Konflikt fugl/kraftledning i Polmak - NINA

nina.no

Konflikt fugl/kraftledning i Polmak - NINA

::*

,...".:::-:


Konflikt fugl/kraftledning

i Polmak

Kjetil Bevanger

NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSKNING


Bevanger, K. 1990

Konflikt fugl/kraftledning i Polmak

NINA Oppdragsmelding 47: 1-13.

ISSN 0802-4103

ISBN 82-426-0090-2

Klassifisering av publikasjonen

Norsle Vassdragsutbygging og andre tekniske

inngrep

Engelsk: Hydro-power construction and other

technical development

Copyright (C) NINA

Norsk institutt for naturforskning

Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

Teknisk redigering:

Eti Fremstad, Synnøve Vanvik

Opplag: 100

Kontaktadresse:

Norsk institutt for naturforskning

Tungasletta 2

7004 Trondheim

Tlf. (07) 58 05 00

2

© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no

Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.


Referat

Bevanger, K. 1990. Konflikt fugl/kraftledning

Polmak. - NINA Oppdragsmelding 47: 1-13.

En konsesjonsbetinget undersøkelse av eventuelle

ornitologiske konflikter i forbindelse med bygging

av en 220 kV overføringsledning fra Varangerbotn

til Finland er startet. Pros jektets målsettinger er 1)

å samle data om hvilke fuglearter som eventuelt

kolliderer med kraftledningen, og som kan danne

grunnlag for å beregne omfang av kollisjoner, og 2)

identifisere strekninger hvor slike ulykker forekommer

hyppig, samt klarlegge bakenforliggende

årsaksfaktorer. Innsamling av data startet 6.12.1989

og vil i første omgang skje over en 3-års periode.

Oppfølging med ytterligere feltarbeid for å kartlegge

eventuelle effekter av linemerking er aktuelt. Et

ledningsavsnitt på 3800 m patrul jeres hver uke vårog

høstmånedene og annenhver uke vinter- og

sommermånedene. To eller flere personer sammen

med hund(er) gjennomsøker ryddebeltet under

ledningen og tilgrensende områder og registrerer

kollis jonsofre. For å få et mål på hvor raskt kollis

jonsdrepte fugler fjernes av åtseletere, foretas

utleggingsforsøk med ryper. Det er så langt funnet

4 kollisjonsdrepte fugler; 1 rype i januar og 3 ryper

april/mai 1990.

Emneord: Kraftledninger fugl - konflikter.

Kjetil Bevanger, Norsk institutt for naturforskning,

Tungasletta 2, 7004 Trondheim.

Abstract

Bevanger, K. 1990. Interaction between birds and

power lines in Polmak. - NINA oppdragsmelding 47:

1-13.

An investigation has begun on potential bird/wirestrike

interaction following construction of a 220 kV

power line from Varangerbotn to Finland. The aims

are to 1) collect information about bird wire-strike

victims, 2) identify sections where such accidents

frequently take place, and 3) determine the causes

of the collisions. The data-collecting routine is based

upon counts of dead birds. It started on 6 December

1989 and will continue for at least 3 years. Further

investigations may be carried out to register possible

effects of wire marking, if such marking takes

place. A 3800 m section of power line is patrolled

once a week during spring and autumn and every

other week during winter and summer. Two or more

persons with a trained dog crisscross the clear-felled

strip beneath the power line. To get an idea of how

fast wire-strike victims are removed by scavengers,

removal-rate experiments are being performed using

willow grouse. So far 4 collision victims have been

found (all willow grouse), 1 in January and 3 in

April and May.

Key words: power lines - birds - conflicts.

K jetil Bevanger, Norwegian Institute for Nature

Research, Tungasletta 2, N-7004 Trondheim.

© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no

Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.

3


Forord

I følge konsesjonsvilkårene for 220 kV overføringsledning

Varangerbotn-Polmak (riksgrense Finland)

kan Statkraft etter nærmere bestemmelser fra

Energidirektoratet "pålegges å delta i undersøkelser

av kraftledningers innvirkning på fugletrekk etter

et program som utarbeides av Energidirektoratet i

samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning

(DN). Undersøkelsen skal ta sikte på å finne fram

til praktiske foranstaltninger som hindrer eller

motvirker fugls kollis joner med kraftledninger". På

denne bakgrunn ble NINA invitert til å delta i møte

om og befaring av kraftledningen 6 september 1989.

