FMSO har gitt ut et temahefte om selvhjelp

jmadmin.barlind.com

FMSO har gitt ut et temahefte om selvhjelp

SELVHJELP

FMSO

Fellesskap mot seksuelle overgrep

1


2

Innholdsfortegnelse

Selvhjelp som metode 4

Selvhjelp for deg 6

Selvhjelp virker 8

Selvhjelpsgrupper 14

Litteratur 18


Forord

Dette temaheftet om selvhjelp er utviklet gjennom et prosjekt

som Fellesskap mot seksuelle overgrep har fått støtte fra Sosial-

og helsedirektoratet for å få gjennomført. Små og store sentre har

deltatt i prosjektarbeidet. Selvhjelp er rettet inn mot egenmestring og

brukermedvirkning. Selvhjelp handler om å styrke enkeltmenneskets

evner og muligheter til å delta i sin egen endringsprosess. I arbeidet

med personer som har vært utsatt for incest og seksuelle overgrep,

har selvhjelp vist seg å være svært nyttig for å få et bedre liv. Av den

grunn så arbeider i dag alle sentrene etter selvhjelpsmetoden.

3


4

SELVHJELP SOM METODE

Når tidligere situasjoner fra overgrepshistorien innhenter en, kan det

være vanskelig å se hvordan en kan endre på sine mønstre, og begynne

å velge hva en har lyst til å fylle sitt eget liv med. Å ”forsvinne” kan

derfor være en eff ektiv metode fordi det også erner angsten for

de ubehagelige minnene fra overgrepene. Nyttig også for å unngå

ubehageligheter og minner i nåtiden. Dette mønsteret kan det være

vanskelig å styre seg selv ut av alene.

For mange overgrepsutsatte vil detett eller annet tidspunkt i livet

være behov for hjelp og støtte. Å erkjenne at en sliter i livet og trenger

å fi nne ut av seg selv, er å samle mot og mobilisere egne krefter for å

leve det livet en ønsker. Som en ung partner til incestutsatt sa under et

besøk på et incestsenter: ”Det må være god selvhjelp å erkjenne at en

har et problem! Er det, det selvhjelp er?” Selvhjelp er det å bruke egne

erfaringer og mobilisere iboende krefter for å leve det livet en ønsker.

Selvhjelpsgrupper for utsatte er et av tilbudene ved incestsentrene.

Selvhjelpsgrupper bidrar til å skape et trygt miljø, hvor alle kan snakke

åpent om sine vanskeligheter som følge av overgrepene de har vært

utsatt for.


6

“Når jeg snakket om min

historie lyttet de andre

i gruppen på meg. De var

alvorlige - da begynte jeg

å ta meg selv på alvor også.”

SELVHJELP FOR DEG

Alle kan delta i selvhjelpsgrupper

Hvis du ønsker å gå i en selvhjelpsgruppe kan du

kontakte et incestsenter, som vil være ansvarlig

for å sette sammen gruppen. Senteret vil være

med i oppstartfasen, samt gi tilbud om oppfølging

for å sikre gruppeprosessen underveis. Noen

selvhjelpsgrupper fungerer godt uten å være

lederstyrt, andre opplever det som positivt at

sentret følger opp gruppen over tid. Deltakerne i en

selvhjelpsgruppe har et felles erfaringsgrunnlag i det

å ha vært utsatt for overgrep. Å dele felles erfaring

på dette området gir en spesiell opplevelse av

samhørighet.

Hjelp til å ta grep om eget liv

Å føle seg annerledes er en opplevelse mange

utsatte bærer på. Skam og skyldfølelse knyttet til

overgrepet kan medføre at den enkelte sliter med

overgrepserfaringen alene. Gjenkjennelse i andres

situasjon gjør det tydelig at en likevel ikke er så

annerledes. Selv om vi faktisk er de eneste som

kan styre våre egne liv, oppleves det ikke alltid slik.

