Garden vinner! - Hans Majestet Kongens Garde
Garden vinner! - Hans Majestet Kongens Garde
Garden vinner! - Hans Majestet Kongens Garde
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Ansvarlig utgiver<br />
Ingrid Margrethe Gjerde<br />
Presse- og informasjonsoffiser<br />
Joar Sæterdal Vik<br />
Grafikere<br />
Ivar Bjørnsen<br />
Emil Kjelsrud<br />
Redaksjon<br />
Gunnar Dahle Svanholm<br />
Ivar Bjørnsen<br />
Simen Aleksander Haaland<br />
Jacob Barth Telle<br />
Emil Kjelsrud<br />
Odd-André Overøie<br />
Max Emil Moland<br />
Ansvarlig NGF-sider<br />
Nils Steen Egelien<br />
Forsidefoto<br />
Gunnar Dahle Svanholm<br />
Adresse<br />
HM <strong>Kongens</strong> <strong>Garde</strong><br />
Gardisten<br />
Postboks 7 RØA<br />
0701 Oslo<br />
Redaksjonen avsluttet<br />
23. juni 2009<br />
Opplag<br />
3700<br />
Trykk<br />
KD Grafisk Produksjon AS<br />
www.kdgrafisk.no<br />
Gardisten deles ut til alle gardister<br />
i HMKG. I tillegg sendes den til<br />
Det Kongelige Slott, medlemmene<br />
i gardistforeningen, FST, Forsvars-<br />
departementet, Utenriksdepartementet,<br />
utenlandske Forsvarsattacèer<br />
og ambassader i Oslo,<br />
velferdskontorer, bibliotek i større<br />
byer, samt en rekke skoler og større<br />
bedrifter.<br />
2 GARDISTEN<br />
www.garden.no<br />
gms@garden.no<br />
Gardister og gardevenner!<br />
Min tid som gardesjef går mot slutten, og det oppleves tilfredsstillende og<br />
vemodig. Tre svært intensive år i Norges flotteste avdeling, som løser et<br />
kontinuerlig skarpt oppdrag, har definitivt merket meg for livet. Jeg har<br />
lært mye, gitt mye og ikke minst fått jobbe med fantastisk flotte mennesker.<br />
Jeg er svært fornøyd med den innsatsen både gardister og gardebefal har<br />
lagt ned for å sikre at <strong><strong>Garde</strong>n</strong> kan løse sine oppgaver i en krise- og krigs-<br />
situasjon. Jeg er stolt av hvordan vi har vist oss frem ved <strong>Garde</strong>strids-<br />
gruppens oppdragsløsning i brigaderammen og i samarbeid med politi,<br />
heime-vern og andre avdelinger både i nord og sør.<br />
Den grunnleggende befalsutdanningen som foregår ved avdelingen har<br />
vært et annet satsingsområde. Også her har vi oppnådd mye. Ved å sette<br />
svært kompetente befal til å organisere og lede utdanningen, samt å<br />
prio-ritere andre ressurser til seleksjon og utdanning har vi etablert en enhet<br />
som produserer meget solide befal til Hæren. Jeg vil også berømme mine<br />
avdelingssjefer for videre oppfølging av sersjantene, samt en rekke selv-stendige<br />
initiativ når det gjelder lederutvikling av korporaler og befal ved avdelingen.<br />
For første gang siden <strong><strong>Garde</strong>n</strong> vendte hjem fra Stockholm i 1888 skal vi i<br />
år sende en tropp i tjeneste utenlands, en vakt/sikring- og eskortetropp til<br />
Provincional Reconstruction Team i Afghanistan. Jeg tror det er riktig at også<br />
<strong><strong>Garde</strong>n</strong> bidrar til å løse Forsvarets oppgaver utenlands innenfor det fagfeltet<br />
vi er sterke på. Jeg er overbevist om at styrken vi sender vil gjøre en solid jobb.<br />
Jeg vil følge troppen tett, og legge spesiell vekt på sikkerheten til den enkelte.<br />
Det er med glede og ære jeg har tjent vårt kongehus, og jeg har satt stor<br />
pris på at HM Kongen og hans familie ved tilstedeværelse på <strong>Kongens</strong><br />
inspek-sjon, kirkeparader og andre arrangementer har vist avdelingen at de verd<br />
setter den innsatsen gardistene legger ned for å sikre vårt kongehus.<br />
Det er mange å takke når man skal fratre som sjef i en avdeling som<br />
<strong><strong>Garde</strong>n</strong>. Jeg har opplevd et konstruktivt og godt samarbeid med Politiet,<br />
DK Hoff, HV og en rekke hæravdelinger. Jeg vil også trekke frem de mange<br />
aktive gardeveteraner som bidrar på en positiv måte med å fremme<br />
<strong><strong>Garde</strong>n</strong> utad og skape avdelingsånd innad. Det har vært en fornøyelse å<br />
arbeide med svært mange dyktige og engasjerte befal i avdelingen, både<br />
av de som har vært ved avdelingen lenge og bidrar med kontinuitet og<br />
fagkompetanse på det gardespesifikke og de som har kommet inn som<br />
friske pust med nye tanker og ideer. Vi har hatt noen kraftige menings-<br />
utvekslinger, men det som har gledet meg er det brennende engasjementet for<br />
<strong><strong>Garde</strong>n</strong>. Så lenge medarbeiderne ønsker det beste for oppdragsløsningen og<br />
avdelingen har jeg kunnet leve med at det til tider har vært noen spenninger.<br />
Mest av alt vil jeg takke våre gardister, som står på tidlig og sent med<br />
oppdragsløsning og utdanning. Dgens gardister kjennetegnes ved<br />
engasjement, ansvarsfølelse, humør og gjennomgående gode holdninger.<br />
Jeg er svært takknemlig for innsatsen til den enkelte.<br />
Jeg vil ønske de som forlater avdelingen lykke til med sine valg.<br />
Nyt sommeren!<br />
<strong>Garde</strong>hilsen fra<br />
Ingrid M. Gjerde<br />
<strong>Garde</strong>sjef
Kjære leser<br />
På en brennende het sommerdag når<br />
svetten renner nedover ryggen og varmen<br />
gjør meg litt døsig, tenker jeg ofte på den<br />
sommeren jeg dro på befalsskole. Jeg var<br />
spent, litt nervøs, men skjerpet. Lukten av<br />
flyeksos på Fornebu føltes ekstra kvalm<br />
i varmen. Setene i flybussen til Harstad<br />
var det siste sivile innslaget på en lang<br />
stund. Leiren på Trondenes virket stor<br />
og gav meg et profesjonelt og mektig<br />
inntrykk av Forsvaret. Det var de neste<br />
ukene det skulle avgjøres. Plutselig følte<br />
jeg meg langt hjemmefra, og kjente<br />
meg faktisk glad bare over å ha møtt en<br />
annen vestlending på vei inn i kasernen<br />
for første gang.<br />
For meg havner tankene fort tilbake til<br />
Harstad eller skytebanen i Åsegarden<br />
bare jeg kjenner en spesiell lukt eller<br />
fornemmer en spesiell stemning. Det<br />
skal liksom ikke så mye til før man<br />
kan la tankene fly tilbake til tidligere<br />
Innhold<br />
04 Apriloppstilling<br />
05 Minner fra krigen<br />
06 Statsbesøk<br />
07 <strong>Kongens</strong> inspeksjon<br />
08 Forsvarskonserten<br />
09 17. Mai<br />
10 Kp. 3 i London<br />
12 Neslagsførere<br />
13 Lagførere<br />
14 Portrett: Bendik Baasland<br />
18 Det spøker på Akershus<br />
20 En pilgrims dagbok<br />
21 <strong>Garde</strong>sjefen takker for seg<br />
22 Folk om <strong><strong>Garde</strong>n</strong><br />
24 Duellen<br />
opplevelser. Det er ofte de små detaljene<br />
eller de uvesentlige hendelsene som<br />
bidrar til å bringe frem gamle minner.<br />
Kalenderåret for oss som jobber i<br />
Forsvaret, starter liksom på nytt hver<br />
sommer. Gamle kolleger skal slutte,<br />
andre skal skifte stilling og nye kamerater<br />
ankommer. Kanskje dette er en av<br />
faktorene som bidrar til å gi oss alle en ny<br />
giv da vi tropper opp etter endt sommerferie.<br />
For de av dere som skal dimittere,<br />
ha permisjon eller bytte avdeling håper<br />
jeg at dette bladet er en av de tingene som<br />
får deg til å minnes din tid i <strong><strong>Garde</strong>n</strong>, og lar<br />
tankene fly tilbake til øvelsene, paradene<br />
eller kameratene i troppen. For alt nytt<br />
personell i avdelingen kan bladet skape<br />
forventninger til hvilken avdeling som<br />
møter deg. Å lese Gardisten er rett og slett<br />
en forberedelse i seg selv. Finn ut hva den<br />
lokale pizzabakeren kan om <strong><strong>Garde</strong>n</strong> eller<br />
test kunnskapene dine i vår egen quiz.<br />
27 Soldataksjonen<br />
28 Fossummarka<br />
30 3-mila<br />
31 Idrett<br />
32 <strong><strong>Garde</strong>n</strong> i felt<br />
34 Bildegalleri<br />
36 På vakt<br />
38 HTV taler<br />
39 Øvrige hendelser<br />
40 Quiz<br />
42 Svenske Livgardet<br />
44 Hva skjer i Oslo?<br />
46 Gamle bilder<br />
47 NGF<br />
Redaksjonen beklager<br />
Tidligere gardesjef Jens Anton Poulsson har gjort redaksjonen oppmerksom på<br />
følgende feil i Gardisten Nr. 1 2009: «...(på) side 46 er det et bilde av et gardekompani<br />
på skimarsj. Bildeteksten er feil. Den skal være: 1. <strong>Garde</strong>kompani på<br />
skimarsj i 1963 (jeg går selv i teten).» Den originale bildeteksten var: «4. <strong>Garde</strong>kompani<br />
på i skimarsj i 1957.»<br />
Redaksjonen takker Poulsson for sin årvåkenhet, og lover at vi skal være mer<br />
oppmerksomme i fremtiden!<br />
Denne utgaven av Gardisten bærer<br />
virkelig preg av sommer. Paradesesongen<br />
har for alvor påvirket avdelingen siden<br />
forrige utgave i slutten av april. H.M.<br />
Kongen har inspisert sin garde, 3. gardekompani<br />
har løst oppdrag både i USA og<br />
England og <strong><strong>Garde</strong>n</strong>s mediesenter har hatt<br />
med Miss Norway i bassenget. Slett ikke<br />
dårlig!<br />
Nok en gang må jeg få takke våre<br />
hjelpsomme samarbeidspartnere og<br />
bidragsytere. En spesiell takk til Beatrice<br />
Delås, Bendik Baasland og Falck.<br />
Avslutningsvis ønsker jeg dere alle en<br />
fortreffelig sommer og lykke til videre<br />
enten du fortsatt blir i <strong><strong>Garde</strong>n</strong> eller finner<br />
lykken andre steder.<br />
Kaptein Joar Sæterdal Vik<br />
Presse- og informasjonsoffiser<br />
Tidligere gardesjef Poulsson<br />
GARDISTEN 3
Tekst: Korporal Simen A. Haaland Foto: Gardist Gunnar Dahle Svanholm og gardist Ivar Bjørnsen<br />
Tirsdag 21. april stod hele <strong>Hans</strong><br />
<strong>Majestet</strong> <strong>Kongens</strong> <strong>Garde</strong> oppstilt<br />
til parade i Huseby leir. De hedret<br />
gardistene som i aprildagene<br />
1940 mistet livet i kampene<br />
ved Lundehøgda, Midtskogen<br />
og Strandlykkja. Krigsveteran,<br />
Fredrik Seeberg, var den eneste<br />
veteranen som deltok på<br />
seremonien i år.<br />
I aprildagene 1940 var det åtte<br />
gardister som ofret sine liv for at<br />
kong Haakon, kongefamilien og<br />
regjeringen skulle slippe unna tyskernes<br />
fangenskap. De døde for konge<br />
og fedreland – en påminnelse om at<br />
gardistenes oppgaver er farlige, men<br />
ikke minst viktige. Kongefamilien<br />
og regjeringen klarte å flykte, men<br />
de tapre gardistene fikk aldri oppleve<br />
Norge som et fritt land fem år<br />
seinere, i maidagene 1945.<br />
Heltene minnes<br />
<strong>Garde</strong>sjefen åpnet seremonien<br />
med å trekke en parallell til dagens<br />
4 GARDISTEN<br />
samfunn og la fram kaptein Trond<br />
Petter Kolsets tragiske bortgang i<br />
Afghanistan uken før, som et<br />
eksempel på at norske soldater<br />
fremdeles gjør en viktig innsats for<br />
Norge og verdensfreden.<br />
– Vi ble brutalt minnet om dette da<br />
vi sist fredag mistet vår offiserkollega<br />
Trond Petter Kolset i Afghanistan.<br />
I dag er det gardister fra 1. <strong>Garde</strong>kompani<br />
som skal ta imot båren fra<br />
flyet på <strong>Garde</strong>rmoen og bære den<br />
inn til de pårørende, sa <strong>Garde</strong>sjefen<br />
og satte med det den alvorlige tonen<br />
for markeringen. Ett minutt stillhet<br />
ble holdt for å hedre offiseren fra<br />
Afghanistan og de døde gardistene<br />
fra 2. verdenskrig. I gardistisk ånd<br />
var stillheten total.<br />
«Stå i ro»<br />
Et kjent utrykk for gardistene, men<br />
for 2.- og 5. <strong>Garde</strong>kompanis aspiranter<br />
var det den første paraden og<br />
på den måten deres ilddåp. De klarte<br />
seg meget bra, noe som selvfølgelig<br />
ikke kom som noen overraskelse,<br />
men solen strålte og det ble nok<br />
varmt i «toppen» hos mange. Prestekaptein,<br />
Baasland, holdt en utrolig<br />
fin tale som viste at prestetjenesten<br />
holder seg oppdatert i forhold til dag-<br />
ens gardister. Han åpnet talen friskt<br />
med å bringe U2 og Bono på banen.<br />
– Før en stor konsert ble Bono satt<br />
på prøve. Han ble truet på livet hvis<br />
han spilte sangen «In the name<br />
of love». Bono lukket øynene når<br />
han begynte på sangen og åpnet de<br />
ikke igjen før den var over. Da stod<br />
bassist Adam Clayton foran han i<br />
skudd-linjen. Det koster noe å stå for<br />
noe, sa Baasland før han avsluttet ved<br />
å hedre de falne gardistene fra 1940,<br />
som stod for friheten og kjempet for<br />
den. For øvrig fikk lt. Kro fra kp 5 og<br />
lt. Halvorsen fra kp 1 <strong>Garde</strong>medaljen<br />
i bronse.
Du har kanskje ikke hørt navnene<br />
Fredrik Seeberg og Ottar Jøssang<br />
før, men da kan du følge med<br />
nå. Vi har alle sett Max Manus<br />
og fått øynene opp for heltene<br />
Gunnar «Kjakan» Sønsteby og<br />
Max Manus, men det er flere<br />
helter her i landet. Sammen<br />
kjempet de for Konge og fedre-<br />
land under 2. Verdens-krig.<br />
Fredrik Seeberg er 17 år og akkurat<br />
ferdig med rekruttskolen på Jørstadmoen<br />
militærleir. Det er tidlig april<br />
1940 og troppen skal marsjere til<br />
Terningmoen. Født i Finland, men<br />
av to norske foreldre er den unge<br />
gutten inne til førstegangstjeneste i<br />
<strong>Hans</strong> <strong>Majestet</strong> <strong>Kongens</strong> <strong>Garde</strong>. På<br />
Terningmoen leir står skytetrening<br />
på planen. Det skulle vise seg å bli<br />
nok skyting, men ikke som trening.<br />
Tyskerne invaderer som kjent Norge<br />
9. april 1940, men får en bråstopp<br />
ved Midtskogen gård i det de møter<br />
1. <strong>Garde</strong>kompani. Seeberg besitter en<br />
Colt M/29-mitraljøse ved stabburet<br />
på gården. Det tyske fallskjermjegerkompaniet<br />
blir presset til å<br />
fortsette til fots i den tunge snøen i<br />
det de treffer veisperringene som de<br />
norske styrkene har satt ut. Slaget er<br />
i gang.<br />
Ungdommelig mot<br />
– Kongefamilien og regjeringen<br />
hadde passert tre-fire timer før<br />
tyskerne kom. Det var en hel del<br />
Gestapo folk som kom så vi måtte<br />
stoppe dem, forteller Seeberg til<br />
<strong><strong>Garde</strong>n</strong>s mediesenter. Han peker på<br />
tegningen og viser oss hvor han var<br />
utplassert.<br />
– Der, midt mellom veksthuset og<br />
grisehuset satt jeg. En redd, men<br />
fokusert tenåring, sier han videre.<br />
Trefningene på Midtskogen ble en<br />
vellykket operasjon, uten norske<br />
tap. Tyskerne var ikke like heldige<br />
og mistet kompanisjefen, Eberhard<br />
Spiller, i slaget. For Seeberg ble det<br />
en tøff natt. Han var en av tre norske<br />
soldater som ble skadet i kampene.<br />
Hva skjedde i det du ble truffet?<br />
– Mitraljøsen streiket, jeg reiste meg<br />
opp og da kom det en lysbombe med<br />
en påfølgende granat. Den traff en<br />
haug med teglstein og en rikosjett<br />
traff meg i brystet.<br />
Da de norske soldatene trakk seg<br />
tilbake ble han liggende såret på et<br />
oppholdsrom på Midtskogen gård.<br />
Tyskerne kom for å få informasjon,<br />
men selv ikke juling fikk den sta<br />
gardisten i snakk. Med i historien<br />
skal det nevnes at en tysk sanitetssoldat<br />
forbandt det stygge såret han<br />
hadde pådratt seg. I dag er 86 åringen<br />
takknemmelig for hjelpen han fikk.<br />
Tankene fra den kalde, mørke aprildagen<br />
har han lagt bak seg.<br />
– Når du kommer opp i slike<br />
situasjoner så kutter man ut alt<br />
annet og tenker kun på seg selv.<br />
Du skal gjøre jobben din og<br />
overleve. Man kan ikke være den<br />
snille «gentlemannen» som man er<br />
i dag. Du skal overleve, så enkelt er<br />
det, avslutter Seeberg før<br />
han fors<strong>vinner</strong> ut døren for å delta på<br />
seremonien for de falne kameratene<br />
fra 2. verdenskrig.<br />
Historisk funn<br />
Ottar Jøssang var bare tenåringen da<br />
han, sammen med familie, naboer og<br />
venner, ble evakuert fra hjemmet sitt<br />
på Lundehøgda. Langt inne i skogen,<br />
på Seterlien gård fikk de en plass å<br />
sove, mens kampene holdt på. Da<br />
den unge eventyreren dro tilbake til<br />
hjemmet sitt var det brent ned og i<br />
ruiner. Etter å ha utforsket området<br />
en god stund kom han og kameraten<br />
over to Krag Jørgensen gevær.<br />
– Vi bestemte oss for at disse skulle vi<br />
ikke vise til noen, og vi skulle gjemme<br />
de. Dette var vår hemmelighet,<br />
forteller Jøssang under foredraget han<br />
er i gang med. Pliktoppfyllende<br />
gardister fra 4. <strong>Garde</strong>kompani følger<br />
spent med.<br />
Krag Jørgensen-geværet som ble<br />
funnet etter kampene på Lundehøgda<br />
ligger nå trygt plassert på det<br />
framtidige museet som er planlagt i<br />
vaktlokalet på Akershus Festning<br />
GARDISTEN 5<br />
Tekst: Korporal Simen A. Haaland Foto: Gardist Gunnar Dahle Svanholm og gardist Ivar Bjørnsen
Tekst: Korporal Simen A. Haaland Foto: Korporal Simen A. Haaland og gardist Gunnar Dahle Svanholm<br />
Generalguvenøren i Canada,<br />
Michaëlle Jean besøkte Oslo<br />
tirsdag 28. april. Mottagelsen<br />
fant sted på Slottsplassen og<br />
<strong>Hans</strong> <strong>Majestet</strong> Kongen var<br />
tilstede. <strong><strong>Garde</strong>n</strong> stilte hele<br />
bataljonen klar for parade med<br />
1. <strong>Garde</strong>kompani som Æres-<br />
kompani.<br />
Paradekledde gardister preget Oslos<br />
bybilde da den Canadiske Generalguvenøren<br />
ankom Oslo tidlig tirsdag<br />
morgen. Michaëlle Jean ble eskortert<br />
opp Karl Johan i en av <strong>Hans</strong> <strong>Majestet</strong><br />
<strong>Kongens</strong> biler sammen med<br />
Kronprinsen og med støtte av<br />
militærpolitiets motorsykler på<br />
flankene. <strong><strong>Garde</strong>n</strong> dannet espalier fra<br />
Nasjonalteateret og opp mot Det<br />
kongelige slott. En verdig ankomst<br />
som vakte oppsikt i hovedstaden.<br />
Ypperlig innsats<br />
Nederst i slottsbakken, nærmest<br />
Nasjonalteateret, stod 2. <strong>Garde</strong>-<br />
6 GARDISTEN<br />
kompanis gardeaspiranter. Kledd i<br />
grønn permuniform skilte de seg<br />
ut fra den resterende styrken som<br />
stod i den velkjente sorte parade-<br />
uniformen. Men aspirantene skuffet<br />
ikke. Kanskje hadde april-<br />
oppstillingen uken i forveien<br />
forberedt dem. Uansett var det en<br />
formidabel innsats. Æreskompaniet<br />
på Slottsplassen viste hvorfor<br />
nettopp de hadde fått oppdraget,<br />
og konstaterte med det deres styrke<br />
som eldste kompani. Hoved-<br />
personen selv, Michaëlle Jean skulle<br />
også besøke Tromsø på sitt tre dagers<br />
lange opphold i Norge, men<br />
forhåpentligvis ble ankomsten i Oslo<br />
et godt minne fra besøket.<br />
Fornøyde tilskuere<br />
Eksgardist Roar Wilberg ble<br />
imponert over dagens gardister.<br />
– Jeg var inne til førstegangstjeneste<br />
i <strong><strong>Garde</strong>n</strong> i 1955 og synes det er moro<br />
å se at det fortsatt er liv i <strong><strong>Garde</strong>n</strong>.<br />
Forresten, den uniformen du har på<br />
deg der nå(M-70) brukte jeg i min tid<br />
og, helt dønn lik, forteller Wilberg<br />
lattermildt.<br />
Tyske turister var også fornøyde med<br />
innsatsen.<br />
– They are very good, and we love<br />
the colours on their uniform. Much<br />
better than the green one, forteller<br />
det tyske paret som akkurat ankom<br />
med båt til Oslo.<br />
Hva synes dere om <strong><strong>Garde</strong>n</strong>?<br />
– De er kule, og veldig fine, roper de<br />
små barna samtidig som de forteller<br />
at de er mellom to og seks år alle<br />
sammen. Borgenveien barnehage er<br />
på tur i Oslo og synes det var stas å få<br />
se <strong><strong>Garde</strong>n</strong> stå parade.
