut av de nye reglene 

for levealdersjustering og regulering av 

løpende pensjoner i ny pensjonsreform, 

skriver bladet Sykepleien. 

Stortinget har satt seg et klart mål om 

å redusere den store veksten i pensjonskostnadene 

når ny folketrygd innføres i 

2011. 

Årets mellomoppgjør er nå til meklingen 

hos meklingsmannen. 

Meklingsinnspurten startet 18. mai og 

meklingen skal være slutt ved midnatt 

26. mai. 

AVTALEFESTET PENSJON 

Pensjonsreformen skal innføres gradvis 

fra 1. januar 2011. Hvor sterkt den berø- 

1 0 P O L I T I F O R U M M A I 0 5 | 2 0 0 9 

res, er avhengig av når du er født. 

I dag er det slik at de uten særaldersgrenser 

i politiet har en tidlig 

pensjons ordning som gjør at de kan gå 

av fra fylte 62 år. De vil da få utbetalt 

fra Folketrygden og et tillegg til dette i 

årene mellom 62 og 65 før de går over på 

tjenestepensjon. 

I fjorårets hovedoppgjør ble avtalefestet 

pensjon (AFP) for de i privat sektor 

forhandlet og resultatet av dette er sagt 

å skulle være retningsgivende for AFP i 

offentlig sektor. 

– IkkE LøNNSOmT 

– Etter å ha hatt AFP i inntil tre år så går 

man over på tjenestepensjon. Så dersom 

både AFP og tjenestepensjon blir dår- 


ligere enn dagens ordning, er det mye å 

tape for alle som benytter seg av dette. PF 

og UNIO er helt klare på at dette ikke er 

en ordning de ønsker en blåkopi av. Det 

vil for våre grupper mest sannsynlig ikke 

være lønnsomt dersom alle år skal telle 

og alle pensjonene skal levealdersjusteres. 

Vi har grupper med mye utdanning, 

mye deltid og som har grunner for å få 

gå av tidligere. Alle disse faktorene taper 

man på både i den nye Folketrygden og 

dersom man får en blåkopi av AFP fra 

privat sektor. Dersom dette igjen skal 

legge føringene for tjenestepensjonen 

kan ordninger for vår del i pensjonsreformen 

blir dårligere enn de er i dag. Vi 

har i mange år «godtatt» en dårligere 

lønnsvekst i staten, men i hvert fall visst 

Foto | julia skorupska

SAmmENLIkNING AV 

ORDNINGER 

Opptreningskrav 

for full pensjon 

Tak for opptjening 

NY FOLkETRYGD 

Alle år teller 

med, og alle år teller likt 

(alleårsregelen) 

7,1 G 

(utgjør kr 498. 818 

per 1. mai 2008 ) 

at vi har en god pensjonsordning å falle 

tilbake på. Alle hovedorganisasjonene i 

staten er enige i dette, og har levert, felles 

krav, sier Unn Alma Skattvold, som sitter 

i PFs pensjonsgruppe og forbundsstyret. 

HVA kJEmPER VI FOR? 

I 2005 ble det inngått et pensjonsforlik 

på Stortinget. Der er det nedfelt 

blant annet at offentlig tjenestepensjon 

skal videreføres med en bruttogaranti 

med 66 prosent av sluttlønn, og skal 

tilpasses de prinsipper som er vedtatt 

i ny Folketrygde av Stortinget. 

Hovedsammenslutningene i stat og kommune 

har fremmet et likelydende krav i 

forhandlingene om tilpasset tjenestepensjon 

i offentlig sektor. Hovedkravet er at 

dagens nivå ikke skal reduseres under en 

ny ordning. 

– Vi må få til en løsning som sikrer våre 

medlemmer en god tjenestepensjonsordning 

også i fremtiden, sier forhandlingslederne 

Morten Øye i LO Stat, Arne 

Johannessen i Unio Stat, Pål N. Arnesen 

i YS Stat og Curt A. Lier i Akademikerne 

Stat. 

GAmmEL 

FOLkETRYGD 

40 årsopptjening kreves for full tilleggspensjon, 

men pensjonen beregnes ut fra 

de 20 beste årene (besteårsregelen) 

full opptjening for inntekt mellom 1 og 

6 G, inntekt mellom 6 og 12 G medregnes 

med en tredjedel 

Pensjonsalder fleksibel fra 62 år 67 år 

Inntekt og 

alderspensjon 

Pensjon og inntekt 

kan kombineres fritt 

fri inntekt er innført for 67 og 67-åringer 

og de over 70 år. Inntil videre avkortes 

pensjonen for inntekt over 2 G 

De fire hovedsammenslutningene 

representerer til sammen ca. 120 000 

ansatte i staten, men den nye tjenestepensjonen 

vil berøre ca. 500 000 til 600 000 

i offentlig sektor. 

Slik er hovedtrekkene i kravet: 

• Det kreves en fleksibel, brutto 

tjeneste pensjonsordning. 

• Fleksibiliteten gjennomføres slik at 

ny folketrygd sammen med tjenestepensjon 

gir incentiver til å stå lenger 

i arbeid og at arbeidsinntekt og pensjon 

kan kombineres uten avkorting i 

pensjonen. 

• Tjenestepensjonsordningen gjøres 

gjeldende for alle med 20 prosent stilling 

eller mer. 

• Det kreves at ytelsen ved 62 år i tidligpensjonsordningene 

er minst like 

god som i dagens AFP–ordning. 

• Det må ikke bli vanskeligere å kvalifisere 

til hel tidligpensjon ved 62 år enn 

til dagens AFP. 

• Fra 65 år garanteres alderspensjon på 

minst 66 prosent av sluttlønn opp til 

12 ganger grunnbeløpet i folketrygden 

ved 30 års opptjening. 

DAGENS OFFENTLIGE 

TJENESTEPENSJON 

30års opptjening 

12 G 

(utgjør 843. 072 

per 1.mai 2008 ) 

ordinært 65 (67)år 

67 år for ordinær alderspensjon men 

AfP beregnes som tjenestepensjon 

fra 65 år, forutsatt at du fyller visse 

opptjeningsvilkår. særaldersgrense: 

lave pensjonsalder 

Inntekt fra offentlig sektor gir avkortning 

i pensjonen, men pensjonen 

kan fritt kombineres med inntekt fra 

privat sektor. 

Levealderjustering ja nei nei 

Regulering av 

løpende pensjon 

Lønnsvekst minus 

0,75 prosentpoeng 

G-regulering G-regulering 

KILde: UnIo 

• Særaldersgrensene sikres og videreføres 

med dagens ytelsesnivå. 

Kravet innebærer at de bærende 

prinsipper i dagens ordning videreføres. 

Organisasjonene krever også at det ved 

tilpasning av tjenestepensjon og AFP tas 

hensyn til bredden i yrkesmønstrene. 

– Utfordringene i meklingen er svært 

store, og det er en helt spesiell mekling. 

Både når det gjelder innhold på grunn av 

at det er så komplekst. Det er en reform 

som skal vare i mange tiår fremover, og 

da blir både prosedyren i meklingen og 

innholdet i meklingen meget krevende. 

Det er helt åpenbart at streikefaren er 

stor. Organisasjonene kan ikke akseptere 

dårligere tjenestepensjon. Men jeg er 

optimist, for jeg tror at den rødgrønne 

regjeringen vil unngå en storstreik i 

offentlig sektor i et valgår. På morgenkvisten 

den 27. mai vet vi om regjeringen 

har strekt seg langt nok for å unngå storstreik, 

sier forhandlingsleder i Unio Stat, 

Arne Johannessen. 

M A I 0 5 | 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 11

VISSTE Du AT: 

Pensjonsreformen 

FøDT 1942 ELLER TIDLIGERE: 

du omfattes ikke av annet enn nye regler for verdiregulering 

av løpende pensjoner fra 2011. 

FøDT 1943 TIL OG mED 1947 

du beholder opptjeningen etter dagens folketrygdregler, og 

du omfattes også av de gamle reglene for uttak av pensjon. 

fra 1. januar 2011 kan du gå av med pensjon selv om du ikke 

har fylt 67 år. Pensjon blir omfattet av levealdersjustering. 

FøDT 1948 

Her gjelder det samme som for dem som er født ifra 1943 til 

1947. du kan velge om du ønsker å gå av med gammel AfP 

før 1. januar 2011 eller ny ordning detter denne datoen. 

– Tror flere 

vil slutte i politiet 

Gørild Presthus er 46 år og har jobbet 

20 år operativt i politiet. Veronika 

Amundsen er 31 år og har jobbet ni år i 

politiet som sivilt tilsatt. Begge har valgt 

yrke med omhu fordi de visste at ansatte 

i politiet hadde en god pensjonsordning. 

Når den nye pensjonsordningen blir 

innført fra 1. januar 2011, tror både 

Gørild Presthus og Veronika Amundsen 

at langt flere kommer til å være åpne for 

nye karriereveier utenfor politiet fordi 

den nye ordningen i utgangspunktet er 

«dårligere» for arbeidstaker enn dagens 

avtale. 

– Jeg så det helt klart som en gulrot 

å jobbe i politiet da jeg valgte yrke. 

Muligheten til å gå av med pensjon i en 

alder av 57 var en av hovedårsakene til at 

jeg valgte politiyrket i tillegg til den gode 

tjenestepensjon. Det spiller ingen rolle 

om jeg kan gå av med pensjon når jeg 

blir 57 år, hvis jeg ikke har «råd» til det. 

Jeg tror mange i politiet er innstilt på at 

de må stå lenger i tjeneste som et resultat 

av den nye pensjonsreformen for å klare 

seg bedre økonomisk som pensjonist, sier 

Gørild Presthus. 

Hun får støtte av Veronika Amundsen. 

LukTET På DET PRIVATE 

– Det er klart det private næringslivet 

blir mer interessant nå som vi får en dårligere 

tjenestepensjon. Jeg juger hvis jeg 

sier at jeg ikke har luktet på det private de 

seneste årene, sier Veronika Amundsen. 


Gjelder det samme som for 43-47-kullene, men du omfattes 

av de nye reglene for AfP. 


du får en gradvis innfasing av nye folketrygdsregler. 

Pensjonsopptjeningen beregnes fullt ut etter både gamle og 

nye regler, og samlet pensjon utgjør en forholdsmessig del 

etter alder. 

FøDT 1963 ELLER SENERE 

du omfattes fullt ut av de nye reglene om opptjening, uttak, 

levealdersjustering og regulering av løpende pensjoner. 

Både sivile og operative i politiet frykter at terskelen for å forlate politiet blir langt lavere 

når den nye pensjonsreformen trer i kraft. 


Regelen om hvordan en nye folketrygden skal 

innføres er ikke endelig vedtatt. Hvis regjeringens forslag blir gjennomført, 

vil det få følgende virkning for de ulike årskullene: 

KILde: UnIo 


Hun representerer en yrkesgruppe 

som ofte har høyere utdanning og hvor 

det ikke er uvanlig å jobbe deltid. I tillegg 

er det som kjent vanlig at kvinner 

er borte fra arbeidsplassen på grunn av 

svangerskapspermisjon. 

– Vi har i mange år nærmest godtatt en 

dårligere lønnsvekst i staten, men vi har 

i alle fall visst at vi har en god pensjonsavtale 

å falle tilbake på. Det ser det nå ut 

til å bli slutt på. Dessverre, sier Veronika 

Amundsen. 

Både Gørild Presthus og Veronika 

Amundsen innrømmer at de har fått et 

helt annet syn på viktigheten av en god 

tjenestepensjon etter at det ble klart 

at Stortinget vil gjøre om på dagens 

regelverk.

VIkTIG. Veronika Amundsen (t.v) og 

Gørild Presthus snakker mer om 

viktigheten av en god tjenestepensjon 

nå enn tidligere. 

foto | Thomas Berg 

FAKTA OM TJENESTEPENSJON 

• Offentlig tjenestepensjon er pensjonsordninger for 

ansatte i offentlig sektor og for noen andre yrkesgrupper 

der det har vært behov for egne lovregulerte 

pensjonsordninger. Offentlig tjenestepensjon samordnes 

med folketrygden. 

– Jeg tenkte nok ikke veldig mye på 

pensjons tidligere. Men nå har jeg fått 

meg en skikkelig vekker. Det er tross 

alt store summer det kan bli snakk om 

avhengig at hva slags type avtale som blir 

valgt, sier Veronica Amundsen. 

– Jeg har fått et helt annet perspektiv 

på pensjon og hvor viktig det er med en 

god avtale nå enn det jeg hadde tidligere. 

Hadde jeg visst det jeg vet nå med tanke 

på den nye pensjonsreformen, hadde 

jeg kanskje valgt annerledes, sier Gørild 

Presthus, og legger til: 

– Mannen min jobber også i politiet 

og er like gammel som meg. Vi snakker 

mye mer om pensjon nå og viktigheten 

av det nå enn tidligere. Tidligere har det 

vært sånn at «alle» politifolk klarer seg 

når de blir pensjonister fordi vi har hatt 

en god ordning. Jeg tror synet er ganske 

så annerledes nå. Spesielt er vi interessert 

i hva utfallet blir. Men det får vi ikke vite 

ennå. 

– Hva er positivt med den nye ord - 

ningen? 

– Vi får muligheten til å opparbeide oss 

flere pensjonspoeng noe jeg ser på som et 

stort pluss, sier Veronica Amundsen og 

får støtte av Gørild Presthus. 

• Statens Pensjonskasse (SPK) administrerer pensjonsordningen 

for statsansatte og store deler av undervisnings- 

og forskningssektoren. SPK er lovregulert 

av lov om Statens Pensjonskasse, som også danner 

regelgrunnlaget for de kommunale pensjonsordningene 

som er regulert gjennom tariffavtaler. 

M A I 0 5 | 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 1 3

OPERATIVT 

PrOBlemOmrÅDe. Platået utenfor Oslo S har 

blitt et stort problem for politiet. Her foregår 

det åpenlyst salg av narkotika hele døgnet. 

– HAR IKKE VÆRT SYNLIGE NOK 

Han har satt seg en voksen målsetting. Stasjonssjef Kåre Stølen ved grønland politistasjon lover at 

fire av Oslos fem åpne rusmiljøer skal knuses innen utgangen av 2010. Politikerne liker optimismen, 

men ser gjerne enda mer politikraft. 

Justisminister Knut Storberget har sagt at 

han vil satse hardt på å bekjempe narkotikaproblemene 

i Oslo. Mange har ment 

at det er en meget vanskelig oppgave. 

Nå lover stasjonssjefen på Grønland 

politistasjon Kåre Stølen at han skal 

legge fire av Oslos åpne fem rusmiljøer 

døde. 

– Det sier seg selv at politiet har vært 

altfor lite til stede i disse miljøene, og de 

har vokset raskere enn det vi har vært 

klar over. Nå skal det gjøres tiltak for å 

forhindre at disse miljøene blir større. Jeg 

lover at vi skal klare å viske ut fire av fem 

miljøer innen utgangen av 2010. Politiet 

kan få til hva vi vil, bare vi bruker ressursene 

på riktig måte, sier Kåre Stølen. 


Tunge miljøer 

De fem miljøene som Stølen snakker om er: 

Platået utenfor Oslo Sentralstasjon. 

Her selges det alt slags stoff til alle grupper 

av samfunnet. Selgerne er «Gud og 

hvermannsen». Blir kalt for «gamle 

plata». 

Nedre del av Karl Johan. Salg av alle 

typer narkotiske stoffer. Mest slag på 

kveldstid fra 23.00 til 06.00. Selgere er 

alle typer mennesker. 

Grünerløkka/Akerselva. Mest salg 

av cannabis. Domineres av selgere fra 

Vest-Afrika. 

Vaterland. Selges mest cannabis. 

Selgerne er stort sett fra Nord-Afrika. 


Grønland. Salg av khat. Her er det 

selgere fra Somalia. 

Kåre Stølen har jobbet med narkotikasaker 

siden slutten av 70-tallet. Han er 

overbevist om at politiet har en lang vei 

å gå for å «komme i mål» som han selv 

sier. Men: 

– Det er mye kriminalitet i disse områdene, 

og vi har en voksen oppgave foran 

oss. Men dette handler om disponeringer. 

Vi kommer til å slå knallhardt ned på 

dem som blir tatt for salg. Tidligere var 

det mellom 30 og 40 selgere i nedre del 

av Grünerløkka. Etter at politiet kom på 

plass der med den mobile politiposten, er 

det nærmest ingen igjen. Vi ser at resulta-

Fire av Fem. Kåre Stølen lover å viske ut fire av Oslos fem åpne rusmiljøer 

innen utgangen av 2010. 

tene kommer når vi prioriterer riktig, sier 

Kåre Stølen. 

– Synlig politi og konsekvent oppfølging 

vil skape trygghet for publikum. Her 

ser vi at politiet og utlendingsmyndigheter 

samarbeider og leverer, sier justisminister 

Knut Storberget. 

gODe Tall 

I hele fjor ble det registrert 544 personran 

i Grønland og Sentrum politikrets. 

Så langt i år er 51 personer pågrepet. I 

januar og februar var det godt over 60 

personran i snitt i denne regionen. Nå 

er tallet sunket til under 40. Stølen ser 

klare sammenhenger med politiet innsats 

i disse områdene. 

– Vi har tatt grep og flyttet på personell 

for å satse i nettopp disse miljøene. Det 

er viktig for oss at folk føler seg trygge i 

Oslo. For det er liten tvil om at personer 

ikke har følt seg trygge. Nå når vi er mer 

til stede enn tidligere gir det utslag på 

statistikken, sier Stølen. 

For personer som blir tatt for salg 

av narkotika nå, svir det skikkelig på 

pungen. De skal fengsles og fremstilles 

for varetektsfengsling. Ved kjøp av 

narkotika får personer 10 000 kroner i 

forelegg på stedet. 

– Selgerne blir fremstilt raskere enn 

tidligere og skal også dømmes raskere. 