En selvhjelpsgruppe baserer sitt arbeid på at alle i

gruppa tar ansvar for seg selv. Dermed styrkes den

enkeltes evne til egenansvar gjennom prosessen

i gruppa. Gjennom å aktivt ta ansvar for eget liv

blir man også mer bevisst sine egne ressurser, og

hvordan man kan utnytte disse bedre. For å få en

mer positiv hverdag er det nødvendig å erkjenne at du

faktisk vil endre noe som oppleves vanskelig. Nettopp

gjennom deling av erfaringer kan gruppedeltakerne

hjelpe hverandre til lettere å se samt å erkjenne hva

man ønsker å endre i eget liv.


Selvhjelpsgrupper er basert på å gi og motta

I en selvhjelpsgruppe er alle både givere og mottakere

av hjelp. Denne gjensidigheten er kanskje det som i

størst grad representerer den positive kraften i en

likeverdig gruppe. En opplever seg selv som en person

som virkelig har noe å gi, og gruppedeltakerene kan

være gode modeller for hverandre.

Grunntanken med selvhjelpsgrupper

Gruppen skal fungere som en trygg ramme for å

snakke med andre om felles opplevelser. Å dele

tanker og erfaringer i en selvhjelpsgruppe kan gi

deg en mulighet til å sette egne ord på det du har

opplevd. Problemstillingene og spørsmålene kan

være mange: Redsel for ikke å bli trodd, fortielse for

å beskytte noen du er glad i, hvem hadde egentlig

ansvaret for overgrepene, er det meg det er noe

galt med – burde jeg ha klart å si nei? Dette er

vanlige spørsmål mange utsatte sliter med, og som

vanskeliggjør fokus på en positiv endring. Opplevelsen

av støtte fra de andre gruppedeltagerne kan gjøre det

lettere å se tilbake på det lille barnet/ungdommen du

en gang var, og hjelpe deg til plassere ansvaret der

det faktisk hører hjemme.

Noen vanlige spørsmål:

• Kan jeg tro på at det virkelig har skjedd?

• Må jeg huske alt?

• Må jeg sette ord på alt?

• Må jeg bli trodd for selv å tro?

Noen husker de seksuelle overgrepene de har

vært utsatt for klart. For andre kan vissheten

om at overgrep har funnet sted være sterk, uten

at de har klare minner. Noen minner kan også

være så oppstykket at det faktisk er vanskelig å

få helt klarhet i hva som faktisk skjedde. Atter

andre opplever at skjulte minner om seksuelle

overgrep kommer tilbake som ”lyn fra klar himmel”,

gjerne utløst av en spesiell hendelse som minner

underbevisstheten om overgrepssituasjonen eller

overgriperen. Uansett hukommelse kan det være

vanskelig å ta innover seg at overgrep faktisk har

forekommet. Det kan derfor ta tid å erkjenne at

seksuelle overgrep virkelig har skjedd.

Viktig å huske:

Det kan ha gått lang tid fra overgrepet fant sted til

du fi kk anledning, eller følte deg klar, til å snakke om

det. Dersom viktige personer i livet ditt ikke støtter

deg eller tror på din historie, kan også dette gjøre det

vanskelig å tro på egne minner og erfaringer.

Det er store individuelle forskjeller på hvor mye vi

husker fra egen barndom, og dersom de seksuelle

overgrepene skjedde da du var et lite barn kan

mye være fortrengt. Minnene om overgrepet

kan imidlertid ha festet seg i form av kroppslige

reaksjoner - som kan utløses ved eksempelvis

spesielle lukter, lyder, eller ord. Ofte mangler barn

og ungdom ord og forståelse for hva som skjer når

de utsettes for seksuelle overgrep, som igjen gjør

opplevelsen enda mer skremmende og forvirrende.

Mange overgrepsutsatte opplever blandede følelser

for personen(e) som utsatte dem for seksuelle

overgrep. Overgrepspersonen kan være en voksen de

i utgangspunktet hadde et nært tillitsforhold til, og

som utenom overgrepsituasjonene opplevdes som

positiv, både i forhold til hjelp og støtte.