H. M. Kongen og H. K. H.<br />
Kronprinsen kom til Huseby leir<br />
fredag 19. juni for å inspisere<br />
sin livgarde. I den forbindelse<br />
var leiren åpen for publikum,<br />
og i tradisjonen tro delte H. M.<br />
Kongen ut <strong><strong>Garde</strong>n</strong>s ur til beste<br />
gardist og Æresbevisningen til<br />
beste befal.<br />
Det har vært mye aktivitet i leiren<br />
den siste uken og for de fleste har det<br />
vært forberedelser til <strong>Kongens</strong> inspeksjon<br />
som har stått på blokka – en<br />
viktig og tradisjonsrik dag for <strong>Hans</strong><br />
<strong>Majestet</strong> <strong>Kongens</strong> <strong>Garde</strong>. Stolte gardister<br />
stod oppstilt, de fleste med et<br />
håp om at det kanskje var deres dag<br />
for å få hilse på H.M. Kongen. Til<br />
lyden av en fanfare ble Kongen møtt<br />
av 800 gardister som presenterte<br />
gevær for ham. I hans følge var også<br />
H. K. H Kronprinsen og med toner<br />
fra 3. <strong>Garde</strong>kompani begynte de å<br />
inspisere bataljonen.<br />
Sanitetssoldat av klasse<br />
Korporal Dworak fra Sanitets-<br />
troppen i 5. <strong>Garde</strong>kompani<br />
tilfredsstilte i år kravene for å bli<br />
beste gardist og mottok <strong><strong>Garde</strong>n</strong>s ur<br />
av H. M. Kongen.<br />
– Han har gjennom sin tjeneste<br />
og fremferd utmerket seg som et<br />
eksempel for sine medgardister. I<br />
vurderingen tas det særlig hensyn<br />
til gardistens pålitelighet, ansvars-<br />
bevissthet samt dyktighet,<br />
fremtreden og moralske forhold,<br />
sa gardesjef, Ingrid M. Gjerde. Den<br />
ivrige «medic-en» fra Bergen var stolt<br />
og ydmyk etter å ha mottatt prisen.<br />
– Det var utrolig gøy å få gå frem<br />
foran hele bataljonen å motta<br />
<strong><strong>Garde</strong>n</strong>s ur av <strong>Hans</strong> <strong>Majestet</strong><br />
Kongen. Veldig stort for en liten<br />
bergenser å få oppleve, fastslo<br />
korporal Dworak.<br />
Offiser i vinden<br />
Løytnant Johansen fra 3. kompani<br />
fikk denne våren stilling i PRT<br />
14, og reiser til Afghanistan ved<br />
årsskiftet 2009-2010. Som troppssjef<br />
i Musikktroppen har han dette året<br />
utmerket seg og tilfredstilte kravene<br />
for å få Æresbevisningen.<br />
– Den som har som formål å fremme<br />
avdelingen utad, samtidig som den<br />
bidrar til å stimulere til innsats<br />
utover det som forlanges. Det legges<br />
særlig vekt på kandidatens evne til å<br />
løse oppdrag og ivareta sitt personell.<br />
Han skal i tjenesten være et eksempel<br />
for sine kolleger og han har utmerket<br />
seg som en sterk bidragsyter i<br />
avdelingen, fortalte <strong>Garde</strong>sjefen.<br />
Dermed var det<br />
klart for forbi-<br />
marsj i parade, med<br />
den krevende, men<br />
innøvde manøveren<br />
«se til høy» mot<br />
Kongen.<br />
GARDISTEN 7<br />
Tekst: Korporal Simen A. Haaland Foto: Gardist Gunnar Dahle Svanholm og gardeaspirant Odd-André Overøie
Tekst: Gardist Jacob Barth Telle Foto: Gardist Gunnar Dahle Svanholm<br />
Forsvarskonserten<br />
Fredag 8. mai arrangerte<br />
Forsvaret Festkonsert i Oslo<br />
Spektrum. Det var et show<br />
spekket med populære artister,<br />
ettertraktede programledere<br />
og, ikke minst, gardister i<br />
alskens uniformer.<br />
Dette er første gangen forsvaret<br />
arrangerer en storslått festkonsert,<br />
men arrangørenehåper festkonserten<br />
kan ha vært mer en<br />
generalprøve enn en engangshendelse,<br />
og at liknende konserter<br />
vil organiseres også i årene som<br />
kommer. Generalfaktoren var<br />
også høy blant publikum, der<br />
høytragende befal fra hele Norge<br />
var samlet for å feire Forsvaret.<br />
Konserten ble tatt opp i sin helhet<br />
av TV2, som deretter sendte det to<br />
timers lange programmet i beste<br />
sendetid den 17. mai.<br />
Det moderne forsvaret<br />
Forsvarskonserten understreket<br />
det moderne norske Forsvarets<br />
allsidighet og profesjonalitet,<br />
gjennom et rikt og variert show.<br />
Kjente og kjære artister av høyeste<br />
kvalitet tilbød musikalske avbrekk<br />
fra Forsvarets presentasjon av<br />
seg selv, men det var vel så mye<br />
de militære innslagene som stjal<br />
scenen. Mellom hvert musikalske<br />
innslag ble det vist en vignett<br />
som presenterte forskjellige deler<br />
av Forsvaret på en meget positiv<br />
og profesjonell måte. Publikum<br />
fikk følge alt fra vernepliktige<br />
grensejegere til jagerflykapteiner<br />
8 GARDISTEN<br />
og ubåtmannskap, og ga et godt og<br />
helhetlig bilde av det allsidige og<br />
varierte Forsvaret.<br />
<strong><strong>Garde</strong>n</strong> i forkledning<br />
De fire grenene av Forsvaret<br />
hadde delt opp konserten seg i<br />
mellom, med sjøforsvaret valgt til<br />
å åpne ballet. <strong><strong>Garde</strong>n</strong> var riktignok<br />
representert også i denne delen, da<br />
sporty gardister fra kp. 1 stilte opp<br />
i marinekostyme for å utgi seg for å<br />
være marinegaster.<br />
Etter at kysteskadren hadde fullført<br />
sin del av forestillingen kom hæren<br />
rullende inn, med programleder<br />
Dennis Storhøi plassert i en<br />
stridsvogn, flanket av soldater i<br />
grønt – også disse gardister. Hærens<br />
show var konsertens høydepunkt<br />
sett med nøytrale gardistøyne,<br />
da <strong><strong>Garde</strong>n</strong> først stod for den<br />
dramatiske entreen – dog i kostyme<br />
– før de også assisterte Mira Craigs<br />
forrykende sceneshow.<br />
Veteraner<br />
<strong><strong>Garde</strong>n</strong> avsluttet hærens innslag<br />
med en klassisk drumline, fremført<br />
av spesielt innhentede eksgardister<br />
fra musikktroppen. Disse var blitt<br />
fløyet inn fra hele landet, og hadde<br />
fått en snau uke på å øve inn en flott<br />
drumline til Festkonserten. Selv<br />
med det nåværende kp. 3 turnerende<br />
i USA var <strong><strong>Garde</strong>n</strong> i stand til å stille<br />
en topp tropp av eksgardister som<br />
dermed påviste det gamle ordtaket<br />
«en gang gardist – alltid gardist.»<br />
Festkonserten demonstrerte et<br />
sterkt variert program, og en av<br />
vignettene satte fokus på veteraner<br />
fra krigssoner. Blant veteranene<br />
som ble vist var gardesjef,<br />
soldater i starten av karrierene<br />
sine og NGFs Nils Egelien.<br />
Stødig applaus<br />
Gjennom festkonserten feiret<br />
Forsvaret seg selv på en uhøytidelig,<br />
dog seriøs måte, og et særdeles<br />
engasjert publikum ga utrykk for at<br />
de håper Forsvaret velger å gjenta<br />
suksessen i fremtiden. Applausen<br />
som fulgte den avsluttende<br />
fremføringen av nasjonalsangen<br />
var både høylydt og påfallende<br />
taktfast – om responsen fra TV2s<br />
publikum viser seg i nærheten av<br />
like positiv får vi nok se tilsvarende<br />
Festkonserter i årene fremover.
17. mai er dagen hvor du kan<br />
spise så mye is du vil – en festdag.<br />
Barnetog, flagg og sang. For<br />
korporal Bergh fra Jegertroppen<br />
i 1. <strong>Garde</strong>kompani ble det i år<br />
en spesiell feiring. For første og<br />
mest sannsynlig siste gang var<br />
han på oppdrag for <strong><strong>Garde</strong>n</strong> på<br />
nasjonaldagen.<br />
«Jæger-Bergh» var en av mange<br />
gardister som deltok på paradene<br />
på Akershus Festning tidlig denne<br />
morgenen. Kransenedleggelse ved<br />
nasjonalmonumentet og ved<br />
monumentet for de falne er viktige<br />
og ærefulle oppdrag som er blitt<br />
tradisjon i <strong><strong>Garde</strong>n</strong>. I år var det<br />
1. <strong>Garde</strong>kompani som hadde æren.<br />
Flere timer med parade ble etterfulgt<br />
av is og en titt på barnetoget i<br />
hovedstaden før det bar av sted mot<br />
leir og vaktforberedelser. En gardist<br />
er alltid «på».<br />
Uvanlig, men spennende<br />
<strong><strong>Garde</strong>n</strong>s mediesenter møtte den<br />
ivrige trønderen etter parade-<br />
oppdragene, like før han, sammen<br />
med resten av troppen, skulle ned til<br />
byen for å spise is og se på barnetoget.<br />
Hvordan er det å ta del i en slik dag?<br />
– Det er veldig spennende å få være<br />
med på et slikt ærefullt oppdrag. I<br />
dag hedres de som kjempet for landet<br />
vårt og som ofret sine liv for at vi<br />
skulle leve her i frihet. Det kan ikke<br />
sammenlignes med å delta i barnetog<br />
og den biten der. Dette er annerledes<br />
og helt spesielt, sier han med stolthet<br />
i stemmen.<br />
– Dessuten er dette første gang jeg<br />
feirer 17. mai et annet sted enn i<br />
Trondheim. I tillegg blir det nok<br />
første og siste gang jeg får oppleve å<br />
være med på dette, så det gjelder å<br />
nyte det nå og leve i øyeblikket, legger<br />
han kjapt til.<br />
Slottsvakten på plass<br />
Det har vært en lang dag for de fleste<br />
gardistene både i leir og rundt om<br />
på vaktstedene, men dagen slutter<br />
ikke nå. Klokken nærmer seg 15.00<br />
og Slottsvakten er klare for forberedelser.<br />
Guttene i jegertropp har for<br />
lengst fått vaktrutinene i blodet så<br />
det er ikke mye trening før avreise.<br />
I full parade setter de av sted. Vaktoppdraget<br />
består, selv på dager som<br />
17. mai.<br />
GARDISTEN 9<br />
Tekst: Korporal Simen A. Haaland Foto: Gardist Gunnar Dahle Svanholm
Tekst og foto: Korporal Simen A. Haaland<br />
Måneder med hard trening<br />
blir endelig belønnet. Musikk<br />
og drilltropp høster nok en<br />
gang anerkjennelse i utlandet.<br />
Denne gangen i London, hvor<br />
«Beating the Retreat» var<br />
hoved-forestillingen. Men med<br />
oppvisningene i «The Tower of<br />
London» og St. James’s Park satte<br />
de også sine spor i storbyen.<br />
10 GARDISTEN<br />
«Beefeater» i skyggen<br />
At guttene og jentene i 3. <strong>Garde</strong>kompani<br />
er populære her til lands<br />
er det liten tvil om, men kommer<br />
man utenfor landets grenser blir det<br />
faktisk enda bedre. Britene ble mektig<br />
imponert over årets drillprogram. Det<br />
hele begynte med oppvisning inne i<br />
selveste «The Tower of London» – en<br />
av byens største turistattraksjoner.<br />
Velkjente «beefeaters» ble satt i<br />
skygg-en av <strong>Hans</strong> <strong>Majestet</strong> <strong>Kongens</strong><br />
<strong>Garde</strong>.<br />
«Drill» er nøkkelordet i kp. 3, og<br />
enda viktigere ble det i forkant av<br />
turens første oppdrag. Som kjent<br />
er London «bitte-litt» større enn<br />
Røa, og trafikkaos i storbyen fikk<br />
sjefene til å svette ekstra godt i<br />
varmen da klokken tikket mot<br />
oppdrag. Selvfølgelig stod<br />
gardistene frem og imponerte da<br />
det trengtes som mest. «Skiftet» fra<br />
permuniform til paradeuniform<br />
gikk fortere enn sceneskiftet<br />
på Broadway. Aldri før har jeg<br />
sett 130 gardister bytte antrekk<br />
i det tempoet. Kompanisjef,<br />
kaptein Wiik, kunne puste lettet<br />
ut. De var presise og gjennomførte<br />
med stil – selvfølgelig.<br />
Musikk og drilltropp er etter<br />
evalueringen 1. april blitt så<br />
rutinerte at de sjelden eller aldri<br />
feiler, verken før eller under oppdrag.<br />
Profesjonelle ville mange sagt, og<br />
det var det mange briter som trodde<br />
og sikkert fortsatt tror, for kp. 3 satte<br />
sine spor. Søker du etter «Beating the<br />
retreat 2009» på YouTube finner<br />
du filmer av <strong><strong>Garde</strong>n</strong> med mange gode<br />
kommentarer. «Britain’s Got Talent»stjernen<br />
Susan Boyle slår vi nok<br />
neppe, men det er verdt et søk…<br />
Folket i parken<br />
Søndag 31. mai var det duket for<br />
konsert i St. James’s Park med innslag<br />
av drill. Uten forvarsel marsjerte de<br />
igjennom parken for å komme til<br />
scenen. At det fungerte som reklame<br />
er helt sikkert. Folk var nysgjerrige<br />
og hang seg på. Parkvaktene hjalp til<br />
å sperre av sceneområdet. Så entret<br />
musikk og signaltroppen scenen til<br />
applaus. Nok en gang hadde mange<br />
nordmenn møtt opp. Var man norsk i<br />
London denne uken var det vanskelig<br />
å gå glipp av <strong><strong>Garde</strong>n</strong>.<br />
Musikkmajor Eldar Nilsen så ut til<br />
å storkose seg da han, som dirigent,<br />
åpnet showet. Gleden spredte seg fort<br />
og publikum koste seg etter hvert like<br />
mye som gardistene.<br />
– Vi skal ikke forandre verden, men vi
skal ut å spre litt kos og god stemning.<br />
Når jeg koser meg så smitter det<br />
over på gardistene, som bringer det<br />
i musikken og over på publikum,<br />
fortalte dirigenten etter konserten.<br />
Tirsdag var det igjen klart for en<br />
«park-konsert», en tro kopi, men<br />
i Regents park denne gangen.<br />
Kunststudent Malcolm Lister var så<br />
heldig å møte på <strong><strong>Garde</strong>n</strong> i parken<br />
denne dagen. Han var med kunstklassen<br />
for å tegne landskapet og<br />
naturen, men fattet fort interesse for<br />
nordmennene i uniform. Gardistene<br />
ble prioritert framfor ender og<br />
blomster denne dagen.<br />
«You stole the whole show»<br />
«Beating the Retreat» var hovedforestillingen<br />
som skulle avvikles<br />
onsdag og torsdag kveld. Selv<br />
kongelige hadde funnet veien og<br />
første kvelden var det prins Philip<br />
som overvar paraden. Etter noen<br />
minutter med gardistisk presisjon<br />
og drill fra <strong>Hans</strong> <strong>Majestet</strong> <strong>Kongens</strong><br />
<strong>Garde</strong> så det ut til at prinsen hygget<br />
seg, for det var et friskt innspill<br />
<strong><strong>Garde</strong>n</strong> hadde. Ingen av de andre<br />
deltakerne hadde noen form for drill,<br />
noe som gjorde Kp. 3 til de store<br />
publikumsyndlingene.<br />
– You stole the whole show, var det<br />
flere tilskuere som sa etter<br />
forestillingen. Da var det ekstra godt å<br />
komme fra Norge og ikke minst moro<br />
å være en del av <strong><strong>Garde</strong>n</strong>. Nordmenn<br />
var det også på tribunen. Flere<br />
foreldre og familier hadde benyttet<br />
anledningen til å ta seg en tur over<br />
sjøen. De heiet og viftet ekstra med<br />
flaggene når det var deres gutter<br />
og jenter som entret. Prinsesse<br />
Ann fikk torsdag kveld overvære<br />
det samme showet. Da var også<br />
<strong>Garde</strong>sjefen, Ingrid M. Gjerde,<br />
til stede. For <strong><strong>Garde</strong>n</strong> sin del var<br />
dette den beste gjennomføringen<br />
og på den måten en fantastisk<br />
avslutning på en flott tur.<br />
GARDISTEN 11
Tekst: Gardist Jacob Barth Telle Foto: Gardist Gunnar Dahle Svanholm<br />
12 GARDISTEN<br />
Det bør straks klargjøres at de to<br />
korporalene ikke valgte å bli nestlagsførere<br />
fordi de dyrker latskapen<br />
– snarere tvert imot. Larsen ble,<br />
som mange andre NLFer, spurt<br />
direkte av befalet på Terningmoen<br />
om å ta på seg rollen, mens Dame<br />
søkte om å få bli i Elverum. En<br />
felles motivasjon var å få slippe<br />
SLO, og å få delta på langt flere<br />
øvelser enn gardister flest. Begge<br />
guttene trives bedre i det grønne enn<br />
med vaktoppdrag i hovedstaden, og<br />
det har kanskje litt å si at ingen av<br />
NLFene vi møtte sognet til Oslo<br />
opprinnelig.<br />
Respekter korporalloven<br />
At man får være med på flere artige<br />
øvelser som NLF enn som vanlig<br />
gardist var en viktig faktor for de<br />
to korporalene – de har nylig hatt<br />
Korporalene Dame og Larsen ligger lettere<br />
henslengt opp mot en trestamme ved siden<br />
av radiomasten de reiste tidligere. Resten av<br />
gardeskolen er ute i skogen og marsjer for andre<br />
døgn på rad. Dame leser litt i en bok og spikker en<br />
tvilsom treskulptur, mens Larsen syr igjen buksa<br />
si og fikler litt med radioen. De er begge nestlagsførere,<br />
dog for anledningen lagløse.<br />
en hel uke SIBO – men en annen<br />
grunn til å bli NLF ligger nettopp i<br />
korporaltittelen.<br />
– Du blir mer eller mindre<br />
automatisk korporal når du er<br />
NLF.» Samtidig er NLF en populær<br />
post, og kun de som virker skikkelig<br />
motiverte til å gjøre en god innsats<br />
blir valgt ut. Da er det kanskje<br />
heller ikke så unaturlig at de etter<br />
hvert blir korporaler, forteller<br />
Dame.<br />
De nyter også stor respekt blant<br />
rekruttene, som skiftes ut hver<br />
tredje måned, før mange av dem<br />
har rukket å innse at gardelua og<br />
korporalstripene ikke er et tegn på<br />
befal.<br />
– De to første ukene går alle og<br />
hilser til deg, sier Larsen, vel tilfreds.<br />
Man får også anledning til å lede<br />
større grupper soldater som NLF.<br />
– Lagene her er alt fra 8 til 30<br />
mann. Med rekrutter som klarer å<br />
gjøre de rareste ting.<br />
Det virker som at mye av gleden ved<br />
å være NLF er det tette forholdet<br />
man får til rekruttene, og sjansen til<br />
å fungere som et respektert bindeledd<br />
mellom befal og rekrutter.<br />
Mange roller<br />
Etter at Dame og Larsen har ventet<br />
i drøye tre timer på at første lag skal<br />
passere radioposten deres kommer<br />
nettopp en gruppe rekrutter, deres<br />
lagfører og nestlagsfører marsjerende.<br />
Lagføreren går i front med<br />
oversikt over kart og eventuelle<br />
snikangrep, mens nestlagsfører<br />
Vik trasker på siden av rekrutt-<br />
kolonnen og oppmuntrer de slitne<br />
guttene. De har vært ute på marsj<br />
i over 30 timer, men korporal Vik<br />
holder humøret oppe, og smitter<br />
troppen med entusiasmen sin så<br />
godt det lar seg gjøre. Han fungerer<br />
litt som kompis, litt som sjef og litt<br />
som storebror til den trette troppen.<br />
«Jeg kokte egg til gutta der. Når de<br />
sov, så måtte jeg lage mat til dem.»<br />
Bindeledd<br />
Lagleder går taus i front, målrettet<br />
og skjerpet, og overlater ansvaret<br />
for troppens sinnsstemning til den<br />
entusiastiske korporalen, som var på<br />
øvelse sist uke, denne uken, og skal<br />
igjen neste uke. Ber man om grønn<br />
tjeneste så får man grønn tjeneste<br />
– skjønt Vik, som Larsen, ble bedt<br />
spesifikt om å ta på seg jobben<br />
som NLF. Det medfører lange dager,<br />
ofte 3. økt sammen med rekruttene,<br />
som man er avhengig av å knytte et<br />
sterkt forhold til for å kunne trives<br />
som NLF.<br />
«Gutta holder seg positive, selv om<br />
de ikke får mat og søvn så er de jo<br />
en fryd å jobbe med.»<br />
Og rekruttene er takknemlige for<br />
å NLFene sine. Det eneste laget<br />
Gardistens utsendinger møter<br />
uten noen NLF er også det mest<br />
nedbrutte. De mangler det naturlige<br />
bindelendet mellom lagfører og<br />
resten av laget, noen som midt i<br />
mestringen kan hjelpe dem å holde<br />
fokus på de positive tingene.