Jeg ser lysere på rusproblematikken nå 

enn tidligere, sier Stølen og legger til: 

– Politiet må ikke være så snille og 

naive som vi har vært tidligere. 

POSiTivT 

Leder for Oslo Arbeiderparti, Jan Bøhler, 

synes det er positivt at Kåre Stølen nå går ut 

og sier at han vil fjerne rusmiljøene i Oslo. 

– Det er viktig med en offensiv holdning 

i slike typer saker. Politiet vil aldri 

lykkes hundre prosent hvis man ikke 

også fokuserer på omsetning i begge 

ender. Når det er sagt, mener jeg det også 

er viktig å gjøre noe med den åpenlyse 

omsetningen utenfor Oslo S. Dette er 

Norges mest trafikkerte område med 130 

000 reisende hver dag. Vi kan ikke leve 

med at platået utenfor sentralbanestasjonen 

er en torgplass for narkotikasalg. 

Dette er Oslos ansikt utad, og hvis ikke 

det snart gjøres noe, vil rekrutteringen 

til disse dessverre øke, sier Jan Bøhler, og 

legger til: 

– Hvis Kåre Stølen kan fortelle meg 

hvordan politiet skal bli kvitt rusmiljøet 

uten for Oslo S, så er det bare å si fra. Det 

er selvsagt veldig bra at Stølen går ut og 

sier at han vil legge fire av fem miljøer i 

grus, men det mest synlige blir igjen, og 

de bekymrer meg. 

Bøhler peker også på at det i løpet av 

kort tid vil komme opp en ny «rusakutt» 

på legevakta i Oslo. Dette vil være et sted 

med 10 til 12 sengeplasser hvor person er 

som trenger hjelp etter blant annet 

overdoser. 

– Dette tilbudet vil komme opp i løpet 

av sommeren, og skal utvides videre 

utover året. Kåre Stølen har etterlyst 

nettopp en slik løsning, og dette er hånd 

SKurrer. Erling Lae mener det er 

uklokt av politiet å si at de ikke vil 

fjerne alle rusmiljøene i Oslo. 

– Blir enDelig BønnHørT 

Byrådsleder Erling Lae er enig med 

Kåre Stølen på fire av fem punkter, 

men han stusser over at stasjonssjefen 

ikke våger å si at han vil fjerne alle 

Oslos fem åpne rusmiljøene. 

Erling Lae har i lang tid sagt at han 

ønsker å gjøre noe med de åpne rusmiljøene 

i hovedstaden. Utspillet fra 

Stølen er nærmest som musikk i hans 

ører. Men det er et lite men. 

– Jeg stusser over at han ikke tør å 

si at han vil fjerne alle de åpne rusmiljøene 

i Oslo. Platået utenfor Oslo S 

er Norges største knutepunkt. Her må 

politiet gjøre mer, spesielt med tanke 

på de unge. Min bønn er at politiet får 

fjernet omsetningen i dette området, 

sier Erling Lae. 

Byrådslederen sier at politiets satsing 

i de ulike rusmiljøene nå gjør at 

han vil gå inn for å fjerne vekterne på 

nedre del av Grünerløkka. 

– Det er liten tvil om at politiet har 

vært for usynlige i disse miljøene. Det 

mest forebyggende vi kan gjøre, er å 

gjøre det vanskelig å få tak i dop, sier 

Erling Lae. 

M A I 0 5 | 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 1 5


SVALBARDMELDINGEN 

FEIL.– Forståelsen av at 

vi ikke har noen skikkelig 

suverenitet på Svalbard er feil, 

fastslår Carl August Fleischer. 

Foto | Thomas Berg

Hvorfor norsk 

suverenitetshåndhevelse 

er viktig på Svalbard. 

Gjennom Svalbardtraktaten undertegnet i Paris i 1920 ble Norges suverenitet på Svalbard 

anerkjent av en lang rekke nasjoner som har underskrevet traktaten. Norges suverenitet 

hviler i dag også på en lang tids utøvelse av suvereniteten. 

Professor dr. juris i rettsvitenskap, Carl 

August Fleischer er tydelig på at norsk 

suverenitet i prinsippet ikke går tapt selv 

om Norge eventuelt er slapp i håndhevelsen. 

Han klargjør at norsk suverenitet 

på Svalbard er som under kongeriket for 

øvrig, tiltross for at enkelte har operert 

med en annen forståelse. 

– Forståelsen av at vi ikke har noen 

skikkelig suverenitet på Svalbard er feil, 

fastslår Fleischer. 

Han viser til at det ikke bare er økonomiske 

hensyn, men også ivaretakelse 

av natur og ressursbevaring som viktige 

grunner til en aktiv suverenitetshåndhevelse 

på den polare øygruppen. Fleischer 

advarer mot forhold som kan føre til at 

andre nasjoner vil utnytte situasjonen til 

å presse eller svekke norsk suverenitet. 

Imot FLypLass 

– I 1944 forsøkte den sovjetiske 

utenriksminister Vjatsjeslav Molotov 

å svekke norsk suverenitet. Tiltross for 

supermaktens forsøk på å reforhandle 

avtalen, greide Norge å holde fast på 

suvereniteten. Siden har utfordringene 

rundt grenselinjen i Barentshavet aktualisert 

Norges suverenitet på Svalbard. 

Hvor hadde Norge vært i grenselinjespørsmålet 

i dag uten en skikkelig suverenitet 

på Svalbard, spør Fleischer. Han 

viser til at Sovjetunionen i sin tid blant 

annet var i mot opprettelsen av flyplass 

på Svalbard. 

Fleischer advarer mot at andre staters 

holdninger som følge av svak suvereni- 

tetshåndhevelse kan føre til press mot 

Norges suverenitet. 

– Dårlig vakthold fører normalt til 

flere overtredelser. Det er historieløst å ta 

lett på håndhevelsen av suvereniteten sett 

i forhold til de ulike interesser knyttet 

til øygruppen. Husk at hele øygruppen 

Svalbard er like stor som 1/5 av fastlandet 

i Norge. I tillegg følger store havområder. 

Jeg mener det er alvorlig å lage grunnlag 

for at andre nasjoner skal kunne svekke 

norsk suverenitet. Hvordan tror du 

Russland ville reagere hvis noen forsøkte 

å presse dem for 1/6 av deres landmasse? 

spør Fleischer retorisk. 

ØynEr gEvInst 

Han spår potensielle katastrofer hvis 

spørsmålene rundt suverenitet og suverenitetshåndhevelse 

ikke forstås skikkelig. 

– Enkelte grupper kan øyne muligheten 

av aktiviteter knyttet til gevinst 

av enorme summer ved økonomisk kriminalitet. 

Suverenitetshåndhevelsen og 

håndhevelsen av de suverene rettigheter 

i havområdene utenfor territorialgrensen 

(Det vil si Kontinentalsokkelen og 

den økonomiske sone, og spesielt fiskevernsoner 

ved Svalbard) gjelder vern og 

forsvarlig forvaltning av særdeles viktige 

ressurser. Enkelte nasjoner med interesse 

for Svalbard har tidligere påstått 

at norsk jurisdiksjon i havområdene 

ikke skal gjelde i det hele tatt, advarer 

Fleischer. Han er en av Norges mest 

anerkjente professorer innen folkeretten 

og har i en lang rekke år vært knyttet til 

Utenriksdepartementet. 

Fakta 


Svalbardtraktaten, internasjonal av - 

tale som sikrer Norge suvereniteten 

over Svalbard. Traktaten ble inngått 

9. feb. 1920 og trådte i kraft 14. 

aug. 1925. Den var da ratifisert av 

Nederland, Storbritannia, Danmark, 

USA, Italia, Frankrike, Sverige, Norge 

og Japan. Russland (Sovjet-Russland) 

var på den tid ikke anerkjent, men 

bestemmelsene ble også gjort gjeldende 

for russiske/sovjetiske innbyggere. 

Senere ble traktaten ratifisert 

av bl.a. Sovjetunionen/Russland og 

Canada, i alt 39 land (per 2006). 

BEstEmmELsEr 

Traktaten slår fast Norges «fulle 

og uinnskrenkede høihetsrett» over 

Svalbard, inklusive Bjørnøya, og 

norske lover og regler gjelder for 

området. Samtidig er det full anledning 

for borgere av alle signatarlandene 

til å bosette seg og å drive 

næringsvirksomhet, jakt og fiske i 

området. Svalbard er i tillegg definert 

som demilitarisert område. 

Kilde: Store Norske Leksikon. 

www.snl.no 

M A I 0 5 | 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 1 7

SVALBARDMELDINGEN 

Feltinspektør- 

tjenesten sikret 

Justisminister Knut Storberget 

styrker bemanning til 

Sysselmannen på Svalbard 

umiddelbart. 


I mars i år skrev Politiforum at det for 

føste gang på 15 år ikke kom til å være 

plassert politimyndighet ute i felten på 

Svalbard. Sysselmann Per Sefland uttalte 

følgende til Politiforum: 

– Dette er beklagelige konsekvenser 

av budsjettsituasjonen. Budsjettet for 

2009 var i reelle tall så beskjedent at jeg 

var tvunget til å gå drastisk til verks. Jeg 

erkjenner at synliggjøringen av norsk 

myndighet på Svalbard nå blir svekket, 

men vi vil forsøke å kompensere med å 

være til stede innenfor de budsjettrammer 

vi har. 


Nå kan det virke som Sefland blir 

hørt. Til Politiforum bekrefter justisminister 

Knut Storberget at regjeringen vil 

styrke bemanningen til Sysselmannen på 

Svalbard. 

– Det er riktig at vi vil øke bemanningen 

på Svalbard, men jeg kan ikke gå i detalj 

på hvor mange stillinger det er snakk om. 

Svalbardmeldingen er veldig tydelig på at 

det trengs en strykning av situasjonen 

hos Sysselmannen. Så denne meldingen 

er som en klar marsordre å regne, sier 

Knut Storberget til Politiforum. 

Sysselmann Per Sefland er begeistret 

for justisministerens offensive holdning, 

– Jeg kan bekrefte at justisministeren 

hadde med seg gode nyheter på et besøk 

her i mai. Resultatet er at vi umiddelbart 

kommer til å sette sammen et team på 

anslagsvis fire personer slik at vi kan få 

gjennomført feltinspektørtjeneste allerede 

nå i sommer. I praksis betyr dette 

at vi har blitt hørt og at regjeringen viser 

at de fortsatt ønsker å satse på Svalbard, 

noe som også kommer tydelig frem i 

Svalbardmeldingen. Dessuten er dette et 

tegn på at regjeringen prioriterer våre 

arbeidsoppgaver høyt, sier Per Sefland 

fornøyd. 

FLErE oppgavEr 

I Svalbardmeldigen står det at det i 

fjor sommer ble foretatt en organisasjonsgjennomgang 

for å dokumentere 

Sysselmannens oppgaver, og de ressurser 

og den kompetanse organisasjonen har 

tilgjengelig for å løse disse. Det ble dessuten 

evaluert hvorvidt dagens organisering 

er tilpasset Sysselmannens oppgaver og 

mål. Konklusjonen var at dagens organisering 

bidrar til å sikre den forvaltning 

som Sysselmannen utøver. 

Videre heter det i meldingen at 

gjennomgangen viste at den økte opp-

gJEnoppstÅr. Feltinspektørtjenesten 

gjenoppstår.Her Dag Skruklien og Live S. 

Danielsen på oppsyn i Kongsfjorden ved 

Ny-Ålesund. 

Foto | Ole Magnus Rapp 

Langt norD. GPSen brukes flittig for å dokumentere posisjoner på irregulær aktivitet. 

Foto | Inge Meløy 

merksomheten mot Svalbard og nordområdene 

generelt, befolkningsøkningen i 

Longyearbyen og en utvikling der stadig 

flere lover gis anvendelse på øygruppen, 

har bidratt til en betydelig økning i 

Sysselmannens oppgaver både i omfang 

og kompleksitet. Videre er det et stort 

spenn av ulike ansvarsområder som er 

tillagt Sysselmannen, noe som utfordrer 

organisasjonen både med hensyn til ressursbruk, 

prioriteringer, intern samhandling 

og arbeidsfordeling. 

– I lys av ovennevnte er det viktig å 

videreutvikle Sysselmannen på Svalbard 

for å kunne møte det ambisjonsnivået 

norske myndigheter har til lokal forvaltning 

og myndighetsutøvelse, sier Knut 

Storberget. 

tILpasnIng 

1. juli 2007 ble politiets beredskapssystem 

innført på Svalbard. Dette har 

medført at alle politidistriktene på fastlandet 

er i ferd med å gjennomgå og tilpasse 

sine beredskapsplanverk til den nye 

nasjonale malen. Knut Storberget trekker 

frem at med rolle som både fylkesmann 

og politimester, vil Sysselmannen på 

Svalbard benytte seg av dette konseptet 

der det vil falle naturlig, og dessuten 

legge til grunn hva som er praktisk og 

fornuftig ut i fra de spesielle forholdene 

som råder på øygruppen. 

M A I 0 5 | 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 1 9

ÅREMÅLSSAKEN 

POLITIDIREKTØRSTILLINGEN UTLYST - 

EVNE TIL POLITISK 

PÅVIRKNING ETTERLYST 

- Det er viktig å bruke politiske kontakter, sier anerkjent lederutvikler. 

Til justisministeren og de som skal 

gjøre utvelgelse av ny politidirektør, har 

senior konsulent Arne Selvik følgende råd 

fra sin plass hos Administrativt Forskningsfond 

(AFF). 

– Se etter en som har politisk innsikt 

og evne til å kunne påvirke det politiske 

miljøet, og som har forankring i alle 

deler av politiet. Jeg tror at noe av det 

som er politiets problem, og årsak til at 

politiet nå sliter på en rekke områder, er 

at Politiets Fellesforbund har vært nokså 

alene om å føre den politiske kampen. 

Skal man få en sektor til å fungere, må 

man ha Stortinget, regjeringsapparatet og 

departementet med seg. Fra mitt ståsted 


ser det ikke ut til å ha fungert godt nok, 

sier Selvik. 

Han viser til at det Killengreen har 

vært flink til, er å holde budsjettet og 

fulgt mandatet til den til enhver tid 

sittende justisminister nesten uansett 

pålagte oppgaver. 

– Men jeg mener evnen til å lese og 

tolke samfunnsutviklingen og bruke 

politiske kontakter er viktigere for den 

neste politidirektøren. Å manøvrere i det 

politiske landskapet for å berede forståelsen 

for politiets utfordringer, mener jeg er 

den viktigste kvalifikasjonen, sier Selvik. 

Han påpeker at det utvilsomt er masse 

dyktige fagfolk i Politidirektoratet og 


politiledelsen for øvrig som kan gjøre 

fagjobben i politiet. 

– Men det er mange eksempler på at 

de flinkeste fagfolkene ikke alltid blir 

de beste lederne. Å være god i faget er 

ikke tilstrekkelig til å lede en så stor 

etat som politiet. En politidirektør må 

kunne bevege seg uavhengig, ha stor 

samfunnsforståelse og innsikt i hva slags 

krefter som beveger seg. Å ikke bare se 

på utvikling i kriminaliteten, men også 

utviklingen i det politiske landskapet 

og i opinionen. Jeg har lagt merke til at 

politimesteren i London har tatt en del 

kraftfulle standpunkt i forbindelse med 

finansmiljøets sårbarhet og problem for

pÅvirKning. Evne til å drive politisk 

påvirkning en viktig kvalifikasjon for 

politidirektøren, mener seniorkonsulent 

Arne Selvik hos AFF. 

Foto | AFF 

London som terrormål. Det krever 

mye mot å utfordre en bransje på en 

slik måte, og be dem flytte på landet. 

– Men er det en selvstendig uavhengig 

politidirektør en justisminister 

ønsker seg? 

– Det kommer an på justisministerens 

samfunnsforståelse. Det er 

naturligvis grenser på hvor uavhengig 

en leder av et direktorat kan være. 

Det handler mer om selvstendighet og 

integritet, men aller mest om å skaffe 

etaten et manøvreringsrom som er tilstrekkelig 

til å løse det samfunnsoppdraget 

som etaten er pålagt. Her trengs 

det ferdigheter, som ikke alltid er synlig 

for media og almenheten, men som 

virker slik at det tilføres tilstrekkelig 

ressurser gjennom Statsbudsjettet. Den 

synlige delen av rollen som politidirektør 

er svært krevende, og jeg synes 

Killengreen har håndtert den godt. Det 

handler mye om å representere etaten, 

og jeg tror det er få etater som har 

blitt like tydelig som POD i løpet av 

sin relativt korte historie. Det handler 

også om å oppmuntre, støtte og motivere 

de ansatte. Her er der åpenbart 

mer delte meninger i politiet, sier Arne 

Selvik. 

ÅREMÅLSSAKEN: 

SPILL FOR GALLERIET 

Vi trekker gjerne litt på smilebåndet når 

vi leser i avisene om sittende politikere i 

andre land som endrer loven for å kunne 

forlenge maktperioder. Men vi smiler 

ikke når maktpersoner her til lands 

endrer reglene på tilnærmet samme måte. 

StortingSDebatt null verDt 

Da Stortinget besluttet å opprette et 

Politidirektorat med politidirektør som 

leder, var det etter en grundig debatt hvor 

prinsipper og ønske om uheldig maktkonsentrasjon 

sto sentralt. Det var med 

velberådd hu at nasjonalforsamlingen i 

1999 bestemte at politidirektøren skulle 

ha en åremålsperiode på inntil seks år, 

med mulighet til forlengelse en gang i tre 

år. Dette ble nedfelt i Politiloven. 

Men hele debatten og åremålvalgets 

begrunnelse ble gjort verdiløs av justisminister 

Knut Storberget. Argumenter 

og prinsipper Stortinget la til grunn for ti 

år siden gjaldt ikke lenger. Justisminister 

Storberget visste bedre. «Fordi politiet 

trenger Killengreen», sa han til Dagbladet 

i fjor sommer. Evaluering og prøving av 

om Stortingets argumenter fra 1999 

holdt mål, var tydeligvis ikke aktuelt. 