Ved møtet ble det enighet om at NINA skal stå

faglig ansvarlig for et undersøkelsesopplegg for å

kartlegge eventuelle konflikter med fuglelivet i

området. Prosjektets faglige opplegg og økonomiske

ramme er beskrevet i brev fra NINA 20.9 og

31.10.1989. Statkraft, NVE Energidirektoratet og

DN bidrar hver med 1/3 av prosjektets kostnader

som for 1989/1990 har en ramme på 165 000.

Fylkesmannen i Finnmark ved Miljøvernavdelingen

og Fjelltjenesten i Finnmark bidrar dessuten med

betydelige ressurser til prosjektet som ikke kommer

inn under det ordinære buds jett, både i form av

lønnskostnader og driftsmateriell. Feltarbeidet startet

6.12.1989. På første taksering deltok representanter

for Fylkesmannen i Finnmark, Fjelltjenesten i

Finnmark, NVE, Varanger kraftlag og prosjektleder.

Viltforvalter Gunnar Henriksen i Finnmark

er prosjektets lokale koordinator, og Fjelltjenesten

i Finnmark er hovedansvarlig for feltdelen. Følgende

personer har del-tatt i feltarbeidet Gunnar Henriksen,

Helge Huru, Arne-Petter S. Johansen, Rolf

E. S. Kollstrøm, Erik Lund, Tove 0. Mikkonen,

Sverre Pavel, Erik Sundland, Siri Bø Timestad,

Alfred Ørjebu, Morten Aasheim, K jetil Bevanger.

4

© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no

Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.


Innhold

Referat 3

Abstract 3

Forord 4

1 Innledning 6

2 Metoder og matriale 6

2.1 Patruljeringstrasen 6

2.2 Ledningen 6

2.3 Takseringer 6

2.4 Utleggingsforsøk 7

2.5 "Fuglelense" 7

3 Resultater 8

4 Diskusjon 8

5 Litteratur 9

Vediegg 1 Kodesk jema for patruljering av kraftledning 10

2 Skjema for utleggingsforsøk 12

© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no

Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.

Side

5


1 Innledning

Luftliner, spesielt kraftledninger, er en kjent

mortalitetsfaktor for fugl i Norge, også i områder

med relativt lave tettheter av fugl (Wa~ 1904,

Grotli 1922, Sørum 1950, Wilse 1951, Johannessen

1952, Heitkøtter 1972, Anon, 1973, Swensen 1975,

Stanghelle 1985, Bevanger 1988). I Finland er

spesielt hønsefugl hyppig registrert som kollis jonsofre

(Hiltunen 1953).

Ved siden av at det fra et etisk synspunkt er uakseptabelt

at fugl påføres lidelser og dødlige skader ved

kollisjoner mot kraftledninger, er problematikken

interessant både fra et økonomisk (jaktbare arter) og

miljøforvaltningssynspunkt (sårbare/truete arter).

Strømbrudd som følge av at fugl kolliderer eller

lager kortslutning (electrocution), skaper dessuten

betydelige problemer for enkelte energiverk.

Prosjektets målsettinger er 1) å samle data om hvilke

fuglearter som eventuelt kolliderer med kraftledningen,

og som kan danne grunnlag for å beregne

omfang av kollisjoner, og 2) identifisere strekninger

hvor slike ulykker forekommer hyppig, samt klarlegge

bakenforliggende årsaksfaktorer.

Nåværende opplegg er forutsatt å gå minimum 3 år.

Etter denne perioden kan det være aktuelt å foreta

merking av ledningsavsnitt med høy kollisjonshyppighet

hvis det viser seg at slike finnes. Oppfølging

med ytterligere feltarbeid for å kartlegge effekter av

merking vil være aktuelt.

6

2 Metoder og materiale

2.1 Patruljeringstrasen

På bakgrunn av den lokalkunnskap Miljøvernavdelingen

i Finnmark har om fuglelivet i Varangerbotn-

Polmak, og de varierende naturtypene ledningen

krysser, var store områder langs trasen av interesse

å få kartlagt. Ut fra en helhetsvurdering såvel faglig

som økonomisk/praktisk, ble det 3800 m lange

avsnittet fra berghamrene på østsida av Polmakelva

vestover til riksgrensa mot Finland valgt. Lokalt

opplyses at terrenget har begrenset interesse i

jaktsammenheng. Kryssingen av Polmakelva er et

sted generell kunnskap tilsier at kollisjoner kan

forekomme. Fra Tanadalen opp mot Polmakvatnet

med tilhørende våtmarksområder skjer vår- og

høsttrekk av sårbare og truete arter (f.eks. sædgås,

dverggås) (jf. Christensen & Eldøy 1988).