Lite visste de, da de som<br />
utvalgte lagførere skulle på<br />
teorikurs, endte opp med en<br />
beinhard øvelse i Fossummarka.<br />
Vi ble med 4. <strong>Garde</strong>kompani da<br />
deres lagførere skulle testes i<br />
uke 16.<br />
Når vi møter de fremtidige lag-<br />
førerne har de allerede vært ute<br />
i over 18 timer. Mat har de ikke<br />
fått siden frokosten for litt over 27<br />
timer siden. Kombinasjonen lite<br />
mat og ingen søvn er vanskelig å<br />
håndtere for de fleste, men her er det<br />
ingen mulighet å gi seg. Den som<br />
gir seg har tapt. Slitne bein trasker<br />
mot oss. Uvitende om hva som skal<br />
skje kommer de til lastebilen de skal<br />
laste opp på. <strong><strong>Garde</strong>n</strong>s mediesenters<br />
journalist ligger for anledningen<br />
kamuflert på åskanten 50 meter<br />
unna, sammen med flere andre<br />
«geriljasoldater». Snart smeller det.<br />
Kontakt!<br />
– Vi blir angrepet, roper en av<br />
gardistene. Forvirret og skremt<br />
løper de for å finne dekning.<br />
Skuddene kommer fra alle kanter,<br />
de er omringet. Presset sammen i et<br />
veikryss uten mange mulighetene.<br />
Adrenalinet pumper, de begynner<br />
å kjempe tilbake. Snart er de<br />
organiserte og på vei for å ta<br />
fienden. Små lag, med tre-fire mann<br />
spres ut og plutselig blir de for<br />
mange for «geriljastyrken». Linjene<br />
er brutt, men ikke alle får det til.<br />
– Ta kontroll, finn dekning og<br />
ta «fi», roper kaptein Ørslien til<br />
lagene som streber litt ekstra. Han<br />
er øvingsleder og sammen med<br />
løytnant Bergstrøm bedømmer de<br />
soldatene, i tillegg til å ha ansvaret<br />
for sikkerheten på øvelsen.<br />
– Hovedoppgavene til en lagfører<br />
er å lede laget sitt både i felt og i<br />
garnison. I denne øvelsen trener<br />
vi lederegenskaper og jobber med<br />
lederutvikling, forteller Bergstrøm.<br />
Aldri slutt<br />
Etter at bakholdsangrepet ble slått<br />
tilbake og lagførertroppen fikk<br />
kontroll var det tid for en fem<br />
minutters pause. Pakninger skulle<br />
«lines» og vann skulle inntas. Med<br />
store, mørke ringer under øynene<br />
kunne gardist Harto fortelle oss at<br />
det hadde vært en travel natt.<br />
– Vi har ikke sovet noe som helst,<br />
kun marsjert og løst oppdrag. Det<br />
sluttet aldri, vi måtte bare fortsette<br />
og fortsette. Samtidig så føler jeg at<br />
vi har lært noe av dette her. Det går<br />
hvis man vil, det hjelper ikke å legge<br />
seg ned å gi opp, sier han. Øvelsen<br />
begynner å nærme seg slutten, men<br />
det er gardistene helt uvitende om.<br />
Derfor har en del prøvd alternative<br />
løsninger på mat i løpet av dagen.<br />
– Jeg prøvde meg på å spise granbar,<br />
men det funket dårlig, forteller<br />
gardist Henriksen ærlig. Straks<br />
lastes de opp på lastebilen for å bli<br />
fraktet videre.<br />
Vinklene på plass<br />
Sjokoladen og brusen som ventet<br />
deltakerne på oppstillingsplass da<br />
de kom tilbake ble naturligvis meget<br />
godt mottatt, men det var mer i<br />
vente. Korporalsvinklene lå klare<br />
og endelig kunne 4. <strong>Garde</strong>kompani<br />
få sine lagførere på plass. Så<br />
blir det spenende å se hvordan<br />
korporalene klarer å lede lagene<br />
sine ute i felt, og på leir. Gratulerer<br />
med vel gjennomført øvelse og<br />
fortjente korporalsvinkler!<br />
GARDISTEN 13<br />
Tekst: Korporal Simen A. Haaland Foto: Gardist Gunnar Dahle Svanholm
Tekst: Korporal Simen A. Haaland Foto: Gardist Gunnar Dahle Svanholm og privat<br />
14 GARDISTEN
Presten Bendik. Kjedelig tenker<br />
du? Vi tok en prat med Bendik<br />
Baasland og denne oslogutten<br />
har flere sider enn de fleste tror.<br />
<strong><strong>Garde</strong>n</strong>s mediesenter overvar<br />
kampen Hasle-Løren mot Bøler.<br />
Der fikk hovedpersonen gult<br />
kort etter 25 minutter og ble<br />
match<strong>vinner</strong> i det 70. minutt. Sterk<br />
i sin tro og optimistisk til tjenesten<br />
i <strong><strong>Garde</strong>n</strong>. Vi møtte mannen bak<br />
prestekappen.<br />
I bilen på vei til Huseby leir, står<br />
radioen på «Klem-FM». Det er<br />
nå Bendik koser seg. Den første<br />
kaffekoppen er snart på<br />
bordet og han er klar<br />
for en ny dag i tjenesten.<br />
Det er dette alt dreier<br />
seg om, å nyte livet, ikke<br />
stresse. Bendik er absolutt<br />
ikke en stressende<br />
fyr. Med kaffekoppen i hånda går han<br />
aldri av veien for en prat i gangene i<br />
undervisningsbygget. Tid finnes det<br />
nok av.<br />
Basketproff<br />
– Jeg har alltid vært skoleflink og gjort<br />
det bra, men i en periode i ungdommen<br />
så er det ikke alltid skole som kommer<br />
først, sånn er det bare, forteller han<br />
ærlig. Vi sitter i kapellet på Huseby leir.<br />
Presten skal «graves» frem fra kontoret<br />
sitt og bli eksponert ut i gardeleiren.<br />
Oppvokst kun et par langpasninger<br />
unna <strong>Garde</strong>leiren er han nummer tre<br />
i rekken av fire brødre. Foreldrene<br />
har alltid vært gode støttespillere.<br />
Faren jobbet som professor<br />
i teologi ved Menighetsfakultetet i<br />
Oslo og moren som rådgiver ved<br />
Undervisningsdepartementet. På<br />
grunn av farens arbeid ble det i deler<br />
av ungdomstida en del flytting. Da<br />
var det ikke snakk om fra Majorstuen<br />
til Blindern, men over «dammen»<br />
til USA og seinere Hong Kong.<br />
Store omveltninger og endringer i<br />
ungdomstiden er ikke bare dumt, det<br />
skaper erfaring, mener Bendik.<br />
– Selvfølgelig preget det meg å<br />
flytte, men det kom noe godt med<br />
det. I USA ble jeg villedet inn i<br />
basketen. Drømmen ble fort å bli som<br />
«dessverre ble både afroen, størrelsen og<br />
brunfargen vanskelig å kopiere»<br />
– basketballdrømmen ble knust.<br />
superstjernen i LA Lakers på den tiden<br />
A.C. Green. Dessverre ble både afroen,<br />
størrelsen og brunfargen vanskelig<br />
å kopiere, sier han uhøytidelig og<br />
ironisk om seg selv.<br />
– Samlingen med basketkort så jeg<br />
igjennom her forrige uke, for første<br />
gang på 15 år, det var artig – nesten<br />
nostalgisk.<br />
Fra Hong Kong til Setermoen<br />
Vi er fortsatt godt plantet i sofaen<br />
i kapellet, praten går lett. Bendik<br />
begynner å blø fra et sår på nesa,<br />
tydeligvis fra fotballkampen i går – jeg<br />
må si noe. Tenk om presten skulle fly<br />
ned dørene i leiren med ansiktet fullt<br />
av blod. Takknemlig over at jeg sa ifra<br />
sier han lattermildt:<br />
– Det her er så tøft intervju det. Jeg<br />
begynner til og med å blø, det er<br />
hardt. Folk skulle bare visst. Siste<br />
året på videregående fullførte han i<br />
Hong Kong. Første halvår sammen<br />
med familien og andre halvår alene.<br />
Imponerende, litt skremmende men<br />
en utrolig erfaring. I tillegg til skole<br />
spilte Bendik for et sammensatt<br />
internasjonalt basketlag fra skolen.<br />
Her fikk han muligheten til å spille<br />
mot de beste lagene rundt om i de<br />
kinesiske provinsene. Den høye,<br />
blonde nordmannen ble selvfølgelig<br />
lagt merke til og<br />
hundrevis av fans<br />
fulgte han med<br />
argusøyne under<br />
kampene. I en<br />
provins ble han<br />
intervjuet av den<br />
lokale tv-kanalen, som bare har et<br />
seertall på litt under 20 millioner.<br />
NRK kan ta seg en bolle, denne<br />
mannen har gjort det større. Med<br />
tanke på at Hong Kong akkurat<br />
hadde blitt kinesisk etter mange år<br />
under britisk styre var det en spesiell<br />
tid å bo der, folk var engstelige for hva<br />
som kunne komme til å skje. Det hele<br />
gikk ganske greit og Bendik skaffet seg<br />
mange gode venner – fra alle verdens<br />
hjørner.<br />
Etter utenlandsoppholdet var det duket<br />
for førstegangstjeneste i kavaleriet på<br />
Setermoen i Oppklaringsbataljonen.<br />
Presten i <strong><strong>Garde</strong>n</strong> er ikke uerfaren med<br />
GARDISTEN 15
16 GARDISTEN<br />
felt, selv om det begynner<br />
å bli noen år siden tiden på<br />
Setermoen.<br />
Studietid i «Oljebyen»<br />
For etter fem år med studier i<br />
Stavanger er Bendik inne i<br />
sitt 5. år som prest. Tiden<br />
i Stavanger gikk selvfølgelig<br />
med på å studere, men han<br />
fant tid til å spille fotball<br />
for Vidar (2. divisjon den<br />
gangen) på fritiden. Teologistudiet<br />
er opprinnelig et seks<br />
og et halvt år langt studie, men det<br />
orket ikke fotballgutten fra Oslo.<br />
Han bestemte seg for å prøve å ta det<br />
på fem år – det gikk.<br />
– Teologistudiet er satt opp slik<br />
at man fokuserer på ett emne av<br />
gangen, og da jeg skulle lese gresk<br />
og hebraisk i over ett år valgte jeg<br />
å lese litt historie parallelt med<br />
språk, for å slippe å bli helt «gresk».<br />
Variasjon er viktig, hvis ikke så blir<br />
det for kjedelig i lengden. Dermed<br />
ble studietiden kuttet noe ned.<br />
Variasjon er nøkkelordet også her i<br />
<strong><strong>Garde</strong>n</strong>.<br />
– Kombinasjonen gudstjeneste,<br />
kapelldrift, undervisning, samtaler<br />
og over til den rent militære delen,<br />
gjør at det er mye variasjon i<br />
tjenesten. Jeg tar en dag av gangen,<br />
en «kamp» av gangen. Kanskje jeg<br />
blir værende i forsvaret i ti år til –<br />
hvem vet. Framtiden er vanskelig å<br />
planlegge, men utenlandstjeneste i<br />
forsvaret virker spennende.<br />
– Vil du reise ut til Afghanistan?<br />
– Ja, det kunne vært en god erfaring<br />
å ta med seg. Tanken på å kunne<br />
gjøre noe godt for andre mennesker<br />
er jeg ikke fremmed for. Hvorfor<br />
ikke, sier han. Det er ikke lenger<br />
snakk om engelsk fotball, gule kort<br />
og quiz i kapellet. Bendik er alvorlig.<br />
Yrket som prest var allerede i tankene<br />
som ung gutt, men i ungdomsårene<br />
ble det hele lagt litt på hylla.<br />
– Da jeg først begynte å studere så<br />
kom interessen tilbake. Tenk å kunne<br />
jobbe med noe som ikke slutter selv<br />
om du går fra jobben. Det er moro å<br />
jobbe med noe som engasjerer deg og<br />
som du tror på, men det kan man nok<br />
gjøre på mange måter tror jeg.<br />
Selv om familien er kristne og faren<br />
er professor i teologi, samt seinere<br />
biskop, har Bendik aldri følt at troen<br />
har blitt presset på.<br />
– Religion er en personlig sak som<br />
man må finne ut av selv. Ingen kan<br />
tvinge deg til å tro. Det er en viktig<br />
verdi i livet å få velge selv. Jeg tror det<br />
at mange får negative erfaringer med<br />
religion når man blir forsøkt presset<br />
det på seg, slik formidling er ikke bra.<br />
Kongen av «QUIZ»<br />
Snart runder han de mektige 30.<br />
Ingen nevneverdig engstelig tone er å<br />
spore da han forteller at han er singel,<br />
29 år og bor alene. Alle vennene<br />
og fritidssyslene gjør livet mer enn<br />
spennende nok.<br />
– Det stresser jeg ikke med. Jeg tror<br />
at slike ting i livet vil komme naturlig.<br />
Akkurat nå har jeg det helt topp med<br />
å spille fotball, jobbe her og være ute<br />
med kameratene mine. Vi er ingen<br />
«byløver», men det er jo moro å ta en<br />
øl med gutta. Selv om jeg er prest er<br />
jeg ikke avholdsmann, alt med måte er<br />
min regel, gliser Bendik og insisterer<br />
på å fortsette – livet er her for å nytes<br />
og leves.<br />
«Onsdag kveld i kapellet» er blitt et<br />
uttrykk her i leieren. Etter at Bendik<br />
kom hit til <strong><strong>Garde</strong>n</strong> har nemlig<br />
onsdagen blitt «QUIZ-night» – med<br />
vafler så klart. Ideen om å bruke<br />
kapellet effektivt har han tatt med<br />
seg fra sine tidligere arbeidsplasser.<br />
Kenneth, vår tidligere prest her på<br />
Huseby, kommer tilbake fra 2. bataljon<br />
ved juletider og forhåpentligvis vil<br />
«QUIZ-night» bestå. I den forbindelse<br />
tar Bendik veien tilbake til Akershus<br />
og FLO-Baseviken. Med ansvar for<br />
Kolsås, Akershus, Lutvann, Kjeller,<br />
Sessvollmoen og Krigsskolen er det en<br />
hektisk hverdag som venter. I tillegg er<br />
han med i et prosjekt i fagavdelingen
til FPK (feltprestkorpset) hvor<br />
målet er at de skal endre RAMundervisningen.<br />
Engasjementet er<br />
det ingenting å si noe på.<br />
Fem kjappe!<br />
Hva er det beste som har skjedd deg?<br />
– Blitt prest i <strong><strong>Garde</strong>n</strong>.<br />
Hva er det morsomste du har opplevd?<br />
– Vært med på «police line-up» i<br />
utlandet. Ble heldigvis ikke utpekt.<br />
Hva er det hardeste du har gjort?<br />
– Å slåss mot to ville hunder i Roma.<br />
Jeg stod midt på en turistplass og ante<br />
fred og ingen fare, da de plutselig<br />
hoppet på meg. Det varte i sikkert ti<br />
minutter og jeg ble ganske kjørt. Ikke<br />
minst psykisk. Relativt ydmykende å<br />
løpe rundt med to fremmede bikkjer<br />
på slep, mens masse folk satt å koste<br />
seg med kaffe og underholdning.<br />
Det verste du har gjort er?<br />
– Blitt utvist for å sparke ned en<br />
motspiller.<br />
Milepæl?<br />
– Da jeg forstod at Gud bryr seg like<br />
mye om meg uansett hvor bra eller<br />
dårlig jeg er.<br />
Klar til strid<br />
Ikke uventet når engasjementet nye<br />
høyder når vi begynner å snakke om<br />
tro og religion.<br />
– Vi forbereder oss på stort sett alt i<br />
livet. I Forsvaret snakker vi om å være<br />
klar til strid. Vi må være forberedt på<br />
ulike situasjoner som kan møte oss<br />
til en hver tid. En ting som er sikkert<br />
i livet er at vi skal møte døden. Det<br />
er lett å holde døden på avstand og<br />
ikke forholde seg til de vanskelige<br />
spørsmålene. Jeg brenner veldig for<br />
at det skal være rom for å snakke om<br />
disse tingene, sånn at vi er forberedt<br />
på det som møter oss.<br />
– Et viktig poeng for meg er hva det<br />
vil si å bli kristen. Da Jesus møtte<br />
disiplene sine, kom han ikke med<br />
et kontraktsforslag som sa at hvis<br />
dere følger disse reglene og har disse<br />
meningene, kan dere få være mine<br />
disipler. Han sa ganske enkelt: Følg<br />
meg! Og da de sa ja til det, ble de<br />
hans disipler eller kristne som er det<br />
ordet vi bruker i dag. Mye i livet deres<br />
endret seg selvsagt ved at de brukte<br />
tiden med Jesus, men de kunne kalle<br />
«…en «kamp» av gangen. Kanskje jeg blir<br />
værende i forsvaret i ti år til – hvem vet…»<br />
seg kristne uten å prestere noe som<br />
helst. Og det gjelder også oss. Det er<br />
feil at du først kan kalle deg kristen<br />
når du er på dette nivået her, forteller<br />
Baasland og illustrerer ved å holde<br />
hånden en og en halv meter over<br />