Her ble det trukket slutning på grunnlag 

av «synsing» og «inntrykk» før første 

politidirektør hadde virket sin tid. Selv 

om det var bred enighet om at hun hadde 

skaffet seg en meget sterk maktposisjon. 

leX Killengreen 

Til tross for tydelig manglende entusiasme, 

endte Stortinget opp med en egen 

lov, i pressen døpt «Lex Killengreen». 

«For den som er beskikket som direktør 

for Politidirektoratet i tilleggsperioden 

med tre år når loven trer i kraft, kan 

Kongen, etter utlysning og innstilling, 

forlenge åremålet med inntil tre år». 

Lørdag 2. mai utlyste Justisdepartementet 

stillingen som politidirektør. I 

forskrift om åremålsstillinger i politiet 

sier teksten at åremålsperioden skal være 

seks år med mulighet til en gangs forlengelse. 

Men i utlysingen står det «for inntil 

KoMMENtAR 

Det er sjelden kost at Stortinget vedtar en lov tilpasset en person. 

Men ved hjelp av prokuratorknep og maktarroganse klarte justisminister 

Knut Storberget å få endret politiloven slik at politidirektør 

ingelin Killengreen kan forlenge sitt åremål. Hvis hun ønsker. 


seks år». Dette er en endring i forhold til 

formuleringer i tidligere utlysinger, hvor 

ordet «inntil» ikke har vært med. Slik 

kan det gjøres når man tilpasser utlysingsteksten 

Lex Killengreen. 

et Spill 

Utlysingen og ansettelsesprosessen blir 

gjort til et spill for galleriet. Riksadvokat 

TorAksel Busch skrev så treffende i 

sin uttalelse 22. mai i fjor blant annet: 

«Riksadvokaten avgir ikke høringsuttalelse. 

Beslutning om å fremme forslag 

om lovendring som angitt i høringsbrevet 

synes i realiteten truffet jfr. blant annet 

oppslag i Dagbladet 20. mai d.å med 

uttalelse fra justisministeren». 

Politidirektør Killengreen selv har 

behendig unnlatt å gi noe svar på om 

hun kommer til å søke eller ikke. Men i 

og med at justisministeren selv har sagt 

at han og politidirektøren har snakket 

om dette, og at begge synes at det er en 

god idé, er løpet lagt. Dette gir ingen 

andre seriøse søkere. Skulle politidirektør 

Killengreen ikke søke, må stillingen 

åpenbart lyses ut på nytt. 

ny politiDireKtør 

Toppjobben i politiet bør besettes etter 

åpen og reell konkurranse. Da det svenske 

justisdepartementet i fjor skulle ansette 

rikspolitisjef fikk de til sammenligning 

27 søkere. Men justisminister Beatrice 

Ask stiller tydeligvis andre krav, enn det 

justisminister Storberget gjør i sitt spill. 

Hun vil ha et bredt utvalg av kvalifiserte 

søkere, mens han forandrer gjeldende lov 

til side for, å få den eneste som øyensynlig 

kan lede norsk politi på en god måte. 

Hele saken er trist og skadelig for politi et. 

Samtidig som denne type prosesser i 

alvorlig grad svekker justisministerens 

omdømme. 

M A I 0 5 | 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 2 1

KOMMUNIKASJON 

sTenGTe DiskUsjonsforUM 

ETTER SJIKANERING AV POLITIFOLK 

kommentarene i diskusjonsforumet på Politiets fellesforbund sine hjemmesider ble så grove og 

sjikanerende at siden måtte stenges. 


– Det ble et vanskelig dilemma. 

Diskusjonsmuligheten på hjemmesiden 

vår skulle være en kanal for ytringer og 

direkte kommunikasjon. Men når denne 

muligheten ble misbrukt på det groveste, 

hadde vi ikke noe annet valg enn 

å stenge siden, sier forbundsleder Arne 

Johannessen. 

Ifølge Johannessen er det grove, direkte 

angrep på navngitte personer som er 

hovedårsaken til at siden ble stengt. Flere 

av de sjikanerende innleggene har blitt 

liggende altfor lenge før de ble fjernet. 

I tillegg har det vært et problem at deltagerne 

i debatten har avslørt strategien 

bak PFs lønnsarbeid. 

Mye forbannelse 

Ifølge Johannessen er det mye frustrasjon 

ute blant medlemmene, noe som også har 

kommet tydelig frem på debattsidene. 

Forbundslederen understreker at innleggene 

har kommet fra både medlemmer i 

PF og personer som utgir seg for å være 

politifolk, men som åpenbart ikke er det. 

– Mange av innleggene har vært så 

grove, at dersom noen hadde gått til sak, 

kunne vi blitt stilt erstatningsansvarlig. 


Vi har hatt en grundig ressursdiskusjon 

på dette i styret, og kommet frem til at vi 

ikke hadde noe annet valg enn å stenge 

siden, sier Johannessen. 

– Flere av medlemmene har vært negativeog 

skeptiske til stengningen av siden. 

Hva sier du til dem? 

– Jeg forstår at folk blir irriterte når 

de mister denne muligheten til å komme 

med ytringer og innspill. Men vi kan ikke 

tilfredsstille alle. Det er liten tvil om at det 

også har vært mange gode diskusjoner på 

denne siden, men dessverre er det noen 

få som har ødelagt for mangfoldet. Jeg 

pleier å si at politiet har mange kunder 

som ikke vil oss vel. Men det som også 

er sikkert, er at flere av medlemmene i 

PF har brukt diskusjonsforumet som en 

åpen kanal til å komme med dritt, sier 

Arne Johannessen. 

arena for sjikane 

Selv om diskusjonsforumet på pf.no 

ble en arena for sjikane, ser ikke Arne 

Johannessen bort ifra at siden vil komme 

opp å stå igjen i en eller annen form. 

– Det er for tidlig å si noe om ennå, 

men vi har diskutert flere ulike løsninger. 

Blant annet at medlemmer kan gå inn 

å diskutere via Min side. Med en slik 

løsning, får vi en mer lukket debatt, og 

spørsmålet er om det er det vi ønsker, sier 

Johannessen. 

– Har dere fått noe ut av diskusjons - 

forumet? 

– Både ja og nei. Det har vært en 

kanal hvor medlemmer har kunnet lufte 

sin frustrasjon, men samtidig har flere av 

innleggene vært så negative at diskusjonsforumet 

har blitt en kanal for skitkasting. 

Det ønsker vi selvsagt ikke. 

De sakene som har vakt mest oppsikt 

og fått klart flest kommentarer i diskusjonsforumet, 

er lønn og lav bemanning. 

Saken om Aksjon «Mer politikraft», som 

gikk på at politiet stilte ekstra politikraft 

til disposisjon siste helga før jul i fjor, 

fikk 344 kommentarer. Det er «rekord». 

– Den eneste måten vi kunne hatt 100 

prosent kontroll på, hadde vært at noen 

holdt oversikt over innleggene døgnet 

rundt. Vi ønsker ikke å prioritere ressursene 

i forbundet på en slik måte, konkluderer 

Arne Johannessen.

En politileder 

som står frem 

Endelig, sier mange i politiet. En politileder som aktivt går ut 

med politiets kunnskap. Hanne Kristin Rohde ønsker å påvirke. 


PORTRETT 

M A I 0 5 | 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 2 3 

Foto | Thomas berg

PORTRETT 

sPennenDe. I politiet er det mye mer spennende, her kan 

jeg påvirke, sier politiinspektør Hanne Kristin Rohde. 

Foto: Jørn Kristian Jørgensen 

Hun er ikke helt som alle andre politiledere 

- politiinspektøren som leder 

Vold- og sedelighetsseksjonen ved Oslo 

politidistrikt. Seksjonen etterforsker årlig 

i gjennomsnitt 10 drap, en rekke voldtekter, 

kjønnslemlestelser samt andre alvorlige 

vold- og sedelighetsforbrytelser. Til å 

gjøre jobben disponerer hun 72 ansatte. 

Forventningene fra offer og pårørende 

til oppklaring er betydelige. Kravene fra 

dem som bevilger pengene ikke mindre. 

eleGanT i UniforM 

Du har sett henne på Dagsrevyen og hørt 

henne i debattprogrammer på radio. 

Uredd, og som et friskt pust. En leder 

som offensivt fronter politiet. En leder 

som tar ansvar for å fortelle innbyggere 

og politikere en sannhet som kan virke 

brutal. 

I stedet for å bli møtt med et mursteinsutrykk 

i ansiktet og ingen kommentar 

stiller Rohde opp for media. Ikke 

bare på kontoret. Også ute på åstedene 

i samarbeid med kamerafolkene, men på 

egne premisser. Slik at seere kan få asso- 

siasjoner til budskapet. Og hun klarer 

det kunststykket å få politiuniformen til 

å se elegant ut. Der hun ute på åsteder 

holder opp fantomtegninger av en mulig 

drapsmann, eller går med filmkamera på 

slep i Oslo sentrum. Mens hun forteller 

at alle de 41 anmeldte overfallsvoldtekter 

«Vi som ledere må tørre å sette ord på 

det som er sannheten» 


begått i Oslo de tre siste år er begått av 

ikke-vestlige innvandrere. 

Kan dette gå bra tenkte mange i 

politiet. 

– Ja, det har gått helt fint, kvitrer 

Rohde blidt. 

Hun er glad for å ha fått lov til å gå 

ut med denne informasjonen. Og har i 

etterkant fått uventet mye respons fra 

politi i hele Norge. «Så bra at du tør, så 

flott at du vil» har vært omkvedet. Selv 

om også noen innvandrerorganisasjoner 

kritiserte henne for å stigmatisere 

enkeltgrupper. Hun svarer kontant: 

«det klarer dessverre disse få enkeltpersonene 

utmerket godt selv». Men legger 

samtidig til at en bred tverretatlig innsats 

med fokus på forebygging forhåpentligvis 

vil redusere antallet fremtidige ofre, 

og derved dempe den omtalte stigmatiseringen. 

For det er slike uakseptable handlinger 

som kan føre til innvandrerfrykt, 

fremhever hun. Ikke det å fortelle om 

handlingene og hvem som begår dem. 

For hun trives med å stå frem i media og 

ta ansvar. Og hun ønsker å tilføre kunnskap 

til debatter og samfunnsutvikling. 

PoliTiske rinGvirkninGer 

– Jeg liker ordduellen, og vet at jeg 

sitter inne med kunnskap som er viktig 

å få frem. Også når det gjelder forhold 

som handler om andre ting enn konkrete 

hendelser. I politiet sitter vi på mye 

fakta som kan virke sterkt. Min tanke 

er at hvis vi kan presentere dette på en 

grundig og gjennomtenkt måte, kan 

det bidra til å legge premisser for god 

samfunnsutvikling 

Det er slikt som er med på å bygge tillit 

til oss ut i befolkningen. Jeg skulle gjerne 

sett at flere politiledere bruker kunnskapen 

de sitter på, sier Rohde. Som også 

understreker viktigheten av å klarere de 

tøffeste utspillene med overordnede. 

Hun er nøye med å forholde seg til 

fakta, ikke politikk. 

– Men jeg ser at de fakta jeg leverer 

skaper politiske ringvirkninger. Politiet 

kan ikke løse overfallsvoldtekter alene. 

Hele samfunnet må ta ansvar, sier Rohde.

Rohde forsikrer at hun er forberedt på 

kritikk og motargumenter. Men at hun 

tar det som en del av det å stå i en debatt. 

Og mener at politiet ikke bare skal være 

i media i etterkant av hendelser eller når 

det skal vises frem godt politiarbeid. 

– Hvis vi ikke tør å sette ord på det 

som er sannheten, hvordan skal vi 

komme videre, spør hun. 

oM aDMinisTrasjonsfella 

Etter å ha vært i lederstilling siden 1994, 

kjenner Rohde godt til det daglige presset 

med å håndtere utallige henvendelser på 

telefon, e-post og trivielle gjøremål som 

spiser av tiden som skulle vært brukt til 

ledelse. Men som mor har hun hatt en 

gyldig grunn til å gå ved arbeidstidens 

slutt. Og har ikke kunnet gi ubegrenset 

med arbeidstimer for å få jobben gjort. 

Hun har løst dette ved å delegere mye, 

og sluppet kontrollen på detaljer. 

– Jeg stoler på mine mellomledere, og 

setter bort de fleste administrative oppgaver. 

Jeg driver ikke saksbehandling. Det 

frigjør tid som gjør at jeg i større grad kan 

være en synlig leder, sier Rohde, og legger 

til at hun i enda større grad burde gått 

rundt og snakket med sine medarbeidere. 

Hun er skeptisk til dem som sier de har 

funnet sin lederstil. 

– Kan jeg tillate meg å «finne min 

lederstil» en gang for alle? Vi som ledere 

må være i samme bevegelighet mot 2020 

som den vi arbeider for at politiet skal 

ha. Det handler om dynamisk kompetanseutvikling 

også på det personlige plan. 

Vi bør i større grad se oss selv i speilet, og 

stille spørsmålet om hvorledes vi virker 

på våre omgivelser. Det handler om selvinnsikt, 

selvutsikt og selvregulering. Den 

yngre generasjon av medarbeidere stiller 

andre krav enn tidligere. Der vi før hadde 

ansatte som bare svarte ja vel, får vi i dag 

kreative motforslag så det holder. Det 

synes jeg er fantastisk og det er slikt som 

bidrar til de gode løsningene, sier Rohde. 

Hun skryter uhemmet av sine medarbeidere 

som hun mener er landets beste 

eksperter på sine områder. Selv ber hun 

sine medarbeidere om å gi ærlige tilbakemeldinger 

til henne. For å utvikle seg 

som leder. 

jUrisTfrykT i PoliTieT 

Rohde tar et oppgjør med juristfrykten 

i politiet og i Politiets Fellesforbund, og 

påpeker at både politiutdanningen og 

juridikum er fagutdanninger. Hun viser 

til at ledelse er et fag. 

– Vi må tørre å si høyt at det kreves 

per sonlige egenskaper for å utøve ledelse. 

Noe som også må gjenspeile seg i rekrut- 

teringen. Det er mange dyktige fagledere i 

politiet. Men de vil ikke nødvendigvis fungere 

som ledere av den grunn, sier Rohde. 

– Jeg håper jeg aldri får en lederjobb 

fordi jeg er jurist. Det må være mine 

egenskaper som leder, og hva jeg har 

prestert som bør legges til grunn ved en 

ansettelse, sier Rohde. 

Må sTyrke leDerfaGeT 

– Virksomhetsplanen for Norske 

Politiledere hos PF (NPL) er for meg 

ingen godbit. Den evner ikke å inspirere 

meg, fordi den ikke fokuserer nok på 

ledelse og utvikling av norske politiledere. 

Hovedvisjonen burde etter mitt syn 

være mer i retning av at vi gjennom lederens 

faglige og personlige utvikling skal 

styrke effektivitet og innflytelse i norsk 

politi. Og dette må gjenspeiles i delmål 

og tiltak. Hos NPL synes jeg dette har 

blitt for utydelig, sier Rohde. 

Hun synes ikke at kamp for egen lønn 

og arbeidsvilkår er lederoppgaver. 

– Jeg er i politiet på grunn av jobben 

og dens innhold, ikke lønnen. Det er bare 

å gjette på hva jeg kunne hatt som inntekt 

i det private næringsliv, men her har 

jeg det mye mer spennende, og dessuten 

har jeg muligheten til å være med på å 

påvirke i samfunnet, konkluderer en 

engasjert Rohde. 


Foto | Thomas berg

Nytt bygg 

Publikum er 

vinneren 

Ta en titt på disse tre brede glisene. De har alle en ting til felles, og det er det publikum i 

Asker og Bærum som drar nytte av. 

stIkkORD. – Fleksibilitet har vært et stikkord 

for oss, sier stasjonssjef ved bærum politistasjon, 

Per Christian Ottesen. 

Etter mange år i trange og usannsynlig 

upraktiske lokaler, har politiet i Asker 

og Bærum politidistrikt flyttet inn i 

splitter nytt bygg på Kjørbo i Sandvika. 

Politimester Torodd Veiding beskriver 

beliggenheten som Bærums fineste og er 

overlykkelig over at politiet har fått tatt 

over tomta. 

– Tomta er så flott at det egentlig ikke 

burde vært bygd her. Men når en gang 

kommunen bestemte det på 70-tallet, er 

jeg overlykkelig over at vi kunne ta over 

nå, sier Torodd Veiding. 

I hImmelen 

Det er liten tvil om at det er de operative i 

Asker og Bærum som har mest grunn til å 

juble etter at de er på plass i den nye poli- 


blID. Liten tvil om at Åste tanem på operasjonssentralen 

er fornøyd med nytt bygg. 

tihuset i Sandvika. De har hatt en sentral 

rolle i planleggingen av det nye bygget, 

og rådene fra nettopp denne gruppen har 

veid tungt. 

Tidligere var det nærmest «ingen 

logistikk» som lå til rette for å drive praktisk 

på politihuset i Sandvika. Garderobe, 

utstyr, våpen og garasje var fordelt på 

ulike etasjer og det tok usannsynlig mye 

tid fra et oppdrag kom inn til polititjenestemennene 

var klare til å rykke ut. 

– Nå har vi kommet til himmelen 

rent politilogistikkmessig, hvis det er et 

ord som heter det, sier leder for operativ 

seksjon i Asker og Bærum politidistrikt, 

Torgeir Lindstad. 

Ifølge Lindstad får de operative en 

meget god hverdag på jobb når de skal 


natt OG DaG. – Dette er utvilsomt som natt 

og dag. Jeg er veldig fornøyd med alt, sier Egil 

Pettersen 

ut på oppdrag. Det er bare å gå fra sitt 

eget personlige gittergarderobeskap, via 

våpenrommet og rett ut i garasjen. 

– Dette er utvilsomt som natt og dag. 