De første 950 m av trasen, dvs. kryssingen av

Polmakdalen (regnet fra mast 116/117), er flat.

Polmakelva skjærer ca. 15 m ned i løsmasser, i en

bredde av 35-40 m, midt i dalbunnen. Ved vestbredden

av dalen danner terrenget en bratt skråning

og stiger 35 m. Herfra inn til Riksgrensen stiger

trase'en relativt jevnt. Terrenget fra Polmakdalen og

vestover mot grensen er småkupert med spredt

bjørkeskog skiftende med åpne myrpartier og tørre

rabber (figur 1). Selve flata i dalbunnen har tett

vegetasjon av bjørk og vier.

2.2 Ledningen

Kraftledningen ble bygget i 1987-88 og linene

strukket i perioden januar-april 1988. Den har

kurs, trefase (duplex) og 2 overliggende toppliner.

I faseledere og toppliner er benyttet henholdsvis

FeAl 150 og Fe 70 med diametre på henholdsvis

21,66 mm og 10,6 mm (Statkraft 1985 og pers.

medd.). Faseavstanden er 6-8 m. Både tremaster og

master av varmforsinket stål er benyttet (for mastebilde

jf. Statkraft 1985); høyde mellom 15 og 20

m. Ryddebeltet er ca. 32 m (16 m til hver side for

senterlinjen). Det patrul jerte avsnittet ligger mellom

mast nr. 116 i Polmakdalen (ca. 20 m o.h.) og mast

132 (ca. 115 m o.h.) ved Riksgrensen. Trasens

høyeste punkt ligger ca. 125 m o.h.

2.3 Takseringer

Tidligere prosjekt (Bevanger 1988) har vist at

patruljeringer i ryddebeltet under linene gir akseptable

data for vurderinger av tapstall av fugl. To

eller flere personer krysser i ryddebeltet (til fots

eller på ski) og forsøker å dekke dette så godt det lar

© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no

Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.


Figur i Parti fra den patruljerte delen av 220 kV ledningen

mellom Varangerbotn og Finland med funnated for kollisjonsdrept

rype i forgrunnen. - Habitat at a willow grouse collision spot on

the patrolled section of the 220 kV power line between Varangerbotn

and Finland.

seg gjøre. Under patruljeringene benyttes hund.

Nøyaktigheten av de innsamlede data avhenger av

patruljeringsfrekvensen. Som en økonomisk/faglig

kompromissløsning ble det bestemt at vår- og

høstmåneder dekkes med ukentlige takseringer,

mens vinter- og sommermåneder dekkes med

patruljering annenhver uke. Vekslende værforhold

vinters tid fører til betydelige ulikheter i patruljeringsintervall.

Eget kodeskjema brukes ved innsamling av data

(vedlegg 1). Funn dokumenteres ved at kollis jonsdrepte

fugler, fjær, bein eller andre rester tas vare

på (fryses ned, eventuelt tørkes). Dette er også

viktig for å hindre dobbeltregistreringer.

For å få et bilde av den generelle bestand av ryper,

samt eventuelle preferanser for oppholdssted,

noteres alle individer som støkkes under takseringene.

Så langt (15.9.90) er det foretatt 28 patrul jeringer

fordelt med henholdsvis 7/12/8/1 patrul jeringer

vinter/vår/sommer/høst.

2.4 Utleggingsforsøk

For å få et mål på den lokale "omsetningshastigheten"

av ledningsdrept fugl, foretas utleggingsforsøk

med ryper. Ved hver 2. eventuelt hver 3.

taksering, plasseres en rype tilfeldig et sted langs

traseen. Tiden det tar før fuglen fjernes eller

bespises av rovdyr/åtseletere, kontrolleres og føres

på eget skjema (vedlegg 2). Det er viktig at utlagte

fugler ikke forveksles med kollisjonsofre. Utleggingsstedene

merkes derfor godt. I deler av traseen

er det stor aktivitet av kråkefugl/rev på grunn av en

lokal søppelplass like ved mast 119. Dataene fra

disse utleggingsforsøkene vil senere bli brukt for å

korrigere estimater av antall kollisjonsdrepte ryper

(jf. Bevanger et al. in manus). Det ble lagt ut to

ryper i vinterperioden og 6n i vårperioden.