bakken. Det har ingenting med tro<br />
å gjøre.<br />
Sær lydbok<br />
– Jeg har fått spesialavhandlingen<br />
min på lydbok. Den har en så kjedelig<br />
tittel at jeg skjønner ikke at noen har<br />
lest den en gang. Selv husker jeg<br />
ikke tittelen, men den handler om<br />
dåp. Verdens mest sære tema. Jeg<br />
kjedet meg selv med oppgaven så jeg<br />
skjønner ikke hva de driver med, de<br />
som lager lydbøker altså, sier han og<br />
bryter ut i latter.<br />
– Den skal kanskje inn på<br />
«The Ultimate Sovne-til-lydbok<br />
collection», fortsetter han humor-<br />
istisk. Ingen bragd det vil komme<br />
noe særlig gevinst ut av, men uansett,<br />
den er på lydbok. Usikker på om han<br />
er stolt av det eller ikke tar Bendik<br />
kaffekoppen og tusler tilbake på<br />
kontoret. Slik går dagene...<br />
GARDISTEN 17
Tekst: Korporal Simen A. Haaland Foto: Gardist Gunnar Dahle Svanholm<br />
Akershus Festning. Skrekk-<br />
historiene lusker i gresset og<br />
rundt brosteinen hvor uvitende<br />
gardistene marsjerer hver eneste<br />
dag. Uvitende om at det i den<br />
gamle festningen skjuler seg mer<br />
enn støv og gamle planker.<br />
Ryktene skal ha det til at<br />
det er skummelt å stå vakt<br />
i de seine nattestimer ved<br />
Skaugum Hovedgård. Her<br />
kommer grevlingene<br />
krypende om natten og rikskommissæren<br />
under Den andre<br />
verdenskrig, Josef Terboven,<br />
skremmer vettet av uskyldige<br />
gardister. Akershus Festning skjuler<br />
mer – mye mer.<br />
Knutstårnet<br />
Knut Alvsson, ridderen som tidlig<br />
på 1500-tallet forsvarte Akershus<br />
fest-ning. I en urolig tid i nordisk<br />
historie får han selv kjenne hvor slu<br />
og blodtørstige me nesker kan være<br />
under kampene mot danskene.<br />
Norgeer på vei til å miste sin<br />
18 GARDISTEN<br />
selvstendighet og glir stadig mer<br />
under dansk styre, men adelsmannen<br />
Alvsson klarer å beholde<br />
festningen til danskenes store<br />
forargelse. Akershus Festning var<br />
nøkkelen til å kontrollere Østlandet<br />
og ikke minst Osloområdet.<br />
«..opp av havet, hugget i hjel og<br />
nesten ugjenkjennelig..»<br />
«En sein høstkveld 1502 inviterer<br />
danskene Knut ut til sin flåte ute<br />
i fjorden hvor de skulle forhandle.<br />
De lover han fritt leide, ingen skal<br />
røre han. Knut drar ut, men kommer<br />
aldri levende tilbake. <strong>Hans</strong> kone<br />
plukker han opp av havet, hugget<br />
i hjel og nesten ugjenkjennelig legger<br />
hun ham i det nordre tårnet. Her<br />
ligger han i 12 år, uten å bli begravd.»<br />
Fru Merete, som konen heter, gråter<br />
over sin ektemanns død, noe du<br />
fremdeles kan høre den dag i dag når<br />
du patruljerer ved festningstårnet.<br />
Farlig vakt<br />
I 1563 starter Den nordiske syvårskrigen,<br />
utkjempet mellom Sverige på<br />
den ene siden og Danmark-Norge<br />
med sine allierte i Polen. Svenskekongen<br />
Erik XIV sender sine menn<br />
mot Oslo og Akershus. Uten de<br />
største kanonene klarer de<br />
aldri å erobre festningen og<br />
det blir ingen kamphandlinger.<br />
Svenskene legger seg<br />
til på østsiden og venter. Så<br />
skjer det noe.<br />
«Pär Anderson, en ridder i det<br />
svenske kavaleriet benytter tiden til<br />
å drikke godt av norsk mjød og farer<br />
av gårde på hest til festningen en<br />
sein kveld. Han rir under borgmuren<br />
ved den gamle porten og sjikanerer<br />
nordmennene som står vakt. Vaktene<br />
skyter Pär og han dør tvert om. Pär<br />
dør ikke alene, han får følge av hesten<br />
på veien.»<br />
Så når du patruljerer om natten og<br />
sjekker låsene ved Jomfrutårnet<br />
kan du høre hesten galoppere frem<br />
og tilbake før det brytes av med<br />
et dødsskrik. Får du øye på denne
hesten vil du dø eller forsvinne innen<br />
året er over.<br />
«Ja, de gjester ham de svunne<br />
blodgangsmenn fra mørke tider.<br />
Linombundne, florombundne gjennom<br />
salen stilt de skrider» - Henrik<br />
Ibsen fra diktet «Akershus»<br />
Dødshunden<br />
Er man så uheldig å møte på<br />
«Malcanisen» en mystisk sommerkveld<br />
kan du være ute på dypt vann.<br />
«Malcanisen» er stor sort hund<br />
med rød-glødende øyne,<br />
hoggtenner og en avkuttet<br />
lenkestubb rundt halsen.<br />
Da mørkegangen, som<br />
i dag ligger<br />
ved Jomfrutårnet,<br />
raste i 1550 turte ingen av de<br />
staute soldatene til Kommandant og<br />
Høvedsmann på Akershus, Peder<br />
<strong>Hans</strong>søn Litle å gå ned for å sjekke<br />
skadene. Mørkegangen var den<br />
eneste veien opp til den indre borgen<br />
så det var et ganske stort problem<br />
som nå hadde oppstått for den<br />
danske herren. Tøff og brutal som<br />
han var tok han selv ansvar og gikk<br />
ned.<br />
«Med en lykt i hendene lister<br />
han seg nedover gangene til han<br />
møter på det store utyske. Peder<br />
kaster lykten i hodet på hunden og<br />
kommer krypende på alle fire opp fra<br />
mørkegangen – mer død enn<br />
levende.»<br />
Klagende skygger<br />
Romerikshallen ble bygget opp igjen<br />
etter en svært ødeleggende brann<br />
tidlig på 1500-tallet. Romeriks-<br />
bøndene som hallen er oppkalt<br />
«Ja, de gjester ham de svunne<br />
blodgangsmenn fra mørke tider.»<br />
etter ble tvunget til å jobbe på dette<br />
prosjektet fordi de ikke hadde klart<br />
å betale skattene sine i løpet av<br />
året. Trøtte og slitne gikk det som<br />
det måtte gå – alle ble smittet av en<br />
epidemi og døde seinere en<br />
miserabel død. Bøndene fikk ikke<br />
en vanlig begravelse, men etter som<br />
de døde og byggingen pågikk ble de<br />
begravd inne i veggene i Romerikshallen.<br />
Der lever de fremdeles.<br />
På grunn av den ynkelige måten å<br />
dø på har aldri disse bøndene fått<br />
fred. Du kan møte på dem langs<br />
murveggene når mørket har senket<br />
seg – små, grå skygger som klager og<br />
sukker.<br />
Død av sult<br />
Dronning Margrethe regjerte over<br />
Sverige, Norge og Danmark i tiden<br />
etter «svartedauen». En tid spekket<br />
med fattigdom, sult og sykdom.<br />
Selv adelen og kongehus fikk kjenne<br />
på denne elendigheten. Mar-<br />
grethe regjerte fra Akershus<br />
Festning, men selv her<br />
ble det magre tider. Det gikk<br />
så langt at en av kammer-<br />
jomfruene til dronningen sultet i hjel.<br />
Kammerjomfruen dukker i disse<br />
dager opp som et nifst spøkelse uten<br />
ansikt og fors<strong>vinner</strong> like fort som hun<br />
kommer – «mantelgeisten» er hennes<br />
fryktede navn.<br />
Her er det kun presentert et utrag<br />
av alle de utyske, fæle menneskene<br />
og dyrene som spøker på Akerhus<br />
Festning, men det finnes mer. Kanskje<br />
møter du på dem i løpet av natten.<br />
God vakt alle gardister!<br />
GARDISTEN 19
Tekst: Tekst og Korporal foto: Gardist Even Gulbrandsen Ivar BjørnsenFoto:<br />
Gardist Magnus Buseth<br />
20 GARDISTEN<br />
En pilgrims dagbok<br />
I maidagene 2009 var alt klart for den 51. årlige militærvalfart til Lourdes i syd-Frankrike.<br />
Med over 29 000 oppmøtte soldater fra hele Europa lå dette an til å bli en hendelse av<br />
dimensjoner. Norge, som eneste nordiske land, stilte med en styrke på 43 mann, deriblant<br />
fire gardister.
Etter tre år som <strong>Garde</strong>sjef<br />
overlater Ingrid M. Gjerde snart<br />
stolen til påtroppende sjef Odd<br />
Søbstad. I den anledning tok hun<br />
noen minutter ut av sitt hektiske<br />
avtredningsskjema til å fortelle<br />
Gardisten om sine tanker rundt<br />
å forlate <strong><strong>Garde</strong>n</strong>, og hennes<br />
umiddelbare planer fremover.<br />
Er det vanlig for en gardesjef å sitte<br />
i tre år?<br />
– Det siste tiåret har det vært to år,<br />
men halvveis i min periode fikk jeg<br />
forlenget til tre. Det synes jeg har<br />
vært kjempebra. For det tar tid å<br />
komme inn i jobben, og få fokus.<br />
Fra dag én har jeg tenkt at <strong><strong>Garde</strong>n</strong><br />
burde brukes til noe mer enn hoved-<br />
oppdraget – at det er litt synd at vi<br />
ikke får gjenbrukt den kompetansen<br />
vi bygger opp. At vi nå kan<br />
bidra med en tropp i Afghanistan<br />
synes jeg er en milepæl. Vi<br />
er eksperter på vakthold og<br />
eskorte, og det er nettopp det<br />
de skal gjøre der nede. Det er<br />
viktig at vi kan bruke våre ressurser.<br />
Samtidig tror jeg det også er positivt<br />
for <strong><strong>Garde</strong>n</strong> at de kan lære av de<br />
erfaringene de gjør ute, og på den<br />
måten trekke paralleller til det vi gjør<br />
her hjemme.<br />
Hva nå?<br />
– Jeg skal jobbe med strategisk<br />
analyse og langtidsplanlegging, og<br />
bør følge med på hva som rører<br />
seg i hæren. Dette vil gi meg en<br />
sjanse til å følge <strong><strong>Garde</strong>n</strong> fra avstand.<br />
Etter tre år er det er jo klart at man<br />
har et hjerte som banker for <strong><strong>Garde</strong>n</strong>.<br />
Jeg bryr meg jo spesielt om de<br />
menneskene som reiser ut, så det er<br />
kjempeviktig for meg at sikkerheten<br />
deres ivaretas og at de løser<br />
oppdragene sine på en god måte – det<br />
der kommer jeg til å følge svært tett.<br />
Hva vil du savne mest med <strong><strong>Garde</strong>n</strong>?<br />
– Menneskene, både gardister og<br />
befal, vitaliteten med at det er mange<br />
unge folk her.<br />
Det har egentlig vært det beste med<br />
å være sjef for en avdeling – at jeg<br />
får løse oppgaver og se resultater<br />
sammen med flinke folk. Den gløden<br />
som er når man holder på med<br />
utdanning og operasjoner.<br />
Noe du ikke vil savne?<br />
– Tror det blir noe lettende å ikke ha<br />
personalansvar. Sjef er man 24 timer,<br />
og det er bra mange helger og kvelder<br />
som går med til mye knyttet til<br />
<strong><strong>Garde</strong>n</strong> – som er viktig og riktig, men<br />
jeg vet at familien min gleder seg til<br />
jeg skal slutte. Den tiden som kreves.<br />
Det er ikke så mye altså.<br />
Selv om <strong><strong>Garde</strong>n</strong> nok vil savne henne<br />
opplyser <strong>Garde</strong>sjef om at hun ikke<br />
overlater bataljonen i hendene på en<br />
dårlig arvtager.<br />
Odd Søbstad, har vært ett år i <strong><strong>Garde</strong>n</strong><br />
tidligere, som nestkommanderende,<br />
så han kjenner <strong><strong>Garde</strong>n</strong>. Han er<br />
ordentlig trønder, og de skal jo sies å<br />
være de mest hardføre.<br />
Så <strong><strong>Garde</strong>n</strong> går ikke nødvendigvis<br />
mykere tider i møte fordi Gjerde skal<br />
videre.<br />
Har du planlagt et skikkelig<br />
dimmetriks for å avslutte det hele<br />
med et smell?<br />
– Haha, det har jeg ikke tenkt på<br />
enda. Har hørt om så mange, men<br />
tror ikke jeg burde dele de her og nå.<br />
Jeg skal tenke på det, dere får følge<br />
ekstra godt med de siste ukene.<br />
GARDISTEN 21<br />
Tekst: Gardist Jacob Barth Telle Foto: <strong><strong>Garde</strong>n</strong>s mediesenter
Tekst: Korporal Simen A. Haaland Foto: <strong><strong>Garde</strong>n</strong>s mediesenter<br />
22 GARDISTEN
GARDISTEN 23
Tekst : Korporal Simen A. Haaland Foto: Gardist Gunnar Dahle Svanholm og gardeaspirant Odd-André Overøie<br />
Duellen fortsetter i kjent stil. Denne gangen er det Miss Norway 2008 som gjester Huseby for<br />
å duellere mot gardist Tøn. Er jentene i forsvaret så mye barskere enn en «Miss»?<br />
Og vil gardisten kunne ta Miss Norway i posering?<br />
Vi satte de to jentene opp mot hverandre!<br />
– Jeg må gi alt i hinderløypa! Johanna<br />
Tøn er klar i sin tale. Idrettsassistentene<br />
Sand og Schjoldager har laget en<br />
vanskelig, men overkommelig<br />
løype som forhåpentligvis vil by på<br />
overraskelser. Gardist Tøn vet at<br />
det seinere vil konkurreres i foto og<br />
sminke så det er i denne «grenen»<br />
hun må gjøre det. Første dame ut<br />
er Johanna og fem minutter seinere<br />
sender vi Beatrice Delås, Miss<br />
Norway 2008, ut for å ta opp kampen.<br />
Før start er det<br />
kun sminke og noe<br />
lenger hår som<br />
skiller «Miss’en» fra<br />
gardisten, for <strong>vinner</strong>instinktet ser de<br />
ut til å ha begge to.<br />
– Jeg må kjøre på fra start for å ta<br />
igjen Johanna, forteller Beatrice og<br />
innrømmer at hun er litt nervøs før<br />
start. Med støttende ord fra kjæresten<br />
ved startstreken setter hun i gang.<br />
Dagens dommer er ingen andre enn<br />
HTV-Jensen. Den glade sørlendingen<br />
stiller selvfølgelig opp når vi forteller<br />
han at det ventes kjendiser på leir.<br />
Duellantenes første etappe er i gang.<br />
24 GARDISTEN<br />
Kondisjonen sviktet<br />
De to første hindrene ser ut til å være<br />
lett oppvarming for de begge to, men<br />
allerede på det tredje hinderet er det<br />
en viss skepsis å spore hos Beatrice.<br />
– Skal jeg opp dit og ut på det tauet,<br />
roper hun når I-ass, Sand, forteller<br />
at hun skal opp til toppen og dra seg<br />
bortover tauet. Litt lenger ut i løypa<br />
har Johanna støtt på problemer. Å dra<br />
seg opp langs en skråvegg var ikke så<br />
lett som det så ut og når hun er på<br />
«Skal jeg opp dit og ut på det tauet!?»<br />
toppen sklir hun ned igjen. Og enda<br />
en gang. Noen stygge sørlandsgloser<br />
kommer det selvfølgelig, men å gi<br />
seg er uaktuelt. Hun vet at hun nå vil<br />
få 30 sekunders tillegg i tiden og må<br />
kjempe enda hardere for å vinne. Det<br />
begynner fort å se litt mørkt ut når<br />
hun etter 20 meters jogg sliter med<br />
pusten. Astma er ingen fordel i denne<br />
grenen og I-assen prøver febrilsk<br />
å presse henne til å yte mer. Miss<br />
Norway jakter bak henne.<br />
Whæææ…<br />
Hindrene i det tørre element bak<br />
velferden er kun starten – det<br />
blir verre. Ute i skogen venter<br />
overraskelsene. Johanna er først ut i<br />
gjørmeløypa. Et stykke med løping<br />
før det bærer ned i knestående og<br />
kryping.<br />
– Det er dødsgøy, men forferdelig<br />
tungt, roper hun andpustent til<br />
oss i det hun fyker forbi. Stilen<br />
er betraktelig forverret, beina går<br />
tregere – men kroppen<br />
kjemper så lenge sinnet<br />
vil. «Miss’en» er på vei mot<br />
gjørmehullet, hun sliter<br />
minst like mye, men smiler fremdeles.<br />
– Hvordan er formen nå?<br />
– Ikke bra, flirer hun. Bedre blir det<br />
ikke når hun må ned på magen for å<br />
krype i søla.<br />
– Whææææ. For Miss Norway er<br />
det ikke daglig kost å måtte «bade»<br />
i gjørme. Ansiktsuttrykkene sier<br />
mer enn ord akkurat nå. Hun biter<br />
tennene sammen og hiver seg ned<br />
under siste hinder. Vannet spruter,<br />