Jeg er veldig fornøyd med alt, sier Egil 

Pettersen, som jobber ved ordensavdelingen 

i distriktet. 

FleksIbel skytebane 

Det nye politibygget har også fått plass til 

en skytebane. Og det ikke en hvilken som 

helst bane det er snakk om. Her er det 

tydeligvis tenkt i flere «baner» og tjenestebiler 

kan kjøre direkte inn på skytebanen 

for at treningsforholdene skal bli så 

reelle som mulig. I tillegg er det også lagt 

opp til at skytebanen kan bli benyttet som 

en treningssal for arrestasjonsteknikk.

– Dette er både en skytebane og en 

bane vi kan drive taktisk trening på. 

Fleksibilitet har vært et stikkord for oss, 

sier stasjonssjef ved Bærum politistasjon, 

Per Christian Ottesen. 

Ifølge Lindstad er den nye skytebanen 

nesten større enn garasjeanlegget i det 

gamle politihuset. 

FORnøyD publIkum 

Torgeir Lindstad er ikke i tvil om at 

publikum vil merke at Asker og Bærum 

politidistrikt har fått nye lokaler. 

– Publikum vil få fornøyde politifolk 

som igjen vil bety økt politiproduksjon, 

sier Lindstad. 

Timingen ved å flytte inn i et nytt 

politihus, er nesten optimal. Men som 

Lindstad sier: 

– Vi merker at det er en politikrise i 

Norge. Hadde det ikke vært for det, 

ville vi fått en enda større «boost» ved 

innflyttingen. Nå drukner dessverre litt 

av positiviteten i den pågående fastlåste 

situasjonen i politiet. Vi ser at den ekstra 

motivasjonen som har vært i politiet over 

lang tid, nå er borte, sier Lindstad og 

legger til: 

– Men vi gjør alt hva vi kan for å skape 

en glede og entusiasme ved å flytte inn i 

nye lokaler og bruker dette for alt det er 

verdt. 

mODeRne CelleR. Her vil til og med fangene 

«trives». 

Rene bIleR. Det skal ikke stå på utstyret 

ved det nye politihuset i Asker og bærum 

politidistrikt. 

DesIGn. Hvor har det blitt av den svarte 

skinnsofaen på piketten? 

et løFt 

Politimester Torodd Veiding legger ikke 

skjul på at han er veldig stolt over å ha 

flyttet inn i det mange mener er Norges 

flotteste politibygg. Ifølge politimesteren 

har innspillene fra de operative betydd 

mye i prosessen, og mange av forslagene 

har blitt lyttet til. 

– Jeg er overbevist om at innsatsen til 

de operative vil bli bedre enn det den var 

i det gamle bygget. Forholdene er lagt 

langt bedre til rette her enn tidligere, sier 

Veiding. 

En av de støre overgangene fra det 

gamle bygget, er at de aller fleste ansatte 

nå vil sitte i åpne landskap. Etter bare 

noen uker i nye lokaler, har flesteparten 

funnet seg til rette. 

M A I 0 5 | 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 2 7

HMS 

RESULtatEt. Slik så bilen til Frode 

Gudbrandsen ut etter uhellet. 

Foto | privat 

HUNDEFØRERE 

FORSKJELLSBEHANDLES 

Hundefører Frode gudbrandsen kræsjet privatbilen på vei hjem fra skytetrening, men må betale regningen 

selv. For ett år siden opplevde trond akre nøyaktige det samme, men da stilte politidistriktet opp. 

De to ulykkesfuglene har i utgangspunktet 

gjort nøyaktig det samme – kræsjet 

sin private bil mens de er på tjeneste. 

Men nå kommer det frem at det er tydelig 

forskjellsbehandling fra politidistrikt 

til politidistrikt. 

For mens Sogn og Fjordane steppet 

inn og tok regningen til Trond Akre, må 

Frode Gudbrandsen i Troms politidistrikt 

belage seg på å betale selv. 

oppgitt og matt 

Gudbrandsen har fått avslag på sin klage 

både fra politimester Truls Fyhn og fra 

Politidirektoratet. 

I et eget skriv til politimesteren i 

Troms, skriver Gudbrandsen følgende: 

– Grunnen til at jeg brukte privatbilen 

denne dagen var at jeg hadde med mine 


to tjenestehunder på jobben. Hundebilen 

var ikke ledig. (…) Da dagen var omme 

kjørte jeg ned fra skytebanen. Veien 

er ganske bratt med vekslende grus og 

is. I tilknytning til veien er det en dom. 

Denne bommen har aldri vært i bruk, 

heller ikke denne dagen. Ifølge våre 

skyte instruktører har denne bommen 

aldri tidligere vært i bruk når politiet har 

lånt banen. Mens vi var oppe på skytebanen 

har noen lukket denne bommen. 

Når jeg da kommer kjørende nedover er 

sollyset skjemmende, bommen grå med 

havet i bakgrunnen, noe som medfører at 

jeg ikke ser bommen før det er for sent. 

Farten var ikke stor, men grus og is gjør 

sitt til at jeg sklir pent inn i bommen med 

panser og frontrute. 


Gudbrandsen avslutter brevet med å si 

at han håper dette er noe som stasjonen 

vil dekke da skaden skjedde mens han 

var i tjeneste. 

Drømmen hans ble ikke tatt til 

følge av verken Truls Fyhn eller i 

Politi direktoratet. 

– Vi har hatt en uskreven regel i distriktet 

at vi som hundefolk stiller med 

privatbil i tjenesten. Tilbakemeldingen 

vi har fått er at det ikke er noe problem. 

Men hva skjer når uhellet er ute? Da blir 

alt vanskelig. Jeg blir oppgitt og matt av 

det hele og føler meg mistenkeliggjort 

fordi jeg var så uheldig å kræsje bilen 

i tjeneste, sier Frode Gudbrandsen, og 

legger til:

– Etter det som nå har skjedd, kommer 

jeg ikke til å benytte meg av privatbil i 

tjenesten mer. 

pF REagERER 

Lokallagsleder i PF Troms, Per Øyvind 

Skogmo, stiller seg helt uforstående til 

måten Frode Gudbrandsen har blitt 

behandlet på i denne saken. 

– PF mener at det vesentligste i denne 

saken er om Gudbrandsens privatbil ble 

brukt i tjeneste eller i privat bruk. I dette 

tilfellet er det ikke tvil. Det var ingen 

andre tilgjengelig hundebiler og dermed 

hadde ikke Gudbrandsen noe annet 

alternativ enn å kjøre sin private bil. At 

han skal bli straffet for dette, er for meg 

helt utrolig, sier Per Øyvind Skogmo, og 

legger til: 

– Det er i tillegg vanlig praksis at 

hunde førerne bruker sin privatbil i tjenesten. 

Det skjer både på utrykning hjemmefra 

på oppdrag, og også i forbindelse med 

trening i arbeidstiden. For PF fremstår det 

som åpenbart at Gudbrandsens kjøring 

var i tjeneste, og at hans privatbil må anses 

som tjenestebil i dette tilfellet. Hadde 

det vært noen forskjell om han hadde 

kjørt i bommen med politiets hundebil? 

Skogmo har forespurt stasjonssjef Kurt 

Pettersen, og heller ikke han har hørt om 

tilfeller hvor noen tjenestemenn har blitt 

belastet for skader de har påført politidistriktets 

biler, selv om uaktsomhet har 

ligget til grunn for skadene. 

KLaRt LovvERK 

I Statens personalhåndbok står det 

følgende: 

Erstatning kan etter søknad gis ved 

skade på eller tap av private eiendeler 

når skaden/tapet har skjedd i tilknytning 

til tjenesten ved tyveri, innbrudd, naturskade 

og lignende. 

I departementets kommentar heter det 

videre: 

« Det har i enkelte tilfeller vært reist 

spørsmål om erstatning for skade på bil 

som er skjedd når bilen har vært benyttet 

på tjenestereiser. FADs praksis i slike 

saker har vært: Den private bilen må ha 

vært benyttet etter samtykke eller på 

oppfordring fra virksomheten. Dersom 

bilen har vært benyttet bare fordi det har 

vært ansett mest praktisk, har erstatning 

ikke vært gitt. Erstatning i bilskadetilfellene 

har vært gitt for å dekke enten 

summen av egenandel og bonustap, eller 

det som koster for å reparere skaden. Det 

rimeligste av disse alternativene velges.» 

– Jeg ser ingen grunn til at Troms politidistrikt 

skal ha noen annen fortolkning 

Frode Gudbrandsen kommer ikke til 

å benytte seg av privatbil i tjenesten 

mer. 

Foto | privat 

av dette enn departementet i slike saker. 

Hvis hundeførerne ikke har samme vern 

ved transport av hunder i tjenesten i sin 

private bil som de har i den uniformerte 

hundebilen, så sier det seg selv at de løper 

en betydelig risiko ved å fortsette med 

dagens ordning, hvor de ofte stiller med 

sine privatbiler i tjeneste, sier Skogmo. 

Politidirektoratet på sin side avslår 

klagen til Gudbrandsen med følgende 

begrunnelse: 

– Politidirektoratet bemerker at da 

skaden oppsto i forbindelse med det 

som må betegnes om en ordinær transport, 

kan ikke direktoratet se at det er 

grunnlag for at de offentlige skal dekke 

de utgifter klager ble påført i forbindelse 

med trafikkuhellet. Direktoratet trenger 

etter dette ikke ta stilling til hvorvidt 

klager opptrådte uaktsomt. 

PF sentralt har hatt et møte med 

juridisk seksjon i POD, hvor de opprettholder 

sin behandling og sier at vedtaket 

er endelig og ikke kan påklages. PF har 

bestemt seg for å anke avgjørelsen inn til 

Justisdepartementet. I tillegg vil det bli 

sendt ut en orientering om hendelsen i 

Troms og følgende av denne, så får selv 

PFmedlemmene avgjøre om de fortsatt 

vil stille sin private bil tilgjengelig for 

staten. 

PS. Ifølge Frode Gudbrandsen har avdelingssjefen 

på ordensseksjonen, i etterkant 

av uhellet godkjent bruken av sivil bil 

til tjeneste fordi det ikke var andre 

tilgjenge lige biler. 

SpESiaLENHEtEN 

UNDER LUpEN 

Utvalg foreslår tiltak for å 

bedre tilliten til polititilsyn. 

Professor Eva Finstad ved Universitetet 

i Oslo la på vegne av et regjeringsoppnevnt 

utvalg 12. mai frem en 

rekke tiltak for å bedre tilliten til etterforskningen 

av polititjenestemenn. 

Utvalget påpeker at toinstans ordningen 

for behandling av anmeldelser og 

klager på polititjenestemenn er uklar 

både for publikum og politiet, og at 

klagebehandlingen i politidistriktene 

varierer i stor grad. 

Regjeringen skal dermed behandle 

forslag som i praksis tilsier at 

Spesialenheten må tilføres betydelige 

ressurser hvis tilliten til etterforsking 

og kontroll av politiet skal styrkes. 

Samtidig fremhevet Finstad på pressekonferansen 

behovet for å styrke 

rettssikkerheten for både publikum 

og politiets tjenestemenn i saker som 

enten er klager eller anmeldelser. 

Politiforum vil i juniutgaven ha en 

bredere presentasjon av forslagene 

og konsekvensene. Selve utvalgsrapporten 

finnes i NOU 2009:12. Et 

ansvarlig politi. 

M A I 0 5 | 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 2 9

BEMANNINGSSITUASJONEN 

– Politiet mister fullste 

Politiets utlendingsenhet har i flere måneder benyttet seg av vikarbyrået Adecco når de skal 

bekle politistillinger, ifølge hovedtillitsvalgt Odd Asbjørn Johansen i PU. 

Politiforum kan i dette nummeret avsløre 

at Politiets utlendingsenhet (PU), har 

benyttet seg av vikarbyrået Adecco når 

de skal ansette folk til å gjøre politifaglige 

oppgaver. Dette har ført til misstemning 

og usikkerhet innad i organisasjonen. 

Dårligere kvalitet 

Ifølge hovedtillitsvalgt Odd Asbjørn 

Johansen ved PU er vikarene fra Adecco 

personer som ikke har gjennomgått sikkerhetsopplæring, 

straffeprosessloven, 

straffeloven, lover/instrukser som gjelder 

for politiet og ansatte i politiet og bruk av 

tolk. Vikarene blir satt til å utføre fingeravtrykk, 

fotografering og asyl registrering 

(ikke intervjuer). 

Den eneste opplæringen de har gjennomgått 

i PU, ifølge Johansen, er det 

såkalte «DUF-kurs» på tre dager som i 

all hovedsak er et rent datateknisk kurs 

som omhandler generell innføring i hvordan 

man legger inn «navn og nummer» i 

politiets systemer. I tillegg har de skrevet 


under på en taushetserklæring og en 

IKT-instruks. 

– Disse vikarene utfører registrering av 

asylsøkere på lik linje med politiutdannede 

(bortsett fra ransaking). Politiet 

mister fullstendig kontrollen på hvem 

som blir avhørt og hvem som blir registrert. 

Dessuten er det mange som setter 

spørsmålstegn ved den faglige kvaliteten 

på det arbeidet som blir gjort, sier tillitsvalgt 

og lokallagsleder ved Politiets 

utlendingsenhet, Odd Asbjørn Johansen 

og legger til. 

– Jeg stiller meg spørsmålet; hvor 

viktig er denne jobben for PU når de 

velger en løsning med vikarer fra et 

vikarbyrå. Dette har vært politioppgaver 

i mange år og viktig med tanke på den 

videre etterforskningen. Nå mister vi den 

kontinuiteten vi har hatt over tid. 

De seks vikarene fra Adecco er nå leid 

inn som midlertidige konsulenter i PU. 

Fire av de seks er innstilt til faste stillinger 

i PU. 


Førstelinjeprosjektet 

I disse dager skal et rundskriv i regi av 

UDI ut på høring hvor hovedtema er 

behandling av søknader om oppholds- og 

arbeidstillatelser og statsborgerskap, som 

foreslås overført til fra nettopp politiet til 

UDI, også kalt «Førstelinjeprosjektet». 

Det mange nå spør seg om, er om dette 

bare er et ledd i prosessen med å fjerne 

hele «utlendingsbiten» fra politiet. Men 

akkurat det avkrefter politidirektør 

Ingelin Killengreen. 

– Vi ønsker å styrke politiet på politimessige 

oppgaver. Registrering, identifisering 

og uttransporteringer skal være 

politioppgaver, også i fremtiden. Det vi 

har sett over tid, er at politiet har utført 

oppgaver for andre nærmest «gratis». 

Jeg mener det er feil bruk av politiets ressurser 

å bruke politifolk til oppgaver som 

er utenfor politiets primærfunksjoner: 

kriminalitetsbekjempelse og kriminalitetsforebygging, 

sier Ingelin Killengreen. 

Politiforum kjenner til at mange 

i politiet er redd for at etaten nå

viktig? – Jeg stiller meg spørsmålet; hvor viktig er 

denne jobben for PU når de velger en løsning med 

vikarer fra et vikarbyrå, sier Odd Asbjørn Johansen. 

ndig kontrollen 

tappes for kompetanse innenfor dette 

arbeidsområd et som igjen vil føre til 

politiet mister kontroll. 

– Det jeg kan si er at vi har konstatert 

mye dobbeltbehandling noe som selvsagt 

er lite rasjonelt. 

Politiforum kjenner til at UDI ikke 

er spesielt begeistret over å ta over oppgaver 

politiet gjør i dag fordi de allerede 

er sprengt på kapasitet. 

samarbeiD 

I rapporten «Førstelinjeprosjektet», 

kommer det frem at Arbeids- og inkluderingsdepartementet 

har i samråd med 

Utenriksdepartementet og Justis de p artementet 

bedt UDI lede arbeidet med en 

gjennomgang av ansvars- og oppgavedelingen 

i utlendingsforvaltningen. Dette 

har vært et felles prosjekt mellom UDI, 

Politidirektoratet og Utenrikstjenesten/ 

UD. I tillegg har prosjektet hatt et nært 

samarbeid med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 

og Utlendingsnemnda. 

Fra prosjektet foreslås det at politiets 

oppgaver i forbindelse med behandling 

av søknader om oppholds- og arbeidstillatelser 

og statsborgerskap, overføres til 

UDI. Politimessige oppgaver knyttet til 

utlendingsfeltet blir imidlertid fortsatt 

liggende i politiet. Blant annet foreslås 

det at dagens ansvars- og oppgavedeling 

mellom politiet og UDI i det alt vesentlige 

videreføres når det gjelder behandling av 

asylsaker. 

– økt eFFektivitet 

Videre i rapporten foreslås det at UDI 

bygger opp en ny regionalisert førstelinje 

for behandling av de overførte sakene 

samtidig som noe av kapasiteten og 

kompetansen hos UDI sentralt overføres 

til førstelinjen slik at flere beslutninger 

kan tas der. Man ønsker også å bygge 

opp en differensiert førstelinje utenfor 

Norge slik at enkelte utenriksstasjoner 

fatter vedtak i flere typer saker. 

– Det har vært et overordnet mål for 

prosjektet å legge til rette for økt effektivitet, 

raskere saksbehandling, bedre 

service i utlendingsforvaltningen og 

samtidig sikre tilfredsstillende kvalitet. 

Prosjektets mandat har vært å vurdere 

og å foreslå hvilke av dagens oppgaver 

knyttet til søknadsbehandlingen som 

bør ligge i henholdsvis UDI, politiet og 

ved utenriksstasjonene, sier Arbeids- og 

inkluderingsminister Dag Terje Andersen 

i en pressemelding. 

skrYter av 

aDeCCo-vikarene 

sjef for politiets utlendingsenhet, 

ingrid Wirum, avkrefter 

at bruken av adecco har 

ført til dårligere kvalitet på 

arbeidet pU utfører. 

– Hvorfor benytter PU seg 

av Adecco når dere skal besitte 

politistillinger? 