2.5 "Fuglelense"

For at fugler som eventuelt kolliderer med ledningen

(og dør) der denne krysser Polmakelva ikke skal

forsvinne i vatnet, har ansatte i Fjelltjenesten

konstruert et lensesystem som ved drivforsøk har

vist seg funksjonelt (figur 2). Systemet ble operativt

ultimo mai 1990. Daglig ettersyn foretas av en

person bosatt i Polmakdalen.

© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no

Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.

7


Figur 2 Lensesystem i Polmakelva ved kryssingspunktet for kraftledningen for oppfanging av eventuelle kollisjonsofre. - Boom system

in the River Polmak to catch any wire-strike victims at the power line crossing point.

3 Resultater

Det er så langt funnet fire kollisjonsdrepte fugler;

én rype i vinterperioden (5.1) og tre i vårperioden

(11.4 og 22.5). Under vår- og vintertakseringene ble

det observert ryper én gang (19.1), da to flokker

med henholdsvis 9 og 2 fugler ble støkket ved mast

123 og 124.

8

4 Diskus jon

Feilkilder ved metoden er diskutert av Bevanger

(1988). Det er grunn til å påpekte tre faktorer av

lokal karakter. Finnmark kan vinters tid by på

ekstreme værforhold, i tillegg til mørketida. Ved

takseringer annenhver uke vil sannsynligheten for

å finne kollis jonsofre reduseres betydelig. På grunn

av at fjær holder seg "friske" relativt lenge i snø, er

det vanskelig å fastslå kollis jonstidspunktet for

fugler som smelter fram om våren. Den lokale

søppelplassen forårsaker bl.a. at mye kråkefugl og

rev holder til i området. Dette kan kanskje føre til

at kollisjonsdrept fugl fjernes raskt. Et tredje

forhold er at det periodevis er stor aktivitet av rein

(og snøscooterkjøring) langs trasen. Dette var

tilfellet sist vinter på grunn av spesielt vanskelige

næringsforhold. Eventuelle kollisjonsofre eller spor

vil tråkkes ned i snøen (eventuelt fjernes av mennesker).

På denne bakgrunn bør patrul jeringshyppigheten

i vinterperioden økes. Målsettingen bør

være ca. én patruljering pr. uke.

© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no

Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.


Så langt er det innsamlede materiale for lite til å dra

faglige slutninger. Rypebestanden i området var i

følge lokale jegere ekstremt lav vinteren 1989/90,

hvilket også bekreftes av at det under alle 19

takseringer i vinter- og vårmånedene bare ble

registrert ryper ved én taksering. På denne bakgrunn

må funn av fire kollis jonsofre sies å være noe

overraskende.

5 Litteratur

Anon. 1973. Biotopvernutvalg i foreningene. Jakt

- fiske - friluftsliv 102,6: 22-23, 62.

Bevanger, K. 1988. Skogsfugl og kollis joner med

kraftledninger i midt-norsk skogsterreng. - Økoforsk

Rapp. 1988,9: 1-53.

Bevanger, K., Bakke, Ø. & Engen, S. (in manus).

Corpse removal experiment with hooded crow

(Corvus corone cornix) and willow grouse (Lagopus

lagopus) in transmission line corridors.

Christensen, H. & Eldøy, S. 1988. Truede virveldyr

i Norge. - DN Rapp. 1988,2: 1-99.

Grotli, S. 1922. Fugledrap ved luftledninger. -

Norsk orn. Tidsskr. 1: 125-126.

Heitkøtter, 0. 1972. Utvalg for biotopvern i foreningene.

Jakt - fiske - friluftsliv 101,4: 170-

171.

Hiltunen, E. 1953. Om de förluster som flygning

mot ledningar förorsakar hönsfåglarna (in Finnish,

Swedish summary). - Suomen Riista 8: 70-

76, 200-201.

Johannessen, E. 1952. Ledningene dreper. - Jeger og

fisker 81,4: 143-144.

Stanghelle, E. 1985. Jo, høyspentlinjene tar mye

fugl! Villmarksliv 13: 73.

Statkraft, 1985. 132(229)kV-I Varangerbotn-Finskegrensen

(Porttipahta). Anmodning om vedtak

om bygging, drift og eksproprias jon. - SK juni

1985.

Swensen, G. 1975. Unødige naturforringelser. - Jakt

fiske - friluftsliv 104,1: 23, 43,

Sørum, L. 1950. Fugleviltundersøkelser på laboratoriet.