Kroppen kan reagere på seksuell stimuli, uavhengig

av hva du selv ønsker og føler i en gitt situasjon. Å

oppleve seksuelle følelser i forbindelse med overgrep

er derfor ikke det samme som at du egentlig ønsket

at overgrepene skulle skje. Nettopp opplevelsen

av egne seksuelle følelser under et overgrep kan

oppleves som svært vanskelig å snakke om.

7


8

SELVHJELP VIRKER!

Den unike muligheten

Alle eier sitt eget problem. Som eier av ditt eget

problem har du også en unik mulighet til å endre på

situasjonen. I en likeverdig gruppe kan du få hjelp til å

oppdage og mobilisere egne krefter. I det øyeblikket du

gjør dette, ser du kanskje også at det bare er du som

sitter med nøkkelen til endring.

Fellesskap

Mange gruer seg til første gangen de skal treff e andre

som har opplevd overgrep. Kanskje kjenner man ingen

andre som har blitt utsatt, og vet heller ikke om

andre. Erfaringsmessig vet vi som jobber på de ulike

incestsentrene at det fi nnes mange som har opplevd

incest og seksuelle overgrep også der du bor. Det å

dele erfaringer med andre utsatte menn og kvinner, å

oppleve at de andre medlemmene i gruppen lytter til deg

og at dere kan søke støtte i hverandre, gir en opplevelse

av samhørighet og gjenkjennelse. Å dele erfaringer

og tanker i en selvhjelpsgruppe oppfattes av svært

mange som noe som virker, og resultatet blir gjerne en

opplevelse av fellesskap basert på lignende erfaringer.

Relasjoner/ tillit

Det kan være en sterk opplevelse å delta i en selvhjelpsgruppe

– spesielt dersom det er første gangen du

forteller om din overgrephistorie. Har en har vært utsatt

for seksuelle overgrep kan det være utfordrende å

stole på andre, og tørre å gå inn i nære relasjoner. Du

vil få ulike relasjoner til de ulike gruppedeltagerne, men

selv om alle er forskjellige vil du oppleve å få støtte fra

medlemmene. Du vil sikkert kjenne deg igjen i fl ere ting

de andre deltakerne sier, samtidig som det kan være

spørsmål og tanker du selv har båret på i mange år du

fi nner svar på gjennom å lytte til de andre i gruppen.

Det er viktig å evne å se seg selv i relasjon til de andre i

gruppen. Dette skjer gjennom å ta utgangspunkt i seg

selv og egne behov, for så å dele disse med andre. Husk

at det er en gruppes ulikheter og likheter som danner

grobunn for vekst og utvikling for den enkelte.

“Å være spesiell”

Mange som har vært utsatt for overgrep tenker at de

er spesielle; at det er mulig å lese i “pannen” hva de

har vært utsatt for. Dette stemmer selvsagt ikke. Å

vokse opp med overgrep medfører at den utsatte ofte

lager ulike strategier både for å slippe unna, men også

for å slippe å tenke på overgrepene. Enkelte strategier

du utvikler for å unngå nye overgrep eller vonde tanker,

kan for andre virke uforståelige og rare. Deltakelse i

selvhjelpsgrupper handler om å ta tilbake egen kraft, for

deretter å bruke denne kraften til å kvitte deg med de

ulike strategiene du tidligere har trengt for å overleve.

Strategiene var hensiktsmessige for deg den gang du

ble utsatt, mens nå kan de virke motsatt. Gjennom

gruppen kan du lære nye og mer hensiktsmessige

strategier for å mestre problemene. På denne måten

greier du å gjenerobre egne krefter og tanker, slik at du

bedre kan hjelpe deg selv og være i en positiv relasjon til

mennesker rundt deg.

Det du sier er viktig!

Alt du sier og gjør som deltaker i en selvhjelpsgruppe er

viktig for deg selv og for de andre deltakerne. Ingen har

noen særrettigheter i en selvhjelpsgruppe, der er alle like

viktige. Derfor er det ingen leder av gruppen. Ingen av

de andre gruppemedlemmene kommer til å presentere

en ferdig løsning for deg, de sier heller ikke hva du skal

gjøre. Det å være sammen i en selvhjelpsgruppe der alle

deler sine erfaringer og går inn i sine problemer, gjør at

gruppen har mye kunnskap. Kunnskap om seg selv er en

viktig faktor for å gjenerobre sitt eget liv, og for å bygge

gode relasjoner til andre mennesker.