– Vi er i disse dager i ferd med å 

øke vår faste bemanning. Rekrutteringsprosesser 

tar erfaringsmessig 

noe tid. Det har i den senere tid vært 

en stor økning i antall asylsøkere og 

vi har derfor hatt et akutt behov for 

å styrke vår bemanning. Dette for 

å verne våre ansatte mot for høyt 

arbeidspress og sikre at den enkelte 

asylsøker får en verdig og god 

behandling. Det var i denne situasjonen 

hensiktsmessig å ta kontakt 

med vikarbyrå som raskt kunne tilby 

høyt kvalifisert personell med høyere 

utdanning og gode språkkunnskaper. 

PU er et forvaltningsorgan og vi utfører 

både kvalifisert sivilt personell og 

politiutdannet personell oppgaver 

knyttet til registrering, identitetsundersøkelser 

og uttransporter. Vikarene 

har ikke utført oppgaver som krever 

politimyndighet, svarer Ingrid Wirum. 

– Ankomstregistrering er en av våre 

viktigste oppgaver. Bruken av vikarer 

var nettopp en løsning vi fant nødvendig 

for å sikre nok personell til å 

kunne utføre denne jobben i henhold 

til de krav vi stiller til vår oppgaveutførelse. 

Samtlige av vikarene fikk 

i forkant tilsvarende opplæring og 

oppfølging som våre nyansatte får, 

sier Wirum, som understreker at de i 

ettertid ikke har mottatt noen negative 

tilbakemeldinger fra fagorganisasjonene 

på at PU har benyttet Adecco. 

– Vikarene er ikke brukt til å utføre 

politioppgaver. De har utført oppgaver 

på linje med øvrige sivilt ansatte i 

PU. Registrering av asylsøkere er en av 

oppgavene hvor det har vist seg nyttig 

å ha personell med både politibakgrunn 

og annen relevant bakgrunn. 

Alle vikarene hadde høy kompetanse 

og har gjort en veldig god jobb. • PU 

bruker ikke Adecco-vikarer lenger til 

registrering av asylskøkere. 

M A I 0 5 | 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 3 1

FAGARTIKKEL 

ER MANGLENDE 

VANDELSKONTROLL 

EN SIKKERHETSRISIKO 

I POLITIDISTRIKTENE? 

Er det en sikkerhetsrisiko at politidistriktene ikke har noe 

hjemmel til vandelskontroll av eksterne aktører på lik linje 

med personer som ansettes i politiet? 

stein A halvorsen, 

sikkerhetsleder, 

Oslo politidistrikt 

Politiet i dag har ingen lovhjemmel eller 

hjemmel i forskrift til utferdigelse av politiattest 

eller til vandelskontroll av personer 

utenfor egen etat som skal utføre de 

tjenester politiet etterspør. Politiloven tar 

utgangspunkt i plettfri vandel for dem 

som skal ansettes i politiet, og etter Straffe - 

registreringsforskriften er det ikke anledning 

til vandelskontroll. Unntaket i så 

måte er Sikkerhetsloven, kapittel 6 og 

forskrift om personellsikkerhet som regulerer 

gjennomføringen av personkontroll 

og prosessen med sikkerhetsklarering av 

personer som skal gis tilgang til sikkerhetsgradert 

informasjon. 

Som hovedregel kan det bare utstedes 

politiattest når det i lov eller med klar 

hjemmel i lov er fastsatt at en person 

må godgjøre at han har ført en hederlig 

vandel, er ustraffet eller lignende, jf. 

strafferegistreringsforskriften § 12 nr. 1. 

Sikkerhetsloven kapittel 6 og forskrift 

om personellsikkerhet regulerer 

gjennomføringen av personkontroll. 

Personkontroll og sikkerhetsklarering 


skal gjennomføres når en person vil få 

tilgang til skjermverdig informasjon som 

er sikkerhetsgradert KONFIDENSIELT 

eller høyere. 

Politiets Data- og materielltjeneste 

(PDMT) har på sin side en spesialtillatelse, 

gitt av Justisdepartementet i rundskriv 

G-49/2000 (8.mai 2000) «utferdigelse 

av politiattest til annet bruk enn for 

strafferettspleien-Politiets datatjeneste». 

I rundskrivet kan PDMT stille krav 

om politiattest ved «innbeordringer, 

engasjementer og antagelse av vikarer 

samt eksterne leverandører, konsulenter 

og innleide vikarer». Forutsetningen er 

riktignok at vedkommende personer vil 

få tilgang til politiets registre uten at det 

stilles krav om autorisasjon. 

Det er ulik praksis i dag for hvordan 

politidistriktene håndterer adgangen for 

ikke-ansatte som skal utføre en tjeneste 

for oss. Enkelte politidistrikt benytter 

nok muligheten til en intern vandelssjekk 

gjennom politiets datasystemer. 

Noen politidistrikt benytter seg også av 

et samtykke fra ikke-ansatte før en eventuell 

intern vandelssjekk av personen det 

gjelder. 

Når sikkerheteN er viktigst 

I Politidirektoratets høringssvar til NOU 

2006:6, Når sikkerheten er viktigst, tok 

Politidirektoratet opp behov for en 

lempeligere personkontroll i form av en 

vandelskontroll etter Politiloven. Oslo 

politidistrikt foreslo blant annet i sitt 

høringssvar til Politidirektoratet at det 

var et sterkt behov for utvidet adgang til 

identitets -/vandelskontroll i tilfeller der 

det ikke er krav til sikkerhetsklarering 

etter Sikkerhetsloven. 

Politidirektoratet skriver videre i et 

brev til Justisdepartementet 

(brev 21.9.06) 

«Direktoratet ser et helt klart behov 

for å innhente politiattest/foreta 

vandelskontroll av personer som skal 

utføre oppdrag eller tjenester for politiet. 

Vi ber derfor om at departementet 

vurderer å endre politilovens § 18 slik 

at denne også favner personer som 

ikke er til satt i, men likevel skal utføre 

arbeid for politiet». 

Justisdepartementet har til nå ikke gitt 

noen tilbakemelding på hvorvidt de har 

startet på en lovendring som kan gi hjemmel 

til identitets -/vandelskontroll.

iNgeN hjemmel fOr å utstede 

pOlitiAttest 

Det er fastslått at det foreligger ingen 

hjemmel til å utstede politiattest til 

personer som skal gjøre tjeneste for 

politiet uten å være ansatt i etaten. 

Politidirektoratet kan derimot i medhold 

av strafferegistreringsforskriften gi samtykke 

til utferdigelse av politiattest for 

personer som skal utføre de tjenester som 

politiet etterspør. 

I forbindelse med søknad om vandelskontroll 

til Politidirektoratet er de 

imidlertid 

«meget tilbakeholdne med, i medhold 

av strafferegistreringsforskriften § 12 

nr. 5, å åpne for adgang til å rekvirere 

politiattester utenom de lovbestemte 

tilfeller. Dette er i overensstemmelse 

med klare anvisninger i lovens 

forarbeider». 

Hadde Justisdepartementet imidlertid 

gitt tilbakemelding på at de ville sette i 

gang arbeidet med en lovhjemmel, hadde 

Politidirektoratet kunne gitt en slik 

tillatelse. 

Sikkerhetsklarering etter Sikkerhetsloven 

kan som tidligere nevnt iverksettes 

kun hvis enkeltpersoner vil kunne få 

tilgang til gradert informasjon, selv om 

de i prinsippet ikke skal autoriseres for 

tilgang. Det er tvilsomt om den generelle 

adgangen til politidistriktet for personer 

utenfor egen etat får tilgang til eller har 

behov for gradert informasjon i den grad 

Sikkerhetsloven krever. 

En intern vandelssjekk gjennom politiets 

dataregistre for eksterne aktører som 

utfører tjenester for politiet, kan også 

være i strid med EMK artikkel 8. Det viser 

blant annet utdrag fra Høyesterettsdom 

Rt-2001-428 som omhandler dette. 

Strafferegisteret inneholder sensitive 

personopplysninger, og det kan ikke 

være tvil om at innhenting og formidling 

av opplysninger fra strafferegisteret må 

anses som et inngrep i retten til respekt 

for privatlivet. Dom av Den europeiske 

menneskerettsdomstol 25. februar 1987 

tolker det samme i saken Leander mot 

Sverige. 

pOlitiAttest gir iNgeN gArANtier 

En (blank uttømmende) plettfri politiattest 

er ikke garanti for at en person 

ikke driver eller har drevet med kriminalitet. 

Hensikten med attestene er å 

forebygge nye straffbare handlinger, samt 

å få kjennskap til søkerens egenskaper 

(væremåte) som person. Politiattesten gir 

heller ingen garantier om at en person i 

fremtiden vil oppføre seg lovlydig. 

Sikkerhetslovens bestemmelser kommer 

normalt ikke til anvendelse da vedkommende 

utenfor egen etat ikke skal ha 

tilgang til sikkerhetsgradert informasjon 

for å utføre sitt arbeid. Prosessen rundt 

sikkerhetsklarering er også omstendelig, 

tar for lang tid og er ikke spesielt egnet 

til formålet/hensikten som angitt, nemlig 

å kontrollere en persons vandel, forebygge 

nye straffbare handlinger, samt å 

få kjennskap til søkerens egenskaper 

(væremåte) som person. 

Det er også dokumentert gjennom 

denne artikkelen at intern vandelssjekk 

gjennom politiets datasystemer kan være 

i strid mot EMK artikkel 8. 

Dersom vedkommende ikke skal 

ansettes i politidistriktet skulle det derfor 

som minimum vært gitt anledning til 

vandelskontroll av eksterne personer 

som skal gjøre en tjeneste for politiet. 

I særtilfeller kan sikkerhetsklarering 

benyttes. Forutsetningen må imidlertid 

være at vedkommende får tilgang til eller 

har behov for gradert informasjon i sitt 

arbeid. 


illustrasjon | Istockphoto/upstruct berlin oslo as

C 

M 

Y 

CM 

MY 

CY 

CMY 

K 

Agder politidistrikt omfattar Aust- og Vest-Agder fylke (med unntak av Sirdal). Administrasjon, operasjonssentral og hovudarrest er i 

Kristiansand. Politidistriktet har for tida 9 geografiske og 4 funksjonelle driftseiningar. Det er i alt 27 geografiske tenestestader. 

Det er ca 650 tilsette i politidistriktet. 

Lyst til å jobbe i Setesdal? 

Setesdal driftseining har fire lensmannsdistrikt som 

omfattar kommunane Bykle, Valle, Bygland, Evje og 

Hornnes samt Åseral. Her er kort veg til fantastiske 

naturopplevingar både sommer og vinter med gode 

muligheter for jakt, fiske og friluftsliv. 

Det er ledig fast stilling som politibetjent 1 – 3 

(sko 1458/1460/1462), for tida Evje og Hornnes 

lensmannskontor. Den som vert tilsett, kan måtte 

pårekne og gjere teneste på andre tenestestader i 

driftseininga. I samsvar med lønspolitisk handlingsplan 

for Agder politidistrikt vil det bli vurdert eit lønstillegg 

for den som får stillinga. 

Nærare opplysingar om stillinga kan rettas til driftsleiar 

Sigurd Langeid, Bygland lensmannskontor, tlf. 37 93 

46 00 eller 911 66972. 

phs_trykk.pdf 1 12.05.09 09.41 

For full utlysningstekst og elektronisk søknad, 

se http://politiagd.easycruit.com. 

Søknadsfrist: 05.06.2009 

Ann_Agder.indd 1 11.05.09 15.49 

Politihøgskolen er den sentrale utdanningsinstitusjonen for politi- og 

lensmannsetaten med eget styre som øverste organ. Politihøgskolen 

er underlagt Politidirektoratet og har til oppgave å: 

• Tilby bachelorutdanning for tjeneste i Politi- og lensmannsetaten 

• Gi etter- og videreutdanning, inklusive Masterutdanning innen 

høgskolens fagområde 

• Drive forsknings- og utviklingsarbeid 

• Drive opplysningsvirksomhet innen høgskolens fagområder 

POLITIHØGSKOLEN HAR LEDIGE STILLINGER: 

Avdeling Bodø: 

1 stilling som Politioverbetjent – Politifaglærer - Arrestasjonsteknikk 

Avdeling for Etter- og videreutdanning: 

3 stillinger som Politioverbetjent – Operativ instruktør 

Bacheloravdelingen Oslo: 

2 stillinger som Politioverbetjent – Politifaglærer - Kriminalteknikk 

Søknadsfrist 

27. mai 2009 

For fullstendige annonsetekster samt for å registrere søknad og CV må du gå inn på www.phs.no

UTRYKNINGSPOLITIET SØKER NYE 

MEDARBEIDERE TIL POLITITJENESTE PÅ VEI 

Fra nyttår 2010 avslutter flere av våre gode medarbeidere tjeneste i Utrykningspolitiet (UP), og vi skal rekruttere 

nye medarbeidere til ledige stillinger i alle UP-distriktene. Er du motivert for polititjeneste på vei i et godt 

arbeidsmiljø, ønsker vi at du søker tjeneste hos oss. Våre hovedoppgaver er: 

Trafikksikkerhet 

Vår hovedoppgave er å øke sikkerheten i trafikken. 

Du vil arbeide sammen med kolleger med høy kompetanse, 

og du kan bidra til fag- og metodeutvikling innenfor 

trafikktjenesten. 

Kriminalitetsbekjempelse 

UP bidrar i den generelle kriminalitetsbekjempelsen, 

og kontrollerer flere kjøretøy og personer som kan mistenkes 

for transport av narkotika og tyvgods. Vi har etterretningspatruljer 

i hvert UP-distrikt, og to av distriktene 

har hundetjeneste (narkotika). 

Bistand- og beredskap 

UP er en viktig bistands- og beredskapsressurs for politidistrikt 

og særorgan ved behov for ekstraordinær politiinnsats. 

Bistandsoppdrag for lengre eller kortere perioder 

må påregnes. UP har ansvaret for Politireserven, som er 

politiets nasjonale forsterkningsressurs. 

UP benytter egne mannskaper med nødvendig kompetanse 

som instruktører både internt og eksternt. Planmessig 

tjeneste kan avtales i samarbeid med politidistriktet innfor 

trafikk og etterretning. 

Vi søker godt motiverte medarbeidere med bred kompetanse 

og representativ kjønns- og alderssammensetning. 

Fullstendig utlysning med krav til søkere, kriterier for utvelgelse og tjenestetidens lengde, samt elektronisk søknadsskjema 

finner du på våre internettsider. 

Søknadsfristen er 31.august 2009. www.politi.no/up

Kripos – Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet 

2 politioverbetjenter, Datakrimetterforskning – Datakrimavdelingen 

Datakrimavdelingen ved Kripos etterforsker alvorlig datakriminalitet, ofte med internasjonale forgreininger og krevende bevissikring. 

Etterforskningen skjer i samarbeid mellom politi, teknologer, jurister og andre. I tillegg bistår enheten politidistriktene 

med utnyttelse av elektroniske spor og etterforskning på Internett. Fremover vil metodeutvikling og kompetanseoverføring til 

lokalt politi bli sentrale oppgaver. 

Hovedarbeidsoppgaven er å etterforske datakriminalitet. I tillegg vil de som ansettes bidra med kompetanseoverføring til lokalt 

politi og delta i ulike prosjekter innenfor fagområdet. Vedkommende må regne med å delta i nasjonale og internasjonale fora 

innen fagfeltet. 

Arbeidsoppgaver: 

• lede eller delta i etterforskningen av seksjonens saker 

• lede eller delta i relevante arbeidsgrupper, prosjekter og møter 

• etablere og vedlikeholde kontakt med internasjonale samarbeidspartnere 

• bidra i arbeidet med metodeutvikling innen fagfeltet 

• bidra med kompetanseformidling innen fagfeltet 

Kvalifikasjoner: 

• eksamen fra Politi(høg)skolen 

• bred erfaring fra etterforskning eller erfaring fra arbeid med datakriminalitet/elektroniske spor 

• gode kunnskaper om straffesaksarbeid 

• god skriftlig og muntlig fremstillingsevne i norsk 

• gode engelskkunnskaper 

Ønskelige krav: 

• erfaring/kompetanse i ledelse av store/kompliserte saker 

• erfaring fra arbeid med datakriminalitet eller etterforskning på Internett 

• erfaring fra team- og prosjektarbeid 

• interesse for datateknologi 

Vi tilbyr: 

• en fast stilling og en fast/vikariat stilling som politioverbetjent, stillingskode 0287, ltr. 55–63 (kr 420 800-487 100) 

• medlemskap i Statens Pensjonskasse 

• fleksible arbeidstidsordninger 

• et hyggelig miljø med varierte og utfordrende arbeidsoppgaver, samt gode utviklingsmuligheter 

For spørsmål til stillingene kontakt seksjonsleder Berit Børset Solstad, telefon 23 20 82 72. 

Ytterligere opplysninger om stillingene finner du på www.politi.no under Kripos «ledige stillinger». 

Brynsalléen 6

– 

LIKESTILLING 

LIKESTILLING BORTE FRA DEN 

POLITISKE AGENDAEN 

12 av landets 27 politidistrikter har ikke kvinnelige UEH-mannskaper. – Skremmende lavt, 

mener likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås. 



Illustrasjonsfoto | Thomas Berg

– Det er ille når politi-Norge ikke 

klarer å få flere en 47 kvinner ut i utrykningsenheten 

(UEH red. anm.). Det overrasker 

meg at vi ikke kommet lenger på 

denne fronten. 

Det sier leder for likestillingsutvalget 

i Politiets Fellesforbund, Merete 

Kvaal Marthinsen. Hun får ikke overraskende 

støtte av Likestillings- og 

diskrimineringsombudet. 

En ny undersøkelse viser at av landets 

782 UEH-mannskaper, er det bare 47 

som er kvinner. 

«Verstingdistriktene» er Romerike, 

Hedmark, Gudbrandsdal, Vestoppland, 

Nordre Buskerud, Sogn og Fjordane, 

Sunnmøre, Helgeland, Salten, 

Hålogaland, Vest-Finnmark og Øst- 

Finnmark som alle står uten kvinnelige 

UEH-mannskaper. 