- Jeger og fisker 79,2: 55-65.

Wa&n, D.J. 1904. Diskusjonskommentar. - Norges

jeger- og fiskerforbunds Tidsskr. 33: 257.

Wilse, E. 1951. Hvilken rolle spiller kraft- og

telefonledninger når det g jelder desimeringen av

vår bestand av matnyttig fuglevilt? Jeger og

fisker 80,8: 197-198.

© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no

Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.

9


10

37 39

Vedlegg 1

Skjema brukt ved patrul jering av kraftledningen. - Data collecting

form used during the fieldwork.

Kodeskjema for patruljering under kraftledning

AR MND DAG

LEDNING I I TAKSNR I i I DATO

NR. 1 2 3 4 5 7 9 10

START KL I I t i f SLUTT KL

OBSERVATØR

11

14 15 18 19

FRA MAST I i i I TIL MAST I i i I ANT KM TAKS.

20 22 23 25 26 28 29

VÆRFORHOLD SISTE NATT: VIND LJ SKYDEKKE LJ TEMP LJ NEDBØR

30 31 32 33

DØGN SIDEN SISTE SNØFALL: HUND LJ VITRINGSFORHOLD

34 35 36

x ø..,

POSISJON

cn

C:1 u.i F-

øl. Z

w

tZ o c< ,.,1 »i

tt

t-

w

>

1-

z <

cn Z < W

4.1 . g% 0 tD '1.1 6 IZ E. c.,

z Z wa ,.,› 4. wa a. <

> ".;W

z I- o Z 0

C4 Z < < W A Gt W :..1 IX %.N1 W W ›. W wa 0 «

W >. cd 1:4

q

tn 0

sr.J Z ,,,F" cl . F", Z Z C p [... :: c4 W 1- 4 F. F. F. c, < E. cn

F. C1 CD ,-J w E. ch I < i <

tx ..a -, — fx z ..,‹ > [«. A ..., > 1-. ø o

< < W b. tz. < < cn cn < tn = ,-, I-

V H VHVHvHL V H

45 46 49 53 54 57 59 61 63 65 86 65 70 73 76 79

© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no

Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.


Vedlegg 2

Skjema brukt ved utleggingsforsøk langs kraftledningen. Data collecting form

used during removal rate experiments.

12

SKJEMA FOR. UTLEGGINGSFORSØK

1. UTLEGGINGSOBJEKT NR.

2. UTLEGGINGSDATO

3. LEDNING NR.

4. STEDSREFERANSE

5. AVSTAND FRA REF.

6. SIDE

7. AVSTAND SIDE

8. TERRENGTYPE

9. SKOGTYPE

10. DATO KONTROLL 1

11. TILSTAND

12. PREDATOR

13. DATO KONTROLL 2

14. TILSTAND

15. PREDATOR

16. DATO KONTROLL 3

17. TILSTAND

18. PREDATOR

19. DATO KONTROLL 4

20. TILSTAND

21. PREDATOR

22. DATO KONTROLL 5

23. TILSTAND

24. PREDATOR

25. ANMERENING

© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no

Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.


UTFYLLING AV SKJEMA

1. UTLEGGINGSOBJEKT NR.: De utlagte fuglene nummereres fortløpende

fra 1 og oppover.

4. STEDSREFERANSE: Angi nummer på nærmeste stolpe/referansenr.

5. AVSTAND FRA REF.: Angi i meter avstand til nærmeste

stolpe/referansenr; med + eller - i forhold til positiv

nummerering.

6. SIDE: Angis i forhold til positiv nummerering.

8. TERRENGTYPE: Angi dominerende terrengtype (f.eks. skogsterreng,

tørrabber, snaufjell, fjellbjørkeskog, skoggrense, vierbelte,

dyrkamark, innmazk 0.1.).

9. SKOGTYPE: Angi dominerende skogtype (f.eks. bjørkeskog,

granskog, furuskog, bar/løv blandingsskog 0.1.).

11. TILSTAND: Beskriv fuglens tilstand; f.eks. uberørt, borte,

enkelte fjær, mye fjær, kroppsfragmenter o.l.

15. PREDATOR: Angi ut fra sportegn hvilk(e)n predator(er) som har

besøkt fuglen.

25. ANMERKNING: Gi så fullstendige opplysninger som mulig om

sportegn og andre forhold av interesse.

© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no

Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.

13

More magazines by this user
Similar magazines