ansiktet er møkkete og uniformen er
slettes ikke lenger korrekt.<br />
For ei tøff dame!<br />
Siste innspurt!<br />
Plask! Johanna er i<br />
bassenget. Hoppet fra syv<br />
og en halv meter ser ut<br />
til å ha gått lekende lett.<br />
Beatrice kommer inn på<br />
volleyballbanen.<br />
– Er hun i vannet alt?!, roper hun.<br />
Oppgitt og frustrert er det som om<br />
luften går ut av henne i det hun hører<br />
plasket i vannet. Sand pusher på.<br />
– Du klarer det, du ligger godt an!<br />
I bassenget higer Johanna etter luft,<br />
hun er sliten. To turer frem og tilbake<br />
er kravet før hun må ta en spurt opp<br />
trappen – hvor målgangen er. Hun<br />
kjemper tappert.<br />
– Kroppen gikk helt tom, jeg hadde<br />
ikke noe mer å gi. Det var en hard<br />
og krevende løype. Plutselig sa<br />
det bare stopp, sier hun mellom<br />
åndedragene. I mens er Beatrice på<br />
vei opp for å hoppe. Første hopp går<br />
greit. Badestigen er unødvendig, rett<br />
opp fra kanten, her må det gå kjapt.<br />
Opp trappene med små, kjappe skritt.<br />
Fem meter er nok. Høydeskrekken<br />
kommer krypende. Hun stopper,<br />
går mot kanten og hopper rett ut i.<br />
Sånn skal det gjøres. Noen minutter<br />
seinere er de begge i vannet og<br />
slapper av – de må kjøle seg ned<br />
etter den tøffe løypa. Schjoldager og<br />
Sand kommer med dommen. Miss<br />
Norway var, overraskende vil kanskje<br />
mange si, raskest igjennom, mens<br />
gardist Tøn var kjappest igjennom<br />
gjørmeløypa og hun hoppet fra syv<br />
meter. Stillingen for Miss Norway<br />
blir dermed fire mot<br />
gardist Tøns to poeng.<br />
– Nei! Nå må jeg<br />
gjøre noe helt sykt<br />
for å vinne. Tøn er<br />
irritert på seg selv og<br />
fortsetter – det var jo<br />
dette som skulle være<br />
min oppgave!<br />
Ekstrem «makeover»<br />
To jenter i bikini<br />
krysser leirgata –<br />
blikkene er mange og<br />
leirvakta lurte fælt når<br />
de sa de skulle inn i<br />
leiren. En kjapp dusj,<br />
litt lunsj og et pust i<br />
bakken. Neste oppgave<br />
er sminking. Hver av<br />
deltakerne skal sminke<br />
hver sin modell. Både<br />
Beatrice og Johanna ser ut til å være<br />
misfornøyd med oppgaven, men som<br />
de tøffingene de er så hiver de seg ut<br />
i det.<br />
– Hva er planen din nå, Johanna?<br />
– Jeg tror ikke jeg klarer å sminke<br />
modellen spesielt fint så jeg må være<br />
kreativ og gjøre hun litt sprø.<br />
– Og hva med deg, Beatrice?<br />
– Jeg begynner med litt «foundation»<br />
som grunnlag også får vi gjøre noe litt<br />
kreativt etter hvert.<br />
Sminkørene ser ut til å være fornøyd<br />
med sine ideer og setter i gang i<br />
et voldsomt tempo. Rød leppestift<br />
her og blå rouge på kinnet der –<br />
kreativiteten er det ingenting å si på.<br />
Sminken, som for øvrig er sponset<br />
av Esthetique i Bogstadveien, ligger<br />
spredt utover et bord til disposisjon<br />
for de begge. Modellen til gardist Tøn<br />
fniser i det hun begynner å skrive<br />
bokstaver på kinnet hennes. Selv<br />
Miss Norway er nysgjerrig på hva<br />
som foregår i den andre stolen.<br />
GARDISTEN 25
– Det er jo rene luksusen å bli<br />
sminket. Å sminke noen andre er ti<br />
ganger verre enn å gjøre det på seg<br />
selv til å med! Herlighet, jeg tror ikke<br />
jeg bør bli noe makeup-artist, sier<br />
Beatrice ærlig.<br />
– Det er litt spennende at jeg er blitt<br />
satt som dommer til dette. HTV-<br />
Jensen noterer flittig og gjør seg<br />
noen bemerkninger der<br />
han spankulerer rundt<br />
deltakerne. Vi spør han<br />
om han har noen erfaring<br />
fra dette tidligere.<br />
– Ingen kommentar, sier han seriøst<br />
og noterer videre. Alle i rommet<br />
bryter ut i latter. Det er en god tone<br />
blant deltakerne, noe gardist Tøn er<br />
engstelig for.<br />
– Hadde hun (Miss Norway) vært<br />
en «bitch» så hadde jeg vært litt mer<br />
forbanna. Da skulle jeg i hvert fall ha<br />
slått henne!<br />
Dommen faller. Jensen er fornøyd<br />
med det han har sett og leser opp fra<br />
notatene sine.<br />
– Dere gjorde begge en god innsats<br />
og var kreative. På forskjellige måter<br />
skapte dere gode uttrykk. Men den<br />
ene av dere hadde mer snert og<br />
punch i sminkingen. Så gardist Tøn<br />
du får fem poeng mot Miss Norways<br />
sine fire, sier Jensen bestemt. Nå er<br />
det bare ett poeng som skiller de to.<br />
Siste og avgjørende gren er til fordel<br />
for Miss Norway. Klarer Tøn å hente<br />
fram krefter fra kjelleren, og vil det<br />
være nok til å vinne? Vi kjører i gang<br />
med «fotoshoot!»<br />
26 GARDISTEN<br />
Fotofinish<br />
– Jeg føler presset nå, dette er liksom<br />
hennes «greie». Johanna er ydmyk<br />
og ikke spesielt optimistisk før siste<br />
og avgjørende oppgave. Vi kastet<br />
Miss Norway ut i det først. Med god<br />
erfaring tar hun oppgaven med et<br />
smil. Fotograf Gunnar Svanholm<br />
har en enkel jobb når Beatrice setter<br />
i gang. Poseringer, positurer og<br />
«En flott trutemunn man lett kan få<br />
lyst til å kysse»<br />
kamera er ingen problem for denne<br />
jenta. Heldigvis skal Johanna få slippe<br />
å ha tilskuere til sin «fotoshoot».<br />
Forhåpentligvis fors<strong>vinner</strong> noe av<br />
nervene da. Duellen nærmer seg<br />
slutten. Det er nå det virkelig gjelder!<br />
Beatrice er ferdig og overlater scenen<br />
til en nervøs gardist. Hun valgte<br />
å kle på seg sin gamle dansedrakt<br />
og posere på kanonene som står<br />
rundt gardeleiren - med gardelue<br />
selvfølgelig. Interessant og et nokså<br />
uvanlig syn for gardistøyne. Johanna<br />
derimot har valgt å spille på det<br />
militære og ikledd en blanding av<br />
parade- og feltuniform – splitt. Med<br />
rekvisitter som mopp, strykejern,<br />
strykbrett, hjelm, paradehatt og<br />
bøtte er hun nesten gjemt bort. I alt<br />
rotet sitter en forvirret jente med<br />
en stressende hverdag. Kreativt og<br />
morsomt!<br />
En lang dag går mot slutten. HTV-<br />
Jensen har notert flittig i hele dag<br />
og avgjør nå, i den siste oppgaven<br />
hvem som stikker av med seieren.<br />
Øyner gardist Tøn et lite håp? Det<br />
er to spente deltakere som venter<br />
på sin dom. Duellen denne gangen<br />
kan ende i tap for gardisten, for aller<br />
første gang.<br />
– Fotoshoot-oppgaven utførte<br />
begge deltakere med glans. Spesielt<br />
imponert ble jeg over gardistens evne<br />
til å uttrykke seg. Dermed er det med<br />
glede jeg kan fortelle dere at begge<br />
to har fått seks poeng på<br />
denne oppgaven. Både<br />
kreativitet, personlighet og<br />
detaljer er med, forklarer<br />
HTV-Jensen. Nederlaget<br />
for gardist Tøn er et faktum. Et<br />
tappert forsøk, men hun må se seg<br />
slått av Miss Norway 2008, Beatrice<br />
Delås.<br />
– Herlig! Dette var gøy! Kanskje jeg<br />
bør søke meg til militæret og <strong><strong>Garde</strong>n</strong>,<br />
sa en smilende <strong>vinner</strong>, og gir med<br />
det forhåpninger for de kommende<br />
gardister om at det en vakker dag vil<br />
dukke opp en Miss Norway i uniform<br />
her i leiren igjen.
Torsdag 7. mai gikk årets<br />
soldataksjon av stabelen på<br />
Huseby leir, til stor begeistring<br />
fra både soldater og værguder.<br />
De tillitsvalgte og velferden<br />
hadde jobbet ustanselig for å få<br />
til et mest mulig variert og artig<br />
tilbud til de nær 600 soldatene<br />
som tok del, og på tross av noe<br />
høy luftfuktighet stod Huseby<br />
leir samlet og klar på X-plass på<br />
slaget åtte.<br />
K<strong>vinner</strong><br />
Først briefet HTV Jensen gardister og<br />
aspiranter om dagens program, rørte<br />
ved deres lagfølelse og opplyste kjapt<br />
om soldataksjonens stolte tradisjoner.<br />
Årets aksjon hadde som mål å<br />
rette fokus mot drømmelaget, eller<br />
«Dreamteam», som plakatene rundt<br />
om erklærte. I den anledning var det<br />
også fokus på k<strong>vinner</strong>s stadig økende<br />
delaktighet i forsvaret, og deres vitale<br />
rolle i et hvert «Dreamteam.»<br />
De 24 drømmelagene ble delt i to<br />
puljer, der den ene kunne kose seg<br />
med planlegging av de kreative<br />
gruppeoppgave samt forelesning<br />
ved eventyreren Harald Kippenes,<br />
mens den andre tok fatt på diverse<br />
artige poster.<br />
Menn<br />
Å starte dagen med 15 minutters<br />
MB-trekking i pøsende regnvær<br />
samsvarte kanskje ikke med<br />
alles forventninger til et velferds-<br />
arrangement, men soldatenes<br />
medfødte konkurranseinstinkter<br />
sørget for upåklagelig innsats også<br />
på denne posten. Dagens beste<br />
slepemannskap var lag 6, som<br />
med sine 19,5 runder etterlot sine<br />
konkurrenter i en sky av eksos, men<br />
de måtte likevel se seg slått på MBposten<br />
av lag 8. Konkurransene i dag<br />
handlet nemlig ikke kun om å gjøre<br />
noe fortest eller flest ganger, men<br />
om samarbeid og lagånd, og i disse<br />
to kategoriene måtte kraftkarene<br />
fra lag 6 se seg formelig knust<br />
av det knirkefrie maskineriet og<br />
inspirerende lagropende til lag 8.<br />
Også dagens lunsj var noe utenom<br />
det vanlige, med lasagne til ære<br />
for foredragsholder Kippenes,<br />
som sa seg meget imponert over<br />
matforholdene på Huseby. De<br />
privilegerte innendørs-gardistene,<br />
fra første del av dagen skulle<br />
så ut og kose seg med postene<br />
de andre hadde tilbakelagt,<br />
og fikk for anledningen både<br />
oppholdsvær og et par solstråler<br />
å meske seg med. Etter hvert som<br />
værforholdene bedret seg ble det<br />
demonstrert stor kreativitet på<br />
den kollektive push-up posten,<br />
og ettermiddagens grilling hevet<br />
stemningen noen ytterligere hakk.<br />
Likestilling<br />
Arrangementet ble så avsluttet med<br />
fremføring av de kreative gruppeoppgavene,<br />
der et lag oppsummerte<br />
dagens budskap med sitt samtidsdikt:<br />
”K<strong>vinner</strong>… Menn… Likestilling.”<br />
Det var da også passende at årets<br />
<strong>vinner</strong>lag skulle være det politisk<br />
korrekte «Womanizer», stødig anført<br />
av en kvinnelig lagfører.<br />
Alle gardistene i salen hadde en<br />
minnerik dag å se tilbake på, men<br />
arrangørene hadde både godteri<br />
og humor i ermet, da tre innleide<br />
standup-komikere rundet av en<br />
flott soldataksjon for soldatene ved<br />
Huseby leir.<br />
GARDISTEN 27<br />
Tekst: Gardist Jacob Barth Telle Foto: Gardist Gunnar Dahle Svanholm og gardist Ivar Bjørnsen
Tekst og foto: Gardist Gunnar Dahle Svanholm og gardeaspirant Odd-André Overøie<br />
Ut av kuben. Forbi x-plass, kravstore befal og en<br />
sliten leirvakt. La skriket fra lekende barneskoleelever<br />
og stressende bilister passere, idet du beveger<br />
deg vestover, forbi røakrysset og dama på 7-eleven.<br />
Drøye 15 minutter på en av velferdens sykler tar deg<br />
til Fossummarka, et naturområde sikkert ikke ukjent<br />
for gardistene her på leir. Sykkelen triller forbi<br />
28 GARDISTEN<br />
bratte grusveier, gjennom velkjente svinger som<br />
minner om lueløp og slitsomme marsjer med<br />
troppen. Denne gangen er dert ingen øvelse. Denne<br />
gangen er naturopplevelsen i fokus. Kvikklunsj,<br />
fuglesang, solnedgang, nystekt ørret og kanskje en<br />
marshmellows på bålet? Marka kan gi deg mer enn<br />
god soldattrening, ikke nøl med å bruk den!
GARDISTEN 29
Tekst og foto: Gardist Jacob Barth Telle<br />
En vindblåst morgen i juni la<br />
nær 400 gardister og befal ut<br />
på årets gardemesterskap på 3<br />
mil. Felles motivert av drømmen<br />
om marsjmerket, gardeglass og<br />
imponerende gnagsår.<br />
Det var mye entusiasme å spore mens<br />
sekker ble veid til 11 kilo, flagg festet<br />
på kreative vis og ymse hodeplagg<br />
veivet rundt. Startnummeret hadde<br />
lite å si i forhold til hvem som startet<br />
hvor – de med høyeste tempomessige<br />
ambisjoner fikk stille seg foran, før de<br />
sprang av gårde.<br />
Marsjmerket<br />
For å kvalifisere seg til Forsvarets<br />
marsjmerke måtte de tre milene<br />
tilbakelegges på under 4 timer og<br />
35 minutter. De fleste gardistene<br />
hadde også satt seg personlige mål,<br />
som å løpe i alle nedoverbakkene,<br />
komme inn på under fire timer, eller<br />
slå sersjantene sine. Løypa var lagt<br />
opp slik at de marsjerende snudde<br />
og tok samme løypa tilbake etter å<br />
ha gått én og en halv mil én vei. Den<br />
psykologiske påkjenningen ved å<br />
kun være halvveis etter å ha gått så<br />
langt ble for stor for enkelte, men de<br />
fleste snudde seg om med friskt mot,<br />
30 GARDISTEN<br />
og startet på den akkurat like lange<br />
marsjen tilbake.<br />
To timer til gode<br />
I front, fra start til mål, var gardist<br />
Hynne fra jegertropp kp. 4., som<br />
driver orienteringsløping når han<br />
ikke er gardist. Han kom omsider i<br />
mål på den meget respektable tiden<br />
2:34:26, noen minutter foran sersjant<br />
Jøssund og fenrik Kystad fra kp. 5,<br />
som alle kom så tidlig at velferden så<br />
vidt hadde rukket å kaste pølsene på<br />
grillen.<br />
Da disse første kom i mål var<br />
baktroppen så vidt ankommet<br />
halvveispunktet, og det er vanskelig<br />
å si med sikkerhet hvem som hadde<br />
det tøffest – de som ga alt de hadde<br />
i drøye to og en halv time, eller de<br />
som kom i mål etter over fem, med<br />
marsjmerket godt tapt, men likevel<br />
med viljestyrken til å fullføre det de<br />
hadde påbegynt. At det tok på for<br />
alle er det imidlertid ingen tvil om,<br />
med ferske gardister overbevist om at<br />
lueløpet var langt mindre slitsomt, og<br />
GBU-elever hevdende at de heller ville<br />
ha ny mestringsøvelse enn ny 3 mil.<br />
Kald beregning<br />
Det skal godt gjøres å finberegne<br />
marsjtiden over en så lang avstand,<br />
særlig uten klokke, men for enkelte ble<br />
det allikevel spennende mot slutten.<br />
Da gardist Doan fra kp. 4 rundet<br />
hjørnet ved enden av oppkjørselen<br />
til velferden med 30 sekunder igjen<br />
toppet det seg. Under oppmuntrende<br />
tilrop klarte han akkurat spurten<br />
med to sekunder til gode, og ble den<br />
siste til å kvalifisere til marsjmerket i<br />
årets gardemesterskap. Hvordan han<br />
hadde krefter til å spurte i det hele<br />
tatt etter tre mil kan kanskje settes<br />
spørsmålstegn ved, men merke ble<br />
det uansett.<br />
Alt i alt leverte <strong><strong>Garde</strong>n</strong> en meget solid<br />
innsats på marsjdagen, med befal i<br />
front som gode forbilder, men med<br />
en alminnelig gardist foran dem alle,<br />
med en tid de fleste kun kan drømme<br />
om.