Under Unio sin likestillingskonferanse 

tidligere i vinter uttalte politisk redaktør 

i Dagbladet, Marie Simonsen, at likestilling 

er totalt borte fra den politiske 

agendaen. 

SEkS proSEnt 

Totalt utgjør den kvinnelige UEH-andelen 

i politiet seks prosent. Til sammenligning 

viser årets søkertall ved Politihøgskolen 

en prosentandel på 38,7 prosent kvinner. 

Likestillingsombud Beate Gangås liker 

ikke utviklingen. 

– Hva synes du om at 12 av landets 

27 politidistrikter har ikke kvinnelige 

UEH-mannskaper? 

– Det er for dårlig og står ikke i forhold 

til det totale antall kvinner som 

uteksamineres fra Politihøgskolen. UEH 

består altså av 94 prosent menn. Det 

store spørsmålet er om politiet rekrutterer 

de beste til stillingen dersom de i 

så liten utstrekning rekrutterer kvinner. 

Hvilke kvalifikasjoner er viktige? Hva 

legges det vekt på ved tilsetting? Hvem 

er det som søker? Hvordan lyder utlysningsteksten, 

spør Beate Gangås. 

Et av politidistriktene som ikke 

har kvinner i UEH er Nordre 

Buskerud. Gangås har sett nærmere 

på en stillingsannonse som lå ute 

på nettet. Der kom følgende frem: 

«Det lyses ledig en politiførstebetjentstilling 

som er plassert ved Ordensavsnittet 

som innsatsleder. Politistasjonen har fem 

vaktlag à fire mann på ordensavsnittet». 

mISFornøYD. Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås liker ikke 

utviklingen at det så få kvinner i UEH. Foto | Bente Bjercke 

– Oppgavene beskrives på en slik 

måte at det er logisk at det stilles krav 

om at søker skal ha evne til å lede og 

samarbeide i den daglige tjeneste og 

under skarpe oppdrag, solid erfaring 

fra operativ tjeneste/ordenstjeneste og 

etterforskningserfaring i tillegg til evne 

til å veilede og interesse i egenutvikling 

og å øke egen kompetanse. Av utdanning 

kreves blant annet UEH-utdanning. Det 

betyr at for noen lederstillinger i politiet 

er dette viktig, påpeker Gangås. 

FlErE SpørSmålStEGn 

– Hva synes du om at det ikke er en 

eneste kvinne i beredskapstroppen? 

– Jeg mener at beredskapstroppen 

åpenbart bør rekruttere de beste blant 

både menn og kvinner. Jeg vet det har 

vært dyktige kvinnelige søkere, men 

problemet er vel at det stilles de samme 

fysiske krav som til menn, og meg 

bekjent er det spesielt en av øvelsene som 

gjør at kvinnene ryker ut. Da kommer de 

ikke videre til de andre psykiske testene. 

Er man virkelig sikker på at de beste 

for oppgavene i beredskapstroppen da 

rekrutteres? Og er viljen til å rekruttere 

kvinner egentlig til stede selv om det formelt 

åpnes for det? 

– Er kvinner velkommen i UEH slik du 

ser det? 

– Det er ikke lett å svare på. I motsetning 

til beredskapstroppen så er det 

rekruttert kvinner til UEH, selv om det 

er for få. Uansett er det viktig å huske 

på at rekruttering av kvinner ikke skjer 

av seg selv. Politiet må sette seg klare 

mål og finne tiltak som bidrar til å nå 

målene. Kanskje skal det benyttes andre 

virkemidler enn de som er vanlige for å 

rekruttere menn. Det må tas høyde for 

dette når annonsetekstene utarbeides. 

Tilsettingsrådene må ha kunnskap om 

kjønn som faktor under rekrutteringsprosesser. 

Hva er det som legges vekt på 

når de skal finne ut hvem som er best 

kvalifisert, sier Gangås. 

– Tar landets politidistrikter kvinner i 

lederposisjoner på alvor? 

– Det er iverksatt flere tiltak for å få 

flere kvinner i ledelsen og det går langsom 

fremover. Tiltak som opprettelse av 

likestillingskontakter, kvinnenettverk og 

utvikling av lederkandidatprogram er 

viktige. Men politiet sliter med å nå sine 

egne mål. Det betyr at det er behov for 

langsiktig og tålmodig innsats i lang tid 

fremover. Det er viktig at politiet fremdeles 

signaliserer at det er en målsetting 

å øke øke kvinner i lederposisjoner og 

at tiltakene som iverksettes evalueres 

for å se om de er gode nok, konkluderer 

likestillingsombudet. 

M A I 0 5 | 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 3 9

Illustrasjonsfoto | Thomas Berg 

debatt 

månedens 

innlegg 

Politisk reklame i Politiforum 

Av | Kristoffer Magnus Tessem, 

Hammerfest 

Det var med skuffelse jeg fikk se at 

organisasjonen Med Israel for fred 

hadde fått annonsere i forrige nummer 

av Politiforum. MIFF takker her de 

tjenestemenn som omkranset deres 

demonstrasjon som en sikkerhetsbarriere. 

De takker også politiet for 

innsatsen. Leseren oppfordres til å gå 

inn på deres nettside og lese mer om 

organisasjonen og deres sak. Dette 

er etter min mening politisk reklame 

Stoff til Politiforums debattsider merkes Politidebatt, 

og sendes på epost til: redaktor@pf.no. 

Innlegg over 4000 tegn (med mellomrom) 

vil bli kortet ned eller refusert. 

Navn og telefonnummer må oppgis. 

Politiforum betinger seg retten til å lagre og utgi alt 

innsendt stoff i elektronisk form. 


som ikke hører hjemme i politiets 

fagforeningsblad. Når politiet «beskytter» 

en demonstrasjon, er det ikke den 

demonstrerende organisasjonen som 

blir vernet, det er ytringsfriheten og 

demokratiet. Og hva skjer med folkets 

tillit til politiets uavhengighet når en 

politisk organisasjon får takke politiet 

for «innsatsen» i Politiforum? 

Jeg er i en e-post fra redaktøren blitt 

fortalt at det i Politiforums formålsparagraf 

ikke er noe som taler i mot 

slike annonser. Hvem blir da den neste 

organisasjonen som vil takke politiet 

for innsatsen? Det finnes mange 

kontroversielle grupperinger som har 

nytt godt av at politiet plikter å verne 

om ytringsfriheten. Jeg mener det er 

opplagt at man ikke kan tillate noen 

form for politisk reklame i Politiforum. 

Formålsparagrafen er moden for 

oppussing. 

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. 

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene 

og fra allmennheten, behandler klager mot pressen 

i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn 

og nettpublikasjoner). 

PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo 

Tel. 22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55 

Epost: pfu@presse.no

debatt 

Manglende prioritering i politiet 

Av | Petter Gottschalk, 

politiforsker og professor, 

Handelshøyskolen BI 

I de fleste sammenhenger er politi arbeid 

en gratis ressurs for publikum og samfunnet. 

Vi vet fra teori og praksis at en 

gratis ressurs har en tendens til å bli 

misbrukt. Siden det koster penger å produsere 

polititjenester, vil politiressursen 

alltid være begrenset. Dette ligner på 

situasjonen i det offentlige helsevesenet, 

der man over lang tid har forsøkt å praktisere 

en offentlig debatt om prioritering 

av medisinske ressurser. 

Det er nødvendig med en tilsvarende 

debatt om prioritering av politiressurser 

her i landet. Mangelen på ressurser 

kombinert med den pågående 

arbeidskonflikten i politiet krever klarere 

prioritering. Prioritering vil i praksis 

ofte si at man prioriterer noe opp. Det 

Brukerne er Med 

er imidlertid mer kritisk å prioritere noe 

ned. Nedprioritering kan for eksempel 

ramme drapsetterforsking, utrykninger, 

vakthold, møtevirksomhet og kontorarbeid 

i politiet. 

«nå vil også riks- 

revisoren engasjere seg, 

og det vil trolig gjøre 

vondt verre.» 

Nedprioritering må foretas av politidirektøren 

og riksadvokaten i fellesskap, 

siden de begge bestemmer ressursbruken 

i politiet. Jeg kan ikke huske sist det kom 

et rundskriv fra riksadvokaten, der politioppgaver 

blir prioritert ned. Derimot 

kan jeg huske utallige rundskriv fra 

riksadvokaten der oppgaver prioriteres 

Av | avdelingsdirektør Signe M. 

Amundsen, 

Politiets data- og materielltjeneste 

(PDMT) 

Et leserinnlegg i Politiforum nylig ga 

inntrykk av at brukerne ikke blir lyttet 

til ved anskaffelser av utstyr til politiet. 

Dette er ikke tilfellet. I prosessen med 

anskaffelser av materiellprodukter er 

brukerne sterkt involvert. Det siste året 

er det innført en ny modell for å sikre 

enda bedre samarbeid med brukerne, og 

det har gitt gode resultater. 

Innspill fra tjenestepersoner er meget 

viktig for å sikre politiet godt og riktig 

utstyr. I forbindelse med anskaffelse av 

nytt utstyr er det etablert brukergrupper 

i etaten. Her har brukerne mulighet 

til å komme med innspill og forslag 

til endringer og nye produkter. Mange 

benytter seg av denne muligheten, noe 

PDMT ser på som svært positivt. 

Mange i politietaten ønsker å være med i 

brukergrupper innenfor fagområder som 

transportmidler, våpen og ammunisjon, 

opp i politiet. Tilsvarende gjelder for 

utallige strategier og handlingsplaner fra 

politidirektørens direktorat. Nå vil også 

riksrevisoren engasjere seg, og det vil 

trolig gjøre vondt verre. 

Prioritering er knyttet til mål, makt 

og beslutninger. Gitt at politiet har et 

målhierarki, vil prioritering innebære 

avveining av alternativer ved bruk av 

beslutningskriterier og deres vekter. 

Vi ser frem til at politiets ledelse tar 

tak i denne oppgaven. Det vil bidra 

til en nødvendig forventningsavklaring 

for publikum og hele samfunnet. 

Forventningsreduksjon kan bli akseptert 

dersom politiets ledelse kommuniserer 

målhierarki, ressurstilgang, oppgaveprioritering 

og ledelsesprinsipper i politiet 

som en kunnskapsorganisasjon og ikke 

som en håndverksorganisasjon. «Forvent 

mindre, gi mer»kan være aktuelt å få 

oppslutning om her. 

vernemateriell, polititeknisk materiell 

og sambandsmateriell. Brukergruppene 

blir satt sammen av representanter fra et 

bredt spekter av tjenestegrupper. Målet 

er at gruppene skal gjenspeile organisasjonsstrukturen 

i politiet. Brukergruppene 

er satt sammen slik at de har faglig kompetanse 

innen den aktuelle materiellkategorien 

og operativ erfaring fra relevant 

polititjeneste. 

Alle politifolk har daglig anledning til å gi 

sine synspunkter og innspill vedrørende 

politiets materiell og utstyr. Dette gjøres 

via tjenestevei i det enkelte politidistrikt 

eller særorgan. Hvert enkelt innspill som 

meldes inn til PDMT fra distriktene blir 

registrert, loggført og vurdert. 

I 2008 gjennomførte PDMT en stor 

brukerundersøkelse som tok for seg 

politiets uniformskonsept. Her fikk alle 

operative polititjenestemenn- og kvinner 

muligheten for å gi sin tilbakemelding. 

Amundsen kan fortelle om stor 

respons fra brukerne Disse innspillene 

er nå samlet i en rapport som er sendt 

Politidirektoratet for videre behandling 

og høring i etaten. 

M A I 0 5 | 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 41

debatt 

Hva gjør politiet for å sikre 

elektroniske spor fra gps? 

Av | Roar Isaksen, Oslo politidistrikt 

Havnepolitiet 

Dette spørsmålet ble stilt til flere sentrale 

institusjoner i 2006; Kripos, Oslo politidistrikts 

åstedsgruppe og Finans- og 

Miljøkrim seksjonens Datalab. 

Ingen hadde rutiner, kunnskap eller 

materiell for å sikre slike spor, og ingen 

hadde planer om å skaffe seg dette. 

Det samme spørsmålet ble stilt høsten 

2008, til de samme, med samme resultat. 

Kripos gjennomførte et fagseminar – 

«Dataetterforskning e-spor» – i november 

2008, uten at sikring av elektroniske 

spor fra GPS-mottagere var tatt med. 

Hvorfor er dette ikke interessant for 

politiet? 

I dag finner vi GPS-mottagere overalt. 

Lastebiler, vogntog, personbiler, 

fly, sykler, containere, mobiltelefoner, 

klokker, trikker, tog, drosjer, båter, på 

jakthunder, ski mv. Siste bruksområdet 

jeg har sett, er en mann som benyttet 

et Hyggelig Møte 

Av | Øyvind H. Walding, 

hovedtillitsvalgt ved Finans og miljøkrimseksjonen, 

Oslo politidistrikt 

Jeg har en bekjent som jeg ser innimellom, 

som regel når vi er på vei til jobb i 

hver vår retning. I dag møttes vi på vei 

hjem fra jobb og hadde da så god tid at vi 

slo av en prat. Min bekjente jobber som 

leder i HR-avdelingen i et stort norsk 

mediekonsern. Noe av det første han 

spurte meg om i dag var om det stemmer 

at politifolk bare tjener 350 000 i året. 

Jeg kunne avkrefte dette og fortelle at 

tallet var ca. 320 000 i året. Han ble da 

nesten lattermild og spurte meg om det 

virkelig gikk an. - Dere har jo minst tre års 

høy skoleutdannelse, fortsatte han. Han 

kunne fortelle at i bedriften han jobber 


GPS-mottager på sin senile kone, slik at 

han lettere kunne finne henne igjen, hvis 

hun ikke kom hjem etter sine daglige 

spaserturer. Denne teknologien utvikler 

seg utrolig raskt, og i dag finnes det GPSmottagere 

overalt. 

De elektroniske sporene som blir lagret 

i GPS-mottagerne må sikres. Hvis dette 

ikke blir utført, vil det gå på bekostning 

av rettssikkerheten og politiets troverdighet 

i etter forskningen. 

I slike tilfeller kan de elektroniske sporene 

fortelle om hvordan kjøremønsteret til 

sjåføren har vært over lange perioder og 

helt frem til ulykken. 

Sentral ledelse må beslutte om politiet 

selv skal skaffe til veie kompetanse 

og materiell til denne form for bevissikring. 

Hvis politiet ikke skal inneha 

denne kompetansen, må vi innarbeide 

rutiner for at den enkelte tjenestemann 

utfører de rette håndgrepene for sikring 

av GPS-data på åstedene, og at det er 

kompetent og godkjent fagmyndighet 

som henter ut og sikrer de elektroniske 

hadde de som jobbet på kundeservice, 

som var en jobb som ikke krevde noen 

forkunnskaper, der folk kom rett inn fra 

gaten i en alder av 20 år og oppover, en 

begynnerlønn på 300 000. Det vil si de 

«den summen går det 

jo i hvert fall an å leve 

av» 

hadde nylig måttet gå opp til 320 000 

fordi de hadde slitt med å beholde folk, 

og som han poengterte: Dette er folk 

uten utdannelse. Jeg kunne da fortelle 

ham at jeg i en alder av 36 år og snart 

10 år i etaten nå hadde en spesialiststill- 

sporene, slik at de kan inngå som bevis i 

straffesaksbehandlingen. 

En rekke land har kompetanse på dette 

området, slik at vi kan innhente ekspertise 

for å bygge opp kompetansemiljøer 

hvis det er ønskelig. Det finnes også 

ekstern kompetanse i Norge på dette 

området. 

Havnepolitiet ved Oslo politidistrikt har 

innhentet noe kunnskap om hvordan 

«jeg har sett en mann 

som benyttet gpsmottager 

på sin senile 

kone» 

man kan sikre elektroniske spor fra 

GPS–mottagere. Vi har benyttet ekstern 

kompetanse i noen saker, samt at vi 

har videreformidlet kontakt i enkelte 

straffesaker. 

ing med grad som politioverbetjent og en 

årslønn på ca. 435 000. Gradsmessig er 

det ikke mulig å komme høyere hvis jeg 

ikke penser inn på lederstigen, og lønnen 

er så høy at jeg ikke får noe uttelling for 

ansiennitet, jeg er direkte plassert. Hvis 

politikerne ikke tukler med pensjonsalderen 

min har jeg 21 år igjen. Som min 

bekjente sa da, den summen går det jo i 

hvert fall an å leve av.

Begrepsforvirring på Høyt nivå 

Av| Bernard Duncan Lyng 

Hva legger vi egentlig i begrepet bered - 

skap? 

I vår faglige kommunikasjon innen innsatsområdet 

Sikkerhet er det avgjørende 

at vi har en harmonisert begrepsforståelse. 

Dette gjelder spesielt de av oss som til 

daglig nytter begrepene i tjenestemessig 

sammenheng. For eksempel Politiet. 

La oss se på en definisjon utarbeidet 

av Aven, Røed og Wiencke, alle sterke 

kompetansepersoner innen fagområdet 

Sikkerhet: 

«Beredskap omfatter alle tekniske, operasjonelle 

og organisatoriske tiltak som 

hindrer at en inntruffet faresituasjon ut - 

vikler seg til en ulykkessituasjon, eller 

som hindrer eller reduserer skadevirkningene 

av inntrådte ulykkessituasjoner». 

Lesere med bred sikkerhetsfaglig innsikt 

vil straks oppfatte at gitte definisjon 

har klare begrensninger. Definisjonen 

begrenser seg nemlig til ulykker, og 

omfatter dermed ikke Security relaterte 

hendelser som kriminelle handlinger. 

Begrepsforfatterne har dermed gått i den 

fellen som mange av oss gjør: de tillegger 

begrepet «sikkerhet» den samme mening 

som engelskspråklige tillegger begrepet 

«safety». 

