Regional kraftsystemutredning for ... - Eidsiva Energi

More documents

Recommendations

Info

• Isolatorer, armaturer: Normalt benyttes komposittisolatorer i heng- og omføringskjeder samt i ordinære bæremaster med strekkjeder. I konstruksjoner med store belastninger samt i forankrings- og endemaster brukes vanligvis glassisolatorer. • Apparater, effektbrytere: Komponentvalg i nye regionalnettanlegg foretas ut fra en vurdering av økonomi, pålitelighet (driftstatistikk), tilgjengelighet (reservedelshold) og forventet reparasjonstid. Standardisering av typer og fabrikat bidrar til dette. 3.2.2.5 Beredskapsplaner Organisering av pålagt beredskap innen de to fylkene er i henhold til ”Forskrift om beredskap i kraftforsyningen”. Hvert selskap har etablert en beredskapsorganisasjon med en beredskapsleder som skal lede driften av nettet i en beredskapssituasjon. Hvert selskap har utarbeidet en beredskapsplan med delplaner etter behov. Selskapene gjennomfører jevnlige øvelser for utprøving av organisering og planer for å trene personellet og skaffe seg erfaring. Det er også gjennomført øvelser med deltagelse fra flere e-verk og med samarbeid med andre lokale myndigheter/parter. NVE har fra og med 2007 oppnevnt en ”Kraftforsyningens distriktssjef” (KDS) for begge fylkene Hedmark og Oppland. Beredskapsapparatet har i de senere årene vært brukt i noen større feilsituasjoner. Bortsett fra i planprosessen for sikring av strømforsyningen under OL i 1994, har dette alltid vært hendelser med utgangspunkt i uvær eller naturkatastrofer. Den største var flommen våren 1995. De øvrige hendelsene har vært forårsaket av vind, snø eller torden, eller kombinasjoner av disse værfemomenene. Den siste omfattende hendelsen var i desember 2003 da kraftig vind forårsaket mange feil og avbrudd i deler av området. 3.2.3 Miljøhensyn Grovt sett kan utredningsområdet befolkningsmessig karakteriseres som relativt tettbefolket i områdene rundt Mjøsbyene og på Hadeland (og til dels langs Glommadalføret i søndre del av Hedmark). Øvrige områder er hovedsakelig enten grisgrendt eller ubebodd. Denne distriktsmessig grove todelingen faller også sammen med skillet mellom jordbruksområder og skogs-/fjellområder. 3.2.3.1 Vernede vassdrag i Hedmark og Oppland Vern av vassdrag er ikke lovforankret og er skjedd gjennom enkeltvedtak i Stortinget. Formelt er vernet av vassdrag begrenset til vern mot kraftutbygging og som hovedregel knyttet til vannstrengene i nedbørsfeltet. Stortinget har ved sin behandling av hver av de fire verneplanene påpekt behovet for å beskytte vernede vassdrag mot andre former for vassdragsinngrep, dersom disse enkeltvis eller samlet er med på å undergrave verneverdiene som ligger til grunn for vernet. KSU Hedmark og Oppland 2009 10
Tabell 1. Oversikt over vernede vassdrag Navn vernepl. Kommuner Utb.pot. GWh nedb.felt km 2 Verneplan Trysilvassdraget Os, Tolga, Rendalen, Engerdal, Trysil 1123 5875 I Ljøra Engerdal, Trysil * 915 I Åsta Stor-Elvdal, Åmot, Ringsaker, Hamar, Løten 300 655 I Moelva m/Næra Ringsaker 7 196 I Skjervangen Eidskog * 6 I Mistra Rendalen 219 540 II Veslesølna Alvdal * 55 II Gaula Os, Tynset (i Hedmark) 23**) 71 III Grimsa Folldal, Alvdal (i Hedmark) 535 III Atna Folldal, Alvdal, Rendalen, Stor-Elvdal 367 367 III Kynna Elverum, Våler, Åsnes 64 341 III Vangrøfta øvre del Os, Tolga 54 325 IV Unsetåa Tolga, Tynset, Rendalen 218 627 IV Tegninga Rendalen, Alvdal 8 89 IV Auståa Stange, Våler, Åsnes, Grue * 168 IV Rotna Åsnes, Grue, Kongsvinger * 278 IV Gausa og Frya II Tromsa IV Finna, Bøvre, Sjøle, Ostre med Tundre, Etna IV Lora, Lomselva, Buvasselva og Tørrsjøelva, Espdalsvatnet/Breisjøen, Sjoa I Urula, Hølera, Muggedøla, Heggefjorden, Nordre Syndin/Helin I Vassdrag i Vang (Otrøelva, Skakadalsåni, Rødøla) II Tabell 1 Vernede vassdrag *) Vassdrag uten økonomisk utbyggbart vannkraftpotensial. **) Totalt potensial for Gaula er 1,2 TWh De vernede vassdrag representerer et kraftpotensial på vel 6 TWh. 3.2.3.2 Verneplaner – landskap. For å sikre et representativt utvalg av norsk natur for framtida ved fredning, er det med utgangspunkt i St.meld. nr. 46 (1988–89) opprettet nasjonalparker, naturreservater, landskapsområder etc. I utredningsområdet er det gjennomført en rekke verneplaner for: • våtmarksområder, • fossile forekomster, • kvartærgeologiske forekomster, • barskog og edelløvskog. Beliggenhet og utstrekning framgår på kart som finnes i NVEs internettpresentasjon (oppslag ”Atlas”). De største enkeltsaker som har vært under behandling i 1990-årene er: • forslag til opprettelse av Forelhogna/Gauldalsvidda nasjonalpark med tilgrensende landskapsområder, • planarbeid med sikte på utvidelse av Rondane og Dovrefjell nasjonalparker med tilgrensende landskapsområder. KSU Hedmark og Oppland 2009 11
Page 1 and 2: Regional kraftsystemutredning for u
Page 3 and 4: 5.5 Kost/nytte av alternative prosj
Page 5 and 6: Statnett (SN), Sør Aurdal Energi B
Page 7 and 8: 5. Nedre Vinstra - ny transformerin
Page 9: Følgende generelle kriterier (oppl
Page 13 and 14: 3.2.4 Kostnader Målet er lavest mu
Page 15 and 16: Områder med typisk produksjonsover
Page 17 and 18: Aldersfordeling Neste to figurer vi
Page 19 and 20: egrensning øverst i Valdres på ca
Page 21 and 22: 5. FRAMTIDIGE OVERFØRINGSFORHOLD E
Page 23 and 24: forbindelsen Vågåmo-Osbu-Aura vur
Page 25 and 26: GWh 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0
Page 27 and 28: 5.4 Nettanalyser av framtidig utvik
Page 29 and 30: Fordelingsnettet drives optimalt ta
Page 31 and 32: Teknisk levetid på den gamle trans
Page 33 and 34: Hommerstad-Bjørke videre fra Bjør
Page 35 and 36: Vang Rena Heradsbygd Elverum Løvbe
Page 37 and 38: 13. Ny transformatorstasjon i Ringe
Page 39: Mesna, men det er etablert en dobbe

Regional kraftsystemutredning for ... - Eidsiva Energi

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?