Commanders’ Run<br />
Fredag 12. juni arrangerte <strong><strong>Garde</strong>n</strong><br />
befalsmesterskap i 3000 meter.<br />
Idrettsoffiser Frøland var sterk<br />
forhåndsfavoritt, og spenningen<br />
knyttet seg snarere til kampen om<br />
andreplass, – en slags førsteplass for<br />
vanlig dødelige. Favorittene i denne<br />
kategorien var kaptein Holmvik,<br />
sersjantene Jøssund og Klemoen<br />
og major Kristensen fra LOS. Med<br />
gardesjef på startstreken for siste gang<br />
før hun gir fra seg tøylene i august,<br />
var det en solid supporterskare<br />
gardister på plass for å heie frem<br />
oberstløytnanten og sine andre<br />
favorittbefal.<br />
Svømmeskolen<br />
Siden slutten av 70-tallet har <strong><strong>Garde</strong>n</strong><br />
arrangert svømmeskole for barn<br />
fra området rundt leiren. I år er<br />
intet unntak, og den 2. juni åpnet<br />
bassenget atter slusene for lærevillige<br />
barn og badelystne gardister.<br />
Svømmeskolen er autorisert til<br />
å dele ut ferdighetsmerker, men<br />
fokuserer heller på å få sine unge<br />
elever til å ta merkene, snarere enn<br />
å oppfordre gardistene til å forsøke<br />
5000-metersmerket i et 25 meter<br />
langt basseng.<br />
Innebandy – <strong><strong>Garde</strong>n</strong> <strong>vinner</strong>!<br />
Forsvarscupen i innebandy, som ble<br />
arrangert for første gang i 1999/2000,<br />
er en prestisjefylt turnering, litt<br />
liknende VM i fotball, og det var<br />
ingen tvil om at motivasjonen var<br />
på topp hos de veltrente og begavede<br />
gardistene som deltok. Etter å ha<br />
vunnet alle sine andre kamper var<br />
det klart for avgjørende oppgjør<br />
mot Rygge i siste kamp. Uavgjort<br />
ville ikke holdt for <strong><strong>Garde</strong>n</strong> grunnet<br />
målforskjell, og da Rygge tok en tidlig<br />
ledelse hadde gardistene et fjell å<br />
klatre.<br />
Minuttene tikket – stillingen stod<br />
seg. Alt håp virket å være ute. Men<br />
så satt ballen i nettet. Enkelte onde<br />
tunger ønsket i ettertid å kaste<br />
Selv om enkelte hadde sluntret unna<br />
for å vise danske gardister rundt i<br />
Oslo, stilte totalt 59 befal til start,<br />
og gardesjef valgte, som enhver<br />
god leder, å holde seg akkurat i<br />
midten av offiserene, på en sterk<br />
30. plass. Løytnant Frøland tuslet<br />
lite overraskende inn til en klar<br />
førsteplass, som eneste befal under<br />
10 minutter, med toeren fra 3-mila,<br />
sersjant Jøssund, på en ny andreplass<br />
her. Sersjant Klemoen fra kp. 1<br />
utgjorde tredje og siste mann under<br />
10:30.<br />
Gardistene er derimot oppfordret til<br />
å hoppe fra opptil 7,5 meter, men vil<br />
ikke motta noen ferdighetsmerker for<br />
dette. Badevaktene vil også opplyse<br />
om at de ikke jobber på provisjon,<br />
og vil sette pris på at gardistene<br />
overholder samtlige sikkerhetsregler.<br />
Bassenget er åpent for gardister fra<br />
19:30 til 20:30 på hverdager, og fra<br />
11:00 til 20:00 i helgene.<br />
tvil over <strong><strong>Garde</strong>n</strong>s utlikningsmål,<br />
men, som er oss alle vel bekjent fra<br />
fotball, det går ikke an å krangle<br />
om et resultat. To minutter før full<br />
tid satte Gardist Sivertsen inn det<br />
avgjørende seiersmålet, og <strong><strong>Garde</strong>n</strong><br />
kunne kose seg med den velfortjente<br />
tittelen som Forsvarets desidert<br />
beste innebandylag. Det seirende<br />
laget bestod av Lt. Morten Norland,<br />
Erlend Wiig, Lt. Eldar Frøland,<br />
Magnus Sivertsen, Christoffer Karlsen,<br />
Håkon Kavli, Ludvig Platou, Harald<br />
Westre, Jonas Wikborg, Benjamin<br />
Pettersen, Mads Amundsen, Harald<br />
Schjoldager og Torstein Stråtveit<br />
GARDISTEN 31<br />
Tekst: Gardist Jacob Barth Telle Foto: Simen A. Haaland
Tekst: Gardist Jacob Barth Telle Foto: Gardist Gunnar Dahle Svanholm<br />
Dypt inne i Øksendalen, over elva som gir dalen sitt navn, er det strukket et 50 meter langt tau. Det er<br />
40 meter fra tauet ned til bekkefaret i dalbunnen. Midt på tauet, med blikket festet på steinene langt<br />
der nede, ligger det en rekrutt. Han har sett bedre dager.<br />
- Nei! Det er umulig! Nei!<br />
Man kan se hvorfor rekrutten ytrer<br />
tvil om prosjektet han har begitt seg<br />
ut på. Gode 40 meter over bakken, og<br />
25 fra nærmeste fotfeste, henger han<br />
over skrevs på et tynt tau og stirrer<br />
ned i avgrunnen. At han har måttet<br />
traversere juvet som lagets sistemann<br />
har neppe hjulpet på høydeskrekken,<br />
og der han nå henger, vill i blikket<br />
med fastlåste muskler, virker et nytt<br />
døgns marsjering mer forlokkende<br />
enn å trekke seg de siste 25 meterne<br />
langs tauet til sikkerhet.<br />
Vertigo<br />
På målsiden av juvet står Fenrik<br />
Sivertsen og sikrer tauet. I tillegg til<br />
sikringstauet, som hver rekrutt er<br />
godt festet i, er de også sikret både<br />
foran og bak av påpassere på hver<br />
side, som kan trekke dem frem eller<br />
tilbake om de skulle falle av hovedtauet.<br />
Sivertsen oppfordrer den<br />
skeptiske rekrutten til å kjøre på –<br />
med all drahjelpen han kan tilby. Det<br />
handler om mestring, og alle skal<br />
over.<br />
32 GARDISTEN<br />
Rekrutter i tynn tråd<br />
- Du klarer dette – se meg i øya. Jeg<br />
henger fast i et tre, og du henger fast<br />
i meg. Det er strengt tatt meg det går<br />
ut over.<br />
De foregående postene har ikke<br />
forberedt gardistene på utfordringen<br />
som møter dem her ved post 5. Etter<br />
å ha gjennomført infanteriløpet<br />
sitt kun noen dager tidligere sitter<br />
poster som meldingstjeneste, mål-<br />
angivelse og avstandsbedømmelse<br />
godt fra før, men den gang ble<br />
soldatene testet i enkeltmanns-<br />
ferdigheter. Her er det laget som<br />
står i fokus, da hvert lag kun er like<br />
sterkt som sitt svakeste medlem.<br />
Tidligere har lagene fått testet seg<br />
i nettopp infanteriløp<br />
og hjulpet hverandre, men<br />
på post 5 er det hver mann<br />
for seg selv. Selv de som<br />
knapt kjenner noe tingling<br />
i magen på veien over<br />
avgrunnen, får kjørt armer<br />
og ben godt, da idretts-<br />
offiser Almås har festet<br />
tauet betydelig høyere<br />
ved målpassering. Det krever<br />
både mot og styrke å komme i mål,<br />
men posten er langt tryggere enn<br />
den føles for nervøse rekrutter.<br />
Mestring<br />
Etter å ha foreslått «nei» som det<br />
åpenbare alternativet til de fleste<br />
av fenrik Sivertsens oppfordringer<br />
til innsats kommer vår rekrutt<br />
seg omsider over til riktig side av<br />
avgrunnen. Han er helt rolig så snart<br />
han kommer ned fra tauet, og er<br />
enige i at det var en «opplevelse».<br />
Som den eneste på laget sitt har han<br />
virkelig måttet mestre sin egen frykt,<br />
men han blir langt i fra den siste
som vil komme ansikt til ansikt<br />
med høydeskrekken sin i dag.<br />
På post 4, en hvilepost, er det enkelte<br />
av rekruttene som tar hvilingen litt<br />
for langt, og trenger assistanse fra<br />
sanitetstroppen for å reise seg opp<br />
igjen. Den langvarige marsjeringen<br />
har vært en påkjenning for rekrutter<br />
som kun er vant til å traske til<br />
og fra skytebanen, men det er en<br />
nødvendig tilvenningsprosess for<br />
året i <strong><strong>Garde</strong>n</strong> som ligger foran dem.<br />
Den kollapsede soldaten kommer seg<br />
sågar opp etter noen minutter, og får<br />
i seg en gulrot full av energi. Snart<br />
er laget klare til å marsjere videre<br />
– vitende om at jo raskere de<br />
kommer til mål, jo lenger får de<br />
hvile mens de avventer de siste<br />
lagene. Det er god motivasjon<br />
når hele kroppen verker, og hodet<br />
foreslår at nå klarer man ikke stort<br />
lenger.<br />
1 Delta på tur<br />
Tilbake i leiren på Terningmoen<br />
sitter et sambandslag og holder<br />
oversikt over de forskjellige postene<br />
og lagene. Løytnant Bråthen flytter<br />
små fargekodene post-it lapper<br />
med lagnummer rundt på et stort<br />
veggkart etter hvert som laglederne<br />
oppdaterer hovedkvarteret med<br />
sin gjeldende posisjon. Enkelte lag<br />
ligger milevis etter konkurrentene,<br />
men så lenge kontoret på<br />
Terningmoen hører regelmessig<br />
fra hver enkel lagfører er det ingen<br />
grunn til bekymring. Alle lagene<br />
er ledet av dyktige befal, enten<br />
sersjanter eller ub-korporaler, og<br />
finner nok frem til slutt.<br />
Det første laget til post 4 var tropp<br />
1 Delta. Hovedkvarteret er fullt av<br />
lovord i det laget legger ut på den<br />
drøye fem kilometer lange marsjen<br />
til post 5, men mister noe av troen<br />
over de neste nær fem timene<br />
stjernelaget bruker på å traversere<br />
avstanden. Selv om marsjfart på 1<br />
kilometer timen i utgangspunktet<br />
ikke virker spesielt overbevisende,<br />
må man ta med i betraktningen at<br />
lagene har gått i over et døgn, og<br />
at selv de beste lagførere kan bli<br />
noe desorientert til tider. Enkelte<br />
av lagførerne har autorisert<br />
sovetid for sine lag, mens<br />
andre, som 1 Delta, bare<br />
har knust på for å komme<br />
i mål fortest mulig. Dette<br />
fungerer selvfølgelig bedre<br />
når man ikke går en halv<br />
mil i feil retning på en i utgangspunktet<br />
halv mil lang<br />
etappe.<br />
Når vår noe motvillige<br />
rekrutt atter har bakkekontakt<br />
etter sitt livs lengste<br />
50-meter, finner han sine<br />
bekymrede lagkamerater<br />
bak en knaus, der de for<br />
lengst har bestemt seg for å<br />
ta en administrativ hvil. Alt<br />
fra fotposer til komablandinger<br />
og snus ble konfiskert<br />
ved øvelsens begynnelse,<br />
så en pust i bakken er den<br />
eneste luksusen rekruttene<br />
har tilgjengelig. De er slitne,<br />
sultne og skitne, men videre<br />
skal de nå da alle mann er<br />
trygt over. Anført av en<br />
påfallende opplagt lagfører<br />
og nestlagsføreren hans,<br />
hvis humør smitter over på<br />
de utkjørte rekruttene, tar<br />
laget fatt på den drøyt halv-<br />
annen mil lange marsjen<br />
tilbake til Terningmoen<br />
og de avsluttende postene.<br />
Forhåpentligvis klarer de å<br />
holde en snittfart på over 1<br />
time per kilometer denne<br />
gangen, og unngå noen flere juv.<br />
GARDISTEN 33
Tekst: Korporal Anders Rikstad Foto: Gardist Magnus Buseth og Kystvakten<br />
34 GARDISTEN
GARDISTEN 35
Tekst: Gardist Jacob Barth Telle Foto: Gardist Gunnar Dahle Svanholm<br />
Som <strong><strong>Garde</strong>n</strong> må bilbergerne<br />
i Falck være årvåkne døgnet<br />
rundt, året rundt. Det står ikke<br />
alltid om liv, men handler om å<br />
være klar for alt, fra berging av<br />
enorme vogntog til eskortering<br />
av skadeskutte duer. Mest av<br />
alt handler det om å bruke sunn<br />
fornuft.<br />
Vår sjåfør for dagen er en mann<br />
velsignet med betryggende doser av<br />
både fornuft og ro. Ketil Gisle har<br />
vært med på mye forskjellig, og tar<br />
jobben sin med stoisk ro. Etter å ha<br />
jobbet flere år som bilmekaniker og<br />
verkstedbestyrer har han nå returnert<br />
36 GARDISTEN<br />
til jobben hos Falck, som han sist<br />
holdt for 12 år siden. Han er glad<br />
for å være tilbake. Uten å boble over<br />
av entusiasme tar han hver sak som<br />
den kommer, og behandler alle med<br />
behørig respekt.<br />
Fornuft i forsetet<br />
Falck kan være en attraktiv arbeidsgiver<br />
for bilkyndige eksgardister, som<br />
er uvillige til å gi helt slipp på beredskapslivet<br />
etter et år i <strong><strong>Garde</strong>n</strong>. Kanskje<br />
kan en jobb her fungere som en slags<br />
glidende overgang. Oppgavene Falck<br />
løser til daglig kan beskrives som en<br />
lykkelig kombinasjon av ansvars-<br />
områdene til logistikk, sanitet og<br />
vedlikeholdstroppene i<br />
Forsvaret. Det er flere av<br />
Falcks ansatte som har en<br />
fortid i Forsvaret. Blant<br />
andre har sjåføren vår<br />
tjeneste-gjort som kursholder<br />
på Krigsskolen, der<br />
han lærte opp offiserene<br />
i hvordan de skal reparere<br />
biler, før han fungerte<br />
som forhatt sabotør på<br />
øvelsene deres. Det var en<br />
usedvanlig givende førstegangstjeneste,<br />
og erfaringen fra forsvaret<br />
hjalp Gisle med jobbsøking i<br />
etterkant. De som har logistikkerfaring<br />
fra Forsvaret har kjørt<br />
eldre lastebiler, og de er dermed vant<br />
til å vedlikeholde eldre maskiner,<br />
i motsetning til de som tar lastebil<br />
lappen sivilt i dag.<br />
Dagens første tur går til Lørenskog,<br />
hvor en dame ikke får start på bilen sin.<br />
Gisle prøver å få tenning med reserve-<br />
nøkkelen, og fastslår umiddelbart at<br />
den eneste grunnen til at bilen ikke<br />
starter er at hovednøkkelen er tom<br />
for batteri. Damen er forståelig noe<br />
forlegen etter å ha trukket den store<br />
Mercedes Ategoen til Falck fra Tåsen<br />
til Lørenskog uten å ha testet den<br />
alternative tenningsnøkkelen, men<br />
Gisle er avvæpnende og sympatisk,<br />
og gir heller konstruktive råd for å<br />
unngå liknende episoder i fremtiden<br />
enn å klage på det som alt er skjedd.<br />
Dette er ikke noen jobb for folk som<br />
lett irriterer seg over kunder som<br />
ikke alltid demonstrerer sunt<br />
folkevett.
Aktiv duehjelp<br />
I fjor vinter, et par dager før julaften,<br />
hjalp Gisle for eksempel samme<br />
dame inn i samme bil tre ganger på<br />
én kveld. Vaktleder Karsten Krat,<br />
som bemanner telefonen på Falcks<br />
utrykningssentral, sørget for å<br />
sende samme bergingsbil ved hver<br />
anledning, med håp om å lære henne<br />
en slags «flau lekse». I tillegg «svir<br />
det på pungen» å måtte tilkalle Falck<br />
tre ganger på en dag – om man ikke<br />
er medlem allerede. Et unntak er<br />
når bekymrede dyreelskere tilkaller<br />
Falck for å berge mer eller mindre<br />
falne duer. Da betaler kommunen<br />
Falck er lite samaritangebyr som<br />
takk for innsatsen, ettersom duene<br />
sjelden besitter eiere med penger.<br />
Hovedfortjenesten ved dueoppdrag<br />
er gleden hos de bekymrede dyrevennene<br />
som står rundt. De får<br />
gleden av å leve i håpet om at en<br />
stakkars due får en ny sjanse, mens<br />
Falck-sjåføren får gleden av å svippe<br />
duen innom veterinærhøyskolen for<br />
en human avliving.<br />
Dagens andre oppdrag tar oss fra<br />
Lillestrøm til Flateby for å frakte en<br />
graver, før vi tar turen helt tilbake<br />
til Grünerløkka sentralt i Oslo.<br />
Enkelte dager kan en Falck-sjåfør<br />
ende opp med over 50 mil på telleren.<br />
For å kunne ta seg av all trafikken i<br />
forbindelse med begynnelsen og<br />
slutten av den ordinære arbeidsdagen<br />
trer hovedstyrken til Falck inn hver<br />
morgen mellom halv syv og syv,<br />
og av igjen halv syv om kvelden.<br />
Det blir lange dager, men Falck er<br />
omfattende og seriøst internasjonalt<br />
selskap, og ingen av de ansatte<br />
jobber over 35.5 timer i uka med<br />
mindre de ønsker det selv. Det<br />
fører til at man kan jobbe så lite som<br />
tre dager i uka, eller spare seg opp<br />
hyppige friuker. Skiftordningen<br />
gjør arbeidstiden fleksibel, og, i<br />
motsetning til <strong><strong>Garde</strong>n</strong>, har ikke<br />
Falck-ansatte en form for grønn<br />
eller annen tjeneste når de ikke er<br />
på vakt.<br />
Ute – Alltid<br />
Falck er på veien døgnet rundt<br />
og dette fører til at sjåførene<br />
kommer borti mange uforutsigbare<br />
situasjoner, der man må kunne<br />
holde hodet kaldt og reagere raskt.<br />
For en uke siden ankom Gisle<br />
som første mann et ulykkested, og<br />
drev livredning i ti minutter før<br />
ambulansen kom.<br />
– Det blir mye sånt. Vi kjører<br />
jo veldig mange mil, og vi er på<br />
farten fra vi kommer på jobb til vi går<br />
hjem.<br />
Man blir også stående ute i all slags<br />
vær, med ymse speil som slår inni<br />
ryggen mens man står og skifter hjul<br />
på veiskulderen på E6, og forkjølelse<br />
som setter inn av den konstante<br />
vekslingen mellom det varme styrehuset<br />
og det kalde vinter-Oslo. De<br />
lett gjenkjennelige oransje Falckuniformene<br />
kommer også i vinterutgave,<br />
men uten Forsvarets fornuftige<br />
retningslinjer om «hodeplagg av»<br />
og «hodeplagg på» kan de hyppige<br />
temperaturendringene raskt lede til<br />
forkjølelse.<br />
Vår siste tur for dagen er et flatt<br />
batteri på Ullern. De fire vanligste<br />
årsakene til at Falck blir tilkalt er<br />
motorfeil, startvansker, flatt batteri<br />
og utlåsning fra bil, og vi har i dag<br />
rukket innom alle unntatt utlåsning,<br />
og reist mange mil. Gisle har hjulpet<br />
mange mennesker i nød, slik han<br />
gjør hver dag på jobb, og det har vært<br />
hyggelig å være støtte-Falck for en<br />
dag. Gisle bedyrer at Falck vil være<br />
meget interessert i avtroppende<br />
logistikk-gardister som sitter inne<br />
med litt mekanikerferdigheter i<br />
tillegg til gode kjøreegenskaper. Så<br />
lenge de også besitter sunt folkevett,<br />
serviceinnstilling og en forkjærlighet<br />
for duer.<br />
37 GARDISTEN
Tekst: Korporal Alexander Etsy Jensen<br />
HTV HMKG<br />
Korporal Jensen<br />
23 09 83 88<br />
990 98 285<br />
918 27 545<br />
KTV KP. 1<br />
Korporal Myrstad<br />
979 70 246<br />
KTV KP. 2<br />
Gardist Waaler<br />
415 88 996<br />
KTV KP. 3<br />
Gardist Røe<br />
938 66 388<br />
38 GARDISTEN<br />
KTV KP. 4<br />
Gardist Haugerud<br />
958 98 648<br />
KTV KP. 5<br />
Gardist Brandal<br />
KTV GSK<br />
Korporal Aasheim<br />
994 39 465<br />
OTV<br />
Menig Hellesjø<br />
400 35 431<br />
OTV<br />
Gardist Løkkeberg<br />
481 61 445<br />
HTV taler<br />
God dag gardister, på vakt og i leir!<br />
Sommeren har kommet til gardeleiren<br />
med alt det innebærer, og nye<br />
gardister er på plass. For de som<br />
ikke skulle kjenne meg, så heter jeg<br />
Alexander Etsy Jensen. Siden siste<br />
utgave av Gardisten, har vi tilbakelagt<br />
årets travleste paradesesong<br />
med blant annet statsbesøk, kongens<br />
inspeksjon og gardens dag.<br />
Som hovedtillitsvalgt i HMKG har<br />
jeg en travel hverdag, og mange<br />
spennende oppgaver. Blant annet så<br />
leder jeg fellesutvalget, bestående av<br />
KTV-er og <strong>Garde</strong>sjef med flere.<br />
Jeg deltar i arbeids- og områdeutvalget,<br />
der jeg har en unik mulighet<br />
til å samarbeide med de andre<br />
HTVene i området. En annen viktig<br />
oppgave er å være soldatenes hovedvernombud,<br />
i helse, miljø og sikkerhetssaker.<br />
Men viktigst av alt, så er jeg<br />
her for dere som deres talsperson og<br />
støttespiller!<br />
Saker i vinden<br />
Ved en stor avdeling som HMKG,<br />
vil det alltid være stort og smått å ta<br />
tak i. Men det er viktig å velge sine<br />
«kamper» hvor man skal legge inn<br />
støtet. For å nevne noen saker som<br />
tillitsmannsordningen har jobbet<br />
med den siste tiden, ønsker jeg<br />
å trekke frem gjennomføringen av<br />
årets soldataksjon, utbedringen av<br />
uteområdet ved velferden og bedre<br />
og mer variert mat i messa. I tillegg<br />
har jeg stått vakt og besøkt samtlige<br />
av vaktstedene for å gjøre meg opp<br />
et inntrykk om hvordan det er å stå<br />
vakt, og gjennom de erfaringene<br />
sikre et godt velferdstilbud og<br />
trivsel på vakt. Noen av sakene har<br />
vi kommet godt på vei med, mens<br />
enkelte saker gjenstår det fortsatt en<br />
del arbeid med, som for eksempel<br />
planlegging og tilrettelegging av<br />
eksamensgjennomføring av GSU.<br />
For meg er det ingen henvendelser<br />
fra soldatene som ikke er viktige nok<br />
til å tas på alvor, er det viktig for deg,<br />
er det viktig for meg!<br />
TMO fornyer seg!<br />
Nye soldater betyr nye tillitsvalgte.<br />
Kp. 2 og kp. 5 har valgt nye<br />
tillitsmenn med hver sin kompani-<br />
tillitsvalgt i spissen. Frederik Michael<br />
Waaler representerer gardistene i<br />
kp. 2 og Brandal gardistene i kp. 5.<br />
Lykke til med deres tillitsverv og<br />
arbeidet videre! Soldatene i kp. 1 skal<br />
velge ny KTV når gardeaspirantene<br />
er på plass i leir etter en avslappende<br />
overflyttingsperm. De nye tillits-<br />
valgte drar på TMO kurs til Bodø fra<br />
22.-26. juni, slik at de er best mulig<br />
rustet til å takle oppgavene som<br />
ligger foran dem.<br />
Dimisjon<br />
Det har snart gått 12 mnd siden Kp. 1<br />
og deler av Kp. 5 hadde sitt innrykk,<br />
og med det er de ferdige med å<br />
avtjene sin førstegangstjeneste her i<br />
HMKG. I den forbindelse ønsker jeg<br />
å takke de gardistene det gjelder for<br />
en god og solid innsats, og jeg ønsker<br />
dere lykke til videre i det sivile liv!<br />
Til dere andre gjenstår det bare å<br />
ønske dere en riktig god sommer, og<br />
god vakt til gardistene på post!<br />
Kontoret mitt er alltid åpent hvis<br />
dere skulle ha noe å ta opp, eller<br />
bare ville slå av en prat over en kopp<br />
kaffe. Stikk gjerne innom kontoret<br />
mitt i velferdsbygget. Vi snakkes!