Det norske begrepet «sikkerhet» omfatter 

som kjent, på godt og ondt, områdene 

«Safety» og «Security». En mer korrekt 

definisjon vil da kunne bli formulert slik: 

«Beredskap omfatter alle tekniske, 

opera sjonelle og organisatoriske tiltak 

som hindrer at en inntruffet uønsket 

hendelse utvikler seg til en alvorlig 

krisesituasjon, eller som hindrer eller 

reduserer skadevirkningene av de uønskede 

hendelsene». 

Villfarelse med hensyn til begrepet 

«Sikkerhet» er dessverre et sterkt utbredt 

og typisk norsk fenomen. Det som 

imidlertid skremmer, er at denne begrepsvillfarelsen 

også finner sted og forsterkes 

på høgskole og universitetsnivå. 

Med basis i tapspotensialet i forbindelse 

med branner, trafikkulykker, arbeidsulykker 

og lignende (safety relaterte hen- 

delser, det vil si uønskede hendelser som 

skjer blant velmenende mennesker) har vi 

blant annet utarbeidet mange hyllemeter 

sikkerhetsforskrifter, og etablert tusenvis 

av relevante tilsynsstillinger. Høgskoler 

og universitet tilbyr på grunnlag av 

dette et bredt valg av sikkerhetsfag. 

Risikoanalyseverktøy utvikles, og det 

konkurreres i «hvem vet mest». Men alt 

dette forutsatt at «sikkerhet» oppfattes 

og forstås som «safety». 

Men de fleste av oss innser også at 

tapspotensialet i forbindelse med kriminelle 

handlinger, (målrettede uønskede 

hendelser forårsaket av ikke velmenende 

mennesker), er vel så stort. Hvor er så 

de mange hyllemeter med sikkerhetsforskrifter, 

de tusen tilsynsansatte, og 

alle «security» fagene på høgskoler og 

universitet? 

Da det nye NOKAS-bygget ble etablert 

på Frøystad i Stavanger i etterkant av 

det tragiske NOKAS-ranet i Stavanger 

sentrum, ble 

bygget sluttført i 

et boligfelt med 

en barnehage som 

nærmeste nabo. 

«Safety» planleggingen 

var nok 

skikkelig ivaretatt. 

Men hvor var 

«security» kompetansen 

blitt av? 

Bygget som huser 

enorme pengesummer, 

og som daglig 

blir forsynt av 

flere pengetransporter 

inn og ut av 

området, var nok 

bygget i henhold 

til gjeldende brannforskrifter 

og 

bygningstekniske 

krav. Men myndighetenessikkerhetsfortolkning 

omfatter ikke krav 

om at byggets tomt 

plasseringsmessig 

skal vurderes 

med basis i en 

securityanalyse. 

debatt 

I Norge resulterer altså dette i at et 

særdeles attraktivt mål for ressurssterke 

organiserte kriminelle kan etableres og 

tas i bruk i et boligfelt og med en aktiv 

barnehage som nærmeste nabo. 

Hvordan skal vi så få slutt på at Securityfaglig 

og Safetyfaglig personell her i 

landet snakker forbi hverandre? Hva 

skal vi gjøre for å få «security» inn som 

en viktig del av vår hverdagstenkning i 

sikkerhetssammenheng? 

En mulig avklarende løsning er at de 

to helt forskjellige kompetansemessige 

innsatsområdene «Safety» og «Security» 

begrepsmessig etableres separat også i det 

norske språket, og dermed også innenfor 

utdanningssektoren. En slik tilpasning vil 

i så fall måtte gjennomføres i regi av en 

ny lovgivning. 

Sommerkampanje hos Avis fra juni til august 

Som medlem av Politiets Fellesforbund får du 30 % 

rabatt på våre sommerpriser fra 26. juni til 2. august i Norge. 

Tilbudet gjelder ut og inn fra samme stasjon. Best pris 

får du om du er tidlig ute. Oppgi kundenr. E220381 ved 

reservasjon. 

Avis Reservasjon 815 33 044 

www.avis.no 

30 % 

rabatt 

M A I 0 5 | 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 4 3

ARNE 

MEINAR 

Truverdigheit 

Når dette bladet kjem ut til lesarane, er 

hovedsamensluttningane i innspurten i 

meklinga. 

Kampen står om framtida sin pensjon. 

Ikkje dei eldste arbeidstakarane sin, men 

dei unge som har kort opptening av pensjon 

i dag, og ikkje minst våre barn og 

barnebarn sin pensjon. 

Dette er ei svært viktig sak, og ei sak 

både PF og Unio er både klar og villig til 

å streika for. 

Eg som forhandlingsleiar for Unio 

stat, både håpar og trur at regjeringa vil 

fylgja opp alle deler av Stortingsforliket 

om pensjon. Då tenker eg sjølvsagt på 

Stortinget sin konklusjon om at offentleg 

sektor framleis skal ha ein tenestepensjon 

som ein bruttomodell med 2/3 av 

sluttløna. Dette er svært viktig å få på 

plass i meklinga, i kombinasjon med at 

30 års opptening gjev full pensjon. Dette 

er også grunnlaget for å vidareføra ein 

god avtale om særaldersgrenser til neste 

år. Natt til 27. mai veit me om regjeringa 

framleis har truverdigheit i høve til 

pensjonsspørsmålet for offentleg sektor. 

Om ikkje dei strekk seg langt nok, er det 

streik frå onsdag 27.mai. 

Rundt same dato veit me også om 

me har eit grunnlag for å ta dei formelle 

forhandlingane angåande ATB, og eit 

opplegg som skal løysa politikonflikten. 

Arbeidsgruppa i POD jobbar fram mot 

ca 27. mai, så skal arbeidet sluttførast 

med Fornyings- og administrasjonsdepartementet 

(FAD). Både justisministaren 

og politidirektøren har vore svært 

tydeleg på at dei vil ha ei løysing, og at 

dei har tru på ei løysing. Det er bra og 

eit godt utgangspunkt for å finna løysing. 

Denne saka handlar også om truverdigheit. 

Ein startar ikkje ein prosess om ein 

ikkje vil strekka seg så langt at ein får ei 

løysing med motparten. Begge partar veit 


at dette er ein vanskeleg konflikt å løysa, 

og at det er store forventningar, difor 

vert verkeleg truverdigheita sett på prøve 

om ikkje motparten tek dette på alvore i 

sluttfasen av forhandlingane. 

Regjeringa sitt framlegg til forskrift 

hadde høyringsfrist 8. mai. Alle dei fira 

hovedorganisasjonane (LO,Unio,YS og 

Akademikarane) har svara på høyringa, 

i tillegg til vernetenesta, PF og ein rekke 

einskild organisasjonar. Alle hovedorganisasjonane 

er svært tydeleg i høyringa 

og har ein klar konklusjon om at regjeringa 

må legga bort forskrifta og løysa 

saka i dialog med PF. Det er fleire gode 

og sterke juridiske utgreiingar som ligg 

til grunn for høyringssvara. Dei juridiske 

vurderingane er svært kritiske til heile 

grunnlaget for forskrift. 

Skal den raud-grøne regjering ha truverdigheit 

i spørsmål om arbeidsmiljø 

og arbeidstakarrettigheitar, må dei legga 

bort denne forskrifta straks. Skal høyringsrunden 

ha truverdigheit er det kun 

ein konklusjon, forskrifta vert begravd 

ein gong for alltid, og må aldri stå opp 

igjen frå dei døde uansett regjeringsalternativ 

i framtida. For det er ikkje med 

forskrift og diktat ein løyser forhandlingsspørsmål 

i Noreg. 

Leike prosessar 

I denne Stortingsperioden har det starta 

opp fleire store omorganiseringsprosessar, 

som samanslåing av to politidistrikt 

i Buskerud, samanslåing av to politidis- 

trikt i Oppland og ikkje minst ein stor 

prosess for å redusera talet på driftseiningar 

i Follo. 

Alle prosessane har gått over lang tid. 

Men kva truverdigheit har det å starta 

sånne store prosessar, når ingen ting kjem 

ut i den andre enden. All truverdigheit i 

høve til store omorganiseringar er borte i 

denne Stortingsperioden. 

«Ein startar ikkje ein prosess om 

ein ikkje vil strekka seg.» 

Ein kan ikkje «leika med dei tilsette» 

i to år, og så berre sei at, «nei me ville 

eigentleg ikkje ha omorganisering, det får 

vera som i dag dei neste 10 åra og». 

Politiet har anna å driva med enn 

«leikeprosessar». 

Den politiske håndteringa av desse 

prosessane er langt frå gode, truverdigheita 

er borte i høve til omorganiseringsprosessar 

og effektivisering i denne 

perioden.

kILLENGREEN DIREKTE 

Det er helt avgjørende for politiet å ha 

datasystemer som både er velfungerende 

og sikre. Politiets informasjonssystem 

skal bidra til god oppgaveløsning og 

ikke minst fremme samarbeid på tvers av 

forskjellige enheter. Gode IKT-systemer 

er et nødvendig verktøy i internasjonalt 

samarbeid og et viktig virkemiddel for 

vår kontakt med publikum. 

Politiet har de siste årene arbeidet 

målrettet og gjort investeringer i informasjonssystemer 

bygget på en ny og 

fremtidsrettet teknologiplattform. To 

moderne systemer politiet tok i bruk i 

2008 er informasjonssystemet for finansiell 

etterretning ASK, og ELYS II som er 

et viktig nytt verktøy for å effektivisere 

politiets etterlysningsarbeid. 

Jubilanter i juni 

60 Magnussen Helen O 

5/6/1949 Østfold 

60 Braathen Marit 

25/6/1949 Telemark 

60 Tonstad Helge 

15/6/1949 Rogaland 

60 Korsvik Annelise 

1/6/1949 Agder 

60 Haugland Endre Tarald 

19/6/1949 Agder 

60 Støle Laila Irene 

22/6/1949 Agder 

60 Hamre Martin 

6/6/1949 Hordaland 

60 Vedvik Asgerd Lina 

19/6/1949 Sogn og Fjordane 

60 Sandanger Detlef 

26/6/1949 Sunnmøre 

60 Brennås Morten Ivar 

14/6/1949 Sør-Trøndelag 

60 Holand Arne 

19/6/1949 Troms 

60 Bernhardsen Asbjørn 

12/6/1949 Øst-Finnmark 

50 Beck Anders 

4/6/1959 Oslo Politiforening 

50 Thune Bjørn Ivar 


Hovedutfordringen på IKT-siden er 

at mange av politiets systemer bygger 

på en gammel teknologisk plattform. 

Dette medfører at systemene er sårbare 

og mindre effektive. Politidirektoratet 

mener derfor det er helt nødvendig med 

en økt satsning på og fornyelse av både 

plattform og systemer. Dette arbeidet er 

startet og er et prioritert satsingsområde 

fra vår side, men uten ytterligere tilførsel 

av ressurser vil vi ikke kunne gjennomføre 

den nødvendige fornyelsen. Blant 

annet kan vi ikke implementere et nytt 

straffesaksregister. 

Det har vært hevdet at Politidirektoratet 

ikke har tydeliggjort denne utfordringen 

nok. Det kjenner vi oss ikke igjen i. 

Politidirektoratet har gjennom de formelle 

kanaler synliggjort og argumentert 

50 Løkken Svein 


50 Løvstad Terje 


50 Østvold Maj Lillian Lid 

13/6/1959 Follo 

50 Moen Odd Tommy 

16/6/1959 Østfold 

50 Mørck Pål Erling 

30/6/1959 Romerike 

50 Løkken Frank 

20/6/1959 Hedmark 

50 Martinsen Reidun 

30/6/1959 Hedmark 

50 Berg-Jørgensen Espen 

2/6/1959 Nordre Buskerud 

50 Snellingen Arne 

9/6/1959 Rogaland 

50 Kaldal Marit 

1/6/1959 Agder 

50 Johannessen Roger Edvard 

10/6/1959 Agder 

50 Hardeland Thor 

16/6/1959 Agder 

50 Andersen Svein 

18/6/1959 Agder 

50 Jørgensen Steinar 


koMMENtAR 

for ytterligere midler til en helhetlig 

IKT-satsning for politi- og lensmannsetaten. 

I juni 2008 la Politidirektoratet 

frem bemanningsrapporten «Politiet mot 

2020» som beskriver at en effektivisering 

og samordning av etatens IKT-systemer 

krever investeringer utover normal tildeling 

på rundt én milliard kroner de neste 

fem-seks årene. 

Som sagt, politiet har et stort og økende 

behov for moderne informasjonssystemer. 

En slik satsing er ressurskrevende 

og en utfordring i trange budsjetter. 

Alternativet til å få økt bevilgningene er 

å hente inn ressurser fra driften i politidistriktene, 

noe som igjen vil føre til 

dårligere polititjenester. Det er på ingen 

måte en akseptabel løsning. 

50 Fresvik Torleif 


50 Lindelid Steinar Jarle 


50 Gjerde Irene 


50 Nervik Torbjørn 

12/6/1959 Haugaland og Sunnhordland 

50 Revheim Tor Magne 

30/6/1959 Haugaland og Sunnhordland 

50 Sørlie Torbjørn 


50 Melvold Lars Andreas 


50 Stavran Anita 

1/6/1959 Nord-Trøndelag 

50 Os Berit 

30/6/1959 Salten 

50 Ingebrigtsen Tove 

1/6/1959 Hålogaland 

50 Myrvang Ove 

4 /6/1959 Helgeland 

50 Sommerseth Ståle 

6 /6/1959 Helgeland 

M A I 0 5 | 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 4 5

POLITIJUSS 

Nye regler om innsyn i 

ansattes e-post 

1. mars 2009 kom det nye regler om innsyn i ansattes e-post. Etter de nye reglene kan 

arbeidsgiveren bare i spesielle tilfeller få innsyn i ansattes e-post. Formålet bak de nye 

reglene er å ivareta arbeidstakernes rettigheter på en god måte, og skape forutberegnelighet 

for arbeidstakeren og arbeidsgiveren. 

Når kaN iNNsyN foretas? 

Det følger av forskrift til personopplysningsloven 

§ 9-2 at retten til innsyn bare 

gjelder: 

• når det er nødvendig for å ivareta den 

daglige driften ved virksomheten, eller 

• ved begrunnet mistanke om at arbeidstakerens 

bruk av e-postkassen medfører 

grovt brudd på de plikter som 

følger av arbeidsforholdet, eller kan gi 

grunnlag for oppsigelse eller avskjed. 

Nødvendighetskriteriet krever en konkret 

vurdering i hvert enkelt tilfelle av 

om det er et kvalifisert behov for å åpne 

e-postkassen for å ivareta den berettigede 

interessen arbeidsgiveren påberoper seg. 

Hensynet til virksomhetens forsvarlige 

og rasjonelle kommersielle drift, vil i 

seg selv være berettiget interesse, men 

dersom innsyn ikke er nødvendig for å 

ivareta interessen i det konkrete tilfellet 

arbeidsgiveren står ovenfor, kan innsyn 

ikke kreves. 

Arbeidsgiverens rett til innsyn ved mistanke 

om forhold som kan medføre oppsigelse 

eller avskjed, vil kunne omfatte 

bruk av datasystemet til handlinger som 

kan være straffbare, eller som åpenbart 

ikke er i virksomhetens interesse. 


Jens-ove hagen 

ADVOKAT 

FØYEN advokatfirma da, 

jens-ove.hagen@foyen.no 

i hvilke medier kaN arbeidsgivereN 

kreve iNNsyN? 

Innsynsretten gjelder både i arbeidstakerens 

personlige område i virksomhetens 

datanettverk og i andre elektroniske 

kommunikasjonsmedier eller elektronisk 

utstyr som arbeidsgiveren har stilt til 

arbeidstakerens disposisjon til bruk for 

arbeidet i virksomheten. Dette gjelder for 

eksempel innsyn i SMS og data på mobiltelefoner. 

Innsynsretten gjelder derimot 

ikke dokumenter på privateid utstyr. 

fremgaNgsmåteN ved iNNsyN 

Arbeidsgiveren må i hvert enkelt tilfelle 

foreta en vurdering av om innsyn er 

nødvendig, eller om man kan ivareta 

virksomhetens interesser på en mindre 

belastende måte for arbeidstakeren. 

Forskriften har regler for hvordan innsynet 

skal gjennomføres og hvordan 

arbeidstakernes rettigheter skal bli ivaretatt 

når innsyn gjennomføres. Det handler 

om at arbeidstakeren skal ha informasjon, 

adgang til å delta ved gjennomføring 

av innsynet eller til å la seg representere 

av en tillitsvalgt eller annen representant. 

Arbeidstakeren skal så langt som mulig 

forhåndsvarsles om at innsyn vil bli gjennomført, 

og få anledning til å uttale seg. 

I hastesaker, hvor innsyn er foretatt uten 

forutgående varsel, skal arbeidstakeren 

gis skriftlig underretning om innsynet så 

snart det er gjennomført. I alle saker skal 

arbeidstakeren etter innsynet få opplyst 

metode for innsyn, hvilke e-poster eller 

dokumenter som ble åpnet, og resultatet 

av innsynet. 

Reglene er tvingende, det vil si at dette 

ikke er adgang til å fastsette datainstruks 

eller inngå avtaler som fraviker 

forskriftens bestemmelser til ugunst for 

arbeidstakeren. Samtykke fra arbeidstakeren 

gir heller ikke grunnlag for innsyn. 

Forskriften begrenser imidlertid ikke 

arbeidstakerens rett til, på eget initiativ, 

å gjøre arbeidsgiveren kjent med e-post 

med tjenestelig innhold. Arbeidstakeren 

kan for eksempel gi i forbindelse med 

fravær uoppfordret gi arbeidsgiveren 

tilgang til sin e-postkasse.

Meklingsinnspurt: 

ja eller nei? 