Mål

Mange som starter i en selvhjelpsgruppe har egne mål

for hvordan de ønsker å bruke gruppen. Det kan være

at målene skrives ned sammen med de andre i gruppen,

eller sies høyt. For noen holder det å sitte som deltaker

i gruppen, noe som kan være et viktig første skritt.

Incestsentrene rundt i landet opplever ofte at kvinner

og menn tør gå i en selvhjelpsgruppe nettopp fordi de

har en målsetning med det - om hvordan de ønsker

å bruke gruppen og hvordan rammene i seg selv bidrar

til å skape den nødvendige strukturen og tryggheten

for deltakerne. Historiene får lov å komme frem, og

deltakerne blir aktive kunnskapsformidlere for hverandre.

Om å være en del av en selvhjelpsgruppe

For noen er det aktuelt å jobbe med å sette ord på

overgrepene som skjedde. For andre er det viktig å

jobbe med situasjonen her og nå, eller hvordan man

ønsker å ha det videre i livet. Gruppeprosessen vil nok

gi deg anledning til å tenke gjennom alle disse fasene i

livet, men du velger selv eget mål for hva du skal jobbe

med i gruppa, og hvor du vil legge hovedfokuset ditt.

Mange grupper velger å fortsette gruppeprosessen mer

enn en runde. Gruppa kan være en trygg ramme som

bidrar til å løfte seg selv i samarbeid med andre, og for

å fi nne mot og krefter til å gå videre i livet. Det handler

om å gi og få positiv tilbakemelding og støtte, og om å

fi nne alternative positive løsninger, noe som er lettere

med støtte fra gruppa. Å bearbeide følelser er en del


”Da faren min døde så husket jeg

alle overgrepene over natta.

Da skjønte jeg at jeg ikke var redd for å

huske lengre, ingen kunne gjøre meg noe.”

9


10

”Det handler om å skynde seg langsomt.

Det går ikke an å skynde seg, jeg kan ikke springe fra.

Da biter jeg meg selv i halen

– jeg må kjenne på mine følelser!”


av prosessen med å komme videre etter incest og

seksuelle overgrep. Derfor kan det være godt å kjenne

seg igjen i andres følelser og reaksjoner. Det å kjenne på

sorg, savn, smerte, sinne, svik og blandede følelser, dele

latter og gråt i fellesskap gjør deg mye mindre alene. Det

som kan deles er ikke lenger like vanskelig å bære – husk

at trollet sprekker når sola skinner på det!

Hvordan jobber en selvhjelpsgruppe?

Når du og de andre deltagerne har tatt en beslutning

om å delta i en selvhjelpsgruppe, må gruppa avklare

følgende:

• Hvordan gruppa skal jobbe

• Regler for gruppa

• Tidsrammer og møtehyppighet

Videre er det viktig at alle deltakerne gis lik plass i

gruppa i form av tid og anerkjennelse for de temaer

som bringes opp. Som tidligere nevnt gir deltakerne

hverandre støtte, utfordrer hverandre og deler erfaringer,

i motsetning til å gi hverandre råd. Vi anbefaler bare å gi

råd når en i gruppen selv tar initiativ og spør konkret om

dette. I stedet for å gi råd, kan det være nyttig å peke på

fl ere ulike muligheter.

Når minner om incest og seksuelle overgrep kommer

opp igjen

Når de seksuelle overgrepene blir aktualisert senere i

livet, kan det ha sammenheng med vanskeligheter du

opplever som en konsekvens av det som skjedde. Mange

opplever dessuten at minner om seksuelle overgrep

kommer til overfl aten i livets overgangsfaser, f. eks fra

barn til ungdom, fra ungdom til voksen, når man selv får

barn, eller når egne barn er i samme alder som da du ble

utsatt for overgrep. Sorg og tapsreaksjoner kan også

føre til at minner om overgrep kommer tilbake.