Øvrige hendelser<br />
ICA ranet<br />
Nok en gang har ICA-butikken på Gamle Hovseter blitt ranet. Ranet skjedde<br />
tirsdag 16. juni klokken 21.00. Ranerne var ikledd finnlandshetter og ifølge<br />
øyenvitner skal en av dem ha slått ned en ansatt. Den ansatte skal ikke ha<br />
blitt alvorlig skadet. Ranerne fikk truet til seg en safe fra postens filial, men<br />
beløpet som ble stjålet er fortsatt ukjent. Politiet startet en stor leteaksjon<br />
etter gjerningsmennene.<br />
Ekspandert familie<br />
Siden siste utgave av Gardisten har følgende befal blitt foreldre: Richard<br />
Sagen, nestkommanderende 2. kompani og Camilla Sagen har fått en gutt,<br />
<strong>Hans</strong> Martin, sambandsoffiser 5. kompani og Karine Tala har fått en jente.<br />
Sist men ikke minst har Alexander Nilsen, troppssjef 1. Kompani giftet seg<br />
med Oddhild Nilsen. <strong><strong>Garde</strong>n</strong>s mediesenter sender en gratulasjon fra hele<br />
bataljonen til de nybakte mødre og fedre, og til det nygifte paret.<br />
Setran forlater kapellet<br />
Etter ett år som prest på Huseby har løytnant Jørgen Setran endt sin tjeneste<br />
hos oss, og bestemt seg for å flytte med familien til Hegra i Stjørdalen. Selv<br />
har Setran uttalt at han kommer til å savne både soldater og befal som omgir<br />
han i hverdagen. Han ser også frem til å kunne sove noen minutter lengre<br />
på morgenkvisten enn det han gjør på Huseby. Løytnanten har stor tiltro til<br />
den nye presten som kommer til å ta over stillingen og mener han kommer<br />
til å gjøre en god jobb i kapellet. <strong><strong>Garde</strong>n</strong>s Mediesenter ønsker Setran lykke<br />
til i sin nye jobb som sokneprest i Hegra!<br />
Rekrutter med HK-416<br />
Endelig har den første kontigenten på <strong>Garde</strong>skolen fått tildelt forsvarets nye<br />
våpen; Heckler & Koch 416. April-kontigenten er de første i <strong><strong>Garde</strong>n</strong>s fase<br />
med å bytte ut det tidligere våpenet AG-3. Frank Bråthen, administrerende<br />
offiser på Terningmoen har fortalt at det er mer logistikk innlagt for de nye<br />
rekruttene. Bråthen forteller videre at AG-3en ikke kommer til å forsvinne<br />
med det første, siden våpeneksersisen til HK-416 ikke er ferdig utarbeidet.<br />
Det er fortsatt usikkerhet rundt AG-3en og dens fremtid.<br />
GARDISTEN 39<br />
Tekst: <strong>Garde</strong>aspirant Max Emile Moland Foto: <strong><strong>Garde</strong>n</strong>s mediesenter
Utforming: Vår fantastiske og kreative fantasi!<br />
To timer i strekk!<br />
En januarnatt. Karl Johan ligger stille<br />
og rolig som den pleier. Ingenting har<br />
skjedd. Kommer noe til å skje? Neppe.<br />
Jeg kommer nok bare til å patruljere<br />
og stå i ro. Det er egentlig det verste<br />
med å stå vakt. At du må stå dønn<br />
oppreist hele tiden. At du ikke kan bøye<br />
deg ned av og til, men pine knærne til<br />
det ytterste helt til neste avløsning. Jaja,<br />
jeg får kikke litt ned Karl Johan imens<br />
jeg ødelegger bena, kanskje jeg får øye<br />
på noe.<br />
Klokken tikket og vinden suste forbi.<br />
Fuglene svinset fram og tilbake rådhus-<br />
klokken klang sine vanlige toner.<br />
Men da, langt nede i gaten så jeg to<br />
personer. To menn? To damer?<br />
En dame og en mann? Uendelige<br />
muligheter. Klarte ikke se hva det var.<br />
Hvem var de? Narkomane kanskje?<br />
Skulle de selge meg dop? «Vi har noe<br />
god shit her, og en dose tabletter<br />
eller?» Nei, bare slapp av. Kunne<br />
det være det de skulle? Kanskje<br />
de var turister. Skulle ta bilder av meg.<br />
Stolt gardist i full mundur. Jeg tok en<br />
rask titt over antrekket. Rettet på magasintaskene<br />
og stilte meg fint ved<br />
skilderhuset. Tommel i buksesøm, lillefinger<br />
inntil. Jeg så bra ut. Ta så mange<br />
bilder dere vil. Eller kunne de være<br />
40 GARDISTEN<br />
gardister selv? Aspiranter kanskje?<br />
En liten ekskursjon til Slottet for å se<br />
hvordan jeg hadde det? «Er det kaldt?»<br />
Ja, ganske kjedelig å stå i ro hele tida.<br />
Men noen må ha denne jobben. Passe<br />
på kongen i krise og krig, surt pissvær<br />
og brennhet sommervarme. Gøy å stå<br />
vakt. Jeg patruljerte litt.<br />
Eller kanskje var de derimot sinnslidende<br />
pasienter fra Gaustad? «Vi skal<br />
ha lunsj med kongen. Vi er majorer,<br />
vi hypnotiserer deg. Vi er ikke gale, vi<br />
er bare feildiagnosert.» Ja, sikkert. Gå<br />
vekk før jeg klabber til dere. Jeg har<br />
våpen. Nærkamptreningen lå fremst i<br />
tankene. Høy parade, lav kolbe, smack<br />
smack. Tre av. Var det en mulighet for at<br />
de kanskje var... At de var... Terrorister?<br />
Ute etter å smelle Kongen i grusen?<br />
Først kvitte seg med vaktposten, bryte<br />
seg inn i døren, og skamslå knekten<br />
for å så brøyte seg inn på kontoret til<br />
kongen og gå på stedet hvil av gårde til<br />
mausoleet?<br />
Jeg gjorde meg klar. De kommer<br />
nærmere, jeg var vill i blikket. De tok<br />
sakte skritt opp mot bakken. Jeg var<br />
klar med geværet, bajonetten i giv akt.<br />
Ingen kommer forbi meg. De var bare<br />
noen få meter fra meg. Kikket forsiktig<br />
mot Slottet. Jeg strammet musklene og<br />
tømte hodet for alt annet. Nå skulle det<br />
skje. Jeg skulle redde livet til kongen,<br />
komme på nyhetene, alle avisforsidene<br />
og hyllet av verdens gardeforeninger.<br />
Bare kom dere. De gikk nærmere.<br />
Vinden stoppet, fuglene var vekk.<br />
Ingenting annet eksisterte nå, det var<br />
meg mot dem, blodet bruste, adrenalinet<br />
pumpet.<br />
De kom nærmere, nærmere.......<br />
........... Faen, de gikk forbi.<br />
Først publisert i Gardisten nr. 1 2001
GARDISTEN 41
Tekst: Svenske Livgardet Foto: Korporal Simen A. Haaland<br />
Opprettet: Livgardets anor sträcker<br />
sig tillbaka till 1521 då dalkarlarna<br />
avdelade «16 smocke män» till Gustav<br />
Vasas livvakt. Det före detta förbandet<br />
Svea Livgarde (I1) fick sitt namn 1792.<br />
Livgardet bildades år 2000 genom<br />
en sammanslagning av infanteri-<br />
regementet Svea Livgarde (I1) och<br />
kavalleriförba det Livgardets dragoner<br />
(K1), i Kungsängen respektive<br />
Stockholm.<br />
Hvor mange kompanier har dere,<br />
og hva er deres funksjoner?<br />
Idag har vi 3 kompanier/skvadroner.<br />
Livkompaniet (mekaniserad strid<br />
med fokus på strid i bebyggelse),<br />
Livskvadron (militärpolistjänst) och<br />
4. skvadron (bevakningssoldater och<br />
beriden garnisionstjänst).<br />
Hva slags opplæring får<br />
soldatene?<br />
Soldaterna utbildas för en plats i<br />
insatsförsvaret. Målet är att minst en<br />
tredjedel ska söka och få plats<br />
i Försvarsmaktens nationella eller<br />
internationella insatser. Sverige har<br />
idag insatser i Kosovo, Afghanistan<br />
42 GARDISTEN<br />
Svenske Livgardet<br />
Sjef: Överste Håkan Hedlund<br />
Baser: Kungsängen, Stockholm. Livgardet ansvarar även för försvarets hundtjänstenhet<br />
(FHTE) i Märsta, Kavallerikasernsektionen i Stockholm, Hundavelsstationen<br />
i Sollefteå och tre utbildningsgrupper som är lokaliserade i Dalarna, Gävle och<br />
Stockholms län.<br />
Antall vernepliktige : 712<br />
Motto: Possunt nec posse videntur (Vi gör det tillsynes omöjliga)<br />
och i Adenviken utanför Somalia.<br />
Livgardet har av tradition en hög<br />
andel sökande från värnplikt till<br />
internationell tjänst.<br />
Exakt utbildning och huvuduppgift<br />
varierar mellan de olika skvadronera/<br />
kompanierna.<br />
Sterkeste ledd og største utfordring?<br />
Livgardets starka sida är vår långa erfarenhet<br />
av skarpa insatser (skyddet<br />
och bevakningen av Stockholm och<br />
Drottningholms slott är en skarp uppgift<br />
varje dag) och en tydlig koppling<br />
till Försvarsmaktens prioriterade upp-<br />
gift – internationell insats.<br />
Största utmaningen är att möta<br />
morgondagens personalförsörjnings-<br />
system, där våra stående och<br />
kontrakterade förband ska bygga<br />
på frivillighet och att många vill ta<br />
anställning i Försvarsmakten under<br />
några år. Detta ställer stora krav på<br />
att Försvarsmakten som måste kunna<br />
mäta sig med andra arbetsgivare i<br />
samhället.<br />
Hva har bataljonen av materiell?<br />
Förbandet Livgardet har<br />
(som tidigare nämnts) två<br />
bataljoner (<strong>Garde</strong>sbataljon<br />
och Dragonbataljon)<br />
som verkar i fredstid.<br />
Bataljonerna utbildar<br />
soldater och officerare<br />
mot insatsorganisationen<br />
som består av 11. lätta<br />
mekaniserade bataljonen,<br />
12. lätta mekaniserade<br />
bataljonen, säkerhetsbataljonen<br />
och två<br />
militärpoliskompanier. Den materiel<br />
som ska finnas tillgänglig ser olika<br />
ut beroende på vilken organisation<br />
man talar om. I fredsorganisationen<br />
använder man till exempel hästar<br />
till den kungliga högvakten, vilket<br />
inte ingår i insatsorganisationen.<br />
Generellt sett, på förbandet finns<br />
bland annat automatkarbin 5,<br />
handgranater, p-skott 86 (AT4),<br />
pansarbandvagn 302, Pansarterrängbil<br />
XA-180 ”Sisu”, lastbilar, Toyota<br />
Landcruisers, personterrängbil 6<br />
”Galten” och tjänstehundar.<br />
Hva er en god soldat for deg?<br />
En bra soldat är en snabbtänkt och<br />
noggrann lagspelare som löser uppgiften<br />
på ett effektivt sätt och som<br />
anser sitt arbete vara viktigt ur flera<br />
aspekter, i det lilla såväl som i det<br />
stora. Viktiga egenskaper är bland<br />
annat motivation, uthållighet,<br />
ödmjukhet och initiativförmåga.<br />
En bra soldat vet hur utrustningen<br />
fungerar, vilken roll han/hon har i<br />
gruppen och vilken roll plutonen/<br />
kompaniet/bataljonen har i ett större<br />
sammanhang. Soldater i utlandstjänst<br />
måste kunna respektera de<br />
kulturer de kommer i kontakt med på<br />
samma sätt som de respekterar och<br />
tar hänsyn till medlemmarna i den<br />
egna gruppen. Soldaten skall ha en<br />
förmåga att genom en medveten<br />
yttring av solidaritet för det<br />
gemensamma på bekostnad av de<br />
personliga intressena kunna inordna<br />
sig under det gemensamma ansvarets<br />
krav.
Er k<strong>vinner</strong> godt representert i<br />
bataljonen?<br />
Andelen kvinnor varierar i de olika<br />
kompanierna/skvadronerna och<br />
plutonerna. I vissa enheter är antalet<br />
upp till nära 50% medan det i andra<br />
enheter rör sig om endast några<br />
enstaka. Generellt sett ligger andelen<br />
kvinnor idag på cirka 5-10%. Livgardet<br />
arbetar för att få ett brett utbud av<br />
kompetenser eftersom vi tror att det har<br />
en positiv inverkan på arbetsmiljön och<br />
eftersom det gynnar lösandet av upp-<br />
gifter. Mångfald är viktigt både<br />
nationellt och internationellt<br />
Hvordan løser dere oppdragene<br />
deres?<br />
Soldaterna utbildas/tränas i att<br />
skydda och bevaka objekt, och i lätt<br />
mekaniserad strid (strid i bebyggelse).<br />
Under övningar utbildas soldaterna i<br />
de befattningar som de ska ha, både i<br />
krigsplaceringen och i eventuella internationella<br />
missioner. Värnpliktiga<br />
militärpoliser och soldater som<br />
bevakar de kungliga slotten löser skarpa<br />
uppdrag under sin värnplikt. Förbandet<br />
strävar efter att hålla samman<br />
soldater och befäl så att grupperna<br />
får möjlighet att gå igenom de<br />
gruppdynamiska processer som<br />
krävs för att de ska utvecklas till väl<br />
fungerande enheter. Innan soldater<br />
skickas på mission genomgår de<br />
en missionsspecifik utbildning där<br />
de finslipas i sina befattningar och<br />
samtränas med sitt framtida förband.<br />
Hvilke krav stilles til en soldat i<br />
bataljonen?<br />
För att klara värnplikten utan skador<br />
uppmanas den värnpliktige redan<br />
vid inkallelse (6månader före<br />
inryckning) att börja träna enligt<br />
program som skickats ut. Under<br />
pågående värnplikt genomförs enligt<br />
en långsiktig plan fysisk träning på<br />
veckobasis. Dagligen genomförs<br />
stärkande övningar, så kallad BRAK<br />
(buk, rygg, armar, knän). Dessa<br />
BRAK-övningar syftar till att stärka<br />
de delar som påfrestas under<br />
utbildningen.<br />
I de praktiska och teoretiska ämnena<br />
prövas soldaten regelbundet mot<br />
ställda mål för att bedömas lämplig<br />
att fortsätta mot nästa mål i utbildningen.<br />
För vissa befattningar finns<br />
även fastställda lagkrav på prövning.<br />
Fortell kort om avdelingsmerket.<br />
Livgardet ansvarar för bevakningen<br />
av de kungliga slotten och är det enda<br />
förbandet som får bära konungens<br />
emblem ”CG16” (Carl Gustaf XVI).<br />
Märket, som även syns på det svenska<br />
femkronorsmyntet, bärs bland annat<br />
på vänster arm, på baskern och på<br />
hästarnas sadeltäcke.<br />
Internasjonale tjenester?<br />
Livgardet är försvarets internationella<br />
utbildningsplatform. På Livgardet får<br />
i princip all svensk personal (militär<br />
och polis) som ska tjänstgöra<br />
utomlands sin mi sionsspecifika<br />
utbildning. Utbildningen som bedrivs<br />
på den Internationella utbildningsenheten<br />
(IntUtbE) och Swedint uppdateras<br />
kontinuerligt med ny kunskap<br />
från missionsområdena, och flera av<br />
lärarna har nyligen gjort internationell<br />
tjänst. Livgardet ansvarade senast för<br />
uppsättningen av KS17 (Kosovo 17)<br />
som var den första missionen där<br />
nyutryckta värnpliktiga åkte<br />
tillsammans med de kamrater och<br />
befäl som de utbildats med (det nya<br />
armékonceptet). En stor del av<br />
utbildningen på Livgardet bygger<br />
på internationella scenarier. Under<br />
vissa moment används skådespelare<br />
med utländsk bakgrund för att skapa<br />
komplexa scenarier där soldater<br />
och officerare måste använda tolk.<br />
Utrustningen (vapen, fordon etc.)<br />
som används under utbildningen är<br />
densamma som används i missionsområdet.<br />
Nästa insats för Livgardet är<br />
Afghanistan hösten 2009-våren 2010.<br />
GARDISTEN 43
Foto: Tekst: <strong>Hans</strong> Korporal Gardist Sebastian Ivar Stian Bjørnsen Johnsen Haram Kilder: Grafikk: Nrk.no,. <strong>Garde</strong>aspirant oslolivefestival.no, Mads Vikan oslosurf.com, Opheim kongsberg-jazzfestival.no<br />
Vi er nå inne i den varmeste årstiden - sommer. Her gjelder det vanligvis å sole seg, bade, gå på festivaler,<br />
konserter og lignende. Er du i <strong><strong>Garde</strong>n</strong> derimot, kan sommeren ta vel mye av den lille lønningen du faktisk får.<br />
Her er noen gode alternativer du kan nyte for under hundrelappen denne sommeren.<br />
40 44 GARDISTEN<br />
RIMELIG SOMMER<br />
Festival Sted Når<br />
Oslo Live Festival Kontraskjæret 1. - 4. juli<br />
Sondre Lerche med storband Akershus 10. juli<br />
Brukt og krambumarked Birkelunden 5, 19 og 26. juli<br />
NRK Opplevelser Marienlyst 22. juni til 14. august<br />
Gratis omvisning Munch-museet Hele juli og August<br />
Oslo Jazzfestival Oslo 10. - 15. august
Oslo Live Festival<br />
Oslo live er på mange måter den perfekte festival for den som liker<br />
seg best i byen, og er interessert i alt Oslo har å tilby. Det uttrykkes en<br />
ny musikkstil for hver av de fire festivaldagene, slik at alle kan lytte<br />
til noe de liker. Årets festival rommer noen av de beste artistene man<br />
kan finne, men prisen er den samme, 99 kroner. Vel møtt!<br />
Sondre Lerche<br />
Ved Karpedammen i Akershus festning skal Sondre Lerche og<br />
Marinemusikkens storband finne tonen sammen. De ble først kjent<br />
under fjorårets Kongsberg Jazzfestival. Den gang sa dagbladets<br />
Terje Mosnes: «Arrangør Lars Erik Gudim beriket bandet<br />
et knippe Lerche-låter med effektive arrangementer spilt med<br />
fynd og klem, i forbilledlig allianse med Lerche og kvartetten.»<br />
Konserten begynner klokken 21og er selvsagt gratis.<br />
NRK Opplevelser<br />
Gjennom 70 år har NRK formidlet store og små begivenheter til<br />
Norge i lyd og bilder. I NRKs opplevelsessenter kan du tar turen<br />
gjennom historien, mangfoldet og magien bak de daglige programopplevelsene.<br />
Opplevelsessenteret er åpent fra 10.00-16.00 hver-<br />
dager, og 12.00-17.00 i helger. Omvisninger er klokken 12.00 og 14.00<br />
men bare 14.00 i helgene.<br />
Gratis dannelse<br />
Vet du egentlig noen verdens ting om mannen bak Skrik, Madonna<br />
og en drøss andre lett gjenkjennelige malerier? Hver dag kl. 13.00 i<br />
hele juli og august tilbyr Munch-museet gratis offentlig omvisning på<br />
engelsk! Lær litt om Norges største maler og engelsk samtidig! For<br />
den kresne arrangeres det også omvisninger på norsk, men kun hver<br />
søndag, også klokken 13.00.<br />
Oslo Jazzfestival<br />
Den over 20 år gamle festivaltradisjonen som Oslo Jazzfestival har<br />
blitt, dekker et utrolig bredt spekter av jazzens stilarter. Her kan man<br />
finne hele floraen av jazz og beslektet musikk, fra gospel og blues til<br />
latinjazz og elektronika. Alt fra Bull og Grieg via Duke Ellington og<br />
Chet Baker til jazzperler fra revyscenen og garasjerock står på årets<br />
meny.<br />
GARDISTEN 41 45
46 GARDISTEN
President<br />
Sverre Øverland<br />
Sekretær<br />
Kjell Pedersen<br />
Organisasjon<br />
Visepresident<br />
Nils S. Egelien<br />
<strong>Garde</strong>foreninger<br />
Hedmark Gardistforening<br />
Formann Kjell Martinsen<br />
Telefon privat: 62 53 00 20<br />
e-post: kmartins@bbnett.no<br />
Halden og Omegn Gardistforening<br />
Formann Olav Ring<br />
Mobil: 928 25 221<br />
e-post: osring@halden.net<br />
<strong><strong>Garde</strong>n</strong>s Befalsklubb<br />
v/ Maj. S. Ruyter<br />
Mobil: 489 93 957<br />