Det nærmar seg meklingsinnspurt. Vil den pågåande «pensjonsmeklinga» 

ende i nei og streik eller ei ja-tilråding overfor 

medlemmene? Det får vi først vite natt til 27. mai, som er fristen 

meklingsmannen har for å finne løysing. Dei tillitsvalde vil i alle 

høve få ei nøkkelrolle når resultatet er klart. 

I statsoppgjeret blei det brot både på grunn av lønn og pensjon. 

Største utfordringa er likevel dei framtidige pensjonsvilkåra for 

offentleg tilsette. 

Alle hovudorganisasjonane står bak eit felles pensjonskrav. Det 

illustrerer at mykje står mykje på spel for dei tilsette. I kjølvatnet 

av pensjonsreforma og den nye folketrygda, fryktar mange 

– ikkje minst yngre medlemmer - at tenestepensjonen skal bli 

dårlegare. 

Eit viktig element i dagens offentlege tenestepensjon er at 

arbeidstakarane er sikra minst 2/3 av sluttlønna etter 30 års 

oppteningstid. Du kan få ein anstendig pensjon enten du har 

brukt mange år på å ta utdanning eller av andre grunnar har ei 

yrkeskarriere som ikkje rekk særleg over 30 år i det offentlege. 

Dette er også fundamentet for dei gruppene som har særaldersgrenser, 

slik som polititenestemenn. Sjølv om særaldersgrensene 

neppe blir tema i år, vil årets resultat bli svært viktig også for 

særalderspensjonistane. 

I det verkelege arbeidslivet er det relativt få som lever opp til 

pensjonsreforma sin idealpensjonist som har lik inntekt i meir 

enn 40 år, men som likevel skal «stimulerast» til å stå «litt 

lenger» i arbeid. 

Offentleg sektor har eit høgt, og aukande, utdanningsnivå blant 

sine tilsette. Det er difor langt fleire av desse som har høgre 

alder ved yrkesstart enn i privat sektor. Dei store utdanningsgruppene 

nærmar seg i snitt 30 år før dei startar opptening for 

tenestepensjon. Politifolk er i gjennomsnitt også over 25 år ved 

avslutta politiutdanning. Dermed blir sjølve opptenningstida 

relativt kort, særleg fram til særaldersgrensene slår inn. 

Det seier seg difor sjølv at for utdanningsgruppene er oppteningstida 

ei kjernesak. 

Det er dessutan eit paradoks at det synest langt fram til løysing 

når Stortinget har vedtatt at bruttoordninga med ein garantert 

pensjon på 2/3 av sluttlønna skal vidareførast. 

I alle fall – store verdiar står på spel. Det handlar om sentrale 

rettar for dei tilsette – om det økonomiske grunnlaget for folk 

etter at yrkeslivet er over. Difor er dette ei kampsak- langt inn 

i framtida. 

Av | Anders Folkestad, Unio-leiar 

DAcon ReDningSgRinD 

Unikt redningsutstyr fra Dacon gjør det enkelt å berge 

en person fra sjøen på en trygg og effektiv måte! 

l Personen berges om bord 

i horisontal stilling 

l Hele kroppens lengde er 

understøttet 

l Modeller for alle fribordhøyder 

l Dacon Redningsgrind har i 

25 år blitt brukt av forsvaret, 

politiet, redningsfartøyer off- 

shore, redningsselskapet, 

maritime skoler etc. 

Dacon redningsutstyr 

eksporteres til 15 land 

l Hydraulisk operativsystem for 

liten bemanning og høye 

fribord 

l Dacon Redningsdukke veier 

85 kg for realistiske 

redningsøvelser 

Se komplett utvalg på 

www.dacon.no 

Dacon AS - Tlf: 21 06 35 10 

rescue@dacon.no - www.dacon.no 

M A I 0 5 | 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 4 7

MINNEORD 

KAARE GREIPSLAND 

Det var med sorg vi tirsdag 24. mars, 

fulgte Kaare Greipsland til den siste hvile. 

For oss i politiet var det avskjed med en 

kjær kollega som vi hadde lært å kjenne 

gjennom mange gode arbeidsår. 

Kaare ble uteksaminert fra Politiskolen 

i 1978, men han sluttet aldri å perfeksjonere 

seg innen politifag og ledelse. Han 

videreutviklet seg kontinuerlig innen de 

fagfelt han til enhver tid jobbet med. 

Etter å ha tjenestegjort i Oslo og 

Sandefjord, begynte han sitt virke ved 

Kristiansand politikammer i 1980. 

Han tjenestegjorde ved de fleste avdelinger 

i politiet, og huskes ikke minst 

for at han i to perioder var hundefører, 

først med patruljehund, og senere med 

narkotikahund. 

I 1995 ble han politioverbetjent 

og leder av Forebyggende seksjon i 

Kristiansand. 

Det var i jobben som leder av 

Forebyggende seksjon at Kaare satte de 

tydeligste sporene etter seg. Han bygde 

opp en avdeling basert på kunnskaps 

MINNEORD 

KNUT MEIDELL SKJELDAL 

En dag før fylte 94 år gikk Skjeldal bort 

med sine nærmeste rundt seg. Skjeldal 

var født i Bergen, flyttet de første årene 

rundt på forskjellige steder i Nord og Sør 

før de slo seg ned i Sauherad i Telemark, 

der faren ble sorenskriver. Knut flyttet 

senere til Oslo for å gå på skole, før han 

begynte i politiet før krigen, han tjenestegjorde 

ved Politiets Reisekontor, og 

fra dette kontoret ble det ekspedert folk 


basert forskning og nye arbeidsmetoder. 

Som leder presenterte han klare visjoner 

og målsettinger for arbeidet. Han vektla 

en mer helhetlig filosofi og policy enn det 

som tidligere hadde vært praktisert. 

Nasjonalt ble Kaare lagt merke til, 

og han ble en ressursperson som Politidirektoratet 

benyttet seg av – blant an net 

i arbeidet med å utarbeide en fremtidsstrategi 

for det forebyggende politiarbeidet. 

Kaare var med på å starte opp Politiets 

Kriminalitetsforebyggende Forum, og var 

styreleder for dette nasjonale forum de 

tre første årene. 

Kaare Greipsland initierte flere nye 

prosjekt, og deltok aktivt i utarbeidelsen 

av nye arbeidsmetoder. Hans oppbygging 

av det forebyggende politiarbeidet ble 

lagt merke til i resten av politiNorge, 

og det var ikke få kolleger som valfartet 

til Kristiansand for å se og lære. Kaare 

skapte gjennom sitt engasjement og sine 

tverretatlige kontakter mange nye samarbeidspartnere 

og støttespillere for etaten. 

Kaare var en svært engasjert politimann. 

Han var etisk bevisst, og han var 

aldri redd for å tilkjennegi tydelige holdninger. 

Han var svært hjelpsom, og stilte 

alltid opp når det var behov. 

til Sverige. Folk i trengte situasjoner ble 

av og til kjørte blant annet av Skjeldal 

om natten i Jonas Lies bil. Like før frigjøringen 

måtte han selv gå i dekning. 

I juni/juli måned 1945 ble han kalt inn 

til politimester Welhaven og rett og slett 

kommandert til sikringsvakten, etter at 

han første hadde vegret seg. Han ble ved 

Den Kongelige Politieskorte resten av sin 

politikarriere, og Skjeldal gikk av med 

pensjon i 1975 som politiavdelingssjef 

ved Slottet. 

I 1943 ble han kjent med Liv, som han 

senere delte et 66årig ekteskap med, 

og sammen fikk de ei jente og en gutt. 

Senere generasjoner har lært å sette like 

stor pris på «Besten» som alle oss andre. 

Da prins Harald begynte på Smestad 

skole i 1945 fikk Skjeldal i oppdrag å 

følge/sikre han på skolen, og en bedre 

følgesvenn kunne vel ikke vår nåværende 

konge fått. De fulgtes ad i flere år i tykt 

og tynt, og det sier mye om forholdet, da 

tidligere tjenestegjørende ved Eskorten 

var i mottagelse på Slottet i 1995, og 

Skjeldal beskjedent i bakgrunnen ble ropt 

frem til Kongen med: 

– Hvor er min «reservepappa»? 

I tiden ved Ullern og Smestad skole, 

fikk Skjeldal også anledning til å dyrke 

sin store hobby. 

Vi vil savne Kaare som kollega, fagmann 

og venn. Han var tydelig stolt av 

sitt yrke, og vi er stolte over å ha hatt 

ham som kollega. 

Våre tanker går til hans kjære Jannicke 

og deres to barn. 

Vi lyser fred over Kaare Greipslands 

minne. 

Politistasjonssjef Ole Hortemo 

Han gikk i fritiden på Statens 

Håndverks og Kunstindustriskole, for 

så senere å fortsette i tre år på Statens 

Kunstakademi, for å lære seg bedre 

malerkunsten. Mens han var sammen 

med prinsen på Smestad skole dekorerte 

han vegger blant annet i Matsalen. Han 

presiserte senere at han gikk tilbake 

etter skoletid for å male, slik at det ikke 

skulle gå ut over han tjenestegjerning. 

Først i 1997 ble veggmaleriene signert av 

Skjeldal. Han har ellers vært representert 

på Høstutstillingen, andre utstillinger og 

også hatt separatutstillinger. 

Vi som var så heldige å bli opptatt og 

kjent med Knut Skjeldal har vel bare en 

bemerkning: 

En hederskar. Han var flott i og uten 

uniform, korrekt, høflig, beskjeden og 

vennlig. Det kunne føyes til ytterligere 

superlativer, men det vil allikevel bare bli 

ord. 

Knut Meidell Skjeldal ble gravlagt 

fra Bryn kirke 15. april med et vell av 

blomster og blant annet en krans fra 

kongehuset, og han er gått ut av tiden. 

Det er mange av oss som vil savne han, 

men tankene og minnene vil vi bevare 

sammen med de nærmeste. 

Jon Kvikne

MINNEORD 

ANNE CATHRINE SOLLI 

ØDEGÅRD 

Det var med sorg vi mottok meldingen 

om at Anne Cathrine var død. Hun 

sovnet stille inn på sykehuset Telemark 

søndag 26. april. Hun ville blitt 42 år 

gammel den 22. mai. 

Selv om vi var kjent med at hun var 

alvorlig syk siden mai 2008, var det allikevel 

et trist og tungt budskap vi mottok 

om at hun var død. Hun bar sin sykdom 

på en beundringsverdig måte og var til 

det siste opptatt av familiens ve og vel. Et 

av hennes høyeste ønske var å få komme 

tilbake i jobb, om bare for noen dager. 

Siste gang vi hadde besøk av Anne 

Cathrine, var 26. mars i år. Hun meddelte 

da at hun ikke kom tilbake og at hun ville 

bruke den tiden hun hadde igjen på beste 

måte for seg selv og sine. Vi forsto alle 

alvoret i situasjonen, og vi regnet med at 

dette kunne være det siste møtet vi hadde 

sammen. 

Anne Cathrine var en engasjert person 

både privat og i jobbsammenheng. Faglig 

dyktig, klok, systematisk og samvittighetsfull 

er bare noen superlativer en kan 

sette bak hennes navn. 

Det å jobbe sammen med Anne 

Cathrine ga en positiv opplevelse selv 

på «dårlige» dager. Med sitt smittende 

humør, sitt smil og sin latter, og et 

engasjement utover det en kan forvente, 

preget hun oss alle med sin tilstedeværelse. 

Vi tror publikum og klienter som 

hun hadde befatning med opplevde det 

samme. Hun var et utpreget jamenneske 

og en ressurs for sine omgivelser gjennom 

sin deltagelse i idretten og oppfølging av 

barna i skolen eller når jobben krevde 

ekstra innsats. 

ut å reise? 10 % pf rabatt 

Som medlem i PF får du 10% på Pakketurer (fly og hotell) 

Storby – Fotballturer – USA – Østen - Sør Afrika 

Send oss en mail eller ring oss for dine ønsker, 

vi skreddersyr turen slik du ønsker det. 

Kontakt oss på: info@travelnettours.no 

eller telefon 37 26 88 26. Se også 

www.travelnettours.no for våre destinasjoner. 

Anne Cathrine ble først ansatt ved 

Nome lensmannskontor som sekretær i 

1996 etter å ha jobbet i privat virksomhet 

noen år. Hun og ektemannen Nils kjøpte 

hus i Bø og bygde opp et trivelig hjem for 

seg og sine to jenter, Stine og Lise. Det 

var praktisk å kunne jobbe i Bø, og da 

anledningen bød seg begynte hun her i 

2004, og arbeidet som førstekonsulent 

frem til hun ble sykemeldt. 

Hun hadde tvangsfullbyrdelse og 

forlik som sitt hovedarbeidsfelt. I tillegg 

var hun kontorets ansikt utad, og tok 

imot publikum og utførte de oppgaver 

som hører til på et lensmannskontor. 

Med Anne Cathrines bortgang har 

politi og lensmannsetaten mistet en 

ressursperson og en inspirator som vi 

kommer til å savne dypt og lenge. 

Våre tanker går til Nils som har mistet 

sin kjære og jentene som har mistet sin 

mor så altfor tidlig. 

Vi lyser fred over Anne Cathrine Solli 

Ødegård sitt minne. 

Lensmann Henry Bråthen og politibetjent 

Trond Barlaup, for politiet i 

MidtTelemark 

For bestilling: 

info@travelnettours.no 

Tlf: 37 26 88 26 

M A I 0 5 | 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 4 9

politiets skjeve verden 

Politiets 

skjeve 

verden 

Som nyutdannet fra Politiskolen på 

begynnelsen av 90-tallet og med ansettelse 

i Oslo politidistrikt var det ingen 

vei utenom - alle måtte ta sin tørn 

på fremstillinga på 5. divisjon. Tjenesten 

besto kort fortalt i å fremstille fanger til 

forlengede fengslinger og hovedforhandlinger 

i tingrett og lagmannsrett. Var 

man riktig heldig var det så mye tjenestemenn 

tilgjengelig at man kunne dra 

av med seieren og få seg en fotpatrulje 

langs Akerselva eller kjøre patrulje med 

cellevogn... 

På en av disse varme sommerdagene 

skulle tre polske amfetaminsmuglere 

frem stilles og transporteres fra Politihuset. 

Med respekt å melde var det vel ingen 

av fangene som hadde utseendet med 

seg - heller tvert imot. Riktig skumle var 

de. De var heller ikke spesielt glade i politiet... 

(hvem er nå det?) 

PONDUS 


Av | Ståle 

Jensen, 

Sør-Varanger 

«Vijem som prompa»? 

Ved dagens slutt var det å kjøre 

fangene fra gamle Tinghuset tilbake til 

Politihuset. Jeg var sjåfør og sammen 

med meg var to kollegaer. Den ene fikk 

gleden av å sitte bak i buret med fangene. 

Kollegaen som satt med meg i kupeen 

var av den «luftige» sorten. Også denne 

dagen. 

Da vi kom frem til Politihuset greide 

han ikke å holde seg lengre, og slapp ei 

«bønne» som man ikke forbinder med 

julemiddag. Odøren kilte meg ikke i 

nesen, men reiv som det verste utslippet 

Bellona reagerer på og Økokrim ilegger 

kraftige forelegg for. 

Porten til bakgården til Politihuset 

gikk sakte opp, og jeg fikk smøget maja 

inn i noe større hastighet enn gangfart. 

Kollegaen vår bak i buret var heller ikke 

tett i nesen, og skjelte ut den «uheldige» 

piketten. En av våre polske venner 

utbrøt: «Vijem som prompa»? mens han 

så seg vilt rundt i buret. Jaggu hadde han 

ikke lært seg norsk på den korte tida han 

hadde vært her. 

Av almenpreventive hensyn fikk jeg 

stanset maja inne i bakgården og forlot 

temmelig hastig det sentrale åstedet - noe 

piketten også gjorde. Alle vet vel hvordan 

gufne dufter blir med 20 + i lufta?! 

Når jeg kom til meg selv igjen enset jeg 

den heftige bankinga bak i buret, og fikk 

sluppet ut vår kollega og polakkgjengen 

som nærmest slåss om å komme seg først 

ut. Trangt ble det i hvert fall i døra. 

Mon tro om ikke polakkene følte at de 

hadde fått straff nok etter denne turen...? 

Til neste nummer utfordrer jeg Tommy 

Flåten ved Vest-Finnmark politidistrikt å 

komme med en utvalgt godbit!

Svaret vi alle 

Purken 

venter på… 

– Heldigvis rakk vi å stille spørsmålet 

før vi måtte trykke artikkelen, 

sier et medlem av redaksjonen. 

(Dagbladet.no) 

«– Du blir dum av å jobbe overtid, står 

det. Kanskje ikke så dumt å la være, da?» 

Qlt med q! 

Politiusikkert 

Når det gjelder denne type inngrep, bør dette kun foretas av helsepersonell 

med annen utdannelse enn PHS, heter det i en uttalelse fra siste møte 

i Politiforums Faglige Utvalg (Dagbladet.no). 

PFFU 

– utvalget som 

slår tilbake mot 

tøys, vissvass og 

vås om politiet i 

mediene. 

finner du noe 

pussig, tips oss på 

redaktor@pf.no 

Bokstaven q er alt for lite brukt i media. PFFU 

– eller QFFU – er glad bokstaven nå opplever en 

renessanse.(Aftenposten) 

pffu 

M A I 0 5 | 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 5 1

Returadresse: Møllergata 39, 0179 Oslo 

Adresseendring sendes 

Epost: adresse@pf.no 

Tel 23 16 31 00 

Herlig bekymringsfri ferie 

Med PF Reiseforsikring reiser du og familien trygt i hele verden 

til bare kr 609 ut året! (kr 914 per år) 

• Ny og bedre super-dekning inkludert 

• Ny mulighet: PF Reiseforsikring én person kr 531 ut året 

Kontakt oss i dag! 

PS: PF Reiseforsikring dekker mye mer enn kredittkort-forsikring! 

Info: tlf 23 16 31 00 | epost forsikring@pf.no | web www.pf.no/minside 

B-BLAD

Mai - Politi forum

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Mai - Politi forum

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?