Følgende utsagn kommer fra en kvinne i en

selvhjelpsgruppe i Oslo:

”Da faren min døde så husket jeg alle overgrepene

over natta. Da skjønte jeg at jeg ikke var redd for å

huske lengre, ingen kunne gjøre meg noe.”

Overgrepserindringer kan også komme tilbake gjennom

påminnelser eller sanseinntrykk, for eksempel spesielle

lukter, lyder eller stemninger. Dette kan også skje

gjennom en nær relasjon eller en ny seksuell erfaring.

Økt fokus i media og tematisering av seksuelle overgrep

i eksempelvis litteratur og fi lm kan også vekke minner

til live. Når du starter din bearbeidelsesprosess kan

det være nyttig å vite at minnene ofte er lagret slik du

som barn/ungdom opplevde de seksuelle overgrepene,

og med de følelser og tanker som du hadde den

gangen det skjedde. Når du har blitt klar over at du

har blitt utsatt for seksuelle overgrep, er allerede

bearbeidelsesprosessen godt i gang. Denne prosessen er

din personlige vei for å komme videre i livet ditt. Dette

skal skje på en god måte for deg. Velger du å benytte et

incestsenter skal du oppleve gjensidig støtte, og at det

å gå i en selvhjelpsgruppe gir deg mot og styrke i den

tidvis tøff e prosessen.

Incest og seksuelle overgrep skal snakkes i hjel,

ikke ties i hjel

Med dette mener vi at man ikke skal tie om overgrep.

Gjennom å snakke om opplevelser og erfaringer i livet

som har med de seksuelle overgrepene å gjøre, blir

hendelsen(e) satt ord på – og dermed mer virkelig.

Incestsentrene er opptatt av tillitsbruddet du som

barn/ungdom opplevde, da overgrep handler om å ha

blitt gjenstand for den voksnes seksualitet. Seksuelle

overgrep kan også handle om å ha blitt gjenstand for

andre barn og unges grenseløse seksuelle adferd og

utprøving.

Du har en unik rett til å sette ord på hvordan du

opplevde overgrepene og hvordan de har påvirket,

og fortsatt påvirker, livet ditt. Det er bare du som kan

sette ord på dine opplevelser. Å dele erfaringer i et

fellesskap kan også åpne opp for å undersøke hvordan

overgrepene har satt preg på livet ditt - hva det har

medført av konsekvenser, og hvordan du kan jobbe

videre for å få et best mulig liv.

Om følelser

Ensomhet, fortvilelse, latter, sinne, glede, gråt, redsel,

tomhet, varme og mange, mange fl ere følelser kan

dukke opp når du velger å gå i en selvhjelpsgruppe. Det

er ikke sikkert du kommer i kontakt med følelsene dine

med en gang, men når en av de andre gruppedeltakerne

snakker, så kan du bli berørt av noe i deg selv, som har

vært vanskelig i ditt eget liv en gang. Kanskje har du ikke

snakket med noen om dette tidligere. Det å oppleve

at andre snakker om følelser og situasjoner du trodde

var helt umulig å dele med andre, kan gjøre at du får et

større perspektiv på din situasjon. Dette gir deg et nytt

håp om at det nytter å snakke om det som skjedde og

om hvordan det påvirker livet ditt i dag.

Sitat fra deltakere i selvhjelpsgruppe i Bergen:

”Jeg slipper masken, tar lettere til tårene og jeg

slipper å late som om.”

11


12

En annen kvinne sier:

”Det ble en aha-opplevelse og en intens

følelse å snakke om de vanskelige følelsene i

selvhjelpsgruppen.”

Behovet for hjelp og støtte dukker opp i forhold

til hvordan en har det i dag. For mange er dette

utgangspunktet for å bli deltaker i en selvhjelpsgruppe.