e-post: sruyter@mil.no<br />
Oslo Gardistforening<br />
Formann Egil Nilsen<br />
Mobil: 950 40 108<br />
e-post: post@oslogardistforening.org<br />
Buskerud Gardistforening<br />
Formann Kjell Pedersen<br />
Mobil: 906 13 681<br />
e-post: kje-harp@online.no<br />
Vestfold Gardistforening<br />
Formann Knut Henriksen<br />
Telefon: 33 38 63 78<br />
e-post: noetgaa@online.no<br />
Norske Drillgardisters Forbund<br />
Formann Renè Normann Skistad<br />
Mobil: 414 44 496<br />
e-post: g586@online.no<br />
Telemark Gardistforening<br />
Formann Per Helge Pedersen<br />
Mobil: 911 51 332<br />
Veteran <strong>Garde</strong>musikken 1969<br />
Leder Gjermund Asplund<br />
Mobil: 920 60 790<br />
e-post: gjerm-as@online.no<br />
Kasserer<br />
Jan O. Weidemann Brevad<br />
Styremedlemmer<br />
Kjell Martinsen - Torbjørn Sætre - Oddmund Olsen<br />
Torgeir Haugen- Anders Bredesen<br />
Sarpsborg og Omegn Gardistforening<br />
Formann Oddmund Olsen<br />
Mobil: 970 17 157<br />
e-post: oddmund.olsen@sa.no<br />
Oppland Gardistforening<br />
Sekr. Jon Inge Vesterås<br />
Mobil: 951 20 297<br />
e-post: jon.inge.vesteras@norgespost.no<br />
<strong><strong>Garde</strong>n</strong> og årets «Beating Retreat»<br />
Det er oppsiktsvekkende at vernepliktige norske<br />
gardister sammen med profesjonelle gardeavdelinger<br />
fra Household Cavalry og Foot Guards har deltatt i<br />
pretisjearrangemanget «Beating The Retreat». Dette<br />
er en stor tillitserklæring til 3. <strong>Garde</strong>kompani ved<br />
kompanisjefen kaptein Rune Wiik og dirigenten major<br />
Eldar Nilsen.<br />
«Retreaten» fant sted på Horse Guards Parade Square<br />
den 3. og 4. juni hvor det engelske kongehus tok<br />
honnøren begge kvelder. <strong>Garde</strong>sjefen Ingrid Gjerde<br />
var tilstede sammen med Forsvarsjefen og tidligere<br />
<strong>Garde</strong>sjef Sverre Diesen, begge to deltok også i den<br />
imponerende norske mottagelse i Wellington Barracks<br />
med egen norsk drilloppvisning for alle gjester fra inn-<br />
og utland. I finalen på «Retreaten» marsjerte nordmennene<br />
inn til Grieg`s “I Dovregubbens Hall” og da<br />
flere hundre engelske gardister tok opp og forsterket<br />
melodien var nordmennene tilstede i ekstase!<br />
Beating Retreat og Troopng The Coulour er to berømte<br />
seremonier som illustrerer disiplin og tradisjon i de<br />
berømte engelske gardeavdelinger.<br />
Gardistenes ukeprogram i London var imponerende<br />
og spennende. Hvilke land har drillet og spilt inne på<br />
selveste Tower?<br />
På Royal Chelsea Hospital har Drillkontingenten<br />
deltatt med drill og stor mottagelse for NGF`s reisegruppe<br />
to ganger tidligere. Denne gang var også<br />
mange foreldre tilstede ved den fargerike veteranparaden.<br />
Vi hadde også gleden av å honorere Green<br />
Howards representant Mr. Walker !<br />
Jeg benytter anledningen til å takke alle foreldre og<br />
foresatte til våre gardister, hjemme eller tilstede i<br />
London på alle arrangementene. Disse skal også ha<br />
sin rettmessige del av æren for at Norge også i år har<br />
gardister som på den beste måte representerer landet<br />
og verneplikten!<br />
Nils S. Egelien<br />
GARDISTEN 47
Nordisk presidentmøte i Stockholm<br />
Det nordiske gardistsamarbeidet<br />
har foregått siden NGF ble etablert<br />
i 1963. Bærebjelken i det nordiske<br />
samarbeidet er selvsagt gardistutvekslingen.<br />
Vi har alltid brukt<br />
begrepet Nordisk, men i realiteten<br />
er det Skandinavisk. Riktig nok har<br />
Finland en garde, men ingen konge<br />
eller dronning. Og Island vet vi lite<br />
om. Så <strong><strong>Garde</strong>n</strong>s Norden er tre land.<br />
Og hvert tredje år møtes de Nordiske<br />
Presidenter på rullerende basis<br />
mellom Norge, Danmark og Sverige.<br />
I år var det Stockholm som hadde<br />
tatt på seg vertskapsrollen. En rolle<br />
de fylte på en måte vi nordmenn<br />
knapt kan kopiere. Møtet var lagt til<br />
Karlberg Slott, formelig midt i byen.<br />
For at vi ikke skulle gå oss bort,<br />
fikk vi en guidet runde på Slottet<br />
hvor Kong Oskar vokste opp, og i<br />
hvis Park Karl den 12’s hund Pompe<br />
ligger begravet.<br />
Vi fikk en innføring i alle slottets<br />
spøkelser, og de var ikke få! Men,<br />
som nordmenn var vi nok mest redd<br />
for Pompes spøkelse siden det vel<br />
var vi som tok hans herre av dage<br />
ved Fredriksten Festning.<br />
Møtets første dag ble avsluttet med<br />
en ekte slottsmiddag. Selv en norsk<br />
gardist blir ekstra rak i ryggen når<br />
48 GARDISTEN<br />
man oppvartes på et ekte slott. Dette<br />
klarer vi ikke å kopiere, så utenriksministeren<br />
fikk i oppdrag å vise<br />
norske muskler. Så når vi hostet opp<br />
en flaske ekte serienummerert <strong>Garde</strong><br />
Imperial XO til kaffen, ble selv<br />
spøkelsene målløse! Husk at flaske<br />
nr 1856 befinner seg i Stockholm.<br />
Dette kunne ikke selv svenskene<br />
kopiere. (Vi hadde ikke hjerte til å<br />
fortelle at den fortsatt kan bestilles<br />
på Polet.)<br />
Siden det er gardere som møtes, var<br />
det nærliggende å komme inn på<br />
Sveitsergarden og Vatikanet. Når<br />
kardinalene skal avgjøre sin aller<br />
viktigste sak, valg av Pave, holder<br />
sveitsergarden vakt til det siver hvit<br />
røyk fra pipa som et tegn på enighet,<br />
i hvert fall i følge Dan Browns<br />
Engler&Demoner. Hvit røyk steg<br />
det også fra taket av Karlberg Slott<br />
den natten, hvor norske og danske<br />
gardister ble skålet inn i et høyst<br />
hemmelig ”broderskap” ved flaggstangen<br />
på taket av Karlberg Slott.<br />
Bratte trapper og tauføringer måtte<br />
til får vi nådde opp på de svenske<br />
høyder, andre krav ble ikke stilt.<br />
Og hvit røyk ble det, om ikke av<br />
Vatikansk opphav så av Cubansk<br />
opphav. Enigheten var nådd!
<strong>Garde</strong>musikken 1965<br />
Den 5. januar 1965 var det et<br />
stort fremmøte av unge menn på<br />
Heistadmoen som skulle avtjene<br />
verneplikten. Etter 3 måneders<br />
rekrutt-skole, ble de aller fleste overført<br />
til Husebyleiren, deriblant de som<br />
skulle utgjøre den nye musikk<br />
troppen.<br />
Etter 9 måneder med spennende<br />
utfordringer og rike erfaringer, ble<br />
troppen dimittert den 3. januar 1966.<br />
For de fleste skulle det da gå 43 ½ år<br />
før de så hverandre igjen. Men i helgen<br />
12.-14. juni var de fleste samlet i Oslo<br />
til gjensynstreff.<br />
Det var ganske spennende om en<br />
ville kjenne hverandre igjen. Noen<br />
ganger måtte en nok titte både 2 og 3<br />
ganger før en av kommentarene kom:<br />
”Ja visst er det jo deg”. For sikkerhets<br />
skyld ble alle utstyrt med navneskilt.<br />
Etter å ha pratet sammen en stund,<br />
var det som om alle årene siden vi sist<br />
var sammen, var borte.<br />
Lørdag hadde vi festmiddag på<br />
restaurant Falsen. Et av kveldens<br />
høydepunkt var da to av Musikktroppens<br />
viktigste personer dukket<br />
opp, nemlig dirigent Rolf Andersen<br />
og troppssjef Nils S. Egelien. Begge<br />
bidro med flotte taler. Andersen<br />
som nå går i sitt 90. år, viste at han<br />
Ystad International<br />
Military Tattoo<br />
NGF har mottatt 52 Tattoobilletter<br />
til festforestillinen lørdag 15.<br />
august 2009 klokken 20. Disse<br />
billetter tilbys veteraner og og<br />
familiene til de deltagende<br />
gardister på Tattooen. Prisen pr.<br />
billett er norske kroner 325<br />
Planlegg en hyggelig tur til Sveriges<br />
beste Tattoo med 12 inviterte<br />
avdelinger fra 7 forskjellige nasjoner,<br />
hvorav våre veterangardisters<br />
drillkontingenter en av dem. Ta<br />
med et lite norsk flagg og samlet<br />
fremdeles hadde<br />
den samme lune<br />
humoren. Det som<br />
vi under militærtjenesten<br />
beundret<br />
begge for, var<br />
deres gode måte å<br />
kommunisere med<br />
oss vernepliktige på.<br />
To flotte mennesker<br />
som vi satte veldig<br />
stor pris på og som<br />
hadde stor betydning<br />
for det gode miljøet vi hadde i<br />
troppen. Morsomt var det også å få<br />
se lysbilder fra bl.a. livet på brakka.<br />
En kan undres over hvorfor vi følte<br />
miljøet og samholdet spesielt godt i<br />
musikktroppen og over at vi følte stor<br />
glede ved å møtes igjen etter mange<br />
år. Noe av svaret er nok at alle hadde<br />
en felles interesse - musikk. I tillegg<br />
til de daglige øvelsene med samspill<br />
og drilltrening, fikk vi være med på<br />
mange representasjonsoppdrag som<br />
ga oss en god følelse av å tilhøre et<br />
kvalitetskorps som hadde en høy<br />
status i det norske samfunnet. Når<br />
en på toppen av det hele bor og lever<br />
sammen døgnet rundt, ble det skapt<br />
et unikt fellesskap og kameratskap<br />
som vi følte var på plass igjen da vi<br />
møttes fredagskvelden.<br />
skal våre veteraner hedres litt<br />
ekstra - det fortjener de. Kopi av<br />
programmet til de forskjellige<br />
dager fås sammen med billettene<br />
som kan erhverves gjennom<br />
Egelien.<br />
Iver Holters gt. 40, 3041. Drammen.<br />
Tlf/fax: 32 81 16 83<br />
Mail: megelien@online.no<br />
På søndag hadde vi gleden av å få<br />
være tilstede på <strong><strong>Garde</strong>n</strong>s dag. De<br />
fleste hadde ikke opplevd denne<br />
dagen siden vi selv deltok for 44<br />
år siden. Men aller først var det<br />
troppssjefens time med Egelien i<br />
musikkrommet. Egelien var minst<br />
like engasjert for <strong><strong>Garde</strong>n</strong> som for 44<br />
år siden. En flott opplevelse.<br />
Da <strong>Garde</strong>musikken og Drilltroppen<br />
kom marsjerende og hadde sin oppvisning,<br />
var det nok mange av oss som<br />
ble følelsesmessig sterkt berørt. Dette<br />
ble avslutningen på en fantastisk<br />
helg som vi kanskje gjentar allerede<br />
om et år i forbindelse med military<br />
tattoo 6. mai.<br />
Gardist 850 Bjorå<br />
GARDISTEN 49
<strong>Garde</strong>musikken av 1969 jubilerer!<br />
27 gardemusikere fra 1969 var<br />
samlet i Oslo 13 juni for å feire<br />
kontingentens førtiårsjubileum.<br />
Både Gardistforbundets president<br />
Sverre Øverland og visepresident<br />
Nils Egelien, som også var musikktroppens<br />
troppsjef i 1969, var med<br />
og kastet glans over jubileet.<br />
Musikktroppen fra 1969 er helt<br />
spesiell. Troppen dannet i 2005 sin<br />
egen veteranklubb «<strong>Garde</strong>musikken<br />
av 1969» som også er lokalforening<br />
i Norges Gardistforbund. Hele 47<br />
musikere er betalende medlemmer, og<br />
formålet er i tillegg til årlige samlinger<br />
på «<strong><strong>Garde</strong>n</strong>s Dag» samt deltakelse på<br />
jule -og nyttårskonserten, å bistå med<br />
økonomisk støtte til Kp 3.<br />
Festdagen startet med at deltakerne<br />
møtte opp ved vaktstuen på Slottet der<br />
major Olav André Melan orienterte<br />
1. Vi har nettopp gjennomført oppstilling<br />
og forbimarsj for Kongen med<br />
en solid veterantropp fra NGF og<br />
Presidenten Øverland i spissen! Det<br />
er svært imponerende av veteranene<br />
å gjennomføre en krevende parade<br />
som denne med slik stolthet, glede og<br />
innsats!. Gratulerer! Les mer om dette<br />
i neste nummer.<br />
2. Fra neste nummer av «Gardisten» vil<br />
50 GARDISTEN<br />
om Slottsvakten og guidet rundt i<br />
vaktbygningen. Her var det gjort store<br />
ombygginger siden 1969, og<br />
veteranenes konklusjon var entydig<br />
– dette var langt bedre enn i 1969!<br />
Selvsagt måtte man også bivåne<br />
vaktavløsningen.<br />
Deretter inspiserte veteranene vaktlokalene<br />
på Akershus festning der<br />
major Melan også orienterte om<br />
planene for en egen gardeutstilling<br />
som vil vise <strong><strong>Garde</strong>n</strong>s historie. Et<br />
interessant og spennende prosjekt!<br />
Stor takk til major Melan for at han<br />
tok seg tid til å bistå veteranene denne<br />
dagen!<br />
Dagens høydepunkt var naturlig<br />
nok festmiddagen på Radisson SAS<br />
Plaza hotell om kvelden. Etter først å<br />
ha minnet de medlemmer av musikktroppen<br />
som hadde gått bort gjennom<br />
Litt av hvert...<br />
Anders Bredesen og Egil Nilsen overta<br />
som redaktører for NGF-sidene<br />
i bladet med avtroppende redaktør<br />
som «copilot» ut året for at våre verdifulle<br />
goder (?) gjennom 40 år blir tatt<br />
vare på.<br />
3. Ny <strong>Garde</strong>sjef, oberstløytnant Søbstad<br />
begynner tjenesten 14. august.<br />
Han har tjenestgjort ved avdelingen<br />
tidligere og gleder seg.<br />
årene, var det høy stemning og<br />
utveksling av muntre historier om<br />
tiden både på rekruttskolen på<br />
Trandum og fra tiden på Huseby som<br />
preget kvelden. Og jammen kunne<br />
festkomiteen også vise film fra 1969<br />
der både drilltrening i den gamle<br />
gardeleiren og opptredener rundt om<br />
i landet brakte frem minnene på en<br />
flott måte. Budskapet til dagens Kp3<br />
var klart: Ferdighetene var på topp<br />
også i 1969!<br />
Mange av veteranene tok også turen<br />
til Huseby neste dag for å overvære<br />
<strong><strong>Garde</strong>n</strong>s dag. Strålende vær og fint<br />
program med 3. <strong>Garde</strong>kompanis<br />
flotte drill som høydepunkt.<br />
Stor takk til festkomiteen for en flott<br />
tilrettelagt jubileumsfeiring!<br />
4. Bygning 4 på Akershus er gardevaktens<br />
nye vaktstue hvor en rekke<br />
rom og lokaler skal utstyres som spennende<br />
modellkammer og hvor NGF<br />
får viktige oppgaver. Denne oppgave<br />
blir utfordrende for NGF og vi ber våre<br />
medlemmer se verdien og være behjelpelig!
Seks veteraner fra Oslo Gardistforening,<br />
noen med koner, reiste 1. juli<br />
til London for å overvære <strong><strong>Garde</strong>n</strong>s<br />
fremføring av sitt eminente program på<br />
erverdige «horse guards ground.» Her<br />
er det hvert år opptreden og marker-<br />
ing av Dronning Elisabeth den 2.<br />
fødselsdag. Det ble en kjempesuksess,<br />
og <strong><strong>Garde</strong>n</strong>s program gjorde like mye<br />
lykke i London som alle andre steder<br />
i verden.<br />
Paraden var det store. Vi benket oss<br />
rundt arenaen ikledd vår «uniform,»<br />
blå blazer og grå bukse, og ikke minst,<br />
vi hadde med oss et stort norsk flagg.<br />
Én etter én marsjerte de engelske<br />
korpsene inn på arenaen, bl.a. med de<br />
virkelige janitsjarene, musikere til hest,<br />
5. Lillehammer Guttemusikk var<br />
en del av Tattooen på <strong><strong>Garde</strong>n</strong>s dag.<br />
Korpsets marsj, musikk og sang på<br />
Karl Johan<br />
dagen før står det stor respekt av: Byens<br />
borgere og ikke minst alle turistene<br />
trenger slike innslag i byens storstue!<br />
6. Gardistforeningenes «paradeskap»<br />
på Veteranrommet mangler fortsatt<br />
gjenstander fra flere gardistforeninger.<br />
Disse gjenstander sammen med foreningens<br />
navn skal identifisere foreningen<br />
for gardistene<br />
7. Statuetten Gardisten som NGF<br />
har produsert i snart 45 for <strong><strong>Garde</strong>n</strong><br />
OGF til London<br />
men vi ventet spent på <strong><strong>Garde</strong>n</strong>. Da de<br />
endelige kom, brølte vi det vi kunne, og<br />
viftet med det norske flagget. Noen av<br />
tilskuerne trodde «norske Hooligans»<br />
var kommet. Vi ble meget stolte da<br />
drill og musikktroppen gjorde sitt<br />
program på en førsteklasses måte.<br />
Engelskmennene rundt oss roste<br />
denne opptredenen, og kunne ikke<br />
forstå at disse unge guttene, som knapt<br />
hadde forlatt rekruttskolen, kunne få<br />
til en slik presisjon i drill og slik flott<br />
musikk som ble fremført.<br />
Som et fellesnummer til avslutning<br />
ble musikken fra Peer Gynt, I<br />
Dovregubbens Hall, spilt, og det skapte<br />
frysninger på ryggen på oss norske,<br />
ja vi tror det skjedde på flere enn<br />
produseres nå i Kina som den 4.<br />
leverandør. Denne statuett blir gitt av<br />
NGF til beste gardist i kompaniene<br />
samt gis fortjent gardist i musikk,<br />
gevær og signal som «Syvertsens<br />
legatpris»<br />
8. Æresbevisningen til beste ansatte<br />
i <strong><strong>Garde</strong>n</strong> deles ut av Kongen ved<br />
<strong>Majestet</strong>ens inspeksjon av <strong><strong>Garde</strong>n</strong>.<br />
Den fine gardeoffiserstatuett laget<br />
av Per Ung blir for dyr slik at for<br />
fremtiden vil denne premie bli en<br />
sabel med diplom. Denne gang<br />
var det løytnant Johansen i Kp<br />
3 som mottok æresbevisningen.<br />
bare oss. Dette var den store kvelden i<br />
London.<br />
Vi fikk 3 netter i London, og vi rakk<br />
å få med oss et besøk på <strong><strong>Garde</strong>n</strong><br />
Museum, Imperial War Museum og en<br />
båttur på Themsen til Greenwich, hvor<br />
null-meridianen ligger. Vi rakk også<br />
å gjøre oss kjent med en del puber i<br />
London, både med mat og drikke.<br />
Det var en meget hyggelig gjeng å reise<br />
sammen med, og det frister så absolutt<br />
til gjentagelse. Hva med Stockholm til<br />
høsten? Kanskje vi kan se noen nye<br />
ansikter?<br />
Per Kr. og Egil<br />
Buskerud gardistforening<br />
BGF arrangerer utendørsskyting på<br />
Fiskum Skytterlagsbane 1. oktober.<br />
Foreningen planlegger også en<br />
busstur til blant annet krigsmonumentene<br />
på Hedmarken den 3.<br />
september<br />
Fronth-skytingen<br />
Fronth-skytingen vil denne gang<br />
foregå på <strong><strong>Garde</strong>n</strong>s innendørsbane<br />
18. oktober<br />
GARDISTEN 51
Returadresse:<br />
HM <strong>Kongens</strong> <strong>Garde</strong><br />
GMS<br />
PB7, RØA<br />
0701 OSLO
Change language