Katalog over 17. mai-medaljer (pdf) - Gullmedalje.com
Katalog over 17. mai-medaljer (pdf) - Gullmedalje.com
Katalog over 17. mai-medaljer (pdf) - Gullmedalje.com
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Kjetil Kvist – <strong>Katalog</strong> <strong>over</strong> <strong>17.</strong> <strong>mai</strong>-<strong>medaljer</strong> Historien om medaljene<br />
indgraveret hos David Andersen til en pris af Kr. 40.00 pr. 1000.” (Protokollen<br />
30. april 1889).<br />
Det var noe forvirring i avisene omkring medaljen. Aftenposten skrev<br />
først at den var laget av Ivar Throndsen og erklærer: ”Den sedvanlige kvalitet!”.<br />
(Aftenposten 11. <strong>mai</strong> 1889). Misforståelsen er forståelig, Throndsens <strong>medaljer</strong><br />
var vel mest kjent på denne tiden. En skribent i avisa Social Demokraten har en<br />
heller skadefro tone når han skriver noen spydige linjer om den: ”En medalje<br />
lader storborgernes 17de <strong>mai</strong> komite utføre i år. Komiteen tilbyder eksmplarer<br />
til salgs også til udenbys boende. 20 øre er den vanlige pris. 2 øre den antagelige<br />
verdi.”<br />
Komiteens beslutning er forståelig. Throndsens <strong>medaljer</strong> fra 1880-årene<br />
er jo mer eller mindre kjedelige komposisjoner <strong>over</strong> et kjent tema. Alle sammen<br />
har skrift innenfor krans, og til tross for en viss kreativitet hva formen angikk,<br />
må medaljen fra David Andersens ha vært et forfriskende pust når den ble laget i<br />
1889. Men det blir siste gang Kristiania <strong>17.</strong> <strong>mai</strong>-komite eksperimenterer med<br />
andre leverandører enn Throndsen. I noen år holder de seg til myntgravørens<br />
<strong>medaljer</strong>, men så skulle det likevel vise seg at komiteen sluttet å kjøpe <strong>medaljer</strong><br />
fra ham. I 1893 mener komiteen at ”da beholdningen fra i fjor var saa betydelig,<br />
at man ansaa det for unødvendig at anskaffe nye.” Medaljene fra 1892 hadde de<br />
fått preget uten årstall, så de kunne trygt brukes ett år til. (Protokollen <strong>17.</strong> april<br />
1893).<br />
Som nevnt mister medaljene funksjonen som adgangstegn til folkefesten<br />
på festningsplassen ved Akershus festning. Når splittelsen i komiteen også er<br />
blitt et faktum, beslutter man også å ikke kjøpe inn noen <strong>medaljer</strong>. Formannen<br />
for komiteen skulle ”tilskrive Hr. Medaljør Throndsen, at han i år [1894] selv<br />
må besørge Salg av sine 17de Mai-Medaljer.” (Protokollen <strong>17.</strong> april 1894).<br />
Kommisjonssalg<br />
Selv om det garanterte salget gjennom <strong>17.</strong> <strong>mai</strong>-komiteen falt bort, fortsatte Ivar<br />
Throndsen sin produksjon av <strong>medaljer</strong>. I 1896 annonserte ham dem for salg i<br />
avisene.<br />
Han får forretninger til å ta inn medaljene for salg etter hvert. En annonse<br />
i Aftenposten 16. <strong>mai</strong> 1897 viser dette: ”Throndsens <strong>17.</strong> <strong>mai</strong> Medalje ”Jeg vil<br />
værge mit land” Af hvidætsed Aluminium med fine dobbeltvævede<br />
nationalfarvede Silkebaand er til salgs i Boghandelen samt ved Bud paa Gaderne<br />
for 15 øre pr. stk. Af ægte forgylt bronce 30 øre pr. stk. Et begrænset Antal<br />
Exemplarer af helt fint sølv er tilsalgs D’Herrer Guldsmede for 1 krone pr.<br />
stykke.”<br />
På denne tiden er salget av <strong>17.</strong> <strong>mai</strong>-<strong>medaljer</strong> helt skilt fra Kristiania <strong>17.</strong><br />
<strong>mai</strong>-komite, og alle andre komiteer for den saks skyld. De gjelder ikke som<br />
adgangstegn for noen av dem – medlemskort i de ulike foreningene er det eneste<br />
som sikrer deg adgang i denne tiden. Hvis du da ikke foretrakk de upolitiske<br />
festlighetene i Christiania Tivoli.<br />
12