Det blir for vanskelig å være alene med følelsene og en

stiller seg selv mange spørsmål. Spørsmål som; hva er

det som gjør livet verdt å leve? Hva er det som gir meg

mening? Har jeg noen verdi? Hvordan velger jeg å leve i

livet mitt når jeg velger å leve? I sin eksistensielle krise

kommer den utsatte ut med alle sine motstridende

behov, tanker og uløselige valg. Dette kan være et første

skritt på veien til å fi nne frem til et incestsenter. For å

kunne ta et valg er det viktig å kunne diff erensiere og se

alternativer. Gjennom å snakke med hverandre i gruppen

kan det åpne seg andre muligheter og fl ere alternative

valg. Du kan da få tak på at den støtten du søker av

andre, er å fi nne i deg selv.

Fra en selvhjelpsgruppe i Bergen:

”Vi pendler fram og tilbake. Det er ingen tvil om at

det handler om å snakke om livene våre!”

En kvinne fra en selvhjelpgruppe i Oslo sier:

“Når jeg snakket om min historie lyttet de andre i

gruppen på meg. De var alvorlige - da begynte jeg å

ta meg selv på alvor også.”

Dette kan åpne opp for å gjøre endringer i livet i dag og

sette en i stand til ta valg. Det å investere tid og krefter

i en selvhjelpsgruppe gir ofte deltakerne en opplevelse

av å ikke være annerledes og unormale, uansett hvilke

følelser de har hatt tidligere når de ble utsatt for

overgrep.

Å erkjenne og akseptere de ulike følelsene som dukker

opp, er viktig for å kunne integrere overgrepshistorien

som en del av egen historie. Det betyr ikke at historien

skal være i fokus hele tiden, men en kan heller ikke bare

legge alt bak seg og ikke forholde seg til den del av livet

som innebar overgrep. For å eksemplifi sere, så kan vi

sammenligne det å ha vært utsatt for overgrep som et

sår. Noen dager er såret stort og bløende, andre

dager har det kommet en liten skorpe på såret, for så

å bli et tydelig arr. Slik vil det veksle gjennom livet. For

mennesker som ikke har opplevd overgrep er det andre

ting som i varierende grad vil være et sår.

Smerte

Mye av helingen etter seksuelle overgrep ligger i å

erkjenne opplevelsen og smerten. Gjennom å tørre

å kjenne etter hvordan du har det, så er det også

naturlig at du får tanker om døden. Når du som barn

ble utsatt for overgrep, så hadde du kanskje tanker om

døden. Døden vil alltid være en mulighet for å slippe

unna. Når du bearbeider det du har vært utsatt for

kommer tankene om døden frem igjen. Det kan være

forvirrende, men i en selvhjelpsgruppe for mennesker

som har opplevd overgrep er det ikke uvanlig. Dette

betyr ikke at alle som har tanker om døden kommer til

å prøve å ta livet av seg, men mer som et tema som

kommer naturlig frem når en jobber med å heles etter

overgrep man har vært utsatt for. Som en naturlig del

av prosessen med å bearbeide så er det mange som

overlever ved å tenke på døden som en utvei. Det kan

stoppe et tankekaos som mange utsatte beskriver at de

har hatt.

Fra en selvhjelpsgruppe i Bergen:

”Det handler om å skynde seg langsomt. Det går ikke

an å skynde seg, jeg kan ikke springe fra. Da biter jeg

meg selv i halen – jeg må kjenne på mine følelser!”

Tid

Vi som jobber på sentrene får ofte spørsmål om hvor

lang tid det tar å bearbeide incest og seksuelle overgrep.

Det er et vanskelig spørsmål og det er vanskelig å kunne

svare noe eksakt. Akkurat som overgrepene har preget

alle utsatte ulikt så er det også vanskelig å si hvor lang

tid bearbeidelsen vil ta for den enkelte. Eksempelvis så

er det noen som vil trenge fl ere samtaler før de greier å

delta i et fellesskap med andre menn og kvinner som har

vært utsatt for overgrep, andre igjen har noen spørsmål

de vil ha svar på og er mest interessert i å møte andre

brukere. Ingen ting er riktig eller galt å gjøre i denne

prosessen. Du kan lytte til råd, men stemmer ikke disse

rådene med det du selv føler, så er det viktig å ta hensyn

til ditt eget indre. Tiden er med på å lære oss å bære

historien på en god måte. Ved en spørreundersøkelse

gjort ved Støttesenter i Oslo i 2003, ble kvinnene som

begynte i selvhjelpsgruppene spurt om hvordan de som

incestutsatte kvinner opplevde at problemene de hadde

hatt som følge av overgrepene opptok tankene deres.

Det nytter derfor å dele historien sin med andre som har

opplevd lignende situasjoner. Det vil ikke nødvendigvis

si at du ikke tenker på overgrepene etterpå, men at du

evner å følge behovene dine i større grad og derfor ikke

opplever å bruke så mye tid på å tenke på det.


14

SELVHJELPSGRUPPER

Når kan jeg starte i en selvhjelpsgruppe?

Er du i stand til å snakke om egne opplevelser og orker

å høre om andres, er du klar. Vi anbefaler deg å ta

kontakt med et senter i nærheten av der du bor for å

be om informasjon om selvhjelpsgrupper. Oversikt over

sentrene fi nner du på www.fmso.no

Hva er en selvhjelpsgruppe?

Et sted hvor gruppedeltakerne forplikter seg til å

”jobbe” med seg selv og andre. Selvhjelpsgruppen er

et sted for utvikling og vekst for den enkelte og for

gruppen. Gruppen vil selv danne grunnlaget for støtte

og forståelse av hverandre og gjennom dette utvikle

den tryggheten som trengs for å dele opplevelsene

med andre. Målet med gruppen er at hver enkelt kan få

hjelp og støtte til å mestre livet bedre, klare å uttrykke

følelser, og å bygge trygge relasjoner. Målet vil også være

å snu destruktive mønstre til konstruktive handlinger i

eget liv.

Hvor ofte er det gruppemøter?

Det anbefales å møtes en gang pr uke når gruppen er

helt ny. Når gruppen har vært aktiv en stund anbefaler

vi gruppen å diskutere hvor ofte de har behov for å

møtes. Noen ønsker da at det skal være møte hver 14.

dag mens andre igjen vil en gang pr mnd. Det er plass til

mellom fem og åtte medlemmer i en gruppe, men som

regel aldri mer en seks.

Hvordan foregår gruppemøtene?

Det holder med servering av en kopp kaff e eller te.

Møtene har ellers en fast struktur de følger. Det går

på rundgang å passe på strukturen, lage te og kaff e.

Gruppemøtet starter med en kort runde på ca fem

minutter. Denne runden er ment for å legge fra deg

det som du måtte være opptatt av utenfor det å være

tilstede her og nå med gruppen. Eksempelvis kan dette


være at du mistet lommeboken din, du er forelsket eller

du har fødselsdag. Målet er å hente seg inn til å være

deltaker og det som var utgangspunktet for at du ville

være med i en selvhjelpsgruppe. Videre er det fi nt å

dele tiden mellom alle deltakerne. Den ene deltakeren

deler og bruker sin tid på den måten hun eller han synes

er hensiktsmessig, før neste deltaker slippes til. Ingen

i gruppen skal ha noen særrettigheter. Alle har det

vanskelig og alle skal få tid til å bruke på seg selv og

sitt problem. Gruppen legger inn de nødvendige pauser

og avslutter gruppemøte med en avslutningsrunde der

alle sier noe om hvordan de har det og hvordan det er

å skulle avslutte. Er det noen spørsmål den enkelte har

behov for å få svar på gjøres dette nå. Det skal likevel

være fokus på at det er en avslutningsrunde slik at ingen

tar opp nye temaer.

Hva gjør en veileder eller igangsetter?

Veilederen er med på de første fi re møtene og

funksjonen til veilederen er primært å sette i gang

gruppen. Veilederens rolle er å gjøre seg selv overfl ødig

etter å ha lært bort strukturen og hvordan en som

gruppe kan bruke hverandre. Veilederen er med på å

evaluere gruppen ved gruppeslutt, men gruppen har hele

tiden mulighet til å kalle inn veilederen dersom det skulle

oppstå problemer eller uklarheter.

Kontakt utenom gruppemøtene

I utgangspunktet er dette opp til gruppen selv. Det har

vist seg at det er viktig å kunne avtale dette allerede på

det første møte. Hvordan skal sms meldinger brukes og

hvilken kontakt skal gruppedeltakerne ha med hverandre.

Dette er ofte lurt å snakke mye rundt da behovene har

vist seg å være veldig ulike. På side 17 i dette heftet er

det en mal for oppstart av en selvhjelpsgruppe. Malen er

hentet fra Senter mot incest og seksuelle overgrep i Sør

Trøndelag.

15


MAL FOR IGANGSETTING AV SELVHJELPSGRUPPER

Fra Senter mot incest og seksuelle overgrep, Sør Trøndelag

KONTRAKT FOR SELVHJELPSGRUPPE

Selvhjelpsgruppa som starter den ………………………………………… skal fortsette å møtes

ukentlig de neste 12 ukene. Jeg forplikter meg i denne tiden til å prioritere arbeidet

i gruppa og møte opp hver gang. Hvis det er umulig for meg å komme skal jeg gi

beskjed. Ønsker jeg å slutte i gruppen, så forplikter jeg meg til å gi gruppen beskjed

om årsaken til dette.

Jeg er inneforstått med at selvskading eller forsøk på selvmord er uforenelig med å gå

i selvhjelpsgruppe da dette vil være et svik for de andre i gruppa. Denne kontrakten er

derfor å regne som en bindende kontrakt på at jeg ikke kommer til å forsøke meg på

dette i tiden jeg er med i selvhjelpsgruppa.

Misbruk av rusmidler er også uforenelig med oppmøte i selvhjelpsgruppen. Dette vil si

at jeg aldri skal komme til gruppemøtene i ruset tilstand.

I selvhjelpsgruppa skal den enkeltes arbeid med seg selv stå i fokus. Bevisstgjøring på

egne grenser er sentralt. I samsvar med ideologien på Senter mot incest og seksuelle

overgrep ST vil det å snakke om seksuelle overgrep/incest være en sentral del av

tema for gruppa. Incest skal tales i hjel!

Igangsetter er med selvhjelpsgruppa på 3-4 møter ved oppstart samt det tolvte

møtet hvor gruppa skal avsluttes. Er det noe som blir vanskelig for gruppen å takle

underveis, så kan veileder kontaktes og eventuelt bli med i neste gruppemøte. Det

er nok at en person i gruppen ønsker å hente inn igangsetter hvis de synes det er

nødvendig.

Etter tolv gruppemøter er det opp til gruppedeltakerne å avgjøre om gruppen skal

fortsette i 12 nye møter. Dette er den enkeltes selvstendige valg. Er det ønske om å

fortsette, så skal det skrives ny kontrakt.

Husk at du har taushetsplikt utenfor gruppen!

Trondheim

Dato:

Navn

17


18

LITTERATUR

Base, Ellen & Davis, Laura

Incest og andre seksuelle overgrep.

Handbok for overlevende.

ICA forlag 1996.

Bonde Pedersen, Lisbeth

Kan vi støtte hinanden,- Kroghs Forlag AS,

Vejle, 1998.

Goksør, Torill

Selvhjelpsgrupper for kvinner med

spiseforstyrrelser: Rapport 1, Oslo,

IKS, 1991.

Hjelmedal, Ole K, Nilsen, Sigrun og Seim, Sissel

Selvhjelp - kunsten å løfte seg etter håret:

Om selvhjelp i Norge,

Cappelen Akademiske forlag.

Waaktaar, Trine, Christie, Helen J

Styrk sterke sider.

Kommuneforlaget AS, 2000.

Aasland, Margarete W.

”...si det til noen...”,

Høgskoleforlaget AS, 2004.

www.fmso.no


20

FMSO

Fellesskap mot seksuelle overgrep

Tlf 94 81 43 85

kontor@fmso.no

www.fmso.no

Postboks 1587

4688 Kristiansand

MILJØMERKET

241 Trykksak 723

Layout: sisteskrik.no Foto: iStock, Dreamstime

More magazines by this user
Similar magazines